Årsmelding akershus bondelag - 2012 · 2013. 4. 29. · Årsmelding – akershus bondelag - 2012 3...
TRANSCRIPT
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
1
Bondesangen
Tekst: Jonas Dahl
Melodi: Rett som ørnen stiger
All kultur er dyrken – Først og fremst av jord.
Der er moderstyrken, Først bak plogen gror.
Samfunnslivet frem, Bygd og by og hjem,
Første bonden var Hele landets far.
Jord, du er vår moder – Overalt ennu.
Skifter livets goder, trofast bliver du.
Ligger hvor du lå, Bygder hvor vi gå,
Årvisst enn i dag – Åndens underlag.
Sterk som havets bølge, Norges Bondestand.
Sine fedre følge. Tro mot Gud og land.
Bølg til tegn derpå, blad og aks og strå.
Bølg fra støl til strand, Om vårt fedreland.
Forsidebilde: foto Akershus Bondelag
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
2
Innhold
BONDESANGEN ..................................................................................................................... 1
HILSEN FRA LEDER…………………………………………………………………….….3
PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2012-2013 ......................................................... 4
STYRET ................................................................................................................................... 4 REPRESENTASJON OG UTVALG 2012-2013 .............................................................................. 6
AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012 .......................................... 10
AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG .................................................................... 19
JORDBRUKSFORHANDLINGENE ................................................................................... 31
REGNSKAP 2012 ................................................................................................................... 44
SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER. ....................................................................... 45
SAMARBEIDENDE REGNSKAPSKONTOR ................................................................... 52
SAMARBEIDSADVOKATER ............................................................................................. 54
FYLKESKONTORET ........................................................................................................... 54
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
3
Hilsen fra Leder
I fjor vår ble Mat- og landbruksmeldinga behandlet og vedtatt i Stortinget etter en lang prosess både i
departement og internt i Regjeringa. Vi i næringa må være stolte av å ha påvirket innholdet i stor grad,
ikke minst takket være langvarig kunnskapsbygging overfor en rekke politikere. Det betyr at det nytter
når landbrukets organisasjoner og fremste talspersoner har en felles virkelighetsoppfatning og setter
seg felles mål for hva en vil oppnå. Det må vi trekke lærdom av i forhold til det arbeidet som gjøres nå
inn mot Stortingsvalget til høsten, der vi i høyeste grad er i gang allerede med kunnskapsbygging inn
mot de politiske partiene. Det er vi som har skoen på som best vet hva som må til, og det må vi klare å
få fram også til de partiene som utfordrer dagens flertall.
Etter grundige vurderinger endte vi med et brudd i jordbruksforhandlingene. Det var ikke et enkelt
valg når hovedprioriteringen fra landbruket var å bedre kornøkonomien, et helt nødvendig løft som
blir enda viktigere å få til nå i vår når det endte med et dårlig resultat for oss i fjor. Når bruddet var et
faktum er jeg stolt av at alle stilte opp som planlagt, og at våre aksjoner ble gjennomført på en svært
god måte i Akershus. Vi klarte å få fram vår berettigede harme over statens dårlige tilbud. Samtidig
balansert med et glimt i øyet som gjorde at vi økte forståelsen blant mannen i gata for at vi trenger
bedre økonomi for bøndene i Akershus også. Vi har folket i ryggen når vi krever anstendig betalt for å
produsere mat i høykostlandet Norge!
I fjor høst kom endelig meldinga om at de rødgrønne endrer tollberegningsmetoden på noen kritiske
produkter, men her klarte opposisjonens politikere i samarbeid med mange av landets redaksjoner å
gjøre dette til noe helt annet enn det forslaget innebærer. De brukte sterke ord og oppmuntret
eksportører i både Sverige og Danmark til å gå helt i fistel over endringer som er helt legitime og godt
innenfor de avtaler vi har inngått, både EØS og WTO(GATT). Dette lover ikke godt om det skulle bli
et Regjeringsskifte til høsten. Vi er helt avhengige av å kunne øke prisene i markedet om vi skal klare
å bedre bondens økonomi, all forbedring kan ikke komme fra tilskudd eller at vi skal løpe ennå litt
fortere enn i fjor. Landbruket har allerede levert en produktivitetsframgang de siste 30 åra som savner
sidestykke i landet, det er bare oljebransjen som slår oss faktisk.
Presset på matjorda er stadig økende, og kunnskap om livsgrunnlaget på jorda er skremmende dårlig
ikke minst blant kommunepolitikere som sitter med ansvaret for arealforvaltningen i landet. Vi må
fortsette voksenopplæringa og løfte problemstillingen opp på dagsorden i konkrete lokale saker.
Lokallaget er den arenaen der flest medlemmer i Bondelaget treffes og har sitt faglige og sosiale
nettverk. Vi opplever at ikke alle lag klarer å holde arbeidet i gang på en måte som gjør at
medlemmene har et oppegående tilbud gjennom året. Derfor har fylkeslaget systematisk satset på
organisasjonsbygging i arbeidsåret som gikk og vil fortsette med det også inn i neste år. Vi vil gjøre
vårt til at alle finner treffplasser som gir noe igjen for å være medlem, og som gjør oss bedre i stand til
å målbære de enkelte produksjonenes behov ved god organisasjonskultur og debatt.
Vi trenger flere med på laget som vil noe med landbruksnæringa, og ikke minst for å opprettholde
aktiviteten og økonomien i organisasjonen. Derfor må alle kjenne sitt ansvar for å spørre nye brukere i
grenda om de vil bli medlemmer. Når naboen overlater gården til neste generasjon må jo noen spørre
om de vil være med i fellesskapet, la det bli deg som inviterer på kaffe og spør – det handler om å
tørre å spørre noen ganger.
Til slutt vil jeg oppfordre dere til å orientere dere godt i forkant av høstens valg. Engasjer dere, gå på
møter og still kritiske spørsmål til kandidatene. Ikke alle har et like godt øye til Akershusbonden og
det skal vi fra Bondelaget forsøke å sette søkelys på i forkant. Det kan bli et skjebnevalg dersom
Høyre og Frp skulle få flertall sammen, da kan mye av fundamentet for den norske landbruksmodellen
ryke slik programutkastene ser ut i skrivende stund. Godt valg!
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
4
Presentasjon av tillitsvalgte 2012-2013
Styret
Leder: Odd-Einar Hjortnæs
Adr.: Jerpåsveien 62, 1383 ASKER
Tlf: 90 87 00 51
E-post: [email protected]
Nestleder: Sigurd Enger
Adr.: Moe, 1960 LØKEN
Tlf: 63 85 05 79, mob: 95 92 67 27
E-post: [email protected]
Styremedlem: Stina Mehus
Adr.: Vestbyveien 190, 1440 DRØBAK
Tlf: 90 11 75 54
E-post: [email protected]
Styremedlem: Jens Kristian Waaler
Adr.: Dingsrud, 1930 AURSKOG
Tlf: 92 60 09 32
E-post: [email protected]
Styremedlem: Ann- Kristin Knudsen
Adr.: Erikstadveien 321, 1555 SON
Tlf: 41 24 74 40
E-post: [email protected]
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
5
ABK representant: Anne-Marie Endsjø
Adr.: Stunner Vestre, Stunnervn. 62, 1400 SKI
Tlf: 92 63 13 67
E-post: [email protected]
ABU representant: Henrik Hønsen Huseby
Adr.: Ramstadveien 250, 2040 KLØFTA
Tlf: 93 00 20 72
E-post: [email protected]
1.vara: Bodil Boasson
Adr.: Nordre Dal Gård, Rauerskauveien 250
1480 SLATTUM
Tlf.: 90 05 43 33
E-post: [email protected]
2. vara: Jens Thori Kogstad
Adr.: Kogstad 24, 2022 GJERDRUM
Tlf: 90 52 24 55
E-post: [email protected]
mailto:[email protected]:[email protected]:[email protected]:[email protected]
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
6
Representasjon og utvalg 2012-2013
Utsendinger til årsmøtet i Norges Bondelag 2012 Odd-Einar Hjortnæs, Fylkesleder
Stina Mehus, Frogn
Jens-Kristian Waaler, Aurskog
Sigurd Enger, Nordre Høland
Jens Thori Kogstad, Gjerdrum
Einar Korvald, Gjerdrum
Jon Arild Huseby, Skedsmo
Jan Stabbetorp, Nes
Ann-Kristin Knudsen, Vestby
Eli Berven, Nannestad
Toril Wikesland, org. Sjef
Vara for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags Representantskap: Ann-Kristin Knudsen
Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag: Jens-Kristian Waaler
Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:
Utsendinger til årsmøtet i Samarbeidsrådet Øst:
Odd Einar Hjortnæs, Sigurd Enger og Toril Wikesland
Medlem av Akershus Bygdekvinnelags styre: Ann-Kristin Knudsen
Medlem av Akershus Bygdeungdomslags styre: Stina Mehus/Bodil Boasson
Valgkomité Medlemmer Personlige varamedlemmer
Valgkrets 1 Jon Gunnar Weng, Enebakk Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski
Valgkrets 2 Håkon Røed Thorleif Dahl, Frogn
Valgkrets 3 Vera Holm, Nes Tore Furuseth, Ullensaker
Valgkrets 4 Leif Kopperud, Hurdal Sverre Haga, Nannestad
Valgkrets 5 Hans Flaen, Sørum Henning Eid, Blaker
Valgkrets 6 Pål Morten Mjåland, Ø Høland Stine Strand, S Høland
Valgkrets 7 Ingemund Tjelmeland, Skedsmo Asbjørn Fleisje, Nit/Hak
Valgkomitéleder: Leif Kopperud, Hurdal
Representant til Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus
Jens Kristian Waaler Vararepresentant: Ann-Kristin Knudsen
Representant til Åpen Gård i Oslo og Akershus: Bodil Boasson
Representant til Beredskapsgruppe: Fylkesleder og org. sjef
Samrådingsutvalget med Gjensidige: Fylkesleder og org. sjef
Representant til Regiongruppa for Landbrukets HMS-tjeneste i Akershus / Sør-Hedmark
Ann-Kristin Knudsen - Sør
Lars Halvor Stokstad - Nord
Ann-Kristin Knudsen er representant fra fylkesstyret
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
7
Felles fagutvalg for korn, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag
Akershus: Jens-Kristian Waaler, fylkesstyret, (leder)
Kari Wetlesen
Bjørg Pedersen Stumberg
Østfold: Jon Arne Hersleth
Ole Kraggerud
Ole Magnus Lillestrand
Sekretær: Hanne Eriksen, Akershus Bondelag
Felles fagutvalg for miljø, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag
Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret, (leder)
Kristian Prestrud
Stig Vormeland
Østfold: Christian Foss
Øivind Brandsrud
Jens Anstensrud Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal, Østfold Bondelag
Felles fagutvalg for grønt, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag
Akershus: Sigurd Enger, fylkesstyret
Morten Tømte
Hans Kristian Raanaas
Østfold: Berit Ullestad (leder)
Jens Edvard Kase
Hans Forsetlund
Vara: Sveinung Grimsby
Sekretær: Karoline Fjeldstad/ Une Leirset Tysdal,, Østfold Bondelag
Prosjekter:
Agro Utvikling
Stina Mehus og Jens-Kristian Waaler
Energi og klimatiltak i landbruket
Jens-Kristian Waaler
Ressurssenteret for eldre landbruksbygg
Odd- Einar Hjortnæs, styringsgruppa
Norges Bondelag:
Medlem av Norges Bondelags Kornutvalg
Svein Stubberud (leder)
Stiftelser (Støttemedlem)
Inn på tunet Akershus
Stina Mehus
Regional Matkultur Akershus Østfold
Stina Mehus
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
8
Fylkesmannen i Oslo og Akershus:
Fellesløftet for norsk økologisk matkorn
Stina Mehus
Representanter til Etterutdanningsutvalget i Akershus
Jens Kristian Waaler
Representant Faggruppe økologisk landbruk
Stina Mehus
Representant til ØKOFORUM i Akershus
Stina Mehus
Representant til styringsgruppe for Regional matkultur i Østfold og Akershus
Stina Mehus
Representant til Regionalt partnerskap
Odd Einar Hjortnæs
Annen representasjon:
Representant til styret i Stiftelsen Smebøls Landbrukslegat
Odd Einar Hjortnæs
Representant Det norske måltid, Akershus
Stina Mehus
Representant i MORSA-prosjektet (Vannsjø-/Hobølvassdraget)
Kristian Prestrud
Representant i Leiravassdraget
Styringsgruppe (observatør): Odd Einar Hjortnæs
Temagruppe landbruk: Hans Flaen
Representant i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen
Styringsgruppe: Tom Wetlesen
Temagruppe landbruk: Erling Endsjø og Tom Wetlesen
Representant i Haldenvassdraget
Styringsgruppe: Sigurd Enger
Temagruppe landbruk: Stig Vormeland
Representant i Mjøsa-prosjektet
Referansegruppe: Morten Tømte
Representant i Markarådet
Stina Mehus, vara: Per P. Jahr
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
9
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
10
AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2012
Årsmøtet i Akershus Bondelag ble avholdt 15. mars 2012, i Bråte Samfunnshus, Hemnes i
Aurskog – Høland og ble satt kl 9.45.
Sak 1. Åpning Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs ønsket velkommen og gav ordet til ordføreren
i Aurskog – Høland kommune Jan A. Mærli (Ap) som hilste årsmøtet
velkommen til kommunen. Leder i Søndre Høland Petter Simonsen sang
årsmøtet velkommen.
Sak 2. Navneopprop Organisasjonssjefen foretok oppropet. Fra 25 lokallag møtte 46 representanter.
Fra fylkesstyret var 7 representanter til stede hvorav 1 representant fra
Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag. I tillegg møtte
ytterligere 1 representanter fra Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus
Bygdeungdomslag samt 2 utsendinger fra Norges Bondelags årsmøte. Sammen
med møteleder var det ved opprop totalt 57 stemmeberettigede. I tillegg var
innbudte gjester og ansatte til stede. Totalt var det 85 deltagere på årsmøtet.
Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble gjennomgått. Da møteleder for årsmøtet hadde
forfall og valgte vara møteleder Einar Korvald fungerte, var det behov for å
velge en fungerende vara møteleder.
Angående åpent eller lukket årsmøte foreslo møteleder at møtet avholdes som
åpent med anledning til å lukke underveis.
Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. Lars Halvor Stokstad velges som vara
møteleder for årsmøtet 2012. Årsmøtet avholdes som åpent møte med
anledning til å lukke møtet underveis.
Sak 4. Valg av representanter til å underskrive protokollen og av tellekorps
Vedtak Finn Esben Oust Heiberg og Petter Simonsen velges til å underskrive
protokollen.
Tellekorps: Ellen Thingelstad (leder), Vidar Kløfta, Hans Flaen og Ingemund
Tjelmeland. Sankekorps: Tellekorpset
Sak 5. Leders tale
Som matprodusenter lever vi av å ha et godt omdømme, og alle medieoppslag former
storsamfunnets inntrykk av oss som næring. Gjennom arbeidsåret har hele Bondelagets
organisasjon brukt en god del ressurser for å bedre måten vi jobber på. Det for å oppnå mer
med begrensede rammer. Dette er en sak vi i Akershus har løftet opp ved flere anledninger og
jeg er glad for at det fører til at vi som organisasjon blir mer bevisst på hva vi vil oppnå med
måten vi jobber på.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
11
I oppkjøret til fylkesårsmøtene i år har NB´s målinger igjen bekreftet at 90% av befolkningen
ønsker å opprettholde et landbruk på dagens nivå. Dette er meget stor oppslutning, og vi må
spørre oss hvorfor dette ikke gjenspeiles i kommentariatet i Oslogryta, riksmediene og i eliten
i norsk politikk.
Legg merke til hvordan mediene konsekvent kjører saker som er negative og splitt-og-hersk,
nå sist godtgjøring til styrelederen i TINE. Hadde noen redaksjoner forsøkt å sette seg inn i
forskjellen mellom å være styreleder i samvirkebedriften TINE og aksjeselskapet Statoil som
ble brukt som sammenligning så ville det kanskje ikke blitt en slik stor sak. Da ville de raskt
sett at disse to vervene i arbeidsmengde ikke kan sammenlignes på noen som helst måte. Vi
kunne jo spurt Harald Norvik om han var interessert med de betingelsene som er vedtatt i
årsmøtet??
Øverst på arbeidsplanen finner vi naturligvis det næringspolitiske arbeidet som peker tilbake
på formålsparagrafen i NB. Det å sikre en best mulig inntekt for bonden er - og skal være det
viktigste for oss som faglag. Slik verden ser ut er dette en kombinasjon av markedsinntekter
og budsjettoverføringer. De siste årenes avtaler viser med all mulig tydelighet at hvis vi
ønsker å gjøre betydelige forbedringer så vil ikke det komme over budsjettmidler og
overføringer. For all del, vi trenger alt vi kan få av budsjettpenger for å utjamne for struktur
og distrikt. Men det som kan stå for en reell bedring av økonomien i landbruket må komme
fra markedsinntektene våre.
Derfor må tollvern for en av de siste samlede verdikjedene i Norge styrkes på flere strategiske
områder, og Regjeringen må utnytte handlingsrommet de har innenfor inngåtte avtaler for å gi
oss mulighet til å ta ut mer på pris. Det er et paradoks at vi i historisk tid aldri har brukt
mindre av husstandenes inntekter til livsopphold, vi kryper nedover mot 10 prosent. Måten vi
kommuniserer dette ut må være følgende: Det er en gjensidig avhengighet mellom
produsenter og næringsmiddelindustri. Tollvernet skal gi oss mulighet til å opprettholde
norske lønns- og arbeidsbetingelser både i leverandør- og industriledd. Dette kan da ikke
Arbeiderpartiet være negative til? Er de for sosial dumping??
Arealbruken må også framover få mye fokus, og det å presentere løsningene som f. eks. nye
byer er helt nødvendig for å sette dagsorden og styre utviklingen i den retningen vi mener er
riktig. Trendene er jo at kortreist og miljøvennlighet er positivt og gir merverdi som vi også
må bli flinkere til å utnytte. Da er det et paradoks at de største befolkningskonsentrasjonene
får lov til å ese utover på landets beste matjord, og svært få stiller kritiske spørsmålstegn ved
arealbruken og utnyttelsesgrad. Den siste store jordtyven er samferdselstiltak, og her har vi et
krevende politikkområde å utfordre… Gode innspill og forslag til hvordan vi skal komme på
offensiven her mottas med takk!
Samhold og engasjement.
Som dere ser i årsmeldinga som legges fram for årsmøtet her i dag er det jevnt over stor
aktivitet, og valgår kombinert med landbruksmelding i kjømda har gjort at vi har drevet mye
utadrettet virksomhet i meldingsåret. Spesielt vil jeg trekke fram den fantastiske
oppmerksomheten vi fikk rundt budstikkestafetten våren 2011 og stormøtet vårt om arealbruk
– nye byer i Akershus på Eidsvoll 1814 i august som samlet mange politikere og kandidater
fra alle partier og regioner i fylket. Alt dette ble vellykkede tiltak nettopp fordi dere og andre
medlemmer slutter opp om og drar lasset i lag. Vi blir ikke mer slagkraftige som organisasjon
enn det medlemmene gjør oss til gjennom sitt engasjement og aktivitet.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
12
Vi merker oss imidlertid store forskjeller i hvor godt en lykkes i å skape en god lagånd og et
miljø der folk sier ja til å ta på seg oppgaver for fellesskapet. Tidsånden er individualisme og
konkurransementalitet, men hvis vi tror at det vil bringe oss framover som næring er jeg redd
vi er litt naive. Selvfølgelig skal vi ha noe å strekke oss etter, og sette oss ambisiøse mål for
vår egen produksjon. Men jeg tror at vi må erkjenne at vi som enkeltbønder er veldig små og
sårbare i forhold til de store trendene i samfunnet og de store aktørene i verdikjeden vi inngår
i.
Andre kommer ikke for å hjelpe oss!
Sluttspurt for Landbruksmeldinga i Stortinget. Stolt over våre innspill og at det vil settes et
høyt ambisjonsnivå for norsk landbruk også i framtida. Omstilling og forandring i landbruke
vil det bli framover også, men vi går nok inn i en periode med større mulighet til økt volum
og produksjon. Dette gjelder ikke minst korn som er den største og viktigste produksjonen i
Akershus. Alle prognoser og analyser som er gjort i forbindelse med landbruksmeldinga peker
på et stadig økende behov for korn framover. Jeg er derfor spent på hva ambisjonsnivået for
økt kornproduksjon blir gjennom behandlingen i Næringskomiteen og Stortinget. Hvis vi får
et fornuftig vedtak rundt dette vil det være lagt et godt grunnlag for å prioritere bedre
økonomi i planteproduksjonen.
Av de hovedprioriteringene som ble vedtatt på årsmøtet i NB i 2010 må jeg si at jeg er skuffet
over satsing på redusert energibruk og økt energiproduksjon fra landbruket. Vi forsøker å
løfte opp dette som tema, og å ligge i front innenfor disse områdene. Ikke minst tror jeg at vi
må satse vesentlig mer på tiltak som vi har bidratt til å etablere på Hvam med Lars Martin
som prosjektleder. Målet er at kunnskap og ny forskning skal formidles og implementeres i
vår daglige drift raskere. Her ligger det et vesentlig potensial i forhold til kostnader og
omdømme i framtida. Mitt utspill i fjor om å etablere Landbrukets Energiselskap er fortsatt
aktuelt selv om det ikke har kommet videre. Vi må ikke gi opp å lansere ideer for hva som
trengs for å sikre oss vår rettmessige del av verdiskapinga fra denne vekstnæringa. Det er
utvilsomt at våre CO2-nøytrale verdikjeder som har fotosyntesen som utgangspunkt er langt å
foretrekke som energikilder framfor oljesand og atomkraft i framtida.
Mange er urokkelige i sin tro på strukturendringer for å skape bedre økonomi i landbruket,
men vi trenger en felles landbrukspolitikk for hele landet, og stordriftsfordelene blir raskt til
ulemper i form av økt transport og svært store investeringer i forhold til inntekstmulighetene.
Jeg tror derfor det er klokt å fortsatt ha et fokus på kostnadssiden i drifta vår, og gjennom det
bedre vårt resultat. Driftsgranskningene viser store sprik i resultat mellom driftsenheter, og
danske undersøkelser viser det samme under ellers nokså like forhold.
Enkeltpersonforetak har i dag ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp
egenkapital til fremtidige investeringer. Akershus Bondelag mener denne ulempen for
enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til
fond med skattefordel slik som i skogfondordningen. Fondsmodell er som et columbi egg. Her kan vi sikre oss mot sviktende avlinger i bedre omfang enn dagens ordninger. Det kan gi
oss rimelig egenkapital ved å skape likebehandling med AS. Kan gi oss skattefradrag for
nødvendig investering i jordkapitalen, miljøtiltak og grøfting!
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
13
Arbeidet med å utarbeide ny BU-strategi er satt i gang, og jeg har som ambisjon at vi gjennom
dette arbeidet skal vi kritisk se på hva som trengs for å nå målsetningene om økt
matproduksjon på en bærekraftig måte. I vår del av landet er det spørsmål om hvordan vi
klarer å få flere til å satse i planteproduksjon, og å opprettholde den kritiske massen med
husdyrbrukere vi har. Vi har hatt en klar føring i forhold til grovfôr i dagens strategi, og jeg
tror det fortsatt er store behov her som ikke er realisert gjennom fornying av driftsapparatet.
Vi har satset på et nytt forprosjekt med fokus på eldre landbruksbygg, og målsetningen er på
en bedre måte å ta vare på og nytte det som finnes av bygningsmasse i kulturlandskapet i
Akershus. Tiltaket har fått en fantastisk mottakelse i de få månedene det har vært i gang.
Suksessfaktoren ligger her i medarbeidere med kobling til næringa, praktisk sans og blikk for
muligheter framfor begrensninger. Jeg utfordrer dere til å informere og bruke de resurssene vi
nå har tilgang til i medlemstilbudene deres.
I 2012 er det FN´s internasjonale samvirkeår, og her har vi en stolt historie i landbruket som
næring. Mange flinke yrkesbrødre i hele landet velger frittstående aktører framfor samvirkene
som leverandører og avtakere og det bekymrer meg sterkt. Jeg lurer imidlertid på om unge
fremadstormende bønder reflekterer over samhold og viktigheten av å eie egne
foredlingsbedrifter, og nødvendigheten av markedsregulatorer med nok tyngde. Historien
gjentar seg, og vi er nå i den innledende fasen til det som kan bli en depresjon tilsvarende de
harde 30-åra. Disse konjunkturene ligger langt utenfor våre landegrenser å påvirke, og derfor
må vi klare å tilpasse oss situasjonen best mulig. Her har samvirkene en helt sentral rolle også
nå i moderne tid.
Landbrukshelga har vært og er en viktig møteplass for kompetanse og rekruttering til
landbruket i Akershus, og fra Bondelaget vil vi jobbe for å styrke dette tilbudet som den
viktigste møteplassen for bønder i Akershus i vinterhalvåret. Det er et stort behov for å gi
unge og gamle kollegaer muligheten til å oppdatere seg på fagkunnskap og skape nettverk.
Framover vil det å ligge i front være avgjørende for å lykkes, ikke minst økonomisk.
Også Regionalt Miljø Program(RMP) skal rulleres i 2012, og vi håper at de frustrasjoner og
motforestillingene som mange av dere sitter med kommer til uttrykk som konstruktive innspill
og forslag til forandringer til oss for å endre ordningene til det beste for matproduksjon og
bøndene. Samtidig vil jeg si at det er avgjørende viktig at vi håndterer miljøpåvirkningen fra
vår drift på en forstandig og bærekraftig måte, slik at vårt omdømme ikke blir skadelidende.
Et ordtak sier ”Du kan lure deler av folket hele tida, hele folket deler av tida, - men aldri hele
folket hele tida!
Lykke til med debatten, bidra til at dere får fram hvor skoen trykker i deres tilfelle, og til at
dere er gode ambassadører for det å være matprodusent. Norsk landbruk trenger gode
talspersoner i umiddelbar nærhet til Oslo-gryta, og vi jobber hele tiden for å være på hugg i
forhold til storsamfunnet. Kunnskap er makt - og i denne sammenheng er det vi som sitter på
kunnskapen.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
14
Sak 6. Prioriterte saker i Norges Bondelag 2012 Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner orienterte med fokus på
Bondelagets strategier fra landbruksmelding til jordbruksforhandlinger.
I generaldebatten deltok: Kristin Stanger, Sverre Haga, Kari – Anne Svennebye
Aanerud, Kjell Johansen, Halvor Sjuve, Ole Jahr, Asbjørn Dahle, Stig
Ullereng, Bjørn Baadshaug, Jan Stabbetorp, Ole Kristian Skallerud, Vera
Holm, Kristian Prestrud, Tina Bjørnvold, Vivi Fleischer, Lars Halvor Stokstad,
Kari Wetlesen, Stig Vormeland, Jan Stabbetorp, Hans Ellef Wettre, Stig
Ullereng, Einar Korvald, Bjørn Baadshaug, Ole – Andreas Kinnsbekken, Svein
Stubberud, Asbjørn Dahle, Odd – Einar Hjortnæs og Einar Frogner
Vedtak Leders tale og innlegg fra Norges Bondelag med etterfølgende debatt tas til
orientering og hensynestas i det videre arbeidet.
Sak 7. Årsmelding 2011 og regnskap 2011 Nestleder i Akershus Bondelag Jon Arild Huseby gikk igjennom årsmeldingen
for 2011. Organisasjonssjef Toril Wikesland gjennomgikk regnskapet for 2011.
I debatten deltok: Bjørn Baadshaug
Vedtak Årsmelding 2011 godkjennes. Regnskap 2011 tas til orientering.
Sak 8. Arbeidsplan 2012/2013 og budsjett 2013 Fylkesstyremedlem Ann – Kristin Knudsen la fram styrets forslag til
arbeidsplan for arbeidsåret 2012/2013 og Jens – Kristian Waaler budsjettet for
2012.
I debatten deltok: Bjørn Baadshaug, Hans Flaen, Simen Hansen og Lars Halvor
Stokstad.
Vedtak Årsmøtet gir sin tilslutning til styrets forslag til arbeidsplan 2012/2013 og
budsjett 2012.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
15
Sak 9. Valg i henhold til Norges Bondelags lover Leder i valgkomiteen, Leif Kopperud la fram valgkomiteens innstilling.
53 stemmeberettigede var til stede da valget startet.
1. Leder:
Odd-Einar Hjortnæs, Asker For 1 år: 53 stemmer
0 blank
0 forkastet
53 stemmeberettigede
2. Styremedlemmer:
Sigurd Enger, Nordre Høland For 2 år 53 stemmer
0 blank
0 forkastet
53 stemmeberettigede
Ann – Kristin Knudsen, Vestby For 2 år 52 stemmer
1 blank
0 forkastet
53 Stemmeberettigede
3. Vararepresentanter:
1. Bodil Boasson, Nittedal / Hakadal For 1 år
2. Jens Thori Kogstad, Gjerdrum For 1 år
3. Tron Erik Hovind, Ullensaker For 1 år
Vararepresentantene ble valgt ved akklamasjon.
4. Nestleder (velges blant styremedlemmene):
Sigurd Enger, Nordre Høland For 1 år
Nestleder ble valgt ved akklamasjon.
5. Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte (valgt for 2 år):
Stina Mehus, Frogn
Jens-Kristian Waaler, Aurskog
Sigurd Enger, Nordre Høland
Jens Thori Kogstad, Gjerdrum
Utsendingene ble valgt ved akklamasjon.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
16
Representanter som ikke er på valg:
Einar Korvald, Gjerdrum
Jon Arild Huseby, Skedsmo
Ann-Kristin Knudsen, Vestby
Eli Berven, Nannestad
Jan Stabbetorp, Nes
6. Vararepresentanter i nummerorden (valgt for 1 år):
1. Svein Stubberud, Vestby
2. Hans Flaen, Sørum
3. Tron Erik Hovind, Ullensaker
4. Bodil Boasson, Nittedal/Hakadal
5. Toril Wikesland, Sørum
Vararepresentantene for årsmøteutsendingene ble valgt ved akklamasjon.
7.Vararepresentant for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags representantskap:
Ann – Kristin Knudsen.
Valgt ved akklamasjon.
8. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag:
Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret.
Valgt ved akklamasjon.
9. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:
Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret.
Valgt ved akklamasjon.
10. Aksjonsutvalg:
Fylkesstyret.
Valgt ved akklamasjon.
11. Fast representasjon i andre organisasjoner og utvalg
Fordeles innen styret.
Valgt ved akklamasjon.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
17
12. Årsmøteleder 2012:
Geir Ljøgodt, Ullensaker Vara: Svein Stubberud, Vestby.
Valgt ved akklamasjon.
13. Valgkomité 2012/2013:
Valgkomiteen foreslår at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2 år som i dag. 2
medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år, og valgkrets 4 velges for
ett år.
Vedtak Årsmøtet vedtar komiteens forslag at valgkomiteen velges for 3 år i stedet for 2
år som i dag. For 2012 velges 2 medlemmer med personlige varamedlemmer
for 3 år, og valgkrets 4 velges for et år.
Medlemmer: Personlige varamedlemmer:
Valgkrets 2: Håkon Røed, Ås, for 3 år Thorleif Dahl, Frogn, for 3 år
Valgkrets 6: Pål Morten Mjåland, Øvre Høland, for 3 år Stine Strand, Søndre Høland, 3år
Valgkrets 4: Leif Kristian Kopperud, Hurdal, for 1 år Sverre Haga, Nannestad for 1 år
Ikke på valg:
Medlemmer: Personlige varamedlemmer:
Valgkrets 1: Jon Gunnar Weng, Enebakk Mina M. Johansen, Kråkstad/Ski
Valgkrets 3: Vera Holm, Nes Tore Furuset, Ullensaker
Valgkrets 5: Hans Flaen, Sørum Henning Eid, Blaker
Valgkrets 7: Ingemund Tjelmeland. Skedsmo Asbjørn Fleisje, Nittedal/Hakadal
Valgkomitéleder: Leif Kristian Kopperud, Hurdal
Leder, medlemmer og personlige varamedlemmer ble valgt ved akklamasjon.
Sak 12. Godtgjørelse til styre og utvalg Valgkomiteens innstilling er å følge Norges Bondelags satser.
Møtegodtgjørelse er for tiden kr. 1.500,- og kjøregodtgjørelse kr 3,90 per km.
og kr. 1,- pr. km pr. passasjer.
Valgkomiteen har sett nærmere på fast godtgjørelse til styret og foreslår at det
innføres fast godtgjørelse for styremedlemmene, kostnadsberegnet til kr.
10.000,- pr. styremedlem. Dette foreslås innført fra og med 2013 og innlemmes
i budsjettet for 2013.
Einar Korvald fremmet forslag om møtegodtgjørelse kr 1500 pr møte.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
18
I debatten: Stig Vormland og Einar Korvald
Vedtak Årsmøtet godkjenner valgkomiteens forslag om å følge Norges Bondelag sine
satser. Forslaget om at godtgjørelsen skal gjelde pr møte ble enstemmig
vedtatt.
Årsmøtet vedtar at fra 2013 innføres en fast godtgjørelse kr 10 000 pr
styremedlem. Dette innarbeides i budsjettet 2013.
Utdeling av Akershus Bondelags ” Stå på pris” 2010 På vegne av fylkesstyret delte Odd-Einar Hjortnæs ut ”Stå på prisen” 2011 til lokallaget
Søndre Høland. Prisen går til hele laget for stort aktivitetsnivå med flott oppmøte og
engasjement fra hele laget. Prisen består av et diplom og et gravert tinnkrus.
Utdeling av pris til vertskap for Åpen Gård Fylkesleder Odd – Einar Hjortnæs overrakte lokallagene Gjerdrum, Vestby og Eidsvoll
på vegne av deres vertskap en pris i form av et gravert tretrau som en takk for innsatsen.
Avslutning: Odd- Einar Hjortnæs takket avgått nestleder Jon Arild Huseby og styremedlem Einar
Korvald for innsatsen i styret.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
19
Aktiviteter i Akershus Bondelag
Styrets arbeid
Det er i perioden avholdt 10 styremøter. En representant fra styret var til stede på alle
årsmøtene i lokallaga. Styret behandlet 42 protokollførte saker, samt orienterings- og
referatsaker. Enkelte av sakene er tatt opp flere ganger.
En del av styremøtene har vært avholdt ute i fylket, blant annet på Hellerud Gård i forbindelse
med samling for lokallagstyrene og årsmøteutsendinger 5. juni. Årets siste møte, 11.
desember, startet med omvisning i det nye fjøset til Bjørn Baadshaug, lokallagsleder i
Eidsvoll Landbrukslag, og ble avsluttet med middag på Minne Gård ved Minnesund.
Viktige saker for styret i arbeidsåret har vært jordbruksforhandlingene, ny mat- og
landbruksmelding, Regional Miljøplan, vannområdene, og Valg 2013. To nasjonale
kampanjer som har vært i fokus er HMS-kampanjen og vervekampanjen.
Vervekampanjen ”Tørre å spørre” ble gjennomført fra oktober til desember. Akershus Bondelag
hadde satt som mål å verve 134 nye medlemmer, og selv om vi ikke nådde helt opp til det målet
var det svært godt arbeid ute i lokallaga, og mange nye medlemmer ble vervet. Bodil Boasson var
verveansvarlig i fylkesstyret i perioden.
Akershus Bondelag har kommet med høringsutalelser til følgende saker: Salg av Haugbo i
Asker; Ny mat- og landbruksmelding; RMP 2013-2016; E18 Akershus grense til Vinterbro
(kommunedelplan); Friluftsloven og ferdsel på innmark; og Fagskole driftsledelse og
planteproduksjon. I tillegg har Akershus Bondelag som vanlig kommet med innspill til
jordbruksforhandlingene.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
20
Brudd i Jordbruksforhandlingene
I mai valgte Norges Bondelag for første
gang på 12 år å bryte forhandlingene med
regjeringen om ny jordbruksavtale. Staten
tilbød en ramme på 625 millioner kroner,
mens landbrukets krav var på 2,2 milliarder.
Dette gjorde det ”umulig for Bondelaget å ta
på seg ansvaret for avtalen, særlig med
tanke på Stortingets vedtak om økt
matproduksjon”, sa fylkesleder Odd-Einar
Hjortnæs i en pressemelding.
I Akershus var det stort oppmøte i forbindelse
med aksjonene i etterkant av bruddet.
Både i Akershus og resten av landet var
aksjonene delt inn i tre faser.
Fase 1
Fase 1 besto av punktaksjoner, der lokallagene samlet seg med traktorer rundt rådhusene på
Lillestrøm og Jessheim, samt på Ås og i Asker. En karavane av traktorer trillet gjennom
Ullensaker sentrum og parkerte utenfor rådhuset. Vel fremme ved Ullensaker rådhus holdt
lokallagsleder Lars Halvor Stokstad appell, før FrP-ordfører Harald Espelund fikk gjøre et
forsøk på å innynde seg hos de fremmøtte.
Akershusbønder går i opptog i
forbindelse med bruddet
Lokallagsleder Lars Halvor Stokstad
holder appell utenfor Ullensaker rådhus
Traktorkaravane på vei mot Ullensaker
rådhus
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
21
Fylkesstyremedlem Bodil Boasson blir
intervjuet av media på Lillestrøm
Bønder utenfor rådhuset på Lillestrøm
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
22
Fase 2
Under Fase 2 var det brødhamstring og blokkering av utkjøringen av brødmel som gjaldt.
Lokallaga kjøpte opp det butikkene hadde av brød, noe som førte til tomme hyller flere steder
i fylket. Bjølsen Valsemølle ble blokkert for å hindre utkjøring av mel. Aksjonen fikk stor
oppmerksomhet fra media, og både Leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og
generalsekretær Per Skorge var å finne nettopp på Bjølsen mølle.
Odd-Einar Hjortnæs blir intervjuet av
TV2 utenfor Bjølsen mølle
Generalsekretær Per Skorge og bønder
fra Akershus blokkerer Bjølsen mølle
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
23
Fase 3
Fase 3 ble markert ved demonstrasjon i Oslo med deltakere fra hele landet. Mer enn 230 av
Akershus Bondelags medlemmer stilte opp i stordemonstrasjonen i Oslo 21. mai. 15 traktorer
fra nærområdet var også med på aksjonen, til tross ei våronn som kom seint i gang.
Medlemmer fra samtlige lokallag stilte, og Akershus Bondelag vil takke for flott innsats under
årets aksjoner!
230 deltakere fra Akershus fant veien til Oslo og opptoget som markerte siste fase av aksjonene rundt
bruddet
Aksjonene fikk mye oppmerksomhet både
i lokal og nasjonal media
”Den siste kua i Akershus” var med i
opptoget
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
24
Landbrukshelga i Akershus 21.-22. januar
Landbrukshelga ble arrangert for syvende år på
Hurdalssjøen Hotell av Akershus Bondelag,
Agroutvikling og Romerike landbruksrådgiving.
Agroutvikling hadde ansvar for mye av den
praktiske gjennomføringen. Til sammen var det 94
kursdeltakere fordelt på følgene kurs: Birøkt,
Bonden som bedriftsleder, Eierskifte,
Energisplanlegging, Eldre bygninger – En ressurs?,
Fremtidsrettet storfekjøttproduskjon,
Landbrukspolitikk, Mjølkeproduskjon og Unge
Bønder.
Stormøte: Muligheter og utfordringer i
Norges matkornkammer.
Den 31. januar arrangerte Østfold og
Akershus Bondelag stormøte på Kroer Vel
i Ås der tema var muligheter og
utfordringer i Norges matkornkammer.
Østfold og Akershus står sammen for ¼ av
matproduskjonen i landet. Møte ble ledet
av Harald Milli, og i panelet satt Arne
Haugen (Ap), Rigmor Andersen-Eide,
Fylkesordfører i Akershus Nils Aage
Jegstad, Miljøvernminister Bård Vegard
Solhjell og Dagfinn Sundsbø.
Påskeaksjon 2012: Ingen egg uten høner,
ingen mat uten bønder.
I Akershus startet årets påskeaksjon med
frokost for stortings- og fylkespolitikere
fra Akershus på Gamle Raadhus
Restaurant, etterfulgt av utdeling
eggkartonger og apeller utenfor Stortinget.
I lokallaga var det fokus på å dele ut
eggkartonger og annet
informasjonsmateriell til lokalpolitikere og
publikum. Eidsvoll Landbruksforening
arrangerte våronntur med buss for
lokalpoltikere, Nittedal og Hakadal
Bondelag hadde med lokalmat til
kommunestyret, og i Gjerdrum inngikk lokallaget et samarbeid med Kulturskolen og klassen
for visuell kunst for å dekorere ”traktoregg”.
Panelet på stormøte: ”Muligheter og utfordringer i Norges
matkornkammer” (foto: Hanne Eriksen)
Deltakere samlet til felles åpning av
Landbrukshelga (foto:Hanne Eriksen)
”Traktorpåskeegg” i Gjerdrum
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
25
Samling for lokallagstyrer og årsmøteutsendinger Tirsdag 5. juni var det årsmøteutsendingsmøte og lokallagstyresamling på Hellerud møte- og
selskapslokaler. Kvelden startet med møte for årsmøteutsendinger, med gjennomgang av sakene på
årsmøtet og fordeling av innlegg. Senere ble det samling for lokallagstyrene, der jordbruksoppgjøret
og aksjonene rundt bruddet ble gjennomgått. Leder i Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnæs rettet en
spesiell takk til lokallaga for god innsats i aksjonene.
Åpen Gård
I løpet av august 2012 var det seks Åpen Gård
arrangementer i Akershus. Dette ble
gjennomført på Aas Nordre, Eidsvoll;
Kragtorpgårdene, Hemnes; Ringvoll Gård,
Algarheim; Hurdal stadion; Bøhler gård,
Nittedal; og Vettre Søndre, Asker. Akershus
Bondelag takker både vertskap og lokallag for
flott gjennomføring.
HMS kampanje – ”Trygghet og helse i landbruket”
Partene i jordbruksoppgjøret valgte i 2011 å sette av en del penger til et HMS prosjekt som
skal gjennomføres i 2012 og 2013. Dette blir et samarbeid mellom flere organisasjoner blant
annet Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, NBU, NBK, landbrukets HMS
tjeneste, Norsk landbrukssamvirke, Tine, Nortura, Skogeierforbundet m.fl. Prosjektet skal
være rettet mot det daglige arbeidet på gården og være praktisk fokusert. I 2012 gjennomførte
ni lokallag i Akershus seks markdager: Rælingen, Nittedal/Skedsmo, Hurdal, Sørum,
Nes/Ullensaker/Norsvin Akershus, og Ås/Vestby.
Skattekurs / Temadag for regnskapsførere
Skattekurset 2012 ble avholdt på Hurdalsjøen Hotell den 23. – 24. oktober.
Deltagerne fikk informasjon om:
Skatte- og avgiftsopplegget for 2012
Aktuelle saker og ofte stilte spørsmål Ulike former for hestehold
Skatteetatens time
Pensjonsrådgivning
Ansvarlig selskap
Fra BA til SA – små og store sammenslutninger/foreninger
Eiendomsskatt på gårdsbruk
Aktuelle dommer og uttalelser, forhåndsuttalelser mv.
Det var i alt 91 kursdeltagere med og evalueringen av kurset ble bra.
Hurdal Landbrukslag Feiring.
ndelag) Åpen Gård Eidsvoll
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
26
Temadagen ble avholdt på Radisson Blu Plaza Hotel den 30. oktober. Dette er et samarbeid med Østfold, Vestfold og Akershus og 95 kursdeltagere synes det er greit å møte regnskapsførere over
fylkesgrensene. Ved å arrangere temadagen felles, er det enklere å tilby flere kurs, noe
regnskapskontorene er meget tilfreds med. Deltagerne kunne velge blant disse 3 temaene:
Regnskapsførerregelverket med hovedvekt på GRFS (Karl Jakob Enger/Torill Volden)
Rettslære (Svein Aalling) Daglig ledelse av regnskapskontoret (Endre Jørgensen)
Regionmøter
Det har blitt arrangerte regionmøter i alle regioner i løpet av januar. Tema på årets regionmøter var
landbruksmeldinga, aksjonsberedskap og organisasjonsarbeid, samt en gjennomgang av programmet
fram mot sommeren. Norsk landbrukssamvirke har laget ny film med Odd-Einar Hjortnæs og Halvor
Sjuve som hovedpersoner. Filmen ble vist på alle regionmøtene.
Kurs for nye tillitsvalgte 3. desember inviterte Akershus Bondelag nye tillitsvalgte fra lokallaga på kurs i Landbrukets hus, for å
bli kjent med organisasjonen og hvordan vi jobber.
Valgkomité kurs
Den 29. november inviterte Akershus Bondelag til Valgkomité kurs i Landbrukets Hus. Kursleder var
Astrid Liland fra Norsk Landbrukssamvirke
Ledermøtet 23. – 24. november
Ledermøtet ble arrangert på
Sanner Hotell, Gran på Hadeland
den 23.-24. november med 45
deltagere fra Akershus. Tema for
ledermøtet 2012 var
landbrukspolitikk og
stortingsvalget 2013. I
forbindelse med Akershus
Bondelags 65-års jubileum ble
også tidligere ledere invitert.
Harald Velsand fra Norges
Bondelag orienterte om landbruk
og politikk i forbindelse med
Valg 2013. Sverre Myrli,
stortingskandidat for Akershus
Ap holdt innlegg om hva
politikerne tenker om landbruk.
På lørdag la Elin Røed frem sin
masteroppgave; Fag eller fest,
lokallagsarbeidet i bondelaget. Møtet ble avsluttet med en orientering fra Lars Fredrik Stuve i
Felleskjøpet om arbeidet i ekspertgruppen for å fremme kornproduksjonen, og orientering om
Regionalt miljøprogram (RMP) av ass. Landbruksdirektør hos fylkesmannen Trond
Løfsgaard.
Nåværende og tidligere ledere av Akershus Bondelag samlet på
ledermøtet i anledning fylkeslagets 65-års jubileum
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
27
Prosjekt Aktive lokallag
Etter årsmøterunden i lokallagene året før, kom styret fram til at det var ønskelig og behov for å sette
økt fokus på hvordan fylkeslaget og kontoret kan bistå lokallagene og avlaste dem i deler av
lokallagsarbeidet og spesielt fokus på fornekling av informasjons og skjemarbeidet. Derfor ble det
avsatt midler i budsjettet 2012 og laget en plan på tiltak. Spørreundersøkelse ble sendt alle
lokallagstyrer om dette arbeidet. I prosjektet ble det lagt opp til mediekurs med trening for lokale
tillitsvalgte, informasjon om og motivering for å bygge opp tillitsvalgte lokalt, og valgkomitekurs for
lokale komiteer. Prosjektet fulgt opp og arbeidet videreført i 2013.
Lav-energi og klimatiltak i landbruket – 3-årig program 2011-2013
Prosjektet eies av Akershus bondelag, Romerike
Landbruksrådgiving og Hvam videregående skole. Dette er et 3-
årig program som hadde 1. driftsår i 2011 etter et forprosjekt i
2010. Styringsgruppa for prosjektet hadde 4 møter i 2012. Jan
Stabbetorp fra Romerike Landbruksrådgiving (RL) er leder i
styringsgruppa, Jens Kristian Waaler representerer Akershus
Bondelag og Iver Husum Hvam vgs. Prosjektleder er Lars Martin
Julseth.
Prosjektet er en del av “Regionalt Innovasjonsprogram for Oslo og
Akershus 2011” Dette er et program som finansieres av Akershus
Fylkeskommune, Oslo kommune, Innovasjon Norge og
Fylkesmannen i Oslo o g Akershus. I tillegg støttes prosjektet av
Nasjonalt program for klimatiltak i landbruket.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
28
Målet for satsingen er et landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer.
Midlet er formidling av kunnskap og kompetanse om fornybar energi og klimautfordringer, og å
utvikle et kompetansesenter for energi, miljø og klima i Hvam-miljøet.
Prosjektet har holdt flere kurs og gjennomført fagdager i
samarbeid med andre aktører, blant annet i forbindelse
med Landbrukshelga. Det har vært avholdt to fagturer i
året som har gått: Bioenergi for folk flest, og Borgeby
feltdager. Det har ellers vært arrangert følgende kurs:
Fagkveld CTCÅrnes, Energiplanlegging på gården,
ECO-Drive – Sparsom kjøring, Korn eller gras – biff
eller bacon, og Bioenergi.
Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger
Ressurssenteret for eldre landbruksbygg tilbyr gratis rådgivning innen temaet istandsettelse og bruk/ny
bruk av eldre landbruksbygninger. Prosjektet eies av Akershus bondelag, Fortidsminneforeningen og
Hvam videregående skole / Agro Utvikling. Prosjektet finansieres av Akershus Fylkeskommune og
Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Foreløpig tilbys tjenesten for eiere i
Oslo og Akershus.
Dette får brukerne av oss:
-En sparringspartner på næringsutvikling
og ny bruk, særlig informasjon om
muligheter for tilleggsnæring i landbruket
knyttet opp mot istandsetting av gamle hus.
Senteret vil også kunne formidle kontakt
mellom leverandører av varer og tjenester
og markedet knyttet til dette.
- Veiledning på istandsetting av eldre
landbruksbygninger, og råd om tilpasning
av nye bygningsvolum i tun.
-Veiledning på finansordninger og tilskudd
-Tilgang til nettverk.
Vi tilbyr også:
-Kurs/foredrag/presentasjoner innenfor temaene: potensiale for næringsutvikling og ny bruk av eldre
landbruksbebyggelse, istandsettelse, finansieringsordninger, osv.
Ta gjerne kontakt med oss!
Telefon: 63 91 21 57 E-post: [email protected]
-
Årsmelding – Akershus Bondelag - 2012
29
Felles utvalg for Østfold Bondelag og Akershus Bondelag
Kornutvalg
Kornutvalget har i år bestått av:
Jens Kristian Waaler,leder (Akershus), Bjørg Stumberg (Akershus), Kari Wetlesen (Akershus), Jon
Are Hersleth (Østfold), Ole Magnus Lillestrand (Østfold), Ole Kraggerud (Østfold) Sekretær
forutvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger
Det ble avholdt 3 ordinære møter i utvalget i 2012. Hovedtemaene har vært uttalelse til
jordbruksforhandlingene, kornøkonomi og rullering av RMP. Utvalget har hatt Ole Nikolai
Skulberg fra Felleskjøpet på et møte for å fortelle om status for årets kornhøst og
utfordringene framover.
Det ble arrangert fagmøte om korn i mars på Holstad. Temaet var tørking og lagring av korn.
Det startet med omvisning på tørkeanlegg til Ragna Kirkeby og Håkon Huseby før møtet
fortsatte på FK Holstad. Der foredro Øivind Juel fra Felleskjøpet om hvordan en kunne oppnå
høyest pris på korn, mens Gunnar Schmidt fra Hedmark Landbruksrådgivning snakket om
suksesskriterier for tørking og lagring av korn. Arrangementet var i samarbeid med
Fylkesmennene i Østfold og Oslo/Akershus
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
30
Miljøutvalget
Miljøutvalget har i år bestått av:
Sigurd Enger, leder (Akershus), Kristian Prestrud (Akershus), Stig Vormeland (Akershus),
Christian Foss (Østfold), Øyvind Brandsrud (Østfold), Jens Anstensrud (Østfold) Sekretær for
utvalget har vært Hanne Eriksen/Sigurd Enger
Utvalget har avholdt 2 møter i 2012. Hovedtema for året har vært rullering av RMP og
innspill til jordbruksforhandlingene. Utvalget har fokusert på miljøutfordringene vi har i våre
fylker og hvordan vi skal oppnå de forpliktelsene samtidig som vi skal øke matproduksjonen.
I tillegg har vi hatt fokus på at økonomien i våre produksjoner skal bli bedre.
Grøntutvalget
Utvalgets har i arbeidsperioden bestått av: Berit Ullestad, leder (Østfold), Jens A. Kase (Østfold),
Hans Forsetlund (Østfold), vara: Sveinung Grimsby (Østfold), Morten Tømte (Akershus), Sigurd
Enger (Akershus), Hans Kristian Raanaas (Akershus). Sekretærfunksjonen har vært ivaretatt av
Østfold Bondelag ved Une Leirset Tysdal og Karoline Fjeldstad.
Utvalget har hatt to møter i arbeidsåret. Utvalget har levert innspill til
jordbruksforhandlingene med fokus på grøntnæringen inn til fylkesstyret i Østfold Bondelag
og Akershus Bondelag. Innspillet blir også sendt til grøntutvalget i Norges Bondelag.
Utvalgsmedlemmene har vært spesielt opptatt av toll, plantevernsituasjonen, rekruttering til
næringen, lønnsomheten i næringen, utfordringer i potetproduksjon og avlingsskadeerstatning.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
31
Jordbruksforhandlingene
UTTALELSE FRA AKERSHUS BONDELAG
JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2012
Til grunn for fylkesstyrets uttalelse er innspill fra 20 lokallag hvorav 12 svarte på den
elektroniske utgaven, fagutvalgene grønt, korn og miljø og fra landbrukssamvirkets
organisasjoner regionalt.
Målsetningene i Stortingsmeldingen om norsk mat - og landbruksproduksjon er ambisiøse.
Årets jordbruksoppgjør blir første milepel og test på hvordan regjeringen ønsker å nå
målsetningene og hvilke virkemidler som en ønsker å bruke.
For landbrukets produsenter er det viktig at regjeringen nå konkretiserer hvordan målene om
økt matproduksjon skal nås. Bøndene må få bedre forutsigbarhet skal de kunne satse i
næringen hvor næringsbetingelsene for øvrig er tøffe nok. Regjeringen må komme med
konkrete forslag til rammebetingelser som næringen kan strekke seg etter.
Avtalepartene må i samarbeid utarbeide langsiktige planer, prioritere og sette konkrete delmål
spesielt for økning av kornproduksjonen i Norge.
1. Prioriterte tiltak Fungerende tollvern og sikring av økt kornproduksjon, må være i fokus i årets forhandlinger.
Avtalepartene må sikre at myndighetene bruker handlingsrommet for å gjenskape et
fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av landbrukets økonomi i de største og viktigste
produksjonene i økende grad måtte tas over budsjettmidler, en lite bærekraftig løsning.
For å nå målsettingene om økt matproduksjon må:
1. Handlingsrommet for å sikre et fungerende tollvern utnyttes 2. Kostnadene i næringen reduseres 3. Miljøkrav kontra behovet for økt matproduksjon avklares 4. Rekruttering styrkes 5. Matjorda sikres bedre vern
Kornproduksjonen i Norge er grunnsteinen for å øke norsk selvforsyning og norsk
matproduksjon. Entydige signaler fra lokallagene i årets innspill er bekymring for hvordan
opprettholde og øke kornproduksjonen i Norge. Det er grunnleggende nødvendig å bedre
økonomien i denne produksjonen. En ytterligere differensiering mellom produksjonene vil
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
32
være høyst urimelig og skadegjørende for om næringen skal klare å øke matproduksjonen som
inkluderer økt kornproduksjon.
Prioriterte tiltak i årets oppgjør må stimulere til:
1. Bedre kornøkonomi 2. Mer grøfting 3. Bedre tilgangen på investeringskapital
2. Inntektsmuligheter 2.1 Korn
Norsk kornproduksjon står ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som
avlingsøkningen går saktere. I tillegg øker befolkning og forbruk i Norge. For å ta vårt ansvar
for større selvforsyning, må kornproduksjonen i Norge øke bl.a. fordi korn er en forutsetning
som innsatsfaktor i de fleste husdyrproduksjoner. For å opprettholde og helst øke den norske
kornandelen til mat og kraftfôr er det nødvendig å øke den norske kornproduksjonen.
Dersom dagens forbruksmønster opprettholdes må kornproduksjonen øke med 300 000 dekar.
Dersom trenden fortsetter med økt konsum av hvitt kjøtt og egg, kreves det korn på 400 000
dekar eller alternativt en avlingsøkning på 18 % frem mot 2020. Dette er ikke forenlig med en
fortsatt negativ utvikling i kornproduksjonsøkonomien.
SSBs prognose for KPI vekst i 2012 viser en økning på 1,4 %. Kostnadsøkning på innsats
faktorer i landbruket forventes vil stige minimum 1,4 %. Dette utgjør ca 1,89 øre pr/kg korn.
Tabell 1. Forventet kostnadsutvikling
Totale kostnader 340 000
Kostnadsvekst, % 1,4
Kostnadsvekst, kroner 6120
Ett årsverk korn/daa 782
Kg/daa 413
Økning i kostnader pr/daa 7,83
Økning i kostnader øre/kg 1,89
Det må kunne stilles krav om at kornbonden skal ha samme kronemessige inntektsutvikling
som andre grupper, og at inntektsforskjellen mellom bonden og ”andre grupper” reduseres.
Gitt en kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, gir det en økning i pris på ca
4,50 øre/kg (forutsetter SSB prognose for lønnsvekst 2012 på 3,4 %). Inntektsforskjellen må
reduseres med 20 % av inntektsgapet tilsvarende 42 000 kr som utgjør ca 12 øre/kg.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
33
Tabell 2. Forventet inntekstutvikling
Gjennomsnittslønn 440 400
Lønnsvekst, % 3,4
Lønnsvekst kroner 14973,6
Ett årsverk korn, daa 782
Kg/daa 454,2
Økning kr/daa 19,15
Økning øre/kg 4,22
Tabell 3. Forventet reduksjon i inntektsforskjell
Gjennomsnittslønn andre grupper 440 400
Gjennomsnittslønn landbruk 227 400
Gap til andre inntekstgrupper 213 000
Nivåheving (20 % av inntektsgap) kr. 42 600
Ett årsverk korn/daa 782
Kg/daa 454,2
Økning kr/daa 54,48
Økning øre/kg 11,99
Økte kostnader og inntektsutvikling må i større grad dekkes med økt pris i markedet. For å
styrke økonomien i kornproduksjonen og dekke noe av inntektsgapet til andre grupper, må
resten av pristillegget gis som tilskudd pr. produsert kg korn.
Grunntilskudd
Et produksjonsavhengig tilskudd som grunntilskudd, stimulere til produksjon. Det vil føre til
økt kompetanse ved at det fokuseres på god agronomi for å få best og størst mulig avling og at
mindre skifter ikke tas ut av produksjon på grunn av manglende lønnsomhet. Dette vil være i
tråd med målsetningen i landbruksmeldingen om økt produksjon på norske ressurser og
positivt både for den totale matproduksjonen og miljøet. Det må lønne seg å være en dyktig
produsent, ikke ha størst mulig areal.
Kornprisen må økes med 20 øre/kg hvorav 14 øre på grunntilskudd og 6 øre på målpris.
Matkorn
Matkornproduksjonen er spydspiss og bærebjelken i kornøkonomien. Produksjonen har
høyere kostnader på innsatsfaktorer som gjødsel og tørking enn hva fôrkornproduksjon har.
Økte kostnader må dekkes med høyere pris, skal produksjon og volum sikres.
Skal det sikres et mer stabilt volum mathvete må dette gjøres med økt pris på mathvete og
større prisforskjell mellom matkorn og fôrkorn. I jordbruksforhandlingene for 2009 og 2010
ble det ingen endring i målprisen for korn, og differansen mellom mat- og fôrkorn også
uendret. De siste års kornavlinger har vært svært varierende både i kvalitet og mengde.
Endringer i klima og strengere miljøkrav gjør det mer utfordrende å dyrke korn i Norge. En
dårlig kornhøst kan gi svært lite tilgang til norskprodusert matkorn. Det derfor viktig å
stimulere til kvalitetstankegang, at flere satser på å oppnå matkornkvalitet på avlingen.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
34
Tabell 4. Ekstra kostnader knyttet til å produsere mathvete.
Økt gjødsling, 5 kg N kr/da 70
En ekstra soppsprøyting 50
2 kjøringer 30
Ekstra tørking 30
Sum kr/da 180
Kg/daa 454,2
Økt kostnad for mathveteproduksjon, øre/kg 40
Prisen på matkorn må økes med 7 øre/kg for å sikre differanse matkorn og fôrkorn. 2.2 Proteinvekster
Økt innenlands produksjon av protein er viktig for tilgang til norske råvarer i kraftfôr og for en mer robust
og bærekraftig plante – og kornproduksjon. Proteinvektster er av stor betydning for vekstskifte særlig
knyttet til fusarium og mykotoksiner men også andre soppsykdommer. Genmodifiserte (GMO) varer er i
dag ikke tillatt i Norge, men på verdensbasis er dette mer og mer utbredt. Det blir vanskeligere å få tak i
GMO frie råvarer til fôrproduksjon. En økning av norskdyrkede proteinvekster vil være med på å sikre
tilgangen til GMO frie råvarer. Norge bør øke sin selvforsyningsgrad av proteinvekster.
Prisen på oljefrø og erter bør økes med 40 øre/kg.
2.3 Kjøtt og egg
Storfekjøtt
Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innen
landbruksfamilien og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Konsekvensene er at
underskuddet i norsk produksjon øker og importen øker. Å bedre økonomien ved økte priser i
markedet er bare en liten del av løsningen. Å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med
den stigende og etter hvert godt etablerte importen samt en kjedekamp i tøff konkurranse.
Storfekjøttproduksjonen må sikres en fremtid i Norge og en langsiktig plan som
inkluderer en bedring i total økonomien er helt nødvendig.
Svinekjøtt
Hittil i avtaleåret er prisene ca 45 øre / kg under målpris. Prognosene sier totalt 60 øre under.
Markedsprognosene sier svakt overskudd. I en slik situasjon er det vanskelig å anbefale noen
ytterligere økning i prisene. Det er viktig at kostnadsutviklingen er under kontroll samtidig
som en sikrer en tilstrekkelig økonomi og framtidstro også i denne næringen
Egg
Det er viktig at eggprodusentene får styrket økonomien og kontroll spesielt på utviklingen i
kraftfôrkostnadene. Egg har de siste årene hatt størst vekst i forbrukerpriser. Det bør være
mulig med større dekning av kostnadsøkningen via en prisøkning.
2.4 Melk
For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen må en kunne ta dette ut i
markedet. Det er derfor viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet
fungerer. Avtalepartene må sikre at myndighetene utnytte handlingsrommet for å gjenskape et
fungerende tollvern. Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad
måtte tas over budsjettmidler.
2.5 Potet og grønnsaker
Akershus Bondelag støtter fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus, sine innspill om at
det bør være rom for å øke målprisene for potet med 20 øre og for grønt med 7 %.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
35
2.6 Økologiske produkter
Skal denne produksjonen øke, er det viktig med tiltak som sikrer lønnsomhet til bonden.
Prisen på økologisk korn må kompensere for mindre avling og mer arbeid. Dette må
gjenspeiles i prisen ut til forbruker, og prisene for økologisk korn må derfor økes.
Økonomien i økologisk kornproduksjon må styrkes gjennom økt pris fra marked
3 Budsjettmidler Landbruksnæringen har flere utfordringer utover å sikre forsvarlig inntektsmuligheter fra
markedet. Utfordringer som påvirker total økonomien og som kan være avgjørende
rammebetingelser for at matproduksjonen sikres.
Endringer i klima samt økt fokus på miljøufordringer i storsamfunnet påvirker hvordan
landbruket kan og skal produsere mat, øke matproduksjonen til en økende befolkning og
forvalte grunnressursene.
3.1 Grøfting
Med små marginer og presset økonomi i jordbruket blir det liten satsing på langsiktige
investeringer som grøfting. Det er ikke kornøkonomi til å investere selv i effektive tiltak bl.a.
da inntjeningstiden er for lang. I regionen er 40 % av jorda bortleid, noe som øker behovet for
grøftetilskudd ytterligere. Det er helt avgjørende å stimulere til grøfting slik at en oppnår
bedre jordstruktur som gjør at avlingspotensialet blir utnyttet. Dette bidrar til økt, mer effektiv
og mer miljøvennlig kornproduksjon.
Grøftetilskudd
Det må derfor innføres et grøftetilskudd. Grøftetilskuddet må dekker 30 % av
grøftekostnadene, beregnet ut fra godkjente grøfteplaner. Kostnaden for å grøfte er ca
4000 kr/dekar. Dette vil utgjøre et behov for grøftetilskudd på 18 mill. kr hvert år. Med
denne grøftehastigheten tar det om lag 50 år å grøfte 50 % av arealene i Akershus.
Nasjonalt prosjekt
Det foreslås å etablere et nasjonalt prosjekt knytte til grøfting tilsvarende ”miljøvennlig
spredning av husdyrgjødsel” der kornfylkene er forsøksfylker. Spesielt i områder som har et
høyt smittepress i forhold til fusarium er det viktig å gjøre erfaringer med effekt av grøfting i
stor skala. Det haster med å komme i gang med grøftetilskudd, maskiner og ekspertise er
snart helt fraværende.
3.2 Regionale miljøprogram (RMP)
I vårt område er ensidig kornproduksjon hovedproduksjonen. Utfordringer på miljøsiden er
forurensing og stor erosjon til vassdragene. Redusert jordarbeiding eller gjenlegg til gras på
utsatte arealer er de mest effektive tiltakene som kan iverksettes. Redusert jordarbeiding
medfører negative økonomiske konsekvenser for landbruksproduksjonen. For å nå målene om
god miljøtilstand i vassdragene er det helt nødvendig at tapt fortjeneste i produksjonen
kompenseres og at det finnes attraktive virkemidler for å øke oppslutningen om miljøtiltak i
landbruket.
De økonomiske rammevilkårene må legges betydelig bedre til rette dersom matproduksjonen
og da spesielt korn og matkornmengden, skal øke i henhold til behovet for økt mat samtidig
som det stilles økte miljøkrav. Manglende kompensasjon og en dårligere kornøkonomi, vil
føre til at flere leier bort jorda. Den totale miljøinnsatsen vil bli skadelidende. Det må lønne
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
36
seg både miljømessig og økonomisk å gjøre en miljøinnsats. Det er derfor nødvendig med
friske midler til utvidede områder og skjerpede krav i RMP
Erosjon til vassdrag
Det er stadig framgang i responsen på RMP. Flere og nye prioriterte vassdrag omfattes av
tiltakene i RMP og med egne forskrifter. I vassdrag med de sterkeste forskriftene har det vært
til dels sterk uro blant bøndene når det opereres med ulike satser i ulike vassdrag og forsterker
seg når bøndene erfarer manglende kompensasjon i forhold til avlingstap.
Det er helt nødvendig innenfor en begrenset økonomisk ramme å prioritere de tiltakene som
har størst effekt. Utregninger gjort av Bioforsk viser at erosjon ved høstpløying er ca 40
ganger høyere i erosjonsklasse 4 enn i erosjonsklasse 1. Det er utfordringer med overgjødsling
og erosjon til vassdrag. Dette bør være et hovedfokus i miljøarbeidet. Dersom 45 % av de
resterende høstpløyde arealene i klasse 4 blir liggende i stubb vil dette ha like stor effekt som
å la hele det resterende areal i erosjonsklasse 1 og 2 (til sammen) ligge i stubb. Tall fra
Bioforsk sier at 70 – 80 % av avrenningen kommer fra 10 – 15 % av arealet.
Beiting/ Kulturlandskap
35 % av Norges truede arter er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Gjengroing og mangel
av skjøtsel i gamle beiteområder er en trussel for det biologiske mangfoldet og for fremtidig
landbruksproduksjon. De økonomiske stimuleringstiltak er begrenset. Dette er en av grunnene
til manglende utnyttelse av beite. Beitetilskudd er viktig bidrag til å dekke kostnader for å
utnytte beiteressursene. Anslagsvis 150 000 dekar tidligere jordbruksareal, mye gammelt
beiteareal, er i en fase av gjengroing.
12 % av RMP - midlene brukes til tiltak for kulturlandskapet mot i landet forøvrig 30 %.
Dette gjør utfordringene ekstra store i tillegg til miljø- og vannkvalitetsproblemene. Tilskudd
til kulturlandskap og organisert beitebruk utgjør i fylket beskjedne 3 millioner kroner mens
tall fra søknadsrunden 2010 sier kr 6,5 mill., og burde vært betydelig større med tanke på de
miljøutfordringene vi har.
Vanndirektivet
Fortsatt er det kryssende målsetninger og problemstillinger knyttet til miljø kontra behovet for
økt matproduksjon. En rekke faktorer rokker ved politiske, juridiske og økonomiske sider ved
retten og praktiseringen til det å produsere mat. Det er fortsatt behov for å tydeliggjøre dette
ovenfor myndighetene. Norges Bondelag utfordres på å synliggjøre konsekvensene av dette
ift matproduksjonen i Norge.
Kommunene og miljøforvaltningen presser på for å kunne påvirke disponeringene av RMP
midlene. Forslaget om at tiltakene i landbruket skal finansieres med RMP midler, er ikke en
selvfølge. For å oppfylle vanndirektivets krav må det sikres friske midler utover dagens
avtalemidler og helst på andre budsjetter.
3.3 Ensidig planteproduksjon
Mykotoksiner i korn og vekstskifte
I de senere årene har man sett sterk økning i mykotoksiner i norsk korn. Akershus er nesten et
rent kornfylke. Monokulturer hvor samme planteart dyrkes år etter år, er vanlig. Nå ser vi
langsiktige virkninger av en slik driftsform. Vekstskifte og et mer allsidig landbruk bidrar til
å sikre mindre sopproblemer som Fusarium som utvikler Mykotoksiner. Skal landbruket
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
37
produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det også tilrettelegges for større vekstskifte som
inkluderer gras og mer grovfôrbasert husdyrhold.
Husdyrgjødsel
Det er store ledige spredeareal i Akershus. Gjennomgangen av gjødselforskriften forventes å
resultere i langt strengere krav til bruk av husdyrgjødsel fremover. Det må tilføres midler
øremerket til utvidet lagerkapasitet. Pilotprosjektet ”Miljøvennlig spredning av
husdyrgjødsel”, må gjøres om til å gjelde for hele landet. Dette er viktig spesielt relevant i
Akershus fordi husdyrgjødselspredning på vassdragsnære, erosjonsutsatte områder også er et
forurensningsproblem. En slik ordning bør også gjelde utstyr til spredning av biorest fra
biogassanlegg på landbruksarealer.
3.4 SMIL- midlene
En svært liten andel av SMIL- midlene går til Akershus. Med så små midler som kommunene
disponerer, er de ikke i stand til å bøte på miljøutfordringene. Potten må økes kraftig. Det er
viktig at overordnede myndigheter signaliserer i sine anbefalinger at en prioriterer bruk at
SMIL-midlene i våre områder spesielt til hydrotekniske anlegg men og til gjødsellager,
fangdammer og til gjerding. Det må understrekes ovenfor kommunene at midlene må gå til
miljøtiltak i regi av den aktive bonde.
3.5 Bioenergi / -gass
De økonomiske rammene for utvikling av alternative energikilder bør ligge under Olje- og
energidepartementets budsjetter. Bioenergiprogrammet bør få økte rammer. Anlegg for
varmesalg og anlegg for produksjon og salg av brensel er prosjekter som bør prioriteres.
Arbeidet med bioenergi må intensiveres ytterligere. Rammevilkårene bør utformes slik at
innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp fra transport så mye
som mulig.
Det er bekymringsfullt at tilskudd til uttak av biovirke ikke har utviklet seg i takt med den
økende aktiviteten. Med et stadig økende behov for virke, er det nødvendig å opprettholde
støtten til skogeier på nivå med det som var i starten 2009.
For å følge opp klimameldingen og Klimakur 2020 må det gjøres betydelig utviklingsarbeid
for oppbygging av kunnskap om biogass, energisparing, alternativ energi og driftsopplegg for
klimariktig landbruk. Dette kan gjøres ved å støtte oppbygging av nasjonale pilotsentra for
kompetanse og utvikling innen klima /energi, eksempel: lavenergi - klima prosjektet ved
Hvam vgs og som eies av næringen selv sammen med fylkeskommunen.
3.6. Miljøavgift
Miljøavgift på plantevernmidler utgjør en kostnad for norske bønder på anslagsvis 60
millioner hvert år. Det er dyrt og tidkrevende å få godkjent plantevernmidler i Norge.
Forskningen må løftes. Derfor bør disse midlene tilbakeføres for bruk til miljøtiltak og
forskning for ytterligere forbedringer i plantevernmiddelbruk med tanke på fremtidsrettet bruk
3.7. Forskning
Det er viktig at også bonden i enda større grad får mer kunnskap om samspillet og
enkeltfaktorenes betydning for kvalitet og miljø i planteproduksjonen. Skal landbruket
produsere kvalitetskorn til kraftfôr, må det utvikles og tilrettelegges for større vekstskifte,
sikres tilgang på oppdaterte sorter, riktig tilpasning i plantevernbruken, nye dyrkningsteknikk.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
38
Mer midler må øremerkes til forskning som fremmer nye gode driftsmetoder for bonden, og
det er behov for dokumentasjon på effekten av de ulike klimatiltakene som settes i verk.
Formidling
Behovet for formidling av nyere forskningsresultater som skal omgjøres til praktisk
landbruksproduksjon, er stort. Tilbakemeldinger fra bøndene er at det er stor og lang overgang
fra arbeidet i Bioforsk til praktisk landbruk. Innspill fra våre medlemmer er at dette ikke blir
ivaretatt godt nok. Det er behov for at større andel av midlene må vris om til formidling.
Norsk Landbruksrådgiving og deres regionale enheter er knutepunktet mellom forskning og
operativ virke. De har kompetansen til å utføre og tolke praktiske forsøk som kan
kvalitetssikre forskningens resultater. Landbruksrådgivingen må få tilgang til større andel
midler til å gjøre forsøk som gir bønder kunnskap om jordarbeidingsmetoder, om virkningen
av miljøtiltak, utprøving av kornsorter som er motstandsdyktige og tåler klimautfordringene.
Miljøveiledning Gratis miljøråd er et vellykket veiledningstilbud til bønder for å gjennomføre gode miljøtiltak
på gården. Det gis veiledning i forhold til ordningene i RMP, diskusjon om jordarbeidings
praksis, vekstskifte, gjødslingspraksis, sett på muligheter for utbedring av hydrotekniske
anlegg og mulighet for å søke støtte til spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Dette har vært et frivillig tilbud i sterkt prioriterte områder. Midler til gratis miljøråd bør økes
for å nå flere brukere og må utvides til å gjelde de nye vannområdene. Midlene til
informasjons- og utviklingstiltak må økes, slik at en også i andre vassdrag/ vannområder får
mulighet til å drive utadrettet informasjon og mobiliseringsarbeid i forhold til miljø.
3.8 Økologisk landbruk
Økologisk landbruk innebærer en driftsform som bidrar til å nå målsetninger knyttet til miljø
og klima. Det er derfor viktig å legge rammebetingelser som fremmer en slik produksjon.
Tilgang på husdyrgjødsel
I kornproduksjonen og spesielt i Akershus er situasjonen at produsenter som er interessert i
økologisk planteproduksjon mangler husdyrgjødsel som begrenser mulighetene. Det må
innføres særlige tiltak som bedrer tilgangen på husdyrgjødsel. En mulighet er å forbedre
tilskuddsordninger som fremmer husdyrhold i Akershus. Det er knyttet større risiko til
økologisk planteproduksjonen, og lønnsomheten er svært variabel. Dette gjør mulig satsing
enda mer usikker. Tiltak som fremmer økologisk planteproduksjon er ordninger som
fremmer tilgang på husdyrgjødsel, stimulerer til grøfting og motiverer til produksjon av
norske proteinråvarer til økologisk kraftfôr
3.9 Grovfôrproduksjon
En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere baseres på kraftfôr. Det nyeste er at også
dette er trenden i melkeproduksjonen. Grovfôrproduksjonen oppleves å være for dyr og
arbeidskrevende enn å kjøpe kraftfôr. Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre
dagens - og fremtidig produksjon basert på norske ressurser.
Arealtilskuddet på grovfôr
Arealgrensen for første tilskuddssats på 250 dekar er en begrensning når man har behov for å
øke innsatsfaktorene på fôrsiden. Det er ikke reelt eller logisk at grensen for avkorting er 250
dekar. Første intervallet for arealtilskudd for grovfôr må heves til 400 dekar. Dagens system
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
39
virker dessuten konkurransedreiende i forhold til leiejord og korndyrking i kornområdene.
Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor å dyrke godt grovfôr.
Økonomien i grovfôrproduksjon må styrkes. Et tiltak er å heve intervallgrensene for
arealtilskuddet til grovfôr 0-400 dekar og over 400 dekar
3.10 Avlingsskadeerstatning
Beiteskader må inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak
for å stenge skadegjørere ute må få erstatning ifbm slike skader.
Dagens ordning tar ikke hensyn til den betydelige strukturendringen i næringen og står ikke i
forhold til de verdiene som står på spill. Dagens kvalitetsbetaling er heller ikke tillagt vekt i
forhold til utmåling av erstatning, som kun går på volum. Ordningen bør derfor suppleres med
en fondsordning med skattefordel slik at den enkelte bedre kan utjevne inntekter over år.
Mange produsenter har imidlertid liten evne til å avsette i fond i en etablerings /
investeringsfase og vil bli svært sårbare uten en ordning som tar ned risikoen i den nedre
enden.
4. Melk Offentlige krav er økende og krever stadig investeringer og tiltak som belaster den løpende
produksjonsøkonomien. Dette gjelder de fleste produksjonene. Tilbakemeldingene fra lagene
er å prioritere tilgang til investeringskapital. Dernest høyere drifts og husdyrtilskudd.
Driftstilskuddet Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes.
Satsene bør økes med kr 10 000.
Melkekvoter
Det er åpnet for at nyetablering kan skje ved kjøp av kvote i det private markedet, men det
koster betydelig mer som gir større kostnad enn ved kjøp i det statlige markedet. Det vil si at
få klarer å komme i gang på den måten.
Derfor er det et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer.
Hovedtyngden av lokalalgene sier også at dette er viktig. Det bør avsettes volum minst på
nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg
også i vår region. Ved å fremme nyetableringskvote kan dette styrke det lokale fagmiljøet.
Styrking av fagmiljø er med på å demme opp for nedgangen i dårligere økonomiske tider.
Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkelt foretak er utsatt for et press da
økonomien i melkeproduksjonen er generelt dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er investert i
nytt og større driftsapparat, er presset stort. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i samdrifter og
på enkelt bruk.
Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene
innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør
være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et
partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse
med kjøp og salg må tas med i utredningene.
Økologisk melkeproduksjon
Ved å prioritere melkekvote og åpne for nyetableringer av økologisk melkeproduksjon til
områder med ensidig planteproduksjon, vil en sikre gjødsel til økologisk kornproduksjon.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
40
Økonomien kan forbedres ved å øke arealtilskuddet til denne produksjonen. For å begrense
de betydelige kostnadsøkningene på økologisk kraftfôr, må det legges til rette for en
prisøkning til norskprodusert økologisk korn framfor å importere dyrere økologisk korn. Det
bør gjøres en spesifikk gjennomgang av behovet for kostnadskompensasjon spesielt for
økologisk kraftfôr.
5 Kjøtt 5.1 Storfekjøtt
Økonomien i produksjonen må styrkes. Det er ikke løsningen at det legges opp til at denne
produksjonen i hovedsak skal være en attåtnæring. Det må tilrettelegges for å kunne satse på
heltid med ammeku. Fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide
utenom gården for å kunne brødfø seg. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing ammeku
produksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekyr. Intervallet for
produksjonstilskudd ammeku må utvides til 1 – 30 kuer, 31 – 50 kuer og over 50.
Akershus Bondelag vil understreke behovet for et sentralt virkemiddel som kan bidra til å
sikre økonomien i produksjon av storfekjøtt også i sentrale strøk. Distriktstilskuddet på
storfekjøtt gjelde for hele Akershus. Slik det fungerer i dag, virker det produksjonshemmende.
Skal det bli en økning i produksjonen, forutsetter det bedre priser og bedre lønnsomhet.
Tiltak: betydelig bedring i økonomien, utvide intervallene for produksjonstilskudd
ammeku; 1-30, 31-50 og 51-100 og distriktstilskudd for hele Akershus
5.2 Sau
Bedringen i økonomien er nødvendig skal produsentene klare å dekke kostnadsveksten som
har vært. I dag ytes det fullt tilskudd kun til sauer over ett år pr 31.12. Dette fører til at flere
velger å fôre utrangerte sauer til januar, for å ta ut tilskuddet med fare for å «fôre billigst
mulig» i denne perioden. Å flytte telledato fra 31. desember til april vil føre til at gamle og
utrangerte sauer vil bli slaktet om høsten. Eventuelle overfôringslam må slaktes før april.
Færre produsenter gjør at fellesoppgaver som fellesbeite og sanking, blir mer og mer
arbeidskrevende. Dagens ordning med fellesskapsløsninger i beitebruk må videreføres og
styrkes. Øke beitetilskuddet
5.3 Kraftfôrkrevende produksjoner
Utfordringen for næringen er at kostnadene øker mer enn inntektene. Kostnadsvekst som ikke
kan hentes inn uten tilsvarende prisøkning på produkt, gir uholdbar og ikke bærekraftig
økonomi over tid. Utsiktene til fortsatt kostnadsvekst aktualiserer grunntilskudd. Økte priser
på korn må i større grad tas ut i markedet gjennom kjøttprisen. En annen faktor av betydning
er at kraftfôrbransjen må få kontroll på sine kostnadsøkninger. Det er behov for økt
forutsigbarhet både i tilgang og kvalitet på fôrkorn. Det er en utfordring at økte
kraffôrkostnader som skal dekkes ved tilsvarende prisnedskrivingsordningen. Det er å
forvente at gjennomgangen av fraktordningen for korn og kraftfôr vil gi bedre ordninger.
Grunntilskudd kontra prisnedskrivning
Dagens ordninger kommer under sterkt press når verdensmarkedsprisene på korn ligger rundt
og sågar over norske priser. Det er viktig at vi har en robust ordning, som kan handtere slike
situasjoner. Derfor kan det bl.a. være mer formålstjenlig og målrettet å bruke grunntilskudd
for kjøtt enn prisnedskrivningstilskudd når økte kraftfôrkostnader skal og må kompenseres. På
denne måten vil vi også kunne oppnå at godt grovfôr får økt verdi.
-
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2012
41
Frakt
Fraktordningene som skal håndtere merkostnadene på frakt, er sentrale for å kunne
opprettholdet den norske landbruksmodellen og distriktsjordbruket. Dette gjelder særskilt
kostnader knyttet til korn / kraftfôr og slakt. Det er av avgjørende betydning at en fortsetter
arbeidet med å finne ytterligere bedre løsninger for disse kostnadene slik at den norske
modellen ikke blir ødelagt.
6. Grønnsaker, frukt og potet Rammevilkårene og inntektspotensialet må styrkes for å styrke næringen. Effektiviserings
gevinsten, alternative plantevernmidler og nytt sortsmateriell til å møte kravene, er begrenset.
Grøntprodusentene trenger en grunninntekt som er forutsigbar. AK- tilskuddet er en mer
forutsigbar inntekt enn mulig målpris. Ved å bedre arealtilskuddet vil produsentene få en
større mulighet til å konkurrere på pris. Dette vil kunne føre til økt konkurransekraft for de
norske produsentene, og det vil gi et sikkerhetsnett som vil gjøre at flere tør å satse på økt
grønt - og potetproduksjon. Arealgrensene for grønnsaker og bær heves til 100 dekar. Dette
vil gi et viktig bidrag til produsentene. Satsen for potet bør økes fra kr 65 til kr 175.
Økologisk produksjon
Det er viktig å beholde omleggingstilskuddet og arealtilskuddet på dagens nivå. Det er behov
for økt satsing på produktutvikling og informasjonstiltak. Satsingen må ligge på distribusjons
tiltak. Det er viktig at etterspørsel i markedet og den økologi