rune halvorsen
DESCRIPTION
Naturtyper i Norge – variasjon satt i system Rune Halvorsen, Professor Naturhistorisk museum – Universitetet i OsloTRANSCRIPT
Naturtyper i Norge (NiN) –Naturtyper i Norge (NiN) –variasjon satt i systemvariasjon satt i system
12. november12. november
20092009
Rune HalvorsenRune Halvorsen
NHM, UiONHM, UiO
NiN – bakgrunnNiN – bakgrunn
Hvorfor Hvorfor endaenda ett naturtypesystem? ett naturtypesystem?– framlegg til ny Lov om naturmangfold i framlegg til ny Lov om naturmangfold i
20042004– ny definisjon av naturtypeny definisjon av naturtype– kunnskapsgrunnlag for en bedre kunnskapsgrunnlag for en bedre
naturforvaltningnaturforvaltning– behov for ett enhetlig system for hele behov for ett enhetlig system for hele
landet, inkludert havområdene og Arktislandet, inkludert havområdene og Arktis
NiN – gjennomføring og organiseringNiN – gjennomføring og organisering
Prosjekt for Artsdatabanken Prosjekt for Artsdatabanken 2006–08(–09)2006–08(–09)
Ekspertgruppe med 13 Ekspertgruppe med 13 medlemmermedlemmer
Mål: første utkast til (ny) Mål: første utkast til (ny) naturtypeinndeling basert på et naturtypeinndeling basert på et eksplisitt teoretisk grunnlageksplisitt teoretisk grunnlag
Målet er nådd i og med åpningen Målet er nådd i og med åpningen av innsynet til NiN versjon 1av innsynet til NiN versjon 1
Rune Halvorsen, NHM, UiO Rune Halvorsen, NHM, UiO (leder)(leder)
Tom Andersen (NIVA/UiO)Tom Andersen (NIVA/UiO)
Hans H. Blom (Skog og landskap)Hans H. Blom (Skog og landskap)
Arve Elvebakk (UiT)Arve Elvebakk (UiT)
Reidar Elven (NHM, UiO)Reidar Elven (NHM, UiO)
Lars Erikstad (NINA)Lars Erikstad (NINA)
Geir Gaarder (MFU)Geir Gaarder (MFU)
Asbjørn Moen (VM, NTNU)Asbjørn Moen (VM, NTNU)
Pål Buhl Mortensen (HI)Pål Buhl Mortensen (HI)
Ann Norderhaug (Bioforsk)Ann Norderhaug (Bioforsk)
Kari Nygaard (NIVA)Kari Nygaard (NIVA)
Terje Thorsnes (NGU)Terje Thorsnes (NGU)
Frode Ødegaard (NINA)Frode Ødegaard (NINA)
Plan for denne presentasjonenPlan for denne presentasjonen
Om naturvariasjon (teoretisk grunnlag)Om naturvariasjon (teoretisk grunnlag) Hva er en naturtype?Hva er en naturtype? NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system Hvilke muligheter åpner NiN?Hvilke muligheter åpner NiN?
NaturvariasjonenNaturvariasjonen::gradvis ...gradvis ...
... men mennesket skaper... men mennesket skaper
skarpe grenserskarpe grenser
Naturvariasjonens første dimensjonNaturvariasjonens første dimensjon
Hierarkisk naturvariasjon: Hierarkisk naturvariasjon:
nivåer for naturmangfoldnivåer for naturmangfold
individindivid
populasjonpopulasjon
samfunnsamfunn
økosystemøkosystem
landskaplandskap
livsmediumlivsmedium
Naturvariasjonens første dimensjonNaturvariasjonens første dimensjon
NaturmangfoldnivåeneNaturmangfoldnivåene(=organisasjonsnivåer (=organisasjonsnivåer for biologisk mangfold)for biologisk mangfold)
... og romlig skala... og romlig skala
følger hverandrefølger hverandre
Hierarkisk naturvariasjon påHierarkisk naturvariasjon på
mange generaliseringsnivåermange generaliseringsnivåer
Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon
’’sandstrender’sandstrender’ ’’rullesteinstrender’rullesteinstrender’ ’’sandskred’sandskred’
’’natur på land’natur på land’
Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av krypvierdominert av krypvier
Farsund (VA), Farsund (VA), dominert av takrørdominert av takrør
Hå (Ogna) (Ro), i Hå (Ogna) (Ro), i øvre vannstrandøvre vannstrand
kvit dynekvit dyne
grå dynegrå dyne
brun dynebrun dyne
erodert dyneerodert dyne
dynetraudynetrau
Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon
Eksempler på generaliseringshierarkierEksempler på generaliseringshierarkier
Fremstad 1997:Fremstad 1997:– 24 grupper på nivå 124 grupper på nivå 1– 137 typer på nivå 2137 typer på nivå 2
– 403 utforminger på nivå 3403 utforminger på nivå 3
EUNIS 2005:EUNIS 2005:– 10 enheter på nivå 110 enheter på nivå 1– 57 enheter på nivå 257 enheter på nivå 2
– 321 enheter på nivå 3321 enheter på nivå 3– 3 645 enheter på nivå 63 645 enheter på nivå 6
Naturvariasjonens andre dimensjonNaturvariasjonens andre dimensjon
GeneraliseringshierarkietGeneraliseringshierarkiet – – enheter på ulike generaliseringsnivåerenheter på ulike generaliseringsnivåer
1
3
7 = 3+3+112 = 2+6+3+1
21 = 11+6+3+1
Det vil alltid være mye variasjon igjen innenfor typene,
som derfor kan deles igjen og igjen og igjen ...
Naturvariasjonens tredje dimensjonNaturvariasjonens tredje dimensjon
Seks Seks kilder til variasjonkilder til variasjon::
– variasjon langs variasjon langs lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner– variasjon langs variasjon langs tilstandsøkoklinertilstandsøkokliner– variasjon langs variasjon langs regionale økoklinerregionale økokliner– variasjon i variasjon i dominansdominans– variasjon i variasjon i objektinnholdobjektinnhold– landformvariasjonlandformvariasjon
Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner– mange miljøfaktorer varierer sammen ... og danner komplekse miljøgradienter– hver art har en mengdefordeling langs hver komplekse miljøgradient
–hele artssammensetningen varierer langs komplekse miljøgradienter
lite miljøgradient mye
toleranseområde
artens optimum
lokal basisøkoklin: parallell variasjon i artssammenset-ning og miljøfaktorer (komplekse miljøgradienter) på rela-tivt fin romlig skala og som vedvarer over relativt lang tid
Lokale basisøkoklinerLokale basisøkokliner
dynestabilisering (DS)
– miljøgradienter som varierer sammen fra stranda innover land
– sandstabilitet– pH i overflatesanda– innhold av organisk materiale (jordsmonnsutvikling)– evne til å holde på fuktighet
– kan deles i tre trinn
ustabil dyneustabil dyne stabilisert dynestabilisert dyne etablert dyneetablert dyne
– naturen endrer seg– fordi miljøforholdene endrer seg (klimaendringer)– fordi en påvirkning opphører (gjengroing)
TilstandsøkoklinerTilstandsøkoklinerBildene viser Sandøykilen (kilen mellom Sandøya og Færøya) i Farsund, gjentatt fotografert av Oddvar Pedersen 9/8-1976 og 9/9-2004
TilstandsøkoklinerTilstandsøkokliner
tilstandsøkoklin: mer eller mindre gradvis variasjon i artssammensetning som resultat av variasjon i tilstand
tilstand: tidsavgrenset utforming av en type natur (suksesjonstrinn)
TilstandsøkoklinerTilstandsøkokliner
gjengroingstilstand (GG)
– bestemmer artsmangfold og opplevelsesverdi i kulturmark– kan deles i fem trinn
i bruki bruk brakkleggingsfasebrakkleggingsfasenn
tidlig gjenvekst-tidlig gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase
sein gjenvekst-sein gjenvekst-suksesjonsfasesuksesjonsfase
etter-etter-suksesjonsfasesuksesjonsfase
Regionale økoklinerRegionale økokliner
regional økoklin: parallell variasjon i artssammensetning og makroklimafaktorer på grov romlig skala
boreale sonerboreale soner
alpine soneralpine soner
bioklimatiske soner(varme)
bioklimatiske seksjoner (fuktighet)
svakt kontinental seksjonsvakt kontinental seksjon
sterkt oseanisk seksjonsterkt oseanisk seksjon
DominansDominansskog kan ha vekslende dominans av bartrær (’barskog’) og ’edle lauvtrær (’edellauvskog’) uten at det er mulig å finne økologiske årsaker
grandominert lågurtskog
hasseldominert lågurtskog
dominans: variasjon i artsmengder som ikke kan forklares av lokale eller regionale miljøgradienter og som ikke er tilstandsvariasjon
ObjektinnholdObjektinnhold
objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå
dødvedinnhold (DV)
flere tusen arter er knyttet til forekomster av død ved; innholdet av dødvedobjekter er avgjørende for artsmangfoldet i skog
svært stort (gammelt) tre (GT)
ObjektinnholdObjektinnhold
objektinnhold: naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter på et lavere naturmangfoldnivå,
inkludert spesielle biologiske, geologiske eller andre forekomster som ikke omfattes av noe naturtypenivå i Naturtyper i Norge
åpner mulighet for å beskrive all slags variasjon som ikke vanligvis fanges oppsom ’naturtypevariasjon’, for eksempel– forekomster av rødlistearter (’spesielle biologiske forekomster’)– mineral- og bergartsforekomster etc.(’spesielle geologiske forekomster’)– kulturminner (’andre forekomster ...’)
LandformvariasjonLandformvariasjon
landformvariasjon: terrengformvariasjon og forekomst av distinkte landformer
terrengformvariasjon (= geomorfometrisk variasjon): beskrivelse av terrengets overflateform med variabler
landform: distinkt overflateform på land (eller ’bunnform’ i vannsystemer), forårsaket av distinkte landformdannende (geomorfologiske) prosesser
relativt relieff (TF–1)høydeforskjell innenfor et målenabolag
Landformvariasjon: terrengformvariasjonLandformvariasjon: terrengformvariasjon
relativt relieff = 720 – 360 m = 360 m
LandformLandform
konsentrisk høymyrkonsentrisk høymyrkalktuffkalktuffjettegrytejettegrytepingopingojordpyramidejordpyramide
Grunnlaget for inndeling i naturtyperGrunnlaget for inndeling i naturtyper
Naturvariasjonen er overveiende gradvis og Naturvariasjonen er overveiende gradvis og mangedimensjonalmangedimensjonal
Naturen er ikke naturlig typeinndeltNaturen er ikke naturlig typeinndelt Naturtyper finnes derfor ikke Naturtyper finnes derfor ikke som sådansom sådan (!) (!)
... men kan være nyttige abstraksjoner som muliggjør ... men kan være nyttige abstraksjoner som muliggjør effektiv beskrivelse av, og kommunikasjon om, effektiv beskrivelse av, og kommunikasjon om, naturvariasjonnaturvariasjon
Det Det ’eneste rette’’eneste rette’ naturtypesystemet finnes ikke naturtypesystemet finnes ikke
... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon ... men det er flere måter å beskrive naturvariasjon
... og noen er mer formålstjenlige enn andre... og noen er mer formålstjenlige enn andre Enhver naturtypeinndeling forutsetter en definisjon av
begrepet ’naturtype’
Naturtypedefinisjonen som NiN bygger pådefinisjonen som NiN bygger på
Mandatet for NiN-prosjektet: Mandatet for NiN-prosjektet: lage versjon 1 av en lage versjon 1 av en naturtypeinndeling basert på naturtypeinndeling basert på definisjonen av naturtype i definisjonen av naturtype i NaturmangfoldlovenNaturmangfoldloven
’Naturtype: ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomsteråkerholmer, geologiske
forekomster eller lignende’
som dammer
Naturtypebegrepet i NiNbegrepet i NiN
... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ...... plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der ... En naturtype skal ha En naturtype skal ha ensartetensartet artssammensetning, betinget artssammensetning, betinget
av forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyperav forskjeller i miljøforhold, og skille seg fra andre naturtyper Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir Naturtypesystemet skal fange opp miljøvariasjon som gir
opphav til variasjon i artssammensetningopphav til variasjon i artssammensetning
’sandstrand’ og ’rullesteinstrand’ – ulik artssammensetning, betinget av forskjeller i miljøforholdtilhører ulike naturtyper
NiN – naturvariasjon satt i NiN – naturvariasjon satt i systemsystem
Valg av naturmangfoldnivå(er)?Valg av naturmangfoldnivå(er)? Antall generaliseringsnivåerAntall generaliseringsnivåer
... og hvordan definere dem?... og hvordan definere dem? Hva med all variasjonen som ’er igjen’Hva med all variasjonen som ’er igjen’
NiN – naturvariasjon satt i systemFørste dimensjon: naturmangfoldnivåene (og romlig skala)
Parallelleinndelingerpå fem naturtype-nivåer
Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet
(inntil) tre nivåer hvorav hovedtypenivået er det sentrale
– De samme økoklinene skal være viktige gjennom hele hoved- typen, natur som hører til samme hovedtype skal kunne deles videre opp ved hjelp av det samme settet av viktigste økokliner– utseendemessig særpreg– fellesskap i artssammensetning– klarest mulig skilt fra andre hovedtyper på samme naturtypenivå
Andre dimensjon: generaliseringshierarkiet
NiN – naturvariasjon satt i systemNiN – naturvariasjon satt i system
livsmedium-hovedtypen livsmedium-hovedtypen levende organismer med levende organismer med karbonatsubstraterkarbonatsubstrater
De fem inndelingene De fem inndelingene
I LivsmediumI Livsmedium– artenes adresse; skala-uavhengigartenes adresse; skala-uavhengig
II II Natursystem (mark og bunn); het tidligere (mark og bunn); het tidligere økosystem– ’’vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000vegetasjonstype-skala’, enheter skal være kartleggbare i 1:5 000– minste størrelse på arealenhet 100 mminste størrelse på arealenhet 100 m22 (500 m (500 m22 i skogsmark) i skogsmark)
III Landskapsdel (ikke arealdekkende)III Landskapsdel (ikke arealdekkende)– funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper, funksjonell enhet bestående av flere natursystem-hovedtyper,
enheter kartleggbare i 1:50 000enheter kartleggbare i 1:50 000– minste størrelse på arealenhet 1 haminste størrelse på arealenhet 1 ha
IV LandskapIV Landskap– grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000grov skala, enheter kartleggbare i 1:500 000– minste størrelse på arealenhet 1 kmminste størrelse på arealenhet 1 km22
V RegionV Region– enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000enheter (regioner) kartleggbare i 1:1 000 000– minste størrelse på arealenhet 4 kmminste størrelse på arealenhet 4 km22
natursystem-hovedtypen natursystem-hovedtypen kulturmarksengkulturmarkseng
landskapsdel-hovedtypen landskapsdel-hovedtypen elveløpelveløp
landskaps-hovedtypen landskaps-hovedtypen ås- og fjelltopplandskapås- og fjelltopplandskap
fem regioner (høydebelter) kan fem regioner (høydebelter) kan ses i bildetses i bildet
sørboreal sone (SB)sørboreal sone (SB)mellomboreal sone (MB)mellomboreal sone (MB)
nordboreal sone (NB)nordboreal sone (NB)lavalpin sone (LA)lavalpin sone (LA)
mellomalpin sone (MA)mellomalpin sone (MA)
Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN
En arealenhet En arealenhet kulturmarksengkulturmarkseng (slåtteeng) i god hevdstatus (slåtteeng) i god hevdstatusTelemark: Seljord: Flatdal: HaugstulTelemark: Seljord: Flatdal: Haugstul
Ett eksempel på naturbeskrivelse med NiNEtt eksempel på naturbeskrivelse med NiN
Plassering i natursystem-inndelingen:Plassering i natursystem-inndelingen:
Hovedtypegruppe: fastmarkssystemerHovedtypegruppe: fastmarkssystemer
Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?Hvor sterkt menneskepåvirket er enga?
hovedtype hovedtype kulturmarksengkulturmarkseng
naturmark: menneskets aktiviteter ikke har endret økosystemet vesentlig
kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper
kunstmark: arealer som er vesentlig fysisk endret gjennom menneske-påvirkning, oftest ikke helhetlige økosystemer
kulturmark: økosystemer som gjennom langvarig, ekstensiv hevd har fått spesielle egenskaper
HI Grunnleggende hevdintensitet
OE6 1ingen påviselig hevd
2svært ekstensiv grunnleggen-de hevd
3langvarig ekstensiv grunnleggen-de hevd
4moderat intensiv grunnleggen-de hevd
5intensiv grunnleggen-de hevd
6svært intensiv grunnleggen-de hevd
Grunntype:Grunntype: plassering langs fireplassering langs fire lokale basisøkoklinerlokale basisøkokliner
lågurt-slåtteeng
Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet
Beskrivelses-Beskrivelses-systemetsystemet
5
Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN
KunnskapssammenstillingKunnskapssammenstilling– NiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshullNiN-arbeidet har identifisert store kunnskapshull
Standard begrepsapparat for naturtyperStandard begrepsapparat for naturtyper– nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom nøkkel for oversettelse av naturtypebegreper mellom
ulike systemerulike systemer– felles innsyn til arealinformasjonfelles innsyn til arealinformasjon
Kunnskapsbasert naturforvaltningKunnskapsbasert naturforvaltning– truete naturtypertruete naturtyper– offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)offentlig og privat ressursforvaltning (tilskuddsordninger)– utvelgelse av naturtyperutvelgelse av naturtyper– overvåking av naturtypevariasjonovervåking av naturtypevariasjon– naturindeks for Norgenaturindeks for Norge
Hvilke muligheter åpner NiNHvilke muligheter åpner NiN KunnskapsinnhentingKunnskapsinnhenting
– mer presis kartlegging av naturvariasjon (klart definerte mer presis kartlegging av naturvariasjon (klart definerte typebegreper, mer presis beskrivelse av arealenheter)typebegreper, mer presis beskrivelse av arealenheter)
– forskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjonforskning på, og ny kunnskap om, naturvariasjon– kobling av arter mot naturtyperkobling av arter mot naturtyper
KunnskapsspredningKunnskapsspredning– største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning, største utfordring: opplæring på alle nivåer (forvaltning,
andre brukere, lærere, kartleggere, forskere)andre brukere, lærere, kartleggere, forskere)
NiN som dokumentasjonssystem for NiN som dokumentasjonssystem for naturmangfold i Norgenaturmangfold i Norge– svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-svært mye kunnskap er fortsatt ikke inkludert i NiN-
dokumentasjonendokumentasjonen– kontinuerlig behov for oppgradering og videreutviklingkontinuerlig behov for oppgradering og videreutvikling