rutinebeskrivelse hammerfest kommune 2014

1

Innhold

1. Formål 2

1.1 Oppbygging 2

1.2 Lover og forskrifter 3

2. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning 3

2.1 Barn før opplæringspliktig alder 4

2.2 Elever i grunnskolen 4

2.3 Tilpasset opplæring - elever i grunnskolen 5

2.4 PPT som sakkyndig instans 6

2.4.1 Sakkyndig vurdering – barn før opplæringspliktig alder 6

2.4.2 Sakkyndig vurdering – elever i grunnskolen 7

2.5 Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning 7

2.6 Individuell opplæringsplan (IOP)/ utviklingsplan (IUP) 9

2.7 Evaluerinsrapport 10

2.8 Samarbeid med foresatte 10

3. Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehage 11

3.1 Funksjon og ansvar for barnehage 11

3.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp 14

4. Rutiner for spesialundervisning i grunnskolen jfr. Kap 5 i opplæringsloven 20

4.1 Funksjon og ansvar 20

4.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialundervisning 22

4.3. Særskilt for ungdomstrinnet – fritak for karakter? 28

4.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune 28

4.5 Organisering og tilrettelegging 28

2

1. Formål

Formålet med etablering av nye rutiner er at alle barn under opplæringspliktig alder og

elever i grunnskolen i Hammerfest, skal få ivaretatt sine individuelle rettigheter med

hensyn til spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning.

Rutinene skal gi oversikt og støtte i arbeidet slik at krav til saksbehandling/forvaltning

blir ivaretatt i tråd med lovverket. De nye rutinene skal sikre at roller og ansvar i

arbeidet er kjent og avklart.

1.1 Oppbygging

Rutinebeskrivelsen gir en oversikt over lovverket og retningslinjer for spesialpedagogisk

hjelp for barn under opplæringspliktig alder, og spesialundervisning for elever i

grunnskolen. Dokumentet omhandler videre rutiner og saksgang, og definerer

ansvarsområder i arbeidsprosessen. Skjemaene som skal benyttes i ulike deler av

prosessen ligger som vedlegg

3

1.2 Lover og forskrifter

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning er basert på følgende

dokumenter:

Opplæringsloven

Barnehageloven

”Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og

spesialundervisning”. Utdanningsdirektoratet 2009

St.meld.nr.16 (2006 - 2007) … og ingen sto igjen. ”Tidlig innsats for livslang

læring”

St.melding.nr 41 (2008 – 2009) Kvalitet i barnehagen

St. meld. nr.18. (2010 – 2011) Læring og fellesskap, ”Tidlig innsats og gode

læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov”.

St. melding 20

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsløftet

2. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Opplæringsloven § 5-7

Retten til spesialpedagogisk hjelp for barn og unge under opplæringspliktig alder

er hjemlet i opplæringsloven § 5-7. Vilkår for spesialpedagogisk hjelp er at barnet

har et «særlig behov». Hva som er «særlig behov» er en skjønnsmessig

vurdering og må vurderes ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens

tilpasning/ tilrettelegging, utbytte og likeverd.


Retten til spesialundervisning i grunnskolen er hjemlet i opplæringsloven § 5-1.

Spesialundervisning skal gis til elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av

den ordinære opplæringen. Et sentralt prinsipp i opplæringen er prinsippet om

likeverd. Prinsippet om likeverd handler om at alle elevene skal bli møtt med

utfordringer de kan strekke seg etter, og at ingen elever skal diskvalifiseres fra

4

fellesskapet på grunnlag av forutsetninger, interesser, talenter, kjønn og alder,

samt sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn.

2.1 Barn før opplæringspliktig alder


Barn før opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har

rett til slik hjelp. I en vurdering av barnets behov vil det være aktuelt å se på barnets

utvikling, læring, evner, og forutsetninger – for eksempel om barnet utvikler seg senere

enn det som er normalt for alderen. Skillelinjene mellom spesialpedagogisk hjelp og

allmennpedagogisk hjelp kan ses i lys av om tiltaket er rettet mot hele gruppen eller kun

rettet mot barnet som har særlige behov.

Hjelpen kan omfatte tilbud om foreldrerådgiving, eller veiledning til personalet i

barnehagen. Hjelpen kan også omfatte lekotekvirksomhet, trening- og andre

stimuleringstiltak. Det kan også dreie seg om motorisk, språklig eller annen hjelp som er

grunnleggende for den senere utviklingen til barnet.

2.2 Elever i grunnskolen


Når en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har

eleven rett til spesialundervisning 5-1.

«Den ordinære opplæringen» omhandler undervisning som bygger på læreplanens:

generelle del, vårt verdigrunnlag og menneskesyn

prinsipper for opplæring, regelverket skolen styres etter

læreplan for fag, grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene

Prinsippet om likeverdig opplæring er utgangspunkt for vurdering av behovet i retten til

spesialundervisning. Det vil si at elever med behov for spesialundervisning har krav på

et opplæringstilbud som er likeverdig med det tilbudet andre elever får.

Det er viktig at lærere i skolen og PPT har et reflektert og omforent syn på hva som er

et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

5

2.3 Tilpasset opplæring - elever i grunnskolen


Tilpasset opplæring er et virkemiddel for læring. Alle elevene skal i arbeid med fag møte

realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, som de kan mestre på egen

hånd og sammen med andre. Det betyr at undervisningen skal tilpasses i området

mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å lære.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring uansett om eleven følger ordinær

opplæring eller har spesialundervisning. Tilpasset opplæring er en tilrettelegging for

læring som blant annet kan kjennetegnes av variasjon i bruk av arbeidsoppgaver,

lærestoff, arbeidsmåter eller læremidler.

Det er et siktemål at flest mulig skal ha t tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er

derfor viktig å vurdere om tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen kan gi eleven

et forsvarlig opplæringstilbud. Dersom skole og foresatte vurderer at til tross for

tilpasninger innenfor det ordinære, vil eleven ikke få tilfredsstillende utbytte av ordinær

opplæring, kan eleven ha rett til spesialundervisning. Eleven skal i så tilfelle henvises

PP-tjenesten som skal utarbeide en sakkyndig vurdering av behovene § 5-3.

6

2.4 PPT som sakkyndig instans

Opplæringsloven § 4A-2, 5-3,5-4,5-6 og 5,7.

PPT sitt arbeid skal ta utgangspunkt i vurderinger som er gjort ved barnehagen/skolen

og i tillegg foreta eget utredningsarbeid (observasjon, samtaler, ulike tester/

kartlegginger). Det betyr at når PPT gjør sine vurderinger av elevens behov er det viktig

å se barnet/elevens helhetlige forutsetninger for læring og barnehagen/skolens

rammevilkår, som f.eks. læringsmiljø, sosiale faktorer, og organiseringer. Det vil si at

informasjon bl.a. skal innhentes fra barnet/eleven, barnet/elevens foresatte,

barnet/elevens lærer/pedagogiske leder.

Pedagogisk rapport skal oppsummere arbeidet med saken før henvisning til PPT.

Pedagogisk rapport skal ligge ved henvisningen til PPT.

2.4.1 Sakkyndig vurdering – barn før opplæringspliktig alder


Den sakkyndige vurderingen skal konkludere med om barnet har behov eller ikke har

behov for spesialpedagogisk hjelp, og eventuelt hvilket tilbud som skal gis. I den

sakkyndige vurderingen skal det blant annet utredes og tas standpunkt til:

Sen utvikling eller lærevansker og/eller andre forhold som er viktig for barns

utvikling.

Realistiske mål for utvikling og læring hos barnet.

Hvilken spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling.

7

2.4.2 Sakkyndig vurdering – elever i grunnskolen


Sakkyndig vurdering skal konkludere om eleven har behov eller ikke behov for

spesialundervisning, og eventuelt hvilket tilbud som bør gis.

Sakkyndige vurderingen har to hovedelementer:

a) Utredning av læreforutsetninger og utbytte av det ordinære opplæringstilbudet

b) Tilrådning om hvilken opplæring som vil gi eleven et forsvarlig utbytte

Sakkyndig vurdering skal utdype og konkretisere innhold, omfang og organisering av

spesialundervisning.

I mange tilfeller kan det være tilstrekkelig med en sakkyndig vurdering hvert tredje år.

Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det må tas hensyn til eventuelle endringer

som kan tilsi ny vurdering.

Sakkyndig vurdering er ikke bindende, men en rådgivende uttalelse til den som fatter

vedtak.

2.5 Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Opplæringsloven § 5-3 Enkeltvedtaket skal sette rammene for den opplæring som eleven skal ha.

Etter at PPT har oversendt sakkyndig vurdering til barnehage/skole skal

barnehagefaglig ansvarlig/rektor fatte et enkeltvedtak.

Det skal alltid fattes enkeltvedtak enten PPT har konkludert med at eleven/barnet har

rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning eller ikke. Dersom enkeltvedtaket gir

rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, skal enkeltvedtaket være

individualisert. Det skal beskrive innhold, omfang og organisering av spesialpedagogisk

hjelp/spesialundervisning.

Rettigheter og plikter er knyttet til enkeltvedtak, og det er enkeltvedtaket som setter

rammen for hvilken spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning barnet/eleven har krav

på. I Hammerfest kommune er det rektor som fatter enkeltvedtak om

spesialundervisning for elever i grunnskolen. Barnehagefaglig ansvarlig fatter vedtak

om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder.

8

Enkeltvedtaket skal være skriftlig. Dersom enkeltvedtaket avviker fra sakkyndig

vurdering, stilles det krav til utfyllende begrunnelse (§ 5-3 siste ledd).

Det skal gå fram hvordan kommunen mener at barnet/eleven likevel får et

opplæringstilbud som fyller retten til et forsvarlig opplæringstilbud (§ 5.1/§ 5.7).

a) Enkeltvedtak for barn under opplæringspliktig alder skal utformes på grunnlag av

et kalenderår.

b) Enkeltvedtak i skolen skal utformes på grunnlag av opplæringsårets lengde.

Når enkeltvedtaket er fattet skal foresatte underrettes skriftlig. Underretning skal gis "så

snart som mulig". Foresatte har krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket med

informasjon om retten til å klage på vedtaket.

9

2.6 Individuell opplæringsplan (IOP)/ utviklingsplan (IUP)


IOP/IUP skal være en operasjonalisering av det som er fastsatt i enkeltvedtaket og

være et arbeidsredskap for skolen/lærer.

Når en elev har enkeltvedtak som gir han/henne rett til spesialundervisning, må skolen

planlegge og utforme et tilbud til eleven (§ 5-5) i en individuell opplæringsplan (IOP).

IOP skal utformes på grunnlag av sakkyndige vurderingen fra PPT og skolens

enkeltvedtak. IOP skal utformes i samarbeid med eleven og foresatte, og det skal

legges stor vekt på deres syn (§ 5-4). I alt arbeid med IOP skal SAMPRO brukes.

SamPro er vårt nettbaserte samarbeids- og koordineringsverktøy for alt arbeid knyttet til

Individuell Opplæringsplan.

I Hammerfest kommune er det bestemt at det for barn under opplæringspliktig alder

som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det utformes en individuell

undervisningsplan (IUP).

Hensikten med IOP/IUP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i

planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. IOP/IUP skal være et

arbeidsredskap som skal beskrive mål og innhold.

10

2.7 Evalueringsrapport


Det skal skrives en rapport som evaluerer om målene i IOP/IUP er nådd. Målene må

derfor være så tydelig og konkrete at det blir mulig å kunne dokumentere effekten av

tiltak og grad av måloppnåelse. Rapporten utarbeides av skolen/barnehagen.

Rapporten skal sendes foresatte og kommunen (SAMPRO).

2.8 Samarbeid med foresatte


Samarbeid med foresatte er en lovpålagt oppgave. Foresatte skal gi samtykke til

henvisning til PP-tjenesten. Foresatte og eller eleven selv (etter fylte 15 år) kan henvise

direkte til PPT.

Foresatte skal inkluderes i alle faser (Opplæringsloven § 3.1, 5.1,5.7)

11

3. Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehage

3.1 Funksjon og ansvar for barnehage

Funksjon Ansvar

Barnehageeier

Påse at kommunens forsvarlige system blir fulgt slik at alle barn får ivaretatt sine individuelle rettigheter i tråd med lovverket.

Barnehageeier er klageinstans og avviksmottaker

Fatte enkeltvedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp.

Styrer/ Virksomhetsleder

Sikre et forsvarlig barnehagetilbud for alle barn.

Sikre at barnehagen gjør nødvendige undersøkelser dersom det er bekymring for en barnets trivsel, utvikling og læring.

Sikre at foresatte får informasjon/ veiledning i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk ressurs, samt at de er deltagende i hele prosessen.

Innhente sakkyndig vurdering fra PPT.

Pedagogisk leder/ Førskolelærer

Sørge for å melde fra til styrer ved mistanke om at et barn ikke har tilfredsstillende utbytte at ordinært tilbud.

Sørge for at vurdering/kartlegging blir foretatt og oppsummere arbeidet i en pedagogisk rapport.

Fyller ut henvisningsskjema til PPT i samarbeid med styrer

Sørge for at foresatte er deltagende i hele prosessen.

Delta i ansvarsgruppe.

Fagarbeider/ assistent

Gjennomføre tiltak basert på veiledning fra pedagogisk leder/støttepedagog

Delta i planlegging- og evalueringsarbeidet.

Foresatte Gir samtykke til henvisning til PPT

Aktiv samarbeidspart i arbeidet med IUP

PPT

PPT utarbeider sakkyndig vurdering

Utrede/kartlegge

Bistå med råd og veiledning overfor barnehage, og foresatte

Delta i ansvarsgruppe

Bidra med kurs og delta i utviklingsarbeid på systemnivå

12

Handlingssirkel

3.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp

Område Tiltak Ansvar

Fase 1.1

Barnehagen/foresattes

mistanke om at barnet har

særlige behov

Dersom pedagogisk leder, førskolelærer eller foresatte har bekymringer for barnets trivsel, utvikling

eller læring har pedagogisk leder varslingsplikt til styrer skal iverksette undersøkelser.

Barnehagen har et selvstendig ansvar for å undersøke om barnet har særlige behov.

Pedagogisk leder

har plikt å melde

fra til styrer som

har plikt å

behandle saken.

Fase 1.2

Samtale med foresatte

Pedagogisk leder tar kontakt med foresatte og redegjør for bekymring angående mistanke om at

barnet har særlige behov.

Foresattes synspunkter inkluderes.

Det skrives referat hvor avtaler og tiltak for videre arbeid dokumenteres.

Pedagogisk leder

Fase 1.3

Kartlegging og observasjon

Styrer og pedagogisk leder foretar en vurdering av om barnet har særlige behov.

Barnehagens pedagogiske rapport påbegynnes, og oppsummering av vurderingsarbeidet

dokumenteres.

Styrer

Fase 1.4

Tiltak

Etter samtykke fra foresatte iverksettes tiltak innenfor barnehagens nåværende rammer. Barnehagen

skisserer konkrete tiltak som blir iverksatt.

Tiltakene dokumenteres i barnehagens pedagogiske rapport.

Aktuelle tiltak kan være:

Individuell/gruppetrening- knyttet direkte til vansken

Omorganisering

Allmennpedagogiske tiltak

Styrer


Fase 1.5

Effektvurdering av tiltak.

Effekt av tiltak vurderes. Det tas stilling til om tiltakene skal justeres, avsluttes, eller om saken skal

henvises til PP-tjenesten for nærmere utredning, og vurdering av om barnet har behov for

spesialpedagogisk hjelp.

Barnehagen sluttfører pedagogisk rapport som beskriver/dokumenterer effekten av tiltakene som har

vært prøvd ut.

Dersom barnehagen ikke kan avhjelpe barnets behov innenfor barnehagens rammeverk, må

barnehagen foreta en formell henvisning til PP-tjenesten, jfr. opplæringsloven § 5-7. Dette gjøres ved

at styrer ber PP-tjenesten foreta en sakkyndig vurdering av barnets særlige behov.

Foresatte kan kreve sakkyndig vurdering, jfr. §§ 5-4 og 5-3, også etter at barnehagen har gjort sine

undersøkelser. Barnehagen skal da henvise barnet til PP-tjenesten.

Styrer

Fase 1.6

Henvisning PPT.

Styrer ber foresatte om samtykke til at PP-tjenesten kan utarbeide sakkyndig vurdering. I praksis

gjøres dette ved å fylle ut og skrive under henvisningsskjema til PPT.

Pedagogisk rapport som oppsummerer barnehagens arbeid fra kartlegging av barnet særlige behov til

effektvurdering av tiltak. Dvs. fase 1.1 -1.5 skal ligge ved henvisningen til PPT.

Styrer

16


Fase 2.1

Henvisning PP-tjenesten

PPT mottar henvisning jfr. opplæringsloven § 5.7.

Foresatte og barnehage mottar brev om at saken er mottatt PPT, med tidsanvisning for beregnet

oppstart av arbeidet.

PPT

Fase 2.2

Inntakssamtaler

Ved oppstart av sak vil kontaktperson fra PPT kontakte foresatte og barnehagen. I første samtale mellom PPT og foresatte gjennomgås henvisningen. PPT innhenter informasjon fra hjemmet om hvordan de opplever barnets vansker. PPT skisserer videre arbeidet i saken.

PPT

Fase 2.3

Utredning

PPT vil foreta nødvendige utredninger gjennom kartlegging, observasjoner og samtaler med

involverte parter.

PPT

Fase 2.4

Tilbakemelding

PPT drøfter resultatene fra utredningene med foresatte og barnehagen og nødvendige tiltak foreslås.

Dersom tiltakene ikke kan ivaretas innenfor barnehagens nåværende rammer, gir det rett til

spesialpedagogisk hjelp § 5.7.

PPT har plikt å rådføre seg med foresatte i arbeidet med å utforme tilbud om spesialpedagogisk hjelp

jfr. § 5-4.

PPT

17


Fase 2.5

PPT utarbeider sakkyndig

vurdering

§ 5.3.

Den sakkyndige vurderingen

er ikke bindende for

kommunen, men er en

rådgivende uttalelse til den

som skal fatte enkeltvedtak

En sakkyndig vurdering § 5.3 er todelt, en utredningsdel og tilrådingsdel.

Utredningen skal svare på:

Sen utvikling eller lærevansker hos barnet og andre forhold som er viktige for barnets

utvikling.

Tilrådningen skal omtale følgende momenter § 5-3 andre ledd:

Realistiske mål for barnets utvikling og læring..

Hva slags spesialpedagogisk hjelp vil gi barnet en forsvarlig utvikling.

Skal utdypes i form av:

Innholdet i spesialundervisningen

Den organisatoriske gjennomføringen av den spesialpedagogiske hjelpen

Omfanget av spesialpedagogiske hjelpen

Den sakkyndige vurderingen må synliggjøre om det kan være nødvendig med bruk av assistent for å

oppfylle retten etter § 5.7.

Foresatte har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen.

PPT

18


Fase 3.1:

Vedtak om rett til

spesialundervisning

Dersom vedtaket avviker fra den

sakkyndig vurderingen, må det

fremgå hva avviket består i, og

hvordan endringene skal gi et

forsvarlig opplæringstilbud.

Etter at barnehagen har mottatt sakkyndige vurdering, skal Sektor for Barn og unge

vurdere om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp, jfr. § 5-7.

Sektor for Barn og unge fatter enkeltvedtak. Enkeltvedtaket må være i samsvar med

reglene i opplæringsloven kapittel 5 og forvaltningsloven.

Vedtaket skal si noe om barnets særlige behov, og skal være så konkret og fullstendig at

det ikke er tvil om hva tilbudet går ut på.

Vedtaket skal definere:

innholdet i hjelpen,

den organisatoriske gjennomføringen

omfang av den spesialpedagogiske hjelpen

Vedtaket skal henvise til sakkyndig vurdering.

Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes til foresatte med kopi til barnehagen og PPT.

Foresatte har rett til å klage på enkeltvedtaket. Informasjon om klagebehandling skal

vedlegges enkeltvedtak.

Jfr. opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og forvaltningsloven.

Sektor for Barn

og unge

Fase 3.2:

Utarbeiding av Individuell

utviklingsplan (IUP)

Arbeidet med IUP skal starte på et så

tidlig tidspunkt som mulig.

Barnehagens pedagogiske rapport og

sakkyndig vurdering kan legges til

grunn for startarbeidet.

I Hammerfest kommune er det krav at alle som mottar spesialpedagogisk hjelp skal ha en

IUP. Den individuelle utviklingsplanen må utarbeides så snart som mulig etter at

enkeltvedtaket er truffet.

IUP skal redegjøre for følgende:

mål for hjelpen

innhold i hjelpen

hvordan hjelpen skal gjennomføres

Styrer /

pedagogisk leder

19


Fase 3.3:

Evaluering av tiltak som er

iverksatt på grunnlag av barnets

særskilte behov.

Tiltakene i IUP skal evalueres fortløpende. I tillegg har Hammerfest kommune bestemt at

barnehagen skal utarbeide en årsrapport for spesialpedagogisk hjelp. Evalueringen skal inneholde:

Halvårsrapport skal gi en skriftlig oversikt over måloppnåelse og effekt av tiltak i

spesialpedagogisk hjelp (IUP).

I hvilken grad har tiltakene hatt effekt på barnets vansker?

I hvilken grad oppsatte mål fortsatt relevante eller bør det gjøres andre justeringer i

forhold til organisering og omfang av spesialpedagogisk hjelp?

Foresatte skal trekkes aktivt med i vurderingen av barnets trivsel, læring og utvikling.

Styrer

4. Rutiner for spesialundervisning i grunnskolen jfr. Kap 5 i

opplæringsloven

4.1 Funksjon og ansvar

Funksjon Ansvar

Skoleeier

Påse at kommunens forsvarlige system blir fulgt slik at alle elever får ivaretatt sine individuelle rettigheter i tråd med lovverket.

Skoleeier er klageinstans og avviksmottaker

Rektor/ Virksomhetsleder

Sikre et forsvarlig skoletilbud for alle elever.

Sikre at skolen gjør nødvendige undersøkelser dersom det er bekymring for en elevs trivsel, utvikling og læring.

Sikre at foresatte får informasjon/ veiledning i forbindelse med søknad om spesialpedagogisk ressurs, samt at de er deltagende i hele prosessen.

Innhente sakkyndig vurdering fra PPT.

Fatte enkeltvedtak om ressurs til spesialpedagogisk hjelp.

Sos.ped

Følge opp kartlegging av alle elever og være en aktiv samarbeidspartner i utvikling av tiltak innenfor det ordinære.

Være en drøftingspartner og tilrettelegger for tidlig innsats dersom skolen har bekymring for en elevs trivsel, utvikling og læring.

I samarbeid med kontaktlærer sørge for utfylling av henvisningsskjema til PPT


Kontaktlærer/ Ansvarlig lærer

Ansvar for å melde fra til rektor om mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.

Sørge for at vurdering/kartlegging blir foretatt og oppsummert i en pedagogisk rapport.

I samarbeid med sos.ped sørge for utfylling av henvisningsskjema til PPT.

Ansvarlig for at foresatte er deltagende i hele prosessen.

Ved vedtak om spesialundervisning sørge for at tiltak blir iverksatt og evaluert (SAMPRO).


Fagarbeider/ assistent

Gjennomføre tiltak basert på veiledning fra pedagog.

Delta i planlegging- og evalueringsarbeidet.

Foresatte

Gir samtykke til henvisning til PPT

Aktiv samarbeidspart i arbeidet og evaluering i IOP

PPT

Sakkyndig instans

Utrede/kartlegge

Bistå med råd og veiledning overfor skole, og foresatte

Delta i ansvarsgruppe

Bidra med kurs og delta i utviklingsarbeid på systemnivå

21

Handlingssirkel

4.2 Oversikt over saksgang og ansvar i forbindelse med spesialundervisning


Fase 1.1

Skolens bekymring om

eleven har et

tilfredsstillende utbytte

av ordinær opplæring

Dersom lærer eller foresatte har bekymringer for en elevs trivsel, utvikling eller læring har lærer

varslingsplikt til rektor. Skolen har et selvstendig ansvar for å undersøke om eleven ikke får

tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring.

Rektor har

ansvar for å

behandle

saken.

Fase 1.2

Samtale med foresatte

Lærer tar kontakt med foresatte og redegjør for skolens bekymring om at eleven ikke får

tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring og ber om foresattes synspunkt.

Det skrives referat hvor avtaler og tiltak for videre arbeid dokumenteres.

Rektor

Kontaktlærer

Fase 1.3

Kartlegging og

observasjon

Lærer inkluderer skolens sos.ped og i samarbeid foretas en vurdering av elevens læringssituasjon/

utbytte av ordinær opplæring.

Skolens pedagogiske rapport påbegynnes og oppsummering av vurderingsarbeid dokumenteres.

Rektor

Sos.ped

Kontaktlærer

Faglærer

Fase 1.4

Tiltak

Etter samtykke fra foresatte iverksetter skolen tiltak innenfor den ordinære opplæringen (§ 5-4).

Skole/kontaktlærer/faglærer skisserer konkrete tiltak som blir iverksatt. Tiltak dokumenteres i

skolens pedagogiske rapport.

Aktuelle tiltak kan være:

Intensive kurs/sosialpedagogiske tiltak

Differensiering av arbeidsmengde og nivå

Endre undervisningsmetoder

Styrking av klasse-/ grupperessurser

Omorganisering

Rektor

Sos.ped

Kontaktlærer

Faglærer

23


Fase 1.5

Effektvurdering av tiltak

innenfor det ordinære.

Effekten av tiltakene innenfor det ordinære vurderes. Det tas stilling til om tiltakene skal justeres,

avsluttes, eller om saken skal henvises til PP-tjenesten for nærmere utredning, og vurdering av

spesialpedagogiske behov.

Skolen sluttfører pedagogisk rapport som beskriver /dokumenterer effekten av tiltakene som har

vært prøvd ut.

Dersom skole/foresatte vurderer at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære

opplæringstilbudet, henvises eleven til PP-tjenesten

Rektor ber foresatte gi samtykke til at PP-tjenesten kan utarbeide sakkyndig vurdering. I praksis

gjøres dette ved å fylle ut og skrive under henvisningsskjema.

Rektor

Sos.ped

Kontaktlærer

Faglærer

Fase 1.6

Henvisning PPT

Pedagogisk rapport som oppsummerer skolens arbeid fra skolens bekymring

fase 1.1 til evaluering av tiltak 1.6 skal legges ved henvisning til PP-tjenesten.

Foresatte kan kreve sakkyndig vurdering, jfr. §§ 5-4 og 5-3, også etter at skolen har gjort sine

undersøkelser. Skolen skal da henvise eleven til PP-tjenesten.

Rektor

24


Fase 2.1

Henvisning PP-tjenesten

PPT mottar henvisning jfr. opplæringsloven § 5.3.

Foresatte og skole mottar brev om at saken er mottatt PPT, med tidsanvisning for beregnet oppstart

av arbeidet.

PPT

Fase 2.2

Inntakssamtaler

Ved oppstart av sak vil kontaktperson fra PPT kontakte foresatte og skole.

I første samtale mellom kontaktperson på PPT og foresatte/evt. elev gjennomgås henvisningen. PPT

innhenter informasjon fra hjemmet om hvordan de opplever barnets vansker.

PPT skisserer videre arbeidet i saken.

PPT

Fase 2.3

Utredning

PPT vil foreta nødvendige utredninger gjennom kartlegging, observasjoner og samtaler med

involverte parter.

PPT

Fase 2.4

Tilbakemelding

PPT drøfter resultatene fra utredningene med foresatte og skolen og nødvendige tiltak foreslås.

Dersom tiltakene ikke kan ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet, gir det rett til

spesialundervisning § 5.1.

PPT har plikt å rådføre seg med foresatte i arbeidet om å utforme tilbud om spesialundervisning, jfr.

§ 5-4 tredje ledd

PPT

25


Fase 2.5

PPT utarbeider

sakkyndig vurdering

§ 5.3.

Den sakkyndige vurderingen er

ikke bindende for kommunen,

men er en rådgivende uttalelse

til den som skal fatte

enkeltvedtak

En sakkyndig vurdering § 5.3 er todelt, en utredningsdel og tilrådingsdel.

Utredningen skal svare på:

Elevens lærevanske og andre særlige forhold som er viktig for opplæringen.

Tilrådningen skal omtale følgende momenter § 5-3 andre ledd:

Realistiske opplæringsmål for eleven.

Om en kan hjelpe på vanskene innenfor den ordinære opplæringen.

Hvilken opplæring gir et forsvarlig opplæringstilbud.

Skal utdypes i form av:

Innholdet i spesialundervisningen

Den organisatoriske gjennomføringen av spesialundervisningen

Omfanget av spesialundervisningen

Foresatte/eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen.

PPT

26


Fase 3.1:

Vedtak om rett til

spesialundervisning Dersom skoleeier avviker fra

den sakkyndig vurderingen, må

det klart fremgå hva avviket

består i, og hvordan endringene

skal gi et forsvarlig

opplæringstilbud.

Etter at skolen har mottatt sakkyndige vurdering, skal rektor vurdere om eleven har rett til

spesialundervisning, jfr. § 5-1.

Rektor fatter et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket må være i samsvar med reglene i opplæringsloven

kapittel 5 og forvaltningsloven.

Vedtaket skal beskrive elevens behov og hva som utgjør et forsvarlig opplæringstilbud.

Det skal angi konkrete mål for opplæringen og evt. avvik fra læreplaner.

Vedtaket skal være så konkret og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudet.

Vedtaket skal definere:

innholdet i opplæringen,

den organisatoriske gjennomføringen

omfanget av spesialundervisning

Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes til elev og foresatte. Foresatte og elev har rett til å

klage på enkeltvedtaket. Informasjon om klagebehandling skal vedlegges enkeltvedtak.

Jfr. opplæringsloven §§ 5-1, 5-3, 5-4 og forvaltningsloven.

Rektor

27


Fase 3.2:

Utarbeiding av Individuell opplæringsplan

(IOP)

Arbeidet med IOP skal

starte på et så tidlig

tidspunkt som mulig.

Skolens pedagogiske

rapport og sakkyndig

vurdering kan legges til

grunn for startarbeidet.

Individuelle opplæringsplan må utarbeides så snart som mulig etter at enkeltvedtaket er fattet.

IOP’er skal lages i SAMPRO, og skal redegjøre for følgende:

Mål for opplæringen.

Innholdet i opplæringen.

Hvordan opplæringen ellers skal drives.

Elevens IOP må samordnes med klassens plan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag der

det skal gis spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den

ordinære undervisningen.

Kontaktlærer/

ansvarlig lærer

Fase 3.3:

Evaluering

Tiltakene i IOP skal evalueres fortløpende i SAMPRO. I tillegg er det er et krav i § 5-5 annet ledd

at skolen skal utarbeide en årsrapport for alle elever med spesialundervisning og IOP.

Evalueringen skal inneholde:

Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over måloppnåelse og effekten av tiltak i

spesialundervisningen (IOP).

I hvilken grad undervisningen hatt effekt på elevens vansker?

I hvilken grad er de oppsatte målene fortsatt relevante eller er det behov for justeringer?

Elevene/Foresatte skal trekkes aktivt med i vurderingen av sin trivsel, læring og utvikling.

Kontaktlærer/

ansvarlig lærer

4.3. Særskilt for ungdomstrinnet – fritak for karakter

Ifølge § 3-6 i forskrift til opplæringsloven kan elever med IOP fritas fra karakter. Når eleven får

opplæring etter IOP, avgjør foresatte om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter. Det

gjelder bare i fag der eleven får opplæring etter slik plan. I fag det blir gitt både muntlig og

skriftlig karakter, kan foresatte til elev med IOP i faget velge om eleven skal ha bare muntlig

eller skriftlig karakter. I særlige tilfeller kan rektor, etter søknad fra foresatte, frita elever som har

IOP fra vurdering med karakter i orden og oppførsel. Dersom det vurderes at elever skal fritas

for vurdering med karakter, skal eleven og foresatte får nødvendig veiledning om hva dette

innebærer og hvordan dette påvirker videre skolegang for eleven.

4.4 Særskilt om fosterbarn plassert i en annen kommune

I noen tilfeller kan barnevernstjenesten plassere barn i fosterhjem i en annen kommune.

Barnevernstjenesten i hjemkommunen har imidlertid ansvaret for barnet den tiden barnet er i

fosterhjem. I forskrift til opplæringsloven § 18-1 er det gitt bestemmelser om at formelt sett skal

hjemkommunen fatte enkeltvedtaket om spesialundervisning. Hjemkommunen skal også dekke

utgifter til undervisning og tilleggsressurser for barn som bor i fosterhjem i en annen kommune.

Den sakkyndige vurderingen skal imidlertid gjøres av fosterhjemskommunen. Skolen må også

sørge for at hjemkommunen får en kopi av den sakkyndige vurderingen, IOP samt av den

halvårlige rapporten.

4.5 Organisering og tilrettelegging

Ifølge opplæringsloven § 8-2 kan elever deles i grupper, men ikke etter faglig nivå. Det betyr at

elever normalt ikke kan flyttes permanent ut av den gruppen eleven normalt tilhører. Det er

viktig at alle elever sikres et arbeidsfelleskap. Retten til spesialundervisning etter

opplæringsloven omfatter også utstyr som er nødvendig for å undervisningen. En del av

hjelpemidlene kan omfattes av folketrygdloven § 10-7. Etter denne bestemmelsen gjelder det

blant annet skolehjelpemidler, med unntak av læremidler. Hjelpemidler vil fortrinnsvis bli gitt

som utlån og vanligvis gjennom NAV hjelpemiddelsentralen. De foresatte må selv søke til NAV,

gjerne med en begrunnelse fra PPT eller annen aktuell instans.

Vedlegg

rutinebeskrivelse hammerfest kommune 2014

Documents