s kogen stå n aturendoc.mediaplanet.com/all_projects/2051.pdf · regnskogtømmer innovasjon med...

6ANNONSE

-----

-----

Lønnsom skogsnæringBioenergi: Co2-opptak: optimal transport:

skogdrift gir lønnsom bioenergi

Les mer side17

Foredlet granfrøbinder mer

skal realiseremiljømål O N L I N E

Nå på nett: www.mpon.no

skogeiere

lar skogen stå

Les mer side 14

Naturenrydder opp

Les mer side 16 – 17

Utnytter ressursene for fullt


Les mer side 12


Les mer side 18

skog som Co2-binder, både i skog og trebygninger, må innarbeides i fylkeskommunale og kommunale klimaplaner.

ALf dAnieL moen, fyLkesrådLed i nord-trøndeLAg

2. utgave - april 2008

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

gry Alfredsen ved institutt for skog og Landskap på ås

6ANNONSE

Norsk innovasjon

erstatterregnskog-

tømmer.


gårdeier arne Olav Dahl, i rissa kommune gjør tremasse om til fjernvarme.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet� april 2008

Utenlandsk industri henter tømmer i Norge, papirprodu-sentene frykter konkurranse fra bioenergibransjen om fremtidig råstoff, og forkningen er i ferd med å knekke

koden for å fylle trær på bensintanken. Samtidig har CO2-ver-stingene på byggevaresiden dårlige fremtidsutsikter - hviskin-gen om en næring i solnedgang har definitivt forstummet ... Det norske skogbrukets raske anvendelse av ny teknologi har gjort næringen til en effektivitetsvinner de siste tyve årene.

Foregangsland på miljøsiden Effektivitetsøkningen går hånd i hånd med miljøarbeidet. Ingen andre land i verden har et tilsvarende miljøsystem som det vi har i Norge. Dette er basert på en formell avtale med miljøbevegelsen og friluftsorgani-sasjonene. Avtalen følges i det utøvende skogbruket, og følges opp gjennom samarbeid mellom næringen og interesseorga-nisasjonene. Systemet danner grunnlaget for ISO-sertifiserin-gen som næringen etterfølger.

skogen er fremtidens olje Stadig flere får øynene opp for langsiktige investeringer i sikre realverdier som skog. Noen plasserer penger i skog utenlands, mens norske skog-eiere investerer mer i skogen sin enn på lenge. De politiske forpliktelsene for klima og biologisk mangfold i verden bør borge for langsiktig avkastning. Med tanke på at den for-nybare energien i et voksent norsk tre tilsvarer noen hun-dre liter fyringsolje, skulle det være forklaring god nok. Enda bedre blir resonnementet når treet først har erstat-tet energikrevende byggematerialer for en mannsalder før energien tas til anvendelse.

Vi har mer å gi ... I Norge kan vi hugge omtrent dobbelt så mye som vi gjør i dag uten å redusere skogressursene for kom-mende generasjoner. Verdien av et års tømmerhugst bare i Hedmark fylke utgjør i dag rundt 800 millioner kroner. Når en ferdig trevare er ute hos kunden, har verdien av tømmeret økt tolv ganger. Verdiøkningen har i hovedsak skjedd i Dis-

trikts-Norge, og kundene finnes i stor grad utenlands. Dette gjør skognæringen til en av landets desidert viktigste landba-serte verdikjeder.

grønn energispiral Økt lønnsomhet i skogbruket gir lyst og evne til investering på skogeiendommene. Noen skogeiere star-ter bioenergianlegg og småskala vannkraftverk. Hver fornybar kilowatt disse leverer, kommer som alternativ til kraft fra olje og kull. Olje-Norge kan over tid neppe opprettholde sin posisjon som bunnasjon hva angår rammebetingelser for fornybar ener-gi. Med økte krav til miljøvennlig ressursutnyttelse er det grunn til å anta at norske grunneiere blir en fremtidig kraft-faktor.

skog med mange formål Norske konsulenter innen skog- og utmarksforvaltning er svært anerkjente, og leverer tjenester over hele verden. De som arbeider utenlands, kan rapportere om en enorm interesse for skog som verdiskaper og miljøfaktor. Målset-ningen med skogbruket varierer fra land til land. Enten skogen skal hindre jorderosjon, sikre befolkningen brensel og mat eller gi mennesker tak over hodet, så er imidlertid skogens grunnleg-gende betydning den samme. Skog gir miljøgevinst og velferd.

stabile betingelser = økt produksjon Etter en dramatisk skat-teomlegging i norsk skogbruk for et par år siden krevde et samlet Storting strategier for å hindre et uunngåelig fall i hugsten i Nor-ge. I gleden over tilfeldig rekordhøye tømmerpriser og mye hugst i etterkant av omleggingen, synes dette arbeidet å være glemt. Nå må strategiene som ble laget, settes ut i livet, slik at også Norge kan bidra med sin andel av tømmer for en grønn fremtid!

Næringspolitisk sjef i Norskog

gaute nøkleholm

Utsiktene for skognæringen er bedre enn medie-oppslagene rundt norske skog gir inntrykk av.

”

Lønnsom skogsnæring2. utgave

Adm. dir: Ståle Husby

Redaksjonssjef:Petter T. Stocke-Nicolaisen

salgssjef: theodor SandegrenProduksjonssjef: Bjarne S. Brokkedesign: Merete askildsen

Prosjektleder for utgivelsen: Morten Fonn Mikalsentelefon: 22 59 30 17e-post morten.mikalsen@ mediaplanet.com

Distribuert med Dagens Næringsliv, april 2008trykk: Dagblad-trykk

mediaplanet er europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

telefon:22 59 30 00Faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]

Vil du vise hva du er god for?

sjekk karriéremulighetene i norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

Utfordringer effektivitetsøkningen går hånd i hånd med miljøarbeidet.

Vi hjelper våre lesere til å lykkesskognæringen gjør norge miljøvennlig

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N EWe succeed if you succeedVår nye onlineportal: www.mediaplanetonline.no

Vi utstyrer det moderne skogbruket

Kompetanse - Fleksibilitet - Personlig oppfølging

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �april 2008

6ANNONSE6ANNONSE

The leader gives it all.

Husk alltid STIHL verneutstyr!

Du får kjøpt STIHLs motorsager og verneutstyr hos faghandelen. Finn din nærmeste faghandel på: www.stihl.no

Å bygge en veldig bra motorsag er ganske vanskelig.Det er derfor vi ikke gjør så mye annet.


i 2007 gikk statens byggeskikkpris til Oslo kommune og statsbygg for samarbeidsprosjektet pilestredet park. prosjektet er et eksempel på vellykket bruk av svanemerket trevirke i fasade, terrasser og grøntanlegg.

BILL. MRK: VEKST SAMMEN?

STERK UTFORDRER SØKER MODEN SKOG FOR LØNNSOMT FORHOLD ----- Et marked fungerer best med sunn konkurranse – også i skogbruket. Ved hogst og tømmersalg realiserer skogeieren verdier bygd opp over generasjoner. SB SKOG sikrer deg best mulig utbytte på dine verdier gjennom effektiv drift og høy kvalitet. Vi utfører hogst og oppkjøp av tømmer for tusenvis av skogeiere, og stadig flere velger SB SKOG! Men vi har kapasitet og kraft, og vil gjerne ha en prat med deg om mulighetene ved din skog.

HOS SB SKOG FÅR DU:

Ønsker du bedre avkastning på dine skogverdier? Ta uforpliktende kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! Ring 468 33 333, send e-post til [email protected] eller se sbskog.no

• Høy tømmerpris• Rask og sikker avsetning og oppgjør• Hogstkapsitet med de beste skogsentreprenørene• Personlig oppfølging og rådgiving

• Effektiv og moderne skogsdrift• Trygghet og kvalitet (Levende Skog, ISO 14001,

Norsk Virkesmåling)

-----

[email protected]

Ulf Winther

-Holdbarhet og levetid i trevirket er vesentlig for materialets CO2-

egenskaper. Trevirket har i utgangs-punktet bundet opp en god del CO2 i trevevet, og jo lenger man utsetter treets nedbryting, jo bedre blir CO2 regnskapet, sier seksjonsleder Gry

erstatter regnskogtømmerinnovasjon med norske tresorter har ført til fullgode produktalternativer til regn-skogstømmer når det gjelder holdbarhet, bruksområder og estetiske egenskaper.

Alfredsen ved Institutt for skog og landskap på Ås. Hun har ledet arbei-det med rapporten Miljøeffekter ved bruk av tre, og har beregnet CO2-egenskaper i byggematerialer.

Byggets livssyklus I livssyklusen til bygg er det bruksfasen som re-presenterer det største energifor-bruket, med 85 - 93 prosent. Byg-gematerialer, reparasjon og riving etc. utgjør 7-15 prosent, avhengig

av materialbruk og praksis. Det fin-nes en mengde variabler ved be-regning av miljømessig livsløp for materialene. Som hovedtendens vil treet i 9 av 10 tilfeller levere et bedre CO2-regnskap enn materialer som stål og betong.

i de siste 50 årene er det for-sket mye på å modifisere og for-sterke norske tresorter. i dag har markedet produkter som på samme måte som regnskogstøm-

mer, innfrir krav til styrke, hold-barhet og estetikk. kortreiste og bærekraftige produkter. Disse er også et alternativ til impregnert trevirke, sier Alfredsen. - Modi-fiseringen er kategorisert i to ho-vedgrupper; passiv og aktiv. Aktiv består av kjemisk eller termisk endring av treets egenskaper, cel-levegger og overflate. Passiv består av en impregnering som gjør treet motstandsdyktig. Et eksempel på

det er kitosan, der polysakkarid fra rekeskall omdannes til miljøvenn-lig, beskyttende impregnering. Det nye, norske produktet Kebony er derimot et eksempel på aktiv mo-difisering.

Alfredsen forteller at dette produktet er utviklet gjennom fors-kningssamarbeid i flere land. Til produktet brukes furfurylalkohol laget av avfall fra sukkerrør. Væs-ken trenger inn i treverkets porer.


Innovasjon Norge tilbyr gode finansierings–muligheter for deg med gode ideer!

Programmets mål er å øke bruken av tre.Trebasert Innovasjonsprogram tilbyr finansiell støtte til utvikling innenfor skogbrukets tre–mekaniske verdikjede. Programmet er en del av Landbruks- og matdepartementets strategi innenfor næringsutvikling.

Målgrupper: Målgruppe er alle som kan bidra til målsettingen om økt bruk av tre. Programmet har fokus på innovasjon i bedrifter, og viktige målgrupper er:

Produksjonsbedrifter med utviklingspotensialeBeslutningstakere og brukere av trebaserte produkter (arktitekter, entreprenører, byggmestre, utbyggere)Andre som driver kompetanseutvikling eller kompetanseformidling innenfor bransjen (FoU-miljøer, nasjonale organisasjoner mv.)

Programmet kan finansiere:Tiltak som bidrar til økt innovasjon innenfor utvikling og bruk av tre.

Utvikling av produkter eller produksjonsprosesser

Utvikling av konsepter, byggsystemer og kompetanse innenfor byggsektoren.FoU og andre kompetansetiltak som bidrar til innovasjon i bedriftene.

Støtten gis innenfor statsstøtteregelverket

Søknader:Søknad sendes til Innovasjon NorgePb. 448, Sentrum, 0104 Oslo

www.innovasjonnorge.no/trebasert

Trebasert Innovasjonsprogram

Å bruke tropisk tømmer står som tegn på lav miljøbevissthet. - Regje-

ringens klimaplan for å bevare regnskogen har gjort mange flere oppmerksom på sammenhengen mellom regnskogen og vårt eget klima, sier rådgiver Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet. - mens regnskograsering tidligere mer var forbundet med urfolks ret-tigheter, brutale regimer, hen-synsløs tømmermafia og utryd-ding av artsmangfoldet i jordens flora og fauna, er det nå en for-ståelse av sammenhengen med hele jordens klimautfordringer. Ved å kjøpe merbaugulv, teakmø-bler i hagen eller ny lystbåt med teakdekk og maghogni-interiør -

[email protected]

Ulf Winther

mens verdens regnsko-ger minker, øker deres betydning som miljø-symbol. Det er et skjeb-nefellesskap mellom å redde regnskogen og å redde klodens klima.

Lav miljøbevissthet Norsk skog

Hoveddelen av råvarene for norsk tre kommer fra norske skoger. Skogene i Norge er stadig voksende, og volumtilveksten er omkring det dobbelte av hogsten. Stående volum av tømmer i norske skoger er over dobbelt så stort i dag som i 1925.

Fakta om norsk skog:

gry alfredsen, seksjonsleder ved institutt for skog og land-skap på Ås.

I dag har markedet produkter som på

samme måte som regnskog- tømmer, innfrir krav til styrke, holdbarhet og estetikk.

gry alFreDSeN, SekSjONSleDer veD iNStituttet FOr SkOg Og laNDSkap pÅ ÅS.

FOtO: HuSbANkEN

Det blir som et nytt materiale med lang holdbarhet og økt styrke og hardhet, sier hun.

mer bevisst på miljø - Skanska vil bruke bærekraftige materialer. Stadig flere kunder er bevisst på å bruke miljøvennlig og bærekraf-tig trevirke, og mange spesifiserer svanemerket trevirke. Profesjonelle byggherrer og bransjeaktører kre-ver dette i dag, sier miljøsjef Hilde

Skogen i de ikke-tropiske områdene på jorden har ekspandert de senere årene, mens avskogingen fortsetter i tropene, ifølge FAOs Global Forest Resource Assessment.

Årlig forsvinner 142 000 kva-dratkilometer regnskog, tilsva-rende nesten halve Norges areal.avskogingen står for 25 pro-sent av det menneskeskapte CO2-utslippet.totalt i tropene ble 1,6 millio-ner kvadratkilometer avskoget i perioden 1990-2000.

•

•

•

H. Reine i Skanska. - Vi følger an-befalinger fra Regnskogfondet. Vi har laget retningslinjer for å unngå bruk av ikke-bærekraftig tre. Vi skal gi kunden informasjon når det spesifiserte treslaget ikke kan dokumentere bærekraftig hugst, og anbefale bruk av annen tresort. Mange prosjekter er eksempler på bruk av svanemerket miljøvenn-lig trevirke i fasader, terrasser og grøntanlegg; bl.a. Pilestredet Park, Nardo skole, Borge skole, Sentral-parken på Fornebu og nytt kontor-bygg for Hydro på Vækerø.

for å nevne typiske norske bruks-måter - leker man med klima-fremtiden til barna våre. Da får man et større forklaringsbehov, og forhåpentlig vil flere i stedet velge andre treslag, sier Ranum.

Trass i dette er kampen ikke over. Regnskogen hugges fortsatt ned i stort tempo. Nordmenn kjøper regn-skogstrevirke for ca. 120 - 140 milli-oner kroner i året. Da er ikke tropisk tre til lystbåtindustrien medregnet. I Europa brukes det regnskogtrevirke for 50 milliarder kroner i året.

mest vanlig - Tropisk tre i hage-møbler er det mest vanlige, sier Ranum. - Det finnes i dag ikke holdbare sertifikatordninger som kan dokumentere at tømmeret er bærbart produsert, selv om selge-ren hevder noe annet. Nesten all teak stammer fra Burma, og ved å kjøpe det allierer man seg med det brutale militærregimet. Ellers er historien om hugst av regnskog full

av fortellinger om overgrep på si-vilbefolkningen.

Regnskogfondet har engasjert seg sammen med byggebran-sjen for å få ut informasjon om gode alternativer til regnskogstre. Sammen med arkitekter, interi-ørdesignere, møbelarkitekter og miljøer av byggerådgivere er det gitt informasjon om bærekraftig arkitektur og design, om gode referanseprosjekter, eksempler til inspirasjon og gjeldende norske regler. Opinionen i Norge i dag legger vekt på å bruke gode norske alternativer til tropisk trevirke.

Nordmenn kjøper regnskogtrevirke

for ca. 120 – 140 millioner kroner i året, og da er ikke tropisk tre til lystbåtindustri-en medregnet.

NilS herMaNN raNuM, rÅDgiver i regNSkOgFONDet.

norges landareal: 31 mill. hanorges skogareal: 12 mill. hamiljøsertifisert areal: 9,2 mill. haUrskog: 1 % av totalt skogarealVirkestilgang: 650 mill. m3

Årlig tilvekst: 22 mill. m3

Årlig hogst: ca. 7,7 mill. m3 (85 % er Levende Skogsertifisert)treslagsfordeling: 45 % gran, 33 % furu

•••••••

•

– tropisk tre i hagemøbler er det mest vanlige, sier Nils hermann ranum, rådgiver i regnskogsfondet.

kiLdE: trEFOkuS

Regnskogen


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


Alle gode ting er tre

Tradisjonelt og miljøvennlig I Bruk av tre i husfasader har lange

tradisjoner i Norge og er det desidert mest brukte klednings-

materialet på hus. Tre er et lett og brukervennlig materiale og

værbestandig dersom montert og behandlet riktig. Økt fokus

på effektivitet, holdbarhet og miljøvennlighet har de siste årene

skapt en etterspørsel etter industrielt grunnet og malt kledning.

Bergene Holm AS har investert i Norges råeste maleanlegg og kan

nå betjene markedet med varer av meget høy kvalitet. Industrielt

behandlet kledning gir kunden fordeler slik som; ingen krympe-

striper, lang holdbarhet og uavhengighet av vær og årstid. I tillegg

til et jevnere resultat og den åpenbare tidsbesparelsen, oppnår hus-

fasaden de aller beste forutsetninger for en lang levetid etter en

behandling i anlegget hos Bergene Holm AS.

To hus i timen I Bergene Holm AS sin nyinvestering har en kapasitet

i overkant av 3.000 lengdemeter, eller ca. 2 hus per time. Hvert

enkelt bord blir grunnet og malt på oversiden, kantsidene samt i

hver ende på sin ferd gjennom anlegget. I tillegg gjennomføres

to tørkeprosesser.

Høy kvalitet I Stor kapasitet går ikke ut over kvaliteten. Ønsker kun-

den en dekkende grunnet kledning benyttes alkyd/akrylgrunning fra

GORI som kan stå inntil 2 år på husvegg før videre behandling må

foretas. Velger kunden en kledning med grunning og ett toppstrøk,

benyttes en GORI akrylmaling som gir kunden inntil 5 år før maler-

kosten må frem. Kledning som er påført to toppstrøk med dekkende

farger kan under normale værforhold, med generelt vedlikehold og

årlig vask stå 5-10 år. Da har man spart både tid, penger og miljø.

Best i test I Prosessen som Bergene Holm AS benytter i sin over-

flatebehandling fikk det beste resultatet i Norsk Treteknisk Institutts

langtidstest som ble avsluttet i 2006. Etter to års NTI-test er samme

behandling nesten fri for svertesopp – som eneste behandlingstype.

Ferdigmalt kledning fra Bergene Holm AS gir derfor ikke mange

overraskelser i ettertid.

Spør etter våre produkter hos din lokale byggevarehandel.

FERDIGMALT KLEDNING – med grunning og toppstrøk!

www.bergeneholm.no

-Den tilbakemeldingen vi får, er at folk føler at disse byggene vir-

ker lunere. Enkelte har til og med fortalt oss at de trives med lavere innetemperatur enn de normalt har hatt før, fordi det føles lunere i hu-set. Det er ganske enkelt triveligere å omgi seg med tre.

Markedssjef Sven-Åge Skaar hos Moelven Massivtre AS har siden starten i 2004 opplevd en eksplosiv økning i etterspørselen etter byg-geelementet som for legfolk mest ser ut som en diger finérplate. I dag har selskapet problemer med å le-vere nok av de krysslagte lamellene i fem til syv sjikt som sørger for et sterkt og stabilt element der treets reaksjon på fukt er stabilisert. Men det er ikke selve elementet som sør-ger for populariteten, mener Skaar.

større miljøkrav - stadig flere er blitt mer opptatt av miljø, og jeg oppfatter dette som mye av driv-kraften bak den store økningen i bruk av massivtre som vi ser nå. Vi bruker fornybare ressurser. Det er kanskje det aller største fortrinnet med dette materialet. Videre øker fokuset på energibruk. Det blir sta-dig viktigere å regne ut hvor mye energi som går med til å lage byg-gematerialer, og da er jo tre et unikt produkt. En kubikkmeter betong

[email protected]

Thor Lynneberg

De siste årene har et-terspørselen etter mas-sivtre tatt av i norge. kundene trives bedre i trebygg, lyder forkla-ringen hos moelven massivtre.

krever dobbelt så mye energi som å fremstille en kubikkmeter med tre.

Materialet brukes til alt fra balkon-ger til vegg, dekker og tak. Det er et bygningselement helt på høyde med alternativer som stål og betong, me-ner Skaar. Han får støtte fra Aasmund Bunkholt, daglig leder hos treindus-triens informasjonssenter Trefokus.

- Alle materialer har sine karakte-ristiske egenskaper. Det som kjenne-tegner tre, er at det er et lett materiale,

det er miljøvennlig, og det er et mate-riale som det er enkelt å bygge med.

kraftig og brannsikkert Stavkirker og andre historiske bygninger viser at materialet er slitesterkt og tåler noen år. Videre er det ingenting å si på styrken, noe limtrehallene på Gardermoen og Vikingskipet på Hamar beviser. Broer av tre brukes også på trafikktunge strekninger som E6 i Trøndelag. I Bergen plan-

Det som kjennetegner tre, er at det er et lett materiale, det er miljøvennlig og det er et materiale som er enkelt å bygge med.

aaSMuND BuNkhOlt,treFOkuS

legger de et 12-etasjers trebygg. Og det er mer, forteller Bunkholt:

- Brannsikkerheten er høy. Brenner det på undersiden av et massivtredekke, vil du kun få en forkulling der. Du vil ikke få noen gjennombrenning. Brannen vil ganske enkelt stoppe på grunn av forkullingen i et sånt dekke. Dette så vi et eksempel på i Trondheim for noen år siden, da et helt kvar-tal brant ned. En del av brannen

stoppet mot en gammel tømmer-vegg, som ved forkulling fungerte som et brannskille.

- Stadig flere er blitt mer opptatt av miljø, og jeg oppfatter dette som mye av drivkraften bak den store økningen i bruk av massivtre som vi ser nå. at vi bruker fornybare res-surser, er kanskje det aller største fortrinnet med dette materialet, forteller Sven-Åge Skaar, markedssjef hos Moelven Massivtre aS. FOtO: MOELvEN MASSivtrE AS


6ANNONSE

Energigjenvinning og bioenergiHovedvirksomheten til Norsk Energigjenvin-ning AS er kverning av retur tre og tømmer, og ble startet opp i 1988,

i Norge og Sverige. Entreprenørbedrift som har vokst fra 2 ansatte i 1988 til i dag 25 i dag med 60 mill. i om-setning i Norge og 20 mill. i Sverige.

Kjernevirksomhet

industri, husholdningsavfall og returtre fra bygningsindustrien er selskapets kjernev-irksomhet. Selskapet har 5 mobile, 2 stas-jonære kverner og 4 sikteverk som opererer i hele Norge og som med jevne mellomrom reiser til innsamlingsplasser for å kverne av-fallet til riktig størrelse slik at produktet blir slik som sluttbruker ønsker. Sluttbruker av avfall/returtre er ofte forbrenningsanlegg i

Norge, Sverige og Finland, men også tyske

selskapet i 2007. I tillegg transporteres en del på lastebiler. Selskapet var delaktig i produksjon/omsetning

-

seg både mottakskontroll, sortering og kverning med tilhørende avsetning om kunde ønsker det. Selskapet forventer en økning i etterspørsel et-ter kverning av avfall til forbrenning ettersom det kommer til å bli forbud mot deponering utover i 2009. Vi stiller med utstyr og kompetanse.

Har satset i skogenGjennom det heleide datterselskapet NEG Skog AS har konsernet også gjort en strat-egisk satsning i retning skogindustri. Selska-pet driver med kjøp og salg av tømmer i re-gionen Rogaland og Sørlandet. Selve felling av trær formidler vi til entreprenører som vi samarbeider med. Vi kan dermed tilby hele prosessen fra tømmeret felles, oppgjør for skogeier til levering til industrien. Selskapet forholder seg til omfattende regler til for-valtning av skogen. NEG nytter imidlertid også store deler av tømmer selv til produk-

de selskaper som nyttiggjør seg av dette produktene er blant annet Elkem.

Ta kontakt:Geir Kåre Thorsland, daglig leder Mobil: 90 98 57 62

Norsk Energigjenvinnig AS: Mjåvannsveien 66, 4628 Kristiansand S. Sentralbord: 38 08 11 80 – Telefaks: 38 08 11 81

Verdifullt kretsløp

www.neg.no

ALL

E FO

TO: L

OG

OM

OTI

VET

.NO

/AN

DR

EAS

MØ

LLA

ND


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


Profesjonell veiledning får du på våre innholdsrike hjemmesider eller ved å kontakte oss.

Foredlet frø eller bestandsfrø – Valget er ditt!

Stiftelsen Det norske Skogfrøverk: Birkebeinerveien 11, Postboks 118, 2301 Hamar – tlf. 62 51 98 70 – fax. 62 51 98 79

www.skogfroverket.no

Tre blir stadig mer populært som byggemateriale. En viktig årsak til det mener

Aasmund Bunkholt, daglig leder i treindustriens informasjonssenter Trefokus er at næringen for noen år siden fikk funksjonsbaserte byg-geforskrifter, noe som gjør at aktø-rene kan bruke alle typer materialer så lenge de fyller sin funksjon. Val-get faller likevel ofte på alternati-ver som stål og betong.

- stål og betong har hatt mar-kedsdominans i veldig mange år. Entreprenørene mangler nok i enkelte sammenhenger kompe-

[email protected]

Thor Lynneberg

Både entreprenører og konsulenter trenger mer informasjon om treets egenskaper som byggemateriale, mener treindustrien.

Store verdi-reserverkystskognæringen omsetter for ca. 17 mil-liarder kroner i året. i de ni kystfylkene fra rogaland og nordover har satsingen på skog vært negativ de siste 15-20 årene.

Men nå vil kystfylkene doble omsetningen innen 2020 og gjøre

skogbruket til en sterk nasjonal verdiskaper.

målet skal nås gjennom å doble forsyningen av råstoff, forbedre skogskvaliteten, til-rettelegge samarbeidet mellom skogeierne, øke konkurranse-kraften i treindustrien og po-sisjonere seg for den økte sat-singen på tre som en del av en klimatiltakene. Dette foreslår kystfylkene i en melding om skogbruket i januar i år. meldin-gen tar for seg alle faktorer for et fremtidsrettet skogbruk.

Utviklingen av kystskogbruket vil kreve koordinert fylkespolitisk oppfølging og statlige økonomiske incentiver i forhold til investerin-ger i skogsveier og skogskultur.

Til tross for omfanget er skogen i kystfylkene i dag forholdsvis lite utnyttet sammenlignet med inn-landsskogene. Potensialet for økt CO2-binding i skog er større i kyst-skogbruket enn i resten av landet. De fleste skogreisingsfelter står i kystfylkene. De er klare for høsting og har et stort næringspotensial.

Volumvekst og årlig tilvekst ligger over gjennomsnittet i inn-landsskogbruket. Den årlige til-vekst utgjør 7,3 millioner kubikk-meter pr. år. Skogreisingsarealet kan økes med 5 millioner dekar innenfor rammen av biologisk mangfold. Skogsnæringen i kyst-fylkene utgjør 30 % av landets produksjon. Avvirkningen kan tredobles fra dagens nivå. Opti-malt kan det skapes verdier for 40-45 milliarder pr. år basert på økt virkeproduksjon innenfor bæ-rekraftige rammer.

[email protected]

Ulf Winther

Massivtretanse. mange av dem har rett og

slett aldri lært om dette materia-let. Litt av vår jobb i Trefokus er jo da å gi dem den kompetansen, selvfølgelig. Det er en langsiktig jobb å gi aktørene kompetanse og sikkerhet i det å kunne bruke tre i disse byggene. Det er i grunnen hovedutfordringen vår.

Bunkholt understreker at det ikke handler om å dytte tre på aktørene for enhver pris.

- Vi ser gjerne at tre blir brukt i kombinasjon med andre materia-ler. Alle materialer har sin naturlige plass. Tre har imidlertid sitt poten-sial i byer, i høyhus, boligblokker og næringsbygg, og det er der det er minst til stede i dag.

Upløyd mark Entreprenørene er på glid, men det er en langsiktig jobb å synliggjøre at tre er et godt alter-nativ. Hos Moelven Massivtre er de enige i Bunkholts vurdering.

- Arkitektene skjønte fordelene ved dette produktet umiddelbart. Entreprenørene har vært en større utfordring for oss, men det er på sett og vis forståelig. De blir kon-stant målt i pris. Og massivtre er fortsatt dyrere enn betong. Men vi ser at entreprenørene også kommer tilbake til oss og vil prøve dette på eget initiativ, opplyser markedssjef Sven-Åge Skaar. Konsulenter og rådgivere kan være en større utfor-dring, mener han.

- De kan stål og betong. Dette materialet er liksom litt nytt, og så er de ikke helt sikre på om de kan bruke det som en reell erstatning. Vi har nok litt upløyd mark innen det å skolere rådgivere og ingeniø-rer. Vi trenger flere rådgivere som kan tre. Alle har vært borti det, men det virkelig å kunne bruke tre der det er best, er det nok ikke alle som er like gode på.

aasmund Bunk-holt, daglig leder i trefokus.

De aller fleste massivtre elementene som er tilgjengelige på markedet i dag, i Europa eller i Norden blir i dag fremstilt på fabrikk og kan i prinsipp deles inn i to grupper:

elementer av kantstilte bord: Bordene stables etter hverandre og festes sammen med spiker, skruer, tredybler eller lim.

Flersjiktselementer: Er bygget opp av flere lag (sjikt). Lagene ligger ofte krysslagt i forhold til hverandre, og festes med forsk-jellige typer forbindelsesmidler avhengig av produsenten.

•

•

Vi har nok litt upløyd mark innen det å

skolere rådgivere og in-geniører. Vi trenger flere råd- givere som kan tre.

SveN-Åge Skaar, MarkeDSSjeF hOS MOelveN MaSSivtre aS

Massivtre:

tre har imidlertid sitt potensiale i byer, i høyhus, boligblokker og næringsbygg, og det er der det er minst til stede i dag.

AAsmund bunkhoLt, dAgLig Leder i trefokus

FOtO: MOELvEN MASSivtrE ASutsiktspunktet Stegastein i aurland i lærdal er bygget med kombinasjonen stål og limtre, og ble kåret til ”Årets bygg” i 2006.

massivemuligheter


Akershus og Østfold Virkestransport AS Værftsgaten 1c, 1511 Moss Tlf: 69912130www.aov.as

20 år med tømmertransportVi i AØV feirer i disse dager

vårt 20 års jubileum. Som kun-

de nyter du godt av vår kom-

petanse opparbeidet gjen-

nom disse årene. Vi legger

vekt på effektivitet, økonomi

og miljø. Vårt fagfelt omfatter

også transportledelse.

massivemuligheter

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet10 april 2008

Høykvalitets finpapir, trykkpapir, kartong og trelast er fundamentene i vår virksomhet. Vår suksess innen disse forretningsområdene er basert på en konstant innovasjon, en effektiv verdikjede, og en dyp forståelse av virksomheten hos våre kunder. Bli med oss på vår reise inn i fremtiden.

www.storaenso.com

Økt karbonlagring er en av strategiene for å motvirke klimaendringene. Mens

teknologene strever med å utvikle tekniske løsninger som kan fange utslippet av CO2 til luften, absor-

Tre som vokser, binder C02 fra luften i trevirkets cellevev. Den norske skogen vokser ca. 25,7 millioner kubikkmeter i året. netto opptak utgjør ca. 27 millioner tonn Co2 pr år. Det tilsvarer halvparten av det norske utslippet.

[email protected]

Ulf Winther berer skogen vår jevnt og trutt store deler av det norske utslippet. Satsing på skogvekst peker seg ut som det raskeste enkelttiltak for å nøytralisere utslippene våre. Overvåking av skogens utvikling er blitt en del av landskogtakse-ringen som følge av krav fra FNs klimakonvensjon.

- Vi må få utslippene ned mot

null så fort som mulig, og i tillegg må vi få på plass tiltak for å få Co2 ut av atmosfæren igjen. Den beste måten å gjøre det på er å plante trær og redusere avskogingen. Vi har ennå ikke teknologi til på an-nen måte å ta ut Co2 av atmosfæ-ren i stort omfang, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO Senter for klimaforskning.

stort potensial - I lys av den se-nere tids fokus på klimautfordrin-gene står den norske skogpolitik-ken overfor flere viktige valg, sier fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag. Han har ledet et utvalg som i januar la frem en mel-ding om skogbruket i kystfylkene. Meldingen er en bred gjennom-gang av de sentrale forholdene for

skogbruket. - Det er klart at det kan legges til rette for at skogen skal få spille en enda viktigere rolle i for-bindelse med klimautfordringene, ikke minst gjelder dette for kyst-skogbruket, som har store, ufor-løste muligheter. Utvalget peker på en rekke oppgaver knyttet til skog-snæringen som miljønæring.

- Skogen, skogsamfunnene og

Vi må få utslippet ned mot null så fort sommulig, og i tillegg må vi få på plass tiltak forå få Co2 ut av atmosfæren igjen.

PåL Presterud Ved cicero center for kLimAforsknning.

mest effektiv til co2 binding

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11april 2008

varsler kraftigvekstTidligere denne måneden lanserte skogeiersamvir-ket kampanjen ”Tid for skog”. Vekstmålene er svært ambisiøse.

ww

w.s

iste

skri

k.no

Fot

o: N

TC

Trio

Med

ia

Skog, vann og vind. Det er heltene i klima satsingen.

Alle er forutsetninger for et godt klima – men også kilder for ren energi. Statskog har mye skog, vann og vind.

Derfor har vi gjort utvikling av energiressurser til et satsings-

område. Det angår oss alle.

MILJØHELTENE

Miljøheltene-Energi:Layout 1 04-04-08 15:17 Side 1

-Skogplantingen skal øke med femti prosent til 30 millioner planter i 2010,

målt mot nivået i perioden 2003 til 2007. På ungskogpleie har vi satt oss et mål på 450 000 dekar i 2010. Det innebærer en økning på 80 % mot samme femårsperiode. På tynning har vi satt 900 000 kubikk, også det en økning på 80 %, mens på hugst har vi satt et mål på 9 millioner ku-bikk. Det gir en økning på 20 %, for-teller næringspolitisk rådgiver Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund.

Avvirkningen i fjor var på 8,3 millioner m3, til en førstehåndsver-di på tre milliarder kroner. målet er å øke avvirkningen med 1,5 millio-ner m3, tilsvarende en omsetnings-vekst på 600 millioner kroner.

- Vi ønsker økte investeringer i skogplanting og større inves-teringer i ungskogpleie for å øke produksjonen på lengre sikt. Men andelslagene vil tilpasse satsingen til de regionale utfordringene. På Vestlandet og i Nord-Norge ble det plantet veldig mye etter krigen, så der begynner de å få en del skog som gjør at de vil øke hugsten.

jordsmonnet er viktig som CO2-binder og for CO2-lagring. Samspillet må ut-redes på naturvitenskapelig grunnlag.

- Det må utvikles skogreisings-programmer som klimatiltak. kystområdene er særlig egnet. Et Co2-kvotesystem for finansiering bør utvikles på linje med det man har i andre land.

- Volumvekst i skogen bør be-

nyttes som strategisk klimatiltak.- Skog som CO2-binder, både i

skog og trebygninger, må innarbei-des i fylkeskommunale og kommu-nale klimaplaner.

Co2-kvoter - Vi har hatt flere år med fallende investeringer i skog-bruket. I en helhetlig miljøstrategi for skogbruket bør det også vurde-

res å tilrettelegge for salg av CO2-kvoter. Det vil motivere sterkt for å bygge opp skogressursene i lan-det. Utvikling av karbonkreditter i skog ble utredet av ECON for noen år siden. Dette kvotesystemet egner seg ved starten av et klimaskogpro-gram for kystfylkene, sier Moen.

Når det gjelder markedets bruk av tre, peker han på at arkitekter, byggherrer og byggenæringen vet generelt lite om treets miljøegen-skaper. Selv om det er blitt økt opp-merksomhet rundt bruken av tre både med hensyn til miljø og inne-klima, og treet som lagringsplass for CO2, er det et stort behov for in-formasjon overfor bransjen.

Boligen som Co2-lager Er du aktiv bilist og skal anskaffe deg bolig? Satser du på hus av tre, vil materi-albruken kompensere for en stor del av CO2-utslippene fra din bilkjøring.

Basert på gjennomsnittstall for kjøring ser regnestykket slik ut: En tommelfingerregel tilsier at det går med 15-17 kubikkmeter til et ordi-nært trehus på 100 kvm. Da kan vi si 30 kubikk på 200 kvm. Omregnet

til CO2: 30 000 kg - ca. årsutslippet til tre nordmenn (11 000 kg i snitt).

Hvis du bygger et hus på 200 kvm, tilsvarer din bilkjøring i 11 år den CO2 som er lagret i huset. Forutsetninger: 30 kubikkmeter tre brukt i bygget, noe som grovt sett lagrer 30 000 kg CO2. En bil slipper ut 175 gram CO2 pr. km. Det vil si at du kan kjøre vel 170 000 kilometer og slippe ut 30 000 kg.

Hvis du benytter såkalt massivtre, kan du gange tallet med fem. Da har du kompensert for mye av dine egne CO2-utslipp. Uten at du av den grunn bør la være å ta en miljørevi-sjon av forbruksvanene dine.

store trebygg - store Co2-lagre store bygg som er bygget i mas-sivtre utgjør virkelig store Co2-besparelser. Treblokka på svart-lamoen i Trondheim er et godt bevis på dette. 500 kubikkmeter trevirke har gått med til den fem etasjer høye bygningen i Trond-heim, landets høyeste boligblok-ka i tre. I dette treet ligger det la-gret karbon tilsvarende 450 tonn CO2. I tillegg kommer substitusjon - det at treprodukter erstatter pro-dukter med høyere klimagassut-slipp. Om høyblokka hadde blitt bygget i stål, aluminium og/eller betong, ville det gitt mye høyere utslipp av CO2, beregnet til 550 tonn. Besparelsen er med andre ord 1000 tonn CO2. Det tilsvarer utslippet av CO2 fra 400 års normal bilkjøring av én enkelt bil.

[email protected]

Thor Lynneberg

Reduserer utslipp av klimagasser Økt bruk av treprodukter kan også redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren gjennom lagringseffekten. Når trær vokser, omdannes CO2 til biomasse gjennom fotosyntesen. Dette er en del av den naturlige karbonsy-klusen. Når treet etter endt levetid enten brytes ned biologisk eller brennes, går CO2 tilbake til karbonsyklusen.

Forlenger syklusen Ved å utnytte skogen til treprodukter og byggematerialer vil syklusen forlenges. Tre i materialer og bygninger vil derved fungere som et karbonlager. Sammen med en positiv tilvekst i skogen oppnår en at CO2 fjernes fra atmosfæren.

Øker effektiviteten Et aktivt skogbruk øker effektiviteten i skogens karbon-lagring. Gamle trær blir mindre effektive til å absorbere CO2 og vil senere dø og råtne. Den beste måten å sikre en økt CO2-lagring på er å avvirke skog til treprodukter og etablere ung skog, som absorberer CO2 raskere.

alf Daniel Moen, fylkesrådleder i Nord-trøndelag.

Skogplantingen skal øke med femti

prosent til 30 millioner planter i 2010.

Dag SkjølaaS, NOrgeS SkOgeierFOrBuND

kiLdE: trEtEkNiSk

FOtO: jOHN y. LArSSON/ SkOg Og LANdSkAp

mest effektiv til co2 binding

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1� april 2008

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


ønsker 2000 km med skogsbilvei

I 2007 lå bygging av nye skogs-bileier på et lavmål. Men nå forutsier landbruksforvaltnin-

gen vekst. En rekke nye veier øn-skes bygget, med eller uten offent-lige tilskudd. Paradoksalt nok må det veibygging til for å realisere fremtidsprosjektenes miljømål.

- skogsnæringen i kystfylkene omsetter for vel 17 milliarder kro-ner i året og har gode markedsut-sikter. Men vi har bare halvparten så god veidekning som innlandsskogen. Dette er en av våre største utfordrin-ger, sier fylkesrådsleder Alf Daniel Moen i Nord-Trøndelag. Han ledet utvalget som avleverte kystskogs-meldingen på vegne av 8 kystfylker.

[email protected]

Ulf Winther

norge har 48 400 km skogsbilveier. Flere tusen km nye veier må bygges for å få optimale transportløsninger for skogforvaltning, hugst og realisering av miljøpotensialet i statens bioenergiprogram.

nye skogbilveier I et langsiktig perspektiv ønsker kystskogutvalget å bygge 2000 km nye skogsbilveier. I det bratteste terrenget er det be-hov for taubaner. Investeringene blir på over 2 milliarder kroner. Det er også behov for utbedring av flaskehalser langs offentlig vei for å få mer effektiv transport.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor forskjeller mellom fyl-kene når en ser på den gjennom-snittlige lengde av skogsbilvei pr. km2 produktivt skogareal. Størst

tetthet er det på Østlandet, i Aust-Agder og i Trøndelags-fylkene. Her er det fra 0,6 til 1,1 kilome-ter skogsbilvei pr. km2 produktivt skogareal. I resten av landet vari-erer tettheten av veinettet mellom 0,1 og 0,4 kilometer.

Institutt for skog og landskap på Ås har gjort miljøberegnin-ger av syklusen for tømmer fra frø til hugst til bearbeiding og bruk. Rundt halvparten av ener-giforbruket er knyttet til tømmer-transport. - Det er mange årsaker til det, sier instituttsjef Erlend Ystrøm Haartvei. - Færre men større foredlingsbedrifter gir økte transportlengder, førernes kjøre-stil virker også inn, videre driv-stofftyper, etc. Skogsveinettet i forhold til hugstområder, mas-kiner og driftsmetoder er også

erlend ystrøm haartvei, institiuttsjef for institutt for skog og landskaå på Ås.

viktig. i norge og internasjonalt arbeider skogsnæringen med å finne bedre løsninger. i februar ble det startet et forskningspro-sjekt - greenwood - som skal

føre til mer miljøvennlige meto-der for drift og transport. En rek-ke EU-land samt Norge arbeider med å miljøoptimalisere skogs-driften, sier Ystrøm Haartvei.

I Norge og internasjonalt arbeider

skogsnæringen med å finne bedre løsninger.

erleND yStrøM haartvei, iNStitutt FOr SkOg Og laNDSkap pÅ ÅS

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�april 2008

Mediaplanet er Europas største le-verandør av temaaviser. Nå skal de også satse for fullt på Inter-

net, med en portal som produserer og sam-ler kunnskapsbasert informasjon rettet mot næringslivet.

Unik målgruppe Kombinasjonen av en unik målgruppe og Mediaplanets handlingsmoti-verende journalistikk (se faktaboks) vil også gjøre det nye nettstedet svært attraktivt for annonsører. Andreas Johansen, rådgiver i konsulentfirmaet Effective Solutions, mener at målgruppe og budskap er avgjørende for markedsføring på nettet:

� Det er mange grunner til å markedsføre seg på Internet. Én av de viktige grunnene er at det er nettopp gjennom denne kanalen de fleste innhenter informasjon før de kjøper produkter og tjenester. Man bør jobbe stra-tegisk med markedsføringen og bl.a. hånd-plukke gode nettsteder som enten er spesielt godt egnet til budskapet og/eller steder man vet at har stor trafikk av brukere innen mål-gruppen.

Alt du trenger å vite Johansen tror også at Internet kommer til å være mediet som leder an som teknologisk fanebærer for bedre mar-kedsføringssystemer.

– Med dette mener jeg at vi kan komme til å se kontekstuell annonsering som standard, altså at annonsen plasseres til passende inn-hold og artikler, forklarer han.

Tid er penger Derfor har Media-planet laget en oversiktlig nett-portal, som det skal være raskt og enkelt å navigere seg gjen-nom. Når du kommer inn på Mediaplanet Online, får du først oversikt over det nyeste innhol-det innenfor i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, forretnings-reiser og jus. I menyen kan du klikke deg inn på de ulike tema-sidene våre.

Kunnskap er makt Lær om temaene våre raskt og effektivt. I vår mediespiller kan du se våre informative web-tv-filmer. På noen minutter får du blant annet innsikt i hva Hans Geelmuyden og Morningstar mener du bør vite om bl.a. bedriftens samfunnsansvar, fond og aksjer.

Rett på sak! Søk etter innhold på portalen, meld deg på vårt nyhetsbrev eller få RSS-feed. Kontakt oss for eksponerings-løsninger og tips til redaksjonelt innhold.

We succeed if you succeed Våre artikler skal løse problemer for deg. Mediaplanet Online hjelper deg å identifisere og finne løs-ninger på problemstillinger du står ovenfor i din arbeidshver-dag. Våre samarbeidspartnere, som Aksjonærforeningen og Oslo Børs, gjør innholdet vårt unikt.

Vi vil at du skal lykkes Derfor har vi knyttet til oss en rekke mennesker som har noe ekstra å bidra med. Få interessante syns-punkter og meninger fra våre ekspertkommentatorer.

Mediaplanet Online:

Skaper suksessSiden 2002 vokser Mediaplanet til å bli Europas største leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Nå overføres suksessformelen fra papir til nett.

Mediaplanet har skapt en ny nettportal for deg som er travelt opptatt av å lykkes; bruker du mediaplanetonline.no, vil du skaffe deg unik innsikt i privat investering, CSR, økonomi og innovasjon, personal og ledelse, for-retningsreiser og jus – på et minimum av tid. Med eksklusive artikler, web-tv-produksjoner og ekspertkom-

mentarer skal selskapet leve opp til sitt motto: ”We succeed if you succeed”. Nyheter, interaktivitet og levende bilder gjør mediaplanetonline.no til en ny og spennende nødvendighet i din karrière.

Leverer mer verdi på nett– Mediaplanet Online skal være den ledende portalen der du finner all den informasjo-nen du trenger for å drive din bedrift effektivt og lønnsomt, sier Lars J. Bjørkevoll.

O N L I N E

Andreas Johansen, rådgiver i konsu-lentfirmaet Effec-tive Solutions.

Lars J. Bjørkevoll, direktør for nye forretnings-områder.

O N L I N EWe succeed if you succeedVår nye onlineportal www.mediaplanetonline.no

Internet-annOnSerIng

Mediaplanets redaksjonelle innholdskal hjelpe leserne å lykkes. De avdekker og bevisstgjør behov for forandring. Og motiverer samtidig til å gjøre noe med problemet, ved å vise idealsituasjonen. 90 prosent av alle avgjørelser starter med et søk på Internet.

annonsering på Internet økte med 40,1 prosent i 2007. � Internet blir den store vinneren også i 2008, uttaler Arne-Inge Christophersen, adm. dir i Initiative Uni-versal Media, til Finansavisen.


O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


ser ikke eier for bare trær

– priser på tømmer i dag er omtrent på samme nivå som på sekstitallet. Dette gjør at effektiviseringen av skogbruket har vært helt nødvendig for at det i det hele tatt skulle være mulig å få noen kroner ut av hugsten, forteller rune hedegart, daglig leder i Midt-Norsk Skogsenter.

BILL. MRK: NY VÅR?

VI SØKER FRISKE SKOGSFOLK FOR UTVIKLING OG VEKST----- Et marked fungerer best med sunn konkurranse – også i skogbruket. Ved hogst og tømmersalg realiserer skogeieren verdier bygd opp over generasjoner. SB Skog sikrer best mulig utbytte på verdier gjennom effektiv drift og høy kvalitet. Vi utfører hogst og oppkjøp av tømmer for tusenvis av skogeiere, og stadig flere velger SB SKOG!

VI VOKSER RASKEST I MARKEDET OG VIL HA DEG MED PÅ UTVIKLINGEN:

Les mer om stillingene på www.sbskog.no eller ta uforpliktende kontakt for en prat om en utviklende felles fremtid! Send e-post til [email protected]

• Tømmerkjøper/Driftssjef i Agder og Telemark• Tømmerkjøper/Driftssjef i Buskerud• Tømmerkjøper/Driftssjef i Østfold/Akershus

• Tømmerkjøper/Driftssjef i Elverum/Trysil• Tømmerkonsulent• Prosjektleder vei

-----

-Det er Ola og Kari som eier skogen. I Norge eies den i stor grad av

lærere, bønder og frisører, folk med annen utdannelse og yrke enn skog-bruk. Men de eier ikke mye skog hver. Skogbildet i de ulike områdene vil derfor variere veldig, fordi eierne har forskjellig forhold til skogen sin. Hva de ønsker å gjøre med den, vari-erer også mye.

Bygdeforskning gjorde en under-søkelse blant skogeiere i Nord- og Sør-Trøndelag i 2005, som viser at de ikke fremstår som spesielt næ-ringsrettet. De er heller opptatt av dyrelivet og av fremkommelighet for almenheten. Og mange skogeiere er opptatt av at det ikke skal se så snaut ut etter flatehugst. Det er det ikke all-tid at entreprenørene får med seg.

- Det generelle inntrykket av førstehåndskjøper er relativt godt, ut fra hva skogeiere forteller meg.

[email protected]

Thor Lynneberg

interesseforskjellene mellom vanlige sko-geiere og førstehånds-kjøpere øker, varsler forsker i Bygdeforsk hos nTnU, gro Follo. Hun etterlyser nye tjenestetilbud til den jevne skogeier.

Det er trolig bare i enkelte områder i norge konkurransen er så reell at skogeier er blitt forstått som så vik-tig at det blir gjort særlige tilpas-ninger til vedkommendes ønsker og behov. isteden er førstehånds-kjøper og entreprenør opptatt av kostnadseffektivitet og jevn tilflyt av tømmer til industrien.

mindre verdt Daglig leder Rune Hedegart i Midt-Norsk Skogsen-ter mener realverdien av tøm-merstokken har sunket voldsomt siden sekstitallet. Prisene er i dag

omtrent på samme nivå. Dette gjør at effektiviseringen av skogbruket har vært helt nødvendig for at det i det hele tatt skulle være mulig å få noen kroner ut av hugsten. En annen ting er at når skogeier først bestemmer seg for å hugge, så skal det da gjøres så billig som mulig. Da blir det slik, i mange tilfeller.

- Samtidig hugger vi bare halv-parten av den skogen vi burde hugge i Nord-Trøndelag, som jeg kjenner best. Hvorfor vil ikke skog-eierne hugge resten? Det er dem vi skal ha tak i, og da har Gro Follo et

poeng. Da må skogbruket som næ-ring snakke til dem på en måte som de kjenner seg igjen i, og næringen må tilby en drift som skogeierne kan være interessert i.

Jo flere skogeiere som får et pe-rifert forhold til skogbruket, jo mer viktig vil det bli for dem å få vite hvordan det vil se ut etterpå. Det må entreprenørene i større grad ta inn over seg, mener Follo.

- Det er vanskelig å få gehør for dette problemet når jeg snakker med entreprenører og førstehåndskjøpere. De synes å oppfatte det som et pro-

rune hedegart, daglig leder i Midt-Norsk Skogsenter.

... konkurransen er så reell at skogeier er

blitt forstått som så viktig at det blir gjort særlige tilpasnin-ger til vedkommendes ønsker og behov.

grO FOllO, FOrSker i ByggFOrSk hOS NtNu

blem. Men jeg sier at dette kan de jo faktisk selge inn som et konsept. De kan eksempelvis tilby skogeierne å la det stå igjen mer. Det innebærer at skogeier får mindre betalt, men da kan vedkommende i det minste velge.


VÅRT FANTASTISKE DYRELIV ER TRUETHeldigvis fi nnes løsninger, selv om isbreer smelter, regnskog forsvinner og arter dør ut hver dag. WWF driver mer enn 2 000 prosjekter som aktivt verner sårbar natur over hele verden, fra norske fjorder til afrikanske savanner.

Ved å støtte WWF bidrar du direkte til at dette viktige arbeidet kan fortsette.

Kan du tenke deg en verden uten dem?

Bli medlem:

wwf.noeller send sms

wwf til 2225(medlemskap fra kr 225)

Foto

: © W

WF-

Can

on /

Cat

HO

LLO

WAY

/ M

artin

HA

RV

EY

/ Fr

itz P

ÖLK

ING

/ K

evin

SC

HA

FER

/ A

lain

CO

MP

OS

T


Bioenergiprogrammet skal bidra til økt verdiskaping innen bioenergi i landbruket.

Miljøvennlig varme På 35 steder i landet selger nå bønder og skogeiere varme til offentlige eller private bygninger. Overalt hvor dette er etablert har byggeier fått mer miljøvennlig varme til samme eller lavere pris enn tidligere. Konseptet går ut på at næringsdrivende i landbruket bygger, eier og driver en varmesentral og byggeier slipper investering og ansvar for drift og vedlikehold.

Mindre CO2 utslippMange offentlige og private byggeiere er tjent med å kjøpe ferdig biovarme istedenfor å kjøpe fyringsolje eller strøm. Det krever litt vilje og planlegging, men gir til gjengjeld mindre CO2utslipp, flere lokale arbeidsplasser og lavere totale energikostnader.

For mer informasjon om Bioenergiprogrammet, se vår hjemmeside: www.innovasjonnorge.no/bioenergiprogrammeteller ta kontakt med ditt nærmeste Innovasjon Norge-kontor, T: 22 00 25 00.

Ønsker du biovarme i ditt bygg?

Lager varme av flis

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


-Sagtømmeret vårt går som før til sagbruk. Det er resten som går til

biobrensel, energivirket. Dette er det dårligste trevirket, det med mest

[email protected]

Thor Lynneberg

Både råteskadet tømmer og ryddings-virke blir til utslippsnøytral oppvar-ming på rissa. Biobrensel handler om å utnytte ressursene fullt ut.

råte. Før kjørte vi dette til Skogn. Vi syntes det var unødvendig å kjøre det 10 mil, når det heller kan brukes her på plassen. Vi har også planer om å ta imot ryddingsvir-ke, det som folk gjerne vil ha fjer-net langs veier og elvekanter.

Gårdbruker Arne Olav Dybdahl og hans bror Tore gjør tremasse om til fjernvarme, til glede for flere of-fentlige bygg i nærheten av gården på Rissa. Foreløpig kan de levere to gigawatt per år, men målet er å doble kapasiteten over de neste fem årene. Varmen er CO2-nøytral, og tilveksten i skogen tar opp like mye som de forbrenner. - Dessuten av-laster vi strømnettet, og transporten er minimal. Vi bruker biobrensel fra eget bruk, og fra skogene i kommu-nen. Så det er liten tvil om at dette er et godt tiltak, miljømessig.

Brødrene så en artikkel om bio-brensel i bladet Skogeieren for fem år siden. Etter noen regnestykker kom de frem til at de kunne levere

fjernvarme med litt overskudd, om de satte opp en sentral ved fjøset, der det står en fyrkjele som går på flis. Avstanden til kundene er kort. Det nærmeste bygget står 100 me-ter unna. Det var også lett å legge rør. Dessuten er tilgangen til bren-sel er bra i Rissa kommune. Like-vel: Det er mye idealisme i dette.

- Vi har investert 4,5 millioner kroner, med tilskudd fra innova-sjon norge er vi over 5 millioner. Det blir ingen overskudd de første årene. men det er store byggeplaner på gang i området, med butikker og

Biobrensel

Biobrensel fremholdes ofte som et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel. Biobrensel forurenser min-dre enn fossile brensel fordi det fos-sile brenslet (olje, kull og gass) har brukt tusenvis eller millioner av år på å bli dannet, og dermed har det opprinnelige biologiske materialet gradvis blitt bundet opp. Når vi der-imot brenner biobrensel (f.eks. ved, flis, spon, rapsolje) så er dette hen-tet fra biologisk produksjon som har gått mye raskere.

næringsbygg, så vi har tatt høyde for større etterspørsel på sikt.

- alle vinner på dette Biobrensel-prosjektene skaper ikke bare miljø-vennlig alternativ til strøm- og oljefy-ring. Det er også god distriktspolitikk.

- Distriktskommunene er veldig begeistret for dette, fordi det skaper arbeidsplasser lokalt og gir en utvik-ling i landbruket. Videre får de re-nere energi, og den er i hvert fall ikke dyrere enn den de ellers ville brukt, forteller seniorrådgiver Trond Ham-meren i Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge driver bio-energiprogrammet på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Alt i alt er de involvert i cirka 40 slike prosjekter som selger varme, og drøyt 100 flere ligger på tegne-brett rundt om i landet. Folk som er interessert i å starte opp med lignende prosjekter bør ta kontakt med nærmeste distriktskontor.

- I tillegg til hjelpen vi yter til produsenter av bioenergi, støtter vi også gårdbrukere som ønsker å gjø-re de investeringene som skal til for å varme til egen bygningsmasse.

Det er store byggeplaner på gang i området, med butikker og næringsbygg, så vi har tatt høyde for stor etterspørsel på sikt.

Arne oLAV dAhL, gårdbruker i rissA kommune.

gårdbruker arne Olav Dybdahl gjør tremasse om til fjernvarme, til glede for flere offentlige bygg i nærheten av gården på rissa. Foreløpig kan de levere to gigawatt per år, men målet er å doble kapasiteten over de neste fem årene.


10.30-12.00 Innledning

10.30 – 10.40 Åpning av konferansenCato Kjølstad, Norsk Bioenergiforskning

10.40 – 11.00 Bioenergiforskningen - status og planer i Norges ForskningsrådTor Arne Hafstad, Norges Forskningsråd

11.00 – 11.20 Hvorfor finnes det kun 20 privatepellets sentralfyringsanlegg i Osloområdet og100.000 i Sverige? Offentlig FoU må mer påbanen overfor norsk produkt- og industriutvik-ling Rolf Birketvedt, Matene a.s

10.20 – 10.40 Eidsiva Bioenergi satser tungt innenfor bioenergi i Innlandet. Hva gjør Eidsivafor å støtte opp under denne satsningen medhensyn til forskning og kompetanseoppbyg-ging?John Marius Lynne, Eidsiva Bioenergi

10.40 – 12.00 Ny giv for bioenergi – hvilke konkrete forskningsområder skal vi prioritere?Andreas Bratland, Norsk Bioenergiforening

12.00 - 13.00 Lunsj

13.00 – 13.30 OEDs strategi for økt utbyggingav bioenergi – utfordringer og muligheter Statssekretær Guri Størvold, OED

13.30-13.45 Nye TWh bioenergi innen 2020 –Økt satsing på FoU og kompetanseoppbyggingmå bli en prioritert del av strategienCato Kjølstad, Norsk Bioenergiforening

13.45- 14.15 Debatt

14.15 – 14.45 Kaffepause

14.45- 15.05 Bioenergiforskningen må bli mer tverrfaglig slik at kompetanse innen andre teknologiområder også kan utnyttes innen bioenergiområdet Per Finden, IFE

15.05 – 15.45 NTNU og UMB bygger opp kompetanse for fornybar energi. Hvordan får vi til en optimal utnyttelse av disse kompetanse-sentrene? Hvordan dekkes behovet for høyere utdannelse innen bioenergi?Johan Hustad, Senter for fornybar energi, NTNUOdd Jarle Skjelhaugen, UMB, Forskningsavdelingen,

Kort debatt, oppsummering og avslutning

16.00 Slutt

PROGRAM

Fornavn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etternavn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Firma: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr./sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ja, jeg ønsker å delta på seminaret: 14 TWh ny bioenergi i 2020- behov for forskning og kompetanseutvikling

Send inn påmeldingsslippen eller meld deg på med navn og kontaktinformasjon på e-post: [email protected]

Deltakeravgift: 380,- + mva.

Påmeldingsslippen sendes til:Norsk Bioenergiforening - Wergelandsveien 23b, 0167 Oslo - Telefon NoBio: 23 36 58 70

Slippen kan fakses til nr: 22 60 41 89 - E-post: [email protected] meld deg på med navn og kontaktinformasjon

Seminaret arrangeres av Norsk Bioenergiforening i samarbeid med Norges Forskningsråd

www.nobio.no

�

www.forskningradet.no

14 TWh ny bioenergi i 2020- behov for forskning og kompetanseutviklingSAS Radisson Hotell Scandinavia, Oslo, 21. mai 2008

Norsk Bioenergiforening ønsker velkommen til seminar om regjeringens bioenergistrategi og behovet for satsing påFoU og kompetanseoppbygging innen bioenergiområdet. Statssekretær Guri Størvold, OED vil gi en orientering omregjeringens bioenergistrategi – der målet er økt utbygging av bioenergiproduksjonen med 14 TWh innen 2020.

Økt satsing på FoU, kompetanseoppbygging og høyere utdanning innen bioenergisektoren er en forutsetninghvis regjeringen skal lykkes med sin målsetning. Regjeringen varsler da også en økt satsing på FoU i bioenergi-strategien, men sier lite om hva slags FoU-satsing den ser for seg og hvor mye friske midler som skal knyttesopp til dette.

På seminaret presenterer vi ulike synspunkter på behovet for satsing og koordinering av FoU aktivitetene innenbioenergiområdet. Vi vil også ta opp sentrale spørsmål rundt kompetanseoppbygging, og ikke minst behovet forhøyere utdannelse, som er helt nødvendig å prioritere i tiden fremover.

Målet med seminaret er å få frem flest mulig momenter og synspunkter som kan danne grunnlaget for en vi-dere diskusjon rundt regjeringens bioenergistrategi, med vekt på behovet for FoU, kompetanseoppbygging og ut-dannelse.

Vel møtt!

www.nobio.no

FoU- SEMINAR OM BIO ENERGI

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E

O N L I N E


-Går du i skogen i dag, vil du se at det ligger igjen både grener og

topper (GROT) på hugstfeltet, og der blir det liggende. GROT er et biprodukt av avvirkning til sag-tømmer og massevirke, som i dag ikke er godt nok betalt til at det i stor skala blir tatt ut. Dette trevir-ket blir i dag ikke utnyttet, men har et stort potensial som råvare i bioenergiproduksjon.

Rådgiver hos Norges Skogeierfor-bund (NSF) Bjørn Håvard Evjen har arbeidet med bioenergi siden 1996. Siden den gang har det skjedd mye, forteller han. Nesten alt avfall i Nor-ge blir i dag utnyttet til bioenergi. Der er det veldig lite å hente i dag. Det samme gjelder rivingsvirke og matavfall, som nå også blir omgjort til bioenergi. Men skal det bli skik-

[email protected]

Thor Lynneberg

regjeringen satser hardt på utslippsnøytral bioenergi. men råvaren er et biprodukt som ennå ikke er lønnsomt, varsler skogeierne.

kelig sving på sakene, slik Regjerin-gen ønsker, må vi ut i skogen for å hente de store ressursene.

- Det må være skikkelig øko-nomi i å gå ut i skogen og hugge tømmer til en oppegående sag-bruks- og treforedlingsindus-tri. Har vi ikke lønnsomhet i de to bransjene, blir det ikke hug-get noen skog. Da blir det heller ikke tilgjengelig volum knyttet til bioenergi, for det vil aldri bli lønnsomt å hente materiale til bioenergi isolert.

Forutsigbarhet Regjeringens ambi-

Foreløpig bare et biprodukt

siøse mål er en årlig produksjon av 14 TWh bioenergi. Tiltakene står ikke i forhold til ambisjonene foreløpig, mener Evjen. Næringen trenger gode forutsetninger for å kunne tjene pen-ger på det, blant annet kort vei til forbrenningsanlegg, fra hugstfeltet til bilvei, samt en skog som gir nok GROT pr. arealenhet - slik at det blir fornuftig å samle det inn.

- regjeringen har satt i gang noen tiltak innen infrastruktur for vannbåren varme i samarbeid med Enova. Det er bra. men det er også viktig at det blir iverksatt tiltak slik at vi kommer oss inn i skogen og får lønnsomhet i å hente ut rå-stoffet. Dessuten trenger vi stabile og varige rammebetingelser.

- Forutsigbarhet er en forutset-ning for investorene, og et viktig bi-drag for å bygge opp en seriøs bio-energibransje. Skal Regjeringen nå ambisjonen om 14TWh, krever det vilje til å bruke virkemidlene aktivt og målrettet, mener Evjen.

Det må være skikkelig økonomi

i å gå ut i skogen og hugge tømmer til en oppegående sagbruks- og trefore-dlingsindustri.

Bjørn håvard evjen, rådgiver hos Norges Skogeierfor-bund.


Inside ”Godt frø gir opphav til planter med bedre vekst som siden utvilker seg til tømmer med gode kvist- og styrkeegenskaper.

øystein Johnsen

Seniorforsker, Norsk institutt for skog og landskap

Harald kvaalen

Forsker, Norsk institutt for skog og landskap

øyvind m. Edvardsen

Daglig leder, Det norske Skogfrøverket

Foredlet frø kommer fra såkalte frøplantasjer, hvor avlstrærne er utvalgt som fremragende trær i na-turlige bestand. De beste blant disse trærne iden-

tifiseres gjennom testing av avkom. Trær som gir godt frø podes opp (de formeres som kloner) i disse frøplan-tasjene. Godt frø gir opphav til planter med bedre vekst som siden utvikler seg til tømmer med gode kvist- og styrkeegenskaper. Slike planter tåler klimaet godt. Gra-na tilpasser seg også raskt til økning i temperatur hvis nedbøren blir som nå. Interessen for slikt frø er økende, fordi fokus er rettet mot å bruke granskogens evne til å ta opp CO2 på en effektiv måte. Bruk av foredlete planter gir dessuten skogeieren en bedre avkastning på skogen, samtidig som karbonlagrene bygges raskere opp etter

Den produktive skogen i norge tar opp ca 50 % av norges Co2 utslipp. Hvis granplanter fra foredlet frø benyttes, vil opptaket i granskogen kunne øke med minst 10 – 20 % i forhold til dagens nivå.

hogst og mer karbon lagres over et helt omløp enn ved bruk av uforedlet frø.

Fremtidens klima I Norden ble foredlingen for alvor startet i 1950-årene og i Norge satset man tidlig på gran. Grunnlaget for å lykkes i foredlingen er at grana må være godt tilpasset Norges varierende klima. Mis-tilpassede trær er mye mer utsatt for klimaskader som gir både lavere vekst og alvorlige feil i trevirket. God vekst kombinert med høy styrke på trevirket kan så oppnås. Stor genetisk variasjon er bevart i avlstrærne som er arkivert, og frøplantasjene lager frø med rikelig variasjon for fremtidens klima.

norske og svenske forsøk viser at produksjons-økningen vedvarer også når skogen blir eldre. slik heves voksestedets evne til å produsere tømmer mer arealeffektivt. Ved å plante litt tettere utvikler trær tynnere kvist. samtidig går årringbredden noe ned og vedens styrke går opp. Unge, undertrykte trær kan tas ut underveis i omløpet og brukes til flisfyring. Med et slikt tiltak er det mulig å produsere virke med høy kvalitet selv om trærne vokser fortere. Om materialet skjøttes på riktig vis, vil skogeieren få både høyere pro-duksjon og til slutt en høyere andel av tømmer av god kvalitet til bygningsformål og til varige treprodukter. Dette bidrar ytterligere til økt langtidslagring av CO2. Foredling av frø som gir tømmer av høy kvalitet, vil derfor kunne bidra positivt i alle ledd langs den lange verdikjeden, fra plante, via karbonlagring i skogen til lagring i tømmer i bygninger og i treprodukter. Hvis man så, når bygninger rives, omdanner treavfallet til biodrivstoff eller til flis, kan dette bidra til å minske forbruket av fossilt brennstoff.

binder mer co2

Neste generasjon tre skal være vakkert å se til. Det skal tåle mer. Og det skal møte morgendagens miljøkrav.

Kebony er et norsk selskap. Vi har tatt frem løsningen du kan bruke til fasader og fasadedetaljer, tak og gulv, terrasser og brygger. Les mer på www.kebony.com eller ring oss på 06125.

Kebony – tidsriktig, varig, miljøriktig

Neste generasjon tre – for neste generasjon bygg

Insp

irit/

Byrå

Tus

j

FOtO: jOHN y. LArSSON/ SkOg Og LANdSkAp


”Godt frø gir opphav til planter med bedre vekst som siden utvilker seg til tømmer med gode kvist- og styrkeegenskaper.

TITAN

Stigas største nyhet noen gang!Redskapsbærere for proffer! Midjestyrt, firehjulsdreven med redskap for året-rundt-bruk. 20 og 26 hk Yanmar 3-sylindrede dieselmotorer. Combi-aggregat med Multiclip og bakutkast - inngår som standard på Titan!

BYRÅN I TRANÅS

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�0 april 2008

s kogen stå n aturendoc.mediaplanet.com/all_projects/2051.pdf · regnskogtømmer innovasjon med...

Documents