SAHLA PLAN FOR VASSDRAG. TROfVJS FYLKE

VASSDRAGSRAPPORT

PROSJEKT: 791 21 HØGDA

82-7243-485-7

APRIL 1984

Forord

Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i HØyetverrelva, beskriver brukerinteresser i området og vurderer kosekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen ved HØyetverrelva omlag 750 m oven­for Høgda.

Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderingene er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan­medarbeider i Troms fylk~ Fritz Rikardsen. En rekke fagmed­arbeidere har bi?ratt, jfr. oversikt bakerst i rapporten.

Rapporten sendes berØrte kommuner, lokale interesseorganisa­sjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan.

TromsØ, april 1984

Fritz Rikardsen

a'.,a , , I' ,~ .; .,

.:\ .~ t: ~.

,

", ' J':"" : ,"" Il' . '.'. ,

f··:. ir' +1: .

INNHOLD

Forord

Fortegnelse over kartbilag

l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.L Naturgrunnlag

1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske

forhold 1.1. 4 1.1. 5

Vegetasjon Arealfordeling

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.3 Kommunale ressurser

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11

Vanntemoeratur og is Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE •

3.1 Utbyggingsplaner

3.1.1 Kraftverkprosjektene

3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhØyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet,

linjetilknyttning 3.8 Kostnader

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA

4.0 Virkninger på naturmiljØet

4. O. l 4. 0.2 4. 0.3

Arealkonsekvenser Lokale klimaendringer Vanntemperatur oq is

4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 l{lll turminnevern <1.8 .Jordbruk oq c;k()<Jbl~\Ik

.,

"

4.~;R.eindrift .

" .

4.10 F16m- og ero~jonss~krin~ 4.11 'i'ransoort 4 ;,] .. ~ Begional Økonomi

o~P.s\'MMERING S'; O; · qtby,ggJ.~~lsp~ah . '. ' ';, '5 :'1" konsekven'ser ved e"eotuell utbY99 ing

:"iJ~'~,.rqt~l~ , 'ti "

FORTEGNELSE OVER KARTBILAG

Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dammer og linjer. Disse fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.:

Bosetting/kommunegrenser

Naturvern

Friluftsliv

Vilt

Fisk

Vannforsyning

Vern mot forurensning

Kulturminnevern

Jord- og skogbruk

Reindrift

Flom- og erosjonssikring

Is/vanntemperdtur/klima

nr.l

For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.

l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

I.l Naturgrunnlag

1.1.1 ~~1~~~~~h~~

utbyggingsprosjektet ligger i Bardu kommune, like nordvest for kommunesentret Setermoen, Langvatn og Veslvatn foreslås regu­lert og kraftstasjonen er tenkt plassert ·ved HØyetverrelva omlag 750 m ovenfor HØgda.

1.1.2.1. Berggrunnsgeologi.

Bergartene i området tilhØrer de kaledonske dekkene. De er

alloktone (skjØvne), og har varierende metamorfosegrad.

Glimmerrike bergarter som glimmerskifer og glimmergneis er

dominerende innen området. Disse bergartene finnes i en

nordØstlig sone som strekker seg fra vestsiden av Langvatnet

i vest til omlag 100 m o.h. ved HØgda i øst.

Fra vestsiden av Langvatn og videre mot vest finnes det marmor,

som vesentlig består av kalkspatmarmor. Stedvis innen marmor

finnes det tynne lag av.. glimmerskifer. Ved utlØpet av Ves~

vatnet går det en 2-400m brei sone av kvartsitt mot nord.

Kvartsitten kan fØlges rundt Leirvassfjellet i sØr, og svinger

videre mot vest.

1.1.2.2. Geomorfologi.

Langvatn og Veslvatn ligger i et skogkledt heiområde 220-350 m

o.h. Området er gjennomskåret av flere mindre dalsystem som

er berggrunnsgeologisk betinget. Morfologisk består området

aven haugete topografi med avrundete former. Disse er

dannet både i lØsmasser og fast fjell med tynt lØsmassedekke.

I tillegg til dalene som er strukturgeologisk betinget, er

det også forholdsvis mange glasifluviale dreneringskanaler med

myrdekt flat bunn. Disse svinger rundt hauger, går parallelt

med mindre åser, og er med på å framheve den haugete topo­

grafien i området.

1.1

1.1.2.3. Kvartærgeologi.

Stordal Trinnene ble avsatt ved bunnen av fjordene for 9-

10 000 år siden, i Preboreal tid. I fØlge latet~ie Stordal­

morener funnet omlag 15 km mot nord, kan Langvatnet ha vært

dekket av innlandsisen da Stordal Trinnene ble avsatt. Den

videre tilbaketrekkingen skjedde hurtig, med stor avsmelting

langs brefronten.

Det er registrert rester aven randavsetning over området.

Den krysser Langvatn 3-400 m fra vestenden, og danner et smalt

sund. Avsetningen kan følges videre mot sØr, mot vestbredden

av Leirbekkvatn. Randavsetningen er forholdsvis lav, og flere

steder mangler den helt ved at dreneringsspor skjærer igjen­

nom den. Det kan tenkes at avsetningen tilhører Stordal

Trinnene, men den kan også være noe yngre.

Det Øvrige området er dominert av jevnt morenedekke, gjennom­

skåret av dreneringsspor. Den mest markerte smeltevanns­

kanalen kan fØlges over eidet fra Langvatn til Leirbekkvatn.

SØr for Veslvatnet finnes det et lateralt dreneringsspor,

delvis i fast fjell. Dette er trolig dannet langs bremarginen,

omlag 300 m o.h., under en stagnasjon i tilbaketrekking.

Fra Veslvatnet og videre mot sØr finnes det et mektig bunn­

morenedekke , og bare stedvis er fast fjell syn<ilig.

Området har typisk innlandsklima med forholdsvis varme somre og kalde vintre. Nedslagsfeltet har normal årsnedbør omkring 700 - 800 mm. Gjennomsnitttemperaturen målt ved Bardufoss ligger i juli på l4.20 C og i februar på -9.00 C. Gjen20msnittlig avrenning i nedbØrfeltet ligger mellom 40 - 45 L/km IS. Vatna ligger mellom 200 og 250 m.o.h. Elva er opptil 10-12 m brei og har små fosser/stryk og noen djupe kulper. Det er grovt bunnmateriale i elva ned til Høgda. Derfra til innlØp i Barduelva flyter HØyetverrelva i rolige slynger med finere bunnmateriale. Både Langvatn og Veslvatn er næringsfattige. Det er ikke gjort ferskvannsbiologiske undersØkelser i vaSSdraget.

1.2

Vassdraget har de samme isforhold som andre vassdrag i området. Det vil blant annet si at gode isforhold på innsjøene er sterkt avhengig av værforholdene i begynnelsen av vinteren, særlig snøforholdene. Tidlig og stort snøfall kan vanskeliggjøre isleggingen svært mye. En må regne med stor variasjon i tidsrommet for normal iSlegging på Langvatn, fra oktober til desember, og isen ligger vanligvis ut mai. Islagt periode for Høgdtverrelva kan regnes noe kortere, særlig den øvre delen.

Mesteparten av arealet i vassdraget ligger under skoggrensa på ca. 480 m.o.h. Området her er dominert av fine veksling­er mellDm skog, myr og vann.

Skogen består først og fremt aven grasrik blåbærbjØrkeskog, men mange andre bjØrkeskogstyper er også representert. Det fins også litt spredt furu og or.

Myrene består for det meste av åpne hellende intermediære til rike typer. I vest og nordvestenden av Langvatnet er et også en del igjengroingsmyr. Det er også en god del int­ermediære og rike myrer over skoggrensa. Fjellvegetasjonen ellers er dominert av de rike typene, men en har også spredte innslag av fattigere typer.

1.1.5 ~~~~lfQE9~li~9

Totalt nrdbØrfelt i Høyetverrelvvassdraget er 47.6 km 2 . Av dette vil kraftverket utnytte 32.2 km 2 i de Øvre deler av ned­bØrfeltet. Mestparten av nedbØrfeltet ligger under skoggrensa. (450 m.o.h.), og det er betydelig skogarealer av ulikbonitets­grad. Jordbruksareal utgjør en liten del av nedbØrfeltet, mens storstedelen av myrområdene er dyrkbar jord.

Arealfordeling i Høyetverrelva

Jordbrukareal

Skogareal- hØY- og middels bonitet

lågbonitet og skogkledt

Myr (herav dyrkbart 1.345 km2 )

Vannareal

Fjell og annet areal

Totalt

(km 2 )

0.545

8.6

impediment 10.7

1.8

ca. 3.5

ca.22.4

47.6 km 2

1.3

1.2 SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING

1.2.1 BEFOLKNING, . BOSETTING OG KOMMUNIKASJQN

Anleggsvirksomheta vil foregå i Bardu kommune, lokalt på HØgda ca. 3 km nord for Setermoen sentrum. Dagpendlingsområdet be­står av kommunene Gratangen, Bardu, Salangen, Målselv og SØrreisa. Dagpendlingsområdet vil heretter bli betegnet som region. Kommunene Gratangen, Bardu og Salangen hører til SØr-Troms handelsdistrikt. Målselv og SØrreisa hØrer til Finnsne~ handels­område.

Tabell 1.1 Utvikli~9 i folketallet f~a 1900 f~affi til 1982. ut9ingen iV ~ret

1 'iDO 1665 164;~ 2437 3827 1943 1151::! 194c. ..-;--",:-r" 2355 3Q88 5584 -,";".-. ..-;·r. 1,Sl:3/;. ~LOl LO"'O

1970 1893 3895 2357 7864 3141 1';'150 1980 ll .. 95 4058 2507 7777 3508 19545 1'182 1674 4068 ,?C' .-;: . .-.

L.~''-O 7813 3526 l no '>'

Kilde: Stitistisk sentrilbyr~

Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting ø~ saffila tilvekst i ~, gjennoffisnitt for irene 1980-82

Gt' atangen Bardu S~rreiSi F~lket

Naturli~l tilvekst -0.4 1.1 O. 1 0.7 n " u ... 0.5

Nette. flvttinil -0.5 -0.9 O. 't -0.1 0.3 O ' - • i..

Samla. n .• tilvekst -0.8 0.2 O ,-,

• 7 0.7 O.l,. u ...

Kilde: Statistisk sentralbv~i

Det har vært en svak tilvekst i folketallet i regionen de siste år. Gratangen og Målselv har hatt nedgang i folketallet, Gratangen i lang tid, Målselv siden 1970 (tabell 1.1). Det skjer innflytting til kommunene Salangen og Sørreisa, og fra ­flytting i de andre kommunene (tabell 1.2).

1.4

Fram mot år 2000 ventes at folketallet i regionen skal være stabilt eller gå svakt tilbake. Del ventes at Gratangen og Målselv vi l f å færre innbyggere, mens folketallet i de tre andre~kommunene ventes å stige svakt (tabell 1.3).

. - , l • '-~

- _ _ o

Folket~11et i kOffimu~e~e or 31.12.1982 00 rr~ffi5kriuln~ au folketill~t i kommune~e. fo rd elt o~ ~ldErsklis5er: All. Kl 82 - Niturli~ tilu~kst oluss ' flvllina ut (/"i flytte l end ense n siste 3 ir.· . .

1'1'82 1 '7";'0 2000

15 I:..'-~ 67+ 15 66 67+ 1.5 I:. ,~. ,~. 7 i -

Ct· ... ti n{l en 1674 ZO bO 1 ',. 1 57~! l 'o' ,-, 19 1517 l '7' 62 l ,o,

'o' ,;. ... ~ , Bil /-du ,,068 2" 64 ,o,

4206 0', 6'-~ 10 4344 . ~.--:. 65 l l "

, LO .~' '-'. , arH;len ."'."',.,. ... ,< <c, 17 2(,40 23 , • , < 2747 " ,~, 05 l L ':>41 L·.'LO "-' ... '0 ';' j , ~. L'

Nid 5 to 11.' 781 :-: -,o 64 ,

l 7420 22 {"ol., j 2 ..,. "'. '-,.-. .::.:: i:'l~ . ,-.

Lv , I L";":' l .~.

~:;0 rrei Sd. 35Zt. ?" 62 • • 3-::~30 2Z • SI:. 12 ...,..., ..... "'" .-. ,~,i~ . , l . , , , ..:../ .;. J L":" ,

19474 ... , .... , .' I:" .... , , ,I:" " L. L. t,.;..... J .;' i.':' '~ ' ... ' l '-

152651 21 67 12 157078 2 1 67 l~

Det er ikke fast bosetting i anleggets nedbørsområde.

Kommunikasjon.

Det planl agte kraftverket vi l ligge ca. 3 km fra Setermoen sentrum. Bardufoss flyplass ligger på Andselv ca. 30 km fra anleggsområdet.

1.2.2 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING

f;,t· .. li 1.4 r fkfS.~ll" '. Il,. H "~""ff. tllf' "."."11 "11 l .•• "'" 1'~7D (. ~lrr fnlH) (.~ 1"'30. (lv,.- ~oo ll.fr.

-- .. _-------- ------- _.-.---- -_ ._--- -------_ .. . -._---_.--.------_._.------_ .. _------_._--

~:v I r, r" .. - ---~r I.~ ;: -li;;:~" :-r,y~~r -ij;;:;:t;: f r ;;;s i-:i571 7 ,~ •. i;;

1 .;.l~1l r' ~ " HoI1 i " 4usLor,lf\l~ .,Io. t.I",t~lf _ .. _._---------_ . _._-- ... _ .. --------- ------_ ... _---_._---------_ .... _-------- _._----------

~.,'~l.,dr .­

f:.,-,j" ' 3. l ."'.,r" 1'1 . l • ~ l .. ;' ''· ''~I,.

;:81· i 04t., ~74 \

~O': .. i ; :~4 ~,

4';". ::0 l ~.~ ( 11,?t- J t-':G! ~.?~i l';'~(

~~,?'f ) IOO~1 :324 ) ~::.?(

11;;') ~J3! ~7{,) 11 (2~1 48SJ I/,H·( 1614 ) S t I to)

17&1 St-l ( 77H I': (<':/,) $ 18 ) 306~ l ':<1471 "fll'11 ;::84 ) 1 ;:3 1 ( IL OS) $II?I

" ,,' -,7DOI " " 11! 14) 3 41 18·)

" 3) I iC 11 I '" ~n " $1 %:(S~I

'" " 14( 17) '" " "fllOI 4<,:(<':$)

" ~. ) 'fI IO l '" " '" " ~·Sl 4'1) L S (Ill 14 ( 1'1) '" 8) 7( 101 HI.:<I )

1.5

• c:­l • ,_I Arbeid5kr~ftregn5k~p for kommunene. Alle t~ll for 1980,

arbeidsledighetstall for 1982 i parantes.

Gratangen Bardu Salangen Målselv SØrreisa

T i l to u.j il. d, . k. r ti ft. - Arbt?l,jsløshet ~:; y 5 5 .: l 5 ti t. t e b ,) -

914 3126 1277 33 (46) :,":.:1 (51) 47 (47) 64 (73) 4t.( 62)

5 ti t t. l k 0:' IT! rr,u n .: r, - U t ~I .: r, d l l ri :;; + I n r, Cl e r, Ij l l r, 9 c: l l e l" J ~. il. r t, k l" ~ f t

t:" .-: ,-, "_1._-'.;, .. -J. I ,_I

-,,-, .-: .:, •• :'L.,

1666 .. -.,-, l "1.:;'

530 2003

Kilde: Folke- 09 boli9tellin9i1 1980~ SSB

172 77

772

3062 470 /1-,'-, 6f .;"~I

3025

1231 :303 131

1059

): Personer meldt til arbeidskontorene som helt arbeidsløse, etter kjØnn og alder.

Fra 1980 til 1982 har det vært en Økning i arbeidsledigheta i regionen. Salangen er eneste kommune som ikke har hatt Økning i arbeidsledigheta i denne perioden. Gratangen har størst ledighet med 8% i 1982 (tabell 1.5).

Primærnæringene.

Andel sysselsatte i primærnæringen i regionen ble halvert i perioden 1970 til 1980. Primærnæringene sysselsatte i 1980 9% av de yrkesaktive i regionen (tabell 1.4). Gjennom­snittsalder på mannlige jordbrukere var i 1979 52 år. Av de 897 jordbrukerene som finnes i regionen får 45% mindre enn 10% av nettoinntekta fra jordbruket (tabell under).

NØkkeltall for primærnæringene. Samletall for regionen.

Totalt jordbruksareal er 57458 daa. Av dette er ca. 93% full­dyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 64 daa. 21% av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 56% av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 11% har mer enn 1000 daa skogareal.

Antall bruk

Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket prosent

<10 10-49 50 -89 90+ %

406 156 74 261

Kilde: Landbrukstellinqa 1979

1.6

fangst og fiske har 82 sysselsatte i regionen. Denne næringa er viktigst i Gratangen kommune hvor de sysselsatte utgjør 4,6% av den yrkesaktive befolkninga eSSB, yrkesaktive 1 6 år og over, etter alder og næring).

Industri, bY9ge- og anleggsvirksomhet.

Det finnes flere selskaper i regionen som anlegget kan få nytte av, både større entreprenører og private maskin- og lastebileiere. Flere bedrifter leverer trelastvarer. Det finnes både pukkverk og mindre anlegg for knusing og sorter­ing av grus i regionen.

1.2.3 KOMMUNALE RESSURSER

T abe II , , 1 • ,~,

F.:,ikJt ... 11 .-, . .;. l • , 1981

:3 kiltt.rr ':'~ il. l ~ , ,~ifl.

Sk ... t~ !:' ''''\. Jd.nln • (l!}~,. i' . ~ i l

u n.j E' ; i ~ ri • [lrift~ir,r, l . * DI'ift '~ut~J.** Ut 9 . n~'bY9 9 /

r, y e ... rll e9\1~Ht LinE - , .

-' . el')

Rer.ler/ilv,j'r , i: il ;} sk ... lle r

l.l~ 81:~

27 e.S ...... ,-.. .... ~ .... ~o I

• =1:',-, 1 .... ' ... · C·

11(~2:=: 112:~4

ZOt.2 10100

l

(, 9 skil tleul.) • IS' t j

. o. k li 'J d ,. ,

Ur.d",,',)! sno ,-,I:' ~ '-'

404(;. (Kr. pr.

5916 1 ~ .-, "t\:.

895 10307 8844

1166 3190

~!l

60

~i:di: Sl ... listisk senlr ... lbvri

S~l~npen Målselv Sørreisa

252:~ 775~~ 3526 ir,nt'Y9l:H-f)

3004 3970 :' l 07 Z{)61 477 1078

1297 1275 1341 11145 3450 'i4Z5 J0220 7390 8~:54

4352 2017 1 b5 ~: 13760 ..... , ..... o .... ~,:.,:. 3500

41 37 25

,-,I:' o ... ' 75 ,-,I:'

': ...... '

Fylket

14 756:~

3850 1138

1290 9059 8343

17 03

4 ln~l. s k~tle r~ overf~ri~~er~ ekskl . kOffiffiunens forretningsdrift ~ * E k ~ ~ l. kommunens forretnin9sdrift

Det forventes liten v e kst i regionen fram mot år 2LiUO.

1.7

Det har vært god boligbygging i regionen i de siste åra, men aktiviteten har gått noe ned (tabell 1.7). Det kan påregnes noe ledige tomter for boligbygging i regionen.

Tabell 1 . 7 FullfØrte boliger

Ar Gratans:en Bardu Salang:en Målselv SØrreisa

1980 1 1 45 37 64 41

1981 8 50 20 55 38

1982 1 4 47 36 93 28

Kilde: SSB, byggearealstatistikk

Det er lite ledig kapasitet i grunnskolen. Ny skole blir ferdig i Bardu i løpet av 1984, og skolesituasjonen ventes da å bli bedre.

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Vanntemperatur og is

Det er ingen faste målestasjoner for måling av vanntemperatur i vassdraget.

Bruk av isen ------------Isen er relativt lite brukt i næringsinteresse, både på elver og innsjøer. Området ovenfor HØgda er imidlertid mye brukt i friluftssammenheng. Vassdraget krysses derfor av ski­lØpere, men mye av trafikken tvers over HØgdtverrelva går over ei bru som er rett nord for Fossmyra.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

2.1.1 Områdets egenart

Området ligger i sin helhet innenfor Troms submaritime bjØrke- og furuskogregion, underregion: Harstad-jLyngen­området.

Mesteparten av nedbØrsfeltet ligger under skoggrensa (ca. 450 m.o.h.). Området her har fine vekslinger mellom ulike typer bjørkeskog og rikmyr. Vann og elver utgjør en stor del av arealet.

Landskapet har rolige former. I sØr er det bare en liten overgang før en er over i Salangsvassdraget som er varig verna. I vest og nord er det lave fjell, bortsett fra Storala i øst som går opp i 1237 m.o.h.

Området nord for ei rett linje fra Storala vest til Tverr­fjellet, inngår i Kampen-jHjerttind-området- Dette området omfattes av fylkesplanvedtekt av 14.10.77. Intensjonene med vedtektene var å sikre området mot endret interesse av å beholde området ubebygd. Fylkesplanvedtektene har allike­vel ikke hindret bygging av ei 420 kv. kraftlinje gjennom dette området, og samtidig gjennom Høgda-området.

Tekniske inngrep i området ellers er moderate.

2.1.2 Verneverdige og interessante området og forekomster.

I østenden av Lingvatnet er det registrert flere arter av vannplante~. Dette er ikke vanlig i de vassdragene i region­en som er undersøkt i forbindelse med Samlet Plan.

Ved Strypet i Langvatnet, og rundt store deler av Vestvatnet er det sumpvegetasjon bestående avelvesnelle og storstarr. Dette er ikke vanlig i de undersøkte vassdragene i regionen.

Ved TjØrna er det et større område med rik igjengroingsmyr. Området har sannsynligvis vært en del av Langvatnet tidligere. Rik igjengroingsmyr er ikke observert i noen av de andre vass­dragene som inngAr i S~lnlet Plan i regionen.

2.1

2.1.3 Referanseområder.

Det forholdsvis store antall vegetasjonstyper innenfor et lite og lett tilgjengelig område, gjør at området har stor lokal pedagogisk verdi.

2.1.4 VurderiQ9 av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng.

Med de inngrepene som er foretatt i området i dag, antas det at området bare har lokal verdi i naturvernsammenheng.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Egnethet. 2 Det slake skogsområdet i det nesten 50 km store nedslagsfeltet er lett å ferdes

i, sommer som vinter, og er godt egnet for dagsturer med utgangspunkt fra

Sætermoen/Høgda. Terrenget mellom Sætermoen og vassdraget er mest brukt

til slike dagsturer.

Terrenget går mot vest og nord over i et større fjellområde, med topper på

12-1300 m.o.h. Dette gir mulighet for flerdagsturer i relativt urørt natur

sommer og vinter.

Vannbasert aktivitet er sterkt begrenset på grunn av at vassdraget er drikke­

vannskilde for Sætermoen. Fossen i vassdraget har en viss opplevelsesverdi

om sommeren. Sportsfiske er ikke tillatt for andre enn grunneiere.

Ved Langvatnet har grunneierne 9 hytter og 3 naust.

Bruk.

I dag er terrenget nord-vest for Sætermoen svært mye brukt som turområde.

Med utgangspunkt i lysløypa ved Sætermoen går det skiløyper ut i området, de

lengste er på flere mil og går over fjellet til Skoelvdalen etter traseen for

det tradisjonsrike Reistadløpet som starter fra Sætermoen.

Terrenget mellom Sætermoen og Langvatnet brukes mye av forsvaret og idretts­

laget til O-løp.

Det er godt om skogsbær i området.

Hovedsaklig er det befolkningen på Sætermoen som bruker området, men de lange

turløypene og muligheten til flerdagsturer har også brukere fra et st~rre

geografisk område.

Området er det mest brukte i Bardu nest etter Altevatnet,til friluftsli\!I

2.2

Vurdering.

Nedbørsfeltet har gode muligheter for utøvels~ av friluftsliv sommer og vinter.

Sett i sammenheng med tilgrensende fjellområde har området verdi i regional

sammenheng for friluftsliv.

Det er begrensning i bruken av selve vassdraget fordi det er drikkevannskilde

for Sætermoen.

På grunn av nærheten til Sætermoen har området stor verdi for rekreasjon,

For flerdagsturer og for friluftsliv i relativt urørt natur har Bardu flere

alternative områder lenger øst i kommunen.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

Det er stor bestand av elg i området. Vår, sommer og høst brukes arealet om­

kring Langvatnet, mens vinterbeitet er best i nedre del av vassdragets nedbørs­

feIt. Muligens bruker elg fra andre deler av kommunen dette området som vinter­

beite.

Bjørn, jerv,gaupe og oter forekommer i området, uten at en kan si at området

er et kjerneområde isolert sett.

Det er godt område for lirype og fjellrype i terrenget nord for Langvatnet.

Området har få muligheter for klippehekkende rovfugl, og det er relativt få

arter vannfugl ved vassdraget.

Representativitet.

Nedbørsfeltet er lite, og det er bare lauvskog (nesten). Få vannfuglarter er til

stede, ellers er de vanlige viltartene i regionen her. Området vurderes til

å være lite til middels repr.esentativt for indre Troms.

Referanseverdi.

Det er vei fra E 6 opp til Langvatnet, der er hytter og Sætermoen har vannfor­

syning fra vassdraget. Det er ikke kjent at området har noen spesiell verdi

som referanselok<Jlitet i vilts()mm~ntI!2ncJ.

Produksjonsverdi

Det kan felles 8 dyr på vald som hØrer til nedbØrfeltet noe a~ arealgrun~lage~ faller utenfor nedbØrfeltet. srnåvil~produk­sJon er god lomradet nord for Langvatnet.

2.3

Bruksverdi.

Noe av snaufjellområdet i nord er statens eiendom, forøvrig er det privateid.

Ca. 10 jegere deltar i storviltjakten. Antall småviltjegere i området er

ukjent, men i Bardu er det totalt ca 460 jegere. Nærheten til Sætermoen

høyner områdets bruksverdi.

Samlet verdivurdering.

Området har middels verdi for vilt, samlet vurdert, og da er det lagt

vekt på at nedre del av vassdraget er viktig som vinterbeiteområde for elg.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

Langvatnet har overtallig røyebestand, en liten ørret-stamme og mye lake.

I Veslvatnet er det samme tilstand, det er muligens litt bedre kvalitet på

fisken der, men den er under middels. Det er lite ørret i Langvatnet, i

fangsten er en ørret pr hundre røye alminnelig mengdeforhold.

Representativitet.

OVfJrL.-l1l).fj røyebestLlnd [li] lil:l~n j,.1rrp.tt)(~~,t[jnd I~l' rnr!f]l~t lIimliq i fylk'3l, lIiJSS­

r.1riIlJI~t I~r" p~'1 den måtr!rl nJpr·l>cil!n1:id:j\;t.

Referanseverdi.

Det er bygd ut vannverk i vassdraget, og det er planer om å flytte inntaket

opp i Langvatnet. Det har vært satt ut fisk i vassdraget. Nedre del av elva

er påvirket av vannstandsendringer i den regulerte Barduelva. Det er ingen

kjent referanseverdi for fisk i vassdraget.

Produksjonsverdi.

Mulig avkastning er omkring 5 kg/ha, i alt ca 1000 kg i Langvatnet. Denne er

i dag på langt nær utnyttet.

Bruksverdi.

P.g.a. vannverket er det restriksjoner på fisket, bare grunneiere kan fiske der.

De 9 grunneierne som fisker, gjør det i beskjedent omfang. Restriksjonene

på fisket begrenser bruksverdien.

Samlet verdivurdering.

Begrensningene i forbindelse med vannverket gjør at verdien for fisket er

vurdert til liten Uten vannverket ville verdien vært middels.

2.4

2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

Bruksverdi.

Setermoen tettsted og garnison tar i dag vann fra en inntaksdam i Høgtverrelva. Inntaksdammen er i tre og er bygd i 1950. Inntaket ligger på ca kote 180 m.

Fra inntaksdammen føres vannet til en åpen dam som fungerer som utjevningsbasseng. Dammen ligger på ca kote 140 m. Ved utjevningsdammen renses vannet ved siling og desinfisering (klo.ring).

Fra dammen forsynes Setermoen tettsted og garnison, som omfatter en befolkning på mellom 4000 og 5000 personer. En stor andel av denne befolkningen er soldater og annet personell fra.Forsvaret. Den eksisterende bebyggelsen ligger hovedsaklig mellom kote 70 m og kote 120 m.

Det fremtidige forbruket antas imidlertid å Øke slik at eksisterende inntak vil få for liten kap~sitet. I tillegg er nedslagsfeltet utsatt for forurensning på grunn av Økt fri­tidsferdsel og militære aktiviteter i området. på dette grunnlag ser kommunen det som en viktig oppgave å sørge for et bedre og sikrere inntak. Kommunen Ønsker derfor å flytte inntaket til Langvann eller Veslevann for også i fremtiden å få hygienisk tilfredsstillende vann i tilstrekkelige mengder. Et forprosjekt utarbeidet i 1980 konkluderer med at Langvatnet er det gunstigste alternativ. Den nØdvendige regulering av Langvatnet som en fØlge av vannverksplanene er på 0,2 m som forutsettes gjennomført ved nedta~ping av vatnet.

Bebyggelsen fra HØgtverrelvas utlØp i Barduelva og oppover langs HØgtverrelva (ca. 15 hus og gårdsbruk) får vann fra brØnner.

Ved Lang- og Veslevatnet ligger i alt ca. 15 hytter. Disse baserer seg på henting av vann enten i bekker eller i de 2 vatna.

For Setermoen finnes ingen annen praktisk utnyttbar vann­kilde.

Bebyggelsen langs H(~tverrelva kan alternativt knyttes til Setermoen vannverk.

2.5

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

I området som blir berørt av utbygging er det

idag ingen resipientinteresser. Det finnes 7 hytter

ved Langvatnet, og en antar at aktiviteten er lav

i området. Vann fra vassdråget har god kvalitet

og benyttes som drikkevann.

Det ventes ikke resipientmessige konflikter ved

utbygging av vassdraget.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

Vassdraget har fra gammelt av vært en viktig ferdselsåre

mellom kyst og innland. Det er derfor gode muligheter

for funn fra steinalderen.

En må kunne anta at området i en tidligere fase av veide­

kulturen var innlemmet i et kystsamisk siidaområde, der

befolkningen foretok sesongmessige flytninger innen dette

området for best mulig å utnytte de tilgjengelige ressurser.

Næringsgrunnlaget var basert på jakt, fangst og fiske. Det

er registrert en dyregrav nord for Fosshaug bru over Bardu­

elva, 3 dyregraver NØ for Nyland og 40 stk Ø for Nyland.

Disse kulturminner er formodentlig fra den samiske veide­

kulturen. Ved systematiske registreringer er det sannsynlig

at en finner kulturminner fra denne periode også innenfor

nedbØrsfeltet.

Fra 1500-tallet og framover er det opplysninger om kyst­

samisk bosetning. Marke bygdsbosetningen i Bardudalen går "-....-/

tilbake til 16-l700-tallet da tidligere reindriftssamer slo

seg ned her. Det er opplysninger om 2 rydninger, den ene

"Isaj{heimen" N-for Langvatnet og den andre "Mongiplassen"

Sø for Langvatnet. Ut fra topografi og vegetasjonen å dømme

2.6

Den norske bosetningen tok til med DØla-innvandringen på

1800-tallet. Denne bosetning har etterlatt seg en mengde

kulturminner. ø for Langvatnet er det registrert 2 naust

brukt i forbindelse med innlandsfiske. De ligger helt ned

til v~nnet. Her er også registrert en sæt~rplass med en

laftet seterstue. Ved gården HØgda er det registrert 2

mØlledemninger. På samme stØl er det også registrert et

gårdstun med 4 bygninger. Videre er det registrert et

våningshus, tilhØrende en tidligere sæterplass. Sæterdrift

har vært en viktig del av jordbruket i Bardudalen. Ingen

sæter er tidligere registrert her så det er viktig å bevare

disse for ettertiden.

Etter overgangen fra veidesamfunnet, har området vært vår-,

sommer- og h østbei te for rein tilhØrende Konkama reinsogn .

Reinbyens bruk av området er godt belagt allerede

fra 1600-tallets arkivmateriale. Den intense bruk

i forbindelse med reindriften har etterlatt seg en

mengde spor i form av boplasser, telt- og gammebo-

plasser og en rekke tekniske anordninger i forbindelse med

driften.

ø for Langvatnet er det registrert en gam@etuft og en boplass,

S for Langvatnet er det registrert en boplass. N for Langvat­

net er det registrert 4 ildsteder sannsynlig boplasser eller

rasteplasser.

Det er videre opplysninger om en eldgammel flyttevei for

rein nevnt som stedsnavn M~dinjuoski (Veiskar) som går på

ø - siden av Langvatnet , og en hvileplass for rein i Lang­

vasslia N for Langvatnet.

Området tilhØrer nå 20 Hjer~nd reinbeitedistrikt.

2.7

Området har betydelig kunnskapspotensiale omkring ulik

samisk næringstilpasning og bosettingshistorie samt den

senere bosetningen av innvandrede dØler fra SØr-Norge.

Muligens vil en også kunne finne minner fra forhistorisk

tid. Kul turminnene har meget hØy kunnskaps veC'd i av

b~de lokal og regional betydning. ~inne~e har

også pedagogisk verdi og opplevelsesverdi. Noen av Kult:.Ul"-

2.8 Jord- og skogbruk (kartbilag Il

Næringsmessig oversikt over landbruksintressene i Høgdtverrelv -vassdraget:

Antall Bruk i drift Hovedintekt landbruket Biinntekt landbruket Jordbruksareal Storfe (melkekyr + slaktedyr.) Vinter fora sau Skogareal HØg og middels bon.

Lågbon. og skogkl.imp. Myr Herav dyrkbar jord

15 10

2 8

545 da. 1 1 42

8.600 da. 10.700 da.

1.800 da. 1 .345 da.

I tillegg er det 11 bruk i Salangen som tilsammen har omlag 1.600 daa skogbevokst areal, hvorav 600 daa hØg og middels bonitet og 1.000 daa låg bonitet og skogkledt impediment, innenfor nedslagsfeltet. Store arealer dyrkbar jord og prod. skogsmark byr på store utviklings­muligheter for landbruket. Det er gode skog- og fjellbeiter i området.

2.9 Reindrift (kartbilag 9)

Det aktuelle reguleringsområdet ligger i Hjerttind reinbeitedistrikt som er heilårsdistrikt, men for det meste nyttes som sommerbeitedi­strikt.

Pr. 1.4.83 var det 6 reinbruk med tilsammen 1116 rein i distriktet.

Det aktuelle reguleringsområdet er et skogområde med koller,myrdrag, bekkedrag og relativt bratte skoglier i sØr, vest og nord. Beitene i området er best egna til hØst- og tidlig vinterbeite, og har for det meste vært nytta til det. Rundt Langvatn har en flere fine myrer som går heilt ned til vatnet.

2.8

2.10 Flom- og erosjonssikring. (kartbilag 9)

I nedre del av HØgdaelva er flom- og erosjonsplagene store. på grunn av elvas buktninger er oppstuingen under flom store, og hindrer sterkt en utnyttelse av de dyrkbare arealene. Det foreligger sØknad om senking av elvas strekning fra E6 til utlØpet i Barduelva. Planarbeidet er under bearbeiding.

2.11 Transport

Ingen interesser.

3.

3.1

3.1. A

3.1.1.A

3 - 2

VASSKRAFTPROSJEKTENE

UTBYGGINGSPLANER FOR HØGDAELVA I 791 MALSELVVASSDRAGET

Prosjektet ligger i Bardu komnune med en del av ned­bØrsfeltet i Salangen kommune. NedbØrsfeltet på 32,2 km ligger nordvest for Bardu sentrum, og har avlØp østover til Barduelva.

Den midlere vannfØring fra nedbørs feltet er på 1,36 m3/sek.

Inntaksmagasin for kraftverket blir Veslvatn, og kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høgdaelva ca. 750 m ovenfor HØgda.

Bardu kommune får i dag vann fra Setermoen vannverk i HØgdaelva. Inntaket ligger på ca. k. 180, og inn­taksdammen er av tre og bygget i 1950. Ved et utjev­ningsbasseng på ca. k. 140 renses vannet. For å få sikret hygienisk tilfredsstillende vann i tilstrek­kelig mengder også i fremtiden, ble det i 1980 utar­beidet et forprosjekt for flytting av inntaket til Langvatnet eller Veslvatnet.

Utbyggingsplanene for Høgda kraftverk bør sees i sammenheng med den planlagte opprustning av vann­verket.

Kraftverksprosjekt Alt. A

Bilag 3.1.A Bilag 3.2.A

VU-skjema Kart

21 HØgda kraftverk

FØlgende hoveddata gjelder for kraftverket:

Installasjon Kraftproduksjon Utbyggingskostnad

1,6 MW 8,8 GWh 2,93 kr/kWh

Kraftstasjonen plasseres i dagen ved HØgdaelva, og kraftverket utnytter et brutto fall på 101 m fra inntak i Veslvatn til utlØp i elven.

2teS/ha46/hb/2

3.2

3.2.1

3.2.2

Magasin

Langvatnet

Veslvatnet

Sum

3 - 3

Driftsvannveien består aven 100 m lang skråsjakt ned til tillØpstunnelen som hlir 530 m lang. Mellom tunnelp-åhugg og kraftstasjon bygges en 90 m lang rørledning av glassfiberplastrør. Undervannet senkes ved kanalisering i elvelØpet over en lengde på ca. 200 m.

Reguleringsmagasinet anlegges i Langvatnet som heves 3 m og senkes 3 m, samt i Veslvatn som heves 3 m og senkes 0,5 m.

Det forutsettes bygget ca. 600 m vei til kraftsta­sjonsområdet samt ca. 1200 m traktorveier til dam­steder og inntak.

HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG

Vannmerker

FØlgende vannmerker er benyttet ved fastleggelse av avlØpsdata:

Vannmerke Nedslags- Observa-felt sjoner km2

V.M. 756 Vassås 533 1913-d.d.

V.M. 757 Malangsfoss 87,6 1907-d.d.

V.M. 1363 Fosshaug bru 1971 1961-d.d.

Magasin

FØr regulering Etter regulering

Areal NV HRV LRV Volum (mill.m3) (km2) Demn. Senkn. Sum

2,0 244,5 247,5 241,5 6 ,2 5,8 12,0

O, l 230 233 229,5 0,3 O,OS 0,3

12,3

2te5/ha46/hb/2

3.2.2.1

3.2.2.2

3.2.3

3 - 4

Langvatnet

Magasinet får--et- -volum -på-- 12, O ---mill.m3som oppnås ved 3 m heving og 3 m senkning. Det bygges en 40 m lang og 6 m hØy hoveddam, og en 15 m lang og 2 m hØY sekundærdam med overlØp, begge dammer utføres som betong massivdammer.

For senkning av vannstanden graves/sprenges en ca. 80 m lang kanal i elveløpet. Luke monteres i hoved­dam.

Det vil muligens bli nødvendig med to sperredammer i tillegg til betongdammene. Disse forutsettes bygget av løsmasser på stedet.

Veslvatnet

Inntaksmagasinet Veslvatnet reguleres ved 3 m heving og 0,5 m senkning, som gir et magasinvolum på 0,35 mill.m3. Det bygges en betong massivdam med overløp ved utløpet av vannet. Dammen blir ca. 15 m lang og 5 m hØY.

NedbØrsfelt - AvlØp

Feltets navn Inntakskote Areal Spesifikt Midlere avløp

avlØp

ca. m.o.h. km2 lis km2 m3/s mill.m3/ar

Langvatnet - 27,5 42 1,16

Veslvatnet - 4,7 42 0,20

Sum 32,2 1,36

Restfelt Høgdaelv 15,4 41 0,63

Merknader:

Det fremtidige vannbehov for forsyningsområdet til Setermoen vannverk er beregnet til 44 l/sek . i gjennomsnittlig forbruk. Dette tilsvarer ca. 3,3% av midlere avløp fra nedbØrsfeltene. Maksimalt døgnfor­bruk er beregnet til 88 l/sek.

2te5/ ha46 /hb/2

36,5

6,3

42,8

19,9

3 - 5

3.2.4 Vannføring etter utbygging

Bilag 3.3.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføring etter utbygging.

Utbyggingen vil fØre til redusert flomvannføring i HØgdaelva.

3.3 VANNVEIER

3.3.1 Driftsvannvei

Fra - til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m2 )

Inntak - tillØpstunnel sjakt 100 4

Bunn sjakt - påhugg tunnel tunnel 530 6

Betongkonus - kraftstasjon GUP-rør 90 0,5

Kraftstasjon - elvelØpet kanal 200 18

3.3.2 FallhØyder

Høgda kraftverk

Overvann maks./min. kote 233/229,5

Undervann " " 132

Brutto fall, middel (m) 99,5

Netto fall, middel (m) 98,0

2te5/ha46/hb/2

Falltap (m/100 m,

0,054

0,018

1,36

0,001

3.4

3.4. l

3.4.2

3.4.3

3 - 6

KRAFTSTASJON

Teknisk beskrivelse

Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høgdaelva ved vestre ende av Fossrnyra. Fra inntaket i Veslvatn fører en 100 m lang skråsjakt med tverrsnitt F = 4 m2 ned til tilløpstunnelen som blir 530 m lang og får tverrsnitt F = 6 m2. Mellom inntakskonus i tunnelen og kraftstasjonen legges et 90 m langt ø 0,8 m glassfiberplastrør. UtlØpet går gjennom en kort kanal til Høgdaelva, som senkes ved kanalise­ring ca. 200 m.

Installasjonen blir et Francisaggregat på 1,6 MW, maks. slukeevne blir 2,0 m3/sek.

Kraftverkets brukstid blir 5500 timer/år.

Manøvrering

Det forutsettes at kraftverket kjØres uten restrik­sjoner og med en optimal utnyttelse av tilløpet.

Beregningsmetode for produksjon

Beregning av kraftproduksjon er foretatt med Vass­dragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". Observasjoner for vannmerke 756 Vassås er benyttet ved simuleringen.

2teS/ha46/hb/2

3 - 7

3.4.4 Data for kraftverket (uten restriksjoner)

1.0 TILL0PSDATA

NedbØrsfelt (km2)

Midlere tillØp inklusive flomtap ved inntakene (mil1.m3/GWh)

Magasin (mill.m3/%)

2.0 STASJONSDATA

3.0

Midlere brutto fallh. (m)

Midlere energiekv. (kWh/m3)

ytelse ved midlere fallhØyde (MW)

Slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s)

Brukstid (timer)

PRODUKSJON 1)

Midlere vinterprod.

Midlere sommerprod.

Midlere produksjon

(GWh/ år)

(GWh/år)

(GWh/år)

4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD

Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kost­nadsnivå 1.1.82) (mil1.kr.)

Utbyggingskostnad (kr./kWh)

Kostnadsklasse

Byggetid (ca. år)

2teS/ha46/hb/2

HØgda kraftverk

32,2

42,8/9,6

12,35/29

99

0,225

1,6

2,0

5500

4,6

4,2

8,8

25,8

2,93

IV

1,5

3.5

3.5. l

3.5.2

3.6

3.7

3.7. l

3.7.2

3 - 8

ANLEGGSVEIER. TIPPER

Anleggsveier

Det forutsettes bygget ca. 600 m vei til kraftsta­sjonsområdet og ca. 1200 m anleggsvei til damsteder og inntak.

Tipper

Tippmassene fra tunnelen legges ved påhugget og ut­planeres. Noe av massene brukes til plastring av avlØpskanal og event. til omlegging av vei langs Langvatnet.

KOMPENSERENDE TILTAK

To hytter samt to naust som ligger nær strandkanten ved Langvatnet vil måtte flyttes noe lenger opp fra vannet.

INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING

Innpassing i produksjonssystemet

Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at verket samkjøres med landsdelens øvrige produk­sjonssystem.

Linetilknytning

Kraftverket tilknyttes eksisterende kraftlinjenett i Setermoen-området.

2teS/ha46/hb/2

3.8

3 - 9

KOSTNADER PR. 1.1.82 (7% RENTE I BYGGETIDEN)

l. Reguleringsanlegg:

Dammer Langevatn, kanal Dam Veslvatn

2. Driftsvannvei:

Inntak, sjakt og tunnel Rørledning m/inntakskonus Kanalisering avlØp

3. Kraftstasjon - bygningsmessig

4. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk

5. Veier og anleggskraft

6. Boliger - verksteder

7. Uforutsett

8. Investeringsavgift *

9. Planlegging og administrasjon 10%

10. Erstatninger

Il. Finansieringsutgifter 1,5 år

Sum utbyggingskostnad

mill. kr.

1,6 0,4

3,8 0,7 0,4

2,5

5,0

1,2

1,0

2,5

1,6

2,1

1,7

1,3

25,8

* 8% for bygningsmessige arbeider, 10% for maskin og elektro.

Kostnadsklasse IV, 2,93 kr/kWh.

Beregnet etter midlere årlig produksjon.

2teS/ha46/hb/2

3 - 10

3.9 GRUNNLAGSDATA

Rapporten er basert på følgende:

2teS/ha46/hb/2

Kart 1:5000 Økonomisk kartverk

Kart 1:50.000, Serie M711

Befaring

-(

12,0 36,5 \ Langvatnet

\jl------:-........j/ 33

J2 8,2

(0,35,,-6,3- '\ Veslvatnet

\ ~~ ) 5,5 ",-!,y

12,4 42,8

1.Q.. 2,0 0,225

21 HØGDA

•

B I LAG 3.1.A

791 MALSELVVASSDRAGET

:L INSTALLASJON 1,6 MW I NOV. -83

L MAGASIN 2,78 GWh ! <---------l

:L TilLØP 9,6 GWhl I

INGENiØR CHR. F. GRØNER A.S

SALANGEN KOMMUNE

l~~ER

.1 r-l ~ \ 'l .

i {

/

r t

l1.SIlU

'-J

f so. I ,

' O, _-==>-_-===-_ '.

BARDU KOMMUNE

ff~

TEGNFORKLARING :

m$!. REGULERT VANN

~ I$IEGU..UtT ';'4""

..... --- VANJtV{1 MEO lHHrAk

Cl ICAAfTST&SJQtI

----- GRENSE NEoeaASf(U

EKSIS TER(JI()E VEI

•• #.'S. ... ~Æ .. ANLfCiiSVEJ

KAAFT\.IJIIJ(

TROP1S KRAFTfOASYJrilIHG

191 I'IÅLSELVVASSORAGET

11 .HØGO" KRjfTV'ERj(

OV[R5110

BILAG lZ

HA46' 003

INGENiØR CHR. F. GRØNER A.S

CD

r­» Cl

w w »

Mo.H

600

500

400

300

200

100

o

Svartebergvatnet MIllELVA HOGDAElV

Langevatnet k.244,5 Inntok for Høgda krot Iverk

veSlvotnet~ 230,0

H~gda kraftverk

BARDUELVA

Km fra Barduelva I I I I I I I I I I I I I

13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 O

UlJertlrt Reau( nn

O -liten vannforing

LENGDESNITT HOGDAELV

4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGA

Det er i kap. 3 skissert kun ett utbyggingsalternativ.

4.0. Virkninger på naturmiljØet

4.0.1. Arealkonsekvenser (kartbila 3.2.A i kap. 3)

Kraftstasjonen plasseres i dagen ved HØyetverrelva omlag 750 m fra HØgda på sØrsida av elva. Kraftverket utnytter fallhØyde på 101 m fra inntak i Veslvatn til utlØp i elva. Driftsvann­veien består av skråsjakt/tunnel tilsammen 630 m lang. 90 m glassfiberplastrØr fØrer inn til kraftstasjonen. Magasinering i Langvatn (heves 3 m, senkes 3 m) og Veslvatn (heves 3m, senkes 0.5 m). Heving av vatna betyr neddemming/ forsumping av skogareal på 720 daa. For å oppnå senking av Veslvatn graves kanal på 200 m i elvelØpet. Det forutsettes bygd 1.8 km vei/traktorvei. Adkomstveier, rØrgate, kraftstasjon, kanal og kraftlinjer vil tilsammen berØre omlag 100 daa jord/ skog.

Langvatn og Veslvatn foreslås regulert og jordsmonn som fØlge av oppdemming vil bli tilfØrt vassdraget. Vannkvaliteten vil trolig endres. Elva mellom Langvatn og Veslvatn tØrrlegges helt. Elva fra Veslvatn (inntaksmagasin) til etter utslipp fra kraft­stasjonen blir stort sett tØrrlagt utenom korte flomperioder. Fra utslipp kraftstasjonen til utlØp Barduelva får HØyetverrelva redusert sommer-/økt vintervassfØring.

4.0.2 ~~~~!~_~!~~~~~9~~~9~~

~~~~~~~~~~. Isleggings- og isløsningstidspunktet vil neppe forandres på grunn av

reguleringen i flg. NVE og vi regner heller ikke med noen klimaforan­

dringer ved magasinene.

~~~~~~~~~~~~~~~~. flg. NVE vil Millelven mellom Langvatnet og Veslevatnet gå åpen om

vinteren. Dette vil kunne medføre mer frostrøyk, større luftfuktighet

og høyere lufttemperatur om vinteren hvis det blir regulering.

Også elven nedenfor kraftverket, Høyetverrelven,vil gå åpen om vinteren

(NVE). Her vil det også kunne bli noe økning av frostrøykhyppigheten

og luftfuktigheten. Temperaturen i luften om vinteren vil da også kunne

bli noe høyere. Hovedveien nordover - E-6- krysser over elven ved Mo­

egga og man må regne med at den kryssende strekningen av veien vil kunne

få økt rim og is p.g.a. den åpne elven.

IORSlAG TIL SPESIELLE UNDERSØKELSER Vi vil ikke foresl;"l floen spesielle meleoroloqlske rn;'Jllf1qcr l dr"t!.!' !.Il-

fe Il et.

4.1

Tappingen fra Langvatn vil sannsynligvis ikke foregå fra et dyp særlig større enn 6 m, slik at tappetemperaturens avvik fra overflatetempera­turen ikke blir så stor som i mange magasin med stor reguleringshøyde. Likevel må en regne med en tappetemperatur som er noe høyere om vinter­en og noe lavere om sommeren enn den temperaturen elvevannet har under naturlIge forhold. Litt av dette avviket fra det naturlige blir redu­sert ved at tappevannet følger det naturlige elveleiet ned til inntaks­magasinet (Veslvatn). Ved utløpet fra Høgda kraftstasjon blir det i

alle fall noe høyere vintertemperatur og noe lavere sommertemperatur enn under naturlige forhold. Videre nedover Høgdtverrelva blir disse avvikene stadig mer dempet, slik at de ved samløpet med Barduelv vil bli merkbart redusert. Etter blanding med den langt større vass­føringen i Barduelv blir virkningen fra Høgda ubetydelig.

Konsekvenser for isforholdene -------------------

Elvestrekningen mellom Langvatn og Veslvatn (Millelva) vil alltid bli isfri, så sant det tappes. Nedenfor utløpet av Høgda kraftstasjon vil elva for det meste bli isfri på strekningen ned til samløpet med Bardu­elv. Ved forholdsvis lav tappetemperatur og ekstra lav lufttemperatur kan en muligens få isdannelse på den nederste del av strekningen. Ved samløpet med Barduelv kan det bli en mindre råk i isen på Barduelv, dersom Høgdtverrelva ikke er helt islagt før samløpet.

Begge magasinene, og særlig Langvatn, må regne med å få noe oppsprekk­ing av isdekket langs land under nedtappingen. Dette gjelder særlig på strender som er bratte eller sterkt kuperte. Hvis tappingen ikke fore­går jamt, men med periodevis stopp, er det også mulighet for oppvatning i sprekkene.

4.1 .Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 Verdiending av vassdraget

Området vil generelt få mindre verdi i naturvernsammengeng.

4.1.2 Konfliktområder

Reguleringa av både Langvatn og Veslvatnet vil gå sterkt ut over myr og sumpområdene i kantene av disse vatnene.

4.1. 3 Positive effekter av utbygginga

Ingen.

4.1. 4 Kompensasjonstiltak

Ingen.

4.2

4.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Verdiendring av vassdraget.

Den skisserte reguleringen vil gjøre området noe mindre egnet for friluftsliv/

rekreasjon, bl.n. ved at det blir åpen kanal med frostrøykdannelse om vinteren

nedenfor kraftstasjonen og fra Langvatnet til Veslvatnet. Det vil også bli

utrygg is ved tunnelinntak/elveutløp.

Konfliktområder.

Like nedenfor det planlagte kraftstasjonsområdet krysser traseen for Reistad­

løpet over elva. Her vil det bli åpen kanal som er til hinder for denne

ferdselen på ski om vinteren.

Ved Langvatnet blir 3 hytter og 3 naust berørt av oppdemningen, og ~angvass­

området vil bli mindre attraktivt for de grunneierne som i dag bruker området

og vatnet som rekreasjonsområde.

Positive effekter av utbyggingen.

Utbedring av den eksisterende vei vil lette adkomsten for grunneierne.

Kompensasjonstiltak.

Bru over kanalen nedenfor kraftstasjonen vil kunne redusere skadevirkningen

for ferdsel. Oppmerking av områder med usikker is kan være aktuelt.

Flytting av hytter/naust som berøres, vil være aktuelt.

Vurdering.

Området er med sin nærhet til Sætermoen godt egnet for rekreasjon. Ved å

legge vekt på dette, samt at det er stor utfart i området vinterstid, vurderes

konfliktgraden til middels med friluftslivinteressene.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Særskilt berørte områder.

Endrede avrenningsforhold vil kunne få virkning på grunnvannsforhold nedenfor

magasinene. Vinterbeitevegetasjonen for elg i nedre del kan bli negativt på­

virket. Denne nedre del av nedbørsfeltet påvirkes til dels også av Barduelvas

vassføring og virkningen aven evt. utbygging i Høgda kan derfor bli moderat.

Åpen elv nedenfor kraftstasjonen kan gi rim/ising på beiteskog, og kan være

til hinder for naturlig trekk for elgen.

Regulering av vannstanden i vatna vil ødelegge vegetasjonen i strandsonen, og

dermed virke negativt f~r vann fugl som bruker dette området. I LE.ngvatnet er

det slik helofyttvegetasjon hovedsaklig i vestenden.

Trafikk og forstyrrelser i anleggstida vil kunne virke negativt for vilt.

KfJmrll?nsasjonstil tak.

4.3

Verdiendring for området.

Dersom det ikke blir negativ virkning på elgens vinterbeite i nedre [jel av

nedbørsfeltet, vil reguleringen gi moderat verdiendring for området i vilt­

sammenheng.

4.4' Fisk (kartbilag 6)

Konfliktområder.

Det kan ventes en kortvarig demningseffekt på fiskens kvalitet og størrelse

som følge aven oppdemning, både i Langvatnet og i Veslvatnet. Denne positive

effekten vil snu til en negativ effekt etter som reguleringssonens løsmasser og

næringsstoffer vaskes ut på dypere vannlag. Dette vil gå mest ut over ørret

som fra før har liten bestand, mens røye som kan beite noe mer på plankton l(

vil dominere enda sterkere enn nå. Også røye vil få dårlige~næringsvilkår

enn i dag.

Tørrlegging avelvestrekningen fra Langvatnet ned til kraftstasjonen vil ta

bort en del av ørretens oppvekstområder.

Kompensasjonstiltak.

P.g.a. restriksjonene i forbindelse med vannverl,et bør kompensasjonstiltak

for tapt/redusert fiske settes inn i andre vatn i området.

Verdiendring for området.

Omdldet har lav verdi i fiskesammenheng i da!], lJg d(~n fort~sld ttc rCl]LJl r,rinCJ

vil rlerfor gi moderat verdiendring.

4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

FØlgende konfliktområder er registrert:

1.

2.

3 .

Vannforsyningen til Setermoen gjennom det nåværende inntak til Setermoen vannverk kan ikke opprettholdes etter en kraftverksutbygging som skissert.

Regu~eringen av Lang- og Veslevatnet vil hØyst sann­synllg føre til en dårligere vannklalitet som en fMlge av a~ myromr?der vil bli neddemmet og at erosjonen l strandsonene vil Øke.

For 6 - lY hyt~er ved Lang- og Veslevatnet vil henting av vann perloden kompilseres av senkingen av vatna.

Det blir ingen positive effekter av utbyyqinCjcn.

4.4

4.5.2.

l. I henhold til Bardu kommunes utredning (for~rosjekt) for nytt inntak til Serermoen vannverk,synes det beste kompensasjonstiltak å være en flytting av vannverkets inntak til Langvatnet. De totale kost­nader til dette arbeidet er anslått til ca. 3,0 mill. kr. (januar 1984).

2. Det vil trolig bli behov for øket vannbehandling som en følge av dårligere råvannkvalitet på grunn av ned­de~ming av myrområder og Øket stranderosjon.

4.5.3.

Med unntak av den dårliae råvannkvaliteten kan de ulemoer som påføres vannforsyni~gsinteressene ved utbyggingen -utbedres ved tiltak.

4.5.4. Behov for videre arbeid. -----------------------

Det knytter seg usikkerhet til konfliktområde 2 under pkt. 4.5.1. ovpnfor. En nøye overvåking av vannkvali­teten i vassdraget f0r og etter utbygging må gjennom­føres med sikte på å bestemme hvilke rensetiltak som kan bli aktuelle.

4.6 Vern mot forurensning

Det ventes ikke forurensningsmessige konflikter ved

utbygginga. Spesielle tiltak er ikke nØdvendig.

4.7 Kulturminner

For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er det

foretatt befaring i området rundt Langvatnet av samisk

etnolog, samt på N-siden av Langvatnet fra Ordajohka og

videre ned i området langs elva som munner ut i Barduelva

av arkeolog og etnolog.

befart.

Resten av nedbØrsfeltet er ikke

4.5

4.7 .2 Konfliktområder

Ved regulering av Langvatnet m~d både ~evin~ og

senking p<13m vil samtlige av de registrerte

kulturminner rundt vannet bli Ødelagt. Dette gjelder i alt

7 boplasser etter reindriftsamer og l boplass etter marke­

bygdsamer, samt 2 sjeldne naust brukt til innlandsfiske av

dØler. Ved regulering av Veslevatn (+3-0,5) vil kulturminner

kunne bli Ødelagt. Anleggsvei, kraftstasjon, tipp, kanal og

kraftlinje vil kunne Ødelegge kulturminner. Endret vann­

fØring i HØyetverrelva vil fØre ~il at to mØlledemninger

som har funksjonell tilknytning til elva faller ut av sin

sammenheng.

Stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelses~erdi og

pedagogisk verdi. Betydelig inngrep i verdifullt

kulturlandskap med identitetsverdi. Kulturlandskapet blir

forringet og kulturminner vil falle ut av sin sarrunenheng.

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jord- og skogbruk (kartbilag ,)

Heving av vannstanden i Langvatnet og Vestvatnet vil forårsake nedd~mming/forsumping av omlag 280 daa prod. skog og 440 daa skog­bevokst impediment tilhØrer 7 bruk i Bardu og 2 i Salangen. Denn~ reguleringa vil berØre to hytter og to naust samt stien fram til disse.

Adkomsten til kraftstasjonen vil legg~ beslLlg på 6 daa dyrkbar prod. SKocjsInLlrk. Adkomstvegen~ til de to clLlll1stcdcr oCJ inntakene vil bCl',~U' 1 U ,,~,--! .. ~ prc;Gukti'./ skogsrr.Qrk.

l~y"I''1lltcl v.i L fU11l1Crl' som stcnqscl [Ol" bl'iLcclyt" 0(1 !JcnzjJ"c 1 (1.1. jlL"(ld. ~;k(l'l';[)I,lrk .

1< /'. I I I .'.; t I I ~; I' l// /11. V. v i.

! ': I I l')! !! :) j :', l.! l' .! ,I:, :( 1)\1 ': I ; ,I' I ',I, i'l i I" l! , I:

4.6

Bygging av ny kraftlinje fra stasjonen til eksisterende linjenett vil gå over og legge begrensninger i produksjonen på omlag 70 daa dyrkbar prod. skogsmark.

HØgd-tverrelva fungerer-- i-dag som naturlig sjØl-gjerde.

I vårlØsninga går HØgdverrelva ut over sine bredder. Redusert vannføring i denne perioden vil være til fordel for omlag 60 daa dyrka jord og 915 daa dyrkbar produktiv skogsmark.

Utretting av den nedre del av HØdtverrelva vil kunne være til fordel for de lavereliggende arealer langs elva.

utbedring av eksisterende vegnett helt opp til Langvatnet.

Rørgata bør graves ned slik at den ikke fungerer som stengsel for beitende bufe.

Oppsetting av gjerde der elvas gjerdefungsjon er falt bort.

De to berørte hyttene samt deres naust bØr flyttes.

De inngrep som er planlagt bør kompenseres etter nærmere drøftinger med grunneierne.

4.9 Reindrift

Konfliktområder ---------------

(kartbilag 9)

Ei heving av Langvatn med 3 m vil medfØre tap av verdifullt beite­l~nd, spesielt en del verdifulle myrer. Også Veslvatn vil beite ga tapt, men det er begrensede arealer. Ved enkelte hØver skjer det driving av rein over isen. Etter ei eventuell regulering vil isen være usikker og det kan fØre til tap av dyr og ulemper for drifta.

Dersom ei eventuell regulering fØrer til endringer av isfor­holdene på Barduelva, kan det få negativ betydning for flytting og trekk av rein over isen vår og høst.

Anleggsvirksomhet vil bety uro i beitelandet og dermed ulemper.

~!!E~~~!~9~~!!~~~

Eventuell planlegging og utbygging av dette sidevassdraget må skje i samråd med reineierne i distriktet slik at eventuelle tap og ulemper blir minst mulig. Eventuelle tap/ulemper må kompenseres fullt ut.

~~E~!~~~E!~9

Ei eventuell utbygging vil fØre til liten reduksjon i beitegrunn­laget, men neppe betinge noen omlegginger av drifta i distriktet.

4.7

4.10 Flom- og erosjonssikring. (kartbilag 9)

I følge kap. 3.2.4. vil utbyggingen bety reduse~t flo~vann­føring i Høgdaelva. Dette vil gi positive virknlnger.l elvas nedre lØp. HØg vintervannfØring vil deri~ot øke e~osJon~plagene. Kommer senkningsplanene til utfØrelse, vll utbygglngen ~kke få konsekvenser for de nedre områder av vassdraget. Derlmot må tilstrekkelige hensyn til erosjonssikring tas i kanalen fra stasjonen til Høgdaelva og i det område denne senkes.

4.11 Transort

Ingen berØrte interesser.

4.12 Regional Økonomi

[l~t 'Il" tli\rl~~",t,,,, .... l{f'~ "it --le .... tt~~f''''l n;t>n rl <=.> "'lrrl 0 :"i'1";<:>'" r>'" h"''1 .... f't8t '1le rl U"1.'-::',,o""'l"t. ~overl."lR'{li.~ 'l'-,:""iv~'" ,",0ro.'Z'1i!1":'lusi.'~'(P""'1(>tP., 'lP';

fra ,'~t f';:>',tU:Tl "\t r!0 saMfun'1S'll8S'lto:~ f'f)l"'hOld SO!1l "h.nn0 r IItn;"I'1';S­

pun~t fo~ h~~ .... ~ni'1~en(> e'1~rer se~ over ti. rl n~ en lite rorut'li~h~'"

m';te. Dett? n;.i'31der f.eb';. for'1ol-1 o'll'(rinc; 1~l)eid::;:"la"".(ei 00;

forholrJ ollk r ing l~om!1lun::tl økonomi on; 1~I"';)ftv('''''~1)8S'(''It.,in~. I senp.rp. vllrrle"'i.nger .'1.V l(f)1")'(Y'et" 11tbyn;g;inn;."lstjl<n"l-1el" vU. en ~"rf'or kU'1n8 komMe fl"~'11 til re~ul~at8r S011 "vviker f""~ ~e SOll h<:>r er ~je'1~itt. '-{'!or S':.0'" Us1'~k~rhetø.n "r ka'1 vans'(elj.~ 8.'1~1. ~s. Sn a'1t3"" "lt t<1l1.en~

i hoverJs"l~ ~r av ri~tig stØrrelsesor~en o~ rl .... rm~~ o:1r rimelin; s'1Mmenl i <7,ninn;Sp;1"11!1nlrtp; prosjekten8 i 'TIe l lo'Tl.

An~åenrJe ~nt, om bR~olknin~, svsselsetti.!11, p~nrlling o~ ko~munal

~konomi i utby~~ingskom~unen o~ til~rAnsRn~~ re~if)n, vtses 1et til k~p. l.? Samfunn o~ s3mfunnsutvikling.

Sysselsettin~ ve rl ~'11eg~et

qye;r;eti~ for anlegget '3r rtntatt :\ være 2 ·'ir. Be'1ovet for <l-:"heirls­kr~ft vil ut~j~re CR. ~7 årsverk ~jennf)'Tl ~øle peri0--1en, mei ~oe variasjon fra ~r til Ar. Fordelin~ p~ arb"i~soper"lsjoneft framg1r av tabo.Jlen.

Tabell lo Fordeling av arbeidsoperasjone ft p1 ~rsverk, faser i anleggs­periorlen og pro~~os8 POl" ~jen~ornsnittssysselsetting over ~ret

Arbeirlsoper"lsjO!1

Dammer Kraftst.,rør~ater m.v. Tunneler Veger, """a'c!<Rleir m.v.

Antall 3.rsverk arb.

5 10 10

5

Faser i anleggsperioden

? ,~ Anl.Ar

An l'=!g~~arbp.td~re Rral(l(eperson::..le fJ

Funksjonærer"

4.8

Antall :\rsverk

G.1ennom$n. svssp.lsett:.ing over '\r~t. 1 2 3 4 5

18 2 2

12 '1 ,

o O O

o O O

O O O

----------------------------------------------------------------------Sum 37 15 O O ()

----------------------------------------------------------------------

1 figuren ~r vigt '1vorr1an t1p. p-nl(~ 1. t~ arhrd ~soper~s 1on~r kan passe ,"l inn i anle~~speriodens lp.n~~e "ammen ",,,rl prtJ!>;ntJs" '"or ~.1"!I!lom­

sn1tt~syss"lsettingen over året. For de n ... ste operas.1oner vt l ~et være mul1p; ti. hol"" jevn aktivitet gjenn"", h"l" ·'ret. Unntatt e,. <la",bvo;~in .gen, so'" ",-1. ,"o,.e.~å i somm,,""alv~ret. Det for­utsettes ~t ~~nne går over 1 se~onger. Det er h~tong1~mm~r 9~m skal bvo;~es. nette tilsier at "esono;v"rtasjo!1ene !'l~r <1"t. o: .1el<ler s'!ss~lsett"!.n.q; tkke l)e"'1Iver bl i. s~ st.o?"e, i dp.t r1~n tvp~ :,.rbeir1s1<raft -1p.t her er tClle om (stor an~el maskin'<jør-erp., .~1 ·'lfr!\r~'" !Tl.v.) l.:~n 8y~s~lsettes ve-1 anr1re d~ler av a,,"!.p.~ .l1;et 1 "i.'1tp.r'1Jllv.sret.

- Ilt)

- , '; - no

;Jrose'lt: . W

pro:"ient: "V !",~""osent. l.V

;).,l.~~q .,",,'3tyr'~P''1 ~.i . ' 1:!",,;"l.rt3t~s . 1()!'"!~"", v~~p.~, ~::\--:l!"!\P."" '"laV •

tunn.;' a r':1~i1e""'e h .... ~'~'(~p~:"son~ 11 (~~I)k'<~!"', se!"'·J"~ .... tn~.'Jper.'3o,,~ l~ M. Va)

Oen re!1;ion.qle r~l{"'utter.i.n~ :=tv anlp.~n;~a"f)ei..t1p.1""~ v1.' .i.. s~ ~all ut~jQre

ca. f). ~ pro~e'1t av ~p. ~om t:!r .sys~e Isa t t i bva;~ ()~ ~nle~.~ innen "01""

.... ~[';ion~n 1. rJ~. ~. A!1'.e~ .~p.t vil S~!~~~S yæ""e av litp.!1 hetydntna; som btf1!"'"rt~ ttl .; npprettt,ol,",e t1:.":~ns ~ll.e"" ""~". ~"ssel.s~tti'1ø:sniv-\et 1. bya;.q;e- n~ ::tnlp..a;~~"'r~!1s.ie"a

Tabell 2. r:je!1nofT1sn.i.tt.li.~ regional rekruttering pr • . ~!".

Typ~

perso~ .1. ' .e

~r3.1~1~'??~ "'"lO!"l:J.lt:!

Anleg'"r.s:=t~"'~id~rp.

Re<;.i.on'll ,",p"<r. ~

9Q. liO.

1 C;

5

?

o

~n l."g~~ ~r 3 'l

o O

O O

O

5

O O

O

An~la~svis vtl -1- 3 arb~i~e,.p. ~~ rørste par ~r ~lvtte til regionen i skatternessi~ fo~stan~, og ~'1 rne~ farnill~. Disse vil fortrinnsvis flytt" til Bar""

Funl<s 1o.,ære'" ne f'"lest~ av ~ruppens medlemmer <er spesi!3.1t"'~np.r1~ folk som følger ~nlen;'"7. rr:=t ster' til sten. En kan 3nta at C:1. 60 orosent av r1is.oqe fl vt te~ m,,~ s in familie t i.l. regionen i ska t ternes .• io; forstan~, -\" for­t.r5.nns"is ti.l l1~",'1tl

Fle~tep~!"'tBn av fie S0M flytter inn :ned anlep;ge-t vi.l antagelLa; forl.:=tte ~Of"'1mun~;j .,:ir ~nl~~n:et er fe!",ri:f.r" sl i.l;: ~t effekten p.:\ '<ommunrl1.. ("Il{on()!Tli. m.Va ~~tr r~'.~tjvt ~nrtv~"'~~.

4.9

Q.12.3 Avl~~At ~ysselsettin~

A. rJnrl~r Cirl 18,?:q;~[Jeri()rlen

Ringvirkningene p\ regionniv~ vil avhenge BV flara rorhold, som . ..næringsstrll!<tur+_-101<aliserinp; Og tilpas:'l tng~-/konkurransr:levne. I dette til~elle forutsetter 'It at net for hver anle~gs~rbeir!s­plass blir 0.10 arheirlsplasser t det øvri~e riæringsliv. For regionen som helhet 'Til c1ette utgjøre ca. 1 ar~eidspl'\s:o::;e!" pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/- 50 prosent vil ut~jøre ca. +/­

~rbeidsplasse!" for regionen som helhet.

B. Etter rtnleg~sperio~ens slutt St0rsted~len av rl~nnp. virkningen vil være av midlertidig karakter, ett~r at a~legget er over vil disse arheidsplassene ~alle bort. Anlegget er så lite og ~nleKgstida sA kort at det 'Til være vanske].i~ for annen virksoml-tet ;\ utnytte ve!<stimpulsen fra anlp.'7,q;p.t til varlv; etablering. TJtover r!ette antas l<raftanlegget ,~ gi vnrige arbo.ins­plasser ror 1 personer.

'1.1?"Q ~Or"l";(:'Ili.!'1n: 'l."l ,.....,.,.n:i,...,"1~l .... ~'(r~1t-t-,0,....i.~rT' """('W" ~~""i"""'-lf"'l+-, c-"~C'"nlC:f"')t-t.;,.,~

o 0; ''''~r1]"111n~~o

1)~'1 ;'t;'~i on~l~ r;yss~1 ~,.."t+ i,I"'\",:r;;-: "i' ,....''')rrl81J~ ')r;.~ ')"i r10"--~ '1'J ~~0rn":1·,""t»l"l~

d'1,'l,oe:lrll_i,n,,;s0mr~j,:,t. T t,q'!cll 3 ':'1'" 'fi, Ilt. r,.,q "',,'1 ?Y]',~n' ~,~ 'C')"'l":]U:1P,S

st<'>rrAlse rr.~1 '1p.nsY:i til .f'ollcp.t,'\ll 0<;, rt'IS'::1n'" t,1 J ,"1'1p.r:,,:,~t, :-0"',31"+,+, ~ennA for~elinp;pY]. :-or1elin<:>; "V innnvt+,pr'1'" ~n:'ln.;~r OgS'1 i taDPlhn.

T3b8 1 1 3, Fordelin~ "IV regionql r~~rutterin~, avlp.rlet svsselsettinrr OR innflvttin,~ mello:"'! '(l)mmunp.'1"!

1(ommun"l Reg. 1"e'-::r. ;:,_rod.

Sysselsettin~ nr. Ar "

-------------------------~--------------------------------------"lr)rrl1.l

Øvri~e kom'nuner

')um

::>5. 75.

lQO.

1

8

1 1

11.12. ') !3e!'ol'(nini1;sut.v;l(ing Beregnet hefolknin~~utviy.ling etter s~rivings111eto~A er vist i ~3.p. l.~.

sto!"e ~vvtk fr~ ~ette.

4.12.6 Lokal hanrlelsetterspØrsel A. Under anle~~sperio1en Anlegl7,sva r er

Il

o

o ')

Cl

o f)

o

')tatistis~ Sentralbyr~~ fram­Anle~~At vtl 4~kA 'T~~e ;rsa~ til

neIer av anle~gsvarAne, som trelast, sanrl, sem~nt m.v., vil ~unne leveres fra bed~ifter i re~ionen. Vi forutsetter rtt 10 prosent av anleggsvarene lpveres fra ~egionen. Samlet svarer dptte ti' o.n omsetningsverrli fo'" regionen på ca. 1.0 mO'. '{ro Omsetningpn vP være forrlelt over hele anleg~sperio~~n, m9rl noe-variasjon fra ~r til ~r avhengig av anle~~saktivftet.

nagli~varer o~ mvri~e rnr~ruksvare~

For regionen vi.l ,nle~q;et fØre ttl en orn3etnirl':':,9'7\1uling; for rli.'>S8 Vq .... p ....

P'~ ca. O." mi l l .• kroner O"". ,~r, men noe vari3 9,io:i fr'llr ti. l ~r avhen~tg 'IV anleggsaktivitet.

4.10

R. Ette~ a~1p.g~sp~~i0~~ns ~lutt

Situasjonen vil være omtrent som hes~revet un~er ~.12.3 p~n~t R.

4.12.7 Virkn inger for !-::ommunrl l ølconomi A. Un~er anle~~sperio~pn Inntel(ts~katt

De '<ommunale skatteinntekter vil variere 1'\oe fra ~r til "1", 3.v'1enp;ig a~ anleg~saktlvitet. For hele regionen vil anle~~et gjenno!Tlsntttlt~ g1 ca. 0.0 milLkroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

Bardu Øvrige kommune'"

0.0 mill.kroner pr. ~r 0.0 ~tll.l<roner pr. Ar

Fo!" alle Icommunene vi lsleatteinntektene utl1,jøre en relativt liten andel av dagens sl<attetnntekter, min1re enn 1 prosent. Skatteø~nin~en vil ikk~ over~ti~e de 3katteutjamnl"~smtdler kommunene idag får. Den '1)l{onomiske effekt for k()MmunA~ Inn r\p.~merl hU liten, idet en risikerer ~t skattp.utjaMnin~smirllene 9kjæres ne~ t1lsvaren rl q.

Dessuten er rlet ~uliR ~t rle kommunale 'lt~irter øk~~, rlp"'som inn­flytting mF'Jrlfører be "lov for kommunale investeringer.

Innt~~{tc;-, f'O~"""lU8~- 00; 8t'3:1rlO:;JS'3~~'tt fr'" '(r"l.rt"l.""~r;g~t.

J\nlep;g;t>t-.c; ~!"lltt-;oformup. P.'" her8.p.;net til ~"'. ~. 7 1"1 U 1 ."~o.,,,,r. OMtr~nt '1818 :le1s1agsf'e 1 tet ligger i n3r-iu '<o~mu'1p., o~ rlp. ~rlige Sk.qtt8i.nntekte r for r1enne :(OI"l"lUn8" 'ril ~ltgj"lre:

Inntektsskatt fra ansatte Fornueskqtt fra kr~f'tanl. Inntektsskqtt fra ~r~f't~.,l.

Sventu8l1 eien1omssk~tt 0.0-

0.0 0.0 0.0 0.1

mill. ~i11.

"lilL !'1H1..

'.cr. pr. ~r 1{r. pr. ~r

'Cl" • pr. qr kr. pr. ;\1"

----------------------------Sum skatteinnte~ter 0.0- O. 1 mill. kr. pr. l-1r

nette ut~j'!" ~ind"'p. e~" 1 prosent av de samle~e s~atteinntekt8'" 1{O"1-

nuwO'!1 "lotta'" o~ I'li.nrlre en., ~et kO"l"lUn8n motto'{ i s!catteutj3Mninø;s­r:Jirl'.er i 1981. "lettoef'f'el<te!1 '{:?!1 s~le~es bli omt!"e~t lik null, 1ersom skatteut1anningsmidlene etter uthyg~in~en blir rerlusert tt'svare.,~e.

Ved innfØring av nytt inntektssystem er det vans~elig å si hvordan '1ettoeffelcten for l-:ommunen ~li"'. I)e Se'{tb~vtse tilskott (1)1.a. ti 1. unr1ervisning) til kommunen vil anta~eli~ f'orbli uo~virket av kraft­utby~~ingen, mens derimot 1et g~ne",elle tils~ott kan bli redusert som ~ølge av at Icommunens e~ne s!(?.tt~-Inntektp.l" ø'<er.

'J~r tn.";~ f'on1 !~onsesjonsavq;i ft er i.leke beregnet. '1;J.'('3imal Il.vgt f'tssats I'!r, iføll1;p. re~elver~At, satt til kr. 10,- pr. innvunnet n~turhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten sk~tter og konsesjo~s~v~irter Kll.n rlet gjøres ~vtaler om spesielle tilsku1r\. Disse kan utformes ~lt etter cte behov so~ er t.ilstede o~ den fctntasi l<om'!\unen '~;'In vise i stne 1(rav.

Tradisjonelt opprettp.s 1~t ~onrl ~ere~net pA tilskurl~ til nærin~s-1riven~e. S~!"li~ v~nli~ ~~ jor~bru~sf'on1 som Rir tilskurlrl til ny­~yr~ing, van~in~s8nlegg osv. ~ttp.r~vert har 1et o~s~ blitt almin­nelig ~ lage industrifo~rl slle~ hare n~rin~sPonrl. Dette ~an birl"'a ttl ~ S~qr·A ny virk~omhet til di~trikt~t.

5. OPPSUMHERING

5.0 Utbyggingsplaner

Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Høyetverrelva. Kraft­verket utnytter et brutto fall på 101 rn fra inntak i Veslvatn til utlØp i elva. Driftsvannveien består av skråsjakt/tilløpstunnel og stålrør inn til kraftstasjonen, ialt 720 m. ElvelØpet i Veslvatn kana­liseres 200 m. Reguleringsmagasin 3 m, samt Veslvatn settes bygget ialt

anlegges i Langvatn som heves 3 m og senkes som heves 3 m og senkes 0.5 m. Det forut-1.8 km anleggsvei/traktorvei.

Hoveddata for kraftanlegget.

Installasjon

Kraftproduksjon (midlere år)

Utbyggingskostnad

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

~Y9~2!29!§~~_~~9~!~9~~

1.6 MW

8.8 GWh

2 . 9 3 k:dK /Hh (2 5 . 8 mill. k

Regulering av Langvatn og Veslvatn med henholdsvis 6 ro og 3.5 m. Jordsmonn tilfØres vassdraget og vannkvaliteten endres. Elva mellom Langvatn og Veslvatn tØrrlegges helt. Elva fra Veslvatn til etter utlØp fra kraftstasjonen blir stort sett tØrrlagt uten-

()p1 ~;;,orte flomperioder . HØyetverrelva etter utlØpet fra kraft sta­sjonenfår redusert sommer-/Økt vintervassfØring.

Klima

Ingen endring ved magasinene. på elvestrekninger som nå får åpen vannfØring om vinteren vil hyppighet av frostrøyk Øke. Lufttemperaturen på disse strekningene vil kunne bli noe hØyere.

En må regne med noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommer­temperatur fra utløpet av Høgda kraftstasjon. Virkningen vil avta etter hvert nedover Høgdtverrelv. Elva mellom Langvatn og Veslvatn og det meste av Høgdtverrelv ned til samløpet med Barduelv vil bli isfri. Hvis Høgdtverrelv er isfri helt ned til samløpet med Barduelv vil det kunne bli en mindre råk etter samløpet. på Veslvatn, og i noe større grad på Langvatn, må en regne med oppsprekking, og muligens oppvatning i sprekkene, langs land.

Naturvern

Området er ganske representativt for regionen når det gjelder veg~tasjonstyper. Landformene er imi~le~tid ikke n~l)rcscntativc fOI- rcgioncn_ Området hilr ogsa tll en ~;tor qr:lCl /Ili:;l(>t :;ill vt'nli. i l1i\l\lI-V(~I-IlS"lnl1l,>nll!~nq ptI 'jrllnll ,IV

v.J!-jyc' t(>kni';k,' illllqr('l), I':i (?V(,llfll<'jl IlttlY<J<Jlll<j vl1 ~'tt,'\ 1 iqC>l'(' 1'('<1U:;('I'" V,j~;"dl',l(Jt'l:; vI'I'di i ll.ltlll'vcrn:;,ll'll1}('llll"I1'1.

5.1

Friluftsliv

Det er stor dagsturutfart i området sommer og vinter. I sammenheng med uten­

forliggende område er bruken av området i friluftslivsammenheng av verdi for

befolkningen fra et større område, ellers er det lokalbefolkningen som er de

viktigste brukerne. Ulempene for friluftslivet kan i noen grad avhjelpes

ved tiltak. Restriksjoner i forbindelse med vannverket gjør at konflikten

med friluftslivsinteressene ved vassdraget direkte, er moderate.

Vilt

De største vilt-interessene i Høgdavassdraget er knyttet til nedre del av nedslagsfeltet i strekningen Barduelva -HØgda. Dette er et lokalt viktig vintero~råde for elg. Langvatnet med omliggende vatn har en relativt fattig vann­fuglfauna. Områdene nord for Langvatn er gode lirypeom­råder og småvilt jaktområder. Nedslagsfeltet er et godt elgjaktområde. Endret vintervassfØring i elva nedenfor kraftstasjonen vil berØre vinterbeiteområdet for elg. Langvatnet og Veslvatnet vil bli mindre egnet for vannfugl p.g.a. at vegetasjonen i strandsonen Ødelegges. En regulering vil totalt sett gi moderat verdiendring for viltinteressene.

Fisk

Langvatnet og Veslvatnet har overtallig røyebestandmed liten størrelse på

fisken og dårlig kvalitet. Dessuten er det litt ørret, også den av under

middels kvalitet, og lake.

Regulering vil føre til redusert næringsdyrproduksjon og tidligere vekst­

stagnasjon hos fisken. ørretens gyte/oppvekstforhold kan bli dårligere.

Det er restriksjoner på fisket i forbindelse med vannverket, og forringelsen

må derfor betraktes som noe mindre for fiskets vedkommende av denne grunn.

~~~~!2E~Y~!~9

~2E~_E~~Y~~_~Y_~~_Y!~~!9§~~_~2~!!!~~2~E~~~E

Utbyggingen er ikke forenlig med eksisterende inntak for Setermoen vannverk. En flytting av inntaket til Langvatnet er kostnadsberegnet (jan. 1984) til ca. 3.0 mill. kr.

Reguleringene vil trolig endre råvannkvaliteten. vil måtte gjennomfØres.

Rensetiltak

IJot ventes ikke konflikter ved utbyggingen.

LIndersØkeiser eller spesielle Liltak er ikke nØdvondig.

5.2

Kulturminner

Området har en konsentrasjon av mange typer kulturminner

fra flere perioder og ulike etniske grupper. Vassdraget

ligger i en gammel ferdselsåre mellom kyst og innland.

Det er derfor gode muligheter for funn fra steinalderen.

De fleste av kulturminnene blir berØrt ved anleggsdriften.

Dette er et stor inngrep i et verdifullt kulturlandskap

som vil fØre til at kulturminner faller ut av sin sammen­

heng.

~2~~:_29_~~29~~~~

I Bardu kommune berøres 15 bruk med tilsammen 545 daa dyrka jord og 1 9.300 daa skogareal, hvorav 1.345 daa dyrkbar jord. 10 av brukene er i drift . I tillegg ligger 11 bruk fra Salangen i nedslaqsfelte t og har 1 , 600 daa skogareal i området.

Store arealer dyrkbar jord og prod . skogsmark byr på muligheter for landbruket.

Hevingen av vannstanden i Langvatnet og Veslevatnet vil forårsake neddemming/forsumping av 280 daa prod. skog, og 440 daa skogkledt impediment. En mindre del av dette arealet ligger i Salangen kommun

Adkomstveger, rørgate, kraftstasjon, kanal og kraftlinj e vil tilsamme berøre 80 daa dyrkbar prod. skog, 10 daa dyrkbar jord og 11 daa produktiv skog.

Redusert flomvassføring i Høgdtverrelva vil kunne være til fordel for 60 daa dyrka jord og 915 daa dyrkbar prod. skog.

Reindrift ---------

De n a ktuell e r egul e ring berører Hjerttind distrikt.

I 1983 var det 6 reinbruk med tilsammen ca. 1·10 r e in

, jist rik ce:.

~ i ~ v e ntu el l r'egulering vil medføre ta p av verdi ­

:':jllt oe i t.el<1thl, ;:;om i : ... .)rst.~ re!.;:~:e ny~tes som ~'~st-

5.3

~egulering vil medføre usikker is på magasinene og

fare for tap av dyr og ulemper .

~ventuelle endringer av isforholdene på Barduelva

,.,il kunne medføre proolemer for flytt ing og trekk

~ellom distr~ktene Hjerttind og Altevatn .

. .!.nleggsvirksomhet vil bety uro i anleggstida og

dermed ulemper.

:Si eventuell regulering ,.,il neppe medføre noen om­

legging av reindrifta i distriktet.

Flom- og erosjonssikring.

En utbygging av vassdraget vil føre til Økte erosjonsplager p.g.a. høyere vintervannfØringer. Blir de senkings- og for­bygningsarbeider utført, - som nå er under planlegging, vil det innenfor dette område ikke ha særlige konsekvenser.

Ingen berØrte interesser.

~~9!e~~!_~~Q~Q~!

En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale Økonomi. Dette gjelder også for Bardu kommune. r inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Bardu får mellom 0.0 og O.l mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjamnings­midier . Den økonomiske effek·ten fo:z;- konirnunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamnlngsmiqlene blir redusert tilsvarende. r tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. •.

' : vil under ut~Y99i.~gsp~ri?qe;D _, lG~ 3~ f:! ;:~ ~j,enno,?~nitt ls.~tt~ ca. 4 pe.r~oner . fr~ . Ba~4il:\~9>; r~.gl;driell ,J.orøvr ~g.

kan re<:)nes med 1;) var ig r arHeidsplåS's 'f vJ~Q. ~:~r~ffanlegget. . "f. l

. .1. . . ,~- -",

)amlatplan OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, DATAGRUNNLAG

Prosjekt:791 21 HØgda Alternativ: ett alternativ Vassdrag:

Fylke(r): Troms Kommune(r): Bardu HØgdaelva

Maks. ytelse (MW): 1.6 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2.93

Midlere årsproduksjon (GWh/år): 8.8 Kostnadsklasse: IV

Brukerinteresse/tema 1 Områdets verdi før

utbygging

2 Foreløpige konsekvenser

av evt. utbygging

3 Data­grunn­

lag

4 Merknader

Naturvern

Friluftsliv

Vilt

Fisk

Vannforsyning

Vern mot forurensning

Kulturminnevern

Jord- og skogbruk ative

Reindrift

Flom- og erosjonssikring

Transport

Is og vanntemperatur

Klima

Regiona løkonomi se siste avsnitt kap. 5

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. naturvern og friluftsliv.

B

B

c B

c

B

A

B

B

B

Klassifiseringsnøkkel: •••• Meget høy verdi • •• Høy verdi

Middels verdi Liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser BV evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

(m. st.) (st.) MEGET

(m. ) (s. ) STORE STORE MIDDELS SMÅ

L I I

INGEN POSITIVE

ELLER NEGATIVE

KONSEKVENSER SMA

NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER

3 KlaSSIfisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.

MIDDELS STORE MEGET STORE

r\ l'.,n:!!

[.'dyrapportet' oq/cllcc IJtdt'd'] Jin:kLe til vd~~;dra<Js(appOCL(~flC

for pl~osje};tene i Troms er gitt av følgende:

Is og vanntemperatur

Klima

Naturvern, og fisk

friluftsliv, vilt,

vannforsyning

Vern mot forurensning

Kulturminnevern

Jord- og skogbruk

Reindrift

Flom- og erosjonssikring

VasskraEtprosjektenc (kap, J)

)1,''1 I (lll;! l økonol11 i

- r.JV1~, i skon tot-e t v/ Knu L \'Jold, Oslo, 198J/811

- [)et norske meterealogiske institut.t v/Gustav njørbæk oc] Eirik .]. [·'~~rJ.lll

Oslo, 1~8J/84

- Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, Tromsø, 1983/811

- Troms fylkeskommune, plan og ut­byggingsavdeling v/Odd A.Haldorsen, TromsØ, 1983/84.

- Miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms, TromsØ, 1983/84

- Miljøverndepartementet, v/Anne B. ø. Borchgrevink, Oslo, 1983/84

- Fy1kesland~rukskontoret i Troms, jordbruksetaten v/Jermund Prest­bakmo, skogbruksetaten v/Carl h_ Liback, 1983/84

- Hans Prestbakmo, 9220 Moen og Steinar Hermansen, Reindrifts­administrasjonen, 9500 Alta,

- NVE, forbygningsavdelingens Nord­Norgekontor, v/Arne Solvoll, Narvik, 1983/84

- NVE/Vassdragsdirektoratet, Oslo. C; l' ø n e l-, Råd g i ven cl e ing e n i ør, Sanvika, Ingeniør Berdal A/S, Sandvlk<l og Siv. inC], E, Stnl>fIll1\t:' A/:;

Oslo, 1983/84

!')IlJ/HII

FORTEGNELSE OVER KARTDILAG

Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveiel", dammer og linjer. Di~;se fØlger etter kapitel 3. Øvrige tema har fØlgende kartbilags nr.:

Bosetting/kommunegrenser nr.l

Naturvern ~ Friluftsliv 3 Vilt '7

Fisk 5 Vannforsyning G Vern mot forurensning * Kulturminnevern S

Jord- og skogbruk '1 Reindrift Cf

Flom- og erosjonssikring q Is/vanntemper~tur/klima JO

For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temcl.kart.

TEGNFORIlLARING _m"",

."""'"~.~ ..... , NU''''"'~'' AL . """"" ...... N ... .,

9QS€n'NGSSOA'(~ R ,

o ...... , ..... , ... LU<>NO

" ... H .......

O ........ , .. " .. ""_. "y." tt.u. Jf"".øn'U It ....

r f. _ .. " ,. """00 "._''''''0 _ 'H'Ol" •• ' ''''''<'<

/ \ -1--~() '. 1/ -

TEGNFORIILARING u, oy""",,,

a ..... ,,," . . ..... 'nfT"- .. ""'-.. , .... . ....... 'N .. • ...." ... SJo.

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA

.. G, ................ L.AO' ........ ,....,... <01$"".00: 791 MALSELVVASSDRAGET

O . ....,' .. ....,.. . ............." 7 7'

.. "'"-............. 'OUI ..... /l ••

TEMANAVN: Mo ........ · "'01100II . - "'""" .. ' 'u .... " . . .... " ••• "" No. •••• OG '''lX'

..... l . .... " .. . .,.,. • • o , ,,-

BOSETTING/ ''''"''~'"",,, - - ......... "u •• n ......... ' .. ' ............ 0.-.-....' KOMMUNEGRENSER -"-'-......... ' ........ "--. ..... "'., ..

LJ '_.""'NLAG' , ••

,"'.,. 1

_._ ..... -._ ... . ..",,,"" ........... ""', e "'._o,l: N(lO . ...... Mnl . blod ,.32 I

TEGNFORKLARING

OMIVoDU DER YES[J(TllQ KON~l N(T K"N A'lT11 11111 ~ Of'~T . .... R~UU MED RØDT E~s ; \IJl1J l!"

® ... ~."" ....... NP ............ - FORE KOMST '

NR ""TU ......... T Z --1IllI111I1 • _ _ ._" INT ...... ~"

-~. NM .Alv ........ G 00.".0

@ ....... . ". .. 0 ... ' LV ..... --... _ ..... , ....... ~.--.-@ ........ """ p, ", ...... ,,,,,,,,,,",,,,,",,, .. B ""'._.

I ......... ,

'00'"","01 O, 01 ..... _ ..... L --lEOHfOM"""" ' o. U'."""NO.....".". .... 'IN." , ."fn"" •• ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

TEMANAVN:

NATURVERN

""-"'. 2

Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET

MiI .. ' '''k: ,: lDOODO.

"==_-':c:c:-'''' ......,.,.".._-, "-"-'­.. ...... '.,.. ... ,,-"'i«, -...,-_.-

Ø .. I ..... , NOO, _ .. "'. bl.d T.,21

-,- 1-1

", ........ -! ... • .> l' /,

., R~ , ........ • ._-

TEGNfORKLARING

O"UCI(R gUl Vl$l"rUG ~QNFlIU ~A" Of'I'STJ. "A"U~U .. ED ""DT

U MnE O""" o., I ~ ... n • • _, I""'- ...... .... .. HV".,,,, ........ " ..... .

'''.11111 ---* "'_l ........ ' ,/"'- ..... I'\.A ..

., ........... . ---.. ........ ,. .. ... ill .... IOIfi' ..... U .... nu ...

-o- ........... GT .... ".,..., ~ I .......

[fl ••••• _ ....... ~ HO .. LlJI'(NIJ,IO • .,

I!II!!!! rU ,"UNT",

@ '''''''Ul'' , ... ~ol ..

4lIIIII1 111 ~,::::!.'OG ...... , ..... '00.'''''''''' , .. ",."",.............., .... , ...... I ... ' .... 0." l

1-

•· ••• Ii.

" ., -1

TEMANAVN:

,. .' , , J

l

"

" V!<~I."IQ . ~ "n~" AI~~

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET

.. iI .. ,o"-: t : 100000.

FRILUFTSLIV '--===-'''-''''U''~''"",

,_".3

"-"-""­.._ .. ' ...... .. ',_. '"'"'" _. __ .-

B .. i . ... ~; N(lO, ..... ""t, bl. d 'Ull

TEGNFORKLARING

" .. RADER D<ER vESIiMTlIG KONfLIKT KAM o~PSTA IoIARK[R~$ MED RODT

Ekl ' O Ha

VIKT IG V'lTOIdRlOE, , - - . . ,

i \ ,~,

~_. _ .. J'

O .. ,,..,, ..... TyDE' o.,,,,. ulf .. ".0'."".0

""'V'o ''''' IlO • .,ll

vilTARTER; REGISTRERTE ARTER ER UNOERSTREKET

E no RY "" R "'DV. LR u ....

H --, FR .""., ••

V VItL.". 5 F s<oo .. t>GL

B ..... ST .. ".· .... '

Ha H'.' OF O ••• I>OL

O 0'" JE "RP, VA ......

L O LOM"" MÅ ~:: .. "OO GH 0""",00' AF AL"""" AN ,.,,,,,.,,,,· DU .., •• SV "'"" SPE ... ",. GJ "'''' SP ...... """L

EN '·"'" KF .. l.<"UGL

DY DY""'" FK "' ..... LL

FUHKSJON :

it " .... ..,.. .. .,. $ _~,."",.A'"

h ... .,""' ... .,. V ",.W"'M'." vi Vl.OM.l.,.

+ lOOC'" ''''10 """'" .... . ' 0.,...." VI""O "",ol",

..+ .'SJOr<'" '''0'10 000 ....

I[ON"' .. U .... ilL

." 'GG'.O'"'''''''''' " ".,, , KA"O"'o .', ,

VILT

4

791 MALSELVVASSDRAGET

MU • • ,oI<k : ' ,'00000,

'------'------'''' .... ,u,."",,'"o"', .. o ......... ',-.... '­.. ...... .......... ,,-.... ,.,,"' ............ ,,...-

Of_o' I' I

-- ~~::;~J. -• ,. I :. I 1 , ._

+ T­'.~~--

•

TEGNFORKI.A.RING

,-. ..

" .'" -1---,,, ,~'"

O"~'DU DU V(S(NTlI(I .0NF\l.1 UN Eke : CD * OPPSI' "A~URU "EP RØPT

VANNFORSVN'NG: • ........... _ .. , v. ~~· * " ... ..,0_ .. -.. .... _ .. , o_-........ ' .. .... ..,,,""" _o

{r ...... "'" ....... t:::J ...... _ .. -M --~ vO ···_-- .... ....,., .. .... " ....... ~ .. _ .. ..... "" ............ ,

I ... ~,- t:;;.:;1 0..,....00 ........ .". B

__ o

A ."' ..... - ,,- --F • ........ "" .. 'Tf1TTf ''''''.''_00-""l .......... 00 --, '\{

..... _ .... "'l -- .. _ ...... "',.. O -- _00", I ..... , .. .,.,. '",l_'" T TTT ~~oo. S? :.=""'" ~.

" --, @""' .... o .. ""'''''''''" FOAI..OOENSN'IoKl-... _ ...... "", .. G ................ '" ."' .................. S\?~ , .......... A. IlA"'"' AF? :~";-ve ............... , ...

- ' -_o [§] M' •• ""''' AO ·"'-·"""""'" va . .,..... ...... ,. .. .---, .. ......... , AF\? =.-:--_o

"G •• _ ....... ,~." __ ,,,. __ , ... , ... .. ,

TEMANAVN:

\ ,,,

, I , " ,

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET

" , , -:

Mi".lOii: j : '00 000. , , ". VANNFORSYNING ... ,." ............... ' ._"-..ot,'_.' ..-.......... ,.-

THK., _. 6

_._ ..... -_ ........ , NOO •• _ ""1.

Mad '<J"

, ,

, , ... " . ., . '. " ,etc. ,:'Ji;e,t ," TEONFORlIlARING

OMR.o\OI!~ DU VESENTLIG KONnlKT KAN Of"STA M"AIlUU "UD MOT E~. ~ O

• " .... ,01' .......... , .. .... • """" .......... ,0 ...... '''0 • ''''''''UL ' ...... ,...,.,.. MO''''' .............. ' ........ • uU ....... "OCI. _f,_ .... o.lo"' ....... ........ X _ ... '"-lI , ... , ..... _.". ~ ........ "' ..

• ~~.!.:':'. ... T" ..... 8 , ..... , ........ "", • ., .. o .. "' ... 00 .... ' ...... " .. , ..

_' . . ..... ..... ..... w .... ... ....... 'L ........

e , .. ' ............ .,.., O" ........ • O " ...... _ ..

. ....... Hm .. HAUOl MUS " .. , 'OIM<o, •

.,. .. "UE ....... • ".IfVIN ......... '.N"""' ....... .,. O "n"O'HU'E, '.""0<00"" .

........... H.U"' .... ~ ,« .. U.',,,,,,," O AH"'.UlTU . .. ' .. N • •

.01._" "'TE""" .I\ ~ ...... -.... , ..... t'I " ""un. _ ..... < :;~~.:..:;; ..... ,,,,, • • Uoo,

~--~ .. "' ... .. ,""" .. " ''''''''0

() stJ,lT . ........ " ... .. O ........ "'''"" .. ~ ... '.n ..... ,u ........

SAM LET PLAN FOR VASSDRAG

...................... "NN'" 'MIIIIO'" ~ .. "o ...... 'UNN'''.'' Troms: IIO(;iDA • ... , .. IT ...... .. 791 MALSELVVASSDRAGET

X ..... <PUss. •• " . ..... ",."'N"'" V '0 ....... ".' .......... "00 " ... 00.'0._ ...... ~~ ....... LA"<>SIl ... ...... . ..

........... ...... 'u .... " •• TEMANAVN: * o .......... , ......... , .. ............ u' .. , .... ..... ~ ~.:..::~:~~~T ...... .. ....... . & - •• , .... ".,.." • 101 ......... ": '00 000 .

*H ....... '"'"o .... . ... o_ .... _ .... .,..., ......

01' .. _ .......... "" . ..... ....... _ .... .. .. ".,...,..

O I"!'ODEOOO<I, ........... ,,"'"

KULTURMINNEVERN • , ".

... .. _ ......... ...."',.".-_: '-"-'-" ........ '_ .. ,,-' ''0'0 • '.,.o"a ... m. PION/na .,."0 ....... ' ' - ' '''', •• 00"0 a _o. -_ ..... -

'00 •• 0 .. .., •• 0 ",u,I,"",.',. •• OOJ"'" ."'." , ..... "'" •• , 11 • • 1 ... ,, : NGO, .. ,1. M'TT, blod,.", ,

, >-/'"

"

TEGNFORKLARING

< I ...........

'y-:~+-:

H

OMdMR DU VESENTlIG KON~lIKT UN O'~TJ. M.~K(IIES MED ,"",or Ekl ' /Æ\ -Q)-

"'.'00_......,.., •• '., """,,, .... ,,,,... Il. , TEGNFORKLARIN G "'.OI ' U"

O"AADE"'OUYUlNTLIGKONFlI~TUN E~s ; O"""," OPPSTA MARKERES MED RODT

JORDBRUKSAREAL:

= ."".' .... .0 •• 00 = 00 ""'.I'U.,,"" .... JO • • === ..... "' .. '",LD' •• ' !>MA "., ...

.f ..... Y .. ,.""' ..... L<QQ

DYRKINGSOMRAoER :

111111111 1 "". om .. "._""".

S~OGAREAL ;

* ..... "" O) .. W ... ""

* 0) Iw< ... a .. '''''

BONITETSANGIVELSE :

, L~O OOHfrO' OG

","" 'M" "''''.'

U F

' .0 .. U' .. " ' OII U" ••• 'NG "., .. U"." ",l. ' ''''''''M'''''''' ,,""'"JO," OII"~O<

AN NA AREAL : -.- .,," O .HH ..... '

"" .. ".". J(GN.""" ...... G ,"- u,o,oo"","',O"'''", ,"' ... , ''''O'''G." '

b

.-,r

"

" V!, l e<tla

., 9~," ~nn'1l Al" ~'--:- j _____ ~_: .. "-- ,- - __ o, ,i~·-'l\-:i

r",...j]. t~'

" ,"-"'--

. ,-' 51,.vm:~.;'"

-

OIOT""''''.lHSf . "" .... 01.01 +++++++!- ....... J"OI

..... " .. "DI ... ' ..... , ~ "'.''''''0 ... 0 NU ...... +-+--+ ...... LAG ... ..... su., ........... .,.. 00 .'V. w . . .. M'."'''''''''' -_ .. '.1_ '" O ........ .." ..... ........ ,""'" • "'"".000'." m.~

\.. '" '" KAuuooaowd .. •• UI ........ • Hm. twn . .. YTTII

-}R .& ' '''''00 .,,"

TIL .........

V ... " ,".,.1 w ..... "" •• ""

• Ar, ... ""., .. O vb • • " • . - . ...... 0" ... • """"' ....... " "-'"''''00' .........

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Troms: HØGDA 791 MALSELVVASSDRAGET

TEMANAVN: LANDBRUK REINDRIFT FLOM· OG EROSJONSSIKRING

MUo" "'k : I : 100000.

L __ -''-__ 3''· ••• ,u",,"M'.G/IO' MIO, - ,,_ ...... ,_ .. .. .... "" ..... ... ,-.. ,."., ...... _.,~ .. -

1o.loko,': NGG. """ M711. bild U321

I s <"" •

•

'"~ TEGNFORKLARING

... ,..

W",""'H" .0. 0:.: ~."~~·,~::~" ,."o'. OG " 'N

W'"-"' •• HO .... :."".

=~.::::'~~.""""". <>li "'N

__ o

o do • "

.... m

, - i

.~~~-

TEMANAVN:

VIRKNING pA

•

N FOR VASSDRAG SAMLET PLA D

Troms: VASSDRAGET 791 MALSELV

~SANNTEMPERATLiR KLIMA

_ ......... 10

blod 14nl NGO. H ,," M1I1,

--,--

: , ~ .1.

Noen vanlig brukte faguttrykk

Biotop Levested . Relativl velavgrenset område med forhold som passer visse planter og dyr.

Bonilet Kvaliteten et jordareal har som voksested (i Jord- og skogbruk) .

Dlversltet, mangfold Variasjon i oppbygning og funksjon i et økosystem

Fornminner Kulturminner fra forhistorisk lid og middelalder (før 1537)

Geomorfologl Læren om formene på jordoverflata, deres opprinnelse og utvikling ,

Hydrologi Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egen­skaper mm

IS98n9 Bunnislsarr/oppbrukket Is som føres nedover vassdraget

Kjøving Isdanneise i underkjølt. strømmende vann .

Kvartærgeologi Læren om avsetninger på og utforming av jordas overflate under og etter de siste istidene

Limnologi Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder,

Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste regulerte vannstand (LAV) og naturlig vannstand (NV)

Magasinprosent Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp.

Midlere bruUofall Midlere høydeforskjell mellom vannspeIlene ved kraftverkets inntak og utløp.

Midlere nettofall Midlere bruUofaU redusert med totalt midlere falllap

Midlere energiekvivalent Midlere spesifikk produksjon (kWh/m3)

bestemt av midlere nettotall og kraft­stasjonens virkningsgrad .

Midlere års~, vlnter~ og sommerproduksjon Midlere årsproduksjon er prOduksjonen et kraftverk vil ha I ett år med normal nedbør.

NaturgeografIsk region En Inndeling av landet i regioner og under­regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv.

Referanseområde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og derfor kan brukes som sammenliknings­grunnlag når en vil studere hva som skjer i tilsvarende områder som utsettes for inngrep.

Resipient Mottaker av utslipp fra husholdning, Jordbruk, industri m.m, Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, Leks. en innsjø, ei elv eller et landområde,

Sarr ISkrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, strømmende venn .

SEFRAK -registering En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus

Typeområde, representativt område Område som er typiSk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l.

ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kultur­minner fra forhistorisk tid og middelalder i forbindelse med det økonomiske kartverket.

Økosystem Samlingen av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet de lever i - lnnen et avgrenset område.

Er inndelt i midlere vinterproduksjon (7 mnd .. 1/10- 30/4) og midlere sommerproduksjon (S mnd, 1/5- 3019) ,

Brukstid Midlere årsprOduksjon (kWh) dividert med kraftstasjonens maksimale effekt (kW)

Enheter Effekt: 1 MW-lODD kW Energi : 1 GWh - 1 million kWh

Kostnadsklasser Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr, kWh midlere årsprOdUksjon. I Samlet Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i klasse IVer ikke med I Samlet Plan.

I 0- 117 øre/kWh liA 11?-lS6ørefkWh IIB lS6-19Søre/kWh III 195-273 øre/kWh IV Mer enn 273 øre/kWh