#5 / 2007 / Kr 30,-Av studenter i Oslo

argument:Samfunn: Velferdsgangstere s. 8-9 // Kultur: Sexistiske eventyr s. 18-19 //

VitenSKap: Kjærlighetens hemmeligheter s. 48-49 // KroniKK: Hva Norge er bra på s. 32 // tema: mystikk: Liv etter døden s. 41 //

2

REDAKTØR:Åsmund Gjerde

REDAKSJONSLEDER:Hanne D. Ellingsen

SAMFUNN:Åsmund B. Gjerde (redaktør), Anna Helene Valberg, Johan Christensen, Amund Vik, Nosiswe Lise Baqwa

KULTUR:Hans Erik Næss (redaktør), Silje Bekeng, Ernst Bjerke,Christine Skogen Nyhagen, Filip Roshauw

VITENSKAP:Filip Nicolaisen (redaktør), Benjamin Endre Johnsrud,Alfred Bratterud, Ellen Paalgaard

TEMA:Nicolai Strøm-Olsen (redaktør), Ole Christian Enger, Ingvild Hammervold, Silje Hermansen,

BILLEDREDAKTØR:Maria Kvaal

DESIGN: Mari Hovdenwww.beginbeganbegun.com

OMSLAGSFOTO: Marco Bruzzone

SEKSJONSIDEFOTO: Yina Chan

ABONNERE:Ett år: 200 kroner. Støtteab: 500 kroner

MOTARGUMENTER:Innlegg: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomromKronikk: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom

SKRIVE FOR OSS? Dødlinje 10. desemberSend artikler eller ideer til;Argument-redaksjon@studorg.uio.no

ANNONSESALG:Space Media as Telefon: 98 28 69 93Mail: annonsesalg@spacemedia.nowww.spacemedia.no/argument er en del av Studentsamkjøringen. www.studentsamkjoringen.no/

KONTAKT:Adr: argument, Slemdalsv. 15, 0369 Osloargument-redaksjon@studorg.uio.no

OM ARGUMENT:Finansiert av Velferdstinget (SiO), UiO, Norsk kulturråd,annonsesalg, løssalg og abonnement.

Takk til TA Budsentralen for assistanse ved distribusjonen av argument.

56-7

8-9

10-11

12

12-13

14-16

1718-19

20-21

22-23

24–25

25

26-27

28-29

30-31

32

3334-35

36-37

38

38-39

40-41

42

4344

44-46

4748-49

50-51

52-53

54-55

SamfunnEU – depresjonenJohan ChristensenDet finnes ingen ganstere i NorgeAnn Kristin GresakerEn bedre studentpolitikkTrond EngerStokman og miljøetAmund VikHjerneflukt kan ikke forbysJulie R. AndersenSinger-himmel eller Soya-helveteIngela Nøding

KulturFolkeeventyret snart en saga blott?Audun MortensenPrima IndieHans Erik NæssDen onde skjønnhetenSilje BekengForpliktene navneskifteVibeke HoemApestrekens kunstHans Erik NæssDen religiøse musikkmisjonenTor Herman FloorIndiana EgelandErnst Bjerke

MotargumenterSulteforet forskning • Proff ansvarsfraskrivelse • Nå er det nok! •Likebehandling til besværKronikk: Bistand er politikk

Tema: MystikkEn magisk verdenTonje BrustuenMystikk og vitenskapSilje Lyder HermansenDen mytiske hansatidenSilje OslandÅnden i bildetIda Sannes HansenHjelp, hvor er metafysikkenNicolai Strøm-OlsenDra til helveteOttar Annfelt MoeStillingsutlysningerIs science less mystic than animismAlexandre DucrocqKreativ kronglingIngild Hammervold

VitenskapWhat is LoveFilip NicolaisenEvolusjon i fortfilmIngvild HammervollCellen faller ikke langt fra stammenNedim KasumacicÅ bevise altAlfred Bratterud

Politikere ønsker reaksjonær løsning på ikkeeksisterende problem.

Det er ikke til å komme unna. I en tid hvor stadig mer baseres på empiri, hvor den filosofiske debatten er tilærmings-vis borte fra dagspressen, og der teolo-ger kun får talerett hvis de vil snakke om homofili, kan det kan se ut som om mennesker er opptatt av det mystiske. Barn og voksne leser Harry Potter, Narnia-bøkene og Ringenes Herre med det resultat at fantasy er blitt et annet ord for bestselger. Blant de store teater-suksesser i vår tid er Operafantomet og Skjønnheten og uhyret. På musikkfronten er svartmetall Norges største eksportar-tikkel. Samtidig er alternativ medisin i vekst. I følge Alt helse foretrekker en av fem nordmenn alternativ behandling fremfor skolemedisin, og mange kan godt tenke seg å prøve en eller flere ty-per alternativ medisin. Alternativbran-sjen har vokst med 500 prosent siden 1993, melder Aftenposten 3. august i år. Nå kan nok noe av denne veksten forklares med ren nysgjerrighet. På sam-me måte som mange går i dyrehaven uten å ha en sterk interesse for dyr, ser nok noen på alternativbransjen med en kombinasjon av vemmelse og fascina-sjon. Det kan kanskje være på plass med litt refleksjon rundt hva som vanligvis kalles mystisk. Som regel refererer det til det uforståelige eller vanskelig forstå-elige. Der Harry Potter og Skjønnheten og udyret best kategoriseres som ufarlig og utmerket underholdning, er alternativ medisin og religion noe helt annet. Al-likevel håndteres begge fenomenene av

akademia ofte ut fra strategien Latterlig-gjørelse for destruksjon. Det synes som om denne strategien ikke virker. Tvert i mot fører den man-glende vilje til å diskutere mystiske fenomener til at man aldri virkelig får avkreftet banalmystikken. På samme tid er det en fare for at akademia kryper opp i elfenbenstårnet. Man holder seg unna metafysikk og lar være å diskutere meningen med litte-ratur og kunst med den begrunnelse at det bare blir spekulasjoner. Resultatet er at man i stadig større grad unngår å stille de spørsmål som interesserer folk. Harry Potter og Ringenes Herre reflek-terer nok bare et behov for god under-holdning. Det er spennende med magi. Samtidig kan veksten i alternativ medi-sin og religion kanskje forklares ut fra akademias manglende evne til å komme opp med adekvate svar på vanskelige spørsmål. Hvorfor ellers velger en femte-del av befolkningen alternativ medisin fremfor det legene anbefaler? I temadelen av dette nummeret av argument, ønsker vi å bringe filosofi og teologi tilbake i debatten. Vi utfordret derfor til diskusjon om metafysikk og har diskutert mystikkens forhold til vitenskap. Samtidig har vi forsøkt å av-mystifisere noe av populærmystikken og gjort intervjuer om mystikk i kunst og svarttmetall. Forhåpentligvis kan dere finne noen spørsmål og noen svar som vanligvis ikke stilles og besvares i akade-mia.

Nicolai Strøm-Olsen, temaredaktør

AKAdemiA mANgLer SVAr

/ argument #5 / 2007 / Leder

”Skolen passer best for jenter, innrømmer Kunnskapsdepartementet”. Denne meldingen kom fra NTB 17. oktober i år, og ble gjengitt i flere av landets største aviser. Anledningen er professor Thomas Nordahls rapport ”Jenters og gutters situasjon og læring i skolen”, som hev-der at norsk skole favoriserer jenter. ”Mindre vekt på strukturert undervisning passer dårlig for mange gutter, og jeg synes Nordahls påstander virker godt belagt”, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsde-partementet. Det er tydelig at Rugtvedt ikke har lest rap-porten hun tar til inntekt for sine synspunk-ter, siden denne overhodet ikke inneholder belegg for at mangel på struktur eller andre trekk ved undervisningen favoriserer jenter og forårsaker jentedominansen i skolen. Det er bekymringsverdig nok at politikere og presse ikke har betenkeligheter med å bruke ikke eksisterende dokumentasjon for å restarte hylekoret om diskriminering av menn. Like ille er den medisinen som foreslås mot det innbilte problemet. Siden hverken Nordahl eller de mange po-litikerne som har erklært seg enige sier hva de mener med ”strukturert undervisning”, regner jeg med at det betyr en fortsettelse og forster-king av det som på tross av alle reformer fort-satt er den dominerende undervisningsformen i skolen: Passiv mottaking og reproduksjon.

Skolen er den sammeNordahl bruker grunnleggende forskjeller i jenter og gutter sosiale adferd for å forklare forskjellene i prestasjoner på skolen. Jenter er angivelig motivert av vilje til å tilpasse og inn-ordne seg, mens gutter er motivert av behov for å markere seg og vise autonomi. ”Dette [altså forskjellene mellom jenter og gutters motivasjoner] innebærer også at gutter ser ut til å ha behov for en sterkere ytre struk-tur får[sic] å lære og senere kunne bli selvsten-dige” skriver Nordahl i rapporten. Hvordan en sterkere ytre struktur bedre skal fremme læring hos gutter fulle av mar-keringsbehov og higen etter autonomi, sier Nordahl ingenting om. I og med at rapporten bygger på det falske premisset om at skolen radikalt har forandret seg, ser ikke Nordahl det åpenbare: Det vik-tigste kriteriet for å lykkes i dagens skole er det samme som det alltid har vært. Man skal innordne seg læreren og vise gode evner til å reprodusere informasjonen læreren anser som viktig. Ut fra Nordahls beskrivelse av gutter og jenters sosiale legning, kan nettopp dette for-klare jentenes høyere karaktersnitt. Jeg skal ikke nekte for at jeg i min tid innenfor den norske offentlige skolen, fra 1990 til 2002, opplevde sporadiske tilfeller av pro-sjektarbeider, der vi i de mest ekstreme tilfel-lene kunne gå hele skoletimer uten å måtte sitte stille og høre på læreren. Til tross for dette er det ingen tvil om at den dominerende undervisningsformen var den samme gamle.

Læreren sto og fortalte. Elevene skulle repro-dusere det læreren hadde fortalt. Til tider ble læreren som informasjonskilde byttet ut med bøker vi ble tvunget til å kjøpe på grunnlag av en pensumliste – en praksis som er stikk i strid med intensjonene i Reform 94. Prosjektarbeid har kanskje blitt enda mer utbredt etter at jeg gikk ut av den videregå-ende skolen. I prosjektene ligger imidlertid i de fleste tilfeller den autoriserte pensumlit-teraturen i bunnen. Andre informasjonskilder er i beste fall supplementer. Den påståtte selvstendigheten eksisterer først og fremst på overflaten. Prinsippet er det samme som før. Det finnes godkjent, autorisert informasjon, og det finnes annen informasjon. En grunnut-danning som fremmer selvstendig og kritisk tenkning er like langt unna i dag som den var før reformalderen.

LærersabotasjeDa Reform 94 ble lansert, fantes det all grunn til å tro at denne virkelig ville føre til radikale forandringer i skolen; Den autoritære under-visningsformen der sannheten forvaltes gjen-nom pensumlister og lærernes monologer, skulle byttes ut med ”målstyrt læring”.

Dette var ikke populært blant konservative lærere. Og det var nettopp det som drepte reform 94.

Målstyrt læring innebærer at elevene skal bedømmes ut fra i hvilken grad de har nådd kravene i læreplanen. Hvordan de skal tilegne seg den nødvendige informasjonen for å oppnå disse målene, skal ikke være fastsatt av pensumlister med lærerautorisert informa-sjon. Elevene skal selv kunne velge ulike infor-masjonskilder. Det skal også være full klarhet fra lærerens side om hvilke kriterier som vil brukes for å bedømme elevens måloppnåelse. Dette i motsetning til den eksisterende situa-sjonen der læreren har frihet til å bedømme fullstendig etter skjønn, uten ansvar for å måt-te vise hvilke kriterier som er lagt til grunn. En slik reform ville ha endret lærerens rolle og fjernet mye av den vilkårlige makten som dessverre ligger i lærerrollen. Læreren ville ikke lenger blitt den eneveldige forvalter av den fulle og hele objektive sannhet, men en slags konsulent for å hjelpe elevene til å selv bli i stand til å finne og ta i bruk relevant informasjon. Dette var ikke populært blant konservative lærere. Og det var nettopp det som drepte Reform 94. De viktigste delene av reformen ble aldri gjennomført. Hovedårsakene til dette var manglende forståelse for målstyringstanken i alle ledd i skoleverket, og en nærmest sabo-tasjeliknende holdning blant lærerne. På så

godt som samtlige norske videregående skoler nektet lærerne å endre undervisningen i hen-hold til reformen. Pensumlistene ble beholdt. Forelesningsformen ble beholdt. Elevenes re-produksjon av lærersertifisert informasjon ble beholdt. Lærerboikotten tok ikke form av åpen konflikt. Den besto av en fortsettelse av gam-mel praksis som ingen reagerte på.

Nytt konsensusI stedet for å kritisere lærerne for denne boikotten, har politikere og presse skapt et konsensus om at man må gi lærerne mer inn-flytelse over elevenes skolehverdag. Et faktum som ikke har noen plass i det nye konsensuset, er det at lærerne har egeninteresse av å bevare sin egen rolle som allmektig forvalter av infor-masjon til den oppvoksende slekt. Som så ofte ellers smelter egeninteresse sammen med idealistisk overbevisning. Det er en utbredt tro blant lærerne på at elever som utsettes for en informasjonsstrøm som ikke er sensurert av dem selv, ikke vil være i stand til å vurdere informasjonskilder opp mot hveran-dre etter andre kriterier enn om informasjo-nen er autorisert eller ikke. Dette har lærerne sikkert delvis rett i, siden elevene fra første klasse blir lært opp til at informasjon ikke er noe de selv skal kunne vurdere. Det som avgjør hva som er god informasjon, er lærerens god-kjenning. Hva som faktisk ville blitt følgene av en reell innføring av Reform 94 er umulig å vite, siden lærerboikotten var særdeles vellykket. En sannsynlig effekt av en gjennomføring av reformen, er at norske barn ville blitt oppdratt til selvstendige individer med evner til kritisk tenkning. Det er påvist at barns nysgjerrighet svek-kes betraktelig etter at de begynner på skolen. En sannsynlig effekt av en reell innføring av en slik læringsform som reform 94 foreslår, er at nysgjerrigheten ville blitt bevart, noe som ville gitt elevene bedre forutsetninger for å lære. En befolkning av elever som vokser opp i en virkelighet der informasjon må vurderes selvstendig, og ikke er sann bare fordi den er godkjent av en lærer, vil også ale betraktelig flere kapable forskere og kunne bidra til å transformere Norge fra råvareeksportør til en moderne og konkurransedyktig kunnskapsø-konomi. En siste sannsynlig positiv effekt ville vært nettopp en utjevning av den skjeve kjønns-fordelingen i toppen av karakterskalaen. Hvis årsaken til at gutter mislykkes er deres trang til autonomi, skulle man tro den beste kuren var et undervisningssystem der det var mu-lig å utmerke seg på andre måter enn ved tilpasning til en eneveldig lærer. Utjevning av kjønnsforskjellene i skolen blir slik bare en bieffekt av en endring som kommer alle elever, uansett kjønn, til gode.

Åsmund B. Gjerde, redaktør

JeNteSKoLe?

Steindød eU – debatt

Side 6-7

ironi og Soyahelvete

Side 15-16

Mange konger på Mange haUger

Side 10-11

6 7

Det europeiske samarbeidet er på bedringens vei, men norsk EU-debatt har gått inn i en dyp depresjon.

Tekst: Johan Christensen Illustrasjon: Ann Kristin Gresaker

Hver måned offentliggjøres det tall på hvor mange som er for og imot norsk EU-medlemskap. Tidligere vekket disse tallene interesse. Var ja-sida på offensiven? Kunne vi snart vente oss en ny folkeavstemning? I dag er målingene kun en rituell øvelse som gir næring til nostalgien. De minner oss om at EU en gang var noe man tok stilling til. I dag er situasjonen en annen. EU har forvunnet totalt fra dagsor-den i norsk offentlighet. Verken politikere, medier eller folk flest snak-ker lenger om EU. Diskusjonen om norsk EU-medlemskap er steindød. Og det er ingen interesse for det som skjer innenfor unionen.

Europa utelattJonas Gahr Støres redegjørelse for norsk utenrikspolitikk på Chateau Neuf i høst er et godt eksempel. I løpet av sitt én time og 17 minutter lange foredrag var han innom alle felter av større eller mindre betyd-ning i norsk utenrikspolitikk. Med ett unntak: Europa. EU ble kun nevnt i en bisetning et sted på veien fra geopolitikk i Barentshavet til fredsbevaring på Afrikas Horn. At utenriksministeren utelot det vik-tigste feltet i norsk utenrikspolitikk burde vært sjokkerende. Men det interessante er at utelatelsen på ingen måte vekket oppsikt. Blant tilhø-rerne ble den knapt lagt merke til.

Diskusjonen om norsk EU-medlemskap er steindød.

Spørsmål knyttet til EU er så langt unna den norske politiske dags-orden at de nærmest er glemt. Regjeringen snakker sjelden om Europa, stortingspolitikerne bruker lite tid på EU-saker, og EU-spørsmålet tas ikke opp i valgkampen.

Tynn dekningPå samme måte som i politikken har søkelyset på EU blitt stadig svakere i den brede offentlighet. Norske medier skriver svært lite om det som foregår i unionen, sammenliknet med dekningen på andre områder. Viktige diskusjoner i EU nevnes ofte i en kommentar eller i et korre-spondentbrev fra Brüssel, men behandles sjelden på en grundig måte. Andre saker dekkes ikke i det hele tatt. For eksempel plukket ingen av de store norske avisene opp at innlemmelsen av Romania og Bulgaria i EØS ble utsatt i tre måneder på grunn av sammenbrudd i forhandlin-gene. Resultatet er dårlige kunnskaper om EU blant folk. Bare de fær-reste vet hva Kommisjonen eller Rådet holder på med.

Et ikke-temaSamtidig har den viktige EU-debatten forstummet. Ingen framstående intellektuelle skriver lenger kronikker om EU, og det som er av debatt mellom ja- og nei-siden holder stadig lavere nivå. Heller ikke rundt middagsbordene eller på arbeidsplassene er EU et diskusjonstema. Ingen krever lenger at du har en mening om unionen. På 90-tallet raknet ekteskap på grunn av EU-spørsmålet. I dag er det

knapt noen som vet hva ektefellen ville ha stemt. Er svikten i norsk interesse for EU et uttrykk for at det har gått ned-over med unionen? På 80-tallet snakket man om euro-sklerose, hvilket refererte til den økonomiske stagnasjonen som preget Europa. Men i dag synes det å gå bedre med EU. Den økonomiske veksten har tatt seg opp, samarbeidet har blitt utvidet og fordypet, og man er blitt enige om ny traktat. EU har åpenbart sine problemer, men de har ikke blitt betydelig forverret de siste årene og kan vanskelig forklare det fallende engasjementet her til lands.

EU-depresjonenHvordan kan vi da forstå dette fenomenet? Det virker som problemet heller ligger hos oss, i hvordan vi forholder oss til unionen. Vårt forhold til EU synes å være rammet av en alvorlig lidelse. Symptomene tyder på at den norske offentligheten har gått inn i en dyp EU-depresjon. Vi finner ingen glede i de samme gamle argumentene for og imot norsk EU-medlemskap. Diskusjonen om EUs demokratiske underskudd gjør oss tunge til sinns. Vi ser ingen mening i reviderte traktater eller implementeringen av direktiver. Den norske debatten om europeiske spørsmål har kjørt seg fast i en hengemyr av gjentakelser, håpløse dilemmaer og dystre spådommer som det virker umulig å komme seg ut av. De grunnleggende proble-mene består, mens løsningene virker fjerne. Nye perspektiver som kan vekke entusiasme er fraværende. Store deler av norsk offentlighet synes å ha gitt opp EU. Dette er uten tvil det letteste og lykkeligste valget. De som fortsatt orker å forholde seg til unionen gjør det av selvpining eller plikt.

Dårlig debattklimaHva skyldes denne kollektive EU-depresjonen? Dels er forklaringen at EU-motstandere i regjering gjør alle spørsmål som angår Europa irrele-vante og uaktuelle ved å holde dem langt unna dagsorden. Følelsen av apati forsterkes av at norske politikere viser null engasjement for EU-saker. Men formen på norsk debatt må også ta sin del av skylden. Den of-fentlige diskusjonen har blitt kapret av rabiate nei-folk og naive ja-til-hengere. Nei til EU-leder Heming Olaussen har med sin bombastiske stil ført an i å skape et debattklima som skremmer andre og mer nyanserte bidragsytere fra å delta. Debatten kommer ingen vei når bastante prin-sipper og ferdigtenkthet legger premissene.

Forskerne har sviktet Dessuten har akademikerne i liten grad bidratt til å skape en enga-sjerende debatt. Deler av Europa-forskningen på UiO flyter rundt i de høyere luftlag, fullstendig frikoblet fra norsk offentlighet og virkelig-het. Problemstillinger knyttet til demokrati, borgerskap og identitet i Europa blir drøftet på et så høyt abstraksjonsnivå at de mister all prak-tisk relevans. Forskerne virker uvillige til å forklare funnene sine på en forståelig måte. Det er et paradoks at forskere ved ARENA, som har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om betydningen av en felles offentlig sfære i Europa ikke klarer å formidle noen interessante resultater i norsk of-fentlig debatt. Enkelte ARENA-forskere har dessuten ved flere anlednin-

Når LeSte du SiSt Noe SpeNNeNde om eu?

eu-depreSJoNeN

/ argument #5 / 2007 / Samfunn argument #5 / 2007 / Samfunn /

ger takket nei til å delta i debatter om EU arrangert på universitetet av studentforeninger på Europa-studier og statsvitenskap. Politikk, media og akademia har ikke klart å presentere EU-spørs-mål på en måte som skaper engasjement engang blant de innforståtte. Da er det ikke rart at folk flest ikke bryr seg.

Demokratisk underskuddDen mest alvorlige konsekvensen av depresjonen i norsk offentlighet er et slående misforhold mellom fokuset på EU og betydningen av EU. For samtidig som interessen har dabbet av, har EU fått sterkere innvirkning på offentlig politikk i Norge. På områder som justispolitikk og forsvars- og sikkerhetspolitikk baserer Norge seg på EU-politikk i mye større grad enn tidligere. EU-systemet kverner ut stadig nye beslutninger som gjen-nom EØS-avtalen tas inn i norsk lovgivning og påvirker våre liv.

Ingen av de store norske avisene plukket opp det at innlemmelsen av Romania og Bulgaria i EØS ble utsatt i tre måneder.

Men det manglende EU-fokuset gjør at disse beslutningene ikke blir gjenstand for politisk eller folkelig debatt i Norge. Vi forholder oss passivt til det som skjer i Brüssel. Norsk deltakelse i viktige europeiske beslutningsprosesser blir overlatt til departementsansatte. Og byråkra-tene som er med og utformer politikk i EU møter ingen interesse blant politikerne her hjemme. Dette er etter min mening det største demokratiske underskuddet i Norges forhold til EU. Vi har reelle muligheter til å påvirke, men vi bruker dem ikke. For å erstatte denne passiviteten med aktivitet er det

nødvendig å øke fokuset på Europa i Norge. Her har norske politikere et særlig ansvar. De må signalisere at det som skjer i EU påvirker oss og derfor er verdt å bry seg om. Europa er for viktig til å bli overlatt til et par hundre byråkrater og Aftenpostens Brüssel-korrespondent.

Johan Christensen (f. 1985) er masterstudent i statsvitenskap, nestleder i Fagut-valget på statsvitenskap og forskningsassistent på Fafo.

Ann Kristin Gresaker (f. 1980) har en master i sosiologi med fordypning i kultur fra Universitetet i Oslo og mellomfag i medievitenskap fra NTNU.

8 9

Tekst: Ann Kristin Gresaker Illustrasjon: Martin Beverfjord

Autentisitet innenfor rapgenren handler om å være tro mot hvor en kommer fra og den un-dergenren en plasserer seg innenfor. Teoretisk sett er det altså uendelig mange måter å være rapper på. Likevel finnes et autentisitetshi-erarki der enkelte rappere med visse erfaringer anses for å være mer ekte enn andre.

Den selvfølgelige rapperHvor er det du er fra, hvor er det du representerer? spør Fredrikstadrapperne Penjakke i låta Fred-rikstad, og henviser til et av rapmusikkens kjer-nepunkter: Nemlig rappernes selvpresentasjon og hvordan dette er knyttet til autentisitet og stedstilhørighet. Da jeg arbeidet med masteroppgaven min i sosiologi, som skildrer åtte gutter med minori-tetsbakgrunn sitt forhold til rapmusikk, var et av mine hovedfunn at rapmusikk hovedsakelig ansees som noe spesifikt amerikansk. Derav følger det at den selvfølgelige rapper er svart, maskulin og rapper om tema som berører so-sioøkonomisk klasse og etnisitet. Det finnes variasjoner innenfor de ulike rapgenrene, men den dominerende forestil-lingen om rap beskriver den afroamerikanske mannen som har vokst opp i et hardt gate-miljø der hverdagen handler om overlevelse på godt og vondt. Dette skildres i genren gangsta-rap, som vokste frem på USAs vestkyst på 1990-tallet og assosieres særskilt med gruppa NWA (Niggaz With Attitude). Videre viser funnene at rapmusikk i en norsk kontekst ikke uten videre kan adoptere de amerikanske rappernes låttemaer, men må finne sine egne fortellinger. Disse fortellingene gjenspeiler rammene av den norske velferds-staten, noe som igjen medfører at gangsteren heller blir en mytisk enn en faktisk rolle. Gangsterens livsstil er ikke sannsynlig i det norske samfunnet, og de norske rapperne som forsøker å iscenesette gangsteren, bryter såle-des autentisitetskodeksen innenfor rap.

Rapmusikk som uttrykk for motstandHistorisk sett er rapmusikk og hiphopkultur knyttet til svarte ungdommers artikulerte motstand til de hvite maktstrukturene i samfunnet. Dette kom eksplisitt til uttrykk i Public Enemys politisk ladede låter, og mer implisitt i NWAs voldelige tekstmateriale. Hvis

vi kan snakke om rapmusikkens opprinnelige funksjoner, kan disse sies å balansere mellom å være et underholdningsprosjekt og et sosialt prosjekt. Rap som underholdning manifesterte seg i blocparties i New Yorks gater på slutten av 1970-tallet. En mer sosialt forankret idé med rapmusikken og hiphopkulturen tok sted i for-bindelse med det tidligere gjengmedlemmet Afrika Bambaataas organisasjon Zulu Nation. Zulu Nation skulle fungere som et kunstnerisk alternativ til gjengdannelsen i New York, der voldshandlinger ble erstattet med rapbattles. Rap som et politisk og sosialt prosjekt har en sterk stilling, og er nærmest uløselig knyttet til etnisitet og sosioøkonomisk klasse. Selv om rapgenren i dag finnes i utallige undergenrer og også som en del av en kommersiell industri, virker det til at etnisitets- og klassefaktoren spiller en avgjørende rolle i et tilsynelatende autentisitetshierarki.

Den sosiale og historiske konteksten i USA på 1970-tallet og i dagens sosialdemokratiske Norge, tilbyr nokså forskjellige strukturelle rammer.

Ideen om at rapmusikk opprinnelig er en form for artikulert motstand mot et samfunn som prioriterer visse grupper fremfor andre, virker altså å være dominerende. Dette gjør at rap hovedsakelig betraktes som en svart ame-rikansk praksis som skal ha en sosialpolitisk funksjon. Der det amerikanske samfunnet automatisk gjenkjennes som et slikt dysfunk-sjonelt system som fordrer raplåter innenfor politisk rap og gangstarap, utelukker det nor-ske sosialdemokratiske samfunnet forestilin-gene om at rap med motstandsfortellinger er realistisk.

50 Cent som typiskBlant de guttene jeg snakket med ble 50 Cent omtalt som en typisk rapper, nettopp på grunn av sin bakgrunnshistorie. Som åtteåring ble 50 Cents mor drept, og rapperen ble tidlig hyret inn av lokale gangstere for å jobbe for dem. Senere kom 50 Cent opp i den skjebnesvangre situasjonen der han ble beskutt ni ganger.

Riktignok begynte han å rappe før dette inntraff, men det er nettopp denne fortellin-gen – fortellingen om den ekte gangsteren som overlevde ni skudd – som ble hans nøkkel til suksess innenfor rapgenren. Der Kanye West med sin middelklassebakgrunn blant mine informanter ble omtalt som atypisk innenfor rapgenren, representerer 50 Cent selve prototy-pen på den ekte gangsteren. Han kan dermed innta rollen som den selvfølgelige rapper. Til tross for at 50 Cents tekster kan karak-teriseres som en ren underholdningspakke, eller slik informantene mine uttalte det: ”Som å se en actionfilm”, kan gangstarap også opp-tre som del av en motstandsideologi innenfor rapmediet. Gangsteren tar saken i egne hender og venter ikke på at et ikke-fungerende hjel-peapparat skal plukke ham opp. Bare se for deg rollefiguren Tony Montana i den klassiske gangsterfilmen Scarface fra 1983. Tanken om at en ikke blir tilbudt noe i livet, men må ta det selv, er filmens hovedbudskap. Det understre-kes blant annet gjennom et reklameskilt som sier The world is yours, som er strategisk plassert en rekke steder i filmen. Ingen filmer refereres til oftere enn Scarface i raptekster.

Tullerap Fra rapmusikkens tilblivelse på 1970-tallet i New Yorks gater til norsk rap anno 2007, har det naturlig nok skjedd forandringer. Den sosiale og historiske konteksten i USA på 1970-tallet og i dagens sosialdemokratiske Norge, tilbyr nokså forskjellige strukturelle rammer. Flere av guttene jeg snakket med, omtalte norsk rap som kjedelig og uinteressant fordi de norske rapperne ikke har et spennende liv som fordrer et spennende låtmateriale. Norsk rap spiller mer på en underholdningsfunksjon fremfor å ha en politisk rolle, påpekte infor-mantene. Dette gjenspeiler seg også i deres ka-rakteristikk av den norske rapen som tullerap. Da journalist Øyvind Holen i 2004 gav ut boka Hiphop-hoder. Fra Beat Street til bygderap, som er en historisk kartlegging av det nor-ske raplandskapet, ble boka møtt med skarp kritikk. En av kritikerne var Nazneen Khan-Øs-trem, høgskolelektor ved Journalistikkutdan-ningen ved Høgskolen i Oslo, som kalte boka en overfladisk skildring av det norske rapmil-jøet. I Klassekampen 10. november 2004 uttalte Khan-Østrem dessuten at hun alltid har ”hatt et humoristisk forhold til norske hip-hopere.

De vil liksom være ”losers” og slik oppfylle au-tentisitetskravene i den opprinnelige hip hop-en.” Videre påpekte hun at hvis vi skal snakke om ekte rap i norsk format er det rapgruppa Equicez som kommer nærmest: ”De er ekte vare: Innvandrerkids med sosiale problemer.”

Problembarn...Equicez består av rapperne Cast Zoobon og F´em one, som nå kaller seg el Axel. Begge holder i dag på med soloprosjekter, og særskilt Cast Zoobons debutalbum Problembarn, som kom ut i 2005, viste seg å være interessant i mitt arbeide med masteroppgaven. Låten Problembarn fra albumet med samme tittel skildrer Casts oppvekst i et nedbrytende miljø, og hans destruktive handlinger settes direkte i sammenheng med hans minoritetsbakgrunn: Han ble problembarn/Ja, det ble han/Han hadde en gjeng med svartinger som løp med han/Klart det ble et ran/Ga mer og mer faen/Minoritet mann, mot et flertall. Referansene til amerikansk rap er tyde-lige. Kanskje for tydelige; Av musikk-kritikeren Ole-Martin Ihle i Morgenbladet 8. Juli 2005 blir Casts låtstil på debutalbumet blant annet beskrevet som en ”(…) pompøs og overdramatisk gangsterstil (...)”. Forøvrig er Cast også god på å spille ut problembarnrollen i det virkelige livet. Da en musikkanmelder i Dagsavisen gav Casts album terningkast tre, svarte rapperen med å true journalisten. Blant mine informanter ble Cast trukket frem som en rapper som forsøker å iscenesette den norske gangsteren - en iscenesettelse in-formantene ikke kjøper, da nettopp det norske

samfunnet ikke avler gangstere. En av infor-mantene påpekte for eksempel at Casts låt om det å være et problembarn ikke er autentisk, fordi Cast selv har vokst opp på Mosjøen i Nord-Norge og Kolbotn utenfor Oslo. Disse ste-dene kan umulig provosere frem problematisk atferd, uttalte informanten.

... på Oslo øst I første omgang ble altså Casts iscenesettelse av problembarnet avvist av informantene mine på grunn av det ikke finnes gangstere i det nor-ske samfunnet. I neste omgang var det Casts oppvekst utenfor storbyen som bidro til at in-formantene var skeptiske til Cast. Men senere flyttet Cast til Ellingsrud på Oslos østkant, og dette gav en av informantene anledning til å hevde at Casts iscenesettelse av gangsterfigu-ren nå fremstår som mer realistisk.

Det som er en hindring i dagliglivet, blir en ressurs for rappere

Ved at Casts iscenesettelse av problembar-net fremstår som mer autentisk idet han bor på Oslos øst, tydeliggjøres en parallell til de dominerende forestilingene om rap der den svarte mannen (gangsteren), som vokser opp på gata og må kjempe for å overleve, spiller ho-vedrollen. Oslo øst-konteksten har således en nærere tilknytning til disse forestillingene om

rap, på grunn av overvekten av personer med minoritetsbakgrunn som bor i denne delen av byen. I tillegg innehar minoritetsandelen lavere økonomisk kapital enn befolkningen på Oslos vestkant. Dette faktiske skillet blir til et symbolsk skille der østkant, sammen med kategori-ene minoritet og dårlig økonomi til sammen utgjør en fortelling som strekkes videre idet personer med mørkere hudfarge knyttes til kriminalitet og gjengdannelse. En av infor-mantene trakk dette skillet innenfor rap ved å si at etnisk hvite nordmenn er kjedelige fordi de har penger, og hvis en har et kjedelig liv bør en droppe rap. Det interessante her er at det som tilsy-nelatende er en hindring i dagliglivet – den mørke hudfargen som bidrar til stigmatisering – blir en ressurs innenfor rap. Visse erfaringer blir således ansett for å være mer autentisk innenfor rapmediet, og med minoritetsbak-grunn og en oppvekst på Oslo øst er det tilsy-nelatende større sjanse for at du innehar den ”riktige” kapitalen som gjør deg til en rapper som har noe å fortelle.

Ann Kristin Gresaker (f. 1980). Har en master i sosio-logi med fordypning i kultur fra Universitetet i Oslo og mellomfag i medievitenskap fra NTNU.

Martin Beverfjord (f.1980). Konkret og løsningsorien-tert arkitektstudent, statsviter, historiker, fargefilosof og semiotiker. Liker best av alt å tegne.

Velferdsstaten skaper problemer for norsk hip-hop. Gangsteridealets manglende troverdighet gir rapperne identitetskrise.

det fiNNeS iNgeN gANgStere i Norge

/ argument #5 / 2007 / Samfunn argument #5 / 2007 / Samfunn /

10

Studentdemokratiet er ineffektivt og sløser med studentenes penger. Slik trenger det ikke å være.

Tekst: Trond Enger Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

Undertegnede har nettopp avsluttet en lang karriere som studenttil-litsvalgt. Jeg har ledet Norsk Studentunion (NSU), sittet i styret i Univer-sitets- og høyskolerådet, vært nestleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), ledet sammenslåingsprosessen mellom de nasjonale studentor-ganisasjonene fra NSU sin side, og sittet i både Studentparlamentet og Velferdstinget, samt studentutvalg og fagutvalg ved UiO. Den lange fartstiden som studenttillitsvalgt har gitt meg kjennskap til studentpolitikken og en rekke ideer om hvordan studentenes penger

kunne vært brukt mer demokratisk og mer effektivt. Dette innlegget består av en rekke forslag til reformer med dette som formål.

Lite gjennomtenktStudentpolitikken i Oslo er på ingen måte organisert på en gjennom-tenkt og effektiv måte. Organisasjonen er blitt til etter hvert som nye behov har dukket opp. Man har aldri vurdert helheten av den struktu-ren som finnes. For å kunne se en slags helhet i alle de stillinger og verv som fin-nes for studenttillitsvalgte i Oslo, må man ha vandret i korridorene en

eN bedre StudeNtpoLitiKKmANge KoNger på mANge HAuger

/ argument #5 / 2007 / Samfunn argument #5 / 2007 / Samfunn / 11

stund. Jeg vil anslå at det i Oslo er over 35 personer som til daglig ser det som sin hovedoppgave å ivareta studentenes interesser i et tillitsverv eller i en studentorganisasjon. Dette er like mange som i administra-sjonen ved Statsministerens kontor. Å ivareta studentenes interesser er altså like ressurskrevende som å styre landet. Flesteparten av disse stillingene finansieres av studentenes penger, gjennom semesteravgiften. Jeg vil påstå at disse ressursene ikke blir brukt på en hensiktsmessig måte. Det er for mange konger på for mange hauger. De forskjellige organisasjonene klarer ikke å samarbeide eller koordinere seg.

Hvorfor to samskipnader?Undertegnede finner ingen gode årsaker til at studentvelferden i Oslo er organisert i to samskipnader. Dette til tross for at Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad (OAS), hver for seg gjør en god jobb.

Å ivareta studentenes interesser er altså like ressurskrevende som å styre landet.

I Oslo er studentene ved Universitetet, BI og de vitenskapelige høy-skolene medlemmer av SiO. Studentene ved Høgskolen i Oslo (HiO) og de mange små høyskolene er med i OAS. Hvorfor skal høyskolestudenter ha andre velferdsbehov enn univer-sitetsstudenter? Behovet for et sted å bo, varm mat til middag og pen-sumbøker må da være det samme uansett om du utdanner deg til å bli sykepleier eller lege, ingeniør eller statsviter. Likevel har oslostudentene to nesten identiske strukturer som løser de samme oppgavene hver for seg.

Én samskipnad - bedre boligtilbudLa oss ta drift og utleie av studentboliger som et eksempel på hvordan sammenslåing av samskipnadene kunne bedret forholdene for studen-tene. SiO og OAS har hvert sitt studentboligtilbud, som administreres av hver sin boligadministrasjon, og vedlikeholdes av hver sin driftsavde-ling. SiO har gjort store investeringer i et datasystem som gjør det mulig å finne ledige boliger på internett, sende inn meldinger til vaktmes-teren via internett, og som skal gjøre det mulig å betale husleien over internett. Dette datasystemet har ført til en klar bedring i driften av SiOs bo-liger. Det hadde vært en relativt liten kostnad å utvide dette til å kunne gjelde alle OAS sine boliger og leietagere også. I stedet må OAS gjøre de samme store investeringene om de ønsker samme funksjonalitet. Større investeringer gir dyrere studenthybler. At sammenslåing av samskipnadene kunne gjort utleieprisen ri-meligere, er bare en av fordelene som kunne vært oppnådd. Studenter kunne også valgt et sted å bo blant alle studentboligene i hele Oslo. Med én samskipnad kunne man unngått situasjoner hvor man har ledige boliger et sted, mens andre studenter står i boligkø et annet sted.Til tross for at Oslo trenger flere studentboliger, har hovedstaden blitt oversett av nasjonale myndigheter gjennom mange år. En årsak kan være uenigheten mellom de to samskipnadene om hvem som skal byg-ge, og hvor det skal bygges. Det er lettere å gi penger til studentboliger i Bergen eller Trond-heim, hvor det er enighet om hvor boligene skal være, enn til Oslo hvor to samskipnader krangler om hvem som skal ha midlene, og hvem som skal bygge boligene. Hadde studentene hatt én samskipnad, hadde studentboliger kom-met alle studentene i Oslo til gode, uavhengig av hvor man studerer. Én samskipnad kunne også samarbeidet med Oslo kommune om tomter og prioriteringer på en måte som samskipnadene nå ikke evner.

Ett studentting i OsloNorsk Studentunion (NSU)-Oslo, Studentparlamentet ved UiO, NSU-Høy-skolene, Velferdstinget, Studentparlamentet ved HiO og hovedstyret i SiO, er bare noen av de aktørene en oslopolitiker må forholde seg til i studentrelaterte saker. Det er ikke lettere for studentene å forstå hvem som representerer deres syn i aktuelle saker.

Forholdet mellom alle disse organene krever mye plass å forklare, og en mastergrad for å forstå. Studentparlamentet ved UiO er medlem i NSU. BIs studenter er ikke medlem i noen nasjonal studentorganisasjon, og de vitenskaplige høyskolene er medlem av NSU via konstruksjonen NSU-Høyskolene. Disse studentenes organer velger representanter til et Velferdsting som vedtar velferdspolitikk og velger sine representanter til SiOs styrer, sitt eget arbeidsutvalg og sine egne velferdskomiteer.Et stort paradoks ved dagens organisering, er at Velferdstinget i SiO ikke er representert i NSU. All velferdspolitikk som Velferdstinget vedtar kan dermed bare via uformelle kanaler tas opp med NSU og er hele tiden avhengig av et godt samarbeidsklima og bekjentskaper. De mange argumentene for å slå sammen NTU og Studentenes Landsforbund (StL) er velkjente. Hvis man fikk gjennomslag for èn stu-dentorganisasjon i Norge og èn samskipnad i Oslo, burde vi hatt ett Studentting for alle studentene i Oslo. Dette studenttinget burde være lokallaget til den nasjonale studentorganisasjonen, og erstatte dagens velferdsting som valgforsamling for samskipnadens styrer. Da hadde man hatt ett organ som kunne utale seg på vegne av alle studentene i hele Oslo ovenfor Oslo Kommune, den nasjonale studentor-ganisasjonen og ovenfor èn samskipnad i Oslo. Det er 60.000 studenter i byen vår. Disse burde kunne klare å mar-kere seg i oslopolitikken på en bedre måte. De klarer det i Bergen og de klarer det i Trondheim. Antallet heltids studenttillitsvalgte kunne blitt redusert samtidig som man kunne fått bedre gjennomslag.

En valgkrets på Universitetet i OsloValgdeltakelsen ved Universitetet i Oslo er så lav at det er vanskelig å snakke om noe reelt demokrati. I år prøvde man elektronisk valg, uten at dette gjorde deltakelsen høyere. I valgsystemet slik det fungerer i dag, må man stille egne lister ved hvert eneste fakultet. Valgdeltakelsen er veldig ulik og har for eksem-pel ført til at det bak hver valgte delegat fra SV-fakultetet står rundt 80 stemmer, mens det på UV-fakultetet står 16 stemmer bak hver av repre-sentantene. Valgkampen er lite oversiktlig, med flere fraksjoner (som f. eks Sosialdemokratene og Moderat Gruppe) som stiller lister ved nesten alle fakultetene, og enkelte lister som stiller kun ved et fakultet (som f. eks HF-lista, Blå liste, Medicus Morbius) Studentoffentligheten er ikke stor nok, og studentene ikke interessert nok, til at dette systemet kan fortsette. Systemet slik det eksisterer nå kan sammenlignes med hvor-dan det hadde vært om det ble avholdt kommunevalg til fylkestinget. Altså at man stilte egne lister i hver kommune fra alle partier, ikke til et kommunestyre, men til ett regionalt fylkesting.

Det er 60.000 studenter i byen vår. Disse burde kunne klare å markere seg i oslopolitikken på en bedre måte.

Vi burde gjøre noen grep slik at valget blir mer oversiktlig uten at mangfoldet forsvinner. Ved å innføre en valgkrets for hele Universitetet i Oslo ville oversikten blitt bedre. Det hadde da vært en liste med mange representanter for hver fraksjon. Det ville ført til at fraksjonene hadde hver sin toppkandidat som kunne representere fraksjonens politikk, og som også kunne vært kandidat til viktige verv. Mangfoldet kunne fort-satt blitt ivaretatt ved at det ikke var for høye krav til å stille liste. Det må fortsatt være plass til fakultetsspesifikke lister og ensakslister.

Takk for megVed å følge disse velmente rådene fra en som har sett de fleste sider av studentpolitikken, ville vi spart en mengde semesteravgiftskroner, bedre fremmet studentenes interesser, og fått høyere valgdeltakelse og dermed mer legitimitet. Med dette takker jeg for tilliten fra studentene gjennom alle disse årene, og håper noen blir inspirert av dette innlegget.

Trond Enger (f. 1975) er avtroppende studenttillitsvalgt for Moderat Gruppe.

Trond Ivar Hansen (f. 1968). Quality Consultant - Age of Conan, Funcom. Spora-disk tegner. www.nemolom.com

13

Tekst: Amund Vik

Nyheten om at StatoilHydro skal eie 24 prosent av selskapet som skal lede utbyggingen på det russiske gassfeltet Stokman, gav som ventet mange ulike reaksjoner i den norske offentligheten. Mange av kronik-kene, leserbrevene og spaltene som ble skrevet om dette, var kritiske til avgjørelsen om å samarbeide så tett med Russland og Gazprom. Miljøvernere gikk ut i media med dommedagserklæringer om at utvinning av gass i Barentshavet var det verste som kunne skje for miljøet. At politikk og økonomi er nært sammenvevd er et kjent faktum. At det er et nært forhold mellom den politiske ledelse og aktørene i energimarkedet, burde heller ikke komme som noen overraskelse på noen.

Miljømessig sett er det bedre at StatoilHydro er med i utvinningen enn at de ikke er med.

De russiske reservene i Barentshavet er større enn de oppdagede og uoppdagede resursene i Norskehavet og Norsk Barentshav til sammen. Oljedirektoratet anslår at de samlede resurser i den norske delen av Barentshavet utgjør cirka 1220 MSm3. De påviste ressursene er langt større i Norskehavet enn i den norske delen av Barentshavet. I følge UGS (US geological survey) er de samlede utvinnbare resursene i den russiske delen så høye som 24,359 MSm3, hvorav omlag 97 prosent er gass. 87 prosent av dette er fortsatt ikke oppdaget. Stokmanfeltet alene utgjør 2,600 MSm3. Med tanke på at miljøforkjemperne ikke vant frem med sin sak i Norge, er det lite sannsynlig at de ville gjort det i Russland. Det er også usannsynlig at Russland hadde avstått fra utvinning av gassre-sursene på grunn av miljøhensyn. StatoilHydro er i dag verdensleden-de innen den teknologien som kreves for olje og gassutvinning i slike vanskelige strøk. Miljømessig sett er det derfor bedre at StatoilHydro er med i utvinningen enn at de ikke er med. Selv om det nok ville ha bedret den miljøpolitiske samvittigheten til mange i Norge om vi ikke deltok. I perioden fram mot den russiske avgjørelsen om å slippe til Total (fransk) og StatoilHydro, har det vært utstrakt kontakt mellom regje-ringene i Frankrike, Norge og Russland. At politikk og business blir så sammenvevd har klare konsekvenser. Det er i den norske regjeringens interesse at StatoilHydro tjener penger. Dette både fordi selskapet betaler store summer i skatt og utbytte til staten, og fordi mer penger i selskapet betyr at de kan investere mer i å få ut det som er igjen av olje og gass på norsk sokkel. Det er risiko involvert i å investere i Russland, spesielt i olje- og gasssektoren. StatoilHydro kan stille opp med verdifull kompetanse som Russland trenger. Når den kritiske første delen av utviklingspro-sessen er over, har vi ingen garanti for at selskapet skal få beholde noen andel i prosjektet. På samme måte som de store selskapene på norsk sokkel heller ikke hadde noen slik garanti da de opererte her på 70- og 80-tallet.

Amund Vik (f. 1981) er debattredaktør i argument og skriver master i statsvi-tenskap om Statoil og den norske stat.

/ argument #5 / 2007 / Samfunn

Tekst: Julie R. Andersen Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

I Kenya er det 10 000 pasienter per lege. Forventet levealder i Afrika er 47 år, og nesten hvert femte barn dør før det fyller fem. I Norge i år 2000 var det 588 pasienter per lege. I likhet med Vesten generelt står imidler-tid Norge foran en dramatisk økning i behovet for helsepersonell, pga. en aldring av befolkningen. Profesjonelle rekrutteringsselskaper reiser derfor fra rike til fattige land for å rekruttere helsepersonell. I rapporten “En solidarisk politikk for rekruttering av helseperso-nell”, går Sosial- og helsedirektoratet mot aktiv rekruttering av helse-personell fra utviklingsland. Dette skjer etter at blant annet Changema-ker, ungdomsorganisasjonen til Kirkens Nødhjelp, har jobbet aktivt for å forby det de kaller “hjernetyveri”. Rapporten inneholder retningslin-jer for ansvarlig rekruttering, og forslag til hvordan Norge kan dekke sitt eget behov for helsepersonell, uten å bidra til “brain drain” fra utvi-klingsland. Debatten rundt et rekrutteringsforbud har i stort grad vært preget av enighet: Det er ikke riktig å overtale den ene kenyanske legen til å forlate sine 10 000 pasienter til fordel for 588 nordmenn. Imidlertid er det mye som har blitt oversett og misforstått i den norske debatten om rekruttering av helsepersonell.

Ikke forbud mot ansettelseEt forbud mot rekruttering betyr ikke et forbud mot ansettelse av inn-vandrere. Både Finansavisen og Dagbladet misforsto dette på lederplass, og anklaget rapporten for å fremme diskriminerende innvandringspoli-tikk. Rapporten slår fast at retningslinjene ikke skal hindre innvandrere i å flytte til Norge på eget initiativ, eller norske sykehus i å ansette slike innvandrere. Det er imidlertid ikke enkelt å fastslå hvor stor effekt rekrutterin-gen i seg selv har på migrasjonsstrømmer. I den britiske regjeringens “code of practice” for rekruttering av helsepersonell, skrives det at det ikke en gang er mulig å trekke et klart skille mellom rekruttering og migrasjon på eget initiativ. Dette fordi så mange av de som blir rekrut-tert uansett ville ha flyttet. Handler rekruttering om å oppfordre folk til å flytte fra land som trenger dem, eller om å lette flyttingen for helsepersonell som uansett ønsker seg vekk fra sitt fødeland? Flere studier viser at nettopp mulighe-ten for å emigrere, i seg selv ofte er en viktig motivasjon for å ta høyere utdannelse.

Migrasjon er uforutsigbart“Brain drain” ble først definert på 1960-tallet av samfunnsøkonomene Herbert G. Grubel og Anthony Scott. På denne tiden var forskning på følgene av arbeidsmigrasjon et felt for samfunnsøkonomer, som baserte seg på John Hicks’ Theory of Wages fra 1932. I denne teorien er potensielle migranter økonomisk rasjonelle aktø-rer som flytter over landegrenser hvis de tjener på det. I følge Hicks var globale lønnsforskjeller tilstrekkelig motivasjon for en internasjonal migrasjon som i det lange løp ville jevne ut disse forskjellene. Etter-hvert har imidlertid forskningen på migrasjon blitt mer tverrfaglig, og avdekket sammenhenger som nyanserer dette bildet. Migrasjonsforskere som Steven Vertovec, professor i transnasjonal antropologi ved Oxford, fremhever betydningen av nettverk. Folk ønsker å flytte til steder der de allerede kjenner noen, eller i hvert fall der det bor andre fra deres opprinnelige hjemland. Dessuten er informasjonen migranter har om potensielle mottakerland langt fra perfekt. De kjen-ner ikke nødvendigvis til mulighetene for å få jobb, detaljene i de ulike lands immigrasjonspolitikk eller de mindre synlige kulturforskjellene. Snakker man med innvandrere til Norge om hvorfor de har flyttet hit, sier de ikke: “Etter å ha vurdert alle land i verden fant jeg ut at det

Forbud mot rekruttering av helsepersonell er ikke det som skal til for å løse ulandenes problemer.

HJerNefLuKt KAN iKKe forbyS

argument #5 / 2007 / Samfunn / 12

mest økonomisk lønnsomme var å flytte til Norge.”, men heller “Jeg hadde lyst til å bo i utlandet, og broren til en venn av meg bodde her.”.

Helsearbeiderne blir ikke lurt, stjålet eller kidnappet, men overbevist om at Norge er landet de bør velge.

I og med at det ikke lenger er vanlig å se for seg en streng øko-nomisk modell når man snakker om migranters avgjørelser, blir det vanskelig å forutsi migrasjonsstrømmer og vite hvilke økonomiske ins-entiver som kan endre migrasjonsmønstre. Hvordan forbud mot rekrut-tering påvirker migrasjonsstrømmer fra land som Norge tidligere har rekruttert fra, er med andre ord uvisst.

Flinke folk flytter mestDet er en sterk positiv sammenheng mellom utdannelse og interna-sjonal migrasjon, noe blant annet tall fra IMFs undersøkelse “How Extensive is the Brain Drain?” viser. Flinke folk flytter mer, rett og slett. Aktiv rekruttering av høyt utdannede arbeidere er en av mange årsaker til denne sammenhengen, men det er svært mange andre faktorer som spiller inn. Folk med høy utdannelse snakker oftere fremmede språk, har gjerne flere kontakter i utlandet og får jobb når de kommer frem. Dette stemmer uavhengig av rekruttering og immigrasjonspolitikk. Det kan til og med argumenteres for at rekruttering kan gjøre mi-grasjonen til mindre av et elitefenomen. Rekruttering kan vurderes som noe som letter flyttingen for mennesker som uansett har et ønske om å migrere. Rekruttering senker risikoen forbundet med utflytting, slik at dette kan bli et tilgjengelig og rimelig alternativ for flere. Uten “hjelp” fra rekrutteringsbyråer, er det mulig at det i enda større grad bare blir de aller flinkeste som tør å krysse grensene.

Migrasjon er ikke et nullsumspillEtt lands “brain gain” er ikke nødvendigvis et annet lands brain drain. For det første er utvandring ofte ikke permanent. Utflyttere flytter

hjem, og de tar med seg kunnskap og erfaringer som er nyttige for hjemlandet. Dette gjelder høyt utdannede i minst like stor grad som andre migrantgrupper. For det andre sender utflyttere penger. I 2006 sendte utflyttere hjem penger verdt tre ganger så mye som all bistand til sammen. For det tredje blir utflyttere et nettverk som kan være verdifult for fødelandet. Forskere som Yevgeny N. Kuznetsov, som har skrevet Diaspora Networks and the International Migration of Skills, trekker blant annet frem India som en suksesshistorie. Indiske innvandrere i USA var et viktig bindeledd mellom amerikanske og indiske bedrifter og en vesentlig årsak til at India har blitt verdens viktigste kilde til offshoring-arbeids-kraft.

Behandle sykdommen, ikke symptomeneDer hvor migrasjon er et problem, er ikke nødvendigvis fravær av migra-sjon en løsning. Det er opplagt at Surinam har et problem når 89.9pro-sent av alle med en bachelorgrad eller mer flytter fra landet. Dette problemet kommer imidlertid ikke til å bli løst kun ved at disse men-neskene forblir der. Helsepersonell vet at man skal behandle sykdommen, ikke symp-tomene. Derfor er den delen av rapporten som omhandler tiltak for å bedre helsesituasjonen i utviklingsland, vel så interessant som selve rekrutteringsforbudet. Her står det spesifikt at Norge skal “bidra til å utdanne flere helsearbei-dere i u-land.”, men enda viktigere: “Utover utdanning av helsepersonell bør det utdannes personell med kompetanse for å organisere og utvikle helsetjenesten.” For land som Surinam er det en nødvendighet med en bedre nasjonal helsetjeneste for å kunne gjøre nytte av godt utdannet helsepersonell. Et forbud mot rekruttering av helsepersonell kan nok best karakteri-seres som en dråpe i havet, eller som behandling av symptomer fremfor sykdommer.

Julie Andersen (f. 1986) tar bachelorgrad i Internasjonale studier ved UiO.

Trond Ivar Hansen (f. 1968). Quality Consultant - Age of Conan, Funcom. Spora-disk tegner. www.nemolom.com

StoKmAN og miLJøet

14 / argument #5 / 2007 / Samfunn

Tekst: Ingela Nøding og Kjetil Stenvik Illustrasjon: Ellen Killengreen

”ALES OPP FOR Å DØ” brøler forsiden av Dagbladet søndag 16. september i år. At ordene er valgt for å sjokkere potensielle kjøpere, virker temme-lig paradoksalt. Hvorfor skal det interessere Ola Nordmann mer at for-søkshunder på Løken gård avles for å avlives enn at middagen hans gjør det samme? For som artikkelforfatteren påpeker: Det er jo snakk om en fullt lovlig praksis. Doku-eksperimentet Smaken av hund provoserer derimot, men ikke fordi filmen avslører kyllingers liv som treskemat for maskinelle slakte-rier. Prior, Tine, Gilde og Felleskjøpet påtar seg villig offerrollene i et-terkant, ettersom konsentrasjonsleire med dyr er lov, mens skjulte lyd-opptak ikke er det. Så sant det siste ikke avdekker ”forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning”, da. Det ser ut til at dyrs lidelse for svært mange ikke går inn under den betegnelsen. Menneskets volds- og maktutøvelse overfor planetens øvrige dyrear-ter er like fullt umoralsk og unødvendig. Et innøvd hegemoni som for-lengst burde vært avskaffet. En middelvei mellom ubetinget vern av alt liv og hensynsløs utnyttelse av levende individer er ønskelig og mulig. Likevel går dette faktum folk flest hus forbi.

AntivegetarianismeVendela Kirsebom Tommesen smiler, i intervjuet med magasinet Mamma (Nr.1 2007), over datteren som la vekk sine veggistanker da mo-ren truet med soyabiff og linseburgere. Ekspertene er like terapeutisk overbærende. En relativt fersk ernæringsbok vi leste med tanke på vår ettårige sønn, beroliget leseren med at den velkjente kjøttvegringen i tenårene som regel gikk fredfullt over hvis man ikke maste. Barns bekymring for andres lidelse bør altså møtes med stoisk ro og løgnaktige pekebøker med høns på grønne sletter. Dyr er underlagt menneskets interesser, og kommer alltid i andre rekke for alle andre enn sarte kunstnersinn i strikkete plantefargegensere.

Singer og speciesismeHva er det da som er så umoralsk med mormors kjøttkaker? Å i det hele tatt konstruere en etikk som kun omhandler mennes-kedyret, bør anses som et utslag av speciesisme (artsdiskriminering), et begrep som stammer fra Peter Singer. En slik etikk legitimerer for-

skjellsbehandling på linje med rasisme og kjønnsdiskriminering. Peter Singer er moralfilosofen som argumenterer for at enhver for-skjellsbehandling bare bør skje ut fra etisk relevante forskjeller basert på interesser. Et dyr med et avansert nervesystem, som således kan føle, har interesse av å ikke bli utsatt for smerte og bør dermed ikke bli det. Et dyr uten et så høyt utviklet nervesystem, har ikke interesse av verken å bli eller ikke bli påført fysisk påkjenning (såfremt det ikke tar skade av dette). Dermed er det ikke nødvendigvis galt å utsette dyret for smer-te, med mindre andre gode grunner taler for å la vær.

Dyr kommer alltid i andre rekke for alle andre enn sarte kunstnersinn i strikkete plantefargegensere.

Vesener som har overensstemmende egenskaper, evner eller interes-ser, må med andre ord behandles på likt grunnlag, uansett artstilhørig-het. En slik gjennomført likebehandling av individers interesser, er en forutsetning for at diskriminering av så vel mennesker som dyr ikke skal kunne forsvares.

Ikke artsspesifikkeDet er her kjøttkakene kommer inn, og kontroversen rundt Singers etikk er på sitt heteste. Han viser i Animal Liberation fra 1975 til viten-skapelige forsøk utført for å skape psykopatologiske aper, der dyrenes stressymptomer var tydelig sammenlignbare med menneskers. I tilegg kan høyerestående pattedyr ha tilnærmingsvis like høy intelligens som barn. En artikkel fra Illustrert Vitenskap nr. 14, 2004, viser eksempelvis at hunder kan vise lik grad av kreativitet og læreevne overfor et nytt språk som tre år gamle barn. Dette er således ikke artsspesifikke evner. Et sterkt psykisk utviklingshemmet menneske eller et spedbarn kan dermed ha lik som, eller enda lavere grad av smertefølsomhet, selvbe-vissthet/ønske om liv og rasjonalitet enn mange dyrearter. Som Jeremy Bentham påpeker, er utvilsomt en hund eller en hest mer rasjonell og enklere å holde en samtale med (uansett hvor vanskelig det måtte

Folk flest støtter et hensynsløst, men innøvd hegemoni mot planetens øvrige dyrearter. All motstandskamp blir forsøkt ironisert i hjel.

være), enn et spedbarn. Derfor må man, ut fra et konsekvent etikkgrunnlag, enten akte li-vet til et spedbarn like lite som man akter livet til en hest, gi hestens liv den samme grad av ukrenkelighet som vi gir spedbarnet i Norge i dag. Alternativt kan man, som Singer, søke en middelvei. Eksakt hvor denne bør gå, må vurderes ut fra hensyn til partenes interesser i hvert enkelt tilfelle. I tillegg må målet være å minimalisere lidelse, samt unngå ek-stremutilitaristisk ofring av individer for flertallet. Man kan dog innvende at et spedbarn har potensiale til utvikling utover hestens mentale bevissthetsevner. Blant annet bruker Svein Aage Christoffersen (1994) i Handling og dømmekraft, dette som et argu-

ment for å ikke sidestille mennesker og dyr. Singer er derimot av en annen oppfatning. Han påpeker at man ellers i verden ikke gir mennes-ker rettigheter for hva de kan bli, men hva de er. Dersom et spedbarn ikke er selvbevisst, har det da heller ikke den moralske statusen som et selvbevisst vesen er i besittelse av. Føre varUansett kan det være vanskelig å stadfeste et ikketalende dyr eller menneskes smertenivå, selvbevissthet, livskvalitet og fremtidsutsikter. Lidelse er likevel lidelse, om man så er et dyr eller et menneske. Hvis man anser det som en tjeneste å avlive sin uhelbredelig lidende hund,

et rettferdig SAmfuNN:

SiNger-HimmeL eLLer SoyA-HeLVete?

15argument #5 / 2007 / Samfunn /

16

bør dette enten gjelde for menneskelige familiemedlemmer også, eller for ingen av disse. Det er likevel mer utfordrende å fastslå hvem som har selvbevisst-het og dermed interesse av liv, enn hvem som har interesse av å slippe lidelse. Dermed blir man nødt til å etterstrebe et føre-var-prinsipp som innebærer at man søker å finne andre løsninger enn å ta livet av indi-vider, være seg babyer eller mus, så langt dette lar seg gjøre. Dette med mindre man, på en ubelastende måte, oppnår grundig kartleggelse av deres mentale og fysiske tilstand, før en beslutning om avlivning. Dette er trolig en kontroversiell påstand, men likevel en som er be-dre begrunnet enn legitimiteten ved det å drepe levende vesener som med stor sannsynlighet er selvbevisste individer, noe som likefullt for-svares i dag.

OvergangÅ sørge for størst mulig komfort for syke, burde også være gjennomfør-bart i forhold til husdyr. Reduserer man antall dyr etter nedlagt indus-trielt husdyrhold gjennom avlstopp, vil behovet for dyrehospital være stort i begynnelsen, men likevel minke betraktelig innen forholdsvis kort tid. Den økonomiske kostnaden vil altså ikke bli en varig størrelse. Videre vil en omlegging av industri tilpasset et samfunn, eventuelt internasjonalt marked, med stort erstatningsbehov for animalske pro-dukter, gi nytt inntektsgrunnlag for både statlig og privat næring. På bakgrunn av FNs klimarapport, anbefales det også å kutte ned på for-bruket av storfe- og fårekjøtt for å minske CO

2-utslippene i atmosfæren

(VG Nett, 02.04.07).

UtfordringerUten fullverdig kompetanse på hvert berørte felt, kan det likevel være interessant å tegne et tenkelig bilde av videre utfordringer. Allerede finnes mange varer som har gjort seg uavhengige av forsøksdyr og ani-malske produkter (kosmetikk, såpe, stearinlys, tofu). Likevel blir men-neskene stående overfor omfattende krav; Innen medisinsk utdanning og forskning må den økende tilgangen på teknologiske nyvinninger som databaserte simulatorprogrammer, kirurgimodeller og undervisningsfilmer, ta over for forsøksdyr. Selv-døde dyr og eventuelle donasjonsprogrammer må fullende zoologers og kirurgers utdannelser, framfor avlivde eller levende dyr. Hensynsfullt feltarbeid, må ta over for ”unødig” inngripen i andre dyrs naturlige miljø. Det nåværende industrielle husdyrhold vil måtte avskaffes, og pels og skinn må ut av konfeksjons- og interiørmarkedet.

Det er ikke relevant hva man er, men hva man trenger.

Fremstillingen av mikrobiell løype (enzymer fremstilt i laborato-rium) må økes til å overta i vegetabilsk osteproduksjon, og hvis cel-ledyrking ikke kan avløse slakt i kjøttproduksjon, må man gå over til vegetarisk kosthold. Dyreforsøk innen legemiddelindustrien må forbys og kun testes på liv-/nerveløse hjelpemidler eller frivillige. Overgrep og vannskjøtsel av dyr må straffes på linje med samme slags forbrytelser mot mennesker og myndighetene må dessuten ta ansvar for å hjelpe hjemløse hunder og katter.

Middel mot sultTil gjengjeld kan vegetarianisme på sikt effektivisere proteinproduk-sjonen vi holder oss med i dag. Planter vi dyrker for å fore alle slaktedy-rene, hadde kunnet gitt oss gjennomsnittlig ti ganger mer proteinut-nyttelse, og bekjempet sult langt mer effektivt, hvis vi istedet for å spise dyrene, hadde spist plantene selv. Et rent humanistisk ståsted er specie-sistisk, men det trenger ikke skjule det faktum at det vil gi stort utbytte for menneskeheten å legge om til anti-speciesisme. Industrien som livnærer seg av dyreslaveriet vil likevel trolig igang-sette omfattende motkampanjer for å avkrefte påstandene om dyrs ned-rige livsvilkår, à la tobakksindustriens arbeid for å påvise at tobakk ikke er avhengighetsdannende. Den store forskjellen er at dyr ikke vil kunne gå til millionsak mot kjøttindustrien.

Om menneskets misbruk av sin maktposisjon overfor andre skulle vise seg økonomisk fordelaktig for et samfunn, være seg gjennom sla-vedriving eller kjøttindustri, er det likevel ikke moralsk gagnelig at medlemmene av det venner seg til å akseptere pinsel i noen som helst form. Uten et klart standpunkt til hvorvidt lidelse er en konstant nega-tiv størrelse, begynner grunnlaget for en rettsstat å flyte.

Som rasisme og kvinnediskrimineringDet kan være vanskelig å ta til seg en så radikalt ny tankegang, med vidtfavnende praktiske konsekvenser, når man står midt i en totalt motsatt tradisjon. I møte med uunngåelige motforestillinger bør man spørre seg: Høres disse fornuftige ut fordi de er gjennomtenkte, eller fordi jeg vil hevde min rett til å spise wiener på 17. mai? Tidligere tiders grunnleggende kvinnediskriminering og rasisme er tanker som i dag virker avleggs og umoralske. Desto mer interessant er det at slike holdninger ble begrunnet med det som i dag brukes som rettferdiggjørende fakta til fordel for speciesisme: manglende rasjonelle evner hos de undertrykte. Gjennom å utrykke at naturen er et hierarki hvor den mindre rasjonelle må underkastes den mer rasjonelle, satte Aristoteles standarden for over 2000 år med europeisk argumentasjon for undertrykkelse. Han mente nemlig at dyr burde settes til mennes-kets disposisjon, på samme måte som barbarene kunne brukes som sla-ver for de mer rasjonelle grekerne. Uansett er forhold som intelligens moralsk uinteressante, ettersom det ikke er relevant hva man er, eller ikke er, men hva man trenger, nemlig forutsetninger til å kunne oppnå lykke og fravær av lidelse. Det er under 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det bør ikke ta stort lenger tid å få lovfestet likt interessehensyn til alle levende vesener.

Ingela Nøding (f.1984) studerer Allmenn litteraturvitenskap ved UiO. Har jobbet i Universitas og Radio Nova.

Kjetil Stenvik (f.1983) studerer Religionsstudier ved UiO, har to år av sykeplei-erutdanningen ved Høyskolen i Fredrikstad, og yrkeserfaring fra pedagog- og omsorgsarbeid.

Ellen Killengreen (f.1981). Utdannet innen kunstfag ved Einar Granum Kunst-fagskole og Bachelor i Illustration/Animation fra Kingston University i England. Jobber freelance som illustratør og animatør.

FAKTA:

Peter Singer er professor ved Universitetet i Melbourne. Har utgitt 40 fagbøker, bl.a. Practical Ethics (1979) og Animal Liberati-on(1975), norsk utg.: Dyrenes frigjøring (Spartacus 2002), samt utal-lige artikler med tema som bioetikk, abort og verdensfattigdom.

Løken gård leverer hunder, katter og griser til dyreforsøk i både Norge og Norden for øvrig. Stedet angripes stadig av ekstremis-tiske dyrevernere.

Smaken av hund hadde kinopremiere 9. mars i år. Den tar for seg spriket mellom norsk matreklame og varenes faktiske produk-sjonsforhold og var opprinnelig en TV-dokumentar tiltenkt NRK og senere TV2. Begge kanaler trakk seg, TV2 etter å ha blitt truet med PFU. Filmen ble kritisert for blandt annet spekulativ bruk av kryssklipping, samt skjult kamera- og lydopptak, men vant sølv-boken på Roshd Internasjonale Filmfestival i Teheran.

Vegetarisk kosthold har vist seg å være svært sunt og sykdoms-forebyggende, så lenge det er variert. 1-2 prosent av Norges be-folkning er vegetarianere.

/ argument #5 / 2007 / Samfunn

kUnSt for aper

Side 25

våS fra egeland

Side 28-29

religiøS popUndergrUnn

Side 26-27

19

Tekst: Audun Mortensen Illustrasjon: Ellen Killengreen

Med påstanden om at ”det hører med til nord-menns allmenndannelse å ha Asbjørnsen og Moe i bokhylla”, konstaterer Ørnulf Hodne eventyrbøkenes nærmest obligatoriske nær-vær i de norske hjem. Videre i boken Det norske folkeeventyret: Fra folkediktning til nasjonalkultur, hevder statsstipendiat Hodne at fortellingene

som ble innsamlet på landsbygdene på 1800-tallet ”brukes daglig av foreldre som investe-rer i barna ved å lese høyt for dem på senge-kanten om Askeladden, Smørbukk […] og de andre eventyrheltene fra sin egen barndom”. Å være uunnværlig byggebrikke under nasjonsbygging er fordelaktig hvis man er interessert i å sikre seg seiglivet popularitet og tidløs appell. Norskhet er naturligvis viktig for nordmenn, og norskere barnelektyre enn

folkeeventyrene er det liksom ikke mulig å oppdrive. Men hva slags normsett og budskap avdekkes dersom de moralsk-urnorske fortel-lingene leses som historiske dokumenter? Hvilke holdninger og verdisyn i forhold til samliv og kjønnsroller blir egentlig forkynnet på barnekammerset?

Eventyr som dannelsesprosjektFolkeeventyrene, som gjengis i dagens eventyr-

samlinger, kan ikke tilkjennegi holdningene og verdiene til den opprinnelige fortelleren, før leseren forstår eventyrene på bakgrunn av fortelleren og fortellermiljøets egen virkelig-het. Slike kontekststudier – med en sosiologisk tilnærming – av eventyrfortelling har fått stor oppslutning blant eventyrforskere siden 1930-årene. Mange deler nå et grunnsyn om at folke-eventyrenes eksistens og utforming beror på en samhandling mellom den overleverte tra-disjonen fra tidligere fortellere, det aktuelle fortellermiljøet, og selve fortelleren. Eventyr-fortelleren var personlig, interessert, partisk og en subjektiv formidler av et selektivt re-pertoar. Således kunne eventyrene få et sterkt selvbiografisk preg som kom særlig til uttrykk gjennom fortellerens identifisering med even-tyrhelten og vedkommendes ”riktige” kvalite-ter.

Kollektivets preventive sensurSamtidig som at fortelleren identifiserer seg med eventyrets budskap og hovedkarakterens egenskaper, er fortellingen også nødt til å samsvare med tilhørernes oppfatninger og tenkemåter. Det er utvilsomt fordelaktig for enhver historieforteller som er interessert i et entusiastisk og størst mulig publikum, at fortellingens verdi- og virkelighetsoppfatning faller i god jord.

Siden eventyrene ikke viser den minste forståelse for alternative livsformer, kan det lønne seg å ikke være kresen.

Gjennom en slik tilpasning til rådende forestillinger og aksepterte verdier, holdnin-ger og idealer i et fellesskap – den kulturelle konteksten – blir eventyret gjenstand for hva språkforskerne Bogatyrjev og Jakobson betegnet som kollektivets preventive sensur. Even-tyrfortelleren fremstår dermed som en kanal for kollektive holdninger og verdier. Denne gjennomgripende tilpasningsprosessen av det traderte – det vil si. muntlig overførte – episke materiale, resulterer i en eventyrverden som kan betraktes som et oppdatert portrett av fortellermiljøets egen aktuelle virkelighet.

Kjønnsroller og samlivDen ungarske folkloristen Linda Dégh hevder i boken American folklore and the mass media at folkeeventyr viderefører et ideologisk budskap som stadfester et gammeldags sosialt og øko-nomisk system med en regulering av arbeid, rettigheter og makt mellom mann og kvinne. Dette eksemplifiseres i blant annet ”Mannen som skulle stelle hjemme”, der et par prøver å bytte arbeidsoppgaver en dag fordi man-nen klager over at kona ikke gjør nok i huset. Arbeidsbyttet der kona går med slåttekarene mens mannen steller hjemme, ender med at mannen får seg en tur både opp i pipa og grautgryta i løpet av arbeidsdagen. Dermed konstateres på overdrevent vis at kjøkkenet er

nødt til å være kvinnens domene. Kvinnen var underordnet mannen på de aller fleste områder, og i flere eventyr styres kvinnekarakteren av et altoverskyggende øn-ske om å bli en pliktoppfyllende hustru. Men jenta giftes også bort mot sin egen vilje – for en god sak. I ”Østenfor sol og vestenfor måne” loves den fattige husmannen å bli likså rik som han er fattig, dersom kvitbjørnen får hans yngste datter. Heller ikke i ”Herremannsbru-den” blir jenta overøst av farskjærligheten slik vi kjenner den i dag, når den rike herreman-nen lover bort et jordstykke i byttehandelen: ”Ja, han skulle nok få rett på datteren, mente faren.” Og da jenta gir uttrykk for å ikke være særlig lysten på den gamle kaksen, gir faren en oppklarende unnskyldning: ”Hun var bare bar-net og skjønte ikke sitt eget beste”. Men siden eventyrene ikke viser den minste forståelse for alternative livsformer, kan det lønne seg å ikke være kresen. For den som ikke klarer å få seg mann eller kone må det være noe seriøst galt med.

Stereotyper og idealerI motsetning til kvinneskikkelsen er mannska-rakteren uavhengig, handlekraftig og har en helt annen frihet i forhold til familiære for-pliktelser og seksuelle restriksjoner. Guttens selvsikkerhet, mot og frihet uttrykkes i utal-lige eventyr ved at helten begir seg ut på lan-deveien for å søke lykken, og feier hindringene av banen. Gjengangeren Askeladden fremstår som den kløktige, tapre og moralske helten, som belønnes med både halve kongeriket og kongsdattera ved eventyrets slutt. I ”Vesle Åse Gåsepike” får kongssønnen av Engeland velge mellom de vakreste prinses-sene fra alle land og riker, men valget faller til slutt på gåsegjeteren Åse. Selv om hun ikke er like blendene vakker som sine adelige konkur-renter, har hun en utslagsgivende kvalitet: hun er fremdeles jomfru. I motsetning til Åses tilfeldige ”kapring” av drømmemaken takket være en bevart jomfrudom, stilles hennes fri-erinnsats mildt sagt i skyggen av pågangsmo-tet til bondegutten i ”Følgesvennen”. Fortellin-gen starter helt enkelt med en mannskarakter som drømmer at han skal få en vakker og rik kongsdatter. Denne drømmen er nok til at han selger alt han eier for å reise ut i verden for å lete henne opp – en ferd som ender med både drømmedama og overdådig luksus. Og han gjør seg ikke fortjent til giftemålet på grunn av en tilfeldig egenskap som gir en attråverdig status, men fordi han mestrer prøvene han blir satt på og således vinner prinsessens gunst gjennom en overbevisende maktdemonstra-sjon. Man kan kanskje si at heltinnen har generelt lavere ambisjoner enn den mannlige helten; hun vinner fordi hun blir vunnet av noen – som ikke overraskende er en mann! For å fremheve og tydeliggjøre bildet av idealkvinnen, stilles ofte andre kvinneskikkel-ser opp for å representere idealets motstykke. Dette kan være en stygg og lat søster som verken kan lage mat, sy, spinne eller oppdra barn. Utseendet fremstår som langt viktigere for de kvinnelige karakterene, og den tradisjo-nelle dikotomien maskulinitet og femininitet er gjennomgripende. Når hørte du sist om en

androgyn eventyrhelt? Og sementerer ikke eventyrprinsessens fullkomne ”kvinnelighet” et stereotypisk kjønnsrollemønster?

Barnelektyrens normsettDenne videreføringen av holdninger og verdier i den muntlige diktningen gir oss grunn til å omtale eventyrfortelleren som tradisjonsbærer i dobbel forstand. Fordi fortelleren forhindret at den traderte muntlige diktningen gikk tapt, bidro han eller hun samtidig til å forvalte de normer, verdier og holdninger som figurerte i fortellingene og som tradisjonsmiljøet aksep-terte og ønsket å opprettholde. I dag blir begge tradisjonene fremdeles videreført til kommende generasjoner i form av de ”obligatoriske” eventyrsamlingene. Men kontinuiteten til en del av de patriarkalske bondesamfunnenes holdninger og verdier, har ikke uventet blitt møtt med en viss kritikk fra vår tids feminister. Linda Dégh påpeker det betenkelige aspektet i en kommentar om ame-rikanske publikasjoner av gamle folkeeventyr: ”Det er ikke tvil om hva og hvem som er målet: å instruere unge jenter om femininitet. Belæ-ringen er vellykket; urbane kvinner, unge og gamle, liker eventyrheltinnenes livshistorier. Heltinnene fra de foretrukne eventyrene er idealene og åpenbart egnet for å stereotypifi-sere kjønnsroller”.

Sagaen over?På bakgrunn av dette er det nærliggende å stille spørsmål om folkeeventyrets fremtid: Vil man innen kort tid oppleve at folkeeventyre-nes popularitet avtar og at statusen som umis-telig kulturskatt, – som det traderte episke materialet har hatt siden nasjonalromantik-ken, opphører?

- Når hørte du sist om en androgyn eventyrhelt?

Det som en gang var en udiskutabel happy ending, kan uansett med utgangspunkt i vår virkelighet leses som et formanende ende-punkt for et foreldet livsløp. Og småbarnsfo-reldrenes høytlesning fra nasjonalskatten har kanskje vel så stor påvirkning på de minste som slåssingen, biljaktene, og eksplosjonene i dataspill og actionfilmene på TV3. Tilhører vi generasjonen som vil forfatte en ulykkelig slutt for folkeeventyrets egen suksesshistorie, eller blir det for fristende å gjenoppfriske våre egne barndomsminner om den modige bonde-gutten og den pene prinsessen med våre egne barn på fanget?

Audun Mortensen (f.1985). Studerer idéhistorie ved UiO, redaksjonsleder i Radio Novas musikkmagasin Bra Trommis.

Ellen Killengreen (f.1981). Utdannet innen kunstfag ved Einar Granum Kunstfagskole og Bachelor i Il-lustration/Animation fra Kingston University i Eng-land. Jobber freelance som illustratør og animatør.

Smart Askeladd, pen prinsesse: Er eventyrenes kjønnsrollemønster reaksjonært?

foLKeeVeNtyret SNArt eN SAgA bLott?

/ argument #5 / 2007 / Kultur argument #5 / 2007 / Kultur / 18

20 21

Tekst: Hans Erik Næss Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland

Disse ordene er ikke mine, men stammer fra min lett ølmarinerte Café Sara-hukommelse da en kompis introduserte meg for bandet. Selv beskriver de seg slik: ”Harrys Gym is relu-ctant pleasure...the kind that comes seeping in around the third pint of beer when you’re really just tired and sad after a week full of Mondays.” Poetisk som faen, altså, og Anne Lise Frø-kedal, vokalist og låtskriver, bekreftet det med rogalandsk savoir-vivre da vi troppet opp for å se dem live på Kongene på Haugen. Noen uker senere hooker derfor argument opp med Frøkedal online, mens hun er på turné med Gebhardt-kollektivet RockFurore, bestillingsverket for Norsk Rockforbunds 25-årsjubileum.

Motvillig nytelse - Er Harrys Gym musikk bare for de som finner

en slags konstruktiv selvmedlidenhet gjennom å grine i ølet? - Det er heller et forsøk på å beskrive en ambivalens i vår musikk. Selv om alle faktiske forhold rundt deg stinker, så kan det på de underligste tidspunkt komme en snikende livs-glede over deg. Det er ofte når disse ytterpunk-tene møtes at man føler seg mest levende. Øl-drikkerne som gråter er bare blant de mange som vet hva dette dreier seg om. - Touché. - Andre kan støte på det når de hører stein-bra musikk eller går i skogen, eller hva som helst som gjør at man våkner litt. - Jeg skjønner. For den misantropiske postdisco-en deres bedøver ikke bare blå mandagsfølelser. Den får jo også folk til å danse? Jeg tenker på gulvristere som ”Dance Dance Dance”. - ”Dance dance dance” handler jo om at man må danse seg gjennom håpløshet. Det er kanskje derfor det er den mest banalt fengen-de låten vi spiller. Det skal liksom ikke være mulig å misforstå. Og det at noen tar hintet og

begynner å røre på seg, er det beste som kan skje.

Austersk absurditet - I musikken deres hører vi islett fra newyorker-ne Blonde Redhead og kongen av pop som lukter grå-våt byasfalt, det vil si David Bowie. Men blander du inn inspirasjon som ikke er musikalsk når du skriver låter? Sangene dine har jo en del… stemningsska-pende kvaliteter som minner litt om filmer som Taxi Driver, på en måte? - Det er evigheter siden jeg så Taxi Driver, så nå skal jeg i hvert fall se den igjen. Jeg fin-ner mest inspirasjon i litteratur og film som henter fram absurde og magiske elementer i en hverdagslig setting. Det skjer for eksempel i Paul Auster, Haruki Murakami og Boris Vian sine bøker. - Dessuten synger du vel mye bedre enn Kazu Makino (vokalist i Blonde Redhead, red.anm.), eller hva? - Jeg synes hun synger helt perfekt. Dessu-ten ville jeg mye heller minnet om hennes

Det som skiller Harrys Gym fra andre lignende band er at de lager jævlig bra låter, er dritgode live, og har en herlig stage presence.

primA iNdie

makker Amadeo Pace…hehe. Dessverre og hel-digvis synger jeg ikke likt noen av dem.

Raga møter Dybdahl? - I et intervju med www.furoreiharare.com fortalte tangentspiller Erlend Ringseth at dere mu-sikalsk ikke var ”like tøffe som rockerne og ikke like godhjerta og singalong-vennlige som poporkestrene”. Prøver dere å albue frem en ny nisje i Oslo-musikken?

Det blir kanskje litt klønete dans, litt fest og et par tårer i glasset?

- Vi er egentlig ikke opptatt av så mye mer enn å gjøre greia vår, men et par ganger har vi måttet innse at vi ikke åpenlyst passer inn noe sted. Det skrangler kanskje for lite for den strengeste indie-fansen, eller vi spiller så hel-

vetes høyt og massivt at folk får bakoversveis. Dette er vel litt i tynneste laget for å skryte på seg en ny nisje, men vi står helt klart på utsida i mange tilfeller. - Så vidt jeg husker sa han også at ”sosialt er vi såpass folkelige og spritglade at vi kan trives med alt fra blodtørste punkere til tandre gutteromstru-badurer.” Høres jo ut som en vinneroppskrift på livesuksess i Norge? Jeg mener, Raga møter Thomas Dybdahl, liksom? - Hehe, det hadde utvilsomt vært en sikker vinner. Men det er ikke så mye som ligner på noen av disse når vi står på scenen. Etterpå, derimot, kan hva som helst skje. Vi har venner fra mange ulike kretser og digger folk som gjør ting med overbevisning og innlevelse, det være seg black metal eller fluefiske.

Bra trommisEn av bandets ”unsung heroes” er i denne skribents ører utvilsomt trommeslager Bjarne Stensli. Det skjer mye bak cymbalene, for å si det sånn. Men foruten å tromme i vei vet

/ argument #5 / 2007 / Kultur argument #5 / 2007 / Kultur /

han – som studiosjef i Harrys Gym Recording Studios – hvor de magiske knottene sitter. I fjor hadde han attpåtil besøk av Toby Scott, lydmannen til Bruce Springsteen, som lånte Stenslies studio i noen timer. - Hvor viktig er teknikeren Stensli for bandets sound? - Bjarne har etter hvert begynt å drive stu-dio på fulltid. Det har også resten av oss stort utbytte av. For det første fordi fyren blir god til å skru og har sørget for fin lyd på mange av Harrys Gym sine innspillinger. Og så holder vi oss oppdatert på hva som skjer på musikk-fronten i byen, siden så mange andre band er innom. Men det er som trommis Bjarne er aller viktigst for oss – for han gjør smarte ting på bøttene sine.

Album på vei - Det er ingen hemmelighet at også Magne Furu-holmen fra A-Ha har vært delaktig i produksjonen av låtene deres. Hva har han betydd? - Magne har hatt tro på oss lenge, og har satt oss i kontakt med sitt nettverk i England. Vi har spilt inn store deler av plata i London, og det kommer en EP med fem låter i høst. Album kommer først på nyåret. Magnes used-vanlig høye energinivå og sans for god pop har vært veldig bra å ha i ryggen når vi har jobbet med innspilling. - Så hva kan vi forvente av albumet? - Vel, det blir mørkt og melodiøst, rytmisk og catchy. Resten gjenstår å se. Det blir kanskje litt klønete dans, litt fest og et par tårer i glas-set?

Hans Erik Næss (f. 1978). Kulturredaktør i argument, masterstudent i sosiologi og masterstipendiat ved Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge), UiO.

Nils Kristian Thompson Eikeland www.fotonils.com.

Harrys Gym

- Oslo-band- tidligere kjent som Dharma- består av Anne Lise Frøkedal (vokal, gitar), Bjarne Stensli (trommer), Erlend Ringseth (tangenter) og Ole Myrvold (bass)- http://www.harrys-gym.com/- www.myspace.com/harrysgym

22 23

Hvorfor ler akademikerne når vi spør dem om skjønnhet?

Tekst: Silje Bekeng Illustrasjon: Aina Monsen

På Spasibar sitter studentene og knuger på ølen sin og fryder seg over tombola-kosebam-ser og engleglansbilder. Forfatteren Hermann Broch har beskrevet kitsch som det ondes pol i kunstens verdisystem. I akademia vil mange mene at selve skjønnheten som begrep har de-generert til kitsch, den ligger der et sted i den folkelige, glorete masse, sammen med glans-bildene og fruktfatene. Vi snakker ikke om at et bilde eller en skulptur er vakker. Hvorfor ler akademikerne når vi spør dem om skjønnhet? For det gjør de, ler litt, for så å dra på det, og, nei, skjønnhet er jo ikke så vik-tig for tida, ikke så viktig her.

Estetikk og egenskaperMen likevel, skjønnheten er en stayer, selv om den for tida er beistet i de akademiske åpenba-ringer. - Det finnes da ikke skjønnhet her! Arild Pedersen ler. Han er professor ved insti-tutt for (hold pusten) filosofi, idé- og kunsthis-torie og klassiske språk, og underviser i filoso-fisk estetikk. De nye studentene kommer med fordommer om at estetikk bare er studiet av det skjønne, forklarer Pedersen. - Mange blir overrasket når de forstår at skjønnheten er i eksil, den har dratt til Las Vegas for å delta i konkurranser der. I dag vil vi heller si at noe er interessant eller øyefan-gende. Dagens estetikk er mer opptatt av det ge-nerelle begrepet estetiske egenskaper, forteller Pedersen. Skjønnhet er en av disse. Men den kanskje mest kjente ved siden av skjønnheten

er det sublime – altså det fullkomne og mek-tige, men vanskelige. Og det sublime har langt på vei fortrengt skjønnheten i de akademiske fag.

- Det finnes da ikke skjønnhet her!

Christian Refsum, førsteamanuensis i lit-teraturvitenskap, bekrefter tendensen: - Diskusjonen om det skjønne og det subli-me går tilbake til antikken og Longinos, og tas seinere opp av Immanuel Kant. Men med mo-derniteten ble en mer opptatt av det sublime, sier Refsum.

Lodden og harmonisk Selv om skjønnhet ikke er et litteraturvitenska-pelig begrep, mener Refsum det hadde vært interessant med en diskusjon om hva skjønn-het kan være i forhold til litteratur. - Jeg tror det gir mening å snakke om skjønnhet i et dikt, i et argument eller i en språklig ytring. Det har å gjøre med en form for musikalitet, sier Refsum. Og det finnes gamle skjønnhetsidealer fra pytagoreerne, forteller han, det handler om proporsjoner, om nevnte harmonier, det skjøn-ne tenkes som det harmoniske. I motsetning skal det sublime sprenge alle forestillingene vi har. Kant mente det sublime karakteriserte det mannlige, mens kvinnene ble henvist til det skjønne. Og det skjønne ble forvist fra akade-mia. Den norske ordboka, den blå – 2006-ver-

sjonen – gir skjønnhet to betydninger; 1) det å være skjønn, og 2) vakker kvinne, da med de forklarende ordene ”mørkhårede skjønnheter/en falmet skjønnhet”. Bare sånn at vi skjønner det har noe med kvinner å gjøre, og spesielt kvinners hår. Og at det har noe med tid å gjø-re, med kort tid å gjøre. Noe flyktig. Er skjønnheten for lodden? For rosa og myk, uangripelig, for populær for litteratu-ren og estetikken? Skjønnheten er i eksil. I Las Vegas, i studentenes kitsch-flørting på Spasibar, henvist til diskusjoner om skjønn-hetspress og motehysteri. For skjønnheten får unektelig mye oppmerksomhet sånn el-lers i offentligheten, i medier og popkultur. Refsum mener kunstdisiplinenes skepsis til skjønnhetene forsterkes av det sterke fokuset som rettes mot temaet ellers i samfunnet. - Kunsten vil nok i mange tilfeller bli en reaksjon mot glansbilde-estetikken som preger massemediene.

Tilbake til kitschen - Det harmoniserende aspektet ved skjønnheten betraktes ofte som nedsettende og som kitsch, sier Refsum. Når vi tar med i betraktningen at kitschen anses som kunstens onde mot-pol, er det kanskje ikke så rart at skjønn-heten oppfattes som både lodden og uinteressant i akademiske diskusjoner. Pedersen forklarer at splittelsen mellom den populære kitschen og eliten oppsto på slutten av 1800-tallet. Det har vært viktig for den lille eliten å opprettholde en skarp grense rundt seg selv, mener han. Og populærkunsten klarer seg selv. - Gjennom hele modernismens periode var

deN oNde SKJøNNHeteN

/ argument #5 / 2007 / Kultur argument #5 / 2007 / Kultur /

en mest opptatt av det motsatte av det skjønne. For generelt har man sett på det skjønne som noe farlig, noe som binder oss til overflaten

og hindrer oss i å nå dybden, mener

Pedersen. Han viser til

diskusjonene rundt Odd Nerdrum, Vebjørn

Sand og ellers alle som ”står i fare for å male elg i

solnedgang”, som han sier. Nerdrum løste det ved å kalle

verkene sine kitsch i stedet for kunst.

Den nye skjønnheten Men skjønnheten står like om hjørnet

fortsatt. Kikker. Slipper ikke helt taket. Pedersen viser til teoriene om at det finnes

biologiske, evolusjonsteoretiske forkla-ringer på hvorfor vi er opptatt av det

tradisjonelt skjønne. - Skjønnhet har tradisjonelt blitt tenkt som symmetri og or-den, vi kan jo tenke oss at artene

og individene som har sans for orden, også vil klare å ordne seg

sånn at de overlever, sier Pedersen.

- Så jeg tror skjønnheten vil slippe til innenfor atskilte soner i kunsten. Men kanskje ikke på høstutstillingen, sier han. Refsum mener skjønnheten har en ten-dens til å vende tilbake uansett. Han trekker fram Charles Baudelaire som en skjønnhetens mann. Han var i alle fall opptatt av det. På den ene siden knytta han seg til tradisjonelle skjønnhetsidealer, framhevet rette linjer, har-moniske proporsjoner, avklarethet. Aller tyde-ligst i diktet ”Skjønnheten”. - Men i hans estetiske skrifter framstår han med et helt annet skjønnhetsideal, sier Ref-sum. Her vektlegger Baudelaire at skjønnheten må blandes med det bisarre for ikke å bli ba-nal. Og kunsten må forholde seg både til det evige og avklarede, og det flyktige og bisarre. - En skjønnhet som ikke inkluderer begge disse aspektene er ikke verd noen ting ifølge Baudelaire. Han ville tvinge fram det vakre i det gro-teske, tvinge skjønnheten til å yte motstand. En dissonantisk skjønnhet, som det har blitt beskrevet som. Gi den et hardere skall, kanskje. Eller en kjerne. - Det er snakk om en skjønnhet som ikke blir tom, kald og klissete, en skjønnhet som vekkes til live og aktualiseres i samtiden, sier Refsum. - Den nye skjønnheten skal inkludere noe en tradisjonelt ikke tenkte på som skjønnhet. For å unngå kitschen.

Silje Bekeng (f.1984) er medlem av arguments kultur-redaksjon, og jobber som skribent og filmkritiker.

Aina Monsen (f. 1984). Hun studerer illustrasjon på Norges Kreative Fagskole og jobber som vekter i til-legg til studiene.

24

Tekst: Hans Erik Næss

Jeg er ingen kunstviter. Men jeg har enorm respekt for kunstens kjente storverker, og ser verdi i de fleste sjangere – bortsett fra sam-tidskunst. Her er jeg blank. ”Yeah, I’m looking for answers in so many places / I open my mind / I don’t get it”, som Margo Timmins fra Cow-boy Junkies synger. Jeg er heldigvis ikke alene om dette. ”Hva er det som definerer forskjellen på et kunstverk og noe som ikke er et kunstverk når disse ikke innehar noen vesentlige perseptuelle forskjeller?”, spør filosofen Arthur C. Danto sørgmodig i boken Kunstens avslutning. Spørsmålet er betimelig. Skru klokken tilbake til 1994. Med pa-rykk og ”designerklær” utga Kristopher Schau seg for å være den hippe samtidskunstneren Hugh Martin. Verkene var diverse strekteg-ninger, blant annet av en slags hest. VG, blant flere, presenterte strek-tegningene over to helsider, og satte Hugh Martin inn i en dypt seriøs debatt om figurativ versus non-figurativ kunst. Bedre ble det ikke da apekatten Julius begynte å selge maleriene sine i 2004. Kunstkjenner Hans Richard Elgheim ved auksjonshu-set Grev Wedels Plass var glad for at bildene var signert, og uttalte humrende til Dagbladet at ”dette kunne jo vært malt av en hvilken som helst samtidskunstner.” Dyre var de også. Og i 2005 stilte Astrup Fearnley-museet ut et svært askebeger fylt med søppel og en manns-fot stikkende ut av en vagina. Etter å ha lest romanene til samtidskunstner og forfatter Matias Faldbakken, for eksempel analeposet Macht und Rebel, kan man nesten forledes til å tolke apestrekene som en smartass-parodi på kunstens egen selvhøytidelighet. Eller skal vi uinnvidde ikke tro noe som helst, eventuelt avslutte håpet om å få forklart de hemmelige kodene, og bare la oss rive med av den ”kreative” villskapen? Vi bør holde troen litt, ifølge ekspertene. Myten om den gale og uforutsigbare kunstner er i dag bare tull. ”Sats på kunst som fremstår som ’aktuell’. Den krever ikke all verdens tid. Den kan ordnes i en kaffepause”, skrev Øystein Hauge, høgskolelektor ved Kunsthøyskolen i Bergen, i Bergens Tidende. Konteksten var Lars Vilks (jepp, han med Muhammed-karikaturen) og Martin Schiblis bok Hur man blir samtids-konstnär på tre dagar. Det handler ikke om kunst, hevder Hauge, men timing. Er du kunststudent med litt intelligens i nepa, er visst trikset å peile deg inn på seks temaer: Kjønn, identitet, migrasjon, globalisering, mediekritikk og miljø. Koble det med én teknikk, og vips – ethvert toppoppslag på CNN vil bære på en potensiell kunstkvalitet. Dette før Hauge avslutter med å skrive at: ”Det hele kommer i bunn og grunn an på hva kunstverden til enhver tid er i stand til å tro på.”

Hans Erik Næss (f.1978). Kulturredaktør i argument, masterstudent i sosiologi og masterstipendiat ved Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge), UiO.

Tekst og foto: Vibeke Hoem

I MiFAs søknad om godkjenning til navnendring skriver de at ”pro-sjektnavnet ’Minoriteter’ skaper negative assosiasjoner og kan oppleves segregerende for minoritetsungdom som er født og oppvokst i Norge”. Bakgrunnen er reaksjoner fra både minoriteter og majoritet. Prosjektmedarbeider i MiFA, Hedvig Lie Nygaard, trekker frem arran-gementene de har hatt på prosjektskolene [se faktaboks, red.anm.] som eksempel: - Her har vi opplevd at majoritetsforeldre trodde arrangementet kun var for minoriteter. Vi fikk også reaksjoner fra både foreldre og lærere som var usikre på hvem som var inkludert på disse arrangementene. Flere foreldre mente ”at dette er jo ikke noe for oss siden det er for og med minoriteter”. For å favne flere, og samtidig beholde MiFA-logoen, ble derfor Minoritet byttet ut med Mangfold i Fokus i Akademia. Prosjektleder i MiFA, Nirmala Eidsgård, legger til at mange studen-ter ved UiO, som er født og oppvokst i Norge, med foreldre født i utlan-det, dessuten ønsker en ”norsk identitet” og ikke ville være identifisert som minoritet. - Navnet ”minoritet” er nok til at de tar avstand fra prosjektet. Det er en stor ulempe for oss, fordi det er nettopp de som er rollemodeller og ressurspersoner i et prosjekt som vårt. De har bedre forutsetning for å akselerere integrerings- og inkluderingsprosesser. Vi trenger deltakel-se fra både majoritet og minoriteter for å oppnå målene våre, fortsetter hun.

Intet trendbytte - I argument 3/07 hevdet leder for Rød Ungdom, Mimir Kristjansson, at ”mangfold” mer eller mindre bare er et honnørord for selvsmiskende politikere. Har dere møtt lignende motforestillinger? - Vi fikk noen reaksjoner på at mangfold var litt oppbrukt og et så-kalt moteord, forteller Lie Nygaard. - Siden vi var opptatt av å beholde logoen, som symboliserer den organisasjonen vi har bygget opp over flere år, ble ”mangfold” et natur-lig valg. Hvis det ikke hadde vært for å beholde MiFA-logoen, ville vi kanskje brukt et annet ord.

Eidsgård er imidlertid rask til å fastslå at navnebyttet har blitt posi-tivt mottatt av MiFA-kollegaer, UiOs ledelse, interne og eksterne samar-beidspartnere, samt MiFAs mentorer og lærlinger.

Fra rekruttering til inkluderingTidligere har MiFA fokusert mye på rekruttering av minoriteter til høy-ere utdannelse. Nå virker det imidlertid som det er mer fokus på inklu-dering og mangfoldsarbeid i selve studiehverdagen. - Hvorfor dette skiftet av fokus?

Rekruttering er ikke vellykket før kandidatene har gjennomført studiene og er ute i jobb.

- Det ble naturlig å begynne med rekruttering, noe som også har tatt mye tid, begynner Lie Nygaard, før hun fortsetter: - Nå er arbeidet ved våre fem prosjektskoler i Oslo godt integrert i MiFA og vi har derfor mer tid til å fokusere på andre ting. - Men stemmer det at MiFA nå har mer fokus på inkludering i studiehverda-gen? - Ja, det stemmer, men dette har vært prioritert siden MiFA startet i 2003. Eidsgård påpeker dessuten at rekrutteringen ikke er vellykket før kandidatene har gjennomført studiene og er ute i jobb. - Da er det også naturlig at vi tenker på et inkluderende studiemiljø som gir like muligheter til alle. Videre har MiFA et samarbeid med prosjektet Etnisk mangfold i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Bakgrunnen for samarbeidet er ønsket om å forberede høyt utdannede personer med minoritetsbakgrunn til norsk arbeidsliv.

Samarbeid er nøkkelen - Begreper som ”integrering” og ”inkludering” er ofte omgitt av luftige pla-ner. Hva gjør dere konkret for å skape et inkluderende studiemiljø? - MiFA har tilbudt studenter skrivekurs og individuell oppfølging i

Kan et navnebytte lette arbeidet for mangfold i akademia?

forpLiKteNde NAVNeSKifte

/ argument #5 / 2007 / Kultur

form av studentveiledning siden prosjektet startet, svarer Lie Nygaard. - I år har studentveiledning vært et av tiltakene som det har blitt lagt ekstra vekt på. I tillegg har MiFA-cafeer og debatter blitt gjennom-ført for å skape en arena for informasjon og samhandling ved UiO. Her har vi hatt godt oppmøte med mellom 60 og 100 deltagere, og god dia-log med de som har møtt opp. - Betyr det også samarbeid med andre studentforeninger og organisasjoner på UiO? - MiFA samarbeider nå med studentparlamentet og studentpoliti-kerne. I dette arbeidet ses inkludering som en gjensidig prosess der stu-dentene også har ansvar for å knytte nettverk, sier Eidsgaard. - Et annet eksempel er utdanningsseminaret 2007 hvor blant annet Pakistansk Studentersamfunn (PSS), Norges tyrkiske ungdomsforening (NTGD) og Afrikan Youth in Norway (AYIN) deltok. I MiFA-arrangementet om alkohol, som ble arrangert tidligere i høst, samarbeidet vi også med ulike organisasjoner, og studenter var med og bidro, tilføyer Lie Ny-gaard.

Pils og toleranseDet bringer oss over på et årlig stridsemne i forbindelse med integre-ring: alkohol. Er en alkoholdebatt nødvendig? I forrige nummer av ar-gument hevdet Marie Nyhuus, leder for Fadderordningen 2007, at ulike alkoholvaner ikke nødvendigvis fungerte segregerende. Eidsgård er litt uenig: - Alkohol er en av flere faktorer som hindrer inkludering i studie-hverdagen. Her snakker vi om gjensidig respekt og toleranse. De som drikker må gjøre det på en måte der de ikke provoserer de som ikke drikker, og de som ikke drikker må tolerere at noen drikker. Men hvis begge parter satser på det faglige og sosiale framfor å være irritert på den andre parten, tror jeg at vi kommer langt. - Kom det frem noe annet i denne debatten?Eidsgård svarer bekreftende: - Drikkekulturen i Norge har lange tradisjoner og har eksistert len-ge. Det er vanskelig å endre på det, men det å ta hensyn til hverandre og vise respekt er noe alle kan gjøre. Alle må arbeide for å ta i bruk begre-per som inkluderer mange. Eventuelt kan man kalle ølmøter noe annet, da det blir diskutert mye fag på slike møter.

Videre planer - Opprinnelig varer jo MiFA-prosjektet bare ut 2007. Hva er MiFAs planer og satsningsområder videre? - Vi regner med og håper at MiFAs arbeid blir videreført etter 2007, svarer Lie Nygaard, før Eidsgård påpeker at de dessuten ønsker å utvikle en ny modell for rekruttering: - Det vil si mer engasjement rettet mot ungdomsskoler og videregå-ende skoler. Vi ser at dette arbeidet fungerer, siden det er en økning på 37 prosent i rekrutteringen fra prosjektskolene til UiO de tre siste årene. Likevel ønsker vi å få til tettere samarbeid mellom skolene, og mellom skolene og UiO/MiFA. Samtidig vil vi fortsette å videreutvikle veiledning og oppfølging av studenter, samt finne ut mer om målgrup-pas studieprogresjon og frafall, for å iverksette flere tiltak mot nærings-livet.

Vibeke Hoem (f.1980). Sosialantropolog og mentor ved MiFA-prosjektet siden høsten 2006. Jobber nå som vitenskaplig assistent ved forskningsprogrammet Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge).

MiFA (Mangfold i Fokus i Akademia)

- Het tidligere Minoriteter i Fokus i Akademia- Et prosjekt ved Universitetet i Oslo som siden høsten 2003 har ar- beidet for å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning.- Prosjektskoler: Fem utvalgte skoler hvor MiFA har iverksatt motiva- sjons- og rekrutteringsaktiviteter. - Se www.mifa.uio.no for kommende arrangementer.

argument #5 / 2007 / Kultur / 25

ApeStreKeNS KuNSt

26 27

Tekst: Tor Hernan Floor Illustrasjon: Nina Pedersen

I tiden hvor kunsten var underlagt kirkeinsti-tusjonen, ble musikk komponert og fremført som en del av prangende og pompøs kirke-kunst. I dag er forkynnerne av det religiøse budskap i musikken ikke utøvere av kirkelig redskapskunst på samme måte. Den religiøse institusjonen har over tid blitt sekularisert på ulike felt med modernise-ringens fremmarsj. Resultatet har i mange tilfeller vært at den religiøse troen har forsvunnet som en domi-nerende maktpolitisk institusjon, over i mer privat utøvelse. For de religiøse forkynnerne kunne dette vært en mulighet til å gjenvinne sin sentrale posisjon i samfunnet. Men populærmusikerne er ikke interes-serte i å forkynne noe religiøst budskap i sine tekster, da det sekulære samfunnet ikke er interessert i å kjøpe det. Dette medfører at kombinasjonen religiøs tro og popmusikk går under jorden og blir usynlig for store deler av allmennheten.

Privat religiøsitetModernitetenes grep etterlot store sår i den institusjonaliserte religionen, hvor man spesi-elt i Europa kan se en tendens til hva religions-sosiolog Grace Davie kaller ”believing without belonging”, eventuelt; å være del av noe uten å delta. I disse tilfellene shopper den trostilhø-rende forbruksreligion på det moderne plura-listiske livssynsmarkedet på samme måte som i et supermarked: Man velger og vraker blant ulike religiøse forestillinger, symboler og ritua-ler, plukker ut det man synes gir mening, og forkaster resten. Religionens troverdighet har derfor i mo-dernitetens vugge blitt liggende som de mo-derne akademikernes ultimale huggestabbe: Fundamental religiøs tro har blitt overlatt til lavere utdannede som ikke vet bedre enn å la sin sjel og sitt sinn bli manipulert av fortidens

mystifiserte dogmer. Blasfemi var over en pe-riode et så akseptert virkemiddel i populær-kulturen at det nesten forsvant som tabu fra kirkeinstitusjonens lister. AvantgardeMangfoldiggjøringen av det religiøse trosmar-kedet har imidlertid medført protester av ulike slag. I dagens populærmusikk skimtes dette riktignok svært sjelden, når også tekstens po-sisjon i sentrum av en komposisjon har blitt betydelig svekket. Det politiske engasjementet om samhold for invididuell frigjøring, som var tydelig i 1960- og 70-tallets populærmusikk, har blitt erstattet med blant annet hiphop-kulturens proklamering av den amerikanske drømmen; oppkledd i flashy smykker, baggy bukser og tidvis vulgært sexistiske og kapitalistiske tek-ster.

Mangfoldiggjøringen av det religiøse trosmarkedet har imidlertid medført protester av ulike slag.

Der musikken er mindre synlig er budska-pene desto viktigere. Nede i bunnen av den modernistiske gryte hadde avantgarden og opprøret sitt opphav ,og senere sitt tilholds-sted. De religiøse trostilhørende har sitt eget miljø her, som er langt i fra konvensjonelt og kreativt stillestående. En populær artist som Sufjan Stevens samler tusentalls av moderne og sekulære tilhengere til sin religiøse musikk-misjon:

I have called you preacher; I have called you son. If you have a father or if you haven’t one, I’ll do anything for you. I did everything for you.- Sufjan Stevens: ”For The Widows In Para-dise; For The Fatherless In Ypsilanti”

Han forkler den som hverdagshistorier fra ulike stater i Amerika, men hans religiøse over-bevisning og bruk av bibelske symboler har vært synlig gjennom hele hans karriere. I 2006 gav han til og med ut et eget julealbum med egenproduserte julesanger, som han tidligere hadde sendt til sine venner innenfor samme musikalske misjonssirkel.

Den norske musikkmisjonenEn av disse var vår egen Emil Nikolaisen. Opp-vokst i et strengt kristent bedehusmiljø på vestlandet sammen med resten av den medi-eeksponerte familien Nikolaisen, jobbet Emil seg frem som en av Norges fremste artister og produsenter ved å delta på ulike musikalske prosjekter. Det vakte internasjonal oppmerk-somhet og har medført at hans band Serena Maneesh har turnert store deler av verden med sin misjon. Serenas misjonsrepertoar er enda mer kamuflert, bak et lydbilde som er fylt av hylende gitarer og fuzz. Roligere og tydeligere blir det når Emil Ni-kolaisen deltar i gruppen Danielsons Familie med nevnte Sufjan Stevens og deler av grup-pen Deerhoof.

Sing it to yourself now:Time trillion J.C.’s love Time for changing the view Of the every day- Danielsons Familie: ”Smooth death”

Sammen utgjør de en familie tilhørende pinsemenigheten som spiller skrudd og krea-tivt utfordrende pop. De bruker teatralske virkemidler i skapelsen av lyd og i fremføring på konserter; de opererer som en slags postmo-derne menighet i fri opprørsk utfoldelse og i kontrast til det meste rundt seg.

Apokalyptisk gjørmebadAller mest tydelig er den religiøse musikkmi-sjonen på 2007-utgivelsen til Arcade Fire. På albumet Neon Bible fremstiller bandet verden som et apokalyptisk gjørmebad, totalskadet

På jakt etter religiøse budskap i dagens popmusikk? Dykk ned i undergrunnen!

deN reLigiøSe muSiKKmiSJoNeN

av individets frigjøring av teknologi og tap av kollektivt samhold.

Working for the church, while your life falls apart.Singin’ Hallelujah with the fear in your heart.Every spark of friendship and loveWill die without a homeHear the soldier groan: “We`ll go at it alone”- Arcade Fire: ”Intervention” Med bibelen som våpen angriper de og rødmaler et bilde av verdenssamfunnet med opprivende skildringer av forlatte sjeler langs krigens landeveier. Deres hovedfiende er en blanding av kapitalistisk overmakt, styrt av teknologiske nyvinninger og narsissismens

skjulte grep om det moderne. Det er nettopp her musikkmisjonen har sin sterkeste kraft og håp for fremtiden.

Et fremtidig alternativ?Musikkmisjonen representerer en tydelig ten-dens til et anti-sekulært voksende samhold i musikkverden, utformet som et musikalsk-reli-giøst opprør med samtidens populærkultur og moderne narsissime. Når populærkulturen ikke ønsker å ta et direkte opprør med modernitetenes stadige ego-kapitalisme, blir undergrunnens musikk-misjon et musikalsk alternativ som leder an innenfor kreativ kunstnerisk utvikling, men også som en stemme for opprørske politiske tendenser i det religiøses kamp mot det moder-

nes sekularisering. Det plasserer den i en utfor-drerposisjon som gjør den relevant i en frem-tidig sammenheng, uavhengig av ditt ståsted som religiøst overbevist individ eller ateist.

Tor Hernan Floor (f. 1982). Masterstudent i Religion og Samfunn ved Teologisk fakultet, UiO og musikkri-tiker på Groove.no.

Nina Pedersen (f.1981). Utdannet innen formgiving,kunst og design fra Høgskolen i Oslo. Jobber for tiden blant annet som illustratør og Dj i Oslo’s rockenetter.

/ argument #5 / 2007 / Kultur argument #5 / 2007 / Kultur /

28 29

Tekst: Ernst Bjerke Illustrasjon: Laila Mjøs

Jeg finner en slags pervers glede i å lese dumme bøker; den typen bøker som gir anled-ning til å notere spørsmålstegn og invektiver i margen på hver eneste side. De siste årene er det en bestemt genre som har gitt en nesten overveldende flom av slike bøker. Jeg tenker naturligvis på romaner som The Da Vinci Code (2003) og dens nesten utallige etterkommere.Dette er bøker stort sett skrevet av mennesker med like liten forståelse for vitenskapelighet og skrivekunst, som for religionens vesen; et område som de foregir å skulle si noe vesentlig og troverdig om. Når de mislykkes, og det gjør de som regel, nytter det ikke å forsøke å gjemme bort in-kompetanse bak begreper som dikterisk frihet. Disse bøkene foregir tvert imot å være virkelig-hetsnære og sannsynlige, å presentere reelle muligheter i en lettlest og spennende innpak-ning.

Paktens vandal?Skjønnlitteratur, sier noen unnskyldende. Men dette er i virkeligheten svært viktig. Det dreier seg til syvende og sist om hvordan vi forholder oss til ikke bare den litterære kulturarven, men også til religionen. Forskjellen på om for eksempel evangeliene betraktes som øyenvit-neskildringer av Jesu gjerninger, nedtegnet av apostlene, eller om de er skrevet av helt ukjente mennesker lang tid etter Jesu død, er vesentlig. Jeg har nå nettopp lest Tom Egelands Pak-tens voktere (2007), 521 sider, og har notert et tilsvarende antall merknader i margen: dels spørsmålstegn, dels rettelser, og dels banne-ord. La oss se på noen eksempler. På side 109 presteres følgende perle: «Septuagintaen – den første kristne oversettelsen av Det gamle testa-mente – ble skrevet ... mellom det tredje og det første århundre før Kristus». En kristen oversettelse før Kristi fødsel!? Og det lagt i munnen på en professor i filologi. Noen sider senere (s. 111) finner helten et «ty-

pografisk» forvirrende element – i et håndskrift! Man skal ikke bruke fremmedord en selv, el-ler ens korrekturleser, ikke er korpulent til å bruke, lyder en gammel vits.

Et kollektivt problemMen nok om Egeland, foreløbig. Han skal ikke behøve å være syndebukk for en hel litteratur. Det er imidlertid et påfallende genretrekk at dens dyrkere mangler selv den mest elemen-tære forståelse av grunnleggende tekstkritikk og paleografi, for ikke å snakke om kodikologi, eller endog elementær kildekritikk.

Jeg er ikke guds sønn, jeg bare fant det på, hilsen Jesus.

Dette hadde ikke vært så ille om roma-nene ikke alle som en handler om fryktelig spennende, tilsynelatende autentiske, manus-kripter av eksistensiell betydning for men-neskeheten. Da må man vel kunne forvente et minstemål av innsikt i hva et manuskript er og hvordan tekster er blitt overlevert gjennom årtusenene?

Kildehensynets maktHer kan oversettere tilsynelatende uten til-gang til ordbøker ha en god del av skylden. Ko-dekser og ruller, trykk og håndskrift, skinn og pergament går i surr. Det samme gjør kopier (formodentlig resultat av en misforståelse av det engelske copy) og eksemplarer, faksimileut-gaver og tekstutgaver, eller for den saks skyld originalmanuskripter og originaltekster. Hva mener for eksempel Egeland (s. 278) med «det originale greske manuskriptet av Jo-hannes’ åpenbaring», med (s. 344) «en av origi-nalskriftene til Salomos høysang», eller (s. 205) med «en komplett versjon av Codex sinaiticus»? Codex sinaiticus er ett bestemt, ukomplett bibelhåndskrift. Avsløring og konsekvensDet er i forbindelse med den allestedsnærvæ-

rende «avsløringen» Egeland snubler – eller løper målrettet – inn i det kanskje dummeste trekket ved den genren han har gitt seg i kast med: den store avsløringen. Jovisst, hovedper-sonene kommer gjerne over mye gull og edel-stener, men den virkelige skatten er alltid en hemmelighet, som vil få verdensomspennende konsekvenser om den skulle bli avslørt. Hemmeligheten er alltid forbundet med bibelsk tradisjon, og sterke religiøse interesser – som regel Vatikanet, med variasjoner som Opus Dei og Tempelordenen – går villig over lik for å holde den hemmelig. For hva ville skje dersom det skulle dukke opp et papyrusstykke med teksten: «Jeg er ikke guds sønn, jeg bare fant det på, hilsen Jesus»; eventuelt et middelalderpergament innehol-dende tvilsomme tradisjoner og genealogiske tabeller som viste at Jesus hadde unger? Eller, som hos Egeland, en sjette mosebok? Hos Egeland (s. 420) ville denne sjette mose-boken, dersom den ble kjent og kanonisert, intet mindre enn «forandre forståelsen av jøde-dommen, kristendommen og islam». Julen er avlyst, Josef har tilstått. Men hva ville egentlig skje? Ville folk miste troen? Ville verden gå under i anarki og gudløshet? – Nei. Absolutt intet ville skje.

Ingen kildeverdiSelv om Jesu signerte tilståelse skulle kunne dateres til det herrens år tyve, kan ingen vite hvem som signerte den. Selv om middelalder-genealogien skulle bli kjent for offentligheten, har den absolutt ingen kildeverdi. Selv om en sjette mosebok skulle se dagens lys, ville den for det første aldri bli kanonisert, og for det andre ville dens kildeverdi begrense seg helt og holdent til idé- og religionshisto-risk analyse av dens opphavsmiljø. Man kunne nevne Dødehavsrullene, Nag Hammadi-funnet, og så videre. Det såkalte Judasevangeliet, som det i den senere tid er blitt mast så mye om, forteller oss intet historisk eller biografisk om Judas. Det kan derimot fortelle om synet på Judas innen én kristen gruppering på 200-tallet. Hvorfor skulle det stille seg annerledes med en sjette

mosebok? Vi har alltid hatt ikke-kanoniske kristne tekster; en god del av dem trykkes regelmessig sammen med de kanoniske som «Apokryfene».

…og hva så?Dette er nå én ting. Langt viktigere er det imid-lertid at ikke engang ugjendrivelig, vitenska-pelig bevis – om man overhodet kan forestille seg noe slikt – for at Jesus var gift og hadde barn, ville få noen som helst innvirkning på de hundrevis av millioner mennesker som tror – så dypt og inderlig – at det ikke var tilfellet. Troen er uangripelig. Ingenting hjelper. Siden Darwin og Wallace publiserte evolu-

sjonsteorien har vi hatt ugjendrivelig vitenskape-lig bevis for at den bibelske skapelsen ikke fant sted. Likevel tror halvparten av USAs stemmebe-rettigede borgere – som mange andre over hele verden – at den gjorde det, og det for under 10 000 år siden. Og det er dette som betyr noe. Uholdbare beviser er ikke beviser for noen, og ikke engang beviser er beviser for den troende (med mindre de bygger opp under hans tro, naturligvis). Nåja. Om noen vil lese en velskrevet røver-historie om Moses opphav og virkelige identi-tet, kan jeg på det varmeste anbefale Sigmund Freuds Der Mann Moses und die monotheisische Religion (1938), oversatt til engelsk som Moses

and Monotheism (1939). Den, er etter hva jeg kan dømme, opphavet til Egelands fantasifulle, men lite spenstige, sluttavsløring. Ikke at den er nevnt blant kildene.

Ernst Bjerke (f. 1982). Vitenskaplig assistent og mas-tergradsstudent i historie, faglitterær forfatter, samt medlem av arguments kulturredaksjon og redaksjo-nen for tidsskriftet Fortid.

Laila Mjøs (f. 1977). Utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo med hovedfag i visuell kommunikasjon. Jobber som freelance illustratør og grafisk designer.

En seriøs roman kan ikke hevde fortrolighet med vitenskap, og så levere uvitenskapelig tøv.

bibeLSKe AVSLøriNger i pAKteNS VoKtere?

iNdiANA egeLANd

argument #5 / 2007 / Kultur / / argument #5 / 2007 / Kultur

30 31/ argument #5 / 2007 / Motargument argument #5 / 2007 / Motargument /

Motargumenter

Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomromLangt: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomromDeadline #1/08: 10. januarargument-redaksjon@studorg.uio.no

Motargumenter

SuLteforet forSKNiNg

Utstyrt med Skandinavias slankeste fors-kningsbudsjett for fornybar energi, skal Norge nå gjenreises som miljønasjon. I følge de rødgrønnes regjeringsplattform, som ble lagt fram for litt over to år siden på Soria Moria, ”speiler forskningspolitikken samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap”. Skal vi ta dem på ordet må viljen i det norske samfunn være relativt laber. I okto-ber skrev Aftenposten om Norges jumboplass innenfor forskning i Norden. I 2005 brukte Sverige 3,9 prosent av sitt brutto nasjonalpro-dukt (BNP) på forskning, mens Norge brukte 1,53 prosent eller omlag 30 milliarder kroner.

Systematisk nedprioritertDenne manglende viljen finner vi igjen i forskning på miljøvennlig energi. Tall fra International Energy Agency (IEA) viser at forskning på fornybar energi er blitt systema-tisk nedprioritert i Norge de siste tretti årene, bortsett fra et par år på 80- og 90-tallet. Da brukte Norge paradoksalt nok mer penger på fornybar energiforskning enn det vi gjør i dag. I perioden 1975-2005 brukte Norge 5,8 mrd kr. på petroleumsforskning, mot usselige 1,4 mrd på forskning på fornybar energi. Til sammen-ligning brukte Sverige hele 6,5 mrd kroner på samme type forskning.

Summen Norge bruker på forskning på fornybar energi utgjør mindre enn det staten tjener på én time med petroleumsvirksomhet.

RENERGI er et av Norges Forskningsråds ”store programmer” som omfatter hoveddelen av den forskningen som skjer på fornybar ener-gi i Norge. I år hadde RENERGI et budsjett på 165 millioner kroner. 28 millioner var satt av til forskning på produksjon av fornybar energi, 7 millioner til vannkraft og resten til energis-ystemer og miljøvennlig transport. Norges sats-ning på forskning på fornybar energi, utgjør med andre ord 35 millioner kroner i året, eller litt under det den norske stat i år forventer å tjene etter én time med petroleumsvirksom-het.

Fornybart industrieventyrOffshore vindkraft har fått mye oppmerksom-het i år. Senter for fornybar energi (SFFE) har allerede lansert ideen om et nytt industrieven-tyr for Norge. I forrige uke la Enova fram en rapport som viser at offshore vindkraft har et potensial på 14 000 TWh. Norges vannkraftpro-duksjon står for omlag 125 TWh. Skal Norge utnytte denne situasjonen, må en del ting komme på plass. Rammevilkårene for vindkraft må forbedres slik at man oppnår lønnsomhet i de mange landbaserte vindkraft-prosjektene som allerede finnes. Det er ikke slik at vi kan hoppe til havs med en gang. Erfa-ringene vi får gjennom landbasert vindkraft, vil være avgjørende for et mulig, nytt industri-eventyr til havs, og vi trenger utslippsreduksjo-ner nå. For det andre må den fornybare energi-forskningen oppleve et markant løft. SFEE har foreslått å opprette et forsknings og utviklings-senter på flytende vindmøller, med en ramme på 200 millioner over 10. Det skulle bare man-gle. I tillegg må det komme økte bevilgninger til alle de andre fornybare alternativene som finnes. Et minstekrav er at forskningsinnsatsen på fornybar energi kommer opp på samme nivå som petroleumsforskningen. Derfor er det ikke rart at statsbudsjettet for 2008 fikk en lunken mottakelse fra norske forskningsmiljø og miljøbevegelsen; det inne-holder ingen reelle løft på forskningssiden. Dette må den nye forskningsministeren Tora Aasland (SV) ta på alvor, framfor å avfeie det hele som ukonkret kritikk. Regjeringa har satt seg som mål at forskningsinnsatsen skal heves til 3 prosent av BNP innen 2010. For å få til dette må forskningsbevilgningene ifølge NIFU STEP økes til 70 mrd, noe som innebærer mer enn en fordobling fra 2005. Regjeringa begyn-ner derfor å få dårlig tid. Hvis Stoltenberg & co mener alvor med å gjenreise Norges miljøtro-verdighet, må det komme penger på bordet nå.

Håvard Lundberg (f. 1985) sitter i Natur og Ungdoms sentralstyre og jobber med klima- og energispørsmål.

proff ANSVArSfrASKriVeLSe

I argument nummer 4/07 skriver Thomas André Syvertsen, medlem av studentparlamentet for HF-lista, at mye av forfallet i utdannings-sektoren skyldes ansvarsfraskrivelse fra profes-

sorene. Syvertsen har rett i at årsakene til at kvaliteten ved norske universiteter synker er mange, men det blir misvisende å legge hoved-vekta av skyld på professorene. En professors ansvar er å drive forskning og å undervise studenter. Dagens ordning gir mindre ressurser til begge disse oppgavene. Som student er min mening at så lenge pen-sumlisten fortsatt sendes ut til studentene, og det fins studentassistenter og vitenskapelige assistenter man kan henvende seg til, samt en viss veiledningstid for mastergradsstuden-ter, så er forskning den viktigste oppgaven professorer og vitenskapelig ansatte har ved universitetet. Om de økonomiske rammene ved universitetet, og den politiske tafattheten i dagens flertallsregjering og Stortinget tvinger forelesere og professorer til å velge mellom utvidet undervisningstid og forskning, ser jeg helst at de velger forskning. Syvertsen hevder at den tilsynelatende svekkelsen av universitetene ikke skyldes late studenter, heller ikke at kunnskapsministeren er kunnskapsløs, men at professorene forhol-der seg til de rammer de ønsker seg i stedet for de rammene de har. Universitetene har en vik-tig rolle som beskytter av grunnforskningen, og spiller en nøkkelrolle i å ivareta en kritisk offentlighet. Om professorer og vitenskapelig ansatte skulle tvinges til å prioritere studenter over forskning, ville dette være en tragedie for Norge, og ingen langsiktig løsning på kvalitets-problemene ved norske universiteter.

Om professorer og vitenskapelig ansatte skulle tvinges til å prioritere studenter over forskning, ville dette være en tragedie for Norge.

For at professorene skal ha muligheten til å tilby førsteklasses undervisning til sine studenter, kreves det at de har muligheten til å tilby førsteklasses forskning. At en student-politiker er opptatt av studentenes ve og vel er forståelig. Likevel bør ikke studentpolitikere agere utelukkende på vegne av studentenes kortsiktige interesser, eksempelvis studiefi-nansiering og studentbarnehager – men også kjempe for levende universiteter med høy

kvalitet. At Syvertesen overser denne rollen er en svært beklagelig ansvarsfraskrivelse fra en såpass sentral studentpolitiker.

Gunnar Øvreby (f. 1983) studerer samfunnsøkonomi ved UiO.

Nå er det NoK!

Situasjonen på Det juridiske fakultet er nå blitt uakseptabel. Jusstudentene har blitt fratatt sin rett til utsatt eksamen, som eneste fakultet ved UiO. I tillegg blir et studieår verdt 60 studiepoeng bedømt ved en 12 timers eksa-men, og studentenes rett til å ta opp eksamen reduseres til det ubrukelige, det vil si kun to gjenopptak i løpet av et femårig studie. Dette kommer i tillegg til kutt i undervisning, noe som har ført til en vesentlig forringelse av dets kvalitet. En kvalitet som ikke var tilstrekkelig i utgangspunktet. Som jusstudenter utdanner vi oss til å forvalte de juridiske rettigheter i vårt samfunn på en forsvarlig måte. Det er derfor vi reagerer med vantro på at vi har blitt frarøvet våre mest grunnleggende studentrettigheter på juridisk fakultet, hvor rettigheter er, eller i det minste var, i fokus. Våre forutsetninger for studiet har endret seg dramatisk. Jussen er ikke lenger det studiet vi begynte på; det er ugjenkjennelig – det er tilnærmet ikkeeksisterende. Og ting kommer bare til å bli verre. Vi på Jussen var bare de første. De andre utdan-ningsinstitusjonene står for tur. Vår situasjon på jussen er bare en forsmak på det som kom-mer til å skje med andre fakulteter hvis ikke regjerningen med den nye statsråden i spissen har tenkt å endelig prioritere studentene.

Sånn som ting er nå kan ikke universitet lenger betegnes som en utdanningsinstitusjon – vi utgjør kun en inntektskilde for forskning. Vi har blitt fratatt rettigheter vi trodde vi hadde. Det har vist seg at vi i realiteten er ret-tighetsløse. Vi har lite, om noe, å forhandle med når en slik presset situasjon som den vi befinner oss i nå, oppstår. Det verste er imidlertid at fakultetsstyret ved Det juridiske fakultet i deres tilnærmelse til studentene har vært særdeles uempatiske. Liten informasjon ble sendt til studentene, den eneste offisielle kommunikasjonen var en email sendt tidlig i oktober til en lite brukt mailliste. Mailen informerte om de kutt som

allerede hadde blitt vedtatt, blant dem retten til utsatt eksamen, og om de som kom til å bli diskutert på fakultetsmøte senere den måne-den. Dette gav studentmassen null mulighet til å påvirke de kuttene som allerede hadde blitt bestemt. I sammenheng med disse kuttene, og den generelt dårlige økonomiske situasjonen som preger høyere utdanning, ble det arrangert en demonstrasjon 25. oktober på Universitetsplas-sen og foran Stortinget. På denne dagen forventet spesielt jusstu-dentene å få noen svar. Disse fikk vi imidlertid ikke. Vi har full forståelse for at budsjetter må balanseres, men det som var det mest fornær-mende var uvilligheten til å påta seg ansvar for det som har skjedd. Det eneste vi fikk var en forskyvning av skyld frem og tilbake mel-lom fakultet, universitet og regjering. Dette var til enorm frustrasjon for de oppmøtte, ettersom det vi ville ha var en opp-reisning. Vi ville at noen skulle innrømme at feil har blitt begått. Dette kan ses som en sym-bolsk og til dels tom handling, men om det er det selvkritikk hadde vært – hvorfor fikk vi det ikke?

Marit Moen Vik og Jenny Nygaard, frustrerte jusstudenter ved UiO

LiKebeHANdLiNg tiL beSVær

Hva skal legges til grunn for likestillingspo-litikken i EU - FNs kvinnekonvensjon eller reglene for det indre markedet? Kan EU for-svare at effektive likestillingstiltak innenfor utdanningssektoren avvises på bakgrunn av at de ikke fører til likebehandling, når akademia roper etter slike tiltak? I Nei til EU ønsker vi en avklaring på disse spørsmålene, og utfordrer derfor forskningsministeren til å ta opp kam-pen mot EFTA-domstolen. I 2003 fastslo EFTA-domstolen at norske universitet handlet i strid med EU sine krav til likebehandling, når de utlyste stillinger øre-merket for kvinner. Mange i akademia syntes, med god grunn, at det var svært håpløst at EØS-avtalen i det hele tatt skulle ha noe å si for hvordan stillinger skulle utlyses ved norske universitet. For mange framsto det som ekstra urimelig at en mann med sin klage kunne utlø-se en prosess som førte til en dom i EFTA-dom-stolen, der et norsk likestillingstiltak ble dømt ulovlig ut fra EU sine likebehandlingsregler.

For de av oss som jobber med likestil-lingsspørsmål innenfor EU-debatten, er det provoserende å se at EUs regler for markedet kan stå i veien for likestillingstiltak ved norske universitet. I tida som har gått etter EFTA-dom-men, har det vist seg at det i høy grad trengs særtiltak for å styrke rekrutteringen av kvin-ner til høyere vitenskapelige stillinger. Til tross for at 60 prosent av studentene er kvinner, er det fremdeles bare 17 prosent kvinner blant professorene. Fire år har gått siden EFTA-domstolen satte en stopper for noe som kunne vært et vellykket og viktig likestillingstiltak i akademia. Etter at EFTA-domstolen avgjorde øremerkingssaken i 2003, har FNs konvensjon mot diskriminering av kvinner (kvinnekonvensjonen) blitt inkorpo-rert både i norsk lov og i EU sine rammedirek-tiv for likestilling. Kvinnekonvensjonen åpner for positiv særbehandling når det blir gjort for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Dette står i kontrast til EUs regler for likebe-handling på arbeidsmarkedet, og gir oss derfor mulighet til å ta opp saken på nytt.

Fire år har gått siden EFTA-domstolen satte en stopper for noe som kunne vært et vellykket og viktig likestillingstiltak i akademia.

I den anledning har Nei til EU, Norsk Stu-dentunion og Akademikerne på hvert sitt hold gått ut og sagt at tida er overmoden for å ta opp øremerkingsspørsmålet på nytt. I Nei til EU har vi valgt å utfordre den nye ministeren for forskning og høyere utdanning til å raskt ta tak i denne saken. Vi forventer at den nye forskningsministeren viser handlekraft og sørger for at effektive likestillingstiltak raskt blir satt i verk. Dersom universitetene og ministeren er klare til kamp skal det bli spennende å se hva EU og EFTA-domstolen velger å sette høyest - hensynet til FNs kvinnekonvensjon, eller re-glene for det indre markedet.

Torunn Husvik (f. 1983), Nestleder i Nei Til EU og lærerstudent, torunnhusvik@gmail.com

32 / argument #5 / 2007 / Motargument

JeSUS på brødSkiva

Side 34-35

fotografi av døden

Side 38-39

SnUrrepipperier og trylleri

Side 36-37

Tekst: Jonas Holmqvist

Erik Solheim og Jonas Gahr Støre fremholder solidaritet og egeninteresse som begrunnelse for å drive bistand. SAIH mener at felles mål om demokrati, menneskerettigheter og frigjø-ring må ligge til grunn for utviklingssamar-beid, og at utviklingen til land i sør må være det absolutte mål. Når egeninteresse kommer inn som et vikarierende motiv eller en skjult agenda, kan resultatet bli alt annet enn utvik-ling.

Skitten arvNorge er nå i ferd med å gjøre seg ferdig med en skitten arv etter skipseksportkampanjen på slutten av 70-tallet. Norge ga lån til å kjøpe norskbygde fiskebåter og kalte det utviklings-hjelp. Dette var til stor hjelp for norske verft, men det er heller tvilsomt om hjelpen resul-terte i særlig grad av utvikling i mottaker-landene. Det var gjort dårlig forarbeid med å vurdere behovet for båtene og låntagernes seriøsitet. I ettertid har landene hatt en stor byrde med å betale tilbake disse lånene. Norge har nå slettet denne gjelda.

Utviklingen til land i sør må være det absolutte mål

Et sentralt prinsipp for Norads bistands-forvaltning, er at utviklingssamarbeidet skal være etterspørselsdrevet. At bistand er drevet av etterspørsel og ikke tilbud, er avgjørende for å skape eierskap til og deltakelse i utvi-klingsprosessene en ønsker å skape. Et slikt prinsipp bidrar også til å hindre at det er for stor avstand mellom det utviklingssamarbei-det som tilbys fra rike land og det det er behov for i utviklingsland. Hvilke type tiltak som støttes er ofte også et spørsmål om politisk popularitet i donorlandet. Uten motvekt ville dette raskt føre til at viktige problemstillinger utenfor det norske eller vestlige politiske søke-lys ikke blir adressert.

Hva Norge er gode påEn av Utviklingsminister Solheims kjernear-gumenter er at Norge skal ha utviklingssam-arbeid innenfor de områdene Norge er gode på. Pilarene i regjeringens utviklingspolitikk er olje og ren energi, kvinner og likestilling, miljø og bærekraftig utvikling, godt styresett og korrupsjonsbekjempelse og fred og forso-ning. Dette høres flott ut, og er tiltalende med tanke på det implisitte selvskrytet som ligger i koblingen til ’hva vi er gode på’. Særlig innefor forvaltning av oljesektoren etterspørsel etter norsk kompetanse. Imid-lertid er det som oftest svært problematisk å begrunne hvilke felter Norge skal drive utviklingssamarbeid innenfor, på bakgrunn av ’hva vi er gode på’. Dette bryter grunnleg-gende med prinsippet om etterspørselsdrevet bistand. Det legges heller ikke skjul på av mi-nistrene i Utenriksdepartementet at Norges re-

nome også er en faktor i bistanden. Norge tje-ner på å være en offensiv aktør innen bistand på den internasjonale politiske arena. I dette lyset er det lett å forstå at regjeringen ønsker å drive bistand ’vi er gode på’, men når dette bryter med prinsipper for godt utviklingssam-arbeid er vi på galt spor.

Utdanning nedprioriteresPilarene mangler også et vesentlig element som det helt klart er etterspørsel etter. I 2005 lanserte den forrige regjeringen strategien ’Utdanning – jobb nummer 1’ hvor en slo fast at utdanning er en forutsetning for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Utdanning er fraværende i denne regjeringens utviklingspolitikk. Det er selvfølgelig ikke ut-talt politikk å nedprioritere utdanning, men signalene er klare fra embetsverket: En er på-lagt å prioritere andre ting, og har derfor ikke ressurser til utviklingssamarbeid innenfor utdanning. Flere er også svært bekymret for at sat-sningen på utdanning er borte. Dette er en bekymring SAIH og mange andre norske og internasjonale aktører deler. ’Jobb nummer 1’ fremholder at utdanning er et hovedred-skap for å nå tusenårsmålene. Vi mener at utdanning også er helt grunnleggende for å nå målene innefor de satsningsområdene denne regjeringen har satt opp for utviklingspolitik-ken. Det er derfor svært bekymringsverdig at det hører til unntaket at utdanning er nevnt i sammenheng med pilarene i utviklingspolitik-ken. Utdanning gir utviklingHvordan skal en kunne bygge en bærekraftig energisektor eller forvaltning som kan skape gode vilkår for næringen og sørge for sam-funnsutvikling uten god og relevant høyere utdanning? Det er helt klart at utdanning er essensielt for å skape bedre vilkår for kvinner og likestilling. Relevant utdanning er med på å gi innflytelse på alle nivåer i samfunnet. Regjeringens manglende fokus på utdan-ning som verktøy i utviklingsprosesser, ble ba-nalt tydelig da regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling ble sendt ut på høring ved årsskiftet. Handlingsplanen nevnte ikke utdanning. Etter høringsuttalelser fra SAIH og andre, har utdanning nå fått en langt mer sentral plass, blant annet i forhold til politisk bevisstgjøring og deltakelse og sek-suelle og reproduktive rettigheter. Som en effekt av dette er utviklingspolitik-ken i forhold til kvinner og likestilling en av de få områdene hvor Regjeringen i forslaget til statsbudsjett nevner utdanning. Dessverre kun som grunnutdanning for jenter. Skal en styrke kvinners posisjon for å oppnå likestil-ling, er det nødvendig at kvinner også får høy-ere utdanning. Christine Heward er en av flere forskere som påpeker at det er en vesentlig forskjell på den innflytelse kvinner med ter-tiær- eller høyere utdanning får i familien og i samfunnet forøvrig, i forhold til de med kun 6-årig skolegang. I forhold til miljø og godt styresett er det

like selvfølgelig at god og relevant utdanning er avgjørende. En kan ikke lykkes med å styrke demokratier, som er et mål innenfor flere av disse satsningsområdene, hvis innbyggerne kan lese aviser, men ikke sette informasjon inn i en samfunnskontekst, eller ikke kjenner sine kanaler for å påvirke. En viktig faktor i det denne regjeringen kaller å gjøre stater mer demokratiske, er en styrking av sivilt samfunn som kontrollorgan ovenfor offentlig politikk, og som en pådriver for å utvikle ny politikk. Studenter danner ofte progressive politiske bevegelser, og kan utgjøre en viktig del av det sivile samfunnet. Men det er selvfølgelig be-tinget av at det finnes en tilgjengelig høyere utdanning som er relevant i forhold til sam-funnssituasjonen. At en har en utdannet befolkning også utenfor campus er avgjørende for å ha et leve-dyktig sivilsamfunn som basert på kunnskap kan behandle problemstillinger på samfunns-nivå.

Ikke akseptabeltEn arbeidsgruppe nedsatt av Utenriksdeparte-mentet for å utarbeide en plattform for bilate-ral bistand til høyere utdanning og forskning (Hufo) i utviklingslandene, går ganske langt i å kritisere manglende satsning på feltet, og mangel på integrering i satsingsområdene i utviklingspolitikken. Arbeidsgruppen som også ble bedt om å vurdere hvorvidt man trenger en ny strategi for dette arbeidet, kon-kluderer med at man tvert i mot trenger en operasjonalisering av eksisterende strategi og å iverksette tiltak for å nå målene i utenriksde-partementets strategi for utviklingssamarbeid i Hufo-sektoren. Arbeidsgruppen viser til en uttalelse fra Verdensbanken, som slår fast at land som er svakt koblet til det globale kunnskapssyste-met, i stadig større grad vil henge etter. Platt-formen slår fast at det er viktig at et helhetlig perspektiv på utdanningssektoren, hvor hele utdanningskjeden inkluderes, er viktig i norsk sektorstøtte. Og at det innenfor pilarene også er behov for en økt og systematisk innsats for høyere utdanning og forskning, blant annet med tanke på styresettdimensjonen. Det virker dessverre som det er liten vilje i politisk ledelse i UD til å ta opp anbefalingene i denne rapporten. SAIH fremmer derfor disse synspunktene også mot Stortingets utenriks-komité og øvrige politiske miljøer; Et helhetlig syn på utdanning, høyere utdanning og stu-denters rolle for demokrati og samfunnsbyg-ging og økt støtte til høyere utdanning. Solheim gjentar ofte at ’bistand er poli-tikk’. Vi er selvfølgelig ikke uenig med ham i dette. Men at Solheim bruker dette til å legi-timere at prioriteringene for utviklingssam-arbeidet overser viktige problemstillinger og forbigår avgjørende verktøy, kan vi ikke aksep-tere.

Jonas Holmqvist (f. 1980) er leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), og studerer utviklingsstudier ved HiO.

KRONIKK: Norges utviklingssamarbeid skal foregå innen de områdene Norge er gode på. Utdanning er tydeligvis ikke et av disse.

biStANd er poLitiKK

34 35

Trafikkdødeligheten økes med 61 prosent fredag den 13. 48 prosent av hundeeiere har telepatisk kontakt med sine hunder. Skyldes det overnaturlige krefter eller en krysskobling i hjernen?

Tekst: Tonje Brustuen Illustrasjon: Kristian Larsen

I det beryktede intervjuet med Aftonbladet hvor Märtha Louise tråkket så grundig i baret, finnes også en uttalelse som ble forbigått i stillhet: - ”Det er fint å kunne lage mat og bake brød selv, sier Märtha. -Da jeg var barn fikk jeg være med mine foreldre på kjøkkenet, og nå ser jeg hvor viktig det er for mine barn å få være med når jeg baker. De elsker det, det er en magisk prosess å bake, eller hva? Å gjøre det fra grunnen, fra pakken til det er et brød som hever og blir dobbelt så stort. Magisk!” Ja, det føles nok magisk, ofte, på søndager, når barna sitter rene og pene og venter ved kjøkkenbordet, når de titter forventningsfullt ut over snødekt gran i Lommedalen og mor med rosenrøde kinn og rutete forkle serverer rykende hveteboller og kakao med kremtopp. Definitivt koselig, kanskje også magisk, å se hvordan deigen forvandles fra en seig masse av ingredienser som hver for seg ikke smaker, men som ender opp luftige og deilige om man behandler dem rett. Men det at noe er fint, kombinert med at man ikke vet hvordan det ble slik, trenger ikke bety at magiske krefter er i spill.

Jesus lever. I et ostesmørbrødNå mener vel ikke Märtha at brøddeig virkelig

er magisk. Men det at ordet “magi” brukes til å beskrive fenomenet gjærbakst, sier kanskje noe om en villighet til å se verden gjennom et spesielt sett brilleglass. Den som følger med på internett vet at det slett ikke er uvanlig å lete etter åndelighet i matvarer. Etter at Diane Duyser solgte et ti år gammelt stykke ostesmørbrød med en Jomfru Maria-lignende silhouette til Golden Palace Casino for $28,000, har det blomstret opp en hel industri av hellige brødristere og stempler som lar deg lage dine egne Jesus-smørbrød. Pareidolia heter det psykologiske fenomenet hvor vage stimuli blir tolket som meningsfulle. I tilfellet med det hellige ostesmørbrød har antagelig tilhengerskaren tunga på skrå. Men i 1977, da Mario Rubio i New Mexico fant Jesus i en tortilla, endte det med at mer enn 35000 troende valfartet med blomster og bilder av sine syke kjære for å se den velsignede lefsa med egne øyne.

Alt ligger i øyet som ser“Magisk tenkning” kan defineres som en opp-levelse av, og en overbevisning om, at to at-skilte hendelser har en indre sammenheng. Et eksempel kan være om du tenker på en gam-mel venn, og rett etterpå får en telefon som forteller at vennen er død. Mange blant oss vil tolke en slik hendelse som meningsfull, som et tegn på en åndelig forbindelse mellom seg selv og den avdøde. Zusne og Jones (1989) regnet ut at sann-synligheten for å tenke på en bekjent innen-for et tidsrom av fem minutter rundt denne personens død er 1:30000 per år. For en enkelt person er dette sjelden kost. Men bare i USA vil 3000 voksne mennesker ha denne opplevelsen hvert år, i følge Zusne og Jones’ kalkulasjoner. Opererer du med et tilstrekkelig stort utvalg, vil mange rare tilfeldigheter oppstå. Dette sier loven om de virkelig store tall. Det finnes studier som viser at det ER flere ulykker på fredag den 13. enn det burde være, statistisk sett. En undersøkelse fra University of California fant fra dødsattestene til over 200 000 kinesere og japanere som døde i USA mellom 1973 og 1998, at de hadde langt større sjanse for å dø på den fjerde i hver måned enn amerikanere hadde (tallet fire forbindes med døden i deler av Asia). En finsk undersøkelse fant at 61 prosent flere kvinner døde i trafikken på fredag den

13. enn på alle andre kombinasjoner av datoer og ukedager. Heller ikke disse observasjonene er nødvendigvis så mystiske, om man ikke ab-solutt vil at de skal være det. Mest sannsynlig vitner slike tall om selvoppfyllende profetier, mer enn de sier noe om en dato med dødelige egenskaper.

Det finnes studier som viser at det ER flere ulykker på fredag den 13. enn det burde være, statistisk sett.

Er du på tuppa på fredag den 13., fordi du tror noe skummelt skal skje, kan det være at engstelsen forringer dine psykiske og psy-komotoriske evner. Og ifølge National Geo-graphic lider 21 millioner amerikanere av en tilstand som innebærer at man får angst eller sterk frykt på fredag den 13. Da kan det fort gå troll i ord..

Hvor utbredt er magisk tenkning? Det er ikke lett å finne eksakte tall på hvor mange nordmenn som tror på telepati og andre ekstraordinære evner. En amerikansk undersøkelse fra 2001 fant at 54 prosent av de spurte trodde på healing. 50 prosent trodde på ESP (en “sjette sans”, Extra-Sensory Perception), og 42 prosent men-te hus kunne være hjemsøkt. En britisk un-dersøkelse fant at hele 67 prosent av de spurte oppga å tro på spådommer, og 57 prosent trodde på spøkelser. Sistnevnte studie rapporterte også at 48 prosent av hundeeierne og 33 prosent av kat-teeierne mente at de hadde en form for telepa-tisk kontakt med dyrene sine, og at Fido, Pus og ikke minst Blakken kunne lystre komman-doer sendt kun ved tankens kraft. Selv var jeg overbevist langt inn i voksen alder om at kyr måtte ha en spesiell begavelse, en innebygd klokke, siden de kunne gå fritt og fremdeles komme hjem presis til kveldsstellet klokka seks. Helt til jeg studerte empirien og kom frem til “melkesprengte jur”.Finansavisen anslo i sommer markedet for spåtjenester til å ha en verdi på over 100 mil-lioner kroner i året, og i 2007 har vi hele 26

ulike alternativmesser å velge blant. Den stør-ste, i Oslo, har 20000 deltagere og 300 utstil-lere årlig. På nettsidene til det norske healerforbun-det finner man varme hender i hopetall. 181 stykker har de på listen. Og skulle du ønske å bruke penger på en veldokumentert ikke-effek-tiv behandlingsmåte, finnes det over 600 prak-tiserende i Norske Homeopaters Landsforbund.

Smaken av lydI tillegg til varme hender er en tilstand kalt synestesi populær i alternativbransjen. Dette betyr at stimuli på èn sans gir opplevelse i en eller flere andre sanser. Slik kan man smake en lyd eller høre en lukt. I en variant av synestesi vil man forbinde personer med farger, og se et skinn rundt kroppen. Forskerne tror synestesi skyldes en uvanlig krysskobling i hjernen, med en forbindelse mellom områder som ikke har noe med hverandre å gjøre. Forskeren Michael Persinger ved Lauren-tian University I Ontario, Canada har underøkt dette nærmere. Ved hjelp av en innretning som kalles “Gudehjelmen”, som brukes i neu-roteologisk forskning, har han utforsket teori-en om at “ut av kroppen”-opplevelser kommer av elektrisk aktivitet i hjernen. Apparatet blir plassert på hodet til en deltager, og stimulerer hjernen med magnetfelter. 80 prosent av Per-singers deltagere forteller om erfaringer som minner om spirituelle opplevelser, for eksem-pel at de føler et uforklarlig nærvær i rommet. Tanken på å kunne kommunisere med en avdød eller et kjæledyr, føle nærværet av gud, se sjelens farger eller bli frisk av håndspåleg-gelse - det er alt såre vel. En god historie er en god historie. Og poesiens sannhet er ofte finere å leve med enn vitenskapens sannhet. Men kanskje bør man være forsiktig med å si at bolledeigen er magisk. Man blir så lett misfor-stått.

Tonje Brustuen (f. 1977). Master i psykologi (UiO), spaltist i Utrop og ungdomsarbeider i Groruddalen. Hun blogger på www.spaltet.net.

Kristian Larsen (f. 1984). Går andre året illustra-sjon på Norges Kreative Fagskole. Han har gjort filmplakat, brosjyrer, emballasje, portrett, cd cover og arbeid til avis. Kristian jobber også frilans for studentavisen Essen.

eN mAgiSK VerdeN

/ argument #5 / 2007 / Mystikk argument #5 / 2007 / Mystikk /

36 37

Tekst og foto: Silje S. Lyder Hermansen

Jeg sitter undrende på Raino Malnes sitt kontor i niende etasje i SV-byg-get på Blindern. Jeg har endelig kvinnet meg opp og stilt spørsmålet jeg allerede mener å vite svaret på. Har mystikk egentlig noe med vitenska-pen å gjøre? Overraskende nok er svaret jeg får at: - Jo, vitenskapen har alt å gjøre med det mystiske. Men ikke all mys-tikk er av typen som bør vekke en forskers interesse. - Vitenskapen omgås mysterier så snart vi søker kunnskap om feno-mener som ikke lar seg observere. I prinsippet behøver det ikke være noen forskjell på å uttale seg om engler og å uttale seg om andre men-neskers sinnstilstander. I begge tilfeller trekker vi slutninger fra det vi erfarer, til fenomener som i beste fall setter spor etter seg. Malnes starter diplomatisk, men det er ingen grunn til å lure på om professoren er blitt gal. Märtha er nok ingen forskerspire: - Det finnes en annen form for mystikk. Denne handler om hvordan man studerer fenomener. Når man mener å kunne skaffe seg kunnskap på måter som man ikke kan redegjøre for, og som andre ikke kan etter-prøve, driver man med mystikk av et slag som ikke har noe med viten-skap å gjøre. Å studere mystiske fenomener bør vi fortsette med, hevder Malnes, men det må ikke gjøres på en mystifiserende måte. Et vitenskaplig prosjekt- I det øyeblikk vi slutter å studere fenomener vi ikke kan observere, slutter vi også med det meste som er interessant og spennende i viten-skap.

- Det kan være deilig å slippe å tenke selv, men likevel få følelsen av å være med på noe stort og viktig.

Det finnes to tilløp i moderne samfunnsforskning som Malnes er mindre begeistret for: - Den tidlige og ytterliggående formen for positivismen ville ha oss til å ikke studere annet enn det vi faktisk kan observere. Den går ut på at et utsagn som ikke kan testes ved hjelp av observasjon, må avskrives som tomt prat. Den tanken er ødeleggende for vitenskapelig virksom-het. - Et annet destruktivt prosjekt som har mye felles med positivisme, er de ulike variantene av den såkalte postmodernismen i samfunnsvi-tenskap og humaniora. Den går, ifølge Malnes, ut på å studere tegn i ste-det for ting, fremstillinger av fenomener i stedet for selve fenomenene. Man konsentrerer studiene rundt hva man allerede har ord og begreper for.

Hva hvert barn vetHer begir han seg ut på kontroversiell grunn. Striden på dette punktet mellom spesielt Malnes og Iver B. Neumann, har også tidligere funnet veien til arguments spalter (Se intervju med Neumann i #02/07 og leser-

brev fra Malnes og Dag Harald Claes i #03/07). Den postmodernistiske tankegangen bygger på tanken om at selv om verden eksisterer utenfor menneskets bevissthet, kan den bare opp-fattes ved hjelp av menneskets subjektive forståelse av den. Innflytelsen som verden ”der ute” har på individets tanker og hand-linger, avhenger av verdien menneskene tilskriver disse utenforliggende faktorene. Samfunnsvitenskapens oppgave blir da å forstå handlinger og oppfatninger ved å studere virkelighetsoppfattelsen hos forsknings-objektene. Men Malnes lar seg ikke forføre av en slik argumentasjon: - Et hvert barn vet at alle sinnstilstander er subjektive! Det ligger i selve definisjonen på en oppfatning at den nødvendigvis krever et sub-jekt. Men konklusjonene er riv ruskende gal: Man må studere fenome-net direkte, ikke gå omveien om andres oppfatninger om saken. Slik tar Malnes avstand fra forskningsprogrammer som begrenser seg til studiet av samfunnets symbolikk og språkbruk i den tro at de i virkelig-heten studerer noe helt annet. - Om man går ut fra at grensen for det som finnes i verden følger grensen for vårt språk og våre fremstillinger av denne verden, uteluk-ker man alt man ikke uten videre kan begrepsfeste og beskrive. De mest interessante, og de vanskeligste, spørsmålene blir ikke stilt, hevder Mal-nes. Tanken er at når man ikke studerer annet enn hva som allerede er uttrykt av mennesker, begrenser man forskningens muligheter til å finne ny kunnskap.

Å spore sannhetenMalnes er selv en metafysisk realist. - Verden er det den er, uavhengig av hva vi tror den er. Jeg liker ikke formuleringer av typen ’det vitenskapelige verdensbildet’. De kan få oss til å glemme at et verdensbilde ikke er annet enn det vi til en hver tid tror om det som foregår. Et verdensbilde er ikke mer verdt enn belegget det hviler på. - Kan man lage et sant verdensbilde.? Hva slags belegg er i så fall nødven-dig? - Sansene er et vindu mot verden, og observasjoner kan sette oss på sporet av sannheten. Alle mennesker er i praksis empirikere i 99 prosent av sitt våkne liv. Men ingen ville vel finne på å tenke at sansene setter oss i stand til å fatte alt uten videre. Vi trekker ofte usikre slutninger fra skrøpelige observasjoner, og i de vanskeligste spørsmålene er det ingen vei utenom freidig spekulasjon. Men de menneskelige begrensninger gir ingen grunn til å skru ned ambisjonsnivået i vår utforskning av verden. Det finnes ingenting som tenner Malnes mer enn svært spekulative resonnementer om hvordan universet fungerer, hva bevissthet egentlig er, og andre ting. - Om man kvitter seg med mystikken, kvitter man seg også med metafysikken, og det ville være en ulykke. Noe av det verste med post-modernismen, fra Wittgenstein og fremover, er tanken om at vi bør forlate metafysikk og nøye oss med betraktninger om ord og talemåter. Så kjedelig må ikke det intellektuelle livet bli!

MystifiseringMens Malnes’ kjærlighet til mystikken består i å avdekke den, har han liten toleranse for dem som gjør det motsatte. Og her mener han en-

kelte av hans forskerkollegaer har sine svin på skogen. - Samfunnsvitenskapen er ofte offer for språklig obskurantisme. Det hender ikke sjelden at det som går for å være særlig dypsindig, bare er grumsete og språklig ubearbeidet. Dypt vann og grumsete vann har det til felles at man ser ikke bunnen. Et viktig bidrag til bevaring av sam-funnsvitenskap er simpelthen å anstrenge seg for å snakke tydelig og skrive godt.

- Et hvert barn vet at alle sinnstilstander er subjektive!

- Enkelte forfattere, som Foucault eller Bourdieu, er både ubehjel-pelige og dogmatiske. Åpner man bøkene deres, finner man alle slags påstander om alt mellom himmel og jord, men bevisføringen uteblir. Hvordan vet de det? I stedet for å argumentere, hengir de seg til be-grepsmessige snurrepiperier og verbalt trylleri, hvis de ikke simpelthen nøyer seg med å postulere sannheter. Dette er mystifiserende vitenskap. Det fortjener vel knapt å bli kalt vitenskap, og som regel er det dårlig diktekunst også. Når man nøyer seg med elegante omskrivninger av allerede kjente

fenomener, mener Malnes det er lett å henfalle til en annen type mysti-fisering samfunnsvitenskapen er plaget av: servilitet ovenfor autorite-ter: - Du kan nesten være sikker på at hvis du åpner en bok inspirert av Derrida eller Foucault, vil du finne masse sitater av det høvdingen har uttalt på sitt uutgrunnelige vis. Men dette begrunner ingenting. At be-rømtheter har sagt noe, har selvsagt ingenting å si for troverdigheten av det som sies. Men det er en temmelig treffsikker prediksjon at alt som kaller seg ’kritisk teori’, bærer preg av intellektuell servilitet.

Menneskets natur- Men hvorfor faller så mange hen til mystikken? - Det kan være deilig å slippe å tenke selv, men likevel få følelsen av å være med på noe stort og viktig. Det er kanskje et behov alle har, men det kan virke som studenter i samfunnsvitenskap og humaniora har behovet i noe større grad enn andre. Det er et forbausende stort marked for mystifiserende vitenskap.

Silje Synnøve Lyder Hermansen (f. 1981) tar mastergrad i statsvitenskap ved UiO.

Raino Malnes tar et oppgjør med mystikere i samfunnsvitenskapene.

myStiKK og ViteNSKAp

/ argument #5 / 2007 / Mystikk argument #5 / 2007 / Mystikk /

Tekst: Silje Osland

Bryggen i Bergen er truet. Trebygningene synker, mens havet stiger. I løpet av seks måneder i fjor vinter var det kun 24 dager hvor vannet fra Vågen ikke slo innover første etasje i Bryggens trehus. Et forslag for å redde Bryggen er å bygge diker i Vågen for å holde vannet ute. Hvorfor ønsker vi å bevare disse gamle, skjeve, gjennomvåte og råtne trehusene?

Hvorfor ønsker vi å bevare disse gamle, skjeve, gjennomvåte og råtne trehusene?

Rundt år 1250 kom det en ny type handelsmenn til Bergen, kalt hanseatene. Hansaforbundet var en tysk sammenslutning av handels-menn med skip, kapital og bred kunnskap om fremmede havner. Da de kom var hanseatene vanlige handelsmenn som ville bytte til seg norske varer. Det var i 1349, da svartedauden kom til landet, at ting endret seg. Hanseatene dro nytte av den norske nedgangstiden, og det tok ikke lang tid før hanseatene hadde overtatt gårdene på Bryggen. I 1360 ble Hansakontoret i Bergen opprettet. Kontoret hadde egne rettigheter og privilegier. Da hadde egen kirkeforstander, diakon og fattighusforstander, eget skolesystem om vinteren og et regelverk kalt Ordianzen. I følge Ordinanzen, hadde ingen hanseater rett til å gifte seg med ikke-hanseatiske innbyggere av Bergen. En hanseat ble for-fulgt dersom han gikk over til en konkurrent. Men, hanseatene var ensomme menn. Dette hadde mye å si for de prostituertes levebrød, mens det gjorde at de andre innbyggerne følte seg truet og ble sjalu og misunnelige. Det var ikke uvanlig med slags-mål mellom lokalbefolkningen og Hanseatene. Så hvorfor bevare et monument over de som utkonkurrerte og undertrykte bergenserne? Hansaforbundet hadde fire store kontorer utenfor Tyskland, Det Hanseatiske Kontoret i Bergen er det eneste bevarte kontoret fra han-seatenes tid. Dette forklarer den internasjonale interessen for Bryg-gen og grunnen til at den i 1979 ble tatt med på UNESCOs liste over verneverdig kulturarv. 50 år tidligere ønsket 2/3 av Bergens befolkning å rive de gamle fasadene. Et vendepunkt kom etter en brann i 1955 da det ble foretatt utgrav-ninger. Innbyggerne i Bergen ble da mer bevisst på hvilken kulturarv og historisk betydning Bryggen har, også for det norske folket. År-saken til det var at man oppdaget at Bryggen hadde sitt opphav før hanseatene tok over handelen på Bryggen på midten av 1200-tallet. Allerede rundt år 1100 begynte Bryggen å ta form. Samtidig har Hanseatene påvirket Bergen. At Bergen har prose-sjon på 17. mai fremfor tog, hvordan de elsker å synge Bergensiana heller enn Ja vi elsker, og deres ønske om å skille seg ut, er noe en kan se på som hanseatisk arv. For å ekspandere Bryggen i retning fjorden, hev Hanseatene poser med jord og stein ut i fjorden, som de nye trebygningene ble bygget på. Det er ikke en byggestruktur som vil vare lenge og tåle mye. Derav Bryggens skjeve helling, og det at den har sunket 30- 40 cm de siste 60 årene. Det er ingenting som tilsier at de gamle trehusene vil slutte å synke. Og hvis de gjør det, kanskje myten styrkes. Evig eies kun det tapte.

Silje Osland (f. 1985) Studerer jus ved Universitet i Bergen.

/ argument #5 / 2007 / Mystikk38 argument #5 / 2007 / Mystikk /

deN mytiSKe HANSAtideN

Tekst: Ida Sannes Hansen Foto: flickr.com

Åndefotografier er fotoportretter av mennesker som uaffektert er om-ringet av spøkelsesaktige skikkelsene. Disse uforklarlige skikkelsene ble sett på som avdøde sjeler som ble eksponert frem ved kameraets egen-skap til å vise ting det blotte øyet ikke så. For dagens mennesker er disse fotografiene merkelige, og ikke minst komiske. Dette fordi portrettene er klare eksempler på enkle foto-triks som dobbelteksponering. Hvordan kunne folk tro på disse bildene? Fotografiets mystiske opphavFotografiet ble oppfunnet i 1839, og møtt med stor forundring. Foto-grafiets utvikling løp parallelt med populariteten til spiritualisme og eksperimentell psykologi i England og USA. Spiritualisme stammer blant annet fra den svenske mystikeren Emanuel Swedenborgs (1688-1772) ideer om at kontakt med Gud kunne oppnås via kommunikasjon med avdøde sjeler utført i en transe. Spiri-tualisme fokuserte på å skille kropp og sjel, en akt som faktisk ble mu-liggjort ved oppfinnelsen av fotografiet og telegrafen.

Fotografiet produserer død når det vil bevare liv.

Ifølge Swedenborg var lyset transportøren mellom den sanselige og åndelige verden der åndens tilstedeværelse ble signalisert ved et lysblaff under spirituelle seanser. Det var med andre ord en logisk videreførelse å benytte fotografiet til kommunikasjon med den åndelige verdenen, der fotoet selv ble fremkalt av lyskjemiske prosesser.

Fotografiet og dødenHelt fra fotografiets fødsel fokuserte man på dets muligheter til å repro-dusere virkeligheten. Et av fotografiets første kommersielle gjennom-brudd var de ulike portrettstudioene som vokste opp rundt i Europa og USA. Den rimelige fotograferingsprosessen gjorde massens ønske om å eviggjøre seg mulig. Et eksempel på fotografiets bruk i USA på slutten av 1800-tallet, var den utbredte skikken med å fotografere den avdøde ved sitt dødsleie. Fotografiets realisme ble nettopp sett som en forlengelse av den romer-ske dødsmasketradisjonen der man tok en voksavstøpning av den nylige avdøde. Roland Barthes hevder i ”Det lyse rommet” (1980) at fotografiet all-tid presenterer det som har vært, og er et ”momento mori” som peker på livets forgjengelighet. Selv om motivasjonen for å ta et bilde er å minnes et levende øyeblikk, viser fotografiet alltid et passert tidspunkt. Resultatet blir da ifølge Barthes et ”bilde som produserer død når det vil bevare liv.”

William H. MumlerÅndefotograferingen ble popularisert av amerikaneren William H. Mumler, da han i 1861 avfotograferte en uklar skikkelse i bakgrunnen når han tok et selvportrett i sitt studio i Boston. Ifølge ham selv fikk han etter denne hendelsen en gave som bestod i evnen til å fange avdødes sjeler når han tok portretter.

beViSet på et LiV etter dødeN

åNdeN i biLdet

På 1800-tallet var fotografiet et mystisk medium. I USA var åndefotografier big business.

Mumler ble fort en berømt åndefotograf i USA. Han flyttet sin virksomhet til New York, der han tok bilder av datidens maktelite. Et eksempel på hans berømte kundekrets var Mrs. Abraham Lincoln, som bestilte et åndefotografi med et spøkelsesavtrykk av sin kjente avdøde mann. Mumlers fotografier karakteriseres av mennesker omkranset av de uskarpe fjesene til åndene, som ofte var nære, avdøde slektninger. Ån-defotografiet har med andre ord en nostalgisk funksjon der den avfoto-graferte fikk bevist at hans døde venner og familie holdt en beskyttende hånd over han. Denne virksomheten førte til at Mumler ble saksøkt for fotografisk svindel i New York i 1872. Under rettssaken observerte en profesjonell fotograf Mumler ta et åndefotografi, uten å oppdage noe uvanlig.

Åndefotografi og vitenskapFlere av datidens prominente vitenskapsmenn stilte seg bak åndefoto-grafiets validitet. Blant dem var Gustave Geley, James Coates og Baron Albert von Schrenck-Notzing. James Coates bok; Photography of the invisi-ble (1911) er et eksempel på denne vitenskapelige tradisjonen. Coates tese gikk ut på at fotografiske oppfinnelser som røntgen-strålen, mikroskopet og den britiske fotografen Eadweard Muybridges bevegelsesfotografier avslørte ting som det blotte øyet ikke så. Derfor var kameraet også kapabel til å avbilde spøkelser via dens egenskap til å presentere det usynlige. Disse vitenskapsmennene støttet opp under åndefotografiets viktig-

ste funksjon; å gi et empirisk bevis på liv etter døden, og mulighet for åndelig kontakt med denne sfæren.

Åndefotografiets i dagSå hva er åndefotografiets rolle i dag? Det digitale mediet har fjernet den blinde troen på kameraets objektivitet, og gjort det til allmenn kunnskap at bilder lett kan manipuleres med bilderedigeringsprogram-mer. Mytologien om åndefotografiet har i dag beveget seg over i populær-kulturen, noe skrekkfilmene The Ring (2002) og Shutter (2004) illustrerer. Selv om åndefotografiene fra 1800-tallet fremstår som fotomanipulasjo-ner, har den lysflimrende og transparente ånden brent seg godt fast i den kollektive ikonografien om spøkelset. Selv om åndefotografiet ikke fremstår som sant for dagens publi-kum, har koblingen mellom døden og fotografiet blitt trukket frem av flere samtidskunstnere. Et eksempel er Sally Manns fotografiserie What Remains (2003), som ble vist på Stenersenmuseet tidligere i høst. Fotoserien er femdelt, bestående av 90 fotografier av døde og råtnende kropper, romantiske sletter som var brutale slagmarker under den ame-rikanske borgekrigen, og portretter som minner om dødsmasker. Ifølge Mann er disse fotografiene en utforskning av; “the ineffable divide between body and soul, life and death, spirit and earth.” Myten om fotografiets mystiske vesen lever i beste velgående.

Ida Sannes Hansen (f.1983) tar mastergrad i kunsthistorie ved UiO.

39

Foto

: Pie

dm

ont

Foss

il

40

- Metafysikken handler om de grunnleg-gende temaene; kausalitet, objekt, tid og rom. Slik sett er en debatt om matematikkens natur en metafysisk debatt. Allikevel vil jeg si at me-tafysikkens påvirkning på samfunnet i hoved-sak er indirekte. - Det mest nærliggende er innen etikken. Her er målet å forstå hvordan all vår kunnskap om virkeligheten henger sammen. Hvordan kan en og samme virkelighet romme både par-tikler, fysiske lover og samtidig personer med fri vilje og evnen til å handle moralsk riktig eller galt? - Man er nødt til å ta stilling til metafysiske

spørsmål for å komme frem til hva som er god etikk. En god etikk er viktig for samfunnet, og slik sett er metafysikken indirekte viktig.

Finnes Gud? - Hva er livet, havet, døden og kjærligheten? (Se vitenskapsseksjonen for mer om dette spørs-målet, red. anm), Finnes Gud? De spørsmålene som folk oppfatter som metafysiske har i følge Hendel liten plass i moderne metafysikk. Al-likevel er det viktig at akademia er opptatt av det metafysiske. Ikke for å tjene det mystiske, men for å holde en vitenskapelig tradisjon om de grunnleggende spørsmål ved like.

Nicolai Strøm-Olsen (f. 1982) skriver master i kunst-historie ved UiO, og er temaredaktør i argument.

Robin Snasen Rengård (f. 1979). Startet designbyrået Made i 2004. (madebymade.no)

Tekst: Nicolai Strøm-Olsen Illustrasjon Robin Snasen Rengård

Hva er meningen med livet? Finnes Gud? Hvor-dan kan universet være uendelig stort, men allikevel utvide seg hele tiden? Aristoteles de-finerte denne type spørsmål som metafysikk, det som starter der fysikken slutter. Thomas Aquinas (ca 1225 – 1274) og Friedrich Hegel (1770-1831) er blant de store tenkerne som si-den har beskjeftiget seg med metafysikk. For øyeblikket kan det imidlertid se ut som alternativbevegelsen er de som interesserer seg mest for disse spørsmålene. Er dette uproble-matisk for teologi og filosofi, fagene som defi-nerte metafysikken?

Hva vi må anta om virkeligheten Professor i teologi Trond Skar Dokka forteller argument at det innenfor teologien i lang tid har foregått en gradvis empirisering. - Dette henger sammen med at metafysikk har vært et tveegget sverd for teologien. Kris-tendommen har alltid vært åpen for rasjonali-teten. Man har derfor hele tiden prøvd å bruke den beste forklaringsmodellen. Kirken var til-henger av Augustins metafysikk, før den byttet over til Thomas Aquinas. Dette fordi begge i sin tid forklarte virkeligheten best. - Problemet oppsto i det en bestemt me-tafysikk ble sugd inn i religionen slik at tro og teologi ble avhengig av den. Et eksempel er syntesen av kristendom og aristotelisk metafysikk i senmiddelalderen. Den var blitt essensiell for kristen tenkning og er en viktig forklaring på det kirkelige lederskapets mot-stand mot den nye naturvitenskapen. I slike situasjoner blir det lett til at hvis man mot-beviser metafysikken, motbeviser man også religionen. Metafysikken har imidlertid lite å gjøre med religionens kjerne. Den forutsetter nok èn form for metafysikk, men ikke en be-stemt form. Fremveksten av de empiriske vitenskapene førte til at en også innen teologien ville basere mest mulig på empiri. Dokka mener at tren-dene i dag går i en annen retning. - Man er nok mer opptatt av metafysikk, spesielt innenfor systematisk teologi, enn man var for 20 år siden. La meg allikevel under-streke at den tradisjonelle metafysikken, altså en kvasiobjektiv lære om det oververdslige, er død. I dag dreier de metafysiske spørsmål seg mer om hva man må anta som gyldig om vir-keligheten for å kunne tale om empiri, altså en metafysikk bygd nedenfra, fra refleksjon om erfaring. Det er det viktig å diskutere!

Hva er et punkt?I matematikken har man et godt eksempel hvor denne diskusjonen ikke ble tatt. Bertrand

Russell gav i 1910 ut første bind av Principia Mathematica sammen med sin lærer Alfred North Whitehead. Det andre bindet skulle handle om geometri.

Man er nødt til å ta stilling til metafysiske spørsmål for å komme frem til hva som er god etikk.

- Whitehead mente det var umulig å snak-ke om et geometrisk punkt uten også å reflek-tere over spørsmål av metafysisk karakter. I hvilken forstand kan en si at et punkt ”er”, når det ikke har utstrekning? Men Russel var ue-nig i at geometrien trengte metafysisk reflek-sjon. Samarbeidet brøt sammen og Russel utga andre bind alene.. Resultatet er at slike grunn-leggende spørsmål ikke er like tilstedeværende i senere matematisk forskning. For Dokka presiserer at man i praksis godt kan operere med punkter og konstruere tre-kanter uten å forholde seg til værens problem, knyttet til ikke-utstrekning eller uendelighet. Men da skyver man til side spørsmål som faget aktualiserer. Dette blir i følge Dokka det samme som hvis moderne kunsthistorikere nøyer seg med å se på teknikk og fargebruk i religiøse bilder, og nekter å forholde seg til symbolbruken, med den unnskyldning at man ikke vet helt hva symbolbruken betydde. - Det forandrer ikke det faktum at man ikke forstår noen ting av et religiøst bilde hvis man ikke vet noe om symbolene. Slik sett fører fraværet av metafysiske spørsmål til at både matematikken og kunsthistorien blir fattigere.

For ikke å snakke om engler - Kan det være slik at akademia fjerner seg fra folk flest ved ikke å tale om det metafysiske? - Til en hvis grad er det jo en fare for det. Alle mennesker er opptatt av metafysiske spørsmål. Hvis ikke vitenskapene interesserer seg for det metafysiske, vil de bli mindre inter-essante for folk. Samtidig er det slik at hvis vi som er kritiske akademikere ikke tar opp disse spørsmålene, overlater vi området til sjarlata-ner.

Regionalisering av kunnskap En av kirkens viktigste oppgaver historisk sett, var å kjempe mot overtro. Historisk ville det være naturlig å vurdere alternativbevegelsen som overtroisk, men Dokka ser ikke denne be-vegelsens vekst som det største problemet med den manglende metafysiske debatt.

- For samfunnet er hovedproblemet at det fører til en regionalisering av kunnskap. Hvert fakultet stiller sine egne spørsmål, og tapet av tverrfaglighet sperrer også av for viktig grunn-lagsproblematikk. Alle disipliner hviler på metafysiske forutsetninger, men man oppda-ger dem ikke så lett hvis en ikke av og til løfter blikket mot andre disipliner. Her er vi tilbake til hva vi må ta for gitt for overhodet å kunne snakke om empiri.

Empiri og beskrivelse Edmund Henden er førsteamanuensis i filo-sofi ved UiO, jobber på Centre for the Study of Mind in Nature, og underviser i et fordyp-ningskurs i metafysikk og bevissthetsfilosofi. - Har det gått nedover siden Thomas Aquinas så på metafysikken som dronningen av vitenskapene? - Nå…, riktignok har vi kun et innførings-kurs i metafysikk, men bildet du tegner er litt falskt. Metafysikken er jo svært sentral i språk-filosofi, etikk og estetikk, påpeker Henden. - Når det er sagt, er det få norske filosofer som jobber med metafysikk. Henden synes det er synd at få i Norge arbeider med metafysikk fordi det svekker mangfoldet. Han er dog rask til å påpeke at dette hovedsakelig skyldes at Norge er et lite land. Derfor er det naturlig med spesialisering. Resultatet av dette er at man ikke har gode miljøer innen alle deler av faget. - I angloamerikansk filosofi var det en styrkning av metafysikken på 70-tallet. Inntil da, hadde metafysikk lenge blitt betraktet med skepsis i mange filosofiske kretser, fordi man mente at det ikke finnes en egen form for ”me-tafysisk kunnskap” om virkeligheten. - Oppblomstringen av metafysikk i filoso-fien hang sammen med nyvinninger innen logikk og språkfilosofi. Mye av vår tilgang til virkeligheten går jo gjennom språk. Gjennom språk deler vi for eksempel.virkeligheten inn i objekter, egenskaper, hendelser, fakta, årsaker. Med andre ord grunnleggende metafysiske kategorier. Dette minner om hva Dokka anså som det man må anta om virkeligheten for å kunne snakke om empiri. Det er allikevel ikke helt det samme, fordi i språkfilosofien baserer man seg på hvordan man beskriver virkeligheten. Derimot er Henden enig i at metafysikken har en tverrfaglig rolle. - Det man kan beskrive i psykologi må på et vis henge sammen med det vi observerer i fysikken.

En indirekte påvirkning Som Dokka ser Henden også en regionalise-ring av kunnskap, som motvirker tverrfaglig-het. Han er dog ikke sikker på om dette skyldes manglende metafysisk orientering.

probLemAtiSK tVerrfAgLigHet

HJeLp, HVor er metAfySiKKeN?

Metafysikk har lenge blitt sett på som passé og uvitenskaplig i akademia. Det kan gjøre vitenskapen uinteressant for folk flest.

/ argument #5 / 2007 / Mystikk 41argument #5 / 2007 / Mystikk /

Fakta:

Empiri: Observerbare fakta.Metafysikk: Tenkning om det ikke observer-bare. Begrepet metafysikk kommer fra gresk og betyr ”etter fysikken”

42

Tekst: Ottar Annfelt Moe Foto: www.myspace.com/apollyondestroys

Svart metall er en av de mest suksessrike, kulturelle eksportvarene fra Norge. Den estetiske innpakningen er ikke til å ta feil av, men den kan virke hard og utilgjengelig for uinnvidde. Scenen har vært preget av drap, vold og kirkebrenning, og dette har bidratt til en mystisk aura. Apollyon, bassist i bandene Immortal og Aura Noir, forteller om fremveksten av det mystiske svartmetallmiljøet.

Ekstrem grupperingHvordan oppstod uttrykket i svartmetallsjangeren? - Det har vært en trinnvis utvikling, og som med det aller meste er forhistorien viktig. På 80 tallet var det thrash metalen som stod for det opprørske innen ekstremmetallsjangeren. Men etter hvert forsvant det fandenivoldske, forteller Apollyon. - Plutselig var det bermudashorts og regnskog som gjaldt. Hele sce-nen tapte seg. Bandene drev med publikumsfrieri og miljøet ble slapt.Dette er ifølge Apollyon den viktigste årsaken til at death metal oppstod som sjanger. Den skulle ivareta det rebelske innen ekstremmetall. Det gikk bra en stund, men så gjentok utviklingen seg. - Det ble etter hvert ganske tydelig at det kom til å oppstå en ek-strem gruppering siden death metal hadde blitt snill og vanlig, sier han. - Death metal ble plutselig shorts-vennlig. Det ble for mye skate-board, Natur og Ungdom og alt mulig. Resultatet var at death metal scenen delte seg. Den ene delen endte i det som ble kalt black metal, eller svartmetall på norsk. -Death metal ble et fybegrep. Folk følte seg truet til å slutte å spille death metal av personer lengre opp i sjangerhierarkiet. Så konseptet var altså å dra alt et skritt videre. Det var viktig å markere overgangen, vise at man tilhørte den nye fraksjonen.

Streng kutymè- Og det resulterte i det mørke visuelle uttrykket? - Det visuelle med rocken har alltid vært ganske likt, så det var bare å dra det lenger. Det er og var ikke noen utpreget mal, men det var et kontrollert miljø i begynnelsen. Miljøet rundt Helvete (Platebutikken til den nå avdøde gitaristen i Mayhem, journ.anm) dikterte ganske mye. Jeg husker eieren nektet en i bandet mitt å kjøpe en av de første svartme-tallplatene fordi han så for streit ut. Selv mente jeg at jeg ikke kunne gå dit, fordi jeg syntes jeg hadde for kort hår. Apollyon forteller at noe av det visuelle i Black metal sjangeren er hentet fra goth.

- Du kan ikke kalle det svartmetall med mindre tekstene er mot kristendom.

-Noen gothband var det lov å like, så det var greit med litt transyl-vanske elementer og vampyrmennesker. Men det kunne ikke være for mye av det. Det skulle være stygt å være svartmetaller. Resultatet var at alt som var slemt var bra. Alt som var bra var dårlig. Videre presiserer han at det var viktig å fjerne seg fra allmuen og å være utilgjengelig. - I begynnelsen var det koder som noen tok mer seriøst enn andre. At man ikke burde smile for eksempel. Jeg husker det var noen jeg had-de kjent i flere år som jeg aldri hadde hørt latteren til. Det passet seg

fJerNeSt muLig frA ALLmueN

drA tiL HeLVete!

Svartmetall ble skapt som et opprør mot slappe rebeller.

heller ikke å være full eller dopet når man var på byen. Det var et tegn på svakhet. Man skulle være individuell. Klare seg selv, og styre unna gjengmentalitet.

For norsk natur og antikrist - Den norsk naturen har vært viktig for svartmetallen… - Ja, svartmetall har vært opptatt av norsk natur. Det er fordi den norske naturen er spesiell, og at den representerer det okkulte mer enn noe annet. Men, fokuset på natur handler ikke om nasjonalisme. Det har riktignok foregått lefling med nazisme i miljøet, men det er ikke sentralt. Der nasjonalisme var et villspor, forteller Apollyon at motstanden mot kristendommen er essensiell for svartmetallen. -Musikken er overordnet det lyriske, men du kan ikke kalle det svartmetall med mindre tekstene er mot kristendom. I sammenheng med dette faller jo symbolbruken ganske naturlig.

Hele scenen utvannet- Og hva er veien videre? - Jeg vet ikke. Hvis kirken forsvant ville det ført til en endring, men jeg tror på en måte at dette er siste instans. Jeg kan ikke se hvordan det skulle kunne la seg gjøre å dra det lenger. Det måtte være å være slem-me med utsultete afrikanske barn, men det hadde vært greit på nittital-let. Men jeg må få skyte inn at det er forskjell på uttrykk og livsstil. - Uansett er miljøet helt annerledes nå enn det var. Nå er hele sce-nen utvannet. Takket være internett er plutselig tolv år gamle ameri-kanske guttunger med på å forme scenen. Så nå er det bare å flytte ut i skogen!

Ottar Annfelt Moe (f. 1979) går på bachelor i kultur- og idehistorie, og spiller trommer i Gerilja.

/ argument #5 / 2007 / Mystikk

STILLINGSUTLYSNINGER

KULTURREDAKTØR

Kulturredaktøren leder arguments kulturredaksjon, og er

ansvarlig for kulturseksjonens innhold.

Vi søker en person som;

- Ønsker å formidle studenters kompetanse til et bredt publkum.

- Har godt språk og kan forme en artikkel. Erfaring med å skrive

og/eller redigere tekster er en stor fordel.

- Vil videreutvikle argument som et tidsskrift med stor bredde,

der artiklene er både faglige og tabloide.

- Vil jobbe med studenter fra alle fagfelt og med alle slags poli-

tiske synspunkter.

Du får;- En svært lærerik og interessant jobb som fint kan kombineres

med studier.

- Erfaring som er svært ettertraktet blant arbeidsgivere innen bla.

media og forskning.

- Et beskjedent honorar, avhengig av arguments økonomi

For spørsmål om stillingene,

ta kontakt med redaktør Åsmund B. Gjerde:

Mail: olgabert@hotmail.com

Tlf: +79 05 25 54 519 (Frem til 7. desember)

90 95 75 82 (Fra 7. desember)

Søknadsfrist: 25. januar

Søknad, CV og arbeidsprøver sendes til:

argument-redaksjon@studorg.uio.no

argument #5 / 2007 /Stillingsutlysninger /

SAMFUNNSREDAKTØR

Samfunnsredaktøren leder arguments samfunnsredaksjon, og er ansvarlig for samfunnsseksjonens innhold.

Vi søker en person som;- Ønsker å formidle studenters kompetanse til et bredt publikum.- Har godt språk og kan forme en artikkel. Erfaring med å skrive og/eller redigere tekster er en stor fordel.- Vil videreutvikle argument som et tidsskrift med stor bredde, der artiklene er både faglige og tabloide.- Vil jobbe med studenter fra alle fagfelt og med alle slags poli- tiske synspunkter.

Du får;- En svært lærerik og interessant jobb som fint kan kombineres med studier.- Erfaring som er svært ettertraktet blant arbeidsgivere innen bla. media og forskning.- Et beskjedent honorar, avhengig av arguments økonomi

43

Text: Alexandre Ducrocq

Ever since Man became aware of his environment, he has tried to give sense to what he sees, hears, tastes, smells and feels. His understan-ding of the environment and the way it has been described has chan-ged a lot through time. These changes are directly related to the evolution of Man’s consciousness. According to Sigmund Freuds book Totem and Taboo: Resemblances Between the Mental Lives of Savages and Neurotics, Mans way of explaining the world can be divided into three stages: the animist, the religious and the scientific conception stage. Central to the book is the statement that the laws which Man believes govern the world, are defined by Man. The animist conception was the first answer Man came up with, when having to explain his environment. All things, all events taken ex nihilo, were integrated in a vision of the world. The ideas on how the world worked was what defined truth. Believing in or invoking a given relation between two events, was sufficient for the primitive man to regard this relation as reality. If there was a connection it was applied to all things, and controlled by spirits. The spirits where invented by the primitive to explain any given relation, and the magic was the way in which they dominated the environment. In short, man defined his environment. The religious conception is an evolution of animism in so far as the almighty ideas are conceptualised in God. He rules the world, the facts and the links between cause and consequence. People are appa-rently dominated by His will as well. However, Man is still in control of this world, but in a more com-plex and indirect fashion, using God as an intermediary. Asking God, praying to God, is the way human ideas are formulated, becoming a part of the faith. When the human ideas have been incorporated into the Holy Scripture, at Gods wish, whoever who believes has to accept this conception of the world. Again, Man defines the world according to what he finds logical. The scientific conception is the latest evolution of the relations-hip between Man and his environment. It has been updated by a clo-ser confrontation with the empirical experience of the world and its apparent laws. However, by definition, the invention of scientific rules governing the observed reality is again a projection of Man’s ideas on his envi-ronment. This projection is even more complex than the animist or religious ones, but physical science is based on principles generally accepted, yet not demonstrated. As with the animist spirits, or God, we do not know for certain if these principles are true, in effect that they exist. Further on science consists in an amount of theories. Theory is here strictly understood as an assumption confronted by facts and not yet disproved by them. So-called absolute facts are perceived through the prism of hu-man conceptions and cannot be understood without them. In effect we are back to Freuds point of view; That every world view is defined by man himself.

Alexandre Ducrocq (f.1979) holds a doctor in physics from Ecole Polytechnique.

Kunstneren Pãivi Laakso markerer seg internasjonalt. Hun foretrekker mystikk fremfor teori og vet ofte ikke hva begynnelsen på en strek vil ende i.

Tekst: Ingvild Hammervoll Bilde Paivi Laakso

- Jeg hørte et program her om dagen, på radioen, om verdens skapel-sesmyter, forteller Pãivi Laakso. I mange mytologier ble verden skapt fra et egg i begynnelsen. Hele verden sprang frem fra dette punktet. Så kom vitenskapen med sin teori om The Big Bang. Jeg tror menneskene tren-ger myter. Forskningsresultater er jo ikke noen feiring. Myter derimot, er en grunn for fest. Livet er et mysterium. En meningsløs, flott feiring!

Indre mystikk fremfor logikkDen lille, finske kvinnen sitter foran meg og snakker levende og enga-sjert mens krøller og hender gestikulerer. Hun har vært festivalkunst-ner under Bjørnsonfestivalen i Molde, ved Ålesund Teaterfestival, stilt ut i det moderne museet i Rio De Janeiro i Brasil, og er kjøpt inn av Sta-toil og The Aine Art Museum i Finland. Jeg noterer og nikker og prøver å følge ordstrømmen med pennen. Hun ler litt. Så tar hun en kort pause før hun fortsetter med sin karakte-ristiske klang. - Da jeg i en alder av 29 år gikk på akademiet fant jeg min vei. Det var en indre vei, ikke en vei basert på en idé. Inspirasjonen kom innen-fra. Et slags kjærlighetsforhold kan man si. Kunstens vesen hvor du er nær deg selv. På tross av at dette virker navlebeskuende, møter kunsten senere andre mennesker og kommuniserer. For selv om kunsten kom-mer fra en navlebeskuende posisjon, går den over denne. Over mot det mystiske. Som kunstnerstudent på begynnelsen av nittitallet var dette en unik posisjon. Miljøet på kunstakademiet i Oslo fremmet først og fremst teori. Pâivi følte seg ikke hjemme. - Jeg lager ting av fascinasjon. Så da jeg startet på akademiet ble jeg gal av all teorien. Ingen laget kunstverk. Det var bare teori! Jeg likte Lars Vilks (Han som lagde de berømte Mohammedkarrikaturene, red. anm) foredrag, men jeg gav blaffen i teoriene hans. Ha, ha. Jeg synes bare han var en deilig kunstner. - Men jeg var uenig med det meste han sa, utbryter hun, og jeg har glemt hva han mente. Jeg skjønte at teori ikke var min vei. Jeg er for dum for det, ha, ha. Derfor bestemte jeg meg for å lage kunst. Mitt kunstsyn er å vende meg innover. Finne mitt eget språk. Dette krever selvransakelse. Og å stå utenfor tiden. Men jeg måtte gjøre det på min måte. Min kunstneriske prosess er fortellinger.

Fantastisk naturPãivi Laakso vet hva hun snakker om. Som billedkunstner, skulptør, tegner og forfatter, har mange fortellinger blitt skapt av hennes hender. Hun er rett og slett noe så klassisk som en multikunstner. -Maleriene dine er tidligere blitt beskrevet som fantasifulle naturlandskaper med alveskikkelser. Hva betyr naturen som motiv i kunsten din? - Jeg tenker at når man lager et kunstverk driver det formelle det i en retning. Det er et spill mellom verk og kunstner. Uttrykket blir skapt av prosessen. Hva betyr det for meg? Jeg er ikke klar over hva alt betyr. Symbolikken for eksempel. Kunstverkene er mystiske for meg også. Mine verk blir skapt av en fysisk fornemmelse jeg må uttrykke. Og det er både behagelig og ubehagelig. Vi må erkjenne hos oss selv at ondska-

/ argument #5 / 2007 / Mystikk44

KreAtiV KroNgLiNg

argument #5 / 2007 / Mystikk /

– teori HiNdrer fANtASi

iS ScieNce LeSS myStic tHAN ANimiSm?

Kla

ssis

k ti

d av

Pãi

vi L

aak

so

45

46

pen finnes. Vi er alle potensielle mordere, men vi gjør alt for å unngå det. Hun stopper og tenker litt. Så ser hun meg rett i øynene. - Hva var det du spurte om igjen? Jeg åpner munnen, men hun kommer meg i forkjøpet. - Natur. Ja, det var det. I begynnelsen på akademiet laget jeg bare sjablongdukker med svart hår og svarte øyne. Jeg ville at de skulle spei-le følelser. Jeg brukte aldri farger. Skulpturene var hvite i et lett, skjørt isoporaktig materiale. Og jeg ville at de skulle ha et svart blikk. Aldri farger. Kanskje bare litt gull og hvite fjær. Kunne ikke maleI 2002 skjedde det en forandring med Pãivi Laakso. Hun fikk lyst til å jobbe med maleri. - I starten ble jeg litt flau, for jeg kunne jo ikke male. He, he. Men jeg ville lage store malerier med mennesker med et sterkt blikk. Hvor-dan de møtte blikkene ble viktig. Et sterkt blikk. Et kort øyeblikk føler jeg blikket hennes saumfare sjelen min, før hun igjen lar det vandre utover lokalet vi sitter i. - Når jeg begynte å male ville jeg også male natur. Blomster og trær og sånne greier. Etter hvert ville jeg at omgivelsene til menneskene kun skulle være natur. Da kom fargene. Dette skjedde samtidig som jeg kon-verterte til katolisismen, og jeg tror det er en sammenheng. Noe godt kom inn i livet mitt. - Er naturen et mytisk landskap i dine malerier? -Ja, naturen er en hel verden. Hva er naturens vesen? Det er jo para-dis! Det er en enorm verden. Og bildene mine er som nærbilder av en større virkelighet som fortsetter utover rammene. Naturen blir et indre landskap. Alle har et slikt sjelelig landskap inni seg.

Mytologi og ikonmaling Både maleriene, tegningene og skulpturene dine antar i mange tilfeller mytolo-giske skikkelser. Er du i dine arbeider inspirert av verdensmytologiene generelt? - Alle ser sin egen mytologi i mine bilder. Når jeg stilte ut på MAM i Rio De Janeiro i Brasil, opplevde menneskene der at symbolikken min var beslektet med deres egne mytologiske skikkelser. Noe også kinesere og indere som har sett kunsten min har kommentert. Men mye i arbei-dene mine er teknisk sett forankret i en mytologisk historie. Som når jeg tegner profiler for eksempel. Teknikken er den samme som egypte-ren brukte for å skisse hieroglyfer på veggene. Det har med den naturli-ge føringen i penselen. Men jeg kombinerer flere forskjellige tradisjoner i arbeidene mine.

Vi er alle potensielle mordere, men vi gjør alt for å unngå det.

Hun forteller at hun tok et kurs i ikonmaling hvor hun lærte å legge gull. For å oppnå resultatet måtte omrisset av figurene påføres til slutt med en veldig tynn pensel. - Da jeg fortsatte med croquie-kurs på balletthøyskolen, forente jeg det ekspressive med den kontrollerte streken jeg lærte da jeg tok kurset i ikonmaling. Det ble en måte å forene måter å bruke blekk på. Jeg spru-tet blekkflekker på papiret. Pãivi Laakso fortsetter. - Deretter så jeg hva det lignet på. En flekk ble for eksempel en fugl jeg tegnet ben på. En annen lignet en danser. Motivene har kommet frem av en prosess fremfor å bli valgt bevisst. Derfor liker jeg at folk tolker bildene mine forskjellig. At de kommuniserer med mennesker.

Vitenskap som mystikk-Hvordan ser du på vitenskapen i en mytologisk sammenheng? -Vitenskap, tro og myter kan gå hånd i hånd til tross for motset-

ninger. Vitenskapen støtter seg kanskje også på myter? Filosofi er en eksistensiell krongling og i seg selv en mytologisk handling. Og hva er vel mer moro enn det? Mange spørsmål er jo fremdeles ubesvarte. Spørsmål om for eksempel hodet, naturen og menneskene. Vitenskapen rommer ikke alle svarene, men ønsker å romme dem. I seg selv er dette mytologisk. -Syns du vitenskapen er mystisk? -Vitenskapen er sin egen eksistens. Den anerkjenner at det alltid er noe å finne ut av. Selv om den tilsynelatende er tørr og drepende, er den også et fantastisk instrument. Den eksistensielle fornemmelsen i vitenskapen er dessuten nær kreativitet. For hvordan finner de ut av ting? Ved en leken og åpen tankegang? Dette er nært kunsten. En viten som kommer innenfra via drømmer, anelser, psykoanalyse, relasjoner og hendelser. Man kan lene seg på livet og dette er en frihetsformel. Da åpner livet seg for deg. Denne formen for viten er noe guddommelig for meg. Noe mystisk. I denne sammenhengen er vitenskapen også mystisk. Beuys, Bosch og drømmer-Når du gikk på SHKS skrev du hovedoppgaven din om kunstneren Joseph Beuys. Identifiserer du deg med hans kunstnerolle som en slags mystiker eller sjaman? -Ja, Joseph Beuys var jo det. Han var jo også veldig politisk aktiv, men det fokuserte jeg ikke på i oppgaven og fikk refs for det. Pãivi Laakso understreker at hun på mange vis skiller seg fra Beuys. - Den indre kvaliteten er nok felles for oss. Teknisk sett er vi langt fra hverandre. Han brukte jo mye filt og fett og sånn. Mine ting består ikke av sånne materialer eller readymades. Jeg vil gjøre arbeidet med hendene. Det skaper kunstverket. I den mytologiske verden nærmer vi oss hverandre, men jeg går en annen vei rent teknisk. Hans arv er dessu-ten så sterk at det er vanskelig å unngå han. Men det er viktig å gå sin egen vei. - Du har nevnt i et tidligere intervju at du er inspirert av de gamle mestere og derav blant annet Hieronimus Bosch. Hva ved denne kunstneren er det som inspirerer deg? -Hieronimus Bosch inspirerer meg mye. Når jeg ser mine egne figu-rer ser jeg at man ikke trenger å trippe for å lage sånne bilder som han gjorde. Det kommer fra det indre. Jeg bruker hans bilder bevisst som kilder til egne verk. Som referanse. Temaene himmel og helvete for ek-sempel. De grunnleggende krefter kan man si, he, he. - Jeg er fan av selve verdenen hans, fremfor penselstrøkene. Men jeg bruker den arven jeg har. Blar i kunstbøker, ser farger, lytter etter fascinasjon. Oftest blir jeg inspirert av motiver. Om de er greske eller indiske. Og drømmer. Jeg gikk til terapi i en periode av livet mitt hos en jungiansk terapeut, og i den tiden skrev jeg ned drømmene mine i to år. Dette er en krevende prosess, men har gjort at jeg nå ser på drømmer som en viktig del av meg selv og mine verk. Til maleriet ”Klassisk tid” drømte jeg motivet. Pãivi Laakso ser ikke det mystiske i å drømme motivet. For henne er mystikken mer jordnært. - Mystikk er hardt arbeid. Og det å anerkjenne hverdagslivet sitt som mystisk. For det livet vi lever er et mysterium.

Ingvild Hammervoll. (f.1980). Masterstudent i kunsthistorie og medlem av argu-ments temaredaksjon.

Pãivi Laakso

- Født i Finland i 1967 - I mai i år hadde hun en stor utstilling på Galleri Brandstrup i Oslo- I oktober og november stiller hun ut på utstillingen Norske bilder i Oslo Rådhus.

/ argument #5 / 2007 / Mystikk

What iS love?

Side 48-49

å lære av hønS

Side 50-51

StaMcelle-gJennoMbrUdd

Side 52-53

48

Tekst: Filip Ferris Nicolaisen Illustrasjon: Ann Kristin Gresaker

Verdens mest populære tema, i alle litterære sjangre, i alle kunstformer, til alle tider og blant alle folkeslag. Fenomenet har blitt for-søkt forklart lenge. Hva er kjærligheten? Hvor-for opplever vi den? Kan den kontrolleres? Den oppleves som flyktig, alltid beskrevet med metaforer. Vel, metaforer er for de ordfattige. På tide å male fanden på veggen. Det bør ikke lenger overraske noen at kjærligheten lar seg beskrive, rimelig enkelt, i naturvitenskapens kalde språk. Hvis noe skal være en del av virkeligheten, må det bestå av virkelige elementer.

ApeplanetenDet er rimelig bred enighet om at menneskene slekter på de store primatene, sjimpanser og gorillaer. Uten at man snakker om kjærlighet blant hominidene (menneskeliknende aper), er denne rasen et fornuftig sted å lete etter kjærlighetens røtter. Antakelig er vi da ikke så langt unna der utviklingen av det som skulle bli til kjærlighet begynte.

Metaforer er for de ordfattige. På tide å male fanden på veggen.

Det finnes både likheter og ulikheter mel-lom oss og våre nære arter, så vel som kultu-relle forskjeller blant forskjellige apestammer. Gorillaer lever i haremer, hvor en lederhann koser seg med alle kvinnene i en gruppe. Yngre hanner må ut og finne jenter på egen hånd, til de blir mange nok til å danne en egen flokk. Vi finner flere historiske eksempler på denne typen oppførsel; Haremene i det otto-manske riket, japanske konkubiner, hoffet til Henrik den åttende, David Koresh’s davidia-nere (Kjent fra slaget ved Waco, Texas i 1993) og assistentene til Bill Clinton. En verdensberømt svensk studie fra 1996 viser at 10 prosent av menn og kvinner er såkalt superaktive, de har halvparten av det totale antall partnere, noe som likner leder-hannoppførselen hos hominidene. Sjimpanser har kompliserte gruppe- og familierelasjoner. Familier kan holde sammen over lang tid, samtidig som det er et svært promiskuøst samfunn. Alle har sex med alle, gutt med gutt, jente med jente og ung med gammel. Det er også funnet eksempler på at sjimpanser bruker sex som betaling for mat og tjenester. I motsetning til hos andre raser, vir-ker det som om dette er en dagligdags affære, ikke noe som gjemmes bort bak slitne lønne-trær og på sjelden vandrede stier.

Kjærlighetens anatomiMen sex er ikke alt. De aller fleste mennesklige egenskaper er nødvendige. Mange er viktige,

noen er beleilige, men ytterst få er tilfeldige. Å tro at dette kun gjelder fysiske egenskaper, ikke mentale, er en smule naivt, og antakelig en nødvendig beskyttelsesmekanisme, gene-rert av en genetisk trang til å heve seg over andre raser. Verdens ledende forsker på kjærlighet, antropologen Helen Fisher, skriver i sin bok ”Kjærlighetens Anatomi” at kjærligheten kan deles inn i tre hovedfaser: Lyst, tiltrekning og tilknytning. I den første fasen er sex primus motor. Dette er fasen med den intense lidenska-pen. Selv om den kan finnes i senere faser, hører den primært hjemme her. I den andre fasen, tiltrekningen, føler man seg dratt mot en, og bare en, person, og mister ofte interes-sen for andre partnere. Det er dog mulig å bli tiltrukket av flere samtidig, et fenomen som ofte beskrives i spillefilmer med Scarlett Jo-hansson. Har man elsket noen over lengre tid, kan tiltrekningen gå over i tilknytning. Her har man ikke lenger bruk for lidenskapen, og man får et mer Sopranos-aktig ekteskap; Trofast, men med færre amorøse øyeblikk.

Kjærlighetens kjemiPå de gamle grekernes tid hadde noen mann-lige borgere god tid til både å utforske kjær-ligheten og å reflektere over den. De beskrev kjærligheten som en kraft som raste gjennom kroppen. Sokrates selv satte kjærlighet mellom menn høyere enn mellom mann og kvinne, selv om han innså behovet for å føre slekten videre. Den høyeste formen for kjærlighet er å finne mellom en mann og en vakker ung gutt, selv om det må stoppe før sex, for den dydige selvkontrollens skyld. Noen troverdig forklaring på kjærligheten fant Sokrates dog ikke. Denne flammen må bestå av komponenter fra den virkelige verden. Hva er det som for oss til å føle oss som Super-mann på kryptonitt? I lyststadiet produseres kjønnshormonene testosteron og østrogen, som øker sex-lysten. I dyr får hormonet GnRH (Gonadotropin Releas-ing Hormone) sexlysten til å øke dramatisk. Mangler man evnen til å produsere dette hor-monet, noe som kalles Kallmanns syndrom, mister man all lyst og mulighet til sex, samt luktesansen. Forsøk på dyr viser også at trofastheten til partnere avhenger av mengden av stoffene vasopressin hos hanndyr og oksytocin hos hunndyr. Øker man mengden av stoffene kan man få dyr som i utgangspunktet bare har one-night-stands til å bli trofaste livet ut. Fjer-ner man dem produserer man dyriske rund-brennere. Forsøk viser også at disse stoffene produseres under sexakten, noe som hos de fleste gjør et overfladisk elskerforhold umulig over lengre tid, siden produksjonen av disse stoffene vil føre til at man bygger opp kjemisk trofasthet til partneren.

Skeiv i huetDen homoseksuelle nevrobiologen Simon LeVay ble verdenskjent da han fant ut at homo-

seksuelle menn ofte hadde hjerner som liknet mer på kvinnehjerner enn mannehjerner i områdene som angikk sex. Han påpeker ofte at dette ikke er et bevis for at homoseksualitet er genetisk, men at det som alle genetiske fakto-rer er en indre påvirkning i livet som kommer i tillegg til alle ytre påvirkninger.

I et samfunn hvor det tilfeldigvis produseres mange gutter, kan det være praktisk at ikke alle springer etter de få jentene.

Senere har man funnet at 52 prosent av eneggede tvillinger deler seksuell orientering. Overraskende har man også oppdaget at for hver storebror man har, øker sjansen for at man er homofil med 1/3. Dette skyldes et anti-gen som produseres hver gang man føder et mannlig barn, som påvirker senere brødres maskuliniseringsprosess. Noe som kan ses på som ganske praktisk; I et samfunn hvor det tilfeldigvis produseres mange gutter, kan det være praktisk at ikke alle springer etter de få jentene.

Slutten på kjærlighetenSelv om oppskriften på et langt kjærlighetsliv kjemisk kan forstås som det å ha så mye sex som mulig, er naturligvis ikke dette alt. Som alle vet er det mer enn sex som skal til for å holde et forhold i gang over mange år. Men en myte bør avkreftes, og det er at barn i familien fører paret nærmere sammen. Sannheten er snarere motsatt. Den nå avdøde psykologen Michael Argyle viser i sin ”The Psychology of Happiness” at barn ofte minsker lykken i sam-livet, blant annet fordi kvinners omsorg for en partner ofte overføres til omsorg for barn. Det kan virke avskrekkende på mange at følelseslivet er såpass styrt av fysikkens lover, det oppleves kanskje som en mekanisering av et rikt og komplekst emosjonelt liv. Men det er det ikke. Det er verken reduserende eller forenklende. Det er faktisk ikke noe mer enn oversetting fra et språk til et annet, dog til et språk som er uhyre effektivt på mange måter. Emosjonelle avvik kan nå ofte forklares ut fra skader og mangler i organismen, i stedet for å legge skyld på dårlig oppvekst og andre faktorer, i tillegg til at det kan være mulig å lindre skadevirkningene med medisiner. Kjær-ligheten blir ikke fattigere, selv om man vet at den er virkelig.

Filip Ferris Nicolaisen (f. 1979) er vitenskapsredaktør i argument og doktorgradsstipendiat i fysikk ved UiO.

Ann Kristin Gresaker (f. 1980) har en master i sosio-logi med fordypning i kultur fra UiO og mellomfag i medievitenskap fra NTNU.

De fleste av kjærlighetens mysterier har enkle naturvitenskapelige forklaringer. Endringer i vår kjemiske sammensetning kan føre til omveltninger i vårt kjærlighetsliv.

WHAt iS LoVe?– HAddAWAy (1993)eN Ny deL AV SerieN Livet, døden, kjærLigheten og havet

argument #5 / 2007 / Vitenskap / 49/ argument #5 / 2007 / Vitenskap

50 51/ argument #5 / 2007 / Vitenskap argument #5 / 2007 / Vitenskap /

Tekst: Ellen Munden Paalgard Illustrasjon: Mari Hovden

Forskning på menneskelig evolusjon kan fortelle oss at å snakke med et annet menneske øker vår minnekapasitet, at vi finner potteplanter beroligende, og at det utløses lykkehormoner når vi trener. Men kanskje kan hønene fortelle oss enda mer om vår tilpasning til det moderne industrialiserte samfunn.

Den sterkestes rettVi vet at evolusjonen er treg. Altfor treg for oss mennesker, som på grunn av evolusjonens treghet sliter med fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og Gud vet hva vi ikke har pådratt oss fordi vi ikke til-passer oss vårt nye, moderne liv fort nok. Et evolusjonseksperiment fra det industrielle husdyrholdet, kan kanskje lære oss noe om hvorfor det er slik. Dette fordi vi kan forstå noe om mekanismene bak tilpasning, og hvor fort, eller sakte, det skjer. Klarer vi å få dyrene til å tilpasse oss raskt over tid, hvis omgivelsene er veldig annerledes enn det vi i tusener av år er tilpasset, og hvis genera-sjonene skiftes hyppig ut? En høne som ikke takler livet som burhøns, vil bli syk og dø. De som blir syke og ikke dør blir luket ut av mennes-ker, gjennom det vi kaller kunstig seleksjon.

Det vi observerer er at burhønsen er mer passiv, men samtidig mer stresset enn villtypen.

Darwin er kjent for sin ”survival of the fittest”-teori, og det skal ikke så mye fantasi til for å tenke seg at strategiene for å overleve i et trangt bur i løsdriftsfjøsene er helt annerledes enn de som kreves for å overle-ve ute i naturen. Darwin sier også at for at en egenskap skal bli modifi-sert gjennom evolusjon må det være en variasjon, flere generasjoner og naturlig seleksjon. Vi kan si at alt vi ser av endringer som ikke skyldes kunstig seleksjon, skyldes naturlig seleksjon.

Ekstremt miljøI Europa begynte man å sette dyr i innhegning for 8000 år siden. På 80-tal-let begynte man å gjøre sammenligninger av domestiserte raser, altså dyr i menneskers fangenskap, og deres antatte stamfedre. Med dette ønsket man å observere eventuelle endrede adferdsstrategier. Et av dyrene det har vært gjort mange forsøk med er høns. Kanskje ikke tilfeldig da høns er de dyrene som sannsynligvis lever under de mest ekstreme betingelser i fangenskap sammenlignet med hva de gjør i naturen. Universitetet i Linköping i Sverige satte i gang flere forskningsprosjek-ter i 2001 for å undersøke disses levekår og adferd. Forsøkene viste ingen nye adferder. Selv etter tusenvis av generasjoner i fangenskap! Men de viste interessante endringer i intensitet og frekvens av flere typer adferd.

Trives best i flokkSom oss er høna et flokkdyr. Gruppestørrelse viste seg å være positivt korrelert med størrelse på binyre- og skjoldbruskkjertler. Det vil si at produksjonen av stress- og stoffskiftehormoner øker med økende grup-pestørrelse. Fjærkre har en naturlig rangordning innen sine grupper, mens det kan virke som at når det er så store flokker som i et industrielt husdyrmiljø, koster det så mye å etablere en rang at fordelene ved å være sosialt tolerante er mye større. Det er bedre å være passiv, enn å kjempe for en plass høyere i hierarkiet. En forklaring som er foreslått er at individene forholder seg direkte til hverandre utifra størrelse på kam og kroppsvekt. Så i stedet for å huske det andre individet til senere, forholder de seg til den andre kun der og da, slik at det ikke skapes noe hierarki, og dermed ingen grunn til å slåss om rang. Derfor kan man observere at burhøns er mer passive, men samtidig mer stressede, enn villtypen.

Ikke skrik for høytAvdempet adferd ble også observert ved frykt. I forsøkene ble hønene holdt fast, sluppet ut i et nytt område eller fikk fremmede gjenstander i foringsbrettet. På denne måten ble de utsatt for opplevelser vi vet de opplever som stressfaktorer. Det tok lengre tid før den domestiserte rasen viste fryktadferd. Igjen kan dette tolkes som at husdyrrasen viser en mindre grad av frykt, eller, som med sosialadferden, at den velger en annen strategi, nemlig å gi opp. En offensiv strategi er generelt ikke lønnsomt i et industrielt husdyrhold.

Mennesker lever under helt andre betingelser enn dem vi er skapt til

Også da hønene ble vist en trussel, lagde villrasen mer lyd og var på offensiven. Det var mer hakking, truing og jaging. Det er mulig at tam-rasen ikke har energi til dette på grunn av at den er avlet frem som dyr som skal produsere, noe som kan ha gått på bekostning av stridslysten. En høne i det fri bruker 96 prosent (!) av sitt våkne liv på å søke etter mat. Gjør den ikke det, får den ikke i seg nok mat, og dør. Den adferden blir ikke borte av at man serverer dem mat, slik som husdyrene får. Hø-nene hakker fortsatt etter mat.Born to be wildUt fra det vi ser er det skjedd en tilpasning som gjør at vi kan si at vill-typen trolig ville hatt det dårligere i fangenskap på grunn av sine mer offensive strategier både i forhold til antipredatoradferd og sosiale in-teraksjoner. Forskjellene mellom rasene var likevel ikke merkbart store, og såkalt bekvemmelighetsadferd som sandbading og strekking av et ben eller en vinge var den samme for begge rasene. Forskere har konkludert med at det er allment akseptert at husdyr

ikke har utvidet eller mistet noe av deres artsspesifikke repertoar eller grunnleggende struktur for adferd, men at det er en modifisering av adferd og en kvantitativ forskjell fremfor noe annet. Dette selv etter hundretusener av generasjoner i et ekstremt miljø. Vitenskapelig Big BrotherDet er ingen tvil om at resultatene er med på å bekrefte at høns i indus-trielt husdyrhold ikke har det bra. Men kan resultatene også si oss noe om oss selv? Mennesker lever, som hønse, under helt andre betingelser enn dem vi er skapt til, i isolerte hus, i et kaldt land, de fleste av oss ri-melig stillesittende, enormt mange nye inntrykk hver dag, vi kjøper ma-ten i butikken, og de fleste har ikke noen fast flokk rundt seg. Akkurat som hønsene har mange av oss måtte tilpasse oss et samfunn hvor ikke

alle kjenner alle, og mange vil ha det til at våre nye adferdsstrategier for å fungere i samfunnet fører til mer stress og depresjon. Og vi har til og med kunstig seleksjon av vår egen art. Både ved og velge ut dem vi ikke vil ha, og ved å velge å medisinsk bevare de vi vil ha. Derfor er ikke sammenligningen så søkt som den kanskje kan høres ut som. Sentralnervesystemet vårt er skremmende likt som hos høns og genene våre er nesten identiske. Og nettopp derfor kan kanskje hønene i forsøket fortelle oss mer om menneskets adferd enn Robinson-ekspedi-sjonen og Big Brother til sammen.

Ellen Munden Paalgaard (f. 1979) holder på med master i toksikologi og er med-lem av arguments vitenskapsredaksjon.

Kan forskning på høner forklare det moderne menneskets forfall?

eVoLuSJoN i fortfiLmHVA Vi KAN Lære AV HøNS

52

Tekst: Nedim Kasumacic

Over de siste årene har ordet ”stamceller” skapt mer offentlig og faglig debatt enn noe annet tema innenfor biologi og medisin. På grunn av deres fantastiske potensial og kon-troversen rundt fremskaffelsen, har interessen rundt disse cellene vært enorm. Hva er det med disse cellene som gjør at de industriali-serte landene bruker milliarder av dollar på å forske på dem?

Hva er stamceller?Stamceller har to helt unike egenskaper som skiller dem fra alle andre celler i kroppen. For det første er de uspesialiserte celler som har muligheten til å dele seg uendelig mange ganger. For det andre kan de under de riktige omstendighetene gi opphav til mer modne forløperceller som til slutt utvikler seg til de funksjonelle cellene som kroppen består av. Selv om alle stamceller teoretisk sett har disse egenskapene, finnes det store forskjel-ler på de ulike typene stamceller. Vi kan grovt dele stamceller i to grupper: Embryonale og voksne stamceller. De embryonale stamcellene som hentes ut av fem-seks dager gamle embryo og kalles blastocytter (Embyroet er fostret i de første åtte ukene av utviklingen etter befruktning). Voksne stamceller er en type som forskerne de siste årene har begynt å oppdage i diverse vev og organer hos voksne organismer. Mens oppgaven til de embryonale stam-cellene er å danne de ulike organene i det voksende individet, er oppgaven til de voksne stamcellene å være med på å erstatte tapt eller skadet vev i organsimen gjennom hele livet. Et veldig godt eksempel på dette er de bloddan-nede (hemtopoetiske) stamcellene som hver dag danner millioner av nye blodceller for å erstatte de vi mister. Det store håpet er at vi en

dag skal kunne bruke stamceller til å reparere og erstatte vev og organer som blir skadet eller ødelagt av sykdommer.

Må vi ofre liv? De embryonale stamcellene betegnes som plu-ripotente. Dette betyr at de kan utvikle seg til hvilken som helst av de antatt 200 forskjellige celletypene som finnes i det voksne mennes-ket. Men forskningen på embryonale stamcel-ler er ikke helt uten ulemper. Siden disse cel-lene utvinnes fra humane embryo, betyr det at det må ofres liv i det aller tidligste stadiet av utviklingen. Mange livssyn anser dette som uaksep-tabelt siden også embryo er en del av men-neskets naturlige livssyklus. Dermed har for-skerne måttet se etter andre kilder. De voksne stamcellene har tradisjonelt blitt sett på som multipotente, som betyr at de har en mer be-grenset kapasitet og kun kan vokse til samme celletype som det vevet de er hentet fra. Med andre ord, en bloddannende stam-celle kan kun danne blodceller mens en ner-vestamcelle kun kan lage nerveceller. Nyere forskning har vist at dette allikevel ikke alltid er tilfelle. For eksempel har forskere fra Uni-versitetet i Oslo, som de første i verden, vist at bloddannede stamceller fra beinmargen til mennesker kan utvikle seg til funksjonelle nerveceller når de blir overført til et passende miljø. Slike resultater har gitt nytt liv til stamcelledebatten. Spørsmålet om vi må ofre embryoer for å utvinne stamceller kan være besvart.

Den hellige gralMålet med stamcelleforskningen er at man en dag skal kunne danne nytt fungerende vev som kan erstatte skadet vev. Det store ubesvar-te spørsmålet er hva som skal til for å kunne kontrollere en effektiv differensiering av stam-

celler til modne funksjonelle celler. Når en umoden stamcelle skal modnes til en funksjonell celle, skjer dette via en dyna-misk prosess hvor cellen går gjennom ulike modningsstadier før den når det endelige målet. Hoveddrivkraften bak dette er ulike signaler som cellen mottar fra sine omgivelser. Dette kan for eksempel være hormoner som skilles ut via blodet, eller andre typer signaler som skilles ut i nærheten. Uansett mekanisme vil stamcellens skjeb-ne til syvende og sist bli avgjort av de signa-lene cellen mottar. Om vi en dag kan forstå språket cellene bruker seg imellom, kan vi ved å gi det riktige signalet få en stamcelle til å bli hva vi måtte ønske.

Det umulige kan bli muligRyggmargslesjoner er en sykdom som skyldes at nervekoblinger i ryggmargen blir brutt. An-tallet pasienter med slike skader øker stadig, mens behandlingstilbudet er det samme som det var for hundre år siden. Blant annet av den grunn har et stort antall forskningsgrupper både i Norge og andre land undersøkt ulike typer voksne stamcellers mulighet til å danne nervevev som kan gjenndanne koblingene som brytes.

Spørsmålet om vi må ofre embryoer for å utvinne stamceller kan være er besvart.

Resultatene sålangt viser at det er spesielt de bloddannende stamcellene, som enkelt kan høstes fra beinmarg, som er de mest lovende. Forskere ved UiO har vist at ved å transplan-tere disse stamcellene i kyllingembryoer, kan

de danne funksjonelle nerveceller. De demon-strerte at mikromiljøet i kyllingembryoet har de nødvendige signalene som instruerer disse cellene til å gjøres om til nerver. Håpet er at ryggmargslesjonspasienter en dag skal kunne kaste ut rullestolen etter en rask transplantasjon med deres egne stamcel-ler. Enn så lenge er målet kun såvidt synlig i teleskopet.

Hvor langt kan vi ta det?Målet om å kunne danne erstatningsvev for å reparere skadde organer høres ut som en drøm. Men tenk om dette kun er starten på den store medisinske revolusjonen som på mange måter allerede har begynt.

Allerede har forskere klart å lage hud som i flere tilfeller har blitt brukt til transplanta-sjoner etter alvorlige brannskader. Flere grup-per har rapportert at de kan gro fullverdige tenner ved bruk av stamceller. Til og med hele ører har blitt grodd i labaratorier. Men hva med de store organene? Alt et menneske består av kan spores tilba-ke til en enkelt celle, det befruktede egget. Med andre ord, hvert organ, uansett hvor kompli-sert, startet som en eller et fåtall enkeltceller tidlig i utviklingen. Selv om ideen om dyrkede hjerter, levre, og lunger i labaratorieskåler vir-ker som ren science-fiction i dag, skal vi ikke se bort ifra at det en dag blir mulig. Et slående hjerte er et utrolig komplekst

og fasinerende maskineri, men det er dannet kun på bakgrunn av signalmolekyler og gene-tiske programmer. Om vi en dag klarer å finne ut detaljene bak denne utviklingen, så er vi på god vei mot vårt endelige mål, organer på bestilling! Selv om mange forskere er optimis-tiske, skal vi se langt inn i fremtiden før vi kan få våre første smakebiter på hva stamceller kan gi oss. Enn så lenge sitter vi spent og venter på neste steg i den medisinske revolusjonen.

Nedim Kasumacic (f. 1983). Har Msc i Molekylærbio-logi fra UiO. Stipendiat i neurofysiologi ved Medisin-ske Basalfag, avd. Fysiologi, UiO.

UiO-forskere er ledende i stamcelleforskningen og kan fjerne de etiske betenkningene ved utvinning av celler.

deN biomediSiNSKe reVoLuSJoNeN

ceLLeN fALLer iKKe LANgt frA StAmmeN

/ argument #5 / 2007 / Vitenskap 53argument #5 / 2007 / Vitenskap /

Th

e N

atio

nal

In

stit

ute

s of

Hea

lth

res

ourc

e fo

r st

em c

ell

rese

arch

Dre

amke

y_C

hro

mac

oat_

Flik

cr.c

om

54 55/ argument #5 / 2007 / Vitenskap argument #5 / 2007 / Vitenskap /

Tekst: Alfred Bratterud Illustrasjon: Maria Kvaal

Alle resonnementer må begynne et sted. Derfor inneholder alle bevis antagelser om det systemet eller den verdenen det sier noe om. Dette har filosofer og matematikere visst i mer enn to tusen år. Allerede 300 år f.Kr., da en av verdens eldste lærebøker i geometri ble skrevet, var disse antagelsene nøyaktig formulert og listet opp foran. Boken var Euklids ”Elementene” og den har tjent som lærebok i vestlige skoler helt frem til vår tid. Den har beholdt sin relevans, uten endringer eller tillegg, nettopp fordi den så nøyaktig redegjør for hvor-dan hvert steg i hvert bevis er begrunnet med et aksiom eller et tidigere bevis.

Aksiomer som fundamentEt aksiom er en påstand som antas å være sann, uten at den er bevist, eller fordi den er så opplagt at den bare er et bevis for seg selv. Når vi sier at aksiomer er sanne, behøver ikke dette bety noe veldig filosofisk, men bare at vi velger å bygge videre resonnementer på dem. Hvis vi er nøye med å sørge for at alle utledninger vi gjør begrunnes med et aksiom, eller med et tidligere bevis som igjen er begrunnet med aksiomer, vet vi at resonnementet holder, så lenge aksiomene gjør det. En klassisk feil i matematiske bevis er at man antar ting som kan-skje virker opplagt, men som senere viser seg å kreve ytterligere bevis, eller i verste fall å medføre selvmotsigelser. Dette er motivasjonen for å samle alle antagelsene på ett sted, komprimere dem til enklest mulige påstander, og ikke ha med flere enn nødvendig. Da har vi materiale vi kan bruke til å bygge solide bevis av.

Euklikds elementerDet virker unektelig ganske opplagt at man mellom to gitte punkter kan trekke en linje. Spesielt når vi legger Euklids definisjon av en linje til grunn; nemlig en lengde uten bredde. Det eneste vi da sier er at vi kan tillate oss å snakke om avstanden mellom to gitte punkter, på sam-me måte som vi tillater oss å snakke om avstanden mellom Galdhøpig-gen og Glittertind i luftlinje.

Hvis vi går med på at man kan snakke om denne avstanden, og at den utgjør en rett linje, har vi akseptert Euklids første aksiom. Vi kan da begynne å tegne streker som vi kan bruke i matematiske bevis. Hver gang vi tegner en strek, kan vi vise til aksiom 1, og vi har den begrun-nelsen vi trenger. Det tredje aksiomet sier at vi fra en gitt radius kan konstruere en sirkel. Dette aksiomet tillater oss å bruke en passer, sånn at vi også kan tegne sirkler som vi kan kombinere med strekene våre og lage mer avanserte bevis. Hver gang vi tegner en sirkel kan vi vise til aksiom 3 og så videre, og vi vet at det vi sitter igjen med til slutt er sant, så lenge aksiomene holder.

HilbertprogrammetMatematikken har utviklet seg en hel del siden Euklid, og selv om hans aksiomsystem for geometri alltid har hatt en unik status, betyr ikke dette at matematikkens historie er uten turbulens. Oppdagelsen av irra-sjonale tall, de tallene som ikke kan skrives som brøker, ble holdt skjult av Pythagoras fordi fenomenet ble ansett som ondskap.

Gödel veide 30 kilo da han døde, men han var blitt en gigant i matematikkens historie.

Videre, når man på 1500-tallet innførte imaginære tall for å kunne snakke om kvadratroten av negative tall, ble dette latterliggjort av selveste Descartes. Da Georg Cantor midt på 1800-tallet beviste at det finnes uendeligheter med forskjellig størrelse, noe som strider mot all intuisjon, men som er ganske lett å bevise, var dette med på å utløse en grunnlagskrise i matematikken. Det hadde dukket opp såpass mange merkelige resultater, at man så det som helt nødvendig å finne et felles fundament for all matematikk. På en konferanse i Paris i år 1900 presenterte matematikeren David Hilbert et sett av problemer som han mente burde være hovedfokus for matematikere verden over, i det nye århundret. Det viktigste problemet

var å finne et formelt system av helt enkle aksiomer og regler, som kun-ne tjene som felles fundament for all matematikk. Motivasjonen var å komme frem til en universell enighet om matematikkens grunnlag, og systemet skulle blant annet oppfylle følgende krav: 1. Systemet må være konsistent. Det vil si at ingen selvmotsigelser kan vises ved å bruke aksiomene og reglene. 2. Systemet må være fullstendig og komplett, slik at alle matema-tiske sannheter kan bevises ved å bruke aksiomene og reglene. 3. Ethvert trinn i ethvert bevis skal enten være bruk av et aksiom eller av en regel, som i Euklids Elementer. Dermed vil selv en maskin kunne sjekke at et bevis er riktig. Hilbert foreslo så at man skulle gå videre, og finne et tilsvarende fundament for fysikk. Dette skulle være en utvidelse av geometrien, der alle naturlovene, uttrykt matematisk, kunne tjene som aksiomer. Sum-men av Hilberts visjon for det neste århundre var å lage ett, enhetlig system, en matematisk modell av verden, som kan brukes til å bevise alt.

Logikk som fundament og Russels paradoksHelt siden Aristoteles hadde logikk vært begrenset til filosofi og teologi, der man brukte Aristotles syllogismer, eller setningsskjemaer, for å av-gjøre om resonnementer var gyldige. Gottlob Frege hadde siden slutten av 1800-tallet jobbet med å formalisere logikken til å bli et symbolspråk med funksjoner, relasjoner, variable og kvantorer. Nå kunne den fort-satt brukes på filosofiske resonnementer, men den kunne også brukes til å uttrykke matematikk. Frege gjorde det til sitt hovedprosjekt å vise hvordan denne nye logikken kunne utgjøre nettopp det felles funda-mentet som Hilbert etterlyste. Når et system skal tjene som fundament for et annet, må det ene være mer grunnleggende enn det andre. Logikk er mer grunnleggende enn matematikk på samme måte som at IIIII IIIII er en mer grunnleg-gende måte å skrive tallet ti på enn ”10”. Den enkleste formen for logikk bygger på bare to grunnkomponenter, nemlig sann og usann, eller av og på, samt helt enkle måter å kombinere disse på. Som i matematikken kan man bruke a’er og b’er, men i stedet for pluss og minus bruker man ”og”, ”eller”, ”ikke” og ”hvis...så...”. Man kan da bygge setninger som ”hvis a så b eller c og ikke d”. I seg selv sier ikke denne setningen mye, men hvis vi lar variablene representere virkelige ting, vil den kunne gi mening. La for eksempel a bety at lyset er på. Da kan b og c være to lysbry-tere, der en av dem må være slått på. ”ikke d” kan bety at sikringen ikke har gått. Nå har vi gitt en enkel mening til setningen. Hvis vi utvider det logiske systemet litt kan vi la variablene bety noe mer interessant: La a bety at y deler x, la b bety at y=1, c bety at y=x og d bety y=2. Vi får da setningen ”hvis y deler x så y=1 eller y=x og ikke x=1”. Denne set-ningen er sann for alle naturlige tall, når x er et primtall. Ved å utvide systemet har vi altså kunnet definere et viktig matematisk konsept med logikk, og denne utvidelsen var det Frege innførte, sammen med et sett av aksiomer som uttrykker grunnleggende påstander om vanlig mate-matikk.

OverraskelseRett før Frege skulle utgi sitt nye system i bokform, fikk han en ubeha-gelig overraskelse. Filosofen og matematikeren Bertrand Russell viste nemlig at man kunne utlede et paradoks fra Freges aksiomer, som kor-responderer med setningen ”Hvem barberer barbereren som barberer alle som ikke barberer seg selv?” I all hast ble det skrevet et tillegg i boken der dette ble forklart, sammen med et forslag til en løsning. Løsningen viste seg å bare gjøre vondt verre, og Freges verk slik det sto var verdi-løst. Freges arbeid med å formalisere og utvide logikken var allikevel et formidabelt skritt i riktig retning, og det inspirerte Russell til å gjøre et forsøk på å bygge et eget system, med andre aksiomer. Han fullførte dette arbeidet, og sammen med Alfred North Whitehead utga han i 1910 Principa Mathematica, der slike paradokser var nøye unngått. For første gang så man et logisk bevis for at 1+1=2. Det store spørsmålet, hvorvidt systemet oppfylte Hilberts krav om kompletthet, var imidlertid ubesvart.

Gödels ufullstendighetI 1931 falt dommen over Principia Mathematica spesielt, og Hilberts prosjekt generelt. Den unge matematikeren Kurt Gödel viste at i et hvert system av aksiomer for vanlig matematikk, vil det finnes matema-

tiske formler som ikke kan bevises. Han brukte Russell og Whiteheads ”Principia” som utgangspunkt, men det fremgikk av beviset at det sam-me vil gjelde for ethvert system som er sterkt nok til å uttrykke pluss og gange. Det finnes uendelig mange tall og uendelig mange formler i et logisk språk. Gödels bevis gikk ut på å bruke en kodeteknikk, internt i det logiske systemet, der han kodet alle lovlige formler som unike tall. Ved å lage formler som sa noe om egenskaper ved disse kodetallene, slik setningen over gir egenskapen ”primtall” til x, viste han at formlene kunne uttrykke egenskaper ved seg selv. Nettopp fordi systemet er så ut-trykkskraftig, er det ingen ting som hindrer oss i å lage selvrefererende formler, og det er her problemet oppstår. I ethvert slikt system A, av aksiomer sterke nok til å uttrykke pluss og gange, vil vi altså ved å kode formler som tall, kunne lage en formel F som sier at ”Formelen med kodenavn F kan ikke utledes fra aksio-mene i A”. Gödel viste videre at formelen F ikke kan utledes fra A, slik at det formelen sier om seg selv faktisk er sant.

Rett før Frege skulle utgi sitt nye system i bokform, fikk han en ubehagelig overraskelse.

Vi vet altså at formelen ikke kan bevises, fordi det blir vist direkte at det ikke finnes en utledning fra aksiomene i A som konkluderer med formelen. Samtidig vet vi at den er sann, fordi det formelen sier om seg selv, er nettopp det vi har bevist. Vi som står utenfor systemet vet altså at formelen må være sann, men systemet er ikke tilstrekkelig sterkt til å vise det. Til slutt, bare for å fjerne alle rester av håp, viser Gödel at ethvert slikt system A, enten vil være ufullstendig, eller inkonsistent. Det vil si at hvis vi ønsker et system som er sterkt nok til å uttrykke skikkelig matematikk, må vi akseptere at det finnes formler vi ikke kan bevise. Alternativet er at vi kan utlede en selvmotsigelse fra A, noe som gjør systemet verdiløst. Dermed viste Gödel at Hilberts krav, slik de står formulert over, er gjensidig utelukkende for alle systemer for vanlig matematikk.

Turings problemSituasjonen for en matematiker er altså at han ikke lenger kan vite at et teorem enten kan bevises eller motbevises. Det kan være uavgjørbart. Optimistene vil nå tenke at man bare har et tredje tilfelle å teste; man kan sjekke om teoremet er uavgjørbart før man går i gang med et bevis. Som Gödels ufullstendighetsteorem viser, kan vi i noen tilfeller vise at et problem er nettopp slik, og hvis man fant en generell oppskrift for å sjekke om problemet ville la seg avgjøre, kunne vi følge denne først, for ikke å risikere å lete etter et bevis som ikke finnes. Slike matematiske oppskrifter har vært brukt i over to tusen år; Euklids algoritme er et eksempel på en oppskrift for å finne største fel-les divisor for to tall, og den kan da også brukes til å finne ut om noe er et primtall. Det er altså ikke urimelig å tenke seg at man kunne finne en oppskrift for å avgjøre om noe er avgjørbart. Alan Turing viste imid-lertid at dette er en luksus vi ikke kan ta for gitt. Hans berømte ”Hal-ting problem” viser nemlig at det ikke finnes noen måte å avgjøre på forhånd om en sånn generell oppskrift vil føre frem, eller fortsette i det uendelige. Spørsmålet om et problem er avgjørbart, er ikke avgjørbart. Kurt Gödel var paranoid schizofren og døde av sult i Princeton i 1978. Han kunne ikke få seg til å spise noe annet enn det hans kone laget, og da hun ble alvorlig syk spiste han ikke mer. Gödel veide 30 kilo da han døde, men han var blitt en gigant i matematikkens historie. Han beviste at ingen, noensinne, kan bevise alt.

Alfred Bratterud (f.1980) Masterstudent i Logikk og kunstig intelligens ved Insti-tutt for informatikk.

Maria A. I. Kvaal (f. 1982). Utdannet faglærer i Kunst og Håndverk ved Høgskolen i Oslo. Har også et årsstudium i 3D Design og Animasjon ved Noroff Instituttet i Oslo. Billedredaktør for argument.

I over to tusen år trodde man at alt kunne bevises. I dag vet vi bedre.

om mAtemAtiKKeNS ufuLLSteNdigHet

å beViSe ALt

Har du gode argumenter? Vi søker skribenter, illustratører og fotografer. arguments mailingliste oppdaterer deg på ting som skjer. Kontakt oss: argument-redaksjonen@studorg.uio.no http://argument.uio.no