Samhandling-utfordringer-

Anne-Tove Brenne, overlege Kreftklinikken St. Olavs HospitalKompetansesenter i Lindrende Behandling Midt-Norge

20.03.2014

Utfordringer innen kreftomsorgen

Totalt antall krefttilfeller øker• 1975: 12941 nye krefttilfeller• 2010: 28271 nye krefttilfeller

… flere kreftoverlevere• 1975: 52 572 personer levde med kreftsykdom• 2010: 207 224 personer levde med kreftsykdom

Mange dør fortsatt av kreft

• 2011: 10 838 personer døde av kreft i Norge

I Norge dør kun 12 % av kreftsyke hjemme

– Norge: 12.8% – England: 22.1% – Belgia: 27.9%– Italia: 35.8%– Nederland: 45.4%

Gomes, Annals of Oncology, 2012Cohen, JCO, 2010

nrk.no 29.03.12

• Kreftbehandlingen blir stadig mer kompleks• Økte forventninger hos pasientene• Økt poliklinisk drift ved sykehusene• Samhandlingsreformen fra 2012 –BEON

Hva trenger pasienten?

• Høy kvalitet på behandling og oppfølging• Oppfølging så nær hjemmet som mulig• Sømløse vekslinger mellom ledd i behandlingskjeden• Å bli sett og hørt

Kreftpasienten

Nasjonal kreftstrategi 2013-2017

Fem målområder

PasientforløpHD: ”…avgjørende vekt på utvikling av standardiserte

pasientforløp, som virkemiddel for å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for sammenhengende helsetjenester og god samhandling”

Pasientforløp• Avviksmeldinger og pasientklager har vist at

forløpene ikke fungerer som de skal• Risikoområder: forsinket utredning, mangelfull

informasjonsflyt, manglende kontinuitet, manglende overvåking av komplikasjoner

Definisjon pasientforløpEn modell for en koordinert, tverrfaglig

behandlingsprosess med et avklart start- og endepunkt for en definert pasientgruppe, basert på en normativ beskrivelse av mål og tiltak. Forløpet skal fremme samhandling, pasientsikkerhet og pasienttilfredshet, og være forankret i faglig evidens og god klinisk praksis, samt sikre effektiv ressursutnyttelse og gi målbare resultater.

Målsetting• Bedre logistikk og samhandling• Redusere risikofaktorer og øke pasientsikkerhet• Økt forutsigbarhet og forståelse for pasient og

pårørende• Økt trygghet

Barrierer• Mangelfull informasjon i forhold til oppfølging av

pasient• Ikke oppdaterte medisinlister, feil på resept• Mangelfull dialog mellom kommunale aktører• Innhold og kvalitet i dokumentasjon varierer• Utfordrende utreiseplanlegging og mottak av pasient

Best mulig livskvalitet• Styrke det palliative tilbudet• WHO’s målsetting: ”lindring av smerter og andre

fysiske symptomer sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer”

• Redusere bivirkninger og seneffekter• Styrke tilbudet om rehabilitering og hjelp til mestring

Utfordringer

• Koordinering av tjenestene/ oppfølging av pasienten– I spesialisthelsetjenesten: pasientansvarlig lege, sykepleier

eller spesielt ansatt koordinator– I kommunehelsetjenesten: Kreftkoordinator, hvis ikke

fastlege, ressurssykepleier eller kreftsykepleier kan fungere som koordinator

Ingen pasient skal bli overlatt til neste omsorgsnivå uten at det er oppnevnt et kontaktpunkt og neste aktivitet er avtalt.

Kreftkoordinator• Fyller et behov

• Støttesamtaler 93 %• Økonomisk rådgiving 80 %• Henviser videre til fastlege 89 %• Henviser til NAV 80 %

Petter Lindseth og Frank Herman Hernes: Kreftforeningen. Kreftkoordinatorer i kommunene, 1. resultatrapportering, implikasjoner for oppfølgingen, høst 2013

Konklusjon• Flere får kreft, flere overlever kreft• Fortsatt dør mange av kreft• I Norge dør få hjemme• Kreftbehandlingen er i stadig endring• Økt fokus på pasientforløp for å styrke samhandling, pasientsikkerhet og

pasienttilfredshet • Barrierer både innad og mellom nivåene i helsevesenet• Økt fokus på å styrke det palliative tilbudet, dette vil kreve tverrfaglighet• Kreftkoordinator: Fyller et ”hulrom” som pr. i dag ikke er fylt av andre

Kilder:Fagrapport: Status, utviklingstrekk og utforringer på kreftområdet, Helsedirektoratetes innspill til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017, publisert juni 2013Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen: Statusrapport 1. halvår for delprosjektet ”Bedre pasientforløp mellom 1. og 2. linjetjenesten”, 20.05.11Petter Lindseth og Frank Herman Hernes: Kreftforeningen. Kreftkoordinatorer i kommunene, 1. resultatrapportering, implikasjoner for oppfølgingen, høst 2013