1

2

Forord

For ti år siden i 2004 satte daværende Kom-munal- og regionaldepartementet i gang et 3-årig prøveprosjekt kalt «Samiske veivisere». Daværende Statsråd Erna Solberg presenterte de aller første veiviserne Ante, Ellinor og Inga-lill og ønsket lykke til med turnéstart. Målet med prosjektet var å informere ungdom på vi-deregående skoler om samisk kultur og sam-funnsforhold og slik påvirke ungdoms holdnin-ger til samer. Prosjektet var et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Samisk høgskole.

I 2007 gjorde Statskonsult en grundig evalue-ring av prosjektet og resultatet var så godt at prosjektet ble en permanent ordning under statsbudsjettet. Siden starten og over ni år var det tre samiske ungdommer som reiste sammen annen hver uke. På evalueringen som Statskonsult gjorde i 2007 var en av resultate-

ne at det hadde vært nødvendig å øke antallet veivisere og få minst en til ungdom med på laget og dermed rekke over langt flere skole-besøk enn tidligere.

Regjeringen utvidet ordningen samiske veivi-sere i 2013 og vi fikk den fjerde veiviseren. Det-te gjorde mulig drømmen om to veivisergrup-per. Med fire veivisere er det mulig for oss å ha veivisere på reisefot hver uke.

Om høsten begynner Samisk høgskole å gjen-nomføre et intensivkurs med de nye veiviserne som skal reise gjennom året. Studie heter «Sa-misk kultur og samfunnskunnskap» og gir 15 studiepoeng om høsten og ytterligere 15 st. poeng om våren. Vi har hatt dyktige forelesere og i kurset øver veiviserne selv til å bli dyktige forelesere. Etter endt eksamen begynner veivi-serne å reise to og to. Dem besøker mest vide-

3

regående skoler men etter at regjeringen utvi-det ordningen med en fjerde veiviser besøker vi også mer universiteter og høgskoler. Skoler som har hatt veivisere på besøk kontakter oss regelmessig hvert år. Tiden rundt samefolkets dag er veldig populær og da er det mange skoler som vil ha veiviserne på besøk. I desem-ber har skolene heldagsprøver og eksamen, og da hospiterer veiviserne på departementet. Hvert år blir veiviserne godt tatt imot og vist rundt på alle departementene. De får et unikt innblikk i hvordan myndighetene jobber med ulike samiske saker, noe som er svært lærerikt. Om våren reiser veiviserne til New York for å delta som observatører i FNs permanente for-um for urfolk. Gjennom årene har vi sett at året som veiviser gir veldig mye til veiviserung-dommer og det blir et år som man aldri kom-mer til å glemme.

Om våren begynner vi å søke etter nye veivise-rungdommer. For ordningen samiske veivisere et det veldig viktig å ha søkere fra alle de sa-miske områdene; Sør-, lule- og nordsapmi. Dette gir mangfold i veivisergruppa og en ulik tilnærming til samisk identitet. Vi søker etter samiske ungdommer som er mellom 18-25 år og med generell studiekompetanse. Vi krever god kompetanse i samisk kultur og samfunns-spørsmål. Personlig egnethet vektlegges. Vi-

dere vektlegges engasjement, samarbeidsev-ne, fortellerevne og kreativitet. Vi har egen utvelgingskomite som velger ut de fire veivi-serne. Over årene har dette vært en svært van-skelig oppgave i og med at det er høy kvalitet bland søkerne. Med dette ønsker vi å takke alle de som har søkt som veivisere gjennom årene. 10.10.2014 åpner Statsministeren Erna Solberg jubileumsseminaret for samiske veivisere hvor vi har samlet alle de tidligere 31 samiske veivi-sere samt de fire nye. For dette arrangementet har vi laget dette jubileumshefte. Tiltakets mål er å forebygge fordommer basert på uvitenhet gjennom å gi ungdommer i Norge innblikk i sa-misk kultur og samfunn gjennom direkte for-midling fra unge samer, altså informasjon fra ungdom til ungdom. Tusen hjertelig takk til alle de 35 samiske veivisere, som gjennom et år har delt så mye om deres kultur, historie og personlige tanker. Med deres viktige arbeid har man åpnet dialog med norske elever og gitt dem et innblikk i det samiske samfunnet.

Til slutt vil vi takke alle elever, studenter, lærere og forelesere som har åpnet sine klasserom gjennom 10 år og vi ser frem til 10 nye.

Risten LänsmanRådgiver

SAMISKE VEIVISERE

4

2004/2005Ánte Siri, Ellinor Jåma og Inga Lill Mikkelsen

Ánte29 år • Kautokeino

Ellinor Marita 35 år • Røyrvik

Inga Lill 29 år • Drag i Tysfjord

FOTO: LEIF TROSTEN, SÁGAT

5

Jeg var jo med i det første veiviserkullet, så alt var jo veldig nytt og spennende for alle, både oss

veivisere, Samisk Høgskole og skolene vi besøkte. Jeg hadde et flott år sammen med Ante og

Ellinor, og i ettertid har jeg vært veldig fornøyd med at jeg fikk veldig god trening i å prate foran

mange mennesker.

Veiviseråret ga meg kunnskap og verktøy for å kunne diskutere og re-

flektere om etnisitet, kultur og identitet som jeg kunne knytte til min

egen bakgrunn. Det gjorde meg i stand til å takle spørsmål, misforståel-

ser og, myter om begreper og rettigheter knyttet til samer.

Vi hadde mange fine møter med elever og organisasjoner som var vidt

forskjellige. Noen elever imponerte stort med detaljkunnskap om kasus i

bøyning av substantiver i samisk språk. Andre elever fikk en til å undre

når spørsmål om hvilken myntenhet samene bruker ble spurt.

Veiviseråret er det mest innholdsrike og lære-

rike året jeg har vært med på. I og med at jeg

var en av de første veiviserne fikk vi være med

å utforme prosjektet og legge grunnsteinene

for de som kom etter oss. All den kunnskapen

vi fikk, reisene, møtene med alle ungdommene

og ikke minst alle kontakter som jeg knyttet til

meg gjennom det året har vært til stor nytte i

ettertid.

At veiviserprosjektet var viktig skjønte vi tidlig

på våre reiser, for kunnskapsmangelen var

enorm. Det sier litt når ambassadør-elever i

New York har større kunnskap om samer enn

elever i Norge. Men vi opplevde også at det var

noen skoler hvor kunnskapen var større, og at

de på noen plasser hadde gjort et godt forar-

beid, var forberedt og oppriktig interessert.

Det jeg husker best fra det året var kick-offen i

Oslo hvor vi «spilte» fotball med Erna Solberg,

tre dager med Migrapolis på slep hvor jeg og

Ante blant annet demonstrerte lasso-bora-

ding. Vi var i Tryvann

og kjørte snowboard

og kastet lasso. Møte

med alle de fantastis-

ke ungdommene ga

oss masse motiva-

sjon, og året som vei-

viser ga meg også in-

spirasjon til å skrive

min masteroppgave i

sosial- og samfunn-

psykologi, med titte-

len «videregående-

elevers kunnskap og

forståelse av samisk

kultur».

Ánte • 29 år • Kautokeino

Ellinor Marita 35 år • Røyrvik

Inga Lill • 29 år • Drag i Tysfjord

6

2005/2006Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Susanne Amalie Andersen og Laila Mari Brandsfjell

Johan Ánde Máhtte34 år • Karasjok

Laila Mari • 28 årBrekkebygd i Sør-Trøndelag

Susanne Amalie • 29 årSkånland i Troms

8

2006/2007Elle Sofe Henriksen, Mats Jonas Pavall og Anne Silja Turi

Elle Sofe • 30 år • GuovdageaidnuAnne Silja • 28 år • Tysfjord Mats Jonas • 28 år • Fauske

FOTO

: LE

IF T

RO

ST

EN

, SÁ

GA

T

9

Mun ohppen logaldallat olu olbmuid ovddas. ¢ilget sámi áššit hui álkit

nuoraide. Buot eanemus ohppen iežan miel- ofela∏∏ain geat oahpaheigga

munnje julevsámi ja bihttán sámi vieruid ja eallinmálle.

Johtin báikkis báikái, miellagiddevaš- deaivvadeamit á∫giris nuoraiguin ja

oahpaheddjiiguin. Gáffebottožat oahpaheaddji lanjas. Gá∫gen ságastalla-

mat ohppiiguin gos muhtin muitala son lea maid veahá sápmelaš. Statoil

gáffe ja kroa biebmu.

Elle Sofe • 30 år • Guovdageaidnu

Av Elle Sofe

Samer trenger også kunnskap om samer

Det er bra at det jobbes med å løfte kunn-

skapene om samiske forhold hos nordmenn.

Like viktig tror jeg det er at samer får kunn-

skap om andre samer. Vi samer trenger å lære

om hverandres situasjon. Under min egen sko-

legang, i en såkalt samisk skole, lærte jeg ikke

nok om lulesamer og sørsamer, og enda min-

dre om andre samiske dialektområder. Også i

kyststrøkene i nordsamisk område er det kom-

ponenter som uten tvil kunne bli løftet opp i

opplæringen.

Samisk kultur har alltid vært og er mangfoldig.

Vi samer bør ikke la oss påvirke av storsamfun-

nets tenkemåte om hva samisk kultur skal

være. Og definere samisk kultur etter bare det

samisk kultur er i våre oppvekstmiljø.

Det er viktig at samiske elever får opplæring

gjennom skolen om samer fra forskjellige om-

råder, om deres situasjon. For også i det samis-

ke samfunnet trenger vi informasjon og kunn-

skap, nettopp for å forhindre fordommer vi har

mot hverandre.

Hva lærte jeg?

Jeg opplevde og lærte mye som samisk veivi-

ser. Det er vanskelig å peke på enkeltting, da

det var totaliteten som gjorde dette året til et

meget spennende år. Utdanningen på Samisk

høgskole var bra på den måten at vi fikk lære

om samisk historie på et høyere nivå. Jeg had-

de nesten ikke lært om samisk historie før. Når

man skal gi opplæring til andre om et gitt

tema, må man selv håndtere det veldig bra.

Mine veiviserkollegaer har også lært meg mye

om lulesamisk og pitesamisk område.

Det er en skam å innrømme at jeg nesten ikke

visste noe om andre samiske områder. Som

veiviser fikk jeg møte og bli kjent med samer i

andre områder enn bare Kautokeino-traktene.

Det ga meg innsikt i at det finnes likheter med

min og deres bakgrunn, men at det også er

forskjeller i skikker og vaner.

Det å forelese ga også mye lærdom. Det å

forelese gjentatte ganger, var utviklende for

meg og jeg fikk trening i å svare på spørsmål

og å lede en skoleklasse.

Utd

rag

fra

htt

p:/

/sku

vla.

info

/sko

lehi

st/e

lleso

fe-n

.htm

10

2007/2008Berit Kristine Andersen GuvsámBrita Iren ThomassonMay-Synnøve Trosten

Berit Kristine28 år • Steinkjer

Brita Iren29 årKommer fra Röyrvik. Bor i Jokkmokk

May-Synnøve27 år • Hillagurra

FOTO

: ER

IK B

RE

NLI

, SÁ

GA

T

11

Ofelaš jahkki lei hui erenomaš ja mávssolaš munnje. Joπedetttin ohppen

iežan dovdat ja luohttit, ohppen olu riihka birra ja maiddái min kultuvra.

Šadden hui diπolaš man dehálaš lea váldit vara iežan gielas ja kultuvras ja

ohppen atnit arvvus dan. Dasa lassin ožžon hui buori máŧkeskiihppáriid geat

doarjjuiga ja geat oanideigga guhkes máºkiid :)

Jeg ser tilbake på veiviseråret som et år der jeg både opplevde og lærte

mye. Tiden før vi startet å reise var lærerik, og gjennom året fikk jeg god

erfaring i å formidle. På reisene våre fikk vi møte ulik grad av kunnskap

blandt elevene. Man kunne få spørsmål som man kanskje ble litt overras-

ket over, men av det lærte jeg hvor viktig dette prosjektet faktisk er. Jeg

er takknemlig for å ha fått muligheten til å reise rundt og spre kunnskap

om vår kultur, og å kanskje fått vært med på å gjøre en forandring.

Året som veiviser har betydd veldig mye for

meg. Ett år som jeg ofte tenker på og snakker

om i ettertid. Hovedoppgaven som veiviser var

å informere og läre norske ungdommer om vår

kultur, men jeg må inrömme at jeg lärte utrolig

mye selv om vår historie, om samiskkultur og

tradisjoner fra andre deler av Saepmie.

Jeg sitter igjen med alle typer av minner. Alle

ganger vi spurtet gjennom flyplassene for å

rekke flyet, den gangen jeg etter en lang, lang

reisedag fant en plackers i hotellsenga, alle

spörsmål som fikk oss til å grubble, le, bli sinte

og lei (og samtidig holde det inne) bli glade og

overassket.

Det sterkeste minnet har jeg fra da vi besökte

en kommune der det var veldig dype konflikter

mellom samer og nordmenn. Når vi begynte å

forelese satt alle elever langt bak på stolen

med armene i kors, skeptiske blikk rettet mot

oss eller uintresserte blikk i en dataskjerm.

Spörsmålene vi fikk var veldig utfordrende. Et-

ter en stund når vi hadde snakket og svart på

deres spörsmål endret stemningen seg totalt.

De var plutselig veldig intresserte, de lo og vi

hadde bra samtaler.

Veiviseråret er ett år som jeg har hadd god

nytte av både under studietiden og når jeg har

sökt jobb.

Berit Kristine • 28 år • Steinkjer

Brita Iren • 29 år • Kommer fra Röyrvik. Bor i Jokkmokk

May-Synnøve • 27 år • Hillagurra

12

Veiviseråret var mitt første stopp

etter videregående og jeg er

kjempeglad for å ha hatt mulighet

til å formidle om samisk kultur og

samfunn, og ikke minst å gjøre det

i små og store kriker og kroker av

det langstrakte landet vårt.

Som veiviser lærte jeg masse om

veldig mye. For å nevne noe; sam-

arbeid, reisekoordinering, Power-

Point-presentasjoner, det norske

skolesystemet, hotellbooking og

selvfølgelig en god del om samisk

historie, kultur, fornorskning, revi-

talisering og rettighetsspørsmål.

Nå 6 år senere er jeg glad for all

den kunnskap og erfaring jeg har

med meg i ryggsekken, noe som

har vært nyttig både under utdan-

nelsen og i arbeidslivet.

2008/2009Ina-Ristin Danielsen Gundersen, Risten-Marja Inga og Ul-Juhán Partapuoli

Risten-Marja25 år • Sortland

Risten-Marja25 år • Sortland

Ina-Ristin 26 år • Hell, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag

Ul-Juhán • 26 år Deatnu/Tana

13

Veiviseråret har betydd veldig

mye for m eg. Den har vært med

på å forme meg som person og

min identitet.

Som veiviser må man ofte ut av

komfortsonen! For meg var

første ordentlige steget ut av

komfortsonen da vi skulle

presenteres som samiske

veivisere på Markomeannu, og

svare på spørsmål fra de tidligere

veiviserne. Deretter kom

utfordringene som perler på en snor. Alle disse

utfordringene gjorde at jeg lærte meg selv å

kjenne. Det jeg hadde av sceneskrekk, ble

kurert for all fremtid og jeg lærte

meg teknikker for å formidle

kunnskap på en interessant måte.

Alt dette har jeg fått bruk for

senere i livet.

Jeg sitter igjen med mange fine

minner fra året. Spesielt husker jeg

presentasjonen av oss, de nye

veiviserne, og det mediehavet (les:

2-3 journalister) vi møtte

backstage. I tillegg minnes jeg

veldig godt første reiseuken som

veivisere da vi begynte reisen på Svalbard. Og

til slutt selve gulroten; New York og FNs

permanente forum for urfolk.

Det å få lov til å bli veiviser be-

tydde veldig mye for meg. For

grunnen til at jeg valgte å bli sa-

misk veiviser, var at jeg ville være

med på å spre kunnskap angåen-

de den samiske kulturen, språket

og samfunnslivet. Og spesielt å

lære bort om det sørsamiske, si-

den jeg ville at mine barn skulle

slippe å føle at de må forklare at

de bor i et samisk området etc.

På reisen hadde jeg med min dat-

ter Amalie-Søøfe Charlotte, som

på det tidspunktet var 9 måne-

der til 1 1/2 år, og mamma

Ann-Sofie som var med som bar-

nepasser, i tillegg til de to andre veiviserne. Vei-

viseråret har også satt spor i Amalie-Søøfe

Charlotte som nå er 6 år.

Det jeg lærte i løpet av dette året var at det er

store forskjeller på opplæring angående det

samiske på de forskjellige skolene. På noen

skoler var eleven veldig uvitende, mens på an-

dre skoler hadde eleven store kunnskaper. Og

at det ofte kunne være lærere som stilte uvi-

tende spørsmål. Merket også stor

forskjell på at eleven på barnesko-

lene i forskjell til de større elevene

tok til seg de nye kunnskapene de

ble lært veldig fort og at de stilte

mindre kritiske spørsmål. I tillegg

fant jeg fort ut at det var få som

viste at det fantes Nord, -Lule og

Sørsamer i Norge, og at der var så-

pass store forskjeller i språket at

det er vanskelig å kommunisere.

Minnene jeg har fra dette året er at

jeg har fått møtt mange forskjellige

mennesketyper, fått besvart man-

ge forskjellige spørsmål, sett store

deler av det fine landet vi bor i og . Er veldig

takknemlig for at jeg har fått spredd kunnskap

om den samiske kulturen, og har dessuten fått

brukt det jeg har lært i løpet av året ved for

eksempel fortsette med formidling ved Sver-

resborg Trøndelag Museum. Har også tatt med

Amalie-Søøfe Charlotte på skoler og barneha-

ger i Stjørdal kommune rundt den 6 februar,

slik at hun også har fått en liten rolle som mini

veiviser!

Ina-Ristin 26 år • Hell, Stjørdal kommune

Ul-Juhán • 26 år Deatnu/Tana

14

2009/2010Máret HenriksenSagka Marie Fjellheim DanielsenGry Helen Sivertsen

Gry Helen • 29 år • BeiarnSagka Marie 28 år • Røros

Máret24 årGuovdageaidnu

FOTO

: LIV

ING

ER

SO

MB

Y, N

RK

SÁ

PM

I

15

Mus leat ollu somás muittut dan jagis go bessen leat ofelaš. Lei jahki mas

ieš persovnnalaččat ovdánin ollu ja ohppen iežan álbmoga birra. Dasa

lasiin bessen vásihit Norgga,deaivvadit eará nuoraiguin, hárjánit

logaldallat stuorra joavkkuide, studeret sámi allaskuvllas jna. Lean

movttet go bessen oahpásmuvvat Sagkain ja Gryain, ja sudnuin juogadit

dán jagi.

For meg var Veiviseråret veldig lærerikt og givende. Fra vårt første hese-

blesende foredrag der vi hadde beregnet hva vi skulle si minutt for mi-

nutt (og det ble alt for mye!) til å kunne holde foredrag så å si på sparket

– det var en utviklende prosess! Å få muligheten til å reise i det egne

landet og til New York var jo også helt supert, og noe av det som lokket

meg til å søke på jobben som Veiviser. Å få tilbringe tid i Kauto og på

Sámi Allaskuvla syntes jeg også var en positiv opplevelse. Men det å få

bli kjent med Sagka og Máret, å få omgås med disse fine damene, all

latter og humor- det synes jeg var det aller beste med året.

Veiviseråret var et veldig spennende år med

mye reising. Gjennom veiviseråret fikk jeg be-

søke og se mange steder i Norge som jeg el-

lers ikke ville ha

gjort. Gry og Máret

gjorde all reisingen

spesielt trivelig og vi

hadde mye moro

sammen. Gjennom

året fikk jeg møte

mange ulike men-

nesker og jeg fikk

kjennskap til elever

og læreres kunnskap

om samisk kultur og

samfunn. Det var en

god opplevelse med mange morsomme min-

ner.

Jeg husker veiviseråret som mange spennen-

de første møter med steder, skoler, lærere og

elever; Via Travel og Gunn Rigmor som hjalp til

at vi kom oss fra sted til sted; Risten Ravna

som passet på oss og hjalp oss med det meste;

turen til New York og UNPFII; hospiteringa på

departementet under President Obamas Os-

lo-besøk og sikkerhetskø rundt juletreet på

Einar Gerhardsens plass; små leiebiler med

små bagasjerom og alt for mye bagasje; jakten

på hoteller og campinger som serverte egg og

bacon til frokost; uka der vi var værfast i Trom-

sø, og ikke minst mye latter og morsomme

kommentarer og historier.

Gry Helen • 29 år • Beiarn

Sagka Marie 28 år • Røros

Máret • 24 år • Guovdageaidnu

16

2010/2011Ánde TrostenAnna Cicilie Kristine Westerfjell SombyAnne Margaretha Kuhmunen Oskal

Ánde • 24 år • Deatnu ja Kunes/Gussanjarga

Anna Cicilie • 25 år • Snåsa

Anne Margaretha 25 år • Saltdal i Nordland

17

Året som samisk veiviser lærte meg mange ting jeg ikke visste fra før om

min egen kultur, og ikke minst om meg selv. Alle spørsmålene vi fikk

viste oss hvilken genuin interesse norske ungdommer har for å ville lære

mer om vår kultur. Det er med på å forebygge fordommer og stereotypi-

er. Det er nettopp derfor dette tiltaket er så viktig. Selv om vi er fra for-

skjellige kulturbakgrunner, er vi alle mennesker i bunn og grunn.

Veiviseråret var et år fylt med

opplevelser fra det øyeblikket

man ble ropt opp på lávdien på

Riddu Riđđu og offentliggjort som

ny veiviser. Til man selv var med

og ropte opp de nye veiviserne på

Markumeannu festivalen året et-

ter. Nye steder man fikk besøke,

masse nye mennesker man fikk

hilse på, og mye mer. Et år som

betydde mye! Jeg lærte mye om

hvor stort å spredt Sápmi er, å at

Norge kun er en liten del av Sáp-

mi. Det jeg synes jeg lærte aller

mest om var fornorskinga. Måten

vi i dag i det norske samfunnet ser veldig tyde-

lig å dype spor etter den tiden. Og ikke minst

på hvordan måte den er med å former vår

identitet fortsatt idag.Minnene er

mange å gode, trur jeg holder

dem for meg selv! Men kan nevne

en opplevelse som kanskje sitter

igjen å er verdt og nevne: da jeg

ble invitert med på Samisk Aften i

Bergen i forbindelse med 6. febru-

ar og Samefolkets dag. Jeg skulle

blant annet delta på en debatt/

talkshow a la Skavlan show. Der

deltok blant annet professor Per

Selle, professor i religionsviten-

skap Håkan Rydvin og meg, Hol-

mesund mester i lassokasting

1997 (eneste deltaker). Vi disku-

terte det samiske språket, samisk religionshis-

torie, samenes rettigheter i Norge og samene

som et urfolk i et internasjonalt perspektiv.

Anna Cicilie 25 år • Snåsa

Ánde 24 år Deatnu ja Kunes/ Gussanjarga

18

2011/2012Mikkel Rasmus LogjeIda OpphaugØyvind Erichsen

Mikkel23 år • Láhpoluoppal, Kautokeino kommune

Ida Ristiinná 23 år • Kautokeino

Øyvind Erichsen 22 år • Nesseby,

19

Veiviseråret betydde veldig mye for meg. Jeg fikk reise mye og

holde på med noe som jeg trives med; nemlig å holde foredrag.

I tillegg til det fikk jeg holde et foredrag om et tema som jeg

bryr meg om og som er viktig for det samiske samfunnet.

Jeg lærte mye. De fleste skolene vi var innom var videregående

skoler, men jeg så at det var store forskjeller i undervisninga

med tanke på hvor mye elevene allerede visste om samene.

Jeg lærte også at det er viktig å analysere gruppa man holdt et

foredrag til, fordi ikke alle er like og ikke alle er like interesserte.

Vi måtte prøve å finne/nå fram til elevene i de ulike gruppene.

Jeg lærte å samarbeide med andre: Selv om dette er grunnleg-

gende, er det veldig viktig å nevne dette fordi veiviserne er en

gruppe som skal reise sammen i et helt år og skal kunne ha et

tett samarbeid, som fungerer

Jeg sitter med mange gode minner og opplevelser. Alle skole-

ne tok oss veldig godt imot. Selv om noen grupper kanskje

ikke var så interessert i det vi snakket om, så husker jeg best de

positive tilbakemeldingene vi fikk. PS! Mange av elevene sa at

de skulle gjerne hatt samiskundervisning på skolen.

Veiviseråret betydde mye for

meg, og jeg er veldig glad og

takknemlig for å ha fått mulighe-

ten til å gjøre en så viktig og artig

jobb. Jeg lærte først og fremst

hvor forskjellig situasjonen er på

skolene i landet, i forhold til opp-

læring om samisk historie og kul-

tur. Og så får man jo mengdetre-

ning i å møte alle typer spørsmål

og påstander på en imøtekom-

mende og pedagogisk måte. Jeg

sitter igjen med mange gode

minner fra veiviser året, om trive-

lige møter med elever og lærere,

gode spørsmål og mange fine

samtaler med interesserte og

nysgjerrige mennesker.

Mikkel • 23 år • Láhpoluoppal, Kautokeino kommune

Ida Ristiinná 23 år • Kautokeino

20

Det var et intenst, spennende, lærerikt, morsomt og ikke minst beinhardt

år jeg aldri ville vært foruten! Å bli konfrontert med spørsmål hver dag

fikk meg til å reflektere mye rundt ting jeg hadde tatt forgitt før. Det har

gjorde meg mer bevist og sikker på egen identitet. Og jeg utvikla meg

mye retorisk i løped av året. Jeg lærte om samisk kultur og historie fra

andre områder i Norge, noe jeg fort oppdaga at jeg hadde mindre kjenn-

skap til enn jeg først hadde trodd. Jeg ble også mer innsatt i internasjo-

nell og nasjonell urfolks-politikk og utviklet et større samfunnsengasje-

ment. Veiviseråret lærte meg mye om fordommer. Like mye mine egene,

som andres. Reiseplanlegging, spontanitet, vennskap, geografi og kom-

pakt pakking av trillekoffert. Etter ett år som veiviser sitter jeg igjen med

mange minner fra Norges alle flyplasser, klasserom og hotellrom. Men

selvfølgelig også mye, mye mer som er vanskelig å begrense til et par

setninger på papir. Kort fortalt; ett minne og erfaring for livet!

2012/2013Naina Helén Wigdahl, Sandra Márjá West og Sarakka Gaup

Sarakka Gaup 23 år • Kautokeino

Naina Helén 23 år • Snåase/Raarvihke

Naina Helén 23 år • Snåase/Raarvihke

Sandra 24 år • Gáivuotna/Kåfjord og Roavesavu

21

- Hva betydde veiviseråret for

deg? Det betydde veldig mye!

Jeg syns det en meningsfull

jobb og at prosjektet virkelig

trengs. Det er en selvfølge at

året var så betydningsfult, etter-

som kulturen vår betyr så mye

for meg. Ofte tenkte jeg at jeg

hadde drømmejobben: få reise

land og strand rundt med to

venner, sove på hoteller, formid-

le, fortelle og informere.

Det aller største for meg var å få

inn Den Kulturelle Skolesekken i veivi-

ser-året vårt! Å få spille monologen «Gull-

språket» av Ailo Gaup var givende og gøy.

Jeg følte og at det var mitt bidrag til pro-

sjektet; teater som uttrykksform. Jeg mer-

ket og at det en god måte for elever i den

norske skole å lære på. Ved å lære via andre

måter enn kun forelesninger,

vekket det kanskje en ny gnist i

enn skolehverdag som mange

desverre syns er kjedelig.

Sett bort i fra pensumet fra Sa-

misk høyskole, historie og år-

stall, så lærte jeg mye om meg

selv, min identitet, samarbeid og

det å stå på egne ben.

- Hvilke minner / opplevelser sitter du igjen med?Veldig, veldig mange! Mitt første

minne er at Sandra, Naina og jeg

øvde på å smile sammenhengende. Vi var

på treningsrommet på Samisk høyskole, og

mens andre trente arm, mage og rygg, tren-

te vi smilemuskelaturen. Vi fant nemlig fort

ut at å smile hyggelig var viktig for en god

veiviser. Videre var det fantastisk å se så

mye av Norge.

Jeg lærte veldig mye om det sa-

miske samfunnet i løpet av mitt år

som veiviser. Undervisningen som

vi fikk på Sámi allaskuvla var vel-

dig bra – vi fikk lære om både sa-

misk historie, duodji, fortellertradi-

sjon, joik, religion, politisk historie

og om formidling. Spesielt formid-

lingskurset var veldig nyttig – det

er greit med noen knep i ermet når

man skal holde fokuset til femti

14-åringer i 90 minutter.

I løpet av året som veiviser lærte

jeg mye om samiske tradisjoner fra

andre områder enn mitt eget område. Min ene

kollega er fra det sørsamiske området, og fra

henne fikk jeg lære om sørsamisk

duodji, historie og tradisjoner i

hennes familie. Min andre kollega

er oppvokst delvis i Oslo og Kau-

tokeino. Det var artig å oppdage

forskjellene, men også de mange

likhetene vi hadde i vår bakgrunn.

Jeg husker veldig godt den første

veiviser-turen vi skulle på. Jeg

husker hvor nervøs jeg var før det

første foredraget vårt. Også hus-

ker jeg hvor rutinerte vi var på

slutten av året. Vi kunne avslutte

hverandres setninger og trengte

bare sende hverandre et halvt blikk for å si at

«vi tar en 10 min pause nå».

Sarakka 23 år • Kautokeino

Sandra 24 år • Gáivuotna/Kåfjord og Roavesavu

22

2013

/20

14A

nja

Reg

ina

Fje

llhei

m L

abj,

Torm

od

And

erse

n,

Ing

er B

iret

Kve

rnm

o G

aup

og

Sim

on

Pav

all

Tormod20 år Unjárga/Nesseby

Inger Biret 26 år Gratangen / Kautokeino

Anja Regina23 år Røros/ Brändåsen

Simon 25 år Fauske

23

Mine forventinger for året som

samisk veiviser var store. Jeg

gledet meg til å lære mer om

min egen samiske kultur, for

deretter å videreformidle dette

til elever og studenter spredt

rundt over hele det ganske land.

Hadde jeg fått muligheten til å

være veiviser igjen, ville jeg tak-

ket ja. For meg var veiviseråret

nemlig såpass innholdsrikt og

interessant at jeg mer enn gjer-

ne hadde gjentatt det.

Når det gjelder mine forventingene til året,

kan jeg krysse av å si at jeg lærte utrolig

mye. Alt fra hvordan man skal fenge opp-

merksomhet og snakke i store forsamlinger,

til avspenningsøvelser for å takle stress , og

videre til hva Lappekodisill betyr, til hvordan

man tolker buss/trikk/togruter

(noe som ikke alltid er like lett

når man kommer fra lille Nesse-

by hvor det går en buss om

dagen). Kort oppsummert: gan-

ske mye forskjellig! Noe jeg der-

imot ikke lærte var å drikke kaf-

fe, noe mine medveivisere

mente jeg måtte gjøre.

Nå i ettertid sitter jeg igjen med

mange fine minner. Jeg er glad

for at jeg ble kjent med tre flotte

personer (altså mine medveivi-

sere), at jeg fikk oppleve helt nye deler av

Norge (OG REISE TIL NEW YORK!!), og at

jeg fikk lære mye nytt om den samiske kul-

turen, men også om meg selv.

Jeg er takknemlig.

Veiviseråret var for meg en perio-

de da jeg fortalte og lærte ut mye

om vår kultur, og samtidig lærte

mye selv om vår egen historie. Jeg

lærte å formidle, bygge opp pre-

sentasjoner og få ungdommene

mer interesserte i det man fortalte

om. Jeg ga mye av meg selv un-

der året og utviklet meg med det.

Det beste med veiviseråret er fø-

lelsen over å ha vært en del av et

viktig tiltak, og vært med på å på-

virke hva norske ungdommer læ-

rer om vårt folk. Jeg har deltatt på

noe som jeg tror skaper forand-

ring. Under året havnet man også

i mer krevende situasjoner der det

var tydelig at det var dårlig kunn-

skap og fordommer mot samer,

men da så man bare at det man

gjorde var nødvendig. Men de

beste minnene jeg har fra året er

derimot den herlige følelsen når

klassene kunne respondere med

interesse, forståelse og oppriktig

latter.

Tormod 20 år • Unjárga/Nesseby

Anja Regina23 år • Røros/ Brändåsen

24

Førsteinntrykket av studiet har vært veldig bra. Interessante fore-

lesninger og flinke forelesere. Dessuten blir vi samiske veivisere tatt vel-

dig godt vare på av Samisk høgskole og andre ansatte ved Diehtosiida.

Jeg gleder meg til å komme i gang med reisinga, for jeg har så mye jeg

vil fortelle og lære andre. I løpet av dette veiviseråret tror jeg at jeg vil

utvikle meg som person, bli bedre til å presentere og få tre nye venner

for livet.

2014/2015Anne Berit Pulk, Jon-Christer Mudenia, Sárá Márjá Utsi og Yvonne-Marie Miniggio

Anne Berit • 19 år • Kautokeino

Anne Berit 19 år • Kautokeino

Jon-Christer • 19 år • Gárdat/Gardak

Sárá Márjá 20 år • Hillágurra, Tana

Yvonne-Marie 24 år • Návuotna/Kvænangen

25

På skrivende tidspunkt så er jeg veldig fersk i det å være samisk veiviser.

Forventninger til å året er så mangt. Akkurat nu holder vi på å ta opplæ-

ringen til å bli samisk veiviser, og det har vært meget lærerikt og artig.

Forventninger for året er mange, men jeg gleder meg til å begynne å

reise rundt omkring i Norge, for å lære andre som ikke har så mye kunn-

skap om samene og Sápmi. Det her blir et artig år og et erfaringsrikt år,

jeg gleder meg til fortsettelsen.

Gleder meg å begynne å holde foredrag til andre ungdommer. Er kjempe

spent på vårs reiserute. Har ikke sett så mye fra Norge, så håper å få sett

nye steder. Hittil i skolegangen har det vært lærerikt og artig, men det blir

enda mer spennende når vi begynner å reise. Tror vi alle sammen vokser

litt på det her året og blir mer sikker på oss selv. Jeg har sommerfugler i

magen, samtidig som jeg også er litt nervøs. Det blir mange nye erfarin-

ger som jeg tar videre med i livet mitt.

Jeg tror året kommer til å bli spennende. Samtidig vil det nok bli et utfor-

drende år. Det blir mye reising og mange foredrag som skal holdes. Men

mest av alt tror jeg det blir et morsomt og uforglemmelig år. Jeg gleder

meg til å reise rundt i vårt vakre land, treffe flotte mennesker og lære

andre om vår kultur og historie. Jeg er spent på hvordan spørsmål vi får

på skolebesøkene og hva elevene har lært tidligere.

Jon-Christer • 19 år • Gárdat/Gardak

Sárá Márjá • 20 år • Hillágurra, Tana

Yvonne-Marie • 24 år • Návuotna/Kvænangen

26

SAMMENLIKNET MED SITUASJONEN

for de fleste urbefolkninger verden rundt

har den samiske befolkningen i Norge

svært god helse og gode levekår. Dette

skyldes gode velferdsordninger, innenfor

blant annet utdanningssektoren og

helsevesenet og en sterk nasjonal sat-

sing på tiltak for samiske barn og ung-

dom.

I DEN SAMISKE BEFOLKNINGEN er det

tydelige kjønnsskiller i utdanningsnivå

og yrkesvalg. Mange unge samiske kvin-

ner tar høyere utdanning og har ofte høy

akademisk utdanning. Blant samiske

menn er det relativt vanlig med lite ut-

danning utover grunnskole og det er et

stort problem med frafall fra videregåen-

de utdanning. Mange samiske menn

innenfor samiske områder arbeider i stor

grad i primærnæringene og det gjør

dem utsatt for arbeidsledighet og sosia-

le problemer som følger av omstillings-

prosesser i fiskeri, jordbruk og reindrift.

ALKOHOLFORBRUKET blant samisk

ungdom er lavere enn i øvrig befolkning

og det er flere som er totalavholdende.

Dette gjelder begge kjønn, men er mest

utpreget for kvinner. Forklaringen for

denne positive utviklingen er knyttet til

blant annet religion og synet på bruk av

rusmidler innenfor læstadianismen.

I dag vokser samisk ungdom opp i et

samfunn hvor samisk kultur og språk har

en helt annen status enn da foreldre- og

besteforeldregenerasjonen vokste opp.

De fleste unge samer er veldige stolte

over sin samiske kultur og identitet. I til-

legg står samisk ungdom friere til å de-

finere sin samiskhet. Mange unge samer

opplever at de har en sammensatt iden-

titet, bestående av både av norsk og sa-

miske identitet og kulturelle verdier.

Blant unge samer, der foreldrene og be-

steforeldrene har vært utsatt for sterk

fornorskning, foregår det identitets dis-

kusjoner på tvers av generasjonene, sær-

lig i familier der medlemmer velger å

fremstå som enten-eller; norsk eller sa-

misk.

MANGE SAMISKE UNGDOMMER opple-

ver hverdagsrasisme mot deres språk,

kultur og identitet. Den utarter seg i dag-

liglivet som grove ord, samevitser, nett-

hets og tullejoiking. Det å være annerle-

des er en kime til diskriminering og

mobbing, og som urfolk og minoritet er

unge samer sårbare. Diskrimineringen

mot samer er ofte mer direkte og like-

fram enn overfor andre minoriteter. Og

#Samiskungdomhelselevekår

27

det kan se ut som om det er mer aksep-

tert blant den norske majoriteten å tulle

med samene, og man vet ikke hvor gren-

sen går mellom direkte diskriminering

eller mobbing og vittigheter. Mobbingen

faller ofte som små drypp, og når det er

mange som gjør det blir det også mer

godtatt.

DE UNGE SAMER som blir krenket, opp-

lever dette på skolen, i arbeidslivet eller i

sitt lokalsamfunn, men stadig flere opp-

levde krenkelser gjennom sosiale medier,

som de siste årene har utviklet seg til å

bli en ny arena for både kollektiv og indi-

viduell hetsing av samer og rasistiske ut-

sagn mot andre minoritetsgrupper i Nor-

ge.

DET SISTE ÅRET har vi sett en positiv

endring, der flere og flere har ytret seg i

det offentlige rom om sine personlige er-

faringer i spenningsfeltet mellom den

samiske og norske livsverden. I tillegg

har flere konferanser blitt avholdt som

har tatt for seg hverdagsrasisme av sa-

mer. En av disse som kan nevnes er kon-

feransen: Digitale Nabokjerringer, som

ble arrangert av fire samisk ungdomsor-

ganisasjoner. Den internasjonale urfolks-

festivalen Riddu Riđđu har flere år satt

diskriminering av samer på dagsorden.

Dette har skapt en større åpenhet for å

snakke om selvopplevde opplevelser

omkring diskriminering og mobbing på

bakgrunn av sitt samiske arvegods.

SELV OM SAMISK UNGDOM opplever

mobbing, er samisk ungdom stolt av sin

samiske bakgrunn.

Ketil Lenert Hansen er postdoktorstipendiat ved UiT

Norges Arktiske Universitetet. I sitt doktorgradsarbeid

i samfunnsmedisin har han sett på hvordan etnisk

diskriminering påvirker helse for den samiske og ikke-

samiske befolkningen i de fem nordligste fylkene.

28

Studiested Eilert Sundt har tre paralleller

i studiespesialisering + en klasse påbygg

til generell studiekompetanse. Vi forsø-

ker å gi tilbudet til VG1-klassene samt

påbyggklassen, så på den måten har alle

elevene til enhver tid hørt og møtt veivi-

serne. Jeg er helt sikker på at disse mø-

tene og foredragene til veiviserne har

bidratt til økte kunnskaper, økt kulturfor-

ståelse og nedbygging av fordommer.

Veiviserne har hatt en særlig evne til å

møte elevene våre på det nivået de er,

og den formen foredrag og presentasjo-

ner har hatt (den er humoristisk og lite

høyttravende samtidig som hensynet til

korrekthet og saklighet er ivaretatt), har

bidratt til stort engasjement blant eleve-

ne våre. Vi gleder oss til framtidige be-

søk.

Lister videregående skole, studiested Eilert Sundt

LÆRERNES ERFARINGER

Birger Arne Opsal

29

LÆRERNES ERFARINGER

For fjerde år på rad hadde vg3-klassene

våre besøk av Samiske veivisere, og vi

hadde stor glede og nytte av det. Vi

knytter besøket til læreplanmål i både

norsk- og historiefaget, og besøket gir

elevene en opplevelse av lærestoffet

gjennom veiviserne som lærebøker og

nettressurser ikke kan gi – møtet med le-

vende representanter som kan fortelle

om det å være ung same i dag, om for-

eldre og besteforeldres erfaringer i en

tid preget av fornorsking og opprør

(som internatskoler og Alta-Kautokeino-

vassdraget), og faktaopplysninger som

går utover og bakenfor lærestoffet de

ellers møter. Så langt sør som vi befinner

oss her på Lillestrøm, og på avstand fra

de samiske kjerneområdene, kan det sa-

miske lett bli noe eksotisk, men gjennom

møte med ungdom som bare er noen få

år eldre enn dem, får elevene våre innsikt

i hverdagsliv og historie som berører

dem, og den politiske historien blir for-

stått på en mer personlig måte. Vi har

også en gruppe elever fra helt andre

kanter av verden, og for dem er dette et

spennende møte, med minoritetsspørs-

mål og identifisering som levende tema-

er.

Besøket bringer entusiastiske og kunn-

skapsrike ungdommer inn i klasserom-

met, og veiviserne er flinke til å dele og å

fortelle, og svare på all slags spørsmål

som dukker opp. Vi opplevde til og med

at to elever som gikk i samme klasse på

tredje året, oppdaget at de var i slekt

gjennom samiske forfedre!

Vi vil gjerne fortsette å ha besøk av Sa-

miske veivisere i klasserommet fordi det

beriker elevene – og lærerne!

Lillestrøm videregående skole

Ragnhild Birkeland

30

Bli en veiviser... du også!

31

32 Des

ign

og

try

kk: F

agtr

ykk

Idé

AS

. Bild

er u

ten

kred

iter

ing

er

tatt

av

ansa

tte

ved

Sám

i alla

skuv

la /

Sám

i Uni

vers

ity

Co

lleg

e.

Vi har alltid en veiviser!