samiske veivisere
DESCRIPTION
Bli en veiviser ... du også!TRANSCRIPT
1
2
Forord
For ti år siden i 2004 satte daværende Kom-munal- og regionaldepartementet i gang et 3-årig prøveprosjekt kalt «Samiske veivisere». Daværende Statsråd Erna Solberg presenterte de aller første veiviserne Ante, Ellinor og Inga-lill og ønsket lykke til med turnéstart. Målet med prosjektet var å informere ungdom på vi-deregående skoler om samisk kultur og sam-funnsforhold og slik påvirke ungdoms holdnin-ger til samer. Prosjektet var et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Samisk høgskole.
I 2007 gjorde Statskonsult en grundig evalue-ring av prosjektet og resultatet var så godt at prosjektet ble en permanent ordning under statsbudsjettet. Siden starten og over ni år var det tre samiske ungdommer som reiste sammen annen hver uke. På evalueringen som Statskonsult gjorde i 2007 var en av resultate-
ne at det hadde vært nødvendig å øke antallet veivisere og få minst en til ungdom med på laget og dermed rekke over langt flere skole-besøk enn tidligere.
Regjeringen utvidet ordningen samiske veivi-sere i 2013 og vi fikk den fjerde veiviseren. Det-te gjorde mulig drømmen om to veivisergrup-per. Med fire veivisere er det mulig for oss å ha veivisere på reisefot hver uke.
Om høsten begynner Samisk høgskole å gjen-nomføre et intensivkurs med de nye veiviserne som skal reise gjennom året. Studie heter «Sa-misk kultur og samfunnskunnskap» og gir 15 studiepoeng om høsten og ytterligere 15 st. poeng om våren. Vi har hatt dyktige forelesere og i kurset øver veiviserne selv til å bli dyktige forelesere. Etter endt eksamen begynner veivi-serne å reise to og to. Dem besøker mest vide-
3
regående skoler men etter at regjeringen utvi-det ordningen med en fjerde veiviser besøker vi også mer universiteter og høgskoler. Skoler som har hatt veivisere på besøk kontakter oss regelmessig hvert år. Tiden rundt samefolkets dag er veldig populær og da er det mange skoler som vil ha veiviserne på besøk. I desem-ber har skolene heldagsprøver og eksamen, og da hospiterer veiviserne på departementet. Hvert år blir veiviserne godt tatt imot og vist rundt på alle departementene. De får et unikt innblikk i hvordan myndighetene jobber med ulike samiske saker, noe som er svært lærerikt. Om våren reiser veiviserne til New York for å delta som observatører i FNs permanente for-um for urfolk. Gjennom årene har vi sett at året som veiviser gir veldig mye til veiviserung-dommer og det blir et år som man aldri kom-mer til å glemme.
Om våren begynner vi å søke etter nye veivise-rungdommer. For ordningen samiske veivisere et det veldig viktig å ha søkere fra alle de sa-miske områdene; Sør-, lule- og nordsapmi. Dette gir mangfold i veivisergruppa og en ulik tilnærming til samisk identitet. Vi søker etter samiske ungdommer som er mellom 18-25 år og med generell studiekompetanse. Vi krever god kompetanse i samisk kultur og samfunns-spørsmål. Personlig egnethet vektlegges. Vi-
dere vektlegges engasjement, samarbeidsev-ne, fortellerevne og kreativitet. Vi har egen utvelgingskomite som velger ut de fire veivi-serne. Over årene har dette vært en svært van-skelig oppgave i og med at det er høy kvalitet bland søkerne. Med dette ønsker vi å takke alle de som har søkt som veivisere gjennom årene. 10.10.2014 åpner Statsministeren Erna Solberg jubileumsseminaret for samiske veivisere hvor vi har samlet alle de tidligere 31 samiske veivi-sere samt de fire nye. For dette arrangementet har vi laget dette jubileumshefte. Tiltakets mål er å forebygge fordommer basert på uvitenhet gjennom å gi ungdommer i Norge innblikk i sa-misk kultur og samfunn gjennom direkte for-midling fra unge samer, altså informasjon fra ungdom til ungdom. Tusen hjertelig takk til alle de 35 samiske veivisere, som gjennom et år har delt så mye om deres kultur, historie og personlige tanker. Med deres viktige arbeid har man åpnet dialog med norske elever og gitt dem et innblikk i det samiske samfunnet.
Til slutt vil vi takke alle elever, studenter, lærere og forelesere som har åpnet sine klasserom gjennom 10 år og vi ser frem til 10 nye.
Risten LänsmanRådgiver
SAMISKE VEIVISERE
4
2004/2005Ánte Siri, Ellinor Jåma og Inga Lill Mikkelsen
Ánte29 år • Kautokeino
Ellinor Marita 35 år • Røyrvik
Inga Lill 29 år • Drag i Tysfjord
FOTO: LEIF TROSTEN, SÁGAT
5
Jeg var jo med i det første veiviserkullet, så alt var jo veldig nytt og spennende for alle, både oss
veivisere, Samisk Høgskole og skolene vi besøkte. Jeg hadde et flott år sammen med Ante og
Ellinor, og i ettertid har jeg vært veldig fornøyd med at jeg fikk veldig god trening i å prate foran
mange mennesker.
Veiviseråret ga meg kunnskap og verktøy for å kunne diskutere og re-
flektere om etnisitet, kultur og identitet som jeg kunne knytte til min
egen bakgrunn. Det gjorde meg i stand til å takle spørsmål, misforståel-
ser og, myter om begreper og rettigheter knyttet til samer.
Vi hadde mange fine møter med elever og organisasjoner som var vidt
forskjellige. Noen elever imponerte stort med detaljkunnskap om kasus i
bøyning av substantiver i samisk språk. Andre elever fikk en til å undre
når spørsmål om hvilken myntenhet samene bruker ble spurt.
Veiviseråret er det mest innholdsrike og lære-
rike året jeg har vært med på. I og med at jeg
var en av de første veiviserne fikk vi være med
å utforme prosjektet og legge grunnsteinene
for de som kom etter oss. All den kunnskapen
vi fikk, reisene, møtene med alle ungdommene
og ikke minst alle kontakter som jeg knyttet til
meg gjennom det året har vært til stor nytte i
ettertid.
At veiviserprosjektet var viktig skjønte vi tidlig
på våre reiser, for kunnskapsmangelen var
enorm. Det sier litt når ambassadør-elever i
New York har større kunnskap om samer enn
elever i Norge. Men vi opplevde også at det var
noen skoler hvor kunnskapen var større, og at
de på noen plasser hadde gjort et godt forar-
beid, var forberedt og oppriktig interessert.
Det jeg husker best fra det året var kick-offen i
Oslo hvor vi «spilte» fotball med Erna Solberg,
tre dager med Migrapolis på slep hvor jeg og
Ante blant annet demonstrerte lasso-bora-
ding. Vi var i Tryvann
og kjørte snowboard
og kastet lasso. Møte
med alle de fantastis-
ke ungdommene ga
oss masse motiva-
sjon, og året som vei-
viser ga meg også in-
spirasjon til å skrive
min masteroppgave i
sosial- og samfunn-
psykologi, med titte-
len «videregående-
elevers kunnskap og
forståelse av samisk
kultur».
Ánte • 29 år • Kautokeino
Ellinor Marita 35 år • Røyrvik
Inga Lill • 29 år • Drag i Tysfjord
6
2005/2006Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Susanne Amalie Andersen og Laila Mari Brandsfjell
Johan Ánde Máhtte34 år • Karasjok
Laila Mari • 28 årBrekkebygd i Sør-Trøndelag
Susanne Amalie • 29 årSkånland i Troms
8
2006/2007Elle Sofe Henriksen, Mats Jonas Pavall og Anne Silja Turi
Elle Sofe • 30 år • GuovdageaidnuAnne Silja • 28 år • Tysfjord Mats Jonas • 28 år • Fauske
FOTO
: LE
IF T
RO
ST
EN
, SÁ
GA
T
9
Mun ohppen logaldallat olu olbmuid ovddas. ¢ilget sámi áššit hui álkit
nuoraide. Buot eanemus ohppen iežan miel- ofela∏∏ain geat oahpaheigga
munnje julevsámi ja bihttán sámi vieruid ja eallinmálle.
Johtin báikkis báikái, miellagiddevaš- deaivvadeamit á∫giris nuoraiguin ja
oahpaheddjiiguin. Gáffebottožat oahpaheaddji lanjas. Gá∫gen ságastalla-
mat ohppiiguin gos muhtin muitala son lea maid veahá sápmelaš. Statoil
gáffe ja kroa biebmu.
Elle Sofe • 30 år • Guovdageaidnu
Av Elle Sofe
Samer trenger også kunnskap om samer
Det er bra at det jobbes med å løfte kunn-
skapene om samiske forhold hos nordmenn.
Like viktig tror jeg det er at samer får kunn-
skap om andre samer. Vi samer trenger å lære
om hverandres situasjon. Under min egen sko-
legang, i en såkalt samisk skole, lærte jeg ikke
nok om lulesamer og sørsamer, og enda min-
dre om andre samiske dialektområder. Også i
kyststrøkene i nordsamisk område er det kom-
ponenter som uten tvil kunne bli løftet opp i
opplæringen.
Samisk kultur har alltid vært og er mangfoldig.
Vi samer bør ikke la oss påvirke av storsamfun-
nets tenkemåte om hva samisk kultur skal
være. Og definere samisk kultur etter bare det
samisk kultur er i våre oppvekstmiljø.
Det er viktig at samiske elever får opplæring
gjennom skolen om samer fra forskjellige om-
råder, om deres situasjon. For også i det samis-
ke samfunnet trenger vi informasjon og kunn-
skap, nettopp for å forhindre fordommer vi har
mot hverandre.
Hva lærte jeg?
Jeg opplevde og lærte mye som samisk veivi-
ser. Det er vanskelig å peke på enkeltting, da
det var totaliteten som gjorde dette året til et
meget spennende år. Utdanningen på Samisk
høgskole var bra på den måten at vi fikk lære
om samisk historie på et høyere nivå. Jeg had-
de nesten ikke lært om samisk historie før. Når
man skal gi opplæring til andre om et gitt
tema, må man selv håndtere det veldig bra.
Mine veiviserkollegaer har også lært meg mye
om lulesamisk og pitesamisk område.
Det er en skam å innrømme at jeg nesten ikke
visste noe om andre samiske områder. Som
veiviser fikk jeg møte og bli kjent med samer i
andre områder enn bare Kautokeino-traktene.
Det ga meg innsikt i at det finnes likheter med
min og deres bakgrunn, men at det også er
forskjeller i skikker og vaner.
Det å forelese ga også mye lærdom. Det å
forelese gjentatte ganger, var utviklende for
meg og jeg fikk trening i å svare på spørsmål
og å lede en skoleklasse.
Utd
rag
fra
htt
p:/
/sku
vla.
info
/sko
lehi
st/e
lleso
fe-n
.htm
10
2007/2008Berit Kristine Andersen GuvsámBrita Iren ThomassonMay-Synnøve Trosten
Berit Kristine28 år • Steinkjer
Brita Iren29 årKommer fra Röyrvik. Bor i Jokkmokk
May-Synnøve27 år • Hillagurra
FOTO
: ER
IK B
RE
NLI
, SÁ
GA
T
11
Ofelaš jahkki lei hui erenomaš ja mávssolaš munnje. Joπedetttin ohppen
iežan dovdat ja luohttit, ohppen olu riihka birra ja maiddái min kultuvra.
Šadden hui diπolaš man dehálaš lea váldit vara iežan gielas ja kultuvras ja
ohppen atnit arvvus dan. Dasa lassin ožžon hui buori máŧkeskiihppáriid geat
doarjjuiga ja geat oanideigga guhkes máºkiid :)
Jeg ser tilbake på veiviseråret som et år der jeg både opplevde og lærte
mye. Tiden før vi startet å reise var lærerik, og gjennom året fikk jeg god
erfaring i å formidle. På reisene våre fikk vi møte ulik grad av kunnskap
blandt elevene. Man kunne få spørsmål som man kanskje ble litt overras-
ket over, men av det lærte jeg hvor viktig dette prosjektet faktisk er. Jeg
er takknemlig for å ha fått muligheten til å reise rundt og spre kunnskap
om vår kultur, og å kanskje fått vært med på å gjøre en forandring.
Året som veiviser har betydd veldig mye for
meg. Ett år som jeg ofte tenker på og snakker
om i ettertid. Hovedoppgaven som veiviser var
å informere og läre norske ungdommer om vår
kultur, men jeg må inrömme at jeg lärte utrolig
mye selv om vår historie, om samiskkultur og
tradisjoner fra andre deler av Saepmie.
Jeg sitter igjen med alle typer av minner. Alle
ganger vi spurtet gjennom flyplassene for å
rekke flyet, den gangen jeg etter en lang, lang
reisedag fant en plackers i hotellsenga, alle
spörsmål som fikk oss til å grubble, le, bli sinte
og lei (og samtidig holde det inne) bli glade og
overassket.
Det sterkeste minnet har jeg fra da vi besökte
en kommune der det var veldig dype konflikter
mellom samer og nordmenn. Når vi begynte å
forelese satt alle elever langt bak på stolen
med armene i kors, skeptiske blikk rettet mot
oss eller uintresserte blikk i en dataskjerm.
Spörsmålene vi fikk var veldig utfordrende. Et-
ter en stund når vi hadde snakket og svart på
deres spörsmål endret stemningen seg totalt.
De var plutselig veldig intresserte, de lo og vi
hadde bra samtaler.
Veiviseråret er ett år som jeg har hadd god
nytte av både under studietiden og når jeg har
sökt jobb.
Berit Kristine • 28 år • Steinkjer
Brita Iren • 29 år • Kommer fra Röyrvik. Bor i Jokkmokk
May-Synnøve • 27 år • Hillagurra
12
Veiviseråret var mitt første stopp
etter videregående og jeg er
kjempeglad for å ha hatt mulighet
til å formidle om samisk kultur og
samfunn, og ikke minst å gjøre det
i små og store kriker og kroker av
det langstrakte landet vårt.
Som veiviser lærte jeg masse om
veldig mye. For å nevne noe; sam-
arbeid, reisekoordinering, Power-
Point-presentasjoner, det norske
skolesystemet, hotellbooking og
selvfølgelig en god del om samisk
historie, kultur, fornorskning, revi-
talisering og rettighetsspørsmål.
Nå 6 år senere er jeg glad for all
den kunnskap og erfaring jeg har
med meg i ryggsekken, noe som
har vært nyttig både under utdan-
nelsen og i arbeidslivet.
2008/2009Ina-Ristin Danielsen Gundersen, Risten-Marja Inga og Ul-Juhán Partapuoli
Risten-Marja25 år • Sortland
Risten-Marja25 år • Sortland
Ina-Ristin 26 år • Hell, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag
Ul-Juhán • 26 år Deatnu/Tana
13
Veiviseråret har betydd veldig
mye for m eg. Den har vært med
på å forme meg som person og
min identitet.
Som veiviser må man ofte ut av
komfortsonen! For meg var
første ordentlige steget ut av
komfortsonen da vi skulle
presenteres som samiske
veivisere på Markomeannu, og
svare på spørsmål fra de tidligere
veiviserne. Deretter kom
utfordringene som perler på en snor. Alle disse
utfordringene gjorde at jeg lærte meg selv å
kjenne. Det jeg hadde av sceneskrekk, ble
kurert for all fremtid og jeg lærte
meg teknikker for å formidle
kunnskap på en interessant måte.
Alt dette har jeg fått bruk for
senere i livet.
Jeg sitter igjen med mange fine
minner fra året. Spesielt husker jeg
presentasjonen av oss, de nye
veiviserne, og det mediehavet (les:
2-3 journalister) vi møtte
backstage. I tillegg minnes jeg
veldig godt første reiseuken som
veivisere da vi begynte reisen på Svalbard. Og
til slutt selve gulroten; New York og FNs
permanente forum for urfolk.
Det å få lov til å bli veiviser be-
tydde veldig mye for meg. For
grunnen til at jeg valgte å bli sa-
misk veiviser, var at jeg ville være
med på å spre kunnskap angåen-
de den samiske kulturen, språket
og samfunnslivet. Og spesielt å
lære bort om det sørsamiske, si-
den jeg ville at mine barn skulle
slippe å føle at de må forklare at
de bor i et samisk området etc.
På reisen hadde jeg med min dat-
ter Amalie-Søøfe Charlotte, som
på det tidspunktet var 9 måne-
der til 1 1/2 år, og mamma
Ann-Sofie som var med som bar-
nepasser, i tillegg til de to andre veiviserne. Vei-
viseråret har også satt spor i Amalie-Søøfe
Charlotte som nå er 6 år.
Det jeg lærte i løpet av dette året var at det er
store forskjeller på opplæring angående det
samiske på de forskjellige skolene. På noen
skoler var eleven veldig uvitende, mens på an-
dre skoler hadde eleven store kunnskaper. Og
at det ofte kunne være lærere som stilte uvi-
tende spørsmål. Merket også stor
forskjell på at eleven på barnesko-
lene i forskjell til de større elevene
tok til seg de nye kunnskapene de
ble lært veldig fort og at de stilte
mindre kritiske spørsmål. I tillegg
fant jeg fort ut at det var få som
viste at det fantes Nord, -Lule og
Sørsamer i Norge, og at der var så-
pass store forskjeller i språket at
det er vanskelig å kommunisere.
Minnene jeg har fra dette året er at
jeg har fått møtt mange forskjellige
mennesketyper, fått besvart man-
ge forskjellige spørsmål, sett store
deler av det fine landet vi bor i og . Er veldig
takknemlig for at jeg har fått spredd kunnskap
om den samiske kulturen, og har dessuten fått
brukt det jeg har lært i løpet av året ved for
eksempel fortsette med formidling ved Sver-
resborg Trøndelag Museum. Har også tatt med
Amalie-Søøfe Charlotte på skoler og barneha-
ger i Stjørdal kommune rundt den 6 februar,
slik at hun også har fått en liten rolle som mini
veiviser!
Ina-Ristin 26 år • Hell, Stjørdal kommune
Ul-Juhán • 26 år Deatnu/Tana
14
2009/2010Máret HenriksenSagka Marie Fjellheim DanielsenGry Helen Sivertsen
Gry Helen • 29 år • BeiarnSagka Marie 28 år • Røros
Máret24 årGuovdageaidnu
FOTO
: LIV
ING
ER
SO
MB
Y, N
RK
SÁ
PM
I
15
Mus leat ollu somás muittut dan jagis go bessen leat ofelaš. Lei jahki mas
ieš persovnnalaččat ovdánin ollu ja ohppen iežan álbmoga birra. Dasa
lasiin bessen vásihit Norgga,deaivvadit eará nuoraiguin, hárjánit
logaldallat stuorra joavkkuide, studeret sámi allaskuvllas jna. Lean
movttet go bessen oahpásmuvvat Sagkain ja Gryain, ja sudnuin juogadit
dán jagi.
For meg var Veiviseråret veldig lærerikt og givende. Fra vårt første hese-
blesende foredrag der vi hadde beregnet hva vi skulle si minutt for mi-
nutt (og det ble alt for mye!) til å kunne holde foredrag så å si på sparket
– det var en utviklende prosess! Å få muligheten til å reise i det egne
landet og til New York var jo også helt supert, og noe av det som lokket
meg til å søke på jobben som Veiviser. Å få tilbringe tid i Kauto og på
Sámi Allaskuvla syntes jeg også var en positiv opplevelse. Men det å få
bli kjent med Sagka og Máret, å få omgås med disse fine damene, all
latter og humor- det synes jeg var det aller beste med året.
Veiviseråret var et veldig spennende år med
mye reising. Gjennom veiviseråret fikk jeg be-
søke og se mange steder i Norge som jeg el-
lers ikke ville ha
gjort. Gry og Máret
gjorde all reisingen
spesielt trivelig og vi
hadde mye moro
sammen. Gjennom
året fikk jeg møte
mange ulike men-
nesker og jeg fikk
kjennskap til elever
og læreres kunnskap
om samisk kultur og
samfunn. Det var en
god opplevelse med mange morsomme min-
ner.
Jeg husker veiviseråret som mange spennen-
de første møter med steder, skoler, lærere og
elever; Via Travel og Gunn Rigmor som hjalp til
at vi kom oss fra sted til sted; Risten Ravna
som passet på oss og hjalp oss med det meste;
turen til New York og UNPFII; hospiteringa på
departementet under President Obamas Os-
lo-besøk og sikkerhetskø rundt juletreet på
Einar Gerhardsens plass; små leiebiler med
små bagasjerom og alt for mye bagasje; jakten
på hoteller og campinger som serverte egg og
bacon til frokost; uka der vi var værfast i Trom-
sø, og ikke minst mye latter og morsomme
kommentarer og historier.
Gry Helen • 29 år • Beiarn
Sagka Marie 28 år • Røros
Máret • 24 år • Guovdageaidnu
16
2010/2011Ánde TrostenAnna Cicilie Kristine Westerfjell SombyAnne Margaretha Kuhmunen Oskal
Ánde • 24 år • Deatnu ja Kunes/Gussanjarga
Anna Cicilie • 25 år • Snåsa
Anne Margaretha 25 år • Saltdal i Nordland
17
Året som samisk veiviser lærte meg mange ting jeg ikke visste fra før om
min egen kultur, og ikke minst om meg selv. Alle spørsmålene vi fikk
viste oss hvilken genuin interesse norske ungdommer har for å ville lære
mer om vår kultur. Det er med på å forebygge fordommer og stereotypi-
er. Det er nettopp derfor dette tiltaket er så viktig. Selv om vi er fra for-
skjellige kulturbakgrunner, er vi alle mennesker i bunn og grunn.
Veiviseråret var et år fylt med
opplevelser fra det øyeblikket
man ble ropt opp på lávdien på
Riddu Riđđu og offentliggjort som
ny veiviser. Til man selv var med
og ropte opp de nye veiviserne på
Markumeannu festivalen året et-
ter. Nye steder man fikk besøke,
masse nye mennesker man fikk
hilse på, og mye mer. Et år som
betydde mye! Jeg lærte mye om
hvor stort å spredt Sápmi er, å at
Norge kun er en liten del av Sáp-
mi. Det jeg synes jeg lærte aller
mest om var fornorskinga. Måten
vi i dag i det norske samfunnet ser veldig tyde-
lig å dype spor etter den tiden. Og ikke minst
på hvordan måte den er med å former vår
identitet fortsatt idag.Minnene er
mange å gode, trur jeg holder
dem for meg selv! Men kan nevne
en opplevelse som kanskje sitter
igjen å er verdt og nevne: da jeg
ble invitert med på Samisk Aften i
Bergen i forbindelse med 6. febru-
ar og Samefolkets dag. Jeg skulle
blant annet delta på en debatt/
talkshow a la Skavlan show. Der
deltok blant annet professor Per
Selle, professor i religionsviten-
skap Håkan Rydvin og meg, Hol-
mesund mester i lassokasting
1997 (eneste deltaker). Vi disku-
terte det samiske språket, samisk religionshis-
torie, samenes rettigheter i Norge og samene
som et urfolk i et internasjonalt perspektiv.
Anna Cicilie 25 år • Snåsa
Ánde 24 år Deatnu ja Kunes/ Gussanjarga
18
2011/2012Mikkel Rasmus LogjeIda OpphaugØyvind Erichsen
Mikkel23 år • Láhpoluoppal, Kautokeino kommune
Ida Ristiinná 23 år • Kautokeino
Øyvind Erichsen 22 år • Nesseby,
19
Veiviseråret betydde veldig mye for meg. Jeg fikk reise mye og
holde på med noe som jeg trives med; nemlig å holde foredrag.
I tillegg til det fikk jeg holde et foredrag om et tema som jeg
bryr meg om og som er viktig for det samiske samfunnet.
Jeg lærte mye. De fleste skolene vi var innom var videregående
skoler, men jeg så at det var store forskjeller i undervisninga
med tanke på hvor mye elevene allerede visste om samene.
Jeg lærte også at det er viktig å analysere gruppa man holdt et
foredrag til, fordi ikke alle er like og ikke alle er like interesserte.
Vi måtte prøve å finne/nå fram til elevene i de ulike gruppene.
Jeg lærte å samarbeide med andre: Selv om dette er grunnleg-
gende, er det veldig viktig å nevne dette fordi veiviserne er en
gruppe som skal reise sammen i et helt år og skal kunne ha et
tett samarbeid, som fungerer
Jeg sitter med mange gode minner og opplevelser. Alle skole-
ne tok oss veldig godt imot. Selv om noen grupper kanskje
ikke var så interessert i det vi snakket om, så husker jeg best de
positive tilbakemeldingene vi fikk. PS! Mange av elevene sa at
de skulle gjerne hatt samiskundervisning på skolen.
Veiviseråret betydde mye for
meg, og jeg er veldig glad og
takknemlig for å ha fått mulighe-
ten til å gjøre en så viktig og artig
jobb. Jeg lærte først og fremst
hvor forskjellig situasjonen er på
skolene i landet, i forhold til opp-
læring om samisk historie og kul-
tur. Og så får man jo mengdetre-
ning i å møte alle typer spørsmål
og påstander på en imøtekom-
mende og pedagogisk måte. Jeg
sitter igjen med mange gode
minner fra veiviser året, om trive-
lige møter med elever og lærere,
gode spørsmål og mange fine
samtaler med interesserte og
nysgjerrige mennesker.
Mikkel • 23 år • Láhpoluoppal, Kautokeino kommune
Ida Ristiinná 23 år • Kautokeino
20
Det var et intenst, spennende, lærerikt, morsomt og ikke minst beinhardt
år jeg aldri ville vært foruten! Å bli konfrontert med spørsmål hver dag
fikk meg til å reflektere mye rundt ting jeg hadde tatt forgitt før. Det har
gjorde meg mer bevist og sikker på egen identitet. Og jeg utvikla meg
mye retorisk i løped av året. Jeg lærte om samisk kultur og historie fra
andre områder i Norge, noe jeg fort oppdaga at jeg hadde mindre kjenn-
skap til enn jeg først hadde trodd. Jeg ble også mer innsatt i internasjo-
nell og nasjonell urfolks-politikk og utviklet et større samfunnsengasje-
ment. Veiviseråret lærte meg mye om fordommer. Like mye mine egene,
som andres. Reiseplanlegging, spontanitet, vennskap, geografi og kom-
pakt pakking av trillekoffert. Etter ett år som veiviser sitter jeg igjen med
mange minner fra Norges alle flyplasser, klasserom og hotellrom. Men
selvfølgelig også mye, mye mer som er vanskelig å begrense til et par
setninger på papir. Kort fortalt; ett minne og erfaring for livet!
2012/2013Naina Helén Wigdahl, Sandra Márjá West og Sarakka Gaup
Sarakka Gaup 23 år • Kautokeino
Naina Helén 23 år • Snåase/Raarvihke
Naina Helén 23 år • Snåase/Raarvihke
Sandra 24 år • Gáivuotna/Kåfjord og Roavesavu
21
- Hva betydde veiviseråret for
deg? Det betydde veldig mye!
Jeg syns det en meningsfull
jobb og at prosjektet virkelig
trengs. Det er en selvfølge at
året var så betydningsfult, etter-
som kulturen vår betyr så mye
for meg. Ofte tenkte jeg at jeg
hadde drømmejobben: få reise
land og strand rundt med to
venner, sove på hoteller, formid-
le, fortelle og informere.
Det aller største for meg var å få
inn Den Kulturelle Skolesekken i veivi-
ser-året vårt! Å få spille monologen «Gull-
språket» av Ailo Gaup var givende og gøy.
Jeg følte og at det var mitt bidrag til pro-
sjektet; teater som uttrykksform. Jeg mer-
ket og at det en god måte for elever i den
norske skole å lære på. Ved å lære via andre
måter enn kun forelesninger,
vekket det kanskje en ny gnist i
enn skolehverdag som mange
desverre syns er kjedelig.
Sett bort i fra pensumet fra Sa-
misk høyskole, historie og år-
stall, så lærte jeg mye om meg
selv, min identitet, samarbeid og
det å stå på egne ben.
- Hvilke minner / opplevelser sitter du igjen med?Veldig, veldig mange! Mitt første
minne er at Sandra, Naina og jeg
øvde på å smile sammenhengende. Vi var
på treningsrommet på Samisk høyskole, og
mens andre trente arm, mage og rygg, tren-
te vi smilemuskelaturen. Vi fant nemlig fort
ut at å smile hyggelig var viktig for en god
veiviser. Videre var det fantastisk å se så
mye av Norge.
Jeg lærte veldig mye om det sa-
miske samfunnet i løpet av mitt år
som veiviser. Undervisningen som
vi fikk på Sámi allaskuvla var vel-
dig bra – vi fikk lære om både sa-
misk historie, duodji, fortellertradi-
sjon, joik, religion, politisk historie
og om formidling. Spesielt formid-
lingskurset var veldig nyttig – det
er greit med noen knep i ermet når
man skal holde fokuset til femti
14-åringer i 90 minutter.
I løpet av året som veiviser lærte
jeg mye om samiske tradisjoner fra
andre områder enn mitt eget område. Min ene
kollega er fra det sørsamiske området, og fra
henne fikk jeg lære om sørsamisk
duodji, historie og tradisjoner i
hennes familie. Min andre kollega
er oppvokst delvis i Oslo og Kau-
tokeino. Det var artig å oppdage
forskjellene, men også de mange
likhetene vi hadde i vår bakgrunn.
Jeg husker veldig godt den første
veiviser-turen vi skulle på. Jeg
husker hvor nervøs jeg var før det
første foredraget vårt. Også hus-
ker jeg hvor rutinerte vi var på
slutten av året. Vi kunne avslutte
hverandres setninger og trengte
bare sende hverandre et halvt blikk for å si at
«vi tar en 10 min pause nå».
Sarakka 23 år • Kautokeino
Sandra 24 år • Gáivuotna/Kåfjord og Roavesavu
22
2013
/20
14A
nja
Reg
ina
Fje
llhei
m L
abj,
Torm
od
And
erse
n,
Ing
er B
iret
Kve
rnm
o G
aup
og
Sim
on
Pav
all
Tormod20 år Unjárga/Nesseby
Inger Biret 26 år Gratangen / Kautokeino
Anja Regina23 år Røros/ Brändåsen
Simon 25 år Fauske
23
Mine forventinger for året som
samisk veiviser var store. Jeg
gledet meg til å lære mer om
min egen samiske kultur, for
deretter å videreformidle dette
til elever og studenter spredt
rundt over hele det ganske land.
Hadde jeg fått muligheten til å
være veiviser igjen, ville jeg tak-
ket ja. For meg var veiviseråret
nemlig såpass innholdsrikt og
interessant at jeg mer enn gjer-
ne hadde gjentatt det.
Når det gjelder mine forventingene til året,
kan jeg krysse av å si at jeg lærte utrolig
mye. Alt fra hvordan man skal fenge opp-
merksomhet og snakke i store forsamlinger,
til avspenningsøvelser for å takle stress , og
videre til hva Lappekodisill betyr, til hvordan
man tolker buss/trikk/togruter
(noe som ikke alltid er like lett
når man kommer fra lille Nesse-
by hvor det går en buss om
dagen). Kort oppsummert: gan-
ske mye forskjellig! Noe jeg der-
imot ikke lærte var å drikke kaf-
fe, noe mine medveivisere
mente jeg måtte gjøre.
Nå i ettertid sitter jeg igjen med
mange fine minner. Jeg er glad
for at jeg ble kjent med tre flotte
personer (altså mine medveivi-
sere), at jeg fikk oppleve helt nye deler av
Norge (OG REISE TIL NEW YORK!!), og at
jeg fikk lære mye nytt om den samiske kul-
turen, men også om meg selv.
Jeg er takknemlig.
Veiviseråret var for meg en perio-
de da jeg fortalte og lærte ut mye
om vår kultur, og samtidig lærte
mye selv om vår egen historie. Jeg
lærte å formidle, bygge opp pre-
sentasjoner og få ungdommene
mer interesserte i det man fortalte
om. Jeg ga mye av meg selv un-
der året og utviklet meg med det.
Det beste med veiviseråret er fø-
lelsen over å ha vært en del av et
viktig tiltak, og vært med på å på-
virke hva norske ungdommer læ-
rer om vårt folk. Jeg har deltatt på
noe som jeg tror skaper forand-
ring. Under året havnet man også
i mer krevende situasjoner der det
var tydelig at det var dårlig kunn-
skap og fordommer mot samer,
men da så man bare at det man
gjorde var nødvendig. Men de
beste minnene jeg har fra året er
derimot den herlige følelsen når
klassene kunne respondere med
interesse, forståelse og oppriktig
latter.
Tormod 20 år • Unjárga/Nesseby
Anja Regina23 år • Røros/ Brändåsen
24
Førsteinntrykket av studiet har vært veldig bra. Interessante fore-
lesninger og flinke forelesere. Dessuten blir vi samiske veivisere tatt vel-
dig godt vare på av Samisk høgskole og andre ansatte ved Diehtosiida.
Jeg gleder meg til å komme i gang med reisinga, for jeg har så mye jeg
vil fortelle og lære andre. I løpet av dette veiviseråret tror jeg at jeg vil
utvikle meg som person, bli bedre til å presentere og få tre nye venner
for livet.
2014/2015Anne Berit Pulk, Jon-Christer Mudenia, Sárá Márjá Utsi og Yvonne-Marie Miniggio
Anne Berit • 19 år • Kautokeino
Anne Berit 19 år • Kautokeino
Jon-Christer • 19 år • Gárdat/Gardak
Sárá Márjá 20 år • Hillágurra, Tana
Yvonne-Marie 24 år • Návuotna/Kvænangen
25
På skrivende tidspunkt så er jeg veldig fersk i det å være samisk veiviser.
Forventninger til å året er så mangt. Akkurat nu holder vi på å ta opplæ-
ringen til å bli samisk veiviser, og det har vært meget lærerikt og artig.
Forventninger for året er mange, men jeg gleder meg til å begynne å
reise rundt omkring i Norge, for å lære andre som ikke har så mye kunn-
skap om samene og Sápmi. Det her blir et artig år og et erfaringsrikt år,
jeg gleder meg til fortsettelsen.
Gleder meg å begynne å holde foredrag til andre ungdommer. Er kjempe
spent på vårs reiserute. Har ikke sett så mye fra Norge, så håper å få sett
nye steder. Hittil i skolegangen har det vært lærerikt og artig, men det blir
enda mer spennende når vi begynner å reise. Tror vi alle sammen vokser
litt på det her året og blir mer sikker på oss selv. Jeg har sommerfugler i
magen, samtidig som jeg også er litt nervøs. Det blir mange nye erfarin-
ger som jeg tar videre med i livet mitt.
Jeg tror året kommer til å bli spennende. Samtidig vil det nok bli et utfor-
drende år. Det blir mye reising og mange foredrag som skal holdes. Men
mest av alt tror jeg det blir et morsomt og uforglemmelig år. Jeg gleder
meg til å reise rundt i vårt vakre land, treffe flotte mennesker og lære
andre om vår kultur og historie. Jeg er spent på hvordan spørsmål vi får
på skolebesøkene og hva elevene har lært tidligere.
Jon-Christer • 19 år • Gárdat/Gardak
Sárá Márjá • 20 år • Hillágurra, Tana
Yvonne-Marie • 24 år • Návuotna/Kvænangen
26
SAMMENLIKNET MED SITUASJONEN
for de fleste urbefolkninger verden rundt
har den samiske befolkningen i Norge
svært god helse og gode levekår. Dette
skyldes gode velferdsordninger, innenfor
blant annet utdanningssektoren og
helsevesenet og en sterk nasjonal sat-
sing på tiltak for samiske barn og ung-
dom.
I DEN SAMISKE BEFOLKNINGEN er det
tydelige kjønnsskiller i utdanningsnivå
og yrkesvalg. Mange unge samiske kvin-
ner tar høyere utdanning og har ofte høy
akademisk utdanning. Blant samiske
menn er det relativt vanlig med lite ut-
danning utover grunnskole og det er et
stort problem med frafall fra videregåen-
de utdanning. Mange samiske menn
innenfor samiske områder arbeider i stor
grad i primærnæringene og det gjør
dem utsatt for arbeidsledighet og sosia-
le problemer som følger av omstillings-
prosesser i fiskeri, jordbruk og reindrift.
ALKOHOLFORBRUKET blant samisk
ungdom er lavere enn i øvrig befolkning
og det er flere som er totalavholdende.
Dette gjelder begge kjønn, men er mest
utpreget for kvinner. Forklaringen for
denne positive utviklingen er knyttet til
blant annet religion og synet på bruk av
rusmidler innenfor læstadianismen.
I dag vokser samisk ungdom opp i et
samfunn hvor samisk kultur og språk har
en helt annen status enn da foreldre- og
besteforeldregenerasjonen vokste opp.
De fleste unge samer er veldige stolte
over sin samiske kultur og identitet. I til-
legg står samisk ungdom friere til å de-
finere sin samiskhet. Mange unge samer
opplever at de har en sammensatt iden-
titet, bestående av både av norsk og sa-
miske identitet og kulturelle verdier.
Blant unge samer, der foreldrene og be-
steforeldrene har vært utsatt for sterk
fornorskning, foregår det identitets dis-
kusjoner på tvers av generasjonene, sær-
lig i familier der medlemmer velger å
fremstå som enten-eller; norsk eller sa-
misk.
MANGE SAMISKE UNGDOMMER opple-
ver hverdagsrasisme mot deres språk,
kultur og identitet. Den utarter seg i dag-
liglivet som grove ord, samevitser, nett-
hets og tullejoiking. Det å være annerle-
des er en kime til diskriminering og
mobbing, og som urfolk og minoritet er
unge samer sårbare. Diskrimineringen
mot samer er ofte mer direkte og like-
fram enn overfor andre minoriteter. Og
#Samiskungdomhelselevekår
27
det kan se ut som om det er mer aksep-
tert blant den norske majoriteten å tulle
med samene, og man vet ikke hvor gren-
sen går mellom direkte diskriminering
eller mobbing og vittigheter. Mobbingen
faller ofte som små drypp, og når det er
mange som gjør det blir det også mer
godtatt.
DE UNGE SAMER som blir krenket, opp-
lever dette på skolen, i arbeidslivet eller i
sitt lokalsamfunn, men stadig flere opp-
levde krenkelser gjennom sosiale medier,
som de siste årene har utviklet seg til å
bli en ny arena for både kollektiv og indi-
viduell hetsing av samer og rasistiske ut-
sagn mot andre minoritetsgrupper i Nor-
ge.
DET SISTE ÅRET har vi sett en positiv
endring, der flere og flere har ytret seg i
det offentlige rom om sine personlige er-
faringer i spenningsfeltet mellom den
samiske og norske livsverden. I tillegg
har flere konferanser blitt avholdt som
har tatt for seg hverdagsrasisme av sa-
mer. En av disse som kan nevnes er kon-
feransen: Digitale Nabokjerringer, som
ble arrangert av fire samisk ungdomsor-
ganisasjoner. Den internasjonale urfolks-
festivalen Riddu Riđđu har flere år satt
diskriminering av samer på dagsorden.
Dette har skapt en større åpenhet for å
snakke om selvopplevde opplevelser
omkring diskriminering og mobbing på
bakgrunn av sitt samiske arvegods.
SELV OM SAMISK UNGDOM opplever
mobbing, er samisk ungdom stolt av sin
samiske bakgrunn.
Ketil Lenert Hansen er postdoktorstipendiat ved UiT
Norges Arktiske Universitetet. I sitt doktorgradsarbeid
i samfunnsmedisin har han sett på hvordan etnisk
diskriminering påvirker helse for den samiske og ikke-
samiske befolkningen i de fem nordligste fylkene.
28
Studiested Eilert Sundt har tre paralleller
i studiespesialisering + en klasse påbygg
til generell studiekompetanse. Vi forsø-
ker å gi tilbudet til VG1-klassene samt
påbyggklassen, så på den måten har alle
elevene til enhver tid hørt og møtt veivi-
serne. Jeg er helt sikker på at disse mø-
tene og foredragene til veiviserne har
bidratt til økte kunnskaper, økt kulturfor-
ståelse og nedbygging av fordommer.
Veiviserne har hatt en særlig evne til å
møte elevene våre på det nivået de er,
og den formen foredrag og presentasjo-
ner har hatt (den er humoristisk og lite
høyttravende samtidig som hensynet til
korrekthet og saklighet er ivaretatt), har
bidratt til stort engasjement blant eleve-
ne våre. Vi gleder oss til framtidige be-
søk.
Lister videregående skole, studiested Eilert Sundt
LÆRERNES ERFARINGER
Birger Arne Opsal
29
LÆRERNES ERFARINGER
For fjerde år på rad hadde vg3-klassene
våre besøk av Samiske veivisere, og vi
hadde stor glede og nytte av det. Vi
knytter besøket til læreplanmål i både
norsk- og historiefaget, og besøket gir
elevene en opplevelse av lærestoffet
gjennom veiviserne som lærebøker og
nettressurser ikke kan gi – møtet med le-
vende representanter som kan fortelle
om det å være ung same i dag, om for-
eldre og besteforeldres erfaringer i en
tid preget av fornorsking og opprør
(som internatskoler og Alta-Kautokeino-
vassdraget), og faktaopplysninger som
går utover og bakenfor lærestoffet de
ellers møter. Så langt sør som vi befinner
oss her på Lillestrøm, og på avstand fra
de samiske kjerneområdene, kan det sa-
miske lett bli noe eksotisk, men gjennom
møte med ungdom som bare er noen få
år eldre enn dem, får elevene våre innsikt
i hverdagsliv og historie som berører
dem, og den politiske historien blir for-
stått på en mer personlig måte. Vi har
også en gruppe elever fra helt andre
kanter av verden, og for dem er dette et
spennende møte, med minoritetsspørs-
mål og identifisering som levende tema-
er.
Besøket bringer entusiastiske og kunn-
skapsrike ungdommer inn i klasserom-
met, og veiviserne er flinke til å dele og å
fortelle, og svare på all slags spørsmål
som dukker opp. Vi opplevde til og med
at to elever som gikk i samme klasse på
tredje året, oppdaget at de var i slekt
gjennom samiske forfedre!
Vi vil gjerne fortsette å ha besøk av Sa-
miske veivisere i klasserommet fordi det
beriker elevene – og lærerne!
Lillestrøm videregående skole
Ragnhild Birkeland
30
Bli en veiviser... du også!
31
32 Des
ign
og
try
kk: F
agtr
ykk
Idé
AS
. Bild
er u
ten
kred
iter
ing
er
tatt
av
ansa
tte
ved
Sám
i alla
skuv
la /
Sám
i Uni
vers
ity
Co
lleg
e.
Vi har alltid en veiviser!