samling i nafo-...
TRANSCRIPT
Dokumenter fra
Utdanningsdirektoratet
• Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon
• Rundskriv: Udir-5-08 Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak
Veileder om minoritetsspråklige elevers
og voksnes rettigheter
• Omhandler regelverket som gjelder for minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon.
• Veilederen er inndelt i tre hovedavsnitt etter alder:
- elever i alderen 6-16 år
- unge/voksne 16-24 år
- voksne som er fylt 25 år
• Med voksne menes i denne sammenheng deltakere over 25 år.
Veileder om minoritetsspråklige elevers
og voksnes rettigheter, forts.
• Veilederen tar for seg relevante bestemmelser i opplæringsloven, barnevernloven, introduksjonsloven, bostøtteregelverket og Lånekassens regelverk, samt tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak.
• Veilederen er utarbeidet i samarbeid med Lånekassen, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Rett til grunnskoleopplæring for barn og
unge i asylmottak
Opplæringsloven § 2-1 andre ledd lyder
som følger:
”Retten til grunnskoleopplæring gjeld når
det er sannsynleg at barnet skal vere i
Noreg i meir enn tre månader. Plikta til
grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet
har vart i tre månader.”
Rett til grunnskoleopplæring for barn og
unge i asylmottak, forts.
• Kommunen der asylmottaket/omsorgssenteret ligger skal oppfylle retten til grunnskole-opplæring, jf. opplæringsloven § 13-1
- se brev av 11.01.2011 fra Udir om kommunenes og fylkeskommunenes plikter angående enslige mindreårige asylsøkeres rett til opplæring
• Det gis et særskilt tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak. Tilskuddet gis til kommuner med statlige asylmottak.
Rettigheter som er særlig aktuelle for
barn og unge i asylmottak
• Rett til å gå på nærskolen, jf. oppll. § 8-1
• Tilpasset opplæring, jf. oppll. § 1-3
• Organisering av elevene i grupper,
jf. oppll. § 8-2
• Rett til særskilt språkopplæring; morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, jf. oppll. § 2-8
• Spesialundervisning, jf. oppll. kap. 5
Se Udirs veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
Opplæringsloven § 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Opplæringsloven § 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Privatskoleloven § 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar
Elevar som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen eller heimfylket til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Heimkommunen eller heimfylket til eleven skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Føresegna gjeld ikkje for elevar ved norske skolar i utlandet.
Innhold
I Rett til særskilt språkopplæring
II Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring
III Faser i saksbehandlingen, herunder: – antakelse, vurdering av behov
– kartlegging
– vedtak
– gjennomføring
– evaluering
IV Andre bestemmelser av betydning for elever med rett til særskilt språkopplæring
V Rett til vgo/inntak til vgo
I Rett til særskilt språkopplæring
• Elevar med annet morsmål enn norsk eller samisk – ”har rett til særskild norskopplæring til dei har
tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen”
• Individuell rettighet
• Tilstrekkelige norskferdigheter
• Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov
• Det skal treffes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
Rett til særskilt språkopplæring,
forts. • Skoleeier kan velge mellom læreplan i grunnleggende norsk eller læreplan i
norsk, forskriften § 1-1 bokstav e); Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) merknad til § 3-12.
• Den særskilte tilretteleggingen er kun knyttet til norskfaget.
• Ikke anledning til å velge bort fag eller kompetansemål i læreplanene, hovedregelen er at de skal følge fag- og timefordelingen, jf. Udir- 01-2011 Kunnskapsløftet – fag- og timefordeling og tilbudsstruktur Elevar med rett til særskilt språkopplæring kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1. Det kan gjelde både i norsk og i andre fag. Dette blir en konkret vurdering som må gjøres i det enkelte tilfellet.
• Ikke adgang til å organisere elevene i grupper basert på språklige ferdigheter i andre fag, oppll. § 8-2
• Tilretteleggingen er knyttet til særskilt språkopplæring og det er derfor ikke hjemmel i oppll. §§ 2-8 og 3-12 for permanente velkomstklasser/innføringsklasser.
Fremtidig lovendring
• Kunnskapsdepartementet har sendt på
høring et forslag om innføringstilbud for
nyankomne minoritetsspråklige elever.
Jf. høringsbrev datert 4. oktober 2011 –
høringsfrist 3. januar 2012
Rett til særskilt språkopplæring forts.
Læreplan i grunnleggende norsk for språklige
minoriteter
Det følger av formålet i læreplan i
grunnleggende norsk for språklige
minoriteter at den er en overgangsplan
som bare skal nyttes til elevene er i stand
til å følge opplæring etter den ordinære
læreplanen i norsk.
Rett til særskilt språkopplæring, forts ”tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege
opplæringa i skolen”
• Læreplanen i grunnleggende norsk sier at når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring, dvs. ordinær læreplan i norsk.
• Når elevene går over til ordinær læreplan i norsk har de ikke lenger rett til særskilt språkopplæring.
II Rett til morsmålsopplæring og
tospråklig fagopplæring
• Ot. prp. nr. 55 (2003-2004):
”Føresegna fastset også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar i tillegg til den særskilde norskopplæringa, men her er det eit vilkår at slik opplæring er nødvendig. Departementet legg til grunn at dette vil gjelde nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. Eventuell vidare opplæring i morsmålet, etter at elevane er i stand til å følgje undervisning på norsk, vil vere foreldra sitt ansvar.” (Merknad til § 2-8)
Jf. Ot. prp. nr 40 (2007-2008) merknad til § 3-12
Rett til særskilt språkopplæring,
morsmålsopplæring og/eller tospråklig
fagopplæring, forts.
Hvor skal opplæringen gis?
• Hovedregelen er at særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen eleven vanligvis går på; som regel nærskolen.
• Morsmålsopplæringen kan tilbys ved en annen skole enn den eleven vanligvis går på. Begrunnelsen er at morsmålsopplæringen gis i tillegg til det ordinære timetallet.
Rett til morsmålsopplæring og tospråklig
fagopplæring, forts
”Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.”
• Om nødvendig
Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov av morsmålsopplæring og/eller opplæring i fag på to språk – Retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan ikke
strekke seg lenger enn retten til særskilt språkopplæring
– Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er sekundære hjelpemiddel i norskopplæringen.
• Undervisningen må være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Rett til særskilt språkopplæring,
morsmålsopplæring og/eller tospråklig
fagopplæring, forts.
Hvem gir opplæring?
Når morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal skoleeier så langt som mulig legge til rette for annen opplæring som er tilpasset elevens forutsetninger – Dette kan f.eks være morsmålsopplæring i form av
fjernundervisning, intensivundervisning i kortere perioder osv.
– Det kreves en viss aktivitet fra skoleeier. Aktiviteten må kunne dokumenteres, jf. oppll. § 13-10
III Faser i saksbehandlingen
• Fase 1: Antakelse og vurdering av behov for særskilt språk-
opplæring, morsmålsopplæring
og/eller tospråklig fagopplæring
• Fase 2: Kartlegging
• Fase 3: Vedtak
• Fase 4: Gjennomføring
• Fase 5: Evaluering
Fase 1: Antakelse/vurdering av behov for særskilt språkopplæring,
morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring
Skoleeier skal vurdere elevens behov for særskilt språkopplæring
• Kan ikke kreve søknad fra eleven/foreldrene
Hvem skal vurderes?
• Nyankomne til Norge
• Minoritetsspråklige elever som er tilflyttet fra annen norsk skole
Når skal de vurderes?
• Når læreren får mistanke om at eleven ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper
• Ved overganger mellom trinn
Fase 2:
Kartlegging
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.
Jf. opplæringsloven § 2-8
Kartlegging, forts.
Når skal norskferdighetene kartlegges?
- før det fattes enkeltvedtak om å starte
opp særskilt språkopplæring
- underveis i opplæringsløpet
- før det fattes enkeltvedtak om å avslutte
særskilt språkopplæring
Kartlegging, forts.
• Krav om kartlegging
• Skoleeier velger kartleggingsmateriell
• Kartleggingen er ikke å anse som
enkeltvedtak, men manglende kartlegging
vil innebære en feil ved saksbehandlingen,
ettersom saken da ikke vil være utredet
tilstrekkelig, jf. fvl. § 17.
Kartlegging, forts.
• Foreldre skal gis anledning å uttale seg når det
tas stilling til elevens rett, jf. fvl. § 16
• Resultatet av kartleggingen skal dokumenteres
skriftlig, slik at det kan brukes som underlag for
den som skal fatte vedtak.
Fase 3:
Vedtak
• Enkeltvedtak skal fattes både ved rett til språkopplæring og ved avslag.
• Elevene har rett til særskilt språkopplæring, men ingen plikt til å ta imot slik opplæring.
• Eleven bestemmer selv ved fylte 15 år
• Enkeltvedtakene skal vise til:
– Hjemmel (opplæringsloven § 2-8)
– Klageadgang
– Klagefrist
– Klageinstans
o Etter § 2-8 til Fylkesmannen, etter § 3-12 til fylkeskommunen
• Vedtakene skal begrunnes individuelt
Vedtak, forts. • Det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis (evt. ikke
gis), dette gjelder både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring
• Enkeltvedtaket skal si noe om
– innholdet i opplæringen
• hvilken læreplan som skal benyttes
– organiseringen av opplæringen, f.eks. særskilt gruppe
– omfanget av tilbudet, dvs. antall timer
– opplæring i fag på to språk – hvilke fag
– kartleggingen
• Skal enkeltvedtaket tidsbestemmes? Retten gjelder så lenge eleven har behov, og vi anbefaler derfor å ikke tidsbestemme.
• Kartlegging i grunnskolen kan kun legges til grunn for et vedtak som gjelder på grunnskolen.
• Enkeltvedtaket skal, av hensyn til elevens rettssikkerhet, være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags tilbud eleven faktisk får.
Fase 5:
Evaluering
”Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for
elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.”
– Elevens ferdigheter i norsk skal kartlegges også underveis i opplæringen, slik at det fortløpende gjøres en vurdering av om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å følge den ordinære undervisningen.
– Avhengig av kartleggingen må det vurderes om det skal gjøres endringer i innhold, organisering og arbeidsmetoder.
• Justeringer kan kun gjøres innenfor vedtakets rammer.
– Dersom eleven ikke lenger skal ha særskilt språkopplæring, skal det fattes enkeltvedtak om dette.
1. Fritak fra opplæring og vurdering
med karakter i skriftlig sidemål
• Eleven har krav på fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål i perioden som enkeltvedtak om særskilt språkopplæring varer, jf. forskriften § 1-11 bokstav d)
• Etter at eleven ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, kan elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på 8.,9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i videregående opplæring få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. forskriften § 3-22 første ledd.
2. Fritak fra vurdering med karakter
• Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24
• Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter
• Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i §§ 3-20 (2) og 3-21 (2)
• § 3-22 – skriftlig sidemål – Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk
– ”anna morsmål” som fritaksgrunn er borte
– Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.
3. Fritak fra opplæring og vurdering med
karakter i fremmedspråk/språklig fordypning
• Elever på ungdomstrinnet kan etter søknad få fritak fra opplæring og
vurdering i fremmedspråk/språklig fordypning, jf. forskriften § 1-9
annet ledd.
– Elever, som på dette grunnlag fått fritak, skal i timene som er
fastsatt for fremmedspråk/språklig fordypning, ha forsterket
opplæring i norsk, engelsk eller et annet språk.
– Skoleeier fastsetter hvilket språk eleven kan få forsterket
opplæring i, og hvordan tilbudet skal organiseres.
Økonomi
• Tilskuddssordning:
Asylsøkere - grunnskoleopplæring for barn
og unge Målet med tilskottsordninga er å bidra med finansiering slik
at barn og unge i grunnskolealder i asylmottak og
omsorgssentre får grunnskoleopplæring så snart som mulig
etter at de er kommet til landet.
• Rammeoverføring til kommunene
Rett til videregående opplæring
Opplæringsloven § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring
for ungdom
” Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande
opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids
vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset
lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til
opplæring i samsvar med den opplæringstida som er
fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer
sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.”
Se forskrift til opplæringsloven kap 6 for mer detaljerte
regler.
Rett til to års ekstra videregående
opplæring
• Et vedtak om rett til særskilt språkopplæring i offentlig videregående opplæring etter oppll. § 3-12 utløser rett til inntil to års ekstra videregående opplæring ved behov for slik utvidet opplærings- tid, jf. oppll. 3-1 femte ledd, dvs et 4. o/e 5. år i tillegg
• Retten var tidligere hjemlet i oppll. § 5-1
• Krever sakkyndig vurdering fra PP-tjensten om hvilket behov eleven har for mer tid i videregående opplæring
• Tilsvarende rett for privatskolene, jf. rev.nasjonalbudsjett og brev fra Utdanningsdirektoratet
Tilrettelagt treårig løp for elever i vgo med
vedtak etter oppll. § 3-12
• Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag studieforberedende utdannings- programmene.
• Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.
• Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket)
- fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1,og at vedkommende i tillegg har
- mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
- en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
- forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen
Tilrettelagt treårig løp for elever fra
språklige minoriteter, forts
• I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt nytte en privatistordning som er etablert i en lang rekke språk som det ikke gis opplæring i og som innebærer at – elever som ønsker det kan, i stedet for å følge
opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene.
Rett til videregående opplæring,
forts.
• Har rett til å komme inn på ett av tre
prioriterte utdanningsprogram på
videregående trinn 1.
• Det må være et av de 12 utdannings-
programmene i tilbudsstrukturen. - Alternative utdanningsprogram (AOL-kodene)
• Har rett til tre års heltids videregående
opplæring (fire eller fem for blant annet
minoritetsspråklige elever og elever med
spesialundervisning).
Vilkår for inntak til vgo
Generelle vilkår for inntak:
Forskriften § 6-9
• Søkeren må ha lovlig opphold i landet - opphold i påvente av vedtak om oppholdstillatelse
- mindreårige asylsøkere
Vilkår for inntak til Vg1
Forskrift til opplæringsloven § 6-10 : Norsk vitnemål eller bekreftelse på at søkeren fyller ett
av disse vilkårene:
a) har gjennomgått norsk grunnskole
b) har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller ar kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole
c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd
d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-27.
Ungdom som har gjennomgått
grunnskolen
a har gjennomgått norsk grunnskole
Hva betyr ”har gjennomgått norsk grunnskole”?
– Vitnemål fra norsk grunnskole
– Ikke krav om bestått
– Ikke krav til varighet av opplæringen
Tilsvarende opplæring
b har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole
c er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd
d har tilsvarende realkompetanse, jf. forskriften § 6-27
Se rundskriv Udir-7-2009