schibsted Årsrapport 1997 -...

1997Årsrapport

A D R E S S E R E G I S T E R

K O N S E R N

F E L L E S F U N K S J O N E R

SCHIBSTED ASAAdresse: Apotekergaten 10, Oslo

Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 OsloTelefon: 23 10 66 00Telefax: 23 10 66 01E-post: [email protected]

Internett: http://www.schibsted.no

SCHIBSTED FINANS ASAdresse: Apotekergaten 10, Oslo



SCHIBSTED EIENDOM ASAdresse: Apotekergaten 10, Oslo



SCHIBSTED DRIFT ASAdresse: Akersgaten 32, Oslo


AV I S

AFTENPOSTEN ASAdresse: Akersgaten 51, Oslo

Postadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 OsloTelefon: 22 86 30 00Telefax: 22 86 38 00 (administrasjon)

22 42 63 25 (redaksjon)E-post: [email protected]

Internett: http://www.aftenposten.no

VERDENS GANG ASAdresse: Akersgaten 55, Oslo

Postadresse: Postboks 1185 Sentrum, 0107 OsloTelefon: 22 00 00 00Telefax: 22 00 01 56 (administrasjon)

22 42 67 80 (redaksjon)E-post: [email protected]

Internett: http://www.vg.no

AFTONBLADET HIERTA ABAdresse: Arenavägen 63, Globen City,

StockholmPostadresse: 105 18 Stockholm, Sverige

Telefon: + 46 8 72 52 000Telefax: + 46 8 60 00 170 (administrasjon)

+ 46 8 60 00 177 (redaksjon)E-post: [email protected]

Internett: http://www.aftonbladet.se

SCHIBSTED TRYKK ASAdresse: Hans Møller Gasmanns vei 9

Linderud, OsloPostadresse: Postboks 1178 Sentrum, 0107 Oslo

Telefon: 22 86 32 00Telefax: 22 86 43 00E-post: [email protected]

T V / F I L M

TV 2 ASAdresse: Verftsgaten 2 C, Bergen

Postadresse: Postboks 2, 5002 BergenTelefon: 55 90 80 70 (Bergen)

22 31 47 00 (Oslo)Telefax: 55 90 80 90 (Bergen)

22 31 47 25 (administrasjonen, Oslo)E-post: [email protected]

Internett: http://www.tv2.no

KANAL 2, ESTLANDAdresse: Koidula 13 A, Tallinn

Postadresse: Koidula 13 A, EE 0001 Tallinn, EstlandTelefon: + 372 6 268 900Telefax: + 372 6 466 308E-post: [email protected]

SANDREW METRONOME ABAdresse: Floragatan 4, Stockholm

Postadresse: Postboks 5612114 86 Stockholm, Sverige

Telefon: + 46 8 762 17 00Telefax: + 46 8 10 38 50 E-post: [email protected]

Internett: http://www.sandrews.se

METRONOME FILM & TELEVISION ABAdresse: Fjärde Bassängvägen 11

Värtahamnen, StockholmPostadresse: Postboks 278 37

115 93 Stockholm, SverigeTelefon: + 46 8 459 73 40Telefax: + 46 8 459 78 99E-post: [email protected]

[email protected]

M U L T I M E D I A

SCANDINAVIA ONLINE ASAdresse: Gjerdrums vei 11, Nydalen, Oslo


Internett: http://www.sol.no

SCANDINAVIA ONLINE ABAdresse: Kungsgatan 28, Stockholm

Postadresse: Kungsgatan 28111 35 Stockholm, Sverige

Telefon: + 46 8 587 60 000Telefax: + 46 8 587 60 199E-post: [email protected]

Internett: http://www.scandinaviaonline.se

SCANDINAVIA ONLINE DANMARK ASAdresse: Vemundsgade 40 A, København

Postadresse: Vemundsgade 40 A2100 København Ø, Danmark


Internett: http://www.sol.dk

HUGIN ASAdresse: Sagveien 19, Oslo

Postadresse: Sagveien 19, 0458 OsloTelefon: 22 80 79 80Telefax: 22 80 79 79E-post: [email protected]

Internett: http://www.huginonline.no

CHR. SCHIBSTEDS FORLAG ASAdresse: Akersgaten 32, Oslo


Internett: http://www.schibsted-forlag.no

SCAN-FOTO ASAdresse: Akersgaten 55, Oslo


Internett: http:// www.sol.no/scanfoto

SMS PUBLISHING ABAdresse: Luntmakargatan 46, Stockholm

Postadresse: Postboks 3313103 66 Stockholm, Sverige


Internett: http://www.svforlagetll.se

DINE PENGER ASAdresse: Drammensveien 126 A, Oslo

Postadresse: Drammensveien 126 A, 0277 OsloTelefon: 22 43 61 61Telefax: 22 43 13 12E-post: [email protected]

Internett: http://www.sol.no/dinepenger

IMEDIA ASAdresse: Nils Hansens vei 2, Oslo

Postadresse: Postboks 6348 Etterstad, 0604 OsloTelefon: 22 97 54 54Telefax: 22 97 54 97E-post: [email protected]

Internett: http://www.imedia.no

SCHIBSTED INTERACTIVE STUDIO ASAdresse: Forskningsparken

Gaustadalléen 21, OsloPostadresse: Gaustadalléen 21, 0371 Oslo

Telefon: 22 95 84 27Telefax: 22 60 44 27E-post: [email protected]

Internett: http://www.sistudio.no

4 Dette er Schibsted

5 Schibsted 1997

6 Konsernsjefen har ordet

8 Nøkkeltall

10 Styrets beretning for 1997

15 Konsernstyrets medlemmer

16 Administrasjonens beretning

20 Avis

30 TV/Film

40 Multimedia

46 Fellesfunksjoner

47 Aksjonærinformasjon

49 Stiftelsen Tinius

50 Rekruttering

ÅRSREGNSKAPSCHIBSTED ~ KONSERN:

52 Resultatregnskap

53 Balanse

54 Kontantstrømoppstilling

55 Noter til årsregnskapet

66 Årsregnskap Schibsted ASA

67 Noter til Schibsted ASA

71 Revisjonsberetning

72 Verdiskapningsregnskap

Selskapsstruktur

Adresser

1997Innhold

Dette er Schibsted

4

Schibsted er i dag Norges største, og et av Nordens ledende medieselskap.Virksomheten omfatter avis- og forlagsvirksomhet, TV-kanaler, TV-produk-sjon, rettighetsformidling og innholdstjenester på Internett.

Schibsteds eksisterende virksomheter og videre ekspansjon underbygger konsernetsvisjon: Schibsted skal bli Skandinavias ledende mediebedrift gjennom å være den fore-trukne innholdsleverandør til lesere, seere og annonsører, uavhengig av medievalg.

Konsernets virksomheter er organisert i tre områder: Avis, TV/Film og Multimedia.

Avis:Konsernet eier Norges to største dagsaviser, VG og Aftenposten, samt betydeligeandeler i seks norske regionaviser. I tillegg kontrollerer Schibsted Aftonbladet,Sveriges og Skandinavias største dagsavis.

TV/Film:Konsernet eier 1/3 av aksjene i TV 2, Norges definitivt ledende, og Skandinaviasmest lønnsomme, kommersielle TV kanal. Schibsteds produksjonsselskaper er størstpå produksjon av reklamefilmer i Skandinavia, og blant de ledende uavhengigeprodusenter av TV-programmer i alle de tre skandinaviske land.

Schibsted er en ledende aktør i Skandinavia innen området filmrettigheter ogdistribusjon etter at Schibsted og Sandrews har inngått en avtale om å slå sammensine virksomheter innen dette området i det 50/50 eide Sandrew Metronome.

Multimedia:Innenfor multimedia er Schibsted den største eier i Scandinavia Online - SOL - somer etablert i Norge, Sverige og Danmark. SOL skal bli en av de mest trafikkerte tje-nestene på Internett ved å tilby nytte- og underholdningsprodukter gjennom abon-nements- eller annonsebaserte løsninger. Telenor og Telia er partnere i videreutvik-lingen av konsernets online satsninger.

Konsernet er engasjert i forlagsvirksomhet gjennom Chr. Schibsteds Forlag ogSMS-gruppen, og i tidsskrifter gjennom Dine Penger. Scan-Foto er konsernets billedbyrå.

Fortsatt er størstedelen av virksomheten lokalisert i Norge, men de seneste årsekspansjon har i stor grad funnet sted utenfor Norge. I tråd med konsernets visjon,vil også den videre ekspansjon i stor grad finne sted utenfor Norge.

5

1. kvartal:• Schibsted og Telenor med felles satsning på Scandinavia Online i Sverige.

• Schibsted kjøper Dine Penger, Norges største økonomiske tidsskrift.

• Opplagsutviklingen i VG snur i positiv retning.

2. kvartal:• Schibsted selger 29,33% av aksjene i TVNorge til TV 2.

• Konkurransetilsynet godkjenner salget av Schibsted Nett til Telenor og samarbeidet rundt Scandinavia Online.

3. kvartal:• Anders Gerdin utnevnes til ny sjefredaktør i Aftonbladet.

• Schibsted etablerer Scandinavia Online i Danmark som 100% eiet datterselskap.

4. kvartal:• Schibsted kjøper seg opp til 86% av kapitalinteressene i Kanal 2 i Estland.

• Papirprisavtale for 1998 innebærer prisøkning på ca. 3% i forhold til 1997.

• Nytt 7-års syndikert lån på USD 300 mill. erstatter tidligere lån på NOK 700 mill.

• Konkurransetilsynet godkjenner TV 2s kjøp av aksjer i TVNorge.

1. kvartal 1998:• Schibsted og Sandrews slår sammen sine virksomheter innen filmrettigheter

og distribusjon i det 50/50 eide Sandrew Metronome.

• Schibsted, Telia og Telenor inngår intensjonsavtale om en felles satsning på Internett i Sverige.

• Metronome og TV Spartacus får kontrakt på ca. kr 320-350 mill. med norske TV 2 for produksjon av en ny daglig dramaserie.

• Schibsted og Schibsted/Egmont selger h.h.v. Eventyrkanalen og Nydalen Studios til TV 2.

• Aftenposten og TV 2 inngår avtale om felles satsning på rubrikkannonsemarke-det ved at Aftenposten kjøper 50% av TV 2s tekst-TV selskap Net2 Interaktiv.

Schibsted 1997

6

For Schibsted-konsernet, med røtter tilbake til 1839, har 90-årene medførtstore omveltninger. Ved inngangen til decenniet var konsernet fortsatt et rentfamilieselskap konsentrert om avisene Aftenposten, VG og Chr. Schibsteds

Forlag. Markedet var nasjonalt og konkurrentene andre norske aviser og forlags-hus. I dag ser det meste annerledes ut. Likhetstrekket er gledelig nok at Aftenpostenog VG fortsatt utgjør den finansielle motor i virksomheten, mens eierforhold, mar-kedsplass, konkurransesituasjon og selskapets struktur knapt er til å kjenne igjen.

Det tradisjonsrike familieselskapet er erstattet av et børsnotert selskap hvor nær70% av aksjene har skiftet eier siden 1992. En omstilling som har ødelagt mangegode bedrifter, men som for Schibsteds vedkommende har bidratt positivt til åstyrke selskapets posisjon og konkurransekraft. Gjennom etableringen av StiftelsenTinius er den idealistiske arv ivaretatt. De demokratiske verdier er understreket, ogden redaksjonelle uavhengighet og integritet er fastlagt som klare rettesnorer forselskapet videre utvikling. Samtidig har nye aksjonærer vært en inspirasjon forkonsernets ledelse ved å tydeliggjøre forventninger og krav til selskapet. Den aksjo-nærmessige balanse mellom «børs» og «katedral» oppleves i dag som et av våre frem-ste konkurransefortrinn, spesielt når vi beveger oss utenfor Norges grenser.

Mens avismarkedet er nasjonalt, opptrer aktørene innen TV/Film i et nordiskmarked. Relasjonene mellom de største skandinaviske mediehus har endret karakterfra et sosialt- og erfaringsmessig nettverk til dels å bli konkurrerende aktører ogdels alliansepartnere. Multimedia fremstår som et globalt marked, hvor utviklingeni Norden og USA ligger i fremste rekke. I tillegg til konkurransen fra de tradisjo-nelle aktørene innen media, møter vi helt nye konkurrenter i sammensmeltningenmellom IT-, tele- og medieindustrien.

Schibsteds visjon frem mot årtusenskiftet ble formulert i 1996: Schibsted skal bliSkandinavias ledende mediebedrift gjennom å være den foretrukne innholdsleveran-dør til lesere, seere og annonsører, uavhengig av medievalg.

Med «ledende» mener vi det medieselskap som har produkter med høy kvalitetog troverdighet, gir best avkastning for aksjonærene over tid, og som fremstår somdet mest attraktive medieselskap for den best kvalifiserte arbeidskraft. Lykkes vimed dette blir oppfyllelsen av andre måltall som vekstrater, produktivitet, markeds-andeler og lønnsomhetsmål langt på vei en naturlig konsekvens.

Gjennom endringene av medieindustrien er medieselskapene blitt langt merkompliserte å verdsette som investeringsalternativer. Utviklingen innen etermedierer langt mer uforutsigbar enn trendfremskrivninger av aviser. Her kan et års suksess

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjef

Kjell Aamot

7

avløses av fiasko det påfølgende. Løpende drift erstattes av prosjektorientert virk-somhet, slik man ser det innen TV-produksjon og i kampen om rettighetene.Situasjonen kompliseres ytterligere ved vurderinger av innsats innen Internett ogmultimedia. Dette området har fortsatt karakter av forskning og utvikling, menhvor strategiske posisjoner er i ferd med å fastlegges, og hvor markeder og produk-ter utvikles i et hurtig tempo. Dagens tilsynelatende «tapssluk» kan vise seg heltavgjørende for fremtidig vekst og verdiskapning i et medieselskap.

Verdianalyser av medieselskaper må derfor i langt større grad enn tidligere base-res på vanskelige kvantifiserbare forventninger om en høyst uforutsigbar fremtid.Dette er kompliserende for finansmarkedets analytikere og investorer, som i tilleggtil sine regneark i større grad enn før tvinges til å foreta sine prioriteringer på basisav tro, eller mangel på sådan, av en organisasjons evne til å attrahere kompetanseog utnytte kompetansen til å forstå den kraftfulle dynamikken i utviklingen avmedielandskapet. Det er også utfordrende for selskapene. Krav og forventninger tilledelse og ansatte forsterkes i en industri hvor de ansattes evner og kompetansefremstår som det viktigste suksesskriterium.

Den norske næringsministeren siterte sin amerikanske kollegas tanker om frem-tidens utvikling i USA: «Om 5 år vil 50% av den amerikanske arbeidsstyrkenarbeide i selskaper som i dag ikke eksisterer». Selv om dette var et generelt utsagnom et marked langt borte, er det en relevant problemstilling også i det nordiskemediemarkedet. Suksesser i vår virksomhet har i økende grad blitt ferskvare. De erlite verdt dagen derpå.

Selv i en slik omskiftelighet føler vi oss likevel blant de privilegerte. Som etrendyrket mediekonsern mener vi å ha en optimal eierstruktur, vi har betydeligfinansiell løfteevne, vi har en gunstig balanse mellom sterke kontantgenererendeaviser, et betydelig engasjement i en kraftig voksende kommersiell TV-sektor og engunstig strategisk posisjon i et så langt investeringskrevende multimediamarked.Og ikke minst: Vi er i ferd med å bli det mest attraktive medieselskap i kampen omde beste menneskelige ressurser. Det blir avgjørende for vår videre suksess.

Kjell AamotKonsernsjef

SCHIBSTED KONSERN

8

Nøkkeltall

1997 1996 1995 1994 1993

Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 5 359 886 4 569 156 3 347 820 3 041 797 2 752 823Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 644 722 577 962 409 007 415 954 317 524Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 728 218 579 215 498 260 460 880 427 457

Driftsmargin 12,0% 12,6% 12,2% 13,7% 11,5%Fortjenestemargin 9,1% 8,9% 10,3% 10,4% 11,5%Egenkapitalandel 49,8% 48,1% 59,6% 56,0% 50,6%Egenkapitalrentabilitet 23,6% 23,0% 23,5% 25,8% 27,6%Totalkapitalrentabilitet 18,0% 18,3% 20,3% 21,6% 19,2%

Likviditetsgrad 0,82 0,91 1,04 0,94 0,84EPS (kr) 7,05 5,79 4,99 4,56 4,55Cash flow pr. aksje (kr) 10,00 9,50 8,01 7,47 6,71

OPPLAG - AKKUMULERTE TALL

Aftenposten morgen, hverdager 286 163 283 915 282 018 279 965 278 669Aftenposten aften, hverdager 191 269 188 635 186 003 188 544 198 647Aftenposten søndag 230 118 223 501 218 384 217 766 225 575VG hverdager 370 115 356 861 371 238 386 137 377 575VG søndag 294 019 279 571 279 362 279 030 255 809Aftonbladet, hverdager 407 900 381 200 362 000 359 000 342 000Aftonbladet søndag 510 183 484 400 473 400 462 000 430 000

ANNONSEVOLUM - AKKUMULERTE TALL (SPALTEMETER)

Aftenposten 57 859 52 126 48 062 41 663 38 488VG 7 901 7 419 6 802 6 522 6 068Aftonbladet 11 072 11 143 9 367 8 612 8 295

1997 1996 1995

AVIS

Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 4 820 429 4 046 096 2 915 900Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 632 698 502 067 420 951Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 723 627 590 034 522 469Driftsmargin 13,1% 12,3% 14,4%Fortjenestemargin 12,5% 12,2% 14,8%Totalkapitalrentabilitet 22,8% 22,2% 26,0%

TV/FILM

Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 364 463 308 429 347 040Driftsresultat (tall i 1 000 kr) 654 (13 867) (44 970)Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) 35 220 (48 840) (24 044)Driftsmargin 0,2% (4,5%) (13,0%)

MULTIMEDIA

Driftsinntekter (tall i 1 000 kr) 188 507 209 934 74 532Driftsresultat (tall i 1 000 kr) (90 371) 10 995 (13 930)Resultat før skattekostnad (tall i 1 000 kr) (103 882) 6 376 (14 357)Driftsmargin (47,9%) 5,2% (18,7%)

DEFINISJONER:Driftsmargin: Driftsresultat/Driftsinntekter

Fortjenestemargin: Resultat/Driftsinntekter

Egenkapitalandel: EK inkl. minoritetsinteresser/Total kapital

Egenkapitalrentabilitet: Resultat/Gj.sn. EK

Totalkapitalrentabilitet: (Resultat før skatt + finanskostn.)/Gj.sn. total kapital

Likviditetsgrad: Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld

EPS: Resultat/Ant. aksjer

Cash flow pr. aksje: (Res. før skatt + avskr. +/- endr. pensjon + royalty* +/- andel tilkn. selskaper - betalbar skatt)/Ant. aksjer

* Aftenposten AS t.o.m. 1996

STYRETS

BERETNING

~ADMINISTRASJONENS

BERETNING

ret 1997 ble et meget godt år for Schibsted-konsernets tradisjonelle virksom-heter. Den sterke norske økonomien bidro til fortsatt vekst i reklamemarke-det både for de trykte mediene og etermediene samtidig som opplaget økte

i konsernets aviser. For øvrig har året vært preget av konsolidering og videreutvik-ling av konsernets strategi om å fokusere på innhold innenfor alle medietyper, ogmed et skandinavisk perspektiv. I Norge ble Dine Penger overtatt av konsernet. ISverige og Danmark ble Scandinavia Online (SOL) etablert. Samtidig har konsernettatt et nytt steg østover gjennom ytterligere oppkjøp i Kanal 2 i Estland. For å sikreen koordinert utvikling av konsernets interesser i norske TV-kanaler ble konsernetsdirekte andel i TVNorge solgt til TV 2.

VirksomhetsområdeneI 1997 ble det foretatt en endring i konsernstrukturen. Virksomhetsområdet TrykteMedia har tidligere omfattet alle selskaper med trykte produkter, i tillegg til selska-per som har sin virksomhet nært knyttet til avisene. Ved utgangen av 1997 harTrykte Media skiftet navn til Avis, mens alle nisjepregede selskaper er overført tilvirksomhetsområdet Multimedia. Dette muliggjør bedre fokus på utviklingeninnenfor det enkelte selskap samtidig som mulighetene for samarbeid mellom disseselskapene og de typiske online bedriftene forbedres. Dette innebærer at blantannet Chr. Schibsteds Forlag, SMS-gruppen, Scan-Foto og Dine Penger er rappor-tert innenfor virksomhetsområdet Multimedia for 1997.

Virksomhetsområdet Avis (tidligere Trykte Media) hadde også i 1997 et megetpositivt år omsetnings- og resultatmessig. Aftenpostens posisjon i leser- og annon-semarkedet er sterk, og avisen nyter godt av det sterke annonsemarkedet genereltog økningen i rubrikkannonser spesielt. Etableringen av vis@visen sammen medregionavisene og SOL er med på å sikre en fremtidig sterk posisjon innenfor rubrikk-markedet også på Internett. Aftenposten leverte igjen det beste resultat i selskapetshistorie. VG hadde også et meget godt år med stigende opplag og høyere annon-seinntekter. Dette bidro til at også VG leverte det beste resultatet i selskapets historie.Aftonbladet befestet i løpet av 1997 sin posisjon som Sveriges og Skandinavias stør-ste dagsavis.

Med virkning fra 1. januar 1998 ble trykkeriet på Linderud solgt samtidig som detble inngått en to-årig kontrakt om tilbakeleie for å sikre avisenes drift frem til detnye trykkeriet tas i bruk.

I februar 1998 ble det inngått avtale mellom Aftenposten og TV 2 om felles sats-ning på rubrikkannonsemarkedet innenfor tekst-TV og Internett gjennom selskapetNet2 Interaktiv.

Innenfor virksomhetsområdet TV/Film ble TVNorge i 1997 den etablerte nett-verkskanal for norsk privateid lokal-TV. Dette førte til at kanalen i dag når ut tilover 75% av befolkningen. Schibsted solgte sin andel i TVNorge til TV 2 etter atStortingets flertall hadde akseptert slikt eierskap. TV 2 eier nå 49,3% av TVNorge.Samtidig ble det inngått en samarbeidsavtale mellom de to kanalene som overføreransvaret for TVNorges programinnhold til TV 2. TV 2 opprettholdt sin sterke posi-sjon i seer- og annonsemarkedet gjennom hele 1997, mens TVNorge reduserte sittunderskudd og økte sin markedsandel i seermarkedet mot slutten av året. TV 2 kon-

10

Styrets beretning for 1997

Å

11

sern (inkl. andel av TVNorge) fikk en økning i resultat før skatt på 22%. UtenforNorge økte Schibsted i 1997 sitt engasjement i den estiske Kanal 2 og hadde vedutgangen av året ca. 86% av kapitalinteressene i selskapet. Gruppen av TV-produk-sjonsselskaper, Metronome Film & Television, fortsatte den skandinaviske ekspan-sjonen. Tilgangen på oppdrag økte betydelig, men i et konkurranseutsatt markedble driftsresultatet for 1997 svakere enn forventet. Ved inngangen til 1998 ble detinngått avtale mellom det Schibsted-eide Metronome, det svenske produksjonssel-skapet Spartacus og TV 2 om produksjon av en daglig dramaserie for kanalen. TV 2kjøpte ved inngangen til 1998 Nydalen Studios og Eventyrkanalen fra henholdsvisSchibsted/Egmont og Schibsted.

I begynnelsen av 1998 har Schibsted også inngått en avtale med Sandrew iSverige om en sammenslåing av de to selskapenes interesser innenfor filmrettigheterog filmdistribusjon i Norden. Det nye selskapets virksomhet vil omfatte rettighets-kjøp og formidling av spillefilmrettigheter til TV i alle de nordiske land, videodistri-busjon og filmdistribusjon til kino i samtlige land samt kinodrift i alle land unntattNorge. Fusjonen innebærer også en avtale med TeleDanmark hvor Schibsted i for-kant overtar filmrettigheter og videodistribusjon i Danmark. Etableringen av den nyekonstellasjonen innebærer en investering for Schibsted i størrelsesorden kr 150 mill.

Virksomhetsområdet Multimedia ekspanderte i 1997 til Sverige og Danmarkgjennom opprettelsen av SOL i de respektive land. I Norge er SOL i ferd med åbefeste sin posisjon som den største innholdsleverandøren på Internett og flere nyemedlemstjenester er etablert i løpet av året. Antall oppslag på SOLs sider økte iløpet av året fra ca. 1,5 mill. oppslag til ca. 4 mill. oppslag pr. uke. Internett-markedet preges fortsatt av et sterkt innslag av utviklingsarbeid som ikke umiddel-bart kan omdannes til betalbare produkter, og årets negative driftsresultat gjen-speiler dette. Heller ikke annonseomsetningen har utviklet seg tilfredsstillende,blant annet fordi de store merkevareannonsørene fremdeles er avventende tilInternett.

I 1998 er det inngått avtale mellom Telia, Telenor og Schibsted om et samarbeidinnen internettsatsningen i Sverige og resten av Skandinavia. Avtalen innebærerblant annet at Telia kommer inn på eiersiden i SOL i Sverige og Norge samt at detetableres en omfattende felleseid elektronisk byguide for Stockholm basert påSchibsted/SOL ABs lisens fra CitySearch og Telias Gule Sider.

ØkonomiKonsernets omsetning ble i 1997 kr 5.360 mill., en økning på 17,3% fra året før.Driftsresultatet ble kr 645 mill., mot kr 578 mill. året før. Driftsmarginen ble på 12%,noe ned fra 12,6% i 1996. Innenfor virksomhetsområdet Avis økte Aftenpostensdriftsmargin betraktelig i 1997 til 17,8%, men også VG og Aftonbladet bidro tilhøyere margin totalt. TV/Films driftsmargin ble såvidt positiv, mens Multimediasom forventet bidro med et negativt driftsresultat. Tatt i betraktning den fortsattoffensive satsning på multimedia, betraktes årets driftsmargin og resultat som til-fredsstillende.

Finansresultatet ble kr 86 mill., en betydelig økning fra kr 5 mill. året før. Dettehar hovedsakelig sin bakgrunn i salget av andelen i TVNorge til TV 2.

Skattekostnadsprosenten for 1997 ble 33% mot 31% i 1996. Dette skyldes først ogfremst de store underskuddene i deleide selskaper. Disse underskuddene vil bidra til åredusere konsernets skattekostnad når selskapene kommer i overskuddsposisjon.

Resultat etter skattekostnad ble kr 488 mill. mot kr 401 mill. i 1996, en økningpå 21,6%.

Konsernets investeringer i 1997 var totalt kr 669 mill., mot kr 1.424 mill. i 1996.Av investeringene var i alt kr 249 mill. knyttet til det nye trykkeriet, kr 72 mill.investert i nytt kontorbygg, kr 187 mill. til vedlikeholdsinvesteringer i den løpendedriften og kr 161 mill. var knyttet til kjøp av nye virksomheter samt aksjer og ande-ler i andre selskaper.

12

Høsten 1997 ble det undertegnet en 7-årig trekkfasilitet på USD 300 mill. til erstat-ning for trekkrammen på kr 700 mill. som ble inngått i 1996. Fasiliteten er planlagtbenyttet i forbindelse med konsernets fremtidige ekspansjon. Løpende kontant-strøm fra driften beløp seg i 1997 til kr 691 mill. Tilsammen resulterte dette i atkonsernets totale likviditetsreserver i form av kontanter, verdipapirer og ubenyttedekommitterte lånefasiliteter ved utgangen av 1997 var ca. kr 2.480 mill.

Konsernets egenkapitalgrad er på 49,8%, opp fra 48,1% i 1996. Prorata-konsolidering av felleskontrollerte virksomheter bidrar til å redusere egenkapital-andelen både for 1996 og 1997. Konsernstyret vil anmode generalforsamlingen omfullmakt til kjøp av egne aksjer i samsvar med endringer i aksjeloven.

OrganisasjonAntall ansatte i konsernet ved årsskiftet var 2.780 sammenlignet med 2.530 vedutgangen av 1996. Av disse arbeidet ca. 600 utenfor Norge.

Konsernets trainee-program, Amandus, er blitt mottatt med stor interesse blantaktuelle kandidater. Traineene rekrutteres direkte fra høyskoler og internt i konser-net, for deretter å lære om Schibsted gjennom utplassering i flere virksomheterover en to-års periode. I 1998 er programmet utvidet til også å omfatte kandidaterfra Øst-Europa.

Det nye trykkeriprosjektet i Nydalen følger forutsatte tids- og kostnadsrammer,og forventes å være i full drift 1. kvartal 1999, mens prøvedriften vil starte høsten1998. I forbindelse med at det nye trykkeriet blir fullt operativt vil bemanningen bliredusert med ca. 50 personer i forhold til i dag. Fra 1. januar 1998 er driften av deteksisterende trykkeriet på Linderud overført fra Aftenposten til Schibsted Trykk.

På IT-siden er konsernet godt i gang med forberedelsene frem til år 2000 skiftet.Det er spesielt avisene, med tunge økonomi- og produksjonssystemer, som vil væreutsatt i forbindelse med overgangen. Større økonomisystemer er under utskiftninguavhengig av denne problematikken, mens det allerede legges ned betydelig arbeidi modifiseringen av produksjonssystemene.

Det gode resultatet i 1997 skyldes, i tillegg til den økonomiske utviklingen, i storgrad den positive og offensive holdningen som preger konsernets medarbeidere påalle nivåer. Styret takker de ansatte for innsatsen, og uttrykker anerkjennelse for deoppnådde resultatene.

MiljøKonsernets selskaper opererer innenfor rammen av gjeldende miljøforskrifter.

I konsernets aviser blir alle kjemikalier som brukes i forbindelse med billedbe-handling sirkulert i lukkede systemer, og avhendet i henhold til forskriftene. Ogsåpå Linderud blir alle kjemikalier samlet opp og avhendet separat. Ved trykkerian-legget er det i tillegg etablert avtaler for sortering, henting og viderebehandling avavfall på en miljømessig forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet at alt papir-avfall blir resirkulert. Avisretur AS besørger håndtering og resirkulering av retur-aviser for bl.a. VG, Dagbladet og Aftenposten. I relasjon til kontorbygningene iOslo Sentrum vil et omfattende energispareprogram iverksettes i 1998.

Eierstruktur og aksjonærpolitikkKursen på Schibsted-aksjen var ved inngangen til året kr 117,50. Ved utgangen avåret var kursen kr 126,50, en økning på 8,9% justert for utbytte. Totalindeksen vedOslo Børs steg i samme periode med 31,5%. Siden børsintroduksjonen i 1992 harSchibstedaksjen steget med 379%, mens totalindeksen ved Oslo Børs i samme peri-ode steg med 216%.

Konsernets aksjonærstruktur har vært stabil i løpet av året. Schibsteds størsteaksjonær, Tinius Nagell-Erichsen, kontrollerer fortsatt 26,1% av selskapets aksjer.

Ved utgangen av 1997 iverksatte konsernet en aksjekjøpsordning for de ansatte iNorge. Totalt 2.460 ansatte fikk tilbud om kjøp og hele 1.550 ansatte aksepterte tilbudet.

SELSKAPETS STYRE HAR FRA

GENERALFORSAMLINGEN I MAI 1997 HATT

FØLGENDE SAMMENSETNING MED

AKSJEBESITTELSE PR. 31.12.97:

Tinius Nagell-Erichsen, styrets formann** 18.083.520

Ole Lund, styrets viseformann 0

Berit Bjerg* 214

Hilde Harbo* 214

Cato A. Holmsen 0

Bjørn Atle Holter-Hovind 0

Håkon Kjernsmo* 0

Einar Kloster 3.000

Gunnar Nordby* 214

Kristian Wilhelmsen 0

Jan Reinås 0

* Ansattes representanter** Samtlige aksjer er kontrollert gjennom selskapetBlommenholm Industrier AS

13

Styrets målsetting er å videreføre den utbyttepolitikk som har vært praktisert sidenbørsintroduksjonen, med en stabil vekst i utbytte koblet til en ambisjon om finan-siering av konsernets investeringsbehov uten innhenting av ny egenkapital. I trådmed dette vil styret overfor generalforsamlingen foreslå et utbytte på kr 1,75 pr.aksje.

FremtidsutsikterDen norske økonomien er fremdeles meget sterk, og arbeidsledigheten er lav ogsynkende. Faren for presstendenser er stor, og rente- og valutamarkedene har alle-rede begynt å diskontere en økt pris- og lønnsvekst de kommende år. Spesieltmangelen på arbeidskraft innenfor enkelte fagområder vil kunne bidra til et bety-delig lønnspress. Veksten i det private konsumet fortsetter og bilsalget har nåddrekordhøyder. Aktiviteten i eiendomsmarkedet er høy og det forventes ytterligereprisstigning i 1998. Effekten på økonomien av regjeringsskiftet vil først vise seg iforbindelse med fremleggelsen av budsjettet for 1999 og det er fremdeles uvissthvilken effekt den senere tids uro på de internasjonale finansmarkeder vil få på dennorske økonomien. I sum forventes det imidlertid at konsernets norske virksomhe-ters inntekter vil holde seg på et høyt nivå en tid fremover.

Annonseveksten i 1997 ble sterkere enn antatt og utviklingen forventes å blipositiv også i 1998, men med lavere veksttakt. Endringen i relative markedsandelerfor de forskjellige typer medier vil fortsatt være begrenset. Annonseveksten innen-for elektroniske media vil fremdeles være meget sterk, men vil fortsatt representereen liten andel av det totale markedet.

Opplagsutviklingen for både abonnements- og løssalgsavisene var god i 1997.For abonnementsavisene forventes en stabil positiv utvikling også i 1998, mensopplagsendringer for løssalgsavisene er vanskeligere å forutsi.

Innenfor TV/Film området vil en prioritert oppgave være å videreutvikle denskandinaviske ambisjonen. Fokus vil være rettet mot konsolidering av konsernetseierandeler innenfor rettighetsområdet og forbedring av inntjeningen i produk-sjonsselskapene.

Konsernets satsning på multimedia baserer seg på et fremtidsbilde der kommu-nikasjon og distribusjon av informasjon skjer på andre måter enn i dag. I et sliktfremtidsbilde vil også Schibsteds eksisterende virksomheter bli sterkt berørt, entendet er trykte eller kringkastede produkter. På kort og mellomlang sikt er forbedringog kommersialisering av produkter og tjenester i regi av SOL en prioritert oppgavei alle de skandinaviske land. Avtalen med Telia og den planlagte fusjonen i Sverigerepresenterer i tillegg en stor utfordring både organisasjonsmessig og med hensyntil integreringen av forskjellige teknologiske plattformer. Det er fortsatt betydeligusikkerhet knyttet til veksttakten i annonse- og abonnementsinntektene og det måderfor fortsatt påregnes betydelige driftsunderskudd i alle de skandinaviske landinnenfor dette virksomhetsområdet.

Sammenfattet ser styret positivt på konsernets utviklingsmuligheter for 1998 ogde nærmeste årene.

Schibsted ASASchibsted ASA er morselskapet i Schibsted-konsernet. Driftsinntektene i SchibstedASA utgjøres i hovedsak av royaltyinntekter fra Verdens Gang AS, mens de ordinæredriftskostnadene er knyttet til den løpende driften av konsernadministrasjonen.Driftsresultatet i 1997 ble et underskudd på kr 11,5 mill., mens resultatet før skatte-kostnad ble et overskudd på kr 425,2 mill., hovedsakelig på grunn av ekstraordinæroverføring fra Aftenposten på kr 400 mill. Konsernbidrag fra datterselskaper utgjordekr 387,8 mill., mens konsernbidrag på kr 45,8 mill. er avgitt til andre datterselskaper.

Konsernets løpende finansforvaltning er ivaretatt gjennom det heleide dattersel-skapet Schibsted Finans AS, mens konsernets eiendommer forvaltes av SchibstedEiendom AS og Schibsted Drift AS.

Eierstruktur

Antall aksjer AndelAKSJONÆRER PR. 31.12.97Blommenholm Industrier AS 18 083 520 26,11%

Folketrygdfondet 4 705 500 6,79%

The Chase Manhattan Bank 3 446 605 4,98%

State Street Bank & Trust Co. 3 389 458 4,89%

Orkla ASA 2 962 231 4,28%

Guri Scotford’s Schibsted Trust 1 929 000 2,79%

Storebrand Livsforsikring AS 1 639 100 2,37%

Kommunal Landspensjonskasse 1 604 550 2,32%

The Chase Manhattan Bank 1 570 240 2,27%

Morgan Guaranty Trust Co. of N.Y. 1 464 371 2,11%

Boston Safe Dep & Trust 1 148 255 1,66%

Cathrine Benton 1 130 000 1,63%

Vital Forsikring ASA 1 007 900 1,46%

Gjensidige Livsforsikring 924 950 1,34%

Verdipapirfondet Avanse 776 500 1,12%

Nordbanken 590 800 0,85%

Verdipapirfondet Avanse 584 400 0,84%

Morgan Stanley and Co. Intl. Ltd. 560 164 0,81%

Brown Brothers Harriman & Co. 522 000 0,75%

Skandinaviska Enskilda Banken 502 200 0,73%

Sum 20 største aksjonærer 48 541 744 70,10%

Totalt 69 250 000 100,00%

Oslo, 26. februar 1998

Tinius Nagell-ErichsenStyrets formann

Ole Lund Berit Bjerg Hilde Harbo Einar Kloster

Cato A. Holmsen Jan Reinås Bjørn Atle Holter-Hovind

Håkon Kjernsmo Gunnar Nordby Kristian Wilhelmsen

14

Schibsted ASA hadde ved utgangen av 1997 33 ansatte, med konsernsjefen somadministrerende direktør. Arbeidsmiljøet er godt og selskapet forurenser ikke detytre miljø. For utbetalinger til konsernsjefen og styret, se note 3 (side 67).

Aksjekapitalen i selskapet er kr 69.250.000, hvorav styrets formann, TiniusNagell-Erichsen, indirekte eier 26,1% av selskapets aksjer, mens konsernsjef KjellAamot eier 5.214 aksjer.

Disponering av årets resultat i Schibsted ASAStyret i Schibsted ASA foreslår følgende disponering av årets resultat:

(Tall i 1 000 kr)

Årets resultat kr 333 548Mottatt konsernbidrag kr 387 839Avgitt konsernbidrag kr (45 745)

Til disposisjon kr 675 642

FORSLAG TIL DISPONERING:

Avsatt til utbytte kr (121 188)Avsatt til disposisjonsfond kr (554 454)

Totalt disponert kr (675 642)

15

Konsernstyrets medlemmer 1997

Tinius Nagell-Erichsen (64), konsernstyrets formannMaster of science (sosialøkonomi) 1959 fra London School ofEconomics. Styremedlem i Aftenposten AS. Styreformann iFædrelandsvennen AS. Tidligere journalist bl.a. i Aftenposten,disponent i Verdens Gang AS og adm. direktør i Aftenposten AS.Formann flere perioder i Avisenes Arbeidsgiverforening 1972-87. Direksjonsformann flere perioder i Schibsted. Styremedlem iVerdens Gang AS 1966-77 og 1984-96, formann 1978-83.

Ole Lund (63), konsernstyrets viseformannCand. jur. 1959, lic. jur. 1968. H.r.advokat i Lund, Gundersen &Co. Advokatfirma DA. Tidligere adm. direktør i Nordisk Skibsreder-forening 1978-86 og tidligere styreformann i Den norske Bank.Styreformann i Oslo Børs, Zürich Protector Forsikring ASA,ProSafe ASA og Hotel Continental AS. Styremedlem i ASUglands Rederi.

Berit Bjerg (56)Ansatt i Aftenposten AS fra 1987. Konsulent i Annonseseksjonen,Eiendomsmarkedet. Klubbleder i Aftenpostens Handel- og Kontor-klubb fra 1992.

Hilde Harbo (38) (ikke tilstede da bildet ble tatt)

Cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap. Ansatt i AftenpostenAS fra 1985, tilknyttet politisk redaksjon siden 1989. Tidligereverv: Vararepresentant for de ansatte i Schibsteds styre 1990-93.Nestleder i Aftenpostens redaksjonsklubb, visepresident iStortingets presselosje og styremedlem i Oslo Journalistklubb.

Cato A. Holmsen (57)Siv. ingeniør (maskin) ETH Zürich 1964. Tilleggsutdannelse bl.a.fra University of Newcastle og IMEDE 1973. Visekonsernsjef iScancem AB og adm. direktør i Scancem International ANS.Styremedlem i Aftenposten AS, Eiendomsspar AS, VictoriaEiendom AS, Aker Maritime ASA og Eksportfinans ASA.

Bjørn Atle Holter-Hovind (53)Siv. økonom (Universität Mannheim) og MBA fra INSEAD(Fontainbleu). Selvstendig næringsdrivende. Styreformann i B.Skaugen Holding AS og B. Skaugen Shipping AS. Styremedlem iBergens Tidende AS, Verdens Gang AS, Scandinavia Online AS,og Intersport International, Sveits.

Håkon Kjernsmo (55)Faglært typograf i 1964. Ansatt i VG 1991. Klubbleder i VGsGrafiske Klubb. Styremedlem i Oslo Grafiske fagforening.Medlem av landsstyret i Norsk Grafisk Forbund.

Einar Kloster (60)Siv. økonom ( Dartmouth College, U.S.A.) Selvstendig nærings-drivende. Tidligere bl.a. President og CEO i Philips Lighting Holding,Holland. Styreformann i Norsk Hydro ASA. Styremedlem iAftenposten AS og Leif Høegh & Co. ASA m.fl.

Gunnar Nordby (55)Faglært typograf i 1962. Ansatt i Aftenposten AS fra 1955.Klubbformann i Aftenpostens Grafiske Klubb. Forbundsstyre-/landsstyremedlem i Norsk Grafisk Forbund.

Jan Reinås (53)Bedriftsøkonom med videreutdanning innen planlegging,rasjonalisering, transportøkonomi og markedsorientert ledelse.INSEADs Executive MBA. Konsernsjef i Norske Skog. Tidligereadm. direktør Fosen Trafikklag, Trondheim Trafikkselskap, SASNorge og konsernsjef SAS. Styreformann TreforedlingsindustriensBransjeforening. Styremedlem SAS Norge, PIL, NHO og CEPI.Medlem bedriftsforsamlingen Statoil og AS Union. Tidligere sty-reformann i Sparebanken Midt-Norge, Postverket og NSB.

Kristian Wilhelmsen (56)Statsaut. revisor og selvstendig næringsdrivende. Eget revisjons-firma 1968-85. Managing Director i Lyons Seafood Ltd. i England1985-88 og styremedlem fra 1995. Viseformann i styret i VerdensGang AS. Styremedlem i Sparebanken Jevnaker/Lunner m.fl.

Foran fra venstre:Ole Lund

Berit Bjerg

Kristian Wilhelmsen

Tinius Nagell-Erichsen

I trappen fra venstre:Einar Kloster

Jan Reinås

Bjørn Atle Holter-Hovind

Cato A. Holmsen

Gunnar Nordby

Håkon Kjernsmo

16

onsernadministrasjonen er hovedansvarlig for utarbeidelse og iverksettelseav konsernets overordnede strategi, deriblant koordinering av aktivitetene iog på tvers av virksomhetsområdene, samt konsernets videre internasjonale

ekspansjon. I tillegg dekker administrasjonen konsernets fellesfunksjoner, definerttil å være økonomi, finans og eiendomsforvaltning.

KonjunktursituasjonenSpredningen av effektene av finanskrisen i Asia viser hvor globalisert økonomiener blitt. Schibsteds virksomheter er i stor grad hjemmekonkurrerende, og er derforikke direkte berørt av Asia-krisen. Men dersom realøkonomien i de skandinaviskeland berøres negativt, slik at husholdningenes disponible inntekt vokser langsom-mere eller endog faller, vil dette også slå ut i etterspørselen etter lokale mediepro-dukter. Uavhengig av Asia-krisen er det flere forhold som tyder på at den norskeøkonomien er nær ved å bli overopphetet, og et konjunkturomslag kan bli konse-kvensen dersom en eller flere negative faktorer inntreffer.

Schibsted vil være sårbar for et konjunkturomslag i Norge, og konsernet kanikke basere seg på en vedvarende oppgangskonjunktur for å bevare lønnsomheten.Fokus på kostnader, samt en offensiv satsning på mediesegmenter i rask vekst iNorge og i utlandet vil være tiltak som skal bidra til fortsatt lønnsomhet i konsernet.

KommunikasjonssamfunnetDe senere års nyvinninger innen kommunikasjons- og informasjonsteknologi er iferd med å skape forutsetningene for et samfunn der informasjon, produkter og tje-nester blir formidlet på nye måter i forhold til i dag. De nordiske land, og Norgespesielt, ligger allerede i dag langt fremme med hensyn til å ta i bruk denne tekno-logien. Usikkerheten består i med hvilket tempo de tekniske mulighetene omdannestil lønnsomme produkter. Her vil medieaktørene selv spille en avgjørende rolle, ogde mediebedrifter som foretar riktige valg vil være fremtidens vinnere. Situasjonener på mange måter uoversiktlig, men Schibsted har valgt å innta en offensiv hold-ning ved å utvikle produkttilbud over et bredt spekter alene eller i partnerskap medtelekom-aktører i Norge og Sverige. Konsernets holdning er begrunnet dels avdefensive hensyn, som for eksempel behovet for å beskytte annonsemarkeds-

Administrasjonens beretning

Konsernsjef

Kjell Aamot

Konserndirektør

Økonomi/finans

Sverre Munck

K

17

plassene i avisene, men også offensivt i nye markedsmuligheter innenfor markeds-segmenter der konsernet ikke er førende i dag, som for eksempel interaktive tjenes-ter koblet til salg av produkter og tjenester, og abonnementsprodukter innenforsmale forbrukernisjer. Mellom 10-15% av konsernets ansatte arbeider i dag medelektronisk distribuerte produkter, halvparten av dem innenfor de tradisjonellemediebedriftene. Dette illustrerer klart den konvergens som skjer mediene imellom,og som motiverer Schibsteds strategi om å følge seere og lesere uavhengig avmedievalg. Ca. 15% av konsernets nåværende frie kontantstrøm investeres fortiden i dette området. Nivået på satsningen anses som adekvat, og må sees i sam-menheng med de dramatiske endringer ny teknologi vil kunne få for konsernetseksisterende produkter, enten de er papirbaserte eller kringkastede.

Den nye teknologien, slik vi for eksempel kjenner den gjennom Internett, kreverogså avklaring av prinsippielle spørsmål knyttet til tradisjonell publisering.Innenfor Schibsted konsernet er det startet et prosjekt som har til hensikt å avklareog utarbeide retningslinjer for redaktørrollen i de nye medier, der det vil bli lagtspesiell vekt på Schibsteds tradisjoner med hensyn til redaksjonell uavhengighet ogintegritet og de nye mediers karakteristika.

InvesteringsfilosofiSiden børsintroduksjonen i 1992 har Schibsted anvendt det aller meste av sin frielikviditet til investeringer i egen virksomhet, primært gjennom å legge infrastruk-tur til rette for optimal produksjonsflyt i avisenes redaksjoner og trykkerivirksom-het. Dernest er det investert i oppkjøp og etablering av nye virksomheter, og igjener det innenfor virksomhetsområdet Avis at de største investeringene har skjedd.Virksomhetsområdene TV/Film og Multimedia er av ny dato, og har hittil krevetlavere investeringer. Ikke desto mindre er disse virksomhetene gjenstand for beret-tiget og betydelig interesse.

Investeringene i egne aviser har hatt sterkt preg av vedlikeholdsinvesteringereller nødvendige forbedringer for å holde tritt med produksjonstekniske nyvin-ninger, som gir nye markedsmuligheter for våre egne og konkurrentenes aviser.Investeringsbehovet på dette området ventes å bli mindre de neste 5-10 år, idet detnye trykkeriet i Nydalen vil representere «state-of-the-art» i denne perioden.Konsernet venter derfor en økning i investeringsevnen basert på egengenerert kon-tantstrøm.

Schibsted har siden børsintroduksjonen opplevd en stadig bedre soliditet, påtross av investeringer på totalt 3,9 milliarder kroner. Med en gjennomsnittlig egen-kapitalgrad mellom 50-60% er konsernets implisitte kapitalkostnad høy, og avkast-ningskravet på nyinvesteringer tilsvarende høyt. Medieindustrien er uten tvil envekstbransje, med mulighet for lønnsom vekst og oppkjøp. Samtidig erfarer manofte at vekstforventningene allerede er diskontert i verdiene av både større og min-dre medieforetak, til dels på grunn av den positive undertone som har preget aksje-markedene de siste årene.

Med dagens balansesammensetning og sterke kontantstrøm, vil videre ekspan-sjon finansieres ved egne midler og gjennom økt opplåning, fremfor ved økning avegenkapitalen. Tilsvarende, dersom attraktive investeringsmuligheter ikke finnes itilstrekkelig grad, vil man kunne vurdere kjøp av egne aksjer, som det blir gittadgang til fra 1. januar 1999 i den nye aksjeloven. Verdiskapning skjer ved at

Egenkapital(mill. kr)

2500

500

1000

1500

2000

1996 19971995199419931992

18

eksisterende og nye prosjekter gir høyere avkastning enn konsernets kapitalkost-nad, og i perioder med positiv kontantstrøm og liten oppkjøpsvirksomhet vil derfortilbakekjøp av aksjer kunne være et attraktivt virkemiddel for å maksimere avkast-ningen på egenkapitalen.

På grunn av dynamikken som preger medieindustrien er det viktig å ha finansi-ell handlefrihet til å kunne handle raskt. For å oppnå størst mulig handlefrihet harkonsernet etablert en trekkfasilitet på USD 300 mill. som kan benyttes til å finansi-ere oppkjøp innenfor korte tidsfrister.

I 1998 ventes det at flere prosjekter som ble vurdert i 1997 vil bli iverksatt. Åretvil ventelig bringe ytterligere internasjonal ekspansjon, og endringer i konkurren-ters strategier og eiermessige forhold vil innebære konsekvenser for, og krevehandling også av Schibsted.

Nytt trykkeri til 1,4 milliarderkroner bygges i Nydalen i Oslo.

Trykkeriet forventes å være i normalproduksjon i løpet av 1. kvartal 1999.

A V I S

1997 ble et rekordår for Schibsteds aviser. Aftenposten

oppnådde det beste resultat noensinne. Avisen hadde såvel

opplagsvekst som en betydelig økning i annonsevolum og

annonseinntekter. VG økte mest av alle norske aviser i

1997. I Sverige styrket Aftonbladet sin stilling som

Skandinavias største avis.

Avis

KonserndirektørAvisBirger Magnus

Avis

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 kroner) 1997 1996Sum driftsinntekter 4 820 429 4 046 096

Sum driftskostnader 4 187 731 3 544 029

Driftsresultat 632 698 502 067Netto egne finansinntekter 49 927 58 020

Andel tilknyttede selskaper 44 482 33 467

Minoritetsinteresser (3 480) (3 520)

Resultat før skattekostnad 723 627 590 034Skattekostnad 122 234 100 212

Årets resultat 601 393 489 822

BALANSE(Tall i 1000 kroner) 31.12.97 31.12.96Omløpsmidler 1 269 781 1 484 520

Anleggsmidler 2 122 720 1 787 314

Sum eiendeler 3 392 501 3 271 834 Kortsiktig gjeld 1 425 816 1 212 017

Langsiktig gjeld 776 419 753 134

Minoritetsinteresser 63 391 63 151

Egenkapital 1 126 875 1 243 532

Sum gjeld og egenkapital 3 392 501 3 271 834

21

ret 1997 ble et rekordår for virksomhetsområdet Avis.Virksomhetsområdet representerer 90% av Schibstedsomsetning og driftsresultatet økte til kr 633 mill.

(+ 26%) av en omsetning på kr 4.820. mill. (+ 19%). Det gode resultatet skyldes dels et generelt høyt

økonomisk aktivitetsnivå i Norge og dels et resultat avforbedret konkurranseposisjon. Aftenposten har hatt fremgang både i lesermarke-det og annonsemarkedet, hvilket har resultert i et driftsresultat på kr 376 mill., somrepresenterer en økning på 22,6% sammenlignet med 1996. VG snudde den nega-tive opplagsutviklingen fra 1995 og 1996 og økte opplaget med 13.254 eksempla-rer (3,7%). Driftsresultatet for VG ble kr 230 mill. Aftonbladet har fortsatt sin frem-gang med en opplagsvekst på 6,7% som gir et forsprang til Expressen på 70.000eksemplarer og et driftsresultatet på SEK 45 mill., til tross for kostbar konkurransefra Expressen.

Opplagsmarkedet i NorgeI motsetning til utviklingen i de aller fleste andre land beholder avisene fremdelesden sterke stillingen i et turbulent mediemarked. Opplagsutviklingen i 1997 fornorske aviser samlet viste en økning på ca 1%.

Opplagsmarkedet i Norge har i liten grad latt seg påvirke av fremveksten av nyeelektroniske medier, selv om spesielt løssalgsavisene møter konkurranse fra stadigflere TV-stasjoner som tar «tabloide» grep. Kampen om lesernes tid øker imidlertidog det vil derfor være avgjørende at produktutviklingen fortsetter og bidrar til atman fanger nye generasjoner av avislesere.

Annonsemarkedet i NorgeDet høye aktivitetsnivået i norsk økonomi har resultert i en betydelig vekst iannonsemarkedet. Avisene har så langt i liten grad vært påvirket av konkurransenfra internettbaserte produkter og beholder sin markedsandel totalt sett.Aftenpostens positive utvikling er en indikasjon på dette, annonsevolumet for 1997er nær toppåret 1987, som var den forrige høykonjunkturen. De fire store regiona-visene Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennenøkte annonsevolumet med henholdsvis 1%, 1,8%, 10,8% og 4,5%. LøssalgsaviseneVG og Dagbladet økte med henholdsvis 6,5% og 18,7%.

Det svenske avismarkedetTil tross for økt innenlands etterspørsel og aktivitet opplever det svenske avismar-kedet kun en begrenset fremgang og med variable økonomiske resultater.Opplagsutviklingen har for de fleste svenske aviser vært negativ også i 1997, ogsamlet har det totale svenske avisopplaget sunket med 1,4% i forhold til 1996.

Løssalgsavisene har alle hatt en tilbakegang med unntak av Aftonbladet somkan vise til en fremgang på 27.100 eksemplarer per utgivelsesdag og rekordopplagpå 422.900 eksemplarer. Aftonbladet befester dermed sin posisjon som Skandinaviasstørste avis.

NorgeJapan

FinlandSverige

SveitsLuxemburg

New ZealandStorbritannia

TysklandDanmark

NederlandUSA

TsjekkiaØsterrikeMalaysia

Avisopplag pr. 1000 innbygger

Kilde: FIEJ400 500 600300200100

Opplagsmarkedet 1997

Søndager HverdagerVG 294 019 370 115

Aftenposten, Morgenutgaven 230 118 286 163

Dagbladet 169 428 204 850

Aftenposten, Aftenutgaven 191 269

Bergens Tidende 83 564 94 051

Adresseavisen 93 538

Stavanger Aftenblad 71 637

Dagens Næringsliv 60 027

Fædrelandsvennen 46 893

Dagsavisen Arbeiderbladet 40 771

Romerikes Blad 42 326 42 123

Bergensavisen 30 735

Asker og Bærums Budstikke 31 933

Harstad Tidende 15 556

Andre aviser 1 384 701

Totalt 2 917 469

Kilde: NAL

Å

22

Aftenposten ASOpplagsvekst og en betydelig økning i annonsevolum og -inntekter har gitt en

solid resultatforbedring for Aftenposten i 1997 og bedriften oppnådde det besteresultatet noensinne. Posisjonen i mediemarkedet er styrket i løpet av 1997til tross for kraftig og tiltagende konkurranse.

Aftenpostens kjernevirksomhet er utgivelsen av to daglige avisutgaverpå hverdager samt én utgave på lørdager og søndager. I tillegg forestoAftenposten i 1997 trykking av hovedopplaget for VG, samt distribusjon avflere andre aviser i Oslo-regionen. Aftenposten Interaktiv, den elektroniskeutgaven på Internett, har vært i stadig utvikling. Nyhetstjenesten forsvarersin plass blant de mest besøkte norske nyhetstjenester på Internett.Aftenposten er også etablert med rubrikkdatabasen vis@visen på Internett isamarbeid med Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen,Stavanger Aftenblad og SOL. Utover dette formidler Aftenposten elektroniskinformasjon fra norske og internasjonale databaser, herunder sitt eget arkiv.

Opplag/annonserAftenposten satte nok en gang opplagsrekord i 1997, med et gjennomsnittsopplagfor morgenutgaven på 286.163 eksemplarer, en økning på 2.248 eksemplarer fra1996. Som et resultat av avisens kontinuerlige produktutvikling og kraftige mar-kedsinnsats økte opplaget for alle utgaver. Aftenutgaven økte med 2.634 eksempla-rer til 191.269, mens søndagsutgaven økte med 6.617 eksemplarer til 230.118.

Den positive utviklingen på annonsemarkedet fortsatte i 1997. Mens norske avi-ser samlet økte sitt annonsevolum med 4,7%, var Aftenpostens vekst på 11% i for-hold til 1996. Den kraftigste oppgangen har kommet på rubrikkmarkedene, somhadde en samlet volumøkning på 18,3%. De mest konjunkturfølsomme rubrikk-markedene, eiendom og stilling, har stått for den største veksten, med en økning påhenholdsvis 33% og 22%. Volumet av merkevare- og detaljhandelsannonser var pånivå med 1996. Aftenpostens markedsandel for annonser blant Oslo-avisene øktetil 60% i 1997 fra 59,7% i 1996. Aftenposten har økt sine abonnementspriser medca. 3,6% for 1998 sammenlignet med 1997, mens annonseprisene er blitt økt medca. 4%.

Drift og utviklingVed siden av den løpende produksjon ved trykkeriet på Linderud har det vært ned-lagt et betydelig arbeid i form av planlegging og gjennomføring av tiltak for ensikker overføring av trykkerivirksomheten fra Aftenposten AS til det nyetablerteSchibsted Trykk AS fra 1. januar 1998. Den siste avisen trykket i Aftenpostens regible produsert natten til 31. desember 1997.

I løpet av 1997 ble det også gjennomført en omfattende revisjon av budrutenefor aften- og søndagsutgaven, noe som har gitt en vesentlig økning i antall budansatt i Aftenposten. Dette er nødvendig for å kunne håndtere store avisformaterog den betydelige mengden reklamebilag som bæres ut.

Aftenutgaven ble fra 2. januar 1997 presentert i tabloidformat på alle utgivel-sesdager. Omleggingen er blitt positivt mottatt både blant lesere og annonsører.Søndagsutgaven som leserprodukt og annonseplass er blitt videreutviklet gjennomhele året. Parallelt med utviklingen av eksisterende utgaver lanserte Aftenposten i1997 bilag for eiendomsannonser og stillingsannonser distribuert til alle ikke-abonnenter i store deler av Oslo og Akershus.

Aftenposten AS

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 kroner) 1997 1996Abonnementsinntekter 503 625 473 120

Løssalgsinntekter 84 135 79 293

Annonseinntekter 1 338 169 1 189 943

Øvrige driftsinntekter 190 458 183 986

Sum driftsinntekter 2 116 387 1 926 342Sum driftskostnader 1 740 630 1 619 441Driftsresultat 375 757 306 901Finansresultat 44 347 32 940

Resultat før skattekostnad 420 104 339 841

Skattekostnad 60 827 57 610


BALANSE(Tall i 1000 kroner) 31.12.97 31.12.96Omløpsmidler 628 228 933 639

Anleggsmidler 655 417 524 783

Sum eiendeler 1 283 645 1 458 422Kortsiktig gjeld 778 086 707 821


Egenkapital 365 786 620 961

Sum gjeld og egenkapital 1 283 645 1 458 422

23

Aftenposten Interaktiv har siden etableringen i 1995 opparbeidet en solid posisjonsom en av de fire mest besøkte nyhetstjenester på Internett. Det er samtidig lagtbetydelig vekt på videreutviklingen av den elektroniske rubrikksatsningen. Sentralti dette står vis@visen, det strategiske samarbeidet mellom Aftenposten, regionavi-sene og SOL. I løpet av 1998 vil dette bære frukter i form av nye og enda bedrerubrikkdatabasetjenester på Internett. Aftenposten har valgt å innta en ledenderolle i dette arbeidet.

Avisen planlegger ytterligere styrking av det elektroniske rubrikktilbudet. Somet ledd i dette kjøpte Aftenposten seg i februar 1998 inn med 50% eierskap i Net 2Interaktiv AS, TV 2s tekst-TV selskap. Via dette selskapet skal Aftenpostens rubrikk-annonser gjøres tilgjengelige på TV 2s tekst-TV og nettsted.

Aftenposten startet i 1997 År 2000 prosjektet. Analysefasen, som går ut på åfinne hvilke av Aftenpostens godt over 100 datasystemer som kan skape problemer,er nå ferdig. Detaljanalyse av hva som må gjøres med disse systemene er i fullgang. På enkelte produksjonskritiske systemer er oppretting allerede startet. Allesystemer som får problemer skal byttes eller endres innen utgangen av 1998.

ØkonomiDriftsinntektene økte med 9,9% til kr 2.116 mill. Samtidig økte driftskostnadenemed 7,5% til kr 1.741 mill. Aftenposten AS' driftsresultat for 1997 ble kr 376 (307)mill. og resultat før skattekostnad kr 420 (340) mill. Dette gir en netto driftsmarginpå 17,8% (15,9). Resultatfremgangen skyldes primært økningen i annonsevolum og-inntekter. Det er satt fokus på å dempe veksten i faste kostnader, slik at bedriftenstår best mulig rustet til å møte en senere konjunkturnedgang. Etter skattekostnadpå kr 61 (58) mill., ble årets resultat kr 359 (282) mill.

Organisasjon og miljøAntall ansatte pr. 31. desember 1997 var 1.372 (1.338). Uttrykt i antall årsverk utgjørdette 1.297 (1.262). I tillegg kommer 3.939 (3.490) ansatte i ytre distribusjonsappa-rat. Pr. 1. januar 1998 ble 331 ansatte/312 årsverk overført fra Aftenposten AS tilSchibsted Trykk AS.

Det er igangsatt omfattende opplæringsprogrammer i bedriften for å stå sterkererustet i tiden fremover. Utover generell heving av fagkompetansen er lederutvik-ling, heving av kompetansen innen prosjektledelse samt bedriftskunnskap blitt pri-oritert. Arbeidet på disse områdene vil utvikles videre i 1998.

Arbeidet med det interne arbeidsmiljø er et prioritert område for såvel ledelsensom de ansatte og deres organisasjoner, blant annet gjennom et aktivt arbeidsmil-jøutvalg. Det ble i 1997 gjennomført en større arbeidsmiljø-/klimaundersøkelse.Arbeidet med ytterligere forbedringer på miljøområdet vil fortsette i 1998.

FremtidsutsikterAftenposten forventer vedvarende gode konjunkturer og tiltagende konkurranse i1998. Fremveksten av elektroniske medier, og da primært Internett, skjer raskere ogmed større kraft enn tidligere. Lave inngangsbarrierer har bidratt til at et betydeligantall aktører har etablert seg i leser- og annonsemarkedet i forventning om frem-tidige inntekter. Konkurransen fra TV skjerpes. Ved siden av de etablerte riksdek-kende kanalene satser de nyetablerte lokale TV-kanaler intensivt i jakten på flereseere og en større andel av reklamemarkedet. Også innenfor tradisjonell avisvirk-somhet øker viljen til nysatsning under høykonjunktur. Aftenposten møter dennekonkurransen offensivt.

Aftenposten Fordeling av driftsinntekter 1997

Andre 9%

Løssalg 4%

Abonnement 24%

Annonser 63%

AftenpostenInntekts- og resultatutvikling 1985-97

2800

2100

1400

700

400

300

200

100

94 95 96 97 mill. kr.mill. kr. 92 9390 9186 87 898885

Driftsinntekter Driftsresultat

Rubrikkmarkedet 61%

Merkevaremarkedet 19%

Detaljhandel markedet 20%

AftenpostenFordeling av annonseinntektene 1997

24

Verdens Gang ASVerdens Gang AS utgir Norges største avis - VG. VG er en riksavis, noe som inne-bærer at avisen leses av en like stor andel av befolkningen i hele landet. Ni avdelings-kontorer sørger for et variert stoffutvalg bl.a. om hendelser i nærmiljøet som harallmenn interesse. Avisen selges i løssalg, og for å kunne være i salg over hele landetfra tidlig morgen, trykkes avisen i Stavanger, Trondheim og Harstad i tillegg til i Oslo.

VGs internettutgave har etablert seg som Norges mest besøkte nettavis. I løpetav 1997 har www.vg.no fått ny layout og oppbygging, samtidig som staben erutvidet fra fem til tyve personer. En kontinuerlig oppdatert nyhetstjeneste er ogsåblitt utviklet. Kontinuerlig produktutvikling er nødvendig for at VG skal opprett-holde sin sterke stilling på nettet fremover.

Opplag/annonserI 1997 snudde den negative utviklingen i opplaget som VG opplevde i 1995 og1996. Opplaget på hverdager gikk frem med 13.254 eksemplarer (3,7%) til 370.115eksemplarer. På søndager økte opplaget med 14.448 eksemplarer (5%) til 294.019eksemplarer. Opplaget har økt i hele Norge, men relativt mest i Nord-Norge. Detteskyldes hovedsakelig tidligere distribusjon etter trykkestart i Harstad.

Oslo-avisene økte i 1997 samlet sitt annonsevolum med 10%. VGs annonsevo-lum økte med 6,5%, mens inntektene økte med kr 44 mill. (+14,8%) til kr 343 mill.De siste årene har etterspørselen etter fargeannonser økt kraftig. I 1997 var det isnitt 10 fargeannonser på trykk hver dag. Siden det i dag er begrenset hvor mangesider VG kan produsere med fire-farge, har det stadig oftere vært problematisk å fåmed alle annonsene. De nye trykkeriene vil avhjelpe dette problemet fra årsskiftet1998/99. Løssalgsprisen for VG har vært uforandret i hele 1997. Annonseprisene iVG er blitt økt med ca. 4% for 1998 sammenlignet med 1997.

Drift og utviklingProduksjonen i Harstad stabiliserte seg i løpet av året, og i mars 1997 begynte manogså å trykke søndagsavisen der.

Siden VG har desentralisert trykking, har det også i 1997 vært en prioritert opp-gave å forhandle frem avtaler med andre trykkesteder. En langsiktig avtale omtrykking er derfor undertegnet med Fædrelandsvennen i Kristiansand,gjeldende fra 1999. Fra før av har VG avtaler med Harstad Tidende,Adresseavisen og Bergens Tidende. Alle vil kunne trykke VG med64 sider i farger.

1997 ble året hvor hele produksjonen av VG ble gjort elektro-nisk. Et omfattende opplæringsprogram er avsluttet, og resultatet eren mer enhetlig og effektiv produksjon.

Det er også lagt ned mye arbeid for å forberede og kartlegge hvilkesystemer som kan takle år 2000. I løpet av 1998 vil det redaksjonelleproduksjonssystemet være oppgradert, slik at årtusen-skiftet ikke skalskape problemer. Datasystemet som styrer det daglige opplaget og lagrerall informasjon om løssalgsforhandlerne vil bli erstattet av et nytt systemsom skal i drift fra slutten av 1998. Flere systemer vil oppdateres til nyeversjoner som skal klare overgangen til år 2000. Hovedtyngden av tilpas-ningene vil være på plass i løpet av 1998.

Utviklingen av det redaksjonelle produktet er en kontinuerlig prosess. Noeav det som er blitt forandret i 1997 er sistesiden, hvor været har fått en ny pre-sentasjonsform. Redaksjonelt er det blitt satset mye på fokusering mot år2000, hvor bl.a. «1000 dager igjen» ble markert spesielt. Man har også videre-utviklet «VG hjelper deg»-konseptet.

Verdens Gang AS

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 kroner) 1997 1996Abonnementsinntekter 7 447 7 811

Løssalgsinntekter 1 025 380 987 349

Annonseinntekter 342 866 298 726


Sum driftsinntekter 1 382 216 1 303 624Sum driftskostnader 1 152 138 1 101 271Driftsresultat 230 078 202 353Finansresultat 31 577 35 049





Sum eiendeler 1 100 955 955 707Kortsiktig gjeld 375 669 328 960



Sum gjeld og egenkapital 1 100 955 955 707

25

Verdens GangAnnonsevolum, spaltemeter 1992 -1997

8500

8000

7500

7000

6000

6500

5500

1995 1996 199719941993

Norske løssalgsaviserOpplagsutvikling 1978 - 1997

400

300

200

100

Verdens Gang Dagbladet

91 9389 95 978783 8579 81

Kilde: NAL

Konserndirektør i Schibstedog styreformann i AftonbladetThorbjörn Larsson

Økonomi1997 ble et godt økonomisk år for Verdens Gang AS. Driftsinntektene økte med 6%til kr 1.382 mill., mens driftskostnadene økte med 4,6% til kr 1.152 mill.Driftsresultatet ble kr 230 mill. som gir en driftsmargin på 16,6%. Resultat før skat-tekostnad ble kr 262 mill.

OrganisasjonVed årsskiftet var det 502 personer ansatt i bedriften, hvorav 64 i deltidsstillinger.

I løpet av året er redaksjonen blitt omorganisert til en helt ny avdelingsstrukturmed færre, men større avdelinger.

Arbeidet med å integrere det journalistiske og grafiske miljø i Sentralredak-sjonen har fortsatt i 1997. I februar ble de siste lysbordene demontert på desken, ogbedriften gikk over til helelektronisk sideproduksjon.

Det er gjennomført 14 internseminarer i bedriften i løpet av året, hvor til sam-men 455 medarbeidere har deltatt. Fokus har vært på bedriftens konkurransesitua-sjon, og betydningen av at alle ledd i organisasjonen medvirker til at VG stadig skalvære den ledende avis i Norge.

Fremtidsutsikter Konkurransen blir stadig tøffere. Interessen for Internett øker, selv om veksttaktener noe mindre enn enkelte forventet. Det kan synes som om de etablerte mediene istor grad beholder sin posisjon, mens det blir stadig vanskeligere for nye å etablereseg. Satsninger på multimedia gir stadig en negativ kontantstrøm, og etableringenav lokale TV-kanaler har også vist seg å være økonomisk kostbar. Gratisavisene harikke vært noen umiddelbar suksess på tross av et voksende annonsemarked. VG harså langt taklet den nye konkurransesituasjonen på en slik måte at man har hattpositive bidrag i form av økt opplag og økte annonseinntekter.

Den store utfordringen fremover blir å nyttiggjøre seg fargemulighetene i de nyetrykkeriene på en mest mulig effektiv måte. Hurtigere presser og flere trykkestedervil gi bedre og raskere distribusjon.

En kontinuerlig produktutvikling sammen med bedret produksjon, distribusjonog markedsføring er områder som også i fremtiden vil få økt fokus.

Aftonbladet AB1997 kan sammenfattes som det året da Aftonbladet konsoliderte posisjonen somSveriges og Skandinavias største avis. Det var også det første hele året medSchibsted som hovedeier.

Den totale omsetningen for løssalgsaviser i Sverige gikk ned for åttende året pårad. I løpet av 90-tallet har nedgangen vært 23%. Aftonbladet har samtidig øktmed 9% og har nå det høyeste opplaget siden 1979. Ryktet om de svenske løssalgs-avisenes død er tydeligvis overdrevet. Til tross for hardere konkurranse er det frem-deles mulig å lage en løssalgsavis som forsvarer sin posisjon i markedet.

OpplagAftonbladets opplag i 1997 var 422.900 eksemplar per utgivelsesdag, en økning på7,4%. Samtidig fortsatte Expressens opplag å gå ned og avstanden mellom avisenevar i gjennomsnitt 70.000 per dag i Aftonbladets favør, sammenlignet med 5.000foregående år.

Takten i utviklingen av nye produkter har minket noe sammenlignet med tidli-gere år. I løpet av høsten ble det lansert to bilag av servicekarakter i Stockholm oget lørdagsbilag om aksjer og fond for hele landet. Løssalgsprisen har vært uforan-dret i hele 1997.

26

I februar annonserte Expressen at dehadde til hensikt å starte en ettermiddags-utgave i Stockholm. Aftonbladets vurde-ring at dette prosjektet ikke ville bli etter-spurt av leserne, har vist seg å være riktig.Til tross for dette, og til tross for storekostnader, har det vært nødvendig å svarepå Expressens initiativ.

Aftonbladet kommer nå ut på morgeneni så godt som hele landet. Dette har værtet ledd i en langsiktig strategi for å for-lenge eksponeringstiden. Et viktig verktøyer desentralisert trykking. Aftonbladetproduseres nå på seks steder i Sverige,hvor Smålandsposten i Växjö er det nyeste.

Miljøspørsmål har alltid vært viktig forAftonbladet. Alle usolgte aviser samles inn for gjenvinning og i løpet av 1997kunne avisen benytte «Svanmärket» for første gang.

AnnonserHver dag leser mellom 1,3 og 1,6 millioner Aftonbladet, drøyt 20% av den voksnebefolkningen. Det er først og fremst merkevareannonsørene som utnytter den storerekkevidden og landsdekningen for å nå ut med sine budskap. Mange velger løs-salgsavisenes annonsepakke Impact, som fortsetter å ha en god tilvekst.

Det totale annonsemarkedet beregnes til å ha økt med 6% i 1997. Hoveddelen avøkningen gikk til TV som fortsatt befinner seg i en vekstfase. Aftonbladets annon-sevolum ble tilnærmet uendret, mens annonseinntektene økte med 4% til SEK 249mill. Aftonbladets andel av annonseringen i løssalgsavisene var 35,2%. Annonse-prisene i Aftonbladet er blitt økt med ca. 5% for 1998 sammenlignet med 1997.

Neste skritt i utviklingen er en økt tilgang til firefarger-trykking. Hittil er denminste fellesnevneren for de seks trykkeriene 24 fargesider. Økte redaksjonellebehov og sterke ønsker fra annonsørenes side gjør at dette ikke lenger er nok. Måleter at Aftonbladet i løpet av 1999 skal kunne trykkes med minst 44 sider firefarger.

1997 ble ikke det store gjennombruddet for annonsering på Internett. Den totaleomsetningen er beregnet til SEK 50 mill. For Aftonbladets del har tilstrømningenav lesere vært stor og hver besøkende leser mange sider. Fra desember 1996 harantall besøk steget fra 19.000 pr. dag til over 100.000 i desember 1997. Aftonbladeter dermed dobbelt så stor som den nærmeste konkurrerende avisen på nettet,Dagens Nyheter.

I løpet av 1997 ble «Mediearkivet.se» introdusert sammen med Gøteborgs-Postenog Svenska Dagbladet. Arkivet gjør det mulig for leserne å søke etter informasjon ide tre avisenes elektroniske arkiv til en lav pris. Mediearkivet omfatter også arki-vene til blant annet TT og Dagens Eko. Interessen for tjenesten har vært stor.

ØkonomiDriftsinntektene økte med 8,5% til SEK 1.469 mill., mens driftskostnadene øktemed 6,5% til SEK 1.425 mill. Driftsresultatet ble SEK 45 mill. som gir en driftsmar-gin på 3%. Resultat før skattekostnad ble SEK 49,7 mill. Ettermiddagsutgavenbelaster resultatet med i overkant av SEK 30 mill.

AftonbladetAnnonsevolum, spaltemeter 1992 -1997

11500

11000

10500

10000

9000

9500

8500

1995 1996 199719941993

Svenske løssalgsaviserOpplagsutvikling 1978 - 1997

600

500

400

300

Aftonbladet Expressen

91 9389 95 978783 8579 81

Kilde: Tidningsutgivarna

Aftonbladet Hierta konsern

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 svenske kroner) 1997 1996Abonnementsinntekter 3 026 3 271

Løssalgsinntekter 1 203 056 1 106 188

Annonseinntekter 249 182 240 564


Sum driftsinntekter 1 469 393 1 354 281Sum driftskostnader 1 424 649 1 337 812Driftsresultat 44 744 16 469

Finansresultat 4 999 1 430



BALANSE(Tall i 1000 svenske kroner) 31.12.97 31.12.96Omløpsmidler 241 967 210 759


Sum eiendeler 486 420 472 886Kortsiktig gjeld 155 717 159 814



Sum gjeld og egenkapital 486 420 472 886

27

FremtidsutsikterDet er vanskelig å bedømme fremtiden innen elektroniske medier. Aftonbladetbetrakter Internett som en mulighet til å profilere avisen og nå nye målgrupper tilen lav nettokostnad. Høy fleksibilitet og varhet for lesernes reaksjoner muliggjørrask tilpasning til utviklingen av markedet.

Svensk dagspresse har de siste årene hatt en svak lønnsomhetsutvikling. Mangeaviser er dessuten avhengige av pressestøtte, noe som har betydd mye for mangfol-det, men som samtidig har bidratt til å forsinke en tilpasning av bransjens strukturtil nye forutsetninger. I 1996 var det sammenlagte resultatet for alle svenske avisernegativt og 1997 innebar ingen nevneverdige forbedringer. En positiv annonse-konjunktur og en beskjeden prisøkning på papir gjør at det ser noe lysere ut for1998.

Aftonbladet fortsetter arbeidet med å befeste posisjonen som Skandinavias stør-ste avis samtidig som lønnsomheten forbedres. Et stadig forbedret produkt, mereffektiv distribusjon og en offensiv markedsføring er de viktigste midlene for åoppnå dette.

Anders Gerdin tiltrådte høsten 1997 som ny sjefredaktør og ansvarlig utgiver,mens Thorbjörn Larsson ble utnevnt til ny styreformann.

Schibsted Trykk ASSchibsteds nye trykkeri i Nydalen er planlagt ferdigstiltved årsskiftet 1998/99 og forventes å være i normal pro-duksjon i løpet av 1. kvartal 1999. Det nye trykkeriet vilha et flateinnhold på 41.000 m2 og vil kunne produsere4,5 millioner aviser pr. uke, noe som tilsvarer et papirfor-bruk på 55.000 tonn per år. Dette representerer en økningi produksjonskapasiteten på ca. 20%. I tillegg kommereffektene av økt firefargekapasitet, redusert papirforbrukpå grunn av færre feil samt en generell kvalitetsforbed-ring. I første omgang vil trykkeriet produsereAftenpostens to daglige utgaver og hovedopplaget forVG. Trykkeriet har imidlertid kapasitet til også å ta andretrykkoppdrag.

Med virkning fra 1. januar 1998 overtok SchibstedTrykk AS trykkerikontrakter, maskinutstyr og såledesogså ansvaret for driften av anlegget på Linderud fra Aftenposten AS. I den forbin-delse ble også de ansatte som er knyttet til trykkeridriften overført fra AftenpostenAS til Schibsted Trykk AS. Dette innebar at 331 personer fikk ny arbeidsgiverinnenfor konsernet. Når det nye trykkeriet er i normal produksjon forventes det atbemanningen vil bli redusert med ca. 50 personer i forhold til i dag gjennom før-tidspensjonering. Dette har ført til en engangsavsetning på ca. kr 85 mill. som vilbli belastet konsernets resultat i 1998 med ca. kr 21 mill. pr. kvartal.

Den totale investeringen i trykkeriet er beregnet til ca. kr 1.400 mill. hvorav ca. kr470 mill. investeres i bygg og tomt gjennom Schibsted Eiendom AS, mens ca. kr 930mill. investeres i maskineri etc. gjennom Schibsted Trykk AS.

Av investeringene i Schibsted Eiendom AS utgjør kr 72 mill. investering i ikke-avskrivbar tomt, mens ca. kr 400 mill. investeres i bygg som med fradrag av rest-verdi avskrives over 20 år.

Det nye trykkeriet i Nydalen i Oslo har etflateinnhold på 41.000 kvm og vil kunne

produsere 4,5 millioner aviser pr. uke.

28

Investeringene og beregnede avskrivninger kan oppsummeres som følger:

Kostpris Avskr. tid Årlig avskr.Tomt 72 mill.Bygning 400 mill. 20 år 18 mill.Presseutstyr 580 mill. 20 år 29 mill.Pakkeri 200 mill. 12,5 år 16 mill.Tilleggsutstyr 150 mill. 10 år 15 mill.Totalt 1 402 mill. 78 mill.

Samlede årlige ordinære avskrivninger knyttet til det nye trykkeriet vil således fra1. januar 1999 utgjøre ca. kr 78 mill. Til sammenligning utgjorde ordinære avskriv-ninger på det gamle trykkeriet ca. kr 25 mill. pr. år.

I forbindelse med innkjøringen av det nye trykkeriet er innkjøringskostnadene i1998 beregnet til ca. kr 40 mill, mens de tilsvarende kostnadene i 1999 er beregnettil ca. kr 5 mill. Det alt vesentligste av disse kostnadene skyldes dobbel bemanning,overtid og papirforbruk.

Skattemessig effektSkattemessig vil den nye trykkeribygningen avskrives med 5% og det maskinelleutstyret med 20%. Under forutsetning av at trykkeriet tas delvis i bruk allerede fra1998 innebærer dette skattemessige avskrivninger knyttet til trykkeriet allerede i1998 på ca. kr 200 mill. som årlig vil reduseres med 20%. Meravskrivningen i for-hold til ordinære avskrivninger utgjør i 1998 ca. kr 170 mill. under forutsetning avat ordinære avskrivninger belastes for siste tertial. Dette innebærer at konsernetkan inntektsføre en tidligere opparbeidet skattefordel tilsvarende et beløp på ca. kr50 mill., noe som vil bidra til å redusere konsernets skattekostnad tilsvarende.

Effekter på regnskapene for Aftenposten og VGFra og med 1. januar 1998 har Schibsted Trykk overtatt arbeidsgiveransvaret for deansatte som er tilknyttet trykkeriet. Dette betyr at Aftenpostens regnskap får redu-sert personalkostnadene med kr 158 mill., mens inntektsbortfall og økte øvrigedriftskostnader medfører at driftsresultatet blir ca. kr 20 mill. lavere i 1998 sam-menlignet med 1997. For VG er effekten i 1998 reduserte trykkekostnader på iunderkant av kr 10 mill. på grunn av endret fordeling av totalkostnadene.Nettoeffekten på regnskapene for 1999 og fremover er ikke kjent da trykkeriavta-lene ikke er endelig utarbeidet, men det må påregnes høyere trykkekostnader forAftenposten og VG på grunn av høyere kapitalkostnader.

Salget av LinderudSchibsted Eiendom solgte bygningsmassen på Linderud med virkning fra 1. januar1998. Salgsprisen var kr 110 mill. og medførte en gevinst på kr 28,5 mill. SchibstedTrykk leier bygningen tilbake for en periode på to år med rett til forlengelse dersomdet skulle oppstå uforutsette problemer på det nye trykkeriet. Årlig leiebeløp utgjørkr 16 mill.

TV / F I LM

TV/FilmTV/Film

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 kroner) 1997 1996Sum driftsinntekter 364 463 308 429

Sum driftskostnader 363 809 322 296

Driftsresultat 654 (13 867)Netto egne finansinntekter (11 319) (3 012)

Andel tilknyttede selskaper 45 885 (31 387)

Resultat før skattekostnad 35 220 (48 839)

Skattekostnad 10 723 6 159

Årets resultat 24 497 (54 998)





Minoritetsinteresser 4 599 2 297



KonserndirektørTV/FilmJan Erik Knarbakk

Schibsted markerte seg for alvor som en av de ledende

skandinaviske aktører innen TV og film i 1997. Både som

TV- og reklamefilmprodusent og som distributør av film-

rettigheter styrket konsernets selskaper sine nordiske

markedsposisjoner. TV 2 i Norge utvidet sin virksomhet

og befestet posisjonen som den ledende norske privateide

TV-kanalen. Resultatet for virksomhetsområdet TV/Film

totalt ble klart forbedret i forhold til tidligere år.

31

For virksomhetsområdet TV/Film sett under ett vardette hovedsakene i 1997:

• Konsernets gruppe av produksjonsselskaper for TV ogreklamefilm, Metronome Film & Television, økte omset-ningen i både Norge, Sverige og Danmark. Metronome-gruppen tok markedsandeler fra de fremste konkurrentene,og manifesterte seg som den nest største frittstående TV-pro-dusent og den største reklamefilm-produsenten i Skandinavia.Resultatet ble svakere enn forventet. Ved inngangen til 1998 fikk Metronome sam-men med en svensk partner en av de største kontrakter med en TV-kanal som noeeuropeisk produksjonsselskap har fått.

• Gjennom strukturelle endringer i det norske TV-markedet, som Schibsted positivtsøkte å bidra til, ble TVNorge nettverkskanalen som samlet og sikret et grunnlagfor privateid lokal-TV-drift i landet. TV 2, Schibsteds hovedsatsning innen TV-kanaler i Norge, overtok deretter 49,3% av eierskapet og programansvaret forTVNorge. TV 2 styrket dermed sin stilling som det brede, nasjonale, reklamefinan-sierte alternativ til det statlige NRK. TV 2 hadde et nytt godt år resultatmessig.Samtidig hadde TVNorge et klart behov for TV 2s kompetanse som eier og samar-beidspartner. TVNorge reduserte sitt underskudd i 1997, men hadde likevel et bety-delig negativt resultat.

• I samband med at Estland ble utpekt som et av de øst-europeiske landene somskal forhandle i første pulje om medlemskap i EU, økte Schibsted sitt engasjement iden estiske TV-kanalen Kanal 2. Konsernet er nå den eneste utenlandske aksjonærmed 86% av kapitalinteressene i selskapet.

• Mot slutten av året tok Schibsted initiativet til forhandlinger med den svenskeAnders Sandrews Stiftelse om en sammenslutning av Schibsteds og Sandrews akti-viteter innen distribusjon av spillefilm til TV, kino og video i Norge, Sverige,Danmark og Finland. Sandrew er den nest største aktør på dette området i Sverige.Forhandlingene førte i februar 1998 til enighet om etableringen av et nytt pan-skandinavisk konsern, Sandrew Metronome. Det nye selskapet, som forener to avSkandinavias mest kjente varemerker på området, blir fra starten den tredje størstedistributør av nasjonal og internasjonal spillefilm og den nest største private kino-eier i Norden.

• Schibsted fortsatte å redusere eksponeringen i TV- og filmteknisk infrastruktur i 1997.

OrganisasjonSchibsteds virksomhetsområde TV/Film er organisert i et holdingselskap, SchibstedTV & Film Holding AS, og fire sektorselskaper som samler konsernets interesser ihel- og deleide selskaper:

Metronome Film & Television AB samler Schibsteds eierskap innen TV- og film-produksjon, og har det operative ansvar for alle Schibsted-eide produksjons-selskaper for TV og film i de skandinaviske land.

Schibsted Broadcast AS samler konsernets eierinteresser i TV-kanaler.

32

Schibsted Film AS har inntil utgangen av 1997 forvaltet Schibsteds interesser i hel-eide og deleide selskaper innen formidling av spillefilmrettigheter til TV, kino ogvideo. Etter at Schibsted og svenske Sandrew har besluttet å samle sine interesserpå denne sektoren, legges alle aktiviteter som har vært organisert under SchibstedFilm inn i det nye felleseide selskapet Sandrew Metronome AB fra 1998.

Schibsted TV & Film Infrastruktur AS ivaretar Schibsteds deleierskap i TV- ogfilmtekniske selskaper.

ØkonomiVirksomhetsområdet TV/Film hadde ved utgangen av 1997 direkte og indirekteeierinteresser i ca. 45 TV- og filmrelaterte selskaper i Norge, Sverige, Danmark,Finland, Estland, Østerrike og England. De omsatte samlet for ca. kr 1,8 milliarder -eller ca. kr 857 mill. pro rata i forhold til Schibsteds eierinteresser.

Omsetningen for konsoliderte datterselskaper organisert under virksomhetsom-rådet var kr 364,5 mill., en økning fra 1996 på kr 56,0 mill. eller 18%.Driftsresulatet ble kr 0,6 mill., en forbedring på kr 14,5 mill. fra 1996.

Produksjonsselskapene for TV- og reklamefilm bidro til driftsresultatet med ettilnærmet null-resultat. Inntekter p.g.a. økt distribusjon for TVNorge bidro positivt,sammen med infrastruktur-selskapene - mens de majoritetseide selskapene knyttettil filmdistribusjon samlet trakk driftsresultatet ned.

Andel fra tilknyttede selskaper førte til at resultatet før skatt ble på kr 35,2 mill.i 1997, en forbedring på kr 84,0 mill. sammenlignet med 1996.

TVNorge belastet i løpet av eierperioden resultatet med kr 28,7 mill. mensgevinst ved salget til TV 2 på kr 58,7 mill. tilsammen bidro til at regnskapet blegodskrevet med kr 30 mill.

TV- og filmproduksjonMetronome Film & Television ABSom et ledd i sin strategi om å være en førende innholdsleverandør uavhengig avmedium, startet Schibsted sitt første TV-produksjonsselskap i Norge ved årsskiftet1993-94. Konsernet har siden ekspandert markant på denne sektoren iSkandinavia.

I dag er Stockholm sentrum for Schibsteds skandinaviske TV- og filmproduk-sjon. Metronome Film & Television AB, som Schibsted eier 95% av, er morselskapfor en gruppe på 12 produksjonsselskaper for TV-programmer og reklamefilm iNorge, Sverige og Danmark. Ved årsskiftet 1997/98 var Metronome-gruppen dennest største frittstående TV-produsent i Skandinavia og den største skandinaviskeprodusent av reklamefilm.

Metronome Film & Televisions produksjonsselskaper stod for ca. 26% av alleinnkjøpte nasjonale programproduksjoner til TV-kanaler i Norge, målt i omsetning.I Danmark var markedsandelen på ca. 26%, og i Sverige ca. 6%.

Det skandinaviske markedet for TV-produksjon var presset i 1997, særlig iSverige. For Metronome-gruppen var 1997 også et satsningsår i Danmark, dergruppen i løpet av året innarbeidet seg som en av de ledende TV-produsenter.Metronome Film & Television konsern omsatte for kr 269,5 mill. i 1997, en økningfra 1996 på 13%. Driftsresultatet ble kr 130.000, som var kr 14,4 mill. svakere enni 1996. Resultat før skatt ble kr 123.000 i 1997 mot kr 15,6 mill. året før.

Virksomheten i Metronome Film & Television spenner over det meste av pro-duksjon for fjernsyn unntatt nyheter. I gruppen finnes selskaper og kreative miljøersom har spesialisert seg på dokumentar- og faktaprogrammer, feature- og under-

Andeler av skandinaviskTV- og reklamefilmproduksjon 1997

Metronome 20%

MTV 17%

Egmont 18%

MTG 4%

Bonniers 13%

Jarowskij 7%

Div andre 21%

33

holdningskonsepter, magasinprogrammer og drama. På kundelisten står de flesteprivateide TV-kanaler i Skandinavia.

Metronome-gruppen baserer sin virksomhet på utstrakt grad av selvstendighetog ansvar for de kreative miljøene i hvert av de nordiske landene, og leverer TV- ogreklamefilmproduksjoner under en rekke varemerker. På TV-siden er Rubicon TVog Nordic Entertainment de mest kjente i Norge. I Sverige er Meter et velkjentbransjenavn, og i Danmark er Metronome Productions en viktig leverandør til TV.På reklamefilmsiden er Moland Film Co. en stor produsent og et anerkjent vare-merke i Norge og Danmark, mens Mekano er en av Sveriges mest kjente reklame-film-produsenter.

Den sentrale ledelsen i Metronome-gruppen samordner virksomheten overlandegrensene, styrer utvikling og vekst for gruppen som helhet, har controller-funksjonen i forhold til datterselskapene, og utnytter felles kompetanse til beste forfellesskapet. Ideutvikling, gjennomføring og styring av de enkelte programproduk-sjoner hviler i stor grad på hvert enkelt nasjonalt produksjonsselskap.

Sentralt i gruppens TV-produksjon står «Jeopardy», et av verdens mest kjentespørreprogrammer, som Metronome-gruppens selskaper produserer for TV 4 iSverige, TV 2 i Norge og TV 2 i Danmark etter avtale med det store amerikanskeproduksjonsselskapet King World. Programmet ble introdusert i Sverige for seks årsiden. Etter godt over 1000 sendinger er «Jeopardy» fortsatt et av de mest settesvenske TV-programmene. Også i Norge og Danmark har «Jeopardy» oppnådd solidseeroppslutning. På bakgrunn av et felles konsept tilpasses sendingene til lokaleforhold, og de tre nasjonale produksjonsmiljøene innen Metronome-gruppen sam-arbeider tett for at «Jeopardy» i hvert enkelt land skal fungere optimalt. De skandi-naviske «Jeopardy»-produksjonene har gjort Metronome Film & Television-selska-pene til «nordiske TV-mestere» i game show-produksjoner.

TV-suksesser: «Jeopardy» i Sverige med MagnusHärenstam (til venstre), og i Norgemed Trygve Rønningen (over).

Til høyre: Et scenebilde fra«Familiesagaen De syv søstre».

34

Metronome har også etablert seg som en anerkjent drama-produsent for TV. I etsamarbeid med det svenske produksjonsselskapet TV Spartacus har Metronome-selskapet Rubicon TV utviklet og produsert en ukentlig dramaserie for TV 2 i Norgegjennom 1996 og 1997. «Familiesagaen De syv søstre», som er laget i ca. 190 epi-soder, har vært en suksess for den norske kanalen og gitt Metronome-gruppen verdi-full kompetanse i denne typen TV-produksjoner.

Derfor lyktes det også Metronome og TV Spartacus å få en ny dramakontraktmed norsk TV 2 i februar 1998, denne gang en daglig dramaserie. Produksjonen avden nye serien starter sommeren 1998, og skal sendes på TV-kanalen fra høsten.Avtalen omfatter 900 episoder over fem år. Kontrakten har en samlet verdi på ca.kr 320 - 350 mill., og er en av de største kontrakter som et europeisk produksjons-selskap noen gang har inngått.

TV-kanaler TV 2 AS, NorgeNorske TV 2 var Schibsteds første store TV-satsning, og er fortsatt konsernetshovedsatsning innen TV-kanaler. Schibsted var pådriveren da det ble søkt om kon-sesjon til drift av TV 2 i 1991. Konsernet sto sentralt da kanalen ble planlagt oglansert, og har vært den største norske eieren i selskapet siden starten. Schibstedeier 33,3% av TV 2, som er den maksimale eierandel norske myndigheter tillater.

1997 ble et nytt fremgangsrikt år for TV 2. Kanalen hadde stabile posisjonerbåde i seer- og reklamemarkedet, og befestet sin plass som den brede, nasjonale,reklamefinansierte allmennkringkaster i Norge og det fremste seer-alternativ tilstatseide Norsk Rikskringkasting. I det konkurranseutsatte kabel- og satellittuniver-set økte TV 2 sin markedsandel med 1% til 24,1%, mens kanalen registrerte en til-bakegang på 0,5% til 31,4% i det såkalte riksuniverset (hele Norges befolkning)som domineres av de to riksdekkende kanalene NRK 1 og TV 2.

For første gang siden kommersielt TV ble introdusert i Norge gikk TV-seingentotalt sett tilbake i 1997. Nordmenn så daglig på TV i 2 timer og 24 minutter i 1997,seks minutter mindre enn året før.

For TV 2 ble 1997 sterkt preget av strategisk videreutvikling av virksomheten,først og fremst ved inngang på eiersiden i TVNorge. Det skjedde etter at Stortingeti juni opphevet TVNorges distribusjonsbegrensning på 75% . Dermed sørget nasjo-nalforsamlingen for at TVNorge ble den samlende nettverkskanalen for det privat-eide lokal-TV i landet. For lokal-TV-stasjonene var dette utvilsomt en beslutningav stor betydning for deres utviklingsmuligheter, og det var et bredt flertall iStortinget som sto bak avgjørelsen.

Samtidig godtok Stortingets flertall et TV 2-eierskap i TVNorge uten begrens-ninger. TV 2 overtok da 49,3% av aksjene i TVNorge fra Schibsted og A-pressen. Itillegg inngikk TV 2 en avtale med TVNorges majoritetsaksjonær, det Luxembourg-baserte selskapet Scandinavian Broadcasting System (SBS), som overlot program-ansvaret for TVNorge til TV 2. Avtalen ble gjennomgått og akseptert av Konkurranse-tilsynet.

For TV 2 betyr eierskapet og programansvaret i TVNorge en ytterligere befest-ning av selskapet som grunnmuren i det privateide TV i Norge. Samtidig er demange lokale TV-stasjonene - som befinner seg i en oppbygningsfase - sikret enstabil sentral samarbeidspartner med betydelig nasjonalt medeierskap og omfat-tende TV-kompetanse.

TVNorge økte sin distribusjon kraftig i 1997. Ved inngangen til året kunnekanalen sees av 64% av befolkningen. Ved utgangen av 1997 kunne TVNorge,sammen med lokal-TV, sees av 77%. Markedsandelen blant seerne gikk ned med

Markedsandeler TV-kanaler1992-1997

40%

50%

30%

20%

10%

NRK1 TV2 AndreTVN TV3 NRK2

1995 1996 1997199419931992

Kilde: MMI/Norsk TV-meterpanel

TV 2 - konsern

(tall i mill. kr) 1997 1996Driftsinntekter 1 070 898

Driftskostnader 860 775

Driftsresultat 210 123

Andel res. tilknyttede selskap (54) 0

Finansresultat 7 10

Skattekostnad 67 40

Årets resultat 95 94

35

0,7% i kabel- og satellittuniverset til 10,6%,men økte med 1,1% til 8% i riksuniverset.Reklameomsetningen på kanalen bedret segutover året, og underskuddet ble redusert iforhold til 1996. TVNorge gikk likevel med etbetydelig underskudd også i 1997.

TV 2 opprettet flere datterselskaper i 1997,basert på intern virksomhet og kompetanse:

Med utgangspunkt i kanalens nyhetsredak-sjon, leverer Nyhetssentralen Byrå 2 fastenyhetsbulletiner til radio. På basis av TV 2segen værvarslingstjeneste er det opprettet etselskap, Storm Weather Center, som sørger forværtjenester til andre - blant annet til VG,

Norges største avis. TV 2s egenutviklede nyhetsgrafikk er utgangspunktet forAutograf Broadcasting Systems, som har som forretningside å eksportere TV 2sgrafikk-produkter til TV-kanaler utenfor Norge. De mindre og nydannede dattersel-skapene har så langt liten innvirkning på TV 2s resultat. TV 2 konsern består ogsåav det heleide plateselskapet Norske Gram, som hadde et dårlig år i 1997.

Sammen med statsbedriftene NRK og Telenor gikk TV 2 i 1997 inn i home shop-ping-kanalen Nordic Shopping Channel. NRK trakk seg senere fra prosjektet.Kanalen startet sendinger mot Norge fra London høsten 1997.

I begynnelsen av 1998 kjøpte Aftenposten 50% av TV 2s tekst-TV-selskap Net 2Interaktiv, som de to partene har til hensikt å videreutvikle sammen.

Omsetningen for TV-kanalen TV 2 ble på kr 1.034 mill., en økning fra året før på17%. Driftsresultatet for kanalen ble kr 215 mill., og resultat før skatt kr 222 mill.

Omsetningen for TV 2 konsern var kr 1.070 mill., driftsresultatet ble kr 155 mill.og resultat før skatt kr 162 mill.

Kanal 2, EstlandSchibsted har vært aksjonær i den estiske TV-kanalen Kanal 2 siden 1995, og øktesitt engasjement i kanalen da det ble klart at Estland kommer til å være blant deførste øst-europeiske stater som skal forhandle om medlemskap i EU.

Konsernet overtok samtlige aksjer fra andre utenlandske aksjonærer, og har idag 86% av selskapets kapitalinteresser. På grunn av estisk lovgivning som begren-ser ikke-esteres eierskap i kringkastingsselskaper, har Schibsted 49,5% av stem-mene på selskapets generalforsamling.

Det estiske reklamemarkedet hadde en god vekst i 1997, og utviklingen i TV-reklamemarkedet var sterkere enn i andre medier med en økning på ca. 50% i for-hold til året før. Kanal 2s gjennomsnittlige seerandel i 1997 var på 13,5%, en litentilbakegang fra 1996, men økte reklameomsetningen med ca. 62%. De fremste kon-kurrentene er den estiske statskanalen ETV med ca 25% seeroppslutning ogKinnevik-dominerte TV3 med en seerandel på ca. 14,5%.

Kanal 2 omsatte for ca. kr 16,4 mill. i 1997, og hadde et negativt driftsresultat påca. kr 1 mill. Resultat før skatt ble et underskudd på ca. kr 2,5 mill.

TV-markedet i Estland endret seg strukturelt mot slutten av 1997, da reklame blebesluttet fjernet fra den statseide public service-kanalen. Fra 1. januar 1998 erstatskanalen reklamefri. De privateide kanalene må kompensere inntektsbortfalletfor den statlige kanalen med en månedlig avgift. De reklamefinansierte kanalenehar på denne måten oppnådd et mer kommersielt orientert reklamemarked.Samtidig er grunnlaget lagt for et mer realistisk prisnivå på TV-reklame.

TV-reklameomsetning(mill. kr)

1200

1000

800

400

600

200

TV 2 TV 3 TVNorge

1996 199719951993 1994

36

Filmrettigheter og distribusjonSchibsted Film ASSchibsted har vært engasjert i rettighetsformidling av spillefilm siden 1992. Fra enbeskjeden start i Norge har konsernet skritt for skritt vært med å bygge opp et distri-busjonssystem som nå formidler film til TV-kanaler, kino og video i alle nordiske land.

Schibsted var opprinnelig en av tre selvstendige nasjonale partnere i dette dis-tribusjonssystemet. De to andre var Sandrew i Sverige og Metronome i Danmark.De tre aktørene drev hver sin rettighets- og distribusjonsvirksomhet i hvert sittland, og tok ut av verdikjeden det som størrelsen og omfanget av hver enkelts virk-

somhet ga mulighet til. Men Schibsted, Sandrew og Metronome samletseg i en skandinavisk allianse med felles eierskap i et innkjøpssel-

skap som sørget for «råstoff» fra internasjonale filmprodusentertil aktivitetene i de tre land.

Gradvis har Schibsted forsøkt å tømre systemet fasteresammen. Konsernet har benyttet de mulighetene som harbydd seg til å øke sin innflytelse i det skandinaviske felles-skapet. Inngangen på eiersiden i det danske Metronome høs-

ten 1996 medførte ikke bare at Schibsted fikk et fotfeste idansk TV-produksjon, men betydde også - i samarbeid med det

danske telekonsernet Tele Danmark - en forsterkning avSchibsteds markedsposisjon innen formidling og distribusjon av TV-

og filmrettigheter i Danmark. Fra Schibsteds ståsted har likevel strukturen i det skandinaviske samarbeidet

innen rettighetsformidling og distribusjon av spillefilm hittil ikke vært tilfredsstil-lende. På denne sektoren er det viktig å sikre seg tilgang til - og inntekter fra - såmange «visningsvinduer» som mulig for å utnytte rettighetene optimalt. Aktiv del-tagelse i samtlige distribusjonsledd, i tillegg til selve formidlerrollen, gir kontrollover både rettigheter og visningsvinduer og øker inntjeningspotensialet. En slikkontroll har Schibsted hittil hatt i begrenset og utilstrekkelig grad. Det preger ogsåresultatet for sektoren i 1997: Omsetningen fra datterselskaper var samlet kr 64,9mill., og driftsresultatet ble negativt med kr 11,0 mill. Resultat før skatt ble etunderskudd på kr 17,3 mill.

Mot slutten av 1997 tok derfor Schibsted initiativet til forhandlinger med TeleDanmark om å kjøpe teleselskapet ut av den danske virksomheten, og deretter medAnders Sandrews Stiftelse i Sverige om å slå sammen Schibsteds og Sandrews akti-viteter på denne sektoren. Sandrew er den nest største svenske aktør innen filmdis-tribusjon og kinodrift. I midten av februar 1998 ble partene enige om en slik sam-menslutning i et 50/50-eid selskap, Sandrew Metronome AB - fra starten det tredjestørste nordiske distribusjonsselskap for film. Det nye pan-skandinaviske konsernetvirkeliggjør Schibsteds skandinaviske ambisjon på dette området, og markerer enforeløpig slutt på en femårig strategisk prosess for konsernet som aktør innen for-midling av spillefilm til TV, kino og video.

Det nye Sandrew Metronome samler to av Nordens mest kjente varemerker påsin sektor, med hovedkontor i Stockholm og nasjonale datterselskaper i Oslo,København og Helsingfors.

Det nye selskapet vil være operativt med rettighetsinnkjøp og formidling avspillefilmrettigheter til TV i alle de nordiske land, ha filmdistribusjon til kino isamtlige land, selv drive eller ha avtale om videodistribusjon i alle land, og drivekinoer i alle land unntatt Norge.

37

TV- og filmteknisk infrastrukturSchibsted TV & Film Infrastruktur ASI kompaniskap med det danske mediekonsernet Egmont og Sveriges Television erSchibsted den største leverandør i Skandinavia av filmtekniske tjenester. Samtidighar Schibsted de siste par år redusert sin eksponering i TV- og filmteknisk infra-struktur. Denne utviklingen kommer til å fortsette.

Det er av betydning at nødvendig teknikk og studiofasiliteter finnes tilgjengeligfor det kreative TV- og filmmiljøet. Men med et modnende TV-marked i de nordiskeland har ikke eierskap til infrastruktur den samme strategiske verdi for Schibsted nåsom tidligere. Konsernet søker å samarbeide om infrastruktur-løsninger med andreTV- og filmaktører der det er naturlig.

I tråd med den overordnede strategi for sektoren ble Schibsted og Egmonts50/50-eide TV- og filmstudioanlegg i Oslo, Nydalen Studios, solgt til TV 2 motslutten av 1997. TV 2 overtok også Schibsteds heleide selskap Eventyrkanalen.Eventyrkanalen er en moderne, digitalt basert avviklingsstasjon for TV, og står bl.a.for den tekniske formidlingen av TVNorges sendinger.

Omsetningen for datterselskaper på infrastruktur-sektoren var kr 10,3 mill. i1997. Driftsresultatet ble kr 4,0 mill., en forbedring fra 1996 på kr 7,9 mill. Resultatfør skatt ble et underskudd på ca kr 9,6 mill., en forbedring fra 1996 på kr 6,5 mill.

FremtidsutsikterTV- og filmmarkedet i Skandinavia er, som i resten av Europa, i rask forandring.Utfordringene er mange. Schibsted møter dem fra en stadig sterkere markeds-posisjon.

Et nøkkelbegrep i den videre utviklingen på TV-området er digitalisering. Nyteknologi som fører til forenklet og rimeligere distribusjon vil utvilsomt øke antalletTV-kanaler som sender i eller mot Skandinavia - som i alle andre deler av verden.

For Schibsted som innholdsleverandør byr TV-digitaliseringen på muligheter. En«overflod» av TV-kanaler, som mange har spådd vil komme med den digitale tek-nologien, vil etter alt å dømme innebære et «underskudd» på innhold. Utstyr ogteknikk blir enklere og rimeligere. Å starte TV-kanaler som kan rette seg mot mersegmenterte målgrupper enn i dag - selv i relativt små markeder - blir lettere ogmindre investeringsintensivt. Også for TV-produsenter vil effektivisering og rasjo-nalisering i produksjonsprosessen tvinge seg frem. Men de grunnleggende kravenetil kreativt, engasjerende, kvalitetspreget innhold endrer seg neppe fundamentalt iet billedmedium som TV.

Med tro på at innhold vil bli ytterligere etterspurt i en digital TV-verden medforsterket konkurranse, fortsetter Schibsteds satsning som innholdsleverandør -gjennom produksjon av programmer og reklamefilm i egne produksjonsselskaper,og gjennom formidling og utnyttelse av egne og andres rettigheter i alle tilgjenge-lige visningsvinduer.

For Metronome Film & Televisions del ventes veksten å fortsette i 1998.Metronome-gruppen kniver nå med det børsnoterte, Kinnevik-dominerte MTV omplassen som det største frittstående produksjonsselskap i Skandinavia. Et hovedmålfor Metronome-gruppen i 1998 er å bedre lønnsomheten. Samtidig skal kvalitetenpå gruppens TV- og filmproduksjoner holdes på et høyt nivå. For å styrke en nor-disk lederposisjon som TV-produsent kan det bli aktuelt å søke nærmere kontaktmed partnere utenfor Norden.

38

Med etableringen av det nye Sandrew Metronome er forventningen for 1998 atSchibsteds rolle som distributør av spillefilm gjennom kino og video, og som for-midler av spillefilmrettigheter til TV, blir betydelig forsterket på det nordiske mar-kedet. Selskapskulturer i fire land skal smeltes sammen til en enhet. Visse omstil-lingskostnader vil måtte tas. Men det nye pan-skandinaviske konsernet forventes åfå en styrke i alle de nordiske land som gir synergier og muligheter til lønnsomutnyttelse av filmrettigheter i større grad enn tidligere. Et tettere samarbeid medinternasjonale aktører på denne sektoren kan bli aktuelt.

Som betydelig eier i TV 2 i Norge, Kanal 2 i Estland, og indirekte i TVNorge(gjennom eierskapet i TV 2) er Schibsted også opptatt av de analoge TV-kanalenesvei mot den digitale tidsalder. Schibsted har kommunisert en skandinavisk ambi-sjon når det gjelder eierskap til TV-kanaler i Norden. Denne ambisjon står fast. Menfremfor alt vil det være vesentlig å styrke de eksisterende varemerkene mens analogteknologi fortsatt preger en overveldende majoritet av forbrukernes TV-hverdag.

Å endre menneskers medievaner er komplisert, noe som ofte blir undervurdertved nylanseringer. Schibsted vil aktivt bidra til at de TV-kanalene som konsernethar eierinteresser i beholder og forsterker sine etablerte posisjoner etter hvert somden digitale teknologien tas i bruk i TV-sammenheng. I denne forbindelse vil detogså være naturlig å se deler av konsernets satsninger på TV og multimedia isammenheng.

MULT IMED IA

Multimedia

KonserndirektørMultimediaBirger Magnus

Multimedia

RESULTATREGNSKAP(Tall i 1000 kroner) 1997 1996Sum driftsinntekter 188 507 209 934

Sum driftskostnader 278 878 198 939

Driftsresultat (90 371) 10 995 Netto egne finansinntekter (6 158) (4 619)

Andel tilknyttede selskaper (8 320)

Minoritetsinteresser 967

Resultat før skattekostnad (103 882) 6 376 Skattekostnad 2 151 2 255

Årets resultat (106 033) 4 121





Minoritetsinteresser 842

Egenkapital (54 752) 23 440


Internett som medium er i kraftig vekst både nasjonalt og

internasjonalt. I Norge økte antall personer med tilgang til

Internett med 50 prosent i løpet av 1997. Antallet personer

som bruker nettet daglig økte med 180 prosent. I denne nye

mediaverdenen har Schibsted skaffet seg en god posisjon som

Skandinavias ledende aktør innenfor internettinnhold.

Scandinavia Online er nå etablert i Norge, Sverige og

Danmark.

41

Utviklingen av nye elektroniske medieprodukter skjermed en rivende fart. I Norge økte for eksempelantall personer som bruker Internett daglig med

180% til 326.000 i 1997. Foreløpig er imidlertid de flesteleverandører av informasjonsprodukter i en situasjon hvoravkastningen på investeringene som gjøres ligger flere årfrem i tid, blant annet som resultat av at annonsemarkedeneutvikler seg vesentlig saktere enn opprinnelig antatt.

Schibsted hører til de skandinaviske medieselskapene som har inves-tert mest ressurser i utviklingen av Internett som nytt medium. Til trossfor at driftsunderskuddene i disse selskapene er blitt større enn opprinneligplanlagt, og til tross for at etableringen av disse nye virksomhetene har vært enkrevende læreprosess, er det vår oppfatning at innsatsen har gitt konsernet enmeget god posisjon som Skandinavias ledende aktør innenfor internettinnhold.

• Gjennom samarbeidet med Telenor i Scandinavia Online AS (effektivt fra 1. januar 1997) har man etablert den ledende innholdsleverandøren på nettet i Norge, samt kanskje også det ledende teknologiske miljøet i Skandinavia.

• Etableringen av samarbeidsavtalen mellom Telia, Telenor og Schibsted (inngått januar 1998) har muliggjort en tilsvarende posisjon i Sverige for Scandinavia Online AB og også lagt grunnlaget for ytterligere felles internasjonal ekspansjon.

• Scandinavia Online i Danmark er etablert og strategiske samarbeidsavtaler er under forberedelse.

• Som et resultat av denne sterke skandinaviske posisjonen er Scandinavia Online selskapene blitt valgt som eksklusiv samarbeidspartner av flere større inter-nasjonale aktører, blant annet CitySearch, Inc.

• Hugin er i ferd med å etablere seg som en ledende og lønnsom skandinavisk aktør for selskapsinformasjon.

• Schibsted Interactive Studios er startet for å utvikle unike innholdsprodukter.

Schibsteds nisjepregede aktiviteter er besluttet samlet i virksomhetsområdetMultimedia fra 31. desember 1997. Dette virksomhetsområdet vil derfor i tillegg tilScandinavia Online selskapene og Hugin også inkludere Chr. Schibsteds Forlag,SMS-gruppen, Scan-Foto og Dine Penger. Disse selskapene har tidligere vært pre-sentert under Trykte Media. Denne endringen muliggjør bedre fokus på utviklingeninnenfor det enkelte selskap samtidig som mulighetene for samarbeid mellom disseselskapene og de typiske online-bedriftene forbedres.

SOL - en ledende skandinavisk satsningScandinavia Online har, som navnet tilsier, en klar skandinavisk ambisjon.Produktkonseptet er å være den foretrukne inngangsport for privatpersoner ogutvalgte bedriftskunder til Internett. Dette skjer gjennom å levere en brukervennlig

42

sammensetning av nyttige fellestjenester og mer nisjepregede produkter til utvalgtemålgrupper.

Selv om produktet til bruker vil ha forskjellig innhold i hvert av de skandina-viske landene, har det en betydelig verdi å være aktør i hele Skandinavia.

• Teknologikostnadene vil kunne utnyttes i flere markeder, noe som muliggjør en mer effektiv og offensiv satsning.

• Produktkonsepter kan gjenbrukes på tvers av landegrensene.

• Skandinaviske og internasjonale partneravtaler kan etableres basert på større forhandlingsstyrke.

Mange av de tradisjonelle telekom-selskapene har hatt, og har, betydelige ambisjo-ner om etablering av interaktive produkter. Schibsted har valgt å samarbeide nærtmed Telenor og Telia for å skape en sterkest mulig plattform for å levere de mestattraktive gateway-produkter og andre internettjenester.

Schibsteds andel av driftsunderskuddene i SOL selskapene i 1997 var kr 97 mill.,mot et driftsunderskudd på kr 88 mill. i Schibsted Nett i 1996.

Scandinavia Online AS, NorgeScandinavia Online AS ble opprettet 1. januar 1997 som etresultat av sammenslåingen mellom Schibsteds og Telenorsaktiviteter på Internett. Internettaksess ble skilt ut i et egetselskap, Telenor Nextel (100% eid av Telenor), mens alleinnholdsaktivitetene ble lagt inn i SOL. Selskapet var fra etable-ringen av eid av Schibsted (65%) og Telenor (35%), men likt kontrollert. Iløpet av året fikk de ansatte mulighet til å kjøpe aksjer i selskapet, slik ataksjekapitalen ved slutten av året var fordelt med Schibsted 63,5%, Telenor34,2% og ansatte 2,3%.

SOL har som mål å være med på å utvikle Internett til et massemedium ogå inneha den ledende posisjonen i dette nye mediet i Norge. Selskapet jobbermot både massemarkedet og bedriftsmarkedet og tilbyr et stort antall inter-nettjenester som er nyttige og/eller underholdende. I løpet av 1997 etablerteSOL seg som den desidert største innholdsleverandøren på Internett i Norgebåde innen annonsering, antall oppslag per uke og antall ulike brukere påukenivå (dekning). Ved utgangen av 1997 var det 166 fast ansatte i selskapethvorav 143 var ansatt i morselskapet Scandinavia Online AS.

Markedsutvikling og SOLs posisjon i markedet Internett som medium er i kraftig vekst, både nasjonalt og internasjonalt. Fradesember 1996 til desember 1997 økte antall personer i Norge med tilgang tilInternett ifølge Norsk Gallup med over 50% til 1,3 millioner. I løpet av året økteantall husstander med internettoppkobling med hele 160% til 330.000. Bruken avInternett økte også betydelig. Antall personer som bruker Internett minst en gangper måned økte med over 80% til 815 000, som tilsvarer hver 5. nordmann over 13år. Antall personer som bruker nettet daglig økte med 180% til 326.000.

SOL var det desidert største nettstedet i Norge i 1997. Trafikken på SOL økte medmer enn 200% til over 4 millioner sideoppslag per uke. Ved utgangen av året haddeSOL ifølge MMI 286.000 forskjellige brukere innom tjenesten hver uke og 114.000hver dag. Dette er henholdsvis 20% og 40% mer enn nummer to i markedet.

Annonsemarkedet på Internett vokste med mer enn 300% sammenlignet med1996, men ble allikevel betydelig mindre enn bransjen hadde forventet. Markedet

Tilgang på Internett i Norge(tall i 1 000)

1200

1400

1000

800

400

600

200

feb. 98okt. 97jun. 97feb. 97okt. 96

Kilde: Norsk Gallup Institutt AS

TotaltSkoleHjemmeJobb

43

endte på ca. kr 30-35 mill. for 1997. SOL var det viktigste annonsemediet med over30% av nettomarkedet.

Organisering og selskapsstrukturMed effekt fra 1. januar 1998 organiseres virksomheten i tre selskaper:

1] SOL AS (ca.100 ansatte) er medieselskapet med ansvar for å utvikle og distribuere internettjenester både til massemarkedet og bedriftsmarkedet. Inntektskildene til SOL AS er annonser, abonnementer og andeler av kjøp og salg.

2] Neo Interaktiv (ca. 20 ansatte) ble skilt ut 1. juni 1997 og er 100% eiet av SOL AS.Selskapet fokuserer på web-produksjon for eksterne kunder og SOL og gikk med overskudd allerede i 1997.

3] SOLs tyngste teknologimiljø ble skilt ut som et eget selskap fra 1. januar 1998, under navnet SOL System AS. Totalt har selskapet rundt 45 ansatte og er 100 prosent eid av SOL AS. Selskapet vil levere drifting av internettløsninger og basisteknologi som kundeinformasjonssystemer, betalingsløsninger, publiserings-systemer og annonsesystemer til SOL-selskapene og utvalgte eksterne kunder.

Økonomiske resultater SOL AS erfarer at Internett-markedet ennå ikke er modent og stort nok til å gi etrent innholdsselskap som SOL overskudd. SOL er derfor fremdeles i en investe-ringsfase. Annonsemarkedet utviklet seg mindre positivt enn antatt i 1997 og dette,kombinert med store restruktureringer som følge av fusjonen, førte til at SOL fikket betydelig underskudd. Konsernet, bestående av Scandinavia Online AS, NEOInteraktiv AS og SOL Børs og med NORbillett og FilmInfo AS som tilknyttede sel-skaper, fikk i 1997 en omsetning på kr 64,2 mill. Resultatet før skattekostnad ble etunderskudd på kr 80 mill. Neo Interaktiv fikk et overskudd på i underkant av kr 1 mill.

Det forventes fortsatt betydelig vekst i internettbruken i Norge og dermed enbetydelig økning i SOLs annonseinntekter, abonnementsinntekter og inntekter frakjøp og salg. Markedet vil imidlertid fremdeles ikke være stort nok til at SOL girpositivt resultat i 1998, men underskuddet vil bli mindre enn i 1997. Neo Interaktivog SOL System forventes å gå i balanse.

Scandinavia Online AB, SverigeScandinavia Online AB (66% Schibsted, 34% Telenor) ble etablert i løpet av våren1997 og de første produktene ble lansert i markedet i september.

Utgangspunktet for den svenske satsningen var annerledes enn den norske:Større aktører som Svenska Posten og Telia hadde allerede etablert sterke markeds-posisjoner med sine gateways «Torget» og «Passagen». Dessuten måtte det byggesen organisasjon fra bunnen av. Med dette som utgangspunkt ble det valgt å inves-tere i utviklingen av distinkte produkter som hadde konkurransekraft i utvalgtebrukersegmenter:

• Inside Finans, en fellessatsning med Affärsvärlden og Svenska Dagbladet rettet mot aksjesparere

• Reise• Billettløsninger, blant annet gjennom selskapet Ticnet• Spill• Nyttetjenester for små og mellomstore bedrifter• Byguide for Stockholm basert på en skandinavisk avtale med CitySearch

Antall brukere av Internett i Norge pr. måned(tall i 1 000)

1000

800

600

400

200

feb. 9

8

des.

97

okt. 9

7

aug.

97

jun. 9

7

apr. 9

7

feb. 9

7

des.

96

okt. 9

6

aug.

96

feb. 9

6


Antall brukere av Internett i Norge pr. dag(tall i 1 000)

400

300

200

100

feb. 9

8

des.

97

okt. 9

7

aug.

97

jun. 9

7

apr. 9

7

feb. 9

7

des.

96

okt. 9

6

aug.

96

feb. 9

6


44

29. januar 1998 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Schibsted, Telia ogTelenor som har som ambisjon å etablere en felles satsning mellom aktivitetene iSOL AB og tilsvarende satsninger i Telia Interaktive, blant annet gatewayenPassagen. Det nye selskapet Scandinavia Online AB vil være eid av Schibsted(40%), Telia (40%) og Telenor (20%). Denne fusjonen vil ytterligere forsterke SOLsposisjon både i Sverige og i Norge. Som et resultat av samarbeidet overtar Telia10% av B-aksjene i SOL AS fra Schibsted. Det vil også bli etablert en egen satsningpå en byguide i Stockholm basert på CitySearch konseptet. Resultatet for 1997 bleet underskudd på kr 70 mill.

Scandinavia Online AS, DanmarkSOL Danmark ble etablert 2. halvår 1997. Selskapet vil benytte produkter og teknologiutviklet i de andre SOL-selskapene. Flere viktige strategiske samarbeidsavtaler vil blietablert i løpet av første halvår 1998. Schibsted er inntil videre 100% eier av SOL DK.

Hugin ASHugin AS er en distributør av finansiell selskapsinformasjon via tradisjonelle ognye medier. Selskapets produkter benyttes av børsnoterte selskaper som ønsker å nåmarkedet effektivt via flere medier samtidig. Hugin AS har på kort tid etablert segsom en av de ledende formidlerne av elektronisk selskapsinformasjon i Norden.Totalt betjener selskapet nær 300 børsnoterte selskaper som sine kunder.

Selskapet tilrettelegger og formidler blant annet pressemeldinger, elektroniskeårsrapporter og kvartalsrapporter samt regneark og analytiker-presentasjoner viamedier som CD ROM, Internett, E-mail og fax på vegne av sine kunder.

I løpet av 1997 utvidet Hugin sitt fokus til å omfatte hele Norden. Selskapet haretablert et heleid datterselskap i Danmark og et joint venture med Inside AB iSverige. Hugin AS er i sterk vekst og hadde i 1997 en omsetning på kr 7,6 mill.1997 var preget av investeringer og oppbygging.

Schibsted Interactive Studio ASSchibsted Interactive Studio AS ble stiftet i september 1997. Forretningsidéen er ådrive et elektronisk forlag med publisering av tjenester og innhold via Internett.Selskapet vil bygge opp og drive en egen produktportefølje alene og i samarbeidmed andre foretrukne partnere. Forlaget skal eie merkevare og/eller innhold.Selskapet vil være i en oppbygningsfase i første del av 1998.

Chr. Schibsteds Forlag ASChr. Schibsted Forlag AS har iverksatt aktiviteter for å posisjonere seg til de utfor-dringer og muligheter et nytt bok- og mediemarked vil kunne gi. SchibstedInternasjonale Bøker, en avdeling i forlaget, så dagens lys i 1997 med markeds-føring og salg av engelskspråklige bøker til bokhandelen. Introduksjonen hargått meget bra og virksomheten vil videreutvikles.

Omsetningen ble i 1997 kr 37 mill. Forlaget har hatt godt salg av flere tit-ler og hadde 4-5 titler blant de mest solgte i bokhandelen, blant annet«Hvem, Hva, Hvor» og «Guinness Rekordbok». Reiseguider, som har vært etsatsningsområde i flere år, har fortsatt å øke og posisjonen som det ledendeforlaget på dette området er befestet.

SMS Publishing ABSMS Publishing AB ble overtatt av Schibsted i 1996. Selskapet driver med forlags-virksomhet i tre datterselskaper.

Svenska Förlaget liv & ledarskap AB er et ledende bokforlag innen nisjen forledelseslitteratur og utvikling etc. Selskapet utgir et 30-talls titler per år og har

45

dessuten en meget levende «backlist». Bokklubben Executive har hatt en positivutvikling i løpet av året, både når det gjelder antall medlemmer og på inntekts-siden.

Headhunter AB gir ut en avis med samme navn. Den henvender seg til beslut-ningstakere og skriver om ledelse, karriere og kompetanse. Avisen distribueres viaavisstativ på et 40-talls flyplasser i Sverige.

Anbud & Inköp Svenska AB utgir en publikasjon som overvåker innkjøpsplanerinnen offentlig sektor. Informasjonen kommer delvis fra EUs database TED iBrussel og delvis fra en svensk database.

Omsetningen i SMS Publishing ble i 1997 totalt SEK 25,2 mill.

Dine Penger ASSchibsted ASA kjøpte Dine Penger tidlig i 1997. Dine Penger ASutgir bladet Dine Penger, som er Norges største økonomiske tids-skrift. Bladet har ti utgivelser i året. Opplag første halvår 1997var på 59. 361 solgte eksemplarer. Det er en økning på 15% fraførste halvår 1996. Antallet betalende abonnenter var 44.358 ogløssalget 15.003. Antall lesere er målt til 425.000 og bladet erfortsatt i vekst.

I 1997 startet Dine Penger en utvidet internettvirksomhet medegen redaktør. Internettsidene, som ligger under SOL, heter DP-Online og oppdateres hver dag. DP-Online skal utvikles til å bliNorges beste internettforum for personlig økonomi.

Dine Penger AS hadde en omsetning på kr 31,8 mill. i 1997,som er en oppgang på 6,9% sammenlignet med 1996.

Scan-Foto ASBilledbyrået Scan-Foto AS hadde 10-års jubileum ved inngangen til 1997. Scan-Foto er en betydelig leverandør av tjenester til Aftenposten og VG med drift av fel-les billedarkiv for de to avisene som sin viktigste oppgave. I tillegg kommer salg avbilder tatt av byråets egne fotografer og av agenturbilder i kommisjon fra uten-landske byråer. Salg til eksterne kunder vokser mest og utgjør kr 20 mill. - ca. 55%av samlet omsetning. Med det er Scan-Foto landets nest største billedbyrå.

I 1997 ble det gjennomført en omlegging til digital lagring av arkivbilder fraAftenposten, VG og Scan-Fotos egne fotografer. Nyhetsbilder fra de internasjonalebyråene AP, Reuters og epa - som i mange år har vært levert i digital form - blirarkivert i samme system. Billeddeskene i Aftenposten og VG har tilgang til syste-met via Intranet og henter i alt ut nærmere 10.000 bilder hver måned. Systemet eråpnet for eksterne kunder i et samarbeid med Scandinavia Online og har i dag nær-mere 50 aktive brukere.

Ny teknologi - digitale billedarkiver og Internett - vil påvirke rammebetingel-sene for alle billedbyråer. Lett tilgang til internasjonalt billedmateriale på tvers avlandegrensene kan på sikt redusere behovet for lokale agenter. Fokus vil bli flyttetmot originalt, egenprodusert materiale.

Omsetningen i Scan-Foto økte i 1997 med 20% til kr 36 mill.

46

Konsernets samlede,eide eiendomsmasse

Adresse m2 LeietagereGrensen 15/Akersgt. 32 (50%) 2 000 Chr. Schibsteds Forlag+div.

Akersgt. 36 1 300 Aftenposten+div.

Akersgt. 34 3 300 Aftenposten

Akersgt. 51/Apotekergt. 6 13 000 Aftenposten

Apotekergt. 10 6 420 Schibsted, Aftenposten

Akersgt. 55* 32 000 VG, Aftenposten, Scan-Foto

Sandakervn. 121 ** 41 000 Schibsted Trykk

* AKERSGT. 55 ER ORGANISERT SOM ET EGET AKSJESELSKAP EID 100%

AV VERDENS GANG AS

** FERDIGSTILLES TREDJE KVARTAL 1998

onsernadministrasjonen er hovedansvarlig for utarbeidelse og iverksetting avkonsernets overordnede strategi og koordineringen av aktivitetene i virksom-hetsområdene. I tillegg dekker administrasjonen konsernets fellesfunksjo-

ner. Disse funksjonene er definert til å være økonomi, finans, investor relations ogeiendomsforvaltning.

Schibsted Finans ASSchibsted Finans AS er konsernets internbank og har ansvaret for eksterne innlånog plasseringer. Datterselskaper med overskuddslikviditet plasserer disse midlene iSchibsted Finans, mens datterselskaper med lånebehov får dette dekket i SchibstedFinans. I tillegg har Schibsted Finans ansvaret for konsernets valuta- og renteposisjoner.

Schibsted Finans etablerte en ny syndikert trekkfasilititet på USD 300 mill. ioktober 1997. Denne erstatter en tilsvarende fasilitet på kr 700 mill. som ble eta-blert i januar 1996. Trekk under fasiliteten kan gjøres i de fleste valutaer og opptilfem valutaer kan lånes til enhver tid. Trekkfasiliteten er syndikert til 11 norske oginternasjonale banker og har en løpetid på 7 år. Lånet er etablert til meget gunstigebetingelser og formålet er å sikre konsernet handlefrihet i en periode med storeinvesteringer, spesielt i nytt trykkeri. Ved utgangen av 1997 var SEK 150 mill. truk-ket under avtalen.

I tillegg til ovennevnte avtale har Schibsted et lån på USD 32 mill. i DenNordiske Investeringsbanken. Dette lånet er konvertert til et lån på kr 206 mill. ogvil være fullt nedbetalt i 2008. Til tross for store investeringer i det nye trykkerietførte en sterk kontantstrøm fra konsernets datterselskaper til at sertifikater på totaltkr 200 mill. kunne innfris i løpet av året.

Schibsted Finans har inngått to renteavtaler på totalt kr 350 mill. som sikrerkonsernet mot en eventuell kraftig renteoppgang. I tillegg har Schibsted Finansinngått flere valutakontrakter på vegne av Schibsted Trykk AS. Disse kontraktenesikrer fremtidige valutabetalinger til de største leverandørene til det nye trykkeriet.Av totale valutaforpliktelser på ca. GBP 54 mill. og CHF 34 mill. i forbindelse medtrykkeriet var henholdsvis GBP 11 mill. og CHF 14 mill. ikke sikret ved årskiftet.

Overskuddslikviditet plasseres for det aller meste i kortsiktige renteinstrumenterog pengemarkedsfond.

Schibsted Eiendom AS og Schibsted Drift ASSchibsted Eiendom forvalter konsernets eiendomsmasse som inkludert inleide eien-dommer utgjorde ca. 108.000 m2. Med virkning fra 1. januar 1998 har SchibstedEiendom solgt den gamle trykkeribygningen på Linderud (en mer detaljert beskri-velse av dette salget finnes under Schibsted Trykk). Det nye kontorbygget iApotekergaten 10 ble ferdigstilt i første kvartal 1998 med Schibsted ASA ogAftenposten som leietagere. Alle eiendommene er fullt utleid.

Metronome Ejendomsadministration, som Schibsted Eiendom eier 25% av, har nyligoppført et TV-senter på Amager i København på 9.600 m2 med Metronome Studios ogMetronome Production som leietagere. Eiendommen Gullhaug Torv 3, med Film-Teknikk, Nydalen Studios, Eventyrkanalen og Rubicon TV som leietagere, er innleid.

Den løpende driften av konsernets bygningsmasse i Norge foretas av SchibstedEiendoms datterselskap, Schibsted Drift, som ved utgangen av året hadde 40ansatte. Driften av bygningsmassen omfatter resepsjonstjenester, sikkerhetstjenes-ter og løpende vedlikehold.

Fellesfunksjoner

K

47

Aksjonærpolitikk, utbytte og verdiutviklingVed børsnotering i 1992 satte styret som et mål å maksimere aksjonærenes avkast-ning gjennom langsiktig vekst i inntjening og utbytte. Denne målsettingen erkoblet til en ambisjon om finansiering av konsernets investeringsbehov uten inn-henting av ny egenkapital. I tråd med dette vil styret overfor generalforsamlingenforeslå et utbytte på kr 1,75 pr. aksje sammenlignet med kr 1,50 for 1996.Aksjekursen var ved inngangen til 1997 kr 117,50 og endte på kr 126,50, en stig-ning på 7,7% (8,9% justert for utbytte). Totalindeksen på Oslo Børs steg i sammeperiode 31,5%. Aksjen ble på det laveste omsatt på kr 115,-, mens høyeste kurs, kr148,- som også er «all-time-high», ble notert i juni. Fra børsintroduksjonen 16. juli1992 til 31. desember 1997 steg Schibsted-kursen med 379%, totalindeksen på OsloBørs steg i samme periode 216%. Gjennomsnittlig pris på aksjer omsatt over OsloBørs var i 1997 kr 130,-. Det ble i 1997 omsatt 62,0 millioner aksjer i selskapet mot87,7 millioner i 1996. Den utenlandske eierandelen var ved årets utgang 39%, sammeandel som ved inngangen til 1997.

Aksjeordning for ansatteI 1997 ble ansatte i konsernets norske selskaper tilbudt å kjøpe aksjer til en verdi avca. kr 5.000 for kr 4.000 i henhold til skattelovens regler. Omtrent 1.550 ansatte,eller 63% av de som ble tilbudt aksjer, benyttet seg av tilbudet. Hensikten med ord-ningen er å øke de ansattes tilhørighet til selskapet, og de får ta del i konsernetsverdiskapning. I tillegg vil de ha incitament til å få større innsikt i og forståelse forkonsernets virksomheter og økonomiske stilling. Derigjennom vil de ansatte fåstørre forståelse for konsernets totaløkonomi og drift i forhold til egen bedrift.Ordningen er tenkt videreført også for inneværende år.

Informasjon til aksjemarkedetKontakten med det norske og internasjonale aksjemarkedet har høy prioritet iSchibsted. Målsettingen er å øke kunnskapen om selskapet og forståelsen for bran-sjen, samt opparbeide den tilliten som er nødvendig for at investorer skal fatteinteresse for Schibsted. Relevant informasjon til rett tid er nødvendig for å kunnevurdere selskapet riktig. I tillegg til den faste rapporteringen, som består av årsopp-gjør og kvartalsrapporter, legger Schibsted vekt på god kommunikasjon til aksje-markedet gjennom informasjonsprogram både i Norge og utlandet. Dette bidrar tilå sikre best mulig omsettelighet av aksjene. Schibsted følges av flere av de ledendemeglerhusene, og i løpet av året publiseres en rekke rapporter. Analysene gir nyttiginformasjon om Schibsted, markedene selskapet har virksomhet i, selskapets verdiog fremtidsutsikter. I 1997 er det utnevnt egen Investor Relations-ansvarlig, og dis-tribusjon av informasjon gjennom faste I.R. sider på Internett samt elektronisk postvil bli ytterligere prioritert.

GeneralforsamlingOrdinær generalforsamling i Schibsted ASA vil bli holdt i selskapets lokaler iApotekergaten 10, Oslo, torsdag 7. mai 1998 kl. 17.00. Aksjonærer som ønsker ådelta på generalforsamlingen anmodes om å sende melding til DnB Verdipapir-service, Postboks 1171 Sentrum, 0107 Oslo, senest innen torsdag 30. april 1998 kl.16.00. Det vil også være mulig å melde seg på gjennom våre sider på Internett,http://www.schibsted.no/konsern/genfors/. Påmeldingsblankett kan fåes ved hen-

Aksjonærinformasjon

Kursutvikling fra børsintroduksjonen1992 til januar 1998

140

160

120

100

80

40

60

20

1996 1997 1998199519941993

Schibsted Oslo Børs Totalindeks, rebasert

Kursutvikling 1997

170

160

150

140

120

130

110

Schibsted Oslo Børs Totalindeks, rebasert

48

vendelse til Schibsted på telefon 23 10 66 00 eller lastes ned fra Internett på adres-sen over. Det gjøres oppmerksom på at stemmesedler av praktiske årsaker besavhentet mellom kl. 16.30 - 16.45 i møtelokalet. De som ikke har anledning til ådelta, kan gi fullmakt til egen fullmektig. Om det ønskes kan fullmakt uten stem-meinstruks gis til generalforsamlingens ordstyrer, h.r. advokat Lars A. Christensen,under adresse DnB Verdipapirservice, Postboks 1171 Sentrum, 0107 Oslo.Aksjonærer i Schibsted ASA pr. 7. mai 1998 er berettiget til utbytte som vil bliutbetalt 25. mai 1998.

Fordeling av aksjer på aksjonærer pr. 31.12.97

Antall aksjerFra Til Antall aksjonærer Beholdning %

1 - 100 1 604 67 620 0,1%101 - 1 000 1 078 405 814 0,6%

1 001 - 10 000 284 1 010 742 1,5%10 001 - 100 000 138 5 121 326 7,4%

100 001 - 1 000 000 64 18 563 768 26,8%1 000 001 - 99 999 999 13 44 080 730 63,7%

Totalt 3 181 69 250 000 100,0%

Kurser

Kr 1992 1993 1994 1995 1996 1997Høyest omsatt 37,60 76,00 97,00 90,50 125,00 148,00Lavest omsatt 26,50 36,60 69,00 67,00 82,50 115,00Sluttkurs 37,00 71,00 78,00 86,00 117,50 126,50Kursendring 40% 92% 10% 10% 37% 8%

Risk regulering(Skattemessig verdi utgjøres av kostpris for aksjen pluss akkumulert RISK eventueltkorrigert for utbytte i kjøps- og salgsåret)

Kjøpsår Årets RISK Akk. RISK Utbytte Utbytte-pr. 1.1. for kjøpsår utbetalt dato

1993 1,04 18,69 0,80 12.05.931994 5,16 13,53 1,00 10.05.941995 4,31 9,22 1,15 10.05.951996 4,25 4,97 1,30 16.05.961997 4,97 1,50 16.05.971998 1,75 07.05.98

Generalforsamling7. mai 1998

Regnskapsrapportering 19981. kvartal: 7. mai 19982. kvartal: 18. august 19983. kvartal: 5. november 1998

Høy, lav og sluttkurs

160

120

140

100

80

40

60

20

1996 19971995199419931992

Antall aksjonærer og utenlandsandel

3500

3000

2500

2000

1000

1500

500

1996 19971995199419931992

40%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

Antall aksjonærer Utenlandsandel, kapital

49

Redegjørelse gitt av Tinius Nagell-Erichsen etterSchibsted ASAs generalforsamling 8. mai 1996:

Eierskapet betyr noe meget mer for en avis ennfor en vanlig industribedrift. Avisen er ikke etvanlig produkt, men mer et forum for helt vital

samfunnsinformasjon og meningsbrytning som vårdemokratiske samfunnsform hviler på.

Aviseierskapet bør derfor i tillegg til å være langsik-tig, åpent forplikte seg til de verdier avisen står for. Tiltider kan det være nødvendig å forsvare disse verdierslik at avisen fortsatt er fri og uavhengig. Det er da enfordel å eie en større part.

Min eierpart på 26,1% av Schibsted-konsernet ersikret spesielle rettigheter i bedriftens vedtektssystem.Disse rettighetene ville normalt kreve en langt størreeierpart, men var en del av mine betingelser for å væremed på overgangen fra et privat ansvarlig firma til etåpent aksjeselskap for flere år siden.

Så lenge min post holdes samlet utgjør den derforen helt spesiell garanti for frihet og uavhengighet forSchibsteds aviser og massemedia. Styrken i dennesamlede post er så sterk at eventuelle oppkjøp vil væremeget vanskelig.

For å holde denne posten samlet opprettet jeg førstBlommenholm Industrier hvor det i tillegg til en aksje-struktur med vanlig utbytte kun er en aksje (A) medstemmerett.

Ved min bortgang eller på det tidspunkt jeg bestem-mer vil A-aksjen bli overført til «Stiftelsen Tinius» somvil forvalte den etter følgende retningslinjer:

«Schibsted-konsernet skal videreføres som mediakon-sern, drevet etter de samme redaksjonelle- og forret-ningsmessige hovedretningslinjer som i dag. I forholdtil Aftenposten og Verdens Gang er formålet å opprett-holde den rolle disse avisene hittil har hatt i det norskesamfunn.

I. Aftenposten og Verdens Gang skal ha frie og uav-hengige redaksjoner.

II. Aftenposten og Verdens Gang skal ha som utgangs-punkt det kristne verdigrunnlag, norsk kultur og demokratiske prinsipper.

III. I overensstemmelse med de forutsetninger som ligger til grunn for utgivelsen av avisene, skal Aftenposten og Verdens Gang representere kvalitet og troverdighet. De to aviser skal bringe informa-sjon om vesentlige spørsmål.

Forutsetningen om redaksjonell uavhengighet, trover-dighet og kvalitet i avisene skal være retningsgivendeogså for andre medier og utgivelser i virksomheter someies av Schibsted-konsernet.

Stiftelsen skal arbeide for en langsiktig, sunn øko-nomisk utvikling av Schibsted-konsernet. Stiftelsenskal også ved behov arbeide for å påvirke de rammebe-tingelser som er vesentlige for å sikre frie og uavheng-ige redaksjoner i øvrige medievirksomheter».

Som styre i stiftelsen har jeg utpekt Bjørn Atle Holter-Hovind, Ole Jacob Sunde og John A. Rein, med megselv som formann.

Hvorfor akkurat disse? Vi har arbeidet sammen medorganisering av Schibsted i mange år. De har tatt del igruppens styre og stell og jeg vet ikke om noen bedre.«Stiftelsen Tinius» er i dag registrert hos fylkesmanneni Oslo og Akershus. Stiftelsen er ved gavebrev fra megblitt tilført NOK 10 millioner. Størrelsen av beløpetunderstreker den betydning jeg tillegger stiftelsen.

Konsernstyrets formann

Tinius Nagell-Erichsen

Stiftelsen Tinius

50

Amandus traineeprogramI januar 1997 ble det igangsatt et toårig traineeprogram med tanke på å til-trekke dyktige medarbeidere med lederpotensiale til alle Schibsteds datterbe-drifter. Schibsted henvender seg i første rekke til studenter fra handelshøysko-ler og tekniske høyskoler i Norge og Sverige, samt norske utenlandsstudenter,og fra og med 1998 også mot studenter ved danske høyskoler.

Schibsted tar sikte på å ta inn nye traineer to ganger pr. år, i januar ogaugust, tilsammen 6-8 nyutdannede årlig. Totalt arbeidet første halvår 199811 traineer i konsernet. Av disse er fire svenske og syv norske; fem kvinner ogseks menn. Traineene skal i løpet av en periode på to år ha 4-5 engasjementeri datterselskapene, med muligheter for å arbeide både i Oslo, Stockholm,Tallinn og København. Målet er at hver trainee skal få innsikt i Schibsteds tresentrale virksomhetsområder og at de skal innom ulike virksomheter og verdi-skapningsprosesser samt arbeide med analytiske og operasjonelle oppgaver.

Stipend til østeuropeiske masterstudenterMed tanke på Schibsteds mulige ekspansjon i Øst-Europa, har man inngått etsamarbeid med Handelshøyskolen BI om et spesialprogram hvor 2-4 studenter- i første rekke fra Russland og Estland - tilbys stipend fra Schibsted for å full-føre en toårig deltid MSc eller MBA på Handelshøyskolen BI. Programmet blepresentert for mulige kandidater i St. Petersburg og Tallinn for første gang ijanuar 1998, med sikte på igangsettelse høsten 1998.

Rekruttering

ÅRSREGNSKAP

52 Resultatregnskap53 Balanse54 Kontantstrømoppstilling

55 Noter til årsregnskapet

66 Årsregnskap Schibsted ASA67 Noter til Schibsted ASA

71 Revisjonsberetning

72 Verdiskapningsregnskap

SCHIBSTED KONSERN

52

Resultatregnskap

(tall i 1 000 kr) Noter 1997 1996 1995

DRIFTSINNTEKTER

Abonnementsinntekter 512 369 511 205 464 859 Løssalgsinntekter 2 225 459 1 793 345 1 097 307 Annonseinntekter 1 906 611 1 640 165 1 283 924 Øvrige driftsinntekter 715 447 624 441 501 730 Sum driftsinntekter 1 5 359 886 4 569 156 3 347 820

DRIFTSKOSTNADER

Forbruk av råvarer 526 051 485 426 280 744 Produksjonskostnader TV/Film 240 706 216 473 215 535 Lønnskostnader 9 1 659 953 1 386 307 1 188 906 Øvrige driftskostnader 2 044 633 1 696 756 1 080 161 Tap på fordringer 12 252 9 397 13 200 Ordinære avskrivninger 8 231 569 196 835 160 267 Sum driftskostnader 4 715 164 3 991 194 2 938 813

Driftsresultat 644 722 577 962 409 007

FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER

Finansinntekter 59 933 46 506 47 764 Finanskostnader (56 587) (42 703) (17 367)Andel tilknyttede selskaper 5 82 662 1 545 59 530 Finansresultat 86 008 5 348 89 927

Minoritetsinteresser (2 512) (4 094) (673)

Resultat før skattekostnad 728 218 579 215 498 261

Skattekostnad 10 240 321 178 022 152 466

Resultat 487 897 401 193 345 795

Resultat pr. aksje 7,05 5,79 4,99

SCHIBSTED KONSERN

53

Balanse

(tall i 1 000 kr) Noter 31.12.97 31.12.96 31.12.95

EIENDELER

Kontanter, bank, plasseringer 2 521 327 317 504 491 645 Kundefordringer 477 150 473 477 326 350 Andre omløpsmidler 3 219 150 253 558 75 083 Sum omløpsmidler 1 217 627 1 044 539 893 078

Aksjer og andeler 4,5 664 528 708 818 442 218 Langsiktige fordringer 7 484 099 402 090 97 112 Anlegg under utførelse 8 343 913 169 728 8 770 Maskiner, inventar, transportmidler, goodwill 8 820 331 764 638 429 195 Bygninger og tomter 8 1 122 331 958 950 781 660 Netto pensjonsmidler 9 8 899 13 148 34 713 Sum anleggsmidler 3 444 101 3 017 372 1 793 668

Sum eiendeler 4 661 728 4 061 911 2 686 746

GJELD OG EGENKAPITAL

Leverandørgjeld 402 797 205 531 115 005 Skyldig off.avgifter, påløpt lønn 302 386 284 258 229 895 Betalbare skatter 10 222 497 173 730 151 001 Skyldig utbytte 121 188 103 875 90 025 Annen kortsiktig gjeld 440 229 381 297 269 095 Sum kortsiktig gjeld 1 489 097 1 148 691 855 021

Langsiktig gjeld 12 511 471 636 589 13 522 Utsatt skatt 10 18 426 20 960 4 944 Pensjonsforpliktelser 9 321 130 300 113 211 174 Sum langsiktig gjeld 851 027 957 662 229 640

Minoritetsinteresser 68 831 65 448 2 176

Aksjekapital (69.250.000 aksjer à 1 krone) 69 250 69 250 69 250 Reservefond 450 300 384 537 331 152 Tilbakeføringsfond 47 876 Sum bunden egenkapital 519 550 453 787 448 278

Annen egenkapital 1 733 223 1 436 323 1 151 631

Sum egenkapital 11 2 252 773 1 890 110 1 599 909

Sum gjeld og egenkapital 4 661 728 4 061 911 2 686 746

SCHIBSTED KONSERN

54

Kontantstrømoppstilling

(tall i 1 000 kr) Note 1997 1996 1995

KONTANTSTRØM FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER

Resultat før skattekostnad 728 218 579 215 498 260Minoritetsinteresser 2 512 4 094 673Andel tilknyttede selskaper (82 662) (1 545) (59 530)Utbytte fra tilknyttede selskaper 32 769 11 818 9 217Periodens betalte skatt (194 088) (154 833) (143 973)Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler (5 127) (11 670) (3 565)Ordinære avskrivninger 231 569 198 104 166 944Endring i kundefordringer (3 673) (89 840) (26 038)Endring i leverandørgjeld 197 266 69 654 10 157Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger 25 266 10 482 39 243

Effekt av valutakursendringer (3 175) (6 680) 1 068Endringer i andre tidsavgrensningsposter 103 140 30 275 52 885Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 032 015 639 074 545 341

KONTANTSTRØM FRA INVESTERINGSAKTIVITETER

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 35 295 31 006 4 904Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (569 984) (668 270) (189 483)Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler 153 999 5 068Utbetalinger ved kjøp/salg datterselskaper 16 (42 750) (300 476) (72 188)Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler (55 830) (259 480) (35 526)Utbetalinger av aksjonærbidrag (2 913)Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer (82 009) (35 458)Innbetalinger ved salg av andre investeringer 68 142Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (561 279) (1 235 591) (219 083)

KONTANTSTRØM FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER

Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 191 340 512 401Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld (354 378) (96 254)Utbetaling av utbytte (103 875) (90 025) (79 638)Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (266 913) 422 376 (175 892)

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 203 823 (174 141) 150 366Beholdning 1.1. 317 504 491 645 341 279Beholdning 31.12. 521 327 317 504 491 645

SCHIBSTED KONSERN

55

1. REGNSKAPSPRINSIPPER

Konsolidering av datterselskaperKonsernregnskapet omfatter de selskaper hvor SchibstedASA, enten direkte eller via datterselskaper, eier mer enn50% av de stemmeberettigede aksjene.

I konsernregnskapet er alle vesentlige mellomværendetransaksjoner mellom konsernselskaper og intern fortjenesteeliminert.

Kostprisen på aksjer i datterselskaper er eliminert motegenkapitalen i datterselskapene på overtagelses- eller eta-bleringstidspunktet. Verdi utover den underliggende egenka-pital i datterselskaper fordeles til de eiendeler som merver-dien henføres til. Dersom datterselskapene ikke er heleid, erde utenforstående aksjonærenes interesse vist som minori-tetsinteresser. Datterselskaper som er inkludert i konsern-regnskapet fremkommer i note 4.

Omregning av utenlandske datterselskaperResultatregnskapet for utenlandske datterselskaper ført iutenlandsk valuta er omregnet til gjennomsnittskurser foråret. Balansen er omregnet til kurser pr. 31.12. Omregnings-differanser er ført direkte til konsernets egenkapital.

Tilknyttede selskaperSom tilknyttet selskap defineres selskaper hvor SchibstedASA, enten direkte eller via datterselskaper, eier mellom 20%og 50% av de stemmeberettigede aksjene. Tilknyttede sel-skaper er presentert i konsernets resultatregnskap og balansei henhold til egenkapitalmetoden på én linje under hen-holdsvis Finansinntekter og - kostnader og Aksjer og andeler.Tilknyttede selskaper som er inkludert i konsernregnskapetfremkommer i note 5.

Felleskontrollerte virksomheterSom felleskontrollerte virksomheter defineres virksomheterhvor Schibsted ASA, enten direkte eller via datterselskaper,deltar og hvor den økonomiske aktiviteten er regulert gjen-nom avtale mellom deltakerne slik at disse har felles kontrollover virksomheten. Felleskontrollerte virksomheter er pre-sentert i konsernets resultatregnskap og balanse i henhold tilbruttometoden hvor konsernets andel av inntekter, kostna-der, eiendeler og gjeld er innarbeidet linje for linje i regnska-pet. Felleskontrollerte virksomheter som er inkludert i kon-sernregnskapet fremkommer i note 6.

DriftsinntekterAnnonseinntekter inntektsføres ved innrykking. Løssalgs- ogabonnementsinntekter faktureres ved levering. Det foretasavsetning for ikke opptjente inntekter og beregnet løssalgs-retur.

Kontanter og kontantekvivalenterKontanter er kasse- og bankbeholdninger. Kontantekviva-lenter er likvide plasseringer som uten vesentlig kursrisikokan konverteres til kontanter innenfor en tre måneders peri-ode. Se note 2.

KundefordringerKundefordringer er oppført etter fradrag for avsetning tilforventede tap.

Aksjer og obligasjonerObligasjoner oppført som omløpsmidler forvaltes som énportefølje, og er verdsatt til laveste av kostpris og markeds-verdi etter en samlet vurdering.

Aksjer oppført som anleggsmidler er oppført til kostpriseller til virkelig verdi hvor denne er lavere enn kostpris ogverdifallet ikke anses å være forbigående.

Varige driftsmidler/ordinære avskrivningerAktiverte driftsmidler omfatter investeringer som gir kapasi-tetsøkning eller vesentlig kvalitetsforbedring.

Ordinære avskrivninger er beregnet lineært etter dissesatsene:

Bygninger: 2-4%Maskiner: 12,5-20%Transportmidler: 20%Inventar/EDB: 12,5-33%Goodwill og merverdier i tilknyttede selskaper: 5-20%Påkostning leide lokaler: Over leietiden

Avskrivningssatsen på bygninger må sees på bakgrunn av atden vesentlige delen av eiendommene er eldre bygningerkjøpt i 1992.

Fortjeneste, eventuelt tap, ved salg av anleggsmidler erberegnet som differansen mellom salgssum og bokført verdiog presentert netto under øvrige driftsinntekter (gevinst)eller øvrige driftskostnader (tap).

Noter til årsregnskapet

Alle tall i 1 000 kr hvis ikke annet er oppgitt.

56

Kostnader knyttet til År 2000 problematikkenKostnader knyttet til utskifting av systemer aktiveres ogavskrives i henhold til ordinære prinsipper når systemene tasi bruk, mens kostnader knyttet til modifisering av eksiste-rende systemer utgiftsføres fortløpende.

Pensjoner og pensjonsforpliktelserYtelsesplanerNetto pensjonskostnad omfatter periodens pensjonsopptje-ning, inkludert fremtidig lønnsvekst, og rentekostnad på for-pliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidleneog korrigert for den fordelte virkningen av endring i pen-sjonsplan, estimater og avvik.

Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling avpåløpte forpliktelser benyttes estimert verdi og forpliktelseved regnskapsavslutningen. Disse estimatene korrigereshvert år i samsvar med oppgave fra Vital over pensjonsmid-lenes flytteverdi og aktuarmessige beregninger av forpliktel-senes størrelse.

Virkningen av estimatendringer og avvik mellom estimertog faktisk avkastning, resultatføres over gjennomsnittliggjenværende opptjeningstid (antas å være 15 år) først nården akkumulerte virkning overstiger 10% av den største avpensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene.

Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet underlønnskostnader i resultatregnskapet. I balansen presenteresnetto pensjonsmidler innenfor den kollektive ordningen somanleggsmidler, mens udekkede pensjonsforpliktelser klassifi-seres som langsiktig gjeld.

TilskuddsplanerNetto pensjonskostnad tilsvarer innbetalt årlig tilskudd.

Utsatt skatt/ utsatt skattefordelUtsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midler-tidige forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapså-ret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, ogskattemessig underskudd til fremføring. Negative og positivemidlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres isamme periode er utlignet og nettoført.

Finansielle instrumenterEksisterende valutaterminkontrakter og opsjoner sikrerfremtidige kjente utbetalinger i utenlandsk valuta og verds-ettes derfor til terminkurs. Eksisterende rentebindingsavtalesikrer flytende rente på eksisterende lån. Tap eller gevinstregnskapsføres derfor bare ved renteforfall.

Kriterier for inndeling i virksomhetsområderVirksomhetsområdene er delt inn i forretningsområder somhver for seg har en risiko og inntjening forskjellig fra deøvrige. Inndelingen er i samsvar med den inndeling konser-net benytter for interne styrings- og rapporteringsformål.Pr. 31.12.97 har virksomhetsområdet Trykte Media skiftetnavn til Avis, samtidig som alle nisjepregede selskaper eroverført til virksomhetsområdet Multimedia. Sammenlign-bare tall for tidligere år er tilsvarende korrigert.

Endring i regnskapsprinsipperDeltagelse i felleskontrollert virksomhet ble tidligere regn-skapsført som investeringer i tilknyttede selskaper. Fra ogmed 1997 proratakonsolideres slike investeringer. Sammen-lignbare tall for tidligere år er korrigert tilsvarende. Se for-øvrig note 6.

2. KONTANTER, BANK OG PLASSERINGER

Aftenposten AS og Verdens Gang AS har stilt bankgaranti for tilsammen kr 60 (59) mill. for maksimale skattetrekksforpliktelser.Alle øvrige skattetrekksforpliktelser i konsernet er deponert på egne konti, og utgjør kr 5,5 (2,6) mill.

(tall i 1 000 kr) 31.12.97 31.12.96 31.12.95

SPESIFIKASJON AV KONTANTER, BANK OG PLASSERINGER: Kontanter og bankinnskudd 343 872 208 362 164 438Obligasjoner 21 078 51 415 245 158Sertifikater 19 999 50 018Aksjefond 5 441 5 278 10 219Pengemarkedsfond 150 936Andre verdipapirer 32 450 21 812

Sum kontanter, bank og plasseringer 521 327 317 504 491 645

57

3. ANDRE OMLØPSMIDLER

31.12.97 31.12.96 31.12.95

Forskudd leverandører 2 511 489 1 079Aktiverte filmrettigheter /-kostnader 51 600 5 500Kortsiktig lån til Schibsted Nett AS 109 824Andre kortsiktige fordringer 130 939 120 446 40 686Beholdninger 34 100 22 799 27 818

Sum andre omløpsmidler 219 150 253 558 75 083

4. AKSJER

Selskapets Eier- Antall Aksjenes Bokført verdi(Tall i 1 000 kr) aksjekapital prosent aksjer pålydende Morselskap Konsern

DATTERSELSKAPER EIET AV MORSELSKAPET

Aftenposten AS 30 000 100% 300 000 100 30 000Verdens Gang AS 25 000 100% 250 000 100 25 000Chr. Schibsted Forlag AS 60 100% 600 100 30Scan-Foto AS 1 550 100% 1 550 1 000 1 550Schibsted Eiendom AS 900 100% 9 000 100 900Schibsted Finans AS 10 000 100% 100 000 100 10 000Schibsted Trykk AS 900 20%/100% 180 1 000 180Osloavisen AS 50 100% 500 100 50Schibsted Print Media AS 200 100% 200 1 000 200Schibsted Multimedia AS 200 100% 200 1 000 200Schibsted TV & Film Holding AS 900 100% 900 1 000 75 412Schibsted AB (SEK) 500 100% 5 000 100 492Totalt aksjer i datterselskap 144 014

DATTERSELSKAPER EIET AV ANDRE KONSERNSELSKAPER

Schibsted Trykk AS 900 80/100% 720 1 000 720Meglernes Listeservice AS 550 100% 154 3 571 550A-Foto AS 50 100% 10 5 000 50Avisretur AS 1 500 50,1% 752 1 000 752Aftonbladet Hierta AB (SEK) 100 000 49,99% 49 999 1 000 358 456Tidningen Aftonbladet AB (SEK) 50 000 49,99% 500 000 100 164 526Hierta Nymedia AB (SEK) 50 49,99% 500 100 23Tabloiden Förvaltnings AB (SEK) 50 49,99% 50 1 000 47Hierta Annons AB (SEK) 105 49,99% 1 050 100 98Amedia Arkiv AB (SEK) 50 49,99% 500 100 47Hierta Tidningen AB (SEK) 50 49,99% 500 100 47Metronome Film & Television AB (SEK) 101 95% 32 133 3 65 413Mutter Media AB (SEK) 3 382 95% 33 824 100 11 398Värtens Videosällskap AB (SEK) 100 95% 1 000 100 51Mekano Film & TV AB (SEK) 100 95% 1 000 100 47Meter Film & TV AB (SEK) 100 95% 1 000 100 47Nordic Entertainment AS Norge 50 95% 500 100 50Decimeter Film & TV AB (SEK) 100 95% 1 000 100 179Meter Fakta AB (SEK) 100 95% 1 000 100 47W & W Enterprise AB (SEK) 100 95% 1 000 100 465

58


Skanstullsbrons Video AB (SEK) 100 95% 1 000 100 47Nordic Entertainment AS Danmark (DKK) 500 95% 500 1 000 593Moland Film Company Norge AS 200 86% 180 1 000 720Moland Film Company Danmark AS (DKK) 500 86% 450 1 000 621Rubicon TV AS 2 000 95% 20 000 100 2 000Metronome Production AS (DKK) 1 250 67% 875 1 000 1 688Schibsted Broadcast AS 900 100% 900 1 000 1 155Schibsted Film AS 10 000 100% 100 000 100 10 000Norsk FilmDistribusjon AS 50 100% 100 500 903Metronome Film AS (DKK) 1 630 100% 1 630 1 000 20 607Schibsted TV & Film Infrastruktur AS 900 100% 900 1 000 22 900Kanal 2, Estland (EEK) 848 86% 36 321

A-aksjer (EEK) 49 320B-aksjer (EEK) 178 4 000

EuroLab Norge AS 50 100% 50 1 000 50Schibsted Drift AS 900 100% 900 1 000 900AS Akersgaten 34 50 100% 100 500 13 054AS IRO 300 100% 300 1 000 12 750Akersgaten 55 AS 1 000 100% 10 000 100 1 000Sandakerveien 121 AS 500 100% 500 1 000 950Scandinavia Online AS (DKK) 500 100% 100 5 000 533Schibsted Interactive Studio AS 4 000 100% 4 000 1 000 4 000Hugin AS 88 50% 441 100 3 300Bokkilden AS 50 100% 500 100 50Dine Penger AS 900 100% 900 1 000 900SMS Publishing AB (SEK) 100 100% 100 1 000 16 026Headhunter Svenska AB (SEK) 100 100% 1 000 100 186Anbud & Inköp Svenska AB (SEK) 50 100% 500 100 47Svenska Förlaget liv och ledarskap AB 50 100% 500 100 47Totalt aksjer i andre konsernselskap 754 361

FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Scandinavia Online AS 68 228 63,5% 433 334 100 48 751Scandinavia Online AB (SEK) 20 000 66% 1 320 10 000 12 075Tidningstryckarna AftonbladetSvenska Dagbladet AB (SEK) 30 000 50% 15 000 1 000 21 987

Fastighets AB Tidningsfabriken (SEK) 4000 50% 2 000 1 000 2 325Sandrew Metronome AB (SEK) 6 200 50% 31 000 100 39 023Totalt aksjer i felleskontrollert virksomhet 124 161

TILKNYTTEDE SELSKAPER

Fædrelandsvennen AS 24 000 25,00% 80 000 75 15 000 47 290Fædrelandsvennen Trykkeri AS 200 25,00% 50 000 1 20 1 503Adresseavisen ASA 38 033 31,86% 605 822 20 105 382 134 400Stavanger Aftenblad ASA 7 500 31,47% 236 014 10 60 071 120 099Bergens Tidende AS 15 593 24,33% 379 338 10 78 512 95 329NTB AS 12 761 20,64% 5 268 500 15 100TV 2 AS 260 000 33,33% 867 167 100 127 313 176 112TV Pluss AS 3 500 33,00% 11 550 100 (4 576)Bevertningskompaniet AS 770 46,75% 3 600 100 0FilmTeknikk Norge AS 13 100 48,63% 63 700 100 4 262

FORTS. 4. AKSJER

59


FORTS. 4. AKSJER

Skandinaviska Filmlab. Holding AB (SEK) 750 33,33% 250 1 000 5 382ScanCam AS 500 50,00% 250 1 000 3 682Metronome Entertainment AS 10 000 25,00% 2 500 1 000 15 655Warner & Metronome AS 50,00% 69Sandrew Metronome Finland Oy 25,00% 0Hollywood Boutique (EEK) 1 515 26,73% 81 5 000 207AS Akersgaten 32 750 50,00% 60 6 250 2 752Imedia Norge AS 1 000 50,00% 1 000 500 443KS/AS RDB-Nett 7 000/700 20,00% 140 1 000 600NORbillett AS 2 300 20,00% 44 10 000 0Inside Finans AB 200 33,00% 660 100 (1 710)Ticketing Control AB 200 33,00% 660 100 5 857Totalt tilknyttede selskap 386 298 622 456

AKSJER I ANDRE SELSKAPER

AS Harstad Tidende 8 000 311 4 000 3 132 3 132Asker & Bærums Budstikke ASA 10 200 103 956 10 20 781 20 781Filminfo AS 147 61 1 000 1 880Andre aksjer 200 16 279Totalt aksjer andre selskaper 24 113 42 072

Totalt aksjer og andeler 410 411 664 528

5. INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Bokført verdi Tilg./avg. i Resultat- Mottatt Bokført verdi01.01.97 perioden andel utbytte 31.12.97

Fædrelandsvennen AS 44 196 5 334 (2 240) 47 290Fædrelandsvennen Trykkeri AS 1 503 1 503Adresseavisen ASA 125 866 16 410 (7 876) 134 400Stavanger Aftenblad ASA 105 522 785 16 624 (2 832) 120 099Bergens Tidende AS 81 672 9 146 5 924 (1 413) 95 329NTB AS 14 834 266 15 100Tidningstryckarna AftonbladetSvenska Dagbladet AB (SEK) * 14 515 (14 515) 0

TV 2 AS 148 519 15 893 29 908 (18 208) 176 112TVNorge AS 98 919 (128 859) 29 940 0TV Pluss AS (4 261) (315) (4 576)Kanal 2, Estland 1 000 2 045 (3 045) 0Bevertningscompaniet AS 0FilmTeknikk Norge AS (1 105) 4 550 817 4 262Skandinaviska Filmlab. Holding AB 9 312 (3 930) 5 382ScanCam AS 3 599 283 (200) 3 682Nydalen Studios AS (484) 3 807 (3 323) 0Metronome Entertainment AS 19 999 (4 344) 15 655Sandrew Metronome KB * 9 885 (9 885) 0Warner & Metronome AS 69 69Scala Biograferne Aps 1 904 (1 904) 0Dagmar Teatret AS 1 752 (1 752) 0

60

Bokført verdi Tilg./avg. i Resultat- Mottatt Bokført verdi01.01.97 perioden andel utbytte 31.12.97

FORTS. 5. INVESTERINGER I TILKNYTTEDE SELSKAPER

Sandrew Metronome Finland Oy 105 (105) 0Hollywood Boutique 207 207Akersgaten 32 AS 2 137 615 2 752Imedia Norge AS (8 661) 14 939 (5 835) 443Hugin AS 1 767 (1 767) 0KS AS RDB Nett 676 (76) 600Scandinavia Online AS * 16 250 (16 250) 0NORbillett AS 456 (456) 0Inside Finans AB 32 (1 743) (1 710)Ticketing Control AB 6 144 (287) 5 857

Sum tilknyttede selskaper 689 385 (116 823) 82 662 (32 769) 622 456

Resultatandeler fremkommer etter at det er avskrevet kr 11,5 mill. på merverdier. Merverdier pr. 31.12.97 utgjør kr 118,5 mill.* Overført til felleskontrollert virksomhet i 1997.

6. FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET

Eierandel Innbetalt Andel av Andel av kapital stemmerettigheter resultat

Scandinavia Online AS 63,5% NOK 68 228 50% 63,5%Scandinavia Online AB 66,0% SEK 20 000 50% 66%Tidningstryckarna AftonbladetSvenska Dagbladet AB 50,0% SEK 30 000 50% 50%Fastighets AB Tidningsfabriken 50,0% SEK 4 000 50% 50%Sandrew Metronome AB 50,0% SEK 3 100 50% 50%

Andel Andel Andel Andel Andel Andel Andel Andeldriftsinnt. driftskostn. finansres. res. før omløps- anleggs- kortsiktig langsiktig

skatt midler midler gjeld gjeld

Scandinavia Online AS 41 761 91 547 (695) (50 162) 23 681 20 537 17 957 27 050Scandinavia Online AB 786 41 331 (2 327) (42 871) 7 237 4 710 14 201 28 382Tidningstryckarna AftonbladetSvenska Dagbladet AB 62 882 62 265 (307) 310 32 828 26 764 30 102 3 970Fastighets AB Tidningsfabriken 15 783 4 147 (11 636) 0 411 81 336 4 562 74 865Sandrew Metronome AB 29 814 31 278 (988) (2 452) 54 492 3 898 27 279 19 642

7. LANGSIKTIGE FORDRINGER

31.12.97 31.12.96 31.12.95Forskuddsbetalt royalty 36 640Lån tilknyttede selskaper 70 700 120 945 45 650Forskudd leverandører 369 248 264 381 -Andre langsiktige fordringer 44 151 16 764 14 822

Sum langsiktige fordringer 484 099 402 090 97 112

61

8. DRIFTSMIDLER

Maskiner Transport- Inventar Bygg Tomt Imm. Anlegg Påkostn. Totaltmidler EDB eiendeler u/ utf. lokaler

Kostpris 1.1.97 570 268 53 872 561 012 800 614 212 730 486 186 169 728 58 297 2 912 708Tilgang 1997 15 394 6 080 136 912 113 621 7 272 120 599 250 084 5 032 654 996Overføringer 1 000 1 225 272 75 571 (2 225) (75 899) 56Avgang 1997 (19 998) (15 682) (34 364) (7 775) (15 574) (157) (93 550)Kostpris 31.12.97 566 664 45 495 663 832 982 031 220 005 588 986 343 913 63 228 3 474 154

Akk. avskr. 31.12.97 (458 768) (27 520) (453 293) (113 867) (105 065) (29 065) (1 187 579)

Bokf. verdi 31.12.97 107 896 17 975 210 539 868 164 220 005 483 921 343 913 34 162 2 286 575

Årets ord. avskr. 30 207 8 567 109 273 24 717 51 332 7 473 231 569

Avskrivningssatser 12,5-20% 20% 12,5-33% 2-4% 5/20%

DRIFTSMIDLER - TILGANG OG SALG DE SISTE 5 ÅR

Maskiner Transport- Inventar Bygg Tomt Imm. Anlegg Påkostn. Totaltmidler EDB eiendeler u/ utf. lokaler

1993 Tilgang 50 171 11 560 28 606 157 349 4 852 5 151 3 353 261 042Salg 948 4 139 2 500 7 587

1994 Tilgang 112 817 10 771 88 703 83 864 37 500 6 605 4 100 29 321 373 681Salg 636 2 886 355 310 4 187

1995 Tilgang 33 314 15 036 79 142 47 075 1 400 84 495 9 748 13 004 283 214Salg 57 4 557 290 4 904

1996 Tilgang 19 145 11 022 161 323 11 386 77 425 403 606 163 115 6 930 853 952Salg 86 425 7 340 4 831 9 427 25 000 3 767 144 5 007 141 941

1997 Tilgang 15 394 6 080 136 912 113 621 7 275 120 599 250 084 5 031 654 996Salg 5 696 8 289 4 217 265 15 023 1 805 35 295

62

Schibsted har kollektive tjenestepensjonsordninger for sineansatte i norske selskaper i Vital. Polisene i de enkelte selska-per er ensartet. Hovedbetingelsene er 30 års opptjening, 66%pensjon i forhold til pensjonsgrunnlag 1. januar det året manfyller 67 år samt ektefelle- og barnepensjon. Pr. 31. desember1997 hadde pensjonsordningen 2 804 (2 764) medlemmer.

I tillegg til de pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennomforsikringsordningene, har konsernet udekkede pensjonsfor-pliktelser. Forpliktelsene gjelder personer som ikke er inn-meldt i forsikringsordningen, tilleggspensjoner utover 12G,førtidspensjoner samt uførepensjoner for samtlige ansatte.Utbetalinger av uførepensjoner, pensjoner til personer somikke er innmeldt i forsikringsordningen samt enkelte tilleggs-pensjoner kan foretas fra midlene i tjenestemannspensjons-ordningen. Konsernet har ikke tatt stilling til hvordan manskal forholde seg til ordningen om avtalefestet pensjon (AFP)og det er derfor heller ikke mulig å beregne hvilke regn-skapsmessige konsekvenser AFP vil få.

Ved beregningene av de fremtidige pensjoner er følgendeforutsetninger lagt til grunn:

Diskonteringssats 5,0%Forventet avkastning på pensjonsmidlene 6,0%Lønnsregulering 3,0%G-regulering / inflasjon 2,0%Pensjonsregulering 1,6%Turnover 3,0%

Aftonbladet har en tilskuddsplan for sine nåværendeansatte. Tilskuddet avhenger av den enkeltes lønn og kost-nadsføres når det påløper. I tillegg har man udekkede pen-sjonsforpliktelser knyttet vesentlig til pensjonister.Pensjonsforpliktelsene for disse er beregnet med tilsvarendeforutsetninger som konsernets øvrige forpliktelser.

9. PENSJONSORDNINGER

ÅRETS PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER SLIK:1997 1996 1995

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 70 103 55 191 47 702Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 72 900 66 945 57 125Forventet avkastning på pensjonsmidlene (66 214) (62 901) (57 982)Fordelt virkning av endr. i estimater og pensjonsplaner,og avvik mellom faktisk og forventet avkastning 1 722 (2) 39Netto pensjonskostnad 78 510 59 233 46 884

Årets kostnader ved førtidpensjoneringer erutgiftsført som lønnskostnad og beløper seg til: 3 341 4 131 29 322

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSMIDLER PR. 31. DESEMBER:1997 1996 1995

Påløpte forpliktelser 1 484 507 1 432 194 1 247 398Verdi av pensjonsmidlene 1 190 559 1 112 201 1 056 370

Netto pensjonsmidler (forpliktelse) (293 948) (319 993) (191 028)

Ikke resultatført virkning av estimatendringer ogforskjell mellom forventet og faktisk avkastning (18 283) 33 028 14 567

Netto pensjonsmidler (forpliktelser) (312 231) (286 965) (176 471)Herav netto pensjonsmidler 8 899 13 148 34 713Herav pensjonsforpliktelser (321 130) (300 113) (211 174)

Pensjonsmidlene forvaltes av Vital Forsikring AS innenfor de generelle retningslinjene som gjelder for livsforsikringsselskapene.

63

10. SKATTER

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og åretsskattegrunnlag:

1997 1996 1995

Resultat før skattekostnad 728 218 579 215 498 260+/– Permanente forskjeller (20 315) 128 680 (39 649)+/– Endringer i midlertidige forskjeller 159 721 49 555 79 357

Årets skattegrunnlag 867 624 757 450 537 968

Betalbare skatter 242 935 177 462 151 001 For mye/lite avsatt forrige år (80) (46)Endring i utsatt skatt (2 534) 560 1 512

Skattekostnad 240 321 178 022 152 466

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene og fremførbare underskudd, samt beregningene av utsattskatt/utsatt skattefordel ved utgangen av regnskapsåret:

31.12.97 31.12.96 31.12.95

UTSATT SKATT

Kortsiktige poster (18 043) (26 829) ( 16 097)

Netto pensjonsmidler 8 899 1 342 34 713Andre langsiktige poster 33 559 65 443 39 452Sum langsiktige poster 42 458 66 785 74 165

Skattemessig underskudd til fremføring (111 646) (3 945) (19 668)Pensjonsforpliktelser (228 296) (191 818) ( 211 174)

Grunnlag utsatt skatt (315 527) (155 807) (172 774)

Anvendt skattesats 28% 28% 28%

Netto utsatt skattefordel (88 348) (43 626) (48 377)

Herav balanseført utsatt skatt 18 426 20 960 4 944Ikke balanseført utsatt skattefordel (106 774) (64 586) (53 321)

Netto utsatt skattefordel i enkelte selskaper som ikke kan utlignes mot utsatt skatt i andre selskaper er det ikke anledning til åoppføre i balansen, og denne er således ikke hensyntatt i regnskapet.

Risk-beløp Risk-beløpene for de enkelte årene utgjør: 1996 / 4,97 1995 / 4,25 1994 / 4,31 1993 / 5,16 1992 / 1,04

64

11. EGENKAPITAL

Aksjekapital Reservefond Annen egenkapital Total

Egenkapital 31.12.96 69 250 384 537 1 436 323 1 890 110Årets resultat i 1997 65 763 422 134 487 897Utbytte (121 188) (121 188)Omregningsdifferanser (4 046) (4 046)Egenkapital 31.12.97 69 250 450 300 1 733 223 2 252 773

Annen egenkapital representerer disposisjonsfond i de enkelte selskap korrigert for interne elimineringer.

12. LANGSIKTIG GJELD

Konsernet har to langsiktige låneavtaler som pr. 31.12.97 totalt beløper seg til kr 346,8 mill.

SyndikatlånAvtalen om en 7-årig multicurrency trekkfasilitet er inngått med 11 banker og har en låneramme på USD 300 mill. Ved åretsutgang var det trukket et beløp tilsvarende kr 140,5 mill. under avtalen. Rentebetingelsene er basisrenten for den enkeltevaluta med tillegg av en margin.

Lån i Den Nordiske InvesteringsbankenLånet er på USD 32 mill. tilsvarende kr 206,3 mill. og løper til 2008. Rentebetingelsene er Libor med tillegg av en margin. Imidlertider både avdrag og renter i sin helhet sikret mot norske kroner gjennom en valuta- og renteswap.

Avtalene inneholder krav blant annet til egenkapitalens relative størrelse, konsernets kontantstrøm og formelle krav i forbin-delse med opptak av ytterligere gjeld, men det er ikke stilt ytterligere sikkerhet.

13. SIKKERHETSSTILLELSER

Konsernet har garantert for lån til ansatte for ialt kr 2,5 (5,8) mill.

14. TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER

Verdens Gang AS har avtaler om trykking av VG med blant annet Stavanger Aftenblad AS og Adresseavisen AS. Kontraktene erinngått på markedsmessige vilkår. Også Scandinavia Onlines samarbeid med konsernselskaper er inngått på markedsmessigevilkår.

65

15. VIRKSOMHETSOMRÅDER

(tall i mill. kr) Avis TV/Film Multimedia Annet * Konsern1997 1996 1997 1996 1997 1996 1997 1996 1997 1996

RESULTATREGNSKAP

Driftsinntekter Norge 3 390 3 111 50 52 165 210 (13) 5 3 592 3 378Driftsinnt. Skandinavia ellers 1 430 935 314 256 24 1 768 1 191Driftskostnader (4 187) (3 544) (363) (322) (279) (199) 114 74 (4 715) (3 991)Driftsresultat 633 502 1 (14) (90) 11 101 79 645 578Resultat tilkn. selskaper 44 33 46 (31) (8) 1 83 2Netto finansposter 49 58 (11) (3) (7) (5) (28) (47) 3 3Minoritetsinteresser (3) (3) (1) (1) 1 (3) (4)Resultat før skattekostnad 723 590 35 (49) (104) 6 74 32 728 579Skattekostnad (122) (100) (11) (6) (2) (2) (105) (70) (240) (178)Resultat etter skattekostnad 601 490 24 (55) (106) 4 (31) (38) 488 401

BALANSE

Omløpsmidler 1 270 1 484 181 143 118 48 (351) (631) 1 218 1 045Anleggsmidler 2 123 1 788 425 479 177 24 719 728 3 444 3 017Sum eiendeler 3 393 3 272 606 622 295 72 368 97 4 662 4 062Kortsiktig gjeld 1 426 1 212 130 98 75 41 (142) (202) 1 489 1 149Langsiktig gjeld 777 753 417 494 274 8 (617) (296) 851 958Minoritetsinteresser 63 63 5 2 1 69 65Egenkapital 1 127 1 244 54 28 (55) 23 1 127 595 2 253 1 890Sum gjeld og EK 3 393 3 272 606 622 295 72 368 97 4 662 4 062Investeringer i driftsmidler 138 301 18 20 38 21 16 101 210 443

* Inkl. elimineringer mellom virksomhetsområdene

16. KONTANTSTRØMOPPSTILLINGEN

1997 1996

KJØP OG SALG AV DATTERSELSKAPER

Kontanter og kontantekvivalenter 10 761 72 345Andre omløpsmidler 10 523 30 340Andre anleggsmidler 85 012 432 408Sum eiendeler 106 296 535 093Kortsiktig gjeld (14 865) 42 860Langsiktig ekstern gjeld (37 920) (147 004)Minoritetsinteresser (58 128)Tilgang/avgang til kostpris 53 511 372 821(Overtatte)/avgitte kontanter (10 761) (72 345)Kontantstrømmer i.f.m. kjøp/salg av datterselskaper 42 750 300 476

SCHIBSTED ASA

66

Årsregnskap

(Tall i 1000 kroner) Noter 1997 1996

RESULTATREGNSKAP

Driftsinntekter 2 60 706 51 341

DRIFTSKOSTNADER

Lønnskostnader 3 27 317 15 375 Øvrige driftskostnader 40 193 80 427 Ordinære avskrivninger 6 4 692 2 344 Driftskostnader 72 202 98 146 Driftsresultat (11 497) (46 805)

FINANSINNTEKTER/KOSTNADER

Finansinntekter 439 727 18 588 Finanskostnader (3 073) (24 165)Finansresultat 436 654 (5 577)Resultat før skattkostnad 425 157 (52 382)Skattekostnad 8 91 609 57 923 Årets resultat 333 548 (110 305)

DISPONERINGER:Mottatt konsernbidrag 387 839 288 621 Avgitt konsernbidrag (45 745) (19 974)Utbytte (121 188) (103 875)Reservefond (1 235)Tilbakeføringsfond 20 564 Disposisjonsfond (554 454) (73 796)Totalt overført og disponert (333 548) 110 305

KONTANTSTRØMANALYSE

Netto kontantstrøm fraoperasjonelle aktiviteter 40 787 (251 969)

Netto kontantstrøm frainvesteringsaktiviteter (19 620) (36 197)

Netto kontantstrøm frafinansieringsaktiviteter 40 811 239 248

Netto endring i kontanterog kontantekvivalenter 61 978 (48 918)

Beholdning av kontanterog kontantekvivalenter 1.1. 1 195 50 113

Netto likviditetsendringgjennom året 63 173 1 195

(Tall i 1000 kroner) Noter 31.12.97 31.12.96

BALANSE

EIENDELER

Kontanter, bank, plasseringer 4 63 173 1 195Kundefordringer 268 11 232Fordring konsernselskap 835 224 391 570Andre kortsiktige fordringer 6 010 109Sum omløpsmidler 904 675 404 106

Aksjer i datterselskap 5 144 014 144 014Andre aksjer og andeler 5 410 411 396 197Langsiktige fordringer 3 126 3 977Maskiner, inventar, transportmidler 6 13 114 8 700

Netto pensjonsmidler 7 5 067 4 831Sum anleggsmidler 575 732 557 719Sum eiendeler 1 480 407 961 825

GJELD OG EGENKAPITAL

Kassakredit 4 31 145Leverandørgjeld 5 113 3 047Skyldig off.avgifter, påløpt lønn 3 666 3 001

Gjeld til konsernselskap 84 209 20 682Betalbare skatter 8 91 609 57 923Annen kortsiktig gjeld 1 406 1 967Skyldig utbytte 121 188 103 875Sum kortsiktig gjeld 307 191 221 640

Annen langsiktig gjeld 123 961Pensjonsforpliktelser 7 8 179 5 640Sum langsiktig gjeld 8 179 129 601

Aksjekapital(69.250.000 aksjer a 1 kr) 69 250 69 250

Reservefond 158 143 158 143Sum bunden egenkapital 227 393 227 393

Disposisjonsfond 937 645 383 191

Sum egenkapital 9 1 165 038 610 584

Sum gjeld og egenkapital 1 480 407 961 825

SCHIBSTED ASA

67

1.REGNSKAPSPRINSIPPER

Schibsted’s regnskapsprinsipper er beskrevet i note 1 til kon-sernregnskapet.

2. DRIFTSINNTEKTER

Driftsinntekter for 1997 består blant annet av royalty ogregnskapsførerhonorar. Royalty vedrører utgiverrettighetenetil VG.

3. LØNN OG GODTGJØRELSE TIL STYRET,REVISOR OG KONSERNSJEF

For Schibsted ASA er det utbetalt kr 1,0 mill. i godtgjørelsetil styret, kr 305.000 i revisjonshonorar, samt kr 318.000 idiverse honorar til revisor. Det er utbetalt kr 2,0 mill. i lønn,inkludert naturalytelser og styrehonorar fra andre konsern-

Noter til årsregnskapet

selskaper til konsernsjefen. Under gitte forutsetninger harbedriften forpliktet seg til å gi særskilt vederlag til konsern-sjefen med lønn i 24 måneder. Konsernsjefen kan velge å fra-tre ved fylte 65 år med en pensjon på 90% av lønnen, i peri-oden 65 - 67 år.

4. KONTANTER, BANK OG PLASSERINGER

Betalingsmidler avsatt til betaling av skattetrekk utgjør kr1.697.416 som er satt inn på egen konto.

KonsernkontosystemetSchibsted ASA' driftskonto og skattetrekkskonto inngår igruppens konsernkontosystem. Konsernkontosystemet eropprettet for å bidra til en optimal likviditetsstyring for kon-sernet. Selskaper som inngår i denne ordningen er overforbanken solidarisk ansvarlig for alle forpliktelser som måtteoppstå under konsernkontoavtalen.

5. AKSJER

For spesifisert oversikt over aksjer i datterselskap og aksjer og andeler i andre selskaper vises til note 4 til konsernregnskapet.

Selskapets- Antall Aksjenes Bokførtaksjekapital aksjer pålydende verdi

Totalt aksjer i datterselskap 144 014

Fædrelandsvennen AS 24 000 80 000 75 15 000Fædrelandsvennen Trykkeri AS 200 50 000 1 20Adresseavisen AS 38 033 580 019 20 105 382Stavanger Aftenblad ASA 7 500 236 014 10 60 071TV 2 AS 260 000 867 167 100 127 313Bergens Tidende AS 15 593 353 913 10 78 512Totalt aksjer i tilknyttede selskaper 386 298

Totalt aksjer og andeler i andre selskaper 24 113

Totalt aksjer og andeler 554 425

68

6. DRIFTSMIDLER

Kontor- EDB/ Inventar Transport- Påkost. Totalmaskiner teknisk utstyr midler leide lokaler

Anskaffelseskost 1.1.97 488 4 432 6 695 2 519 4 499 18 633Tilgang 87 2 617 8 052 165 95 11 016Avgang (1 493) (5 560) (235) (7 288)Anskaffelseskost 31.12.97 575 5 556 9 187 2 449 4 594 22 361

Akk.avskrivninger pr. 31.12.97 454 2 813 239 1 180 4 561 9 247

Bokført pr. 31.12.97 121 2 743 8 948 1 269 33 13 114

Årets ordinære avskrivninger 31 1 235 1 340 499 1 587 4 692

Avskrivningssatser 20% 33,3% 20% 20% 20%

DRIFTSMIDLER -TILGANG OG SALG DE SISTE 5 ÅR

1993 Investering 32 468 564 1 063Salg

1994 Investering 106 522 5 598 331 4 577 11 134Salg 346 225 571

1995 Investering 999 400 673 64 2 136Salg 162 162

1996 Investering 1 160 697 951 482 3 290Salg (85) (624) (709)

1997 Investering 87 2 617 8 052 165 95 11 016Salg (110) (1 565) (130) (1 805)

69

7. PENSJONSORDNINGER

For beskrivelse av pensjonsordningen vises til note 9 til konsernregnskapet.

1997 1996

ÅRETS PENSJONSKOSTNAD FREMKOMMER SLIK:Nåverdi av årets pensjonsopptjening 3 312 1 222Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 1 399 669Forventet avkastning på pensjonsmidlene (1 040) (773)Amortisering og virkning av endring i estimater og pensjonsplaner 1 434 8

Netto pensjonskostnad 5 105 1 126

31.12.97 31.12.96

PENSJONSFORPLIKTELSER OG PENSJONSMIDLER:Påløpte forpliktelser 33 775 28 613Verdi av pensjonsmidlene 18 720 15 204Netto pensjonsmidler (forpliktelser) (15 055) (13 409)

Ikke resultatført virkning av estimatendringer ogforskjell mellom forventet og faktisk avkastning 11 943 12 600

Netto pensjonsmidler (forpliktelser) i balansen (3 112) (809)Herav netto pensjonsmidler 5 067 4 831Herav pensjonsforpliktelser 8 179 5 640

8. SKATTER

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag:1997 1996

Resultat før skattekostnad 425 157 (52 382)+/- Permanente forskjeller (91 092) 252 141+/- Endringer i midlertidige forskjeller (6 889) 7 109Årets skattegrunnlag 327 176 206 868

Betalbare skatter 91 609 57 923Skattekostnad 91 609 57 923

70

Nedenfor er det gitt en spesifikasjon av de midlertidige forskjellene, samt beregningene av utsatt skatt/utsatt skattefordel vedutgangen av regnskapsåret:

31.12.97 31.12.96

UTSATT SKATT

Kortsiktige poster (9 000)

Pensjonspremiefond 5 067 4 831Andre langsiktige poster (64) (258)Sum langsiktige poster 5 003 4 573

Sum midlertidige forskjeller 5 003 (4 427)

Grunnlag utsatt skatt 5 003 (4 427)Anvendt skattesats 28% 28%

Utsatt skatt/(utsatt skattefordel) 1 401 (1 240)

UTSATT SKATTEFORDEL

Pensjonsforpliktelser 8 179 5 640Anvendt skattesats 28% 28%

Utsatt skattefordel 2 290 1 579

Da det ikke er anledning til å oppføre netto utsatt skattefordel i balansen, er denne ikke hensyntatt i regnskapet.

9. EGENKAPITAL

Aksjekapital Reservefond Disp.fond Totalt

Egenkapital pr. 1.1.97 69 250 158 143 383 191 610 584Årets disponeringer 554 454 554 454

Egenkapital pr. 31.12.97 69 250 158 143 937 645 1 165 038

10. GARANTISTILLELSER

Schibsted ASA har stilt garantier for kr 347 mill. i forbindelse med låneopptak i Schibsted Finans AS.I tillegg har selskapet stilt garanti for Aftonbladet ABs udekkede pensjonsforpliktelser på totalt 92,8 mill. kroner.

SCHIBSTED KONSERN

72

Verdiskapningsregnskap

2,3% Långivere

Verdiskapningens fordeling 1997

5,0% Aksjonærer

15,1% I bedriftene

19,0% Stat og kommune

58,6% Ansatte(Herav skattetrekk 18,6%)

Konsernets verdiskapning gjennom året er et resultat av inn-satsfaktorene arbeid, kapital og teknologi.

Brutto verdiskapning fremkommer som de samlededriftsinntekter redusert med verdien av forbrukte varer ogtjenester. Avskrivningene (kapitalslit) representerer verdifor-ringelse av produksjonsutstyret gjennom året, og kommer tilfradrag på linje med andre forbrukte varer og tjenester.

Differansen mellom brutto verdiskapning og kapitalslit erlik netto verdiskapning. Finansinntektene representerer ettillegg til netto verdiskapning.

De skapte verdier fordeles mellom de ansatte, kapitalinn-skyterne (långivere og aksjonærer) det offentlige (stat ogkommune) og bedriftene (tilbakeholdelse for fremtidig ver-diskapning og sikring av soliditet).

(Tall i mill. kroner) 1997 1996

Driftsinntekter 5 359,9 4 524,3- forbruk av innkjøpte varer/tjenester 2 823,6 2 410,2

Brutto verdiskapning 2 536,2 2 114,2- kapitalslit (ordinære avskrivninger) 231,6 191,4

Netto verdiskapning 2 304,7 1 922,8+ finansinntekter 142,6 51,4

Verdier til fordeling 2 447,3 1 974,2

1997 1996

ANSATTE

Brutto lønn og sos.utg. 1 435,1 1 165,8(herav skattetrekk 455,5 381,5)

KAPITALINNSKYTERE

Renter långivere 56,6 37,4Utbytte til aksjonærene 121,2 103,9

STAT OG KOMMUNE

Skatter og avgifter 465,2 365,8

I BEDRIFTENE

Tilbakeholdt for sikring 369,2 301,4og ny verdiskapning

Verdier fordelt 2 447,3 1 974,2

Design/Art Direction: Union Design AS ~ Foto: Cornelius Poppe, Scan-Foto AS ~ Repro: Millimeter Grafisk, Gunnarshaug Trykkeri AS ~ Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS

S E L S K A P S S T R U K T U R

K O N S E R N

P R . 1 5 M A R S 1 9 9 8

100%

100%

100%

100%

25%

50%

100%

50%

100%

Schibsted Eiendom AS

Schibsted Drift AS

AS Akersgaten 34

Sandakerveien 121 AS

Akersgaten 32 AS

AS IRO

Grensen 15 AS

Akersgaten 55 AS

F E L L E S F U N K S J O N E RS C H I B S T E D A S A

Metronome Ejendoms-administration AS

Schibsted Finans AS

100%

T V / F I L MS C H I B S T E D T V & F I L M H O L D I N G

Meter Fakta AB

Rubicon TV AS

Meter Film & Television AB

Mekano Film & Television AB

NordicEntertainment AS

Norge

NordicEntertainment AS

Danmark

Mutter Media ABMekaniken

Moland Film Co.Norge AS

Mekano EnterpriseFilm & Television AB

Moland Film Co.Danmark AS

MetronomeProductions AS

MetronomeSpartacus AB

FilmTeknik AB

Johan Ankerstjerne AS

FilmTeknikk Norge AS

Lab 16 AS

EuroLab Sverige AB

EuroLab Norge AS

EuroLab Danmark AS

EuroLab GB Ltd

ScanCam AS

SkandinaviskaFilmlaboratorier

Holding AB

MetronomeEntertainment AS

49%**

49%

50%

100%

100%

51%

45%

22%

100%

52%

100%

100%

100%

40%

100%

Kanal 2 (Estland)

TVNorge AS

Net 2 Interaktiv AS

Norske Gram AS

TV Torget AS

Nydalen Studios AS

TV 2 AS

100%

33%

SchibstedBroadcast AS

SandrewMetronome AB

Metronome Film &Television AB

Schibsted TV/FilmInfrastruktur AS

Sandrew MetronomeInternational AB

Sandrew MetronomeSverige AB

Sandrew MetronomeDanmark AS

Sandrew MetronomeNorge AS

Sandrew MetronomeFinland OY/AB

NyhetssentralenByrå 2 AS

Nordic ShoppingChannel Ltd.

Faro Musikk &Media AS

Outside BroadcastTeam AS

TempelkrokenInvest AS

Storm WeatherCenter AS

Autograf BroadcastingSystems AS

Peak SoftwareTechnologies Gmbh

Eventyrkanalen AS

50%

100%

100%

100%

100%

100%

95%

100%

100%

100%

100%

100%

100%

100%

90%

90%

100%

70%

50%

100%

33%

100%

100%

48%

100%

33%

100%

100%

100%

50%

50%

25%

EurolabInternational AS

** 86% av kapitalinteressene

Scan-Foto AS

SMS Publishing AB

Headhunter AB

Svenska Förlaget AB

Dine Penger AS

63%

100%

86%

30%

50%

33%

66%

50%

50%

100%

100%

50%

50%

SOL System AS

Neo Interaktiv AS

Filminfo AS

100%

50%

100%

100%

100%

50%

49%*

100%

50%

50%

100%

32%

31%

25%

15%

24%

10%

21%

100%

100%

100%

100%

100%

100%

100%

100%

50%

100%

100%

33%

18%

Adresseavisen ASA

Fædrelandsvennen AS

AS Harstad Tidende

Bergens Tidende AS

NTB AS

NTB Pluss AS

Aftenposten AS

Net 2 Interaktiv AS

MLS Norge AS

A-Foto AS

Verdens Gang AS

Avisretur AS

AV I SS C H I B S T E D P R I N T M E D I A

M U LT I M E D I AS C H I B S T E D M U LT I M E D I A

AftonbladetHierta AB

TidningenAftonbladet AB

Fastighets ABTidningsfabriken

TidningstryckarnaAftonbladet

Svenska Dagbladet AB

Schibsted Trykk AS

Stavanger Aftenblad ASA

Asker og Bærums Budstikke AS

ScandinaviaOnline AS

NorBillett AS

Inside Finans AB

Ticketing Control AB

Allt om Stockholm AB

ScandinaviaOnline Danmark AS

Hugin AS

SOL Børs AS

SOL Børs AS

Chr. SchibstedsForlag AS

Imedia AS

Schibsted InteractiveStudio AS

Bokkilden AS

Filminfo AS

Internett Kanal 1

ScandinaviaOnline AB

Anbud & InköpSvenska AB

*100% av stamaksjekapitalen

Schibsted ASA, Apotekergaten 10, P.O. Box 1178 Sentrum, N-0107 Oslo, Norway | Tel.: (+47) 23 10 66 00, Fax: (+47) 23 10 66 [email protected], http://www.schibsted.no

97Innholdsfortegnelse

Presentasjon av selskapet

Oppsummering av 1997

Nøkkeltall

Styrets beretning

Resultatregnskap

Balanse

Kontantstrømsanalyse

Noter til regnskapet

Aksjonærforhold

Schibsted

1997Årsrapport

@Hugin 1998. Denne elektroniske utgaven av selskapets årsrapport er tilrettelagt avHUGIN for bruk på HUGIN Online og Årsrapport CDen. Alle rettigheter forbeholdt.

Hovedmeny

schibsted Årsrapport 1997 -...

Documents