script!Av studenter i Stavanger

ReligionTema:

Utgave 2 - 2011 ISSN 1892-3593 Ansvarlig redaktør: Marianne Brand Bjørnestad Kontakt: post@scriptstavanger.no

Opium for folket?

Allerede som barn får

vi spørsmål om hva vi

skal bli når vi blir store.

Nevøen min er fire år og

skal bli astronaut.

TeksT: Marianne Bjørnestad (ansvarlig redaktør)

marianne@scriptstavanger.no

Allerede som barn får vi spørsmål om hva vi skal bli når vi blir store. Nevøen min er fire år og skal bli astronaut. Vi stilles overfor en mengde valg. Høyere utdanning eller ikke, profesjonsfag eller ikke, et trygt studium eller master- grad i filosofi. Det gjennomsyrer hele utdanningsløpet. Vi blir fortalt at det er viktig å velge riktig.

Ideen om at høyere utdanning skal ha åpenbar samfunnsnytte er godt etablert. Det er viktig å bli ”noe”. I politiske festtaler snakkes det om at det skal satses på teknologi og innovasjon, særlig med tanke på klimaproblema-tikken. Profesjonsfag trekkes også frem som satsningsområder, noe som er helt legitimt. Det som er betenkelig er at det oppstår et implisitt premiss om at enkelte utdanningsløp ikke har samfunnsnytte. Flere jeg kjenner som studerer humanistiske fag, eller selv- utviklingsfag som det kalles på Blindern, får ofte spørsmål om hva i all verden de skal bruke utdannelsen sin på: ”jeg skjønner at du studerer filosofi, men hva blir du da? Hva kan du jobbe med??”

En glemmer lett at opparbeidelse av en metodisk og systematisk måte å til-nærme seg problemstillinger er selve grunnfjellet innen akademia. En lærer at det nærmest ikke finnes den ting i verden som ikke kan betviles, at mye forskning som presenteres i masse- mediene er feilaktig fremstilt (jeg aner

Utdannelse = dannelseikke hvor mange ganger jeg har irritert meg over journalister som ikke forstår forskjellen på kausalitet og korrela-sjon!1), og at dersom en stiller spørsmål ved de tingene som tilsynelatende virker åpenbare, kan en lære mye spennende. Visste du for eksempel at ingen forskere har kunnet gi noen entydig forklaring på hvorfor vi sover?

Jeg synes derfor det er trist å obser-vere at de tradisjonelle dannelsesfagene systematisk nedprioriteres til fordel for mer ”relevante” fag. Vel, det er mulig at kunnskap om Platon sjeldent, eller aldri, vil benyttes direkte i jobbsammenheng. Men det betyr ikke at kjennskap til filo-sofi, eller andre fagområder, er unyttig. Innsikt i ett fagområde kan øke forstå-elsen av et annet. Når de på UC Berkely tilbyr faget: ”rollen te har hatt i kinesisk kulturhistorie” kan det på overflaten virke latterlig og unødvendig, men samtidig vet en at kjennskap til ulike kulturer, for øyeblikket særlig kinesisk kultur, er viktig blant annet i nærings-livet.

Samfunnsnytte er et høyst subjektivt mål på hva som er verdifull kunnskap. Det betyr ikke at universitetene ikke bør etterstrebe å produsere kunnskap som kommer samfunnet til gode, men når nytteverdien får et ensidig fokus mister universitetet en viktig funksjon. Retten til å definere ”samfunnsnytte” fordrer dybdekunnskap innen en myriade av områder, for ikke å snakke om evnen til å spå om fremtiden.

AnsvArlig redAktør: Marianne Brand Bjørnestad

temAredAktør:

Margrethe Aas Johnsen

økonomiAnsvArlig:

Mari S. Pettersen

redAksjon:

Ann Helen Gjermundsen Magnus Setså Torstein Tvedt Solberg Andreas Vastveit

korrekturleser:

Margrethe Aas Johnsen Torstein Tvedt Solberg

forsidefoto:

Andreas Vastveit

lAyout og grAfikk:

Martin Arneberg Roy Kenneth Sydnes Jacobsen

designmAl:

Ingund Svendsen

BidrAgsytere:

Martin Arneberg Øyvind Berekvam Rune Bratthammer Eirik Dankel Gunnar Dyrseth Jorunn Hagesæter Sigbjørn Hervik Roy Kenneth Sydnes Jacobsen Bernadine Jones Camilla Mear Naska Mohammadi Fredrik Sele Carina Ingeborg Tangeraas Andreas Vastveit

kontAkt:

post@scriptstavanger.no

trykk:

Gunnarshaug Trykkeri AS

oPPlAg:

3 000

sPesiell tAkk til: Velferdstinget, Universitetet i Stavanger, Studentsamskipnaden i Stavanger, Stavanger kommune, Strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS, StOr, KPMG

scriPt! støtter ikke nødvendigvis

meninger som kommer til uttrykk

i dette BlAdet.

vi følger redAktørPlAkAten/vær

vArsomPlAkAten

• Korrelasjon kan fortelle om det er samvariasjon mellom to fenomener, for eksempel hvor mye is en spiser og hvor høy en er. Dersom en fant en sammenheng mellom isspising og høyde betyr ikke det at disse fenomenene henger sammen. Det er ikke sikkert de som spiser mye is er høyere, eller lavere, fordi de spiser mye is, men i vårt tenkte eksempel finner man en tendens til at de som spiser mye is er høyere enn de som spiser lite is.

• Kausalitet sier derimot noe om årsak - virkning forhold, Pia er høy fordi hun har spist mye is.

fo tnot e1

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

2 sc rip T no .1– 2010

leder

Sitatside������������������������������������������������������������������������04

Religionsfrihet�-�har�vi�det?��������������������������������������05

Fundamentalisme�-�den�hellige�tekst�er�absolutt�����08

Integrering��������������������������������������������������������������������09

Religion�i�App�Store���������������������������������������������������� 12

Sanger�om�tro,�tvil�og�håp����������������������������������������� 13

Norrøn�religion:�død�eller�levende?�����������������������14

Three�faiths:�Judaism�-�Christianity�-�Islam������� 17

Kapitalisme,�en�religion?������������������������������������������ 18

Bokanmeldelse:�Sex�i�bibelen���������������������������������� 19

Fotoreportasje:�Snø����������������������������������������������������20

Herfra�til�uendeligheten�������������������������������������������22

Forsoning�i�Sør-Afrika�����������������������������������������������25

Horer,�kosebitcher�og�andre�jenter�������������������������30

UiS�Campus�����������������������������������������������������������������33

Filmanmeldelser��������������������������������������������������������38

Humorside�������������������������������������������������������������������39

Akademisk�arrangementskalender����������������������40

25

28

Religionsfrihet - har vi det? side 05definisjonen avhengeR av hvem vi spøR

22

Skrive for oSS?

DøDlinje: Dødlinje: 15. April

neSTe Tema: Klima (for bidrag til temaseksjonen). Vi tar imot bidrag fra studenter fra alle nivåer og fagfelt. Alle som skriver for oss er sikret tilbakemelding.

uTkaST SenDeS Til: post@scriptstavanger.no

uTkaST:

Maks 8000 tegn

moTargumenT innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom

kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom

Når det gjelder penger, har vi alle samme religion.– Francois de Voltaire

Hvordan kan det ha seg at hvis du tror at Elvis lever fremdeles, hører du hjemme på asyl, men hvis du tror at Jesus lever fremdeles, hører du hjemme i makteliten?– Lawrence Boyce

– Arnulf Øverland

Religion er et system av ønskefantasier som skal dekke

over den hårde virkelighet.

– Lucrets

Hvor mange ugjerninger er ikke begått

i religionens navn.

Forskjellen mellom et mirakel og et faktum er

lik forskjellen mellom en havfrue og en sel.

– Mark Twain

Vi har akkurat nok religion til å hate, men ikke nok til å få oss til å elske hverandre.

– Jonathan Swift

Vitenskap uten religion er lam, religion uten vitenskap er blind.

– Albert Einstein

Hvis man først skal gjøre noe, bør man gjøre det skikkelig. Hvis man først skal være kristen, kan man like godt være katolikk.– Muriel Spark

Menn vil krangle for religion, skrive for den, kjempe for den, dø for den -

alt annet enn å leve for den.– C. C. Colton

Religion er opium for folket.– Karl Marx

Religion Religionens uttrykksformer griper inn på alle områder av menneskelivet og viser en uendelig variasjon alt etter tid og sted. Derfor er det ikke mulig å gi en allmenngyldig definisjon av selve fenomenet religion. Men flere har forsøkt: ”

Hva er religion? Religion, er uttrykk for menneskenes holdning til det de anser

for å være den egentlige virkelighet og de grunnleggende verdier i tilværelsen.

Vanligvis forutsetter også religion at denne virkelighet og disse verdier er knyttet

til en dimensjon i tilværelsen som går ut over, eventuelt er radikalt forskjellig fra,

hverdagens håndgripelige tilværelse. (kilde:www.snl.no)

– utvalgte sitater

4 Sc Rip t no .2 – 2011

tema religion

”

Religionsfrihet - har vi det?Når vi skal snakke om religion i Norge, er religionsfrihet et viktig begrep. Men hva

legger vi i begrepet? Frihet til religion? Frihet fra religion? Definisjonene er mange,

det avhenger av hvem man spør.

TeksT: Jorunn Hagesæter (student, samfunnsstruktur i endring)FoTo: MaRTiN aRNebeRg / uFokus.No

sc Rip T no .2 – 2011 5

RepoRTasJe

De fleste mener at vi har re-ligionsfrihet i Norge. Ja, noen tror til og med at vi er ”best i verden” når det

gjelder religionsfrihet. Dette fordi vi kan tro på hva / hvem vi vil, og vi blir ikke straffet for vår tro. Vi har full frihet til ikke å tro. Mange har også stor toleranse for andres tro eller manglende sådanne. I fortsettelsen velger jeg å bruke ordet livssyn for dermed også å inkludere de som har et livssyn uten religion.

Men det kan legges mer i begrepet religionsfrihet enn dette:a) Vi skal slippe å bli forkynt for med mindre vi oppsøker forkynnelse i en religion.b) Vi skal kunne utøve vårt livssyn med lik verdighet og respekt uavhengig av hva livssynet heter.c) Vi skal ikke stigmatiseres på grunn av vårt livssyn.d) Vi skal selv aktivt velge vårt livssyn når vi er gamle nok til å ta ansvar for dette valget.e) Vi skal behandles likt av offentlige myndigheter uavhengig av livssyn, også når det gjelder de ovenstående punktene.

Så kan vi diskutere religionsfrihet ut fra disse punktene.

Forkynta) Vi blir forkynt for på skolen, der den høytidelige, felles juleavslutningen for klassen eller hele skolen ofte foregår i Den norske kirke eller med presten tilstede på skolen.

Foreldre kan velge at barnet ikke skal delta på dette, men er det like- behandling (jf. pkt. e)? Hvordan opp-leves det for et barn å bli holdt utenfor fellesskapet? Er det slik skolen (les: offentlige myndigheter) skal be-handle barn? Bidrar vi ikke til stigmatisering med en slik ord-ning (jf. pkt. c)? Fellesarrange-ment i offentlige skoler må foregå uten at ett spesielt livssyn skal stå i fokus. For å være konkret: Jul er ikke en spesielt kristen høytid. Jul feires overalt i verden. Vi har feiret jul i Norge lenge før kristendommen kom hit. Derfor kan vi også ha en jule-avslutning i skoleregi uten at det kun er det kristne jule-evangeliet som er i fokus.

Vi kan bli forkynt for ute på tur til fjells. Da heter det friluftsguds- tjeneste, forkynnelse i offentlig rom, for eksempel som del av et frilufts- / idretts-arrangement, og det berører alle som er ute og går tur i området enten man ønsker å delta eller ikke.

Tilpasse alleb) Dersom vi skal ha like vilkår med tanke på utøvelse av livssyn, må kommuner ha en plikt til å tilby seremonirom til alle. Muslimer må få sine moskéer, jøder sine synagoger, kristne sine kirker og humanister og andre sine egne seremonirom. Alternativt må det finnes nøytrale seremonirom som med enkle grep kan tilpasses det enkelte livssyn og som dermed alle kan bruke. Kommuner har en tendens til å bygge nye kirker når innbyggertallet øker uten å tenke alternativt og inkluderende. Den enkelte leser utfordres til å sjekke i sin egen hjemkommune og finne ut hva som tilbys.

Fundamentalistenec) Det er vanskelig å fastslå hvordan stig- matisering oppstår, men det som er klart er at i store deler av den norske befolknin-gen har ikke ordet ”muslim” eller ”jøde” høy verdi. Noe av dette må kanskje den negative fokuseringen i media ta skylda for. Fundamentalister finnes i alle livssyn, både blant kristne og muslimer, jøder og human-etikere, men fundamentalis-tene i kristendommen får svært lite fokus sammenlignet med andre livssyn. Derimot ser det ut til at det er fundamentalistene i andre livssyn som får fokus og som brukes som forklarende for det aktuelle livssynet.

Dersom du kommer til verden med en mor eller far som er medlem i Den norske kirke, blir du automatisk

statskirkemedlem.

6 Sc rip T no .2 – 2011

tema religion

Automatisk statskirkemedlemd) Dersom du kommer til verden med en mor eller far som er medlem i Den norske kirke, blir du automatisk stats-kirkemedlem. Dette gjelder også selv om den andre av dine foreldre er aktivt medlem i et annet livssynssamfunn. Du telles med når statskirken teller sine medlemmer, og de kan selvfølgelig på-berope seg et stort antall medlemmer. Det er viktig å understreke at man blir medlem selv om mor og far ikke tar deg med til barnedåp i kirken. På 90-tallet ble hele folkeregisteret lagt inn i stats-kirken med mindre man var registrert medlem et annet sted. På dette tids-punktet ble jeg statskirkemedlem uten å vite om det. Dette opplevde jeg som et alvorlig livssynsovergrep som ingen har bedt om unnskyldning for. Jeg antar at jeg ikke er alene. Det er derfor grunn til å tro at mange er medlemmer i stats-kirken uten å vite om det, av den ene eller andre grunnen. For andre tros- og livssynssamfunn er det ulike regler, bestemt av det enkelte livssynet. Felles er at man må enten meldes aktiv inn av foreldrene eller man melder seg inn selv. Når man er 15 år kan man fritt velge livssyn uten foreldres samtykke. Det betyr at man kan ta et aktivt valg det samme året som man konfirmerer seg.

Å ha en aldersgrense på 15 år for å kun-ne telle som medlem i et livssynssam-funn – aller helst innmeldt med egen signatur - hadde vært klokt, uavhengig av hvilket livssyn man har valgt. På den måten ville alle blitt behandlet likt.

Ikke alle kan fritt velge livssyn i Norge. Dersom kronprins Haakon hadde ønsket å gå ut av statskirken kunne han ikke blitt konge i Norge (Gr.loven § 4). Den norske kongen må være statskirke- medlem. Dersom det er for mange fore-slåtte statsråder som ikke er statskirke-medlemmer, må noen skiftes ut. Minst 50% av statsrådene må være statskirke-medlemmer (Gr.loven § 12). Altså kan man hindres i sin politiske karriere dersom man har ”feil” livssyn. Statsråder som ikke er statskirkemedlemmer kan ikke delta i behandling av saker som gjelder statskirken (Gr.loven § 27). Det motsatte står det ikke noe om. Det er svært lite mediefokus på disse paragrafene i Grunnloven.

Økonomisk ubalansert støttee) Noen tror kanskje at vi behandles likt av staten. Når det gjelder økonomisk støtte så får livssynsorganisasjonene en sum pr. registrert medlem. Denne summen avhenger av hvor mye som står i offentlige budsjettet som tilskudd til statskirken. Dersom det gis ekstra-bevilgninger til statskirken, følger det IKKE automatisk noe ekstratilskudd til andre grupper. Derfor er det grunn til å sjekke hvor stor del av den totale summen som bevilges til statskirken i stats- og kommunebudsjetter som gis som ekstrabevilgninger.

Vi har en slags religionsfrihet i Norge, men vi blir ikke alle behandlet likt av den norske staten.

� STATSKIRKEMEDLEM:Dersom Kronprins Haakon hadde

ønsket å gå ut av statskirken, kunne han ikke blitt konge i Norge.

(Foto: Sølve Sundsbø - Det kongelige hoff)

■

�SEREMONIROM: Kommuner har en tendens til å bygge nye kirker når inn- byggertallet øker uten å tenke alternativt og inkluderende. Nøytrale seremonirom er kanskje en bedre løsning? Her Lillehammer Kirke. (Foto: Tokle - Wikipedia)

Sc rip t no .2 – 2011 7

reportASje

Fundamentalisme:

– den hellige tekst er absoluttDet Store Norske

Leksikon definerer

fundamentalisme som

religiøse ideologier der

tanken om en absolutt og

objektiv sannhet danner

grunnlag for allmenne

normer og atferdsregler

som kreves virkeliggjort

gjennom samfunnets

sosiale og politiske

institusjoner.

TekST: Marianne Brand Bjørnestad (BA, organisasjons- psykologi/sosiologi) marianne@scriptstavanger.no

FoTo: RoY keNNeTH S. JACoBSeN

Det at religionen kan få en sentral funksjon i folks liv forklares gjennom den sakrale tekstens autoritet. Den hellige teksten er absolutt og er overordnet alle andre tekster og all annen kunnskap. Kriteriet for å forstå fundamentalisme er at alt liv skal forstås i relasjon til teksten. Den hellige teksten er den eneste kilden til mening. Alle hendelser i livet konseptualiseres og legitimeres gjennom teksten.

organisert rammeverkEt ”meningssystem” kan forstås som en gruppe teorier om virkeligheten som inkluderer både en verdensteori (tro om andre mennesker og situasjoner) og selvteori (tro om selvet). Meningssystemet hjelper individet med å sette mål, regulere atferd og erfaringer, planlegge aktiviteter, finne mening og lage selvevalueringer i relasjon til erfaringene en gjør seg. Wong: ”et meningssystem er et individuelt konstruert kognitivt system som fyller liver med personlig signifikans”. For religiøse innebærer søken etter mening noe ”hellig”.

Fra et psykologisk perspektiv er religionens appell hos mange en konsekvens av at den gir moralsk sikkerhet og stabilitet, og at den dermed bidrar til en følelse av sammenheng i en ellers kaotisk verden. Religion gir et organisert rammeverk for å hvordan verden oppfattes. Svarene på alle signifikante spørsmål i livet besvares gjennom den autoritative teksten. Meningen med livet blir ikke bare beskrevet, og moralske koder er absolutte, de trenger ikke debatteres når de først er internalisert. Disse kodene skaper en spesiell livsstil som er ofte står i opposisjon til resten av verden. En har heller ikke bare en følelse av transcendens, men en er også sikker på at en kan overkomme døden.

The blueprint of livingTeksten motsier ikke seg selv. Teksten er ”the blueprint of living”. Det faktum

at teksten er autoritativ og ikke kan motsis betyr at den troende har mulighet til å vite med 100% sikkerhet hvordan vedkommende kan komme i kontakt med det guddommelige. Ingen annen kunnskap kan så tvil om den sanne meningen til teksten. Livets fasit (the blueprint of living) gir et sammenhengende rammeverk for å løse alle livets utfordringer og gir hva Antonovsky (1987) kaller ”en dynamisk følelse av sikkerhet og tro” Ved å være trofast mot en overlegen Gud, kan religiøse takle nesten alle situasjoner, selv når det er snakk om en ekstrem tragedie. Det er teksten som definerer hva som er meningsfylt.

Fundamentalisme kan tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov som sosial støtte, følelse av mening, identitet og verdi. Så lenge en lever livet sitt i tråd med Guds vilje er en mer eller mindre garantert et flott etterliv, og det å overgi seg til en allmektig Gud kan gi en følelse av kontroll, og også bidra til å gi opplevelse av mening.

Fundamentalismen har jo nettopp den fordelen at troen er absolutt, det har ”ingenting å si” i hvilken grad samfunnet for øvrig utvikler seg, siden svarene allerede er klare. Denne formen for meningssystem kan bidra til å skape trygghet og en følelse av kontroll. Det er riktignok viktig å huske på at hver enkelt fundamentalistisk gruppering må ses i lys av sin historiske og kulturelle kontekst.

8 SC Rip T no .2 – 2011

tema religion

IntegreringTeksT:NaskaMohammadi (BA,sosiologi)FoTo: ANDReAsVAsTVeIT

sosialtnettverk,

språk,utdanningogarbeid.

sammenerdissenøkkelentil

sc RIp Tno .2 – 2011 9

RepoRTAsje

Når jeg hører spørsmål om hvorfor vi ikke har lykkes med integrering i Norge, spør jeg stadig meg selv:

Hva mener vi egentlig med integrering? Hva er det som gjør at det er vanske-lig for innvandrere å bli integrert i det norske samfunnet? Jeg vil trekke frem religion, språk, nordmenns fordommer og innvandreres krav som faktorer som hindrer integrering.

Jeg forstår godt de som er lei av integreringsdebatten, men for meg er integrering fortsatt en uløst gåte. De aller fleste innvandrere som kommer til Norge er mennesker som har beskyt-telsesbehov. Mange av dem har tilbragt mesteparten av sitt liv under krig, vold og fattigdom. De kommer til et land som Norge og søker om beskyttelse og sjansen til å leve et godt og trygt liv. Det er utfordrende å komme til et land med en helt annen kultur, språk og lover.

For meg er det viktig å få frem hva det er som hindrer integrering. Kun den som selv har gått gjennom inte-greringsprosessen vet hvor krevende og utfordrende det er å tilpasse seg et helt nytt samfunn og samtidig ta vare på egen kultur og eget språk. Jeg vil trekke frem fire faktorer som kan hindre inte-greringen.

Ingen bestemt definisjonDen som kommer med uttalelser om at integreringspolitikken er mislykket har ofte dannet seg sitt eget bilde og en forståelse av begrepet integrering og hvordan integreringspolitikken skulle ha vært. Dette fordi det ikke finnes fast definisjon på hva som ligger i begrepet integrering. For enkelte er integrering det å lære seg språket, samt ha et bra

norsk nettverk rundt seg. For andre handler integrering om å få seg en jobb og finne seg en posisjon i samfunnet. Jeg vil si at hverken det ene eller det andre alene holder for at en kan bli stemplet som en godt integrert inn-vandrer.

ReligionReligion hindrer integrering. La oss ta muslimer som et eksempel: Er man muslim skal man ikke drikke alkohol, muslimske kvinner skal gå med slør, man skal også be fem ganger om dagen, og så videre. Det er ikke alle norske firmaer som ansetter muslimske kvinner som går med slør. Unge inn-vandrere som ikke drikker støtes ut i sosiale sammenhenger. Ut ifra disse to eksemplene kan vi se at religion er et hinder mot integrering. Muslimske kvinner har da vanskeligheter for å komme seg ut på arbeidsmarkedet og

muslimske ungdom får problemer på den sosiale arenaen. En av årsakene til at sosiale hendelser mellom innvandrere og etniske nordmenn faller bort er nemlig alkoholen. Dette kan begrunnes med at det i de fleste sosiale sammen-henger, eksempelvis russetiden, fadder-

uken ved universiteter, julebord, er alkoholen som oftest tilgjengelig og en del av av arrangementet. Religion har til en stor grad begrenset integrerings-nivået til innvandrere.

Språkvansker Det første som hindrer en innvandrer i å integrere seg, er vanskeligheter med språket. Dette gjelder spesielt eldre inn-vandrere. Mange av dem er analfabeter og da kreves det ekstra mot og arbeid for å lære seg et nytt språk. Lærer man seg ikke språket, blir bakken mot inte-grering brattere og brattere. Det er først og fremst her sviket mot integreringen begynner. En annen grunn til at det er vanskelig å lære seg språket er at inn-vandrere omgås andre fra samme land. Dermed velger de å kommunisere på sitt morsmål. Dette fører til at det ikke gjør noen fremgang i læringsprosessen av det norske språket. Kan man ikke språket er det ikke lett å komme ut i arbeidslivet, og det hindrer videre inte-grering.

For å nå integreringsmålet må både det norske folk og innvandrere være med.

10 Sc RIp t no .2 – 2011

tema religion

Nordmenns fordommer En innvandrer kan regnes som godt in-tegrert når han/hun kan språket, har en lang utdannelse og har mange norske ven-ner, men likevel har vanskeligheter med å komme seg ut i arbeidslivet. En del arbeids-givere prioriterer de norske arbeidssøkerne fremfor innvandrere. Mohammed fra Irak har kanskje bedre egenskaper og kvalifi-kasjoner til den stillingen han søker, men dette blir fort oversett av en arbeidsgiver som skumleser gjennom søknadene.

Her vil jeg få frem at aksept fra sam-funnet er viktig og følelsen av å få til- hørighet til det samfunnet man lever i har mye å si på hvor god integreringen kan bli. Nordmenns fordommer letter ikke integreringen; innvandrere sliter med å finne jobb, utenlandsk ungdom har vanskeligheter for å skaffe seg venner. Regjeringen gjør en solid jobb for inn-vandrere, men det er ikke nok med regjeringens innsats. Det norske folk må delta. Nordmenn må bli flinkere til å inkludere også innvandrere i arbeid og sosiale sammenhenger. De må tørre å bli kjent med andre enn bare sitt folk.

•• Innvandrere•er•personer•som•er•født•i•utlandet•av•to•utenlandsfødte•foreldre•og•som•på•et•tidspunkt•har•innvandret•til•Norge.•

•• Norskfødte•med•innvandrerforeldre•er•født•i•Norge,•men•har•to•foreldre•som•er•innvandrere.•

•• I•dag•er•det•av•over•552•000•personer•bosatt•i•Norge•som•enten•har•innvandret•selv•eller•er•født•i•Norge•med•innvandrerforeldre.•Til•sammen•utgjør•disse•gruppene•11,4•prosent•av•befolkningen.•

•• Om•lag•257•000•personer•har•bakgrunn•fra•Europa,•199•000•personer•har•bakgrunn•fra•Asia,•67•000•har•bakgrunn•fra•Afrika•og•18•000•har•bakgrunn•fra•Sør-•og•Mellom-Amerika.•I•tillegg•er•det•11•000•personer•med•bakgrunn•fra•Nord-Amerika•og•Oseania.•

•• I•perioden•1990-2008•har•det•i•alt•innvandret•377•000•personer•med•statsborgerskap•fra•et•land•utenom•Norden•til•Norge•og•fått•opphold•her.•Av•disse•var•det•24•prosent•som•kom•på•grunnlag•av•flukt,•24•prosent•på•grunnlag•av•arbeid•og•11•prosent•fikk•opphold•for•å•ta•utdanning.•23•prosent•ble•familiegjenforent•med•en•person•som•allerede•var•i•Norge,•og•17•prosent•fikk•opphold•på•grunnlag•av•en•familieetablering.•

fak ta

Innvandreres kravEn annen sak som gjør at integreringen mislykkes i Norge er at innvandrere har for store krav og forventninger til Norge og den norske staten. 04.09.2010 hadde Dagsavisen en artikkel om at innvandringsorganisasjonene i Oslo vil ha et aldershjem tilrettelagt for ulike etniske grupper. Hva er grunnen til at en innvandringsorganisasjon krever et aldershjem som tilfredsstiller kravene til ulike etniske grupper? Det krever mye og vil ha enorme kostnader dersom ulike etniske grupper skulle få spesiell hjelp tilrettelagt deres bak-grunn. Kostnad og arbeidsmengde er to problemer i seg selv, men å til- rettelegge et aldershjem for ulike etniske grupper bidrar til mindre integrering. I Norge er godene fordelt likt til alle borgere. Et slikt aldershjem vil føre til forskjellsbehandling og vil splitte innvandrere og nordmenn.

Den kjente kurdisk-svenske journa- listen og forfatteren Mustafa Can, i sin bok Tett inntil dagene: fortellin-gen om min mor, sier “Jeg kom ikke til

Sverige for å bli svensk, men for å få lov til å fortsette å være kurder.”. Samtidig som innvandrere kommer hit, må de forstå at alt ikke kan fungere som det gjorde i deres eget land.

Det er en lang prosess frem mot inte- greringsmålet. Språk, sosialt nettverk, utdanning og til slutt arbeid er alle nøkkelen til integrering. For å nå målet må både det norske folk og innvandrere være med. Vi må få vekk fordommene og gjøre det lettere å få innvandrere ut i arbeidslivet. Innvandrere må jobbe mer med å lære seg språket. Kunn-skap om kulturer bør formidles bedre. Innvandrere må få mer kunnskap om nordmenn og nordmenn mer om inn-vandrerne og deres kulturer. Det å lære en innvandrer om Norges lover og måten godene er fordelt på, vil gjøre det lettere for han/hun å forstå hvorfor de får det de får, og hvorfor de ikke alltid får det de vil ha.

•�KUNNSKAP: Kunnskap•om•kulturer•bør•formidles•bedre.•Innvandrere•må•få•mer•kunnskap•om•nordmenn•og•nordmenn•mer•om•innvandrerne•og•deres•kulturer.

■

Sc rIp t no .2 – 2011 11

reportaSje

1. Interfaith Explorer (11 NOK)Få tilgang til over 5000 bøker og dokumenter for å holde deg oppdatert på de siste oversettelsene og tolkningene på flere språk innen religionene: Baha’i, Buddismen, Kristendommen, Islam, Sikh, Jødedommen, Hinduismen mm.

2. Listen to The Holy Quran (gratis)De som kjenner Islam vet også at kun Koranen på orginal- språket arabisk er godkjent som Allahs ord gjennom profeten. For oss som da ikke leser arabisk leser denne appen suraene for deg.

3. Religion Trainer (gratis)Er hjelpemiddelet for deg som studerer religion og sliter med jungelen av religiøs terminologi. I “memory” stil terpes du til riktig definisjon sitter, og som beskrivelsen så fristende sier: With Religion Trainer, you’ll be knowledgeable about religion in no time at all!

Religion i App Store

4. Talk To Jesus (gratis)Beskrives best på egenhånd: “Talk To Jesus is the 3D animated Lord in your pocket. He will be there for you, whenever you need Him. Talk to Him, pray to Him, praise Him.”

5. Doodle GodTM (6 NOK)Er for deg som selv vil leke gud. Med de fire elementer kan du med denne appen skape over 300 forskjellige kreasjoner. Lær på veien, få råd av filosofer og lag et skaperverk i ditt bilde. For deg med mer destruktive ambisjoner er også Doodle DevilTM på markedet gratis...

• ForfullstendiglistemedlinkertilAppStoresewww.scriptstavanger.no

les mer

TEKST: Torstein Tvedt Solberg (BA, kunst- og kulturvitenskap) torstein@scriptstavanger.no

FOTO: ITUNES APP STORE

1 2 3 4 5

12 Sc RIP T no .2 – 2011

tema religion

Det er laget uhyggelig

mange sanger om

religion, og selv for

de av oss som ikke

er videre religiøst

anlagt er det mange

musikalske skatter å

finne der ute.

Her er et knippe av

mine favoritter.

TeksT: Øyvind Berekvam (Musikkblogger, musiker og politisk rådgiver) http://www.berekvam.no

Med mitt utgangspunkt er de fleste favorittene innen temaet sanger som retter et kritisk blikk mot organisert religion og maktmisbruk. Den aller, aller beste sangen i så måte er det tidenes største låtskriver, Bob Dylan, som står for. Hans mektige ”With God on Our Side” tar for seg flere av menneske- hetens verste uhyrligheter, og viser hvordan grusomhetene har blitt for-svart med Bibelen i hånd:

But now we got weaponsOf the chemical dustIf fire them we’re forced toThen fire them we mustOne push of the buttonAnd a shot the world wideAnd you never ask questionsWhen God’s on your side

Mange store låtskrivere har også tatt for seg den opprørske Jesus, og kritisert måten han framstilles i dag. Et glimren-de eksempel er Jackson Brownes ”Rebel Jesus”. Det er en sang som bør tas fram hver eneste jul:

But pardon me if I have seemedTo take the tone of judgementFor I've no wish to come betweenThis day and your enjoymentIn this life of hardship and of earthly toilThere's a need for anything that frees usSo I bid you pleasure and I bid you cheerFrom a heathen and a paganOn the side of the rebel Jesus

En annen av mine personlige favorit-ter er ”God is in the House” av Nick Cave. Mørkemannen har skrevet flere mektige sanger om tro og tvil, men

dette er kanskje den aller sterkeste. Bak det forsiktige arrangementet og den vakre melodien skjuler det seg en beskrivelse av religion som en tvangs-trøye. Cave beskriver en typisk kristen småby der de er så trykket ned av troen at de til og med har avlet fram bare hvite katter sånn at de bedre kan se dem om natten. Det er garantert en tekst mange som har opplevd det norske bibelbeltet kan kjenne seg igjen i:

Homos roaming the streets in packsQueer bashers with tyre-jacksLesbian counter-attacksThat stuff is for the big citiesOur town is very prettyWe have a pretty little squareWe have a woman for a mayorOur policy is firm but fairNow that God is in the house

Steve Earle har skrevet en lang rekke modige og tankevekkende sanger, og han gjorde seg særlig upopulær i hjem-landet med sangen ”John Walker’s Blues”. Sangen om den amerikanske Taliban-soldaten John Walker Lindh bør være en tankevekker uansett hvilken religion man tilhører.

We came to fight the Jihad and our hearts were pure and strongAs death filled the air,we all offered up prayersAnd prepared for our martyrdomBut Allah had some other plan, some secret not revealedNow they’re draggin’ me backwith my head in a sackTo the land of the infidel

sanger om tro, tvil og håp

• LesmeromBerekvamsfavorittlisteogsjekkspillelistenpåwww.scriptstavanger.no

les mer

sc rip T no .2 – 2011 13

Musikk

Kristendommens

inntreden i Europa fra

900-tallet gjorde det

sakte, men sikkert slutt

på hedendommens

opprinnelige karakter og

samfunnsrolle i Norden.

TEKsT: Ann Helen Gjermundsen (BA, historie) ann.helen@scriptstavanger.no

FoTo: ANDREAs VAsTVEIT

Forholdet til naturen, menneskene og særlig kvinnebildet er i dag dermed i mindre grad et resultat av den opp- rinnelige religionens innflytelse.

Norrøn religion er mye misforstått og tilsvarende utskjelt. Historien kan gi innsikt i hvorfor om en studerer makt-forholdene i samfunnet fra 900-tallet helt fram til i dag. For å finne sannheten om norrøn religion, kan den etymo-logiske betydningen av ”religion”, altså ”gjenopprettelse” (re-) ”forbindelsen med gudene” (-ligion) være en god start. Det vil vise seg å være relevant for religio-nens praktiske betydning. Vi skal også

se nærmere på kontraster med kristen-dommen gjennom blant annet kvinne-bildet og opprinnelsene. Til slutt skal vi se hvordan religion og vitenskap ikke er så fjerne fra hverandre som vi tror.

opprinnelse og ståsted i dagI dag kan norrøn religion virke som en fjern, mystisk tåke sammenlignet med kristendommen. Hvor kommer den for øvrig opprinnelig fra? Norrøn gudelære ble praktisert i Nord-Europa og hadde sin storhetstid før kristendommens inntog fra 900-tallet og rotfestelse utpå 1200-tallet (Solborg, B. (2000); m.fl.). Underveis i prosessen forsvinner stadig mer litteratur og materiale med hedensk opprinnelse. Dog, noen av disse eksisterer den dag i dag forkledd i et kristent format, for opptil flere av de mest sentrale tradisjonene i løpet av et kalenderår var opprinnelig hedenske. Julen er et godt eksempel, noe Espen Løkeland-Stai utdyper i artikkelen ”Gleðileg jól” (forskning.no). Han viser blant annet til at tidspunktet i dag er forandret av strategiske grunner for å passe sammen med Kristu fødsel. Selve ordet jul er historisk en felles nordisk betegnelse på den norrøne midtvinterfesten Jólablot, som ble feiret rundt midtvintersolverv, forteller han. Med god mat og juleøl skulle solas tilbakekomst og gudene hylles. Det var først etter kristningen av Norge at jula ble en kristen høytid. Dette og flere eksempler er å finne i de opprinnelige

litterære kilder på norrøn mytologi og levesett, deriblant i ”Edda” skrevet i Island på 1200-tallet.

Kontrastene mellom demMen hva er en ”hedning”? Dette er relevant, for opprinnelig fantes ikke begrepet ”hedendom” for utøverne selv, selv om det brukes slik i dag. Selve ordet var nemlig opprinnelig et skjellsord fra de abrahamiske, patriarkatiske religionene kristendom, jødedom og islam, ovenfor de ”vantro”. Dette utspilte seg særlig under kristningen av Norge. Selve den norrøne gudelæren stammer fra folkegruppen germanerne som igjen kommer fra indoeuropeerne (Tacitus, C. (1997). Gresk og romersk religion er eksempler på flere indoeuropeiske religioner. Samtlige av de europeiske religionene er polyteistiske, det vil si religioner med flere guder og gudinner og har også en rekke klare paralleller. Frøya fra norrøn mytologi for eksempel sammenlignes ofte med den greske kjærlighetsgudinnen Afrodite eller den romerske Venus. I lys av dette kan dermed de sterke kontrastene mellom kristendom og norrøn religion forklares gjennom den geografiske avstanden over lang tid.

KvinnebildetKvinnebildet representerer en sentral kontrast i religionene. Der idealiseringen av Jomfru Maria kan tolkes som dyrking av jomfruelighet, bekreftet av eksistensen

NoRRØN RELIGIoN:

14 sc RIp T no .2 – 2011

tema religion

av nonner, representerer den nordiske gudinnen Frøya et mangfold av idealer. Ikke bare er hun fruktbarhetsgudinne, men hadde fremtredende, aktive roller slik som i letingen etter Tors hammer som beskrevet i Eddadikt. Selve navnet ”Frøya”, eller fruen, betyr egentlig ”herskerinnen” (Näsström, B. (2010). De kjente ”kriger”-kvinnene valkyrjene finnes heller ikke tilsvarende i kristendommen. Hedningene dyrket ikke jomfruelighet i seg selv, slik som de kristne. Derimot var nok hensikten å bevare kvinnen ”ren” før ekteskapet. Slik skulle man sikre kvinnens verdighet, mannens ære og barnas beste. Kristendommens jomfruideal virker til sammenligning lite hensiktsmessig. Men selv om kvinneidealet i vikingtiden ikke er like ny, er det faktum at vikingkvinnene hadde mer makt enn tidligere antatt en ny oppdagelse. Dette kommer frem i artikkelen ”Mektige vikingkvinner” (forskning.no) av Heidi Sandnes som blant annet har skrevet en masteroppgave i arkeologi med navnet «The Gendered Landscape: A discussion on gender, status and power expressed in the Viking Age mortuary landscape». Hun viser i artikkelen til at arkeologene inntil nylig uten videre har gått ut i fra kvinnene hadde lite innflytelse. Forklaringen kan dermed ligge i at historieskrivningen har blitt gjort flere hundre år senere der kvinners posisjoner har blitt bortforklart av patriarkatiske forfattere. Arkeologiske funn viser imidlertid at selv om det var klare kjønnsroller, var vikingsamfunnet langt mer komplekst enn moderne litterære kilder tilsier.

Tilblivelsen og gudeskikkelseneOgså forklaringene på verdens tilblivelse viser kontrastene. Den kristne skapelsesberetningen kjenner de fleste til. I norrøn mytologi skjer det ved at kulde og varme møtes og kjemiske reaksjoner og naturfenomener oppstår (Hveberg, H. (1944). Samtidig utspiller et drama seg og en kamp mellom forskjellige guder utarter seg. Den innledende forklaringen kan minne sterkt om vitenskapens ”The Big Bang”-teori. En annen sentral kontrast er gudeskikkelsene og deres praktiske betydning. Kristendommen er monoteistisk på tross av treenighetens oppdeling (Skottene, R. (2002) av denne i form av Faderen (Gud), Jesus (Sønnen) og Den hellige ånd. I den polyteistiske norrøne gudelæren derimot er både antallet guder og mangfoldet blant disse

stort. Gudene kommer i likhet med kristendommen til forskjellige uttrykk, men fra flere guder framfor bare en. Tor og Odin er eksempler på dette som blant annet oppstår gjennom elementer og begivenheter i naturen.

Den praktiske utøvelsenDen praktiske utøvelsen som kristen innebærer først og fremst troskaps-tjeneste og lojalitet ovenfor den all- mektige Gud som i følge tradisjonen har blitt ansett som mannlig. Belønningen for livslang tjeneste er himmelrikets tilgang. Den norrøne religionen ser ut til å ha en mer nærliggende og praktisk betydning. En kjent gudefortelling er den da Odin, som symbolsk representerer ånden, hengte seg i Kunnskapens tre ”Yggdrasil” (Hveberg, H. (1944) for å lære om visdommen fra ”den andre siden”. Yggdrasil som er gudenes samlingssted for åndelig virksomhet, representerer i praksis intet mindre enn selve menneskehjernen. Blant treets grener og kvister sitter ørner, ekorn og andre dyr som videre representerer andre sider ved hjernen. Røttene representerer videre underbevisstheten. Og dette er bare en av mange gudefortellinger klare til og tolkes.

Er norrøn religion aktuelt i dag?”Moderne hedendom har blitt stuerein” hevder Geir Winje i artikkelen med samme navn (forskning.no). Med hedendom som utgangspunkt har Wicca og mange andre moderne religioner utviklet seg i dag. Disse hevder å være urgamle, men er i virkeligheten svært moderne eller postmoderne konstruksjoner, sier han. Dog, selv om dette kun er imitasjoner, og har andre kilder som utgangspunkt enn norrøn religion har, tyder mye på at interessen for å vende tilbake til noe ”opprinnelig” er der. Ved å se nærmere på historie, kultur og religion i sammenheng, har norrøn religion falt naturlig som en viss interesse for meg. Dermed er jeg selv ikke noe unntak. At hedensk kultur ikke ser ut til å forsvinne helt uansett hvor sterke forsøkene er på å utslette den, tyder på at den følger med kulturelle røtter, etter mine konklusjoner. I tillegg kan både arkeologiske funn og opprinnelige litterære kilder tyde på at norrøn religion har en mer praktisk betydning og funksjonalitet enn allmenn oppfatning tilsier. Slik blir den dermed attpåtil også relevant for en vitenskapelig tilnærmelse.

•• (Forskning.no)•”Gleðileg•jól”:•• (Forskning.no)•”Mektige•vikingkvinner”:•• (Forskning.no)•”Moderne•hedendom•har•

blitt•stuerein”•• Barstad,•H.•(snl.no,•2009)•Store•Norske•

Leksikon•• Bergljot,•Solborg•(2000)”Jernalderen•i•Norge.•

500•år•før•Kristus•til•1030•år•etter•Kristus”•• Holm•Jean;•Bowker•John•(2005)•”Sacred•

Place”•• Hveberg,•Harald•(1944)•”Norrøn•Mytologi”•• Grønvik,•Ottar•(Det•Norske•Videnskaps-

Akademi)•(1999)•”Håvamål•–•Studier•over•verkets•formelle•oppbygging•og•dets•religiøse•innhold”

•• Näsström,•Britt-Mari•(2010)•”Frøya•–•Den•store•gudinnen•i•Norden”

•• Skottene,•Ragnar•(2002)•”Kristne•symboler”•• Steinsland,•Gro•(1999)”Det•hellige•bryllup•

og•norrøn•kongeideologi”•• Stenersen•Øyvind;•Ivar•Libæk•(2003)•

”Norges•historie•fra•istid•til•i•dag”•• Tacitus,•Cornelius•(1997)•”Agricola•og•

Germania”•• Thaarup,•E.L•Drammens•Lærde•og•

Realskole•(1870)•”Den•Nordiske•Mythologi”•

kilder

■

Mytologiens sammenligninger med primitive samfunn eller folkeeventyr skyldes nok sannsynligvis en historieløs betraktning sett i dagens lys. For når naturfenomener og elementer fra naturen er benyttet i en mytologi, kan det være fordi det er det eneste som alltid følger menneskene.

Svar på livets gåter?Om tolkningene av norrøn religion er inne på sannheten om mennesket, kan det bety at mange svar på livets gåter er å finne der. Vårt eget ”skaperverk”, den kroppslige manifestasjonen på vår ”sjel”, den genetiske koden og underbe-visstheten kan være gudene vi hele tiden har søkt etter i jakten på svar. Den inn-ledende religionsdefinisjonen ”å gjen-opprette forbindelsen” kan dermed være konsekvensen når vi gjenoppretter den opprinnelige forbindelsen med oss selv. Er norrøn gudetro død eller levende? Om våre kropper og vårt sinn er kilden: Levende uten tvil. Avslutningsvis siterer jeg vers 48 fra Odins livsveiledning ”Hå-vamål” med åpning for fortolkning:

”Milde, modige  menn lever best, 

dei ét seg sjeldan sut.  For alt ottast  udjerv dreng, 

gjerug gryler når han fær.”

Sc rip T no .2 – 2011 15

rEporTaSjE

© 2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway

Arbeidslivet byr på utfordringer. Vi som arbeider i KPMG stilles overfor nye oppgaver hver eneste dag. Vi trives med det og vokser litt hver eneste gang. Hva gjør du når du stilles overfor en utfordring? Tar du den på strak arm? Da vil vi snakke med deg. Vi trenger medarbeidere som sitter ytterst på stolen og tør vokse med oss.

Vi søker kandidater til vår avdeling i Stavanger, med løpende søknadsfrist. Se mer på:

kpmg.no/karriere

Livet er fullt av utfordringer - tar du denne?

5

Det er fascinerende at en

utstilling setter seg som

mål å skape forståelse

og forsoning mellom

islam, kristendommen

og jødedommen. Så er

også New York byen for

høyreiste mål, og den

ærverdige institusjonen

New York Public Library

rette faginstans for

oppgaven.

TekST: Torstein Tvedt Solberg (BA, kunst- og kulturvitenskap) torstein@scriptstavanger.no

FoTo: THe NeW YoRk PUBLIC LIBRARY

Utgangspunktet for utstillingen fasci-nerer og griper tak i tilskueren, en akademisk sammenligning av de tre store verdensreligionene. Selv var vi innom biblioteket for å sjekke nettbank, men ble fanget av temaet, som lokket med å avsløre religionenes likhetstrekk. For som vi alle vet, men altfor sjeldent tenker på, har islam, kristendommen og jødedommen samme opprinnelse: patriarken Abraham.

Har én samme opprinnelse og stam-far har man også en del likhetstrekk, noe som blir glemt når motsetninger og ulikheter får fokus i den religiøse retorikken (og politikken). Utstillingen har et klart mål om å bryte denne trenden og virkemiddelet en velger er, ikke uventet i et bibliotek, bøker. Eller rettere sagt; hellige skrifter, ruller, trykte bøker og fargerike illustrasjoner av den gamle, unike og historiske typen.

Tematisk sirkulerer utstillingen rundt likhetstrekkene i de tre religionene og bøkenes rolle er å underbygge dette. Eldre hellige skifter er også rikt illu-strert, dekorert og med vakker kalligrafi, så en har mer enn smuldrende bokkover å friste med. Totalt er over 200 objekter fra de siste 1500 år utstilt. Fra listen med høydepunkter kan vi nevne en Qur’an fra 1333 med det første manuskriptet til skriftens siste (30.) del. Eller hva med Tanakh (Xanten bibelen) en monu- mental hebraisk bibel. Fra kristen-dommen kan bibliotekets eldste bibel

nevnes, datert 917, som også har en livlig historie som vikingtyvegods.

Hva er så disse likhetstrekkene ut-stillingen vil peke på i forsoningen og sameksistensens ånd?

Monoteisme: Jøder, kristne og muslimer tror alle på den ene sanne Gud, en ny radikal retning Abraham tok til ordet for, og som står i motsetning til polyteistiske religioner med flere guder.Åpenbaring: De tre religionene tror

alle at Gud har åpenbart seg på jorden for utvalgte personer og grupper opp gjennom tiden.Skrifter: Religionene har sine hel-

lige tekster, diktert av Gud gjennom utvalgte mennesker, som brukes aktivt i trosutøvelsen.

Det var en flott utstilling med et edelt tema flere burde belyse. For jakten på likhetstrekk har mer for seg enn jakten på forskjeller. Jeg vil derfor avslutte, som utstillingen, med et sitat: Gud sa til Abraham “jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjer-nene på himmelen og som sanden på havets strand” (1 Mosebok 22:17). Og når Abrahams tre religioner i dag ut-gjør 4 billioner mennesker, over halv-parten av verdens befolkning, kan man si at Gud fikk rett. Og tenk bare hva en kunne fått til om en sto samlet...

•• For•en•virtuell•omvisning•og•mer•info:•Sjekk•http://exhibitions.nypl.org/threefaiths/

les mer

Judaism - Christianity - Islam

IBRAHIM Prepares•to•Sacrifice•His•Son,•Isma’il,•Qisas•al-Anbiya•(Tales•of•the••Prophets),•Ishaq•ibn•Ibrahim•al-Nishapuri,•Qazwin,•Iran,•AH•984•(1577•CE),•Spencer•Collection.

THE BINDING of•Isaac,•Ketubah•(Marriage•Contract),•Bride:•Deborah•Biancale-Beit•Barukh,•Groom:•Abraham•Jacob••Ottolenghi,•Nizza•Monferrato,•6•Elul,•AM•5542•(16•August•1782•CE),•Dorot•Jewish•Division.

MATTHEW and•Mark•in•Ge‘ez,•Gospels•according•to•Matthew•and•Mark,•Ethiopia,•1721–1730,•Spencer•Collection.

Three faiths:

SC RIP T no .2 – 2011 17

Det er nemlig ikke slik at den religions-liknende aktiviteten ikke har nådd den oppvoksende generasjon. Det er deri-mot helt andre typer "religioner" som regjerer. Hvor mange fjorten år gamle jenter tilber ikke Justin Bieber som et ikon på betydningsnivå med Jesus? Å se Miley Cyrus vokse som stjerne og kjen-dis var kanskje en religiøs opplevelse, med hennes noe frelsende egenskaper? Og hvilke tenåringsgutter har ikke hatt Luke Skywalker som sitt moralske (og utseendemessige) forbilde helt siden 1977? Krangelen mellom hvorvidt de eldste Star Wars-filmene (4-6) eller de nyeste (1-3) er best, kan kanskje måle seg med disputtene rundt det nye og det gamle testamentet...

Frem til nå ser vi mest kristne sam-menligninger, men hva med Islams kles- og oppførsmessige regler? Krav om hijab eller niqab i visse kulturer er kanskje mer åpenlyst uttalt, men ikke like åpenbart gjennomført som noen av dagens kulturers krav om utringning, stramme bukser og tynne mager. Hva med WOW-genserne i 2003 og 2004? Jeg skal være den første til å inn-rømme at jeg selv deltok i denne nattverden av en mote, så re-gjerende som den var på Sauda Ungdomsskole i niende klasse. Jeg har fortsatt venner som er stolte over å ikke ha bukket under for dette gruppe-presset. DET kaller jeg religiøs dyrking.

Hvor stammer så disse regimene fra? Noen vil argumen-tere med at idet det moderne samfunnet innså hvor mye vanske-ligere det etter hvert ble å tjene penger på religion (hvis popularitet jo var, og er, synkende), fikk man hoppe på andre hester. Noen dro til pen-gespillenes mystikk, andre til van-

lige jobber, andre igjen til klesbransjens stigende popularitet. På denne måten er det altså ingen ringere enn kapitalismen som driver dyrking generelt, uten at jeg på noen måte påstår at dette er den en-delige sannhet.

Noen baserer sin religion, enten det er jødedom eller kaballah, på en trang til å ha noe å tro på, noe å vende tilbake til i vanskelige og gode stunder. Kanskje dette også er underholdnings- og kles-bransjens grunnlag? Uansett hvor jeg vender meg, uansett hvor fattig eller rik jeg er - i gode og onde dager - There will always be Star Wars...?

Dagens ungdoms

engasjement i religion

er labert, skal man tro

medienes bilde. Færre

ungdommer kaller seg

selv religiøse, færre

ungdommer utøver

religiøse aktiviteter,

og færre ungdommer

tror på ulike religioner.

Spørsmålet er hva

årsaken til dette er. Her

tror jeg kunnskap om

dagens samfunn kan

bidra til forståelse.

TekST: Carina Ingeborg Tangeraas FoTo: juSTInbIebermuSIC.Com / preSSe

kapitalisme, en religion?

Hvor mange fjorten år gamle jenter tilber ikke Justin Bieber som et ikon på betydningsnivå med Jesus?

18 SC rIp T no .2 – 2011

tema religion

Sex i bibelenBokanmeldelse:

Hans hovedargumentet er at kristen-dommen har definert rammene til hvordan folkets forhold Gud skal være, og at den med dette har satt store be-grensinger på hvordan mennesker skal leve og utfolde sine liv. Dette illustreres godt gjennom kirkens forsøk på regu-lering av folks kjærlighetsliv gjennom syndsbegrepet som omfatter blant an-net onani, homofili, gruppesex og lig-nende.

Uten å gå inn på detaljene i Sex i Bibe-len, synes vi at den illustrerer et godt po-eng i forhold til den kirkelige praksis og forkynnelse og hvordan kirken har fått makt gjennom historien. For hvordan skal en forstå Bibelen? Skal en ta Bibelen på ordet, med det utgangspunkt at hvert eneste ord i den er skapt av Gud, eller skal vi ha en mer kreativ tilnærming til den, og innrømme at den er skapt av mennesker? Til det siste hører det med at en må se den i lys av det samfunnet og konteksten bibelen ble nedskrevet i. Vi må også ta hensyn til omskrivninger og revisjoner.

Gelius legg særlig vekt på det sjette budet: ”Du skal ikke bryte ekteskapet”. Den tradisjonelle oppfatningen er at ek-teskapet er mellom en mann og en kvin-ne. Når to personer først har inngått et ekteskap skal det ikke brytes. Gelius poengterer at ekteskapet ikke må ses som et forhold mellom bare en bestemt mann og hans kvinne. Derimot ser han på ekteskapet som et forhold mellom Gud og mennesket, ikke mellom to ek-tefeller. Dette begrunner han med at da Første Mosebok endelig ble samlet i et skrift i år 90 før vår tidsregning. Var ekteskapspraksisen innenfor kristen-dommen veldig annerledes. Polygami

I lesningen av Sex

i Bibelen, hadde vi

vansker med å skille

Einar Gelius’ kritikk

av kirkens teologi

og Gelius sin litt

«Decameronske»

fortellertrang.

TEkST: Gunnar Dyrseth (BA, historie) Fredrik Sele (BA, religionsvitenskap)FoTo: jurITzEn ForlAG

var svært utbredt og kvinnen i ekteska-pet var definert som en del av mannens eiendom. Om kvinnen var utro, kunne dette medføre dødsstraff. Om mannen var det fikk det ikke de samme konse-kvensene. Kjærlighet kan ikke sies å ha hatt en vesentlig betydning på denne ti-den. Ekteskapet var til for å føre slekten videre og skape sosiale sikkerhetsnett.

Poenget her er at kirken, ved å define-re ekteskap som noe som bare eksisterer mellom en mann og en kvinne, har de-finert en synd og har dermed påberopt seg makt over folks liv. Med synd, skam, skyld og trusler som evige pinsler i hel-vete, er det ikke rart at kirken har hatt stor tyngde og autoritet for Europa og dets befolkning.

Når det kommer til Den norske kirkes befatning med Sex i Bibelen sparker vi på alle involverte. Norske kirkebygg har stor takhøyde på opptil langt over 10 meter, det burde kirken også ha i offent-ligheten. Vi er enige i Gelius’ analyse av kirken som urimelig kontrollorgan for folkets samvittighet og seksuelle pre-feranser, det være seg onani, homofili, swingerskulturen, fetisjsex og lignende. Det er merkelig hvor opptatte kirken har vært av hvordan og ikke hvorfor folk har seg. Har ekteskapet vært gyldige rammer for forplantning og viderefø-ring av arten vår? Slektstreet ditt viser strengt tatt bare hvem som fikk barn med hvem, og ikke hvem, hva og hvor-dan folk hadde seg.

Vi hyller Gelius for hans vittige og grisete utleveringer, men når det gjelder kvalitetsvurderingen av sex i Bibelen, deler vi kirkens oppfatning: Den har skapt debatt og den er god toalettlek-tyre, om enn tidvis bedriten.

Sc rIp T no .2 – 2011 19

AnmElDElSE

SNØ– Adrenalinjunkienes hellige vann

Det kommer fra himmelen. Det er hvitt. Det er kaldt.

Det skal helst være pudder...

TEKST & FoTo: AnDrEAS VASTVEiT andreas@scriptstavanger.no

�SNØSPRUT: 1240 m.o.h.

For mange er vinteren en pest og en plage, men for enkelte er det den kjekkeste av de fire årstidene. Varer ikke vinteren lenge nok, reiser de ivrigste gjerne til Folgefonna på sommerstid for å fortsette. Fjellet har i mange kulturer vært synonymt med guder og andre helligdommer.

Er det en underbevisst iver etter å overvinne fjellets og snøens mystiske krefter som ligger bak det mange betegner som en suicidal hobby? Eller er det kun pur adrenalinrus som driver dem til luftsvev på et to-sifret antall meter?

fotoreportasje

1: Høyere enn forventet.2: I fin flyt over Ryfylke.

3: Et luftig svev.4: Krysser skiene for at det går bra.

1

2 3

4

Herfra til UendelighetenI matematikken

er “uendelig” et

viktig begrep. Men

uendeligheten er et

vanskelig begrep som må

behandles med omhu.

TeksT: sigbjørn Hervik (professor, institutt for mate- matikk og naturvitenskap.)FoTo: ANDReAs VAsTVeIT

“Uendelig” er ikke som andre tall og andre hverdagslige begreper; behandles det ikke forsiktig leder det tilsynelatende til flere merkelige paradokser.

Hilberts HotellLa oss starte med et tankeeksperiment som kalles Hilbert’s Hotell. Fordi dette hotellet har uendelig mange rom, er det ikke som andre hoteller. Rommene er nummerert med tall slik at det første rommet har nummer 1, det andre rommet har nummer 2, det tredje har nummer 3, og så videre helt til “uendelig”. Dette vil si at dersom vi tar hvilket som helst tall, for eksempel, 34187, så finnes et unikt romnummer som tilsvarer dette tallet. Alle positive heltall er representert med et rom og siden det er uendelig mange slike tall, finnes det uendelig mange rom i dette hotellet. I matematikken sier vi at de positive heltalla er tellbare; det vil si, man kan “telle” de selvom det er uendelig mange av dem.

En dag kommer en helt busslast med gjester - faktisk uendelig mange gjester

nummerert 1, 2, 3, og så videre, helt til uendelig. Men siden det finnes uendelig mange rom på hotellet får alle gjestene plass: gjest 1 får rom 1, gjest 2 får rom 2, gjest 3 får rom 3, og så videre. Dermed er alle rommene okkupert og hotellet er tilsynelatende fullt. Men senere på dagen kommer det enda flere gjester og denne gangen kommer alle oddetallene: 1, 3, 5, 7, og så videre. helt til uendelig, altså uendelig mange gjester! Gjestene spør resepsjonisten på hotellet om det er noen ledige rom på hotellet, men resepsjonisten svarer at det er fullt. Men resepsjonisten har en idé, hun ber de eksisterende gjestene om å bytte rom. Hun ber gjest i rom 1 til å bytte til rom 2, mens gjest i rom 2 går til rom 4, og generelt ber hun gjestene i hvert av rommene gå til det rommet med det dobbelte romnummeret. Dette går bra fordi det er uendelig mange rom. Dette betyr at etter flyttingen er bare rom med partall okkupert og dermed kan alle oddetallene flytte inn i de ledige rommene med oddetallsnummer.

22 sc RIp T no .2 – 2011

teknat

Herfra til UendelighetenEn enda større utfordring får

resepsjonisten senere på kvelden. Da kommer det uendelig mange busser, nummerert fra 1 til uendelig (altså tellbart antall busser), med et tellbart antall gjester. Men resepsjonisten vet råd og det viser seg at hun klarer brasene denne gangen også og alle de nye gjestene får plass! Dette tilsynelatende paradokset er et resultat av at i matematikken er mengder som er tellbart uendelig like store! Dette virker veldig rart når man tenker på uendelig som et tall, men det er det altså ikke. Man kan nå begynne å lure på om alle busslaster med uendelig mange passasjerer får plass på hotellet, men det finnes uendelige mengder som ikke får plass. For eksempel, hvis det kommer en busslast som inneholder alle de reelle tallene (alle desimaltall, inkludert uendelig lange desimaltall), så får ikke disse plass på Hilberts hotell. De reelle tallene er et eksempel på en mengde som ikke er tellbar.

I matematikken må vi derfor være forsiktige når vi behandler uendelig.

Det er vanlig å representere uendelig med symbolet ∞. Når en busslast med uendelig antall gjester ankommer Hilberts allerede fulle hotell kan vi illustrere dette symbolsk med “∞+∞=∞”. I tillegg hvis vi ganger med, for eksempel 2, får vi “2·∞=∞”, og også “∞·∞=∞”. Sammenligner vi med vanlige tall oppfører uendelig seg derfor litt snodig. Vi kan kan jo lure på om vi kan dele på uendelig: symbolsk “1/∞”. Intuitivt vil vi kanskje tenke oss at dette er lik 0 - altså “1/∞=0”. Dette passer også bra i mange sammenhenger. Likeledes er for eksempel “3/∞=0” og “10000/∞=0”. Men hva blir “uendelig delt på uendelig”: “∞/∞”? Tja, man er fristet til å tro at dette er 1, kanskje, men det er ikke riktig. Prøver vi å løse “2·∞=∞” får vi tilsynelatende “∞/∞=2”. Men på en annen side løser vi “∞·∞=∞” får vi “∞/∞=∞”. Faktisk kan “∞/∞” bli hva som helst! Det kan bli 2, 3, eller 0, og det kan faktisk også bli uendelig. Uttrykket “∞/∞” gir derfor liten mening med mindre man definerer mer presist hva vi mener.

Matematiker David Hilbert

• ImatematikkenkallesrekkersomeravhengingavrekkefølgapåleddaBetingedekonvergenterekker.FordisseharmantilogmedetresultatsomsieratforethvilketsomhelsttallT,såfinnesenomrokkeringavleddairekkaslikatrekkakonvergerermotT.Manogsåstokkeomrekkefølgaslikatrekkaikkekonvergerer.

fak ta

Sc rip t no .2 – 2011 23

reportaSje

Lever vi i et uendelig Univers?Uendelig brukes også i sammenhenger som påstanden “universet er endelig stort”. Her mener vi (som regel) at unverset ikke er begrenset - at universet bare fortsetter og fortsetter. Vi må bemerke at det at universet ikke er begrenset er forskjellig fra det at universet ikke har en kant (eller rand). Spørsmålet om universet er uendelig eller endelig, er et ubesvart spørsmål og det er meget mulig at universet er endelig men likevel ikke har noen kant - for eksempel er jordoverflaten slik: jorda er endelig men vi kan gå og gå men vi finner ingen kant. Om universet er tilsvarende vet vi ikke, det kan være uendelig, eller endelig. Dette er et aktivt forskningstema i kosmologi, og ved å studere egenskapene til blant annet, den

kosmiske bakgrunnsstråligen, kan man kanskje svare på dette spørsmålet.

For videre lesning om

uendelighetens underfundigheter anbefales boken “The Infinite Book - a short guide to the boundless, timeless and endless” av John D. Barrow.

• 1. F. Morgan, Real Analysis and Applications, American Mathematical Society (AMS), 2005.

• 1.JohnD.Barrow,TheInfiniteBook-ashortguidetotheboundless,timelessandendless,PantheonBooks,NewYork,2005.

• 2.Wikipedia:http://en.wikipedia.org/wiki/Cosmic_microwave_background_radiation

kilder

Uendelige rekkerUendlige rekker et essensielt begrep i matematikken. En uendelig rekke er en sum som består av uendelig mange ledd, for eksempel:

1+1/2+1/4+1/16+1/32+1/64+ osv.Vi kan lure på om dette gir mening i det

hele tatt fordi vi har jo uendelig mange ledd! Men vi kan tenke på følgende måte. La oss summere opp et endelig antall ledd. Tar vi de 2 første ledda får vi 3/2. Summerer vi opp de 10 første så får vi 1023/512=1.998; altså nesten 2. Summerer vi opp de 20 første får vi 1.999998. Summerer vi opp fler og fler kommer vi altså nærmere og nærmere 2. Vi sier derfore at rekka konvergerer mot 2. Her ser vi at uendelige rekker gir mening, såfremt rekkene konvergerer. Slike uendelige rekker brukes overalt i matematikken og disse rekkene er dermed et uunværlig verktøy.

Men slike uendelige rekker har også sine merkverdigheter. Ta for eksempel den konvergente rekka:

1-1/2+1/3-1/4+1/5-1/6+ osv.En kan vise at denne rekka

konvergerer mot tallet ln(2)=0.693147... . Så her ser alt greit ut. Men la oss prøve å stokke om ledda og summere på en annen måte (en kan sjekke at alle ledda er der forstsatt):

(1-1/2)-1/4+(1/3-1/6)-1/8+(1/5-1/10)- osv = 0.34657..

Altså noe helt annet! Her må man altså være forsiktig fordi noen uendelige rekker fører til at summen forandrer seg dersom man stokker om og resummerer ledda. Dette tilsynelatende paradokset er et resultat av at man må behandle slike uendelige rekker med varsomhet. I matematikken må man derfor - når man behandler slike uendelige rekker som ovenfor - gi opp ideen at vi kan stokke om rekkefølgen på ledd, nettopp fordi en omrokkering kan gi et forskjellig resultat. Et mer direkte resultat er at man kan bruke uendelige rekker og resummering til å lage et falsk bevis på at “0=1”:

0=0+0+0+0+ osv =(1-1)+(1-1)+(1-1)+(1-1)+osv =1-(1-1)-(1-1)-(1-1)-osv = 1.Feilen i dette “beviset” er nettopp at

vi ikke kan resummere slike uendelige rekker.

Hilbert ’s Hotell er ikke som alle andre hotell , Fordi dette hotellet har uendelig mange rom. (Illustrasjonsfoto: John Stamets, HABS)

■

24 Sc rip t no .2 – 2011

teknat

Sør-Afrika er et interessant eksempel på en overgang fra et autoritært

mindretallsregime til et demokratisk regime med stemmerett for alle.

Regimeskiftet avslørte samtidig dype revner i samfunnsvevet etter tiår med

konflikt og motsetninger - forsoning var en nødvendighet for fremtiden og et

samlet Sør-Afrika. Hvilke prosesser ble igangsatt for å forsone?

Og i hvilken grad har forsoningen så langt vært vellykket?

Forsoning i Sør-Afrika

TekST: Camilla Mear (BA, sosiologi)FOTO: BeRnAdine JOneS

SC Rip T no .2 – 2011 25

RepORTASJe

I Sør-Afrikas tilfelle skal det søkes forsoning på bakgrunn av tiår med rasediskriminerende lover og tusener av torturerte og drepte

i kampen mot grunnleggende urett- ferdighet. Noen hevder det er naivt å tro forsoning overhode er mulig mel-lom fiender. Derfor er det kanskje bedre å snakke om i hvilken grad forsoningen har funnet sted – ikke om den var vel-lykket - ettersom forsoning trolig også er en tidkrevende prosess. Man må anerkjenne at mennesker ikke er feilfrie; mange vil nok ha problemer med en ide-ell forsoning innforstått som tilgivelse og skyld.

Mary Burton, en av de 17 Truth and Reconciliation Commission (TRC) kommisjonærene, sa på konferansen History and Memory ved University of Cape Town (2000) at mange sørafrika-nere ikke kan tilgi at apartheidrepresen-tantene ikke ba om tilgivelse eller an-

gret sine handlinger. Tilgivelse som del av forsoningsprosessen ble utifra dette en moralsk byrde hos hvert enkeltindi-vid. Sannsynligvis er det til å begynne med lurt å ha en mer realistisk forståelse av forsoning, og gradvis bygge mot det ideelle. Uansett er forsoning viktig for selve fredsbyggingen, styrkingen av de-mokratiet, nåtiden og fremtiden. Kon-sekvensene av ikke å forsone kan være enorme; dette gjelder også Sør-Afrika som før forhandlingene var på randen av borgerkrig.

TRC kommisjonenDen mest omtalte institusjonen som ar-beidet med forsoningprosessen er TRC. Kommisjonen ble opprettet i 1995 som et kompromiss mellom kravet om forso-ning fra det nye regimet, og kravet om amnesti fra det gamle. Loven fastslo at TRC skulle opprettes for å fremme for-soning basert på respekt for menneske-rettighetene og oppgjør med fortiden; dette skulle oppnås ved en rapport om grove menneskerettighetsbrudd utført i perioden 1. mars 1960 - 6. desember 1993. Kommisjonen skulle i tillegg til-dele amnesti ut fra proporsjonalitets-forhold til alle individuelle søkere som ga fullstendige opplysninger om sine politisk motiverte handlinger utført innenfor samme tidsrom. Videre skulle kommisjonen gi ofrene mulighet til å dele sine historier og gi kompensasjon for lidelsene deres.

Disse målene ble utført gjennom tre

komiteer: menneskerettighetsbrudd-komiteen, amnestikomiteen, og kom-pensasjon- og rehabiliteringkomiteen. Når komiteene var ferdige med sine arbeidsoppgaver skulle de så komme sammen for å danne en sluttrapport med blant annet forebyggende råd og forsonings- og samholdsfremmende til-tak. Kommisjonen var i virke fra 1995-1998, da sluttrapporten ble publiset. Kommisjonen valgte en fremgangsmåte der sannhet, amnesti og kompensasjon var sentrale komponenter ved frem-

mingen av forsoning. Bak dette ligger en sterk tro på virkningen av tilståelse, møte mellom offer-overgriper og tilgi-velse. Slik håpte kommisjonen på forso-ning på individnivå, lokalnivå og nasjo-nalt nivå.

Sannheten skal fremMesteparten av TRCs innsats var sen-trert rundt frembringelsen av sannhet - altså å få best mulig oversikt over apar-theidregimet og antiapartheidmotstan-dernes grove menneskerettighetsbrudd og gjøre denne informasjonen til et kollektivt minne om fortiden ved full, offentlig tilgang på all informasjon fra kommisjonens høringer og rapporter. Tanken var at ved å fremstille sannhe-ten – erkjenne at staten var skyldig i grove brudd - fikk ofre og pårørende en form for moralsk oppreisning som kun-ne bidra til forsoningsprosessen. Videre ville det kollektive minnet forhåpent-

ligvis ha en forebyggende effekt i frem-tiden. Kritikere av kommisjonen, særlig apartheidregimet og deres allierte, var uenige. De mente at å grave i fortiden ved å fremstille sannheten bare ville skape nye rifter i samfunnet. Flertallet mente likevel at kollektiv kunnskap var en forutsetning for fremtiden og det nye demokratiet. Men kommisjonen har ikke greid å løse mange forsvinnings-saker, og flere pårørende føler derfor at de mangler forsoning for å skape en ny start. Andre kritiserte kommisjonens

Etter år med tragedier fikk folk endelig mulighet til å dele sine traumatiske opplevelser.

Bare ved tilbakeblikk på fortiden kan folk se mot en bedre fremtid – men med sannhet kommer smerte og påminnelsen

at forsoning kanskje fortsatt er et fjernt mål.

– Nelson Mandela, addresses truth report ceremony, BBC NEWS (1998)

26 SC Rip T no .2 – 2011

samfunn

gjenoppretting av rammede samfunn, er å gjenopprette ofrenes verdighet i tillegg til å bidra til rettferdighet. TRC skulle også gi forslag til videre forsoning og brobygging. Men få forslag utenom noen symbolmarkeringer rundt kom-pensasjon til ofrene og markering av spesielle hendelser av konflikthistorisk betydning ble nevn i kommisjonens vir-ketid – trolig fordi loven og forarbeidet til mandatet sa lite om hvordan TRC skulle fremme forsoning og kapasi-tetsmangel påvirket kommisjonens

avgrensning av hvilke overgrep som skulle kartlegges og dens tidsavgrens-ning ettersom bruddene skulle klassi-fiseres som «grove» innenfor perioden 1960-1993; flere trekk ved den daglige, systematiske apartheidpolitikken ble da unnlatt. Til tross for kritikken blir denne sannhetsoppgaven regnet som vellykket. Ingen kan idag hevde uviten-het angående fortiden – en forutsetning for en frisk, ny start.

For å fremme nasjonal enhet og forso-ning skulle amnesti gis, jamfør den mid-

lertidige grunnloven. De som fortalte hele sannheten skulle tildeles amnesti, mens de som ikke fikk amnesti eller ikke søkte om det skulle straffeforfølges av staten og eventuelt sivile søksmål.

Vil du lese mer om amnesti- debatten der forbrytere unngikk straff om de samarbeidet, se www.scriptstavanger.no

Kun symbolmarkeringer?Tanken rundt kompensasjon og reha-bilitering av offer eller pårørende, og

Sc rip t no .2 – 2011 27

reportaSje

�E l EvEr i Sør -Afr ikA : Lik rett til utdannelse kan være veien til et nytt Sør-Afrika.

evne til tenke fremover. Sluttrapporten skulle komme med videre anbefalinger.

Nå i etterkant vet man at betalingen av kompensasjoner har vært ynke-lig, dette understreker Nahla Valji ved CSVR i kronikken The lessons of South Africa's TRC for Africa ten years later (West Cape News, 2008). Denne delen av kommisjonens arbeid har derfor ikke vært like vellykket.

Ønsker folket forsoning?Trolig vil en sannhetskommisjon bare bidra til forsoningsprosesser dersom folket ønsker forsoning. Muligens had-de det vært lettere dersom kommisjo-nen ikke var en politisk aktivert prosess, men en samfunnsledet «bottom-up» prosess der folket tok aktiv deltakelse og virkelig ønsket forsoning. Men til dette kan man si at forsoning ble et politisk mål for kommisjonen pga. den overvel-dende oppslutningen dette målet fikk i valgene i 1994 og 1999 – folket uttryk-ket at de ønsket forsoning.

Tro og tillit til kommisjonen og dens arbeid er essensielt for forsoningspro-sessen. TRC måtte virke troverdige, rettferdige og upartisk for å sikre folkets til-lit - konfliktens parter ble derfor stilt for kom-misjonen, og i sluttrap-porten ble begge sider dømt skyldige for men-neskerettighetsbrudd. Men TRC hadde folkets tillit. Etter manges me-ning håndterte kom-misjonen mandatet sitt og balansen mellom interessene til represen-tanter fra det gamle og nye regimet godt og upartisk. Her var spesielt Desmond Tutu viktig; med integritet, tyngde og karisma var han en ideell leder. Formelt var tilliten sikret ved at kommisjonen var selvstendig overfor statsmaktene og hadde mye juridisk makt. Likevel var

apartheidregimet fra starten av skep-tiske til kommisjonen - understreket av deres økende misnøye til å samarbeide. Det politiske partiet African National Congress (ANC) var mer åpne til kom-misjonen og samarbeidet betydelig mer, men tapte litt troen på kommisjonen da den ikke ville forskjellsbehandle de to partene i favør av motstandbevegelsen som hevdet uklanderverdig oppførsel fordi deres overgrep var rettferdiggjort av frigjøringkampen.

ForsoningspolitikkMotstridende meninger kommer man neppe foruten om i konflikter, men An-dreassen & Skaar (1998) og Nahla Valji (The lessons of South Africa's TRC for Africa ten years later, West Cape News, 2008) hevder blant flere at det stør-ste hinderet for videre forsoning ikke er uenighetene, men de dype riftene i samfunnsvevet – altså de enorme øko-nomiske og sosiale forskjellene mellom et priviligert hvitt mindretall og et so-sialt og økonomisk marginalisert svart flertall - et resultat av apartheidpolitik-kens sterke rasebestemte og sosiale skil-

lelinjer. Denne forskjellen strider imot grunnlovens «like rettigheter for alle».

Rasisme, fattigdom, manglende ut-dannelse, helsetilbud, kriminalitet, vold, høy arbeidsledighet og HIV/Aids-epide-mien er akutte problemer som hindrer utvikling, og mange av problemene

forårsaker og opprettholder hverandre. Noen av problemene skyldes apartheids arv og det gamle regimets ødeleggelse av grunnleggende sosiale nettverk og tradisjonelle verdier. Gjenoppbygging

av nettverk og verdier vil derfor være viktig for fremtiden. Videre er det også nødvendig at regjeringen tar tak i problemene og gjen-nomfører reformer. For eksempel bør re-gjeringen gjennom-føre en politikk preget av vilje til forsoning, og en økonomisk og ressursmessig omfor-delingspolitikk med

en klar skatteskjerping for de rike og omfordeling av jord som støtter opp om den moralske forsoningen til ofrene og pårørende.

I tillegg må man bevisstgjøre folk om hvilke rettigheter og muligheter de har; det blir sagt at Sør-Afrikas grunnlov

Forsoning hadde muligens vært lettere dersom kommisjonen ikke var

en politisk aktivert prosess, men en samfunnsledet «bottom-up» prosess

der folket tok aktiv deltakelse og virkelig ønsket forsoning.

28 Sc rip t no .2 – 2011

samfunn

er verdens fineste, mest demokratiske grunnlov. Denne bør sørafrikanere ta i bruk. Heldigvis ser det ut til at regje-ringspolitikken har en vilje til forso-ning; en velferdsstat bygges sakte, men sikkert. Sørafrikaneres situasjon har i hovedsak blitt forbedret gjennom tre infrastrukturprogrammer: nye boliger til 2,6 millioner fattige familier, rent vann til enda flere, og elektrifisering av «township-områder» i storbyene (Hans-sen & Hanssen: Sør-Afrika: Enorm for-skjell mellom fattig og rik, 2010).

Bidro kommisjonen til forsoning?Svaret på dette er fremdeles noe uklart og omstridt. Sannsynligvis går det mange år før man får full oversikt over kommisjonens konsekvenser og even-tuelle bidrag til forsoning. Folkets for-ventninger til kommisjonen og dens arbeid var høye. Selv forventet ikke TRC å fremtrylle umiddelbar forsoning og hevder heller ikke at den har gjort dette – enkelte vil derfor mene at kom-misjonen ikke bidro særlig til forsoning,

mens andre vil føle at kommisjonen har vært positiv for Sør-Afrikas forsonings-prosess. Likevel ga kommisjonen folket en mulighet til å se fremover, og dette er iallefall et steg nærmere forsoning. Kanskje det beste er å vurdere kommi-sjonens bidrag som «work in progress», med å legge grunnmuren for videre for-soningsprosesser.

På tross av kritikken kan man derfor velge å se på kommisjonens forsonings-fremmende arbeid som positivt om enn ikke ideelt. Forsoning må være et ønske hos sørafrikanere også fremover, og forsoningsprosessen må fortsette inn i fremtiden. Den videre utviklingen mot forsoning krever samarbeid fra alle og den krever at myndighetene tar et oppgjør med fattigdommen og de store sosiale ulikhetene som skiller folk. Sør-Afrikas sår er for dype til at TRCs ar-beid alene kan helbrede dem – det kan bare oppmuntre til en helbredelse. Men dette er iallefall et steg på vei mot forso-ning. For øyeblikket holder fremtiden svarene på dette spørsmålet. ■

•• Forsoning:•• Definisjon:•En•mengde•aktiviteter•som•

hjelper•til•med•å•snu•en•midlertidig•fred,•avtalt•for•å•ende•stridigheter,•til•en••langvarig•ende•på•selve•konflikten.•Gjennom•forsoning•kan•motstridende•parter•utforske•og•overvinne•sorgen•og•lidelsene•som•følger•en•konflikt•og•finne•måter•å•bygge•tillit•på•og•leve•i•fredelig•sameksistens•(Charles•Hauss,•Reconciliation,•2010).

fak ta

•• Sør•Afrikas•moderne•historie:•• 1652:•Det•nederlandske•ostindia-kompa-

niet•grunnla•forsyningsstasjonen•Kapp•det•gode•håp

•• 1806-1902:•Landstridigheter•og•kriger•mellom•britene•og•boerne.

•• 1910:•Sør-Afrika•bli•selvstyrende•dominion

•• 1913:•Landact•innført,•som•forbød•svarte•jordeierskap•utenfor•noen•små•reservater.

•• 1948-1990:•Apartheid-staten•• 1990-1994:•Slutten•på•Apartheid,•valg•

forberedes,•men•volden•fortsetter.•• 1994:•Nelson•Mandela•og•ANC•får•62,9%•

av•stemme•ved•valget.

fak ta

Sc rip t no .2 – 2011 29

reportaSje

•�RETTFERDIGHET: Er•alle•Sør-Afrikanere•like•for•loven?

•�FREMTIDEN: Kommisjonens•arbeid•ga•folket•en•mulighet•til•å•se•fremover.

•�LEVE SAMMEN: Regjeringspolitikken•har•vist•vilje•til•forsoning.

Horer,kosebitcher

og andre jenter30 Sc rip t no .2 – 2011

samfunn

I 1922 skrev den danske

grammatikeren Otto

Jespersen at kvinner

instinktivt avskyr grove

og vulgære uttrykk.

I tillegg foretrekker

kvinner raffinerte,

tilslørte og indirekte

uttrykk.

TeksT: Margrethe Aas Johnsen (MA, kunst- og kulturvitenskap ) margrethe@scriptstavanger.no

ILLUsTRAsJON: MckeNNA71/sxc.hUFOTO: ANDReAs VAsTVeIT

Jespersen hevdet også at det var menns språk som var livlig, fantasifullt og krea-tivt. Som bachelorstudent ved Universi-tetet i Stavanger skrev jeg min oppgave i sosiolingvistikk med fokus på to ned-settende ord om kvinner og hvordan de ble brukt i ungdomsmiljøet på skolen hvor jeg arbeidet.

sosial kontrollI vårt samfunn brukes en rekke ned-settende ord om kvinner. De fleste beskriver kvinners seksuelle liv – eller mer spesifikt, kvinners løs- aktighet. Flere artikler, både om seksuell trakassering og slang, viser at det å kalle noen hore, bitch eller fitte er dagligdags for mange tenåringer. Denne artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse blant 59 jenter fra 8. til 10. klasse ved en ungdomsskole i Stavanger høsten 2008, samt fire fokusgruppeintervjuer som ble avholdt i etterkant av spørre-undersøkelsen. Spørreundersøkelsens formål var å finne ut hvilke ord som ble mest brukt, mens intervjuene handlet om holdninger og følelser rundt

de aktuelle ordene. Jentene jeg intervjuet ble bedt om å

definere hore og bitch, og de var stort sett enige om at en hore er en jente som er utfordrende kledd og bruker mye sminke, og som legger an på gutter de ikke kjenner. En bitch, derimot, er en jente som tror hun er bedre enn andre. Men, det er forskjell på å være bitch og å oppføre seg bitchy. En av jentene sa at det er mer positivt å bli kalt bitch enn hore, da sistnevnte ord henviste til seksuell tilgjengelighet.

Selv om de har definert ordene selv, reagerte jentene på forskjellsbehandlin-gen de opplevde i sin hverdag. En gutt som er med mange jenter får status som player, noe som regnes som positivt, mens jenter som viser samme oppførsel, kalles hore. Til tross for at jentene selv opplevde dette som urettferdig brukte de hore om jenter som ikke passer inn i en normativ femininitet. Ord som hore brukes som sosial kontroll av andre jen-ter. Skammen har blitt et instrument for å skille mellom horer og ”skikkelige jenter”, og slik formes det kvinnelige subjekt. En av jentene sier at en gutt som blir sammen med en hore vil miste sin status. At guttene mister status av å være sammen med en jente med ”hore-stempel” viser at det er kvinners ansvar å sørge for samfunnets seksualmoral.

språkets maktMange teoretiserer rundt språk og kjønn som sosiale konstruksjoner. Mennesket konstruerer slik seg selv og sin virkelig-het gjennom språklig interaksjon med andre. I så måte er mennesket særdeles

påvirket av samfunnet rundt og den kul-turelle konteksten det befinner seg i.

Ordene jeg valgte å fokusere på har en klar seksuell referanse, og ordbruken kan kalles verbal trakassering. Basert på mine funn kan jeg si at ordene først og fremst ble brukt for å utøve makt eller for å krenke den omtalte. Det er viktig å huske på at slang er ord som avviker fra standardspråket, brukt innen en spesiell gruppe, og bestemte ord kan byttes ut med rasistiske eller humoris-tiske erstatninger. I mitt arbeid fant jeg klare eksempler på dette. Vi skal se

Artikkelen bygger på en undersøkelse jeg utførte høsten 2008 ved en av Stavangers offentlige ungdomsskoler. Det ble først foretatt en spørreundersøkelse blant 59 jenter, og deretter oppfølgnings-intervju med ti av dem. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut hvordan jentene selv opplevde bruken av ord som “hore” og “bitch” ved skolen. Gjennom intervjuene kom det frem at jentene selv opplevde ordene som krenkende og som en maktutøvelse. Dog kunne ordene også brukes med positivt fortegn, venninner mellom.

info

Det er mer positivt å bli kalt bitch enn hore, da sistnevnte ord henviste til seksuell tilgjengelighet.

sc RIp T no .2 – 2011 31

RepORTAsJe

•• Sosiolingvistikk:•Studiet•av•hvordan•samfunnet•påvirker•språket.

•• Poststrukturalisme:•Retning•innen•samfunnsvitenskapet•og•humaniora•som•oppsto•i•Frankrike•på•1960-tallet.•Kjent•for•tenkere•som•Michel•Foucault,•Roland•Barthes,•Jacques•Derrida•og•Jean-François•Lyotard.•Poststrukturalisme•er•særlig•vesentlig•innen•feministiske•og•postkoloniale•samfunns-,•kultur,-•og•litteraturstudier,•og•er•et•forsøk•på•å••koble•sammen•strukturalismen•med•andre•deler•av•vår•virkelighet.•Retningen•ser•den•sosiale•virkeligheten•som•en•sosial•konstruksjon•hvor•forståelse•kun•er•mulig•gjennom•språket,•som•igjen•er•avhengig•av•historisk,•sosial•og•kulturell•kontekst.

•• Feilsitering:•Kommer•fra,•blant•andre,•Judith•Butlers•teori•om•performativitet.•Butler•ser•kjønn•som•noe•innøvd•som•repeteres•om•og•om•igjen.•Feilsiteringer•innebærer•å•bryte•konvensjonelle•forventninger•og•gi•fenomener•ny•betydning,•og•skjer•gjerne•fordi•man•ikke•kjenner•normen•eller•fordi•man•aktivt•ønsker•å•bryte•den.•Feilsiteringen•trenger•en•viss•anerkjennelse•fra•omgivelsene•for•å•ha•endringskraft.

•• Videre•lesning:•-•Språk•er•makt•(2006•(1973))•av•Rolv•Mikkel•Blakar•-•Gender•Trouble•(1990)•av•Judith•Butler

•• Kilder:•-Coates,•j.•(1999).•Changing•Femininities:•The•Talk•of•Teenage•Girls.•-I•M.•Bucholtz,•A.•C.•Liang•&•L.•A.•Sutton•(red.),•Reinventing•Identities:•The•gende-res•self•in•discourse.•-New•York:•Oxford•University•Press,•Inc.•-Kotsinas,•U.-B.•(1994).•Ungdomsspråk•(vol.•25).•Lund:•Studentlitteratur.

fak taat det som tidligere kun var nedgrade-rende uttrykk ble en gruppemarkør. Jennifer Coates (1999) har undersøkt hvordan jenter bruker tabubelagte ord som en del av deres sosialiserings- prosess, og Ulla-Brit Kostinas under-søkelse fra 1994 viser hvordan ungdom brukte invektiver (skjellsord) og slang til å markere avstand fra de voksne.

Ufarlige ord?Det oppsiktsvekkende er at invektiver de fleste ville oppfatte som ubehagelige og nedsettende også kan være ”koseord”. For mange har bitch bare blitt et ord uten mening, i motsetning til hore. Den sosiale konteksten bestemmer inn- holdet. En jente uttrykte det slik: ”Bitch behøver ikke bety noe stygt. Jeg kaller venninnen min bitch ofte – hun er liksom kosebitchen min.”. Gjennom å bruke invektiver på nye måter, foran-drer jentene konnotasjonene ordene

gir. Ved å bruke nedsettende ord i en positiv sammenheng, kan dette ses på som å ufarliggjøre ordet, eller at det tas tilbake. Et velkjent eksempel er hvordan

homofile selv bruker det, queer eller skeiv, som lenge ble brukt for å latterlig-gjøre dem. Jeg mener det kan tenkes at tenåringsjenter kaller hverandre hore og bitch for å vise at de inngår i et felles- skap – ordbruken er akseptabel så lenge det er jenter de er venner med som bruker det, og ikke gutter eller andre utenforstående.

Jentene benyttet en språkbruk som uttrykte normer de så ellers i deres miljø, og utviste at de innrettet seg etter dem. De var klar over hva ordene ”egentlig betyr”, men brukte dem på egne måter, med nytt innhold. Men jentene kan ikke iscenesette seg som de selv ønsker. Det er de eksisterende rammene, altså hva som regnes som akseptabelt for opp-førsel og kjønnsbetydninger, som legger begrensninger på individene, men de er også grensene for muligheter. Slik opp-står nye kombinasjoner, feilsiteringer, at man utøver kjønnet sitt ”feil”, og nye

forståelsesmuligheter. Ved å bryte gjen-nom våre konvensjonelle forventninger til kjønn og identitet, ligger muligheten for nye forståelser av kjønn. ■

Jeg kaller venninnen min bitch ofte – hun er liksom kosebitchen min.

32 Sc rip t no .2 – 2011

samfunn

CampusfiaskoMangler UiS campus stedets ånd?

En forblåst, værutsatt haug, kun omringet av dyrket mark og med litt for god

avstand til sentrum oppsummerer det jeg vil karakterisere som en campusfiasko.

Påstanden handler lite om stygt versus fint, men om en forspilt mulighet til å bygge

et campus som fungerer. Med utgangspunkt i arkitekturen, stedet og dagens bruk

skal vi se nærmere på om campus kun er en tapt sak.

TEkST: Torstein Tvedt Solberg (BA, kunst- og kulturvitenskap) torstein@scriptstavanger.no

FoTo: EIRIk DANkEL / UFokUS.No

SC RIP T no .2 – 2011 33

ARkITEkTURSPALTE

Bak fasaden

Bortgjemte lesesaler, kafé i entall og bygg en aldri besøker beskriver både hverdagen på UiS og en manglende tro på

arkitekturens rolle og stedsutforming blant universitetsbyggerne. De glemte at arkitekturen påvirker menneskers bruk av bygget, og at enkle grep kan skape nye relasjoner. I dag trenger en kompass for å finne datarom og lesesaler, og noen fagområder er så bortgjemt at en kan ta en hel bachelor uten å møte andre studenter. Slik blir parallellen mellom manglende studentengasjement og campusarkitekturen slående. Den har ikke skylden alene, men med små grep kunne en lagt tilrette for møter mellom studenter, ansatte og besøkende.

AnalysenDen norske arkitekten Christian Norberg-Schulz lot seg fascinere av det gamle romerske utrykket “Genus Loci”, stedets ånd, som er det bildet vi har av stedet. Helhetlig tenkt og subjektivt tolket. Han utarbeidet en metode for stedsanalyse der helhetlig karakter er viktigere enn enkeltfragmenter og signalbygg. For Norberg-Schulz er ikke sted bare bygninger og strukturer, det handler om sameksistens med landskapet og naturen, byggene må snakke sammen, og skape sosiale relasjoner og sanseinntrykk.

Det er helhets og sameksistens- perspektivet som gjør metoden spesielt anvendbar på UiS. For ser en på universitetbyggene alene har de alle arkitektoniske kvaliteter fra sin stil (kanskje med unntak av Hulda Garborgs hus som har få kvaliteter – punktum). Kjølv Egelands hus er til og med fredet i verneklasse 1. Men når byggene ikke snakker sammen, møteplassene er få og samspillet med landskap og natur er andreprioritet kveles også stedets ånd.

Forspilt mulighetEn kan begrunne med skrittvis utbygging og lite penger, men som et av Norges ferskeste universitet, som fikk et åpent landskap å boltre seg på i 1966, burde en hatt en plan. Valget en da tok, der stykkevis utbygging ble valgt fremfor en helhetlig plan, vil for alltid stå som en skamplett. Hva en helhetlig plan kunne ha gjort med campus, med bygg som snakker sammen og skaper et helhetlig sted, kan vi bare drømme om. For selv forsøket på å skape mer orden i 2005, med ny promenade, ny hovedakse, tilbygg og nybygg, rettet kun delvis på det håpløse utgangspunktet.

AmbisjonsmangelEn fortsetter å ta dårlige beslutninger med sviktene økonomi som begrunnelse. Nytt SV bygg ble utsatt, selv om en skriker etter mer plass, og en lukter på kortsiktige løsninger i forskningsparken, som vil skape større avstander og mindre helhet. Mangel av ambisjoner skriker fra grunnmuren til det påbegynte Studentenes hus, som med sine 639 m² er for lite før det er ferdig. I Bergen bygget de et ambisiøst Studentsenteret på 12.438 m², inkl. svømmebasseng. Differansen på ambisjonsnivået er eksakt 11.799 m². Men å forrente midler i fond er kanskje viktigere enn å satse på Stavangerstudentene?

Håp for fremtiden?Er eneste medisin for UiS campus bulldosere og en ny start med blanke ark? Tross min flengende kritikk vil jeg la bulldoserne hvile. Begrunnelse: miljøskadene det «å rive for å bygge nytt» har sammenlignet med å bruke eksisterende bygningsmasse. Mitt håp for fremtiden ligger i ordene «bruke eksisterende bygningsmasse», men før jeg tørr håpe må ledelsen medisineres for sine omtalte mangelsykdommer. Uten status som fastlege skriver jeg ut en dose «nabolag» på blå resept, for å demme opp mot dagens monokultur.

Tanken er enkel, en bør se campus som et nabolag, der et helhetlig tilbud er innen 5-10 minutters gangavstand. Campus bør bli en liten 24 timers by, der en kan bo, studere/jobbe, gå på kafe, oppleve kultur, ha servicetilbud som frisør og god kollektivtransport til andre knutepunkt. Løsningen kan virke enkel, men den er langt frem og det haster med endringer. For ruvende heisekraner bygger nå nye studentboliger.

Det er positivt med nye studentboliger på Ullandhaug for et universitet som er spøkelsesby kl. 17, men det løser lite alene. Fortsatt stenger bokkafeen klokken fem, bussene går like sjeldent,

1

2

34 Sc rip t no .2 – 2011

kultur

dagligvarer er fjernt og alle andre hjemme. At studenter heller betaler et par tusen mer for leilighet nær sentrum er ikke kritikk av SiS, men av mangelen på helhet og nabolag.

Forandring på kort siktDet er mye en kan gjøre nå med «bruk av eksisterende bygningsmasse» og nabolagsmedisin. Her er noen konkrete innspill:• Flytt alle lesesaler, datarom og

grupperom nær ferdselsårer. Økt tilgjengelighet betyr økt bruk, som kan skape nye relasjoner.

• Opphev monopolet til SiS, vi trenger nye cafeer, kantiner, butikker og frisører som livner opp dagens tomrom.

• Brenn paviljong 9 og bygg et skikkelig studenthus med mer enn kontorer.

• Rydd i parkeringsjungelen med et parkeringshus. En satsing på busstilbudet kombinert med parkeringsavgift hadde gitt resultater.

• Frisk opp støvete ganger i gamle bygg med jungler av planter, hyggelige sittegrupper og mindre kafeer.

• Og kan noen skaffe bokkafeen noen flere bøker?

Forandring på lengre siktAllerede for 1500 år siden fant våre forfedre i folkevandringstiden Ullandhaug som passende for sitt bosted. Plassert på en høyde, med god jord og nærhet til havet hadde stedet den ånden datiden traktet. Nåtiden bør la seg inspirere av deres nærheten til naturen og landskapet. Velg byggematerialer som tre og stein fremfor dagens betongjungel, ha glass for mer utsikt, og topp det hele med gresstak.

Eller hva med underjordiske gangveier og passasjer som kobler sammen alle bygg? Så en kom tørr til forelesning tross en vinterstorm. Fyll gangveiene med grupperom og butikker, og lag en egen bussterminal som kobles på. Flere store trær kan stilne vinden, og en egen frukthage forbeholdt studenter hadde vert unik. Campus trenger litt galskap, spørsmålet er om ledelsen er med. Hansken er herved kastet!

Campussuksesser

Vil en bli best må en sammenlignes og lære av de beste. Etter egen subjektiv vurdering er et nasjonalt og et internasjonalt campus valg for å peke på noen enkle grep som skiller fiasko og suksess.

Colombia, New YorkDet ærverdige Ivy Leage universitetet flyttet i 1896 fra downtown Manhatten for å bygge et helhetlig campus ved Mornigside Heights nord for Central Park. En klassisk stil ble valgt for kvartalet, der en fasadetype snakket med avenyene på utsiden og fasaden mot universitetsparken var mykere. Parken er flittig brukt vinter(med fantastiske lys) som sommer. Studenter og ansatte har mange møteplasser og slik en tettere relasjon. Universitetet har vokst inn i omkringliggende gater og bidratt til å løfte hele området.

Blindern UiO, OsloUtbyggingen av Blindern startet på 1930 tallet, men den storstilt utbygging av de firkantede murbygningene området i dag gjenkjennes på er fra 1960 tallet. Tross beliggenheten utenfor sentrum knyttes alt sammen av trikk og t-bane. Det florerer av møtesteder, som kafeen Uglebo, drevet av studentene selv. En stor park knytter byggene sammen, der store trær skaper en ærverdig stemning. Det nye biblioteket er et perfekt nybygg som snakket med omgivelsene og er så mye mer enn bare et bibliotek.

Kilde Wikipedia

1: Avstand fra sentrum og middelmådig busstilbud gjør at UiS er norgesmester i p-plasser per student. (Foto: Andreas Vastveit)

2: Bortgjemte lesesaler og bygg en aldri besøker beskriver hverdagen på UiS. (Foto: Andreas Vastveit)

3: Promenaden fra 2005 skapte en ny akse og mer orden, men hvor er de koselige stedene og ly for vinden? (Foto: Andreas Vastveit)

3

• http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2674

• http://www.uis.no/studentliv/universitetsomraadet/

• http://www.uib.no/studentsenteret/

kilder

■

SC rip t no .2 – 2011 35

arkitektUrSpalte

Ledelsen tviholder på at

campus er den eneste og

beste adressen for UiS,

uten å ha vurdert reelle

alternativ. Jeg vil utfordre

ledelsen til å ta første

skritt og åpne for en reell

debatt.

TekST: Torstein Tvedt Solberg (BA, kunst- og kultur- vitenskap) torstein@scriptstavanger.no

FoTo: ANDReAS VASTVeIT

Kast skylappene og se de mulighetene verden utenfor Ullandhaug gir. Campus må utvikles og sentrum erobres.

Mulighetenes VålandSkal blikket vendes mot sentrum er det liten tvil om at Våland og Gamle Stavanger Sykehuset (dagens fylkes- administrasjon) skriker universitets-formål. En sentral beliggenhet, med kort avstand til jernbanen og buss- terminalen, vil gjøre reiseruten kortere for mange. I tillegg passerer alle bussene til Ullandhaug området, og innføres avgang hvert 5. minutt bindes stedene tett sammen.

Det er bygningsmassen, og dens arkitektur, som skriker høyest etter studenter og akademia. De ruvende

sykehusbyggene gir ærverdige asso-siasjoner og minner om andre univer-sitetbygg jeg har sett. Store hovedbygg og mindre tilbygg snakker sammen, og skaper en helhet. Plasseringen på høy-den har gitt stedet tilnavnet «Stavan-gers Akropolis», og potensialet i sam- arbeidet med museet og teateret hand-ler om mer enn bare arkitektur. Byggene er omringet av kraftige trær, og sammen med den grønne sykehusparken skaper det en frodig og lun stemning en aldri vil få på Ullandhaug. Våland har stedets ånd, etter Norberg-Schulz definisjonen. Landskapet og naturen er i sameksis-tens, byggene snakker sammen, og ska-per sosiale relasjoner og sanseinntrykk.

et nabolagDuany, Speck og Lydon snakker om viktigheten av nabolag i «The smarth Growth Manual»(2010). På Ullandhaug, der naboen er jorder, må et slikt nabo-lag bygges fra bunn. På Våland eksiste-rer et nabolag UiS kan bli en del av. La meg utdype: Noen institusjonsnaboer er nevnt, men også Norges Kreative Fagskole, Arkeologisk museum og studentersamfunnet Folken er innen 5 minutters gange. Det viktigste er likevel alt det mellom og rundt institusjonene, den vakre trehusbyen. At universitetet i Nord-Europas største trehusby burde plasseres blant disse sier seg selv. Samtidig kunne nybygg blitt reist i tre, og universitetet deltatt i utviklingen av trearkitektur.

kafé etter en ukeOm UiS hadde etablert seg på Våland ville det ikke tatt mer enn en uke før

• -ChristianNorberg-Schulz.GeniusLoci(1980).RizzoliInternationalPublications

• Duany,SpeckogLydon.«ThesmarthGrowthManual»(2010).McGraw-Hill

kilder

første kafé ble etablert i nabolaget. Butikker, bokhandlere, frisører og barer hadde startet i gamle butikk- lokaler. Kanskje noen også ble etablert av studentene selv. Nye studentboliger ville bygges på egnede tomter, supplert med den jungelen av leiligheter Våland allerede har. Sammen ville det utgjort den helheten et nabolag og en skikkelig studentby skal ha.

Mulighet 2Urban Sjøfront i Østre bydel/Storhaug er en annen mulighet for universitets-bebyggelse nært Stavanger sentrum. Her finnes allerede BI Stavanger, Tou Scene, studentboliger og flere spennen-de bedrifter. Med gamle fabrikktomter og et nabolag som oser av potensiale er Urban Sjøfront et alternativ en burde sett på før Ullandhaug ble valgt. Men det er fortsatt ikke for sent.

kjør debattDet kan virke som flere mener dette er en enten-eller debatt. Jeg vil heller si som Ole Brum; ja takk begge deler. Vi må fortsette utviklingen av campus, men også åpne for å flytte store deler av universitetet til sentrum (et fakultet holder for meg). Jeg håper ledelsen lytter når jeg sier: Kjør debatt.

UiS må se mot Stavanger sentrum

Mulighetenes Våland

36 Sc RIp T no .2 – 2011

kultur

Er du vår nyE TEknaT rEdakTør?

Er du en god formidler? Synes du det er viktig at realfagsstudenter får en arena der de kan ytre seg om faget sitt?

Da er du personen vi leter etter!Som TekNat redaktør har du en sentral rolle i Script!

Du leder, motiverer og rekrutterer skribenter, redigerer andres og skriver egne tekster. Som TekNat redaktør får ledererfaring og muligheten til å være en del av et inspirerende arbeidsmiljø.

Script! er et frivillig basert, tverrfaglig tidsskrift med 4 årlige utgaver.

Du bør ha: interesse for naturvitenskapelige spørsmål

skriveglede og skriveerfaringrespekt for dødlinjer og god stressmestring

eget initiativ og selvdisiplin

Spørsmål rettes til ansvarlig redaktør Marianne Bjørnestad som er å treffe på mailen vår:post@scriptstavanger.no

vI SøkEr SkrIBEnTErScript! er avhengig av flere skribenter for å heve kvaliteten til bladet. Studenter fra alle fagområder

og årskull er velkomne til å være med! Script! kan tilby skrivetrening og et hyggelig sosialt miljø. Det stilles ikke krav til erfaring eller et spesielt naturtalent for å skrive, fotografere, tegne eller drive layout. Du trenger heller ikke gjøre alle disse tingene som redaksjonsmedlem, bare én!

Studietiden er til for å lære, og sånn er det også i Script! ER du usikker på om dette er noe for deg kan du sende mail til: post@scriptstavanger.no, eller komme innom et av

redaksjonsmøtene våre.

Vi trenger:

skribenterfotografer

illustratører

Virker dette interessant? send en mail på post@scriptstavanger.no

TeksT:Magnussetså (BA,nordisk) magnus@scriptstavanger.no

The Royal Tenenbaum er alt i alt ein film det er verdt å bruke tida på. Gode skodespelarprestasjonar, bra regi med enkelt og effektiv kameraføring og eit strålande manus gjer at tida går fort. Ikkje forvent deg ein komedie i konvensjonell forstand, forvent deg ei god filmoppleving litt utanom det vanlege.

Filmen, fra 2001 er regissert av Wes Anderson, mannen bak mellom anna Rushmore (1998) og The Darjeeling Limited (2007). Anderson har også skrive manus saman med Clive Owen. På rollelista finn du Bill Murray, Gene Hackman, Anjelica Huston, Ben Stiller og Luke og Owen Wilson. Filmen handlar om den fraværande familiefaren Royal Tenenbaum. Han er døende, og har eit siste ønske; å bli gjenforent med familien sin. Dessverre for Royal ønskjer ikkje familien det same, da han har i fortida har stelt pengar frå borna sine, vore utro mot kona og generelt oppført seg som eit svin mot alt og alle.

Til sist hamnar dei alle under same tak, men eg trur ikkje eg skal nytte meir plass til sjølve handlinga utan at eg avslører for mykje. Grunnen til at dette er ein film som er verdt å bruke litt tid på er at det er ein svært godt skriven film med ein fantastisk humor. Den hoppar ikkje opp og bit deg i beinet som ein sit-com gjer, men kan minne meir om humoren ein møter i den brilliante serien Arrested Development (2003-06). Humoren i filmen er altså lågmælt og den sett krav til eit relativt oppegåande publikum fordi det ikkje alltid er noko klar punchline.

Karakterane i The Royal Tenenbaums verkar kanskje som ein gjeng som ikkje er så lette å bli glad i, men etter kvart som filmen utfoldar seg blir ein likevel litt glad i dei likevel. Manuset i filmen er strålande og alle skodespelarane leverar bra prestasjonar. Filmen er morosam på sin eigen, særeigne måte. Humoren er ironisk og til tider absurd, men bra manus og skodespel gjer at det heile fungerar. Det er også eit element av drama i filmen, men eg trur ikkje eg skal seie for mykje om du har tenkt å sjå filmen, noko eg absolutt anbefalar deg å gjera.

En septembermorgen for nesten 10 år siden. Alle husker hvor de var. Alle husker bildene av World Trade Center, fly og eksplosjoner. Litt vanskeligere er det kanskje å huske det fjerde flyet, som krasjlandet på et jorde i Pennsylvania i stedet for i et amerikansk landemerke. Men det var folk om bord der også. 40 av dem, med en dramatisk slutt på livet. Ombord på United 93.

Det tok omtrent fem år før det ble laget film om terrorangrepene på USA, men i 2006 kom det til gjengjeld to. Oliver Stones ”World Trade Center” var den andre, og først kom altså ”United 93”. Den er regissert av briten Paul Greengrass, kanskje hovedsaklig kjent for to actionthrillere om Jason Bourne, i tillegg til ”Bloody Sunday”, en dramatisering av en britisk massakre i Irland i 1972.

United 93 har som mål å være så nært sannheten som mulig og er basert på telefonsamtaler og med hjelp fra etterlatte av passasjerene. Filmen spilles ut i ekte tid og flytter seg mellom flyet og flykontrollen på bakken. Filmen har fått kritikk for uheldige framstillinger av enkelte passasjerer, men totalt sett er dette en respektfull og sannsynlig gjenfortelling.

Greengrass tar med seg sitt varemerke; håndholdte kameraer. Sjelden har jeg sett dem bli brukt mer effektivt. Uten å trekke noe oppmerksomhet til seg selv, gir de bevegelige bildene en helt egen tilstedeværelse for oss som seer. Vi får mange intense øyeblikk, og det er vanskelig ikke å få frysninger av bilder der karakterer forstår det forferdelige som foregår.

Skuespillerlaget er blottet for stjerner, til det beste for filmen. Her er det kun ”ekte” mennesker, og et kjent fjes ville distrahert oss. Det er imponerende hvor gode prestasjoner som blir levert, ikke bare enkeltvis, men fra alle sammen. Dialogene flyter naturlig, og det topper seg med rørende og sterke telefonsamtaler mellom passasjerene og familie i øyeblikkene før de bestemmer seg for å gjøre opprør mot kaprerne.

United 93 er en av de sterkeste filmopplevelsene jeg har hatt. En engasjerende og rørende heltefortelling, der helten er en gruppe villig til å ofre seg for andres beste. En film som har nådd sitt mål. For jeg kommer aldri til å glemme de 40 menneskene ombord i United 93.

TeksT:RuneBratthammer (tidligerestudent,fjernsyns-ogmultimedieproduksjon)

Anonymehelterenkjernefamilie

38 sc Rip Tno .2 – 2011

kultur

Det seiast at det heile starta med epledyrking i Kina, men vår historie starta med ein skummel plakat i tilnærma svart/kvitt. Nysgjerrige som dei lange nasene våre er, måtte dei jo berre legge seg oppi det.

Religiøs eventiDet hemmelege lokalet står skjermar og laptopar på rekker og radar. Bak dei sit kyrkjelyden, nest meir religiøs enn paven. Dei betal gjerne avlatet som krevst for å komme inn iAppriket. Det lys ut av dei firekanta augo på dei, som på baksida av ein Macbook. Ved sida av oss sit ei jente med dei siste dingsane trygt plassert foran seg. Tine, står det på navneskiltet.

– Eg berre må ha det. Tine gliser iMjølkebarten.På ein 27 tommar stor skjerm overførast sendinga frå den amerikanske vestkysten. Alle venter spent på kva overhovudet har tenkt å seie. Då tonane frå preludiumet til Coldplay ebbar ut, kjem ein mann på scena. Svart genser, joggesko, runde brillar. iSteve. Sjølvaste sjølve. Alle klappar. Då dei har sluta med klappinga tek iSteve fram The Holy iBook, og siterar strengt frå Jobs 1:34-16

– Du skal ikkje ha andre dingsar enn iDingsar, du får ikkje sjå på naken hud, du får lese bøkane me godkjenner, programmene me godkjenner og tjener penger på, du kan ikkje bruke dingsane med andre.

iThing– Sjekk denne nye maskina. Revolutionary. Du kan sortere bildane dine. Awesome. Du kan klippe samen ein video av noken som badar. Magic. Du kan høyre på musikk. Extraordinary. Og du kan tafse på han og spare fingeravtrykkane dine til seinare. Perfect.

– Men det gjer eg jo også på PC’en, innvendar me.Tine sett blikket i oss som om me var Bill Gates x 2, før ho tek eit bit av eplet sitt og kastar resten.

På scena viser ein mann korleis ein kan bestille ferien sin på iNternettet, og lagre detaljane i eit dokument. Det er så enkelt. Og er det ikkje kult også?

Kyrkjelyden går av hengslane og kjøpar ein til kvart rom heime.

iBelieve

Hemmeleg møteiKveldkomkom, pliz...

TeksT:Hardy-gutanePHOTO:sHOP

BakrommetDå Tine og resten av saueflokken har pakka samen dei nyinnkjøpte unødige iDingsane snik me oss inn på bakrommet. Tre vise menn testar ut den nye iDingsen, medan dollarteknet glinsar i augane deira. Den sjår prikk lik ut som den forrige, men no kan du sylte ber med han óg.

– Tingesten blir meir populær enn Maria Amelie, herpes og VM på ski tilsaman. Alle vil ha han!

At eplet dett langt frå stammen er ein utgått metafor. Som Eva iParadis ynskjar dei no at eit bit av kvart eple er nok, før du skal skaffa deg eit nytt.

sc riP Tno .2 – 2011 39

HUMOr

Se vår arrangementskalender på www.scriptstavanger.no for opptatert program.

AKADEMISK KALENDERapril, mai og juni 2011

Tirsdag 05. april kl. 19.30Menn er fra MAX og kvinner er fra FEMM?Feministisk forskningskafé arrangerer debatt om kjønnsdeling i media. Sted: Kult. Kjelleren, Sølvberget

Mandag 11. april kl. 19.30 Er hukommelsen kollektiv eller individuell? Førsteamanuensis Alexandre Dessingué holder fordrag i Åpent filosofisk forum.

Sted: Cardinal Pub

Onsdag 27. april kl. 18.00

Sosiale og kultiske grunner til israelittenes særegne forståelse av fattigdomIfølge enkelte tekstsjikt i Det gamle testamente synes det å være from å forutsette at man også er fattig. Forståelse av fattigdom er i stor grad kulturelt betinget, og forskjellig fra et samfunn til et annet. Dr. Theol. Jørn Varhaug (UiS) presenterer dette i lys av sin av sin avhandling i Forum for historie, kultur og samfunn.

Sted: Arkeologisk museum

Torsdag 28. april kl. 19.00Piker, Wien og klagesangBanken teatergruppe presenterer forestillingen Piker, Wien og sang som handler om Elfriede Jelineks forfatterskap. Arrangementet er et samarbeid mellom feministisk forskningskafé og Litteraturhuset/Kiellandsenteret.

Sted: Kult. Kjelleren, Sølvberget

Onsdag 4. mai Research Forum - Migration and Intercultural Relations.Se vår arrangementskalder på www.scriptstavanger.no for fullt program.

Sted: Arne Rettedals hus G-101

Onsdag 11. mai kl. 18.00Alternativ terapi – mytar og mangfaldMøt universitetslektor Anne Kalvig (UiS) i Forum for historie, kultur og samfunn.

Sted: Arkeologisk museum

Fredag 13. mai kl. 19.00Er norsk ruspolitikk farlig?Hovedinnleder er Willy Pedersen (UiO), livslang ungdomsforsker, som i fjor kom med den omdiskuterte boka Cannabiskultur. Kommentatorer fra forskningsmiljøet på ruspolitikk og avhengighet ved UiS, som også deltar i EU-prosjektet ”Addiction and lifestyle”.

Sted: Folken

Tirsdag 24. mai kl 18.00 Bob Dylan 70 år. Temaet for debatten er: Er Dylan overvurdert? Hoved-innleder er Erling Aadland (UiB) om Dylan som forfatter, Rudy Garred innleder om Dylan som sanger og musiker og Svein Tuastad om Dylan som politisk tenker. Etterpå blir det konserter med Dylan-sanger slik lokale krefter tolker Dylan.

Sted: Folken

Fredag 17. juni kl. 18.30 Utdeling av ViS-prisen for kritisk forskningsjournalistikkKl. 1830 (merk tiden.): Utdeling av ViS-prisen for kritisk forsknings-journalistikk.Kl. 1900: Foredrag ved prisvinneren.Det blir også årsmøte i forkant av prisutdelingen.

Sted: Arkeologisk museum

“NB! Alle arrangementene er gratis og åpne for alle”