side 10 og 11 - bør bekymre alle - kyst og fjord...side 2 • kyst og fjord kystogfjord.no •...

- Bør bekymre alle

Nedtur forungdomsfiskeSiden toppårene har antall deltakere i ungdomsfisket falt som en stein. - Kommunene har mistet interessen, mener flere.

Side 6 - 8

Thor Robertsenmener at det er et tanke-kors at så få fiskere var på partilistene i kommune- og fylkestingsvalget.

side 12 og 13

side 2 og 3

Regjeringen sier at den vil øke

kunnskapen i næringen der tidligere regjeringer sviktet. Den blåblå-reg-jeringen en enestående mulighet til å vise at de mener alvor.

Side 10 og 11

Side 4 og 5

Professor Tor Einar Horsberg ved Veterinærinstituttet mener at den kraft-ige økningen i bruk av kjemiske preparater mot lakselus bør bekymre alle, ikke bare fiskere. – Det er vanskelig å snu nå, for det fins ingen reelle alter-nativer, sier han.

09

00

35

79

00

17

7

september 2015 Uke 38 Nr. 37, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Sprek hundreåring med kalasFiskarlaget Nord feirer denne uka hundre år siden den første forløperen ble stiftet. – Det blir feiring med fyrverkeri, lover daglig leder Ivar Sagen.

BAADER 59

S LAKTEMASK IN FOR KRABBEHovedkontor i ÅlesundBAADER NORGE ASVasstrandv. 71Boks 8019 Spjelkavik6022 ÅlesundTlf.: 70 16 98 20Fax: 70 16 98 21E-post: [email protected]

For o

ptim

al k

valit

et o

g

utny

ttels

e a

v he

le

kra

bb

en!

BAADER 2801

Jevnt og forutsigbart resultatBedre inntjeningMinimerer manuelt arbeidEnkel betjening

Hygienisk konstruksjonJusterbar hastighetResultatrapportering

Baader 2801 fjerner effektivt og skånsomt

krabbens ryggskjold, kjeve, hale, gjeller, og

innmat, og deler krabben i to rene halvdeler,

noe som gir en stor besparelse i arbeid og

økt inntjening.

Trond Antonsen

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • september 2015, uke 38 kystogfjord.no • september 2015, uke 38

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Hvor mye vil oppdret-terne bruke av penger i kampen mot lakselusa og hvor viktig er dette for våre myndigheter? Hva vil regjeringen gjøre for å øke kunn-skapen om skadene seis-mikk-skytingen påfører fiskefelt?

I denne utgaven av Kyst og Fjord har vi brukt noe spal-teplass på lakselusa. Den har utviklet seg til en pest for de som driver «jordbruk» til havs.

I statistikken som Veteri-nærinstituttet offentliggjorde tidligere i år, viser det seg at

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

Valget og veien videreSå har seksti prosent av befolkningen gitt politikerne til-bakemelding om hvor veien videre bør gå og hvem som bør styre kommunene og fylkene.

Velgerne har mange steder foretrukket Arbeider-partiet denne gangen. Senterpartiet ble en annen velg-er-magnet og de har ikke fått så mange stemmer siden valget etter EU-avstemningen for drøye 20 år siden. De har blant annet vært svært tydelige i sin motstand mot kommunesammenslåinger.

Hva Erna Solberg & co nå bestemmer seg for an-gående kommune-reformen, er ikke lett å si, men trolig vil det bli en «light-versjon». At graden av frivillighet nok vil prege kommunesammenslåings-debatten i større grad enn fram til nå.

Som mange andre regjeringer har opplevd tidligere, så koster det å sitte i posisjon.

- Vi kommer tilbake ved neste valg, var ordene fra en litt slagen statsminister.

Skal hun lykkes med det, må hun og hennes minis-terkorps ha noen mer populære saker i ermet enn det de har kommet med i denne valgkampen.

Valgresultatet kan være en tilbakemelding fra gras-rota om at folk ikke ønsker kommunesammenslåinger, men det vil være for enkelt å si at det er den eneste grunnen. Kommunevalget er ofte mer et rent person-valg enn noen ideologisk temperaturmåler.

Særlig har Fremskrittpartiet fått merke slitasjen denne gangen. Bortimot alle FrP-ordførerne vil i løpet av høsten forsvinne ut av rådhusene.

Fremskrittpartiet har heller ikke vært spesielt heldige i valgkampen. De har vært landets mest kritiske parti i forhold til innvandring.

Når så denne flyktnings-strømmen har inntatt Eu-ropa de siste ukene, har partiet ikke lyktes med sine utspill. Å være lillebror i regjeringskoalisjonen betyr selvsagt at du ikke får viljen så ofte som du gjerne vil og veien oppover på meningsmålingene kan for FrP vise seg å bli lang.

forbruket av lakselus-midler øker – og det øker mye.

Det er slett ikke snakk om noen prosenter fra år til år. Vi snakker om flergangen og en del av preparatene som bru-kes er i beste fall omstridt. To av de syv stoffene som er med i tabellen til institut-tet rammer lakselusa når den skifter skall.

I våre nære farvann er det ikke bare lakselusa som skifter skall. Det gjør også krepsdyr og disse rammes på samme måte som parasit-ten når de kommer i kontakt med teflubenzuron eller di-flubezuron. De får problemer ved skallskiftet og rammes. For rekefelt nær oppdretts-anlegg der disse stoffene brukes, er det all grunn til å tro at medisineringen har innflytelse på den røde deli-katessen.

Professor Tor Einar Hors-berg ved Veterinærinstituttet sier lengre bak i avisen av denne lakselus-plagen er noe «alle» burde være opptatt av. Med den teknologien og kunnskapen som fins i dag, er det likevel ingen vei til-bake. Anlegg må medisine-res all den stund det ikke fins andre måter å holde parasit-tene i sjakk.

Den har kommer med en løsning som er billig og ef-fektiv, kan kjøpe seg ei syd-havsøy og invitere de han måtte ønske på paradisopp-hold i lang tid. Det dreier seg selvsagt om store penger hvis eller kanskje aller helst når noen finner opp lak-selus-formelen.

En av forskerne som jeg intervjuet for få dager siden er forsker Reneé Katrin Be-chmann i Stavanger som tilfeldigvis jobbet med en søknad om forskningsmidler for å kunne finne mer ut av denne problematikken. Hun sa at ti prosent av de søkna-dene som sendes inn ender opp med prosjekter og kalte det for en lotto-trekning. Kanskje litt ironisk eller for å sette det på spissen

Hennes forskningskollega Horsberg ga klart uttrykk for at Forskningsrådet yter en god del for at mange skal komme til bunns, så å si bok-stavelig talt, i lakselus-pro-blematikken.

Det er en god del forskningsforsømmelser langs denne vår lange kyst – som altså er nest lengst i verden. Her ligger det vi skal leve av i fortsettelsen – og det som skal gi Norge verdi-

skapning, befinner seg for en stor del under havoverflaten.

En ressurskonflikt som har vært mer markant enn mellom oppdrett – og tra-disjonelle fiskerier, er seis-mikkskytingen som foregår med jevne mellomrom.

Heller ikke her kan norske myndigheter slå seg på brys-tet og si at vi vet så altfor mye.

Tvert imot, vi vet altfor lite om hvordan de undersjø-iske drønnene påvirker fis-kens væremåte. I dag er det 20 nautiske mil som er en grense for langt unna skytin-gen minst skal foregå uten at det skal ramme fiskeriene.

Dette er det all grunn til å stiller meget store spørs-målstegn ved. Vi vet at de ulike fiskeslagene reagerer desto ulikt på lydbølgene men ikke hvordan.

Dette er en problemstilling som ikke er belyst godt nok. Fiskere som sender søknad om erstatning til Erstatnings-nemnda for beslagleggelse av fiskefelt, får tildelt erstat-ning eller avvist kravet utfra de usikre forskningsrappor-tene.

Fiskere som har søkt om erstatning, har dårlige erfaringer knyttet til seis-mikk-skremming av fiske-forekomster. I fjor var det 28 linefartøy som søkte om erstatning etter at fløytline-sesongen utenfor Berlevåg gikk fløyten. Erstatnings-nemnda behandlet 12 søk-nader med et krav på 9,4 millioner kroner. En søknad ble utsatt på grunn av man-glende opplysninger, sju fikk avslag mens fire fikk 690.000 kroner i erstatning. For å bruke fiskerspråket så dreide erstatninga seg om lommerusk og bortkastet pa-pirarbeid.

Regjeringen har gitt klart til uttrykk at det skal job-bes for å øke kunnskapen i næringen der tidligere re-gjeringer sviktet. I disse sammenhengene har den blåblå-regjeringen en ene-stående mulighet til å vise at de mener alvor.

Slik at rekefelt ikke skal ødelegges på grunn av man-glende kunnskap eller seis-mikk-skyting påfører skade som man ikke hadde kjenn-skap til.

meninger

Kampen for kunnskapen

Trykk Polaris Media Nord AS

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected] Trykk Polaris Media Nord AS

Statsminister Erna Solberg (H) får en tøff jobb med å reise seg etter det dårlige valg, spår aviskommentator-er. På Høyres valgvake mandag kveld var statsmin-isteren offensiv, og kontret det dårlige valgresultatet med kommentaren: «Jeg er helt sikker på at hele Høyre kan si: I’ll be back i 2019». – Statsministerens problem er Frp. Det svekker regjeringens omdømme at Frp inntar særstandpunkter i flere saker. En regjer-ing må snakke med samme stemme, mener Aftenpos-tens politiske redaktør Trine Eilertsen. (Norsk Telegrambyrå)

Den landsomfattende tendensen til nedgang for de blå partiene har trengt inn også i vårt distrikt. Særlig har Senterpartiet vunnet på sin konsekvente motstand mot sentralisering av alt fra kommuner til sykehus og all verdens statsetater. Kommunevalget kan, med alle sine lokale varieteter, tolkes som en protest mot alt pratet om robuste kommuner, det vil si store kommuner i kommunalministerens vokabular. Velgerne har med all tydelighet demonstrert at den mest robuste kommunen er den som har nærhet til sine egne innbyggere.(Leder i Bladet Vesterålen)

Det er duket for politiske skifter i flere av lofotkom-munene, viser resultatene etter en særdeles spennende valgnatt. Den største skuffelsen i Vågan fikk Ap. Etter fire år i opposisjon skulle de med Hugo Bjørnstad i spissen ta tilbake styringen i kommunen, men så natt til tirsdag ut til å få en tilbakegang på 4,9 prosent målt mot kommunevalget i 2011. Høyre går fram med 1,7 prosent, og det må regnes som et svært sterkt resultat fra posisjon. Sp har skolestruktur som sin viktigste sak, og det er lite trolig at de vil samarbeide med Høyre, Venstre og FrP. (Leder i Lofotposten)

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Kari KroghØ[email protected] 36 569

Erik [email protected] 18 487

Trond [email protected] 27 911

Kristin [email protected] 01 866

Elin I. [email protected] 66 873

Bjørn Tore [email protected] 51 439

Ørjan [email protected] 59 568

MYE Å GLEDE SEG OVER PÅ FISKERIFRONTEN I ANDØY

Et langt arbeid med Havneplan for Andøy har resultert i at Andenes Havn er inne på Nasjonal Transportplan med en økonomisk ramme på 510 mill kr.

Det skal brytes mye stein, løftes mye masse, lages nye landområder og kaier, lages nye moloer, mudres m.v. for disse pengene.

Kystverket er ansvarlig for dette formidable arbeidet, som forhåpentligvis vil gi �ere bedriftsetableringen, �ere �skebåter og �ere �skere og en styrking av bosettingen.

Det vil forhåpentligvis gi økt skatteinntekter, slik at kommunen kan bidra til å utvikle Andøy kommune som bo- og arbeidssted videre inn i fremtiden.

På fartøysiden har kommunen et nært samarbeid med �skeindustrien og personer som vil satse som egen �skebåteier.

I 2014 har kommunen gitt rente- og avdragsfritt lån i �re år, til 15 forskjellige båtpros-jekt, slik at prosjektene lot seg full�nansiere. Gjennomsnittsalderen på båteiere i disse prosjekt er 33 år. Generasjonsskifte er på gang.

Det er økt line�ske for Nordmela, med nyrenovert havn og kaier.Stadig �ere fremmedbåter ser at Nordmela havn er godt utgangspunkt for inntektsgiv-ende �ske.Andenes er fortsatt største �skerihavn, mens det for tiden ikke er mottak av �sk i ærverdige Bleik havn.

Kommunens næringsstyre har nå satt i gang planleggingsarbeidet for å gjøre Dverberg statlige �skerihavn mer attraktiv for de som drifter i den �skerike And�orden.

Vi ønsker kontakt med personer og næringsdrivende som forstår at �skerinæringen fortsatt har en gulltid foran seg, og som ønsker å etablere seg på hav eller land.

Utviklingshilsen fra

Jonni Solsvik (ordfører) Knut Nordmo (leder i Næringsstyret) Bjørnar Sellevold (næringssjef )

KOMMENTARTrond AntonsenJournalist i Kyst og Fjord

Med mer kunnskap og forskning kan mange av kystens proble-mer løses, som lakselusa, skriver Kyst og Fjords journalist Trond Antonsen i dette innlegget. (Foto: Havforskningsinstituttet)


Vil ikke ha tidlig refordelingÅrsmøtet i Vestvågøy Fiskarlag mener årets refordeling av blåkveita skjedde alt for tidlig. – De av flåten som hadde planlagt å fiske i andre periode, fikk problemer med å få oppfisket sine kvoter før det ble stopp i fisket. En så tidlig refordeling går det ikke an å ha for ettertiden, da er det bedre å regulere fisket i én periode, mener årsmøtet.

Vil diskutere Finnmarkmodellen- Vi har over år sett ei uheldig fordeling av kvoterettighe-tene i torskefiskeriene. Dette mener årsmøtet det må rettes opp i, skriver Vestvågøy Fiskarlag i en årsmøteuttalelse. Laget mener tiden er inne for å diskutere den såkalte Fin-nmarkmodellen, og ber om at saka tas opp til debatt på Norges Fiskarlags årsmøte.

Vil beholde organisasjonsstrukturenÅrsmøtet i Vestvågøy Fiskarlag mener dagens organisas-jonsstruktur i Norges Fiskarlag bør videreføres, da laget mener den er innarbeidet og fungerer godt. Årsmøtet vil også beholde dagens finansieringsmodell, men etablere en felles serviceavgift samt beholde ordningen med per-sonlig kontingent.

Vil ha bedring i Stamsund havnVestvågøy Fiskarlag sier seg i en årsmøteuttalelse godt fornøyd med den nye innseilingen til Stamsund havn, men kunne ønsket seg bedre merking på «Brusen». Men forhold-ene inne i havna har blitt verre grunnet måten havneutbyggin-gen ble gjennomført på, og årsmøtet krever at det gjøres en ny vurdering av nødvendige tiltak.nyheter

Vil mudre i Ballstad havnVestvågøy Fiskarlag krever i en årsmøteuttalelse at mudringen ikke må skyves ut i planperiode 2, fra 2022 til 2027. – Det blir for sent, og årsmøtet vil på det sterkeste oppfordre til at Ballstad havn blir løftet opp til 1. planperiode fra 2017- 2022, heter det i uttalelsen. Laget viser aktiviteten og potensialet som ligger i Ballstad havn.

- Jobber kontinuerlig i forhold til lakselusa

- Alle bør være bekymret

TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av drikkevann, avløpsvann, næringsmidler, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av akkrediterte analyser.

TosLab AS bidrar med kompetansestøtte til å utarbeide internkontroll-system, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifika-sjoner. TosLab AS tilbyr tjenester med høyest mulig kvalitet og er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til ISO 17025.

TosLab – din leverandør av laboratorietjenester

T o s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 T r o m s ø • T l f : 7 7 6 2 4 3 6 0 • F a x : 7 7 6 2 4 3 6 1 • E p o s t : p o s t @ t o s l a b . n o

www.toslab.no

refuse.no

NORSKAKKREDITERING

TEST 160

Silikal Norge AS www.silikal.no+47 46 54 00 [email protected]

INDUSTRIGULVVår fabrikk har over 60 års erfaring og leverer til 65 land. Vi er representert med forhandlere og utførende entreprenører over hele landet.

ACRYL – EPOXY – POLYURETHAN

Professor Tor Einar Horsberg ved Veterinærinstituttet mener at ikke bare fiskere bør være urolige for den økende bruken av lakselus-midler. – Dette bør bekymre alle, mener han.

Det er han som sammen med profes-sor-kollega Kari Grave fra samme institusjon, har utarbeidet statistikken som vi presenterer i denne utgaven av Kyst og Fjord.

Den viser med klare tall at bruken av lakselusmidler i oppdrettsnæringen har steget voldsomt de siste årene.

Professor Horsberg er ikke i tvil om årsaken:

- Når lakselusa blir resistent, brukes det høyere doser eller de går over til å bruke andre stoffer. Det er vanskelig å snu for det fins i dag ingen alternativ, sier han til Kyst og Fjord.

Han understreker at det skjer en hel del i kampen mot lakselusa for tiden.

- Det jobbes med skjerming av mer-dene, at plankton forhindrer larvene til lakselusa å komme inn til laksen. Det benyttes mer leppefisk og rognkjeks som spiser lusa. En annen metode er å høytrykksspyle laksen med 30-gra-ders vann, men det er tungvint, sier Horsberg. Han nevner videre høytek-nologiske forsøk med laserskyting. En annen variant er å fôre laksen slik at den utsteder vond lukt som lusa er lite begeistret for.

- Vi håper selvsagt at utviklingen med medisinbruk skal snu, sier han og legger til at forskningsrådet er inne i bildet og at det er samarbeid mellom offentlige og private aktører for å komme noen vei med lakselusplagen.

Forsker Reneé Katrin Bechmann i Stavanger mener at det er viktig at det forskes mer på medisinbruken i oppdrettsnæringen. Hun har gjennom forskningen sett sammenheng mellom lakselusmidler og effekten det kan ha på rekeer.

- Vi vet ikke nok om hva konse-kvensene er, sier hun til Kyst og Fjord.

- Vi bør vite mer, når regjeringen har satt seg som mål at laksepro-duksjonen skal økes voldsomt. Min personlige mening er at vi bør løse problemer før vi øker volumet, sier hun til Kyst og Fjord.

Bechmann understreker at lak-selus-problemet også er en viktig sak for oppdrettsnæringen.

- Det ville være viktig å få en viss-het fra norske myndigheter hvor langt fra et oppdrettsanlegg det bør være helt rent, legger hun til.

- Det bør brukes mer forskningsmidler på pre-paratene mot lakselus, mener daglig leder Stei-nar Jonassen i Nordland fylkes fiskarlag.

- Vi vet altfor lite hvordan de kjemiske lusemidlene virker i havet. Vi vet at Fiskeridirek-toratet har advart mot bief-fektene, at skallutviklingen til krabbe og reker er utsatt. Det bør absolutt forskes mer på dette feltet, mener han.

- Eksisterer det varsling mel-lom eksempelvis dere og opp-dretterne om når lusemidler blir brukt?

- Det gjør ikke det. Vi vil sette stor pris på om det kom en slik varsling og selvsagt at lusebekjempelsen blir mer mil-jøvennlig, sier Steinar Jonassen i Nordland fylkes fiskarlag.

- Havbruksnæringen har jobbet kontinuerlig med utfordringene knyttet til lakselus i årevis. I 2008 og 2009 ble utfordringene merkbart større på grunn av redusert følsomhet og delvis resistens mot enkelte av luse-midlene.

Det sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge hvor mange oppdrettere er organisert.

- Siden har det vært arbeidet intenst

med å finne flere gode ikke-medikamen-telle alternativer i tillegg til å optimalisere bruken av lusemidlene. Rensefisk er det ikke-medikamentelle tiltaket som så langt har best effekt, men det er også andre til-tak som begynner å gi resultater. Dette arbeidet fortsetter slik at det i løpet av få år vil være alternativer til legemidler som er førstevalget, sier han til Kyst og Fjord.

- Det offentlige, blant annet Forsknings-rådet, har en del forskningsmidler som be-nyttes til denne problematikken. I hvilken grad bruker næringen egne midler i kam-pen mot lakselusa?

- De enkelte selskapene bruker selv-

sagt en god del ressurser på egne tiltak, utvikling av nye og forbedring av eksis-terende. Dette er ikke tallfestet, men i sum er det flere ti-talls millioner kroner i året, sier Ystmark.

- Har du tro på at man kommer fram til en rimelig og effektiv løsning på lak-selus-problemet?

- Som tidligere utfordringer hav-bruksnæringen har stått overfor, vil også utfordringene med lakselus helt sikkert finne sine løsninger. At de blir effektive, er ganske sikkert, at de blir rimelige, er vanskeligere å spå om, sier adm.dir. Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

- Vi vet for lite Forbruk av lakselusmidler 2009 - 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Azametifos 1884 3346 2437 4059 3037 4630

Cypermetrin 88 107 48 232 211 162

Deltametrin 62 61 54 121 136 158

Diflubezuron 1413 1839 704 1611 3264 5016

Emamektin 41 22 105 36 51 172

Teflubenzuron 2028 1080 26 751 1704 2674

Hydrogen-peroxid (i tonn) 308 3071 3144 2538 8262 31577

Diflubezuron og te-flubenzuron er de to stoffene som vanskeliggjør skall-skifte for lakselusa og som norske forskere mener kan skade kreps og reker som

er nær oppdrettsanlegg. De blandes i foret til oppdretts-fisken som en medisinkur i et tidsrom på 7-14 dager. Midlene brukes en gang i året.

- Disse er tyngre nedbryt-bare, ifølge professor Tor Einar Horsberg.

Hydrogenperoxid brukes som middel både mot lak-selus og amøbegjellesyke.

Dette lakselus-middelet bry-tes langt raskere ned. Laksen flyttes over i en brønnbåt hvor stoffet virker og etter bruk spyles vannet og virke-stoffet på havet.

- Vi håper selvsagt at utviklingen med medisinbruk skal snu, sier professor Tor Einar Horsberg ved Veterinærinstituttet (Foto: Forskning.no)

Trond [email protected]


Ungdomsfisket faller i fiskDeltakelsen i ung-domsfiskeordninga har falt dramatisk.

Ungdomsfiskeordninga ble inn-ført i 1990 som en enkel veg inn for ikke-manntallsførte ungdom-mer som ønsket å prøve seg på havet. Aldersgrensen er 12- 25 år, og perioden strekker seg fra 22. juni til 14. august. Forskrif-ten lar ungdommene fiske fritt på alle fiskeslag unntatt rognkjeks, med bruksbegrensninger som for eksempel maks 20 teiner, kun én juksamaskin, maks 210 meter garn og maks 300 krok på lina.

Ordningen setter foten ned for

å drive ungdomsfiske fra et mer-keregistrert fartøy i ordinær drift, med mindre det er en kommune som organiserer ordninga. Da kan ungdommene få være med et ordinært fartøy som leies inn spesielt til formålet. De kan også være med på et ordinært fartøy, men da må dette meldes ut av aktivt fiske mens ungdommen er med.

Tall Kyst og Fjord har inn-hentet fra Råfisklaget viser at deltakelsen i ordningen har falt dramatisk siden oppstarten, fra 342 deltakere i toppåret 1995, til 82 i år.

Også fangstene har gått til-bake, fra det 2000 ble levert hele 407 tonn, til årets 90 tonn.

De tre nordligste sonene, det

vil si Finnmark og Troms, var desidert størst i toppårene. Hele 233 av de 342 ungdommene som deltok i 1995, kom her-fra. I år er tallet redusert til 56. I andre fiskeristerke soner har det også gått den vegen høna sparker. I Lofoten falt det fra 76 i toppåret 2000 til 8 i år. I Vesterålen deltok det én eneste ungdomsfisker i år – mot 30 i toppåret 2000.

Kommuneprosjekter i død-vannetI Finnmark organiserte flere kommuner ungdomsfiskepro-sjekter som sto for en stor del av volumet i ordninga.

Stein Arild Olaussen i Nord-kyn Utvikling er ansvarlig for

ungdomsfiskeordninga i Gam-vik. Han sier en vesentlig årsak til det høye nivået i de tidligste årene nok ligger i muligheten i å ha med fiskere på aktive båter.

- Denne ordninga var jo noe omdiskutert, og da den ble avvi-klet måtte man finne andre måter å få ungdommene ut på havet. For vår del er det jo for værhardt til at de skal drifte i egne, små åpne båter, og en organisering gjennom et kommunalt prosjekt ble løsningen. Der fungerte det i flere år svært bra takket være prosjektlederen, Øyvind Berg.

Rammes av pengemangelMen Berg har nå forlatt den kommunale jobben til fordel for fiskeryrke på heltid. Dette, i

mangel på penger, har ført til at Gamvik ikke har kjørt sitt pro-sjekt de to siste årene.

- Det koster 250.000- 300.000 å leie inn båt. Etter at vi ikke lenger er omstillingskommune, og nå også opplever at de stat-lige overføringene til de regi-onale næringsfondene ble mer enn halvert på årets budsjett, har vi ikke mulighet til å videreføre ordninga, sier Olaussen.

Også andre modeller enn å gå til direkte innleie av fartøy har vært utredet, men det viste seg at disse idéene ikke kunne gjen-nomføres.

Flere andre Finnmarkskom-muner, som Lebesby og Måsøy hadde lignende prosjekter. His-torien er langt på veg den samme

De kommunale næringsarbei-derne får støtte fra seniorinspektør Kjell Vidar Simonsen ved Fiskeridirektoratatets kontor i Havøysund.

- Det er synd at det blir slik. Rekrutteringa går jo gaiken, for å si det rett ut. Det er viktig å nå tak i fis-keremnene tidlig. At ikke ungdommer som er inter-essert i å fiske får ei mu-lighet til å komme seg på havet er bekymringsfullt sett fra oss som er i dette i det daglige og har fulgt utviklinga noen år.

- Jeg mener at om det ikke nå tas grep for å gjøre ungdommen mer interes-sert i det som skjer, vil et sted som Havøysund om 10 år stå uten aktive helårs sjarkfiskere. Vi har bare fem- seks helårsdrevne fartøyer igjen, alle eid av godt voksne folk som kommer til å gi seg om ikke så alt for mange år.

Heller ungdom enn tu-risterTror du det kunne det være et godt tiltak å ta ungdommene inn på ak-tive båter igjen, slik kom-munene har tatt til orde for?

- Ja, absolutt. Regje-ringa snakker jo om lær-lingekvoter. De kunne jo brukt ei slik ordning og la båtene som tar med en ungdom få ta del i denne typen kvoter som gulrot for å ta med seg ungdom på havet. Det ville jo få prosjektet inn i mer ord-nede former, og gi dem en mer realistisk innblikk i hva som foregår – at de får være med på alt fra egning til setting, bløg-ging, sløying og levering, sier Simonsen, som tror det måtte være bedre å gi sommerfisken til ung-domsfiskeordninga enn til turistfiskerne.

Rekrutteringa går gaiken

Kommunal satsing på ungdomsfiskere ga synlige resultater. Men så mistet kommunene interessen, og dermed forsvant ungdommen (foto: Natur og Ungdom).

- Vi så ei markant økning i pågangen etter at vi leide inn fartøy i kommunal regi. Vi hadde på det meste 20 stykker, og måtte sette opp skiftordning for at alle skulle få være med, sier næringssjef Toril Svendsen i Lebesby kommune.

- Det er ikke tvil om at ungdomsfiskeordninga har vært en suksess. Mellom fem og ti av dem som deltok i ungdomsfisket er nå profesjo-nelle fiskere, mens andre har satset på annen maritim utdanning, sier Stein Arild Olaussen i Gamvik kommune.

her også: Prosjektet fungerte tak-ket være en engasjert prosjektle-der som ikke er der lenger, og nå har man hverken folk eller pen-ger til å føre ordninga videre.Hvileskjær - Hos oss er for så vidt pro-sjektlederen fortsatt her, men i Lebesby handler det om at ordninga koster en del penger og krever mye av næringsavde-linga, sier næringskonsulent i Lebesby, Toril Svendsen.

- Vi kunne gjøre det når vi var omstillingskommune, for det er et viktig næringsprosjekt. Men vi har i år fått såpass lite penger til næringsfondet at det blei ei prioritering mot andre gode for-mål. Det krever også mye i pro-sjektledelse, og med andre store

prosjekter gående ble det slik i år at vi tok et hvileskjær. Årsa-ken til at det falt ut i fjor var at ikke fikk tak i båt og skipper før langt utpå sesongen, så da hadde ungdommene funnet seg andre sommerjobber.

Hun beklager sterkt at det har blitt slik, for ordningen var en ubetinget suksess.

- Vi så ei markant økning i på-gangen etter at vi leide inn fartøy i kommunal regi. Vi hadde på det meste 20 stykker, og måtte sette opp skiftordning for at alle skulle få være med. Og vi har sett rekrutteringseffekt, for ek-sempel i søkningen til linja for naturbruk, samt at en av dem nå er lærling på båten som var inn-leid, sier Svendsen, som håper

kommunen har mulighet til å komme sterkere tilbake til neste år.

Slipp dem til Også i Gamvik var effekten ty-delig.

- Det er ikke tvil om at ung-domsfiskeordninga har vært en suksess. Mellom fem og ti av dem som deltok i ungdomsfis-ket er nå profesjonelle fiskere, mens andre har satset på annen maritim utdanning. I tillegg var også en del av dem som deltok ungdommer som hadde falt litt utafor, og som fikk en opptur gjennom mestringsfølelse. Det er ikke tvil om at man har opp-nådd målet om å rekruttere til fiskerinæringa, sier Olaussen i

BLA OM

- Nesten alle gjør detKV «Farm» har beslaglagt 12 ulovlige kongekrab-beteiner i Båtsfjord. – Triksing med kongekrabbe i Øst-Finnmark er dessverre blitt svært utbredt, sier skipssjef Stig Flått. I 12 umerkede teiner stod det lagret drøyt 60 store krabber til en fangstverdi av rundt 200.000 kroner. Oppbevaring av krabbe i umerkede lagringsteiner er nå så vanlig at «nesten alle gjør det», ifølge Flått. Saken vil bli anmeldt.

Fiskeriene kan berge olje-nedturOm flere søker seg inn i fiskeriene, vil det dempe virkningene av nedturen i oljenæringen, mener fyl-kesråd Johnny Ingebrigtsen (SV) i Finnmark. – Vi må satse enda mer på den største fornybare naturres-sursen vi har; nemlig fisk og sjømat. Klarer vi politik-ere å bli enige om at fisken vi råder over også skal gi sysselsetting med god økonomisk avkastning, så har vi gjort noe kjempeviktig, sier han til Finnmarken.

Lover ikke åpning i årDe tillitsvalgte frykter langvarig stopp hos Norway Seafoods i Stamsund. De rundt 100 ansatte ble tidligere i høst permittert på grunn av råstoffmangel. Norway Seafoods-ledelsen kan nå ikke garantere at fabrikken åpner mer i år. – Den største utfordringen er at det fiskes for lite, noe som gir dyrere råstoff, sier kon-sernsjef Thomas Farstad til Lofotposten.

Rekefabrikk varsler millionkravColdwater Prawns i Senjahopen sliter med vann-kvaliteten, og refser kommunen. Helt siden ferien har fabrikken slitt med for høye verdier av koli-forme bakterier i vannforsyningen. Mandag hadde fabrikken ifølge Troms Folkeblad ikke annet valg enn å stenge. Direktør Knut Helge Vestre hudflet-ter Berg kommune for problemene med vann-forsyninga, og varsler at de vil kreve erstatning.

Ingen løfter om Nigeria-løsningFiskekjøpernes forening i møte med myn-dighetene for å gjenoppta eksporten igjen. Tørrfiskprodusentene Erling Santi Falch og Einar Benjaminsen hadde forleden møter med Fisker-idepartementet for å diskutere tiltak for gjenåp-ning av eksporten av tørrfisk og hau til Nigeria. Eksporten har gått i stå etter at landet innførte valutarestriksjoner tidligere i sommer.

- Vi tapte en halv millionSist vinters uvær kostet Brødrene Karlsen AS på Husøy dyrt. Strømbruddet varte i to døgn og ga selskapet tap på en halv million, ifølge NRK. Rita Karlsen fortalte under et informas-jonsmøte om hvordan det er å drive næring under de rådende forhold. Ennå vil det ifølge Troms Kraft gå fem år før de kan ha en løsning på plass på Nord-Senja.

Nordkyn Utvikling.- Men hva må til for å få

dette til å fungere da? - Hvis man for eksempel

hadde en prosjektleder som kunne organisert at ungdom-mene ble utplassert på aktive båter, og at man hadde en over-ordnet kontroll som hindrer misbruk, så ville jo det være en god og gjennomførbar modell, mener Olaussen.

Gammelt kravDet er næringskonsulenten i Le-besby helt enig i.

- Jeg vil jo i så måte vise til uttalelsen Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Vardø og Båtsfjord kom med i 2012, der vi tok til orde for at ungdommene må få gå om bord i en ordinær båt i ordinært fiske og få være med på ordinær drift. For det blir jo litt kunstig at vi i det offentlige skal rigge til en fiskebåt for dem, de burde jo få oppleve en ekte arbeidshverdag, sier Svendsen.

Det kom en endring i reglene etter kommunenes uttalelse, som går ut på at et registrert fiskefartøy kan ta med seg en ungdom, men melde seg ut av det ordinære fisket når de har ungdommen med.

- Jeg forstår det slik at fis-kerimyndighetene selv var veldig fornøyde med den opp-mykningen, men den var jo i praksis helt håpløs. Du får jo ikke en profesjonell fisker til å sette bruk, sende melding, gå og hente ungdommen, sette ungdomsbruk, sende ny melding, sette ungdom-men i land… Det fungerer ikke, slår Svendsen fast.

Erik [email protected]


KNOPPA FORSYN 86 neievdnartS egroN // sensnniF 0039-ON 105 05 877 xaF // 005 05 877 leT

[email protected] // voninrefa.no

Vónin Refa er hovedforhandler av knoppa forsynog kroker fra Mustad. De er i dag regnet somde beste på markedet og de er i bruk over hele verden.

Fiskerne er trege

Kystfiskarlaget mener fiskerne selv bør ta et tak for å snakke ungdomfis-ket opp.

Også i områdene hvor man ikke har hatt kommunale prosjekter med innleide fartøyer, har del-takelsen gått tilbake. Daglig leder i Kystfiskarlaget, Annso-fie Kristiansen antar at den sviktende deltakelsen handler om tilgang til egnede båter og utstyr, samt dårlig kjennskap til ordninga.

- Vi har ingen undersøkelser om dette, men vi har jo diskutert saken, og lurer jo litt på om det handler om tilgang til båt. Ofte har man jo det gjennom familie-forhold. Og når dette mangler, så vil det jo heller ikke være na-

turlig å delta i ordninga. Det er jo ikke bare bare å hive seg til, påpeker Kristiansen.

- Det er jo også et spørs-mål om hvor godt ordninga er markedsført. Der har vi alle sammen en jobb å gjøre for å få formidla til ungdommen at dette er mulig. Det er viktig at fiskerne selv snakker opp ord-ninga og at vi lager litt blest om den.

Også Kristiansen mener det hadde vært en stor fordel om ungdommene kunne få være med på registrerte fiskefartøyer i aktivt fiske.

- Hvis dette skal være en re-krutteringskanal, er det uheldig at de holdes unna aktive båter. Man burde se på en eller annen måte de kunne få være med på ordinære båter i aktivt fiske.

Bør markedsføres og framsnakkes

Omstillingssjef Kari Lene Olsen i Nordkapp, sier fiskerne var så trege med å stille opp at de nesten gikk glipp av hele ordningen.

Med fersk omstillingsstatus og penger på bok har Nordkapp kommune nå hentet oppskrif-ten fra andre finnmarkskom-muner, og kjørte i år i gang sitt

ungdomsfiskeprosjekt for første gang. Daglig leder i omstillings-selskapet Omkapp KF, Kari Lene Olsen, ble overrasket over hvor vanskelig det skulle være å leie båt og skipper.

- Vi fikk til slutt tak i en pen-sjonst som tok seg av ungdom-

I Nordkapp var det bare så vidt kommunen klarte å skaffe båt til sitt ungdomsfiskeprosjekt.

OMSETNING_ÅR OMSETNING_ÅR Verdier LANDING_SONE 1995 2000 2005 2010 2015*

Antall fiskere 1 31 30 33 65 13 2 84 105 122 41 17 3 118 85 75 19 26 4 10 30 8 2 1 5 34 76 9 6 8 6 21 8 8 2 7 6 3 1 3 10 8 13 4 2 6 4 9 27 1 2 2 RUNDVEKT 1 20 397 22 506 23 653 113 022 15 029 2 45 131 166 633 82 406 66 842 28 193 3 33 043 71 923 37 749 16 382 24 096 4 3 421 38 644 3 279 574 637 5 17 992 105 160 3 697 1 823 4 402 6 4 442 944 2 562 4 223 7 1 010 774 126 491 8 714 8 3 118 784 1 017 17 684 2 053 9 9 392 2 389 747 3 047

Totalt Antall fiskere 342 336 257 144 82 Totalt RUNDVEKT 137 946 407 368 156 876 217 564 90 392

get og Fiskarlaget nord er med og finansierer ordningen, og mener ut fra det at fiskerne selv også burde kjenne sin besøkelsestid.

Men hvordan gikk det med selve fisket da?

Vi hadde over 20 søkere, og 13 av dem gjennomførte fordelt på tre puljer med to uker hver. Inntektsmessig ble det sånn ymse, med stor forskjell ut fra når i se-songen de var med. De som var

med først gjorde det nok best, for å si det sånn.

Vi ønsker jo å rekruttere til fiskerinæringa, men jeg tror nok at ungdommenes fokus først og fremst var å tjene penger.

Men det er vel det som rekrut-terer?

Jovisst, ler Olsen, og slår fast at ei av jentene som deltok alle-rede har sagt at hun vil bli fisker og kjøpe seg egen båt.

mene, og hadde ikke han kommet, så hadde vi fått til noe ung-domsfiske i år. De yngre fiskerne var lite interessert i noe sommer-fiske. Hva årsaken var, fikk jeg ikke helt svar på, og jeg ble såpass engasjert at jeg har invitert meg inn på neste fiskarlagsmøte for å fortelle dem rett ut hvor dårlige jeg mener de er til å rekruttere til næringa si.

Olsen viser til at både Råfiskla-

Råfisklagets styre disku-terer tidligst i oktober oppfølgingen av årsmø-tets vedtak om en mer rettferdig omsetnings-ordning for kvalkjøtt.

Assisterende direktør i Råfiskla-get, Svein Ove Haugland, fikk under Råfisklagets årsmøte i mai klar beskjed om å gjøre noe med omsetningsordningen for kval.

Adgangen til «egentilvirkning av fangst» er omdiskutert i hvalfangstmiljøet, og ordningen skal ifølge et årsmøtevedtak strammes inn. Foto: Dag Erlandsen

Veteran Jan Kristiansen er blant kritikerne av dagens ordning. Foto: Dag Erlandsen

Kvalregulering diskuteres i oktober

Sviktende omsetning har gjort at Råfisklaget har regulert fangsten i omsetningskvoter per fartøy, men samtidig gitt enkelte fartøy ad-gang til såkalt «egenovertakelse av fangst».

Det innebærer at enkeltfar-tøyer med egne mottak har kunnet fangste så mye de har hatt nerver til i forhold til varelageret i land, mens andre pent har måttet under-legge seg omsetningsregimet.

Stor forskjellJan Kristiansen er en av dem som er underlagt regulering, og som avsluttet fangst med bare 36 kval. - Mens for eksempel en annen båt som har eget mottak har skutt 116. Jeg kunne selv ha tatt langt flere dyr hvis bare omsetnings-apparatet hadde fungert og kjø-perne hadde tatt imot. Men slik det er nå, fungerer det ikke, og det eneste alternativet hvis man vil holde oppe en seriøst fangst

er jo å bli sjøltilvirker selv, mener Kristiansen.

Men ifølge det enstem-mige årsmøtevedtaket fra i mai skal Kristiansen og andre selvstendige fangere slippe å gjøre alvor av slike planer. Her heter det nemlig at «dersom Norges Råfisklag av markedsmessige eller andre hensyn ser det nødvendig å innføre reguleringer i omsetning av vågehval, skal dette gjøres på en slik måte at det ikke oppstår forskjellsbehandling mellom ellers sammenlignbare fartøy».

Konkret styringssignalSvein Ove Haugland i Råfisklaget sier at saken først vil komme opp for styret i oktober i forbindelse med orientering om hvordan årets hvalfangstsesong forløp. - Det er for tidlig å trekke noen konklusjon om saken, men vi har fått et styringssignal fra årsmøtet,

og så blir det opp til styret å legge løpet for omleggingen. Vi vil sannsynligvis ta en første gjen-nomgang med styret i oktober.

- Hvor konkret oppfatter du årsmøtets vedtak?

- Årsmøtet la en overordnet føring for hvordan reguleringen skal innrettes. Det grunnleggende er jo at flåten kan levere mye mer enn det er avsetning for, og da er det Råfisklagets rolle å sørge for at det ikke skytes mer enn vi kan omsette. Og da må vi finne en mo-dell som er mest mulig rettferdig i forhold til aktørene. Og jeg tror jo intensjonen i vedtaket er rettet inn mot dispensasjonsadgangen overfor egentilvirkerne. For den fører til at noen fartøy får lande mye mer kval enn andre får gjort, sier Haugland.

Det blir til slutt styret og sty-rets arbeidsutvalg som beslutter hvilken form neste års kvalom-setning får.




Tidligere ledereOgså hos Fiskarlaget Nord pryder bilder av tidligere ledere veggene i organisasjonens lo-kaler. Her er et knippe av dem.

- Det er Tromsø kommune som spanderer fyrverkeri og det er

Tromsø Havnevesen som span-derer gratis liggeplass. Vi håper mange vil sette stor pris på til-budet. Tromsø er jo den største fiskerikommunen i landet regnet

Ivar Sagen med to tidligere jubileumsårsmeldinger, henholdsvis 50 og 75 år for Finnmark Fiskarlag. Nå blir det 100 år sammen med Troms Fiskarfylking i Fiskarlaget Nord. (Begge foto: Bjørn Tore Forberg)

Daglig leder Ivar Sagen og råd-giver Cecilia Rockwell pisker opp stemningen før 100-års-jubileet til Fiskarlaget Nord. Torsdag blir det fyrverkeri og gratis havneplass for fiskere i Tromsø.

Bjørn Tore [email protected]

Dyrøy, K. Arvesen, Åndstad og Lars Hagerup, Tromsø.

Varamedlemmer ble Nils Kjervik, Frisvoll, Celius Jen-sen, Bleik, Nikolai Antonsen, Tromsø, Jakob Johnsen, Tromsø og Tøllef Danielsen, Ibestad.

1928 og 1931Freder Frederiksen skrev i et jubileumsskriv av 1978 om Nord-Norges Fiskerforbund. Komiteen som var nedsatt i 1914, jobbet raskt og drev samti-dig iherdig agitasjon for oppret-telsen av en faglig organisasjon av fiskere i Nord-Norge. Det ble utarbeidet et lite hefte om «fis-kernes livsvilkår i Nord-Norge».

130 utsendingerTil det konstituerende møtet i Tromsø møtte det 130 utsen-dinger fra lokalforeninger som var dannet i de tre nordligste fylkene. Organisasjonen trakk

opp et ganske omfattende ar-beidsprogram med sikte på å bedre kårene for fiskerne. Red-skaper og forbruksvarer ble formidlet til fiskerne på sam-virkebasis.

Salgskontor og bankEn tid hadde Nord-Norges Fis-kerforbund eget salgskontor i Trondheim som fiskerne solgte fangsten til. I 1919 startet for-bundet Fiskernes Sparebank, men denne ble avviklet etter 10 år.

Også på en rekke andre felter gikk forbundet inn for fiskernes faglige og økonomiske interes-ser. Det reiste krav om minste-priser for fisk og om en effektiv regulering av pris på redskaper, kontroll med agnskjellomset-ningen, fagskole for fiskere og samvirke ved produksjon av egen fangst.

Fra 1918 ga forbundet ut

egen avis Me'a.- Hva er ståa for Fiskarlaget

Nord i dag, daglig leder Ivar Sagen?

Færre medlemmer- I takt med nedgangen i antall fiskere, er det også blitt færre medlemmer. Ved utgangen av 2014 hadde vi 1051 medlem-mer, men vi regner med å bikke under 1000.

- Hvilken betydning mener du Fiskarlaget i Troms og Finn-mark har hatt de senere årene?

- Vi har jobbet for en ut-vikling der rasjonalisering og strukturering har stått i fokus. Der mener vi ha vi har hatt et godt gjennomslag. Vi har også samarbeidet med andre brukere av havet, det gjelder for eksem-pel petroleumsnæringa. Når det gjelder oppdrettsnæringa har vi ikke hatt det samme samarbei-det, sier Ivar Sagen.

i antall registrerte fiskefartøyer og størst eller nest størst med tanke på landet volum av fisk. Det hadde vært greit med en markering som gjør dette synlig i byens sentrum.

Jubileum nær havnaDet sier rådgiver Cecilia Rock-well og daglig leder i Fiskarla-get Nord Ivar Sagen til Kyst og Fjord.

Selve jubileumsårsmøtet fin-ner også sted nær hamna, nemlig på Scandic Hotell. Selve årsmø-tet avvikles fredag 18. septem-ber.

Torsdag 17. september blir det fyrverkeri og gratis kaiplass for fiskebåter i Tromsø indre havn. Anled-ningen er at Fiskarlaget Nord med forløpere marke-rer sitt 100-års jubileum.

Det var Nord-Norges Fisker-forbund som så dagens lys for 100 år siden den 17. september. Dette forbundet ble etterfulgt av Troms Fylkesfiskarlag og Nord-Norges Fiskarfylking. I 1928 kom Finnmark Fiskarlag og tre år etter Troms Fiskarfyl-king. Disse to slo seg sammen til Fiskarlaget Nord i 2009.

Sigvald åpnerNår styreleder i Fiskarlaget Nord, Sigvald Berntzen åpner årsmøtet i Fiskarlaget Nord i Tromsø torsdag er intet mindre enn 100 års organisering av fis-kerne i Nord-Norge som står på dagsorden.

Daglig leder Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord sier at etter-som 100-årsdagen er en ekstra-ordinær begivenhet, har laget invitert tidligere fiskeriministre fra Finnmark og Troms til møtet som andre dag er av det ordi-

nære slaget.

LO tok initiativAllerede året før stiftelsesåret 1915 oppnevnte Arbeidernes faglige landsorganisasjon en ko-mité for utredelse av spørsmålet om Nordlands-fiskernes orga-nisasjon. Det første møtet var i Folkets Hus i Tromsø søndag 30. august 1914. Et helt år før selve konstitueringen skjedde det et omfattende komitearbeid ledet av kaptein Hagerup.

K o n s t i t u e r i n g e n a v Nord-Norges Fiskerforbund skjedde lørdag 31. juli i 1915 klokka 1630 i Arbeiderforenin-gens lokaler i Tromsø.

Figenschau førstSom den nye organisasjonens første formann ble Odin Fi-genschau valgt. Styremed-lemmer var følgende: Edvart Johansen, Taskeby, Mikal Hind,

Feirer sine første hundre

Birger Olsen

Sigfred Rosvold.

Vilfred Andreassen

Bjarne Mathisen.

Knut Hoem

Valter Gabrielsen

Osvald Pedersen

Einar Johansen


kystfolk

Høvedsmann uten skute

Dyr Bodø-skulpturNordland fylkeskommune bruker fire millioner kroner på utsmykking av Bodø vide-regående skole – deriblant en skulptur til 1,1 millioner kroner i skolegården. De vil imidlertid ikke være med på at pengene heller kunne finansiert noen av skoleklass-ene fylket har bestemt seg for å kutte. Nye Bodø videregående skoles første byggetrinn er åpnet – og ingen kan klage på at omgivelsene til elevene ikke er forskjønnet. Totalt har Nordland fylkeskommune brukt fire millioner kroner på å utsmykke skolen med kunst, inkludert en ny skulptur i skolegården til den nette sum av 1,1 millioner kroner.(Bodø Nu)

Lyst på en losstasjon? Spesiell eiendom på Teistklubben i Fræna i Møre og Romsdal legges ut for salg. Det er Oshaug AS i Molde som gjennom datterselskapet Nøre AS som har bestemt seg for å selge den fredete og nedlagte «Losstasjon Nr 11, Stemmeshest» på Teistklubben. Prisantydning er 6,8 millioner kroner, og da får du ni bygninger og fire ubebygde tufter. Losstasjonen har våningshus, sjøhus med trekai, naust/båt, stabbur, låve, loshytte, Saltsjåa/Nørebrygga, smie og hønsehus/utedo. Losstasjonen ligger på den nordligste delen av den ofte fryktede havstrekningen «fra Stadt til Stem». (Romsdals Budstikke)

Godt oppmøte på kulturvandring– Vi markerte Kulturminnedagen 2015 med en vandring langs den historiske ferdselsveien fra Møllerhaugen i Målselv til Leirbogen i Sørreisa som ble brukt til å frakte varer mellom kyst og innland, samt til besøk mellom bygdene. Det møtte nesten 40 mennesker som ville være med på å vandre denne historiske veien. Heldigvis tok det ikke så lang tid etter at vi hadde gått før det ble sol og vi fikk etterhvert et perfekt turvær og ble geleidet gjennom turen av Rangvald Barkli, Ernst Johan Nilsen og Roy Gulbrandsen som alle kunne fortelle gode historier tilknyttet den historiske veien. opplyser museumspedagog Truls Nilsen.(Troms Folkeblad)

Bjørn [email protected]

Han kan karakteriseres som høvedsmann uten skute, den tidligere fylkespolitikeren Thor Robertsen (68). Og han har i hele sitt yrkesaktive liv jobbet med å fram-snakke det som ligger hans hjerte nærmest, fiskeripolitikk.

Vi møtte Thor Robertsen på valg-dagen, 14. september, og retorisk framsatte han selv spørsmålet; er fiskerne i dag avpolitisert?

– Jeg har stilt meg dette spørs-målet de siste ukene. Årsaken er at vi nærmest ikke finner fiskere på framtredende plasser på par-tienes lister til kommunestyre- og fylkestingsvalget. Unntaket i Finnmark er SVs Johnny Inge-brigtsen og Høyres Jo Inge He-sjevik som topper sine lister til fylkestingsvalget, sier Robertsen.

TankekorsHan mener det er et tankekors at det er så få fiskere på fram-tredende plasser foran valget, og det i en tid der alle partiene un-derstreker at fiskeriene er kysten bærebjelke, og har sammen med reiselivsnæringen et særdeles stort potensial.

- Da jeg kom inn i poltikken på slutten av 1970-tallet, snakket alle partiledere om fisk og fiske-riene, og framtredende fiskere ble nominert høyt på partienes lister, både til kommunestyrer, fylkes-ting og stortingstingsvalg. Og fis-keripolitikk var noe av det mest framtredende temaet i kystkom-muner under valgkamper. Nå har det skjedd en markert endring. Foran årets valg har fiskeripoli-tikk nærmest vært fraværende. Debattene her i Finnmark dreier seg om de store sentra, Alta og Sør-Varanger, og de har gjort krafttak for å nå fram med sine programformuleringer. Det er nå på tide - om vi virkelig mener at fiskeriene er viktige – at politi-kerne kommer med konkrete til-

tak for å fremme næringen, sier fiskerikandidaten, eks-politike-ren og forfatteren Robertsen.

InfrastrukturHan mener at debatten i Finn-mark om kystriksveien er et ek-sempel på en avsporing. Nå når veien over Ifjordfjellet er opprus-tet, mener han diskusjonen heller skulle dreie seg om nord-sør-for-bindelser til kystkommunene.

- Vi må bedre kommunika-sjonene fra fiskerikommunene inn til hovedfartsveiene. Dette er nødvendig, ikke minst for å kunne få produktene fra kysten hurtig ut til markedet, sier Ro-bertsen som hadde håpet politi-kerne langs kysten hadde hatt et større fokus på det som er nød-vendig for å utvikle samfunnene.

- Her tenker jeg på en markant opprusting av havner, kaianlegg og egnebuer. Da jeg vokste opp i Vardø, ble de bygd det som den gang var moderne egne-buer. 50-60 år seinere brukes de samme egnebuene, og midler til opprusting av kaianlegg har vært fraværende. Dette skjer i en tid da vi opplever at stadig flere fis-kere går til anskaffelse av mo-derne kystbåter. Jeg savner en større politisk vilje til å gjøre et krafttak for å bedre infrastruktu-ren. Videre må det utvises større handlingskraft, også nasjonalt, til en større og målrettet satsing på kompetanse. Her i Finnmark har vi to fiskerirelaterte skoler som en fremragende, Honningsvåg videregående med sin sjørettede utdanning, og Vardø videregå-ende med produksjon- og sjø-matutdanning. Disse to skolene må ikke svekkes, men derimot utbygges for å styrke Finnmark som det fremste fylket innenfor fiske og fangst, og for å bedre ut-nyttelse råstoffet vi henter uten-for kysten, sier Robertsen som langt fra applauderer en samling av kvoter på en trålflåte som ikke gir forventet verdiskapning til in-dustrien i Finnmark.

RealkompetanseThor Robertsen er født i Skal-lelv, 30 kilometer øst for Vadsø. Familien flyttet like etter til

Vardø, og han sier selv at han føler seg som en vardøværing. Etter fullført eksamen fra Sta-tens fagskole for fiskeindustri i Vardø, deretter yrkeserfaring, som bestyrer ved fiskemottaket i Vestre Jakobselv. I 1972, da Nor-ges Fiskerihøgskole i Tromsø ble etablert, ble han opptatt som en av 15 studenter, og det uten ar-tium.

- Jeg kom inn på høgskolen, som en av flere uten artium. Kri-teriene var den gang slik at sø-kere med realkompetanse kunne slippe inn på studiet. Skal inn-rømme at det var tøft å begynne på høgskolen, ikke minst slet jeg i starten med i fagene matema-tikk og kjemi, men det gikk fint, og jeg angrer ikke på mitt utdan-ningsvalg. For øvrig begynte jeg som plankonsulent hos fiskerisje-fen i Finnmark dagen etter eksa-men i 1976. Deretter var jeg en kort periode rektor ved Statens fagskole, der jeg tidligere hadde vært elev, og i 1983 ble jeg tilsatt som kontorsjef ved Norges Rå-fisklags avdelingskontor i Vardø. Her var jeg fram til 1988, da jeg ble heltidspolitiker, sier Robert-sen som også har vært aktiv fis-ker i sin ungdomstid.

Heltidspolitiker- Og når ble du «fanget» av po-litikken?

- Det var i Vardø. Kom inn i bystyret, fikk i to år prøve meg som varaordfører for Arbeider-partiet. Men det tok helt av da jeg i 1983 ble innvalgt i fylkestinget og havnet rett inn i fylkesutval-get. Fra 1988 til 1991 var jeg fyl-kesråd og heltidspolitiker med ansvar for næring og samferdsel. Og gjennom mitt politiske enga-sjement som heltidspolitiker fikk jeg en rekke oppgaver, og ikke minst internasjonalt.

- Hvordan oppsto det engasje-mentet?

- På 1980-tallet hadde vi en fylkesplan der den internasjonale dimensjonen var fraværende. Med nærheten til Russland, og gryende samhandel med nabo-landet, var det nødvendig med en ny fylkesplan med en inter-nasjonal innretning. På slutten

fra russiske trålere til anlegg blant annet her i Finnmark. De norske myndighetene ga aksept for leveransene, og industrien kunne holdene hjulene i gang, sier Robertsen som i årene som kom nærmest ble en døråpner for et utstrakt samarbeid mellom Norge og Russland, og det ble også starten på Barents-samar-beidet som munnet ut i etablerin-gen av Barentsregionen i 1991.

KrystallvasenEtter at han i 1991 forlot po-litikken ble han av Finnmark

fylkeskommune engasjert som spesialrådgiver/fagleder for in-ternasjonale saker. Denne posi-sjonen hadde han fram til 2006.

Da fikk han påvist kreft og avsluttet sin yrkeskarriere.

- Nå var jeg redd for å havne i sofaen, men det aktet jeg ikke å gjøre. Så dermed startet jeg mitt forfatterskap. Jeg har skrevet en rekke lokalhistoriske bøker, blant annet var jeg redaktør for boka om Finnmark Arbeider-partis historie som utkom i 2012 i forbindelse med partiets 100-års jubileum, sier Robertsen.

Han er også utnevnt til gjes-teprofessor ved Kola Science Center, har mottatt flere priser for sitt arbeid med relasjons-bygging Russland-Norge. Er også tildelt Vardø kommunes kulturpris.

- Noe av det jeg settes høyst er imidlertid krystallvasen jeg fikk fra Norges Fiskarlag i 2006. Bakgrunnen var at den rus-siske tråleren «Elektron», som i oktober 2005 var mistenkt for ulovlig fiske, stakk av fra den norske kystvakten med to nor-ske inspektører om bord. Jeg

ble fortørnet og så for meg at denne hendelsen skulle kompli-sere forholdet mellom Norge og Russland, ikke minst i arbeidet med å få bukt med det omfat-tende svartfisket, som for øvrig daværende fiskeriminister Helga Pedersen klarte å sette en stopper for. Noen dager etter hendelsen sendte jeg et brev til Helga Pe-dersen og sittende utenriksminis-ter Jonas Gahr Støre. Mitt poeng var at vi nå fikk svi for man-glende dialog med russisk fis-kerinæring. Og jeg foreslo blant annet at Norges Fiskarlag burde

stimuleres til å etablere et fast samarbeid med sin søsterorga-nisasjon. Dialog og kunnskaps-utveksling ville være viktig. Det endte med at så skjedd, og tak-ken var altså krystallvasen med påskriften «Takk for ditt arbeid for fiskeres interesser», sier Thor Robertsen som nå håper at det bevilges forskningsmidler som brukes til å forutsi konsekven-sene av klimaendringene, noe som kan føre til at blant annet «tunge» fiskeslag som torsken trekke lenger østover i Barents-havet, og hva så?

HØVEDSMANN: Han kan betegnes som en høvedsmann, Thor Robertsen. (Foto: Bjørn Hildonen)av 1980-tallet opplevde vi at fiskeriene slo feil, samtidig var gruvedriften i Sør-Varanger i ferd med å stoppe opp. Fra norsk side måtte noe gjøres, ikke minst innenfor fiskeriene. Norske for-retningsfolk så også på mulig-hetene til å drive forretning i Nordvest Russland. Så, i novem-ber 1987 ble det inngått en venn-skapsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og Murmansk fylke. Avtalen var starten til et bredt samarbeid. Daværende fyl-kesmann Anders Aune hadde på det tidspunkt allerede god kon-takt med sin kollega i øst. Selv om forholdet mellom fylkesmann

Aune og Finnmark fylkeskom-mune ikke var det beste, valgte Aune å opprette en gruppe som kunne jobbe mot Russland. Jeg ble leder for fiskerigruppa som også besto av næringslivsfolk. Vi ønsket blant annet at russiske trålere skulle levere fisk til våre anlegg som manglet råstoff. Fra vår side skulle russere få tilgang til blant annet kompetanse og ka-pital. Det ble en rekke møter med kollegaer, men resultatene ute-ble, først og fremst fordi russerne var mer interessert i olje enn fis-keriene. Imidlertid klarte indus-trileder Hagbart Nilsen å få til en avtale om leveranser av råstoff


Annonsér i Kyst og Fjord

Sitter du på en god nyhet!

– Tips

Telefon 78 49 99 00 eller

[email protected]

Kjøp og salg

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no

www.tromstrygd.no

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 - Mob. 913 81 390www.johansensgarnservice.no

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or


lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11

BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.

BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791

[email protected]

Tlf: 76 06 63 50 • [email protected]

Ombygging av far tøy

MaskineringHydraulikkservice

Alu- og stålsveising

Volvo Penta-forhandler

MotorverkstedFjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00Epost: [email protected]

Liten mobilkran uten vinsj til salgs.Fassi mikro M10AFM.12 2012 modell.Tlf 916 50 911

Torskekvote til salgs!9m Nord Troms. Ca 13 Tonn gjenstår av årets kvote.Pris hbo: 900 000,-Kontakt: 995 98 155

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de øn-sker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Dyktige finnmarks-rederier bruker ekspertise på Andøya [email protected]

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

i samarbeid med lokalavisa og

Les annonsene påwww.medier24.com/stilling

Vil du jobbe i lokalavis?

Her er ledig stilling:

BirkenesAvisa søker redaktør /

daglig leder.

Søknadsfrist: 1. oktober

Full utlysning på Medier24.com/stilling

Det skjer mye positivt i fiskeriene og langs kysten.

I Andenes havn er det ustan-selig fremmede fiskebåter innom. På samme måte som flere An-døy-båter er å se både i Kjøl-lefjord, Berlevåg, i Sørvær og andre steder nordaførr oss.

Nå ligger «MS Risvik» fra Kjøllefjord (Lebesby kommune) ved kai på Andenes.

Det er totaloverhaling på Cate-pillar-motoren.

Det er selskapet Elfisk AS med 100 prosent eier Magne El-

Stillheten kan være medisin. Fred og ro likedan. Men hva når stillheten blir et våpen? Har du hørt om TTIP? TISA? Ikke det? Velkommen i gjengen.

Den forrige AP styrte regje-ringen sendte forhandlere til EU for å forhandle om en såkalt fri-handelsavtale der EU og USA forhandlet seg imellom om han-delsavtaler. Gjennom EØS-avta-len blir dette norsk lov.

Det betyr at amerikanske sel-skaper kan saksøke den norske regjeringen hvis de mener de taper penger. Da norske myndig-heter bestemte at tobakk skulle være bak mørke dører i butik-ken, saksøkte Phillip Morris som Norge har aksjer i, landet for å

begrense deres fortjeneste. Da var ikke disse reglene gjeldende og de tapte.

Med disse avtalene ville de fått milliarderstatninger. Denne avtalen kostet egyptiske myndig-heter nesten en halv milliard dollar i bøter og erstatninger. Tisa,Trade in service partners-hip og ttip, betyr at alle tvister og uenigheter skal løses av en egen domstol som er hemmelig og ikke anerkjenner ordinære domstoler, men bestemmer over andre lands indre anliggende. Dette betyr og at utenlandske konserner kan avgjøre om vi skal få lov å innføre nye regler og lover å hvis de ikke passer disse konsernene kan vi bli øko-nomisk straffet for det. Gjett om noen vil ha tak i pengene, oljen, gassen, strømmen, fossefallene og fisken vår.

Dette betyr og en voldsom privatisering. Disse avtalene har en såkalt frysklausul. Det betyr

at straks noe er privatisert, er det tapt for alltid. Det kan ikke tilbakeføres til det offentlige. En enkel beskrivelse er det ameri-kanske helsevesenet. Slik blir det her og. Det betyr at utenlandske eiere skal få lov å avgjøre hvor mye vi skal tjen, hvilke rettighe-ter vi har, og tvil aldri på at de vi har vil bli fjernet med rekordfart. Feriepenger blir en saga blott, betalt sykemelding, permisjoner osv kan vi bare glemme.

Du er bare verdt det du kan produsere for aksjonærene, eller hvor mye du klarer å fylle i lom-mene til bedriftseieren. Alt blir på billigste anbud, kvalitetssik-ring blir et fremmedord. Har du ikke mye penger og kan kjøpe deg frem, havner du på den ta-pende siden av samfunnet. Slik vil ikke vi i Senterpartiet ha det. Vi gikk imot alt som hadde med EU å gjøre under den rødgrønne perioden, men ble sablet ned av Ap hver gang.

Den sittende regjering kunne gjort noe med dette. Men de vil ikke. De vil ha mer av dette, de har ikke engang gitt sine for-handlere retningslinjer. De skal ha oss med for enhver pris. I Hellas har nå dette medført at landets vannressurser nå er privatisert. Eid blant annet av Nestlé, hvis direktør mener at vann ikke er en menneskeret-tighet. Han er altså villig til å skape en hel verden med tørst-katastrofe, fordi de ikke har råd å kjøpe seg drikkevann til blod-pris. Ja, dette selskapet kommer til å tjene penger på dette, men det er blodpenger. For disse aksjonærene kommer til å ha menneskeliv på sine samvittig-heter, hvis de har noen.

Kjære leser. To ganger før har du og andre nordmenn vært dere ansvaret bevisst, i -72 og -94. Da vi sa nei til EU. Brundtland trakk oss inn i dette mot vår vilje. Alle de andre regjeringene kunne gått

Stillhetens tyranni

INNSPILLBjørnar SellevoldAndøy kommuneNæringssjef

INNSPILLTommy AndersenLeder Hammerfest Sp

inn og stoppet dette. Vi sa nei til dette hele tiden, og advarte mot dette, men ble ikke hørt. Nå står kampen på nytt, men denne gan-gen er det så uendelig mye mer som står på spill og vi kan ikke

bare lukke øynene. Vi må gjen-opprette kontrollen over vårt eget land og da må vi ut av EØS, Schengen og bort fra overstyrin-gen fra Brüssel.

«MS Risvik» og Martin El-lingsen i godt selskap ved kai på Andenes.

For deg

somror

lingsen,som eier «MS Risvik». Om bord finner vi Martin El-

lingsen, sønn av Magne.Han opplyser å være styrmann,

fisker og kokk om bord på denne 50-fotingen, bygd i 1999 ved Mandal Båtbyggeri på Sørlandet.

Ved å studere statistikk åpen-bares det for oss at dette er svært driftige folk fra Kjøllefjord.

Til nå i år har MS Risvik fisket 570 tonn torsk, 120 tonn hyse og 12 tonn sei.

Martin har i tillegg fisket på sin egen båt «MS Mårøysund» 97 tonn torsk og 5 tonn hyse.

På spørsmål om hvorfor de går den lange veien til Andenes for teknisk oppgradering, svarer Martin følgende: - Andenes Båt-service AS, hvor vi har hjelp av Glenn Hansen, er et svært dyktig firma. Vi har hatt assistanse av dem både i Mehamn og hjemme i Kjøllefjord. De er serviceinnstilt, reagerer raskt på henvendelser og er aldeles hyggelige folk! Et ab-solutt konkurransedyktig firma! Jeg skulle ønske vi hadde hatt en slik ekspertise hjemme i Kjølle-fjord.

Dette er en for god attest til å la gå hus forbi.

Et skikkelig godt samarbeid på kysten!

Kystskipper og Fritidsskipper kurs – Samlingsbasert

Ve d nok søkere starter vi Kystskipper og Fritidsskipper kurs i oktober. Kurset kvalifiserer til sertifikat D5/D5L

Samling Kystskipper: 10 dager høst 2015, 15 dager vår 2016 inkl. eksamen

Samling Fritidsskipper:10 dager høst 2015, eksamen i november/desember 2015

Søknadsfrist: 2. oktober

Startsamling: Mandag 12. oktober

Egenandel:Egenandel Kystskipper 28.500 kr.Egenandel fritidsskipper 16.000 kr.- inkl. bøker, kalkulator og annet materiell, samt lett bevertning under kurset. Eksamensavgift kommer i tillegg.

Egenandelen dekker ikke reise og opphold. Tilbudet gjelder fortrinnsvis personer bosatt i Finnmark.

For påmelding: www.nordkapp.vgs.no – KurskalenderVi tilbyr også sikkerhetskurs og andre relevante STCW kurs.

For mer informasjon les på skolens hjemmeside eller ta kontakt med [email protected]

frantz.n

o

Finnmarkfylkeskommuneinformerer


lang

s ky

sten

Arnøyfisk ASpå Sørarnøy i Gildeskål kom-mune i Nordland har fått båten «Arney» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 12,30 meter som ble bygget i 2005.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Det er hele 16 aksjonærer i sel-skapet.Sigbjørn Aas (på blad B), Mor-ten Moen og Safish er de største aksjonærene med hhv. Noe over halvparten av aksjene, en åtten-dedel og en tidel av selskapet.Følgende aksjonærer har under ti prosent men over en prosent i fallende rekkefølge etter stør-relsen: Salten N950 AS, Asle Ludvigsen (blad B), Janis Ozols, Arnøy Fiskemottak AS og Hall-dor Solberg. Følgende aksjonæ-rer har mindre enn en prosent:Kjell Atle Andreassen, Geir Falck, Victor Hilling, Tor Pareli Larsen (blad A), Terje Ludvig-sen, Kjetil Moen, Knut Martin Naurstad, Ken Pedersen, Paul Edvard Svendsen (blad B) og Karl Arnt Andreassen.Båtens fiskerimerke er N-1-G.

T. Sivertsen ASi Sennesvik i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «T. Sivertsen» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy med endret eiersam-mensetning. Det er en plastbåt med fartøylengde på 12,12 meter som ble bygget i 1996.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Den har en ekstra kvote i dette fisket gjennom strukturkvoteord-ningen for kystflåten.Det er to aksjonærer i selska-pet, Thomas Andre Sivertsen og Tommy Hans Ingmar Sivertsen.Førstnevnte kontrollerer ni tide-ler av selskapet, mens den andre aksjonæren følgelig har en tidel.Begge er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-44-VV.

Hans Arthur Kleivapå Sortland i kommune med samme navn i Nordland har fått båten «Ketho» innført i Fiskeri-direktoratets register over fiske-fartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,30 meter som ble bygget i 1974.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er N-202-SO.

Magny ASpå Reipå i Meløy kommune i Nordland har fått båten «Magny» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 14,75 meter som ble bygget i 1965, ombygget i 1975.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Det er tre aksjonærer i selska-pet, Lars-Gøran Ulriksen, Hilda Kvalvik og Leif Arnold Ulrik-sen. De to førstnevnte har tett på en halvdel hver av selskapet, mens sistmann har en symbolsk andel.De mannlige aksjonærene er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er N-444-ME.

Heinrich Vetteri Honningsvåg i Nordkapp kom-mune i Finnmark har fått båten «Klara» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 8,35 meter som ble bygget i 1956.Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er F-152-NK.

Frode Andreas Lyngedali Kjøllefjord i Lebesby kom-mune i Finnmark har fått båten «Utsikten» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefar-tøy med nytt driftsgrunnlag.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 10,04 meter som ble bygget i 1971.«Utsikten» har nå deltakerad-gang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Den har også tilleggskvote av torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområdet til Sametingets virkeområde. Eierskapet er or-ganisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-21-LB.

Ellen Marie Vekvei Alta kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad A i fisker-manntallet.

Tibor Kalmansom er oppført på blad B i fisker-manntallet har meldt flytting fra Øksnes kommune i Nordland til Båtsfjord kommune i Finnmark.

Gardar Runar Gislasoni Tana kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

John Amundseni Mørsvikbotn i Sørfold kom-mune i Nordland har fått båten «Foldbuen» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 8,54 meter som ble bygget i 1987. Eieren er opp-ført på blad A i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-29-SF.

Shara ASi Nordvågen i Nordkapp kom-mune i Finnmark har fått båten «Shara» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy med endring i eiersammenset-ningen. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 9,10 meter som ble bygget i 1986.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Det er fire aksjonærer i sel-skapet, Svein Harald Trondal, Arne Johan Trondal, Linda Mari Trondal og Jimmy Trondal. Førstnevnte har nær halvparten av interessene i selskapet, nest-emann en drøy firedel, deretter en femdel og sistemann har en femtendedel.De mannlige eierne er alle opp-ført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-83-NK.

Jeffrey Lee McLeanpå Bolga i Meløy kommune i Nordland har fått båten «Sigrid» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 5,33 meter som ble bygget i 1995.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak som heter McLean Language Help.Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-111-ME.

Roger Pederseni Vardø (bildet) i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Oluf» inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 6,75 meter som ble bygget i 1987.Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-73-V.

Jari Kystfiske ASi Hammerfest i Finnmark har fått båten «Polarstjerna» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy. Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 14,98 meter som ble bygget i 2015.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra kvoter i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten. Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe.Det er to aksjonærer i selskapet, Jari Kystfiske Holding AS og Forsøljenta AS. Førstnevnte selskapet eier fire femdeler av Jari Kystfiske AS, mens den andre aksjonæren har en femdel.Det er to aksjonærer i Jari Kystfiske Holding AS, Jacob Vest og Ari Juhani Pietikainen.Førstnevnte er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Det er en aksjonær i Forsøljenta AS, Jacob Vest.Båtens fiskerimerke er F-20-H.

Lovundværing ASpå Lovund i Lurøy kommune i Nordland har fått båten «Lovundværing» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt drifts-grunnlag. Det var «Vareid» (N-333-VV) som oppga kvoten til helgelandsbåten. «Lovundværing» er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 10,32 meter. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Den har nå også adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Den har også kvote i fiske etter kystmakrell med garn/ snøre for garnfartøy under 13 meter. Det er en aksjonær i selskapet, Rune Johansen (bildet).Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-100-L.

Rolf Inge Johanseni Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Lissi» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 6,15 meter som ble bygget i 2014.Eierskapet er organisert i en enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-9-MS.


Kjell Ove Waløi Nærøy kommune i Nord-Trøndelag har blitt tatt opp på blad A i fiskermann-tallet.

Harry Myhrei Vikna kommune i Nord-Trøn-delag har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Olav Myhrei Vikna kommune i Nord-Trøn-delag har blitt overført fra blad A til B i fiskermanntallet.

Jan Roger Bergeti Rissa kommune i Sør-Trøn-delag har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Paul NordauneRoan kommune i Sør-Trønde-lag har blitt tatt opp på blad A i fiskermanntallet.

Eirik Olaisen Kjerstadi Haram kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Sander Moldskredi Hareid kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

William Thorsethi Hareid kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Andreas Stensøi Smøla kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Peder Gjøstøl Iverseni Smøla kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Robert Andre Nordstrandi Sula kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Matthew Peter Howsei Ålesund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Kristoffer Andre Aarsheimi Ålesund kommune i Møre og Romsdal har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Knut-Anders Fredrikseni Kvalvika i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Kval-vik» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 9,20 meter som ble bygget i 1961, ombygget i 1970.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i selska-pet Kvalvik Kystfisk AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene.Han er oppført på blad B i fisker-manntallet. Båtens fiskerimerke er N-100-MS.

Daniel Hamsundi Lebesby kommune i Finnmark har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Johnny Johanseni Nordkapp kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Bjørg Sølvi Petterseni Nordkapp kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Gaute Halleni Sør-Varanger kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad A i fiskermanntallet.

Dag Osvald Loei Sør-Varanger kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Alexander Helle Petterseni Sør-Varanger kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Ron Are Øieni Sør-Varanger kommune i Finn-mark har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Oskar Torkelssoni Harstad kommune i Troms har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Noralf Sigmund Pederseni Karlsøy kommune i Troms har blitt overført fra blad A til B i fis-kermanntallet.

Espen Pedersen Norumi Kåfjord kommune i Troms har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Kåre Grønengi Kvænangen kommune i Troms har blitt tatt opp på blad A i fis-kermanntallet.

Jomar Severin Hanseni Nordreisa kommune i Troms har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Reidar Henrik Isakseni Skjervøy kommune i Troms har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Elin Olafsdatter Petterseni Tromsø kommune i Troms har blitt tatt opp på blad A i fisker-manntallet.

Eirik Robertsen Dahli Andøy kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Joakim Andrè J. Karlseni Bø kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Ivar-Andre Paulsen Vikteni Flakstad kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Linda Johanne Nymoi Rana kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fisker-manntallet.

Adrian Selviki Steigen kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Kent Raymond Slettmyri Sømna kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Einar Albert Gunnarssoni Træna kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Kristoffer HåkonsenI Vestvågøy kommune i Nord-land har blitt tatt opp på blad B i fiskermanntallet.

Håkon Benumi Øksnes kommune i Nordland har blitt tatt opp på blad B i fis-kermanntallet.

Uttian Fisk ASi Dyrvik (bildet) i Frøya kommune i Sør-Trøndelag har fått tildelt deltakeradgang for fartøyet «Frøyfisk» som tidligere tilhørte fartøyet «Arnøy» (ST-33-F) eid av Espen Nilsen i samme kommune.«Frøyfisk» er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 17,10 meter som ble bygget i 1999. Den har deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Den har fire ekstra adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten. Den har også adgang i fiske etter nordsjøsild for notfartøy under 21,35 meter.Båten kan videre fiske etter kystmakrell, adgang er for notfartøy under 13 meter.«Frøyfisk» har også adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mel-lom 13 – 27,50 meter.Båten eies av Uttian Fisk AS. Det er en aksjonær i selskapet, Seashell Holding AS. Dette selskapet har også en aksjonær og det er Kjell Nilsen.Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er ST-80-F.De samme to selskapene har byttet kvoter med hverandre andre veien.«Edna Synnøve» som har fiskerimerke ST-18-F og tilhører Espen Nilsen har fått tildelt deltakeradgang som ble avgitt fra «Frøyfisk» (nevnt ovenfor).«Edna Synnøve» er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 23,99 meter som ble byg-get i 1998.Den har deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Den har en ekstra adgang i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Den har også deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild.I dette fisket har den to ekstra kvoter gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Båten kan videre fiske etter kystmakrell, adgang er for notfartøy under 13 meter.«Frøyfisk» har også adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mel-lom 13 – 27,50 meter. Båten har også adgang i fangst av vågekval.Espen Nilsen eier båten gjennom selskapet Espen Nilsen AS hvor han har alle aksjene.Han er oppført på blad B i fiskerimanntallet.Båtens fiskerimerke er ST-18-F.

Knut Olav ASi Sørvågen (bildet) i Moskenes kom-mune har fått tildelt deltakeradgang til «Kransvik Junior» fra fartøyet «Hellodden».Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjo-nelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Den har syv ekstra kvoter i dette fisket gjennom strukturkvoteord-ningen for kystflåten. En av dem gjelder kun torsk og sei, en annen gjelder kun torsk og hyse.«Kransvik Junior» har nå også ad-gang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy mellom 13 – 27,50 meter.I dette fisket har den en ekstra delta-keradgang gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten.Knut Olav AS har en aksjonær, Sør-vågen Kystfiske ASDet er fire aksjonærer i dette selska-pet: Tor-Gunnar Kransvik (bildet), Kristian Kransvik, Knut Olav Kran-svik og Tor Oddbjørn Kransvik.Førstnevnte har noe under halvpar-ten av interessene i selskapet, de to neste rundt og litt under en firedel hver og sistemann har noe under en tidel av selskapet i sitt eie.De tre førstnevnte er oppført på blad B i fiskermanntallet.«Hellodden» eies av Rolf Inge Jo-hansen gjennom selskapet Hellod-

Steinsund ANSi Berlevåg i Finnmark har fått båten «Berlevågjenta» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunn-lag.Det er en trebåt med fartøylengde på 14,78 meter som ble bygget i 1970.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle redskap for kon-vensjonelle fartøy under 28 meter.Den har nå også adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Det er to aksjonærer i selskapet, Christian Harder M. Andersen (bildet) og Terje Andersen. Først-nevnte som er yngstemann, er ma-joritetsaksjonær med minst mulig margin.Begge er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-42-B.

Daniel Berthinussenpå Myre (bildet) i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Havbøen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 9,10 meter som ble bygget i 1961.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe.Eierskapet er organisert i selskapet Røstad & Sønn AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjonær.Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-144-Ø.

den AS.Det er en stålbåt med fartøylengde på 38,17 meter som ble bygget i 1977, om-bygget i 1998.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.I dette fisket har den fem ekstra kvoter

gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. En av dem gjelder kun hyse og sei. En annen kun hyse.Båten har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild.Her har den fire ekstra kvoter gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet.

Side 20 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • september 2015, uke 38

kystogfjord.noKyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

Tok NM-gullet hjem

AprilMars Mai Sept.

kr/kg

Feb. Juni Aug.Okt. Des.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

Kilde: Rå�sklaget, 15.09.2015

Nov. Jan. Juli

18

17

16

15

14

13

19

kr/kg

2013 2014 2015

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 15.09.2015

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

09

00

35

79

00

17

7

www.kystogfjord.no

År Mill. kroner

2013 4.6852014 5.8792015 7.104

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (15.09.2015)

- Jeg synes det er helt fantastisk! Det er jo så deilig! Herregud, tre

år tok det. Tre år! Du kan tenke deg at du går og venter på en

ting i tre år. Det er akkurat som om du venter på en pakke i pos-ten og så kommer den aldri, og så plutselig så dukker den opp. Selvfølgelig blir du jævlig glad. Nå er pakken på rett plass, sier en lykkelig Veronica Samuelsen rett etter premieutdelingen.

Veronica vant en knepen seier foran fjorårets norges-mester som denne gangen måtte gi fra seg tronen. Med an-dreplassen har Kent-Arild Løkken Lian (24) fra Meny Lade nå sanket to gull og to sølv på fem NM-deltakelser.

Årets gledelige overraskelse var nykommeren Frida Tangen (24) fra Rykkin i Bærum, som jobber hos Helgø Meny Mari-ero i Stavanger.

Etter å ha jobbet som sjømathand-

ler i vel tre år, har Samuelsen startet studier ved Norges Fis-kerihøgskole og har deltidsjobb på Kystens Mathus ved siden. Med dette kan man nok si at Dragøy, Kystens Mathus har fått landets beste ekstrahjelp.

- Veronica tok gullet, men det er sjømatelskere som er vinnerne når de møter god kompetanse i sjømatdisken, sier markedssjef i Norges Rå-fisklag Lise Mangseth.

NM i sjømat eies av Norske sjømatbedrifters landsforening. Målet med sjømathandlernes fagkonkurranse er å sette fokus på fagkompetanse i fiskedis-ken.

- Vi blir færre fagfolk i dis-ken samtidig som det blir sta-dig flere som spiser sjømat, sier hoveddommer Ole Jakob Holen. - Selv i butikker med ferdigpakket fisk er det viktig med betjening som kan sitt fag. Det er det kunden som tjener på. Vi håper derfor at denne konkurransen kan bidra til in-teresse for sjømathandlerfaget.

Kent-Arild Løkken Lian, Veronica Samuelsen (i midten), Frida Tangen tok de tre første plassene i NM i Sjømat. (Begge foto: Lise Mangseth, Norges Råfisklag)

Her er Samuelsens disk i siste øvelse i NM.

«Nå har jeg tatt tredjeplass, og jeg har tatt andre-plass, og nå håper jeg virkelig at jeg skal vinne», sa Veronica Samuelsen (26) under gjennomkjøringen før NM i sjømathandel. I sin tredje NM-deltakelse

side 10 og 11 - bør bekymre alle - kyst og fjord...side 2 • kyst og fjord kystogfjord.no •...

Documents