Sistemann setter slutttitrer

a BOR Borghanmer, Gottfred LL\ To repriser: En uhyggelig weekend o

TO REPRISER:

En uhyggelig weekend

og Sistemann

setter sluttstrek

«Grøsseren» EN UHYGGELIG WEEKEND

og Slekts-romanen

SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK

ble første gang offentliggjort, hver for seg, hen- holdsvis 1 1961 og 1968.

T nyltsendelsen, som her presenteres, er det ikke foretatt andre endringer enn rent typografiske.

Til orientering bør kanskje nevnes at det ikke kan utelukkes at ideen til romanen er oppstått og fritt utviklet på grunnlag av kjennskap til et egen- artet persongalleri, men lite er i så fall historisk korrekt, idet de fleste «medvirkende» har fått en helt ny og noe fremmed identitet.

For alle tilfellers skyld er det kanskje riktig å fastslå at selv om «jeg»-formen er brukt, "nr inn- holdet i beretningen ikke noe som hekt med for- fatteren og hans egen familie å gjøre.

Når det imidlertid gjelder «grøsseren» kan riok forholdet vzere en smule annerledes.

G. B.

Copyright: Stavangerforlaget Kampensgt. 42 - 4024 Stavanger

Telefon: 04 - 52 33 42

Allservice A/S Anno MCMLXXXVII ISBN 82 99 1207-4-8

E r å gå like lukt på saken: Det hadde hendt noe mystisk oppe i den fredelige

Kveildalen. En tragisk ulykke som hadde skaket sinnene opp, og som alle avisene skrev spalte opp og spalte ned om. Et ungt nyforlovet par hadde gått utfor et høyt stup og var blitt drept momentant.

Hvordan kunne slikt skje? Var det et sjalusidrama, der en tredje person hadde spilt hovedrollen? Eller hadde de to unge selv valgt å gå i døden sammen? Eller hadde paret rett og slett helt intetanende falt utfor en avsats da de hånd i hånd gikk der oppe i høyden og stirret forelsket på hverandre og derfor var lite opp- merksom på fjellets farer? Alle hypoteser ble inngåen- de drøftet. Ingen visste naturligvis noe med sikkerhet, og politiet måtte bare la spørsmålet om en eventuell forbrytelse fare og godta den mest nærliggende anta- gelsen om ((hendelig uhell)).

Min kamerat og jeg hadde interesse av å se litt nær- mere på åstedet for tragedien, ikke for å «utforske» på egen hånd - hva hadde vel vi med det å gjøre? - men rett og slett av pur nysgjerrighet og for å kunne skryte av å ha vært oppe i det nå så berømte ulykkesfjellet.

EN UHYGGELIG WEEKEND

Selv i en fredelig, avgjemt norsk fjelldal går det an å oppleve den mest nifse ~Hitchcock-grøsseren)) - under forutsetning av at ingrediensene og til en viss grad fantasien, er til stede, slik tilfellet var i Kveildalen en sommer for mange år tilbake.

Hadde jeg oppnådd kontakt med nevnte be- rømte mester-detektiv mens han enda var i live, er det ikke utelukket at spenningslystne TV-tittere før eller senere ville hatt mulighet til å forlyste seg med en virkelig lekkerbisken på området. Men det utelukkes ikke at det før eller senere kan duk- ke opp en eller annen filmskaper som vil fristes til å produsere en spenningsmettet kortfilm, innspilt i norsk natur, der det hele utspant seg for lenge siden - - -

Ellers var det jo en frisk, fin tur dit opp, og vi kunne klare oss med en weekend.

Lørdag middag tok vi båten til Karøsvik og syklet derfra nordover Kveildalen. - Det var sent på etter- sommeren, og umiddelbart før vi var kommet frem til det ensomme stedet der tragedien var blitt utspilt for fjorten dager siden, tok det til å skumre såpass at vi snart burde se til å få reist teltet. Temmelig sultne var vi også.

For ikke å risikere å få en sinna grunneier på nak- ken, fant vi det tilrådelig å spørre om lov til å slå leir på det stedet vi hadde utpekt oss nede ved elven. Nå var det så visst ikke mange gårdene der i nzerheten, og etter hvert som dalen ble smalere oppover, var det også slutt på dyrkningsfeltene. Fjellene sto steile på begge sider, men langs elven var det jo en del jordvoller og flater med vegetasjon.

Like i veisvingen oppdaget vi et mindre våningshus og et stykke ifra en slags verkstedbygning eller sag- bruk. Heldigvis sto det en mann oppe i bakken ved hu- set, like ved gjerdet. Jeg ropte til ham: - Tror De vi kan få slå opp et telt nede ved elve-

bredden? Han svarte noe, men avstanden var såpass stor at jeg

ikke riktig oppfattet hva han mente. Derfor steg jeg oppover skråningen og kom like bort til mannen. Han var i førti-årsalderen, ubarbert og arbeidskledt. Det første han gjorde var å rekke frem neven sin til et kraf-

tig håndtrykk over gjerdet som skilte oss. Håndtrykket tok jeg som et godt varsel. Og ganske riktig, vi kunne mer enn gjerne få slå opp teltet, om det så var på den nyslåtte gressplenen like ved våningshuset. Jeg frem- holdt at det kanskje ville vaere det fornuftigste å ha vårt midlertidge tilholdssted nede ved elven. Men der var det en annen som hadde eiendomsretten, og han bodde lenger nede i dalen.

Min kamerat var nå kommet opp til oss, og vi tre ble stående en stund og prate sammen. Helt naturlig ble samtalen ført inn på den triste ulykken i fjellskrånin- gen like i nærheten. Mannen svarte kort og greit på det vi spurte om, men han lot til å ville skifte emne så snart det ga seg en mulighet, og vi var jo slett ikke kommet for å skape noen misstemning,

Det endte med at Kristoffer - så. het mannen - jumpet over gjerdet og fulgte oss ned til elven, der vi - uten å innhente grunneierens tillatelse - aktet å plassere teltet for natten. Nå var det ikke måte på hvor pratsom vår ledsager var blitt. Munnen sto ikke stille - og atskillig av det som ble sagt, virket noe underlig. Da han så ga seg til å fortelle at det var noe innvendig som «trykket», at det til dels var smått med nattesrav- nen, og at han hadde vaert på sykehus for nervene sine, sto det plutselig klart for oss at mannen var sinnsyk. Sikkert en fredelig type, men likevel . . . - Dere ser meg noe ville ut, hadde han sagt tidligere

i samtalen. En slik uforskammet - og jeg tør si ube-

rettiget - bemerkning hadde forbauset oss, men jeg hadde gjort gode miner til slett spill og svart at hvis det var «antrekket» han siktet til, skyldtes det at vi var ute i den frie natur, for å klatre i fjell og ur og derfor ikke syntes det var praktisk å kle oss i kjole og hvitt. Vi ak- tet å samle sunnhet og styrke . . . - Styrke, repliserte Kristoffer, - hvordan står det

til med den? Før jeg visste ord av det hadde han grepet omkring den høyre underarmen min og ville «bryte>). Jeg kvakk til, men prøvde straks å være med på notene. Måtte nok snart erkjenne at mine krefter ikke helt kunne måle seg med galningens. Under basketaket fikk jeg en ufrivillig kilevink over munnen, så det var på nære nippet at ikke halve tanngarden ble slått inn.

Kristoffer bare lo og moret seg. Personlig kunne jeg uten vanskelighet styre min glede.

Vi gikk tilbake til hovedveien for å hente syklene og bagasjen. Da kom jeg til å peke på verkstedbygningen. - Kanskje vi kunne få ligge på gulvet der inne?

spurte jeg. - Den bygningen er innviet og helliget, svarte eieren

alvorlig - ingen får slippe inn der uten min vilje. - Vel, det er altså forbudt å vzere der? - Når jeg gir lov er det ikke forbudt. Vaer så god,

mine herrer. Vi gikk opp til «helligdommen», alle tre. Eieren åp-

net døren, som for øvrig bare var forsynt med en haspe. Inne i lokalet var det forbausende ryddig. Maskiner

av forskjellig slag sto plassert omkring på gulvet. Men en uhyggelig d0d hånd syntes å hvile over det hele. Sik- kert lenge siden den virksomheten var i gang! - Hva mener du? spurte jeg min kamerat, - skal vi

ligge her inne, så slipper vi arbeidet med å reise teltet. Han nølte med å svare. Forståelig nok. Kristoffer

tok av seg brillene og ga seg til å nidstirre på ham. Lenge. Den stirringen var nifs. - En bra kar, sa jeg for å bryte stillheten. - Bra og bra - men er han helliget? Vil han også ta

livet mitt? - Å, langtifra, han er så fredelig, så . . . - Alle vil ta livet mitt. De vil kjøre meg ned med bi-

lene, traktorene og hva de kan finne på som mordred- skaper. - Det tviler jeg på. Vi vil i hvert fall ikke myrde

Dem. . . - Dere vil ikke myrde meg. - Om jeg bare kunne

få meg til å tro at det er sant . . . Da må jeg fjerne dy- namitten . . . Galningen sluttet å stirre og satte brillene på plass foran øynene, - ellers kunne dere sprenges i luften utpå natten - og det ville dere neppe sette sar- lig pris på - hi-hi. - Jeg tror vi får ligge i teltet likevel, sa jeg så rolig

og bestemt jeg kunne. Min kamerat var mer enn enig.

Selv om atmosf~ren på hele området var ladet av uhygge og umiddelbart oppmuntret oss til øyeblikkelig å komme videre til et annet sted, hadde mørket etter hvert gjort seg så sterkt gjeldende at vi anså det helt nødvendig å få slått opp teltet for natten bare et lite steinkast vekk fra den sinnsyke mannens våningshus og verksted. Konturene av fjellet der det forelskede pa-

ret nylig hadde satt livet til på en så mystisk måte, teg- net seg også godt av i bakgrunnen, så det hele virket alt annet enn oppmuntrende. Dertil kom at vi hadde man- nen innen synsvidde. Han sto der og stirret med brille- ne i hånden. Leppene formet seg ti1 et skjevt smil. Et par ganger satte han i en underlig latter som holdt på å skremme livet av oss, der vi satt og søkte å få i oss noe mat.

Så krøp vi da omsider inn i soveposene. Men det var nesten uråd å falle i søvn. Tenk hva som kunne skje hvis . . .

Et stykke frempå natten - bekmørkt var det - hør- te vi listende fottrinn utenfor teltet. Tydelig at det var et menneske. Spenningen var uutholdelig. - Er det en mann her? Vi følte oss betydelig lettet

ved at det var en kvinnestemme som spurte. - Vi er to menn, svarte jeg. - Hva gjelder det? - Jeg leter etter sønnen min, var svaret. - Han er

forsvunnet. Hvem «han» var, skjønte vi jo straks. Gjennom telt-

duken fikk vi en samtale med den engstelige moren. Hun bekreftet at sønnen var syk på sinnet. - Periode- vis, la hun til, liksom unnskyldende. Han hadde vcert forholdsvis bra etterat han kom ut fra sykehuset, men nå var det begynt igjen. Tydelig å forstå at det var en sterk påkjenning for familien.

Kvinnen ba om tilgivelse for uleiligheten og ønsket oss en god natt. Trakk seg så tilbake for å fortsette le-

tingen. Måtte hun bare finne ham, tenkte vi, og få ham i sikker forvaring i huset sitt! Det ville være for nifst å ha ham tassende rundt teltet vårt i mørket.

Med nervene atskillig på høyspenn var det ikke lett å falle i søvn. Men så lenge lå vi og lyttet til det monoto- ne elvesuset at vi dormet litt av. Det ble imidlertid en høyst ubehagelig søvn, - fantasien løp fullstendig Iøpsk . . .

. . . Med ett så jeg teltduken bli spjerret, og i åpnin- gen kom til syne en revolver. Jeg så tydelig fingeren på avtrekkeren og litt av armen. Galningens arm! Om jeg søkte å slå den vekk, sto jeg i fare for at han ville trek- ke av og la kulen gå like lukt inn i pannen min. Skrekkslagen dukket jeg hodet ned i soveposen og gjemte ansiktet.

Plutselig forekom det meg at teltstangen knakk og plugger ble trukket opp - og da jeg kiket over kanten av soveposen, stirret jeg like inn i fjeset på den perso- nen jeg i øyeblikket fryktet mer enn noe annet levende vesen, Brillene hans sto på plass over nesen, men smilet var - om mulig - enda skjevere og mer illevarslende. - Opp, mine herrer - jeg vil vise dere fjellet. Kri-

stoffer sparket både min kamerat og meg i siden for å få oss til å stå opp. - Hendene på ryggen - jeg tar in- gen chanse. Med et solid rep bandt han armene våre sammen. Knyttet mange knuter. Da det var besørget, kommanderte han oss begge til å marsjere. Selv gikk han like bak og drev oss frem som var vi et par hester i

spann. Kusken koste seg tydeligvis, rykket i «tamme- ne» når vi skulle til høyre eller venstre. En gren tok han ellers og brukte som svøpe.

Det ble en makaber klatring oppover uren. Vi skulle like til topps for å se avsatsen der de to forulykkede hadde stått . . .

Svetten silte av oss alle, så anstrengende var turen. Men galningen lot oss ikke ta rast noe sted. Videre, vi- dere drev han oss oppover. Inntil vi andpustne sto ved målet.

Jeg har personlig alltid vaert redd for å gå i høyden, og da jeg så ned mot dalbunnen, gikk det kaldt ned- over ryggen min.

Vi ble ledet like ut på kanten. Galningen pirket bort i oss med revolverløpet, samtidig som han strammet i tauet. Vi var helt og holdent i hans vold. - Har dere snart sett lenge nok? spurte han plutse-

lig. Det hadde vi, kunne jeg bedyre. Hvis han tillot det,

ville vi mer enn gjerne vende om og gå nedover igjen. - Haster ikke, svarte Kristoffer. - Her er fin ut-

sikt, ikke sant? Va3r så god, sitt ned! Vi ble tvunget til å plassere oss på ytterste kanten av

fjellplatået, med føttene dinglende utfor. Det var den aller verste toriuren jeg for rniin del kunne bli utsatt for. Hver nerve i kroppen dirret. Lenge kunne ikke dette presset vare før vi brøt sammen på en eller annen måte. Noe måtte skje! Straks. Den sinnsyke plageån-

den mente det samme. Hans sadistiske lidenskap had- de nådd klimaks. Fienden skulle utslettes - før de ut- slettet ham. J o før jo heller. - Reis dere opp! brølte han. Forsiktig ålte vi oss innover platået og kom oss på

føttene. Kroppene våre skalv. Hva ville hende? - Helomvending! kommanderte tyrannen og pekte

på oss med revolveren. - Ut på kanten igjen! Dette minnet betenkelig om henrettelsesmetoder un-

der krigen, fangene som ble stilt foran sine egne åpne graver før de fikk nakkeskuddet og stupte døde nedi. Vi ventet faktisk også å høre smellet hvert øyeblikk. Men det lot vente på seg. Vi skulle øyensynlig seigpi- nes.

Langt om lenge kom det. Et enslig skudd. Det var min kamerat som ble truffet. Han seg i kne - og stupte forover - ned mot avgrunnen. Jeg, som var bundet fast til ham med repet, fulgte med i fallet. Kroppene våre svevde først i løse luften, så havnet vi brutalt i steinuren og veltet nedover mot dalbunnen . . .

På dette tidspunktet var marerittet slutt - jeg våk- net, anspent og forvirret. I søvne må jeg ha kastet meg mot teltstangen, for den hadde fått en knekk på mid- ten, dog uten at teltet var falt helt sammen. Kameraten lå våken, forsto jeg, og jeg var ikke sen om å betro ham hva jeg hadde gjennomgått i drømme. Han skjøn- te det, så urolig jeg hadde ligget. Selv hadde han fanta- sert ikke så lite.

Vi ble fort enige om å bryte opp tidlig om morgenen, for her hadde det varrt lite hyggelig å vsere. Men vi ville ikke unnlate å bestige det nå så navngjetne fjellet, det skulle: bare skje fra en annen kant, slik at vi hadde gal- ningen utenfor rekkevidde. Han skulle få lov til å tro at vi hadde reist vår vei for bestandig.

Morgentoalettet foretok vi nede ved elvebredden. Det var friskt med litt kaldt vann i ansiktet! Det lot til at vi var alene nå. Men sikre kunne vi jo aldri føle oss. Rett utfor teltåpningen plasserte vi primusen, og mens kaffen kokte tilberedte vi vår enkle frokost. Under måltidet hørte vi en monoton musikk like i narrheten. En eller annen spilte på munnspill. Vi ble snart klar over hvem det var, for av og til ble tonene avbrutt av selsomme latterutbrudd. Vi spiste i all hast og gikk der- nest i gang med å pakke våre saker. Kristoffer sto der og smilte underfundig. Munnspillet hadde han nå put- tet i lommen. Vi prøvde å snakke til ham, men han var ikke opplagt til å prate, lot det til.

Bagasjen ble plassert på syklene, og med et par ord til avskjed -jeg tror endog vi takket for samvceret! - kjørte vi sørover igjen i retning av Karøsvik, men vel ute av syne svingte vi av en smal sidevei og gjemte kjø- retøyene i et kratt. Ga oss deretter i vei for å «innta» ulykkesfjellet fra baksiden, så å si. Hadde vi først reist så lang en vei, ville vi jamen kunne skryte av at vi had- de vsert på toppen. Ellers sto jo hele søndagen til rådig- het, og varret var narrmest ideelt til fottur i ulendt ter- reng.

Det var neimen ingen lett jobb å finne de rette stiene fra den siden vi hadde valgt - både tettvokst småskog og kvasse einerbusker måtte vi smyge oss forbi. Steilt

var det også, på sine steder slett ikke ufarlig å ferdes for ukjente. Men vi ga oss ikke - selv om det tok lang tid.

Oppe på fjelltoppen ble vi stående en god stund for å betrakte den betagende utsikten. Vi holdt oss selv- sagt i god avstand fra kanten av platået - for ikke å få de høyst ubehagelige svimmelhetsfornemmelsene.

Med ett hørte vi en lyd bak oss. Da vi snudde oss for å se hva det var, sto vi ansikt til ansikt med spøkelset i egen person. Galningen hadde kanskje lyttet til samta- len vår i teltet, da vi planla den «omgående bevegelse)). Eller han rett og slett hadde ((luktet lunta)) og tatt snar- veien opp til platået - lokalkjent som han var.

At vi ble vettskremte ved synet, skulle vel i grunnen vzre unødvendig å fortelle. Og denne gang var det ik- ke drøm, men virkelighet. - Skremte jeg dere? spurte han ironisk og smilte. - Ja i høy grad, svarte jeg. - Skulle De også hit

OPP? - Jeg ville vise dere . . . - Takk, det var så altfor elskverdig, Men nå har vi

sett det vi ønsket. Så nå stikker vi, la jeg til henvendt til min kamerat. - Et øyeblikk, sa Kristoffer og holdt begge armene

ut som for å fange oss. - Nei, skrek jeg, - la oss få komme forbi! - Ha, ha, lo han, - er dere redde? Redde for meg?

To mot en.

Nå var han opplagt til å more seg, leke med byttet, lik en katt som har fanget en rotte. Så snart vi ville pas- sere ham, trev han etter oss og søkte å holde oss fast. Vi var så visst ikke lystne på noe slagsmål, men her var det ikke noe valg. Frykten ga oss mot og krefter i langt større grad enn vi på forhånd kunne ha tenkt oss mu- ligheten av.

Etter et høyst besynderlig håndgemeng - amatører som vi jo var - lyktes det å rive oss løs fra den sinnsy- ke og flykte nedover fjellskråningen samme veien vi var kommet. Han etter, like i hælene våre. Det hendte vi gled og snublet, rev flenger i k l ~ r n e , og skrapte hu- den av hender og føtter så blodet fløt. Men intet enset vi - her gjaldt det utelukkende å komme oss vekk i ra- sende fart.

Merkelig nok fikk vi etterhånden et lite forsprang. Kanskje betydde det at forfølgeren hadde gitt opp. Vi stoppet et øyeblikk for å puste ut. Stirret oppover i den retning vi var kommet.

Da fikk vi se Kristoffer oppe på en avsats. Han sko der og holdt seg krampaktig i en bjørkegren. - Hjelp meg, skrek han fortvilet. Hva skulle vi gjøre? Fort ble vi enige om å prøve å

komme vår vanvittige forfølger til assistanse i den fryktelige situas,jonen han befant seg. Livet hang jo nesten bokstavelig talt i en tråd.

Men vi slapp å gjøre noe. Vår redningsaksjon kunne innstilles, for i neste øyeblikk hørte vi et hjerteskjæ- rende skrik der oppe fra, og samtidig var vi vitne til at den ulykkelige skapningen siapp taket i treet og rutsjet utfor det bratte stupet.

Vi ble stående en stund, lammet av sjokket, men

fortsatte så nedstigningen i hurtig tempo. Det gjaldt å komme ned i dalen fortest mulig å søke kontakt med mennesker og avlegge rapport om ulykken. Straks det var besørget, brøt vi sammen. Vi hadde iallfall ikke nerver til å følge med tilbake for å vaere med på å opp- spore det lemlestede liket nede i uren.

SISTEMANN SETTER SLUTTSTREK

D et kunne så menn en gang iblant være fristende å le høyt og uhemmet - men så tørt og kunstig at mangelen på varme og hjertelighet ikke lot seg dølge. Gapskrattet skulle tjene til å bevise a t jeg ennå har noe av selvironien i behold - så langt jeg makter det under de rådende forhold.

Ikke til å fatte - men jeg er altså havnet i for- gården til det uk jente : Aldersheimen «Klippens Grunn», som de har kalt etablissementet. Om det er fjellet under grunnmuren de har tenkt på, eller navnet har en slags religiøs tydning, får være et åpent spørsmål. Skjønt det siste er vel det mest sannsynlige, for her er megen religiøsitet å spore - fra styrets side i første rekke og fra bestyrerinnens. Mine medlosjerende - de jeg deler bord og betjening med - er en så uensartet masse a t jeg neppe tør si noe rent generelt om deres forhold til det over- jordiske, ikke på det nåværende tidspunkt i hvert fall - nylig innflyttet som jeg er. Men det virker stort sett som de er med på. notene - sikkert ut fra den betrakning a t det sømmer seg eldre for- gårdsmennesker å holde seg på den sikre siden av

2 - Gottfred Borghammer 17

streken. Det er visst heller ikke så popiakært å inn- ta en måkende holdnhg på et sted som dette, en skal jo helst ~nle med de vargene en er havnet i flokk sammen med!

Nå h n n e jeg godt tenke meg å le igjen. Det blir i s& faii ikke siste gangen, for jeg er i et rent besatt galgenhumør, kan jeg forteue.

Slik skulle altså livet mitt avsluttes! Ja, for dette må uten tvil være den såkalte begymelsen tål enden. En som er havnet p& aldershellri har vel sjelden eller aldri sjanse til å slippe ut igjen. I le- vende live, mener jeg nat.urligvis.

Det var sannelig ikke slik jeg hadde drømt - i ungdommens fagre vår. Skjønt noen egentlig «fager vår» har jeg neppe opplevd. Men det er så rart med, en håper jo alltid a t noe skal skje. Noe behagelig!

Framtidsplaner har en jo også en tid i livet. Jeg dannet ikke noe unntak i så måte. Hva mine planer gikk ut på, kan være knekkende likegyldig. Unnskyld, dette sa jeg nok i vanlig bitterhet. Den har så lett for å overmanne meg, og da spiller jeg forntiermet og blir både krakiisk og uforskammet. Men det vimer jeg selvsagt ikke noe på, isolerer meg bare ytterligere fra mine omgivelser. For selv ikke oldinger på gadeheim kan fordra saxrhet og gretne replikker. En vinner ikke noe vennskap eller oppnår fortrolighet på det viset.

Men hva skal en stakkar gjøre? Det er ikke s& godt å bekjempe sin egen natur, sitt eget vesen.

Folk far ta meg som jeg er. Eller la være å «ta meg» hvis de heller foretrekker det.

Rar De fått et dårlig inntrykk av meg? Vel, det får ikke hjelpe. For nå er det sagt.

Sa jeg sagt? Akk nei, den opplysningen om meg selv er for intet å regne mot alt det Jeg kunne for- telle. Da ikke bare om. min egen person, men kanskje ennå mere om min nærmeste familie, som. en gang var temmelig tallrik, men som nå er skrumpet inn til null og niks.

Jeg er faktisk talt den eneste gjenlevende - den siste mohikaner så å si. Når jeg i naer framtid er død og asken er drysset som gj~dning rundt et bestemet tre (som jeg anviser i mitt testament) da er det absolutt ingen igjen. Tragedien er full- byrdet !

M i n far ble f ~ d t i Telemark. Smn av presten Lenstrup, som var en ganske original personlighet etter det jeg har forstått. Selv v.tr jeg så liten da farfar forlot vår jammerdal, a t jeg ikke var i stand til å danne meg et personlig inntrykk av ham. Men underlig syntes han meg å være, både av utseende og ellers. Mange av trekkene hans har jeg funnet igjen hos mine sasken, og de på sin side kanskje hos meg.

Far ga tidlig tilkjenne a t han elsket å skrive, og foreldrene fant derfor ut a t han best ville få utfolde seg i en avis. Farfar hadde gode forbindelser i Christiania, og sønnen skulle dedor f l prøve seg i et dagblad der inne. Ean hadde ennå ikke fylt 18 k, så det var med atskillig spenning og forvent- ning han reiste til hovedstaden.

Skrive fikk han, men hva n% gaiauien kunne vaere, s l varte det ikke lenge før gutten begynte som boktrykkeirlærling i avisen.

En tid etter a t han var utlært fikk han tilbud om å overta et trykkeri i Lindsund, en by som den gang hadde 9 700 Innbyggere. Trykkeriet var ikke

stort, men det varte ikke Henge for den iherdige og optimistiske nye eieren fikk drevet det raskt fram- over. Blant annet anskaffet han et par maskiner som ikke tidligere var tatt i bruk ute i provinsen og det økte jo hans ry betraktelig.

1 byen var det bare en avis, et såkalt upolitisk nyhets- og kmngjøringsblad som utkom to ganger i uken og var på fire sider. Det konservative par- tiet hadde forsøkt seg med en tendensiøs «tidning», men det lot ikke til å være behov for så megen avis- lesning i småbyen a t to blader kunne klare seg økonomisk, og så ble det altså det upolitiske som holdt stand i konkurransen.

Men far lurte nå litt på å f& det konservative organet i gang igjen, både fordi avisarbeidet interes- serte ham i saerlig grad, og dernest fordi det ga ham muligheter til fortsatte utvidelser av trykkeri- bedriften. Han startet derfor «Middagstidende», som han lot utkomme annenhver dag, med andre ord of tere enn konkurrenten.

Folk måpte og spådde foretagendet en snarlig død. Men de fikk sant for dyden ikke rett. Bladet fortsatte å komme, og innholdet var utmerket, det typografiske utstyret likeledes. Handelstanden, hvis konservative innstilling ikke var så lett å skjule, støttet avisen med avertissementer. Far sørget, som antydet, for a t stoffet ble allsidig og aktuelt. SA byens befolkning - og distriktets med - kunne nesten ikke la være å lese det hvis de ikke skulle føle seg satt helt utenfor det pulserende livet i byen og verden forøvrig.

Som redaktør og avisutgiver fikk far etterhånden en ganske betydelig posisjon i den vesle byen, og han oppnådde naturlig nok å få innpass i de fa- miliene som betød noe i samfunnet. I konsul og skipsreder Zeders hjem var han således en hyppig gjest, til å begynne med fordi han satte pris på den avkoblingen som kortspillet skaffet ham i hyg- gelige omgivelser, og senere fordi han ble heftig inntatt i konsulens datter Marianne.

Saerlig bråvakker var Marianne ikke, men hun hadde en sjarm som tiltalte mange av dem som lærte henne å kjenne. Dessuten var hun både klok og fornuftig, egenskaper som far visste å vurdere høyt.

Marianne på sin side ble temmelig snart for- elsket i den unge avismannen som hadde gjort seg så fordelaktig bemerket i byen og hvis innflytelse allerede var merkbar. Folk flest hadde virkelig re- spekt for redaktør Stefan Lenstrup, og holdt han bare fram i samme lei, kunne han også oppnå en strålende karriere i det politiske liv. Hvis det var det han tok sikte på. Og det var det vel!

Da far var 26 år giftet han seg med Marianne Zeder, som nettopp hadde fylt 22.

Brylluppet ble holdt i «Clubben», og det ble sagt at flottere fest hadde de mange gjestene neppe opp- levd før. Utenfor kirken og langs nlten der brude- paret k j ~ r t e fram, hadde almixen stillet seg opp i store skarer for å bivåne festivitasen.

Stefan og Marianne Lenstrup - som senere kom ti1 å bli min far og mor - fikk i alt &te barn, tre døtre og fem sanner. Sju av oss ankom i noksa! rask rekkefølge. Den Mende - vesle pdsengelen Magdalena - gjorde sin entre som et uventet attpå- sleng da mor var 48 &- og helst burde ha sloppet flere barnefødsler. Selv er jeg heller ikke i tvil om a t det ville ha v ~ r t best for barnet også - om det ikke var kommet til verden.

Jeg - Edmund Herman - var den yngste av guttene. Det skulle falle i min lodd å bli deni lengst- levende. Dessverre! Ni av mine naermeste har jeg fulgt til graven, eller rettere sagt åtte, for min eldste bror, Simon, døde i Amerika, der han også ble gravlagt.

Sorg på sorg har jeg gjemomilevet, og det siste ansvaret - det å avvikle familien, om jeg så må si, er også pålagt meg. Lasset skulle jeg &a. til veis ende. Jeg synes faktisk tdt syrid på meg selv. Og det har jeg grunn til - om andre vise og forstand- ige aldri så mye sier a t det er forlkastejig & ha med- ynk med sin egen persori. Den retten vil jeg dog ha!

Nå går jeg til sengs. Vi1 sove. Fast og lenge. I mitt standard gamleheimskammer. Og når jeg vhkner i morgen tidlig, håper jeg a t solen må skinne. Så vil jeg gå ut i parken og hi-re fuglene synge - - -.

Men før jeg smyker meg inn under dynen i den kommiuiesubsidierte furutresengen vil jeg bevilge meg en aldri så Ilten ny ironisk latter. Jeg vil le av hele t i lv~re t , le al7 den snart utslettede familie Lenstrup, som det var knyttet slike forhåpzaii~ger til.

Men ett er urokkelig sikkert: Skal slektens historie nedtegnes, får andre be-

sørge det. Jeg makter ikke å skrive memoarene. Vi1 ikke heller.

Hva skulle det forøvrig tjene til? Om hundre år er allting glemt, - et faktum

som ikke volder meg den ringeste bekymring. Når sant skal sies, snarere tvert om!

SOSKEN MED SÆRPREG

1 løpet av et kvart hundre år hadde folke- tallet i Lindsund steget ganske merkbart. Byen var i sterk ekspansjon. Flere nye bedrifter var startet: Skipsbyggeriet, Ullvarefabrikken og Malmstøperiet, som alle hadde trukket mye folk til stedet, ikke minst fra bygdene i nærheten. Noen utlendinger -- svensker og tyskere - var også kommet og hadde blandet seg med de innfødte.

Boktrykker Lenstrup hadde fulgt utviklingen i denne tidsperioden, og han var vel tilfreds. Det var just slik han ville ha det.

Avisen hadde også gjort store framsteg. Den kom nå ut hver eneste virkedag i et opplag som langt oversteg konkurrentens, den «upolitiske», hvis mest trofaste leserkrets var å finne blant den del av befolkningen som ikke hadde særlig til overs for den konservative politikken. Denne politikks tals- mann var «Middagstidende» i utpreget grad.

De radikale, som det ble ikke så ganske få av etterhvert, var nok lystne på en egen avis, men de følte seg ikke sterke nok til å gå i gang.

Da det ble for stridt for Lenstrup å* være både redaktør og boktrykker samtidig, hadde han ut- lyst redaktørstillingen. Blant søkerne valgte han en ung trønder ved navn Arnold Mrøgseth, som snapt viste seg å være rette mann på rette plass. 1 trykke- riet var det faktor Lorensen som hadde ansvaret.

Stefan Lenistrup sto over det hele og hadde de viktigste trådene i sin hånd. Trådene førte også utover i samfunnslivet. Han var med i Bystyret og deltok ellers i utvalg og komiteer. I forstanderska- pet for Sparebanken var han til og med formann. Så det var nok å ta seg til. Mer enn nok syntes hans kone. Og barna var enige.

«Far er alltid opptatt,» sa den eldste datteren, Wilhelmine, en dag da samtlige satt ved middags- bordet og ventet på at familiens overhode skulle innfinne seg. Det var skikk og bruk a t måltidet ikke kunne fortæres før han kom. Og det hendte ikke sjelden a t det måtte ventes både lenge og vel. Men nåde den som kom med et aldri så lite kvekk til kritikk! Så Wilheldne var nesten en tanke for dristig da hun sa at «far er alltid opptatt». Ikke minst fordi omtalte person plutselig sto i døråp- ningen og kunne oppfatte datterens nærmest be- breidende replikk.

«Du har dessverre så altfor rett, lille venn,» sa han bare rolig, idet han med faste steg gikk bort til sitt reserverte «høysete» ved spisebordet.

Ved motsatte enden satt fruen og på langsiden alle barna i en bestemt rekkefølge.

Selvsagt måtte den eldste av døtrene titt og ofte fly fra plassen sin for å gå hushjelpen til hånde

med å bære inn og ut kjørler, men for det meste fikk hun da sitte i ro og spise som de andre.

Ingen av foreldrene var særlig religiøse, men de pleide likevel holde en slags bordskikk på det viset a t alle så å si samtidig i noen sekunder b ~ y d e hodene og foldet hendene før de ga seg maten i vold.

«Bare en skikk», mente Lenstrup, «men en pen skikk. Vi beholder den.»

Ja, det hendte iblant ved særskilte anledninger at de også prøvde å synge bordverset. Men sangen var helst spinkel, for de fleste følte seg noe brydd ved slik å opplade sin røst ansikt til ansikt med de øvrige familiemedlemmene, som de visste ikke la noen særlig vekt på det kristelige innholdet i ser- monien.

S i m o n, den fostefedte, viste seg tem- melig snart å være en «skarp» kar, og faren hadde pønsket ut a t han burde studere jus. En juridisk embetseksamen kunne være nyttig til så mangt. Etter en utmerket artium reiste Simon inn til Uni- universitetet. De to første årene lot det til å gå bra med studiene. Men tilsynelatende plutselig fant gutten på a t han heller ville reise til Paris, angivelig for å studere filosofi. Da han skrev hjem og for- talte om sin nye plan, møtte han imidlertid ingen forståelse. Tvert om ble faren helt fra seg. Hva var vel dette for idioti? Skulle denne sønnen som han hadde satt så store voner til, være s& vinglet og uberegnelig? Nei, for svingende, her måtte han opp- tre fast og bestemt så det ble helt klart for den unge krabaten a t det ikke nyttet å endre planen, men gjøre seg ferdig med jussen. Noe annet kunne under ingen omstendighet Bomme på tale!

Simon skrev hjem på ny og fortalte a t han ville bli høyst ulykkelig om han ikke fikk reise til Frank- rike.

Ingen bønner hjalp. Faren var urokkelig. Ville studenten trosse ham, vel, så fikk han gjøre det på eget ansvar. Noen pekuniaer støtte hjemmefra var i såfall utelukket.

En ukes tid senere kom det et brevkort til fam- ilien Lenstrup med denne kortfattede meldingen:

«Reiser til Paris i dag. Hilsen Simon.»

Det ble en vanskelig tid for den gjenstridige unge mannen. Han hadde praktisk talt kuttet over bandet med fedrelandet sitt og - hva verre var - med familien.

For faren var det et så stort prestisjetap a t det nesten var for mye forlangt a t han skulle kapitulere. Hva han heller ikke gjorde.

Det var litt av en gåte, ikke minst for familien, hvordan Simon hadde klart å finansiere denne Paris- reisen, og like gåteftdlt på hva slags måte han skulle greie å opprettholde livet der nede uten støtte fra sitt mektige faderlige opphav.

Men det var i dette mysterium en viktig faktor som alle overs%: Onkel Martelll, morens bror. Han hadde bestandig vist sin nevø sacriig oppmerksomhet. Helt fra Simon var en liten pjokk hadde han funnet

en god venn i onkelen, som var ugift og barnløs og dertil en ganske velstående mann.

Simon hadde latt onkelen f å vite om planene sine, og denne betroelsen hadde lønnet seg. Den er- gjerrige studenten skulle f l låne endel penger til reisen og utenlandsoppholdet den første tiden. Så fikk de siden se. . . .

Men hemmelig måtte avtalen være. Det kunne skape atskillig hurlumhei hvis den ble gjort kjent.

Etter et. par måneders ventetid fikk Martell Zeder et langt brev fra sin protege i Paris:

«Kjære onkel! Jeg skammer meg over a t jeg ikke har skrevet

før, det er jo alltid et tiltak, vet du, men som du siden skal se har jeg nå en liten fjaer som setter umerket i gang.

Ja, er det ikke s~rgelig igrunnen med oss men- nesker a t i det meste av det vi gjør er det bare var egen interesse vi søker, den rene kjærlighet kom- mer sjelden frem, og når det kommer til alt, så er det kanskje bare seg selv, sin art, vi elsker i andre. Baudelaire sier etsteds: «C'est le diable qui tient les fils qui nous remuent» - jeg begynner å tro at han har rett. Dog, jeg kan ikke la være å tro på en Gud, et styrende prinsipp her i verden, men jeg er forlengst blitt klar over a t det er ikke den så- kalte «kristne» gud, resignasjonens triumf, som bare fatalismen besørger oss opplært i på skolen, for a t

Ikke allle de undertrykte en vakker dag skal reise seg og ryste verden i dens grunnvoll, den verden som er så svart og mørk a t menneskene for i det hele tatt å kunne leve i den må tro på det godes seier et annet steds, selv om de vet a t de bare dyrker en illusjon.

Ja, nå er jeg altså - takket vaere deg, onkel - i Paris og studerer. Som så mange unge har jeg hatt mange planer opp gjennom årene, men nå har jeg bestemt meg for å bli journalist -- jeg tror jeg har evner i den retning. Jeg studere imidlertid filosofi. Du vil kanskje finne a t jeg neppe kunne lia fjernet meg mere fra journalistikk og alt som heter praktisk liv. Nei, i dag gjemmer det seg under den frykt- inngydende glose noe mye mere positivt enn i tid- ligere tider, etter det nittende hundreårs revolusjon på alle områder, hvorved sansen for realitetene slo seierrikt igjennom, er filosofi i dag steget ned fra de metafysiske høyder for å arbeide med det vi vet og kan vite. Det viser seg bl.a. derved a t av dens mange grener er det historiens filosofi og sosiologien som begynner å bli den førende. Og det er da også sosiologi, sosiallære, jeg studerer. Ved universitetet her eksisterer det intet hovedfag, for å t a sin «li- cences, som jeg håper å gjøre om et par år, må en velge fire fag og ta eksamen I dem. Jeg har valgt sociologi, som interesserer meg mest, og rundt om den har jeg, etter mine professoreres råd gruppert: «Alminnelig filosofi», «religionsfilosofi» og «estetikk» og dessuten endel sosialøkonomi. Ved siden herav går jeg på JournalTatakademiet, og jeg tror på deri måten å kunne b3P vel skikket for mitt verv som

journalist. Studiene går bra, de interesserer meg. Jeg liker å arbeide, får endog ros for mine skriftlige arbeider, så jeg må jo gå fram. Skjønt, la det være sagt, jo mere jeg lærer, desto større vidder åpnes det for mitt blikk.

Jeg er meget takknemmelig fordi du har vært med å gjøre det mulig for meg å studere her nede, det har alltid vært min drøm. Men - der er des- sverre et men - det kreves mye av meg for å leve av så lite i Paris, slik som prisene nå har steget. Det er ingen lett affaere skal jeg hilse og si! Jeg kan således ikke kjøpe en bok engang, allting går til livets opphold.

Jeg har forsøkt å bedre min stilling, forsøkt å skaffe meg noe å gjøre ved siden av, men var en ikke blitt pessimist far, så kunne en sannelig bli det etter alle de avslagene jeg har matt. Jeg har b1.a. hele tiden siden jeg reiste hit Fombardert en rekke norske aviser for om mulig 3, bli korrespondent eller medar- beider i dem, men alt jeg har oppnådd hittil er 1 - sier og skriver en - artikkel i Kristiansands Adresseavis, så ble også deri taus.

Atter en gang henvender jeg meg til deg i min nød, idet jeg tror at du har så mange gode forbind- elser i forskjellige publikasjoner. Tror du det kunne være mulig for deg å skaffe meg en jobb som Frank- rike-korrespondent for en eller annen avis? 1 så fall skulle jeg være deg dobbelt takknemmelig. Jeg for- langer ingen store summer, må du tro, kunne jeg drive det opp i hundre kroner måneden, skulle jeg være jublende glad - da ville jeg være reddet.

Jeg vet ikke - kjære onkel Martell - hvordan

du vil oppta min bønn, men tror du at du kan gjøre noe mere for meg enn det du allerede har gjort, må du gjøre det. Det er hjelp til selvhjelp jeg ber om, og går det i orden, vil du gi meg ny tro på livet og mot til å t a fat t med fornyede krefter for å drive mine studier til et heldig resultat, likesom selve denne stilling vil bli et viktig ledd i min ut- dannelse.

Som så mang en ungdom har jeg kanskje for ofte latt meg forlede til å neglisjere livets materi- elle side, og jeg anser den ennå i dag som en åndens tjener. Men motgang og sorger har lært meg a t skal en ånd kunne f å utfolde seg fritt, så må først det materielle grunnlag være i orden.

Jeg er ung, verden ligger åpen for meg. Jeg ville så gjerne fram, studere, trenge dypere innover de uanede vidder som dag for dag åpner seg for mitt blikk, men jeg er helt uten midler. Det er dog ikke det verste, men det a t hvor gjerne jeg ville arbeide og tjene til mitt livs opphold, ikke kan få anledning - for jeg vil nødig oppgi mine studier her, det byr meg både et virke som interesserer meg - og hvilken betydning har ikke det! - men dessuten hvis jeg har tålmodighet et par år til, byr meg et erverv med rike perspektiver. En korrespondentstilling løser problemet, jeg kan tjene noen skillinger og samti- dig studere. Jeg stiller ikke store fordringer til livet, nøyer meg med lite, bare jeg får den nødvendigste føde for legeme og sjel.

Jeg bor på et billig hotell i nærheten av Uni- versitetet. Eter å ha klatret opp seks trapper som blir smalere og smalere etter hvert, kommer en opp

3 - Gottfred Borghamnier 33

til mitt værelse, ganske lyst og stort, men med skrå- tak. Leien for dette ligger langt under det som van- ligvis betales her i Paris. Det er ikke noen større forskjell på losjipris i de forskjellige kvartalene, det er husenes standard som gjør utslaget hvor de enn ligger. Skulle jeg flytte utenfor murene, kunne jeg nok få billigere losji, men det vil enten si to h, tre timer tapt ved å spassere til og fra Uni- versitetet, elEer så utlegg til trikkepenger, og da gikk nok vinningen opp i spinningen. Så jeg er der jeg er. Jeg har verrt heldig i valg av losji. Men, men, jeg står jo uten midler - som jeg kanskje har nevnt før noen ganger -, lever bare fra hånden til mun- nen, og da kan jeg umulig egge an på noe lang- varig studium. Må jeg bryte av på halvveien, så står jeg i så fall der og er hverken. fugl eller fisk. Bet jeg har tenkt på er å bli journalist så fort som mu- lig, og så studere ved siden av. Skulle i mellomtiden journalstikken vise seg å gi et lukrativt utbytte, vel, så er saken klar, skulle den ikke, så er jeg da ferdig utdannet og kan t a fat t på noe annet, en eller annen Izererstilling f. eks.

Nå kommer vel snart våren, og den er deilig hvor det er, om den som hjemme i Norge bruser fram Ilk en eventyrlig jette, eller her som en sped og sart mimose klær boulevarene i grønt.

Så må du laa meg unnskylt for all deai tiden jeg har lagt beslag på for deg ved å gjøre dette brevet så langt og for de tjenester jeg er så fri å be deg om. Men sant å si er du den eneste jeg kan åpne meg for. Mine foreldre vet du jo selv stiller seg ikke særlig velvillige overfor deres halstarrige «odelsgutt».

Så venter jeg da med lengsel på å h ~ r e fra deg på hva måte det enn måtte skje,

Vann.lig hiben Di% Hev@

Bimo%.»

Brevet gjorde et fordelaktig Inntvkk p% Martelil Zeder. Dette var tydeligvis skrevet av en ungdom som ville noe i livet og som derfor fortjente all mu- lig støtte. Men- men- det var vel for mye for- langt a t en onkel skulle være alerie om «forsørgelsen», ikke minst når det unektelig var nzrmere pårørende, som i dette tilfelle. Han var sterkt fristet tål å legge kortene på bordet for sin svoger, Stefan kentrup, la denne rett og slett f å lese Paris-brevet, Ikke minst fordi avsenderen hadde valgt et yrke som - tross alt - skulle vaere etter farens hjerte og sinn. En pressemann i utlandet ville jo i seg selv være et aktivum for avisen. Hvis da den fremadstrebende yngling fant å ville t a til takke med et forhoIdsvis beskjedent provinsklad - -. Men Simon skrev jo a t han ville være jublende glad dersom han kunne få treffe en avtale med en avis som måtte vare lysten på å brilllere P spaltene med «vår egen Frank- rike-korrespondent». Det ville ellers vzere litt av en fjær i hatten for den ærgjerrige Stefan å ba sin egen sønn som medarbeider.

Zeder spekulerte et par dager, men kom til det resultat at han først burde innhente Simons tål-

latelse før han foretok seg noe. I mellomtiden skrev han til et par hovedstadsaviser, der han hadde bra forbindelser, og f ra den ene fikk han faktisk et po- sitivt svar. De anså det ikke for utelukket a t den norske Paris-studenten kunne få levere aktuelle ar- tikler med noenlunne regelmessige mellomrom. Først et par prøveartikler, så fikk de se etterhvert.

Jo, jo, - ikke så aller verst! Onkel Martell ilte med å underrette nevøen, samtidig som han venti- lerte spørsmålet om å ta saken opp med faren.

Noen slanter lot han samtidig sin bank skikke avgårde sørover for omveksling i høyst anvendelige og sårt etterlengtede franc - - -.

Det ble et nytt takksigelsesbrev en tid etter. Simon ville sette noe inn på å knytte en solid for- bindelse med den hovedstadsavisen som hadde lovet å stille seg velvillig. Foreløbig var det derfor ikke verdt at onkelen fristet faren med noe, det ville kanskje bli tat t unådig opp. Men i «tidens fylde» kunne det nok tenkes at de kom til en forsoning - far og sønn.

R a g n v a l d var den av barna som fulgte farens eksempel og ble «svartekunstner». I boktrykkeriet gikk han til daglig under betegnelsen «junior», men han skulle i praksis tjenestgjøre som annen-faktor og ombrekker.

Han var en rolig og beskjeden type som gjorde heller lite av seg. Trykkeripersonalet følte a t de neppe hadde noe å frykte fra den kanten, selv om de nok til å begynne med var en smule skeptiske, fordi de antok a t han som sjefens sønn nærmest var å betrakte som en slags «spion». Men de skjønte snart a t frykten var helt ugrunnet. Han ville dem alle bare vel, og de holdt av ham jo mer de lærte ham å kjenne.

Men han var ikke lett å bli klok på, virket nær- mest noe «innesluttet». Lite gikk han ut med kame- rater, satt for det meste inne i fritiden og leste bøker og blader, som det jo kom atskillige av til avisredaksjonen.

Det hendte av og til a t han laget en artikkel som ble offentliggjort, men noen utpreget skribent

var han egentlig ikke. Og faren oppmuntret ham lite til å holde fram med skrivingen.

En dag kom Ragnvald med en lengre epistel som han ba om plass til i avisen. «Vi er aZle gudesønner» var tittelen. Redaktør Krøgseth undret seg storlig over innholdet. Helst ville han latt artikkelen seile direkte i papirkorga, men se, det gikk vel neppe an når forfatteren var sønn av bladeieren. Hva skulle redaktøren gjøre? Si sin mening rett ut til «junior», eller nevne saken for «senior» og derved risikere konflikter som bare ville gjøre skade.

Krøgseth lot det gå noen dager uten å foreta seg noe, i håp om a t det skulle gli over.

Men en dag kom Ragnvalds far og spurte hvor det var blitt av sønnens epistel. Redaktøren måtte da si som sant var a t den etter hans mening ikke egnet seg for off entljggjøring.

Lenstrup ba om å få se manuskriptet og det fikk han naturligvis. Han satte seg ned ved en pult og leste. Fikk temmelig snart et alvorlig drag over an- siktet, men fortsatte ufortrødent lesingen. Da han var ferdig, brettet hail arkene sammen og putlet dem å lommen.

«Unnskyld, Rrøgseth,» sa han med låg stemme og forlot kontoret. Han virket nedtrykt og «slått».

Kunne denne artikkelen - hvis det gikk an 2,

kalle den så - vEre et bevis på a t den nesteldste gutten gikk med spiren i seg - - - spiren til - til - sinnsforvirring, for ikke å si det mere bru- talt - - sinasykdom? Var det virkelig et trekk ved familien - - Hans egen bror var jo syk på sinnet, noe det aldri ble snakket om, men som dog

lå der som en klam hånd - -. Denne brorer, hadde studert filologi. Like før han skulle avlegge sin siste eksamen, «tørnet» han og ble sendt på asyl. Siden kom han u t derfra, men levde etter den tid helt til- baketrukket hos en slektning i Telemark, etterat foreldrene var dødt! og ikke kunne t a seg av ham. Heldigvis var også filologen nå død og begravet. Men «skyggen» levde! Så intenst levde den, Og hadde f ra første stund gjort det. betenkelig for Stefan å sette barn inn i verden. Tenk om - - - Ja, tenk om de skulle bli sonr «filologen» - - Uen frykten lot til å ha v z r t ugrunnet hver gang. Ingen av barna viste tegn på noe unormalt, de var både velskapte og intelligente.

Rare når det gjaIdt Ragnvald var det ting som tydet på a t han utviklet seg en smule eiendomme- lig. Ingen kunne egentlig merke noe, unntatt kanskje faren som bar på sin hemmelige frykt og derfor var en skarpere iakttager enn andre.

Og nå kom altså denne fordømte artikkelen som et slags «bevis». Ikke noen normal person kunne skrive så absurd. «Vi er alle gudesønner.» Det hele var inspirert f ra e t t eller annet sted i Bibelen, en bok som Ragnvald flittig studere. Deri var han også rar. Ingen andre i familien ofret den lektyren noen som helst oppmerksomhet. Bortsett fra den avdøde gale onkelen, men det var så ubegripelig lenge siden.

Ragnvald holdt hver dag øye med avisstoffet som passerte setteriet. Hans siste store artikkel lot til å vente på seg.

En formiddag det laget seg slik, nevnte han saken for redaktør Krøgseth. Var det så a t de ikke aktet å ta inn artikkelen, ville han vite.

Krøgseth følte seg noe brydd, men han mhtte jo si som det var a t stoffet ikke var særlig velegnet for en avis. I ett eller annet kristelig blad kanskje. For eksempel «Himmelbudet» som også ble trykket hos Lenstrup.

Ragnvald sa ikke noe, han nikket bare under- fundig med hodet og snudde seg mot settekassen for å fortsette med typene sine.

Men om kvelden da han et øyeblikk var alene med faren, lot han denne vite at den artikkelen han hadde levert i redaksjonen ikke var antatt. Det hadde såret ham ikke så ganske lite.

«Jeg har lest artikkelen din,, svarte faren lang- somt.

«Har du?>> «Ja, og jeg tror Krøgseth har rett. Det vil nok

være best både for deg og oss andre i familien a t den ikke kommer på trykk.»

«Men hvorfor ?» «Hvorfor? Skal jeg være nødt å si deg det?, «Naturligvis skal du si det., «Fordi den virker atskillig overspent og - la

meg si det like ut - gir inntrykk av å være skrevet av en - - nei - - >> Faren avbrøt seg selv, bet tennene sammen og fikk stramme drag i ansiktet.

«En - - hva mener du - si det like ut.,

«En syk - sinnsforvirret, Ragnvald, en sinns- forvirret - - ».

Da hendte noe som var en uvanlig foreteelse hos Lenstrups: Sønnen brøt ut i kraftig gråt. Idet moren i samme øyeblikk kom inn fra kjøkkenet, trengte han seg forbi henne og stormet opp på rom- met sitt i andre etasjen, der han låste døren før han kastet seg over sengen og lot gråten få frie tøyler.

Imens hadde foreldrene en lang samtale nede i dagligstuen.

i 1 h e l m i n e -- Storesøster - var mors høyre hånd. Skjønt det sto ikke til å nekte a t pikebarnet slett ikke levde og åndet for de hus- lige sysler, hvor onskelig enn dette måtte være for husets frue. Hennes altoppslukende interesse lot til å være tegning og håndarbeid. Aldri ble hun lei av å sitte ved det lille bordet i dagligstuen og sysle med sine hobbier. Hun nyttet hver ledig stund til å lage akvareller og broderier. Men det ble stadig inn- prentet a t husarbeidet måtte gå foran alt anilet, og selv var hun ikke blind for a t mor trengte henne sårt både tidlig og sent.

Noen boklig utdannelsen utover det mest ele- mentære som borgerskolen hadde kunnet gi henne, ansåes ikke å være påkrevet. E t husholdningskurs derimot fikk hun delta i - den lærdommen ville komme vel med både i jomfrustanden og senere når en akseptabel frier måtte innfinne seg - - -

Så gikk hun da der, Wilhelmine, og gjorde sin

plikt på kjøkkenet, i stuene og i vaskekjelleren. Be- standig noe å ta seg til.

Sjelden kom hun ut blant andre ungdommer. Hun fikk nlaye seg med søskenflokken. De som mindre var måtte hun passe på, og de større la også beslag på hennes tjenester. Alt ble etterhånden rutine. Skulle visst være slik.

Så Wilhelmine klaget ikke, det turde vel ellers være upassende, og ville neppe blitt tatt synnerlig nådig opp. De refleksjonene hun gjorde seg når mismotet trengte på som verst, holdt hun for seg selv.

Etter som tiden gikk fikk en inntrykk av at Wil- helmine ikke var helt frisk. Hun virket så tynn og blek a t foreldrene fant ut a t de burde rådføre seg med den gamle husllegen. Han mente a t piken måtte få komme seg mer ut i frisk luft, helst i landlige omgivelser, der hun kunne ta det med ro og få god og nærende kost. Det siste fikk hun naturligvis også hjemme, skynte han seg å legge til, men appetitten ble gjerne betydelig skjerpet P frie landlige forhold.

Legens velmente råd ble etterkommet. Wilhelmine fikk reise til noen kjente inne i fjordene for å komme til krefter.

Landlivet var imidlertid uvant for henne og det var ikke fritt for at hun snart tok til å lengte hjem. Men hun hadde sine broderier og akvareller å sysle med. Gjaldt det de siste skortet det ikke på mo- tiver - her var sjø, elv, skog, lier og mektige fjell like utenfor stuedøren. Men hun følte seg fremmed

og savnet sine nære slektninger. Og i bedre fysisk form kom hun, sant å si, ikke - om luften var aldri så frisk og maten nærende. Det måtte nok være noe som feilte henne. Legen og foreldrene hadde vært av den oppfatning a t det sannsynligvis var de van- skelige pubertetsårene som fikk ta skylden. Over- gangen fra barn til fullt utviklet kvinne var det ikke alltid så liketil å passere, mente de.

Men da hun etter en tids forløp vendte tilbake til byen uten å vise synderlige spor til bedring, ba foreldrene legen om å foreta en grunndig under- søkelse for å finne ut om det kanskje kunne være en alvorlig sykdom hun bar på.

Diagnosen var ikke til å ta feil av: Lungetu- berkulose.

For Marianne og Stefan Lenstrup virket det nesten som om dødsdommen var avsagt for datteren. Når det gjaldt å helbrede tæring var sjansene så små, så små. Legevitenskapen hadde gjort store framsteg på mange områder, det sto ikke til å nekte, men i kampen mot den snikende folkepesten som årlig krevde så mange ofre - ikke minst unge - sto en ennå famlende. En gang i framtiden ville det vel ikke være usannsynlig a t problemet ble løst, men hva hjalp det dem i den aktuelle situasjon?

Det som gjøres kunne ble foretatt. Pasienten ble isolert for ikke å spre smitten over på andre. Men ettersom sykdommen utviklet seg, var det ikke lenger noen sjanse for a t hun kunne bli frisk.

Senhøstes det følgende år sloknet hun inn. Den avskyelige mannen med ljåen hadde gjort sin første - men slett ikke ringeste - erobring i den len-

strupske familien. Han skulie nok forfølge suksessen litt etter litt.

Men L i v e t krevde også sin rett. Enten de trodde på en allmektig ledende hånd, eller ikke, så virket det både underlig og tankevekkende a t like etter a t Wiihelmine var blitt båret til sitt siste hvile- sted på det hittil ubrukte fabiliegravstedet, ble det klart for fru Marianne a t hun gikk med kimen i seg til et nytt livsvesen. Mange å r siden var det hun fødte det siste barnet, og i hennes alder hadae jo natur- lovene sine bestemte regler som ikke var til å komme utenom !

At det var en jente som ble født kunne nesten vitne om a t de faktisk talt burde regne med a t det sto en høyere makt bak det hele. Den døde skulle erstattes !

Egentlig ville det ha vært naturlig å la den nye vesle skapningen få overta Wilhelmines navn. Men det ble likevel til a t de døpte henne M a g d a l e n a.

Nummer fire i søskedokken var Victor. Han vaar belt fra barneåra den f fr is beste^ av dem alle. Aktiv, med allsidige interesser.

1 motsetning til de andre Lenstrup-barna, som nærmest virket noe hnadvendte og reserverte, hadde Victor utallige venner, ikke minst i den tiden han studerte medisin. I hovedstaden kom han i kontakt med flere «radikalese», noe som vakte ikke liten opp- sikt forsåvidt som han var sønn av em konservativ avisutgiver. Hans radikalisme og frisinnethel Me ikke tatt særlig nådig opp hjemme i farens <krets». Det var derfor ganske freidig av den unge legen % etablere sin praksis i fødebyen, næmest som å plas- sere seg uternfor et løvebur og tirre villdyret innenfor sprinklene. En spådde ham ingen lysende karriere på stedet.

Men der tok folk feil! Lenge varte det ikke far doktor Lenstmp ble byens motelege. Særfig ble han søkt og skattet av arbeiderlF2assen og arilddelstanden. Godhjertet var han, og de ubemidlede pasienter som konsulterte h m fikk ofte undersøkelse og behandling

gratis. Det ble han så visst ikke rik av - økonolaalsk sett --, men ved å hjelpe andre følte han seg usige- lig lykkelig selv> og han trivdes med sin gjerning, som for ham faktisk talt føltes som et «kanl».

At hctn gikk hen og g i f t eheg med datteren til en ganske alminnelig metallarbeider forskrekket mange. Men det sto jo i stilen - - doktor Lenatrup syntes i alt og ett å være noe for seg selv.

Siste nytt var ellers a t han hadde meldt seg inn å avholdsforeningen og endog tatt imot valg som styremedlem. Grunnen M a t han hadde besluttet seg for å kjempe mot dkoholbmken var a t han allerede hadde sett så mye elendighet som skyldtes drikke- riet at han mente det ville v m e både av praktisk og moralsk betydning a t han &pent tok et standpixnkt og ved sitt eget eksempel var med og viste rett vei. Han holdt offentlige foredrag og folk strømmet til lokalene for å høre på ham. For på talerstolen var han som en sprudlende oppkomme, vittig og slag- ferdig, gjerne litt krass av og til, men det var noe mange satte særlig stor prås på. Han la såvisst ikke fingrene imellom, doktor Lenatrup! De som kalte seg måteholdsmenn fikk gjerne passet sitt påskrevet. Var det ikke dem kankje, som holdt drlkketradi- sjonen levende - om enn i pene former - og avlet nye rekrutter å alkoholistenes tallrike skare? Kunne forresten noen fortelle liam hvor måteholdsgrensen gikk ?

Var det diskusjon etter foredragene hans, viste han seg som en skarp debatant. Ingen klarte å mål- binde ham, men mange ble svar skyldig. Så de som blandet seg i ordskiftet ble regnet som modige menn.

Avholdsforeningen fikk nye medlemmer i lange baner, både unge og eldre, kvinner og menn sluttet seg til arbeidet.

Men Victor gikk lengre i sin radikalisme og det var nesten verre: Han stiftet et arbeiderlag, som skulle samle den jevne befolkning til møter der de ville bli budt god underholdning og lære å ivareta sine interesser i samfunnet. De sh l l e organisere seg, slik a t de samlet kunne hevde sine soleklare rettig- heter og ikke gå som umælende dyr, noe de hittil stort sett hadde gjort.

Og for å skaffe seg billigere husholdningsvarer anbefalte legen dem å danne en forbrukersammen- slutning etter det britiske kooperative mønster.

Snakk om opprører ! Om samfunnsreformator ! Og han skulle altså være sønn av den konserva-

tive avisutgiver, hvis navn han derved vanhelliget på det groveste. Folk korset seg. Dette kunne ikke annet enn føre til et åpent brudd innen familien.

Men de små i samfunnet så opp til ham som var han en engel, en velgjører. Så sant de ville bli sterke nok skulle de velge ham inn på Stortinget - - Noen likere talsmann kunne de ikke ønske seg.

D en mellomste jenten i søskenflokken var F a n n y, som på sett og vis kom til å være «kjeledeggen» i familiekretsen. Hun var så skjør og fin at hun nesten kunne minne om en porse- lensdukke som måtte behandles med varsomhet. Det var påfallende hvor stor oppmerksomhet hun viste for sitt eget utseende. Satt mye foran speilet, stelte hårlokkene sine omhyggelig, masserte ansiktshuden, pudret og sminket seg. De ville derfor ha det til a t hun var forfengelig. Det var hun på sett og vis også, men dertil hadde hun e t hemmelig motiv for all «speilingen» : Hun laget «masker,, søkte å gi ut- trykk for alle mulige slags stemninger. Fanny hadde nemlig et altoverskyggende, brennende ønske - å bli skuespillerinne. Men å betro seg til noen i den saken var uhyre vanskelig. En gang hadde hun slup- pet en liten «prøveballong» overfor moren:

«Den som kunne få bli skuespillerinne,» hadde hun sagt, «det måtte være festlig.»

«Festlig - ja, du kan så si,» kom det awisende fra moren. avær glad du slipper!,

4 - Gottfred Borghammer 49

«Det var også noe å v m e glad for. Jeg misunner dem som får stå på en scene.»

«Slikt gjøgleri passer ikke for en dannet dame,» repliserte moren spisst.

Fanny hadde lyst til å gi et passende svar, men lot det være. Hun kunne på forhånd ha tenkt seg hva de gammeldagse foreldrene mente om slike ting. Selv om de alltid pleide oververe forestillingene som de omreisende teaterselskapende ga i ny og ne på byens eneste scene i Glubbens festsal.

Fanny fikk sin høyere utdannelse på Søstrene Sundes Pikeskole, «A.B.C-en» som den kaltes i daglig tale. De tre innehaverne het nemlig Alette, Beate og Charlotte, det skulle tyde på a t foreldrene deres hadde humoristisk sans, de ville kanskje se hvor langt i alfabetet de rakk før alderen satte grense for barnef ødslene !

Ved skolen var det tradisjon at noen av elevene fikk være med på å innøve smi, syngespill og tablåer til bruk ved Juletilstelningen og avslutningsfesten. De som ønsket det kunne melde seg til bestyrerinnen, som overlot til norsklærerinnvn frøken Wallentinsen å prøve de enkelte kadidater og fordele rollene slik det passet deltagerne best.

Fanny var ikke sen om 3. tegne seg på listen, og det gledet henne ubeskrivelig da hun ble utpekt til å spille den ganske krevende rollen som faster EBansine i «Sommerfuglen», et stykke de påsto var

forfattet av frøken Wallentinsen selv. Men det skulle vsre en hemmelighet, kors p& halsen!

Neppe noen av de andre medvirkende gikk så sterkt inn for oppgaven som Fanny. Plun terpet på rollen sent og tidlig, og lengtet bare til hver prøve. Ved framsyningen skulle også foreldrene være til stede, og spenningen var nesten ikke til å holde ut i ukene som lå imellom. Hvor hun følte at dette var noe som passet for henne! Skuespillerinne ville hun bli - koste hva det koste ville. Skuespillerinne måtte hun bli, ellers ville livet være komplett meningsløs- het, fant hun ut. Det var noe inne i henne som gjorde det, noe som presset på, noe uimotståelig. . .

Stykket ble sannelig litt av en suksess. Salen var smekkfull av tilskuere, både foreldre og elever. Hen- nes mor og far var der også, det var for Fanny toppen av alt. Nå fikk de med egne øyne se hva for en talentfull datter de hadde, tenkte hun. Og san- nelig fikk hun mange lovord etterpå - både av dem og andre. Det var i sannhet en stor dag, den lykke- ligste i hennes unge liv.

Da pakkene ble delt u t julekvelden hos Lenstrup, fikk Fanny av brødrene sine en stor pappeske som viste seg å inneholde en morsom miniatyrscene med kulisser, forteppe og en mengde personer klebet på kartong og festet til tynne ståltråder som de kunne

f ~ r e s inn på scenen med. Det fulgte også med noen små skuespill i trykte hefter, slik a t en kunne lage rene forestillinger.

Fanny trodde til å begynne med a t brødrene hadde funnet på dette nærmest som en slags harsellas, simpelthen for å erte henne. Litt flau ble hun også. Men snart fant hun ut a t dette kunne være en mor- som hobby i tråd med hennes interesse for teater. Hun leste replikkene på vegne av de stumme papp- dukkene etter hvert som de «agerte» på det vesle scenegulvet. Leketøyet ble kjært for henne, og hun tilbrakte mang en ettermiddag og kveld med det. Manglet hun kulisser og personer fikk hun Magda- lena til å tegne og fargelegge det hun trengte.

Stundom inviterte hun barn fra nabolaget til å overvære framsyningene. Særlig var eventyrstykkene i vinden. De små satt spent foran sceneåpningen og fulgte intens med i handlingen. I og med a t det var Fanny som bokstavelig talt sto bak det hele, følte hun det selv som var det hun som opptrådte der i rampe- lyset og var personene.

E d m u n d hadde merkantil utdannelse, og fungerte som avisens og trykkeriets forretnings- fører. Skjebnen hadde utpekt ham til å bli den lengstlevende av hele slekten, men se, det var skjult for både hans og de andres øyne. I det minste han selv ville ha betakket seg om han hadde visst a t hele bunten skulle forsvinne fra jordens overflate før ham.

Edmund var slett ingen dumskolling - snarere tvert om - og han var humoristen i familien. Hans humor kunne dog være noe besk, og ikke alle vur- derte den like høyt.

Jobben som forretningsfører skjøttet han tilfreds- stillende, men heller ikke mere. Han var endel filo- sofisk anlagt, og det var derfor etter hans egen mening en kardinalfeil a t han ikke fikk universitets- utdannelse som to av brødrene. Men faren hadde system i alt, og han så gjerne at en av hans nærmeste kunne ta seg av den økonomiske siden av foreta- gendet, og Edmund syntes å være den best skikkede til det. At den utpekte ikke følte seg så overbevist

om sin fortreffelighet på området var en sak for seg, Da kontorpersonalet var ytterst fåtallig - det

besto bare av en enslig dame og en volontør - hadde forretningsfareren mer enn nok å t a seg til. Foruten bokholderiet sorterte også annonsetegning og abon- nentverving under ham. Ja, det hendte ikke sjelden at han også måtte fungere som ekspeditør, når pakkemannskapet var i tidsnød.

Allsidigheten ved stillingen plaget ikke Edmund nevneverdig, men han likte mindre a t fritiden ble så knapp. Alltid måtte han være opptatt med noe innen bedriften. Og livet besto ikke bare av yrkes- trelldom, pleide han å si.

Fritid hadde Edmund så ualminnelig god bruk for. Familien hadde et lansted en halv mils vei f ra byen. Der likte han sarlig godt å holde til enten det var sommer eller vinter.

Dyrevenn var han, og den beste kameraten hans, som fulgte med over alt, var schaferhunden Teilmann. Dessuten hadde han part i en hest. Det hadde seg slik at han så gjerne ville drive ride-sport, og da vognmann Bertelsen hadde bruk for noe kapital til inrikjøp av en ny «havremotor», fikk Edmund bruks- rett til nyervervelsen mot å betale en avtalt sum samt yte noen kroner i månedlig leie. Bertelsen nyttet hesten i sin drosjetrafikk det meste av dagen og var ansvarlig for foring og stell, men når Edmund ønsket det kunne han bruke den til sine rideturer. Han hadde anskaffet seg flott utstyr, sadel, støvler med sporer, rutet dress og korkhatt. Virket rent aristokratisk der han kneiste på sin stolte ganger. Ikke rart a t folkevittigheten hadde gitt ham tittelen

«Markgreven» eller «Lorden». Naturligvis satte han ikke synnerlig pris på æren, men gjorde gode miner til slett spill.

Med hunden løpende ved siden eller like bak, alt ettersom, tok han sine turer i omegnen. Gjorde som oftest holdt ved landstedet, der han spiste og koste seg foran peisen, enten alene eller sammen med de andre av familiemedlemmene som måtte vzere tilstede.

Han likte også å stelle med planter og lage farge- rike blomsterrabatter.

Så t id trengte han massevis av! Men det fordømte og trivielle kontorarbeidet

slukte så altfor mange timer pr. uke. Helt fri, slik som han ønsket det, følte han seg sjelden. Noen vanlig sommerferie var det ikke så lett å ta når alt skulle drives kontinuerlig, og det var just det det skulle. Faren hadde alltid fnnskjerpet kravet om ansvarskjensle, og det lot til a t han virkelig var kommet inn i en tredemølle som det var uråd % slippe vekk fra. En rottefelle, en hummerteine var det lett å bli lokket inn i, men sjansene til å unn- slippe var minimale. Og enda kalte de arbeidet for en «velsignelse» !

At et menneske ikke kmne være mere økonomisk uavhengig, så det kmne leve som selv det lystet - -

Neseyngste skuddet på stamtreet var U l r i k. Også han viste alt i barneåra a t han var i besittelse av kunstneriske anlegg, som gikk i retning av å forme gjenstander med egne hender. Det be- gynte i sand-dungen og fortsatte med leirklumper som ble til de underligste figurer.

Faren lot ham t a examen artium med tanke på at han eventuelt ville utdanne seg videre til arkitekt. En så usikker levevei som en billedhoggers kunne ikke komme på tale. Men for Ulrik selv fantes det ingen annen løsning.

Billedhogger var han eslet til! Og det endte med a t han fikk reise til Kunstskolen i hovedstaden, der han etterhvert gjorde seg fordelaktig bemerket. Han var så heldig å vinne i en konkurranse om et fisker- monument, og det gjorde navnet hans kjent, så han fikk flere oppdrag.

Han leide seg et atelier i Pipervika og drev det tilsynelatende ganske bra, om ikke akkurat øko- nomisk sett. Pengeforvaltning lå ikke for ham.

Snart fikk han flere kunstnervenner, som hadde

tilhold i atelieret. De spleiste gjerne på ø1 og dram, festet til sent på natt, ofte sammen med tilfeldige damebekjentskaper.

Ulrik hadde ikke godt av all supingen, og det gikk ut over produksjonen. Han tenkte til dels mere på å skaffe seg alkohol enn han gikk inn for kunsten, og resultatet ble deretter.

Det kom faren for øret a t yngste sønnen holdt på å gå i hundene i hovedstaden og han søkte 0ye- blikkelig å få ham hjem.

Ulrik vegret seg, han hadde det bra der han var, skrev han, og i en gudsforlatt provinsby uten noe kunstnermiljø kunne han ikke trives. Der ville det ikke bli noen oppgaver av betydning, han kom til å visne inn som et henslengt rosenstripseple. Kort sagt : Umulig!

Men faren drev på. Atelier skulle gutten få, og det ville bare være en fordel å kunne få arbeide i ro og fred i en mindre by - uten for mye som distraherte.

Distraherte - hva faren mente med det? Var det noe spesielt han siktet til kanskje? Om det gikk an å spørre. Insinuasjoner skulle man ha seg fra- bedt, takk!

Stefan Lenstrup forsto a t dette ville bli et van- skelig problem å løse. Men både han selv og fruen var svært urolige for Ulrik, det var ikke tvil om at dette bar galt avsted. Ille nok å ha en fanatisk totalavholdsmann i slekten, men dobbelt vondt om

det nå fremsto en alkoholiker. At kunstnere skulle ha så vanskelig for å omgåes de sterke drikker - være så svake!

Ingen trøst var det å tenke på a t det nesten hørte til regelen a t familier skulle ha sine svarte får, og a t de i så måte helier ikke skulle danne noe unntak.

Rare Ulrik kunne la seg overtale M å komme hjem og slå seg ned der - så skulle det nok gjenke seg - - -.

En dag hendte det noe i Lindsund som muligens kunne være årsak til at ønsket gikk i oppfylelse. Det så nesten ut som om den navnkundige «skjebnens finger>> var aldri så lite i bevegelse.

Fabrikkeier Rolwss6n gikk nemlig hen og fylte sytti år og ville i den aniedning forære byen en større skulptur og fontene midt i Parken. Planen fikk Len- strup snusen i før den ble gjort alment kjent og han var ikke sen om å oppsøke donatoren. Kunne ikke dette bli en passende oppgave for sønnen Ulrik?

Jo kanskje. Men fabrikkeieren hadde nå egentlig tenkt å la utskrive en offentlig konkurranse blant landets billedhoggere, slik a t det kunne komme mange utkast.

En helt forståelig framgangsmåte, innrømmet a s t r u p . Men det ville for det ferate fordyre affæren

betraktelig - i og med a t det da mått settes opp flere høye premier - og for det annet, og slett ikke minst viktige, ville det jo være naturlig a t et bysbarn fikk oppdraget. Det ville tjene den generøse giver til ekstra stor heder om han overdro oppgaven til den eneste biiledhogger av noen betydning byen

hadde fostret. Avisene - da i første rekke det kon- servative «Middagstidende» - ville slå det stort opp, og den storsinnede gest kom sikkert til å vekke begeistring innen alle lag av folket.

«Fabrikkeier Rolwssen har ved sin enestående gavmildhet gjort det mulig å få biiledhogger Ulrik Lenstrup til å slå seg ned i fødebyen for å kunne ofre seg for den store oppgaven som fabrikkeieren har tiltenkt ham.»

Sant nok, når Rolwssi5n tenkte seg om, ville det vel være det riktigste. Derved kunne han så å si slå to fluer i ett smekk: Skaffe byen en vakker skulp- tur og en ny skatteborger. Pengene ble ikke sendt ut av kommunen, bortsett fra støpearbeidet når så langt led.

Stefan Lenstrup var svært godt fornøyd med utfallet. Han satte seg øyeblikkelig P forbindelse med sønnen i hovedstaden og underrettet ham om den gledelige avgjørelsen.

Noen begeistring vakte det imidlertid ikke - mer- kelig nok. Så utakknemlig kunne en stymper altså være !

Ulrik tenkte seg nok a t det hele var en snedig utspekulert manøvre for å få ham tilbake - og under kontroli. Han skulle ha seg denslags så mye frabedt. Ville drikke seg passende full i sakens anledning og skrive et brev . . .

Fy fanken viile han skrive, jeg lar meg ikke be- stikke. Ønsker ikke å stille meg under et uverdig

formynderskap. Dra til helsike! Jeg har det godt her jeg er. . .

Ja, sånn, presis såwui ville h m forme brevet sitt når han var passelig på en snurr.

Leve friheten - skål!

Men hvordan det nå hadde seg, så besinnet Ulrik seg før han formet brevet. Det var som noe nytt kom over ham, en uforklarlig kjensle av a t dette tilbudet fra hjembyen ville være til hans beste. Kanskje skulle denne skulpturen bli hans livs ho- vedverk, der han kunne legge ned hele sin genius og overbevise all verden hva han virkelig var - en formens og fantasiens skapende mester - - -.

«Jeg aksepterer,% telegraferte han kort og godt.

M a g d a l e n a, som kom så lenge etter de andre og som på grunn av morens fremskredne alder ikke behøvde å vente noen etterfølger - vokste opp og ble en yndig skapning, ubetinget den vakreste i søskenrekken. Det ble snart konstatert a t hun hadde arvet avdøde søster Wilhelrnines anlegg for tegning og maling. Ikke tvil om at hun hadde ut- pregede evner på dette feltet. Foreldrene lot henne derfor få bli elev ved en såkalt tegneskole som ble drevet av kunstmaler Brincke. Hun fulgte interes- sert med i undervisningen sammen med flere andre, både barn og voksne.

En av sønnene til soknepresten, Håkon, gikk på samme kurset. Han var nærmere tjue år, Magda- lena hadde nettopp fylt seksten.

Det laget seg slik at de kom til å sitte ved siden av hverandre i timene. Kanskje ikke så rent tilfeldig forresten. Ingen hadde kommandert Håkon til å sette seg akkurat der, men det syntes A passe ham fortreffelig. Han lot ellers til å være en kjekk kar, Magdalena følte seg nesten beæret da han tilbød

seg å være hennes ledsagende kavaler etterat under- visningen var ferdig utpå kvelden. Han ville endog forlenge veien en del, men den unge damen turde ikke for sitt bare liv drøye for lenge før hun innfant seg i hjemmet, så det ble ikke synderlig store sprell hun våget seg til å gjøre. Vemmelig å skulle være øyestenen i familien og bli hegnet slik om!

Hun hadde nok hørt en eller annen fugl synge om a t denne prestesønnen var litt av en kvinnebe- dårer og storsjarmør, men folk har det gjerne med å overdrive, trøstet hun seg med. Og hvis det var så a t han holdt av henne, ble det kanhende et riktig og ekte kjærlighetsforhold mellom dem. Og «for- tiden» - hvis ryktet talte sant - skulle være glemt for bestandig.

Håkon vilie gjerne ha Magdalena med seg på en lengre tur en søndag, så kunne de ta skisser, mente han, når de fant fine motiver. De kunne rettlede hver- andre og utvikle de kunstneriske anleggene som de begge utvilsomt var i besittelse av. Sa han. Og hun syntes ideen var aparte. Håpet bare a t for- eldrene ikke hadde noe å innvende . . .

«Hvis du sier a t du. skal på fottur med en ven- ninne, er det vel en liketil sak,» foreslo Håkon.

«Nei, det går ikke an å lyve,» svarte Magdalena, «det er både galt og uklokt, fordi de i så fall vil vite hvilken venninne det dreier seg om.»

«Så si det er meg da. Når du tar min ærverdige prestepappas navn forfengelig, vil det nok gjøre et passende inntrykk på dine foresatte. Jeg skal på utflukt med sokrieprestens kloke og alvorlige sønn, kan du si. Det var da hyggelig, svarer dine foreldre.

Naturligvis får du bli med. I den prektige guttens varetekt tør vi trygt overlate vår dyrebare og høyt elskede datter.,

Magdalena lo, så morsomt påkommet syntes hun det var.

«Du er en vittig gutt, du. Men sannelig tror jeg a t noe slikt kunne gjøre sin virkning. Jeg får tenke litt over saken.»

Og Magdalena tenkte. Hele natten lå hun urolig og halvvåken. Dette syntes hun hørtes festlig, - tenk, få være sammen med Håkon en hel dag ute i det fri.. . Var nesten for godt til å vme sant. Hvis - - hvis - - ikke mamma og pappa fant på å stille seg uvillig.

Det var ikke lett å få det sagt. E t så vrient pro- blem kunne Magdalena ikke minnes å ha stått over- for. Spørre sine egne foreldre om å få dra på hel- dags-tur med en voksen gutt. Hva ville de vel tro? At hun, så ung hun var, hadde tenkt å forlove seg? Riktignok kunne det nok virke betryggende når de fikk vite a t det var sokneprestsønnen hun skulle ha som ledsager. Men likevel - - -.

Hun fikk ta seg sammen og forelegge saken for mamma, som så kunne overtale pappa. Måtte de bare gi sitt samtykke! Ti1 turen altså.

Mamma ble nok litt paff med det samme. Tur? Hele søndagen? Hvorhen? Hvem skulle vaere med som anstand? Ingen? Men, snille, det var da en nød- vendig foranstaltning. Om ikke annet, så kunne Fanny få bli med.

«Nei, vet du hva, mamma,» protesterte Magdalena, du kan da ikke for alvor mene no slikt. Vi er vel ikke så små a t vi trenger barnepike,

«Vel, jeg f%r høre hva far sier.»

Far sa ja, merkelig nok. «Så pass tillit skal vi vise v%r datter.»

Den første søndagen i juni skulle turen tas. Magdalena var så spent a t hun var rent åndsfra- værende i ventetiden. Det virket som skulle hun få oppleve noe nytt og hemmelighetsfullt, noe. En hel dag sammen med den staute Håkon, som hun be- undret over all måte jo mer hun lærte ham å kjenne.

Det var avtalt a t hun skulie ha nistekurven med og a t de skulle møtes på Torget klokken ni om morgenen.

Bare nå været ble pent. Det måtte bli pent, ellers kunne de ikke komme av gårde.

Ønsket gikk i oppfyllelse - i aller høyeste grad. Solen hadde fritt spilleruni på en skyfri himmel helt fra grytidlig morgen. Noen ekkel nordenvind var det heller ikke.

Håkon hadde en overraskelse i bakhånd. Han hadde leid hest og kalesjevogn, som skulle kjøre dem en halv mils vei ut av byen, så de kunne spare føt- tene til de skulle ta fatt på sparserturen rundt det ganske store Hernesvatnet. Kusken satt på forsetet og hadde heldigvis ikke øyer i nakken. Ellers ville

han ganske snart etter a t vognen var kommet i be- vegelse ha lagt merke til a t Håkon la den ene hånden kjætegnende over Magdalenas skulder. Hun vendte rødmende ansiktet mot ham et øyeblikk og smilte forlegent. Han nidstirret på henne, men hun så bare ned i fanget sitt og iblant litt til siden der de kjørte fram.

Samtalen ble usammenhengende og nokså be- tydningsløs. De lovpriste vekselvis solskinnet, vognen, hesten, streifet tegnekurset som nettopp var av- sluttet, og kom med forslag til eventuelle motiver de skulle velge når de var niidd fram dit de hadde tenkt å slå seg til for dagen.

Håkon betalte drosjekusken, og de satte straks kursen mot den smale stien som førte videre i det idylliske terrenget der de hadde tenkt å gå på en slags oppdagerferd. Han bar nistekurven i venstre hånd, mens han la den høyre rundt livet på jenten. Opptrådte nokså freidig, syntes hun, men hennes erfaring om gutter var for ingenting å regne. Det var bare brødrene sine hun hadde omgang med, og de gjorde såvisst ikke særlig vesen av henne.

Dette var noe helt annerledes, noe nytt og uprøvd. Hun kunne vel ikke gi seg t . å protestere mot at kavaleren holdt henne kring midjen mens de gikk bortetter stien. Det var verken vondt eller ube- hagelig på noensomhelst måte. Snarere tvert om. . .

Farlig var det vel ikke heller.

De valgte å slå seg ned for dagen i en idyllisk bukt nede ved vannet. Terrenget skrånte noe opp-

5 - Gottfred Borghammer 65

over mot et Lite skogholt, som virket som et naturlig le-belte for vinden når den kom feiende inn fra søraust.

Paret satte seg på gressbakken med føttene ut- for den kanten som var dannet ved a t vannet i tidens Iøp hadde gnaget seg inn i jordlaget. Bredden var helt dekket med renx~askete småstein, og Håkon ble snart fristet til! å kaste «Far, mor, søster, bror» og se hvor mange hopp han klarte å få steinene til å gjlzrre bortover vannflaten. Magdalena forsøkte seg også, men hun hadde Ikke rette hansilaget, så hun jublet av begeistring da hun oppnådde tre hopp. Lettere var det å lage «niser», småstein som ble kastet ut i vannet og som gikk til bunns uten å danne noen «sprut», men bare tilkjennega ved en egen dump lyd at de var riktige «niser».

Etterhånden ble de to unge lei av å drive disse uskyldige konkurransene, der Håkon uavbrutt ble den suverene vinner, så de vendte tilbake til skrå- ningen for å hvile og for å smake på innholdet i nistekurven.

Måkon la seg på ryggen og trakk den sittende Magdalena i armen forat ogsa hun skulle slenge seg på marken. Hun prøvde til å begynne med å stritte imot, men ga seg snart, slik at de begge ble liggende side om side med ansiktene vendt mot den blå him- melen og de hvite skydottene som syntes å danne rare figurer for dem som hadde fantasi nok til å merke dem. Og det hadde de to - -. <<Der ser du far min med prestekragen,» sa Håkon og pekte mot en skyformasjon.

«Ja, så sannelig! Og der, hva ser du der?»

«En jente som blir kysset.» «Nå tøver du ordentlig!» Magdalena ble blus-

sende rød. «Jeg ser et ekorn med hale.» «Uten hale ville det vel ikke ba vaert noe ekorn

i det hele tatt.» «Du er ganske kvass.» «Vil du kjenne?» «K jenne hva ?» «Om jeg er kvass.» <<Det kjenner jeg ikke, det hører jeg.» «Du kan kjenne det også.. .» <<Hvordan da?» «Hvis jeg for eksempel trykker overleppen min

mot din.» Magdalena tidde og var usigelig flau. Hun hadde

aldri vaert med på en lignende konversasjon. Så tvetydig. Nesten uanstendig.

«Nå - vil du kjenne eller ikke?>> gjentok Håkon etter en pinlig pause. Med et raskt grep vendte han ansiktet hennes mot sitt og kysset henne. Midt på munnen. Hun tvang ham vekk og reiste seg opp, så skamfull a t hun nesten ville sette i å gråte.

«Unnskyld,» sa han bare og satte seg opp. <<Jeg kunne ikke noe for det. Fikk sånn lyst - - - »

«Hvis du gjentar dette,» svarte hun, «går jeg hjem straks. På røde rappet, så mye du vet det.»

«Jeg skal ikke. Kom og sett deg!» «Lover du det da?» «Ja, jeg lover - hvis det er et ultimatum.» Hun satte seg. Men våget ikke å se på kava-

leren - han som hadde gitt henne det aller første elskovskysset hun knapt hadde våget å drømme om.

De fant fram tegneblokkene sine og tok noen skisser - begge med like motiver fordi de derved lettere kunne dra sammenligninger og lære av hver- andre.

Ettersom timene gikk lot begge som om de hadde glemt episoden tidligere på dagen. Men en stund før de brøt opp for å ta fat t på hjemturen grep Håkon Magdalenas hånd :

«Du får unnskylde meg hvis jeg har vært slem mot deg.»

«Det snakker vi ikke noe om,» svarte hun. «Takk! Da blir dette ikke siste turen vår?» <Det håper jeg virkelig ikke det biir.» De smilte til hverandre. «Magdalena,» sa han, «det er jo et bibelhistorisk

navn. » «Hvorfor sier du det?» «Pussig, jeg kom bare til å tenke på hvor un-

derlig det er a t ikke soknepresten kom på å gi sin sønn et bibel-navn. Abraham for eksempel. Eller Blathanrael. For ikke si Arimatheas. Det ville ha blitt en nydelig kombinasjon.,

«Nå begriper jeg ingen ting altså. . . » «Jeg ser i ånden avisnotisen, skjønner du.» «Avis-notisen ?B

«- - -Ja, den som kunngjør for alt folket a t forlovelse er inngått mellom «Magdalena og Ari- matheas« . . . »

Da måtte hun le høyt. Han også. Og så lo de begge to både vel og lenge.

UORDEN I GELEDDET

Prøveartikkelen som Simon hadde sendt fra Paris til Kristiania var falt i god jord, og avisen ga ham etterhvert friere tøyler. Ja, de lot ham vite a t såvel lesere som redaksjon satte pris på det stof- fet han leverte, og spalteplassen sto åpen for ganske hyppige korrespondanser.

Selv tillot han seg snart å slå frampå om det kunne tenkes a t avisen ville overveie å la ham bli fast medarbeider etter endt utdannelse. Som uten- riksmedarbeider for eksempel.

Slett ikke utelukket, svarte redaktøren i et venn- lig brev. Deres mangeårige utenrikskronikør var nokså tilårskommen, og det ville før eller senere bli aktuelt med fornyelse. En ung mann med friske impulser og gåpåhumør ville ikke være aweien.

Slikt måtte jo virke inspirerende på Paris-stu- denten, som så lenge hadde sett noe mistrøstig på sin situasjon. Honorarene han fikk tilsendt var større enn han hadde regnet med, og han følte seg nesten ovenpå også når det gjaldt økonomien. Slapp å leve på den rene sultegrensen. Og så sjansene til å opp-

nå en I i v s s a n g som interesserte ham mere enn noe annet i denne verden - - det var ikke ti1 tP, tro.

En vakker dag hadde det lyktes Simon å gjen- nomføre sine studier ved Universitetet og samstundes ved Journalistakademiet. Straks etter ble det av- gjort at han skulle reise til Norge for å tiltre redak- sjonen i den hovedstadavisen som han hittil hadde vært Paris-korrespondent for.

Det føltes unektelig noe underlig for faren. Han hadde slett ikke tenkt seg a t den eldste gutten skulle g& hen og bli pressemann, men i og for seg var det jo en begivenhet som han burde glede seg over. Han hadde fulgt med i Pariskorrespondansen, og var oppriktig talt ganske stolt over hva Simon kunne prestere. Det var en svung over stiien som rent ut sagt miitte imponere. Og aktuelle ting var det sta- dig som ble behandlet i artiklene. E t ønskemål måtte det vaere å bevege sønnen til å overta redaksjonen en gang hvis Arnold Krøgseth fant det for godt å si opp sin stilling i «Middagstidende» - - -. Men det unnlot Krøgseth å gjøre. Forøvrig var Simon ikke synderlig interessert i en redaktørstilling i en for- holdsvis beskjeden provinsavis, og det endatil i sin egen barndomsby og med den selvrådige faderlige høyhet som overadministrator. Ellers hadde han fått smak på det store utland, og håpet bare a t det skulle gis ham en mulighet til å kunne slå seg ned under større forhold enn en norsk avis overhodet kunne vaere i stand til. Dertil var fedrelandet altfor

lite - hva folkemengde angikk. Det avislesende publikum hadde sin naturlige begrensnirng.

Da Simon ble lei av å bo alene på hybel og spise sine måltider ute, bestemte han seg for å gifte seg jo før jo heller. Den han valgte - og som på sin side aksepterte barn - var en folkeskolellærerinne med egen leilighet, men også med et eget livssyn, noe utenom det vanlige. Run viste seg etter kort tids ekteskap ikke å svare til forventningene. Det samme syntes hun når det gjaldt gemalen. Særlig var det vanskelig å bli fortrolig med det uregelrnes- sige tilvaeret hennes pressemann så å si var nødt til å føre. Ingen fast arbeidstid, kveldsjobbing, reiser i hytt og va.,r på korteste varsel, liten tid for hygge- lig hjemmeliv.

«Det er til å bli gal av,» lot hun ham vite. d e g giftet meg fordi jeg følte meg ensom. Men nå visker ensomheten på en annen og slett ikke mer behagelig måte.»

Hva skulle han vel svare? «Jeg beklager det,» sa han bare. «Beklager - beklager,» hermet hun og så for-

vrengt ut i ansiktet. Var dette mennesket han hadde giftet seg med en bikkje, ville hun sikkert ha bidt ham i strupen, tenkte Simon 1 sitt stille sinn. Men han forsto like fullt hennes reaksjon.

«Jeg beklager a t jeg inngikk dette ekteskapet. Beklager det ikke minst for din skyld. Du burde ha fått en likere ektemann. Hvis du i det hele tatt skulle hatt noen mann.»

<<Hva mener du?» gjødde hun. «At du burde ha ofret deg for din lærergjerning

og dine ideer. Uten å belemre deg med en ekte- felle. Særlig da ikke med en som har skuffet deg så totalt som jeg.»

«Etterpåklokskap - - >> «Ganske visst. Men jeg stiller deg fritt. Vil du

la deg skille, så hindrer jeg deg ikke.» «Hindrer, sa du. E r det e t kreatur du snakker

til? Eller et menneske? Mener du kanskje a t kvinnen ingen rettigheter har, a t hun helt og holdent er pris- gitt den mannspersonen hun tilfeldigvis har giftet seg meg, og må finne seg i alt?»

«En ekteskapskontrakt er det ikke så liketil å løse seg fra hvis den andre parten er uvillig, det vet du da like godt som jeg.»

Slik kunne de sitte og drive på med sitt ordkløveri. Gang på gang. Mer og mer syntes de å gli fra hver- andre. Begge måtte de innrømme a t årsaken ute^ tvil var a t kjærligheten egentlig aldri hadde bundet dem sammen. Kjærligheten som tåler alt, som til- gir alt, som - - - .

At det før eller siden måtte ende med skilsmisse var de klar over, både hun og han. Da derfor Simon fikk anmodning fra sin avis i samarbeid med et nordisk pressebyrå å ta en lengre reise til Amerika for der, som spesialoppdrag, å oppsøke skandinaver og lage en artikkelserie om sine inntrykk, svarte han uten betenkning ja. For det første var oppgaven interessant og for det andre kunne det løse den

ekteskapelige konflikten på en smertefri måte. Ingen skilsmisse-skandale, - men en form for skilsmisse ble det likevel. I første omgang for fire måneder. Muligens for bestandig. Fant han seg nemlig til rette i Amerika og fikk seg en passende jobb der, behøvde han jo ikke vende tilbake til gamlelandet igjen.

Lærerinnen ville i så fali neppe sørge seg ihjel.

D e t hendte en dag a t en skjebnesvanger annonse ble rykket inn i «Middagstidende». Ingen av avisens folk kjente til den på forhånd, og da redaktør og forretningsfører oppdaget fadesen var det for sent å gjøre noe ved det, fordi mesteparten av opp- laget var ferdigtrykket og utsendt. At det var Ragn- vald som hadde vært ute med galmannsstrekene var opplagt. I all stillhet hadde han satt opp annonsen og under ombrekkingen plasert den mellom de andre kunngjøringene. Ingen i trykkeriet hadde reagert, de drev jo ikke med sensurering av det som ble rykket inn i avisen. Skjønt teksten var snurrig og angikk «junior», falt det dem i farten ikke inn at det dreide seg om en illegal foreteelse. Men det var ikke fritt for a t de stakk hodene sammen og kominen- terte det hele. Noe underlig lå liksom i luften den formiddagen, noe dystert, uforklarlig. . .

Lenstrup senior fikk også øye på oppsettet da han gransket dagens nummer. Han ble mere ned- trykt enn rasende. Dette kunne ikke en normal per- son ha funnet på! Ragnvald måtte være gal - han

beviste det jo gang på gang. Bar han spiren i seg, ville det nok tilspisse seg etter hvert. Og hva sb? Satt ut av funksjon for bestand- kanskje. Hva ville folk si når de leste avisene rundt om i husene? Han syntes han så dem - abonnentene - løs- salgkundene. Skadefro ville de geipe, de som på for- hånd måtte ha et horn i siden til utgiverne, po- litiske motstandere især. De ville lese annonsen høyt og grundig:

Til byens befolkning!

Denne avis er ikke talsmann for det frie ord. Vil man si den usminkede sannhet am de guddommelige ting, nektes man uten skån- se! spalteplass.

Men her og nå skal det kunngjøres klart og tydelig:

V i ER A L L E C U D E S Ø N N E R I Når Gud i Himmerike er vår far, er vi

logisk nok gudens barn, altså gudesønner.

Som barn er v i tillike arvinger, Kristi med- arvinger.

Enhver som vil hare mere om dette emne innbys til et offentlig foredrag ved R. Lenstrup i Hellvik-salen fk. onsdag kl. 8.

«Hva er det du har funnet på, Ragnvald?» Len- strup senior hadde fått sonnen på tomannshånd. «Svar meg ! »

«Hvordan skal jeg forme det svaret? E r jeg ikke voksen nok til å kunne foreta meg det som Ånden driver meg til?»

<<Ånden driver deg - - Det er jo sinnssvakt, abnormt. >>

«Det nytter ikke hva du som jordisk far sier. Jeg har å adlyde Gud mer enn mennesker.»

«Men den guden du snakker om har da ikke noen råderett over spaltene i min avis!»

«Hvorfor ikke? Altets herre har vel råderetten over spaltene dine også - når han eier alt - ab- solutt alt, selv om ikke du innser det - du med din f ormørkede forstand. »

«Nei, nå har du oversteget grensen for det til- latelige, Ragnvald. Dette kan jeg ikke finne meg i., Senior var så opphisset a t han hadde vondt for å puste. «Hvis du fortsetter med dette gude-vrøvlet, havner du på asylet. Ja, jeg sa asylet!,

«Martyrene havnet i løvehulene - det var verre., «Du tar livet av meg, Ragnvald. Hva med dette

møtet du bekjentgjør? Akter du å holde det?» «Om jeg akter? Naturligvis gjør jeg det.» «Det må ikke skje! Hører du, det må ikke skje.

Du skandaliserer hele vår familie. Vi vil ikke finne oss i det, ikke noen.»

«Ikke mørkets fyrste heller vil finne seg i det. Men også han skal jeg trosse!,

Ingenting nyttet. Ragnvald lot seg ikke overtale. Møtet i Hellviksalen onsdagskvelden ble holdt. Lo- kalet hadde sitteplasser til 180 personer, men folk strømmet til i så stort antail a t mange måtte stå i midtgangen og langs veggene.

Til innledning ble det sunget en kjent åndelig vise unisont, og like etter grep arrangøren ordet. Han begynte med å nevne artikkelen som han ikke fikk inn i farens egen avis. Men da en jo hadde tale- og trykkefrihet i landet, ville han ikke la seg målbinde av verdslige instanser som ikke hadde sans for de ting som hørte det guddommelige til. Nå skulle pub- likum få høre artikkelen ordrett gjengitt, så kunne hver enkel selv dømme eller fordømme, alt ettersom.

Ragnvald leste så manuskriptet ord for ord. Da det var gjort var det som fikk han en plutselig in- spirasjon til å fortsette helt improvisert og uforbe- redt. Mens opplesningen nærmest måtte betegnes som tørr, kom ordene nå med kraft og patos, slik a t de tilstedeværende ble fengslet på en særskilt måte,

Det var jo en debutant som opptrådte på taler- stolen. Aldri før hadde han snakket til noen for- samling, og likevel klarte han det så fint. «Origi- nalt» mye av det han sa, men likevel - -

Underlige ting hendte under møtet. Mens de sang en salme sto det plutselig fram en kvinne og ga seg til å snakke et ukjent tungemål. Hun virket som var hun helt fra seg. De hadde nok hørt rykter om tunge- taleri i moderne tid, men visste ikke om at noen der i byen kunne prestere den slags. Det ble ropt «Halle- luja» og «Pris skje Herren!» Forsamlingen var for-

*jrapu@;ro apualz7aSun3 apamJysJaj A= 7qas u g .)qas Æu ua .IQ$ ua!an puzq appsq dnqsuaa p ~ s ~ u % ~ q , 3% es u z -;rap9 a%uq aaÆq y6 anaraals3ams aIq ?ap u a ~

M o n s u l %eders oldefar liadde i sin tid startet en ganske lukrativ forretningsvirksomhet: Salg og utskjenkning av brennevin og utenlandske viner. Rettigheten hadde gått i arv fra far til sønn, men da den siste, Martell, overtok, måtte han nøye seg med «skjenkestuen», som ellers var innbringende nok. «Stuen» - eller restauranten som den også kaltes -- var flittig besøkt av folk fra alle sam- funnslag. Ikke minst var det omsetning i lange baner når arbeiderne Pikk ukelønningene sine og ville ha seg en real avkobling. Mange scener ble de dagene utspilt både inne i lokalet og utenfor, når konene kom for å hente mennene sine og hindre dem i å la de surt tjente pen,gene bli brukt tii brennevin når det var så sterkt behov for dem i husholdningen. Ikke sjelden hendte det at også barn kom for å overtale far til å følge dem hjem. Noen ganger lyktes det, andre ganger ikke.

Når Martell Zeder ikke lenger fikk drive så uhem- niet sorn forgjengerne med spirituosasalg over disk, skyldtes det «nyordningen »som ga «Samlaget» ene-

retten til denne gjesjeften. Martell måtte helst være takknemlig så lenge han allernådigst fikk lov til å drive «skjenkestuen». Det var nemlig sterke krefter i gjære for å f å ryddet vekk alt som alkoholomset- ning het. Avholdsfolk grodde det opp som padde- hatter, ikke minst etter at den vidløftige radikaleren, doktor Lenstrup, hadde gitt seg til med sin aggres- sive agitasjon. Et skjebnens paradoks var det jo at han var nevø av byens brennevinsprofitør par excellence! Folk kunne ikke annet enn kose seg litt ved tanken.

Noen kvinner hadde forresten organisert seg i en «hvit sløyfe»-forening, og de lot til å være så hellig harme på «brennevinsdjevelen>>, som de sa, a t det var neimen ikke godt å vite om de ikke en vakker dag ga seg til å storme djevelens bastioner, knuse flasker og glass - slik som ryktet fortalte om de fanatiske «sløyfe-damene» i Amerika.

Angrepene kom - riktignok på en mindre drast- isk måte. Det ble nemlig reist krav om folkeavstem- ning. Borgerne skulle si sin mening om hvorvidt det fortsatt skulle drives salg og skjenking av brennevin i byen. Den demokratiske styreformen var nok i prinsippet den mest ideelle, men dette var en av utvekstene: Et tilfeldig flertall skulle kunne be- stemme over mindretallets nytelsesvaner. Hvis mørke- mennene så skjevt på at en mann tok seg en dram eller to, så skulle armingen vær så god gå i tørrdokk! På komando av det såkalte flertall. Og en lukrativ

ges jeft skulle nedlegges, med påfølgende arbeids- ledighet for de impliserte. Nei, og atter nei, dette burde selv i et demokrati ikke være tillatt. Den per- sonlige frihet var dertil et altfor ukrenkelig begrep.

Doktor Victor Lenstrup var naturligvis en av de ivrigste forkjemperne blant samlagsstormerne. «Ge- neralen» kaltes han for anledningen på folkemunne. Det var jo ikke så hyggelig for ham å måtte kjempe mot sin egen onkel, Martell Zeder, som på sin side raste lik en tiger mot disse fordømte forbudsfa- natikerne.

De radikale hadde nylig startet sin egen avis, og den tok kraftig til orde mot alkoholprofitørene, disse som levde herrens glade dager på andre folks ulykke. Drikken var borgerskapets og reaksjonens beste for- bundsfelle, sto det å lese i avisen.

« Middagstidende» - de konservatives trofaste talerør - forsvarte samlaget med nebb og klør.

Det ble en hard og spennende kamp med folke- møter og demonstrasjonstog. Overalt var doktor Lenstrup i ilden. Man vanskjøttet faktisk talt sin legepraksis i de siste ukene før avstemningen. Men det fikk ikke hjelpe, han følte seg drevet av en hellig idealisme som han ikke kunne gå på akkord med. De andre i familien sto samlet på den andre fronten, og det satte jo en ekstra spiss p% stridig- hetene.

Mange av dem som ville beholde den frie bren- nevinsomsetningen tegnet seg villig for ganske store pengebeløp som skulle anvendes til propagandaen. Nesten alle borgere som hadde makt og innflytelse var å finne på de listene. De skulle forsvare «friheten»

6 - Gottfred Borghammer 8 1

og nedkjempe trangapet og barnepikementaliteten, ble det hevdet. En heroisk og edel strid skulle føres.

Snakket samlagsstormerne om alkoholens ofre, om drankerne som bmkte sine usle skillinger til å drikke seg fra sans og samling med, og lot koner og barn leve i armod og fortvilelse, og om alle ulykkene og dødsofrene som fulgte i susens spor?

Vrøvl! Skulle de bra og hederlige byens borgere, som visste å passe måten, forsake all nytelse for å være «eksempler» - dydsmønstre - for de umåte- holdne, som sikkert var bestemt for å gå i hundene likevel. Fordømt sludder! Hver og en fikk passe seg selv, det var grei skuring. Og brennevinet sprang ikke på noen. Ville folk la vzre å smake på drikke- varene, så sto det dem fritt* Avholdsmann kunne hvem som helst være, det fikk en bare respektere. Men ville de tillate seg å blande seg i andres leve- vaner og nytelser, så skulle de bekjempes med alle midler. Derfor fløt pengene rikelig inn, så kampen kunne føres effektivt på alle fronter. Flveblader, avisreklame, underholdningsmrater, ja, endog belivede fester med gratis servering gikk av stabelen.

Stor glede vakte det da soknepresten ga tilkjenne sitt syn på saken. Alkoholen var skapt av Vår Herre, uttalte han på et offentlig møte, Mesteren laget jo selv vin i det navngjetne Kanaans-b~llupet. Det var rent ut sagt ukristelig å forby folk å nyte Guds vel- signede gaver. Enhver skulle lære å omgåes alko- holen på en fornuftig måte, ikke overdrive natur- ligvis, men vaere måteholden.

Den slags a~gumentasjon ga doktor Lenstrup og andre talere «vann på mølla». Særlig kristenfolket

reagerte når Vårherre ble tatt til inntekt for drikke- riet. Det var rent bespottelig, mente mange. Ka- pellanen sto riktignok på avholdsfolkets side, det samme gjorde alle frikirkeforstanderne, som det etterhånden var blitt flere og flere av i byen.

Utfallet av kampen ble - til stor forundring for de fleste - a t samlaget måtte nedlegges. Martell Zeder ble også tvunget til å opphøre med sin brenne- vinsutskjenkning. Siden den dag ville han ikke sette sine føtter i Stefan Lenstrups hus uten a t han var hundre prosent viss på a t doktoren var fraværende. Han tålte ikke synet av denne forbudsfanatikeren som var primus motor i den uvettige kampen - sammen med alle kjerringene som for anledningen var blitt gitt stemmerett tiiliks med mennene - - -

B y e n kunne ikke rose seg av å ha fostret noen forfatter av format. En og annen skri- bent hadde nok i ny og ne latt høre fra seg i form av mindre bøker av religiøs eller lokalhistorisk karak- ter. Noen såkalte diktsamlinger var også utgitt - på «eget forlags og i høyst beskjedne opplag. Enkelte skrev leilighetsviser på bestiiling, men de våget na- turligvis ikke å la seg titulere som «diktere» for alvor.

Men en vakker dag eksploderte bomben: En kjent borger av staden, apoteker Skjælsann hadde fåt t antatt en større roman p% et kjent København- forlag, og omtrent samtidig fikk han et drama god- kjent til framføring ved et av teatrene i den danske hovedstaden. Snakk om sensasjon! Få eller ingen hadde hatt noen anelse om a t apotekeren kunne an- net enn å mikse medisiner og holde taler ved høy- tidelige anledninger. Og så viste han seg altså å være både romanforfatter og dramatiker. Han kastet der

ved atskillig glans over byen, og det var noe hele befolkningen kunne sole seg i.

Da Clubselskapet samme året skulle feire sitt femtiårs jubileum rettet styret en henvendelse til apotek-forfatteren om å skrive en liten enakter som kunne få premiere i samband med jubileet. Det sn han seg vilig til - en pølse fra eller til i slaktetiden var det ikke så nøye med. I løpet av kort tid hadde han ferdig manuskripetet til lystspillet «Veggteppet». Det skulle bare være fire rolleinnehavere, hvorav de to var ganske ubetydelige. Hovedpersonene var et ungt par. Da det ble diskutert hvem som skulle spille disse rollene, nevnte styremedlem Martell Zeder, som ellers var en nær venn av apoteker - omfor- latelse, forfatter - Skjælsann, a t hans niese, Fanny Lenstmp, hadde vist anlegg på scenen i skoleteatret og sikkert ville egne seg fortreffelig. Som motspiller ble fra annet hold foreslått student Rasmussen. For- fatteren skulle selv sette stykket i scene.

Fanny var overlykkelig da onkelen spurte om hun ville være med, a t hun falt ham om halsen og ga ham et kyss på kinnet. Ailerede dagen etter møtte hun sammen med de andre kandidatene for instmk- tøren, som gjennomgikk stykket. De prøvde også å «spille» enkelte utsnitt for å vise hvordan de ville egne seg for de tiltenkte rollene.

Starten var lovende, og det ble bestemt a t de straks skulle gå i gang med prøvene for alvor, da det ikke var lenge igjen til premieren. Det ble et

hardt kjør for dem alle, men de gikk på med krum hals, interesserte som de var for oppgaven, og da jubileumsfestligheten skulle ta sin begynnelse, var alt klappet og klart .

Premieren var imøtesett med den største forvent- ning. Og den tallrike, festkledde forsamling ga etter teppefall tydelig til kjenne a t lystspillet hadde vært en suksess. Både forfatter og opptredende fikk varm hyllest.

Det samme gjentok seg ved de forestillingene s o m fulgte i de to ukene stykket ble spilt. Jo, byen hadde da i sannhet talenter - både forfatter og habile amatørskuespillere.

Nå hadde Fanny for alvor fått blod på tann. Trangen til å bli skuespillerinne var blitt betydelig styrket etter denne suksessen. Nå kunne vel ingen være i tvil lenger. Selv ikke mamma og pappa, som hadde avgjørelsen i sin hånd, Ville de la henne få reise til Trondhjem for å avlegge prøve ved teateret der? Onkel Martell hadde nemlig foreslått noe slikt. Han ville ellers søke å overtale foreldrene hennes. Ga de sitt samtykke, trodde han nok det s k d e bli mulig å få teateret interessert.

«Det er godt å ha bispen til morbror, vet du,» sa han og smilte bredt.

Lenstrup og frue hadde så menn ikke tenkt seg

a t dem ene av døtrene skulle ofres p9 Thalias alter. Livet bak kulissene ville nok demoralisere det uskyl- dige pikebarnet aldeles. At hun deltok i et skole- teater, eller av og til spilte uskyldig amatør-kornedie for en engere krets, se, det var de ikke b o t . Men som «profesjonell» - nei, det var visse grenser for hva de kunne gå med på!

Zeder ga ikke tapt i første omgang. Han drev på med sin agitasjon. Og det utrolige hendte a t han til slutt fikk sin søster og svoger med på a t Fanny skulle få dra av sted for personlig å underhandle med teatersjefen, som allerede var blitt informert.

Trondhjem var kjent som en god teaterby. Det hadde der lyktes for år tilbake å opprette en fast scene, og det var ingenting som tydet på at den ville bli nedlagt. Befolkningen var glad i sitt teater, som hadde klart å knytte til seg en rekke dyktige skue- spillere av begge kjønn.

Etter at Fanny hadde avlagt prøven og gjort et bra inntrykk, ble det bestemt a t hun skulle debu- tere i Skjælsanns enakter «Veggteppet» som nylig hadde hatt sin uroppførelse i hennes fødeby med amatører i de Eire rollene. Ved Trønder-teateret var tre av aktørene profesjonelle scenekunstnere.

Fannys debut omfattet også dramaet «Den som forstår, dømmer ikke» av den østeriske forfatter Bachstiirmer.

Rollen i det første stykket kunne hun på fingrene, hadde jo allerede spilt den flere ganger i «Clubben». Men den andre oppgaven var ny og krevende. Hun

visste dog hva det ville bety for hennes framtid om hun klarte dem begge godt, og derfor satte hun alt inn på å gjøre sitt ytterste.

Etter premieren fikk hun på mange vis bekreftet at hun hadde sluppet vel igjennom nåleøyet. Ikke minst oppmuntrende var det å se hvor mye pent byens tre aviser skrev om henne. Hun syntes det hele var som en ufattelig drøm, som a t det angikk en annen. Men navnet sto der svart på hvitt, og hun måtte lese anmeldelsene om igjen og om igjen.

Trondh jems Tidende skrev : I Skjalsanns enakter «Veggteppet» debuterte i

går kveld Faiiny Lenstrup fra Lindsund. Debuten må visstnok betegnes som avgjort heldig. Foruten a t den unge dame er i besittelse av et heldig teaterytre, en smukk figur, vakre uttrykksfulle øyne, behagelige bevegelser og et velklingende, litt dypt organ, synes hennes fremstilling av Kornelias parti -å åpenbare atskillig personlighet. Ikke aiie ting lyktes like godt, men det var fart over hennes Kornelia, temperament. Publikum fulgte frøken Lenstrups spill med stor in- teresse og fremkalte henne etter teppets fall.

I Trønderposten lød det: Det var Kornellia gårsdagens debutantinne pre-

senterte for byens publikum. Valget av rollen var dristig, ja, så dristig a t debutantinnen neppe har hatt full klarhet over det. For en ssker nå sjelden vanske- lighetene den første gang. I forhold til oppgaven var resultatet en overraskelse. Det hadde lyktes Fanny Lenstrup å samle den svevende karakter i en indi- viduell oppfatning. Jeg kan ikke overalt anerkjenne dennes berettigelse, likesålidt som jeg overalt kan be-

under instruksjonen. Men i det hele var framstillingen forstandig, og rollens rike stemningsskala ga -til tross for manglende teknikk og famlende spill - neppe en eneste falsk tone. Frøken Lenstrups re- plikkbehandling var dertil sikker og utpreget na- turlig. Hennes organ er blødt, bøyelig og høyst vel- klingende. Skiller man seg i den grad heldig fra en oppgave så svær og i alminnelig forstand så lite takknemlig som Kornelia, da må en fornyet opptreden imøtesees med mer enn alminnelig interesse. I det moderne rollefag - ikke bleke paraderoller - men dem med karakter, kjøtt og blod, vil frøken Lenstrup sikkert finne nok av oppgaver som hennes evne og naturell ennå bedre vil kunne makte.

Avisene skrev videre a t Fannys annen debut som Sara ga en høyst virkningsfull og helt igjennom kunstnerisk ærlig framstilling av den ulykkelige pike. Sjelden hadde en sett en debutantinne som hadde gitt sin rolle så usvikelig sikre linjer, en sånn varme og sinnsfylde, hvis ekthetspreg var uomtvistelig. Den gryende, usigelige fryd midt i skammen og us- seiheten fikk i frøken Lenstrups spiil et både friskt og rørende uttrykk. En helt ut sann, grei og ærlig oppfatning av karakteren bar framstillingen sikkert og lykkelig over de fariighetens skjær hvor ideali- serene og effektjagende forsøk lett ville ha brakt den til å strande. Karakteren var pålitelig overholdt og figuren forøvrig ganske rikt utarbeidet. Den non- sjalante måte hvorpå setningene støtvis falt, de dir- rende håntrekninger om munnviken, de likeglade, plutselige skulder og albuebevegelser - alt var av slående virkning. Hun viste bestemte anlegg for

karaktertyper og hennes gode, kraftige organ og tydelige uttale samt en hos begynnere ikke sedvadig frihet og letthet i fremtreden og bevegelser ga gode løfter for den fremtidige sceniske bane.

En av anmelderne uttalte a t Fanny forhåpentlig ville bli antatt ved byens teater, hvis brukbare dame- personale for tiden var beklagelig fåtallig. En annen sluttet med å si at scenen fullt ut trengte en slik fornyelse som frøken Lenstrup lot til å ha de beste forutsetninger for.

En fornyelse - det var så. Nen teaterets økonomi tillot ingen nyansettelse på det tidspunktet. Fanny ble sterkt anbefalt å reise til hovedstaden for å søke seg inn ved den faste scene der. Avisanmeldelsene ble på forhånd sendt til instruktøren, Ulf Ulfsen, som svarte at han gjerne ville hilsen på den unge lovende damen og eventuelt la henne ta lesetimer hos seg.

Fanny ventet ikke lenge før hun tok fatt på reisen, full av spenning og optimistisk forventning. Hun hadde nok hørt litt om de strenge kravene den impulsive herr Ulfsen stilte til sine folk, så hun gjorde klokest i å forberede seg på det verste. Den mot- takelsen hun fikk var slett ikke så ille. «Ulven» glefset ikke etter henne, men pratet beroligende slik a t den nervøsiteten han ikke kunne unnlate å merke a t hun hadde i rik mon, la seg etter hvert. Det varte ikke lenge før han hadde dannet seg et bilde av hennes kunstneriske anlegg. Fanny fikk avlegge en rekke prøver og instruktøren ga henne leksjoner, som hun klarte på en tilfredstillende måte.

«Ikke at jeg vil skape griller i hodet på unge damer,» sa han, «men jeg tror faktisk talt at De, min gode frøken Lenstrup, ikke bør knakke for- gjeves på porten til Thalias tempel. Sannelig, De fortjener å bli sloppet inn. Så sant det står til meg skal det skje!»

Men det skjedde ikke. Teatersjefen hadde en ung frue som mer enn gjerne ville spille de karakterroller som lå best til rette for Fanny. Noen rivalisering ville være i høy grad uønsket og uheldig. Og dermed var den saken avgjort. Noe engasjement kunne ikke komme på tale. Iallfall ikke i de nærmeste sesonger.

Slaget var uhyre hardt for Fanny. Hardere enn hun syntes det var mulig å bære. Skuffet og bitter reiste hun hjem til foreldrene. Disse trøstet henne så godt de var i stand til. Men for dem var det vel nærmest en glede å få datteren tilbake. Det passet dem nok fortreffelig a t hun ikke ble profesjonell skuespillerinne. Selv om de naturligvis ga uttrykk for sin stolthet over de f h e kritikkene hun hadde fått.

Hun var jo så ung, mente de. Ennå kunne så mye skje. Det var ikke noe å ta så forferdelig tungt om hun måtte vente litt!

Men for Fanny var det ingen trøst. Hun ble snarere irritert over slik tale. Og hun unnlot ikke å la sine omgivelser få grei beskjed om det.

D e t skjedde virkelig a t Ulrik brøt med sitt kunstnermiljø i hovedstaden og reiste hjem. Til- budet om parkskulpturen og farens løfte om nytt atelier var for fristende. En medvirkende årsak - som han lot være en hemmelighet - var a t det huset han holdt til i nede i Pipervika snart skulle rives, så han måtte flytte jo før jo heller. Etter en durabelig rangel kunne han også halweis innrømme for seg selv a t det gjerne ville føre galt av sted hvis all denne turingen skulle holde ved i årene framover. Nå ville han pinadø begynne et nytt og betydelig bedre liv! E t produktivt liv. Gå opp i kunsten og ikke la seg utnytte av venner og venninner som hittil.

Han ble tatt vel imot hjemme. Faren var ikke sen om å skaffe ham et rommelig arbeidslokale i øverste etasjen i en sjøbod ved havnen. Her ble det satt inn nye store vinduer som tillot dagslyset å slippe rike- lig inn. Ulrik fikk frie tøyler når det gjaldt innred-

ningen av atelieret, men da han uttalte ønske om å ha sin bopel der, måtte faren protestere - på en lempelig og diplomatisk måte naturligvis, slik at kunstneren ikke skulle føle seg støtt på mansjettene, dertil var han for ømskinnet og impulsiv. Hva slags stell ble det - å leve i sitt arbeidslokale? Nei, han skulle få en fin hybel hjemme og spise sine måltider der. En viss regelmessig livsføring ville sikkert bare virke befruktende på produksjonen.

Det sa Ulrik seg enig i, - som stillingen var og hans gode forsetter tilskynnet, ville det være høyst uklokt å møte den velmente foreldrevennligheten med en negativ innstilling. Diplomatisk smidighet var en dyd av nødvendighet når en skulle starte for annen gang i det gamle provinsmiljøet, resonnerte han.

Så var det <livsoppgaven» - parkskulpturen. Han hadde spekulert lenge på den nå. Laget flere utkast i tegneblokken og et par miniatyrmodeller i gips. Hadde ellers hatt en rekke konferanser med donatoren, fabrikkeier Rolwssen, som hadde følt seg særlig tiltrukket av ett av utkastene - <Lysbæreren». Kunstneren hadde her framstillet en familiegruppe på fire personer. Mannsfiguren løftet en lykt høyt foran seg, mens kvinnen og de to barna likesom strakte seg mot lyset med forundring og glede i blikket. Nede på sokkelen var det meningen å plas- sere et relieff av den generøse giver. Denne uttalte med senkede øyelokk a t det vel var for ubeskjedent av ham å gå med på a t han skulle tre slik i for- grunnen, men selvsagt hvis kunstneren - og for- mannskapet - insisterte på det, burde han muligens

ikke forkludre planen. Betegnelsen «Lysbæreren» var ubetalelig, så å si. Rolwss6n var jo ikke duinmere enn a t han skjønte symbolikken. Da han i sin tid forlot det beskjedne blikkenslagerverkstedet og startet sin egentlige karriere i forretningslivet, var det para- finlamper og lysamatur han i første rekke ga seg ti1 å produsere og litt etter litt solgte over hele landet. Det var slik grunnlaget for velstanden ble lagt. Senere kom jo virksomheten til å omfatte en rekke andre ting, men belysningsartiklene hadde framtiden for seg - ikke minst etterat elektrisi- teten lot til å vinne innpass. Det gjaldt bare å følge med i utviklingen, fabrikere det som behovet tilsa. Og kapitalen ynglet så velsignet - -

«Lysbæreren» ble akseptert. Kunstneren kunne bare sette i gang for fulle mugger. Den dagen Rolwssen fylte 72 år burde en kunne regne med å foreta avdukingen. Det skulle skje med pomp og prakt. Stor folkefest med musikkorps, sang og taler i lange baner. Kjempefyrverkeri om kvelden.

Det virket slett ikke umotivert a t Ulrik ba om noe forskudd på honoraret før han tok fatt på ar- arbeidet for alvor. Han hadde jo ofret seg helt og holdent for denne oppgaven og måtte selvsagt ha noe å leve av imens. Ellers var det utgifter til ma- terialer og honorarer til dem som skulle stå modell. Det ene med det andre. Så Rolwss6n la et ganske be- tydelig beløp på bordet. Uten å tenke på at penge- forvaltning ikke just var billedhoggerens sterkeste side. Om han hadde noen «sterk side» i det hele tatt.

Selv var Ulrik av den mening a t i det nye mil- jøet - uten de fristelsene han før hadde vært utsatt

for - kunne det virkelig skje store ting. Han skralle uten tvil skape et kunstverk som ville bli den rene terristattraks jonen !

Dermed gikk han til gjerningen med kriam hals. Rigget opp jernskjelettet og klinte på en klump leire. Ingen skulle kunne si noe annet enn a t han hadde startet på sitt Xivsverk!

Så gjorde han en ting til - han skrev til <<mo- delen» i Pipervika og spurte om hun var lysten på å ta en tur til provinsen for i et par uker å inspirere ham som før hun hadde gjort det. Fri reise att og fram naturligvis, og rikelig honorar. Han hadde penger som sand og vel så det, måtte hun vite.

Og «modellen» sa seg ikke uvillig. Ulrik nærte hun stor sympati for, de hadde lenge hatt atskillig glede av hveranbe. Jgrunnen var hun en tanke bedrøvet forat han forlot hovedstaden. Om hun der hadde kunstnere nok å sitte og ligge for, så savnet hun likevel den eiendomelige gutten der vestfra - -.

Så pikant det var, syntes hun, å pirre sansene hans. Ikke far hadde hun slengt av seg klærne og stilt seg opp i den ønskede stilling, før han ble helt omskapt. De fleste andre av kunstnerne tok det hele ganske rolig og fornuftig, det var en naturlig ting å arbeide med nakne modeller og de virket tilsyne- latende uanfektede. Men Lenstrup ble aldri rutinert i så måte. Han forsøkte å konsentrere seg om ar- beidet, men skalv på hendene, pustet fort og stakk- åndet og ga tydeGg tilkjenne a t han var overordent-

lig lysten på noe helt annet. Skulle han få gjort jobben sin noenlunne effektivt, måtte hun først la hans skrøpelige kjøtt få hva det krevde. For henne var det hele blitt en vane, og hun gjorde seg ikke kostbar. Før hun tok på seg tøyet igjen var det ikke sjelden at gutten ville ha seg en omgang til. Den varte gjerne en god del lenger og ble innledet med noen glass vin og en dnisen dram.

Så hun savnet ham virkelig og gledet seg til å møte ham igjen der han nå oppholdt seg. En liten reise var ellers ikke å forakte - når vilkårene var så gunstige som i dette tilfellet.

Eventyrlysten hadde grepet Håkon i så sterk grad a t han hadde stukket til sjøs. Faren - sok- nepresten - så seg ikke i stand til å mestre denne gutten, som han stadig sto i opposisjon til. Den ene uhyggelige episoden avløste den andre i hjemmet og ødela sjelefreden for den oppriktige kirkens tjener. Ikke var det heller fritt for at anseelsen blant menig- hetslemmene ble noe svekket når de hørte om den vidløftige og ugudelige prestesønnen. Kunne deres åndelige leder og forbilde - så å si Vår Herres representant på jorderike - ikke makte å oppdra sine barn så de vandret på en sømmelig måte, hva skulle en da vente av de skrøpelige lerkar forøvrig?

Det føltes derfor nærmest som en lettelse da Håkon stakk av gårde. Kanhende kunne han også ha godt av å prøve å stå på egne bein, det lot ellers ikke til å bli noe av ham i land. Ville bli tegner eller maler - som om det var noen livsstilling!

Nei, han fikk bare stange hornene av seg der ute i det fremmede. Kunne nok hende a t det en gang

7 - Gottfred Borghammer 97

smakte å vende tilbake til faderfavnen, som en ny forloren sønn - - -.

Magdalene tok seg svært nær av det da hun hørte a t Håkon var reist. Riktignok hadde han gang på gang antydet dette med «sjølivet». Men hun kunne ikke tenke seg at han ville finne på å realisere slike dumme planer. Men nå var det altså et faktum!

Ikke lot han høre fra seg heller, det var nesten det verste. Vel fire måneder gikk før det kom livs- tegn fra ham. Brevet hun mottok var postlagt i Marseille. Håkon skildret reisen sin. Båten han var forhyrt med gikk i Middelhavsfart, skrev han. Nyss hadde han mønstret av og slått seg midlertidig ned i en fransk havneby der han hadde det fin-fint. Men iblant lengtet han etter å få være sammen med henne - Magdalena, som sant å si hadde en used- vanlig dominerende plass i hjertet hans. Hvis hun på sin side nærte de samme kjensler for ham, var det ikke utenkelig a t han snarest ville vende nesen mot Norge igjen. Så kunne de ta nye turer i omegnen, tegne og - hvis han turde være frekk nok å si det - kjm-tegne.

Magdalena drøyde ikke lenge før hun svarte p& brevet. Hun ville ikke Pegge skjul på a t Håkon hadde gjort et sterkt inntrykk på henne, ja, hun likefrem savnet ham. Så hun ville bli hjertens glad om han kom hjem. Det han skrev om «kjærtegningen» var opp- riktig talt frekt, men typisk «håkonsk». Den vitse-

makeren hadde ikke for vane å emballere ordene sine i bomull.

I løpet av de få månedene han hadde vært «sjø- mann» hadde det lyktes Håkon å erobre atskillige kvinnehjerter i de havnebyene skipet anløp. I Mar- seille hadde en av kvinnene fått ham overtalt til å slå seg ned. Han ga blaffen i hyrekontrakten og ofret seg helt og holdent for sin mørkhårete skjønn- het. I flere dager holdt han til i hennes leilighet - for det meste i sengen. Hans erotiske drift syntes å være uvanlig sterk, og kvinnen egget ham uav- brutt til å gi seg henne i vold, umettelig som også hun på sin side viste seg å være.

Han måtte innimellom tenke på Magdalena der hjemme, hun som var så kysk a t hun knapt våget å la seg kysse. Det måtte være et ønskemål å få henne like naken ved siden av seg, som de typene han hadde hatt i utlandet. Her var de nesten for villige, så det rent «sportslige» moment falt bort. Og denne villigheten holdt nesten på å ta knekken på ham av og til. Han syntes rent å bli utbrent så ung han var. Hvor ofte hadde han ikke sagt til seg selv a t nå skulle det være slutt med kvinnfolk-tu- ringen. «Aldri mere!» het det da. «Til Blokksberg med hvert et ludder ! »

Det var i et slikt øyeblikk han fant på å skrive til sin kyske venninne der hjemme. Hun kunne gå an. En trofast livsledsagerinne og kamerat, som

hadde høyere og renere interesser og som ikke sent og tidlig begjærlig søkte å trekke ham ned P sengen for å la seg tilfredsstille erotisk.

Da han hadde lest svarbrevet fra Magdalena og frydet seg over hvor hun der helt tydelig ga uttrykk for sin lengsel etter ham, bestemte han seg for å søke den første og beste hyren han kunne oppnå på en båt nordover til gamle Norge. Ventetiden ble nokså lang, men en vakker dag lyktes det. Uten å si et ord til sin siste franske venninne stakk han av- gårde - slik han hadde gjort det noen ganger tid- ligere med andre . . .

Det skal sies til sokneprestens ros a t han tok vel imot sitt hjemvendte avkom.Håkon spilte rollen som forloren sønn tålig bra, og ga inntrykk av å være kurert for de fleste unoter. Han virket medgjørlig - også når det var tale om en anstendig livsstilling på landjorden.

Andre dagen etter ankomsten telefonerte han til Magdalena og avtalte stevnemøte om ettermiddagen. De traff hverandre i Parken der de ble sittende på en benk som sto litt avsides. Mye var det å snakke om, mye særlig for ham å fortelle, om han naturlig nok unnlot å nevne ett eneste ord om sine erotiske orgier. Men for å gjøre Magdalena en aldri så liten tanke sjalu antydet han sånn i forbifarten a t det nok ikke hadde vært så vanskelig å få seg en kone i Frank- rike, hvis det var det om å gjøre. Men han levde nå i det salige håpet a t den han skulle gifte seg med

bodde i Norge, eller - for å være mere nøyaktig - i Lindsund.

Taktikken viste seg å være virkdngsfull. Magda- lena ble rød som en blyg bondejente og våget ikke å se opp på en lang stund.

Før de skiltes senere på kvelden hadde de avtalt å møtes neste dag. De ville da t a en lengre spaser- tur til et fiskerleie utenfor bygrensen. Der var det så romantisk, påsto han. Og hun tvilte ikke et øye- blikk på det. Romantisk ville det nok være alle de stedene der Håkon var. Om hun så skulle rømme hjemmefra, ville hun følge ham. For nå hadde det gått opp for henne a t hun virkelig var forelsket.

Det Håkon hadde gitt betegnelsen «fiskerleie» besto av noen morkne båtnaust og steinbrygger. Hummerteiner lå oppstablet på land og garn og fiske- redskaper hang inne i naustene. E t par færingsbåter var trukket opp på tresviller inne i viken. Det var det hele.

Men betegnelsen «romantisk» var ikke upassende, måtte Magdalena innrømme. Her kunne de finne de lekreste motiver om det var så a t de ville ta skisser. Men hver gang hun slo på de strengene sa Håkon bare ha og ja. Det med skissene hastet det neimen ikke så veldig med. Han hadde bare en tanke i hodet sitt, og den hadde han lekt med helt siden han forlot den siste darlingen i Marseiile. På turen fra byen og hit til bestemmelsesstedet hadde han hatt vanskelig for å føre en fornuftig sammenhengende konversa-

sjon. Han institerte på å holde henne i hånden hele tiden, men måtte love å slippe taket hver gang noen passerte dem på veien. Tenk om det var noen som observerte dem og avla rapport for foreldrene! Hun ville ha dødd av skam og gremmelse. Ikke minst hvis observatøren også hadde lagt merke til at kava- leren rett som det var tok henne kring livet eller la kinnet sitt inn til hennes og kjærtegnet henne slik hun aldri kunne ha tenkt seg muligheten av. Men han var jo en bereist og beleven herre. Det var vel sånn de opptrådte under større forhold i utlandet. Hvis hun gjorde seg kostbar og vrangvillig, risikerte hun å miste ham. Og det ville være rent katastro- falt. For lykksaligere stunder hadde hun aldri opp- levd, enn når Håkon var nær henne. Jo nærmere, desto større lykkekjensle . . .

Håkon lot til å ha «flaks, også denne dagen. Utrolig nok var det noen regndråper som kom ham til unnsetning. Det ble en bøye like etterat de hadde satt seg på en fiskekasse på en av bryggene.

«La oss gå inn i naustet her,» sa han, «så slipper vi å bli søkkvåte.»

Hun fant forslaget sær-deles fornuftig, og de skynte seg bort til døsen. Den var ikke låst, bare en krok holdt den lukket.

Inne i naustet var det så menn ingen komfort av noen art, men Håkon trakk ned et stykke seilduk som hang over en trebjelke. La frakken sin oppå og bød damen ta plass, med en galant armbevegelse som gjaldt det en flott plysjsofa hun skulle sette seg på. De kunne bedre sitte enn stå, framholdt han, og da hun igrunnen var av samme mening, krøkte

hun seg ned der han pekte. Selv slengte han seg ved siden av henne.

Fantastiske skjebne - nå var han endelig ved målet! Han lot det ikke gå lang tid .før han ga seg til å kjærtegne henne på det viset han var vant til når det var aktuelt å få jentene dit han ville. Mag- dalena prøvde fra første stund å stagge ham, søkte å holde hånden hans når han ble for nærgående. Det var så usigelig flaut for henne når han tok fatt på å stryke henne over brystene, men det skulle visst være slik. Og når han ikke lot t3 å bry seg det ringeste om hun aldri så mye vegret seg, fikk han bare drive på. Han strøk henne, bøyde seg over henne og kysset henne i ansiktet og på halsen. Han virket til slutt som var han helt sanseløs. Hun kunne ikke annet enn å gi seg over. Dette var så ufattelig, så ubeskrivelig nydelig at hun var fristet til å tro at hun var bevistløs eller at hun drømte.

Da elskeren, som nå var kommet til et punkt da han hadde kastet overbord alle hemninger, ville a t hun skulle blotte underkroppen, var det som hun våknet til liv. Det var umulig, stønnet hun nesten gråtkvalt. Nei, nei, han måtte for enhver pris ikke finne på noe slikt, det kunne være farlig - visste han ikke det? Hun turde ikke så lenge de ikke vas gifte . . .

«Men vi bMr gifte,» visket han inn i håret hennes, «snart - - » Forresten var det ikke det minste farlig. Han kjente teknikken. Skulle nok passe på a t hun ikke kle befruktet. Men nå måtte hun skynde seg, ellers ble han nødt til å slite klærne av henne.

Så utmattet ble hun til sist av å kjempe imot,

a t hun omsider ikke Marte mere, men lot ham få det som han ville. Selv var han så opphisset a t siste delen av akten ble unnagjort på et øyeblikk. Det ergret ham litt a t det gikk så forbasket fort, nytelsen ble liksom så kort etter alt strevet. Men han måtte le også. Le av lykke fordi han kunne registrere en ny - og etterlengtet - erobring. Utvilsomt den vanskeligste, men kanskje den mest spennende - og nydeligste. For her var det ingensomhelst tvil - han hadde pløyd i jomfruelig jord! Der burde han være såmannen - det følte han på seg. Dette var bare innledningen. Han skulle ha henne mange ganger etter denne dag. . .

TRAGEDIEN FULLBYRDES

R a g n v a l d drev ennå på i trykkeriet. Men det var tydelig at han hadde mistet «gnisten». Holdt det nærmest flytende på rutinen. Tabber ble det flere og flere av. Og reprimander haglet ned over ham - ikke bare fra faren, men også fra faktor og redaktør. Små stikkpiller kom det gjerne også fra kollegaene ved settekassene, de som på sett og vis skulle være hans underordnede. Ikke minst de la merke til hvor åndsfraværende «junior» virket. Det var lett å konstatere a t tankene hans var andre steder enn akkurat der han befant seg med «det synlige hylster» som han selv pleide kalle kroppen sin. «Hylsteret» var bare en del av personligheten. Viktigst var «Ånden» som ingen kunne skue med det blotte øye. Ånden hadde fritt spillerom. Den var alle-. steds nærværende - som Gud Herren selv, hvis sønner vi var. Jo nærmere ånden beveget seg i ret- ning av Gud, jo mer lik ble en den høyeste . . .

Dette var et budskap som måtte bringes videre til alt folket. Om han kunne ha brukt avisen som et, middel! Men de som rådde over den ville ikke vite

noe av det som var av åndelig art. Det var de nær- værende ting som for dem gikk foran alt annet, formørkede som de var i sin ånd.

Derfor måtte Ragnvald tale, holde møter og med sin munn forkynne det han bar på i sitt indre. Men yrkestrelldommen var en klamp om foten. Om han bare kunne befri seg for den klampen - vie resten av sitt liv for den oppgaven som en gudesønn var tildelt - - -

En ettermiddag forsvant han plutselig. Men for å berolige foreldrene hadde han lagt etter seg et brev, der det het at han kom ti1 bli bortreist et par dager i viktig oppdrag. De fikk ha ham unnskyldt.

Det hadde seg slik a t en middelaldrende små- bruker inne i en av fjordene hadde deltatt i noen gude- lige møter i byen og følt seg tiltrukket av Ragnvalds budskap. Han skulle ønske a t Ragnvald vPIle komme inn til Mervik - så hette stedet - og holde opp- byggelse på bedehuset der. Det fikk småbrukeren løfte om. Men dag og time kunne ikke fastsettes. Burde heller ikke. Som en tyv om natten skulle for- kynneren komme - for å vekke en slumrende be- folkning som var dulmet inn i sin vanekristendom.

Så sto han der p% bryggen. I Mervik var han ikke kjent, og hadde ingen peiling p% hvor kontaktman- nen bodde. Men noen barn sa seg villige til å syne ham veien.

Ragnvald hadde tenkt seg å holde møte om kvelden, men det mente småbrukeren neppe lot seg gjøre. For det første måtte de få tillatelse til å nytte bedehuset. Og for det andre ville det bli nødvendig å sende budstikke rundt om i den forholdsvis griss- grente bygda. Predikanten kunne imidlertid nytte det meste av den følgende dag til selv å gå på hus- besøk for å innby menneskene til møte - hvis han så ønsket. Ellers kunne kanskje læreren be skole- barna varsle foreldrene.

Formannen for bedehuset ville helst konferere med de andre i styret før han ga løyve til å nytte lokalet. Særlig fordi småbruker Kleiv ikke egentlig hørte med til leserflokken, en var nærmest i tvil om han egentlig kunne regnes som et riktig omvendt Guds barn. Men av omsyn til den korte tida våget for- mannen likevel - med forbehold - å ta ansvaret alene og sa ja.

Da kvelden kom den neste dag var det en del av befolkningen som ga seg i vei til møtelokalet - de fleste av ren nyssgjerrighet. Taleren og kontakt- mannen hans var tidlig ute, men måtte bie både lenge og vel på a t tilsynsmannen for lokalet skulle komme og åpne døren. Eike før det avtalte klokkeslettet kom han - ikke med nøkkelen, men for % meddele a t bedehusstyret hadde funnet a t en ikke kunne la den fremmede taleren få holde møtet i lokalet for- di han som forkynner var dem så ukjent og heller ikke representerte noe anerkjent misjonssamband. Såvidt de hadde forstått tilhørte han en eller annen sekt og for derfor utvilsomt med den rene og skjære vranglære. Navnet Lenstrup visste de var kjent

nok, men de hadde aldri forbundet det med noe som hadde med kristendom å g jare. «Middagstidende »

var en avis som forfektet både det ene og det andre synet, hadde de inntrykk av. Så det sikreste var l a hindre a t møtet ble avholdt!

Ragnvald mottok meldingen med sorg. Han sa til 2i. begynne med ikke et ord. Men plutselig steg han opp på trappen og ga seg til å tale for den vesle flokken som hadde samlet seg utenfor lokalet.

Så sent på høsten som det var, føltes det kaldt å være ute under åpen himmel. Folk frøs, og den underlige predikanten innrettet seg etter det. Så noen lang utredning ble det ikke. Men de skulle i det minste vite at de alle var eslet som gudesønner - selv om de kanskje følte seg som muldtreller den korte tiden de vandret her nede på jorderiket.

Før folket hadde tatt fatt på hjemveien, hendte det uventede a t en av de største gårdbrukerne i bygda, Levard Lenning, gikk opp på trappeavsatsen og ga til kjenne a t det var både synd og skam a t en til- reisende Guds ords forkynner skulle komme til en stengt bedehusdør. Selv kunne han riktignok ikke regne seg blant de mest gudfryktige - nien han reagerte når kristenflokken var kald og avvisende mot de trosbrødre som kanskje ikke hørte til deres utvalgte «fold». Var det så a t folk ville komme, skulle han gjerne åpne stuene sine den følgende dag - om kvelden.

Ragnvald ble så lykkelig a t han ropte «Halle- luja» og omfavnet den ukjente bonden i alles påsyn.

Det spurtes snart over hele bygda at Levard Eenning hadde stått på bedehustrappa og invitert til oppbyggelse i sin egen heim. Nokså sensasjonelt var det når en tok i betraktning den noe reserverte og nærmest kritiske stilling Levard tok til de kristelige ting og «leserne». Han unnlot sjelden å si sin mening når han fant uoverensstemmelser mellom liv og lære. Noen direkte motstander og fiende av religionen i sin alminnelighet lot han ikke til å være, men de kunne umulig anerkjenne ham som en troende i ånd og sannhet.

Var derfor ikke rart a t folk gikk mann av huse for å delta i dette improviserte møtet. Stuene ble fylt av voksne og barn, så det ble litt av et problem å finne seter til alle. Selv om alt som stoler, krakker og benker hette ble tat t i bruk, måtte flere av de yngste stå - enkelte ute på kjøkkenet eller i gangen.

Hadde Ragnvald hatt sangstemme ville han ha åpnet med en av de nye sangene som frimenigheten i byen brukte, men som han visste var ukjent på landsbygda. Han spurte derfor om noen av forsam- lingen ville foreslå en eller anen salme som alle kunne utenat.

En kvinne stemte i med «O, dia min Immanuel» og flere av de andre gled inn i koret, som etterhvert økte i styrke.

Talen som den fremmede bykaren med det vid- gjetne navnet holdt, var så ulik det de før hadde hørt, a t folk ikke riktig visste hvordan de skulle oppfatte det hele. For sikkerhets skyld fant de det klokest å ta det som ble sagt med stort forbehold. Etter alt å dømme hadde de nok med en fullblods vranglærer

å gjøre. Barnedåpen kastet han for eksempel vrak på, mens voksendåp og åndsdåp ble omtalt med stor velvilje. Kirkens dogmer og presteskapets forma- lisme lot ikke til å vaere av det gode.

E t ord som stadig gikk igjen var «gudesønner». Men el.lers ble de ikke klok på noen ting, og de fleste forlot huset så snart taleren hadde satt seg ned etter å ha oppfordret dem som hadde noe på hjertet å avlegge sine vitnesbyrd.

En liten flokk av tilhørerne ble sittende igjen og to - tre reiste seg også opp og sa noen ord.

Det «åndens vær» som Ragnvald Lenstrup hadde håpet på og bedt om, kom ikke, og dagen etter reiste han mismodig tilbake til byen. Der opplevde han et annet «vær» - farens tordentale. Den var utvetydig nok. Hendte det en gang til at fyren stakk ifra sine plikter på den måten, var det slutt på tålmodigheten. Da fikk han forlate trykkeriet for bestandig. Og gi seg galskapen helt og holdent i vold - - -

Ja, det sa faren virkelig. For han var meget oppbrakt.

2.

R eprirnanden virket ikke etter hensikten. Tvert om ble Ragnvald mer og mer ferdig med den «jordiske jobben» sin, som han kalte den. Distra- herende og sløvende virket all verdslig håndtering. Bet gudelivet han var eslet til, tok skade. Han kunne ikke tjene både Gud og mammon! Så en avgjørelse måtte han ta, et valg måtte han treffe. Og nå var det ikke lenger så vanskelig . . .

Med egne hender hadde han laget en liten sam- menleggbar talerstol som det gikk an å bære under armen når han vandret omkring for å forkynne sin lære for folket. «Stolen» slo han opp på torget eller der det falt seg i utkantene. Han ble etterhånden en kjent skikkelse i byen. Folk snakket seg imellom om denne forskrullete predikanten - «Lenstrups gudesønn».

Foreldre og søsken tok seg nær av den tvilsomme berømmelsen som familien fikk sin rikelige del av. Politimesteren hadde personlig gjort henvendelse M Lenstrup senior og sagt fra a t det var best å hindre sønnen i denne taletrafikken. Skulle politiet gripe

inn måtte en kunne bringe til anvendelse den para- grafen i vedtektene som forbød ansamlinger til skade for den offentlige ferdsel, eller en rett og slett fikk kalle det «gateuorden». Men leit ville det i så fall være for alle parter. Best turde det være om familiens overhode kunne sette en stopper for trafikken.

Noe høyere ønske hadde ikke predikantens fa- derlige opphav, men hva slags midler skulle han vel bruke? Da det dessverre ikke kunne være tvil om a t Ragnvald hadde en skrue løs, ble det rettet en forspørsel til sinnssykeasylets overlege. Denne visste ikke annet å foreslå enn at den unge mannen ble iso- lert på en eller annen måte, for eksempel sendt til en gårdbruker som for betaling tok seg av ufarlige sinnssyke.

En vakker dag fikk de ved list og lempe Ragnvald med seg ombord i båten for å føre ham til det an- viste stedet - slik a t han kom vekk fra byen og slapp og blamere slektningene sine. Så kunne han til gjen- gjeld ødsle med talegavene på den dollhusgjengen han kom i lag med.

Det varte imidlertid ikke lenge før han så sitt snitt til å stikke av, og en vakker dag dukket han på ny opp på torget og la ut om de åndelige ting som var skjult for de vise og forstandige, men åpenbart for de umyndige og diende. Nå kunne han også i større grad enn før tale om forfølgelse og dra sam- menligninger med martyrene i den første kristen- tiden. Hans egen kjødelige far fungerte som keiser Nero og i sine sønner hadde keiseren trofaste bunds- forvante som gladelig gjorde den bøddeltjenesten som ble dem pålagt. De ble gjerne hyllet av folke-

hopen, som ikke unnså seg for å rope «Korsfest, korsfest» når det var ønskelig for den ugudelige selvbestaltede øvrighet å få stoppet munnen på sannhetens budbærere.

Da var det de med makt tok Ragnvald med til sinnssykeasylet og sperret ham inne der. Martyriet kunne for alvor ta sin begynnelse.

Fra samme stund var det som et skred hadde løsnet innen familien Lenstrup. Alt syntes å gå på tverke.

Først kom meldingen fra Amerika at eldste gutten, Simon var omkommet ved en jernbaneulykke. Han hadde nettopp tiltrådt en ny fin stilling i et stort aviskonsern i New York og døden innhentet ham på en reise i embeds medfør. Mer enn savnet etter en sønn som igrunnen forlengst hadde skilt seg med familien i småbyen, følte faren bitterheten ved å tenke på hvor stor nytte gutten kunne ha gjort nettopp nå - hvis han hadde vendt tilbake til hjem- met og tatt fatt i «Middagstidende». Det begynte nemlig å gå dårlig for avisen, ikke minst etterat den fikk en farlig konkurrent i «Socialdemokratisk Avis» som hadde overtatt det upolitiske Nyhets- og kunan- gjørelsesbladet da eieren av dette på grunn av alder- dommen måtte gi opp. Redaktør Krøgseth søkte seg ny stilling i en Drammensavis og fikk den. For- retningsfører Edmund måtte i en nødsituasjon overta redaksjonen, men viste seg ikke oppgaven voksen. En annen ting var at for å få noenlunne balanse i

8 - Gottfred Borghammer 113

regnskapet måtte det arbeides ganske energisk med å tegne annonser. Det hørte også med til forretnings- førerens sysler, men når han nå skulle ofre seg for det redaksjonelle, måtte det andre forsømmes. Og dermed ble den økonomiske situasjonen bare verre. En medvirkende årsak var ellers a t prisen på papir var steget og trykkeripersonalets lønninger måtte stadig heves - takket være arbeidernes organi- sering. Støttet og oppmuntret av doktor Lenstrup. Jo, en fikk si at den fyren laget ris til sin kjødelige fars bakende!

Sosialistavisen var nærmest også en frukt av doktorens undergravingsarbeid. Ja, nettopp - under- gravingsarbeid var ordet - om radikaleren selv aldri så mye yndet å kalle det frigjøringsarbeid.

Riktignok var det så at de som soknet til «over- klassen» og de mange som betraktet «arbeider- reisingen» som en truende fare for det bestående samfunn, svært gjerne ønsket a t «Middagstidende» skulle holde det gående. Når det knep som verst spyttet foretningsstanden i med svære annonser. Men det ble likevel en tung bør å trekke på for Stefan Lenstrup. Den posisjonen avisen hadde hatt i byen og distriktet lot det seg visst ikke gjøre å opprett- holde eller vinne tilbake.

U l r i k sa plutselig en dag tii foreldrene at fra nå av ville han ikke bare arbeide, men også b o i atelieret. Det var så upraktisk å spise og sove hjemme. Mat kunne han jo utmerket godt lage til seg selv, mente han.

Både mor og far protesterte. De likte det slett ikke. Men gutten var jo voksen og myndig for lenge siden, så de hadde å bøye seg. Han måtte bare love å ta godt vare på seg og komme hjem både titt og ofte. Dørene sto alltid åpne.

Jo, han skulle saktens komme - men de måtte for all del ikke vente på ham. Parkskulpturen var et så krevende arbeid a t han var nødt til å isolere seg for å kunne få fullført verket.

Det skjønte de s% vel.

Men hva de ikke hadde anelse om var a t en kvinnelig «modell» var kommet like f ra hovedstaden og a t hun skulle ta fast bopel på ubestemt tid i

atelieret. Der fantes det bare en «soveinnretning», en slags patensofa som kunne slåes ut. På den skulle hun tilbringe nettene - sammen med kunstneren selv. Herlig trangt skulle det bli for begge, men ingen av dem lot til å grue seg synnerlig for det. Snarere tvert om.

«Modellen» skulle også stå for matstellet, vask og det som ellers fulgte med i en husholdning. Men det gjaldt å la det hele skje så ubemerket som råd var. I en småby ville folk sikkert reagere ganslrv kraftig hvis de fikk nyas om noe usedelig. To ugifto personer på en felles sofa natt etter natt ville nok vekke avsky i vide kretser. Og det kunne ikke annet enn virke uheldig for den kunstneren som skulle ut- føre det store rolwssenske oppdraget. De måtte ikke engang få nyss om at selvsamme kunstner gjerne tok seg en tår over tørsten - utelukkende for å f& inspirasjon naturligvis ! Sedelighet og avholdenhet var dyder som lot til å stå høyt i kurs der i byen. Så kjønns- og alkoholnyttelse måtte skje bak mest mu- lig nedrullede gardiner.

Men han skulle drille dem, skuile han. Hadde ikke fått «modellen» til seg for å leve kysk. Noe hinder i arbeidet med skulpturen regnet han ikke med a t det ville bli.

Men all nattevåkingen og supingen gjorde ham sløv og søvnig om dagen, og det ble gjerne til at han lå og snorket den tiden av døgnet da han burde ha jobbet på harde livet. «Modelien>> hadde heller ikke noe hastverk. Hun hadde det godt på alle vis, så jo lenger herligheten varte, desto bedre. Så «tempoet» la hun seg ikke borti. Det eneste var a t hun kjedet

seg dersom elsklingen sov altfor lenge og derved var avskåret fra å vise henne sin kjærlige oppmerksom- het. Men da vekket hun ham gjerne på sin spesielle måte - og egget ham til dåd. Det var blitt henne en pikant sport og hun koset seg innvendig hver gang.

Da det var gått et par uker uten a t de hjemme hadde sett snurten av Ulrik, bestemte faren seg for å avlegge en visitt i atelieret Spent var han jo også på å se hvor langt sønnen var kommet med park- skulpturen.

Ingen åpnet da han banket på døren. Men han hadde hørt lyder innenfra mens han var på vei opp trappen, så han ga seg ikke. Banket og banket - helt til Ulrik ropte langt vekke:

«Hvem er det? Hva gjelder det?» «Det er far. Lukk opp!» «Hva skal du?» «Snakke med deg naturligvis., «Er det så påkrevet da?» «Det er påkrevet. Lukk opp. La meg ikke stå her

som en idiot?» «Et øyeblikk - jeg kommer., I all hast fikk Ulrik slengt på seg noen klær og

iført seg kittelen. «Modellen» fikk ordre om å stille seg opp i den inøvde stillingen. Glass og flasker ble puttet inn under sofaen, men klirringen hørte faren tydelig der han sto utålmodig og ventet på a t døren skulle åpnes.

Endelig ble nøkkelen dreid om, Ulrik forsøkte å bevare fatningen :

«Undskyld forsinkelsen, det var så vanskelig å komme med det samme,.

At gutten var beruset konstaterte faren med det samme. Alkoholdunsten var dertil merkbar nok.

Lenstrup den eldre fikk straks øye på kvinnen som sto i den motsatte enden av rommet.

«Hvem er det?» ville han vite. <<Min modell - min fortreffelige sådan.» «Nåh - men hvor kommer hun fra?, «Skylder jeg å gi opplysninger om det også?»

Ulrik ble irritert. For det første ergret det ham å få dette familiespion-besøket og dernest skuile han ha seg frabedt unødig krysseksaminasjon. Alkoholen ga ham mot, så han leste sitt faderlige opphav teksten. Gammelen hadde ikke noe der å gjøre! Kri- tiserte han skulpturen også? Var den ikke kommet så langt som tenkt? Ikke tiltalende nok? Ingen be- høvde å ha noen bekymringer hverken for det ene eller det andre. Alt skulle gå fint - etter programmet.

Stefan Lenstrup fant det klokeligst å forlate ate- lieret. Det han hadde hatt på følelsen i de siste årene, var nok tilfelle. Ulrik lå under for alkoholen! De kunstneriske evnene manglet såvisst ikke, de kom bare ikke til utfoldelse fordi - - fordi - - Han kvidde seg for endog i tankene å fullføre setningen.

Og så dette kvinnemennesket! Hun hadde nok en darlig innflytelse på gutten. Her måtte det gripes

inn før det ble den rene skandalen - han tenkte især på det viktige oppdraget for lampefabrikanten.

Men hvordan skulle det gripes inn? Kanskje Victor - som lege og avholdsfor-

kjemper - kunne overtale sin yngre bror - få ham på bedre tanker - -

Problemet var i sannhet stort og vanskelig. For det var innlysende at her måtte en gå fram med list og lempe. Tvang og trussler ville neppe gi noen frukt- bar løsning. Men en innsiktsfull lege kunne kanskje vite SL gripe saken an på den fornuftigste måten. Særlig da når det var hans egen bror det gjaldt.

V i c t o r hadde rett nok både i sin lege- praksis og i det frivillige edruskapsarbeid hatt at- skillig med alkoholproblemet å gjøre. Det interes- serte ham i høy grad. At rusgiften kunne være en uhyre farlig venn, hadde han forlengst konstatert. Og a t de som lå under for drukkenskapslasten var i en fortvilt situasjon og burde hjelpes til å komme utav den, sto helt klart for ham. Men i dette tilfellet med broren syntes det ikke å være så liketil. Han satt lenge taus og hørte på hva faren berettet, bet seg hyppig i underleppen og nikket iblant rytmisk med hodet.

«Jeg skal tenke over dette,» sa han, «og se om jeg kan gjøre noe. Men lett blir det neppe, hvis jeg kjenner Ulrik rett. »

«Vel, du får gjøre hva du anser for nødvendig. Her står store verdier på spill.» Det var farens siste ord da han forlot legekontoret. Forholdet til den ra- dikale sønnen var eliers temmelig kjølig, og det hadde vært en stor overvinnelse for ham å søke kon- takt i sakens anledning.

-- Store verdier på spill . . . . Victor gikk bort til et av vinduene i kontoret og så ut på gaten. Hva mon var viktigst for den gamle? Familiens ære? Skulpturen i Parken? Eller var det mennesket Ulrik?

En fikk lov å tro hva en ville om den ting, det skulle ikke hindre a t det ble gjort et. alvorlig forsøk på å få en løsning på problemet.

Det gikk med Victor som med faren - han knak- ket lenge på en låst dør uten a t noen innenfor svarte. Men da han hadde fått det rådet a t det var nødvendig å vise tålmodighet, ble han stående utenfor og gjen- ta bankingen med små mellomrom, men stadig mer intens. Og ganske riktig - døren ble åpnet - av «Modellen» som sto der iført en badekåpe.

«Er det billedhoggeren De skal ha fatt i, så er han ikke å treffe,» sa hun med indignert stemme.

«Unnskyld a t jeg sier det uten omsvøp, men De lyver ! »

«Hva er det De våger, frekke person! Hvem er De forresten?»

«Hvis De nødvendigvis skal vite det, så er jeg billedhoggerens kjødelige bror.»

«A, er De det? Men han er ikke mer tilstede av den grunn.»

«Så får jeg vente til han kommer.» Kvinnen søkte å lukke døren, men Victor hadde

sett sitt snitt til å sette ene foten innfor karmen. «Trekk Dem til side,» kommanderte han, «jeg

skal inn her. De har ingen rett til % hindre meg!»

Før dørvoktersken fikk sukk for seg, hadde han trengt seg forbi henne og gått inn i atelieret. Her lå broren halvt påkledt på sofabenken og dampet på en sur snadde. Røyken fylte hele rommet.

«Denne taktikken liker jeg ikke,» gjødde Ulrik uten å reise seg.

«Taktikken?» «Jeg sa hva jeg sa - og gjentar det: Jeg liker

ikke denne taktikken - - denne spioneringen - -» «Jeg kommer ikke som spion.» «Men som lege kanskje? I så fall skal du vite a t

jeg ikke har behov for noen lege.» «Det har du muligens, kjære Ulrik, - men tro

meg eller ei, jeg kommer til deg utelukkende som din bror. For å hjelpe deg».

<<Med hva? Penger? Dem har jeg nok av - f oreløbig. »

Victor svarte ikke, men gikk bort til det som var tenkt å bli parkskulpturen. Han ble rystet over å konstatere hvor mangelfullt det hele var. Arbeidet lot til å stå fullstendig i stampe.

«Det går ikke lenger på dette viset, Ulrik. Du er nødt til å ta deg sammen. For din egen skyld. Og for våre foreldres skyld.»

Billedhoggeren ville gi et passende svar, men det var som munnen ikke ville lystre. Han slengte seg over på siden, med ansiktet mot veggen, som for å demonstrere a t nå fikk det være nok.

Victor satte seg ved siden av ham på sofaen, tok ham varlig på skulderen:

«Vil du jeg skal hjelpe deg?» spurte han med kjenslevar stemme.

«Nei - jeg trenger ingen hjelp,, vax det bistre svaret.

«Vel, vel, så skal jeg gå. Men husk, jeg er parat å komme tilbake - hvis du skulle komme på andre tanker.,

Victor reiste seg langsomt og forlot rommet. «Modellen» sørget for at døren ble lukket så pass kraftig at det lot seg høre.

Fjorten dager etter doktor Lenstrups be- søk hos broren skjedde det noe uventet og dramatisk.

En ettermiddag ringte telefonen, og en østlandsk damestemme skrek oppskaket a t legen måtte komme til atelieret litt fortere enn svint. Ulrik trengte øye- blikkelig hjelp. Han holdt på å dø. Ja, så sa stem- men i telefonen.

Victor ga seg ikke tid til å ta frakk på, enda det var ganske kjølig i luften, men for ut og trev sykkelen som pleide å stå parat ved trappen.

Det varte ikke lenge før han var fremme. Døren sto denne gang helt åpen, så han slapp å banke. På golvet ved siden av sofaen lå broren utstrakt med blodet flytende omkring seg. «Modellen» lå på kne ved siden av ham og stramte en snor omkring overarmen.

«Pulsåren er kutta,» skrekk hun hysterisk.

Det lyktes legen å stanse blodutredningen før

det var for sent. Men det var en svak og ynkelig skapning som ble lagt til rette på sofaen og pleiet med omhu og kjærlighet av kyndige hender. Han var ikke alene nærmest bevistløs på grunn av blod- tapet, men også sterkt alkoholpåvirket og deprimert.

Som forholdene var fant Victor det klokest å få broren innlagt på sykehuset. Det ville kanskje endre hele situasjonen. Var han ikke så ateistisk innstilt, så jamen kunne det være fristende å tro på at en høyere guddommelig makt hadde grepet inn på denne drastiske måten. Tiden fikk vise hva resultatet ble.

Victor var til stadighet oppe på sykehuset og så til sin pasient. Denne lå lenge helt apatisk og ville verken leve eller dø. Men omsider tødde han opp og det lot seg gjøre å snakke fornuftig med ham. Tonen var blitt en helt annen - han betrodde sin bror både det ene og det andre. De to hadde aldri vært så fortrolige mot hverandre som nå.

Det sto klarere enn noensinne for Ulrik a t der- som han skulle vinne fram på den kunstneriske banen, måtte det bli slutt på all supingen. Totalt slutt. Han hadde alltid trodd at det skulle kunne la seg gjøre å anvende alkoholen på en fornuftig måte - han som tilsynelatende så mangfoldige andre. Men det ble bestandig til a t han tok inn for mye. Altfor mye. Og da gikk det pokker i vold.

Så sant doktorbroren ville stå ham bi, skulle han slutte med hele drikkingen - gjerne gå inn i totalavholdsforeningen på flekken. Og «modellen»

var han luta lei av. Hun skulle sendes tilbake dit hun kom fra, bedyret han. Mente det også.

Slik gikk det: Billedhoggeren ble avholdsmann. Og østlandskvinnen fikk ordre om å returnere. At hun i farten klarte å naske med seg noen ekstra pengesedler av de små restene som ennå var igjen av fabrikkeier Rolwss6ns forskottsbeløp, fikk være henne tilgitt. Når alt kom til alt var det jo ikke hennes påfunn a t hun i disse ukene hadde måttet ta opphold i en liten vestlandsby med pietistiske moralbegreper - -.

Med energi gikk Ulrik nå inn for å fullføre park- skulpturen. Han tok, uten innsigelse, imot et gene- røst tilbud om å f å bo i Victors rommelige villa, og der hadde han det såre godt på alle vis. Det hele så oppmuntrende lyst u t - - inntil den nye kata- strofen inntraff- - -.

En lørdagskveld kom ikke Ulrik hjem til van- lig tid. Legefamilien spiste uten ham ved bordet. Enda gikk det noen timer. Victor ble stadig mer urolig, og til slutt tok han på seg og gikk ned til sjøhuset der atelieret var.

På avstand så han lyset innenfra, men da han ban-

ket på var det ingen som svarte. Rent intuitivt følte Victor a t noe galt var fatt, kanskje hadde broren på ny prøvd å kutte over pulsåren. Uten videre re- fleksjoner kastet han kroppen sin mot døren og trykket den inn. Det var nifst, syntes han, men nødvendig.

Da han hadde passert den vesle gangen mellom ytredøren og selve atelieret, sto han like overfor to mannfolk som satt ved bordet. Den ene var Ulrik og den andre - Marteii Zeder, onkelen i egen person! På bordet sto det vin- og @Masker mer eller mindre halvtømte. Begge herrene lot til å være temmelig påseilet.

«Hva er det jeg er vitne til!, utbrøt doktor Lenstrup da han var blitt riktig klar over situasjonen.

Ulrik svarte ikke, men bøyde seg over bordflaten og gjemte hodet i hendene.

Zeder satt der iiirød i fjeset med et satanisk trekk over munnen. Hatet til den radikale nevøen lyste lang vei, men heiier ikke han fant noe å si, så overrumplet var han.

«Så det er onkelen vår som skal ta knekken på søstersønnen sin?, kom det barskt fra Victor da det var på tide å bryte tausheten. «Det er ned- rikt - forbrytersk - -

«Hva våger radikaleren seg å insinuere? freste Marteii. Han snøvlet i ordene så full var han.

«Det skal jeg fortelle deg når du blir edru. Da skal du få klar beskjed om hva for en kjeltrings- strek du her har begått. Hvilke følger dette vil få for Ulrik er det lett å tenke seg. I løpet av noen kveldstimer har du maktet å rive ned det han selv

og andre møysommelig har klart å bygge opp.» «Jeg revet ned. . . >> «Du med dine flasker, ja! De du har skjenket

av i kveld - og de tusener du opp gjennom årene har tjent deg rik på i sjappen din. Jeg kjenner til noen av ofrene dine. . .w

«Hold kjeft ! » «Du har mye å stå til regnskap for, onkel Martell.

Men denne siste nidingsdåden din er for vår familie kanskje den mest følbare. Gjorde jeg rett, lempet jeg deg på hodet ned trappene - - >>

«Onkel skal bli her,» mumlet Ulrik idet han så opp med hodet på skakke. «Gå heller du - vi har ikke behov for noen medisinmann her - - vi holder oss med medisiner selv - ikke sant, onkel?»

«Der hører du, radikaler,» flirte Mare11 Zeder. «Han vil du skal gå, - det ønsker vi begge.»

Victor anså det nytteløst å drive noen parlamen- tering med to berusede personer. Tilbakefallet var allerede et faktum, og han fikk vente litt før han tok fatt på gjenoppbyggingen. Den ville nok bli møy- sommelig, det visste han erfaringsmessig, spesielt med henblikk på disse tankeløse individer som satte sin ære i sin skam, og som syntes å finne en slags sport i å få helbredede alkoholister ned i rennesteinen igjen. Hvor han foraktet dem!

Søndag ettermiddag gikk doktor Lenstrup ned for å se til broren, prøve å prate fornuftig med ham og kanskje atter en gang f å ham på fote. Det gjaldt

å ha et grenseløst tålmot - ikke gi opp hvor van- skelig det enn kunne se ut.

Døren sto på gløtt, karmen var fortsatt i stykker, så han uhindret kunne slippe innenfor. Det var et trist syn som møtte ham: Den halvferdige park- skulpturen var slått itu, jernskjelettet trykket Sam- men og leirklomper lå strødd utover golvet. Ingen Ulrik å se. På bordet hadde han bare etterlatt seg en kartongplate med denne innskriften:

«Har gitt opp det hele. Klarer det ikke. Er reist tilbake dit jeg kom fra. Farvel, forbannede fødeby.,

9 - Gottfred Borghammer

E t t e r opplevelsen i båtnaustet hadde Magdalena og Håkon gjensidig hverandre i tankene så å si både dag og natt. Det ville ikke ha vært for mye om de hadde kunnet være sammen døgnet rundt, sånn følte de det. Håkon på sin side speku- lerte bare på hvordan han skulle f å jenta på tomanns- hånd i et avlåst værelse der de ikke risikerte a t noen snushaner fantes i nærheten. Men det var van- skelig nok. Hjemme lot det seg faktisk talt ikke gjøre. Rett nok hadde han sitt eget rom ovenpå, men å f å smuglet med seg noe levende vesen dit opp var ute- lukket. Knirkingen i sengen ville også høres neden- under, og det var for ham en viktig detalj.

I Magdalenas hjem var det - om mulig - enda verre. Hun skulle vel ha tat t med seg et mannfolk inn på jomfruburet - jo, jo, det ville vært noe å skrive opp . . .

Småturer i omegnen tok de saktens, men det var kjølig nok høstens tid. Skulle en tenke på å tilfreds- stille den påtrengende kjønnsdriften burde en helst ha det litt koselig og komfortabelt. Og slippe tanken

på ubehagelige avsløringer. Litt hensyn hadde jo han for sin del å ta til faren - soknepresten - og dennes gode navn og rykte. Og i Lenstrups familie var Magdalena kjæledeggen som det ikke måtte vederfares noe vondt.

Nei, det var ikke så liketil å være ung og for- elsket - og ugift. Håkon spekulerte så det knaket i hjernekisten. Men like langt kom han.

Nå hadde han gjort seg til venns med vakt- mesteren i det lokalet der malerskolen holdt til. Det var smart, for da han spurte om å f å «låne» side- rommet litt etterat undervisningen var slutt om kvelden, forat han sammen med en annen av elevene kunne sitte og eksperimentere på egen hånd, stilte ikke vaktmesteren seg uvillig. Han syntes vel nær- mest det var rørende a t ungdommen var så lysten på å lære noe a t de ville bli igjen når de andre gikk.

Håkon og Magdalena hadde begynt på fortsett- elseskurset ikke minst for derved å f å en sjanse til å være sammen på en måte som ikke ga høve til synderlig folkesnakk.

Vaktmesteren lot uten betenkeligheter Håkon få låne nøkkelen til lokalet den ene kvelden etter den andre, og han låste for sikkerhets skyld alltid dmen.

Magdalena var ikke lenger så uvillig til å gi seg over. Hun forestilte seg mer og mer a t hun allerede var gift med Håkon. Ikke et øyeblikk falt det henne inn å tvile på a t hun skulle være konen hans. Og da fikk han bare få det som han ville - om det så var på forskudd. Det gjaldt å bringe på det rene om de passet for hverandre - også rent kjønnslig sett, lot han henne vite. Sånt burde uteksperimenteres på

forhånd, før en hadde låst seg fast i ekteskapet for ever. Og gudene skal vite a t han eksperimenterte!

I Bibelen sto det at kvinnen skulle være mannen lydig. Ubehagelig var det jo heller ikke for henne, om hun naturligvis var en smule engstelig og gikk med et konstant vondt samvett.

Etter en tids forløp sto det slik for Magdalena at hun skulle ha barn. Først slo hun det fra seg, men symptomene var for tydelige. Hun hadde vondt for å se foreldrene i øynene, for hvis dette var til- felle, hvordan skulle det vel gå med henne? Mamma hadde visst også en anelse om a t noe ikke var som det skulle være med minstebarnet.

«Føler du deg uvel?, spurte hun en dag. «Nei, jeg er frisk - alt er i skjønneste orden,»

svarte Magdalena kjekt - om hun mest av alt hadde trang til å falle moren om halsen og gråte.

Nå gjaldt det å si fra til Håkon. Hvordan ville han ta det, tro? Gutten gikk jo der uten noen stilling og var så lite forberedt på giftermål som vel mulig. Begge var de også så unge a t det ville synes på- fallende om de skulle inngå ekteskap nå. Men det måtte de - ingen vei utenom!

Håkon mottok opplysningen tilsynelatende uten å reagere. Han virket nærmest apatisk.

«Tøv,» sa han om litt. «Det er bare noe du inn- biller deg. Med mine metoder er det utelukket.»

«Ja, men - - - w «Pytt, slå bare slike tanker fra deg, jenta mi, -

du skal ikke ha noe barn - ikke et som jeg er far til ihvertfaii.~

Hva var det han sa, tenkte hun. Mon han trodde hun hadde vært sammen med andre gutter? Barn lot det seg ikke gjøre å få uten å ha intim omgang med en person av hankjønn, det visste hun vel. Og da var det ingen andre enn Håkon, han hadde til over- mål gjort med henne det han lystet. Nå ville han altså vri seg fra det hele med en flåset bemerkning.

Hun gikk fortvilet til sengs den natten. Men hun fikk ta ham alvorlig for seg neste gang de møttes. . .

Det ble ingen «neste gang». Håkon var ikke lenger å se, var som sunket i jorden. Han hadde plutselig reist vekk. I nabobyen hadde han fåt t seg hyre på en stor båt som skulle til Nord-Afrika. På veien sørover kom den også til å anløpe belgiske og franske havner, og da fikk han kanskje treffe igjen noen «typer» han hadde hilst på før, sikkert enkelte nye også.

Livet der ute i den store verden var friere enn i en norsk smkby, der det knapt gikk an å vise seg offentlig med en jente uten at det måtte ende med bryllup og barnedåp. Foreløbig passet ekteskapet aldeles ikke for ham - så ung og livslysten som han var . . .

Men for Magdalena ble dette skjebnesvangert. Hun mistet søvnen, og nervene begynte etterhvert å stå på høykant. Det syntes klart for henne a t denne

påkjenningen ville hun ikke greie. Før eller siden kom hun til å bryte totalt sammen.

Snart ville hun ikke kunne skjule noe verken for foreldrene eller andre. Soknepresten måtte gjøres kjent med forholdet, og han ville - som de fleste - dømme henne og ikke sønnen. Ikke kunne hun - som han - reise vekk og løse problemet så enkelt. Hun hadde nok bare en måte å løse det på, og tanken ble hun ikke kvitt, hvor mye hun enn søkte å slå den fra seg.

En ettermiddag forsvant hun sporløst. Hun bega seg utover landeveien like til Hernesvatnet, hvor hun en gang hadde tilbrakt en lykkelig søndag sam- men med Håkon.

Hun fulgte den samme stien som tok av fra hoved- veien. Hele tiden fikk hun være alene, ikke et men- neske å treffe.

I bukten der hun og Håkon hadde holdt til, stoppet hun. Satte seg på en stein. Stirret tenksomt på vann- flaten, mintes da de moret seg med å lage «niser» med småstein. Hvor lykkelig og glad hun hadde følt seg den dagen. For en tillit hun hadde vist denne gutten! Godtroende hadde hun vært hele tiden. Nå satt hun der - forlatt og ensom. Det var ikke til å tro a t et menneske kunne handle s% hjerteløst som Håkon.. Hun burde, når rett var, hate og forakte ham - nådeløst og lidenskapelig. Men det var så vanskelig, så umulig - for i bunn og grunn elsket hun ham ennå - - faren til det barnet som skulle komme.

Det var som ville hun kveles. Gråten overmannet henne. Hun reiste seg, for like etter å kaste seg

nesegrus på grassvollen like ovenfor strandbredden. Vred seg som i ubendig smerte. Slengte kroppen at t og fram, bet tennene i hop for ikke å sette i hjerteskjærende hyl.

Plutselig for hun opp og gikk ut i det kalde vannet. Det var grunt til å begynne med, men plutse- lig sto h m ikke bunn. Svømme kunne hun ikke, og med sko og sidt skjørt ville det ellers ha vært van- skelig nok. Det var som ble hun trukket nedover - - Fortvilt satte hun i å skrike. Men ingen hørte henne, ingen kunne hjelpe et ulykkelig ungt menneske som var kommet i en slik situasjon at hun ikke orket å leve lenger .

9 - Sistemann setter sluttstrek.

F r u Marianne Lenstrup hadde ikke vært helt frisk i den senere tid. De meldingen kom om a t de hadde funnet liket av det yngste barnet hennes, segnet hun om og måtte bæres i seng. De var redd for a t hun skulle miste forstanden, sånn tedde hun seg. Dette grusomme slaget - i tillegg til alt det andre som hadde hendt i det siste - holdt på å knekke henne totalt.

Lenstrup selv var også sammenbruddet nær, men han søkte av all kraft å bevare fatningen. Familiens ære og posisjon hadde fått de hardeste påkjenninger. Den ene skandalen avløste den andre. Folk korset seg. Syntes nok på sett og vis synd på disse men- neskene som vanskjebnen hadde rammet så brutalt,- men - men - hovmodet skulle kan hende knekkes. Hvis det lot seg knekke!

Avisforetagendet måtte oppgis, det ble for stor belastning. Trykkeriet bar seg enda økonomisk, men

det var vel et tidsspørsmål når det måtte selges. Edmund var den eneste av sønnene som ennå var

knyttet til farens bedrift, men han var jo ikke ut- lært boktrykker, og lot ellers ikke til å være noe ut- preget forretningstalent. Han likte fremdeles best å drive sin eiendommelige ridesport og ha minst mu- lig materielle bekymringer. Men de siste var det vanskelig å unngå, lot det til og han fikk ta sin del av byrdene. Til overmål, syntes han selv.

Fanny ruget over sitt tapte teater-paradis og trakk seg tilbake fra all omgang med andre men- nesker så godt det gikk an. Hun ofret seg helt for litteraturen - især poesien og dramatikken, leste det meste av dagen og gjorde svært lite av seg. Men situasjonen tvang henne til aktivitet på den hjem- lige arena. Da moren ble sengeliggende måtte Fanny overta atskillig av ansvaret med husholdningen. Tje- nestepiken hadde de gudskjelov enda hos seg - hun hørte likesom med til inventaret, og ville vel følge familien til the bitter end.

Ulrik var kommet tilbake til sitt gamle, dårlige miljø i hovedstaden og fristet et kummerlig tilvære der med sine kunstnervenner og svirebrødre.

Ragnvald kjempet for sin frihet i sinnssykeasylet, men det var som å stange hodet mot murveggen. Var han ikke skrullet før, måtte han etterhånden bli det i samværet med de mange sinnssyke. Disse var blitt hans proselytter, for hvem han så ofte som mu- lig holdt sine prekener. Men han kunne så vanskelig tilgi dem som hadde satt denne innesperringen i scene, som så og si hadde forrådt ham. Det skadet hans gudsforhold ikke så lite. En kristen skulle ikke

hate noen - - Skjønt jo - han skulle hate sin far og sin mor sto det etsteds. Men det var visst ment annerledes - - Fredstanker skuiie han ha - - ikke tanker om hevn. Sine fiender skulle han el- ske - - Kanskje var det en mening med dette også! Her i galehuset skuiie han drive sin misjon. Som en martyr hadde han å samle fårene og gi dem ånde- lig føde! Måtte de bare suge honningen ti9 seg og bli fylt av saften! Måtte det han sadde ikke falle på steingrunn, men spire og gro i den karrige hjerte- jorden som ikke ble gjødslet og bearbeidet som den burde.

S tefan Lenstrup satt i den store ørelapp- stolen sin. Det var sent på kvelden. De andre i huset hadde alt lenge ligget i sengene sine. Sov gjorde de visst alle. Også hustruen var falt til ro for natten. Det var godt, for hun led eiiers fryktelig av søvn- løshet. Hele livslysten lot til å være forsvunnet etterat Magdalena forlot dem så brått - og på en slik måte. Herregud, han forsto så innerlig vel Mariannes reaksjon! Når han tenkte på familiens tragiske skjebne i sin alminnelighet, kunne han ha lyst til å følge datterens eksempel. Men det ville være for ansvarsløst å la de gjenlevende i stikken. Han fikk holde ut - søke å bevare fatningen både innenfor husets vegger og utad. Ikke minst det siste. Folk skulle ikke få se ham som en knekket mann!

Men - akk - når han lot tankene dvele ved tiden siden han ble gift og til i dag - - Åtte barn hadde han satt inn i verden, og ingen av dem kunne vel strengt tatt henregnes til de «ordinære». Bare to av dem hadde giftet seg, og det ene ekteskapet var den rene karikatur og ble forholdsvis snart oppløst.

Synd å måtte innrømme det, men den mest nor- male var Victor. Bare så uendelig bedrøvelig a t han

skeiet ut på sin måte, gikk hen og ble anfører for de radikale elementene. Nå ville de sogar velge ham som stortingsmann, og så sterke var sosialistene at det slett ikke var utelukket.

Victor var lykkelig gift, det sto ikke til å nekte, men foreløbig var ekteskapet barnløst. Skulle fa- milien ikke utslettes totalt, måtte en sette lit til doktoren og konen hans.

Familien Zeder var vel en smule degenerert, tenkte Steffan der han satt i ørelappstolen, men den hypotesen fikk han ha for seg selv. Zederne ville ha tatt en slik påstand høyst unådig opp.

Etter fem års ventetid kom barnet i doktorfa- milien. En gutt. Og så viste det seg at han var høyst unormal. Victor ante det like etter fødselen, for han agerte selv som jordmor, men han fikk seg ikke til å røpe det for konen sin. Hun skulle få leve noen lykkelige dager som mor - fullstendig uvitende om a t hun hadde satt en idiot inn i verden.

Senere på året ble Victor valgt som stortings- representant for kretsen. Stemmeltallet var større enn noen hadde regnet med. Nå skulle han få kjempe for sine ideer på høyeste plan. Men på samme tid var det kjedelig å måtte være så lenge vekke fra sin legepraksis. Mange ville savne ham, det visste han. Og inntektene kom til å bli atskillig mindre. Det fikk så være. Ønsket folket å ha ham som sin talsmann, skulle han gjøre sitt beste.

E n av de første tingene Victor gjorde da han som stortingsrepresentant kom til hovedstaden, var å oppsøke Ulrik. Det var en trist affære. Han fant broren i en ynkelig forfatning. En fordrukken bohem uten oppgaver og eksistensgrunnlag. Noen fast bopel lot det ikke til han hadde, ambulerte visst rundt mellom svirebrødre og kvinner av laveste rang. Ingen oppdrift hadde han heller, ga donderen i alt.

Victor var straks klar over at broren måtte kom- me over i et helt nytt miljø skulle det bli menneske av ham igjen. E t godt hjem for alkoholister ville være løsenet. Staten burde reise slike hjem. Det var en av de sakene han tok opp i Tinget. Og mange av representantene støttet ham, endog flere av hans politiske motstandere.

Han fikk senere overtalt broren til å ta opphold på et gårdsbruk i Gudbrandsdalen, der en privatmann for betaling tok imot drikkfeldige som måtte iso- leres i den hensikt å få dem til å bli samfunnsnyttige borgere.

Ulrik kunne imidlertid ikke finne seg til rette

under slik tvang. Han fikk en dag smuglet til seg en flaske brennevin og da gårdbrukeren i den anled- ning ga ham en real reprimande, tok han plutselig opp en kniv og kuttet seg i armen så blodet fosset.

Ved snarrådig opptreden fra gårdbrukerens side ble livet også denne gang berget. Men pasienten måtte vekk øyeblikkelig. I mangel av et betryggende sted å anbringe ham, ble han foreløbig internert på et pleiehjem for sinnssyke. Det ville jo være risi- kabelt, mente man, å ha ham gående løs.

Men straks Victor fikk underretning om over- flytningen sørget han for å få broren frigitt - mot å love å ta seg personlig av ham. Kunne han bare f å komme i gang med sitt billedhoggeri og vekk fra den dårlige omgangen i hovedstaden, ville det kanskje ennå være et h%p.

Da det kom fabrikkeier Rolwss6n for øre a t kunstneren som skulle utføre den navnkundige park- skulpturen var stukket av, ble han fra seg av ra- seri. Der hadde han vært godtroende nok å gå med på boktrykker Lenstrups forslag om å gi dennes kunstnersønn oppdraget - og attpåkjøpet latt seg lure til å betale et ganske rundelig forskottsbeløp til den upålitelige knekten! Rolwssen mente å ha god grunn til å føle seg ført bak lyset og skammelig bedradd. Han hadde lest Lenstrup senior teksten ganske ettertrykkelig - om de var politiske parti- feller aldri så mye. Ville gjøre ham ansvarlig for det akonomiske tapet.

Nesten verre var forsinkelsen. Hele prosjektet var skjøvet ut i det blå. En ny kunstner måtte engasjeres. Og alt ville t a sk tid. Kanskje risikerte han ikke å få oppleve avdukingsfestlighetene på grunn av dette. Eva glede hadde han av festivi- tasen, musikken og alle lovtalene når han lå i sin grav? Det var så han kunne påføre seg magesår av bare gremmelse.

Så kom brevet fra Victor Stortingsmann med fore- spørsel om oppdragsgiveren ville gi broren en ny sjanse, slik a t han kunne få utføre skulpturen i et atelier i hovedstaden. Nå skulle det lykkes, turde han forsikre .

Men Rolwss6n var ikke til å rokke. En annen billedhogger skulle f å oppdraget. En som var til å stole på. Men den ærede stortingsmann kunne kan hende sørge for a t det utbetalte forskott ble tilbake- betalt med renter og renters rente. Ellers ville det bli sendt anmeldelse til politiet. Mon ikke Lenstrup- familien allerede var tilstrekkelig kompromitert? Ville de kanskje ha en ny skandale publisert?

J o, familien var kompromitert tilstrekke- lig - det følte Stefan til overmål. Så da kravet om tilbakebetaling av forskottet kom, bestemte han seg for å gi etter. Skjønt han var fullt klar over a t han rent juridisk sett ikke var ansvarlig for en myndig sønns gjeld. Men moralsk var han ansvarlig, og det var mer enn nok. Rolwssen skulle få pengene, det kunne han være forvisset om!

Som stillingen var, hadde Lenstrup i den senere tid spekulert endel på å selge trykkeriet. Men noe måtte jo han og resten av familien leve av. Så salg kunne foreløbig ikke komme på tale. Det ble til a t han i stedet solgte byeiendommen og flyttet ut til landstedet sammen med den syke hustruen og de to hjemmeværende barna, Fanny og Edmund. Der- ved fikk han frigitt endel kapital, som blant annet gjorde det mulig å tilbakebetale den summen Rolws- sen påsto han var blitt lurt for.

Hovedhuset på landstedet var så solid bygget at det også kunne nyttes som vinterbolig. Edmund hadde for lenge siden anskaffet seg sin egen ride-

hest, da samarbeidet med vognmannen ikke gikk i det lange løp, og den fikk nå morgen og kveld trekke kalesjevognen til og fra byen. Var det snø, bruktes sleden. Veien var ikke lenger enn a t det lot seg gjøre å spasere at t og fram, men det var jo både tids- besparende og mere behagelig å kjøre, så den luks- usen fikk de unne seg. Snart ville nok automobilen avløse hesten som trekkdyr, slik tendensen var i utlandet, men det ble neppe dem forunt å bli eier av en så hypermoderne innretning, som det vel ellers ikke var så liketil å manøvrere uten grundig maskin- tekniske erfaringer.

En annen økonomisk belastning var Ragnvald, som fortsatt ble holdt innesperret i sinnssykeasylet. Det offentlige dekket nok en del av utgiftene, men faren - som de formodet var velsituert - fikk sta- dig høflige anmodninger om støtte. Pasienten skulle jo også ha sine lommepenger. Disse takket han for i omstendelige ordelag. Håndskriften var ellers så gnidret at mottakerne bare tydet endel av innholdet.

«Takker og kvitterer for det tilsendte beløp,» skrev han. «Det stiller seg, som det synes, vanskelig å komme til sin rett i pengeveien, og med hensyn til å forlate asylet, hvor meget enn øvrigheten her på stedet måtte være kjent med a t jeg som gude- sønn er omtalt og potrettert i verdensbladet «Times». De er nemlig ikke mer fintfølende her enn at de fort- satt beholder meg - fullstendig neglisjerende min høye byrd».

Eller han kunne bli indignert på broren, Edmund, når denne ikke brukte riktig tittel.

«Med hvilken rett tiliater De (så forarget var

10 - Gottfred Borghammer 145

han at han ikke våi4.e b x a e du-fomen) å skrive mitt navn annerledes e m jeg selv undertegner meg og allerede år 90 i forrige århundre i et engelsk leksikon, som jeg har i min besittelse, skrev det! Den kjeltrlngsstrek har De å korrigere hurtigst mu- lig! At jeg er den jeg er, kan jeg bevise. De skal la løgnen vaere ! B

Bitter var han der han satt i sitt ufrivillige fangenskap. Men skrivemåten overbeviste foreldre og søsken a t de ikke hadde tatt fell da de fikk ham isolert i asylet. Det var jo aaltid en trøst. Men en meger sådan.

Juletider samme året de var flyttet til land- stedet «Hagepryd» darde Marianne Eenstrup. Det var å anta at all motgangen i den siste tiden hadde knekket henne faxllstendig.

Victor fikk permisjon fra Stortinget noen dager for å delta i gravferden. Han gjorde hva han kunne for å få Ulrik med seg, men det nyttet ikke - brorer var urokkelig, ville ikke under noen omstendighet tilbake til fødebyen - fikk sørge alene der han var. .

Sørgingen for hans vedkommende foregikk på den lettvinte måten a t han gikk hen og drakk seg overstadig beruset. Og like etter a t restene av £a.. milien i Lindsund var kommet hjem fra gravlunden kom det telegram fra Kristiania om at også Ulrilr var vandret bort. Ved et ulykkestilfelle, sto det.

Victor var ikke å tvil om hvordan det hadde gått for seg. Denne gangen hadde armingen klart å gjen-

nomf'øre det som tidligere var blitt avverget. Med en åpen pulsåre og en kropp gjennomsyret av alko- hol hadde han slått følge med sin mor - inn i dødsskyggens dal.

Makabert! Snakk om makabert!

-- De hadde så tenke - -

PUNKTUM FINALE

o mer jeg tenker på det, jo klarere står det for meg a t aldri i livet ville jeg ha vært i stand til å skrive min families memoarer. Ikke egentlig på grunn av manglende dikteriske evner og anlegg, men mest fordi jeg synes det ville være for ufint å grafse i slik elendighet. Skulle memoarene trykkes og utgis kunne enkelte av leserne mislike det - de ville sitte der med et brennende ønske om i det minste å få servert noen spredte solstreif. Dessuten risikerte jeg kanskje å bli beskyldt for å ha en liv- ligere fantasi enn tilrådelig. Men jamen har jeg fått opplevd at virkeligheten kan være mer utrolig og dramatisk enn en skribent er i stand til å klore ned på noen papirark og en forlegger presentere almen- heten i romanform.

Nå er altså manuskripet gjort ferdig - etter det jeg skjønner i to eksemplarer, hvorav det ene er kommet i min besittelse. Ganske eiendommelig får en si å se seg selv og sine nærmeste avslørt på en slik måte. Klokest ville det vel være å sette en stopper for at det blir laget en bok av dette. Men skitt, la

gå, sier jeg bare. Mer tertefin er jeg ikke når det kommer til stykket, enn a t jeg lar det hele passere upåtalt. Dog setter jeg som vi lkb a t intet skal trykkes før jeg er død og totalt utslettet. Da kan det gjerne være på sin plass å la folk få den utiI- slørte sannhet å vite. Det kan muligens endog vaure et aldri så lite plaster på såret for dem som synes a t de har hatt mye motgang i livet. Noen har det alltid verre! Utrolig nok har det selv for meg vært litt av et slagord. Og iblant muligens en ussel trøst.

Men - men - det mangler enn% noe. Nedskriveren av memoarene har visst blitt hita

lei av å utdype tragedien ytterligere, Han har funnet det hele for makabert, for å bruke hans egne ord. Så har han sluttet av med bror Ulriks selvmord på mors gravferdsdag. Som om alt dermed var fortalt. Nei, er det sagt A, bør det i sannhetens navn også sies B. Det skal jeg, som den lengstlevende, sørge for. Om det enn blir noe sammentrengt og pro-- saisk - -

Forøvrig er jeg så pass lunefull av gemytt, at det slett ikke er usannsynlig a t jeg - når jeg rett får besinnet meg - finner på ett eller annet fiks- fakseri som kan hindre a t det blir utgitt noen bok. Men foreløbig er jeg altså litt i villrede hva det an- går, og derfor lar jeg beretningen fortsette inntil det behager meg å sette det aller siste punktum.

E? ar levde tolv - tretten år lenger enn mor. Trykkeriet drev han nesten like til det siste. Men han oppnådde til slutt å få det solgt for en ganske akseptabel sum. Jeg skulle etter avtalen med de nye eierne fortsette som forrretningsfører, eller bokholder som tittelen ble endret til. Men jeg levde hele tiden i håpet om å bli løst fra disse trivielle plikter og få nyte livet i frihet og uavhengighet. En dagdrøm jeg alltid bar på, men som aldri ble til virkelighet. Er det rart a t jeg er bitter?

Omtrent samtidig med far døde også onkel Mar- tell. Han led noe aldeles forferdelig på slutten - hadde kreft i strupehodet. Hvor det stinket av ånden hans, jeg glemmer det aldri. Stakkars mann, han kunne ikke få i seg annet enn flytende føde den siste tiden. Mistet også stemmen. Seigpintes til døde gjorde han.

Vi lenstruper arvet en slump penger etter ham. Til å begynne med nektet Victor %, ta imot sin andel. Blodpenger kalte fanatikeren profiten av brennevins- handelen. Men så ombestemte han seg i siste liten.

Det vil si a t han lot ikke arvebel~pet gå i sin egen lomme, men opprettet et fond til fordel for familier som led nød fordi forsørgeren lå under for alkohol- misbruk. <<BrenneMnshandlerens avlat» ble fondet kalt. Noen treffende betegnelse var det igrunnen ikke, forsåvidt som onkel neppe hadde tenkt seg pengene anvendt til slike formål.

Victor ble sittende på Stortinget i to perioder. Da frasa han seg gjenvalg, særlig fordi konen mis- likte hans lange f r a v ~ r under sesjonene. Hun ble nervøs og necafor. Hertil bid~og også det mislykte barnet hun hadde satt inn i wrden. Han var nå blitt stor, og moren var på sett og vis glad i ham til tross for hans tåpelige utseende og fullkomne mangel på vett og forstand. For andre virket han nærmest som et tobent dyr, men for moren var han barnet, som var kjøtt og blod av hennes eget. Så en dag gikk han hen og døde. En befrielse, syntes folk flest. Foreldrene måtte bare være takknemlige. Men tenk, det var de ikke. Savnet var stort, i s ~ r for moren, og nervøsiteten ble ikke mindre.

Noe nytt barn kom det heller ikke. Det vil si, de gikk hen og tok til seg en liten pleiesønn som hadde sett dagens lys i de kummerligste forhold. Vedkom- mende kvinne hadde vært i en lignende situasjon som Magdalena, men hun hadde likevel født sitt barn og derved utsatt seg for den uvettige fordømmelsen som kanskje var mer vanlig før i tiden, enn nå. Kvinnen ville vel ha beholdt den lille babyen sin, men hun sto uten eksistensmuligheter, sa det hadde nok blitt rene elendigheten hvis ikke den barm- hjertige Victor og fruen hadde tatt småen under sin

beskyttelse og gitt ham de beste framtidsmulig- hetene. Men han bærer ikke Lenstrup-navnet og kan naturligvis ikke regnes som en vanlig «kjødelig æt- ling». Følgelig har jeg mine ord i behold når jeg kaller meg den absolutt siste mohikaner, og betrakter slekten som totalt utdødd når min aske er strødd på det stedet jeg har anvist i testamentet.

Victor tok på ny for alvor fatt på sin legeprak- sis. Han sparte seg ikke. Dertil kom alt forenings- arbeidet. I arbeidersamfunnet, i samvirkelaget, i avholdsforeningen, i helseorganisasjoner - ja, jeg vet ikke alt hva han drev på med. Mannen måtte jo slite seg fullstendig ut på det viset. Men han yndet å sitere en eller annen avholdsforkjempers motto: «Det er bedre at et redskap slites ut, enn a t det ruster vekk.» Og plutselig en dag seg han sammen. Hjertet streiket. Sikkert på grunn av overanstreng- else. Den gravferden var noe for seg selv. Kjempe- tilslutning. Arbeidere og totalister møtte i store skarer med sine floromvundne faner. Sorgen var stor og oppriktig i vide kretser. Selv om jeg ikke delte min brors syn på politikk og sosiale problemer, må jeg innrømme a t han var en ildsjel. Han ikke bare brente for sine ideer og holdt svulmende taler, men han gikk inn for dem i praktisk handling. Liv og lære fulgtes hånd i hånd der i gården. Og derfor del- tok jeg oppriktig i sorgen over hans hastige og alt- for tidlige bortgang.

Så var det smertensbarnet Ragnvald. Hans lag- nad er det sårt å tenke på. Meget mulig a t han ikke var så gal som de ville ha det til. Men «original» var han i hvertfall. Ulik folk flest. Og ettersom tiden gikk er det heller ikke tvil om a t han hadde en skrue løs. De brevene han sendte fra asylet levnet ikke en sjanse til å tvile på det. Vi, hans naermeste, sendte helt til det siste penger til ham. Men en dag skrev overlegen til oss:

«Herr Ragnvald Lenstrup er blitt en meget van- skelig herre med hensyn til forståelese av regle- ment og hva der tjener til hans beste. Man kan jo ikke overlate ham alle disse penger han får, han har jo intet pengeskap og intet låsbart gjemme og er nå heller ikke lenger i slik legemlig stand a t han kan disponere eller rettere sagt bruke pengene selv.

Han har vært noe mere skrøpelig tilbens i det siste år, og siden han en gang holdt på å falle ned trappen til annen etasje, har han vært på sitt værelse, der han også spiser. Han er oppe hver dag, sitter og utarbeider sine profetier, mener at han er Gud. Han snakker aldri om sin familie, alle hans tanker kretser om hans verdighet som Gud. Han er legemlig gått nedover som følge av stigende alder, men sjelelig omtrent uforandret.%

E t år senere kom det telegram om a t nå var Ragnvald død. I brevet som fulgte meddelte over- legen hvilken dag kisten kom - den skulle i all stillhet settes ned i familiegravstedet.

«Dødsårsaken var aldersdomsvakhet. Han var jo blitt tiltakende slapp i de siste måneder, men har vært oppe inntil to dager før han døde. Han har dog

kun sittet i sin stol, og k m e ikke gå uten støtte, hadde også meget vanskelig for å.. snakke, det ble bare en utydelig mumling som var helt uforstaelig. En har dog hatt inntrykk av a t han ikke har haet noen slags smerter, sovnet helt stille og fredelig inn».

F a n n y og jeg tilbrakte noen år sammen på landstedet, som altså hadde vært vår helårsbolig i lange tider. Vi arvet jo endel penger etter foreldrene og onkel Martell, så selv om ingen av oss hadde noen arbeidsinntekter klarte vi oss forholdsvis bra øko- nomisk. Min store drøm om å få komme ut i verden ble dessverre ikke til virkelighet. Jeg kunne ikke godt forlate min kjære søster, som var helt avhengig av meg. Hun var bitter til sinns og ville helst ikke ha omgang med andre mennesker. Det a t hun ikke fikk følge sitt kall og bli den Thalias datter hun var skapt til å være, kom hun ikke over. Aviskritikkene fra de- buten oppbevarte hun pietetsfullt, leste dem om og om igjen. Det var ikke til å begripe a t en med slik glimrende omtale i pressen skulle bli nødt til å gi opp straks etter at hun så lovende var begynt. Hun var nok for sart og for lite robust til å ta opp kampen, og for stolt til å krype på sine knær.

Sjelden berørte hun temaet overfor meg, men jeg leste hennes tanker og forsto inderlig vel hennes kjensler.

Sin kjærlighet ofret hun på dyrene. Småfuglene især. Men også kattepusen fikk leve det rene sla- raffenliv under hennes ømme varetekt. Min ride- hest sto også under Fannys beskyttelse. Edelt var hennes sinn og fin hennes livsvandel. Hun ble aldri noe lysende navn på scenekunstens firmament, men a t teateret gikk glipp av en talentfull kunstner er jeg helt overbevist om.

Det er bare to år siden Fanny avsluttet sin gjeste- opptreden på livets arena. For meg var det så uende- lig sårt. Vi hadde levd så lenge sammen, vi to ugifte søsken, a t jeg ikke klarte å bo på «Hagepryd» da hun ikke lenger var til. Søkte meg derfor inn på aldersheimen «Klippens Grunn», det mest moderne av våre anstalter for gamle. Landeiendommen solgte jeg og pengene den innbrakte skal nå bidra til å gjøre livskvelden lys og trivelig - det er jo den van- lige ordklisjben. Om det for meg fortoner seg slik, skal være usagt. Jeg har det jo uhorvelig godt i matveien, trenger ikke syte for noen verdens ting. Klær og værelse blir vasket og holdt i orden. Ingen lumske basiller skal få sjanse til å leve bong der i gården. Vil jeg ha åndelig føde, er også den innen rekkevidde. Tenker her på prester og klokkere som holder vakre oppbyggelser og damer med misjons- dulter som synger og spiller på orgel og gitarer. Jeg kan bare sitte i ro og mak og vente på at levetiden skal ebbe ut også for meg - den siste mohikaner.

Når så den delen av mitt testamente som angår askestrøingen er fullbyrdet, vil det ikke lenger bli noe makabert å berette om min familie.

Blir mitt ønske derimot ikke oppfylt til punkt og prikke, må det være klart for rette vedkommende at da vil jeg spøke. Mitt gjenferd vil være p% farten i tide og utide - helst det siste - og gjøre tilværet bråket for de ulydige. Det vil i sannhet være ma- kabert - for dem!

Det tør kanskje vcere på sin plass å fortelle at Edmund Lenstrup døde stille og fredfullt i sykestuen på ~K l i p - pens Grunn. for ni år siden og ble kremert seks dager etter.

Asken fikk sin endelige plass i familiegravstedet og ble aldeles ikke anvendt på den respektløse måten som testamentet tydelig anviste - noe som vel neppe hadde vært i over- ensstemmelse med gjeldende for- skrifter far behandling av livløse men- neskekropper.

Ingen uhyggelig ettervirkning er siden blitt registrert av de ansvarlige, så spøkeritrusselen kan nok ikke ha vært så alvorlig ment!

Det tjener ellers den gamle luri- faksen til ære at testamentet inneholdt en pasus om at de slantene han etter- lot seg skulle tilfalle Victors pleie- sønn, som forlengst er voksen og driver et lite symaskinreparasjons- verksted.

Noen malerier og antikke gjen- stander havnet i magasinet på byens museum.

Så var det hele ikke mer.