sitert debatt funksjonshemmede - custompublish
TRANSCRIPT
16 · Meninger og kunnskap Kommunal RappoRt
Debattsitert
regjeringen må ikke la det gå prestisje i å kjøre samhandlingsreformen gjennom i det tempoet som er tenkt. For å sikre liv og helse, samt forhindre unødvendig uro og frustra-sjon i kommune-norge, er det helt nødvendig å gi seg tid til å forberede histori-ens største helsereform skikkelig.
utdanningsetaten i oslo har tatt initiativ til en frivil-lig ordning for oslo-skoler om fellessensur av juleten-tamen. Dermed kan sko-lene få et bredere grunnlag for egne karaktervurderin-ger frem mot eksamen til sommeren. Vi mener dette er et nyttig initiativ som gjerne kan utvides. små skoler er gjennomgående snillere med standpunkt-karakterene enn store skoler (…). også dette tyder på at lærerne trenger inn-spill fra større miljøer for å justere egen forståelse av karakterskalaen.
Lederklipp
Ingen personer er så viktige at de ikke kan ta ut pappapermstatsminister Jens Stoltenberg mener regjeringens to fedre i pappaperm vil komme tilbake som bedre statsråder enn før de var alene hjemme med hver sin datter. (Dagbladet)
Pr. i dag er det en ulempe å bo i Norge hvis man er flink til noe
skolebyråd Torger Øde-gaard (H) i oslo har startet
eliteopplæring i musikk i den offentlige skolen og lover talentsatsing i flere fag. (Dagsavisen)
krisemaksimering fra til-hengerne av boring er en naturlig del av den politiske dragkampen, men en hel-hetlig avveining av politis-ke hensyn og næringsmes-sige behov, tilsier et kom-promiss der man fortsetter kunnskapsinnhentingen, men ikke trumfer gjennom full konsekvensutredning.
Innlegg sendes [email protected]
kommunal rapport ønsker korte og poengterte innlegg, maks 700 ord eller 4.100
tegn. innleggene kan bli forkortet. alle innlegg publiseres på vårt nettsted.
Funksjonshemmede tilbake til institusjoneneAnsvarsreformen er glemt, det vil si – ikke glemt, men fortrengt. Gamle argumenter for samlokalisering blir funnet fram fra skuffer i kommoder som de fleste av oss trodde var kastet på historiens søppelfylling for lengst. An svars re for men ble iverksatt i 1991. Det er grunn til å min ne hver and re på hvorfor den ble ved tatt og hva som ble ved tatt. Utal lige over grep i uli ke HVPUin sti tu sjo ner ble av slørt. Et ut valg ble satt ned. Utgangs punk tet for ut val gets ar beid var de sto re sen tralin sti tu sjo ne ne. Kon klusjo nen ut val get kom med over ras ket man ge. Det var ikke bare stør rel sen på insti tu sjo ne ne som gjor de at så mye gikk galt, det var må ten å or ga ni se re til budet på. An svars re for men ble iverk satt i 1991. Ut viklings hem me de skul le bo i or di næ re bo mil jø er. Maksi mum fem per so ner skul le kun ne dele en bo lig. Fle re enn det måt te det sø kes depar te men tet om dis pen sasjon for – og sli ke satt langt, langt inne!
Det var to en stem mige stor ting som ved tok refor men. Det var to uli ke re gje rin ger – en so sia listisk og en bor ger lig – som
sto bak re for men. Den var sterkt fag lig for ank ret. Det er si den den gang ikke fattet nye og end re de vedtak i Stor tin get. De na sjona le fø rin ge ne er de samme. Det er hel ler ikke gjort noen fag lig gjen nom gang som vi ser at re for men er et feil slag. His to rie løst si
ger li ke vel det ene in sti tusjons lig nen de bo lig til budet inn over oss et ter det and re. I Øst re To ten byg ges det 16 sam lo ka li ser te bo liger. Den lo ka le foreldreforeninga pro tes ter te, Norsk For bund for Ut vik lingshem me de (NFU) pro tes ter
te, Fyl kes rå det for li ke stilling av funk sjons hem me de pro tes ter te og Nor ges Handikapforbund Inn lan det pro tes ter te. Li ke vel kjørte ad mi nist ra tiv og po li tisk le del se vi de re. Bru ker medvirk ning åpen bart kun når brukerstandpunktet sammen fal ler med kom munens in ter es ser. Ved tatt er ved tatt – uan sett. På Hamar åp net de ny lig 13 «boli ger» for «godt fun ge rende ut vik lings hem me de». Til sva ren de skjer over det gan ske land – noen ste der stør re, and re ste der hår fint mind re. Uan sett stør re enn for ut set nin ge ne i an svarsre for men, til og med større enn det som ble byg get i HVPUregi på 1980 tal let.
Det er ikke bare ut viklings hem me de som er tiltenkt bo til bud i dis se nye in sti tu sjo ne ne. Men nes ker med uli ke og for den saks skyld sam men sat te funksjons ned set tel ser skal også inn i dis se opp sam lingsplas se ne. Ef fek ti ve tje nes
ter må vite! Bak grun nen for kon klu sjo ne ne i an svars refor men er glemt, det vil si – ikke glemt, men for trengt. Gam le ar gu men ter for sam lo ka li se ring blir funnet fram fra skuf fer i kommo der som de fles te av oss trod de var kas tet på his to riens søp pel fyl ling for lengst.
Øko no mi – for kledt som fag lig het – er den egent lige bak grun nen for ved taket både i Øst re To ten og i alle de and re kom mu ne ne som be dri ver den ne uønske de resirkuleringa. Tro en på at det blir bil li ge re å drifte når fle re er sam let på et lite om rå de er le de stjer na for ved ta ke ne. Jeg tror regnemakerne gjør reg ning uten vert. Bil li ge re – kanskje i en opp starts pe ri ode. Men det vi vet der grup petenk nin gen og det ra sjonel le tar over for in di vi duell mest ring og til ret te legging, er at det ofte fø rer til lært hjel pe løs het. En hjelpe løs het som et ter gan ske så kort tid fø rer til økt behov for be man ning, og da blir bil lig dy re kjøpt!
Det er ikke len ger en tendens til at vi får in sti tu sjone ne til ba ke for funk sjonshem me de, det er en ho
ved ret ning. Det som skjer på det te om rå det vi ser med over ty de lig het hva kom mu nalt selv sty re fø rer til når sen tra le myn dig heter leg ger det døve øret til. Jeg har på det te om rå det mis tet tro en på KommuneNor ge. Halm strå et mitt er at sen tra le myn dig he ter tar hånd i han ke og står opp for egne ved tak og enkelt men nes kers ver dig het.
Bjug Ringstad, regionkontorleder i norges Handikapforbund innlandet/ leder av oppland fylkeskommu-nale råd for likestilling av funksjonshemmede
øKonoMi Troen på at det blir billigere å drifte når flere er samlet på et lite område er ledestjerna for vedtakene
Regional barnehageutviklingBarnehagesektoren har 85.000 tilsette. Sjukefråværet er 11,9 prosent og stigande. Av dei 27.000 styrarane og førskule- lærarane er det berre 1 prosent som har formell leiar- utdanning. I Sogn utviklar vi modellar for å løyse dette.Si dan innføringa av na sjona le prøvar, sy ner resultata at Sogn og Fjor da ne er det bes te skulefylket i landet. Ein skul le kan skje tru at eit fyl ke med 26 kommunar og 107.000 innbyg
gjarar bur de ha ulem per med kva li tets ut vik ling. Stoda er fak tisk den motset te. Vi blir gode på grunn av sam ska ping og struk turert sam hand ling. Vi har eit sy ste ma tisk sam ar beid
mel lom kommunane, regionråda, fyl kes kom mu nen, Fyl kes man nen, Høgskulen i Sogn og Fjor da ne, Utdan nings for bun det, KS og Ungt En tre pre nør skap.
Grunn la get for at vi er på topp, er det te struk turer te sam ar bei det mel lom alle aktørane innan sku le og bar ne ha ge. Gjen nom fleire år har vi hatt ei sy stema tisk sat sing på for mell et ter og vidareutdanning, der vi «pro du se rer» mange hund re pro sent fleire stu die po eng enn sta ten sin mo dell. Kommunane i dei fire regionråda har eit gjennomgripande sam arbeid på sku le og bar ne hage ut vik ling, spe si elt gjennom ut vik ling av re gio nale fag nett verk for dei uli ke fagområda i grunnskulen. Fagleg ut vik ling skjer på
tvers av or ga ni sa sjons og kom mu ne gren ser. I til legg har vi ei sterk sat sing på entreprenørskapsarbeid. Det myldrar av partnarskapsavtaler mel lom barnehagar, skular, offentleg sektor, fri vil li ge organisasjonar og næ rings li vet el les. Må let er å sti mu le re krea tivi tet og god læ rings kul tur.
Som det før s te re gi onrå det i lan det har vi inngått ein partnarskapsavtale for å løyse utfordringane i Stor tings mel ding 41 Kvali tet i bar ne ha gen. Sam an med Nav Ar beids livs senter, Høgskulen i Sogn og Fjor da ne og Ut dan ningsfor bun det skal vi styrkje bar ne ha gen som læ ringsare na og ska pe eit meir inkluderande ar beids liv. Vi ska per re gio na le fag nettverk for dei sju fagområda
i ram me pla nen, der kvar av de sju kommunane får an svar for sitt nett verk. Vi skal ut vik le kommunane si rol le som barnehageeigar, og vi har starta for mell leiarutdanning for 33 styrarar og pe da go gis ke leiarar. Vi sen der ikkje perso na let på uforpliktande kurs, men vi byggjer kompe tan se, nett verk, are naer og strukturar for sam
ar beid og kva li tets ut vikling. Hausten 2011 startar vi kull nr. to. Når des se 35 har teke eks amen, vil om lag 80 % av pedagogane i
våre pri va te og kom mu nale barnehagar ha for mell leiarutdanning på 30 studie po eng.
I Sogn er kjen ner vi beho vet for ei re gio nal samhandlingsreform for kva litets ut vik ling av bar ne ha gesek to ren. 20 år fram i tid, skal des se hå pe ful le skape fram ti das arbeidsplassar i eit kon kur ran se ut sett og glo balt ar beids liv. Det er krea ti vi te ten, haldningane og dyktigheita til des se bar na som kan red de velferds sam fun net. Det er her vi verkeleg treng samhandlingsreformer og støypeformer for kva li tets ut vikling.
saMhandling I Sogn erkjenner vi behovet for ei regional samhand-lingsreform for kvalitetsutvikling av barnehagesek-toren
Claus Røynesdalprosjektleiar «sats på barne- hagen – snu sogn»sogn regionråd
systeMatisK Grunnlaget for at vi er på topp, er dette strukturerte sam-arbeidet mellom alle aktørane innan skule og barnehage
endring Det er ikke lenger en tendens til at vi får institusjonene tilbake for funks-jonshemmede, det er en hovedretning