Sjøbunnsendringer i mudrings-

og deponeringsområder i

Oslofjorden

Aivo Lepland, Reidulv Bøe, Aave Lepland, Oddbjørn Totland

Maringeologisk

kartlegging av

Oslofjorden

skaffe kunnskap om

• dybdeforhold

• bunntyper

• sedimentasjonsmønster

• geologiske prosesser

• miljøtilstand

for bærekraftig

forvaltning av

Oslofjorden

• Interferometrisk sonar

• Dybdeforhold• Backscatter (bunnreflektivitet)

• Kartleggingsdybde 0-200 m

• cm-skala vertikaloppløsning

• 1 m grid; basert på flere titals

registreringer fra hver m2

• Seismikk• Sedimentmektighet og

stratigrafi

• Vertikaloppløsning ca. 15 cm

• Prøvetaking• Backscatter verifisering

• Kjernelogging og

sedimentanalyser

• Miljøgeokjemi

Kartleggingsmetoder

Opprydning av Oslo

havn

• mudring og tildekking

av forurensede

sedimenter i indre

havn (< 20 m vanndyp)

• deponering av

forurensede

sedimenter i

dypvannsdeponi ved

Malmøykalven

• mulig senere

tildekking av andre

områrer i indre havn

Groper i

havbunnen

(pockmark)

skyldes

utstrømming av

gass/grunnvann

langs sprekker og

forkastninger

0 150 300 450 60075Meters

Oslo havn dybdeforhold 2004

0 150 300 450 60075Meters

Oslo havn

bunnsedimenter 2004

Oppvirvling og

bortvasking av

finkornige

sedimenter pga.

propellvann ved

båtterminaler

Blått – bløtt (slam)

Gult – hard (sand

grus, stein)

0 150 300 450 60075Meters

Oslo havn

bunnsedimenter 2004

• sjøbunnen kraftig

påvirket av

propelloppvirvling

sjøbunnen påvirket

av propelloppvirvling

0 150 300 450 60075Meters

• seabed strongly

affected by propeller

turbulenece

• seabed strongly

affected by propeller

turbulenece

• seabed strongly

affected by propeller

turbulenece

Kronologi av tungmetallforurensning

Erosjon pga propelloppvirvling

Mudrings- og tildekkingsområder i Oslo havn

0 150 300 450 60075Meters

• mudring av

forurensede

sedimenter på grunt

vann (< 15 m)

• tildekking av

forurensede

sedimenter på dypere

vann (15-20 m)

• deponering av

forurensede

sedimenter i

dypvannsdeponiet

ved Malmøykalven

Bunnrelieff i Bjørvika, april 2008

•Ujevn sjøbunn

med mange

hauger og krater-

lignende groper

• Kratre opp til

10m i diameter og

1m dype

0 150 300 450 60075Meters

Bunnreflektivitet

april 2008

Tildekkings-

områder – økt

reflektivitet

Høyreflektivitets-

bånd fra Sørenga

til Pipervika?

Tap av

tiltekkingssand

under transport

2-5 cm lag av

sand og grus

• volum av deponerte masser?

• relevans av akustiske metoder

ved volumberegninger?

• lekker dypvansdeponiet?

Dypvannsdeponi ved

Malmykalven

• halvlukket basseng

• max vanndyp 72m, dypeste

terskel 66m I NØ

• beregnet kapasitet 700 000 m3

Sjøbunnsendringer i deponiet

Før deponering April 2008

Seismisk profilering gjennom deponerte masser

April 2008

30 cm sammetrykking av

gammel havbunn ved 5 m

deponerte masser

Mektighet av deponerte masser – ikke samsvar

mellom kjerneprøver og akustiske data • Mektighet av deponerte masser i kjerneprøver er betydelig mindre enn

indikert av akustiske data

• Kjerneprøver blir kortere pga

kompaksjon, spesielt ved prøvetaking

av bløte sedimenter med

grovere/hardere mellomlag

• Akustiske data bedre egnet enn

kjerneprøver for estimering av mektigheter av bløte sedimenter

Volumet av nedførte masser i deponiet

•Volumet av nedførte masser i

april 2008 var 340 000 m3

•Estimert feil < 6%

•Feilkilder

•Offset mellom datasettene

•Korreksjon for senking

•Bløt overflate av nedførte

masser – vanskelig å

definere sjøbunnen nøyaktig

Utvidelse av arealet dekket med deponerte

masser, april 2008 – november 2008

Konklusjoner

• ny teknologi og analysemetoder som NGU har tatt

i bruk har gitt oss ny anvendelig kunnskap om

Oslofjorden

• integrert forståelse av geologi og sjøbunnens

natur gir et rammeverk som setter lokale

fenomener og prosesser i sammenheng

• heldekkende høyoppløselige sjøbunnsdata er

nødvendige for bærekraftig bruk og

næringsutvikling av sjøområder som Oslofjorden