skjelettets vei av val mcdermid

Click here to load reader

Post on 21-Jul-2016

220 views

Category:

Documents

1 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Skjelettets vei foregår i Val McDermids hjemby, Edinburgh, og handler om etterforskningen av en såkalt cold case. Et skjelett blir oppdaget, gjemt på toppen av en gotisk bygning som snart skal renoveres. Etterforsker Karen Pirie har som oppgave å identifisere flere tiår gamle bein og finner snart seg selv avdekke en serie gamle konflikter, falske identiteter og hemmeligheter som lenge har vært begravd.

TRANSCRIPT

  • Val McDermid

    Skjelettets veiOversatt av Henning Kolstad

  • Val McDermidOriginalens tittel: The Skeleton Road

    Oversatt av Henning Kolstad

    Copyright Val McDermid 2014

    Norsk utgave: CAPPELEN DAMM AS, 2015

    ISBN 978-82-02-47806-3

    1. utgave, 1. opplag 2015

    Omslagsfoto: Silas ManhoodDesign and art direction: Sean Garrehy LBBG

    Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015

    Satt i Sabon 10/12 og trykt p 70 g Enso Lux Cream 1,8.

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovensbestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver

    eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

    Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

  • Til min Jo:Men denne dedikasjonen

    er skrevet for leses av andre:Dette er personlige ord, rettet til deg

    i et pent medium.

  • Geografi dreier seg om makt.Selv om verdens geografi ofteoppfattes som uskyldig, er denikke et produkt av naturen,men derimot et produkt avhistorier om konkurrerendemyndigheters kamp for organisere, oppta ogadministrere plass.

    Critical GeopoliticsGearid Tuathail

  • Forord

    Solnedgangen er ofte en praktfull affre i feriebyen Chaniap kysten av Kreta. Gylne og rde og rosa reflekser skvetterlangs skrogene p passbter, strre lystbter og cabincrui-sere. Den ytre havnens historiske murer ruver bastante motden skjre himmelen som skygger projisert p en skjerm, ogdovenskapen hviler over kaier hvor turister slentrer avslap-pet fra gatekunstner til smykkebod, fra restaurant til suve-nirbutikk.Rundt havnen har bygninger flokket seg hulter til bul-

    ter innover i byen; noen klorer seg fast i fjellsiden, andretrenger seg sammen som romerske insulabygninger. Ferie-leiligheter og pensjonistboliger har utsikt mot svermen avbter og mennesker som streifes av solens siste dovne str-ler.Ved et av utebordene sitter en mann og ser p turistene,

    uttrykksls i ansiktet. Foran seg har han en stor sjustjernersMetaxa. Han er i begynnelsen av sekstirene, etter utseen-det dmme. Bredskuldret og noen kilo overvektig. Han erkledd i mrk marinebl shorts og en flaskegrnn pologen-ser som viser muskulse underarmer solbrunet til sammetone som drinken. De mrktonede brillene er klart mer mo-teriktige enn resten av antrekket. Det slvgr hret er kort-klippet, og han har en kraftig bart som han trker medhndbaken fra tid til annen. Det er noe han gjr oftere enndrikkingen krever, som om han kanskje er litt sjenert overbarten. Det er det eneste trekket som danner en brist i denellers s gjennomfrt sikre fremtredenen.

    9

  • Han er overhodet ikke klar over at han overvkes, noesom er overraskende, for han later til vre av den vakt-somme typen.Han drikker ut, trker munnen en siste gang og reiser

    seg. Han gr langs kaia med sikre skritt. Folk viker til side,men ikke fryktsomt. Respektfullt, ser det ut til. Bare et parmeter bak ham gr en annen. En skygge som utnytter fol-kemylderet til holde seg tett bak ham.Noen gater innover i byen fra havnen svinger mannen inn

    langs en smal sidevei. Han kaster et raskt blikk rundt segog gr inn i en moderne leiegrd. Ikke s altfor flott, ikkes altfor billig. Akkurat et slikt sted som en pensjonert his-torielrer kunne tenkes kjpe for nyte den kretiske le-vemten. Og det er akkurat det naboene tror han er.Overvkeren smetter inn i bygningen bak ham og gr

    stille opp trappen etter ham. fare umerkelig frem er heltnaturlig i denne bransjen, og i kveld er intet unntak. En knivglir ut av sliren uten en lyd. Ligger balansert i hnden ogventer. S skarp at den kunne klyve et papirark.Mannen stopper foran dren til leiligheten. Han har al-

    lerede nkkelen i hnden og er klar til g raskt inn. Hanstikker nkkelen i lsen, dreier den rundt og skyver drenopp. Han skal til g over terskelen da en stemme upas-sende nr inntil ham sier et navn han ikke har hrt pmange r. Sjokkert begynner han snu seg mens han gr inngjennom dren.Men han er ikke rask nok. Uten nle sveiper knivbladet

    i en glimtende bue og snitter mannens hals fra re til re.Blodet fosser ut og spruter en annen rdfarge over dren ogveggene og gulvet.Innen han er ferdig med d, er attentatmannen ute

    blant turistene igjen, p vei mot en bar og et velfortjentglass. En sjustjerners Metaxa, kanskje. Og en skl for detenslige endeliktet som ikke kommer i nrheten av gjreopp for alle de andre ddsfallene.

  • 1Fraser Jardine ville bare d. Magen hadde knytt seg hardt ipanikkens motbydelige grep. En svettedrpe trillet nedovervenstre tinning. Stemmen i hodet flirte foraktelig av svak-heten hans, slik den hadde gjort siden guttedagene. Fraserbet seg i leppen i skam mens han presset opp takluken ogskjv den utover. Han gikk opp de tre siste stigetrinnene ettfor ett og tok seg forsiktig ut p skrtaket.Det fikk ikke hjelpe at turister ville betalt for denne feno-

    menale utsikten over en by klassifisert som verdensarvsted.Fraser klarte ikke tenke p annet enn hvor langt han varfra bakken.Han hadde aldri likt hyder. Som barn hadde han gjort

    sitt beste for unng den hye sklia i parken. Den svim-lende trappen hvor trinnene skramlet som illevarslendeklokkeklemt for hvert skritt. Rekkverket kaldt og klamtunder den svette hnden hans. Lukten av svette og metallga ham brekningsfornemmelser. (Og det skulle tatt seg ny-delig ut spy en skur av flerfarget oppkast over ungene ogforeldrene nedenfor.) Men av og til hadde det ikke nyttet vri seg unna. Han hadde sttt p den rlille metallplattfor-men verst med en vemmelig fornemmelse i blra, en viss-het om at buksevting var like om hjrnet. S hadde hanknepet igjen ynene, dumpet ned p baken og rutsjet utfor,ikke kikket igjen fr han fk utfor enden av den blanke me-tallbanen og traff hardpakket sand. skrubbe opp knrnefltes som en velsignelse; det betydde at han hadde kontaktmed fast underlag igjen.

    11

  • Denne livsvarige redselen for hyder hadde vrt hanseneste betenkelighet da han vurderte karrierevalget. En be-siktigelsesmann i rivningsbransjen kunne vel umulig unng g ut p tak av og til? En kunne ikke lukke ynene for atenkelte bygninger kunne innebre risiko for selve rivnings-mannskapet eller fye ekstrakostnader til jobben. Han varikke dum; han hadde spurt spesielt om dette p karriere-messen. Mannen som representerte byggebransjen haddebagatellisert det og hevdet at det var en sjeldenhet. Frstetter tre mneder av lretiden hadde Fraser skjnt at yr-kesrdgiveren ikke hadde ant hva han snakket om. Men ar-beidsmarkedet var elendig, srlig hvis du var en ung mannmedmiddels resultater fra et lite betydningsfullt universitet.S han hadde bitt tennene sammen og holdt ut.I lpet av de seks siste rene var han blitt god til for-

    utse hvilke kommende oppdrag som ville by p de versteutfordringene, og smyge seg elegant unna dem. For mye gjre med en annen besiktigelse, tannlegetime for fikse enbrysom jeksel, et kurs han mtte vre med p. Han haddegjort det til en kunst lure seg utenom bygen, og s vidthan visste hadde ingen lagt merke til det.Men den formiddagen lrdag var det ogs, til alt over-

    ml hadde sjefen trdd dette ned over hodet p ham. Enhastejobb for en klient de gjerne ville gjre inntrykk p. Ogalle andre var allerede opptatt p annet hold. Jobben med sjekke John Drummond Schools gotiske murtinder, trnog fialer fra attenhundretallet hadde dumpet ned p Frasersvernesko.Trr i munnen og sleip av hndsvette i arbeidshanskene

    krp han forsiktig nedover det bratte skifertaket. Detkunne vrt verre, sa han hyt mens han automatisk sjek-ket takets tilstand og merket seg pninger der taksteinhadde glippet ut av leiet eller forsvunnet totalt. Det kunnevrt mye verre. Det kunne regnet. Det kunne vrt somen jvla skytebane. Den falske oppstemtheten ville ikkelurt Frasers torige datter. Og den lurte absolutt ikke Fra-ser selv.

    12

  • Kunsten var holde pusten i gang, sakte og jevnt. Ogikke se ned. Aldri se ned.Han kom seg ned p litt mindre risikabelt underlag i

    en grunn, blybesltt gradrenne bak den krenellerte murenlangs kanten av taket, og der konsentrerte han seg om opp-gaven. Det er bare en mur, det er bare en mur, mumlethan. En jvla drittmur, tilfyde han da han s den smuld-rende mrtelen. Blresprengen kte da han tenkte p hvor-dan vr og vind hadde svekket bygningen. Det nyttet ikke oppdage skadene nedenfra. Hva mer l og ventet p hamp dette falleferdige faenskapet av et tak?Fraser hadde kjrt forbi John Drummond School utal-

    lige ganger og undret seg over at den fortsatt s like impo-nerende ut p avstand, selv om den hadde sttt tom inrmere tjue r. Den var et landemerke i Edinburgh; denforseggjorte fasaden kneiset dominerende og praktfull overet lite grntomrde ved en av de srgende hovedrene.Selve omfanget p en eventuell renovering av den nedlagteprivatskolen hadde i mange r virket avskrekkende p ut-byggere. Men den eksponentielle kningen i byens stu-dentbefolkning hadde lagt press p boligmarkedet og ktfortjenesten for utbyggere som vget seg p store prosjek-ter.Slik hadde det seg at Fraser mtte ut p dette forfalne

    taket en kald lrdag formiddag. Han begynte ta seg for-siktig frem langs kanten av bygningen mens han delte opp-merksomheten mellom brystningsmuren og taket. Av og tilsnakket han inn notater p den stemmeaktiverte diktafo-nen som satt festet med en klemme til den gule sikkerhets-vesten. Da han kom til det frste av de hye, pseudogotiskeminiatyrtrnene som sto p hvert hjrne av bygningen,stoppet han og gransket det grundig. Det var formet somen spiss kjegle, omtrent fire meter hyt og ikke stort merenn en meter i diameter nederst. Utvendig var det pyntetmed ekstravagante ornamenter hugget