TIPS OSS! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999

Utgave 1 | 15. januar - 28. januar 2014 | www.smis.no

«Noe som unektelig går hånd i hånd med det nye året er de fordømte nyttårsforsettene.»

«Hver buss, uansett hvor du skal, er hjemsøkt av minst én slik person. I bussen skal vi lide i stillhet.»

Debatten side 18

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Studentrådet ved Sverre P. Jonassen og Henrik Høyland

“Høy strykprosent ved UiS: side 6 Nyåpnet bibliotekavdeling på Sølvberget: side 27

News in English page 16 and 17

Misfornøyde økonomistudenter

Økonomistudentene ved Universitetet i Stavanger er svært misfornøyde med eget studium. Kun ett lærested scorer dårligere enn UiS i ny undersøkelse.

– Vi må jobbe hardt for et bedre studentmiljø, sier leder i økonomistudentenes forening (ØSF), Torjus Syversen Fongaard.

ansvarlig redaktørMari Løvås

nyhetsredaktørRebecca H. Münster

kulturredaktørMarte Antonesen

nettredaktørAnders Rage Johnsen

tv-redaktørAnette Mjeldheim

radioredaktørAnita Skjæveland

grafisk utformingStine SerigstadKristine Onarheim

deskjournalistAne Undhjem

journalisterSondre Dalaker, Ørjan Brendløkken, Anders Rage, Ane Undhjem, Elin Lothe Haga, Tonia Kvernmo, Gustav Levang Iversen, Henrik Høyland, Sverre P. Jonassen, Hein Georg Ferkingstad Haram, Bjørn Harald Lye, Robert Ellefsrød, Morten Solberg, Gyda Nesje, Tor-Arne Vikingstad, Remi Sørdal, Jone Ramnefjell, Sofie Birgitte Andersen, William Bakke Engvig, Julie Renée Buene, Elise Vigeland Øyhovden, Kevin Blytt, Christian Oseassen fotograferSondre Dalaker, Ørjan Brendløkken, Anders Rage, Elise Øyhovden, Elin Lothe Haga, Olav Aslaksen, Asbjørn Jensen, Morten Seglem, William Bakke Engvig, Lars André Dahl, Håvard Tanche-Larsen Knutsen, Kim Goksøyr Strande, Rein Kloster, Vilde Prestø Johansen, Alexander Solheim, Christine Arctander, Lars K. Aalgaard, Ingvild S. Berger, Julie Reneé Buene, Susann Marthinsen

administrativ lederStian S. Kiese

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: post@smis.noAnnonseansvarlig: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal avSYDNES JACOBSEN

medieproduksjon

Nå har startskuddet for et nytt semester akkurat gått. Her handler det ikke om å løpe fortest, men å få med seg mest mulig, mens man meste- parten av tiden sitter i ro i store forelesningssaler, hører på foreleseren, og noterer febrilsk ned i den nye, skinnende notatboka for harde livet. Dette er viktig. For mange av studentene er dette det aller siste, avsluttende semesteret. De aller siste månedene på skolen, de aller siste ukene med forelesninger, og det aller største arbeidet; bachelor- eller masteroppgaven.

For andre studenter er dette kanskje bare det siste semesteret i et års-studium, og de kan si at de er over halvveis, nå er det bare litt igjen, bare noen uker, noen få eksamener. Disse to typene studenter har for det meste en ting til felles: snart er de ferdige ved UiS. Til sommeren kan de begynne å søke jobb der de skal bruke all den kunnskapen de har tilegnet seg gjennom studiene. De skal ut i den store, skumle verden, og bli voksne. På ordentlig. Kanskje reiser de bort, kanskje bestemmer de seg for å begynne på et nytt studie, starte helt fra scratch og utforske noe helt ukjent. Eller kanskje de blir de her noen år til?

Den andre kategorien studenter er de som er på andre eller fjerde semester i studiene, de som er midt inne i den harde, tøffe, men også

kommentartekst Tonia Kvernmo S

så morsomme og fantastiske tiden som studenter. De trenger en opp-muntring, de trenger energi, og de trenger motivasjon. Men de trenger også noen visdomsord. Fordi studietiden er ikke et kappløp som handler om å løpe fortest, være sterkest, og være best. Studietiden handler om å lære nye ting, i eget tempo, med egen motivasjon som drivkraft, og gode jobbmuligheter som et lys i tunnelen. Det handler om å ha det gøy, også i skoletiden, og ikke ta ting seriøst 24 timer i døgnet. Selvsagt er ikke studiene en lek. Det er alvor. Men jeg håper at ikke alle studentene graver seg ned i bøkene frem til sommeren av den grunn. Ha det gøy, og husk på å ta deg tid til å også slappe av.

Jeg ønsker oss alle lykke til med siste studieinnspurten, og jeg håper at alle nyter de neste månedene godt. Etter en god juleferie med mye god mat, tid en har tilbrakt med gode venner og familie, er vi nå fylt opp med energi og klare til å yte vårt aller beste!

LEDER

Utsettelsens prisI denne utgaven av SmiS kan du lese om en anonym student som forteller om å utsette eksamen for å få bedre tid til å lese seg opp på pensum. Optimalt skulle ikke denne studenten vært anonym, og han er ikke alene. Hvert semester velger mange studenter å ikke avlegge eksamen i fag de er meldt opp til, for heller å kjøpe seg tid ved å avlegge eksamen ved et senere tidspunkt. Årsakene til dette kan være mange, men noen hovedtendenser kan vi likevel se på.

Det har blitt sagt i det uendelige allerede; men Stavanger er en dyr by å bo i. Studentene tvinges ut i arbeidsmarkedet, både på godt og vondt. Mens noen begynner sin karriere mens de studerer, er det andre som bruker verdifull studietid i kassen på Kiwi, fordi de ikke ser noe annet valg. Mens både arbeidsmarked og universitetsledelse oppfordrer til utenomfaglige aktiviteter blir det begrenset hva vi studenter faktisk kan få tid til i løpet av døgnets 24 timer.

Store fag krever mye. Mens noen forelesere legger opp til mest mulig egenstudier, er det andre som krever ukentlige innleveringer og godkjente oppgaver for å få lov til å avlegge eksamen. Når studentene blir tvunget til å bruke all energi på disse tidkrevende fagene blir det lett å tenke at «jeg tar bare opp igjen det andre 10-poengsfaget neste halvår». En foreleser har kanskje vansker med å forstå at studentene tar andre relevante fag også, som de gjerne ønsker å fordype seg i. Det er forståelig at et 20-poengsfag skal ta mer tid enn et 10-poengsfag, men det skal ikke ta all studietiden.

Uansett årsak. Det er et sykdomstegn når mange studenter velger å utsette sin eksamen. Det sier at noe er galt, enten med studentens studieteknikk, universitetets tilrettelegging eller ved eksterne faktorer som boligpriser. En utsettelse trenger heller ikke være en positiv opplevelse for studenten. Et nytt semester er i gang, og mens vi igjen skal presse ny kunnskap inn i hodene våre, må noen av oss i tillegg bruke energi på fag vi egentlig skal være ferdige med. Om dette blir en ond sirkel, og vi ikke fullfører graden på ordinert tid er dette kostbart både for oss som studenter og for universitetet som er avhengig av studenter

Nytt år – ny start

«Hvert semester velger mange studenter å ikke avlegge eksamen i fag de er meldt opp til, for heller å kjøpe seg tid ved å avlegge

eksamen ved et senere tidspunkt.»

nyheter 3nyheter 3

– Vær smart, har jeg alltid sagt til meg selv. Det å vite at 19.000 kroner er rett rundt hjørnet, kan få enhver student til å dra kortet litt for ofte. Undertegnende inkludert. Følelsen av å se et femsifret beløp på brukskontoen er sjelden kost. Jeg begynner å tenke på hva jeg skal bruke alle pengene på, hva skal jeg kjøpe, hva er det jeg trenger? Jeg pleier å ha en plan – planen pleier i gå i vasken. Jeg vet ikke hva jeg kjøper, og jeg vet ikke hva jeg trenger. Pengene forsvinner likevel, og jeg aner ikke hvor de har blitt av. En ting er i alle fall sikkert: Jeg lærer aldri.

Innafor...

BEDRE ØKONOMI: I starten av hvert semester får studentene mer enn dobbelt så mye i støtte fra Lånekassen. Økonom ber studentene tenke langsiktig.

SmiS.no

Pensum:Nytt år betyr store planer for campus-kjendisene9Dårlig tilretteleggingfor gravide studenter14

Vagabond:Strikkhopping i Costa Rica30

15

SmiS’ kultur 2013året i bilder28

Moyes får kjeftmen vår spaltist har likevel troen22

On the interwebs:2014 på sosiale medier38

38

26

20

32

Håvard Tanche-Larsen Knutsen SmiS-journalist S

TUNGE LØFT: Mange har et nyttårsforsett om å trene. Vi gir deg tipsene slik at du ikke mister motivasjonen.

UNG KUNSTNER: Kristian B. Jåtten er aktuell på Rogaland Teater i stykket «Black Rider».

12Nyåpnet avdelingpå Sølvberget bibliotek27

foto Elise Vigeland Øyhovden

foto Vilde Prestø Johansen

foto Morten Seglem

foto Marte Antonesen

Små forsinkelserfor nye studentboliger

NY LEDER: Patrick Langeland overtar som daglig leder på Tappetårnet i vår etter Marte Hope.

Sexspalten:Unngå rutiner

«Å fordele «januarpengene» ut over semesteret vil lønne seg.»

– Magne GundersenForbrukerøkonom

nyheter4

Berre éin skule har fleire misnøgde økonomistudentar

Økonomistudentane ved Universitetet i Stavanger er blant dei mest misnøgde økonomistudentane i landet. – UiS har ein veg å gå. På nokre punkt er dei rett og slett for dårlege, seier studentforeiningsleiar.Ei undersøking Econa (interesseorganisasjonen for siviløkonomar journ.anm.) har gjort blant studentmedlemmane sine, syner at økonomistudentane ved Universitetet i Stavanger (UiS) er dei som er nest minst nøgde med studiet sitt i Noreg og blant norske studentar i utlandet.Berre ved Høgskolen i Buskerud er økonomistudentane mindre nøgde med læringsmiljø, studiemiljø og det utanomfaglege samla sett. Dei 76 studentane ved UiS som deltok i undersøkinga, har gitt ein snittkarakter på 4,89 på ein skala frå ein til sju (ein er dårleg, sju er bra). Snittet ligg på 5,4, medan Norges Handelshøgskole (NHH) er klart best med ein poengsum på 5,81. – Det er klart at det ikkje er eit godt teikn å liggja eit heilt poeng bak den beste, seier Torjus Syversen Fongaard, leiar i Økonomistudentenes forening ved UiS (ØSF).

berre på øvre halvdel på to punktUndersøkinga er også broten ned på fleire underpunkt, og på nesten alle punkta hamnar UiS under gjennomsnittet. Berre på punktet om skulen har eit bra fadderopplegg, og kor høg inntekt studentane har utanom studielån og stipend, er UiS-studentane på øvre halvdel av tabellen. – Eg trur det er ein totalvurdering som gjer at UiS hamnar der dei gjer. Studiemiljøet er veksande, men det har ikkje sett seg heilt blant studentane endå og folk er framleis litt i testfasen, trur eg. Samstundes kjempar

UiS om å oppnå høgare status blant økonomiinstitusjonane i landet. Det gjer at dei som kjem hit kanskje ikkje har det inntrykket ein ønskjer, i motsetnad til handelshøgskulen i Bergen som er veldig anerkjend, seier Syversen Fongaard. Men han set spørsmålsteikn ved kor representativ undersøkinga er, då berre 76 av økonomistudentane har delteke.

dårleg på mykje – bra på fadderEcona skriv blant anna at organiserte seminar eller kollokviegrupper aukar graden av tilfredsheit blant studentane. Også på det punktet kjem UiS under gjennomsnittet, med 45 prosent godt nøgde studentar, mot snittet på 55 prosent.Svara frå undersøkinga syner blant anna at UiS er…• Tredje dårlegast på punktet om forelesarane held høg kvalitet.• Fjerde dårlegast på punktet om forelesarane knyt teori og praksis saman.• Femte dårlegast på at forelesarane brukar studentane aktivt i under-

visninga.• Tredje dårlegast på om skulen legg opp til organiserte seminar / kollokvie-

grupper.• Klart dårlegast på om skulen legg til rette for utveksling.• Fjerde best på om skulen har eit bra fadderopplegg.

«Ikkje noko godt teikn.»– Torjus Syversen Fongaardleiar i øsf

SKUFFA: Leiar i ØSF, Torjus Syversen Fongaard, tykkjer det er skremmande at økonomistudentane ved UiS er blant dei som er minst nøgde med utdanninga i landet.

5nyheter

om undersøkinga• Undersøkingaer

gjennomførtavEconavåren2013,ogresultatetvartpublisertinovember2013.Over1100studentarfråellevenorskeutdannings-institusjonar,samtnokresomstudereriutlandet,varmediundersøkinga. ScanQR-kodenforåserapporten.

(www.econa.no)

–Punktetomforelesaraneerhellerikkjeveldigoppløftande,menegveitatuniversitetetjobbarmykjemedåfåinndeibesteforelesarane,seierSyversenFongaard.

– må bli betre på utvekslingNårdetgjeldutvekslingakjennerSyversenFongaardseggodtattiresultatet. – Detmå universitetet gjera nokomed, og det er rom for storeforbetringar.UiSbørprioriteradette.Deterfåmoglegheiter,menegtrurdeierklaroverdetogjobbarforattingskalblibetre,menslikeavtalartektidåfåpåplass,seierstudentleiaren. –Memåjobbahardtforeitbetrestudentmiljø.Determangeflinkeogengasjertefolkpåøkonomistudiet,ogvedandrestudieretningar,mendeteralltidplasstilfleire.Deterdetstudentanemågjera,medanleiingamåblantannasørgjaforbetreutveksling,fåpåplassfleirevalfagoggjernefleireret-ningarpåmasterutdanninga,seierSyversenFongaard.

– mykje deltidsjobb kan vera årsakaSjølvomdetpådeiflestepunktairesultatetersnakkomdesimalarpåskalaen(1-7)opptilgjennomsnittet,børdetfåalarmklokkenetilåringahjåinstitutt-leiinga. –Detersjølvsagt ikkjedermehar lysttilåvera,menegkjennermegikkjeheiltatidetteresultatet,seierinstituttleiarvedHandelshøgskulenvedUiS,BjarteRavndal.Rapporten peikar også på at det er ein samanheng mellom kor nøgd einer,ogkormykjeeinjobbarutanomstudiet.Dettekanveraéiforklaringpåresultatet,dådetkjemframatøkonomistudentanevedUiSjobbarfjerdemestutanomstudiet,mednesten13timarjobbiveka.Instituttleiingavilsamlastudentaneforågjennomgåundersøkingaogfåei

fellesforståingforkvasomliggbakresultatet.– Eg trur kanskje litt av årsaka er at undervisninga er spreiddutoverheilecampus.Mefår ikkjenoko«økonomiområde»deraltersamla.Institusjonane i til dømes Oslo og Bergen har eigne bygg og får dermedeitbetreogmeirsamlamiljø.Egveitikkjeomdetteerårsaka,menegtrurkanskje det har litt å seie for kvar me enda opp på undersøkinga, seierRavndal.SyversenFongaardskjønarpoengettilRavndal,menerikkjeberresamd. –Detkanjohanokoåseia,mendeterikkjenødvendigvisdetsomgjerresultatetslikdeter.Deterklartdethaddevoreeinfordelåhaaltsamla.Slikdeternoerdetundervisningoverheilecampus.Hanharnoklittrettiatdethaddehjelptpå,mendeternokmeirennberredet,trureg,seierstudent-leiaren.

«Sjølvsagt vil me vera betre.»–BjarteRavndalinstituttleiar

tekst&fotoSondre Dalaker S

nyheter6

Strykprosenten faller – UiS likevel på toppen av verstinglisten

Nesten én av ti UiS-studenter besto ikke eksamen i fjor. Nå topper universitetet strykstatistikken i landet for andre år på rad.

tekst & foto Anders Rage S

Ferske tall hentet fra Database for høyere utdanning (DBH) viser at 8,6 prosent av kandidatene som avla eksamen ved UiS i fjor, ikke bestod eksamen. Statistikken viser også at UiS har vært blant de skolene med flest antall stryk helt siden skolen fikk universitetsstatus. Universitetet i Bergen har på sin side en strykprosent som bare er litt mer enn halvparten av UiS’ strykprosent. Disse tallene omfatter både studenter og privatister ved de ulike universitetene. Instituttet for teknisk- og naturvitenskapelige fag (TekNat) er det instuttet som har høyest andel studenter som stryker ved eksamen. Alt er derimot ikke bare negativt. I 2013 så UiS en positiv nedgang på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med tallene fra 2012.

strykprosenten har steget Et av instituttene som har hatt høy strykprosent, er instituttet for data- og elektroteknikk. Instituttleder Sven Ole Aase er bekymret over de høye tallene, og mener at studenter som skaffer seg fulltidsjobb utenom studiene er de som ofte sliter mest med fagene. – Strykprosenten har økt betraktelig sammenlignet med slik det var før, sier han og fortsetter: – Jeg vil ikke påstå at opplegget vi kjører er tyngre eller vanskeligere enn det har vært tidligere, men vi ser en tendens til at studentene arbeider mindre med studiene, sier han.Aase er bekymret over utviklingen, men han tror likevel han vet årsaken til den høye strykprosenten. Flere av studentene hans må jobbe for å få tak over hodet og mat på bordet. Da havner skolearbeid fort i andre rekke. – Jobben stjeler verdifull tid fra studentene. Pugging og lesing blir ofte nedprioritert, sier Aase.

bør være overkommelig å stå Han avfeier derimot at årsaken er lite motiverte studenter, og mener at selv om fagene er krevende, bør de være overkommelige for de som gjør en innsats. – De fleste studentene er motiverte, så det har ikke noe å si på akkurat det. Noen kommer inn og er urealistiske. Disse fagene krever mye arbeid og innsats, og det har de alltid gjort. Det at elevene nå har tre ti- poengsfag, i stedet for fem eller seks fag slik det var før, gjør at det absolutt bør være overkommelig. Men når man har en fulltidsjobb i tillegg, blir det vanskelig, forklarer Aase.

trekker seg bevisst på eksamen En student ved UiS som SmiS har vært i kontakt med, forteller om en ny trend blant studenter der de bevisst trekker seg på eksamen. Han ønsker ikke å stå fram med navn, men forteller at han studerer ved det teknisk- natur- vitenskapelige fakultetet på universitetet. – For å mest mulig tid til å lære meg pensum, trakk jeg meg på eksamen. Det handler om strategi, og jeg bryr meg virkelig om karakterene mine. Den beste måten å få gode karakterer er jo logisk nok å bruke litt mer tid på å lære meg pensum. Siden jeg trakk meg på eksamen, kan jeg bruke enda mer tid på å pugge. Deretter kan jeg ta eksamen om igjen, sier han til SmiS.

fag med høyest strykprosent ved teknatEmnenavn 2011 2012

Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 2,9 5,2

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag 8,8 7,8

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag 15,4 17,3

9,7 9,1

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig 20 12,1

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 å 18,7 19,4

strykprosent, fordelt på institusjoner

Institusjon 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 8,6 8,9 8,7 7,8 7,9 7,3

Universitetet for miljø- og biovitenskap 6,7 6,4 6,7 6,5 7,4 6,5

Universitetet i Agder 8,4 8,5 7,8 7,6 7,8 8,1

Universitetet i Bergen 5,1 4,9 4,8 4,7 5,2 4,8

Universitetet i Nordland - - - 7,5 8,1 7,2

Universitetet i Oslo 6,6 6,6 6,7 6,3 6,3 5,8

Universitetet i Stavanger 8,6 7,9 8,5 9,0 9,1 8,6

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 9,0 8,3 9,3 9,4 8,9 8,5

Sum 7,4 7,5 7,5 7,2 7,3 6,9

«Strykprosenten har økt betraktelig sammenlignet med slik det var før.»– Sven Ole Aaseinsttutt for data- og elektronikk

MANGE STRYKER: Tross nedgang i antall stryk, sliter fremdeles TekNat med høy strykeprosent (illustrasjonsfoto).

Environmental Technology - Master of Science Degree Programme

nyheter 7

Nyhetsåret 2013

SmiS 5 2013Plagiat ved UiS

SmiS 10 2013Fadder-rekord

SmiS 15 2013Studiestøtte

SmiS 6 2013Nulltildeling til Folken

SmiS 2013Sport

SmiS 16 2013Studentvalget 2013

SmiS 8 2013Æresgrad til besvær

SmiS 12 2013Oljesenter til UiS

I 2012 ble fire studenter ved UiS del av en større plagiat-sak. I utgave 5 2013 kunne vi fortelle hvordan to av disse studentene har opplevd at en ansatt ved UiS har plagiert deres arbeid. Thomas Petersen, en av studentene, sa til SmiS at han var glad for å endelig få avsluttet dette kapittelet.

Høstsemesteret 2013 startet med et smell. I utgave 10 skrev vi om Fadder 2013. Med nesten én million kroner i budsjettet, og rekordmange faddere var det duket for tidenes Fadder-feiring. Sjefen selv, Bjarte Odin Kvamme var veldig fornøyd med arbeidet før, under og etter arrangementet.

Studentene feiret på forskudd, og vi slo opp den rødgrønne gavepakken til studentene med 11 måeneders studie- støtte i utgave 15. Dessverre var gleden kortvarig, og den blå regjeringen valgte heller å øke stipendsatsen, i stedet for å legge til en ekstra måned med studiestøtte.

I SmiS utgave 6 skrev vi om hvordan Velferdstinget valgte å ikke gi støtte til Folken i 2013. Ellers kunne organisatorisk ansvarlig i VT fortelle om en ryddig tildeling, og han var spesielt fornøyd med tildelingsseminaret, som var nytt for tildelingen i 2013. Totalt hadde VT 1.680.000 kroner å dele ut i fjor.

Gjennom hele 2013 har vi forsøkt å ha en god dekning på sport i SmiS. Vi har blant annet snakket med Sarah Louise Rung som vant fire gull og én bronse under fjorårets VM i Montreal i Canada. Dette skrev vi om i utgave 11. Siden den tid har Rung vunnet tittelen «Årets kvinnelige funksjons-hemmede utøver» for 2013 under Idrettsgallaen.

Moderat Liste var årets store vinner i studentvalget. Med 704 av 1311 stemmer var det en fornøyd listeleder Karl Magnus Horpestad som ble avbildet i SmiS utgave 16. Moderat Liste gikk til valg med det Horpestad selv sier er mål som er både gjennomførbare og langsiktige. Selve valgoppslutningen var i 2013 på 13,44 prosent.

I utgave 8 var hovedsaken i SmiS at Norsk Hotellhøgskole ved UiS har tildelt æresmastergrader uten å ha dekning for det. Institusjonen brøt universitets- og høgskoleloven, og en av dem som hadde mottatt en slik grad var Petter Stordalen.

– Dette er en bekreftelse på at UiS og IRIS er i verdens-klasse på forskning innenfor dette feltet, sa rektor Marit Boyesen til SmiS etter at det hadde blitt klart at et nytt nasjonalt senter for økt oljeutvinning skal legges til UiS. SmiS skrev om dette i utgave 12.

Dette er sakene som preget SmiS i 2013. Vi ser fram til å gi dere enda flere gode og interessante saker i 2014. Godt nytt år!

Lars

An

dré

Dah

lLa

rs A

ndr

é D

ahl

Lars

An

dré

Dah

l

Håv

ard

Tan

che-

Lars

en K

nu

tsen

Rei

n K

lost

er

Mar

i Lø

vås

Mo

rten

Seg

lem

Kim

Go

ksø

yr S

tran

de

www.sis.uis.no

SiS gjør studentlivet bedre

KIDKurs i depresjonsmestring

Er du av og til nedstemt eller deprimert? Går det ut over studier og livskvalitet?

Da kan dette være et kurs for deg. Kurset går over åtte ukentlige samlinger på 2,5 timer. På kurset

får deltakerne opplæring i hva man selv kan gjøre for å endre mønsteret på tanker og handlinger

som vedlikeholder og forsterker nedstemthet og depresjon.

Det er ikke nødvendig å fortelle om egne problemer på kurset, men det er viktig at kursdeltakerne

jobber med utfordringene sine mellom samlingene ved hjelp av teknikker og metoder som de

lærer på kurset. Du vil bli innkalt til en forsamtale slik at vi sammen kan vurdere om tilbudet passer

for deg.

Oppstart 18.02.14. Søknadsfrist 31.01.14.Søknad sendes til marianne.b.skaar@sis.uis.no

annonse

nyheter 9

Hva er dine forventninger til 2014?

Nytt år, nye muligheter. SmiS har tatt en tur på campus og snakket med noen kjente fjes om det nye året.

Hvilke forventninger har du til 2014 på UiS?– Jeg har store forventninger til at det skal bli et veldig positivt år for oss. Vi feirer tiårsjubileum som universitet, og vi ønsker å bruke den anledningen til å vise fram hvor mange positive ting som har skjedd på universitetet de ti første årene. Både i forhold til studietilbud, master- og doktorgradsutdanninger, en enorm vekst i forskning og i forhold til antall professorer og førstestillinger. Det er også god søkning fra studentene, og mye positive tilbakemeldinger fra de som studerer og har studert her. Det tror jeg har mye å gjøre med utviklingen av campus, med aktivitetstilbud som Studentenes hus og SiS sportssenter, og ikke minst boligene. Det er mye mer liv på campus gjennom hele døgnet, og det er jo en veldig bra utvikling.

Hva skjer på universitetet dette året?– Særlig i høstsemesteret vil det være fokus på jubileet. Vi vil gjøre litt ekstra ut av semes-teråpningen, forskningsdagene og ikke minst årsfesten. Det jobbes nå med et program som skal være en feiring både for studentene og de ansatte. Det vil også bli invitert gjester fra våre samarbeidspartnere i ECIU-nettverket. Det vil si de elleve universitetene i Europa som vi arbeider sammen med. Det gjør vi fordi vi vil vise fram vårt internasjonale samarbeid, og den vektlegging vi har som innovativt universitet.

Hvordan kan UiS bli et mer attraktivt sted for nye søkere?– Det vi vet er at studenter som har gått her er de beste ambassadørene. Så jeg tenker at det å legge vekt på kvalitet i studiene er det viktigste. Vi er veldig opptatt av å redusere frafallet. Det å få gode studenter hit, og få de til å ville være her, er vår første prioritet. Vi vet også at boligspørsmålet er viktig. Vi jobber hardt for å få flere studentboliger, så studenter både fra Rogaland og landet ellers, lettere kan få bolig. Så er det selvfølgelig det sosiale, men det må studentene i stor grad skape selv. Men det legges til rette på Studentenes hus, og god støtte fra kommunen i forhold til Folken. Det å skape trivsel og mulighet for aktiviteter utenfor studiene er viktig.

Er det noe du personlig ser fram til i 2014?– Årsfesten.

Har du et nyttårsforsett?– Det å stadig jobbe med å prioritere hva du skal bruke tiden på. Som rektor kan du være med på veldig mye, men det gjelder å prioritere hva som er viktig på universitetet nå, hva er min rolle i det, og hva skal jeg ha fokus på. Tiden flyr fort, men skal vi få utvikling, endring og få til det vi har sagt vi vil, så må jeg være i stand til å bruke min tid fornuftig. Det må være mitt nyttårsforsett.

Marit Boyesen Stefan EmmerhoffRektor ved Universitetet i Stavanger Studentprest

Hvilke forventninger har du til 2014 på UiS?– I år fyller UiS 10 år. Jeg ser fram til et fint jubileumsår. Det er jo fremdeles et ungt universitet, men veldig mye flott har skjedd på disse årene. Universitetet har på kort tid etablert seg godt både faglig og sosialt. Vi har fått et campus som det er liv og røre på, også på kveldene og i helgene. Ikke minst med tanke på de mange boligene som er bygget, og Studentenes hus som allerede er for lite.

Hverdagen er hektisk. Tror du mange studenter glemmer å ta vare på seg selv midt oppe i det hele?– Studenter er så forskjellige. Noen tenker så mye på seg selv og det gode liv at de glemmer studiene, mens andre går så opp i studier at de får mestringsangst, og virkelig glemmer å ta vare på seg selv. Jeg vil oppfordre studentene til å finne den gode balansen mellom studier, hvile og venner. Er dette vanskelig kan SiS helse eller Studentpresten være et godt sted å gå, for å snakke sammen om veien videre.

Vi bruker stadig mer tid på skjermer, og mindre tid på å se hverandre. Tror du vi glemmer å se hverandre i den digitale hverdagen?– Ja. Facebook kan aldri erstatte face to face. Chatting, sms og twitter kan aldri erstatte den gode samtale. Det kan være lett å få følelsen av å ikke være så interessant, når den man snakker med er opptatt med mobilen samtidig som han eller hun snakker med deg. Kanskje en selv er skyldig i å gjøre dette, for å være effektiv? Jeg tror heller du går glipp av å være helt tilstede sammen med et annet menneske.

Er det noe du personlig ser fram til det neste året?– Jeg ble bestefar for første gang i fjor. Nå gleder jeg meg til å se lille Samuel bli større og bli med bestefar på tur. På slutten av året fikk familien ny hytte. Jeg gleder meg til turer i fjellet både sommer og vinter.

Har du et nyttårsforsett?– Jeg har i grunnen aldri hatt nyttårsforsetter. I desember forslo Per Fugelli at vi skulle ha nytt-årsforsetter som gjelder andre. Godt tenkt og godt sagt! Jeg ønsker å bety en forskjell for flere andre i året som kommer. Det er spennende å leve med Jesus som forbilde. Han hadde blant annet tid til sine medmennesker.

nyheter10

Hvilke forventninger har du til 2014?– Jeg forventer at 2014 blir et interessant og godt år. For min egen del blir det nok kanskje enda litt travlere enn før – det er jo både en glede og en utfordring. Jeg forventer et spennende år for dirigentmiljøet i Stavanger.

Hva skjer av musikalsk aktivitet ved UiS 2014? – Det skjer mye musikalsk aktivitet ved UiS. Bare ved Institutt for musikk og dans alene arrangeres det over 50 konserter i året. I tillegg er jo studenter og ansatte involvert i en lang rekke konserter rundt om i Stavanger og andre steder. I Bjergsted har vi dessuten flere faste ensembler som spiller konserter jevnlig; jazzensemble, blåseensemble, sinfonietta, stryke- orkesteret 1B1, og i tillegg en hel operaproduksjon hver vinter.

Har du noen spennende prosjekter å trekke fram?– Ja, som dirigentlærer ved UiS er jeg jo spesielt opptatt av dette fagfeltet. UiS har nettopp fått en stor tildeling fra Norgesuniversitetet for å utvikle fleksible, innovative dirigentstudier de neste tre årene. Dette arbeidet starter nå og er veldig spennende.

Hva gleder du deg mest til personlig i 2014?– For meg selv er årets høydepunkt gjerne det store

dirigentkurset, kalt «Dirigentuka» som vi arrangerer i Bjergsted hver sommer. Kurset har blitt enormt populært og i fjor deltok over 100 dirigenter fra inn- og utland. Det er utrolig flott at vi får til sånt her i «lille» Stavanger.

Året i år markerer 200 års grunnlovsjubileum. Har du eller Institutt for musikk og dans planlagt noe spesielt i forbindelse med dette?– Nei, jeg har ingen spesielle planer selv, og det har så vidt jeg vet ikke instituttet heller. Men jeg lover å sende varme tanker og rikelig med takknemmelighet til de kloke hoder som sørget for en så god og fremdeles – selv 200 år senere – aktuell og viktig grunnlov. 17. mai får vi heve glasset for det!

Har du noen nyttårsforsett du vil dele?– Tja – det er jo dette med å komme i form, da. Vet ikke helt om jeg hadde tenkt å dele det, men nå er det nevnt. Ellers er det som vanlig et forsett om å forsøke å leve etter Kardemommelovens forskrift som er gjenganger hos meg.

Morten Wensberg Dirigent- og eufoniumslærer

Har du noen forventninger til det nye året?– Jeg er veldig spent. Nå har jeg jobbet i StOr i et halvt år, så jeg har begynt å få oversikt over alle de ulike organene på universitetet. Det blir en helt ny periode, og en helt annen måte å jobbe på når jeg har litt mer innsikt. Tilvenningsfasen er liksom over, så nå kan vi begynne å gjøre morsomme ting.

Har dere i StOr noen store planer for det neste året?– Jeg er ferdig som nestleder i StOr innen den tid, men til sommeren fyller StOr tjue år. Samtidig fyller også UiS ti år, så det blir mye jubileum. Og da kan det jo skje mye spennende. Det blir en del aktiviteter da.

Hva gleder du deg mest til i 2014, personlig?– Jeg kommer ikke på noe i farten. Eller jo, det må bli det

å begynne å studere igjen etter sommeren. Det gleder jeg meg til.

Har du et nyttårsforsett?– Tja. Det må bli standardforsettene, det da. Få litt mer rutine, trene litt mer, legge seg tidligere.

Å være flink gutt, rett og slett?– Ja, bli flink. Flinkere i alt, sånn egentlig.

Patrick LangelandNestleder i StOr

nyheter 11

Mohamed Nasralla KhalifaKommunikasjonsansvarlig ISU StavangerNå er det et nytt år på UiS. Har du noen forvent-ninger til 2014?– Jeg håper det blir litt lettere å komme seg til universitetet. I fjor ble busstilbudet endret, plutselig var det bare én buss som kjørte til Sandnes, så det ble litt vanskelig. Jeg håper også det blir lettere å følge med i undervisningen.

I forhold til ISU. Har dere noen planer for 2014?– Vanligvis har vi aktiviteter minst en gang hver måned. Der holder vi på å planlegge årsprogrammet nå. Det kommer stadig nye studenter, og vi prøver å få til omvisninger for de sånn at de blir kjent med universitetet. Vi viser dem biblioteket. SiS sportssenter, hvordan de kan finne og bestille grupperom, og hvordan de skal komme seg hit med buss. Vi tar dem også med ned i sentrum, og gir de en rundtur der. En ting vi gjerne vil få til, er å samle de internasjonale studentene, for å dele våre erfaringer, og også prøve å finne noen nord-menn, slik at de kan samles og lære av hverandre.

Det vil jo også hjelpe litt på forholdet mellom de internasjonale og norske studentene?– Selvfølgelig. Jeg har vært her i to år nå, og har selv

fått god hjelp gjennom norske studenter. Den største forskjellen mellom de internasjonale og de norske studentene er språket. Men man må prøve å finne studenter man har noe til felles med, noe felles å snakke om. Jeg kjenner mange nordmenn som gjerne vil bli kjent med internasjonale studenter, og andre internasjonale som gjerne vil bli kjent med nordmenn. Så det å samle både norske og internasjonale studenter om morsomme aktiviteter er noe vi gjerne ønsker å få til.

Har du et nyttårsforsett?– Jeg skal fortsette med min bachelor i byutvikling og urban design. Jeg tar opp noen fag dette semesteret, fordi jeg vil ha så mye kunnskap som mulig, så jeg kan skrive en skikkelig bacheloroppgave til høsten. Etter det skal jeg fortsette på master. Jeg tenker også å finne en jobb og få litt erfaring, så det blir bare å jobbe videre.

Hva er dine forventninger for det nye året?– Sånn utviklingen har vært de siste årene vokser UiS mer og mer. Det ser vi hvert år ved at det blir flere og flere studenter, og flere kunder på besøk hos oss. Jeg håper det forsetter i den retningen.

Hva blir høydepunktet i 2014 for deg personlig?– Et naturlig høydepunkt blir det når jeg skal få en liten baby. Ellers skal min søster flytte til Texas i USA, og jeg skal reise dit for å besøke henne.

Hvordan ser menyen for 2014 ut for Line Huset?– Vi er jo veldig opptatt av at maten skal være hjemme-laget, at alt blir laget fra scratch. Det kommer vi til å fortsette med. Også prøver jeg å tenke på at vi skal spise mye mer grønnsaker, og bli sunnere i kostholdet. Det fokuserer jeg mye på med familien min hjemme, og det blir jo med meg på jobben også. Spesielt i januar måned, hvor alle har fokus på dette med slanking og å spise sunt. Men vi kommer ikke til å kjøre noen 5:2-kur her i kantina. Blir det mye ny og spennende mat?– Jeg er ofte ute og reiser, og prøver alltid å finne nye tips til matlagingen. Det tar jeg med til kjøkkenet

her. Vi prøver å tenke nytt, og komme opp med noen spennende retter. Vi må jo tenke på den gruppen som spiser her, og hva de liker. Det er jo veldig mange unge folk, og de liker gjerne nye og spennende ting. Litt mer internasjonale retter. Samtidig må vi ha den tradisjonelle maten og, den norske gode middagen. Fiskegrateng, kjøttkaker og komle. Sånne ting. Vi er en liten kantine, og det blir nesten som å invitere til stort familieselskap hver dag. Så god, norsk mat hører også med.

Har du et nyttårsforsett?– Mitt eneste nyttårsforsett i år, er at jeg skal være flinkere til å gi ungene mine grønnsaker. Det er nesten umulig å få det i dem. Men i år skal jeg være mye nøyere på det. De får matpakker med frukt og grønt, og de skal spise opp grønnsakene når vi har middag. Første uke har gått veldig bra, så det ser lovende ut.

Line Fatland FrøystadSjef for Line Huset

tekst & foto Ørjan Brendløkken S

nyheter12

Nå blir du snart 19.000 kroner rikere

Desember er over og ferien er slutt når hverdagens realitet dunker studenter i ryggen. Mens ribbefettet og juleroen sniker seg bort, setter lånekassen inn drøye 19.000 kroner på studentkontoer landet rundt.

tekst Elise Øyhovden S

Hvert semester utbetaler lånekassen nærmere 50.000 kroner til hver av studentene ved norske universiteter og høyskoler. I år skal studentene motta 7.140 kroner rundt den 15. hver måned, fra februar til mai. Årets første måned gir derimot studentene bedre vilkår. Nå fylles studentkontoer med hele 19.000 kroner.

tilbake til studenthverdagenDe fleste har jobbet, fått penger av nissen og bodd gratis hos familie i ferien. Dette er en god følelse som merkes på kroppen. Samtidig er mange lei av både julemat og godteri. Nå smaker tubeost på knekkebrød himmelsk.

pengene brenner i lomma Bøker må kjøpes og semesteravgiften betales, mens studentene kjenner pengene brenne i lomma. Leien er høy, og vinterkulden merkes på strøm-regningene. Butikkene byr på salg og fristelser, og forbrukerøkonom Magne Gundersen slår fast at studentene trenger en ekstra inntektskilde. – Studenter som jobber ved siden av studiene sanker fordeler. De lærer å disponere hverdagen sin, og samtidig lever de under bedre kår sammenlignet med studenter uten jobb, sier Gundersen.

lurt å spareMed en gang de 19.000 kronene renner inn på kontoen er det lurt å tenke økonomisk, men dette kan være lettere sagt den gjort. I bevisstheten ligger den bitre sannhet, til sommeren må studentene nemlig klare seg uten støtte. Få studenter setter opp et budsjett, noe som kan føre til trange tider mot slutten av måneden. Respons Analyse har avslørt at hele tre av ti studenter

blir blakke før de mottar penger fra lånekassen. De 19.000 kronene kan friste til sløsing, men studenter bør spare. – Å fordele «januarpengene» ut over semesteret vil lønne seg sterkt. Studenter har lite å rutte med og burde tenke langsiktig. Velger en å bruke mye penger akkurat nå vil dette merkes i senere tid, sier Gundersen.

deltidsjobbÅ ha penger i bakhånd har blitt en nødvendighet, med boligutleiepriser på rundt 5000 kroner per måned er det ikke mye penger igjen til studentens andre utgifter. Forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Elling Borgeraas, har tidligere uttalt seg om dette. Han har tydelig påpekt at studenter trenger en deltidsjobb. – Da jeg var ung jobbet jeg hele sommeren og hadde kun 14 dager fri. Pengene jeg tjente, sparte jeg. Lønnen kom godt med da jeg begynte å studere igjen. Med studielånet og to måneder med 100 prosent arbeids- innsats klarte jeg meg fint, sier Gundersen. Noen klarer å spare, andre ikke. Vi er forskjellige, men å overleve studietiden på en god måte er viktig for alle. På nett finnes ferdige studentbudsjettmaler, å ha et system på egen økonomi kan føles betryggende.

studentene bruker mestUnge mennesker sløser mest, dette avslører en forbrukerundersøkelse utført av Respons Analyse for SpareBank 1. I undersøkelsen kommer det fram at studentene bruker mye penger på unødvendige ting. Pengene går til mat og drikke, men uteliv blir også høyt prioritert.

sparetips • Lag budsjett (det er

betryggende å ha kontroll).

• Kjøp mat i butikken, ikke i kiosken (dette vil merkes).

• Følg med på tilbud i matbutikkene (julematen er billig i januar).

• Unngå spontankjøp (trenger du virkelig en ny genser nå?).

• Smør niste (50 kroner i kantina hver dag utgjør1500 kroner på en måned).

• Ha alltid en drikkeflaske (20 kroner i kantina hver dag utgjør 600 kroner på en måned).

• Bytt ut bussen med en sykkeltur/gåtur (dette er til og med sunt).

«Studenter har lite å rutte med og burde tenke langsiktig. Velger en å bruke mye penger akkurat nå vil dette merkes i senere tid.»– Magne Gundersenforbrukerøkonom

TENK LANGSIKTIG: Forbrukerøkonom Magne Gundersen råder studentene til å fordele årets første innskudd fra Lånekassen over de kommende månedene.

foto

: Ola

v A

slak

sen

nyheter

annonse

13

5 på campus 1: Dere får drøye 19.000 kroner av lånekassen i januar, er dette for mye?

Charlotte Pedersen (20)Studie: Økonomi og administrasjon

– Jeg syntes dette er en grei sum, og er egentlig fornøyd med de pengene jeg mottar. Selvsagt går mye av pengene med til kjøp av bøker og betaling av studentavgift. Uansett hadde det ikke skadet å få et par tusen ekstra i måneden.

Henriette Erfjord (20) Studie: Økonomi og administrasjon

– De 7.000 kronene vi mottar hver måned strekker så vidt til, «januar- pengene» som blir til overs må spares. Det er dyrt å bo her i Stavanger, litt ekstra penger til husleie kommer godt med. Jeg syntes faktisk vi får for lite, skal man klare seg som student trenger man en jobb.

Torbjørn Lystad (20)Studie: Statsvitenskap

– Hvem sier nei til penger? De 19.000 kronene vi får nå i januar må spres utover semesteret. Etter å ha betalt ned husleien har jeg 2.000 kroner i måneden å leve på, det er knapt. Skulle gjerne fått en måned ekstra i året med lån og stipend, men slik har det ikke blitt.

Kent Ascard (23) Studie: Økonomi

– Jeg går ikke her på UiS, men får også stipend. Jeg synes man aldri kan få nok penger, det er dyrt å leve. Jeg mener at stipendet har økt lite i forhold til prisstigningen på andre ting. Bolig- priser og leie er kjempedyrt, spesielt her i Stavanger. Jeg skal ikke bruke mer penger i januar, men fordele pengene ut over de neste fem månedene.

Aryan Tajbakhsh (23)Studie: Elektroingeniør

– Det er ikke for mye. Ting koster penger, mat, skole og lignende. Jeg kommer til å bruke mer penger i januar, men skal spare litt til februar også. Målet er å ha litt ekstra penger nå de neste to månedene. Det er vanskelig for meg å spare pengene lenge.

Stavanger Røde Kors søker leksehjelpere!

Del din kunnskap med noen som setter pris på den – bli leksehjelper! Stavanger Røde Kors har tilbud om leksehjelp for elever både på ungdomsskole og videregående skole på ulike steder i

Stavanger. Ta kontakt med oss for mer informasjon.

I tillegg tilbyr Stavanger Røde Kors nettbasert leksehjelp og her er behovet for frivillige stort.

Ta en titt innom www.nettleksehjelpen.no

Bli leksehjelper og ta kontakt med Stavanger Røde Kors på tlf. 51 52 38 50 eller

e-post: stavanger@redcross.no

foto: Elise Øyhovden

nyheter

annonse

14

Savner tilrettelegging for gravide og studenter med barn

gravide studenters rettigheter• Mistenker du at du er gravid kan du oppsøke Studenthelsesøster

Kari Haugen og ta gratis graviditetstest. Om det viser seg at du er gravid gir helsesøster veiledning og informasjon om hvem du skal henvende deg til videre og hvilke hensyn du burde ta tidlig i svangerskapet. Om du vurderer abort vil helsesøster hjelpe deg å kartlegge hva du ønsker og hvilke muligheter du har videre. Abort er gratis i Norge og kan tas uten søknad frem til uke 12 i svangerskapet.

• Når du er gravid student er det første du må gjøre å søke om permisjon. Loven om Universitet og høyskoler § 4-5 gir deg rett til fødselspermisjon. I permisjonen har du fortsatt status som student og du kan få utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Universitetet skal legge til rette for at studenten i permisjon skal kunne fortsette studiet så raskt som mulig etter permisjon. Detaljene rundt gjennomførelse av denne loven er opp til den enkelte skole, derfor er det viktig å ta kontakt med rådgiver for å få informasjon om praksis rundt permisjon og særskilt tilrette-leggelse. Du finner informasjon om tilrettelegging på eksamen i forskriftene for eksamen ved Universitetet i Stavanger, paragraf 11, punkt 1.

• Som student har du krav på fødselstipend dersom du har oppfylt vilkårene for å motta lån og stipend de siste 6 måneder og fortsatt har rett til støtte. I perioden du mottar foreldrestipend blir hele låne- og stipendbeløpet omgjort til stipend. Foreldre-stipendet gir deg med andre ord ikke mer penger enn før, men du slipper å betale tilbake pengene du får. Dersom du har hjemmeboende barn født i 1993 eller senere, kan du ha rett til forsørgerstipend. Stipendet avhenger av ektefelle eller samboers inntekt. Du må ha minst 40 prosent samvær med barnet for å få forsørger-stipend. Både mor og far til barnet kan få forsørgersti-pend, dersom de begge får støtte fra Lånekassen.

• Dersom du har vært yrkesaktiv i 6 av de 10 siste månedene før permisjonen starter, har du krav på fødselspenger fra NAV. Ta kontakt med NAV for å finne ut hvor mye du har krav på.

• Om du ikke har jobbet under studiene vil du motta en engangs-stønad i forkant av termin.

• Enslige forsørgere kan få overgangsstønad. Overgangsstønad er en stønad til livsopphold for barn under åtte år.

• Som enslig forsørger har man også rett til utdanningsstønad, som skal dekke utgifter til skolepenger, skolemateriell og reiseutgifter. Du kan også få stønad til dekning av ekstra boutgifter og flytte-utgifter i forbindelse med utdanningen.

• Alle mottar barnetrygd, og enslige forsørgere får også en utvidet barnetrygd/småbarnstillegg i tillegg til den ordinære barne-trygden.

• Videre informasjon kan finnes hos rådgiveren for ditt fakultet, din lege, eller nav.no/familie.

tekst Karen Marie Håkonsen S

Det kan være utfordrende å velge å få barn som student. Det er også vanskelig å finne frem i jungelen av informasjon og regler. Hvor mye penger har du krav på hver måned? Har du krav på tilrettelegging til eksamen? Kan du være hjemme med sykt barn? Dette er bare noen av spørsmålene Christine Sørensen stilte seg da hun begynte å studere for å bli lærer. Sørensen hadde et barn fra før, og hun opplevde at det å ha barn gjorde studiene hennes mye vanskeligere. – Tilretteleggingen fra universitetet med tanke på graviditet og barn er jeg utrolig skuffet over. Jeg er egentlig litt sjokkert over hvor lite tilrette- legging det er, sier Sørensen.

ikke krav på ekstra sykefraværSørensen legger til at da hun studerte sitt første år ved UiS og hadde en sønn i barnehagen ble livet til tider et mareritt. Hun fant ut at hun ikke hadde krav på ekstra sykefravær grunnet sykt barn, noe hun mener er uhørt. – I alle arbeidsforhold får man ekstra sykedager med sykt barn, men ikke på universitetet. Jeg føler at grunnskolelærerstudiet ikke er ment for de med barn, eller de som ikke har et problemfritt svangerskap. Jeg tror livet mitt hadde vært mye enklere om jeg hadde valgt ett annet studieprogram, Sier Christine Sørensen.

rådgiverne har ansvar for opplysningerUniversitetet forteller at det er rådgiverne på fakultetene som har ansvaret for å opplyse om gravide studenters permisjonsrettigheter. Universitetet i Stavanger har ikke spesiell tilrettelegging for gravide studenter i forbindelse til eksamen, man kan derimot, av helseårsaker, søke tilrettelegging med lege- erklæring. Informasjon om dette finnes i Universitetet i Stavangers Eksamens- forskrifter paragraf 11, punkt 1. – Vi har ikke nok ressurser til å ha egne ansatte som driver med veiledning overfor gravide, men vi har som målsetning at de som henvender seg med spørsmål vil få informasjon om hvor de må henvende seg med de ulike forespørsler, sier Marianne Simonsen, leder av Enhet for Studentservice i Utdanningsavdelingen. Hun sier videre at når det gjelder hvor informasjonen gjøres tilgjengelig, så er det en målsetting for Universitetet å redusere bruken av papir og å gi mest mulig informasjon på nett, fordi det da er tilgjengelig hvor som helst og når som helst.

Da Christine Sørensen var gravid for andre gang opplevde hun dårlig tilrette- legging fra universitetets side. Hun mener man ikke kan forvente tilrette- legging, men at man må kreve det.

«Tilretteleggingen fra universitetet med tanke på graviditet og barn er jeg utrolig skuffet over.»– Christine Sørensenuis-student

nyheter 15

Små forsinkelser for nye studentboliger

En kommunal avtale skapte trøbbel for over 60 studentboliger. Nå forsikrer ressursdirektøren ved UiS at alt er under kontroll.

tekst Ane Undhjem | foto Asbjørn Jensen S

Den 16. desember ble det, på UiS’ hjemmeside meldt om at 90 nye bosteder for internasjonale studenter og stipendiater ved universitetet skulle stå klare den 1. januar i år. Likevel ble det noen små forsinkelser i prosessen, da 68 av boligene på Sola sjø ikke ble overtatt før 6. januar. – Boligene ble overtatt litt senere på grunn av en avtale med kommunen. Vi fikk derfor ikke boligene før mandag 6. januar. De andre boligene, som befinner seg på Madlaveien og i Valkyriegata, ble allerede overtatt i fjor, sier ressursdirektør, Rolf L. Ringdahl.

forhandler med kolumbusBåde Madlaveien og Valkyriegata ligger relativt nærme universitetet, og reiseveien blir ikke på mer enn rundt 15-20 minutter for studentene som flytter dit. På Sola er situasjonen annerledes, forklarer Ringdahl. – For øyeblikket er reisemulighetene ikke ideelle når det gjelder å komme seg til universitetet. Mulighetene er enten sykling, eller en gåtur på 20 minutter, for så å ta bussen i enda 20 minutter, sier Ringdahl.

Han legger til at universitetet prøver å forhandle fram en løsning med busselskapet Kolumbus. Så langt har ikke forhandlingene ført frem.

stort behov for boligerHvert år rapporterer flere medier om boligsituasjonen til studenter rundt om i Norge, og det er ingen hemmelighet at flere sliter med mangelen på plass. I artikkelen på UiS sin hjemmeside kategoriserte Ringdahl behovet for rom som «nærmest umettelig». Videre mente Ringdahl at hyblene ved Sola sjø ville kunne lette situasjonen noe. Han meldte også fra om at hyblene var i god stand og at de ville være et godt tilbud til UiS sine studenter. Bygget ved Sola sjø er fra 1989. Det skal huse 68 studenter og består av to etasjer. Det er en gammel befalskaserne som var en del av de gamle forsvars-eiendommene ved Sola sjø. Det vil videre bli huset rundt 22 studenter til sammen i boligene i Madlaveien og i Valkyriegata.

SmiS er gøyVI VIL HA DEG MED I SMIS-REDAKSJONEN!

Telefon: 47 41 99 99 | E-post: smis@smis.no

Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Kom og besøk oss på

paviljong 9 eller gå inn på smis.no for å lese mer. Tips oss om saker på tips@smis.no

FORSINKET: Boligene på Sola sjø var ikke innflytningsklare 1. januar som først planlagt.

«For øyeblikket er reisemulighetene ikke ideelle når det gjelder å komme seg til universitetet.»– Rolf L. Ringdahlressursdirektør uis

news in english16

subjects with the highest fail rate at the faculty of science and technology

Subjects 2011 2012

Offshore technology - Master in technology - 5 years 2,9 5,2

Structural engineering – bachelor in engineering 8,8 7,8

Electrical engineering – bachelor in engineering 15,4 17,3

9,7 9,1

Petroleum technology - Master in technology, 5 years 20 12,1

Computer science - Master in technology - 5 years 18,7 19,4

Environmental Technology - Master of Science Degree Programme

The last couple of years, several universities have struggled with an increasing fail percentage and especially at the Faculty of Science and Technology. Even though the university experienced a decrease from 2013, UiS is still on top of the list.No other universities in Norway have a higher fail percentage than the University of Stavanger. Numbers collected from Norwegian Social Science Data Services (NSD) from 2013, shows that 8,6 percent of the candidates who submitted their exams, did not pass. Statistics also shows that UiS has been among the schools with the highest number of failed exams ever since it got its university status. The University of Bergen has a fail percentage that is slightly above half of what UiS has. These numbers include both students and external candidates at all the universities. The Department of Science and Technology (TekNat) is the department with the highest number of students who fail their exams. Regardless; everything is not negative. In 2013, UiS experienced a positive decrease of 0, 5 percent compared to the numbers in 2012.

– concernedOne of the institutes that, on average, have a high fail percentage is the Department of Electrical Engineering and Computer Science. The leader of this department, Sven Ole Aase, is worried about the high numbers and he believes that students who have a full-time job next to their studies are the ones who struggle the most with the subjects. – The fail percentage has become much higher than it used to be. The Department of Electrical Engineering and Computer Science has the last couple of years had the highest number of failed exams at UiS. I will not claim that the program we run is more difficult than it has been previously, but we are concerned about the tendency that students work less with their studies. Since it is hard to be a full-time student nowadays, many students find themselves a job in order to pay the rent of accommodation. This steals valuable time from students and studying will not be the main priority, says Aase.

should not be a problemHe brushes off that the reason is not motivated students, and he thinks, even though the subjects are demanding, they should be practicable to those who make an effort. – Most of the students are motivated. These subjects require a lot of work and effort, and it has always been that way. The fact that students have

three subjects of 10 points, instead of five or six subjects like it used to be, should make it more practicable. But when you, in addition, have a full-time job, it may be difficult, Aase explains.

withdraws consciouslyA student at UiS that SmiS has talked to says there is a new trend among students where they consciously withdraw from exams. He does not want to reveal his name, but he says that he studies at the Faculty of Science and Technology at the university. – In order to learn as much as possible within the subject, I withdrew from the exam. It has to do with strategy and I really care about my grades. The best way to get good grades is to spend more time learning the curriculum. Since I withdrew from the exam, I can spend more time studying in order to take the exam later on.

Below you can see the subjects at UiS that have had the highest fail rate the last three years. The numbers are collected from the Norwegian Social Science Data Service (NSD):

UiS tops national fail percentage list second time in a row

HIGH FAIL PERCENTAGE: Despite a decrease in number of failed exams, the Faculty of Science and Technology still struggle with a high fail percentage (illustration photo).

«The fail percentage has become much higher than it used to be.»– Sven Ole Aaseleader of department of electrical engineering and computer science

news in english 17

Minor delays in creation of 90 new accommodations for students

New semester, more money

On January 1st this year, 90 new accommodations for international students and scholarship holders should have been ready all around Stavanger. Some delays were encountered, but according to Rolf L. Ringdahl, director of resources at UiS, the plans are back on track. On December 16th 2013, UiS reported on their website that 90 new accommodations for international students and scholarship holders would be ready by January 1st. There were minor delays in the process as 68 of the accommodation places at «Sola sjø» that were not transferred until January 6th. – The accommodations were transferred a little later than expected due to an agreement with the municipality. The other accommodations are located by Madlaveien and in Valkyriegata and were transferred to us last year, says Ringdahl.

Every semester, the Norwegian State Educational Loan Fund, pays students at Norwegian universities and university colleges almost 50.000 NOK. Students will receive 7.140 NOK around the 15th of every month from February until May. The first month of the year, gives students better conditions. Soon the student accounts will be filled with 19.000 NOK. Books have to be purchased and semester fees have to be paid, but the money also has to cover other costs as well. The rent is high, and the cold weather has an impact on the power bill. Shops offer great discounts and consumer economist, Magne Gundersen, states that students need another source of income as well. – Students who works next to their studies benefits from it. They learn how to manage their day and they live under better conditions than those without a job, says Gundersen.

Economy students at the University of Stavanger are among the most dissatisfied students in the country. – UiS has a way to go. In some areas, they are just not good enough, says the leader of the student organization. The research is done by Econa during spring 2013 and the results were published in November 2013. The entire report can be read at www.econa.no. More than 1.100 students from 11 Norwegian educational institutions as well as a few that studies abroad participated in the research.

Only one school has more dissatisfied economy students

A summary of SmiS’ latest news

translated by Bjørn Harald Lye S

foto

: An

e U

ndh

jem

debatt18

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Rebecca H. Münster. Send ditt innlegg på e-post til nyheter@smis.no

“

debattMichelin?Lukten av grantrær pynta i stua, gløgg, pinnekjøtt og kålrabistappe har sluppet taket i de fleste hjemmene våre. Nå er vi tilbake i hverdagen – en noe grå, fuktig og ugjestmild januar har foreløpig lagt seg som et teppe over campus. Hverdagen er tilbake for de fleste av oss, student som arbeidstaker.

Spør du meg, er det egentlig bare å glede seg. Til tross for at romjulsuka er noe av det mest behagelige som finnes av friperioder, med god mat, familie og venner, er vi på den rette siden av at dagene våre sakte, men sikkert kommer til å bli lysere, lengre, og til slutt blir det nok jammen sommer også.

Før den tiden er her, er det riktignok visse ting vi skal gjennom. Nytt semester, nytt pensum, men uten fadderuka som en brakstart av et bak-teppe, snarere heller gleden av å treffe gamle kjente. I skrivende stund skal Tappetårnet ha semesterstart om få timer, så det kan hende du treffer noen nye, som etter hvert vil bli gamle kjente.

Noe som unektelig går hånd i hånd med det nye året er de fordømte nytt-års-forsettene og treningssentrene som rennes ned av støttemedlemmer. Her skal det slankes, svettes, pustes og peses til man er blodskutt i øynene, blods- maken sitter som klister i kjeften og smerten er blitt din beste venn. Michelinmenn- og kvinner presses inn i tights som en fotball inn i pølseskinn, mens man gjør sitt beste for å overbevise seg selv og alle andre om at man er der for å trene, men fort ender opp med å lure seg selv, da treningstiden renner vekk i et overtall drikkepauser. Pauser generelt egentlig, og et litt ufortjent klapp på skuldra som et ønske om at man har trent nok, men hvor man drar hjem litt for tidlig.

Når det er sagt, er det bra man ønsker å bevege seg! Det er ikke synonymt med at man må springe som en gnu i vill flukt til et treningssenter. Jeg tror det begynner i det små, som at man går til universitetet, eller sykler, fremfor bil eller buss (klimaet er ikke vår beste venn på våre breddegrader, jeg vet det). Men det det koker ned til, om man ønsker å bevege seg mer, er jo å endre hele

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

livsstilen. Det nytter ikke å trene fem ganger i tre til fire uker, for så å falle tilbake til den samme utsitta flekken i sofaen, med de samme gamle, svette, ihjelsittede chipssmulene gjemt mellom sofaputene. Et viktig spørsmål man må stille seg, er nok hvorfor ønsker du å bevege deg? Er det fordi du vil se bra ut? Hvem vil du se bra ut for? Eller tenker du langsiktig, og ikke vil bli en del av de som stryker med av hjerte- og karsykdommer?

For min del, er det vel en kombinasjon av å ikke bli en seende ut som en saccosekk, samt jeg tror mine indre organer har godt av å svette litt. Men det desidert viktigste er hva jeg føler slitet gjør med kroppen min. Den gode følelsen etterpå, gleden av å ha utfordret meg og faktisk fått det til. Det er rett og slett helt fantastisk – men det hører også med til historien at det har tatt tid å finne ut av hva som passer for meg. Det vil det mest sannsynlig gjøre for deg også. For gutter er trening veien til store overarmer om det er det man ønsker – men har du spurt deg selv hva vitsen med store overarmer er, om du ikke har noen å holde rundt? Gi honnør til de Michelinmenn- og kvinner som drister seg til treningssentrene i våre dager. Det er jammen ikke lett når gamle travere er veltrente og ser ut som en gud/gudinne. Og gi deg selv en klapp på skuldren – for at du prøver. Det er absolutt aldri for sent å begynne, det er mer at absolutt «alle» skal begynne i disse januardager…

En busspassasjers tilståelserStudENtrådEtSvErrE p. JoNaSSEN oG hENrIk høyLaNd

Hva er egentlig greia med bussen? Innen du kommer dit du skal er sjansene store for at du har irritert deg over minst én passasjers oppførsel. Ettersom det ikke ligger i nordmenns DNA å si ifra i slike situasjoner har vi laget en aldri så liten guide. Ikke til deg som blir irritert, men til deg som irritirer.

månedskort i lommebokaDørene åpner seg. Det regner sidelengs ute, og bussen er allerede forsinket. Hvorfor i alle dager beveger ikke køen seg? Jo, for der fremme står det en med lommeboka opp mot kortscanneren. Buuup, lyder maskinen. «Ikke gyldig reisebevis». Personen snur lomme-boka. Buuup. «Ikke gyldig reisebevis». Lommeboka snus igjen. Buuup. Personen begynner å polere den ene siden på lommeboka. Buuup, buuup på motherfuckings buuup, men gir personen opp? Aldri! Folkens, vær så snill. Ta reisebevis ut av kortholdere, lommebøker og vesker før dere går på bussen. Makan!

bagasje og sko på seteneVel inne i bussen speider du etter en plass å sitte. Ledig toer? Niks. Ledig plass ved siden av babes? Nope. Alle setene er visst tatt. Nei, vent litt! Flere av plassene er okkupert av bagger, vesker og poser. En fyr med hettegenser* har til og med beina sine godt plassert i det motstående setet! Vær et godt medmenneske og rydd plass til andre som vil sitte.

folk som nekter å sette segPå en annen side har vi dem som bare setter seg dersom de får begge setene for seg selv. De velger altså å stå fra sentrum og helt ut til der ingen skulle tru at nokon kunne bu, fordi det er skummelt å sette seg ned ved siden av ukjente. Ærlig talt. Sett deg ned og slå av en prat. Kanskje får du deg en venn for livet.

folk som slår av en pratEtter en lang dag på skolen er du halvveis i koma når du endelig kommer deg på bussen. Det eneste du tenker på er å ligge i badekaret omgitt av luktelys og Enyas terapeutiske toner. «Så søt du var da lille frøken!» lyder plutselig en stemme. Ikke Enyas stemme. Nei, ikke i det hele tatt! Du kan vel knapt komme lenger unna. Du snur deg og får øye på skapningen som sitter ved siden av deg. Et blodskutt ansikt innrammet i et langt fett hår. Alkoholen nærmest pipler ut av porene. Forhåpning er tydelige å spore i blikket – forhåpning om at det snart skal plinge i andre snorer enn den som får bussen til å stoppe. Hver buss, uansett hvor du skal, er hjemsøkt av minst én slik person. I bussen skal vi lide i stillhet. Ikke prate og ha det koselig!

ut av bussenDørene åpner seg og avdekker et enormt folkehav som skal på bussen. Alle desperate etter en plass å sitte. Øynene er røde og viser tydelige tegn på ondskap. Latinske gloser ropes mot himmelen, mens fråden spruter ut av munnen deres. Barnevogner flyr veggimellom, gymbagger knekker ribbein og tær knuses under moteriktige sko. Ingen kunne brydd seg mindre om at du faktisk skal av her. Studentrådet har tatt kollektivtransport i flere av verdens største byer. Likevel kan ikke disse måle seg med hvor vanskelig det kan være å komme seg ut av en buss i Stavanger. Vis omtanke og oppfør deg fint både på og utenfor bussen.

*Det er vitenskaplig bevist at folk med hettegenser alltid har skoene i motstående sete.

«Noe som unektelig går hånd i hånd med det nye året er de fordømte nyttårs-forsettene.»

sport

På nyåret blir fort et løft et løfte. Etter flere repitisjoner mister mange grepet.

Les mer på side 20 og 21

Motivasjonsløftet

sport20

Nyttårsforsett og trening: Nytt og bedre liv, eller skippertak?

Det er januar og treningssenteret er en berømt arena for nyttårsforsetter. SmiS har snakket med tre som trener hele året, for å høre hva som skal til for å holde på motivasjonen.Når året er ungt, hopper nyttårsforsettene frem. De ruller seg ut inne i hodene våre, og vi lover oss selv det ene og det andre for et bedre liv. Noen lover mye, andre lover lite. Men i en tidsalder hvor kropp og helse står i høysetet, lover mange å trene mer, og i januar fylles treningssentrene opp til bremmen. SiS sportssenter er ikke et unntak.

dabber av i februarBilly Morgan Klev er en fast gjenganger på treningssenteret. Han trener fire ganger i uka, hele året, og merker godt at januar er en litt spesiell måned. – Treningsforsetter virker å være populært i år også. Vi som trener fast merker det på den måten at det er mer folk en vanlig, spesielt på etter-middagen. Tredemøllene er mye brukt, og innimellom er det kø på noen av apparatene, sier Klev.

Men treningsentusiasten røper at allerede i februar pleier han å merke at ting går tilbake til normalen. – Noen klarer nok å holde på nyttårsforsettene sine om å trene mer, men trykket her på senteret pleier å dabbe av allerede i februar, sier han. På spørsmål om hva som skal til for å begynne å trene og så fortsette med det, så er svaret klart: hold på motivasjonen. – Jeg tror det er viktig å minne seg selv på hvorfor du begynte å trene til å begynne med, og så bare utnytte det og bruke det til å motivere deg selv når du først har kommet i gang. Ikke hoppe over en treningsøkt selv om en er litt sliten, sier Klev.

lett å være optimistiskAt motivasjon er nøkkelen er også noe Gustav Levang Iversen går god for. Han

MERKER PÅGANG: Billy Morgan Klev merker godt at trenings-senteret er fullere. – Men det pleier å dabbe av i februar, sier han.

«Når jeg tenker over hvor mye jeg får igjen for å trene, så har det ikke vært vanskelig å motivere meg selv.»– Tina Høylanduis-student

sport 2321

trener hver dag selv, men har ingen nyttårsforsetter. – Nyttårsforsetter er mest av alt er en litt rar tradisjon vi har, ler Levang Iversen. Han tror det er dårlig planlegging som gjør at de ikke holder. – Det er lett å være optimistisk når en sitter over pepperkakene, har fri og lever det bedagelige livet som jula ofte fører med seg. Det nye året kommer, alle snakker om nyttårsforsetter, og en tenker at nå er tiden inne til å komme i form. Men en glemmer å ta høyde for hverdagen, og før en vet ordet av det er det februar og treningsrutinen er allerede brutt, forklarer han.Men Levang Iversen mener slett ikke at det er håpløst av den grunn. – Planlegg og sett realistiske mål. Ta høyde for at det kan bli vanskelig å komme seg på trening, og legg til rette så godt du kan i en travel hverdag for at det skal gå. Husk at bare en halvtime med kondisjons- trening gir god utelling, og om en slenger på en halvtime med styrke- trening etter det så har en et veldig effektivt treningsprogram. Så gjelder det bare å gjøre dette jevnlig, og i tillegg leve et aktivt liv den tiden en ikke er på treningssenter, sier Levang Iversen.

husk hva du fårTina Høyland begynte å trene fast for tre år siden. Det var ikke nyttårs- forsetter som satte henne i gang, men et ønske om å komme inn på politi-

høgskolen. Politidrømmen slo hun fra seg, men treningen har hun holdt fast på. – Når jeg tenker over hvor mye jeg får igjen for å trene, så har det ikke vært vanskelig å motivere meg selv. Du blir mer energisk, du får mer motivasjon ellers i hverdagen, og humøret blir bedre, sier Høyland.Hun anbefaler de som vil komme i gang på nyåret om å ikke stresse. Gode resultater blir til over tid. – Vær tålmodig. Skippertakstrening er nok bedre enn ingenting, men til syvende og sist så er det langtidseffekten av trening som gir en alt det gode som kommer med det å være i form. Ikke bare en sprek kropp, men som nevnt en positiv og motivert psyke, avslutter Høyland

tekst & foto Elin Lothe Haga S

«Treningsforsetter virker å være popu-lært i år også. Vi som trener fast merker det på den måten at det er mer folk en vanlig.»– Billy Morgan Klevuis-student

VÆR REALISTISK: Gustav Levang Iversen trener hver dag. Han mener at det ikke er mye som skal til for å merke resultater. – En halvtime er nok, sier han.

MOTIVERES: Tina Høyland forteller at hun får mye igjen for treningen. Blant annet bedre humør og økt energi. – Det motiverer meg til å fortsette, sier hun.

balløya22

Jeg har tatt meg selv i å faktisk unngå å se Manchester United-kamper denne sesongen. Da er det noe som ikke stemmer. For undertegnende er det likevel ikke manager David Moyes som skal ha all skyld. Ja, han visste kanskje ikke helt hva han gikk til. Ja, hans taktiske disposisjoner og spillerbytter har så langt grenset til katastrofe, men mannen glimter også til i ny og ne.

Det så ut til å bli en perfekt start på et langt kjærlighetsforhold mellom en 50 år gammel skotte, og det eneste laget i engelsk fotball som har evnen til å vinne på autopilot 99 av 100 ganger. 4-1-seier borte mot Swansea. Robin Van Persie scoret, ja til og med Danny Welbeck nettet to ganger(!).

Adnan Januzaj har blomstret. Det samme har Welbeck, som ikke gjør annet enn å score mål lenger, og det er greit. Den unge belgieren har tatt Premier League med storm på et United – og det smerter å si det – som ligger midt på tabellen.

Problemet er dessverre at United-laget ikke framstår som et lag for øye-blikket, men en gjeng med teknisk gode individuelle spillere. Wayne Rooney er i storslag, Welbeck, Januzaj, Van Persie (når han ikke er skadet).

Skader var nesten ikke et problem tidligere, da United og Sir Alex Ferguson stort sett malte fram den ene autopilot-seieren etter den andre.

Sjelden har frasen «hoppe etter Wirkola» vært så usann som da Moyes måtte gå i Sir Alex Fergusons fotspor. Det er ikke å hoppe etter Wirkola. Det er å hoppe etter en mann med utenomjordiske managerkvaliteter. En mann som til og med fikk et lag med Ryan Giggs, Tom Cleverley, Anderson og Nani på midten til å spille bra. Han vant kamper med et lag til tider blottet for kvalitet, fordi det var det United skulle gjøre.

Mannen vant til og med noe med Fabien Barthez i mål, Laurent Blanc i midtforsvaret og Diego Forlan framme som spiss. Ja, i hvert fall til slutt.

David Moyes har ikke vist tegn til den evnen foreløpig, noe som er ganske rart ettersom han fikk et gjeldstynget Everton til å spille som et topp seks-lag i starten på hans karriere der. Det eneste «ekte» kjøpet, Marouane Fellaini, har ikke vist seg som den maskinen og den pesten og plagen han var i Everton. Han holder seg skadet.

Til tross for alt dette, er David Moyes mannen. Ingen misunner han jobben med å få United til å spille som et lag når laget dessverre for øyeblikket består av en god keeper i mål, et par greie midtstoppere, en god midtbanespiller og tre gode spisser.

Han trenger et par overgangsvinduer. Han trenger et par år for å få maskineriet til å rulle og gå igjen. De fleste visste at dette ville bli et par tøffe åre. Men i dagens samfunn hvor det er akseptabelt å sparke en manager etter to tap, bør ikke Moyes vente for lenge med å vinne noe.

Jeg er en optimist og tror faktisk på topp tre denne sesongen. Ikke fordi United er så forbaska gode, men fordi andre lag kommer til å gå på en rekke bananskall innen mai. Dette Premier League-året har vært en berg og dalbane uten like. Det er tydeligvis slik det er å være Liverpool-supporter.Stakkars gjeng.

av Hein Georg Ferkingstad Haram | smis-spaltist og manchester united-supporter

Moyes out?

S

foto Gøril Synnøve Johansen

kultur

SmiS går inn i det nye året etter et år fullt av konserter, festivaler

og jubileer. Les mer om kulturåret som var i 2013 på side 28.

#2014

Rabatt-kupongFå rabatt ved kjøp av flere fagbøker og oppnå inntil

på den billigste. Du får samlerabatt selv om du ikke kjøper alle bøkene samtidig. Spar penger, kjøp pensumbøkene hos SiS bok.

SiS gjør studentlivet bedre

Få egne tilbud kun på www.facebook.com/sisbok

www.sisbok.no

50 %

Rabattordningen gjelder til 28.02.14 og ved ulike titler. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud, og gjelder ikke nye norske bøker iht. bokavtalen.

Når musikere blir politikere

leder

Marte Antonesenkulturredaktør

tlf: 45660869, kultur@smis.no

«Problemet oppstår når folk, ofte kjente artister, får pålagt

et ekstra ansvar utover hva de selv

ønsker.»

det er flere eksempler på musikere som har brukt sin innflytelse og berømmelse til å få et budskap frem til befolkningen. Alt fra artister som Bob Dylan, Bono, Madonna og John Lennon har brukt sin musikk til å spre politiske budskap, som etter min mening kan vise enkeltmenneskets engasjement i samfunnet. Det er også eksempler på hvordan politikken bruker musikken til sin fordel. Dette kan derimot slå begge veier. Kanskje mest kjent er Bruce Springsteen sin låt «Born in the U.S.A», som ble brukt i president Ronald Reagans valgkampanje i 1984. Som var uheldig for begge parter ettersom Springsteen ikke støttet Reagan sin politikk i det hele tatt.

Her hjemme i Norge hadde artisten Moddi den israelske byen Tel Aviv planlagt på turneen sin. Dette skapte debatt hos fansen på lik linje med folk som aldri har hørt om artisten. For dette måtte jo være et politisk standpunkt. Kommentarene drøsset inn fra begge parter. Israelvennlige støttet dette og ga ham et klapp på skulderen, mens palestinske sympatisører uttrykte sin misnøye over at han trosset boikottoppfordringen av Israel. Det endte med at Moddi avlyste konserten han hadde planlagt i konfliktområdet, og skapte dermed enda mer debatt.

Jeg personlig synes det kun er en god ting når folk tar standpunkt og prøver å belyse problemer i samfunnet og stå for sine overbevisninger. Dette gjelder ikke da bare artister, men mennesker fra alle yrker og samfunnslag. For er det

ikke det demokrati handler om? Deltagelse fra folket? Problemet oppstår når folk, ofte kjente artister, får pålagt et ekstra ansvar utover hva de selv ønsker. I Moddi sitt tilfelle ligger det litt i gråsonen ettersom han har vært aktiv i debatten om politiske spørsmål, spesielt i kampen mot oljeindustrien. Men han har selv uttalt at i denne situasjonen følte han seg misbrukt i et politisk spill, og at konserten i Tel Aviv ble gjort til noe den ikke var.

dette er uheldig for musikken ettersom det kan skape polariserende fangrupper. I kommentarfeltene blir det skrevet at mange ikke lenger vil høre på musikken ettersom de er uenig i avgjørelsen om avlysningen av konserten. Selv om musikken i seg selv ikke har noe å gjøre med akkurat konflikten i Midtøsten.

det er gjort en del forskning på sammenhengen mellom partiene man stemmer på og musikken man hører på. Hvorvidt om denne forskningen har noe i seg, vet jeg ikke. Men jeg kan strekke meg til å si at noen hjørner i det politiske spekteret gjerne hører på annen musikk enn i et annet hjørne. Men å si at dette er SV-musikk eller at det er Frp-musikk, blir feil hvis ikke artistene selv går inn for det.

kultur 25

KÅSerIAv ANe uNdHJeM

det hele starter som en uskyldig forkjølelse. Kanskje ikke det engang. Litt feber og en middels hodepine. Men du er jo allerede på nett, så det kan da ikke skade å dobbeltsjekke symptomene dine. Og her mine damer og herrer, kommer Google inn i bildet. En halvtime senere har du skrevet testamentet og tatt valget mellom kremasjon og kistebegravelse. Du er nemlig hundre prosent sikker på at du kommer til å dø. Mest sannsynlig i morgen.

den store vide verden har blitt mindre. Massemediene har bidratt til dette. Vi har tilgang på et hav av informasjon, og alt mellom himmel og jord er søkbart. Hvis det er mulig å lese om en sykdom, som kun eksisterer på en liten stillehavsøy langt vekk fra sivilisasjonen, er det ikke da også mulig å kanskje ha pådratt seg denne sykdommen på en eller annen måte? I praksis er det jo fullstendig umulig, men hvis symptomene stemmer overens med denguefeber, gul feber eller lassafeber så er det, i mitt fantasirike hode, en troverdig mulighet.

Nordmenn reiser jo også mer nå enn før. Husker du den gangen for to år siden da du var i Spania? Det var jo usedvanlig varmt den sommeren. Kanskje du har fått malaria eller en annen tropesykdom. Kanskje viruset bare lå i dvale og ventet på å ta knekken på deg. Eller kanskje det kom et skip til Stavanger med rotteinfisert brød, og du er det første individet som opplever svartedauden anno 2014.

du er ikke hypokonder, jeg lover.Hypokonder er du absolutt ikke. Hosten din er garantert unormal og føflekken din er definitivt en mørk liten pakke med ondsinnet hudkreft. Det blåmerket betyr uten tvil at du har akutt leukemi, ikke at du klarte å tryne i de ti centimeter høye hælene på fylla. Googlemaskinen er et utmerket verktøy i kampen for kunnskap. Og gjett om du får tak i den hjelpen du har behov for. Klaraklok, Lommelegen og Nettdoktoren bekrefter at du ikke er gal, du har faktisk pådratt deg kolera og det er ikke sikkert Jesus kan redde deg engang, til tross for hvor mye av hans blod du drikker i helgene.

Jo mer du leser, dess sykere føler du deg. Det virker nesten som om feberen stiger for hvert ord øynene dine fokuserer på. Mot slutten av sykdomsbeskrivelsen ligger du der. Overopphetet og dehydrert. Dette kan umulig bare være noe du innbiller deg. Så stor kraft har ikke hjernen din. Du gjorde det tross alt ikke så alt for bra på eksamen før jul.

Til slutt ender du opp så nære døden at du vet det ikke blir noen forelesninger på deg resten av uken. Søvn er jo faktisk det eneste som kanskje kan kurrere deg. Og alle vet at man sover best mellom klokken syv og tolv om morgenen.

kultur26

tekst & foto Marte Antonesen S

Torsdag 9. januar var det åpning for Tappetårnet 2014. Lokalet var fullt fra klokka fem og køen for å komme inn var lang. Ledelsen er

klar for nok et år med arrangementer for studentene.

Daglig leder for Tappetårnet, Marte Hope har vært med siden oppstart. Hope er nå ferdig med studiumet i hotelledelse og denne våren skjer et lederskifte. – Det har vært veldig lærerrikt siden jeg begynte å jobbe som frivillig på Tappetårnet. Nå føler jeg at jeg har bidratt med hva jeg kan og er klar for å gi ballen videre, sier HopePatrick Langeland som går Byggingeniør vil ta over som daglig leder til våren og vil frem til da jobbe sammen med Hope som en opplæring. Han har selv jobbet frivillig på Tappetårnet siden 2012 og ble valgt som ny leder før jul. – Først og fremst vil jeg bygge videre på de faste arrangementene som er. Torsdagskveldene, stand-up og å sette opp fotballhelger, sier Langeland.

stod i kø foran inngangenSist torsdag, som var første torsdagen i det nye året, stod folk i kø for å komme inn. Studenter som ønsker sitteplass i lokale måtte være tidlig ute, for det fyltes fort opp. – Folk sitter fra halv fire her og rundt femtiden er det fullt, sier Langeland. Hope sier det er en fantastisk følelse at det er så stort engasjement rundt Tappetårnet. – Vi har jo et ønske om større plass, sier hun.Også på StOr sitt partiprogram ønsker de en utvidelse, men det har ennå ikke kommet noen konkrete planer for det. – Det er en ting som må komme over tid. Men når det er noe studentene krever, vil det skje lettere. Det er ufattelig trist å si nei til folk fordi det ikke er plass til flere.

engasjerte studenter Hope er overbevist om at arrangementene på Tappetårnet arrangerer aldri ville blitt til uten de frivillige som jobber der. – Vi trenger alltid folk som vil hjelpe, og har nå passert over førti frivillige. Det var en tid det var venteliste, som sier at dette er noe studentene virkelig vil ha, sier hun. Hope legger vekt på at Tappetårnet har hele spekteret på universitetet med studenter fra alle linjer. – Det er så klart en del jobbing, men også fantastisk gøy. Dette har vært en uerstattelig tid, sier hun.

vil gjenta suksessarrangementene I tiden fremover vil Tappetårnet satse på arrangementer som allerede har hatt en stor suksess blant studentene. Spesielt trekker Hope frem husfesten de har planlagt i mars. I fjor ble den utsolgt på tre uker. Det var rundt nitten barer og temaer, alt fra Hawaii, reggea, rave og en egen plass hvor man kunne «gifte» seg. – Vi fikk høre fra folk i Trondheim som hadde hørt om festen og vil gjerne gjenta den suksessen, sier Hope.I tillegg vil Tappetårnet være et sted for linjeforeningene som finnes på universitetsområdet og deres egne arrangementer. – Vi har lagt vekt på linjeforeningene ettersom de kan hjelpe å bygge på videre, sier hun.

Vil toppe suksessen på Tappetårnet

arrangementer på tappetårnet 2014

• 4. februar: Stand-up

• 21. februar: Afterski etter skidag

• 7./8. mars: Husfest

• 1. april: Stand-up

• 17. mai: Frokost før tog i sentrum

• 3. juni: Stand-up

• 18-23. august: Fadderuke

• Oktober: Oktoberfest

LEDERSKIFTE Påtroppende leder Patrick Langeland er klar for å ta over som daglig leder.

kultur 27

OpplevelsesbibliotekSpreke farger preger det nye

biblioteket på Sølvberget. Biblioteket befinner seg i første etasje. Lørdag 11.

januar åpnet det for allmenheten.Prosjektleder Anne Kristin Nybø og teamkoordinator Susanne Borg forteller om den nye organiseringen av biblioteket, om bibliotekarens rolle i dagens samfunn, og om hvorfor biblioteket i første etasje er noe annet enn det publikum er vant til, men et viktig og tilbakevendende tema er også arkitekturen.Da biblioteket skulle renoveres ble det utlyst en arkitektkonkurranse, vinnerne var arkitektselskapet KAP, Kontor for Arkitektur og Plan. – Ettersom det nye biblioteket er i første etasje ligger det helt på gateplan, og arkitekten ønsket derfor å gjøre det til en forlengelse av byen selv. I enkelte deler av biblioteket er det trangt mellom hyllene. Slike krokete gater finnes jo også omkring i Stavanger sentrum. I tillegg er det mange åpne områder i lokalet, som også gjenspeiler byen, sier hun.

inspirert av stavanger sentrumLangs veggene står det tradisjonelle hyller fulle av bøker, men rundt på gulvet står noen andre ikke like tradisjonelle samlinger av bøker. Bibliotekarene refererer til disse som øyer, og hver øy har sitt eget tema. – Disse øyene var i originaltegningene fremstilt som hus med vinduer og dører, og de skal fremdeles forestille husene i Stavanger, opplyser Nybø. Borg sa at hennes første assosiasjon av arkitekturen var gamle Stavanger, med de krokete gatene, alle husene og ikke minst brosteinene. Gulvet består av grå fliser, og selv om de ikke er helt like Stavangers mange brosteiner, er det vanskelig å bli kvitt assosiasjonen når den først er gjort.

biblioteket inn i en ny tidBiblioteket har ikke bare boksamlinger, men også bokutstillinger. Bøker som tidligere har vært gjemt bort i en av de mange hyllene, kommer nå tydeligere frem. Borg forteller at selv mange av bibliotekarene kommer ned i første etasje, plukker opp en bok og sier: «Den har jeg ikke sett før.» – Bøkene er enormt lokkende når de ligger på denne måten, mener hun.Håpet er at den nye etasjen vil tiltrekke seg folk som vanligvis ikke benytter seg av bibliotektilbudet. – Vi sier at det skal være et opplevelsesbibliotek, sier Borg. De to forklarer at bibliotekarrollen ikke er den samme som den en gang var, nå handler den mer om å formidle bøker enn bare å låne dem ut. Dessuten står biblioteket overfor utfordringer som elektroniske bøker, og et informasjonssamfunn der den store nyhetsflyten gjør at alt blir fortere utdatert. Utfordringen med e-bøker har Sølvberget løst gjennom en utlånings-app for elektroniske bøker, eBokBib. Appen er et prosjekt som Sølvberget har sammen med biblioteker i tre andre norske byer. I første etasje skal hyllene og øyene fornyes kontinuerlig. Inne i biblioteket finnes noen spesielle touch-skjermer hvor gjestene får tilgang til 2200 aviser fra 97 land og på 54 ulike språk. Her har de også noen store tv-skjermer hvor det skal vises aktuelt nyhetsstoff.

en møteplassBiblioteket skal, med de mange småbordene, sitteplassene, og mulighetene, bli en møteplass. I tillegg skal kafeen Renaa flytte inn dit Kult.Kafeen lå tidligere, og i første etasje skal det bli lov til å spise inne på biblioteket. – Når du er i Paris og Roma sitter de og henger på en gatekafé. De kan bare sitte og se, sier Borg. De to mener at dette er en type kultur som er lite utbredt i Norge. Mange synes kanskje det er pinlig å være alene på kafé. I første etasje skal det være mulighet til å sitte alene med en kopp kaffe og en avis.

OPPLEVELSESBIBLIOTEK: Den nye avdelingen er inspirert av Stavanger sentrum.

tekst Sofie Birgitte Andersen | foto William Bakke Engvig S

om renoveringen av første etasje

• En ny bibliotekavdeling ble åpnet i første etasje av Sølvberget 11. januar 2014

• Selskapet KAP, Kontor for Arkitektur og Plan, vant en arkitekturkonkurranse og har designet det nye biblioteket

• Restaurant- og kafé-kjeden Renaa flytter inn hvor gamle Kult.Kafeen lå

• Utvidelsen er begynnelsen på en renovering av hele biblioteket som setter seg som mål å gjøre bibliotektilbudet mer tilgjengelig

• De to nye arrangementslokalene, Møteplassen og Kjelleren, vil være åpne for alle. Her kan man blant annet høre forfattere snakke om nye bøker, og journalister fortelle om aktuelle saker

kultur28

Kulturåret 2013I 2013 var kulturdelen i SmiS preget av mange konserter, festivaler og jubileer.

SmiS 9 2013Lokale festivalerStavanger Live-festivalen ble arrangert 3.-4. mai i Sørmarka.

Ale

xan

der

Solh

eim

SmiS 10 2013Frk. FrydSmiS intervjuet Frk. Fryd etter at de gjorde stor suksess på norsk radio.

Chri

stin

e A

rcta

nde

r

Vil

de P

rest

ø J

oh

anse

n

SmiS 11 2013Internasjonalt besøkSmiS møtte Katie Melua da hun spilte i Stavanger Konserthus på en av hennes konserter, ti år etter at hun debuterte som artist.

SmiS 12 2013Slutten på KaizersI september bydde Kaizers Orchestra opp til en aller siste dans.

SmiS 3 2013JubileumsårFolken fyllte 25 år 17. mars.

Lars

K. A

alga

ard

Lars

K. A

alga

ard

SmiS 10 2013Frk. Fryd

Susa

nn

Mar

thin

sen

SmiS 12 2013Slutten på Kaizers

SmiS 12 2013Kunst i gateneNuart, Stavangers årlige streetart-festival var i september og kunne bli sett på Tou Scene, Ølhallene og rundt i Stavanger by.

Lars

An

dré

Dah

l

SmiS 13 2013Nytt albumModdi kom med nytt album og spilte i oktober på Folken.

Lars

An

dré

Dah

l

SmiS 15 2013Legender på FolkenDumDum boys kom tilbake på Folken i høst for første gang siden 2005

SmiS 16 2013Første gang i StavangerI høst spilte gruppen Donkeyboy i Stavanger for første gang i karrieren.

SmiS 16 2013Moteshow i kirkenDomkirken i Stavanger holdt for første gang et moteshow med brudekjoler.

Ingv

ild

S. B

erge

r

Lars

K. A

alga

ard

Lars

K. A

alga

ard

Juli

e R

eneé

Bu

ene

tekst Marte Antonesen S

kultur 29

vagabond30

tekst & foto Robert Ellefsrød S

Strikkhopp; ikke den typen man har

på barneskolen.Over Monteverdes tåkeskog, eksisterer muligheten til å

hoppe i strikk. Mine delte meninger hadde egne delte meninger om dette var noe jeg egentlig ville gjøre.

Det har fremdeles ikke gått et år siden kompisen min og jeg loffet rundt i Mellom-Amerika uten annet mål enn å bruke opp alle pengene vi hadde tjent fra førstegangstjenesten vår. Et av landene vi herjet oss gjennom var Costa Rica. Etter altfor mange tips fra andre loffere vi møtte på turen vår, bestemte vi oss for å ta en buss høyt, høyt opp til tåkeskogene. Byen het Monteverde og er muligens Costa Ricas mest populære turistmål. Enten du skal besøke en kaffeplantasje, betale for å begå selvmord i form av ekstremsport, eller bare begå alkoholisert selvmord, så er Monteverde en logisk destinasjon. Vi skulle selvsagt gjennomføre alle tre nevnte aktiviteter, men hovedsakelig var vi motiverte fordi vi ville hoppe i strikk.

Latin-Amerikas bussjafører har en uslåelig nerve som lar dem manøvrere seg på mystisk gjennom passasjer på fjell trangere enn fødselsstedet deres, og dette gjør de uten å trekke en mine. Etter å ha holdt pusten i omtrent seks timer ankom vi Monteverde. Vi fant et hostell som så ålreit ut, og for første gang på lenge kunne vi ha våre egne rom. Ettersom jeg hadde begynt å få drapstanker om reisekameraten min, passet det med litt mellomrom noen dager.

at det ikke hørtes ut som en lur idé, og det gjør vi for så vidt fremdeles ikke. For å hoppe strikk i Monteverde, må man naturligvis først kjøre til stedets høyeste punkt-ish. Denne bilturen fungerer som en modighetstest, fordi passasjerer ikke klarer prate om noe annet enn hvor jævlig de gruer seg og hvordan dette bare kan ende i død. Om kan kommer seg gjennom denne prøven, er det faktisk tid for å ta på seg utstyr, og deretter blir man plassert i en gondolheis som tar deg rett over en dal og din skjebne henger i et gummistrikk. Alle nybegynnere nøler så mye de kan, men de fleste husker at innerst inne så er dette faktisk noe de vil gjennomføre.

Jeg tenker ikke på meg selv som en modig kar, selv om jeg hoppet med en gang det ble skreket «hopp!». Den eneste grunnen til at jeg gjorde det, var fordi jeg var redd guidene våre skulle bli utålmodige og tuppe oss i stumpen for å få oss ut. Jeg kom meg uansett ut og ned og opp og ned og og opp og ned, og opp igjen til gondolheisen uten å dø. Å hoppe i strikk kan sammenlignes med å være en tegnefilmfigur som går utfor et stup. De henger litt i lufta før de faller ned, og det er akkurat slik det føles. Tiden stopper, og du har litt tid til å tenke på hva du faktisk driver med. Du har betalt for å hoppe ut av en heis 143 meter over bakken. Deretter blir det fritt fall, og du faller som du aldri har falt før. Den følelsen av å styrte ned mot tretoppene er ganske unik og de fleste får en slags reaksjon. Jeg lo manisk. Man dingler litt i løse lufta til guidene heiser opp strikket, og når man kommer tilbake i gondolheisen, spør alle, absolutt alle om samme ting: «Kan jeg ta en tur til?»

Det som gjenstår nå er fallskjerm, men den aktiviteten tar jeg først når flyet jeg er om bord i blir kapret av slanger og edderkopper, og fallskjermhopp er den eneste muligheten for å overleve.

«Jeg var redd guidene våre skulle bli utålmodige og tuppe oss i stumpen for å få oss ut.»

Temperaturen her var generelt kaldere enn resten av Mellom-Amerika, og det var på med langbukse nesten snarest, samt rote til hele rommet for å gi det et personlig preg. Nå som vi plutselig hadde separate rom, var det endelig greit om man fant seg noen å holde varmen med om nettene. Hostellet hadde mange internasjonale turister og om det er en ting man lærer på tur, så er det ikke å bryte isen, men å drukne den i alkohol. Deretter var det aktiviteter som trengte tilbehør som tau og ryggrad, men jeg tenker ikke på alkoholisert selvmord. Det forsøket tok vi hver kveld uansett, inkludert kvelden før vi skulle hoppe i strikk. Der og da tenkte vi

vagabond 31

Studert ved «The New York Conservatory for Dramatic Arts»

Født: 3.mars 1990

Kristian B. Jåtten

– Det er veldig viktig at jeg stoler på meg selv, og hva jeg gjør. Jeg prøver å stå for den jeg er, det nytter ikke å unnskylde seg for å være seg selv. SmiS møter skuespillertalentet en mørk januarkveld utenfor Rogaland Teaters billettluke. Jåtten er tydelig godt kjent bak scener og tunge dører, selv om det har gått lang tid siden han spilte Mowgli her i 2010. Etter fire år i NYC ble han igjen kontaktet av Rogaland Teater, de ønsket han som skuespiller i stykket «The Black Rider». – Etter tre år som student ved «The New York Conservatory for Dramatic Arts», startet jeg som freelance-skuespiller. Å få tillatelse til å prøve seg på audition i New York er ikke lett. Det er så sinnsykt mange flinke folk, man må kjempe en hard kamp for både små og store roller. tøff konkurranseJåtten ønsker å gjøre det han brenner for, hver dag. Å stå på scenen gjør ham lykkelig, for han er skuespill ren livsglede. Om det er i New York, Norge eller et annet sted spiller liten rolle, bare han får lov til å leve av drømmen sin. Etter en tøff høst med venting, auditioner og storbyliv nølte ikke den unge skuespilleren da han fikk jobbtilbudet fra Rogaland Teater. Snart er han klar for rollen som «Robert», en ung jeger. – De neste fire månedene skal jeg være i Stavanger, jobbe og nyte livet. Selvsagt savner jeg New York når jeg er her, men når jeg er i New York savner jeg jo Norge. Det er ulemper og fordeler med alt, det er viktig for meg å tenke positivt. uforutsigbar fremtidSom skuespiller må han flytte etter jobbtilbudene sine, han må være klar for alt. Mens vennene hans kjøper hus, gifter og får barn må Jåtten leve i nuet. – Om jeg er helt ærlig må jeg si at dette stresser meg litt, jeg vet ikke

hvor jeg er i nærmeste framtid, sier han. Men for 23-åringen innebærer dette å se på framtiden som en innpakket gave. – Uansett hvor jeg er har jeg musikken, den bruker jeg som avkobling. Det er like morsomt å sitte for seg selv å spille, som om det skulle vært tusenvis av tilhørere. Musikk gjør meg glad, sier JåttenÅ være en optimist er viktig når målene er høye og kravene store, det fikk den unge skuespilleren tidlig merke på kroppen. – Hva skulle man gjort uten familie og gode venner? Jeg har satset på en sykt krevende karriere, og det har familien min fortalt meg fra dag en. Selv om de har snakket om realiteten, har de støttet meg hele veien. De har trodd på meg, og det har vært utrolig betryggende. Jeg håper på å stifte min egen familie en dag, slå meg ned et sted. Aner ikke hvor, men å ha et sted å kalle «hjemme» er viktig. for kunstens skyldI følge Jåtten er tankene på egen familie fortsatt fjern, det passer planene hans best å vente. – Da jeg var liten skulle jeg bli barnehageonkel, jeg elsker barn. Dette var før barneteateret fanget oppmerksomheten min, siden den dag har drømmen alltid vært å bli skuespiller. Før drømte jeg ofte om å bli kjent, nå lever jeg mer for kunsten, sier Jåtten. Men hadde muligheten til å delta i en stor Hollywoodfilm med en stor sjekk med penger, ville han ikke sagt nei. Tanken på å spille mot de virkelig store stjernene vekker Jåttens ungdomsdrøm til live. – Får jeg spille mot Mary Louise Parker har jeg oppnådd alt, da kan jeg dø fornøyd!

Mens kompisene begynte å etablerere seg, levde Kristian B. Jåtten livet i New York. Med en fot i Norge og et liv i storbyen vil 23 åringens hjerte alltid

tilhøre skuespill og musikk.

Å leve av drømmen

tekst & foto Elise Vigeland Øyhovden S

32 kultur

Aktuell i teaterstykket «Black Rider» på Rogaland Teater

På denne siden kan du og din

På denne siden kan du og din

studentorganisasjon

få annonse

studentorganisasjon

få annonse

–helt

–helt

gratis!

gratis!

På denne siden gir sis og smis bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til ek@sis.uis.no eller les mer på www.sis.uis.no

SKITUR TIL RØLDAL 13-16. FEBRUAR 2014

Hei alle sammen!

Vinteren er her og da nærmer det seg også ØSF´s årlige skitur til Røldal. Dette er et av årets høydepunkt!

Prisen for turen er 1800,-. Inkludert i prisen får du: Buss tur/retur Røldal

Overnatting torsdag til søndag Middag fredag og lørdag Heiskort fredag og lørdag

For dere som ikke ønsker skikort er prisen 1500,-.

Sjekk ut eventet ”Skitur til Røldal 2014” på facebook for mer informasjon og påmelding!

Vi gleder oss!!

annonse

34 kultur

Filmansvarlig Morten Johnsen Solberg

film@smis.no

«Inntrykket jeg får av bekjente er at

musikken betyr mye når de ser filmen,

men at de glemmer den like raskt som de

går ut av salen.»

Filmmusikk post-milleniumBilder uten musikk kan være en kjedelig affære. Det hender selvsagt at en kunstnerisk avgjørelse rettferdiggjør mangelen på musikalsk akkompagnement, men jevnt over er musikk en avgjørende del av en visuell komposisjon. Aldri er dette mer sant enn i filmverdenen, hvor musikken er din emosjonelle ledsager gjennom bildene som utspiller seg på skjermen. Filmmusikk har fått et stadig fastere fotfeste i populærkulturen de siste tretti årene.

Filmmusikk var aldri ansett som en sjanger i seg selv, men heller en nødvendighet – noe som datidens stumfilmer trengte for å gi bildene på lerretet mer dybde. Blockbuster suksesser på 1930-tallet som «Tatt av vinden» og «Trollmannen fra Oz» var med på å gi filmmusikken mer kredibilitet og selvstendighet. Mye endret seg da «Star Wars» ble sluppet i 1977. Komponist John Williams, best kjent før dette for sin intense, men simplistiske musikk for filmen «Haisommer», ga kinopublikummere de storslåtte tonene som fortsatt resonerer i popkulturen den dag i dag.

Men så kommer vi til 2000-tallet. Eller, som denne spaltisten liker å kalle det, «The Age of Zimmer». Det hele begynte med hans nærmest melodramatiske musikk for filmer som «Gladiatoren» og «Crimson Tide», og har senere kulminert med stykker for «Inception», «The Dark Knight» og «Man of Steel». Zimmers

musikk er i overkant enkel, men det er også litt av hans sjarm og årsaken til hans popularitet. Zimmers stil er distinkt, men skiller seg ikke nødvendigvis ut på en positiv måte. Det er ikke å hevde at Zimmer ikke lager god musikk, men det er ganske langt mellom hvert mesterstykke. Da trenger vi ikke å se lenger enn til Howard Shores fantastiske musikk for «Ringenes Herre» og «Hobbiten» filmene. Med musikken til disse filmene har Shore løftet oss tilbake til den flytende og romantiske stilen som John Williams var med på og pionere på 70-tallet.

Inntrykket jeg får av bekjente er at musikken betyr mye når de ser filmen, men at de glemmer den like raskt som de går ut av salen. Som en filmmusikk-kjenner så synes jeg at dette er veldig rart. Musikk og lyd er spekulativt 70 prosent av grunnen til om en film fungerer eller ikke, og man skulle derfor tro at den ville hatt et mer varende inntrykk på folk flest. Du går jo tross alt på en konsert for å se showet og høre musikken. Det er kult at filmmusikk har blitt relativt pop og at folk faktisk kjenner til navnet til noen av komponistene. Dette er mer enn vi kunne bedt om for tretti år siden, selv om det kanskje ikke er de som blir husket som faktisk fortjener det. Så hør på mer symfonimusikk, folkens. «Mozart-effekten».. Trenger jeg si mer?

Velkommen til Arrendelle, en nasjonalromantisk by hvor prinsesse Elsa (Idina Menzel) skal krones til dronning, mens lillesøster Anna (Kristen Bell) lengter etter sosial kontakt etter å ha vært isolert i slottet i flere år. Grunnen til isolasjonen er at Elsa bærer på en hemmelighet; hun ble født med evnen til å manipulere snø og is. Under kroningen mister hun kontroll over kreftene sine, og legger på flukt for å ikke skade andre. Arrendelle forsvinner inn i evig vinter, og det blir opp til Anna å redde kongeriket. På veien møter hun isselgeren Kristoff (Jonathan Groff), reinsdyret Sven og snømannen Olaf (Josh Gad), og sammen skal de forsøke å ta seg opp til ispalasset hvor Elsa har søkt tilflukt.

«Frozen» er nydelig animert, med fengende sanger. Noen faste prinsesse-elementer er med: vakre piker med enorme øyne og smale midjer, men «Frozen» beveger seg også bort fra flere av prinsessetradisjonene. Mens prinsesse Anna forelsker seg i den første og beste hun møter, er det likevel ikke gitt at det blir de to som ender opp sammen. Samtidig er det ingen klar slemming i «Frozen», i det minste ikke før et godt stykke uti filmen. Husfliden godtar nok ikke justeringene som er gjort for å tilpasse de norske nasjonaldraktene til å passe inn i en Disney-film, men vi får heller tåle en romantisering av den norske kulturen. Det er ingenting å si på animasjonen i «Frozen», og den fungerer også bra i 3D. Jeg skulle likevel ønske at Disney kunne våge litt mer, det blir for mange elementer som minner om tidligere filmer. Sven er reinsdyrversjonen av Maximus fra Tangled, og prinsessene er også av samme semi-uavhengige karakter som de mer moderne Disney-prinsessene har vist seg å være.

Thrillere som tar for seg bortføring er som regel dystre filmer. Ofte tar etterforskningen hovedrollen, og hele oppnøstingsprosessen er det som driver filmen fram. I «Prisoners» er det den bortførtes far som hovedsakelig får oppmerksomheten, og det er utviklingen av hans desperasjon som er motoren i denne veldig mørke thrilleren.

Familien Dover feirer Thanksgiving hos familien Birch når de yngste døtrene i begge familier plutselig forsvinner sporløst. Den vanligvis så beskyttende faren Keller, spilt av Hugh Jackman, går med en gang inn i en aggressivt fortvilet tilstand, mens resten av de pårørte føler seg ganske hjelpeløse. Når politiet frikjenner sakens eneste mistenkte, bestemmer Keller seg for å ta situasjonen i egne hender. Han bortfører den mistenkte og gjennomfører drastiske tiltak for å tvinge sannheten, om det finnes en, ut av en mentalt svak mann. På lovens side finner vi en hardbarket Jake Gyllenhaal i rollen som detektiv Loki, som følger bevis til bevis. Han havner ofte i klammeri med Keller, som mener politiet ikke prøver hardt nok, men Loki er selv ofte i grenseland med arbeidet sitt. Den kanadiske regissøren Denis Villeneuve har bakgrunn i mer kunstneriske og mindre kommersielle filmer, og dette merkes. «Prisoners» er en relativt stjernespekket affære, og det kan tenkes at Villeneuve hadde noen problemer med studioets tilnærming til prosjektet. På den ene siden finner vi Hugh Jackman i en skremmende intens rolle som desperat far uten hemninger for å redde datteren sin. Det er flere urovekkende scener hvor Jackman er på sitt aller beste noensinne mens han «avhører» sitt offer, eller skriker mot Jake Gyllenhaal. Mens filmens andre nivå, den obligatoriske detektiv-delen denne typen film må ha, blekner litt i forhold. Dette er ikke Jake Gyllenhaal sin feil. Han spiller en viktig rolle i filmen, og har selv flere scener hvor han får skinne. Det er heller enten regissøren eller studioets feil. En observant seer får muligheten til å løse denne saken i løpet av første halvdel, og selv om det er en interessant oppnøsting, blir det litt irriterende å se en detektiv ikke legge merke til viktige detaljer gjentatte ganger. Likevel er dette en vellagd og gripende film om hvor grensen går for å redde noen. Selv om filmens to nivåer ikke er like bra gjennomført, er «Prisoners» i sin helhet en engasjerende, mørk og forstyrrende thriller.

Kongeriket Arendal Åpenbar, men engasjerende

anmeldt av Mari Løvås S

anmeldt av Robert Ellefsrød S

«Frozen» «Prisoners» Regi: Jennifer Lee, Chris Buck Skuespillere/stemmer: Kristen Bell, Idina Menzel, Jonathan Groff, Josh Gad, Santino Fontana, Alan Tudyk, Ciarán HindsKarakter:

Regi: Denis Villeneuve Skuespillere: Hugh Jackman, Jake Gyllenhaal, Paul DenoKarakter:B C

kultur 3935

«

SpillansvarligAnders Rage

«Da jeg vokste opp, var det ingen som

snakket om «indie»-spill.»

Going IndieNår vi nå skriver 2014, ser vi fram mot et nytt år med nye muligheter og nye spillopplevelser. I kjølvannet av starten på den nye konsollgenerasjonen, har jeg tenkt mye på alle de forskjellige spillene jeg har spilt i livet. Det jeg kom fram til var at flere indie-spill hadde gjort et stort inntrykk på meg. Spill som «Braid», «Fez», «Bastion» og «Limbo» er eksempler på indie-spill som har gitt meg en minneverdig spillopplevelse. Det virker som indie er det nye store, men det har ikke alltid vært slik.

Indie står for «independent» og omtaler som oftest spill som er laget av små studioer, som i tillegg gir ut spillet selv. Det finnes ingen absolutt definisjon på hva som gjør et spill indie eller ikke, men kriteriene nevnt over er som regel den definisjonen som blir brukt oftest. Da jeg vokste opp, var det ingen som snakket om «indie»-spill. Å spille det nyeste AAA-spillet var det som var populært og derfor normen.

Det var ikke før «Minecraft» ble en kjempesuksess at folk virkelig fikk øynene opp for indie-spill. Det var så klart spill som var populære før Minecraft, men jeg vil påstå at det var først etter at Mojang tjente enorme penger på spillet at «alle» forstod potensialet til disse spillene. Da den digitale spillbutikken Steam ble lansert, fantes det plutselig en plattform hvor uavhengige utviklere kunne markere seg i spillverden. Sammen med

utgivelser gjennom såkalte «Humble Bundles» (betalingskonsept hvor man betaler hva man vil for en rekke spill) ble indie det nye store.

Å lage et indie-spill fungerer ofte som en døråpner for nye, lovende spillstudioer som ikke har kapital eller arbeidskraft til å utvikle ett stort prosjekt, plattformer som Steam og Xbox Live Arcade skaper. Nå som Sony har lovet økt støtte for indie-utviklere på PS4, ser framtiden lys ut for indie-utviklerne. 2013 var et fantastisk år for indie-spill, med flere suksessfulle utgivelser som både fenget oppmerksomheten til publikum og kritikerne. Det ser ut som 2014 ikke blir noe dårligere, med flere spennende prosjekter

Indie har de siste årene hatt en enorm eksponentiell vekst i spillmarkedet. Det er en ny bevegelse som verdsetter unike opplevelser og kreativitet på en måte det virker som de store selskapene har glemt. Indie-spill blir ofte kritisert for å fokusere for mye på å være rare og «artsy», noe jeg mener er en grov generalisering. Fantastiske spill som «Braid», «Limbo», «Journey», «Fez» og «World of Goo» viser oss at spill kan virkelig være unike, vellagde og samtidig klare å krystallisere de faktorene som utgjør et sant mesterverk.

Jeg ankom relativt sent til «EarthBound-festen», og spilte ikke spillet før noen år tilbake. Selv om spillet i sin tid nøt stor popularitet blant både fans og kritikere, ble spillet aldri gitt ut i Europa. Det ble utgitt i Japan som «Mother 2» og i USA under den mer kjente tittelen «EarthBound». Det er det andre spillet i «Mother»-serien, der det første spillet var å finne på NES, men ble kun utgitt i Japan.

I et av spillets introspektive øyeblikk minner «EarthBound» oss på at selv om det er vanskelige tider framover, så må man beholde sin sans for humor. Dette øyeblikket oppsummerer spillet på en perfekt måte. Det setter utgangspunktet for et langt og fantastisk eventyr som blander mørke aspekter ved en overhengende apokalypse med en slags Python-aktig absurditet og fryd.

Hovedpersonen Ness må redde verden fra det onde romvesenet Giygas, som truer med å ødelegge planeten. På veien møter han både mange fiender og allierte. Ness og hans ledsagere må reise til åtte forskjellige områder for

Svevende jordnærhet

«EarthBound»Plattform: SNESUtvikler: Ape/HAL LaboratoryUtgivelsesår: 1995

tekst Anders Rage S

å samle naturens kraft og dermed bli sterke nok til å bekjempe Giygas. På veien må de blant annet slåss mot levende spy, hjelpe to apekatter med å bli forelsket og innfiltrere en sekt som er besatt av fargen blå. «EarthBound» er et spill som virkelig av er stolt av sin eksentriske personlighet og morsomme dialog. Skaperen Shigesato Itoi er stor fan av vestlig kultur, noe man merker veldig godt mens man spiller.

«EarthBound» er en kjærlighetserklæring til vestlige referanser og verdier, noe som gjør spillet helt unikt. Spillet gjør også narr av tradisjonelle japanske rollespill, og parodierer klisjer man finner i sjangeren.

Spillet har en spesiell visuell stil som faktisk klarer å imponere den i dag. «EarthBound» er selve definisjonen på en klassiker, og det er et fantastisk og utfordrende rollespill som oser av kvalitet. «EarthBound» er som den rare gutten i klassen som alle liker og vil bli bedre kjent med, men ikke tør. Spillet er for tiden å finne på Wii U Virtual Console.

Ragesretrohjørne

kultur36 musikk

Musikkansvarlig Jone Ramnefjell

musikk@smis.no

«Jeg skal ikke bli overtroisk, men på

både 70-, 80-, 90- og 00-tallet har det

femte året vært et fantastisk musikkår,

uten unntak.»

Så var det oss, 2014Jeg skal ikke påstå at dette kommer til å bli et fantastisk musikkår fordi det slutter på tallet fire, men hvis jeg ser på de tilsvarende årene i de siste fire tiårene, så ser det ikke ut til å være en ulempe. Jeg skal ikke bli overtroisk, men på både 70-, 80-, 90- og 00-tallet har det femte året vært et fantastisk musikkår, uten unntak. For meg i hvert fall. La meg presisere at dette innlegget vil være veldig preget av personlig smak. Nå som det er sagt, skal jeg skrive så subjektivt jeg kan.

1974 stod i den instrumentale musikkens tegn. Miles Davis ga ut de to platene «Big Fun» og «Get Up with It», til sammen fire og en halv time med jazz-fusion-jams. Davis-disiplene i Weather Report ga ut «Mysterious Traveller», og i en annen instrumental gren, nærmere bestemt folk-prog, briljerte Focus med utgivelsen «Hamburger Concerto». Men Genesis var størst dette året, da de ga ut dobbeltalbumet «The Lamb Lies Down on Broadway».

1984 er for meg mest preget av én plate, som betyr mer i form av starten på en fantastisk diskografi, heller enn å være et mesterverk i seg selv. Nick Cave and the Bad Seeds ga ut sin debutplate «From Her to Eternity». Alle som mener Radiohead er dystert og deprimerende bør høre denne platas ti minutter lange avslutningslåt «A Box for Black Paul». Hvor det er mer jamring i løpet av én sang enn Thom Yorke har fått til i løpet av en 20-års karriere.

Så var det 1994, et år dominert av spesielt gode debutplater. Best av alle var

nok «Dummy» av Portishead, men i tillegg markerte Jeff Buckley seg med «Grace», og Tortoise med sitt selvtitulerte album. «Let Love In» av Nick Cave and the Bad Seeds, og «Superunknown» av Soundgarden, var årets to andre virkelige mesterverk. Mark Lanegan og Massive Attack ga også ut severdige album, henholdsvis «Whiskey for the Holy Ghost» og «Protection».

Og så 2004. Mark Lanegan ga ut den eklektiske «Bubblegum», PJ Harvey ga ut den enda mer eklektiske «Uh Huh Her», Nick Cave and the Bad Seeds ga ut dobbeltplata «Abbatoir Blues / The Lyre of Orpheus», Tortoise ga ut «It’s All Around You», og Medeski Martin and Wood ga ut «End of the World Party (Just In Case)». Wilco ga ut «A Ghost Is Born», deres femte plate, og deres ørtende besetning. Men det var året Wilco fant seg selv, for besetningen som oppstod her, er den Wilco fortsatt består av, ti år senere. Men den beste platen dette året var «Real Gone» av Tom Waits. En plate med så mange høydepunkter at det er skremmende. Det eneste tilfellet jeg kan komme på av en artist som gir ut sin beste plate 30 år etter platedebuten.

Det er egentlig ikke så veldig mange artister jeg er fan av som har annonsert noen utgivelser for 2014. Tortoise gir ut sin nye plate i år, så det er jo noe å se frem til. Men det kan alltids bli et år for å oppdage nye navn. Og om en drøy uke har Warpaint muligheten til å gi dette musikkåret den starten det fortjener. Etter «The Fool», en av tidenes beste debutplater, er deres selvtitulerte andreplate den jeg ser mest frem til for tida.

MUSIKKGODISSmiS’ anmelder har plukket ut litt nytt, litt gammelt og litt av hvert av musikkgodis.

NYTTStephen Malkmus skapte praktisk talt indiebevegelsen på 90-tallet, og 15 soloutgivelser senere er vi i tidlig januar 2014 og «Wig Out at Jagbags» er ute. Lett, lyst og mer 70-talls gitarrock enn fortiden i Pavement skulle tilsi. Malkmus tviholder på lo-fi-følelsen fra garasjen, en slags styggfin mellomting av Nirvana og Weezer som burde få det til å nappe i alle typer indieføtter med en forkjærlighet for slitte sko og altfor små t-skjorter.

King Krule har gitt ut sin første musikkvideo fra fjorårets rølpejazzfest «6 Feet Beneath the Moon.» Inspirert av - og utrustet med - Alfred Hitchcocks «Dial M For Murder,» er filmen en forbausende fin kombinasjon av gammeldags horror og Archy Marshalls asfaltstemme, og noe folk med en uggen filmsans kan sette pris på.

I specifically ordered persian rugs with cherub imagery!!! What do I have to do to get a simple persian rug with cherub imagery uuuuugh

i hate when im on a flight & I wake up with a water bottle next 2 me like oh great now i gotta be responsible for this water bottle

And to who ever leaked the video …. FUK YOU

I’m ready to get out of my own way. The ego is overdone… it’s like hoodies

I’m sorry Taylor

Liste på liste med nyttårsforsetter kommer all verdens stakkarer til unnsetning for å redde oss fra en halvslakk og grå tilværelse. Holder det ikke bare med en småskakk

gladlåt hvis man absolutt må se på nyåret med optimisme og et glimt i øyet? Lariat holder for oss!

Stephen Malkmus & The Jicks

«Lariat»

tekst Tor-Arne Vikingstad & Remi Sørdal S

Stephen Malkmus & The Jicks

Det lokale bluesrockbanden Skogmus, en fin trio av 20 åringer fra oljebyen; et fint avbrekk i et musikkmiljø preget av metallfest og flinkis-pop. Eller som de formulerer det selv: «… et eksplosivt band som setter filosofiske spørsmål til

samfunnets skyggelagte sider og forurensing av menneskets habitat». De trekker gitarsoloen tilbake i frontlyset,

og leverer et meget godt forsøk på å gi 70-tallet en ny vinkling i deres ferske, selvtitulerte

debutalbum.

UKAS TWITTER -KANYE WEST

Spesial fra det kompromissløse bryggerietDet kompromissløse bryggeriet Nøgne Ø brygget i sommer sitt brygg nummer 1000 og 1001; to øl som virkelig markerer seg. Nytt år og nye muligheter for å nyte god øl, og vi slår til med disse to jubileumsølene.

Batchene er inspirert av tusen og en natt, en samling av historier fra orienten for dem som ikke er like kjent med fortellingene fra barndommen. I brygget det faktisk er brukt krydder fra midtøsten. Temaet er såpass gjennomtenkt at #1000 er lys som dagen og #1001 er mørk som natten, som hovedsaklig er forskjellen på de to ølene.

Ikke minst er pakken du får estetisk fin, og et virkelig samleobjekt, en svart innpakning med to små flasker. Hele opplegget både ser og føles rett og slett eksklusivt og luksøriøst, kun smaksporsjoner på 25 centiliter i en innpakning i svart og gull.

ØlSpaltenav KevIn Blytt & ChrIStIan OSeaSSen

kultur 37

vInSpalteav WIllIam B. engvIg

La oss sjekke hva vi kan prøve smaksløkene på denne gang. Nå er vi tilbake på skolebenken og er fortsatt tørste etter vin. Kanskje du prøver å kutte ut litt vin i år som et lite nyttårsforsett, men da sier jeg bare «yolo» og tar en slurk!

Til min store forbauselse så jeg en flaske cava som overlevde nyttårsaftenen. Det var en cava lansert av Mia Gundersen personlig. Dette måtte sjekkes, vinen altså – ikke dama. castillo perelada mia gundersen brut natureCava er godt kjent nå for tiden. Likevel er jeg dryg og gir deg småtørt lesestoff, som at det er en spansk musserende vin fra Catalonia-distriktet. Veldig kjent fordi det leverer bobler til en grei pengesum. land: SpaniaDruene: 45 prosent Parellada, 30 prosent Xarel-lo og 25 prosent Macabeolyd, lukt & farge: Skarpe, tydelige små bobler fra krystall-glasset. Jupjup. Gyllen sitronsaftfarge. Frisk og mineralsk lukt som minner meg om stranden (ikke helt det jeg vil tenke på i januar). Smak: Lett frisk og syrlig intro. Fin struktur samt noe hint av eple. Ålreit ettersmak.pris: 139 kroner.Konklusjon: Så det er slik en kjendisvin smaker. Den fanget definitivt min oppmerksomhet ved starten og leverte et greit

show. Usikkerheten kryper sakte frem mens jeg ser at ansiktet til fru Gundersen stirrer på meg fra flasken. Det nytter pent lite her. Vinen er verd pengene faktisk! Karakter: B

kiss zin fire zinfandelFra diva til rock, her kommer Kiss sin vin fra California. På etiketten bak flasken står det at Gene og Paul har sagt at vinen er så god at du kan «Lick it up!» Hmmm, da nøler jeg ikke med å åpne flasken!

land: USA Druene: 100 prosent Zinfandellukt & farge: Selvfølgelig var det dyp, mørk farge på vinen. Men oi, for en lukt! Varm skinnjakkeduft og et snev av fersk tre. Smak: Noe skogsbærsmak og bløt følelse, slank kropp og kort ettersmak. Svak bitterhet.pris: 155 kroner.Konklusjon: Helt klart en rødvin som kan nytes uten mat. Denne kan de fleste på festen være med og tømme. Personlig ville jeg bare tatt den til nachspielet, for den var litt kjedelig. Lukten appellerte til meg, men skuffet på smaken. For nybegynnere og de «liker ikke rødvin»-typene, kan denne være en rolig ting å prøve seg på. Plusspoeng for skrukork siden det blir lettvint å åpne på festen.Karakter: D

rocka og Diva

Til høyre: Kiss Zin Fire Zinfandel. Til Vestre: Castillo Prelada Mia Gundersen Brut Nature.

#1000 Dette er en lys og smakfull utgave. Det første som slår deg er lukten av koriander og ingefær. Den lukter mye godsaker, nesten litt jul og «happy days», noe som bare gir deg enda mer lyst på de edle dråpene. Smaken har et preg av belgisk type, hvor man kan kjenne godt med krydder og faktisk et hint av banan. Alkoholprosenten er her på 10 prosent.

#1001Kullsvart med nydelig brunt skum, tydelig aroma av brent malt. Smak av kaffe, delvis mørk sjokolade og lite hint av lakris. En kraftig og veldig god mørk øl, rett og slett nydelig. Alkoholprosenten på denne er på 10.01 prosent.

Ølene skulle kommet på store fat istedenfor bittesmå flasker, men en smaksopplevelse vel verdt! Du kan også få tak i utgaver av batch nummer 500 som er en imperial IPA og 100 en barley wine på polet.

Skål og godt nyttår og måtte ganene deres fylles av herlige typer øl!

Hvis du har hatt samme sexpartner over lengre tid, har du kanskje opplevd at sexen har blitt preget av rutiner. Man finner sin favorittstilling og ender fort opp i den litt for ofte. Eller så blir det slik at sex bare er noe man gjør rett før man legger seg, kjappest mulig og med hovedintensjon om å sove bedre. Det blir noe man gjør bare for å ha det gjort, og da blir det fort kjedelig. Når sexen blir kjedelig, går det ofte sterkt ut over forholdet ellers også, og er bakgrunnen til mange brudd.

Når det skjer til faste tider med fast handlingsforløp, mister man hele spenningen ved det uforutsigbare. Det er hovedsakelig det som senker kvaliteten på samleiet. I tillegg kan det faktum at man blir for komfortable med hverandre spille inn på kvalitetsnivået. Etter en stund føler man ikke at man må gjøre seg fin for å imponere sin partner, og plutselig har det gått så langt at man fiser foran hverandre. Det er akkurat da, første gangen du fiser med vilje foran din partner, at romantikken drepes. Den er ikke så lett å gjenopplive heller, så det er fint å være oppmerksom på det på forhånd.

Ikke minst er man i fare for å havne i rutine-fella hvis man er alene og står for sin egen tilfredsstillelse. Men det trenger ikke å være noe man gjør bare for å ha det gjort, fordi man er alene. En liten lommefitte for guttene eller en vibrator for jentene kan gjøre opplevelsen langt mer spennende.

En god løsning hvis sexen blir kjedelig, kan være å ta en pause på noen uker. Da vil man samle opp mye kåthet og savn etter tilfredsstillelse. Dermed kan det være lurt å prøve å unngå «det vanlige» en stund, og bare fokusere på å prøve ut nye ting. Det kan være å prøve ut nye stillinger og steder, eller eventuelt inkludere sexleketøy. En forbedring krever at begge parter går inn for å gjør noe med det. Det viktigste av alt er kommunikasjonen. Sett ord på problemet, og diskuter en løsning som funker for begge. Hvis dere har prøvd alt, og det fortsatt er like kjedelig, er mitt avsluttende råd å gi opp, slå opp, og finn deg en ny partner. Eller hvis du er alene- finn deg en partner!

sExspaltENav JulIE RENéE BuENE

unngå rutiner

kultur38

Quiz

1. Anders Celsius2. New York3. Duer4. Estland5. Reodor Felgen 6. Stalin, som på norsk betyr

«av stål» eller «stålmannen»7. Rage Against The Machine8. Agorafobi9. Geigerteller10. e11. Sixto Rodriguez12. µTorrent13. Pornoskuespillerinne 14. Essay15. Real Madrid

svaR:

1. Hva het mannen som oppfant celciusskalaen?2. Hvilken kjent storby kalles også «The City So Nice They Named It Twice»?3. Hvilket dyr trekker vognen til den greske guden Afrodite?4. I hvilket land er Tallinn hovedstad?5. Hvilken norsk filmfigur tegnet «Il Tempo Gigante»?6. Hvilket etternavn tok russeren Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili i bruk i 1913, og hva betyr navnet?7. Hvilket kjent rockeband brukte et bilde av den vietnamesiske munken Thích Quang Đuc som i en politisk

protest satte fyr på seg selv?8. Hva kalles fobien som beskriver mennesker med angst for åpne plasser og/eller store folkemengder?9. Hvilket apparat kan man bruke til å måle radioaktiv stråling?10. Hvilken matematisk konstant representerer tallet 2.71828?11. Hva heter musikeren den kritikerroste dokumentaren Searching For Sugar Man omhandler?12. Programmereren av en BitTorrent-klient for Windows og Mac OS X har enda ikke bestemt seg for hvordan

klienten skal uttales. Hvordan skriver man navnet på denne klienten?13. Hvilket yrke hadde Sibel Kekilli før hun fikk rollen som «Shea» i game of Thrones? 14. Hvilken litterær sjanger stammer fra et fransk ord som kan oversettes til «forsøk» eller «å forsøke»?15. Hvilken fotballklubb spiller Raphaël Varane for?

#OnTheInterWebs

#2014 har nå vært en del av bildeteksten til over ti millioner bilder og videoer på Instagram. Altså omtrent én million bilder hver dag de siste dagene, dersom hashtaggingen av 2014 hovedsakelig begynte etter nyttår.

ulike hashtagger brukes med ulik hensikt. Noen for å delta i konkurranser, andre for å «hustle likes», mens den vanligste hensikten er nok å samle bilder med samme innhold under samme kategorier. Årstider, høytider eller spesielle hendelser eller begivenheter er eksempler på disse kategoriene. En populær begivenhetshashtagg finner vi under #NYE – en annen stor trend like rundt nyttår. NYE indikerer New Years Eve, og har nok vært den mest brukte, etter #2014, de siste to ukene. Over 3,5 millioner bilder og videoer er postet på Instagram med denne hashtaggen, og nye blir lagt til hvert minutt. I og med at det i dag er flere dager siden aftenen, blir bildene ofte også tillagt hashtaggen #tb eller #throwback. Raketter, nyttårskyss og paljettkjoler er fellesnevnere for innhold på publiseringene under hashtaggen. Hvorfor denne trenden har blitt til, og hvorfor så mange følger den, er det nok flere svar på. For det første feirer en stor del av verden denne overgangen til, og starten på, det nye året. Dette gjør at utgangspunktet til hashtaggen blir veldig stort. For det andre hashtagger man for å vise hvilken anledning kjolen ble brukt, eller kysset ble utført. At det er i forbindelse med nyttårsaften.

Etter den store #nye-festen, begynner et nytt år. Og som alltid er et nytt år fylt med nye forsetter, nye mål og nye hashtagger. Det er nå på tide å bli sunne, strukturerte, økonomiske og nikotinfrie. Det er ikke helt sant at målene og forsettene er nye, for de er stort sett de samme som i fjor. Den eneste forskjellen er at i år skal du gjennomføre det. Hashtaggene er også mye av de samme som fjorårets, bortsett fra at 3-tallet nå er erstattet med et 4-tall. #rt2014 for russen som i blå og røde bukser snart skal gå bananas eller #sk2014 for alle med trening og kosthold på nyttårsplanen og som ønsker den perfekte sommerkroppen. Bildene handler stort sett om det samme som i fjor, men får med denne hashtaggen et slags særpreg. firetallet siler ut den gamle russen og de gamle sommerkroppene og setter fokus på det som skjer i dette fantastiske, unike året.

Hæsjtægg 2014

@gydanesje

pålogget:Gyda Nesje

NYTTÅRSAFTEN: Et av flere millioner instagram-bilder med hashtaggen #nye under.

«Det er nå på tide å bli sunne, strukturerte, økonomiske og nikotinfrie.»

annonse

Stavanger Røde Kors søker ny frivillig leder for Nettverksarbeid

Røde Kors Nettverksarbeid retter seg primært mot mennesker

som har slitt med rus eller psykiatri. Vi arrangerer fellessamlinger to til fire ganger i måned. Fellesarrangementene består av ulike aktiviteter som blant annet spillekvelder, filmkvelder

eller matlagning på Røde Kors huset. Noen ganger drar gruppen også på kafe, kino eller drar på bowling sammen.

Hensikten med tiltaket er at deltagerne skal få økt sin

sosiale kompetanse slik at de selv blir motivert til å bygge nye sosiale nettverk. Vi har behov for flere frivillige som kan

være med og tilrettelegge for dette arbeidet ved å organisere fellesarrangementene.

Vi søker nå etter ny leder i aktiviteten. Leder

har hovedansvar for fellesarrangementene. Ansvaret kan deles med flere frivillige.

For mer informasjon ta kontakt med

frivillighetskoordinatorene i Stavanger Røde Kors på mail stavanger@redcross.no

eller telefon 970 51 300

Søk avganger ogkjøp billett med mobilen

Nå er det blitt enda enklere å reise med KystbussenMed våre apps for iPhone og Android søker du enkelt avganger med mobilen. Hvis du registrerer

deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen.

Enklere kan det ikke bli. Og husk: Det er Kystbussen som har fl est daglige avganger fra Bergen,

Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett,

strømuttak og WC om bord.

Kystbussenkystbussen.no/apps

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

For tidsperioden 15. januar – 29. januar

KULTURKALENDER

KONSERTER

SCENE/ANNET

Spellemanndagene: Honningbarna + Billie Van + Hovering OrvilleFredag 17. januar, kl 20:30 på Checkpoint Charlie

Spellemanndagene: Moddi + Kindred Fever + Jenny HvalFredag 17. januar, kl 21:00 på Cementen

Spellemanndagene: Shining + The Low Frequency In StereoFredag 17. januar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Spellemann 2013 Showdel 1Lørdag 18. januar, kl 20:55 på Zetlitz i Stavanger Konserthus

Spellemann 2013 Showdel 2Lørdag 18. januar, kl 22:10 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Fuck Art, Let's Dance: Lindstrøm + DJsLørdag 18. januar, kl 22:00 i Storsalen på Folken

Veronica Maggio med Stavanger SymfoniorkesterTorsdag 23. januar, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Hostile Terrortory 2014 – Death SS, Borknagar, Taake m.flTorsdag 23. januar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Alien Ken – releasekonsertFredag 24. januar, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

foto Presse

Comedy Box: Open MicFredag 24. januar, kl 21:00 i Storsalen på Folken

SpellmannkonferansenFredag 17. januar, kl 10:30 på Scene 1 på Tou Scene

PerpleksFredag 24. januar, kl 19:00 på Intimscenen på Rogaland Teater PREMIERE

The Black RiderLørdag 25. januar, kl 18:00 på Hovedscenen på Rogaland Teater PREMIERE