S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

Nr. 5 2016

Fra bar til bar iPattaya-natten

Legger ned iNew Orleans

Kirkens størsteutfordringer

Direktør med tro på Gud og olje

SØNDAGI snart 60 år har

Sjømannskirken invitert til guds tjeneste i København,

men kommer folk?

KØBENHAVN: Fugler flyr i flokk, hvis de er mange nok.

Foto

: Tho

rfinn

Be

kke

lund

/Sam

foto

HVERDAGS KIRKENEN HØSTDAG FOR noen år siden kom en kvinne til Sjømannskirkens hovedkontor i Bergen. Hun hadde med seg sin nyfødte datter og en brun konvolutt. I konvolutten lå det en stor pengegave og et håndskre­vet brev. Kvinnen hadde sammen med sin mann flyttet til en by i utlandet for å jobbe. Her ble Sjømannskirken etter hvert deres andre hjem, søndag som hverdag. Nå ville ekteparet gjerne gi uttrykk for sin takk­nemlighet, og takken var formulert som en hilsen fra det lille barnet i vognen. I brevet sto det: «Takk til Sjømannskirken for at dere førte mamma og pappa til Jesus, slik at jeg får vokse opp i et kristent hjem».

Vi er glade for at Sjømannskirken opp­leves som et trygt holdepunkt for mange nordmenn i utlandet, ikke minst for dem som sjelden, eller aldri, går i kirken i Norge. Det er tross alt møtene med de tros­beskjedne og de kirkelige hjemløse som har formet Sjømannskirkens mål om å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement.

For som kirke er vi noe mer enn en norsk klubb eller en veldedig organisasjon. Vi ønsker å tilby et fellesskap som gir tilhø­righet både med Gud og andre mennesker. Derfor er Sjømannskirken en kombina­sjon av lave terskler, varm gjestfrihet og livsnær forkynnelse, søndag som hverdag.

INGE MØRLAND

REDAKTØR

Sjømannskirken – et hjem langt hjemmefra

HJEM 3

I GUDS TJENESTE Nordmenn går sjeldnere i kirken på søndag, også i utlandet. Men sjømannspresten i København gleder seg over alle dem som fortsatt kommer.

(18) JOBBINTERVJUETEdvard Steen i Almannaverkið

(20) REISEBREV Fellesskap på tvers av generasjoner

(26) VEMODIG FARVEL Forlater New Orleans etter 110 år

(32) PREST PÅ BAROppsøker Pattayas natteliv hver uke

(36) FLEKSIBEL FREMTIDSjømannskirkens største utfordringer

(42) MØTE MED …Karl J. Hersvik i Det norske oljeselskap

«For meg handler kristendommen om kjærlighet»Karl Johnny Hersvik

Nr. 5 2016

10

36

42

26

4 HJEM

VALGT TIL NY LEDERDIREKTØR VED Haralds-plass Diakonale Stiftelse, Jørn-Henning Theis, ble valgt til ny styreleder under Sjømannskirkens general-forsamling i Bergen i sommer.

Med seg i styret får han Marit Halvorsen Hougsnæs, Knut Harald Ulland, Rigmor Aasrud, Thorbjørn Laundal, Idun Strøm Sefland og Karl Johnny Hersvik. Helge Aarseth, Idar Magne Holme, Carl-Ove Fæster og Astrid Boman ble valgt som varamedlemmer. Martin Alvsvåg og Pål Kris-tian Balstad er de ansattes representanter i hoved-styret de neste to årene.

aktueltNYHETER FRA SJØMANNSKIRKEN

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

HJEM 5

– JEG ER SVÆRT KRITISK til at Sjømannskir­ken skal være med å legitimere et arrange­ment som OL, sier generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.

Under Sjømannskirkens generalforsam­ling etterlyste hun en mer gjennomtenkt tilnærming til hvilke idrettsarrangementer organisasjonen skal være med på å fronte.

– Jeg synes det er mye ved OL som står i skarp kontrast til de verdier vi som kirke ønsker å fremme. Når vi vet hvor omstridt OL har utviklet seg til å bli, ikke minst den kritikken som kommer fra flere mennes­kerettighetsorganisasjoner om hvordan OL arrangeres i land med korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd, så ønsker jeg en refleksjon om hvorfor Sjø­mannskirken tilsynelatende helt ukritisk

SKEPTISK TIL OL-DELTAGELSE Kirketopp med kraftig kritikk av Sjømannskirkens idrettskirker.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

aktuelt

«DET ER MYE VED OL SOM STÅR I SKARP KONTRAST TIL DE VERDIER VI ØNSKER Å FREMME»Berit Hagen Agøy

er med på å hause opp et slikt arrangement. – Jeg har forståelse for at Sjømannskirken er til stede

med sin beredskap, men kos og hygge slik som under OL i Rio de Janeiro, gir et helt annet signal, mener Berit Hagen Agøy.

Utenlandssjef i Sjømannskirken, Asbjørn Vilken­sen, stiller seg uforstående til kritikken.

– En tilstedeværelse der vi tilrettelegger for at nor­ske turister og idrettsutøvere kan glede seg over idrettsprestasjoner, mener jeg ikke legitimerer kor­rupsjon eller brudd på menneskerettigheter. Skal vi for eksempel ikke være til stede i Tyrkia eller Dubai fordi vi da legitimerer styresettene der?

Vilkensen peker på at idrettskirkene gir rom for utallige møtepunkt.

– Under OL i Rio de Janeiro hadde vi i tillegg et verdi­seminar med bred deltagelse fra norsk næringsliv og idrettsbevegelse. Dette er en riktig og god tilstedevæ­relse. Det handler om å være kirke i verdens hverdag.

6 HJEM

1446

Færre til gudstjenesteDET ER IKKE BARE Den norske kirke som opplever nedgang i antall gudstjeneste-deltagere år for år. I fjor var 96 718 nord menn samlet til gudstjeneste i Sjø manns kirkens regi, hele 20 prosent færre sammenlignet med tall fra 2005.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

STORTINGET VEDTOK I VÅR en rekke lovendringer for at Den norske kirke fra 2017 skal bli mer herre i eget hus. Fram til nå har Kulturdepartementet fordelt statlige midler til kirkelige formål, men fra og med neste år får kirken selv myndighet til å bestemme hvor og hvordan de tildelte pengene skal brukes.

Kulturdepartementet foreslår samtidig at Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet holdes utenfor rammetilskuddet til Den norske kirke, og at det bevilges særskilt til organisasjonen over statsbudsjettet. Dette er i tråd med kirkekomiteens, Kirke­møtets og Sjømannskirkens egne ønsker.

– Politikernes kjennskap til og opptatthet av nettopp Sjømanns­kirken gir god grunn til å tro at dette er strategisk klokt, sier direk­tør Jens­Petter Johnsen i Kirkerådet.

Sjømannskirken slipper dermed trolig å konkurrere med Den norske kirkes øvrige ansvar og oppgaver.

– Sjømannskirken er utvilsomt en del av Den norske kirke, men samtidig en selvstendig organisasjon. Alle andre kirkelige virksomheter med bevilgning over statsbudsjettet vil nå bli en del av Den norske kirke samlede virksomhet på en annen måte enn før, sier Jens­Petter Johnsen.

– Når Sjømannskirken ikke blir innlemmet i dette, er det viktig å videre­utvikle kontaktpunktene slik at relasjonen fortsatt blir god med tanke på de utfordringene vi møter. Tilknytningen til Bjørgvin biskop vil fortsette som før, og kanskje bør vi snakke mer om felles strategi enn vi har gjort til nå.

SKRINLEGGER KRISETILBUD u Siden 2012 har Sjømanns-kirken samarbeidet med rederiet Ugland om utvikling av et digitalt verktøy som gjør det mulig å kommunisere med pårørende ved en akutt hendelse. Nå omdefineres konseptet krisekontakt.no.

– Arbeidet har gitt oss mange nyttige og gode erfa-ringer, men det har vært en stor utfordring å lage en teknisk løsning som er intuitiv og lett å bruke for selskapene. Vi har derfor valgt å gå bort fra dette, og vil heller priori-tere opplæring og støtte til kriseeier i gjennomføringen av pårørendehåndtering via digitale plattformer, sier produktsjef Dennis Larsen i Sjømannskirken.

VISSTE DU AT …u … Sjømannskirkens ambule-rende tjeneste på Filippinene startet opp i august?

Ekteparet Kjersti og Espen Feilberg Jacobsen har allerede besøkt norske miljøer i Cebu, Dumaguete, og Manila.

EGEN BUDSJETTPOST–Strategisk klokt, mener kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen.

I følge Maritim Logg er det i år 1446 norske sjøfolk. For 15 år siden hadde 4054 nordmenn havet som arbeidsplass.

Ark

ivfo

to: S

olru

n D

reg

elid

Foto: Morte

n O

peda

l

HJEM 7

DELTE UT 28 000 VANNGLASS Sjømannskirkens nattevandrere gjorde Syden-ferien litt tryggere i sommer.

AYIA NAPA OG MAGALUF, de to partybyene på henholdsvis Kypros og Mallorca, har lenge vært et yndet feriemål for festglad norsk ungdom. Derfor har Sjømannskirkens natte­vandrere de siste årene vært synlig til stede i de mest populære bargatene.

– Vi var særlig bevisst på å kontakte dem som gikk alene, og som var tydelig ruset. Mange unge uttrykte takknemlighet over at vi var der med vann og omsorg når festin­gen hadde tatt overhånd, sier Else T. Metveit.

Hun var på plass i Ayia Napa, og var en av 15 frivillige medarbeidere som brukte ferien sin som nattevandrer.

I sommersesongen ble det delt ut 18 000 vannglass i den kypriotiske byen, 7000 færre sammenlignet med fjorårets rekordår. Trolig skyldes nedgangen at færre ungdommer ferierte i Ayia Napa i sommer. I spanske Magaluf var det imidlertid like travelt som i fjor. 10 000 vannglass ble delt ut nattestid.

– Pågangen har vært stor. Det er ingen tvil om at vi vil satse på dette neste sommer også, sier Jan Oddvar Skisland, sjømannsprest på Mallorca.

Sjømannskirkens nattevandrerprosjektet støttes økonomisk av Europeiske Reise­forsikring. Forsikringsselskapet ser på vannutdelingen som et viktig forebyggende tiltak mot alkoholrealterte skader.

aktuelt

REDUSERER I BRASIL u Sjømannskirken i Rio de Janeiro nedbemanner. Årsaken er en kombinasjon av redusert norsk tilstedeværelse innen olje- og gassvirksom-heten i Brasil, samt strammere økonomiske rammer for orga-nisasjonen.

Vertskapsparet, som avsluttet sin tjeneste i august, blir dermed ikke erstattet.

Sjømannskirken flyttet inn i egne lokaler i mai 2014, etter et ni år langt samarbeids-prosjekt med den svenske og finske utenlandskirken i Rio de Janeiro. Kirken hadde i fjor 3600 besøkende.

Det bor anslagsvis mellom 500 og 1000 nordmenn i Rio de Janeiro, og mer enn 100 norske selskaper er etablert i landet.

VERDENS BESTE?u Siden 2002 har Sjømanns-kirken hatt en uhøytidelig kåring av verdens beste vaffeloppskrift.

De siste årene har avstem-ningen foregått på nett, men i høst gjør vi en ny vri: Gå inn på sjomannskirken.no/vaffel og smak deg frem. Skriv hvilken kirkevaffel du mener bør vinne og hvorfor, og send svaret til hjem@sjomannskirken.no innen 2. november. Da blir du i tillegg med i trekningen av flotte premier.

I fjor var det Brussel-kirken som gikk av med seieren. Vinneren av «Verdens beste vafler 2016» avsløres i jule-utgaven av HJEM.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

8 HJEM

EL CAMPANARIO – ET GODT STED Å VÆREVelkommen til en avslappende og god atmosfære på El Campanario, Sjømannskirken på Costa del Sol i Spania.

Vårt gjestehus er en fin base for å oppleve vakre AndaluciaVi tilbyr spesialpriser for langtidsgjester i perioden 15. november 2016 til 15. mars 2017

For mer informasjon sjomannskirken.no/costadelsol elcampanario@sjomannskirken.no tlf. 55 55 22 56

ANNONSE

SøndagHOVEDSAKEN

FRA POKÉMON TIL GUD

Å være folkelig og aktuell, og gi en god velkomst, trekker folk til gudstjeneste i København.

TEKST ANN-MARI GREGERSEN FOTO ALF OVE HANSEN

09:00

Det er to timer til gudstjeneste i Sjømanns­kirken i København. Ute vaier det norske og det danske flagget i solskinn. Inne går sommervikarene og altmulig­vertene Chris­

tel Irene Meile og Nils Terje Tangnes gjennom dagen sammen med sjømannsprest Pål Kristian Balstad.

– I dag kommer dåpsfølget klokken 10.30, og jeg øver litt med dem. Så er Christel dåpsvert. Jeg spør om fad­derne vil være med i prosesjonen. Christel, du leser kunngjøringene fra lesepulten og Nils Terje har ringe­ansvar og er også med i prosesjonen, sier Balstad.

Han er nettopp tilbake fra ferie, og sier han føler seg litt rusten.

– Dagens tekst fra Johannes 8, 31–36 er litt vanskelig, men når jeg forbereder prekenen leser jeg alltid teksten først og tenker på hva som er nødvendig, gøy, vanske­lig og interessant å kommentere? Jeg skriver ut preke­nen ord for ord, men forsøker å ha en muntlig tone. Jeg har vært prest i Norge, og gjør det på samme måte her i Danmark. Jeg tenker ikke så annerledes om det å ha en preken i utlandet, sier Balstad og blar opp i bibelen sin.

«Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine dis-ipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Sjømannspresten har sine tanker om hva han vil oppnå med prekenen.

– Jeg håper at min preken kan være spennende og fordypende, og at jeg kan ta tak i det vanskelige. I sjø­mannskirken treffer vi mange i hverdagen, men guds­tjenesten er likevel det viktigste møtestedet. Da møtes vi som menighet, og den enkelte møter Gud.

I København er det i snitt 63 personer på gudstjeneste hver søndag. Noen ganger kommer bare 20, mens andre ganger fylles kirkerommet helt med over 100 personer.

– Mange kommer innom kirken når de har en grunn, som dåp, bryllup eller jul. De kommer når det er noe i livet som de trenger å få plassert i en større sammen­heng. Det å involvere flere i gudstjenesten er også vik­tig, slik at de får et eierskap til det som skjer her, sier Balstad.

HOVEDSAKEN SØNDAG

u

1

2

3

12 HJEM

t (1) Både det norske og det danske flagget pryder inngangen til sjømannskirken.

(2) Dagens preken skrives ut på prestekontoret, som har både konge og fedre-land på veggen.

(3) Christel Irene Meile ga vaflene søndagsfri og laget i stedet kanelboller til kirkekaffen.

(4) Sjømanns-presten og orga-nisten blir enige om rekkefølgen i gudstjenesten. Godt samarbeid er viktig.

4

Gudstjenesten er det viktigste

møtestedetPål Kristian Balstad

HJEM 13

Jeg får en ro når jeg kommer til

gudstjenesteMarte Lona

1

2

14 HJEM

oss at vi ikke strekker til, at vi ikke har nok, er nok eller noen gang kommer til å bli det. I Jesus’ forkynnelse står friheten sentralt. Sannheten skal sette deg fri, sier Jesus. Ikke religiøse skikker, ikke moralsk etikette, ikke moderne selvrealisering».

Etter prekenen fyller salmen «Jeg vil gi deg O Herre min lovsang» kirkerommet, før sjømannspresten invi­terer til nattverd: «Kom, for alt er ferdig». Tre ganger er det fullt ved alterringen.

12:08

Gudstjenesten er over. Noen går ut i solen, andre blir igjen og tenner lys. De fleste går etter kanelbolleduften. Sjømannspresten tar dåpsbilde med familien og takker organisten.

– Jeg hoppet jo over barnesalmen, sier Balstad og klapper organist Tom Ernst på skulderen.

– Det var noe jeg også bommet på, kommer det raskt tilbake.

– Jaja, vi skal ikke se på våre feil og mangler, men det vi fikk til!

Under kirkekaffen er det fullt ved bordene. Noen sit­ter for seg selv, andre søker selskap.

Agnes Birkeland (74) er fast besøkende. Den tidli­gere læreren har bodd i København siden 1972, og ser på gudstjenesten som ukens viktigste hendelse.

– Som kristen er det for meg en selvfølge å gå i kir­ken på søndagene. Her kan jeg være stille, lytte og være sammen med menigheten. Jeg håper alltid å få med meg ord som kan styrke meg i troen. Presten er folkelig, og med sin glede og sitt smil får han med seg hele menig­heten, sier Birkeland.

Rundt et annet bord sitter Lise Vold Løvrød (26) og Gunnar Kristiansen (38) sammen med sønnen Bern­hardt Marensius.

– Vi regner oss som kristne, og er her ofte. Det er et fint påfyll i hverdagen. I jobben skal vi tenke marginer og prestere, og da er det fint å komme i sjømannskirken og bli minnet om andre verdier, mener Kristiansen.

– I tillegg er det rom for alle. Det hadde ikke vært like naturlig for oss å ta med gjester til kirken i Norge. I dag har vi med min bror som er på besøk. Her knyttes tette bånd med de andre i menigheten, og det betyr mye å bli hilst velkommen, kommenterer Løvrød.

HOVEDSAKEN SØNDAG

10:30

Melis til kanelbollene røres ut med vann, kaffetrakteren putrer, bord støvtørkes. Den alkoholfrie vinen er tatt ut av kassen, sølv­koppene pusses og glutenfritt brød settes

frem. Roser blomstrer på pianoet, lysene varmer og dåpsvannet er på plass. I døråpningen venter sjømanns­presten og dåpsverten på dåpsfølget og andre besø­kende. De kommer manns­ og kvinnesterke fra ung til eldre denne søndagen. Kledd i joggesko, seilersko, pensko, sandaler, høye hæler, sommerkjoler, hawaii­skjorte, shorts og dress. Nesten 100 personer har funnet sin plass i kirkerommet.

I danske kirker starter gudstjenestene klokken ti, men sjømannskirken følger norske regler.

11:00

Klokkeklang. Prosesjonen kommer inn. Fra radene med strågress­stoler synger menig­heten salmen «Måne og sol». De folder hender i bønn og følger oppmerksomt lille

Serine Overgaard Lona døpes til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Så gjør sjømannspresten seg klar for prekenen.«Det er et fenomen som har oppstått i sommer og som

mange steder setter sitt preg på bybildet. Det er mennesker i alle aldre som stirrer forventningsfullt ned på sin mobil og som med iver fordyper seg i virkeligheten, slik den kom-mer til uttrykk gjennom Pokémon Go. De jakter på ulike vesener i våre omgivelser, som er der i den virkeligheten som presenteres gjennom mobilskjermen. (…) I dagens evangelietekst blir vi presentert for et lignende prosjekt, ikke å søke etter Pokémonvesen, men å søke etter sannhe-ten i livet, og jage etter et liv i frihet. Vi mennesker er skapt til frihet og til sannhet. Ikke til angst og ufrihet (…) Hvis vi skal snakke om frihet, må vi også snakke om det som gjør oss ufri. Det er så mange ting i livets omgivelser som vil binde oss, holde oss nede og holde oss tilbake. Synden i våre liv elsker tausheten, angsten og mørket, for da får den arbeide uimotsagt. Synd kan kaste lange skygger over livet, og gjøre oss tilbaketrukket, defensive og ufrie. Når vi som kirke ikke snakker tydelig om det som vil ødelegge livet, står vi igjen med glansbildeproduksjon av livet slik vi tror vi drømmer om det. Andres forventinger, krav til vel-lykkethet og vår egen verdivurdering ivrer etter å fortelle

t (1) Hoved-personen selv var stille hele tiden, og tok imot både vann og velsignelse.Far Jesper Over-gaard Sørensen, mor Marte Lona og fadder Nora Lona Hansen følger med.

(2) Kirkekaffen er et naturlig samlingspunkt, men det er ikke alltid lett å beregne hvor mange som kommer. Denne søndagen forsvant kanel-bollene fort.

Det ble mye shopping, og ikke bare barneklær.

u

HJEM 15

13:03

Det dansk­norske dåpsfølget har samlet seg utenfor sjømannskirken, på vei til middag.

– Jeg får en ro når jeg kommer til gudstje­neste. Jeg kjenner en trygghet, en fin stillhet

og får en god følelse, sier Marte Lona (26) mens hun hol­der sin nydøpte datter i armene sine.

Lona har gått på kristen folkehøgskole, og der var det både kor og lovsang.

– For meg er kormiljøet en grunn til å komme enda oftere i kirken, smiler hun.

Torstein Johan Loftheim (83) har vært en del av menigheten siden 1959. Han er frivillig medarbeider og hjelper til der det trengs.

– Jeg synes sjømannspresten generelt har gode preke­ner, også i dag. Selv om jeg ikke vet hva Pokémon er, sier Loftheim og ler godt før han haster videre med kaffe­kannen.

Sommervikar Nils Terje Langnes er til vanlig pensjo­nert kokk og aktiv i menigheten hjemme i Norge. Han likte prekenen av flere grunner.

– Den var veldig befriende. I kirken kan det ofte opp­leves strengt i forhold til moral og synd. Presten setter ord på at dersom vi lever som Gud vil vi skal leve, så god­tar han oss slik vi er. Gud er ikke dømmende, da skal heller ikke vi være det.

En stund ut i kirkekaffen kommer en voksen mann inn døren, og blir tatt i mot av sjømannspresten. Han spør hvordan det går. Det går ikke så bra. Nordmannen har tapt alle pengene sine og lurer på om det går an å få noe å spise. Det gjør det, og Balstad smetter inn på kjøkkenet og smører en solid tallerken med rundstyk­ker til mannen.

14:25

Lysene slukkes. På vei ut av kirken kommer Pål Kristian Balstad med et lite hjertesukk.

– Det er ofte søkelys på de som ikke kom­mer til gudstjeneste, men det viktigste er jo

å glede seg over de som kommer.Han har flere tanker rundt hva som gjør at en guds­

tjeneste blir god.– Det er positivt om vi klarer å kommunisere på tvers

av generasjonene. Men enda viktigere er det å skape et sted hvor folk kan komme fram for Gud med alt de bærer på av glede, takk, klage, bønn og lovsang. Det er ikke en spesiell form, sjanger eller tradisjon som alene skaper en god gudstjeneste, men gudstjenesten som relasjon, til Gud, til vår neste og til oss selv. �

HOVEDSAKEN SØNDAG

1

2

3

16 HJEM

Presten har gode prekener, selv om

jeg ikke vet hva Pokémon erTorstein Johan Loftheim

4u (1) Lise Vold Løvrød og Gunnar Kris-tiansen bor i København og går til gudstje-neste så ofte de kan, også som nybakte foreldre.

(2) En mann i krise oppsøker kirken. Pål Kris-tian Balstad byr ham en god prat og litt mat.

(3) Klokken 14 stenger kirke-dørene og det er tid for bæring og rydding.

(4) Vert Nils Terje Tangnes og fast kirkegjenger og hjelper Torstein Johan Loftheim erfarer at det ikke alltid er like lett å få flagget elegant ned.

HJEM 17

HJEMLENGSEL2/4

SAVNER MINSTNorsk prisnivå

SAVNER MEST Familie, norsk skog

EDVARD HEENS LEDERJOBB HAR GITT HAM EN ØYEÅPNER OG MANGE GODE KLEMMER.

Uten filter

/ jobbintervjuet /

EDVARD HEENAlder 58 år 

Sivilstatus Gift, to barn Fra Oslo

Jobb  Direktør i Almannaverkið på

Tórshavn, Færøyene

TEKST ANN-MARI GREGERSEN FOTO ALF OVE HANSEN

– Hvordan er det å være direktør i Almannaverkið? – Det er et spennende og givende arbeidsfelt, som også har vært en øyeåpner for meg. Jeg ser en annen side av samfunnet som er viktig. Almannaverkið er velferdsinsti­tusjonen for hele Færøyene og har ansvaret for store deler av sosial­forvaltningen. Jeg får være med å gjøre en forskjell for de svakeste. Når jeg for eksempel er ute på institusjonene, kaster folk seg om halsen på meg og er glade. Det er ingen filter, og det er en ny opple­velse for meg. Generelt synes jeg at vi må ha et mer romslig arbeidsliv. Vi får et bedre samfunn og triveli­gere arbeidsplasser når vi har folk om bord som tenker annerledes.

– Hvorfor ville du jobbe i utlandet?– Jeg er gift færøysk, og vi har bodd både i Norge og på Færøyene tidli­gere. Nå har vi vært her i elleve år, og trives. Livsstilen er mindre opp–jaget enn i Oslo. 

– Hvilke egenskaper er viktigst i jobben din?– Å være strukturert, analytisk, engasjert og positivt innstilt, og så må jeg kunne senke skuldrene.

– Hva er det viktigste du har fått ut av utenlandsoppholdet så langt?– Jeg har fått utvidet horisonten min.

– Hva er det beste og verste med å jobbe i utlandet?– Jeg lærer en ny kultur å kjenne, både privat og jobbmessig. Færin­gene er norske av natur, men samti­dig reserverte og vanskelige å komme helt innpå. Så da må jeg legge den kjekke, raske Oslo­karen litt fra meg.

– Hva gjør du når du lengter hjem?– Jeg liker meg utendørs og trives på hesteryggen i den færøyske natu­ren. Hvis lengselen etter norsk skog blir for sterk, drar jeg hjem. Vi har hytte i Norge, og vi forsøker å være der tre–fire ganger i året.

– Hvilket forhold har du til Sjømannskirken?– Selv om jeg aldri har besøkt en sjømannskirke, har jeg et forhold til den likevel. Navnet har en posi­tiv valør, og jeg forbinder det særlig med 17. mai­innslag på NRK fra eksotiske steder.

– Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om en karriere utenfor Norges grenser?– Du må være villig til å endre innstilling til mennesker, kultur, språk og måte å leve på. For å lykkes i jobben, må du bli integrert og tilpasse deg miljøet du kommer til.

– Hvor er du om 10 år?–Da er jeg litt nærmere pensjons­

alderen …

18 HJEM HJEM 19

I løpet av de tre årene jeg har arbeidet i Sjømannskirken i Torrevieja har jeg ofte tenkt:

Jeg har verdens beste jobb! Jeg er så heldig å få være en liten brikke i det store puslespillet det er å skape et hjem langt hjemmefra.

Min store kjepphest er at nor­ske barn og ungdom i Spania skal få kjenne at de hører til, og er en viktig del av kirken og fellesskapet. Vi ønsker å legge til rette for gode møter mellom mennesker i alle aldre. Derfor inviterer vi med oss Frank på over 80 år på flere av tros­opplæringstiltakene våre. Han for­teller ofte om livet som sjømann, om da han som yngstemann om bord fikk ringe julen inn i Sjømannskir­ken i Curaçao. Den gang ringte han med den sammen kirkeklokken som i dag henger i klokketårnet her i Tor­revieja. Når han i tillegg viser sine merkede arbeidshender og protesen på foten, er Frank den store helten

for de minste. En ekte sjøhelt. Noen måneder etter arrange­

mentet LysVåken kom en av de unge deltakerne bort til meg og spurte: «Hvor er Frank, jeg har ikke sett han på en stund?» Da slo det meg at det er dette fellesskapet vi ønsker å bygge, et fellesskap der vi ser og inkluderer hverandre. Sjømanns­kirken eies av alle.

Som når en femåring tar beste­moren bestemt i hånden før de kom­mer inn i kirken og sier: «Kom, du må se på de fine lekene våre». Når ungdommene finner frem kort­stokken, uten å spørre noen om lov, og setter seg rundt bordet og spiller spill mens de venter på foreldrene. Når en liten gutt sier til mammaen sin: «Å være i sjømannskirken føles litt som å være hjemme».

Da har det store felleskapet klart å skape et virkelig hjem langt hjemme­fra. Det er rett og slett verdens beste jobb å få være med å bidra til det.

Alles kirkeBYGGER FELLESSKAP PÅ TVERS AV GENERASJONER.

/ reisebrev /

TORREVIEJA

ELI MARIE JOHNSEN

BARNE- OG UNGDOMS-ARBEIDER

20 HJEM

KIRKE TIL FJELLSBOLTIGEN I juni var elleve barn, sju voksne og to hunder med på sjømannskirkens camping tur til Jaunpass. Det ligger 1508 meter over havet og er et popu-lært vintersportssted i Sveits. Turen ble avsluttet med gudstjeneste i byen Baden og påfølgende hageparty.

Til høsten blir det flere teltturer.

– Vi satser tungt på fellesskapsbygging fra første stund. De tre første helgene i september inviterer vi til skogstur, gudstjeneste og piknik, og telttur. Vi starter også opp med måned-lige temakvelder samt middagstreff for unge voksne, sier sjømanns-prest Lena Rebekka Risnes.

hverdagSMÅ HISTORIER FRA EN STOR VERDEN

Foto

: Ole

Jak

ob

Ris

nes

HJEM 21

– På Colegio Noruego har de null toleranse for mobbing. Jeg sier ikke at slike ting ikke skjer her og, men så langt har

det gått over all forventning, forteller Jennifer Moi.

Sammen med barna Maximilian (3) og Jasmine (6), står hun utenfor den norske skolen i Arguineguin og venter på eldste­mann Leo (9).

I fjor tok familien beslutningen om å starte et nytt liv på Gran Canaria. I Oslo hadde Leo blitt mobbet daglig på skolen, og da de opplevde at ledelsen og lærerne ikke tok dem på alvor, måtte de ta et valg.

– Vi hadde nok flyttet uansett, men mob­bingen trigget avgjørelsen. Vi er klima­flyktninger som velger varmere, lysere og triveligere dager, ikke bare om sommeren,

FLYTTET FRA MOBBINGENEtter to vonde år i Oslo tok familien grep og dro til Gran Canaria.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

hverdag

«NOE AV DET BESTE VED Å BO HER ER AT JEG HAR BEDRE TID TIL BARNA»Jennifer Moi

men hver eneste dag, sier Moi.Ut skoleporten kommer en glad gutt løpende og

klemmer søsknene sine, før de setter kursen mot sjø­mannskirken.

– Vi pleier å være med på alle familiemiddagene. Der finner barna nye venner, og jeg kan også knytte kon­takter. Sjømannskirken gir oss sunne, norske verdier som jeg føler er viktig at barna får når de bor i utlan­det. Det er veldig sosialt, sier Moi, som også har gått på gudstjeneste etter mange år borte fra kirken i Norge.

– Noe av det beste ved å bo her er at jeg har bedre tid til barna. Jeg får være den mammaen jeg savnet å være i Oslo da jobben krevde alt av meg, sier Moi som har permisjon fra jobben som makeup­artist på hotel­let The Theif i Oslo

Mens mannen pendler frem og tilbake mellom Norge og Spania, nyter hun å være hjemmeværende mor.

– Vi tar ett år av gangen. Hvis vi ikke trives drar vi hjem igjen, men innstillingen er at vi skal få det til her.

22 HJEM

UTOVER 1980-ÅRENE begynte det å komme mange norske langtransport-sjåfører til Rotterdam. Sjømannskirken i den nederlandske havnebyen ble et naturlig stoppested og fikk raskt tilnavnet «trailerkirken».

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

OSLO – Det hender folk blir overrasket over at jeg som er SV­er kan være religiøs. For meg er det ikke noe rart, sier Mina Finstad Berg til Vårt Land.

26­åringen fra Lillehammer er sentralstyremedlem i SV og tidligere general sekretær i Sosialistisk ungdom (SU). Hun vokste opp i en kristen familie, men troen var ikke noe stort tema i barn­dommen. De sang kristne natta­sanger og hørte litt bibelhistorier. Kirken gikk de til når det var høytid, mest til jul.

Åtte år gammel flyttet Mina og familien til Spania. Der fikk de et helt spesielt forhold til Sjø­mannskirken i Albir. Hver søn­dag var de på gudstjeneste. Mina og lillebroren sang i barnekoret, gikk på søndagsskole og spilte boc­cia med pensjonistene utenfor kirken om lørdagene.

– Alle var i kirken. Det var et sosialt sted og jeg fikk masse venner som hadde vokst opp med et mye tettere forhold til kirken enn meg, sier hun til avisen.

Halvåret i Spania ble avgjørende for at barnetroen ble med inn i voksenlivet. – Folkene vi møtte der var så fine mennesker. Vi hadde en prest som var

utrolig flink med oss barna, og barnekorlederne våre, Siri og Terje Vigsnes, er kanskje noen av de fineste menneskene jeg har møtt. De fikk meg til å skjønne at det er plass til folk som meg i kirken: En som går med palestina­skjerf, er for abortloven og som vil at homofile skal ha lik rett til å gifte seg i kirken som andre, sier Mina Finstad Berg til Vårt Land.

Notertu VERDAL 10. september ble golfturneringen «Sjømanns-kirken Open» arrangert for tredje gang i samarbeid med Stiklestad golfklubb.

u CARDIFF 13. september er det 100 år siden den norsk-walisiske forfatteren Roald Dahl ble født. Dahl hadde et bankende hjerte for sjømanns-kirken i Cardiff, eller «The Norwegian Church Arts Center», som er navnet i dag. Forfatteren ble døpt og konfir-mert i sjømannskirken, og den norske kirken var nok særlig viktig for hans mor. Den var trolig en av grunnene til at hun ikke flyttet tilbake til Norge i 1920, da Roald Dahls far døde.

u ALBIR 13. oktober er det 20 år siden sjømannskirken i Albir ble innviet. Jubileet skal feires ni dager til ende.

u DUBAI 20. oktober er det jubileumsfest i Dubai. Da skal det markers at det er 40 år siden Sjømannskirken ble åpnet. I emiratet har kirken offi-siell status som «social club».

MØTTE EN RAUS KIRKEEt halvår i Spania ble avgjørende for Mina Finstad Bergs tro.

Husker du?

Sommer er høysesong for bryllup. I juni og juli valgte 167 norske par å gifte seg i en sjømannskirke i utlandet.

167Fo

to: S

jøm

anns

kirk

ens

ark

iv

Ark

ivfo

to: S

osi

alis

tisk

Ung

dom

/Flic

kr

HJEM 23

OL-SUKSESS PÅ COPACABANAPopulært møtested under årets sommerleker i Brasil.

Foto

: Lin

n M

evo

ld S

kog

heim

Selv om den norske medaljefangsten var den dårligste siden Tokyo­lekene i 1964, var Sjømannskirken godt fornøyd med egen innsats. 2000 besøkende var innom organisasjonens OL­kafé i løpet av de 16 dagene mesterskapet pågikk.

– Det var flott å møte så mange mennesker i godt OL­fellesskap her i Rio de Janeiro, sier utenlandssjef og prosjektleder Asbjørn Vilkensen.

Sammen med Svenska kyrkan fikk Sjømannskirken disponere deler av fortausrestau­ranten Devassa på Copacabana gratis. Her ble det etablert en norsk­svensk møteplass for fastboende, tilreisende, utøvere og media.

– I tillegg hadde vi for første gang en egen OL­sykkel, som skapte oppmerksomhet på strandpromenaden, sier Vilkensen.

Under OL besøkte både kronprins Haakon og kulturminister Linda Hofstad Helle­land den faste Sjømannskirken i bydelen Gávea. Det ble feiret to OL­gudstjenester, samt arrangert et verdiseminar i den norske generalkonsulens residens hvor representanter fra idretten og næringslivet var til stede.

Sjømannskirkens såkalte idrettskirker har i år 20­årsjubileum.– Det å være kirke handler om å møte mennesker der de befinner seg. Det gjelder

også dem som reiser til OL og andre store idrettsarrangementer i utlandet, sier general­sekretær Ørnulf Steen.

GAMMEL TRADISJON I NY-HELLESUNDu SØGNE Hver sommer siden 1863 har det vært basar i Ny-Hellesund. Helt siden krigen har familiene Sødal og Ertzeid tatt ansvaret for å holde basaren i gang. De har orga-nisert, bakt, skaffet gevinster til lotteriet, ledet basaren og stått for underholdningen. Et av høydepunktene denne dagen var sang av «Skarpe Mannskor», med Nils Harald, Kristian og Torstein Sødal i spissen.

Øyfolket og turistene støttet trofast opp om arrangementet i Søgne-skjærgården. I løpet av den tre timer lange basar-dagen ble det samlet inn 85 000 kroner til inntekt for Sjømannskirken og Det Norske Misjonsselskap.

SAMLET FØR UTREISEu BERGEN For tredje gang inviterte Sjømannskirken frivil-lige utsendinger til fellesskap og utveksling av erfaringer. I sommer var 59 deltakere samlet på Nordhordland Folke-høgskole på Frekhaug for inspirasjon til ny eller fortsatt tjeneste for Sjømannskirken ute og hjemme. Ansatte fra Hovedkontoret og Norges-arbeidet deltok også.

Den frivillige tjenesten er viktig for kirkene i Syden, særlig i Spania, på Kypros og i Tyrkia hvor det er behov for ekstra mannskap i vinterhalvåret.

hverdag

24 HJEM

Det er mest soldager her i Terracina, så solbrillene

har jeg alltid med meg. På nesen, på hodet eller i vesken. Hjemme er uteplassen favoritt-

stedet, sommer som vinter.

Cocker spanielen «Emma» er det kjæreste

jeg eier og har. Jeg hadde alltid ønsket meg en hund, og det fikk jeg endelig da jeg flyttet hit.

Det er mye som er bra her i Italia, men

TV-programmene er så som så. Ingenting er bedre enn å slappe av

med norske serier, takket være Apple TV-boksen.

Det var kjærligheten som brakte Oslo-kvinnen Vivian Rivenes (43) til Italia for åtte år siden. Hun flyttet til kystbyen Terracina, midt mellom Roma og Napoli, hvor hun bor sammen med sin kjæreste. Rivenes er utdannet dekoratør, men jobber nå innen ferieleilighetsformidling.

/ mitt hjem /

TerracinaVIVIAN

RIVENESASSISTENT

HJEM 25

«Jazzkirken», «Seilerens egen havn», «Den bortkomnes varmestue», «Hjemlengselens tempel» – kjært barn har mange navn, og Sjømannskirken

i  New Orleans har hatt flere enn de fleste.TEKST INGE MØRLAND FOTO ARKIV/INGE MØRLAND

SORGTUNGT FARVEL

NEW ORLEANS 1906–2016

Sjømannskirken i New Orleans er kjent som «jazzkirken», og her kunne man oppleve egne jazzgudstjenester med verdenskjente musikere. På dette

bildet fra 1982 er det Percy Humphrey and His Crecent City Joymakers som står for musikken. I bakgrunnen skimtes sjømannsprest Kjell Bertel Nyland.

Sjøfolk fra M/S «Fernlane» og M/S «Barbro» på sightseeing med Sjømannskirken i «French quarter» på 1980-tallet.

I 1968 flyttet Sjømannskirken inn i nye lokaler på Prytania Street, etter 62 år på ulike adresser i byen.

28 HJEM

 E vig liv gjelder dessverre ikke for sjømanns­kirker. Etter 110 år i storbyen ved «Ol’ Man River» var det ubønnhørlig slutt for en av organisasjonens mest populære og lengstle­vende stasjoner. Søndag 28. august var menig­heten samlet til den siste jazzgudstjenesten i

sjømannskirken på 1772 Prytania Street.

TAKKNEMLIGHET. Avgjørelsen ble tatt 18. juni, under Sjø manns kirkens generalforsamling i Bergen.

– Det er med stor ydmykhet jeg fremmer forslaget om at en kirke skal legges ned. Samtidig er det også i takk­nemlighet over alt denne kirken har fått bety for så mange gjennom alle disse årene, sa utenlands­sjef Jan Tommy Fosse.

Siden desember 2014 har han jobbet sammen med stab, kirkeråd og frivillige i New Orleans for å finne alternative og rea­listiske muligheter for fortsatt drift. For noe måtte gjøres: Over flere tiår har skipstrafik­ken gått ned, kolonien har blitt eldre og min­dre, og de få gjenværende norske bedriftene bidro ikke lenger til en markant tilflytning. Sjø­mannskirkens gjestehus, som åpnet i 2004, ga heller ikke det nødvendige løftet.

– Sjømannskirker blir opprettet og nedlagt ettersom behovene endrer seg. Slik har det alltid vært. Med et synkende brukergrunnlag må vi erkjenne at virksom­heten i New Orleans dessverre ikke lenger er riktig for­valtning av våre ressurser, og ta konsekvensen av det, sa Fosse til delegatene.

– Det er smertefullt å miste sjømannskirken sin. Det er smertefullt å ta en avgjørelse for mennesker på den andre siden av jordkloden og si «beklager, vårt oppdrag i New Orleans over». Men nå er tiden kommet for at dette kapittelet i Sjømannskirkens historie skal lukkes, og så vet vi allerede at nye kapitler skal åpnes andre steder.

ENSTEMMIG. Etter utenlandssjefens orientering, fikk generalforsamlingen se et gammelt filmopp­tak fra 1970­tallet. Dette regnes som gullalderen for sjømannskirken i byen. Da kunne det være over 200 sjøfolk innom på hverdagene og fullsatte kirkebenker på søndagsgudstjenestene.

– Det er ikke lett å stå her i dag. Jeg har følt på krop­pen det som har skjedd i New Orleans de siste årene, og jeg kjente igjen mange av ansiktene som ble vist på filmen, sa Liv Munro til delegatene.

Hun representerte kirkerådet i jazzbyen og leste opp en hilsen fra menigheten, som hun selv var en del av i over 45 år.

– De som besøker kirken i dag er først og fremst musi­kere og turister fra Skandinavia. De har selvsagt vært velkomne de dagene eller timene de var innom, men vi innser at dette ikke er godt nok grunnlag for å drive en sjømannskirke. Vi kan heller ikke være kirke for dem som kun ønsker å kjøpe norske matvarer til jul.

– De andre som bruker kirken er nordmenn som har bodd i New Orleans over lengre tid. Den eldste er over 90 år, og kommer hver onsdag til lunsj og andakt. For henne og flere andre er det uaktuelt å oppsøke en ame­

rikansk menighet. De føler seg ikke hjemme der. Gamle og syke som regelmessig har fått besøk

av sjømannspresten er også bekymret, og spør: Hvem skal nå komme med nattverd

og snakke norsk med oss? – Dere gjør rett i å stemme for ned­

leggelse i New Orleans etter de ret­ningslinjer organisasjonen har i sine styringsdokumenter, men vi håper dere forstår hvor vanskelig dette vedtaket er

for de fleste i menigheten, sa Munro før hun overlot kirkens skjebne til general­

forsamlingen. Ordstyrer presenterte forslaget til vedtak:

Sjømannskirkens faste virksomhet i New Orleans opphører fra 1. september 2016. Delegatene strakk sine gule nummerlapper i været.

Enstemmig vedtatt.

VEMODIG. Da nyheten om New Orleans ble publisert på Sjømannskirkens Facebook­side lot ikke reaksjonene vente på seg. Ord som «Trist», «Tragisk» og «Leit», preget kommentarfeltet. Det var mye fortvilelse, men også forståelse:

«Jeg tror alle sjømannskirker blir nedlagt. De som eventuelt blir tilbake er turistkirker der nordmenn drik­ker seg fra sans og samling, og barna går for lut og kaldt vann».

«Er det bare tullinger som styrer?». «Jeg flytter til New Orleans neste uke og hadde sett

frem til besøk og gudstjenester. Kirken var faktisk num­mer én på listen over steder jeg ville gå».

«Veldig trist, men samtidig betryggende at Sjømanns­kirken alltid forsøker å få mest mulig ut av de resursene den har».

Musikere i jazzmiljøet i Norge uttrykte både takk­nemlighet og sorg over nedleggelsen.

«Dette er leit. Sjømannskirken har vært en betyd­ningsfull arena og døråpner til New Orleans­kulturen for oss musikere».

«Sjømannskirken i New Orleans har hatt enormt stor

NEW ORLEANS 1906–2016

u

Det er smertefullt å miste sjømannskirken sin

Jan Tommy Fosse

HJEM 29

betydning for jazzinteressen i Norge». «Møtet med Sjømannskirken fikk meg

til å revurdere hele min oppfatning av kirke og kristendom. Nå er ikke kirken i Norge lenger et fremmed hus for meg. Jeg går til gudstjeneste nesten hver søndag og er også engasjert i menighetsarbeidet».

BESØKSTJENESTE. Hva som skjer med kirke­bygget i Prytania Street er fortsatt uklart, men ordene på den hvitmalte murveggen er hugget i stein: «Den norske sjømannskirke i New Orleans, bygget til Guds ære, 1968».

– Selv om Sjømannskirken i New Orleans nå er lagt ned, forsvinner vi ikke helt fra havnebyen. Ansatte fra Sjømannskirken i Houston vil gjennom en måned­lig besøks tjeneste opprettholde kontakten med norsk næringsliv, feire gudstjenester og besøke syke og eldre, sier utenlandssjef Jan Tommy Fosse.

u Eiendommen er taksert til rundt én million amerikanske dollar, og huser både boliger, kapell, gjestehus, og en romslig hage med svømmebasseng og lekeplass. I vedtektene står det at inntekter fra et eventuelt salg vil tilfalle Sjømannskirken sentralt.

Det jobbes også med muligheten for at en lokal investorgruppe skal overta bygningene

på tomten og drive arbeidet videre under et annet navn, men det blir uansett uten Sjømanns­

kirken på eiersiden.– Hvis andre vil overta de flotte lokalene og sørge for

at det fortsatt blir et norsk og kirkelig møtested i New Orleans, så er det selvsagt mye bedre enn at kirken blir revet eller solgt og brukt til andre formål, sier Jan Tommy Fosse. �

Se film fra Sjømannskirkens gullalder i New Orleans på sjomannskirken.no/historien

Den 21. og siste sjømannspresten i New Orleans, Frank T. Skofteland, legger ikke skjul på at det har vært tøffe uker og måneder,

selv om nedleggelsen var ventet.

NEW ORLEANS 1906–2016

Vi forsvinner ikke helt fra havnebyen

Jan Tommy Fosse

30 HJEM

I løpet av de siste 20 årene har flere kriste­lige organisasjoner og institusjoner skif­tet navn. Norsk Misjon i Øst er blitt til

Stefanusalliansen og Norsk Misjons Bistands­nemd til Digni. Den norske Santalmisjon fusjonerte med Det norske lutherske Indre­misjonsselskap og ble til Normisjon, og Tibet–misjonen heter nå HimalPartner. Og senest i år ble Diakonhjemmet, Haraldsplass diako­nale høgskole, Betanien og Misjonshøgskolen slått sammen til VID vitenskapelig høgskole.

Et navnebytte kan ha sin bakgrunn i fusjo­ner, nyorganisering, endret målsetting eller nye samarbeidsrelasjoner. Det kan også være uttrykk for en tiltrengt ansiktsløftning og behov for å tiltrekke seg nye og yngre støtte­spillere. Et nytt navn vitner om en posi­tiv åpenhet for fornyelse og bevissthet om egen samtid, om historiske forandringer og endrede betingelser for virksomheten. Men et navnebytte er også en refleks av dypere­liggende, kollektive mentalitetsendringer. Det er knapt tilfeldig at flere organisasjoner har fjernet det norske i navnet sitt. Det før så identitetsskapende nasjonale aspektet ved virksomhetene tas vekk. Vi lever i en globali­seringens tidsalder preget av nye oppfatninger om fellesskap og mellommenneskelige rela­

sjoner. Å markere nasjonal identitet oppleves spenningsfylt i tidens multikulturalisme. I stedet signaliseres samarbeid mellom like­verdige, myndige partnere. Misjonsaspektet er forsvunnet ut eller sterkt nedtonet. Det er tydelig et bevisst valg. Spørsmålet er om dette også betyr en nedtoning av det spesifikt kris­telige ved arbeidet og egentlig er uttrykk for en indre kirkelige sekularisering.

I vår tidsalder skårer ikke begrepet misjon eller klassisk misjonsvirksomhet høyt, ver­ken i allmennheten eller i kirkelige kretser. Et navnebytte kan derfor også indikere en teolo­gisk dreining: Kristus­vitnesbyrdet og kristen­dommens åpenbaringsgitte innhold svekkes til fordel for et sekulært definert bistands­ eller velferdsarbeid basert på ideologiske føringer og midler fra offentlige instanser. Man kan også reise spørsmålet om de nye navnene egentlig kommuniserer utenfor kirkelige kretser? For utenforstående kan de virke mer gåtefulle enn umiddelbart informative, og makter i seg selv knapt å mobilisere støttespillere utenfor den velinformerte, indre kjerne.

Det er et risikoprosjekt å skifte ut et inn­arbeidet merkevarenavn. Kostnadskrevende er det også. Skal en organisasjon fornyes og løftes, må det mer enn en navneendring til.

Et risikoprosjektFORANDRINGENS VINDER BLÅSER GJENNOM NORSK KRISTENLIV.

/ gjestekommentar /

KRISTIN NORSETH

FØRSTEAMANUENSIS I KIRKEHISTORIE

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

HJEM 31

Ikke alle nordmenn går i sjømannskirken, derfor kommer sjømannskirken til dem.

TEKST OG FOTO SOLRUN DREGELID

FRA BAR TIL BAR I PATTAYA

 D e skiller seg tydelig ut der de kommer gående i den klamme Pattaya­natten. De hvite skjortene, med den karakteristiske måken på brystet, blant blinkende neonlys, fulle folk, nysgjerrig turister og prostituerte av begge kjønn. Klokken er 22 og sjømanns­

prest Ragnvald Seierstad og diakonal medarbeider Hans Konrad Nyvoll er på ukens bar­til­bar­runde på Pattaya Beach.

– Vi besøker ikke barene for å moralisere eller misjonere, men for å møte folk der de er. Oppsøkende virksomhet er en del av vårt diakonale arbeid, og det innebærer at vi også stikker innom flere av de norske serveringsstedene i byen, sier Seierstad.

Sjømannspresten står sammen med Nyvoll på vei­skulderen og ser nølende på tuk­tukene som raser forbi dem.

– Du må ikke nøle, sier Nyvoll før han går med raske skritt over veien med Seierstad hakk i hæl.

EGEN ERFARING. Mens Seierstad har bodd to år i Thai­land, kom Nyvoll til landet for 15 år siden. Han så et stort behov for bar­til­bar­konseptet da sjømannskirken flyt­tet fra Bangkok til Pattaya i 2005.

– Vi ble stadig oppringt av bareiere som trengte hjelp med gjestene sine. Det var folk som havnet på sykehus, og det var folk som mer eller mindre drakk seg i hjel hjemme. Tidligere oppsøkte bareierne selv disse men­neskene, men så overtok sjømannskirken oppgaven, sier Nyvoll.

Han har selv en fortid som alkoholavhengig. – Jeg begynte å drikke som tenåring, og så ballet det

på seg. I mange år drakk jeg hver eneste kveld. Først på bar. Deretter isolert i leiligheten.

Lenge var alkoholen hans beste og eneste venn. Helt til en natt han tok den viktigste avgjørelsen i sitt liv.

– Jeg kjente at jeg ikke orket mer. Jeg hadde såret de jeg var mest glad i – sønnen min og moren min. Det gikk opp for meg at jeg trengte hjelp, ellers var løpet kjørt. Heldigvis valgte jeg det første, og siden har jeg ikke hatt problemer med alkohol.

Nyvolls dyrekjøpte erfaring kommer nå godt med som ansatt i Sjømannskirken.

– Mange alkoholikere må nå bunnen før de søker hjelp. Ved å besøke barene her, håper vi å være dem folk kontakter dersom de når et slikt punkt. Jeg håper også at jeg kan så et frø, og inspirere, ved å dele min historie til dem som tar initiativ til å prate om alkoholproble­mene sine, sier 57­åringen.

SYNLIG TILSTEDEVÆRELSE. Nyvoll og Seierstad under­streker imidlertid at møtene med de som har størst alkoholproblemer, ofte ikke skjer på bar.

– Når problemene eskalerer, isolerer mange heller seg hjemme eller på hotellrommet. Noen ganger får vi ikke vite om disse menneskene før vi blir kontaktet av syke­hus eller venner og familie i Norge.

På andre siden av strandpromenaden går de to kirke­ansatte inn på et slags kjøpesenter bestående av flere barer. Innerst i lokalet henger en skipsklokke og flere norske flagg. Scandinavia Bar står det på et skilt.

Det er ennå tidlig kveld, og bare lavmælt prat høres fra de 10–12 personene som sitter rundt bardisken. Bareier Erik Sørensen smiler gjenkjennende til Nyvoll u

32 HJEM

Sjømannsprest Ragnvald Seierstad (t.h.) og diakonal medarbeider Hans Konrad Nyvoll på vei ut i Pattaya-natten for å møte nordmenn på bar.

og Seierstad. Han er takknemlig for sjømannskirkens synlige tilstedeværelse i byen de siste årene.

– Det gir trygghet å ha dem her. Jeg setter pris på at jeg har noen å ringe til ved behov, og jeg vet at gjestene setter stor pris på at sjømannskirken kommer på besøk, sier han.

Oddbjørn Kjestad er en av dem. Han har noen uker fri fra båten han jobber på, og som vanlig tilbringer han ukene i Pattaya. 49­åringen går på bar først og fremst for å prate med folk, ikke for å drikke. Han setter der­for pris på at sjømannspresten setter seg ned for å prate med han.

– Først og fremst er det veldig hyggelig, men det kjen­nes også trygt at sjømannskirken er her i tilfelle noe skulle skje, sier Kjestad, som ikke regner seg som en kirkegjenger.

HVITE DAGER. En pensjonert offshorearbeider fra Stavanger sitter på andre siden av baren. Han drikker sakte av ølflasken sin. Det er, ifølge 68­åringen, den første og siste i kveld. Før han møtte sin kone, og fikk en datter som nå er to år, levde han et langt hardere liv.

– Nå har jeg et ansvar som gjør at jeg ikke drikker noe særlig. Det var annerledes før, sier mannen som ikke ønsker å bli avbildet.

– Jeg pleier å si at det er to farlige ting her nede: trafik­ken og alkoholen, legger han til.

Han kjenner flere tidligere offshore­kolleger som har drukket seg i hjel i byen.

– Mange av dem som fortsatt er på flasken, forsøker nå å ha noen hvite dager innimellom. For dem er sjø­mannskirken et fint sted å være. Mange går dit rett og slett for å holde seg edru, sier mannen som selv har blitt en viktig del av miljøet i kirken etter syv år i byen.

Seierstad bekrefter at flere av dem de har møtt på bar har dukket opp i sjømannskirken etterpå.

– Terskelen blir nok litt lavere når de har møtt oss. Flere har senere kommet på lørdagsgrøt, og gradvis blitt en del av miljøet. Det tror jeg har vært godt for dem. Hos oss er det både rusfritt og sosialt.

ENSOMHET OG LIVSKRISER. En time har gått. Nyvoll og Seierstad reiser seg. Flere av mennene rundt baren gir dem et håndtrykk til avskjed.

– Mens noen prater om vær og vind, tar andre opp tema som ensomhet og livskriser. Vårt viktigste bidrag er å vise at vi i Sjømannskirken er her for dem om de skulle trenge oss, sier sjømannsprest Seierstad.

Sammen med Hans Konrad Nyvoll går han igjen ut i den klamme Pattaya­natten. Mellom blinkende neon­lys, nysgjerrige turister og prostituerte av begge kjønn, beveger de seg bortover strandpromenaden. Neste bar er like rundt hjørnet. Der skal de ha enda flere møter – der folk er. �

PATTAYA FRA BAR TIL BAR

2

u

1

34 HJEM

u (1) Oddbjørn Kjestad (t.v.) og Lars Magnus Falch har en rolig kveld på Scandi-navia bar.

(2) Bareier Erik Sørensen mener det er både trivelig og trygt, at sjømannskir-kens ansatte jevnlig besøker Scandinavia bar.

(3) Hans Konrad Nyvoll og Ragn-vald Seierstad legger også turen innom Kåres Party Bar, en av mange norske møte-steder i Pattaya.

3

HJEM 35

Sjømannsprest ber Sjømannskirkens hovedstyre styrke den ambulerende tjenesten.

TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

FLEKSIBEL FREMTID

 I disse dager pågår det en strategidebatt i Sjømanns­kirken. Mange ønsker å benytte muligheten til å påvirke hvilke saker og temaer som de mener er viktige, og gi innspill og føringer på hvor og hvor­dan Sjømannskirken skal bruke sine ressurser på ulike steder de neste årene. En av dem er Knut

Lyngseth, ambulerende sjømannsprest i Afrika. Under sommerens generalforsamling utfordret han hoved­styret til økt satsning på den ambulerende tjenesten.

– Hvis Sjømannskirken vil tenke strategisk og ønsker å være en livsnær, oppsøkende og omsorgsfull kirke, må vi flytte ressurser fra stasjonær drift og styrke og utvi­kle det ambulerende arbeidet. Sjømannskirkens påtren­gende utfordring er et nærvær som evner å følge stadige raske endringer hos nordmenn i utlandet, mener han.

NÆRINGSLIVET. I innlegget pekte Lyngseth også på at norsk næringsliv blir mer og mer internasjonalt og fler­kulturelt.

– Dette stiller Sjømannskirken overfor andre forvent­ninger, nye krav og nye muligheter. Organisasjonen må ta på alvor internasjonaliseringen av norsk næringsliv

SJØMANNSKIRKENS STRATEGI

når vi skal si noe om hvem vi er kirke for. Vår virkelig­hetsforståelse bør stå i samsvarer med hva næringslivet etterspør og forventer av oss. 

Sjømannspresten trakk fram beredskapsarbeidet og beredskapsavtalene som en viktig del av samhandlin­gen mellom næringslivet og Sjømannskirken.

–Sjømannskirken viser til at den «har spesialkompe­tanse på kriseberedskap og finnes på alle kontinenter». I samtaler med næringslivet er det særlig den ambule­rende tjenesten som løftes frem for å synliggjøre orga­nisasjonens tilstedeværelse og nettverksbygging. Da er det et tankekors, og en bekymring, at samtidig som antall beredskapsavtaler øker, er ambulerende tjenester blitt redusert. Dette har skapt usikkerhet og utydelighet omkring Sjømannskirkens vilje og evne til å prioritere oppsøkende, operativt arbeid. Troverdigheten er blitt satt under press, hevder Lyngseth.

RESSURSBRUK. Lyngseth er opptatt av at Sjømanns­kirken er rigget slik at organisasjonen er involvert før det skjer hendelser, og ikke baserer beredskapsoppfølg­ningen som et nøduttryknings­team.

p Gunnar Mathisen (t.v) og Knut Lyngseth i samtale med styreleder Jørn-Henning Theis.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

38 HJEM

u

– HVA MENER DU ER SJØMANNSKIRKENS STØRSTE UTFORDRING?

ANNE NETLAND AMBULERENDE SJØMANNSPREST I SØR-AMERIKA – Vår største utfordring er vårt gode rykte, pengestøtten og all bekreftelsen vi møter overalt. Dette kan selvsagt også være en

god ting, men vi må ikke la oss styre av velviljen. En kirke som bare bekreftes, blir til slutt en selvopptatt og lite relevant kirke. Sjømannskirken må være en kirke som våger å gå mot strømmen, og som tør å utfordre.

GUNNAR MATHISENSJØMANNSPREST OFFSHORE

– Raske endringer. Nordmenn reiser verden rundt som aldri før. I Sør-Korea bygger norske selskaper oljeplattformer,

men hvor lenge varer det? I Shanghai samles norske finansfolk. Når er det over? I Tyrkia har nordmenn kjøpt fritidsboliger. Når tar det slutt? I løpet av kort tid må Sjømannskirken kunne flytte seg og møte nordmenn der de til enhver tid er. Fleksibilitet vil bli vår viktigste egenskap. Hvordan organiserer vi fleksibilitet? Ved ambulerende ansatte. Derfor må ikke antallet oppsø-kende prester reduseres. Det er det fremtiden trenger.

STEINAR ØRUM REGIONSTYRELEDER I OSLO OG AKERSHUS

– Både ansatte og frivillige må sørge for at Sjømannskirken fortsatt skal være et omsorgsfullt fellesskap, til tross for

økonomiske nedgangstider. Da vil vi nå enda bedre ut med det viktigste: Å være en tjenende kirke i verdens hverdag.

LENA N. GEVINGDAGLIG LEDER VED SJØMANNSKIRKEN I DUBAI

– Rekruttering og trangere økonomi er blant Sjømannskirkens største utfor-dringer. Flere enn tidligere setter nok

hensynet til privatøkonomi og karriere like høyt, eller foran, en spennende tjeneste i utlandet. Deltidsstillinger er problematiske, og det koster mye å øke disse uten at det går på bekostning av andre viktige ting.

HELEN E. KVALEMDIAKONAL MEDARBEIDER VED SJØMANNSKIRKEN I SINGAPORE

– Behovet for økt inntjening og reduksjon i utgifter kombinert med å satse på større og mer lukrative ektefellestillinger for å

bedre rekrutteringen er viktige utfordringer de neste fire årene.

– Å bygge relasjoner og nettverk i «fredstid» er en grunnleggende forutsetning for god ambulerende betjening. Det krever ressurser og kontinuitet. Tillit, troverdighet og omdømme bygges over tid, gjennom nærvær i hverdagen. Det er dette nærværet som gjør at Sjømannskirken blir en aktuell og nødvendig, tilgjen­gelig og etterspurt samarbeidspartner, sier sjømanns­presten.

Han håper hovedstyret nå tar en grundig gjennom­gang av Sjømannskirkens ressursbruk.

– Spørsmålet er vel ikke om vi skal ha en ambulerende tjeneste, men om organisasjonen klarer å ta inn over seg de potensielle mulighetene og gjøre de nødvendige prio­riteringene? Er det strategisk riktig bruk av ressursene når vi har nesten 50 ansatte i Spania, mens tre ambu­lerende sjømannsprester betjener områdene Afrika, Midtøsten og største delen av Asia og Oseania, hvor det finnes 35 ambassader, et stort antall studiesteder, populære turistdestinasjoner og store deler av norsk næringsliv representert, spør Knut Lyngseth.

7. oktober får han svar. Da møtes hovedstyret for å vedta Sjømannskirkens strategiplan for 2017–2020.

Siden 1980-tallet har Sjømannskirken satset aktivt på en ambulerende prestetjeneste overfor «kirkeløse» nordmenn i utlandet.

Tjenesten består av 20 medarbeidere, hvorav ti jobber opp mot supply- og offshorenæringen, fem sjømannsprester besøker de norske uten-landsstudentene og fem omreisende sjømanns-prester betjener nordmenn i ulike geografiske områder (Afrika, Asia, Australia og New Zealand, Sør-Amerika og Filippinene).

OPPSØKENDE BESØKSTJENESTE

HJEM 39

TORBJØRN HOLTSJØMANNSPREST VED SJØMANNSKIRKEN I LONDON

– Sjømannskirken står overfor de samme hovedutfordringene som Den norske kirke: formidle kristen tro videre til neste

generasjon, og fastholde og utvikle gudstjenesten som menighetens felles ukentlige møtested. De stedene vi skal ha store kirkebygg, trenger vi nok ressurser til både å drive bygg, menighetsarbeid og utadrettet nett-verksarbeid. Dersom ressursene blir mindre i årene som kommer, tror jeg flere kirker må byttes ut med lettere enheter. Uansett trenger vi å øke vårt oppsøkende arbeid, og prioritere ambulerende stillinger høyere.

TRINE FÆREVÅGSJØMANNSPREST VED SJØMANNSKIRKEN I ALBIR

– En stor utfordring er økonomi. Det er ikke nok å rope «Halleluja», det må gjøres også. Mange av dem som har makt til å

sikre økonomien, har munnen full av lovord om hvilken fantastisk jobb vi gjør. Amerikanerne har et uttrykk for dette dilemmaet: Put your money where your mouth is! Gi oss ressursene, ta bort den demotiverende økono-miske trusselen vi alltid kjenner vi har i hælene.

ÅGE LØSNESLØKKENSJØMANNSPREST VED SJØMANNSKIRKEN PÅ TENERIFE

– For en kirke vil alltid den største utfor-dringen være å finne veier å møte mennesker med evangeliet på. Videre

synes det som om de økonomiske rammevilkårene kan bli strammere for organisasjonen. Dette utfordrer ikke minst personal- og rekrutteringsstrategien. Trange tider gjør det fristende å finne billige og kortsiktige løsninger, noe som innenfor dette området kan innebære flere vikariater og mer vakanser.

LILLIAN B. HAY REGIONSTYRELEDER I NORD-HÅLOGALAND

– Sjømannskirken må styrke og sikre et godt økonomisk grunnlag for driften både ute og hjemme. I tillegg blir det viktig å

bygge opp den frivillige tjenesten, spesielt i Norges-arbeidet. Med respekt for Sjømannskirkens tradisjoner, må vi tolke tiden vi lever i og på den bakgrunn gjøre de nødvendige endringene.

MARGARETH GLADSJØMANNSPREST VED SJØMANNSKIRKEN I STOCKHOLM

– Å framsnakke den kirken vi sendes ut fra. Hvis vi blir verdensmestere uten forankring hjemme, står troverdigheten

litt for fall. Som prest er jeg dypt knyttet til min utsender-menighet i Oslo. De som ber for meg og min tjeneste. Uten dette, ville jeg stått mer ustøtt. For hva forteller vi da våre gjester om hvor de kan finne sitt kirkelige hjem når de nettopp kommer hjem? Om vi døper, konfirmerer, vier, begraver, holder gudstjenester i våre kirker og på plattformer og studiesteder, og ikke setter mennesker inn i den større sammenhengen, privatiserer vi oppdraget vårt.

TORGEIR VEAREGIONSTYRELEDER I HAUGALAND

– Vi må opprettholde og reaktualisere Sjømannskirken som «nødhavn» og «kilde med levende vann». Jeg skulle ønske

at organisasjonen hadde en eller flere kirker på alle kontinent, og satser mer på ambulerende tjenester der behovet til enhver tid er størst.

ARNFINN ENGSJØMANNSPREST VED SJØMANNSKIRKEN I TORREVIEJA

– Rekruttering og økonomi. Sjømannskir-kens viktigste ressurs er alle som jobber i organisasjonen. Når søkerlistene, særlig

til prestestillingene stadig blir kortere, og stasjoner i perioder står uten den kjernekompetansen vi trenger, står vi i fare for ikke å klare å oppfylle de oppgavene vi er satt til å gjøre på en god måte. Det er også alvorlig at vi det siste året har sett at dagens økonomiske situasjon ikke er bærekraftig over tid, og at det blir stadig mer krevende å få inn de pengene vi trenger. �

u

SJØMANNSKIRKENS STRATEGI

40 HJEM

H vem er Jesus? Og hva slags Jesus trenger vår tid? Slik spør Det Norske

Teatret i Oslo i presentasjonen av oppsetningen «Etterlyst: Jesus». Stykket er av og med artisten Bjørn Eidsvåg.

Det er ikke spesielt nytt eller moderne å spørre. Allerede for to tusen år siden forutså Jesus spørsmål og forvirring da han forsøkte å forberede disiplene på at han snart skulle forlate dem. Han ville så gjerne gi dem tryggheten at han ventet på dem et sted og at de ikke var alene. Thomas, som var en rett-ut-type, syntes nok dette var kryptiske ord fra Jesus, og han spurte med stor tvil hvordan de skulle kunne finne veien når ingen var der for å vise dem den. Det er knapt noe spørsmål jeg hører så ofte som prest, som spørsmålet om hvor Gud er og hvor veien skal gå. Vi er altså i godt selskap som moderne mennesker. Også disi-plene spurte. De var redde da det nærmet seg at de måtte slippe Jesus. Heller ikke de syntes det var lett å hvile hos en de ikke kunne se.

Jesus forsøkte, med dypsindige ord å gi disiplene trygghet og ro da de spurte om veien og satte ord på sin usikkerhet. «Jeg er veien», sa han. «Ingen kommer til far uten ved meg». Og da de tvilte på sin evne til å kjenne denne veien, minnet ham dem på at de kjente ham. Jesus fremhevet sin relasjon til Gud da han presenterte seg for menneskene. Og han pekte på sin relasjon til menneskene da han skulle vise veien. Kanskje er det slik at Guds, og dermed Jesu, innerste vesen er relasjon. Og kanskje kan vi kun finne veien i livet ved å nære våre relasjoner og vår evne til kjærlighet.

I en tid da Jesus er etterlyst, kan det hende vi må lete etter hans spor der mennesker elsker. Det kan hende vi må søke ham i ansiktet til mennesker som lider. Det kan hende vi bør tolke det som hans nærvær når vi våger å være nær i oss selv, med hverandre og i naturen. Og kanskje kan vi hvile i at det finnes en vei også når vi ikke kan se den. Han har gått den før oss. Han er selve veien.

JesusHVORDAN FINNE EN MAN IKKE KAN SE?

/ ettertanke /

PERNILLE ASTRUP

PREST I NETTKIRKEN.NO

Foto

: Thi

nkst

ock

HJEM 41

Karl Johnny Hersvik trives best i motbakke. Det er en av flere egenskaper som har ført ham til topps i næringslivet.

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO MORTEN OPEDAL

K arl Johnny Hersvik møter oss med et fast hånd­trykk, og et kort «kom inn», før han haster tilbake til iPaden ved stuebordet.

– Jeg skal bare gjøre meg ferdig, sier 43­årin­gen med blikket ned i nettbrettet. Den administre­rende direktøren for Det norske oljeselskap holder på å avslutte det han kaller en «helt vanlig uke». Da har han vært i Stavanger, Trondheim, Oslo og Singapore, og har hatt to jobbrelaterte middager på kveldstid.

– Jeg pleier å si at jeg går på jobb klokken seks mandag morgen, og er ferdig klokken fem fredag ettermiddag, sier trebarnsfaren som dessuten også får tid til å være styremedlem i Sjømannskirken og egenhendig pusse opp det nær 100 år gamle huset på Paradis i Bergen, som familien kjøpte for ett år siden.

FORELSKET I 30 ÅR. Å gjøre en skikkelig innsats beskri­ver Hersvik som en viktig motivasjon for at han konstant er i gang med noe. Foreldrene, og da særlig moren som var lærer, får æren eller skylden for at han er så ambisiøs.

– Jeg er oppdratt slik at jeg alltid skulle gjøre mitt beste, uavhengig av evnene.

Han husker særlig godt en episode på ungdomsskolen hvor han gikk til en prøve i O­fag uten å ha lest. Til tross for at han fikk toppkarakter på prøven, skjente moren på ham fordi det var helt uakseptabelt at han ikke hadde gjort en innsats. Fra da av gjorde Hersvik det beste han kunne innenfor alle fag. Da han avsluttet gymnaset var 11 av de 14 karakterene på vitnemålet seksere.

Også innen kjærligheten gir Hersvik alt. Allerede i niende klasse tok han mot til seg i friminuttet og gikk bort og pratet med den ujålete og tøffe jenten i parallell­klassen. Hun han lenge hadde smugtittet på. Snart ble de venner, deretter et par. 21 år gamle giftet de seg.

– Jeg har vært så heldig å være forelsket i snart 30 år! Vi utfyller hverandre. Hun er kunstneren som ser mulighetene, mens jeg er realisten, som ser begrensin­gene, sier han og ser seg rundt i det gamle huset.

– Vi hadde nok aldri gått for dette oppussingsprosjek­tet om det hadde vært opp til meg, men jeg er glad jeg ble overtalt.

TI PROSENT TALENT. Sammen har paret fått tre barn, to gutter og en jente. Oppdragelsen av dem er i stor grad inspirert av hvordan Hersvik selv ble oppdratt.

– Jeg tror virkelig på at 90 prosent er arbeid og 10 prosent talent. Det prøver jeg også å lære barna mine. Samtidig tror jeg det er viktig å legge inn innsatsen på ett, eller noen områder man brenner for. Det er da man virkelig får ting til, sier han.

Selv føler Hersvik at han får mulighet til å gjøre det han er best til, endringsledelse. Ifølge Hersvik går dette ut på at han prøver å finne ut hva som fungerer, og ikke fungerer i en organisasjon. Deretter legger han til rette for at organisasjonen gjør mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

– Jeg må føle at jeg bidrar til noe, og at det skjer en endring rundt meg. Jeg trives derfor best i motbakke,

«Jeg er oppdratt slik at jeg alltid skulle gjøre mitt beste, uavhengig av evnene»

u

OLJEKOMETEN

MØTE MED … KARL JOHNNY HERSVIK

HJEM 43

og fungerer ikke så godt når ting er på det jevne. Da blir jeg rastløs og utilpass.

Jobben for Det norske oljeselskap de siste to årene har definitivt gitt han nok motbakke. I fjor måtte han ta avgjørelsen om å si opp 39 av bedriftens ansatte.

– Det var en av de tyngste beslutningene jeg har tatt som arbeidsgiver. Det var mye grubling om natten over om det var en riktig beslutning, eller om vi kunne ber­get arbeidsplassene. Samtidig måtte jeg ta hensyn til de mange hundre andre som jobber i bedriften, sier han.

Tunge beslutninger og nattvåkning har båret frukter. Under Hersviks ledelse har Det norske oljeselskap vokst kraftig. Nylig sikret selskapet seg BPs norske virksom­het, og innen utgangen av året vil det fusjonerte selska­pet bli hetende Aker BP. Det er bestemt at han også vil lede dette, betydelig større selskapet. Det økte ansvaret skremmer imidlertid ikke 43­åringen.

Navn Karl Johnny

Hersvik

Alder 43 år

Sivilstatus Gift, tre barn

Fra Bergen

Jobb Adm. dir.

i Det norske oljeselskap

ASA

PROFIL – Heldigvis er det slik at forestillingen om den ensomme lederen, som lederen sin organisasjon gjen­nom utfordrende tider, er ganske fjernt fra den hverda­gen jeg opplever. De aller fleste oppgaver løses i team hvor hvert av medlemmene bidrar med sin kompetanse, engasjement og nysgjerrighet. Jeg har vært utrolig pri­vilegert å få lov til å lede mange dyktige team og finner inspirasjon i å lære sammen med dem. Jeg blir ikke overveldet av et slikt ansvar, men heller minnet på at jeg har mye å lære nær sagt hver eneste dag.

ALDRI HATT EN PLAN. I tillegg til at innsats har vært en viktig faktor til å gjøre Hersvik til den han er i dag, har også hans impulsive natur bidratt til dette. Ifølge han selv har han aldri sagt nei til en mulighet.

– Både min kone og jeg har en filosofi om at man angrer mer på det man ikke har gjort enn det man

u

44 HJEM

har gjort. Den måten å tenke på har fått oss til å gjøre mange, rare ting. Jeg har for eksempel aldri sagt nei til en jobbmulighet, sier Hersvik som heller aldri har søkt på en jobb bortsett fra hans første i Hydro.

En av disse jobbmulighetene fikk han presentert en fredag ettermiddag like før han skulle forlate kontoret i Statoil.Forslaget fra sjefen innebar at han skulle ta med seg sin kone og, den gangen to små barn, til Iran og være der i flere år. Sjefen ga ham helgen til å tenke på forsla­get, men før en time hadde gått hadde Hersvik konfe­rert med sin kone, ringt tilbake til sjefen og takket ja til utfordringen.

– Livet mitt vært full av slike impulshandlinger. Jeg har egentlig aldri hatt en plan, men veien har blitt til mens jeg har gått.

På denne veien fikk han også, gjennom tilfeldigheter, tilbud om å sitte i Sjømannskirkens hovedstyre.

– Det var lett å si ja. Jeg har reist mye og sett hvordan Sjømannskirken jobber, og hvor viktige de er for nord­menn både i utlandet og offshore, sier Hersvik.

– De gjør virkelig en innsats. Han bemerker også at han synes Sjømannskirken

jobber godt med å følge med i tiden.– Jeg er opptatt av at kirken skal være til stede der

nordmenn ferdes. Sett fra mitt ståsted jobber kirken godt med dette, og hvordan den skal se ut fremover. Sjømannskirken har vært i endring siden den ble star­tet, og slik strategien nå ser ut, vil den fortsette å foran­dre seg i takt med en verden som endrer seg i et stadig økende tempo.

REALIST OG RELIGIØS. I sine mange møter med Sjømannskirken peker Hersvik på én episode som gjorde særlig inntrykk på ham da han var på plattform­besøk i regi av jobben.

– Det var en tøff industriarbeider som hadde fått beskjed om at barnet hans hjemme hadde fått kreft og ville miste et øye. Han hadde en lang samtale med en kvinnelig sjømannsprest som var om bord. Etterpå fortalte han meg at samtalen, og kjærligheten han hadde følt fra presten, hadde gjort at han hadde fun­net tilbake til barnetroen.

Selv har Hersvik aldri forlatt barnetroen han fikk gjennom oppdragelsen, og gjennom mange timer på søndagsskole i Johanneskirken.

– Jeg var nok ikke den søndagsskoleeleven som satt mest stille, og jeg var også på et tidspunkt veldig i oppo­sisjon mot de konservative kreftene i kirken, men jeg har aldri på noe tidspunkt tvilt på at Gud finnes.

Karl Johnny Hersvik mener ikke det er en motset­ning mellom å være realist og religiøs.

– Jeg kan tro på Gud, og likevel slå meg til ro med at jeg ikke forstår alt. Jeg kan ikke legge min egen men­tale utilstrekkelighet til grunn for ikke å tro. For meg handler ikke kristendommen om en alternativ for­klaring på evolusjonsteorien, men om verdiene. Den handler om kjærlighet. �

Jeg kan tro på Gud, og likevel slå meg til ro med at jeg

ikke forstår alt

t – Det var lett å si ja til å sitte i hovedstyret til Sjømannskirken, sier Karl Johnny Hersvik.

MØTE MED … KARL JOHNNY HERSVIK

HJEM 45

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODDVinnere av Kryssord 4/16: Sigrun Emdal, Skallestad / Arvid Ingebrethsen, Årnes / Unni-Wenche Tandberg, Minnesund Løsningsgate: De fleste bekymringer blir det aldri noe av

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 12. oktober til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

premiekryssord

46 HJEM

StrategiTakk for et flott nummer av HJEM. Jeg leste med inter-esse artikkelen om strate-gien for Sjømannskirken i den kommende fireårsperioden. Det er liten tvil om at organi-sasjonen står overfor store utfordringer på mange plan. Derfor er det viktig at vi som bryr oss om Sjømannskirken også støtter opp om arbeidet økonomisk. Det er mye lettere å ta fatt på nye oppgaver når det som tynger er løftet av.

FAST GIVERBØMLO

Aberdeen«Det enkle er ofte det beste» er et velkjent slagord for en butikkjede i Norge. Det er en betegnelse jeg synes passer godt til Sjømanns-kirken i Aberdeen, etter å ha lest reportasjen i forrige utgave. Her arbeides det ikke ut fra et pran-gende kirkebygg med et kobbel av ansatte. Tvert imot. Her er det et lite nøkternt lokale, en stab på to og et stort frivillig engasjement som bærer kirkens budskap inn i hverdagen. Det enkle er ofte det beste, også i Sjømannskirken.

J.P.LARVIK

FilantropiFabelaktig reportasje om kirke-bygging på Mallorca! Ellen og Per G. Braathens giverglede, og takknem-lighet for livet, har virkelig satt store spor etter seg. Så finnes det fortsatt heldigvis filantroper som tilgode ser også kirkelige formål støtte og omtanke. Akkurat slik som da Menig-hetsrådet i Stockholm delte fem millioner kroner av sine arvede fonds-midler til kirkebygging i Torrevieja for noen år siden. Begge tilfeller: Fabel-aktig generøsitet, og vakkert, og viktig å tenke på for alle oss andre.

GEORG JOKSTADBERGEN

REAKSJONER

STRIPA

hjem@sjomannskirken.no

sett utenfra

glasbergen.com

Det er mye lettere å ta fatt på nye oppgaver

når det som tynger er løftet av

Fast giver

– Søndagens tekst handler om hvordan vi alle trenger å forenkle våre liv. Dessverre mistet jeg hele prekenen da datamaskinen min krasjet.

JAPPES HISTORIERu Leste du intervjuet med tidligere sjømannsprest Jappe Erichsen i forrige utgave av HJEM? Han tjenestegjorde 14 år i organisasjonen, først i New York og i Hamburg, og til sist i ledelsen ved hovedkontoret i Bergen. Boken «Sjømanns-kirken – ikke helt som andre kirker» er en tidsvitneskild-

ring av en ikke altfor fjern fortid, og kan bestilles

via portalforlag.no.

HJEM 47

sjømannskirken & jeg

I HØST STÅR ARTISTEN Bjørn Eidsvåg på Det Norske Teatret med forestillingen «Etterlyst: Jesus». Med seg på scenen har han skuespiller Svein Tindberg, som de siste 20 årene har hatt suksess med bibel­ske monologer.

– Jeg har store forventninger til dette stykket. Bjørn Eidsvåg er en god venn, forfatter og komponist. Hvis han finner Jesus – eller, hvis Bjørn finner tilbake til Jesus, da vil jeg gjerne være der.

– Fant du selv veien til Jesus gjennom teateret?

–Slike sjargonger er fremmede for meg, men ja, jeg famlet meg fram til troen i voksen alder. Da jeg startet med «Markus­evangeliet» gjorde jeg det ikke det ut ifra religiøse eller misjonerende grunner. Jeg har jobbet med mange store forfat­tere i verdenslitteraturen, men den stør­

TRO PÅ SCENEKANTENSvein Tindberg skal hjelpe Bjørn Eidsvåg med å finne Jesus.

ste forskjellen er at Markus påstår at hans historie er sann. Helten er ikke Supermann, men Guds sønn. Det var som om Markus hele veien banket på døren og spurte: Tror du egentlig på det? Ja, det gjør jeg faktisk.

– Hva er forskjellen på en skuespiller og en prest?

– I kirken har man tradisjon for å lese fire linjer fra evangeliet, og så tolker presten teksten i 20 minut­ter etterpå. I teateret gjorde vi det omvendt. Vi åpnet for undringen. Bibeltekstene er jo ofte mye sterkere enn teologenes forklaringer. Jeg er ingen forkynner, men jeg vil gjerne formidle slik at flest mulig får høre disse historiene.

– Hvilket forhold har du til Sjømannskirken?

– Jeg har spilt i sjømannskirkene i New York, New Orleans, Houston og Berlin. Her møtte jeg mennes­ker som var fremmede for kirke og kristenliv i Norge, men som likevel søkte tradisjonen da de var i utlandet. Det kjenner jeg meg igjen i. Jeg trives godt med å sitte i fred på bakerste benk.

Foto

: NT

B S

canp

ix

«HVIS BJØRN FINNER TILBAKE TIL JESUS, DA VIL JEG GJERNE VÆRE DER»Svein Tindberg

48 HJEM

BELGIABritt Aanes Ekhougen (47), Oslo, er ansatt som ny daglig leder/sjømannsprest ved Sjømanns-kirken i Belgia. Yngvar Larsen (50), Rødberg,

er ansatt i en deltidsstilling som diakonal medarbeider. Ekte-paret kom fra tilsvarende stil-linger ved Sjømannskirken i Miami.

SPANIAArne Nilsen Berge (28), Kristiansand, er ansatt som barne- og ungdoms-arbeider ved Sjømannskirken i Albir-Villajo-

yosa. Lene Nilsen Berge (30), Kristiansand, blir ny diakonal medarbeider. Begge to jobbet inneværende år som ettåringer på samme sted.

USATorhild Viste (45), Sola, er ansatt som sjømannsprest/daglig leder ved

Sjømannskirken i Houston. Hun kom fra stillingen som sykehusprest ved United Hospital i St. Paul, Minnesota.

Margrete Beksrud (34), Stavanger, er ansatt som nytt vertskap ved Sjømannskirken i San Pedro. Hun kommer fra en lærerstilling ved Stavanger

Kristne Grunnskole. Magnus Beksrud (36), Stavanger, er ansatt i en deltidsstilling som diakonal medarbeider, og er utdannet elektroingeniør.

Nytt om navn

1. NOVEMBER SLUTTER utenlandssjef Asbjørn Vilkensen (61) i Sjømanns­kirken og blir ny kirkeverge for Bergens kirkelige fellesråd. Han etterfølger Kjell Bertel Nyland, som har hatt stillingen siden september 2009.

Vilkensen synes det er vemodig å forlate organisasjonen han har tilbragt halve livet sitt i, men er samtidig glad for de nye utfordringene som venter ham.

– Da jeg skrev oppsigelsen kjente jeg på en takknemlighet, men også et snev av sorg. Sjømannskirken har vært en del av min og famili­ens identitet i 30 år, og jeg føler jeg fremdeles har mye ugjort. Samtidig er stillingen som kirkeverge en mulighet som vil utfordre og utvikle meg. Jeg tror jeg vil få brukt kompetansen og erfaringen min på en god måte i den nye jobben og gleder meg til å gå inn i en stilling jeg har stor respekt for.

Vilkensen har en bred og allsidig bak­grunn fra Sjømannskirken. Han har jobbet som sjømannsprest i både Hous­ton og Brussel, og har vært leder for organisasjonens hjemmearbeid. Siden 1998 har han vært en del av ledergruppen ved Hovedkontoret, som utenlands­sjef med ulike ansvarsområder.

– Høy trivsel, meningsfulle oppgaver og en opplevelse av at Sjømannskir­ken betyr noe for mennesker, er viktige grunner til at jeg har blitt så lenge. Jeg har også satt pris på at vi har hatt kort vei mellom beslutning og handling, og at organisasjonen gjennom disse årene har blitt stadig mer profesjonalisert.

Det er imidlertid menneskene Asbjørn Vilkensen vil savne mest når han forlater Sjømannskirken i høst.

– Jeg vil særlig savne kollegaene og samarbeidspartnerne jeg jobber med i dag, men også alle de menneskene jeg har vært så privilegert å få møte i løpet av mine år som sjømannsprest, hjemmesekretær og utenlandssjef.

Foto: Øyvin

d Sæ

thre

Ga stafettpinnen videreI juni ble Kjell Nordstokke (70) takket av etter to år som styreleder i Sjømannskirken.

– Det har vært en krevende tid, men også en viktig og spennende tid. Vi har sett at det fantes veier, selv om det var vrient, men vi klarte det sammen, sa Nordstokke i sin avskjedshilsen til generalforsamlingen.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

TAKKER AV ETTER 30 ÅR– Det er menneskene jeg kommer til å savne mest.

HJEM 49

Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkasso

Rydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkassoRydde opp i økonomien?FÅ SAMLET ALL GJELD I ETT LÅN MED SIKKERHET I DIN EGEN BOLIG!

Boliglån fra 2,95 % renteLånebeløp Løpetid Pr. mnd. Eff. rente Totalkostnad1.500.000 30 år 6.340 3,06 2.282.3882.500.000 30 år 10.529 3,03 3.790.4793.500.000 30 år 14.718 3,02 5.298.544

Låneeksempel fra eksterne tilbydere

FOR YTTERLIGERE INFORMASJON:

www.gjeldfinans.noTlf. 40 60 07 00

ubetalte regningerforbrukslån

kredittkort

dyre smålån

inkasso

H-vinduet Fjerdingstad har et bredt sortiment som passer til ulike stilarter, enten du har et moderne funkishus eller et mer klassisk og tradisjonelt hus. Se mer på fjerdingstad.no

Kvalitet i generasjoner

Vindu mot verden

Sjomannskirken_87x122.indd 1 27.04.2016 12.32

www.jarlsberg.com

Kvalitetsosten Jarlsberg® krever ingen store anledninger.

Den unike smaken skaper øyeblikk i seg selv. Server den til hovedrett eller som en smårett, samle dine

venner, og del den gode smaksopplevelsen.

DEL EN BIT AV DET GODE LIV.

HAVILA SHIPPING ASAThe objective of Havila Shipping ASA is to be a leading supplier of quality assured supply services to the offshore industry, nationally as well as internationally. This will be achieved through a focus on solid earnings, safe operations and human resources.

During 2007 Havila Shipping ASA will be the owner of 11 vessels within the segments anchor handling, platform supply vessels and multi-field rescue recovery vessels. The company has further 11 vessels under construction. Three of the ships are being built in China.

The present Havila Shipping ASA was listed on the stock exchange in May 2005. Through its principle shareholder, Havila AS, the company has a long tradition and high competency in the maritime sector and over the past 25 years the company has been an important actor in the supply sector.

www.havila.no

HAVILA SHIPPING ASA P.O. Box 215, N-6099 Fosnavåg Tel.: +47 70 08 09 00 Fax.: +47 70 08 09 01 www.havila.no

Kristen-Norges eget forsikringsselskap

INDUSTRIES SERVICED• Marine

• OffshoreOil&Gas

• StationaryPower

• Petrochemical/Refineries

• Mining

• Shipyards/Shipbuilding

• Hydro-ElectricPower

• WindPower

• Manufacturing/OtherIndustrial

• Greentechnologies

www.goltens.comwww.goltens.no

FASTE LAVE PRISER!

www. lampemagasinet.no for butikkoversikt!

Norges lavpriskjede innen belysning

Direkte fra fabrikk gir lave priserStort utvalg

1499

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.no

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

www.tmc.nowww.tmc.no

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

www.turner-ecs.comwww.turner-ecs.com BUSINESS PARTNER

www.varhaugs-maritime.no

Large selection of Woodward exchange governors and actuators.

Varhaugs Maritime Diesel AS – Stavangerveien 28 – 4313 Sandnes – NorwayTel.: +47 51 60 55 50 – postmaster@varhaugs-maritime.no

www.telerevisjon.no

www.deepseasupply.no

Fred. Olsen & Co.

Offshore boring Cruise Fornybar energi

Sommeren er ikke over enda10% rabatt på alle leier i utlandet!Med Europcar trenger ikke sommeren å være over helt enda. Du som støtter Sjømannskirken får alltid 10% rabatt når du leier bil i utlandet. Oppgi avtalekode 52096990 ved booking.

BOOKING815 51 800 // europcar.nopost@europcar.no

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

www.solvangship.no

www.aksels-transport.com

w w w . s t r a n d m a n . n o - T l f : 9 9 1 1 6 0 0 0

Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11

e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no

www.breivik-as.no

Frank Steensen Transportforretning a/s Vi frakter det meste, når du vil, dit du vil.

Kontakt oss på telefon 90523702

www.hellenes.as

www.hummervoll.no Tlf. 55 92 27 00

F Y R V E R K E R I A S

www.festivalfyrverkeri.noMjåvannsveien 394528 Kristiansand

Norges størstefyrverkeriimportør

Digre Transport ASwww.digre-transport.no

Hadsel Havn KFwww.hadselhavn.no

www.skaugen.com

STORD

www.huseierne.no

MacGregor_logo_with_grey_customer_promise_CMYK.indd 1 02/07/2015 13:58:49

MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________

Maritimt Opplæringskontor Sør/Vest Norge Postboks 132, 5501 HAUGESUND Tlf. 52 70 89 20 Fax. 52 70 89 30

www.maropp.no post@maropp.no

3D/2D tegneprogram for byggmestere og tilhørende innenfor bygg- og anleggsbransjenNå! Med kobling til kalkylesystemet Byggassistenten.

www.multicad.no / 51 01 27 98

Land Trykkeri as- få det trykt i Land du også!

Heimskogen 24, 2870 Dokka - tlf. 61 11 00 70E-post: lt@landtrykkeri.no www.landtrykkeri.no

INGE STEENSLAND ASSHIPBROKERS

Telephone: 23 13 55 00E-mail: isgas@steensland.comE-mail: ischems@steensland.comE-mail: isprod@steensland.com

Munkedamsveien 45 AP.O.Box 1254, Vika0111 OSLONORWAY

Tlf: 51 71 90 00 www.kallesten.no

Møretrygd Gjensidig Forsikring – forsikring med lokal forankring Ansvarlig redaktør: Bjørn H. Bakke bjorn.harald.bakke@moretrygd.no Internett: www.moretrygd.no firmapost@moretrygd.no

Nr. 48 – Desember 2014

November 2013

Positiv utvikling i Møretrygd Innen landbasert forsikring ligger vi an til en omsetning på ca kr 57-58 mill ved årsskiftet. Den positive utviklingen i selskapet fortsetter med vekst innen landbasert forsikring og relativt lite skader innen både sjø og land. Porteføljen innen landbasert forsikring var pr. 30.9. på kr 54,4 mill og innen sjøforsikring stabil på rundt kr 88 mill. Landbasert antas å komme opp på nærmere kr 57 mill ved utløpet av året. Skadebildet innen landbasert er veldig bra, nede på under 50% skade og sjøforsikring ligger i overkant av 50%.

Sjøforsikring 2015 Nordisk Sjøforsikringsplan av 2013 ble innført for alle fartøy over 15 meter fra 1.1.2013 og der er ikke forslag om endringer i vilkårene for 2015. Planen vil bli revidert i løpet av 2015 med virkning fra 1.1.2016. Det blir innført en ny klausul for kjøle og fryseanlegg med freon som kjølemedium. Assurandørens ansvar begrenses til kostnadene ved å reparere tilbake til samme stand som før skaden. Det betyr at en evt. ombygging til ammoniakk eller andre kjølemedium ikke vil være dekket. For ansvarsforsikring (P&I) øker de lovfestede ansvarsgrensene (globalbegrensningen) for alle fartøy til minimum kr 62 mill. fra 8. juni 2014,

dette gjør at forsikringssummene må justeres for å fange opp hele eller deler av det økte ansvaret. Selv om ansvarsgrensen øker, vil dette på kort sikt trolig ikke føre til vesentlig endrede erstatningsutbetalinger.

Kostnadene ved å reparere har økt de siste årene, men på grunn av gunstig skadeforløp har Møretrygds resultater innenfor sjøforsikring vært godt. Styret har derfor vedtatt å ikke gjennomføre generelle premieøkninger innenfor sjøforsikring for 2015. Vi har gjennomført forhandlinger med Gjensidige om premien for pakkeforsikring for 2015 og har oppnådd en reduksjon på ca. 6% fra 2014. Premien er på linje med andre tilbud i markedet. Styret har vedtatt en premierabatt for sjøforsikring på 12,5% til direkte kunder. Dette er på samme nivå som for fjoråret. Landbasert forsikring 2015 Der er ingen vesentlige endringer av vilkårene fra 2014 til 2015. Fullverditakstene og innbosummene økes med indekser beregnet av Statistisk Sentralbyrå. Fra 1.1.2015 økes bygningsindeksen med 6,6% og innboindeksen med 2,2%. For maskiner og utstyr i næringslivet økes indeksen med 1,3 %.

Petter Kielland StangSiv.ing. (Tekna) Bedr.øk. (BI)

Shipping Consultantemail: p.stang@outlook.com

Rob Arnesen: www.robarnesen.com

Solbriller, leker, import, engros

ANALYTICAL APPLICATION SERVICES

NORWAY

STORHAUG

Din leverandør av dører og vinduer

www.sotra.net reinventing power zaptec.com

VVSog Sprinkler AS

Mobil: 911 89 939E-post: post@vvsogsprinkler.nowww.vvsogsprinkler.no

Prosjektering og utførelse av rør- og ventilasjonsanlegg

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

www.sg-as.no

www.oglaend-system.com

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

RUNWAY SWEEPERS | SNOW BLOWERS

ØvERAASEN Airport EquipmEnt

www.overaasen.no

NORTH SEA SHIPPING

S. Børresen Invest ASKidingstadveien 44

4160 FINNØY

Focus Forlag ASUtsiktsveien 1 – 1369

STABEKKhttp://focusforlag.no/

Kjellsvik Prosjektering

Pb 904465 MOI

Drøbak Mek Verksted AS

Osloveien 71440 DRØBAK

Advokat Terje Skjønhals AS

Havnegata 77010 Trondheim

Telefon: 73 99 27 05

Eriksen Maskinutleie ASCarsten E. Rosenvinges veg 2

2212 KONGSVINGERwww.eriksen-maskinutleie.no

www.norskeherrer.no www.ervikhavfiske.no

MASKINENTREPRENØR FJELLHEIM & SØNN ASDypvåg reinsfjellveien 1714900 TVEDESTRAND

Mathisen VVS

Årøsetervegen 35 6422 MOLDE

Bildøybakken 1055443 BØMLO

Lønning Fiskeri AS

Heningen 74 - 5685 UGGDAL

T. Hillesvik Transport AS 1-2-3 Regnskap ASØvre Kråkenes 175152 BØNES

Aarbakke GartneriEivindsholvegen 244340 BRYNE

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Aaserud Møbler ASRolighetsveien 91738 BORGENHAUGEN

Arctic Spas Massasjebad – Polarbad LotheLuramyrveien 174313 SANDNES

BI PRODUKTER AS INGEBERGPostboks 1961377 BILLINGSTAD

Datelco ASPB 184 Manglerud0612 OSLO

Eksakt Regnskapservice ASSkippergaten 44611 KRISTIANSAND S

FLEKKEFJORD PRODUKTER ASSvegeskogen 114400 FLEKKEFJORDwww.fpro.no

Gjerden Fjellsikring ASHagaveien 493275 SVARSTAD

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Holes Delikatesse & Catering ANSVognmanngata 53187 HORTENwww.holesdelikatesse.no

Johnsen & Bergman Eftf ASPostboks 1241309 RUD

Klepp Spesialtransport a/sBorev. 54352 KLEPPE

Landmåler Sør ASP.B 7274666 KRISTIANSAND S

Arkitektkontoret Børtveit & Carlsen ASHagellia 65914 ISDALSTØ

Bud Fræna Og Hustad SparebankTorget 146440 ELNESVÅGEN

Dogh ASEventyrbråtet 19a4019 STAVANGER

Elto Regnskap ASStorebotn Næringspark 25309 KleppestøTlf: 56 15 61 68 Faks: 56 14 84 70Mail: firmapost@eltoregnskap.no

FLORØLANDETS TRANSPORTARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

Glassmester Ekra & Voie ASStrømsbuvn 614836 ARENDAL

Harma Holding ASp.b 1888, Vika0124 OSLO

Hydra Well Intervention ASPostboks 1824098 TANANGER

Joker Tomrefjord6393 TOMREFJORD

Kolvereid Fjordhotel ASBjørkåsveien7970 KOLVEREID

Lilleaker Revisjon Aspostboks 34 Lilleaker0216 OSLO

AS Hadelandco/fakturamottak pb. 44588608 MO I RANA

BYGG PROSJEKT ASPostboks 53 Fantoft5899 BERGEN

Drønen Havfiske AsPB 1975 Nordnes5817 BERGEN

Fiskekompaniet Tromsø ASP.B 3969254 TROMSØ

Frøya Transportsenter ASHamarvika næringspark7263 HAMARVIKwww.froya-transport.no

Gorines ASStålveien 94629 KRISTIANSAND Swww.maxicatering.no

HBV Betong ASFlorvegen 116800 FØRDE

INGEBRIGTSEN REGNSKAP ASTrondheimsvegen Jessheim 125C2070 RÅHOLT

Justnes AS

Kreativ Elektro Askim ASHovsveien 81831 ASKIM

Lillehammer Kulde ASSørsvevegen 202624 LILLEHAMMER

AS Safa – Samnanger FabrikkerYtre Tysse 235650 TYSSE

Cflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.no mail: office@cflow.notlf. +47 70 19 59 00

EBA-Vestenfjelske AsVeiten 35012 BERGEN

Fiskerstrand Verft AsRisev. 236035 FISKARSTRAND

Garn & Tekstil ASNordahl Griegs gate 58622 MO I RANApost@garnogtekstil.no

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

Heggøy AS6982 HOLMEDAL

Jenny Hatlehol ASÅttringavegen 95355 KNARREVIK

Karmøy Fugetetting ASTostemvegen 204270 ÅKREHAMN

Kverneland Næringspark ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no

Lindrup Martinsen ASFr Nansens plass 6A9008 TROMSØ

Bertheussen Blikkenslager ASPostboks 3347 Stakkevollan9275 TROMSØ

CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Fjordesign ASTorvund6947 LAVIK

Gazelle Technology ASPB 58 Røa Postkontor0701 OSLO

Gtl Management ASHareveien 36d1413 TÅRNÅSEN

Helli - Visuell Kommunikasjon ASBrobekkveien 115 B0582 OSLO

Johannes Lønvik ASMidtbygda 507629 YTTERØY

Kjell Arne Schjørn ASAnne Mouruds veg 172615 LILLEHAMMER

Landbruk & Maskin ASRognerveien 24352 KLEPPE

Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge ASFolke Bernadottesv. 385147 FYLLINGSDALEN

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

Åsgreina Byggassistanse AsGimilvegen 112033 ÅSGREINA

ÅKRE REKNESKAP ASÅkre6290 HARAMSØY

Økonomikontoret Voss AS2. Etg Miltzows Gata 25700 VOSS

Wico Eiendom ASStrandgata 15a4307 SANDNES

Wergelandsgården AsP.B. 1394662 KRISTIANSAND S

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

Vestbygg ASGrytøyra6967 HELLEVIK I FJALERwww.vestlandshus.no

Vavik Tønnesen ASP.B 60684691 KRISTIANSAND S

Tuft Transport AsNordre brurås 335131 NYBORG

Trondheim Og Omegn BoligbyggelagP.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Troldmyr Møbelfabrikk ASRødstrandvegen 4386460 EIDSVÅG I ROMSDAL

Toralf Kaada Arkitekter ASAuglendsmyrå 64016 STAVANGERTlf. 930 31 455E-mail: torakara@online.no

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

T. Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Steinvender AS Postboks 1695 Vika 0120 OSLO

Spleis ASØsterøya 384625 FLEKKERØY

Solbakken & Feste Trafikkskole ASÅsamyrane 765116 ULSET

Sognefjord Hotel ASP.B 46861 LEIKANGER

SKUDE FRYSERI ASPostboks 504297 SKUDENESHAVN

SKORINGEN Nygt.18/ Søregt.294006 STAVANGER

Skogeng Consulting ASStrømsborgveien 17 A0287 OSLO

Sjohav ASPB. 285484 SÆBØVIKNytt telefon nr 917 94 926

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

S. Østensen & Sønner ASBank Brekko 165430 BREMNES

Rørleggerfirma Erling Olsen ASIndustriveien 134901 TVEDESTRAND

ROGER HOLM PROSJEKT ASOnsøytrøa7070 BOSBERG

RIANOR ASVarheivegen 58 c4340 BRYNE

Renn-bygg ASØydegard6670 ØYDEGARD

Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES

Reidar Eie AS Kjølevikveien 164120 TAU

Registrert Revisor Tom Ove Olsen ASÅslia 185115 ULSET

Presight Solutions ASP.boks 308 Forus4066 STAVANGER

Powertrain Bergen ASKokstaddalen 55257 KOKSTAD

Pay Back A/SGlommengata 252211 KONGSVINGER

OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER

Ornes Båtbyggeri ASOrnes6870 ORNES

ORKLA REVISJON ASVestre Rosten 857075 TILLER

OPPDAL NATURSTEIN ASwww.oppdalgneis.noNaturstein til veggfasader og hagemurer

Olav Aakre ASPb 2183 Langnes9268 TROMSØ

Nordtun Trål ASVardavegen 65430 BREMNES

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

NG Kiwi Rogaland ASKiwi 621 Tau GLN P.b. 47808608 MO I RANA

Nesvik Consulting ASSkansegata 7b7014 TRONDHEIM

Mundal Bygg og Fritid ASTveitveien 2355550 SVEIO

MosserødhjemmetPlutosvei 243226 SANDEFJORD

Monstad & Angelskår Bygg AsLurevegen 8505912 SEIM

Mjøndalen Mat AS Arbeidergata 17 3050 MJØNDALEN

Midtnorsk Opplæring ASLøkkenveien 2087332 LØKKEN VERK

Masvindi ASSlettevegen 114352 KLEPPE

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

Maras ASSven Oftedals veg 20 A7801 NAMSOSwww.maras.no

Malmin Transport ASRiskaveien 424310 HOMMERSÅK

MacGregor Norway AS, avd TriplexHeimgardsv 216530 AVERØYTlf: 71513900 www.triplex.no

Lyngdal Inn A/SRom4580 LYNGDAL

Lokalavisa Nordsalten AS8260 INNHAVET

Borgund FolkehøgskoleLøypev. 1, 6012 Ålesund www.borgund.fhs.noTlf. +47 70 17 76 00

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

BRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 2137951932 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Indiestraat 61 2000 Antwerpen Tlf. +32 32321900 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B-1420 Braine-l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY-5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

FILIPPINENEEspen Feilberg Jacobsen Tlf. +47 991 07 224efj@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

ØVRIGE LAND OG BYERKontakt hovedkontoretTlf. + 47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

SJØMANNSPRESTER FOR STUDENTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Frankrike, Sveits og Italia)Bjørn Olav BøeTlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Hilde Sirnes Tlf. +47 976 02 531hsi@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOElisa StokkaTlf. +1 6462919739est@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E-35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Calle Anzuelo 50, Puerto del Carmen, 35510, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17–19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 5350138610 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN Landhausstrasse 26–28 D-10717 Berlin Tlf. +49 3086495911 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar-Koel-Strasse 4 D-20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

USA

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

SAN PEDRO 1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

OFFSHOREGRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG ØST OG SØRBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

BRAGE, DRAUGEN, SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, ALVHEIM, GUDRUN OG GINA KROGH Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK KILO, TOR, ELDFISK A, B OG B-11, GOLIAT OG EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, SKARV OG AASTA HANSTEEN Anne Berit Mathisen Tlf. +47 970 49 612abm@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, HEIMDAL, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, KNARR, IVAR AASEN OG GJØAAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, VISUND, ÅSGARD A OG BHans-Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, HEIMDAL, ULA OG VALHALL, MARTIN LINGE OG GYDATim G. Engelsvold Tlf. +45 28 28 66 34tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHOREFLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Jostein Handal Tlf. +47 481 47 600jha@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONSolrun DregelidLinn Mevold SkogheimMari-Louise Uldbæk Stephan Morten Opedal

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS38 000 eksemplarer 7 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 89 30 55salg@sjomannskirken.no

COVERGudstjenesten er selve puls-slaget i Sjømannskirkens virk-somhet, søndag som hverdag.Foto: NTB Scanpix

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE APT 168 ES-386 50 Playa de Los Cristianos Tlf. +34 690717095 tenerife@sjomannskirken.no

SØR-KOREA

OKPO 5–1, 2 Gil Okpo Daechepro Geoje City, Gyeongnam Tlf. +82 1051816051 okpo@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

NETTKIRKENÅpen for alle – alltidwww.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

+47 951 19 181 u Sjømannskirkens døgnåpne beredskaps-telefon for nordmenn i utlandet

velkommen hjemom – verden rundt

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

RING HJEMu Alle sjømannskirker har IP-telefon slik at du kan ringe gratis til alle fasttelefoner i Norge

Hold deg oppdatert sjomannskirken.no

Enkelte sykehus i utlandet tar litt bedre vare på pasientene enn andre

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du og din familie befinner dere i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde dere unna. Derfor kan dere føle dere trygge med oss.

europeiske.no

7058

8_0

Inho

use

NO

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway