Yngve Mandal Svendsen

Yngve Mandal Svendsen

Sofie & Prins AlfonsoTekst Copyright © Yngve Mandal Svendsen 2013© 2013 Lugubert Forlag AS

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverklove, eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for ret-tighetshaver til åndsverk. Kopiering i strid med loven eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle henvendelser om rettigheter til denne boken stilles til:Lugubert Forlag ASNedre Møllenberg Gate 20BPostboks 7014 Trondheim

Omslag: Yngve Mandal SvendsenIllustrasjon: Yngve Mandal SvendsenSats: Yngve Mandal Svendsen

FORORD

Denne boken er basert på en av de rareste drømmene jeg har hatt. Jeg befinner meg i en stue som ligner min mormors. Der sitter det en pent kledd kvinne som har et svært slimete beist i fanget. Rundt omkring i stuen sitter det mennesker i mindre grupper. Jeg er den eneste som reagerer på at kvinnen i sofaen, holder på noe så avskyelig som en snegle. Jeg legger merke til at sneglen bæsjer på en fløyelspute som ligger ved siden av. Ingen reaksjon. Det neste jeg husker er at jeg løper mot baderomsdøren med en flokk snegler i hælene. Å de er ikke slik som andre snegler. De forflytter seg ikke i sneglefart og de er ute etter meg.

Dette er altså i korte trekk det som inspirerte meg til å lage denne boken. Historien om Sofie og Prins Alfonso tar for seg unge med foreldre som kanskje bruker litt for mye av sin tid til jobb og karriere. Sofie er ensom og ønsker seg en venn. Nærmere bestemt en kjempesnegle. Dette har hun ønsket seg i lang tid. Hun har nesten gitt opp håpet da hun en dag finner en pakke på rommet sitt som rører på seg.

En gang i tiden, var det helt normalt å kjøpe seg en kjempesnegle til kjæledyr.

Alle ville ha en. Men ingen ville ha Alfonso.Forvirret som han var, ventet han dag ut og dag inn på at noen som ville kjøpe han.

Sofie hadde ønsket seg en kjempesnegle i lange tider, da hun plutselig så en stor pakke stå på rommet sitt da hun kom hjem fra skolen.

Hun håpet så inderlig at i denne pakken skulle det være en snegle.

Men den gang ei. Moren hennes hadde kjøpt det dumme sminkehodet som Sofie ikke likte. Hun ville ha en snegle og ingenting annet.

Etter noen timer var Sofie lei. Hun hadde fått en idé om at hvis hun klipte dukken sin så ville den ligne litt mer på henne. Men hun ble ikke fornøyd med resultatet.

Moren hennes pratet alltid i telefonen. Snakket hun ikke i telefonen, så var hun på jobb.

“Hysj!” sa hun da Sofie fortalte om at dukken hadde mistet håret sitt på mystisk vis.

Uken etter sto det nok en pakke på rommet hennes. Denne gangen orket hun nesten ikke å åpne pakken for hun var helt sikker på at heller ikke denne gangen skulle hun få det hun ønsket seg mest i hele verden.

Men når det var sagt, så rørte pakken på seg. Hva kunne dette være?

Da hun hadde åpnet pakken, dukket det plutselig opp en slimete og forvirret krabat.

Sofie jublet da hun skjønte hva hun hadde fått!

Endelig hadde hun det hun hadde ønsket seg så lenge! Nå kom hun aldri til å være ensom ig jen!

Det første hun skulle g jøre, var å gå tur med sneglen som hun hadde kalt Alfonso.

“Kom ig jen da, Alfonso!” Men Alfonso ålet seg frem i sneglefart. Nå måtte hun finne på noe lurt.

I garasjen dro hun frem sitt gamle skateboard. Så plasserte hun Alfonso oppå. Heretter kunne de rulle så fort de bare kunne. Alfonso viste ingen tegn til frykt. Ikke utad iallefall.

En dag da moren endelig kom hjem fra jobb, hadde Sofie dekt på middagsbordet til Alfonso. Spaghetti og kjøttboller var det på menyen i dag.

“Du behandler han som en prins, Sofie! Få det slimete beistet ned derfra!” sa moren.

Fra den kvelden måtte alle kalle ham Prins Alfonso. For nå var han en ekte prins. Sofie fant frem en tiara som moren hennes hadde brukt i et av sine mange bryllupp. For ekte prinser måtte bære krone.

Året etter dro Sofie på ferietur sammen med moren sin. Prins Alfonso var selvfølgelig med. Sofie mente at det var bra for Prins Alfonso å kunne kjenne på følelsen av å være ute til havs. Derfor plasserte hun ham i en gummiring, å slepte Prins Alfonso etter båten de kjørte i.

Plutselig så ryker halsreimen til Alfonso. Han mister kronen sin og hopper av gummiringen. Med et stort plask lander Alfonso i havet og synker på bunnen.

Under vann skimter han en annen skapning. Først blir han litt redd, men så ser han at det bare er en an-nen snegle. Men denne sneglen bærer huset sitt på ryggen! Alfonso hadde hørt om slike men aldri sett en med sine to øyenstilker.

Det viser seg å være en vakker sneglehunn som Al-fonso forelsker seg i.

Hva som skjer nå er det opp til deg å bestemme.

Tegn fortsettelsen til Sofie, Prins Alfonso og hans veninne med “Sofie og Prins Alfonsos fargeblyanter”

som følger med boken.

Sofie er ensom og ønsker seg en venn. Nærmere bestemt en liten kjempesnegle. Dette er noe hun har ønsket seg lenge fra sin travle mor. Hun har nesten gitt opp håpet den dagen hun finner en stor pakke på rommet sitt. Hva kan dette være?