s0mme seg darlig for en mann i min alder a opptre fordere, mine herrer! som en unggutt, med ungdommensutstuderte uttrykksform. Om ett ber jeg dere, athenere,sa inntrengende jeg kan: bli ikke forundret og komikke med tilrop og avbrytelser om dere h0rer at jeg talerpa samme vis her nar jeg forsvarer meg, som nar jegprater med folk pa torvet, ved vekselerbordene, hvormange av dere har h0rt pa meg, eller andre steder.Saken er nemlig den: dette er f0rste gang jeg opptrerfor en domstol, jeg som er 70 ar gammel. Derfor er jegfullstendig ukjent med hvordan man uttrykker seg her.Om jeg na hadde vrert en fremmed her i byen, da haddedere sikkert unnskyldt meg om jeg brukte den dialektog den uttrykksmate jeg var vokset opp med. Men dakan jeg vel ha rett til a be om at dere ikke hefter dereved min mate a uttrykke meg pa - enten den na erdarlig eller god -, men retter oppmerksomheten heltog holdent mot dette sp0rsmal: om hva jeg sier, erriktig eller ikke. For det er en dommers oppgave ogplikt, likesom det er en talers a si sannheten.

F0rst har jeg na, athenere, a forsvare meg mot defalske beskyldninger som f0rst ble rettet mot meg, ogmot mine f0rste anklagere; derefter mot de beskyldnin-ger og anklagere som er kommet frem siden. Fordet er mange som har anklaget meg for dere, ar ut ogar inn, uten at det er et sant ord i hva de har sagt ogsier; og jeg er mere redd for dem enn for Anytos oghans gjeng, skj0nt de er farlige nok, de ogsa. Men,mine herrer, de andre er farligere, de som har tatt forseg sa mange av dere fra barndommen av og pr0vd a fadere til a tro pa de 10gnaktige beskyldningene def0rer mot meg: her er en viss Sokrates, sier de, en

Hvordan det gikk dere, athenere, mens vi h0rte pamine anklagere, det vet jeg ikke. Pa meg virket desa betagende at jeg nesten glemte hvordan jeg selv er- i den grad overbevisende riktig 10d det de sa. Ogallikevel var det - nrer sagt - ikke ett sant ord idet hele. Mest forundret ble jeg over en av deres mange10gner: at dere ma ta dere i yare sa jeg ikke vill-Iederdere, for jeg er en mester til a tale! At de skaml0st kansi noe slikt, nar det faktisk vil bli ganske klart straks jegfar ordet, at de farer med 10gn, og at jeg pa ingen mateer noen «talens mester», det synes jeg er toppmalet avfrekkhet - om de da ikke med en «talens mester»mener en som taler santo Er det dette de mener, dakan jeg nok ga med pa at jeg er en «taler», om ennikke efter deres oppskrift.I alt det som anklagerne kom frem med, fantes,

som sagt, nesten ikke et sant ord. Av meg skal derefa h0re hele sannheten. Men min tale, athenere, blirsa visst ikke noe kunstverk, utbrodert med vakre ordog uts0kte vendinger, slik som anklagernes innlegg.Dere far h0re hva jeg har a si, jevnt og likefrem, sliksom det faller seg i 0yeblikket -;- jeg stoler nemligtrygt pa at jeg har rett i hva jeg sier, - og ingen avdere ma vente seg det annerledes. Det ville jo ogsa

soflst som driver med spekulasjoner over himmel-fenomenene og har unders0kt aIt som er under jorden,og som i debatter far en svakere sak til a bli densterkere. D is se mennesker, de som utsprer slikerykter, de, athenere, er mine virkelig farlige anklagere.For en som h0rer dette, tror straks at folk som studererslikt, attpa til er gudsfornektere.

Dertil kommer at det er mange av disse anklagerne,og de har drevet pa med sine beskyldninger na i langetider. Og sa dette at dere h0rte pa dem mens dereenna var i den mest lett-troende alder - bare barn enda,eIler kanskje ganske unge -, og den anklagede varikke til stede, det var ingen der til a f0re hans sak.Og sa det galeste av det hele: det har ikke engang va:rtmulig a fa rede pa hva disse menneskene heter, ognevne dem ved navn, nar jeg unntar en og annenkomediedikter. AIle disse som provde a overbevisedere, av hat og nid mot meg eIler sladresyke, og sade som trodde pa snakket og bragte det videre -- demer det urad a komme inn pa livet. Ikke en enesteav dem kan jeg stevne for retten her og sette tilyeggs, men det blir for meg en kamp med skygger

. sa a si, jeg ma forsvare meg og gjendrive pastandeneom meg uten at noen tar til motma:le.

Jeg ber dere altsa godta min oppfatning at det erto slags anklagere jeg har a gj0re med, de som opptrerher og na, og de fra f0r i tiden, som jeg just talte om.Og va:r ogsa enige med meg i at jeg f0rst b0r forsvaremeg mot dem fra f0r i tiden! Dere har jo ogsa selv h0rtdisses anklager f0rst - og har h0rt adskillig mere tildem enn til de tre som na opptrer.

Na vel! Jeg ma altsa forsvare meg, athenere, og de

vrangforestillinger dere har hatt om meg i lange tider,dem ma jeg pr0ve a ta fra dere i den korte tid som startil min radighet. Jeg skuIle 0nske at det ville lykkesfor meg, og at jeg utretter noe med mitt forsvar - omdet da er best sa bade for dere og meg. Men jeg trordet er en vanskelig sak, og jeg er ganske klar overhvordan den star. Den far ga sin gang slik som GudviI. Loven ma lydes, og det er min plikt a forsvare meg.

La oss da begynne med begynnelsen og ta for ossinnholdet i den anklage som dannet utgangspunktetfor bakvaskelsene, og som jo ogsa Meletos satte sin littil da han innledet denne rettergangen mot meg. Navel! Hva var det for bakvaskelser disse folkene kommed? Vi far late som de er lovformelige anklagereog lese opp deres beedigede klageskrivelse: «Sokratesforgar seg mot lov og s0mmelighet, for han driverunyttige unders0kelser angaende hva som er underjorden, og himmelfenomenene; han far ved disputer-kunster en svakere sak til a bli den sterkere, og la:reropp andre i disse tingene.» Slik omtrent lyder Hagen.Og det samme har dere jo selv sett i Aristofanes'komedie: der svevet en viss Sokrates omkring oppe iva:ret og forkynte han var en «luftvandrer», og kommed en hel del annet vrovl som jeg ikke skj0nner megdet aIler minste pa. I hva jeg her sier, ligger ingen somhelst ringeakt fra min side overfor innsikt i slike feno-mener som de nevnte, dersom det flnnes en virkelig fag-mann pa omradet - fri og bevare meg for den seriemed prosesser Meletos'ene da ville sette igang! - Menjeg, athenere, har jo ingen befatning med disse ting.Jeg tar til vidner mangfoldige av dere selv, som harh0rt pa mine samtaler med folk; jeg oppfordrer dere

til a gi erklxringer og be1xre hverandre. Det ermange av dere i stand til. Si da fra, dere imellom,am noen av dere noensinne har h0rt et fnugg amslike emner imine samtaler. Og efter dette vil dereforsta at det forholder seg pa samme mate ogsa medalt det andre folk sier am meg.

Denne beskyldning har altsa ingen ting pa seg. Ogam dere har h0rt av en eller annen at jeg driver medundervisning og oppdrage1se og tjener penger pa det,sa er det ikke sant, det heller. Visselig mener jeg detvar en star ting am man kunne oppdra sine med-mennesker, slik sam Gorgias fra Leontinoi ogProdikos fra Keos og Hippias fra Elis. For de kanjo, mine herrer, denne kunst aIle tre: de reiser fraby til by, og aIle steds har ungdommen fatt anledningtil a fa sin opplxring gratis i omgang med hvem devil av borgerne av sin egen by; men disse tre provera fa de unge til a slutte med denne skikk og istedenta undervisning has dem for betaling, og takke til.

Det er forresten, efter hva jeg h0rer, ogsa en annensofist pa bes0k her i byen, en fra Paros. Jeg m0ttetilfeldigvis en mann sam har betalt Rere penger tilsofister enn aIle de andre tilsammen, Kallias, S0nn avHipponikos. Jeg spurte ham da - han hat: to S0n-ner -: «Kallias», sa jeg, «dersom S0nnene dine haddevxrt folunger eller kalver, da kunne vi vel fa tak i ogleie en rokter til dem, en sam kunne oppdrette demtil fine f011og kalver, med de egenskaper f0rsteklassesf011 og kalver skal ha. Han matte skj0nne seg pahester eller krotter. Men all den stund de na er mennes-ker, hvem tenker du na a fa til oppdrager for dem?Hvem skj0nner seg pa de egenskaper det her gjelder,

den kvalitet sam et menneske og en borger b0r eie?Siden du har S0nner, har du saktens tenkt over dette.Vet du am noen slik oppdrager eller ei?» spurte jeg.«Ja, det gj0r jeg,» sa han. «Hvem er han,» sa jeg,«hvor kommer han fra, og hvor meget tar han for sinundervisning?» «Det er Evenos fra Paras,» svartehan, «han. tar fern miner for sitt kursus, Sokrates!»Og jeg priste Evenos lykkelig, am han virkelig sattinne med denne kunst og lxrte den fra seg til en prissam stemte sa vakkert med hans undervisning. Ogsajeg ville jammen vxre stolt og gj0re meg til, dersomjeg hadde en slik kunnskap. Men det har jeg slettikke, athenere.

Kanskje viI en av dere na si: «Men, Sokrates, hva erdet da egentlig du gj0r? Hvorav kommer dennesladderen am deg? For am du ikke syslet med noesam helst sam skiller deg ut fra andre mennesker,kunne jo ikke alt dette folkesnakk ha kommet opp -du ma da drive pa med noe annet enn folk Rest. Siass derfor hva det er, forat vi ikke skal dra forhastedeslutninger am deg.» Dette mener jeg en kan ha retttil a si, og jeg skal prove a forklare hva det er sam harsatt meg i dette vanry. H0r na efter! Noen av dereviI kanskje tro at jeg sp0ker; men dere kan vxre sikrepa at jeg sier den rene sannhet.

Hva sam har gjort at jeg, athenere, har ratt et slikt ordpa meg, er intet annet enn en slags visdom. Og hvaer vel det for slags visdom? J0, den kan vel kaUesmenneske-visdom. Det er virkelig en mulighet forat jeg sitter inne med visdom i denne retning. Mende personene jeg nylig nevnte, sitter vel inne med envisdom sam gar ut over menneskevisdom; ellers

skjonner jeg meg ikke pa saken. For pa deres fag-omrade har jeg slett ingen innsikt; og den som pastardet motsatte, farer med logn og sier det for abaktalemeg.

Og, athenere, skrik ikke opp og avbryt meg, selvom dere synes jeg skryter. For den uttalelse jeg nakommer med, er ikke min, men jeg vil henvise til enhjemmelsmann dere ma stole pa. Som vidne om minvisdom - om jeg da har noen, og av hva slags den itilfelle er - viI jeg nemlig fore frem for dere Guden iDelfi. Dere husker jo Chairefon. Han var min vennfra ungdommen av og var ogsa en venn av dere demo-krater, flyktet sammen med dere fra Athen og vendtehjem med dere. Dere kjenner jo ogsa til hvordanChairefon var, hvor ivrig og voldsom i alt han foretokseg. Sa hendte det at han engang kom tiJ Delfi ogvaget a stille folgende sporsmal til oraklet - huskhva jeg ba om, mine herrer! vrer na rolige! - hanspurte virkelig om noen var visere enn jeg! Da gayPythia til svar at ingen var visere. Dette kan hans bror,som er her, bevidne for dere; selv er han jo dodo

Husk na pa hvorfor jeg forteller dette: jeg vil gjoredet klart for dere hvordan sladderen om meg erkommet opp. Da jeg fikk hore orakelsvaret, tenkte jegsom sa: hva kan vel Guden mene, hva er det for gatehan kommer med? Jeg vet jo med meg selv at jegikke er det minste vis; hva mener han da med a erklrereat jeg er den aller viseste? Han lyver jo ikke; det erimot hans guddomsvesen.I lang tid var jeg i villrede med hva han mente.

Endelig begynte jeg efter mange betenkeligheter aundersoke saken pa denne mate: jeg gikk til en av dem

som hadde ord for a vrere vise, for der, om noensteds,a kunne motbevise orakelordet og svare oraklet:denne her er visere enn jeg, men du erklrerte at jeg erden viseste!

Da jeg na studerte ham nrermere og samtalte medham (- jeg behover ikke nevne navn, men det var enav politikerne, som jeg, athenere! fikk dette inntrykkav ved a studere ham -), da fant jeg at denne mannenvel gjaldt for a vrere vis blant mange andre menneskerog isrer i sine egne oyne, men han var det ikke! Ogsa provde jeg a gjore det klart for ham at han noktrodde han var vis, men ikke var det. Folgen var atbade han og mange som var til stede, la meg for hat.Men jeg tenkte ved meg selv da jeg gikk min vei: jeger riktig nok visere enn denne mannen. Kanskje vetingen av oss noe til gagns, men i sin uvidenhet inn-bilder han seg a vite noe, mens jeg hverken vet noeeller innbilder meg a vite noe. Det ser altsa ut til atjeg er ganske lite grann visere enn han, nettopp veddette at jeg ikke innbilder meg a vite det jeg ikkevet. -

Derefter gikk jeg til en annen, en som var regnetfor a vrere enda visere enn den forste, og mitt inntrykkav ham ble noyaktig det samme. Og sa la han og mangeandre meg for hat.

Efter dette gikk jeg til den ene efter den andre, ogmerket med sorg og forferdelse at jeg stadig gjordemeg forhatt, men jeg mente det var nodvendig a setteGudens ord hoyere enn alt annet. For a fa greie pameningen med orakelsproget matte jeg henvende megtil aIle som hadde ord pa seg for a vite noe. Ogsandellg, athenere! - overfor dere ma jeg si det som

det er - h0r na hva jeg erfarte: jeg kom til det, at deh0yest ansette stod aller lengst tilbake nar jeg pt0vdedem efter Gudens anvisning, mens andre, som varmindre aktet, hadde en st0rre porsj on sunn forstand.Jeg ma fortelle dere om min rundgang, fra den enetil den andre, med besv~r pa besv~r, og alt bare forat orakelordet skulle sta uimotsagt!

Efter politikerne gikk jeg til dikterne, tragikerne ogdithyrambedikterne og de andre, og tenkte at her skullejeg fa handgripelig prov for at jeg var mere uvidendeenn de. Jeg tok frem de dikt som jeg syntes dehadde utarbeidet med sWrst omhu, og spurte demgjerne hva meningen var, i hap om samtidig a I~re noeav dem. Jeg skjems ved a si dere sannheten, mineherrer; men det ma til. Nesten aIle som var til stedehadde gjerne bedre greie pa dikterverkene enn de so~selv hadde skapt dem. Hva dikterne angar, kom jegderfor snart til klarhet over at de ikke skaper sineverker ved hjelp av noen visdom, men ut fra et visstnaturanlegg og i guddommelig inspirasjon akkuratsom sannsigerne og orakelsangerne; for disse sier joogsa mange vakre ting, uten selva forsta hva de sier.Jeg ble klar over at dikterne opplever noe lignende;og jeg forstod samtidig at de mente de var visereenn andre mennesker ogsa pa andre omrader, pa grunnav sin diktergave - noe som slett ikke holder stikk.Jeg gikk altsa fra dem med den oppfatning at jeghadde no e fremfor dem pa samme mate som fremforpolitikerne.

Til slutt gikk jeg til handverkerne. Jeg visste medmeg selv at jeg sa godt som intet visste; men hosdem visste jeg at jeg ville finne mangesidig og verdifull

kunnskap. Og i det tok jeg ikke feil: de kunne mangtsom jeg ikke kunne, og for sa vidt var de visere ennjeg. Men, athenere, den samme feiltagelse som dik-terne gjorde, den forekom det meg at ogsa de godehandverkere begikk. Fordi de var dyktige i sitt hand-verk, gjorde de aIle sammen krav pa a v~re ualminneligkloke ogsa i andre, viktige saker, og denne misfor-staelse overskygget den viden de virkelig satt innemed. Jeg begynte derfor a sp0rre meg selv pa orakletsvegne hva jeg ville foretrekke, enten a v~re som jeger, uten deres kunnskaper, men ogsa uten derestapelighet, eller ogsa dele begge deler med dem. Ogjeg svarte meg seIv og oraklet at for meg var det besta fort sette med a v~re som jeg er.

Nettopp denne granskning, athenere, er det altsasom har skaffet meg mange, ytterst farlige og besv~rligefiendskaper pa halsen; derav kommer det ondskaps-fulle snakk om meg, derfor har jeg fatt det ord pa megat jeg skulle v~re sofist. For de som h0rer pa, troralltid at jeg selv kan det som jeg paviser at en annenikke kan. Men, mine herrer, i virkeligheten er detvel bare Guden som er vis, og med dette orakelordviI han si at menneskelig visdom er lite eller rettereintet verd; og dette synes a v~re hva han vil si omSokrates - han bruker mitt navn bare for a ta megsom eksempel, som om han ville si: «den av dere,mennesker, er den viseste som, likesom Sokrates, harforstatt at hans visdom, nar alt kommer til alt, ikkeduer det aller minste.» Derfor er det jeg fremdelesgar omkring og forsker og unders0ker efter Gudensanvisning, hver gang jeg mener at det er en avborgerne eller blant de fremmede her i byen som er vis.

Og nar jeg finner at dette ikke er tilfeIle, kommer jegGuden til hje1p og beviser at vedkommende ikke ervis. Denne min virksomhet har tatt all min tid, slikat jeg hverken har hatt leilighet til a sysle noe nevne-verdig med offentlige saker eller med mine privateaffrerer, men jeg lever i stor fattigdom pa grunn avmitt arbeid i Gudens tjeneste.

Til dette kommer enda ett: de u~ge menn som slutterseg til meg, er rikmannss0nner, - de har jo best tid;de f01ger meg fordi de se1v har lyst til det, og morerseg ved a h0re pa at folk blir tatt under behandling.Se1vefterligner de meg ofte og forS0ker seg pa a gj0reandre til gjenstand for grundig granskning. Og safinner de saktens at det er en mengde mennesker somtror at de vet noe, men i virkeligheten lite eller intetvet. F01gen er at de personene som deres unders0kelsergar ut over, blir rasende pa meg - istedenfor pa segselv! - og sier: «Det er en viss Sokrates, et mot-bydelig individ, som 0delegger ungdommen.» Naren na sp0r dem hva denne mannen gjm, hva hans lrereer, da har de ikke noe svar, de vet ikke hva de skal si;men for hIke a synes fullstendig dd10se griper de tilde vanlige slagord i kritikken mot aIle filosofiensvenner - himme1fenomenene og det som er underjorden, gudsfornektelse, og a fa en svakere sak tila bli en sterkere. For de vii nok ikke si som sant er,at han har avs10rt at de lot som de visste noe, meningen viden hadde. De er vel rerekjrere, kan jegtenke, temperamentsfuIle; det er mange av dem, ogsa iherdig og inntrengende som de taler om meg, erdet forstaelig at de forlengst har fylt 0rene pa deremed sin voldsomme propaganda mot meg.

Dette danner grunnlaget ogsa for Meletos', Anytos'og Lykons angrep. Meletos opptrer forbitret padikternes vegne, Anytos pa handverkernes, Lykon patalernes. Derfm skulle det - som jeg sa i begynnel-sen - undre meg om jeg i den korte tid som star tilmin ddighet, kan vrere i stand til a utrydde hos deredenne ondsinnede forvrengning, som har vokset segsa sterk.

Her har dere na, athenere, hele sannheten. Jeg haringenting fortiet for dere, men talt apent og fritt,uten a la meg hemme av noen slags hensyn. Men jeger fullt pa det rene med at det nettopp er pa dennematen jeg gj0r meg forhatt. Dette er pa samme tidet indirekte bevis for at jeg taler sant, og at det er slikdet forholder seg med sladderen om meg og grunnenetil den. Om dere unders0ker saken na eller i fremtiden,vii dere alltid komme til det resultat at min frem-stilling er den rette.

Dette far vrere forsvar nok overfor dere nar detgje1der de beskyldninger mine f0rste anklagere harrettet mot meg. Jeg skal na pmve a forsvare meg motMeletos, hedersmannen og patrioten, som han se1vkaller seg, altsa mot mine senere anklagere. Vi ma data for oss innholdet i deres beedigede klageskrivelseog huske at det na dreier seg om ganske nye anklagere.Den lyder omtrent slik: «Sokrates forbryter seg motloven idet han forderver ungdommen, fors0mmer adyrke de guder som staten dyrker, og dyrker andre,nye demoniske makter.» Dette er altsa anklagen motmeg. La oss na granske den punkt for punkt.

Han pastir for det f0rste at jeg er en forbryteridet jeg forderver ungdommen. Men jeg, athenere,

hevder pa min side at Meletos er en forbryter fordi handriver gj0n med alvarlige ting: han trekker lettsindigfolk for retten idet han later sam han er full av iverog amsarg for saker sam han f0r aldri har brydd segdet aller minste om. At dette er sa, skal jeg forS0kea gj0re klart agsa for dere.

H0r na, Meletas, svar meg pa dette: legger du ikkestar vekt pa at de unge skal bli sa gode menneskersam mulig?

Me/etos: J0, det er sikkert.Vel, fartell da borgerne her hvem det er sam far-

bedrer de unge. Du vet det ja ganske sikkert, sidendet ligger deg sa pa hjerte. Du har funnet ut hvem deter sam forderver dem, sier du, ag drar meg for rettenher og anklager meg. Sa ma du agsa fartelle rettenhvem som farbedrer de unge, ag applyse hvem haner. - Der ser du, Meletas; du tier ag har ikke et arda si? Synes du ikke det er en skarn, ag et fullgadt bevisfor at jeg har rett nar jeg sier at du aldri har brydddeg am saken? Si da for all del, min gade mann, hvemgj0r de unge til bedre mennesker?

Me/etos: Lavene!Kja::re, det er ikke nae svar pa mitt sp0rsmal. Jeg

vil vite hvilket menneske gj0r dem bedre - selvsagtma vedkommende f0rst ag fremst ha kjennskap tillovene.

Me/etos: Det gj0r dommerne her, Sakrates.Hva mener du, Meletas? De sam er samlet her,

kan appdra de unge ag farbedre dem?Me/etos: Ja, det er visst og sant!Gjelder det aIle her, eller bare noen av dem?Me/etos: AIle sammen!

Starartet! Her er min santen ingen mangel pa gadehjelpere i appdragelsen. Men na videre: hvordan erdet med tilh0rerne her - farbedrer de ungdammeneller ei?

Me/etos: J0, de agsa.Og medlemmene av byddet?Me/etos: Radmennene ogsa!Men medlemmene av falkeforsamlingen Meletas, ,

de farderver vel ikke de unge menn? De farbedrerdem vel agsa, aIle sammen?

Me/etos: Ja, de agsa.Det later altsa til at aIle athenere gj0r ungdammen

til bra ag dyktige mennesker, aIle unntagen jeg; jeger den eneste som farderver de unge. Er det dette dumener?

Me/etos: Ja, akkurat det mener jeg.Det er sandelig en ulykkelig skjebne du d0mmer meg

til. Men svar meg agsa pa dette sp0rsmal: hvis detdreier seg am hester, gjelder da efter din mening detsamme, at aIle mennesker farbedrer dem, unntagenen enkelt mann som farderver dem? Eller gjelderikke da akkurat det matsatte, at bare en enkelt ellernaen ganske fa kan farbedre dem, nemlig heste-oppdretterne, mens folk £lest 0delegger hestene narde steller med dem og bruker dem? Er det ikke slik,Meletas, bade med hester ag aIle andre levende vese-ner? Ja visst er det sa, enten du ag Anytas innt0mmerdet eller ei. Da ville det va::reen star lykke for ungemenneskers vedkammende am det bare fantes eneneste sam fordervet dem, men aIle andre gagnet dem.Men slik farhalder det seg ikke, Meletos, ag du hartil fulle bevist at du aldri har hatt en tanke for de

unge; du har gjort det soleklart at du, fullkommenlikegyldig, aldri har bekymret deg om det som dutrekker meg i retten for.

-- Si oss na videre, ved Zevs, Meletos: b0r man fore-trekke a bo blant gode borgere eller blant onde? -Svar da, mann! Dette er da virkelig ikke noe vanskeligsp0rsmal. De onde gj0r vel ondt mot dem som tilenhver tid er i na'!heten av dem, de gode godt, ikkesant?

MeMos: ]0 visst.Finnes det da noen som heller viI ha skade enn gagn

av dem han omgaes? - Svar pa mine sp0rsmal, mingode mann! Loven pabyr a svare. Finnes det noensom 0nsker a bli skadet av dem?

MeMos: Nei, slett ikke.Na vel. Nar du har f0rt meg for retten her og ankla-

ger meg for a forderve de unge og gj0re dem slettere,mener du da at jeg gj0r dette med vidende og viljeeller ufrivillig?

MeMos: Med vidende og vilje, sa vidt jeg kanforsta.

Nei, vet du hva, Meletos! Er du sa meget klokereenn jeg, du som er sa ung, og jeg som er sa gammel!Du har innsett at onde mennesker alltid gj0r ondtmot dem de kommer i bemring med, mens godemennesker gj0r godt. Men jeg er altsa sunket sa dypti uvidenhet at jeg ikke engang er oppmerksom pa athvis jeg forderver en av dem jeg omgaes, risikererjeg at han gjengjelder meg med en skurkestrek. Ogen slik fare skulle jeg frivillig utsette meg for, efterhva du sier? Nei, her nekter jeg a tm deg, Meletos,og det samme gj0r vel ethvert annet menneske. Enten

forderver jeg ikke ungdommen, eller ogsa gj0r jegdet uten vidende og vilje; du lyver altsa i begge til-felie. Hvisjeg ufrivillig forderver dem, da byr ingenlov at det reises rettslig anklage for slike ufrivilligeforgaelser. Man skal ta vedkommende for seg ogbelxre og formane ham. Det er innlysende at om jegblir belxrt om saken, vil jeg slutte med a gj0re hva jeggj0r mot vidende og vilje. Men du har unngatt atreffe sammen med meg og belxre meg, har ikke villetdet. Derimot trekker du meg for retten, dit hvorloven sier at de skal stevnes som trenger straff, ikkede som trenger belxring.

Altsa er det na ganske klart, athenere, at Meletos,som jeg f0r sa, aldri har ofret denne sak en tanke.

Men si oss allikevel, Meletos, hvordan det gar forseg at jeg, efter din mening, forderver de unge. Ad0mme efter ditt klageskrift skjer det vel pa den mateat jeg lxrer dem ikke a dyrke de guder som statendyrker, men andre, nye demon-makter? Er det ikkeved en slik lxre du mener at jeg forderver dem?

Me/etos: ]0, det er akkurat hva jeg mener.Ved selve de guder som vi na taler om, Meletos!

forklar deg enna tydeligere for meg og disse menn her!For jeg kan ikke begripe om du mener at jeg lxrerat der eksisterer guder som man skal tm pa og dyrke -da mener jeg altsa ogsa selv at der er guder til, og erslett ikke gudl0s, forgar meg f0lgelig ikke i sa mate -,men at disse guder ikke er de som staten dyrker,men andre; er det dette du anklager meg for, detteat jeg skulle lxre de unge a tm pa andre guder, ellerpastar du at jeg i det hele tatt ikke tror pa og dyrkerguder, og meddeler andre denne lxre?

Meletos: Det er dette siste jeg mener, at du ikke trorpa guder i det hele tatt.

Du besynderlige Meletos, hvor vii du hen med enslik pastand? Jeg skulle altsa ikke tro, som andremennesker, at Solen og Manen er guder?

Meletos: Nei, ved Zevs, dommere! Han pastar atsolen er en sten og manen jord.

Tror du virkelig det er meg du opptrer som anklagermot na, kj::ereMeletos? Forakter du disse menn her sadypt og tror du de er sa ukyndige i litteraturen at deikke vet at det er klazomenieren Anaxagoras' b0kersom er fulle av de teorier du nevnte? De unge skullealtsa ogsa fa seg dosert disse satser av meg - teoriersom de somme tider kan fa h0re fra scenen i teatretfor en pris av I drachme, h0yt regnet -, og Ie godt avSokrates nar han later som han har suget dem avsitt eget bryst? Dessuten er jo disse teoriene i dengrad urimelige!

Ved Zevs, er det din mening at jeg er en sa gjennom-f0tt gudsfornekter?

Me/etos: Ja, ved Zevs, det er du, tvers igjennom.Du star ikke tii troende, Meletos, og efter min

mening tror du ikke selv pa hva du na sier.Nei, jeg mener, athenere, at denne fyren her er en

helt igjennom frekk og hensynsl0s person, somsimpelthen har innlevert denne anklagen i et anfall avkathet og ungdommelig lettsinn. Det later jo tilat han likesom har laget en gate for oss, og sa proverom det gar: «Tro om den vise Sokrates vii merke atjeg driver gj0n og motsier meg selv, eller klarer jega narre bade ham og de andre, tiih0rerne?» For megser det ut som han motsier seg selv i anklagen, ja,

som han ville si: «Sokrates er en forbryter fordi hanikke tror pa guder, men tror pa guder.» Men dettema jo v::ere ment som sp0k!

Mine herrer, la oss unders0ke sammen hvordan detgar for seg at han efter min mening motsier seg selv.Du, Meletos, skal svare oss. Og dere ma endelighuske pa hva jeg ba om like i begynnelsen: ikke akomme med larmende protester nar jeg na gar fremefter min vanlige metode!

H0r, Meletos, eksisterer det mennesker som vel trorpa menneskelige ting, men ikke pa mennesker? -Mine herrer! her gjelder det a svare og ikke a skrikeopp og protestere! - Finnes det noen som ikke trorpa hester, men vel pa heste-saker? Eller ikke trordet eksisterer fl0ytespillere, men vel fl0ytespiller-egenskaper? Svaret er «neb>, du hedersmann! Omdu ikke vii svare, sa gir jeg selv svaret til deg ogde andre som er til stede. Men svar i det minste paf0lgende: hnnes det noen som tror pa demon-makter,men ikke pa demoner?

Meletos: Nei.Det var bra at du endelig gay svar, selv om du vred

deg ved det og matte tvinges av herrene her. Dupastar altsa at jeg bade selv tror pa og l::ererandre a tropa demon-makter, enten de na er gamle eller nye;efter ditt utsagn tror jeg i hvert fall pa demon-makter;og pa dette har du til og med avlagt ed i ditt anklage-skrift. Men dersom jeg tror pa demon-makter, da majeg n0dvendigvis ogsa tro pa demoner. Ikke sant? J0,

ganske sikkert! Jeg forutsetter at du er enig, siden duikke svarer. Men demonene - regner vi ikke at deenten er guder eller guders avkom? Ja eller nei?

MeMos: J0 visst.Rvis demonene er guder og jeg, efter hva du selv

pastar, tror pa demoner, da ma vel dette vxre dengaten jeg sa du laget for a drive gjon: jeg tror - sadu - ikke pa guder, men tror allikevel pa guder,siden jeg tror pa demoner. I det annet tilfelle, hvisdet forholder seg sa at demonene er guders avkom,uekte barn med nymfer eller andre efter hva det blirfortalt, kan da noe menneske tro at gudeavkomeksisterer, men ikke guder? Det ville jo vxre likeurimelig som a mene at det vel finnes avkom av hestog esel, nemlig muldyr, men at hester og esler ikkeeksisterer! Nei, Meletos, enten har du begynt dennerettssak mot meg for a prove hvor langt du kan driveen spok, eller det var urad for deg a finne noen virkeligforgaelse som du kunne anklage meg for. Men hvor-dan du har tenkt a kunne fa et menneske til a tro -om han har det minste vett i behold - at samme mannkan mene at demon-makter og guddommelige vesenereksisterer, men at pa den annen side hverken demonereller guder eller heroer eksisterer, - det er full-kommen ubegripelig.

Na vel, athenere; at jeg ikke er skyldig efter Meletos'anklage, tror jeg ikke det trenges noe langt forsvar fora bevise; det som er sagt, er nok.

Men hva jeg tidligere nevnte, at jeg er lagt for storthat av mange, vet dere godt er santo Og det er dettehat som vil felle meg, dersom jeg blir domt, - ikkeMeletos eller Anytos, men mengdens hatefulle for-dommer. Slike fordommer har for felt mangen enhedersmann og vil nok ogsa gjore det i fremtiden.Det er ingen fare for at jeg blir den siste!

Kanskje vil en na si: «At du ikke skammer deg,Sokrates, ved a drive en virksomhet som ma utsettedeg for dodsfare!» Ram ville jeg kunne svare medrette: Du tar storlig feil, min gode mann, dersom dumener at et menneske som det er noe ved, tar chansenefor liv eller dod med i beregningen, og ikke ute-lukkende tenker pa om det han gjor, er rett eller ei,om han gjor et godt eller et ondt menneskes gjerning.Efter din mening skulle man altsa forakte aIle helteneav gudextt som gay sitt liv ved Troia, og ganskesxrlig Thetis' sonn, som regnet dodsfaren for intet narvalget var a finne seg i noe uverdig. Da han brenteefter a felle Rektor, talte hans mor - og hun var engudinne! - omtrent slik til ham: «Min sonn, om duhevner din venn Patroklos' fall og dreper Rektor,ma du selv do». For, sier hun:

«Straks efter Hektors fall er det deg som loddet skal ramme».

Men hans svar pa hennes ord viste at han foraktet,dod og fare; han fryktet meget mere utsikten til a levesom en feiging, uten a hevne sine venner, og hansier:

«La meg straks matte do»,

nar jeg har straffet ugjerningsmannen, sa jeg ikke skalleve videre her til latter

«ved skibene krumme, som byrde for jorden».

Du tror vel ikke at han bekymret seg om dod ogfare?

Og slik har det seg i virkeligheten, athenere: derhvor en har stilt seg selv pa post, overbevist om at deter best sa, eller der hvor en er stilt pa post av befalings-mannen, der mener jeg en far holde ut og trosse faren,

og hverken akte pa d0d eller noe annet, i sammenlig-ning med skammen ved a svikte.

Den gang da offiserene, som dere hadde valgt tilmine foresatte, stilte meg pa post, ved Poteidaia, vedAmfipolis, ved Delion, da holdt jeg stand hvor dehadde satt meg, jeg som de andre, og trosset d0den.am jeg na her, hvor Gud har stilt meg pa post -for jeg har trodd og ment at han har gitt meg somplikt a vie mitt liv til a forske efter visdom og granskemeg selv og mine medmennesker -, om jeg na hergjorde meg til desert0r av frykt for d0den eller noesom helst annet, da ville jeg bega en skjendig handling.Ja, det ville v:ere skjendig; da kunne man med full-kommen rett trekke meg for domstolen som gudsfor-nekter, fordi jeg ikke var lydig mot oraklet, men varredd for a d0 og innbilte meg a sitte inne med envisdom som jeg ikke eier.

For a frykte d0den, det er, mine herrer, ikke noeannet enn a synes vis, uten a v:ere det. Det er a innbilleseg a vite noe som en ikke vet. Ingen vet jo hva d0dener, om den kanskje er den st0rste lykke et menneskekan oppna; men folk frykter den som om de er sikre paat den er den st0rste av aIle ulykker. Det ma velv:ere en uvidenhet a skamme seg over: a innbilleseg a vite noe man ikke vet.

Ogsa i dette tilfelle, mine herrer, skiller jeg megt0r hende ut fra folk flest; og om jeg faktisk pa noepunkt skulle v:ere visere enn en annen, matte detv:ere idette, at jeg hverken vet tilstrekkelig beskjedom d0dsriket, eller innbilder meg a vite det. Men aforga seg mot loven og ikke a lystre den som starover en, enten det er Gud eller et menneske, at det

er ond og skjendig handling, det vet jeg. Slike hand-linger, som jeg vet er onde, vil jeg frykte og unnga,men aldri vil jeg - med dem som pris - v:ere reddog flykte for noe som vel kan v:ere en lykke, for altjeg vet.

Sett at dere frifinner meg og gar imot Anytos, somforsikret at enten skulle jeg ikke i det hele tatt v:eretrukket for retten her, eller ogsa, nar dette f0rst erskjedd, var det uomgjengelig n0dvendig a d0mmemeg til d0den; for, som han forklarte dere, hvis jegble frikjent, da ville deres S0nner drive pa med detde l:erer av Sokrates, og bli totalt fordervet, aIle sam-men. Sett na at dere videre sier: «Sokrates, vi lar ossikke overbevise av Anytos, men frikjenner deg, dogpa den betingelse at du ikke lenger bruker tidentil slike unders0kelser og forskning efter «visdom».Blir du grepet i dette igjen, skal du d0.» am dere,som sagt, frifinner meg pa disse vilkar, sa vil jeg svare:Kj:ere athenere, jeg h0yakter og holder av dere, menjeg viI adlyde Gud mere enn dere, og sa lenge jeg leverog har krefter, vil jeg ikke h0re opp med a forskeefter visdom og formane og opplyse dere, og si somjeg pleier til enhver som jeg tilfeldigvis kommer isamtale med: «Min kj:ere venn, du som er athener,fra den st0rste by, den mest ansette for sin andskulturog makt, skammer du deg ikke over at du strever fora skaffe deg mest mulig gods og gull og ry og :ere,men ikke bryr deg om innsikt og sannhet og a dannedin sjel sa den blir best mulig, - det har du ingentanke for?» Og om han jeg taler med, protesterer ogpastar at han drar omsorg for dette, vil jeg ikke straksgi slipp pa ham og ga min vei, men jeg vil sp0rre ham

ut, pt0ve ham og krysseksaminere ham, og hvis jegmener at han ikke eier sjelens rette kvalitet, men baretror det selv, da vil jeg bebreide ham at han setterminst pris pa det som er mest verdifullt, og vurdererdet verdil0se h0yere. .

Slik vil jeg ga frem overfor bade ung og gammel,hvem jeg sa m0ter, fremmedfolk og byens borgere,men fremfor alt overfor borgerne siden dere mine Ibysbarn, star meg na:rmest. For det~eer Guds b:faling,va:r viss pa det! Og jeg tt0r at aldri er en st0rre lykkebIitt dere i denne by til del enn dette mitt virke iGuds tjeneste. All min gjerning bestir jo i a ga omkringog pt0ve a fa dere, unge og eldre, til a innse at detikke f0rst og fremst gjelder a tenke pa kroppensbehov og penger og eiendom og gj0re sIikt vesen avdette, men f0rst bg fremst a s0rge for sjelen, at denkan bIi sa god som mulig; for, sier jeg, gods og gullskaper ikke sjelens godhet, men med sjelens rettekvalitet f0lger rikdom og aIle andre goder for mennes-kene, bade i privatIivet og i det offentlige.

Hvis jeg 0delegger ungdommen ved slike taler,da ma de vel va:re skadelige! Men hvis noen pastirjeg sier annet enn dette, da lyver han. Derfor, athenere,- det vil jeg forsikre: enten dere f0lger Anytos ellerikke, enten dere frikjenner meg eller ei, viI jeg aldrivirke annerledes enn jeg hittil har gjort, ikke om jegaldri sa mange ganger skal va:re en d0d mann av dengrunn.

Slutt med larmende pt0tester, athenere, og huskpa hva jeg bad dere om: ikke a lage spetakkel, menh0re pa hva jeg har a si. Jeg tror dere vil ha gagn ava h0re pa det. Jeg har nemlig enda et par ting a si

dere, som kanskje vil friste dere til a skrike opp. Mengj0r det endelig ikke!

Dere ma va:re vel oppmerksomme pa, at hvis derehenretter meg, og forutsatt at det syn pa min virksom-het som jeg na har fremlagt, er riktig, sa blir skaden fordere selv st0rre enn for meg. Meg vil nemlig hverkenMeletos eller Anytos kunne skade; det star ikke ideres makt. For jeg tror ikke det stemmer medguddommelig lov og rett at en bedre mann lider skadeav en slettere. Fa meg d0mt til d0den kan han saktens,eller jaget i landflyktighet, eller frad0mt borgerligerettigheter. Dette regner kanskje han og mangenannen for store ulykker. Det gj0r ikke jeg. Jeg regnerdet for en meget st0rre ulykke, for ham selv, det somhan na gj0r: a s0ke a fa en mann urettferdig d0mt tild0den.

Derfor, athenere, er det langt fra for min egen skyldat jeg forsvarer meg-som noen kanskje kunnemene;nei, det er for deres skyld, at dere ikke skal forsyndedere mot den gave Gud har sendt, ved a felle d0dsdomover meg. Hvis dere tar meg av dage, blir det ikke letta finne en annen av mitt slags, - en som rent ut sagt(unnskyld om jeg bruker et komisk uttrykk!) tilstadighet sitter som en brems pa byen, plasert der avGud, liksom pa en sva:r, edel hest som, just fordiden er sa stor, er noe treg av seg og trenger a bli vekketopp. Nettopp som en slik brems tror jeg Gud har.satt meg pa denne byen; jeg holder jo aldri opp meda vekke, anspore, irritere hver og en av dere, og eroveralt pa nakken av dere, dagen lang.

Mine herrer, en annen av denne sort far dere ikkelett igjen, sa hvis dere vil h0re pa meg, sparer dere

mitt liv. Men hvem vet, kanskje blir dere rasende,som s0vnige nar de blir vekket av en brems, og slarefter meg, dreper meg i tankel0shet, efter Anytos'pastand. Sa viI dere fortsette a sove hele resten avlivet, om da ikke Gud forbarmer seg over dere ogsender dere en annen vekker.

At jeg er en slik vekker som er skjenket byen avGud, det kan dere skj0nne av mitt liv: det virker joikke menneskelig at jeg har fors0mt alt mitt ogrolig sett aIle mine afEerer vanskj0ttet na i sa mange'ar, bare opptatt med a ha omsorg for dere; jeg harhenvendt meg som en far eIler eldre bror til hverenkelt av dere, med ord til hver enkelt om at hanma s0rge for sin sjels godhet. Hadde jeg enda hattnoen fordel av dette og tatt betaling for a oppmuntreog formane, kunne jeg hatt en fornuftig grunn til minoppf0rsel. Men dere ser selv, at vel har anklagernefremsatt sine beskyldninger uten spor av skam paaIle andre punkter, men en ting har de ikke m0nstretfrekkhet nok tiI a hevde og f0re vidner pa: at jegnoen sinne har tatt imot eller gjort krav pa betaling.Jeg har selv, tror jeg, et fuIlgodt vidne pa at jeg talersant: min fattigdom.

Kanskje kan det synes merkverdig at jeg bare garomkring privat og gir rid og har sa meget a bestille,men offentlig vager jeg meg ikke frem, opptrer ikkeblant dere i folkeforsamlingen med rid for statenspolitikk. Grunnen til dette er en sak som dere oftehar h0rt meg tale om, at jeg har noe guddommeligog demonaktig i meg - Meletos har jo ogsa nevntdette i sitt anklageskrift, med en latterlig forvrengning.Jeg har hatt det slik helt fra barndommen av: en

stemme som alltid, nar den opptrer, viI fa meg franoe jeg stir i begrep med a gj0re, men aldri tilskyndermeg til noe. Det er den som motsetter seg at jeg syslermed politikk, - og jeg synes det er meget bra at dendet gj0r. For en ting kan dere vreretrygge pa, athenere:dersom jeg tidlig hadde begynt a befatte meg medpolitikk, hadde det forlengst vrert ute med meg, ogjeg hadde hverken vrert til nytte for dere eller for megselv. Ta meg det ikke ille opp at jeg sier som sant er:intet menneske kan berge livet om han apent og rerligtrer opp mot dere eIler noe annet demokrati og pr0vera hindre de mange brudd pa lov og rettferd som skjeri staten. Men den som virkelig viI kjempe for rett-ferdighetens sak og allikevel berge livet en kort stund,han ma n0dvendigvis virke som privatmann, uten ata del i offentlige saker.

For dette skal jeg legge frem for dere sterke bevis-grunner, ikke ord, men noe dere vet a vurdere:kjensgjerninger. H0r na hva jeg selv har opplevd,for at dere kan bli overbevist om at i strid med rett ogrettferdighet viI jeg ikke gi efter overfor noen somhelst av frykt for d0den, selv om jeg blir truet medat det eIlers er ute med meg. Det jeg skal fortelle, erikke hyggelig a h0re; det smaker altfor sterkt av vanligprosedyre. Men det er santI Jeg har, athenere, aldriinnehatt noe embede i staten, men jeg har vrert med-lem av byens rid. Den fyie jeg tilh0rer, Antiochis,hadde nettopp Iedelsen av forretningene den gang dadere ville d0mme under ett, summarisk, de ti strategersom hadde fors0mt a berge likene efter sj0slaget; atdenne fremgangsmate er uIovlig, har dere siden aIleinnsett. Den gang var jeg den eneste av forretnings-

f0rerne som opponerte mot dere, talte imot a gj0re noei strid med lovene og stemte imot. Og mens ledernei folkeforsamlingen var parate til uten videre a fa meghektet og slept bort, og dere skrek og var enige meddem, mente jeg det var bedre for meg a f0lge lov ogrett og ta risikoen ved det, enn a gj0re felles sak meddere, av frykt for fengsel og d0d, nar dere traff lov-stridige beslutninger. Dette skjedde mens staten ennahadde en demokratisk forfatning.

Da sa famannsvelde var innf0rt, innkalte de 30 tyran-ner meg og fire andre til sitt lokale og gay oss paleggom a hente Leon fra Salamis, hans hjemsted; for hanskulle henrettes. Det var jo mange andre ogsa somfikk denslags ordrer av dem, for de ville skaffe seg£lest mulig medskyldige i sine ugjerninger. Den gangviste jeg - det t0r jeg vel si - ikke i ord, men igjerning at jeg ikke bryr meg en d0yt om d0den(unnskyld det noe vulgrere uttrykk!); men ikke a begaurett og synd, det er malet for hele min streben.Meg fikk ikke de 30'S styre, med all sin brutale makt,skremt til a gj0re noe uriktig; da vi kom ut fra lokalet,dro de fire til Salamis og hentet Leon, - jeg gikkhjem. Jeg ville vel mistet livet for dette, om ikkeregjeringen var blitt styrtet kort efter. Dere kan finnemange som har vrert vidne til disse hendelser.

Tror dere na at jeg kunne ha klart meg gjennomsa mange ar dersom jeg hadde tatt del i det offentligeliv og alltid som en hederlig og bra mann verget rett-ferdighetens sak, og, som seg h0r og b0r, regnet dettefor viktigere enn alt annet? Nei, langt derifra, athenere!det kunne hverken jeg eller noe annet menneske.

Det viI vise seg at jeg alltid har vrert den samme,

hele livet igjennom, bade nar jeg en sjelden gang harhatt befatning med det offentlige, og i mine privateforhold: aldri har jeg veket unna for noen i strid medrett og rettferdighet, ikke gjort innrommelser overforne..; menneske, ikke for noen av dem som mineb Lkvaskere kaUer mine «eleven>. Jeg har aldri vrertlrerer for noen. Men hvis noen har hatt lyst til a h0remeg samtale med folk og sysle med det som er min livs-oppgave, da har jeg aldri tatt ham det ille opp, entenhan var ung eller eldre; og jeg f0rer ikke mine sam-taler bare hvis jeg far honorar for det, og eUersikke; nei,rik som fattig gir jeg anledning til a spmre meg, og hvemsom vil, kan svare eller h0re pa hva jeg har a si. Omen av disse mine tilh0rere blir en bra mann av det eUerei, kan jeg umulig pata meg ansvaret for, all den stundjeg aldri noen sinne har lovet eller gitt undervisning tilnoe menneske. Hvis noen sier at han srerskilt har lrerteller h0rt noe av meg som ikke ogsa alle de andre kanha h0rt, da kan dere vrere sikre pa at han taler usant.

Men hva kan vrere grunnen til at sa mange gjerneviI vrere sammen med meg i lange tider? Det hardere alt h0rt, athenere; jeg har sagt dere den fuUesannhet: det er fordi de synes det er morsomt a hmepa nar folk som innbiller seg de er vise, men ikke erdet, blir gatt efter i S0mmene. Dette har na ogsa sincharme! Men, som jeg f0r har sagt, meg er dennevirksomhet blitt palagt av Gud, bade gjennom orakel-ord og drommer og pa enhver annen mate som blir tatti bruk nar en guddommelig vilje gir et menneske etoppdrag i en eUer annen retning.

Dette er sant, athenere, og lett a bevise. For hvisjeg virkelig dels forderver, dels alt har fordervet de

unge, matte jo sikkert noen av dem nar de ble eldre,ha skj0nt at jeg engang i deres ungdom hadde gittdem darlige rid, og na selv ha opptridt her for aanklage meg og fa meg straffet. Og om de ikke selvville det, var det sikkert noen av deres slekt, fedre ogbmdre og andre pamrende, som na ville husket det,om noen av deres hadde lidt overlast av meg, og tatthevn. Mange av dem er sa menn til stede her, ser jeg-Kriton f0rst og fremst, min jevnaldrende sambygding,far tiI Kritobulos der, - sa Lysanias fra Sfettos, fartil Aischines, som ogsa er her - videre Antifon her,fra Kefisia, Epigenes' far. Og der har vi andre hvisbr0dre har va:rt med pa disse samtaler, Nikostratos,S0nn av Theozotides, Theodotos' bror - Theodotoser d0d, sa han kan ikke ha gjort sin inn£lytelse gjel-dende hos br0ren - og Paralos her, Demodokos'S0nn, han er br0r tiI Theages. Og her er Adeimantos,S0nn av Ariston, han er br0r tiI Platon, som star der,og Aiantodor0s, hans br0r Apollodoros star der.Mange andre kunne jeg nevne for dere - Meletosburde i det minste ha anf0rt en eller annen av demsom vidne i sin tale. am han glemte det da, kan hangj0re det na; jeg gir ham lov til det; la ham bare sifra om det her er noe han har brent inne med! - Nei,tvert imot, mine herrer, vii dere oppdage at aIle erviIlige til a st0tte meg - meg, som har fordervetdem, meg som har gjort ondt mot deres slektninger, efterhva Meletos og Anytos pastar. De som selv var blitt for-dervet, kunne jo ha en grunn tiI a hjelpe meg. Men, derespam rende, de ufordervede, na eldre menn, kan de hanoen annen grunn til a st0tte meg enn den riktige oggode at de aIlevet at Meletos lyver, mens jeg taler sant?

Ja, mine herrer, dette er omtrent hva jeg kan ha aanf0re til mitt forsvar; annet i samme retning kunnenok f0yes til. Kanskje blir enog annen av dere ergerlignar han minnes hvordan han selv som part i en retts-sak hvor det stod om langt mindre ting enn her, badog b0nnfalt dommerne, grit og bar seg og haddebarna sine med for a vekke st0rst mulig medlidenhet,og andre slektninger ogsa og mange venner, - og herstar jeg og gj0r ingen av delene, jeg som, sa vidt jegkan skj0nne, svever i den ytterste fare.

Med tanke pa dette vii kanskje en og annen f0leseg noe St0tt i sin selvf0lelse, bli rasende pa meg ogavgi sin stemme i sinne. Skulle det ga slik med noenav dere - ikke at jeg tr0r det, men i fall sa skulleskje -, da mener jeg at jeg med rimelighet kunne sitiI ham: Ogsa jeg, min gode mann, har en og annenslektning. For a shere Homer0s: heller ikke jegstammer «fra ek eller stem>, men fra mennesker, sajeg har ogsa slekt, ja tiI og med S0nner, athenere 1treS0nner, en av dem en ung mann, de to smabarn. Allike-vel har jeg ikke villet ta noen av dem med hit for a bedere om frifinnelsesdom med dem ved siden av meg.

Hvorfor viI jeg ikke det? Grunnen er ikke selv-f0lelse, athenere, og heller ikke ringeakt for dere. Menbortsett fra om jeg er modig overfor d0den ellerikke - det er en helt annen sak -, sa tenker jeg pafolks omd0mme og mener at det hverken er s0mmeligfor meg eller dere eller var stat om jeg oppvarter mednoe slikt, jeg i min alder og med et sa kjent navn,enten jeg har det med rette eller ei - det er na engangen vedtatt oppfatning at Sokrates skiller seg ut frafolk £lest.

Hvis de av dere som har ord pa seg for a skille segut fra andre ved sin visdom eller tapperhet eller noenannen god egenskap, oppf0rte seg slik, ville det va:re enskam. Jeg har virkelig ofte sett folk med betydeliganseelse vise en merkverdig opptreden nar de stod forretten, som om de trodde en redselsfull ulykke ventetdem hvis de matte d0, og som om de var sikret ud0de-lighet dersom de ikke ble d0mt til d0den av dere.Den slags mennesker, synes jeg, gj0r byen skam, - enfremmed som var her, kunne komme til a tro at desa:rlig fremragende athenere, de hvem borgerne selvgir fortrinet til embeder og andre hedersverv, - de erikke annerledes enn kvinnfolk. En slik oppf0rsel,athenere, ma vi som pa en eller annen mate regnes fora bety noe, ikke vise, og dere ma forby det om vi gj0rfors0k i den retning. Legg tvert om klart for dagenat dere langt heller d0mmer den skyldig som oppf0rerslike medlidenhetsscener og gj0r byen til latter, ennen som bevarer en verdig roo

Men ogsa bortsett fra navn og ry synes jeg, mineherrer, at det ikke engang er riktig a be dommerenom nade og bli frikjent gjennom b0nner, istedenfora opplyse og overbevise ham. Dommeren sitter ikkepa dommersetet for a skjenke rett som en gunst, menfor a d0mme rett. Ikke har han svoret a va:re nadigmot dem han Bnner for godt a vise sin velvilje;dommereden forplikter ham til a d0mme efter lovene.

Derfor ma hverken vi pavirke dere til a bli men-edere, eller dere selv komme i vane med det; i sa fallville begge parter handle ufromt. Vent da ikke,athenere, at jeg skal opptre overfor dere pa en matesom jeg mener hverken er s0mmelig eller riktig eller

from, ganske sa:rlig siden det, ved Zevs! er gudl0shetMeletos har anklaget meg for! Sa meget er sikkert, athvis jeg provde a overtale dere og 0vet press pa dereedsvorne dommere ved mine b0nner, da ville det va:rejevngodt med a la:re dere a tro at guder ikke eksisterer,og ved maten jeg forsvarte meg pa, ville jeg likefremanklage meg selv for ikke a tro pa guder.

Men dette er langtfra tilfellet. For min tro athenere, ,er tryggere enn noen av mine anklageres, og jegoverlater til dere og til Gud a d0mme om meg, sliksom det vil tjene meg best - og dere.

Retten gar til avstemning. Resultatet blir at Sokrates kjen-nes sky~dig, flntagelig med 280 stemmer mot 220. - Anklagernehad de mnstllt pa dodsstraff. Anklagede far ordet for a gjoremotforslag og begrunne dette.

Jeg er ikke misforn0yd eller bedrovet, athenere,over det som er skjedd, at dere har d0mt meg skyldig;og til det bidrar, blant meget annet, at det inntrufneikke kommer uventet pa meg. Jeg er tvert imot for-undret over hvordan stemmetallene pa begge siderer faIt. Ikke hadde jeg trodd at flertallet skulle bli saknapt, - jeg ventet det stort. Som det na er, laterdet til at om bare 30 stemmer hadde faIt annerledes,var jeg blitt frifunnet. Overfor Meletos er jeg, savidt jeg skj0nner, ogsa na frifunnet, og ikke bare det,men det er klart for enhver at dersom ikke Anytosog Lykon hadde opptradt som anklagere mot meg,ville han til og med ha mattet b0te 1000 drachmer,

da han i sa fall ikke hadde fatt en femtedel av stem-mene med seg.

Man innstiller meg altsa til d0dsstraff. Godt! Menjeg, athenere, hvilket motforslag skal jeg stille clere?Jeg ma vel foresla en straff jeg fortjener, ikke sant?Hva for straff eller bot har jeg fortjent, fordi jeg sattemeg i hodet ikke a leve livet i fred og ro, og hellerikke som folk £lest interesserte meg for penger ogforretninger, for a virke som h:erf0rer, politisk ledereUer i embeder ellers, for medlemskap i politiskeklubber og partier som kom opp her i byen - jegmente sant a si at jeg var for redelig til a komme fradet med livet hvis jeg gikk inn i denslags. Jeg sloaltsa ikke inn pa en vei som hverken ville f0rt til noenyttig for meg selv eller dere; isteden gikk jeg denvei hvor jeg personlig kunne yde hver enkelt denvelgjerning som efter min mening er den st0rste:jeg bestrebte meg pa a fa hver og en av dere overtydetom at det slett ikke duger a s0rge for sine aff:ererogpenger f0r man har s0rget for seg selv, hvordan manskal bli sa god og klok som mulig - ikke for statensforretninger, for man har nadd klarhet over hvordande skal bli best mulig, og pa samme mate i aIle andreforhold. Hva fortjener jeg da, nar det er slik jeg er?En bel0nning, athenere, hvis forslaget virkelig skalv:ere efter fortjeneste; og den ma v:ere slik at denpasser for meg. Hva passer na for en mann, byensfattige velgj0rer, som trenger god tid for a kunnef0lge sitt kall: a vekke og formane dere? Knapt noepasser bedre, athenere, enn at en slik mann bespisespa riidhuset, pa statens bekostning; dette er megetmere pa sin plass i hans tilfelle enn nar det gjelder en

av dere som har seiret med sin veddel0pshest ellermed to-, tre- eller firspann i de olympiske leker. Hanfar dere nemlig til a synes lykkelige, jeg far dere tilvirkelig a v:ere det; og han trenger ikke gratis under-hold, men det gj0r jeg. Skal jeg altsa stille forslagefter det jeg fortjener, da foreslar jeg: bespisning paradhuset.

Nar jeg sier dette, tenker dere kanskje det sammeom meg som da jeg talte om jammerklager og b0nnerom skansel, nemlig at jeg lider av overdreven selv-f0lelse. Men det er ikke sa, athenere. Saken er at deter min faste beslutning aldri a gj0re noe menneske urettmed vidende og vilje. Dere far jeg ikke overbevistom dette; vi hadde for knapp tid til a df0fte det ossimellom. Hvis dere - som andre samfunn - haddeen lovbestemmelse om at en sak som gar pa d0dsstraff,aldri f0res bare pa en dag, men £lere, da tror jeg nokdere skulle bli overbevist. Na er det ikke lett pa sa korttid a rense seg for all denne bakvaskelsen.

Men fast bestemt som jeg er, pa aldri a gj0re noenurett, kan jeg umulig tenke pa a gj0re urett mot megselv, og selv erkl:ere at jeg fortjener straff og stilleforslag i den retning. Hva skulle skremme meg tildet? Frykt for a lide det Meletos har innstilt pa formeg, det som jeg sa jeg ikke vet enten er et gode eller etonde? Skulle jeg istedenfor dette velge noe som jegmed visshet vet er av det onde? Hva skulle jeg da fore-sla? Kanskje fengselsstraff? Hva skal jeg med livet iet fengsel, som slave for de tilsatte oppsynsmenn,de I I? Eller pengebot, og sitte i fengsel til jeg farbetalt den? Det betyr for meg det samme som detforrige jeg nevnte, for jeg har ingen penger a betale

med. Eller skal jeg foresIa landsforvisning? Dereville kanskje gjerne stemme pa dette for meg. Men jegmatte vrere meget glad i livet om jeg var sa tipeligat jeg ikke kunne regne som sa: dere, mine bysbarn,kunne ikke holde ut mitt snakk og mine samtaler,de er blitt dere sa besvrerlige og motbydelige at derena pr0ver a bli dem kvitt. Og sa skulle andre mennes-ker lett finne seg idem? Nei, det gar ikke, athenere!Det ville bli et herlig liv a leve for et menneske i minalder: a ga i landflyktighet og flytte fra by til by ogjages ut alle steder. For vrer viss pa det: hvor jegenn kommer, vil de unge hore pa meg, akkurat somher. Viser jeg dem bort, vil de selv fordrive meg ogfa de eldre med seg til hjelp; og viser jeg dem ikkebort, vil deres fedre og slektninger forvise meg, avhensyn til de unge.

Na kunne kanskje en si: «Men Sokrates, kunne duikke reise herfra og leve et sted i stillhet og ro?»Dette er den ting som det er aller vanskeligst a fa deretil a skjonne. For om jeg sier at dette ville vrereulydighet mot Gud, og at det derfor er umulig formeg a holde meg i ro, sa vil dere ikke tro meg; jegbare skaper meg, mener dere. Men hvis jeg sier atden st0rste lykke for et menneske er hver dag a taleom sjelens godhet og de andre sp0rsmal som derehar hort meg f0re samtaler om nar jeg prover megselv og andre, og at et liv uten forskning ikke er verda leve for et menneske, sa vil dere enda mindre tromeg pa dette. Det er slik som jeg sier, mine hener;men a overbevise en annen om det er ikke lett.

Dessuten er jeg ikke vant til a regne at jeg fortjenernoe ondt. Hvis jeg hadde penger, ville jeg foresIa

en pengebot som jeg kunne betale; av det ville jegingen skade ta. Men dette lar seg jo ikke gjore - hvisdere da ikke bare vil kreve sa meget som jeg mattekunne overkomme. Jeg kunne vel betale dere en minei s0lv; sa meget foresIar jeg altsa. -

Men Platon her, athenere, og Kriton, Kritobulosog Apollodoros palegger meg a foresla 30 miner,som de selv gar i borgen for. Jeg foresIar altsa dennesum, og i disse menn vil dere ha palitelige garantierfor pengene.

En ny avstemning gir som resultat: dodsdom. Mens proto-kollen blir formulert og nedtegnet, retter Sokrates no en avskjeds-ord til dommerne.

Jeg hadde ikke hatt lenge igjen a leve, athenere,selv om ikke d0dsdommen hadde rammet meg. Fordenne korte tidens skyld vil dere bli beryktet og ankla-get blant dem som vil dadle var by, fordi dere har dreptSokrates, en vis mann. For vis vil de kalle meg, selvom jeg ikke er det, de som viI klandre dere. Om derebare hadde ventet en liten stund, ville det dere 0nsker,ha skjedd av seg selv. Dere ser jo at jeg allerede erh0yt til ars, og d0den nrer. Jeg sier ikke dette tildere alle, men til dem som d0mte meg til d0den. Jeghar og noe mere a si dem:

Dere tror kanskje, mine herrer, at jeg er blitt d0mtfordi jeg ikke kunne tale slik at dere ble overbevist,dersom jeg hadde ment a burde sette alt inn, i handlingog ord, for a bli frikjent. Dere tar fullstendig feil.At jeg er d0mt, skyldes nok en brist hos meg, dogikke mangelfull evne til a uttrykke meg, men mang-

lende frekkhet og hensynsl0shet og viIje tiI a si dereslike ting som dere heIst viI h0re, - jeg skulle grattog jamret og talt og oppf0rt meg pa en mate som - detviI jeg pasta - er meg ganske uverdig.

Av andre er dere jo vant tiI a h0re slikt - jammerog b0nner. Men hverken mente jeg under seIverettsforhandlingen a burde gj0re noe som var en frimann uverdig, av hensyn til den fare som truet, ellerangrer jeg na pa at jeg f0rte mitt forsvar som jeg gjorde.Tvert imot, jeg foretrekker a d0 efter et slikt forsvarfremfor a leve efter en forsvarstale av det vanlige slag.For hverken for retten eller i krigen S0mmer detseg - for meg eller noen annen - a gripe tiI aIlemidler og s0ke a unnga d0den for enhver pris. Ogsai slag er det jo ofte klart at mangen en kan unnga a d0om han kaster sine vapen og ber forf0lgerne om nade.I enhver farlig situasjon finnes det mange midler tila slippe unna d0den, om en er frekk nok tiI a si ogforeta seg hva som heIst. leg er redd for at dette ikkeer sa vanskelig, mine herrer, det a flykte unna d0den;det er meget vanskeIigere a flykte unna feighet ogsletthet - den l0per fortere enn d0den. Sa er dajeg, langsom til bens og gammeI som jeg er, blittinnhentet av den langsommere av de to, mens mineanklagere, flinke og raske, er innhentet av den soml0per fortere, slettheten. Sa gar da jeg bort, funnetskyldig til d0den av dere, mens mine anklagere erblitt overbevist om a ha gjort seg skyldige i usseIdomog urettferdighet av sannheten. Og jeg som destar fast ved dette domsskj0nn. Hvem vet, kanskjevar det slik det skulle ga; og jeg tror alt er i sin retteorden.

Men for na a tale om fremtiden, dere som har d0mtmeg! sa har jeg lyst tiI a forutsi hvordan den viI arteseg for dere. leg star jo na der hvor mennesker oftestfar spadomsgaven, pa d0dens terskeI. leg forkynneraltsa, dere menn som har drept meg! at kort efter mind0d vii straffen ramme dere, en straff som, ved Zevs,blir meget tyngre enn den dere har lagt pi meg vedd0dsdommen. Dere har satt dette i verk i den tro atdere skal slippe a gj0re regnskap for deres liv; mendet vii - det pastar jeg - ga ganske annerledes.Tallet pa dem som krever dere til regnskap, vii vokse.Na har jeg holdt dem tiIbake, uten at dere har merketdet. De blir besvrerligere for dere, da de er yngreenn jeg, og desto mere irritert blir dere. For hvisdere tror ved a henrette mennesker a kunne hindrenoen i a klandre at dere f0rer et skjendig liv, da tardere skammelig feiI. A fri seg for kritikk pa dennematen er hverken lett gj0rlig eller s0mmelig; denbeste og letteste vei a ga er en annen: ikke a malbindeandre, men seIv a arbeide pa at en kan bli sa godt etmenneske som mulig.

Dette var hva jeg ville varsle dere som har domfeItmeg. Og dermed tar jeg avskjed med dere.

Men med dere som har frikjent meg, ville jeg gjernesamtale om det som her er skjedd, sa lenge 0vrig-heten er opptatt og jeg enna ikke skal ga dit hvor d0denventer meg. Bli her sa lenge, mine herrer! Det erj0 intet i veien for at vi underholder oss med hverandresa lenge vi har lov tiI det. leg vii gjerne gj0re detklart for dere mine venner hva det som har hendtmeg, virkelig innebrerer.

For, mine dommere! - dere kan jeg jo med rette

kalle sa - jeg har opplevd noe merkverdig. F0r i tidenhar den vanlige orakelstemmen i meg stadig meldtseg, gang efter gang, og grepet advarende inn selvved smating, hvis jeg stod i begrep med a gj0re noeuriktig. Na har det hendt meg - og dere har selvv::ertvidner til det - som man skulle tro var den versteulykke, og som ogsa blir regnet for den verste ulykke.Men tegnet fra Gud har ikke grepet inn, hverken dajeg gikk hjemmefra imorges, eller da jeg kom hit iretten, eller pa noe punkt i min tale, nar jeg stod ibegrep med a si noe. Og dog har den ved andre leilig-heter ofte grepet inn og stanset meg midt i en setning.Denne gang har den ikke motsatt seg noe som helstjeg har gjort eller sagt, ikke under hele rettssaken.Hva kan jeg tenke meg er grunnen? Det skal jeg sidere: det som har hendt meg, er efter alt a d0mmenoe godt, og vi har en uriktig oppfatning nar vi trordet er en ulykke a v::ered0d. Jeg har en sterk bevis-grunn for dette: det vanlige tegn ville sikkert hagrepet inn dersom ikke det jeg gikk til, var en lykke.

At vi har all grunn til a hape at d0den er et gode,vil vi ogsa innse om vi betrakter sp0rsmalet slik:A v::ere d0d er ett av to; enten er det en slags ikke-eksistens, idet den d0de ikke har noen som helstfornemmelse; eller det er, som det vanlig sies, forsjelen en slags overgang og flytning herfra til et annetsted.

Dersom ingen fornemmelse er til stede, men til-standen er a ligne med en S0vn, sa dyp at ikke enganget dt0mmesyn viser seg, da ma d0den v::ereen vidunder-lig vinning. Jeg skulle tt0 at om en valgte ut en sliknatt da han soy sa godt at han ikke engang dt0mte,

og m0nstret til sammenligning alle andre netter ogdager i sitt liv for a kunne si hvor mange dager ognetter han hadde tilbragt behageligere og bedre heri livet, - ja, jeg tt0r at ikke bare et vanlig menneske,men storkongen selv nar han regnet efter, ville velgeen slik natt fremfor alle andre dager og netter. Hvisd0den er noe slikt, kaller jeg den en vinning. I sa fallvil jo hele tiden efter d0den v::eresom en eneste natt.

I det annet tilfelle, hvis d0den er likesom en reiseherfra til et annet sted og den vanlige tt0 er riktig,at alle de d0de oppholder seg der, hvilken lykkekunne v::ere st0rre enn dette, dommere? For om enkommer til d0dsriket, befridd fra de sakalte dommereher, og treffer de sanne dommere som sies a sitte tildoms der, Minos og Rhadamanthys og Aiakos ogTriptolemos og de andre het0er som har levd etrettskaffent liv, ville det v::ereen darlig flytning? Ellera komme sammen med Orfevs og Musaios, Hesiodosog Homeros, hva ville ikke en av dere gi for det?Jeg skulle gjerne v::ere d0d mange ganger om detteforholder seg sa. For meg ville samtalene der ha sins::erskilte tiltrekning; nar jeg m0tte Palamedes ogAias, Telamons S0nn, og hvem som ellers av de gamlehet0er har lidt d0den efter en urettferdig dom, ogsammenlignet min skjebne med deres, ville dette hasin store charme. Og sa fremfor alt: a utforske ogpt0ve dem som er der, pa samme mate som men-neskene her, a se hvem av dem som er vis, og hvemsom tt0r han er det, uten a v::eredet! Hva ville manikke gi, dommere, for a pt0ve ham som f0rte den storeh::ermot Tt0ia, eller Odysseys eller Sisyfos eller tusen-vis av andre man kunne nevne, bade menn og kvinner!

A samtale med dem der og omgas dem og utforskedem, det ville v::ere en ufattelig lykke. I aIle falld0mmer de vel ikke der folk til d0den av den grunn.For som de der i andre henseender er lykkeligere stedtenn her pa jorden, sa er de ogsa for all fremtid ud0de-lige - dersom det da er sant, det som vanlig sies.

Men ogsa dere, dommere, skal v::ereved godt motoverfor d0den og mene at ett er ganske visst og sant:for en bra mann gis det intet ondt hverken i liv eHerd0d, og gudene har omsorg for hans sak. Heller ikkemin skjebne er kommet tilfeldig, men jeg innser tydeligat det na er best for meg a d0 og slippe bort fra denneverden. Det er ogsa grunnen til at tegnet ikke haradvart meg, og for min del b::erer jeg slett ikke nagtil dem som d0mte meg, eller til mine anklagere. _Riktignok var det ikke slike tanker de gjorde seg, desom d0mte meg og anklaget meg. De mente a skademeg, og for dette fortjener de a klandres.

Om en ting ber jeg dere til slutt: Nar mine S0nnerer blitt voksne, skal dere, mine herrer, 0ve gjengjeldmot dem ved a plage dem pa samme mate som jegplaget dere, hvis dere synes at de legger mere vinn papenger eHer annet enn pa a bli gode mennesker; oghvis de later som de er noe uten a duge det grann,skal dere skamme dem ut, slik som jeg gjorde med dere,fordi de ikke streber efter det som er forn0dent, oginnbiller seg a bety noe, mens de i virkelighetenintet er verd. Hvis dere gj0r dette, da 0ver dere rett-ferdig gjengjeld mot meg og mine S0nner.

Men na er det pa tide a ga herfra, jeg for a d0, derefor a leve. Hvem av oss som gar til det beste, det erskjult for enhver, unntagen for Gud.

OPPL YSNINGER

TIL 'FORSVARSTALEN'

I aret 399 f. Kr. innleverte tre oorgere i Athen en anklagemot Sokrates til byens myndigheter. Gjennom en menneske-alder hadde han viet all sin tid til a gjore en oppdragers gjerningblant sine medborgere. Han folte et guddommelig kall til ap!0ve a fa den enkelte til a sporre seg selv: «Hva skal jeg gjorefor at min sjel kan bli sa god som mulig?» Dette kall haddehan fulgt. Na ble han stilt for en domstol, domt til doden oghenrettet.

Hvordan kunne dette ga til?«Sokrates' forsvarstale» (apologi), i Platons kunstneriske ut-

formning, gir en del av forklaringen pa dette sporsmal. Sokrates'virksomhet og mate a opptre pa virket utfordren~e og irrite-rende pa mange og skaffet ham mange personhge fiender.De tre anklagere kom fra forskjellige befolkningsgrupper.Meletos, formelt hovedanklageren, var en ung, ukjent og ube-tydelig dikter, A'nytos en velstaende garveri-eier, som haddeinnlagt seg politiske fortjenester, en energisk og ansett demokrat,pa vakt mot alt hva han ansa for statsfarlige tendenser. OmLy'kon, som representerer de politiske talere, vet vi ikke annetenn det Sokrates selv forteller. Blant de tr.e er det grunn tila tro at Anytos har vxrt den drivende kraft, og da ligger detnxr a anta at det ikke bare var personlig nag som fremkalteprosessen, men at den ogsa har hatt politisk bakgrunn.

I sin barndom og ungdom hadde Sokrates opplevd Athensstorhetstid, da Perikles var byens leder. Det var i de arene atbyen ble centret for hele den hellenske verdens intellektuelleliv. Pa teatret forte de store tragikere og komediediktere fremsine verker. Tilreisende fagmenn pa mangfoldige omriiderskapte en radikal opplysningstid som satte alskens problemerunder debatt. Filosofen Anaxa' goras doserte sine oppsikts-vekkende tearier om altets oppbygning og himmellegemenesnatur. Det opptriidte en rekke profesjonelle lxrere som tilbodborgerne sin undervisning mot honorar; de ble kalt «sofister»,sakkyndige. De lxrte sine elever hvordan man skal bxre segad for a komme seg frem i livet. Forst og fremst gjaldt det a haordet i sin makt, i folkeforsamling og i retten, og talekunstenvar deres viktigste undervisningsfag.' Med inngaende kjennskaptil sprogets muligheter og en talers virkemidler var det mulig

a fore frem til seier en sak som til a begynne med stod svakt.Den svakere sak behovde ikke alltid vrere den darligere, mensofistene fikk ord pa seg for a kunne gjore svart til hvitt. Mangeav dem var hoyt opplyste menn, med vide interesser. De vakteoppsikt ved sine forelesninger, sine prakttaler og sin debatterings-teknikk. De rettet sokelyset mot menneskesamfunnets loverog moralske normer og hevdet at de aIle sammen var tids-bun~et og skyldtes. konvensjon. All sannhet er subjektiv ogrelatlv: sant og gyldlg er det som er sant og gyldigfor meg.

Slike teorier ma.tte ryste og forarge det konservative borger-skap, men den radlkale ungdom flokket seg begeistret om sofis-tene. ~or had de det vrert en selvfolge at de unge fikk denopplrermg de trengte, ved a omgaes og lytte til de eldre ogerfarne borgere i byen. De lrerdommer de na suget inn hos dissefremm~de sofister, matte mangen en far se pa som bade unyttigeog farhge.

Sokrates sier i forsvarstalen at han ingen forstand har panaturforskningens problemer. Det ser ut til at han har sysletmed slike studier i sin ungdom, men de har ikke tilfredsstiltham. All hans interesse samlet seg om mennesket som moralskindivid, og her kom hans syn til a bli diametraIt motsatt sofistenesrelativisme. Han gikk ut fra at det eksisterer en gyldig normsom den enkelte ma prove a finne og folge. Og han komtidlig til den overbevisning at dersom et menneske lJet hvasom er rett og riktig, med en viden som gjennomtrenger helepersonligheten, da ma det menneske nodvendigvis ogsa handleriktig. Nar Evripides lar Medea si at hun nok vet at det hunstar i begrep med a gjore, er gait, men at lidenskapen er herreove~ hennes fC?rsett,sa har m~n sett dette som et vidnesbyrd omat dlkteren aIt 143I, da tragedlen ble oppfort har kjent Sokrates'teori og polemiserer mot den. '

De brave, konservative borgere hadde ikke oye for den storeavstand som skilte Sokrates fra sofistene. De sa at han gjernesokte de fremmedes selskap, for a diskutere med demo Ogsaom ham flokket det seg en krets, av unge menn og eldre, sombegeistret lyttet til hans enestiende samtalekunst. Var det annetenn unyttige og fullkommen orkeslose ting han drev pa med,spilte han ikke bade sin og andres tid og satte ungdommengriller i hodet? Og Sokrates var ikke en fremmed som deandre sofistene, som kom og reiste igjen. Han var deres egetbysbarn, som aldri ville ut fra sitt elskede Athen. Desto far-ligere og mere forargelig var den trafikk han drev.

I 423 gikk Aristofanes' komedie «Skyene» over scenen.Athenerne var vant til i teatret a hore nrergaende' utfall motbyens kjente menn; pa det punkt kan vi sammenligne tidenskomedier med yare dagers revyer. Sokrates' ydre var lett akarikere, og han var en yndet skyteskive. I «Skyene» larAristofanes ham fa en storre rolle og tegner ham som en vanlig

sofist: Sokrates holder skole og tar betaling for sin under-visning, han lrerer a gjore svart til hvitt ved retoriske knep, handriver naturfilosofiske spekulasjoner som forer til vantro, oghan anerkjenner ikke de gamle guder. Komedien fait igjennomved oppforelsen og var vel ikke sa farlig for Sokrates da denfremkom. Publikum visste at en komediedikter overdriver ogfortegner, og latteren vendte seg mere mot de andre personersom opptrer i stykket, enn mot Sokratesfiguren, som dikteren -midt i aIle loyerne - ogsa har utstyrt med adskillige virkelig-hetstro trekk. Det farlige var at bildet av Sokrates som denhjemlige sofist ble sittende igjen hos folk og virket inn pa folke-meningen da den politiske atmosfrere i Athen ble mere spen-ningsfylt enn den var i 420-arene.

Den langvarige krig med spartanerne og deres forbunds-feller, Pcloponneserkrigen, gjorde ende pa Athens politiske ogokonomiske storhetstid og forte til bitre og blodige indrekamper. Da det endelige sammenbrudd kom, i 404, tok oligark-partiet makten med stotte fra spartanernes feItherre, og medham i ryggen styrte «de tredve» Athen i 8 maneder. I tradisjonenkom de siden til a hete «de 30 tyranner»; de forte et redsels-regimente med terror og henrettelser. Lederen for de mestytterliggaende i partiet het Kritias, og han hadde i sin tid horttil Sokrates' omgangskrets. En mengde av demokratene matteflykte for a redde livet. Varen 403 lyktes det endelig opposi-sjonen i Athen sammen med emigranter som vendte hjem,a styrte de tredve og gjenreise folkestyret. Kritias ble dreptunder kampene. Ved nyordningen ble det innfort alminneligamnesti: «Ingen ma vise sitt nag overfor noen pa grunn av hvahan har lidt under de na overstatte tilstander, unntagen overforde 30 log et par andre av de mest kompromitterte kollegier],og heller ikke overfor disse hvis de renser seg ved en rede-gjorelse.» .

Men sarene grodde langsomt. Mange sokte grunnen tIlbyens ulykke i den moralske opplosning av fedrenes tro og sedog skikk og Ia ansvaret pa sofistene og den radikale intelligenssom var oppirert i deres skole. En glodende demokrat somAnytos sa med mistanke pa aIle som pa ed eller annen mitehad de statt noen av oligarkene nrer. .

Sokrates hadde alltid samvittighetsfullt utfort de borger-plikter som ble paIagt ham, men ellers hadde han sa vidt m~ligholdt seg unna byens politiske liv. Allerede dette matte gJoreham mistenkelig. Noen patent demokrat var han ikke, ogdet Ia han ikke skjul pa. Med sin sterke tillit til viden C?gsittkrav til sakkunnskap matte han regne det for en tapelIg oguforsvarlig fremgangsmite nar ansvarsfulle stillinger i byensstyre ble besatt ved Ioddkastning mellom borgerne. Vel haddehan vrert aIt annet enn persona grata hos de 30; ja, han haddevaget livet ved a trosse deres pabud. Allikevel, Kritias hadde

engang va:rt hans venn, og flere av demokratiets fiender medham. Alkibiades, som i sin tid hadde fort sa grenseslose ulykkerover byen, hadde va:rt Sokrates' nare venn. Og fremdeles samletSokrates en ungdomsflokk omkring seg. Det kunne bety enfare for demokratiets fremtid om den hjemlige sofist fikkdrive pa med sin virksomhet uhindret.

Slik ma vi kunne tenke oss bakgrunnen for prosessen motSokrates. Amnestiloven gjorde det umulig a reise tiltale papolitisk grunnlag. I steden trakk anklagerne frem Sokrates'fordervelige innflytelse pa de unge og kjetterske forhold tilstatens religion. Denne siste del av klagen var formet i saubestemte vendinger at den kunne gi rom for flere tolkninger,og det var sikkert gjort med hensikt. Det gjaldt fremfor alta fa Sokrates domt, sa han kunne bli et avskrekkende eksempelbade for andre «visdomsla:rere» og for de unge som altforgjerne lot seg lede av ham. Sa var det hap om at respekten forgod, gammel autoritet i familie og stat kunne vende tilbake ogsikres for fremtiden.

Klagen ble innlevert skriftlig hos den embedsmann som haddemed religions saker a gjore. Prosessen ble fort for en jurydomstolsom bestod av 500 (eller 501) borgere over 30 ar, tatt ut vedloddtrekning. I rettslokalet var mange interesserte til stede ogfulgte forhandlingene med spenning. Disse begynte tidlig ommorgenen og skulle va:re avsluttet i lopet av en dag. Klagenble lest opp. Derefter fikk partene i saken ordet, anklagerneforst. For alle var taletiden begrenset. Begge parter hadde retttil a kryssforhore motparten og til a fore vidner. Den ene partmatte ikke avbryte den andre i talen, men dommerne kunnegripe inn overfor utilborlig prosedyre.

mene og tro hva han ville; men han fikk ikke forkynne forandre sine kjetterske meninger om gud~n~, om kultus, omorakler, ikke opptre som «fornyer ~v reltglonen». En rek~ekjente menn hadde statt for retten I Athen anklaget for sltk«ufromhet» for turen kom til Sokrates. - Men det nevnteverbum kan ogsa bety «tro, tro. pa». Med en god porslon ironisksofisteri tolker Sokrates vendmgen som «tro pa ekslstensen av»(guder).

S. 22. Anaxagoras' hjemsted var byen Klazomenai i Lille-asia. I adskillige av samtidens skuespill finnes hentydninger tilhans teorier. Ved Dionysosfesten, som varte i 3 dager, vardet daglig teateroppforelser, og billettprisen var 1/3 drachn;epro dag. (Fortolkningen av den ~reske tekst her er for ovngomstridt. Andre oversetter: «teoner av den art at de unge barekan ga ned til bokhandlerne pa torvet og der for I drachmekan kjope seg lov til a Ie av meg.»)

S. 23. Demonmakter: den greske te.kst ha: daimonia, egentliget adjektiv i neutrum flertall: «demomske (tlng)>>.Anklagernehar med vilje brukt en flertydig uttrykks~a~e: Det kunne se utsom om Sokrates ville innfore en ny reltglos kultus. Hva desikter til, er selvsagt Sokrates' 4aimonion. (ne17trum entall),orakelstemmen som han leilighetsvis horte lOne I seg, og somhan selv siden taler om (s. 30 og 44). Overf<;>rMeletos finnerSokrates det ikke nodvendig a ga inn pa d.en side ~v saken.

S. 25. Gudinnen Thetis' sonn er Achillevs. Sttatene er fraHomers Iliade, 18. sang, vers 94 ff.

S. 26. De slag Sokrates nevner, fant sted i den for~t~ del avPeloponneserkrigen, ved Poteidaia pa halvoe~ C~alkt?l~e sydfor Makedonia mellom 432 og 429, ved Delton I BOlotla 424og ved Amfipolis i Thrakia 422. Sokrates gjorde tjeneste somfullt-beva:pnet soldat.

S. 31. Det athenske borgersamfunn var inn?elt i 10 fyl~r.50 mann fra hver fyle, trukket ut ved lodd~rekmn~\ danne~ tll-sammen byens rad. Hver fyle forte forretmngene I llO.avaret.- I 406 hadde den athenske flate vunnet en stor seIer overspartanerne ved De arginusiske oer, i na:rheten avo Lesbos.Like efter slaget brot det ut en voIdsom storm, som hmdret deathenske kommandanter (strategene) fra a berge skibb~udn.e oglik fra 12 fartoyer som gikk under. I Athen ?le ~et relst tlltalemot strategene, og man gikk frem pa ulovlig VI.S. Saken blefort i folkeforsamlingen, ikke for en regula:r J~ry-domstol,straffen ble fastsatt for dommen, avstemningen var Ikke hemme-lig, og anklagen ble behand~et ~n~er ett, ikke for hyer enkelt,og uten at de fikk tilstrekkeltg tld tll a f01;~vareseg. Sld.enble desom forestod denne ulovlige saksbehandltng, trukket tll ansvar.

S. 30. Leon var en kjent strateg, en demokrat som de 30

tok livet avoS. 35. Homeros: sitatet er fra Odysseen, 19. sang, vers 162.

1.

S. 10. Gorgias fra byen Leontinoi pa Sicilia (ca. 483-376f. Kr.), Prodikos fra oen Keos og Hippias fra Elis pa Peloponnesvar noen av de mest beromte sofister som besokte Athen.Eve'nos fra oen Paros var en av de mindre kjente. Kallias,sonn av Hipponi'kos, en meget rik og fornem athener.

S. 11. I mine = 100 drachmer, og en attisk drachme varpa 4,366 gram solv.

S. 12. Chai'refon ble ford revet fra Athen av de 30, kom tilbakemed emigrantene i 403, men dode en tid efter.

S. 2 I. Det greske verbum som brukes i anklagens annetpunkt, betyr egentlig «a anerkjenne i overensstemmelse medgammel sed og skikk». Nar det gjelder gudene, vil dette si arette seg lojalt efter den gjeldende praksis i kultus og ritus,ta del i de offentlige religiose fester og i det hele godta dengjengse oppfatning av de guddommelige makter. Det athenskesamfunn var meget liberalt hva tankefrihet angikk; enhver fikk

II.S. 37. Overfor Meletos er jeg frifunnet: Sokrates morer seg

med a se resultatet av avstemningen slik at de tre anklagerehver har fatt tredjeparten av de 280 feUende stemmer J Det blir93 eUer 94 pa Meletos' part, og det var en bestemmelse om atdersom en anklager oppnadde mindre enn 100 stemmer, mattehan bote 1000 drachmer for uno dig trette.

S. 38. Byens fattige velgjorer: det greske ord for «velgjorer»,evergetes, har en spesieU betydning. En rikmann annenstedsfrasom hadde gjort seg fortjent av byen ved donasjoner eUer paannet vis, kunne bli hoytidelig utnevnt til a kalles «byens vel-gjorer»; :eresinnskrifter forteller om dette. Han kunne ogsahedres med a fa spise pa radhuset, pa statens bekostning, densamme :eresbevisning som staten viste eieren av seirendeveddelopshester ved de panhellenske kampleker i Olympia.

S. 39. «De I I»: I mann fra hver fyIe (uttatt ved Ioddkasting,for ett ar) hadde sammen med en sekret:er oppsyn med byensfengselsvesen og med domsfullbyrdeiser.

III.S. 43. «Mine dommere», hittil har Sokrates omhyggelig

unngatt a bruke denne tiltale.S·45· Storkongen, dvs. perserkongen. - Minos, Rhadaman-

thys og Aiakos var de tre dommere i underverdenen; Sokratesfoyer Triptolemos til, en attisk heros fra Elevsis. - Orfevs ogMusaios ble regnet for Homers og Hesiods forgjengere somdiktere. - Palamedes og Aias var to av de greske helter iTroianerkrigen. Palamedcs ble uskyldig domt og stenct.Aias tok sin dod av en urett som ble begatt mot ham. - Hansom forte den store h:er mot Troia, var Agamemnon.