Faddermøte i malawi side 12SykehuSet uten leger side 14

Frivillig innSatS ble barneby i peru side 18barnebyen i utvikling side 22

Å redde et barnKampen mot barnedødelighet side 4–9

et magaSin Fra SoS-barnebyer / nr 1 • 2012

leder2

det StOre bILdet

Kvinnenettverk, krisesentre, jenteklubber og utdanning – en viktig del av SOS-barnebyers arbeid er å bedre jenter og kvinners situasjon.

i mange land har jenter begrenset eller ingen mulighet til å gå på skolen. ofte har de heller ikke lik tilgang til arbeidsmar-

God helse for mor og barnBarns rett til en trygg oppvekst henger nøye sammen med helse. Satsing på helse er essensielt hvis vi skal bekjempe fattigdom og oppnå en positiv og rettferdig utvikling i verden. Det er ikke uten grunn at to av FNs åtte tusenårsmål handler om helse for mor og barn.

Det er nesten noe naturstridig i at barn dør. Når de i tillegg dør av under­ernæring og sykdommer som enkelt kan behandles, er følelsen av meningsløshet nesten ikke til å holde ut. Derfor er det gledelig at utviklingen har gått i riktig retning når det gjelder vaksinering og behandling av sykdommer som diaré, malaria og lungebetennelse. I 2009 var barnedødeligheten i verden blitt redusert med en tredjedel siden 1990. FN mener at det er mulig å nå tusenårsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler, men bare hvis det settes inn en enda sterkere innsats mot årsakene til at barn dør.

SOS­barnebyers hovedmål er å bidra til å gi foreldreløse og sårbare barn et trygt hjem. Vi når ikke dette målet uten at fundamentale helsebehov er ivaretatt for familier og barn. Derfor er arbeidet med å sikre barn og mødre et godt helse­tilbud meget sentralt i SOS­barnebyers programmer.

For SOS­barnebyer er satsing på helse en forutsetning for å kunne styrke familier og skape trygge hjem. Mange steder finnes det ikke tilfredsstillende helsetilbud, og vi etablerer helsetiltak som samfunnet har behov for. Målgruppene er foruten barna og de voksne som bor i barnebyene, innbyggerne i lokalsamfun­nene rundt. Ofte samarbeider vi med myndighetene om forbedring av klinikker og helsetiltak som allerede er etablert. Ved felles utnyttelse av ressursene kan vi oppnå en forbedret helsesituasjon for sårbare barn og deres familier.

På verdensbasis driver SOS­barnebyer i dag 72 medisinske sentre, og det gis mer enn 455 000 behandlinger årlig. Mange av SOS­barnebyers nødhjelpsprogrammer

drives ut fra nettopp disse klinikkene. God helseoppfølging gir ikke bare gevinst på kort

sikt. God helse og kunnskap om helse gjennom opp­veksten gir også barna bedre helse som voksne

og gjør dem i bedre stand til å sørge for god helseoppfølging av sine barn igjen.

Styrker kvinner verden overSoS-barnebyer utgis av Stiftelsen SoS-barnebyer norge, mariboesgt. 13, postboks 733 Sentrum, 0105 oslo telefon: 23 35 39 00 e-post: sos@sos-barnebyer.noAnsvarlig redaktør: Svein grønnernredaktør: Camilla gilje thommessen

design og layout: itera gazettetrykk: Color print norge aSopplag: 139 000Forsidefoto: bjørn-owe holmbergred. avsluttet: 30.01.12kontonr.: 8380 08 73730www.sos-barnebyer.no

Vi takker for støtten fra våre hovedsamarbeidspartnere:

MILJØMERKET

241 519

TrykksakC

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Svanemerke norprint [Converted].pdf 02-04-08 08:18:40

Svein Grønnern generalsekretær

det Store bildet 3

det StOre bILdetEt trygt hjem for alle barn

SoS-bArnebyer internASjonAlt

Stiftet i 1949 av østerrikeren hermann gmeiner som ønsket å hjelpe foreldreløse barn etter 2. verdenskrig. den første SoS-barnebyen ble etablert i imst i tyrol. SoS-barnebyer arbeider for å gi barn et trygt hjem ved å styrke deres egen familie eller gi dem en ny familie i en barneby. SoS-barnebyer er etablert i 133 land, og over to millioner barn og deres familier får hjelp gjennom mer enn 2100 SoS-program. SoS-barnebyer sørger for helse-, omsorgs- og utdanningstilbud, samt påvirkning av myndigheter og beslutnings-takere. Slik kan forholdene for barn, familier og lokalsamfunn over hele verden endres til det bedre.

SoS-bArnebyer norGe Snart 100 000 SoS-fadderskap og 150 000 øvrige givere. bedrifter, skoler, barnehager, organisasjo-ner og privatpersoner bidrar med støtte. 550 frivillige over hele landet. SoS-barnebyen i bergen åpnet i 2009.

Foto

: kat

erin

a il

iev

Sk

a

vår viSjonalle barn hører til i en familie og utvikler seg med omsorg, respekt og trygghet.

vårt oppdrAGSoS-barnebyer gir de mest sårbare barna en familie og et trygt hjem, vi hjelper dem å forme sin egen fremtid og tar del i utviklingen av deres lokalsamfunn.

ked, helsetilbud og viktig samfunnsinforma-sjon som menn. utnytting, diskriminering og mangel på respekt er også en del av mange kvinners hverdag.

– verden over blir barn utnyttet, neglisjert og diskriminert, bare fordi de er jenter. det finnes faktisk ikke ett eneste land der menn og kvinner er 100 prosent likestilt. på verdensba-sis eier kvinner kun én prosent av all dyrkbar mark, og 75 prosent av verdens fattige er kvinner, sier generalsekretær i SoS-barnebyer internasjonalt richard pichler.

SoS-barnebyer jobber aktivt for å styrke jenter og kvinners stilling i samfunnet. Jenter og gutter får like muligheter både i barnebyene, ved skolene og yrkesopplæringssentrene og i familieprogrammene. SoS-barnebyer har fokus på kvinners helse og oppfordrer kvinner til å danne og delta i lokale organisasjoner, nettverk og selvhjelpsgrupper som styrker dem og deres rettigheter. i tillegg sørger SoS-barnebyer for yrkesopplæring, opplæring innen barneomsorg og juridisk bistand til kvinner.

Styrker kvinner verden over

Å reddeet barn

Hver dag dør 21 000 barn under fem år – nesten halvparten av dem i løpet av sin første levemåned. Med enkle og rimelige tiltak kan mange av dem reddes.

4 helSe For mor og barn

Foto

: Cla

ire

lad

av

iCiu

S

p

5helSe For mor og barn

Den første pasienten er en kvinne som har spontanabortert. Mariama kjenner godt til smertene ved en spontanabort, og i løpet av dagen vil hun sjekke og pleie pasienten hver gang hun har et minutt til overs.

Klokka 9 kommer en ung, gravid jente til klinikken. Fødselen er godt i gang, og to timer senere tar Mariama imot en velskapt pike. Moren må sys etterpå, og Mariama gjør jobben med omsorg og dyktighet.

– Mange kvinner her er ikke klar over at man ofte trenger behandling rett etter fød­selen. Svært få kommer tilbake til kontroll etter at de har født, så jeg sender med dem antibiotika for å forebygge komplikasjoner, forklarer jordmoren. Hun legger det nyfødte barnet inntil moren og hjelper dem i gang med ammingen.

Tusener av barn og kvinner dør hver dagDet å overleve graviditet, fødsel og barseltid er ingen selvfølge, verken for mor eller barn. Globalt dør flere hundre tusen kvinner hvert år som følge av komplikasjoner rundt graviditet og fødsel. For hver kvinne som dør, opplever 20 andre kvinner å få alvorlige infeksjoner og skader.

For barn er statistikken enda mer rystende. Hver eneste dag dør 21 000 barn under fem år. 40 prosent av dem dør i løpet av sin første levemåned.

Barns helse og mulighet til å vokse opp henger sammen med en rekke faktorer som foreldrenes inntekt, matsikkerhet, miljø­ og boforhold og tilgang til helsetjenester, informasjon og utdanning. Ifølge Verdens Helseorganisasjon har barn som lever i fat­tige husholdninger i landlige områder og har mødre med lite utdanning, størst risiko for å dø før fylte fem år.

sos-barnebyer bidrar akTivTSOS­barnebyer jobber aktivt for FNs tusen­årsmål om å redusere barnedødeligheten, bedre mødrehelsen og bekjempe utbredte sykdommer. Ved de 72 SOS­medisinske sentrene over hele verden gis det mer enn 455 000 behandlinger årlig.

De vanligste dødsårsakene for barn etter nyfødtperioden er lungebetennelse, diaré, malaria og underernæring. Hiv og aids har økt jevnt de siste tiårene som grunn til at barn under fem år dør, spesielt i Afrika sør for Sahara.

For å bedre barns helse trengs det innsats

på flere områder. SOS­barnebyer jobber forebyggende gjennom vaksinasjonspro­grammer og informasjonskampanjer, og gir førstehjelp og legebehandling til underer­nærte og syke barn. Enkelte SOS­medisin­ske sentre tilbyr oppsøkende virksomhet, og mange har eget laboratorium, samt en liten sengepost for pasienter som må legges inn. Personalet består av fagutdannete sykeplei­ere, jordmødre, laboranter og leger.

Ved mange SOS­medisinske sentre er det egne mor­og­barn­klinikker. Her får kvin­ner hjelp før, under og etter fødselen. De nyfødte barna får nødvendig vaksinering og oppfølging, slik at de overlever den kritiske spedbarnsperioden.

kunnskap og informasjon Mange sykdommer og dødsfall kan forebygges gjennom riktig kunnskap. SOS­barnebyer jobber derfor tett med lokale myndigheter, lokalsamfunn og andre organisasjoner for å spre informasjon om helse, hygiene og ernæring. Gjennom SOS­familieprogram og medisinske sentre lærer familier og lokalsamfunn hvordan de kan gi barna trygge og sunne oppvekstvilkår. De får også kunnskap om hvordan de kan forebygge og håndtere sykdom.

Underernæring bidrar til mer enn en tredjedel av barnedødsfallene i verden. I

Det er tidlig morgen i Gambia. Jordmor Mariama har nettopp kommet på jobb ved mor-og-barn-klinikken i Bakoteh. Her er livet skjørt og døden ofte en hårsbredd unna. tekst: Camilla gilJe thommeSSen Foto: Claire ladaviCiuS

6

«I Afrika sør for Sahara dør ett av åtte barn før sin femårsdag.»

helSe For mor og barn

«

7

«De vanligste dødsårsakene for barn et-ter nyfødtperioden er lungebetennelse, diaré og malaria. Underernæring bidrar til mer enn en tredjedel av dødsfallene.»

helSe For mor og barn

dag er 20 millioner barn under fem år så alvorlig underernærte at de står i fare for å dø. I mange tilfeller er ikke hovedproblemet mangel på mat, men mangel på kunnskap om riktig kosthold. SOS­barnebyer infor­merer om ernæring og lærer familier enkle metoder for å gi barna sine et bedre kost­hold. Det er viktig at ernæringsrådene er ba­sert på hva slags mat familiene har tilgang på i nærmiljøet.

forebygging er muligEn god nyhet er at det er stor reduksjonen i barnedødelighet under fem år på verdens­basis. Siden 1990 er den totale nedgangen på 37 prosent – fra mer enn 12 millioner i 1990 til 7,6 millioner i 2010. I vestlige land, Nord­Afrika, Latin­Amerika og deler av Asia er nedgangen på hele 50 prosent eller mer.

I tillegg har mulighetene til å redde barns liv aldri vært større. Av de nesten åtte millioner barnedødsfallene hvert år, kan minst to tredeler unngås gjennom kjente og rimelige tiltak. Det er derfor viktig å styrke helsetilbudene og bidra til at de fattigste og mest marginaliserte får tilgang til helsehjelp.

hjelper gambias kvinner Landene i Afrika sør for Sahara ligger dår­ligst an til å nå tusenårsmålene om redusert barne­ og mødredødelighet. I Gambia går utviklingen langsomt, og behovet for bedre helsetjenester er stort.

SOS­barnebyers mor­og­barn­klinikk i Bakoteh har siden åpningen i 1997 vært en av Gambias mest avanserte medisinske institusjoner. Hvert år får 10 000 mennesker behandling ved klinikken. For enda bedre å kunne hjelpe gravide kvinner, unge mødre og barna deres, ble senteret utvidet med en ny fødeavdeling i 2010. Her jobber det seks godt utdannede og erfarne jordmødre, deri­blant Mariama som har vært jordmor i 14 år.

Hennes neste pasient denne dagen er en lokal kvinne som har veer, uten at fødse­len kommer skikkelig i gang. Mariama gir henne smertestillende og legger henne i en av de tre sengene i føderommet.

– Noen takler smerten bedre enn andre. Bortsett fra å gi dem noen smertestillende tabletter, er det lite vi kan gjøre. Her har vi ikke epidural. Men afrikanske kvinner er sterke, sier Mariama.

sTore og små kamperPlutselig kommer en kvinne til klinikken med sitt nyfødte barn i armene. Hun rakk ikke fram til fødestua og fødte i taxien. Mariama er vant til akutte situasjoner og komplikasjoner.

tre storesøsken ønsker sin nye lillebror velkommen på fødeavdelingen i bakoteh.

8

– Slike ting skjer stadig vekk. Kvinnene venter ofte for lenge før de kommer hit. Da kan det oppstå problemer, men denne gan­gen gikk det fint med mor og barn.

Snart etter kan de nybakte mødrene overføres til barselavdelingen, der de kan være et døgn og få hjelp til amming og stell. Ved de fleste andre fødeklinikkene i Gam­bia må mødrene reise hjem med en gang fødselen er over.

Klokka halv to er Mariamas skift ferdig, og hun brifer sine to kolleger. Før hun går hjem, ser hun inn til pasientene en siste gang. I den lange kampen mot barne­ og mødredødelighet er omsorgen og eksperti­sen til helsepersonell som Mariama viktige bidrag som redder liv hver eneste dag.

Kilder: Countdown to 2015. Maternal, Newborn & Child Survival, WHO og UNICEF 2010.Levels & Trends in Child Mortality. UN Report 2011.

7,6 millioner barn under fem år dør hvert år.

God nyhet: 37 prosent nedgang i barnedødsfall i verden siden 1990.

helSe For mor og barn

FnS tuSenårSmålVed milleniumsskiftet satte FN åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom. To av dem omhandler barne- og mødredødelighet. • Mål nr. 4 er å redusere antall barn som dør

før fylte fem år med to tredjedeler. • Mål nr. 5 er å redusere dødeligheten blant

gravide og fødende kvinner med tre fjerde-deler.

Disse to målene henger nøye sammen – styrking av mødrehelse leder direkte til reduksjon i barne- og spedbarnsdødelighet.

SoS-bArnebyerS helSeArbeid For mødre oG bArn72 SOS-medisinske sentre hjelper mer enn 455 000 mennesker. Ved mange av sentrene er det mor-og–barn-klinikker som gir opp-følging til kvinner før, under og etter fødselen. Dette bidrar til å forbedre kvinner og barns helse og forebygger dødsfall knyttet til svangerskap og fødsel.

hvert nye liv er et mirakel. mariama har vært jordmor i 14 år og vet hvor skjørt livet kan være.

mødre og barns helse henger tett sammen. når mor er frisk, øker barnas muligheter til å vokse opp med god helse.

ved mor-og-barn-klinikken får de nybakte mødrene oppfølging og hjelp til amming.

9helSe For mor og barn

teMa Sidetittel10

– Folk i Hellas sulter, familier splittes og stadig flere foreldre er ute av stand til å ta seg av barna sine, sier Ilias Ilioupolis, generalsekretær i fagforeningen Adedy til den britiske avisen The Guardian. Nyfødte blir forlatt på sykehustrappen, og desperate foreldre overlater barna sine til barneverninstitusjoner og fosterhjem.

Alle de tre SOS­barnebyene i Hellas opplever økt pågang av foreldre som vil overlate barna til barnebyen, fordi de ikke klarer å skaffe dem mat. I løpet av det siste året har over 1000 fortvilte for­eldre søkt om plass til barna sine.

SOS­barnebyer har som mål å holde familier samlet og har forsterket hjel­pen som gis til vanskeligstilte familier gjennom SOS­familieprogrammene, forteller George Protopapas, leder for SOS­barnebyer i Hellas. I 2010 fikk 120 familier støtte, og i 2011 økte det til 1230 familier.

klAGerett For bArn

I desember 2011 vedtok FN en klageordning for brudd på barns rettigheter, som en tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Dette gjør det mulig å følge opp rettighetsbrudd som manglende beskyttelse, mat og utdanning. Klagen rettes til en inter­nasjonal komité, noe som er spesielt viktig for barn som lever i land der barns rettigheter står svakt og rettsve­senet ikke fungerer.

En rekke organisasjoner, deriblant SOS­barnebyer, står bak initiativet om å opprette tilleggsprotokollen. Håpet er nå at alle FNs medlemsland vil godkjenne klageordningen. Norge har ikke ratifisert protokollen enda.

StOrt & SMÅtt

i filmen ”in the land of blood and honey”, som handler om krigen i bosnia på 1990-tallet, debu-terer angelina Jolie som filmregissør. hun har valgt å gi deler av overskuddet fra filmmusikken til SoS-barnebyer i bosnia-hercegovina. pengene skal brukes til å hjelpe barn, unge og familier som fortsatt har det vanskelig etter krigen på balkan. angelina Jolie har støttet SoS-barnebyer ved en rekke anledninger og sier at hun er glad for å kunne bidra til å gi barn et trygt hjem.

Angelina jolie gir overskudd til SoS-barnebyer

FinanSKriSen Får DraMatiSKe KOnSeKvenSer FOr SårBare Barn OG FaMilier.

illu

Str

aS

Jon

SFo

to: b

ar

ba

ra

ma

ir

Foto

:So

S-a

rk

iv

Finanskrisen i hellas har forverret en alle-rede vanskelig situasjon for mange familier, noe som går hardt utover barna.

angelina Jolie har støttet SoS-barnebyer i flere år. her besøker hun SoS-barnebyer i haiti.

SkAGen Gir 3,5 millioner

SKAGEN Fondene har støttet SOS­barnebyer i seks år. Bidragene har gått til familieprogrammer i Estland og byggingen av SOS­barnebyen i Pskov i Russland. Nå fortsetter SKAGEN det langsiktige engasjementet med å gi 3,5 millioner kroner til SOS­barnebyen i Pskov. SKAGEN gir også millionstøtte til de humanitære organisasjonene Kolibri Children at Risk Foundation og Leger Uten Grenser.

– Det er lærerikt og spennende å samarbeide med noen som ikke er helt like oss selv og som løser andre proble­mer enn dem vi ivaretar for våre kunder til daglig. I samarbeidet møtes vi under en felles verdi av langsiktig tenkning og å forvalte verdier til beste for andre. Perspektivene til disse tre organisasjo­nene har skapt ektefølt engasjement blant våre ansatte, sier administrerende direktør Harald Espedal i SKAGEN Fondene.

desperate foreldre i hellas gir fra seg barna

Hverken infrastruktur eller offentlige institusjoner fungerer, og landet er preget av skyhøy arbeidsledighet og fattigdom.

SOS­barnebyer er bekymret over antallet barn som nå lever uten foreldreomsorg. Mange barn har en ekstremt vanskelig livssituasjon, spesielt i teltleirene. Forholdene i barnehjemmene er også dårlige. SOS­barnebyer jobber for å bedre barnas situasjon, sørge for at rettighetene deres blir overholdt og ta langsiktig ansvar for barn uten familie.

videre planer for 2012: • To nye SOS­barnebyer skal byg­

ges, en i hovedstaden Port­au­Prince og en i kystbyen Les Cayes. Vanskeligstilte familier i lokal­samfunnet vil få støtte gjennom SOS­familieprogram.

• SOS­barnebyer skal finansiere byggingen av fem offentlige skoler i Santo og Les Cayes, i tillegg til to nye SOS­skoler. I samarbeid med Universitetet i Quisequeya vil SOS­barnebyer utdanne flere lærere.

Fortsatt vanskelig i Haiti

tO år etter Det MaSSive JOrDSKJelvet SOM la StOre Deler av Haiti i ruiner OG tOK livet av 230 000 MenneSKer, Halvparten av DeM Barn, er lanDet FreMDeleS i en nøDStilStanD.

Ingeborg hadde Ikke bare husrom,

men også hjerteromSkriv et testament som

handler om livet

alle barn skal arve jorden. Ingen arveavgift. Fri advokathjelp.sos-barnebyer.no/testament • Tlf. 23 35 39 49 / 23 35 39 00

SOS-rubrikkannonse 94x65.indd 1 20.06.11 14.12

gjennom SoS-familieprogram får flere hundre barn mat hver dag.

Foto

: So

ph

ie p

rei

SC

h

14 bArn i berGenDet er fire år siden SOS­barnebyen i Bergen åpnet, og stadig flere barn får et trygt hjem her. Det har nylig flyttet inn enda en SOS­familie i barnebyen slik at det nå er familier i sju av de åtte husene.

Før jul fikk SOS­barnebyer på plass en ram­meavtale med Bufetat. Dette medfører et tettere samarbeid med Bufetat om plassering av barn som trenger et nytt omsorgstilbud, alene el­ler sammen med søsken. Det bor nå 14 barn i SOS­barnebyen, og det ventes flere barn i løpet av våren.

rekord For omvendt julekAlender

For fjerde år på rad satte SoS-barnebyers omvendt julekalender rekord. mer enn 1000 klasser fra hele landet deltok i kalenderen, som handler om å gi i stedet for å få. hver skoledag i desember åpnet klas-sen en luke, og bak den var det en historie om barn i SoS-barnebyer. elevene ble oppfordret til å gjøre en liten ”julejobb” hjemme og samle inn penger til SoS-barnebyer. til nå har det kommet inn 850 000 kroner, og innbetalingene kommer fortsatt.

– dette viser et rørende engasjement for å hjelpe andre og er et tydelig tegn på at barn ikke bare er opp-tatt av å få i adventstiden, sier ansvarlig for omvendt julekalender lene moen vik.

Foto

:So

S-a

rk

iv

et av de åtte familiehusene i SoS-barnebyen i bergen.

vil du være med på å skape eT TrygT hjem for barn som Trenger en ny familie?

Å være SoS-foreldre er mer en livsstil enn en jobb. dere flytter til familiehus i barnebyen og får langsiktig omsorg for barn som trenger fosterhjem. Søknadsfrist: Fortløpende. For fullstendig utlysningstekst: sos-barnebyer.no

1212 FAddermøtet12

Det er tre år siden forrige besøk. Fadderbar­net mitt Joseph* har rukket å bli seks år, og jeg er spent på om vi kjenner hverandre igjen. Brev og kort har fløyet mellom Norge og Malawi, og jeg håper det har holdt kon­takten ved like.

– Velkommen, dette er ditt andre hjem, sier Ken, leder av barnebyen, og slår ut med armene. Barn og voksne hilser når vi går mot Dwangwa house, der Joseph bor. Han er den samme reserverte gutten jeg husker fra forrige gang. Vi kjenner hverandre igjen, og isen er brutt.

alene i verdenØynene til Joseph vender liksom innover. De stråler ikke av utadvendt glede, slik som hos mange av de andre barna. Jeg får forkla­ringen av SOS­moren hans.

– Bestemoren han bodde hos til han var to år, har nettopp vært på besøk. Hun kom for å fortelle at faren til Joseph er død. I tillegg har hun selv sviktende helse. Joseph fikk beskjed om at nå er familien hans her i barnebyen, snart har han ingen andre. Etter det har han trukket seg mer inn i seg selv. Jeg prøver å ta meg tid til å snakke med ham, men han sier så lite, forteller hun. Litt av en beskjed for en seksåring, tenker jeg og forstår godt reaksjonen.

Tre dagers spesialoppdragDet er ikke lett å vite hva jeg kan gjøre for Joseph på mitt tre dagers besøk. Løsningen kommer av seg selv. Når jeg går gjennom barnebyen, har jeg stadig en hale med barn etter meg som kappes om å hjelpe til å bære både sekk og kamera.

Jeg kan ikke la alle bære rundt på mitt nyinnkjøpte kamera, og tar en beslutning.

Bare Joseph får lov til å bære det. Han får spesialinstruks og streng beskjed om å være forsiktig. Etter hvert kommer han mot meg for å hjelpe med å bære kameraet selv om det bare er han og meg. Vi kan ikke hveran­dres språk og Joseph snakker lite engelsk. Kanskje er det ikke så viktig. Kanskje er det viktigste å være sammen, gå hånd i hånd, side om side. Med et tre dagers spesialoppdrag.

Det hersker en utrolig god stemning i bar­nebyen. Lek og oppgaver foregår om hveran­dre. Ett sted samler barna seg for å danse og spille tromme. Bena går som trommestikker i imponerende rytmer. Mange barn hjelper villig til med hus­ og hagearbeid.

Avskjedstimen er kommet, og Joseph bæ­

rer kameraet mitt til minibussen som skal ta meg til flyplassen. Vi har tegnet sammen, han har vist meg grønnsakshagen sin, han har kledd seg ut med hatten og solbrillene mine. Han har hjulpet til å lukke vinduene om kvelden, slik at ikke myggen kommer inn. Vi har vært sammen.

Det er godt å vite at han bor et sted der menneskene rundt ham gir omsorg. At han har muligheter mange andre barn i Malawi bare kan drømme om. Jeg håper han får hjelp til å lege innvendige sår og at jeg har gitt en liten dråpe av omsorg i noen dager. Og så kommer avskjedsdråpene, tårene.

*Av hensyn til barnets personvern er navnet endret.

Foto

: pr

ivat

Hjemme i barnebyen

to gode venner på vei gjennom barnebyen, fadderbarn Joseph og meg.

et av de 145 barna i SOS-barnebyen i Blantyre i Malawi er mitt fadderbarn, Joseph. Det gir hele barnebyen en spesiell plass i hjertet mitt.

tekst: runa Stoltenberg dahl

Foto

: pr

ivat

Foto

eiv

ind

Sto

rv

an

d

Hjemme i barnebyen

barn hjeLper barn

«

elevene på 4. trinn på paradis skole er glade for å kunne hjelpe.

– Jeg ble overrasket over at vi samlet inn så mye penger. Da kan SOS­barnebyer hjelpe mange, sier en fjerdeklassing ved Paradis skole i Bergen. I høst hadde hele skolen en internasjonal uke, og målet var blant annet å samle inn penger til SOS­barnebyers familie­program i Mwanza i Tanzania.

sTor oppfinnsomheTElevene viste stor oppfinnsomhet i valg av aktiviteter som ga penger til aksjonen. De gjorde alt fra å gå tur med hundene i nabo­laget til å selge boller eller hjelpe til med husarbeid hos foreldre og besteforeldre. Garasjer ble ryddet, plener klippet, stuer vasket og ved båret – alt for at barn i Tanzania skal få det bedre.

– Men hva hvis det ikke er nok penger?

Hva om det ikke blir nok til å bygge nye hus til alle som trenger det? sa en bekymret elev før aksjonen.

– Da må vi prøve å få flere til å gi penger. De fra SOS­barnebyer må spørre om det er flere skoler som kan hjelpe til, var løsningen fra en annen elev.

130 000 Til TanzaniaMen mye penger ble det. I løpet av uken ble det samlet inn mer enn 130 000 kroner til barn i Tanzania – et fantastisk resultat som elevene kan være stolte av. Og konklusjonen fra elevene er klar: – Det beste er at vi kan hjelpe andre slik at de får det bra. Jeg tror de blir glade hvis de får det bedre.

Det tror vi også.

– Det beste er at vi kan hjelpe anDreen av elevene var BeKyMret FOr at Det iKKe SKulle Bli nOK penGer. Men paraDiS SKOle SKuFFet iKKe. tekst: lene moen vik

VIKTIGFOR ALLEBARN ÅFØLE

KAN DUBLI FORET BARN

HOSPITAL

POST-OM-

BRINGER

SPED-BARN

52 UKER

SMÅ-REGN

BORD-PYNT

ROGN NES

FORANPÅ TE-KANNE

DYR SOMLIKERBANAN

LAND MEDSOS-

BARNE-BYER

TREFAT

BRUKEHEST

ETTER-SKRIFT

SE

TVIKTIG

FOR ALLEBARN ÅFØLE

KAN DUBLI FORET BARN F

HOSPITAL

POST-OM-

BRINGERS

Å R SPED-BARN B A B Y

52 UKER

SMÅ-REGN

Y R BORD-PYNT D U K

ROGN G NES O D D E

E G G FORANPÅ TE-KANNE E DYR SOM

LIKERBANAN H

LAND MEDSOS-

BARNE-BYER

HTREFAT

BRUKEHEST

T R A U

P E R U ETTER-SKRIFT P S

SE T I T T E

løsningen finner du på våre nettsider sos-barnebyer.no (gå inn på nyheter og presse, og velg magasinet vårt).

SoS-kryssord

90 000 kroner på tre timerhinna ungdomsskole i Stavanger har støttet SoS-barnebyen i kandalaksha helt siden byggeplanleggingen startet i 1998.

den store nøden i murmansk-regionen i russland førte til en ny SoS-barneby i kandalaksha. barnebyen åpnet i 2004 og gir et nytt hjem til 74 barn. dette har elevene ved hinna ungdomsskole hvert år hatt fokus på gjennom en innsamlingsaksjon. denne gangen ble det ny innsamlingsrekord.

innsatsen og motivasjonen har vært stor, og i høst var det særlig én klasse som utmer-ket seg. klasse 8d fikk inn 25 000 kroner.

dere har samlet inn 25 000 kroner, hvordan føles det?

– veldig bra. det er jo nesten utrolig at vi kan hjelpe så mange, ved bare å selge kaker og gjøre husarbeid, i de tre skole-timene vi fikk til disposisjon.

hvor fikk dere inspirasjon fra? – vi tenkte på hvordan vi mest effektivt

kunne skaffe penger. dugnad, baking og vaskehjelp fungerte overraskende bra. det er viktig å hjelpe andre barn som ikke har det like enkelt som oss.

og skolens totale resultat? 90 000 kroner!

Tekst: Elevrådet ved Hinna ungdomsskole

Jeg tror de blir glade hvis de får det bedre.

teMa Sidetittel1414

et SykehuS uten leger

et lokAlSykehuS i mAlAwi

Det er folksomt utenfor sykehuset i landsbyen ngabu langt sør i Malawi. De pårørende samler seg her når de ikke er inne på sykehuset og gir mat og pleie til sine kjære. pasienter som ikke har familie eller venner, må klare seg selv. Tekst: Camilla Gilje Thommessen

Foto: Bjørn-owe holmBerG

15

et SykehuS uten leger

et lokAlSykehuS i mAlAwi

16

MALAwI ER ET LAND preget av utbredt fattigdom og stor syk­domsbyrde. Utviklingen de siste årene har gått i riktig retning, med redusert barnedødelighet og bedre helsetjenester. Likevel er det mangel på kvalifisert helsepersonell, og sykehusene er dårlig utstyrt.

Sykehuset i Ngabu er det eneste i dette området av Malawi. I snitt er det 300 pasienter innom hver dag – men det jobber ikke en eneste lege her. Bare noen av de ansatte er sykepleierutdannet. Pasientene er stort sett overlatt til seg selv. Mange av sengene mangler madrass, og det lukter sykdom. Inne på barneavdelingen ligger unger med malaria og hjernehinnebetennelse på samme rom.

SOS­barnebyer vil sørge for et bedre helsetilbud for barn og voksne i Ngabu­området. Byggingen av en ny SOS­barneby er i gang, og den vil gi et trygt hjem til barn som trenger det. Gjen­nom familieprogram, skoler og medisinsk senter med godt utdannet helsepersonell, vil SOS­barnebyer bedre forholdene til menneskene i Ngabu.

et lokAlSykehuS i mAlAwi

17et lokAlSykehuS i mAlAwi

frivillige husbyggere kommer fra:• Hedmark• Hordaland• Møre og Romsdal• Nordland• Nord-Trøndelag• Oppland• Oslo• Rogaland• Sør-Trøndelag• Telemark• Troms• Vestfold

SoS-husbyggere finansierer byggingen av ett eller flere familiehus i ulike SoS-barnebyer. et familiehus gir hjem til 6–12 barn og deres SoS-mor. husene bygges i en standard som tåler ca. 30 år uten store vedlikeholdskostnader. Slik bidrar SoS-husbyggerne til å skape trygge hjem for foreldreløse og sårbare barn i generasjoner. SoS-husbyggerne får en synlig plakett på huset med navn eller logo og rapporter underveis i byggingen.

SoS-huSbyGGer

SoS-partnere18

etter tre års kjempeinnsats fra mange frivillige står familiehus-ene i Juliaca ferdig.

hovedplaketten i SoS-barnebyen viser mangfoldet av givere. et av utøya-ofrene, emil okken-haug, ble spesielt hedret under åpningsseremonien.

frIvILLIge fOr SOS-barnebyer

møtte FAdderbArnet juliAanne-lise kirkehusmo er SoS-frivillig i trondheim og traff fadderbarnet Julia da hun var med på åpningen av barnebyen i Juliaca. det var et stort øyeblikk for anne-lise. kontakten var veldig bra, til tross for språkproblemer, og Julia viste anne-lise de engelske skolebøkene sine. Julia virket veldig trygg og fornøyd, og synes det var stas å få besøk.

sterkt møte med barna i juliacaHele 7 av 13 familiehus i den nye SOS-barnebyen i Juliaca i peru er finansiert med frivillig innsats fra norge. Det ble et gripende møte med barna og SOS-mødrene. Tekst: BriT Lossius Foto: Bjørn-owe HoLmBerg

– Å få være med på åpningen av SOS­ barnebyen i Juliaca har gitt meg minner for livet. Det var sterkt å møte de fantastiske SOS­mødrene som er der hele tiden for de herlige ungene. Å se en så godt samkjørt mor­barn­relasjon etter så kort tid, var også godt å se. Ungene sprang imellom husene, og mødrene møttes og hadde sine stunder. Det var godt å oppleve, forteller Rigmor Hjelm Juberg, fylkesleder for SOS­frivillige i Sør­Trøndelag.

sTorT frivillig engasjemenTDen nye SOS­barnebyen i Juliaca ligger i en av de fattigste og minst utviklede regionene i Peru. Her lever 42 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Mange familier bor under svært dårlige forhold med man­glende tilgang til sanitærfasiliteter og rent vann. De vanskelige levevilkårene har ført til store sosiale problemer, og mange barn i området er sosialt foreldreløse. Det betyr at barnas foreldre er i live, men ute av stand til å ta vare på barna.

Disse omstendighetene er bakgrunnen for et formidabelt engasjement blant de fri­villige ildsjelene i Nordland, Nord­ og Sør­Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Telemark, Hallingdal og Oslo. De bestemte seg for å finansiere hvert sitt hus som skulle bli et trygt hjem for sårbare barn i Juliaca.

husbyggere siden 2008Siden 2008 har de frivillige for SOS­ barnebyer samlet inn penger gjennom ulike aktiviteter og støtte fra lokalbefolkning,

skoler og barnehager, andre organisasjoner og lokalt næringsliv. 14. november 2011 deltok en delegasjon med stolte norske husbyggere på den offisielle åpningen av SOS­barnebyen.

Alle husene er ferdig bygget og innredet, og innflyttingen skjer gradvis. I løpet av som­meren og høsten 2011 har mange barn funnet seg til rette i sine nye hjem med sine nye SOS­familier, og foreløpig bor det 46 barn fordelt på 7 av 13 familiehus. Totalt skal 112 barn få et trygt hjem i barnebyen i Juliaca.

hjelper eT helT lokalsamfunnDe norske husbyggerprosjektene påvirker barns oppvekstsvilkår også utover selve SOS­barnebyen. Styrking og utvikling av lokalsamfunnet er en viktig del av SOS­barnebyers arbeid. Gjennom familie­program får utsatte familier tilgang til dag­sentre med førskole og rådgivning i blant annet ernæring, hygiene og familieplanleg­ging. Kvinner får yrkesopplæring og hjelp til å forsørge seg selv og barna.

– SOS­familieprogrammene, som inne­holder forskjellige tiltak og hjelp, er en unik måte å støtte lokalsamfunnet på og gi hjelp der hvor det virkelig trengs. Vi opplever å få veldig positiv respons fra givere når vi for­teller om dette arbeidet. Det er viktig å nå enda flere i lokalsamfunnet rundt barneby­ene, sier Rigmor Hjelm Juberg.

– Dette har vært en helt fantastisk tur som viser at det nytter og at all jobbingen vår har gitt gode resultater, er den unisone tilbakemeldingen fra reisefølget i Juliaca.

sOs-FrivilliGe åpnet nY barnebY i perU

SoS-partnere20

Fest på Filippinsk

Vi ønsker å bidra til lokalsamfunn der vi har tilstedeværelse. Gjennom samarbeidet med SOS-barnebyer kan vi arbeide langsiktig for å gjøre livet bedre for mange barn.

«

nye datamaskiner fra wilh. wilhelmsen skapte stor glede for barna i SoS-barnebyen i bataan.

Foto

: So

S-F

ilip

pin

ene

Foto

: wil

h. w

ilh

elm

Sen

-gr

up

pen

Foto

: Ch

ar

lott

e h

äFe

li

seg for å finansiere hvert sitt hus som skulle bli et trygt hjem for sårbare barn i Juliaca.

husbyggere siden 2008Siden 2008 har de frivillige for SOS­bar­nebyer samlet inn penger gjennom ulike aktiviteter og støtte fra lokalbefolkningen, skoler og barnehager, andre organisasjoner og lokalt næringsliv. 14. november 2011 deltok en delegasjon med stolte norske «husbyggere» på den offisielle åpningen av SOS­barnebyen.

• ABB• Ansatte i SAS • Eplehuset• Fagforbundet• F.H. Lorentzen AS • Finn.no • Hjelp 24 • Kruse Smith Entreprenører AS • Lilleborg• Macama• NetCom AS • Nexans • NSB og Mantena• Obos • Odfjell Drilling AS • Oslo Sporveiers Arbeiderforening • Prosafe • Rolf Døvle• Skretting AS• Stiftelsen Balder• Stor-Bergen Boligbyggelag • Stormberg

SoS-bedriftspartnere finansierer bygging eller drift av en enhet i en SoS-barneby; et familiehus, en barnehage, en skole eller et medisinsk senter. et bedriftspartnerskap er et langsiktig samarbeid og engasjement for å gi barn de viktige rammene rundt et trygt hjem. ved å ta ansvar for en større enhet i en SoS-barneby er det enkelt å se resultater og måle fremdrift. SoS-barnebyer gir jevn-lig informasjon gjennom tekst og bilder, og det er mulig for ansatte i bedriften å reise til barnebyen og se resultatene selv.

For mer informasjon, kontakt nina edholm. telefon: 23 35 39 57 e-post: bedrift@sos-barnebyer.no

SoS-bedriFtSpArtner

Barndommen skal fylles av gode opplevelser. SOS-barna i Bataan fikk en minnerik dag da ansatte i Wilh. Wilhelmsen-gruppen på Filippinene arrangerte fest for dem før jul. Tekst: nina edHoLm

SOS­barnebyer arbeider for at barn skal få lov til å være barn. De skal føle seg trygge og elsket, og barndommen skal fylles av gode øyeblikk. I SOS­barnebyen i Bataan i Filip­pinene bor det 96 foreldreløse og sårbare barn i alderen 2–16 år. Mange av dem har traumatiske opplevelser bak seg, og hverda­gen i barnebyen gir dem ny trygghet. Rett før jul fikk de et hyggelig minne for livet.

10. desember tok representanter fra wilh. wilhelmsen­gruppen turen fra hovedstaden Manila til Bataan med bilen stappfull av gaver. Målet var å arrangere en flott førjuls­fest for barna. Vel framme i barnebyen ble de møtt av forventningsfulle barn som gle­det seg over besøket. Både barn og voksne koste seg med god mat, leker og gaver.

forlenger avTalenDen globale maritime industrigruppen wilh. wilhelmsen har vært hovedsamar­beidspartner i SOS­barnebyer siden 2009. De har finansiert byggingen av tre familie­hus i SOS­barnebyen i Bataan, og nå har bedriften besluttet å forlenge avtalen.

– Vi valgte å fortsette støtten til SOS­barnebyer fordi vi har stor respekt for det arbeidet som organisasjonen gjør for sårbare barn over hele verden. En annen grunn er at vi ønsker å bidra til lokalsamfunn der vi har tilstedeværelse. Gjennom samarbeidet med SOS­barnebyer kan vi arbeide langsiktig for å gjøre livet bedre for mange barn, sier Brand Manager Bjørg Ekornrud i wilh. wilhelm­sen Holding.

gir noe Tilbake Til filippineneStabil og langsiktig omsorg er det sentrale i SOS­barnebyers arbeid. wilh. wilhelmsen mener at dette passer godt sammen med egen bedriftskultur som er verdibasert og fokuserer på bærekraft. Datterselskapet wilhelmsen Ship Management har hatt

bemanningskontor i Manila siden 1978, og i dag seiler rundt 3500 filippinske sjøfolk for selskapet. Støtten til SOS­barnebyen i Bataan gir anledning for wilh. wilhelm­sen til å gi noe tilbake til et land som er så viktig for dem.

Under festen i barnebyen ble det overrakt datamaskiner til familiene i de husene som wilh. wilhelmsen har finansiert. Skole­gang og utdanning gir fremtidsmuligheter, og datamaskinene blir viktige for barnas skolearbeid.

Tiltak slik som festen wilh. wilhelmsen arrangerte i barnebyen, er viktige for å gi en god og trygg barndom til de mest sårbare barna. Slike opplevelser bidrar til å skape livsglede og gode barndomsminner.

wiLH. wiLHeLmsen inviTerTe Barna i sos-BarneByen i BaTaan TiL FesT

Foto

: wil

h. w

ilh

elm

Sen

-gr

up

pen

Foto

: ala

n m

eier

22 inteGrerte bArnebyer

I februar 2009 flyttet de første familiene inn i SOS­barnebyen i Bataan i Filippinene. Barnebyen består av seks toetasjes hus og har plass til 12 SOS­familier. Det er vanskelig å se forskjell på barnebyen og den øvrige bebyggelsen.

De fleste nye SOS­barnebyene som bygges, er godt integrert i lokalmiljøet. Og de finnes i alle verdens­deler. At barnebyen ligger midt i et ordinært nabolag gjør at barna blir enda lettere integrert og en naturlig del av lokalmiljøet, forteller barnebyleder i Bataan, Salvador G. Ramirez.

– Barna føler en sterk tilknytning og tilhørighet til lokalsamfunnet. De er barn i en familie som lever som de andre barna i nærmiljøet, sier Ramirez.

Før etablering av en barneby foretar SOS­barne­byer en grundig kartlegging av behovene i området. Denne kartleggingen ligger til grunn når man be­stemmer hvilke tiltak som skal iverksettes for å hjelpe de mest sårbare barna i området. Ofte etableres det et SOS­familieprogram først, som støtter vanskelig­

stilte familier slik at de selv skal kunne gi barna sine god omsorg. Barnebyen kommer gjerne senere, som et resultat av behovet i lokalsamfunnet.

– Arbeidet i familieprogrammene gir oss god over­sikt over barn som er alene og barn som trenger et annet omsorgstilbud enn det familien deres kan gi dem. Ut fra dette kan en barneby etableres. Noen steder velger vi en tradisjonell barneby, andre steder etableres den som en del av et eksisterende nabolag, sier leder for interna­sjonale programmer i SOS­barnebyer Berit Bakkane.

TryggheT i fellesskapeT– Den tradisjonelle barnebyens fordeler er at den gir stor trygghet til barna som bor her, gjennom felles­skapet og storfamilien. For mange av barna som vokser opp i en barneby er nettopp denne prøvearenaen og tryggheten nøkkelen til utvikling. For SOS­foreldrene utgjør fellesskapet støtte og avlastning, og et godt fagmiljø innen barneomsorg, sier Bakkane.

En SOS­barneby med leiligheter eller boenheter

sOs-FamiliehUs i leiliGheter OG rekkehUs i vanliGe bOliGmiljø – barnebYene Finnes i Ulike FOrmer

Den tradisjonelle SOS-barnebyen bygges innenfor et avgrenset område, med eneboliger rundt et tun. Men det finnes også barnebyer der familiehusene er leiligheter spredt i et større bofellesskap.

tekst: torunn w. gilJe

Foto

: ma

rko

mä

gi

Foto

: ru

ben

ha

ma

hig

a

I utvIkLIngPõltsamaa, Estland: Integrert eller tradisjonell, målet er uansett å gi barn en trygg og god barndom.

Bataan, Filippinene: Familiehusene i SOS-barnebyen i Bataan ligner til forveksling de andre i nabolaget.

Barnebyen

23

spredt i et bomiljø er mindre synlig, og kan være et bedre alternativ i noen lokalsamfunn og i byer. Bakkane mener at fordelen med denne modellen er at familiene kan leve mer integrert i nabolaget sitt. Denne modellen gir også større frihet når det gjelder sammensetting av barnegruppen, og er ofte rimeligere å drive og dermed lettere å overdra til myndigheter og lokalsamfunn.

TeTT samarbeid med myndigheTerI Qwa Qwa i Sør­Afrika er barnebyen helt integrert i bomiljøet.

– Vi bygde fire hus i dette området i 2004, i samme byggestil som nabohusene. Husene fungerer som familiehus, med en SOS­familie i hvert hus. Det er derimot ikke noe felleshus eller hus til barnebyleder som vi ofte finner i de tradisjonelle barnebyene. Barnebyen finansieres nå gjennom fosterhjemsstøtte fra myndighetene, forteller Bakkane.

SOS­barnebyers mål er å styrke nasjonale og lokale

myndigheter og skape gode og sterke nettverk. Slik blir lokalsamfunnet selv i stand til å ta seg av de barna som ikke har tilfredsstillende foreldreomsorg.

måleT er å bli overflødig– På sikt kan SOS­barnebyer i større grad være en tilrettelegger, mens myndigheter, ressurspersoner og interessegrupper i lokalsamfunnet iverksetter de til­takene som er best egnet. Målet er jo egentlig å gjøre oss overflødige, sier Bakkane.

Et sterkt lokalt nettverk som sammen jobber for at barn skal vokse opp i et trygt hjem og få sine rettigheter oppfylt, vil bedre situasjonen for de mest sårbare barna og skape sterkere samfunn.

– Vi vil fortsette å sørge for at våre omsorgstilbud er godt forankret i lokalsamfunnet. De barna som ikke får tilfredsstillende omsorg selv etter at tiltak i familien er utprøvd, kan få et trygt hjem i en barneby, enten den er integrert eller tradisjonell, sier Berit Bakkane.

inteGrerte bArnebyer

Foto

: Jo

riS

lu

gti

gh

eid

I utvIkLIng

Nelsbruit, Sør-Afrika: En integrert barneby gjør at barna blir enda lettere integrert og en naturlig del av lokalmiljøet.

returadresse:

SoS-barnebyer

pb 733 Sentrum

0105 oslo

b-postabonnement

Les mer på sos-barnebyer.noeller kontakt Maria Høivik Rugaas: Tlf: 23 35 39 00E-post: bedriftsfadder@sos-barnebyer.no

den sTørsTe BedriFTen er å gi

Barn eT TrygT Hjem

Din bEDRifT kan støtte en konkret sos-barneby og gi barn alt de trenger for en trygg oppvekst. som sos-bedriftsfadder er dere med på et langsiktig spleiselag for barna i denne sos-barnebyen. Dere gir barna muligheten til å bli selvstendige voksne og en ressurs i sitt eget samfunn.

Foto

: ben

no

nee

lem

an