spenningsnytt - norsk fysioterapeutforbund · foto side 2: vebjørn karlsen. 4 spenningsnytt nr. 3,...

SpenningsnyttMedlemsblad for NFF´s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Oktober 2009, årgang 27

2 Spenningsnytt nr. 1, februar 2009

Jeg er Kravlende og krypende opp min egen ryggsøyleEtsende ogFryktløs er min nye grunnlovs paragraferopprivende som piggtrådborer jeg meg inn i lykkelig uvitenhet og verkebyller Lykkelige og furiose er ordene mens degrafser til seg av gildetDronning SorgFortærerForklarerForstår Metter seg Og lar meg stå igjen hul og nakenDemontert

av Hege

Spenningsnytt nr. 3, oktober 2009 3

Kjære leserSpenningsnytt lages på fritiden, det er ikke lønnet arbeid. Hm, hvorfor plutselig sånt behov for å under-streke det? Mon tro om et lite prestasjonsspøkelse svever rundt hodet mitt. Det er lett å bli fanget i en hvirvel, dess bedre vi klarer lage bladet, dess større blir forventningene, og så raser det av gårde. Gamle mareritt om å ikke være bra nok våkner til liv sam-men med en tyngende fornemmelse av at dette blir for stort. Så langt har gode tilbakemeldinger klart å holde spøkelsene på avstand, og de fleste dagene er det skikkelig arti å leke seg med bilder og ord, og snakke med kolleger som engasjerer seg og har noe de vil formidle. En gulrot er det dessuten å få dekt utgiftene til konferanser og andre ting som skjer i fagfeltet når vi lager reportasjer. Ikke glem at alle medlemmer kan få dekt deler av utgifter til kon-feranser dersom de skriver i Spenningsnytt fra den. Og liker du å skrive, meld deg for valgkommiteen som kandidat til medlem i redaksjonskomiteen. Vi trenger folk! Etter hvert som vi er kommet mer inn i arbeidet med å lage bladet, ser vi også mulighetene som ligger her. Det er så mye vi burde få skrevet om for å favne hele fagområdet vårt. Men jammen tar det tid og hodekapasitet å fange opp alt som skjer. Min konklusjon er at det klarer vi ikke! To av oss er rett og slett i minste laget. Dess flere vi er, dess mer av hva som skjer har vi mulighet til å ta tak i. Så nye hoder er hjertelig velkommen med i redaksjonen, ta gjerne kontakt med oss for å høre hva arbeidet går ut på om du er i tvil.

Hilsen Borghild

Spenningsnytt er medlemsblad for faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og sendes ut til alle medlemmer. Kun abbonement koster halvparten av serviceavgiften, dvs for tiden kr 750,-. Opplag: 450. 3 utgivelser pr år.

Innhold

Kjære leser 3

Noen ord fra leder 4 Styret informerer 5

Årsmøteseminar 2010 6

Muskellagene 20 år etter 7

Historiefortelleren - kroppen min 12

Aksept 13

Konferansen «Kropp og traumer» 15

Utdanning 22

Kriterier for tildeling av støtte til fag-utvikling for faggruppens medlemmer 25

Oversikt doktorgrad / masteroppgaver 26 Bokanmeldelser 28

Annonser 29

Frist for innsendelse av stoff til februarutgaven av Spenningsnytt:

20 . januar

Vi oppfordrer til å sende bidrag per e-post!

Borghild ViemHellmyrbruddet 78011 Bodø97 96 39 [email protected]

Ellinor Alstad Ringvålv.348 7089 Heimdal 41 32 09 99 [email protected]

Redaksjonskomiteen i Spenninsgnytt består av Borghild Viem og Ellinor Alstad

Illustrasjon: www.istock.com

Forside: HegeFoto side 2: Vebjørn Karlsen

mailto:[email protected]




http://www.istock.com


4 Spenningsnytt nr. 3, oktober 2009

Styret i faggruppen:

Leder:Mona Lønning KjosJohan Fastingsgt.23, 2318 [email protected] tlf.priv: 62 52 41 16mob: 99 73 21 81tlf.arb: 62 53 82 82

Økonomiansvarlig:Riborg Schanke AasUtsynet 52, 1512 [email protected]: 97123426

Sekretær:Jannicke SmithBregnevn.19 B, 0875 [email protected]: 23 47 46 50tlf.priv. 22 23 30 44mob: 93 08 42 17

Ansvarlig for psykisk helsevern:Tine MøllerHerland, 3275 [email protected]. 95805630

Ansvarlig for barn og unge:Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Solåsv. 1, 1450 Nesoddtangen [email protected]: 45 24 34 52tlf.priv: 66 91 54 27

Ansvarlig for utdanning:Inger Anita HerheimVetleflaten 8, 5700 [email protected]: 56 51 32 53tlf.arb: 56 51 77 99

Faggruppens nettside: www.fysio.no/psyk

Planlagte styremøter:

* 30.11.2009* 22.01.2010

Noen ord fra leder`nKjære alle sammen!Nå er høstens Ledermøte i NFF tilbakelagt og denne gangen med Nrk som uanmeldt gjest. Det var flere enn meg som fikk hakeslipp da vi møttes alle avdelingsledere, fag- og interessegruppeledere, Sentralstyret og NFFs sekretarariat mandag morgen, den 26.10, for å registrere oss til møtet i Folkets hus på Youngstorget. Temaet var bl.a. å jobbe med organisasjonens visjoner og mål fremover, og forberedelse av gode årsmøte- og Landsmøte-saker for 2010. Og der stod altså Nrk i gangen og ville intervjue forbunds-leder og filme åpningen av møtet. NFF har jobbet hardt med å gjøre media interessert i fysioterapi i lang tid og stadig sendt ut pressemeldinger. Denne gangen dukket altså Nrk opp uanmeldt og var interessert i å høre mer om omleggingen av finansieringsordningen for fysioterapi (i privat praksis).

I forlengelsen av det ble jeg spurt om vi hadde kjennskap til kollegaer i Oslo med lang venteliste og reduserte driftsavtaler. Og det er - dessverre, ingen mangelvare. Flere av våre kollegaer tok utfordringen og stilte opp til intervju og filming på sine institutter. Innslaget ventes å komme på Dagsrevyen i kveld (torsdag 29.10) og det blir spennende å høre reaksjonene fra om-givelsene. Tusen takk til alle dere som tok utfordringen på strak arm og stilte opp! Det var til uvurderlig hjelp for å sette søkelyset på en omlegging som vil ha store konsekvenser for mange kollegaer, pasienter og ikke minst hele fysioterapitjenestens fremtid. Det ser ut til at det blir helt avgjørende å stå samlet som yrkesgruppe, og ikke minst fagfelt framover, for å møte utfordringene.

Derfor har vi i styret, i likhet med NFF, valgt å engasjere kompetanse uten-for egne rekker, for å styrke organisasjonen for fremtiden under planleg-gingen av neste års faglige samling. Neste års årsmøte og seminar vil derfor ha en annerledes form og formål enn tidligere år. Vi håper å begeistre og bevege egne medlemmer i faggruppen, men også om mulig mobilisere og inkludere kollegaer som ikke har sett nytten eller visst om oss tidligere.

Denne gangen vil alle få muligheten til både å bli sett og hørt. Og om det ikke frister å bli synlig eller hørt kan du allikevel bidra med dine tanker og dine løsninger for hvordan vi skal møte utfordringene. Jeg tror at den enkelte vil oppleve denne formen for møtearena som både stimulerende, utford-rende, engasjerende, pirrende, kreativ, annerledes, spennende, forskjellig fra andre seminarer/kongresser som oftes er lagt opp med enveis kommuni-kasjon, inkluderende, nyskapende, meningsfull, full av faglighet, personlig interessant, fagpolitisk viktig og mer til.

Jeg håper og tror at styret og seminarkomiteens begeistring for det vi har jobbet med så langt vil smitte over på dere andre i faggruppen. Vi håper

også at du tar utfordringen med å få med deg en kollega som ikke har deltatt på de siste års seminarer eller som ikke er medlem i faggrup-pen. Dette blir ikke bare en happening for 2010, men en avgjørende møteplass hvor «gamle» og «nye» tanker møtes i støpeskjeen for å forme vårt fagfelts framtid. Vi gleder oss til å se nettopp deg på Hamar 11.-13.mars 2010!

«I fortiden er de røtter festet hvor-på nåtiden skal bygge sin fremtid»

Med ønske om en fortsatt fin høst og førjulstidfra styret v/Mona











http://www.fysio.no/psyk



Informasjon fra valgkomiteen Det er 9 verv som står på valg ved årsmøtet på Hamar i mars 2010. Alle kan ta gjenvalg/forlenge vervene. Ved nyvalg velges leder for 3 år, de øvrige for 2 år.

Valgkomiteen: 1 representantSpenningsnytt: 3 representanter Styret: Leder, sekretær, ansvarlig for psykisk helsevern, ansvarlig for barn og unge, ansvarlig for utdanning

Frist for forslag til nye kandidater må være valgkomiteen i hende innen 20. januar 2010.

Forslag til kandidater til styret og valgkomiteen sendes til:Anne-Bjørg Lie mob 99 79 65 99 epost [email protected] Storm mob 92 81 56 12 epost [email protected]

Forslag til kandidater til Spenningsnytt sendes til:Margreet Passchier mob 41 16 35 73 epost [email protected]

Hilsen valgkomiteenved leder Anne-Bjørg Lie

STYRET INFORMERER

Årsmøteseminar på Hamar 2010 - eller Faggruppeseminar med årsmøte?Som du kan se av programmet for seminaret (side 6) vil vi bytte om på rekkefølgen slik at seminaret denne gang begynner for fullt fra etter lunsj på torsdag. Det er av-gjørende for oppbyggingen at de som ønsker å delta er med fra dag en. Diskusjonene og faglige utvekslinger vil foregå kontinuerlig gjennom hele seminaret og avsluttes med årsmøtet, på lørdag formiddag før lunsj. Den tradi-sjonelle kollegabaserte samlingen inkluderes i seminaret både torsdag og fredag og vi vil derfor søke NFF om at den vil gi flere tellende timer enn det som har vært vanlig tidligere.

For å hjelpe oss og seminarkomiteen med dette har vi inngått samarbeid med en ener i Norge, Marianne Sempler, som har hovedfag i pedagogikk og jobber bl.a. for AiR Nasjonalt Kompetansesenter for Arbeidsrettet Rehabilitering, og som bl.a. har laget konferanser/møte-arenaer i samarbeid med AID, NAV og HOD. Hun vil ta i bruk metoden Open Space, som gir deltakerne hele ansvaret for både innhold og organisering av konfe-ransen. Men metoden har en klar struktur og tydelige spilleregler. Et Open Space-møte ledes av en ”facilitator” som forklarer metoden, introduserer valgt tema for konferansen og presenterer de ”fire lovene". Metoden kan brukes som refleksjonsmetode i utdanninger, som en metode for erfaringsutveksling ved for eksempel nett-verkskonferanser eller som metode for utvikling av organisasjoner eller oppdrag. Den kan gjennomføres på fra 1⁄2 dag til tre dager. Designen for et Open Space kan i tillegg til samtaler også inkludere en prosess for priori-tering av de spørsmålene som kommet opp og mulighet til å ta initiativ og gjøre handlingsplanlegging.

Saker til årsmøtet må være styret i hende senest 8 uker før årsmøtet, altså innen 11.01.2010.

Annonsering på Gule sider: Fristen er forlenget til desember. Dette gjør at ingen kommer på trykk i katalog for 2010, men alle som registrerer seg kommer på nett. Responsen har dessverre ikke vært så god som vi hadde håpet, men en del av dere har meldt fra at dere synes tilbudet er godt. Vi minner om at for å bli mer synlig må man også synes, og vi mottar i perioder henvendelser ukentlig fra pasienter, kollegaer og andre samarbeids-partnere som lurer på hvor de kan finne oss. Tenk på hvor mange som kunne hatt nytte av vår kompetanse, men som enten ikke vet om oss eller finner oss! Der må vi gjøre det enklere for alle. Ved å dokumentere pågang kan du i neste omgang ha skyts overfor kommunen eller sjefen når tjenestene gjennomgåes eller kommune-budsjettet legges.

Oslo kommune har i 2009 inndratt 4 hjemler øremerket spesialister i psykiatrisk og psyko-somatisk fysioterapi! Hjemlene har blitt inndratt ved ledighet ved pensjonering. Det er en alvorlig ned-bygging av en viktig tjeneste, som i fremtiden ikke vil bli mindre viktig når en ser på bl.a. sykemeldingstall og uførestatistikker fra Nav. Styret har utarbeidet et bud-sjettnotat til Oslo kommune, som blir presentert av NFF avd. Oslo i neste uke, hvor NFF og andre organisasjoner er invitert til å komme med budsjettmerknader. Vi følger opp saken videre i samarbeid med NFF.

Som dere kan lese av nettsiden blir nå refusjon for fysioterapi ved sykehuspoliklinikkene satt en stopper for. Det ble varslet allerede i 2001, men skal altså tre i kraft fra 2010. Det blir nervepirrende å se hvilke konsekvenser det vil få for prioritering av fysio-terapi som helsetjeneste i spesialisthelsetjenesten. Fysioterapeuter foren eder!








Program for seminar og årsmøte i faggruppen psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapiMed konferansen på Hamar 2010 ønsker vi:•At vi kan respektere mangfold i gruppen. På lang sikt ønsker vi å skape en samlet og begeistret gruppe med faglig trygghet•Å skape en læringsarena for utvikling. På lang sikt ønsker vi å skape en årlig læringsarena som drivkraft for kontinuerlig utvikling og formidling av fag- og arbeidsmetodikk

Torsdag 11.03.101100 - 1300 Registrering og lunsj1300 - 1400 Velkommen og oppstart 1415 - 1500 Innspill på samlingens tema 1500 - 1600 Rom for refleksjon over temaet (det blir også servert kaffe og noe å bite i)1600 - 1800 ”Verdi–Kafé”. Deltakernes dialogkafé for å legge et felles verdigrunnlag for faggruppen. 2000 Middag

Fredag 12.03.10 Open Space. Tema: – Hva og hvor vil DU nå da?0900 - 1000 Oppstart, tilbakeblikk og prioritering av gårsdagens arbeid 1015 - 1130 Åpning: Tematikken i temasesjonene defineres av arenaens deltakere ut i fra en ledet prosess 1130 - 1300 Temasesjon 11300 - 1430 LUNSJ1430 - 1600 Temasesjon 21600 - 1700 Oppsummering og avslutning.

1930 Kulturelt innslag2000 Middag

Lørdag 13.03.100900 - 1000 ”Kulturell vekking” og evaluering av samlingen. 1000 - 1230 Årsmøte1230 - 1400 Avskjedslunsj

VELKOMMEN TIL SPENNENDE DAGER PÅ HAMAR! Vi gleder oss til å stake ut kursen sammen med dere

Seminarkomiteen: Ingar Kvebæk (leder), Ellen Åse Nygard, Hjørdis Ross, Liv Andenes Opsahl, Anders Bakke-Lorentzen, Alette Ottesen, Marit Løvseth Magnussen, Mona Lønning Kjos og Gro Cecilie Meisingseth Montarou (støttemedlem)

Påmelding via link på www.fysio.no/psyk eller ved å kontakte Thue & Selvaag Forum as, telefon 61 28 73 20, e-post: [email protected]

Mer informasjon om pris og påmeldingsfrist finner dere på www.fysio.no/psyk

Open spaceHvor skal vi nå da? Forandring fryder!

Kom til Hamar, Scandic Hotell 11. – 13. Mars 2010

Domkirkeruinen, Hamar. Originalfoto: Torstein Frogner








Muskellagene 20 år etter Av Merete PihlIllustrasjoner: Merete Pihl

Artikkelen er tidligere publisert i boka “Festskrift til Berit Heir Bunkan” (Kirsten Ekerholt red, HiO-rapport 2009, 10. Høgskolen i Oslo, avdeling for helsefag).

Denne artikkelen er en videreføring av den opprinnelige artikkelen: "Dialog mellom indre og ytre muskellag kan føre til bedre fysisk og psykisk balanse", først publisert i Fysioterapeuten nr. 3, 1989. Det er i dag større forståelse for muskellagenes eksistens og betydning både i det faglige miljøet og i den almenne befolkning. I treningssammenheng er det en økt oppmerksomhet på kjernemuskulatur, det indre muskellaget. Spørsmålet er: hvordan setter vi dette i en større sammenheng, hvor måten, innstillingen og formen betyr noe for resultatet?

Historisk tilbakeblikk. Inhibisjon av indre muskellag i et bio-mekanisk og nevro-fysiologisk perspektivDe biomekaniske og nevro-fysiologiske forhold ved modellen om muskellagene har blitt bekreftet av forskere i løpet av de siste tjue årene. Vi vet i dag at smerter i muskel- og skjelettsystemet pga. av sykdom eller traumer kan føre til at den dypere muskulatur blir inhibert (1(39-59), 2, 3(21-27), 4-6 ), og vi vet at inhibisjonen kan vedvare også etter at smerten har gitt seg. Det siste er dokumentert for eksempel ved korsryggproblematikk ( 2, 3(21-27), 7 ,8 ). Og vi vet at når den dypere muskulatur er inhibert, vil den ytre muskulatur overta og dominere den dype muskulaturen (1(61-70), 3(28-33), 5, 7, 9, 10 ).

Bjørke (11) sier at dyp, lokal muskulatur skal legge til rette for at kroppen kan tåle både statiske og dynamiske belastninger. Den har en vernende funksjon som motvirker skjærekrefter i vevsstrukturer når statiske og dynamiske krefter aktiveres i kroppen (11,12, 13). Dette sikrer også de biomekaniske forhold, dvs. skaper gode angreps-vinkler for bevegelse slik at effekten av de ytre musklene blir optimal (11, 13). Inhibisjon av indre muskler fører til redusert aktivitetsnivå på nevromuskulært plan og kan lede til forsinket og dårligere aktivering av muskulaturen ( 1(39-59), 2, 10 ). På dette grunnlag anbefalte man å trene dyp muskulatur isolert og spesifikt. Etter hvert endret man syn og begynte å trene funksjon i stedet, begrunnelsen var at hjernen tenker funksjon og isolerer ikke muskler. Ved trening av funksjon stilles det

krav til kvaliteten i bevegelsen, fordi dette forutsetter at den dype muskulaturen er med i bevegelsen (5, 9, 12, 14). At bevegelsen skal ha kvalitet, vil si at man bør dosere så lavt at man opprettholder naturlig pust. Dette for å hindre det som i litteraturen kalles "over-stabilisering" (15), der man gjerne holder pusten mens dyp og over-flatisk muskulatur aktiveres med mye kraft.

Motorisk kontroll"Manglende motorisk kontroll" er et uttrykk brukt i litteraturen om til-standen hvor dypere muskulatur er inhibert (2, 3). For å aktivere dyp muskulatur som er inhibert, er det viktig at belastningen er særdeles lav (2, 3(21-27), 5, 6). Dersom personen ikke greier å utføre bevegelsen med god kvalitet, må man tilpasse bevegelsene til det nivå der personen

FAG

Merete Pihl har arbeidet som spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi i privat praksis i over 20 år. Hun er veileder og sensor i psykomotorisk fysioterapi og var tidligere lærer og fagpolitisk engasjert. Hun driver i dag Bislett Psykomotorisk Fysioterapi i Oslo som har et aktivt fagmiljø.

I februar i år ga hun ut boka: “Det andre muskellaget. Merete Pihl i samtale med en venn”. Tegningene i artikkelen er fra boka, laget av forfatteren selv. Boka anmeldes på side 28.

Foto: Merete Sparre


kan utføre bevegelsen kontrollert (5, 6, 11, 12). For eksempel ved kors-ryggproblematikk: Man ser på hvor-dan bekkenet står og om pusten ut-løses naturlig. Kanskje må personen gjøre bevegelsen i firefotstående, så i sittende, og til slutt i stående (11). Ask (2) skildrer hvordan kunnskap om underliggende nevromuskulære forhold blir anvendt ved trening av motorisk kontroll av dype nakke-fleksorer. Det var for eksempel tidligere ikke vanlig å skille mellom dyp og overflatisk muskulatur ved testing av nakkefleksorer. I 1989, samme år som beskrivelsen av indre og ytre muskellag ble publisert (5), ble også begrepene lokal og global muskulatur lansert ( 3(21-27), 16). De tilsvarer i hovedsak hverandre. Det har utviklet seg en hel retning innen fysioterapi som kaller seg "kinetic control", som baserer seg på kunnskap om forholdet mellom lokal og global muskulatur. Lokal og global muskulatur er videre inndelt i undergrupper, hvilket betyr en mer nyansert fremstilling av hvor-dan muskulatur fungerer. Dette kan være nyttig for fagpersoner, men er forvirrende når hensikten er å lage en lett forståelig fremstilling av muskulatur for pasientene.

Rytmisk stabilisering Artikkelen om indre og ytre muskel-lag i 1989 beskrev hvordan rytmisk stabilisering ble brukt for å aktivere indre muskellag (5). Etter hvert fant jeg at ressursene jeg brukte på dette ikke stod i forhold til resultatene, og jeg innførte langsomme og lette bevegelser som sikrer at indre muskellag er aktivert og at det ytre muskellaget ikke overtar og holder (9). I praksis vil rytmisk stabilisering som regel fremme styrketrening heller enn motorisk kontroll, fordi kraftutvklingen er for stor. Ut-viklingen fra å trene det indre muskellaget spesifikt til å trene funksjon samsvarer med de inn-vendinger jeg fikk av Schultz (17) etter at jeg gav ut artikkelen i 1989.

Stabilitetsbegrepet i psyko-motorisk fysioterapi Stabilitetsbegrepet er ikke entydig verken i litteraturen ( 3(28-33) ) eller innenfor psykomotorisk fysioterapi. Stabilitet ble i mange år tonet ned innen psykomotorisk fysioterapi, inntil det i 1980-årene ble intro-dusert av Bunkan (18) i forbindelse med behandling av sterkt belastede personer. Slik jeg tolker det, til-svarer utførelsen innen psyko-motorisk fysioterapi i hovedsak styrketrening som referert til tidligere. I artikkelen fra 1989 bruker jeg begrepet stabilitets-trening, der jeg i dag vil bruke begrepet motorisk kontroll eller nevromuskulær trening. Å rette oppmerksomhet på god funksjon i indre muskellag bringer behand-lingen i samsvar med oppdatert kunnskap om biomekanikk, nevro-fysiologi og normal motorisk funksjon. Å overse at dyp muskulatur er inhibert, kan med-føre at personen ikke får adekvat behandling.

Deaktivering av indre muskellag i et psyko-logisk perspektivPsykolog Winje (19) sier dette om hvilken effekt traumer kan ha på personen: "Traumatisk hendelse er en hendelse som river vekk den forestillingen vi har bygget vårt liv på og er så avhengig av: Fore-stillingen om at verden er forståelig, håndterbar og meningsfull gjelder ikke lenger, grunnmuren, funda-

mentet smadres, synker ut, gir seg. Noen dører lar seg ikke lukke eller åpne. Et slikt hus blir sårbart, ingenting er automatisk lenger. Fleksibilitet mangler. Det rammer ryggsøylen og det som er nødvendig for å fungere." I mitt språk har han beskrevet hvordan indre muskellag kan bli rammet ved overbelastning eller traume, og hvilke konsekvenser det kan få. Noe blir koblet fra, dette noe er en del av kilden i oss, kanskje livsnerven? En pasient beskriver hva som skjer i en overveldende situasjon, han sier: "Da kobler man ut og da slår man seg av". Dette kan være bakteppe hos personer som kommer til behandling og viser symptomer på muskelspenninger, vegetativ ubalanse og holdt pust. (Vi kan likevel ikke trekke konklusjonen at alle som har et indre muskellag som er sjaltet ut, er traumatiserte). Ifølge Bunkan (20) er indikasjons-området for psykomotorisk fysio-terapi langvarige muskelsmerter og kroppslige spenningstilstander. Og spenningstilstand i ytre muskellag kan være en kompensatorisk er-statning for at lokal stabiliserings-muskulatur ikke fungerer ( 1(61-70), 3(28-33), 5, 7, 10 ). Ser vi her at forståelsen av stram muskulatur i psykomotorisk fysioterapi kanskje må utvides til å omfatte et inhibert eller svakt indre muskellag? Det er en både faglig og allmenn-menneskelig erfaring at muskel-koordineringen ikke fungerer normalt i stressede situasjoner. Tenk på mannen som går ut for å måke snø etter at han har kranglet med kona og som får et kink i ryggen. Innenfor ulykkes- og risikoforskning er det velkjent at personer er mer utsatt for både fysiske og mentale feilhandlinger i forbindelse med be-lastede situasjoner. Og det interes-sante er at belastningen behøver ikke være så stor, for at risikoen skal øke (21). Tenk da på personer som kom-mer til behandling og har vært utsatt for traumer og /eller belastninger over lang tid.

Indre muskellag, kroppsbilde og eierskap til kroppen Da jeg skrev artikkelen i 1989, var jeg ikke bevisst forholdet mellom til-standen i indre muskellag og kropps-bilde. Det å eie kroppen sin er av-hengig av koordinering av sanse-stimuli, en indre representasjon av

FAG

Plansje av muskellagene slik de vises til pasienter. Av Merete Pihl.


kroppen (22). Ifølge Brodal er kroppsbilde viktig, hjernen trenger kontinuerlig oppdatering på hvor kroppen er ( 25(32-50) ). Når mengden sansestimuli blir redusert, som ved inhibisjon av indre muskler, vil dette påvirke den indre representasjon av kroppen i negativ retning. Det er min erfaring at når personen får aktivert det indre muskellaget kan dette endre kropps-bilde og eierskapet til kroppen, noe som er et mål i arbeidet med blant annet traumatiserte personer. I boka "Det andre muskellaget" (9) beskrives hvordan jeg-personen har et kroppsbilde der armer, ben og hode ikke er festet til kroppen. Personen får normalisert kropps-bilde når det indre muskellaget blir aktivert via langsomme og lette be-vegelser mot glatt gulv. Bevegelsene gir mening for jeg-personen, hun bruker dem til å møte utfordringer i livet. At vi kan hjelpe personen å normalisere kroppsbildet og bedre eierskapet til kroppen ved å aktivere det indre muskellaget, har for meg vært en inspirerende oppdagelse.

Et indre reisverk Under lansering av boka "Det andre muskellaget" (9), brukte jeg formuleringer som berører det emosjonelle og det fysiologiske aspektet ved indre muskellag. Jeg sa: "Det indre muskellaget har som hovedfunksjon å skape et indre reisverk, et feste for bevegelse. Det handler om at noe holder, slik at noe annet kan gi slipp - og bevege." Når indre muskellag holder, be-høver ikke ytre muskellag holde. Bevegelsen blir sentrert og personen får et bedre eierskap til kroppen. Personen har noe å stå i mot med både fysisk og mentalt overfor livets utfordringer. Indre muskellag og traume-behandlingOgden ( 23(206-301) ) beskriver traumebehandling i tre faser. I fase 1( 23(206-233) ) anses det basalt å "utvikle somatiske ressurser for stabilisering". Det beskrives hvor-dan armer som henger slapt ned langs siden kan reflektere mangel på evne til å sette grenser og å markere seg. Ifølge den sensomotoriske psykoterapien det redegjøres for, kan personen skyve vekk med armene og erkjenne at en har rett til

å etablere personlige grenser og for-svare seg selv. Og at i det å strekke armene ut, kan en forstå at en kan be om hjelp. Dette er ifølge for-fatteren eksempler på å integrere styrkende bevegelser med funk-sjonelle måter å tenke på. I boka "Det andre muskellaget" (9) be-skrives en opplevelse av invasjon når en mann uttrykker noe obskønt i telefonen. Refleksjon over hendelsen uttrykkes i form av: "Jeg hører mannens setning, ser for meg hvordan den kommer fra høyre i retning øret mitt, jeg bøyer høyre arm, strekker armen og vrir hånd-flaten ut mens jeg holder skulderen i ro, som å stoppe setningen utenfor kroppen". Vi ser hvordan vi kan hjelpe pasienten å koble bevegelser til følelsesmessig eller mentalt inn-hold som er viktig for personen. Ifølge Friberg er det viktig i be-handling av traumatiserte personer at oppmerksomhet på kroppen knyttes inn i en meningssammen-heng (24). Siden det å bruke indre muskellag hjelper pasienten å være mer tilstede i seg selv, vil det å sikre at bevegelsen er sentrert, forsterke effekten av dette arbeidet. Å gjøre langsomme bevegelser kan også være aktuelt for personer som er traumatiserte. Bevegelsene kan oppleves som en form for kropps-meditasjon, der man på en forsiktig og utprøvende måte etablerer kontakt med nye sider av seg selv og kroppen. Fysioterapeutens opp-merksomhet og tilstedeværelse er viktig i dette arbeidet.

Å aktivere indre muskellag virker jeg-styrkende Vi har sett at å aktivere indre muskellag ved å gjøre langsomme bevegelser kan bedre kroppsbilde og eierskapet til kroppen. Bevegelsene kan gjøres i en sammenheng som har et bevisst meningsinnhold for personen. Disse faktorene kan hver for seg og samlet styrke personens opplevelse av jeg-identitet, og ved-kommendes evne til å sette grenser og markere seg. Dette er ofte en relevant problemstilling for pasienter som kommer til psyko-motorisk fysioterapi. Personen har ofte i større eller mindre grad "forlatt" eller har aldri etablert en god jeg-følelse forankret i egen kropp og psyke.

Bevegelser som aktiverer et indre muskellag som fungerer dårlig De siste tjue årene har jeg utviklet bevegelser som ivaretar det jeg er ute etter: At indre muskellag blir aktivert uten at det ytre overtar og holder. Eller sagt på en annen måte: At det indre muskellaget blir aktivert der det er koblet ut. Siden indre muskel-lag aktiveres ved langsomme be-vegelser og bruk av liten kraft ( 3(21-27), 5, 14 ) er disse faktorer hovedingrediensene i bevegelsene. Jeg tar for meg en del av kroppen og trener små, koordinerte bevegelser. Enten i stående, i fri luft liggende på benk, på gulv, eller ved å bevege arm eller ben forsiktig mot glatt gulv. Alternativt kan man også bevege hele kroppen på gulvet, men da vil det ofte bli styrketrening for noen kroppsdeler, siden belastningen blir større. Mange av bevegelsene er beskrevet i boka "Det andre muskellaget" (9). Personen blir ofte overrasket over at så små bevegelser kan oppleves å ha så stor virkning. Det er viktig å legge til at små, lang-somme bevegelser gir en type er-faring som også kan være av verdi for personer som ikke har et indre muskellag som er sjaltet ut.

FAG

kroppen lar seg lese som en fabel


Smertereduksjon og økt bevege-lighet når indre muskellag gjenvinner holdefunksjonenÅ gjøre små, koordinerte bevegelser innenfor smertegrensen fører ofte til at det ytre muskellaget gir etter. Dette er logisk; når det som skal holde, holder, kan det som har over-tatt holdefunksjonen gi slipp. Der-som det foreligger en begrensning som nedsatt bevegelighet eller smerte, finner jeg utgangstillingen hvor denne begrensningen trer tydelig fram. Så finner jeg en ut-gangstilling som ligger tett opp til denne, men som i stedet er av-lastende, og starter forsiktig med langsomme, små bevegelser fra den posisjonen. Bevegelsesutslaget i led-det øker så gradvis at man nesten ikke legger merke til det, og smerten kan gradvis reduseres eller bli borte. Å mestre langsomme, koordinerte bevegelsene gir ofte en følelse av velvære og glede, man føler seg mer samlet og tilstede i seg selv. Veien går via bevegelser der personen har kontroll; kontakten med musku-laturen og kvaliteten av bevegelsen sikrer det. Personer som kommer til behandling med muskelspenninger og hemmet pust har ofte en følelse av manglende kontroll. Kontrollen man oppnår via bevegelsene har sin forankring i samspillet mellom muskellagene og økt propriosepsjon.

Undersøkelse av bevegelserI arbeidet undersøker jeg personens evne til å gjøre langsomme bevegelser og være stabil både i bevegelsen og proksimalt for der bevegelsen skjer. For eksempel ser jeg om personen liggende på benk kan føre benet langsomt og ko-ordinert ned fra bøyd stilling og trekke det rolig opp igjen, samtidig som columna er stabil. Hvis jeg ser rykkebevegelse i magen (som egentlig skriver seg fra columna) eller i benet, stoppes bevegelsen og utføres bare innenfor der bevegelsen er stabil. Ofte finner jeg ukoordi-nerte bevegelser flere steder. Og jeg forholder meg til reaksjonene personen har på å gjøre så lang-somme bevegelser. Følges bevegelsen av et pustesvar? Liker personen å gjøre bevegelsen eller blir vedkommende urolig? Får personen assosiasjoner til andre sider ved livet sitt? Hvis personen

opplever at bevegelsene ikke gir mening, gjør jeg selvfølgelig noe annet. Jeg anser manglende evne til å utføre stabile, koordinerte bevegelser som et kroppslig funn.

Fokusert oppmerksomhet Å gjøre små og koordinerte bevegelser krever konsentrasjon. Og manglende konsentrasjon er ofte et symptom pasienter henvist til psykomotorisk fysioterapi strever med. Det er som det er en "over-load" i hjernen som går utover både muskelbruk og mental /sosial fungering. Når pasienten utfordres til å konsentrere seg ved å gjøre langsomme, koordinerte bevegelser, fører dette som sagt ofte til at personen føler seg mer samlet og tilstede i seg selv. Dette minner om det Fadnes (25) beskriver, at fokusert oppmerksomhet via arbeid med kroppen er en hovedvei til å oppnå ro og samling.

Muskellagene og psyko-motorisk fysioterapi Etablering av og kontakt med et indre reisverk fører ofte til at pasienten utvikler bedre evne til å sette grenser, markere seg. Den

terapeutiske tilnærmingen med å lære personen å sette grenser, som ved smertegrep slik det opprinnelig ble undervist i psykomotorisk be-handling, vil derfor tones ned. Det har også vært naturlig å tone ned pågangen på respirasjonen, fordi de langsomme bevegelsene ofte fører til et naturlig pustesvar. Selv om aktivering av indre muskellag kan føre til at ytre muskellag gir slipp, er det selvfølgelig ikke alltid så enkelt. Det er fortsatt aktuelt med på-virkning av stram, ytre muskulatur. Det handler om en veksling mellom å arbeide med muskulaturen "uten-fra" og "innenfra", og at oppmerk-somhet mer enn tidligere er rettet mot indre muskler og samspillet mellom muskellagene.

Oppmerksomhet på det som holder for liteJeg har tatt for meg flere delaspekter ved betydningen av muskellagene. Overordnet er likevel at noe skal bygges opp, kobles til, der det er koblet fra. For å oppdage det som holder for lite, må man se aktivt etter det. Jeg ser etter mangelen, og for-søker å bygge ut derfra. Dette står selvfølgelig i et gjensidig forhold til pasientens ressurser. Jeg stiller meg spørsmålet: Har personen tilstrek-kelig kontakt med det som skal holde, både i konkret og i overført betydning? Er pasientens indre reis-verk eventuelt for skjørt? Jeg slipper meg litt løs og spør leseren om dette gir gjenklang: Å holde - med ytre muskellag, kan være å fortrenge, løpe fra, ikke være tilstede. Dette holdet er krampaktig, unaturlig og slitsomt. Å holde - med indre muskellag, kan være å holde seg selv, bære, romme seg selv. Det kan være å holde ut - det som er. Vi må møte der vi er på dets egne premisser. Vi må inn i det som er, for at det skal kunne endre seg.

Oppsummering /konklusjonMin hensikt med artikkelen i 1989 og denne artikkelen har vært å rette søkelyset på muskellagene innenfor den psykomotoriske tradisjonen. Ubalanse mellom muskellagene kan være en vesentlig del av problema-tikken til pasienter som kommer til psykomotorisk fysioterapi. Ofte er

FAG

begge beveger


jeg-identiteten ikke tilstrekkelig på plass. I følge Anstorp er kroppen i stand til å fortelle det den vet, og vi er i stand til å fange dette opp når vi lytter på riktig frekvens (26). For å oppdage ubalanse mellom muskel-lagene må man se etter en slik u-balanse. Jeg har i korte trekk rede-gjort for hvordan jeg anvender kunnskap om muskellagene fra et nevrofysiologisk, psykologisk og hel-hetlig perspektiv. Et sentralt poeng er at når det indre muskellaget ikke utfører sin holdefunksjon adekvat, må det ytre muskellaget overta holdefunksjonen; det blir stramt og hemmet i sin bevegelsesfunksjon. Implikasjonen er at man i tillegg til det ytre muskellaget må forholde seg til et indre muskellag som kan ha nedsatt funksjon. Forskning og erfaring i løpet av de siste 20 årene har bekreftet og utdypet betyd-ningen av muskellagene. Vi ser her berøringspunkter til områder som hjerneforskning, nevrobiologi og traumeforskning, samt et behov for en utdyping av disse berørings-punktene. Merleau-Ponty (27) sier at kroppen er biologisk og sosial samtidig. Og kropp og sjel er sam-tidige fenomener (28). Å arbeide med psykomotorisk fysioterapi er å arbeide i et felt der det å forholde seg til samspillet mellom disse faktorer er en god veiviser. Kunn-skap om muskellagene kan gjøre oss i stand til å møte pasienter med sammensatte problemer på flere nivåer.

Litteraturliste: 1. Norris CM. Back Stability. Integrating Science and Therapy. Library of Congress Catalging-in-Publication Data. 2008; 3,4: 39-70, 20002. Ask T. Testing og trening av dype nakkefleksorer. Fysioterapeuten 2005; 12: 19-223. Gibbons SGT and Comeford MJ. Strength versus stability. Orthopaedic Division Review. 2001; March/April: 21-33http://www.kineticcontrol.com/publication.asp4. Hodges P, Richardson C. Inefficient muscular stabilization of the lumbar spine associated with low back pain. Spine 1996; 21(22): 2640-2650

5. Pihl M. Dialog mellom indre og ytre muskellag kan føre til bedre fysisk og emosjonell balanse. Fysioterapeuten 1989; 3: 5-106. Ellingsen RR. Fysioterapi slik jeg ser det. Fysioterapeuten 1973; 12: 363-3687. O'Sullivan PB. Lumbar segmental "instability": clinical presentation and specific stabilizing exercise management. Manual Therapy 2000; 5(1): 2-128. Hides J, Richardson C, Jull G. Multifidus muscle rehabilitation is not automatic after resolution of acute first – episodes low back pain. Spine 1996; 21(23)2763-2769.9. Pihl M. Det andre muskellaget. Merete Pihl i samtale med en venn. Kolofon 200910. O'Sullivan P, Twomey L, Allison G. Evaluation of specific stabilizing exercise in the treatment of chronic low back pain with radiologic diagnosis of spondylosis or spondylolisthesis. Spine 1997; 22: 2959-2967.11. Bjørke G. Personlig meddelse 200912. O'Sullivan PB. Clinical instability of the lumbar spine: its pathological basis, diagnosis and conservative managment. Boyling JD, Jull GA. Grieve's Modern Manual Therapy. 3 utgave. Churchill Livingstone 2004; 22: 311-33113. Sahrmann, SA. Diagnoses and Treatment of Movement Impairment Syndromes. Mosby 2001; 1: 1-16 14. Ellingsen RR. Manual therapy, treat function and pain. Perspectives in Physical Therapy. Volume on Pain. Churchill Livingstone 1985: 169-18215. Fjørfoft M. Hva er fysiopilates? Fysioterapi 2009; 2: 2216. Bergmark A. Stability of the lumbar spine. A study in mechanical engineering. Acta Orthop Scand 1989; 230: 20-2417. Schultz CM. Kontroll og motorikk – nyere viten og forståelse. Fysioterapeuten 1989; 7: 15-18 18. Bunkan B. Personlig meddelelse 200919. Winje D. Foredrag: Psykiske langtidsvirkninger etter traumatiske hendelser. Seminar faggruppe psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi 200920. Bunkan B. Ikke naken og ikke kledt. Omsorg 2002; 1: 33-38

21. Gaarder S. Personlig meddelelse 200922. Jeannerod M. Visual and action cues contribute to the self-other distinction. Nature Neuroscience 2004; 7: 422-42323. Ogden P, Minton K, Pain C. Trauma and the Body. W.W. Norton&Company, Inc. 2006; 10-12: 206-30124. Fribert ASL. Fra fragnmentering til integrering. Høgskolen i Buskerud 2007; 5: 72-74 25. Fadnes og Leira. Balansekoden. Universitetsforlaget 200626. Anstorp, T. Dissosiasjon og relasjonstraumer. Universitetsforlaget 2007: 43-59, 200627. Moe S. Et kroppsfenomenologisk perspektiv på fysisk aktivitet og bevegelse. Fysioterapeuten 2009; 4: 17-2128. Getz L, Ekeland TJ, Kirkengen AL m.fl. Helbredende nytenkning. Aftenposten 2009; 23 mars

FAG

pust

http://www.kineticcontrol.com/publication.asp





I november var jeg på en psykiatri-kongress i Paris. Min kollega Dr. Berit Heir Bunkan, hadde foredrag om Norsk psykomotorisk fysiotera-pi, og brukte meg som modell for å vise undersøkelse og behandling. Livet setter seg i kroppen, den lyver ikke og du kan ikke løpe fra den. Kroppen er som en elv, den former seg etter hva som strømmer gjenn-om den. Blir det for mye må den finne utløpere. Når elven renner over sine bredder i flom om våren, ser en ødeleggelsene.

Min spesielle livsskjebne er at jeg er født tunghørt og har måttet finne veier til å mestre min funksjons-hemning på egen hand. I oppvekst, skolegang, sosialt og i arbeid har jeg kavet, snublet og reist meg i et ene-ste stort maratonløp. Nå er jeg kommet midtlivs, og det er lett å se at jeg har funnet et godt anker-punkt for god fungering på tross av all motgang.

Ankerpunktet er sentrert i min be-visste kroppskontakt. Jeg kjenner hvordan føttene tar i mot kropps-tyngden min, og at tyngdeplasser-ingen over føttene er slik at jeg står med fri strekk gjennom hele krop-pen. Dette kommenterer Bunkan. Men slik har det ikke alltid vært. Da jeg gikk på fysioterapihøyskolen i 1984 fikk jeg høre at jeg ville få problemer med ryggen hvis jeg ikke rettet opp kroppsaksen min. Jeg stod med tyngden på tærne, frem-tippet bekken, overkroppen bak-overlent og nakken fremskutt. I dag vet jeg at hele kroppen ville vært smertefull om jeg ikke hadde endret måten jeg belastet kroppen min på. Denne kroppsaksen gav meg dårlig balanse både fysisk og psykisk. Jeg var i en kamp- fluktposisjon mer eller mindre hele tiden. Slik er det å være sterkt tunghørt, en evig kamp med å få med seg hva som blir sagt. En balansegang mellom å være en

aktiv deltaker i samtalen eller en passiv tilskuer.

Jeg ble kjent med psykomotorisk fysioterapi via kurs og egenbe-handling i begynnelsen på 1990 og gjennomgikk egenprosess før jeg begynte på videreutdanning i psykiatrisk og psykosomatisk fysio-terapi i 1994. Siden den gang har min kroppslige og mentale omstil-lingsprosess gått som hand i hanske med hverdagslivet mitt. Jeg kjenner tydelig hvordan mine gamle mest-ringsstrategier gjør seg gjeldende når jeg blir usikker. Kroppen går i ”alarmberedskap”, kroppsaksen endrer seg, pusten blir overfladisk, stemmen lys og hes og musklene spennes. Når dette skjer leter jeg meg frem til min balanserte kropps-akse og jeg finner tilbake til roen. Dette skjer flere ganger om dagen,

livet er en evig veksling mellom spenning og avspenning. Hvert åndedrag er en slik veksling, inn-pust er aktiv og utpust er hvile.

Bunkan kommenterer armene mine. Jeg har spente bicepser (bøyemusklene i armene) og det er noe jeg merker til daglig. Jeg kjen-ner at spenningene i bicepsene gjør meg litt spent i skuldre og nakke, og det kjennes som om spenningene i armene hindrer at jeg får puste fritt ut i sidene. Jeg kommenterte at jeg vil ha bort bremseklossene i krop-pen. Bunkan stilte spørsmål om jeg ikke kunne slå meg til ro og være fornøyd, og hun lurte på om jeg var veldig utålmodig.

Kroppen forteller meg hvem jeg er, og dette er ytterst legitime spørs-mål. Det er ikke lett å få følelsen av

FAG

Historiefortelleren – kroppen minav Inger Anita Herheim

Denne artikkelen sto på trykk i "Din Hørsel" nr 2/2009, medlemsbladet for Hørselshemmedes landsforbund. Gjengis her med tillatelse.

Inger Anita Herheim på konferansen i Paris, hovr hun blant annet stilte med posteren “Angstmestring i den norske fjellheimen”. Foto: Else Mølbach


å være fornøyd som tunghørt. Jeg er den som alltid henger etter alle de andre, og samfunnet har i klar-tekst fortalt meg at jeg må fungere på de normalthørendes premisser, ellers er det rett ut. Det har gjort meg til en maratonløper som aldri kommer helt i mål.

Tålmodighet er en dyd når en er hørselshemmet. Mister jeg konsen-trasjonen midt i en samtale så får jeg uhyrlige oppgaver med å kom-me inn i samtalen igjen. Men jeg blir utslitt hvis jeg hele tiden skal kreve av meg selv å få med alt som blir sagt i alle mulige sammen-henger. Derfor har det vært så vikt-ig å finne en måte å stresse ned på. Hørselstapet har jeg ikke kunne løpe fra, men gjennom psykomot-orisk fysioterapi fant jeg et verktøy som hjalp meg med å fungere i en travel hverdag som sterkt tunghørt.

I dag er jeg dobbeltsidig cochlea-implantert og har fått hørsel som gir meg taleforståelse. Jeg har

balanse i kroppen og har kontakt med hva jeg ønsker i livet mitt. Jeg vil mye og jeg er utålmodig, men ikke i slik grad at det skader meg. Kroppen min sier tydelig i fra når jeg skal strekke meg, puste dypt og ta et ekstra svelg på utpusten slik at lungene igjen kan fylles med frisk energi.

Psykomotorisk fysioterapi er en be-handlingsmetode som hjelper meg å finne gode måter å leve med hør-selshemningen på.

På Briskeby skole og kompetanse-senter drives mestringskurs for hørselshemmede. Psykomotoriske øvelser og teori er ett av verktøyene brukerne får lære mer om og prøve ut på egen kropp. Brukernes erfar-inger har fortalt oss at min historie ikke er enestående. Livet setter seg i kroppen på godt og vondt, og det kjennes. Det gode er at det finnes måter å leve godt i egen kropp på.

Alvor

Eg strevar hardt med å gripa meining

eg leitar i skoddeland

endeleg – kanskjeskimtar eg samanheng

i støyande kaos

tydlege leppar i rørslei eit levande ansikt

åpent og uttrykksfylt

i vakker symfoniav samstemte rytmer

- der grip eg meininga

skrevet av Inger-Anita Herheim

FAG

For noen år siden gikk jeg og funderte på hva som egentlig var poenget – med behandling, alstå. Det er jo opplagt at pasientene kommer for å bli kvitt plagene sine, men har vi som terapeuter noen overordnede ideer om hvorfor vi gjør det vi gjør? Hva er det egentlig vi tror kan hjelpe pasientene våre? Hva er det vi prøver å oppnå? Så jeg spurte meg litt for, og fikk en del svar av erfarne tera-peuter som gikk på pust, holdning og spenningsmønster. Svarene var ofte ganske lange i sine forklaringer, og joda, jeg var jo enig i alt de sa. Klart vi skal prøve å forandre på spenningsmønsteret og så videre! Men ett svar avvek en del fra de andres. Og jeg må bare innrømme at jeg i min umodenhet ikke skjønte så mye av det der og da. Ingunn Giskeødegård sa nemlig at poenget var ”aksept”. Og da skurret det i meg som i grunnen hadde tenkt at poenget var ”forandring”. Men så var jeg altså så heldig å ha en kollega som satte meg på meg på sporet av denne visdommen. Og dess mer jeg tenker på det, dess mer rører det ved meg. Jeg vil heller ikke gå til en be-handler som skal få meg til å tenke, føle og reagere annerledes, til å føle at både hode, hjertet og kropp har defekter som bør fikses, at her gjelder det å skjerpe seg, liksom, eller å bli flink i noen teknikker og øvelser! Det høres kanskje fint ut med ”økt mestring”, ”frigjøring av

respirasjonen” og ”å stå bedre på beina”, men hva er det som er galt med mestringen min? Er jeg dum som ikke puster rett? Skal jeg se ned på undersåttene mine? Så langt har jeg da på ett eller annet vis holdt meg på beina!

Men hva er det egentlig Ingunn mener når hun holder fram ordet ”aksept” som essensielt i behandling? Hun svarer:

-Jeg mener det er viktig å komme fram til å akseptere seg selv. Men hva legger man i det da? Å akseptere betyr ikke at man er strålende fornøyd md alt, men sånn som en god mor og far aksepterer det barnet de har fått og støtter og veileder det videre i sin utvikling. Det er et mål å ha den samme instilling til seg selv: At man blir sin egen indre far og mor og støtte, og slik ta vare på seg selv med en vennlig, aksepterende holdning.

-Men hvordan jobbe kroppslig med aksept?

-Teorien er at vi i utgangspunktet er ok. Vi er ok som nyfødt, men møter påvirkning gjennom livet av aksept og kritikk, noe bekreftes og noe ikke. Det handler om å finne tilbake til kjernen som vi var opprinnelig – som har blitt borte for oss på veien. Derfor har vi lært å møte

AKSEPT - Ingunn Giskeødegård i samtale med Ellinor Alstad


FAG

verden på bestemte måter, har gått i i visse mønster. Å finne fram til seg selv og forandre disse tingene er en prosess. Det handler om å finne tilbake til vår opprin-nelige kjerne – som kanskje har blitt borte for oss på veien. Først må man finne ståstedet- hvem og hvor er jeg nå? Det finner man ved å legge merke til sine egne reak-sjoner i møte med verden; opplevelser. Det er der vi kan hjelpe pasienter ved å legge merke til egne reaksjoner; når vi snakker med dem, når vi tar på dem, når de beveger seg, når de kjenner reaksjoner i kroppen, for-andringer som skjer, hva det gjør med følelsene, og at de blir klar over hva gjør de med de reaksjonene

- At en del av aksepten er å ikke fordømme reaksjonene som kommer?

- Ja, det handler om å tørre å være til stede, å godta at sånn kjenner jeg det faktisk.Uten at du tør å være i det, kan du heller ikke finne ut hva det betyr for deg.

-En del pasienter vil at vi skal gi forklaringer på hvorfor det er stramt her, vondt der og hvorfor de ikke kan slippe ved passive bevegelser. Ønsker de forklaringer så de slipper å gå inn i det selv?

-Hva skjer hvis jeg lar det virke i stedet for å snakke om noe annet, fortrenge det eller fordømme det? Først når du kjenner ordentlig etter og ser at du har valg: du kan velge om du vil si noe om det eller snakke om noe annet, eller velge å bli i det og kjenne på det. Hvorfor er det så farlig å være lei seg? Hvorfor er det flaut å bli sett? Hva er det jeg er redd andre skal se når de ser meg? Det vi ikke aksepterer selv, vil vi heller ikke at andre skal se. Det er små skritt en må ta hele tiden. Dette gjelder ofte også for våre kroniske smertepasienter.

-Hvilke konsekvenser har dette for oss som terapeuter?

- En konsekvens er at jeg som terapeut må kunne akseptere mine egne reaksjoner så vel som pasientens. Hvis vi skal hjelpe en pasient til å akseptere seg selv, så må vi være aksepterende – og ikke ta over.Vår største utfording er at vi er så flinke og har de rette svarene og forteller hva pasienten skal gjøre. Det er ikke så lett å unngå det. Jeg får det ikke alltid til.

-Jeg tenker at vi må skape et rom i terapien der det er aksept for ulike uttrykk. Vi liker jo de blide og hyggelige, interesserte og ivrige pasientene. Vi kan hevde at de skal ha lov til å kjenne på og vise aggresjon, men kan vi selv tåle og aksepterer dem hvis de blir sinte på oss…. Har det hendt at pasientene protesterer på behandlingen din?

-Ja, og det kan være spennende. Og kanskje burde det skjedd oftere? Hvis vi er unnvikende, så har vi et prob-lem, for da lar vi kanskje være å provosere pasienten. Jeg tror det er en utforing for oss å akspetere ulike former for relasjon og kommunikasjon i terapirommet, ikke bare snille pasienter, men pasienter som er frustrert, mis-fornøyd og sinte.

- Det er en grunn til at man er som man er, føler, tenker og reagerer som man gjør?

-Ja. Det å akseptere seg selv innebærer å akseptere den bakgrunnen man har. Hvis du aksepterer det, kan du stille deg utafor og betrakte den og se hva som har på-virket deg hvordan det fremdeles påvirker deg i dag. Når du begynner å kjenne etter hvordan du har det og rea-gerer, så vil du kanskje se sammenhenger med tidligere opplevelser. Det gjør at man forstår seg selv bedre og an-

klager mindre. Så ser man kanskje at man også har valgmulig-heter.

Takk til Ingunn!

Jeg kjenner på dette fascinerende dilem-maet:

Jeg blir ikke blidere av å få påpekt: Så sur du er!

Jeg blir ikke tryggere av at andre blir redde når jeg er redd!

Jeg puster ikke friere når pusten blir en prestasjon!

Kan jeg slappe av under andres for-dømmende blikk?

Foto: www.istockphoto.com




KONFERANSEN “KROPP OG TRAUMER”

7. - 8. september arrangerte RVTS vest årets Septemberkonferanse, med tittelen

“Kropp og traumer” av Borghild Viem

Septemberkonferansen er i ferd med å bli en tradisjon, i år arrangert for 3.gang av RVTS vest (Regionalt ressurssenter om vold, trauma-tisk stress og selvmordsforebygging). I vel-komsttalen ble det understreket at alle nå er klar over at vi ikke lenger kan dele kropp og sinn, men mye arbeid gjenstår før dette ned-feller seg i praksis. Konferansen bar preg av at mye er felles i måten ulike faggrupper forstår traumer på. Karen Margrethe Sæbø sa i inn-ledningen til sin forelesning siste dag: ”Alle som har snakket har dradd i samme retning”, og det oppsummerte godt stemingen.

Det var godt å lytte til forelesningene, og slå fast at dette er velkjent stoff, dette kan vi fysio-terapeuter mye om! Arti var det også at første foreleser, Bjørn Blumenthal, trakk frem Bülow Hansen og Bråtøys arbeid med psykomotorisk fysioterapi som vesentlig for utviklingen av kroppsterapi internasjonalt.

Av konferansens ca 20 forelesere, var 4 fysio-terapeuter. De 250 deltagerne kom fra mange ulike yrkesgrupper; psykologer, miljøarbeidere, psykiatriske sykepleiere, sosionomer, noen leger og ca 20 fysioterapeuter. Konferansen levde opp til prinsippet om å gi kroppen plass, det var morgenstrekk i form av kinesiske/tibetanske øvelser, og afrikansk tromming, sang og dans fikk liv i oss etter lunsj andre dag. Det var mange sterke opplevelser underveis, og noe av det sterkeste var for meg avslutningen; Jone Schanke Olsen intervjuet Marte Maritdatter som siden ungdomskolen har slitt med selvskading. Hun fortalte litt fra sitt liv, før hun avsluttet seminaret som ”Princess of Scares”; en intens, elegant forestilling med flammesluking, spikermatte, sverd bl.a. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve en slik forestilling som vakker, men det var det den var! Ildfull og grasiøs, stor scenekunst!

Leder av arrangementkomiteen, Rolf Vårdal, er fysio-terapeut, og arbeider ved RVTS vest. Vi tok en prat med han for å høre om det var hans fortjeneste at krop-pen var tema på konferansen. Det var det ikke, tittelen var allerede satt før han kom med i arbeidet, men han bidro til å hente inn fysioterapeuter som forelesere. Han kunne forøvrig fortelle at det er i alt 3 fysio-terapeuter ansatt ved RVTS-ene over hele landet (på midt, vest og øst), de er alle tilknyttet fagteam for flyktningehelse og tvungen migrasjon. To av dem, Vårdal selv, og Elsbeth Jabobs deltok med parallelle sesjoner. Her følger en liten presentasjon av de to:

Rolf Vårdal er utdannet fysioterapeut i 1991, og har arbeidet klinisk med flyktninger og asylsøkere siden 1998, primært personer utsatt for fysisk traumatisering/tortur. I tillegg har han studert historie og menneske-rettsobservasjon. Han arbeider 50% ved RVTS vest og 50% i Bergen kommune i en stilling øremerket flykt-ninger. På spørsmål om hvilke virkemidler han anser som viktigst i sitt praktiske arbeid med traumatiserte

RVTS - Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Det er 5 regionale ressurssenter, et i hver helseregion. Hvert senter har 3 fagteam: Vold og seksuelle overgrep. Selvmordsforebygging. Flyktningehelse og migrasjon. Sentrene skal være en ressurs for deg som i ditt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. De bidrar til kompetanse- heving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nett- verksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Du kan lese mer om RVTS og klikke deg inn på hver enkelt regionalt senter ved å gå på www.rvts.no

Marte Maritdatter som «Princess of Scares». Foto: Borghild Viem

http://www.rvts.no

http://www.rvts.no



flyktninger, strekker han frem sine hender. Han bruker ofte bløtvevs-behandling på fysiske skader etter tortur. Noen tåler ikke berøring, for andre oppleves det godt. Mange trenger hjelp til å gradvis kunne gjen-vinne berøring som positivt. Men behandlingen må tilpasses individuelt. Vårdal bruker mye tid på å få til dialog og trygghet. Å komme i gang med en eller annen aktivitet, om det er arbeid, skole, trening eller andre ting anser Vårdal som vesentlig. Å forbli passiv forsterker problemene. Han setter oftest av en klokketime per pasient, for å gi nok tid til å snakke når det blir behov. Erfaringen hans er at mange av torturover-leverne har behov for fysioterapi over flere år. Personene står mye alene, med traumatiske erfaringer. Og de har en ustabil livssituasjon mens de søker asyl. Bindingen kan bli sterkt til behandler. Da er det godt å være flere hjelpere. Vårdal er opptatt av å avdramatisere arbeid med flyktninger. De er ikke så ulik oss, de har samme behov for trygghet. Det er fæle historier, men mange lyspunkt også. For å skape en motvekt til medias ensidige negative fokus, mener han vi blant annet kan bidra ved å kontakte journalister når vi har aktuelle tema. Bergens Tidende Magasinet trykket en artikkel 22.august i år, som vekslet mellom konkrete fakta og enkeltskjebner som fortalte hvordan de mestret å gå videre i livet etter tortur og krigsopplevelser. Fysioterapeuter har viktige bidrag å komme med i arbeidet med torturoverlevere understreker Vårdal, spesielt kan vi bidra med å finne tilbake til positive kropps-opplevelser for å gjenvinne trygghet og mestring.

Elsbeth Jacobs - fysioterapeut og spesialrådgiver ved RVTS øst. Jacobs er fysioterapiutdannet i 1974, har bachelorgrad fra HIO 2004 "Flerkulturell Forståelse". Videre har hun 15 års erfaring fra Smerteklinikken ved Aker Universitetssykehus med pasienter med langvarige smerter, pasienter med torturbakgrunn og annen traumatisk bakgrunn. Hun arbeider 60% ved RTVS øst og 40% privat praksis i en bydel i Oslo, primært med traumatiserte flykt-ninger. Hun er også medforfatter i boken "Smerter", smerte-opplevelse og atferd” . Cappelen 2007.

Elsbeth Jacobs har i likhet med Vårdal ikke tatt videreutdanning i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, derimot har hun tatt hele kursrekka i “Sporene i kroppen etter sjokk og traumer” hos Karen Margrethe Sæbø. Denne tilnærmingen forteller hun at hun har stor nytte av i sitt arbeid med flyktninger. Under den ene parallellsesjonen hun hadde på konferansen, demonstrerte hun en pasientbehandling hvor hun brukte denne tilnærmingen.

Arbeider du med flyktninger?

Ta kontakt med Elsbeth Jacobs. Hun ønsker å opprette et nettverk for fysioterapeuter over hele landet, for utveksling av erfaring og kompetanseoppbygging. Du behøver ikke ha mye erfaring med fysioterapi for denne gruppen for å ta kontakt, det holder at du er interessert i temaet.

Kontakt: [email protected] tlf 22 02 90 09 mobil 99 11 53 66

Rolf Vårdal Foto: Borghild Viem

Elsbeth Jacobs. Foto: Borghild Viem





Bjørn Blumenthal (spesialist i klinisk psykologi) innledet seminaret med en kort historikk over tradisjonen med kroppsterapi i Norge. Norge har hatt en sentral plass i kroppsterapeutisk sammenheng i Europa, den kulturelle liberale holdning ga grobunn for at kroppen fikk plass i psykoterapien her hjemme. Han var innom Reich, Nic Wall, Ola Raknes, før han fremhevet Bülow Hansen sitt bidrag med utviklingen av psykomotorisk fysioterapi, som vesentlig spesielt i internasjonal sammenheng. Selv var han svært glad for at han brøt med den konvensjonelle psykiatrien, som betraktet barns adferd som et problem, i stedet for å se adferden som en kilde til forståelse av barnet. ”Skal man komme noen vei som terapeut, må man være involvert med egen kropp” var et poeng han understreket. Hva var viktig med at kroppen kom med i terapien? Jo, den direkte involveringen det førte til, brøt med den konvensjonelle avtanden som var vanlig i terapi. Å involvere kroppen gjør at terapien berører, involverer. En kan ikke snakke seg gjennom en voldtekt, en må få hjelp til å komme i gang å puste igjen! Han sa videre at kroppen er en samarbeidspartner, og lytter vi ikke til partneren går det galt, det vet vi fra parterapi! 98% av oss vet vi ingen ting om, 2 % er vår bevissthet. Hver celle i kroppen vår vet til enhver tid hva de andre gjør, vi gjør klokt i å lytte ydmykt til vår kropp. Sjokk og traumer sitter forbundet til overlevelsesstrukturen, derfor hjelper det ikke å snakke om innsikt og forståelse. Sansningen og reaksjonen har et formål: overlevelse. Det viktige er å hjelpe pasienten til å akseptere sin overlevelseskamp.

Pat Ogden : A psychology of Action: The Role of Movement and Mindfulness in the Treatment for Trauma. (PH.D og grunnlegger av Sensorimotor Psychoterapy Institute. Forfatter av boka ”Trauma and the body. A Sensorimotor Approach to Psychotherapy).

For dere som har vært på Karen Margrethe Sæbø sine kurs ”Sporene i kroppen etter sjokk og traumer” var det mye gjenkjennelig her. En viktig forskjell var at Ogden ikke nevnte noe om å etablere trygghet før hun startet å arbeide med traumet. Å kunne henvise til en anerkjent stjerne i psykologikretser er en styrke når vi ønsker å nå frem med hvordan vi jobber, så det er spennende at Ogdens måte å arbeide på var så gjenkjennelig. En dyktig foreleser var hun også, og beskrev hvordan hun jobber ved bruk av video og illustrajoner. Hun mente traume-pasienter ikke har fått fullført en suksessfull handling, hva ønsket kroppen å gjøre den gang? Traumearbeid er å observere de små bevegelsene kroppen initierer når det her og nå tenkes på traumet, og så finne ut hvilken be-vegelse som ikke er fullført og hjelpe den frem. De ørsmå bevegelsene som kommer når minnet aktiveres, inidikerer at noe har behov for å beveges. Hun griper fatt i den be-vegelsen, og sammen med pasienten utforsker hva det er kroppen vil, og lar den så gjøre bevegelsen på den måten som kjennes godt for pasienten. Og når det treffer, er det ofte en frigjørende følelse. Jeg opplevde at hun på samme måte som Sæbø passet på at det ble små doser, at perso-

nen fikk tid til å ta inn og merke det som skjedde. Og hun var opptatt av at en skal holde seg innen toleranseom-rådet, nærme seg grensene av det, men ikke gå over sånn at personen går i «hyperarousal» eller «hypoarrosual» . Men samtidig arbeide helt på kanten av toleransevinduet, sånn at det blir større etter hvert. Hun viste også video med denne behandlingen på en kvinne med tunge psykiatriske vansker. Å hente frem bevegelser med spon-tanitet i igjen er viktig, for hva skjer med oss når vi over lang tid er i en depressiv kroppsholdning? Holdningen gjør noe med hvordan vi har det, og er med å holde oss fast i den sinnstemningen. Å la folk oppleve seg selv i andre holdninger, lirke litt opp i det vante og gi opplev-elser av noe annet. Kjent, men godt å bli påmint. Å stille ”mindfulle” spørsmål, som setter i gang om ikke annet ørsmå glimt av tilstedeværelse her og nå, i kroppen.

Ian Banks The health system; A No Mans Land? (lege, gjesteprofessor, forsker og forfatter).

Banks snakket humoristisk om hvordan menn diskrimi-neres i dagens helsevesen. Menn, kvinner og barns helse avhenger av hverandre, viktig at det ene ikke går på be-kostning av noen annet, men forskning på menns helse henger etter. Det er kun 2 professorer i verden i manne-helse. I alle land i verden lever kvinner lenger en menn, bortsett fra Somalia (høye dødstall ved fødsler). Hvorfor? Han konkluderte med at det i alle fall ikke er fordi kvin-ner ”dreper” menn, da gifte menn lever lenger enn ugifte, mens ugifte kvinner lever lenger enn gifte! Han under-streket at statistikk må leses i dybden. Når en går inn i materien, ser en at det ikke er biologi som gjør at menn dør tidligere, da tallene varierer etter hvor du bor og i hvilket sosialt lag du lever. Samtidig er det fersk forskning som viser at menn går sjeldnere til lege. Det kan virke som kvinner konfronterer helseproblem; når de får in-formasjon om at de kan være i risiko, stiller de i kø på legekontorene. Menn derimot viser unngåelsesadferd når de konfronteres med mulig helseproblem. Så informasjon må vinkles ulikt mot kvinner og menn for å få avdekt syk-dommer tidlig. Statistikken viser også at kvinner oftere enn menn oppsøker lege for psykiske problemer, men det er flest menn som dør av psykiske lidelser.

Anna Luise Kirkengen: kompleks traumatisering og kompleks sykelighet – en sammenheng? (professor II i allmennmedisin ved instituttene for samfunnsmedisinske fag , Universitetene i Tromsø og Trondheim).

Kirkengen innledet med å svare ja på spørsmålet i tittelen på foredraget, og underbygget dette via forskning og hist-orier fra kvinner hun har møtt i sin legepraksis. Hun brukte ingen powerpoint, men snakket svært engasjer-ende og overbevisende, og høstet en lang og kraftig app-laus. Jeg anbefaler å lese boken hennes: ”Hvordan krenkede

På de følgende sider oppsummeres litt fra de ulike forelesningene. Du kan finne de aller fleste powerpoint-ene fra konferansen på www.rvts.no, klikk deg til RVTS vest og gå til konferanser.

http://www.rvts.no

http://www.rvts.no



barn blir syke voksne”, Universitetsforlaget 2005 om du ønsker skikkelig innføring i tema.

Hun slo fast at forskning viser at kronisk overlast fører til betennelsestilstander i kroppen. Og at det ikke kan skilles mellom psykiske og fysiske traumer, da alle traumer be-rører både psyke og soma. Vonde og vanskelige erfar-inger kan føre til somatisk sykdom, i tillegg til vansker sosialt og kulturelt. Men i møte med medisinen gjelder ikke livshistorien, problemer blir dermed ikke fanget opp, og får heller ikke riktig behandling. Forskning viser også at å leve i forhold med vold fører til stor fare for svanger-skapskomplikasjoner. Dermed blir ikke bare kvinnen, men også hennes barn offer for overgrepene, i form av for tidlig fødsel, lav fødselsvekt osv. Å gå i permanent alarmberedskap, konstant avmakt, gir forhøyet kortisol-nivå. Sentralnervesystemet, hormonsystemet og immun-systemet belastes ved alerthet over tid. Ulike betennelses-tilstander, inflammasjoner og kreft blir resultatet.

Mennesker med overgrepserfaring, passer ikke inn i det medisinske system, da deres smerter ofte er overlappende. De lar seg ikke kategorisere, og utfordrer medisinens kun-stige skiller. Vi mennesker er i verden som kropper, vi kan ikke vite, erfare eller lære noe som helst uten å være til som kropp, ved å se, høre sanse, og selv bli sett og hørt. Traume er en skakende erfaring, og ingen skakende er-faring finnes uten at den skaker vår kropp.

Melinda Meyer: i eksil fra kroppen. (PhD i kunst og uttrykksterapi, bioenergetisk terapeut, spesialist i psykiatrisk sykepleie, veileder og forsker ved NKVTS).

Meyer leder en tidlig intervensjonsstudie for nyankomne enslige mindreårige gutter 15-18 år ved transittmottak. Studien har tre mål; gi terapeuter opplæring i en tidlig intervensjonsmodell, å implementere denne modellen i vanlige transitt og ordinære mottak, å studere hvorvidt denne intervensjonsmodellen virker bedre enn den van-lige aktivitetspraksis ved transittmottak for å forbygge psykiske problemer og bedre fungering i hverdagen. Det skal brukes musikk, bevegelse, tegning, drama blant annet. Hennes utgangspunkt var spørsmålet: det må være noe vi kan gjøre så folk ikke blir så dårlige av å være flykt-ninger! Gjennom samtaler hun har hatt med flyktninger merket hun seg at det de husket når en snakket med de i ettertid, var hvordan de ble mottatt. Så da må kruttet settes inn der! Når du kommer fra krig, må du tilbake til basic, gjenvinne stabiliteten igjen. Det vil si vi må skape trygghet. Og det gjør vi ved å hente frem gode minner. Dette kan gjøres blant annet gjennom bevegelse, å bli påminst de gode bevegelsene en gjorde før. Hun viste en video fra en gruppe hun drev for en tid tilbake, hvor både voksne og barn deltok. Lek, latter humor og store beveg-elser som involverte pusten var hovedingrediensen. De brukte bevegelser deltagerne husket fra før som å plukke epler, og satte dette sammen til bevegelsessekvenser som inneholdt strekk og pust, med vekt på å slippe pusten godt ut. Veksling mellom å krype sammen og å strekke seg ut, og å skyve fra seg i alle retninger, lage seg rom. Hensikten var å få tilbake bevegelsene sine, det var lite detaljinstruksjon. Gruppen representerte samfunnet, å

vite at du ike er alene. Å knyttes an til menneskegruppen igjen er essensielt for å komme gjennom traumer. Tortur isolerer deg fra andre mennesker. Filmen vekslet mellom at deltagerne fortalte hva disse gruppene betød for dem, og opplevelser de hadde med seg fra krigen. Det var del-tagerne selv som hadde villet lage filmen. En sa at å trene var som å få en ny kropp igjen etter det som var skjedd. Meyer var kritisk til at en i psykiatrien har gått alt for raskt inn i traumet for å bearbeide, uten å stabilisere først. Når vi er trygge, leter vi etter gode ting. Vi må få i gang bevegelsen igjen, ikke å være i enten eller (sammen-krøpet eller åpen), men kunne svinge mellom de ulike bevegelser. Det er det som er liv.

Meyer var en utrolig god foreleser, som inspirerte til å arbeide med flyktinger. Det går an å gjøre noe, og det med enkle midler. Samtidig var det tydelig at det lå solid kunnskap bak. Det blir spennende å følge dette prosjektet de er i gang med. Du kan lese mer om det på www.nkvts.no .

Glimt fra enkelte parallelle sesjoner :

Anne Grethe Paulsberg (fysioterapispesialist, smerte-klinikken HUS) og Marie-Christine Merametdjian (spesialist i klinisk psykologi, RVTS vest, HUS): Smertefulle liv? Erfaringer med grupper for innvandrerkvinner med smerte – et samarbeid mellom RTVS vest, Smerteklinikken og Ny Sjanse-prosjektet i Bergen.

De har to års erfaring med å ha gruppe for innvandrer-kvinner med smerter. Fokus i gruppa var: hjelp til å forstå hva som påvirker smerte, motivere til fysisk aktivitet, bedre mestringsstrategier, roller/ identitet; fra offer til overlever. De ønsket å få fokus vekk fra smerterelaterte klager. Deltagernes motivasjon for å delta var smerte, og det kan virke som terskelen for å delta i en slik gruppe er lavere enn i en ”terapigruppe”. Alle i gruppen var ferdig utredet for sin smerteproblematikk.

Design: 1 individuell samtale, med fokus på egen moti-vasjon. 8 sesjoner på 2 timer hver gang, en gang i uka.

Illustrasjon: www.istockphoto.com

http://www.nkvts.no

http://www.nkvts.no





Den første gruppa hadde de pause, men droppa det siste gang da det ga bedre flyt. 2/3 av tiden ble brukt til sam-tale, 1/3 til bevegelse og avspenning. De var nøye med å informere om reglene for gruppa; taushetsplikt, å møte til rett tid, åpenhet og å sette egne grenser. Bevegelsesdelen var enkle bevegelser som svingøvelser med svikt, gi hver-andre massasje var populært, og deltagerne introduserte selv dans. Ballspill ble også brukt. Å få i gang bevegelse igjen var det viktigste, mange var redde for å bli verre om de beveget seg. Noen hadde også en kultur hvor en ikke skulle bevege seg om en var gravid, noe som ga økte plager. Det handler om å tenke enkelt. Det var en stor overraskelse for gruppelederne hvor lite kvinnene visste om helt elementære ting om hvordan kroppen vår fung-erer. Så mye tid ble brukt til å utforske ledd og muskler, forstå mer av hva som gir smerte.

Et stort problem de hadde på den første gruppa var tolk-ing, da gruppa var sammensatt av ulike nasjonaliteter. Men evalueringen viste i alle fall at deltagerne hadde lært mye mer norsk. Og det er et viktig moment, oppnår man at deltagerne er blitt litt tryggere i å snakke norsk, har det ringvirkninger på mange områder. Og har de i tillegg blitt mer fysisk aktive er mye oppnådd. De forsøkte eva-luere resultat i forhold til smerter for den siste gruppa, men er usikker på omresultatene er til å stole på, pga «pleasing» og at det skjedde mye annet i kvinnnenes liv som også påvirket smertene. Flere ga tilbakemelding om at de var blitt mer aktive, og ikke minst hadde mange fått seg nye venner. De anbefalte sterkt å jobbe med slike grupper, også for egen del da det er skikkelig arti!

Anne Grethe Paulsberg (fysioterapispesialist, smerte-klinikken HUS) og Rolf Vårdal (Spesialrådgiver ved RVTS vest og spesialfysioterapeut, Bergen kommune): Smerter og smertemekanismer hos traumatiserte pasienter.

Definisjon smerte: «En ubehagelig sensorisk og emosjonell opp-levelse som assosieres med vevsødeleggelse eller som beskrives som vevsødeleggelse. Smerte er alltid subjektiv...» (International Association for the Study of Pain IASP). Det viktige her er at smerte er en opplevelse, det vil si at vi aldri kan vite hvordan smerten oppleves for den enkelte. Og ordene ”beskrives som vevsødeleggelse” understreker at vi kan oppleve smerte selv om det ikke er skade på vev. Det viser seg at kvinner har lavere toleranse for smerte enn menn, noe som er motsatt av hva en har trodd.

Smerte kan betraktes som en vond opplevelse som består både av en fysiologisk respons på potensielt skadelige stimuli og tidligere opplevelser/erfaringer og forventning-er og smertesystemets plastisitet (Brodal 2007). Smerte-opplevelsen er dårlig korrelert med grad av nociseptor-aktivering (Melsack et al 1982)

Norge ligger på topp når det gjelder langvarige smerter (30% av befolkningen), resten av verden ligger på 10-20%. Når det gjelder traumatiserte flyktninger rap-porterer 65% om plagsomme smerter (47 av 72). 34 av disse 72 anga sterke eller veldig sterke smerter.

Anne Grethe viste en modell over smerte som hun bruker i sin praksis på smerteklinikken, hun setter pasientens egen smertehistorie inn i den. Du finner den på power-point lagt ut på nettsiden til RVTS vest.

De brukte konsekvent ordet ”torturoverlever” i stedet for ”torturoffer”, det gir da også en helt annen mening. Vårdal viste bilder av vanlige torturmetoder. Det som var påfallende med alle bildene, var at offeret var nakent, alene mot flere, og alltid i en utstrakt stilling, blottet og åpen. Hensikten med tortur er å frata deg din verdighet som menneske, det er ikke bare for å få opplysninger. Metodene er raffinerte, ofte ses ingen ytre skader i etter-tid, noe som legger stein til byrden da du ikke har bevis, og bærer det veldig alene. Smertene minner deg hver dag på hva som er skjedd, og du blir innestengt i en kropp som holder deg fast i minnet.

Tiltak: Smerteforståelse er her også sentralt, å forklare sammenhenger og trygge på at det ikke er farlig å bevege seg. Aktivitet eller trening er vesentlig, sammen med av-spenning. og kontroll. Kulturer forholder seg ulikt til smerte, så det er nyttig å få en dialog om hva personen ville gjort om han var i hjemlandet sitt og hadde smerter. Hvordan forholder de seg til smerter der torturover-

Rolf Vårdal og Anne Grete Paulsberg Foto: Borghild Viem



leveren kommer fra? Gode strategier for å avlede smerten er også nyttig. De fleste blir ikke smertefri, men man kan finne måter å leve med smerten uten at den hindrer deg i å leve et godt liv. Tid er sentralt, det må settes av så mye tid til behandlingene at personen får mulighet til å kom-me frem med seg selv. Vårdal understreker at vi har to ører og en munn, matematisk tilsier det at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker!

Arbeid, aktivitet, nettverk er viktige stikkord for å komme seg videre for en torturoverlever. Stabilitet og trygghet gjør det mulig å få en levelig hverdag igjen. Kunnskap om kroppen er viktig å bruke mye tid på; når en ikke vet noe om kroppen er det vanskelig å bli trygg på at sympto-mene er ufarlige, og frykten og bevegelsesangsten øker.

Dette er tema vi fysioterapeuter kan mye om, og det var veldig godt å høre fysioterapeuter underviste om dette. Jeg var en stund skuffet over at foredraget ikke gikk mer i dybden, til jeg husket at her er vi på et tverrfaglig seminar! Tips til lesning: «Barndomstraumer og kronisk smerte» i Særtrykk av tidsskrift Den norske legeforening nr 23/2000.

Anita Moe: (psykolog, stipendiat ved psykologisk institutt, UIO og ansatt ved Senter for kvinne-og kjønnsforskning, UIO) og Kristin Ribe (filolog og skjønnlitterær forfatter, har mange års egenerfaring med selvskading): Å sette arr på det; om sam-menhengen mellom kropp, traume og selvskading.

Dette var parallellsesjon som strakte seg over 3 bolker, og jeg fikk dessverre med meg bare den første. Men det var nok til å få meg til å bestemme meg for å lese boka ”Selvskadingens dynamikk” av Anita Moe og Kristin Ribe.

Anita Moe forsker på selvskading, og stilte seg spørs-målet: hva er det hun gjør når hun skader seg? Hvordan forstår hun det selv? Moe har intervjuet kvinner som har kuttet seg, alle har begynt med dette av seg selv, før det var skrevet noe om dette i mediene. Det er mange felles trekk med utsagnene de kommer med, og det bryter en del med det vi har forestilt oss.

Tilstanden forut for kuttet er vanskelig for de fleste å snakke om, vanskelig å finne ord for. Det som går igjen, er at de opplever et tankekjør. Tanker kverner og kverner, og disse forsvinner når de kutter seg. En indre smerte som sitter i kroppen beskrives ikke av noen av informantene. De kjenner ikke noe i kroppen, det er i hodet det sitter.

Kuttet: Å kutte er en mulighet til å handle, vise seg selv at jeg er et handlende vesen. Smerten i kuttet er ikke nød-vendigvis noe mål, kan ofte være et hinder for å få kuttet som de vil. Dybden kan være viktig, å komme ordentlig ned, og ømheten etterpå kan være god. En pasient brukte akkurat de ordene dybde og ømhet som viktige, og i sam-talen kom det frem at i oppveksten var alt vondt blitt føyd bort, alt foregikk på overflaten, og det var ingen ømhet i familien. En annen forteller at smerten hjalp henne når hun grudde til noe, det avleda oppmerksomheten sånn at hun klarte å fremføre ting for klassen osv. Å kjenne smer-

ten ga trygghet, og avledet nervøsiteten, smerten ble noe å holde seg fast i .

Blodet: Der var hensikten å få noe ut. Mange opplevde en transetilstand når de så blodet strømme, tankene randt ut. Å se blodet sitt kunne også gi en bekreftelse på at noe er levende der inne i meg.

Såret: Her kommer andre mennesker inn, behovet for at andre hjelper. Å ha behov for noen er veldig skambelagt. Men når du har et dypt kutt, er det liksom ikke diskuta-belt, da må du ta imot hjelp. Det blir en fysisk kontakt og en omsorg som er ”lov” å ta imot. Såret gir også an-ledning til å gi seg selv omsorg, dette er noe som mange er lite god til ellers. Det er like lite lov som å ta imot omsorg fra andre.

Skorpen: å håpe at det gror innvendig samtidig.

Arret: viser at ”det er noe som har skjedd meg”. Det fun-gerer som hukommelse. Det indre tåler ikke lagre det vonde, så arrene bærer det. Arrene vedlikeholdes ofte.

Når de gjennom terapien gradvis opplevde å kjenne følel-sene sine, opplevde mange det som en alvorlig tilbake-gang. Da gjorde det virkelig vondt, vondt i virkeligheten på en skremmende måte. Dette er viktig å vite for terapeut, da vi jo ser det som en fremgang, og kan glemme at dette virkelig er en kritisk fase hvor de kan gi opp.

Her måtte jeg gå, så er interessen fanget, må du ta boken fatt.

Karen Margrethe Sæbø: (sertifisert kroppsanalytiker og psykoterapeut og spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysio-terapi): Sporene i terapeuten som arbeider med traumatiserte; hvordan påvirkes vi som behandlere i arbeidet med vold, smerte og overgrep. Fokus på kroppslige aspekter av samspillet i det terapeutiske rom.

Traumatiserte har ektremt godt utviklet radar for å fange opp andre mennesker, dette er også deres viktigste ress-urs. Hvordan er det for terapeuten å sitte i samme rom med en person med så sterke antenner ute? Den trauma-tiserte er også utrygg i seg selv, noe som gjør at vi lett blir utrygge sammen med dem. Vi skal dessuten være en trygg person, men mange traumatiserte har opplevd over-grep nettopp av nære personer. Alt dette gjør det svært krevende å være terapeut. Vi trenger å øve opp vår evne til å hvile trygt i oss selv, å hvile kroppslig. Det krever at vi har oppmerksomhet på våre egne kroppslige reaksjoner i møte med pasienten, og at vi ivaretar oss selv i møtet. Dersom vi klarer være i oss selv, hvile kroppslig, og ikke svinge med når pasienten går opp i beredskap, skjer det noe i klienten. Svinger vi med, skjer ingen forandring, det blir ikke noe å forankre seg i. Å hvile i seg selv, gjør den andre rolig. Det er som å komme hjem til en trygg og rolig person når du var barn og var redd for noe. Blir du som foreldre redd, er det vanskelig å roe ned en unge. Det samme gjelder i terapirommet.



Sæbø er også nøye med å si fra når hun skal bevege seg i rommet, for eksempel «nå reiser jeg meg og kommer bort til deg». Dette for å bli forutsigbar og dermed trygg.

Sæbø gir oss god tid til å utforske på egen kropp hva som skjer i oss i møte med ulike pasienter, ved at vi tenker på et møte med en pasient vi syns er vanskelig, og en vi kjenner oss trygg sammen med. Vi legger merke til hva som skjer i kroppen når vi fremkaller tanken på først den vanskelige, så den trygge situasjonen. Dess mer bevisst vi kjenner hvordan kroppen vår reagerer i møtet, dess let-tere er det for oss å riste det av oss etterpå. Men når en

har gått med spenning i kroppen hele dagen, er det lett å tro at vi slipper alt når vi egentlig bare slipper litt. Dette illusterte hun ved å be oss knytte neven, holde den lenge, mens vi slappa av i resten av kroppen. Så slippe opp bitte litt av grepet. Det kjentes da som hånden var helt avslap-pet, selv om vi så at den fortsatt var spent. Å skulle strek-ke ut fingrene var vanskelig, det var stor motsatnd mot bevegelsen.

Bevissthet på hvordan er det i meg når jeg fungerer best? Hva liker jeg å jobbe med, hva er jeg god til ? Og hva forsterker det bra med meg? Det handler om å ta eier-

skap til ressursene sine. Ikke om å skryte, men å eie ressursene sine selv. Og å kunne ha et fora på arbeidsplas-sen hvor en forteller hverandre hva en ser de andre er gode på, og fokuserer på hvordan vi gjør hverandre enda bedre.

Kontakttretthet var et ord Sæbø mente vi burde innføre. En kan bli trett av kon-takt med pasienter, på lik linje med at en kan få tretthets-brudd i bein ved for hard trening. Og en kan bli trett av å kjenne seg mot-arbeidet av ledelsen, å ikke få støtte og mulighet til påfyll.

Karen Margrethe Sæbø i midten, omkranset av to av fysioterpaeutene som deltok på konferansen: Inger Randi Dahl (lengst til venstre), og Torunn Gjerstad. Foto: Borghild Viem

Tips om konferanser:

Nasjonal statuskonferanse om personlighetsforstyrrelserLilletrøm 7.- 8. desember 2009 www.ffhs.no/

3.Internasjonale konferansen for fysioterapi i psykiatri og mental helse Lund i Sverige, 3.-5.februar 2010.

Tema: «Professional Development - integrating theory and practice». Se www.ic-ppmh.org for mer informasjon og innsending av abstracts (frist 30.10).

http://www.ffhs.no

http://www.ffhs.no

http://www.ic-ppmh.org/



Høgskolen i Bergen - Videreutdanningen Basic Body Awareness Methodology (B BAM)19. oktober startet videreutdanningen Basic Body Awareness Methodology (B BAM) for 4. gang. Studiet er på engelsk, strekker seg over 2 år og gir 60 studiepoeng. Det er opptak hvert annet år. Det er i alt tre blokk-perioder i løpet av studiet, Blokk 1 høst 2009 (4 uker), Blokk 2 høst 2010 (4 uker) og Blokk 3 høst 2011 (4 uker). Mellom Blokk 1 og 2 og mellom Blokk 2 og 3 er det et års selvstudium med intens arbeid (klinisk praksis, indi-viduelt og i gruppe), egentrening, teori, med oppgave-skriving og refleksjon. Det er ingen studieavgift da det er et internasjonalt studium.

Det er pr. i dag 18 kandidater/ fysioterapeuter som har takket ja til studieplass og forventes å møte mandag 19. oktober til studiestart. Det er kandidater fra de nordiske landene, dessuten fra Færøyene, Spania, UK, Tjekkia, Japan.

Det er tidligere uteksaminert 28 kandidater fra BBAM (to kull), der 10 land har vært involvert. Liv Helvik Skjærven forteller det er særdeles hyggelig å kunne bidra til fagutvikling i dette fagfeltet på et inter-nasjonalt nivå. Kandidatene som kommer er meget godt motiverte og det har utviklet seg et godt studiemiljø på tvers av landegrenser.

Universitetet i Tromsø - Mastergradsprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Anne Gretland, ansvarlig for arbeidet med studieplanen kan opplyse at UiT nå er flere skritt nærmere målet om å kunne tilby et masterstudium i psykiatrisk og psyko-somatisk fysioterapi. Et utkast til studieplan har vært ute på høring, og deretter har Styret for det helsevitenskap-elige fakultetet godkjent studieplanen. De går inn for oppstart av studietilbudet høsten 2010 under forutsetning av finanisering fra NFFs fond til etter- og videreutdan-ning av fysioterapeuter er i tråd med oppsatt budsjett. Neste skritt er at saken skal avgjøres av universitetsstyret, etter planen 19. november. Deretter må nødvendig til-leggskompetanse for å drifte studiet på plass. Så det gjen-står både flere formaliteter, personalarbeid og planleg-gingsarbeid før studiet er en realitet opplyser Gretland. Men så langt har de holdt tidsplanen, og jobber videre i tillit til at de skal kunne utlyse studietilbudet i april neste

år. Da vil de første masterstudentene begynne på et treårig studium fra høsten 2010.

I sakspapirene til styret for det helsevitenskapelige fakultetet understrekes blant annet at «Utdanningens faglige profil og innhold tilsier at studentene vil tilegne seg kompetanse til å bidra til bedre helsetjenester for og kunnskap om pasienter med utbredte og langvarige lidelser og problemer. Studieretningen har derfor også sterk samfunnsmessig relevans». Studiet er planlagt som en studieretning innenfor masterprogram i helsefag, som forøvrig rommer en flerfaglig teoretisk studieretning og studieretning nevrologisk fysioterapi. På sikt har UiT som mål å utvikle et mastergradstilbud som innbefatter videreutvikling av alle tidligere videreutdanninger, og en er i gang med å utrede framtidig organisering av master-tilbudet i helsefag. Nå har fakultetsstyret begrenset studentopptaket til ett kull - noe som må forstås dels på bakgrunn av at det kan bli behov for endringer i studie-plan evt for å tilpasse studiet i en ny struktur. Det vil selvfølgelig også være et spørsmål om finanisering i fram-tiden.

Studieplanen ble sendt ut på høring til universitetene i Oslo (UiO), Bergen (UiB), høgskolen i Oslo (HiO) og Bergen (HiB), Norges idrettshøgskole (NIH), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og NFF. Alle bortsett fra NIH og NTNU svarte. Høringsinstans-ene er overordnet positiv til planen, og selv om flere har innvendinger og kommentarer, anbefaler alle studiet opprettet. Forslag til forbedringer innarbeides i en revidert versjon av studieplanen, som i sin tur danner grunnlag for søknad om finansiering av studiet.

NFF etterlyser at studieplanen sier noe om avkortede studieforløp for studenter som allerede har en videreut-danning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og mange års klinisk kompetanse. HiB tar opp hvordan metodeorienterte videreutdanninger i PMF og BK vil kunne utgjøre deler av studiet. Dette innspillet kommen-teres i sammendraget av høringsuttalelsene med følgende: «Studiet er lagt opp slik at teori og praksis skal integreres gjennom hele studiet. Prinsipielt ønsker en derfor at studenter skal følge hele studieforløpet for å sikre at samlet kompetanse ligger på masternivå. Det settes derfor ikke av noen egen kvote for studenter som ønsker avkortede studier. De må søke opptak til fullt studium på linje med andre, og kan etter opptak søke om å få godkjent hele eller deler av tidligere studier på individuelt grunnlag, slik det bl.a gjøres ved medisin-studiet på UiT». Jeg valgte å referere akkurat denne delen av dokumentet om høringsuttalelsene som er vedlegg til saksbehandlingen i fakultetsstyret, da jeg regner med mange av leserne er nysgjerrige på akkurat dette punktet.

UTDANNING

Siste nytt fra utdanningene i fagfeltet vårtav Borghild Viem


UTDANNING

Høgskolen i Oslo - Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi

Kirsten Ekerholt forteller at de kjører samme under-visningsløp som de har gjort, de største endringene skjer uavhengig av dem. Innholdet i studiet er som tidligere og gir 60 studiepoeng. Videreutdanningen er på deltid over 3 semestre og organiseres med 10 fellessamlinger à ca 1 ukes varighet. NFF krever som kjent nå 60 studiepoeng i tillegg for å få takstkompetansen A9, og dette må studentene ta uavhengig av oss, understreker Ekerholt. Neste kull starter i jaunuar 2010, og da søknadsfristen gikk ut 15.oktober, var det 62 søkere til de 30 studie-plassene.

Mer om krav til takst-kompetanse A9Som alle sikkert har fått med seg, vedtok Fag- og Spesialistrådet strengere krav til takstkompetanse A9 i 2008. Spenningsnytt tok kontakt med seniorrådgiver Elin Elvestad i NFF for å høre om det vil komme retningslinjer på hva «formell og uformell utdanning knyttet til fagfeltet» kan være. Hun svarte at NFF ikke kommer til å lage nærmere retningslinjer for dette. Det

skyldes at det vil være en svært krevende jobb å holde en ajourført ”liste” over, til enhver tid eksisterende, utdanning i Norge og andre land som kan være relevant for fagfeltet. Det er imidlertid noen utdan-ninger som peker seg ut som svært relevante til fagfeltet, for eksempel BK i Bergen, videreutdanning / master i psykisk helsearbeid og selvfølgelig ”vår egen” master i Tromsø som er underveis. Likeså veiledning, aktuelle samtaleterapiretninger, læring og mestring. Dersom noen er i tvil om et fag er relevant, kan vedkommende henvende seg til Fagseksjonen i NFF, og få en vurdering som baserer seg på personenes totale kompetanse i fagfeltet.

NFF er i gang med å revidere spesialistordningen. Arbeidet har pågått i ett år, og har vært diskutert bredt i organisa-sjonen. En ressursgruppe med representanter fra ulike fagfelt, også vår faggruppe, har fulgt prosessen gjennom 4 møter. I løpet av første halvår 2010 skal det meste av det nye regelverket være på plass slik at Landsmøtet 2010 kan behandle lover relatert til ny ordning. Nytt regelverk vil trolig tre i kraft fra 1.1.2011. Det legges imidlertid opp til en lengre overgangsperiode der nytt og gammelt regelverk vil gjelde parallellt. Selve utdanningskravene til spesialistkompetanse i fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og takstkompetanse i fagfeltet er fra 1.07.08 sammenfallende. For spesialist gjelder noen tilleggskrav knyttet til veiledning og praksis. På NFFs nettside finner du mer informasjon om bakgrunnen for skjerpingen av kravene til takst A9.

Krav til takstkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, A9, gjeldende fra 1.7.2009, består av 2 års utdanning:

1. 60 studiepoeng fysioterapispesifikk videreutdanning knyttet til fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi der individuell ressurskart-legging og behandlingstilnærming vektlegges.

2. Formell og/eller uformell utdanning tilknyttet fagfeltet, tatt på hvilket som helst tidspunkt etter autorisasjon som kan bestå av:

A) 60 studiepoeng, B) 30 studiepoeng + 400 timer kurs innen fagområdet

3. 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut med takstkompetanse. Egenbehandling kan inngå som timer under pkt B.

Tellende spesialistutdanning skal være tatt etter autorisasjon, og være knyttet til fagfeltet. Utdanningskravet til spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi er sammenfallende med utdanningskravet til takstkompetanse. For å bli spesialist kreves det i tillegg NFFs kollegaveiledning (17 timer) og tre årsverk praksis.


Nytt kull uteksaminert i Bergen:

BASIC BODY AWARENESS METHODOLOGY (B BAM), Bergen University College

We thank Spenningsnytt for inviting us to tell about the education in Basic Body Awareness Methodology, arranged by Department of Physiotherapy, Bergen University College. We are 14 candidates (see picture) now graduating from a two year, part-time, post-graduate education. We have enjoyed both the personal and professional development: it has been an enriching period. As a group we represent 8 nationalities in Europe.

The three block periods and the time for self-study in between have been filled with movement training, self-exploration, clinical practice, literature study and project work; it has not just been to learn a new approach. In the BBAM education we have broadened our perspective in physiotherapy, and learned to act as a physiotherapist through the different dimensions of the human being and movement. We have learned a methodology found to be applicable to everyday clinical practice.

Through the international collaboration and networking in B BAM we have been exposed to different perspectives, sharing information about different working practices and health systems, in different cultures. We have also enjoyed the Bergen culture, weather, Sunday walks as well as the Norway in a Nutshell.

In October 2007 we met graduating students from B BAM 2005-2007 and they communicated their enthusiasm for the BBAM education. They inspired us with their final projects and lessons in theory and movement. Liv (Helvik Skjærven) and her initiative and enthusiasm keep carrying the B BAM education through. We hope we were able to do the same for the new intake, passing on the torch to the BBAM 2009 and the 22 new students from 13 nations, from different corners of the world.

Hilary Haynes, PT, UK and the candidates in BBAM 2007

UTDANNING

Fornøyde studenter som nylig har fullført videreutdanningen Basic Body Awareness Methodology (B BAM) i Bergen.


Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmer er

1.å stimulere til medlemmers

• Kompetanseutvikling• Kursutvikling• Prosjektarbeid

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

2.å stimulere medlemmer til synliggjøring av faget gjennom undervisning, foredrag og publisering av artikler i aviser og tidsskrifter..

Søknaden kan gjelde:• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter • Kurs- og læremiddelprosjekter • Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i

inn- og utland • Forberedelser til foredrag og skriving av

artikler i aviser og tidskrifter

Forpliktelse:Ved tildeling av midler plikter søker å gi en kort rapport om den virksomhet som midlene ble anvendt til og spesielt om det faglige utbyttet. Rapporten vurderes publisert i ”Spenningsnytt”.

Det gis ikke stønad til:• Ordinære utgifter ved kompetansegivende

studier (studieavgift, reise, opphold)• Utdanninger, kurs og seminarer arrangert av

høyskoler og universitet.

Rammer:Individuell deltakelse på aktuelle arrangementer støttes med maksimum kr. 1000.

Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi.

Prosedyrer:Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden legges budsjett med finansieringsplan.

Søknad sendes styret ved økonomiansvarlig som legger søknadene fram for styret..

Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist 1. mai og 1. november. Styremedlemmer som har søkt går ut under saksbehandlingen.

Tildelte midler utbetales etter at omsøkt tiltak er gjennomført og økonomiansvarlig har mottatt følgende:

• regnskap og kvitteringer • rapport fra tiltaket.

Faggruppen har begrensede midler. Det anmodes derfor om å søke andre steder, for eksempel Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.

Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling for faggruppens medlemmer

Retningslinjene er revidert for 2009

Illustrasjon: www.istock.com




FAG

Doktorgrad- hovedfag - og masteroppgaverKurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader relevant for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til i dag. Denne oversikten trykkes i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt.

INFO FRA FAGUTVIKLINGSKOMITEENVi vil sette pris på om dere som har arbeidet med publikasjoner, masteroppgaver og doktoravhandlinger vil skrive sammendrag av innholdet, og sende det til ”Spenningsnytt” direkte. (mailadresser finner dere på side 3). Det vil også være interessant å få vite litt om hvordan arbeidet har foregått, og annet dere vil formidle. Første gangs presentasjon skjer da ved minimum abstract, og senere vil publikasjonen stå nevnt i en komplett liste en gang pr. år (oktober-numrene). De øvrige numrene har altså bare de nye oppgavene med. På denne måten blir det plass til en litt bedre presentasjon av de nye oppgavene etter hvert som de kommer. Vi er nysgjerrige og gleder oss!

Kurs - og Fagutviklingskomiteen: Karl-Fredrik Skjørshammer [email protected] Lisbeth Lyngaas Borelly [email protected] Jorunn Almaas Helgesen [email protected]

2008Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til integrering – Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos klient som har opplevd traumatiske hendelser. Avd for helsefag, høgskolen i Buskerud.

Ragnhild Wikene Johnsen: "Å vere stabil - du føler sentrum og du blir sterkare, òg!". Ein kvalitativ studie om erfaringar med Basal Kropps-kjennskap i psykiatrisk gruppe-behandling. Seksjon for fysioterapi-vitenskap, Universitetet i Bergen.

Steinsvik, Kari: “Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep”. Doktoravhandling. Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i Bodø.

2007Abazari, Akram : Psykomotorisk undersøkelse av pasienter med kroniske mageveggsmerter. UiT

Ahlsen, Birgitte: "Et sted å være". Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. UiO.

Hegness, Brit: Når følelser blir "vondt". Sammenheng mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom psykodynamisk kropps-terapi. En kvalitativ studie. Master-gradsoppgave ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Buskerud.

Eldøy, Aashild: Feldenkraismetoden i praksis –erfaringar med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. UiB

Schumcher B.: Stødighetsrom. Erfaringens betydning for balanse. Masteroppgave i helsefag. Avdeling for sykepleie og helsefag, UiT

Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the body Awareness Rating Scale (BARS). UiB

Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke helse og sykdom på. Med menneske i sentrum. UiB

2006Corneliussen, Trine Lill: erfaringer med fysioterapi som del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av hvordan pasienter opplever å motta fysioterapi i palliativ fase, og fysio-terapeuters erfaringer med å gi palliativ behandling. UiB

Kåresen, Synnøve : Kronisk trett-hetssyndrom. Et fysioterapeutisk perspektiv. UiT

Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra til å frem-provosere utagering i en psykiatrisk avdeling? Hvordan kan en slik praksis forstås? UiT

2005Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom pasient, lege og sykepleier som ivaretar taushetsplikten og pasientens autonomi. UiO

Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie omkring hjelpernes opp-levelse av å stå i en arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. UiO

Sviland, Randi: Om å komme til seg selv gjennom sansing, bevegelse og forståelse. UiB Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykmeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering. UiO

Wanvik, Anne Kristin Grønn : ” Sammenhengen mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av fibromyalgi”. NTNU

2004 Anderson, Bodil : Psykomotorisk fysioterapi som gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til pasienter med kroniske utbredte smerter etter et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg. UiB








FAG

Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i bevegelse. Afrikansk dans og meningsskapning. UiO

Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et distrikts-psykiatrisk senter. En kvalitativ studie om pasienterfaringer. UiT

Hauksdottir, Nanna : Berøring – bevegelse, tale og taushet. En studie av kommunikasjon i fysioterapi-praksis. UiT

Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO

Møyner, Elisabeth: ”Jeg har gått mer i meg selv” Gange anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. UiO

Rugseth, Gro : Når perspektivet endres: fra fett til erfaring. UiO

Sylliaas, Hilde: Hva med relasjonen mellom pasienten og fysiotera-peuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter omtaler og vektlegger relasjonen i behandlingssituasjonen. UiO

Sætrang ,Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på hvordan deltakelse kommer til utrykk i relasjonen mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. UiO

Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske smertepasient. 2003Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination (CBE). A psychometric evaluation.

Steinsvik, Kari : Fysioterapi – praktisk metode og profesjonell balansekunst. Senter for praktisk kunnskap. Profesjonshøgskolen. Høgskolen i Bodø

2002Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk fysioterapi – behandling og sam-handling. UiB

Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i praksis. En kvalitativ videoanalyse av utvalgte aspekter ved fysioterapi-behandlinger. UiO

2001Drivdal, Eli: Når gammel sykdom rammer på nytt. Et forsøk på å utvikle innsikt om postpolio-rammedes kroppsforståelse og mestringsstrategier. UiO

Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og hormonelle responser under dynamisk arbeid hos fibromyalgi-pasienter og friske .UiO

Langaas, Anne: Ulike forståelser av kroppen i ukebladet ”Kvinner og Klær” en analyse av menings-endring fra 1972 til 1990. UiO

Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke hvordan du tar det, men hvordan du har det? En studie om det å leve med kroniske smerter, med eksempler hentet fra kvinner med bekkenløsning. UiT

Råheim, Målfrid: Kvinners kropps-erfaring og livssammenheng. En fenomenologisk - hermeneutisk studie av friske kvinner og kvinner med kroniske muskelsmerter.

Stray, Liv Larsen: Motorikk hos barn med ADHD. En retrospektiv studie av motoriske vansker hos barn med ADHD basert på Modifisert Funksjonsnevrologisk Undersøkelse (MFNU). UiB

1999-2000Elvestad, Elin: Fibromyalgi og mestring – en pasient - kontroll studie. UiO

Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i psykomotorisk fysioterapi. En kvalitativ studie. UiB

Skjærven, Liv Helvik : ”Å være seg selv – mer fullt og helt”. En til-nærming til bevegelseskvalitet. En feltstudie av en bevegelsespraksis ved bevegelsespedagog og psyko-terapeut Jacques Dropsy, Paris. UiB

Øien, Aud Marie : Å utvikle kunnskap om egen kropp. En kvalitativ studie av psykomotoriske behandlingsforløp. UiB

1997-1998Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan kroppen være en kilde til kunnskap i veiledning. UiO

Smedbråten, Bente Kristin: ”alle musklene og tankene roet seg…” Fragmenter til forståelse av kroppens betydning i unges livsverden. En fenomenologisk- hermeneutisk studie. UiB

Stokkenes, Grete : Erkjennelse og anerkjennelse i psykomotorisk fysioterapi. En studie av verbal- og nonverbal kommunikasjon mellom pasient og fysioterapeut i to behandlingsforløp. UiB

Thornquist, Eline: Conceiving function: an investigation of the epistemological preconditions, conceptualizations and metho-dologies in physiotherapy.

1995-1996Emaus, Nina : Den levende kroppen, i filosofen og i fysio-terapien. UiB

Gunnari, Birgit : Et behandlings-forløp. En case-studie med psyko-motorisk fysioterapi. UiO

Tamber, Anne Lise: Gangmønster og diagonalitet. En kvalitativ studie om ikke- diagonalt gangmønster hos menneske. UiB

Aars, Marianne : Om å lære av pasientene. UiT

1993-1994Haugland, Mildrid : roller og relasjoner i fysioterapibehandling. Ei analyse av kommunikasjon mellom fysioterapeut og pasient i ein behandlingsserie. UiB


BOKANMELDELSER

Pihl, Merete:

Det andre muskellaget Merete Pihl i samtale med en venn.

Oslo: Kolofon forlag, 2009. 86 s, ill. Pris kr 235.

ISBN 978-82-300-0509-5

La meg som det første jeg gjør si at det er svært mulig at jeg ikke yter denne boka rettferdighet! Det er rett og slett slik at jeg ikke forstår teksten! Og da er det i alle fall det å si at dette er en bok som ikke alle forstår. Jeg måtte teste ut om det v a r m i n e i n t e l -lektuelle ferdigheter s o m v a r h o v e d -problemet her, og lot en kollega lese boka også. Hun forsto den

heller ikke. Men så har jeg lest en annen anmeldelse av boka der en leser virkelig fikk mye ut av refleksjonene i den, så altså: Som med de fleste bøker passer den for noen og ikke for andre, men jeg anser denne for å være noe mindre tilgjengelig en gjennomsnittsboka. Tilgjengeligheten gjelder ikke all teksten. Pihl skriver om egen kroppslig utforsking gjennom øvelser hun gjør, behandling hun går i og også noe i forhold til hendelser hun opplever og mennesker hun er i samspill med. Dette er lett tilgjengelig, og jeg tok meg i å plutselig ligge på gulvet og prøve ut noen av bevegelsene beskrevet i boka og å reflektere over dem. En rød tråd i denne kroppslige uforskingen er forholdet mellom ”indre” og ”ytre muskellag”. Dette er noe Pihl har vært opptatt av lenge og som har blitt stadig mer populært både i forskning og som har blitt tatt over i en del fysioterapi- og treningsmiljø de senere årene. Pihl søker å se på forholdet mellom muskellagene som noe som også handler om det relasjonelle, emosjonelle og eksistensielle. Noe i meg stritter alltid imot når vår hang til å kategorisere og forstå (som her å dele inn musklene i ”indre” med en funksjon og ”ytre” med en annen) oppleves som en forenkling. Likevel har jeg glede og nytte av det hun skriver. Problemet for meg er at jeg ikke forstår refleksjonene som hennes anonyme venn kommer med. Vennen ser særlig på ord som Pihl bruker og reflekterer over dem. I all ydmykhet kan det hende, og nå mener jeg ikke å være sarkastisk, at det er noen perler av visdom her, men selv ser jeg dem ikke.

Ellinor Alstad

Peer H.Staff

Når plager blir sykdom - Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser

Høyskoleforlaget 2009. Bokmål. Antall sider: 124ISBN: 978-82-7634-785-2

I forordet skriver Staff at hensikten med boken er å se p å p l a g e r f r a mu s k e l - s k j e l e t t -systemet og lettere mentale lidelser i perspektiv. Han spør hva helsevesenet kan bidra med og hvor helseprofe-sjonenes plass er. Den første delen av boka handler om disse spørsmålene. Her er mye interes-sant og informativ lesing om sykdom

sett fra flere perspektiv: eksistensielle, kulturelle, idehisotriske og sosiologiske. Her er en del kjente tanker for vår faggruppe, men også en del som for meg var ovverraskende: som undersøkelser om plager og sykdom i andre kulturer. Opplysninger som kan rokke ved noen av våre antakelser. Selv hadde jeg mest glede av denne delen av boka, nettopp fordi jeg fikk meg noen overraskelser. Andre del av boka handler om den kognitive atferdsrettete behandlingen. Jeg skal ikke diskutere selve behandlingen inngående annet enn å si at den har noen gode poeng vi nok allerede bruker og kanskje også noe vi kan bli mer oppmerksomme på, og at det som handler om muskulære spenninger reduseres til teknikker om å lære å ”skru av muskelforsvaret”- noe som er en reduksjon av det vi holder på med, men kanskje for noen det eneste de er tilgjengelige for. Når det er sagt, så fremstilles undersøkelse og behandling på en lettfattelig måte. Hele boka er svært lettlest og tilgjengelig.

Ellinor Alstad


ANNONSER

Retningslinjer for annonsering i Spenningsnytt Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling ledig” – annonse i Spenningsnytt gratis.

Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen eller faggruppemedlemmer står som arrangør, eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er gratis.

Annonsene skal ha faglig relevans/interesse.

Pris på øvrige annonser, i farger: -1/3 side pris kr 800,- -1/2 side, pris kr 1500,- - hel side, pris kr 2500,-


BOKTIPS:

Eline ThornquistKommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenestenThornquist sin bok fra 1998 med tittel: «Klinikk, kommunikasjon, informasjon» er nylig kommet ut i ny utgave og med ny tittel. Vi rekker ikke en anmeldelse i dette nummeret, så under følger en kort info sakset fra Gyldendal norsk forlag sin nettside: « i 2.utgave av denne boka konkretiseres kommunikasjon og samhandling gjennom beskrivelser av praksissituasjoner. Forfatteren viser hvordan informasjonsutveksling og kommuni-kasjon er vevd inn i fagutøvelse, og hvordan helsepersonell kan bruke sin kompetanse og posisjon på forskjellig vis. I denne reviderte utgaven har brukermedvirkning og empowerment fått en mer sentral plass. Boka henvender seg spesielt til helsefaglige og medisinfaglige studieretninger.»Utgivelsesår 2009, 390 sider. Gyldendal Akademisk. ISBN: 9788205387195

Ønsker du informasjon om Bevegelseskurs i Spania 2010 med Alette Ottesen og Berit Ianssen

- send mail til [email protected] eller [email protected]

Foto: Helene Magnus








ANNONSER

Medlemskap i International Council for Physiotherapy in Psychiatry and Mental Health Kjære kollega i Faggruppen for Psykiatrisk og Psykosomatisk Fysioterapi! I februar 2008 ble den andre internasjonale konferansen innen vårt fagfelt arrangert på Solstrand (link for mer info: h"p://www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/ppmh/).Under allmøte her, ble The International Council for Physiotherapy in Psychiatry and Mental Health (IC-PPMH), dannet. Dette er et internasjonalt nettverk for fysioterapeuter innen vårt fagfelt. Medlemskap er gratis. Meld deg inn ved å registrere deg gratis på våre nettsider: www.ic-ppmh.org Gjennom medlemskap vil du både kunne bidra og følge med på utviklingen innen vårt fagfelt, og få muligheten til å knytte internasjonale kontakter. Spre også informasjon om IC-PPMH til interesserte kollegaer, slik at norske fysioterapeuter innen vårt fagfelt blir godt representert i dette internasjonale nettverket. Minner om den neste konferansen som blir i Lund, februar 2010. Har du ide til presentasjon, workshop eller prosjekt? Start forberedelsen og hold deg orientert via nettsiden www.ic-ppmh.org Med vennlig hilsenStyret i IC-PPMH

BEVEGELSESGRUPPEBEVEGELSER I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI

Om det er interesse for det, ønsker jeg å lede en bevegelsesgruppe for fysioterapeuter – med tema bevegelsespraksis og refleksjon. Det blir fem samlinger fordelt over vinter/vår 2010.

Tid: Onsdager kl.18.00 – 20.00: 6/1 - 10/2 – 24/3 – 5/5 – 16/6 Sted: Lillehammer RehabiliteringssenterPris: kr. 2000.-

Hilsen Alette OttesenSpesialist psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi

Info og påmelding: [email protected] om nok påmeldte

Ledig vikariat En spesiell situasjon er oppstått, og det er ledig vikariat for fysioterapeut med videreutdanning i psykiatrisk, psykosomatisk fysioterapi i 50 % drifts-tilskudd i Drøbak fra dags dato.

Henvendelse tlf 90558116


http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/ppmh/

http://www.hib.no/aktuelt/konferanse/dokumenter/ppmh/









Spenningsnytt nr. 2, juni 2009 43

DET GJELDER Å SKYVE VEKK

Det gjelder å skyve vekk, men ikke miste.

Det gjelder å tenke på noe annet, men ikke glemme.

Midt i dagligdagse ord, så kjælne

at pelsen har lagt seg på dem før jeg stryker den:

Godt vennskaps ord, vind – og værord,

velmente forbifartsord. Ja,

midt i alt dette skvære jordnære

dukker likevel det andre opp, det egentlige,

det alt dreier seg om, det jeg må skyve vekk,

men aldri miste.

Det eneste jeg tenker på

Når jeg tenker på noe annet.

Kolbein Falkeid

Foto: Vebjørn Karlsen

Returadresse:Riborg Schanke AasUtsynet 521512 Moss

B

Måneformørkelse. God høst! Foto: Vebjørn Karlsen

Ses i bergen i mars?

spenningsnytt - norsk fysioterapeutforbund · foto side 2: vebjørn karlsen. 4 spenningsnytt nr. 3,...

Documents