spillerutvikling i en breddeklubb · denne oppgaven er skriftlig oppgave på uefa-a lisens kurset...

1

Spillerutvikling i en breddeklubb

AV: Morten Tandberg

2

1. Forord Denne oppgaven er skriftlig oppgave på UEFA-A lisens kurset 2012 og jeg skal se

nærmere på hvordan vi driver spillerutvikling i Norge og spesielt rette fokus på

den jobben som blir gjort i breddeklubbene. Mitt mål med oppgaven er å belyse

hvilken fantastisk jobb som blir gjort i breddeklubbene og lage en motpol til de

som mener at ”alle” spillere må være i en toppklubb fra de er 12 år for å bli gode.

Jeg har henvendt meg til personer som kjenner fotball Norge godt, det være seg

spillerutviklere i krets, spillerutviklere i breddeklubber og ikke minst spillere

som var lenge i sin moderklubb før de tok steget over til en toppklubb. Med

deres og min egen erfaring vil jeg belyse verdien av jobben som blir gjort ute i

vårt langstrakte land og jeg håper oppgaven vil føre til diskusjoner til det beste

for norsk fotball og spillerutvikling spesielt.

Jeg kommer til å se litt på teorien bak spillet fotball og spillerutvikling spesielt

før jeg går litt i gjennom arenamodellen. Jeg mener kombinasjonen av å utvikle

fotballferdigheter og ta vare på hele mennesket er en ufravikelig kombinasjon

for å lykkes. Jeg vil så ta dere gjennom intervjuene mine og se om det finnes noen

likheter og klare styrker på tvers av breddeklubbene og dens brukere.

En stor takk rettes til alle som har bidratt til denne oppgaven, uten deres innsats

hadde det ikke vært mulig.

Morten Tandberg

3

Innhold

1. Forord ............................................................................................................................................................................. 2

2. Sammendrag ................................................................................................................................................................ 4

3. Problemstilling ........................................................................................................................................................... 5

4. Metodikk ........................................................................................................................................................................ 7

4.1 Hva er metode? ......................................................................................................................................................... 7

4.2 Hva er kvalitativ metode?..................................................................................................................................... 7

5. Talent/Spillerutvikling- Hvorfor har dette blitt viktig? ........................................................................... 8

6. Hva er fotballferdighet? .......................................................................................................................................... 9

6.1 Individuell dimensjon: ........................................................................................................................................... 9

6.2 Den relasjonelle dimensjonen: ........................................................................................................................... 9

6.3 Den strukturelle dimensjon: ............................................................................................................................ 10

6.4 Kampdimensjonen: .............................................................................................................................................. 11

7. Arenamodellen ........................................................................................................................................................ 14

8. Den norske spillerutviklingsmodellen .......................................................................................................... 15

9. Undersøkelse ............................................................................................................................................................ 16

9.1 Klubbene ................................................................................................................................................................... 16

9.1.1 Florø .................................................................................................................................................................. 16

9.1.2 Egersund ......................................................................................................................................................... 21

9.1.3 Bærum .............................................................................................................................................................. 24

9.2 Breddeklubbene sin spisskompetanse:....................................................................................................... 28

9.3 Fellestrekk for breddeklubbene: .................................................................................................................... 29

9.4 Fotballkretsene ...................................................................................................................................................... 30

9.4.1 Svar fra Sogn og Fjordane Fotballkrets ............................................................................................. 30

9.4.2 Svar Fra Rogaland Fotballkrets ............................................................................................................. 33

9.4.3 SVAR FRA OSLO FOTBALLKRETS ........................................................................................................ 36

9.5 Spillerutvikler i krets sitt syn på spillerutvikling i breddeklubbene: ............................................ 40

9.6 Fellestrekk for fotballkretsene: ...................................................................................................................... 41

9.7 SPILLERE .................................................................................................................................................................. 42

9.7.1 Spiller 1 ............................................................................................................................................................ 42

9.7.2 Spiller 2 ............................................................................................................................................................ 45

9.7.3 Spiller 3 ............................................................................................................................................................ 47

9.8 Spillernes vei til toppen: .................................................................................................................................... 50

9.9 Fellestrekk for spillerne: .................................................................................................................................... 50

10. Konklusjon ............................................................................................................................................................ 51

10.1 ”Timing is everything” ..................................................................................................................................... 52

10.2 Hva kan toppklubbene bidra med til sine lokale klubber? .............................................................. 52

11. Referanser ............................................................................................................................................................. 54

4

2. Sammendrag

I denne oppgaven har jeg sett nærmere på spillerutvikling i en breddeklubb og

hvilke suksess kriterier vi finner. Jeg har brukt egen erfaring samt intervju med

informanter fra breddeklubber, spillerutvikler i krets og spillere som har gått

gradene i en breddeklubb.

Jeg ønsker også og rette et lys på hva toppklubbene kan bidra med ut til oss på

grasrota slik at vi kan optimalisere spillerutviklingen over det ganske land.

Dette er ikke et absolutt med to streker under svaret, men gjennom oppgaven så

kommer det frem en klar tendens. Breddeklubbene har opparbeidet seg en god

spillerutviklings kultur med gode ordninger for å ta vare på alle, også de beste.

Det er en bred enighet om at verdien av å få være ”best” i sitt lokal miljø kontra

det å være en i mengden er av stor verdi.

I et større perspektiv vil lokale utviklingsmiljøer bli lidende om toppklubbene

henter de beste spillerne i ung alder (10-12 år) og med det kan fremtidige

toppspillere glippe da de ikke lenger har noe godt miljø og trene i.

En klar og tydelig tilbakemelding fra spillerne er at mye trening på egenhånd

samt kyndig veiledning av dyktige trenere var en av hovedgrunnene til at de til

slutt tok steget opp til toppfotballen. Det at de alle hadde A-lags erfaring i trygge

omgivelser og ikke gikk før de var ”klare” for det selv, peker de også på som

viktig.

Spillerutviklere i krets retter mye av sitt fokus på samarbeidet mellom

toppklubb og breddeklubb. De ønsker en tydeligere toppklubb som kan bidra

med kompetanse heving ut til distriktene både til spillere, trenere og klubb. Det

er også en bred enighet om at så lenge det er lagt til rette for god spillerutvikling

så vil en ung gutt/jente ha best av og utvikle seg i trygge omgivelser.

5

3. Problemstilling Spillerutvikling i fotball er et området mange har klare meninger om, og jeg

oppfatter en holdning ute blant toppklubbene at de er de eneste som klarer å

forvalte et stort fotball talent. Ett av målene med denne oppgaven er å få frem

informasjon, kunnskap og ikke minst bidra til debatten rundt spillerutvikling i en

breddeklubb. For det jobbes veldig bra der ute. For å få belyst problemstillingen

best mulig så har jeg prøvd å favne bredt. Jeg har snakket med spillere som var

lenge i en breddeklubb (moderklubb) før de tok steget ut i en toppklubb. Disse

spillerne er kanskje de beste eksemplene på at jobben som gjøres der ute holder

høyt nivå og de er også et meget godt eksempel på at ”driven” til å bli god må

komme innenfra, disse gutta trente mye i ung alder. Jeg har snakket med

spillerutviklere i krets og ikke minst spillerutvikler/sentrale personer i noen

breddeklubber som gjør en fantastisk jobb der ute hver eneste dag.

Gjennom samtaler og spørreskjemaer med spillere og sentrale personer ute i

fotball Norge ønsker jeg å få frem deres opplevelser av det

spillerutviklingsarbeidet og de tiltak breddeklubbene har gjennomført alene og

med støtte fra den lokale toppklubben de siste 10 årene.

Jeg ønsker å sette lys på hva spillerutvikler i krets og breddeklubbene mener om

den jobben den lokale toppklubb yter ut mot sitt nærområdet. Føler de at den

lokale toppklubben hjelper inn mot deres spillerutviklingsprogram eller om de

primært har en følelse av at den lokale toppklubben vil ha de beste spillerne i så

ung alder som mulig.

Oppgaven belyser og vinkler også spillerutvikling fra et spillerperspektiv. Jeg har

intervjuet 3 spillere som har gått gradene i en breddeklubb for å få et godt

inntrykk av hva deres opplevelse og hva de mener har vært en vesentlig faktor

for at de til slutt lykkes som toppspiller og kan deres kunnskap og erfaring hjelpe

oss med å forsterke vårt arbeid slik at vi får frem enda flere spillere.

6

Jeg har følgende 3 problemstillinger i denne oppgaven:

1. Er det noen felles suksesskriterier på tvers av breddeklubbene?

2. Hva var suksesskriteriene for de spillerne jeg har snakket med?

3. Hva kan toppklubbene bidra med for å bedre spillerutviklingen i sitt

nærmiljø?

7

4. Metodikk

4.1 Hva er metode? Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på. Det er mer presist

lære om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon (Halvorsen,

1993).

4.2 Hva er kvalitativ metode? Kvalitative metoder bygger på fortolkning og menneskelige erfaringer. Metodene

omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av

materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Meningen er å utforske

meningsinnholdet, slik det oppleves for de involverte selv.

I denne oppgaven var jeg veldig klar fra start av at jeg ønsket å gå i dybden hos

noen enkelt personer som på ulik måte har påvirket/opplevd norsk

spillerutvikling fra en breddeklubb sitt perspektiv.

Jeg valgte en semi-strukturert metode i denne oppgaven i form av skriftlig

dybdeintervju samt noen samtaler over telefon. De 3 gruppene jeg har intervjuet

er spillere som har gått gradene i en breddeklubb og tatt steget til toppen av

norsk fotball, spillerutviklere i krets og spillerutviklere/sentrale personer i

breddeklubber jeg selv oppfatter som meget dyktig. Innad i de 3 gruppene har

informanten fått de samme spørsmålene.

Mitt valg av metode gir ikke rom for noen bombastiske påstander ei heller noen

konklusjoner som er absolutte, dog er utvalget av informanter plukket ut med

største nøyaktighet så jeg vil våge og påstå at vi i hvert fall kan se en tendens.

8

5. Talent/Spillerutvikling- Hvorfor har dette blitt viktig? Det har de siste årene vært en sterk fokusering på dette med

spillerutvikling/talentutvikling. Dette har en klar sammenheng med

forbundsstyrets vedtak om LUS bestemmelsene (Lokalt utviklede spillere), som

ble endelig vedtatt 8.januar 2008, som sier at i en stall på 25 spillere skal 14 av

dem være lokalt utviklede. Tar man også i betraktning kostnaden det er på og

hente en `ferdig utviklet `Tippeliga spiller så har man 2 hovedgrunner til at

mange toppklubber henter mange talentfulle spillere i ung alder.

Det er dog en relativt stor forskjell i praksis. Ser man på modellen til VIF og

Stabæk så saumfarer de sitt lokal miljø for gode spillere helt ned i 10-11 års

alderen, mens f.eks RBK og Godset ikke henter de inn til sine lag før de når gutte

alder.

Dette er 2 vidt forskjellige måter og drive spillerutvikling i sitt nærmiljø og uten

å mene for mye om dette så er det gøy og se at Godset og RBK hevder seg helt i

toppen av norsk fotball.

9

6. Hva er fotballferdighet? Fotball er en veldig sammensatt idrett og det kan være greit å bryte dette ned

slik at man får en tydelig struktur og forståelse av begrepet. Fotballferdighet kan

derfor ses på i en individuell, en relasjonell, en strukturell og kamp dimensjonen.

6.1 Individuell dimensjon: Fotballspillet stiller bestemte krav til enkeltspillere over hele banen til en hver

tid. Spillerens evne til å velge hensiktsmessig løsninger og ikke minst ha evnen til

å gjennomføre disse på en effektiv måte er avhengig av spillerens individuelle

fotballferdighet. En spiller med gode individuelle ferdigheter vil også kunne

utføre bestemte valg på et stabilt høyt nivå over tid med ulike ytre forhold.

6.2 Den relasjonelle dimensjonen: I tillegg til å besitte gode individuell ferdigheter må fotballspilleren vite å kunne

utnytte sine ferdigheter til det beste for laget sammen med andre.

10

6.3 Den strukturelle dimensjon: Evnen til samhandling vil utvikles betydelig raskere dersom alle spilleren på

laget har en felles forståelse av hvordan ulike situasjoner som oppstår på banen

skal løses. I Norge er det en klar oppfatning om at lagets totale slagkraft er langt

større en summen av de individuelle ferdighetene. Det må ikke på noen måte

misforståes og ei heller bli sett ned på viktigheten av bedre individuelle

ferdigheter da det er summen av den individuelle, relasjonelle og den

strukturelle dimensjonen som avgjør hvor gode vi er når det kommer til kamp

dimensjonen.

En tydelig struktur og klare retningslinjer gjør at spillerne opplever en større

grad forutsigbarhet, noe som kan gjøre det enklere å velge en hensiktsmessig

løsning i forhold til de individuelle ferdighetene som den enkelte spiller besitter.

Klare retningslinjer vil dermed bidra til bedre samhandling i laget, og gjøre det

lettere for spillerne å bruke sine ferdigheter på en best mulig måte.

11

Det er dog viktig å legge til at en tydelig og god struktur på spillet ikke må

forveksles med lite kreativitet. Man kan fint ha en stram struktur og samtidig

være kreative/uforutsigbare, det er f.eks Barcelona et godt eksempel på.

6.4 Kampdimensjonen: I en åpen idrett som fotball så er kampdimensjonen et spill – motspill. Det vil si

at det til en hver tid er et lag som angriper og et lag som forsvarer seg og

kampbildet til en hver tid forandre seg ettersom spillet glider frem. Det laget som

innehar de beste ferdighetene individuelt, relasjonelt og strukturelt vil ha et klart

fortrinn i forhold til utfallet av kampen.

Begge lagene skaper et ubegrenset antall situasjoner som spillerne må forholde

seg til. I tillegg er fotballspillet til dels uberegnelig idet mange situasjoner er

vanskelig å forutse. Spillerens evne til raskt å lese og utnytte ulike

kampdimensjoner er derfor en meget sentral del av fotballferdigheten.

I tillegg til de 4 omtalte dimensjonen over så vil en spiller sin evne til å prestere

være påvirket av fysiologiske ressurser, psykologiske ressurser og sosiale

ressurser. Spesielt de to siste dimensjonene her finner jeg meget interesante i

forhold til min oppgave da jeg mener at dette er ferdigheter som er meget viktig

for å ha en stabil utvikling over tid og som en breddeklubb (moderklubb) fort

kan ha mye større evne til å ivareta.

Fysiologiske ressurser:

1. Utholdenhet

2. Styrke

3. Spenst

4. Hurtighet

5. Bevegelighet

En fotballkamp stiller spesifikke krav til spillerens fysiologiske ressurser. De

fysiologiske ressursene begrenses av organsystemets muskulatur, hjerte og

kretsløp (Hallen 2008) som delvis er genetisk betinget og utvikles gjennom vekst

12

og modning, men som også kan påvirkes gjennom systematisk og spesifikk

trening. Den fysiologiske kapasiteten bestemmer hvor raskt man kan løpe, hvor

høyt man kan hoppe og hvor utholdene man er.

Psykologiske ressurser:

1. Glede

2. Motivasjon

3. Konsentrasjon

4. Vilje

5. Spenningsnivå

6. Selvtillit

Fotballkampen stiller store krav til de psykologiske ressursene (Pengaard og

Høgmo, 2004). Spillerens psykologiske ressurser vil være avgjørende for deres

evne til ¨utvikle seg gjennom mye trening som krever motivasjon, viljestyrke og

ikke minst en genuin glede over å spille fotball. En annen faktor er evnen til å

styre sitt eget spenningsnivå, en ferdighet som viser seg å være meget vanskelig

for mange spillere.

Sosiale ressurser:

1. Lojalitet

2. Tilhørighet

3. Sosial kjemi

4. Trivsel

5. Trygghet

6. Samarbeid

Sosiale ressurser/ferdigheter er vesentlig for å lykkes som fotballspiller over tid.

En spiller som trives og er trygg i sitt miljø vil ha mye større sjanse for utvikling.

Det sosiale aspektet ved det og utvikle gode fotballspillere er noe nedprioritert

og noe en breddeklubb har større evner til å gjøre enn en toppklubb hvor man

fort kan være en i mengden og ikke blir sett på samme måte.

13

Når man da skal prøve og definere begrepet fotballferdighet så må man ta

hensyn til at fotball er en åpen ferdighetsidrett som består av 4 forskjellige

dimensjoner som alle er like viktige (den individuelle, den relasjonelle, den

strukturelle og kampdimensjonen). En definisjon på fotballferdighet kan for

eksempel ikke utelukkende baseres på den individuelle dimensjonen uten å ta

hensyn til betydningen av de handlingsvalg som spilleren må ta (den

relasjonelle) og lagets retningslinjer (den strukturelle).

Den definisjonen som best beskriver fotballferdighet er Bergo, Johansen, Larsen

og Morisbak (2002) som definerer fotballferdighet som hensiktsmessig

handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for

eget lag. SE FIGUR

14

7. Arenamodellen Trening, både i mengde og kvalitet er selvsagt den viktigste enkeltfaktoren for å

utvikle gode fotballferdigheter. Det er dog veldig viktig at en trener eller

spillerutvikler klarer å se helheten for spilleren. Med helhet så mener jeg andre

arenaer en spiller må forholde seg til og som er meget avgjørende for en optimal

utvikling, dette kan man se på gjennom arenamodellen.

Arenamodellen er et fint verktøy for at spillere og trenere skal kunne forstå det

komplekse samspillet mellom spillerens prestasjon å banen og livet utenfor

fotballbanen. Se figur,

Pensgard og Hægmo (2004) viser til hvordan de forskjellige arenaer smitter over

på hverandre. God spillerutvikling tar utgangspunktet i en kartlegging av

spillerens ulike arenaer, og hvordan de ulike arenaer må samkjøres for at den

enkelte spiller skal kunne få en optimal utvikling. Man må som spillerutvikler ta

inn over seg og legge til rette for at spilleren har en optimal skolehverdag, en

optimal familiesituasjon (ofte krevende) , er det mulig i ung alder og kombinere

fotball med andre idretter og forstå viktigheten av at en spiller må få tid til

venner og evt. kjæreste på fritiden.

15

I tillegg til de nevnte faktorene over så er total belastningen og ikke minst

muligheten for restitusjon meget viktig og da må man se på reisevei (Hvor mye

tid bruker spilleren på reise til og fra trening) og man må få de til å skjønne

viktigheten av søvn og kosthold. Klubbene må passe på at spillerne er i balanse,

at de har et bra liv utenfor fotballen slik at de kan fokusere 100% på spillet og ha

glede med ballen hver eneste dag. Sammen med spilleren så er det vår jobb å få

dem inn i ”flytsonen” og da må det settes av mye tid til hver eneste en av dem.

8. Den norske spillerutviklingsmodellen Den norske spillerutviklingsmodellen, slik den er skissert av NFF bygger på tre

grunn prinsipper.

1. Toppspillerutvikler i toppklubbene

2. Aldersbestemte landslag

3. Spillerutviklere i krets

Etter denne modellen skal toppklubbene ivareta de beste spillerne på guttesiden

i alderen 17-21 år. I tillegg til ekstra oppfølging fra klubben så får de beste

spilleren som regel være involvert i aldersbestemt landslagsfotball. På denne

måten sikrer NFF at våre største talenter får internasjonal erfaring og ikke minst

referanser de kan ta med seg inn i treningshverdagen i egen klubb. For å sikre

oppfølging av spillere fra de mange små og store breddeklubbene over vårt

langstrakte land har NFF engasjert 18 spillerutviklere i kretsene. Disse har

ansvar for spillere i alderen 13-16 år. Spillerutvikler i krets har ansvar for den

aktiviteten som skjer på sone og krets nivå.

Som nevnt i avsnittet over så er det en klar tendens i norsk fotball i dag at

toppklubbene rekrutterer spillere fra breddeklubbene i stadig yngre alder og i

større omfang en tidligere. Det spørsmålet man da skal stille seg er om detter er

riktig fremgangsmåte for den enkelte spiller, de lokale klubbene og ikke minst

for toppklubben selv. Det kan diskuteres om det er mangel på ressurser i

toppklubbene til å ta vare på ”alle”.

16

9. Undersøkelse Jeg har som tidligere nevnt benyttet meg av intervjuer som metode og har intervjuet representanter innenfor breddeklubbene, fotballkretsene samt spillere.

9.1 Klubbene Klubbene som er intervjuet er Florø, Egersund og Bærum.

9.1.1 Florø 1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene?

Svar: Undertegnede tok over ansvaret i klubben i 2007. Før det var det meste

tilfeldig, veldig mye var styrt av foreldre og det var ingen rød tråd i det arbeidet

som ble gjort i klubben. Seniorlaget vårt lå på nedre halvdel av 3 div.

Fra 2007 ble det ferdigstilt en innendørshall 40`60, og undertegnede satt i gang

et akademi. I løpet av de siste årene har jeg integrert dette i et system som for en

breddeklubb har vært ganske unikt. I utgangspunktet gikk klubben fra å være

foreldre styrt til kanskje mer ”diktatur” hvor undertegnede fikk alt ansvar for

aldersbestemt i klubben. Fra og med November 2009 ble seniorfotballen også

med i systemet.

I all hovedsak ble fokuset følgende:

1. Enkeltspilleren i fokus

2. Treningsinnhold ble temabasert

3. Hospitering ble satt i system

4. Ingen trenere hadde ”sitt” lag fra smågutt og oppover

5. Trenerutdannelse. Trener 2 ble et krav for trenere fra smågutt. Trener 1

for alle som hadde noe med trening å gjøre.

6. Turneringsspill, tidligere var dette noe som ofte

trenere/Ledere/foreldre/styrte. Nå var det undertegnede som satt opp

hva vi skulle være med på og lagde en årsplan for alle lagene.

2, Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste

erfaringene/resultatene du tar med deg videre?

17

Svar: Vi har fått resultat på enkeltspillere. Fra å være en klubb som aldri

hadde levert landslagsspillere og ingen til topp nivå i norsk fotball, har vi

nå levert 6 spillere til aldersbestemtlandslag, 15 spillere til regionale

tiltak, 3 spillere er solgt til TL og vi både tror og håper det kommer flere.

På lagsiden har vi vært toneangivende nasjonalt i enkelte kull, spilt finaler på

store turneringer i Norden og USA.

Seniorlaget har vært ungt, kanskje det yngste i Norge i 3 div. I 2012 slo vi ut

Sogndal av NM med 9 av 13 benyttede spillere som var under 18 år.

Erfaringene fra vårt opplegg er gode, men ser at dette er avhengig av noen

”nyttig idioter” som bruker ekstremt mye tid på dette. Klubben vår har ingen

ansatte og dette tærer veldig på.

Når vi startet opplegget i 2007, hadde vi en gjeld på nesten Nok 2.mill. Når års

budsjettet er på 3 mill for hele klubben så var fokuset å få vekk gjeld. Dette har vi

lykkes med, hovedgrunnen til det er ingen ansatte.

3, Kan du fortelle litt om spillerutvikling satsingen i klubben din år i dag?

Svar: Undertegnede har i dag hovedansvaret fra gutt og oppover. Dessverre har

modellen som har gitt suksess vært vanskelig å opprettholde da vi ikke har

mulighet til å ansette trenere, men er avhengig av frivillighet. Da har mange

meninger, og ingen har kapasitet til å holde på med systemet vi hadde med

omfattende hospitering (40 spillere) som var en betydelig årsak til vår suksess. I

tillegg så har vi for mange i klubben som er opptatt av resultat. Dette tror jeg

skyldes tidligere suksess, og vi har fortsatt mange som føler at dette bestemte

laget er ”mitt”.

Når det gjelder 15 år og oppover så satses det mye, og modellen er som tidligere

og det er hele tiden enkeltspilleren som er i fokus. Utfordringen for oss er å få en

god nok kamparena for våre Jr spillere. I vårt området så er ikke jr serien god

18

nok og når det blir mer og mer av invitasjonsturneringer hvor Tippeligalagene

inviterer hverandre så blir det for dårlig matching for oss og ikke minst en

mangel på referanser både for spillere og trenere.

Vi mister også mange spillere hver høst da vi ikke har noe høyskole tilbud. 14 stk

forsvant i august 2012 og vi står i fare for samme antall denne sesongen.

Vi har et godt samarbeid med idrettslinja. Undertegnede har ansvaret for

opplegget til våre spillere der. Dette har vært en lang prosess men denne

sesongen føler jeg at dette tilbudet er veldig bra. Sammenlignet med andre

klubber og skoler så føler jeg at vi er langt fremme her.

Vi har en veldig god treningskultur. Denne kulturen er innarbeidet gjennom flere

år.

4, Hva er ditt inntrykk av samarbeidet med deres lokale toppklubb? Hva kan evt

bli bedre?

Svar: Vår lokale toppklubb er Sogndal. Vi har solgt 2 spillere til Sogndal og vi har

etter hvert fått et bra forhold til de og dette gjelder både på ledelse og sport. Vi

har også andre spillere som har vært med på A-laget på treningsleir etc. Men

fortsatt er det mye som kan bli bedre.

1. Sogndal må kjenne spillerne bedre, de har ikke god nok oversikt

2. Kunnskap om nivå

3. De må i større grad bidra med sin kompetanse ut i de mindre klubbene.

4. De må ha en langsiktig plan på rekrutering. Slik det er i dag så er det uttak

til G15 og G16 landslag som brukes som mal. Når en vet at det er ulik

utviklingskurve (spesielt fysisk) blant yngre spillere må en ha en lengere

horisont og et bredere spekter på hva de leter etter.

19

5, Ditt syn på samarbeidet med deres fotballkrets?

Svar: samarbeidet har etter at undertegnede tok over bare blitt bedre og bedre.

Både fotball faglig og tilrettelegging har hatt en fin utvikling. Utfordringene går

på manglende ressurser til dette i krets, og NFF sin reduksjon i midler på

utviklingstiltak i regi av krets går feil vei.

6, Har din klubb etterspurt kompetanse fra den lokale toppklubb? Evt på hvilket

områder?

Svar:

1. Testing, vi har fått til en avtale foran denne sesongen.

2. Hospitering, blitt brukt som virkemiddel for utvikling i noen år.

Dette har gitt begrenset suksess da spillerne som har vært innom

ikke har følt at dette ga noe særlig utbytte. Dette skyldes trolig

begrensinger i ressurser hos Sogndal også.

3. Analyseverktøy. Et nytt system som vi er invitert til å delta på

Ellers er det liten dialog noe som sikkert også er mye vår skyld.

7, Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere internt i egen klubb og fra en

lokal breddeklubb til toppklubb? Fordeler og ulemper?

Svar: Vi har ingen utvelgelse, alle får tilbud om det samme. Vi har dog skilt klubb

og akademi men kun for å gi tilbud til de som vil være med litt samt de som vil

være med mye. Dette er helt opp til spilleren selv.

Når en er ferdig med gutt så velger spilleren enten senior satsning eller senior

bredde.

Sogndal velger kun spillere som er inne på G15 og G16 landslaget, etter min

mening så mister de mange emner på dette.

20

8, Har dere samarbeid med en ungdomsskole eller VGS?

Svar: Vi har ingen samarbeid med ungdomsskole. VGS har som nevnt blitt

gradvis bedre og undertegnede styrer innhold og intensitet på skoletreningene,

noe som gjør ettermiddagsøktene lettere å planlegg og spillerne for en

tilrettelagt hverdag. Som nevnt så er vi veldig fornøyd med årets modell.

9, Hvor mye fokus har dere på kvaliteten på trenerne deres? Og hva legger du i

en trener med kvalitet?

Svar: Dette er et kjempe spennende tema og når jeg holder foredrag er dette noe

av det som ”trigger” meg mest. Det snakkes mye om kvalitet, men mitt inntrykk

er at nesten alle trener og spillere ser på kvalitet i økter med stort tempo, innsats

og trøkk!!! Basis økter, gjerne med lav intensitet, blir sjelden oppfattet med

kvalitet her i Norge og her skiller vi oss veldig fra de beste utlendingene.

21

9.1.2 Egersund 1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene?

Svar: I klubben vår EIK har vi de siste årene satt mye av vår utvikling i et bedre

system. Vi har hatt en god kultur i klubben, men ikke vært flinke nok til å

forankre det skriftlig. Nå foreligger det en bedre og definert plan som alle trenere

forholder seg til. Vi har vært dynamiske gjennom min rolle i

spillerutviklingskomiteen i RFK til å tilnærme oss nye ting.

2, Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste erfaringene/resultatene

du tar med deg videre?

Svar: Etter at jeg reiste til Chelsea i 2006 med Valon Berisha fikk vi et løft og jeg

tok tak i mye nye ting. Det var det store vendepunktet for den jobben vi gjør i dag

i klubben. Vi ble mer oppmerksomme på HVORFOR vi lykkes, og HVILKET midler

vi tidligere hadde brukt. Når vi ble bedt om å være med på Cupfinaleseminaret i

2009 for breddeklubbene og fortelle hvorfor vi har produsert så mange spillere

til toppen var det en bekreftelse på at vi gjorde mye riktig.

3, Kan du fortelle litt om spillerutvikling satsingen i klubben din pr i dag?

Svar: I dag har vi på guttesiden Telenor X-tra FFO som vi driver mer som en

akademi modell. Mandag og Fredag har vi 30 gutter av de som har kommet

lengst. Tirsdag og Torsdag har vi 30 gutter som ikke har nådd like langt enda. På

jentesiden starter vi opp nå 16.januar med 17 jenter. Videre har vi Tiger – lørdag

som er et tiltak for de som vil litt mer. Vi har også økter tilrettelagt på kryss av

alder og kjønn utenom. Vi er også en partner i Sunday League og vil starte opp

med turneringer på søndager med oppblåsbare binger der en spiller 3v3. Utover

dette har vi Viking akademiet på guttesiden der vi er i samarbeid med RFK og

22

Viking som samler de beste spillerne fra Flekkefjord i sør til Nærbø i nord. På

jentesiden har vi et lignende samarbeid med Klepp.

4, Hva er ditt inntrykk av samarbeide med dere lokale toppklubb? Hva kan evt bli

bedre?

Svar: Vi har siden 1.1.2008 vært en satellitt – klubb for Viking på guttesiden og

vi føler det er et fruktbart samarbeid.

1. Viking ønsket å etablere, i første omgang 3 regionale ”satelitter” i

regionen Sør Rogaland. En i sørfylket, en i Ryfylke samt Vikings egen i

Stavanger.

2. Der ville Viking avholde ukentlig treninger for 20-25 av de ivrigste og

beste spillerne i denne regionen, i alderen 12-16 år.

3. Instruktørene på disse samlingene skulle være Viking sine egne elite

trenere, i samarbeid med trenerne fra breddeklubbene i regionen.

4. Spillernes trenere fra de ulike klubbene ble invitert til å observere/delta

på øktene, dersom det var interesse for dette.

5. Det skulle avholdes trenerseminar/ledeseminar i de samme ”satelittene”

da et av Vikings klareste mål var å høyne trenerkompetansen, høyne

statusen på det å være trener på aldersbestemte lag. God trenerutvikling

er god spillerutvikling.

5, Kan du fortelle litt om ditt syn på samarbeidet med dere fotballkrets?

Svar: Gjennom mine år i SUK (spillerutviklingskomiteen) har vi også pleiet dette

forholdet bra. Samlingene på satelitten er også et samarbeid med RFK og

erstatter det som tidligere var sonesamlinger.


områder?

23

Svar: Jeg er jevnlig innom Viking og høster erfaringer på fysisk trening,

skadebehandling, nye trender, nye tanker osv osv.

7, Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere internt i egen klubb og fra dere

til deres lokale toppklubb? Fordeler og ulemper?

Svar: Vi selekterer ikke i vår klubb i tidlig alder. Vi føler spillerne sin utvikling

over tid. Dette er også en av hoved hensiktene med vårt satellitt – samarbeid at

spillere er i vår klubb til vi evt ikke kan tilby de gode nok utfordringer. Da vil

Viking overta spilleren, men ikke før tidligst når de starter på videregående

skole.

8, Har dere et samarbeid med en ungdomsskole eller vgs? Kan du evt utdype

hvordan samarbeidet er?

Svar: Vi har prøvd å etablere et samarbeid, men vi møter ikke den helt store

begeistringen hos utgått – på – dato lærere

9, Hvor mye fokus har dere på kvaliteten på deres trenere? Hvordan sikrer dere

en god trenerstab?

Svar: Vi har stor fokus på dette og vi har et motto at god trenerutvikling gir god

spillerutvikling. Derfor holder jeg ofte NFF C-lisens kurs lokalt hos EIK, samt at vi

har laget en intern trenerutdannelse som vi har kalt EIK – modulen. Modul E er

obligatorisk for alle trenere og tar for seg holdninger og verdier som er basis i

utdannelsen.

24

9.1.3 Bærum

1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene?

Svar: Vi tok tak i vår spillerutvikling i 2008. Vi hadde hatt et problem over tid

hvor de beste 14-15 åringene forlot klubben da vi ikke hadde noe system som

ivaretok dem. Vi fikk et samarbeid med en videregående skole og vi fikk ryddet

opp på A-laget slik at det ble plass til unge spillere fra junior avdelingen.

Vi klarte raskt og lage et av Norges beste junior lag og vi var flinke til å flytte dem

opp på A-laget for å gi de utfordringer. I 2011 så rykket vi opp fra 2 div med en

stall som var 20.8 år i snitt og hvor 75% var produsert i egen klubb.

Vi satte enkelt spilleren i fokus og bestemte oss for hvilket ferdigheter vi skulle

ha ekstra fokus på. I dag har vi også klart og ansette 2 spillerutviklere så vi

prøver hele tiden og forbedre oss

I tillegg til dette så er vi veldig opptatt av hele mennesket og vi bruker mye tid og

ressurser på at gutta våre skal ha et godt og balansert liv. Vi har ikke råd til å

miste et eneste talent så de blir tatt godt vare på.

I all hovedsak ble fokuset følgene:

1. Enkeltspilleren i fokus

2. Bestemte ferdigheter vi skulle BLI best på f.eks 1v1 off og def og

pasningsspill.

3. Hospitering ble satt i system

4. Vi har fått økonomi til å ansette 2 spillerutviklere

5. Trenerutdannelse. Trener 2 ble et krav for trenere fra smågutt. Trener 1

for alle som hadde noe med trening å gjøre.

25

2, Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste erfaringene/resultatene

du tar med deg videre?

Svar: Vi har fått gode resultater på enkeltspillere og på lags nivå. Vi har siden

oppstart produsert frem 5 landslagsspillere, vi har etablert et junior lag som er

topp 10 i Norge og vi har et A-lag hvor 15 av spillerne er født på 90 tallet og

produsert i egen klubb.

Vi har en ”regel” innad i egen klubb som lyder som følger: man får ikke bedre

spillere enn de man lager selv. Vi har ingen mulighet økonomisk til å hente

spillere på det nivået som kreves for å etablere seg i Adeccoligaen, men vi har

alle muligheter til å lage de selv.

Dønski VGS med primus motor Bjørnar Sund har vært en meget viktig faktor til

vår suksess da vi får en bedre oversikt og mulighet til å gi gutta våre en best

mulig helhet i utviklingen sin.

3, Kan du fortelle litt om spillerutvikling satsingen i klubben din år i dag?

Svar: Vi ønsker en GUL tråd som alle jobber etter og for at ikke trenere i junior

avdelingen skal føle at alt blir tredd nedover hodene deres så har vi staket ut

noen absolutter som alle skal fokusere på. Vi SKAL lage de beste spillerne med

1v1 ferdigheter i Norge, vi skal lage de BESTE pasningsspillerne i Norge og vi

SKAL lage de beste spillerne i Norge i forhold til gjenvinning..Vi jobber

selvfølgelig med resten av fotballspilleren også, men disse ferdighetene skal

være vår spisskompetanse.

I forhold til modellen på vårt arbeid så har vi et akademi som trener fra 1400-

1600 på kadda. Her tar vi i mot barn både gutter og jenter fra 1.klasse til 5.klasse.

Akademiet vårt er åpent for både Bærum SK spillere og spillere fra andre

klubber.

26

Fra 1 års 11ér deler vi lagene våre i sats og bredde og de trener 5 økter i uken. Et

sats lag har 1 hovedtrener, i assistent trener + en spillerutvikler.

Som nevnt litt tidligere så er Dønski VGS en meget viktig faktor i vårt arbeid og vi

jobber pr i dag med å få samme opplegg med en ungdomsskole.

Vi er flinke til å hospitere, vi er flinke til å ta vare på hele menneske og vi er

flinke til å gi unge spillere tillitt og tid når de blir flyttet oppover i systemet, noe

vårt A-lag er et veldig godt bilde på.

4, Hva er ditt inntrykk av samarbeidet med deres lokale toppklubb? Hva kan evt

bli bedre?

Svar: Vi har ikke noe samarbeid med vår lokale toppklubb som er Stabæk. Det

har vært gjort flere forsøk på å få til et samarbeid uten at dette har lykkes.

Stabæk sitt syn på samarbeid er at de skal ha spillerne i så ung alder som mulig

og de mener at de er de eneste som kan ta seg av de beste. De har gjort et forsøk

på å ”samle” Bærum noe som i disse dager også slår sprekker, men vi har stått på

egne ben.

5, Ditt syn på samarbeidet med deres fotballkrets?

Svar: Samarbeidet med krets kan bli bedre. Vi har sone og krets tiltak men

dialogen inn mot klubbene kunne vært bedre. I tillegg til dialog så ønsker jeg å se

flere krets trenere ute i klubber spesielt for å se kamper slik at de får en bedre

oversikt over spillerne der ute.


områder?

27

Svar: Som nevnt er det ingen form for samarbeid så fra vår lokale toppklubb har

vi ikke fått noe!!

7, Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere internt i egen klubb og fra en

lokal breddeklubb til toppklubb? Fordeler og ulemper?

Svar: Tidlig utvelgelse er uheldig og noe vi ikke gjør. Alle spillerne får en god

”grunnpakke”. De spillerne som utmerker seg på og utenfor banen trenger

hospitering for å få den utviklingen man ønsker og der er vi gode i klubben min.

Det er ytterst få spillere som blir flyttet opp permanent.

8, Har dere samarbeid med en ungdomsskole eller VGS?

Svar: Vi har samarbeid med Dønski videregående skole og dette er et meget

fruktbart samarbeid. Primus motor er Bjørnar Sund og han er både trener og

lærer på skolen. I tillegg til Bjørnar så jobber undertegnede der og vi har knyttet

til oss en fysisk trener som heter Per Ivar Jaksland.

Det er de samme trenerne som jobber med gutta fra kl 0800-1000 og på

ettermiddagen. Dette gjør at vi får lagt et løp for gutta som individuelt passer for

hver eneste en av de. I tillegg til dette så har vi full kontroll på hva de leverer og

av og til ikke leverer på skolen. Vi er veldig opptatt av helheten til spilleren,

fotball, skole, venner, familie osv ref 24 timers modellen og med Dønski VGS så

får vi meget god kontroll på gutta våre.

9, Hvor mye fokus har dere på kvaliteten på trenerne deres? Og hva legger du i

en trener med kvalitet?

Svar: Det å ha god kvalitet på våre trenere er noe vi har blitt mer og mer bevisst

på de siste årene. Det er en kontinuerlig prosess å styrke vårt trener apparat og i

januar 2013 var vi så heldig at vi kunne presentere 2 spillerutviklere til spillerne

våre som jeg er helt sikker vil være med å heve kvaliteten på den jobben vi gjør

ytterligere.

28

9.2 Breddeklubbene sin spisskompetanse:

Breddeklubbene viser en imponerende stolthet i den jobben de gjør og det er en

arbeidsvilje og arbeidsglede som er overveldene. De har ikke ressurser til å

ansette veldig mange, men de er veldig dyktige til å ansette personer med den

riktige kompetansen og ikke minst dyktig til å få folk til å bidra på frivillig basis.

Breddeklubbene har satt spillerutvikling i system og det er ingenting som er

overlatt til tilfeldigheter. Det er en meget grundig jobb som ligger i bunn hos alle

klubbene.

Med et så godt system og en så god struktur i sin spillerutviklingsplan så viser

disse breddeklubbene at man fint kan lage toppspillere selv om A-laget ligger i 2-

3 divisjon.

Klubbene er veldig opptatt av å gi alle spillere den samme muligheten, de

selekterer ikke i ung alder og de er meget forsiktig med å kalle noe permanent

oppflytting. Dog, er hospitering flittig brukt i alle de 3 klubbene, noe som sier

meg at de også er opptatt av å gi de beste utfordringer hele tiden. En felles

utfordring er økonomi, dette er til en viss grad begrensende i deres arbeid. Når

det er sagt så finnes det en kreativitet og stå på vilje som kompenserer dette i

stor grad.

Tar vi også innover oss at det er mennesker vi har med å gjøre, unge gutter som i

tillegg til fotball skal finne sin plass her i verden så blir jobben som gjøres i

breddeklubbene enda viktigere.

Ved å få utfordringer i sitt lokale miljø tar man vare på de sosiale og /psyko

sosiale ressursene hos spilleren som trygghet og trivsel. Dette er to faktorer som

er viktig å ha med seg for å tørre å by på seg selv i en hver anledning. Det å få lov

til å være den beste, prøve på ting som ikke helt sitter er en viktig faktor for god

utvikling.

29

Når spilleren når en alder hvor klubbene føler det er riktig å løfte han opp på A-

laget så vil en spiller som deltar på et 1 lag få meget nyttig erfaring i forhold til

det å takle press, forventninger og krav i større grad enn det å delta på 2 laget til

et Tippeliga lag hvor resultatet er mindre viktig. Det å få denne læringen i ung

alder ser jeg på som meget nyttig og noe de vil få godt betalt for den dagen de tar

steget opp i toppfotballen.

9.3 Fellestrekk for breddeklubbene:

1. Det er enkeltpersoner som legger ned en ekstrem mengde timer for at

spillerne og klubben skal lykkes.

2. Klubbene har veldig dyktige personer ”ansatt” i klubben

3. Spillerutvikling er satt i system

4. Alle klubbene er dyktige på hospitering, men meget forsiktige med

permanent oppflytting.

5. Ingen av klubbene selekterer i ung alder.

6. Begrensede økonomiske ressurser.

30

9.4 Fotballkretsene

9.4.1 Svar fra Sogn og Fjordane Fotballkrets 1, Etter mange år som spillerutvikler, ser du noen trend de siste årene der unge

spillere går tidligere til toppklubb i dag enn før? Hva er dine synspunkter på det?

Svar: Det er mitt soleklare inntrykk at toppklubber henter spillere tidligere nå

enn hva de gjorde for noen år siden. Jeg mener å se dette blant annet på uttak til

Statoil akademiet og ikke minst aldersbestemte landslag der vi ser at på G15 og

G16 så tilhører flere og flere av spillerne en toppklubb allerede.

Mitt syn er at dette er en uheldig utvikling. For det første så utarmer det

breddeklubbene slik at det blir færre gode utviklingsmiljø og dermed færre

spillere og velge mellom når de blir eldre.

2, Hva er din mening om tidlig utvelgelse (10-12 år) internt i en breddeklubb og

fra breddeklubb til toppklubb?

Svar: Dette er uheldig på alle måter. Det er ingenting som tyder på at det er

samsvar mellom tidlig utvelgelse og de som ender opp som gode når de blir

eldre. Den norske modellen bør være brest mulig så lenge som mulig – men med

åpenbare differensieringsmuligheter innenfor dette. De beste/ivrigeste må få

muligheten til å trene masse og ikke minst hospitere. Det å selektere så tidlig

som 10-12 år er umulig. Som spillerutvikler i krets ville jeg aldri vurdert seriøst å

selektere spillere i den alderen. Dette gjelder både internt i en breddeklubb og

fra en breddeklubb til en toppklubb.

3, Hva er ditt syn på hospitering internt i egen klubb? Når bør man begynne? Bør

man være forsiktig med å kalle noe permanent oppflytting?

Svar: Hospitering mener jeg kan benyttes mye oftere både i trening og i kamp, og

det er et fantastisk virkemiddel i utviklingen av unge spillere. Det kreves dog god

31

kunnskap for å bli god på hospitering. Altfor mange hospiterer for

hospiteringens skyld, og det er ender ofte med en permanent oppflytting uten at

man har gjort en god nok vurdering av helheten. Permanent oppflytting er det

samme som seleksjon og har ofte en motvirkende hensikt og bør bare unntaksvis

brukes.

Samtidig som det er viktig å få øvd seg på nivået over for de beste spillerne så er

det også veldig viktig at de får øvd med jevnaldrene spillere. Dette ser jeg på som

veldig viktig og selv jobber jeg utfra følgene modell. En spiller skal være 50% av

tiden på det nivået han/hun hører hjemme ferdighetsmessig og

modningsmessig, 25% av tiden skal han/hun være i et miljø der de er utenfor

flytsonen – altså på nivået over – mens 25% av tiden skal tilbringes på et nivå

der han/hun får være helt ”sjef”. Dette er en fin tommelfinger regel for å

illustrere dynamikken i hospiteringstanken.

Hospitering må brukes mye, men for de yngste tenker jeg at mengde er mye

viktigere enn nivå.

4, Hva er ditt syn på hospitering fra breddeklubb til toppklubb kontra permanent

overgang i alderen 12-16 år?

Svar: Denne type hospitering er LANGT å foretrekke fremfor permanent

overgang. Begrunnelse: Vi beholder breddemiljøet lenger.

5, Ser du noen fordeler av å være ”den beste” i en breddeklubb i forhold til

oppfølging (det å bli satt) kontra det å være ”en i mengden” i en toppklubb?

Svar: Ja, mange. Er du ”den beste” i en breddeklubb må du yte 110% i hver

eneste kamp for at laget i det hele tatt skal ha en sjanse til å henge sammen. Er

du ”en i mengden” på et elitelag på et elitelag i regi av en toppklubb, kan du

kanskje slippe unna med å yte 70-80% og likevel vinner laget. Skjer det hyppig

blir utviklingen deretter. Det er ingen dokumentasjon som tyder på at det å spille

på ”gode” elitelag nødvendigvis fører til gode spillere. Tvert om.

32

6, Gjøres det tiltak internt hos dere (NFF) som jobber for at breddeklubbene skal

få bedre kompetanse slik at spillerne skal kunne være lengst mulig i trygge

omgivelser i egen klubb?

Svar: Vi jobber kontinuerlig med kompetansetiltak rettet mot breddeklubbene,

formell trenerutdanning, trenerforum, impulssamlinger osv osv.

7, Når mener du at en spiller bør søke seg over til en toppklubb?

Svar: To kriterier bør oppfylles:

A, Når han er god nok for A-stallen

B, At toppklubben har en plan for at han skal være i 11érn i løpert av 2 år. Er ikke

disse kriterier på plass syntes jeg ikke spilleren skal hentes til en toppklubb.

8, Føler du at toppklubbene i Norge verdsetter breddeklubbene (Ønsker å bidra

med kompetanse og ressurser) eller føler du primært er opptatt av å få tak i

spillerne så tidlig som mulig?

Svar: Jeg føler ikke at de bidrar tilstrekkelig ut mot breddeklubbene – spesielt på

kompetanse og referansebiten. Noen unntak er det men på et generelt grunnlag

så har toppklubbene mye å gå på her.

33

9.4.2 Svar Fra Rogaland Fotballkrets

1, Etter mange år som spillerutvikler, ser du noen trend de siste årene der unge


Svar: Jeg kan ikke si at jeg ser noen spesiell trend de siste årene på dette. Jeg

føler at det er på en måte slik det alltid har vært. Spillerne går til toppklubb i ulik

alder altså pga tilbud i egen klubb - nærhet til toppklubb. For min egen del så

syntes jeg at spillerne kan være i sin klubb så lenge tilbudet er godt nok. Det er

ingen hast med å gå til en toppklubb, spesielt vist reise/skole gjør dette

komplisert og øker den totale belastningen betydelig.



Svar: Tidlig utvelgelse er en uting som gjør at de med størst potensiale på sikt

kan falle utenom det å få muligheten til å nå toppen. Det finnes mange

undersøkelser som viser at utviklingen skjer individuelt til ulik alder og at mange

av de beste spillerne på toppnivå utviklet seg i en senere alder. Er det noe jeg har

lært over tid så er det at det er umulig å se i 10-12 års alderen hvem som blir

best til slutt.



Svar: Hospitering er en viktig utviklingsarena for de spillerne som er kommet

lengst til enhver tid/har potensiale/kan takle å trene med eldre spillere. Dette er

det ikke noe problem å begynne med i tidlig alder (8-9 år).

Permanent oppflytting er en større sak der en river opp miljø og spillere som bør

trene/spille med sine kamerater spesielt i barnefotballen.

34



Svar: Hospitering til toppklubb kan være et godt tilbud for noen som ikke har

godt nok tilbud i egen klubb – for å kjenne på nivået/trene med bedre spillere

over tid, og det er en langt bedre løsning for mange enn å ta en permanent

overgang.



Svar: Jeg har sett mange eksempler på at det å være best i en breddeklubb

utvikler spillerne langt mer i 13-16 årsalderen enn det å bli en av mange i en

toppklubb. Mulighetene og utfordringene er større i en breddeklubb og du må ta

langt større ansvar på trening og kamp. Dette er utviklende både som spiller og

menneske.




Svar: Det gjøres mange tiltak på denne siden nå. Barnefotballkveld, utviklet

bedre formelle trenerkurs samt treneruviklingskurs. Klubben som sjef som er et

satsningsområdet for NFF skal gjøre klubbene bedre rustet til å ta vare på alle

spillerne.


Svar: Individuelt basert på tilbud i klubb, men i de fleste tilfeller er det et

naturlig veiskille ved overgang til videregående skole.

35




Svar: Jeg føler at våre toppklubber (Rogaland) er genuint interessert i å

samarbeide med breddeklubbene til det beste for fotballen i vårt distrikt. De gjør

mye for å overføre kompetanse til breddeklubbene i samarbeid med fotballkrets.

36

9.4.3 SVAR FRA OSLO FOTBALLKRETS 1, Etter mange år som spillerutvikler, ser du noen trend de siste årene der unge


Svar: Jeg startet i jobben i 2001. Hovedsakelig er det slik at tidspunkt for når

spillere melder overgang fra breddeklubb til toppklubb, er helt individuelt (både

i 2001 og i dag). Likevel har nok situasjon endret seg noe. I 2001 gikk mange

spillere til toppklubb i 15-16 års alderen. På den tiden var ungdomsavdelingene

til toppklubb ikke like godt strukturert som i dag. Toppklubbene kartlegger

spillere mye tidligere enn i 2001, ned i 11-12års alderen. En del spillere går til

toppklubb allerede i 12-13års alderen, men dette er avhengig av egen

klubbhverdag. Spillere som spiller for et godt breddelag går ofte til toppklubb i

14-15 års alder og noen spillere også senere.

Det er naturlig at en del spillere går tidlig til toppklubb fordi oppleggene er langt

bedre enn i klubben de spiller for. For de fleste spillerne vil det ikke være

nødvendig eller lurt å gå tidlig (12-13 års alder) til toppklubb. Hvis de spiller i en

breddeklubb som er bra drevet med godt utviklingsmiljø og gode

hospiteringsordninger, kan dette i mange sammenhenger være bedre enn å gå til

toppklubb. Min mening er at toppklubb henter for mange spillere i ung alder i

forhold til hva de greier å ivareta. En del spillere vil bli en i mengden i toppklubb,

mens i breddeklubben vil han bli prioritert og flyttet oppover. F.eks har vi nå en

spiller som snart er 15 år som er i 2. div klubb (senior). Han spiller på juniorlaget

og har en god trenings- og kamparena. Spilleren vil til tippeligaklubb.

Utfordringen der er at han vil kun spille guttefotball og dermed få en både

dårligere trenings- og kamparena, men kanskje noen flere organiserte treninger

per uke.



Svar: Det er mange faktorer som spiller inn i forhold til overgang fra bredde- til

toppklubb.

37

Totalbelastning, sosiale faktorer, geografi osv. er faktorer som må vurderes. Man

må også vurdere om spilleren har optimale muligheter for utvikling i den

klubben han er eller om toppklubben vil gi bedre utviklingsmuligheter. Mitt

generelle svar er at toppklubb ikke aktivt burde rekruttere spillere i 10-12 års

alder, men kan finnes unntak fra dette.

Internt i breddeklubb er differensiering viktig allerede fra spillerne begynner

med fotball. Dette bør hovedsakelig gjøres internt på trening (som heter

pedagogisk differensiering) med forskjellig vanskelighetsgrad på øvelser,

spillere deles inn etter ferdigheter i øvelser eller spill. MEN dette skal ikke være

statiske grupper. Og spillerne bør så langt det er mulig trene sammen på banen.



Svar: Hospitering internt i klubb er svært viktig og en viktig forutsetning for å gi

spillerne best mulig utviklingsmuligheter. Jeg mener vi i Norge tar for mye

utgangspunkt i alder og burde heller legge mer til rette ut fra spillerens

biologiske alder. Dette innebærer å ta hensyn til spillerens utvikling både fysisk

og mentalt. Dette innebærer bedre individuell til pasning for hva den enkelte

spilleren skal trene på og på hvilket nivå (hvilke spillere) dette bør foregå

sammen med. Hospitering kan begynne tidlig, men må vurderes ut fra det jeg har

skrevet tidligere (biologisk alder, sosiale faktorer, modning…osv),

Hvorvidt spillere skal flyttes permanent opp i alder må vurderes i de enkelte

tilfelle ut fra samme kriterier som nevnt i forrige avsnitt. Det vil nok være

unntaksvis at spillere bør flyttes opp permanent, men for noen vil det være riktig

både ferdighetsmessig, modningsmessig og sosialt. For de fleste vil det ikke være

riktig.

38



Svar: Dette spørsmålet finnes det ikke noe entydig svar på. De beste spillerne (de

man tror blir best på sikt) skal havne i toppklubb. Om dette er når spillerne er 12

år, 15 år eller 21 år er veldig individuelt og vil også variere fra sted til sted, klubb

til klubb. Toppklubb burde nok i langt større grad få til hospiteringsordninger

med breddeklubb enn hva som er tilfelle. I mange tilfeller vil det gi spilleren gode

utviklingsmuligheter samtidig som den kan fortsette å spille i lokalmiljøet med

de fordeler det har.



Svar: Ledende spørsmål, men likevel viktig. Dette er et av de områdene vi prøver

å få toppklubb til å bli mer bevisste på. I mange tilfeller blir spillere en i mengde i

toppklubb. Mange av disse spillerne kunne vært mer prioriterte spillere i en

breddeklubb hvor de fikk bedre muligheter til hospitering og dermed bedre

trenings- og kamparena. Det krever en godt organisert breddeklubb med god

oppfølging fra trenere. Svaret er likevel ikke så enkelt. De spillerne som bli

prioriterte i toppklubb vil en overgang dit være bra. Er også stor forskjell på

kvalitet i breddeklubber (gjerne også mellom årganger). Er du på et dårlig lag

med kanskje dårlig trener i breddeklubb, er det ganske sikkert best å skifte

klubb.




Svar: Det gjøres en del tiltak. Det viktigste er utdanningstiltak med blant annet

utdanningspakker. Alle klubber bør ha trenerutvikler/koordninator både i

39

barne- og ungdomsfotballen. Alle trenere i barnefotball bør ha trenerkurs, noe vi

kjører mye av.

For et år hadde vi møte med alle 2. og 3. div. klubber i Oslo Fotballkrets hvor vi

ønsket å følge opp disse for å skape bedre kvalitet i barne- og ungdomsfotballen.

I ettertid var det ingen klubber som responderte. Det vitner om at interessen

eller det å legge ned innsats for å utvikle seg videre, ikke er veldig tilstede hos

breddeklubbene.

Gjennom kretslag og oppfølging av de beste spillerne, prøver vi å hjelpe spillerne

i sitt klubbmiljø. Dette vil i noen sammenhenger bidra til at spillerne kan være

lenger i breddeklubben.


Svar: Dette er helt individuelt og kan variere fra tidlig alder til spilleren er over

20 år.. Spillere bør gå til toppklubb (eller annen breddeklubb) hvis

utviklingsmulighetene vil være bedre der og totalbelastningen (reise, sosiale

osv) ikke blir vesentlig høyere. Før spillere går til toppklubb bør det være

utprøvd hvordan mulighetene er i egen klubb for hospitering eller ekstern

hospitering.




Svar: Dette varierer nok mye rundt om i landet. Klubbene i Oslo-området har

bidratt noe til breddeklubbene med trenerforum, kurs og liknende.

Jeg mener uansett at toppklubbene burde brukt mye mer ressurser på å bidra

med kompetanse til breddeklubbene. Toppklubb har mulighet gjennom penger

fra norsk toppfotball å sette av midler til stilling som kunne jobbet ut mot

40

breddeklubb. De velger å bruke disse pengene internt. På lang sikt vil en tett

jobbing med breddeklubbene trolig gitt bedre spillere i området, men det virker

ikke som toppklubb tenker så langsiktig. Slik sett kan jeg vel svare at de

prioriterer heller å få spillere inn til seg enn å jobbe aktivt ut mot breddeklubb.

Jeg mener de burde gjøre begge deler med mye mer bidrag ut mot breddeklubb

enn hva tilfelle er nå.

9.5 Spillerutvikler i krets sitt syn på spillerutvikling i breddeklubbene:

Spillerutviklere i krets er opptatt av at breddeklubbene legger til rette for god

utvikling innad i egen klubb, at spillerutvikling er satt i system og at de til en

hver tid er opptatt av å gi spillerne utfordringer på riktig nivå. Dette mener

spillerutviklerne vil gjøre at de beste spillerne blir lenger i sin egen klubb noe

som gir dem mulighet til å utvikle seg i trygge rammer samt at det holder gode

utviklingsmiljøer gående lenger. Det og holde gode lokale miljøer gående er helt

essensielt for å gi resten av gruppen muligheten til å utvikle seg. Som jeg skrev

om tidligere i oppgaven så vil den fysiologiske utviklingen på spillere i vekst

variere veldig og blir de lokale miljøene ødelagt så kan vi med stor sannsynlighet

gå glipp av kommende toppspillere.

Spillerutvikler i krets er veldig opptatt av samarbeidet mellom toppklubben og

breddeklubbene rundt. De ønsker mer involvering fra toppklubb i form av

kompetanse overføring, hospitering, samling av de beste spillerne i regionen til

trening med trenere fra toppklubb og trenerutveksling som gode eksempler.

Det er en enighet blant spillerutviklere i krets at det viktigste ved overgang til

toppklubb er timing. Dette vil være litt individuelt, men en liten regel kan være

når spilleren er god nok for A-stallen til toppklubben.

Gjennom mitt arbeid med denne oppgaven så har jeg blitt spesielt imponert over

Rogaland som jeg oppfatter som en foregangskrets/region med Viking som

flaggskip. Det er ingen tvil om hvor de beste spillerne skal ende opp til slutt, men

41

mye av spillerutviklingen skjer ute i breddeklubbene med en stram regi fra

Viking og god hjelp fra satelittklubbene.

9.6 Fellestrekk for fotballkretsene:

1. Alle 3 kretsene mener at unge spillere skal holde seg i breddeklubbene så

lenge det er lagt til rette for god utvikling

2. Alle 3 mener at en god hospiteringsordning innad i egen klubb er et viktig

element for god utvikling

3. Alle 3 er i mot selektering i ung alder

4. Alle 3 mener at hospitering med en toppklubb er bedre enn en permanent

flytting

5. Alle 3 mener det er en unik læring av å være best i egen klubb kontra det

å hele tiden være en i mengden

42

9.7 SPILLERE

9.7.1 Spiller 1

1, Hvor mye fotball spilte du i barnefotballen (5-11 år)

Svar: MYE! Jeg ”misbrukte” bingen i Torshovdalen, ved alle

anledninger/friminutt på skolen og ofte til 10 på kvelden etter skolen. Mamma

og Pappa måtte ofte rope meg inn for at jeg i det hele tatt skulle få i meg

middag

2, Hvor gammel var du når du bestemte deg/skjønte at du ville bli toppspiller?

Svar: Det ble et skille i 15-16 års alderen. Litt mer seriøst og det ble litt mer

konkurranse preg over fotballen. Enten så satset du fordi du skjønte eller du

hadde trua på å bli god, eller så fikk du deg dame og dro på fjellet i helgene. I

helgene fikk vi trent 2 økter i -10 mens gutta koste seg på hytta

3, Hvor gammel var du når det ble mer fokus på spesifikke ferdigheter enn bare

lek med ball når du drev egentrening?

Svar: Egentlig aldri, bingen har alltid vært lek. Men når jeg tenker meg godt om

så var det ekstremt mye 2v2, 3v3 både Off og Def. I tillegg til det var det mye 1v1

og skudd trening, en øvelse hvor du får øvd masse på avslutninger. Hold på

masse med denne typen trening opp gjennom ungdomsårene.

4, Hvordan var hospiteringsordningen i din klubb?

Svar: Meget bra. Skeid var aldri redde for å gi deg sjansen på neste nivå. Jeg gikk

fra Jr2 til A-laget i løpet av 1 år. Mye av æren for det skal filosofien til A-

lagstrener ha. Kjell Sverre var aldri redd for å gi deg sjansen, du fikk tid og tillitt.

5, Var det et godt samarbeid mellom din lokale klubb og den lokale toppklubb.

43

Svar: Nei, ikke i det hele tatt. Det eksisterte ikke noe samarbeid mellom Skeid og

VIF. Det virket som alle unggutta ville til skeid på den tiden, og at VIF ikke fulgte

med i timen. De hadde ikke oversikten over lokale talenter men de hadde gjerne

god kontroll på U-landslagsspillere.

6, Hva mener du må til for at breddeklubbene skal kunne produsere flere spillere

som når TL/internasjonalt nivå?

Svar: Igjen, litt på økonomi men vel så mye på prioriteringer. Jeg syntes første

bud er at man må ha gode trenere på alle nivåer. Foreldre gjør absolutt ingen

dårlig jobb, men det vil hjelpe veldig med kompetente og gode trenere som har

gått en god skole. At klubben har en visjon og plan om at de skal hele tiden slippe

til unge spillere.

7, Husker du noen spesielle skader du hadde i alderen 10-18 år. Visst ja, hvordan

påvirket dette din utvikling?

Svar: Jeg hadde en veldig kjip kneskade som 17 åring. Jeg var ute lenge, og jeg

føler vel at den satt meg litt tilbake. På den andre siden så var det en viktig

mental test for meg så jeg føler jeg kom styrket ut av det også.

8, Hva har hatt størst betydning for deg for at du tok steget inn på

aldersbestemte landslag.

Svar: Det var vel egentlig ganske tilfeldig. Jeg har aldri vært noen gjenganger på

kretslag. Det var mer at jeg spilte noen kamper i 1.div og noen kontakter pushet

litt på for å få deg inn. For min del føltes det mer tilfeldig enn planlagt.

9, Hva har deltagelse på aldersbestemte landslag hatt å si for din utvikling?

44

Svar: I veldig liten grad. Jeg har kun 8-9 U-landskamper. Jeg fikk kjenne litt på

annen motstand og en annen type fotball, men det har ikke hatt noe nevneverdig

betydning for utviklingen min.

10, Etter x antall landskamper, er det noen ferdigheter du ser at norske spillere

mangler kontra de beste ute i Europa?

Svar: Først og fremst orienteringsevne og ballbehandling. De beste i Europa har

veldig god touch på ballen, de spiller på 1 og 2 og de har alltid orientert seg før

de får ballen.

11, Hvordan oppfølging har du fått opp i gjennom årene av mor og far?

Svar: Jeg vil si at det har vært en nøytral oppfølging. De har hele tiden skjønt at

fotball var ”alt for meg” og jeg har fått drive med det så mye jeg vil. De har vært

positive hele veien uten at de har langt seg opp i hvordan jeg har spilt, hvor

mange mål jeg har scoret osv.

12, Hvor gammel var du når du gikk fra din lokale klubb og over til en

toppklubb?

Svar: Jeg gikk fra Skeid til VIF januar 2008, da var jeg 22 år gammel.

45

9.7.2 Spiller 2 1, Hvor mye fotball spilte du i barnefotballen (5-11 år)

Svar: Jeg spilte så mye som over hode mulig, hver eneste dag.


Svar: Jeg var vel rundt 11-12 år når jeg skjønte at jeg hadde et talent og vilje til å

bli god som gikk litt utenpå de fleste av mine lagkamerater.



Svar: Jeg var vel rundt 13 år nåe jeg ble mer bevisst på hvilket ferdigheter jeg

burde trene på når jeg drev egntrening.


Svar: Den var ganske bra, fra jeg var 14 år så fikk jeg hospitere med A-laget til

Jotun, noe som gjorde at jeg fikk mange nye utfordringer og utviklet med som

fotballspiller

5, Var det et godt samarbeid mellom din lokale klubb og den lokale toppklubb.

Svar: Samarbeidet mellom Jotun og Sogndal var totalt fraværende når jeg vokste

opp. Slik jeg skjønner det nå så har dette bedret seg en god del.



Svar: Vi må trene mer og det må være mulighet til å trene mer (banekapasitet).

Dette kan f.eks gjøres med å organisere morgenøkter før barn og unge skal på

skolen. Der bør fokus være på individuelle ferdigheter.

46



Svar: Jeg har vært veldig heldig og jeg har ikke hatt noen skadr av betydning i

oppveksten



Svar: At jeg ble satset på i egen klubb i ung alder og fikk spille 2 div fra jeg var 17

år.


Svar: Det har vært en veldig viktig motivasjon for meg. Det at jeg var en del av

aldersbestemte landslag fikk meg til å jobbe enda hardere og være enda mer

fokusert.



Svar: Individuelle ferdigheter


Svar: De har alltid støttet meg og hvert med på nesten alt jeg har spilt siden jeg

var 6 år.


toppklubb?

Svar: Jeg var 19 år

47

9.7.3 Spiller 3 1, Hvor mye fotball spilte du i barnefotballen (5-11 år)

Svar: Hver eneste dag, fotball var det jeg drev med.


Svar: Jeg hadde vel en drøm om å bli toppspiller siden jeg var en liten gutt, men

jeg forstod det vel ikke helt før Molde kom på banen når jeg var 19 år.



Svar: Det var stort sett lek med ball med og uten kompiser veldig lenge. Jeg ble

dog litt mer bevisst på hva jeg burde trene på når jeg ble tatt opp i A-stallen til

Kil/Hemne som 16 åring.


Svar: Den var bra. Vi hadde ikke egne spillerutviklere som styrte dette men det

ble bare en naturlig ordning at man spilte for de som var eldre så lenge man var

god nok. Dett gjorde at jeg fikk mange nye utfordringer og utviklet med som

fotballspiller

5, Var det et godt samarbeid mellom din lokale klubb og den lokale toppklubb?

Svar: Ja, samarbeidet var veldig bra, noe det fortsatt er. RBK som er den lokale

toppklubben holder fortsatt fotballskoler og treninger sammen med Kil/Hemne.

Etter som årene har gått så har også Molde knyttet et tett samarbeid så unge

spillere i Kil/Hemne har alle muligheter til å bli gode.

48



Svar: Det viktigste er å ha anlegg/bane tilgjengelig for alle barn som måtte ønske

å spille fotball. Små fotball binger er også et meget godt tilskudd.

Kunstgressbanen på Kil/Hemne var mitt andre hjem og har hjulpet meg langt på

veien til å nå fotballdrømmen. UTDYP!!!!



Svar: Jeg har vært heldig med skader, men jeg har hatt en kneskade som holdt

meg utenfor fotballen i 2-3 måneder. Utenom dette har det bare vært noen små

overtråkk og andre småting. Med så lite skader i denne alderen så vil jeg ikke si

at skader har satt noen hindringer i veien for min utvikling.



Svar: Uten tvil overgangen til Molde. Der har jeg fått vist at jeg holder et godt

nivå og det er selvfølgelig mye enklere å bli lagt merke til. I tillegg så kom jeg inn

i en helt ny treningshverdag som løftet spillet mitt veldig.


Svar: Jeg har fått kjent på nivået i Europa og møtt de beste spillerne i samme

aldersgruppe. Møter man de beste over tid både hjemme i Molde og ute i Europa

med landslaget så får du den beste utviklingsarena og dette har hjulpet meg mye.



49

Svar: Nei, egentlig ikke. Jeg har spilt U21 og på A-landslaget og jeg føler vi gir alle

lag veldig god motstand. Mulig vi henger litt etter på den tekniske biten men jeg

føler vi som nasjon stadig tar steg i riktig retning der også.


Svar: Jeg har alltid fått veldig god støtte av begge. Far er veldig ivrig og må få

med seg alt men dette har stort sett bare vært positivt. Han har aldri stilt noen

krav, bare latt meg ha det gøy å spille fotball til sent på kveld


toppklubb?

Svar: Jeg var 19 år gammel.

50

9.8 Spillernes vei til toppen: Det er ett fellestrekk ved disse spillerne som ikke er til å komme bort i fra. Det

viktigste punktet som jeg tror alle som leser denne oppgaven er enig med meg i

og som ikke har noe med hvor i landet du vokser opp eller hvilken klubb du

kommer fra er at alle sammen har spilt ekstremt mye fotball i sine barne og

ungdomsår. Fotball har vært livet og de har trent veldig mye mer enn det som er

lagt opp av fellestreninger.

Spillerne i denne oppgaven har alle vært i breddeklubben sin frem til de var gode

nok for A-stallen til den lokale toppklubben og har i så måte fått det meste av sin

fotballutdanning lokalt.

De har blitt tatt godt vare på, de har til en hver tid fått gode utfordringer som er

tilpasset deres nivå gjennom strukturert og litt mer tilfeldig hospitering.

Spillerne har følt at de har vært viktig, at de har blitt tatt godt vare på både

sosialt og sportslig.

Om det har vært en trener ansatt av klubben eller om det har vært en dyktig

pappa som har jobbet på frivillig basis så har alle tre fått god veiledning og god

trening i barne og ungdomsårene. Det med å bruke ressurser på gode trenere

peker alle tre på som helt essensielt for at man skal klare og utvikle gode spillere.

9.9 Fellestrekk for spillerne:

1. De spilte veldig mye fotball når de var i barne og ungdomsårene

2. De var lenge i breddeklubb før de tok steget videre

3. Når de tok steget til en toppklubb så gikk de rett inn i A-stallen

4. Alle 3 mener at banekapasitet og tilrettelegging (Gode trenere) er viktig

for at man skal kunne utvikle seg til toppspiller i en breddeklubb.

5. Det var en god struktur for hospitering, spillerne fikk delta på et tilpasset

nivå uavhengig av alder.

51

10. Konklusjon I denne oppgaven så har breddeklubbene vært i fokus og jeg har sett nærmere på

deres evner som en spillerutviklerklubb. Jeg har sett det fra breddeklubbene sin

side, spillerne sin side og fra spillerutvikler i krets sin side.

Det som kommer tydelig frem som suksesskriterier er at de valgte klubber har

satt spillerutvikling i et godt system. Klubbene er dyktige til å favne over alle,

ingen selektering i ung alder. Dog er det gode hospiteringsordninger noe som

alle informanter mener er en viktig faktor i den norske

spillerutviklingsmodellen.

Hospitering ut i toppklubb kontra permanent overgang blir også sett på som den

beste formen for påfyll både fra breddeklubbene og spillerutvikler i krets. Dette

vil gavne den gitte spiller, men også resten av hans breddemiljø med de

referanser han kommer tilbake med.

Breddeklubbene er dyktige på og ”ansette” trenere som legger hele sjela si for at

spillerne skal lykkes. De er dyktig fotballfaglig og de er dyktig til å ta vare på hele

mennesket. Breddeklubbene har ingen talenter ”å miste” og gjør alt de kan for å

tilrettelegge for en best mulig utvikling.

Det er en felles utfordring på økonomi, men som nevnt tidligere i oppgaven så

kompenseres dette i stor grad på kreativitet og frivillighet.

Både spillere og spillerutviklere i krets ser en stor fordel av å få lov til å være

best i en breddeklubb. Du lærer deg tidlig og ta ansvar for deg selv og de rundt

deg

Ved å gå gradene i en breddeklubb hvor du da til slutt i relativt ung alder spiller

på A-laget (1.laget), er en unik erfaring i forhold til det å lære seg å takle press,

viktigheten av poeng, det betyr noe for et helt lokalsamfunn kontra det å delta på

et 2.lag til en tippeligaklubb.

52

Hovedpoenget vi skal ta med oss fra de spillerne jeg har snakket med i denne

oppgaven er at antall timer trening i ung alder er særdeles viktig. Lek med ball,

uorganisert spill på ”løkka” og kjærligheten til spillet er hovedgrunnen til deres

suksess. For å gjøre dette mulig så peker de på anlegg, dette trenger ikke å være

store kunstgressbaner, det kan like gjerne være en liten ”binge” på Oslo´s

østkant.

Spillerne peker også på verdien av gode trenere og tett oppfølging samt

muligheten til å få utfordringer på det ”riktige” nivået.

10.1 ”Timing is everything”

Det er stor enighet om at de beste til slutt skal ende opp i den lokale toppklubb

og alle er enig om det er viktig med god timing. Når er riktig tidspunkt er det vel

ingen eksakt viten om, men når du er god nok for A-stallen til den lokale

toppklubb og de har en mening med å hente deg virker som å være riktig

tidspunkt.

10.2 Hva kan toppklubbene bidra med til sine lokale klubber? Toppklubbene kan bidra med kompetanse ut til breddeklubbene. Med

kompetanse så mener jeg trener kompetanse både i form av å holde egne

treninger på feltet men like mye overføre kompetanse til breddeklubbene. De

bør være åpne for hospitering mellom toppklubb og breddeklubb og ikke minst

holde felles treninger for de beste/ivrigste i sitt lokalmiljø. Nok en gang ønsker

jeg å nevne Rogaland hvor Viking er toppklubben som et eksempel jeg har funnet

veldig interessant og som jeg personlig ønsker å lære mer om.

I tillegg så etterspør breddeklubbene kompetanse på fysisk trening/behandling

og videoanalyse.

53

Jeg vet at det ikke er rom for noe bombastiske slutninger her da utvalget av

informanter blir for lite men jeg føler jeg ser en klar tendens. Hadde

toppklubbene og breddeklubbene satt seg ned sammen og det hadde vært rom

for en felles meningsutveksling for hva som er best for vårt lokalmiljø i forhold til

spillerutvikling så tror jeg alle hadde tjent på dette. Dette være seg spillerne,

toppklubbene og breddeklubbene og til slutt Norge som fotball nasjon.

54

11. Referanser

Halvorsen, Knut, 1993: Å forske på samfunnet – en innføring i samfunnsvitenskapelig metode, Bedriftsøkonomens forlag A/S, Oslo Dalland, Olav, 2000: Metode og oppgaveskriving for studenter

Pensgaard, A.M& Høgmo, P – M 2004. Mental trening I football

Bergo, A., Johansen, P.A., Larsen, Ø. & Morisbak, A. 2002. Ferdighetsutvikling i

fotball – handlingsvalg og handling. Akilles

Hallén, J. (red). 2008. Fysisk trening i toppfotballen. Akilles

Norges Fotballforbund (2009) ”Bestemmelse vedrørende lokalt utviklede spillere

(LUS) Rundskriv nr. 02/08

NFF- Temahefte ”Spillerutvikling i et helhetlig perspektiv”

Johansen, Pål Arne og Espen Olafsen 2010: verdens beste spillerutviklingsmiljøer,-

Fotballtreneren nr.4

Handlingsplan, Norges Fotball Forbund 2012-2015: http://www.fotball.no/Documents/PDF/2012/NFF/Handlingsplan2012-

2015_WEB_enkel.pdf

NFF svikter ikke barnefotballen: http://www.fotball.no/Utdanning-og-

kompetanse/Fagartikler/Barn-og-ungdom/2009/NFF-svikter-ikke-barnefotballen/

Norges Fotballforbund Spillerutvikling

http://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/

http://www.fotball.no/Utdanning-og-kompetanse/Fagartikler/Barn-og-ungdom/2009/NFF-svikter-ikke-barnefotballen/

http://www.fotball.no/Utdanning-og-kompetanse/Fagartikler/Barn-og-ungdom/2009/NFF-svikter-ikke-barnefotballen/

http://www.fotball.no/Landslag_og_toppfotball/spillerutvikling/