ssb: fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017
TRANSCRIPT
Fagseminar, torsdag 16. mars 20171
Program:Innvandreres inntekterJon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
Kaffepause
Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremoverErling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Innvandring og inntektsutvikling
Fagseminar 16. mars, 20172
Jon Epland
Seksjon for inntekt og lønn
Innvandrerbefolkningens inntekter
Hvordan måle inntektene?
Ekvivalentinntekt:• Summen av alle kontante inntekter (lønn og
næringsinntekt, pensjoner, kapitalinntekter, stønader), fratrukket skatt.
• Husholdningsinntektene justeres deretter for ulikheter i husholdningssammensetning og størrelse.
• EU-skala: Første voksne vekt =1, neste voksne vekt =0,5, barn = 0,3.
Utvikling i ekvivalentinntekt. 2000-2015 («Faste» 2015-kr).
2000200
1200
2200
3200
4200
5200
6200
7200
8200
9201
0201
1201
2201
3201
4201
50
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
Befolkningen
Personer uten innv.bakgrunn
Personer med in-nvandrerbakgrunn
Ulik inntektsutvikling for personer med ulik innvandringsgrunn
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20150
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
Befolkningen
Arbeid
Flukt
Personer med flyktningebakgrunn taper terrengInntekt i pst. av personer uten innvandrerbakgrunn
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 201550
55
60
65
70
75
80
85
90
95
100
Arbeid
Flukt
Store inntektsforskjeller etter landbakgrunnInntekt i prosent av befolkningen uten innv.bakgrunn. 2015 (botid på 3 år eller mer)
IndiaFilippinene
BosniaVietnam
Sri LankaPolen
RusslandLittauen
TyrkiaPakistanMarokko Eritrea
AfghanistanSyriaIrak
Somalia
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Svak yrkestilknytning blant store flyktningfamilier
1. barn 2. barn 3. barn 4 eller flere barn0
0.2
0.4
0.6
0.8
1
1.2
1.4
1.6
1.8
2
Gjennomsnittlig antall yrkestilknyttede i parhushold (botid 3 år eller mer)
Personer uten innv.bakgr
Arbeid
Flukt
Mange mottar sosialhjelp
1. barn 2. barn 3. barn 4 eller flere barn
0
10
20
30
40
50
60
70
Andelen parhushold med sosialhjelp (botid 3 år eller mer)
Flukt
Arbeid
Personer uten innv.bakgr
Stadig flere innvandrere nederst i inntektsfordelingen
2004 2006 2008 2010 2012 2014 20150.0
10.0
20.0
30.0
40.0
50.0
60.0
70.0
80.0
90.0
100.0
Sammensetning av laveste inntektsklasse (desil 1)
Ikke-innvandrerbakgrunnInnvandrerbakgrunn
11
Økt innvandring forklarer mye av den økte ulikheten – men ikke alt
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20152.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
P90/P10 for hele befolkningenP90/P10 for hele befolkningen ekskl. innvandrerbefolkningen
Innvandrerbarn i flertall i lavinntektsgruppen
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 20150
20,000
40,000
60,000
80,000
100,000
120,000
Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt
Barn med innvandrerbakgrunn
Barn uten innvandrerbakgrunn
Liten inntektsmobilitet blant innvandrerbarnefamilier i lavinntektsgruppen
Sammensetning av lavinntektsgruppen 2010-2015. Barn under 18 år (alder i 2015)
0/6 1/6 2/6 3/6 4/6 5/6 6/6 Alle0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Barn uten innv.bakgrunn
Norskfødte barn med innvandrerforeldre
Innvandrerbarn
Antall år under lavinntektsgrensen
Mange innvandrergrupper har blitt boligeiere
Somalia
Eritr
ea
Littau
enPol
enSyr
ia
Afgha
nistan Ira
k
Russl
and
Marokko
Filippi
nene
Tyrkia
Bosni
a
Pakista
n
Vietna
mInd
ia
Sri La
nka0.0
10.0
20.0
30.0
40.0
50.0
60.0
70.0
80.0Andelen husholdninger med primærbolig
Land-bak-grunnUten in-nv.bakgr.
Mange eier bolig nr. 2
Somalia
Littau
enPol
en
Eritr
ea
Filippi
nene
Marokk
o
Afgha
nistan Ira
kSyr
ia
Russl
and
Bosni
aTyr
kia
Vietna
mInd
ia
Pakista
n
Sri La
nka
0.0
5.0
10.0
15.0
20.0
25.0 Andelen husholdninger med sekundærbolig. 2015
LandbakgrunnUten innv.bakgr.
Store formuesforskjeller
Somalia
Eritr
ea Irak
Syria
Afgha
nistan Pol
en
Littau
en
Filippi
nene
Marokk
o
Russl
andBo
snia
Tyrkia Ind
ia
Pakista
n
Sri La
nka
Vietna
m0
200,000
400,000
600,000
800,000
1,000,000
1,200,000
1,400,000
1,600,000Median nettoformue 2015
Landbakgrunn
Uten innv.bakgr.
Fagseminar 16. mars 201717
Tor Morten Normann
Seksjon for levekårsstatistikk
Etter trygdemottak – hva skjer da?
18
Ny statistikk i 2016: Velferdsytelser – arbeid og stønadsmottakFølger ulike mottakere av trygd over tid (2009-2013), og ser på deres tilknytning til arbeid og trygdesystemet etter mottak av ulike trygdeytelser.
Økonomisk sosialhjelp Langvarig sykefravær
Arbeidsavklaringspenger (AAP) Uføretrygd
Tidsserier og forskjell mellom grupper
betatrondheim.com
19
Antall år med økonomisk sosialhjelp
1 år 2 år 3 år 4 år 5 år0
5
10
15
20
25
30
35
40 Mottakere av økonomisk sosialhjelp, etter antall år med sosialhjelpsmottak, 2009-2013Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS, etcInnvandrere fra Asia, Afrika, etc
20
Hva gjorde sosialhjelpsmottakerne i 2013?
0
5
10
15
20
25
30
Mottakere av økonomisk sosialhjelp, arbeids- og stønadssituasjon, og innvandringskategori/landbakgrunn. 2009-2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS ec Innvandrere fra Asia, Afrika, etc
21
Langtidssykemeldte
• 180 dager sammenhengende sykefravær i en femårsperiode før vi begynner å måle utfall
• Andelen langtidssykemeldte… • …høyere blant kvinner enn blant menn• …øker tydelig med alder• …faller med utdanning
22
Fem år etter langtidssykefravær
I arbeid AAP Uføretrygd0
10
20
30
40
50
60
70
Langtidssykemeldtes (2004-2008) arbeids- og stønadssituasjon i 2013, etter innvandringskategori/landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS, etcInnvandrere fra Asia, Afrika,etc
23
Arbeidsavklaringspenger 2010-2014• Kvinner i flertall blant AAP mottakere• Raskere ut av AAP
• overførte fra andre ordninger• menn • eldre mottakere
• Lengre inne på AAP• innvandrere fra Asia, Afrika etc.
24
Fra AAP til arbeid eller uføretrygd?
I arbeid Arbeidssøkende (helt ledig)
Mottok uføretrygd Alderspensjon eller AFP
Mottok økonomisk sosialhjelp
0
10
20
30
40
50
60Mottakere av AAP (prosent) med avgang 2010, etter arbeids- og stønadssituasjon 2014,
innvandringskategori/landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Den øvrige befolkning Innvandrere fra EU28/EØS etcInnvandrere fra Asia, Afrika, etc
25
Oppsummert om sosialhjelpsmottakere
• Innvandrere fra Asia, Afrika etc. som mottok sosialhjelp i 2009… • … blir oftere enn andre langtidsmottakere av sosialhjelp• …og sjeldnere mottakere av uføretrygd eller AAP• …men er også oftere i arbeid etter fem år.
• Innvandrere fra EU/EØS etc. som mottok sosialhjelp i 2009… • …er oftere enn andre i arbeid etter fem år
26
Oppsummert om langtidssyke og AAP
• Etter langvarig sykefravær, finner vi at innvandrere sammenlignet med andre..
• … oftere faller ut av arbeid• ... oftere mottar AAP,• … men sjeldnere uføre• Større utslag blant dem fra Afrika, Asia etc enn EU/EØS etc.
• Innvandrere fra Afrika, Asia etc. som mottok AAP…• …er sjeldnere i arbeid fire år etter mottaket, • …mens andelen som mottar uføretrygd er lik øvrige befolkning
• Innvandrere fra EU/EØS etc som mottok AAP…• …er like ofte i arbeid fire år etter mottaket, • …mens andelen som mottar uføretrygd er lavere enn i øvrige
befolkning
28
Tom Kornstad, Kjetil Telle og Terje SkjerpenForskningsavdelingen
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid29
InnledningEr ikke åpenbart hva det vi si å være selvforsørget
• Vår definisjon: Inntekt over en viss minstegrense
Selvforsørgelse er viktig av mange grunner• Selvbilde• Likestillingsperspektiv• Samfunnet
Hvordan varierer graden av selvforsørgelse varierer over tid?• Botid for innvandrere• Avhenger av kjennetegn ved individet så som kjønn, innvandringsgrunn
og landbakgrunn
30
Disposisjon
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
• Hva menes med selvforsørgelse?• Seleksjon av innvandringsgruppen vi ser på• Kjennetegnene til innvandringsgruppen
• Innvandringsgrunn• Landbakgrunn
• Resultater fra den empiriske analysen
31
Vår definisjon av selvforsørgelse
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
• Er selvforsørget når samlet yrkesinntekt overstiger en viss minsteinntekt
• Minsteinntekten varierer over tid• Vokser fra kr 151 300 i 2001 til kr 234 684 i 2014• Utgjør om lag 2,8 ganger grunnbeløpet i folketrygden• Grensene (krav om underhold) brukes av innvandringsmyndighetene
når en skal vurdere søknader om opphold i Norge fra personer • som kommer fra land utenfor Schengensamarbeidet, og • som ikke krav på opphold i Norge ut fra et beskyttelsesbehov, og• som ikke kommer til Norge på familieinnvandring
• Vi bruker grensene som mål på levekår
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid32
Innvandrergruppen vi følger• Ikke-nordiske innvandrere som innvandret til Norge
første gang i 2000 • Kohorten følges over tid i hvert år fram til og med
2014• 18-45 år i 2000• 5900 kvinner, 7200 menn• Ca. 70 pst. av alle de ikke-nordiske innvandrerne
dette året
33
Kjennetegn ved utvalget
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
Viktigste innvandringsgrunnerKvinner:
• Familieinnvandring - 55 prosent • Flukt - 19 prosent
Menn:• Flukt - 54 prosent (Irak)• Arbeidsinnvandring - 18 prosent
Landbakgrunn:• Omkring 19 prosent er fra "Vest-Europa"• Relativt få kom fra nye EU-land• Omkring 3 av 4 kom fra "verden for øvrig"
34
Inntektsfordelingen (desilinntekter) til innvandrerkvinnene. 18-45 år i 2000
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20140
100000
200000
300000
400000
500000
600000
700000
p90
p80
p70
p60
p50
p40
p30
Yrk
esin
ntek
t, 20
14-p
riser
• Det er store inntektsforskjeller blant innvandrerkvinnene.• Forskjellene øker med botiden. • Inntektene stiger over tid pga. generelle endringer knyttet til livsløp samt økt
integrering.• 3 av 10 innvandrerkvinner har ikke yrkesinntekt av betydning selv etter 14 års botid.
• p50-grafen viser medianinntekten, dvs. inntekten til kvinnen midt i inntektsfordelingen• p40-grafen viser f.eks. at 40 pst. av kvinnene tjente mindre enn 94 000 kr i 2007, og at
40 pst. tjente mindre enn ca. 166 000 kr i 2013 og 2014
35
Inntektsfordelingen (desilinntekter) til innvandrermennene. 18-45 år i 2000
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20140
100000
200000
300000
400000
500000
600000
700000
800000
p90
p80
p70
p60
p50
p40
p30
p20
Yrk
esin
ntek
t, 20
14-p
riser
• Også blant de mannlige innvandrerne er det store inntektsforskjeller.• Forskjellene blir enda større over tid enn for de kvinnelige innvandrerne.• Medianinnt. til de mannlige innvandrerne flater ut etter omkring 8 års botid.• p30- og p40-grafene faller etter omkring 8 års botid. Betyr at realinntekten
går ned for disse gruppene. Er trolig mannlige flyktninger.
36
Andelen ikke-nordiske førstegangsinnvandrere i 2000 som er selvforsørget etter innvandringsgrunn
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
20012002
20032004
20052006
20072008
20092010
20112012
20132014
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7
0.8
0.9
1
Arb. innv., kvinnerArb. innv., mennFam. tilkn. prim. flyktn., kvinnerFam. tilkn. prim. flyktn., mennAnnen fam. innv. , kvinnerAnnen fam. innv. , mennPrimærflyktn., kvinnerPrimærflyktn., menn
Ande
l
• Selvforsørgelse: Yrkesinntekt > underholdskravet.• Viktig å skille mellom kjønn. Kvinner tjener normalt mindre enn menn.• Arbeidsinnvandrerne har høyest andel selvforsørgede.• Kvinnelige arbeidsinnvandrere er like selvforsørget som mannlige arbeidsinnvandrere.• Personer med flyktningebakgrunn er minst økonomisk uavhengige.• For mange av gruppene når selvforsørgelsesgraden en form for et tak etter ca. 8 år.• Mannlige flyktninger skiller seg ut. Selvforsørgelsesgraden faller etter omkring 8 år i
Norge.
37
Andelen ikke-nordiske førstegangsinnvandrere i 2000 som er selvforsørget etter landbakgrunn
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
20012002
20032004
20052006
20072008
20092010
20112012
20132014
0
0.1
0.2
0.3
0.4
0.5
0.6
0.7
0.8
0.9
"Vest-Europa", kvinner"Vest-Europa", mennNye EU-land, kvinnerNye EU-land, mennVerden for øvr., kvinnerVerden for øvr., menn
Ande
l
• Omkring 3 av 4 ikke-nordiske innvandrere kom fra "verden for øvrig".• Denne landgruppen skiller seg ut ved å ha lavest andel selvforsørgede.• Mot slutten av perioden er det små forskjeller i selvforsørgelsesandelene for
kvinner og menn i denne landgruppen.
38
Oppsummering
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
• Det er betydelige forskjeller i selvforsørgelsesgraden blant ulike innvandrergrupper
• Arbeidsinnvandrere har høyest grad av selvforsørgelse• Kvinner har normalt lavere grad av selvforsørgelse enn menn, men• Kvinnelige arbeidsinnvandrere er omtrent like økonomisk uavhengige som mannlige
arbeidsinnvandrere• Personer med flyktningebakgrunn har lave selvforsørgingsandeler, og kvinnene har
aller lavest (bare 40 pst etter 14 års botid)
• For mange av gruppene vi har sett at selvforsørgelsesgraden når et tak etter omkring 8 år i Norge
• Mannlige flyktninger skiller seg ut ved å ha fallende selvforsørgelsesandel etter 8 til 10 års botid
• Studien bekrefter dermed funnene til Bratsberg, Raaum og Røed (2016) selv når en bruker en høyere inntektsgrense
39
Mer informasjon
Selvforsørgelse blant innvandrere over tid
• Kornstad, T., T. Skjerpen og K. Telle (2016): Selvforsørging etter botid blant ikke-nordiske innvandrere. Økonomiske analyser 4/2016, s. 3747, Statistisk sentralbyrå.
• Kornstad, T. (2016): Innvandrere med flyktningebakgrunn som kom til Norge i 2000. Samfunnsspeilet 4/2016, s. 4853, Statistisk sentralbyrå.
40
Erling Holmøy
Forskningsavdelingen
Virkninger av innvandringen fremover på offentlige finanser
Hva har vi gjort?• Generelt prosjekt: Offentlige finanser på lang sikt• Innvandring viktig og kontroversielt
• Analyser trengs, også av økonomiske virkninger• Ville gjort det uansett, men Brochmannutvalgene 1 og 2
har gitt momentum og oppdrag• Har gjort:
• Livsløpsberegninger: Bidrag fra ulike typer innvandrere og norskfødte til offentlige inntekter og utgifter over livsløpet
• Med og uten virkninger via etterkommere• Makroberegninger: Livsløpseffektene kobles til realistiske
variasjoner i innvandring
• Artikler og dokumentasjonsrapporter under sluttføring41
Modellsystemet DEMEC
Befolkning fordelt etter kjønn, alder, landgruppe, botid
Brukerandeler,Ressursbruk per bruker• Helse• Omsorg• Utdanning• Annet
Alderspensjon• Antall• Ytelse
• Offentlige overføringer• Direkte skatter• Yrkesinntekt
Beløp per person = beløp per mottaker * mottakerAndeler av befolkningen
• Helhet og konsistens • Arbeidskraft, andre faktorer, produktivitet => Produksjon, inntekt, forbruk• => Indirekte og bedriftsbetalte skatter• Utenriksøkonomiske begrensninger på import av skattegrunnlag• Offentlig sysselsetting fortrenger skattegrunnlag • Handlingsregel
Skattefinansieringsbehov, tjenester
Total sysselsetting direkte skatt, offentlige overføringer
LandbakgrunnOpprinnelsesregion: Ulik adferd, gitt kjønn, alder og botid• R0: Norge• R1: Vestlige land (Vest-Europa ellers, Nord-Amerika, Australia, NZ)• R2: Østeuropeiske EU-land• R3: Resten av verden
Norskfødte: Lik adferd, gitt kjønn og alder • R0 hvis minst en av foreldrene er ikke-innvandrer • R1 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra Vestlige land• R2 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra EU-Øst Europa• R3 hvis 2 innvandrerforeldre, mor fra resten av verden
• Store regioner => mindre adferdsforskjeller enn for f.eks. flyktninger
44
Tolkninger av økt innvandring i ett år1. Individuelt livsløp
• Årlige bidrag til offentlige inntekter og utgifter fra ankomst ved gitt alder til død
• Får ikke barn• Sum over år begrenses av levealder
2. Ekstra slekter • Nettoutgiften i ”alle” år av en gruppe som innvandrer i et gitt år • Fordelt på alder og kjønn som observert• Får barn, barnebarn, …• Virkningene dør ikke ut
• Betalingene fra/til innvandrerne erstattes gradvis av betalinger til/fra etterkommere
• Etterkommernes adferd viktig• Sum over år kan bli vilkårlig stor avhengig av hvor mange år vi tar med.
Livsløp: Bidrag til offentlige netto utgifter fra 25 år i 2016. Botidseffekt inngår, ingen barn, ingen utvandring. 1000 2013-kr.
45
2016
2024
2032
2040
2048
2056
2064
2072
2080
2088
2096
2104
2112
2120
2128
2136
-700
-500
-300
-100
100
300
500Mann
R0 R1R2 R3Nyfødt R0
2016
2024
2032
2040
2048
2056
2064
2072
2080
2088
2096
2104
2112
2120
2128
2136
-300-200-100
0100200300400500
Kvinne
R0 R1R2 R3Nyfødt R0
Nåverdi av off netto utgifter per leveår fom 25 år i 2016. 1000 2013-kr
Fordrag et eller annet sted46
R0 R1 R2 R3 Nyfødt R0
-150
-100
-50
0
50
100
150
-64
-94
-4
89
17
-42-21
35
Menn
Ingen utvUtv
R0 R1 R2 R3 Nyfødt R0
020406080
100120140160180
95
42
96
168
133
2
46
91
Kvinner
Ingen utvUtv
Betydning av utvandring for livsløpsbidrag
47
2016
2022
2028
2034
2040
2046
2052
2058
2064
2070
2076
2082
2088
2094
2100
-600-500-400-300-200-100
0100200300400
Off netto utgifter fra 25 år i 2016. Mann. Ingen barn. 1000
2013-kr
R1 R2R3 R1 UtvR2 Utv R3 Utv
2016202
2202
8203
4204
0204
6205
2205
8206
4207
0207
6208
2208
8209
4210
0210
60100020003000400050006000700080009000
10000
Gjenværende bosatte av 10 000 25-årige kvinner
ankommet i 2016
R0 R11R21 R31 Overlevende
48
Off. inntekter fom 25 år i 2016. Utvandring. Botidseffekt. Ingen barn 1000 2013-kr
2016202
2202
8203
4204
0204
6205
2205
8206
4207
0207
6208
2208
8209
4210
0
-100
0
100
200
300
400
500
600Menn
R0 R1 R2 R3
2016202
2202
8203
4204
0204
6205
2205
8206
4207
0207
6208
2208
8209
4210
0
-100-50
050
100150200250300350
Kvinner
R0 R1 R2 R3
49
Yrkesinntekt per person. Alders- og botidseffekt. 1000 2013-kroner
25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 730
100
200
300
400
500
600
700
Menn
R0 R1 R2 R3
25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 61 64 67 70 730
100
200
300
400
500
Kvinner
R0 R1 R2 R3
B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed:
1. Sysselsettingsandel øker i ca. 7 år etter bosetting, deretter fallende for menn
2. Max-andel 60-70 % for menn, 40-50 % for kvinner. Norskfødte: 80-90 %
50
Kilde: B. Bratsberg, O. Raaum og K. Røed, Frisch-senteret.
1.Andelen uføre av dem som fortsatt er bosatt i Norge, vokser raskt, nesten lineært, ca. 2 %poeng per år. 20 års botid => 40 % eller mer uføre av dem som fortsatt bor her.
2.Likt mønster for alle bosettingskohorter, nokså uavhengig av tidspunkt, opprinnelsesland og kjønn.
51
52
Hva sier livsløpsberegningene?• De fleste får mer offentlig velferd enn de betaler for
• Også norskfødte• Særlig kvinner (!)
• Lavere yrkesinntekt• Lever lengre enn menn, og bor i større grad på dyr institusjon som gammel• Permisjon ved fødsler• Formell mottaker av flere barnerelaterte stønader
• Særlig R3-innvandrere. Skyldes lave arbeidsinntekter mer enn stønader• Lønnet arbeid i privat sektor øker de fleste skattegrunnlag• Alternativet til arbeid er stønader og uføretrygd• Lav arbeidsinntekt => lavere trygder. R3 mottar mye sosiale stønader, men
har lav alderspensjon• Bruk av oljeformuen gir rom for en viss nettoutgift. Men med
handlingsregelen betyr flere «nettoutgiftspersoner» inntektsoverføring fra «natives» til nye innbyggere
53
Virkningen av realistisk innvandring på offentlige finanser mot 2100• Bidrar innvandring mye til forverringen av offentlige
finanser fremover?• Forsterkes, eller svekkes effektene av aldring?
• Rendyrker isolert effekt av inn-og utvandring ved å sammenligne to scenarier med felles forutsetninger, unntatt1. Mest realistisk inn- og utvandring (SSBs M-alt.)2. Ingen inn- og utvandring fom 2016
• Gjennomsnittspersoner i befolkningsgruppene ganges opp med antall fremover
54
Innvandrere og innvandring fremover
2016202
2202
8203
4204
0204
6205
2205
8206
4207
0207
6208
2208
8209
4210
00
5,000
10,000
15,000
20,000
25,000
30,000
35,000
40,000
45,000
Innvandring i M-alternativet
R1 R2 R3 R0
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
60.00
0.05
0.10
0.15
0.20
0.25
0.30
0.35
0.40
Innvandrere i 0-scenario. Millioner
R11 R21R31 Sum etterkommere
55
Store virkninger på befolkningen!
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
60
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Folkemengden mot 2100. Mill.
Innvandringsscenario 0-scenarioBidrag fra inn- og utvandring
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
6-0.2
0
0.2
0.4
0.6
0.8
1
1.2
1.4
1.6
1.8
Bidrag fra innvandring til befolkningsvekst. Mill.
R0 R31R11+R21 Sum etterkommere
Mange flere norskfødte med 1 utenlandsfødt forelder og/eller utenlandsfødte besteforeldre osv.
Udekket offentlig finansieringsbehov
• Beløp som mangler oppfyllelse av handlingsregelen
• Innvandring forsterker velferdsstatens finansieringsproblem
• Forsiktig anslag!• Etter 2025: vel 10 000 2013-kr per
innb. • Økt %-andel av BNP-FN:
– 2060: Fra 1,6 til 4,0 = 2,4 %p– 2100: fra 8,2 til 10,9 = 2,7 %p
• => Inntektsoverføring fra «natives» til innvandrerne og deres etterkommere
• Mye eller lite?• Små tall i forhold til virkning på
folkemengde• Men fallende andel av «skattemangel»Fordrag et eller annet sted56
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
6
-30
-20
-10
0
10
20
30
40
50
Per innbygger. 1000 2013-kr
0 migrasjon M
Virkninger på offentlige inntekter og utgifter
• Petro- og formuesinntekter uavhengige av demografi.
• Må deles på flere ved innvandring
• Uten befolkningsuavh. inntekter, ville behovet for økt skatt falt litt
Fordrag et eller annet sted57
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
6
-45
-40
-35
-30
-25
-20
-15
-10
-5
0
M minus 0-utvikling. 1000 2013-kr per innb.
Inntekter ekskl. formues- og petro-kontantstrømPetro-kontantstrømFormuesinntektTotal inntektTotal utgift
58
Flere folk eller ulik adferd?• Sammenligner
1. Innvandringsscenario (M)2. Scenario med de samme ekstra
innvandrere som har norsk adferd fra dag 1
• Innvandrere med norsk adferd styrker offentlige finanser, mot 2100.
• Større skattegrunnlag klart viktigst• Gunstig alderseffekt og mye
arbeidskraft uten kostnader til barneomsorg og utdanning
• Offentlige nettoutgifter ned med vel 20 000 2013-kr fra 2040.
• Lave yrkesinntekter blant R3-innvandrere betyr mer enn at oljeformuen deles på flere
2016202
1202
6203
1203
6204
1204
6205
1205
6206
1206
6207
1207
6208
1208
6209
1209
6
-30
-20
-10
0
10
20
30
M med R0-adferd - M. 1000 2013-kr per innb
Inntekter Utgifter Nettoutgifter
59
Konklusjoner• Innvandringsdebatten trenger fakta og analyser fra kompetente
fagmiljøer som er politisk og økonomisk uavhengige
• Aldring gir velferdsstaten et finansieringsproblem. Uløst, trass SPU
• Realistisk innvandring forsterker problemet. Konstant forsterkning, økende aldringseffekt
• Særnorske forhold: Raus velferdsstat og store befolkningsuavhengig inntekter fra petro-formuen som eies av staten og deles på alle
• Lønnet arbeid øker ”alle” skattegrunnlag, reduserer behov for trygd, men øker trygderettigheter. Ren arbeidsinnvandring => overføring til «natives». R3- innvandring motsatt
• Lettere sagt enn gjort!
• Skatteskjerpelser/velferdskutt => alle «mer lønnsomme». Både dagens og strammere politikk er meningsfulle forutsetninger.
• Ingen samfunnsøkonomisk kalkyle: Andre hensyn enn de statsfinansielle
60
Statistisk sentralbyrå: Offisiell statistikk om Norge
www.ssb.no Abonner på nyhetene du vil ha
[email protected], 21 09 46 42
@statistisksentralbyra
@ssbnytt
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statistikk om innvandring og innvandrere i Norge:
www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere