stian bromark hjemreiser

Click here to load reader

Post on 27-Jul-2016

218 views

Category:

Documents

0 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Folkeutvekslingen av de tyrkiske innbyggerne i Hellas og de greske i Tyrkia i 1923 er blant de mest konsekvent gjennomførte etniske rensninger i Europa, med følger som fremdeles skaper vonde følelser i et område som pånytt opplever dramatiske flyktningestrømmer. Stian Bromark har reist på kryss og tvers mellom de to landene, intervjuet etterkommere av flyktninger, historikere og politikere for å avdekke hva som skjedde i en prosess der blant annet Fridjof Nansen spilte en sentral rolle.

TRANSCRIPT

  • Hjemreiser

  • Stian Bromark

    HjemreiserArven etter folkeutvekslingeni Hellas og Tyrkia (1923)

  • CAPPELEN DAMM AS 2016Forfatter har mottatt sttte fra Det faglitterre fond og stiftelsen

    Fritt Ord til skrive manuskriptet til denne boken.

    ISBN 978-82-02-36592-9

    1. utgave, 1. opplag 2016Omslagsdesign: Stian Hole

    Omslagsfoto: Minjatjur/NasjonalbiblioteketSats: Type-it AS, Trondheim 2016

    Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016Satt i 10,4/14,1 pkt. Sabon og trykt p Munken Print Cream 1,5.

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovens bestemmelser. Utensrskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

    tilgjengeliggjring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennomavtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar og inndragning,og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

  • Slik er avstanden mellemmennesker, slik famler menneskeheten over degolde stepper. Hvad det gjelder er holde veien til vi finner frem til nesten frem til nestekjrligheten.Fridtjof Nansen, i artikkelen og talen Nestekjrlighet, 1922

    Tross lidelsene var det positivt at et verkende minoritetsproblem bleskret vekk. Nansen kunne hste det meste av ren. Dette var trolig detstrste han utrettet som internasjonal statsmann.Roland Huntford om den gresk-tyrkiske folkeutvekslingen, i biografienFridtjof Nansen

    Uten dem er vr tilvrelse mindre variert, og vi glemmer betrakteandre og se oss selv. Det er ogs enkelte som mener at vi har vrt mindreheldige enn fr etter at de tok med seg sitt ikon av Maria, Jesu mor.Iskander Pottemakers prolog, fra Louis de Bernires roman Fugler utenvinger

    Det nye Hellas ble ikke fdt i 1832, men i 1922, og flyktningene var detfriske blodet.Spyros Markezinis, gresk politiker og forfatter

  • Innhold

    Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Hvilken elendighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Museet for vonde minner . . . . . . . . . . . . . . . .

    Den siste grekeren i Istanbul . . . . . . . . . . . . . .

    Krefter p kollisjonskurs . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Arkivet i Athen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Asias ornament brenner. . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Flyktningenes hovedstad . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Vi er ikke fra noe land . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Tyrkia er vrt hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Skyld er ikke arvelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    En tyrker p Lesvos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Husene forfaller i Ayvalik . . . . . . . . . . . . . . . .

    Spkelsesbyene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    Kilder og litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . .

    9

    19

    35

    49

    62

    78

    92

    113

    122

    129

    142

    149

    162

    180

    191

    199

    201

  • Prolog

    Grekerne var n av flere skalte milleter i Det osmanske riket (12991923). I 1914 fantes det til sammen 17 av dem. Under den muslims-ke sultanen styrte grekere, armenere, jder og andre minoritetsgrup-per seg selv, religist og juridisk. Grekerne sto hyest p rangstigenog hadde flest privilegier. Imperiets hovedstad, Konstantinopel, varden ortodokse kirkas sentrum frem til de osmanske tyrkerne erobretbyen i 1453. I og for seg blir den fortsatt regnet for vre det, sidenpatriarken holder til der den dag i dag. Ogs i Svartehavs-omrdetog langs Egeerhavskysten bodde det store grupper grekere, og mangeav dem kunne spore sine familieaner tilbake til antikken. Bde da ogsiden kalte grekerne Konstantinopel, dagens Istanbul, ganske enkeltfor Byen. Fy til at brorparten av det vi i dag forbinder med Hellas,fra 1400-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet, var inkludert iDet osmanske riket. P sin storhetstid p 1600-tallet styrte sultaneni Konstantinopel over store omrder i Anatolia, Midtsten, Srst-Europa og Kaukasus, samt deler av Nord-Afrika.

    Millet-betegnelsen ble brukt om (juridisk beskyttede) religise mino-riteter. Systemet var hierarkisk og intrikat, men funksjonelt. De ulikereligise minoritetene kom rimelig godt overens. Den britiske even-tyreren Fred Burnaby, som red p hesteryggen gjennom Lilleasia(dagens Tyrkia) p 1870-tallet og senere utga en bok om turen,beskrev stor harmoni mellom tyrkere og kristne. Nr jeg spiste mid-dag med armenere, var det alltid muhammedanere til stede. Nr jegbeskte et muslimsk hjem, var det som regel armenere der. Denskotske arkeologen William Ramsay, som utga flere bker om Lille-

    9

  • asia, skrev et par tir senere at det er sjelden hre hat mot muham-medanere i greskdominerte byer, og motsatt. Millet-systemet haddeto basale grunnpilarer: Betal skatt og ikke konspirer mot sultanen.For vrig kunne medlemmene av milletene gjre som de ville. Syste-met var praktisk og fungerte til nasjonalismen kom p moten p1800-tallet.

    Nasjonenes drm om selvrderett truet Det osmanske rikets eksis-tensberettigelse. Serberne reiste seg og krevde frihet, grekerne grep tilvpnene og forlangte selvstyre og bulgarerne gikk til krig for sin uav-hengighet. For hver ny nasjons fdsel beveget Det osmanske riket segett skritt nrmere opplsning. Under Balkankrigene, som brt ut ioktober 1912 og tok slutt ret etter, ble det i Bulgaria, Hellas, Mon-tenegro og Serbia startet et opprr mot sultanen i Konstantinopel.Innen utgangen av 1913 hadde osmanene mistet grepet om Balkan.

    Frste verdenskrig ble ndesttet. Osmanske soldater deltok p sen-tralmaktenes side, med Tyskland i spissen. Hellas gikk inn p entente-maktenes side i 1915 etter at den britiske utenriksministeren lovetlandet kontroll over Lilleasia-kysten og spesielt Smyrna hvis sentral-maktene tapte. Som de gjorde. Ententemaktene, med Storbritannia ifrersetet, invaderte Konstantinopel hsten 1918, og 30. oktober blesultanen tvunget til underskrive p en ydmykende vpenhvileavtale.Avtalen var oppkalt etter havna Moudros p den greske ya Lemnos,der den britiske admiralen Somerset Arthur Gough-Calthorpe og denosmanske marineministeren Rauf Bey underskrev papirene om bordp skipet HMS Agamemnon.

    10. august 1920 ble fredsavtalen signert i Svres, og den skulle bli spi-keren i kista for Det osmanske riket. Hellas fikk vestkysten av dagensTyrkia, mens Konstantinopel og omrdet rundt ble delt mellom Stor-britannia, Frankrike og Italia. Italienerne fikk Antalya-omrdet, i srmot Middelhavet. Den srstre delen blant annet store omrder avdagens Syria, Iran og Irak ble gitt til franskmennene og britene. I st

    10

    hjemreiser

  • planla de allierte danne tre nye, selvstendige stater: den kurdiske isr, den armenske i nordst, og verst mot Svartehavet: en ny stat forde pontiske grekerne. Planen gikk i vasken da tyrkerne, med militr-lederen Mustafa Kemal Atatrk i bresjen, slo den greske invasjons-styrken tilbake.

    Det osmanske riket var okkupert av mange fremmede makter. Detsom utlste den vpnede tyrkiske motstanden, var grekernes inva-sjon av kystbyen Smyrna, dagens Izmir. Invasjonen 15. mai 1919 varledd i den skalte Megali Idea, som skulle sikre at Konstantinopeligjen ville bli hovedstad i et nytt Stor-Hellas, en slags gjenfdelse avdet bysantinske riket. Forskjellen p grekerne og de andre fremmedemaktene var at grekerne ikke ble betraktet som fremmede, de varden mest sentrale milleten i riket. Grekerne kom ikke utenfra, meninnenfra. De invaderte s si sitt eget land, med hjelp fra de alli-erte. Iflge Atatrk og hans menn dolket grekerne tyrkerne i ryggen.Det var et uakseptabelt svik. Grekerne overvurderte sine egne evnerog sttten fra de allierte, mens de undervurderte kreftene til densyke mann i Europa, som Vesten lenge hadde kalt Det osmanskeriket.

    Den tyrkiske motstandskampen ble kronet med seier hsten 1922,da de greske okkupasjonsstyrkene ble drevet ut av Smyrna. Britene,franskmennene og amerikanerne stttet Hellas, om enn p veks-lende tidspunkter og med varierende overbevisning, og dermed vardet greske nederlaget ogs deres nederlag. N kunne Atatrk dikterefredsbetingelsene.

    Dette er forhistorien til den tvungne folkeutvekslingsavtalen mellomHellas og Tyrkia i 1923: frst den greske uavhengighetskrigen, der-nest Balkankrigene, s frste verdenskrig fr den greske invasjonenav Smyrna i 1919 og tilbakeslaget tre r senere. Da tyrkerne komp offensiven sommeren 1922, flte ikke grekerne seg lenger tryggei riket og flyktet mot Hellas i hundretusenvis. Det var for redusere

    11

    prolog

  • de menneskelige lidelsene i denne flyktningkatastrofen at den norskediplomaten Fridtjof Nansen kom p banen.

    I oktober 1922 underskrev Tyrkia og de allierte Storbritannia,Frankrike, Italia, Japan, Hellas, Romania og Serbernes, kroatenesog slovenernes kongerike en vpenhvileavtale som erstatning foravtalen som var inngtt i Moudros. Selve fredsforhandlingene fore-gikk i den sveitsiske byen Lausanne. En ny avtale skulle erstatte denydmykende sett fra tyrkernes ststed Svres-avtalen. Forhandlin-gene begynte i november 1922 og endte i juli 1923. Lausanne-avtalendanner ikke bare startpunktet for den moderne tyrkiske republikken,den inneholder ogs kimen til mange av Midtstens konflikter i dag.I tillegg til gjenopprette uretten som iflge tyrkerne var blitt begttmot Tyrkia i kjlvannet av frste verdenskrig, skulle man i forhand-lingene bli enige om hva som skulle gjres med restene av Detosmanske riket. I klartekst vil det si at de allierte skulle finne ut avhvordan de skulle fordele Midtsten mellom seg.

    I denne konteksten duk

View more