stille desperasjon
DESCRIPTION
Stille desperasjon. Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere. Erfaringer med tidlig-intervensjonsgrupper gjennom 20 år. Fellestrekk:. Rekruttering gjennom avisannonser Fleksibel struktur 8-15 deltakere per gruppe Begge kjønn Ca. 12-18 gruppetimer - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Stille desperasjon
Alkohol som egenmedisinering blant mannlige toppledere
Professor Fanny Duckert, UiO
Erfaringer med tidlig-intervensjonsgrupper gjennom 20 år
Fellestrekk:
Professor Fanny Duckert, UiO
• Rekruttering gjennom avisannonser• Fleksibel struktur• 8-15 deltakere per gruppe• Begge kjønn• Ca. 12-18 gruppetimer• Individuell kartlegging før
gruppestart• Kognitiv atferdsterapi• Deltakerne definerer selv egen
målsetting• 2-års etterundersøkelser
Relasjonen alkohol og depresjon
• Alkoholen brukes til å lindre depressive symptomer
• Depresjonen er utløst av alkoholbruken• Depresjonen og alkoholbruken er utløst av en
felles, bakenforliggende årsak• Depresjonen og alkoholbruken er uavhengig
av hverandre
Professor Fanny Duckert, UiO
Ikke så lett å nå toppledere innenfor vanlige tiltakskjeder
• Mange jobbrelaterte drikkesituasjoner
• Har råd og anledning til å drikke
• Fri, uavhengig stilling gir færre observasjons-muligheter
• Mangler «ris bak speilet»
Professor Fanny Duckert, UiO
Kilder til «stille desperasjon»• Stort fravær hjemmefra• Egenverd og selvbilde sterkt
knyttet opp mot jobbidentitet• Mange privilegier/goder knyttet
opp mot jobben• Få alternative kilder til
selvbekreftelse• Stort prestasjonspress på jobben• Tegn på personlig
usikkerhet/svakhet uakseptabelt• Omgitt av «ja-
personer»/»Fiender»
Professor Fanny Duckert, UiO
Alkoholproblemer – vårt siste tabuområde?
• Skamfullt å ikke ha selv-kontroll
• Utspørring om andres drikkevaner like pinlig som å spørre om seksualatferd
• Usikkerhet og ambivalens om hva et alkoholproblem faktisk er
Professor Fanny Duckert, UiO
«Moralisme» liten effekt• Oppegående, velutdannet
gruppe • Yrkesidentitet bygget på et
selvbilde som kompetent og selvstendig
• Vant til selv å ta beslutninger og ha kontroll
• Ikke vant til å snakke om egne følelser
• Blir ofte over/under-vurdert i det vanlige hjelpeapparatet
Professor Fanny Duckert, UiO
Knut• 53 år, gift, 3 halvvoksne barn• Driver eget importfirma• Lite kontakt med sin travle og
opptatte familie• Familien er vant til høy levestandard• Vansker med hovedleverandør,
risikerer å få vesentlig nedgang i inntekt
• Mye representasjon• Drikker hver dag for å stagge
tankespinn og få sove• Frykter at konen vil skille seg fra
ham
Professor Fanny Duckert, UiO
Fredrik• 62 år, gift, voksne barn som er flyttet
hjemmefra• Drevet eget regnskapsfirma som er
kjøpt opp av stort konsern, har fortsatt oppgaver i bedriften, men har liten innflytelse over fortsatt drift
• Konen har MS, klarer seg foreløpig noenlunde, men vil snart bli sterkt hjelpetrengende
• De hadde planlagt en pensjonstid med mye reising og aktiviteter, men tvilsomt hvor mye av dette de nå får realisert
• Er fortvilet, men har ingen å snakke med. Drikker jevnt for å døyve de vonde følelsene
Professor Fanny Duckert, UiO
Asbjørn• 53 år, skilt, 2 tenåringssønner• Lege på sykehus, med privatpraksis
på si• Hadde en gang akademiske
ambisjoner, men ikke klart å få til doktorgrad.
• Tjener godt, lever et hektisk liv, med mange sosiale aktiviteter og mye alkoholbruk
• Blir sterkt deprimert dagen derpå hvis han drikker for mye.
• Begynt å få reaksjoner fra omgivelsene og merker at drikkingen har begynt å gå utover jobben
Professor Fanny Duckert, UiO
Generell situasjon for mennene i gruppen (n=109)
• 49 % hadde fullført høyere utdannelse
• 51% hadde selvstendige, frie yrker (lege, advokat, journalist, bedriftseier etc)
• 21% hadde overordnete, ledende stillinger
• 78% levet i stabilt samliv• Lav forekomst av sosio-
økonomiske problemer
Professor Fanny Duckert, UiO
Noen kjønnsforskjeller
Kvinner (n=67)• Kom i større grad på eget
initiativ• Større forekomst av
rapporterte samlivsproblemer, depresjon og angst
• Oftere daglige drikkere
Menn (n=109)• Kom i større grad etter
press/samråd fra andre• Færre rapporterte
personlige problemer• Mer svingninger i
drikkemønsteret
Professor Fanny Duckert, UiO
Depresjon/rus• Lav forekomst av egenrapporterte
psykiske vansker, men høy forekomst av depressive symptomer (ca. 1/3 skåret moderat/høyt på BDI)
• Drikkemønster preget av jevnlig drikking, hvorav ca. 1/3 oppga daglig drikking
• Drikkingens hovedfunksjon var fjerning/demping av negative følelser og egenmedisinering. Rusen hjalp til med å flykte fra hverdagens problemer
• Drikkingen var for mange blitt en vane/livsstil
Professor Fanny Duckert, UiO
Forskjell på deprimerte/ikke deprimerte
Deprimerte• Drikker like ofte, men mindre per
gang• Egenmedisinering og fjerning av
negative følelser• Mer dårlig dagen derpå• Mer negativ opplevelse av eget
forhold til alkohol• Drikkingen mer kortvarig lindring• Mer unngåelsesatferd,
selvbebreidelser og ønsketenkning
Ikke deprimerte• Drikking er også behagelig• Kan drikke mer per gang• Mindre «bondeanger» og
selvbebreidelser dagen derpå
Professor Fanny Duckert, UiO
Ulike spor gjennom behandlingen
Professor Fanny Duckert, UiO
• Tar grep og «fikser» alkoholproblemet – Får det mye bedre
• Gjennomgår gruppen, «fikser» alkoholproblemet – Får det verre, fortsetter i individual/par terapi
• Gjennomgår gruppen – innser at alkoholproblemet er større enn antatt, fortsetter i mer omfattende opplegg
• Gjennomgår gruppen, håper på «osmose»-effekt, fortsetter som før
• Gjennomgår gruppen – innser at problemet er større enn antatt, gir opp
Noen resultater for endring i alkoholbruk
• 4%: totalavholdende• 15%: uendret (mindre enn 20% endring)• 50%: reduksjon (20-50% reduksjon)• 31%: Mer enn 50% reduksjon
Professor Fanny Duckert, UiO
Noen generelle funn• Få ønsket totalavhold• 80% rapporterte nedgang (mer enn 20% reduksjon) i konsum 2 år
etter gruppe-deltakelsen• I snitt: halvering av alkoholforbruk• Flere totalavholdsdager• Færre harddrikkingsdager • Lettere å stoppe etter litt drikking• Gjorde mindre dumme ting under rus• Mindre anger og selvbebreidelser dagen derpå• Ikke forskjell på deprimerte/ikke deprimerte når det gjaldt endring i
forbruk• Jo lavere forbruk, jo bedre mental helse og livstilfredshet
Professor Fanny Duckert, UiO