st.meld. nr. 7 (2008-2009) - regjeringen.no · 2014. 11. 16. · 6 st.meld. nr. 7 2008–2009 et...

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern, 0314 OsloE-post: [email protected]: 22 18 81 00Faks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.no

Omslagsbilde: Erik Berg

Trykk: 07 Gruppen AS - 12/2008

St.meld. nr. 7(2008–2009)

Et nyskapende og bærekraftig Norge

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

St.meld

. nr. 7

(20

08

–20

09

) E

t nyskapende og bærekraftig N

orge

Nærings- og handelsdepartementet

St.meld. nr. 7(2008–2009)


Innhold

1 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51.1 Regjeringens innovasjonspolitikk . . 51.2 Om innholdet i meldingen. . . . . . . . 71.3 Om utarbeidelsen av meldingen . . . 71.3.1 Dialogmøter og konferanser . . . . . . 71.3.2 Skriftlige innspill. . . . . . . . . . . . . . . . 81.3.3 Sentrale temaer fra innspillene . . . . 8

Del I Innovasjon i Norge . . . . . . . . . . . . 11

2 Innovasjon er vellykket utnyttelse av nye ideer . . . . . . . . . 13

2.1 Hva er innovasjon? . . . . . . . . . . . . . . 132.2 Hvorfor trenger vi innovasjon? . . . . 152.2.1 Hensynet til miljøet . . . . . . . . . . . . . 152.2.2 Den demografiske utviklingen . . . . 152.2.3 Globalisering og spesialisering. . . . 162.3 Hva driver innovasjon?. . . . . . . . . . . 172.3.1 Konkurranse om markeder og

ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182.3.2 Interne impulser fra medarbeidere

og ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192.3.3 Innovasjon i samarbeid med

brukere, kunder og leverandører . . 192.3.4 Ny kunnskap fra forskning og

utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202.4 Den norske samfunnsmodellen . . . 202.4.1 Likhet gir gode vilkår for omstilling 212.4.2 Velferdsordninger gir trygghet for

inntekt og omsorg . . . . . . . . . . . . . . 222.4.3 Tillit bidrar til god dialog og

samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222.4.4 Mulige utfordringer for den

nordiske modellen . . . . . . . . . . . . . . 22

3 Status for innovasjon i Norge. . . 243.1 Omstilling i næringer og regioner

i hele landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243.2 Innovasjon som kilde til verdi-

skaping og velferd . . . . . . . . . . . . . . 263.2.1 Norsk BNP per innbygger er høyt . 263.2.2 Vi utnytter arbeidsinnsatsen

stadig bedre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283.3 Rangeringer og analyser av

innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293.3.1 De europeiske kartleggingene av

innovasjonsaktivitet . . . . . . . . . . . . . 303.3.2 OECDs vurdering av det norske

innovasjonssystemet . . . . . . . . . . . . 32

3.3.3 Den norske innovasjons-undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.4 Oppsummering og utfordringer . . . 35

Del II Regjeringens innovasjons-politikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

4 Regjeringens ambisjoner og mål for innovasjonspolitikken . . 39

4.1 Regjeringens mål og ambisjoner . . 394.2 Et skapende samfunn. . . . . . . . . . . . 404.2.1 Et bærekraftig samfunn krever

nye løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404.2.2 En offentlig sektor i fornying . . . . . 414.2.3 Sterke innovasjonsmiljøer over

hele landet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414.3 Skapende mennesker. . . . . . . . . . . . 424.3.1 Utdanning og kompetanse . . . . . . . 424.3.2 Gode vilkår for entreprenører. . . . . 434.3.3 Medarbeiderdrevet innovasjon. . . . 434.4 Skapende virksomheter. . . . . . . . . . 444.4.1 Gode rammebetingelser i det

norske innovasjonssystemet . . . . . . 444.4.2 Tilgang på arbeidskraft . . . . . . . . . . 454.4.3 Et brukervennlig næringsrettet

virkemiddelapparat i hele landet . . 464.4.4 En forskningspolitikk for et mer

kunnskapsintensivt næringsliv . . . . 474.4.5 En tiltakspakke for et mer bevisst

forhold til immaterielle rettigheter. 474.4.6 Design som innovasjonsverktøy . . . 484.5 Videreutvikling av innovasjons-

politikken. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

5 Nyskapende bedrifter og næringsmiljøer . . . . . . . . . . . . . . . . 50

5.1 Rammebetingelser for innovasjon i næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

5.1.1 Forenkling for næringslivet. . . . . . . 515.1.2 Strategi for små og mellomstore

bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 525.1.3 Tilrettelegging for entreprenør-

skap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 525.1.4 Innovasjon i klynger og nettverk . . 555.1.5 Tilgang på kapital – kapital-

ordninger for næringslivet . . . . . . . 575.1.6 Tilgang til internasjonale

markeder og samarbeidspartnere . 58

5.1.7 Et mer bevisst forhold til immaterielle verdier og rettigheter. 60

5.1.8 Design som innovasjonsutløsende verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

5.1.9 Kultur gir attraktivitet og innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

5.1.10 Bærekraft og samfunnsansvar . . . . . 665.2 Et nyskapende virkemiddelapparat. 675.2.1 Et virkemiddelapparat for

innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 685.2.2 Ambisjoner for virkemiddel-

apparatet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 725.3 Innovasjon og særlige satsings-

områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.3.1 Marin sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.3.2 Reiseliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 765.3.3 Maritim sektor. . . . . . . . . . . . . . . . . . 775.3.4 Energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.3.5 En satsing på miljøteknologi . . . . . . 815.3.6 Innovasjon i tjenestenæringene. . . . 825.3.7 Innovasjon i Nordområdene . . . . . . 85

6 Utdanning og kompetanse . . . . . . 876.1 Utdanning som imøtekommer

arbeidslivets behov . . . . . . . . . . . . . . 886.1.1 Bedre kvalitet i utdanningen . . . . . . 886.1.2 Fremme internasjonalisering av

utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 916.1.3 Relevant utdanning for arbeidslivet. 926.2 Behov for realfaglig kompetanse. . . 946.3 Samarbeid mellom utdanning og

arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 966.4 Læring og kompetanseutvikling

i arbeidslivet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

7 Forskning og utvikling for økt innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

7.1 Status for forskning i Norge. . . . . . . 1037.1.1 Forskning i bedrifter. . . . . . . . . . . . . 1047.1.2 Forskning og næringsstruktur . . . . 1057.1.3 Forskning på nasjonalt og

regionalt nivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1067.2 Ambisjoner og mål . . . . . . . . . . . . . . 1077.3 Regjeringens strategi for et mer

kunnskapsintensivt næringsliv . . . . 1087.3.1 Stimulere til økt forskning

i næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1097.3.2 Samspill mellom næringsliv og

forsknings- og utdannings-institusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

7.3.3 Langsiktig kunnskapsoppbygging . 115

7.3.4 Bedre tilgang til internasjonalt forskningssamarbeid . . . . . . . . . . . . 117

7.4 FoU for innovasjon i offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

7.4.1 Forskning og store velferds-oppgaver i helse- og omsorgs-sektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120

7.4.2 Utdanningssektoren . . . . . . . . . . . . . 121

8 Fornying i offentlig sektor gir bedre tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . 123

8.1 Drivkrefter for innovasjon i offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . 125

8.1.1 Offentlig sektor skal ha insentiver til fornying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

8.1.2 Resultatorientering og bruker-medvirkning er sporer til innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

8.1.3 Ønsket om enklere samhandling med offentlig sektor bidrar til nye løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

8.1.4 Bedre kommuneøkonomi gir rom for bedre fellesskapsløsninger. . . . . 128

8.1.5 Hindringer skal bygges ned . . . . . . 1298.1.6 Gode offentlige tjenester skal

eksporteres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1298.2 Helse- og omsorgssektoren skal

prioriteres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1308.2.1 Det er behov for innovasjon

i helse- og omsorgssektoren . . . . . . 1308.2.2 Nye løsninger for å styrke

samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1308.2.3 Nye løsninger i omsorgssektoren . . 1318.2.4 Innovasjon skal gi bedre løsninger

og skape verdier . . . . . . . . . . . . . . . . 1338.3 Offentlig sektor skal gå foran som

krevende kunde . . . . . . . . . . . . . . . . 1358.3.1 Offentlig kjøperkraft kan fremme

innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1368.3.2 Det offentlige skal være en partner

for forskning og utvikling. . . . . . . . . 1388.4 Offentlige løsninger kan spore til

innovasjon ellers i samfunnet . . . . . 139

9 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

9.1 Budsjettmessige konsekvenser. . . . 1419.2 Samfunnsøkonomiske

konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1419.3 Administrative konsekvenser . . . . . 141


St.meld. nr. 7(2008–2009)


Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 5. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Sammendrag

1.1 Regjeringens innovasjonspolitikk

Regjeringen vil ha et samfunn der velferdsordnin-gene er blant de beste i verden. Vi vil ha et samfunnmed konkurransedyktige bedrifter over hele lan-det. Og vi vil ha et samfunn der vi dekker vårebehov på en måte som ikke ødelegger for kom-mende generasjoner. Innovasjon og omstilling vilvære en nøkkel for å få til dette.

Dette er den første norske stortingsmeldingenom innovasjon. Meldingen legges frem for å setteinnovasjon enda tydeligere på dagsorden. Meldin-gen presenterer helheten i regjeringens politikk ogviser en retning for det videre arbeidet. Regjerin-gen vil føre en politikk som bidrar til økt bærekraft,som bygger på en samfunnsmodell med trygghetog tillit og som styrker innovasjonsarbeidet både inæringslivet og i offentlig sektor. Vi må investere ifremtida nå. Vi må skape for å dele. Innovasjonhandler om å gjøre noe nytt for å skape fremtidasverdier.

I disse tider er det store utfordringer i de inter-nasjonale finansmarkedene som påvirker norsknæringsliv. Denne meldingen handler ikke om vårpolitikk for å møte disse akutte utfordringene. Sær-lig i urolige tider er det viktig å tenke framover.Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge til rettefor langsiktig bærekraftig verdiskaping i Norge.

Å legge til rette for innovasjon går som en rødtråd gjennom regjeringens politikk. Vi styrker vel-ferdsordningene som sikrer et høyt utdannings-nivå, høy yrkesdeltakelse og et sikkerhetsnett vedomstillingsprosesser. Vi fører en økonomisk poli-tikk som gir gode rammebetingelser og skapertrygghet for næringslivets investeringer i innova-sjon. Vi styrker virkemidlene for innovasjon, oghar økt satsingen blant annet på forskning, design,entreprenørskap og forenkling. For eksempel fore-slår regjeringen en rekordstor bevilgning på nær-mere 20 mrd. kroner til forskning i 2009.

Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i deninnovasjonspolitikken som er ført i perioden, menvil også gjennomføre konkrete forbedringer påflere områder.

Regjeringens visjon for innovasjonspolitikkener:– Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Regjeringen vil legge til rette for innovasjon ved åfremme:– Et skapende samfunn – med gode rammevilkår

og et godt klima for innovasjon– Skapende mennesker – som utvikler sine res-

surser, sin kompetanse og har mulighet til å tadem i bruk

6 St.meld. nr. 7 2008– 2009Et nyskapende og bærekraftig Norge

– Skapende virksomheter – med offentlige og pri-vate virksomheter som utvikler lønnsommeinnovasjoner.

Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nys-gjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. Detmå være akseptert å feile samtidig som det skalvære akseptabelt at noen gjør suksess. Den nor-diske samfunnsmodellen gir et godt utgangspunktfor omstilling og innovasjon. Mennesker og virk-somheter har vært gode til å omstille seg, ta i brukog spre ny kunnskap og teknologi, og til å ta i bruknye forretningsmodeller.

De store utfordringene i vår tid krever at vi leg-ger til rette for videre fornyelse av det norske sam-funnet. Naturressursene er under press og vi måutvikle mer bærekraftige produksjons- og for-bruksmønstre. Offentlig sektor står overfor vok-sende oppgaver i årene som kommer og må stadigfornyes for å videreutvikle velferdssamfunnet overhele landet. Langsiktig kunnskapsoppbygginggjennom forsknings- og utdanningssystemet ernødvendig for at vi skal være rustet til å møte utfor-dringene.

Etterspørsel fra private og offentlige virksom-heter driver innovasjon fremover ved å utfordreinnovatører til å komme med løsninger på nye ogavanserte behov. For å få til et nyskapende Norge,må støttetiltak på tilbudssiden suppleres med tiltaksom fremmer etterspørselen etter nye løsninger.

Skapende mennesker er mennesker som delerinnsikter og erfaringer og bruker sin kreativitet tilå få frem nye og bedre løsninger. Vår evne til å fåutløst talentene, kunnskapen og evnene hos denenkelte, vil være avgjørende for innovasjon ogvidere utvikling av det norske samfunnet.

Myndighetene påvirker tilgangen på skapendemennesker gjennom utdanningssystemet, arbeids-livet og ved å legge til rette for en kultur for kreati-vitet og entreprenørskap i samfunnet. Regjeringenvil videreutvikle et offentlig utdanningssystemsom holder høy kvalitet og gir alle muligheter forutvikling. En høyt utdannet arbeidsstyrke harstørre mulighet til å få frem nye ideer og introdu-sere og tilpasse nye teknologier og nye måter åorganisere arbeidet på.

Regjeringen vil mobilisere og utvikle kvinnersog menns ressurser, deres kompetanse og mulig-heten til å ta den i bruk. For å lykkes med dette måvi bryte barrierene som hindrer kvinner og menn iå realisere sine ideer, både som arbeidstakere ogsom entreprenører.

Skapende virksomheter utgjør selve motoren iinnovasjonsprosessene. Innovasjon er en sentraldel av mange virksomheters daglige innsats for å

skape større verdier for eiere og kunder. Tøffereglobal konkurranse gjør at virksomhetene ikkekan skjerme seg for krav om stadig forbedring, oginnovasjon skjer i økende grad i samvirke medinternasjonale kunder og samarbeidspartnere. Formange bedrifter kan likviditeten i tidlig fase væreen utfordring som må håndteres for at forretnings-ideen skal overleve og faktisk resultere i lønn-somme varer og tjenester.

Myndighetene har en sentral rolle når det gjel-der å legge rammer som gjør det mulig for virk-somhetene å innovere. Myndighetene bidrar ogsåmed støtte og reguleringer der hvor markedet ikkestrekker til. Regler og krav er nødvendig for et vel-fungerende samfunn, men noe av dagens regel-verk kan være unødvendig og kan gjøres mindretungvint enn i dag. På den annen side kan ambisi-øse krav, etterspørsel og standarder også virkepositivt på innovasjon og stimulere virksomhetenetil å finne frem til nye løsninger.

Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge,Norges forskningsråd og SIVA i spissen spiller ensentral rolle i å drive innovasjon fremover ved åkoordinere regjeringens virkemidler. Virkemidde-lapparatet skal legge til rette for at det blir enklereå starte og drive egen bedrift og bidra til at forret-ningsideer kan resultere i fremtidig lønnsomnæringsvirksomhet.

Regjeringens innovasjonspolitikk skal fremmebærekraftig verdiskaping i norsk økonomi, blantannet ved at:1. Regjeringen legger til rette for innovasjon i små

og mellomstore bedrifter, blant annet ved å utar-beide en overordnet næringspolitisk strategifor små og mellomstore bedrifter og ved opp-rettelse av et strategisk råd som skal styrke dia-logen med bedriftene.

2. Regjeringen fremmer en kultur for entreprenør-skap, blant annet ved å legge frem en handlings-plan for entreprenørskap i utdanningen med ensærlig vektlegging av høyere utdanning, og vedå utrede om de generelle ordningene som sti-mulerer til entreprenørskap er tilpasset senio-rene, med sikte på å eventuelt fremme forslagtil tiltak for grått entreprenørskap.

3. Regjeringen satser på medarbeiderne, og vil isamarbeid med LO og NHO utrede nye tiltakfor å fremme medarbeiderdrevet innovasjon,og blant annet se nærmere på hvordan medar-beiderdrevet innovasjon kan utnyttes bedre ibygge- og anleggsnæringen.

4. Regjeringen styrker innovasjonsevnen i offentligsektor, blant annet ved å vurdere om dagens ins-entiver for innovasjon i offentlig sektor er godenok, ved å sette ned et offentlig utvalg som skal

2008– 2009 St.meld. nr. 7 7Et nyskapende og bærekraftig Norge

vurdere utfordringer og muligheter for innova-sjon i omsorgssektoren, og ved å styrke kli-niske enheter for utprøving av nye legemidlerog behandlingsmetoder i helsesektoren.

5. Regjeringen styrker forskningen i næringslivet,blant annet ved å øke bevilgningene til bruker-rettede forskningsprogrammer, gjennomgå kri-teriene for tildeling av midler til doktorgradersom er utført i samarbeid mellom en forsk-ningsinstitusjon og en bedrift (nærings-ph.d.)og bidra til utredning av muligheten for etable-ringen av et fremtidsrettet havlaboratorium.

6. Regjeringen vil legge til rette for kommersialise-ring av gode forretningsideer, blant annet ved åtilby bedre informasjon om dagens virkemidlerog vurdere nye virkemidler.

7. Regjeringen satser på miljøvennlige innovasjo-ner, blant annet ved å bevilge mer forsknings-midler til utvikling av miljøteknologi, ved ålegge frem en nasjonal strategi for miljøtekno-logi og ved å opprette et strategisk råd for mil-jøteknologi.

8. Regjeringen sørger for at verdiene som skapes fårgod beskyttelse, blant annet ved å legge frem entiltakspakke for patenter og andre rettighetermed et forbedret undervisningstilbud og etmer moderne lovverk.

9. Regjeringen styrker virkemidlene for innovasjon,blant annet ved å øke de samlede bevilgnin-gene til forskning og innovasjon og ved å settei gang helhetlige evalueringer av InnovasjonNorge og SIVA.

10. Regjeringen styrker bruken av design som inno-vasjonsverktøy, blant annet ved å opprette etdesigndrevet innovasjonsprogram.

11. Regjeringen legger til rette for tjenesteinnovasjo-ner, blant annet ved å invitere organisasjonenei tjenestenæringene til dialog, med sikte på åutvikle effektive og treffsikre virkemidler forøkt innovasjon.

12. Regjeringen vil utvikle innovasjonspolitikkenvidere, blant annet ved å forbedre kunnskaps-grunnlaget og ved å opprette strategiske råd påenkeltområder.

1.2 Om innholdet i meldingen

Del I av meldingen består av kapittel 2 og 3. Kapit-tel 2 gir en oversikt over hva som legges i innova-sjonsbegrepet og diskuterer viktige drivkrefter forinnovasjon. Kapittel 3 gir et bilde av innovasjonstil-standen i norsk økonomi og gjennomgår ulike indi-katorer for måling av dette.

Del II av meldingen, som består av kapitlene 4til 8, presenterer regjeringens innovasjonspolitikk.Kapittel 4 er en gjennomgang av regjeringens hel-hetlige innovasjonspolitikk og presenterer hoved-trekkene i del II. Innovasjonspolitikken på enkelt-områder utdypes i de påfølgende kapitlene. Kapit-tel 5 gjennomgår regjeringens politikk for åfremme et nyskapende næringsliv og et effektivtvirkemiddelapparat. Kapitlet gjennomgår også inn-ovasjon på sentrale områder. Kapittel 6 tar for seghvordan utdanning og kompetanse bidrar til å vide-reutvikle arbeidsstyrken. Kapittel 7 gjennomgårhvordan forskning og utvikling kan bidra til utvik-ling av et mer kunnskapsintensivt næringsliv og enmer effektiv offentlig sektor. Kapittel 8 gjennom-går regjeringens politikk for å fremme fornying oginnovasjon i offentlig sektor.

1.3 Om utarbeidelsen av meldingen

1.3.1 Dialogmøter og konferanser

I arbeidet med meldingen har regjeringen lagt vektpå å få innspill fra virksomheter og næringsmiljøerover hele landet.

Høsten 2007 ble det avholdt fire regionale inno-vasjonsverksteder der nærings- og handelsministe-ren inviterte regionalt næringsliv til dialog. Merenn 300 personer fra næringsliv, kompetansemil-jøer, virkemiddelapparatet og lokalpolitikk deltokpå verksteder i Narvik, i Tønsberg, på Kapp og iFørde. Kommunal- og regionalministeren, miljø-vernministeren og fornyings- og administrasjons-ministeren deltok på ett verksted hver. Høsten2008 hadde også nærings- og handelsministeren etsamråd med bred deltakelse i Oslo.

De regionale verkstedene og samrådet ga ver-difulle innspill til arbeidet med meldingen. Delta-kerne på verkstedene kom blant annet med inn-spill om hva som er drivkrefter for innovasjon ivirksomhetene og pekte på forutsetninger for ålykkes med innovasjon innenfor sine områder. Påtross av enkelte regionale forskjeller var det storelikhetstrekk i det som ble fremhevet som viktig forå gjøre virksomhetene eller regionene mer innova-tive. Temaer som er tatt inn i de innspillene somhar kommet opp er nærmere omtalt nedenfor.

I tillegg til de regionale verkstedene har stor-tingsmeldingen om innovasjon vært tema på enrekke seminarer og konferanser der ulike organi-sasjoner og virksomheter har invitert nærings- oghandelsministeren som foredragsholder og disku-sjonspartner.


Nærings- og handelsdepartementet har i løpetav meldingsarbeidet også hatt møter med bedrif-ter, bransjeorganisasjoner, arbeidslivsorganisasjo-ner, forskere, forskningsmiljøer og enkeltpersonersom alle har bidratt med synspunkter og fagligeinnspill knyttet til utforming av regjeringens inno-vasjonspolitikk. Nærings- og handelsministerenhar dessuten, sammen med forsknings- og høyereutdanningsministeren, hatt egne dialogmøter medulike aktører i næringslivet, universiteter og forsk-ningsinstitutter om næringslivets forskningsinn-sats.

1.3.2 Skriftlige innspill

Nærings- og handelsministeren sendte før jul 2006ut et brev der det ble bedt om skriftlige innspill tilarbeidet. Samtidig ble det på Nærings- og handels-departementets hjemmesider oppfordret til åkomme med innspill.

I brevet ble det bedt om en vurdering av føl-gende spørsmål:– Hva er gode eksempler på innovasjon eller på

hindringer for innovasjon i din sektor ellerbransje?

– Hvilke deler av innovasjonssystemet i Norge(sammenhengene mellom myndigheter, næ-ringsliv, forskningsmiljøer, finansielle aktører,regelverk, markedet og kulturelle forhold) fun-gerer godt og mindre godt?

– Hva kan myndighetene gjøre for å fremme inn-ovasjon i norsk økonomi? Hva kan nærings-livet gjøre? Og hva kan næringslivet ogmyndighetene gjøre i fellesskap?

– Hvilke tiltak og virkemidler (eksisterende ellernye) kan bidra til å øke innovasjonsevnen inorsk økonomi?

Responsen var svært god. Det kom om lag 200skriftlige innspill fra næringsliv, offentlige aktørerog forskningsmiljøer som har vært svært nyttige iarbeidet med meldingen.

Et annet verdifullt underlagsmateriale i startfa-sen av arbeidet var innspillet fra den såkalte Kunn-skapsdugnaden, hvor de tre organisasjonene Tekna,LO og NHO ba ulike forskningsmiljøer om å opp-summere kunnskapsstatusen på felt som var antattå være viktige for innovasjon og verdiskaping.

1.3.3 Sentrale temaer fra innspillene

Mange av innspillene er positive til at regjeringenhar valgt å legge frem en stortingsmelding om inn-ovasjon. Det blir lagt vekt på den betydningen inn-

ovasjon har for fremtidig verdiskaping, vekst, sys-selsetting og velferd.

Mange fremhever at innovasjon påvirkes av enrekke ulike forhold og at innovasjonspolitikkenderfor bør ha en bred og helhetlig tilnærming. Inno-vasjon skjer i alle deler av økonomien og det tas tilorde for at innovasjonspolitikken må være inklude-rende og omfatte mer enn bare forskningsbasertinnovasjon. Flere fremhever betydningen av koor-dinering og samarbeid mellom de ulike delene avinnovasjonssystemet; mellom politikkområder,ulike virkemiddelaktører, utdanningsinstitusjonerog næringslivet. Det pekes på at bruker- eller etter-spørselstyrt innovasjon bør få økt oppmerksomhetogså i det offentlige virkemiddelapparatet. Disseoverordnede forholdene er hovedsakelig behand-let i kapitlene 2 og 4.

Den nordiske modellen nevnes av flere som etviktig grunnlag for innovasjon ved at arbeidsta-kere, arbeidsgivere og myndigheter ser en fellesgevinst i at det gjennomføres omstillinger og forny-ing. Det anbefales blant annet å videreutvikle defortrinn som et godt samspill mellom partene iarbeidslivet og myndighetene gir. Den nordiskemodellen er spesielt diskutert i kapitlene 2.4 og 4,men omtales også andre steder i meldingen.

Betydningen av å støtte forskning nevnes avsvært mange. Det tas til orde for å styrke den nor-ske forskningsinnsatsen på en rekke områder ogdet er flere konkrete forslag til nye virkemidler,ikke minst for å øke kommersialiseringen av forsk-ningsresultater. Mange uttrykker støtte til virke-midler som Skattefunn, FORNY1, forsknings- ogutviklingskontrakter2, Norwegian Centres ofExpertise (NCE), brukerstyrte forskningsmidler,internasjonale forskningsavtaler med mer. Enkeltelegger vekt på at store bedrifter bør stimuleres til åetablere forskningsprogrammer sammen med uni-versiteter og høyskoler, blant annet for å styrkeregionale næringsmiljøer og -klynger. Disse pro-blemstillingene er særlig behandlet i kapitlene 5 og7.

Tilgang på kompetent arbeidskraft fremheves avflere som den viktigste innsatsfaktoren for virk-somhetenes innovasjonsarbeid. Det legges vekt påat undervisning i innovasjon, entreprenørskap ogimmaterielle rettigheter bør styrkes og integreres

1 FORNY-programmets hovedmål er økt verdiskaping i Norgegjennom kommersialisering av forskningsresultater fraoffentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

2 Forsknings- og utviklingskontrakter innebærer et forplik-tende og målrettet samarbeid mellom to eller flere parterinnen næringslivet og det offentlige. Samarbeidet skjer mel-lom en kundepartner som har konkrete behov for et nytt pro-dukt eller tjeneste, og en leverandørpartner med kompetanseog potensial innenfor det feltet varen etterspørres.


i flere studieprogrammer. Holdningsskapendeaktiviteter kan bidra til at det utvikles et bedreklima for entreprenørskap og innovasjon. Andrepeker på betydningen av å legge til rette for tilgangpå god realfagskompetanse gjennom utdanning oginnvandring, stimulere mobilitet mellom akademiaog næringsliv og å videreutvikle den kunnskapende ansatte sitter på gjennom etter- og videreutdan-ning. Utdanning og kompetanse er hovedsakeligbehandlet i kapittel 6.

Eksponering av norske bedrifter for internasjo-nal konkurranse blir av mange sett på som en nød-vendighet for å styrke virksomhetenes innova-sjonsevne og konkurransekraft. Dette stiller øktekrav til språk- og kulturforståelse. Flere mener detbør legges bedre til rette for at internasjonale sel-skaper velger Norge som lokaliseringsland og atNorge derfor må markedsføres som et land som erspesielt interessant for lokalisering av kunnskaps-bedrifter. Regional innovasjon er behandlet i kapit-lene 5, 6 og 7.

Flere tar opp behovet for sterkere insentiver forinnovasjon i deler av offentlig sektor. Helsesektorenblir av mange trukket frem som en sektor som harstore muligheter for å få til en positiv utvikling vedå legge enda bedre til rette for nye og smartere løs-ninger. Mange fremhever at det offentlige i tilleggkan spille en rolle som krevende kunde, pilotbru-ker og referanse. For å få til dette blir det foreslåttå styrke samspillet mellom offentlige innkjøpereog leverandører fra næringslivet. Flere peker på atoffentlig sektor i Norge har gode løsninger sombør kunne eksporteres, eksempelvis AltInn,Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetatens løsnin-ger. Innovasjon i offentlig sektor er behandlet ikapittel 8.

En rekke aktører etterlyser nye og forsterkedefinansielle virkemidler til ulike deler av innova-sjonsprosessen; midler til idégenerering, til pilotfa-sen og implementeringsfasen, såkornkapital ogrisikokapital, midler til knoppskyting, øremerkedemidler til enkeltnæringer, midler til småbedrifter,nystartede bedrifter, etablererstipend, design-støtte, innovasjonskuponger3, skatteinsentiverm.m. Flere av disse problemstillingene er omtalt ikapittel 5.

Flere legger vekt på behovet for økt oppmerk-somhet om betydningen av immaterielle rettighe-ter, herunder patenter. Enkelte peker på at premis-sene for fordeling av immaterielle rettigheter i forsk-

ningsprosjekter bør tydeliggjøres. Andre er opptattav at myndighetene bør bidra til å fylle det kompe-tansebehovet som blant annet medlemskapet i Deneuropeiske patentorganisasjonen EPO aktualise-rer. Myndighetene oppfordres til å stimulerenæringslivet til å ha et mer aktivt forhold til brukenav immaterielle rettigheter og til å styrke virkemid-delapparatets arbeid med immaterielle rettigheter.Dette er omtalt i kapittel 5.

Mange peker på behovet for mer kunnskap ombetydningen av innovasjon i tjenester. Enkeltepeker på at gevinster ved nye innovasjoner i storgrad ligger i å utvikle nye forretningsmodeller medbasis i eksisterende teknologi. Det bør derfor leg-ges økt vekt på tjenesteinnovasjoner enn det i detoffentlige virkemiddelapparat. Det foreslås blantannet å satse sterkere på forskningsprogrammerfor innovasjon i tjenesteyting. Innovasjon i tjenes-ter er hovedsakelig behandlet i kapittel 5.

Mange peker på at fornying og utvikling avnæringslivet er avhengig av at entreprenører lyk-kes. Myndighetene oppfordres derfor til å legge tilrette for at gründere som er motiverte for å starteog utvikle nye, kunnskapsbaserte bedrifter medinternasjonalt potensial får gode rammebetingel-ser og gunstige finansieringsbetingelser. Enkeltepeker på behovet for å sikre sosiale rettigheter forgründere på linje med lønnsmottakere. Flere viserogså til at det er ønskelig med tiltak som styrkerprogrammer hvor entreprenører kan få testet ogforbedret sine forretningsplaner. Entreprenørskaper behandlet i kapittel 5.

Mange har synspunkter på det regionale inno-vasjonssystemet. Enkelte peker på behovet for å eta-blere regionale møteplasser rundt universitetsby-ene, hvor også de statlige høyskolene kan inngå.Enkelte mener at regionene ikke selv kan regnemed å være selvforsynt med kunnskap og at manderfor er avhengig av å ha en nasjonalt god infra-struktur og gode nasjonale nettverk. Noen trekkerfrem at det regionale utviklingsarbeidet må tilpas-ses ulike regioners behov og at det regionale utvi-klingsarbeidet bør forankres i næringsklynger oghos sterke næringsaktører som har vilje og evne tilå satse. Enkelte viser til at det også kan bli betyde-lige distriktseffekter av innovasjonssatsinger i sen-trale strøk og at statlige innovasjonsmidler i størregrad bør være tilgjengelig også for hovedstadsom-rådet. Blant synspunktene på de regionale virke-midlene er det ønske om at det satses på regionalepartnerskap, regionale innovasjonsfond, bedresamordning av virkemidlene og større regionaltansvar for virkemidlene. Disse temaene er blantannet behandlet i kapitlene 4, 5, 6 og 7.

3 Innovasjonskuponger eller «Innovation vouchers» innebærerat små bedrifter får støtte til å opprette kontakt med en kunn-skapsinstitusjon. Dette er et virkemiddel som er introdusert iflere land, herunder Danmark, Nederland, Irland, Singaporeog Storbritannia.


Behovet for god, rimelig og tilgjengelig infra-struktur blir fremhevet av mange. Det blir pekt påat innovasjon fordrer en infrastruktur som blantannet inkluderer utdannings- og forskningsmiljøerav høy kvalitet, moderne laboratorier, gode veier,høy bredbåndskapasitet som kan redusereavstandsulemper og et enkelt og forutsigbartregelverk som tilgodeser småbedriftenes behov.Disse temaene er behandlet i kapitlene 4, 5, 6 og 7.

Enkelte peker på at tydelige miljøkrav fra myn-dighetene sammen med støtteordninger for miljø-vennlig teknologiutvikling er viktige drivere forinnovasjon. Blant innspillene er det forslag om å gimer langsiktig støtte til nye energiformer og for-slag om å etablere en møteplass for å styrke utvik-

lingen av ny miljøteknologi. Dette er behandlet ikapittel 5.

I innspillene har det kommet mange godeeksempler på vellykkede innovasjonsprosjekter fraulike bransjer og regioner. Mange har også vist tileksempler fra andre land. En del av disse eksem-plene er gjengitt i meldingen.

Enkelte tar opp behovet for å sikre et system forregelmessig oppfølging av innovasjonspolitikkenog meldingen. Det foreslås også å styrke kunn-skapsgrunnlaget om innovasjons- og kunnskaps-prosessene og å få frem bedre statistikk og evalue-ringer som grunnlag for fremtidig politikkutvik-ling. Dette er hovedsakelig behandlet i kapittel 4.

Del IInnovasjon i Norge


2 Innovasjon er vellykket utnyttelse av nye ideer

2.1 Hva er innovasjon?

Uttrykket innovasjon kommer fra det latinskeordet «innovare» som betyr å fornye eller å lagenoe nytt. Innovasjon kan defineres på en rekkeulike måter og det foreligger et utall av definisjonerfra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD.I denne meldingen legges følgende brede defini-sjon til grunn for innovasjon:

«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonspro-sess, anvendelse eller organisasjonsform som erlansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonenfor å skape økonomiske verdier.»

En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en inno-vasjon før den er kommet til praktisk anvendelse.Ofte er det andre enn idéskaperen selv som står forselve innovasjonen, som kan finne sted på heltandre steder og lenge etter at ideen ble unnfanget.Et eksempel er Leonardo da Vincis ønske om ålage en flymaskin. Han hadde de gode ideene, menmanglet viktige elementer i systemet rundt segsom motor, lette materialer og produksjonskompe-tanse. Det skulle gå flere hundre år før hans idé bletil en innovasjon.1

For å gjøre en idé eller oppfinnelse til en inno-vasjon må man vanligvis kombinere flere typerkunnskap og ressurser. Mangel på enkelte ressur-ser eller mangel på kunnskap kan føre til at innova-sjoner forsinkes eller ikke realiseres. Lønnsomhe-ten kan avhenge av andre innovasjoner som ennåikke er lansert i markedet.

En innovasjon går gjerne gjennom flere faserog store forandringer underveis i sin utvikling.Slike endringer kan bidra til vesentlige økninger iden økonomiske betydningen. Bilen slik vi kjennerden i dag, ble ikke til på et bestemt tidspunkt, mener et resultat av hundre års utvikling med stadigeforbedringer. Den moderne bilen har sitt opphavfra eksperimenter med dampdrevne kjøretøyerhelt tilbake på 1700-tallet.

Standarden som ble valgt for overføring avGSM-telefoni er i stor grad basert på en løsningutviklet av SINTEF og det daværende Televerket.Ideen til GSM ble unnfanget av forskere og ingeni-ører helt på tampen av 1970-tallet, men det gikkover 13 år til markedslansering i 1993. Selv om detikke vokste frem større telefonselskaper medutgangspunkt i GSM-standarden i Norge, kan val-get av GSM-standarden ha spart Norge for storeinvesteringer i antenner og baseutstyr. De andrekonkurrerende systemene var ikke like godt tilpas-set norsk topografi og bosetting.2

Det er ofte vanlig å skille mellom gradvise inno-vasjoner og mer radikale innovasjoner. Radikaleinnovasjoner innebærer å skape kvalitativt nye pro-dukter, prosesser, innretninger eller tenkesett, det

Figur 2.1 Det nye fartøykonseptet ULSTEIN X-BOW®.Foto: UlsteinKonsernet/Fotograf Tony Hall

1 Oxford Innovation Handbook (2005), Jan Fagerberg m.fl.2 Godø, Helge (1996). «Radikale innovasjoner – en stor utfor-

dring for forskningspolitikken». Forskningspolitikk 2/96


vil si noe som ikke har eksistert før – enten tekno-logisk eller på andre områder. Slike innovasjonerkan gjerne ha sitt utspring i banebrytende forsk-ning og kan også utdatere eksisterende produktereller prosesser. Gradvise innovasjoner forekom-mer langt hyppigere, noe som gjør at den samledeøkonomiske effekten av gradvise innovasjoner kanbli betydelig. I praksis er det flytende overgangermellom de ulike typene innovasjoner. Radikalt nyeprodukter kan inneholde elementer av tidligereprodukter, og selv mindre endringer av et produktkan få radikale konsekvenser.

Innovasjon skjer i alle næringer, i offentlig ogprivat sektor, i alle typer virksomheter og innenforalle teknologier. Innovasjonsmålinger har en ten-dens til å legge størst vekt på høyteknologiskebransjer, men innovasjon skjer i høy grad også imindre teknologiintensive sektorer. For eksempeler det i tjenestesektoren skapt store verdier gjen-nom innovasjoner.

Innovasjon i offentlig sektor er generelt dårli-gere dekket av innovasjonsmålinger enn innova-sjon i privat sektor. Et eksempel på løpende arbeidfor å bedre tjenestetilbudet i offentlig sektor erRikshospitalets senter for pasientmedvirkning ogsykepleieforskning. Her har de utviklet WebChoice– en hjemmebasert Internett-tjeneste for kreftpa-sienter. Tjenesten gjør pasientene i stand til å over-

våke egne symptomer, få skreddersydd informa-sjon om hva som kan hjelpe dem og få svar påspørsmål fra fagfolk. WebChoice gir pasientenestørre mulighet til å ta ansvar for egen helse, til åmestre utfordringer og til å kommunisere med hel-sepersonell uten å måtte oppsøke tjenesteappara-tet, frigjør kapasitet og effektiviserer sykehusdrif-ten.

Strukturer, institusjoner, regelverk og andrerammebetingelser i samfunnet har betydning foromfanget av innovasjon og læring i virksomhetene.Dette rammeverket omtales gjerne som innova-sjonssystemet. Begrepet innovasjonssystem benyt-tes på ulike nivåer, for eksempel nasjonalt, regio-nalt, lokalt og sektorielt. Som med begrepet innova-sjon, finnes det flere ulike definisjoner av begrepetinnovasjonssystem og begrepet er fremdeles underutvikling.

I denne meldingen legger regjeringen til grunnen bred forståelse av begrepet innovasjonssystemsom inkluderer alle rammebetingelser, strukturerog institusjoner som har vesentlig betydning forom private og offentlige virksomheter lykkes i sittarbeid med å få frem lønnsomme innovasjoner. Detinnebærer at det norske innovasjonssystemetinkluderer de fleste politikkområder, regelverk,offentlige næringsstøttesystemer, sosiale struktu-rer og støtteapparat, forsknings- og undervisnings-

Boks 2.1 Innovasjon fra tegnebrett til åpning: Norges nye operahus

Innovasjoner er gjerne et resultat av samspillmellom en rekke aktører – private og offentlige,store og små. Dette er tydelig i store og sam-mensatte prosjekter, som utbyggingen av nyefelter på sokkelen, idrettsanlegg – eller byggin-gen av Norges nye operahus. Operahuset er etresultat av en dragkamp mellom ulike interes-ser, politiske beslutninger, og fremfor alt innova-tiv arkitektur, byggeteknikk og design.

Foruten å være en innovasjon i seg selv,består Operahuset av mange mindre innovasjo-ner. Fra Stortinget med stort flertall vedtok åbygge et nytt operahus i Bjørvika i Oslo i 1999,til den offisielle åpningen ni år senere, har nær10 000 arkitekter, ingeniører, murere, snekkere,fysioterapeuter, jurister, dykkere, glassmestere,akustikere, kranførere, flyttefolk og annet per-sonell fra nærmere 30 land vært involvert iarbeidet. Blant disse er Djupevåg Båtbyggeri fraNorheimsund, som konstruerte himlingsova-len, forkanter til balkongene og bølgevegger –alle i tre – til operahusets store sal.

Djupevåg Båtbyggeri vant dette oppdraget ihard konkurranse med andre tilbydere, først ogfremst på grunn av kompetansen de har på byg-ging av buede trekonstruksjoner. Samtidig vardette et helt nytt produktområde og et ukjentmarked for virksomheten. For å kunne levere,måtte Djupevåg gjennomføre omfattende pro-sessinnovasjoner, gjennom å investere i nyttproduksjonsutstyr og bygge om store deler avproduksjonsanlegget. Prosjektet innebar ogsåsamarbeid med Risør-bedriften Bosvik AS, somhar lang erfaring med utforming av ulike typerinteriørløsninger, og Grodåsmøbler AS fra Hor-nindal, som leverer trekonstruksjoner og råd-givning til møbelindustrien.

Innovasjon Norge støttet prosjektet, somaltså har resultert i unike trebalkonger i opera-huset. I tillegg har det gjort Djupevåg Båtbyg-geri AS i stand til å påta seg langt merkomplekse oppgaver enn tidligere, og åpnet nyeog spennende markeder for virksomheten.


institusjoner, medarbeidere og ledere, kunder,leverandører, markedsforhold m.m.

2.2 Hvorfor trenger vi innovasjon?

Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdi-skaping og for utvikling av velferdssamfunnet. Øktverdiskaping oppnås stort sett enten ved økt brukav ressurser eller ved å bruke ressursene på enbedre måte. Studier indikerer at kun en begrensetdel av veksten kommer fra økt mengde av det somgår inn i produksjonen.3 Økt verdiskaping skjerførst og fremst når mennesker bruker ressursenepå nye og smartere måter.

Tilgang på mennesker med spesialisert kunn-skap blir en stadig viktigere konkurransefaktor forbedriftene, noe som også påvirker bedrifteneslokaliseringsbeslutninger. Selskaper ønsker å loka-lisere sine utviklingsenheter der kunnskapsbasener størst. Trondheim, som er blitt et senter forsøketeknologi i Europa, er et godt eksempel pådette. Kompetansen på utvikling av søkemotorerknyttet til NTNU-miljøet er unik, med utviklingsav-delinger for både Yahoo, Google og Microsoft(Fast).

Etter hvert som verden utvikler seg, endres for-utsetningene for velferdsutviklingen. I tillegg tilfremtidig forvaltning av humankapitalen er det idag særlig tre trekk som fremstår som sentrale forfremtidig verdiskaping og velferd, nemlig miljøut-fordringene, den demografiske utviklingen og glo-baliseringen.

2.2.1 Hensynet til miljøet

Menneskelig liv og aktivitet er avhengig av natu-ren. Naturen gir råstoff som er grunnlag for pro-duksjon og forbruk, og er en kilde til opplevelse oglæring.

Jordas naturressurser er under sterkt press.Særlig er fornybare biologiske ressurser utsatt,fordi de kan overutnyttes på en irreversibel måte.En rekke ressurser er i ferd med å bli knappere,særlig fiskeressurser, tropiske skogsområder, pro-duktive våtmarksområder og korallrev. Det atnaturressurser og økosystemer forsvinner kan haalvorlige konsekvenser for balansen i naturen,men også økonomisk aktivitet og menneskers leve-måte vil kunne bli skadelidende.

Hensynet til miljøet betinger nye løsninger ogutvikling av ny teknologi som gir mer miljøvennlig

energiforbruk og reduserte utslipp. Både denengelske Stern-rapporten4 og det norske Lavut-slippsutvalget fremhever behovet for en forsterketteknologisk utvikling for å møte klimautfordrin-gene. Det er sannsynligvis atskillig billigerebegrense klimagassutslippene til atmosfæren, ennå tilpasse oss til de mer dramatiske klimaendringersom kommer dersom vi ikke foretar oss noe.

Den økende internasjonale oppmerksomhetenrettet mot miljøutfordringene har fått entreprenø-rer, bedrifter og investorer over hele verden til åidentifisere nye forretningsmuligheter. Dette er enbetydelig drivkraft for innovasjon, næringsutvik-ling og vekst i miljørettede investeringer.

2.2.2 Den demografiske utviklingen

Andelen eldre øker og det blir stadig flere medbehov for omsorg. Samtidig går den arbeidsdyk-tige andelen av befolkningen ned. Det betyr at sta-dig færre må forsørge stadig flere. Ifølge Statistisksentralbyrå vil antall eldre øke fra i overkant av 20pr. 100 personer i alderen 20–66 år i dag til nær 40i 2060. Dette er nesten en dobling av antall eldre pr.person i yrkesaktiv alder. Det stilles også stadigstørre krav til offentlige helse- og omsorgstjenes-ter fra den øvrige befolkningen. Denne utviklingenøker presset på velferdsordningene og er et argu-ment for endringer i offentlig tjenesteyting.

Den demografiske utviklingen innebærer imid-lertid også at det vil bli stadig større grupper medkjøpesterke og kvalitetsbevisste eldre. Nesten heleEuropa opplever samme demografiske utvikling,noe som bidrar til at denne kjøpergruppen utgjør et

3 Rosenberg, Nathan (2004). «Innovation and EconomicGrowth»

4 Nicholas Stern. Stern review: The Economics of ClimateChange. Cambridge University Press, 30. oktober 2006.

Figur 2.2 Klimaendringer fører til nedsmelting av is.Foto: Svein Wiik/Scanpix


stort marked. Næringslivet kan derfor være tjentmed å integrere eldre aktivt blant annet i produkt-utvikling og markedsføring for å ivareta behovenefra denne voksende kundegruppen.

2.2.3 Globalisering og spesialisering

Det å ta i bruk ny teknologi, å gå inn i nye marke-der og å endre driften er ikke noe nytt i norsknæringsliv. Innovasjon knyttet til produkter, mar-keder og prosesser/systemer har vært nøkkelentil vellykket omstilling i århundrer. Samtidig harbruk av ny teknologi, gjerne kombinert med utnyt-telse av naturressurser slik som fisk, elektriskkraft og malmer, gitt grunnlag for industriarbeids-plasser i store deler av landet.

Internasjonal konkurranse har lenge vært enviktig stimulans for innovasjon og omstilling. Nor-ske næringer er vant med både internasjonalarbeidsdeling og å tilpasse seg virkningen av inter-nasjonal konkurranse.

Med økt globalisering påvirkes land og perso-ner i enda sterkere grad enn tidligere av de sammeøkonomiske, politiske og kulturelle utviklingstrek-kene.5 Verden forandres ved at varer, kapital ogmennesker stadig lettere flyttes over landegren-sene. Holdninger og verdier spres, kulturer inte-greres og sosiale strukturer endres. På dennemåten etableres nye globale referansegruppersom målestokk for lønn, arbeidsinnsats og livsstil,og som kilder til inspirasjon og kunnskap.

Dagens globaliseringsbølge kan sies å habegynt på 1970-tallet med fremvekst av eksportret-tet industri i Øst- og Sørøst-Asia, og tiltok i åreneetter 1990 med utviklingen i Kina og India. Integre-ringen av Russland og de øst-europeiske landene ieuropeisk økonomi har også hatt stor betydningfor Norge.

Figur 2.3 Aktive eldre kan utgjøre en viktig ressurs.Foto: Masterlife/Scanpix

Figur 2.4 Internasjonal arbeidsdeling og konkurranse.Foto: Masterlife/Scanpix

5 Globalisering kan oppfattes som et videre begrep enn inter-nasjonalisering i den forstand at det omfatter interaksjonermellom mange ulike kulturer over større geografiske områ-der.

Boks 2.2 Scanrope: Omstilling fra hamp til høyteknologi

Scanrope er et eksempel på en bedrift somhar vist omstillingsevne over tid. Bedriften bleetablert i 1796 under navnet Tønsberg Reper-bane. Dette var seilskutenes tid og behovetfor tauverk var stort som følge av krigskon-junktur og internasjonal handel. I løpet av fåår vokste bedriften til å bli en av de ledendereperbaner i Norge. Senere ble den ogsåledende i Norden.

Produksjonen var lenge knyttet opp motfiskeflåten og fikk et løft med hvalfangsten tid-lig på 1900-tallet. Produktene endret seg i taktmed den teknologiske utviklingen og medrederienes behov.

Den største omstillingen kom med opp-starten av det norske oljeeventyret. Utbyggin-gen av norsk sokkel åpnet et nytt og lukrativtmarked. I dag er Scanrope en ledende aktør iverden innenfor produksjon av store perma-nente forankringskabler og avanserte sjøkab-ler til kraftforsyning og signalføring offshore.


Denne utviklingen har i likhet med tidligereinternasjonalisering og handel gitt Norge en bety-delig velferdsgevinst. Norske bedrifter har fått etstørre eksportmarked, og norske forbrukere etstørre vareutvalg. Det har også gitt ytterligeremuligheter til å konsentrere produksjonen tilområder hvor Norge har relative fortrinn. Detbetyr at Norge, med god kapitaltilgang, rikelig til-gang på råvarer og relativt dyr arbeidskraft, kanimportere arbeidskraftsintensive varer billigereenn før og selge kapital- og råvareintensive produk-ter til en bedre pris.

I Norge er mange arbeidsintensive bransjerallerede faset ut og vi er blitt mer spesialisert påkapital- og råvareintensiv produksjon, hvor det erøkende global etterspørsel. Det gir oss et sværtgodt utgangspunkt for å utnytte globaliseringensmuligheter.

Det er grunn til å tro at land med lavt BNP perinnbygger vil ha større gevinst av åpenhet og glo-balisering enn land med høy BNP per innbygger iform av høyere vekstrate, men at vekstraten vilavta over tid. I dette ligger et potensial for at vel-ferdsnivået mellom land og regioner vil jevne segut. Så lenge den samlede effekten av globaliserin-gen virker positivt på vårt velferdsnivå, er det imid-lertid liten grunn til å føle seg truet av denne utvik-lingen. Nyskaping og omstilling er den bestemåten å møte utfordringene på. Imidlertid er detslik at gevinster og kostnader fra globaliseringenvarierer mellom ulike grupper i samfunnet. Vårevne til å omfordele vil således også ha betydningfor holdningen til globalisering.

Når bedrifter omstiller seg vil konsekvensenover tid være en endret næringsstruktur. Forbedriftene er omstilling og stadige forbedringernødvendig for å overleve. For samfunnet bidrarbedriftenes omstillinger til at ressursene brukesmer effektivt slik at verdiskapingen øker. Selv omomstilling er nødvendig og over tid gir bedre res-sursutnyttelse i økonomien, er ikke omstillingspro-sesser smertefrie eller uten kostnader.

Omstilling kan resultere i arbeidsledighet fornoen arbeidstakere i en periode. Arbeidsledighetfor arbeidsføre mennesker er vanskelig for den detgjelder, og er dessuten sløsing med verdifulle res-surser og innebærer tapt verdiskaping for samfun-net. For å minimere både de personlige og de sam-funnsmessige kostnadene ved omstilling, har myn-dighetene en rekke ordninger som bidrar til at folkkommer raskere i ny jobb. Disse ordningeneomfatter blant annet satsing på utdanning og tilret-telegging for en kompetent arbeidsstyrke, aktiv

bruk av arbeidsmarkedstiltak og gode muligheterfor omskolering.

2.3 Hva driver innovasjon?

Virksomheter innoverer ved å ta i bruk ny kunn-skap og ved å bruke erfaringer på nye måter. For åøke verdiskapingen kan virksomhetene på den enesiden forsøke å få best mulige priser på produk-tene, for eksempel ved å drive produktutvikling forå opprettholde og helst øke sine markedsandeler.På den annen side kan virksomhetene hele tiden sepå hvordan de kan redusere kostnadene. I sterkinternasjonal konkurranse kan ikke bedriftenebruke mer ressurser enn det som er strengt nød-vendig i produksjonen. For å få en tilfredsstillendeinntjening må bedriftene kontinuerlig følge denteknologiske utviklingen og til enhver tid organi-sere virksomheten så effektivt som mulig.

Tidligere ble det lagt mer vekt på en rettlinjetprosess, hvor forskerne la grunnlaget ved å frem-bringe ny kunnskap, ingeniørene utviklet nye pro-dukter basert på denne kunnskapen, og markeds-førerne lanserte produktene. En slik lineær inno-vasjonsmodell kan fremdeles til en viss grad harelevans for en del forskningstung og høyteknolo-gisk industri.

Det er imidlertid også en rekke andre proses-ser enn forskning som har betydning for innova-sjon. Det er vanligvis et mangfold av kunnskaps- oginformasjonskilder som er involvert i en innova-sjonsprosess i samspill mellom brukere, utviklereog kunnskapsmiljøer.

Kriser kan også være en sterk drivkraft for end-ring og innovasjon. Økonomen Joseph Schumpe-ter skrev for over femti år siden om kreativdestruksjon, der ødeleggelse av gamle strukturbidrar til at det skapes nye strukturer. Et eksempelpå dette er den usikkerhet og dramatikk somKongsbergsamfunnet opplevde da KongsbergVåpenfabrikk i 1987 gikk inn i en krise. En omfat-tende omstilling og omstrukturering av fabrikkeneresulterte i nytt eierskap og en oppsplitting i flerenye bedrifter. Resultater av denne omstillingen servi i dag ved at disse nye bedrifter hevder seg i ver-denstoppen på sine produktområder.

Samarbeidspartnere og informasjonskilder iinnovasjonsprosesser illustreres i figur 2.5 somviser at om lag halvparten av bedriftene får infor-masjon til egen innovasjonsprosess fra interne kil-der, om lag en tredjel får informasjon fra kundeneog om lag en femtedel har leverandører som infor-masjonskilde.


2.3.1 Konkurranse om markeder og ressurser

Konkurranse i markedet etablerer et press påeksisterende virksomheter som gjør at de ikke kanskjerme seg for krav om stadig å forbedre det deholder på med. I offentlig sektor er kravene fra inn-byggerne om bedre tjenester og behovet for åutnytte begrensede budsjettmidler drivkrefter forinnovasjon. Dette innebærer at selv om offentligeinstitusjoner ikke har samme krav til fortjenestesom private bedrifter, vil ønsket om å få mest muligvelferd ut av begrensede økonomiske ressurservære en drivkraft.

Normalt vil velfungerende konkurranse bidratil effektivitet og gi insentiver til å investere i inno-vasjonsaktiviteter. Undersøkelser indikerer atbåde svak og svært høy konkurranseintensitet kanvirke hemmende på innovasjon.6 I tilfeller med laveller moderat konkurranse er imidlertid det å sti-mulere til økt konkurranse udelt positivt for inno-

vasjon. Det kan derfor være størst gevinster åhente for samfunnet ved å forbedre konkurranseni tilfeller med lav og moderat konkurranse.

På enkeltområder som forskningssamarbeidog beskyttelse av immaterielle rettigheter kan detpotensielt oppstå konflikter i forholdet mellomkonkurranse og innovasjon. Konkurransereglenelegger til rette for at de konflikter som måtte opp-stå avveies på en best mulig måte for samfunnet.For samfunnet vil det være ønskelig å stimulerepositive virkninger av samarbeid og beskyttelse,men begrense negative virkninger av samarbeidsom kan bidra til at konkurrerende produkter ikkekommer på markedet.

Norsk næringsliv er nært knyttet til internasjo-nale markeder. Det internasjonale prisnivået forferdigvarer og innsatsfaktorer som kapital, arbeids-kraft og råvarer påvirker hva som kan produsereslønnsomt i Norge. I Norge må derfor bedrifteneinvestere i innovasjon og omstille virksomhetenetter endringer i det internasjonale prisnivået ogbedriftenes relative konkurransekraft.

For bedriftene finnes det også vesentlige forde-ler ved å være eksponert for krevende internasjonalkonkurranse og å ha tett kontakt med internasjo-nale innovative bedrifter og miljøer. Denne kontak-

6 Blant annet Aghion, Bloom, Blundell, Griffith og Howitt(2002) «Competition and Innovation: An Inverted U Relations-hip» viser at det kan være en omvendt U-formet sammen-heng mellom markedskonsentrasjon og innovasjonsevne iøkonomien.

Figur 2.5 Samarbeidspartnere og informasjonskilder for innovasjon i bedriftene.Kilde: Statistisk sentralbyrå

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

Innen foretaket

I samme konsern

Leverandører

Kunder, klienter

Konkurrenter

Konsulentforetak

Lab./- FoU-foretak

Univ. Og høysk.

Forsk. inst.

Konferanser

Tidsskrifter

Bransjeorg.

Samarbeidspartnere

Informasjonskilder


ten gir bedriftene tidlig tilgang på nye ideer til pro-duktforbedringer, nye markedsmuligheter og sys-temendringer for effektivisering av driften. Tilgangpå kompetanse fra andre bedrifter, gjerne interna-sjonale samarbeidspartnere, og internasjonale forsk-ningsresultater og innovasjoner er en viktig drivertil økt innovasjon og omstilling i egen bedrift.

Innovasjon handler også om å skape nye mar-keder hvor det ikke er etablert konkurranse. Detnyskapende elementet kan være produktet bedrif-ten tilbyr, men like gjerne at bedriften har oppda-get at det finnes et udekket marked. Et eksempeler den norske bedriften Point Carbon, som tidlig såat det ville bli et marked for analyser av markedetfor klimakvoter. Bedriften er i dag en ledende leve-randør av analyser, prognoser og nyheter for mar-kedene for handel med klimakvoter og kraft. Sel-skapet selger tjenestene som abonnement på inter-nett, og har kunder over hele verden.

Norske eksportbedrifter konsentrerer seg iøkende grad om markeder i Asia og andre frem-voksende økonomier. Når markedene finnes overhele verden, blir kravet til logistikkløsninger enviktig faktor i konkurransen. Punktlighet etter-spørres i økende grad av internasjonale kunder.Svikt eller flaskehalser i logistikkjedene kan bidratil å øke kostnadene kraftig og svekke konkurran-seevnen. Innovasjon i transportløsninger handlerom å finne løsninger som forbedrer både enkeltele-mentene og helheten i logistikkjeden.

Styring av logistikkjeder krever god informa-sjonsflyt mellom de ulike produksjons- og distribu-sjonsleddene. I tiden fremover vil blant annet tek-nologiske løsninger som RFID (radiofrekvensiden-tifikasjon) kunne medføre nye, store endringer avkonsepter og forretningsmodeller. Handelsnærin-gen er et eksempel på en sektor hvor denne tekno-logien kan anvendes for å øke produktiviteten ogøke konkurranseevnen. Opprinnelsesmerking avfisk og andre ferskvarer er en av løsningene somnå utvikles.

2.3.2 Interne impulser fra medarbeidere og ledere

Innovasjon skjer gjerne når medarbeiderne ogledere bruker sine kunnskaper og ferdigheter til åfinne nye løsninger på et konkret problem. Under-søkelser viser at selvstendige ansatte gjerne ermer kreative og mer motiverte enn ansatte medmindre grad av selvstendighet i arbeidet. Flatestrukturer og korte avstander mellom ledelse ogansatte gir god flyt av ideer og kunnskap og bidrartil at det går raskt å innføre ny teknologi og nyemåter å organisere arbeidet på.

I undersøkelser av hva som stimulerer til inno-vasjon blant ansatte i offentlig sektor kommer detfrem at de ansatte kan være motivert av idealisme,gleden ved å skape noe nytt, en genuin interessefor arbeidet sitt, vennskap og tilhørighet, karrie-reambisjoner osv.7 Mange motiveres også av etønske om å yte et best mulig tilbud til brukerne.

Innovative bedrifter har gjerne en bevisstledelse av arbeidet med innovasjon, og de er oftedyktige til å måle effektene av sine investeringer iinnovasjon. Innovative bedrifter ledes gjerne på enmåte som stimulerer de ansatte til å tenke på hvasom kan gjøres nytt og bedre når det gjelder bådeprodukter, markeder og systemer. Bedriften hargjerne systemer for å lære av sine erfaringer, noesom reduserer risikoen for å gjenta eventuelle feili fremtidige prosjekter og øker sannsynligheten forat positive erfaringer gjentas og blir til ny fast prak-sis. Utvikling av nye og eksisterende forretnings-områder krever ulike typer kompetanse. Innova-sjonsledelse og samarbeid mellom mennesker,bedrifter og miljøer på tvers av profesjoner, bedrif-ter og miljøer er avgjørende for å lykkes.

Vellykket innovasjon er ikke en engangsforete-else, men et område ledelse og organisasjon måarbeide kontinuerlig med for å lykkes. Sannsynlig-heten for å lykkes med innovasjonsprosessenestyrkes med god innovasjonsledelse. Innovasjons-ledelse omfatter blant annet områder som strategi,organisasjonsutvikling, forretningsutvikling, utnyt-telse og koordinering av immaterielle og finansi-elle ressurser og relasjoner med omverdenen.Kjernen i en god innovasjonskultur er at medarbei-derne har riktig kompetanse og at de involveresaktivt i innovasjonsarbeidet.

2.3.3 Innovasjon i samarbeid med brukere, kunder og leverandører

Innovasjon oppstår ofte i møtet mellom leverandørog brukere. Det kalles gjerne brukerdrevet inno-vasjon når virksomheter aktivt innhenter og utnyt-ter brukerens krav, kunnskap, erfaringer og adferdi forbindelse med utviklingen av nye varer, proses-ser og tjenester. Ved å sette brukernes behov i sen-trum er formålet å produsere det som etterspør-res, i stedet for å selge det som blir produsert.

Et vellykket innovasjonsprosjekt er ofte avhen-gig av samarbeid med andre. En tredjedel av inno-vative bedrifter rapporterer at de har et slikt sam-

7 Per Koch, Paul Cunningham, Nitza Schwabsky og JohanHauknes, «Innovation in the Public Sector», PUBLIN ReportNo. D24 (2005)


arbeid. Av disse bedriftene samarbeider om lag syvav ti bedrifter med leverandører og kunder.

Til tross for likhetstrekk er det også ulikhetermellom innovasjon i offentlig og privat tjenestepro-duksjon og i tradisjonell industri. Innovasjon ogverdiskaping i råvare- og tjenestenæringer byggergjerne i mindre grad på teknologisk forskning enndet som er tilfelle i vareproduksjon. Innovasjons-prosessen i tjenesteyting er ofte sterkere knyttet tilkunders og klienters situasjon enn til fremvekst avkonkrete teknologiske løsninger og produkter, sliktilfellet kan være i tradisjonell vareproduserendeindustri.

Også tradisjonell industri kjennetegnes av sta-dig økende kompleksitet. For eksempel bevegerpetroleumsnæringen seg ut på stadig større hav-dyp, i mer værutsatte områder, og på teknisk kre-vende prosjekter. At det blir mer teknisk krevendeå finne og utnytte petroleumsressursene innebæ-rer økt risiko og kostnader. Samtidig er det kon-kurranse om adgang til ressursene. Dette stillerleverandørindustrien overfor både tekniske, kom-mersielle og politiske utfordringer. Den økendekompleksiteten fører til nye forretningsmodellerog mer samarbeid mellom aktørene.

2.3.4 Ny kunnskap fra forskning og utvikling

Økt forskning vil ofte trekke med seg kunnskaps-anvendelse på andre områder. I samfunn og virk-

somheter som har høy forskningsaktivitet, ergjerne også andre former for kunnskapsanven-delse utbredt. Næringslivets konkurranseevne eravhengig av at virksomheter er i stand til å utvikleog ta i bruk ny kunnskap og nye teknologiske ogorganisatoriske løsninger. Det er først nårnæringslivet eller offentlige virksomheter tar forsk-ningsresultater i bruk at de får betydning for verdi-skapingen.

Å utvikle ny kunnskap og omsette denne til inn-ovasjon er ofte komplisert og kan ta lang tid. Lang-siktig, grunnleggende forskning kan bidra til utvik-ling av ny kunnskap, nye metoder og bedre instru-menter som åpner for nye næringsmessigemuligheter på sikt. Dette er nærmere omtalt ikapittel 7.

Vitenskapelige gjennombrudd fra forskningkan ha mange næringsrelevante anvendelsesområ-der som ikke er umiddelbart åpenbare. Et eksem-pel på betydningen av matematisk forskning fornorsk oljeutvinning er den amerikanske matemati-keren Peter D. Lax sine teorier. Lax sine resultaterfra matematikken brukes ved reservoarsimuleringav oljefeltene i Nordsjøen, og er helt nødvendigefor vurderinger av oljeproduksjonen med henblikkpå økt utnyttelsesgrad. De økonomiske konse-kvensene er formidable. Lax ble tildelt Abelpriseni matematikk i 2005.8

2.4 Den norske samfunnsmodellen

Samfunnsmodellen i de nordiske landene har blittmye diskutert ut fra betydningen den har hatt forvelferdsutviklingen i disse landene.9 En rekke landønsker å vite mer om hvordan man kan få til høyøkonomisk vekst uten samtidig å få store sosialeog økonomiske forskjeller.

Den høye sysselsettingsraten og den gode pro-duktivitetsveksten er noe Norge deler med deandre nordiske landene. Norden skiller seg også utpå andre områder. Skatteratene er relativt høye ogvelferdsordningene er gode. De nordiske landeneviser imidlertid at det er mulig å kombinere åpen-het og konkurransedyktighet med en stor offentligsektor og betydelig grad av omfordeling mellomgrupper. Likestilling og kvinners deltakelse i sam-funnet har også vært en viktig forutsetning i sam-funnsutviklingen.

Boks 2.3 Nye løsninger i byggebransjen

Bygg- og anleggsnæringen er en av flerebransjer som er opptatt av utvikling av nye ogmer miljøvennlige løsninger. Godt samarbeidmellom aktørene i næringen er avgjørende forå finne frem til nye og innovative måter åarbeide på. Energieffektivisering i bygg er etområde med stort potensial for innovasjon.Det kan oppnås blant annet ved utvikling avnye og bedre materialer, bedre og mer effek-tive byggeprosesser, endrede bygningstek-niske krav og materialkrav. Bransjen har isamarbeid med myndighetene igangsatt debransjeomfattende prosjektene Byggekost-nadsprogrammet, Lavenergiprogrammet forbygg og anlegg og BuildingSMART, og opp-rettet en informasjonsnettside om bygge-miljø. Prosjektene skal bidra til økteffektivisering og kostnadsreduksjon, øktbruk av standardiserte IKT-baserte verktøyog bedre og mer miljøvennlige bygg.

8 Se http://www.abelprisen.no/no/prisvinnere/2005/ 9 Rasmussen, Ingeborg (2007) «Samarbeid i arbeidslivet som

bidrar til produktivitet – Den norske modellen». Notat påoppdrag fra Kunnskapsdugnaden.


Selv om den nordiske modellen kan gi inspira-sjon også til andre land, kan man ikke uten videreforvente samme økonomiske resultater ved å kopi-ere deler av modellen. Den nordiske modellenbestår av en rekke politiske og institusjonelle ord-ninger som passer sammen, og som trolig gjensi-dig forsterker hverandres virkemåte.

2.4.1 Likhet gir gode vilkår for omstilling

De nordiske landene er på ingen måte identiske,men har en del fellestrekk som skiller dem fraandre vestlige land.10 Sosial velferd og likhet hargjort det mulig å få til fornying, omstilling og øko-nomisk vekst.

Liten lønnsspredning mellom dem som tjenermest og dem som tjener minst innebærer forholds-vis høye lønnskostnader for lavproduktive jobberog lave lønnskostnader for høyproduktive jobber.Det gir virksomhetene insentiver til stadig å leggeom produksjonen fra lavproduktive til høyproduk-tive aktiviteter. Universelle velferdsordninger, som

sikrer inntekt også for dem som mister jobben vedslike omstillinger, trekker i samme retning.

Solidariske lønnsforhandlinger bidrar til åbegrense lønnen for dem som tjener mest og hevelønnen for dem som tjener minst.11 I et nasjonalø-konomisk perspektiv bidrar dette til å begrenseeffektive næringer i å betale høy lønn, samtidigsom det reduserer mindre effektive næringersmuligheter til å betale lavere lønn. Reduksjon avlønnsforskjeller mellom næringer og bransjer kanses på som en subsidiering av nye vekstnæringerog skattlegging av gamle lavproduktive næringer.Resultatet er en økonomi med flere høyproduktivenæringer enn vi ellers ville hatt.

Med lav lønnsspredning som en sterk forkla-ringsfaktor, har vi omstilt arbeidsintensiv industritidligere enn mange andre land. En annen viktigforklaringsfaktor er at Norge er en liten, åpen øko-nomi. Norge har kommet langt i å automatisere endel manuelle prosesser slik at samme resultat kanleveres med bruk av mindre arbeidskraft. En sam-menpresset lønnsstruktur med relativt høye «min-stelønninger»12 er en viktig forklaringsfaktor bak

10 Ingeborg Rasmussen påpeker i sitt innspill til Kunnskaps-dugnaden at det i litteraturen eksisterer flere navn på dennordiske modellen og at ulike fagtradisjoner vektlegger ulikesider av modellen. Den nordiske modellen har ikke en fellesutforming i de nordiske landene, men det er sentrale felles-trekk som likevel gjør det meningsfylt å snakke om en fellesmodell.

11 Moene, K. «Den nordiske modellen», artikkel basert på frem-stilling i boken «Likhet under press» (2005)

12 Vi har ikke minstelønninger i Norge, men det laveste nivået ide ulike tariffavtalene fungerer ofte i praksis som minstelønni de ulike sektorene.

Figur 2.6 Lønnsspredning mellom grupper med ti pst. høyest og ti pst. lavest lønn i utvalgte OECD-land (2005).Kilde: OECD Employment Outlook 2007 (Statlink http://dx.doi.org/10.1787/025078442304 )

0,00

1,00

2,00

3,00

4,00

5,00

6,00

USA

Sør-K

orea

Unga

rnPo

len

Cana

daIrlan

d

Span

ia

Stor

brita

nia

New Zea

land

OECD

uvek

tet g

j.snit

t

Tysk

land

Japa

n

Fran

krike

Tsjekk

ia

Neder

land

Danm

ark

Sveit

s

Finlan

d

Sver

ige

Norge


denne utviklingen. Kinas gjeninntreden i verdens-økonomien med god konkurranseevne i arbeidsin-tensive prosesser som Norge i liten grad konkurre-rer på, har bidratt med billigere innsatsfaktorerogså for norsk næringsliv. Kinas vekst har derforkanskje styrket fremfor svekket vår konkurranse-evne.

Til tross for en sammenpresset lønnsstruktur,som gir forholdsvis liten individuell avkastning avå ta høyere utdanning, velger en stor andel avbefolkningen i Norge å ta høyere utdanning.13 Detkan skyldes at det offentlige, gjennom å tilbyutdanning og relativt gunstige finansieringsordnin-ger for personer under utdanning, gir vesentligebidrag til den enkeltes utdanningsløp. For denenkelte blir det dermed i mindre grad et spørsmålom å investere i noe som må dekkes inn med høyeinntekter i fremtiden. Den sammenpressede lønns-strukturen gjør det også mer lønnsomt for arbeids-givere å investere ytterligere i kompetanseutvik-ling, fordi arbeidstakeren ikke får store lønnstil-legg selv om kompetansen øker.14

2.4.2 Velferdsordninger gir trygghet for inntekt og omsorg

Dersom man skal sammenlikne land med høyt oglavt skattenivå, holder det ikke å se på skattenivåetalene. Man må også se på hvordan skattepengeneforvaltes. Når gode velferdsordninger kombineresmed fleksible ordninger for arbeidsgiverne og til-tak for å bringe arbeidsledige tilbake i arbeid kandette ha en positiv effekt på arbeidstilbud ogomstillingsevne.

I likhet med USA har Norden høy arbeidsdelta-kelse blant eldre og ikke minst blant kvinner.15 Detsom gjør Norden spesielt, er at vi på mange områ-der har de samme positive økonomiske resultatenesom kjennetegner USA, men at landene har opp-nådd disse resultatene med en svært ulik sam-funnsmodell.

Offentlig tilrettelegging for omsorgspermisjonrundt fødsler og omsorg for barn legger til rette forutdanning og høy yrkesdeltakelse både blant kvin-ner og menn, samtidig som fødselstallene også errelativt høye sammenliknet med andre vestligeland. Med en aldrende befolkning er fruktbarhetog kvinners deltakelse i innovasjonsprosesser i pri-

vat og offentlig sektor et sentralt element for etlands langsiktige produksjonsmuligheter og poten-sial for verdiskaping.

2.4.3 Tillit bidrar til god dialog og samarbeid

Sett fra et europeisk perspektiv fremstilles det somkjennetegn ved Norden at landene er små og over-siktlige, at de politiske systemene holder beslut-ningstagerne til ansvar og at partene satser på sam-arbeid fremfor konflikt. Et annet kjennetegn somofte nevnes er at de nordiske landene har en rela-tivt god evne til å reformere seg selv, og til kontinu-erlig å søke etter forbedringspotensial.

Oversiktlige samfunn kan gjøre det enklere forulike grupper å stole på hverandre. Det kan ogsågjøre det lettere å skape konsensus om å ivaretainteressene til et bredt spekter av grupper i sam-funnet.

Medvirkning på arbeidsplassene, med omfo-rente mål om effektivitetsforbedringer, kan habidratt positivt til omstillinger i de enkelte virksom-heter. I tillegg bidrar individuelt rettede kvalifise-ringstiltak for dem som faller utenfor til å økearbeidstakernes evne til å mestre omstillinger ogtil å holde arbeidsledigheten lav.

Alt i alt er det tatt politiske valg bygd på et tre-partssamarbeid mellom myndigheter og partene iarbeidslivet, som har ført til omfattende nyskaping,god produktivitetsvekst og stor grad av inklude-ring. Når partene i arbeidslivet også har vært omfo-rent om at inntektsutviklingen skal bestemmes avlønnsevnen til de deler av næringslivet som kon-kurrerer internasjonalt, har omstillingene som harfunnet sted, bidratt til en næringsutvikling somogså er bærekraftig over tid.

2.4.4 Mulige utfordringer for den nordiske modellen

En utfordring for den nordiske modellen kan væredens evne til å takle innenlandske oppgangstider.Erfaringene viser at det inntektspolitiske samar-beidet møter utfordringer i oppgangstider. Struk-turendringer i næringslivet med økende knapphetpå arbeidskraft og press i økonomien kan skapeuenighet om hvordan veksten skal fordeles.

En annen utfordring kan ligge i å sikre fortsattgod kommunikasjon mellom grupper i samfunnet.I en rapport fra European Policy Council stillerman blant annet spørsmål ved hvordan Norden iårene som kommer vil håndtere spørsmålene knyt-tet til etnisk integrasjon.16

Gode arbeidsforhold er en vesentlig del av detsom skal til for at innvandrerne skal bli godt inte-

13 «Den samfunnsmessige avkastning av utdanning» Artikkelav Erling Barth, ISF i Statistisk sentralbyrås «Utdanning2005 – Deltakelse og kompetanse»

14 Schøne, P. «Analysing the effect of training on wages – usingcombined surveyregister data». International Journal of Man-power. 221; 22:138–158 (2001)

15 Se http://www.ssb.no/ssp/utg/200401/03/


grert i det norske arbeidslivet og i samfunnet. Enutfordring for den nordiske modellen kan væresosial dumping, som innebærer at utenlandskearbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- ogarbeidsvilkår enn hjemlandets arbeidstakere. Der-som lønnsspredningen øker mellom ulike grupper,kan dette innebære en utfordring for den nordiskemodellen.

Det kan også være en mulig utfordring at enhøy andel personer i arbeidsdyktig alder står uten-for arbeidsstyrken. Selv om sysselsettingen gjen-nomgående er høy i de nordiske landene, er en høyandel av dem som ikke deltar i arbeidslivet, finansi-ert gjennom offentlige ytelser. Dette gjør den nor-

diske modellen til en relativt kostnadskrevendemodell.

Thøgersen og Aarbu peker i en artikkel påmulige utfordringer som kan følge av at en størreandel av befolkningen i fremtiden blir sysselsatt ioffentlig sektor og dermed får en sterkere tilhørig-het til offentlig sektor enn til privat sektor.17 Detpekes på at dette kan bidra til press på frontfagmo-dellen som følge av at offentlig sektor kan bli lønns-ledende, at forståelsen for betydning av å stimuleretil entreprenørskap og risikotaking kan bli svekketog at det kan bli mer krevende å samle støtte tilreformer av velferdsstatens ordninger.

16 European Policy Council «The Nordic Model: A Recipe forEuropean Success?» (2005)

17 Øystein Thøgersen og Karl Ove Aarbu «Sektortilhørighet ogpolitikk», Publisert i Økonomisk Forum nr. 9/2007 (2007)


3 Status for innovasjon i Norge

3.1 Omstilling i næringer og regioner i hele landet

Innovasjon og entreprenørskap har vært en vesent-lig drivkraft for utvikling av robuste næringsmiljøerover hele landet. Det å ta i bruk ny og mer effektivteknologi og utnytte nye markedsmuligheter erikke noe nytt for næringslivet. Norsk næringslivhar kontinuerlig måttet tilpasse driften for å fåavsatt sine produkter. Innovasjon knyttet til pro-dukter, markeder og prosesser/systemer har værtnøkkelen til vellykket omstilling. Bruk av ny tekno-logi og produksjonsmetoder, gjerne kombinertmed utnyttelse av naturressurser slik som fisk,elektrisk kraft og malmer, har gitt grunnlag for nyeindustriarbeidsplasser i store deler av landet.

Over tid er sysselsettingen innenfor landbrukog fiskeri redusert blant annet ved innovasjon somhar bidratt til økt produktivitet i næringene. Pri-mærnæringene var særlig på 1800-tallet og storedeler av 1900-tallet avgjørende for sysselsetting ogbosetting i Norge. Innovasjon ved innføring avstørre og bedre fartøyer og mer effektive fangst-redskaper er en viktig årsak til de betydeligeomstruktureringene i fiskerinæringen. I dag er detknapt 11 000 personer som har fiske som hoved-yrke i Norge.

På samme måte har mekanisering og innføringav nye produksjonsmetoder i landbruket medvir-ket til at det nå er behov for langt færre årsverk idisse næringene enn tidligere. Effektiviseringen ilandbruket er også et resultat av systematisk utvi-

Figur 3.1 Norge er et av verdens beste land å bo i.


klingsarbeid innenfor husdyravl. De genetiskeegenskapene ved norske husdyr har medvirket tiløkt produktivitet og at norske avlsdyr og norskgenmateriale i dag er eksportprodukter.

Antallet årsverk i tradisjonelle industrinærin-ger er også redusert, mens industrinæringer medbetydelig teknologiinnhold og særegen kompe-tanse har bidratt til utvikling av nye arbeidsplasser.Det er innført nye produksjonsmetoder, og pro-duksjonen er blitt mer teknologisk avansert enntidligere. Kombinert med utnyttelse av naturres-surser, slik som fisk, vannkraft og malmer, hardette gitt grunnlag for nye industriarbeidsplasser istore deler av landet.

Økt velstand øker etterspørselen etter tjenes-ter, og tjenesteytende næringer skaper nyearbeidsplasser i alle vestlige land. Om lag tre av fireårsverk i Norge er i tjenesteytende næringer inklu-siv offentlig sektor. Hvert annet årsverk er i privatetjenester som varehandel, transport, finans, reise-liv, underholdning, rådgivning, renhold, vaktholdog annet. Det er et tett samspill mellom industrienog tjenestenæringene. Vareproduksjon er nærtknyttet til tjenesteleveranser som for eksempelingeniørtjenester, transport, bank, salg og mar-kedsføring.

Den solide veksten i norsk næringsliv desenere årene har kommet som følge av lokal ogregional omstillingsevne. Innovasjon og entrepre-nørskap i næringslivet har vært en vesentlig driv-kraft for utvikling av robuste næringsmiljøer overhele landet. Disse næringsmiljøene har vokst frempå grunnlag av eksisterende kompetanse som harfått ny anvendelse, kunnskapsoverføring mellombedrifter lokalisert i regionene, markeds- og pro-sesskompetanse, og ikke minst vilje til regionalinnovasjon og omstilling.

Ikke mange norske byer har opplevd størreomstillingsutfordringer over tid enn Stavanger.Det rike sildefisket i regionen tok slutt på 1870-tal-let, og noe senere ble skipsfarten rammet av kriseni verdensøkonomien. Stavanger lyktes med fiske-hermetikkindustri som produserte for fullt for etinternasjonalt marked. Byen opplevde også senerestagnasjoner, blant annet på 1960-tallet. Ikke lengeetter startet den første letevirksomheten etter oljepå norsk sokkel. Stavanger er i dag Norges oljeho-vedstad og har et dynamisk og innovativt nærings-miljø med stor vekstkraft.

Råvarepriser og arbeidskraftskostnader harført til endringer. I Sør-Varanger kommune i Fin-mark har Kirkenes måttet omstille seg som følgeav nedtrappingen og senere avviklingen av hjørne-steinsbedriften AS Sydvaranger som stod for storedeler av sysselsettingen i kommunen. Kommunen

har i dag fått flere bedrifter og et vesentlig merdiversifisert næringsliv ved blant annet å utnyttemulighetene som nærheten til Nordvest-Russlandgir. Samtidig har økte verdensmarkedspriser i desenere år på jernmalm bidratt til at nye næringsin-teresser nå ønsker å gjenoppta gruvevirksomhetenbaserte på jernmalmforekomstene i området. INarvik og Glomfjord i Nordland er det utviklet etsolcelleindustrimiljø som skal møte etterspørseleni et økende globalt marked etter solenergi.

Nærheten til enkelte råvarer har gitt grunnlagfor utvikling. I Tromsø har utnytting av ressursenei havet vært sentralt for utviklingen av næringsli-vet. Byen har en betydelig forvaltnings- og forsk-ningsvirksomhet innenfor marin sektor. I desenere årene har det vokst frem et nytt bedrifts-miljø innenfor marin bioteknologi som utviklerblant annet nye farmasøytiske produkter ogmarine oljer som kan ha et betydelig verdiska-pingspotensial. Mange av de nyetablerte bedrif-tene har sitt utspring i forskningsmiljøene iTromsø.

Fremvekst av konkurrenter i nye land har gjortdet mer lønnsomt å importere innsatsvarer enn åprodusere alt i Norge. Omstillingen av norsk stålin-dustri innebar betydelige utfordringer for Ranakommune i Nordland. Rana var et typisk ensidigindustrisamfunn med stor avhengighet av hjørne-steinsbedriften Norsk Jernverk. I dag har Rana etlangt mer allsidig næringsliv og bredere arbeidstil-bud. I kommunene Hitra og Frøya i Sør-Trøndelager det dannet en klynge av vekstkraftige marinebedrifter ikke minst innenfor havbruk. Dettebedriftsmiljøet har utviklet en konkurransekraftigvirksomhet blant annet i et nært samarbeid medteknologimiljøet i Trondheim.

En bred kunnskapsbase har lagt grunnlaget foruventede suksessprodukter. Litt under halvpartenav norsk møbelindustri er lokalisert på Sunnmørei Møre og Romsdal. Grunnlaget for dagens møbel-produksjon startet tidlig på 1900-tallet med pro-duksjon av kurvmøbler. I dag er flere av de ledendenorske møbelprodusentene, slik som Ekornes,Hjellegjerde og Brunstad, lokalisert i Sykkylvenkommune. I kommunen er det også vokst fremflere nisjebedrifter innenfor produksjon av møbler.Mye av suksessen for møbelindustrien på Sunn-møre har sin bakgrunn i evnen til innovasjon påbåde produktsiden og produksjonssiden.

Kunnskapsbasene har også gitt opphav til vide-reutvikling. Sunnmøre er internasjonalt kjent forsin maritime klynge med rederier, skipsverft,utstyrsleverandører og skipsdesign. Denne klyn-gen er utviklet gjennom flere generasjoner. Et sær-preg for utviklingen av miljøet har vært et godt


samarbeid mellom bedriftene i klyngen og ikkeminst vilje til å satse globalt.

Etablerte næringer har også sett nye mulighe-ter. I det indre Østlandsområdet har landbruk ogskogbruk tradisjonelt vært viktige næringer. I taktmed økt økonomisk velstand, mer fritid og mereffektiv transport har næringslivet i mange inn-landskommuner sett mulighetene i utvikling avattraktive reiselivsdestinasjoner. Trysil har i desiste tiårene utviklet seg til å bli et av de viktigstevintersportsstedene i Norge, med stort besøk frabåde norske og utenlandske turister. Andre betyd-ningsfulle reiselivsdestinasjoner i innlandet er Bei-tostølen, Hemsedal, Geilo og Lillehammer/Hafjell.Felles for stedene er at næringsaktørene har settnye muligheter for verdiskaping ved å utvikle rei-selivsprodukter med utgangspunkt i naturgitte for-trinn. Lofoten er et eksempel fra kyst-Norge hvornæringslivet med utgangspunkt i særegen naturhar utviklet attraktive reiselivsprodukter sometterspørres internasjonalt.

Fristilte ressurser har fått ny anvendelse. Gren-land og Herøya i Porsgrunn er et sentrum for pro-sessindustrien i Norge. Området har hatt betyde-lige omstillinger de senere årene. Mange nyebedrifter og arbeidsplasser er skapt siden Hydro laned magnesiumfabrikken i 2003. Bare i HerøyaIndustripark er det i dag over 90 bedrifter somsamlet har flere sysselsatte enn før nedleggingenav magnesiumfabrikken. En medvirkende årsak eret industrielt FoU-miljø som har bred kompetanseinnenfor energi, miljø, industrielle prosesser ogmetallurgi.

I Grenlandsområdet er det de senere åreneogså utviklet et robust IKT-miljø som delvis sprin-ger ut fra de store prosessbedriftene i regionen. Denye bedriftene leverer blant annet IKT-løsninger tilhelsesektoren, petroleumsektoren og industrien.Mange av IKT-bedriftene er nå i ferd med å flyttesin virksomhet til Klosterøya i Skien hvor NorskeSkog Union tidligere produserte avispapir.

Areal og bygninger som ikke lenger brukes tilsitt opprinnelige formål har gitt nye muligheter tilandre næringer. I Nydalen i Oslo ble industrien eta-blert fra midten av 1800-tallet med utgangspunkt iAkerselva som kraftkilde. Her var det blant annetveverier og jern- og spikerproduksjon. På sluttenav 1900-tallet ble det meste av industrivirksomhe-ten i området avviklet, noe som frigjorde bygnin-ger og arealer til ny virksomhet. I dag er Nydalenet viktig område for mange tjenesteproduserendebedrifter innenfor kultur, media, tele og data. Deter langt flere arbeidsplasser i Nydalen nå enn påslutten av industriepoken.

Etablerte kunnskapsbaser har blitt utvidet tilstadig nye områder. I Kongsberg, Horten og påRaufoss har det over tid blitt utviklet unike produk-sjons- og teknologimiljøer. De tre stedene er vik-tige industrielle sentra i Norge, med høyere indus-trisysselsetting enn landet for øvrig. De har flerebedrifter som er ledende globalt innenfor sinenisjer. Stedene representerer sterke ingeniørkultu-rer med bransjespesifikk kompetanse, og det eretablert velfungerende samarbeidskulturer påtvers av bedriftene. Tjenesteelementer som sys-tem- og teknologikompetanse er blitt en stadig vik-tigere del av produktene. I disse næringsmiljøeneer det naturlig å søke etter unike produkter og pro-duksjonsmiljøer, og det gir status å vinne teknolo-giske kappløp. Tyngdepunktene i de tre industri-miljøene er et fåtall teknologitunge industriselska-per med et betydelig innslag av spesialiserteunderleverandører, både industri- og tjenestebe-drifter. Industrimiljøene ved de tre stedene harbetydelig samarbeid med norske og utenlandskeforskningsmiljøer.

3.2 Innovasjon som kilde til verdiskaping og velferd

3.2.1 Norsk BNP per innbygger er høyt

Det vi først og fremst ønsker å oppnå ved å leggetil rette for innovasjon, er å bidra til økt velferdgjennom verdiskaping. Norge scorer høyt på ulikemål for levestandard og verdiskaping.

FN har utviklet Human Development Index derulike mål på utdanning, helse og bruttonasjonal-produkt (BNP), avgjør hvilket land det er best å boi. Norge har kommet høyest ut på denne rangerin-gen de seneste årene og er nummer to ved sistemåling. Når man ser på BNP per innbygger harNorge gått fra å være et land omtrent på gjennom-snittet for OECD-landene på 1970-tallet til et landsom hvert år ligger helt i toppen blant verdensrikeste land. Når man tar hensyn til prisnivået i detenkelte land, er det bare Luxembourg og USA somi dag har høyere BNP per innbygger (HumanDevelopment Report, 2007).

Petroleumssektoren er viktig for velstanden iNorge. Boks 3.1 går mer i detalj på forholdet mel-lom samlet BNP, petroleumssektoren og Fast-lands-Norge. Til syvende og siste er det imidlertidandre faktorer som er vel så viktige.

Norge dro nytte av bruk av IKT i tjenestesekto-ren tidligere enn mange andre OECD-land. Brukav IKT og etablering av nye selskapsstrukturersom større konserner og kjeder startet i 1980-årene, og fikk et bredt gjennomslag i 1990-årene.


Boks 3.1 Betydningen av petroleumsaktiviteten

Med Fastlands-Norge menes all innenlandskproduksjonsaktivitet utenom næringene utvin-ning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttetolje- og gassutvinning, rørtransport og utenrikssjøfart. I dag er petroleumsaktiviteten det sen-trale elementet utenfor fastlandsøkonomien.Petroleumsaktiviteten oppstod tidlig på 1970-tal-let, skjøt fart etter oljeprisøkningen i 1979-80 oghar blitt stadig viktigere gjennom tiltakende pro-duksjon og økende priser.

I 2007 utgjorde petroleumssektoren om lag25 prosent av norsk økonomi.1 I tillegg til åbidra med svært store inntekter, har sektorenåpnet Norge for internasjonal industri og tjenes-tesalg og utviklet en konkurransedyktig leve-randørindustri. Kunnskapsutvekslingen somfølge av kontakten med internasjonale nærings-aktører har bidratt til profesjonalisering også iandre næringer. Dette er bare ett av de viktigebidragene fra petroleumsaktiviteten til det nor-ske innovasjonssystemet.

BNP-sammenlikningene påvirkes imidlertidi Norges favør av at olje og gass for tiden tappesut i høyt tempo. Siden næringen bygger på uttap-ping av en ikke-fornybar ressurs, er det varigedirekte bidraget til verdiskapingen mindre enn

det sektorens nåværende andel av nasjonalpro-duktet gir inntrykk av. BNP-målet tar ikke hen-syn til at Norges petroleumsinntekter delvismotsvares av en tapping av formue av olje oggass under havbunnen. Når det hentes olje oggass opp fra sokkelen, brukes verdier fra denformuen oljeforekomstene representerer mensde ligger uutnyttet. Olje- og gassalget gir derforikke Norge rene inntekter i realøkonomisk for-stand. Det skjer imidlertid en formuesomplasse-ring fra havbunnen til Statens Pensjonsfond –Utland og deler av inntektene blir brukt til åbygge infrastruktur, og kompetanse som vil habetydning for fremtidig verdiskapingsevne.

Både på mellomlang og lang sikt er det førstog fremst vekstevnen i fastlandsøkonomien somvil bestemme utviklingen i humankapitalen ogvelferdsnivået i Norge. Fastlands-Norge er ogsådominerende når det gjelder sysselsetting ogutgjør 96,5 pst. av alle sysselsatte i Norge.1 Erfa-ringene og kunnskapene fra petroleumssekto-ren bidrar imidlertid til styrking og profesjonali-seringer av andre næringer, og vil bidra til frem-tidig verdiskaping også når ressursene er påhell.

Figur 3.2 Bruttonasjonalprodukt for Norge i perioden 1970–2007, fordelt på Fastlands-Norge, petroleum og sjøfart og produktskatter.Kilde: Nasjonalregnskapet fra Statistisk sentralbyrå

1 Nasjonalbudsjettet, 2009

0

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

1970

1971

1972

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Mill

ione

r kr

oner

Produktska�er

Petroleum og sjøfart

Fastlands-Norge


De senere årene har Norge hatt en særlig gun-stig inntektsutvikling som følge av en markertbedring av det som omtales som bytteforholdetoverfor utlandet. Sammen med Danmark harNorge sett prisene på sentrale eksportvarer stige,og prisene på importvarer falle. Våre naboer i øst,Finland og Sverige, har opplevd det motsatte ved atprisene på deres sentrale teknologiprodukter harfalt.

Åpenheten i handel og vilje til å utnytte mulig-hetene gjennom innovasjon og omstilling harbidratt positivt til velferdsutviklingen i Norge. Han-del med de raskt voksende, nye utviklingslandenehar vært sentralt, for eksempel gjennom de forret-ningsmuligheter Telenor har grepet utenfor de eta-blerte industrilandene og den voksende handelenmange aktører har hatt med Kina de siste årene.

3.2.2 Vi utnytter arbeidsinnsatsen stadig bedre

I et foretak vil endringer i verdiskaping perarbeidstaker og timeverk gi uttrykk for om foreta-ket blir bedre til å utnytte arbeidskraftens poten-sial. En stadig bedre kvalifisert arbeidsstyrke førertil slike forbedringer, men dette kan også skyldesat arbeidstakerne utstyres med mer og bedre kapi-talutstyr, for eksempel bygninger, maskiner ogIKT-utstyr. Bedre organisering og bedre ledelsefører også til styrkede resultater.

Økt produksjon kan være et resultat av at manhar økt tilførselen av produksjonsfaktorer i form avarbeidskraft og kapital. I tillegg kan økt produksjonvære resultat av at de produksjonsfaktorene manbenytter utnyttes bedre – at de er mer effektive ogat deres produktivitet er forbedret.

Måling av produktivitet byr på utfordringer. Vikan telle både antall sysselsatte og antall timeverkmed rimelig stor grad av sikkerhet. Det er vanske-ligere å etablere gode målstørrelser for endringeri arbeidstakernes egenskaper. Lengre og bedreutdanning har delvis som siktemål å gjøre nyegenerasjoner dyktigere og mer effektive enn deforegående. Den enkelte arbeidstaker utvikler segogså stadig gjennom sin deltakelse i arbeidslivet,og det er vanlig å anta at erfaring gjør de syssel-satte mer produktive. Siden arbeidsstyrkens pro-duktivitet og effektivitet påvirkes fra så mangehold, er det vanskelig å inkludere utviklingen iarbeidsstyrkens kvalitet i de vanlige størrelsenefor sysselsetting og timeverk.

Videre er det typisk at arbeidstakerne i en delnæringer benytter stadig mer og bedre kapitalut-styr i arbeidet, og begreper som automatisering ervelkjente. Med Tomras pantemaskiner kan like

mange dagligvareansatte nå utføre mer i løpet aven dag enn de gjorde før. Kapitalutstyret kan ogsåbli mer effektivt over tid, ved at det bygges inn flereegenskaper basert på IKT-teknologi og ved at IKTtas i bruk på stadig flere områder. Det sier seg selvat det er vanskelig å korrigere målingene av kapi-talutstyr for slik kvalitativ utvikling, selv om det påen del områder er gjort omfattende arbeid for å jus-tere utstyrets verdi for forbedrede egenskaper.

Timeverksproduktiviteten1 har økt betydeligsiden 1970-tallet, også når en ser bort fra petrole-umssektoren. Tabell 3.1 viser gjennomsnittligøkning i timeverksproduktiviteten per år i ulikeperioder for Fastlands-Norge. Veksten var høyestmellom 1989 og 1996 med 2,9 pst årlig vekst. Mel-lom 2004 og 2007 har den årlige veksten vært på2,4 prosent. Det viktigste bidraget til økningen itimeverksproduktiviteten er at total faktorproduk-tivitet har økt, det vil si den delen av veksten somskyldes at ressursene utnyttes mer effektivt i pro-duksjonen. I tillegg har arbeidskraftproduktivite-ten økt som et resultat av at hver arbeider er utstyrtmed mer kapital i produksjonen. De siste årene harøkningen i kapital per arbeider (kapitalintensite-ten) vært liten, mens total faktorproduktivitet harøkt med over 2 pst. årlig.

Nivået på timeverksproduktiviteten i Norge i forhold til de øvrige OECD-landene

Over en fjerdedel av alle timeverk som utføres iindustrilandene, finner sted i USA. Timeverkspro-duktiviteten er også høy i USA, men ikke høyest.

1 Med timeverksproduktivitet menes hvor mye hver arbeiderproduserer per time. Dette er det viktigste målet på arbeids-kraftens produktivitet ettersom det ikke påvirkes av hvormye folk jobber.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 1/2008

Tabell 3.1 Timeverksproduktivitet for bedrifter i Fastlands-Norge, gjennomsnittlige årlige vekstrater

Arbeids-produk-

tivitet

Bidrag frakapital-

intensitet

Bidrag fra to-tal faktor-

produktivitet

1973–1981 2,7 1,2 1,51982–1988 1,8 0,7 1,11989–1996 2,9 0,2 2,71997–2003 2,8 1,0 1,82004–2007 2,4 0,2 2,22006–2007 1,9 -0,1 2,0


Figur 3.3 viser forskjeller i nivået på timeverkspro-duksjonen mellom OECD-landene. Her er USAanvendt som målestokk, og de øvrige land beskre-vet ved en indeks sett i forhold til dette. Vi finnerNorge som nummer to i rangeringen. Norge lig-ger, inklusive bidraget fra petroleumssektor, nær40 pst. over USA. Luxembourg, Belgia og Frank-rike ligger alle blant de fremste når det gjelder pro-duktivitet i verden, og Nederland og Irland følgergodt med. Våre nordiske naboer ligger noe bakUSA, med mellom 10 og 20 pst. lavere produktivi-tet per time.

Utviklingen i timeverksproduktivitet i Norge i forhold til de øvrige industrilandene

Figur 3.4 viser veksten i timeverksproduktiviteteni ulike land. Norge ligger relativt høyt og over gjen-nomsnittet for OECD-landene. Mange av landenesom har hatt høyest vekst i arbeidsproduktiviteten,har hatt et potensial for å innhente forsprang i tek-nologi og kapitalmengde, men denne gruppen harogså oppnådd høy vekst over lang tid.

Figur 3.4 illustrerer også den betydelige ned-gangen i produktivitetsvekst som dominerte denøkonomiske utviklingen i de store europeiske lan-dene mot slutten av 1990-tallet og inn i det nyeårhundret. Figuren viser at fremgangen i Sverigehar vært sterk. Finland, som ofte trekkes frem ivekstsammenheng, ligger omtrent på nivå medNorge.

3.3 Rangeringer og analyser av innovasjon

Produktivitetsnivået i Norge er høyt og produktivi-tetsutviklingen er god, også når man ser bort frapetroleumssektoren. Likevel kommer Norgelavere ut enn de andre nordiske landene i interna-sjonale målinger av innovasjonsaktivitet. Mens allede andre nordiske landene ligger blant de høyesterangerte i Europa, er Norge under gjennomsnittetblant EU landene.

Figur 3.3 Timeverksproduktivitet for OECD-land relativt til USA. Nivå i 2005.Kilde: OECD Productivity Database

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Luxembourg

Norge

Belgia

Nederland

Irland

Frankrike

USA

Tyskland

Danmark

Sverige

Storbritannia

Østerrike

Australia

Finland

Sveits

Canada

Italia

Spania

Island

Japan

Hellas

New Zealand

Portugal

Slovakia

Ungarn

Tsjekkia

Sør-Korea

Polen

Mexico

Tyrkia

Figur 3.4 Nærmere om vekstratene i utvalgte OECD-land i perioden 1970–2005.Kilde: OECD, Productivity Database.

0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00

Sør-Korea

SlovakiaIrlandPolen

UngarnTsjekkia

Japan

NorgeFinland

Frankrike

TysklandSpaniaBelgia

IslandLuxembourg

Portugal

NederlandStorbritania

Danmark

ItaliaHellas

Sverige

USAAustraliaØsterrike

CanadaSveits

New Zealand

MexicoTyrkia

1994 - 20051970 - 2005


EU og OECD foretar jevnlig sammenligningerav ulike lands innovasjonsresultater og -strategier.Innovasjon inngår også som en integrert del i bre-dere referansetestingsrapporter av lands konkur-ranseevne. Ikke alle indikatorer som brukes er likerelevante for alle land. Derfor er heller ikke alleindikatorer egnet til å veilede i politiske valg. Sam-menligninger bør med andre ord følges opp avgrundigere analyser og settes inn i en større sam-menheng dersom de skal ha konkret betydning forpolitikkutformingen. Sammenligninger og analy-ser kan imidlertid bidra til at land kan trekke lær-dom av hverandres politikk og erfaringer.

Blant de mest profilerte av de mange sammen-ligningene og analysene er European InnovationScoreboard, EUs årlige trendcharts over landenesinnovasjonspolitikk, EUs Lisboastrategi, ogOECDs studier av nasjonale innovasjonssystemer.

I dette underkapitlet gjengis resultater fraEuropean Innovation Scoreboard 2007, OECDsgjennomgang av det norske innovasjonssystemet i2008 og den norske Innovasjonsundersøkelsen.

3.3.1 De europeiske kartleggingene av innovasjonsaktivitet

EU rangerer innovasjonsaktiviteten i medlemslan-dene hvert år, med den såkalte Community Innova-tion Survey (CIS) som hovedkilde. Den norske Inn-ovasjonsundersøkelsen er utarbeidet etter ret-

ningslinjene for CIS, og inngår i grunnlaget forNorge i disse rangeringene. European InnovationScoreboard (EIS) er en viderebearbeiding avenkelte av disse resultatene, samt noen andre indi-katorer. EIS 2007 har som mål å vurdere og sam-menligne innovasjonsaktivitetene i EUs medlems-land, Norge, Sveits, Island, Kroatia, Tyrkia, Israel,USA, Canada, Australia og Japan. Til sammen 37land er med i rangeringen.

Hovedresultater fra European Innovation Scoreboard

I EIS vurderes landene ut fra 25 indikatorer somskal si noe om innovasjonstilstanden i det enkelteland. Sammenligningen omfatter blant annetutdanning, bredbåndsutbredelse, investeringer iFoU og innovasjon, eksport av høyteknologiskeprodukter og antallet registrerte patenter.

Undersøkelsens oppsummeringsindikator er iprinsippet utformet for på en enkel måte å sam-menlikne innovasjonsinnsats i forskjellige land.Sverige, Sveits og Finland kom høyest på dennerangeringen i 2007 (figur 3.5). Norges plasseringhar blitt lavere hvert år de siste fire årene, og i 2007lå Norge noe under EU-gjennomsnittet.

I tillegg til samleindeksen er EIS delt inn i femundergrupper med fem enkeltindikatorer i hver.Norge rangeres lavt i de grupperingene som sær-lig baserer seg på høyteknologi og forskningsin-

Figur 3.5 Hovedindeksen fra European Innovation Scoreboard.Kilde: European Innovation Scoreboard 2007

HHovedindeks EIS 2007

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

0,80

Tyr

kia

Rom

ania

Latv

ia

Bul

gar

ia

Kro

atia

Pole

n

Port

ugal

Slo

vaki

a

Ung

arn

Lita

uen

Mal

ta

Span

ia

Ital

ia

Kyp

ros

Slo

veni

a

Tsj

ekki

a

Norg

e

Aus

tral

ia

Estl

and

Can

ada

EU2

7

Bel

gia

Fran

krik

e

Ned

erla

nd

Øst

errike

Irla

nd

Isla

nd

Luxe

mbour

g

USA

Sto

rbrita

nnia

Tys

klan

d

Japan

Dan

mar

k

Isra

el

Finl

and

Sve

its

Sve

rige


vesteringer, det vil si resultater og sluttprodukter ogkunnskapsgenerering. I tillegg rangeres Norge lavtpå innovasjon og entreprenørskap. Norge rangereshøyt innenfor drivkrefter for innovasjon og rundtgjennomsnittet for immaterielle rettigheter.

Når man ser nærmere på enkeltindikatorenesom utgjør indeksen, kan man se at indeksen ikkegir et utfyllende bilde av evnen til innovasjon ogomstilling. Undersøkelsen legger blant annet sær-lig vekt på såkalte høyteknologisektorer. Defini-sjonsmessig praktiseres et skille for høyteknologiut fra at foretakets FoU-kostnader skal utgjøre merenn 5 pst. av omsetningen. Siden omsetning ikkenødvendigvis har noen direkte sammenheng medverdiskaping eller andre investeringer forøvrig,kan det settes spørsmålstegn ved nytten av denneavgrensingen. Et annet eksempel finner man ved åse på indikatorene for resultater og sluttprodukter.Råvarebaserte næringer der det kreves stadig inn-ovasjon for å fremskaffe kjente produkter, vil ikkeinngå i statistikk over eksport av innovative pro-dukter, siden produktet som sådan ikke er nytt forforetak eller marked.

Innovasjon i tjenestesektoren fanges i litengrad opp i undersøkelsen. Dette har til en viss grad

sammenheng med at den koordinerte europeiskeundersøkelsen ble lansert som en ren industriun-dersøkelse tidlig på 1990-tallet, og at tjenesteyt-ende næringer gradvis har blitt innlemmet i et indi-katorsystem tilpasset industrinæringer. Det kanogså tenkes at det er lettere å fastslå nyhetsverdieni et fysisk produkt enn i en tjeneste. EIS 2006 inne-holdt riktignok en egen indeks for innovasjon i tje-nester, men det påpekes at resultatene her er sværtusikre. Flere av landene som kommer lavt på inno-vasjonsindeksen, havnet høyt på tjenesteinnova-sjonsindeksen. Norge ble høyt rangert på tjeneste-innovasjonsindeksen.

Selv om mange av indikatorene i undersøkel-sen er av begrenset relevans når man skal gi etsamlet bilde av innovasjonstilstanden i norsk øko-nomi, er områdene de beskriver sentrale for norskinnovasjonspolitikk. EIS viser nivået på innsats ogresultater for ulike deler av det norske innovasjons-systemet, men undersøkelsen i seg selv har ingendirekte implikasjoner for norsk politikkutforming.Indikatorer av denne typen må suppleres medgrundige analyser og vurderinger basert på eta-blert teori.

Kilde: European Innovation Scoreboard 2007

Tabell 3.2 Norsk rangering på delområder i European Innovation Scoreboard

Norsk rangering (rangering blant 27 EU-land,

Norge, Sveits og Island)

Drivkrefter: Nyutdannede kandidater i realfag og teknologi, andel av befolkningen med høyere utdanning, tilgang til bredbånd, deltakelse i videreutdanning, gjennomføringsrate for videregående utdanning.

Norge ligger høyt (5/30)

Kunnskapsgenerering: Offentlige FoU-investeringer, private FoU-investe-ringer, andel av høyteknologi i industriens FoU-investeringer, utbredelse av innovasjonstilskudd.

Noe under midten (18/30)

Innovasjon og entreprenørskap: Egenutført innovasjon blant små og mel-lomstore bedrifter, innslag av samarbeid blant små og mellomstore bedrif-ter som rapporterer innovasjonsaktivitet, innovasjonskostnader som andel av alle kostnader, såkornfinansiering, IKT-kostnader, utbredelse av organisatorisk innovasjon blant små og mellomstore bedrifter.

I nederste tredel (24/28)

Resultater og sluttprodukter: Sysselsetting i høyteknologiske tjeneste-sektorer, andel høyteknologiprodukter i samlet eksport, andel salg fra produkter som nye for markedet, andel salg fra produkter som nye for foretaket, sysselsetting i høyteknologiske industrisektorer.

I nederste tredel (25/30)

Immaterielle rettigheter: Patenter i Europa (EPO) og USA (USTPO) samt «triadic patents», registrerte varemerker og design (alt målt per innbyg-ger).

Rundt gjennomsnittet (16/29)


3.3.2 OECDs vurdering av det norske innovasjonssystemet

Som et ledd i arbeidet med utforming av regjerin-gens innovasjonspolitikk, ble OECD bedt om åforeta en gjennomgang av det norske innovasjons-systemet. OECD utfører regelmessig slike gjen-nomganger av medlemslandenes innovasjonspoli-tikk og har blitt bedt om å foreta en slik gjennom-gang av Norges innovasjonssystem som et ledd iarbeidet med innovasjonsmeldingen.

Det norske innovasjonssystemet oppfyller ihovedtrekk alle krav til internasjonal «bestpractice», konkluderer OECD i sin vurdering avNorge. Den nordiske modellen fremheves sompositiv for innovasjon og næringsutvikling.

OECD fremhever at gode rammevilkår er sen-trale for innovasjon og økonomisk utvikling. OECDviser her til det nære samarbeidet mellom myndig-hetene, arbeidstakerne og foretakene og til nord-menns åpne holdning til teknologiske endringer.Innovasjonsaktiviteten i norske bedrifter er lavereenn i mange andre land, samtidig som norsk øko-nomi har vært i sterk vekst. OECD trekker frem atden eksisterende statistikken kan være mangelfullsett i forhold til viktige kilder til innovasjon.

Rapporten peker på utfordringer på noen områ-der. Dagens lave søkning til realfag kan gjøre detutfordrende å opprettholde dagens høye produkti-vitetsnivå. OECD mener det er behov for å styrkeinnovasjonsaktiviteten i næringslivet, og anbefaleretablering av større satsinger. Satsinger som utvik-lingen av ny teknologi for rensingen av CO2-utslipper eksempel på en slik satsing. Organisasjonenmener dette er en bedre strategi enn målet om å nåen forskningsinnsats på en viss prosentandel avBNP.

Den økonomiske politikken har gjort at Norgeer blant de landene som har kunnet høste storegevinster av globaliseringen. OECD mener at detfortsatt er rom for å maksimere gevinstene frainternasjonaliseringen av norsk forskning.

I sum konkluderer rapporten med at det offent-lige virkemiddelapparatet fungerer godt. Detteomfatter støtten til næringsrelevant forskning gjen-nom Forskningsrådet og Skattefunn, og til annetinnovasjonsarbeid gjennom Innovasjon Norge.Rapporten peker likevel på at tiden snart kan væremoden for en ny, bred evaluering av virkemiddel-apparatet.

Mange av de utviklingstrekkene og utfordrin-gene som OECD tar opp, er nærmere behandlet isenere kapitler i meldingen.

Boks 3.2 Skjult innovasjon i britisk undersøkelse

Begrepet skjult innovasjon viser til aktivitetersom ikke fanges opp av tradisjonell statistikk frainnovasjonsundersøkelsene. Dette skyldes del-vis at gradvise innovasjoner er vanskelige åobservere og definere. Det britiske innovasjons-organet NESTA lanserte i 2007 en rapport medtittelen «Hidden Innovation – How innovationhappens in six ‘low innovation’ sectors». NESTAser i rapporten på hva som konkret skjer av inn-ovasjon i seks næringer som i den britiske statis-tikken kategoriseres som lavteknologi, som harhøy omsetning og lav FoU-andel (petroleum,banktjenester, bygg og anlegg, juridisk rådgiv-ning, utdanning og rehabilitering).

NESTA har kategorisert de innovative aktivi-tetene i disse næringene i fire grupper:– Innovasjoner som er basert på forskning og

teknologi, men som ikke fanges opp av tradi-sjonelle indikatorer. Som eksempel nevnesny teknologi i oljeutvinning.

– Nye forretningsmodeller og organisatoriskeløsninger. Som eksempel nevnes nye kon-traktsformer mellom leverandører og kun-der i større byggeprosjekter.

– Innovasjon fra nye kombinasjoner av eksis-terende teknologier og prosesser, eksempel-vis introduksjonen av internettbank.

– Innovasjon som skjer «under radaren» vedat folk løser problemer på jobben uten at detregistreres som innovasjon. Som eksempelnevnes forbedringer som gjøres i klasseromeller i tverrfaglige team på en byggeplass.

Det er viktig å være klar over de begrensnin-gene som ligger i indikatorer når man skal vur-dere konkrete politikktiltak.


Boks 3.3 OECDs gjennomgang av det norske innovasjonssystemet

I sine samlede vurderinger og anbefalinger avdet norske innovasjonssystemet skriver Organi-sasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling(OECD):

«Norges økonomiske resultater har lengevært meget gode, og den gjennomsnittligerealinntekten er nå blant de høyeste i verden.Den voksende størrelsen på og lønnsomhe-ten i offshore-sektoren har vært en sentralfaktor, men selv når den utelates fra bereg-ningene, er BNP per innbygger i Norge sam-menlignbart med nabolandet Finland og høy-ere enn i de største EU-landene. Norge erogså et av landene med best resultater medhensyn til vekst og arbeidsproduktivitet, spe-sielt innenfor tjenesteytende næringer.

Samleindeksen fra EUs Innovation Score-board plasserer imidlertid Norge under gjen-nomsnittet til EU25 i 2007 (og gjennomsnittetfor EU25 er godt under resultatene for USAog Japan). I tillegg har Norges plassering pådenne indeksen de siste årene gått nedover.På bakgrunn av dette har det vært en del opp-merksomhet om «det norske paradokset» –det at Norge har lave resultater på tradisjo-nelle indikatorer for forskning, teknologi oginnovasjon til tross for gode økonomiskeresultater. Det er imidlertid velkjent at bidragtil innovasjon og økonomiske resultater ogsåinkluderer krefter som for eksempel densterke sosiale kontrakten mellom myndighe-tene, arbeidskraften og kapitalen som frem-mer sosial velferd, og en høy grad av aksept iarbeidsstyrken for teknologiske endringer.Den lave forskningsinnsatsen i næringslivet idag kan i stor grad forklares av en nærings-struktur med en lavere andel FoU-intensivenæringer enn OECD-gjennomsnittet. Innova-sjon som ikke er forskningsbasert, slik sominnovasjon i tjenestesektoren og i organisa-sjons- og forretningsmodeller, er vanskelig åfange opp med tilgjengelige kvantitative indi-katorer. Det synes som slike innovasjonsfor-mer ligger bak privat sektors eksepsjoneltgode produktivitetsresultater, som ellersville være vanskelig å forklare. Den viktigstestrategiske oppgaven fremover er å opprett-holde en høy, bærekraftig vekst selv etter at

olje- og gassproduksjonen har nådd toppen.Enhver tenkelig omstrukturering av den nor-ske økonomien som skal være i samsvar meddette målet, vil innebære et skift mot andrekunnskapsbaserte aktiviteter. En politikk forå styrke innovasjonsevnen, inkludert FoU-delen av innovasjonssystemet, er nødvendig.

Mens denne gjennomgangen argumente-rer for at bedret innovasjonsevne fordrervedvarende økte investeringer i FoU, leggerden også vekt på at norsk politikk måomsette disse behovene til konkrete, mobili-serende og troverdige mål for alle som måarbeide sammen for at målene skal nås. «Bar-celona-målet» om en samlet forskningsinten-sitet på 3 pst. oppfyller ikke disse kriteriene.Ikke minst, gitt spesialiseringsmønsteret inorsk økonomi, kan det at man sannsynligvisikke når dette kvantitative målet urettmessigskade troverdigheten til norsk forsknings- oginnovasjonspolitikk.

En foretrukket tilnærming kunne inne-bære å utvikle et program eller et sett av pro-grammer av tilstrekkelig størrelse til å byggepå Norges komparative økonomisk fortrinnog evner i forskning og teknologi, samt åmobilisere offentlige og private aktører for etfelles mål med bred samfunnsmessig støtte.Norge har, mer enn mange andre land, hattsterk støtte i samfunnet for å bidra til å løseproblemer med global relevans, blant annetbærekraftig utvikling og relaterte tema, somren energi. Storskalaprogrammer tilknyttetslike problemstillinger kan være en nyttiganordning for offentlig støtte til innovasjons-prosjekter med potensielt vidtrekkendeeffekter på næringslivet og forsknings- ogteknologiutvikling.

Rammebetingelsene som er nødvendigefor økt FoU og innovasjon er hovedsakelig påplass, spesielt de som retter seg mot det sam-lede utdannings- og kompetansenivået tilbefolkningen. Det synes imidlertid å værenødvendig med noen endringer i styringenav innovasjonssystemet for å legge til rettefor effektiv prioritering og koordinering avpolitikken.»


3.3.3 Den norske innovasjonsundersøkelsen

Innovasjonsundersøkelsen fra Statistisk sentral-byrå er utviklet gjennom internasjonale prosesserog resultatene rapporteres til organisasjoner somOECD og Eurostat.2 Innovasjonsundersøkelsentar sikte på å vise i hvor stor grad næringslivet utfø-rer og lykkes med innovasjonsarbeid. Totalt rap-porterte 25 pst. av alle foretak at de hadde introdu-sert innovasjoner i 2006.3

Noen foretak er verdensledende på sitt felt ogpresenterer egenutviklede produkter som er ene-stående på verdensmarkedet. Andre har selv utvi-klet produkter, men disse er nye kun i en lokal ellernasjonal målestokk, eller ligner andre produktersom finnes på markedet. Andre igjen innoverer vedå kopiere eller benytte seg av teknologi og kunn-skap som er kjent og tilgjengelig utenfor foretaket.

De mest nyskapende innovatørene – de somintroduserer markedsnyheter for det internasjo-nale eller norske markedet – utgjør over halvpar-ten av foretakene med innovasjonsaktiviteter. Enandel på 20 pst. introduserte innovasjoner som ernye for det internasjonale markedet, mens en avtre introduserte innovasjoner som var nye for detnorske markedet. Nærmere halvparten introdu-serte innovasjoner som ikke hadde det sammenyhetselementet. En andel på 28 pst. utviklet selvnye produkter og prosesser, men disse var ikkeunike på markedet. De minst nyskapende innova-tørene utgjør 19 pst. Disse rapporterte at produk-ter og prosesser foretaket introduserte i hovedsakvar utviklet av andre, og at innovasjonene ikke varnye for foretakets marked.

Det er mange forskjeller mellom små og storeforetak og mellom de ulike næringene.

Figur 3.6 viser andelen av foretakene med 100–199 ansatte som svarer at de har gjennomført inn-

ovasjonsaktiviteter. Blant de innovative bedrifteneviser den også graden av nyskaping i de nye pro-duktene. Mens over halvparten av alle foretakenepå denne størrelsen innenfor industri og bergverks-drift har gjennomført innovasjonstiltak, er det til-svarende tallet kun 35 pst. for tjenesteyting og18 pst. for andre næringer. Gruppen andre nærin-ger består av noen næringer som er særlig store forNorge sammenlignet med andre land som oljeut-vinning, vann og kraftforsyning, fiske- og opp-drettsnæringen, i tillegg til bygge- og anleggsvirk-somhet.

Av de 53 prosentene som oppgir å ha gjennom-ført innovasjonstiltak i industrien oppgir godt overhalvparten at produktet var nytt i nasjonale ellerinternasjonale markeder. Også innenfor tjeneste-yting synes norske bedrifter generelt å væreomstillingsdyktige og de introduserer nye produk-ter og metoder, selv om andelen markedsnyheterer lav. Innenfor andre næringer er det derimot kun

2 Innovasjonsundersøkelsen søker å kartlegge omfanget avinnovasjoner i norsk næringsliv, og å kartlegge faktorer avbetydning for innovasjonsprosessen. Tradisjonelt har under-søkelsen vært gjennomført som en integrert del av FoU-undersøkelsen hvert fjerde år. De siste årene har en noe for-kortet utgave av undersøkelsen blitt gjennomført hvert annetår. Undersøkelsen omfatter hele industrien og deler av de tje-nesteytende næringene, samt olje- og gassutvinning og fiske-oppdrett. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2007 ogmålte næringslivets innovasjonsaktiviteter i perioden 2004-2006. Undersøkelsen er en del av Eurostats Community Inn-ovation Survey 2006 (CIS2006). Den er utarbeidet etter ret-ningslinjer trukket opp av Eurostat og OECD i den såkalte«Oslo-manualen».

3 Der tidligere kun foretak med ti eller flere sysselsatte deltoki innovasjonsundersøkelsen, ble de i 2006-undersøkelsenogså hentet inn tall for foretak med 5-10 sysselsatte. Nårdisse regnes med reduseres andelen foretak med produkt-eller prosessinnovasjon til 21 pst., siden små foretak typiskrapporterer lav innovasjonsaktivitet.

Figur 3.6 Andel av foretak med 100–199 ansatte som har introdusert produktinnovasjoner, etter næring og grad av nyskaping (2006)Kilde: Statistisk sentralbyrå, Innovasjonsundersøkelsen. Andre næringer inkluderer fiske og oppdrett, utvinning av olje og gass, kraft og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet.

47 %

15 %

22 %

12 %

4 %

53 %

65 %

6 %

11 %

7 %

35 %

11 %

17 %

9 %

1 %

84 %

Andel som ikke introduserte innovasjoner i periodenNy i internasjonalt markedNy i nasjonalt markedNy for selskapet, laget av selskapetNy for selskapet, laget av andre

Industri

Tjenester

Andre næringer

4 %

3 %


en fjerdedel som har introdusert innovasjon somvar ny for nasjonale eller internasjonale markeder.

De store forskjellene i innovasjonsaktivitet mel-lom ulike næringer er en av forklaringene på hvor-for Norge kommer lavt ut i internasjonale sammen-ligninger. Næringsstrukturen i Norge er i størregrad enn i ellers sammenlignbare land dominert avråvarer. Verdifulle råvarer gjør Norge til et av ver-dens rikeste land, men den lave målbare innova-sjonsaktiviteten i disse næringene bidrar også tilNorges lave plassering på undersøkelser somEuropean Innovation Scoreboard.

Statistisk sentralbyrå og NIFU STEP var blantdeltakerne i et nordisk prosjekt der man justertefor forskjeller i næringsstruktur mellom landene.Analysen viser at den norske næringsstrukturenhar stor betydning for plasseringen Norge får påinnovasjonssammenligninger. Sammenligner mannæring for næring ser man at norske enkeltnærin-ger slett ikke er mindre innovative enn de sammenæringene i våre naboland. Eksempelvis er dennorske IKT-næringen like nyskapende som sinenordiske motparter slik det måles i innovasjonsun-dersøkelsen. Forskjellen ligger i at IKT-foretakenei Norge ikke utgjør en stor del av det totalenæringslivet, slik de gjør i flere av våre naboland –de næringene som er viktigst i norsk økonomi ernæringer som ikke scorer høyt på innovasjonsmå-linger.4 Det kan være en utfordring fremover ålegge til rette for mer kunnskapsanvendelse oghøyere kunnskapsintensitet også i disse nærin-gene.

Innovasjonsundersøkelsen har de senere årogså kartlagt ikke-teknologiske innovasjoner. End-ringer innenfor foretakenes organisering og mar-kedstilpasning fanges ikke opp av det tradisjonelleinnovasjonsbegrepet, men mange foretak er inno-vative på flere områder enn det rent teknologiske.En andel på 21 pst. av alle foretak har foretatt end-ringer i sin markedstilpasning av en slik art at detkan kalles markedsmessig innovasjon. Endretmarkedsføringsstrategi for å nå nye kundegrupperog markedssegmenter er hyppigst rapportert,etterfulgt av vesentlige endringer i design ogendret produktpromotering.

Foretak med minst 20 sysselsatte ble ogsåspurt om vesentlige organisatoriske endringer. Avdisse hadde 29 pst. introdusert organisatoriskeinnovasjoner. Mest rapportert er vesentlige end-ringer i ledelsesstrukturen eller organiseringen avarbeidet i foretaket.

Undersøkelsen viser dessuten at organisato-riske og markedsmessige innovasjoner først ogfremst introduseres av foretak med produkt- ellerprosessinnovasjon. Store foretak er oftere invol-vert også i disse formene for innovasjon.

3.4 Oppsummering og utfordringer

Regjeringens mål er å styrke innovasjonsevnenslik at den bidrar til størst mulig samlet verdiska-ping i norsk økonomi – en verdiskaping som erbærekraftig og som kan hjelpe oss å nå våre vel-ferdsmål, jf. kapittel 4. Ulike indikatorer og analy-ser kan benyttes for å avgjøre om vi lykkes i å nådette målet. Det foreligger et stort utvalg studierog gjennomganger som analyserer og sammenlig-ner innovasjonsaktivitetene i ulike land.

Veletablerte indikatorer med basis i BNP plas-serer Norge i toppskiktet for verdiskaping og pro-duktivitet, også når det er fastlandsøkonomien somstuderes. Dette skyldes ikke minst en stadig forbe-dret evne til å utnytte knappe ressurser, blant annetgjennom tekniske og organisatoriske nyvinningerbasert på ny og bedre kunnskap. Norge har vistevne og vilje til innovasjon og omstilling og var foreksempel tidlig ute med å ta i bruk IKT i tjeneste-sektoren og i finanssektoren.

Viktige mekanismer som har bidratt til den nor-ske utviklingen fanges imidlertid kun i begrensetgrad opp av tradisjonelle innovasjonsmålinger. Destatistiske indikatorene som brukes i de fleste stu-dier og målinger tar i liten grad hensyn til indirektevirkninger og samspilleffekter.

I internasjonale sammenligninger av innova-sjonsevne legges det ofte mest vekt på forskning,høyteknologi og fysiske produkter. Dette gjelderblant annet for mange av indikatorene som inngåri European Innovation Scoreboard, der Norge plas-seres under gjennomsnittet på rangeringen. Forsk-ning og teknologiutvikling har lenge vært sentraledrivkrefter for innovasjon. Utviklingen er imidler-tid ikke drevet av teknologi alene, og det er enrekke andre forhold som også har betydning for etlands evne til omstilling og innovasjon.

Forhold som tillit, medvirkning, liten lønns-spredning og gode velferdsordninger tilleggesvanligvis liten vekt i tradisjonelle innovasjonsmå-linger. Regjeringen mener imidlertid at disse ele-mentene har hatt avgjørende betydning for denomstillingsevnen vi har sett i det norske samfun-net.

Målinger og rangeringer er også mindre tilpas-set innovasjonsaktivitet i offentlig sektor og i tje-nestesektoren. Dette er forhold som regjeringen

4 Block et al (2008): «Development and Analysis of InnovationIndicators in the Nordic Countries based on CIS-surveys»,NICe 2008.


mener det bør legges større vekt på når evnen tilinnovasjon og omstilling skal vurderes.

Gjennomgangen av det norske innovasjonssys-temet som OECD ble bedt om å foreta paralleltmed meldingsarbeidet, viser at Norge stort setthar lykkes godt med å legge til rette for omstillingog innovasjon. OECD peker imidlertid også påenkelte utfordringer og kommer med forslag til til-tak som kan styrke innovasjonsevnen ytterligere.

Alt i alt mener regjeringen evnen til innovasjonog omstilling har vært god i den norske økono-mien. Vi har lykkes med å kanalisere ressurser tilområder med høy avkastning – og med å omstilleog fornye oss. Det finnes gode eksempler på storfornyingsevne fra hele landet, og denne evnen hargitt seg utslag i høy verdiskaping og velferd.

Regjeringen ser likevel at det er en del utfor-dringer i det norske innovasjonssystemet hvor vikan forbedre oss. Disse utfordringene er særskiltbehandlet i senere kapitler i meldingen og inklude-rer blant annet utdanning, immatrielle rettigheter,forskning og offentlig sektor.• Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen og

evnene hos den enkelte, vil være avgjørende forinnovasjon og videre utvikling av det norskesamfunnet. Blant annet viser evalueringen avstrategiplanen for entreprenørskap i utdannin-gen at det er utfordrende å få gitt et like godtundervisningstilbud i entreprenørskap uavhen-gig av hvor folk bor i landet, spesielt innenforhøyere utdanning. Det er behov for å bedreutnytte den ressursen kvinner, unge og eldrerepresenterer for verdiskapende entreprenør-skap. Det er også behov for enda bedre utvik-ling av humankapitalen ved å øke kvaliteten ogrelevansen i utdanningssystemet. Internasjo-nale undersøkelser viser at norske elever tiltross for omfattende ressursinnsats, er dårli-gere i lesing og realfag enn elever i mangeandre land. Det er også stor variasjon både iomfang og intensitet i samarbeidet mellomutdanning og arbeidsliv. Disse utfordringeneog regjeringens håndtering av dem er nær-mere omtalt i kapitlene 5 og 6.

• Immaterielle verdier, herunder patenter ogvaremerker, utgjør i dag størstedelen av bedrif-

tenes samlede verdier. Likevel forvaltes disseverdiene ofte mindre systematisk enn bedrifte-nes materielle verdier og undersøkelser tyderpå at bevisstheten og kompetansen om betyd-ningen av patenter og andre immatrielle rettig-heterrettigheter er mangelfull. Denneutfordringen og regjeringens håndtering avden er nærmere omtalt i kapittel 5.

• Sammenlignet med andre land er forskningsin-tensiteten i norsk næringsliv rundt gjennom-snittet. Det er behov for å legge til rette former privat forskningsinnsats i norske foretakfor å styrke den langsiktige kunnskapsutviklin-gen i næringslivet. Selv om norske virksomhe-ter ligger langt fremme på forskning påenkeltområder hvor vi har fortrinn, skjer myeav forsknings- og teknologiutviklingen som ernyttig for Norge i utlandet. For å nyttiggjøreoss av denne kunnskapen, er det nødvendig åutvikle en bred kunnskapsbase og forsknings-miljøer av høy internasjonal kvalitet, og leggetil rette for at norske miljøer kan samarbeidemed de beste miljøene utenlands. Disse utfor-dringene og regjeringens håndtering av demer nærmere omtalt i kapittel 7.

• Oppgavene i helsesektoren blir større i taktmed at befolkningen blir eldre og det blir flereunge hjelpetrengende. Helse- og omsorgssek-toren står derfor overfor betydelige utfordrin-ger i årene som kommer. Fra om lag 2020 vilbefolkningsaldringen føre til en sterk vekst ibehovet for helse- og omsorgstjenester, bådefra spesialisthelsetjenesten og fra den kommu-nale helse- og omsorgstjenesten. Disse utfor-dringene og regjeringens håndtering av demer nærmere omtalt i kapittel 8.

Regjeringen vil bygge videre på den gode utviklin-gen som har vært og samtidig gjennomføre forbe-dringer for å svare på blant annet de utfordringenesom er nevnt over. Regjeringen ser også behov forå styrke kunnskapen om sammenhengen mellomforskning, innovasjon og økonomisk utvikling, ogforeslår å styrke forskningen på dette feltet. Regje-ringens politikk er nærmere omtalt i del II av mel-dingen.

Del IIRegjeringens innovasjonspolitikk


4 Regjeringens ambisjoner og mål for innovasjonspolitikken

4.1 Regjeringens mål og ambisjoner

Norge skal være et samfunn der velferdsordnin-gene – barnehager, skoler, sosiale sikkerhetsnettog helsevesen – er blant de beste i verden. Det skalvære full sysselsetting og et næringsliv over helelandet som hevder seg godt i den internasjonalekonkurransen. Det norsk samfunnet skal være etbærekraftig samfunn.

Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken er:– Et nyskapende og bærekraftig Norge.

Det operative målet for politikken er å styrke inno-vasjonsevnen slik at den bidrar til størst mulig sam-let verdiskaping i norsk økonomi – en verdiskapingsom er bærekraftig og som kan hjelpe oss til å opp-fylle våre velferdsmål.

I disse tider er det store utfordringer i de inter-nasjonale finansmarkedene som påvirker norsknæringsliv. Denne meldingen handler ikke om vårpolitikk for å møte disse akutte utfordringene. Sær-lig i urolige tider er det viktig å tenke framover.Regjeringens innovasjonspolitikk skal legge tilrette for langsiktig bærekraftig verdiskaping iNorge.

Dette kapitlet redegjør for hovedelementene iregjeringens innovasjonspolitikk. Det er lagt spesi-elt vekt på å presentere hvordan regjeringen villegge til rette for:– Et skapende samfunn – med gode rammevilkår

og et godt klima for innovasjon– Skapende mennesker – som utvikler sine res-

surser, sin kompetanse og har mulighet til å tadem i bruk

Figur 4.1 Skapende mennesker er avgjørende for innovasjon.


– Skapende virksomheter – med offentlige og pri-vate virksomheter som utvikler lønnsommeinnovasjoner.

Norge er gjentatte ganger kåret av FN til verdensbeste land å leve i. Norge er også blant de land iverden som har høyest inntekt per innbygger. Selvom Norge ligger langt fremme i målinger av vel-ferd og verdiskaping i dag, mener regjeringen deter nødvendig med evne til fornying både i nærings-livet og i offentlig sektor for å opprettholde verdi-skapingen og velferden på sikt.

Internasjonale utfordringer påvirker våremuligheter for å nå våre mål og visjoner. Globalise-ringen bringer stadig flere land og regioner inn iverdensøkonomien og utfordrer Norges evne tilomstilling. Naturressurser som skog, jord, rentvann og enkelte fiskeslag er blant ressurser som eri ferd med å bli knappere, og FNs klimapanel sierdet er svært sannsynlig at verden nå er inne i enperiode med menneskeskapte klimaendringer.Den demografiske utviklingen øker presset på vel-ferdsordningene ved at andelen personer medomsorgsbehov øker samtidig som den arbeidsdyk-tige andelen av befolkningen reduseres.

Sett i lys av disse utfordringene er det nødven-dig å utvikle og bruke kunnskap på nye måter for ånå regjeringens mål. Å legge til rette for nye ogbedre måter å anvende ressursene på utgjør myeav kjernen i innovasjonspolitikken. Regjeringen villegge til rette for at norske virksomheter byggerseg gode hjemme og blir vinnere ute.

4.2 Et skapende samfunn

Kulturelle trekk og holdninger i samfunnet påvir-ker innovasjon og næringsutvikling. Samfunn somverdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og ska-pertrang stimulerer til innovasjon. Det må væreakseptert å feile samtidig som det skal være aksep-tabelt at noen gjør stor suksess.

Den norske samfunnsmodellen legger iutgangspunktet godt til rette for omstilling og inn-ovasjon. Gode offentlige ordninger bidrar til ethøyt utdanningsnivå, en høy yrkesdeltakelse, oggir et sikkerhetsnett ved omstillingsprosesser.Mennesker og virksomheter i det norske samfun-net har vært gode til å omstille seg, ta i bruk ogspre ny kunnskap og teknologi, og til å ta i bruknye forretningsmodeller.

Det er likevel en rekke samfunnsutfordringersom krever videre utvikling. Naturressursene erunder press og vi må utvikle mer bærekraftige pro-duksjons- og forbruksmønstre i det norske sam-

funnet. Offentlig sektor står overfor voksende opp-gaver i årene som kommer og for å videreutviklevelferdssamfunnet over hele landet må offentligsektor på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommu-nalt nivå stadig fornyes.

4.2.1 Et bærekraftig samfunn krever nye løsninger

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden de sistetjue årene fordi verden har sett vedvarende fattig-dom i mange utviklingsland, samtidig som pressetpå jordens økosystemer har vært økende. Uten entilfredsstillende miljømessig, økonomisk og sosialutvikling vil ikke det norske samfunnet som helhetkunne få en bærekraftig utvikling.

Innovasjonspolitikken skal støtte opp undermålene i regjeringens bærekraftsstrategi, slik dener omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2008. Norge er etlite land i verden, men spiller på flere områder enviktig internasjonal rolle. Norge er aktiv når detgjelder å få til gjeldslette for fattige land, ogbistandsnivået er blant de høyeste i verden. Norgeskal bidra aktivt til internasjonalt miljøsamarbeidog fremme internasjonal virkemiddelbruk somkvotesystemer og teknologisk samarbeid. Regje-ringen har en ambisjon om at Norge skal bli enforegangsnasjon innenfor miljøteknologi. Utvik-ling av miljøteknologi kan blant annet bidra til atutviklingslandenes behov for økonomisk vekst kandekkes uten tilsvarende økte belastninger på mil-jøet.

Norge vil arbeide for en ambisiøs internasjonalklimaavtale der alle land deltar. Regjeringen harfremmet et forslag til et klimakvotesystem for peri-oden 2008 – 2012, som gjør at en større del av kli-magassutslippene nå blir omfattet av økonomiskevirkemidler. Norge er, og skal være, en miljøvenn-lig energinasjon og være ledende innenfor utviklin-gen av miljøvennlig energi. Vannkraft står i dag for99 pst. av vår elektrisitetsproduksjon. Satsing påenergieffektivisering, CO2-håndtering, fornybarvarme og fornybar elektrisitet er sentrale elemen-ter i regjeringens innovasjonspolitikk.

Med klimameldingen la regjeringen et solidgrunnlag for klimaforliket som ble inngått på Stor-tinget 17. januar 2008. I forliket ble det lagt en lang-siktig klimapolitikk som kan bestå uavhengig avskiftende regjeringer. Klimaforliket understrekerat tiltak som bidrar til innovasjoner på teknologi-området vil bli særlig vurdert. Det legges videre tilgrunn at Norges troverdighet som pådriver eravhengig av at vi reduserer egne utslipp, bidrar tilutvikling av teknologi og bidrar til å vise at det er


mulig å frikoble økonomisk vekst fra vekst i klima-gassutslipp.

Regjeringen anser en målrettet miljøpolitikkmed bruk av miljøkrav og miljøavgifter som eteffektivt virkemiddel for å utløse innovasjoner sombidrar til å utvikle et mer bærekraftig, kunnskaps-intensivt og konkurransedyktig næringsliv. Regje-ringen vil la miljøaspektet integreres på en tydeligmåte i de eksisterende virkemidlene og har fore-slått å styrke miljøsatsingen i programmet Bruker-styrt innovasjonsarena (BIA).

Det er viktig med et tett samspill mellom myn-digheter, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner oginteresseorganisasjoner for å bidra til at rammebe-tingelser utformes på en måte som effektivt stimu-lerer til utvikling av miljøteknologi. For å sikredette etablerer regjeringen et strategisk råd formiljøteknologi der alle disse aktørene er represen-tert. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- og utvi-klingstiltak utarbeide, og følge opp, en nasjonalstrategi for utvikling, introduksjon og bruk avnorsk miljøteknologi.

Regjeringen forventer at alle selskaper tar sam-funnsansvar enten de er offentlig eller privat eid.Regjeringen mener at norsk næringsliv bør vise etsærskilt samfunnsansvar ved å benytte de bestestandardene tilgjengelig og sin beste praksis nårde opererer i andre land, også i land der sosiale,etiske og miljømessige forpliktelser står svakt.Regjeringen vil oppfordre land og selskaper til åslutte opp om internasjonalt anerkjente prinsipperog rapporteringsnormer slik at bedriftene kanetterprøves på sin innsats.

Mangfold og like muligheter for kvinner ogmenn er viktige innovasjonsdrivere i en bærekraf-tig økonomi. Likestilling mellom kvinner og menner således en gjennomgående dimensjon i regjerin-gens innovasjonsarbeid.

4.2.2 En offentlig sektor i fornying

For å sikre velferden er det nødvendig med ensterk og effektiv offentlig sektor, som leverer tje-nester av høy kvalitet til innbyggerne. En effektivog forutsigbar offentlig sektor er også en sentralrammebetingelse for næringslivet.

Gjennom de siste 50 årene har flere store refor-mer bygget opp gode velferdsordninger i Norge ogdet har vært en sterk vekst i det offentlige tjeneste-tilbudet innenfor utdanning, helse og omsorg.Regjeringen vil legge til rette for økt innovasjon ioffentlig sektor for å bedre kvaliteten på tjenestetil-budet samtidig som mer effektiv ressursbruk.Regjeringen vil også gjennomgå insentivene forfornying i offentlig sektor og om nødvendig foreslå

tiltak for å forbedre disse. Ansatte og virksomheterskal premieres for fornying. Forskning kan bidratil å løse utfordringene i offentlig sektor. Regjerin-gen vil også styrke arbeidet for å måle offentligsektors resultatoppnåelse og gjøre resultatene til-gjengelig for innbyggerne.

Oppgavene i helsesektoren blir større i taktmed at befolkningen blir eldre og at flere unge hjel-petrengende lever lengre med et omfattende hjel-pebehov. For å møte utfordringene i helse- ogomsorgssektoren vil regjeringen satse særskilt påinnovasjon i helse- og omsorgstjenesten. Regjerin-gen vil sette ned et offentlig utvalg som skal vur-dere utfordringer og muligheter for innovasjon iomsorgssektoren

Som en stor kunde kan offentlig sektor stimu-lere til produktutvikling hos sine leverandører. Vedå stille fremtidsrettete krav til varer og tjenesterkan det offentlige bidra til å gjøre samfunnet mermiljøvennlig, fornye egen sektor og samtidig bidratil innovasjon i næringslivet. Derfor vil regjeringenstyrke det offentlige som krevende kunde ved ågjøre det enklere å ta i bruk forsknings- og utvi-klingskontrakter og øke kompetansen hos offent-lige innkjøpere. Regjeringen vil i videre dialog mednæringslivet vurdere hvordan offentlige anskaffel-sesprosesser i sterkere grad kan fremme innova-sjon.

4.2.3 Sterke innovasjonsmiljøer over hele landet

Selv om det har vært store fremskritt i global kom-munikasjon, finner vi gjerne miljøer som er godepå innovasjon samlet i et begrenset geografiskområde. Det er ikke all kunnskap som er like lett åflytte globalt, og innovasjon styrkes gjerne av densamhandlingen som hviler på tillit og nærhet tilandre.

Steder og miljøer av ulik størrelse kan væreinnovative basert på egne fortrinn. Innovasjonspo-litikken må ta hensyn til at ulike deler av landet harforskjellige fortrinn – og at innovasjon til dels fore-går på ulike måter avhengig av hvilket ressurs-grunnlag, kompetanse og næringsliv som befinnerseg på stedet.

Erfaringsmessig har store og næringsmessigdifferensierte regioner større innovasjonsevne oger mindre sårbare ved omstilling. Men også i fleremindre regioner finner vi sterke nærings- og kom-petansemiljøer, som for eksempel møbelindustrienpå Nordvestlandet, det marine bioteknologimiljøeti Tromsø, den maritime industrien i Fosnavåg ogelektronikkmiljøet i Vestfold. Gjennom spesialise-ring har regionene utviklet en kompetanse og et


næringsmiljø som gjør dem interessante som basefor nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktigebedrifter. Flere av miljøene har også dratt nytte avkunnskapen ved lokale universiteter og høyskoler.

Regional verdiskaping kan styrkes både gjen-nom nasjonale virkemidler og gjennom regionaltdifferensierte virkemidler. I takt med at nærings-strukturen, virkemiddelapparatet og regionalemyndigheters oppgaver endres, bør offentlige vir-kemidler tilpasses på en måte som gjør at de bidrartil størst mulig samlet verdiskaping.

Kommunene og fylkeskommunene er viktigestøttespillere for lokale bedrifter ved at de bidrarmed kompetanse, nettverksbygging og ofte funge-rer som en første inngang til det offentlige virke-middelapparatet. Mange norske kommuner harogså næringsfond som yter støtte til innovasjons-rettede tiltak i lokale virksomheter

Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyt-telse av de naturgitte og menneskelige mulighe-tene som finnes i landets ulike regioner. Innova-sjon og næringsutvikling er et sentralt element forå oppnå dette. Innovasjon skjer gjerne på tvers avadministrative grenser og den samlede innsatsenpå nasjonalt, regionalt og lokalt nivå bør derforsamvirke dersom et konkurransedyktig og lønn-somt næringsliv skal kunne videreutvikles. Detteer et felles ansvar for alle forvaltningsnivåer nasjo-nalt, fylkeskommunalt og kommunalt.

4.3 Skapende mennesker

De fleste nye ideer kommer ikke fra geniale oppfin-nere som sitter alene og tenker smarte tanker. Ide-ene kommer fra mennesker som sammen delersine innsikter og erfaringer og bruker sin kreativi-tet til å få frem nye og bedre løsninger. Innovasjo-ner blir til når maskinarbeideren, sykepleieren,den krevende kunden, forskeren, konsulenten,byråkraten og andre utnytter ideene til å styrkegrunnlaget for sin egen virksomhet.

Vår evne til å få utløst talentene, kunnskapen ogevnene hos den enkelte, vil være avgjørende forinnovasjon og videre utvikling av det norske sam-funnet. Regjeringen vil derfor mobilisere og utvi-kle kvinner og menns ressurser, deres kompe-tanse og muligheten til å ta den i bruk. Sannsynlig-heten for å lykkes med dette styrkes med godinnovasjonsledelse i virksomhetene.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft er i dag enbarriere for innovasjon i mange virksomheter.Gjennom arbeids- og velferdspolitikken leggerregjeringen til rette for at den innenlandskearbeidsstyrken blir så stor som mulig og at den

utnyttes så godt som mulig. Alle innenlandske bor-gere i yrkesaktiv alder som kan delta i arbeidslivet,skal få mulighet til det. Trepartssamarbeidet mel-lom myndighetene og partene i arbeidslivet harvært en bærebjelke for å få til omfattende nyska-ping, god produktivitetsvekst og stor grad av inklu-dering.

4.3.1 Utdanning og kompetanse

Etterspørselen etter utdannede og kompetentearbeidstakere vil av flere grunner fortsette å øke iårene fremover. Globaliseringen øker behovet forarbeidstakere som kan bidra til omstilling og spesi-alisering i norsk næringsliv, og den økte etterspør-selen etter offentlige velferdstjenester følges av entilsvarende økt etterspørsel etter kompetentarbeidskraft.

En god offentlig skole er avgjørende for å sikreen god oppvekst og for å få et solidarisk, demokra-tisk og produktivt samfunn. Til tross for høy res-sursinnsats viser internasjonale undersøkelser atnorske elever er dårligere i lesing og realfag ennelever i mange andre land. Regjeringen vil fortsattprioritere økt kvalitet i hele utdanningsløpet og vilspesielt styrke realfagundervisningen. Kunnskaps-departementet la våren 2008 frem en stortingsmel-ding om kvalitet i grunnopplæringen og tar sikte påå legge frem en stortingsmelding om lærerrollenog lærerutdanningen ved årsskiftet 2008/2009.

Bedre samarbeid mellom utdanning ogarbeidsliv kan bidra til at elevers og studenterskompetanse blir mer relevant og nyttig. Regjerin-gen vil legge til rette for et bedre samarbeid mel-lom utdanning og arbeidsliv. Regjeringen vil gjen-nomgå omfanget av samarbeid og vurdere ulikestrategier for å styrke dette feltet.

Det må legges bedre til rette for utnyttelse avarbeidsstyrken gjennom kompetanseutvikling oglæring i arbeidslivet. Prosesser og oppgaver blirstadig mer avanserte, noe som betyr at kravene tilkontinuerlig kompetanseutvikling og læring øker.Regjeringen vil derfor legge frem en stortingsmel-ding om fremtidige kompetansebehov, som blantannet drøfter rollen det offentlige utdanningssyste-met spiller som produsent av arbeidskraft og somleverandør av etter- og videreutdanning.

Regjeringen satser på entreprenørskap i utdan-ningen og la høsten 2006 frem en revidert strategi-plan «Se mulighetene og gjør noe med dem! – Stra-tegi for entreprenørskap i utdanningen 2004–2008». Evalueringen av planen viser at strategienhar bidratt til å synliggjøre og anerkjenne entrepre-nørskap som en del av utdanningen. Likevel pekesdet på en del utfordringer. Regjeringen vil derfor


videreføre arbeidet slik at entreprenørskap blir enintegrert del av undervisningen ved flere skoler iNorge. Det er ønskelig at elevene får et like godtundervisningstilbud i entreprenørskap uavhengigav hvor de bor i landet. Evalueringen viser at utfor-dringene er spesielt store innenfor høyere utdan-ning. Regjering vil derfor i løpet av 2009 legge fremen handlingsplan for entreprenørskap i utdannin-gen med en særlig vektlegging av høyere utdan-ning.

4.3.2 Gode vilkår for entreprenører

Det er flere grunner til at folk ønsker å starte nyvirksomhet. Noen vil skape verdier eller tjene pen-ger, noen vil skape en arbeidsplass tilpasset egenlivssituasjon og bosted og noen vil skape enarbeidsplass for andre. Felles for alle er gjerneønsket om å anvende egne ideer, kunnskap ogkompetanse på en ny måte.

Velferdsutviklingen i samfunnet er avhengig avat det etableres nye og lønnsomme virksomheterog at ulønnsomme virksomheter omstilles ellerlegges ned. Norge har en god entreprenørskaps-kultur eksemplifisert ved at én av ti personer varinvolvert i oppstart av nye bedrifter i 2006.

Gode og forutsigbare rammebetingelser erspesielt viktig for entreprenører ettersom kostna-dene påløper tidlig mens inntektsmulighetenebåde er usikre og kommer på et senere tidspunkt.

Opplæring kan hjelpe folk til å se forretnings-muligheter, gi kunnskap om etablering av bedrifterog hvordan dette kan være et godt utgangspunktfor en fremtidig karriere.

Det er ikke enkelt for folk som starter for segselv å overskue alle utfordringene som må håndte-res. For eksempel er gode forretningskonsepteravgjørende for å lykkes.

En bedrift i tidlig fase kjennetegnes ved at denennå ikke har et salgbart produkt. Utfordringen fordisse bedriftene er å ha tilstrekkelig likviditet til ådekke de løpende utgiftene, som ofte er stigende.Det offentlige virkemiddelapparatet bistår bedrif-ter i utviklingsfasen med ulike risikoavlastende vir-kemidler. Regjeringen er opptatt av å finne godeløsninger på bedrifters utfordringer i tidlig fase, ogvil legge til rette for bedre informasjon og tilgjen-gelighet til de virkemidlene som i dag finnes.Regjeringen vil følge dagens situasjon med tilta-kende knapphet på kapital nøye, og løpende vur-dere behov for særskilte tiltak, også innenfor detoffentlige virkemiddelapparatets portefølje.

Kvinner har høy yrkesdeltakelse, men erunderrepresentert blant entreprenører i Norge.Det har riktignok vært en positiv utvikling de siste

årene, men regjeringen ønsker å ytterligerefremme entreprenørskap blant kvinner og la der-for frem «Handlingsplan for meir entreprenørskapblant kvinner» i 2008. Regjeringen har også satt igang tiltak for å få mer kunnskap om tilretteleg-ging av etableringsvirksomhet for innvandrere.Regjeringen vil utrede behovet for nye landsdek-kende tiltak rettet mot kvinnelige grundere nær-mere.

Undersøkelser fra andre europeiske land kantyde på at entreprenørskap blant seniorer, såkaltgrått entreprenørskap, kan utgjøre en viktig kildetil nyskaping. Entreprenørskap hos personer eldreenn 50 år utgjør i flere land en betydelig andel av desamlede bedriftsetableringene. Enkelte undersø-kelser tyder også på at en større andel eldre entre-prenører lykkes med å etablere virksomhet somvidereføres over noe tid. Mulige forklaringer påsuksessen er at de både er mer motiverte, at opp-starten er basert på relevant erfaring og at de harlettere tilgang på kapital. Det finnes lite data omentreprenørskap blant seniorer i Norge. Regjerin-gen vil utvide satsingen på entreprenørskap tilflere aldersgrupper ved å vurdere hvordan en kanlegge bedre til rette for grått entreprenørskap.

4.3.3 Medarbeiderdrevet innovasjon

Innovasjon foregår oftest i virksomheter, og med-arbeiderne spiller en avgjørende rolle for hvorvidtdette lykkes.1 Medarbeiderdrevet innovasjon er enfellesbetegnelse for de ansattes aktive deltakelse iutvikling av varer, tjenester og produksjonsproses-ser, og knoppskyting fra eksisterende virksomhe-ter (intraprenørskap). Norge har lange tradisjonerfor å arbeide aktivt med medarbeiderdrevet inno-vasjon. Fra 1962 engasjerte det daværende Insti-tutt for industriell miljøforskning (IFIM) ved Tek-nisk Høyskole og det som senere skulle bliArbeidsforskningsinstituttet seg i Samarbeidspro-sjektet LO/NAF – en satsing på utvikling av indus-trielt demokrati i form av selvstyrte grupper, job-brotasjon, jobbutvidelse og andre former for alter-nativ arbeidsplassutforming. Dette prosjektetregnes i dag som et viktig norsk bidrag til interna-sjonal organisasjonspsykologi og elementer herfrakan blant annet gjenfinnes i den senere arbeidsmil-jølovgivningen.

Det finnes også mange erfaringer med virke-midler for å involvere medarbeiderne i virksomhe-tenes innovasjonsarbeid. Hovedavtalen mellom LO

1 Dette understrekes av innovasjonsundersøkelsene fra Statis-tisk sentralbyrå/Eurostat, hvor interne kilder oppgis somviktigst for virksomhetenes innovasjon.


og NHO forplikter ansatte og ledere til samarbeidom virksomhetenes utvikling. Dette innebærer atmedarbeiderne skal delta aktivt i virksomhetenesinnovasjonsarbeid. Sett i en slik sammenheng erHovedavtalen en samarbeidsavtale om innovasjon,og et utgangspunkt for samarbeid om utvikling ivirksomhetene. LO og NHO har blant annet tatt ini-tiativ til et 2-årig pilotprosjekt for reduksjon av kli-magassutslipp med syv utvalgte bedrifter fra Øst-fold. Målet med prosjektet er gjennom samarbeidog bred medvirkning å redusere utslipp av klima-gasser i bedriftene. Norges forskningsråds pro-gram VS2010 (Verdiskaping 2010) var et samar-beidsprogram mellom LO, NHO, Forskningsrådetog Innovasjon Norge, hvor partene i arbeidslivetsamarbeidet for å fremme omstilling og innova-sjon.

Regjeringen vil undersøke vilkårene for medar-beiderdrevet innovasjon i Norge nærmere og vur-dere nye tiltak for å fremme medarbeiderdrevetinnovasjon. I dette arbeidet vil regjeringen samar-beide med partene i arbeidslivet for å bruke erfa-ringer fra partssamarbeidet i Norge. Regjeringenvil derfor sammen med LO og NHO utrede tiltaksom kan stimulere til medarbeiderdrevet innova-sjon. LO og NHOs pilotprosjekt for reduksjon avklimagassutslipp gjennom bred medvirkning vil blibrukt aktivt i dette arbeidet. I bygge- og anleggs-næringen er det innsikt og kompetanse blant med-arbeiderne i bedriftene som er verdifull for utvik-lingen av næringen. Regjeringen vil i samarbeidmed bedriftene i næringen og de ansattes organisa-sjoner se nærmere på hvordan medarbeiderdrevetinnovasjon i næringen kan utnyttes bedre.

4.4 Skapende virksomheter

Bedriftene er selve motoren i innovasjonsproses-sene. Innovasjon er en sentral del av mange bedrif-ters daglige innsats for å skape verdier. Ved å gjøreting på nye måter kan bedriftene produsere billi-gere og bedre eller ta en høyere pris for det de pro-duserer – altså endringer som øker bedrifteneslønnsomhet og samtidig styrker grunnlaget for vel-ferdssamfunnet.

Myndighetene har en sentral rolle i å fastleggeet rammeverk som gir bedriftene handlingsrom tilå innovere. Myndighetene griper på ulike måterinn i markedet med økonomiske virkemidler ogreguleringer for å ivareta samfunnets interesser.Offentlige tiltak retter seg gjerne mot å styrkekunnskapsbasen i økonomien, bedre økonomiensomstillingsevne eller begrense negative miljøkon-sekvenser.

Det offentlige rammeverket kan stimulerebedriftene til innovasjon og utvikling i en retningsom er positiv både for bedriften og samfunnet.Krevende miljøreguleringer fra myndigheter iulike land har for eksempel vært med på å skape etmarkedsgrunnlag for innovasjoner. Bevissthet omsamfunnsansvar kan bidra til å redusere bedrifte-nes omdømmerisiko, gjøre bedrifter mer attraktivesom arbeidsplass2 og samtidig gi muligheter til åvinne nye markeder og kunder.

4.4.1 Gode rammebetingelser i det norske innovasjonssystemet

Innovasjon dreier seg om å gjøre noe som er nytt,og er dermed beheftet med usikkerhet og risiko.Forutsigbare rammebetingelser kan være med påå redusere næringslivets kostnader knyttet til usik-kerhet. Det er lettere å utarbeide planer, spesieltfor langsiktige investeringer, når bedriftenes ram-mebetingelser er stabile. Regjeringen vil føre enøkonomisk politikk som legger til rette for høy sys-selsetting, stabil økonomisk vekst og tryggeoffentlige velferdsordninger.

Samferdsel er en sentral forutsetning for boset-ting og næringsutvikling. Transportkostnadene fornorsk næringsliv er høye sammenlignet medmange andre land fordi vi har et langstrakt landmed lange avstander mellom markedene. Infra-strukturpolitikken påvirker både tidsbruk og kost-nader ved å få varer og tjenester til markedet og eret sentralt virkemiddel for å skape vekstkraftigeregioner. Regjeringen vil videreutvikle transport-systemet og den elektroniske infrastrukturen medsikte på økt effektivitet, lavere kostnader og mermiljøvennlige løsninger.

Handel og investeringer over landegrensenebidrar til at kunnskap og forskningsresultater kom-mer den norske økonomien til gode. Økt handelbidrar også til sterkere konkurranse og utfordrerdermed bedriftene til å styrke sin omstillings- oginnovasjonsevne. Gevinstpotensialet ved interna-sjonal handel ligger i at ulike land kan utnytte sinefortrinn og oppnå både høyere konsum og økteinntekter. Norge er en liten, åpen økonomi. Vår vel-ferd er avhengig av lave handelsbarrierer, slik at vikan utnytte våre konkurransemessige fortrinn ogøke verdiskapingen. For å sikre norske bedriftertilgang til internasjonale markeder, vil regjeringenarbeide aktivt gjennom WTO-avtalen, EØS-avtalenog EFTAs handelssamarbeid. Regjeringen priorite-rer nye handelsavtaler med land der en handelsav-

2 «Samfunnsansvar som trekkplaster», artikkel av førsteamanu-ensis Karine Nyborg i Dagens Næringsliv, 20. februar 2008.


tale kan bidra til størst økning av samhandelen.Derfor gjelder i første rekke nye EFTA-handelsav-taler med India og Russland og en bilaterial han-delsavtale mellom Norge og Kina. Disse tre lan-dene er store og sterkt voksende markeder for nor-ske varer og tjenester. Regjeringen legger stor vektpå forhandlingene om russisk WTO-medlemskapog at en prosess mellom EFTA og Russland tilpas-ses det arbeidet som Norge gjør i WTO i forhold tilRussland.

Konkurranse er en viktig drivkraft for innova-sjon fordi bedrifter som konkurrerer hele tiden måforbedre sine varer og tjenester. Gjennom konkur-ransepolitikken kan myndighetene bidra til sunnkonkurranse som stimulerer bedriftene til å finnenye måter å skape verdier på. Reell konkurranse eravgjørende for å få utnyttet ressursene best mulig.Regjeringen vil derfor føre en politikk som frem-mer konkurranse som virker til samfunnets beste.

Offentlige løsninger kan være en spore til inno-vasjon i privat sektor. Mer brukervennlige tjenes-ter og enklere regelverk vil frigjøre tid slik atnæringslivet kan bruke mer tid på å skape verdierog mindre tid på å fylle ut offentlige skjemaer. Detskjer i dag en omfattende utvikling av løsninger forelektronisk utveksling av informasjon og yting avtjenester, mellom offentlig og privat sektor, mellomulike offentlige organer og mot borgerne. For åsikre enkel og effektiv kommunikasjon, skal elek-tronisk kommunikasjon være den primære kana-len for næringslivets dialog med offentlige virk-somheter. Regjeringen vil videreføre og styrke sat-singen på Altinn slik at næringslivet får éninngangsportal til alle offentlige tjenester. Enhandlingsplan med forenklingstiltak fra departe-mentene ble lagt frem i august 2008, og effekteneav tiltakene skal være vurdert i løpet av 2009.

Tjenestenæringene omfatter store deler avnorsk økonomi. Innovasjon som forenkler eller for-bedrer oppgaveløsingen i disse næringene harsåledes stor betydning for landets samlede produk-tivitetsutvikling og verdiskaping. Regjeringen vil tainitiativ til mer systematisk kunnskapsutvikling omtjenesteinnovasjoner, med sikte på å utvikle effek-tive og treffsikre virkemidler. Regjeringen vil invi-tere HSH og andre av tjenestenæringenes organi-sasjoner til en dialog om sterkere mobilisering fortjenesteinnovasjoner. Arbeidet vil ta utgangspunkti den voksende kunnskapsbasen på dette området,både nasjonalt og internasjonalt.

Bygge- og anleggsnæringen er en av de størstenæringene i landet, og en stor leverandør av varerog tjenester til offentlig sektor. Den har utfordrin-ger knyttet til implementering og spredning av inn-ovasjoner. En styrking av næringens evne til inno-

vasjon kan bidra til å øke verdiskapingen, og kanbidra til bedre løsninger og lavere kostnader foroffentlig sektor og andre kjøpere av bygg- oganleggstjenester. Regjeringen vil invitere bygge-og anleggsnæringens organisasjoner for å få merkunnskap om og vurdere nærmere aktuelle tiltaksom kan bidra til å fremme innovasjon og mereffektive byggeprosesser i bygge- og anleggsnæ-ringen. I den forbindelse er det også aktuelt å senærmere på om eksisterende virkemidler for inno-vasjon er tilstrekkelig effektive og treffesikre i åfremme innovasjon i bygge- og anleggsnæringen.

Nærings- og handelsdepartementet vil ogsåutarbeide en næringspolitisk strategi for små ogmellomstore bedrifter. I denne sammenheng vildepartementet opprette et strategisk råd for småog mellomstore bedrifter. Regjeringen ønsker ogsåå styrke små- og mellomstore bedrifters posisjon iutlandet, og vil derfor gjøre fremme av små og mel-lomstore bedrifter til et av hovedkriteriene forfremtidig tildeling av nærings- og profileringsmid-ler til utenriksstasjonene.

4.4.2 Tilgang på arbeidskraft

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs og tilgan-gen på kompetent arbeidskraft er den viktigste inn-satsfaktoren for virksomhetenes innovasjonsar-beid. Full sysselsetting og lav arbeidsledighet er ethovedmål for regjeringen. Gjennom et bredt sett avvirkemidler i arbeids- og velferdspolitikken oggjennom den generelle økonomiske politikken,legger regjeringen til rette for at dette målet skalnås. Pensjonsreformen og arbeids- og velferdsre-formene, herunder en ny arbeids- og velferdsfor-valtning, er sentrale elementer i dette arbeidet.

Hovedstrategien for å møte den fremtidigeetterspørselen etter arbeidskraft, er å mobiliserede innenlandske arbeidskraftsressursene. Mobili-sering av innenlandske ressurser skjer gjennom enrekke tiltak innenfor arbeidsmarkeds-, arbeids-miljø- og velferdspolitikken. Disse tiltakene bidrartil å motvirke arbeidsledighet, sykefravær, uføre-og tidligpensjonering, ufrivillig deltid samt frem-mer inkluderingen av utsatte grupper. Denne poli-tikken er nærmere omtalt i flere av regjeringensstortingsmeldinger og handlingsplaner.

Politikken for arbeidsinnvandring supplerer ogutfyller denne strategien. Regjeringen er opptatt avat arbeidsinnvandringspolitikken skal sikre nød-vendig kompetanse og arbeidskraft på en måtesom samtidig gjør at gevinstene som følger avarbeidsinnvandring kommer både arbeidsgiver,enkeltpersoner og samfunnet til gode. Dette erbudskapet i St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeids-


innvandring som regjeringen la frem i april 2008.Forslagene i meldingen vil styrke Norge som etland som er positiv til arbeidsinnvandring. Innen-for EØS/EFTA-området er innvandringen stortsett fri. Regjeringen har foreslått endringer som vilgjøre det enklere for EØS-borgere å arbeide iNorge. Den sentrale endringen er at det nåvæ-rende kravet om oppholdstillatelser etter tre måne-der i Norge erstattes av en registreringsordning, jf.Ot.prp. 72 (2007–2008) Om lov om endringar iutlendingslovgivinga. Regjeringen legger til grunnat arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-områ-det (tredjeland) fortsatt skal være regulert, menmeldingen signaliserer at det også skal bli enklereå rekruttere fagfolk fra disse landene.

Den teknologiske utviklingen bidrar til at beho-vet for kvalifisert arbeidskraft øker, både globalt ogi Norge. Norsk næringsliv har også økt behov forkunnskap om internasjonale forhold, språk og kul-tur for å klare seg på den globale arenaen. Interna-sjonal spesialisering og endringer i næringsstruk-tur innebærer at kunnskapsinnholdet i produksjo-nen øker. Utenlandsk arbeidskraft er viktig når deter mangel på arbeidskraft innenlands, men er ogsåviktig for å gi bedriftene faglig spisskompetanse ogkontakt med kunnskapsmiljøer i andre land. Detkan også øke forståelsen for internasjonale forholdog gjøre bedriftene bedre rustet til å knytte kontak-ter internasjonalt og inngå avtaler i forbindelsemed etableringer i utlandet.

Økt arbeidsinnvandring til Norge påvirkerbåde arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Arbeids-innvandring kan medføre utfordringer for den nor-ske arbeidslivsmodellen. Regjeringen har derforforeslått og fått gjennomført flere tiltak for åfremme likeverdige konkurranseforhold mellombedrifter, sikre arbeidstakerne gode arbeids- oglønnsforhold, motvirke sosial dumping og svartarbeid samt styrke integreringen av arbeidsta-kerne i det norske samfunnet, jf. blant annet regje-ringens handlingsplan mot sosial dumping.

Regjeringens mål er at Norge skal være etinkluderende samfunn, hvor alle har like mulighe-ter til å bidra og til å delta i arbeids- og samfunnsli-vet. Regjeringen vil legge til rette for at nyankomneinnvandrere raskt kommer ut i inntektsgivendearbeid, og vil forhindre at det utvikler seg et klasse-delt samfunn hvor personer med innvandrerbak-grunn har dårligere levekår og lavere samfunns-deltakelse enn befolkningen for øvrig. Målet kre-ver helhetlig og langsiktig innsats og regjeringenhar derfor styrket innsatsen for integrering oginkludering av innvandrerbefolkningen gjennomen egen handlingsplan. Handlingsplanen innehol-der tiltak innenfor flere departementers ansvars-

områder, og innsatsområdene i planen er arbeid,oppvekst, utdanning og språk, likestilling og delta-kelse.

I Handlingsplan for integrering og inkluderingav innvandrerbefolkningen er det flere tiltak sominngår i områdesatsingen for Groruddalen ogbydel Søndre Nordstrand i Oslo. Dette er områdersom har store levekårsutfordringer, samtidig somde har en stor andel innbyggere med innvandrer-bakgrunn. Gjennom handlingsplanen er det iverk-satt flere tiltak rettet inn mot blant annet barn ogunge. Tiltakene skal sikre tilstrekkelige språkfer-digheter til å mestre skolestart, bedre læringsre-sultatene og gjennomstrømningen på skolene ogsikre flere utsatte grupper innpass i arbeidslivet.

4.4.3 Et brukervennlig næringsrettet virkemiddelapparat i hele landet

Bedrifter og næringer med gode ideer og stort ver-diskapingspotensial kan gjennom det offentligevirkemiddelapparatet bli utfordret og få støtte tilvidere utvikling. Regjeringen er opptatt av at virke-middelaktørene samarbeider nært og har godoversikt over de samlede virkemidlene.

Innovasjon Norge har et omfattende kontor-nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Norgesforskningsråd og SIVA har ikke tilsvarende nett-verk, men begge aktørene bistår norsk næringslivbåde regionalt og internasjonalt. Norsk Designrådbenytter også Innovasjon Norges nasjonale nett-verk til å tilby rådgivning om bruk av design ogdesignere i hele landet.

Ytterligere samarbeid om regional og interna-sjonal tilstedeværelse vil føre til at brukerne fårfærre kontaktpunkter å forholde seg til og enkeltkan ledes videre til den riktige aktøren i hvertenkelt tilfelle. Innovasjon Norges kontorer regio-nalt og internasjonalt er viktige baser for samarbei-det og for kundene.

Regjeringen vil opprettholde virkemiddelappa-ratet som en god tilskuddsforvalter. I tråd med atsamfunnet endrer seg, har også virkemiddelappa-ratet blitt en mer aktiv partner i bedriftenes innova-sjonsprosesser. Ved at virkemiddelaktørene kom-binerer rollen som tilskuddsforvalter med aktivtsamspill med bedriftene, oppnås flere muligheterfor å stimulere til innovasjon i næringslivet enn tid-ligere.

Regjeringen er opptatt av at Innovasjon Norgesorganisering og bredde av tjenester fortsatt utnyt-tes når selskapet får ny eierstruktur. InnovasjonNorge skal med sin kompetanse og tilstedeværelseregionalt, nasjonalt og internasjonalt, legge til rette


for operativ koordinering av innovasjons- ognæringspolitikken regionalt og nasjonalt.

Regjeringen iverksetter evalueringer for å fåsvar på om de målene som er satt for InnovasjonNorge og SIVA oppnås på en god og kostnadseffek-tiv måte. Dette er viktig for å sette virkemiddelap-paratet bedre i stand til å møte fremtidige behov inæringslivet. I 2008 har regjeringen fått gjennom-ført en vurdering av samarbeidet mellom stiftel-sene Norsk Designråd og Norsk Form.

Regjeringen legger til grunn at de tre dimensjo-nene av bærekraft skal være gjennomgående i vir-kemiddelapparatets arbeid. Virkemiddelaktøreneskal bidra økonomisk ved å stimulere til prosjektersom gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bære-evne i næringslivet over hele landet, sosialt ved åstimulere virkemiddelapparatets kunder til å tasamfunnsansvar og miljømessig ved å prioriteremiljødimensjonen enda høyere innenfor utvalgtesatsninger og sektorer.

4.4.4 En forskningspolitikk for et mer kunnskapsintensivt næringsliv

Forskning og utvikling har lenge spilt en sentralrolle for omstilling og innovasjon i norske virksom-heter. Forskning gir opphav til nye ideer, organisa-sjonsformer og teknologiske løsninger som kanbidra til økt innovasjon.

Sammenlignet med andre land er forskningsin-tensiteten i norsk næringsliv rundt gjennomsnittet.Det kan delvis forklares av en næringsstrukturmed mange små bedrifter i bransjer som ogsåinternasjonalt er forholdsvis lite forskningsinten-sive. Sammenlignes forskningsinnsatsen i de nor-ske bransjene med tilsvarende bransjer i andreland kommer imidlertid norsk næringsliv høyereopp på rangeringene.

Selv om norske virksomheter ligger langtfremme på forskning på enkeltområder hvor vi harfortrinn, skjer mye av teknologiutviklingen som ernyttig for Norge i utlandet. For å nyttiggjøre ossdenne kunnskapen, er det nødvendig å utvikle enbred kunnskapsbase og forskningsmiljøer av høyinternasjonal kvalitet, og legge til rette for at nor-ske miljøer kan samarbeide med de beste miljøeneutenlands.

Forskningsinstituttet Marintek og Institutt formarin teknikk ved NTNU har sammen med nærin-gen tatt initiativ til å utrede muligheten for et neste-generasjons forsknings- og laboratoriesenter i hav-rommet. Nærings- og handelsdepartementet vil gåinn i drøftinger med relevante forskningsmiljøerog selskaper for å finne en løsning hvor staten og

næringslivet går sammen om å finansiere et slikforprosjekt.

Forskning og forskningsbasert kunnskap ermed på å prege samfunnets utvikling. Regjeringenvil i løpet av 2009 legge frem en stortingsmeldingom forskning.

Regjeringen mener det vil være lønnsomt forsamfunnet om vi over tid utvikler et næringsliv somer mer kunnskapsintensivt enn i dag. Regjeringenvil derfor vektlegge langsiktig kunnskapsproduk-sjon og oppbygging av den generelle forskningska-pasiteten i Norge, ikke minst på områder derNorge har spesielle fortrinn.

Regjeringen vil også styrke tiltak som erdirekte rettet mot virksomhetene og legge til rettefor styrket rekruttering, blant annet gjennom ord-ningen med doktorgrader som utføres i samarbeidmellom en forskningsinstitusjon og en bedrift(nærings-ph.d.). Regjeringen har stor tro på dennedoktorgradsordningen og foreslår i statsbudsjettetfor 2009 å styrke bevilgningen til ordningen med20 mill. kroner. Regjeringen vil også gjennomgåkriteriene for tildeling av midler i ordningen slik atbåde faglige og næringsmessige behov blir ivare-tatt.

4.4.5 En tiltakspakke for et mer bevisst forhold til immaterielle rettigheter

Immaterielle verdier, som patenter og varemerker,utgjør i dag størstedelen av bedriftenes samledeverdier. Likevel forvaltes disse verdiene ofte min-dre systematisk enn bedriftenes materielle verdier.En bedrift kan velge ulike strategier for å forvaltesine immaterielle verdier. For samfunnet har syste-mer for beskyttelse av immaterielle verdier fleregunstige virkninger. Beskyttelse gjør bedriftenemer motiverte til å bruke ressurser på nyskapingog bidrar dermed til å legge grunnlaget for fremti-dig verdiskaping og velferd.

Bedrifter som ivaretar sine immaterielle rettig-heter viser potensielle investorer at de faktisk rårover den teknologien som virksomheten er basertpå. Investorer vil betrakte dette som et kvalitets-stempel når de vurderer å satse på unge teknologi-foretak. Patenter kan være et forhandlingskort isamarbeidsprosjekter og en handelsvare som kangi betydelige lisensinntekter. Patenter vil også gibedriftene handlingsrom til å arbeide med sineegne teknologiske løsninger.

Næringsstrukturen og størrelsen på norsketeknologibedrifter er sannsynligvis hovedårsakentil at norsk patenteringsaktivitet er såpass lav iinternasjonal målestokk. Det er ikke et mål i segselv å oppnå et høyest mulig antall patentsøknader


fra norske virksomheter, men det er et mål at detnorske samfunnet frembringer innovasjoner og atrettighetene til disse innovasjonene forvaltes ogbeskyttes på en hensiktsmessig måte. Undersøkel-ser tyder imidlertid på at bevisstheten og kompe-tansen om betydningen av patenter og andreimmaterielle rettigheter er mangelfull.

For å ha et bevisst forhold til hvordan manbeskytter sine innovasjoner og oppfinnelser, tren-ger bedrifter og samfunnet forøvrig kompetanse påsikring av immaterielle verdier. Undersøkelsertyder på at norske universiteter og høyskoler i daghar et begrenset utdanningstilbud om dette. Regje-ringen vil ta initiativ til en bred dialog med univer-sitetene og høyskolene og utlyse engangsmidler tilå utvikle kurstilbud i universitets- og høyskolesek-toren, og å styrke møteplasser på feltet.

Blant årsakene til at mange små og mellom-store bedrifter ikke søker om beskyttelse av imma-terielle rettigheter er manglende kompetanse ogmanglende økonomiske ressurser. Det finnes foreksempel ikke kommersielle forsikringsordningersom kan bidra til kostnadsavlasting ved en eventu-ell rettstvist. Regjeringen mener det er viktig åstyrke små og mellomstore bedrifters mulighet tilå beskytte sine immaterielle rettigheter, og vil der-for vurdere aktuelle tiltak for bedre rettighetsbe-skyttelse.

God rådgiving er viktig for å gjøre bedriftenebedre i stand til å realisere gevinsten av sine opp-finnelser. Derfor vil regjeringen ta initiativ til åstyrke virkemiddelapparatets veiledning om imma-terielle rettigheter.

4.4.6 Design som innovasjonsverktøy

Designdrevet innovasjon kan bidra til å utfordreetablerte oppfatninger og bringe frem helt nye løs-ninger basert på dagens varer eller tjenester.Regjeringens visjon er at design skal bli en naturligdel av innovasjonsprosessen og regjeringen vil der-for stimulere til økt bruk av design som strategiskvirkemiddel i næringslivet. Satsingen konsentre-res på områder der norsk næringsliv har fortrinn.

Norsk Designråd har som oppgave å styrke for-ståelsen for hvordan næringsrettet design kanbidra til nye og innovative løsninger. GjennomDesignprogrammet, hvor Innovasjon Norge sam-arbeider med Norsk Designråd om å få flere bedrif-ter i Norge til å bruke profesjonelle designere, harregjeringen bidratt til at bedrifter i hele landet harmuligheten til å få veiledning om bruk av design.For bedrifter som tar i bruk design for første gangog til bedrifter som ønsker å bruke design på enstrategisk måte, finnes en egen støtteordning, kalt

Isbryterordningen, som forvaltes av InnovasjonNorge. Regjeringen har styrket og utvidet denneordningen.

Det eksisterer i dag ikke noen målrettede vir-kemidler innenfor design som stimulerer til en sys-tematisk og brukerrettet tilnærming fra idéfasen ibedriftenes innovasjonsarbeid. Regjeringen harderfor satt av 10 mill. kroner i 2009 til et nyttdesignprogram som skal stimulere til kompetanse-oppbygging og investeringer i idéfasen, basert påsystematiske brukerstudier og designmetodikk,kalt DIP (Designdrevet InnovasjonsProgram).

4.5 Videreutvikling av innovasjonspolitikken

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk eravhengig av at de ulike områdene som påvirkerinnovasjonsevnen ses i sammenheng. Innovasjons-politiske mål er ikke overordnet andre politiskemål, men innsatsen på ulike områder bør så langtdet er mulig innrettes slik at de virker positivt hel-ler enn negativt på innovasjonsevnen i norsk øko-nomi. God dialog på tvers av de ulike politikkområ-dene er nødvendig for å sikre at alle trekker isamme retning.

Med en bred tilnærming til innovasjonspolitik-ken berører den de aller fleste departementersansvarsområder. Dette gjør det etter regjeringensvurdering nødvendig at sentrale innovasjonspoli-tiske problemstillinger diskuteres i regjeringensamlet, heller enn at det opprettes et eget underut-valg av regjeringen for innovasjonspolitikken.Regjeringens arbeid med innovasjon vil bli fulgtvidere opp i meldinger på ulike departementersansvarsområde, som i distrikts- og regionalpolitik-ken, kunnskapspolitikken, forskningspolitikken,miljøpolitikken, helsepolitikken m.m.

Nærings- og handelsdepartementet vil opp-rette strategiske råd på enkeltområder og sørge foroppfølging av innovasjonsmeldingen i den årligestyringsdialogen med virkemiddelapparatet.3

Innovasjonspolitikk er et relativt ungt politikk-område hvor det er mangelfull kunnskap om enrekke problemstillinger, jf. gjennomgangen i kapit-tel 3. Ikke minst er det behov for mer kunnskap omsammenhengen mellom ulike politiske tiltak oginnovasjonsevnen. Norge deltar i internasjonaltsamarbeid blant annet i OECD- og EU-regi for å

3 Det næringsrettede virkemiddelapparatet er en fellesbeteg-nelse som gjerne brukes på institusjoner som gjennom for-valtning av ulike offentlige virkemidler, programmer ogstøttetiltak skal legge til rette for næringsutvikling, forskningog innovasjon i næringslivet over hele landet.


styrke kunnskapsgrunnlaget for egen politikkut-vikling. Regjeringen vil bidra til å videreutviklenasjonale og internasjonale målinger, sammenlig-ninger og evalueringer som kan skape en felles for-ståelse for utfordringer og mulige løsninger.

Det har over de siste årene vært ulike satsnin-ger som har hatt til hensikt å bygge opp forsk-nings- og innovasjonspolitiske forskningsmiljøer.Regjeringen startet i 2007 opp et fireårig forsk-ningsprogram gjennom Forskningsrådet for å

sikre en slik kompetanse (VEKSTFORSK). Forstå-else av kunnskap og innovasjon vil være knyttetopp til en lang rekke fagfelt, og det er behov fornasjonal innretting av internasjonal forskning. Forå videreutvikle feltet foreslår regjeringen å sette igang et eget forskingsprogram om forskning påforskning og innovasjon. Et hovedmål med pro-grammet er å fremskaffe kunnskap om systemenefor forskning og innovasjon som kan gi grunnlagfor videre politikkutforming.


5 Nyskapende bedrifter og næringsmiljøer

Regjeringen overordnede mål i nærings- og inno-vasjonspolitikken er å legge til rette for størstmulig samlet verdiskaping i norsk økonomi.

Verdiskaping i næringslivet skjer i hver enkeltav landets bedrifter når det de produserer harstørre verdi enn hva det koster å frembringevarene og tjenestene. Stadig hardere internasjonalkonkurranse hvor tradisjonelle konkurransefor-trinn utfordres og produktsykluser blir stadig kor-tere krever nyskapende bedrifter og næringsmil-jøer med god innovasjonsevne og -vilje dersom deskal lykkes.

Bedriftene har selv ansvaret for å utnytte demulighetene som er i markedet. Dette har de sålangt lykkes med. Norsk næringsliv hevder seggodt i den internasjonale konkurransen.

De offentlige rammebetingelsene skal innret-tes på en måte som stimulerer bedriftene til utvik-ling og innovasjon. Ved aktivt å spille på lag mednorsk næringsliv vil regjeringen legge til rette forhøy verdiskaping i hele landet. For at bedrifteneskal bruke mest mulig av tiden på produksjon oginnovasjon, arbeider regjeringen for at regulerin-ger ikke skal påføre næringslivet unødvendigekostnader i form av tid og penger.

Det å etablere nye og levedyktige virksomheterer ofte en tidkrevende prosess som krever betyde-lig innsats og engasjement. Bedriftene er avhen-gige av ulike typer ressurser for å kunne produsereog innovere. Kvalifisert arbeidskraft er den mestsentrale ressursen, og for mange bedrifter sometterspør høyt utdannet arbeidskraft er ikke detinnenlandske arbeidstilbudet tilstrekkelig. Kapital

Figur 5.1 Nye og moderne teknologier kan forene hensynet til miljø og verdiskaping.


er en annen sentral ressurs, og offentlige tiltak ikapitalmarkedet har som formål å bidra til å gjen-nomføre prosjekter som er samfunnsøkonomisklønnsomme, men som ikke ville bli finansiert i detprivate markedet. Patenter og andre immateriellerettigheter kan ha stor betydning for bedrifter somvil sikre de økonomiske gevinstene av sine innova-sjoner.

Det offentlige kan på ulike måter legge til rettefor at dette skal gå enklere, blant annet gjennomsatsing på utdanning, kompetansebygging og nett-verk. Det offentlige virkemiddelapparatet, kommu-nene, fylkeskommunene og fylkesmannsembetetskal være gode medspillere for å utløse verdiska-ping og innovasjon i næringslivet. Regjeringen eropptatt av å ha et virkemiddelapparat som stimule-rer norsk næringsliv til å utnytte de mulighetenesom en globalisert verden gir. Regjeringen vil der-for legge til rette for et godt samarbeid mellom deulike virkemiddelaktørene og mellom virkemid-delaktørene og næringslivet slik at de fremtidigeutfordringene kan møtes på en offensiv måte.

På Soria Moria erklærte regjeringen at den vilutvikle nasjonale strategier på områder hvor Norgehar kompetanse eller særlige fortrinn som marinog maritim sektor, reiseliv, energi og miljø. Innova-sjonsutfordringer på disse områdene, på tjeneste-området og for Nordområdene skal vies særligoppmerksomhet.

Regjeringen har en bredt anlagt innsats for åsikre fortsatt vekst av nyskapende bedrifter ognæringsmiljøer i hele landet. Regjeringen vil blantannet:– sikre økt vektlegging av samfunnsansvar og

bærekraft i nærings- og innovasjonspolitikken,herunder i virkemiddelapparatets arbeid

– utdype og videreutvikle en forsterket satsingpå miljøteknologi som et innovasjonspolitiskvirkemiddel

– fremme entreprenørskap, spesielt blant kvin-ner, samt styrke kulturen for entreprenørskapved å bedre utdanningstilbudet og veilednin-gen

– iverksette tiltak for økt kompetanse og bevisst-het om patenter og andre immaterielle rettig-heter

– iverksette evalueringer av virkemiddelappara-tet for å få svar på om dagens virkemiddelappa-rat stimulerer til økt innovasjon i norsknæringsliv

– videreutvikle virkemiddelapparatet med siktepå å øke mulighetene for tjenesteinnovasjonbåde i vareproduserende sektor og i tjeneste-næringene

– etablere et program for økt bruk av designsom strategisk virkemiddel i næringslivet

5.1 Rammebetingelser for innovasjon i næringslivet

Det meste av innovasjonsaktiviteten i næringslivetforegår uten direkte offentlig medvirkning. Somvist i tidligere kapitler er det en rekke drivkreftersom stimulerer til omstilling og innovasjon, ognæringslivet har gjennom høy verdiskaping bidratttil å bygge opp under det norske velferdsnivået.Når grunnleggende offentlige rammebetingelsersom forskning, utdanning, konkurranse og makro-økonomiske forhold er på plass, ligger forholdenei utgangspunktet godt til rette for innovasjon ognæringsutvikling. Det er likevel enkelte områdersom krever særlig oppmerksomhet fra det offentli-ges side.

5.1.1 Forenkling for næringslivet

Etterlevelse av offentlig regelverk og tjenester kani mange tilfeller innebære kostnader for bedrif-tene. Etterlevelse av regelverket medfører ressurs-bruk både i bedriftene og i offentlig forvaltning,knyttet til blant annet opplæring i og forståelse avregelverket, rutiner og systemer for oppfølging,innrapportering og kontroll.

Bedriftene skal bruke mest mulig av sin tid påproduksjon og innovasjon, og ikke på papirarbeid.Et godt og enkelt regelverk frigjør ressurser til ver-diskaping og påfører ikke næringslivet unødven-dige kostnader i form av tid og penger. Forenklingav regler og administrative oppgaver er således etmiddel for å styrke bedriftenes konkurranseevne.Regjeringens mål er å gi norsk næringsliv en bety-delig reduksjon i kostnadene ved å etterleve regel-verket.

Regjeringens forenklingsarbeid vil bety mestfor små og mellomstore bedrifter som relativt settbelastes sterkere av de administrative byrdene ennde store aktørene. Regjeringens hovedinnsatsom-råder for forenkling er å videreutvikle elektronisketjenester, å redusere bedriftens administrativekostnader knyttet til rapportering og å utføre godekonsekvensvurderinger i forbindelse med regelut-vikling og tiltak som gjelder næringslivet.

Arbeidet med forenkling har i perioden 2005–2007 redusert næringslivets arbeidsbyrde knyttettil skjemautfylling med mer enn 800 årsverk. Elek-tronisk utfylling og innsending av skjema viaAltinn-portalen har vært et sentralt virkemiddel forå nå dette resultatet. Altinn er utviklet i samarbeid


med brukerne, og oppslutningen har vært rasktøkende. I 2007 sendte 91 pst. av aksjeselskapeneaksjonærregisteroppgaver via Altinn, og 78 pst. avselvangivelsene for næringsdrivende og selskaperble sendt på denne måten. I 5. termin 2007 nåddemerverdiavgiftsoppgaven 80 pst. andel via Altinn.Samme år oppga tre av fire næringslivsledere atAltinn var tidsbesparende.

Regjeringens nye handlingsplan for elektro-niske tjenester til næringslivet ble lagt frem i januar2007. Regjeringen vil videreføre og styrke satsin-gen på Altinn. Målet er at næringslivet i løpet av2008 skal få én inngangsportal til alle offentlige tje-nester. Alle skjemaer for næringsdrivende vil væretilgjengelige i Altinns skjemakatalog. Det er ogsåetablert en elektronisk postboks og arkiv for mel-dinger til og fra det offentlige som er tilgjengeligfor alle Altinn-brukere. Alle relevante elektronisketjenester for næringsdrivende skal være tilgjenge-lige via Altinn-portalen, samt relevant informasjonom regelverk og andre offentlige ordninger.

Regjeringen har satt i gang et prosjekt som tarsikte på å redusere bedriftenes kostnader knyttettil informasjonskrav i regelverket. Alt regelverksom berører næringslivet er gjennomgått, kraveneer identifisert og kostnadene målt. Kartleggingenviser at næringslivets administrative kostnaderknyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offent-lige regelverk kan anslås til om lag 57 mrd. kroneri 2006. Regjeringen la i august 2008 frem hand-lingsplanen Tid til nyskaping og produksjon. Planeninneholder over 120 konkrete tiltak til forenklingerav regelverk som berører næringslivet.

Forenkling av regelverk handler ikke bare omå se på eksisterende lover og regler, men også omå være oppmerksom på konsekvenser for nærings-livet når nytt regelverk legges frem. Et godt beslut-ningsgrunnlag er avgjørende for å unngå at nyeregler gir unødig økte kostnader for bedriftene.Sentralt i dette arbeidet er KompetansesenteretOrakel, som har som hovedoppgave å utredehvilke økonomiske konsekvenser regelverk ogoffentlige tiltak har for næringslivet. Nærings- oghandelsdepartementet er opptatt av å videreutviklearbeidet til Kompetansesenteret Orakel.

5.1.2 Strategi for små og mellomstore bedrifter

Ved starten av 2004 var det flere enn 300 000 småog mellomstore bedrifter1 i Norge, og de utgjorde99,5 pst. av beholdningen av foretak. De syssel-

satte 57 pst. av det totale antall sysselsatte og stodfor 54 pst. av den totale omsetningen.

Nærings- og handelsdepartementet vil utar-beide en næringspolitisk strategi for små og mel-lomstore bedrifter. Departementet vil starte enutredning som ikke bare legger vekt på rettslige til-pasninger, men har et bredere perspektiv somomfatter en mer overordnet næringspolitisk stra-tegi for små og mellomstore bedrifter. I den forbin-delse vil Nærings- og handelsdepartementet opp-rette et strategisk råd.

De siste årene er det rettet større oppmerk-somhet mot å kutte administrative kostnader oggjøre det enklere å drive næringsvirksomhet gene-relt, og for små og mellomstore bedrifter spesielt.Det er nå et godt tidspunkt for å utarbeide en slikstrategi. Til dette kan det blant annet også nevnesat regjeringen, i tilknytning av fremleggelsen avHandlingsplanen for å redusere næringslivetsadministrative kostnader, har vedtatt at det i alleutredninger av nytt regelverk skal vurderes omregelverket kan differensieres mellom små og mel-lomstore og større bedrifter («tenk smått først»).

I et slikt arbeid vil det være naturlig at enkeltemomenter av EUs arbeid med «Small BusinessAct» vurderes. På EU-nivå forankrer den «tenksmått først»-prinsippet som utgangspunkt for frem-tidig politikk og regelverksutvikling. I tillegg børdet også vurderes hvordan departementet på bestmulig måte kan følge opp tiltaket om at det i alleutredninger av nytt regelverk skal vurderes omregelverket kan differensieres mellom små og mel-lomstore bedrifter og større bedrifter.

5.1.3 Tilrettelegging for entreprenørskap

Entreprenørskap kan defineres på forskjelligemåter. Felles for de fleste definisjonene er at entre-prenørskap er en dynamisk og sosial prosess derindivider, alene og i samarbeid med andre, identifi-serer (økonomiske) muligheter og gjør noe meddem ved å etablere og utvikle ny virksomhet.

For at Norge skal utvikles til et land med en godkultur for entreprenørskap, er det avgjørende ålegge til rette for mennesker som har de riktigeholdningene og personlige egenskapene for dette.Entreprenører har evnen til å se mulighetene,gjøre noe med dem og omsette dem i et marked.Norge er imidlertid ikke bare avhengig av dyktigeenkeltindivider, men også av et samfunn med etgenerelt positivt syn på etablerere og etablering avny virksomhet. Entreprenørskap er ikke minst vik-tig i områder med et ensidig næringsgrunnlag.

1 Definert som foretak med færre enn 100 ansatte.


Entreprenørskap i utdanning

Det er dagens elever og studenter som skal skapeverdier og fremtidens arbeidsplasser. Det å satsepå de unge, gjennom entreprenørskap i utdan-ningssystemet, vil styrke fremtidige generasjonersholdninger til og kunnskap om entreprenørskap.Flere studier tyder på at opplæring i entreprenør-skap resulterer i at flere får tro på egen karrieresom bedriftsetablerere.

Organisasjonen Ungt Entreprenørskap tilbyrentreprenørskapsopplæring til elever, studenter ogundervisningspersonale på alle utdanningstrinn iNorge. Ungt Entreprenørskap har mottatt statligstøtte siden 2002 og gir flere unge tilbud om opplæ-ring i entreprenørskap. Forskning tyder på at sat-singen på Ungt Entreprenørskap kan ha en positiveffekt på etablererhyppigheten.2 Kvinneandelenblant ungdoms- og studentbedriftene er også høy.Over halvparten av de daglige lederne og styrele-derne i ungdoms- og studentbedriftene er kvinner.

Gründerskolen er et samarbeidsprosjekt mel-lom alle universitetene og en rekke høyskoler iNorge. Programmet koordineres av Senter forentreprenørskap ved Universitetet i Oslo. Målet erat unge mennesker tilegner seg kunnskap om vik-tigheten av en positiv entreprenørskapskultur iNorge og bidrar til å spre denne holdningen.

Regjeringen er opptatt av entreprenørskap iutdanningen og la høsten 2006 frem en revidertstrategiplan Se mulighetene og gjør noe med dem! –Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004–2008. Evalueringen av planen viser at strategienhar bidratt til å synliggjøre og anerkjenne entrepre-nørskap som en del av utdanningen.3 Likevel pekesdet på en del utfordringer. Regjeringen vil derforvidereføre arbeidet slik at entreprenørskap blir enintegrert del av undervisningen ved flere skoler iNorge. Elevene bør få et like godt undervisningstil-bud i entreprenørskap uavhengig av hvor de bor ilandet. Evalueringen viser at utfordringene er spe-sielt store innenfor høyere utdanning. Regjering vilderfor i løpet av 2009 legge frem en handlingsplanfor entreprenørskap i utdanningen med særlig vektpå høyere utdanning.

Kunnskap, kompetanse og nettverk

For entreprenører kan nettverk være en kilde tilinspirasjon og kunnskapsutveksling. Størstedelen

av læringen og overføringen av kompetanse skjergjennom kontakt mellom mennesker. I nettverkutveksles kunnskap og kompetanse, det trekkesveksler på hverandres erfaring og nye aktører kanoppnå kontakt.

I et land som Norge med relativt spredt boset-ting kan det være krevende å knytte nødvendigkontakt med andre entreprenører, kunder, leveran-dører, investorer og kompetansemiljøer. Regjerin-gen er opptatt av at det offentlige virkemiddelappa-ratet og kommunale/fylkeskommunale aktørerskal videreutvikle sin tilretteleggende rolle for åetablere møteplasser, nettverk og infrastruktur.Dette gjelder også tilgang til internasjonale nett-verk, kunnskap om utenlandske markeder og mar-kedsadgang.

2 Ungdomsbedrifter og entreprenørskap – 2005, M. Haugum,Nord-Trøndelagsforskning, 2005 og Erfaringer fra deltakelse istudentbedrifter, V. Johansen og T. H. Eide, Østlandsforsk-ning, 2006.

3 Kunnskapsparken i Bodø 2008.

Boks 5.1 Sosialt entreprenørskap

Entreprenørers evne til å koble mål om inntje-ning med positive sosiale, etiske eller miljø-messige ringvirkninger blir ofte omtalt somsosialt entreprenørskap. Evnen til å brukeprinsipper fra næringslivet eller ideelle orga-nisasjoner i styringen av hjelpeprosjekterinkluderes også ofte i forståelsen av sosialtentreprenørskap. Et eksempel på dette erbedriften Nepal Productions som designer,produserer og selger klær. EntreprenørenLeila Hafzi ønsker å gi produsentene i Nepaløkt kunnskap om den vestlige moteindustrienog hvilke kvalitetskrav som stilles til designog teknikk. I tillegg ønsker bedriften å åpnevinduet inn mot Nepal som produksjonslandfor vestlig industri. Ved å sette høye krav tilprodusentene har Hafzi involvert bådeveverne og syerskene i Nepal aktivt i virksom-heten og gitt dem «hjelp til selvhjelp». I daghar bedriften fem heltidsansatte i Norge ogsysselsetter om lag 200 ansatte i Nepal. Hafziser muligheter for fortsatt vekst og flerearbeidsplasser i Nepal.

Enkelte universiteter og høyskoler tilbyrkurs i sosialt entreprenørskap. Organisasjo-nen Ungt Entreprenørskap er opptatt av ågjøre elever og studenter bevisste på betyd-ningen av positive sosiale, etiske eller miljø-messige ringvirkninger ved entreprenørskap.En stor andel av ungdoms- og studentbedrif-tene benytter dette elementet i forretnings-og markedsstrategien.


I dag tilbys veiledning og opplæring av enrekke aktører. Tilbudene er mange, men utfordrin-gen ligger i å styrke samarbeidet mellom de uliketilbyderne. Regjeringen ønsker, gjennom klarerearbeidsdeling og styrking av kommunikasjonenmellom organisasjonene, å utvikle et bedre og mertilgjengelig informasjons- og opplæringstilbud tilentreprenører.

Regjeringen har gitt Innovasjon Norge i opp-drag å utrede en nasjonal mentortjeneste for ungeetablerere. Hordaland, Sogn og Fjordane ogTroms har i konkurranse med andre fylker blittvalgt ut som pilotfylker. Målet er finne frem tilbeste praksis for et mentortilbud som kan tas ibruk over hele landet. Målgruppen for mentorpro-grammet for unge er etablerere/bedriftseiere mel-lom 18–35 år.

Gode ideer og nye løsninger oppstår ofte hosmedarbeidere i eksisterende virksomheter. Ofteskjer slik innovasjon i randsonen til etablerte virk-somheters kjerneområder. Regjeringen mener enpositiv holdning hos ledelsen i etablerte virksom-heter til at ansatte prøver ut nye ideer, gjerne gjen-nom å etablere nye virksomheter, kan gi rom forbetydelig nyskaping. På denne måten kan godeideer hentes ut og bidra til nyskaping og nyetable-ringer. Større virksomheter har ofte ressurser somkan gi nye produkter raskere markedsavklaring og-inntreden enn hva nyetableringer normalt klarer.

Tilgang på kapital i tidlig fase

En bedrift i tidlig fase kjennetegnes ved at denennå ikke har et salgbart produkt. Derfor er kost-nadene vanligvis langt større enn inntektene. Forenkelte bedrifter kan det ta opp til åtte til ti år medutviklingsarbeid før inntektene kommer. Samtidiger det en risiko for at bedriften aldri blir lønnsom.Utfordringen for disse bedriftene er å ha tilstrekke-lig likviditet til å dekke de løpende utgifter, somofte er stigende. Private finansieringskilder, ban-ker og investorer er tilbakeholdne med å gi låneller å investere i slike risikopregede bedrifter førde kan vise til positive resultater.

Det offentlige virkemiddelapparatet bistårbedrifter i utviklingsfasen med ulike risikoavlas-tende virkemidler. Det finnes også generelle til-skuddsordninger, som stipend til nyetablerere ogtilskudd til for eksempel investering, opplæring ogkonsulentbistand. Et av de største risikoavlastendevirkemidlene er ordningen med forsknings- ogutviklingskontrakter. På lånesiden finnes risikolån.

Regjeringen er opptatt av å finne gode løsnin-ger på bedrifters utfordringer i tidlig fase, og villegge til rette for bedre informasjon og tilgjengelig-

het til de virkemidler som i dag finnes. Regjeringenvil følge dagens situasjon med tiltakende knapphetpå kapital nøye, og løpende vurdere behov for sær-skilte tiltak, også innenfor det offentlige virkemid-delapparatets portefølje.

Entreprenørskap blant kvinner

Kvinner har høy yrkesdeltakelse, de utgjør tre avfem studenter ved universiteter og høyskoler og eren stor kundegruppe. Likevel er kvinner underre-presentert blant entreprenører i Norge. For viderevekst og verdiskaping er det viktig at næringsliveti større grad tar i bruk de ressursene kvinnerrepresenterer. Det har vært en positiv utvikling desiste årene.

Boks 5.2 Tiltak i Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner:

1. Rett til svangerskapspenger og foreldre-penger med 100 pst. dekning inntil 6 G forselvstendig næringsdrivende

2. Ny støtteordning for små nyetablertevekstbedrifter i det distriktspolitiske virke-området (NyVekst)

3. Forsterket prioritering av kvinner i virke-middelapparatet (Innovasjon Norge, Nor-ges forskningsråd og SIVA). Felles tekst itildelingsbrev og mål for prosentdel kvin-ner

4. Forsterket satsing på nettverkskreditt iregi av Innovasjon Norge

5. Forsterket kvinnesatsing i InnovasjonNorge

6. Ny kvinnesatsing i VRI-programmet (Vir-kemidler for regional innovasjon) til Nor-ges forskningsråd

7. Ny kvinnesatsing i Inkubatorprogrammettil SIVA

8. Forsterket vekt på målgruppene kvinnerog ungdom i forvaltningen av regionaleutviklingsmidler

9. Ny mentorordning for unge etablerere iregi av Innovasjon Norge

10. Forsterket satsing på førstelinjetjenestefor næringsutvikling i kommunene

11. Satsing for å få flere menn til å ta ut merenn fedrekvoten

12. Nytt forskningsprogram om entreprenør-skap og kvinner som entreprenører


Som et ledd i regjeringens satsing på entrepre-nørskap blant kvinner la regjeringen frem Hand-lingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner i2008. Planen har et ambisiøst mål om at kvinnean-delen blant nye entreprenører skal være minst40 pst. innen 2013.4

Et godt og velutviklet sosialt sikkerhetsnett forentreprenører og forenkling av offentlig regelverkstimulerer entreprenørskapsaktiviteten. Regjerin-gen har styrket velferdsordningene for selvstendignæringsdrivende, og gitt dem rett til svangerskaps-penger og foreldrepenger. Ordningen gir økt sosialtrygghet for begge kjønn og kan stimulere flerekvinner til å etablere egen virksomhet. Regjerin-gen vil også utrede behovet for nye landsdekkendetiltak rettet mot kvinnelige gründere nærmere.

Entreprenørskap blant innvandrere

Gründervirksomheten blant innvandrere i Norgeer et positivt bidrag til verdiskapingen i samfunnet.I 2005 eide innvandrerbefolkningen 8 pst. av allepersonlig eide foretak. Erfaring tyder på at ikke-vestlige innvandrere kan ha særlige utfordringernår de skal etablere egen bedrift, herunder vanske-ligheter med å få lån og manglende kjennskap tilnorske rutiner og prosesser. Det finnes i dag fåmålrettede tilbud om etablererveiledning som tarhensyn til denne gruppens spesielle behov.

Regjeringen støttet i 2007 forsøksvirksomhetfor å få mer kunnskap om tilrettelegging av etable-ringsvirksomhet for innvandrere. Forsøksvirksom-heten pågår i 2008 og resultatene vil foreligge i2009. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet haransvar for oppfølging av dette forsøket. På bak-grunn av erfaringene man gjør seg, vil Arbeids- oginkluderingsdepartementet, i samarbeid medandre instanser, vurdere behovet for en permanentordning.

Grått entreprenørskap

Mange land har gode erfaringer med å legge tilrette for ungt entreprenørskap. Undersøkelser fraandre europeiske land tyder på at også entrepre-nørskap blant seniorer, såkalt grått entreprenør-skap, kan utgjøre en viktig kilde til nyskaping.

Enkelte undersøkelser kan også peke i retning avat en større andel eldre entreprenører lykkes medå etablere virksomhet som videreføres over noetid. Mulige forklaringer på seniorentreprenørenessuksess er at de både er mer motiverte, at oppstar-ten er basert på relevant erfaring og at de har let-tere tilgang på kapital. Det finnes lite data og kunn-skap om entreprenørskap blant seniorer i Norge.

Regjeringen vil utvide satsingen på entrepre-nørskap til flere aldersgrupper ved å vurdere hvor-dan en kan legge bedre til rette for grått entrepre-nørskap.

5.1.4 Innovasjon i klynger og nettverk

Å skape grobunn for lønnsomme bedrifter handlerofte om å utvikle attraktive verdiskapingsmiljøer.Med et næringsliv som opererer stadig mer glo-balt, kan betydningen av geografiske og nærings-messige klynger være viktigere for å tiltrekke segny virksomhet. Spesialisering har bidratt til atmange klynger over tid har utviklet en kompetanseog et miljø for innovasjon som gjør dem mer inter-essante som base for nasjonalt og internasjonaltkonkurransedyktige bedrifter. I disse miljøene fin-ner vi gjerne bedrifter som er blant de fremsteinternasjonalt innenfor sine nisjer. Undersøkelserviser at bedrifter i dynamiske næringsklynger harflere innovasjoner og høyere vekst enn bedriftersom står alene.

4 Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner stod for 16 pst.av de nyetablerte foretakene i 2006. Kvinner var ansvarlig foren tredjedel av de etablerte personlige foretakene ogutgjorde en sjettedel av de personlige etablererne blantaksjeselskap. Tall fra Global Entrepreneurship Monitor(2007) viser imidlertid at andelen har økt, og at kvinnerutgjør omlag en tredjedel av dem som er involvert i tidligfase-entreprenørskap.

Boks 5.3 Oslo Cancer Cluster – Innovasjon mot kreft

Oslo Cancer Cluster (NCE) er et klyngesam-arbeid med vekt på utvikling av kreftterapi ogkreftdiagnostikk. Visjonen er å omgjøre kreft-forskning i verdensklasse til ny kreftbehand-ling, og samtidig bli ansett som den mest inn-ovative klyngen i Europa innenfor kreft-diagnostikk og kreftbehandling. Klyngen erbygget opp rundt kreftforskningen ved Radi-umhospitalet og Universitetet i Oslo og bestårav nærmere 40 medlemmer, deriblant biotek-nologibedrifter, akademiske forskningsinsti-tusjoner og helseforetak. Til sammen stårdisse institusjonene for over 70 pst. av human-kapitalen innenfor kreftforskning i Norge.Tidsskriftet Genome Technology kåret i 2008Oslo-regionen og Oslo Cancer Cluster til åvære et av de 20 beste stedene i verden forbioteknologi.


Byer og større sentra har gjerne forsknings- ogutdanningsinstitusjoner, spesialisert forretnings-messig tjenesteyting, finansielle aktører og nærhettil sentrale myndighetsorganer. God tilgang tilslike miljøer kan innebære fordeler ved at arbeids-kraft og kunnskap flyter lettere mellom aktørene.Slike nærings- og kompetansemiljøer vil kunneoppleve en selvforsterkende vekst når de først harnådd en viss størrelse.

For å stimulere nettverk og klynger har Innova-sjon Norge, Norges forskingsråd og SIVA utvikletprogrammene Norwegian Centres of Expertise(NCE) og Arena. De har også ansvaret for å driveprogrammene.

NCE-programmet velger ut og tilbyr finansiellog faglig støtte til utvalgte regionale næringsklyn-ger i Norge, og som har klare ambisjoner om etlangsiktig og forpliktende samarbeid. Programmetskal blant annet legge til rette for kommersialise-ring av nye forretningsideer. Dette gjøres ved åredusere hindringer for samarbeid mellom aktø-rene, akselerere gjennomføringen av viktige utvi-klingsprosesser og -prosjekter, samt koordinere ogmålrette privat og offentlig innsats for å utvikleklyngen.

NCE-programmet har et langsiktig perspektivpå sitt engasjement i klyngene og skal satse på etbegrenset antall prosjekter. Hittil har ni klyngerfått status som NCE: nano- og mikroteknologi iVestfold, systemteknikk på Kongsberg, maritimvirksomhet på Møre, undervannsteknologi i Hor-daland, instrumentering i Trøndelag, lettvektsma-terialer på Raufoss, kreft diagnostikk og -behand-ling i Oslo, mat og måltid i Rogaland, samt havbruki Nordland. Regjeringen vil bidra til at NCE-pro-grammet videreutvikles og styrkes. Det vil bli enny utlysing i programmet i 2008.

Arenaprosjektene får tilbud om finansiell ogfaglig støtte i en periode på tre år. I 2008 finnes omlag 20 Arenaprosjekter. Regjeringen vil bidra til atsatsingen på regional nettverksbasert innovasjon iregi av Arena-programmet utvikles videre.

Mange bedrifter har behov for hjelp til å styrkesamarbeidet med andre bedrifter. Regjeringen vilgjennom Innovasjon Norges tjeneste Bedrifts-nettverk legge til rette for at små og mellomstore

Boks 5.4 NCE Aquaculture

Kysten langs Nordland anses å være blantverdens best egnede steder for havbruk. Hav-bruksklyngen langs Nordlandskysten harsiden 1970-årene vært med på å skape en avNorges viktigste eksportnæringer, med eneksportverdi på om lag 19 mrd. kroner i 2007.NCE Aquaculture i Nordland har som mål åvære et lokomotiv i videreutviklingen avnorsk havbruk og legge til rette for at klyn-gens bedrifter skal øke verdiskapingen og til-føre regionen nye arbeidsplasser. Bedrifteneer internasjonalt orientert med etablerteinternasjonale nettverk. I kombinasjon medbedriftenes bredde og faglige tyngde gir detteunik kompetansetilgang og et sterkt funda-ment for felles utviklingsarbeid.

Målet med Arenaprogrammet er å økeverdiskapingen i regionale næringsmiljøerved å styrke samspillet mellom næringsaktø-rer, kunnskapsaktører og det offentlige. Aktø-rer som ønsker å delta i et Arena-prosjekt måha et klart potensial for forsterket samarbeidom felles utviklingsutfordringer.

Boks 5.5 Innovasjon i landbruket

Tenkeloft Trøndersk Landbruk er en innova-sjonsdrevet nettverksprosess som dekkerbegge Trøndelagsfylkene og som har vært idrift siden våren 2003. Formålet er blantannet å legge en strategi for hvordan landbru-ket kan gjøre ting på smartere måter medsikte på økt konkurransekraft. En gjennom-gang av svake og sterke sider ved landbruketi Trøndelag viste behov for betydelig nyten-king. En stor utfordring for bøndene er å pro-dusere med lavere kostnad per enhet eller åprodusere mer unike produkter, med nyesmaker, farger og opplevelser. Det kan værebetydelige markedsmuligheter hvis landbru-ket lykkes i å utnytte sine regionale fortrinnpå en bedre måte.

«Tenkeloftet» er et nettverk med delta-kere fra næringens organisasjoner, nærings-middel-industri, forskning, politikere,finansmiljø og offentlige myndigheter. «Ten-keloftet» har bidratt til et regionalt partner-skap i det trønderske landbruket som har gitten omforent oppfatning av status, utfordrin-ger og muligheter. Dette har ført til at aktø-rene i innovasjonssystemet i større grad går itakt og at det trønderske landbruket har gjen-nomgått en holdningsendring som nå pregesav fremtidstro, skaperlyst og investeringsvilje.


bedrifter som i liten grad samarbeider, kan inngåforpliktende samarbeid med andre bedrifter. Tje-nesten skal bidra til en bevisstgjøring og synliggjø-ring av potensialet i hver bedrift, og samtidig biståi arbeidsprosesser som kan brukes i nettverksut-vikling. Innovasjon Norge har i 2008 igangsatt flerepilotprosjekter innenfor tjenesten Bedrifts-nettverk. Tjenesten vil startes opp for fullt i 2009.

5.1.5 Tilgang på kapital – kapitalordninger for næringslivet

For å finansiere nye prosjekter må en bedrift ogdens eiere enten tilbakeholde overskudd ellerhente inn kapital fra kapitalmarkedet (eksternfinansiering). Nystartede bedrifter er som oftestavhengige av ekstern finansiering. Egenfinansier-ing vil normalt også være utilstrekkelig ut fra totaltkapitalbehov i etablerte bedrifter. Kapitalmarkedetspiller således en nøkkelrolle for verdiskapingen inæringslivet.

Kapitalmarkedets hovedoppgaver er å sørgefor at kapital kanaliseres inn i lønnsomme prosjek-ter og at risikoen knyttet til prosjektene fordeles tilde aktørene som har best evne og vilje til å bæreden. For å utføre disse oppgavene effektivt må til-byderne av kapital (investorene) ha tilgang til rele-vant informasjon om lønnsomhet og risiko knyttettil nye prosjekter. Det innebærer at kapitalmarke-det også har en sorterings- og overvåkingsfunk-sjon. En generell utfordring er at entreprenører ogpotensielle investorer kan ha ulik informasjon omnye prosjekter.

Finansieringsbehov, risiko og usikkerhet iinformasjon vil variere betydelig mellom bedrifteravhengig av utviklingsfase, størrelse, type prosjek-ter og utvikling i lønnsomhet. Tilbud av og etter-spørsel etter kapital vil dessuten avhenge av kon-junktursituasjonen.

Kapitalmarkedet tilbyr ulike former for eksternfinansiering. En bedrift kan hente inn lån elleregenkapital fra verdipapirmarkedene, finansinsti-tusjoner, private personer og andre bedrifter. Kunetablerte bedrifter av en viss størrelse vil normaltha tilgang til verdipapirmarkedene. Entreprenørerog mindre bedrifter er som oftest avhengige avekstern finansiering i form av lån eller aktiv eierka-pital (private equity). Med aktiv eierkapital menesaksjekapital i ikke-børsnoterte selskaper dereierne er direkte involvert i virksomhetens utvik-ling.

Markedet for investeringer gjennom aktiveeierfond i Norge er relativt nytt. De siste årene haraktive eierfond hatt en betydelig vekst og vedutgangen av 2007 var det 103 aktive eierfond i

Norge.5 Disse fondene forvaltet ved utgangen av2007 til sammen 42,6 mrd. kroner i kommitertkapital. Det er om lag 20 pst. mer enn i 2006. Sam-let reist kapital i bransjen har steget fra 130 mill.kroner i 1997 til 13 mrd. kroner i 2006, og antall nyeårlige investeringer har steget fra 3 til 119 påsamme tid.

Ifølge Venturekapitalforeningens årbok for2008 spiller de aktive eierfondene en viktig rollesom aktive og kompetente eiere i 603 porteføljesel-skaper. Selskapene er spredt over hele landet.Hovedtyngden av porteføljeselskapene har sittengasjement rettet mot IKT-næringene og olje- oggassektoren. Områdene bioteknologi og medi-sinsk tekologi har fått en stadig større andel av for-valtingskapitalen de siste årene. Så nær som alleporteføljeselskapene er FoU- og kunnskapsinten-sive. For eksempel har venturefondet Viking Ven-ture et særskilt engasjement rettet mot IKT, energiog medisinsk teknologi.

Ifølge tall fra European Private Equity & Ven-ture Capital Association er det norske markedet foraktiv eierkapital lite i internasjonal målestokk.

Offentlige tiltak i kapitalmarkedet har som for-mål å bidra til å gjennomføre prosjekter som ersamfunnsøkonomisk lønnsomme, men som ikkeville bli finansiert i det private markedet. Regjerin-gen legger i den forbindelse vekt på at offentligemidler kanaliseres gjennom aktører som har kom-petanse til å velge de mest lønnsomme prosjek-tene.

I de siste elleve årene har myndighetene bidratttil opprettelsen av i alt 15 såkornfond gjennomsåkornordningen. Ordningen forvaltes av Innova-sjon Norge og innebærer at staten deltar i finansi-eringen av private investeringsselskaper gjennom

5 Jf. Norsk Venturekapitalforenings årbok for 2008.

Boks 5.6 Seed Forum Norway

Seed Forum Norway (SFN) er en ideell stif-telse som skal styrke tidligfasebedrifters ogentreprenørers forutsetninger for å få tilgangpå ekstern kapital. SFN arrangerer en rekkemøteplasser nasjonalt og internasjonalt medmål om å bidra til økt kobling mellom entre-prenører og investorer. Siden starten i 2002har det vært gjennomført 79 «Seed Forum-prosesser» med deltakelse fra 255 norske og70 utenlandske bedrifter. Innovasjon Norgestøtter virksomheten til stiftelsen.


tilførsel av ansvarlig lånekapital.6 Private investo-rer går selv inn med egenkapital. I tillegg til dettehar staten for hvert fond et tapsfond som tilsvarer25 pst. av det statlige lånet til hvert fond. Formåletmed de statlige midlene som settes av til ansvarligelån og tapsfond, er at de skal risikoavlaste og utløseprivat kapital og kompetanse. Målgruppen for delandsdekkende såkornfondene er innovative pro-sjekter, herunder prosjekter fra universiteter oghøyskoler over hele landet. De distriktsrettedesåkornfondene er geografisk begrenset til å inves-tere innenfor det til enhver tid definerte distrikts-politiske virkeområdet. Det er en forutsetning atfondene investerer i bedrifter i en tidlig fase.

Argentum Fondsinvesteringer er et statliginvesteringsselskap som deltar med minoritetsan-deler i spesialiserte investeringsfond for aktivteierskap, såkalte private equity-fond. Investerin-gene er basert på kommersielle kriterier. Selska-pet ble etablert i 2001 og har hovedkontor i Bergenog avdelingskontor i Oslo. Argentum hadde vedutgangen av juni 2008 investert i 29 fond. De totaleinvesteringsforpliktelsene var på samme tid i over-kant av 4,5 mrd. kroner. Avkastningen fra oppstarttil og med første halvår 2008 er omtrent 30 pst.årlig. Selskapet arbeider med å styrke det kompe-tente, langsiktige eierskapet i ikke-børsnoterteforetak, og bygge nettverk mellom eiere, forval-tere og FoU-miljøer. Argentum bidrar til å utviklenye private equity-forvaltere og derigjennomstyrke profesjonaliteten i markedet. Regjeringenvil følge kapitalsituasjonen i Argentum for at virk-somheten skal bidra til et godt fungerende kapital-marked for det nyskapende næringslivet i Norge.

For å sikre norske bedrifter bedre tilgang pårisikovillig egenkapital opprettet regjeringen i2008 et nytt statlig investeringsselskap med enegenkapital på 2,2 mrd. kroner. Selskapet har fåttnavnet Investinor AS. Gjennom tilførsel av egenka-pital, langsiktig eierskap og styrerepresentasjon vilselskapet bli ett viktig virkemiddel i regjeringensinnovasjonspolitikk. Investinor AS skal først ogfremst investere i bedrifter i en tidlig vekstfase derprivate aktører alene ikke nødvendigvis bidrarmed tilstrekkelig langsiktig, risikovillig kapital.Investeringene skal foretas på kommersielt grunn-lag og på like vilkår som private investorer. Inves-teringsselskapet skal prioritere regjeringens femsatsingsområder miljø, energi, reiseliv, marin ogmaritim sektor, og spesielt vektlegge klima- og mil-jøprosjekter. Det er også åpnet for at fondet kaninvestere i lønnsomme prosjekter i andre bransjer

og sektorer. Av egenkapitalen er 500 mill. kronerforbeholdt investeringer i marint næringsliv.

I tillegg bidrar regjeringen gjennom InnovasjonNorges finansieringstjeneste NyVekst, til at flereetablerere med stort vekstpotensial får realisertsin idé. Et særpreg med denne ordningen er at denogså kan gi støtte til visse driftsutgifter. Bedriftenesom mottar støtte fra tjenesten, må være lokaliserti det distriktspolitiske virkeområdet.

5.1.6 Tilgang til internasjonale markeder og samarbeidspartnere

Økt globalisering fører til at norsk næringslivmøter stadig hardere internasjonal konkurranse,både på utemarkedene og hjemme i Norge. Han-delssamarbeid som EØS-avtalen, bilaterale han-delsavtaler, WTO og EFTA er viktig for markeds-

6 Et ansvarlig lån står tilbake for all annen gjeld og har kun pri-oritet før egenkapital.

Boks 5.7 EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP)

Competitiveness and Innovation Programme(CIP) er et program som skal bidra til å styrkeeuropeisk næringslivs konkurranseevne. Pro-grammet skal stimulere deltakerlandene til åskape bedre rammer for innovasjon, syssel-setting og vekst. Programmet gjelder for peri-oden 2007–2013 og har et totalbudsjett på 3,6mrd. euro. Den samlede norske kontingentener beregnet til omtrent 625 mill. kroner forhele perioden. CIP programmet er organiserti tre hovedprogrammer, hvor Innovasjons- ogentreprenørskapsprogrammet er det størstemed 2 170 mill. euro. Programmene for Infor-masjonsteknologi og Intelligent energi i Europaer på 730 mill. euro hver.

Programmet tar særlig sikte på å bedrerammevilkårene for små og mellomstorebedrifter. Siktemålet er at bedriftene skal nytegodt av økt tilgang på kunnskap, ekspertise,finansiering, forskningsresultater og nett-verksdannelser. En del av CIP går ut på åfremme samarbeid og partnerskap på tvers avlandegrenser og mellom offentlig og privatsektor. Det legges i tillegg vekt på gjensidiglæring blant nasjonale og regionale myndig-heter i landene. Programmet legger særligvekt på miljøvennlig innovasjon. Store delerav programmet fungerer indirekte, ved ålegge til rette for bedre politikk, spre godpraksis og styrke nettverk, klynger og platt-former for erfaringsutveksling.


adgang og dermed også for internasjonaliseringenav norske bedrifter. Regjeringen vil arbeide aktivtfor at norske bedrifter kan utnytte de mulighetenesom ligger i internasjonal handel og internasjonaltsamarbeid.

Internasjonal tilstedeværelse, kontakt og sam-arbeid har betydning for å fremme et innovativtnorsk næringsliv. Det offentlige virkemiddelappa-ratet og utenrikstjenesten representerer en res-surs for bedrifter som har eller ønsker å ha et inter-nasjonalt engasjement. Regjeringen er opptatt av åha et virkemiddelapparat som aktivt stimulerernorsk næringsliv til å utnytte de mulighetene somen globalisert verden gir. Samtidig skal virkemid-delapparatet bidra til å redusere de barrierenebedriftene møter når de satser internasjonalt.

Regjeringen er tydelig på at Innovasjon Norgeskal bidra til økt internasjonalisering av norskesmå og mellomstore bedrifter. Selskapet skal biståbedriftene i deres utnyttelse av internasjonale mar-kedsmuligheter ved å legge til rette for tilgang tilnødvendige tjenester. Innovasjon Norges medvirk-ning skal bidra til at bedriftens internasjonalise-ringsarbeid går enklere, raskere og med minstmulig risiko. Internasjonalisering er en tverrgå-ende dimensjon og er en integrert del i alle Innova-sjon Norges tjenester og programmer. I tillegg skalInnovasjon Norge bidra til hjemhenting av kompe-tanse fra ledende internasjonale miljøer.

Programmet Internasjonal vekst skal bidra tilat små og mellomstore bedrifter med konkurran-semessige fortrinn og internasjonalt vekstpoten-sial oppnår lønnsom vekst i internasjonale marke-

Boks 5.8 Nordisk samarbeid om innovasjon

Det nordiske samarbeidet er tuftet på vår felleshistorie, kulturarv og språkforståelse, og har ihele etterkrigstiden bidratt til å forene Nordenrundt samarbeid om felles løsninger på fellesutfordringer. Denne tradisjonen videreføres til åomfatte globaliseringssaker. Dette innebærersamarbeid om forskning og innovasjon og utvik-lingen av en kunnskapsbasert økonomi. De nor-diske land har allerede en sterk stilling i forsk-nings- og innovasjonssammenheng internasjo-nalt. Dette skal utnyttes til å styrke regionenskonkurranseevne. Dypere nordisk integrasjongjennom nedbygging av grensehindringer ogoppbygging av et fellesnordisk marked står sen-tralt i Riksgrensedeklarasjonen av april 2008,der statsministrene i de nordiske land tok initia-tiv til å opprette et nordisk Globaliseringsforum.Forumet skal møtes årlig for å diskutere hvor-dan Norden kan utforme strategier for å ivaretaglobaliseringens muligheter.

Videreutviklingen av en kunnskapsbasertnordisk økonomi er et annet viktig steg for åstyrke den nordiske konkurransedyktigheten.Dette innebærer samarbeid om kunnskapsut-veksling, utdanning, forskning og innovasjon.Spesielt satsing på eliteforskning og grenseover-skridende forskning fremheves for å styrke regi-onens konkurranseevne. Sammenlignet medresten av Europa har de nordiske EU-land viststor fremgang i oppfyllelsen av målene i Lisboa-strategien. Denne har som mål å gjøre euro-peisk økonomi til verdens mest dynamiske ogkunnskapsbaserte. I et nordisk selskap har vi de

beste forutsetninger for å styrke vår egen konkur-ranseevne i takt med et styrket regionalt samar-beid. De nordiske landene fremstår som loko-motiver i økonomisk integrasjon med landenerundt Østersjøen. Fra EU-siden utarbeides enegen regional strategi for Østersjøområdet. Denordiske landene er pådrivere for større inter-nasjonal oppmerksomhet på muligheter ogutfordringer i hele Nord-Europa. Handlingspla-nen for EUs nordlige dimensjon kanaliserer res-surser inn i denne prosessen, i et samarbeidsom også omfatter EU og Russland.

Klima- og energispørsmål blir en viktig delav utfordringene i tiden som kommer, både forregionen og for verden som helhet. Samtidigkan de nordiske land snu utfordring til mulighetved å gå foran som pådrivere for klima- og miljø-teknologi. Nyskapende virksomhet og tekniskutvikling i Norden gir grunnlag for økonomiskutvikling og nye arbeidsplasser i fremtiden.

En sentral institusjon i det nordiske nærings-politiske regjeringssamarbeidet er Nordisk Inn-ovationsCenter (NICe). NICe ble etablert 1.januar 2004, og etterfulgte institusjonene Nor-disk Industrifond og Nordtest. De endringersom har funnet sted i det nordiske næringslivetog det nordiske samarbeidet innenfor dennesektor i de siste årene har nødvendiggjort en nyorganisasjonsmessig struktur i Nordisk Minis-terråd.

NICe har som mål å bidra til en bærekraftigutvikling og verdiskaping og et mer konkurran-sedyktig næringsliv i Norden.


der. Kvalifiserte bedrifter tilbys veiledning og råd-givning for å kartlegge potensialet og stimulere tilinternasjonal satsing, og hjelp i prosessen med åutarbeide og gjennomføre planer for internasjonalforretningsutvikling og markedsintroduksjon.

I samarbeid med Utenriksdepartementet skalInnovasjon Norge bidra til at norske bedrifter del-tar i prosjekter som finansieres av EØS-finan-sieringsordningene. Innovasjon Norge fikk i 2007ansvaret for å forvalte samarbeidsprogrammenefor Romania og Bulgaria.

Innovasjon Norge er også kontaktpunkt forCompetitiveness and Innovation Programme (CIP)(2007–2013) som er EUs nye store satsing på inn-ovasjon, konkurransekraft og miljøteknologi. Inno-vasjon Norge er koordinator for Enterprise EuropeNetwork som ligger under CIP, og som erstatter detidligere Euro Info Centre og Innovation RelayCentre. Formålet er å hjelpe bedrifter til å utnyttede mulighetene og plikter som deltakelsen i detindre marked gir. Nettverket skal tilgjengeliggjøreinformasjon om EU-regler, EU-markeder, EU-pro-grammer, teknologioverføring og FoU-koblinger.Nettverket retter sitt arbeid spesielt mot små- ogmellomstore bedrifter.

Regjeringen legger vekt på at den nasjonaleoppfølgingen skal være slik at norske små og mel-lomstore bedrifter får nyttiggjort seg mulighetenesom ligger i programmet.

Utenrikstjenesten kan fungere som døråpnerfor bedriftene til myndigheter og mulige samar-beidspartnere, kontaktformidler og nettverksbyg-ger, tilrettelegger for profileringsaktiviteterer ogbistå praktisk på andre måter. Utenrikstjenestensamarbeider tett med blant annet InnovasjonNorge, Norges forskningsråd, Eksportutvalget forfisk, INTSOK med flere. I markeder hvor Innova-sjon Norge ikke har eget kontor, vil utenriksstasjo-nene kunne ivareta funksjoner som InnovasjonNorge ellers har ansvaret for. Regjeringen ønskerå styrke små- og mellomstore bedrifters posisjon iutlandet. I dette arbeidet står samspillet med uten-rikstjenesten sentralt. Regjeringen vil gjørefremme av små- og mellomstore bedrifter til et avhovedkriteriene for fremtidig tildeling av nærings-og profileringsmidler til utenriksstasjonene.

SIVA er tillagt oppgaver for å fremmeetablering av norsk næringsliv i Nordvest-Russ-land. I Murmansk ligger et innovasjonssenter somskal legge særlig vekt på energi, marin sektor ogmiljø under etablering. SIVA har videre værtinitiativtaker og pådriver til internettportalenwww.barentsnova.com som er en database fornæringsmuligheter i Arkhangelsk og Murmansk.

Å profilere Norge og norsk næringsliv interna-sjonalt er en viktig del av myndighetenes arbeid.Myndighetene bidrar gjennom bilaterale kommi-sjoner, næringspolitiske konsultasjoner, inngåelseav bilaterale forsknings- og økonomiske samar-beidsavtaler, offisielle besøk og omdømmearbeid.Norges omdømme i utlandet har betydning for omNorge oppfattes som et godt land å drive nærings-virksomhet i, og for om norske bedrifter oppfattessom attraktive partnere. Innovasjon Norge og Nor-ges forskningsråd skal sammen profilere Norgesom et attraktivt land for utenlandske FoU-investe-ringer.

5.1.7 Et mer bevisst forhold til immaterielle verdier og rettigheter

Det er viktig at norske bedrifter har god kunnskapom hvordan de skal beskytte rettighetene til sineinnovasjoner, slik at de på best mulig måte kansikre seg gevinsten av innovasjonsresultatene dehar skapt. Verdien av en bedrifts rettigheter avhen-ger av i hvilken sammenheng og på hvilket tids-punkt de benyttes. Uten tilstrekkelig oppmerksom-het rundt immaterielle verdier kan bedrifter gåglipp av inntjening.

For enkelte innovasjoner kan hemmelighol-delse gi den beste beskyttelsen, noe som er tilfelletfor visse typer metallurgiske prosesser. For andrekan bevisst offentliggjøring hindre at noen får ene-rett til å utnytte innovasjonen. Men for mange avnæringslivets immaterielle verdier kan den besteløsningen være å sikre seg enerett til utnyttelsegjennom systemene for rettighetsbeskyttelse.Dette gjelder systemene for beskyttelse av patent-,varemerke og designrettigheter som forvaltes avPatentstyret.

Videre er det viktig å ha velfungerende syste-mer for rettighetsbeskyttelse, slik at norsknæringsliv får sikret sine rettigheter på lik linjemed bedriftene i våre konkurrentland. Systemerfor beskyttelse av immaterielle verdier kan dessu-ten stimulere til utvikling av ny kunnskap i form avnye tekniske løsninger eller nye kulturelle uttrykk.

Patentlitteraturen representerer i seg selv enviktig kilde til teknisk informasjon og kan dermedvære en inspirasjonskilde også for andre innovasjo-ner. Videre kan patentlitteraturen bidra til økt sam-arbeid mellom aktører, hvor det for eksempel kaninngås avtaler om bruk av andres patentrettighe-ter.

Det å innvilge enerettigheter til kommersiellutnyttelse av en teknisk løsning kan isolert sett hakostnader for samfunnet, for eksempel ved atpatentinnehaveren kan ta en høyere pris enn i en


tenkt situasjon uten adgang til å patentere. På denannen side stimuleres innovasjonsaktiviteten. Gra-tis spredning av teknologisk kunnskap gjennompatentering og andre immaterielle rettigheter erogså positivt for næringsutviklingen.

Patenteringsaktiviteten i næringslivet

Immaterielle og fysiske verdier kan styrke hveran-dre, og det er ikke alltid klare skillelinjer mellomdem. Investorer ser gjerne på rettigheter sompatenter som et kvalitetsstempel på unge teknolo-gibaserte foretak. Når det foreligger et patent haren investor bedre sikkerhet for egne investeringersammenlignet med en situasjon hvor det ikke fore-ligger patenter. Dermed kan bevisst bruk av imma-terielle rettigheter være viktig for tilgangen påkapital tidlig i en bedrifts liv.

I teknologisamarbeid mellom bedrifter og forsk-ningsinstitusjoner fra ulike land, som i EUs 7. ram-meprogram for forskning og teknologisk utvikling,vil bedriftenes kompetanse om betydningen avimmaterielle verdier ha betydning for det økono-miske utbyttet av samarbeidet.

Patenteringsaktiviteten i Norge er lavere enn ide landene som har størst patentsøkingsaktivitet.

Målt ved antall søknader som leveres både i USA,Japan og EU, ligger norsk patenteringsaktivitetvesentlig under gjennomsnittet i OECD. Norge harogså relativt lave resultater på samleindikatoren forimmaterielle rettigheter på European InnovationScoreboard 2007. Figur 5.2 viser utviklingen i antallEPO-patenter for en rekke utvalgte land. Norge lig-ger her om lag på gjennomsnittet for EU, men bety-delig under land som har en næringsstruktur medmye virksomhet i patenttunge bransjer.

Ifølge den norske innovasjonsundersøkelsen erpatenter vanligere å bruke i industrien enn i tjenes-teytende næringer. I tjenesteytende næringer bru-kes mest varemerker og opphavsrett. Store bedrif-ter er mer aktive i å sikre seg rettigheter enn min-dre bedrifter. I noen bransjer er det langt mervanlig å satse på ikke-rettighetsbaserte metoderfor å sikre sine immaterielle verdier. Det kan foreksempel dreie seg om hemmeligholdelse ellerutvikling av nye produkter og tjenester så raskt atbedriften sikrer seg et tidsmessig forsprang påkonkurrentene.

Den relativt lave patenteringsaktiviteten iNorge kan delvis forklares med landets nærings-struktur. Norge har relativt færre bedrifter itypiske høyteknologinæringer sammenlignet med

Boks 5.9 Immaterielle verdier og rettigheter

Immaterielle verdier er eiendeler som ikke er avfysisk substans og som i en bedrift vanligvis eret resultat av medarbeidernes kunnskap. Detteomfatter blant annet oppfinnelser, varemerker,design, know-how, arbeidsmåter, dataløsninger,databaser, kunstneriske uttrykk og bedrifts-hemmeligheter.

Immaterielle rettigheter er en samlebeteg-nelse som omfatter opphavsrett og industriellerettigheter. Industrielle rettigheter innbefatterhovedkategoriene patent, varemerke og design.De betegnes som forbudsrettigheter fordi de girinnehaveren rett til å forby at andre kommersi-elt utnytter den verdien de beskytter.

Patent kan oppnås for en oppfinnelse somkan utnyttes industrielt. Oppfinnelsen må væreny i hele verden og skille seg vesentlig fra detsom tidligere er kjent. Eneretten gjelder for inn-til 20 år. For legemidler og plantefarmasøytiskeprodukter kan vernetiden utvides til inntil 25 år.

Varemerker kjennetegner en vares eller tje-nestes kommersielle opprinnelse. For å oppnåbeskyttelse må varemerket ha såkalt særpreg.

Det skal heller ikke kunne forveksles med vare-merker for samme eller lignende produkter ogtjenester. Vern oppnås for tiårsperioder og kanforlenges et ubestemt antall ganger.

Designrettigheter beskytter den synlige utfor-mingen av et produkt i inntil 25 år. I tillegg tilbeskyttelse av hele gjenstander og ornamenterkan også deler av et produkt, grafisk design ogskjermbilder beskyttes. Reservedeler kan barebeskyttes i fem år.

Opphavsrett er de rettighetene som skaperenav et åndsverk har til å utnytte litterære, viten-skapelige eller kunstneriske verk. Rettigheteneinkluderer blant annet retten til å bestemmeover mangfoldiggjøring, fremføring og kring-kasting. Vernet oppstår automatisk, uten regis-trering, i det øyeblikk et verk er skapt. Verketmå være et resultat av en individuell skapendeinnsats. Også fremføringer av verk beskyttes.Vernet varer som hovedregel ut opphavsperso-nens liv og 70 år etter vedkommendes død.Også eneretten til å utnytte databaser og data-samlinger regnes som en del av opphavsretten.


flere andre høyt industrialiserte land. Patente-ringsaktiviteten isolert sett har derfor begrensetinformasjonsverdi om den samlede innovasjonsak-tiviteten i norsk økonomi, også fordi registrerterettigheter kun er én av flere måter å beskytte sineimmaterielle verdier på.

Samtidig antyder enkelte undersøkelser at enrelativt liten andel av norske bedrifter aktivt ogbevisst vurderer sine muligheter og behov forbeskyttelse av immaterielle verdier sammenlignetmed andre høyt industrialiserte land. Den stadigøkende konkurransen fra andre land tilsier at opp-merksomheten om rettighetsbeskyttelse i mangenorske innovative bedrifter med fordel kan økes,dersom bedriftene skal kunne sikre seg den lønn-somheten som de kan få ved å gjøre best muligbruk av de mulighetene immaterielle verdier gir.7

Tiltak for økt bevissthet om immaterielle rettigheter

Det er mange elementer som setter rammene forbeskyttelse av immaterielle verdier og rettigheter.Norge er tilsluttet flere internasjonale avtaler, og vihar nasjonale lover som regulerer området. Utdan-

ningssystemet, forskningsinstitusjoner og virke-middelapparatet gir veiledning og tilbyr undervis-ning som skal komme norske virksomheter tilgode. Innenfor disse rammene er det opp til bedrif-tene selv å forvalte sine immaterielle verdier ogrettigheter på en måte som gir størst mulig verdi-skaping.

Høy patenteringsaktivitet og utstrakt bruk avannen formell beskyttelse er ikke et mål i seg selv.Det er imidlertid et mål at det norske samfunnetfrembringer innovasjoner og at rettighetene tildisse innovasjonene håndteres på en hensiktsmes-sig måte.

Regjeringens politikk for immaterielle rettighe-ter har et bredt omfang. Et sentralt mål for regjerin-gen er å legge til rette for at norsk næringsliv bedreutnytter det verdiskapingspotensialet som en godog bevisst håndtering av immaterielle verdier ogrettigheter og patenter gir. Regjeringen har en tre-delt tilnærming:– Norge skal ha et oppdatert regelverk på områ-

det og være tilknyttet internasjonale avtalersom er sentrale for næringslivet.

– Det offentlige virkemiddelapparatets veiled-ning om immaterielle rettigheter skal styrkes.

– Det skal utvikles et bedre undervisningstilbudved universiteter og høyskoler.

7 Perduco AS for Patentstyret: «Næringslivet og industrielle ret-tigheter» 2004, 2005, 2006. MMI for Zacco AS (2005). I tilleggnevnes Iversen E. (2001): Norwegian SMEs and the IPR-sys-tem: Exploration and Analysis fra STEP-gruppen.

Figur 5.2 EPO-patentsøknader per million innbyggere i perioden 1996–2003. For Norge og utvalgte land.Kilde: EIS 2004–2007

0

100

200

300

400

500

600

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Sveits

Sverige

Finland

Danmark

Norge

Irland


Oppdatert regelverk og tilslutning til internasjonale avtaler

Tidligere måtte bedriftene søke om beskyttelse forhver rettighet i hvert enkelt land. For å gjøre søk-nadsprosessen enklere er det opprettet flere inter-nasjonale søknadsordninger som Patentsamar-beidskonvensjonen PCT av 1970 og Den euro-peiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 forpatentordninger. Det er også varemerke- ogdesignregistreringsordninger på både europeiskog globalt nivå. Det har dermed blitt enklere ogrimeligere for bedriftene å beskytte sine rettighe-ter i mange land. Regjeringen vil fortsette å arbeidefor en ytterligere harmonisering av regler og søk-nadsprosedyrer på internasjonalt nivå.

For å forbedre norsk patentpolitikk har regje-ringen lagt til rette for at Norge tiltrådte EPC medvirkning fra 1. januar 2008. Det er mulig å søkepatent i alle de 34 medlemsstatene ved å innlevereén søknad til Det europeiske patentverket EPO.EPO avgjør med bindende virkning søknadenespatenterbarhet. Norske aktører har dermed fåttmulighet til å sikre seg patent i Europa på sammevilkår som sine europeiske konkurrenter.

Regjeringen har videre sørget for inngåelse aven avtale mellom Norge, Danmark og Island omopprettelse av Nordisk Patentinstitutt fra 1. januar2008. Avtalen innebærer at norske bedrifter som vilbenytte den internasjonale søknadsordningenPCT, kan sende sin søknad til Patentstyret og der-med velge å skrive patentsøknader på norsk ogkommunisere på norsk i den innledende fasen avsøknadsprosessen. Samarbeidet tilfører ogsåPatentstyret nye arbeidsoppgaver og ny kunnskap,noe som kan styrke kompetansen og den nasjonalesøknadsbehandlingen.

Londonoverenskomsten er en frivillig tilleggs-avtale til EPC som har som formål å redusere over-settelseskravene knyttet til EPO-patenter. Selv omNorge ikke er tilsluttet avtalen, vil norske bedriftersom søker patent, nyte godt av kostnadsbesparel-sene når patenter skal gjøres gjeldende i de delta-kende landene. Regjeringen vil komme tilbakemed en vurdering av spørsmålet om eventuellnorsk tilslutning til Londonoverenskomsten i lys averfaringene fra norsk medlemskap i EPO og dedeltakende landenes erfaringer med overenskom-sten.

Tilslutningen til internasjonale avtaler og etoppdatert nasjonalt regelverk som gir norsknæringsliv samme eller bedre vilkår enn sine inter-nasjonale konkurrenter, er viktig for å sikre velfun-gerende systemer for rettighetsbeskyttelse som

bidrar til å styrke konkurranseevnen til norsknæringsliv.

Regjeringen vil sette i gang et arbeid med årevidere lov om Styret for det industrielle rettsvern(styreloven), som regulerer Patentstyret og saks-behandlingen i etaten. Loven er fra 1910, og modenfor fornying. Bedrifters bruk av industrielle rettig-heter avhenger blant annet av hvor gode mulighe-ter de ser for å beskytte sine rettigheter effektivt. Iforbindelse med lovrevideringen vil det derfor bliforetatt en nærmere vurdering av behovet for, ogeventuell innretning på, et særskilt klageorgan forPatentstyrets avgjørelser. Effektive klage- og dom-stolsordninger som gir høy grad av rettssikkerhet,er en viktig del av rammevilkårene for næringsli-vets innovasjonsaktivitet.

Regjeringen vil videre legge frem en ny vare-merkelov i løpet av våren 2009, som vil inneholdeenkelte viktige avklaringer av rettstilstanden fornorsk næringsliv blant annet når det gjelder paral-lellimport.

Endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven oguniversitets- og høyskoleloven har fra 2003 gitt uni-versiteter og høyskoler økt ansvar for å bidra tilkommersialisering av forskningsresultater ogkunnskapsspredning i samfunnet. Mange av demhar etablert teknologioverføringskontorer somskal bidra til å oppspore, videreforedle og kommer-sialisere verdifulle ideer og forskningsresultateropparbeidet av ansatte. Regjeringen forventer atNorges forskningsråd, universiteter og høyskolerhar en god praksis for håndtering av immateriellerettigheter, jf. omtale i kapittel 7.

Veiledning fra virkemiddelapparatet

En kartlegging fra 2006 viser at de ansatte i virke-middelapparatet vurderte sin kompetanse påområdet industrielle rettigheter som bare delvis til-strekkelig til å dekke brukernes behov. Nærings-og handelsdepartementet vil gjennom oppdrags-brevene bidra til at både Innovasjon Norge og Nor-ges forskningsråd øker sitt kompetansenivå påimmaterielle rettigheter. Det bør sikres at motta-kere av offentlig støtte har et bevisst forhold tilimmaterielle rettigheter der det er relevant.

Undervisning og forskning

For å ha et bevisst forhold til hvordan man beskyt-ter sine innovasjoner og oppfinnelser, trengerbedrifter og samfunnet forøvrig kompetanse påsikring av immaterielle verdier. Behovet for kom-petanse om immaterielle rettigheter i norsknæringsliv, virkemiddelapparatet og i universitets-


og høyskolesektoren antas å øke i årene som kom-mer.8 Undersøkelser tyder på at norske universite-ter og høyskoler i dag har et begrenset utdannings-tilbud om dette, spesielt er det få tilbud på master-og doktorgradsnivå. En styrking av tilbudet er vik-tig for å øke kompetansenivået på lengre sikt.

Regjeringen vil ta initiativ til en bred dialog deruniversitetene og høgskolene kan presentere sineplaner for undervisningsopplegg innenfor sikringav immaterielle verdier. De oppfordres også til åfortelle hvilke hindringer de eventuelt ser for gjen-nomføringen av disse. Videre vil regjeringen utlyseengangsmidler for å utvikle kurstilbud i universi-tets- og høgskolesektoren, og å styrke møteplasserpå feltet. Hensikten med stimuleringsmidlene er åstøtte institusjonenes arbeid med å utvikle rele-vante undervisningstilbud på området immateri-elle rettigheter.

Etterligning, piratkopiering og håndheving av rettigheter

Etterligning og piratkopiering9 kan reduserebedrifters muligheter for å få realisert gevinsteneav sine innovasjoner. Økt handel over internett gjørdet stadig vanskeligere å føre kontroll med hvasom innføres. Samtidig etterlignes i økendeomfang varer som har betydning for helse og sik-kerhet, som medisiner og bil- og flydeler. Dette harført til en kraftig opptrapping av oppmerksomhetog tiltak mot etterligning og piratkopiering i blantannet EU.

For å gi bedriftene større mulighet til åbekjempe etterligning og piratkopiering, reviderteregjeringen tolloven med virkning fra 1. september2007. Tollvesenet fikk større mulighet til å hindreimport og eksport av etterlignede og piratkopiertevarer. Dette har gitt de som har rettigheter til inno-vasjoner bedre muligheter til å forsvare dem. Nytvistelov trådte i kraft 1. januar 2008, og har som etmål at det skal bli raskere og billigere å føre sivilerettssaker. Dette vil også den som går til sak for åhåndheve immaterielle rettigheter, nyte godt av.

Videre tar Justisdepartementet sikte på å sendepå høring i løpet av første halvår 2009 et forslag omtiltak for å styrke rettighetshavernes stilling. I denforbindelse vil blant annet erstatningsreglene vedinngrep, strafferammene for brudd på rettigheterog spørsmålet om saksøkte i sivile søksmål om

krenkelse av immaterielle rettigheter bør kunnepålegges å opplyse om de aktuelle varenes opprin-nelse og distribusjonsnettverk, bli vurdert.

I brukerundersøkelser blant små og mellom-store bedrifter om deres holdninger til bruk avpatentbeskyttelse, svarer mange som ikke søkerom slik beskyttelse, at de anser sin mulighet tileffektivt å forsvare sine rettigheter mot større, merressurssterke konkurrenter, som liten. Årsakenekan være både manglende kompetanse og man-glende økonomiske ressurser. Det finnes foreksempel ikke kommersielle forsikringsordningersom kan bidra til kostnadsavlasting ved en eventu-ell rettstvist. Regjeringen mener det er viktig åstyrke små og mellomstore bedrifters mulighet tilå beskytte sine immaterielle rettigheter, og vil der-for vurdere aktuelle tiltak for bedre rettighetsbe-skyttelse.

Pantsettelse av immaterielle rettigheter

Til tross for at den største delen av en bedrifts ver-dier er immaterielle, kan immaterielle rettigheteretter dagens regelverk kun pantsettes sammenmed en bedrifts materielle verdier, for eksempelinnbo. Det er i utgangspunket heller ikke adgangtil å pantsette bare deler av bedriftens immateriellerettigheter og holde andre utenfor pantsettelsen.Dagens regelverk synes å være relativt lite hen-siktsmessig innrettet. Adgangen til å pantsetteimmaterielle rettigheter kan særskilt bidra til ålette kapitaltilgangen for bedriften. Justis- og politi-departementet vil derfor sette i gang en utredningfor å vurdere en særskilt adgang til å pantsetteimmaterielle rettigheter.

Måling og videre politikkutvikling

For å bidra til at utviklingen på innsatsområdet gåri riktig retning og at tiltakene har den ønskedeeffekt, skal strategien følges opp ved hjelp av jevn-lige målinger av kompetansenivået. Det skal ogsåopprettes et kontaktforum mellom myndigheter,næringslivet, kunnskapsinstitusjoner og interesse-organisasjoner under ledelse av Nærings- og han-delsdepartementet. Formålet er å utveksle infor-masjon og diskutere aktuelle utfordringer i forbin-delse med den videre politikkutviklingen påimmaterielle verdier og rettigheter.

5.1.8 Design som innovasjonsutløsende verktøy

Designdrevet innovasjon kan bidra til å utfordreetablerte oppfatninger og bringe frem helt nye løs-

8 Rapporten «Tiltaksplan for økt kompetanse i industrielle ret-tigheter» fra et rådgivende kompetanseforum opprettet avregjeringen våren 2006.

9 En piratkopi er en ulovlig kopi av et kommersielt produkt,ofte av musikk eller dataprogramvare, men også av klær,klokker og andre merkevarer.


ninger basert på dagens varer eller tjenester. Eteksempel på dette er det nye fartøykonseptetULSTEIN X-BOW®. Gjennom studier av proble-mer knyttet dårlig vær, drivstofforbruk og HMSom bord ved bruk av offshorefartøy, ble helt nyeideer til en baugprofil som kløyver sjøen i stedet forå grave seg ned i sjøen, utviklet av Ulsteinkonser-net. Gjennom testing og samarbeid med desig-nere, skipsingeniører, sjøfolk og verftsarbeiderehar designprosessen resultert i baugkonseptetULSTEIN X-BOW®. Fire fartøyer er alleredelevert, og 29 er under bygging.

Design handler først og fremst om å finne nyeløsninger som gir bedre funksjonalitet, lavere kost-nader eller få frem produkter som skiller seg ut påandre måter. Bedrifter som lykkes med bruk avdesign, tilfører ofte designkompetanse i hele inno-vasjonsprosessen, fra idé, via utvikling, testing ogproduksjon til kommersialisering. Designkompe-tanse kombinert med teknisk kompetanse, mar-kedsforståelse og ledelse kan bidra til å frembringenye, lønnsomme innovasjoner. Design har som for-mål å bidra til problemløsning ved at designerensetter brukeren i sentrum for utviklingsprosessen.Når designmetodikk inkluderes allerede fra idéfa-sen, kan det gi bedriftene unike konkurransefor-trinn.

Norsk Designråd har som oppgave å styrke for-ståelsen for hvordan næringsrettet design kanbidra til nye og innovative løsninger. Virkemidleneomfatter blant annet seminarer, utstillinger, publi-kasjoner, informasjon på internett og utmerkelsen«Merket for God Design». Videre tilbyr NorskDesignråd bedriftsrådgivning og FoU-aktiviteter iegen regi og i samarbeid med blant andre Innova-sjon Norge og Norges Forskningsråd. Norsk

Designråd arbeider aktivt med næringslivet somen pådriver og som et kompetansesenter.

Regjeringen vil stimulere til økt bruk av designsom strategisk virkemiddel i næringslivet. I«Design og verdiskaping», som er regjeringenssatsing på næringsrettet design for perioden 2006–2009, er visjonen at design skal bli en naturlig delav innovasjonsprosessen. Hovedmålet er å styrkekompetansen på næringsrettet design i norsknæringsliv. Satsingen konsentreres på områderder norsk næringsliv har fortrinn. Bransjene mari-tim industri, reiseliv og mat- og treindustrien skalprioriteres.

Regjeringen har styrket bevilgningen til NorskDesignråd med 8,1 mill. kroner fra og med 2006.Gjennom Designprogrammet, som er et samarbeidmellom Norsk Designråd og Innovasjon Norge,har regjeringen bidratt til at bedrifter i hele landetnå har muligheten til å få veiledning om bruk avdesign. For bedrifter som tar i bruk design for før-ste gang og til bedrifter som ønsker å bruke designpå en strategisk måte, finnes det en egen støtteord-ning, kalt Isbryterordningen, som forvaltes av Inn-ovasjon Norge. Regjeringen har styrket og utvidetdenne ordningen.

Det eksisterer i dag ikke noen målrettede vir-kemidler innenfor design som stimulerer til en sys-tematisk og brukerrettet tilnærming fra idéfasen ibedriftenes innovasjonsarbeid. Regjeringen harderfor foreslått 10 mill. kroner i 2009 til et nyttdesignprogram som skal stimulere til kompetanse-oppbygging og investeringer i idéfasen basert påsystematiske brukerstudier og designmetodikk,kalt DIP (Designdrevet InnovasjonsProgram).

DIP vil blant annet gjennom pilotprosjekter,samfinansiert mellom programmidler og bedrif-

Figur 5.3 Design i idéfasen


tene, bidra til økt kunnskap om prosesser og nytte-verdi av designdrevet innovasjon. Gjennom infor-masjonsspredning skal dette stimulere næringsli-vet til økt satsing på denne metodikken.

5.1.9 Kultur gir attraktivitet og innovasjon

Økt velstand og høyere utdanningsnivå har bidratttil en økende etterspørsel etter kultur og opplevel-ser og en stadig større del av økonomien knyttesnå til kulturbaserte næringer. Dette har blant annetsammenheng med at opplevelsesdimensjonen vedde fleste varer og tjenester blir stadig viktigere.Som konsumenter krever vi ikke bare at de varerog tjenester vi kjøper skal fungere og ha god kvali-tet, de skal også formidle noe om oss selv til andre.

Norske bedrifter møter stadig sterkere interna-sjonal konkurranse. Norsk næringsliv må derforkontinuerlig mobilisere sine innovative ressurser.Behovet for ideer og kreativitet øker. Den kreativi-teten og idérikdommen som finnes i kunst- og kul-turlivet, kan bidra til å utvikle nye og spennendeprodukter og et mer omstillingsdyktig næringsliv.For eksempel bruker Statnett aktivt kunst og kul-tur som personalpolitisk tiltak og for å rekrutterenye medarbeidere.

Det er glidende overganger mellom kultursek-toren og kulturnæringene. Mange kulturelleutrykk kan ikke drives på rent kommersielt grunn-lag alene. Ofte er det immaterielle sider ved hvor-dan produktene kommuniserer, som er hovedkil-den til deres økonomiske verdi. Dette betyr atbeskyttelse gjennom opphavsrett ofte kan værenødvendig for å sikre økonomisk avkastning innen-for kulturnæringene.

Kultur er også en suksessfaktor ved utviklingav attraktive byer og steder. Folk ønsker mulighe-ter for å oppleve kultur i nærområdet, og kulturnæ-ringene er ofte attraktive arbeidsplasser for ungemennesker. Stadig flere land, regioner og kommu-ner satser aktivt på kultur i sine strategier for å til-trekke seg arbeidskraft og bedrifter. Et av de kan-skje mest aktive land i denne sammenheng er Spa-nia, der investeringer i kultur og utvikling hartiltrukket seg nye grupper betalingsdyktige turis-ter. Investeringene benyttes aktivt i merkevarebyg-gingen, og har bidratt til restrukturering og revita-lisering av gamle industribyer som Bilbao. Flereregioner og byer i andre land – også Norge – arbei-der ut fra slike strategier. Et eksempel på dette erFinnmark fylkeskommune som i samarbeid medkommuner og næringsliv i fylket har utviklet etprogram for å etablere 500 nye kulturarbeidsplas-ser innen 2014.

Regjeringen ønsker å legge forholdene bedretil rette for et fruktbart samarbeid mellom kulturli-vets kreative krefter og næringslivet for å styrkeverdiskapingen. Regjeringen la derfor i 2007 fremen handlingsplan om kultur og næring og er godt igang med å gjennomføre tiltakene. Hensikten medplanen er å bidra til å etablere gode rammebetin-gelser for kulturnæringene slik at de mulighetenesom ligger i skjæringsfeltet mellom kultur ognæring, kan realiseres. Et av formålene med hand-lingsplanen er at satsingen på kulturnæringer ogkulturbasert næringsutvikling skal bidra til merkreativitet og innovasjon i hele landet. Gjennom 25konkrete tiltak skal kunnskapsgrunnlaget styrkesog det skal legges til rette for økt kulturbasertnæringsutvikling.

Nærings- og handelsdepartementet vil i løpetav 2008 få utredet hvordan kunst og kultur kan giet sterkere bidrag direkte inn i verdiskapingen ibedriftene. For å få bedre kunnskap om kulturnæ-ringene vil Nærings- og handelsdepartementetogså få utarbeidet årlig statistikk og analyse av kul-turnæringenes betydning i norsk økonomi. Detteskal blant annet gi grunnlag for fremtidig politikk-utforming på feltet kultur og næring.

5.1.10 Bærekraft og samfunnsansvar

Verdiskaping er næringslivets viktigste oppgave,og norske bedrifter har gjennom sin verdiskapinget betydelig samfunnsansvar. Bedrifters samfunns-ansvar (Corporate Social Responsibility – CSR)innebærer at bedrifter frivillig integrerer miljøhen-syn og sosiale hensyn i sin daglige drift og i sinkontakt med interessenter. Det å ta samfunnsan-

Boks 5.10 Europeisk år for kreativitet og innovasjon

EU-parlamentet har vedtatt at 2009 skal væreDet europeiske året for kreativitet og innova-sjon. Det overordnede målet er å vise hvordankreativitet bidrar til å øke vår innovasjonsevneog innovasjonskultur på nasjonalt, regionaltog lokalt nivå. Tiltaket skal øke folks bevisst-het om kreativitet og innovasjon, spre infor-masjon om eksempler på gode tiltak, stimu-lere til forskning og fremme debatt rundt poli-tisk utforming og endring på området. Det eråpent for alle EØS-land å delta i arbeidet ogNorge har signalisert ønske om deltakelse.


svar innebærer at næringslivet også tar medansvarfor en økonomisk, miljømessig og sosial bærekraf-tig utvikling i de områdene der bedriftene opere-rer.

Langsiktig og grundig arbeid med samfunnsan-svar kan styrke en bedrifts omdømme og bidra tiløkt lønnsomhet. Norske bedrifter kan potensieltutvikle nye konkurransefortrinn gjennom bevisstsatsing på samfunnsansvar. Dette kan være i formav bærekraftige innovasjoner eller ved å fremståsom en attraktiv arbeidsplass. I økende grad erogså kunder og finansielle investorer opptatt av atselskapene driver sin virksomhet på en samfunns-ansvarlig måte. Utvikling av konkurransefortrinngjennom samfunnsansvar kan være en integrertdel av norske bedrifters innovasjons- og utviklings-prosesser.

Næringslivet er i økende grad oppmerksomt påbetydningen av samfunnsansvar. Ifølge tall fra Sta-tistisk sentralbyrå kaster norske husholdningerstadig mer mat. I 2006 kastet husholdningene hverom lag 200 kilo matavfall. For eksempel er Norges-Gruppen opptatt av å redusere kasting av mat ogbidra til bedre utnyttelse av matavfallet. De menerat for mye mat blir kastet på grunn av uklar dato-merking og unødig kort holdbarhetstid. De ønskerogså å tilstrebe at en økt andel av dagens matavfallfra bedriften går til biogassproduksjon, og har sommål at minimum 75 pst. av alt matavfall fra demskal gå til biogassproduksjon innen 2010.

Regjeringen etablerte i 2006 sammen med Mat-tilsynet og næringsaktører i hele produksjonskje-den e-Sporingsprosjektet for å fremme økt mat-trygghet, størst mulig etisk og miljømessig pro-duksjon og forbruk av mat. Prosjektet er et godteksempel på hvordan offentlige myndigheter ognæringslivet gjennom innovasjon kan spillesammen for å løse viktige samfunnsoppgaver.

Banker og forvaltningsselskaper har også øktsin oppmerksomhet rundt samfunnsansvar. Store-brand begynte allerede i 1995 å arbeide med sam-funnsansvarlige investeringer. I dag er alle fond ogpensjonsporteføljer som Storebrand selv forvalterunderlagt en omfattende konsernstandard for sam-funnsansvar. En egen avdeling arbeider med opp-følging av disse kravene. I vurderingene inngårogså hensynet til klimaet som et kriterium. Kra-vene gjelder investeringer i aksjer og obligasjonerbåde i Norge og internasjonalt. Med utgangspunkti selskapets fagmiljø for samfunnsansvarlige inves-teringer, har det tatt mål av seg til også å være enpremissleverandør på området. Gjennom sittarbeid med samfunnsansvar generelt har selskapetkvalifisert seg for Dow Jones Sustainability Index,som inkluderer de beste selskapene i verden

basert på økonomiske, miljømessige og sosialehensyn.

Stormberg er en bedrift i Kristiansand som pro-duserer turtøy. Bedriften er opptatt av samfunnsan-svar og har utarbeidet retningslinjer som blantannet innebærer at leverandører må ha ordnedelønns- og arbeidsvilkår, rett til å organisere seg ogforbud mot tvangsarbeid og barnearbeid. Leveran-dører må også være miljøbevisste. Stormberg ersertifisert som en miljøfyrtårnbedrift. Miljøfyrtårner et norsk tredjepartsertifisert miljøledelsessys-tem for små- og mellomstore bedrifter som anbefa-les av Miljøverndepartementet. For å bli miljøfyr-tårnbedrift må bedriften gjennomgå en analyse ogoppfylle visse bransjekrav. Stormberg er dessutenopptatt av å rekruttere nye medarbeidere fra grup-per i samfunnet som normalt har hatt utfordringerpå arbeidsmarkedet.

Byggenæringens landsforening tok allerede i2002 initiativet til prosjektet «Seriøsitet i byggenæ-ringen». Dette er et samarbeidsprosjekt mellomnæringen, fagforeninger og myndighetene for åeffektivisere innsatsen mot blant annet svartarbeid. Dette har utviklet seg til et permanentforum for å bedre samarbeidet om næringens sam-funnsutfordringer. Seriøsitetsprosjektet har værtsentralt i blant annet innføringen av ID-kort på byg-geplasser, opprettelsen av bransjeregisteret forseriøse bedrifter (StartBANK) og opprettelsen avet servicekontor for utenlandske arbeidstakere.

Regjeringen vil fortsette å utvikle myndighe-tens rolle i arbeidet med bedriftenes samfunnsan-svar og myndighetenes forventninger til hvordannorske bedrifter bør opptre utenfor Norge. Regje-ringen har besluttet å legge frem en egen stor-tingsmelding om næringslivets samfunnsansvar oginternasjonalt arbeid i løpet av 2008.

5.2 Et nyskapende virkemiddelapparat

Det offentlige virkemiddelapparatet10 skal stimu-lere innovasjonsaktiviteten i næringslivet og bidratil at ideer og initiativer resulterer i lønnsomnæringsvirksomhet. Innovasjon Norge, Norgesforskningsråd og SIVA er de mest sentrale virke-middelaktørene. De bidrar med finansiering avprosjekter hos bedrifter og næringslivsaktørermed sikte på økt innovasjon og bedre infrastruktur.De bidrar også med finansiering av samspill mel-

10 Virkemiddelapparatet er en fellesbetegnelse som gjerne bru-kes på institusjoner som gjennom forvaltning av ulike offent-lige virkemidler, programmer og støttetiltak skal legge tilrette for næringsutvikling, forskning og innovasjon inæringslivet over hele landet.


lom bedrifter og mellom bedrifter og kompetanse-miljøer.

Også andre virkemiddelaktører har en sentralrolle i det norske innovasjonssystemet. Blant annethar Norsk Designråd en viktig rolle i å legge tilrette for designdrevet innovasjon, Patentstyret erdet nasjonale kompetansesenteret for industriellerettigheter, og fylkeskommunene og andre regio-nale aktører spiller viktige roller med hensyn tilregional innovasjon og næringsutvikling. Viderekan utenrikstjenesten være en nyttig samarbeids-partner for bedriftene når det gjelder internasjona-lisering og internasjonal kunnskapsutveksling.

Målet for virkemiddelapparatets arbeid er åbidra til økt verdiskaping og innovasjon i hele lan-det. Det skal skje ved å utløse samfunnsmessiglønnsomme11 prosjekter med betydelig potensialfor verdiskaping, som næringslivet av ulike årsa-ker selv ikke vil kunne utvikle i tilstrekkelig grad.Virkemiddelapparatet skal bidra til at det blirenklere å starte og drive egen bedrift. Virke-middelapparatet skal bidra til at kunnskap utvikletutenfor Norge kommer norske bedrifter og institu-sjoner til gode. En annen hovedoppgave for virke-middelapparatet er å være en god og relevant inno-vasjonspolitisk og forskningspolitisk rådgiver foroffentlige myndigheter.

Regjeringen legger til grunn at det offentligevirkemiddelapparatet skal ha næringslivets behov isentrum for sin virksomhet, og regjeringen vilvidereutvikle og forbedre virkemiddelapparatetsbrukerrolle. Et godt samarbeid mellom virkemid-delaktørene er en forutsetning dersom dette skaloppnås.

Virkemiddelaktørene forvalter betydelige til-skudd til innovasjon og næringsutvikling. Regjerin-gen vil opprettholde virkemiddelapparatet som engod tilskuddsforvalter. I tråd med at samfunnetendrer seg, har imidlertid også virkemiddelappara-tets rolle endret seg, og er i dag en mer aktiv part-ner i innovasjonsprosessen. Ved at virkemiddelak-tørene kombinerer rollen som tilskuddsforvaltermed aktivt samspill med bedriftene, oppnås flere

muligheter for å stimulere til innovasjon i nærings-livet enn tidligere.

Eksempler på nye virkemidler som bygger oppunder denne nye rollen er Norwegian Centres ofExpertise (NCE), Arena, Virkemiddel for regionalinnovasjon (VRI) og Sentre for forskningsdrevetinnovasjon (SFI). Norsk Designråd vil i 2009 starteen ny satsing kalt Designdrevet Innovasjonspro-gram (DIP), der utvalgte bedrifter inviteres til etforpliktende samarbeid med sikte på å integreredesignmetodikk fra og med idéfasen i sitt innova-sjonsarbeid. I slike partnerskap er det et mål forvirkemiddelapparatet å opptre som en nøytral part,et samlingspunkt og mulig konsensusbygger mel-lom de ulike næringslivsaktørene.

5.2.1 Et virkemiddelapparat for innovasjon

Innovasjon Norge

Innovasjon Norges hovedmål er å fremme bedrifts-og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvik-ling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regi-oners næringsmessige muligheter gjennom inno-vasjon, internasjonalisering og profilering.Nærings- og handelsdepartementet er hovedeier iInnovasjon Norge. Selskapet forvalter i tillegg mid-ler for Kommunal- og regionaldepartementet, Fis-keri- og kystdepartementet, Landbruks- og matde-partementet, Utenriksdepartementet og fylkes-

11 Dersom det er avvik mellom privatøkonomisk og samfunnsø-konomisk lønnsomhet, for eksempel i forbindelse med mar-kedssvikt, kan offentlige tiltak vurderes. Markedssvikt erimidlertid en normal situasjon i et marked, og markedssvikter i seg selv ikke god nok grunn til å sette i verk offentlige til-tak. Det må sannsynliggjøres at myndighetene er bedre istand til å løse problemene enn aktørene i markedet. For atet tiltak skal øke verdiskapingen, må det bidra til å endreatferden til aktørene i økonomien i ønsket retning, slik at densamfunnsøkonomiske ressursbruken bedres. Administra-sjonskostnader og skattefinansieringskostnader må ogsåregnes med som en del av kostnadene ved et tiltak. All stats-støtte som gis, må dessuten være i samsvar med EØS-avta-len.

Boks 5.11 Innovasjon Norges programmer og tjenester bygger på fem

tjenestetyper

– Finansieringstjenester: Finansielle instru-menter som bidrar til å utløse og gjennom-føre prosjekter.

– Kompetansetjenester: Standardiserte til-bud til grupper av næringsaktører omoppgradering av strategisk viktig kompe-tanse for virksomhetene.

– Rådgivningstjenester: Dialog med enkelt-virksomheter og grupper av bedrifter omstrategiske valg og disposisjoner medsikte på å øke konkurranseevnen.

– Nettverkstjenester: Bistand til initieringog gjennomføring av utviklingsprosesserog -prosjekter i nettverk, klynger og andregrupperinger av aktører.

– Eksponeringstjenester: Tiltak for å profi-lere norsk næringsliv og Norge som reise-mål og investeringsland.


kommuner og fylkesmenn. I 2007 utgjordeInnovasjon Norges bevilgninger i form av tilskudd,lån eller garantier til sammen 4,7 mrd. kroner.

Da Innovasjon Norge ble etablert i 2004, over-tok selskapet oppgavene til Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Sta-tens Veiledningskontor for Oppfinnere og NorgesTuristråd. Dette har gitt Innovasjon Norge ansva-ret for et bredt spekter av tjenester, som i dagomfatter finansiering, kompetanse, rådgivning,nettverk og eksponering. Innovasjon Norges dis-triktskontorer skal være regionalt næringslivs inn-gangport til tjenester, kontakter og nyttig kompe-tanse. I utlandet er Innovasjon Norge representertmed kontorer i over 30 land. Selskapets internasjo-nale tilstedeværelse og ressurser til å synliggjørenorske bedrifters muligheter i utenlandske marke-der er viktig for at norsk næringsliv skal lykkesinternasjonalt.

Innovasjon Norge har også et utstrakt samar-beid med andre nasjonale virkemiddelaktører, noesom bidrar til at næringslivet kan oppleve å ha éndør inn til hele bredden av næringsrettede virke-midler.

Regjeringen vil videreføre den styrkingen avInnovasjon Norge som er påbegynt i denne perio-den for å sikre forutsigbarhet for den delen avnorsk næringsliv som benytter Innovasjon Norgestjenester og for å fremme videre utvikling ogomstilling av norsk næringsliv. Regjeringen er i

den forbindelse opptatt av en fortsatt samordningog forenkling av Innovasjon Norges oppdrag og tje-nester.

Innovasjon Norges arbeid evalueres systema-tisk gjennom selskapets mål- og resultatstyrings-system, de årlige kundeeffektundersøkelsene ogjevnlige evalueringer.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd skal fremme grunnleg-gende og brukerstyrt forskning og innovasjon.Forskningsrådet har i hovedsak tre roller. For detførste har Forskningsrådet en operatørrolle i formav å finansiere forskning, drive forskningspro-grammer, utvikle virkemidler, evaluere og for-midle forskningsresultater og fremme internasjo-nalt forskningssamarbeid. For det andre er detmyndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgi-ver. Og for det tredje er Forskningsrådet en møte-plass for aktørene i det norske forskningssystemet,offentlig forvaltning, næringsliv og allmennheten.

Norges forskningsråd mottar bevilgninger frahele 16 departementer og fordeler årlig vel 5,4mrd. kroner til ulike forskningsformål. Forsk-ningsrådet samarbeider nært med øvrige deler avvirkemiddelapparatet og regionale representanterer samlokalisert med Innovasjon Norge. Midlenegår til generelle forskningsbevilgninger, til institut-ter og som øremerkede midler til forskningspro-

Figur 5.4 Forskningsrådets virkemidler

SkatteFunnBasisfinansiering

Strategisk institusjonsstøtte

SFISFF

Fritt-stående

prosjekter

Brukerstyrtinnovasjons-arena

Store programmer

Grunn-forsknings-programmer

Innovasjons-programmer

Handlings-rettede

programmer

Avansert utstyr

Fremragende-sentre

Nasjonale satsinger

Tematiskeprogrammer

Fri forskning/uten tema


grammer og enkeltprosjekter. Ettersom virkemid-lene og programmene i Forskningsrådet i storgrad er tverrfaglige og sektorovergripende, arbei-des det for sterkere samordning av departemente-nes mål og resultatstyring, med særlig vekt påutvikling av felles krav til Forskningsrådets årsrap-port. Samtidig arbeider Forskningsrådet med virk-somhetsstyring og etablering av et internt mål- ogresultatstyringssystem for organisasjonen. Regje-ringen legger vekt på at det skjer en god koordine-ring av de ulike prosessene.

Regjeringen har i de senere år trappet opp deoffentlige FoU-bevilgningene, blant annet til Nor-ges forskningsråd.

SIVA – Selskapet for industrivekst

SIVA skal bidra til å utvikle innovative og levedyk-tige næringsmiljøer over hele landet. SIVAs hoved-områder er eiendom og innovasjon. Der det ermangel på private aktører med nødvendig kapasi-tet, kompetanse og risikovillighet gir eiendoms-virksomheten avlastning av risiko i forbindelsemed oppføring av næringsbygg og fysisk infra-struktur. SIVAs eiendomsvirksomhet skal ogsåbidra til å mobilisere lokal kapital og kompetanse.Innovasjonsaktivitetene skal bidra til oppbyggingav sterke nasjonale og regionale verdiskapingsmil-jøer, og til økt samarbeid mellom ulike aktører nårdet gjelder innovasjon og kommersialisering. Eta-blerere tilbys et stimulerende miljø og ressursersom kan bidra til å videreutvikle ideer. SIVA hargjennom denne aktiviteten utviklet et omfattendeog dynamisk nettverk som stimulerer nyskaping ihele landet. Nærmere 3 000 bedrifter er samlokali-sert i disse miljøene, og årlig skapes over 200 nyebedrifter i de såkalte inkubatorene.

Patentstyret

Patentstyret er det nasjonale kompetansesenteretfor industrielle rettigheter i Norge. Dette innebæ-rer for det første at Patentstyret behandler søkna-der om beskyttelse av patent-, varemerke- ogdesignrettigheter. Videre bidrar Patentstyret til åheve kunnskapen om industrielle rettigheter iNorge gjennom blant annet å tilby kurs og driveinformasjonsvirksomhet.

Patentstyret tilbyr konkurranseutsatte tjenes-ter som forundersøkelser og teknologioverføringfor å avdekke hvilke teknologier som allerede erbeskyttet. En annen oppgave er å videreutvikleregelverket for industrielle rettigheter. Patentsty-ret fungerer som rådgiver for regjeringen i interna-

sjonale spørsmål om immaterielle rettigheter ogrepresenterer Norge i internasjonale organisasjo-ner som Verdens immaterialrettsorganisasjon ogDen europeiske patentorganisasjonen (EPO).

Nordisk Patentinstitutt (NPI) er et samarbeids-organ mellom patentmyndighetene i Danmark,Island og Norge som er godkjent som internasjonalgranskningsmyndighet under patentsamarbeidsav-talen PCT. NPI skal behandle PCT-søknader franordiske søkere og konkurrerer om å levere tje-nester på det internasjonale markedet. Dette sam-arbeidet er ment å gagne norske bedrifter ved atbehandlingen av internasjonale søknader blirenklere og billigere. I tillegg skal det styrke de del-tagende patentverkenes muligheter for å opprett-holde sine roller som nasjonale kompetansesentre.

Boks 5.12 SIVAs innovasjonsnettverk omfatter:

– Forskningsparker: Innovasjonsnettverkknyttet til universitets- og høyskolemiljø-ene for å utvikle forretningsideer og forsk-ningsbaserte resultater til bærekraftignæringsvirksomhet.

– Kunnskapsparker: Innovasjonsnettverkknyttet til de regionale høyskolemiljøenefor å koble kunnskapsproduksjonen iundervisnings- og forskningsmiljøenemed det regionale næringslivets forret-ningskompetanse.

– Inkubatorer: Utviklingsmiljø med fagligrådgivning i forretningsutvikling, finansi-ering, kompetanseog kapitalnettverk,administrative tjenester osv.

– Industri-inkubator: Inkubator knyttet oppmot en tung industribedrift eller en sam-ling av industribedrifter, for å bidra tilknoppskyting eller utvikling av nye bedrif-ter.

– Næringshager: Samlokaliserte virksom-heter innenfor kunnskapsintensive nærin-ger i distriktene. Gir grunnlag forsamarbeid og utvikling, faglig og sosialtmiljø og felles fysisk infrastruktur.

– Investeringsselskap: Samarbeid mellomSIVA og andre offentlige og private aktø-rer for å bedre tilgangen på risikokapitaltil distriktsbedrifter.


Norsk Designråd

Norsk Designråd er en privat stiftelse som finansi-eres over Nærings- og handelsdepartementetsbudsjett. Stiftelsens formål er å fremme bruk avprofesjonell design som et strategisk innovasjons-verktøy med sikte på å oppnå større konkurranse-evne og lønnsomhet i norsk næringsliv, ikke minstsmå og mellomstore bedrifter.

Norsk Designråd markedsfører betydningenav god design for både industri og tjenesteytendenæringer. De arbeider gjennom rådgivning, desig-nerformidling og ulike arrangementer/seminarerfor å få norske bedrifter til å bruke design strate-gisk i sin produktutvikling og markedsføring.

Designrådet er samlokalisert med Norsk Formi Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA).Norsk Form er en stiftelse opprettet og finansiertav Kultur- og kirkedepartementet, med det formålå øke forståelsen for arkitektur og design i et bredtsamfunnsmessig perspektiv. I Handlingsplan forkultur og næring, som ble lagt frem sommeren2007, ble det foreslått en evaluering av samarbeidetmellom Norsk Designråd og Norsk Form. Evalue-ringen, som ble gjennomført av Rambøll Manage-ment i 2008, så på oppnådde faglige og økono-miske resultater av samarbeidet. Videre har densett på potensialet for ytterligere synergieffektergjennom tettere fremtidig samarbeid og alterna-tive organisatoriske løsninger.

Rapporten anbefaler ikke en sammenslåing avorganisasjonene ettersom de har ulike målgrup-per, formål og arbeidsmetoder. Rapporten peker påat det finnes muligheter for synergieffekter gjen-nom et mer formalisert og konkretisert samarbeid

innenfor enkelte områder. Regjeringen vil ta stil-ling til anbefalingene i rapporten og legge føringerfor videre samarbeid mellom de to organisasjo-nene.

Standard Norge

Standard Norge skal legge til rette for at norskebedrifter, organisasjoner og myndigheter kan deltai nasjonalt og internasjonalt standardiseringsar-beid. For å bidra til at norske bedrifters tekniskeløsninger skal bli ivaretatt i europeiske og interna-sjonale standarder, retter Standard Norge sin inn-sats mot de områdene som er av størst interessefor norsk næringsliv.

Standard Norge har ansvar for standardise-ringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-,post- og telestandardisering som ivaretas av hen-holdsvis Norsk elektroteknisk komité og Post- ogteletilsynet. Også andre organisasjoner arbeidermed standarder og standardisering på mer avgren-sede fagområder og som regel på bransjenivå.

Standard Norge er en uavhengig organisasjonder bedrifter, organisasjoner, myndigheter ogandre relevante parter er medlemmer. StandardNorge fastsetter Norsk Standard, om lag 1 200hvert år, hvorav de aller fleste baserer seg på euro-peiske standarder. Standard Norge er det norskemedlemmet i den verdensomspennende standardi-seringsorganisasjonen ISO og i den europeiskestandardiseringsorganisasjonen CEN, og sikrer at

Boks 5.13 Patentstyret utøver følgende tjenester:

– Søknadsbehandling: Patentstyret behand-ler søknader om beskyttelse av oppfin-nelse ved patent, og om registrering avvaremerker og design.

– Forundersøkelser: Undersøkelse av omdet allerede foreligger kjent og beskyttetteknologi, og undersøkelse av om et vare-merke eller design er registrerbart.

– Kurs: Patentstyret tilbyr en stor variasjonav kurs, som grunnkurs om beskyttelseav rettigheter, bedriftsinterne kurs spesi-elt tilpasset den enkelte virksomhet ogfordypningskurs om særlige temaer.

Boks 5.14 Norsk Designråd tilbyr følgende tjenester:

– Fremme bruk av god design som innova-sjonsverktøy og konkurransemiddel fornorsk industri og næringsliv

– Gi råd og veiledning om bruk av design tilenkeltbedrifter i hele landet

– Bistå norsk industri og næringsliv medvalg av designere

– Tilby informasjon om utviklingen inæringsrettet design både nasjonalt oginternasjonalt

– Arrangere seminarer, konferanser ogutstillinger om næringsrettet design

– Bidra til økt tverrfaglig forståelse fordesign som konkurransefaktor ved høy-skoler, universiteter, forskningsmiljøeretc.


norske interesser og forpliktelser blir ivaretatt idisse organisasjonene.

Standarder påvirker innovasjon på ulike måter.På den ene siden er standarder en viktig informa-sjonskilde for tilgjengelig teknologi og tekniskeløsninger. Standarder kan på den måten være etspringbrett for videre forskning og utvikling.Behovet for å utvikle nye standarder forutsetterogså ofte innovasjon og standarder kan bidra til åspre og tilgjengeliggjøre innovasjoner. Standarderkan imidlertid også sementere teknologiske løs-ninger og hindre videre utvikling av produkter.Standarder kan på den måten bidra til å opprett-holde utdatert teknologi og hindre utvikling av nyeløsninger.

Regjeringen vil arbeide for å øke kompetanseog kunnskap om standarder og standardisering ivirkemiddelapparatet. Regjeringen vil ogsåarbeide for økt kunnskap om standarder og stan-dardisering i små og mellomstore bedrifter, ogbidra til at små og mellomstore bedrifter i størregrad trekkes inn i standardiseringsarbeidet.

Bedriftshjelp.no – Innovasjonsvirkemidler samles på Internett

Regjeringen lanserte i 2008 en felles Internett-tje-neste under navnet Bedriftshjelp.no. Tjenestenskal gjøre det enklere for næringslivet å få tilgangtil informasjon om offentlige støtteordninger, her-under EU- og EØS-virkemidler, og om offentligevirkemiddelaktører som er rettet mot næringsrele-vant forskning, innovasjon og internasjonalisering.I første omgang er det offentlige støtteordningerfra et tyvetalls virkemiddelaktører som skal inklu-deres. Tjenesten driftes av Brønnøysundregis-trene. Planen er å knytte Bedriftshjelp.no til porta-len Altinn i løpet av 2009.

5.2.2 Ambisjoner for virkemiddelapparatet

Regjeringen vil gjennom virkemiddelapparatetbidra til et mer innovativt og konkurransedyktignæringsliv som er bedre rustet til å møte fremti-dige utfordringer. Individer, bedrifter og næringermed gode ideer og stort verdiskapingspotensialskal gjennom virkemiddelapparatet bli utfordret ogfå hjelp til videre utvikling.

Regjeringen legger til grunn at bærekraft skalvære gjennomgående i virkemiddelapparatetsarbeid og at virkemiddelaktørene skal bidra på føl-gende måte:– Økonomisk ved å stimulere til prosjekter som

gir økt innovasjonsgrad og økonomisk bære-evne i næringslivet over hele landet.

– Sosialt ved å ha samfunnsansvar som et hoved-tema i virkemiddelapparatets eget arbeid, menogså ved å stimulere virkemiddelapparatetskunder til å ta samfunnsansvar.

– Miljømessig ved å prioritere miljødimensjonenenda høyere innenfor utvalgte satsinger ogsektorer.

Samarbeid mellom virkemiddelaktørene

Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsrådhar en samarbeidsavtale for perioden 2005–2008,og de vil inngå en ny slik avtale for perioden 2009–2013. Formålet med avtalene er å skape et mer hel-hetlig virkemiddelapparat på innovasjonsområdet.I dette samarbeidet er det også viktig at andre vir-kemiddelaktører trekkes inn i saker hvor det erhensiktsmessig. For eksempel samarbeider NorskDesignråd tett med Innovasjon Norge om design-rådgivning i hele landet, og har innledet kontakt ogsamhandling med Norges forskningsråd og SIVAom FoU-prosjekter innenfor innovasjon og design.

Innovasjon Norge har et omfattende kontor-nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Norgesforskningsråd og SIVA har ikke tilsvarende nett-verk, men begge aktørene bistår norsk næringslivbåde regionalt og internasjonalt. Et enda tetteresamarbeid om regional og internasjonal tilstede-værelse vil være positivt for næringslivet, og blantannet medføre at brukerne får færre kontaktpunk-ter å forholde seg til.

Styrings-, effektivitets- og helhetshensyn tilsierat metodikk, målstruktur og rapporteringsparame-tre for virkemiddelapparatet bør harmoniseres sålangt det er hensiktsmessig mellom de ulike depar-tementene. Det er nedsatt en tverrdepartementalarbeidsgruppe som skal komme med foreslag for åfå en bedre mål- og styringspraksis overfor Forsk-ningsrådet. Det er fra tidligere tatt initiativer til atForskningsrådet og Innovasjon Norge skal samar-beide mer. Regjeringen mener det fortsatt erbehov for en mer helhetlig politikk på innovasjons-og forskningsområdet og vil følge opp dette i dialogmed de to aktørene.

Delt eierskap av Innovasjon Norge

Regjeringen legger gjennom St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional fremtid opp tilendringer i det offentlige virkemiddelapparatet.Endringene er i hovedsak knyttet til InnovasjonNorge, men også Norges forskningsråd og SIVA vilgjennomgå endringer som følge av den kommendeforvaltningsreformen.


Formålet med flere regionale oppgaver ogstørre regionalt ansvar i innovasjons- og nærings-politikken er å utnytte regionale muligheter, for-trinn og satsinger på en bedre måte. Gode samar-beidsrelasjoner er forutsetning for å oppnå dette.En tydelig innovasjonspolitikk regionalt krever enmålrettet dialog innad i regionene, blant annet i deregionale partnerskapene. Regionale mål måbygge på regionenes ulike fortrinn, og virkemid-lene må tilpasses lokale og regionale utfordringer.Samtidig er det viktig at de regionale målene sam-ordnes med fastsatte mål for nasjonal innovasjons-og næringspolitikk.

For Innovasjon Norge innebærer regionalise-ringen at fylkeskommunene kommer inn på eiersi-den av selskapet – med 49 pst. – med virkning fraog med 1. januar 2010. Den nye eierkonstellasjo-nen skal legge til rette for bedre samordning av

innovasjons- og næringspolitikken på regionalt ognasjonalt nivå. Felles mål er en forutsetning for atdette skal lykkes. Regjeringen vil i den forbindelseetablere et samarbeidsforum hvor eiere og opp-dragsgivere møtes for å avstemme overordnedestyringssignaler til Innovasjon Norge. Målet er åetablere en helhetlig strategi for næringsutviklingi regi av Innovasjon Norge, som på en god måteunderstøtter regionale fortrinn og bygger oppunder nasjonale mål.

Regjeringen er opptatt av at Innovasjon Norgesorganisering og bredde av tjenester fortsatt utnyt-tes når selskapet får ny eierstruktur. InnovasjonNorge skal med sin kompetanse og tilstedeværelseregionalt, nasjonalt og internasjonalt, legge til rettefor operativ koordinering av innovasjons- ognæringspolitikken regionalt og nasjonalt.

Boks 5.15 Kommunene som førstelinje for innovasjon og entreprenørskap

Utover det å være produsent av tjenester innen-for viktige samfunnsområder som skole, helse,omsorg har kommunene ansvar for å bidra tiløkt innovasjon i det lokale næringslivet og åsikre det lokale handlingsrommet for slik virk-somhet. Som forvalter av blant annet plan- ogbygningsloven skal de legge til rette for nødven-dig infrastruktur for bedrifter, herunder blantannet stille tilveie tomteareal, sikre vei, adkomstmed mer. Kommunene er viktige støttespillerefor lokale bedrifter ved at de bidrar med kompe-tanse, nettverksbygging og ofte fungerer somen første inngang til det offentlige virkemiddel-apparatet. Mange norske kommuner har ogsånæringsfond som yter støtte til innovasjonsret-tede tiltak i lokale virksomheter.

Fylkeskommunene har som kommunene etansvar for å bidra til å skape handlingsrom forinnovasjonsrettede tiltak. Fylkeskommunenesamarbeider i regionale partnerskap hvor repre-sentanter for næringslivet, forsknings- og utred-ningsmiljøer-, universitets- og høyskolemiljøer,ulike statlige virkemiddelaktører, kommuneneog frivillige organisasjoner samarbeider. I regio-nalt partnerskapsarbeid må det regionale folke-valgte nivået være pådriver og initiativtaker for åmøte utfordringene i regionen med tiltak somkan bidra til regional utvikling og verdiskaping.Dette innebærer etablering av møteplasser forkommuner, næringsliv og aktører på for eksem-

pel nærings- og samferdselsområdet på regio-nalt nivå. Hensikten med slike møteplasser er åidentifisere problemstillinger, formulere mål forsamarbeidet, og arbeide for helhetlige løsnin-ger. Gjennom partnerskap kan det legges tilrette for samordnet og resultatorientert innsatsfor verdiskaping og sysselsetting basert pålokale og regionale forutsetninger.

Et hovedmål med forvaltningsreformen er åbidra til regional utvikling gjennom en mer sam-ordnet og effektiv offentlig forvaltning. En styr-king av samordningen regionalt vil kunnemotvirke sektoriseringen og bidra til bedre løs-ninger til beste for innbyggerne, frivillig sektor,næringslivet og kommunene. Sterkere vekt pådialogbasert samhandling vil også gi en mer-verdi i form av bedre utnyttelse av lokale ogregionale utviklingsmuligheter og ressurser.

Fylkesmannsembetene har også, særliginnenfor landbruks- og matsektoren, en rolle i ålegge til rette for innovasjon. I første rekke gjel-der dette utarbeidelse og gjennomføring av fyl-kesvise strategier for næringsutvikling innenforsektoren. Slike strategier legger føringer for dis-ponering av fylkesvise bygdeutviklingsmidlerrettet mot blant annet produksjon av mat, forny-bar energi og tjenester. Gjennom Ot. prp. nr. 10.(2008–2009) foreslås det blant annet at fylkes-kommunen skal delta i revidering av nærings-strategier på landbruks- og matområdet.


Regionale innovasjonsselskaper

Gjennom opprettelse og utvikling av regionale inn-ovasjonsselskaper kan SIVAs og fylkeskommune-nes eierandeler i kunnskaps- og forskningsparker,næringshager og inkubatorer, samles. Målet er åutvikle mer helhetlige regionale satsinger på inno-vasjon. Regionale innovasjonsselskaper kan væreetablering av helt nye regionale selskaper ellervidereutvikling av eksisterende innovasjonsselska-per. Hvilken modell som eventuelt benyttes, må til-passes den enkelte region og private og offentligeaktører i regionen. Ved eventuelle nye etableringersynes det viktig å få mobilisert kompetanse omkommersialisering, tilgang på kapital, eksiste-rende og nye regionale eiere, regionale koordina-torer og samhandlingsaktører, og et felles beslut-ningsforum for nye tiltak. Regjeringen er opptatt avat SIVA og fylkeskommunene sammen avklarerinteressen for slike selskaper, hvordan de eventu-elt skal organiseres og hvilke arbeidsoppgaver deskal ha.

Økt innsats i virkemiddelapparatet for samfunnsansvar

Regjeringen forventer at Innovasjon Norge formid-ler verdier, holdninger og kunnskap om samfunns-ansvar i sin rolle som rådgiver, pådriver og finansi-eringskilde for norske bedrifter. I 2007 lanserteInnovasjon Norge en egen Handlingsplan for sam-funnsansvar. Handlingsplanen innebærer blantannet at alle kunder som ønsker å få adgang til Inn-ovasjon Norges virkemidler, vil bli systematiskutfordret på sine holdninger til samfunnsansvar. I2009 skal arbeid med samfunnsansvar være inte-grert i Innovasjon Norges tjenester. InnovasjonNorges nettsider vil gi informasjon til bedrifter omhva som gjøres på området samfunnsansvar. Regje-ringen forventer at Innovasjon Norge vil være enaktiv medspiller i oppfølgingen av stortingsmeldin-gen og bedrifters samfunnsansvar.

Norges forskningsråd har en egen satsing påbedrifters samfunnsansvar og økonomisk krimina-litet. Målet for satsingen er å fremskaffe forsk-ningsbasert kunnskap om bedrifters samfunnsan-svar til bruk for næringslivet og myndighetene.Satsingen skal også fremskaffe kunnskap om retts-regler og andre virkemidler som kan bidra til åavdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.

SIVA har alltid hatt samfunnsansvar som en vik-tig del av selskapets verdigrunnlag. I den interna-sjonale virksomheten legger selskapet særlig vektpå miljø, sosiale forhold og økonomi. Viktige ele-menter som inngår i dette er fysisk miljø i bedrifter

og omgivelser, sosialt miljø, arbeidsmiljø, arbeids-takers rettigheter, inkludering, opplæring, antikor-rupsjon og langsiktighet. SIVA har i de senereårene gjennomført interne prosesser med beskri-velse av sitt verdigrunnlag i egne etiske retnings-linjer. I 2008 ble det gjennomført en prosess meddokumentering og behandling av selskapets sam-funnsansvar. Resultatene av denne prosessen skalintegreres i de etiske retningslinjene.

Norsk Designråd har en satsing som kallesNyskapingsprogrammet Innovasjon for alle. Pro-grammet inngår som et tiltak i regjeringens hand-lingsplan for økt tilgjengelighet for personer mednedsatt funksjonsevne. Programmet skal synlig-gjøre produktløsninger som er utformet på en slikmåte at de kan brukes av alle mennesker, utenbehov for spesiell tilpasning. Dette skal bidra tilmer brukervennlige produkter og en utvidet bru-kergruppe, og resultere i et mer inkluderende ogbærekraftig samfunn. Ved å være i forkant av kravom like vilkår som snart ventes å gjøre seg gjel-dende i flere land, kan satsingen også bidra positivtfor konkurranseevnen til norske bedrifter.

Evaluering av Innovasjon Norge og SIVA

Regjeringen iverksetter evalueringer for å få svarpå om de målene som er satt for Innovasjon Norgeog SIVA, oppnås på en god og kostnadseffektivmåte. Dette er viktig for å sette virkemiddelappara-tet bedre i stand til å møte fremtidige behov inæringslivet.

Ved etableringen av Innovasjon Norge varmålet å etablere en mer brukervennlig organisa-sjon og en mer målrettet innretning av de nærings-rettede virkemidlene. Siden etableringen i 2004 erdet så langt ikke gjennomført noen helhetlig evalu-ering av selskapet.

Regjeringen vil derfor i løpet av 2009 igangsetteen evaluering av Innovasjon Norge for å få svar påom de målene som er satt for selskapet oppnås påen god og kostnadseffektiv måte. Et naturligutgangspunkt er en vurdering av Innovasjon Nor-ges tjenester som har som siktemål å fremme inn-ovasjon, internasjonalisering, regional næringsut-vikling og profilering av Norge og norsk nærings-liv internasjonalt. Det må vurderes om InnovasjonNorges tjenesteportefølje er effektiv, oversiktlig ogtilgjengelig for brukerne. Videre må forholdet mel-lom de ulike sektorpolitiske ordningene vurderes.Det må også vurderes hvorvidt dagens organise-ring av virkemidlene ivaretar behovet for med-finansiering av større regionale og nasjonale pro-sjekter.


Evalueringen vil bidra med økt innsikt når detgjelder resultatene av Innovasjon Norges virksom-het, og dermed danne grunnlag for eventuelle end-ringer i prioritering og innretning av selskapets vir-kemidler. Dette kan være nødvendig for å setteInnovasjon Norge i stand til å møte behovet i mor-gendagens næringsliv.

Nærings- og handelsdepartementet har hatteieransvaret for SIVA siden 1. januar 2002. I denneperioden er det ikke foretatt en helhetlig evalue-ring av SIVAs virksomhet. Det er behov for å sup-plere den årlige aktivitetsmålingen med en analyseav den langsiktige effekten av SIVAs virksomhetog innretningen av organisasjonen i forhold til opp-nåelse av overordnede mål. Regjeringen har derforstartet arbeidet med en helhetlig evaluering avSIVA.

Regjeringen vil videre vurdere å evaluere inno-vasjonsvirkemidler forvaltet av forskjellige virke-middelaktører under ett. Dette kan gi bedre grunn-lag for å vurdere innretningen av virkemidlene,behov for sammenslåing, tydeligere målretting ogklargjøring av eventuelle områder hvor det erbehov for forsterket innsats. Det er også viktig åunngå virkemidler som har forholdsvis likt formålog målgruppe og å sikre bedre koordinering oglæring på tvers av virkemidler og institusjoner.Målet vil være forenkling av den mengden av uliketilbud som næringslivet møter i dag.

5.3 Innovasjon og særlige satsingsområder

I Soria Moria-erklæringen slår regjeringen fast atdet skal utvikles nasjonale strategier på femnæringsområder hvor Norge har kompetanse ellersærlige fortrinn: marin sektor, reiseliv, maritimsektor, energi og miljø. Regjeringen har alleredegjort mange grep for å bidra til å realisere potensi-alet for verdiskaping og utvikling på disse satsings-områdene. Det er blant annet allerede utviklet stra-tegier for reiseliv og maritim sektor, og det arbei-des med strategier på andre områder. Regjeringenvil også legge særlig vekt på innovasjon i tjeneste-næringene og i Nordområdene.

5.3.1 Marin sektor

Norge rår over et av verdens mest produktive hav-områder, og har gode naturgitte betingelser forakvakultur. Norge forvalter havområder som erseks ganger så store som landarealene våre. Vi hargod tilgang på marine ressurser og kompetansebygget opp gjennom mange generasjoner. Sjømat

er en av våre viktigste eksportnæringer. I 2007 bledet eksportert norsk sjømat til en verdi av om lag37 mrd. kroner. Dette er den høyeste sjømateks-porten registrert noensinne. I gjennomsnitt spisesdet 27 millioner måltider med norsk sjømat hverdag. Marin sektor er samtidig en sentral bidrags-yter til verdiskaping i mange kystsamfunn. Forflere mindre kystsamfunn, særlig i nord, har nærin-gen avgjørende betydning for bosetting og syssel-setting.

Marin sektor omfatter den tradisjonelle fiskeri-næringen og havbruksnæringen, fra fangst og opp-drett til marked. Begrepet omfatter også marin bio-prospektering/bioteknologi og leverandørindus-tri. Marin sektor er kunnskapsbasert, og forskninger en selvsagt og integrert forutsetning for SoriaMoria-erklæringens mål om at marin sektor iNorge skal forbli en ledende, innovativ, dynamiskog kunnskapsbasert næring. De marine nærin-gene i Norge er verdensledende innenfor flerekunnskapsområder. Den veksten og utviklingen vihar opplevd i sektoren ville ikke vært mulig utenforskning.

Over 90 pst. av den norske sjømaten eksporte-res. Norske sjømatprodukter er i konkurransemed sjømatprodukter fra andre land, men ogsåmed ulike landbruksprodukter. I de senere årenehar det vært en økende konsentrasjon blant størrematvarekjeder både nasjonalt og internasjonalt ogøkt omsetning av matvarer gjennom disse. Matva-rekjedene stiller betydelige krav til sine leverandø-rer om størrelse på volum, jevne leveranser, effek-tiv bruk av logistikk samt god kvalitet og attraktivesjømatprodukter. Dette innebærer både mulighe-

Boks 5.16 AKVA group ASA

AKVA group ble etablert i Bryne i 1980 og er idag en verdensledende leverandørbedrift avteknologi til den voksende internasjonale opp-drettsnæringen med kontorer i Canada,Chile, Danmark, Island, Norge, Skottland,Thailand, Tyrkia og USA. AKVA group leve-rer fôringssystemer, resirkuleringssystemerfor vann, IKT-løsninger og softwareutviklingknyttet til overvåking, styring og produk-sjonskontrollsystemer av oppdrettsvirksom-het. Deres produkter er avanserte teknolo-giske løsninger som tar utgangspunkt i opp-drettsnæringens behov. Gjennom systematisksatsing på forskning og utvikling har AKVAgroup klart å utvikle innovative og etterspurteprodukter.


ter og utfordringer for norsk sjømatnæring. Nærin-gens konkurranseevne er avhengig av FoU-innsatsog utvikling av nye produkter og prosesser.

Tradisjonelt har den norske sjømatnæringensinnovasjonsadferd vært ansett som mer produk-sjonsorientert enn markedsorientert. For mangeav sjømatprodusentene, særlig de små og mellom-store selskapene, er det fortsatt en utfordring ågjennomføre markedsdrevne innovasjoner sombidrar til at de blir foretrukne leverandører hos destørre matvarekjedene og i godt betalende nisje-markeder.

For å bidra til økt konkurranseevne og lønn-somhet i norsk sjømatnæring bevilger regjeringenmidler til Marint verdiskapingsprogram. Program-met har en ramme på 75 mill. kroner og forvaltesav Innovasjon Norge. Et sentralt element i pro-grammet er å styrke sjømatnæringens evne til åutnytte sine fortrinn. Det skal blant annet gjøresved å stimulere til markedsrettet bedriftsnettverkog tilførsel av markeds- og strategisk kompetanse inæringen. Programmet er fra 2007 utvidet til ogsåå omfatte tiltak for å styrke utviklingen av lønn-somme sjømatbedrifter i områder med særligeomstillingsbehov.

Konkurranseevnen i havbruksnæringen eravhengig av næringens evne til innovasjon. Regje-ringen har allerede lagt frem en strategi for en kon-kurransedyktig norsk havbruksnæring. Strategienstadfester at det er regjeringens mål at norsk hav-bruksnæring skal beholde sin ledende stilling somen internasjonal produsent og eksportør. Satsingpå innovasjon og havbruksforskning er sentraleelementer i strategien.

Regjeringens ferskfisk-strategi ble lagt fremhøsten 2007. Strategien har blant annet som formålå fremme høy kvalitet på råstoff samt økt og jev-nere tilførsel av råstoff gjennom hele året. Å stimu-lere til samarbeid i næringen er også en viktig delav strategien. Som omtalt tidligere har regjeringenetablert Investinor AS som er et nytt statlig inves-teringsfond på 2,2 mrd. kroner, hvorav 500 mill.kroner er forbeholdt investeringer i marinnæringsvirksomhet. Dette tiltaket vil bidra til åstyrke marint næringsliv gjennom økt tilgang pålangsiktig risikokapital.

Regjeringen vil legge frem en helhetlig strategifor marin sektor i tråd med Soria Moria-erklærin-gen.

5.3.2 Reiseliv

Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt.Vekst i verdensøkonomien og økt velstandsnivåbidrar til at stadig flere konsumenter etterspør rei-

selivsprodukter. Dette har også resultert i vekst iantall ankomster til Norge og i flere gjestedøgn vednorske overnattingsbedrifter. Norge har mye å bypå som reisemål, og har muligheter for å ta del ifortsatt antatt økt global etterspørsel etter reise-livsprodukter. Norsk natur og kulturlandskap erblant viktige ressurser som gir muligheter forunike reiselivsprodukter og gode ferieopplevelser.

Innovasjon er nødvendig for å styrke konkur-ransekraften, bedre lønnsomheten og skape veksti reiselivet. Ved en aktiv samlet innsats rettet motutvikling av helhetlige markedsorienterte reise-livsprodukter med høy kvalitet, kan Norge videre-utvikles som et enda mer attraktivt reisemål. Veksti næringen kan blant annet skje ved at næringen iøkende grad tar steget fra å produsere tradisjonellereiselivsprodukter til å samarbeide om å skape hel-hetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kul-tur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg tileffektiv transport og utvikling av gode overnat-tingsmuligheter.

Reiselivsnæringen er en betydelig distriktsnæ-ring som bidrar til attraktive lokalsamfunn ogbosetting. Regjeringen la i desember 2007 frem sinnasjonale strategi for reiselivsnæringen – Verdi-fulle opplevelser. Visjonen er at Norge gjennom åtilby verdifulle opplevelser skal skape verdier forde besøkende, bedriftene og deres ansatte, lokal-samfunn, miljøet og fellesskapet. Ett av regjerin-gens hovedmål er å legge til rette for økt verdiska-ping og bidra til økt innovasjon i næringen.

I strategien legges det til grunn at reiselivsnæ-ringen selv har ansvaret for å utvikle og tilby attrak-tive produkter, mens det offentliges rolle er å tilret-telegge for gode rammebetingelser for næringsut-vikling og innovasjon.

Boks 5.17 Arctic Adventure Resort

Arctic Adventure Resort holder til i Kirkenesog tilbyr arktiske opplevelser. Selskapet blestartet som et dykkersenter i 1999, men er idag utviklet til å tilby et bredere spekter avopplevelsesturisme. Selskapet tilbyr foreksempel kongekrabbesafari, nordlyssafari,havfiske, hundesledekjøring, spekkhoggersa-fari og isdykkerkurs. National GeographicAdventure Magazin anbefaler produktet Ark-tisk safari med kongekrabbe, hundekjøringog overnatting i snøhotell i Kirkenes på sinliste over de 25 beste nye opplevelsesreisene i2008.


Regjeringen vil stimulere til økt verdiskapingog innovasjon i reiselivsnæringen i samsvar medrammene i nasjonal strategi for reiselivsnæringen.

5.3.3 Maritim sektor

Norge har lange maritime tradisjoner og har i dagen komplett og konkurransedyktig maritimklynge. Det skilles mellom fire hovedtyper av mari-time bransjer: rederier (inkludert rigg- og boresel-skaper), maritime tjenesteytere, skips- og offshore-verft og utstyrsprodusenter. Rederi- og riggvirk-somheten har størst verdiskaping av disse,deretter følger utstyrsprodusenter, maritime tje-nesteytere og verft. Norsk skipsbygging har langetradisjoner, og det er fremdeles betydelig verftsak-tivitet langs kysten. Verftene er blitt noe færre ogvesentlig mer spesialiserte de siste årene og er istor grad gode på de områdene hvor også norskerederier er gode. Norge har maritime utstyrspro-dusenter innenfor en lang rekke områder, sommotorer, pumpesystemer, navigasjonsutstyr,maling, varmesystemer, møbler og posisjonerings-systemer. Vi finner maritime bedrifter over helelandet og de maritime næringene er derfor viktigefor å sikre sysselsetting, spesielt i distriktene.

De fleste ledd i den internasjonale maritimeverdikjeden er representert i Norge. Deler avnæringen består av spesialiserte bedrifter som ret-ter seg inn mot maritime nisjemarkeder og sær-skilte teknologiområder, for eksempel i offshore-eller havbrukssektoren. Det er også et utstraktsamarbeid og til dels gjensidig avhengighet mel-lom de ulike næringene. Den nære interaksjonenhar medvirket til utvikling av ny og spesialisert

kunnskap som i neste omgang har gitt grunnlagfor nye bedrifter i næringen.

De maritime næringene i Norge opererer iinternasjonale markeder. De har klart å opprett-holde sin internasjonale konkurransedyktighetover tid blant annet ved å vise evne til omstilling oginnovasjon. En effektiv samhandling mellom kre-vende kunder (rederier) og produsenter bidrar tilå stimulere innovasjon i næringen.

Skipsfarten har kommet et stykke på vei nårdet gjelder å svare på dagens miljøutfordringer,men utfordringene er likevel store. Det er forven-tet at markedet for miljøvennlig maritim teknologivil vokse som en følge av strengere internasjonalemiljøavtaler og reguleringer. Det vil by på bådeutfordringer og muligheter for norske maritimebedrifter. Forskning og innovasjon er derfor nød-vendig for utviklingen av de maritime næringerskonkurranseevne.

De norske maritime næringene er i front inter-nasjonalt på flere teknologiområder. Fellowship-prosjektet (Fuel Cell Low Emission Ship), som gårut på å teste bruk av brenselceller om bord på etsupplyskip, er et godt eksempel. Teknologien somutvikles gjennom Fellowship medfører nullutslippav NOx, SOx, og partikler, samt nær halvering avCO2-utslippene sammenlignet med konvensjonelldieselmotorteknologi. Prosjektet har fåttEUREKA-status (europeisk nettverk for innova-sjon), noe som er et bevis på at norske forsknings-miljøer er i verdensklasse på dette området. Etannet teknologiområde hvor norske maritimenæringer er langt fremme er rensing av ballast-vann (se boks 5.19). Norge anses derfor å ha godemuligheter til en sterk internasjonal konkurranse-posisjon innenfor maritim miljøteknologi.

Boks 5.18 Nasjonale turistveger

Nasjonale turistveger er et nytt konsept fraStatens vegvesen der 18 vegstrekninger fremtil 2012 skal kunne få status som nasjonaleturistveger. Dette omfatter til sammen 1650kilometer gjennom det mest unike av norsknatur. Langs turistvegene utformes det spen-nende stoppesteder for rast og parkering forfotturer og fotografering, ut fra strenge kvali-tetskrav til harmoni med omgivelsene somforsterker opplevelsen av naturen. Langsturistvegene finnes også muligheter for fiske,fossevandring og fjellturer, samt tilbud omservice, overnatting, kulturelle opplevelser ogmye annet.

Boks 5.19 Rensing av ballastvann

Norske OceanSaver AS har med støtte frablant annet Innovasjon Norges IFU-ordningutviklet et konsept for rensing av ballastvann.På kort tid har dette konseptet fått stor inter-nasjonal oppmerksomhet. OceanSaver ASvant «Seatrade Awards 2006 for kategoriMarine & Atmospheric Pollution». Dette eren internasjonal pris som gis til aktører innen-for shipping som har bidratt med nye og bane-brytende løsninger på sine felt. Det som varet problem, har utviklet seg til å bli en solidforretningsidé, hvor omsetningen i markedetpå verdensbasis er anslått til en mrd. ameri-kanske dollar årlig fra 2012.


Dersom Norge skal beholde og utvikle sin posi-sjon som en av de fremste maritime nasjoner i ver-den, er det nødvendig å arbeide målrettet og lang-siktig. I oktober 2007 presenterte derfor regjerin-gen sin maritime strategi «Stø kurs». Strategienskal støtte opp under videre vekst og utvikling i demaritime næringene i Norge. Regjeringens visjoner at Norge skal være en verdensledende maritimnasjon. I strategien har regjeringen satt som mål atde norske maritime næringene skal levere de mestinnovative og miljøvennlige løsningene for fremti-den. Strategien omtaler fem hovedutfordringer forde maritime næringene: Globalisering og ramme-vilkår, miljøvennlige maritime næringer, maritimkompetanse, maritim forskning og innovasjon ognærskipsfart. «Stø kurs» ble underbygget med ensærskilt satsing på maritim sektor på 100 mill. kro-ner. Denne satsingen på maritim sektor er ogsåforeslått videreført i statsbudsjettet for 2009 med100 mill. kroner.

Maritime næringer kjennetegnes av at de erkapitalintensive og at realkapital har lang levetid.Næringene har typisk lang leveringstid fra eninvesteringsbeslutning blir tatt til investeringen ergjort. Dette tilsier at behovet for langsiktig finansi-ering er stort. Garanti-instituttet for Eksportkreditt(GIEK) tilbyr risikoavlastning i forbindelse mednorsk eksport og investeringer i utlandet. GIEK ermed på å gi norske bedrifter konkurransedyktigefinansieringsløsninger i internasjonale markeder.Rundt tre fjerdedeler av GIEKs portefølje er knyt-tet til maritim sektor og olje- og offshorevirksom-het. Tilgang til GIEKs garantier kan være avgjø-rende for små kontrakter og i markeder med poli-tisk risiko. Spesielt når ny teknologi tas i bruk, kanGIEKs medvirkning virke utløsende for enkeltkon-trakter. Regjeringen vil fremheve GIEKs rolle nårdet gjelder innovasjon i tildelingsbrevet for 2009.

I en verden hvor innovasjon blir stadig vikti-gere for konkurranseevnen er kunnskapsplattfor-men av stor betydning for næringslivet. I tillegg vilbehovet for arbeidskraft øke i årene som kommer.Derfor fortsetter regjeringen å satse spesielt påkompetansefremmende tiltak for lærere, master-studium, professor II-stillinger og utstyr til de mari-time skolene.

Regjeringen har i dialog med næringen utpektmiljø, krevende miljøvennlige maritime operasjo-ner og avansert transport og logistikk som viktigefor videre kunnskapsutvikling. Derfor er disse inn-ovasjonsområdene særlig prioritert for de mari-time virkemidlene i Norges forskningsråd og Inno-vasjon Norge. Norges forskningsråd og InnovasjonNorge skal gjennom sine virkemidler bidra til atoffentlige og private ressurser koordineres med

sikte på innovasjon og utvikling. En egen samar-beidsarena Marut (Maritim utvikling) ble etablerti 2004 for å styrke samarbeidet om forskning ognyskaping mellom bedrifter, fagmiljøer og myndig-heter. Målet er å øke verdiskapingen i de maritimenæringene. Det sentrale organet i Marut er Strate-gisk råd som består av sentrale ledere i maritimnæring, forskningsmiljøene og fagbevegelsen.Rådet gir innspill til statsråden og bidrar til å styrkedialogen mellom myndighetene og næringen ommaritim politikk. I 2007 startet Marut arbeidet meden ny innovasjonsplan for de maritime næringene.Ordningen Maritim utvikling under InnovasjonNorge er en viktig del av Marut.

En forutsetning for å kunne styrke de maritimenæringenes forsknings- og innovasjonsarbeid, ertilgang til avanserte laboratorier og vitenskapeligutstyr i verdensklasse. Forsknings- og utdannings-miljøet i Trondheim har vært ledende på sine feltsiden Skipsmodelltanken ble åpnet i 1939. Da olje-utvinningen i Nordsjøen for alvor skjøt fart på 1970-tallet ble det behov for ny kunnskap og teknologi.Havbassenget i Trondheim ble derfor åpnet i 1979,noe som gjorde det mulig å teste ut offshoreopera-sjoner under realistiske forhold. Regjeringen harbevilget ekstra midler til oppgradering og styrkingav den maritime forskningsinfrastrukturen vedMarintek i 2008 og i statsbudsjettet for 2009 er detogså foreslått at det bevilges ekstra midler til detteformål.

De siste årene er det bygd ut marintekniskelaboratorier i flere land. For at forskningssenteretog laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunneopprettholde sin internasjonalt ledende posisjon,er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritimenæringenes behov i dag og i årene som kommer.

Forskningsinstituttet Marintek og Institutt formarin teknikk ved NTNU har sammen med nærin-gen tatt initiativ til å utrede muligheten for et neste-generasjons forsknings- og laboratoriesenter i hav-rommet. Dette kan gi muligheter for å studere sen-trale problemstillinger knyttet til havrommet somhar stor betydning for miljø og klima, for balansertutnyttelse av maritime ressurser, for tilgang tilenergi og for utvikling i nordområdene. Dagensmaritime infrastruktur i Trondheim har begrens-ninger. Det er blant annet identifisert et behov forstørre vanndyp for å gjennomføre gode simulerin-ger med troverdige resultater enn det som labora-toriene i Trondheim kan tilby. Nærings- og han-delsdepartementet vil derfor gå inn i drøftingermed relevante forskningsmiljøer og selskaper omfinansiering av et forprosjekt med formål å kart-legge hvordan fremtidens marintekniske forsk-nings- og laboratoriesentre skal utformes og dri-


ves. Forprosjektet skal resultere i et bredt beslut-ningsgrunnlag for hvorvidt det er mulighet ogbehov for et nestegenerasjons forsknings- og labo-ratoriesenter.

En effektiv nærskipsfartsflåte vil i tillegg til åvære en sentral del av transporttilbudet langs kys-ten også kunne gi miljømessige gevinster. Dettefordrer at skipene er tilpasset fremtidens behov ogmiljøkrav. En bærekraftig maritim sektor innebæ-rer at skip designes, bygges, utstyres, driftes ogresirkuleres på en måte som bidrar til minst muligutslipp. I 2008 ble det opprettet en nærskipsfarts-ordning under Innovasjon Norge til miljøprosjek-ter i de maritime næringene og til utvikling av nær-skipsfartsflåten. Satsingen videreføres i 2009.

5.3.4 Energi

Landets rike energiressurser har spilt en betyd-ningsfull rolle i utviklingen av norsk økonomi. For-valtningen av energiressursene har over tid gittstore inntekter til velferdssamfunnet og bidratt tilutviklingen av et kunnskapsbasert, konkurranse-dyktig næringsliv. Regjeringen har en bredt anlagtinnsats for næringsutvikling og verdiskapingbasert på våre rike energiressurser. Det gjøresblant annet ved å stimulere utvikling av ny tekno-logi og kompetanse i energibaserte næringer ogtilhørende leverandørindustri.

Norsk Hydro, Elkem og Norske Skog ereksempler på bedrifter som er etablert på grunn-lag av norske vannressurser. Bruk av rimelig vann-kraft la grunnlaget for utviklingen av ulike typerindustrivirksomhet. Som følge av dette vokste dettidlig frem nasjonale industrielle kunnskapsmiljøerog leverandørindustri. Den særegne kompetansenhar blant annet bidratt til at norsk aluminiumsin-

dustri er blant de mest effektive i verden. Gjennomstadige innovasjoner er det utviklet nye, renere ogmer effektive produksjonsteknologier og bedre ogbilligere materialer.

Teknologioverføring gjennom samarbeid medutenlandsk industri er en viktig faktor for utviklingog innovasjon i næringslivet. Norge ble etablertsom petroleumsnasjon på grunnlag av utenlandskeselskapers tilstedeværelse. Kunnskapsoverførin-gen fra disse la grunnlaget for norsk petroleumsin-dustri. I dag er norsk petroleumsindustri verdens-ledende på flere områder og i sterk internasjonalvekst.

Krevende utbygginger har bidratt til utviklingav nye teknologier og materialer i norsk nærings-liv. Norsk sokkel har fungert som en viktig base fornorske oljeselskaper og leverandørindustri, ogkompetansen som er utviklet, har skapt godeeksportmuligheter. Flere steder i Norge er detvokst frem klynger av bedrifter som er verdensle-dende innenfor sine nisjer.

De senere års utvikling innenfor norsk gass-virksomhet, med blant annet utbygging av OrmenLange og Snøhvit, er resultater av omfattende forsk-nings- og utviklingsarbeid. Et langsiktig samarbeidmellom blant andre Statoil, NTNU og SINTEF harfor eksempel gjort det mulig å ta ut Snøhvit-gassenuten bruk av installasjoner på havoverflaten. Forsk-ningssamarbeidet har også resultert i en LNG-tek-nologi som gjør det mulig å kjøle ned og kompri-mere gassen for transport med skip til markedet.Snøhvit er også et betydningsfullt prosjekt fornorsk satsing på CO2-fangst og -lagring. CO2 blir ianlegget på land skilt ut fra gassen fra Snøhvit-fel-tet og ført tilbake for deponering på feltet.

Regjeringen satser betydelig på forskning ogutvikling av ny teknologi som kan bidra til frem-tidsrettede og effektive metoder for håndtering avCO2. Blant annet skal prosjektene på Mongstad ogKårstø bidra til videreutvikling av teknologi forfangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Sto-rage – CCS). I tillegg foregår det betydningsfullvirksomhet i forskningsmiljøene knyttet til grunn-leggende og næringsrettet forskning og utviklingav CCS-teknologier. Gassnova SF ivaretar statenssatsing på fangst og lagring av CO2.

Satsing på fangst og lagring av CO2 gir storemuligheter for teknologisk og industriell utvikling.Staten og Statoil inngikk høsten 2006 en gjennom-føringsavtale om håndtering av CO2 på Mong-stad.12 Første fase innebærer etablering av et sen-ter med testanlegg for CO2-fangst på Mongstad.

Boks 5.20 «Nyfrakt»

For å møte dagens og fremtidens utfordringerfor kystflåten er det nødvendig med en forny-else av flåten, med kostnadseffektive og miljø-vennlige skip som kan tilpasses et fremtids-rettet logistikksystem. Prosjektet Nyfrakt star-tet opp i 2008 med støtte fra Forskningsrådet.Prosjektet skal utvikle et innovativt logistiktsystem basert på nye fartøy, hvor hovedpoen-get vil være å bedre mulighetene for økt last-utnyttelse for flåten. Det er bred deltakelse frarederi, maritim utstyrsindustri og forskningog utvikling.

12 St.prp. nr. 49 (2006-2007 ) Samarbeid om håndtering av CO2på Mongstad


Formålet med testanlegget er å vinne kunnskap ogutvikle nye løsninger som kan redusere kostna-dene og den tekniske og økonomiske risikoenknyttet til storskala CO2-fangst. Avtalene er et vik-tig skritt videre i regjeringens innsats for å få fremteknologier som kan redusere utslipp av CO2.

Regjeringen ønsker en effektiv og målrettetforsknings- og utviklingsinnsats innenfor petrole-umsnæringen. Olje- og energidepartementet haren nær dialog med næringen for å styrke norskkontinentalsokkels og industriens konkurranse-evne. Den nasjonale teknologistrategien for olje-og gassvirksomheten i Norge, OG21 – Olje og gassi det 21. århundre – har definert teknologiområdersom vil være avgjørende for den videre utvikling avpetroleumsaktiviteten. OG21 har bidratt til å få olje-selskaper, leverandørindustri, universiteter, forsk-ningsinstitusjoner og myndigheter til å samle segom en felles nasjonal teknologistrategi for olje oggass. OG21-samarbeidet har fått betydelig interna-sjonal oppmerksomhet og anses å være et fore-gangsprosjekt på sitt område. Forskningsrådetsprogrammer PETROMAKS, DEMO2000 ogGASSMAKS er myndighetenes viktigste virkemid-ler for å følge opp den nasjonale teknologistrate-gien.

En tilsvarende strategi er etablert for den land-baserte energisektoren. Strategien er kaltEnergi21 og skal bidra til en samordnet, effektiv ogstyrket forsknings- og teknologiinnsats innenforsektoren. Den er utarbeidet gjennom et nært sam-arbeid mellom myndighetene, forskningsinstitu-sjoner og energinæringen.

Olje- og energidepartementet opprettet i juli2008 et styre for Energi21 som skal videreutvikleog følge opp strategien. Blant annet skal det etable-res innsatsgrupper innenfor de prioriterte tema-områder. RENERGI-programmet i Forskningsrå-det vil stå sentralt i oppfølgingen av strategien, i til-legg til relevante virkemidler under Enova.

Videre utvikling av fornybare energiressurserer avgjørende i arbeidet med å skape et mer bære-kraftig samfunn. Vannkraft, solenergi, vindkraft ogbioenergi ventes derfor å få økt betydning for ener-giforsyningen fremover. En satsing innenfor disseområdene kan også ha et stort potensial fornæringsutvikling. Norsk erfaring og kompetanseinnenfor materialteknologi, petroleumsvirksomhetog marine operasjoner antas å kunne spille en vik-tig rolle for utvikling av vindmøller til havs. Dettekan bidra til å gjøre havbasert vindkraft til en nyindustriell virksomhet i Norge.

Regjeringen vil tilrettelegge for videreutviklingav norsk materialindustri. Satsing på ny energitek-nologi blant annet innenfor vindkraft, solenergi og

material- og prosessteknologi gir muligheter foretablerte og nye virksomheter innenfor norskindustri. Renewable Energy Corporation (REC)har skapt store verdier med ny miljøvennlignæringsvirksomhet basert på kompetanse i eksis-terende norsk kraftintensiv industri. REC er i dagblant verdens største solenergiselskaper og haraktivitet i hele verdikjeden for fremstilling av sol-celler, fra produksjon av solcellesilisium til fabrika-sjon av komplette solcellemoduler. Elkem Solarskal etter planen innen utgangen av 2008 sette igang produksjonen av superrent silisium ved etnytt anlegg på Fiskaa i Kristiansand. Teknologiener utviklet gjennom mange års FoU-aktivitet iElkem i samarbeid med andre forskningsmiljøerog industrielle aktører.

Den norske kraftsektoren skiller seg ut fra defleste andre europeiske land ved å være basert påfornybar vannkraft. Norge har gode forutsetningerfor å øke produksjonen av fornybar energi. EUsambisiøse miljømål skaper også muligheter for åutvikle kraftsektoren til en lønnsom eksportnæ-ring. Norge kan bli en stor leverandør av miljø-vennlig kraft til Europa. Det vil innebære nyemuligheter for norsk teknologiog leverandørin-dustri.

Norge har et stort produksjonspotensial forhavbasert vindkraft selv om dette ligger et stykkefrem i tid. Det gjenstår fortsatt betydelige utfor-dringer for å utvikle en effektiv og robust offshorevindkraftteknologi. Norsk næringslivs erfaring frablant annet petroleumsektoren, fjernstyrt drift tilhavs og maritim virksomhet er et godt utgangs-punkt for å få frem en ny bærekraftig næring. Olje-og energidepartementet arbeider med ulike utfor-dringer knyttet til en bred satsing på havbasertvindkraft. Dette arbeidet skjer i samspill mednæringen.

Norge har betydelige skogressurser og storttilfang av biomasse. Biomassen kan få økt betyd-ning fremover som kilde til produksjon av energiog miljøvennlig drivstoff. Satsing på bioenergi kandessuten gi grunnlag for utvikling av ny bærekraf-tig næringsvirksomhet i distrikts-Norge. Økt pro-duksjon av bioenergi er et satsingsområde forregjeringen, jf. St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norskklimapolitikk og regjeringens Strategi for øktutbygging av bioenergi. Målet for strategien er åsikre en målrettet og koordinert virkemiddelbrukfor økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen2020.

Regjeringen har satset betydelig på utviklingog introduksjon av fornybar energi. Enova SF for-valter midler fra Energifondet og skal aktivt stimu-lere til realisering av prosjekter som fremmer ener-


gieffektivisering og fornybar energi. Regjeringenssatsing på ny miljøvennlig energiproduksjon ogenergiomlegging gir også store muligheter for inn-ovasjon i norske bedrifter og teknologimiljøer.Regjeringen fremmer forskning og teknologiutvik-ling innenfor energiproduksjon og energibrukblant annet gjennom Norges forskningsråds pro-gram RENERGI – fremtidens rene energisystem.Gjennom klimaforliket har satsingen på forskningog utvikling innenfor fornybare energikilder fått etkraftig løft. Satsingen på forskning og utviklinginnenfor fornybare energikilder og karbonfangstog -lagring ble økt med 70 mill. kroner i RNB 2008.Bevilgningen ble videre økt i statsbudsjettet for2009 til en samlet økning på 300 mill. kroner, ogskal økes videre til minimum 600 mill. kroner istatsbudsjettet for 2010.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekketiltak for å stimulere næringsutvikling og verdiska-ping basert på våre rike energiressurser og satseraktivt og målrettet på bærekraftig energiproduk-sjon. Regjeringen vil fortsette innsatsen på detteområdet i et nært samspill med næringslivet ogledende kompetansemiljøer på området.

5.3.5 En satsing på miljøteknologi

Utvikling og økt bruk av ny miljøteknologi kanbidra til å løse sentrale miljø- og ressursproblemer

i Norge og internasjonalt, og kan skape nyearbeidsplasser i Norge. Studier har estimert at ver-densmarkedet for miljøteknologi var på om lag8 000 mrd. kroner i 2005, og at det forventes åvokse til omlag 10 200 mrd. i 2010 og 17 600 mrd. i2020. Slike estimater er usikre, men viser forvent-ninger om et raskt økende verdensmarked.13

Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal blien foregangsnasjon innenfor miljøteknologi. Detteer nedfelt i Soria Moria-erklæringen, St.meld. nr.20 (2004–2005) Vilje til forskning, St.meld. nr. 26(2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og riketsmiljøtilstand og St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norskklimapolitikk.

I stadig flere land innføres strenge miljøkrav ogrelativt høye miljøavgifter som stimulerer nærings-

Boks 5.21 Hva er miljøteknologi?1

Med miljøteknologi forstås alle teknologiersom direkte eller indirekte forbedrer miljøet.Det vil si både renseteknologier som begren-ser forurensning, mer miljøvennlige produk-ter og produksjonsprosesser, mer effektiv res-surshåndtering og teknologiske systemersom reduserer miljøpåvirkningen. Med tek-nologi forstås både kunnskap og fysiske inn-retninger.2 Mye tyder på at miljøteknologietter hvert kan omfatte de aller fleste teknolo-gier, da definisjonen av miljøteknologi åpnerfor en generell og prinsipiell omstilling i miljø-vennlig retning av nær sagt all teknologi.

1 Denne forståelsen av miljøteknologi er i overensstem-melse med EUs og OECDs definisjon av miljøteknolo-gi fra 2004.

2 Teknologi innenfor energisektoren betegnes gjernesom energiteknologi og ikke miljøteknologi, ettersomdet er energiutfordringene som er styrende. Mangeenergiteknologier omfattes likevel av begrepet miljø-teknologi ettersom de direkte eller indirekte forbedrermiljøet.

13 Studier utført på oppdrag for det tyske miljøverndepartemen-tet i anledning det tyske formannskapet i EU våren 2007(Roland Berger 2007: Study on behalf of the German FederalMinistry for the Environment, Berlin).

Boks 5.22 Grønn IKT

IKT kan være et viktig verktøy i arbeidet foret grønnere samfunn. I en rapport1 om IKTsrolle i klimaspørsmålet, fremheves storemuligheter for klimagassreduksjoner blantannet knyttet til industriautomatisering,smart strømforsyning, smarte bygg og smar-tere logistikk og transport. I tillegg kan detvære klimagevinster ved reisereduksjon ogvirtuelle møter og ved å gjøre varer og tjenes-ter mindre materielle.

1 Rapport fra Global eSustainable Initiative og The Cli-mate Group

Boks 5.23 Green Business Norway

Green Business Norway er en medlemsorga-nisasjon for leverandører av miljø- og energi-teknologi. Green Business Norway ble eta-blert i 2007 og er en sammenslåing av de treregionale nettverkene Entech, GreenPartnerog Lillehammer Miljø. Nettverket består av 50medlemsbedrifter per oktober 2008 med ensamlet omsetning innenfor miljø- og energi-teknologi i 2007 på 12,1 milliarder kroner.Nettverkets rolle er å bidra til nyskaping,samarbeid og prosjektutvikling.


livet til å utvikle ny teknologi. I Norge har storedeler av industrien, landbruket og skipsfarten tidli-gere omstilt seg i tråd med nye miljøkrav, og imange tilfeller skapt nye produkter, prosesser, ogderigjennom arbeidsplasser. For energiintensivenæringer med store utslipp kan utvikling av ny mil-jøteknologi føre til energieffektivisering og deri-gjennom økt lønnsomhet. Nye og mer umodne tek-nologier, for eksempel havbasert fornybar energi,kan også antas å ha store muligheter for eksport ogverdiskaping på sikt.

Norsk miljøteknologi blir utviklet og produsertav store foretak som REC, StatoilHydro, Yara,Elkem og Aker Solutions, men miljøteknologisek-toren er likevel i hovedsak preget av små og mel-lomstore bedrifter. Disse bedriftene har utviklet ogkommersialisert produkter og løsninger blantannet innenfor energiog petroleumssektoren,vann- og avløpsindustrien, avfallshåndteringssek-toren, informasjons- og overvåkingsteknologi ogmiljøprodukter til bygg.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av nyog forbedring av eksisterende miljøteknologi. Detkrever en bred innsats som omfatter en kombina-sjon av virkemidler for forskning, innovasjon, kom-mersialisering og markedsintroduksjon, rettet mothele bredden av norsk næringsliv og hele verdikje-den.

Innspill fra næringslivet tyder på at utfordrin-gene knyttet til utvikling av miljøteknologi er størsti FoU-fasen. Miljøteknologi vil fortsatt prioriteresved økte bevilgninger til teknologiog sektornøy-trale forskningsvirkemidler, som Brukerstyrt inno-vasjonsarena (BIA) i Norges forskningsråd. I til-legg vil 20 millioner kroner eksplisitt avsettes tilmiljøteknologiprosjekter i BIA i 2009. Dette sikrerat satsingen inkluderer hele bredden av norsknæringsliv og at satsingen fanger opp helt ny tek-nologi. Slike teknologinøytrale virkemidler harallerede bidratt til utvikling av ny solcelleteknologiog -industri.

Bedriftenes investeringer i miljørettet innova-sjon og næringsutvikling er blant annet avhengigav offentlig myndigheters reguleringer og ramme-betingelser på området. Det er derfor viktig med ettett samspill mellom myndigheter og næringslivfor at rammebetingelsene utformes på en måtesom stimulerer til utvikling av miljøteknologi.

For å sikre et slikt samspill etablerer regjerin-gen et strategisk råd for miljøteknologi der myndig-heter, kunnskapsmiljøer og næringsliv er represen-tert. Rådet ledes av nærings- og handelsministerenmed bistand fra miljø- og utviklingsministeren. Del-takerne er relevante toppledere fra næringsliv,arbeidstakersiden, kunnskapsmiljøene og miljøbe-

vegelsen. Rådet skal gjennom ulike samarbeids- ogutviklingstiltak utarbeide, og følge opp, en nasjonalstrategi for utvikling, markedsintroduksjon ogbruk av norsk miljøteknologi.

Et underliggende arbeidsutvalg ledes av Miljø-verndepartementet med bistand fra Nærings- oghandelsdepartementet. Utvalget består for øvrig avrepresentanter fra Norges forskningsråd, Innova-sjon Norge, Statens forurensingstilsyn, Direktora-tet for forvaltning og IKT (Difi), NHO, HSH og LO.Med dette ønsker regjeringen å trekke næringsli-vet aktivt med i den videre satsingen på dette områ-det.

5.3.6 Innovasjon i tjenestenæringene

5.3.6.1 Sentrale utviklingstrekk i tjenestenæringene

I Norge arbeider de fleste med produksjon av tje-nester. Tjenestesektoren (inklusive offentlig sek-tor) stod for 74 pst. av sysselsettingen i 2007 ognær 56 pst. av verdiskapingen. Privat tjenesteytingstod i 2007 for 46 pst. av sysselsettingen og om lag40 pst. av verdiskapingen.

Etterspørselen etter tjenester har de sisteårene vokst raskere enn etterspørselen etter varer.Utviklingen er ikke spesiell for Norge. Også imange andre OECD-land har tjenestenæringenesbetydning i økonomien økt sammenlignet medindustriens og primæringenes betydning.

Tjenester utgjør en svært heterogen del av øko-nomien. Privat tjenesteyting finner vi for eksempelinnenfor varehandel, transport, finans, formidlingav informasjon, rådgivere, underholdning, renholdog vakthold. Eksempler på offentlig tjenesteytinger undervisning, helse- og sosialtjenester og stats-forvaltningen.

Produktene i tjenesteytende næringer kanvære vanskelige å definere. En av de enkleste ogmest intuitive definisjonene av tjenester er fra tids-skriftet The Economist: «Services are anythingthat cannot be dropped on your foot.» Tjenester ertypisk immaterielle og flere typer tjenester er van-skelige å lagre og transportere. Tjenester kandreie seg om informasjonsintensive produkter. Deer gjerne interaktive i den forstand at de kreversamarbeid mellom produsent og kunde. Tjenesterproduseres og konsumeres ofte gjennom denneinteraksjonen. Vare- og tjenesteproduksjon er ofteknyttet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bareproduseres. De skal også utvikles, designes, mar-kedsføres, selges og transporteres.

Tjenesteytende næringer tar opp i seg trekk fravareproduksjon slik som standardisering, ogindustribedrifter produserer i økende grad pro-


dukter med betydelig tjenesteinnhold. Tjeneste-innholdet i produktene synes også å bli en stadigviktigere konkurranseparameter for bedrifter iavanserte økonomier. En av grunnene er at indus-triprodukter med betydelig tjeneste- og kompetan-seinnhold er vanskeligere for konkurrentene åkopiere. Fremveksten av blant annet industrimiljø-ene på Kongsberg og i Horten er eksempler på attjenesteinnholdet i produktene har blitt et konkur-ransefortrinn. Det kan derfor være vanskelig åskille klart mellom vareproduserende og tjeneste-ytende næringer.

Tjenester har fått en økende betydning sominnsatsfaktor i varer og i andre tjenester. Delvisskyldes det at tjenester som industrien tidligereproduserte selv nå i økende grad kan kjøpes i mar-kedet fra tjenestebedrifter (outsourcing). Videreselges tjenester og varer i økende grad som kom-plementære goder. Et eksempel på dette er når enkunde kjøper en ny bil, og det følger med et fastsattprogram for service på bilen.

Fremskrittene i informasjonsteknologi (IKT)har endret både organisering, leveringsmåter ogytelser i internasjonalt næringsliv. Bruk av IKT harbidratt til utvikling av nye typer tjenester og harmuliggjort tjenesteyting over lange avstander. IKThar også gitt opphav til tjenester som tidligere ikkefantes, for eksempel trådløse teletjenester, nettban-ker, netthandel, søketjenester og nettaviser. Norgevar tidligere ute enn mange andre OECD-land medå ta i bruk IKT i privat tjenesteyting. Bruk av IKThar i høyeste grad fremmet produktiviteten i tje-nestesektoren.

Betydelige deler av tjenesteproduksjonen måutføres lokalt og er skjermet for internasjonal kon-kurranse. Handel med varer er i stor grad globali-sert, og det er fortsatt langt igjen til en tilsvarendeglobalisert tjenesteøkonomi. Den internasjonalearbeidsdelingen har imidlertid blitt stadig tydeli-gere i enkelte tjenestenæringer.14 Mer effektivbruk av kommunikasjonsteknologi har bidratt til atstørre deler av tjenestesektoren er blitt internasjo-nalt konkurranseutsatt.

Det er tegn på at tjenestebedrifter internasjona-liseres gjennom oppbygging av internasjonale for-retningssystemer og investeringer på tvers av land.Behovet for å utvikle kraftfulle markedsposisjonerog redusere kostnader er noen av drivkreftene forinternasjonalisering av tjenesteproduksjonen. Enindikasjon på økt internasjonal konkurranse i tje-nestesektoren er utviklingen i import og eksportav tjenester. For alle årene i perioden 2000–2007

har eksporten av tjenester fra Norge vært høyereenn importen av tjenester.

Tjenestebedrifter med særegen kompetanseantas å ha større muligheter for å konkurrere glo-balt enn tjenestebedrifter som ikke har slik kompe-tanse. Arkitektkontoret Snøhetta AS er et eksempelpå en bedrift med særegen kompetanse som harklart å hevde seg godt internasjonalt. Snøhetta blegrunnlagt i 1989. Selskapet er et integrert arkitekt-,landskapsarkitektur- og interiørarkitekturfirmamed kontor i Oslo og New York. Snøhetta har opp-arbeidet seg et godt omdømme for å opprettholdesammenhengen mellom landskap og arkitektur isine prosjekter. De ansatte er landskapsarkitekter,interiørarkitekter og arkitekter som samarbeiderom de ulike prosjektene. Bedriften har ansatte medulike nasjonaliteter og arbeidserfaring fra blantannet USA og Midt-Østen. Arkitektkontoret harvunnet mange internasjonale prestisjeoppdrag somfor eksempel biblioteket i Alexandria, det nordiskeambassadebygget i Berlin, Turner ContemporaryMuseum i England og Oslos nye operahus.

5.3.6.2 Nærmere om innovasjon i tjenestenæringene

Tjenesteytende næringers betydning i norsk øko-nomi er i seg selv en grunn til å ha betydelig opp-merksomhet rettet mot innovasjon i disse nærin-gene.

Innovasjon i tjenestenæringene er ofte knyttettil organisasjonsmessige eller markedsmessigeinnovasjoner. Organisatorisk innovasjon kan for

14 Tjenestevirksomheter i internasjonal bevegelse, ECON-rapportnr. 2006-056, Oslo 19. juni 2006.

Boks 5.24 Offshoring – kjøp av tjenester fra andre land

Offshoring innebærer flytting av produksjonav tjenester ut av landet uten å flytte mennes-ker, og så overføring av tjenesten tilbake. Off-shoring til lavkostland er ikke uvanlig blantstore internasjonale bedrifter. Det globalekonsulentselskapet Accenture, som leverertjenester innenfor rådgivning, teknologi ogoutsourcing, er et av de selskapene som harkommet lengst i å ta i bruk offshoring til lav-kostland som for eksempel India. Accenturehar totalt 186 000 ansatte, og om lag 50 000 avdem er i India. De siste årene har selskapethver måned rekruttert like mange medarbei-dere i India som selskapet har i Norge. Accen-ture har nå flere ansatte i India enn i USA.


eksempel være ny struktur eller ledelsesmetodefor å øke effektiviteten i arbeidsprosesser. Mar-kedsmessige innovasjoner kan være introduksjonav ny eller vesentlig endret design eller salgsme-tode. Det er grunn til å anta at for tjenester og tje-nesteytere er innovasjon knyttet til markedet ogorganisering vel så viktig som innovasjon knyttettil produkt og prosess.

Innovasjon i tjenesteytende næringer synes iøkende grad å være nært knyttet til utnyttelse avforretningsmuligheter ved å betjene konsumenterog sluttbrukere i verdikjeden. Konsumentenes ogsluttbrukernes behov blir med andre ord bestem-mende for tjenesten som skal leveres. Dette blirofte omtalt som markedsdrevet innovasjon dernettopp samspillet med kundene er viktig i utviklin-gen av tjenesten.

Det synes således å være en utvikling i retningav at innovasjon i tjenesteytende sektor foregårmer åpent i betydningen av at kunder, leverandø-rer, og til og med konkurrenter trekkes inn i inno-vasjonsprosessen. Utviklingen av tjenesten skjerofte i et nært samarbeid med disse. Denne måten åinnovere på er særlig gjeldende for tjenestenærin-ger der innovasjoner i stor grad drives frem av mar-kedsmuligheter/etterspørselssiden.

Innovasjonsprosessen i tjenesteyting kan oftevære knyttet til kunder og klienters brukssituasjonog til samhandlingen mellom aktørene i en leveran-sekjede. Kunder og klienter kan ha fordeler av åkjøpe tjenester hos de største tjenestebedriftenesiden produktene og løsningene som tilbys, kan fåstørre verdi jo flere som bruker dem. Nettverk avattraktive kunder, kombinert med tjenester somgjør kommunikasjonen bedre, er hovedproduktettil mange nettverksbedrifter som banker, telesel-skaper og transportselskaper.

Ofte kan tjenester eller nettverksløsninger ver-ken beskyttes eller patenteres. Markedsforståelseog kundedrevne nyskapinger står dessuten oftesentralt i tjenestenæringene. Behovet for å endreproduktet er ofte større enn behovet for å beskytteeller patentere det. I mange tilfeller er det relativtsmå endringer som skaper grunnlag for utviklingav en ny bedrift.

Søken etter unike og etterspurte løsninger eren del av drivkraften for innovasjon for mange tje-nestebedrifter. I deler av tjenestesektoren kan inn-ovasjonsstrategier gå ut på å skape et renommé ogtotalkundeløsninger som reduserer usikkerhetenved tjenestekjøpet. I andre deler av tjenestesekto-ren blir den viktigste strategien å utvikle nye meto-der for å effektivisere tjenesteproduksjonen gjen-nom standardisering og digitalisering.

Dagligvarehandelen er et eksempel på ennæring i tjenestesektoren som har hatt betydeligproduktivitetsøkning de siste tiårene. Endringer iorganisasjon, infrastruktur, eierskap, vertikal inte-grasjon og bruk av teknologi har blant annetbidratt til produktivitetsveksten. I tiden fremoverantas det også at nye teknologiske løsninger somfor eksempel radiofrekvensidentifikasjon (RFID),kan bidra til nye innovasjoner i tjenestenæringene.

5.3.6.3 Virkemidler for økt innovasjon i tjenestenæringene

Innovasjon i tjenester har tradisjonelt blitt viet min-dre oppmerksomhet enn fysiske og tekniske inno-vasjoner. I de senere årene har imidlertid flereland, deriblant Norge, rettet økt oppmerksomhetmot innovasjon i tjenestesektoren. En foreløpiggjennomgang viser at tjenestenæringene de sisteårene har hatt en sterk vekst i FoU-investeringene,og at en betydelig andel av de offentlige FoU-mid-lene har gått til tjenesteytende næringer og pro-sjekter med tjenesteinnhold.

Ettersom tjenestenæringene er svært forskjel-lige, er det er vanskelig å se for seg en særskiltinnovasjonspolitikk for tjenestesektoren som hel-het. Tjenestenæringer og industrinæringer hardessuten i dag ofte et tett samarbeid i innovasjons-prosessen.

Politikken og virkemidlene som beskrives idenne meldingen er relevante for både vareprodu-serende og tjenesteproduserende virksomheter.En innovasjonspolitikk for tjenesteinnovasjonerhandler først og fremst om å sørge for at det er enbredde i innovasjonspolitikken som favner helenæringslivet og alle typer innovasjoner. Dette gjel-der ikke minst de offentlige virkemidlene som skalbidra til kompetanseog idégenerering.

Regjeringens strategier for reiselivsnæringenog maritim sektor er eksempler på tilretteleggingfor enkelte tjenesteytende næringer gjennom kon-krete tiltak som stimulerer til innovasjon i dissenæringene. Myndighetene har også ordningersom bidrar til å bekrefte kvaliteten på tjenester slikat forbrukerne vet hva de får. Det dreier seg blantannet om yrkesgodkjenning og autorisasjon i vissebransjer. Myndighetene bidrar også til koordine-ring av felles markedsføring og felles markedstil-gang, for eksempel i reiselivspolitikken og han-delspolitikken.

Mangfoldet i tjenestenæringene medførerimidlertid at det er en stor utfordring å ha full over-sikt over hvordan innovasjon i næringene foregår.Det er derfor fortsatt behov for å styrke kunn-


skapsgrunnlaget for innovasjon i tjenester og fåetablert et bedre statistikkgrunnlag.

Regjeringen vil ta initiativ til mer systematiskkunnskapsutvikling om tjenesteinnovasjoner, medsikte på å utvikle effektive og treffsikre virkemid-ler. Regjeringen vil invitere HSH og andre av tje-nestenæringenes organisasjoner til en dialog omsterkere mobilisering for tjenesteinnovasjoner.Arbeidet vil ta utgangspunkt i den voksende kunn-skapsbasen på dette området, både nasjonalt oginternasjonalt.

5.3.7 Innovasjon i Nordområdene

For å gi retning og innhold til regjeringens satsingi nord, ble Nordområdestrategien lansert 1.desember 2006. To år etter har regjeringen foretatten oppdatering av strategiens 22 tiltakspunkter.Formålet med strategien er å få satsinger somberører utviklingen i nord til å trekke i samme ret-ning. Fokus rettes mot muligheter og utfordringerinnenfor sentrale områder som energi, transport,romvirksomhet, klima, sjø- og landbasert verdiska-ping. Flere fagdepartementer er involvert i oppføl-gingen av hovedprioriteringene i strategien. Sum-men av satsingene skal bety et nærings- og innova-sjonsløft for de nordligste landsdelene og styrkegrunnlaget for fremtidsrettet vekst og utvikling.Våre fremste naturgitte fortrinn er i nordområ-dene. De er samtidig nasjonale fortrinn, og brukenav dem knytter an til sentrale norske interesser.

Nærvær av nasjonalt og internasjonalt konkur-ransedyktige kunnskapsinstitusjoner i nord er sen-tralt for å skape varige ringvirkninger i hele lands-delen på lang sikt. Norges forskningsråd presen-terte sommeren 2006 sin egen nordområdestrategi,forskning.nord – Forskningsstrategi for nordområ-dene. Strategien peker på at Nord-Norge står over-for spesifikke utfordringer med hensyn til økt inno-vasjon og næringslivsutvikling: Bosettings- ognæringsstrukturen i Nord-Norge er svært ulikresten av landet med små og spredt lokalisertebedrifter, og innovasjons- og nyskapingsevnen erlav sammenlignet med landsgjennomsnittet. Medsikte på å takle disse særlige utfordringene, harregjeringen fremmet økt satsing på innovasjon ogverdiskaping som en sentral del av nordområde-strategien. Satsingen innebærer en styrking av forsk-nings- og utdanningsinstitusjoner, utbedring avinfrastruktur, fokus på miljø, klima og beredskap,og tiltak for å øke verdiskaping og innovasjonsakti-vitet.

Økt innovasjonsaktivitet må ta utgangspunkt ilandsdelens fortrinn. For å utnytte potensialet inord vil det fra 2009 bli igangsatt en ytterlig satsing

på å styrke forskningsmiljøene. Satsingsforslagskal bidra til å utvikle FoU og næringsliv knyttet tillandsdelens fortrinn, med særlig vekt på arktiskteknologi og reiseliv. Næringslivets deltakelse isatsingene kommer gjennom en ekstra innsats tilfelles fylkesovergripende satsinger og gjennomøkt samarbeid i allerede pågående nasjonale pro-grammer som VRI, Arena, NCE og Industriinkuba-torene. En helhetlig industriell, bærekraftig ogkompetansemessig utvikling krever samarbeidmellom internasjonale, nasjonale og regionaleaktører. I tillegg kommer at sjøtransport i nord blirstadig viktigere, og representerer et konkurranse-fortrinn som må utnyttes. Samtidig må vi fore-bygge skader på sårbare sjø- og kystområder.

Med forvaltningsreformen får fylkeskommu-nene fra 2010 en forsterket utviklingsrolle for ver-diskaping, bosetting og sysselsetting for sitt fylke.Opprettelsen av regionale forskningsfond, i kombi-nasjon med regjeringens strategiske grep om inn-ovasjon og økt FoU-innsats, styrker samarbeidetmellom FoU og næringsliv. De regionale forsk-ningsfondene bygger opp om forskingsevnen gjen-nom regional forsking, innovasjon og utvikling.Som en del av nordområdesatsingen skal om lag 5pst. av avkastningen settes av til de tre nordligstefylkene. VRI-, ARENA- og NCE-programmene skalsørge for fylkesovergripende samarbeid. Samletgir dette en helhetlig og tung regional politikk forkompetanseutvikling og regional verdiskaping.

Regjeringens satsinger i nord skal ha et betyde-lig innovasjonsfokus. Et eksempel på dette ermålet om å gjøre marin bioprospektering til etnasjonalt prosjekt, og å gjøre Tromsø verdensle-dende på området. Flere av landets industribedrif-ter har pekt på marin bioprospektering som et fag-område med stort potensial for verdiskaping.Leting etter unike gener, marine molekyler ogorganismer kan resultere i nye produkter og pro-sesser i kommersiell bruk innenfor en lang rekkeanvendelsesområder; blant annet innenfor helse-sektoren, i mat og fôr-ingredienser, innenfor petro-leumsvirksomhet og fornybar energiproduksjon.Marin bioprospektering er et eksempel på hvordannæringsutvikling og forretning oppstår av forsk-ning og innovasjon. Regjeringen vil legge frem ennasjonal strategi for marin bioteknologi medhovedvekt på marin bioprospektering. Strategienvil blant annet ta opp hvordan mulighetene somåpner seg på området best kan utnyttes. Det skalblant annet vurderes hvordan forholdene kan leg-ges bedre til rette både med hensyn til å utvikleforskningsgrunnlaget og ikke minst hvordan forsk-ningsresultatene kan utnyttes i biobank for å sikreen mest mulig effektiv og koordinert innsamling


og registrering av marint biologisk materiale. Detskal legges til rette for at samlingen kan tilbys tilulike kundegrupper. I tilknytning til dette er detnødvendig å få på plass retninglinjer for bruk avbiobankens materiale.

Maritim næring er et annet satsingsområde inord. Norske skip og offshorefartøyer hører til ver-dens mest avanserte, og egner seg derfor godt forvirksomhet i nordlige farvann. Nytenkning ogsamarbeid med skipsingeniører, sjøfolk og indus-tridesignere i den maritime klyngen på Mørekys-ten har gitt resultater som har vakt internasjonaloppsikt. Dette viser at Norge har forutsetninger forfortsatt å være en verdensledende maritim nasjon.Det er et mål for regjeringen at norsk skipsfart ognorske maritime næringer skal delta aktivt i økono-misk virksomhet i nordområdene. Et tiltak i dennesatsingen er å styrke de maritime kompetansemil-jøene. Dette skal bidra til at den norske maritimenæringen står rustet til å utnytte muligheter ogmøte utfordringer knyttet til arktiske olje- og gass-ressurser, marine ressurser og åpning av nyetransportårer for energi og skipsfart i nordområ-dene.

Regjeringen fremmer Nord-Norge og Svalbardsom turistmål, og vektlegger utvikling av et nyska-pende reiselivstilbud i nordområdene. Samtidig erdet viktig at reiselivsnæringen styrkes uten at detgår på bekostning av naturgrunnlaget og våre kul-turminner.

Norge har betydelig kompetanse innenforsatellittbasert jordobservasjon, navigasjon ogkommunikasjon. I nord er forutsetningene særliggode for å bruke rombasert infrastruktur til daglig-dagse oppgaver på bakken, utføre dem bedre ogmer kostnadseffektivt. Norske forskere er langtfremme i å drive frem mer kunnskap om klimasys-temer, havstrømmer og bevegelsene av jordskor-

pen ved hjelp av romsystemer. Norsk romindustribidrar også med kunnskap og viktige delkompo-nenter til satellitter og bakkestasjoner. Utviklingenav en egen norsk satellitt for automatisk identifise-ring av skip i havområdene rundt Svalbard oglangs kysten av Fastlands-Norge, er et godt eksem-pel på hvordan rombasert infrastruktur kan bidramed gode løsninger for generell trafikkovervåkingi våre store havområder. Systemet vil også bidra tilbekjempelse av miljøkriminalitet og bedret reak-sjonsevne ved ulykker til havs.

Som et av verdens rikeste geologiske områderer nordområdene gjenstand for internasjonal opp-merksomhet. Nord-Sverige og Nord-Finland har iden senere tid hatt en betydelig vekst i prospekte-ring og utvinning av mineraler. Prospektering ogkartleggig av metalliske og andre mineralskeråstoffer sikrer at bergindustrien i nordområdenefortsatt er en viktig næring. Regjeringen vil gjen-nom MAREANO-programmet kartlegge havbun-nen utenfor norskekysten. Satsingen skal fyllekunnskapshull om bunnforhold og biologiskmangfold definert i forvaltningsplanen for Barents-havet. I 2010 skal forvaltningsplanen revideres, ogMAREANO skal bidra til et bedre kunnskaps-grunnlag for petroleumsvirksomhet i nordområ-dene.

I oppfølgingen av regjeringens satsing i nordlegges det til rette for videreutvikling av grenseo-verskridende næringsrettet samarbeidet med vårenærmeste naboland. Fremveksten av et konkur-ransedyktig og allsidig arbeids- og næringsliv inord krever at man i flere sammenhenger retterblikket utover våre nasjonale grenser for å frem-skaffe den beste og mest lønnsomme arbeidskraf-ten. Utveksling av arbeidskraft og kunnskap er vik-tig for innovasjon og å skape gjensidige muligheterfor vekst og utvikling.


6 Utdanning og kompetanse

Mennesker bruker sin kunnskap og erfaring nårny teknologi, nye løsninger og nye organisasjons-former skal utvikles og tas i bruk. Beregningerviser at verdien av fremtidig arbeidsinnsats utgjørca. 85 pst. av Norges nasjonalformue. Kunnskap ogkompetanse opparbeides gjennom det formelleutdanningssystemet og videreutvikles i arbeidsli-vet gjennom arbeid, læring og kunnskapsutveks-ling. En kompetent arbeidsstyrke, som gis mulig-heten til å ta kreativiteten i bruk og har evnen til åomsette denne til ny lønnsom virksomhet, er avgjø-rende for innovasjon og økt verdiskaping.

Etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vilav flere grunner fortsette å øke i årene som kom-mer. Globaliseringen fører til økt nyskaping og tek-nologiutvikling over hele verden, og dermed økerbehovet for omstilling og spesialisering også iNorge. Den demografiske utviklingen og tilhø-rende økte krav til offentlig tjenesteproduksjon, vilmedføre en kraftig økning i etterspørselen etterkompetent arbeidskraft. Også i andre europeiskeland ser vi den samme utviklingen, noe som vilbidra til økt internasjonal konkurranse om arbeids-kraften.

Figur 6.1 Motiverte elever gir et godt grunnlag for læring.Foto: Berit Roald/Scanpix


For å sikre en økonomisk og sosial bærekraftigutvikling trenger med andre ord private og offent-lige virksomheter tilgang på nødvendig kompe-tanse. Vi står overfor noen sentrale utviklingstrekkog utfordringer som påvirker våre muligheter for ålykkes. For det første viser internasjonale undersø-kelser at norske elever, til tross for omfattende res-sursinnsats, er dårligere i lesing og realfag ennelever i mange andre land. For det andre er det, tiltross for mange eksempler på godt samarbeid mel-lom utdanning og arbeidsliv, stor variasjon både iomfang og intensitet. For det tredje blir prosesserog oppgaver stadig mer avanserte, noe som betyrat kravene til kontinuerlig kompetanseutvikling oglæring øker.

For å møte fremtidens kompetansebehov vilregjeringen prioritere følgende: For det førstearbeider regjeringen for økt kvalitet i norsk utdan-ning på alle nivåer. Regjeringen vil videreutvikle etoffentlig utdanningssystem som holder høy kvali-tet og gir alle muligheter for utvikling. For detandre vil regjeringen legge til rette for et bedresamarbeid mellom utdanning og nærings- ogarbeidsliv. For det tredje vil regjeringen legge tilrette for en bedre utnyttelse av den samledearbeidsstyrken gjennom å styrke den enkeltesmuligheter for kompetanseutvikling og læring iarbeidslivet. For det fjerde ønsker regjeringen ålegge til rette for entreprenørskap gjennom utdan-ningssystemet.

Som ledd i dette arbeidet vil regjeringen:– Ved årsskiftet 2008/2009 legge frem en stor-

tingsmelding om lærerrollen og lærerutdan-ningen. Regjeringen har også lagt frem en stor-tingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen.

– Gjennomgå omfanget av samarbeid mellomutdanning og arbeidsliv og vurdere ulike stra-tegier for å styrke dette feltet.

– Legge frem en stortingsmelding om fremti-dige kompetansebehov. Meldingen vil ta forseg hvordan utdanningssystemet bør innrettesfor å ivareta både den enkeltes og arbeidslivetsfremtidige kompetansebehov på en best muligmåte, både gjennom ordinær utdanning oggjennom etter- og videreutdanning.

– Regjeringen vil fremme en kultur for entrepre-nørskap, blant annet ved å legge frem en hand-lingsplan for entreprenørskap i utdanningenmed særlig vekt på høyere utdanning.

6.1 Utdanning som imøtekommer arbeidslivets behov

Mangel på kvalifisert personell kan være en barri-ere for innovasjon i mange virksomheter.1 Evne tilå ta kunnskap og kompetanse i bruk og kombinereden på nye måter er avgjørende i enhver innova-sjonsprosess i alle typer virksomheter, både nye ogeksisterende. Et velfungerende innovasjonssystemer derfor avhengig av et utdanningssystem somproduserer kompetanse av høy kvalitet og som errelevant for aktørene i arbeidslivet.

Det er i land som over tid satser på utdanning,forskning og kommersialisering en kan observeresterkest økonomisk vekst. Mye av forklaringen lig-ger i selvforsterkende effekter av å ha en høytutdannet befolkning.2 Gode grunnleggende ferdig-heter øker evnen til å tilegne seg ny kunnskap ogkompetanse. Et høyt kunnskaps- og ferdighetsnivågjør det lettere å utvikle og ta i bruk ny teknologiog bidra til endringer i oppgaver og organisering.Helt avgjørende for verdiskaping og sterk økono-misk vekst er befolkningens evne til å omsettedenne teknologien og kunnskapen til ny lønnsomvirksomhet. Internasjonale studier viser at satsingpå entreprenørskap i utdanningssystemet er sværtviktig for at dette oppnås.

Internasjonale undersøkelser trekker ofte fremandelen av befolkningen med høyere utdanning,og andelen med høyere utdanning i naturvitenskapog teknologi som to viktige forutsetninger for inn-ovasjon. Andelen personer med utdanning på uni-versitets- og høyskolenivå er høy i Norge og vi lig-ger også blant de OECD-landene som har høyeststudietilbøyelighet blant ungdom. Sammenlignetmed andre land er imidlertid andelen som tar real-faglige utdanninger relativt lav. Fra 2005 til 2008økte søkningen innenfor en del realfaglige områ-der.

6.1.1 Bedre kvalitet i utdanningen

Norge er et av de landene i verden som brukermest ressurser på utdanning (figur 6.2). Vi liggergodt over gjennomsnittet blant OECD-landene ogbruker mer ressurser per elev/student enn bådeDanmark, Sverige og Finland.

Likevel er resultatene blant norske 15-åringerdårligere enn OECD-gjennomsnittet både når det

1 T. Hægeland og J. F. Baumgarten Skogstrøm (2006) Kunn-skap som grunnlag for verdiskaping - tilgang på kvalifisertarbeidskraft. SSB.

2 T. Hægeland og J. Møen (2000) Betydningen av høyere utdan-ning og akademisk forskning for økonomisk vekst. SSB Rapport2000/10


gjelder lesing, naturfag og matematikk, og utviklin-gen er negativ.3 Slike grunnleggende ferdigheterer avgjørende for videre læring og aktiv deltakelsei samfunns- og arbeidsliv. Gode, grunnleggendeferdigheter er videre en forutsetning for å ta kre-vende – og av arbeidslivet høyt etterspurte – fag påvideregående og høyere nivå. Svikt i ferdighets-grunnlaget kan dermed på lengre sikt få konse-kvenser for veksten og verdiskapingsevnen i øko-nomien.

Internasjonale målinger viser imidlertid også atden norske skolen har mange gode kvaliteter. Nor-ske elever er i verdenstoppen når det gjelder triv-sel, selvtillit og trygghet på skolen.4 Det er relativtsmå sosiale forskjeller i vårt utdanningssystem ogfellesskolen sikrer lik tilgang på opplæring uavhen-gig av foreldrenes betalingsevne. Den norske gjen-nomsnittseleven har bedre demokratiforståelse5

og er mer selvstendig og samfunnsengasjert ennelever i en rekke andre land. Norske elever gjør detogså bedre i engelsk enn andre elever.6

3 Pisa 2006: Science Competencies for Tomorrow’s World.OECD, 2007.

4 PIRLS-undersøkelsen 20065 Mikkelsen, Rolf, Elisabeth Buk-Berge, Hein Ellingsen, Dag

Fjeldstad og Annette Sund (2001): Demokratisk beredskap ogengasjement hos 9. klassinger i Norge og 27 andre land, ActaDidactica 1/2001. Institutt for lærerutdanning og skoleutvik-ling, Universitetet i Oslo.

Figur 6.2 Sammenligning av land i årlige utgifter per elev/student fra grunnskole til høyere utdanning. 2004Kilde: OECD 2007, Education at a Glance

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

USA

Sve

its

Norg

eØ

ster

rike

Dan

mar

kSve

rige

Isla

ndJa

pan

Aus

tral

iaBel

gia

Ned

erla

ndFr

ankr

ike

Tys

klan

dFi

nlan

dIt

alia

OEC

DSto

rbrita

nnia

Slo

veni

aIrla

ndSpan

iaIs

rael

New

Zea

land

Sør-

Kore

aPo

rtug

alH

ella

sTsj

ekki

aU

ngar

nEs

tlan

dPo

len

Slo

vaki

aChi

leM

exic

oRus

slan

dTyr

kia

Bra

sil

Utgifter per elev (PPP US Dollar)

6 Bonnet, Gérard (red.) (2004): The assessment of pupils’ skillsin English in Eight European Countries 2002. The EuropeanNetwork of Policy Makers for the Evaluation of Education Sys-tems.

Boks 6.1 Elever motiveres på nye måter

Forskning gjennomført av Østlandsforskningi 2007 viser at undervisning i entreprenørskapbidrar til økt trivsel, selvtillit og skolemotiva-sjon. Følgende sitat illustrer svært godt hvaelevene lærer: «Jeg fikk noe annet ut av detteenn karakterer. Det går jo på personlige egen-skaper, litt på selvtillit og helt andre ting ennteoretiske fag (…). Du får en helt annet måte åse teori på. Veldig mange som har gått meka-niske for eksempel sitter og vipper på stolen oger ikke interessert i fag (…) så begynner deplutselig med ungdomsbedrift og så begynner deå gjøre det dritbra også i teorifagene».


Regjeringen vil ta vare på de positive sidene vedden norske skolen, men tar på alvor de utfordrin-ger som er dokumentert.

Regjeringen har som en av sine viktigste priori-teringer å satse på utdanning og kunnskap. Det erderfor tatt flere initiativ for å heve kvaliteten i detnorske utdanningssystemet. Reformen Kunn-skapsløftet gjennomføres nå i hele grunnopplærin-gen. Våren 2008 ble St.meld. nr. 31 (2007–2008)Kvalitet i skolen lagt frem med mål for kvaliteten igrunnopplæringen og tiltak for å bedre elevenesutbytte av opplæringen. For at skolene i størregrad skal kunne realisere målene sine, kreves enforbedring på alle nivåer. Regjeringen vil leggefrem et lovforslag om kommunal plikt til å gi for-sterket opplæring i norsk/samisk og matematikkpå 1.–4. trinn, og kompensere kommunene fordette gjennom økte ressurser. Kompetanseutvik-lingen skal rettes inn mot områder hvor det eravdekket svakheter. Kunnskap om god praksisskal bli mer tilgjengelig og det legges opp til en tet-tere oppfølging og styring av sektoren. I sum vars-ler meldingen en klarere nasjonal styring av sko-len.

For å bidra til økt kvalitet i utdanningen, er detet behov for å få bedre kunnskap om betydningenav ulike opplærings- og arbeidsformer. Det er ogsåbehov for å stimulere til at ny kunnskap tas i bruki hele utdanningssektoren. Regjeringen har derforetablert et nytt forskningsprogram, om utdan-ningsforskning. Program utdanning 2020 skal gåfra 2008 til 2018 og skal bidra til at utdanningsforsk-ning i større grad blir et tverrfaglig forskningsfelt.Sammen med Program for praksisrettet FoU i bar-nehage, grunnopplæring og lærerutdanning(PraksisFoU) vil dette legge til rette for større ogmer robuste fagmiljøer. Satsingen omtales nær-mere i kapittel 7 om forskning og utvikling for øktinnovasjon.

Gode lærerkrefter virker motiverende på lære-lyst og elevengasjement, og er avgjørende for elev-ers læringsutbytte. En evaluering av allmennlærer-utdanningen som ble gjennomført av NOKUT i2006 pekte på mangler både i kvalitet og relevans.Regjeringen vil derfor legge frem en stortingsmel-ding om lærerutdanningen og lærerrollen.

Høyere utdanningsinstitusjoner spiller enavgjørende rolle for produktivitet og verdiskapinggjennom å utdanne arbeidskraft til både offentligog privat sektor. Regjeringen ønsker frie og uav-hengige universiteter og høyskoler som tilfreds-stiller samfunnets behov for forskningsbasertkunnskap, samtidig som studentene gis en utdan-ning tilpasset et moderne internasjonalt kunn-skapssamfunn.7

Kvalitetsreformen i høyere utdanning bleiverksatt høsten 2003.8 Reformens mål var å bedrekvaliteten på utdanning og forskning, øke utdan-ningsintensiteten, fremme kommersiell innsiktsamt å øke internasjonaliseringen av sektoren.Evalueringen av reformen slår fast at det ennå erfor tidlig å måle effektene av de ulike tiltakene ogat det derfor ikke er mulig å si om det overordnedemålet for Kvalitetsreformen er nådd. Regjeringenmener at Kvalitetsreformens mål fortsatt er vik-tige, og holder fast på dem som grunnlag for denvidere utviklingen av høyere utdanning og forsk-ning i Norge. Stortinget har sluttet seg til regjerin-gens vurdering i denne saken.9

Boks 6.2 Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet er en reform i grunnopplæ-ringen som har som mål at elever og lærlin-ger skal utvikle grunnleggende ferdigheterog kompetanse for å ta aktivt del i kunnskaps-samfunnet. Alle skal ha de samme mulighe-tene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftetskal bidra til å sikre tilpasset opplæring foralle og legge økt vekt på læring. De grunnleg-gende ferdighetene å kunne lese, regne,bruke digitale verktøy, uttrykke seg skriftligog muntlig er innarbeidet i læreplanene foralle fag. Kunnskapsløftet åpner for å starteopplæring i fag eleven interesserer seg forallerede i ungdomsskolen.1 Kurstilbudet skalforenkles ved å tilby færre kurs som gir bre-dere utdanninger og flere valgmuligheter.Reformen gir partene i arbeidslivet økt innfly-telse på fag- og yrkesopplæringens innhold ogomfang. Entreprenørskap som et virkemiddelfor fornying av opplæringen og økt forståelseav kreativitet, nyskaping og iverksetting avdisse, er elementer i Kunnskapsløftet. Kunn-skapsløftet skal evalueres i perioden 2006–2011.

1 Fag som «Utdanningsvalg».

7 St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for kvalitetsreformeni høgre utdanning. Kunnskapsdepartementet, 2007

8 Kvalitetsreformen av høyere utdanning ble lagt frem iSt.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett. Mel-dingen og reformen kom som en oppfølging av Mjøs-utval-gets innstilling fra mai 2000 (NOU 2000:14 Frihet medansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge.).

9 Jf. Innst. S. nr.150 (2007-2008) Innstilling fra kirke-, utdan-nings- og forskningskomiteen om statusrapport for Kvalitets-reformen i høgre utdanning.


Regjeringen er opptatt av å legge til rette forfaglig sterke og livskraftige institusjoner med evnetil omstilling og fornying over tid. For å vurdereutviklingen innen høyere utdanning oppnevnteregjeringen i mai 2006 et utvalg ledet av SteinarStjernø. Utvalget ble bedt om å vurdere den videreutvikling i lys av samfunnets behov i et tidsper-spektiv på 10–20 år. Utvalget leverte sin innstilling22. januar 2008.

Regjeringen stiller seg i stor grad bak situa-sjonsbeskrivelsen og fremtidsanalysen fra Stjernø-utvalget. Regjeringen vil som kjent ikke gå videremed forslagene fra utvalget om sentralstyrt sam-menslåing av institusjoner og heller ikke endrekravene til universitetsstatus. Utvalget peker imid-lertid på flere utfordringer knyttet til arbeidsdelingog samarbeid innad i sektoren og mellom sektorenog samfunnet for øvrig. Dette er områder som vilvære sentrale for regjeringens videre arbeid for åsikre at vi har robuste fagmiljøer som holder høyinternasjonal kvalitet.

6.1.2 Fremme internasjonalisering av utdanning

Kunnskap og kunnskapsutvikling er grenseover-skridende. Samtidig er det slik at i et relativt litekunnskapssystem som det norske, skriver det allermeste av kunnskapen seg fra forskning og utvik-ling i andre land. Internasjonalt kunnskapssamar-beid er derfor en nøkkel til å styrke vår egen evnetil å utnytte kunnskap utviklet i andre land.

Opera Software er et eksempel på en bedriftsom helt fra starten i 1995 har rettet seg mot etinternasjonalt og globalt marked. I dag er Opera etverdensledende IKT-selskap som utvikler nettlese-ren Opera. Bedriften har behov for personer medhøy kompetanse og rekrutterer fra en rekke ulikeland. Selskapet har mer enn 500 ansatte og merenn 50 nasjonaliteter representert. Arbeidsspråketer for en stor del engelsk. Opera ser på kompe-tanse, språk- og kulturforståelse som helt essensi-elt for å kunne utvikle, markedsføre og selge Ope-ras produkter og løsninger i et globalt marked, oglegger stor vekt på aktiviteter som gir en åpen oginkluderende bedriftskultur.

Boks 6.3 Desentralisert utdanningstilbud

Sammenlignet med andre land har høyereutdanning i Norge en desentralisert struktur.Det skal være mulig for alle som er kvalifiserteog som ønsker det, å ta høyere utdanning – uav-hengig av livssituasjon, økonomisk bakgrunn oggeografisk bosted. Ett av virkemidlene for ågjøre utdanning lett tilgjengelig, samt øke kom-petansen i regionene, er desentralisert og fleksi-bel utdanning tilpasset studentenes ulike behov.Desentraliserte tilbud bidrar til at flere tar høy-ere utdanning.

Desentraliserte studier bidrar også til å sikretilgang på stabil og høyt kvalifisert arbeidskraft idistriktene ved at mange er tilbøyelige til å slåseg ned i nærheten av studiestedet etter endtutdanning. Det er påvist at det er en nær sam-menheng mellom befolkningens utdanningsnivåog regionens økonomiske produktivitet og inno-vasjonsevne. Høyere læresteder er med på åstyrke regionens kompetansegrunnlag, pro-blemløsingsevne og læringskapasitet. I tilleggutgjør institusjonene selv en kompetansebasefor bedrifter, offentlige virksomheter m. m. De

formidler kompetanse og kunnskap via publise-ring, foredrag, prosjektoppgaver, praksisopp-hold og andre former for samarbeid.

En utpreget desentralisert struktur kan ogsåha svake sider. Mindre institusjoner har enbegrenset fagbredde med mindre evne tilomstilling. Små fagmiljøer er sårbare når detoppstår svikt i rekruttering av studenter ogansatte. Med en desentralisert struktur vil envære avhengig av et nært samarbeid med andrefagmiljøer.

Myndighetene har på ulikt vis stimulert eta-blering av desentraliserte tilbud i høyere utdan-ning. Tidligere ble det avsatt en særskilt pott tilformålet som institusjonene kunne søke ommidler fra. Denne er nå lagt inn i de årlige bud-sjettrammene til institusjonene med forutset-ning om at nivået på desentraliserte tilbud bliropprettholdt. De siste årene er budsjettram-mene til statlige høyere utdanningsinstitusjonerstyrket med en særskilt bevilgning på totalt24,5 mill. kroner til desentraliserte utdannings-tilbud.


Norske studenter har lang tradisjon for å tahele eller deler av utdanningen i utlandet. Innsla-get av utenlandske studenter i Norge er stigende.En årsak til dette er at stadig mer av undervisnin-gen foregår på engelsk. Det vitenskapelige perso-nalet deltar i internasjonalt samarbeid over heleverden og studentutveksling kobles i større gradmot faglig samarbeid.

Kvalitetsreformen som ble innført i 2003 harsom mål å fremme internasjonalt samarbeid for åøke kvaliteten i norsk høyere utdanning og forsk-ning. Knappe tre år etter implementering viser eva-lueringen at Kvalitetsreformen har gitt internasjo-naliseringsarbeidet økt oppmerksomhet, men atinstitusjonene i varierende grad har en helhetlig til-nærming til dette.

Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringenat internasjonale samarbeidsordninger skal styr-kes, og at alle studenter som tar høyere eller laveregrad skal få tilbud om å ta deler av undervisningeni utlandet. Regjeringen vil legge frem en stortings-melding om internasjonalisering av utdanningenved årsskiftet 2008/2009, som vil omhandle inter-nasjonalisering i videregående opplæring, fagsko-leutdanning og høyere utdanning. Regjeringenmener det er viktig å styrke språkopplæringenfordi gode språkferdigheter er avgjørende for sam-handling på tvers av landegrenser. Derfor harregjeringen lagt frem en egen stortingsmeldingom språkopplæring.10

Regjeringen arbeider med å utvikle et nasjonaltkvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning,som skal være i overensstemmelse med det over-ordnede rammeverket i det europeiske området

for høyere utdanning.11 Dette skal være et verktøyfor oversettelse og sammenligning av kvalifikasjo-ner i Europa. Muligheten for slik sammenligninger en forutsetning for bedre gjennomsiktighet ogmobilitet i de europeiske utdanningssystemene.

6.1.3 Relevant utdanning for arbeidslivet

Det å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse haren verdi i seg selv. Utdanning er identitetsska-pende og kan gi den enkelte trygghet og bedreevne til å forstå sammenhenger i samfunnet. Sam-tidig skal utdanning kvalifisere for yrkeslivet ogdanne grunnlag for den enkeltes arbeidsinnsats.Dårlig samsvar mellom arbeidskraftens kompe-tanse og arbeidslivets behov kan gi lav avkastningpå investeringene i utdanning, både for samfunnetog for den enkelte.

Det norske høyere utdanningssystemet kom-mer i en europeisk undersøkelse ut som det syste-met som gir best grunnlag for studentenes karri-ere.12 Nordmenn er også på topp når det gjelderjobbtilfredshet.

Det er ikke nok å ha en høyt utdannet befolk-ning – tilstrekkelig mange må også ha en utdan-ning som er relevant for arbeidslivet. Mangel påkandidater fra enkelte fagretninger kan føre til atbedrifter må redusere virksomheten, flytte ellerlegge ned. For offentlige virksomheter kan mangelpå kompetanse bidra til et dårligere tjenestetilbud.På lang sikt vil et lands næringsstruktur utvikles itakt med den kompetansen som er tilgjengelig, ogverdiskapingsevnen kan svekkes dersom mangelpå kompetanse på enkelte fagfelt fører til at lønn-som virksomhet erstattes av mindre lønnsom virk-somhet. Det er med andre ord behov for mekanis-mer som balanserer tilbud og etterspørsel.

Arbeidslivets tilgang til kompetent arbeidskrafter også avhengig av at studenter og elever gjen-nomfører opplæringen. I dag er det et stort frafall,særlig i videregående opplæring. Å fokusere påentreprenørskap i opplæringen er med på å gjørelæresituasjonen mer praksisrettet, noe som harvist seg å bidra til økt trivsel, høyere selvtillit ogbedre skolemotivasjon i ungdomsskolen og innen-for videregående opplæring.13 Dette er forholdsom igjen kan virke positivt inn på gjennomførin-gen. Å vektlegge entreprenørskap i opplæringenvil også bidra til samarbeid mellom arbeidsliv og

10 St.meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer.

Boks 6.4 Young Enterprise International Examination – Cambridge-eksamen

Hvert år tilbyr Ungt Entreprenørskap Cam-bridge-eksamen til alle elever og studentersom deltar i ungdoms- og studentbedrifter.Programmet er en internasjonal skriftligengelsk eksamen som blir produsert og sen-surert av University of Cambridge. Den finnersted samme dag over hele Europa. Elevenesom består, mottar vitnemål fra University ofCambridge. Norge er det landet i Europa medflest påmeldte elever og best resultat. I 2007var det i landssammenheng 2151 påmeldte.

11 Dette arbeidet er et ledd i Bologna-prosessen, den all-euro-peiske prosessen mot et felles høyere utdanningsområde.

12 REFLEX-prosjektet er finansiert under EUs 6. rammepro-gram for forskning, i tillegg til nasjonale bidrag. 13 euro-peiske land har deltatt, deriblant Norge.

13 Undersøkelser av Østlandsforskning 2007, 2008.


skole, og slik kunne gi en mer tilpasset opplærin-gen i forhold til nærings- og arbeidslivets behov. Itillegg vil opplæringen fremstå som mer relevantog attraktiv for den enkelte.

Regjeringen har understreket at alle utdan-ningsinstitusjoner må vurdere egne studietilbud ilys av faglig profil, søking, ressursgrunnlag ogbehov i samfunnet.14 Omleggingen av gradstruktu-ren i høyere utdanning har vært vellykket, og nåmå oppmerksomheten konsentreres på innhold,læringsutbytte og kvalifikasjoner etter endt utdan-ning. Dette er blant annet viktig for at bachelorgra-den skal gi relevant kompetanse for arbeidslivet.

Tidligere ble måltall for antallet studieplasserinnenfor høyere utdanning fastsatt av Kunnskaps-departementet. Med Kvalitetsreformen er dimen-sjonering av utdanninger og utdanningskapasitet imye større grad desentralisert, med unntak avenkelte helsefagutdanninger.

Det er lokale og sentrale utdanningsmyndighe-ter, utdanningsinstitusjonene og den enkelte elevog student som gjennom sine utdanningsvalgpåvirker om samfunnet får tilgang til nødvendigkompetanse. Regjeringen ønsker at disse skal ha etbest mulig grunnlag for sine beslutninger. Detinnebærer god kjennskap til samfunnets ogarbeidslivets kompetansebehov, kunnskap om hvaslags kompetanse den enkelte utdanning gir oghva slags karrieremuligheter studentene har. Å haentreprenørskap som en integrert del av opplærin-gen kan gi innsikt i og kjennskap til lokalt nærings-og arbeidsliv.

Den kommende stortingsmeldingen om fremti-dige kompetansebehov vil drøfte hvordan det kanutvikles mer systematiske analyser av forholdetmellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft.

Regjeringen ønsker også å styrke kunnskapen omutdanningsvalg og overgangen mellom utdanningog arbeidsliv.

De unges valg av utdanning og yrke

God utdannings- og yrkesveiledning kan bidra tilbedre samsvar mellom kompetansen til nyutdan-nede kandidater og den kompetansen arbeidslivetetterspør. Det er mange valgmuligheter både iutdanning og arbeid, og det kan være vanskelig forunge mennesker å skaffe seg en god oversikt. Vei-ledning skal bidra til at den enkelte får god infor-masjon om valgmulighetene, og dermed anledningtil å treffe riktige valg.

Undersøkelser utført av blant annet OECD harvist at norske veiledningstjenester står overforflere utfordringer. Tjenestene er i dag for dårligkoordinert på tvers av sektorer, veilederne har fordårlig kompetanse og det mangler tilbud til voksnei arbeid som ønsker å utvikle sin karriere.15

Regjeringen vil derfor styrke utdannings- ogyrkesveiledningen og har allerede iverksatt fleretiltak.16 Kommunene har fått økte midler til rådgiv-ningstjenesten i skolen, og arbeidet med å dele densosialpedagogiske rådgivningen og yrkes- ogutdanningsrådgivningen er påbegynt. Det blirvidere utarbeidet såkalte kompetansekriterier forveilederne i grunnopplæringen. I tillegg skal vei-ledningstjenestene i høyere utdanning systematiskfølges opp av Kunnskapsdepartementet, og denettbaserte informasjonstjenestene skal videreut-vikles.

Det har vært gjennomført forsøk med fylkes-vise partnerskap for karriereveiledning, der hen-sikten er at skolen, høyere utdanning, NAV, par-tene i arbeidslivet og andre skal samarbeide ombedret veiledning. Det tas sikte på å etablere slikepartnerskap over hele landet, og Kunnskapsdepar-tementet har bevilget 10 mill. kroner til dette for-målet i 2008. I tillegg vurderer regjeringen å opp-rette et nasjonalt ressurssenter for karriereveiled-ning.

Fag- og yrkesopplæringen

Fag- og yrkesopplæringen må også ta høyde for deendringene som skjer i arbeidsmarkedet som følgeav den demografiske utviklingen, større mobilitetover landegrensene og økt konkurranse om

14 St.meld. nr. 7 (2007-2008) Statusrapport for kvalitetsrefor-men i høgre utdanning. Kunnskapsdepartementet, 2007.

Boks 6.5 Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning

For å gi elevene en forsmak på fremtidigeyrker og en fordypning i spesielle fagfelt erordningen Utdanningsvalg etablert for eleverpå ungdomstrinnet. For elever på yrkesforbe-redende utdanningsprogrammer i videregå-ende opplæring og for elever på studiefore-dende utdanningsprogram er ordningen Pro-sjekt til fordypning etablert. Det legges iordningene opp til samarbeid mellom skoleog lokalt arbeids- og næringsliv.

15 OECD 2002: Review of Career Guidance Policies – NorwayCountry Note.

16 Utdannings- og yrkesveiledningstjenestene ble behandlet iSt.meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen. Som en opp-følging av meldingen er det blitt iverksatt flere tiltak.


arbeidskraften. Fag- og yrkesopplæringen måvære attraktiv, ha høy kvalitet og et innhold som ertilpasset behovene i arbeidslivet. For eksempel vilkompetansen til yrkesfaglige ansatte påvirke kvali-teten i offentlig tjenesteyting, ikke minst innenforhelse- og omsorgssektoren. Entreprenørskapinnenfor fag- og yrkesopplæringen er et viktigverktøy for fornying av undervisningen.

Regjeringen satte våren 2007 ned et offentligutvalg som fikk i oppdrag å vurdere hva som skaltil for å få en attraktiv fag- og yrkesopplæring avhøy kvalitet og med et innhold som er tilpassetbehovene i samfunnet. Utvalget ble ledet av for-bundssekretær i Fellesforbundet Rolf Jørn Karl-sen, og utvalget leverte sin innstilling i oktober2008. Utvalget var bredt sammensatt med partenei arbeidslivet, berørte organisasjoner og forskere.

Utvalget konkluderer med at norsk fagopplæ-ring har mange kvaliteter, men at det likevel erflere områder hvor det er behov for forbedringer.Utvalget foreslår nærmere 80 tiltak for at fremti-dens fagarbeidere skal ha den kompetansenarbeidslivet etterspør. Tiltakene er rettet inn motfølgende områder: – raskere omstilling i utdan-ningssystemet, – tiltak for at flere skal gjennom-føre videregående opplæring, – bedre mulighet tilå bygge videre på fag- eller svennebrev, – grunn-opplæring for voksne, – kvalitetsutvikling i fag- ogyrkesopplæringen, – lærere og instruktører i fag-og yrkesopplæringen, – internasjonalisering og –forskning og dokumentasjon om fag- og yrkesopp-læring.

Rapporten er sendt på en bred høring tilberørte parter. Deretter vil forslagene bli vurdert i

den kommende stortingsmeldingen om fremtidigekompetansebehov som vil bli lagt frem i løpet av2009.

Anbefalingene fra Karlsenutvalget er langt på ivei i tråd med OECD-rapporten «Learning forjobs» om norsk fag- og yrkesopplæring. OECDpeker på behovet for å få til bedre samsvar mellomtilbudet innenfor fag- og yrkesopplæringen ogarbeidslivets behov for kompetanse. Bedre opplæ-ring av instruktører, bedre veiledning og tiltak motfrafall er andre områder OECD peker på. Regjerin-gen deler i all hovedsak synspunktene som kom-mer frem i rapporten på disse områdene og fore-slår blant annet 70 millioner i statsbudsjettet for2009 til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæ-ringen. Regjeringen legger også stor vekt på arbei-det for å redusere frafallet i videregående opplæ-ring.

6.2 Behov for realfaglig kompetanse

Realfaglig kompetanse har utgjort mye av grunnla-get for vår velstandsutvikling. Denne kompetansenbidrar til at vi kan kurere dødelige sykdommer, atvi har mobiltelefon og datamaskiner og at vi kanprodusere olje og gass på norsk sokkel. De sistetiårene er teknologiske løsninger blitt bygget inn istadig nye produkter og ligger til grunn for nyeprosesser i langt større grad enn man kunne for-utse. Teknologiske endringer som fører til økt pro-duktivitet, er en kilde til vekst og velferd. For ådelta i den internasjonale teknologiutviklingen errealfaglig og teknologisk kunnskap og kompe-tanse en nødvendig forutsetning.

Både offentlig og privat sektor etterspør real-faglig og teknologisk kompetanse. Norsk nærings-liv – slik som olje- og energisektorene, IKT-nærin-gen og store deler av maritim sektor og annenindustri – er i stor grad tuftet på slik kompetanse.Etterspørselen forventes ifølge beregninger fraSSB å fortsette å øke.17 Dette skyldes at sterkt vok-sende sektorer, som forretningsmessig tjeneste-yting, i stadig økende grad etterspør realfagligkompetanse. I offentlig sektor er det også behovfor realfaglig kompetanse, for eksempel innenforveivesenet, plan- og bygningsetater, vannforsyningog forurensingstilsyn. Utvikling av ny teknologisom blant annet skal bidra til å løse miljø- og kli-mautfordringene krever kompetanse i matema-tiske og naturvitenskapelige fag.

Boks 6.6 Ungdomsbedrift

Konseptet ungdomsbedrift er en pedagogiskmetode som tilbys av organisasjonen UngtEntreprenørskap, og som gir ungdom i vide-regående skole kunnskaper om, erfaring medog forståelse for bedriftsetablering. Gjennompraktisk arbeid og anvendelse av kunnskapetablerer, driver og avvikler elevene en ung-domsbedrift i løpet av et skoleår. Alle bedrif-tene har en mentor fra næringslivet som veile-der elevene. Hvert år arrangeres NasjonalMesse for ungdomsbedrifter hvor elevene fårprøvd ut sine kunnskaper, og konkurrerer iulike kategorier. Vinneren av årets bedrift fårmuligheten til å delta i Europamesterskapetfor ungdomsbedrifter.

17 T. Hægeland, J.F. Baumgarten Skogstrøm (2006), Kunnskapsom grunnlag for verdiskaping – tilgang på kvalifisert arbeids-kraft. SSB og Kunnskapsdugnaden.


Til tross for en viss økning i interessen for å stu-dere realfag de siste par årene, har det vært entrend siden 1970-tallet med svak rekruttering tilrealfaglige utdanninger. Sett i forhold til andreland, er andelen ungdom som velger realfag lav iNorge (figur 6.3). Videre velger jenter realfag ibetydelig mindre grad enn guttene, selv om dettevarierer mellom fag. Utviklingen fører til at gjen-nomsnittsalderen for realfagsutdannede stigermer enn for andre utdanningsgrupper, og en rela-tivt stor andel vil nå pensjonsalder om få år. Blantannet er realfagslærernes gjennomsnittsalder nåover 50 år, noe som betyr at det vil være en utfor-dring å få rekruttert nyutdannede realister tilundervisning i videregående opplæring i årenesom kommer.18

Norske elevers resultater i internasjonalemålinger av kunnskaper i realfag vekker bekym-ring.19 For få lærere har tilstrekkelig kompetanse irealfag. Dette svekker elevenes prestasjoner, og

kan i tillegg være en årsak til at realfagene har lavappell blant mange elever og studenter. Kompe-tente lærere har bedre forutsetninger for gi godundervisning og å vise elevene realfagenes rele-vans og betydning for samfunnet. Undersøkelsertyder på at mange unge har liten kunnskap om hvarealfagene kan brukes til.20 På universitets- og høy-skolenivå er det en utfordring at mange studenterikke fullfører realfaglige studier.21 Årsakene tildette skal nå undersøkes.

For å styrke realfagene har regjeringen utarbei-det strategiplanen Et felles løft for realfagene. Pla-nens overordnede mål er å styrke realfagskompe-tansen i hele utdanningssystemet, i arbeidslivet oghos allmennheten. Videre ønsker regjeringen ålegge til rette for økt rekruttering til arbeidsliv ogutdanning innenfor disse fagene. Planen legger

18 NIFU skriftserie nr. 5/2002. Terje Næss. Realfagslærere i sko-len. Rekruttering, beholdning og avgang.

19 Pisa 2006 Science Competencies for Tomorrow’s World.OECD, 2007.

Figur 6.3 Andel grader innenfor realfag (teknologi og matematikk/naturvitenskap) av totalt antall utek-saminerte (2002).Kilde: OECD Science, Technology and Industry: Scoreboard 2007

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

45,0

Kin

a

Sør-

Kore

a

Sve

rige

Tys

klan

d

Finl

and

Fran

krik

e

Sto

rbit

anni

a

Hel

las

Øst

errike

Slo

vaki

a

Mex

ico

Sve

its

Japan

Span

ia

Rus

slan

d

Tsj

ekki

a

Port

ugal

Irla

nd

EU1

9

Bel

gia

Ital

ia

Aus

tral

ia

OEC

D

Can

ada

New

Zea

land

Dan

mar

k

Tyr

kia

Isla

nd

Sør-

Afr

ika

Norg

e

Ned

erla

nd

USA

Pole

n

Bra

sil

Ung

arn

teknologi

matematikk/naturvitenskap

20 Se for eksempel ROSE – Relevance of Science (et prosjekt vedUIO) og OECD Evolution of Student Interest in Science andTechnology Studies Policy Report (2006).

21 Se evaluering av ingeniørutdannelsen http://www.nokut.no/sw17894.asp og Vilje-con-Valg som handler om frafall fra real-fagene http://www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg/


særlig vekt på å rekruttere flere jenter inn i realfag-lige studier.

Evalueringer av tidligere realfagsstrategier harpekt på en del svakheter ved strategiene.22 Flere avtiltakene har vært tvetydig formulert og resulta-tene er lite målbare. Evalueringer peker også på enuklar ansvarsfordeling og dårlig forankring av tilta-kene i kommunene og på de enkelte skolene. I til-legg har gjennomføringen av flere tiltak vært foravhengig av innsatsen fra ildsjeler.

Den gjeldende strategien løper ut i 2009, mendet er trolig lite realistisk at alle målene i strategienkan nås innen planen utløper. Spesielt ungdomsbortvalg av realfaglige studier, kombinert medhøyt frafall blant de som starter på denne typeutdanninger, synliggjør behovet for en fortsatt opp-merksomhet rundt realfagene. Regjeringen vil vur-dere hvordan innsatsen for å styrke realfagenebest kan videreføres når strategien utløper etter2009.

Regjeringen har satt i verk ulike tiltak for åsikre tilstrekkelig antall lærere med nødvendigrealfaglig kompetanse i skolen. Blant annet stillesdet nå krav om at alle som skal tilsettes som lærerei fagene norsk, matematikk og engelsk på ung-domstrinnet må ha minst 60 studiepoeng relevantutdanning for faget. Det tidligere kravet var minstet halvt år (30 studiepoeng). Det blir etablert etvarig system for videreutdanning på inntil 60 stud-iepoeng i prioriterte fag, der blant annet matema-tikk, fysikk og kjemi er blant de prioriterte fagene.Regjeringen gir også midler til etterutdanning iregning.

Videre blir det igangsatt tiltak som gjør detmulig og attraktivt for teknologer og realister å tabistillinger i undervisning i realfag og teknologire-

laterte emner (lektor II-stillinger). Dette vil i førsteomgang være en forsøksordning innenfor høyereutdanning, fagskoler, videregående opplæring og iungdomsskolen med oppstart i 2009.

Minst like viktig som kompetanse innenforrealfag er evnen til å kommersialisere og omsettedenne kunnskapen til ny lønnsom virksomhet oginnovasjon – enten det er i privat eller offentligvirksomhet.

6.3 Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

God samhandling mellom arbeidslivet og utdan-ningsinstitusjonene kan bidra til å gjøre studietil-budene mer relevante. Samtidig kan arbeidslivetvære en god læringsarena for elever og studenterved at kunnskap og læringsressurser som utdan-ningssystemet ikke har, kan tas i bruk. Samarbeidmellom utdanning og arbeidsliv kan på den måtenbidra til å øke motivasjonen og gjennomføringenhos elever, lærlinger og studenter. Økt samarbeidvil gi elever og studenter et bedre grunnlag for åforeta valg av utdanning og yrke. Økt samarbeidkan også bidra til at offentlige og private virksom-heter får bedre kjennskap til hvilken kompetansestudentene opparbeider seg gjennom studiene oghvordan denne kompetansen kan benyttes iarbeidslivet.

Samarbeid mellom utdanning og arbeidslivbidrar til å styrke entreprenørskap og innovasjons-evnen både nasjonalt og regionalt. Høyskolene haren viktig rolle ved å tilby studier som er tilpassetregionenes behov for arbeidskraft. Dette gjelderbåde ordinære utdanningstilbud og etter- og vide-

22 Realfag, naturligvis - evaluering av strategiplanen, sluttrap-port 2007, Rambøll 2007

Boks 6.7 Nasjonalt forum for realfag

Regjeringen etablerte Nasjonalt forum forrealfag i 2006. Forumet er en fast møteplassmellom regjering, næringsliv og utdannings-sektoren for å følge utviklingen i realfagene,styrke samarbeidet og foreslå tiltak. I forumetmøtes ledelsen fra de viktigste aktørene iarbeidslivet og utdanningssektoren. Forumetarbeider med tiltak for å skape høy kvalitet irealfagsutdanningen på alle nivåer og for åbedre rekrutteringen til utdanning ogarbeidsliv.

Boks 6.8 Ungt Entreprenørskap

Ungt Entreprenørskap er en organisasjonsom arbeider aktivt over hele landet for åfremme entreprenørskap i norsk utdannings-system og øke samarbeidet mellom skole ogarbeids- og næringsliv. Organisasjonen har 18fylkeskontorer med egne lokale styrer bestå-ende av aktører fra privat og offentlig virk-somhet. Gjennom blant annet programmersom Elev-, Ungdoms- og Studentbedrift jobberelever og studenter i tett dialog med arbeids-og næringslivet. Sentrale samarbeidspartneretil Ungt Entreprenørskap er blant andre Skat-tedirektoratet, Sparebankforeningen, Ferd ogManpower.


reutdanningstilbud. De er også en viktig samar-beidspartner i forsknings- og utviklingsarbeid forbåde privat og offentlig virksomhet.

Et nytt eksempel på denne typen samarbeid fin-nes på EnergiCampus Nord, som er et samarbeidmellom NTNU og universitetene i Tromsø og Sta-vanger og høgskolene i Finnmark, Narvik ogTromsø. Samarbeidet skal gjøre det mulig å skapeet forskningsbasert utdanningstilbud i energi- ogingeniørfag i Hammerfest. Både utviklingen av stu-dietilbudet, undervisning og rekruttering til Ener-giCampus Nord skal skje i nær kontakt mednæringslivet. Samarbeidet med bedriftene er blantannet organisert gjennom en referansegruppe.

Kunnskapsløftet inneholder flere virkemidlersom stimulerer til et tettere samarbeid mellomskole og arbeidsliv. Egne fag i skolen gjør det nåmulig med et tettere samarbeid med det lokalenæringslivet slik at eleven tidlig i utdanningsløpetblir kjent med aktuelle yrker og lærebedrifter. For-søk med såkalte praksisbrev skal teste ut mulighe-ten for korte og praktisk orienterte opplæringsløp,som gir yrkeskvalifikasjoner med mulighet forsenere påbygning til fagbrev. Forsøket skal bidratil å gi svar på om det er etterspørsel etter slikeyrkeskvalifikasjoner i arbeidslivet. Entreprenør-skap er implementert i Kunnskapsløftet i generelldel, prinsipper og rammer for opplæring og innen-for lærerplanene i enkelte fag.

Norsk fag- og yrkesopplæring er basert på etsamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivereog statlige myndigheter. Samarbeidet innebærer at

partene i arbeidslivet rådspørres i de fleste utdan-ningsspørsmål innenfor fag- og yrkesopplæringen.

For utdanningsprogrammer som er studiefor-beredende er samarbeid med arbeidslivet svakereutviklet. Her finnes det ikke institusjonaliserte are-naer for samarbeid. Gjennom Kunnskapsløftet erdet imidlertid lagt til rette for økt samarbeid medarbeidslivet i undervisningen på studieforbere-dende programmer. Blant annet er det innført etprogramfag i entreprenørskap og bedriftsetable-ring. Regjeringens satsing på entreprenørskap iutdanning er nærmere omtalt i kapittel 5.

For universiteter og høyskoler er samarbeidmed arbeidslivet et sentralt aspekt ved institusjone-nes samfunnsoppdrag. I Lov om universiteter oghøyskoler heter det blant annet at universiteter oghøyskoler skal samarbeide med lokalt og regionaltsamfunns- og arbeidsliv.

En undersøkelse gjennomført av RambøllManagement viser at det finnes mange eksemplerpå vellykket samarbeid mellom universitet/høy-skoler og arbeidslivet, men både omfanget ogintensiteten i samarbeidet varierer svært mye.Samarbeidet er ofte drevet av ildsjeler, og særligved universitetene er samarbeidet i liten grad insti-tusjonalisert.

De fleste universiteter og høyskoler har gene-relle uttalte målsettinger om samarbeid, og menerselv at oppgaven er viktig. Undersøkelsen viserimidlertid at få institusjoner har konkrete mål fordette samarbeidet, og de rapporterer heller ikkeom dette. Andelen studenter som deltar i samar-beidsaktiviteter varierer også svært mye, og ermange steder lav. Der man har samarbeidsaktivite-ter – praksis i bedrift, gjesteforelesere fra nærings-

Boks 6.9 Teknisk allmennfag (TAF)

Flere steder i landet er det opprettet linjermed teknisk allmennfag (TAF) hvor opplærin-gen skjer i samarbeid mellom videregåendeskole og lokalt næringsliv. Etter fire år oppnårelevene både fagbrev og studiekompetansemed fordypning i realfag. Den videregåendeskolen gir den teoretiske opplæringen menssamarbeidsbedriftene står for den praktiskedelen av opplæringen. TAF-ordningen er førstog fremst rettet mot elever som ønsker å stu-dere videre til ingeniør eller sivilingeniør,men elevene kan også fortsette som fagarbei-der etter avlagt fagbrev. Det er nylig oppretteten TAF-linje innen helsefag der elevene kansøke seg videre på studier innenfor medisin-og helsefag.

Boks 6.10 Ny masterutdanning på Kongsberg

Som en del av arbeidet i NCE Systems Engi-neering på Kongsberg tilbyr Høgskolen i Bus-kerud ingeniørutdanning på mastergradsnivåkombinert med arbeid i høyteknologiskebedrifter. Studiet gjennomføres i samarbeidmed Stevens Institute of Technology i USA,internasjonale teknologibedrifter på Kongs-berg og NHO. Et halvår av studiet tilbringes iUSA. Arbeidet i bedriften veksler med kurs påHøgskolen og oppgavene på studiet knyttes istor grad til bedriften hvor studenten arbei-der. Studietiden er ett til to år lengre enn van-lig fordi studentene tilbringer mye tid i bedrif-ten. Til gjengjeld er studiet lønnet.


livet, samarbeid om oppgaveskriving og lignende –vurderes resultatene på alle fagområder som gode.Studentene får økt kjennskap til arbeidslivet, og defår mulighet til å prøve ut det de lærer i praksis.Bedriftene får også økt kjennskap til institusjone-nes studietilbud.

OECD har vurdert norske universiteters oghøyskolers samarbeid med samfunns- og arbeids-liv og foreslår en tettere og mer formalisert kob-ling. OECD foreslår også at det utvikles indikato-rer for å måle dette samarbeidet.23 Også Stjernøut-valget påpeker at institusjonenes samfunnsopp-drag må bli en mer integrert del avprimæroppgavene utdanning og forskning.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for å styrkesamarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv påalle nivå. I St.meld. nr. 7 (2007–2008) Statusrapportfor kvalitetsreformen i høgre utdanning understre-ker regjeringen at institusjonene bør utvikle et merformalisert samarbeid med samfunns- og arbeids-liv, blant annet ved utvikling av nye studietilbud.Institusjonene må utvikle gode rapporter og opp-følgingsplaner som et grunnlag for eget viderestrategisk arbeid.

Institusjonene har med dagens regelverkmulighet til å styrke samarbeidet med arbeidslivetmed sikte på å øke kvalitet og relevans i utdanningog forskning. Regjeringen vil arbeide for å utvikletydeligere rapporteringskrav slik at samarbeidetkan måles og dermed følges opp på en bedre måte.

Regjeringen vil vurdere om relevans og samar-beid med samfunns- og arbeidsliv bør inngå som et

element i kvalitetssikringssystemet. I evalueringenav finansieringssystemet i 2009 vil det bli vurdert åinnføre en egen komponent for samarbeid i finan-sieringssystemet.24

Det rapporteres ofte at finansierings- og merit-teringssystemer er en barriere for samarbeid.25

Systemet gir ingen uttelling for samarbeid verkenfor institusjonen eller den enkelte ansatte. Mangelpå administrativ støtte oppfattes av mange som enbarriere, ved siden av mangel på tid både vedutdanningsinstitusjon og virksomheten. Mangel påforankring i ledelsen ved institusjonene rapporte-res som en utfordring. For høyskolene er det ogsåen begrensning at FoU-kompetansen er lav, spesi-elt ved ingeniørutdanningene. I tillegg er insentivs-trukturen i høyskolesektoren i liten grad rettet innmot samarbeid med lokalt næringsliv.26

Den kommende stortingsmeldingen om kom-petanse for fremtiden vil se nærmere på samarbeidmellom utdanning og arbeidsliv og vurdere ulikestrategier som kan bidra til å styrke samarbeidetmellom utdanning og arbeidsliv.

23 OECD (2006) Thematic Review of Tertiary Education: Nor-way

Boks 6.11 Master i entreprenørskap og innovasjon

I 2005 ble det etablert et eget masterstudium ientreprenørskap ved Universitet i Oslo. Barestudenter med bachelor i programmering,molekylær biologi eller tilsvarende har anled-ning til å delta på programmet. Hvert år utek-samineres i gjennomsnitt 10 studenter fra stu-diet. I tillegg til Universitetet i Oslo, har ogsåBI, Norges Teknisk Naturvitenskapelig Uni-versitet og Universitetet for miljø og bioviten-skap masterstudie i entreprenørskap og inno-vasjon. Gjennom programmet har studentenedialog med tidligere gründere og en del avundervisningen gjennomføres av foreleseremed næringslivsbakgrunn.

24 Dette er nærmere drøftet i St.meld. nr. 7 (2007–2008) Status-rapport for Kvalitetsreformen i høgre utdanning

25 Rambøll Management (2007) Når kunnskap gir resultater -utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning ogarbeidsliv.

26 Ingvild Marheim Larsen og Svein Kyvik (2006) Tolv år etterhøgskolereformen – en statusrapport om FoU i statlige høgsko-ler. NIFU STEP rapport 7/2006

Boks 6.12 Samspill gir innovasjon på Raufoss

Mange forsknings- og utdanningsinstitusjo-ner har, i tillegg til nasjonale oppgaver, ogsåen regional forankring og samarbeider medregionale virksomheter og regionale utvi-klingsaktører med sikte på å utvikle, tilby ogspre relevant kunnskap. Et eksempel erindustrimiljøet på Raufoss som samarbeideraktivt med Høgskolen på Gjøvik og NTNU omen spesialisert ingeniørutdanning på varepro-duksjon, som en viktig del av arbeidet medNCE Raufoss. Over 20 pst. av studietiden skalvære utplassering i bedrift. Kombinasjonen avteoretisk læring og praktisk erfaring skal gistudentene et mer relevant grunnlag forsenere arbeid. Tett samarbeid mellom utdan-ningsmiljø og bedrifter i utformingen av nyeskreddersydde utdanningstilbud er blitt enviktig del av arbeidet i flere av klyngene ogprosjektene i NCE og Arena.


Regjeringen innførte i 2008 en femårig testord-ning med doktorgrader som utføres i samarbeidmellom en forskningsinstitusjon og en bedrift(nærings-ph.d.). Doktorgraden har de samme kra-vene til vitenskapelig nivå som ordinære doktor-grader. Ordningen vil stimulere til økt samarbeidog mobilitet mellom akademia og næringsliv. Dener også et nytt og viktig rekrutteringstiltak for åøke forskningsinnsatsen i næringslivet. I ordnin-gen er stipendiaten ansatt i bedriften og jobbermed problemstillinger av strategisk betydning forbedriftens forretningsutvikling. Ordningen inne-bærer et formalisert samarbeid mellom en bedriftog en gradsgivende forskningsinstitusjon. Bedrif-ten får et økonomisk tilskudd tilsvarende 50 pst. avstipendiatsatsen i en treårsperiode.

6.4 Læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet

Utvikling og implementering av ny teknologi ognye arbeidsformer krever kontinuerlig oppgrade-ring av arbeidstyrkens kunnskap og kompetanse.For å kunne bidra til innovasjon – eller for å mestreet arbeidsliv preget av omstilling gjennom en helarbeidskarriere – må det legges til rette for stadigtilførsel av ny kompetanse. Den demografiskeutviklingen forsterker behovet for kontinuerligkompetanseutvikling. Mindre ungdomskull gjør atarbeidslivets kompetansebehov ikke kan dekkesgjennom å rekruttere nyutdannede. En økende delav kompetansebehovet må derfor i årene somkommer dekkes gjennom å utvikle kompetansenhos dem som er i arbeidslivet og som er ferdigemed sin grunnutdanning.

Regjeringen vil i samarbeid med arbeidslivetlegge til rette for at den enkelte har muligheten tilå videreutvikle sin kompetanse gjennom heleyrkeskarrieren og bidra til å hindre utstøting fraarbeidslivet. Sammenlignet med arbeidstakere iandre land opplever norske arbeidstakere myelæring i det daglige arbeidet.27 Det kan ha sam-menheng med at Norge og de andre nordiske lan-dene i den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsenskårer høyt på faktorer som selvstendighet, ansvari arbeidet, teamarbeid og fleksibilitet.28 Slikemoderne arbeidsformer fører til mer læring fordiarbeidet blir mer variert og fordi arbeidstakerenmå sette seg inn i stadig nye problemstillinger.

Dette fører igjen til behov for kompetanseutvik-ling.29

Læringsintensiteten i bedriftene påvirkes ogsåav hvor utsatt bedriften er for konkurranse, omden enkelte har utfordrende og varierte arbeids-oppgaver, muligheten for å få veiledning av erfarnekolleger og kontakt med kunder og leverandører.Flere undersøkelser viser at kontakt med kre-vende og kompetente kunder er den viktigste for-utsetningen for hverdagslæring i bedriftene.Offentlige myndigheter kan til en viss grad påvirkerammebetingelsene for denne læringen ved å sti-mulere konkurransen ved å være krevende kun-der, og ved å understøtte utviklingen av modernearbeidsformer som tilrettelegger for læring.

Det er grunn til å tro at arbeidsplassen somlæringsarena vil få økt betydning i årene som kom-mer. Dette fordi bedriftene i økende grad opparbei-der seg spisskompetanse som ikke finnes i utdan-ningsinstitusjonene, og fordi læringsprosessenesom skjer i komplekse internasjonale prosjektervanskelig kan gjenskapes andre steder. I etarbeidsliv hvor stadig flere oppgaver krever for-mell kompetanse, må læring i det daglige supple-res med etter- og videreutdanning. Det betyr atbåde offentlige myndigheter og virksomhetene målegge til rette for livslang læring, slik at den enkeltekan videreutvikle sin kompetanse og ferdighetergjennom hele yrkeskarrieren. Det er imidlertid etbehov for å vite mer om hvordan kompetanseutvik-ling skjer på arbeidsplassen. Regjeringen vil styrkekunnskapen om hvilke rammebetingelser og ins-

27 Lærevilkårsmonitoren 200628 Fourth European Working Conditions Survey. European

Foundation for the Improvement of Living and Working Con-ditions, Dublin, 2007.

29 Nyen T., Hagen A., Skule S. (2003) Livslang læring i norskarbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003. Fafo-rapport 434, Oslo.

Boks 6.13 Kurs i entreprenørskap «Fra idé til verdi»

Ved Senter for entreprenørskap ved Universi-tetet i Oslo er det etablert et eget kurs i entre-prenørskap. Tilbudet gis til personer som vur-derer å etablere egen virksomhet eller andresom søker kunnskap om idéutvikling og hvor-dan dette kan omsettes til ny lønnsom virk-somhet. Gjennom helgesamlinger lærer delta-kerne hvordan en forretningsplan kan utvi-kles. Kurset gir ikke bare økt kunnskap ogkompetanse i forretningsdrift, men også prak-tisk erfaring og nettverk i næringslivet ogmed andre som vurderer å etablere egen virk-somhet.


entiver som kan bidra til økt læring i arbeidslivetog vurdere hvordan kompetansepolitikken bør inn-rettes for å skape flere lærende virksomheter.

Regjeringens mål om å utvikle et mer kunn-skapsbasert og omstillingsdyktig næringsliv kan gisærlige utfordringer for arbeidstakere med lavutdanning. Fremskrivinger gjort av SSB viser atetterspørselen etter arbeidstakere med bare obli-gatorisk utdanning vil synke betydelig i årenefremover. Endringer i næringsstruktur vil ogsåpåvirke etterspørselen av ufaglært arbeidskraftettersom næringer med relativt mange lavt utdan-nede arbeidstakere vil bli mindre, sammenlignetmed næringer med mange høyt utdannedearbeidstakere. Vi vet også at mange arbeidstakerehar så dårlige grunnleggende ferdigheter i lesingog skriving at de har problemer med å mestre etmoderne arbeidsliv. Samtidig som konkurransen

om den kompetente arbeidskraften øker, risikerervi altså at flere støtes ut av arbeidslivet fordi deikke har tilstrekkelig kompetanse.

Det er en relativt liten andel av universitetersog høyskolers etter- og videreutdanningstilbudsom retter seg mot bedrifter og ansatte i privat sek-tor. Det er ingen formelle hindringer for at univer-siteter og høyskoler kan tilby slik opplæring sålenge tilbudene er eksamensfrie og av kort varig-het. Enten det handler om kortere kurs eller etkomplett masterprogram, er det imidlertid utfor-drende å tilby opplæring som er relevant for etarbeidsliv med raskt skiftende behov. Videre kanulike kompetansebehov i forskjellige virksomhetergjøre det vanskelig for universiteter og høyskoler åfå nok deltakere til at tilbudene blir lønnsomme.

I tillegg er det slik at finansieringssystemet giruniversiteter og høyskoler insentiver til å tilby stu-

Boks 6.14 Kompetansereformen og basiskompetanse i arbeidslivet

I 1999 ga Stortinget sin tilslutning til regjerin-gens forslag om å styrke systemet for etter- ogvidereutdanning. Gjennom reformen fikkvoksne rett til utdanning på grunnskole- og vide-regående nivå og rett til studiepermisjon. Stu-diefinansieringen for voksne som kombinererarbeid og utdanning ble styrket og det ble gittskattefritak for arbeidsgiverfinansierte opplæ-ringsutgifter (utenom lønn). I tillegg bidro myn-dighetene gjennom Kompetanseutviklingspro-grammet (KUP) til å delfinansiere utvikling avopplærings- og utdanningstilbud på arbeidsplas-sen.

Erfaringene viser at innføring av retten tilopplæring i liten grad har økt voksnes delta-kelse i grunnopplæring. På universitets- og høy-skolenivå har deltakelsen økt i etter- og videre-utdanning og i ordinære studietilbud, men herer hovedtyngden av tilbudene rettet inn motoffentlig sektor.

Evalueringen av KUP viser at virksomhetenesom har vært involvert er blitt bedre i stand til åutrykke sine kompetansebehov og at de arbei-der mer systematisk med kompetanseutvikling.Men heller ikke gjennom KUP har man klart ånå de med lavest utdanning i stor nok grad. Enviktig erfaring fra KUP er imidlertid at for å nåalle utdanningsgrupper er det nødvendig medinsentivordninger som kan bidra til å påvirkebedriftenes eget arbeid med kompetanseutvik-ling for sine ansatte. Den norske modellen inne-bærer at det i stor grad er bedriftene selv som

organiserer og finansierer kompetanseutvikling.En sammenpresset lønnsstruktur gjør det lønn-somt for bedriften å investere i kompetanseut-vikling for sine ansatte fordi lønnsøkning somfølge av økt kompetanse ikke vil være så stor.

På bakgrunn av disse erfaringene ble Pro-gram for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)opprettet i 2006. Målet for BKA er at flerevoksne kan tilegne seg grunnleggende ferdig-heter i lesing, skriving, regning og IKT som ernødvendige for å mestre krav og omstilling idagens arbeidsliv, uten å måtte sette seg på sko-lebenken igjen. Så langt det lar seg gjøre skalopplæringen skje i tilknytning til den enkeltesarbeidsplass og arbeidsoppgaver. På den måtentreffer man de voksne der de er og kan tilrette-legge for opplæring i det de trenger for å videre-utvikle seg i jobben sin. En slik offentlig finan-sieringsordning gjør det også administrativtenklere og mer økonomisk attraktivt forarbeidsgivere å iverksette tiltak for å økearbeidstakernes grunnleggende ferdigheter.

Et eksempel på en bedrift som har fått støttevia BKA-programmet er Sør-Norge AluminiumAS (SØRAL). Tidligere var det ikke nødvendigat alle måtte kunne lese, skrive og bruke pc ibedriften. Med den nye formen for teamorgani-sering som bedriften har innført, er detteendret. Derfor har SØRAL satt i gang frivilliglese- og skrive- og databehandlingskurs foransatte som mangler grunnleggende ferdighe-ter.


diepoenggivende videreutdanning. Ikke-poenggi-vende etterutdanning må imidlertid finansieresgjennom bedrifts- eller deltakeravgifter, og kreverat deltakerne er villige til å betale for utviklings-kostnader og skreddersøm. Slike aktiviteter girheller ikke meritterende uttelling for fagligeansatte ved institusjonene.

Regjeringen vil i den kommende stortingsmel-dingen om fremtidige kompetansebehov vurdereom det er nødvendig med bedre koordinering avbedriftenes etterspørsel på universitets- og høy-skolenivå. Regjeringen vil også vurdere om det erbehov for insentiver for å utvikle tilpassede tilbud.Et mer fleksibelt etter- og videreutdanningssystemkan gi opplæringsaktiviteter som er bedre tilpasset

arbeidstakeres behov. Etablering av gode rutinerfor samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kangi et bedre grunnlag for å utvikle relevante etter-og videreutdanningstilbud. I St.meld. nr. 7 (2007–2008) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høgreutdanning er det pekt på at det kan være utfor-drende å ivareta de krav som stilles til sammen-heng, dybde og gjennomstrømning i de ordinærestudieløpene, og den fleksibilitet som er nødvendigfor at voksne kan ta etter- og videreutdanning.Kunnskapsdepartementet ønsker å arbeide videremed dette i dialog med universitetene og høysko-lene og andre relevante aktører i samfunns- ogarbeidsliv.


7 Forskning og utvikling for økt innovasjon

Forskning gir opphav til nye ideer, organisasjons-former og teknologiske løsninger som kan bidra tiløkt innovasjon i næringslivet og i offentlig sektor.Forskning er også et redskap for å gjøre innovativeideer om til konkrete løsninger. Den forsknings-innsatsen som legges ned i bedrifter, ved universi-teter, høyskoler, helseforetak og institutter bidrartil at dagens og morgendagens virksomheter stårbedre rustet for fremtiden.

For at ny kunnskap skal føre til innovasjon måden tas i bruk i privat eller offentlig sektor. Virk-somheters samspill med forskningsmiljøer er vik-tig. Dette skjer direkte gjennom kommersialise-ring av forskningsresultater og indirekte gjennomnæringslivets rekruttering av kandidater og for-skere, oppdragsforsking, kunnskapsformidling ogkompetanseutvikling. Universiteter, høyskoler,

helseforetak og institutter er dessuten viktigeutvekslingshavner for kunnskap og teknologi utvi-klet i ulike land gjennom deltakelse i internasjonaltforskningssamarbeid.

I årene som kommer står norsk forskningspoli-tikk overfor nye utfordringer. Forskning er nød-vendig for en mer bærekraftig utvikling. Regjerin-gens forskningspolitiske prioriteringer understøt-ter arbeidet for en bærekraftig utvikling. Detomfattende klimaforliket vil øke norsk innsats pådette området. Den demografiske utviklingenpåvirker utgiftene til pensjoner og til helse ogomsorg. Økt forskningsinnsats vil kunne leggegrunnlag for bedre pleie og omsorg, bedre ressur-sanvendelse og gjøre det lettere å møte de alders-relaterte utfordringene.

Figur 7.1 Gode forskermiljøer bidrar til et mer kunnskapsintensivt næringsliv.


Det er en utfordring for et land som Norge åhente inn tilstrekkelig og relevant kunnskap frainternasjonal forskning. Utviklingen i Asia, og sær-lig Kinas inntog i verdens forskning, bidrar til atetablerte nettverk må utvides med nye møteplas-ser. Internasjonaliseringen av norsk forskning påde ulike fagområdene må vurderes i lys av utviklin-gen mellom de store forskningsaktørene.

Næringsliv og offentlig sektor har behov forøkt kunnskap. Regjeringen vil føre en aktivnæringspolitikk med satsing på forskning og utvik-ling, som styrker det næringslivet vi har og stimu-lerer til at nye virksomheter vokser frem. Regjerin-gen vil prioritere tiltak som kan utløse mer FoU inæringslivet.

Forskningspolitikken speiler samfunnets viljetil å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningenog forskningsbasert kunnskap preger utviklingenog vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Såvel næringsliv som offentlig sektor har behov forøkt kunnskap. Derfor har regjeringen ambisiøsemål for norsk forskningsinnsats i årene som kom-mer.

Regjeringen vil i løpet av 2009 legge frem enstortingsmelding om forskning. Meldingen vilvektlegge kvalitet og rammevilkår for forskningenog drøfte hvordan offentlig forskningsinnsats kaninnrettes for å bidra til mer verdiskaping, økt vel-ferd og til å løse regionale, nasjonale og globaleutfordringer.

For å legge til rette for utvikling av et mer kunn-skapsintensivt næringsliv vil regjeringen stimuleretil økt forskning i bedrifter og bidra til utvikling avgode forskningsmiljøer. Regjeringen vil stimulereinternasjonalt forskningssamarbeid slik at norskevirksomheter får rask og enkel tilgang til forsk-ningsbasert kunnskap, resultater og teknologiutviklet i resten av verden. Regjeringen vil viderefremme forskning for innovasjon i offentlig sektorfor å sikre en bedre og mer effektiv tjenestepro-duksjon.

Dette innebærer blant annet at:– Regjeringen vil stimulere til økt forskning i

virksomhetene ved å styrke næringsrettede vir-kemidler som for eksempel brukerstyrte pro-grammer og FoU- kontrakter.

– Regjeringen vil videreføre Skattefunnordnin-gen. Ordningen skal bidra til økte FoU-investe-ringer gjennom å gi næringslivet fradrag i skattfor kostnader i godkjente FoU-prosjekter.

– Regjeringen vil legge til rette for utvikling avgode forskningsmiljøer ved våre universiteter,høyskoler, helseforetak og forskningsinstitut-ter, både gjennom grunnfinansiering, strate-giske virkemidler i Norges forskningsråd og

investeringer i forskningsinfrastruktur. Detskal legges særlig vekt på å styrke matema-tikk, naturfag og teknologifagene.

– Regjeringen vil legge til rette for rekrutteringav nye forskningskandidater, både for å møtebehovet ved forskningsinstitusjonene, menikke minst for å møte behovet for høykompe-tent personale i næringsliv og forvaltning. Iden forbindelse vil regjeringen styrke ordnin-gen hvor doktorgradsstudentene får gjennom-føre sine studier i samarbeid med næringslivet(nærings-ph.d.).

– Regjeringen vil bidra til å styrke samspilletmellom næringsliv og forskning. Regjeringenvil etablere regionale forskningsfond for åstyrke instituttsektoren, styrke og bedre koor-dineringen av virkemidlene for kommersialise-ring av forskningsresultater og bidra til athåndteringen av immaterielle rettigheter vedde offentlige forskningsinstitusjonene blir hen-siktsmessig og effektiv.

– Regjeringen vil legge til rette for langsiktigkunnskapsoppbygging gjennom å øke investe-ringene i forskningsutstyr.

– Regjeringen vil gjennom strategisk innsats påforskning og teknologiutvikling legge til rettefor at norske forskningsmiljøer og norsknæringsliv kan bidra til å løse globale klima- ogmiljøutfordringer.

– Regjeringen vil styrke forskningsbevilgnin-gene til marin bioprospektering og legge tilrette for næringsutvikling på området.

7.1 Status for forskning i Norge

Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er kreativvirksomhet som utføres systematisk for å utvikleny kunnskap og bruken av denne kunnskapen inye anvendelser. Aktivitetene inneholder et gene-relt nyhetselement, og det er knyttet usikkerhet tilresultatene. Forskning og utvikling gir opphav tilnye ideer, metoder og teknologi som, når de tas ibruk i privat eller offentlig sektor, bidrar til verdi-skaping.

Innovasjon kan ha form av radikale innovasjo-ner, hvor nye varer og tjenester introduseres, ellergradvise innovasjoner som forbedrer eksisterendeprodukter og tjenester. For begge formene for inn-ovasjon spiller forskning og utvikling en viktigrolle. Dette gjelder både i offentlige og private virk-somheter og i samspillet mellom disse virksomhe-tene og kunnskapsinstitusjoner, som universiteter,høyskoler og forskningsinstitutter.


Forskning og utvikling i virksomheter bidrar tilå forbedre eksisterende produkter og prosesser,og kan gi opphav til konkurransefortrinn i detenkelte foretak. For samfunnet er kunnskap ogsået fellesgode, fordi nytten av kunnskap går ut overhva den enkelte aktør oppnår av økonomiske resul-tater. Kunnskap kan brukes i annen sammenhenguten at det reduserer nytten for formålet den opp-rinnelig ble utviklet for, og andre foretak kan utvi-kle kjent kunnskap videre uten å måtte begynne pånytt. Et høyt kunnskapsnivå setter virksomheterog samfunn i stand til å nyttiggjøre seg deler av denenorme mengden av forskningsresultater somutvikles i resten av verden.

Regjeringen har økt de samlede bevilgningenetil forskning og utvikling hvert år siden 2005.Under denne regjeringen har de statlige FoU-bevilgningene økt med om lag 5,5 mrd. kroner, ogi statsbudsjettet for 2009 er de offentlige bevilgnin-ger til forskning og utvikling på om lag 19,7 mrd.kroner, inkludert støtte til næringslivet og institut-ter sammen med forskning på universiteter og høy-skoler. Støtten som gis gjennom Skattefunn-ord-ningen kommer i tillegg til dette.

Tallene viser likevel at totale FoU-investeringeri Norge som andel av BNP falt fra 1,7 pst. i 2003 ogstabiliserte seg på 1,5 pst. i 2005 og 2006. Statistisksentralbyrå offentliggjorde nylig en foreløpig over-sikt for forskning og utvikling i næringslivet i 2007som tilsier klart større økning i næringslivets forsk-ningsaktivitet i 2007 enn i de siste årene. TotaleFoU-investeringer anslås til 1,65 pst. av BNP for2007. Nedgangen i forskningsintensiteten somlikevel har vært siden 2003, henger blant annetsammen med at næringslivets realinvesteringer iforskning og utvikling ikke fulgte den sterke vek-

sten i nominelt BNP som følge av oljeprisoppgan-gen etter århundreskiftet.

7.1.1 Forskning i bedrifter

Norges forskningsråd finner i sin Indikatorrapport2005 at foretak som rapporterer at de har FoU-akti-viteter, generelt er mer lønnsomme enn andre fore-tak. Teknologibedriftenes Landsforening menerogså at selskaper som inkluderer forskning ogutvikling blant sine aktiviteter både er mer lønn-somme, har sterkere omsetningsvekst og bedreeksportvekst enn selskaper i samme bransje somikke satser på forskning og utvikling. Andre ogstørre undersøkelser i utlandet blant modnebedrifter finner dette i mindre grad. Bedrifterslønnsomhet avhenger av en rekke andre forholdenn forskningsinnsatsen, slik som foretaksstra-tegi, kompetanseutvikling og konkurransesituasjo-nen. Forskning er en integrert del av det samlederessursgrunnlaget i mange foretak med høy verdi-skaping.

Det er betydelige forskjeller i FoU-innsats i nor-ske foretak. Investeringer i forskning og utviklingvarierer fra bedrift til bedrift, blant annet avhengigav sektor, selskapets livssyklus og strategi. I enrangering fremlagt av Europakommisjonen av ver-dens største konserner etter forskningsinnsats, erflere norske konserner med. Forskningsinveste-ringene for 1000 konserner i EU og like mange fraresten av verden viser at StatoilHydro var den stør-ste norske FoU-aktøren i 2007, fulgt av Telenor ogOrkla.1 StatoilHydro var med blant de 300 største

1 Årskostnadene i Euro er omregnet til NOK med kursen ved utgangen av 2007 (7,98 NOK/EUR)Kilde: Industrial R&D Investment Scoreboard 2007, Europakommisjonen

Tabell 7.1 Oversikt over norske foretaks FoU-investeringer i verdensmålestokk

Kostnader 2006 (mill)

Rangeringi verden

Gruppe Euro Kroner

1 258 StatoilHydro Oil & gas producers 248 19692 460 Telenor Mobile telecommunications 118 9354 713 Orkla General industrials 65 5183 727 Norsk Hydro Oil & gas producers 64 5075 785 Kongsberg Gruppen Aerospace & defence 56 4466 1055 DnB NOR Banks 39 3097 1086 Eltek Telecommunications equipment 37 2918 1119 Tandberg Telecommunications equipment 35 275

1 Det foreligger ennå ikke anslag der det nye konsernetStatoilHydro er med.


FoU-aktørene i verden. Tre av de fem norske kon-sernene som er blant de 1000 største aktørene medhøyest samlede FoU-kostnader i regnskapet for2007, hadde betydelig offentlig eierandel.

Det er i år flere norske foretak enn tidligeremed blant de store, og de viser høyere årsvekst isin forskningsaktivitet enn gjennomsnittet for ver-den. De øvrige norske foretakene som kommermed, er Norsk Hydro og Kongsberg Gruppen –som er med blant de 1000 største i verden – samtDnBNOR, Eltek og Tandberg (se tabell 7.1). Blantde åtte norske foretakene som kommer med, er deten økning på hele 14,7 pst. fra 2006. Dette kan sam-menliknes med en økning på 9 pst. for alle foreta-kene, og på 8,8 pst. for foretak hjemmehørendeinnenfor EU.

7.1.2 Forskning og næringsstruktur

I Norge er industrien den største FoU-aktøren inæringslivet. Ifølge foreløpige tall for næringsli-vets FoU fra Statistisk sentralbyrå sto industrienfor 47 pst. av de samlede FoU-investeringene i2007, mens tjenestenæringene stod for om lag42 pst. De siste årene har det likevel vært tjeneste-næringene som har bidratt mest til økningen i FoU-

aktiviteten. Tjenestenæringens FoU-investeringerøkte med 54 pst. over treårsperioden 2004–2007,mens industriens økning var på 22 pst. Det er sær-lig de store foretakene som har økt sin forsknings-aktivitet over treårsperioden.

OECD har nylig lagt frem arbeid som illustre-rer bakgrunnen for de observerte forskjellene isamlet forskningsintensitet mellom land.2 Ved åfinne forskningsintensiteten i hver enkelt næring,og deretter kombinere dette med næringens gjen-nomsnittlige andeler av BNP blant OECD-landeneistedenfor næringens faktiske andel i enkeltlandet,fremkommer nasjonal forskningsinnsats justertfor næringssammensetning. Norge har flereenkeltnæringer der forskningsintensiteten liggerblant de 3–6 høyeste i OECD-området. Om dissenæringene hadde vært like store i Norge som i detgjennomsnittlige OECD-landet, ville den samledeforskningsintensiteten vært om lag som i Finlandog Danmark (figur 7.2). Illustrasjonene viser atutfordringene ved å øke forskningsinnsatsen erstore i Norge.

Figur 7.2 FoU-intensitet justert for næringsstruktur. Gjennomsnitt 1999–2002Kilde: OECD

0,0000

0,5000

1,0000

1,5000

2,0000

2,5000

3,0000

3,5000

4,0000

4,5000

5,0000

Polen

Irlan

d

Span

iaIta

lia

Øster

rike

Sør-K

orea

Cana

daOEC

D

Neder

land

Belgi

a

Stor

brita

nnia

Fran

krike

Tysk

land

Japa

n

Finlan

d

Norge

Danmar

kUS

A

Sver

ige

Landets FoU-intensitet

Landets FoU-intensitet hvis det haddesamme næringsstruktur som G7-landene

2 OECD (2006) Economic Policy Reform – Going for Growth,kapittel 3 og 4.


7.1.3 Forskning på nasjonalt og regionalt nivå

Ifølge foreløpig rapportering ble det totalt utførtforskning og utvikling for 37,6 mrd. kroner inæringslivet og offentlig sektor i Norge i 2007. Dalegges FoU ved universiteter, høyskoler, helsefore-tak og forskningsinstitutter til det som blir utført inæringslivet. Selv om det har vært økning i forsk-ningsinnsatsen de siste årene, utgjorde samletFoU bare 1,65 pst. av BNP begge årene. Andelener fortsatt lavere enn for toppåret 2003. Nedgangende siste årene henger i stor grad sammen medsterk økning i BNP og at næringslivets forsknings-investeringer ikke holdt følge med denne inntekts-veksten.

Næringslivets investeringer i egenutført FoUutgjorde 17,5 mrd. kroner i 2007. I tillegg stodnæringslivet for 3,8 mrd. kroner i innkjøpt FoU.Dette tilsvarer 0,98 pst. av BNP, mot 0,88 pst. åretfør og 1,09 pst. i 2001. Det er dermed særlignæringslivets investeringer som relativt sett hargått ned de siste årene. Det har også vært en mar-kant nedgang i andel foretak som driver med FoU,fra vel 21 pst. i 2004 til under 16 pst. i 2007.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009utgjør den offentlige forskningsfinansieringen, detvil si finansiert over statsbudsjettets utgiftsside,om lag 19,7 mrd. kroner. Dette er en nominelløkning på nesten 1,6 mrd. kroner fra 2008. Støttengjennom Skattefunn kommer i tillegg til dette. Destørste bevilgningene over statsbudsjettet går overKunnskapsdepartementets budsjett. Deretter føl-ger Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings-og handelsdepartementet.

Det er variasjon mellom forskningsaktiviteten iulike deler av landet. Over 40 pst. av samlet FoU-virksomhet i landet foregår i Oslo- og Akershus-regionen. Deretter følger Sør-Trøndelag og Horda-land. Fylkene med lavest FoU-aktivitet var Finn-mark, Hedmark og Aust-Agder. Den viktigste årsa-ken til variasjonen mellom fylkene er lokaliseringenav de store utdannings- og forskningsinstitusjoner.Sett i forhold til verdiskapingen i fylket investeresdet mest i Sør-Trøndelag, som følge av den storeaktiviteten ved NTNU og SINTEF. Deretter er det iTroms og i Oslo at investeringsratene er høyest.

I OECD-området utgjør de totale forskningsin-vesteringene nå om lag 2,25 pst. av total verdiska-ping. USA er den store aktøren på verdens forsk-ningsarena og trekker dette tallet opp. Norsk forsk-ningsintensitet har utviklet seg omtrent som hosde store landene over det siste tiåret, mens gapet tilvåre nordiske naboland øker (figur 7.4). I rangerin-ger over forskningsinnsatsen i OECD-landene,

rangeres Norge som middels og under OECD-gjennomsnittet i forskningsintensitet. Det sammegjelder i forhold til EU25-landene.

Norsk forskningsaktivitet rangeres imidlertidhøyere på en del andre indikatorer. Norsk nærings-liv skårer blant den øverste tredjedelen av OECD-landene på antall forskerårsverk av samlede års-verk. Det kan synes som om en del av forklaringenpå forskjellen mellom rangeringen for forsknings-investeringer og forskerårsverk er knyttet til fag-områder. Oversikter fra OECD viser at norske for-skerårsverk har en overvekt innenfor samfunnsvi-tenskapelige og humanistiske fag sammenliknetmed andre land, men er noe svakere innenfor derealfaglige og teknologiske områdene.3 Dette erkonsistent med forskjellen i rangering mellominvesteringer og årsverk, fordi realfaglig og tekno-logisk forskning er mer utstyrs- og kostnadskre-vende enn eksempelvis humanistisk forskning.

Produksjonen av forskningsartikler utgjør 1,46artikler per tusen innbyggere i Norge. Norske for-skere publiserte imidlertid samlet sett færre arti-kler per innbygger enn forskere i de andre nor-diske landene.4 Utviklingen er likevel positiv, og

3 OECD STI Outlook 20084 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – Statistikk

og indikatorer 2007, Norges forskningsråd

Boks 7.1 Om forsknings- og innovasjonsstatistikken

Norge har en godt utbygget statistikk forbåde forskning og innovasjon i næringslivet.Definisjonen av begrepene «forskning» og«innovasjon» følger i statistikken internasjo-nale standarder som blant annet er utviklet iOECD og Eurostat for sammenlikning påtvers av land. Statistisk sentralbyrå brukerdisse i forhold til statistikk for næringslivetsFoU- og innovasjonsaktiviteter, blant annet påbakgrunn av statistikkloven og Norges inter-nasjonale forpliktelser under EØS-avtalen.Norges forskningsråd organiserer innsamlingav statistikk for forskning i offentlig sektor.Gjennom internasjonalt arbeid er det utarbei-det felles retningslinjer, kjent under betegnel-sen Frascati-manualen, for hvordan undersø-kelsene bør gjennomføres og for hvordanFoU-begrepet skal forstås. Tilsvarende fore-ligger det en retningslinjer, kjent som «Oslo-manualen», for innovasjonsaktivitet.


Norge har til forskjell fra de fleste vestlige landklart å øke sin andel av verdens vitenskapelige pro-duksjon i siste fireårs periode. Norske forskeresiteres også ofte internasjonalt.5 Det økte fokusetpå internasjonal publisering i politikkutformingen,blant annet gjennom bonusordninger for faglig-vitenskapelig produksjon, synes å ha virket.

7.2 Ambisjoner og mål

En rekke land har ambisjoner om å øke egen forsk-ningsinnsats. EU har som ambisjon å øke den sam-lede forskningsinnsatsen i EU-området til 3 pst. avBNP. Åtte av EU-landene har satt tilsvarende ellerhøyere mål for nasjonal innsats, mens de reste-rende landene har lavere mål. Sverige og Finlandligger allerede over målet. Også en rekke landutenfor EU har formulert eller vurdert å etableremål for nasjonale forskningsinvesteringer. Begrun-nelsen for ambisjonene er at FoU er en betydelig

5 Databasen National Science Indicators (basert på Web ofScience) hos Norsk institutt for studier av innovasjon, forsk-ning og utdanning (NIFU STEP).

Figur 7.3 Fylkesfordelte FoU-investeringer etter den utførende virksomhets tilhørighet. Absolutte beløp og andel av fylkesvis BNP (fastlandet). 2005.Kilde: SSB og NIFU STEP

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

Oslo

Sør-T

rønd

elag

Hord

aland

Akershu

s

Roga

land

Trom

s

Busk

erud

Østfo

ld

Møre og

Rom

sdal

Vestfold

Opplan

d

Telem

ark

Vest-A

gder

Nordlan

d

Sogn

og

Fjord

ane

Aust-A

gder

Nord-

Trøn

delag

Hedm

ark

Finnm

ark

Mill

. kr

one

r

0

1

2

3

4

5

6

7

Pst.

av

BN

P (f

ylke

sford

elt)FoU-investeringer, mill. kroner

FoU-investeringer, andel av fylkesvisBNP

Figur 7.4 Norsk forskningsintensitet sammenliknet med de store landene og med våre naboland.Kilde: OECD

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Japan

USA

EU-25

Norge

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Sverige

Finland

Danmark

Norge


forklaringsfaktor for hvorfor noen land har hattsterkere vekst over lang tid enn andre (Boks 7.2).

FoU-investeringene blant EUs medlemmer hargått ned fra 1,91 pst. av BNP i 2000 til 1,84 pst. i2005. Europakommisjonen har uttalt at målet om3 pst. forskningsintensitet ikke kan nås innen 2010,men går inn for å opprettholde målet som en måle-stokk for Europas langsiktige utvikling mot en merkunnskapsbasert økonomi.

Forskning og forskningsbasert kunnskap vilfortsatt være viktig i årene som kommer. Bådenæringsliv og offentlig sektor har behov for øktkunnskap. Derfor har regjeringen høye ambisjo-ner for den norske forskningsinnsatsen. Regjerin-gen vil føre en aktiv næringspolitikk med satsingpå forskning og utvikling, som styrker det nærings-livet vi har og som stimulerer til at nye virksomhe-ter vokser frem. Regjeringen vil fortsatt prioriteretiltak som kan utløse mer FoU i næringslivet.Regjeringen vil i løpet av 2009 legge frem en stor-tingsmelding om forskning.

7.3 Regjeringens strategi for et mer kunnskapsintensivt næringsliv

Forskning og utvikling i bedriftene bidrar til å for-bedre eksisterende produkter og prosesser, og gir

opphav til nye produkter, forretningsområder ogvirksomheter. Egen FoU-virksomhet styrker dess-uten bedriftenes kompetanse, og deres evne til åabsorbere og ta i bruk forskning og utvikling somskjer utenfor bedriften. Regjeringens ambisjon er åutvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv ogregjeringen vil derfor stimulere til økt forskning ibedrifter og bidra til utvikling av gode forsknings-miljøer.

Næringslivets konkurranseevne er avhengig avat foretak og konserner er i stand til å ta i bruk ogvidereutvikle ny kunnskap og nye teknologiske ogorganisatoriske løsninger. Et mer kunnskapsinten-sivt næringsliv forutsetter økt forskningsaktivitet inæringslivet, god tilgang på forskere, samt en godinfrastruktur i form av universiteter, høyskoler oginstitutter og virkemiddelapparat.

Det er virksomhetenes eget ansvar å gjennom-føre de forskningsinvesteringene som kreves foregen verdiskaping i fremtiden. Regjeringen vil påsin side bidra gjennom gode rammebetingelser ogstøtteordninger.

Regjeringen ønsker fortsatt dialog mednæringslivet om forskningsfeltet. Det siste året harnærings- og handelsministeren, sammen med forsk-nings- og høyere utdanningsministeren, hatt egnedialogmøter med representanter fra næringslivet,universiteter, høyskoler og forskingsinstitutter om

Boks 7.2 Hvorfor offentlige forskningsambisjoner

Offentlig innsats og støtte til forskning er særligmotivert av såkalte spillover-effekter, som inne-bærer at spredning av forskningsresultater og-metoder legger et grunnlag andre kan utnytteog bygge videre på. Kunnskap er et fellesgodeder virkningene går ut over den nytte detenkelte foretaket har av å bruke ressurser for åøke sin egen kunnskapskapital. I tillegg er ethøyt kunnskapsnivå nødvendig for at foretak ogsamfunn skal være i stand til å nyttiggjøre denenorme mengden av forskningsresultater somutvikles i resten av verden.

Forskningsaktivitet er et uttrykk for avan-sert kunnskapsanvendelse. I foretak, næringereller samfunn som har høy forskningsaktivitet,vil gjerne også andre former for kunnskapsan-vendelse være utbredt. Økt forskning vil derforofte trekke med seg kunnskapsanvendelse og-metoder på andre felt.

Empiriske studier tyder på at FoU-investe-ringer er en sentral forklaringsfaktor for høy pro-

duktivitetsvekst. Et startpunkt var arbeider avden amerikanske forskeren Z. Griliches, blantannet i 1979 og i 1998. Etter det har et stortantall empiriske studier funnet en positiv sam-menheng mellom FoU-aktivitet og produktivitetpå foretaks-, nærings- og nasjonalt nivå. Noensentrale litteraturoversikter på feltet er Mai-resse og Sassenou (1991), Mohnen (2001),WIFO (2001), Mairesse and Mohnen (2002) ogOECD (2004). I disse arbeidene fremstår forsk-ningsintensiteten i et land som en sentral forkla-ringsvariabel for verdiskaping.

Et annet arbeid er OECDs vekststudie derdet ble publisert oppsummeringsrapporter bådei 2003 og 2004. Førstnevnte viser særlig til privatFoU som drivkraft, mens den etterfølgende fin-ner det samme for offentlig og privat FoU. Blanthovedresultatene fra disse arbeidene er at indi-katorer for FoU-investeringer både har høykoeffisient og er signifikante når det kommer tilå forklare forskjeller i vekstrater på lang sikt.


næringslivets forskning. Regjeringen ønsker å fort-sette den gode dialogen om innretningen av dennæringsrelevante forskningspolitikken.

Det finnes et bredt sett av virkemidler i dennæringsrelevante forskningspolitikken. Detteomfatter bevilgningene via Norges forskningsrådtil instituttsektoren, universitetene og til foreta-kene i næringslivet og forskningsmidler via Inno-vasjon Norge. For næringslivet er betydningen avskatteinsentiver til forskning, både via utformin-gen av skattesystemet generelt og Skattefunn-ord-ningen spesielt, blant de største enkeltkomponen-tene.

Utdanningspolitikken har en viktig rolle for åsikre tilgang til forskningspersonell. Forskningsom finansieres gjennom bevilgninger over stats-budsjettet direkte til universiteter, høyskoler, hel-seforetak og forskningsinstitutter er avgjørendefor utvikling av forskningsmiljøer.

Regjeringen vil stimulere internasjonalt forsk-ningssamarbeid slik at norske virksomheter fårbedre tilgang til forskningsbasert kunnskap, resul-tater og teknologi som er utviklet i resten av ver-den. Det bevilges betydelige midler til internasjo-nalt forskningssamarbeid, blant annet til deltakelsei EUs rammeprogram for forskning.

7.3.1 Stimulere til økt forskning i næringslivet

Tilskudd, forsknings- og utviklingskontrakter, spe-sifikke bransjerettede virkemidler og skatteinsita-menter er tradisjonelle virkemidler som har til hen-sikt å gjøre det lettere for virksomhetene å foretaforskningsinvesteringer slik at disse gevinsteneblir realisert.

Generelle virkemidler

Programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)er det viktigste generelle virkemidlet for støtte tilnæringsrelevant, brukerstyrt forskning. BIA støt-ter forskningsbaserte innovasjonsprosjekter ibredden av norsk næringsliv. Mandatet for bruker-styrt forskning sier at for å få støtte, må virksomhe-tene ha høye FoU-ambisjoner og prosjektene måha stort potensial for innovasjon og verdiskaping.Forskingsstiftelsen Møreforskning har på oppdragav Norges forskningsråd gjennom en rekke år eva-luert resultatene fra brukerstyrt forskning. Ethovedfunn i dette arbeidet er at de fleste forsk-ningsprosjekter gir inntekter som dekker investe-ringskostnadene, inkludert avkastning på deninvesterte kapitalen. Dette er det vanlige investe-ringskriteriet i næringslivet. I tillegg fremgår det atet lite antall prosjekter gir svært stor privatøkono-misk avkastning, så stor at de tilsvarer mer ennkostnadene for alle de undersøkte prosjektene.

Møreforskning finner at for mange foretakbetyr utvikling av kompetanse, teknologi og nett-verk mer enn forventningene til prosjektets muligedirekte økonomiske avkastning. Møreforskningunderstreker at prosjektene bidrar til at det skapesog spres ny kunnskap gjennom vitenskapeligepubliseringer og doktorgradsutdanning. Økt sam-arbeid med universiteter, helseforetak og institut-ter viser at prosjektene også gir andre positiveeksterne virkninger.

Regjeringen vil styrke næringsrelevant, bru-kerstyrt forskning gjennom BIA-ordningen. Enopptrapping av støtten til dette virkemiddelet iForskningsrådet vil bidra til økte FoU-investerin-ger i bredden av norsk næringsliv og støtte oppunder FoU-innsats på områder der Norge har for-trinn. Derfor foreslår regjeringen å øke støtten tiltotalt om lag 330 mill. kroner for brukerstyrt inno-vasjonsarena i 2009.

Forsknings- og utviklingskontrakter i Innova-sjon Norge er et virkemiddel for å stimulere til øktsamarbeid om innovasjon mellom kunder og leve-randører. I samspillet mellom leverandør og kundeer det mulig å utvikle løsninger som gir gevinster

Boks 7.3 Det europeiske forskningsområdet

EU arbeider med utvikling av det europeiskeforskningsområdet (European Research Area,ERA). ERA skal bidra til omfattende koordine-ring av nasjonal og europeisk forskningspoli-tikk. Våren 2008 startet man Ljubljana-proses-sen for full realisering av ERA. Dette omfatteretablering av et europeisk partnerskap for for-skere, som blant annet skal fremme mobilitetpå tvers av landegrenser. Videre skal et juri-disk rammeverk for felleseuropeiske forsk-ningsinfrastrukturer slik som store installa-sjoner og avanserte laboratorier vurderes,med tilrettelagt finansiering av de meget kapi-talkrevende investeringene som slike krever.Det skal også fremmes et rammeverk forkunnskapsdeling, og i april 2008 la Kommisjo-nen frem en anbefaling om håndteringen avimmaterialrettigheter. Det legges også vektpå å fremme tverrnasjonal koordinering avnasjonale forskningsprogrammer og interna-sjonalt forskningssamarbeid med andre ver-densdeler.


for begge parter. Det kan være løsninger somdreier seg om kostnadsbesparelser, høyere effekti-vitet eller ny teknologi. Forsknings- og utviklings-kontrakter inngås mellom næringslivet og detoffentlige eller mellom to eller flere parter inæringslivet. I 2007 ble det inngått 195 slike forsk-nings- og utviklingskontrakter. De fleste prosjek-tene har et internasjonalt perspektiv. Viktige områ-der for ordningen er IKT, helse, marin sektor ogpetroleumssektoren.

Innovasjon Norge har arbeidet for å øke antallprosjekter med offentlige kunder. Helsesektorenstår for store deler av innkjøp og investeringer ioffentlig sektor og er derfor et særlig satsingsom-råde. Regjeringen mener at det er et stort potensialfor å få frem flere gode prosjekter i samspillet mel-lom en offentlig kunde og en privat leverandør.Dette kan både øke innovasjonsgraden i bedrifteneog bidra til at det offentlige leverer bedre tjenester.Regjeringen vil derfor styrke satsingen på forsk-nings- og utviklingskontrakter. I budsjettet for 2009foreslår regjeringen å øke bevilgningen til FoU-kontrakter med 15 mill. kroner til 265 mill. kroner,og 7 mill. av denne økningen øremerkes helse- ogomsorgssektoren.

Tematiske virkemidler

I tillegg til bransjeuavhengige virkemidler, finnesdet en rekke tematiske satsinger på områder medsærskilte utfordringer og muligheter for å styrkenasjonale fortrinn. Dette gjelder blant annet pro-grammet Gassmaks som skal bidra til økt verdiska-ping gjennom industriell bruk av naturgass og Are-altre-programmet som skal gi ny kunnskap somkan bidra til næringsutvikling basert på bærekraf-tig bruk av norske areal- og naturressurser.

Maroff-programmet skal bidra til å realisereregjeringens satsing på innovasjon og verdiska-ping i de maritime næringene. Regjeringens mari-time strategi Stø kurs, som ble lagt frem i 2007,trekker opp ambisjoner for videre utvikling avNorge som en ledende maritim nasjon. Den norskemaritime klyngen skal være konkurransedyktig,innovativ og utvikle fremtidens miljøvennlige løs-ninger. Forskningsrådet skal gjennom Maroffbidra til at offentlige og private ressurser koordine-res med sikte på innovasjon og utvikling innenfordette området. I Statsbudsjettet for 2009 foreslårregjeringen å benytte 20 mill. kroner til maritimforskningsinfrastruktur og minimum 10 mill. kro-ner til krevende miljøvennlige maritime operasjo-ner i nordområdene.

Matprogrammet har som mål å utvikle konkur-ransedyktige og innovative næringer innenfor mat-

området. Det offentlige vil, i samarbeid med nærin-gen, bidra til markedsorientering av norsk mat-produksjon, økt konkurransedyktighet ogverdiskaping.

Marin bioprospektering er et område medpotensial for verdiskaping. Regjeringen ønsker åstyrke innsatsen på dette området. Det er i stats-budsjettet for 2009 foreslått bevilgninger for ålegge til rette for et norsk-svensk forskningssamar-beid med utgangspunkt i kompetansemiljøet iTromsø. Næringsutvikling med utgangspunkt ibioprospektering forutsetter forskning av høy kva-litet og at det arbeides aktivt med produktutviklingog markedsmessig tenkning. Sistnevnte vil ligge tilgrunn for virkemiddelapparatets videre arbeid pådette feltet. Det foreslås at det settes av 15 mill. kro-ner til marin biosprospektering i 2009.

Regjeringen har en ambisjon om at Norge skalbli en foregangsnasjon innenfor miljøteknologi, jf.kapittel 5. Regjeringen vil gjennom strategisk inn-sats på forskning og teknologiutvikling legge tilrette for at norske forskningsmiljøer og norsknæringsliv kan være med å løse globale klima- ogmiljøutfordringer. Regjeringen foreslår i statsbud-sjettet for 2009 å øremerke bevilgninger i BIA-ord-ningen til miljøteknologiprosjekter. En videre sat-sing på miljøteknologi bør baseres på et bredt for-ankret samarbeid mellom relevante aktører påområdet. For å legge til rette for et slikt samarbeidetablerer regjeringen et strategisk råd for miljøtek-nologi, der representanter for næringsliv, interes-

Boks 7.4 Nye emballasje- og distribusjonsløsninger for sjømat

Nofima Norconserv AS i Stavanger er et sen-ter for industriell gastronomi og et instituttinnenfor anvendt forskning innenfor foredlingav marine råvarer og andre næringsmidler.Senteret er en del av Nofima som er et nyttforskningskonsern som driver forskning ogutvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæ-ringen og matindustrien. Nofima NorconservAS samarbeider med Østfoldforskning omprosjektet Utvikling av nye unike emballasje-og distribusjonsløsninger for sjømat. Siktemåleter gjennom nye kjølemetoder og bedre tilpas-set emballasje å redusere distribusjonskostna-dene og øke verdien av norske fiskeproduk-ter. Prosjektet går over tre år og er finansiertav de tre forskningsprogrammene Matpro-grammet, HAVBRUK og Brukerstyrt Innova-sjonsarena (BIA).


seorganisasjoner, kunnskapsmiljøer, miljøbeve-gelse og virkemiddelapparat kan bidra til utfor-ming og oppfølging av en nasjonal strategi formiljøteknologi.

Samtidig har regjeringen en mer strategisk sat-sing på uvikling av teknologi på områder derNorge allerede har fortrinn. I forbindelse medStortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Om norsk klimapolitikk (Klimameldingen),ble det inngått en bredt forankret Avtale om klima-meldingen (Klimaforliket). Klimaforliket innehol-der blant annet utdypinger av fremtidige forsk-ningsprioriteringer og forskningsoppfølging, her-under at det i løpet av 2008 skal utarbeides enopptrappingsplan for klimaforskning. Regjeringenfølger opp klimaforliket og foreslår i statsbudsjet-tet for 2009 en økt satsing på 300 mill. kroner tilforskning og utvikling innenfor fornybare energi-kilder og karbonfangst og -lagring. Høsten 2008etablerer regjeringen et samarbeidsforum for kli-maforskning (Klima 21) som skal utvikle en bredtforankret forsknings- og utviklingsstrategi.

Skattefunn

Skattefunn er en rettighetsbasert ordning som girfradrag i skatt for godkjente FoU-kostnader. Skat-tefunn ble innført for små og mellomstore foretakfra 1. januar 2002, og ble utvidet til å gjelde alleforetak fra 1. januar 2003. Formålet med ordningener å bidra til økte FoU-investeringer i næringslivet.Både kostnader knyttet til egenutført FoU og inn-kjøp fra godkjente FoU-institusjoner er omfattet avordningen.

Skattefunn er et regelstyrt og rettighetsbasertvirkemiddel, hvor bedriftene selv velger ut prosjek-tene. Norges forskningsråd godkjenner prosjek-tene ut fra FoU-innhold. Ordningen er geografi-,teknologiog bransjenøytral. Det er mange foretaksom får støtte gjennom Skattefunn. Årlig er detflere tusen foretak som gjennomfører forsknings-prosjekter med slik støtte. For 2007 anslås omfan-get av ordningen til om lag 1 mrd. kroner

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en bredevaluering av Skattefunnordningen. Sluttrappor-ten ble offentliggjort i januar 2008. Hovedkonklu-sjonen er at Skattefunnordningen i hovedsak vir-ker etter hensikten. Ordningen gir et insentiv tilforetak som ikke, eller i liten grad, drev med FoUfør Skattefunn ble innført. Effekten er sterkere:– for små- og mellomstore foretak enn for store

foretak– for foretak i distriktene enn i sentrale strøk– for foretak i næringer med lav FoU-intensitet

enn i høyteknologiske næringer

– jo lavere utdanningsnivået til de ansatte i fore-taket er.

Regjeringen vil videreføre Skattefunnordningen,og legger ikke opp til endringer i ordningen i stats-budsjettet for 2009. Skattefunnordningen er nær-mere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-,avgifts- og tollvedtak.

Sammenheng mellom ulike virkemidler

I evalueringen av Skattefunn, fremgår det at offent-lige virkemidlers utløsende effekt på bedriftersegne forskningsinvesteringer varierer mellomulike hovedformer for støtte (brukerstyrt forsk-ning, Skattefunn, EUs rammeprogram). Det erimidlertid behov for bredere gjennomgang avhvordan de ulike offentlige virkemidler og pro-grammer innenfor forskningsområdet utløser pri-vate forskningsinvesteringer. For at analysen skalkunne bidra til tilstrekkelig treffsikre virkemidler ifremtiden, vil det være hensiktsmessig å se på deutløsende virkningene i lys av generelle økono-miske resultater og eventuelt endret adferd i fore-takene som følge av forskningen.

Det har de senere år vært en fremvekst av nyeordninger og strukturer på forskningsområdet,som forskningsprogrammer og teknologioverfø-ringskontorer. For å sikre en enkel og brukervenn-lig struktur på offentlige virkemidler for forskningi næringslivet og kommersialisering av forsknings-resultater, vil regjeringen vurdere behov og mulig-heter for sammenslåing, tydeliggjøring og målret-ting av disse. Som utgangspunkt bør det unngåsvirkemidler og programmer som er rettet mot desamme forholdene. I noen grad tilsier rapporteringav statsstøtte under de såkalte sammenleggingsre-glene at dette finner sted. Regjeringen vil utarbeideet bedre grunnlag for å vurdere innretningen av deenkelte virkemidlene under ett.

7.3.2 Samspill mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner

Det er først når næringslivet eller offentlige virk-somheter tar forskningsresultater i bruk at de fårbetydning for verdiskapingen. For å fremme inno-vasjon i næringslivet er bedriftenes samspill meduniversiteter, høyskoler, forskningsinstitutter oghelseforetak viktig. Næringslivet kan som samar-beidspartner være en krevende kunde overforforskningsmiljøene. Kvaliteten på og omfanget avdette samspillet har stor betydning for norsk inno-vasjonsevne.


Universiteter og høyskoler

Universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle idet norske innovasjonssystemet. Grunnleggendeforskning er en av universitetenes primæroppga-ver. En annen primæroppgave for norske universi-teter og høyskoler er å utdanne relevante kandida-ter for næringsliv og forvaltning. Universitetene ogenkelte av høyskolene utfører forskning på inter-nasjonalt nivå, samtidig som de bidrar til innova-sjon og verdiskaping på en rekke ulike måter, foreksempel gjennom oppdragsforskning. I tillegghar de forskningsformidling som primæroppgave.

Institusjonene for høyere utdanning sine over-ordnede samfunnsoppdrag og primæroppgaverhar fått økende oppmerksomhet de senere årene.Omleggingen av finansieringssystemet fra og med2002, der det ble innført en resultatbasert kompo-nent, premierer effektiv utdanning av kandidaterog forskning på høyt nivå. Indirekte har dettebetydning for institusjonenes samspill mednæringslivet og deres bidrag til innovasjon og ver-diskaping. Det er de forskningsinstitusjonene sompubliserer mest som også har flest samarbeids-partnere i næringslivet.6

De siste årene har det også vært lagt vekt på åstimulere de statlige høyskolene til å øke sine forsk-ningsaktiviteter, ikke minst for å stimulere deresrolle som regionale innovasjonsaktører. Det erogså gjennomført omfattende endringer i universi-tets- og høyskoleloven og arbeidstakeroppfinnel-sesloven som har betydning for hvordan institusjo-nene håndterer immaterielle rettigheter. Dettekorresponderer i dag godt med internasjonal prak-sis på området. I tillegg er både styringen av insti-tusjonene og målstrukturen endret for å under-streke kunnskapsinstitusjonenes samfunnsopp-drag, ikke minst for å stimulere til mer effektivkommersialisering av forskning.

Kunnskapsmiljøene i og rundt universiteteneog høyskolene står sentralt i oppbyggingen av sam-arbeidsprosjekter som ligger i forskningsfronteninternasjonalt. Sentre for forskningsdrevet innova-sjon (SFI) skal stimulere innovasjon i et nært sam-arbeid mellom forskningsaktive bedrifter og frem-stående forskningsmiljøer. Sentrene bygges oppved en vertsinstitusjon (lærested, forskningsinsti-tutt eller forskningstung bedrift), i samarbeid meden bedriftspartner. Regjeringen startet ordningenmed SFI-er i 2007 med 14 sentre. Disse 14 sentreneer bygget rundt sterke forskningsmiljøer på ulike

områder. Regjeringen bruker til sammen en milli-ard kroner til SFI-ordningen de neste åtte årene.

Forskningsinstituttene

Instituttsektoren er en sentral samarbeidspartnerfor en rekke private og offentlige virksomheter.Instituttene bidrar til å dekke behovet for anvendtkunnskap i næringsliv og forvaltning. De utdannerkandidater som går til jobber i næringslivet og debidrar med opplæring i forbindelse med kompetan-seoppbygging internt i bedrifter. Instituttsektorenhar tette koblinger til brukerne som finansierer enstor del av instituttenes virksomhet. Instituttenebidrar til en kobling mellom akademiske kunn-skapsmiljøer og næringslivet, og bidrar til utvik-ling, overføring og spredning av ny kunnskap.Videre fungerer instituttene i mange tilfeller somimporthavn for utenlandsk teknologi, og bidrarogså som samarbeidspartnere for små og mellom-store bedrifter i internasjonalt FoU-samarbeid.

De to største instituttene er SINTEF (som ogsåer Skandinavias største uavhengige forskningsor-ganisasjon) og Institutt for energiteknikk (IFE).SINTEF selger forskningsbasert kunnskap, rådgi-ving og tilknyttede tjenester innenfor teknologi,naturvitenskap, medisin og samfunnsfag til norskeog internasjonale kunder. SINTEF har om lag 2000ansatte, hvorav ca. 1300 er lokalisert i Trondheimog ca. 450 i Oslo. I tillegg har SINTEF avdelings-kontorer i Bergen, Stavanger og Ålesund, og kon-

6 Guldbrandsen og Smeby (red): Forskning ved universite-tene. Rammebetingelser, relevans og resultater, Cappelenakademiske forlag 2005.

Boks 7.5 Næringslivet er pådriver for avansert IKT-forskning i Tromsø og Oslo

Fast Search & Transfer ASA er vertsinstitu-sjon, med partnerne NTNU, Universitetet iOslo, Universitetet i Tromsø og Handelshøy-skolen BI og sammen med foretakene Schib-sted og Accenture, for et Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI). Senteret harnavnet «Information Access Disruptions(IAD)», ble opprettet i 2006 og har i dag 53ansatte (heltid og deltid). Senteret skal identi-fisere muligheter og utvikle neste genera-sjons søkeverktøy som kan trekke bruker-vennlig informasjon ut av store kompleksedatamengder. Også universitetsmiljøer i USA(Cornell University) og Irland (Dublin CityUniversity og University College Dublin) ertilknyttet. SFI-en er lokalisert til Tromsø ogOslo.


torer i Houston, Texas (USA), Skopje (Makedo-nia), Rio de Janeiro (Brasil) og et laboratorium iHirtshals (Danmark). Konsernadministrasjonenligger i Trondheim.

Institutt for energiteknikk (IFE) er et interna-sjonalt institutt innenfor energiog nukleærtekno-logi. Instituttets hovedformål er på ideelt og sam-funnsnyttig grunnlag å drive forskning og utviklinginnenfor energiog petroleumssektoren, inkludertCO2-håndtering, og å ivareta nukleærteknologiskeoppgaver for Norge. Instituttet ble grunnlagt i1948, og er i dag en selvstendig stiftelse. Årligomsetning er ca. 600 mill. kroner og antall ansatteer på ca. 550. Haldenprosjektet, som administreresav IFE, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt omatomsikkerhet med fellesfinansiering fra med-lemslandene.

Instituttsektoren ble evaluert i sammenhengmed St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning.Det ble da konkludert med at instituttene harbehov for mer langsiktig kunnskapsoppbyggingblant annet for å kunne møte utfordringer knyttet

til et krevende oppdragsmarked. De økonomiskevirkemidlene må ha en utforming som fremmerkvalitet og relevans, og Forskningsrådets strate-giske ansvar for instituttene må tydeliggjøres ogstyrkes.

Regjeringen vil øke basisbevilgningene til deteknisk-industrielle instituttene. Grunnbevilgnin-gene skal gi instituttene mulighet til langsiktigkunnskaps- og kompetansebygging på strategiskviktige teknologiområder, og bidra til at de frem-står som gode leverandører av forskningsbasertkunnskap. Regjeringen vil legge på plass et nyttfinansieringssystem for denne sektoren for å giinstituttene større muligheter til å bygge opp sinlangsiktige interne forskningskompetanse. Detteer nærmere beskrevet i boks 7.6.

Utvikling av forsknings- og utviklingsmiljøer basert på regionale fortrinn

Ny kunnskap og ny bruk av eksisterende kunn-skap er grunnleggende for innovasjon. God utnyt-telse av den kunnskapen og kompetansen som fin-nes på regionalt nivå krever samspill mellom ulikeaktører, både regionalt og nasjonalt. Mange forsk-nings- og utviklingsmiljøer har, i tillegg til nasjo-nale oppgaver, også en regional forankring der desamarbeider med næringslivet for å utvikle, tilbyog spre relevant kunnskap.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009 åbevilge 6 mrd. kroner til å opprette regionale forsk-ningsfond. Fondene skal styrke forskningsevnengjennom regional forskning, innovasjon og utvik-ling. Den årlige avkastningen på om lag 285 mill.kroner vil bli stilt til disposisjon fra 2010. De regio-nale forskningsfondene skal bidra til langsiktig,grunnleggende kompetanseoppbygging i rele-vante forskningsmiljøer, og dermed bidra til øktforskningskvalitet. Fondene skal supplere denasjonale FoU-virkemidlene og styrke samspilletmellom næringsliv, høyskoler og regionene. Detskal opprettes mellom fem og syv regionale forsk-ningsfond. Hver fylkeskommune skal være med ibare ett fond. Fylkeskommunene får selv i oppgaveå foreslå samarbeidsgrupperinger innenfor ram-men på fem til syv fond. Fondene skal organiseresmed et faglig uavhengig styre for hvert fond. Styretskal bestå av medlemmer oppnevnt av fylkeskom-munene og av staten. Fylkeskommunene har sty-reflertall og styreleder. De regionale forsknings-fondene er en del av regjeringens forvaltningsre-form og ble først beskrevet i St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional fremtid.

Programmet Virkemidler for regional FoU oginnovasjon (VRI) er en særskilt satsing på regional

Boks 7.6 Finansieringssystemet for forskningsinstituttene

Regjeringen vil innføre et nytt finansierings-system for instituttsektoren hvor tildeling avbasisbevilgninger i større grad gjøres resulta-tavhengig. Det nye systemet innfases f.o.m.2009. Hovedformålet med de statlige basisbe-vilgningene skal fortsatt være å gi instituttenerom for langsiktig kunnskaps- og kompetan-seoppbygging. Det nye finansieringssyste-met skal fordele deler av basisbevilgningeneetter oppnådde resultater, i form av kvalitet ogrelevans. Omfordeling mellom institutteneskal være et middel for å skape gode insenti-ver for sektoren.

Basisfinansiering skal fordeles etter resul-tatindikatorer for vitenskapelige publiserin-ger, inntekter fra Norges forskningsråd,internasjonale inntekter, nasjonale oppdrags-inntekter og samarbeid med universiteter oghøyskoler (doktorgrad og bistillinger). Allefem resultatindikatorene vektes mot en rele-vanskomponent som består av internasjonaleinntekter, inntekter fra Norges forskningsrådog nasjonale oppdragsinntekter. Institutteneutgjør en heterogen gruppe. Det legges der-for opp til fire fordelingsarenaer hvor institut-tene innbyrdes vil ha likere forutsetninger forå konkurrere om midlene.


forskning og innovasjon. VRI skal bidra til at regio-nene legger større vekt på forskning gjennom egneregionalt initierte prosjekter, og dermed forberederegionene på økt ansvar for FoU fra 2010. Regio-nene skal selv prioritere næringsrettede inn-satsområder. Et av målene for programmet er åvidereutvikle samarbeidet mellom høyskolene ogandre regionale utviklingsaktører. Forskningsrå-det skal stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter,og knytte tette bånd til andre nasjonale og interna-sjonale nettverks- og systemvirkemidler (inkludertArena, Norwegian Centres of Expertise (NCE)som er nærmere omtalt i kapittel 5, og Regions ofKnowledge). Regjeringen vil videreutvikle VRI ogse programmet i sammenheng med bruken avregionale forskningsfond.

Kommersialisering av forskningsresultater

Gjennom kommersialisering av forskningsresulta-ter kan forskningsbaserte ideer fra universiteter,høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutterbearbeides til prosesser, tjenester eller varer somkan selges i et marked, eller bidra til videreutvik-ling av eksisterende varer, tjenester eller proses-ser. For å realisere forskningsbaserte innovasjonerble det fra og med 2003 gjennomført en lovendringi arbeidstakeroppfinnelsesloven. Endringen gavuniversiteter og høyskoler rett til å få overført ret-tighetene til næringsmessig utnyttelse av forsk-ningsresultater fra sine ansatte forskere. Universi-tets- og høyskoleloven ble endret for at forsknings-resultater fra institusjonene i større grad blir tatt ibruk i verdiskapende virksomhet. Gjennom denneprosessen ble regelverket harmonisert med detsom gjelder for næringsliv og helseforetak.

Regjeringen har forventninger til at forsknings-og utdanningsinstitusjonene arbeider aktivt for atforskningsresultater skal komme samfunnet tilnytte enten det er i form av næringsutvikling ellerbedre offentlige tjenester. Intensjonen bak lovend-ringene i Norge var i hovedsak å sikre at forsk-ningsresultater kommer samfunnet til nytte. Enutfordring for institusjonene ligger i å finne en pas-sende balanse mellom åpenhet og spredning avkunnskap, og den enkelte virksomhets behov foreksklusive rettigheter. Både universitetene, høy-skolene og Forskningsrådet skal profesjonalisereseg på dette fremover.

Lovendringene i 2003 førte til behov for omstil-ling ved institusjonene. Universitetene har etablertegne teknologioverføringskontorer (TTO-er) ogdet har generelt blitt større oppmerksomhet omhåndtering av immaterielle rettigheter ved den

enkelte institusjon. Enkelte høyskoler har ogsåstartet samarbeid med blant annet universitetenefor å få et slikt apparat på plass. Forskningsrådethar nylig lagt frem sine nye retningslinjer forbehandling av rettigheter til forskningsresultatersom er frembrakt i prosjekter helt eller delvisfinansiert av Forskningsrådet. Rådet fremhever atmålet for den nye politikken er at de FoU-prosjek-ter som finansieres skal ivareta samfunnets inter-esser. Resultatene skal i bred forstand kommesamfunnet til nytte, både gjennom oppbygging ogformidling av kunnskap og kommersiell utnyttelse.Forskningsrådet understreker at rådet har en vik-tig rolle i å bidra til god forvaltning av immaterielleverdier som har fremkommet av forskning finansi-ert av offentlige midler.

Universitetene har sett behov for å samordnesin praksis for håndtering av immaterielle rettighe-ter, for på denne måten å gjøre forhandlinger ogkontraktsinngåelser med næringslivet mer forut-sigbart og enklere for alle parter. Universitetenehar i samarbeid med Forskningsrådet iverksatt enprosess med dette for øyet. Universitetene harogså stilt spørsmål ved om det er behov for ennasjonal politikkanbefaling fra myndighetene pådette området. Forskningsrådets vurdering er atdet kan være hensiktsmessig med felles prinsipperfor håndtering av immaterielle verdier som harfremkommet ved forskning finansiert helt ellerdelvis med offentlige tilskudd, uavhengig av hvor-dan støtten kanaliseres. Rådet fremhever at ensar-tede prinsipper vil kunne skape en klarere situa-sjon for aktørene, og bidra til bedre samfunnsnytte.

Det kan være grunn til å tro at slike prinsipperogså vil kunne bidra til å gjøre internasjonalt forsk-ningssamarbeid mer forutsigbart. OECD er foreksempel i økende grad opptatt av at immateriellerettigheter ikke bør legge begrensninger på inter-nasjonalt forskningssamarbeid.

Forskningsinstitusjonene har et særskiltansvar for å utvikle en policy for hvordan de skalhåndtere immaterielle rettigheter i tråd med inten-sjonene i lovendringene. Nærings- og handelsde-partementet og Kunnskapsdepartementet vil, etternærmere dialog med forskningsinstitusjonene ognæringslivet, vurdere å utforme nasjonale prinsip-per for håndtering av immaterielle verdier som harfremkommet ved offentlige tilskudd til forskning.

FORNY-programmet i Norges forskningsråd erdet viktigste offentlige virkemiddelet for å fremmekommersialisering av forskningsresultater. FORNYfinansierer forskningsinstitusjonenes kommersia-liseringsaktører (TTO-ene) som vurderer ideer ogprosjekter. FORNY gir midler til idéstimulering ogfor å evaluere og realisere ideer frem til selskapse-


tablering eller lisensiering, uten begrensing på fag-og næringsområder. Programmet har også midlertil å verifisere teknologien i prosjektene og gir sti-pender til frikjøp av forskere fra faste oppgaver slikat de kan følge prosjektet lenger ut i kommersiali-seringsfasen. Regjeringen følger opp de positivevurderingene av FORNY og foreslår i statsbudsjet-tet å øke støtten til det over NHDs budsjett til totaltom lag 80 mill. kroner i 2009. Også andre departe-menters bevilgninger til programmet styrkes.FORNY-programmet skal evalueres i 2009, ogregjeringen har i den forbindelse bedt Forsknings-rådet vurdere antall kommersialiseringsaktørermed tanke på samarbeid, arbeidsdeling, spesialise-ring og sammenslåing. Som en del av dette arbei-det skal Forskningsrådet også vurdere mulighe-tene for spesialisering og samordning mellom uni-versitetssektoren og helseforetakene når detgjelder kommersialisering innenfor helse og medi-sin. Det vurderes som nødvendig å tilpasse deoffentlige virkemidlene for kommersialisering avforskningsresultater til utviklingen av apparatet forkommersialisering i UH-sektoren og ved helsefor-etakene.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdeparte-mentet og Kunnskapsdepartementet foretok Høg-skolen i Bodø, Nordlandsforskning og NTNU i2007 en gjennomgang av de offentlige virkemid-lene for kommersialisering av forskningsresulta-ter. Rapporten peker på at omfanget av og innret-ningen på de offentlige virkemidlene har gjennom-gått en betydelig utvikling de seneste årene.Gjennomgangen viser at de grep myndighetenehar tatt i all hovedsak har vært fornuftig innrettet,og at det ikke er behov for større endringer av inn-retningen på den offentlige kommersialiserings-innsatsen. Det er imidlertid viktig å sørge for kon-tinuitet og for stadig videreutvikling av virkemid-lene.

7.3.3 Langsiktig kunnskapsoppbygging

Å utvikle ny kunnskap og omsette denne til innova-sjon kan ta lang tid. Det er på universiteter, høysko-ler, helseforetak og forskningsinstitutter at det fin-nes miljøer som har ressurser til å drive grunnleg-gende forskning. Denne forskningen bidrar tilutvikling av ny kunnskap, nye metoder og bedreinstrumenter som åpner for nye næringsmessigemuligheter på sikt. Langsiktighet og grunnleg-gende forskning står imidlertid ikke i motsetningtil bruk og kommersialisering av denne forsknin-gen. Viktige innovasjoner er ofte basert på radikalegjennombrudd i grunnforskningen. Regjeringenønsker å legge til rette for at norske universiteter,

høyskoler og helseforetak leverer grunnleggendeforskning av høy kvalitet, og dermed bidrar tilutvikling av den kunnskapsallmenningen somnæringslivet er avhengig av. God grunnforskninggir også tilgang til internasjonale forskningsmil-jøer og kunnskap fra disse med relevans for norsknæringsliv.

Rekruttering

Studenter som uteksamineres fra universiteter oghøyskoler tar med seg ny og oppdatert kunnskaput i arbeidslivet og bidrar til utvikling og omstilling.I dag er det om lag 9 000 arbeidstakere i Norgemed doktorgrad fra en norsk utdanningsinstitu-sjon.7 Mange av disse arbeider i offentlig sektor,men andelen som går inn i privat sektor etter endtutdanning øker. Mens om lag 80 pst. av doktor-gradskullene fra 1970-tallet fantes ved universite-tene og andre deler av offentlig sektor, gjelderdette rundt 60 pst. av kullene fra 1990-tallet.

Regjeringen etablerte i 2008 en ordning meddoktorgrader som utføres i samarbeid mellom en

7 NIFU-STEP Rapport 20/2007.

Boks 7.7 Utvikling av proteser

Professorene Jan Eirik Ellingsen og Ståle Pet-ter Lyngstadaas ved Odontologisk fakultet påUniversitetet i Oslo har utviklet bedre implan-tater og proteser for utslitte og ødelagtekroppsdeler. Hofteproteser og implantater tilhofter og andre kroppsdeler er tradisjoneltblitt festet mekanisk til pasientens kroppsde-ler. Dette har vært lite gunstig for hudvevetsom lå rundt, noe som har ført til atprotesene etter en tid har løsnet og pasientenhar måttet opereres på nytt.

Forskergruppen til Ellingsen og Lyngsta-daas satte seg som mål å finne ut om krop-pens egne system kunne mobiliseres for åprodusere nytt benvev istedenfor å erstattedet med titan. Forskergruppen har lyktesmed å utvikle prototyper for nye overflatemo-difikasjoner til bruk på implantat av titan. Detviktigste målet med de nye overflatene er atpasientene skal kunne bruke dem så lenge delever. Forskerne har arbeidet i tett samarbeidmed private selskaper, og et av produkteneforskergruppen har utviklet er allerede tatt ibruk.


forskningsinstitusjon og en bedrift (nærings-ph.d.). Dette er et tiltak som vil bidra til å økenæringslivets forskningskompetanse, skape are-naer for samspill mellom næringsliv og universite-ter, samt stimulere til økt forskningsinvestering inæringslivet. Stipendiaten skal være ansatt i bedrif-ten og arbeide med bedriftsrettede problemstillin-ger av strategisk betydning for bedriftens forret-ningsutvikling. Det er bedriftene som søker midlerog må finansiere minimum 50 pst. av doktorgrads-utdanningen. Ordningen gir bedre rammevilkårfor fordypning i problemstillinger som er relevantefor enkeltbedrifter, og bidrar til relevant og langsik-tig forskningskompetanse i næringslivet. Regjerin-gen har stor tro på ordningen og vil derfor styrkeden. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2009å styrke bevilgningen til ordningen med 20 mill.kroner i 2009. Regjeringen vil også gjennomgå kri-teriene for tildeling av midler i ordningen slik atbåde faglige og næringsmessige behov blir ivare-tatt.

Utstyr og laboratorier

Tilgangen til moderne utstyr og laboratorier påuniversiteter, høyskoler, helseforetak og i forsk-ningsinstitutter har betydning for kvalitet og kapa-sitet på den forskningen som utføres. Det har ogsåbetydning for mulighetene for å tiltrekke seg dyk-tige norske og utenlandske forskere og dervedutvikle forskningsmiljøer av høy kvalitet. Viderehar bruken av og kostnadsdelingen knyttet til dyrtutstyr og laboratorier betydning for samarbeidetmellom næringslivet og offentlige forskningsinsti-tusjoner.

Både norske forskningsmiljøer og internasjo-nale evalueringskomiteer peker på at mangel på

oppdatert vitenskaplig utstyr og forskingsinfra-struktur hindrer optimal bruk av de menneskeligeressursene i norsk forskning. Forskningsrådetsnasjonale strategi for forskningsinfrastruktur Verk-tøy for forskning peker på at behovet for oppdatertvitenskaplig utstyr er stort. Det nye finansierings-systemet for instituttene er ikke utarbeidet for åfange opp utfordringene på utstyrssiden. Regjerin-gen foreslår derfor i 2009 å styrke forskningsevnengjennom en solid og langsiktig satsing på forsk-ningsinfrastruktur. Regjeringen foreslår å øre-merke avkastningen av 4 mrd. kroner i økt kapitaltil Fondet for forskning og nyskaping til forsk-ningsinfrastruktur. Dette vil gi en årlig bevilgningtil forskningsinfrastruktur på 190 mill. kroner. Enslik finansieringsmekanisme gir langsiktige og sta-bile budsjettrammer som er avgjørende for godplanlegging av investeringene fremover, både iforskningsinstitusjonene og i Norges forsknings-råd.

Langsiktig teknologiutvikling

Forskningsrådets Store programmer finansierernæringsrelevant forskning som er rettet motutvalgte teknologier eller bestemte bransjer, foreksempel mat, havbruk, energi og petroleum.Store programmer er et sentralt virkemiddel for årealisere satsingene på nasjonalt prioriterte tema-tiske områder og teknologiområder. Det gjelderforskningsprogrammene for nanoteknologi og nyematerialer (Nanomat), funksjonell genomforsk-ning (Fuge), utvikling av fremtidens rene energis-ystemer (Renergi), og kjernekompetanse og verdi-skaping i IKT (Verdikt). Som oppfølging av satsin-gen på forskning på fornybar energi i klimaforliket,foreslår regjeringen å styrke budsjettet til Nano-mat og Renergi i 2009.

Erfaringen viser at den langsiktige kunnskaps-utviklingen som skjer i de store programmene påsikt bidrar sterkt til det høyteknologiske næringsli-vets langsiktige utvikling.

Regjeringen la i 2006 frem en stortingsmeldingom IKT (St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informa-sjonssamfunn for alle). Forskning er avgjørende forutvikling av informasjons- og kommunikasjonstek-nologi, i tillegg til at teknologien skal kunne tas ibruk.

Teknologirådet

Innføring av ny teknologi innebærer ulike mulighe-ter og konsekvenser for samfunnet, enkeltmennes-ker og bedrifter. Vellykket innføring, bruk og utvik-ling av ny teknologi forutsetter ofte en samfunns-

Boks 7.8 Universiteter og høyskoler i Norge

Norge har i dag 7 universiteter. Dette er uni-versitetene i Oslo, Bergen, Tromsø, Stavan-ger og Agder, samt Norges teknisk-natur-vitenskapelige universitet NTNU i Trondheimog Universitetet for Miljø og Biovitenskap(UMB) på Ås. De nyeste universitetene erUMB, universitetet i Stavanger (begge 2005)og universitetet i Agder (2008). I tillegg har vi5 vitenskapelige høyskoler og 24 statlige høy-skoler, og 24 private høyskoler, hvorav 3 somer vitenskapelige.


messig debatt. Uten samfunnsmessig drøfting ogaksept av ny teknologi, er muligheten for å ta tek-nologien i bruk og utvikle nye bedrifter og nærin-ger på bakgrunn av teknologien mer begrenset.

Teknologirådet er et uavhengig offentlig organfor teknologivurdering. Rådet ble opprettet i april1999. Det skal vurdere muligheter og konsekven-ser ved ny teknologi, gi råd til Stortinget og øvrigemyndigheter og fremme den offentlige teknologi-debatten.

Teknologirådets prosjekter i 2008:– Matens klimaspor– Fremtidens alderdom– Risiko og regulering av nanomaterialer– eHelse: Fremtidens alderdom– Ungdom, internett og personvern– Overvåkning og samfunnssikkerhet– Genmodifisert mat og landbruk– Internettpolitikk

Regjeringen er opptatt av en god samfunnsmessigdialog om teknologiens muligheter og konsekven-ser og har derfor i budsjettforslaget for 2009 fore-slått å styrke Teknologirådet. Regjeringen vil i til-delingsbrevet til Forskningsrådet presisere at Tek-nologirådet vurderer teknologiens potensial forinnovasjon og verdiskaping.

Sentre for fremragende forskning

Opprettelsen av Sentre for fremragende forskning(SFF) er ment å fremme langsiktig, grunnleg-gende forskning av høy internasjonal kvalitet. Eta-bleringen er en satsing på fremragende forskere iNorge for å gi dem mulighet til bli synlige interna-sjonalt. De første 13 sentrene ble etablert i 2002, ogflere andre land introduserte omtrent samtidig lig-nende ordninger med «Centres of Excellence». I2006 ble det utpekt 8 nye sentre i Norge, og i dagfinnes det sentre innenfor eksempelvis klimaforsk-ning, anvendt matematikk og integrert petrole-umsforskning. Totalt innebærer satsingen på SFFen samlet investering på over 235 mill. kronerhvert år. Det er viktig å få til en næringsmessigutnytting av forskningsresultatene fra SFF-ene selvom dette ikke er det sentrene legger vekt på. Uni-versitetene selv og Forskningsrådets tilpassedeprogrammer vil kunne bidra til en slik utvikling.

7.3.4 Bedre tilgang til internasjonalt forskningssamarbeid

Mer enn 99 pst. av verdens forskning foregår uten-for Norges grenser og størstedelen av nye produk-ter og prosesser har et internasjonalt opphav. Til-

gang til kunnskapsfronten og tilretteleggelse avresultater for ny anvendelse, krever deltakelse iden internasjonale utvekslingen, som igjen fordrermiljøer som driver forskning av høy kvalitet. Globa-liseringen fører samtidig til at tyngepunktet forforskning på ulike områder er i endring, og det kre-ver nye kontakter og samhandlingsmønstre. Nor-ske miljøer må stadig utfordres av de beste i restenav verden.

SSBs pilotundersøkelse om norske konsernersFoU-aktivitet i utlandet fra 2005 viste at 93 pst. avbedriftene i undersøkelsen hadde utenlandskepartnere i Norge, 39 pst. i Norden, 40 pst. i EU(utenom Norden), 19 pst. i USA og 19 pst. i andreland.8 Undersøkelsen indikerer at de største moti-vasjonsfaktorene for lokalisering av FoU til utlan-det er at den utenlandske produksjonsaktivitetenkrever lokal FoU-aktivitet, og at det i utlandet erbedre tilgang på kvalifisert FoU-arbeidskraft oglavere kostnader enn i Norge.

Det største enkelttiltaket for å bedre tilgangentil internasjonal forskning, er deltakelsen i EUsrammeprogrammer. Regjeringen la i 2007 frem enegen stortingsproposisjon om norsk deltakelse iEUs sjuende rammeprogram for forskning, tekno-logisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter.Norge ble formelt sett deltaker i programmet etteren beslutning i EØS-komiteen i juni 2007. Delta-kelse i programmet gir norske forskningsinstitu-sjoner og virksomheter mulighet til å delta i inter-nasjonale samarbeidsprosjekter og oppnå finansi-ering av forskning. Norske FoU-miljøer får dermedtilgang til nye nettverk og samarbeidspartnere.Det 7. rammeprogrammet er det største til nå, oghar en varighet på syv år (2007–2013). Totalbud-sjettet for rammeprogrammet er på 400 mrd. kro-ner. Norges andel av budsjettet er ca. 9 mrd. kro-ner, tilsvarende om lag 1,3 mrd. kroner i gjennom-snitt per år.

Med deltakelse i rammeprogrammet ligger for-holdene til rette for styrket internasjonalisering avnorsk forskning og innovasjon. Programmet inne-holder FoU-områder som også er prioritert i norskforsknings- og innovasjonspolitikk. Dette omfatterenergi, klima, miljø, marin og maritim forskning,helse, IKT, nanoteknologi m.m.

Det er åpent for internasjonal deltakelse i alledeler av programmet, og vil dermed kunne styrkesamarbeidsmuligheter og nettverk for norske del-takere globalt. I det 6. rammeprogrammet samar-beidet norske deltakere med FoU-aktører fra merenn 100 land. En satsing på grenseoverskridende,

8 Summen av prosentsatsene overstiger 100 pst. fordi enbedrift kan ha flere samarbeidspartnere.


grunnleggende forskning gjennom det europeiskeforskningsrådet (European Research Council)som ble etablert i 2007 skal i tillegg gjøre Europamer attraktivt for de beste forskerne både i ogutenfor Europa, og for FoU-investeringer franæringslivet. For Norge er det viktig å utviklesynergi og samspill mellom satsingene i ramme-programmet og relevante nasjonale FoU- og inno-vasjonsaktiviteter.

I tilknytning til rammeprogrammet styrker EUinnsatsen for næringsrelevant forskning, blantannet gjennom såkalte europeiske teknologiplatt-former. Disse skal utvikle langsiktige, strategiskeforskningsagendaer for en bransje og/eller en tek-nologi, og de blir ledet av europeisk næringsliv.

EU har videre besluttet å iverksette fem såkaltefelles teknologiinitiativer (FTI) innenfor IKT (tostykker), helse, hydrogen og luftfart. Dette erstore teknologiløft innenfor områder av høy rele-vans for europeisk industri og næringsliv, og erbasert på offentlig-private partnerskap som ogsåkan omfatte nasjonale myndigheter. Norge tarsikte på å delta i de fem vedtatte initiativene, og erallerede medlem i to IKT-relaterte initiativer kaltARTEMIS og ENIAC.

Stortinget har besluttet at Norge skal delta iDet europeiske institutt for innovasjon og tekno-logi (EIT). Dette er et nettverksamarbeid som skalstyrke innovasjonskapasiteten i Europa og somomfatter både forskning, utdanning og innovasjon.

Regjeringen legger vekt på god utnyttelse avmulighetene for europeisk samarbeid om nærings-rettet forskning og teknologi, og vil be Forsknings-rådet i samarbeid med Innovasjon Norge om åkartlegge norsk deltakelse i de europeiske tekno-logiplattformene. Videre bør muligheter for strate-gisk bruk av europeiske teknologiplattformer ogfelles teknologiinitiativer (FTI) til støtte for nasjo-nale FoU- og innovasjonssatsinger vurderes.Næringslivet skal også stimuleres til å ta aktiv del iinnovasjons- og utdanningsaktivitetene i EIT.

Utvikling av det europeiske forskningsområdetEuropean Research Area (ERA) ble lansert i 2000som et nytt grunnlag for europeisk forskningssam-arbeid basert på en høyere grad av koordineringog integrasjon av nasjonale forsknings- og innova-sjonsaktiviteter. EU tar nå nye initiativer til et styr-ket arbeid med utvikling av ERA, og vil utvikle enny visjon for ERA i løpet av 2009. Arbeidet omfattertiltak som skal gi økt bevegelighet i Europa av for-skere, institusjoner og ideer, og kompletterer sliksett det indre marked som Norge allerede tar del igjennom EØS-avtalen.

Regjeringen legger vekt på at Norge deltaraktivt i utviklingen av det europeiske forsknings-

området med sikte på god utnyttelse av de mulig-hetene EØS-avtalen gir. Kunnskapsdepartementethar utarbeidet en egen strategi for Norges samar-beid med EU om forskning og utvikling som skalbidra til at Norge møter de utfordringene som lig-ger i et større og mer omfattende 7. rammepro-gram og nye tiltak for å utvikle ERA på en godmåte. Blant annet fordi rammeprogrammet har etlangt større budsjett enn tidligere og omfatter nyeFoU-områder og nye samarbeidsformer, vil detvære en utfordring å oppnå fortsatt tilfredsstillendenorsk uttelling og godt kunnskaps- og innovasjons-utbytte.

Bilateralt forskningssamarbeid

Det finnes en rekke bilaterale forskningsavtaler itillegg til EU-samarbeidet, der Norge eller norskeinteresser deltar aktivt. Slike avtaler kan inngås påforskjellige myndighetsnivåer, enten på politisk,forskningsråds- eller institusjonsnivå. På politisknivå har Norge inngått bilaterale FoU-avtaler medIndia, Japan, Russland, Sør-Afrika og USA. Det er i2008 også inngått intensjonsavtaler om styrketforskningssamarbeid med Argentina, Brasil ogChile. Norges forskningsråd har på samme tid styr-ket sin innsats for økt bilateralt FoU-samarbeid.

Regjeringen vil styrke det bilaterale forsknings-samarbeidet og særlig vurdere behovet for styrketfinansiering av samarbeid med tradisjonelt sterkeog nye fremvoksende forskningsnasjoner somUSA, Japan, Russland og Kina. Kina har verdenssterkeste årlige realvekst i FoU-utgifter, med28 pst. totalt og hele 45 pst. i foretakssektoren.9 Enbilateral forsknings- og teknologiavtale ble under-tegnet med Kina i november 2008, og konkretise-ring av denne på det næringspolitiske området eren viktig oppgave når avtalen er på plass. For å sti-mulere et allerede nært forskningssamarbeid mel-lom Norge og det nordamerikanske kontinentetble det i 2004 utarbeidet en egen strategi for forsk-nings- og teknologisamarbeid, og en forskningsav-tale med USA ble inngått året etter. Strategien erfulgt opp blant annet i form av etablering av LeivEiriksson mobilitetsprogram i Norges forsknings-råd, og styrket norsk profilering i USA samt styrketmyndighetsdialog innenfor forskning. USA ogCanada er meget aktuelle for videre satsing på bila-teralt forskningssamarbeid.

Bruk av Innovasjon Norges internasjonaleapparat blir en viktig oppgave i oppfølgingen av detvoksende bilaterale forskningssamarbeidet. Detskal legges vekt på samarbeidet mellom Innova-

9 OECD – Main Science and Technology Indicators 2007-1


sjon Norge og Norges forskningsråd blant annetom felles stillinger ved viktige bilaterale utenriks-stasjoner utenfor Europa.

7.4 FoU for innovasjon i offentlig sektor

Forskning spiller en avgjørende rolle for utviklingav offentlig sektor – både ved å bidra til utvikling avgode, effektive offentlige tjenester og som grunn-lag for forvaltning og politiske beslutninger.

Forskning er et middel for å videreutvikle godeog effektive offentlige tjenester og sikre at offent-lig sektor nyttiggjør seg egne og andres, og ikkeminst brukernes erfaringer. For å videreutviklenivået på tjenestene må effektiviteten og kvalitetenpå tjenesteproduksjonen forbedres ved hjelp avinnovasjon. Forskningsrådet er gjennom sine ved-tekter tillagt et ansvar også for forskning og inno-vasjon i offentlig sektor. Innovasjon i offentlig sek-tor er nærmere omtalt i kapittel 8.

Undersøkelser kan tyde på at virksomheter ioffentlig sektor er positive til å ta i bruk forskningog kunnskap for å forbedre tjenestene, men at virk-somhetene ikke alltid har direkte nytte av forsk-ning som har offentlig sektor som hovedmotta-ker.10 Det kan være utfordringer knyttet til å fåforskningsfunn implementert i førstelinjen hosbrukerne, og det kan ta tid før forskningsbehov iførstelinjen fanges opp av forskningsinstitusjo-nene. Det kan blant annet være behov for bistandmed å gjøre problemstillinger forskbare slik at dekan utvikles i samarbeid mellom offentlige virk-somheter og forsknings- og utviklingsmiljøer. Inoen grad kan det også være særlige hindringerfor bruk av forskning i fornyingsarbeidet, blantannet fordi kompetanse og ressurser kan være kri-tiske faktorer som det er stor kamp om i dag.

Nyskapende utviklingsprosjekter i offentligsektor skjer gjerne i møtet mellom ulike virksom-heter og ulike profesjoner. Kommunesektoren,helseforetak, departementene, Forskningsrådetog universitets- og høyskole-sektoren bør derforha en nær dialog om offentlig sektors forsknings-og utviklingsbehov. Etablering av møteplasser vilvære et viktig virkemiddel, og de positive erfarin-gene fra effektiviseringsnettverkene i regi av KS ergode eksempler.11

Forskning som bidrar til betydelig verdiska-ping i offentlig sektor, inngår i flere av Forsknings-rådets temaområder og programtyper. Dettemangfoldet er i tråd med at ulike programmer erbest egnet til å håndtere forskjellige relevanteforskbare problemstilinger. Innovasjon i offentligsektor dreier seg blant annet om forskning ogutvikling av IKT-verktøy og -anvendelser med til-hørende organisasjonsutvikling. Dette er ikkeutfordringer som er isolert til offentlig sektor, mensom søkes løst i et bredt sett med forskningspro-grammer.

Regjeringen vil vurdere økt bruk av bruker-styrt forskning og pilotprosjekter med forsker-medvirkning i offentlige virksomheter. Dennearbeidsformen er mindre innarbeidet i offentligsektor enn i næringslivet og innebærer nært sam-arbeid i planlegging, gjennomføring og finansier-ing av forskning. Slike former for forpliktende sam-arbeid kan gjøre forskningen mest mulig relevantfor offentlige virksomheter. Regjeringen vil leggevekt på samarbeid mellom offentlige virksomheterom forskning som kan bidra til å løse utfordringersom berører mange offentlige virksomheter.

Deler av avkastningen fra Forskningsfondethar siden 2002 blitt anvendt til en strategisk satsingpå forskning for innovasjon og fornying i offentligsektor. Formålet med det tverrfaglige forsknings-programmet Forskning for innovasjon og fornying ioffentlig sektor (FIFOS) var å bidra til en kvalitets-orientert og mer effektiv offentlig sektor ved åbringe frem grunnleggende, nyskapende oganvendbare resultater. De siste prosjektene i pro-grammet avsluttes i 2008. Programmet har værtledsaget av aktiviteter som skal bidra til involve-ring av brukere av forskningsresultater innenforsektoren (VIOS – verdiskapende innovasjon ioffentlig sektor). Programmene har styrket forsk-ningsmiljøene i Norge innenfor helseorganisering,helseøkonomi, institusjonell endring, styring ogledelse og elektroniske informasjonssystemer.Programmet skal gjennom en evaluering med vektpå blant annet kvaliteten på forskningen, relevan-sen for hovedutfordringene i de aktuelle sektoreneog hvordan funnene er blitt benyttet i videre forsk-ning.

Erfaringene fra de eksisterende programmenemå benyttes til å gjøre nye programmer mest muligbrukerrelevante. Effektivt opptak av ny kunnskapvil være nødvendig for å håndtere de langsiktigeutfordringene i offentlig sektor, blant annet i helse-og omsorgssektoren. Regjeringen er opptatt av atforskningen for innovasjon og fornying i offentligsektor videreføres og at kunnskapsbasen for detteutvikles.

10 Statkonsult (2006): Strategier og planer for innovasjon og for-nyelse i offentlig sektor. Rapport til Norges forskningsråd

11 Effektiviseringsnettverkene er KS’ kompetansenettverk forkommunene innen de store tjenesteområdene, blant annethelse- og omsorg.


På grunn av den demografiske utviklingen vilden brede velferdspolitikken, der helse, omsorg ogtrygd utgjør hoveddelen, vokse i omfang. Forsk-ning spiller en avgjørende rolle for å utvikle nye,innovative løsninger for tjenesteytingen i disse sek-torene. Innenfor utdanningsområdet har kvalitetstått i sentrum for de fleste reformer og stortings-meldinger de siste årene. Forskning på dette feltetkan bidra til kvalitetsutvikling gjennom styrking avkunnskapsgrunnlaget for politikkutforming ogpraksis. I det følgende beskrives disse to sentraleområdene nærmere.

7.4.1 Forskning og store velferdsoppgaver i helse- og omsorgssektoren

Regjeringens mål om at gode offentlige helse- ogomsorgstjenester skal være tilgjengelige for alleinnbyggerne og de utfordringene som følger meden aldrende befolkning tilsier at forskning somadresserer disse behovene må tillegges stor vekt iårene som kommer. Helse er også et prioritertområde i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forsk-ning. Moderne medisin berøres også av utviklin-gen på de tre prioriterte teknologiområdene IKT,bioteknologi og nano-/materialteknologi.

Forskningsrådet finner at helserelatert forsk-ning totalt omfatter vel 4,5 mrd. kroner, som er16 pst. av nasjonal FoU. Universitets- og høyskole-sektor og helseforetakene står for vel halvpartenav all forskning under området.

Forskning er viktig for utviklingen av nyttmedisinsk utstyr, nye medisinske metoder, nyelegemidler og dermed nye og bedre helse- ogomsorgstjenester. For å stimulere til økt forsk-ningsaktivitet for sektoren er det etablert resultat-baserte finansieringssystemer både i helseforeta-kene og i universitets- og høyskolesektoren. Øre-merkede statlige midler tildeles på bakgrunn avdoktorgrader og publiserte artikler. I helseforeta-kene er forskning etablert som et strategisk sat-singsområde. Dette har gitt resultater i form av øktprioritering av forskning og økt forskningsaktivi-tet. De regionale helseforetakene brukte i 2006 1,5mrd. kroner, det vil si 1,9 pst. av bruttobudsjettet tilforskning. Antall rapporterte doktorgrader i helse-foretakene har økt fra 126 i 2004 til 178 i 2007. Fra2007 er også innovasjon etablert som en satsing ihelseforetakene, jf. omtale i kap 8.

Et godt utbygget helsevesen og gode befolk-nings- og helseregistre gjør Norge til et attraktivtland for klinisk og epidemiologisk forskning. Deter investert betydelige midler og kompetanse i eta-blering av nasjonale helseregistre, større befolk-ningsundersøkelser av personers helse og humane

biobanker. Dette datamaterialet gir gode mulig-heter for videre forskning. Det kan danne grunn-lag for en satsing innenfor genetisk helseforsk-ning, medisinutvikling og medisinske løsningersom i større grad enn i dag er tilpasset den enkelte.Dette må skje på en måte som ivaretar etiske hen-syn og personvernlovgivningen. Når det gjelderutnyttelsen av humane biobanker vil regjeringenutrede hvilke forutsetninger som må ivaretas foreventuell kommersialisering knyttet til dette. Deter også et potensial for økt legemiddelutprøving ogkommersialisering av bioteknologi og biofarma iNorge.12 Her vil en tilrettelegging for god infra-struktur for tidlig fase utprøving av nye medika-menter eller medisinsk-teknologiske løsningervære viktig, jf. omtale i kapittel 8. Det er altså godemuligheter for å styrke pasientrettet forskning iNorge.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenvil gi bidrag til å dekke kunnskapsbehovet i sekto-ren. Senteret ble etablert 1. januar 2004, og harblant annet ansvar for å gi systematiske kunn-skapsoversikter om forskning i helsesektoren. Sys-tematiske kunnskapsoppsummeringer vil i mangetilfeller synliggjøre områder der samfunnet harbehov for mer forskning, eksempelvis for å kunneforeta riktige prioriteringer i helsevesenet.

Det er etablert tre sentre for forskningsdrevetinnovasjon (SFI) innenfor medisin og helse ogytterligere to sentre med helse som ett av flere sat-singsområder. Forskningsmiljøer av høy interna-sjonal klasse gir grunnlag for innovasjon i norskhelse- og omsorgssektor.

I kommunehelsetjenesten er det de senereårene bygget opp en sterkere infrastruktur forpasientrettet forskning. Omsorgsforskning skaltrappes opp som en del av regjeringens Omsorgs-plan 2015. Som ledd i dette arbeidet etableres detfem regionale forsknings- og utviklingssentreinnenfor omsorgsforskning som skal bidra til ådekke kunnskapsbehovet. Det første senter foromsorgsforskning er etablert ved Høgskolen påGjøvik. I juni 2008 er det etablert fire nye regionaleFoU-sentra, ved Høgskolen i Bergen, Universiteteti Agder/Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Tromsø. Med dette harvi fått et nasjonalt og regionalt nettverk for kunn-skapsutvikling og kompetanseheving i omsorgstje-nesten. Sentrene skal knyttes til utdanningsinstitu-sjoner for blant annet helse- og sosialpersonell.Disse skal bidra til å styrke forskning og fagutvik-ling og øke mulighetene for innovasjon i den kom-

12 Jf. rapport fra Boston Consulting Group, utarbeidet på opp-drag fra Legemiddelindustriforeningen.


munale helse- og sosialtjenesten. Omsorgsforsk-ning må ses i sammenheng med annen innova-sjonsforskning og knyttes til innovasjons ogfornying i den kommunale helse- og omsorgstje-nesten.

Videre er kommunehelsetjenesten i ferd med åetablere fire allmennmedisinske forskningsenhe-ter i tilknytning til de medisinske fakultetene. Deallmennmedisinske forskningsenhetene skal blantannet legge grunnlag for ny teknologi, prioriteringav ressurser, og legge forholdene til rette forlokale, nyskapende prosjekter. Erfaringene fradisse enhetene bør systematiseres.

7.4.2 Utdanningssektoren

Et godt utbygd utdannings- og forskningssystemsom er tilgjengelig for alle og med høy kvalitet i alleledd er en av de viktigste forutsetningene for å ved-likeholde og videreutvikle den menneskelige kapi-talen i Norge. Utdanning og opplæring er også vik-tige redskaper for inkludering og sosial utjevning.

Økt kvalitet er en sentral målsetting for de tilta-kene regjeringen vil satse på i tiden fremover i til-knytning til utdanningsfeltet. Et viktig bidrag foren effektiv kvalitetsutvikling vil være å styrkekunnskapsgrunnlaget for politikkutforming, profe-sjonsutdanning og forskning. Praktikere og desom tar beslutninger på ulike nivå, må ha tilgangtil, se relevansen av og gjøre seg nytte av forsk-ningsbasert kunnskap av høy kvalitet.

Regjeringen presenterte i statsbudsjettet for2009 en strategi for utdanningsforskning for peri-oden 2008–2013. Satsingen skal være et ledd iarbeidet med å styrke den profesjonsbaserte ogpraksisnære forskningen som er relevant for helesektoren. Strategien skal være et virkemiddel for åimøtekomme behovet for bedre koordinering, pri-oritering og kvalitet innenfor utdanningsforsknin-gen.

Som et ledd i strategien er det etablert et Nasjo-nalt forum for utdanningsforsking. Forumet skalstyrke infrastrukturen på utdanningsforsknings-området og være en sentral samarbeidsarena mel-lom forskingsmiljø, praksisfelt, forvaltning og poli-tikk.

Det vil bli satt i verk et nytt langsiktig nasjonaltforskingsprogram med vekt på utdanning kalt«Utdanning 2020». Programmet skal bidra til åstyrke fagmiljø som driver med utdanningsforsk-ning – særlig innenfor samfunnsfaglig effektforsk-ning, longitudinelle studier og kvantitativ forsk-ning. Områder og tema som det til nå har vært for-sket lite på skal prioriteres. Satsingen vil trolig føretil at utdanningsforskningen i større grad blir etflerfaglig kunnskapsfelt.

For at lærere, skoleledere og skoleeiere skalkunne ta i bruk forskningsbasert kunnskap, er deavhengige av at forskningen formidles på en måtesom er forståelig, og at det er enkelt å finne frem tilrelevant forskning. De ulike brukerne i utdan-ningssektoren trenger bedre informasjon omhvem som forsker, hvor forskningen blir gjennom-

Boks 7.9 Photocure

Det norske selskapet Photocure ble børsno-tert i 2000. Selskapet ble stiftet av Radiumhos-pitalet i 1993 for å videreføre forskningen somvar utviklet ved sykehuset innenfor fotodyna-misk terapi. Selskapet har brakt to produktertil markedet for skånsom og effektiv lysbe-handling av hudkreft og blærekreft, somsammen med internasjonale partnere selgesglobalt.

Boks 7.10 Lærende skoler i praksis

Programmet Praksisrettet FoU i barnehage,grunnopplæring og lærerutdanning (Praksis-FoU) ble opprettet etter erkjennelsen av atforskningsresultatene i tradisjonell utdan-ningsforskning ofte ikke kommer praktikernetil gode. Målsettingen med dette programmeter at det skal komme frem mye nyttig kunn-skap, som kan tas i bruk i skoleog barneha-gehverdagen.

Lade-prosjektet er et godt eksempel fraPraksisFoU på et prosjekt der brukerne ertett involvert i et utdanningsforskningspro-gram. Mange lærere forteller at skolen somlærende organisasjon ikke har fungert i prak-sis. De er ofte svært alene i arbeidet, uten åvite hva kollegene har gjort i klasserommetved siden av. Forskerne erfarte at lærernetrengte hjelp til å lage modeller for hvordankunnskapsdeling kan skje. I Lade-prosjektethar forskerne tilrettelagt for at lærerne harobservert hverandre, notert eller tatt oppundervisningen på bånd eller video, og hattrefleksjonssamtaler. Da har de snakket omhva som gikk bra, og hva som kunne ha værtgjort annerledes. Både nyutdannede ogerfarne lærere har på denne måten kunnetutveksle ny kunnskap og gamle erfaringer.


ført og hvilke tema det blir forsket på. Det er ogsåbehov for bedre koordinering av den brukerret-tede forskningsformidlingen i utdanningssekto-ren. Regjeringen vil derfor vurdere å etablere etkunnskapssenter for utdanning. Det vil ha somhovedoppgave i samarbeid med andre aktører åoppsummere nasjonal og internasjonal forskningom hva som gir gode resultater og effekter i utdan-ningssystemet og spre resultater av forskning påen slik måte at ulike brukere kan se relevansen avforskningsresultatene og nyttiggjøre seg dem i sinegen praksis. I tillegg vil regjeringen ta initiativ tilsystematiske kunnskapsoversikter på viktigespørsmål som har stor relevans for utdanningssek-toren i Norge. Samtidig vil regjeringen bedre til-gangen til forskningsresultat gjennom å legge tilrette for og egenarkivering av vitenskapelige publi-kasjoner og videreføre samarbeidet med CampbellCollaboration, jf. boks 7.11.

Utdanningsforskningen er i høy grad en del avet større internasjonalt forskningsfelt. OECD spil-ler i dag en nøkkelrolle når det gjelder å stimulere

utdanningsforskning på områder som kan bidra tilen mer effektiv utdanningssektor og som bidrar tilgodt læringsutbytte for elever, lærlinger og studen-ter. Effektiv internasjonal kunnskapsdeling kanbidra til at gode løsninger som utvikles i andre landkommer norsk utdanning til gode.

Boks 7.11 Verdensomspennende forskernettverk

Campbell Collaboration er et ikke-kommersi-elt verdensomspennende forskernettverksom har som formål å summere opp og for-midle pålitelig og relevant forskning på føl-gende områder: velferd, kriminalomsorg,utdanning og barnevern. I perioden 2008–2010 ligger hovedkontoret i Norge og er lagttil nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenes-ten. (Se www.campbellcollaboration.org ).


8 Fornying i offentlig sektor gir bedre tjenester

I 2006 var 723 000 personer ansatt i offentlig sek-tor. Sektoren utgjør en betydelig del av norsk øko-nomi med ca. 30 pst. av landets sysselsatte1 og etinnkjøpsvolum på om lag 249 mrd. kroner når viser bort fra olje- og gass-virksomheten.

Regjeringen ønsker en bærekraftig og effektivoffentlig sektor preget av kvalitet og tilgjengelig-het, og som er i stand til å endre seg i takt medendrede behov. Det er ikke den enkeltes økono-miske situasjon som skal avgjøre tjenestenes kvali-tet og innhold.

Gjennom de siste 50 årene er Folketrygden ogde norske velferdsordningene bygget ut, med sær-lig vekt på utdanning, helse og omsorg. I løpet avde neste 50 årene vil imidlertid antallet alderspen-sjonister per yrkesaktiv person nesten dobles.

Dette vil påvirke pensjonsutbetalingene og utgif-tene til helse- og omsorgsektoren. Offentlig sektormå derfor klare å utnytte tilgjengelige ressurserbedre. Fornying av offentlig sektor må skje vedinnovasjon, det vil si ved at man jobber smartere,og ikke bare ved at de store oppgavene tilføres merressurser og mer arbeidskraft. Dette gjelder ikkeminst i helse- og omsorgssektoren.

For å sikre at fellesskapsløsningene fortsatt harhøy oppslutning i befolkningen, må de offentligetjenestene og rammebetingelsene for produksjo-nen av disse kontinuerlig fornyes. At folk skalkunne stole på de offentlige løsningene fordrer ensterk og effektiv offentlig sektor som sikrer velfer-den for alle. En god, innovativ offentlig forvaltningsikrer også stabile og forutsigbare rammevilkår fornæringslivet.

Figur 8.1 Andelen personer med omsorgsbehov øker.Foto: Ilja Hendel/Scanpix

1 Statistisk sentralbyrå.


Regjeringen vil derfor legge til grunn følgendeprinsipper og tiltak for å fornye offentlig sektor:– Gjennomgå insentiver for fornying i offentlig

sektor generelt, og helse- og omsorgssektorenspesielt, og om nødvendig foreslå tiltak for åforbedre disse.

– Legge til rette for økt verdiskaping basert pågode løsninger i offentlig sektor. Et eksempelfra IKT som fornyingsverktøy er økt bruk avelektronisk identifikasjon (e-id).

– Involvere innbyggerne enda mer i utvikling,gjennomføring og evaluering av offentlige tje-nester blant annet ved å gjennomføre nasjonaleinnbyggerundersøkelser og systematiskemålinger av resultatoppnåelse og ressursbruk.

– Satse særskilt på innovasjon i helse- ogomsorgstjenesten.

– Videreføre styrkingen av kommunesektorensom tjenesteyter.

– Styrke det offentlige som krevende kunde vedå gjøre det enklere å ta i bruk forsknings- ogutviklingskontrakter og øke kompetansen hosoffentlige innkjøpere.

– Gjøre tjenestemottakernes samhandling meddet offentlige enklest mulig og oppmuntre tilfornying i samfunnet generelt ved at det offent-lige tar i bruk innovative løsninger, blant annetelektronisk signatur og nye tjenester i Altinn.

Boks 8.1 Hva er offentlig sektor?

Figur 8.2 Skjematisk illustrasjon av offentlig sektor

Offentlig sektor kan skjematisk fremstilles somvist i figur 8.2.

Her er offentlig sektor inndelt i offentlig for-valtning og offentlige foretak.

Den offentlige forvaltningen omfatter ikke-markedsrettet virksomhet, som er kontrollertav offentlige myndigheter og finansiert avoffentlig midler. Den består av statsforvaltnin-gen og kommuneforvaltningen, herunder fyl-keskommunen. Forvaltningen omfatter generelladministrasjon i departementer og direktorater,forsvar, rettsvesen, undervisning og helse- ogomsorgstjenester. Kommunene og fylkeskom-munene står i dag for om lag 60 pst. av denoffentlige tjenesteproduksjonen i landet. Kom-munene har ansvar blant annet for barnehager,grunnopplæring og pleie- og omsorgstjenester.Fylkeskommunene har ansvaret blant annet forvideregående opplæring og lokal kollektivtran-sport.

Det er Stortinget som avgjør oppgaveforde-lingen mellom forvaltningsnivåene og som –gjennom lovvedtak og vedtak som gjelder finan-siering – legger rammene for kommunenes ogfylkeskommunenes virksomhet.

Offentlige foretak omfatter flere typer foretak.I spesialisthelsetjenesten er foretaksformenvalgt for å sikre mest mulig effektiv styring av etområde av særlig betydning for innbyggernesvelferd. En annen type offentlige foretak utøver ihovedsak markedsrettet virksomhet. Foreta-kene kan være direkte underlagt offentlig sty-ring eller være selvstendige juridiske enheter.Bakgrunnen for det offentliges rolle i foreta-kene kan være å sikre myndighetene mulighettil innflytelse på områder av stor samfunnsmes-sig betydning. Denne meldingen omhandler ihovedsak offentlig forvaltning og offentligeforetak som forestår produksjon av velferdstje-nester.


8.1 Drivkrefter for innovasjon i offentlig sektor

8.1.1 Offentlig sektor skal ha insentiver til fornying

OECD fremhever at både organiseringen av offent-lig sektor og metodene som offentlig sektor benyt-ter for å fremstille tjenester, har endret seg betyde-lig de siste 20 årene.2 Blant annet har den teknolo-giske utviklingen gjort det mulig for offentligsektor å samle og nyttiggjøre seg større informa-sjonsmengder og lagt grunnlag for andre måter åutføre tjenester på. En annen internasjonal tendenser at offentlig sektor i større grad bestemmer inn-holdet i tjenestene, men overlater til andre å utføredem. Styringen av offentlig sektor er også endret.Mål- og resultatstyring er blitt innført som sty-ringsprinsipp og det legges større vekt på å måleresultatoppnåelse fremfor forbruk av innsatsfakto-rer. Disse endringene sammenfaller i tid med atinnbyggerne har fått økte forventninger til tjenes-tene. Disse forventningene kan stå i motsetning tilbehovet for ikke å overskride budsjettbegrensnin-gene og medfører økte krav til fornying, fleksibili-tet og kostnadsbevissthet i offentlig sektor.

Det er mange drivkrefter for fornying og inno-vasjon i offentlig sektor.3 En drivkraft for innova-sjon i offentlig sektor er ønsket om utvikling avnye, bedre og mer effektive tjenester. Blant annetvil tjenesteutviklingen i andre land fungere som eteksempel til etterfølgelse i flere sektorer. EU leg-ger vekt på å forbedre offentlig sektor gjennomforskningsprogrammer, erfaringsutveksling, blantannet gjennom EUPAN-nettverket (EuropeanPublic Administration Network) og regelverksend-ringer. En norskutviklet tjeneste som MinSide erfor eksempel tildelt European eGovernmentAward. Regjeringen tar sikte på å videreføre delta-kelse i EU-programmer og nettverk som har til for-mål å fornye offentlig sektor.

De ansatte er en viktig kilde til innovasjon.Bruk av ansattes kunnskap har bidratt til at Norgehar velutviklede offentlige tjenester og er en forut-setning for ytterligere innovasjon i offentlig sektor.De ansatte har ofte nær kontakt med brukerne avtjenestene. Offentlig sektor vil i årene som kom-mer ha et økt behov for kompetent arbeidskraft,særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Innret-

ningen av utdannings- og kompetansepolitikken vilaltså ha betydning for offentlig sektors fornyings-evne.

Regjeringen vil at den enkelte medarbeiderskal stimuleres til stadig fornying. Det er et leder-ansvar å legge til rette for en innovasjonskultur ioffentlig sektor. God endringsledelse og endrings-kompetanse vil ikke bare kunne redusere mot-stand mot nye løsninger og endrede arbeidsruti-ner, men bidra til at de ansatte er med på å utformenye løsninger. Regjeringen har derfor nylig lagtfrem dokumentet En plattform for ledelse i staten.Her presiseres forventningene til ledere i staten ogsamtidig medarbeidernes mulighet til å bidra i for-nyingsarbeidet.

For å løse de utfordringene som offentlig sek-tor står overfor, er det nødvendig å utvikle ny kunn-skap. Forskning på hvordan virksomheter ogarbeidsmiljø bør innrettes for å fungere best muligfor brukere og medarbeidere samt brukerstyrtforskning for å finne frem til forbedrede løsningerpå spesifikke utfordringer er to eksempler påkunnskapsutvikling som kan være nødvendig for åfornye offentlig sektor. Forskning i offentlig sektorer nærmere omtalt i kapittel 7.

Regjeringen har styrket dialogen med fagbeve-gelsen om hvordan de ansattes forslag til forbe-dring best kan ivaretas og vil videreføre dettearbeidet. Det kan for eksempel være behov forsærskilte tiltak som kan understøtte medarbeider-drevet innovasjon. Regjeringen vil undersøke vil-kårene for medarbeiderdrevet innovasjon i Norgenærmere og vurdere nye tiltak for å fremme med-arbeiderdrevet innovasjon. I dette arbeidet vilregjeringen samarbeide med partene i arbeidslivetfor å bruke erfaringer fra det partssamarbeidet iNorge.

Regjeringen legger vekt på at offentlige virk-somheter skal være pålitelige leverandører av sinelovpålagte oppgaver og at virksomhetene blantannet har god økonomi- og risikostyring. Styrings-systemene må også oppmuntre til fornyelse av tje-nester og organisasjon i takt med endringer i sam-funnets og brukernes behov. Dette er ikke alltid til-felle.

Flere tiltak for å stimulere til innovasjon ioffentlige virksomheter kan være aktuelle. Premi-ering av nye løsninger kan stimulere til innovasjon.Å legge til rette for bruk av effektiviseringsgevin-ster til videreutvikling og brukerretting av tjenes-tene kan være et annet virkemiddel. Regjeringenvil i 2009 ta initiativ til en gjennomgang av insenti-ver og hindringer for fornying i offentlig sektorgenerelt og i helse- og omsorgssektoren spesielt.

2 Modernising Government: The Way Forward (2005), OECD3 Thomas Halvorsen, Johan Hauknes, Ian Miles og Rannveig

Røste, On the differences between public and private sector inn-ovation, Publin Report No. D9, NIFU STEP and the Publinconsortium 2005 – 2006


8.1.2 Resultatorientering og brukermedvirkning er sporer til innovasjon

Tilbakemeldinger fra brukerne om hvordan en tje-neste fungerer kan være et viktig bidrag til forny-ing. Utviklingen av offentlige IKT-tjenester somAltinn gjennom løpende dialog med brukerne er eteksempel på dette. Innovasjon skjer også som etresultat av offentlige innkjøp av nye produkter ogtjenester. Samarbeid mellom private og offentligevirksomheter kan føre til læring og kunnskapsopp-bygging. I kommunesektoren legger rammefinan-sieringsprinsippet til rette for innovasjon og bru-kerretting ved at lokale ønsker og behov kan tashensyn til ved utvikling av tjenestene.

Hvis den generelle insentivstrukturen er til-fredsstillende, blir styringsdialogen trolig mestinnovasjonsfremmende dersom man lar virksom-hetene selv finne de mest egnede virkemidlene forde resultater som skal oppnås.

Systematiske målinger av resultatoppnåelse vilforenkle budsjettarbeidet ved at sammenhengenmellom virkemidler, ressursinnsats og resultatopp-nåelse blir tydeligere. I de senere årene er detpublisert statistikk over tjenesteproduksjon ogutgifter i offentlig sektor. Fra og med 2001 har allekommuner og fylkeskommuner innrapportert sty-ringsinformasjon til KOSTRA (kommune-stat-rap-portering) som publiseres av Statistisk sentral-byrå. KOSTRA har forenklet rapporteringen frakommunesektoren til staten ved at data bare rap-porteres én gang, og deretter kan brukes til ulikeformål. Statistikken i KOSTRA gir grunnlag foranalyse, planlegging og styring, og gir nyttig infor-masjon for å vurdere om nasjonale mål oppnås.KOSTRA gir kommunene et sammenlignbart tall-grunnlag, noe som har gitt nye muligheter for åjobbe med tjenesteutvikling i nettverk.

For statlig sektor lanserte regjeringen i okto-ber 2007 StatRes som drives av Statistisk sentral-byrå. StatRes skal bidra til større åpenhet om stat-lig tjenesteyting, gi bedre grunnlag for analyser ogstørre vektlegging av resultater og ressursbruk.Regjeringen vil videreutvikle StatRes og KOSTRA.I tillegg skal det arbeides videre med å forbedresektorvise rapporteringssystemer, blant annet forde regionale helseforetakene.

Boks 8.2 Ansatte som pådrivere

Kvalitetskommuneprogrammet er et samar-beid mellom staten, kommunesektoren ogarbeidstakerorganisasjonene om kvalitetsfor-bedring i kommunesektoren. Programmetretter seg mot pleie- og omsorgssektoren ogoppvekstsektoren (skole og barnehage).Arbeidet startet opp i 2007, og i juni 2008 vardet 124 deltakende kommuner i programmet.Arbeidet konsentreres om kvalitetsforbe-drende tiltak i møtet mellom ansatt og innbyg-ger og tiltak for å redusere sykefravær. Tiltakfor å redusere uønsket deltid skal også inn-lemmes i programmet. Det forutsettes atgjennomføringen av tiltakene skjer i et lokalttrepartssamarbeid, det vil si at folkevalgte,kommunal ledelse og ansattes organisasjo-ner er representerte i prosjektstyringen. Dekvalitetsforbedrende tiltakene i møtet medinnbyggerne tar utgangspunkt i at god tjenes-tekvalitet realiseres i selve overleveringsøye-blikket. Å bli møtt med respekt, høflighet ogtatt på alvor er viktig for kvaliteten i dettemøtet. Mange deltakerkommuner har ogsåutformet slike tiltak i håp om at økt medarbei-dertilfredshet skal bidra positivt på tjenes-tekvaliteten. Erfaringer i programmet tilsierat forankring hos alle tre parter er svært vik-tig for å få til et felles løft for å redusere syke-fraværet. Et godt arbeidsmiljø er viktig, mendet er i tillegg nødvendig med forventningerom tilstedeværelse. Da må det tilretteleggesfor en inkluderende arbeidskultur, hvor sykeogså kan få være på jobb.

Boks 8.3 Pasienterfaringsundersøkelser på www.frittsykehusvalg.no

Formålet med de nasjonale kvalitetsindikato-rene i helse- og omsorgssektoren er å gi publi-kum og brukerne, helsepersonell og ledereinformasjon om kvaliteten på tjenestetilbudet ienkelte områder av spesialisthelsetjenesten.Pasienterfaringsundersøkelsen utgjør en vik-tig del av indikatorene.

Frittsykehusvalg.no er en informasjonstje-neste som ble etablert i 2003. Tjenesten skaltilby pasienter, pårørende og helsepersonelloppdatert og kvalitetssikret informasjon somer relevant for pasientens valg av sykehus.Dette omfatter blant annet informasjon omventetider til behandling, nasjonale kvalitets-indikatorer, informasjon om antall prosedy-rer som er utført ved institusjonen og resulta-ter fra brukererfaringsundersøkelser.


Internasjonale undersøkelser tyder på at inn-byggernes forventninger til offentlige tjenester erstigende. Innbyggerne forventer både bedre kvali-tet på tjenestene og tjenester som er bedre tilpas-set den enkelte. Ikke alle forventninger kan innfris,men det å arbeide for å møte dem er både én driv-kraft for fornying av offentlig sektor og en nødven-dighet for å opprettholde offentlig sektors legitimi-tet.

For å øke graden av medvirkning, vil regjerin-gen etablere virtuelle møteplasser, der bedrifter,organisasjoner og enkeltmennesker kan kommemed forslag og innspill. Kommunene er i nærkon-takt med innbyggerne og det er derfor særlig vik-tig at disse spiller på lag med innbyggerne for åutvikle gode tjenester. Regjeringen vil gjennomførenasjonale innbyggerundersøkelser for de flesteoffentlige tjenester og resultatene skal være til-gjengelig for alle. Disse undersøkelsene er et til-legg til kommunenes egne tilfredshetsundersøkel-ser på virksomhetsnivå og publisering av resultaterpå KS sin nettportal bedrekommune.no. Regjerin-gen vil videre utarbeide en veileder i brukerrettingog brukermedvirkning som skal styrke etatenesog de ansattes kunnskaper og muligheter til å for-nye tjenestene, øke kvaliteten og skape innovasjo-ner basert på innbyggernes forventninger, ønskerog innspill. Veilederen skal være basert på godeerfaringer fra Norge og EU-land.

Innbyggerne og brukere av offentlige tjenesterskal involveres dypere i utvikling, leveranser ogevaluering av offentlige tjenester. Slik medvirkninghar positive demokratiske sider ved at det sikrereierskap hos brukerne og bidrar til bedre legitimi-tet for tjenestene. Det at mennesker med ulik erfa-ringsbakgrunn slipper til i idéskapingen, gir ogsåimpulser til innovasjoner i de offentlige tjenestene.Regjeringen vil oppfordre etater og offentlige tje-nesteytere til å sikre slik medvirkning gjennomaktiv dialog med innbyggerne.

8.1.3 Ønsket om enklere samhandling med offentlig sektor bidrar til nye løsninger

Innbyggerne har i en rekke sammenhenger behovfor kontakt med offentlig sektor. Noen tjenester vilha personlig kontakt, for eksempel mange helse-og omsorgstjenester. Andre ganger består tjenes-ten av en transaksjon med det offentlige for eksem-pel ved å søke om barnehageplass, betale skatteller få et helsetrygdekort. Regjeringens mål er atslik kontakt skal foregå så effektivt og enkelt sommulig – slik at innbyggerne får utført det de skalmed minst mulig bryderi. Her ligger det et ubruktpotensial som må utnyttes.

Målet St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informa-sjonssamfunn for alle er at offentlig sektor skal tilbyhelhetlige og gode elektroniske selvbetjeningslø-singer på områder hvor dette er hensiktsmessig.Disse løsningene skal samles i en individuelt tilpas-set internettportal – Minside på www.norge.no.Gjennom Minside har alle innbyggere fått enskreddersydd side. Det er et mål at alle skal finnefrem til tjenestene som de trenger uten å måtte haforkunnskaper om hvilken offentlig etat som haransvaret for tjenesten. Portalen ble lansert idesember 2006 og har nå 330 000 brukere. Bruker-undersøkelser viser at innbyggerne ønsker at Min-side skal inkludere flere tjenester, blant annet frahelse- og omsorgssektoren. Regjeringen leggervekt på å videreutvikle Minside i tråd med disse

Boks 8.4 Innbyggerne skal få det enklere

Offentlige tjenester skal være lett tilgjenge-lige. Det er flere eksempler på at brukerneshverdag blir enklere når det offentlige gjørting på nye måter.– Regjeringen har fjernet kravet om tryg-

dens forhåndsgodkjenning ved refusjons-berettiget tannbehandling hos tannlege.Dermed slipper pasientene først å måttebetale full pris hos tannlegen og så gå til etNAV-kontor for å få refusjon. I stedet viltannlegen få et direkteoppgjør. Det sparerbåde pasienter, tannleger og offentlig sek-tor for unødvendig arbeid.

– Det skal innføres elektroniske reseptersom skal erstatte dagens ordning medpapirresepter. E-resept vil gi rask og enkelformidling av informasjon mellom pri-mær- og spesialisthelsetjenesten, apote-kene og Legemiddelverket. Målet er80 pst. elektroniske resepter innen 2011.

– Legene blir pålagt å sende elektroniskelegeregninger, sykemeldinger og legeer-klæringer til Arbeids- og velferdsetaten.Dette gir raskere saksbehandling og mereffektiv ressursbruk. Målet er at elektro-niske løsninger også skal innføres forandre yrkesgrupper som yter helsetjenes-ter med refusjon fra folketrygden.

– Morild-prosjektet – www.morild.org – eret interaktivt nettsted for barn og ungemed problemer knyttet til foreldres psy-kiske sykdom og rusmiddelavhengighet.Barna møter fagpersoner på en nett-sik-ker, kryptert løsning.


signalene. Tilsvarende har næringslivet fått sin inn-rapporteringsportal gjennom Altinn, som ble lan-sert i 2004. I 2007 var det 387 000 foretak og bedrif-ter som rapporterte via Altinn, og den hadde over2 millioner unike brukere. Altinn sine tjenester fårstadig økt utbredelse. En forutsetning for å få dettetil, er at det blir laget en sikkerhetsløsning som iva-retar nødvendige hensyn til personvern og datasik-kerhet.

IKT er et virkemiddel for fornying av offentligsektor. Regjeringen vil derfor legge til rette for atoffentlige virksomheter, som biblioteker, kommu-nale servicekontor og NAV-kontor, kan tilby til-gang til offentlige tjenester på nett. Regjeringenønsker også at flest mulig kommuner skal ha minstett sted der folk uten egen PC kan få hjelp til åbruke elektroniske tjenester.

8.1.4 Bedre kommuneøkonomi gir rom for bedre fellesskapsløsninger

Fornying av fellesskapsløsninger vil for en stor delskje lokalt i kommunesektoren, ettersom det erher ansvaret for å løse de store samfunnsoppga-vene innenfor oppvekst, kunnskap og omsorg lig-ger. Innbyggerne etterspør kommunale tjenesterav høy kvalitet, tilpasset enkeltmenneskets oglokalmiljøets behov. Samtidig opplever kommune-sektoren demografiske endringer som gir utfor-dringer i å opprettholde tjenestetilbudet og rekrut-tere kvalifisert arbeidskraft. For å kunne møtedagens og morgendagens utfordringer og innehaet godt omdømme, må kommunene være omstil-lingsdyktige og innovative. Det økte økonomiskehandlingsrommet som regjeringen har gitt kom-munene, forplikter til etisk drift, god økonomisty-ring, effektivitet og god arbeidsgiverpolitikk.

Kommunene og fylkeskommunene har selvhovedansvaret for egen omstilling og fornying.Kommunene har en samfunnsutviklerrolle derhele lokalsamfunnet – innbyggere, organisasjonerog næringsliv – er oppdragsgivere. Regjeringenbistår i dette arbeidet, og vil i den forbindelse leggespesielt vekt på kvalitetsutvikling i tjenestene oghelhetlig styring og utvikling i den enkelte kom-mune. Fornyingsarbeidet bør ha et klart innbyg-gerperspektiv, høy etisk standard, miljøbevissthetog en offensiv arbeidsgiverpolitikk med vekt pålavt sykefravær, lite uønsket deltid og en bevisstrekrutteringspolitikk.

Regjeringen legger vekt på styrket samhand-ling med frivillig sektor som ledd i kommunensarbeid med å utvikle lokalsamfunnet. Kommunal

forvaltning og tjenesteproduksjon påvirker ram-mevilkårene til det lokale næringslivet. Fornyingav kommunale tjenester må derfor også legge vektpå forvaltning og serviceproduksjon overfornæringslivet. Et godt næringsutviklingsarbeid kre-ver kommuner som tilretteleggere for næringsak-tivitet og setter næringsutvikling og entreprenør-skap på den kommunale dagsorden. Flere kommu-ner med lavt folketall har i utgangspunktetspesielle utfordringer både når det gjelder det ordi-nære tjenestetilbudet, og i arbeidet med nærings-og samfunnsutvikling. Regjeringen vil satse på til-tak som styrker kommunenes kompetanse innen-for næringsutvikling og som stimulerer til inter-kommunalt samarbeid, nettverksbygging og erfa-ringsutveksling. Ulike former for samarbeid kanbidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ermulig innenfor kommunens budsjettrammer.

Boks 8.5 Åpne standarder bidrar til innovasjon i offentlig sektor

Regjeringen arbeider for at IKT-løsningene ioffentlig sektor i større grad skal basere segpå økt bruk av såkalte åpne standarder. Slikestandarder legger til rette for at ulike IKT-løs-ninger kan fungere sammen, selv om de kanvære laget av ulike leverandører. Dette mot-virker at virksomheter bindes opp til løsnin-ger fra én leverandør, og stimulerer til kon-kurranse mellom aktørene. En annen viktigeffekt ved åpne standarder er at de gjør detenklere for forvaltningen å lage nye bruker-tjenester som baserer seg på informasjon ogtjenester fra flere ulike etater og kommuner.Dermed oppstår det muligheter for bådeintern effektivisering og bedre tjenestetilbudtil brukerne.

Regjeringen har satt i gang et langsiktigarbeid med å fastsette retningslinjer angå-ende standarder som skal legges til grunn iforvaltningen. Slike forvaltningsstandarderpå IKT-området blir samlet i en såkalt referan-sekatalog. Første versjon av Referansekatalo-gen ble publisert i desember 2007, og omfat-ter anbefalinger og obligatoriske krav ombruk av standarder i forbindelse med publise-ring av dokumenter på offentlige internettsi-der.


8.1.5 Hindringer skal bygges ned

Regjeringens mål er bedre helse, omsorg og vel-ferd gjennom bedre og effektive løsninger forenkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner.NAV-reformen og pensjonsreformen er eksemplerpå store reformer som er satt i gang. I tillegg leg-ger regjeringen stor vekt på å videreutvikle Altinnog Norsk Helsenett.

Disse reformene vil gi merkbare forbedringer,men reformene viser også at det er utfordringerknyttet til integrering av forskjellige organisasjons-former og tekniske løsninger. Regjeringen vilarbeide for å fjerne hindringer for innovasjon ioffentlig sektor, uansett om de er av organisato-risk, lovmessig eller teknisk art – såfremt det ikkegår på bekostning av andre samfunnshensyn. EtEU-prosjekt4 antyder at innovasjon i offentlig sek-

tor blant annet vanskeliggjøres av mangel på dialogog læring innad i og mellom virksomhetene. Hos-piteringsordninger og systematiske opplæringstil-tak anbefales for å bøte på dette. En annen hind-ring er IKT-systemer som ikke er innrettet på enmåte som legger til rette for effektiv samhandling.Regjeringen har i den forbindelse vedtatt en over-ordnet politikk for bruk av åpne IKT-standarder ogopprettet et standardiseringsråd med forslag til enreferansekatalog over IKT-standarder til bruk ioffentlig sektor. Dette arbeidet skal videreføres.Opprettelsen av Direktoratet for forvaltning ogIKT 1. januar 2008 har til hensikt å legge til rette forat offentlige virksomheter kan arbeide brukerret-tet og på tvers av organisasjonsgrenser. Direktora-tet for forvaltning og IKT vil på sine hjemmesiderpublisere en oversikt over aktuelle fornyingsvirke-midler som idékilde og bevisstgjøring for fornyingav offentlig sektor.

Regjeringen ønsker bedre elektronisk sam-handling i kommunene, og mellom kommunal sek-tor og staten. Det er viktig å legge til rette fordeling av offentlige IKT-tjenester. Det vil kunne gigevinster for brukerne, og også for det offentligegjennom gjenbruk av løsninger på tvers av sekto-rene. Bruk av fri programvare i offentlige løsnin-ger er et virkemiddel som kan bidra til større gradav innovasjon ved at alle interessenter vil kunnebidra til å videreutvikle løsningene.

8.1.6 Gode offentlige tjenester skal eksporteres

Regjeringen bruker store ressurser på å utvikleinnovative tjenester. Dette kan gjøre dem etter-spurt også i andre land som står overfor beslek-tede utfordringer. Altinn er et eksempel på en nor-skutviklet offentlig tjeneste som nyter stor interna-sjonal respekt og interesse. Slike offentligeløsninger bør kommersialiseres. Regjeringen vilgjennomgå ordningene for å eksportere gode løs-ninger utviklet i offentlig sektor og kartlegge even-tuelle hindringer. Kommersialisering av produkterog tjenester med utspring i helse- og omsorgssek-toren er omtalt særskilt nedenfor.

Boks 8.6 Deltakelse i strategiske EU-satsinger skal gi bedre IKT-tjenester for

innbyggerne

IKT-delen av EUs rammeprogram for konkur-ranseevne og innovasjon (CIP) skal legge tilrette for nye IKT-satsinger og stimulere tilbredere anvendelse av IKT blant innbyggere,næringsliv og myndigheter. Programmet leg-ger særlig vekt på finansiering av større pilot-prosjekter med sikte på utvikling av paneuro-peiske elektroniske løsninger. I alt 730 mil-lioner euro skal anvendes på IKT iprogramperioden 2007–2013.

Gjennom deltakelse i programmet ønskerRegjeringen blant annet å få til en mer strate-gisk tilnærming til IKT- og innovasjon. PåIKT-området ligger Norge langt fremme, meden rekke gode offentlige og private IKT-løs-ninger. På flere områder av IKT-politikken serEU til Norge, blant annet innenfor områdeneeHelse og eGovernment. Til nå har utlysnin-gen vært knyttet til offentlige elektroniskeinnkjøp, elektronisk identifikasjon, og elektro-niske tjenester innenfor helsesektoren. Norgeer blant annet tildelt lederrollen for et storska-laprosjekt som skal gjøre det enklere foroffentlig sektor i alle europeiske land å gjøreinnkjøp på tvers av landegrensene. 4 Innovation in the Public Sector, Summary and policy recom-

mendations, Publin Report No. D24, NIFU STEP and thePublin consortium 2005 – 2006


8.2 Helse- og omsorgssektoren skal prioriteres

8.2.1 Det er behov for innovasjon i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren har i dag ca. 263 000årsverk. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i2007 i alt ble brukt 203 mrd. kroner på helse5, hvordet offentlige sto for om lag 84 pst. av de samledeutgiftene. Dette utgjør i underkant av 9 pst. av BNP.I en så stor sektor vil innovasjon kunne medførebetydelig tjenesteforbedring og store innsparinger.Helse- og omsorgssektoren står videre overforbetydelige utfordringer i årene som kommer. Frarundt 2020 vil en økende andel eldre i befolknin-gen føre til en sterk vekst i behovet for helse- ogomsorgstjenester, både fra spesialisthelsetjenestenog fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.Blant annet vil gruppen eldre over 80 år med antattbehov for omfattende helse- og omsorgstjenesterfordobles fra 2020 til 2050. Det forventes ikke til-svarende vekst i tallet på potensielle frivilligeomsorgsytere, herunder den familiebaserteomsorgen, som i dag er anslått på å være på stør-relse med den kommunale omsorgstjenesten.

Det blir med andre ord en utfordring å møtesektorens behov for arbeidskraft og fagpersonell, ien takt som veier opp for at den samlede arbeids-

styrken ventes å vokse mindre i årene som kom-mer. I perioden frem til 2030 ventes et fall i denårlige veksten i arbeidsstyrken fra 17 000 personeri utgangsåret 2005 til om lag 5000 personer i 2030,jf. figur 8.4. Omfanget av innvandring vil ha storbetydning for faktisk vekst.

SSB har beregnet at arbeidskraftsbehovet ihelse- og omsorgssektoren kan øke med om lag54 000 årsverk frem mot 2030, og om lag 130 000årsverk frem mot 2050. Dette gir en vekst på120 pst. frem mot 2050. Fremskrivninger viser atlønnskostnadene i helse- og omsorgssektoren kanøke fra 3,1 pst. av brutto nasjonalprodukt i 2005 til3,8 pst. i 2025 og 6,1 pst. i 2050. Beregningene for-utsetter konstant standard på tjenestene, konstantfamilieomsorg og at perioden med nedsatt funk-sjonsevne på slutten av livet forblir uendret. Der-som innsatsen fra familie eller frivillige reduseres,kan behovet for personell bli høyere enn anslått.St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheterog mening beskriver knapphet på omsorgsyteresom en av fremtidens fem viktigste omsorgsutfor-dringer.

8.2.2 Nye løsninger for å styrke samhandling

Behandlingskjeden kjennetegnes i dag ikke alltidav den samhandlingen som er nødvendig for åmøte helse- og omsorgstjenestens utfordringer.Mange steder kommuniserer for eksempel dekommunale tjenestene med sine viktigste samar-beidspartnere (fastlege og sykehus) via brev ogtelefon. Utfordringene må blant annet møtes gjen-nom økt elektronisk samhandling, økt vekt på hen-siktsmessig organisering og etablering av nyemedisin-tekniske løsninger som fremmer forbe-drede behandlingskjeder. Regjeringen har startetarbeidet med en samhandlingsreform i helsesekto-ren for å kunne gi pasientene et bedre og mer hel-hetlig helsetilbud. Et viktig virkemiddel for åunderstøtte elektronisk samhandling i helsetjenes-ten er strategiplanen Samspill 2.0 Nasjonal strategifor elektronisk samhandling i helse- og omsorgssekto-ren 2008–2013.

Fremtidens helse- og omsorgstjenester må istørre grad gis der brukerne bor og i samarbeidmed brukerne. Dette stiller økte krav til informa-sjonssystemene og mobile tjenester. Ny helse- ogomsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester,mobile helsetjenester (mobil røntgen i sykehjem,mobile laboratorietjenester) og smarthusløsnin-ger, vil inngå som en integrert del av helse- ogomsorgstilbudet. Nye tekniske og organisatoriskeløsninger vil kunne gjøre samhandlingen enklereog kan også bidra til redusert arbeidsbelastning og5 Helse- og omsorgsdepartementet, St. prp. nr. 1 (2008-2009)

Boks 8.7 Automatisk prøveanalyse ved Akershus universitetssykehus

Nye Akershus Universitetssykehus har sommål å skape et av de mest driftsikre ogmoderne sykehusene i Europa. Alle laboratori-ene er slått sammen til ett laboratoriemedi-sinsk senter. Dette inngår i et nytt integrertlaboratoriedatasystem der sykehusansatte ogsykehusets samarbeidspartnere i primær- ogkommunehelsetjenesten kan legge inn oghente ut brukerdata uten om å gå veien ompapirskjemaer. I selve laboratoriet mottas alleprøvene på ett sted og distribueres helautoma-tisk til de rette analyseapparatene ved hjelp avet strekkodesystem. Automatiseringen gjør atprøvetaking og analyse går raskere, hever ana-lysekvaliteten, reduserer rutinepregede oppga-ver og legger til rette for at personalet kan kon-sentrere seg om andre krevende oppgaver.


bedre utnyttelsen av både arbeidskapasiteten ihelse- og omsorgssektoren og kostbart medisinskutstyr.

8.2.3 Nye løsninger i omsorgssektoren

Regjeringens hovedstrategi for å møte fremtidensomsorgsutfordringer er å utnytte de nærmesteårene med små demografiske endringer til engradvis utbygging av tjenestetilbudet, og til å forbe-rede den raske veksten i omsorgsbehov som erventet.

I omsorgssektoren snakkes det ofte om viktig-heten av å fremskaffe tilstrekkelig antall årsverkeller personell. Denne utfordringen vil forbli stor.Det arbeidet som den enkelte omsorgsarbeiderkan utføre, er imidlertid ikke gitt. Gjennom forsk-ning og innovasjon kan innsatsen rekke lenger.Sektoren er i dag blant annet kjennetegnet av liteforskning og et lavt utdanningsnivå. Nye metoderog hjelpemidler kan derfor bidra både til at denomsorgstrengende mottar bedre tjenester, og til atomsorgsarbeideren kan ha gleden av å stå i jobblenger – og gi mer og bedre omsorg. En forutset-ning er at de nye metodene og hjelpemidlene fak-tisk tas i bruk.

I statsbudsjettet for 2009 har regjeringen fore-slått en øremerket satsing på forsknings- og utvi-klingskontrakter til virksomheter i omsorgssekto-

ren, for å bidra til at ressursene i sektoren gir mestmulig omsorg per krone.

Det er nødvendig med langsiktighet for å for-nye omsorgssektoren. Regjeringen vil derfor sup-plere løpende politikkutforming med å nedsette etoffentlig utvalg med mandat å utrede innovasjon iomsorgssektoren. Et slikt offentlig utvalg er enegnet ramme for å gjennomføre faglige utrednin-ger av blant annet:– Organisasjonsutvikling og ledelsesformer som

kan legge til rette for økt innovasjon og bedretjenester i omsorgssektoren.

– Opplærings- og kompetansetiltak som kanlegge til rette for økt innovasjon i omsorgssek-toren og sette den i stand til å møte fremtidigebrukeres behov.

– Forsknings- og utviklingsutfordringer iomsorgssektoren, blant annet når det gjelderteknologi, bygningsmessige løsninger oglogistikk, og hvordan disse kan møtes.

– Hvilke samfunnsmessige utfordringer som børløses for å møte fremtidens knapphet påomsorgsytere og kunne gi gode tjenestetilbudfor en større andel innbyggere på en mereffektiv måte.

– Hvordan samhandling mellom omsorgssekto-ren og spesialisthelsetjenesten og legetjenes-ten kan styrkes gjennom innovasjon.

Figur 8.3 Utvikling i befolkningen fordelt på utvalgte aldersgrupper, 2009–2060. Indeksert: 2009=100. MiddelalternativetKilde: Statistisk sentralbyrå.

0,0

100,0

150,0

200,0

250,0

20

13

20

14

20

15

20

16

20

09

20

10

20

11

20

12

20

17

20

18

20

19

20

20

20

21

20

22

20

23

20

24

20

25

20

26

20

27

20

28

20

29

20

30

20

31

20

32

20

33

20

34

20

35

20

36

20

37

20

38

20

39

20

40

20

41

20

42

20

43

20

44

20

45

20

46

20

47

20

48

20

49

20

50

20

51

20

52

20

53

20

54

20

55

20

56

20

57

20

58

20

59

20

60

0-5 år

6-15 år

16-19 år

20-66 år

67 år ogeldre


– Nye måter å mobilisere og samhandle medfamilie, lokalsamfunn og frivillig sektor.

Utvalget bør blant annet få i oppgave å utformehvordan fremtidens sykehjem og morgendagenshjemmetjenester bør se ut, og foreslå ordningersom gjør det lettere for familie og frivillige å stå ikrevende omsorgsoppgaver for familiemedlem-mer eller andre de står nær.

Utvalget skal være sammensatt på en slik måteat det kan se på omsorgssektoren med nye øyne,med representanter fra næringsliv, fagmiljøer ogmed utviklingsorienterte representanter fra kom-munesektoren, omsorgstjenesten og brukerne avden.

Utvalgets arbeid vil understøtte arbeidet med ågjennomføre Omsorgsplan 2015 og utdype og sup-plere den generelle gjennomgangen av insentiverfor fornying i offentlig sektor.

Figur 8.4 Årlig vekst i arbeidsstyrken, 2005 – 2030. MiddelalternativetKilde: Statistisk sentralbyrå.

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

16 000

18 000

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

20

10

20

11

20

12

20

13

20

14

20

15

20

16

20

17

20

18

20

19

20

20

20

21

20

22

20

23

20

24

20

25

20

26

20

27

20

28

20

29

20

30

Boks 8.8 Mobile helsetjenester

I samarbeid med Oslo kommune har Ullevåluniversitetssykehus hatt et prosjekt på Mobilrøntgen, hvor man tilbyr røntgentjenesten tilpasientene på sykehjemmene i Oslo gjennomdigitalt mobilt røntgenutstyr i stedet for atpasientene fraktes til sykehuset for røntgen.Siden en første oppstart i 2004 er det gjen-nomført over 2000 pasientundersøkelser somviser at undersøkelsen holder kvalitetsmes-sige mål, tjenesten er bedre for pasientene ogbilligere for samfunnet.

Boks 8.9 Samarbeid mellom førstelinje og spesialisthelsetjeneste i Kristiansand

Kristiansand kommune og Sørlandet sykehusHFs samarbeid for å legge til rette for såkaltekombinasjonsansettelser der ansatte jobberbåde på sykehus og i de kommunale tjenes-tene er et eksempel på at også innovativ orga-nisering av arbeidet kan bidra til bedre sam-handling.


8.2.4 Innovasjon skal gi bedre løsninger og skape verdier

Økt innovasjonsevne i helse- og omsorgssektorengir verdiskaping gjennom bedre løsninger for pasi-entene og bedre ressursutnyttelse. I mange tilfel-ler vil økt innovasjonsevne i sektoren samtidig giøkt privat verdiskaping.

Forskning og innovasjon i samarbeid mednæringslivet er en av fremgangsmåtene som helse-og omsorgssektoren bør ta i bruk for å utvikle etpasienttilbud som gir bedre kvalitet i behandlin-gen, økt effektivitet og bedre velferd. Det er ingenmotsetning mellom å ruste opp helse- og omsorgs-sektoren for de kommende utfordringene og å tabest mulig vare på verdiskapingspotensialet. Inno-vasjon i helse- og omsorgssektoren forutsetterblant annet behovskartlegging, forskning, utvik-ling og testing av produkter og tjenester. Erfarin-ger fra Norge og andre land tyder på at utvikling avnye varer og tjenester i helse- og omsorgssektorenhar best forutsetninger for å lykkes når utviklingenskjer i et samspill mellom offentlig sektor, FOU-miljøer og næringslivet nasjonalt og internasjonalt.Innovasjon forutsetter også at bl.a. kommuner oghelseforetak blir informert om vellykkede pilotpro-sjekter og kan nyttiggjøre seg av erfaringene.

Flere virksomheter har utformet og iverksatttiltak for å styrke egen innovasjonsevne. SørlandetSykehus HF har etablert innovasjonsutvalg, inno-vasjonsnettverk og innovasjonspriser. Ullevål uni-versitetssykehus har etablert en «Idépoliklinikk»,hvor formålet er å bidra til at ideer som oppstår iforskning og klinikk kommer pasienter og samfun-net til nytte. Poliklinikken er organisert som enordinær poliklinikk med utredning, behandling ogoppfølging av innovasjonsideer. Regjeringen viloppmuntre til flere slike tiltak som setter fokus påbetydningen av innovasjon i sektoren. Regjerin-gens gjennomgang av insentiver for fornying avoffentlig sektor vil omfatte helseforetakene.

Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjoni helsesektoren, InnoMed, er etablert for å støttebehovsdrevet innovasjon. Nettverket skal etableremøteplasser mellom helsepersonell, bedrifter,forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet.InnoMed skal også bistå med å kartlegge behov ogfinne riktige partnere for videre prosjektutvikling ien tidlig utviklingsfase.

Kommersialiseringsenheter og teknologiover-føringskontorer (TTO-er) ved universitetene, høy-skolene, forskningsinstituttene og helseforetakenebidrar til innovasjon, patentering og kommersiali-sering av medisinsk forskning. Kommersialise-

Figur 8.5 Sysselsettingsbehovet i omsorgssektoren (2003 – 2050) ved middelalternativet i befolknings-fremskrivningen, målt i antall årsverkKilder: Statistisk sentralbyrå (Økonomiske analyser 4/2006) og Helse- og omsorgsdepartementet (St.meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening.

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

2003

2005

2007

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049


ringsenhetene og TTO-ene formidler lisenser, sti-mulerer til bedriftsetableringer og er kilde tilknoppskyting fra offentlig sektor. Det er ønskeligat helse- og omsorgssektoren og universitets- oghøyskolesektorens ressurser på dette er godt sam-ordnet.

Selskaper som Photocure, Alertis og Sim Sur-gery er eksempler på virksomheter som harutspring i offentlig sektor. Dette viser at kunnskaputviklet i offentlig sektor kan kommersialiseres oggi grobunn for bedrifter. Som en drivkraft for verdi-skaping og innovasjon innenfor kreftområdet, erdet tatt initiativ til etablering av en næringsklynge,Oslo Cancer Cluster. Dette fikk i 2007 status somNorwegian Centre of Expertise. Regjeringen leg-ger vekt på at denne type miljøer har gode ramme-betingelser.

En flaskehals for utviklingsarbeidet er kliniskeutprøvingsenheter for nye legemidler. Kliniske

utprøvingsenheter bidrar til at kunnskap og inves-teringer i medisinsk grunnforskning overføres tilpraktisk medisin og utvikling av ny diagnostikk ogbehandling til nytte for pasientene. De kliniskeutprøvingsenhetene i tilknytning til RikshospitaletHF og Helse Bergen HF har i dag for liten kapasi-tet. Regjeringen tar sikte på å styrke disse enhe-tene for å understøtte en opprusting av innova-sjonsevnen i sektoren.

Regjeringens mål om økt innovasjon i helsesek-toren er forankret i flere strategier og planer.6

Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- oghandelsdepartementet lanserte i 2007 en femårigsatsing på behovsdrevet innovasjon og næringsut-vikling i helsesektoren. Strategien legger særligvekt på utvikling av nye og innovative løsningerinnenfor områdene IKT og medisin-teknisk utstyr ispesialisthelsetjenesten. Satsingen skal gjennom-føres i samarbeid mellom de regionale helseforeta-kene og virkemiddelapparatet. Det ble i 2008 inn-gått en samarbeidsavtale mellom de regionale hel-seforetakene, Innovasjon Norge, Innomed ogNorges forskningsråd om oppfølging av satsingen.De regionale helseforetakene har utviklet en felleshandlingsplan for å konkretisere oppfølging av

Boks 8.10 Telemedisin

Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø erinternasjonalt anerkjent for utvikling av inno-vative telemedisinske løsninger. Radiologi erden eldste telemedisinske tjenesten. Bruks-området for teleradiologi er gransking av bil-der, oppfølging av pasienter på forskjelligesykehus, vaktordninger for radiologer og «nyvurdering» (second opinon); spesielt vedakutte skader.

Tjenesten innebærer at man kan få spesia-lisert radiologisk hjelp til lokal oppfølging avpasienter. Teleradiologi kan gi bedre adminis-trering av pasienter og færre pasientoverfø-ringer til sykehus, samt reduserte reisekost-nader. I tillegg kan perifere og små sykehu-senheter opprettholdes ved at radiologmangelavhjelpes.

Eldrebølgen, samt økning i diabetes, kols,nyresvikt og andre store sykdomsgrupperøker etterspørsel etter telemedisinske tjenes-ter for samhandling mellom hjem og sykehus.Nasjonalt senter for telemedisin har sammenmed ulike norske partnere utviklet en proto-type som kalles «Min Helsestasjon». Denneprototypen testes ut som tjeneste mellomkols- og diabetespasienter og Universitets-sykehuset i Nord-Norge (UNN). Erfaringenefra prosjektet viser et stort innovasjonspoten-sial for utvikling av den fremtidige helsetje-nesten i Norge.

6 Soria Moria-erklæringen, Nasjonal helseplan (2007-2010),Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20 (2004-2005) og Helse-og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006).

Boks 8.11 Helse- og omsorgssektoren er et stort og voksende marked

Det norske helsemarkedet utgjør ca. 0,4 pst.av verdensmarkedet som vokser med ca.7 pst. årlig. Norsk helseindustri omfatter noenfå store og hundre små og mellomstorebedrifter. De store bedrifter står for mestepar-ten av omsetningen. Bioteknologi og biomedi-sin er et vekstområde hvor norske bedrifterhar mulighet for større deltakelse.1 Fleremedisinske biotek-bedrifter etablert i Norgeinngår nå i store internasjonale foretak,eksempelvis Nycomed som nå er en del avGE Health Care og Dynal som er en del avInvitrogen. Det er et mål å øke norske bedrif-ters andel i helsemarkedet for å utløse verdi-skaping.

1 O.J. Marvik: Norwegian life science industry, over-view and status, extracts and comments to «norbio-base». (2005) Forfattet på oppdrag fra InnovasjonNorge.


oppdraget. Satsingen tar utgangspunkt i eksiste-rende virkemidler og er blant annet blitt fulgt oppmed tiltak for å øke bruken av offentlige forsk-nings- og utviklingskontrakter i helse- og omsorgs-sektoren og styrking av InnoMed.

Endringer i helse- og omsorgssektoren tar langtid. Regjeringen vil derfor forlenge satsing påbehovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i hel-sesektoren til 10 år og utvide den til også å omfatteforskningsbasert innovasjon. Det forutsettes enpositiv halvveisevaluering.

Innovasjon i helse- og omsorgssektoren kjen-netegnes ofte av lange utviklingsforløp (opptil 10–15 år) før produktene lanseres på markedet. Regje-ringen vil undersøke om eksisterende virkemidlerer velegnet når det gjelder kommersialisering avvarer og tjenester med utspring i helse- ogomsorgssektoren.

8.3 Offentlig sektor skal gå foran som krevende kunde

Den daglige virksomheten i offentlig sektor –eksempelvis anskaffelser, transport og tjeneste-produksjon – kan innrettes slik at den fremmer vik-tige samfunnshensyn og bidrar til miljøvennlige oginnovative løsninger. For å innfri nye og endredebehov kan det være nødvendig å anskaffe varer ogtjenester som ennå ikke er ferdig utviklet. Slikeanskaffelser kan bidra til innovasjon både hos leve-randør og kunde.

Regjeringen ønsker å fremme innovasjon gjen-nom offentlige anskaffelser. Regjeringen viser iden forbindelse til pågående arbeid for leverandør-utvikling og tiltak for kompetanseutvikling på kjø-persiden. Innovasjon bør i økende grad vektleggespå relevante områder i innkjøpsprosessene. Forsk-nings- og utviklingskontakter har vist seg å være etgodt egnet virkemiddel for å fremme innovasjonknyttet til anskaffelsesprosesser. Regjeringen harstyrket dette virkemiddelet. Regjeringen haravholdt et samråd om offentlige anskaffelser medrepresentanter for næringslivet. I den sammen-heng er det kommet opp flere forslag, herunderforslag i en utredning utarbeidet for NHO, omhvordan offentlige anskaffelser i større grad kanbidra til innovasjon.7 Regjeringen vil i videre dialogmed næringslivet vurdere hvordan offentligeanskaffelsesprosesser i sterkere grad kan fremmeinnovasjon.

Regjeringens handlingsplan for miljø- og sam-funnsansvar i offentlige anskaffelser er utarbeidetfor å bidra til å minimere miljøbelastningen avoffentlige anskaffelser. Handlingsplanen leggersærlig vekt på tiltak for å sikre at statlige virksom-heter følger opp sine miljøforpliktelser, blant annetmed henblikk på klima og energi, helse- og miljø-farlige kjemikalier og biologisk mangfold.

Klare miljøkrav fra offentlige virksomheterbidrar til innovasjon og grønnere leveransekjeder.Statlige virksomheter skal følge opp egen miljøpo-litikk med konkrete krav til prioriterte produkt-grupper. Regjeringen legger også til rette for kom-petanse, verktøy og nettverk som skal hjelpe kom-munene til å stille miljøkrav ved anskaffelser. Eteksempel på virkemidler for å nå målet om en mermiljøvennlig forvaltning er bruk og utvikling avIKT-løsninger som blant annet kan gi bedre energi-styring og lavere energiforbruk. Fjernmøtetekno-logi gjør det mulig å erstatte en del forurensendereisevirksomhet. Arbeids- og velferdsetaten visertil ca. 10 mill. kroner i innsparinger ved bruk av

7 Christian Hambro, «Offentlige anskaffelser som fremmer inno-vasjon – Analyse og forslag til tiltak.» (2007) Skrevet på opp-drag fra NHO

Boks 8.12 Gassferger – fremsynte anskaffelser ga miljøgevinst, innovasjon

og innsparing

Miljøgevinsten ved gassdrevne ferger er bety-delig. Naturgass er rent drivstoff og forurens-ning med sot/røyk/partikler er praktisk taltnull. Naturgass gir heller ingen utslipp av SOxfordi gassen er fri for svovel. Utslipp av CO2ligger 20–25 pst. under utslipp fra tilsvarendedieselmotorer. Utslippene av NOx er betyde-lig redusert.

Det første fartøyet i Norge med gassdriftvar bilfergen Glutra som kom i 2000. Tidlig i2007 ble fem gassdrevne bilferger satt i drift ito samband på E39 mellom Stavanger og Ber-gen. Flere skip med gassdrift er kontrahertog under bygging, blant annet to forsynings-skip for Eidesvik og tre skip for Kystvakten.

Anskaffelsen av de gassdrevne fergene eret eksempel på hvordan anskaffelser kan giinnovasjon og miljøgevinst. Vegvesenets kravom gassdrevne ferger var uttrykk for en evnetil å tenke helhetlig som ble understreket vedat det ble innledet dialog med andre offentligeaktører for å få endret bestemmelser som hin-dret bruk av gassdrevne ferger. Regjeringenønsker flere slike anskaffelser og flere slikeinnkjøpere.


videokonferanser i 2007. Regjeringen går inn for atalle statlige virksomheter skal ta i bruk fjernmøte-teknologi når dette er formålstjenlig.

8.3.1 Offentlig kjøperkraft kan fremme innovasjon

I 2006 kjøpte offentlig sektor inn varer og tjenesterfor om lag 249 mrd. kroner dersom vi holder olje-og gass-sektoren utenfor.8 I OECD-landene utgjøroffentlige anskaffelser i gjennomsnitt 15–16 pst. avBNP. Offentlige anskaffelser har altså stor betyd-ning for utvikling av privat næringsliv.

Regelverket for offentlige anskaffelser skal pri-mært bidra til å løse offentlige oppgaver på en kost-nadseffektiv måte. Gjennom offentlige anskaffel-ser kan det offentlige samtidig stimulere bedrif-tene til å utvikle nye eller forbedrede varer,prosesser og tjenester.

Regelverket for offentlige anskaffelser skalsikre objektivitet, åpenhet, likebehandling og res-surseffektivitet.9 Offentlige innkjøpere skal ha godkunnskap om regelverket og det legges stor vektpå at regelverket blir overholdt.

Regelverket for offentlige anskaffelser skal pri-mært bidra til å løse offentlige oppgaver på en kost-nadseffektiv måte. Gjennom offentlige anskaffel-ser kan det offentlige samtidig stimulere bedrif-tene til å utvikle nye eller forbedrede varer,prosesser og tjenester.

8 Kilde: Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/emner/12/01/offinnkj/

Boks 8.13 BuildingSMART

Bruk av digitale informasjonsmodeller medfø-rer en digitalisering av planleggings-, bygge- ogdriftsprosessene for byggverk, som gjør at infor-masjonen i prosjektene kan databehandleseffektivt. All informasjon vil være samlet og til-gjengelig på ett sted, og man trenger ikke len-ger sitte med et utall tegninger i den ene håndenog spesifikasjonene i den andre. Nå blir det digi-talt samspill der alle fagfelt jobber med sammeinformasjon samlet i én modell samtidig. Infor-masjonen visualiseres i oversiktlige tre-dimen-sjonale uttrykk. Dette bidrar til at man letterekan forebygge feiltolkninger og konflikter i byg-gesaker og bidra til at feil oppdages før utførel-sen. Gevinsten er billigere, mer klimavennligeog bedre bygg.

BuildingSMART baserer seg på åpne inter-nasjonale kommunikasjonsstandarder, tilsva-rende hva man startet med i oljebransjen for10–15 år siden. Det gjør at alle dataprogram-mene kan kommunisere med hverandre på etåpent, uavhengig format, og alle som ønskerdet, kan bruke det. Statsbygg og Forsvarsbygghar som mål å bruk digitale bygningsinforma-sjonsmodeller (BIM) i hele livsløpet av sinebygg, og er operative i dag i form av pågåendepilotprosjekter.

Organisasjonen BuildingSMART Internatio-nal, der Norge og USA er toneangivende, er etverdensomspennende nettverk med mer enn800 medlemmer i 40 land. Organisasjonenshovedmål er å legge til rette for å automatisereden elektroniske overføringen av informasjonmellom alle ledd i verdikjeden. Det vil gi en mereffektiv byggeprosess. Norge har sikret seg enunik posisjon på dette området hvor både soft-wareutviklere, næringsliv og myndigheter harsett potensialet og grepet det. Norges ledendestilling skyldes at både Statsbygg, Forsvars-bygg, Standard Norge, SINTEF og Statens byg-ningstekniske har bidratt aktivt i utviklingen.

Norges kompetanse på buildingSMART vilkunne ha betydelig kommersielt potensial inter-nasjonalt. Den videre utviklingen er imidlertidavhengig av at det offentlige, blant annet sominnkjøper, bidrar til at disse åpne standardeneforblir et fundament for utviklingen i byggenæ-ringen. Store muligheter kan åpne seg påeksportmarkedet når norsk byggnæring og pro-gramvareindustri er tidlig ute med å implemen-tere internasjonale standarder for vareinforma-sjon og utvikle standardiserte forretningspro-sesser.

9 Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (Lov av 16. juli1999 nr. 69 og forskrift av 7. april 2006 nr 402, sist endret 8.mai 2008) utgjør rammen for anskaffelser av varer, tjenesterog bygge- og anleggskontrakter i offentlig sektor. Den delenav regelverket som gjelder kontrakter over EØS-terskelverdi-ene er sammenfallende for hele EU-EØS området. Bak dissereglene ligger et overordnet mål om å sikre et felles indremarked i EU-EØS uten diskriminering. Forskriftene innehol-der i tillegg egne nasjonale regler, bygget på de samme prin-sippene som for kontrakter over EØS-terskelverdiene.


Lov og forskrift krever at det ved planleggingenav offentlige anskaffelser tas hensyn til livssyklus-kostnader, universell utforming10 og miljømessigekonsekvenser. I tillegg stilles det krav om atanskaffelsen skal skje i samsvar med god anbuds-og forretningsskikk. Dette innebærer at anskaffel-sen skal skje på en økonomisk og ressursmessigeffektiv måte. Det kreves ikke vektlegging av pro-duktutvikling, men regelverket er heller ikke tilhinder for dette, så lenge dette ikke medfører ulikbehandling av leverandører i samme markedsseg-ment.

Førkommersielt forsknings- og utviklingsar-beid er en fellesbetegnelse på aktiviteter som skalgjøre det lettere for flere leverandører å møte denoffentlige etterspørreres behov. Regjeringen vilkartlegge offentlige virksomheters mulighet til åbruke før-kommersielt FoU-arbeid med henblikkpå å fjerne eventuelle hindringer og vil se på Euro-pakommisjonens arbeid11 på dette feltet i sammen-heng med norsk politikkutvikling.

Innkjøpere med høy kompetanse

Regelverket for offentlige anskaffelser er primærtrettet mot kontraktetableringsfasen. De viktigsteaktivitetene som kan bidra til innovasjon skjerimidlertid allerede i planleggingsfasen. Regelver-ket hindrer ikke forhåndskontakt mellom innkjø-per og aktuelle leverandører før den formelleanskaffelsesprosessen igangsettes, men hensynettil likebehandling må ivaretas. Dette innebærer foreksempel at kontakten ikke må skje på en sliktmåte at leverandørene får en urimelig fordel i denetterfølgende konkurranse. Begge faser stillersærskilte krav til offentlige innkjøperes kompe-tanse.

I en tradisjonell anskaffelsesprosedyre beskri-ver innkjøperne ofte tekniske spesifikasjonskrav,noe som kan være til hinder for utvikling av nye,ukjente løsninger. Men det er også mulig å angifunksjonskrav, det vil si at konkurransegrunnlagetikke beskriver i detalj hvordan produktet skalutformes og på den måten legger til rette for inno-vative løsninger på utfordringene. Undersøkelsertyder på at offentlige innkjøpere i noen grad bru-ker slike behovsspesifikasjoner. Særlig innenfor

IKT-utviklingsprosesser har bruk av funksjonellekravspesifikasjoner vist seg relevante. En annenprosedyre heter konkurransepreget dialog. Denneåpner for læring og utvikling mellom leverandør oginnkjøper. En slik prosedyre kan imidlertid barebrukes når det dreier seg om spesielt kompleksekontrakter.

Det kreves kunnskap for å kunne benytte deforskjellige prosedyrene på en vellykket måte.Regjeringen vil styrke kompetansen blant offent-lige innkjøpere: Offentlige innkjøpere skal blibedre i stand til å foreta samfunnstjenlige, kost-nadseffektive og kvalitetsrettede innkjøp. Forutenkunnskap om regelverket bør kompetansehevin-gen omfatte hvordan innkjøperne kan legge tilrette for innovative løsninger, bærekraftige anskaf-felser og leverandørutvikling. Direktoratet for for-valtning og IKT har allerede fått som en av sinehovedoppgaver å legge til rette for utvikling av inn-kjøpsnettverk i offentlig sektor og i erfarings- ogkompetanseoverføring mellom disse. Dette er engenerell satsing på kompetanseheving i forhold tiloffentlige anskaffelser. Det kan på sikt også bliaktuelt for direktoratet å se på kompetansetiltakrettet spesifikt mot opplæring i innovative innkjøp.Det vil også kunne være relevant å se kompetanse-arbeidet i sammenheng med en eventuell satsingpå leverandørutvikling.

Leverandører skal kjenne det offentliges behov

Når leverandører har god kjennskap til det offent-liges behov, er de bedre i stand til å tilby innovativeløsninger. Aktiviteter for å gjøre leverandører klarover utviklingsbehov i forbindelse med store pro-sjekter kalles med en fellesbetegnelse leverandør-utvikling. Flere regioner har arbeidet systematiskmed leverandørutvikling. Leverandørutvikling harogså inngått i store offentlige prosjekter somutbygging av kontinentalsokkelen, Olympiskeleker på Lillehammer, hovedflyplassutbyggingenpå Gardermoen, Akershus universitetssykehus(Nye Ahus) og Den norske opera og balletts nyebygg i Oslo.

Regjeringen vil systematisere erfaringene fraslike leverandørutviklingsaktiviteter og vurderebehovet for tiltak på nasjonalt nivå innenfor rele-vante sektorer. Det er ønskelig at erfaringene fravellykkede leverandørutviklingsprosjekter medhøyt innovasjonsinnhold overføres til andre lik-nende offentlige prosjekter. Arbeidet bør blantannet identifisere sektorer hvor det kan være sær-lig mye å hente i form av økt bærekraftig verdiska-ping gjennom leverandørutvikling. Potensialet ved

10 Med universell utforming menes utforming eller tilretteleg-ging slik at den aktuelle tjenesten kan benyttes av flestmulig. Stortinget vedtok i 2008 lov om forbud mot diskrimi-nering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-og tilgjengelighetsloven).

11 COM (2007) 799 Pre-Commercial Procurement: Driving inno-vation to ensure sustainable high quality public services inEurope.


leverandørutvikling innenfor helse- og omsorgs-sektoren bør også belyses ytterligere.

8.3.2 Det offentlige skal være en partner for forskning og utvikling

Samarbeid mellom privat og offentlig sektor harlang tradisjon i Norge. Kommuner går oftesammen med næringsliv eller frivillige organisasjo-ner for å realisere ulike typer velferdsgoder, blantannet utbygging og drift av barnehager, eldreboli-ger, vei og idrettsanlegg. Slikt samarbeid kalles idag ofte offentlig-privat samarbeid. Prosjektenehar ofte forholdsvis lang varighet og et innslag avprivat finansiering.12 Den private aktøren stårgjerne for mye av prosjektutformingen, mens denoffentlige partneren konsentrer seg i hovedsak omå definere målsettingene med hensyn til allmennnytte, kvaliteten på tjenestene som skal tilbys,eventuell prising av tjenester, og om å kontrollereat de fastsatte målene overholdes.

Nyere erfaringer med offentlig-privat samar-beid tyder på at det kan bidra til at ønskelige pro-sjekter realiseres tidligere, gjennomføres raskere

og får lavere totalkostnader. Likevel vil det varierefra tilfelle til tilfelle om offentlig-privat samarbeider et egnet virkemiddel.13 Et annet spørsmål er ihvilken grad offentlig-privat samarbeid kan bidratil innovasjon. De norske erfaringene med bruk avoffentlig-privat samarbeid tyder på at utformingenav prosjektutlysningen og den tidlige fasen av pro-sjektet har særlig stor betydning for innovasjonsef-fekten. Det er ønskelig å systematisere og spreerfaringene om hvordan offentlig-privat samarbeidbør utformes for å være samfunnsøkonomisk lønn-somt og for å bidra til innovasjonsevnen.

Forsknings- og utviklingskontrakter er et virke-middel som bidrar til innovasjon gjennom et for-pliktende kunde/leverandørsamarbeid i privat sek-tor, eller mellom offentlig og privat sektor.

I de senere årene har Innovasjon Norge arbei-det for at det skal bli flere utviklingsprosjekter medoffentlige kunder. Innovasjon er imidlertid ikke enlovpålagt oppgave for offentlige virksomheter.Dette kan gjøre det vanskelig å få offentlige virk-somheter til å prioritere innovasjonsformål, blantannet innenfor helse- og omsorgssektoren. Regje-ringen vil derfor at den offentlige kunden skal hamulighet til å motta en del av støtten.

12 Green Paper on public-private partnerships and Communitylaw on public contracts and concessions [COM(2004) 327,April 2004].

Boks 8.14 Forsvarsanskaffelser – en kilde til innovasjon

Forsvaret benytter seg av avanserte produkterog tjenester, og er en krevende kunde for norskforsvarsrelatert industri. Det stimulerer konkur-ranseevnen og innovasjonstakten i dette marke-det. På denne måten kan Forsvarets anskaffel-ser fungere som et virkemiddel for innovasjon iden kunnskapsbaserte og teknologiintensivedelen av norsk næringsliv.

For anskaffelser i utlandet praktiserer nor-ske myndigheter krav om gjenkjøp i det omfanganskaffelsene ikke er omfattet av lov om offent-lige anskaffelser. Gjenkjøp gir markedsadgangfor norsk industri i et marked som er unntattordinære konkurranse- og anskaffelsesregler.Ordningen bidrar til internasjonalt teknologi-samarbeid og kompetanseoverføring, som igjenlegger grunnlag for næringsutvikling og innova-sjon i Norge.

Produksjon av forsvarsmateriell kan ogsålegge grunnlag for produksjon for det sivile mar-kedet. Raufoss sin produksjon av aluminiumsde-ler til motorindustrien stammer opprinnelig fraproduksjonen av M-72 panservernrakett. Flymo-torvirksomheten hos Volvo Aero på Kongsbergstartet med gjenkjøpskontrakter på F-16, ogbetjener i dag i hovedsak et sivilt marked.

Regjeringen la i juni 2007 frem en stortings-melding om forholdet mellom forsvaret og indus-trien som strategiske partnere. I meldingen pre-senteres en helhetlig strategi for næringspoli-tiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Hertar regjeringen til orde for en målrettet innsats åbygge et langsiktig samarbeid mellom Forsvaretog industrien i Norge, og å sikre adgang til detinternasjonale forsvarsmarkedet. Begge deler erviktig for å utvikle innovasjonsevnen og konkur-ransedyktigheten i norsk industri, og sikre nor-ske arbeidsplasser i forsvarsindustrien.

13 Vista Analyse, 2007.


8.4 Offentlige løsninger kan spore til innovasjon ellers i samfunnet

Det offentlige etterspør nye løsninger for å kunnelevere bedre tjenester til innbyggerne. Men desamme løsningene kan også stimulere til innova-sjon i privat sektor. Et kjent eksempel er Internettsom i utgangspunktet ble utviklet for forsvaret.Senere ble World Wide Web utviklet som et ledd idet offentlige forskningssamarbeidet Cern. I dager dette et selvsagt verktøy i private virksomheter.

Når andre samfunnshensyn tillater det, ønskerregjeringen at det offentliges valg av løsninger skalvirke innovasjonsfremmende for samfunnet settunder ett. Eksempelvis skal e-handel og elektro-nisk faktura være hovedregelen ved salg til detoffentlige. Slike løsninger kan fungere innova-sjonsdrivende for enkelte typer bedrifter ved at defår insentiver til å ta i bruk tekniske løsninger somderetter gir dem et fortrinn. Det er ønskelig at inn-ovasjonseffekten av fornyingstiltak vurderes somledd i utformingen av tiltakene.

Myndighetenes valg av standarder kan ogsåvære innovasjonsdrivende. Ved å gjøre visse god-kjente standarder obligatoriske kan myndighetene

legge til rette for produktutvikling. Regjeringenhar blant annet foreslått at alle nye IKT-tjenesterfor alminnelige brukere skal være universelt utfor-met fra 1. januar 2011. Regjeringen vil utvikle enhelhetlig strategi for standardisering av IKT-baserte løsninger.

Offentlig regulering påvirker innovasjonsev-nen i privat sektor. Ved å ta brede samfunnshensynog samtidig unngå detaljregulering vil reguleringkunne legge til rette for fremveksten av privatemarkeder. Et eksempel er utviklingen av mobiltele-fonnettene i Norden. Her la myndighetene grunn-laget i form av overordnede krav om blant annetutbredelse og gjensidig og allmenn nytte av nett-verkene på en slik måte at selskapene kunne kon-sentrere seg om å tilfredsstille brukerne på bestemåte gjennom innovasjoner i brukervennlighet ogteknologiske tilpasninger.

Elektronisk identifikasjon på Internett

De positive erfaringene med samordnet påloggingtil flere nettjenester i nettportalene Altinn og Min-side, samt effektiviseringsbehov i helsesektorentilsier at det er ønskelig å innføre felles elektroniskID (eID) og e-signatur som kan benyttes av flereoffentlige virksomheter. Dette behovet er ogsådrevet av ønsket om forenkling fra brukere av tje-nestene. En slik felles løsning vil gjøre det endaenklere å bruke offentlige tjenester på nett ogredusere virksomhetenes kostnader knyttet tilutvikling av sikkerhetsløsninger. Den er også enkritisk faktor for å utløse potensialet for utviklingav nye og mer avanserte tjenester for innbyggereog næringslivet.

Regjeringen har i 2008 besluttet å opprette enoffentlig infrastruktur – et samtrafikknav – for eID.Det skal også distribueres en felles offentlig eID-løsning til innbyggere. Beslutningen innebærer atman i fremtiden kan benytte samme eID på flereoffentlige elektroniske tjenester, at tjenestene blirflere og mer avanserte og at det ikke lenger blirnødvendig å huske flere brukernavn, passord ogpinkoder.

Regjeringen vil i tillegg legge frem en lovpropo-sisjon om et nasjonalt ID-kort i Norge. Det nasjo-nale ID-kortet vil være et tilbud til alle innbyggereog det vil inneholde en offentlig utstedt eID medhøyt sikkerhetsnivå. Kortet vil kunne brukes somet supplement til tilsvarende markedsløsninger ogdet vil bidra at alle innbyggere enkelt kan få tilgangtil alle relevante tjenester som krever høyt sikker-hetsnivå, blant annet innenfor helsesektoren.

Forenklingen legger også til rette for at leve-randører av private nett-tjenester kan få nye mulig-

Boks 8.15 Prosjektet eSporing

Norsk mat skal være trygg og sikker, og sam-tidig konkurransedyktig i markedet. Derforhar regjeringen startet et arbeid for å gjøredet mulig å spore matvarer fra produsent tilforbruker. Prosjektet eSporing gjennomføressom et bredt anlagt samarbeid mellom aktu-elle departementer, Mattilsynet, bransjeorga-nisasjonene og bedrifter i hele matkjeden.Målet er større mattrygghet, mer mangfold imarkedet, økt verdiskaping og bedre informa-sjon til forbrukerne. En kommende trend erat sporing av produktene skjer ved hjelp avsmå radiosendere/-mottakere som kommuni-serer via Internett-løsninger. I dag benyttesdenne teknologien mest innenfor logistikk,billettsystemer og adgangskontroll, menbruksområdet vil trolig bli betydelig utvidet iårene som kommer. Prosjektet skal kunnemøte alle teknologiplattformer som brukes avaktørene (for eksempel strekkoder). Prosjek-tet eSporing som skal gjennomføres innen2010, er et eksempel på hvordan tiltak for åfremme innovasjon og tiltak for å realisereandre viktige samfunnshensyn kan kombine-res.


heter til å tilgjengeliggjøre sine tjenester og til åutvikle helt nye. Felles infrastruktur for eID er enutløsende faktor for Internett-drevet tjenesteutvik-ling med stort innovasjonspotensial, både i offent-lig og i privat sektor.

Innføring av elektronisk faktura i staten vileffektivisere den offentlige økonomiforvaltningenog offentlige innkjøp. Elektronisk faktura vil øketakten i utvikling av elektroniske systemer for salgog innkjøp både i offentlig og privat virksomhet.Dette kan gi innovasjonsbaserte gevinster i beggesektorer. Krav til statlige leverandører og offentliginnsats for leverandørutvikling kan bidra til åutløse innovasjon hos leverandørbedrifter og giprodukt- og tjenesteutvikling i IKT-bransjen.

Norge vil samtidig komme på linje med andre landi Norden ved at satsingen på elektronisk faktura vilbidra til utviklingen av en nasjonal infrastruktur forelektronisk handel.

Offentlige data kan gi private innovasjoner

Det produseres en økende mengde offentlige datamed stadig høyere kvalitet og økt verdi for samfun-net. Slike data kan gi grunnlag for innovasjon inæringslivet. Blant annet kan geografiske databenyttes til navigasjonsutstyr i biler og meteorolo-giske data kan gi grunnlag for utvikling av forskjel-lige meteorologiske tjenester. For å sikre enkleretilgang til slike data har EU vedtatt et direktiv omviderebruk av informasjon fra offentlig sektor.14

Direktivet er gjennomført i norsk rett i den nyeoffentlighetsloven.15 Formålet er å legge til rettefor økt verdiskaping og utvikling av nye private tje-nester basert på offentlig informasjon. Det setteset øvre tak for prising av offentlig informasjon. Dennye offentlighetsloven går noe lenger ved å fast-sette en regel om at adgangen til å ta fortjenestekun skal benyttes i særlige tilfeller. Regjeringen vilsystematisere erfaringene fra dette arbeidet. Ienkelte utvalgte sektorer vil Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementet i samarbeid medNærings- og handelsdepartementet og andreberørte departementer utrede innovasjonspotensi-alet i å tilgjengeliggjøre offentlige data. Blant detemaene som skal belyses er egnede forretnings-modeller og standarder. Regjeringen vil også vide-reføre norsk deltakelse i EU-programmer som skalgjøre digitalt innhold mer tilgjengelig for innbyg-gere og næringsliv i Europa. Allmennkringkastere,utdannings-, kultur- og forskningsinstitusjoner erunntatt fra direktivet. Regjeringen vil legge frem enegen stortingsmelding om digital tilgjengeliggjø-ring av den delen av kulturarven som er bevart iarkiv-, bibliotek- og museumssektoren.

Boks 8.16 Elektronisk ID og elektronisk signatur

Elektronisk ID (eID) benyttes til å bekrefteen persons identitet ved elektronisk samhand-ling. En eID kan implementeres på mangemåter, fra alminnelig brukernavn og passord,til mer avanserte og sikre løsninger, somengangspassord til mobiltelefon eller digitalsignatur.

Regulering av eID og e-signatur i norsk rett

E-signaturloven1 regulerer rettslige ramme-betingelser for bruk av elektronisk signaturmed tilknyttede tjenester.2 Loven legger blantannet til rette for et åpent europeisk markedfor e-signaturløsninger. Loven innholder enbestemmelse om at en elektronisk signatur pået nærmere angitt nivå kan oppfylle et kravom underskrift så fremt den aktuelle disposi-sjonen kan gjennomføres elektronisk.

1 Jf. Ot.prp. nr. 82 (1999-2000), Ot.prp. nr. 103 (2001-2002) og Ot.prp. nr. 74 (2004-2005).

2 Loven er en gjennomføring av EU-direktiv av 13. de-sember 1999 om en fellesskapsramme for elektronis-ke signaturer (1999/93/EC).

14 EU-direktiv 2003/98/EF er innarbeidet i ny offentlighetslov i§ 6 – forbud mot forskjellsbehandling og § 7 – bruk av offent-lig informasjon.

15 LOV 2006-05-19 nr 16: Lov om rett til innsyn i dokument ioffentleg verksemd (offentleglova).


9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Budsjettmessige konsekvenser

Tiltak i meldingen som har budsjettmessige konse-kvenser vil bli presentert i departementenes bud-sjettproposisjoner. En del av tiltakene er alleredevarslet i de ulike departementenes budsjettpropo-sisjoner for 2009.

9.2 Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Målsettingen for regjeringens innovasjonspolitikker å styrke norsk innovasjonsevne slik at denbidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norskøkonomi. I denne meldingen presenteres helheteni regjeringens innovasjonspolitikk og en retningfor videre politikkutforming. Det presenteres ogsåen rekke tiltak på enkeltområder.

Tiltakene som gjennomgås under er kun tiltaksom kan ha økonomiske og administrative konse-kvenser av et visst omfang. Det er ikke gjort vurde-ringer av tiltak som i første omgang innebærer at etsaksområde skal utredes eller vurderes. For slikesaker vil en vurdering av økonomiske eller admi-nistrative konsekvenser være en del av selve utred-ningen eller vurderingen. Det er heller ikke gjortnoen vurdering av saker med mindre økonomiskeeller administrative konsekvenser.

Regjeringen iverksetter evalueringer av Inno-vasjon Norge og SIVA for å få svar på om de målenesom er satt for dem oppnås på en god og kostnads-effektiv måte. Evalueringene vil bidra med økt inn-sikt når det gjelder resultatene av selskapenes virk-somhet, og dermed danne grunnlag for eventuelleendringer i prioritering og innretning av selskape-nes virkemidler.

Regjeringen vil styrke innovasjonsevnen ioffentlig sektor, blant annet ved å vurdere omdagens insentiver for innovasjon i offentlig sektorer gode nok. Dette er et tiltak som skal bidra til atman bruker de offentlige ressursene mer effektivt.Det skal også vurderes om dagens insentiver forinnovative offentlige innkjøp er gode nok, noe somskal stimulere bedriftene til å utvikle nye eller for-bedrede varer, prosesser og tjenester.

Flere av tiltakene i meldingen skal legge bedretil rette for verdiskaping i næringslivet og redusereunødvendige hindringer for dette.

For den enkelte bedrift kan det være mindrelønnsomt å investere i forskning og innovasjon enndet er for samfunnet. Dette skyldes at det vanligviser vanskelig for bedriften å sikre seg hele gevin-sten av innovasjonen. Sikring av immaterielle ret-tigheter øker bedriftenes muligheter til å få lønn-somhet fra sine investeringer i teknologiutvikling.Regjeringen legger i meldingen frem en tiltaks-pakke for immaterielle rettigheter med et forbe-dret undervisningstilbud og et mer moderne lov-verk.

For at en økonomi skal vokse er vi avhengig avat nye bedrifter etablereres, eksisterende bedriftervokser og ulønnsomme bedrifter avvikles. Entre-prenørskap kan betraktes som den sentrale driv-kraften i å opprettholde denne dynamikken. Regje-ringen vil fremme en kultur for entreprenørskap,blant annet ved å legge frem en handlingsplan forentreprenørskap i utdanningen med særlig vekt påhøyere utdanning.

Regjeringen vil etablere en tettere dialog mednæringslivet, blant annet for å redusere forholdsom hemmer innovasjon. Det etableres et strate-gisk råd for små og mellomstore bedrifter og etstrategisk råd for miljøteknologi. Det er også tiltaki meldingen for å styrke dialogen med tjenestenæ-ringene og bygg- og anleggsnæringen.

Tiltakene for å styrke utdanning og forskningvil i stor grad bli fulgt opp av budsjettproposisjonerog en rekke stortingsmeldinger fra Kunnskapsde-partementet. Det varsles blant annet meldinger omlærerrollen og lærerutdanningen, om fremtidigekompetansebehov og en egen melding om forsk-ning.

9.3 Administrative konsekvenser

En helhetlig og effektiv innovasjonspolitikk eravhengig av at de ulike områdene som påvirkerinnovasjonsevnen ses i sammenheng. Innovasjons-politiske mål er ikke overordnet andre politiskemålsettinger, men innsatsen på ulike områder børså langt det er mulig innrettes slik at de virker posi-


tivt heller enn negativt på innovasjonsevnen i norskøkonomi. God dialog på tvers av de ulike politikk-områdene er nødvendig for å sikre at alle trekker isamme retning. Regjeringen vil utvikle innova-sjonspolitikken videre, blant annet ved å forbedrekunnskapsgrunnlaget og ved å opprette strate-giske råd på enkeltområder.


t i l r å r :

Tilråding fra Nærings- og handelsdepartemen-tet av 5. desember 2008 om et nyskapende ogbærekraftig Norge blir sendt Stortinget.

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern, 0314 OsloE-post: [email protected]: 22 18 81 00Faks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.no

Omslagsbilde: Erik Berg

Trykk: 07 Gruppen AS - 12/2008

St.meld. nr. 7(2008–2009)


MILJØMERKET

241 Trykksak 379

St.meld

. nr. 7

(20

08

–20

09

) E

t nyskapende og bærekraftig N

orge

st.meld. nr. 7 (2008-2009) - regjeringen.no · 2014. 11. 16. · 6 st.meld. nr. 7 2008–2009 et...

Documents