Stol ogStilhistorie

Syv stoler fra museetved Domkirkeodddenshistoriske samlinger

INTERIØR VG3

Innhold

3 Barokken19 Rokokko32 historisme51 Jugend59 art deco79 Fun79 Funksjonalisme91 scandinavian design

Hamar Katedralskole Interiør

BarokkenMaren og Sandra

3

Stol og stilperiode Barokk

BarokkenBarokken var ikke bare betegnelsen på

en tidsperiode, men også en stilart. Barok-ken fikk sitt navn etter ett portugisisk ord, ”uregelmessig perle”, som i begynnelsen ble brukt på en negativ måte. På 1600 tallet begynte barokken sin utbredelse i Roma. Derifra spredte den seg ut i Europa med hjelp fra den katolske kirken. Barokken fikk ulike lokale uttrykksformer i de forskjellige europeiske landene. Dramatikk og detaljer, følelser og lidenskap var store elementer innen kunstretningen, og brøt med Rennesansens rette linjer, enkelhet og beherskelse. Barokkens kunst skulle overraske, imponere og spille på følelser og sansene til folk.

Barokkinspiert kirke, sted uvisst.

Versailles, Paris

4

Hamar Katedralskole Interiør

Barokken i interiøretMøblene har det samme pompøse preget som barokken for øvrig. Materialene var ofte importerte tresorter, ibenholt, eller lakkarbeid med forgylling. Stolene var ett representasjonsmøbel, som bare skulle stå inntil veggen. Ryggen var derfor ikke fullt så fint utført som resten. Stolene hadde høy rygg, armlene var fint svungne, og mellom de fremste stolbeina var det ett rikt utskåret bindingsbrett og liknet gjerne på løveføtter. Møblene varierte fra land til land og fikk en annen tone i de borgerlige miljø enn i de luksuriøse palassene. Men overalt hadde barokken det samme elegante og festlige preget.

5

Stol og stilperiode Barokk

Barokkinspirert arkitekturVersailles tok barokken på alvor, og ble hele Europas uoppnåelige ideal. Det Franske hoff var overlegen i bygningsstil, hager og parker, billed-kunst, moter og frisyrer. Universalgeniet Bernini var en ita-liensk vellykket arkitekt og århun-drets største skulptør. Fra 1624 til 1633 ble hans første mesterverk i Peterskirken bygd, bronsebaldaki-nen over Peters grav. Den nesten 30 meter høye monumentet står som symbolet på den nye tiden.

Arkitektene søkte det over-drevne, men ville også ha en helhet. Det var mange som val-gte å planlegge hele kvartaler sammen så de skulle stå i stil. Et eksempel på dette er euro-peiske storbyer, som for eksem-pel Frankrike. Men på slutten av 1700-tallet ble stilen smakløs og dette ble da slutten på denne stil perioden.

6

Hamar Katedralskole Interiør

Barokkinspirert lysthus. Kjennetegnes på grunn av kupler, overdrivelse og de-taljer.

Versailles i Paris. Kjent for at det er et av de støreste verkene innen barokkens historie.

7

Stol og stilperiode Barokk

Barokkinspirerte klær

Kvinnene bar korsett, men skjørtestativet ble byttet ut med mer stoff. Her ser vi hvordan forkjærligheten for uro og bevegelse spilte inn i draktmo-tene. Det var også færre farger enn tidligere, svart sto sterkt. Gullkjedene fra Rennesansen, ble byttet ut mot perlekjeder. Ikke bare rundt halsen og brystet, men også i håret.

At mennene har vært krigere, skulle fornemmes i drakene deres. Knebuksene med posefasong, en kort kappe som kastes lett over skul-deren og filthatt med vaiende strutsefjær. Denne filthatten kan også bæres av kvinner. Parykken når sin mest pompøse form på slutten av 1600- tal-let, og er kronen på verket.

I Norge var det for det meste adelen som fulgte moten i Paris og London. Men folkedraktene er også inspirert av utenlandsk mote, men de er norske i utformingen og forskjellig fra bygd til bygd.

8

Hamar Katedralskole Interiør 9

Stol og stilperiode Barokk

Viktige personer innen barokkenDet finnes mange viktige personer innen barokken som vi har valgt å dele inn i forskjellige kategorier; Littera-tur, Musikk, Maleri og Arkitektur.

Innen litteratur er for eksempel Torquato Tasso, en kjent italiensk poet, som ofret jus studiene i Bologna for skrivingen. Han skrev verk til hoffet på 1580 tiden og det kjente dramaet Amita er en del av hans historie innenfor litteraturen. Men hans mest berømte verk er ”La Gerusalemme liberata”, som på norsk er oversatt til Det befridde Jeruaslem, denne teksten var fra 1581.

Innen Musikk er det flere kjente, men skal vi velge ut to ville vi valgt Claudio Monteverdi og Antonio Viv-aldi. Begge er kjente komponister og har laget noen kjente verk.

Torquato Tasso

10

Hamar Katedralskole Interiør

Claudio Monterverdi er en kjent komponist og sanger på slutten av renessansen og i løpet av barokken. Han er i dag en viktig del av den europeiske musikkhistorie, mye pga hans operastykke L’Orfeo, som den dag i dag fort-satt settes opp. Han har satt opp masse innen vokalverk, operaer og sceneverk og kirkemusikk. Det har også blitt skrevet en rekke bøker om denne kjente komponisten.

Antonio Vivaldi er en Italiensk komponist, fiolinist, men har også et yrke som prest. Han har for eksempel hoved-skaper av solokonserten, han var laget en rekke musikk og verk innen sonater, operaer og kirkemusikk. Han går under kallenavnet ”den røde prest” ettersom han hadde yrker prest og hadde veldig rødt hår. Det er denne man-nen som har komponert ”de fire årstider” som er veldig kjent. Etter hans død i 1741 ble han fort glemt, men etter Bach’s oppdagelse på 1800-tallet ble det for vist inter-esse for verkene hans igjen. Musikken hans var glad og lekende og det var ment for et bredt spekter mennesker.

Claudio Monteverdi

Antonio Vivaldi

11

Stol og stilperiode Barokk

Innen Maleri kategorien var det to veldig viktige kun-stnere og disse er Caravaggio og Rembrandt. Kunstnere fra Italia og Nederland som begge er sentrale den dag i dag.

Michelangelo Caravaggios malerier blir sett på som farlig, fasinerende og gåtefull, og han blir fremstilt som den første store representanten innen barokkmaling. Han var veldig aktiv innen kunsten mellom 1593 og 1610 i Roma, Sicilia, Napoli og Malta.

Rembrandt Harmenszoon Van Rijn, født 1606, død 1669. Han var en kunstner fra Nederland og var en av de mest sentrale malerne innenfor denne stil perioden. Han var ikke kun kjent for sine malerier, men han var også en veldig god tegner og grafiker. Hans mest berømte maleri ble laget i 1642 og kalles ”nattevakten”.

Michelangelo Caravaggio

Rembrandt Harmenszoon van Rijn

12

Hamar Katedralskole Interiør

Innenfor den siste kategorien finner vi arki-tektur. Her finner vi blant annet Giovanni Lorenzo Bernini, Francesco Borromini, Nicholas Hawksmoor, Giacomo Della Porta og Giacomo Barozzi da Vignola.

Men vi velger å skrive om Giovanni Lorenzo Bernini, fordi han drev med forskjellig arki-tektur og han var skulptør. Han var en Ita-liensk arkitekt som levde fra 1598 til 1680, og han er mest kjent for sine arbeider innen-for peterkirken. Han har laget blant annet høyalteret som er over 20 meter. Han har også tegnet og utformet Petersplassen. Han har også laget flere fontener i Roma, som for eksempel Fontana dei Quattro Fiumi og Fon-tana del Tritone.

Giovanni Lorenzo Bernini

13

Stol og stilperiode Barokk

Stolen vår

Stolen vår er fra senbarokken, en fin blanding mellom barokken og rokokko

14

Hamar Katedralskole Interiør

Stolen ble laget på 1600-1700 tallet, designer er uvisst. Vi vet heller ikke spesifikt hvor stolen kommer fra, men stil perioden begynte i Roma på 1600-tallet og spredte seg senere til Europa på 1700-tallet. De største kjennetegnene knyttet til barokken på møbler er at de er kolossale og laget for å imponere. Designere satte høyt fokus på ornamenter som kupler og søyleganger, men også lys og skygge ble stilt i sentrum. På denne stolen er det utskjæringer av blomster og forskjellige blader. Beinene er laget som løvebein, noe som også var typisk. Treslaget er trolig eik som er behandlet, enten med beis eller maling, men den gamle stolen har også blitt slitt igjennom årene, så det er også noe skitt som fremhever den mørke fargen på stolen.

15

Stol og stilperiode Barokk

Marens tegninger

16

Hamar Katedralskole Interiør

Sandras tegninger

17

Stol og stilperiode Barokk

Kilderhttp://no.wikipedia.ord/wiki/Barokkenhttp://www.daria.no/skole/?tekst=3306

“Kunsthistorie lærebok vg1”

“De store stilarter, Lær å kjenne barokken” av Dreyer

“Billedkunsten, Epoker og ismen gjennom tidene” av Sandro Sproccati

“Epoker i Europas stilhistorie” av Axel Coldvin

18

R

o

k

o

k

k

o

ROKOKKOROKOKKOAv Hanne Trangsrud

ROKOKKOAv Hanne Trangsrud

1700 tallet

19

R

o

k

o

k

k

o

Rokokko er betegnelsen på den stilhistoriske perioden som oppstod i Frankriket under Ludvig 15.s regjeringstid etter barokken, fra 1730-1770. Den Franske revolusjonen satte en stopper for innflytelsen av stilen i arkitekturen i landet. Men etter hvert som stilen nådde Tyskland fant den rom for utvikling. Rokokkoen ble ikke bare populær i Frankriket og tyskland, også i andre land fikk den en viss utbredelse, men med mindre betydelige verker og kortere blomstringstid. Ordet rokokko kommer fra det franske ordet rocaille som betyr skjell eller ujevn klippeformasjon. Det kan også bety “grotesk” som stilens kritikere brukte i nedsettende betyd-ning. rocaille motivet som brukes i rokokkko-stilen, er et muslingslignende ornament som finnes i utallige varanter. Siden Rokokko er en videreføring av barokken er det litt vanskelig å skille disse to stilperiodene fra hverandre, men barokkens pompøse tyngde byttes i Rokokkoen ut med en lett og smidig bevegelighet. Rokokko stilen er også mer asymmetrisk i formspråket. Det er i høyeste grad en stil som hører sammen med et sorgløst aristokratisk liv. Fellestrekk ved rokokko stilen er at den etterstreber gratie, eleganse, fullkommenhet, glede og lek, men også det bisarre, ekso-tiske, kunstige og overdrevene. For første gang ble rommet og innredningen underkastet en enhetlig stil og Rokokko

stilen ble i størst grad en interiør og dekorasjons stil.Men også i arkitekturen finnes gode eksempler på denne

stilen.

Eksempler på arkitekter og innredere i perioden: * George W. von Knobelsdorff.

Verk: Lysslottene sanssouci i Tyskland.sanssouci

20

R

o

k

o

k

k

o

*Franqois de Cuvilliesverk: Amalienburg, i parken til slottet Nymphenburg i

München.

21

R

o

k

o

k

k

o

Speil, i typisk rokokko stil

I rokokkoen forlater man den strenge symmetrien og man unngår rette linjer og ensformede store flater. På paneler som og møbler ble pastell farger som perlegrått og melkeh-vitt foretrukket. I interiøret la man vekt på en lys og lett stil, ikke minst ved bruk av speil. Ellers er asymmetriske former, S og C formete kurver, lyse og lette pastell farger og natural-istiske motiver typisk for denne perioden. Selv om den har mye til felles med barokken, byttes den pompøse tyngden ut med lett og smidig bevegelighet i rokokkoen. Rokokkoens typiske motiv er formet som en C, dekorert med musling-sskall, blomster og fikende blad. Dette ornamentet går igjen på stoler, speil, bord også i dekorelementer i arkitekturen.

Med rokokkoen begynte arkitektene å vektlegge idealer som komfort, intimitet og smakfullhet.

Rokokko i Norge:(ca. 1750-1790)

I Norge kom rokokkoen til uttrykk gjennom interiør og mø-belkunsten, men også i folkekunsten fikk den en rik blom-string. Vi fikk rosemaling og treskjæring som et utslag av rokokkoen. Den største påvikningen den norske rokok-koarkitekturen gjorde var allikevel fargesettingen. Gerik-ter, vinduer og dører ble malt i pastell farger, blekblått og blekgrønt. Hvitt eller tilnærmet hvitt ble tidens nye vindus-farge. Rokokkoens lyse og lette silkestoffer påvirket også fargesettingen på panelet. Økende rikdom blant den vok-sende handelsborgerstand stimulerte ønsket om en rikere ut-smykking av hjemmene. Illusjonistisk romoppløsende veg-gmalerier hadde lenge vært populære i utenlandske fyrste og adelsmiljøer, men vi så også et nedslag av dette her i landet

etter hvert. Det beste eksemplet på rokokko stilen i Norge innenfor in-

teriør er Kongsberg kirke som ble bygget på 1760 tallet.

22

R

o

k

o

k

k

oAlterveggen i kongsberg kirkeKongsberg kirke

Kongsberg Kirke er Norges største barokk/rokokkokirke med 2400 sitteplasser. Kirken har et praktfullt interiør i rokokko og klas-

sisk stil.

23

R

o

k

o

k

k

o

Når det gjelder arkitektur har vi Damsgården ved laksevåg i Bergen som det beste eksempelet i Norge. Den har en av landets mest særpregede rokokkofasader. Den brede fasaden kjennetegnes av et kraftig midtparti med trekantgavl og midttårn. I de rikt utskårne og overskuddsbetonte vindusomrammingene og i inngangspor-

talen, avspeiler rokokkoens frodige formspråk seg.

Damsgården

Særtrekk ved norske boliger innen rokokkoen:- Fasaden er preget av kulisseeffekter med mye påsatt

ornamentikk- Rikt dekorerte inngangsdører

- Søylemotiv i fasaden - Høye, helvalmede tak- Brede, profilerte etasjeskiller

- Rocaille-ornamenter (rock = fjell)- Asymmetriske S- og C-kurver

- Bladverksmønstre- Lettere og lysere enn barokken

- Vinduer satt sammen av 4 deler 3x2- Utsvigning av takflaten

Interiøret

24

R

o

k

o

k

k

o

Rocaillen-Ornamentet

Rocaillen er i sin form uregelsmessig og non-geometrisk. Den er plassert nettopp der den kan bidra til å oppløse. Rokokko

dekorasjoner virker vektløs og flytende.

25

R

o

k

o

k

k

o

Rokokko i Kunst:rokokkoen ble kunstindustriens stilart. Porcelen, lakkarbeider, gips, stuk og speil. ornamentikken ble ofte forgyldt. Med Rokokkoen oppstod det både et

nytt billedspråk og nye motiver i malerkunsten. kjærlighets motiver var svært populære, gjerne med litt frivolitet og kvinnelig ynde. Lett avkledde kvinneskikkelser omgitt av et kunstig tilrettelagt natursceneri passet til tidens naturbegeistring. Et eksempel på et typisk rokokko maleri er bildet “cu-

pido som fange” av F. Bouchers.

Komposisjonen er basert på kryssende diagonaler, men mer kunstferdig enn i barokken. Fargene er varme og delikate. Kunstnerne flyttet fra land til

land og på den måten spredte stilen seg..

Cupido som fange

26

R

o

k

o

k

k

o

Noen kunstnere fra Rokokkoen:* Johan jakob Zeiller

Verk:

Hoved kuppelen i klosteret Otto-beuren.

*Charle joseph Natoire

Verk:

Awakening of venus

27

R

o

k

o

k

k

o

* Jean Honorè fragonardVerk:

“the swing”

“The swing”

Dette er et veldig typisk og kjent rokokko maleri. Legg merke til pastell fargene og alle svingninger i bildet. Også det frekke

og lekende uttrykket kommer frem

28

R

o

k

o

k

k

o

Rokokko i klær og mote:

Typisk for rokokkoens kvinne drakt er stor skjørtvidde og smale midjer. De vanligste drakttypene var skjørt kombinert med liv eller jakkelignende trøyer. Skjørtene ble båret under overkjol-er av ulike fasonger. Ytterplaggene var som oftest vide kapper. Kraftige farger og storblomstrete silketøy var typisk for perioden. Mennenes påkledning bestod av vest, knebukse og frakk. Frakken hadde vide mansjetter og var innsvinget i livet. Draktene var som oftest sydd i ensfarget tøy, men den kunne også være mønstret som

kvinnedraktene.

29

R

o

k

o

k

k

o

*oppstod på 1700-tallet* Rokokko “rocaille” = grotesk/ skjell, ujevn klippeformasjon

*Hadde et sorgløst og aristokratisk utrykk. * S og C formete kurver.

* Lyse og lette pastell farger* Naturalistiske motiver* Asymmetriske former

* I Norge fikk vi rosemaling og treskjæring som et utslag av rokok-koen.

*antrekkene var lange med bred skjørtevidde og smalt liv hos damene og frakker, vester og knebukser hos mennene.

*

Oppsummering/kjennetegn for rokokko:

30

R

o

k

o

k

k

o

KILDER:

http://www.snl.no/rokokko/motedrakt

http://www.geocities.com/SoHo/Coffeehouse/3570/rokokko.html

http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/Guide/Tidslinjer/Kun-sthistorie/tekstsider/rokokko/rokokko.htm

Bilder fra: www.google.no

http://www.stormo.de/Arkitektur/18%20Rokokko.pdf

bok: De store stilartene “lær å kjenne rokokko” Norsk utgave 1979, Dreyers

Forlag.

31

32

H ISTOR ISMEN

HISTORISMEN1850- 1900

Når man beskrev stilarten på slutten av 1800-tallet var det vanlig og beskrive den som ”stilforvirring”, noe som da ble brukt som litt nedsettende. Og dette stemte i grunn bra, for sammenblandingen av alle disse stilartene kan virke litt ”forvirrende”. I vår tid har vi har vi funnet et annet navn på perioden fra 1850-1900, Historisme. Det er an blanding av alle nystilene, og det er da snakk om ”Historiske stilarter”. De første tegnene og kun-stuttrykkene fra denne perioden kommer fra England og er fra 1700-tallet. Selv om stilene kom fra forskjellige land, ble de mer eller mindre brukt om hverandre i alle land. Stilene kom alle til forskjellige tider, men det finnes eksempler på de fleste av dem på midten av århundret. Dette endte med at alle stilartene ble brukt om hverandre. Arkitekter og formgiver skilte klart mellom de forskjellige stilene. De tok det ikke så nøye i begynnelsen om de kjente de gamle stilartene de brukte så veldig bra, bare de ble lagd kunstnerisk bra. Men de hadde jo heller ikke til hensikt å kopiere de gamle stilene, men forbedre og videreutvikle dem. Stilartene måtte jo også tilpasses moderne krav, funksjoner, komfort og også til nye møbler og gjenstander. Dessuten skulle det meste overføres til industriell produksjon, møbler skulle bli lagd av maskiner for at det ikke skulle bli for dyrt. Resultatene av dette kunne ofte bli fantasifulle.

33

H ISTOR ISMEN

Senere i århundret ble stilen studert nøye av arkitekter og formgivere, de fikk også hjelp av historikere og forskere. Bare ting var stilmessig korrekt var folk fornøyde, ikke alle hadde spesielt kunstnerisk sans. Derfor ble det på denne tiden laget mye ensformige ting.I hele denne perioden ble det brukt nesten bare mørke farger, frem til 1890-årene, da begynte de og gå over til litt lysere fargesa-mmensetninger.Mye av arkitektur og kunstindustri fra denne tiden er godt bevart. Det var stor byg-gevirksomhet og stor produksjon av møbler både i Norge og utenlands. De historiske stilene satte preg på mange storbyer i Eu-ropa. Det ble bygd mange nye bydel i Oslo på grunn av innflyttingen og den store økningen av befolkningen på denne tiden. Bak det kon-gelige slott ligger det privathus på rekke og rad bygd i nygotisk, nyempire og nyrenenes-sanse osv. Kongehuset selv er bygd i nyklassisk stil.

Det kongelige slott, Oslo.

H Senere i århundret ble stilen studert nøye av arkitekter og formgivere, de fikk også hjelp av historikere og forskere. Bare ting

34

H ISTOR ISMEN

VALG AV STIL

Stilarten ble normalt valgt etter hva som skulle byg-ges, var det en kirke som skulle bygges, kunne det for eksempel bygges i nygotisk stil, siden gotikken var kjent for sine katedraler.

Notre Dame de Montréal.Nygotisk interiør.

Det ble også bygd etter hvem det ble bygd for, og det var vanlig at privatper-soner kunne velge stil etter den stilen som de syntes passet deres personlighet best. Det var til og med van-lig å bygge fabrikker som så ut som middelalder slott, med romanske vinduer og mur med skyteskår. Disse flotte byggene var antage-lig bygd som en hyllest til arbeiderne. Var det en bank det var snakk om å bygge, ble

nyrenessanse ofte brukt. På 1400-tallet var det ofte finansfolk som bygde renes-sansepalasser. Skulle man bygge en opera ble til at man brukte nybarokk, siden barokken lå det nærmest og dette var forbundet med teater, pomp og prakt.

Noen eksempler kirker bygd i nyotikk

35

H ISTOR ISMEN

Nyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renes-sanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.

Her er to eksempler på nyrokokko og nyrenessanse, for å illustrere forskjellen på det feminine og det maskuline i arkitekturen.

HNyrokokko var damenes stil, fordi rokokko ble knyttet opp mot pene damer som madame de Pompadour, en venninne av Kong Ludvig 15. Herrenes stil var nyrenessanse, ettersom renessanse stilen ofte ble sett på som maskulin og tøff.

36

H ISTOR ISMEN

MØBLER FRA HISTORISMEN

Det ble svært populært og importere møbler til Norge under denne perioden, og da særlig fra Tyskland og England. De norske snek-kerne på den tiden lagde møbler i alle for-skjellige stilarter. De etterliknet forskjellige ting laget i utlandet og fulgte utenlandske mønsterbøker. Det var ikke lenger vanelig å signere møbler og vi vet derfor veldig sjel-dent hvem som har laget, eller hvor møbler fra denne perioden ble laget. En av våre mest kjente snekkere het W. H. Schrøder, som lagde kvalitetsmøbler i blant annet nyre-nessanse og japansk stil. Utenom møbler lagd i historiske stilarter, ble det også lagd billige møbler i gran og furu. Disse ble ofte beiset i brun eller malt, og kunne minne litt om biedermeier møbler fra midten av århundret. En veldig kjent versjon av billig stolen var pinnestol. Dette er en stol der rygg, spiler og ben er tappet inn i sete. Det er utgaver av denne stolen helt frem til i dag, og den er blitt laget i mange land fra gammelt av.

37

H ISTOR ISMEN

Mye av møblene på denne tiden var lagd av folk ute på landet som var vant til å bruke høvel og sag, men mange av byene var net-topp innflyttet fra landet. Det var derfor mange som ikke kjente like godt til de forskjellige stilartene, noe som førte til ganske snodige hjemmesnekrede møbler, men sammenblanding av stiler fra land og by. Dette gjorde at det mange ganger ble vel-dig vanskelig å si nøyaktig hvilke stil bygninger, in-teriører og møbler fra denne perioden var.

HISTORISMENS FORBEDRINGER I HJEMMET

Gjennom historismen var det mye som ble gjort for å gjøre livet mer behagelig og det ble lagt stor vekt på komfort. Det ble vanlig med bruk av springfjærer i madrasser og stoler, noe som var helt nytt i 1830-årene. Det var store tunge stoler, og det ble lagd trinser på bena noe som gjorde at de ble letter å flytte rundt. På 1800-tallet kom det en del nye lamper også, for eksempel parafin og gasslamper. Det var van-skelig å tilpasse nye opp-finnelser til gamle stilarter, men de som hadde råd kunne kjøpe gasslysekroner, ovner og komfyrer i den stilen de likte best.

Gammeldags parafinlampe.

HMye av møblene på denne tiden var lagd av folk ute på landet som var vant til å bruke høvel og sag, men

38

H ISTOR ISMEN

Det var på denne tiden van-lig å stappe huset fult av møbler og gjenstander. Veg-gene var ofte dekket med bilder av alle slag, malerier, tegninger og trykk. Det fantes også mange forskjel-lige rammer i de forskjellige stilartene. Mellom veggdeko-rasjoner og bilder var det hengt opp store lamper og lampetter, og midt i taket hadde de store lysekroner. Alle lampene hadde skjermer, og gult var en populær farge til dette, dette ga en slags ”månebelysning”. Det ble også brukt mye mer tek-stiler som i for eksempel gardiner, tepper (særlig persiske), puter, duker og brikker. Det var satt inn pyntegjenstander over-alt hvor det var plass til det. Porselensfigurer, små sølvgjenstander, vifter og vaser var noe av det som var vanlig. Det var også inn og meget moderne med palmer

og planter, som ble satt i pyntepotter lagd av enten kobber eller porselen. Folk ville heller ikke ha inn så mye sol lys, det ble brukt tynne gardiner som man trakk helt igjen, og i tillegg tykke, forede gardiner som man kunne bruke til å stenge helt igjen eller lukke kulden ute.

HISTORISMENS FORSKJELLIGE STILER

Det var mange faktorer som førte frem til den his-toriske stilarten, og noen av de viktigste var sansen for nasjonalisme, den store interessen for historien og beundringen av fortiden. Industrialiseringen gjorde det også mulig å produsere et stort utvalg av de for-skjellige varene og møblene tilpasset alle folkegrupper, og etter forskjellige ønsker.

39

H ISTOR ISMEN

NYGOTIKK

Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske stilarten. Dette var mest brukt i arkitekturen, men ga også en stor innflytelse på innredning og kunst. Arkitekter benyttet dette i konstruksjonsmåte, blant annet jernkonstruksjoner, men ellers var dette en rent dekora-tiv stil. Noen av kjennetegnene er spissbue, kløverformer, fletteverk, smale ribber og kalligrafi.

Dette er et av eventyrslottene bygd i gotisk stil i England, Fonthill Abbey. Men dette hadde et så høyt tårn at det ganske fort raste sammen.

To berømte tyske eksempler på nygotikk er Babelsberg (bildet til venstre) tegnet av Karl Fredrik Schinkel, og Neuschwanstein(bildet til høyre), som Kong Ludvig 2. Av Bayern bygde i 1860-årene.

H Denne stilen oppstod først i England, og regnes som den første historiske

40

H ISTOR ISMEN

NYROKOKKODenne nystilen stammer fra Frankrike omkring 1840 og ble en hovedstil der allerede fra 1850. Populariteten spredte seg raskt til alle steder i Europa og USA, og ble brukt mye frem til slut-ten av århundret. Dette var nok den av stilene under historismen som ble brukt mest. Typisk for stilen var elegante former og myke behaglige sittemøbler. Kjen-netegn kunne være svungne linjer, c-former, skjell og blomster. Dette var da først og fremst en interiørstil. Mye av interiøret i restau-ranter og teatre ble laget i nettopp denne stilen.

Et eksempel på denne stilen er interiøret i Nationaltheatret i Oslo.

En dypheftig stol og en kaminstol i nyrokko.

41

H ISTOR ISMEN

NYRENESSANSE

Denne stilen er bygd på antikken i Hellas og Romerrikets idealer. I denne stilen er det lagt vekt på rolige harmoniske proporsjoner. Likte du ikke nyrokokko, kunnekanskje nyrenessanse heller være Staslig villa i italiensk nyrenessanse.stilen for deg. Stilen ble veldig populær i Tyskland, kanskje mest fordi de ikke likte nyrokokko, stilen til Frankrike, landet de var i krig mot på denne tiden. Tyskerene mente stilen var meget mandig og tysk.

Stoler laget i nyrenessanse

H

42

H ISTOR ISMEN

NYBAROKK

Ordet nybarokk var ikke brukt i det forrige århundret, men dette er en betegnelse vi i se-nere bruker til å karakterisere en praktfull og pompøs stil på 1800-tallet. Kjennetegn på barokk er bruk av dyre materialer, steinsorter i forskjellige farger, forgylling, akantus-dekor, tekstiler med blomstermønster, tunge og flotte former. Nybarokken ble ikke så vanlig som den foregående stilen, fordi den for mange ble altfor dyr. Men stilen kunne bli brukt om noe skulle virke ekstra kostbart og imponerende.

Skute kirke i Randsfjorden, moderne nybarokk

Her er et eksempel på nordisk nybarokk.

43

H ISTOR ISMEN

Et bra eksempel på et bygg som er bygd overdådig og veldig kostbart er Operaen i Paris. Et bygg overlesset med utsmykninger og marmorsøyler.

Stol laget i nybarokk.

H

44

H ISTOR ISMEN

ANDRE NYSTILER

Av de andre nystilene var nyromansk ganske populært. Hus som ble tegnet av arki-tekter i den romanske stilen hadde kjennetegn som rund-buede vinduer og hvelv båret av korte, kraftige søyler. Det var en solid og tung stil, som passet seg best til banker, fabrikker og fengsler. Mange så på stilen som svært elegant, med sin dekor og klassiske border. Fargene kunne gjerne værepastell, hvitt, grått, ofte pyntet opp med litt gullmal-ing. Denne stilen ble ofte kombinert med drakestilen.

Et veldig bra eksempel fra Norge er Basarene i Oslo. Dette er bygd av Christian H. Grosch, som var en av norges fremste og mest produktive arkitekter i førsten av 1800-årene.

Inne i enkirke med nyromansk preg.

45

H ISTOR ISMEN Over kan du se et renovert hotell i

Telemark og mønster i dragestil.Til høyre er det også laget en ramme i denne stilen.

H

46

H ISTOR ISMEN

Dette var de mest brukte og kjente stilene gjennom historismen. Men under denne perioden kan vi også se litt av drakestil og orientalsk stil med litt japansk påvirkning. Disse skal vi ikke gå nærmere inn på, men her er noen bilder som viser litt av interiøret og arkitekturen til også disse stilene.

Her kan vi se den orientalske stilen fra moderne tid, med japansk påvirkning.

47

H ISTOR ISMEN

STOLEN VÅR

Designer: Ukjent.Hvor stolen kommer fra: Ukjent.Når den ble laget: Ukjent.Spesielle ting som sier noe om stilperioden: Vi har ikke kart å finne ut når denne stolen er fra, men ryggen og utskjæringene på denne stolen er vel det som kjennetegner den mest.Spesielle dekorasjoner, utskjæringer osv: Som dekorasjon på stolen er det blitt brukt hvite linjer og utskjæringer i ryggen. Treslag: Uvisst i og med at den er malt.

H

48

H ISTOR ISMEN

Kilder: Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, av Gunnar Hjelde.

49