strategi 2020-2023 for tjenesteområde utbygging...gatelys gjør at vi bruker kr. 5,7 mill over...

14
1 Strategi 2020-2023 for Tjenesteområde Utbygging

Upload: others

Post on 16-Feb-2021

0 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • 1

    Strategi 2020-2023

    for

    Tjenesteområde Utbygging

  • 2

    Innhold

    1. UTGANGSPUNKT ______________________________________________________________ 3

    1.1 KORT OM TJENESTEOMRÅDET_______________________________________________________ 3

    1.2 STATUS FOR TJENESTEOMRÅDET _____________________________________________________ 5

    1.3 ORGANISASJON ________________________________________________________________ 6

    1.4 BRUKERRÅD ___________________________________________________________________ 6

    1.5 RESSURSBRUK PR. TJENESTE (KOSTRA-FUNKSJON)________________________________________ 6

    2. UTFORDRINGSBILDE ___________________________________________________________ 8

    2.1 ENDRINGER I DEMOGRAFI ELLER RAMMEVILKÅR __________________________________________ 8

    2.2 SWOT FOR TJENESTEOMRÅDET MOT 2021 _____________________________________________ 8

    3. VERDIER, MÅL OG TILTAK ______________________________________________________ 10

    3.1 SAMARBEIDSVILLIG, EKTE OG RAUS __________________________________________________ 10

    3.2 MÅL OG TILTAK SAMFUNN ______________________________________________________ 10

    3.3 MÅL OG TILTAK TJENESTENE _____________________________________________________ 11

    3.4 MÅL OG TILTAK ORGANISASJON __________________________________________________ 12

    4 MÅL OG TILTAK PÅ ØKONOMI ____________________________________________________ 13

    4. INNSPILL TIL BUDSJETT ________________________________________________________ 13

    4.1 DRIFTSBUDSJETTET _____________________________________________________________ 13

    5.1 INVESTERINGSTILTAK ____________________________________________________________ 14

  • 3

    1. Utgangspunkt

    1.1 Kort om tjenesteområdet

    Rauma utbygging omfatter avdelingene Forvaltning, VAR, Formålsbygg og Kommunalteknikk. I

    tjenesteområdet inngår en rekke kostrafunksjoner. Tjenesteområdet har alle kommunenes

    innbyggere og alle besøkende som kunder eller som brukere av våre anlegg/tilbud. Tjenesteområdet

    her gjennomføringsansvar og prosjektlederfunksjon for tilnærmet alle kommunens store og små

    utbyggingsprosjekter.

    Vi er 63 ansatte fordelt på ca. 57 årsverk. Samlet driftsbudsjett er på ca. kr. 47,4 mill. kroner. Åpent 24/7/365 Sentrale funksjoner innenfor de ulike avdelingene er: Forvaltning

    • Kart og oppmåling

    • Plan

    • Miljøvern

    • Byggesak

    • Eiendomsskatt (forvaltning)

    • Landbruk- og skogbruksforvaltning

    • Prosjektledelse for forvaltningsprosjekt knyttet til avdelingens ansvarsområder Formålsbygg

    • Drift av kommunale bygg som skoler, barnehager, idrettsbygg, helseinstitusjoner inkl. Helsehuset

    • Eget driftsteam (vaktmestertjenesten)

    • Renhold i kommunale bygg

    • Prosjektledelse og gjennomføringsansvar for nybygg og renovering Kommunalteknikk

    • Drift av kommunal veg, gatelys og bruer

    • Drift av utearealer tilknyttet kommunale bygg, friluftsområder, sentrumsdrift, gravferdstjenester og driftsavtale for kirkegårder, begrenset driftsansvar for idrettsanlegg

    • Verksted og maskinavdeling

    • Driftsavdeling for kommunal veg og gartnertjeneste

    • Prosjektledelse og gjennomføringsansvar for nybygg og renovering VAR (vann, avløp og renovasjon) - selvkostområder

    • Drift og vedlikehold av 8 kommunale vannverk, ledningsnett og pumpestasjoner

    • Drift og vedlikehold av avløpsrenseanlegg i alle bygder, renseanlegg på Åndalsnes, Isfjorden og Verma, slamavskillere

  • 4

    • Prosjektledelse og gjennomføringsansvar for nybygg og renovering. Storstilt modernisering og renovering av 5 vannverk overtatt fra privat drift 01.01.2019.

    • Servicefunksjon knyttet til gebyr og register

    Noen nøkkeltall 1:

    Rauma er en stor landbrukskommune. Rauma bruker kr. 225,- i pr innbygger til landbruksformål

    mens snittet i Norge er kr. 115 pr. innbygger. Det normerte nivået for Rauma er kr. 322,- pr.

    innbygger og vi bruker med dette kr. 0,8 mill. under normert nivå for tjenesten.

    Noen nøkkeltall 2:

    Rauma har svært mye kommunal veg pr. innbygger og en tilsvarende stor mengde gatelys pr

    innbygger (ca.13 mil veg, ca. 2400 lyspunkt i 2020). Rauma kommune drifter gatelys på europaveg,

    fylkesveg og på en del privat veg, i tillegg til lys på våre egne veger. Mengden kommunal veg og

    gatelys gjør at vi bruker kr. 5,7 mill over normert nivå og kr. 1,6 mill over snitt i Kostragruppe 11.

    Antall km. kommunal veg må reduseres kraftig dersom det skal være mulig å komme ned på normert

    nivå. Rauma har effektiv vegdrift og belaster under alle sammenlignbare snitt (Kostragruppe 11,

    Møre og Romsdal, Norge) i kroner pr. kilometer veg.

  • 5

    1.2 Status for tjenesteområdet

    Tabellen nedenfor viser plassering på kommunebarometer for de tre områdene Utbygging blir målt

    på, basert på Kostra-rapportering. En rekke faktorer for hvert av disse tre ansvarsområdene gir en

    samlet plassering i forhold til alle landets kommuner. (Plassering 1 er best i landet). Kolonnen til

    høgre angir utvikling fra 2019 til 2020.

    Miljø og ressurser viser fin fremgang sammenlignet med foregående år. Rauma scorer spesielt godt

    på lave utslipp av klimagasser (nr. 20) og restriktiv holdning til omdisponering av jordbruksareal

    (plass 60). Andel husholdningsavfall som leveres til gjenvinning trekker ned (nr. 359).

    Det er nærliggende å se to siste års utvikling på Saksbehandling i sammenheng med stillingsvakanse,

    redusert kapasitet og utdanning av personell. Området scorer likevel godt med null overskridelse av

    lovpålagt saksbehandlingstid. Rauma scorer bra på relativt lave saksbehandlingsgebyr, hhv nr. 81 for

    «Gebyr for privat forslag til regulering og nr. 145 for «Saksbehandlingsgebyr for enebolig». Rauma

    scorer lavt på saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist, på tross av at alle saker er

    innenfor lovkrav (nr. 307).

    VAR-området scorer meget godt, som 38. beste i landet og som nr. 1 i landet på 4 av 14 indikatorer.

    Kommunal overtakelse og påfølgende modernisering av 5 vannverk har klar positiv innvirkning på

    plasseringen for VAR-området. Rauma er nr. 1 i landet på flere indikatorer knyttet til «Andel

    abonnenter tilknyttet vannforsyning med tilfredsstillende prøveresultater» og indikatoren knyttet til

    oversvømmelser. Årsgebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing plasserer Rauma midt på treet, med

    plass nr. 189.

    2 Tjeneste 2018 2019 2020 Utvikling

    Miljø og ressurser 113 165 120 +45

    Saksbehandling 42 233 239 -6

    VAR 125 99 38 +61

    Tabellen nedenfor viser plassering på kommunebarometer for perioden 2010 - 2020. «Hull» i tabellen kan skyldes manglende/ feil i rapporteringen, nye ansvar som er kommet til e.a. (Tallene for de tre siste år er identiske med forrige tabell.)

  • 6

    1.3 Organisasjon

    1.4 Brukerråd

    Brukerrådet for Utbygging består av: Andreas Hjertviksten Arve Fiva Roger Grande Beate Kavli Voldstad Idun Frøyshov Pharo

    1.5 Ressursbruk pr. tjeneste (KOSTRA-funksjon)

    Tabellen på neste side viser regnskap i hele tusen kroner for Utbygging i perioden 2016 – 2019 og

    budsjett 2020.

    Merk: 2019/2020 markerte en overgang fra at internhusleie for kommunale bygg ble et

    regnskapsmessig «nullspill» i Utbygging sitt budsjett, til at de faktiske utgiftene nå er belastet vårt

    driftsbudsjett. Det er m.a.o. ikke store økninger i driftsramme fra 2018 til 2019, slik tabellen på neste

    side indikerer. (Se utvikling i Grp. Ansvar 221, 222 og 261 tre siste år.) Økt regnskapsteknisk

    belastning på Utbygging sitt driftsbudsjette fra 2018 til 2020 på disse tre ansvarene tilsvarer ca. kr.

    18,6 mill. Tjenesteområdet har ikke vært med på bemanningsøkningen i Rauma kommune som

    fant sted i perioden 2016 – 2018. Utbygging har i perioden 2016 – 2020 bemannet ned på

    vegvedlikehold, gartnertjenester, vaktmestertjenester, renholdstjenester og hatt en tydelig

    nedbemanning i 4. etg. på rådhuset.

  • 7

    Ressursbruk pr- tjeneste 2016 – 2020:

  • 8

    2. Utfordringsbilde

    2.1 Endringer i demografi eller rammevilkår

    Konkrete endringer

    • Vågstranda overføres til Vestnes 01.01.2021. o Det blir èn skole og barnehage mindre å drifte o Det blir 12 km veg mindre å drifte o Det blir èn kirkegård mindre å drifte

    • Brannvesenet ble en del av Nordmøre og Romsdal brann og redning fra 01.01.2020. o Skiller brann fra øvrig virksomhet, økonomisk og i fremtiden også fysisk. o Det planlegges byggestart for ny brannstasjon i 2021.

    Tilpassing av driftsnivå Utbygging har de siste 5 år gjort betydelige grep for å tilpasse driftsnivået til kommunens økonomi.

    Dette gjelder for alle deler av klassisk sektor. Det er redusert på mannskapsressurser knyttet til

    vegvedlikehold, gartnertjeneste, vaktmestertjeneste og renhold. De største mannskapsreduksjonene

    for tjenesteområdet er de siste årene tatt innenfor forvaltning og drift i 4 etg. på rådhuset. For videre

    å tilpasse driftsnivået til fremtidige budsjett så er det nå sentralt å finne ut:

    • Hva vi skal eie mindre av

    • Hva skal vi gjøre mindre av

    • Hva skal vi slutte helt med.

    Samfunnsutvikling Raumasamfunnet er avhengig av forutsigbarhet og en fremoverlent kommune, selv i økonomisk krevende tider. Utbygging sine tjenester er sentrale for utvikling av lokalsamfunnet vårt. Byggesaksbehandling, plansaksbehandling og kart/ oppmåling er eksempel på områder der for liten gjennomføringskraft kan være med på å bremse samfunnsutviklingen. Vi har stort fokus på denne problemstillingen og jobber hver dag for å være en aktiv medspiller til å utvikle av Raumasamfunnet.

    Prosjektgjennomføring Utbygging har ansvar for gjennomføring av tilnærmet alle kommunale investeringsprosjekt og mange av kommunens utviklingsprosjekt. Riktig kompetanse og tilstrekkelig prosjektkapasitet er avgjørende for å ha gjennomføringskraft og tilstrekkelig kontroll på økonomi, kvalitet og fremdrift i kommunale investeringsprosjekt.

  • 9

    2.2 SWOT for tjenesteområdet mot 2024

    Nåtid Framtid

    Styrker

    • God samlet kompetanse (evner, holdninger,

    kunnskap, ferdigheter)

    • Godt arbeidsmiljø

    • Lokalkunnskap, geografisk og kulturelt

    • Rammebudsjett – et visst handlingsrom

    innenfor krevende rammer

    • Vilje til- og kultur for -kompetansedeling og

    forbedring

    • God grad av forståelse for omstillingsbehov

    Muligheter

    • Fortsatt etablere og utnytte digitale løsning

    • Fortsette å etablere bedre rutiner/

    standardisering («godt nok», «slik gjør vi

    det»)

    • Videreutvikle selvhjelpsløsninger på nett -

    utvide bookingsystem for saksbehandler

    • Slutte å gjøre ting

    • Utskifting av mannskap kan gi rom for ny/

    tidsriktig kompetanse

    • Økende endringsvilje og endringsevne

    Svakheter

    • Krevende geografi – kostbar drift

    • Dilemmaet spesialisering vs. fleksibilitet

    • Mangler en del brukeravtaler/

    forventningsavklaringer –

    brukermedvirkning satt i system

    • Krevende økonomi, knappe rammer på flere

    områder. Liten kapasitet på flere områder

    gjør oss sårbare

    • Bygningsforfall - etterslep

    • Forfall veger og bruer - etterslep

    Trusler

    • Detaljstyring av driftsrammer – vanskelig å

    utnytte ressurser optimalt

    • Lite fagmiljø – mindre attraktiv

    kompetansearbeidsplass

    • Bygningsforfall

    • Forfall veger og bruer

    • Urealistiske forventninger fra brukere/

    raumasamfunnet

    • Sakke akterut i utvikling/innovasjon/nye

    måter å jobbe på

    • For trange rammer kan gi begrenset rom for

    kompetanseutvikling, utarming av

    tjenesteområdet – kan hemme utviklingen

    av Raumasamfunnet.

    • Kutt i rammer uten å slutte med noe eller

    redusere tjenestenivå på konkret områder-

    og oppgaver. Eksempel: Mengde kommunal

    veg vs. budsjett og sammenlignbare snitt.

    Hvordan følger vi opp?

    • Digitaliseringsstrategi og digitalisering/arkiv

    • Selvhjelpsløsninger på hjemmeside. Der det naturlig, koble mot kommunale Forvaltnings, Drift og Vedlikeholdssystemer

    • Utvide løsning for booking av saksbehandler

    • Teams som verktøy for alle, E-byggesak

    • Strategi ved ansettelser

    • Organisasjonskultur – kontinuerlig prosess

    • Hovedplaner som synligjør driftsbehov, oppgraderingsbehov, prioritering og vedlikeholds/ investeringskostnader for kommunale bygg og kommunale veger.

  • 10

    3. Verdier, mål og tiltak

    3.1 Samarbeidsvillig, ekte og raus

    Raumas verdier Verdienes betydning i organisasjonen

    Samarbeidsvillig Tenke utvikling i alt vi gjør

    Vi skal bruke det handlingsrommet vi har

    Dele kunnskap – lære av hverandre: Være åpne

    Være løsningsorienterte og positive til utfordringer

    Jeg medvirker til samhold og trivsel på arbeidsplassen

    Jeg motiverer og «spiller kollegaene mine gode»

    Vi er høflige og serviceinnstilte mot alle – internt og eksternt

    Ekte Ærlighet i kommunikasjonen utad: Handlingsrommet er ikke uendelig

    Fremstå tillitsvekkende – brukerne skal kunne stole på oss

    Vi møter alle med respekt

    Klargjøre forventninger/tjenestenivå – tydelige serviceerklæringer

    Raus Vi velger våre «kamper» med omhu

    Alltid ta brukerperspektivet – hva og hvem er vi egentlig til for?

    Små saker forblir små – vi skiller mellom det vesentlige og det uvesentlige

    3.2 Mål og tiltak SAMFUNN

    Overordna mål – hva

    ønsker vi å få til

    - Være en medspiller og bidragsyter til samfunnsmessige viktige

    prosjekt – «Det skal ikke stå på oss!»

    - Tilrettelegge for utvikling av det fysiske Raumasamfunnet. De som

    ønsker å få til noe i Rauma skal oppfatte oss som en medspiller –

    samtidig som handlingsrommet ikke er uendelig.

    - Levere tjenester som Raumasamfunnet oppfatter som gode.

    - Følge opp den nye planstrategien – arealplaner, klima- og miljøplan,

    annet

    - Være bidragsyter til å utvikle fremtidsrettede løsninger i Åndalsnes

    sentrum, eksempelvis gjennom parkeringsløsninger.

    Hvordan kan vi lykkes

    (suksessfaktorer)

    - Proaktive der det er naturlig, serviceinnstilling, god

    forventningsavklaring, riktig organisering, utstyr og kompetanse

    Hvordan måle at vi

    lykkes og når måla

    (indikatorer)

    - Avsjekk mot overordnede mål i samfunnsplanen

    - Konkrete tall: Antall godkjente boenheter

    - Samfunnsmessige viktige prosjekter realiseres

    - Utarbeidelse av planer basert på planstrategi

    Resultatmål 2021 - 20 nye godkjente boenheter i kommunen

    - Bidra til å forbedre oppvekstvilkår, bygge og åpne Måndalen bhg

    - Bidra til å forbedre oppvekstvilkår bygge og åpne Måndalen skole.

    - Bygge kunstgressbane i Isfjorden.

    - Realisere ny brannstasjon

  • 11

    - Leder arbeidet og gjennomføre prosjekt/evaluering for å finne

    fremtidsretta parkeringsløsninger for Åndalsnes sentrum.

    - Være en aktiv bidragsyter og tilrettelegger for utvikling av næring/

    industri

    - God score på trygt og godt drikkevann i alle kommunale vannverk

    Resultatmål 2022 - 20 nye godkjente boenheter i kommunen

    - Nye planer (planstrategi) fører til forutsigbarhet i

    plansaksbehandling, satsing på klima og miljø eller andre konkrete

    effekter

    - Bedre samlet score enn forrige gang på brukerundersøkelse for

    tjenesteområdet

    Viktigste tiltak 2021 - Bygge kunstgressbane i Isfjorden

    - Bygge nye Måndalen barnehage

    - Bygge ny skole i Måndalen

    - Realisere ny brannstasjon

    - Løse våre primære oppgaver innenfor gjeldende rammer.

    Tiltak senere i

    planperioden

    - Hele tiden prioritere å levere i.h.h.t. gjeldende samfunnsplan.

    3.3 Mål og tiltak TJENESTENE

    Overordna mål – hva

    ønsker vi å få til

    - Gode, rettferdige og rettidige tjenester.

    Hvordan kan vi lykkes

    (suksessfaktorer)

    - Riktig organisering i forhold til oppgaver og økonomiske rammer

    - Digitaliseringsstrategi - Digitalisering vil åpne muligheter for

    endringer og forbedringer

    - Bookingsystem og selvhjelpsløsninger på nett – bestille

    saksbehandlertid – kontinuerlig forbedring

    - Hovedplan veg, TS-plan veg og vedlikeholdsplan for kommunale

    bygg gir grunnlag for å planlegge fremtidige vedlikehold og

    oppgradering.

    Hvordan måle at vi

    lykkes og når måla

    (indikatorer)

    - Brukerundersøkelser.

    - Til en viss grad kommunebarometer e.l.

    - Faktainnhenting – antall treff på nett, antall henvendelser

    servicetorg etc.

    - Tilstandsvurderinger bygg og veg – gjennomføring av tiltak ihht

    overordnet plan

    Resultatmål 2021 - Beste 1/3 på våre tre indikatorer i kommunebarometer

    Resultatmål 2022 - Beste 1/3 på våre tre indikatorer i kommunebarometer

    Viktigste tiltak 2021 - Fortsette digitaliseringsprosjekt og selvhjelpsløsninger

    - Utvide booking av saksbehandlertid

    - Utvikle og revidere driftsplaner, fokus på digitale FDV-planer.

  • 12

    - Brukeravtaler Formålsbygg – alle på plass

    - Ferdigstille Hovedplan for veg og TS-plan for veg.

    - Digitale feltløsninger oppmåling, veg, gartner, eiendomsskatt m.m.

    (delvis innført)

    Tiltak senere i

    planperioden

    - E-byggesak DIBK – være klar for utviklingen som kommer

    - Digitale løsninger renholdsplan m.m.

    - Fra hovedplaner for veg og bygg til prioritering av vedlikehold/

    investering.

    3.4 Mål og tiltak ORGANISASJON

    Overordna mål – hva

    ønsker vi å få til

    - Rauma utbygging er en aktiv tilrettelegger og forvalter av Raumas

    samlede fysiske miljø, og en samarbeidspartner for de som ønsker å

    få til noe.

    Hvordan kan vi lykkes

    (suksessfaktorer)

    - Strategi i forhold til ansettelser.

    - Riktig og tilstrekkelig kompetanse

    - Hensiktsmessig organisering.

    - Riktig pris på tjenester.

    - Sikre «riktig» økonomisk ramme.

    - God informasjon til rett tid.

    - Lage digitaliseringsplan/ utviklingsplan (handlingsplan med strategi)

    - Følge opp 10-faktor medarbeider-undersøkelse

    Hvordan måle at vi

    lykkes og når måla

    (indikatorer)

    - Medarbeiderundersøkelse

    - Stabil arbeidskraft

    - Redusert sjukefravær

    Resultatmål 2021 - Bedre resultat enn i 2018

    - Alle i tjenesteområdet opp på digital plattform – timeføring og

    HMS-portal

    Resultatmål 2022 - Gode resultater på medarbeiderundersøkelser – forbedring på

    fokusområder.

    - Åpne ny brannstasjon utformet ihht dagens HMS-krav.

    - Oppgradere bygget vårt på Øran

    Viktigste tiltak 2021 - Organisere oss riktig og prioritere det som MÅ gjøres innenfor

    gjeldende budsjettramme.

    - Etablere ny brannstasjon

  • 13

    4 Mål og tiltak på ØKONOMI

    Overordna mål – hva

    ønsker vi å få til

    - Bærekraftig drift – økonomisk kontroll

    Hvordan kan vi lykkes

    (suksessfaktorer)

    - Tydelige ansvar – tydelig rapportering

    - Realistiske rammer

    - Prosjektledelse/prosjektstyring krever tid/ressurser. Sørge for at vi

    har tilstrekkelig ressurser til ethvert prosjekt vi har ansvar for

    - Felles forståelse for situasjonen – felles innsats

    - Lojalitet i alle ledd til budsjetter og øvrige rammebetingelser

    Hvordan måle at vi

    lykkes og når måla

    (indikatorer)

    - Levere i.h.h.t. budsjett

    Resultatmål 2021 - Holde budsjett

    Resultatmål 2022 - Holde budsjett

    Viktigste tiltak 2021 - Tilpasse drift til rammer. Etter flere runder med nedbemanning er

    det nå sentralt å finne ut hva vi skal ha mindre av, gjøre mindre av

    eller slutte med.

    - Fylkeskommunal overtakelse av gatelys langs fylkesveg

    - Statlig overtakelse av gatelys langs E136

    Tiltak senere i

    planperioden

    - Ta ut gevinst av digitalisering/ selvhjelpsløsninger. Identifisere og

    slutte med oppgaver som ikke lenger er påkrevet.

    4. Innspill til budsjett

    4.1 Driftsbudsjettet

    Det foreslås følgende økninger i nevnte tjenester. Økningene er ikke mulig å hente inn fra

    tjenesteområdets ramme.

    Tjeneste Forslag til endring 2019 2020 2021 2022

    Kommunale veger, 11,8 mil i

    2021. Vi er avhengig av «stang

    inn» på snøfall og strømpris for å

    holde budsjett. Det er behov for

    forsterket vegvedlikehold.

    Prioriteringer i 2021 med

    utgangspunkt i Hovedplan for veg

    og TS-plan for Rauma.

    + 0,7 milll + 0,7 mill + 0,7 mill + 0,7 mill

    Drift/løpende vedlikehold

    kommunale bygg. + 1,5 mill + 1,5 mill + 1,5 mill +1 mill

  • 14

    Alminnelig behov er i følge

    Multiconsult kr. 200,- pr. m2 år.

    Budsjett 2019 var på ca. kr. 30,-

    pr. m2 pr år. Stort etterslep.

    Samlet areal er på ca. 55.000 m2.

    RK har få år gamle bygg der vi

    allerede ser resultatet av svært

    lave rammer for vedlikehold.

    5.1 Investeringstiltak

    Fylles inn fra investeringsbudsjett når det er klart.

    Ansvar Pågående investeringsprosjekter 2020 2021 2022 2023

    Tjeneste Nye investeringsprosjekter 2020 2021 2022 2023