studiekvalitetsrapport 2013-2014 fakultet for biovitenskap ......1.7.2.1 forskningsdagene en viktig...

1

Studiekvalitetsrapport 2013-2014 Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Biologistudenter på feltkurs i emnet «Marine Pattedyr» våren 2013. Fotograf: Felipe Matos

2

Innhold 1 Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og

universitetets strategi ............................................................................................................................. 4

1.1 Fakultetets utdanningsprofil ................................................................................................... 4

1.2 Utfordringer ............................................................................................................................ 5

1.3 Samfunnets og regionens behov ............................................................................................ 5

1.4 Internasjonalisering ................................................................................................................ 5

1.5 Læringsmiljø ............................................................................................................................ 6

1.6 Infrastruktur for undervisning og læring ................................................................................ 6

1.7 Gjennomførte tiltak ................................................................................................................ 7

1.7.1 Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport ............................. 7

1.7.2 Møte med potensielle studenter .................................................................................... 8

1.7.3 Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport ................................ 10

2 Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak) ........................................................ 12

2.1 Status og vurderinger ............................................................................................................ 12

3 Studieprogram .............................................................................................................................. 13

3.1 Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud .......................................................... 13

4 Vurderinger knyttet til produksjon ............................................................................................... 14

4.1 Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter) .................................................................................... 14

4.2 Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent ..................................................................... 14

4.3 Kandidatproduksjon (antall personer) .................................................................................. 15

4.4 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan .............................................................. 15

4.5 Frafall – status og vurdering ................................................................................................. 16

4.6 Karakterfordeling .................................................................................................................. 16

5 Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram ...................................................... 17

6 Oppsummering av emneevalueringer: Status og vurdering ......................................................... 18

6.1 Prosess Midtveis evaluering ved FBA.................................................................................... 18

6.2 Prosess Sluttevaluering ved FBA ........................................................................................... 18

6.3 Vurderinger ........................................................................................................................... 19

Evaluering midtveis - høst 2013. ................................................................................................... 19

Evaluering – slutt høst 2013 .......................................................................................................... 19

Evaluering midtveis - vår 2014 ...................................................................................................... 19

Evaluering - slutt vår 2014 ............................................................................................................ 19

7 Mottatte avvik gjennom avvikssystemet ...................................................................................... 19

3

7.1 Status .................................................................................................................................... 19

7.2 Vurderinger ........................................................................................................................... 19

8 Internrevisjoner ............................................................................................................................ 20

8.1 Status .................................................................................................................................... 20

8.2 Vurderinger ........................................................................................................................... 20

9 Samfunnsrelevans ......................................................................................................................... 20

9.1 Eksternt panel ....................................................................................................................... 20

9.2 Kandidatundersøkelsen ........................................................................................................ 20

10 Studieadministrative rutiner og kapasitet ................................................................................ 21

10.1 Status og vurdering ............................................................................................................... 21

11 Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten ...................................................... 21

12 Handlingsplan/tiltak for kommende år ..................................................................................... 22

13 Vedlegg ..................................................................................................................................... 22

4

1 Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av

status i forhold til fakultetets og universitetets strategi

1.1 Fakultetets utdanningsprofil Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) er et av de ledende akademiske miljø innen

akvakultur, marin genomikk og marin økologi i Norge. FBA har mange vitenskapelig ansatte med

høyt faglig nivå (førstekompetanse) som bidrar til at fakultetet i stor grad tilbyr forskningsbasert

undervisning.

FBA tilbyr årsstudier og bachelorstudier innen biologi, havbruksdrift og ledelse, samt

eksportmarkedsføring. I tillegg har fakultetet den unike fellesgraden Joint Bachelor Degree in Animal

Science i samarbeid med det slovakiske University of Veterinary Medicine and Pharmacy (UVMP). På

høyere grad tilbyr fakultetet studiene Master i havbruk og Master i marin økologi, samt Ph.D. i

akvatisk biovitenskap. For øvrig har FBA stor aktivitet innen etter- og videreutdanning for

havbruksnæringen, samt fire semesterpakker.

Fakultetet har det siste året hatt stor fokus på styrke kompetansen for å kunne tilby utdanning av

høy kvalitet på bachelor-, master- og phd-nivå. Det er gjort større endringer spesielt på Bachelor i

biologi, som fra høsten 2013 ble tilbudt med tre spesialiseringsmuligheter; marin økologi,

bioteknologi eller arktisk biologi. Sistnevnte innebærer et semester ved universitetet på Svalbard

(UNIS).

Fakultetets studieportefølje gjenspeiler fakultetets strategiske forskningsområder innen havbruk,

marin økologi og marin genomikk. Mulighetene for en utvidelse av studieporteføljen med

studieprogrammene Bachelor i dyrepleie, Erfaringsbasert master i kystsoneutvikling og

Erfaringsbasert master i havbruk er under utredning. For å kunne håndtere en økende mengde

studenter vil fakultetet være avhengig av økte ressurser til laboratorievirksomhet, forelesninger og

studieadministrasjon.

Høsten 2013 hadde FBA 0,99 kvalifiserte 1. prioritetssøkere per studieplass (NOM), noe som er noe

under gjennomsnittet ved UiN (1,26). Oppfyllingsgraden gikk fra 90,4 % prosent i 2012 til 84,8 % i

2013. Nedgangen skyldes dels en økning i måltallet for studieplasser fra 135 til 145, kombinert med

en svak nedgang i antall søkere, både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte. Det var likevel en marginal

økning fra 2012 til 2013 i antall registrerte studenter pr. 1.10.

FBA- studentene har fortsatt høyest inntakskvalitet av UiN- studentene. Karaktersnittet for 1.

prioritetssøkerne ved FBA var i 2013 38,4, mens gjennomsnittet ved UiN var 37,9 (NOM).

Undervisningsutvalget er FBA’s organ for studiekvalitet ved fakultetet. Utvalget hadde i løpet av

studieåret åtte møter fordelt på fire møter hvert semester. 80 saker ble behandlet i perioden.

5

1.2 Utfordringer FBAs studieportefølje retter seg mot en differensiert målgruppe. Bachelor i havbruksdrift og ledelse

kjennetegnes av å ha spesiell regional relevans, mens Bachelor i eksportmarkedsføring og Bachelor i

biologi er mer generelle studier som konkurrerer med de større universitetene og fagmiljøene.

Bachelor i biologi krever realfagskompetanse, noe som gjør at rekrutteringsgrunnlaget reduseres.

Rekrutteringen til biologi øker fra 3. semester, ettersom studenter fra årsstudier (hovedsakelig

Grunnstudium) søker overgang gjennom lokalt opptak. Masterstudiene i hhv. marin økologi og

akvakultur er spesialiserte studier og har dermed et lavere rekrutteringsgrunnlag enn mindre

spesialiserte studier.

Bachelor i biologi er ett at svært få bachelorprogram som tilbys på engelsk i Norge, og har mange

internasjonale søkere. Det å nå ut til potensielle kvalifiserte søkere over hele verden representerer

både utfordringer og muligheter.

Rekrutteringen til FBAs masterprogram har hatt en økning i søkertallene de siste årene, noe som har

resultert i en fordobling av antall registrerte studenter på mastergrad de siste tre årene. Fakultetet

tolker økningen som en følge av at masterprogrammene har blitt mer kjent, samt en effekt av

størrelsen på de siste årenes bachelor-kull. Utfordringen er å tydelig kommunisere de spennende

yrkesmulighetene som fins.

1.3 Samfunnets og regionens behov Fakultetets utdanningstilbud anses å være svært samfunnsrelevant og flere av studiene har en

regional profil. Sjømat er en av Norges viktigste eksportartikler, og både landet og landsdelen har

store kystarealer. Kunnskap om havbruk, (marin) biologi, (marin) økologi, mattrygghet,

veterinærkunnskap og eksport er derfor aktuelt både i regionalt, nasjonalt og internasjonalt

perspektiv. Fakultet har de siste årene gått i retning av en økologisk profil. Denne profileringen er

aktuell i forbindelse med havbruk, oljeutvinning i sårbare områder, klimaendringer, samt etisk

utnyttelse og bærekraftig forvaltning av marine ressurser.

Bachelor i havbruksdrift og ledelse er næringsrettet studium som er bygd opp i nært samarbeid med

den lokale havbruksnæringa. I tillegg tilbyr fakultetet etter- og videreutdanningskurs som er

skreddersydd til havbruksnæringens kompetansebehov. Det er hyggelig at studiet rekrutterer fra

flere viktige oppdrettsmiljøer i Norge.

1.4 Internasjonalisering Fakultetet kjennetegnes av et internasjonalt miljø. Om lag 20 nasjonaliteter er representert blant

fakultetets ansatte og studenter. I 2012 hadde fakultetet i følge DBH 45 internasjonale studenter, og

49 i 2013.

Det internasjonale miljøet kan tilskrives at bachelorstudiet i biologi, begge masterstudiene,

semesterpakkene samt doktorgradsstudiet er engelskspråklige studier. Med det menes at studiene

er åpne for utenlandske søkere, samt at undervisning, vurderinger og kommunikasjon ellers foregår

på engelsk. Fakultetet tilbyr også to semesterpakker à 30 studiepoeng undervist på engelsk.

Semesterpakkene går henholdsvis vår på bachelornivå og høst for masterstudenter. Målgruppen er

internasjonale biologistudenter.

6

Når det gjelder internasjonalisering ut fra fakultetet trekker vi fram at alle bachelor- og

masterprogram er lagt til rette for utenlandsopphold, enten i form av studier eller praksis. De fleste

studentene har også mulighet til å reise ut til UiN’ s partnerinstitusjoner, og noen studenter søker

utveksling til ikke-partnere på eget initiativ. Arbeidsfordeling mellom fakultetet og internasjonalt

kontor vedrørende oppfølging av studenten kan med fordel strømlinjeformes, hvis målet er flere

utreisende studenter.

Fakultetet har også fortsatt det nære samarbeidet med det slovakiske University of Veterinary

Medicine and Pharmacy (UVMP) om samarbeidsgraden Joint Bachelor Degree in Animal Science.

Halvparten av denne bachelorgraden (3 semestre) har UVMP som studiested, med mulighet for

påbygging av ytterligere 3 år som fører fram mot EU-godkjent veterinærutdannelse.

1.5 Læringsmiljø På FBA er det kultur for at studenter kan ta kontakt både med administrativt- og akademisk ansatte.

Lav terskel for å ta kontakt gir utgangspunkt for god dialog mellom studenter og ansatte.

Hvert semester er målet å invitere studentene for hvert av studieprogrammene til dialogmøte med

enkel servering der studiumsansvarlig og rådgiver er til stede. Disse dialogmøtene benyttes til å

informere studentene om praktiske elementer som omhandlet studiet, men er også en mulighet for

studentene til å komme med konkrete tilbakemeldinger. I studieåret 2013/14 ble det holdt

dialogmøter for noen studieprogram, men av kapasitetshensyn ikke for alle. Våren 2014 ble det

imidlertid arrangert to informasjonsmøter om videre studier ved FBA.

Som oppfølging av Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ved Universitetet i

Nordland 2012-2013 ble studentforeningen NUGLA involvert i et arrangement i sammenheng med

oppstartsuka i august 2013. De nye studentene ble tatt hånd om av studentforeninga etter

fakultetsåpningen. Det ble holdt omvisning på universitetet med påfølgende sosialt arrangement

med pizzabuffet. Tilbakemeldingene fra de studentene som var med på dette, var at det var et solid

opplegg og at sosialisering over mat senker terskelen for å ta kontakt med de du sitter

nærmest. Fakultetet ble tildelt kr. 5 000 for å dekke kostnadene i forbindelse med arrangementet.

Ved semesterslutt våren 2014 ble det arrangert avslutningsfest for avgangsstudentene i maritime

omgivelser på skipet Gamle Salten. Festen hadde god oppslutning både fra bachelorstudenter,

masterstudenter og ansatte. Det ble servert tapas m/ dessert, eget husband underholdt, og priser

for beste student og foreleser ble delt ut. Vi håper dette er en starten på tradisjon ved FBA som

setter fokus på gjennomføring av studiet.

1.6 Infrastruktur for undervisning og læring FBA har en rekke kapasitetsmessige utfordringer som følge av økt rekruttering over tid: For lite LAB

plass, knapphet på lesesalsplasser og grupperom, flytting av forelesninger mellom ulike auditorium

og små undervisningsrom. Generelt er det også høyt press på kapasiteten for faglig og administrativt

ansatte.

7

1.7 Gjennomførte tiltak

1.7.1 Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport

Rekruttering av studenter til fakultetet ble i fjorårets studiekvalitetsrapport pekt på som

hovedutfordringen. Fakultetet har jobbet aktivt med å få flere studenter, med spesiell fokus på

annonsering og reiseaktiviteter i perioden fra januar 2013. Rekruttering er imidlertid en kontinuerlig

prosess som krever innsats gjennom hele året. Som det fremgår av kapittel 10 Studieadministrative

rutiner og kapasitet, har dedikerte ressurser og overlapping av oppgaver vært en utfordring i

administrasjonen på grunn av høy turn-over de siste årene.

Rekrutteringsbudsjettet følger kalenderåret. Bildet under viser kostnadsfordeling for FBA’s

rekrutteringsbudsjett for kalenderåret 2013:

FIGUR 1: Kostnadsfordeling rekrutteringsutgifter FBA 2013

Som diagrammet over viser går nesten 2/3- deler av budsjettet til annonsering. Annonsene fordeler

seg som vist i diagrammet under, der det fremgår at 67% går til trykte annonser.

Engasjert personale/ekstrahjelp

2 %

Reisekostnader fakturert

universitetet/høgskolen3 %

Utgifter til messer1 %

Profilannonsering5 %

Studieannonsering71 %

Profileringsartikler13 %

Sponsing1 %

Kopieringsutgifter4 %

Kostnadsfordeling rekrutteringsutgifter

FBA 2013

Engasjert personale/ekstrahjelp

Reisekostnader fakturertuniversitetet/høgskolen

Utgifter til messer

Profilannonsering

Studieannonsering

Profileringsartikler

Sponsing

Kopieringsutgifter

8

FIGUR 2: Fordeling av annonser FBA 2013

Profilhåndboken ble fulgt.

For kommende år bør markedsføringen rettes mer digitalt og gjennom sosiale medier, og man bør se

på alternativkostnaden til annonsering i trykte media.

Den nest største posten er profilartiklene som i overgangen mellom 2013/14 ble fire ulike

profilartikler med FBA- navnet ferdigstilt fra leverandør; markeringstusjer, sitteunderlag, ryggsekk og

termos.

På slutten av vårsemesteret 2014 opprettet FBA sin egen Facebook- side

www.facebook.com/ArcticBioscience. Hensikten med denne er primært å skape interesse for

fakultetet ovenfor potensielle studenter, samt være en informasjonskanal for eksisterende og

ansatte om de aktiviteter og hendelser som er relevant for ansatte og studenter. I løpet av om lag

tre måneder har siden over 500 følgere, der nye studenter utgjør en stor andel.

1.7.2 Møte med potensielle studenter

Besøk til og besøk av videregående skoler har vært et uttalt satsningsområde i FBA’s strategi. For å

møte potensielle nye studenter har det vært gjort flere tiltak. Vi beskriver her noen av

arrangementene.

Sosiale media6 %

Trykte annonser67 %

Webannonser27 %

Fordeling av annonser FBA 2013

Sosiale media

Trykte annonser

Webannonser

http://www.facebook.com/ArcticBioscience

9

1.7.2.1 Forskningsdagene

En viktig profileringsaktivitet for FBA rettet mot Salten-befolkningen generelt, er Åpen Bukt. Åpen

bukt er et årlig arrangement under Forskningsdagene som foregår i september. Arrangementet ble

også holdt i 2013, og hadde godt besøk. Arrangementet er rettet mot barnefamilier og viser fram

aktivitetene i Mørkvedbukta og fasilitetene for allmennheten.

BILDE 1: Ivrige barn og hjelpsomme FBA- ansatte under Åpen bukt.

Foto: Chris Andre Johnsen (2014).

FBA fikk også vise fram aktiviteter for 6. klassinger under Nysgjerrigperdagen høsten 2013.

1.7.2.2 Studentambassadører

FBA hadde både i 2012/13 og 2013/14 flere dyktige studentambassadører som reiste med

universitetsturneen på besøk i videregående skoler. Studentambassadørene deltok også på 4

utdanningsmesser, og i tillegg representerte to FBA studenter på fire utdanningsmesser sammen

med Sett Sjøbein.

1.7.2.3 Besøk til videregående skoler

Elever fra Val videregående skole er viktig for rekruttering til bachelor i havbruksdrift og ledelse, og

fikk besøk av student fra FBA. FBA-studenter får tilbud om å besøke sin videregående skole for kr.

500 pr. klassebesøk. Svært få studenter meldte seg tross gjentatte oppfordringer fra

administrasjonen.

1.7.2.4 Kaldt hav – hete spørsmål

Våren 2014 var flere aktuelle videregåendeklasser på UiN campus i forbindelse med utstillingen

Kaldt hav – hete spørsmål på Samfunnet. I den forbindelse møtte FBA flere av klassene for

informasjon om marint relaterte studier samt omvisning på campus- labene.

10

1.7.2.5 Realfagsdagen på Bodin vgs.

FBA var også representert på «Realfagsdagen» ved Bodin videregående skole der vi ble kåret til

«beste stand».

BILDE 2: Representanter fra FBA på «Realfagsdagen 2014» ved Bodin videregående skole.

Foto: Ola Eian (2014).

1.7.3 Oppfølging rektors vurderinger knyttet til UiNs kvalitetsrapport

I rektors vurderinger av UiN ‘s kvalitetsrapport 2013/14 (behandlet i universitetsstyret 18.6.2014,

sak 16/14), nevnes utfordringer. I denne rapporten belyser vi enkelte av dem.

I rektors vurdering av UiN’s studiekvalitetsrapport bes fakultetene å tydeliggjøre

studieprogrammene i retning av universitetets profilvalg. De fleste studieprogram ved FBA er marint

rettet, og representerer UiN’s profil «blå vekst». Blå vekst er knyttet til bl.a. akvakultur, produksjon

av sjømat, marin bioteknologi og ressursforvaltning. Utfordringen framover er å kommunisere hva

som ligger i begrepet «blå vekst» både internt og eksternt for å vise studentene relevansen av

studieprogrammene og dermed fremme attraktiviteten.

Når det gjelder å få ned frafallet, ser rektor fakultetenes utfordring bl.a. som å ha nær kontakt med

studentene, ivareta at de beholder interessen for sitt påbegynte studium og sikre at de fullfører

studiene. Rektor har også utfordret fakultetene å etablere god kobling mellom fag og administrasjon

når det gjelder veiledning og studentstøtte. FBA ønsker her å trekke fram prosjektet ForVei, som ble

gjennomført av administrasjonen i vårsemesteret 2014. Hovedmålet med ForVei er at studenten skal

trives og mestre studiesituasjonen. En effekt kan være lavere frafall og bedret gjennomføring.

Tilbudet er utviklet ved NTNU og er også implementert ved UiO og BI. ForVei er personlige

forberedende veiledningssamtaler for studenter, i første omgang tilbudt til førsteårsstudenter på tre

utvalgte studieprogram. Studieadministrasjonen har gjennomgått opplæring i ForVei i perioden

11

2012-2013, både av konseptet, markedsføring og samtaleteknikker. En av studieveilederne har også

inngående kompetanse om temaet gjennom sin masteroppgave i pedagogikk fra NTNU.

Videre har rektor bedt fakultetene å arbeide kontinuerlig med å videreutvikle

studieprogramporteføljen for å øke UiNs attraktivitet. Våren 2014 ble det satt ned tre

arbeidsgrupper med én dedikert prosjektsekretær for å utrede mulig oppstart av tre nye potensielle

studieprogram. Rapportene beregnes ferdigstilt i september 2014. Tidligst mulige oppstart vil være

høst 2015. I arbeidet med å utrede nye studieprogram har SEFØ- modellen blitt lagt til grunn for å

vurdere attraktivitet, studentenes interesser og samfunnets behov.

Rektor utfordrer fakultetene til å rekruttere flere unge fulltidsstudenter på campus. For FBA’s

rekrutteringsinnsats, viser vi til forrige avsnitt; Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige

kvalitetsrapport. Markedsføringen har vært rettet mot målgruppen unge voksne.

12

2 Etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

2.1 Status og vurderinger Tabell 1 viser at FBA har en positivt søkertrykk de siste årene. I midlertid registrerer vi et fall i

søkertallene for 2013. Antall aktive studenter pr. 1.10 er imidlertid stabilt fra 2012 til 2013. Det viser

at frafallet de første ukene ikke har vært større selv om søkingen var lavere i 2013.

A B C D F G N O

Antall søkere (1. pri)

Antall Kval. søkere

Antall tilbud

Antall Ja

Antall aktive 01.10

Antall budsj studieplasser

Antall kvalif 1. pri pr. bud.studiepl (B/G)

% Oppfyl-lingsgrad (F/G)

2013 186 139 304 148 123 145 6,01 84,8

2012 191 146 340 150 122 135 1,08 90,4

2011 162 115 323 133 120 125 0,92 96,0

2010 121 92 258 126 106 100 0,92 106,0

TABELL 1: Etterspørselstrykk FBA, Samordna Opptak

Kolonne A og B viser kun førsteprioritetssøkere.

Kolonne C-O viser alle prioriteter

Fakultetet er opptatt av å fortsett holde trykket oppe på langsiktig rekruttering, og det blir

spennende å se resultatene for 2014. De vil vise om fallet representerer en trend, eller et tilfeldig

dropp.

Karaktersnitt UiN/Fak i % av univ.snittet

2011 2012 2013 2011 2012 2013

Universitetene samlet 42,6 42,7 42,9 100 % 100 % 100 %

UiN 38,5 38,5 37,9 90 % 90 % 88 %

Fakultet for biovitenskap og akvakultur 39,8 39,9 38,4 93 % 93 % 90 %

TABELL 2: Inntakskvalitet målt ved snittkarakter 1. prioritetssøkere, 2013. Samordna opptak. Inntakskvaliteten ved FBA var i 2013 38,4 (karaktersnitt 1. prioritetssøkere) som er noe høyere enn

gjennomsnittet på universitetet (37,9), og det høyeste blant alle fakultet ved UiN. Vi ser imidlertid en

nedgang i 2013 sammenlignet med årene før, slik tendensen er på UiN samlet. Igjen setter fakultetet

langsiktig rekruttering og omdømmebygging høyt for å fortsette den positive trenden.

13

3 Studieprogram FBA tilbyr totalt 18 studieprogram. Tabellen under viser strukturen i studieporteføljen.

FIGUR 3: Gradstilbud ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

3.1 Overordnet vurdering av fakultets gradsstudietilbud Studieporteføljen består av bachelorprogrammene Joint Bachelor Degree in Animal Science,

Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inkl. Y-vei), Bachelor i biologi, samt Bachelor i

eksportmarkedsføring. På masternivå tilbyr fakultetet Master i havbruk inkludert mulighet for deltid,

samt Master i marin økologi. Studenter som har fullført Animal science- graden, kan gå over til

veterinærstudiet ved samarbeidsuniversitetet ved UVMP i Slovakia.

Fakultetets gradsstudietilbud er planlagt slik at alle lavere gradsstudier foruten Bachelor i

eksportmarkedsføring kvalifiserer til fakultetets masterprogram som igjen kvalifiserer for Ph.d. i

akvatisk biovitenskap. Studenter som går Bachelor i havbruksdrift og ledelse trenger imidlertid 5

studiepoeng statistikk utenom utdanningsplanen for å kvalifisere til master. Bachelor i

eksportmarkedsføring gjennomføres i stor grad i samarbeid med og ved bruk av personell tilknyttet

Handelshøgskolen i Bodø. Det fins overgangsmuligheter til HHB’s masterprogram, men krever enten

tilleggsemner eller arbeidserfaring.

På grunn av lave søker- og opptakstall vil de to femårige masterprogrammene utgå fra

studieporteføljen fra og med studieåret 2014/15. Siste kull ble dermed tatt opp i 2013. De femårige

mastergradene følger studieplanen til bachelor i biologi de tre første årene, og deretter studieplanen

til masterprogrammene. Studietilbudet blir dermed i praksis uforandret.

I tillegg til studieprogrammene vist i figur 3 tilbyr FBA Årsstudium i biologi og kjemi, Grunnstudium

(årsstudium) og følgende etter- og videreutdanningstilbud:

Årsstudium i havbruksdrift

Årsstudium kvalitetsledelse i sjømatproduksjon

Havbruksdrift, halvårsenhet

Fakultetet tilbyr også følgende semesterpakker på engelsk:

Aquaculture and Ecology (undergraduate/bachelor) (30 ECTS)

Ecology and Northern Wildlife (undergraduate/bachelor) (30 ECTS)

Marine Ecology and Genomics (graduate/master) (30 ECTS)

14

Aquaculture (graduate/master) (30 ECTS)

4 Vurderinger knyttet til produksjon

4.1 Studiepoeng totalt (60 ekvivalenter)

Årstall 2011 2012 2013

Antall heltidsekvivalenter

270 296 330

TABELL 3. Antall heltidsekvivalenter ved FBA. Utvikling fra 2011-20141

Tabellen over viser at FBA har en svært positiv utvikling i antall heltidsekvivalenter i løpet av de siste

tre år.

4.2 Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent Tabell 4 viser at FBA har en positiv utvikling i studiepoengproduksjonen pr. heltidsekvivalenter i

løpet av de siste tre år. 2012 viser en topp med 43,4 heltidsekvivalenter.

Årstall 2011 2012 2013

Studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent

37,5 43,4 39,5

TABELL 4. Egenfinansiert studiepoengproduksjon per heltidsekvivalent (høstsemesteret) 2011-2014.2

Noe av grunnen til studiepoengøkningen fra 2011 til 2012, er at våren 2012 fullførte det første kullet

med masterstudenter på Master i marin økologi. Dermed teller også deres innleverte

masteroppgaver med.

Fakultetet er imidlertid kritiske til om tallene viser det reelle bildet for studiepoengsproduksjon. Som

påpekt i tidligere studiekvalitetsrapporter, er dataene er basert på totalt antall studiepoeng for hele

året målt mot antall studenter (beregnet i heltidsekvivalenter) for høstsemesteret. Studentene på

Joint Bachelor Degree in Animal Science er bare 3 semestre ved UiN (og 3 i Slovakia). Dermed telles

dobbelt antall studenter på høsten, mot antallet studenter som produserer studiepoeng på våren på

dette studiet (andreårsstudentene reiser til Slovakia på våren). Fakultetet får dermed dårligere

1 Data fra DHB – gjelder kalenderåret: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0 2 Data fra DBH: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=x

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/registrerte_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&grupperingstring=arstall&arstall=2014&semester=3&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&finans=ekv_egen&beregning=Totalt.antall&kategori=s&organisering=x&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&nivastring=x&progkode=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&nivakode=x&toppnivakode=x&grunnlagsdata=0http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=xhttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/student_studiepoeng_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&arstall=2013&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&semester=3&grupperingstring=a.arstall&beregning=Studiepoeng9999pr9999student9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28poeng_ant%29%2Csum%28stud_ant%29%29&studkode=x&studtype=ekv&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&sti=9%21ufakkode%219%21studkode%219%21progkode&instkode=1172&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland%219%21Fakultet+for+biovitenskap+og+akvakultur&nullvalue=-&viskode=0&brukersort=to&progkode=x&finmodkode=x&fakkode=450&ufakkode=x&studentkategori=s&niva=x

15

uttelling for disse studentene pga måten studiepoengproduksjonen beregnes. I realiteten er disse

studentene svært dyktige med høy studiepoengsproduksjon, og burde slik sett bidratt til en økning i

produksjonen, slik vi ser i tabellen om utvikling i antall heltidsekvivalenter.

Fakultetet anser det likevel som positivt at det er en betydelig økning i antall heltidsekvivalenter og

at trenden for studiepoengsproduksjon er positiv.

4.3 Kandidatproduksjon (antall personer) Tabellen under viser en gledelig økning i antall uteksaminerte kandidater. I 2013 utgjorde

bachelorstudentene i biologi den største gruppen ved FBA som fikk vitnemål for graden, mens det i

2012 var eksportmarkedsføringsstudentene.

Årstall 2011 2012 2013

Antall produserte kandidater 13 27 31

(42)

TABELL 5. Antall produserte kandidater 2011-20133.

En svakhet med rapporteringen av antall kandidater er at uteksaminerte studenter på Animal

Science ikke blir talt med ettersom de har avsluttende semester ved UVMP. I 2013 var det 11

kandidater. Totalt antall produserte kandidater var dermed 42 i 2013, som angitt i parentes i

tabellen.

Fakultetet anser ikke kandidatproduksjonen for å være tilfredsstillende. En av hovedutfordringene er

at mange studenter ved FBA velger bort noen obligatoriske emner som inngår i bachelorstudiene, får

sammensatt bachelorgrad og dermed blir registrerte som frafalne studenter. Det er de siste årene

satt i gang en rekke studiespesifikke tiltak for å prøve å korrigere denne trenden. For kull 2013 var

det flere studenter valgte å ta en sammensatt bachelorgrad for å oppfylle opptakskrav til HHB’s

master, framfor å få graden i eksportmarkedsføring. Dette påvirker også statistikken for

gjennomføring i henhold til individuell studieplan og frafall.

4.4 Gjennomføring i henhold til individuell studieplan Tabellen under viser planlagte studiepoeng, gjennomførte studiepoeng, samt

gjennomføringsprosent totalt og fordelt på lavere og høyere grad.

År Planlagt antall sp

Gjennomført antall sp

Gjennomførings-prosent

Gjennomførings-prosent lavere

grad

Gjennomførings-prosent mastergrad

2013 16 245 12 700 78,2 % 77,6 % 83,3 %

2012 15 443 12 438 80,5 % 79,7 % 90,9 %

3 Data fra DBH: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkodehttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/kandidater_rapport.cfm?dep_id=1&kandtittel=x&brukersort=to&viskode=0&nullvalue=-&prognavn=x&studkode=x&kvalifikasjonskode=x&progkode=x&semester=x&sti=ufakkode,progkode&insttype=11&arstall=2013&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=x&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode

16

TABELL 6. Gjennomføring i henhold til individuell studieplan 2013

FBA har tidligere hatt lav score blant fakultetene når det gjelder gjennomføring i henhold til

individuell studieplan. Som tabellen over viser, ser vi at det totalt sett er en økning i antall

gjennomførte studiepoeng. Det er også gledelig å registrere at gjennomføringsprosenten over tid er

positiv (71,1 %, 74,8 %, 80,7 %, 78,2 %), med en økning på 7,1 prosentpoeng siden 2010.

På mastergrad må gjennomføringsprosenten sies å være god, men fakultetet har utfordringer

knyttet til gjennomføringsprosent på bachelornivå. En av grunnene er den lave

studiepoengsproduksjonen til Grunnstudium-studentene. Denne studentgrupper produserer bare

halvparten av studiepoengene i studieplanen. Videre er det en del studenter (spesielt på

bachelorstudier som havbruksdrift og ledelse og eksportmarkedsføring) som velger bort

obligatoriske emner (kjemi og økonomi), og derfor ikke gjennomfører i henhold til individuell

studieplan. Årsaken til at enkelte emner velges bort er dels at de krever mer enn andre emner, dels

fordi enkelte studenter på eksportmarkedsføring ønsker å kvalifisere til masterprogram, og velger

sammensatt bachelor.

4.5 Frafall – status og vurdering Tabellen under viser frafall for lavere og høyere grad over de siste årene.

H11/V12 H12/V13 H13/V14

Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad Lavere grad Høyere grad

16,0 % 16,7 % 19,3 % 3,6 % 14,4 % 2,8 %

TABELL7. Frafall ved FBA.

Tabellen viser ikke frafall mellom høst og vårsemester.

Fakultetet har en relativ lav frafallsprosent, spesielt på høyere grad. Det er svært positivt at

frafallsprosenten er synkende de siste tre år. Det gjelder både lavere og høyere grad.

4.6 Karakterfordeling Tabellen under viser gjennomsnittlig karakterfordeling for studieåret 2013/14 ved FBA.

A B C D E F

Lavere grad 11 25,2 28,6 13,3 8,0 13

Høyere grad* 11,5 31,9 34,5 10,6 4,4 7,1

* inkluderer masteroppgave

TABELL 8. Karakterfordeling 2013 på lavere og høyere grad4.

4 Data fra DBH: Lavere grad: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to Høyere grad:

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=LG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to

17

Våren 2013 var det første kullet av masterstudenter bedømt etter nytt regelverk med strengere

bedømming av masteroppgave. Av tabellen later det til at den nye bedømmingen ble iverksatt,

ettersom gjennomsnittskarakteren på master var C. DBH’s Data fra foregående år viser at

gjennomsnittlig karakter for master var B både i 2012 og 2011.

5 Faglige vurderinger av status på hvert enkelt studieprogram Faglige vurderinger av hvert enkelt studieprogram er gitt i vedlagte studieprogramrapporter

(vedlegg 1).

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=tohttp://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/karakter_rapport.cfm?dep_id=1&insttype=11&karakterskala=a%219%21b%219%21c%219%21d%219%21e%219%21f&arstall=2013&semester=x&sti_valgt=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&finans=egen&beregning=Prosent9999totalt%21dbo.divisjon%28sum%28antall%29%2Csum%28sum_antall%29%29*100&kategori=s&nivaString=MG&sti_hele=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&sti=9%21fakkode%219%21ufakkode%219%21emnekode%219%21progkode&instkode=1172&fakkode=x&ufakkode=x&studkode=x&progkode=x&emnenavn=x&emnekode=x&prognavn=x&valgt_sti=Universiteter%219%21Universitetet+i+Nordland&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to

18

6 Oppsummering av emneevalueringer: Status og vurdering Fakultetet kartlegger studiekvaliteten gjennom ulike evalueringsformer på emne- og programnivå.

Høst 2013 og vår 2014 ble det gjennomført emneundersøkelser i midten av semesteret og i slutten

av semesteret. Midtveis emneundersøkelse gjennomføres av studentene samlet i forelesningen uten

emneansvarlig til stedet. Tilbakemeldingen sammenfattes i en rapport som gjennomgås av

emneansvarlig og visedekan for undervisning. Avsluttende emneundersøkelse ble holdt på slutten av

begge forelesningsperiodene. Svarprosenten på denne undersøkelsen har tidligere vært svært lav,

som har gitt et dårlig grunnlag for justeringer. Våren 2014 ble det satt av tid på slutten av

forelesningen til gjennomføring på studentenes egne digitale dingser. Studentforeningen Nugla var

også aktiv for å få flere tilbakemeldinger. Dette gav resultater i form av økt svarprosent.

Tilbakemeldingene er jevnt over gode.

6.1 Prosess Midtveis evaluering ved FBA 1. Evaluering – midtveis gjennomføres i uke 41 på høstsemesteret og uke 9 på vårsemesteret.

For samlingsbaserte emner legges den til slutten av 2. samling.

2. Det sendes ut en mail til alle emneansvarlige i forkant med informasjon om gjennomføringen

av evalueringen, samt at det legges ut melding på Fronter til alle studenter at den er nært

forestående.

3. Det settes av tid i forelesningen for gjennomføring av evalueringen.

4. Studentene får utlevert en konvolutt og et standard skjema for evalueringen.

5. Studentene gjennomfører evalueringen uten emneansvarlig til stede.

6. Konvolutten med ferdig utfylt skjema leveres emneansvarlig.

7. Emneansvarlig leser og kommenterer evalueringen skriftlig i kommentarfeltet forbeholdt

emneansvarlig uten at studentene er til stede.

8. Emneansvarlig leverer skjema til studierådgiver i administrasjonen.

9. Resultatene av evaluering behandles av visedekan undervisning, eventuelle tiltak vurderes

utført.

10. Det orienteres om resultatet av evalueringen i Undervisningsutvalget.

11. Emneansvarlig legger ut tilbakemeldinger på evalueringen og eventuell videre oppfølging av

evalueringen i emnets Fronter rom.

6.2 Prosess Sluttevaluering ved FBA 1. Elektronisk sluttevaluering legges ut i alle Fronter rom, aktiv i tre uker.

2. Det legges ut en melding til alle studenter i Fronter med oppfordring om å gjennomføre

evalueringen.

3. Resultatene sammenfattes av administrasjonene. Det utarbeides i tillegg en tabell med

informasjon om vurderingsresultat av emnene.

4. Resultatene av evaluering behandles av visedekan undervisning, eventuelle tiltak vurderes

utført.

5. Det orienteres om resultatet av evalueringen i Undervisningsutvalget.

19

6.3 Vurderinger Midtveisevalueringen fungerer godt til å fange opp mindre problemer, som krever rask løsning. Ved

sluttevalueringen har hovedutfordringen vært lav svarprosent, men bedret seg våren 2014. Det er få

emner som scorer svakt, men fakultetet anser likevel sluttevalueringen som et nyttig verktøy i

kvalitetssikringen.

Evaluering midtveis - høst 2013.

Det ble høsten 2013 utført midtveisevaluering av 28 av 30 emner høsten 2013 undervist ved FBA.

Ingen av emnene krever større tiltak. De aller fleste emner fikk gode tilbakemeldinger både på

pensum, undervisningsmetode og undervisningsplan. Det ble orientert om resultatet fra

evalueringen i Undervisningsutvalgets møte 13. november 2013, sak 54-13.

Evaluering – slutt høst 2013

Det ble gjennomført sluttevaluering av 24 av 26 emner undervist høsten 2013 i Fronter. Resultatene av sluttevalueringen ble behandlet i Undervisningsutvalgets møte 14. januar 2014, sak 3-14.

Evaluering midtveis - vår 2014

FBA har i sin portefølje 26 vår-emner, hvorav 22 gikk våren 2014. Det ble gjennomført

midtveisevaluering for 20 av disse. Ingen av emnene krever større tiltak. Det ble orientert om

resultatet fra evalueringen i Undervisningsutvalgets møte 22. april 2014, sak 24-14.

Evaluering - slutt vår 2014 Det ble gjennomført sluttevaluering i alle emner undervist ved FBA våren 2013. Sluttevalueringen ble behandlet i Undervisningsutvalgets møte 2. september 2014, sak 48-14.

7 Mottatte avvik gjennom avvikssystemet

7.1 Status FBA mottok ingen avviksmeldinger gjennom avvikssystemet 2013/14.

7.2 Vurderinger At det ikke har kommet noen avviksmeldinger gjennom avvikssystemet bør ikke tas som et tegn på

at avvik ikke forekommer. Årsaken kan være at avvikssystemet ikke er kjent for brukerne, at det er

for høy terskel å bruke, at tilbakemeldingsloopen er for lang, eller at forbedringer ikke vil komme

nåværende kull til gode og at gevinsten ved å rapportere ikke er høy nok.

FBA praktiser en åpen-dør-politikk når det gjelder studenthenvendelser. Mye av det som normalt

ville vært meldt inn til avvikssystemet fanges opp av ansatte, og evalueringen håndteres

fortløpende. Det er ønskelig med en systematisk håndtering av slike uoffisielle avvik for bedre

knytning mot UiN’s øvrige kvalitetssystem.

20

8 Internrevisjoner Internrevisjoner er en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet ved UiN og har som mål å dokumentere om universitetet følger sine fastsatte prosesser og rutiner.

8.1 Status Internrevisjonen ved UiN høsten 2013 omhandlet brukerundersøkelsen. Brukerundersøkelsen ble gjennomført i perioden 28.8.13 - 6.9.13. Internrevisjonen konkluderte med at brukerundersøkelsen 2013 ble gjennomført i henhold til de krav som er tillagt institusjonen, og at det er behov for en oppdatering av prosessbeskrivelsen i UiNs elektroniske kvalitetshåndbok. Internrevisjonen ved UiN våren 2014 omhandlet vitnemål. Utarbeidelsen av vitnemål er avhengig av

at emner i utdanningsplanene er korrekt registrert i FS. I revisjonen kom det fram at for grader gitt i

samarbeid med utenlandske universiteter, har det hendt at det har tatt opptil to måneder før

signerte vitnemål har blitt returnert UiN og kunne sendes de ferdige kandidatene.

8.2 Vurderinger Revisjonene omfattet ikke FBA eksplisitt. Det som kom fram i revisjonen for vår 2014 var at

grunnlaget for vitnemålsarbeidet gjøres på fakultetene. Administrasjonen ved FBA vil derfor følge

med kommende tematimer i regi av studentservice vedrørende registreringsrutiner i FS.

9 Samfunnsrelevans

9.1 Eksternt panel Som en del av kvalitetssikringssystemet ved UiN, skal hvert fakultet årlig iverksette et eksternt panel

for ett eller flere av sine studier. Det eksterne panelet skal ha et eksplisitt studiekvalitetsfokus. Tema

skal være studienes innhold og læringsutbytte sett i relasjon til samfunnets kompetansebehov.

Rapporten fra eksternt panel av Bachelor i havbruksdrift og ledelse konkluderte høsten 2013 med at

bachelorgraden som FBA tilbyr er et godt sammensatt og tverrfaglig program i harmoni med

næringens etterspørsel og behov for kompetanse på mellomleder/ledernivå. I rapporten kommer

det samtidig frem noen forslag til forbedringer vedrørende innhold i enkelte emner samt tidspunkt

for praksis.

I møte 1-14 i undervisningsutvalget ble det vedtatt følgende plan for ekstern panel for perioden

2014-2016:

Eksternt panel 2014: Master i marin økologi.

Eksternt panel 2015: Joint bachelor degree in animal science.

Eksternt panel 2016: Bachelor i eksportmarkedsføring.

Rapport og konklusjon for eksternt panel for Master i marin økologi ventes å foreligge i oktober

2014.

9.2 Kandidatundersøkelsen Kandidatundersøkelsen gjøres hvert tredje år, og sist gang i 2012. Det ble derfor ikke gjennomført

kandidatundersøkelse i 2013/14.

21

10 Studieadministrative rutiner og kapasitet

10.1 Status og vurdering FBA har ordinært fem faste stillinger som helt eller delvis arbeider med studieadministrasjon. Våren

2014 ble det i tillegg tilsatt en person i prosjektstilling for å utrede mulige nye studieprogram.

Det administrative ansvaret for studieprogrammene er fordelt mellom rådgiverne. Det samme er

øvrige administrative oppgaver eksempelvis knyttet til rekruttering, tilrettelegging,

internasjonalisering, praksis, studiekvalitet, samt arbeid knyttet til disputas. Normalt gir dette

forutsigbarhet for øvrige ansatte og studenter, men utskriftning av personale har gjort det

nødvendig å gjøre endringer i arbeidsfordelingen. Én stilling har imidlertid hele tiden vært spesielt

dedikert til EVU.

Studieadministrasjonen har de siste tre-fire årene hatt høy turn-over. Gjennomtrekk av

medarbeidere anses å ha naturlige årsaker. Eksempelvis har det vært seks foreldrepermisjoner i

løpet av to år. En nesten komplett utskiftning av en tidligere stabil studieadministrasjon har medført

periodevis underbemanning, og utfordringer med tanke på kompetanseoverføring og kontinuerlig

forbedring.

Den studieadministrative virksomheten ved fakultetet arbeider etter årshjul, noe som til en viss grad

har sikret kontinuitet og har kompensert for kompetanse som forsvinner. Underbemanning, bratt

læringskurve og høyt tidspress har gjort at enkelte oppgaver har blitt nedprioritert. Sett fra den

positive siden har nye medarbeidere ideer og erfaring fra andre sektorer og organisasjoner å tilføre

FBA. Studieadministrasjonen ventes å være fullt bemannet med seks faste stillinger i løpet av våren

2015, og ser fram til å jobbe med fornyet styrke framover.

11 Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Studiekvalitetsarbeidet er godt forankret i det lokale studiekvalitetsutvalget (Undervisningsutvalget,

UVU). Utvalget har eget årshjul og arbeidet følges opp av visedekan undervisning i samarbeid med

administrasjonen. Utvalget hadde i løpet av studieåret åtte møter fordelt på fire møter hvert

semester. 80 saker ble behandlet i perioden.

FBA har siden 2007 hatt en egen pro/visedekan med særskilt ansvar for utdanning og studiekvalitet.

Til hvert studium er det også knyttet en studiumsansvarlig som har en viktig rolle i

kvalitetssikringsarbeidet.

FBA, som et lite fakultet med relativt få studenter, må sies å ha god kontakt med studentene og

studentforeningen NUGLA. Fakultetet evner å iverksette tiltak ved behov og sammen med gode

rutiner bidrar dette til å sikre studiekvaliteten.

22

12 Handlingsplan/tiltak for kommende år Fakultetet vil ha fortsatt fokus på utfordringer knyttet til langsiktig rekruttering og forbedret

gjennomføringsgrad.

Fakultetet ser på muligheten for å utvide studieporteføljen ved å opprette nye studieprogrammer

fra 2015/16:

Bachelor i dyrepleie

Erfaringsbasert master i kystsoneforvaltning

Erfaringsbasert master i havbruk

I tillegg har følgende studier vært vurdert:

Bioingeniørutdanning (bachelor)

Bachelor i bioøkonomi

I tillegg opererer fakultetet med en strategiplan (tilgjengelig på nettsidene) med tilhørende

handlingsplan, der også undervisning er et underpunkt.

13 Vedlegg 1. Studieprogramrapporter

23

Programrapport for: Joint Bachelor Degree in Animal Science

Programansvarlig: Grete Lysfjord

1. Status og utvikling på programmet

a. Sammenligning av eget program i forhold til tilsvarende program ved andre læresteder:

b. Vurderinger av programmets faglige innretning (status og særlige utfordringer):

2. Opptak

a. Status opptak: Hvor mange tas opp på programmet? (siste tre år):

Kull 2011: 25

Kull2012: 31

Kull 2013: 32

24

Kilde: DBH

b. Vurderinger og tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til opptak og rekruttering):

3. Gjennomstrømming a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)?

Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5 Semester 6

Kull Aktive studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

2011 25 705 28,2 25 750 30 26 730 28,1 26 650 27,1 23 - - - - -

2012 31 755 24,4 30 890 29,7 28 710 25,4 - - - - - - - - -

2013 31 870 28,1 - - - - - - - - - - - - - - -

b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall):

Frafall

Kull S1 S2 S3 S4 S5 S6

2011 25 25 25 25 25 25

2012 31 30 28 32 - - 2013 31 31 - - - -

http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/student/opptak_rapport.cfm?dep_id=1&viskode=0&nullvalue=-&brukersort=to&studkode=x&kandkode=x&progkode=x&semester=x&sti=progkode&insttype=11&arstall=2014&instkode=1172&finans=egen&fakkode=450&ufakkode=000&beregning=Totalt.antall&valgt_sti=Universiteter,Universitetet%20i%20Nordland,Fakultet%20for%20biovitenskap%20og%20akvakultur,Uspesifisert%20underenhet&grupperingstring=a.arstall&sti_hele=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode&sti_valgt=insttype,instkode,fakkode,ufakkode,progkode

25

Ingen tall tilgjengelig på fullføringsgrad.

c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til eksamen og gjennomstrømming):

4. Totalvurdering programkvalitet

a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.):

b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten:

26

Programrapport for: Bachelor i biologi

Programansvarlig: Ketil Eiane




2. Opptak


Kull 2010: 4 fikk tilbud, 1 takket ja til tilbud. Studenter i kullet Pr. 20.9: 3.




Flere av biologistudentene starter rett på 2. år, etter fullført ettårig Grunnstudium. Disse tallene inngår også her.

27

Kilde: FS-rapportFS301.012 «Studenter i studiekull pr. dato». Datoen 20.09. er året etter opptaksåret og inkluderer dermed overgangsstudenter fra Grunnstudium.

FS: 101.006 «Søkerliste – JaSvar/Møtt/Reservert».

(DBH- data er for høye – data er derfor hentet fra FS).


3. Gjennomstrømming og produksjon

a. Studiepoengproduksjon pr kull pr semester gjennom hele programperioden (normalt 3 år for Bachelor, og 2 år for Master)

Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5


Sum produserte sp

Produksjon pr aktive student

Aktive studenter

Sum produserte sp


Aktive studenter

Sum produserte sp


Aktive studenter

Sum produserte sp


Aktive studenter

Sum produserte sp


2011 25 650 26 27 690 25,6 25 580 23,2 24 650 27,1 16 200 12,5

2012 18 480 26,7 17 460 27,1 15 370 24,7 - - - - - -

2013 23 500 21,7 - - - - - - - - - - - -

b. Gjennomstrømming siste tre år på programnivå (fullføringsgrad og frafall):

28

Fullføring

Kull Aktiv pr. 1.10. i 1. sem

Fullført Fullført prosent

Start 2008 0 - -

Start 2009 4 2 50

Start 2010 6 3 50

Start 2011 26 9 34,6

Frafall

Kull S1 S2 S3 S4 S5 S6 S7 S8 S9 S10

2007 2 2 2 2 0 0 0 0 0 -

2008 - - - - - - - - - -

2009 4 3 2 2 2 2 2 2 1 0

2010 6 4 5 5 3 2 1 - - -

2011 26 28 25 24 15 13 - - - -

2012 18 17 15 12 - - - - - -

2013 24 22 - - - - - - - -

c. Vurderinger/tiltak (særlige utfordringer og tiltak knyttet til produksjon og gjennomstrømming):

29

4. Totalvurdering programkvalitet

a. Status på programmet (på bakgrunn av ovenstående samt tilbakemeldinger på evalueringer, avviksmeldinger etc.):

b. Forslag til tiltak for videre studieutvikling og bedring av programkvaliteten:

30

Programrapport for: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusive Y-VEI)

Programansvarlig: Kjetil Korsnes (vikarierende for Ørjan Hagen)




2. Opptak


Kull 2011: 16 + 4 (Y-vei)

Kull 2012: 11 + 2 (Y-vei)

Kull 2013: 24 + 3 (Y-vei)

31


3. Gjennomstrømming

a. Eksamen: Hvor mange tar eksamen på program og emner (eksamen pr år i programmet, 1. året, 2. året og 3.året, siste tre år)?

BAHBL:

Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Semester 5


Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

Aktive

studenter

Sum

produserte

sp

Produksjon

pr aktive

student

2011 16 320 20 14 310 22,1 10 275 27,5 10 255 25,5 9 247,5 27,5

2012 11 240 21,8 11 240 21,8 13 320 24,6 - - - - - -

2013 23 320 13,9 - - - - -

studiekvalitetsrapport 2013-2014 fakultet for biovitenskap ......1.7.2.1 forskningsdagene en viktig...

Documents