studvest nr 27

ONSDAG 22.10.Nr. 27, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST

KRIGENS VITNE. Med «PRESSE» trykket i store hvite bokstaver over brystet drar Sidsel Wold inni kampens hete for å dokumentere krigens virkelighet.

Something Something

• I fjor måtte brannvesenet rykke ut til Fantoft over 100 ganger.

• Falske brannalarmer koster SiB flere hundre tusen kroner i året.

Svidd pizza koster dyrt

# blifrivillig Den beste studietiden får du sammen med oss!

SIDE 6 - 7

NYHETSPRATEN SIDE 10

Målet bør ikke være å være flink

i alt

KOMMENTAR SIDE 3

KULTUR SIDE 22 - 23

TRØBBEL FOR «BULLE»

KULTUR SIDE 26

ZOMBIER I SENTRUM

Mina Augestad Fossum

Foto

: ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

N

Foto

: HE

LMIN

E S

YV

ER

TSE

NFo

to: L

EN

E R

ISH

OLT

TH

OR

BJØ

RN

SEN

22. oktober 2014 STUDVEST22

Leder.

Mandag denne uken kom Vel- ferdstingets (VT) budsjett-komité med sin innstilling til fordeling av semesteravgiften for neste år. 14 organisasjoner, inkludert Studvest og de andre studentmediene, har søkt om midler fra potten som i år er på 5,9 millioner kroner. Pengene er en del av semesteravgiften alle studenter i Studentsam-skipnaden i Bergen (SiB) be-taler. Resten går blant annet til psykologtjeneste, helserefusjon og legesenter.

Budsjettkomiteens innstill-ing er basert på søknadene or-ganisasjonene sendte inn, men er like fullt bare en innstilling. Den endelige beslutningen tas av representantene i Velferds- tinget på budsjettmøtet i Egget på Studentsenteret lørdag 8. no-vember.

Budsjettmøtet er åpent for alle som har betalt semester-avgift, og samtlige har både

tale- og forslagsrett. Det betyr at nesten 30 000 SiB-studenter har reell påvirkningsmulighet på den endelige fordelingen av en stor andel av studentenes felleskasse. Dog viser tidligere budsjettmøter at svært få stu-denter benytter seg av denne muligheten.

Det er synd, all den tid sjansen er stor for at mange av studen-tenes gjøren og laden i løpet av et studieår påvirkes direkte eller indirekte av beslutninger som tas på budsjettmøtet. Enten man går på arrangementer støttet av Kulturstyret, driver med idrett i idrettsforeningene eller konsumerer eller jobber i noen av studentmediene. For ikke å snakke om fruktene hele den bergenske studentmassen kan høste av lobbyarbeidet som Arbeidsutvalget i Velferdstinget kan gjøre på grunn av midlene de får.

Dessuten er det, som blant annet VT-leder Tor Sivertsen Prestegard har luftet i leser-innlegg i Studvest tidligere i år, problematisk at de små insti-tusjonene ofte glimrer med sitt fravær, både på VT-møtene og i søkerbunken til budsjettkomi-teen. Det er gledelig at nykom-merne fra BI har søkt ved første mulighet, og er eksempel til etterfølgelse for de øvrige nye eller mindre medlemsinstitus-jonene i VT, og det er flott at de har levert så gode søknader at de også er innstilt på å få penger fra VT.

Jo flere som står bak beslutnin-gene som tas på budsjettmøtet, jo større legitimitet har vedtak-ene. Og jo flere som søker fra potten, jo jevnere mer rettferdig blir tildelingen. VT er for alle SiB-studentene. Alle skal vite at de har like stor reell mulighet til å få penger fra potten, og det er også fullt mulig å påvirke denne fordelingen.

Studvest kommer til å gjøre sitt for å dekke budsjettmøtet i de kanalene vi har tilgjengelige. Men vi håper at så mange som mulig møter opp på budsjett-møtet og sier sin mening om hvil-ke prioriteringer som bergens- studentene skal gjøre for pen-gene sine det neste året.

Nestleder.I neste års søknad til Velferds- tinget kommer Studvest til å legge inn en post på budsjettet for en opplysningskampanje rundt navnet vårt. Vi heter ikke StudVest. Ei heller Stud.Vest. Og heller ikke Stud Vest, som er noe helt annet.

Det er fremdeles mulig å påvirke

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på [email protected]

Sitert.

Om to uker skal 5,9 millioner kroner av studentenes felleskasse fordeles. Da bør studentene selv kjenne sin besøkelsestid.

Foto

: JO

NA

S J.

EIA

N

Veka som gjekk. Regnværet stoppet ikke ESN fra å feire sin 25-årsdag med vafler og hjemmelagde flagg.

– Jeg vil gjøre mitt til at Bergen og bergensregio-nen blir landets fremste kunnskapsregionBergens Tidende kåret UiB-rektor Dag Rune Olsen til Bergens femte mektig-ste person i forrige uke. Han vil bruke makten sin til å gjøre Bergen til en kunnskapsby. (Bergens Tidende)

Foto

: ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

NFo

to: R

AG

NH

ILD

BER

GH

-PLA

N

– Vi må legge til rette for at studenter kan gi på en måte som passer demLeder for Plan Norge, Olaf Thommessen, skjønner at studenter kan ha problemer med å gi til veldedige formål. (K7 Bulletin)

Ark

ivfo

to: Ø

RJA

N A

ND

RE

ASS

EN

– Vi vil havne i samme boligklemme til neste år som i årNSO-leder Anders Kvernmo Langset lot seg ikke imponere over regjeringens studentboligsatsning i sattsbudsjettet for neste år. (Universitas)

– Reaksjonane er som ventaKunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke overrasket over at folk har reagert på forslaget om skolepen-ger for internasjonale studenter. (På Høyden)

Foto

: ØR

JAN

AN

DR

EA

SSE

NFo

to: V

G

– Vi trenger politikk, en-keltmennesker – og kan-skje et par nye strømperPolitisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, mener at det fremdeles er en vei å gå før likestillingen i landet er fullbyrdet. (VG)

STUDVEST STUDVEST.no/meninger22. oktober 2014 3

I år 2000 var kebab fremdeles hipt og litt uvant kost, selv i det pro-gressive studentmiljøet. Studvest tar den helt ut og observerer intet mindre enn seks kebabsjapper iløpet av en lørdagsnatt. Artik-kelen peaker med sitatet «– Ronny må spy», og derfra går det nedover til å være en halvhjertet sosial-antropologisk studie av det som i 2014 er noe av det mest naturlige i tilværelsen.Studvest, 25. oktober 2000

Etter et snaut år med drift poserer nåværende instituttleder for sam-menlignende politikk, Gunnar Grendstad, i pur ung utgave, opp på et bilde der han poserer over miksepulten i radioens lokaler. Grendstad må svare på kritikk fra studentmållaget som mener at det er for lite musikk på norsk, som han avfeier med dårlig råd. Den har vi hørt før.Studvest, 1. november 1982

3

Hun trener fem ganger i uken, leser flittig hver ukedag, engas-jerer seg i frivillig arbeid, jobber deltid, holder seg oppdatert på verdensnytt, og har alltid med hjemmesnekret økologisk lunsj. I tillegg har hun selvfølgelig også tid til både kjæreste, familie og venner. De siste ukene har det vært mye snakk om mange jen-ter som er såkalte «flinke piker». Det å være flink er ikke negativt. Problemet er derimot at mange unge i dag ønsker å være flinke i alt, hele tiden.

Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomført av de største sam-skipnadene i Norge i år, har kvin-ner i utgangspunktet høyere livskvalitet enn menn. Det er imidlertid flere faktorer som bi-drar til å utjevne kjønnsforskjel-lene. 24 prosent av de kvinnelige studentene rapporterer psykiske symptomplager, mot 12 prosent blant menn. Kvinnene har også et dårligere selvbilde og er min-dre tilfreds med utseendet og kroppen sin. Dette kan nok i stor grad skyldes de forventningene både vi og andre setter til oss selv. Mange unge kvinner i dag tror de må fremstå på en viss måte og prestere på alle områder samtidig, for å bli lykkelige.

Selv har jeg alltid vært en typisk flink pike. På ungdomsskolen ble jeg kalt nerd fordi jeg øvde til prøvene mer enn én dag i forvei-en og fordi jeg, til alles grøss og gru, sa at jeg trodde det gikk bra da prøven var ferdig. De kule var de som ikke brydde seg og som lot som de aldri hadde skjenket prøven en tanke. Jeg lurer sta-

dig på hvordan det har gått med dem i dag.

For selv om det til tider var mye jobb, lønte det seg å være flink. Men med prestasjonene, kom forventningene. Både meg selv, lærere, familie og samfun-net rundt forventet at jeg var flink, og jeg kunne fint bli sit-tende hjemme flere ganger i uka fordi jeg hadde «viktigere ting å gjøre».

Etter hvert innså jeg imidlertid at man ikke blir lykkelig av å få til alt. Higet etter det perfekte livet vil mest sannsynlig kun føre til unødvendig mye stress, som igjen gjør at man sliter seg ut

over noe som egentlig bunner ut i andres forventninger. Når dette skjer, er det lett å skylde på sam-funnet, og forvente at det skal ordne opp, men det er dessverre ikke før en tar ansvar selv at en-dringer vil skje. Forventningene vi setter til oss selv er de eneste vi kan gjøre noe med.

Ingen er flinke til alt. Målet bør heller ikke være å være flinke til alt. Løsningen ligger i å be-stemme seg for hva en ønsker å være flink på. For en som egent-lig hater sport, vil det ikke hjelpe å kjøpe masse fancy treningstøy, om motivasjonen ikke er riktig. Man skal ønske å prestere fordi man selv liker det man driver

med, ikke fordi det forventes av andre at man liker det.

Vi skal ikke slutte å være flinke og jakte på de gode prestasjo-nene. En bør imidlertid sørge for at en investerer hardt arbeid i de riktige prioriteringene. Etter hvert vil man bli mer trygg på seg selv og sine egne valg, og kanskje oppdager man at det ikke var helt krise å ikke trene fem ganger i uka og bare spise lavkarbo, nettopp fordi dette egentlig ikke var så viktig. Det kan likevel være viktig for andre, uten at det er noe galt med det.

Selv har jeg ikke blitt noen hemningsløs og spontan party-

løve siden videregående, men jeg har innsett at jeg ikke kan være flink på alt, og latt flere uviktige ting fare. Du ser meg med andre ord ikke på crossfit-trening med det første.

Kommentar. Flinke piker sliter seg ut fordi de vil være flinke på både det de selv liker, og det samfun-net rundt forventer at de liker.

Du trenger ikke være flink til alt MINA AUGESTAD FOSSUMKulturjournalist

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Kebabeluba

Offensiv radio

Illustratør: SIMEN LANGELAND


NYHETURIMELIG MANGE FÅR A OG B• Av 7811 masteroppgaver i økonomi de siste åtte årene, har 85 prosent fått toppkarakter, skriver Dagens Næringsliv. Det kommer frem i en rapport fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse. En ekspertgruppe har nå tatt stikkprøver for å finne ut om sensorene var for snille, og har gitt nye vurderinger av 12 oppgaver: Ni A-oppgaver ble satt ned.

Foto

: SY

NN

E H

OLS

T

gjøre kommunen oppmerksom på når søknaden fra SiB skal opp til godkjenning, sier han.

Støy og trafikkaosI søknaden skriver også SiB at de nå er avhengige av å ta i bruk takareal for å få nok lekeplass til barna i barnehagen. Det finner ikke naboene i området seg i, og skriver i et merknadsbrev denne måneden at de kommer til å kreve en ny reguleringsplan der også feilberegningene fra SiB er tatt med i regnestykket. – Det er selvfølgelig bra å ta taket til hjelp, men det virker ikke som at SiB har tenkt på eller tatt hensyn til at lyd sprer seg lengre jo høyere opp en kom-mer, sier Carlsen.

Også trafikken har blitt et ankepunkt for beboerne i områd- et. Allerede preges området av svært trange gater der kjøretøy til og fra Jekteviken barne-hage og Bergen Moské gjør at gaten blir enda smalere. Verken Carlsen eller nabo Hatteland ser hvordan en utvidet barnehage eller en studentbolig skal gjøre trafikkavviklingen noe bedre. – Det er allerede veldig trafikkfarlig. Dette er heller ikke noe SiB gav oss noe klart svar på møtet, sier Hatteland. – Vi naboer ser jo at det kom-mer til å bli kaos, men det virker ikke som at SiB hører på oss, sier Carlsen.

Ikke kjent med kritikkenPå spørsmål om naboene har grunn til å frykte for grønt- områdene, sier boligdirektør Stein Ove Halhjem i SiB at han ikke kjenner til noen regnefeil

og avviser at mange av trærne vil bli ofret. – Trærne som står i bygge-gropen må selvsagt fjernes. Vi har i tillegg vurdert om trærne som ligger rundt må fjernes på grunn av sikkerheten i området når bygget tas i bruk, sier Hal-hjem. Til tross for at boligdirek-tøren sier han ikke kjenner til regnefeilen, er det SiB selv som opplyste om den i sin søknad om rammetillatelse, og opplyste om at tallmaterialet de gav bystyret var feil: «Fra reguleringssaken har det vært gitt feil opplysninger på eksisterende areal som viser seg å være mindre enn oppgitt». Halhjem er ukjent med klagene naboene kommer med, og sier ingen naboer har ringt ham om dette. – Jeg har ikke noe spesielt å si om dialogen. Vi har hatt et

møte med dem, men disse kla-gene har jeg ikke hørt om fra andre enn Studvest, avslutter han.

– Vi har aldri vært imot at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skulle bygge her. Det er volumet vi har protestert på, at de bygger for stort for tomten og ødelegger den grønne lungen, som er den siste store grønne lungen før Nygårdsparken, sier Tormod Carlsen på vegne av medlemmene i Sydnes og Nøstet velforening. Det er en regnefeil som SiB i sin søknad om rammetillatelse til kommunen 15. september inn- rømmer å ha gjort som gjør at Carlsen reagerer. – Det betyr at SiB har plan-lagt for et større areal enn tomten. Det er planlagt for bygg oppå områder der det i dag står etablerte trær, noe som SiB ifølge reguleringsplanen ikke har lov til å felle, sier Carlsen.

Binder opp luftforurensningNabo Målfrid Hatteland frykter at SiBs Jekteviken-prosjekt vil føre til at grøntområdene forsvinner helt. – Det blir til slutt ikke sær-lig mye grøntområder igjen for barna i barnehagen å leke i. Det

er gamle, store trær det er snakk om her, men da vi konfronterte SiB på et orienteringsmøte 3. juni, sa de bare at de ikke hadde oversikt over hvor mange trær som skulle felles. Vi tar det som et tegn på at det blir veldig få igjen, sier Hatteland. Også velforeningsleder Carlsen påpeker grøntom-rådenes verdi for nabolaget. – De gigantiske utslippene fra cruiseskipene er bare noe av det trærne binder opp og beskytter oss naboer, og ikke minst barna i barnehagen, fra. Dette er noe vi kommer til å

SiB-naboer frykter for grøntområderEn regnefeil gjør at naboer i Jekteviken frykter trafikkaos, støy og nedhugging av trær når SiB skal bygge studentboliger og bygge ut barnehagen. SiB kjenner seg ikke igjen i klagene.

Grønt. Her skal SiB bygge studentboliger og utvide Jekteviken Barnehage så snart de får alle godkjenningene på plass fra kommunen. Naboene er imidlertid bekym-ret for at SiB ikke vil ta ansvar for grøntområdene og frykter at få eller ingen trær står igjen når prosjektet er ferdigstilt.

SIBS BYGGEPLANER I JEKTEVIKEN

• Helt siden forslagene ble kjent i 2007 har naboene protestert mot bygge-planene.• 24. april 2013 sa bystyret ja til byg-ging av nye studentboliger i Jektevi-ken tiltenkt studenter med barn, samt utvidelse av Jekteviken barnehage.• Bystyret gikk inn for 21 familielei-ligheter og en utvidelse med ca. 30 plasser i barnehagen.• En av tomtene på Grønneviksøren ble solgt fra kom-munen til SiB for en krone. På tomten bygde de 727 nye studentboliger.• I vedtaket ble det presisert at bebyggelsen skal avtrappes og følge terrenget. Det ble også satt krav til skjerming fra støy, sol på området og trafikksikker tilkomst.Kilde: Bergen kommune

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS [email protected]

Foto: JARLE HOVDA MOE [email protected]

Vi naboer ser jo at det kommer til å bli kaos, men det virker ikke som at SiB hører på oss. Tormod Carlsen, styreforman Sydnes og Nøstet velforening

STUDVEST 22. oktober 2014 5

SVARTELISTET FRA UTDANNING• Rundt 150 personer er utestengt fra studier ved norske utdan-ningsinstitusjoner, skriver VG. Det kommer frem etter at det nas-jonale fuskeregisteret (Rust) var klart i september. Registeret skal gjøre det vanskeligere for studenter som blir tatt for fusk å kunne melde seg opp til ny eksamen ved et annet studiested.

SNUR OM SYKEPENGER• Det vakte reaksjoner da regjeringen i budsjettet for 2015 foreslo å doble inntektsgrensen for sykelønnsordningen. Dette ville betydd at studenter og andre måtte ha tjent over 88 000 kroner, mot da-gens rundt 44 000, for å ha krav på sykepenger. Regjeringen trek-ker nå tilbake forslaget, melder TV2.

HAR ALDRI KONTAKT MED UIB• Syv av ti næringslivsledere i bedrifter på Vestlandet har aldri kon-takt med UiB, og bare to av ti kan si at de kjenner UiB godt. Det kom-mer frem i en ny omdømmerapport av UiB, skriver Bergens Tidende. – Dette viser tydelig at vi ikke har klart å kommunisere hva vi står for og hva vi kan by på, sier rektor Dag Rune Olsen til avisen.

Både lokalt og nasjonalt dis-kuteres det flittig mellom pri-vate småskoler om muligheter for å slå seg sammen til større skoler. – Vi er i samtaler både med Høgskolen Betanien (HB) og min-dre høyskoler i Oslo og Stavan-ger, sier rektor ved Haraldsplass Diakonale Høgskole (HDH), Anne Kari Hersvik Aarstad.

Per i dag er det kun snakk om uformelle samtaler, for-teller rektoren, og legger til at det ennå er for tidlig å si noe konkret om hva konsekvensene av disse samtalene kan bli. Studentene Marte Tuft, Dorthe Neu Hatland og Mari Lit-tlebø Storaas går alle på Harald-splass. De er skeptiske til en mulig sammenslåing.

Dårligere oppfølging– Jeg er litt redd for at en sam-menslåing med for eksempel Betanien kan føre til plassman-gel. Når vi trener praktiske fer-digheter gjøres hele skolen om til et demosykehus, og da er kapasiteten sprengt allerede, sier Storaas. Tuft legger vekt på det gode læringsmiljøet som kommer av å være en liten skole. – Vi har en svært god struk-

tur ved HDH, og kommer det flere studenter kan det bli van-skelig å opprettholde denne. Siden vi er en liten skole kjenner vi foreleserne godt og har stor mulighet til å påvirke lærefor-holdene via studentutvalg, sier hun. – Jeg er imot sammenslåing av skoler generelt, siden opp- følgingen av studentene vil være bedre ved mindre skoler, legger Hatland til.

Vil bli mer robusteRektor ved Haraldsplass på-peker at uansett hva som blir bestemt, er forbedret studie- kvalitet det eneste målet. – Samtalene om sammen- slåing som foregår rundt i

landet, er et resultat av den nye strukturreformen fra Kunn- skapsdepartementet. Å slå seg sammen med andre skoler handler om å bli mer robuste for fremtiden, sier Anneline Røss-land. Hun påpeker at Haralds- plass og Betanien er to ganske små høyskoler som driver med mye av det samme, og at en sammenslåing kan føre til et ut-videt og bedre fagmiljø.

Ikke overbevistStudentene ved Haraldsplass er ikke overbevist, men innser at en sammenslåing med Betanien også kan ha sine fordeler. – Om dette fører til at vi en bedre økonomi, bedre teknisk

utstyr og flere gode forelesere er jeg litt mer positiv, sier student Mari Littlebø Storaas. Dorthe Neu Hatland legger til at et større faglig miljø vil være positivt, så lenge det ikke går på bekostning av den gode oppfølgingen fra foreleserne som de har i dag.

Frykter sammenslåingHaraldsplass Dia-konale Høgskole og Høgskolen Betanien diskuterer å slå seg sammen. Studenter frykter dette kan føre til dårligere studie- kvalitet.Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN [email protected]

Foto: HÅKON BEMJAMINSEN [email protected]

TRIVES. Studentene Marte Tuft, Dorthe Neu Hatland og Mari Littlebø Storaas skryter av den gode trivselen på Harladsplass Diakonale Høgskole.

Jeg er imot sammenslåing av skoler generelt, siden oppfølgingen av studentene vil være bedre ved mindre skolerDorthe Neu Hatland, student ved Haraldsplass Diakonale Høgskole

HDH OG HD• Både Haraldsplass Diakonale Høg-skole (HDH) og Høgskolen Betanien (HD) er private kristne småskoler i Bergen.• Begge har cirka 300 studenter, men HDH har noen fler enn HD.• Begge tilbyr bachelor i sykepleieut-danning.• IHDH ligger ved Haukeland og HD ligger i Fyllingsdalen.

NYHET


unødige alarmer. – Studentene slår ut på statistikken. Det er alltid størst pågang i starten av semesteret, og så roer det seg utover se-mesteret, forteller brannmester Tom Berentsen. Til tross for at studentene opptar mye av brannvesenets tid, er det lite bitterhet å finne blant de ansatte. – Det har aldri vært slik at vi føler at studentene har vært til bry for oss. Det er jo mange stu-denter som har flyttet hjemme-fra for første gang. Vi vil heller lære dem å bli bedre. Vi er jo et serviceorgan.

DetektivarbeidTo etasjer under, nede i brannvesenets garasje, står store kjøretøy på rekke og rad. Litt som Spielbergs «Transformers», står bilene og flekser med rød-malte muskler. Det er disse som

I kommandosentralen sitter det tre menn på hver sin pult. Her mottar de alle nødmeldingene og telefonene for hele Horda-land. Seks skjermer per mann lyser i mange grafer, kart og log-ger fra veggene i brannstasjo-nens hjerte. Det er også her studentenes brannalarmer tikker inn – titt og ofte. Tallene for første halvår i 2014 viser at brannvesenet ryk-ket ut 42 ganger bare til Fantoft studentboliger. 39 av disse var

Storebror forstår deg

Brannvesenet forteller at studentene ikke er en byrde for dem, til tross for mange utryk-ninger. Det er uansett SiB som tar regningen.

SJEF: Tom Berentsen leder brannmennene i hverdagen. Under hans tak jobber brannvenset så tett at de regner hverandre som familie.

Tekst: HARALD CHRISTIAN HOFF [email protected]

Foto: ØRJAN ANDREASSEN [email protected]

rykker ut når alarmen går. Når hver unødige utrykning koster 5000 kroner, kan dette fort bli dyrt. Boligdirektør Svein Ove Halhjem i Studentsamskip-naden i Bergen (SiB) forklarer: – Det er store penger. Det er den som utløser som må betale, om vi finner frem til vedkom-mende. Det er litt dektektiv- arbeid knyttet opp til den prosessen, sier han. Men det er ikke altid at SiB finner frem til den skyldige, og da går regningen videre. – Det er slik at SiB har tatt regningen på utrykningene de gangene vi ikke klarer å finne frem til hvem som har utløst alarmen. Det er fort noen hun-dre tusen går på det gjennom ett år, sier Halhjem.

Overkill og skjæreslukkerDe fleste av oss er ikke helter, vi er de som trengs å reddes.

Statistikken sier at studentene ber mye om redning. Da kan det godt være at det er skjæresluk-keren som rykker ut. – Med en tynn stråle skjærer vi gjennom betong og stål. Den senker temperaturen fra 700 grader til 60 i store rom på to minutter, og kutter seg gjennom tykk betong på tre minutter, sier brannmester Tom Berentsen fornøyd. Hver gang alarmen går settes multimillion-maskineriet i gang for å forsikre seg om at ingen studenter kommer til skade over sine tørrkokte nudler.

NHH og Fantoft dårligstI gymsalen på brannsentralen er det alltid stor aktivitet. En må

være i god form om en skal stå de årlige røykdykkerkravene. Blant svette menn, i S.A.F-T-skjorter og catebells, møter vi brannmester Kjell Ove Kristoff- ersen. Han er enig i mye av det samme som Berentsen. – Studentene utgjør en be-tydelig del av folketallet. Det er ikke slik at bare fordi vi kjører ofte ut til studentene så er alt bare elendighet. Likevel, det er unødvendige forhold og klumsete studenter som står for mye av utryknin-gene. – De mest unødvendige

utrykningene har ofte vært knyttet opp mot fester ute ved Handelshøyskolen i starten av

Det går fort noen hundre tusen på det gjennom ett år Per Kristian Knutsen, administrerende direktør i SiB

NYHET


det er bare det at folk som bor her ikke har kontroll på syste-met og matlagingen. Mange av beboerne på Fan-toft benytter seg ikke av syste-met, og prøver heller å snike seg rundt ved å dekke til alarmen. Dette irriterer administrerende direktør Per Kristian Knutsen. – Det har vært et disku- sjonstema. Det jeg har vært vel-dig klar på, er at det å dekke til alarmene, noe det har vært en del tilfeller av, kan være en di-rekte årsak til å bli kastet ut, sier Knutsen. Han forteller at de hadde et slikt tilfelle på Fantoft, der brannvesenet måtte rykke ut med store biler på grunn av tørrkoking. Inne i leiligheten fant de en brannalarm med en gummihanske trukket over.

– Det er ikke så gøy når alarmen går klokken ett på natten, og en ligger og sover. Det er jo altfor mange falske alarmer, sier Joa-kim Brunet, beboer på Fantoft. – SiB prøver å forklare brannsystemet og at det går an å skru av alarmen, men det virker ikke som om folk lærer. Til tross for all irritasjon, forteller han at det også er noe fint å hente ut av det hele. – Det er også litt betryggen-de at det fungerer så bra og at brannvesenet er her på tre-fire minutter. Systemet fungerer,

– Dekker til alarmen med gummihanskerAdministrerende direktør i SiB er irrit-ert over dårlige hold-ninger hos enkelte beboere.

HVERT SEKUND TELLER. På nederste bilde er brannmann og afghanistanveteran Tom Hansen i full utrykning. Når alarmen går er den forventede klargjøringstid, en ett minutt. På det øverste bildet er utrykningen ferdig. Hansen står over verneklærne sine i brannvesenets garderobe.

– Dette er helt uakseptabelt. Beboeren Joakim Brunet synes det er forståelig at SiB rea-gere. Han synes de burde lage andre faste regler. – Jeg synes de bør tenke på å gi en kvote på hvor mange fal-ske utrykninger en leilighet kan ha før beboerne blir kastet ut. Folk mister jo respekt for brann- alarmen. Det er nesten ingen som går ut når alarmen går.

semesteret. I september kjører vi mye ut til Hatleberg og stu-dentboliger rundt der, mens resten av året er det mest Fan-toft, sier Kristoffersen. Det går mye i svidd mat, fulle studenter, utløste alarmer og pulverapparat. – Om sommeren er det stille, legger han til.

Dyrt brannsystemDet er likevel ikke meningen at brannvesenet skal rykke ut til tørrkokinger og fulle studenter. – Vi har investert i et veldig avansert brannsystem nettopp for å unngå at man får brannvesenet på døren. Ved falske alarmer skal studentene bare trykke på en knapp, sier administrerende direktør i SiB, Per Kristian Knutsen. – Vi har opplæringskurs for alle som flytter inn, så de skal ha kunnskapen de trenger. Det nye

brannsystemet fungerer, mener han. Brannvesenet synes ikke systemet fungerer helt optimalt. – Ofte har studentene forsøkt å skru av alarmen når vi kommer, men så har de for eks-empel glemt å lufte ut. Da blir vi tilkalt likevel. Hvis SiB hadde hatt en bedre opplæring av stu-dentene, hadde de kanskje spart seg selv litt penger, konstaterer Berentsen.

BRANNVESENET I BERGEN

• 110 nødsentralen dekker 30 kommu-ner i Hordaland og Sogn og Fjordane.• Seks brannstasjoner med 24 timers bemanning.• Lokalisert i Bergen sentrum, Arna, Åsane, Sandviken, Fana og Laksevåg.• Brannvesenet har 285 ansatte.• Den operative avdelingen har 190 ansatte fordelt på fire brigader.

BRANNUTRYKNINGER TIL STUDENTBOLIGERTall fra 2013.

Fantoft studentboliger

Grønneviksøren studentboliger

Gyldenprisveien studentboliger

Alrek studentboliger

TALL FOR FØRSTE HALVÅR 2014 (01.01-30.06):

Antall boligbranner i Bergen: 130Fantoft studentboliger: 42 utrykninger. 39 av disse var unødige alarmer, 3 branner som alle kan knyttes til komfyr.

104

17 17

0 01

11

17

0 01

10

16

10 10

Totalt antall utrykninger Unødvendige utrykninger Branner Branner knyttet til komfyr

NYHET


FULLT HUS. Rundt 500 utstillarar og 27 000 besøkande tok turen innom Offshore Technology Days førre veke.

store kutt. Dette har skapt usik-kerheit i heile bransjen.

Nedgang, men ikkje kriseSjølv om media skrik om krise- tider, er det god stemning på OTD denne dagen. Rundt 500 utstillarar og 27 000 besøkande er innom i løpet av to dagar. Eirik Solheim Vårdal er ein av dei besøkande, og er geologi- student ved UiB. Han har nettopp vore på eit foredrag om undervannsteknologi, eit av mange tilbod til studentane på oljemessa. – Eg er her for å få inntrykk av kva bedrifter som finst, og kor det er mogleg å få jobb, seier Vårdal. Ei stund ut i første messe- dag leiar Helge Keilen frå Off-shore Media Group eit seminar kalla «Dead or Alive». Seminaret handlar om framtida og utviklin-

Køen står ut døra på Sotra Arena. Det er duka for Offshore Technology Days (OTD) 2014, ein møteplass for alle tilknytt olje- og gassindustrien i Noreg. Vel inne openberar det seg stands, teknologiske dupped-ingsar og oransje kjeledressar. Den siste tida har vore prega av nedgang innan olje- og gassbransjen, og færre sivil- ingeniørstudentar enn i fjor fekk jobb før endt studium. Sidan i sommar har oljeprisen falt frå rundt 115 til 80 dollar per fat, og fleire bedrifter har måtte gjere

– Bransjen er ikkje dødDen siste tida har mange frykta for fram-tida til olje- og gass-marknaden. Har dei grunn til det?Tekst og Foto: SIRI FLATLANDSMO [email protected]

ga av den norsk oljebransjen, som Keilen har lang fartstid i. Han har sett nedgangstider før. – Det har vore fire store nedturar dei siste 32 åra, og alle gonger har dommedag blitt spådd, seier Keilen. I løpet av ein god time snakkar han med fleire veteranar innafor oljebransjen, på hovud-scenen i lokalet. Siviløkonomen Morten Walde, president og CEO i Beerenberg Corp. AS informer-er om at vi har hatt ein nedgang i oljeprisen på 20 prosent dei siste tre månadane. Likevel ser det ut til å vere generell semje om at vi ikkje kan snakke om ei krise i dagens marknad. – Fasen no er ein korreksjon på fleire år med kraftig fram-gang, slår Walde fast.

Ikkje bekymraStudenten Eirik Solheim Vårdal

fortel at det for to-tre år sidan var mangel på geologar, men at det ikkje lenger er slik. Dette er Atle Sundøy frå Inventura AS einig i. – Dei som er ferdig utdanna oljegeologar no har eit problem. Dei er uheldige med timinga, seier Sundøy.

Så kjem det uunngåelege spørsmålet: Er studenten be-kymra over dagens låge oljepris, og si eiga framtid? – Oljeprisen har vore høg før, og den kjem nok til å stabilisere seg. Marknaden svingar vel-dig fort, seier Vårdal, som vel å høyre på det positive ekspertane rundt han seier.

– Historisk høgt aktivitetsnivåSundøy er opptatt av at dei unge ikkje skal miste trua. – Vi har fått justering og ut-flating, men det er framleis eit historisk høgt aktivitetsnivå på norsk sokkel, understrekar Sun-døy. Han innrømmer at det ser litt mørkt ut no, og meiner at alle i bransjen blir nøydde til å jobbe med reduksjon av kostnadar framover. – Vi treng nye, flinke men-neske som kan gå inn i bransjen med nye auge. Studentar må ikkje tenke på oljeprisen i okto-ber 2014, vi treng økonomar, in-geniørar og juristar. Vi kan ikkje leve av dans og drama, seier Sundøy.

Det er framleis eit historisk høgt aktivi- tetsnivå på norsk sokkel,Atle Sundøy frå Inventura AS

NYHET


diskutere forholdet mellom for-skning og politikk.

Kontantstøtte og fedrekvote— Politikere bør ikke stikke hodet i sanden om det som sak-lig sett er rimelig udiskutabelt, sier Holst. Hun er er forskningsleder ved ARENA Senter for europa-forskning ved Universitetet i Oslo, og trekker frem kontant-støtten og fedrekvoten som eks-empler på tiltak som er i vinden politisk, men ukontroversielle fra et forskningsmessig stand-punkt: — Kontantstøtten bidrar til mindre kjønnslikestilling både i familien og arbeidslivet, mens fedrekvoten like sikkert bidrar til det motsatte. Det kan likevel være legitimt å støtte kontant-støtten eller kutt i fedrekvoten

Like før klokken åtte begynner publikum å strømme inn. Fra et trekkfult hjørne i det dunkle lokalet, kan Studvests repre-sentant skimte rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Ber-gen (UiB) nyte en kald halvliter. For det er ikke en hvilken som helst kveld på Teglverket. På scenen skal tre kunnskapsmin-istre og to forskere til pers for å

Opplysende debatt i halvmørket

— Noen ting strides de lærde faktisk ikke noe særlig om, sier forsker Cathrine Holst. Hun ber politikerne anerkjenne etablert forskning.

TIL STEDE. Fra venstre til høyre: Tidligere kunnskapsministre Kristin Halvorsen (SV) og Kristin Clemet (H), historiker Kim Helsvig, forskningsleder Cathrine Holst og nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak-sen (H).

Tekst: ANDREAS REKDAL [email protected]

Foto: ØRJAN ANDREASSEN [email protected]

uten å benekte at slike effekter finnes, sier Holst.

Hvor begynner politikken?Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mener på sin side at forskere må bli bedre på å anerkjenne hvor forskningen stopper, og politikken begynner. — Når man trekker norma-tive konklusjoner fra egen forskning, har man beveget seg inn i politikkens verden, sier han. Under intervjuet med Stud-vest påpeker han blant annet at forskjellige forskningsområder har en tendens til å være preget av forskjellige perspektiver. — Et eksempel på dette kan være sosiologi kontra mikroøko-nomi. Det er nok ikke bare sosio- økonomisk bakgrunn som gjør at høyrepartiene står sterkt på NHH, mens de sjeldent står

sterkt på samfunnsvitenskapeli-ge og humanistiske fakulteter.

Først og fremst faglige for-skjellerSosiolog og tidligere UiB-rektor Sigmund Grønmo poengterer at de viktigste perspektivforskjel-lene mellom sosiologiske og økonomiske fagmiljøer er faglige, ikke politiske. — Men så skal det også legg-es til at det finnes ulike faglige perspektiver innenfor hvert fag-miljø, samt et større mangfold av politiske oppfatninger og per-spektiver enn det kunnskaps- ministeren ser ut til å tro.

Sofistikerte velgereEtter debatten, spør Studvest Holst om hun sympatiserer med politikere som vegrer seg mot å anerkjenne negative kon-

sekvenser av egen politikk: — Jeg tror mange politikere overvurderer hvor negativt vel-gerne vil reagere på en anerkjen-nelse av at politiske avgjørelser kan ha uønskede bieffekter. Man får neppe mindre tillit av det.

DEBATTEN• Arrangert i regi av Kunnskapsde-partementet (KD) i sammenheng med KDs 200-årsjubileum.• Fant sted på Kvarteret tirsdag 14. oktober.


NYHETSPRATEN

Du fikk mye motstand for din dekning av Gaza-krigen i som-mer. Hvordan opplevde du det?Det var veldig frustrerende å være på jobb i Gaza, et område som jeg kjenner godt, med folk jeg kjenner godt, mens folk sit-ter foran PC-ene sine i Norge og kaller meg en løgner. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at jeg var en brikke i propaganda-krigen og kampen om sannhet-en. Det var synd at debatten rundt meg tok oppmerksomhet-en bort fra selve konflikten. For meg personlig var det en emos-jonell berg-og-dal-bane, der jeg av og til begynte å tvile på mitt eget arbeid.

Hvordan preges du av dine opp-levelser som utenrikskorrespon-dent?Jeg lukker ørene når folk klager i Norge. Det er veldig absurd å komme hjem til Norge etter å ha vært ute i felten i lang tid. Her svømmer vi i vaniljesaus og er utrolig privilegerte. Når nordmenn klager over skolesys-temet, så sier jeg «dra til Gaza, så skal du se et skolesystem å klage over». Og nordmenn blir aldri vekket av sjokkgranater. Jeg blir ofte oppgitt, fordi folk ser ikke at det er Norge som er annerledes. Normalen for folk flest i verden er å ha problemer.

Hvorfor trenger vi journalister i felten?Vi trenger øyne på bakken. De kan ikke erstattes av folk som sitter bak en PC i Norge. Vi må være tilstede og få folk i tale, ikke bare i krigssituasjoner, men også under humanitære lidels-er. Det forteller oss nordmenn blant annet om hvorfor det kommer flyktninger til et sted. Vi trenger enkelthistoriene for å forstå hvordan der er å miste alt en eier.

Du har blitt kritisert for å ta for tydelig standpunkt i Palestina-Israel-konflikten. Er du ubalan-sert?Hva er balanse? Utenrikskorre-spondenter tar utgangspunkt i internasjonal rett, og det finnes noe som er rett og galt. Israel er spesielt, fordi mange kritikere ikke tar utgangspunkt i real-politikken, men i religion. I følge internasjonal rett er okkupasjon feil, og da er okkupasjonen av Palestina feil.

Hvordan er situasjonen for krigs- journalister i for eksempel Syria i dag?Situasjonen med Den Islamske Stat i Irak og Syria er en av de farligste for korrespondenter å dekke i dag. Et paradoks fra job-bing i risikoområder er at hvis en journalist drar inn og blir drept, er det «ens egen feil som tok på seg risikoen», mens hvis det går bra blir journalisten priset for sin innsats. Det kan være van-skelig å finne balansen mellom mot og dumdristighet. Samtidig kuttes det mer og mer i avisene, så mange av de som reiser til konfliktområder er frilansere. Disse utsetter seg selv for fare,

fordi de er nødt til å komme med et produkt som selger.

Hva kan konsekvensene være om journalister ikke får tilgang til krigsområder?Det blir et sort hull av kunns-kap. Redaksjonene blir avhen-gige av den informasjonen vi får fra grupperingene som er i om-rådene, for eksempel videoer de selv legger ut på Internett. Vi vet ikke hvordan hverdagene er i de områdene, og vi får ikke inn-blikk i situasjonen. Da svikter vi menneskene som er på innsiden. Vi svikter Afghani-stan, vi svikter Syria, vi svikter Irak.

Tekst: ANNE SOFIE LID BERVALL [email protected]

Foto: JARLE HOVADA MOE [email protected]

Jeg blir ofte oppgitt, fordi folk ser ikke at det er Norge som er annerledes. Normalen for folk flest i verden er å ha problemer.

Har du tips til personer vi kan snakke [email protected]

Sidsel Wold Alder: 55 år.Jobber som: Journalist i NRK. Har vært utenrikskorrespon-dent i Midtøsten.Aktuell: Møtte kraftig motbør etter sin dekning av konflikten på Gazastripen i sommer. Har permisjon fra jobben i NRK for å skrive bok om utviklingen av den israelske staten. Var i Bergen denne uken for å delta på Studentersamfunnet sitt frokostmøte om krigsjournal-istikk.

NRK-journalist Sidsel Wold mener nord-menn må slutte å syte. Konflikt, krig og prob-lemer der ute i verden er normalen. Det er vi som er annerledes.

EGOSENTRISKE: Sidsel Wold mener krisen i Ukraina, ebolaepidemien og krigen i Syria først begynte å interessere nordmenn når det var vestlige interesser inne i bildet. – Nordmenn er gode til å holde seg oppdaterte på hva som skjer i verden, også fordi det skjer så lite i Norge, sier Wold

Sto i stormen om krigen

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

Siste nyhetssaker fra STUDVEST.no

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips oss!

#studvest


Etter at den reviderte studie- planen for profesjonsstudiet i psykologi ble iverksatt har et knippe kull gjennomgått eksamen og påfølgende sensur i ulike emner på profesjonsstu-diet. Etter innpass på psykolog-studiet har fokuset skiftet fra karakterer og et stadig press om å prestere på A-nivå, til et økende behov om å få tydelige og konstruktive tilbakemeldinger på det arbeidet man gjør. Eksamen er ikke bare en for-mell vurdering av den enkeltes kunnskapstilegnelse, men også en viktig læringssituasjon. På eksamen stilles det krav til at man tenker selvstendig og anvender teori og empiri på en måte som viser at man evner å se de store linjene i faget. For at vi som psykologstudenter skal kunne utvikle og forbedre oss,

C. Schjelderup@doffeduttenSer på Barhjelpen. Har ikke intensjoner om å åpne en bar noensinne og jeg synes skrika- fjeset er irriterende. Men ser på Barhjelpen.

Kiwie//Kristine@KiwieKristineJeg glemte hodetele-fonene hjemme og det er ingen morsomme samtaler å sniklytte på her. Kjedelig busstur.

Eirin Larsen@eirlar1994: Pappan min er sterkere enn pappan din.2014: Mamman min er flinkere i Candy Crush enn mamman din.

Cato Brække@CatoYesMan#denkebabfølelsen når du hoster mens du spiser kebab og kjøtt kommer ut nesen...

Paul Bolt@pboltMy favourite stat of the day; more Americans have been married to Kim Kardashian than have died from Ebola

Signe Elise@signiiDu har stygge snaps, og fine snaps. Problemet er når du får fine-snaps-folkene på topplisten og holder på å sende stygge dobbelthake-bilder.

Davy Wathne@TV2DavyHelge Lund er utvilsomt en flink fyr, men en må nok ha eksamen fra NHH eller BI for å oppfatte ham som Vårherres stedfortreder på jorden.

Øystein Johnsen@LulleriDroppet kurv i butik-ken, tar heller vare på meg selv.

Sven Bisgaard Sundet@svensundetI Hellas begynner Dags-nytt Athen klokka 19.

OPS STPD@politiOpsSTPDI Tonstadkrysset har lyset gått, med trafik-ken så går det smått vi ønske ingen trafikkbøllada veive vi med trafik-kølla. (Snart på stedet)

TWITRA YTRINGAR Manglende sensorveiledning gir tilfeldige vurderinger

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker.Les flere meninger på studvest.no

NOE PÅ HJERTET?

SENSUR

INA CHRISTIN SØVIK BERNTSEN og MARTHE ERICHSEN ØVERLAND STUDENTER VED PSYKOLOGISK FAKULTET

bør det legges bedre til rette for at vi kan dra lærdom av eksa-menssituasjonen. Dagens ordning fungerer svært dårlig med tanke på ny t teverdien av eksa men. Tilbakemeldingene består for det meste av vage begrunnelser som oppleves som «akade-misk visvas», der sensor later til å gjemme seg bak store ord og pompøse formuleringer. Meningsinnholdet forsvinner – man etterlates fullstendig for-virret, og tidvis litt lattermild. Det sakses fra en tilbake-melding som har kommet oss i hende: «Oppgaven oppleves som lite prinsipiell» – hva legger sensor her i «prinsipiell»? Videre «Oppgaven har lavt presisjons-nivå med resulterende lav aka-demisk standard». Hva er ønsket presisjonsnivå og akademisk standard? Etter å ha kontaktet sensor for å få svar på disse spørsmålene, forble innboksen tom. Intet svar var å få. En slik tilbakemelding lærer man lite av. Vi anerkjenner at eksamen langt ifra er en perfekt vurde-

ringsform, men den er likevel den beste vi har per i dag. Fullstendig objektivitet i vurde-ring av eksamen er selvsagt ikke mulig, men studenters oppgaver bør vektes på likt grunnlag, uav-hengig av om sensor befinner seg på et kontor ved NTNU eller Universitetet i Oslo. En sensor-veiledning bør gi en ekstern sensor innblikk i hva som har blitt dekket i det aktuelle faget, samt hvilken litteratur som har blitt anbefalt. Kort sagt: Sensorer bør utstyres med sensorveiled-ning. Likeledes bør studentene i etterkant av vurdering få tilgang til disse, slik at man kan orien-tere seg i landskapet av A-er, B-er og C-er. Og på denne måten få et innblikk i hvilket kunnskaps-nivå som kreves for å oppnå de ulike karakterene. Det oppleves mildt sagt merkelig at psykolo-gisk fakultet ved Universitetet i Bergen ikke opererer med sensorveiledninger. Etter en rask telefonsamtale med fakultetet ble vi informert om at sensor-veiledninger var etterspurt, men var for mye «mas». Skal fakulte-

tets ønske om mindre arbeid gå på bekostning av studentenes læringsutbytte? Manglende sensorveiled-ninger synes å føre til at stu-dentenes oppgaver vurderes på svært ulikt grunnlag, avhengig av hva den enkelte sensor anser som relevant. Dette resulterer i det som oppleves som nærmest tilfeldige eksamensvurderinger. Trenden illustreres ganske greit av det faktum at en oppgave som av sensor 1 vurderes som «en sterk C» etter klage trekkes ned til en «svak D» av sensor 2. Karakterskalaen mister full-stendig verdi og oppleves som unødvendig der en tilsynela-tende tilfeldig bokstav allokeres til en tilfeldig oppgave. Hva som ligger innbakt i den enkelte karakter vites ikke. Uten sensorveiledninger og gode tilbakemeldinger blir utvikling, forbedring og videre læring vanskelig. Hva gjorde jeg galt? Hva var det jeg ikke for-stod? Vi vet ikke.

BYGGENES BAKMENN

14

På en regnfull høyde står han, staut på bautaen sin på Muséplassen: Stortingspresident og initiativtakeren til Bergens Museum, Wilhelm F. K. Christie, skuer utover byen – og med den, Universitetet i Bergen. Studentene biter seg sjelden i merke statuen. De er heller opptatt av å unngå å tråkke i vanndammene. SV-studenter er kanskje på vei fra en forelesning i Lauritz Meltzers hus eller til lesing i Ulrike Pihls hus, mens realfagsstudenter turer fra Carl L. Godskes hus til Bjørn Trumpys. På Haukeland sitter flittige medis-instudenter på lesesalen i Armauer Hansens Hus. Men hvem var egentlig disse menneskene som har utspring i tre århundrer, og har gitt navn til mange av universitetets bygninger?

– Lite kunnskap om fortidenDe færreste av dagens psykologistudenter har for eks-empel et særlig nært forhold til Bjørn Christiansen, som i sin tid ledet utbyggingen av et psykologisk in-stitutt i Bergen, som i dag er kjent som UiBs psykolo-giske fakultet. Det tror i alle fall ikke Odd Havik, pro-fessor i psykologi. – Da jeg begynte å studere her for et par manns- aldre siden, visste vi nok mer om forhistorien til faget vårt, for den var liten og kort. Nå er den lang og om-fattende, sier Havik, som var en del av et prøvekull på 16 studenter som i 1969 begynte å studere under Christiansen. – Mitt inntrykk er nok at studentene vet mindre enn man kanskje skulle tro om bakgrunnen for faget sitt.

Kjøpmenn og givere

Noen bygg er oppkalt etter store akademikere som satte Bergen på kartet. Andre har fått navn fra per-soner i bergenske borgerskap som på ulikt vis påvirket utviklingen fra et museum til et universitet. – Det er stort sett enten personer som har spilt en stor vitenskapelig rolle, eller personer som har vært med på å bygge institusjonene eller gitt penger til museet og universitetet. Det sier Anders Haaland, forfatter av den eldste delen av Universitetet i Bergens historie.

Rubiner og rike kjøpmennI kjøpmann C. Sundts villa, som i dag huser rektors kontor, holdt også Norges Handelshøyskole til i sin spede begynnelse, og det var her Ask Burlefot stud-erte i Agnar Mykles erotiske roman «Sangen om den røde rubin». Lauritz Meltzer, mannen bak navnet til det mer moderne bygget til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, var en rik forretningsmann som donerte hele sin formue til opprettelsen av UiB. De fleste hus er oppkalt etter menn, har også en kvinnelig akademiker gjort sitt inntog: I 2008 fikk Ida Clara Blom, den første store norske kvinnehistoriker, et bygg i Allégaten oppkalt etter seg. Blom lever for øvrig i beste velgående Mens tiden går videre, lever både kjøpmenn og akademikere av ulike tider videre i dagligtalen til travle studenter, og hvem vet, kanskje biter man seg mer i merke navnene etter å ha lest denne artikkelen. Undertegnede har i alle fall blitt ørlige grann klokere etter å ha skrevet den.

Tre århundrer i navnDe løste lepragåten, bygde partikkelakselleratorer og satte internasjonale spor etter seg på sine felt. Bli bedre kjent men menneskene som har fått universitetets bygg oppkalt etter seg.

PIKESKOLE-PIONÉRER U. Pihls hus og Sofie Lindstrøms husTidligere var det en pikeskole som holdt til i lokalene til dagens Ulrike Pihls hus – også kjent som U.Pihl. i Fosswinkels gate. – Ulrike Pihl startet en pikeskole på en tid der jentene hadde vanskelig med å få utdannelse, og er en av de kvinnene som fortjener å få sitt navn på et bygg, sier professor Frank Aarebrot. – På den tiden kunne kvinner ta videregående skole, men de kunne ikke få jobb. Å starte utdan-ning for kvinner var nok et pionérarbeid. Og pionér var hun – Pihl skal ha vært så radi-kal at hun innførte gymnastikk for pikene. Også Sofie Lindstrøms hus i Rosenbergsgaten som i dag er tilholdssted for masterlesesal-plasser, datastuer og seminarrom, er en tidligere pikeskole. Bygget ble oppført i 1890. Begge var anerkjente pikeskoler i Bergen.

Sofie Svane Flem Tekst [email protected]

Sesilie Bjørdal Foto [email protected]

15

«STEMMER TELLER, RESSURSER AVGJØR»Stein Rokkans husDette er det andre bygget som er oppkalt etter statsviteren Stein Rokkan (1921-1979) – den en-este nordmannen som har sittet i samme viten- skapsakademi som Albert Einstein. – Stein Rokkan var en verdenskapasitet som tilfeldigvis havnet her i Bergen, mer eller min-dre. Teoriene hans var banebrytende, sier Frank Aarebrot, som var student under Rokkan. – Det ville vært en skandale om de ikke hadde oppkalt et bygg etter ham, legger han til. Rokkan er mest kjent for å ha bragt historie og geografi for alvor inn i samfunnsvitenskapen. – Et partisystem må forstås todimensjonalt, mente Rokkan. Mange strider handler vel så mye om geografi og lokale forhold, som partipolitikk, sier Aarebrot. – For øvrig var Rokkan alltid jævlig hyggelig med studentene sine, og alltid på fornavn. Vi vis-ste knapt at han var berømt før vi snakket med utledninger.

LØSTE LEPRAGÅTEN Overlege Danielsens hus og Armauer Hansens husDaniel Cornelius Danielsen (1815-1894) var lege, naturforsker, og politiker, og en internasjonalt anerkjent forsker på lepra. Men det som egentlig gjør ham fortjent til et eget bygg, er hans rolle som leder av Bergens Museum. – Etter Christie, var han en hovedmann som sto for en sterk satsing på å bygge opp museet til en vitenskapelig institusjon, sier forsker på vitenskapshistorie Svein Atle Skålevåg. Lepraforsker var også hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) i aller høyeste grad. Hansen var en internasjonal pionér innen laboratoriemedisin, og har fått æren for å løse lepragåten. Han hadde imidlertid ikke bare rent mel i posen. – Han er også kjent for å ha mistet retten til å få praktisere som lege, etter å ha blitt saksøkt for å ha forsket på en pasient uten samtykke, forteller Skålevåg. Hansen har ikke bare et bygg oppkalt etter seg: På engelsk kalles lepra gjerne for «Hansens sykdom».

UIBS FØRSTE REKTOR Bjørn Trumpys hus Fysikeren Bjørn Trumpy (1900-1974) var den første rektoren ved Universitetet i Bergen, og har gitt navnet til dagens fysikkbygg. På 40- og 50-tallet, som i dag, var kontakt med næringsliv-et viktig. – Trumpy var en person som hadde mange gode kontakter i byen, forteller fysiker Kjartan Olafsson. – Observante sjeler har kanskje lagt merke til kuppelen på hjørnet av bygget her, mot Geofysisk institutt, og lurt på om det er et teleskop. Det er faktisk en partikkelaksellerator som ble bygget fra grunnen av i Bergen, sier Olafsson. – Det måtte ganske gode bidrag til fra næringsliv og banker for å få dette realisert, og det var viktig for å få Bergen på kartet i den in-ternasjonale forskningen, fortsetter Olavsson, som mener fysikeren i aller høyeste grad har fortjent å få et bygg oppkalt etter seg.

16

1. Haiti. 2. Port-au-Prince. 3. Mona Lisa4. Bob Dylan

5. En potet6. Pi (3,1415926)7. Indianerne8. Zimbabwe

9. Én time tilbake, fra 03:00 til 02:0010. Libya, Sudan, Den ominikanske repiblikken

Kongo og Algeri11. Skip12. Koreakrigen13. Sekundærfarge

14. Grantre15. Balderblå16. Det kan enten brennes eller splittes i sømmene

17. 718. Steffen Iversen.19.John Lyng.20. «The Division»

Quiz

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen10:00 Vinterhagen11:00 Skumma Kultur12:00 Samfunnet13:00 Trigger BergenPause21:00 Tidig (R)22:00 Kroppslig(R)23:00 Du skulle ha vært der TIRSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Komfortsonen11:00 Hardcore12:00 Med Gandalf til galaksen13:00 Klassisk avsporingPause21:00 Kinosyndromet (R)22:00 Skumma Kultur (R)23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Grenseland11:00 Offside12:00 Radio Eldrebølgen12:30 Radioteatret13:00 PlutopopPause21:00 MMA-revyen23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen10:00 Kommentarfeltet11:00 Kinosyndromet12:00 Kroppslig13:00 GoRiLLaPause21:00 Touchdown22:00 Viterhagen (R)23:00 Hardcore (R)

FREDAG07:00 Studentmorgen10:00 Tidig11:00 UMIR 12:00 Lydmuren13:00 NyhetsukaPause21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Statskuppet11:00 Førtito12:00 Brunsj13:00 DNSRLPause21:00 Plutopop (R)22:00 Trigger Bergen (R)23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R)10:00 Historietimen10:30 Radiodokumentar11:00 Tights 12:00 Ordet på gaten 13:00 JazzonenPause21:00 Nyhetsuka (R)22:00 Opplysningen 99,323:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Svar:

Av Kim Arne Hammerstad

og Ina Christine Eide

Hva heter hovedstaden i dette landet, som ble hardt rammet av et

jordskjelv i 2010?

Hvilket verdenskjent verk heter også La Gioconda på italiensk?

Robert Alan Zimmerman er en kjent sanger. Hva kaller han seg?

Hva er en blå kongo?

«May I have a large container of coffee» er brukt som en huskeregel

for hva?

Hvem oppfant popkornet?

Om man lister opp alle verdens land alfabetisk, hvilket land vil da stå

nederst på listen?

Snart skal klokken stilles atter en gang. Hvilken vei skal den stilles, og

ved hvilket klokkeslett?

I areal, hvilke land er de fire største

i Afrika?

Hva kalles utøveren med ansvar for å sette lagets siste stein i curling?

Hvilken krig er ramme for TV-serien M.A.S.H?

Hva kalles en blanding av to primærfarger?

Hva slags tre tenker en engelskmann på når han sier

«Norway spruce»?

Den minner om en prestekrage, men hva heter blomsten, som har

navn etter øyenvippene til den vakreste av de norrøne gudene?

Det er kun to korrekte måter å kassere det norske flagget på.

Hvilke?

Hva er nøytral pH-verdi?

Bare én spiller har scoret for Norge i et EM-sluttspill. Hvem er det?

I 1963 fikk Norge sin første borgerlige regjering siden 1939.

Hvem var statsminister?

Hva heter det hittil siste ordinære studioalbumet som ble gitt ut under

navnet «Pink Floyd»?

1

Tidligere denne måneden døde den tidligere diktatoren «Baby

Doc». I hvilket land regjerte han?

2 9 15

16

17

18

19

20

10

11

12

13

3

4

5

6

7

8

14

Korrespondent

Hei Bergen! Eg og min klassekamerat Ådne Strandlie har no vore på utveksling i San Diego i to månadar, ein by kjent for sol, som-mar og langstrakte strender. Her går vi på San Diego State University, Californias stør-ste universitet med heile 36 000 studentar. Omtrent 3000 av desse er utvekslingsstu-dentar, der særleg dei solglade nord-euro-peerane er godt representert. Så langt har opphaldet vore innholdsrikt og spanande, og som vi fekk høyre første skuledag: «De vil oppleve både opp- og nedturar». Vi reiste bort utan plass å bu, og tenkte at ei veke på hotell var meir enn nok til å fin-ne seg tak over hovudet. Det viste seg at det var fleire i same situasjon, og til slutt endte vi opp med å tilbringe 24 netter fordelt på fem forskjellige hotell før vi fant oss perma-nent bustad. No delar vi rom i eit fire-manns- kollektiv i saman med ein tyrkar og ein ja-panar som begge går på språkskule. Vi be-talar småfine 800 dollar i månaden kvar. Her bur vi fem minutts gange frå stranda og har eit badebasseng rett utanfor døra, noko som kjem godt med for kaldblodige nord-menn i den steikande varmen. Vi leiger ein bil som blir flittig brukt fram og tilbake frå skulen, samtidig som den gir oss gode mog-legheitar til helgeutfluktar. Frå San Diego er populære destinasjonar som Los Angeles, Malibu, Las Vegas, Palm Spring og Mexico berre ein liten køyretur unna. For ein ingeniørstudent frå Høgskulen i Bergen som er vant til skippertak dei siste to månadane før eksamen har overgangen frå Bergen til San Diego vore stor. Her har vi quizar, innleveringar og presentasjonar kvar veke. Det føles meir som ein vidaregåande skule enn eit universitet. I mange av faga er det obligatorisk oppmøte, og muntlig aktivi-tet i timen er ofte ein stor del av karakteren. Skuledagane er lange og læringsutbyttet er høgt. Det er ofte vi er på skulen frå sola står opp til ho går ned. Vi set difor ekstra pris på helgene som stort sett består av avkobling, strandliv, pilsing og amerikansk fotball. Vi har vore på samtlige heimekam-par til skulelaget Aztec Warriors, og kam-pane kan beskrivast som eit gigantisk show. Cheerleaders, korps og kiss-cams er ein stor del av kaka, og amerikanarane elskar det. Sånn er det som regel med alt her i USA, the bigger, the better!DVEST.no

Stay classy, San Diego

KJETIL NORDVIK På utveksling i San Diego, USA

17

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS Foto: SESILIE BJØRDAL

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til [email protected], da vel!

I Fosswinkelsgaten bor Ida Torkjellsdatter Storehaug og kjæresten

Martin Vinje på et fargerikt, ryddig og, ifølge Ida selv, litt for ordentlig

og etablert rom. Her har jazzmusiker Martin satt opp en liten jazzboks

kronet med en hatt, mens Ida har ordnet stort sett alt annet.

– Jeg var på

vei hjem fra en kvelds-vakt da jeg kom over en

konteinter med sikkert 30 kart fra Grefsen skole. Jeg ring-te to veninner og vi fikk ti kart hver; men dette er min favor-itt. Jeg har hatt det på alle

soverommene jeg har bodd i.

– Dette er

kjæresten min sine jazzting. Vi kaller det

bare jazzboksen. Det er stort sett det han har fått bidratt med på dette rom-

met; jeg er ganske sje-fete sånn sett.

– Kjæresten

min er jazzmusik-er, men jeg vet ikke om han har brukt den hatten noen

gang.

– Her sit-

ter jeg og hører på lydbøker og syr. Det

er ganske avslappende. Snellene har jeg arvet fra

bestemor og er ofte i bruk.

– Jeg er

egentlig ganske redd for at det er for etablert.

Det er veldig ordentlig, men vi lever egentlig veldig or-

dentlige liv. Jeg liker at jeg har et fint rom å komme til og det føles virkelig ut som et

hjem.

– Jeg er vel-

dig glad i farger. Det er litt kjedelig med

hvitt, synes jeg. Kjæresten har ikke sagt noe om det, så jeg tror han synes det

er greit.

– Nei, forresten. Denne har kjæresten min valgt også. Mer tror jeg ikke det er...

Denne kom-moden fant jeg

på Fretex og malte den selv. Den er jeg

veldig fornøyd med.

18 STUDVEST

MATNERD

Søtpotet-fries og superdigg karri-hummus

Søtpotet er en av mine abso-lutte favorittråvarer. Den kan jo brukes til absolutt alt! Jeg har søtpotet i både pannekaker, muffins, middager og kake. Her snakker vi anvendelig grønnsak. Søtpoteten er, som de fleste kanskje tror, ikke en potet, men en type rot-frukt. Innholdet av både fiber, betakaroten og C-vitamin er mye høyere enn i den vanlige poteten, og det er derfor ingen dum idé for helsa å bytte ut den gode, gamle poteten med søtpotet innimellom. Bedre for både kroppen, munnen og øynene, spør du meg! Jeg setter pris på fargeglad mat, og søt potet er nok noe av det jeg spiser aller mest. Den får veldig ofte være en del av middagen, i alle slags mulige kombina- sjoner. En av mine favorit-tmåter å tilberede søtpoteten på, er å lage «pommes frites», altså søtpotet-fries. Det blir helt fantastisk digg! NAM altså. Her

får dere også oppskriften på en skikkelig deilig karri-hummus, som passer perfekt ved siden av. Søtpotet-fries og hummus er nydelig som et lite måltid eller snacks i seg selv, men passer også utmerket som til-behør til nesten all mulig annen mat. Her er det bare å kombi- nere med det du lyster. Servér for eksempel med en frisk salat, kjøtt, fisk eller som del av en større tapas. Feel free.

En stor skål2 bokser kikerter2 fedd hvitløk1-2 ts karri1-2 ts paprikakrydder1 ss tahini (evt 2 ss sesamfrø)1 ss olivenoljesalt + pepper

Slik gjør du:Ha alle ingrediensene i en blender eller foodprosessor, og kjør det hele til en jevn puré. Smak til med mer krydder. Juster eventuelt konsistensen med litt vann, til du har en fløy-elsmyk konsistens. Hummusen kan fint oppbevares lufttett i kjøleskapet en god stund, perfekt tilbehør og pålegg i flere dager framover!

1-2 personer1 stor søtpotetolivenoljesalt + pepper

Slik gjør du:Skjær søtpoteten i passe tynne staver, og ringle over olivenolje og litt salt og pepper Bak på brett i ovnen på 220 grader i ca 15 min. Bruk gjerne grillelement for å få dem litt ekstra sprø og gode!

Søtpotet-fries: Karrihummus:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvest sin faste matspaltist. Les flere av hennes oppskrifter på http://happyfoodstories.blogspot.no

19STUDVEST

MICKAEL ADATO FotojournalistEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

’Du ljuve barn, ver med meg no!Rett fagre leikar leikar vi to.

Min elvebard er av blomar full,Og mi mor skal kle deg i kåpa av gull. Å far min, å far min, du høyrer då velKva alvekongen meg løynleg fortel ?

Ver roleg, du må roe deg no!Det turre lauvet raslar i sno’.

Hartvig Kiran etter J.W von Goethe

Onsdag 22. oktober Østre

19.30 – 01.00 150,- + AVGIFT

Jaakko Eino KaleviDj Skatebård

Filmer:«The Del ian Mode»«I Dream of Wires»«Fantast ic Man»

Torsdag 23. oktober Østre

20.00 – 00.00 90,- + AVGIFT

Omvisning utst i l l ing Si l je Nes «Mirrored/Mirror»Ekko DJs

Fredag 24. oktober

Korskirken

20.30 – 22.30 250,- + AVGIFT

Nils Frahm

Østre

22.30 – 03.00 250,- + AVGIFT

Future Brown: Fat ima Al Qadir i , Nguzunguzu & J-Cush Evian ChristDrippinU-TeQ «Elektrodysse»DAGSPASS 300,- + AVGIFT GIR ADGANG

TIL BÅDE ØSTRE OG KORSKIRKEN DENNE DAGEN

Lørdag 25. oktober Østre

18.30 – 21.00 150,- + AVGIFT

Suzanne Ciani + Neotantr ikMeidel l & Nygaard «Dialogues» (urfremfør ing)

21.00 – 03.00 300,- + AVGIFT (DAGSPASS)

Float ing Points (Dj-set)PandreasTM404 Tar je i Nygård & Are FossRroseLysgaard

17. — 25. O k t o b e rB e r g e n

FESTIVAL FOR ELEKTRONISK MUSIKK

OG KUNST

Østre Hus for lydkunst og

e lektron isk musikk

Korsk i rken

ekko.ticketco.no www.ekko.no

Programmet presenteres I samarbeid med Lydgalleriet,

Doc Lounge, Østre og BEK. Med støtte fra Bergen Kommune, Hordaland

fylkes kommune, Musikkutstyrs ordningen og Norsk Kulturråd

Tirsdag 28.okt kl. 19.00Bok & Storting- Aps Jette F. Christensen møter Marit Eikemo.

Olav H. Hauge | 75/45,-

Mandag 27.okt kl. 18.00 Evakuering fra Finnmark 1944Alver | Gratis

Mandag 27.okt kl. 19.00 Kulturkveld med Hanne MathiassenZinken Hopp | Gratis

Mandag 27.okt kl. 19.00 Stortingets historie 1964–2014Olav H. Hauge | Gratis

Tirsdag 28.okt kl. 19.00 Ut med språket!Auditoriet | 75/45,–

Onsdag 29.okt kl. 19.00 La voce del corpoAuditoriet | Gratis

Torsdag 30.okt kl. 14.00 Den musiske kyrkja Alver | Gratis

Torsdag 30.okt kl. 18.00 Forfattermøte med Morten BorgersenAlver | Gratis

Torsdag 30.okt kl. 19.00 Nye stemmer: Om å sjå med eit anna blikkAuditoriet | 50,–

Fredag 31.okt kl. 19.00 Dramatiske samtaler: Møtepunkt BergenOlav H. Hauge | 50,–

Fredag 31.okt kl. 19.00 Å lese Marguerite DurasBoksalongen | Gratis

Lørdag 01.nov kl. 11.00 Lillelørdag: LitteraturkaféAlver | 30,–

Lørdag 01.nov kl. 13.00 Salmens forvandlingerOlav H. Hauge | 100/50,–

Søndag 02.nov kl. 13.00 SøndagsmatinéOlav H. Hauge | 100/50,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

QuizQuizQuiz---nights nights nights Hver torsdag Hver torsdag Hver torsdag

og fredag på og fredag på og fredag på Finnegans kl.20.00Finnegans kl.20.00Finnegans kl.20.00

Gratis for studenter

hver torsdag i KODE

Gratis inngang hver dag for

kunst- og kunsthistoriestudenter

Åpent kl. 11–16 Stengt mandager

Husk å ta med studentbeviset!

Fra utstillingen i KODE 1Kunsthåndverk 2014 Foto: Dag Fosse / KODE

STUDVEST.no

TIPS [email protected]

STUDVEST.no

Studenter reiser billigere

PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

Er du student, får dugode rabatter hos oss.Spesielt gjelder dette ved bestilling på nett eller mobil.

Flybussen kjører uansett- hverdag og høytid.Avgang hvert 15 minutt mellomsentrum og fl yplassen.

Detaljer om våre tre ulike ruter,priser og rabatter fi nner du påfl ybussen.no/bergen

Nå også

fra

Åsane o

g NHH

REAL ONES KRISTIN ASBJØRNSENMisa Criolla

Fredag 31. okt.Bergen domkirke kl. 19.00

I’ll meet you in the morning

Lørdag 1. nov.St. Jakob kirke kl. 21.00

Billetter på autunnale.no og ticketco.no

KULTUR22. oktober 2014 STUDVEST22

BERGENSER VANT GRIEGS PIANOKONKURRANSE• Joachim Carr vant førsteprisen på 30 000 Euro, publikumsprisen på 1000 Euro óg orkesterets pris på 1000 euro i kamp mot 24 andre piano-talenter i Edvard Grieg Internasjonale Pianokonkurranse. I prisen ligger også konsertoppdrag og en avtale om plateutgivelse. I finalen fremførte Carr «Klaverkonsert i a-moll av Schumann», akkompagnert av Bergen Filharmoniske Orkester. Fo

to: H

ELG

E SK

ON

VIN

Får ikke opprette ny stilling

Velferdstinget (VT) fordeler pengene fra semesteravgiften som alle studenter ved insti-tusjonene med tilknytning til Studentskipnaden i Bergen betaler. Mandag 20. oktober avholdt VTs budsjettkomité (BK) pressekonferanse der deres innstilling til hvordan pengene burde fordeles ble offentligg-jort.

Lite til K7 bulletinI BKs innstilling for budsjett til 2015 ble Norges Handelshøy- skoles studentavis K7 Bulletin kuttet 40 000 kroner fra i fjor, og i årets innstilling velger BK å gi dem 140 000 kroner mindre enn det studentavisen har søkt om. Den endelige fordelingen blir vedtatt 8. november. Det store gapet mellom om-søkt og innstilt beløp begrunnes i BKs innstilling. – VT-midler skal maksi-mere studentvelferd, og det er vanskelig å se hvordan dette skal skje når store summer blir knyttet opp i det som virker som en lite hensiktsmessig drift, står det i innstillingen. NHH-avisen har nevnt i in-tervjuer med BK at minimums-beløpet for å kunne fortsette driften har vært 150 000 kroner. Dette ligger til grunn for BKs innstilling på 160 000 kroner. – Budsjettkomiteen har ingen ønsker om å tvinge frem en nedleggelse av avisen, og dermed innstiller BK såvidt over smertegrensen, står det videre i innstillingen.

Misfornøyd– Det virker som om Budsjett-komiteen ikke har forstått vik-tigheten av en uavhengig og kritisk avis ved NHH. NHH ut-danner fremtidens maktelite. Å ha en vaktbikkje som ser disse i kortene er viktig for studentene, og viktig for Norge, skriver Olve Hagen Wold i en e-post til Studvest. K7 er ikke enig i beskriv-elsen om at søknaden var sen og mangelfull. – Vi leverte søknaden fem

minutter for sent. Det beklager vi, men vi synes det er en litt spesiell grunn til å kutte såpass mye. Vi har også hatt inngående samtaler med Budsjettkomiteen om alle punkter de mente var

uklare. Budsjettkomiteen har fått all informasjon den har bedt om. Leder i BK, Mikkel A. Er-iksen er ikke enig med K7s beskrivelse. – Selve søknaden kom nok fem minutter for sent, men vi fikk veldig sent svar på etter- sendingskravene våre, og de har ikke svart tilfredsstillende på de forespørslene vi har hatt. Det spriker blant annet mye mellom søknaden og de opplysningene de gir i ettersendinger og på in-tervju, sier han. Videre forklarer han at det ikke bare var den rotete søknaden og sen levering som forårsaket at K7 fikk mindre enn de søkte om. – Andre organisasjoner har også levert sent og hatt ro-

Velferdstingets Arbeitsutvalg (VT) har selv søkt om midler fra Budsjettkomiteen. I år som i fjor søkte de om støtte til en ny fulltidsstilling, men fikk avslag. – Det er noe vi har ønsket en stund og det er kjipt at vi ikke får innstilt midler til dette. Vi har nådd et tak i arbeidsutvalget for hva vi har kapasitet til, sier Tor Sivertsen Prestegard, leder i arbeidsutvalget – VTs eneste lønnede verv. VT søkte om 723 000 kro-ner, men er instilt på kun 446 000 kroner.

Går utover studentvelferdenI søknadsintervjuene oppga arbeidsutvalget fem saker de ønsket å jobbe med: Skaffe sen-tral SiB-tomt, tannlegerabatt for studenter, kollektivtrans-

port, studentkampanje opp mot kommunevalget og bedre samarbeid mellom student- organisasjonene. Disse kan nå bli lagt på is. – Vi får dessverre ikke gjøre alt vi har lyst til, men vi får hvertfall drifte på samme måte som vi har gjort tidligere, sier Prestegard.

– Kanskje neste årLeder i Budsjettkomiteen, Mikkel A. Eriksen, skulle gjerne sett at VT fikk mer midler, men måtte prioritere Studentradioen i Bergen istedet. – Siden radioen trengte eks-tra penger i forbindelse med overgangen til DAB, måtte vi si nei til et ekstra verv i Velferds- tinget. Vi håper å få gjennom-ført dette til neste år, men det er noe vi ikke har kontroll over, sier han.

– K7 Bulletin vil ikke kunne drives videre som uavhengig papiravis med et slikt kutt, slik situasjonen er idag, sier Olve Hagen Wold, ansvarlig redak-tør i K7 Bulletin.

VT ønsker å intensi-vere arbeidet med stu-dentvelferden, men hindres av innstillin-gen fra Budsjettkomi-teen.

Tekst: JOACHIM KVAMME LARS E. MÅSEIDE [email protected]; [email protected]

Dramatisk kutt for K7 Bulletin

tete søknader, men likevel fått innstilt midler. Dette er en total-vurdering av K7 Bulletin som vi mener ikke er god nok til de 300 000 de har omsøkt, forklarer Er-iksen.

Stridige studentjournalisterK7 venter å ta saken videre ved budsjettmøtet som holdes nå i november. – Vi skal kjempe med nebb og klør for å opprettholde den kvalitetsavisen vi leverer idag, og vi håper å få studentpolitik-erne med oss. Dette er en mu-lighet for dem til å gå imot tren-den hvor flere og flere norske uavhengige aviser forsvinner ut, sier den ansvarlige redaktøren. Han presiserer at avisen sliter dersom budsjettet følger innstillingen. – K7 Bulletin vil ikke kunne drives videre som uavhengig papiravis med et slikt kutt, slik situasjonen er idag. Det presiseres at Studvest mot-tar penger fra Velferdstinget.

FORSVARER SØKNADEN. Ansvarlig redaktør i K7 Bulletin, Olve Hagen Wold, mener Budsjettkomiteen ikke ser viktigheten av NHH-avisen. – Vi er veldig skuffet over denne innstillingen, sier han. Fra venstre: Haakon Møyner Lund, Susanne Klungtveit, Olve Wold og Anna Eitrem.

De har ikke svart tilfredsstillende på de forespørslene vi har hatt Mikkel A. Eriksen - leder i Budsjettkomiteen

Foto

: JU

LIJA

FIR

SOVA

/ N

HH

S


PALESTINSKE FLYKTNINGERS HVERDAGSLIV• KODE og Norsk Folkehjelp har samarbeidet om den nye fotout-stillingen «Hjem. Palestinske Flyktninger». Gjennom filmer og foto-grafier tatt av Kay Berg på hans reiser til flyktningleirer og private bosettinger i Libanon vises den daglige situasjonen for palestinere på flukt. Lørdag 25. oktober klokken 1400 er det åpen omvisning hvor fotografen forteller om reisene i Libanon.

BERGENSER VANT GRIEGS PIANOKONKURRANSE LITTERÆRT FORUM PÅ NOBEL BOPEL• Bydelskafeen over alle bydelskafeer starter opp et nytt kon-sept: Bergenssalongen. «Her kan forfattere, akademikere, kritikere og andre litteraturinteresserte møtes til en kort, poengtert samtale rundt et gitt tema, med påfølgende publikumsdiskusjon», skriver de i pressemeldingen. Først ut er Victoria Kielland og Hans Jacob Ohldieck som onsdag 29 Oktober skal snakke om dyr i litteraturen.

GA 4500 FOR ARME RIDDERE• Søndag var det duket for årets tv-aksjon, og mannskoret Arme Rid-dere og musikkdramastudentene ved Griegakademiet auksjonerte bort henholdsvis privatkonsert og opera. Privatkonserten med Arme Rid-dere fikk inn 60 bud og endte på 4600 kroner. Operaen «15 Shades of Figaro» fikk inn 76 bud og endte på 2200 kroner.

Rocka feberdrømmer

– Vi skal ha konsert i Trondheim om to uker, på Samfundet, og så spiller vi Oslo i november en gang. Deretter spiller vi på Ber-gen Kjøtt i desember. Vi skal prøve noen nye sanger før vi slipper plate i januar, sier Sier Tore Torgrimsen, som er gitarist og vokalist i bandet. Sjanger-messig plasserer bandet seg i pop-rock sjangeren, med et ganske støyende og melodiøst lydbilde. Green Sky Accident ble formet i sin nåværende tilstand da gitaristen og vokalisten Stian Mathisen flyttet fra Trondheim til Bergen til jul i fjor. Han og vo-kalist-gitarist Tore Torgrimsen hadde da spilt sammen i noen år, og bandets første plate, «Drops of Color», ble laget i 2009. – Vi sendte opp og ned med en gammel harddiskrecorder, så brente vi ut CDer. Vi hadde ikke trommeslager, så vi brukte en del trommemaskin og sånt, sier Torgrimsen. – Da brukte vi de instru-

Etter årevis med samarbeid over post-vesenet har Green Sky Accident flyttet til samme by, fått trom-meslager og bassist, og begynt å spille live.Tekst: JOACHIM KVAMME

[email protected]

Foto: HÅKON BENJAMINSEN [email protected]

Dramatisk kutt for K7 Bulletin

mentene vi kom over, og spilte bare sammen i ferier. Fokuset var på låtskrivinga, legger Stian Mathisen til.

Nye medlemmerNå er de fire stykker som spiller sammen fast. Tore Torgrimsen og Stian Mathisen spiller begge gitar og synger. Eivind Mjelde spiller trommer. Det nyeste til-skuddet er bassist Pieter Ten Napel. – Jeg møtte Eivind da vi bodde i kollektiv, jeg bodde over ham, og så hørte jeg ham spille trommer. Jeg banket hardt på døren, han trodde sikkert at det var noen som skulle klage, men han fikk bli med i bandet. Peter ble nettopp med, gjennom Ei-vind, sier Torgrimsen. Bandet, som normalt spiller sammen én gang i uken, er de-mokratisk, til tross ulik fartstid blant medlemmene. – Vi er ganske jevnt fordelt kreativt, men jeg vil kanskje si at Tore kommer med de fleste låt-ideene, men vi er veldig åpne på å tilpasse ting, sier trom-meslager Mjelde.

Lar tilfeldighetene styreAndrealbumet, som er førsteal-bumet for noen av bandmedlem- mene, heter «Fever Dreams» og slippes i januar. Den første singelen slippes 14. november. Den heter «Flatøy», og melodien fikk Torgrimsen i drømme. – Jeg var på Flatøy Rock. Etter Ramones-konserten der,

drømte jeg at det var et kult band som spilte inne i stuen i huset jeg sov over i. De hadde en veldig kul melodi og jeg tenkte «skulle ønske vi laget den san-gen». Så våknet jeg, nynnet den inn på mobilen, og så ble det en sang. – Det er vel først og fremst det at man lager det som duk-ker opp. En del er basert på jam-ming, hvor det oppstår låter bare basert på innspillingssesjonen, sier Mathisen. Bandnavnet oppstod også ut av tilfeldigheter. – Navnet er det Stian som fant på, på vei hjem fra byen en gang. Ja, det er jo i navnet, det var en accident, sier Torgrimsen. Gitarist Mathisen som lagde navnet vil at betydningen skal forbli uforklart. – Det er veldig tilfeldig at det ble det navnet. Det kunne blitt mye forskjellig. Det er meningen at navnet skal være åpent for fri tolkning.

GREEN SKY ACCIDENT • Startet i 2009 av Tore Torgrim-sen og Stian Mathisen, senere har Pieter Ten Napel og Eivind Mjelde også blitt med i bandet.• Aktuelle med platen «Fever Dreams» som kommer ut i januar, albumsingelen «Flatøy» slippes 14. november.• Kan beskrives som et støyende/hardt pop-rock band.

Kulturstyret:

Studvest:

Studentersamfunnet i Bergen:

Økonomiformidlingen:

Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI):

Bergen Studentidrettslag (BSI):

Studentradioen i Bergen:

Velferdstinget i Bergen:

Bergen Student-TV: BI Studentidrett (BISI):

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI):

Jussformidlingen:

K7 Bulletin:

BIS Slippen:

1 451 000

850 000

220 000

100 000

75 000

970 000

796 000

723 000

351 000

280 000

450 000

200 000

300 000

45 000

1 451 000

850 000

220 000

100 000

75 000

840 000

761 000

446 000

295 000

250 000

250 000

170 000

160 000

32 000

Søkt Innstilt

Kulturstyret:

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI):

Studentersamfunnet i Bergen:

Økonomiformidlingen:

Høgskolen i Bergen Idrett (HiBI):

Bergen Studentidrettslag (BSI):

Studvest:

Studentradioen i Bergen:

Velferdstinget i Bergen:

Bergen Student-TV:

K7 Bulletin:

Jussformidlingen: BI Studentidrett (BISI):

BIS Slippen:

1 370 000

225 000

180 000

100 000

50 000

950 000

840 000

685 500

674 500

339 900

270 000

200 000

Ikke søkt

Ikke søkt

1 370 000

225 000

180 000

100 000

50 000

840 000

800 000

640 000

400 000

295 000

200 000

150 000

Ikke søkt

Ikke søkt

Søkt Tildelt

FORDELING SEMESTERAVGIFTEN 2014

BUDSJETTKOMITEENS FORSLAG FOR 2015

HEFTIG. Green Sky Accident forbereder seg til konsert i øvingslokalene på USF verftet.

KULTUR


Stemningen peker oppover også ute blant publikum. En gjeng med løsbart sitter og spill-er lappeleken. I taket kan man se subtile hint til sex med hjelp av ballonger omformet til en penis som penetrerer en vagina, og nakne barbiedukker i røde lys.

Ferske møteledereFør det hele starter sitter to fer-ske medlemmer av Helhuskomi-teen i en sofa innerst i gangen. Øystein Flø Baste og Njaal Neck-elmann skal være møteledere på kveldens Helhus. Rundt dem løper komiteen fortsatt for å

rigge opp scenen inne på Speil-salen med masse ballonger hvor bandet Crab is Crap senere skal holde konsert. – Vi holder styr på innled-erne og gjestene gjennom hel-huset. Også skal vi stille litt spørsmål og prøve å få mest ut

av gjestene, forteller Baste. – Akkurat nå prøver vi å finne ut mer om temaene, så vi kan bidra med spørsmål til gjestene dersom det trengs, sier Neckelmann. I dagens program skal de in-trodusere Stian Krog, leder for

Oppe i andre etasje på Kvarteret sitter en gjeng på atten unge mennesker rundt et bord fylt med kaffe, boller og latter. – Pyntingen er det aller vik-tigste ved et Helhus, det vet alle, sier pynteansvarlig Ingrid Indrefjord. Hun har funnet fram pom-pongene og de grønne plantene som visstnok ser ut som bam-bus. Men det er ikke nok. – Jeg tenker vi skriver masse smigrende ting på toalettene sånn at folk blir glade og kjøper masse øl, sier Indrefjord. Det er med andre ord ingenting å utsette på engasjementet når Studentersamfunnets hel-huskomité møtes for å for-berede seg til kveldens helhus.

Spesielt temaDen essensielle gaffateipen og sakser blir funnet fram, og pyntekomiteen går til hver sine poster. Det er seks timer til pub-likum slippes inn til det første egenarrangerte helhuset komi-teen har laget, og da gjelder det å pynte med kveldens tema i tankene: Øl, mat og sex. – Temaet er spesielt, vi prøver å blande samtale og fest- lighet. Det dukket opp i en idé-myldring der vi kom på de for-skjellige temaene hver for seg. Så tenkte vi: Hvorfor ikke ha alt samtidig, forteller Ellen Sol-berg som er hovedansvarlig for kveldens Helhus.

En cider til ølsmakingenNoen timer senere nærmer det seg åpning, og Solberg løper rundt og passer på at alt går som det skal. – Akkurat nå går det over-raskende bra. Folk sitter ikke rundt og venter på noe å gjøre, og det er jo veldig bra. Nå bare venter jeg på at noe skal gå galt, men det gjør det forhåpentligvis ikke, sier Solberg. Klokken syv er døren er åpen og kveldens første gjester kommer inn. Nede ved inngan-gen til ølsmakingen oppstår kveldens første problem: Det mangler en pengekasse. – Vi har ikke fått kasse til ølsmakingen, og det er tydelig-vis kun én person som kan fikse

det. Den personen har vi ikke fått tak i, så nå må folk ta ut penger for å betale, sier komité-leder Håkon Mikalsen. Heldigvis har ikke arrange-mentet startet enda, og folk smører seg med tålmodighet. Etter en liten halvtime har kassesituasjonen ordnet seg. Mange har funnet veien til kveldens første begivenhet på Tivoli, og Stian Krog, sjef for Bergen Ølfestival går på scenen med et glass øl. Samtidig står det en fem meter lang kø til baren hvor bartender kan opplyse om at de har solgt én skarve cider, og et par dusin øl.

Nakne BarbiedukkerPR-ansvarlig Martin Cornelius-sen forteller at planleggingen

Fylt til randen av høstkåt ungdom, smakfulle grise- knokler og kaloritung øl lærte Helhus- lørdagen oss at det er greit å ta hverandre på pikken.Tekst: ØYVIND HJARTNES

[email protected]

Foto: SVEIN RASMUSSEN [email protected]

Hedonistisk Helhus

har vært svært utfordrende denne uken. – Jeg har knapt vært på fore-lesning, jeg må jo blant annet være tilgjengelig på telefon hele tiden. Det vanskeligste har vært å promotere øl-biten av program-met. – Vi måtte jobbe veldig med formuleringene og se på hva som var innenfor slik at vi ikke endte opp med å reklamere for ølsalg. Heldigvis fikk vi ros fra skjenkekontrollen for arbeidet vårt, forteller Corneliussen fornøyd. På pauserommet er det topp stemning: Over 100 kom på kveldens første møte. Komi-téleder Mikalsen hopper og slår hendene i taket av glede.

STILLE FØR STORMEN. – Jeg håper folk trosser regnværet, det er jo Bergen, hvis man ikke gjør det kan man like gjerne gi opp, sier hovedansvarlig for kveldens helhus, Ellen Solberg (venstre) og ler.

I dag skal jeg snakke om tiltrekning og hva man blir kåt påTore Langfeldt psykolog og spesialist i kinisk sexologi

KULTUR


Bergen Ølfestival, Alisa Larsen, matblogger som skal prate om matkulturen til studenter, og Thore Langseth, psykolog og sexolog som skal prate om sex sammen med programleder for Juntafil, Tuva Fellman.

Let’s talk about sexI det pølsesalget tar av på Maos lille røde kan man på herre- toalettet lese ting som «Klærne dine hadde sett sykt bra ut på soveromsgulvet mitt» og se pornobilder som strategisk er lagt i pissoaret. Begge slår godt

an blant publikum. Menn og kvinner kommer i flokker, og i Stjernesalen kan man se en gutt flette hånden sin inn i en jentes som et kleint sjekketriks. Stemningen er satt for Psykolog Tore Langseth som ser

frem til å snakke for studentene. – I dag skal jeg snakke om til-trekning og hva man blir kåt på, sier han. Da han går på scenen for å snakke om sex, tar det ikke lang tid før det fnises blant publikum. Langseth forteller at fnisingen er

et eksempel på hvordan vi som generasjon takler temaet sex, noe som nok får mange blant publikum til å undre.

– Hold deg til runkingSå er det Juntafils Tuva Fellmans tur. Hovedansvarlig Solberg deler ut ark og penn til publi-kum, slik at de kan skrive ned spørsmål. Overraskende nok blir posen fylt til randen. Det er tydelig at mange lurer på ting knyttet til sex. Blant annet om hvorvidt det å ønske trekant er vanlig i et forhold. Hun får også spørsmål om man burde søke one night stands i løpet av eksamenstiden, ettersom det kan minske stress. Til dette svarer hun: – Man burde heller holde seg

til runking. Ofte er det slik med one night stands at det kan være tilknyttet usikkerhet og mange spørsmål.

Ferdig for nåSamtalene er nå ferdige og We are Borg tar over med fest på dansegulvet til langt på natt. Sol-berg er tydelig sliten. Men inne i Teglverket tar DJen og tromissen fra I LOVE MCHN DRM nivået enda et hakk opp, publikum tar til å juble i det tromissen legger ned en ekstra heftig rytme. Det er tydelig at publikum er i danse- humør. – Det er veldig mye forar-beid, og det er mye å gjøre ved siden av studiene. 15. november er det Helhus igjen. Men der skal jeg ikke være hovedansvarlig,

sier Solberg. Helhus har uten tvil vært en suksess, og gjennom de folke-tunge gangene kan man se at stemningen er god. Utenfor går køen rundt hjørnet, slik Mi-kalsen hadde håpet på. – Det er en utrolig digg følelse når det skjer, sier han.

STUDENTMAT. – Studenter har dårlig rykte på seg når det kommer til mat. Men tingen er at nudler er topp, spørsmålet er bare hva man har på siden, sier matblogger, Alisa Larsen.

Jeg har knapt vært på forelesning, jeg må jo blant annet være tilgjengelig på telefon hele tidenMartin Corneliussen, PR-ansvarlig for helhuskomitéen

HELHUS• Helhus arrangeres omtrent hver helg av forskjellige driftsorga-nisasjoner på Det Akademiske Kvarteret.• Idéen er at man bruker alle de forskjellige rommene til ulike ar-rangementer under et felles tema.• Neste Helhus arrangeres også av Studentersamfunnet, og heter Homo Partiens Partiens.

KULTUR


over øyet på meg selv, forteller hun, og viser til at hun kun har ett synlig øye i kostymet sitt. Hassani vant senere prisen for beste make-up og kostyme i Cos- players Uniteds konkurranse.

– Politiet var skeptiskeBorlaug forteller at hun ble opp- ringt av politiet etter at hun meldte fra til dem om at ar-rangementet skulle finne sted. – I begynnelsen var politiet skeptiske, men etter at vi dis-kuterte det kom vi frem til noen retningslinjer, blant annet at deltagerne ikke skulle plage

eller skremme forbipasserende, sier hun. De fikk også beskjed om å ha med nøytrale vakter, og å over-holde trafikkreglene. Og dette later ikke til å være noe prob-lem. De noen-og-førti zombiene beveger seg etter forholdene fint på fortauet, og hele toget stopper lydig opp for å vente på grønn mann ved overgangsfelt- ene, men fortsatt i karakter. – Jeg er veldig fornøyd med oppmøtet, og håper dette kan bli en årlig tradisjon. Og at arrange-mentet vil vokse for hvert år, sier en fornøyd Borlaug.

Sammen med to venninner og Cosplayers United arrangerte Borlaug forrige lørdag Bergens første Zombie Walk. – Det er gøy å samles og kle seg ut! Jeg har bodd i Canada, og der var jeg med på en Zombie Walk, og syntes det var så gøy at jeg tenkte at dette må vi jo gjøre hjemme, sier Borlaug.

«Gå som en Zombie»Ute på Bergenhus festning beg-ynner de rundt 40 fremmøtte å bevege seg nedover fortauet og

mot byen. Selv om den forhånds-bestemte ruten ligner misten-kelig mye på 17. mai-ruten, er det et ganske annet tog som nå beveger seg nedover Bryggen. På arrangementets Facebook-side er det publisert noen regler for toget. «Gå som en zombie. Ikke løp eller speed-walk», er en av dem. Et annet punkt oppmuntrer til stønning og grynting, for det er dette som er Zombie Walk: Mennesker sam-les, utkledde som zombier og zombiejegere for å halte, subbe og til og med krype deler av veien fra Bergenhus, via Nord- nes, til Festplassen. – Kom igjen! Ekte innlev-else, roper en zombie til de andre, før han på nytt dukker ned igjen i karakteren som lev-ende død. Oppfordringen sva-res med brøling og stønning i fornyet styrke, tempoet senkes, og bisart sminkede ansikter stir-rer bistert på forbipasserende. De forbipasserende på sin side reagerer for det meste med overraskelse og smil. Den polske turisten Adam kikker perpleks etter toget, mens en av vennene

I striregn og 13 grader møttes mellom førti og femti zombier for-rige lørdag for å gå gjennom Bergen. – Det er gøy med reak-sjonene vi får, sier initiativtaker Yvonne Borlaug.Tekst: MARTE DAHL REISÆTER

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

De døde venter på grønn mann

hans febrilsk knipser bilder for å forevige det unike skuet. – Jeg synes dette virker som et veldig positivt tiltak, spesielt med tanke på været, sier Adam på engelsk og ler under hetten på regnjakken.

Avrevet underleppe og negler til tennerMens Zombiene tar en pause, med mulighet for å ta bilder, posere og lekeslåss, benytter Ingveig Larsson og Vlada Moro-zova anledningen til å søke litt ly for været under en paraply. – Dette er latex, sier Lars-son, og viser til den avrevne un-derleppen som henger nedover haken. Morozova forteller at det er venninnen, Ivana Hassani, som har sminket henne, og Hassani forteller om hvordan hun har gått frem for å sminke seg og venninnen. –Dette er avklippede løs-negler sier hun, og viser til Mo-rozovas tenner. – Og ellers har jeg brukt molding paste, foundation og teatersminke, samt et plaster

Tenner Vlada Morozova er med på Zombie Walk, fordi en venninne spurte om hun ville være med. Sminken er det venninnen Ivana Hassani som har stått for, og tennene er laget av avklippede løsnegler. Hun var blant de noen og førti fremmøte denne lørdagen.

ZOMBIE WALK • Arrangement av lokale, frivillige privatpersoner/interessegrupper m.m., der deltagerne kler seg ut som zombier og zombie jegere og går gjennom gatene i en by. Delta-gerne oppfordres til å leve seg inn i rollene.• Zombie Walk-fenomenet kommer fra USA, og er basert på uoffisielle sammenkomster blant zombie- og horrorfans.• Den første offisielle Zombie Walk fant sted i Toronto i 2003 og hadde

kun syv deltagere. I 2012, derimot, inntok hele 7000 zombier og 3000 deltagende tilskuere Torontos gater.• I følge Guiness World Records er det Minneapolis i Minnesota, USA, som holder verdensrekorden for den største samlingen av zombier, da 15 458 personer deltok på byens Zombie Walk den 11. oktober i år.• Synes å ha blitt et verdensom-spennende fenomen, og har i år vært arrangert i blant anet. Japan, Chile og USA.

[email protected]

[email protected]

OMV Norway

Ready to move forward?

Petroleum, Reservoir & G&G Graduates

Your profile:uu University degree Master/Diplom within Geology & Geophysics, Reservoir and/or Petroleum Technologyuu Maximum 3 years of experienceuu Excellent inter-personal, analytical and problem solving skillsuu Strong communication and team working skillsuu Self-driven, positive, committed and organised

We can offer:uu Great career and development opportunities in OMV Exploration &

Production with national and international assignmentsuu Learn from OMV expertsuu A career in one of the most exciting industries of today and tomorrow – the energy sectoruu Good working environment and inspiring colleagues

Please apply online no later than 10.11.2014

OMV is an equal opportunity employer!Your contact: Hanne Søiland, +47 52 97 70 82

HR_248x370_graduate.indd 1 16.10.14 16:14


ANMELDELSERA: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Valkyrien Allstars har i fleire år gitt gamle musikktradisjonar nytt liv. Dei blandar eigenkom-ponerte låtar med både gamal

og ny folkemusikk. «Farvel slekt og venner» er bandet sitt fjerde album. Eg har aldri angra på å låne eit øyre til Valkyrien Allstars, og eg gjer det heller ikkje denne gongen. Tekstane er som alltid lengtande og grublande blanda med ein dose humor. Mine fa-vorittar er dei låtane som er basert på tradisjonelle melodiar. Det er desse som gjer Valkyrien Allstars til kva dei er. «Harpa» er eit glimrande døme på korleis gruppa tilfører gamle tonar noko nytt, og til-

passar dei til samtida. Tuva Livsdatter Syvertsen kan kunst-stykket å fortelje og synge på ein gong, og fangar lyttaren. Første gong eg høyrer songen tek eg meg sjølv i å lure på korleis det heile skal ende. Musikken for-mar seg etter korleis teksten ut-viklar seg, og Syvertsen impon-erar med ein fantastisk timing og stemmekontroll. Albumet flyt fint, og son-gane kjem naturleg, som perler på ei snor. Valkyriens eigne son-gar ligg blanda med nye vers-jonar av tradisjonelle melodiar.

Tekstane, som alltid er på norsk, reddar plata frå å bli kje-deleg. Dei er gjennomtenkte og spanande med godt språk, men samanlikna med tidlegare album er ikkje «Farvel slekt og venner» ein favoritt. Det man-glar litt av den trøkken trioen har stilt med tidlegare. Det heile blir litt for tamt. Eg har sett pris på Valkyriens evne til å gjere tradisjonelle tonar røffare og råare. Albumet byr på eit uttrykk som er lett å kjenne igjen frå tidlegare plater, men denne gongen vert musik-

ken litt for koseleg og pynteleg. Det blir for lite futt og for mange harmoniar og mjuke tonar. Det blir for snilt, for mykje Nords-toga. «Kom hjem» er eit døme på dette. Songen er mjuk og lett, og mange vil nok setje pris på dette, men eg tykkjer ikkje den viser gruppa på sitt beste. 24. oktober speler dei på Hulen.SESILIE BUØRDAL

Gjennomførte dansetriks

Lite nytt under skyfri himmel

Hvis noen hadde fortalt meg for en del år tilbake at Kele Oker-eke i Bloc Party ville lage danse-musikk, og god elektronika i til-legg, hadde jeg nok bare ristet på hodet. Men Keles tredjealbum

«Trick» er akkurat det, hverken mer eller mindre. Et av albumets sterkeste holdepunkt er den gjennom- gående gjenbruken av overgang-er, toner og rytmer. Det er noe med alle sporene på «Trick» som gjør at de hører sammen. «Trick» er også et mye mindre intenst album enn hva Kele har laget tidligere. Flere av låtene har en slapp og hul lyd som nesten får det til å virke som om låtene var spilt inn i naborommet. Det er flere gode pop- og dancebidrag på «Trick»: «Year Zero» er en var og rolig sang med

en solid stemningsoppbygging som fører lytteren inn i dan-semusikkens og RnBs-verden, bygget rundt Keles naive språk-føring og høyere toner. «Year Zero» er på alle måter en klas-sisk god popsang. Også «Coast-ing» og «Doubt» er låter som har mye å komme med, spesielt sistnevnte som nok er det ster-keste dansebidraget på albumet. «Closer» konkurrerer om å være albumets streiteste pop-sang og verdens mest oppbrukte låttittel, men den er også det beste popbidraget som er med. Det er denne låten du husker

igjen første gangen du hører gjennom «Trick». Låten, som lig-ger i «The xx»-landskapet, drives fremover av enkel melodi, et enkelt gitarriff og spennet mel-lom Keles melankolske hviskek-laging og upbeat dansepartier. Det er en god sang, men både «Coasting» og «Doubt» er bedre om du bare gir dem nok tid. Den intense kvinnelige vokalen som får ta styringen på «Closer» og flere andre spor komplimenterer Kele godt. Den tidligere indie-rockeren har glidd komfortabelt inn i danse musikken, i alle fall så godt som

han kan. Han tilfører kanskje ikke sjangeren så mye, men det er et godt bidrag uansett. Kele har greid å fjerne seg fra rocken som lett kunne fått han til å stag-nere musikalsk. Det er godt å se at store musikere tør å ta steget videre når de ikke har stort mye mer å komme med i sin opprin-nelige sjanger. Med «Trick» bev-iser Kele at han fortsatt har noe i populærmusikken å gjøre. ROBERT NEDREJORD

La oss være ærlige: Bjørn Eids-våg med Kringkastingsorkester-et (KORK) høres ikke nytt ut. Det er det heller ikke, og egent-lig kan man oppsummere «Klas-sisk Eidsvåg» nettopp slik: Mye

gammelt, noe ny innpakning, og én ny singel («Parkert»). Det bidrar på ingen måte til noe følelse av at albumet står særlig på egne ben, og gir jevnt over et signal om at «Klassisk Eidsvåg» er et mellomparti i trubadurens diskografi. Likevel fungerer det overraskende bra. Det er lite å utsette på san-gene til Eidsvåg, som må sies å være et toppet lag fra kat-alogen hans, dog det er gjen-nomgående at de mørkeste og dypeste låtene har blitt valgt.

Det er et smart trekk som virkelig utnytter ressursene som ligger i KORK. Det er mye alvor og sårhet i de utvalgte låtene, og det er KORK fan-tastisk dyktige til å få frem. For eksempel er den nedstrippede og elegant arrangerte «Kyrie» så gjennomført smekker at selv hedningen i meg teller på knap-pene. Men det går heldigvis fort over. Paradoksalt nok er den mest kjente av dem alle, og muligens den mest alvorlige (sett bort fra

«Evig Hvile»), nemlig «Eg Ser», den største skuffelsen på albu-met. Det virker som at man ikke har turt å tukle for mye med klassikeren, og derfor ender opp med en flat og kjedelig frem-føring uten den storheten KORK kunne tilført, og som sangen virkelig hadde fortjent. Som nevnt skjenker teolo-gen fra Sauda oss én ny singel, «Parkert», som er laget over samme Eidsvåg-lest som vi har blitt vant med: Småmorsom tekst, med et akkurat passe

catchy refreng som er nok til å få P1-lytterne til å legge seg på rygg av yr begeistring. «Park-ert» er en ironisk betraktning av karrieren til Eidsvåg som etter eget utsagn er på hell, og at han er i ferd med å bli erstattet av «sarte, såre viser / spilt av en tenåring med kviser». Men ta det med ro, Bjørn. «Klassisk Eidsvåg» kommer nok til å selge nok til at du har til salt i såret i 2015 også. Og det er vel fortjent. KIM ARNE HAMMERSTAD

MUSIKK Visepop

MUSIKK Elektronika «Trick» Artist: Kele

«Klassisk Eidsvåg» Artist: Bjørn Eidsvåg

WHERE IS THE ISS. Ikke IS eller ISIS altså, men den internasjonale romstasjonen. Det å se kamerafeed fra 400 kilometers høyde, susende avgårde i 28 800 kilo-meter i timen er blant den raskeste formen for slow-television som finnes. Det er behagelig og bedagelig, og i løpet av 90 minutter har du sett alt. Du har tatt en runde rundt jorden. Eneste minus: Mye skyer, mye hav, lite kinesisk mur. ROBERT NEDREJORD

Where is the ISSNETTSIDE

IKKE HELE, DA. Herman Melvilles «Moby-Dick; or, the Whale» rangeres av mange som ett av historiens største literære verker. Referanser til boken i pop-ulærkulturen er mange — for eksempel har Starbucks navnet sitt derfra. Men selv om den bare er halvparten så lang som Ringenes Herre-trilogien, er 163 år gamle «Moby-Dick» betydelig vanskeligere å komme gjen-nom. Prøv likevel. Men hvis kapittelet du leser blir gørrkjedelig, hopp videre til neste. ANDREAS REKDAL

Moby-DickBOK

GÆÆRN DAME SKREV BOK OM DET. Denne boken ble en rimelig stor sensasjon i Norge da den kom ut, og har blant annet ført til et teaterstykke og svært mye penger til den tidligere schizofrene forfatteren Arnhild Lau-veng. Hun er en av få som har kommet seg ut av denne tilstanden og kan skrive om det. Boken er dermed en gullgruve for å forstå psykisk lidelse og effektive behan-dlingsmåter. Jaggu ble ikke dama professor også. ADRIAN BROCH JENSEN

BOK

I morgen var jeg alltid en løve

BOK

Vert redda av språketMUSIKK Folk/rock «Farvel slekt og venner» Artist: Valkyrien Allstars


ANMELDELSER

Familiedrama uten brodd

Internasjonalt nivå

En kaotisk familie, et klissete TV-program, en snobbete film-stjerne, en selvstendig jente, en brølende familiefar og mange tusen bier. Den perfekte oppskrift for kaos, krangel og

elendig filmmateriale. Gelsomina (Maria Alexan-dra Lungu) og hennes tre yngre søsken jobber hele sommer-ferien på familiens birøkterfarm. De drives hardt av Wolfgang (Sam Louwyck), en far med et voldsomt temperament. Han roper mer enn han snakker, og er generelt i veldig dårlig humør. Penger, og mangelen på sådan, har en tendens til å legge en demper på stemningen og skape opphetede diskusjoner. I tillegg til sine egne prob-lemer tar familien på seg ans-varet for et «problembarn» for

å få pengene. Denne gutten er sårt etterlengtet av Wolfgang et-tersom han selv bare har jenter. Sakte men sikkert skaper denne favoriseringen en indre strid da Gelsomina føler seg tilsidesatt og mindreverdig. Når et TV-team dukker opp for å få folk til å melde seg på en konkurranse begynner et stille tenåringsop-prør. Gelsomina mener hun ikke har det livet hun fortjener. Dette er en utrolig langdryg film som aldri kommer til poen-get. Om man skal konsentrere en nesten to timer lang film omkring kun én eneste familie

bør det virkelig ligge en utrolig sterk indre handling i bunnen av det hele. Publikum bør forstå situasjonen, bli introdusert for konflikten, velge en side og så bli presentert for en løsning. Når flere av disse elementene aldri forekommer faller man av og mister interessen. Karakteren Gelsomina er in-teressant, sterk og veldig mulig å relatere seg til. Når Lungu i til-legg spiller veldig bra er det lett å sitte og ønske at filmen viser en ung pikes løsrivelse fra en gam-meldags familie. Det er dette du sitter og håper på gjennom hele

filmen, men ingenting hender. Høydepunktet kommer når fam-ilien blir utvidet med en kamel. En ekte sådan. Verst av alt er at denne fil-men aldri kommer med noe poeng. Men dersom du ønsker å sitte og se på nesten to timer med italiensk roping, stikkende bier og kvinneundertrykking så er denne filmen perfekt for deg. BENTE TODNEM

Tenk deg at du tok med deg dine to søsken og dro til en øde øy i et par måneder, bare for å surfe, stå på ski og finne deg selv. «Bjørnøya» er resultatet av brø-

drene Wegges ønske om å gjøre nettopp det. «Vi gjorde Bjørnøya til en lekeplass», sier storebror Inge Wegge via voice-over. Det kan nesten ikke bli mer ekte enn dette. Tre brødre som realiserer en felles drøm og film-er hverandre i prosessen. Det føles akkurat som den video- dagboken det er ment til å være. Man får et innblikk i livene deres på samme måte som You-Tube-vloggere inviterer hele verden til å være en del av deres hverdag.

Filmen er satt sammen av klipp de har filmet selv, både på mobilen, ved hjelp av pro-fesjonelle kameraer og GoPro-kameraer festet på både hjelmer og surfebrett. De har virkelig gjort en formidabel jobb hva det tekniske angår. Uendelige mengder episke klipp fra både naturen og ekstremsportaktivi- tetene deres gjør det hele verdt å se i seg selv. I tillegg til dette har de klart å skape en rød tråd og en handling som er lett å følge og engasjere seg i.

Innimellom all surfingen, skigåingen og paraglidingen er livet dessverre ikke perfekt hele tiden. Vi får se konflikter som oppstår brødrene imel-lom, problemer med både vær, utstyr og mangel på mat. Inge, den eldste broren, må også ta stilling til at kona hans er gravid og er hjemme alene mens han leker og koser seg. På toppen av det hele viser de oss hvordan mennesker forsøpler havet og ødelegger for dyrelivet og na-turen milevis unna.

«Bjørnøya» tar oss med på en dannelsesreise som handler om mye mer enn bare ekstrem- sport. Med humor, person-lighet, entusiasme og trover-dighet formidler brødrene en historie om det å realisere drømmene sine og finne ut hva som betyr noe i livet. Dette er norsk film på internasjonalt nivå. BENTE TODNEM

FILM Dokumentar/opplevelse

FILM Drama «Miraklene i Toscana» Regi: Alice Rohrwacher

«Bjørnøya» Regi: Inge Wegge og Edda Grjotheim

20 TIL 25 GANGER I MINUTTET. Skjermen er for mennesker som lyset er for møllen. Vi får ikke nok. Vi stirrer så mye at vi glemmer å blunke. Resultatet av kun 5 til 10 blunk i minuttet kan være Computer Vision Syndrome: Røde, sviende øyne og et forvirret syn som ikke klarer å justere seg. I verste fall også hodepine, nakkesmerter, svimmelhet og dobbeltsyn. Vil du unngå dette? Se bort fra skjermen hvert 20. minutt, fest blikket på noe annet og la øyevippene blafre. JANNE BJØRGAN

BlunkFYSIKK

TA MED EIN VEN og prøv noko nytt! SIB har mykje rart å by på. Aquagym kjem i ulike variantar, og etter å svelgt bøttevis med klorvatn og eit par nesten-drukningar kan ein ikkje gjere anna enn å la seg rive med. Korleis du skal halde beina planta på bassenggol-vet uten å flyte av garde som ein dupp, er ei kode eg ikkje har knekt endå. Likar du ikkje vatn i øyrene kan du til dømes prøve den hoppeball-aktige treninga Fit-ball. SESILIE BJØRDAL

Ellevile treningsformerAKTIVITET

BLI EN FUN FACT-MASKIN. Ingenting er så gøy som fun facts. I lystig lag kan det å kaste fun facts etter hverandre være forskjellen på en laber eller hysterisk kveld. Hvis du er interessert i politikk er boken «Ameri-kanske presidenter» av nerdeikonet Hans Olav Lahlum den perfekte kilde til morsomme fakta om den elleville gjengen menn som har ledet verdens største supermakt. Lahlum skriver så godt at boken fungerer kjempebra som sengelektyre. Dessuten får man litt mer igjen av det intellektuelt enn å lese skjønnlitteratur. KIM ARNE HAMMERSTAD

BOK

Amerikanske presidenter

BOK

Foto

: TO

UR

DE

FO

RC

E

Malplassert jubileumsquiz

Jeg er egentlig ikke tilhenger av quizbøker. I motsetning til lunsjquizer i papiraviser og ma-gasiner, for ikke å snakke om de tradisjonelle pubquizene som ofte favner over et bredt kunn-

skapsspekter, pleier quizbøkene å være oppdelt i kategorier. Enten ved at hele boken er bun-det til én bestemt kategori (som de evinnelige geografiquiz-bøkene), eller at hver side er dedikert til én kategori. Tanken om ryddighet er en nobel den, men det skaper ikke særlig god quizstemning. Med mindre kat-egoriene er gode. Med «Norgesquiz – 1814 spørsmål om norsk historie» gjør de to Dagbladet-nestorene Tom Stalsberg og Fredrik Wan-drup et høyst akseptabelt forsøk på nettopp det. De har

virkelig vært kreative i valget av kategorier, som «Norske vriom-peiser», «Ytringsfriheten er for viktig til at vi overlater den til tullinger» og «Rikinger». Men det blir litt for ensi-dig med tjue spørsmål om for eksempel Henrik Ibsen – eller om norsk jazz i mellomkrig-stiden – på rappen. Slik sett fungerer «Norgesquiz» best for de av oss som får oppgaven i å snekre sammen en quiz til on-kels 60-årsdag, snarere enn en bok man leser spørsmål høyt fra under lunsjen. Forfatterne skal ha hon-

nør for å virkelig ha gravd dypt i kunnskapskassen på noen av kategoriene. Vet du for eks-empel hva slags profesjon eidsvollsmannen Hieronymus Heyerdahl hadde? Nei, jeg vis-ste heller ikke at han var sog-neprest. Men nå vet jeg det. Heldigvis er det mange overkommelige spørsmål også, som gjør at forfatterne unngår den andre fellen mange quiz-bøker (og quizmastere) går i, nemlig å lage for vanskelige quizer. Det som virkelig løfter «Norgesquiz» er noen få, kjem-

pegode kategorier det fint kunne vært flere av. «Fullfør-sangteksten», «Gi oss fornavnet på politikeren/musikeren» er gøye, og skapte høy temperatur og mye latter hos et av prøve-panelene jeg testet «Norges-quiz» på. Det et litt rart at Font forlag slipper boken først nå, når grunnlovsjubileet allerede har vært passé i fire-fem måned-er. «Norgesquiz» hadde vært perfekt for å lage quiz til 17. mai-festen. Men det er fremdeles lenge til «Ja, vi elsker» og sek-keløp. KIM ARNE HAMMERSTAD

BOK Quiz «Norgesquiz – 1814 spørsmål om norsk historie» Av: Tom Stalsberg og Fredrik Wandrup

Foto

: AS

FID

ALG

O

Dato Tid Hendelse Sted

08.10 20:00 Micetro WORKSHOP Tegleverket08.10 20:00 Micetro-SHOW Tegleverket11.10 19:00 PREMIERE av “donér et dikt” Tivoli11.10 - 16.10 19:00 Forestilling “donér et dikt” Tivoli16.10 20:00 Åpen Scene Storelogen17.10 19:00 TEPPEFALL “donér et dikt” Tivoli22.10 18:00 Micetro WORKSHOP Storelogen 22.10 20:00 Micetro-SHOW Storelogen24.10 17:00-20:00 Poesiaften Maos lille røde05.11 18:00 Micetro WORKSHOP Storelogen 05.11 20:00 Micetro-SHOW Storelogen06.11 19:00 Åpen scene Storelogen08.11 19:00 PREMIERE av “Stormfulle høyder” Tivoli10.11 - 13.11 19:00 “Stormfulle høyder” Tivoli14.11 19:00 TEPPEFALL “Stormfulle høyder” Tivoli14.11 18:00 Micetro WORKSHOP Tivoli 14.11 20:00 Micetro-SHOW Tivoli23.11 18:00 Talerør Speilsalen 03.12 20:00 Micetro Storelogen

Tid Hendelse Sted

09.10 Juicyfur Teglverket13.10 Hopsin Teglverket16.10 Elsa & Emilie Teglverket23.10 Emilie Nicolas Teglverket30.10 Up&Coming Party at the Pharmacy + 1 01.11 Halloween/Movember Helhus:Aiming for Enrique, Supermale Tobtok, Filmklubbens skrekkrom, Spøkelseshus i Tivoli06.11 Egil Olsen13.11 Lamark Teglverket20.11 Up&Coming

Dato Tid Hendelse Sted

17.10 22:30 TBA Teglverket24.10 22:30 A-Laget Teglverket31.10 22:30 b0ka Teglverket07.11 22:30 Nelson Can Teglverket14.11 22:30 Bedford + Johannes Holtmon m/ band Teglverket21.11 22:30 Kräftpest@Kvarteret: Warp Riders+Göttemia+Fork Teglverket28.11 22:30 TBA Teglverket05.12 22:30 Loppemarked + Utstilling med Svulst Teglverket

Dato Tid Film Sted

19.10 19:00 Nosferatu Tivoli22.10 19:00 De ufrvillige Tivoli24.10 19:00 Gitarmongo Tivoli26.10 19:00 Play Tivoli29.10 19:00 Lady Vengance Tivoli

+ Evil Dead Tivoli16.11 19:00 Barry Lyndon Tivoli19.11 19:00 Polisse Tivoli21.11 19:00 Bare Bea Tivoli23.11 19:00 Fluen Tivoli26.11 19:00 Himmelen over Berlin Tivoli30.11 19:00 Støv på hjernen Tivoli03.12 19:00 The Comedy Tivoli05.12 19:00 Mondo Macabro-aften Tivoli07.12 19:00 Gremlins Tivoli

PÅ KVARTERET DENNE

HØSTEN

FILMKLUBBEN

ASF

SAMFUNNET

RF

IMMATURUS

Mandager 17:00 Mikromandag 19:00 BrettspillmandagTirsdager 20:00 QuizOnsdager 19:00 BrettspillonsdagTorsdager 18:00 TapastorsdagFredager 22:30 Halvtimen 23:00 StjernegulvLørdager 22:30 Halvtimen 23:00 Stjernegulv

KVARTERETDato Komité Hendelse

18.10 Helhus Øl, mat. sex21.10 Upop Industrien bak pillene22.10 Samklangfunnet The Sound of Muuvies23.10 Debatt Vestlandsdebatten04.11 Upop Når born blir drepne04.11 Kultur Et spill for galleriet05.11 Samklangfunnet Kveldstur til Copacabana05.11 Helhus Homo Partiens Partiens06.11 Debatt Likestillingsduellen18.11 Kultur Kortreist kunstreise25.11 Aktuelt Frukost med Frank

Fokusuka: Den skjulte offentlegheita

28.10 Fokusuka Med Bibelen som partiprogram (Akademika)28.10 Fokusuka The Welfare State: Good but Immoral29.10 Fokusuka Norsk offentlighet mellom Sverige og Danmark30.10 Fokusuka Likestilling, også for menn

* RF = Bergen Realistforening

* ASF = Aktive Studenters Forening

* Alle RF, ASF, Immaturus, Samfunnet- og Bergen Filmklubbarrangement er på Kvarteret med mindre annet er nevnt.

* Flere datoer og arrangement kan bli lagt til de respektive programmene etterhvert.


– Var det du som svømte over den baltiske sjøen, eller var det en ubåt? – Hehe, vel det var både óg. Ubåtene er mine følgebåter når jeg trener. Svømmebasseng blir for små for meg, man må jo ha litt utfordringer! Jeg var klar for å stupe uti på egenhånd, men min sikkerhetssjef Konspirr Atoriska mente jeg burde tenke litt på sikkerheten, sier statslederen og flekser med bryst-musklene idet han stiller seg i positur for Dustvests fotograf.

Første brikke er lagtMellom pushups på én arm avslører Putin at svømmeturen til Stockholm kun var starten på en større plan. – Dere er jo fra Bergen, denne forhenværende handels- staden som skulle vært hovedstad i dag spør du meg. Det var derfor jeg ville snakke med dere. Jeg har sett arbeidet DERA allerede har gjort oppe på Høyden, og er stolt over at de lar seg inspirere av meg! Hesten deres var kanskje ikke like fin, men det var et akseptabelt forsøk.

TriathlonkuppetUbåtkaptein og sikkerhetsvakt Dabbarish Kommando-Chif fisker opp et kart med strategiske piler i retning Bergen og et Norge og Sverige i rødt. Det virker det som om Putin har lagt opp en triathlon: Han skal svømme til Bergen, sykle til Oslo, og løpe inn i Sverige fulgt av henholdsvis ubåter, stridsvogner og fly. – Jeg har døpt det Triathlonkuppet. Russland er kanskje verdens største land, men det er for lite når jeg gyver løs på en

av mine treningsøkter. Jeg må ha mer plass. Sammen skal vi skape et nytt samfunn her oppe i nord. Bergen skal bli hoved-stad for Norgesregionen av Russland og mitt startpunkt for de ukentlige svømmeøktene over Atlanteren, forklarer Putin mens han sakte og kontrollert sklir ut i en mandig spagat.

Then we take FinlandPutin blunker lurt og legger til: – Derfor var det jo veldig praktisk at dere fikk sykkel-VM også. Dere har jo alt som trengs for at turen over til Oslo, eller Stedet vi glemmer, som vi kaller det. Visste dere at det var de som drepte deres kjære Selfie? Det røret der var ikke der til å be- gynne med, for å si det slik. Fortumlet og forvirret av all den nye kunnskapen og verdensordenen som er i endring, klarer Baksnakks praktikant som ellers er helt udugelig å peke på èn ting: – Men hva med Finland? – Å, de. Vel, vi så jo hva som skjedde sist de var omringet på alle kanter. De kommer til å bare trekke på skuldrene og si «Davel». Null problem! avslutter Putin, før han jumper uti det kalde havet og lar Baksnakk stå igjen med tårer i øynene og gjennomvåte bukser.

Apropos.

Mandag var «Den store sluttedagen», og derfor bestemte jeg meg for å bli nikotin-fri, etter tre år som snusavhengig. Jeg trodde i hvert fall at jeg bestemte meg, men så kommer denne tvilen, da. Jeg har bestemt og ombestemt meg rimelig ofte i løpet av det siste døgnet. Det gikk så fint i starten. Jeg lastet ned gratisappen Slutta på mobilen min, og var ready for action. Det gikk strålende! Jeg så sekunder bli til minutter, og tenkte at nå var det hele i gang.

Så snart jeg hadde rukket å legge tele-fonen fra meg, kom det et pling. Plutselig sto det fakta om kreftfremkallende tilset-ningsstoffer og påstanden om at nikotin er et effektivt insektsdrepemiddel på mo-bilskjermen min. I tillegg var det bilde av to kronestykker. Jeg hadde spart TO kro-ner! Ikke at det er så mye, men jeg hadde bare vært snusfri i én time og to minutter. Så jeg begynte med en gang å fantasere om gleden jeg kom til å føle når appen kunne lyse opp en hundrelapp, og så en femhundrelapp og til slutt en tusenlapp,.Bare fordi jeg hadde kvittet meg med en tilsynelatende unyttig greie i livet mitt. En tusenlapp! Det er et knapt månedsfor-bruk av snus, det!

Da drøye to timer var gått, glemte jeg alt av motivasjon og inspirasjon. et opp jeg skulle følge et av tipsene Slutta-appen kom med, rakk jeg ikke å skrive ferdig overskriften til listen over ting som mo-tiverer meg, før jeg igjen satt der med en snus under leppen. Jeg har aldri før erfart at viljestyrken min kan være så udugelig.

Derfor skriver jeg det her. I Studvest. Studentavisen med et opplag på seks tusen: Jeg skal (!) bli en ikke-snuser i nærmeste fremtid. «Skal» og «vil», og kanskje «må». Sånn, nå har jeg sagt det.

Med dette gir jeg alle lov til å sparke meg i leggen fremover om abstinenssymp-tomene ser ut til å være fraværende, der jeg sitter med en Skruf slim fresh under leppen. Men ikke spark så hardt, jeg er i en ekstrem sårbar situasjon akkurat nå.

Spark meg i leggenBAKSNAKK– Russland er for liteBaksnakk tisser litt i buksene av å ha fått et ekslusivt intervju med lederen over alle ledere, spe-sielt når det må foregå mens Putin varmer opp i sin smekre, røde svømmetruse.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

NRK melder at flere tusen private Snapchat-bilder har kommet på avveie.

– Julaften kom tidlig i år.

OMFORLADELS

[email protected]

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

[email protected] Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem [email protected] Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan


Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal


Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng [email protected] Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 [email protected]

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Marte Reisæter

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Peter Hatlebakk

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Følg Studvest på:

www.studvest.no

facebook.com/ studvest

@studvestno

+

ON

SDA

G:

Micetro - W

orkshopK

varteret, 1800

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Micetro - Show

Kvarteret, 2000

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

The Sound

of Muuvies

Kvarteret, 2000

Hu

morla

bora

torietLille O

le Bull, 2100

TOR

SDA

G:

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Studentersa

mfu

nnet og

NR

K:

Det va

r en ga

ng en oljena

sjon…K

varteret, 1800

Stand

upR

icks, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Torgeir W

ald

ema

rH

ulen, 2100

Emilie N

icolas

Kvarteret, 2100

BIMF: Thea

Hjelm

eland

y Sus

Am

igos

Fensal, 2130

Jim Breuer

Lille Ole B

ull, 2130

FREDA

G:

Internasjona

l uke: Utstilling

- G

rønnere b

yB

ergen R

ådhus, 1300

22. - 28. oktober

Rep

riseU

SF Verftet, 28. okto

ber

SCEN

E:O

ktoberd

an

sH

ele byen, fra 16. til 25. o

ktob

er

Da

gfin

n Lyngb

øLille O

le Bull, til 25. o

ktob

er

Med

eala

ndD

en Natio

nale Scene, til 25. okto

ber

Du ser m

egC

ornerteateret, fra 24. til 26. o

ktob

er

Ma

nda

gsm

onolog: D

en and

re m

an

nen i meg

Den N

ationale Scene, 27. o

ktob

er

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 6. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

100% K

HiB - D

el 1K

raft, til 26. okto

ber

Bård

Brevik: Partitu

rK

od

e 4, til 26. okto

ber

Polyhecrown

Landm

ark, fra 21. til 29. okto

ber

Hjem

. Palestin

ske Flyktning

erK

od

e 1, til 2. novem

ber

HA

iKB

ergen K

unsthall, til 4. novem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

Men

nesket og ting

eneK

od

e 1, til 31. desem

ber

Fab

ulus

Ko

de 4, K

unstLab, til 31. d

esemb

er

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

TYSD

AG

:The W

elfare Sta

te:

Good

but Im

mora

lK

varteret, 1800

Frem fra

bokhyllen

:

Ma

gn

ild H

aa

lkeB

ergen B

iblio

tek, 1900

Ud

iskutab

elt II: Bullshitfilteret a

v O

da

Farem

o Lindholm

Berg

en Bib

liotek, 1900

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000

Ha

nne Boel

Ole B

ull, 2000

FILM:

The Da

nce of Rea

lityU

SF Verftet, 22., 26., 29. okto

ber

og

2. novem

ber

Björk - Bioph

ilia Live

USF Verftet, 22., 23., 28. o

ktob

er o

g 2., 5., no

vemb

er

De u

frivillige+

kortfilmK

varteret, 22. okto

ber

Ghostb

usters

USF Verftet, 23. o

g 26. o

ktob

er

Gita

rmong

oK

varteret, 24. okto

ber

BjørnøyaB

ergen K

ino, p

remiere 24. o

ktob

er

Fury

Berg

en Kino

, prem

iere 24. okto

ber

Mira

klene i Toscana

Berg

en Kino

, prem

iere 24. okto

ber

Para

norma

l Activity 5

Berg

en Kino

, prem

iere 24. okto

ber

Turist

Berg

en Kino

, prem

iere 24. okto

ber

Play

Kvarteret, 26. o

ktob

er

Solaris

USF Verftet, 26. o

ktob

er

Internasjona

l uke: Ma

rkering a

v FN

-da

gen

Musikkp

aviljong

en, 1500

Poseiaften

Kvarteret, 1700

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

FÅÅ

R-II-K

ÅÅ

LLand

mark, 1900

Stand

upR

icks, 2000

Qu

izFinneg

ans, 2000

Va

lkyrien Allsta

rsH

ulen, 2100

BIMF: N

ils Berg C

inema

scope

Fensal, 2200

A-la

get

Kvarteret, 2230

LAU

RDA

G:

Om

visning

med

fotogra

fen: H

jem.

Palestin

ske Flyktning

erK

od

e 1, 1400

BIMF: Bulg

aria

n Voices A

ngelite

Ko

rskirken, 1900

Retrorocket

Hulen, 2100

BIMF: N

ese Ra

stafa

riFensal, 2330

Club

Crocod

illoLand

mark, 2300

SØN

DA

G:

Ma

thia

s Sæther

No

bel B

op

el, 1930

MÅ

ND

AG

:Jette vs. Peter: Er sex en va

re?K

varteret, 2000

BILLETTS

ERV

ICE.N

O • TLf 8

15 33 133G

RU

PP

ER O

G H

OTELLP

AK

KER

: 09

90

1m

ELd d

EG På

Ny

HETSB

REV

fOR

INfO

Rm

ASjO

N O

m fLER

E KON

SERTER O

G SISTE N

yTT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

usf verftet 29. oktober

tore renberg med venner: tønes og karl ove knausgård

usf verftet 7. november

silya & the sailors

ole bull scene 4. november

usf verftet torsdag 30. oktober

usf verftet lørdag 1. novem

ber

usf verftet 4. desember

Ásgeir

anne grete Preus

en kveld med

garage 3. november

AN

ATH

EM

A

studvest nr 27

Documents