ONSDAG 19.11.Nr. 31, 2014Årgang 70 studvest.noSTUDVEST

ORGANISK-TEKNISK. På Bergen Kjøtt denne helgen fikk fisk og datamaskiner evnen til å tale, den første via telefon og den andre ved hjelp av røyksignaler.

Something Something

• Herman (2) var med på å velge tema for mammas masteroppgave.

• En av ti studenter har barn. Hvordan legger de egentlig opp hverdagen?

Bleieskift og studier

DESIGN

Kno

wit.

no |

FOTO

Erik

Ber

g

4. - 5. DESEMBER KL. 20.00STUDIO BERGEN

CARTE BLANCHESHADOWS REMAIN SILENT

BILLETTER: billettservice.no | Tlf 815 33 133 | billett@ncb.no

www.carteblanche.no

SIDE 13 - 15

KULTUR SIDE 22 - 23

Det er vi som stenger den akademiske

porten

LEDER SIDE 2

NYHET SIDE 6 - 7

HAR HELTIDSSTUDIER – OG 19 VERV

KULTUR SIDE 20

MILLIONSTØTTE TIL RAIN GAMES

leder

Foto

: KA

TAR

INA

P. A

AR

SNE

SFo

to: K

ATA

RIN

A P

. AA

RSN

ES

Foto

: SY

NN

E H

OLS

T

19. november 2014 STUDVEST22

Leder.

– Dersom vi må gå helt til den europeiske menneskeret-tighetsdomstolen i Strasbourg, vil vi trenge mer støtte. Det sa den iranske doktorgradssti-pendiaten Hamideh Kaffash til studentavisen Under Dusken forrige uke. Kaffash er én av ti iranere som er blitt nektet oppholdstillatelse fordi Poli-tiets sikkerhetstjeneste (PST) fryktet spredning av sensitiv teknologi til hjemlandet som kunne brukes til atomvåpen-produksjon. Kaffash forsket på miljøvennlig materialteknologi, slik som CO2-reduksjon. Nå har innsamlingsaksjonen hun og flere andre iranske studenter jobber med, Stop Education Discrimination Against Iranians (SEDAI), samlet inn om lag 136 000 kroner som skal brukes til å finansiere et søksmål mot nor-ske myndigheter.

Samtlige studenter som fikk avslag i vår sendte klage til UDI. Til nå har to fått medhold. For Kaffash’ vedkommende har

det ikke skjedd noen utvikling. Klagen hennes er til behandling hos Utlendingsnemnda (UNE), men ifølge henne selv har be-handlingstiden på tre måneder allerede gått ut, og hun for-bereder nå å ta saken videre. Studvest har ved flere anled-ninger skrevet om det såkalte «akademiske filteret» som trådde i kraft i 2011 for å hinde ulovlig kunnskapsoverføring til Iran. Norske myndigheter fors-varer seg med at de kun følger internasjonale resolusjoner de er forpliktet til, og uttaler seg ikke om enkeltsakene.

Den norske tolkningen av de internasjonale resolusjonene fører til kraftig diskriminering av en stor gruppe, bestående av noen av de dyktigste stu-dentene og stipendiatene vi har her til lands. Iranerne har fått jobbene og studieplassene sine under sterk konkurranse. Utvis-ningene fører til at fagmiljøene blir forsinket i viktig forskning og taper både tid og penger.

NTNU har reagert kraftig på ut-visningene, og mener prosjek-tene deres stipendiater holder på med ikke har noe med sen-sitiv teknologi å gjøre. PST, som behandler visumsøknadene fra de iranske studentene og stipendiatene, uttaler seg like vagt som myndighetene både i media og i avslagene.

Professor i lingvistikk ved Massachusetts Institution of Technology, Noam Chomsky, omtaler behandlingen av de iranske studentene som «full-stendig urettferdig og uaksep-tabel». Han er ikke alene. Flere norske akademikere har uttrykt et ønske om mer åpenhet rundt debatten om det akadmiske fil-teret. Det ønsker vi også. SEDAI har i skrivende stund over 3500 «likes» på Facebooksiden sin og har fått medieomtale verden over, blant annet fra BBC. Fort-satt vet vi ikke hvorfor akkurat Norge velger å tolke FN-resolu-sjonene så mye strengere enn andre land.

Mens flere av doktorgradssti-pendiatene er blitt utvist fra Norge, har de sluppet inn i USA som er kjent for å ha et anstrengt forhold til Iran. Likevel er det vi som stenger den akademiske porten. Det bør være en kraftig tanke vekker når Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de sta-dige utvisningene av iranske stu-denter er blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge. Vi trenger en debatt om etikken rundt dette og vi trenger åpen-het fra norske myndigheter. Sær-lig når vi vet at slik mistenkelig-gjøring av et helt folkeslag påvirker en stor, og ikke minst mangfoldig, gruppe. Nå er det på tide at debatten tas, her i Norge, hvor dette faktisk foregår.

Nestleder.I forrige uke ble det klart at Psykologisk fakultet endrer ut-danningsløpet sitt til et seksårig integrert utdanningsløp, som resten av psykologiutdanningene i Norge. Velkommen etter, UiB!

Statlig diskriminering?

STUDVESTGrunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student samskipnaden i Bergen.

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Ansvarlig redaktør: Kim Arne Hammerstad

Nyhetsredaktør: Sofie Svanes Flem

Kulturredaktør: Janne Bjørgan

Fotoredaktør: Sesilie Bjørdal

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Sitert.

Et grunnprinsipp ved norske utdanningsinstitusjoner er at kunnskap er felleseie. Men ikke for iranere. Den debatten må tas.

Foto

: JU

LIE

BJE

LLA

ND

BU

ER

Veka som gjekk. On Friday, Study Bergen once again held a traditional Norwegian Christmas dinner for students in Bergen. At Kvarteret, people could enjoy both pinnekjøtt and riskrem while listening to Norwegian Christmas music.

– Det er noen som roper høvding etter meg i gan-geneProfessor i samfunnsøkonomi ved NHH, Ola Grytten, ble kronet til høvding i Nigera under Fargespill-forestillingen i helgen. (Bergen Student-TV)

Foto

: TRO

ND

HEI

M H

AVN

/ C

CFo

to: A

SCH

EH

OU

G

– Det er Frp som er gått på et isfjell.Politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, parerer Titanic-metaforen om Norge til Christian Tybring-Gjedde i forbindelse med hans nye bok. (Dabladet)

– Dagens tenåringer er preget av en angst for agg resjon, annerledeshet og karrierespoilere. BT-kommentator Frode Bjerkestrand kommenterer konformiteten blant da-gens tenåringer som ble fokusert på i forrige ukes D2. (Bergens Tidende)

Foto

: BT

Foto

: UiB

– Det har blitt enda ty-deligere at personer som i utgangspunktet ikke burde bli lege, heller ikke bør studere medisinDekan ved Det medisinsk-odontologis-ke fakultet, Arne Tjølsen, mener det er på tide å begynne og vurdere skikket-heten til medisinstudenter. (På Høyden)

Foto

: CF-

WES

ENBE

RG /

MD

G

– Det lukter svidd av en sånn undersøkelseStortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, er i fistel over at partiet hans ville fått 33 representanter på Stortinget dersom student ene fikk bestemme. (Universitas)

STUDVEST STUDVEST.no/meninger19. november 2014 3

Denne høsten har igjen flørtingen mellom HiB og UiB kommet til overflaten. Det gjorde det også høsten 2004. Skjønt – datidens illustratør i Studvest tok forespørselen fra redaksjonen i overkant bokstavelig og laget en illustrasjon med jenten UiB og gutten HiB som amorøst deler et beger med sodavann.

Studvest, 10. november 2004

I julenummeret i 1988 tok Studvest seg en prat med informatikk- studenten Otto Ravndal som har CP. Han har sin egen personlige assistent som blant annet setter opp bøkene til lesing, tar av og på Ottos briller, slår opp i oppslagsbøker og tar notater på forelesn-ing. Med andre ord: Assistenten studerer for Otto.

Studvest, 15. november 1988

3

Tidligere denne måneden kom tallene fra Helsedirek-toratet som rapporterte om at 361 norske legestudenter ikke har fått tildelt turnusplass. For å kunne jobbe som lege er det atten måneder lange turnusoppholdet obligatorisk for senere å kunne jobbe som fastlege eller spesialist.

Når 361 medisinstudenter ikke får turnusplass, er det 361 liv som blir satt på vent. Det å finne seg en relevant jobb mens man venter på turnus-plass er lettere sagt enn gjort for studentene, ettersom de ikke formelt sett er ferdig ut-dannet, noe som er strengt håndhevet i helsesektoren.

Det er svært dårlig sam-funnsøkonomisk butikk å overlate disse studentene til en limbotilværelse. Går man inn i statsbudsjettet ser man at medisinstudentene er blant de «dyreste» studentene å fi-nansiere. Kunnskapsdeparte-mentet estimerer at fra start til slutt koster én medisinstu-dent cirka to millioner kroner.

Når staten allerede har tatt regningen for seks år med studier, bør den samme staten også sørge for at studentene har tilbud på turnusplasser når de er ved veis ende på skolebenken. Det bør ikke komme som et sjokk at stu-dentene som fikk studieplass for over fem år siden også før eller siden skal ut i turnus. Det er riktig nok mange som tar medisinutdanningen sin i utlandet, som også må ha tur-

nus i Norge for å bli lege. Dette kan skape usikkerhet for tall-ene. Like fullt er disse allerede registrert hos Lånekassen. Det finnes mer enn nok pekepin-ner på hvor mange plasser en trenger.

En annen dimensjon i denne saken er at Norge har gjort seg svært avhengig av utenland-ske spesialister. Det er vel og bra at vi er attraktive for ar-beidsinnvandring og bidrar med arbeidsplasser for andre EØS-borgere, men avhen-gigheten gjør oss også sårbare for såkalt «brain drain», eller hjerneflukt på godt norsk.

Vi har absolutt ingen garanti-er for at arbeidsinnvandrerne blir i Norge helt til de blir pen-sjonister. Det kan vi heller ikke forvente av dem. Vi ser også tydelige forskyvninger i hvordan de ulike legene rek-rutteres. Norge rekrutterer mye fra Tyskland, Tyskland rekrutterer fra Ungarn, og Un-garn fra Romania. Nederst i denne kjeden er det allerede alvorlig legemangel, som ikke blir bedre av at legene drar ut av hjemlandene. Et så rikt og ressurssterkt land som Norge burde klare å gjøre seg i større grad selvforsynt av leger, om ikke for vår egen del, så i hvert

fall i solidaritet med landene som utdanner leger, for så å miste dem. Derfor burde staten legge til rette for at flere norske studenter spesialiserer seg som leger, og der er tur-nusplasser et fint sted å beg-ynne.

På toppen av det hele står vi på dørstokken til det som kan karakteriseres som en demo-grafisk bombe. Nå som etter-krigsgenerasjonen er i ferd med å bli gammel, øker også presset på helsektoren. Dette gjelder spesielt sykepleiere, men også legestanden – og da i særdeleshet spesialistene.

Helseminister Bent Høie har uttalt at det ikke er aktuelt å øke antall turnusstillinger i forhold til det antallet vi har i dag. Det tyder på at det er lite kommunikasjon mellom Hel-sedepartementet og Kunn- skapsdepartementet. Bent Høie og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør snakke sammen og bli enige om hvor mange leger vi skal utdanne, og sette antallet tur-nusplasser deretter.

Kommentar. Å la medisinstudenter stå uten turnusplass er dårlig ressursbruk både her og nå, og for fremtiden.

Dårlig investering i fremtidenKIM ARNE HAMMERSTADAnsvarlig redaktør

Hver uke tar Studvest et

dykk i arkivet for å se hva

som skjedde på denne

tiden i gamledager.

Het institusjonsromanse

Når oppfølgingsspørsmålene mangler

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

19. november 2014 STUDVEST4

NYHETNAKNE STUDENTAR MOT SKULEPENGAR• Som du kan lese i Studvest denne veka, har ein over heile landet markert den internasjonale studentdagen. Den meist oppsiktsvekkande protesten mot skulepengar var det nok studentane i Sogn og Fjordane som stod for: Dei kasta like godt kleda – og viste baken til regjeringa sitt forslag. PR-stuntet fungerte, for protesten blei omtalt av ei rekke medier.

Foto

: B

JØR

NE

R O

FTE

N S

VE

EN

startet kampanjer, sier Marius Eidem, leder for valgkomiteen. – Det er mange sterke kan­didater i år, men de må nok bli flinkere på å skille seg ifra hverandre. Denne uken vil kandidatene stå på stands, samt gjøre runder i klasserommene. Noen har til og med tjuvstartet valgkampen med fantasifulle plakater på campus. Eidem bekrefter også at det er snakk om debatter, men er ikke sikker på hvor eller når. Innflyttingen på Kronstad i starten av semesteret har ført med seg mange tekniske utfor­dringer, og ifølge valgsjefen er det mange ting som må løses i den neste perioden. – Undervisningskvalitet, ut­videt åpningstid i kantinen og biblioteket er gjennomgående tema, og hvordan grupperom

skal fordeles mellom ansatte og studenter. I fjor stemte 2182 av høg­skolens rundt 7000 studenter i valget, noe som er Norges høyeste deltakelse. Men selv

med en rekordoppslutning på 31 prosent, satser valgstyret på enda høyere oppslutning i år.

Manglende engasjementTil tross for en optimistisk valg­sjef, er det med flere som møter valget med manglende enga­sjement. Blant dem er Charlotte

Eilertsen og Kristin Sundevåg, som tar videreutdanning i syke­pleie. De har ikke planer om å stemme. – Nei, jeg har ikke tenkt til det. Jeg har ikke satt meg nok

inn i det til å vite hva jeg skal stemme, sier Eilertsen. – Vi har bare et halvt år igjen, så vi bryr oss ikke så veldig, sier Sundevåg. Ifølge sykepleierne er det vanlig med lite interesse for skolepolitikk blant helsefagene. – Jeg har inntrykk av at

helse­ og sosial­studentene generelt sett er dårlige til å en­gasjere seg og stille til verv, sier Eilertsen.

Bør bli synligereEn som helt klart har tenkt å stemme, er lærerstudent Markus Strømme Hobbelstad. For ham er det studiekvalitet og studentenes hverdag som er viktigst. – Vi opplever blant annet faglærere som ikke møter opp, eller ikke svarer. Og så er det ikke god nok støtte i flere av studieretningene her. Flere har følt på trykket etter vi flyttet til Kronstad, fordi de har mistet lærere, eller går glipp av under­visning fordi de må dra på kurs langt unna, sier studenten. Han synes studentparla­mentet tidligere har vært litt

22. november åpner de digi­tale valgurnene til valget av Studentparlamentet ved Høg­ skolen i Bergen (SP-HiB). Da skal 14 studenter velges til å representere alle de 7000 stu­dentene på høgskolen. – Det har ikke vært tradi­sjon for store kampanjer på HiB før, men vi ser blant annet at flere fra lærerutdanningen har

Satser på nytt rekordvalg på høgskolen

Neste uke er det duket for valgkamp på Høg­skolen i Bergen. Etter en utfordrende start på Kronstad vil de nye studentpolitikerne ha nok å ta tak i.Tekst: DANIEL KALVØ dk@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

Flere har følt på trykket etter vi flyttet til Kronstad, fordi de har mistet lærere, eller går glipp av undervisning fordi de må dra på kurs langt unna Markus Strømme Hollbestrand, lærerstudent

Studentparlamentet

Tore Hetland, barnehagelærer

Maria Brosvik, grunnskolelærer

Bjørn Iversen, barnehagelærer

Fredrik Winsnes, musikkpedagogikk

Fredrik Bødtker, samfunnsfag

Eigil Hole Lønning, grunnskolelærer - norsk

Martin Furland, grunnskolelærer - norsk

Kjærsti Rønneberg, samfunnsfagdidaktikk

Edle-Christine Flater, samfunnsfag

Ida Austgulen, grunnskolelærer - samfunnsfag

Avdeling for lærerutdanning (AL)

SP-HiB

• Øverste beslutningsorgan og talerør for studenter ved HiB.

• Velger også studentrepresentanter til andre sentrale råd og utvalg, inkludert høgskolestyret.

• 22. til 29. november velges 14 repre-sentanter, samt varaer, for ett år.

• 31 personer stiller til valg.

• Sittende parlament ble valgt av 2182, av 7000 studenter, som er Norges høyeste studentvalgoppslutning.

Eirik Ketilsønn Kjevik, kommunikasjonssystemer

Mari Søreid Aarrestad, allmenn maskin

Ingeborg Jentoft van de Vooren, elektronikk

Hana Colakovic, økonomi og administrasjon

Camilla Flataukan, byggingeniør

Vegar Langenes, elektronikk

Britt-Marie Andersson, automasjon

Kjetil Blindheim Hole, marineteknikk

Sondre Riisøen, byggingeniør

Lars Johan Røttum Mæhla, landmåling og eiendomsdesign

Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ)

Caroline Gjertsen, vernepleie

Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt, sykepleie

Marlene Larsen, vernepleie

Gunnhild Øvernes, sykepleie

Eirik Grøneng, fysioterapi

Anne Runa Bakke Bjarkøy, sykepleie

Andrea Holst, sykepleie

Tina Tatjana Reichelt, sykepleie

Avdeling for helse- og sosialfag (AHS)

Består av 14 representanter fra de tre avdelingene

SUPER OPPSLUTNING. – Vi regner med en oppslutning på rundt 40 prosent, men håper å komme over 50. Ved å jevnlig annonsere oppslutningen på de ulike avdelingene, håper vi det vil motivere studentene til å støtte sin egen avdeling, sier valgsjef Marius Eidem.

Studentparlamentet

Tore Hetland, barnehagelærer

Maria Brosvik, grunnskolelærer

Bjørn Iversen, barnehagelærer

Fredrik Winsnes, musikkpedagogikk

Fredrik Bødtker, samfunnsfag

Eigil Hole Lønning, grunnskolelærer - norsk

Martin Furland, grunnskolelærer - norsk

Kjærsti Rønneberg, samfunnsfagdidaktikk

Edle-Christine Flater, samfunnsfag

Ida Austgulen, grunnskolelærer - samfunnsfag

Avdeling for lærerutdanning (AL)

SP-HiB

• Øverste beslutningsorgan og talerør for studenter ved HiB.

• Velger også studentrepresentanter til andre sentrale råd og utvalg, inkludert høgskolestyret.

• 22. til 29. november velges 14 repre-sentanter, samt varaer, for ett år.

• 31 personer stiller til valg.

• Sittende parlament ble valgt av 2182, av 7000 studenter, som er Norges høyeste studentvalgoppslutning.

Eirik Ketilsønn Kjevik, kommunikasjonssystemer

Mari Søreid Aarrestad, allmenn maskin

Ingeborg Jentoft van de Vooren, elektronikk

Hana Colakovic, økonomi og administrasjon

Camilla Flataukan, byggingeniør

Vegar Langenes, elektronikk

Britt-Marie Andersson, automasjon

Kjetil Blindheim Hole, marineteknikk

Sondre Riisøen, byggingeniør

Lars Johan Røttum Mæhla, landmåling og eiendomsdesign

Avdeling for ingeniør- og økonomifag (AIØ)

Caroline Gjertsen, vernepleie

Tom Gunnar Kallekleiv Bårtvedt, sykepleie

Marlene Larsen, vernepleie

Gunnhild Øvernes, sykepleie

Eirik Grøneng, fysioterapi

Anne Runa Bakke Bjarkøy, sykepleie

Andrea Holst, sykepleie

Tina Tatjana Reichelt, sykepleie

Avdeling for helse- og sosialfag (AHS)

Består av 14 representanter fra de tre avdelingene

STUDVEST 19. november 2014 5

15 MILLIONAR TIL PSYKISK HELSE• I sitt alternative budsjett foreslår Arbeiderpartiet å gi 15 mil-lionar til psykiske helsetilbod for studentar. – Rask psykisk helse-hjelp er viktig for at fleire skal bli friske tidleg og vere budd til å meistre studiane, seier Martin Henriksen, studentansvarleg i par-tiet. Ap vil óg doble bygginga av studentbustadar frå 1500 til 3000 i året, og går imot regjeringa sitt skulepenge-forslag.

NO FÅR UIB STUDENTOMBOD• Universitetet i Bergen (UiB) skal opprette ei fast 100 prosentsstilling som studentombod. Ombodet skal vere ein uavhengig bistandserson som skal gi studentar råd og hjelp, og sjå til at studentane sine rettar vert ivaretatt. No er stillinga utlyst med søknadsfrist 14. desember. UiB blir den andre institusjonen i landet som får eit slikt ombod.

ENDRAR PSYKOLOGISTUDIET • Det psykologiske fakultet legg om dagens femårige profesjonsut-danning til eit seksårig løp, skriv På Høyden. Frå 2017 skal studentar utelukkande tas opp gjennom Samordna opptak. I dag må student-ane først ta eitt år med introduksjonsfag, før dei må konkurrere om å komme inn på profesjon. Dette har ført til at svært mange studentar tar opp fag i opptil fleire år.

– UiB kjem ikkje til å ta skule-pengar neste semester, uansett kva regjeringa bestemmer seg for, seier Oddrun Samdal frå ta-larstolen. Samdal er viserektor ved Universitetet i Bergen (UiB), og er ein av talarane på markeringa av International Students’ Day på Kvarteret. UiB har tidlegare uttrykt misnøye med regjeringa sitt forslag om å innføre skulepen-gar for studentar frå land utan-for EØS og Sveits, men i kveld var Samdal endå tydlegare på kor universitetet står i saka.

Global markeringInternational Students’ Day har vore ein global tradisjon heilt sidan 1941. I Norge blir den i år markert ekstra sterkt på grunn av regjeringa sitt forslag om å innføre skulepengar. I Bergen blir dagen arrangert av Student-parlamentet ved UiB, Høgs-kolen i Bergen, NLA Høgskolen og International Student Union

of Bergen (ISU UiB). På Kvarteret dunstar Grøn-dahls av pizza, og rommet er fullt av internasjonale studen-tar. Talarar frå fleire politiske ungdomsparti, International Student Union (ISU), UiB og fleire andre talar for gratis ut-danning for alle.

Høgre er positiveLeiar i Høgre sin Student-forening i Bergen, Even Bakke Dimmen, meiner derimot at skulepengar for internasjonale studentar er eit godt forslag. – Vi ønsker at internasjo-nale studentar skal søke seg til Bergen og Norge på grunn av den gode kvaliteten, ikkje fordi utdanninga er betalt av den norske stat, og i så måte av dei norske skattebetalarane, seier Dimmen. Han trur det fortsatt vil komme mange internasjonale studentar til Norge, sjølv om forslaget skulle bli ein realitet. – Kvotestudentar og andre studentar som kjem gjennom ulike nasjonale avtalar skal fort-satt ikkje betale studieavgift, seier Dimmen. Han legg til at dette opnar ei mogelegheit for å utvide kvo-tane frå utviklingsland, slik at skule og utdanning kan verke enda betre som bistandstiltak.

Kraftig motstandKnut Hidle, førsteamanuensis på Institutt for geografi ved UiB,

meiner at forslaget ikkje er godt. – Vi fryktar at det kan føre til at rekruttering av studentar blir dårlegare. Internasjonale studentar betyr mykje for både miljøet på universitetet og på dei ulike studia, seier Hidle. Hidle meiner at ein kon-sekvens av skulepengar kan vere at antalet internasjonale studentar går ned, og at uni-versitetet på den måten kan komme til å gå glipp av mange gode kandidatar frå utlandet.

Framleis gratisprinsippSjølv om Høgre sine studentar i Bergen ønsker å innføre skule- pengar for nokre av dei inter-nasjonale studentane, legg Even Bakke Dimmen til at dei ikkje ønsker å kreve skulepen-gar frå norske studentar. – Høgre og Høgre sine Stu-dentar har vore krystallklare på at dette ikkje vil føre til at gratis-prinsippet vert trua, fastslår Dimmen.

Satser på nytt rekordvalg på høgskolen

UiB vil ta rekninga sjølvDebatten har rasa rundt regjeringa sitt forslag om å kreve skulepengar av inter-nasjonale studentar. UiB lovar gratis utdan-ning for alle.Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

usynlig, og mener de må bli flin-kere til å gjøre seg synlige for studentene. – Den gjengse student gjør jo vanligvis ikke noe for sin egen studiehverdag, og selv om det bare er å si ifra til sine represent-anter, gjør de det ikke. Det burde parlamentet gjøre noe med, sier Hobbelstad. Valget varer fra mandag 22. november til lørdag 29. novem-ber, og offentliggjøringen av re-sultatet blir gjort lørdag kveld, på valgvake i Kronbar.

SUPER OPPSLUTNING. – Vi regner med en oppslutning på rundt 40 prosent, men håper å komme over 50. Ved å jevnlig annonsere oppslutningen på de ulike avdelingene, håper vi det vil motivere studentene til å støtte sin egen avdeling, sier valgsjef Marius Eidem.

DÅRLEG IDÉ. Kristian Myhre frå Norsk studentorganisasjon (NSO) ber Norge ikkje følge i Sverige sine fotspor. Sverige har innført skulepengar for internasjonale studentar, noko som har ført til kraftig reduksjon i søkartal.

FØRSTE PÅ KRONSTAD. – Dette er det første valget etter samlokaliseringen, og det vil bli veldig interessant å se hvordan prioriteringene til de tre avdelingene manifesterer seg i kam-panjeuken, sier lederen for valgkomi-teen Marius Eidem.

SKULEPENGAR • I statsbudsjettet 2015 foreslår regjeringa å innføre skulepengar for internasjonale studentar utanfor Sveits og EØS.• Regjeringa er no i budsjettforhand-lingar med Venstre og KrF, som begge er negative til forslaget.• Innan 15. desember må Stortinget godkjenne det endelege budsjettet.

NYHET

19. november 2014 STUDVEST6

– Jeg er veldig komfortabel med å gjøre organisasjons­arbeid, og det er veldig trivelig å være med i mange av organisa­sjonene. Av og til blir det ganske travelt og voldsomt. Jeg er delvis fanget av spillet, men også fordi det er dette jeg vil, sier han.

Verv er positivtPå Karrieresenteret forteller daglig leder Rønnaug Tveit at studentverv i organisasjoner i utgangspunktet er positivt. – Potensielle arbeidsgivere ser positivt på organisasjonsar­beid på CV­en, og de fleste stu­denter får en positiv opplevelse gjennom organisasjonsarbeid. Studenter som har verv i fri­villige organisasjoner har ge­nerelt også bedre psykisk helse, sier Tveit.

– Dette handler om livsstil. Du står opp, og gjør de tingene kalenderen ber deg om. Du må rett og slett bare se hva som må gjøres før du skal legge deg igjen, sier Lars Arne Nilssen, mens han sjekker mailer og åpner brev på kontoret sitt på Rådhuset. Nilssen har gjort unna en bachelorgrad, og begynt på et årsstudium i nordisk. Samtidig har han verv i 19 ulike politiske, akademiske og andre frivillige organisasjoner, samt en deltids­ jobb som barn og unges repre­sentant i plan­ og byggesaker på Rådhuset. – Hvordan får du tid til å stu-dere innimellom alt? – Jeg bruker kanskje seks timer i uken på studiene mine, jeg går på forelesning, og leser eksamensoppgaver for det meste. Da jeg tok bachelor i Adm.org (administrasjon­ og organisasjonsvitenskap, journ.anm.) kjøpte jeg ikke en eneste pensumbok etter ex.phil. og ex.fac. Jeg gikk på forelesning, tok notater, og så på eksamens­ oppgaver i stedet, sier Nilssen.

Møtte veggenNilssens hektiske liv har likevel ikke alltid gitt positivt utslag for ham personlig. I tredje klasse på videregående møtte han veggen på grunn av for mange krevende verv, og forventninger om skoleprestasjoner. Han fikk hjelp av skolepsykologen for å komme seg på beina igjen. – Skolepsykologen hjalp meg med å rydde i tankene, men jeg måtte selv ta ansvar for å gjøre noe med den hektiske situasjonen. I dag er det først og fremst erfaringene med hvor­dan utbrenthet påvirket krop­pen min som jeg kan bruke til å kjenne på når overskuddet blir for lite og belastningen for stor, sier Nilssen. Nilssen forteller at alle ver­vene han har i dag ikke stresser ham på en negativ måte, men at han av og til føler han har for mye å gjøre.

– Det er veldig frustrerende at vi har så liten plass til å studere. I går ble jeg nødt til å studere på en sakkosekk, forteller Bahl. Hun er sykepleiestudent ved Høgskolen i Bergen (HiB), og er misfornøyd med at lok­alene på Kronstad ikke har en eneste lesesal. – Vi har kun grupperom, og problemet med dette er at man bare kan booke de for tre timer, én gang per dag. Deretter må man finne en ny plass, men nå i eksamenstiden er det fullt over­alt. Det er ganske håpløst at man ikke klarer å planlegge dette godt nok.

Vil ha nytt byggLeder for Studentparlamentet ved HiB, Pernille Marie Våge, mener det er på sin plass med et nytt bygg.

– Vårt ønske er et nytt bygg tilegnet lesesaler, kontorer og forelesningssaler. I dag står vi i kø for å få midler til dette fra Kunnskapsdepartementet (KD), sier Våge. For å få innvilget denne bes­tillingen har KD satt som krav at HiB kan vise til en maksimal ut­nyttelse av eksisterende lokaler. – Med tanke på at man på Kronstad har cirka seks kvadrat­meter per student, og det vanlige er tolv til tretten, er kapasiteten sprengt allerede, sier Våge.

Planlagt for mer enn ti år sidenStudentparlamentet uttrykte bekymring for manglende ar­beidsplasser for studentene allerede før bygget på Kronstad åpnet. Høgskoledirektør Audun Rivedal er for tiden på ferie, og personaldirektør Eli Glambek fungerer i hans sted. Hun påpe­ker at planene for Kronstad ble lagt for mer enn ti år siden. – Vi ser at det er mange behov som er annerledes i dag enn da planene ble lagt. For fremtiden har vi notert oss at studentene har behov for flere arbeidsplasser, og vi jobber nå med arealsituasjonen, sier Glambek.

Ingen planer for nybyggProsjektdirektør Endre Laastad sier at det kan ta mange år før et nybygg er i gang. – Jeg må dessverre si at vi per i dag ikke har noen planer klare, og det må vi bare beklage. Vi arbeider med det, men både tid og økonomi jobber mot oss. Det er en svært uheldig situa­sjon, sier Laastad. Spørsmålene er om HiB har midler til å starte et forprosjek­tarbeid for å finne ut av hvordan nybygget vil se ut, samt om KD vil finansiere dette bygget. – Har vi midlene lokalt vil planen kunne være ferdig i løpet av et halvt år, sier prosjektdirek­tøren.

Studenter fan ges av prestasjonskulturen

Etterlyser lesesaler

Lars Arne Nilssen er fulltidsstudent og har i tillegg verv i 19 ulike organisasjon­er. – Folk skal få lov til å prest ere, men finn balansen , sier psykologi professor.

Studenter ved Høg­skolen mangler lese­salplasser. Stephanie Anita Bahl måtte lese til eksamen på en sakkosekk.

TRAVEL HVERDAG: – Oppmerksomheten min må fordeles på utrolig mye forskjellig, men jeg føler jeg gjør en god jobb i henhold til hva oppgavene i hver enkelt organisasjon krever av meg. Jeg slurver aldri, sier Nilssen.

Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN abj@studvest.no

Foto: SVEIN RASMUSSEN sr@studvest.no

NYBYGGET PÅ KRONSTAD

• Kostet rundt 2,56 milliarder kroner.• Bygget er på 51 000 kvadratmeter.• Huser 6000 studenter og 550 ansatte.• Planleggingen av bygget startet i 1994.• Har «nordtomten» til rådighet, men mangler støtte til flere bygg.

HAR BIBLIOTEK, MEN IKKE LESESAL. Studentene har arbeidsplasser på biblioteket (bildet), i vrimlearealet og i grupperom - men mangler ordinære lesesaler.

NYHET

STUDVEST 19. november 2014 7

Studenter fan ges av prestasjonskulturen

TRAVEL HVERDAG: – Oppmerksomheten min må fordeles på utrolig mye forskjellig, men jeg føler jeg gjør en god jobb i henhold til hva oppgavene i hver enkelt organisasjon krever av meg. Jeg slurver aldri, sier Nilssen.

Terje Manger er psykologi- professor med motivasjon og læring som sitt ekspertområde. Han forteller at ikke alle nød-vendigvis vippes av pinnen selv om de har mye å gjøre. – Studenter har ulike motiv for å studere, ha verv i organ-isasjoner eller drive med andre aktiviteter. Noen studenter er genuint motivert. De brenner for det de driver med, og derfor blir det gjerne ikke stressende for dem å ha mange baller i luften, sier Manger.

Vestlig prestasjonskulturManger forteller derimot at det eksisterende prestasjonspresset i den vestlige verdenen kan på-virke folk i en negativ retning. – Vi lever i en mer og mer egoorientert kultur, der flere

opplever at de bør mestre mest mulig. Når en kultur blir vel-dig prestasjonsorientert ender vi opp med å sammenligne oss med hverandre. Dette kan kjen-nes stressende for mange fordi

sammenligningen kan føre til at vi etter hvert føler at vi ikke får til noe, sier Manger. Mangers beste råd til stu-denter som har mye å gjøre er å finne en god balanse. – En må stoppe opp og kjen-ne på det som skjer, og deretter velge å gjøre det som er mest in-teressant. Det vil si at noen kan-skje må skifte studier eller jobb

for å finne noe de trives bedre med og kan utvikle seg innenfor. Dessuten må folk huske å sette av tid til venner og fysisk aktiv-itet, ting som gjør deg avbalan-sert, sier Manger.

– Sett ned fotenManger påpeker likevel at prestasjonskulturen har kom-met for å bli. – Både studenter og forskere må prestere, og det er viktig for noen å hevde seg i den nasjonale og internasjonale konkurransen. Vi kan ikke bare melde oss ut av den prestasjonsorienterte kul-turen innenfor akademia. Folk

skal få lov til å prestere, men vi snakker om å finne en balanse, hvor indre motivasjon og trivsel tas hensyn til. Rønnaug Tveit på Karriere-senteret mener det er viktig at vi av og til setter foten ned, og står imot prestasjonskulturen. – Noen må gå av karusellen. Vi må tåle å ikke være best på alle områder. Vi må rett og slett godta at vi ikke baker de beste cupcake-ene, eller arrangerer den beste festen. Flinke jenter og gutter må forstå at de er gode nok som de er. Tveit fremhever at noen stu-denter har mer enn nok med stu-diene. – Noen studenter har ikke tid til å ha jobb eller andre verv, og det er helt greit å prioritere kun studier uten å hause opp at vi

bør gjøre andre ting i tillegg, sier Tveit.

Nye utfordringerTilbake på kontoret på Rådhuset forteller Lars Arne at han kan-skje venter enda travlere tider. – Jeg gruer meg til valget i Velferdstinget, der er det så mange verv som skal fordeles. Ett av dem havner garantert på meg, sier han, uten at det ser ut til å gå særlig inn på ham. – I helgen skal jeg på hytte-tur. Da skal jeg slappe av.

Jeg er delvis fanget av spillet, men også fordi det er dette jeg vil Lars Arne Nilssen, student

NYHET

19. november 2014 STUDVEST8

– Kor enkelt er det ikkje å kjøpe brukt? Gå på Fretex i staden for IKEA, oppfordrar Ingrid Udd Sundvor. Ved sida av benken ho sit på, står det parkert ein rød sykkel; ein som ho fann i ein containar ved burettslaget ho budde i tidlegare. Sundvor er leiar for Bergen Natur og Ungdom, og meiner at alle bør engasjere seg i klimasaka. – God klimapolitikk er es­sensielt for eit berekraftig sam­funn, seier Sundvor.

– Inga Petter Smart-løysingHelge Drange er professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og klimaforskar ved Bjerk­nessenteret. Han er heilt sik­ker på at svært få vil ønske seg

– Det er vår framtid

Risikoen for ugjenkal­lelege klimaendringar er høg, fastslår FN sin nye klimarapport. Kva kan vi studentar bidra med?

DYSTER SPÅDOM. FN sin nyaste rapport seier at dersom vi held fram å sleppe ut like mykje klimagassar som no, kjem vi til å bruke opp verda si kvote på 25-30 år.

den framtida vi går i møte der­som vi fortset med dagens ut­sleppsnivå, og understrekar at det er mykje vi kan gjere for å bremse utsleppa. – Det finst inga enkel Petter Smart­løysing, seier han. UiB­professoren legg vekt på at vi treng politisk leiarskap, meir fornybar energi og energi­effektivisering. Han meiner også vi bør bygge plussbygningar som produserer straum. – Vi kan ikkje fortsette med det forbruksjaget vi har i dag, legg Drange til.

– To grader lite realistiskDen 2. november lanserte Klima­panelet til FN (IPCC) siste del av sin femte hovudrapport. Den er basert på tre delrapportar frå ulike fagdisiplinar som kom ut i 2013 og 2014, og er meint å gi ei heilheitleg vurdering av klimaet (sjå faktaboks). – Når jorda blir mellom to og tre grader varmare enn førindus­

triell tid, må ein tilbake tre mil­lionar år for å finne tilsvarande klima på jorda, seier Drange, som ikkje ser lyst på klimafram­tida slik den ser ut i dag. Han fortel at det på den tida ikkje var moderne menneske på jorda, og at dersom vi overstig togradersmålet kan vi forvente eit klimasystem som vi ikkje har erfaring med, og som vi ikkje veit om dyr og plantar vil greie å tilpasse seg til. – To grader verkar ikkje vel­dig realistisk, ingen nasjonar har ein politikk i tråd med dette.

Nullutslepp rundt år 2040 er sannsynlegvis nødvendig, seier klimaforskaren.

– Nokon må begynneIngrid Udd Sundvor er einig i at forbruket må ned. Ho mein­er også at alle bør reise meir miljøvennleg. Sjølv er ho vege­terianar, og er opptatt av at det forureinar å produsere kjøt. Å

ete mindre kjøt, og å kjøpe bruk­te klede og møblar, meiner ho er måtar å bidra i kampen mot global oppvarming på. – Nokon må jo begynne! Det er vår framtid, seier Sundvor, før ho syklar vidare på sin raude, oppussa containarsykkel.

FN SIN SYNTESE­RAPPORT

• Det blir stadig varmare, meir nedbør og ekstremvêr, og det er ekstremt sannsynleg at menneskeskapte utslepp er årsaka.• Uten nye tiltak blir det forventa at det vil bli mellom 3,7 og 4,8 grader varmare enn i førindustriell tid.• Aukande utslepp og påfølgande oppvarming aukar risikoen for irreversible klimaendringar, men risikoen kan reduserast ved raske og høge utsleppskutt.• Det er risiko for tap av naturmang­fold, og redusert vatn­ og mattrygg­leik.• Klimagassutsleppa har aldri vore høgare. Viss vi fortset som i dag vil vi bruke opp verda si utsleppskvote på 25­30 år.• For å nå det offisielle togradersmålet må globale klimagassutslepp reduserast med 40­70 prosent frå 2010­2050, og vere nær eller under null i 2100.

Fire om Klima1. Kva bruker du gjere for miljøet i kvardagen? 2. Trur du det nyttar?

Tekst: SIRI FLATLANDSMO sf@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

God klimapolitikk er essensielt for eit berekraftig samfunn Ingrid Udd Sundvor, leiar i Bergen Natur og Ungdom

AKSEL HØGMO Juss1. Eg prioriterer å sykle og sor­tere. Prøver å bruke all mat og ikkje kjøpe unødvendige ting.2. Ja, gjer det ikkje det då? Alle monnar drar.

VILDE TØNNESSEN Lærarstudiet1. Eg skrur av lyset viss eg ikkje er i rommet, liker å kjøpe varer med svanemerket. Prøver å ikkje kjøpe bæreposar.2. Både og. Tenker det er meir det å vere bevisst på det, trur det må større ting til. Eg stemmer for­resten Venstre!

BENDIK ROTI Religionsvitskap1. Sparer på elektronikk, sorterer, bruker bærenett. Resirkulerer og sånne ting.2. Sei det. Ikkje så mykje som eg skulle likt å tru.

INGVILD ØGLÆND, Sosialantropologi1. Tidlegare resirkulerte eg, synst det er dumt at vi ikkje har plast­avfall og papirsøppel i sentrum. Har aviser som eg tar med meg på miljøstasjonen. Går, tar buss og syklar.2. Ja, det trur eg. Det hjelper å resirkulere, men har høyrt rykter om at dei brenn plastsøppelet.

Illus

tras

jons

foto

R

InnenDU

Studentparlamentetetved Universitetet i Bergen

10 eksamenstips

NYHETSPRATEN

19. november 2014 STUDVEST10

Du ble nylig valgt som leder i Arbeiderpartiet (Ap). Hvordan føles det, og hvilke utfordringer følger det å være en velstående vestkantgutt i et parti som Ap?Å være Ap-leder er veldig spen-nende og engasjerende. Det er en fantastisk mulighet og et stort ansvar. Jeg kjenner igjen den politiske hverdagen etter mange år på Stortinget, men det veier litt mer på meg nå enn før å ha det siste ansvaret. Min bak-grunn føyer seg inn i et mang-fold av bakgrunner i partiet. Vi huser mange, også sånne som meg og deg. Jeg har valgt å være sosialdemokrat fordi jeg tror de verdiene er best for det samfun-net jeg vil at ungene mine skal vokse opp i.

Kan du se for deg selv som statsminister?Jeg har levd så tett på statsmini-stre i så mange år at jeg vet hvilket ansvar og hvilken type jobb det er. Svaret er «ja», men det er ikke sånn at jeg jobber mot den stillingen. Jeg tenker at hvis du sier ja til å være leder i Ap, så sier du per definisjon ja til å være Aps statsministerkan-didat. Hvis det skjer, håper jeg det skjer på bakgrunn av god oppslutning. Jeg mener jo at vi hver dag ville ført en bedre poli-tikk enn de som sitter, men det er en fin erfaring å sitte i oppo-sisjon.

Hvor mye av dagen bruker du på politikken?Det blir mye, men det klager jeg ikke over. Når du velger dette så gjør du det med hud og hår. Den tiden jeg har igjen har jeg strengt prioritert til kone og barn. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til vennene mine slik jeg ser andre bruker tid på venner, men de vennene jeg har tror jeg forstår at det er her jeg er i livet. Jeg må leve med at min kalen-

der veier tungt hjemme og med offentligheten som hele tiden har innsyn utenfra.

Hvordan føles det å få hele to bio-grafier publisert om deg?Det har kommet to bøker om meg og én av meg i år, og det er kanskje i overkant mye å dytte på folk. Biografiene står for for-fatternes regning og er deres sideblikk på meg, men de har arbeidet veldig mye med in-tervjuer og research i både inn-land og utland. Jeg erkjenner at ting kan oppfattes annerledes fra utsiden enn slik jeg ser det, men jeg vil si det føles «helt greit».

Over til den viktigste delen av politikken; utdanning. Hvordan stiller du deg til skolepenger for internasjonale studenter, elleve måneders studiestøtte og utbyg-ging av studentboliger?Jeg mener at det har vært en fin tradisjon at vi kan ta imot studenter og det har også vært i interesse for studiestedene. Det er trist hvis det innføres rutiner som gjør dette vanskeligere,

men det er jo også en realitet at norske studenter i utlandet må betale. Vi la også inn et forslag om elleve måneders studie-støtte og en fortsatt utbygging av studentboliger, men den nye regjeringen fulgte ikke opp dette.

Vi snakker jo om «snubletråder» ved regjeringsskifte. Hvor seriøst var egentlig dette forslaget?Vi gikk jo til valg for å vinne val-get. Hadde vi vunnet, så hadde vi gjennomført det. Det bør jo være slik at det er mulig å leve og studere i tråd med den nor-merte studietiden. Jeg syns det er bra at studenter både jobber ved siden av og engasjerer seg utenom studiene. Men hvis det går på bekostningen av mu-ligheten til å gjennomføre studi-ene, så blir det et problem.

Forbereder seg til statsministerposten

Jonas Gahr Støre er nyvalgt leder i Arbeider partiet. Nå ser han frem mot valg-revansje i 2017.Tekst: LARS E. MÅSEIDE lem@studvest.no

Foto: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN lrt@studvest.no

SETT UTENFRA. Partilederen har vært lite delaktig i de to biografiene som er publisert om han i høst. – Hadde jeg skrevet bøkene selv hadde noe vært likt og noe vært annerledes. Et bilde av meg i en bok blir veldig sammensatt av de som ser meg utenfra, sier Jonas Gahr Støre, som enda ikke har lest bøkene om seg selv.

Jeg skulle gjerne hatt mer tid til vennene mine Har du tips til personer

vi kan snakke med?tips@studvest.no

JONAS GAHR STØRE Alder: 54 år.Aktuell: Har i år fått to uauto-riserte biografier om seg pub-lisert, «Jonas» av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin og «Seierherren» av Ståle Wig. I tillegg har han selv gitt ut boken «I bevegelse» i samarbeid med Jonas Bals. Forrige fredag var han i Bergen, blant annet for å holde foredrag i Egget om Norges plass i verden.Om: Leder i Arbeiderpar-tiet, tidligere utenriksminis-ter (2005-2012) og helse- og sosialminister (2013-2013). Støre har vært en del av den nasjo-nale politikken siden 1989, da han ble rådgiver for daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.Kilde: snl.no

alt det beste under samme takwww.olebullhuset.no

Gratis for studenter

hver torsdag i KODE

Gratis inngang hver dag for

kunst- og kunsthistoriestudenter

Åpent kl. 11–16 Stengt mandager

Husk å ta med studentbeviset!

KODE 1: Bård Breivik, Helix 18 m.© Bård Breivik / BONO 2014

Foto: Dag Fosse / KODE

Fra utstillingen Nålens øye - samtidsbroderi, KODE 2

Maria Manuela Rodrigues, Cadavre Exquis, del 1, 2010–11 (detalj)

Foto: Dag Fosse / KODE

SØK AVGANGER OG KJØP BILLETT MED MOBILEN

Quiz Quiz Quiz nights nights nights

Hver Hver Hver torsdag og fredag torsdag og fredag torsdag og fredag

på Finnegans på Finnegans på Finnegans kl.20.00kl.20.00kl.20.00

19. november 2014 STUDVEST12

E t t e r b u d s j e t t m ø t e t i Velferdstinget (VT) var Studvest tidlig ute med å kalle resultatet et kupp. Studentmediene var også nokså samstemte i sin dramati-sering av hvilke konsekvenser disse fatale kuttene ville få for dem. Pengene som ble flyttet på under møtet, gikk i stor grad til å finansiere et bredere student- idrettstilbud i Bergen. La meg begynne med å si at jeg er stor tilhenger av å gi støtte til idrett og kultur, fordi dette er velferd i praksis som direkte tjener studentene uten først å måtte dekke lønninger og admi-

Anders Sætra@asaetraI dagens BT står ordet "badetiss" på trykk, og @haraldsc er titulert byrådsleder. Hvis dette er en forsmak på neste høst, så gleder jeg meg.

Gordon Andersen@GordonAndersenNorges sosionomfor-bund....

Vågard@V4G4RDGratulerer med nytt kjøpesenter, Åsane :)

Andreas Ringdal@andemannNoe sier meg at det er julemusikkrekla- mene som kommer til å få meg over på betalutgaven av spotify. Eneste måten å slippe julemusikk

Mathias Fischer@mathiasfischerHvis Norge er Titanic og pressen er orkester-et, hvem er da Christian Tybring-Gjedde?

Nina@NinaPatriciaDere som gikk i fakkel- tog igår: håper dere ber den "upopulære" ungen i neste barne-burdag, og sender barnet deres i bursdag- en hans?

Sigve Indregard@sigveiHva jeg tenker på? At bare «historier med mennesker», dvs anek-doter, blir lest og delt, mens det som virkelig betyr noe er statistisk valid.

Erlend Loe@erlendloeTolker Kardashians rumpestunt dithen at hun vil destabilisere pengeøkonomien og gå mot ny, grønn verdensorden hvor folk gjør ting gratis.

Mathias Ulrik@BratzQuesethFår ikke åpnet @UiB nettressurser fra Mac. Spør Apple sine nettsider hva som kan være galt. – Try rein-stalling OSX

Guro@gruoDenne dagen startet skikkelig dårlig. Så kom jeg på at One Direction slipper det nye albumet i dag. Bra dag.

TWITRA YTRINGAR

Ikke et kupp

DEBATT STUDVEST.no/meninger Her finner du leder artikler, kronikker, kommentarer og leserdebattFrist for leserinnlegg fredag kl 16

BUDSJETTMØTET

SONDRE RIISØEN VARAREPRESENTANT TIL VELFERDSTINGET FOR HØGSKOLEN I BERGEN

nistrasjon. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) som kom ut tidligere i år, viser det seg at en altfor stor del av bergensstudentene rappor-terer om en form for ensomhet. Idrett og kultur i tilstrekkelig bredde er i mine øyne den første forsvarslinjen mot ensomhet og i tillegg et fantastisk tiltak for studenters psykiske helse. For å kunne styrke denne for-svarslinjen, må pengene hentes fra et annet sted. Her vil jeg trekke frem at kuttet i Jussformidlingen på 40.000 kroner utgjør 1 prosent av det totale budsjettet deres. Kuttet kan rettferdiggjøres ved at Jussformidlingen budsjetter 17.000 kroner til gaver, og 55.000 kroner til velferd for deres 22 lønnede stillinger. Dette mener

jeg er feil at studentene skal betale for. Om vi vender blikket til Studentradioen, kan man se at det er avsatt kun 20.000 kroner til sosiale kostnader for deres 170 frivillige. Jeg stiller meg derfor undrende til at Jussformidlingen ikke klarer å finne 40.000 kroner i et budsjett på 3,6 millioner kroner uten at dette skal kunne true sommertilbudet. Videre håper jeg virkelig at VT har fått med seg at Studvest sammenlagt årene 2012 og 2013 fikk tildelt over 388.000 kroner av studentenes penger som de hverken trengte eller brukte. Riktignok har Studvest vært ute og varslet om dårligere resultat i årets regnskap. Men selv med 70.000 kroner mindre i støtte til neste år, vil Studvest fremdeles ha omtrent 120.000 kroner mer

enn det de har brukt de siste årene. Med dette sagt, vil jeg pre-sisere at disse organisasjonene gjør en formidabel jobb for stu-dentmassen i Bergen. Jeg ville derfor aldri ha stemt i favør av et budsjett som ville gått vesentlig utover deres drift, og jeg tror i likhet med flertallet av VT sine representanter at disse pengene vil gjøre mer nytte for seg andre steder.

Endelig har vi en student- debatt som går litt lenger enn de vanlige spørsmålene om stu-dentvelferd og læringsmiljø: en diskusjon om hva Universitetets rolle i samfunnet skal være. I sist ukes Studvest skrev Sosialdemokratisk liste (Sos.dem) innlegget «Et studentpol- itisk klimaforlik på Høyden», som svar på vårt debattinnlegg uken før. Ser man gjennom tåken av personangrep, er Sos.dem.s oppfatning av Universitetet i Bergen (UiB) sin rolle i klima-krisen at man opprettholder Bjerknessenteret på samme internasjonale nivå som i dag (noe vi støtter – se vårt første innlegg). Dernest påpeker de at det ikke er noen sammenheng mellom innhentingen av klima-kunnskap ved Bjerknessenteret og ytterligere satsing på å mot v i rke k l i ma k r isen f ra Universitetets hold. De trekker frem fornybar energiforskning som de mener at NTNU tar seg bedre av. Rektor Dag Rune Olsen har tidligere kommet med den samme uttalelsen. Her er vi uenige, for vi mener UiB må gjøre mer. Vi mener at dette ikke handler kun om teknologi- utvikling, men at UiBs svar på klimakrisen må omfatte alle fakultetene.

Rektoratet må ta de nødvendige styringsgrepeneKLIMA

INGRID FJELLBERG, SVEIN MARTIN STENSETH, THOMAS BJØRKELAND og FREDRIK VIKSE GRØNN LISTE OG GRØNNE STUDENTER

Sosia ldemok rat isk l iste hevder dette ik ke har rot i v irkeligheten. Da er det interessa nt å trek ke frem Ku n nskapsdepa r tementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 -2024, der de skriver: «En omstilling mot lav utsl ippssa m f unnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverr-faglig samarbeid mellom sam-funnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturviten- skapene. Utdanningene må inn-rettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge blir pådrivere og sentrale aktører i omstil-lingen». Men det er jo slikt en kan forvente av en miljøraddis som Torbjørn Røe Isaksen. Her st i l ler v i et åpent spørsmål til rektoratet som for tiden staker ut kursen for UiB frem mot 2022: Hvordan s k a l d e r e e n d r e d a g e n s struktur, slik at UiB kan nå Ku n nskapsdepa r tementets forventning til universitetene? Rektoratet har uttalt at miljø skal være et av satsingsom-rådene, men hvis ikke dette bygges inn i dagens struktur – på den måten at det kommer på bekostning av noe annet – er det ikke da bare tomme ord? Her er det interessant å trekke frem det som har skjedd med Senter for miljø- og ressurs-studier (SMR), opprettet av UiB i 1989. Dette fordi det sier mye om kreftene som i dag står i veien for endringer hos UiB. SMR inne-holdt nettopp den typen klima-

og miljørettet tverrfaglighet som Kunnskapsdepartementet ønsker, ved at studentene hadde emner tilknyttet både juss, sam-funnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap, tilpasset én grad. SMR fikk dessverre en kort levetid. I 2006 ble SMR ble nedlagt og tilhørende studie- program ble flyttet til Institutt for biologi. Hovedårsaken slik vi har forstått det, er strukturen ved UiB. Instituttene fungerer i stor grad som selvstendige enheter, med egne budsjetter og faglige agendaer opp mot fagdisiplinene. Det er lite tid og penger til å drive med aktiviteter utenfor instituttene. Samtidig er ikke belønningssystemet for masterstudenter eller fors-kningsarbeid tilpasset tverrfag-lighet. Hovedspørsmålet blir da: Hvordan endre systemet slik at UiB kan utføre sitt samfunns-oppdrag? Hovedansvaret for dette mener vi ligger hos rektoratet. Slik vi ser det er de nødt til å gå inn for å overstyre økonomien til instituttene, og slik sikre en hel-hetlig satsing. Dette er selvføl-gelig radikalt og skremmende, men helt nødvendig. For å unngå denne debatten, er akademisk frihet blitt brukt aktivt for å avlede, som vi påpekte sist. Det er helt riktig at vi i Grønn liste sa at noen forskere kan ende opp med å miste jobben, fordi dette er en naturlig konsekvens av prioritering. Men det er ikke fullt så sørgelig som Sos.dem fremstiller det: UiB driver i dag

forskning på teknologi, og tek-nologiutvikling for petroleums-industrien, og er det virkelig så fjernt å tenke seg at den samme type forskning kan gjøres for andre teknologier enn petro-leum? UiB har satsingsområder i dag, så om man følger tanke-gangen om at prioriteringer er brudd på akademisk frihet, kan man vel argumentere for at dette prinsippet allerede brytes? Ved Norges største univer-sitet, UiO, har Studentparlament- et (SP) i deres arbeidsprogram gått inn for utfasing av all olje-forskning. I SP ved UiB har DERA og Radikale studenter støttet våre krav. Det de andre listene må spørre seg om, er om de kan leve med at studentene ikke setter større krav til hva UiB skal gjøre med klimakrisen. I dag er UiB-studentenes målsetning lavere enn tilsvarende fra både storting, regjering og studenter ellers i landet.

PENSUM OG PAMPERS

14

Klokka er 08.40 og på denne tiden pleier to år gamle Herman å være på vei til barnehagen. Men i dag tar det lengre tid enn vanlig å komme seg avgårde, for i dag skal de få følge til barnehagen. Det ringer på døren, og mamma Liv Kristin Heggheim slipper to fremmede damer inn. Hun ene har et kamera i hen­dene, hun andre en blokk. Hvor ble det av mamma? Herman befinner seg plutselig alene midt på gulvet og trekker pusten i tre korte hikst. Han snur, løper og henter revebamsen, og kommer ut i gangen igjen. Nå er han trygg, og er klar til å møte pressen. – Herman er ganske uredd, sier Heggheim.

Herman bestemte mastertemaHun skriver for tiden på masteroppgaven sin i medie­vitenskap. Den handler om vaksiner, vaksinemotstand og vaksinedebatten på Internett. Et tema Herman var med å påvirke. – Jeg visste ikke at det var en greie. Jeg trodde alle vaksinerte og ferdig med det. En dag dukket det opp et spørsmål på en Facebook­gruppe for mødre som lurte på om vi andre skulle vaksinere våre barn, med tanke på bivirkninger og vaksiner. Jeg fant en verden av vaksineskepsis jeg ikke visste om. Jeg ble over­rasket over skepsisen til vaksiner som fantes der ute,

og begynte å finne mer ut av det. Slik kom temaet til masteroppgaven min til, forteller Heggheim.

Studentfordel– Når man blir gravid under studiene får man så lenge man har studierett, permisjon fra Universtitetet i Bergen (UiB), i tillegg blir lånet fra Lånekassen ut­betalt som et stipend. Vi er to om dette, og siden man­nen min jobber, har vi det mye bedre økonomisk enn om jeg skulle vært alenemor, sier Heggheim. Studentene Karoline Lossius og René Højklint er foreldre til halvannet år gamle Ludvig. Karoline går på jussen og René studerer ved Norges Handelshøyskole (NHH). Begge har kommet til det tredje året i studie­løpet, og de mener at i utgangspunktet er det bety­delige fordeler med å bli foreldre i studietiden. – Inntrykket vårt er at hvis vi hadde vært i jobb, ville vi vært dårligere stilt nå i de første årene, sier pappa René. – Vi har faktisk aldri hatt så god råd som vi har nå som studentforeldre. Studenter har generelt dårlig råd til å begynne med, men når det er sagt så klarer vi oss fint. Dette er gjerne subjektivt og gjelder nok ikke alle, presiserer René Højklint. – Vi har ikke mulighet til å reise på ferier hele tiden, men dette er som forventet i vår situasjon, sier han.

Tvangseffektiv lesingEn av fordelene alle studentforeldrene vi snakker med nevner, er at man blir nødt til å være en effektiv stu­dent. René Højklint forklarer:

– Vi gjør helt klart et kompromiss når det kommer til lesetiden, det er mellom åtte og fire vi har tid til å lese. Det går som regel fint, men det er spesielt i eksamenstiden at du merker at du ikke har mulighet til å lese så mye som du gjerne vil. Men man blir vel­dig effektiv av det, sier han.

StudentbarnebyenI Nattland studentby kryr det av barn og foreldre, for tiden 182 barn fordelt på 147 boliger. Før vi kommer frem til destinasjonsstedet har vi gått forbi minst fire lekeplasser. Dette er kanskje en studentby, men i de sene nattetimer er det lite fest og skrål her – dette er studentbarnas by. Ett av foreldreparene som bor i studentbarnebyen er Holly Hui og Sigve Solvaag. Med sønnene Victor på to og et halvt år, og Theodore på åtte måneder har de bodd i Nattland studentby siden januar. – Det er så mange barn her at når vi går ut med Victor finner han fort noen å leke med, sier Hui. Theodore smiler og ler gjennom hele intervjuet og synes å være født blid. Pappa Sigve Solvaag er kritisk til hvordan studentfedres situasjon kan bli når en får barn. – Pappapermisjonen til Lånekassen er en heste­handel. På bachelorprogrammet blir det som å utsette

Candidatum foreldrumMange studenter har nok med å få timeplanen til å gå opp. Noen velger å toppe det hele med et barn - eller to.

Eneste man trenger å vite er i grunn: Alt går. Det er ikke krise, man klarer å fullføre utdanningen.Malene Fjærtoft. Mamma og student

Vi har faktisk aldri hatt så god råd som vi har hatt som studentforeldreRené Højklint. Pappa og Student

HELLE KARINA JOHANSEN Tekst hkj@studvest.no

KARI HOLDCROFT Tekst kh@studvest.no

SYNNE HOLST Foto sh@studvest.no

BARNEHA GEHENTING. Mamma Malene henter Abel i barnehagen, bare noen hundre meter fra der de bor. – Det er greit å ha barne­hagen så nærme. Det er noe av det fine med å bo her.

HØSTLEK. Mamma Karoline og pappa René koser seg med lek med Ludvig denne høst­dagen. – I vennekretsen vår er det ikke så mange som er studenter og foreldre, vi er nå kanskje litt senere ute med studiene enn vennene våre, sier Karoline.

15

studiene halvannet år. Ja, du får brukt mer tid sam­men med barna, men til en ganske høy pris med tanke på utdanningslengden. Jeg valgte å studere innen for det normerte programmet, sier Solvaag.

Fleksible institusjonerEn av de andre familiene som bor på Nattland student­by er alenemoren Malene Fjærtoft og sønnen Abel på ett år. Dagen Studvest møter henne regner det, og innekos i studentbarnebyen er på timeplanen. Abel går i barnehagen til SiB, som Fjærtoft mener er en av de beste. – De har mange nyutdannede, gode folk som job­ber der, og de har en eksamensgaranti som vil si at de tar imot syke barn i denne perioden, slik at vi kan få ta eksamen selv om vi er uheldige å ha syke unger i hus. Det er veldig bra, sier Fjærtoft. Malene Fjærtoft studerer eiendomsmegling på første året på BI, og de har gitt henne tilbud om å ta med Abel på skolen om det skulle være behov for det. – Det er ikke veldig aktuelt nå som en fortsatt er så ung, men et godt tilbud for dem som har litt eldre barn, sier Fjærtoft. Fjærtoft har dette rådet til andre gravide studenter: – Det eneste man trenger å vite er i grunn: Alt går. Det er ikke krise, man klarer å fullføre utdanningen.

Triste minnerTilbake til Herman og moren Liv. Og en trist historie. Å gå gravid, og å få barn er for de fleste den lyk­keligste tiden i livet, men noen ganger går ikke alt som

det skal. Liv Kristine Heggheim har en opplevelse med seg som har påvirket opplevelsen da hun gikk gravid med Herman. – Jeg hadde hatt en graviditet før denne, hvor jeg var syk med Hellp­syndrom. Mitt første barn døde bare fire dager gammelt. Hun ble født før den lille kroppen hennes var sterk nok til å leve. Det gjorde at da jeg oppdaget at jeg var gravid med Herman ble jeg vettskremt. Men jeg fikk fantastisk oppfølging av helsevesenet, og er evig takknemlig for alt de gjorde for oss i den perioden. Heggheim har gått noen runder på om hun ville si noe om dette, både med seg og sine, for utenfor den nærmeste kretsen vet få at hun er mor til to. – For jeg er det, selv om Rakel døde så tidlig, så er jeg moren hennes. Jeg høres kanskje helt sprø ut, men sånn er det, sier Heggheim. – Så det var litt vanskelig under graviditeten med Herman, fordi folk spurte om det var førstemann jeg var gravid med. Da måtte jeg svare nei, og forklare hva som hadde vært. Selv om det ikke setter i gang en ny sorgreaksjon hver gang jeg forklarer, blir jo folk satt ut når jeg forteller om Rakel, og det er ikke dette en ønsker å snakke om når man er gravid, som jo er noe fint, sier Heggheim. – Var det noe ved det å få barn som ikke ble som du trodde? – Man tror at det skal være så lett, at man skrur ungen på puppen også går det greit derfra. Men, jeg fikk ikke ammingen til med én gang. Da fikk vi et opp­hold på Barneklinikken, for å få hjelp. Han la jo ikke

på seg, det var det som bekymret meg mest. Ikke at jeg ikke fikk til ammingen. Så fikk vi hjelp, og da gikk det bra. – Jeg rakk ikke å tenke så mye over hvordan det skulle være å få barn. Med Rakel ble jeg syk så tidlig i svangerskapet at det tok det meste av oppmerksom­heten, og med Herman var jeg så opptatt av ikke å bli syk igjen, og å være «perfekt» gravid, at jeg tenkte ikke så mye på hva som kom når han først ble født.

Grå dagerSom student opplever alle dager som er traurige. Man får ikke lest det man skal, man skjønner ikke det man skal, og konsentrasjonen er på bunn. Våre student­foreldre er alle enige om at akkurat de dagene er un­gene en stor velsignelse. – Å komme inn døren og ungene står på toppen av trappen og roper pappa, pappa, pappa, da er det godt å være studentforelder, sier Sigve Solvaag, med Theodore sovende i armene. Barn klandrer deg ikke for ikke å ha forstått pen­sum, eller manglet konsentrasjon under forelesning – de elsker deg uansett. Og godt er det.

Man tror at det skal være så lett, at man skrur ungen på puppen også går det greit derfra.Liv Kristin Heggheim. Student og melkefabrikk

BARNEHA GEHENTING. Mamma Malene henter Abel i barnehagen, bare noen hundre meter fra der de bor. – Det er greit å ha barne­hagen så nærme. Det er noe av det fine med å bo her.

SPENNENDE. – Hva er det Misha har funnet på denne gang? Spørr mamma Holly, og koser seg med litt tv­tid sammen med Victor.

16 STUDVEST

MATNERD

Pizza med blåmuggost, spinat og søtpotet

Pizza kan varieres i det uen-delige, og det finnes så innmari mange gode kombinasjoner der ute. Nå tenkte jeg at dere skulle få oppskriften på en av mine fa-vorittpizzaer. Denne blir alltid vellykket – toppet med alle de godsakene jeg liker best. Jeg tip-per at hjemmelaget pizza ofte inkluderer tomatsaus, kjøttdeig og ferdigrevet «ost» for mange av dere, og det er for all del ikke noe galt i det, så lenge den er hjemmelaget, men det kan være morsomt å tenke litt nye kombi-nasjoner hva gjelder topping in-nimellom, ikke sant? Her har jeg brukt spinat i stedet for tomat-saus, hvilket gir pizzaen både en frisk smak og et friskt utseende. Er du en av dem som er litt skeptisk til blåmuggost, så kan du selvfølgelig bruke en annen ost, men jeg utfordrer deg til å prøve, for denne komboen ga-ranterer jeg at er farlig god.

Kjevle ut deigen til en tynn bunn. Deigen kan være litt vanske lig å jobbe med, så juster gjerne med mer mel, til du klar-er å forme en tynn bunn på en stekeplate med bakepapir. Fin-hakk hvitløk og chili, og bland sammen tint spinat, olivenolje, chilli, hvitløk, salt og pepper i en liten bolle. Smør blanding- en utover pizzabunnen. Skjær søtpoteten i tynne skiver. Fordi dette er en pizza med relativt tynn bunn, skal den ikke ha lang tid i ovnen. Det kan derfor være lurt å forberede søtpoteten litt på forhånd, slik at den blir fer-dig og myk. Ha derfor gjerne de tynne skivene med søtpotet inn i ovnen på et eget brett i noen minutter, før du har dem på pizzaen. Skjær rødløk i tynne skiver, og fordel rødløk og soltørket tomat utover pizzaen. Topp med små biter av blåmug-gost. Stek ved 225 grader i 10-15 min.

Deigen4 dl fin spelt (evt vanlig hvetemel)25 g gjær1 klype salt1 ss olivenolje1,75 dl lunkent vann

Løs gjæren i vannet, rør evt tørrgjær inn i melet. Bland væsken med det tørre. La dei-gen heve i minst 1 time.

Topping2 fedd hvitløk1/2 chili2 ss olivenoljesalt & pepperca 150 g tint frossen spinat1/2 stor søtpotet1/2 rødløk100 g blåmuggost2 ss hakket soltørket tomat

Ingredienser - 1 tynn pizza: Slik gjør du:

HANNA FJELDHEIM DALE er Studvests faste matspaltist. Følg bloggen hennes på happyfoodstories.blogspot.no.

Foto

: HA

NN

A F

JELD

HE

IM D

ALE

17STUDVEST

Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: SYNNE HOLST

Studvest jakter på de rareste, morsomste, stiligste og styggeste rommene byens studenter oppholder seg i. Bor du eller noen du kjenner der? Send mail til tips@studvest.no, da vel!

I Bergens korteste gate bor Hedda Rosenberg, Thea Marie Kvam og Hanna Teigen Rekve med mye bruktmøbler og en nakenmodell på toalettet.

Hedda:

– Stuen er ikke så

stor, men på innflyt-

tingsfesten var vi rundt

30 stykker her. Da var

det trangt.

Hanna:

– Om sommeren er det

mange turister som forvil-

ler seg inn i gaten. Noen tror at

gaten er med i Lonely Planet. I

sommer så vi en lørdagsmorgen

en gjeng amerikanere ligge på

bakken etter hverandre for å

måle hvor lang gaten er.

Hanna:

– Dette er en «innflyt-

tingsgave» som vi har «lånt»

fra Studentersamfunnet. Den

er fra jubileumsgallaen i forbin-

delse med 80-årsjubileet i

mars. Den var det første som

kom opp på veggen her.

Thea:

– Vi har bodd her siden

august. Da var det helt tomt

her, unntatt en rød, sammen-

leggbar stol. Det hender at vi tref-

fer folk som har bodd i kollektiv

her tidligere, som for eksempel

tidligere Samfunnet-leder

Ida Storehaug.

Thea:

– Kanskje det kuleste

møbelet i stuen står i kro-

ken her. Det er et gammelt

nattbord som det er plass til

en liten grammofonspiller

i, hvis du åpner den.

Hedda:

– Det er litt beste-

mortendenser i stu-

en. Vi har mye arve-

gods stående her.

Hedda:

– Bekketomten er jo

byens korteste gate på

bare 16 meter. Det er kun to

hus i gaten, og vi har hatt litt

kontakt med naboene. De

som bodde her før oss ar-

rangerte en gatefesti-

val her.

Hedda:

– Det er Thea som

spiller gitar og som er

den mest musikalske av

oss. Det har ikke blitt så

mange gitarnachspiel

ennå, men potensialet

er der.

Hanna:

– Vimplene er laget av

gamle aviser og Vi Menn-

blader. Jeg laget det til innflyt-

tingsfesten, og de har hengt her

siden. Det henger en nakenmod-

ell fra Vi Menn på toalettet. Vi

tenk te det var best å gjemme

henne litt vekk.

Thea:

– Det meste av møble-

mentet er brukt. For eksem-

pel fikk vi stolene i spisestuen

av naboen vår. Jeg sa på tøys at

de måtte si ifra hvis de hadde

noen møbler de ville kvitte seg

med, og vi fikk kjøpe stolene

for 50 kroner stykket.

Hanna:

– Naboen spiller

pumpeorgel, så hvis

begge har vinduene åpne

hører vi orgelmusikken

godt inn i stuen.

18

1. Første kjente bruk av ordet er fra 1781 og betydde «en rar person».2. Eventen «Quiz for Life» ble holdt i Gent i Belgia og hadde 2280 deltakere.3. Gåten: hva går på fire ben om morgenen, to ben på ettermiddagen og tre ben på

kvelden? Svaret: mennesket, fordi den krabber når den er ung, går på to ben som oppvokst og går med stokk som gammel.4. «A Tale of Two Cities» av Charles Dickens, med over 200 millioner solgte kopier.5. «Ben Hur» (1959), «Titanic»

(1997) og «Ringenes Herre: Atter en Konge» (2003).6. De tre filmene vant til sammen 17 Oscars, ut av 30 nominasjoner.7. De er Tolkien-verdenens ekvivalenter til erkeengler og liker ikke å blande seg for mye inn i verdslige problemer.

8. «Wheel of Time».9. Brandon Sanderson.10. To ganger, begge i år.11. To. En i 1978 og en i 1994.12. «Markens Grøde».13. Isak Sellanraa.14. Hamsun hadde «varige svekkede sjelsevner».15. En lemur, mer spesifikt en

Ringhalelemur.16. Lemur kommer fra det latinske lemures, som betyr spøkelser.17. Carl von Linné, som skapte den binominale/binære nomenklaturen.18. 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29, 31, 37, 41, 43, 47, 53,

59, 61, 67, 71, 73, 79, 83, 89 og 97. Hvor mange klarte du?19. George R. R. Martin.20. Viserion, Rhaegal og Drogon. De to første er oppkalt etter hennes avdøde brødre, og den siste etter hennes avdøde ektemann.

Quiz

Svar:

Av Emil Olai Espeland

Hva er rekorden for verdens største quiz-event, og hvor ble den holdt?

Gresk mytologi forteller om

sfinksen som «quizzet» folk på veien til Theben. Hva var svaret på hennes gåte? Bonuspoeng om du

husker gåten i tillegg.

Foruten om religiøse tekster, hva regnes for å være tidenes mest

solgte bok?

Tre filmer har rekorden for flest

antall Oscars vunnet. Hvilke filmer er dette, og hvor mange Oscars

vant de? Bonuspoeng for å oppgi hvilke år de er fra.

Apropos Academy Awards, hvor mange vant «Ringenes Herre»-

filmene til sammen? Bonuspoeng for antall nominasjoner.

Og når vi først snakker om

«Ringenes Herre», hva var Tolkiens forklaring på hvorfor ringfølget ikke kunne ha brukt kjempeørnene til å

fly ringen til Mordor?

Robert Jordan har blitt kalt Tolkiens amerikanske arvtaker. Hva heter

serien han er kjent for?

Jordan døde før han kunne fullføre

serien sin. Hva heter forfatteren som ble hyret inn for å fullføre den

for ham?

Hvor mange ganger har Justin

Bieber blitt arrestert?

Hvor mange Nobels fredspriser

har blitt utdelt for forsøk på å løse konflikter mellom Israel og dets

naboer?

For hvilken bok fikk Knut Hamsun

Nobelprisen i litteratur i 1920?

Og hva heter hovedpersonen i

denne boken?

Knut Hamsun ble for øvrig tiltalt

for landssvik for sine holdninger og aktiviteter etter andre verdenskrig, men ble løslatt etter en psykiatrisk

vurdering. Hva var diagnosen?

I animasjonsfilmen «Madagaskar» møter vi Kong Julien som liker å «move it». Hva slags dyr er han? Bonuspoeng for å navngi arten.

Og hva betyr egentlig navnet på

dette dyret?

Hva heter han som oppfant dagens naturvitenskapelige

klassifikasjonssystem? Bonuspoeng for det tekniske navnet på systemet.

Rams opp alle primtall mellom 0 og 100. Ett halvt poeng per tall; du har

tretti sekunder.

Hva heter forfatteren til bokserien HBOs «Game of Thrones» er basert

på?

Og dagens siste spørsmål: Hva er navnet på de tre dragene i

denne serien? Ett poeng per og bonuspoeng om man kan forklare

hvor navnene kommer fra.

1

Først: hva betydde opprinnelig ordet «quiz»?

2

9

15

16

17

18

19

20

10

11

12

13

3

4

5

6

7

8

14

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

MANDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Bakvendtland 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Samfunnet 22:00 Kroppslig (R) 23:00 Das Kapital (Radio Nova) TIRSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 Med Gandalf til Galaksen 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Radio Eldrebølgen (R) 21:30 Radiodokumentaren 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet(Radio Nova)

ONSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Egg 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Kommentarfeltet (R) 22:00 Bakvendtland (R) 23:00 Offside (R)

TORSDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Kommentarfeltet 11:00 Kinosyndromet 12:00 Ettersmak 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Radiokonserten

FREDAG07:00 Studentmorgen 10:00 Tidig 11:00 Utenriksmagasinet MIR 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Frisk Fredag

LØRDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Statskuppet 11:00 Førtito 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL(Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Innovasjon Norge 11:00 Tights 12:00 Ordet på Gaten 13:00 Ut av det Blå 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3(Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Ser du noe?

Skjer det noe?

Tips oss!

#studvest

19

SESILIE BJØRDAL FotoredaktørEKSPONERT Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har

evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Så var det Kyrre som alltid såg rett i kamera.

KULTUR19. november 2014 STUDVEST20

KVARTERETS GF•Mandag 17. november hadde Kvarteret generalforsamling. Etter et par timer med søk etter deltakere, var forsamlingen vedtaksdyktig. Simen S. Karlsen, Per-Martin Jensen og Ingrid Marie Indrefjord ble valgt inn i Kvar-terets styre. Disse skal fordele vervene frivilligansvarlig, driftsansvarlig og produksjonsansvarlig mellom seg.

Ark

ivfo

to: S

ESI

LIE

BJØ

RD

AL

– Jeg tror at en stor del av grun-nen til at vi har fått så mye, er at Norsk Filminstitutt (NFI) nå ser at de kan stole på oss som spill-produsent, sier Rain Games-sjef Peter Wingaard Meldahl da vi møter Rain Games i deres trange og travle kontorlokaler i Sand-viken. Det er NFI som nå gir pengestøtten på 1,5 millioner til Rain Games. Spillprodusenten, som i slutten av 2013 kom ut med det kritikerroste «Tesla-grad», har også fått 400 000 kroner tidligere i år fra NFI, for å utvikle sitt nye spill «World to the West». Blant 37 søkere var Rain Games en av ni som fikk gjennomslag.

Bedre historie– Vi prøver å være stille med informasjon rundt «World to the West», men det kommer til å foregå i samme verden som «Teslagrad». Spillet kommer til å være «Top-down», altså at du ser spillfiguren din ovenfra, i motsetning til «Teslagrad», som ble sett fra siden, sier Meldahl mens han viser Studvest hvor-dan hovedkarakteren kan løse oppgaver i spillet ved å kaste en eksploderende hamster over skjermen. Det nye spillet har en total budsjettramme på 10 millioner kroner. – «Teslagrad» var også helt tekst- og taleløst. I «World to the West» kommer vi til å legge inn litt tekstanslag for å skape en bedre historie. Vi kommer til å få muligheten til å fortelle mer, på en ny måte, sier Meldahl.

Søkerrekord– Spillprosjektet til Rain Games er et av de vi har troen på, sier Kaja Hench Dyrlie, som er sek-sjonssjef for spillavdelingen til NFI. Dyrlie kan fortelle at en også kan få støtte uten å ha en produksjon bak seg fra før, men at det selvfølgelig hjelper på. NFI deler ut utviklingsstøtte til spillselskaper tre ganger i året, og opplever søkerrekord i 2014.

– Vi ser en jevn økning i an-tall søkere om midler, og det er hard konkurranse om pengene. På samme tid er det også en stor økning i kvaliteten på prosjekt-ene, og antall søkere har doblet seg siden 2010. I 2010 søkte 64 aktører, mens det i år kom inn 120 stykker.

Gjør det meste selv– Vi gjør det aller meste av ar-beidet rundt spillet selv her på huset, men vi samarbeider blant annet med Bear and Cat Produc-tions, som består av to musi kere som lager lydspor til oss. De er også veldig engasjerte og flinke til å promotere oss, sier Alek-sander Helgesen. Han er økonomisk ansvarlig i Rain Games, men deltar også i den kreative prosessen, har korrespondanse med eksterne partnere og skifter lysrør hvis det trengs. Helgesen forteller at det ligger mye jobb bak spill-utvikling. – Vi jobber så mye som vi kan, og ofte mer. En stor del av arbeidet, spesielt i oppstarten, er gründerinnsats. De faste som jobber her har Rain Games som sitt faste arbeidssted.

Big in JapanDet er ikke bare det nye spillet Rain Games fokuserer på nå, for «Teslagrad» skal nå lanseres i Asia i samarbeid med «Final Fantasy»-selskapet Square Enix. – Vestlige spill pleier ikke å slå an, men «Teslagrad» er laget i en tegneserieaktig stil som Square Enix har troen på at vil fungere. «Teslagrad» ble valgt ut sammen med fem andre vestlige titler, og det vil i hovedsak rette seg mot det japanske markedet, forteller Meldahl, som kan for-telle at han gleder seg til å se om spillet vil slå an.

Etter spillsuksessen «Teslagrad» får bergens bedriften Rain Games nå 1,5 millioner kroner til neste spill.Tekst: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Pengedusj til Rain Games

MYSTISK. Det nye spillet «World to the West» vil foregå i samme univers som debuten «Teslagrad», men vil nå være sett ovenfra, istedenfor fra siden, forklarer Rain Games-sjef Peter Wingaard Meldahl

RAIN GAMES•Spillselskap etablert i Bergen i 2010.•Gav i desember 2013 ut 2D-spillet «Teslagrad».•«Teslagrad» er lansert på PC, Playstation 2, 3 og Vita, samt Wii U.•Skal nå produsere «World to the West», hvor de er blitt tildelt først 400 000, så 1 500 000 av Norsk Film-institutt.•Totalbudsjettet på spillet er 10 millioner.

x20 775 000x20 695 000

x15 000 000

x10 000 000x10 000 000

2010 2011 2012 20142013

6467

120121

86

Antall søkere

År

STATISTIKK. Diagrammet viser utviklingen i totalt antall søknader til NFI i perioden 2010 til 2014. Myntene representerer størrelsen på tilskuddspotten.

Gra

fikk:

VE

RO

NIK

A S

CH

JER

VE

RU

D

STUDVEST 19. september 2014 21

POPULÆR JULEKONSERT• Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Ridderes tradi- sjonsrike julekonsert arrangeres i år fredag 28. og lørdag 29. no-vember, med to konserter den 28. og én den 29. Billetter må kjøpes på forhånd, og én av fredagskonsertene er allerede utsolgt. Kon-sertene arrangeres på Kvarteret, og korene lover en musikalsk helaften med en liten dose humor. Pepperkaker og gløgg blir det óg.

LOKALE NYKOMMERE TIL BERGENFEST• Aurora Aksnes, Silja Sol, Thea Hjelmeland og Hvitmalt Gjerde er bekreftet til neste års Bergenfest, skriver Bergens Tidende. Til tross for at kommunen går med planer om å halvere pengestøtten våger festivalen seg frempå med nye navn. – Det er viktig for Ber-genfest å løfte karrieren og profilen til artister herfra, sier Frank Nes, et av hodene bak festivalen.

ENDA MER HELLEMYRS- OG LODDEFJORDFOLK• Den Nationale Scenes oppsetning av «Hellemyrsfolket» og «Sånne som oss» har gitt så mange penger i kassen at teateret setter begge styk-kene opp på nytt neste høst. Så om Frode Gryttens studie av en Lodde- fjordgenerasjon i Jon Olav Nilsens musikkunivers glapp deg ut av hen-dene, eller musikalversjonen av Amalie Skrams klassiker fortsatt frister, er 2015 mulighetenes år.

POPULÆR JULEKONSERT• Studinekoret Sirenene og Mannskoret Arme Ridderes tradi- sjonsrike julekonsert arrangeres i år fredag 28. og lørdag 29. no-vember, med to konserter den 28. og én den 29. Billetter må kjøpes på forhånd, og én av fredagskonsertene er allerede utsolgt. Kon-sertene arrangeres på Kvarteret, og korene lover en musikalsk helaften med en liten dose humor. Pepperkaker og gløgg blir det óg.

LOKALE NYKOMMERE TIL BERGENFEST• Aurora Aksnes, Silja Sol, Thea Hjelmeland og Hvitmalt Gjerde er bekreftet til neste års Bergenfest, skriver Bergens Tidende. Til tross for at kommunen går med planer om å halvere pengestøtten våger festivalen seg frempå med nye navn. – Det er viktig for Ber-genfest å løfte karrieren og profilen til artister herfra, sier Frank Nes, et av hodene bak festivalen.

ENDA MER HELLEMYRS- OG LODDEFJORDFOLK• Den Nationale Scenes oppsetning av «Hellemyrsfolket» og «Sånne som oss» har gitt så mange penger i kassen at teateret setter begge styk-kene opp på nytt neste høst. Så om Frode Gryttens studie av en Lodde- fjordgenerasjon i Jon Olav Nilsens musikkunivers glapp deg ut av hen-dene, eller musikalversjonen av Amalie Skrams klassiker fortsatt frister, er 2015 mulighetenes år.

ord samler man alt som har med spillutvikling å gjøre på ett sted, dermed vet folk hvor de skal gå.

Vil skape konkurranseMeldahl ser ikke noen negative konsekvenser ved samlokalise- ringen, men sier at det kan skape konkurranse blant bedriftene. – Tanken om at konkurre- rende bedrifter er rett i nærhet-en er litt skummel, og folk kan hoppe over til andre selskap. Men det er noe man må bli vant til, sier Meldahl. Daglig leder i Henchman & Goon, Bjarte Sebastian Hansen, påpeker at det allerede eksister-er en viss konkurranse mellom bedriftene. – Vi konkurrerer jo om støtte fra Norsk Filminstitutt. Men spillmarkedet er såpass stort at når det kommer til utviklingen er vi alle venner. Det vi konkur-rerer mest om nå er oppmerk-somheten til kunder.

Tidlig neste årGruppen håper å flytte sammen tidlig neste år, men anerkjenner at prosjektet er krevende.

– Akkurat nå ser vi på lokaler i nærheten av den kommende Media City. Det er mye arbeid å flytte på ni selskap, sier Mel-dahl. Ifølge Berntsen har absolutt alle spillbedriftene i Bergen vist interesse for prosjektet, men situasjonen er fortsatt ikke helt avklart. – Det er en stor utfordring å finne noe som passer absolutt alle. Selvfølgelig satser vi på at vi får det til, men det er fort-satt en sjanse for at folk backer ut. Noe som skjedde for noen år siden ved et tidligere forsøk. Hansen fra Henchman & Goon sier de har vært i møte med alle bedriftene og forteller at de opprinnelig hadde satt dato- en til januar. – Akkurat nå sikter vi på å få til april neste år. Vi har snakket om det tidligere, men det er først nå vi faktisk gjør noe med det.

For tiden kaller de prosjektet Bergen Game Collective. – Arbeidsplassmessig er drømmen å kunne ha lokaler i samme bygg som bedrifter som driver med det samme som oss. Vi kan redusere leiekostnader, samtidig som vi kan ha den typ-iske «møteplassen ved vanndis-penseren» hvor vi kan utveksle kompetanse og råd, sier Bern-tsen.

Spredt over hele byenSammen med Rain Games-sjef Peter Wingaard Meldahl, som

også er styremedlem i Spill-makerlauget, ønsker de å samle alle spillbedriftene i Bergen på ett sted. Meldahl mener et slikt samlingssted er nødvendig for spillbergen. – Nå er vi utviklerne spredt rundt i hele byen, og møtes nest-en kun gjennom Spillmaker- lauget. Selv om spillselskapene

kjenner hverandre, må man ringe eller sende mail. Av og til kunne man like godt ha sittet på andre siden av verden, sier Meldahl. Berntsen mener samlokali-seringen vil være et tydelig tegn på at spillbransjen i Bergen er i stor vekst. – Det er ikke lenger bare to-tre personer i en gruppe på gutterommet, men flere profe- sjonelle aktører som ønsker å bidra til at spillindustrien i Norge vokser med rekordfart.

– Vi er åtte-ni spillbe-drifter, grupper og or-ganisasjoner i Bergen som ser på mulighet-en for å flytte inn i samme lokaler, sier Krister Berntsen, da-glig leder i Bitsquad.Tekst: ØYVIND HJARTNES oh@studvest.no

Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

Vil starte Silicon Valley i BergenÅpner for samarbeidMeldahl håper samlokalise- ringen vil ligne Silicon Valley i San Fransisco, der alle sit-ter oppå hverandre med mye kunnskap, og innovasjonen ikke ligger langt unna. – Folk har forskjellige spe-sialiseringer: Noen driver med mye tung programmering,

mens andre er mer drevne på design. Ved samlokalisering dannes fagmiljø og kunnskapen vil være mye mer tilgjengelig for folk som ønsker å starte opp, sier Meldahl. Berntsen tror et felles sam-lingssted vil føre mye positivt med seg. – Det at spillindustrien samler seg vil åpne for større samarbeid med utdannings- institusjoner som har studenter som er interessert i å komme inn i spillindustrien. Med andre

POSITIV. Bjarte Sebastian Hansen fra spillselskapet Henchman & Goon mener de trenger lokaler som tillater at de kan jobbe tett sammen uten problemer. – Mange selskaper jobber med konfidensiell info, så vi kommer nok ikke til å dele kontor på samme måte som vi kommer til å dele kompetanse.

Spillmarkedet er såpass stort at når det kom-mer til utviklingen er vi alle venner. Det eneste vi konkurrerer om nå er oppmerksomheten til kunder Bjarte Sebastian Hansen, daglig leder, Henchman & Goon

KULTUR

19. november 2014 STUDVEST22

Piksel14, eller pikselfestivalen, er et årlig arrangement på Ber-gen Kjøtt og på Lydgalleriet. Festivalen består av foredrag, workshops, utstillinger og kon-serter, og alle kan søke om å bli med som utøver. I år har fokuset vært på hvordan teknologi og organiske eller naturlige pros-esser kan forenes i kunstneriske uttrykk. I lydgalleriet blir vi møtt av en vegg av lyd, som kommer fra en generatorutseende greie på størrelse med en seng, den er sirklet med gul-svart varseltape. Utenom mannen i døren er det helt tomt, og først på vei ut

Det er glinsende gelé-greier på bordene, folk lager krystaller og setter fisk på tele-fonen. Alt har kabler stikkende ut av seg, selv planter, og man kan røyke inne, på Piksel14.Tekst: JOACHIM KVAMME

jk@studvest.no

Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

Biohack-Bohemia

KUNSTNERNE. Niklas Isselburg og Jakob Kilian vil med røyksignaler illustrere hvordan datamaskiner kommuniserer.

finner vi flere mennesker. Blant dem den kanadiske kunstneren Erin Sexton.

Lydkrystaller– Jeg skal holde et kurs i morgen om krystallisering og lyd. Vi skal lage krystaller, og så skal vi lage en krets som kan omforme krys-talleringsprosessen til lyd. Hun forklarer med vigør og Nord-Amerikansk presen-tasjonstalent, som gjør at alle setninger punktueres med et utropstegn, om krystaller og os-cillatorer og synthezisere. På Bergen Kjøtt går man rett inn i en kantine. Det er lagt ut pappvin og lapskaus og iste til utøverne. Usikker på hvem som jobber der, om noen, spør vi en dame om hvor utstillingen er. – Utstillingen er oppe, og her kan dere få mat, sier hun og går.

Transkontinentalt fiskesnakkOppe på det lett befolkede ut-stillingsområdet kan man høre et konstant virr av dronende toner fra de mange maskinene og lydeksperimentene som hele tiden er i senter av rommet. – Disse fiskene er blinde, sier Ade Donore, en av kunstnerne og teknikerne bak Piksterialab-

workshoppen. Han referer til et lite akvarium med to små svarte fisker. Akvariet er plassert på et rotete bord, hvor det i tillegg er skåler med mose, potteplanter og gelé. Alt er oppkoblet til led-ninger og batterier, rundt bord-et sitter flere indonesere opp-slukt av datamaskinene sine. Gjengen rundt bordet er med på Piksteria-workshoppen,

men det ser ikke ut til å være andre enn utøverne som deltar denne dagen. En av kvinnene røyker sakte og jevnlig på en pipe. – Og dette er en mikrofon koblet til dette batteriet, sier Donore. Han peker på en liten metallsylinder inne i akvariet, og et vanlig batteri utenfor. Så

kobler han batteriet og fullfører kretsen. En lys pipelyd oppstår. – Lyden som kommer er fiskens måte å orientere seg på, siden den ikke kan se. De kom-muniserer også med hverandre. Og vi kan sende lyden igjennom en feed-back-loop til like fisk i Indonesia. Da snakker de sam-men.

AVSLAPPET STEMNING. Både pipe og verktøy ligger side om side på den åpne labben til HackteriaLab.

KULTUR

STUDVEST 19. november 2014 23

HYBRID. – Dette er det første steget mot kyborger, sa Ade Donore om å blande planter og elektronikk.

SENSOR. Denne rammen oppfatter røyksignaler i binærkode som dekodes av en tilkoblet datamaskin. MARK. Vi fikk aldri sett hvordan marken skulle bli brukt, dessverre.

Sakte datapratPå en annen side av rommet har tyskerne Jakob Kilian og Niklas Isselburg satt opp to datamaski-ner som skal kommunisere via røyksignaler. I nærheten står en soldrevet skulptur som virrer i vei, laget av Bergenskunstneren Egil Paulsen. Jakob Kilian, sam-skaper av røyksignal-installa-sjonen, forklarer: – Vi ville vise hvordan datamaskiner kommuniserer gjennom 1er og 0er, og ved å få den ene maskinen til å sende røykringer som oppdages og forstås av den andre kan man vise hvordan digital kommu-nikasjon blir muliggjort, sier Kilian. Han skriver inn «Hello World!» på den ene datamaski-nen, og straks begynner en boks litt lenger borte å skyte røykringer mot en firkantet ramme. Rammen er utstyrt med en sensor. «Hello World!» duk-

ker opp etter at den rytmiske utblåsningen av røykringene er registrert på den andre data-maskinen. – Disse maskinene kommu-niserer kun gjennom røykring-ene, men de bruker det samme binære språket som alle data-maskiner gjør. I teorien kan man sende all datainformasjon på denne måten, og det er det vi gjør, men normalt går det altfor kjapt til at vi kan se det. Niklas Isselbury, kollegaen til Jakob Kilian, legger til at skulle man sendt én megabyte informasjon på denne måten ville det tatt 20 år. En god illu-strasjon på hvor vanvittige de er, mengdene data som på sekunder overføres mellom maskiner.

Siste festivaldagDagen etter er Erin Sexton i gang med å pakke ned fra dag ens workshop. Hun måtte avslutte

en time tidligere fordi noen andre trengte plassen hennes. – Det gjorde ingenting. Vi fikk gjort alt vi skulle, og alle som var med fikk til å lage en egen krets. Det var en kjempefin workshop. Denne dagen er det langt flere besøkende: Kunstnerne som ser ut som kunstnere, og de museumsbesøkende som ser ut som biohackere snakker livlig og teknisk sammen om de ulike verkene som er utstilt. Damen med pipen fortsetter å røyke, til tross for at det er nå flere besøkende enn kunstnere. Utstillingen føles som en avs-lappet anakronisme, med vin og tobakk som inntas åpenlyst. Og Erin Sexton fortsetter å snakke idealistisk om magneter og krystaller og lyden fra et mole-kyl.

ÅPENT. Ade Donore forklarer at alt er «open source». Alt de driver med lastes opp og er gratis på Internett.

19. november 2014 STUDVEST24

KULTUR

sjettforhandlingene for å sikre flertall i bystyret. – Kvarteret er en av Venstres prioriteter. Vi ønsker å gi dem forutsigbarhet og muligheten til å tenke langsiktig, sier Neckel-mann.

Tekniske investeringerI fjor la 425 frivillige ned over 40 000 dugnadstimer på Kvarteret. Lederen for Kvarteret, Khiem Tran, synes også at Kvarteret fortjener en plass på kulturbud-sjettet. Tran forteller at det er en forutsetning at pengene skal brukes på utskiftning av teknisk utstyr. – Kvarterets utstyrspark er gammel og bør byttes ut, men det er nærmest umulig å gjøre noe med det uten hjelp på øko-nomifronten, sier Tran.

Stor betydningHan legger til at å bli tatt opp

som budsjettpost vil signalisere at kommunen skjønner studen-tenes betydning i byen: – Det er ikke sånn at de bare er her i tre år for så å dra igjen. De bidrar til at Bergen, både som student- og kulturby, vok-ser og utvikles. Kvarterets drift gagner ikke bare studentene, men også kulturbransjen og Bergen direkte. Et tilskudd fra kommunen vil gi en bedre øko-nomisk forutsetning. Tran ønsker at Kvarteret skal ha en bærekraftig drift. – Kvarteret skal være her både om femti og hundre år, sier han.

I budsjettforhandlingerGruppeleder i kommunestyret og arbeidsutvalget, Dag Skan-sen fra Høyre, sier at kom-munen ikke har økonomisk an-svar for Kvarteret siden det eies av Universitetet i Bergen. – Men en må også se på det

positive Kvarteret gjør for byen, og ta dette med i vurderingene, sier Skansen. Siden bystyret for tiden er midt i budsjettforhandlingene,

kan han ikke si noe om hva ut-fallet vil bli.

opptatt med musikkprosjektet Ugress. Samtidig er han i full gang med å ta opp lydene til

bestillingsverket i et lite, lydtett rom i Grieghallen. Verket skal fremføres på Nattjazzfestivalen 28. mai til 6. juni.

Lyden av en finger som tapper lett på et trommeskinn. Lyden av klaffen på en klarinett som åpner og lukker seg. Dette er lyder som bergenseren Gisle Martens Meyer skal ta i bruk når han komponerer bestillingsver-ket til det anerkjente musikk- ensemblet Bit20, som skal frem-føres på Nattjazzfestivalen 2015.

Digitale lydkloner– Jeg gjør opptak av alle de lydene som musikerne prøver å unngå å lage. En finger som tar på et instrument for eksempel. Så lager jeg en digital klone av denne lyden, og multipliserer den. Så har jeg plutselig tusen

fingre som tar på tusen instru-menter, sier Meyer. Han jobber med elektronisk musikk, og er for øyeblikket

Ungdoms- og fjerdekandidat for Bergen Venstre, Njaal Neckel-mann, sier det er på sin plass å inkludere Kvarteret i kulturbud-sjettet. – Kvarteret er en sentral del av kultur-Bergen, og opplærin-gen og kompetansehevingen de driver nyter andre kulturar-rangører i Bergen godt av siden, sier Neckelmann. Partiet er nå i forhandlinger med de andre byrådspartiene om å få Kvarteret inn på kom-munens kulturbudsjett. Neck-elmann forteller at de har KrF med på laget, men at de må bli enige med Høyre og FrP i bud-

Ugress i Grieghallen

Vil ha Kvarteret på kommunebudsjettet

Hundrevis av ukvems-lyder skal bidra til en helt ny konsert- opplevelse på Nattjazzfestivalen.

Venstre ønsker å gi studenthuset en årlig støtte på hundre tusen kroner.

MUSESTILLE: Eventuelle besøkende i det lille rommet i Grieghallen må være nærmest lydløse når Gisle Martens Meyer tar opp lyder.

DRIFTSSTØTTE: Venstrepolitiker Njaal Neckelmann ønsker Kvarteret på kom-munens kulturbudsjett. Det er Kvarteret-leder Khiem Tran svært positiv til.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN lvn@studvest.no

Foto: JARLE HOVDA MOE jhm@studvest.no

Tekst: MARIA NESSE HAUGEN mnh@studvest.no

Foto: MICKAEL ADATO ma@studvest.no

– Han er kjent som DJ- og elektronikaartist, og er en litt annen type komponist enn vi pleier å bestille verk fra. Det er fint, for vi i BIT20 liker å prøve oss innenfor ulike sjangrer, sier Tordis Marie Espeland. Hun er fungerende daglig leder i Bit20-ensemblet, og er positiv til prosjektet med Meyer. – Han skal bruke flere ut-trykksmåter i stykket, blant annet en danser fra Carte Blanche

og en videoinstallasjon. Det er spennende å bruke flere kun-stuttrykk i samme verk! sier hun. – Danseren som vi skal ha med på forestillingen har alle- rede gjort en prototyp på fore- stillingen, der hun beveget seg rundt i det tomme rommet. Hun skal være et oppmerksomhets-senter i forestillingen. Hun byg-ger sin egen bit ganske uavhengig av meg, og jeg har stor tro på at det vil bli veldig bra, sier Meyer.

Trøbbel med noterMeyer forklarer at i tillegg til danseren og videoinstallasjonen skal de digitale lydklonene ut-gjøre en stor del av stykket. – Disse lydene utgjør lyd- svermer. Lydsvermene skal rea-gere på musikken som ensem-blet spiller, slik at de utløses på riktig sted i konserten, sier han. Til tross for at han er en stor musikkprodusent og kom-ponist, har Meyer likevel trøbbel med noter. – Jeg kan ikke skrive noter, men jeg kan lage musikk som jeg vil at de ulike instrumentene skal spille. Så trenger jeg bare å få noen til å tilpasse musikken min til de ulike instrumentenes skala, sier han. Artistens første bestillings-verk til orkester utgjør også en mulighet til å teste ut et digi-talt program som Meyer håper å senere kunne bruke i sin egen musikkproduksjon. Espeland og de andre fra BIT20 får gjennom øvingene i Grieghallen innsyn i hvordan Meyer kommer til å bruke programmet fremover mot Nattjazzfestivalen. – Han bruker gjerne lyder som man ikke egentlig tenker over at eksisterer. Det blir spen-nende å se hva han får til, sier Espeland.

Se video på STUDVEST.no

Jeg gjør opptak av alle de lydene som musikerne prøver å unngå å lage Gisle Martens Meyer, Artist og komponist

STUDVEST 19. november 2014 25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

Morsom, hjertevarm og ekte

«The Good Lie» forteller his-torien om en søskenflokk som forsøker å rømme fra krigen og sulten som herjer hjemlandet Sudan. Ledet av den eldste broren, Theo (Femi Oguns), går de gjennom ørken og ødelagte landsbyer hele den lange veien

til Kenya. På veien blir de stop-pet av soldater, og Theo ofrer seg for at de fire andre skal kunne rømme og leve videre. Etter 13 år i en flyktningleir i Kenya får de mot alle odds plass på et fly til USA for å starte et nytt liv.

Tenk deg «Crocodile Dundee», bare erstatt den australske kro-kodillejegeren med somaliske flyktninger. Hvis du i tillegg leg-ger til aktualiteten og problem- atiseringen fra «Rabbit-Proof Fence», som forteller to aborigi-nerbarns kamp for frihet, så har du en relativt god idè om hva du har i vente.

Historien er utrolig ekte og hjertevarm, og blir fortalt med en stødig hånd. Du blir først introdusert for livet i Sudan, og blir gjennom vandringen til Kenya kjent med hovedperso-nene. Når de så blir tatt ut fra det livet de kjenner og plassert i totalt ukjente Kansas City, er det umulig å ikke føle med dem og undre seg over hvor totalt for-skjellige to land kan være. Det at vi hele tiden følger Theos lil-lebror Mamere (Arnold Oceng),

broren Jeremiah (Ger Dunay), søsteren Abital (Kuoth Wiel) og halvbroren Paul (Emmanuel Jal) gjør at det hele kommer mye tettere innpå.

«The Good Lie» er inspirert av en sann historie, og det gjør plottet veldig troverdig, men det minsker også den kunst-neriske friheten. Til tross for at fremgangen i filmen er gan-ske perfekt, er det som om noe mangler. For eksempel kommer slutten for brått på. Selv om det hele rundes pent av sitter man igjen og ønsker å vite mer. Den gjennomgående humoren over-rasker derimot positivt, etter-som filmen tar opp så alvorlige tema.

Hva filmen vil frem til er ikke helt sikkert. Noen ganger reklamerer den for programmet

som sendte flyktninger til USA, andre ganger retter den søke- lyset mot krigsherjede områder, mangel på vann, vanskeligheter med å finne jobb, morsomhet-ene som oppstår i møte med en ny kultur og minner og savn fra en vanskelig barndom. Man leg-ger ikke merke til det mens man ser den, men dette er på flere måter en litt schizofren film som forsøker å være veldig mye på en gang.

Filmen gaper over mye, men «The Good Lie» drar det hele ganske godt i land og er defini-tivt verdt å se. BENTE TODNEM

FILM Drama «The Good Lie» Regi: Philippe Falardeau

YPPERLIG SATIRE. Den nordnorske brøleapen Dag Sørås er utvilsomt en av Norges beste komikere. Han lager humor basert på fakta og politikk, og en liten dose analblod. Nå har endelig NRK P2 fått hanket inn Sørås til ukentlig raljering over nyhetsbildet på lørda-gen. Podkasten blir lagt ut lørdag ettermiddag, og er perfekt oppladning til helgens eskapader. Han lover at han skal holde podkasten i live helt til verden har blitt et bra sted. Det er godt nytt for fremtiden. KIM ARNE HAMMERSTAD

SannhetsministerietPODKAST

ALTERNATIV HJERNETRIM. «Hjernen er som des-sertmagen - den blir aldri mett», sier et gammelt kine-sisk ordtak. Men er du som folk flest, vil du kanskje finne det vanskelig å fylle hjernen enda mer etter lange timer med eksamenslesing. Da kan det lønne seg å koble av med en lek, og hva er vel bedre enn en eksa-mensrelatert lek som er både gøyal og lærerik? Skriv alle relevante begreper og navn på post it-lapper og lek kortskalle til du kan dem utenat. LIVE VEDELER LARSEN

KortskalleEKSAMEN

TEKNOLOGIMARERITT. I sommer ble det kunngjort at den dystopiske «MaddAddam»-trilogien skal bli HBO-serie. Det er bare å glede seg. Som «1984» fanget frykten for totalitarisme i etterkrigsårene, maler At-woods mesterverk etterdønningene av et løpsk høyteknologisk hyperkapitalistisk samfunn. «Oryx and Crake» ble av undertegnede slukt på en kveld. Likeså «Year of the Flood», som foregår parallellt med førstnevnte. I «MaddAddam» får vi se hvordan det ble sånn. Det virker skremmende kjent. ANDREAS REKDAL

BOK

«MaddAddam» av Margaret Atwood

BOKSERIE

Sofistikert tenåringspopFans av pop-idolene One Direc-tion har nå markert november i kalenderen sin for fjerde år på rad. Det er forbausende mye materiale produsert på så kort tid. Med «Four» viser One Di-rection at de på ingen måte har planer om å sakke ned tempo.

«Four» følger den velutprøvde oppskriften til alle deres tidlige-re album og starter selvfølgelig med singlene. Tenåringssalmen «Steal My Girl» er sannsynlig-vis bandets seigeste singel så langt, og kommer nok ikke til å få tenåringsjentene til å trampe i gulvet på samme måte som «Best Song Ever». «Ready to Run» forsøker å ta plassen til «Story of My Life», og er heller ikke mye å hoppe til. Mye tyder på at One Direction ikke ønsker å lage en ny singel som «Live While We’re Young». Det er helt

ok, for de fenger nesten like mye uten. «Where Do Broken Hearts Go», en sang om å rette opp i sine feil, og den Ed Sheeran -skrevne nostalgiske balladen «18», viser at de tar popen sin i en mer voksen retning. Pro- blemet blir at de ikke klarer å ba-lansere balladene med spretne popnummer fordi flere av san-gene ender opp som en lunken mellomting.

Musikken er på ingen måte tammere. Melodiene er gigan-tiske, og albumet skriker av energi og vitalitet. Den sjok-kerende «Girl Almighty», som ligner en usannsynlig glattpro-dusert versjon av Fleet Foxes, får hårene til å reise seg. Det er kanskje ikke ut av det blå at man kan sammenligne den mer sofistiskerte låtskrivingen og produksjonen med den tidligere

hjertesåre Taylor Swift. Grup-pen viser hvertfall at de klarer å ta innover seg og videreutvikle popmusikkens innfall på en like god måte, både med klare inspirasjonskilder som Bruno Mars på det dansbare «No Cont- rol», og John Mayer på balladen «Fireproof».

Alt tyder på at One Direction kommer til å fortsette å utvikle paletten i kommende album. Forhåpentligvis vil de også klare å tilpasse seg bedre til sine voks- ne inspirasjonskilder, og lage et mer fokusert album. Likevel vil samlingen av alle de forskjellige stilene og inspirasjonene, og gruppens evigvarige trang til å kore på annenhver sang, være et sammensurium av gøye poplåter for fans av gjengen. ØYVIND HJARTNES

MUSIKK Pop «Four» Artist: One Direction

Foto

: SC

AN

BO

X

Studvest søker nye journalister og fotografer.

Har du lyst til å jobbe i Studvest?

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende foto- teknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Send søknad med CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Spørsmål rettes på e-post til redaksjonen@studvest.no, eller du kan kontakte redaktørene:

SØKNADSFRIST: TORSDAG 29. JANUAR 2015.

Elise Krusenyhetsredaktør99 44 89 97

Janne Bjørgankulturredaktør48 05 40 13

Sesilie Bjørdalfotoredaktør97 01 12 26

Adrian Broch Jensenansvarlig redaktør 45 21 45 36

STUDVEST.no

STUDVEST 19. november 2014 27

Studentene som bygget broen som kunne kverket hele byens promillebefengte bestand natt til søndag, og i tillegg holdt på å bli tatt av vinden, har allerede blitt kontaktet av ingeniørene som sto bak skandaleprosjektet på Grønneviksøren. – Til fremdeles å bare være studenter er dette beundrings-verdig. Vi ser frem til å se mer fra disse i fremtiden, sier direk-tør i Homoconsult, Kjevtil von Pisa til Baksnakk.

Søppel i sentrumKHiB-studentene ertet på seg byens drankere med broprosj- ektet over Vågen i forrige uke. Nå som julebordsesongen er i ferd med å nå sitt klimaks, er studentene igjen på krigsstien for å egle på seg alkoholpåvirkede bergensere. – Søppel er kunst, akkurat som at kunst er søppel. Derfor skal vi dekorere byen med bananskall i stjerneformasjoner, spesielt i nærheten av utestedene i sentrum, sier førstelektor ved KHiB, Hugo Boss, og legger til: – Kom ikke her og si at vi ikke bidrar til samfunnet. Vi for-venter en oppsving i den naturlige seleksjonen i befolkningen.

Mistet skjenkebevilling etter kunstprosjektPå Kvarteret er de ikke like fornøyde med kunsten fra KHiB. Under fadderuken gikk performancekunsten over alle støv-leskaft da skjenkekontrollørene gikk fem på den togakledde kunstneren som ifølge eget utsagn «ville gi en kommentar til sjølve livet gjennom kunsten».

– Ved å kombinere togaen og romerassosiasjonene med det primale i den fulle studenten, ville jeg vise at egentlig er vi alle små barn som lengter etter mors byste, sier kunststuden- ten Sand I. Båkseren. Båkseren avviser at han var påvirket av alkohol under per-formancen. – Alkohol er ikke min nisje, sier han, spør hvorfor han er her, og om vi har sjokolademelk, og forsvinner i solnedgangen.

Vil lage trojansk hestKHiB-studentene føler seg ikke inkludert i studentmiljøet i Bergen, og i den anledning planlegger de nå å raide Nygårds- høyden med en trojansk hest – i tre, selvsagt – for å komme seg opp på Nygårdshøyden ubemerket. – Det fungerte for grekerne, og Nygårdshøyden er vårt Troja. Det kritiske punktet blir sannsynligvis på vei ut av hes-ten. Folk har det med å skvette litt til når det plutselig snubler mennesker ut av det man trodde var en hest, sier Trond Ung-fol, prosjektleder for Operasjon HestErBest.

Apropos.

Du holder nå (eventuelt det du har klik-ket deg inn på) er den nest siste utgaven av Studvest med meg som nyhetsre-daktør. Da er det vel lov til å bruke litt spalteplass på meg selv og mine fun-deringer? Dette er selvsagt et retorisk spørsmål, for spalteplassen er med dette tatt.

Du kan regne dette som min oppsigelse, et hat- og elskbrev til denne avisen som har spilt en til tider usunn altoppsluk-ende – men også uerstattelig og umistelig viktig – rolle i livet mitt siden jeg flyttet til Bergen i 2010.

Ai, som tiden flyr! Jeg er visst blitt en gammel dame på straks 24 som atter en gang står overfor et veiskille i livet, slike det er så mange av, og igjen runger spørsmålet: Hva nå? Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg fylle det enorme tomrom-met som Studvest etterlater seg med? Jeg er parkert. Studvest er i ferd med å kjøre fra meg.

Det er rart å tenke på at avisen vil gå videre, være like god og forhåpentligvis bedre – selv uten min innsats dag og natt, og da spesielt på tirsdagene. Disse for-bannede tirsdagene – nei, tirsdagene vil jeg absolutt ikke savne. Intens jobbing mot deadline, nitidig korrekturlesing, datamaskiner som krasjer, sitatsjekker og artikler som ikke kommer, avissider som bare ikke for alt i verden blir gode nok, selv om klokken bikker midnatt og vel så det – åh, så deilig at det bare er én av disse tirsdagene igjen i livet mitt!

Men så var det de gode sidene. Den in-tense jobbingen mot et felles mål, adren-alinkicket når ting skal gjøres fort og rett, stoltheten når sakene sprer seg på nett, skaper debatt, engasjement og til og med godord. Grøtfredagene på kontoret, onsdagspilsen med feiring av at avisen kom ut, denne uken også, sammen med verdens beste folk. Deler av meg vil skrike ut: Nei, aldri om jeg forlater denne stolen før noen drar meg ut etter bena. Jeg blir her, hvor jeg har en funksjon og livet har en mening.

Likevel vet jeg jo at det er på høy tid å gi seg. Et par sykdomstegn: Jeg blir opprik-tig og lidenskapelig engasjert når noen nevner strukturreform eller student-parlamenter, og våkner midt på natten i kaldsvette etter intense mareritt om hor-rible skrivefeil.

Nei, det er nok på tide å gi seg.

Studvest går videre, det vet jeg. Men hva med meg?

Pre-post- Studvestsyndrom

BAKSNAKKFlere mislykkede KHiB-prosjekterDet er ikke bare den studentproduserte broen over Vågen som har skapt hodepine for byens inn-byggere den siste tiden. Baksnakk-redaksjonen er på ballen og gir deg hele svartelisten.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Seriemorderen Charles Manson (80) har fått tillatelse til å gifte seg med en 26 år gammel

kvinne som har besøkt ham i fengselet.

– Ansvarlig redaktør i Studvest er fremdeles singel.

OMFORLADELS

STUDVESTredaksjonen@studvest.no

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Ansvarlig redaktør

Kim Arne Hammerstad

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 93 40 17 15

Trykk

Schibsted

Nyhetsredaktør

Sofie Svanes Flem nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 97 97 56 19

Kulturredaktør

Janne Bjørgan

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 48 05 40 13

Fotoredaktør

Sesilie Bjørdal

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 97 01 12 26

Webansvarlig Preben Vindholmen

Daglig leder

Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Annonser

Stian Dahle Telefon: 98 04 15 00 annonse@studvest.no

Grafisk utforming

Raquel Maia Marques

Robert Nedrejord

Jonas J. Eian

Katharina Messy

Veronika Schjerverud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Illustratører

Nadja Asghar

Raquel Maia Marques

Simen Langeland

Tord Torpe

Øystein Birkenes

Erlend Hjortland Sandøy

Fotojournalister

Jarle Hovda Moe

Jonas J. Eian

Julie Bjelland Buer

Hugrún Lind Arnardóttir

Lene Risholt Thorbjørnsen

Helmine Syvertsen

Ørjan Andreassen

Håkon Benjaminsen

Synne Holst

Mickael Adato

Svein Rasmussen

Katarina P. Aarsnes

Kulturjournalister

Mina Augestad Fossum

Bente Todnem

Robert Nedrejord

Snorre Standish Norheim

Live Vedeler Nilsen

Dorthea R. Alisøy Ina Christine Eide Øyvind Hjartnes

Joachim Aasen Kvamme

Maria Nesse Haugen

Nyhetsjournalister

Martine Markussen

Adrian Broch Jensen

Anne Sofie Bergvall Lars Eivind Måseide

Elise Kruse

Magnus Ekeli Mullis

Kari Holdcroft

Helle Karina Johansen

Mari Lund Eide

Andreas Rekdal

Daniel Kalvø

Emil Olai Espeland

Harald Christian Hoff

Martin Sorge Folkvord

Siri Flatlandsmo

Torsdag 20.nov kl. 19.00Det gode og det onde i mennesket: Tiller, Sveen, Breiteig og Storholmen- Samtale om hvordan det gode og onde kan nedfelle seg i mennesket og i litteraturen.

Olav H. Hauge | 50,–

Mandag 17.nov kl. 18.30 NRK: 20 SpørsmålAuditoriet | Gratis

Tirsdag 18.nov kl. 19.00 Ut med språket!Auditoriet | 75/45,–

Tirsdag 18.nov kl. 19.00 Prosalong: MaskemaktOlav H. Hauge | Gratis

Onsdag 19.nov kl. 19.00 Det media ikke forteller...Auditoriet | 55,–

Onsdag 19.nov kl. 19.00 Doddo og meningen med livetOlav H. Hauge | Gratis

Fredag 21.nov kl. 19.00 Nye stemmer: Møt Samuel MassieAuditoriet | 50,–

Lørdag 22.nov kl. 11.00 Verden i BergenHele huset | Gratis

Lørdag 22.nov kl. 11.00 Lillelørdag: LitteraturkaféFosse-stova | 30,–

Østre Skostredet 5-7 litthusbergen.no

ON

SDA

G:

Brettspillon

sda

gK

varteret, 1900

Lan

sering a

v RO

V 5

Landm

ark, 1900

Bergen

ssalong

enN

ob

el Bo

pel, 2000

Qu

izA

d Fo

ntes, 2000

Hu

morla

bora

torietLille O

le Bull, 2100

TOR

SDA

G:

Møh

lenqu

izN

ob

el Bo

pel, 1800

Strikkecafé

Ad

Fontes, 1800

OC

A Pop

-Up

Landm

ark, 1930

Stand

upR

icks, 2000

Torsda

gsrock

Hulen, 2100

Lyden fra

øvingsloka

letG

arage, 2130

FREDA

G:

Qu

iz ved Ja

n Arild

BreisteinC

afé Op

era, 1900

Eclectic PizzaLand

mark, 1900

John Escreet Trio

USF Verftet, 2000

Stand

upR

icks, 2000

Palm

face

Hulen, 2100

Entomb

ed A

.D.

Garag

e, 2200

19. november - 25. novem

ber

SCEN

E:Pecha

Kucha

Bergen

Co

rnerteateret, 21. novem

ber

Over eng

en: Stu

ntD

en Natio

nale Scene, 21. novem

ber

Ma

nda

gsm

onolog: M

in forestilling

om m

orD

en Natio

nale Scene, 24. novem

ber

Mug

gD

en Natio

nale Scene, 19. novem

ber til 6.

desem

ber

Nå

r vi død

e våkner

Den N

ationale Scene, til 6. d

esemb

er

Va

ffelhjarte

Den N

ationale Scene, til 20. d

esemb

er

Ma

rit Vold

sæter: R

ett fra skru

mp

-leverenO

le Bull Scene, til 13. d

esemb

er

Hellem

yrsfolketD

en Natio

nale Scene, til 31. desem

ber

UTSTILLIN

G:

An

na K

ubista

Galleri Fisk, 21. til 23. no

vemb

er

Illustrerte kla

ssikereG

alleri Kraft, til 21. d

esemb

er

Will Bened

ict: Corrup

tion Feeds

Landm

ark, til 14. desem

ber

Julia W

achtel

Landm

ark, til 14. desem

ber

Ku

nsthå

ndverk 2014K

od

e 1, til 14. desem

ber

Men

nesket og ting

eneK

od

e 1, til 31. desem

ber

Fab

ulus

Ko

de 4, K

unstLab, til 31. d

esemb

er

Nå

lens Ø

ye. Sam

tidsb

roderi

Ko

de 2, til 4. januar

Qu

iz med

Jan A

rild Breistein

Café O

pera, 2100

TYSD

AG

:Frukost m

ed Fra

nk

Studentsenteret, 0900

Ud

iskutab

elt #3: Nettsikkerhet

Berg

en bib

liotek, 1800

Plattform

presenterer: Q

uin

n La

timer

Landm

ark, 1900

Kva

rteret-qu

izK

varteret, 2000

FILM:

PolisseK

varteret, 19. novem

ber

Svart ha

vU

SF Verftet, 19. novem

ber

Spise sove d

øU

SF Verftet, 19. og

27. novem

ber

Kid

nap

ping

en av M

ichel H

oullebecq

USF Verftet, 20. no

vemb

er og

2. desem

ber

Øst for Ed

enU

SF Verftet, 20. og

23. novem

ber

Bare Bea

Kvarteret, 21. no

vemb

er

En due sa

tt på

en gren og

fund

erte over tilvæ

relsenB

ergen kino

, prem

iere 21. novem

ber

The Ca

ptive

Berg

en kino, p

remiere 21. no

vemb

er

The Good

LieB

ergen kino

, prem

iere 21. novem

ber

FluenK

varteret, 23. novem

ber

Stalker

USF Verftet, 23. o

g 25. no

vemb

er

Love is Like PoisonU

SF Verftet, 25. og

26. novem

ber

Göttem

ia, W

arp

Rid

ers og Fork

Kvarteret, 2230

Stjernegulv

Kvarteret, 2300

LAU

RDA

G:

Åpning

: Pop-U

p butikk med kortreist

kunsthåndverk

Kraft, 1200

Emergenza festival - Bergensfinalen

USF Verftet, 1800

Den Store H

eavy Metal Festen X

VII

Hulen, 2100

Husfest - Ø

Z3Ø

stre, 2200

Sam

sayaG

arage, 2200

Girson D

ias &

Kevin Fauske

Stræd

et, 2200

Still ShakingK

varteret, 2200

Nabova

rsel: EgyptrixxLand

mark, 2200

Nils Bech + D

J Øyvind Rones

Østre, 2200

SØN

DA

G:

Alb

ert & Elise

No

bel B

op

el, 1800

Etter brud

det - så

komm

er du

Kvarteret, 1900

Qu

izH

ectors hyb

el, 2000

Avg

ard

e presenterer: K

ingd

om

Com

eLand

mark, 2000

MÅ

ND

AG

:Som

en frisk vind g

jennom

stuenB

rygg

ens museum

, 1200B

ILLETTSER

VIC

E.NO

• TLf 815 33 133

GR

UP

PER

OG

HO

TELLPA

KK

ER: 0

99

01

mELd

dEG

På N

yH

ETSBR

EV fO

R IN

fOR

mA

SjON

Om

fLERE KO

NSERTER

OG

SISTE Ny

TT!

Ber

gen

Liv

e P

ar

tn

er

USF VerFtet 4. deSember

ÁSgeir

LiLLe OLe bULL 17. FebrUAr

LiLLe OLe bULL 27. jAnUAr

LiLLe OLe bULL 10. FebrUAr

OLe bULL Scene 3. FebrUAr

USF VerFtet 5. FebrUAr

USF VerFtet 18. deSember

OLe bULL Scene 9. deSem

berUSF VerFtet 5. deSem

ber

mAyLen rUSti

O. mArtin

mArk OLSOn

LiLLe OLe bULL 2. deSember

USF VerFtet 17. ApriL

Seigmen

USF VerFtet 11. mArS

Returad

resse:

Studvest

Parkveien 15007 B

ergen