SWOT-analyse

Tomteplassering for nytt kulturhus i Gjøvik

En analyse skrevet av JAF arkitektkontor AS, i samarbeid med ANKR Rådgivning AS

Desember 2018

Et samarbeidsprosjekt mellom

DELTAKERE

Navn Tittel Firma/

Arbeidsgiver

Funksjon

Nils Kristian Raddum Arealplanlegger ANKR Rådgivning AS

Prosessleder

geir brændhaugen Arkitekt JAF arkitektkontor AS

Deltaker

Ingebjørg Felde Arkitekt JAF arkitektkontor

Redaktør/referent

Sigrid Semb Administrasjon JAF arkitektkontor

Referent/redaktør

Unni Heimdal Leder Gjøvik kultursenter Styremedlem i Norske Kulturhus

Gjøvik kommune

Deltaker

Per Rognerud Kommunalsjef samfunnsutvikling

Gjøvik kommune

Deltaker

Arne Moen Strategi- og utviklingssjef Gjøvik kommune

Deltaker

Martine H Wilberg Rådgiver arealplan Gjøvik kommune

Deltaker

Ida Mjøs Lønnum Arealplanlegger Gjøvik kommune

Deltaker

Erik Sevestre Arkitekt/byplanlegger Sweco Norge AS Deltaker

Timothy Pedersen Sivilingeniør i trafikk Sweco Norge AS Deltaker

Steinar Anderssen Arkitekt Anderssen & Fremming arkitekter AS

Deltaker

Bjørn Horten Arkitekt RAM arkitektur Innkalt fra kommunen som 3.mannskontroll

Ingunn A Lønstad Landskapsarkitekt Feste Kapp AS Deltaker

INNHOLDSFORTEGNELSE

Innledning………………………………………………………………………………………………………………………side 1

Sammendrag – Lokalisering av nytt kulturhus i Gjøvik……………………………………………………side 5

Tomtene………………………………………………………………………………………………………………………..side 8

Swot: Kulturhus……………………………………………………………………………………………………………side 12

Swot: Tomtevalg – Funksjoner……………………………………………………………………………………..side 23

Swot: Tomtevalg – Bidrag…………………………………………………………………………………………….side 29

Swot: Tomtevalg – Fleksibilitet………………………………..……………………………………………….....side 39

Swot: Tomtevalg – Samdrift……………………………………..………………………………………………….side 45

TABELLER

Swot – Tabell for analyse – Huntonstranda………………………………………………………………….side 51

Swot – Tabell for analyse – Shelltomta…………………………………………………………………………side 53

Swot – Tabell – Viktigste styrker, svakheter, muligheter og trusler - begge tomter………side 55

Prosess………………………………………………………………………………………………………………………...side 56

VEDLEGG

Vedlegg 1: Eksempler, plassering andre kulturhus i Norge……………………………………………side 59

Vedlegg 2: Swot-analyse-Kulturhus – fra workshop……………………………………………………..side 75

Vedlegg 3: Swot-analyse-Huntonstranda – fra workshop……………………………………………..side 80

Vedlegg 4: Swot-analyse-Shelltomta – fra workshop……………………………………………………side 83

Vedlegg 5: Bilder fra workshopen…………………………………………………………………………………side 86

1

INNLEDNING

OPPGAVEN

De siste årene har det i Norge pågått en massiv utbygging av kulturhus. En utbygging etterfulgt av debatter om region, by- og næringsutvikling, arkitektonisk symbolbruk, kunstens plass i kulturen og kulturens plass i samfunnet. Det finnes med tiden flere eksempler på både vellykkede og noe mindre vellykkede kulturhus. Det kan gjelde plassering, arkitektoniske løsninger, kulturelt innhold, videreføring av byens identitet, samt bygge- og driftskostnader. Dog er visjonen som regel den samme; et kulturhus har gode potensialer for å styrke byens utvikling og bidra til liv i det kulturelle mangfold som skaper et godt samfunn.

Hvordan kan kommunen ta de riktige valg i en forprosess som sikrer kulturhuset i Gjøvik en vellykket etablering og fremtidig drift? Gjøvik kommune ønsker å få utarbeidet en SWOT-analyse som undersøker et utvalg tomtealternativer for et nytt konsert- og kulturhus med rom for ulike aktiviteter. Analysen skal ha et byutviklingsperspektiv og vurdere om kulturhuset er best egnet samlet eller delt opp på flere lokasjoner. Bakgrunnen for et nytt kulturhus er en konsekvens av at flere kommunale tjenesteområder innen kultur trenger nye lokasjoner. Det eksisterende kulturhuset har behov for nye fasiliteter og arenaer, samtidig som det er ønskelig å dele hus med andre kommunale kulturaktører. På denne måten kan ressurser, kompetanse og arenaer samkjøres i drift og videreutvikles – for igjen å skape enda flere gode kulturtilbud. Et kulturhus ønskes godt integrert i de planlagte byromstiltak for å imøtekomme aktiviteter, gang- og sykkelmønstre og tilfeldige opphold.

En investering i økt kulturliv i Gjøvik skal bidra til å gjøre byen mer attraktiv, først og fremst for de som bor her, men også for å vise omverden at Gjøvik er et sted hvor både næringsliv og utbygging vokser om hverandre. Gjøvik begynner i dag å vise sin urbane kjerne og dette skal fremheves ytterligere, samtidig som byen skal holde på sin identitet og historie. En aktiv kulturbase i sentrum skal derfor styrke denne identiteten sammen med en nyskapende urban karakter. Dette vil være en investering for vekst og utvikling i Gjøvik kommune.

SWOT-analysen skal synliggjøre hvordan et utvidet kulturelt tilbud kan fremstå samlet i byen– enten som et komplett kulturhus plassert på én tomt eller flere lokasjoner på mindre tomter. SWOT- analysen skal se på lokaliseringsmuligheter fra et strategisk byutviklingsperspektiv. Viktige avklaringer som analysen skal avdekke er;

- Hvilke synergier kan oppstå for positiv sentrumsutvikling ved ulike plasseringer? - Hvordan kan kulturhusets plassering bidra til generell byutvikling? - Hvordan kan plasseringen bidra til økt bruk av kulturtilbudene og økt aktivitet i området?

Det skal vurderes hvordan hver tomt kan utnyttes optimalt i møte med omgivelser med fokus på fleksibel arealbruk, dialog med byens gateplan, samt bylivsaktivitet.

Bolig- og næringsutbygging, handel og byliv, gang- og sykkelstrategier, folkeliv og folkehelse skal sammen med byens kulturelle aktiviteter danne grunnlag for hvor et kulturhus bør plasseres. SWOT- analysen skal belyse disse fordeler og ulemper.

Med økt folkehelseperspektiv knyttet til opphold i sentrumsområder skal analysen legge til grunn infrastruktur, bevegelsmønstre, trafikk- og støyforhold, samt ulike brukergruppers behov for aktivitet/opphold i og gjennom byrommet.

2

Å belyse alle fordeler og ulemper for plassering av et kulturhus og alle dets funksjoner, er svært sammensatt og krever omfattende vuderinger før det tas endelige avgjørelser. Denne SWOT- analysen skal ikke gå i dybden med driftskostnader, arealbruk og arkitektoniske kvaliteter, men rette fokus på hvordan en plassering kan bidra til god stedsutvikling.

SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES I DENNE SWOT-ANALYSEN

FUNKSJONER o Interne funksjoner – hvilke roller skal kulturhuset romme og hvordan kan

funksjonene skape fleksible og arealeffektiv bruk? o Eksterne funksjoner – hvordan møter kulturhuset bylivet og de funksjoner som

allerede ligger i omgivelsene? BIDRAG

o Hvordan kan kulturhuset bidra som et byutviklingsgrep? o Hva skal huset bidra med innenfor egne rammer?

FLEKSIBILITET

o Hvordan kan det legges til rette for et kreativt mangfold? o Kan ulike aktiviteter benytte samme rom til ulik tid? o Hvordan kan brukere være med å skape et fleksibelt kulturhus? o Kan valg av sted innvirke på fleksibiliteten til kulturhuset?

SAMDRIFT o Hvilke konsekvenser vil en samlokalisering av kino, scene, kulturskole, bibliotek ect

få for bruken og opplevelsen av huset? o Hvilke konsekvenser kan oppstå knyttet til samarbeid med næringsliv på de ulike

lokasjoner?

• Oppdrag: Hvordan kan kommunen ta de riktige valg i en forprosess som sikrer kulturhuset en vellykket etablering og fremtidig drift?

Historikk - Hvordan har Gjøvik sentrum utviklet seg og hva har påvirket utviklingen

1902 Jernbanen kommer og etablerer sentrum. Knutepunktet oppstår mellom Hunnsvegen og

Storgata og dette forblir tyngdepunktet i sentrum i 70 år.

Bygginga av Storgata 10, og bygging av DOMUS øverst i Storgata flytter tyngdepunktet ett kvartal

oppover gata og tyngden i aktiviteten i byen er her i en periode.

Etablering utbygging av CC-mart’n påvirker sentrum, særlig etter utbygginga på midten av 90-tallet og

da Vinmonopolet er flyttet fra Nedre Torvgate. Dette fører til at tyngden flyttes tilbake mot

«Falkhjørnet».

Rv 4 bygges mellom Nopo/Hoff og jernbanen og skiller byen fra Mjøsa ytterligere (etter jernbane-

etableringa i 1902).

2018 avholdes internasjonal arkitektkonkurranse om Huntonstranda og forholdet mellom sentrum og

den nye bydelen.

Konklusjon; i løpet av 100 år har tyngdepunktet i sentrum flyttet seg ett kvartal oppover og tilbake og

har vist at det etablerte trafikkmønsteret i byen definerer sentrum og består, til tross for vesentlig

påvirkning fra nyetablering av virksomheter.

3

Når det nå skal bygges et nytt kulturhus på Gjøvik, må man være bevisst at dette skal være et hus for

folket. Dette skal være et sted som innbyggere og besøkende i Gjøvik har lyst til å oppsøke og bruke.

Bygget skal høre til på Gjøvik.

Antall innbyggere i Gjøvik kommune: 30.638 Biblioteket 57 251 bøker lånt ut i 2017: Ca. 200 bøker per dag (ikke åpent på søndager) Kulturskolen: 500 elever + 500 foresatte / ledsagere + evt. søsken Antall ungdomsskoleelever i Gjøvik kommune: 1000 Antall studenter på NTNU Ca. 4000 + Fagskolen Antall elever på musikklinja: Ca. 80 elever Antall elever ved Viken folkehøyskole: Ca. 150 elever

4

5

SAMMENDRAG LOKALISERING AV NYTT KULTURHUS I GJØVIK

Hva skal et kulturhus være?

Det vil være et viktig utgangspunkt at man definerer hva et kulturhus skal være for Gjøvik. Ved en

samlet lokalisering av konsertsal, bibliotek, kinoer, kulturskolen, ungdommens hus, frivilligsentral, mm

vil forutsetningene være noe ulike enn dersom man tillater seg å skille, eller utelukke noen av

funksjonene. Under workshopen ble det klart fremholdt at en samlet lokalisering er det riktige for gode

driftsfordeler. Det er også viktig for å oppnå merverdien som tilfeldige møter mellom mennesker gir.

Vi har derfor lagt dette til grunn. De ovenstående funksjonene vil ha ulik relevans og verdi for de to

lokaliseringsalternativene.

Som et grunnleggende utgangspunkt kan vi si at en lokalisering på Shelltomta vil gi en styrking av

dagens sentrum, og tilrettelegge for et tettere samspill med dagens sentrumsfunksjoner. En

lokalisering på Huntonstranda vil bidra til en byutvikling med blandede funksjoner i denne bydelen. En

etablering på Huntonstranda krever da også at man etablerer ytterligere næringsaktivitet for å skape

disse interaksjonene med byen. Det må da vurderes om det er marked for denne type etablering, som

for eksempel hotell.

De tidligere nevnte funksjonene som planlegges inn i et kulturhus vil ha ulik nytte av å ligge på de to

ganske forskjellige tomtealternativene. Det vil derfor være et vesentlig spørsmål om hva et kulturhus

i Gjøvik skal være? Funksjonene bibliotek, kino, kulturskole og ungdommens hus er funksjoner som

genererer daglig aktivitet, og som er et tilbud primært for barn. Flere av disse er kommunale funksjoner

som hver kommune har ansvar for å dekke. Dette er også funksjoner som har større nytte av tilfeldig

drop-in aktivitet, og eksponert beliggenhet i sentrum. Funksjonen konsertsal er mer preget av større,

planlagte arrangementer der mange besøker stedet fra et større omland. Kinobesøk vil også i større

grad være planlagte besøk. Dette er funksjoner som er sterkest knyttet til Gjøvik som regionsenter.

Arrangementer i en konsertsal er en funksjon som er mer rettet mot voksne. Kino er en funksjon som

er rettet mot alle aldre, men de yngste barna reiser oftest i følge med en voksen. Funksjonene

konsertsal og kino vil ikke ha klare fordeler av «drop-in» i hverdagen. Det vil være et større behov for

gode løsninger for logistikk og tilgang med scenerigg, og større konsentrasjoner av publikum. En

konsertsal vil dog ha store fordeler med en samlokalisering med de andre funksjonene – spesielt

kulturskolen og Musikk Innlandet. Da kan denne brukes daglig til øving og opphold. Tekniske løsninger

med logistikk lar seg gjennomføre på begge tomtene, og et planlagt besøk på et arrangement løses bra

i Gjøvik sentrum i dag.

Begge lokasjoner har god tilgang med kollektiv og bil, da de ligger i gangavstand fra Gjøvik Stasjon og

parkering på Huntonstranda. For barn, unge og eldre vil tilgangen til Shelltomta være betydelig bedre

i hverdagen fra både lokalt og regionalt kollektivtilbud.

Tidspunkt for realisering

Tidspunktet for utbygging og realisering av et kulturhus er viktig. Vi kan si at det har blitt bygget én

boligblokk i året i gjennomsnitt de siste tolv årene i Gjøvik (SSBs Statistikkbank). Næringsetableringer

følger markeder og kundegrunnlag innenfor markedsområder, og er avhengig av utviklingen innen

handel og tjenesteyting. Av denne grunn vil det ta mange år før man har realisert så mye av

Huntonstranda at området fremstår som en integrert del av byen. Ved en realisering av et kulturhus

de nærmeste 5-10 år, vil Huntonstranda sannsynligvis fortsatt være lite bebygd. Området skal gjennom

planprosesser og avklaringer den nærmeste fremtid, og det ligger mange planlagte og urealiserte

utbyggingsprosjekter i dagens sentrum som vil komme foran en utbygging her. Som eksempel kan

Farverikvartalet nevnes, som er under prosjektering i dag.

6

Det er en reell fare for at et kulturhus på Huntonstranda vil bli liggende alene i mange år, før byen er

etablert rundt dette. Ved en nært forestående realisering av kulturhuset, vil Shelltomta ha en sterkere

tilknytning til byen og være omringet av andre by-funksjoner. Et kulturhus her vil bli en integrert del

av byen fra åpningsdagen, og bidra til styrking av dagens sentrum.

En realisering av et kulturhus om 10-20 år frem i tid, vil gjøre Huntonstranda bedre rigget som et

alternativ for byutvikling enn i dag. Da vil man ha bedre forutsetninger for å etablere en by rundt

kulturhuset, og man kan oppnå sterkere interaksjon med byen.

Det er fremholdt at man ønsker at et kulturhus på Huntonstranda skal være en generator for å sette i

gang utvikling av denne bydelen. Selv om det bygges et kulturhus her, så må markedet for bolig og

næring følge med. Det er lite trolig at boligutviklingen og næringsutvikling på Huntonstranda vil øke

betydelig av denne etableringen alene, da disse funksjonene primært er avhengig av et marked for å

vokse. Det er naturlig å tenke at den positive effekten av etableringen av et kulturhus her, vil være

større når deler av bydelen allerede er etablert. Rammene er da på plass, og en kulturhusetablering vil

kunne gi ytterligere vitalisering og drakraft for området. En for tidlig etablering på denne tomten kan

føre til at kulturhuset alene må bære de tekniske – og spesielt sosiale kostnadene ved etableringen av

bydelen, og man kan over tid miste entusiasmen som etableringen av et slikt bygg skal ha.

Erfaringer fra andre kulturhusetableringer

Som beskrevet tidligere i rapporten, så er det gjort ulike erfaringer ved bygging av kulturhus i Norge

de seneste årene. Ved etablering av Bok & Blueshuset på Notodden, var det viktig å etablere dette ved

vannet for å tydeliggjøre ønsket om ny byutvikling og transformasjon fra jernverksdrift. De fremhever

at valg av tomt bør være den beste tomten, så sentral som mulig. Det må også være et attraktivt

uterom. Kilden kulturhus i Kristiansand er også plassert ved vannet. De påpeker at gjennomføring av

arrangementer går fint, men at daglig drift og serveringsfasiliteter sliter med å trekke folk mellom

arrangementene. De har gode løsninger for logistikk, med varelevering og busser ved

skoleoppsetninger. Kimen kulturhus i Stjørdal er plassert mot parken, sentralt i byen. Plasseringen var

begrunnet i nærhet til etablerte institusjoner, etablerte gangsoner, og mulig uteareal. Tettstedet

Stjørdal har strandsone med kontor/næringsbebyggelse mot Vikanbukta. Hamar har valgt en

samlokalisering av funksjoner sentralt i byen.

I de fleste av disse tettstedene har man valgt å legge kulturhuset i sentrum selv om man har tilgang til

vann eller sjøen nært sentrum. Det er ulike grunner til valgene, og det er forskjellige forutsetninger

som gjelder for tettstedene.

Likevel er de fleste anbefalingene klare, finn en tomt med uteområder tilknyttet denne, og så sentralt

som mulig.

Kulturhus som identitetsskaper

Plasseringen av et kulturhus på Huntonstranda vil være et symbolbygg som knytter byen ned til vannet.

Dette kan gjøres spektakulært, skape stolthet internt og vise frem byen utad. Det må da påkostes

betydelig, det må romme alle funksjoner for å skape liv, og det må ha et uttrykk i verdensklasse. Et

halvbra, lite besøkt kulturhus her har potensiale til å bli et nytt stupetårn ved Mjøsa.

En plassering av kulturhus på Shelltomta vil forsterke dagens sentrum og kunne bli et funksjonelt bygg

for aktivitetene som legges inn i dette. Det er større sjans for at dette kan bli et daglig brukshus for

menneskene i byen og regionen. Beliggenheten er mindre spektakulær, men ved en god utforming vil

dette kunne bidra positivt til byen og bybildet. Besøkstall, generert aktivitet, og talenter som springer

ut av kulturhuset kan også være store hverdagshistorier som kan være like spektakulære som et bygg.

7

Alternativ bruk av tomtene og eiendommene

Som en del av spørsmålet om hvor et kulturhus skal ligge, er det viktig å stille spørsmålet om alternativ

bruk av tomten som ikke blir valgt. Hva er naturlig å etablere på Shelltomta dersom det ikke blir

kulturhus der? Og hva vil det bety for dagens kulturhus, kino og parken? Kan det etableres et

studenthus? Blir det etablert boliger, med et forsiktig innslag av næring i førsteetasje? Det er regulert

et 18 meter høyt bygg, som uansett vil kaste skygge over deler av Jernbaneparken. Det vesentlige her

vil være hva fasadene og bygget fylles med. Hvis man etablerer ny kino på Huntonstranda, hva skal

dagens saler brukes til, og hvilken konkurranse-situasjon kan dette gi?

Hva kan etableres på Huntonstranda dersom denne tomten ikke blir valgt til kulturhus? Kan man

etablere ny brygge for Skibladner i kombinasjon med et privat hotell, med badeland, akvarium og

utendørs konsertarena? Kan man utfordre privat næringsliv til å bygge et spektakulært anlegg på

denne tomten, når rammene for Huntonstranda er mer klare? Har man tid til å vente litt med

etablering av et kulturhus til denne tomten har fått en mer sentral beliggenhet i byen? I dag er tomten

regulert til friområde, kontor/tjenesteyting/parkering. Ønsker man en slik utvikling for denne

spektakulære tomten?

Det er private eierinteresser på begge tomtealternativene som vil ønske å realisere tomten enten

gjennom et salg/utleie for et kulturhus, eller ved annen realisering.

Dersom man ser mulighet for deling av funksjoner, kan man vurdere etablering av konserthus og kino

på Huntonstranda, og øvrige funksjoner på Shelltomta. Da mister man samspillseffektene med de

øvrige funksjonene.

Samlokalisering med en sammenbindende funksjon?

Oppgaven for SWOT-analysen og rapporten var gitt gjennom konkrete tomtealternativer og

vurderingen av disse opp mot gitte kriterier. Vi har likevel valgt å avslutningsvis stille noen spørsmål

om andre løsninger også kan bidra til en ønsket utvikling. Vil en plassering kunne bidra til å forsterke

begge disse forholdene som hver for seg er viktig for byen? Kan en utvidelse av dagens kulturhus, mot

Jernbaneparken og mot Huntonstranda med et torg under jernbanen og rv. 4 kunne knytte to bydeler

sammen gjennom en kulturakse? Kan et kulturhus dermed styrke dagens sentrum, og binde byen

tettere til Huntonstranda med en opplevelsesrik passasje som leder ned til tomten hvor Mac Donalds

ligger i dag? Kan man etablere andre funksjoner innen kultur/næring på tomten til Mac Donalds for å

få et brohode på denne siden av de tunge infrastrukturbarrierene mot Mjøsa?

Oppsummering

Det er mange forhold som skal og må vurderes ved lokaliseringen av et kulturhus. De viktigste

parameterne må være å avklare hva man vil at et kulturhus skal være. Skal det være et hus for større

enkeltarrangementer, eller skal det være et hus for hverdagsbruk med god tilgjengelighet for folk flest?

Skal kulturhuset styrke dagens sentrum, eller skal det bidra til en blandet utvikling av bolig, næring og

kultur på Huntonstranda? Når skal kulturhuset realiseres, og kan funksjoner deles?

Til spørsmålet om innholdet i et kulturhus vil ha ulik verdi og bruk på de to tomtene, er svaret JA.

8

TOMTENE

Huntonstranda Huntonstranda er betegnelsen på området som ligger mellom Mjøsa og riksveg 4 i Gjøvik sentrum, avgrenset av Hunnselvas utløp i nord og Fredevika i sør. Parallelt med utredningen som ble gjort av Shelltomta, overtok Gjøvik kommunen eierskap av 27 dekar tomt på Huntonstranda fra Hunton Fiber AS. Sammen med de øvrige grunneieren i området var målet å skape en helhetlig utvikling for hele Huntonstranda – på sikt en helt ny bydel. Gjøvik kommune ser på utvikling av Huntonstranda som et svært viktig grep i den videre byutviklingen. I dette arbeidet kan analyser rundt lokalisering og plassering av offentlige formål/funksjoner være et viktig element for å sikre en best mulig løsning og kobling mellom dagens sentrum og Mjøsa. Gjøvik kommune jobber aktivt med planlegging for å få byen tettere på Mjøsa, både ved å utnytte ledige arealer til utbygging, øke tilgjengeligheten til strandkanten og vannet både sommerstid og vinterstid, samt gjøre områdene mer attraktive å bo og oppholde seg i. Dette gjelder både friluftsliv og urban rekreasjon. I sentrum ønskes det fortrinnsvis å rette fokus på et urbant preg. Kommunestyret vedtok våren 2017 å åpne opp for en internasjonal åpen arkitektkonkurranse for utvikling av Huntonstranda. Konkurranseområdet omfattet Huntonstranda, arealer nord for Hunnselva til og med Bryggevegen, Fredevika, riksveg 4, jernbanen samt vannarealer i Mjøsa og Hunnselva. Totalt er konkurranseområdet på ca. 220 daa landareal og 220 daa vannareal. Bakgrunn for konkurransen er ønske om bedre kommunikasjon og sammenheng mellom bysentrum og Mjøsa. Infrastrukturbarrierer som riksvei 4 og jernbanen ønskes omlagt, hvor man på sikt kan tilby en sømløs fremkommelighet. Et kulturhus på Huntonstranda kan potensielt bidra til å utvide Gjøvik sentrum retning Mjøsa, og gjøre denne delen av byen mer attraktiv. Rådmannen ønsker vurdert i hvilken grad et kulturhus lokalisert til Huntonstranda vil flytte eller spre bysentrum fremfor å styrke dagens sentrum. Antall daglige kunder ved Circle K: Ca 1000 transaksjoner daglig på hverdager, 1400-1500 i helgene Antall daglige kunder hos McDonalds: Ca. 1000 transaksjoner daglig (= ca. 2000 kunder?) 400 parkeringsplasser på Huntonstranda pr d.d. SWOT-analysen skal i hovedsak se nærmere på hvordan en lokalisering av et kulturhus på Huntonstranda vil påvirke sentrumsutviklingen og vurdere behovet for bedre kobling og tilgjengelighet mellom sentrum og Mjøsa.

Hele tomta

9

Tomt Nord-Øst med utearealer på Sør

Tomt Nord

Tomt Sør

10

Shelltomta

Shelltomta eies av S 17 Eiendom AS, et datterselskap av Oppland Interesser as. Tomta er regulert

gjennom reguleringsplan for Parkgården, godkjent 23.09.2004. Den aktuelle tomta/arealet har i dag

blandet reguleringsformål med bolig/kontor/forretning/offentlig bygg. Boliger er tillatt kun i plan 3, 4

og 5, mens øvrige formål kan etableres på alle plan. Maks bebygd areal (% BYA) er 100 %, og det kan

bygges inntil 5 hovedetasjer (maks kote 146 m.o.h – tilsvarende 18 meters høyde ved fortau Strandgata

x Parkgata). Nødvendig parkeringsareal skal sikres på kjellerplan.

I planprosessen og behandlingen av planen i 2004 var relokalisering av bibliotek, prosess med kulturhus

i tilknytning til Gjøvik kino og etablering av Vitensenteret et tema. Reguleringsplanen ble utarbeidet

med mulighet for å kunne innpasse denne type formål i et fremtidig utbyggingsprosjekt.

Området brukes i dag til parkering og driftes av et privat parkeringsselskap. Parkeringen ble etablert

etter at driften av den tidligere Shell-stasjonen opphørte og stasjonen ble revet. Tomten anses å ha

svært gode potensialer for å etablere et samlet og aktivt kulturhus. Jernbaneparken, skateanlegget,

Skysstasjonen, CC og Storgata har alle umiddelbar nærhet til Shelltomta.

Antall påstigninger på Gjøvikbanen årlig: 1.406.659 for 2017 Antall påstigninger på Gjøvik stasjon: 209.400 for 2017 Antall busspassasjerer på skysstasjonen daglig: Ca. 12-1300 10 minutter å gå til stasjonen: 2.700 bosatte 6.300 ansatte 10 minutter å sykle til stasjonen: 10.700 bosatte 14.900 ansatte Kjøretøy i Strandgata mellom Jernbanesvingen og Rundkiosken pr dag: 5.149 pr dag 3 av 4 bor innen 500 meter fra en kollektivholdeplass

SWOT-analysen skal se nærmere på koblingen mellom disse stedene og hvilke konsekvenser en

plassering kan ha for utviklingen av denne bydelen.

11

12

SWOT KULTURHUS

BAKGRUNN

Kommunens arbeid fram til nå, bygger på at kulturhuset skal samle flere funksjoner under ett tak, slik som konsertsal, bibliotek og kulturskole. Samlokalisering av flere funksjoner, som Ungdommens hus, Frivilligsentral, ulike teater- og kongressaler, Studenthus og hotell, vil gi positive synergieffekter og samdriftsfordeler.

I dag ligger kulturinstitusjonene på Gjøvik spredt, og er hver for seg modne for modernisering. Kulturskolen har nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler både på Hunn og Mustad, biblioteket skulle gjerne vært et moderne litteraturhus, og Gjøvik har i dag en konsertsal på Gjøvik gård, som på langtnær tilfredsstiller romlige eller akustiske krav. Gjøvikhallen er ikke nok spesialisert, og det er vanskelig å se for seg at den kan omformes til en tilfredsstillende konsertarena, uten å rive og bygge alt på nytt. Plasseringen gjør at det er mange i Gjøvik kommune som ikke vet at en slik sal eksisterer.

En ny konsertsal vil være kulturhusets hjerte og gi en tydelig identitet. Gjøvik ønsker å være en «musikk- og kulturby» som gir muligheter for vekst og utvikling for en allerede godt etablert kultur, men i tillegg ønsker Gjøvik å invitere Musikk Innlandet hit. Det vil uten tvil bety et løft for musikklivet, og bidra til flere musikerstillinger og en rekke synergieffekter for andre aktører. Musikk Innlandet vil trenge en ny konsertsal for øvinger og konserter, i tillegg til ulike øvingsrom.

Gjøvik- og Toten-regionen har et rikt og aktivt musikk- og kulturliv, og mange fremragende musikere og artister fra bygdene rundt Gjøvik har satt byen og regionen på kartet. Her er det nok å peke på orkestermusikere og solister som Vegard Bjerkvold Nilsen og Atle Sponberg, hornist og komponist Sissel Morken Gullord, Gunnar Flagstad, Hans Esben Gihle, Knut Anders Sørum, Vazelina Bilopphøggers, Jon Anders og Benedikte Narum, Dænsebændet, Leif Anders Wentzel, Anna of the North (Lotterud), Sofie Tollefsbøl, Trond Nagell Dahl og Nora al Jabri, til operasangere som Eli Kristin Hanssveen, til country-musikere som Hege Øversveen, og til Vestoppland kammerkor, under ledelse av Marit Tøndel Bodsberg Weyde.

Gjøvik videregående har siden 1980-tallet hatt musikklinje, og Viken folkehøyskole har opp mot 150 elever som vier et år til musikk og musikaloppsetning. Gjøvik kulturskole har vært viktig for å lære barn og unge i kommunen å spille et instrument. I tillegg har korps, privatpraktiserende musikklærere og folkemusikkmiljøet bidratt til at barn og unge i hele kommuen har fått en musikalsk oppfostring. Rolf Bækkelund har som fiolinist, pedagog, rektor på kulturskolen og dirigent for byorkesteret, har hatt stor betydning for at Gjøvik-Toten-regionen i dag har et solid fundament for klassisk musikkliv. Resonans og Tune Into er foreninger som bruker det internasjonale nettverket sitt til å invitere internasjonale «stjerner» innen jazz og klassisk musikk til Gjøvik. Sparre-Oslen-konkurransen for unge musikere er et annet viktig arrangement som i en årrekke har gjort Gjøvik kjent innen musikkverdenen. Alle regionens ulike musikkmiljøer vil være brukere og bidragsytere til kulturhuset.

Selv om en kan kalle konsertsalen, biblioteket og kulturskolen for kulturhusets «kjernefunksjoner», er det avgjørende at også andre funksjoner kommer inn i huset. Gjøvik kultursenter har i dag en vellfungerende, kommunalt eid og drevet kino, Black-box-scene med lav-terskel-tilbud og et utstrakt samarbeid med Strand hotell. Det nye kulturhuset skal skreddersyes til Gjøvik og våre behov, og da kan det være naturlig å bygge videre på den plattformen vi allerede har bygd opp. Andre ønskelige funksjoner er Ungdommens hus, Frivilligsentralen, Utstillingsgalleri, Barneteater og Studentenes hus. Biblioteket 57 251 bøker lånt ut i 2017: Ca. 200 bøker per dag (ikke åpent på søndager) Kulturskolen: 500 elever + 500 foresatte / ledsagere + evt. søsken

13

Det ønskes tilrettelagt for funksjoner som:

• Fullverdig, kombinert konsertsal/teatersal i størrelse 700 sitteplasser/1 000-1 200 ståplasser. Fleksibilitet for konferanser og banketter

• Friscene/Black Box-teater • Barnescene/øvelsesareale til dans, teater, musikk mm. • Bibliotek og litteraturhus • Utstillingsarealer/galleri

• Kafe

• Studieområde/møteområde med lengre åpningstid - for særlig bedrifter, studenter og skoleelever

• Sosiale møteplasser med tilgang på ulike medier som aviser, magasiner, ipad m.m. • Kunst- og kulturskole med uttrykk som dans, billedkunst, teater, musikk, m.m

• individuelle undervisnings/øvingsrom

• undervisning/samspill i grupperom/saler

• rom for galleri/utstillinger

• en flerkino med ca 5 saler

• fellesarealer: kontorlandskap, teknisk rom, garderober, lager, toaletter, vrimlearealer

• Frivilligsentralen / kulturverter

• Ungdommens Hus

• Studenthus for NTNU

14

FUNKSJONER

Et bibliotek må ligge sentralt i kulturhuset. Dagens bibliotek er romslig og raust, men det er ikke bygget

for moderne bibliotekdrift. Et bibliotek i dag er en kunnskapsinstitusjon og et litteraturhus, en

møteplass og et urbant senter. Her må man ha plass for kollokviegrupper, presentasjoner, bokbad,

leseplasser, teaterforestillinger og kafé. Introduksjonen av kaffeservering på biblioteket var starten på

en «biblioteksrevolusjon», og eksemplene er mange på nye, velfungerende bibliotek som fyller en

viktig samfunnsfunksjon og tilrettelegger for livslang læring. Et velfungerende bibliotek er dessuten et

viktig grep for å få studentene innenfor døra, og vil være det første skrittet for å få studentene synlige.

Det har også en viktig integreringsfunksjon. Det favner alle alders- og befolkningsgrupper og vil være

et helt gratis tilbud i et kulturhus. Biblioteket er normalt bemannet, de er den funksjonen med flest

"åpne timer" og det er alltid folk der. Et bibliotek har en nøkkelfunksjon i organiseringen av et

kulturhus, da det er et lavterskeltilbud og en sosial arena. Et fremtidsrettet bibliotek vil være noe helt

annet enn det er i dag, og innholdet er viktig for bruk og deling av rom. Det er gratis og tilrettelegger

for livslang læring. Ved å kombinere bibliotek med et kinoanlegg som åpner når biblioteket stenger, vil

behovet for ressurser være det samme.

En konsert- og teatersal vil være selve kjernen i et nytt kulturhus, og gir identitet til bygget. Akustikken

og utformingen av konsertsalen er avgjørende, men det fins mange gode eksempler der konsertsaler

bygges med flatt golv og mobilt amfi. Det tillater flerbruk. En konsertsal vil være hjemmebasen til

Musikk Innlandet. Salen vil ha akustikk, volum og podium for symfoniorkester, kammerensembler, kor

og solister som framfører klassisk musikk. Men det er ønskelig å utforme salen slik at den også er egnet

for konserter med elektronisk/rytmisk musikk, teater- og danseforestillinger, festforestillinger,

kongresser og banketter. Friscene, Black Box-teater, barnescene og øvingssaler til dans, teater og

musikk er andre typer saler som vil styrke kulturhuset og gi kapasitet og fleksibilitet.

Musikk Innlandet er et nytt prosjekt-orkester og en ny institusjon, organisert etter samme modell som

Teater Innlandet. Musikk Innlandet vil ha behov for en «hjemmebase» for innøving av program og

forberedelse av konserter i distriktet. En konsertsal i kulturhuset vil være et ideelt lokale for Musikk

Innlandet. Her vil de typisk bruke konsertsalen på dagtid. I tillegg vil de ha behov for øvingsrom for

enkeltmusikere og mindre grupper, birom, lager og kontorer.

I programmeringsprosessen, og i et forprosjekt, vil en måtte gå inn på behovet for ulike type saler, og

hvordan en best kan legge til rette for sambruk og utnyttelse gjennom døgnet og året.

Ung i Gjøvik/Ungdommens hus er Gjøvik kommunes lavterskel-tilbud for ungdom fra 13-18 år.

Ungdommen trenger en møteplass som er "sitt" sted. Ved å invitere alle inn i et inkluderende og åpent

miljø ønsker kommunen å legge til rette for sunt og godt ungdomsmiljø, og gi mulighet for hjelp til dem

som trenger det. Tiltaket er kriminalitetsforebyggende og det gis helserådgivning.

I Stjørdal ble Ungdommens Hus flyttet inn i kulturhuset. En positiv konsekvens av dette er at de har

nådd ut til flere ungdommer, og fått inkludert dem i et miljø. Stigmatiseringen har avtatt, og terskelen

for å omgås har blitt lavere. På Gjøvik har vi per i dag en utfordring med at vi når for få ungdommer.

Tilbudet er bra, men det favner ikke så mange som det burde. En viktig funksjon i Ungdommens Hus

er muligheten for de unge til å oppsøke ungdommens helsestasjon/helsesøster. Målet er at det skal

være så enkelt og trygt som mulig å oppsøke helsestasjonen for denne aldersgruppen, og det vil være

svært viktig at dette lokaliseres på en måte som skjermer de som kommer hit. Man vil ikke risikere at

ungdom vegrer seg for å oppsøke ungdommens helsestasjon fordi dette er del av et stort kulturhus

med mange brukere. Arkitekten må tegne et godt romprogram som sørger for at ungdommens

helsestasjon ikke blir lokalisert "midt i smørøyet". I Stjørdal har de løst dette med at ungdommen går

inn i "sitt" hus fra gateplan. Vegg-i-vegg ligger kulturhusets andre funksjoner, som for eksempel kino.

Ungdommen "henger" på ungdomsklubben fram til de skal videre på sine aktiviteter. På Gjøvik er det

15

per i dag mange ungdomsskoleelever som henger i lobbyen på kulturhuset hver dag, fra etter skoletid

til leggetid. Kulturhuset dekker et klart behov ungdommen vår har, men de har ikke fasiliteter for det.

Det er svært viktig at funksjonene er lokalisert tett, men kulturhuset må være stort nok og godt nok

for å få til en sambrukseffekt. I Stjørdal er det bygget et åpent bygg med god organisering og

tilretteleggelse for samarbeid. I works-shopen ble det vist til at Ullensaker kulturhus er et eksempel på

dårlig organisering, der de ansatte/brukerne sitter i hver sin etasje og ikke snakker sammen.

Ved å få inn Frivilligsentralen, som er en fasilitator for frivillig arbeid, sammen med for eksempel

senioruniversitet, barnescene og kulturskolen, oppnår man en mix i aldersgrupper. Denne "Connected

Living"-effekten anses som svært positiv. Studentene og de eldre kan bidra som frivillig ressurs, for

eksempel som kulturverter både ved arrangementer og hverdagsaktiviteter, leksehjelp og hjelpe og

støtte for besøkende barn og elever i bygget (hente på bussen), og vice versa. Man må se på

timeplanen og sørge for at tidspunktene for disse aktiviteten overlapper for å oppnå denne effekten.

Kulturskolen gir liv i bygget med ca 500 elever innom i løpet av uka. I tillegg til elevene, vil det være

med foresatte eller andre ledsagere og søsken. Kulturskolen er i dag delt på gamle Hunn og

Rockeverkstedet, noe som byr på utfordringer for samarbeidet og sambruk av lokaler. Kulturskolen vil

få helt nye lokaler, og samle alle sine aktiviteter i det nye kulturhuset. Skolens undervisningstilbud

omfatter ulike kunstformer og sjangre, og driftsformen vil sannsynligvis endres som en følge av

mulighetene i et nytt bygg. Det undervises i klassisk og rytmisk musikk samt visuell kunst, men både

dans og drama kan være mulige framtidige nye felt.

Kulturskolen behøver mange små undervisningsrom med piano, for enkeltundervisning og

undervisning i små grupper. Disse rommene må lydisoleres godt. Større lydisolerte rom vil behøves til

dans, kor, kammermusikk, korps og orkester, band, komposisjon, musikkproduksjon og visuell kunst.

I Gjøvik har kulturskolen tradisjonelt vært drevet sentralistisk, for å spare ressurser. De har ikke hatt

samarbeid med skolene, SFO, korps eller private aktører, selv om dette er vanlig praksis i de fleste

andre kommuner. Her er det mange muligheter for økt deltakelse av flere barn. Foreldrene vil enten

kunne delta i undervisningen sammen med barna sine, eller de må vente mens barna har spilletime.

Muligheten for å sette seg på café, gjøre ærender i byen eller benytte seg av bibliotekets

«kunnskapsbase» er ideelt for å dekke dette behovet. Foreldrene kan bruke kulturhuset som

møteplass og sosial arena.

Utstillingsarealer/galleri. Vil framtidens kunstutstillinger i Gjøvik være del av det nye kulturhuset?

Ulike utstillinger trekker til seg forskjellige typer mennesker, og kan bidra til å gjøre huset enda mer

levende og dynamisk. Et nytt kulturhus uten et profesjonelt utstillingsareale anses som svært uheldig.

I vårt distrikt (Gjøvik, Biri og Toten m/omegn) har vi for eksempel kunstnere som Liv Blåvarp, Tore

Gimle, Ansgar Ole Olsen, Kari Oline Øverseth, Henning Espedal, Johannes Engelsen Espedal, Li Dayiun,

Anna Østerberg, Annette Hveem Narum, Hilde Grønstad Sunde, Beate Juell, Bjørnar Åslund, Angelina

Engelsen, Ådne Løvstad, Eli Kongsund, Einar Sigstad, Heidrun Formo, Elise Schonowd og Frøydis Helene

Frøsaker.

Hotell. Et hotell gir mange gode synergier til kulturhuset. Konferanser og banketter, kurs og større

arrangementer sørger for mangfold i bruken av huset, og god utnyttelse av rommene. For å kunne

bruke konsertsalen til konferanser og banketter må golvet bygges flatt, og amfiet må kunne flyttes.

Lokale, regionale og statlige myndigheter har behov for å leie lokaler for politiske og faglige samlinger.

Disse legges gjerne til ulike steder for å «bruke landet». Det samme gjelder for organisasjoner.

Kino. Kinoen har mange besøkende, og stabile økonomiske rammer. I mange kommuner er kinoen

privatisert, men i Gjøvik gir den gode inntekter inn i kultursenterkassa.

16

Private serveringsbedrifter. Inne i bygget kan det være aktuelt å leie ut arealer til private drivere, slik

det gjøres allerede i dag. Dette kan gi mangfold og positive synergier.

Brukstid. For at kulturhuset skal bli brukt optimalt, må det legges arbeid i tilrettelegging for sambruk

og god organisering. På workshop-dagene ble det påpekt at god planlegging og organisering av

kulturhuset er den viktigste suksess-faktoren. Man må ha en nøye planleggingsprosess i forkant. For å

unngå at mange spesialrom står tomme, må man planlegge for at disse kan brukes av ulike

kulturaktører (også private). Da oppnår man høy kapasitetsutnyttelse, som er økonomisk fordelaktig.

På Hamar kulturhus er det bygget smarte løsninger med hensyn til lager og omrigg. Øvingsrom kan

være spesielt dyre, og flerbruk av disse rommene må prioriteres. Faste øvingslokaler for musikk kan

brukes sammen med kulturskolen og eksterne brukere. Musikk Innlandet er prosjektbasert og øver på

dagtid, mens spilletimer for elever er på ettermiddag/kveld. Kulturskolen kan ha enerett på lokaler i et

gitt tidsrom, og de samme lokalene kan ha en annen funksjon i andre tidsrom, for eksempel som fast

øvingslokale for Musikk Innlandet.

Det forventes å komme 10 000 nye studenter til Gjøvik, og disse utgjør et kjempepotensial for byen.

Det må jobbes systematisk for å innlemme NTNU i Gjøvik by og i bygget, slik at vi får vist fram

studentene våre. Det klarer vi ikke pr d.d. Hva kan vi supplere med som de ikke har på campus i dag?

Å definere denne rollen vil være viktig. I Trondheim er Studentersamfundet løsrevet fra de andre

studiefunksjonene, de holder til i sitt eget bygg med egen radio- og tv-kanal og med ca. 1700 studenter

som jobber frivillig. De arrangerer debatter og kino, og de har klart å booke store artister som

kommunen ikke har fått. Dette gir svært gode synergieffekter til Trondheim by og deres omdømme.

Det samme gjør de på NMBU, med bare 5000 studenter.

Man bør være åpne for å få plass til et eget studentsamfunnshus i sentrum, i sambruk med kulturhuset.

Det kan være konfliktfylt å blande ungdomskultur med barn og eldre i et felles hus, noe som kan være

en svakhet ved en sånn løsning. Studentene har selv frontet at de ønsker "Huset" på campus. Det blir

viktig for Gjøvik kommune å definere hva de vil få til sammen med NTNU. Klarer man å få til en løsning

på dette, kan det være en unik mulighet for å eskalere synergien mellom studentene og byen Gjøvik.

Kulturhuset skal være kompakt, sammensatt og urbant, og invitere til et mangfold av kulturelle og

sosiale aktiviteter og opplevelser. Det skal oppleves åpent og tilgjengelig også på kvelden, og da må

man være bevisst åpningstider og funksjoner, men også arkitekturen, materialvalgene og belysningen.

Her skal alle grupper i samfunnet føle seg hjemme.

På workshopdagene ble det vist til aktuelle eksempler på kulturhus på Hamar, i Stjørdal, Ullensaker,

Sandefjord, Tønsberg og på Notodden.

17

BIDRAG

Hvilke grep påvirker en by? Hva kan kulturhuset bidra med i et byutviklingsgrep? Per i dag sliter Gjøvik

med å holde liv i sentrumskjernen. Satellittene river i sentrum, og gjør bykjernen tom. For å skape et

aktivt byliv, er det viktig med et mangfold av aktører som er lokalisert i nærheten av hverandre.

Plasseringen av det nye kulturhuset kan påvirke bruken og opplevelsen av bykjernen. Et kulturhus med

det innholdet kommunen planlegger for, vil ha et betydelig besøksgrunnlag på ca. 400 000 personer

per år, alle samlet på ett sted. (Tall opplyst fra Gjøvik kommune). Dette vil utvilsomt påvirke og

muliggjøre vitalisering av omgivelsene rundt, til tross for at livet i et kulturhus lever sitt eget liv innenfor

husets fire vegger. Man skal ikke undervurdere det å være i nærheten av hverandre. Alle har samme

mål og visjon, og det kan være en utvetydig gevinst. Kulturhuset vil bidra med å gi identitet til den

lokasjonen som velges, men også til Gjøvik by.

Eldre som selger eneboligen og flytter inn i sentrum har kjøpekraft og kan være med og bidra

økonomisk til en ny bydel. Et kulturhus kan bidra til, eller være utløsende for, en ny bydel. Det kan

enten skapes et signalbygg, et landemerke, som blir nasjonalt kjent (Huntonstranda), eller et ikonbygg

som forsterker bykjernen (Shelltomta).

Aktive fasader. Ved å bruke aktive fasader og flytte aktiviteter ut på gata, vil kulturhuset favne området

det ligger i, fremstå velkomment og bli et samlingspunkt for byens beboere og besøkende.

Spikerverket, MAD arkitekter

Papirbredden, LPO

18

FLEKSIBILITET

Hvordan kan vi oppnå et fleksibelt kulturhus med gode synergieffekter? Samlokalisering av lokaler og

administrasjon er en styrke, og har et stort potensial for samarbeid og fleksibilitet. Eksempler å vise til

her er Stjørdal og Ullensaker. Øvingsrom kan benyttes av artister som skal ha konserter, elever og

lærere på musikkskolen, musikklinja og Viken FHS. Dansesalen kan brukes av kulturskolen, Ung i Gjøvik,

private dansekurs, som salsa og swing og seniordans.

Ved å tilrettelegge for en felles administrasjon, skapes et kreativt mangfold der de ansatte møtes på

jobb, de kan utfordre hverandre, danne nettverk og bygge på hverandres ideer og kunnskaper. De

merkantile funksjonene deles, og gir et faglig mangfold samtidig som det forener de ansatte. Det må

legges fysisk til rette for dette, med for eksempel åpne kontorlandskap.

Hvordan kan man bruke konsertsalen utenom konsertene? Ved å planlegge dette godt, kan salen

brukes til for eksempel store konferanser og kongresser (for eksempel NTNU) som Gjøvik mangler rom

for i dag. "Stormen" kulturhus i Bodø har eksempelvis mange konferanser som gir gode inntekter.

Konferansefasiliteter kan være viktigere enn et konferansehotell, så lenge det fins hotellkapasitet

innen rimelige avstander. Likevel viser samspillet mellom dagens kultursenter og Strand hotell at det

ligger mye fleksibilitet og mange muligheter for «pakkeløsninger» i denne kombinasjonen. Lokale,

regionale og statlige myndigheter har behov for å leie lokaler for politiske og faglige samlinger. Disse

legges gjerne til ulike steder for å «bruke landet». Det samme gjelder for organisasjoner. I Østerrike

har de begrepet "Kongresskultur". Der kjører de kultur og kongresser sammen, og satser kommersielt

for å få gode inntekter. Samdrift gir god kapasitetsutnyttelse, og muligheter for større arrangementer

og pakkeløsninger.

En felles skranke/resepsjon som betjener hele kulturhuset vil også være med på å sikre god

informasjonsflyt, oversikt og samordning, vil legge til rette for kreativt mangfold og være økonomisk

fordelaktig. Det er brukervennlig og vil forsterke følelsen av et stort, felles hus.

Man bør være spesielt oppmerksom på mellomrommene mellom funksjonene og selve

romfordelingen. I Kimen kulturhus i Stjørdal er det sømløse overganger mellom funksjonene og

rommene, noe som gir bygget god flyt. Ved å tilrettelegge for gode overganger og samspill inne og ute,

blir bygget dynamisk og levende. Gode arkitektoniske grep, organisering av funksjonene internt og av

samarbeidet i bygget, blir av de fleste pekt på som de viktigste suksessfaktorene for et godt kulturbygg.

Samspillet med byrommet rundt kulturhuset kan være både trussel og mulighet, og rammebetingelser

i tilliggende gater og byrom vil ha innvirkning på fleksibiliteten i kulturhuset.

En stor mulighet ved samdrift, både internt og eksternt, er målrettet integrering. Man kan se for seg

tilbud om praksisløsninger for eksempel i drift av kafé. Black Box'en, slik den delvis fungerer i dag, er

et annet lavterskeltilbud. Den kan disponeres kostnadsfritt, og her kan hvem som helst sette opp egen

konsert, men må selv sørge for utstyr og opp- og nedrigging.

En svakhet ved samlokalisering kan være kapasiteten og at det er vanskelig å organisere slik at

rommene ikke er opptatt. Det kan være støyutsatte arealer, og uegnede rom for ønsket bruk. Arealene

utendørs kan være både egnet og uegnet for de forskjellige aktivitetene, og solforhold, klima og vind

kan være både en mulighet eller en trussel for utendørsaktivitetene til kulturhuset. En trussel mot

samlokaliseringen kan være at manglende organisering og planlegging forårsaker at næringen skviser

ut kulturen. Dette vil ikke være ønskelig.

En mulighet ved samlokalisering og samdrift, er at man sikrer åpningstidene. Kinoen er åpen 363 dager

i året, og bygget vil være søndagsåpent. Dette anses som svært positivt for blant annet studenter som

trenger et egnet sted for å lese og ha kollokviegrupper på søn- og helligdager. En soneinndeling av

funksjonene kan sikre åpningstidene.

19

Dersom befolkningsgrunnlaget er for lite, og man erfarer manglende vilje til samarbeid, kan samdrift

være en trussel som fører til samarbeidsproblemer og tomme lokaler. Grunnforhold, flom og tilgang

til terreng er også trusler som må vektlegges og tas med i betraktningen av nytt kulturhus.

Parkeringsmuligheter må man også tenke igjennom. Er det nødvendig med parkeringsplasser tett inntil

kulturhuset, eller kan man se en fordel i at brukerne reiser kollektivt eller parkerer et lite stykke unna?

Man må ha rom til å bygge for de store aktørene, og gjennom det hensynta plass til store biler som

skal losse av og på, alt fra varelevering, til kulisser og store instrumenter.

Kimen, Stjørdal

Plassen, Molde Ulstein arena, Ulsteinvik

Hamar kulturhus

20

SAMDRIFT

Det er en økonomisk styrke og fordel med samdrift i forhold til driften. Slik det fungerer i dag, sponser

kinoen mye av driften. Det vil være en økonomisk svakhet dersom kinoen blir privatisert. Eksempelvis

selges det popcorn alene for 2-3 millioner per år. Ved å outsource dette, går driften av kulturhuset

glipp av en stor inntektskilde.

Det er også økonomisk fordelaktig å bruke de samme rommene til flere aktiviteter. Det som kan være

en trussel, er at de forskjellige funksjonene mister en del av identiteten sin.

Flere styrker ved en samlokalisering vil være at kommunen blir en mer markant aktør, og at erfaring

fra andre steder viser at besøkstallet øker. Besøkende får kjennskap til funksjoner som de kanskje ellers

ikke ville sett, og bli inspirert til å delta selv. Dette kan være en unik mulighet til å nå flere av

kommunens innbyggere.

Svakheten vil være om man lager romprogrammet for trangt. Det er viktig å skape rom og luft rundt

aktivitetene. Ved å skape et "gateliv" innendørs med servering og annen aktivitet, vil huset komme til

liv og leve i symbiose med omgivelsene ute og inne. Det man bør prøve å unngå, er å bli en konkurrent

til eksisterende næringsliv. Man ønsker ikke en markedsvridning der en ny aktør utkonkurrerer en

eksisterende. Man bør tvert imot tilstrebe en positiv synergieffekt, der man drar nytte av og spiller på

hverandre.

En trussel for å oppnå dette, er tomteeiers premisser og krav. Man må også vite at tomten er stor nok

for etablering av et stort kulturhus. Dersom kulturhuset etableres på en foreløpig ubebygget tomt, kan

det åpne seg en mulighet for at et hotell etablerer seg. Flere konferanser og arrangementer genererer

behov for større hotellkapasitet og servering.

21

OPPSUMMERING

POSITIVT for å nå målet NEGATIVT for å nå målet

Inte

rnt

Styrker

• Viktig suksesskriterie fra andre kulturhus har vært samdrift. Denne rapporten utelukker å planlegge for to lokasjoner for samme kulturhus. Et kulturhus som ikke er samlokalisert er en trussel mot positiv byutvikling og er et uøkonomisk alternativ.

• "Connected Living"-effekt

• Høy kapasitetsutnyttelse ved sambruk

• De forskjellige funksjonene er lokalisert tett

• Omgivelsene vil bli vitalisert

• Naturlig møteplass

• Samdrift gir en økonomisk fordel

• Beholde kinoen og hoteller da disse er store økonomisk bidragsyter

• Biblioteket bør være et sentralt rom i kulturhuset

• Ved samlokasjon vil man få en tilfeldig eksponering av andre aktiviteter

• Positiv synergieffekt ved de tilfeldige møtene og "gå forbi"

• Kan generere nye marked og etterspørsler

Svakheter

• Ungdommens Hus med ungdommens helsestasjon kan oppleves "avslørende" dersom plasseringen ikke er gjennomtenkt

• Konsertsal som kun er i bruk ved store konserter

• Kulturelle utfordringer ved sambruk, slik som ung/gammel/barn/alkohol/lek/godteri

• Manglende parkeringsmuligheter

• Rommenes utforming og brukbarhet

• Sentralisert vs desentralisert kultur?

• Lite egnede utendørsarealer

• Kapasitet og organisering av sambruken av rommene

• Privatisering av kinoen

• Konkurrent til eksisterende næringsliv (markedsvridning)

Ekstern

t

Muligheter

• Lokalisering av kulturhuset vil ha ulikt utslag på "drop in"-effekten til huset, men vil ha samme interne "drop in"-effekt

• Samspill med andre kulturaktiviteter

• Konsertsalen kan benyttes til konferanse, kongresser o.l

• Musikk Innlandet, prosjektbasert og øver på dagtid

• Biblioteket er et gratis lavterskeltilbud og en sosial arena

• Kafé og bibliotek fungerer som "venterom" og sosial mingleplass

• Behovene må kartlegges for å sikre sambruk og utnyttelse

Trusler

• Kan et studenthus kombineres med et kulturhus?

• Kulturhuset må være stort nok og godt nok for å få til sambrukseffekt

• Dårlig romprogram og organisering kan føre til at man driver i hver sin etasje og ikke snakker sammen (ref. Ullensaker)

• Private aktører får sterk konkurranse, for eksempel Rundkiosken, danseskoler

• Et kulturhus som ikke er samlokalisert, er en trussel mot positiv byutvikling

• Finansiering av bygget med plass til ønskede funksjoner

• Parkering

• Avstand til kollektivtrafikk

• Solforhold/Klima/Vind

• Flomutsatte områder

22

SWOT AV TOMTEVALGENE

I de følgende kapitlene har vi tatt for oss de samme temaene som for

kulturhuset; funksjoner, bidrag, fleksibilitet og samdrift – og drøfter disse

som en Swot-analyse med fokus på styrker, svakheter, muligheter og trusler.

Alle fire temaer blir analysert for Huntonstranda og Shelltomta.

23

SWOT – FUNKSJONER

I dette kapitlet omhandles følgende spørsmål:

Interne funksjoner – hvilke roller skal kulturhuset romme og hvordan kan funksjonene skape

fleksibel og arealeffektiv bruk

Eksterne funksjoner – hvordan møter kulturhuset bylivet og de funksjoner som allerede ligger i

omgivelsene?

• HUNTONSTRANDA

Styrker

Tomtene ved Huntonstranda har et helt åpent utgangspunkt og det vil være mulig å starte fra scratch.

Tomten er bebygd, men byggene er ikke egnet for ny funksjon og må derfor saneres i sin helhet. Man

har stor frihet med programmering på disse tomtene, og kan optimalisere innhold og organisering.

Dette gir en større frihet med programmering av tomten. Å få konsertsal og kino på Huntonstranda vil

være positivt. Her har man plass til alle funksjoner som trengs, og det er raust med uteareal.

Signalbygg. Et kulturhus på Huntonstranda kan gi en markedsføringseffekt. Det kan bli et signalbygg.

Det var enighet om at nordsiden mot Hunnselvoset på den nordre tomta har den mest spektakulære

beliggenheten, og er den aktuelle tomta for et kulturhus på Huntonstranda. Her kan man komme i

gang med utbyggingen raskere enn på Sør-tomta, og det er større grep som må til for å bearbeide

24

området på Sør-tomta. Både Nord- og Sør-tomta er store, nye tomter som gir større frihet til å forme

bygget.

Identitetsbygger. Den allerede etablerte småbåthavna tiltrekker seg masse folk i tidsrommet mai til

oktober, og turområdet Mjøspromenaden er det mest brukte turområdet året rundt i Gjøvik. Et

kulturhus lokalisert her, kan bli en identitetsbygger for området. Det vil også forsterke "kulturstrengen"

med Vitensenteret—Gjøvik gård-Farverikvartalet-Rådhuset-kinoen. Denne "strengen" må holdes

aktiv. Koblingen til Mjøsa og elva kan få en revitalisering og nærheten til Skibladner gjør området unikt.

Utsikt til Mjøsa. Beliggenheten ved Mjøsa er unik. Mange kulturhus (for eksempel Stavanger

konserthus) utnytter denne kvaliteten til å gi foajeen atmosfære og luftighet. Den kan benyttes i

markedsføring og som tilleggsscene for konserter, servering og andre arrangement. Biblioteket,

dansesal, Ungdomsavdelingen, kontorer, øvingsrom og andre oppholdsrom vil kunne få utsikt til Mjøsa

og elva.

Svakheter

Langt å gå. Huntonstranda er mindre egnet for bibliotek, Ungdommens Hus, Kulturskolen og

Frivilligsentralen med tanke på lokasjon og tilgjengelighet for et spekter av befolknings- og

aldersgrupper. Tilgjengeligheten fra kollektivknutepunktet rundt Skysstasjonen og Gjøvik stasjon, fra

CC, fra skolene og fra resten av Gjøvik sentrum er svak. For at alle funksjonene i et nytt kulturhus skal

fungere optimalt, må de besøkende kunne komme til kulturhuset med bil, det må etableres nye

bussforbindelser, og det må etableres nye, trygge forbindelser for gående og syklende. Det er langt og

omstendelig å gå fra skysstasjonen, øvrig sentrum, eller fra CC for de fleste brukergruppene. Spesielt

Frivilligsentralen er avhengig av korte avstander. Det har vært diskutert å etablere enten undergang

(kulvert) eller bru over jernbanelinjen og Rv4. Grunnskoleelever fra hele byen og kommunen,

videregåendeelever og studenter skal bruke bygget. Dette er grupper som ikke nødvendigvis

disponerer egen bil, og det er derfor viktig for byggets funksjon i hverdagen at det er lett tilgjengelig

med sykkel og til fots. Dersom dette skal bli et signalbygg som også er et funksjonelt bygg, må absolutt

alle funksjoner inn.

Daglig parkerer minst 400 personer på Huntonstranda, Circle K og Mc Donalds har daglig ca. 1500-2000

kunder hver, men dette er ikke aktiviteter som nødvendigvis inviterer til opphold i kulturhuset.

Mangfoldet av naboer er for lite til å generere tilstrekkelig med tilfeldige besøk til kulturhuset.

Trafikk. Dersom de planlagte boligene fra arkitektkonkurransen blir bygget, vil disse generere

betraktelig mye mer biltrafikk i området enn det er i dag.

Flomutsatt område. Kravet om nedre byggecote 127 for oppholdsrom begrenser tilgjengeligheten til

bygget. Tomtene ligger lavere enn flomutsatt sone, og 1.etasje i bygget kan ikke benyttes til kulturhus.

Hele første etasje blir parkering eller oppfylt terreng. Dette vil begrense tilgjengeligheten, og være

bestemmende for utformingen av bygget. I byggeprosessen vil det måtte bygges midlertidige

flomskjermer, og fundamenteringen av bygningen må beregnes særskilt for å tåle flom.

Adkomst og parkering kan bli problematisk under flommen. Seilet, som ønskes flyttet til

Huntonstranda dersom kulturhuset bygges her, kan risikere å bli stående i flomutsatt område i den

perioden det er i bruk.

Mindre egnede naboer. Det er per i dag mindre egnede naboer for et kulturhus, slik som McDonalds,

Hoff Potetindustri og Circle K. Lukta fra Hoff er sjenerende, og bensinstasjonen disponerer store

arealer, og har også lukt- og miljøutfordringer. Disse elementene forringer det spektakulære ved

tomten.

25

Muligheter

Byplangrep. For å skape hyggelige midlertidige aktiviteter, trengs det folk. Det kan etableres

midlertidige aktiviteter de fleste årstider. Ved å bygge et kulturhus her, kan man skape fart i utbygginga

rundt. Det blir viktig å ha et byplangrep rundt bygget. Et nytt kulturhus kan være en funksjonell motor.

Bru. Nord- og Sør-tomta kan knyttes sammen med en bru. Plassering på nordsiden med bruforbindelse

til sørsiden kan være et spennende grep. Kulturhuset plassert på nordsiden kan da benytte uterommet

på sørsiden.

Skape det spektakulære. Man kan skape det spektakulære på denne tomten. Det kan bli en Instagram-

hit, og et populært "selfie"-sted. Gjennom kulturhuset kan man skape nye ute- og kulturaktiviteter,

som for eksempel en festivalplass året rundt, med spennende uterom og attraktiv beliggenhet. Man

kan finne ny plass til Seilet, og Fredvikafestivalen trakk mange besøkende i år. Alt dette kan kulminere

i en aktiv bydel som ikke lenger vender Mjøsa ryggen. Området har god synlighet fra RV4 og jernbanen,

og bygget vil tiltrekke seg mye oppmerksomhet fra reisende som kommer denne veien. Det vil føre til

økt attraktivitet for Huntonstranda, og det blir enklere å tiltrekke seg hotellaktører innen konferanse-

og spahoteller.

Ny Skibladnerbrygge. Skibladnerbrygga kan flyttes slik at den blir en del av kulturhuset. Dette kan gjøre

området enda mer attraktivt i sommerhalvåret, og bygge oppunder det spektakulære ved denne

plasseringen.

Konferanseby. Kinosalene kan overtas av Strand, eller dagens kinoanlegg kan bli konferanseanlegg.

Gjøvik kan da ha mulighet for å bli en konferanseby ved at kulturhuset lokaliseres på Huntonstranda.

Fremskynde boligutbygging. Skal programmet for Huntonstrandakonkurransen legges til grunn for

videre arbeid? Et kulturhus på Nord-tomta kan fremskynde boligutbyggingen på Sør-tomta.

Trusler

Finansiering og rekkefølgekrav. Ved å ikke få med alle funksjoner som trengs, kan man risikere å bygge

verdens flotteste bygg som ingen besøker. Når Huntonstranda i fremtiden bygges ut med boliger, vil

det gi mer bebyggelse og flere personer i området, men på den annen side er synergien med boliger

alene svak. Dersom det bygges et nytt kulturhus nå, vil man kunne stå alene om nødvendige

rekkefølgekrav. Alle kostnader med hensyn til trafikk etc vil falle på kulturhuset. Det er ingen garanti

for ny bygging av boliger på Huntonstranda i nær fremtid, da dette er markedsbestemt. Dersom det

ikke er mulig å skape et finansieringsgrunnlag for alle funksjoner som må inn, og det bygges for

eksempel et konserthus, vil det begrense verdien av å bygge et kulturhus.

Mindre sosial kontroll. Med tanke på den litt avsidesliggende beliggenheten, har man mindre sosial

kontroll her enn på Shelltomta. Åpne, folketomme uteområder kan oppleves skremmende, spesielt for

barn og unge.

Mjøsa. Mjøsa kan variere med 9 meter, og det skaper en reell høydeutfordring for de ulike aktivitetene

og utformingen av bygget.

Aktiverer for mange områder i Gjøvik? Hvor mange områder klarer vi å utvikle og bevare? Det kan

være en trussel at man ikke klarer å komme helt i mål med dette. Intensjonen om å skape en ny

bydel kan være god, men en trussel kan være at man setter i gang noe som ikke blir gjennomført.

Erfaring tilsier at det kan ta 10-20 år innen boligene på sørsida av Hunnselva er etablert som en

sammenhengende bebyggelse. Da kan kulturhuset risikere å bli liggende som en satellitt i lang tid.

26

Synergi mellom kulturhus og boliger. Synergien mellom kulturhus og boliger alene er svak. Det må

etableres andre aktiviteter for å oppnå synergier for kulturhuset.

Aktivisere kulturstrengen. Det må gjøres attraktivt å bevege seg langs kulturstrengen fra

Farverikvartalet til Huntonstranda. Prosjektet er avhengig av at denne opparbeides. Det er ikke

hyggelig å gå denne strekningen alene i tussmørket. Det blir dermed svært viktig å aktivisere denne

kulturstrengen. Forskning viser at det må skje noe hvert 3. sekund for at det skal oppleves attraktivt å

bevege seg over en lengre avstand. Dette kan for eksempel et flott tre, gangbru, skulptur, belysning

eller lignende for å skape opplevelsen av et attraktivt strøk. Gangforbindelsen til skysstasjonen vil også

være en forutsetning for prosjektet på Huntonstranda.

• SHELLTOMTA

Styrker

Størrelse på tomten. Kulturhuset på Shelltomta kan romme alle funksjonene. Det vil bli en kompakt

løsning, som kan være en styrke. Shelltomta er større en Nord-tomta på Huntonstranda, og gir større

rom for å bygge et kulturhus. Dersom Handelsbygningen rives, vil dette frigjøre ytterligere arealer til

et kulturhus.

Møteplass og drop-in-besøk. Shelltomta er tett på skateparken, som har mange brukere året rundt,

det har en unik plassering for drop-in-besøkende. Det kan fungere som venterom og varmestue for

passasjerer som reiser med kollektivtransport, eller for andre besøkende som venter på noe eller noen.

Studenter reiser kollektivt. Ved en lokalisering på Shelltomta vil disse kunne stikke innom biblioteket,

på cafe og konserter. Et bibliotek er en sentrumsfunksjon. En plassering på Shelltomta vil prioritere

dette som en institusjon i byen. Et kulturhus på Shelltomta vil være eksponert for et mangfold av

forbipasserende som er på handletur eller har andre gjøremål i sentrum.

Innvendig gate. Deler av funksjonene eksisterer allerede i Gjøvik kultursenter (kino, hotell og black-

box). Kultursenteret er allerede en etablert møteplass. Det kan skapes en spennende gjennomgang

ved å lage en innvendig gate. Denne gjennomgangen vil gi økt opplevelse av tilgjengelighet, og gir

spennende urbane forbindelser gjennom kvartalet. Den innvendige gata vil danne et

kulturstred/kulturtorg som går tvers igjennom hele bygget, forbi de ulike funksjonene. Man binder seg

nærmere til elva, forbinder Jernbaneparken og Hunnselva,og området styrkes som møteplass. En slik

innvendig gate er også fint for hotellgjestene som kommer med tog eller buss og kan gå tørrskodd mer

eller mindre fra de går av på perrongen og er fremme ved resepsjonen.

Fasiliteter for kommunen. Kommunen kan benytte bygget til egne møter og konferanser, i og med at

det er lokalisert på andre siden av gata for Rådhuset.

Panoramautsikt. En konsertsal lokalisert i høyden kan gi panoramautsikt fra foaje mot Mjøsa og

utvendig terrasse mot vannet.

Levende kulturhus. Et levende kulturhus på denne tomten vil styrke og gi liv i sentrum. Det er lokalisert

midt i den etablerte kulturaksen med CC-Skateparken-Kulturhuset.

Identitet. Tomten er fin for et ikonbygg. Det vil ligge godt synlig, og være tett på sentrum og aktiviteten

som foregår i sentrum. Det vil også styrke den aktiviteten som allerede finnes, og gjøre det mer

attraktivt å oppsøke Gjøvik sentrum. Synergien vil være en positiv tilvekst til det som er rundt, samt at

Rundkiosken blir tilført nye grep.

Kulturhusbygget vil møblere parken og torget, og være et visuelt blikkfang.

27

Et kulturhus på Shelltomta vil kunne bli en urban markør da det er lokalisert nært Rådhuset og

Jernbanen. Man fortetter bykjernen der den er i dag, og vitaliserer Gjøvik sentrum. Tomta er

forutsigbar, og lettere å analysere enn Huntonstranda.

Tilgjengelighet Ved Shelltomta har man svært god tilgang med kollektivtrafikk, både buss, tog og taxi.

Fra barneskole til universitet vil du ha god tilgjengelighet for syklister og fotgjengere.

Svakheter

Nordvendt tomt. Det er et minus at tomten er nordvendt og innadvendt. Innadvendt er her å forstå

som at løsningen blir kompakt, og mangler utearealer. Dette kan gjøre det utfordrende å skape en

inviterende inngang mot parksiden. Kulturhuset må vendes utover mot byen med inviterende fasader.

Per i dag ligger baksiden av Gjøvik kultursenter mot Shelltomta.

Slagskygge. Slagskyggen fra kulturhuset vil falle over deler av skateparken på visse tider av året.

Ikonbygg, ikke landemerke. Bygget som reises her, vil ikke bli et frittstående landemerke da det vil

føye seg inn i en allerede etablert bystruktur, men det kan likevel bli et flott ikonbygg. Det er

arkitektonisk sett en stor utfordring på denne tomta også. Det er lett å få oppmerksomhet her, men

ikke like lett å skape det spektakulære.

Trafikk og parkeringstilgang. Organisering av trafikken og parkeringstilgangen er to svakheter ved

denne tomta. Det vil bli få parkeringsplasser i umiddelbar nærhet til kulturhuset, og tomta byr ikke på

noen stor mulighet for parkering på terreng eller parkeringsgarasje.

Utearrangementer. Ved å ha kulturhuset på Shelltomta, vil det bli færre ulike uteaktiviteter i direkte

tilknytning til kulturhuset. Seilet vil fortsatt bli stående på Gjøvik gård. Koblingen her vil være mot

Gjøvik gård og Jernbanetorget.

Muligheter

Rive bebyggelse. Eksisterende bebyggelse kan rives, dersom tomteeiere gir tillatelse til dette.

Samlingsplass på tvers av aldersgrupper. Med flere funksjoner på ett sted kan foreldre som

venter/leverer sette seg på café eller på biblioteket, eller ta seg en tur i byen mens man venter. Dette

kan dermed bli en samlingsplass utover kvelden, med en god mix av aldersgrupper, da det er lokalisert

i et knutepunkt i byen. Den eksisterende skateparken kan innlemmes i kulturhusets uterom.

Folkehelse. Det er et samfunnsoppdrag å ta vare på de som ikke har et sted å være. Kulturhuset kan

trekke til seg ungdommene som ikke har et sted å være og som trenger et sted å "henge". De kan bli

en del av for eksempel Ungdommens Hus, og få en mer sosial og meningsfull ettermiddag/kveld.

Kulturhuset kan bli en møteplass for alle samfunnsgrupper og på den måten bidra til integrering.

Shelltomta er i seg selv en naturlig møteplass. Biblioteket kan typisk være en slik «varmestue-aktivitet»

og «venterom». Her kan foreldre møtes mens de venter på barn på kulturskolen, tante treffer mor

mens de venter på bussen, far leser avisen på biblioteket og treffer tilfeldigvis en tidligere kollega mens

han venter på bestefar som er hos legen. Slik kan en hindre ensomhet og fremmedgjøring. Synergiene

internt i huset vil kunne bidra til at det blir en møteplass for folk i hverdagen, ikke bare ved

arrangement.

Godt synlig. Bygget vil være svært godt synlig ved ankomst med kollektivtrafikk. De tilliggende tomtene

kan fylles med funksjoner som støtter oppunder kulturhuset.

28

Reise kollektivt. I Gjøvik bor 3 av 4 innen 500 meter fra en kollektivholdeplass. Manglende

parkeringsmuligheter kan føre til at flere kjører kollektivt.

Samspill med næringslivet. For å aktivisere et attraktivt beliggende torg, kan det bygges i retning

jernbanen. Parkgata kan være åpen for buss på gateplan, og så kan det skapes et torg på etasjen over.

Parkering/trafikksikkerhet. Det er målt 5.149 kjøretøy i Strandgata mellom Jernbanesvingen og

Rundkiosken. Dette kan være krevende med tanke på trafikksikkerheten og mange barn som skal til/fra

kulturhuset. Parkgata vil avskjære Kulturhuset fra Jernbaneparken. Som en konsekvens av dette, må

det etableres en "kiss and ride"-sone hvor man kan parkere i 15 minutter. De myke trafikantene blir

prioritert. For de som skal oppholde seg på kulturhuset over en tid, vil det etableres godt skiltede

parkeringsplasser hvor man kan stå så lenge man ønsker. Man vil bli nødt til å gå fra bilen og til

kulturhuset, for eksempel fra parkeringshuset i Parkgata. CC er i disse dager i ferd med å åpne opp som

byparkering, noe som vil gi god synergieffekt til Shelltomta.

Det finnes allerede en drop-off-lomme i planen for Strandgata, men den skal etableres på Rådhus-sida.

Trusler

Krav om boliger fra grunneier. En betydelig trussel mot Shelltomta, er mulig krav fra grunneier om at

det bygges leiligheter i sambruk med kulturhus. Det vil være en uaktuell løsning. Dersom dette blir et

ufravikelig krav, vil et kulturhus på denne lokasjonen være uaktuell og urealistisk.

Parkering/trafikk. Krysset Strandgata/Hunnsveien er det mest trafikkerte området i Gjøvik. Dette

ligger inntil Shelltomta. En trussel ved denne tomta er derfor trafikksikkerheten, og et potensiale for

ulykker. Bussene som kjører her er et risikoelement. Det må etableres gode løsninger for å slippe av

og hente barn.

Ved store arrangementer i konsertsalen vil det kunne oppstå trafikk-kaos. Dette håndteres i dag for

arrangementer i både Fjellhallen og på Gjøvik gård.

29

SWOT – BIDRAG

Følgende temaer behandles her:

A) Hvordan kan det nye kulturhuset bidra som byutviklingsgrep?

B) Hva kan huset bidra med innenfor egne rammer?

Det nye kulturhuset betraktes gjennom disse spørsmålene som en mulig generator for vitalisering og

utvikling i byen. Kulturhuset bidrar til å lage og forsterke et «sted», en «mental adresse», lage rom

hvor folk ønsker å oppholde seg, og legge til rette for aktivitet og møteplasser. Som helhet blir

kulturhuset mer enn summen av de enkelte delene. Det vil kunne bli en urban møteplass og danne et

nytt «kulturkvartal», uansett plassering.

Shelltomta ligger i et etablert bysentrum, mens naboene på Huntonstranda er biltrafikk, industri,

bensinstasjon, Drive-in-servering, parkering, Hunnselva og det store Mjøs-landskapet. På begge

tomtene ferdes det daglig mange mennesker. På Huntonstranda har både bensinstasjonen, fastfood-

serveringa og parkeringsplassene et betydelig antall kunder hver dag, totalt ca. 3 400 personer daglig.

På Shelltomta har både skyss- og togstasjonen, Gjøvik rådhus og butikkene et betydelig antall reisende,

kunder og ansatte hver dag, totalt ca. 1 800 reisende hver dag. Likevel har tomtene svært ulik karakter.

Shelltomta er i utgangspunktet klart definert, selv om det kan være aktuelt å vurdere riving eller

ombygging av Handelsbygningen. Huntonstranda byr derimot på minst tre ulike tomtealternativer, og

endelig plassering på tomta er mer åpent. For det første kan det bygges på sør- eller nordsida av

Hunnselva, og for det andre har nordsida to mulige plasseringer, enten lengst øst, ytterst på

kaianlegget mot Mjøsa, eller lengst vest, nærmest Riksveg 4. De tre tomtene gir forskjellig

utgangspunkt for hvordan et kulturhus bidrar til byutvikling. Spørsmålet er om bensinstasjonen, fast-

food-serveringa og parkeringsarealene skal flyttes, selv om de bidrar med mange mennesker til

området.

Et kulturhus på Huntonstranda kan bidra til å utvikle en ny bydel, mens et kulturhus på Shelltomta

utvikler bysentrum.

Et kulturhus vil tiltrekke seg brukergrupper på tvers av alder, interesser og geografi. Dette er et viktig

bidrag til omgivelsene og byutviklingen. Gjøvik kommune har signalisert at de ønsker at en blanding av

familieboliger, senior-leiligheter, rimelige boliger og studenthybler på Huntonstranda. Slik ønsker de å

få til en «connected-living-effekt». Likevel har det i praksis vist seg vanskelig å hindre at det er de

kjøpesterke gruppene som investerer i nye boliger. Dermed er sannsynligheten stor for at det framfor

alt er eldre mennesker som vil etablere seg på Huntonstranda.

I sentrum etableres det også stadig flere boliger. Det nye Farverikvartalet vil være enda en stor

bidragsyter i så henseende.

Fasadene vil være kulturhusets ansikt utad, og slik et ansikt uttrykker og kommuniserer menneskets

tanker og følelser kan fasadene uttrykke og kommunisere kulturhusets indre liv og innhold. Fasadene

kan innby forbipasserende til å komme inn og delta i aktivitetene og oppleve hva huset har å by på.

Et kulturhus kan generere nye synergier som fører til ny aktivitet i nærmiljøet, men kan også produsere

egne nye aktiviteter ute på gateplan eller i omgivelsene, og dermed generere liv i byen og

utendørsarealene. Slike synergier kan være nyetablering av butikker og serveringssteder rundt et

kulturhus fordi det ferdes mye folk der. Frivillige aktører eller private kulturprodusenter kan velge å

legge arrangement til området, og samarbeid med skoler og barnehager, institusjoner, offentlig

administrasjon eller næringsliv kan gi nye aktiviteter.

Tidsaspektet er et underliggende spørsmål som vil ha betydning for begge tomtealternativene. I denne

SWOT-analysen skal vi likevel betrakte situasjonen i nåtid. Begge tomtene må gjennom en

30

reguleringsprosess og en planleggingsprosess. Shelltomta ligger i sentrum, med etablert

sentrumsbebyggelse som naboer. Her vil et nytt bygg føye seg inn i og forsterke bebyggelsen fra dag

én. På Huntonstranda er det usikkert hvor raskt det vil kunne etableres ny boligbebyggelse. Det er

allerede planlagt mange nye boliger andre steder på Gjøvik, og erfaringene fra de siste årene tilsier at

det kan ta 10-20 år innen boligene på sørsida av Hunnselva er etablert som en sammenhengende

bebyggelse. I plankonkurransen for Huntonstranda var en av problemstillingene hvordan det kan

etableres en tydelig fysisk forbindelse mellom Gjøvik sentrum og Huntonstranda. Å flytte de store

barrierene Riksveg 4 og jernbanelinja for å bedre kontakten med sentrum vil være tidkrevende og

svært kostbare tiltak som er avhengige av nasjonale investeringer. Dette aspektet gjør at kulturhuset

kan bli liggende alene på et ødslig område i mange år før resten av Huntonstranda bebygges. Det vil

derfor i tilfelle være viktig å investere i midlertidig parketableringer og liknende i tillegg til selve

kulturhuset, i tillegg til nye gang- og sykkelforbindelser.

31

• HUNTONSTRANDA

Styrker

Identitet og attraksjonsverdi. Nytt kulturhus på Huntonstranda gir muligheter for et bygg med

særpreg og spektakulær utforming og arkitektur. Et bygg med skulpturelle kvaliteter vil kunne bli et

kjennemerke for byen Gjøvik og for den nye bydelen Huntonstranda. Et slik sted med en særegen

identitet vil kunne bli et sted hvor turistene tar selfie-bilder som publiseres på sosiale medier. Det er

god plass på Huntonstranda, og bygget vil bli et frittstående objekt, synlig fra Riksveg 4 og fra

Gjøvikbanen. Alle som ankommer Gjøvik fra Riksveg 4 eller Gjøvikbanen sørfra, vil se bygget når de

kjører forbi. Bygget vil bli godt synlig fra båt på Mjøsa, og alle som ankommer Gjøvik med Skibladner

vil se bygget fra sjøsida (fra øst). Bygget og det nye stedet kan bidra til at folk tar en stopp på Gjøvik på

veg mellom «sør og nord». Det kan også bidra til at folk på Gjøvik og bygdene rundt drar dit «på

søndagstur» på grunn av attraksjonsverdien.

Åpent utgangspunkt, programmering. Tomtene på Huntonstranda gir et åpent utgangspunkt uten

eksisterende bygninger eller anlegg å forholde seg til. Dette gir muligheter for å optimalisere bygget

på egne premisser, og få best mulig intern organisering og romlige løsninger. Dette bidrar igjen

indirekte til å gi et mangfold til omgivelsene.

Aktive fasader. Med et eksponert bygg vil fasadene naturlig kunne få en inviterende effekt. Store

glassfelt vil kunne formidle aktiviteten i kulturhuset til forbipasserende i bil, tog og til fots.

Tilgjengelighet med bil, trafikk og parkering. Beliggenheten ved Riksveg 4 og rundkjøringa ved Hoff

SA og bensinstasjonen gir god tilgjengelighet med bil. Det vil være svært god tilgjengelighet for gjester

og brukere fra distriktene, som kommer med bil. Det vil være god plass til stor parkeringsplass på

terreng, og eventuelt i en parkeringsgarasje på plan 1, som flomsikringstiltak. Det kan være aktuelt å

etablere ny bussholdeplass og mulighet for drosjeparkering.

Aktivisere utendørsarealene. Huntonstranda, Skibladnerbrygga og elvebredden langs Hunnselvoset

kan opparbeides til en «kulturpark» knyttet til et nytt kulturhus. Kulturaksen langs Hunnselva kan

videreføres helt ned til Mjøsa. Ved å tilrettelegge og aktivisere dette natur- og industri-området for

alminnelig ferdsel og aktivitet, urbaniseres det og viderefører byen helt ned til Mjøsa. Her kan det

32

usjenert foregå små og store kulturaktiviteter (konserter, idrettsarrangement, friluftsteater, festivaler

osv.) Dersom det opparbeides en solvendt kaikant ved kulturhuset, tur- og treningsstier langs

strandkanten, ballsletter, badestrand og ny vegetasjon, kan det oppstå aktiviteter som genereres av

kulturhusets brukere.

Dersom et nytt kulturhus legges på sørsida av Hunnselva vil en måtte krysse elva før en kommer til

kulturhuset, eller det får en ny adkomst i sammenheng med annen ny bebyggelse videre sørover. Her

vil elvebredden foran kulturhuset bli liggende nordvendt, i skyggen. Solsida av kulturhuset vil vende

seg mot den nye bebyggelsen, mens rommene i bygget kan få utsyn mot elva og nordover Mjøsa.

Dersom et nytt kulturhus legges ytterst på nordsida av elveoset, vil det kunne etableres en solrik

kaikant og uteplass foran kulturhuset. Her kan det også kombineres med ny skibladnerbrygge og

anløpsplass for fritidsbåter. Det tredje tomtealternativet er på nordsida av Hunnselva, men nærmest

Riksveg 4, der hvor McDonalds og Circle K holder til i dag. Denne plasseringen gir også solrike

utearealer mellom et kulturhus og elva. Den vil også frigi området på østsida, mot Mjøsa.

Vitalisere omgivelsene og bidra til urbanisering. Kulturskolen har i dag ukentlig 500 elever som får

musikk- og kunstundervisning. Like mange foresatte/ledsagere vil følge de fleste elevene, og dermed

oppholde seg i bygget. Biblioteket låner daglig ut ca. 200 bøker. Ung i Gjøvik har potensiale for besøk

av kommunens 1000 ungdomsskoleelever. Dersom ca. 200 elever fra musikklinja og Viken

folkehøgskole, 4000 studenter fra NTNU og 1300 elever og ansatte ved Gjøvik videregående får en

grunn til daglig å komme innom kulturhuset, blir det folksomt på Huntonstranda. Hvis man i tillegg

regner med Frivilligsentral og Musikk Innlandet, samt alminnelige forbipasserende og turister, kan det

bety at mange mennesker daglig vil bruke huset hele eller deler av dagen, og gå ut og inn av bygget.

Det vil dermed generere aktivitet og føre flere innbyggere til omgivelsene rundt det nye kulturhuset.

Dette vil i seg sjøl gi muligheter for at private aktører i nabolaget får et økt kundegrunnlag, eller at nye

private aktører kan tenke seg å etablere seg i strøket. Ved Huntonstranda vil dette bety at etableringen

av kulturhuset indirekte kan bidra til å generere et marked for nye nærings- og boligetableringer.

Mjøsa og kulturaksen langs Hunnselva. For at et nytt kulturhus på Huntonstranda ikke skal bli en

«satellitt», men bidra til å føre Gjøvik sentrum ned til Mjøsa, vil det være nødvendig å bygge en

attraktiv forbindelse mellom det nye kulturhuset og Gjøvik sentrum. En allerede eksisterende

kulturakse går langs Hunnselva, fra Gjøvik gård og Vitensenteret, via Gjøvik rådhus og nåværende

kultursenter/kinoen, videre ned til Mjøsa. Gjøvik kommune har tanker om å bygge ut den siste

strekningen fra kultursenteret ned til Mjøsa. Her er det allerede mye ferdsel mellom

parkeringsplassene/MacDonalds og kultursenteret/kinoen. Andre forbindelser over eller under

toglinja og Riksveg 4 er vurdert, bl.a. i Huntonstranda-konkurransen, men vil være omfattende og

kostbare.

Tidsaspektet. Tidsaspektet kan være positivt. Dersom tomteeierne raskt blir enige om utnyttelsen av

tomtene og grunnlaget for regulering, vil en kunne komme i gang innen et par år, etter en planleggings-

og reguleringsprosess. Et nytt kulturhus kan skyte fart i annen etablering.

Synergier. Et optimalt organisert bygg vil gi mange synergier internt mellom funksjonene, slik det

allerede er beskrevet i tidligere avsnitt. Synergier med nye boligkvartaler på Huntonstranda kan oppstå

ved at de er lokalisert inntil hverandre. Synergiene med friluftsliv, rekreasjon, kultur- og

mosjonsaktivitet langs Huntonstranda og Hunnselva er til stede, særlig sommerstid.

Bidrag til eksterne aktører. Et nytt kulturhus på Huntonstranda kan bidra til å vitalisere omgivelsene

rundt Hoff SA, Skibladnerbrygga, Circle K, Mc Donalds, parkeringsplassene på Huntonstranda, og annet

i nærområdet mot nord og øst. Det kan bidra til å transformere området fra industri til en bydel med

ny tetthet og nytt mangfold, samt et nytt urbant parklandskap.

33

Svakheter

Vær, vind og klima. Lokale klimatiske forhold ved Mjøsa og Hunnselvoset har aspekter som kan utgjøre

en svakhet for kulturhusets bidrag til utvikling av omgivelsene. Det store, åpne landskapsrommet og

de store parkeringsarealene foran bygningen vil gi liten beskyttelse og lune plasser for opphold. Dette

gjelder særlig på dager og tider av året da det er dårlig vær. Det kan lokalt oppleves som surt, rått og

trekkfullt. Det er ikke alle sommerdager som har sol og gode badetemperaturer, og spesielt vinterstid

påvirker nærheten til vannet klimaet. I flomperioder med høy vannstand og ei flommende elv kan

naturen virke truende. På våren når vannstanden i Mjøsa er senket til et minimum, vil det være

nødvendig med rydding av strandsona for at det skal kunne være et hyggelig sted.

Tilgjengelighet for myke trafikanter. Beliggenheten ved Riksveg 4 betinger nye kollektivforbindelser.

Ideell avstand er 300 meter. Avstanden er 500 meter. Dette kan nok være akseptabelt i en gå-vennlig

by. Per i dag er det ingen direkte gangforbindelse til Gjøvik stasjon og skysstasjonen, selv om avstanden

i luftlinje er kort. Det må etableres ny infrastruktur for kollektivtransport (buss). Det må også etableres

nye gang- og sykkelvegforbindelser.

Flom. Behov for særskilte byggetekniske tiltak i grunnen. Nærheten til vannet vil påvirke byggemåten

og byggeprosessen, og det vil måtte tas hensyn til flom ved utforming av utearealene. I byggeprosessen

vil det måtte bygges midlertidige flomskjermer, og fundamenteringen av bygningen må beregnes

særskilt for å tåle flom.

Flom. Begrenser tilgjengeligheten til bygget. Tomtene ligger lavere enn flomutsatt sone, og 1.etasje i

bygget kan ikke benyttes til kulturhus. Dette vil begrense tilgjengeligheten, og være bestemmende for

utformingen av bygget. Det er krevende med god kobling ute-inne på disse tomtene nært elva. Man

må antakelig bygge opp kunstig terreng.

Mindre egnet for bibliotek, Ungdommens hus og Frivilligsentral. Nytt kulturhus ved Huntonstranda

kan ha ulike bidrag, internt og eksternt, for de ulike funksjonene i huset. Mens konsert-, konferanse-

og teatersaler, kulturskolen og øvingslokalene har mest planlagte og regelmessige besøk, er

Biblioteket, Frivilligsentralen og Ungdommens hus i større grad basert på impulsive, lystbetonte besøk,

og dermed blir tilgjengelighet og synlighet for flest mulig et viktigere aspekt. Interne synergier,

samarbeid og effekten av at besøkende går innom flere funksjoner når de først er i huset veier opp

noe, men det vil likevel være færre drop-in besøk Huntonstranda for personer som oppholder seg i

byen. Frivilligsentralen er avhengig av korte avstander og er vanligvis et nærmiljø-sted.

Tidsaspektet vil påvirke mulighetene for kulturhusets bidrag til utvikling på Huntonstranda. Det kan ta

lang tid før annen bebyggelse etableres, og det kan bli krevende for virksomheter i kulturhuset å være

alene på Huntonstranda inntil miljøet rundt blir etablert.

Tomtespesifikke svakheter. Tomta ytterst på neset vil bli mest utsatt for vær og vind, og vil bli minst

synlig og tilgjengelig fra byen. Circle K, Mc Donalds og Hoff SA vil ligge foran. Tomta nærmest Riksveg

4, nord for Hunnselva betinger at Circle K og Mc Donalds flytter. Dermed blir det langt færre folk i

området inntil det etableres andre nye foretak. Tomta på sørsida av Hunnselva vil ha mange av de

samme svakhetene som ytterst på det nordre neset, i tillegg til at tilgjengeligheten er avhengig av brua

over Hunnselva.

Mindre egnede naboer. Tomtene på Huntonstranda har i dag naboer som et nytt kulturhus enten vil

fortrenge eller må samarbeide med. Naboene er industrianlegget til Hoff SA, Bryggevegen 7-9 med

utleiearealer for kontor og industri, Circle K bensinstasjon, Mc Donalds med døgnåpen Drive-in-

funksjon og de store parkeringsplassene på Huntonstranda. Sett i lys av hvilket bidrag et nytt kulturhus

kan tilføre omgivelsene, ligger det her en svakhet. McDonalds er per i dag et populært spisested for

kino- og kulturhuspublikummet på Gjøvik, men arealbruken til McDonalds Drive-in beslaglegger store

arealer og gir lav tetthet. Industrien krever store manøvrerings- og kjørearealer, genererer støy og

34

generende lukt, og har ingen relatert virksomhet. Her kan det også oppstå interessekonflikter. Alle

eiendommene, unntatt Hoff SA er aktuelle tomter for nytt kulturhus, og kan dermed måtte flytte

virksomheten bort fra Huntonstranda. Spørsmålet er om virksomhetene egner seg til å være lokalisert

ved siden av hverandre.

Muligheter

Viktig med storskala-rom. Et nytt kulturhus på Huntonstranda kan få storskala-rom, da det er stor

plass, et stort landskapsrom. Dette vil endre seg noe med realisering av Huntonstranda.

Danne et nytt sted. Den kanskje viktigste muligheten for bidrag til omgivelsene på Huntonstranda er

at de kan danne et nytt, fint sted, bringe folk til Huntonstranda, og bygge et sted hvor folk ønsker å

oppholde seg.

Frigjør Shelltomta til studenthus. Ved å bygge kulturhuset på Huntonstranda frigjøres Shelltomta til

andre formål. Det kan for eksempel etableres et eget kulturhus for studenter (studenthus) der.

Skibladnerbrygge. Det kan bygges ny Skibladnerbrygge og småbåthavn i tilknytning til kulturhuset.

Tomtespesifikke muligheter. Tomta ytterst på neset vil, sett fra Mjøsa, få den mest eksponerte

plasseringen og en fantastisk utsikt fra de delene av kulturhuset som kan ha dagslys, og vil derfor gi

muligheter for et signalbygg ved Mjøsa. Tomta mot nord, inntil nordre bredde til Hunnselva, gir best

synlighet fra Riksveg 4, rundkjøringa og toget. Her ligger det til rette for en solrik, men støybelastet,

uteplass mot Hunnselva.

Folk genererer aktivitet. Det er viktig å få alle funksjonene inn i bygget. Et nytt bygg med alle de

aktuelle funksjonene vil gi optimale interne og muligheter for eksterne synergier. Det trengs folk

(publikum, brukere, besøkende, ansatte, elever, osv.) for å generere hyggelige midlertidige og

spontane aktiviteter. Siden det ikke er andre aktører å spille på, da det bygges på en frittliggende tomt,

er det en stor mulighet at alle funksjonene bygges samtidig, inklusive ny kino, og aller helst med hotell.

Skape det spektakulære. Spektakulær arkitektur kan i seg selv være en attraksjon som går utover

husets egenverdi som kulturhus. Det er en mulighet for at arkitekter kan bli inspirert av Mjøsa til at det

kan få en ekstraordinær kvalitet, bli spektakulært og synlig. Det fins en rekke eksempler fra inn- og

utland: Byen Venezia, Sidney-operaen, Den Norske Opera og Munch-museet i Oslo, Operaen og

Skuespillhuset i København, Elbfilharmonien i Hamburg, Festspill-huset i Luzern i Sveits, Kulturhuset

Buen i Mandal, Konserthuset Bølgen i Kristiansand, kulturhuset Stormen i Bodø og kulturhuset Oseberg

i Tønsberg. Et kulturhus kan betegnes som «vår tids kirker», det vil si viktige offentlige bygninger hvor

hele befolkningen samles.

Trusler

Trafikken blir et hinder for byutvikling på Huntonstranda. For at et kulturhus på Huntonstranda skal

kunne trekke Gjøvik sentrum ned til Mjøsa, er det nødvendig å bygge en ny fysisk forbindelse, slik at

myke trafikanter (fotgjengere og syklister) har god, bilfri forbindelse. Her ligger det ekstra kostnader

og usikkerhet i tidsaspektet. Riksveg 4 og toglinja kan bli et hinder. Sett i et UU-perspektiv må det

etableres nye kollektivforbindelser.

Bidrar til utarming av Gjøvik sentrum. Det er en trussel for utviklingen av Gjøvik som regionby dersom

sentrum utarmes. Etableringen av CC og Kirkeby har bidratt til en svekkelse av Storgata, og har trukket

sentrum «nedover». Et kulturhus på Huntonstranda kan bidra ytterligere til denne utviklingen.

35

Kundegrunnlaget er marginalt, og det står allerede i dag mange tomme lokaler til disposisjon i sentrum.

En risikerer at man ikke klarer å koble arrangementer til sentrum.

Økonomien kan hindre full utbygging. Dersom det ikke er økonomi til å gjennomføre et komplett bygg

med alle funksjonene, inklusive ny kino, kan det bety at det ikke genereres nok inntekter, noe som

igjen betyr færre aktiviteter og færre muligheter for ny utvikling av omgivelsene. Dersom kulturhus

kommer som første utbygging, kan ny infrastruktur komme som en tilleggskostnad.

«Verdens flotteste bygg på Den Himmelske Freds plass». Øde beliggenhet på en stor parkeringsplass

er en trussel for Huntonstranda, dersom det ikke etableres andre nye virksomheter og bebyggelse

samtidig. Et slik øde område kan gi for dårlig trygghet, spesielt til barn og unge. Sosial kontroll er viktig

for tryggheten.

Folk drar innom Huntonstranda, men ikke sentrum av Gjøvik. Det er en fare for at turister bare

besøker kulturhuset, når de likevel skal stoppe og fylle bensin, men at de ikke besøker Gjøvik by eller

overnatter her. Dette kan bidra negativt til utvikling av Gjøvik.

Lite «drop-in»-besøk. Dersom det ikke er andre funksjoner rundt kulturhuset er det få som vil stikke

innom tilfeldig, og være en trussel mot utvikling av omgivelsene.

Vær og vind. Dersom alle aktivitetene rundt huset er utendørsaktiviteter, vil antall «drop-in» besøk

reduseres på dager med dårlig vær.

Flom. Områdene ligger under cote 127 som er flomgrensa. Det kan ikke bygges oppholdsrom i 1.etasje,

og det vil bli vanskelig å få til et godt fungerende inngangsparti, god tilgjengelighet. Det må etableres

flomsikringstiltak som eventuelt kan hindre utnyttelsen av området rundt kulturhuset.

Forurensning. Det kan ligge forurensning i grunnen, da hele området har vært industri. Lukta fra Hoff

SA potetindustri-fabrikken. Det slippes ut gasser fra fabrikken, som ikke er farlige, men som gir vond

lukt. Bensinstasjonen gir også miljø-, trafikk- og luktutfordringer som vil være en trussel mot

byutvikling og opphold utendørs i området.

• SHELLTOMTA

Styrker

Styrkende for bykjernen. Shelltomta er et sterkt visuelt synlig sted i Gjøvik sentrum. Ved å lokalisere

kulturhuset her, vil bykjernen i Gjøvik styrkes. De nærmeste omgivelsene består av Gjøvik rådhus,

Strandgata, Gjøvik stasjon og Skysstasjonen, men innen ett til to minutters gange er man i Storgata, på

CC, på Gjøvik gård og på nåværende Gjøvik kultursenter. Blant byplanleggere i mange land har det i

lengre tid vært et «mantra» å styrke sentrum i mindre byer og tettsteder. En har i moderne tid sett at

byene har mistet sentrumsidentiteten ved at offentlige institusjoner (skoler, sykehjem, barnehager og

administrasjon), nye kjøpesentre og fritidsanlegg er blitt etablert i randsonene, hvor tilgang på tomter

og parkering er god. Dette har utarmet sentrum. Nå trues sentrumshandelen ytterligere av netthandel.

Derfor bestemmer mange byer seg for å ta tilbake sentrum til offentlig aktivitet, og særlig aktiviteter

som er gratis, som gir folkehelsegevinster ved å gi folk møteplasser. Slik håper en å motvirke ensomhet

og fremmedgjøring, og bidra til integrering av alle samfunnsgrupper. Byer som Drammen, Fredrikstad,

Kongsvinger, Skien, Hamar, Ulsteinvik og Stjørdal har lykkes med å legge viktige institusjoner som

skoler, sykehjem og kulturbygg i sentrum. Flere eksempler ble omtalt av deltakerne på workshop-

dagene, og i ettertid har vi laget en liten eksempelsamling hvor vi også har spurt hvilket bidrag et nytt

kulturhus har gitt til byutviklingen.

36

Tryggere valg – mindre usikkerhet for suksess. Shelltomta har færre usikkerhetspunkter med hensyn

til bidraget til byutvikling. Bysentrum er etablert, og en nyetablering av et kulturhus her står og faller

ikke med andre, sekundære tiltak.

Aktive fasader mot Jernbaneparken/skateparken, Strandgata og Parkgata. Slik ansiktet uttrykker

følelser og tanker hos mennesker, viser fasadene hva som skjer inne i bygget. Synlig aktivitet innbyr

forbipasserende til å komme inn. På Shelltomta ligger fasadene eksponert mot de mest trafikkerte

områdene i sentrum. Folk kjører, går og sykler forbi. Fasaden mot øst vil også være synlig fra toget ved

ankomst Gjøvik.

Unikt urban tomt. Det ses som en styrke at man kan fortette bykjernen der den allerede er i dag.

Shelltomta har en unik beliggenhet og potensiale. De øvre etasjene og et nytt byrom på taket kan få

utsikt til Mjøsa. Kulturhuset vil bidra med vitalisering og økt mangfold i sentrum.

Identitet og attraksjonsverdi. Eksponeringen ved innkjøringen til Gjøvik kan gi bygget en ikonisk,

symbolsk verdi for Gjøvik, på samme måte som et kulturhus på Huntonstranda.

Kollektivknutepunkt. Det er en fordel med nær beliggenhet til busstasjonen, da dette kan øke bruken

av buss i Gjøvik, og til og fra Gjøvik. Per i dag er det mange som velger bilen, men ved å plassere

kulturhuset på Shelltomta, som ligger midt i knutepunktet for kollektivtrafikken, kan man oppnå at

flere velger å reise kollektivt. Gode bussforbindelser knytter kulturhuset til et større område. Spesielt

for barn, unge og eldre er korte avstander og enkel orientering svært viktig, og disse gruppene

disponerer ofte ikke bil. Dette blir et viktig bidrag til kulturhuset.

Samspill med sentrum og næring. Ved arrangementer i kulturhuset ønsker mange publikummere å

besøke spisesteder og puber etterpå. Dette kan gi økt etterspørsel og føre til etablering av nye tilbud i

byen.

Etablerer innendørs forbindelse mellom skateparken og elva. Et nytt kulturhus på Shelltomta har

mulighet for å bli et helt kulturkvartal som strekker seg fra Hunnselva til Jernbaneparken/skateparken.

Ved å beholde og integrere nåværende kultursenter med kinoer, hotell, møterom og Black-box, kan

det bli mulig å utvikle en ny innendørs urban forbindelse fra parken til elva. Denne forbindelsen blir en

opplevelses- og kulturgate, og et alternativt veivalg gjennom byen. Slik kan Gjøvik tilføres et nytt,

væruavhengig byrom.

Ungdom i sentrum. Ungdom er ei sammensatt gruppe. Ungdomsskoleelvene er 13-16 år, og befinner

seg rundt i hele kommunen på hverdagene. Videregåendeelevene er 16-19 år, og befinner seg på

Gjøvik, på Raufoss, på Lena og på lærlingplasser på hverdagene. Studentene er eldre og går på NTNU

og Fagskolen, er turnusleger på sykehuset og trainees i næringslivet. Felles er at de har begrensede

lommepenger, at de er i utdanning, at de har fritid og søker sosiale fellesskap. En del unge ferdes mye

i byen, de er flittige brukere av skateparken, og dessverre har området rundt Gjøvik stasjon fra tid til

annen vært et belastet område. Etablering av et kulturhus med bibliotek og Ung i Gjøvik kan gi disse

ungdommene mange gode muligheter for å utfolde seg og bli tatt vare på i det offentlige rom. Det kan

slik legges til rette for at ungdomsgruppene kan bidra til å prege og være tilstede i byrommet på en

positiv måte.

Svakheter

Innadvendt bygg. En sentral gate kan gjøre bygget innadvendt. Det kan være vanskelig å få til en god

forbindelse mellom en inngang på nordsiden og skateparken. Her er det mye busstrafikk og det vil

mangle utearealer foran kulturhuset.

37

Kompakt tomt. Kan deler av eksisterende bebyggelse rives eller bygges om? Det er gjort studier som

viser at det er god plass på tomta, men det er lite areal til overs for å etablere utendørsarealer for

kulturaktiviteter. Utearealene foran nordfasaden vil få lite sol.

Byggeplassen vil hindre trafikken i sentrum. I byggeperioden vil Gjøvik sentrum, spesielt busstrafikken

til skysstasjonen, preges av at kvartalet blir avstengt. Byggeprosessen kan også virke hemmende for

naboene.

Skygge på søndre del av skateparken. Et nytt bygg på Shelltomta vil deler av året kaste slagskygge på

området ved Rundkiosken. Det vil kunne begrense bruken av de nærmeste utearealene til kulturhuset.

Trafikk. Parkering. Det kan være vanskelig å etablere nok parkering for biler, da det allerede er mangel

på parkering i sentrum. Foreldre som på hektiske ettermiddager må kjøre barna til kulturskolen

risikerer å måtte parkere langt unna (på Huntonstranda). Større beslag på parkering kan virke

hemmende for naboene.

Muligheter

Trafikk/parkering. Ved å lokalisere kulturhuset på Shelltomta, kan man legge til rette for økt bruk av

sykkel og kollektivtrafikk i byen. Derigjennom kan biltrafikken reduseres. Flere syklister og gående gir

liv til sentrum, og øker sjansen for at folk sykler eller går innom andre steder også. Det vil ikke bli like

enkelt å parkere i umiddelbar nærhet til bygget, slik at man kan se en mulighet for at flere velger å

reise kollektivt, gå eller sykle.

Parkeringshuset i Parkgata, bak dagens kulturhus, kan utvides med flere etasjer.

Tette ei «høltann» i sentrum. Slik området ser ut i dag, er det en av flere asfalterte parkeringsplasser

midt i Gjøvik sentrum. Å bygge et kulturhus her vil både forskjønne omgivelsene, samt utnytte dagens

dødareal til et viktig bygg for byen Gjøvik. Minneparken og Jernbaneparken med skateparken er et

viktig og spennende byrom i Gjøvik sentrum. CC kjøpesenter er blitt et urbant tyngdepunkt på Gjøvik,

og det store parkrommet utgjør forbindelsen mellom CC og Gjøvik gård/Gjøvik rådhus. Storgata har

sin begynnelse på Jernbanetorget, midt i parkrommet. Inntil parken ligger Gjøvik stasjon og

skysstasjonen, samt Gjøvik tinghus. Gjøvik kommune har de seinere åra investert store midler i

opprusting av parken og etablering av Strandgata som miljøgate. Etableringen av skateparken startet

som et grasrotinitiativ, og bruken av anlegget har for lengst bevist at Gjøviks befolkning ønsker seg

byrom med slike anlegg som innbyr til aktivitet. Anlegget føyer seg inn i rekken av anlegg for lek og

idrett i friluft på Gjøvik: Fastland, Hovdebakken og Gjøvik stadion. Barn og unge bruker parken daglig.

Den nyeste delen med lekepark for de minste er blitt en møteplass for småbarnsfamilier. Østveggen

inntil parken består i dag av Gjøvik stasjon og Skysstasjonen, men det fins konkrete planer for nytt

forretningsbygg på Parkgata 6. Et bygg på Shelltomta vil bli gi parken den siste veggen, og sørge for at

den blir omrammet. Denne plasseringen ble på work-shop-dagene betegnet som en eksponert og

viktig plassering på Gjøvik. Alle som ankommer byen med bil fra undergangen ved CC vil se denne

fasaden. Det samme gjelder de som ankommer med tog og buss. Samspillet med kollektivknutepunktet

og med aktivitetene i parken kan gi spennende synergier. De urbane rommene mellom funksjonene i

byen er viktige. Barna og ungdommene som bruker parken kan få lyst til å besøke kulturhuset, og

omvendt. Ved at parken rammes inn av aktive «vegger» istedenfor «høltenner» vil den oppleves mer

som en plass, slik en finner i større byer. Nærheten til skysstasjonen kan bidra til at barn fra alle bydeler

på Gjøvik, og hele regionen, kan komme hit og drive med meningsfulle, utviklende og sosiale

aktiviteter, både ute og inne.

Plasseringen i sentrum kan generere synergier med privat næringsliv. Dette aspektet er så enkelt som

at jo flere folk som sykler, går og oppholder seg i sentrum, jo større blir kundegrunnlaget. Det kan gi

38

muligheter for på sikt å tette flere «høltenner», dvs. bygge på flere ledige tomter i sentrum.

Restaurantbransjen, lokale kulturaktører og andre kulturarenaer kan inngå samarbeid med det nye

kulturhuset. Shelltomta ligger nærmere Fjellhallen, Gjøvik gård og Gjøvik kirke enn Huntonstranda.

Rive Handelsbygningen? Dersom Handelsbygningen rives, vil det frigjøre verdifulle vestvendte arealer.

Festivaler. Ved større arrangementer i byen, slik som festivaler, byfester, idrettsarrangementer og

studentuker vil kulturhuset kunne tilby lokaler og innhold som kan gi bidrag til livet i byen.

Jernbanetorget rommer store festivaltelt og er dermed en svært viktig nabo for kulturhuset. Her ligger

det mange muligheter for samarbeid.

Trusler

I hvor stor grad kan eksisterende bygningsmasse Handelsbygningen rives? Etasjehøydene i dette

bygget er for lave til å oppfylle dagens krav, og utgjør en liten trussel mot å bygge nytt kulturhus på

Shelltomta.

Grunneiernes krav. Man kan også risikere at grunneiere kan stille krav til bruk og utnyttelse av tomta.

Også her er en avhengig av tomteeiere som gir kulturhuset best mulig rammebetingelser. Kommunen

har reguleringsmyndighet, og en regulering av området vil kunne styre både funksjoner og høyder,

men slike prosesser vil kunne være en trussel for gjennomføringen av prosjektet.

For få parkeringsplasser. Det kan ikke bygges parkeringsgarasje under et kulturhus på Shelltomta. Det

må kartlegges hvor mange parkeringsplasser som fins i nærmiljøet. Det kan bli vanskelig å finne

parkering for bil, noe som særlig kan gå ut over stressede barnefamilier på vei til kulturskolen.

Konkurransevridning. En må forhindre at nye etableringer i et kulturhus ikke utkonkurrerer

eksisterende virksomhet eller andre byutviklingsprosjekt.

Skyggefulle områder og nordfasade mot parken. Dette er en utfordring som krever oppmerksomhet.

Et nytt kulturhus på Shelltomta vil få en nordvendt fasade og nordvendt inngangsparti mot Jernbane-

/skateparken. Det vil kaste skygge over den søndre delen av parken deler av året.

Busstrafikk foran hovedinngangen. Det er en utfordring at inn- og utkjøring av busser til Skysstasjonen

ligger i gata foran inngangsplanet til et nytt kulturhus. Dette kan gi mindre trygghet og hindre utvikling

av et sammenhengende byrom fra parken inn i et kulturhus.

39

SWOT – FLEKSIBILITET

Følgende temaer behandles her: A) Hvordan kan det legges til rette for kreativt mangfold?

B) Kan ulike aktiviteter benytte samme rom til ulik tid?->se «Kulturhus»

C) Hvordan kan brukere være med og skapet et fleksibelt kulturhus?

D) Kan valg av sted innvirke på fleksibiliteten til kulturhuset?

En del av svarene på disse spørsmålene vil ikke være avhengige av beliggenhet, men av god planlegging

og organisering. Samling av flere funksjoner under samme tak gir mulighet for fleksibilitet og for at

rommene kan brukes av flere grupper. Det er viktig å organisere bygget slik at bibliotekets åpne lokaler

kan benyttes som felles resepsjon, og som velkomstsone og «venteareal» for kulturskolen og konsert-

teater- og filmarenaene. Felles infosenter for alle funksjoner bedrer åpningstider for alle. Ved å åpne

huset innvendig slik at aktivitetene blir synlige for hverandre, tilrettelegges det for kreativt mangfold.

I Hamar kulturhus er det lydsluser og birom mellom rom for kor, korps, dans, teater, band og

kammermusikk. Slik kan flere brukere få ryddet bort utstyr, og klargjort rommet for neste bruker.

Planlegging og organisering gir fleksibilitet. Dette vil være likt, uansett hvor kulturhuset bygges,

forutsatt at funksjonene samles under ett tak.

Men noen betingelser for fleksibilitet ligger i tomtevalget. Spesielt gjelder dette mulighetene for

gjenbruk av eksisterende Gjøvik kultursenter, og om kino blir en del av kulturhuset.

Huset må bli et «hverdagshus», et røft og tøft brukshus. Fellesarealer må ikke dimensjoneres så store

at de blir utrivelige. Ellers blir fleksibiliteten og bruksvariasjonen snever. Det er viktig å være bevisst

materialvalget, slik at bygget ikke blir for "fint" og støter folk i fra seg. Dette skal være et hus for folket.

Arkitekturen kan være rolig, og samtidig veldig flott.

• HUNTONSTRANDA

Styrker

Optimalt romprogram – optimal intern fleksibilitet. Dersom alle funksjonene (konsertsal, teatersal, kongressal, Blackbox og barneteater, bibliotek, kulturskole, kino, Ungdommens hus, Studenthus, Frivillighetssentral, utstillingsgalleri og hotell) etableres på Huntonstranda, kan det nye kulturhuset organiseres optimalt og gi optimal fleksibel utnyttelse av rommene. Optimal organisering av mellomrommene mellom funksjonene inne i bygget er et viktig grep for å få til møteplasser og kreativt mangfold. Trivelige vrimlearealer som ikke er for store, hvor folk møtes og snakker sammen er et godt utgangspunkt.

Samlokalisering og romprogram. Konsertsal og kulturskole kan i prinsipp ligge alene på Mjøsstranda. Dette vil spare investeringskostnader for areal til de andre funksjonene. Dersom det kreative mangfoldet skal bli innfridd, er man imidlertid avhengig av at alle funksjonene blir samlet på ett sted. En styrke ved Huntonstranda er at man har god plass til å tegne et helt nytt bygg hvor man kan utforme et ideelt romprogram som optimaliserer både den interne og eksterne bruken. Samlokalisering skaper fleksibilitet internt. Kontorer/administrasjon, toaletter, garderober, lager og rom for kulturaktiviteter kan brukes fleksibelt. Tomtearealene på Huntonstranda har plass til alle funksjoner når infrastrukturen er tilgjengelig.

Skape noe nytt. Kommunen har unike anlegg sentralt i byen; Stadion, Fastland og Hovdebakken. Disse må beholdes, men man kan skape noe nytt på Huntonstranda. Et nytt anlegg på Huntonstranda vil kunne føye seg inn i rekken av anlegg i kombinasjon med park/grøntområder.

40

Umiddelbar oppstart. Man kan starte umiddelbart dersom det er ønskelig, og tomteeierne har signalisert at de ønsker et nytt kulturhus her så snart som mulig. Parkering. Parkeringsmulighetene for biler er optimale. Hele 1. etasje vil sannsynligvis bli en parkeringsgarasje på grunn av flomsikring.

Svakheter

Dyr drift med få funksjoner. Dersom det av økonomiske grunner kun investeres i bygging av

konserthus og kulturskole, vil driften bli dyrere. Det gir mindre fleksibilitet og muligheter for utnyttelse

av alle rom. Dersom man ikke samlokaliserer de ulike funksjonene, vil det kreative mangfoldet

forringes. Man ønsker ikke å risikere å lage et flott bygg uten innhold.

Flom begrenser fleksibiliteten. Huntonstranda er et flomutsatt område. Dette kan gi økte kostnader i byggeperioden, og etter hvert når bygget er ferdig. Fleksibiliteten i bruken av huset vil begrenses i de periodene da det er flom. Dersom det på grunn av oversvømmelse ikke er mulig å komme inn i bygget, må driften stanse midlertidig. Flom begrenser funksjoner på bakkeplan. Det kan ikke være oppholdsrom på bakkeplan på noen av tomtene på Huntonstranda. Dette er kanskje den største svakheten for fleksibiliteten i bygget. Hele 1. etasje blir parkeringsgarasje. Alle brukere må opp i 2. etasje og videre oppover. Dette begrenser fleksibiliteten i forholde til bruk av arealene og tilgjengelighet og universell utforming. Bygget vil også få arkitektoniske utfordringer. Manglende leieinntekter og økte kostnader. Et kulturhus på Huntonstranda med kino og konsertsal, uten hotell, vil blant annet ikke ha leieinntekter fra konferanser på dagtid. Et nytt hotell vil imidlertid gi økte kostnader, og må bygges av en privat investor. Kino. Kino bør etableres i et nytt kulturhus på Huntonstranda for å få optimal fleksibilitet, i tillegg til økonomisk bidrag. I dag ligger kinoen i eksisterende kultursenter, og derfor vil prisen bli høy, dersom man bygger ny kino på Huntonstranda, og ikke finner gjenbruksmuligheter til dagens kinosaler. Dersom kinoen blir liggende igjen i nåværende Gjøvik kultursenter mister det nye kulturhuset både fleksibilitet og inntekter. Mister urban kvalitet. Man mister den urbane kvaliteten ved denne beliggenheten utenfor sentrum. Mange mennesker er innom Huntonstranda hver dag (minst 3000 personer parkerer, fyller bensin eller kjøper hamburger daglig), men de færreste oppholder seg der lenger enn nødvendig, og hopper inn i bilene sine. En svakhet for byen Gjøvik kan være at gjestene ved arrangementene på mjøsstranda velger å ikke bruke byen når arrangementet er slutt. Dette gir få synergier med naboer og er en svakhet for fleksibiliteten og mangfoldet utad. Avsides beliggenhet. Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister. For få folk kommer til Huntonstranda fordi det ligger «avsides». Det er per i dag ingen etablerte gang- og sykkelforbindelser mellom Gjøvik sentrum og Huntonstranda, med unntak av vegen langs Hunnselva. Man ønsker ikke å risikere å lage et flott bygg uten innhold og uten besøkende.

Muligheter

Nye aktiviteter. Det er mulig å skape helt nye aktiviteter rundt et kulturhus på Huntonstranda. Det kan legges til rette for kulturaktiviteter, men også sandvolleyball, badstue/isbading, vannsportklubber, ballsletter, skiløyper for de minste, etc.

41

Ny infrastruktur. Ny forbindelse til sentrum. Det ligger en stor mulighet for Gjøvik i å finne fram til en ny gang- og sykkelforbindelse mellom Gjøvik sentrum og Huntonstranda. Dette vil gi store fleksibilitetsgevinster for den nye bydelen på Huntonstranda. Helst bør denne undergangen (kulvert) eller brua forbinde Skysstasjonen og skateparken med Huntonstranda. Det vil gi fleksibilitet gjennom god forbindelse til kollektivknutepunktet i Gjøvik sentrum. Å flytte jernbanelinja eller Riksveg 4 vil være svært tid- og ressurskrevende, nærmest en umulighet. Det fins utallige eksempler rundt i verden på at en slik undergang eller ei gangbru kan utformes som en park (High Line New York), ei flott bru (Københavns kanal) eller som en spennende, urban og lys underjordisk butikkpassasje (jernbanestasjoner). Blå lagune. Gratis overskuddsvarme kan brukes til å lage en oppvarmet «Blå Lagune», det vil si et oppvarmet utendørsbasseng i forbindelse med utendørs badeanlegg ved Hunnselva eller Mjøsa. Dette kan i seg selv være en magnet for å tiltrekke seg både fastboende og besøkende. I et så romslig område har man mulighet til å koble mange funksjoner sammen, også innbefattet idrettsfunksjoner. Badestrand, badstu og andre vannrelaterte funksjoner kan gi naturlige synergier. NTNU-studenter. En kan se for seg flere muligheter for at NTNU kan få et Studenthus i bygget. Biblioteket kan ha fleksibilitet overfor mange brukergrupper, og kan disponere relativt nøytrale rom. Ved å etablere en «campus» for studentene på Huntonstranda, trekker man studentene ned i sentrum. Det vil synliggjøre Gjøvik som en dynamisk by, som viser fram og tilrettelegger for studentene vi har. Dersom kulturhuset bygges på Huntonstranda, frigjøres Shelltomta til for eksempel et studenthus. Studentene selv vil imidlertid ha «Huset» på campus på Kallerud. Park på Huntonstranda. Midlertidig aktivitet (landskapsgrep) for å legge til rette for kulturelle utendørs arrangement, friluftsliv og fysisk aktivitet på området. Det er viktig at befolkningen tar Huntonstranda i bruk så raskt som mulig. Synergi. Det er viktig med forutgående analyse av fleksibiliteten i bygget. Mange rom er avanserte konstruksjoner og dyre rom. På Huntonstranda må man veie arealet opp mot nødvendig mangfold i bygget. For få eller for mange funksjoner kan velte prosjektet. Et suksesskriterie for bygget er at det legges til rette for kvalitet i alle ledd.

Trusler

Huntonstranda mangler den urbane kvaliteten til Shelltomta. Det kan true prosjektet at det har for få naboer å spille på lag med. («Et flott bygg på Den himmelske freds plass»). Aktivitetene og tilbudene man har i byen kan ikke kopieres og flyttes til mjøsstranda. Det må skapes noe nytt. Her ligger det særlig tidsmessige og økonomiske trusler og risiko. Det kan ta lang tid til annen aktivitet er etablert. Etableringen av infrastruktur, gangforbindelser og flomsikring, i tillegg til et stort bygg med alle funksjonene samlet, kan velte hele prosjektet. Uten kino og hotell kan det bli for lave inntekter og for liten fleksibilitet. Kun parkering på hele bakkeplan. Fleksibel bruk og tilgjengelighet trues av at ingen kulturhusfunksjoner kan ligge på bakkeplan. Alle besøkende må opp i 2. etasje. Dette vil kunne hemme fleksibiliteten og mobiliteten.

Ikke for fleksibelt. Hvis rommene blir for fleksible, blir de ikke brukbare for noen.

42

• SHELLTOMTA

Styrker

Kompakt løsning. Fleksibel bruk av rom. På Shelltomta kan en få til en kompakt løsning med alle funksjoner samlet tett sammen, under ett tak, i ett kvartal. Vi snakker da om konsertsal, kongressal, teater- og dansesaler, kulturskole og bibiliotek, Ungdommens hus, Frivilligsentral, Studenthus og utstillingsgalleri. Kino, hotell og Blackbox i eksisterende del. Det gir optimale forutsetninger for tette forbindelser og nærhet mellom funksjonene i huset, noe som legger til rette for fleksibilitet og kreativt mangfold. Rom kan deles og brukes fleksibelt av flere brukergrupper. Mulighetene blir synlige når det er tett mellom funksjonene, og kontorer, birom og logistikk kan deles og benyttes fleksibelt. Biblioteket kan få optimal bruksfleksibilitet ved at det kan plasseres i «hjertet» av bygget, og kulturskolen og konsertsalen kan bruke øvingsrommene fleksibelt. Ungdommens hus. Ung i Gjøvik kan med plassering på Shelltomta få optimal fleksibilitet for brukergruppene, i og med plassering nær skolebussene og skateparken. Her oppholder mange ungdommer seg, slik at de kan «jobbe inne og ute». Nærheten til ulike aktivitetsrom i bygget gir fleksibilitet. Intern gate med møteplasser. Etablering av intern «gateforbindelse» mellom skateparken og Hunnselva gir møteplasser og urban tetthet. Folk treffes og snakker sammen. Åpenheten og oversikten som oppstår gir fleksibilitet. Rommene mellom funksjonene i og utenfor bygget er viktig i denne sammenhengen. Allerede hotell og kino på tomta. På Shelltomta er det allerede bygget hotell, kino og BlackBox. Disse tre aktørene kan beholdes der de er, og likevel bli en integrert del av et nytt kulturhus på Shelltomta. Dette gir fleksibilitet til bygget, og vil «sikre» at disse funksjonene kommer inn i det nye kulturhuset. De kan bidra med aktivitet både på dagtid og kveldstid, og vil gi fleksibilitet og økonomiske bidrag til kulturhuset. Det vil bety en lavere investeringskostnad og høyere inntjeningsmulighet ved at kulturhuset, kino og hotellet kan utnytte hverandres fleksibilitet. Det trengs færre nye transaksjoner for å lage en god driftsmodell. Nye produkter. Fleksibiliteten hotellet og kinoen gir, åpner for å ha ulike nye arrangement over flere dager og i ulike sammenhenger. Det vil også bidra til god utnyttelse av alle rom i bygget, både gjennom døgnet og gjennom året. Kultur, overnatting, kurs og konferanser kan kombineres til pakkeløsninger. Nærhet til de andre sentrumsaktørene. Utelivs- og restaurantbransjen er typiske naboer i sentrum, som kan gi fleksibilitet til å bygge opp sammensatte arrangementstilbud. Flere naboer å spille på lag med gir større fleksibilitet. Godt kjent. Beboerne i Gjøvik er godt kjent med stedet. Man trenger ikke «lose» folk i retning kulturhuset, da det allerede er en innarbeidet bruk av huset. Drop-inn-effekten gir fleksibilitet på den måten at ulike «ærend» kan kombineres.

Svakheter

Avstand til andre arrangementer. Gjøvik er en typisk show-by med mange arrangementer. Det vil bli en avstand til omkringliggende arrangementer, som for eksempel Sommerslagere og Toner på Tunet på Gjøvik gård, eller Fredevikafestivalen.

43

Begrensninger. Det kan være komplekst å bygge her. Et nytt kulturhus må forholde seg til ei klart definert tomt. Det kan gi begrensninger i programmeringen av bygget, og eventuelt mindre fleksible løsninger. Handelsbygningen gir begrensninger for et fleksibelt bygg. Den opptar en vestvendt del av tomta, mot Strandgata og Gjøvik rådhus. Bygget har for lave etasjehøyder.

Muligheter

Stor tomt. Arkitektonisk er det ikke vanskeligere å bygge på Shelltomta enn på Huntonstranda. I areal er tomta større, og kompleksiteten vil tilsvare sentrumsbygging ellers. Rive Handelsbygningen. Ved å rive den eksisterende Handelsbygningen vil en få et stort, vestvendt areal med en fasade som er eksponert mot vest (kveldssol), Strandgata og Gjøvik rådhus. Denne muligheten for eksponerte fasader og innganger hit vil gi ytterligere muligheter for fleksibilitet til kulturhuset. Her kan en også for eksempel se for seg et solrikt uteareal. Kompakt bygg. God arkitektur kan skapes overalt, og for fleksibiliteten i bygget er nettopp et kompakt organisert bygg en fordel. Nærheten og tettheten mellom funksjonene er en mulighet for å gi fleksibilitet i bruk. Integrering. Man har en mulighet for å innlemme Café Globus og Jobbsjansen i dette bygget og også til hotellet, noe som kan føre til økt grad av integrering av våre nye landsmenn. De blir synlige og får en unik mulighet til å vise fram og tilby det de kan. Shelltomta har en unik beliggenhet i så henseende, da alle som oppholder seg i Gjøvik sentrum vil se huset. Terskelen for å oppsøke disse tjenestene synker betraktelig. Stort mulighetsrom. Denne plasseringen gir også et stort mulighetsrom for tilfeldig bruk og møteplasser. Brukerne av skateparken er potensielle brukere av kulturhuset, i og med at skateparken er nærmeste nabo. Man kan se for seg at disse barna og ungdommene kan bli introdusert både for kulturskolen og Ungdommens Hus, da de vil være del av samme aldersmiljø og få venner på tvers av fritidsinteresser. Gangsoner. Plasseringen mellom Gjøvik gård og Jernbanetorget hvor det i dag skjer mange arrangementer, kan koble kulturhuset til disse arenaene. Det er dog noe avstand, slik at en direkte utgang vil være krevende å realisere. Grep med tydeliggjøring av gangsoner vil kunne bedre dette. Et sted å vente. Reisende med kollektivtrafikk, som tidvis må vente lenge, vil få et fantastisk «venterom» rett over gata. Dette vil bety økt omsetning og besøk i bygget. Nå som Gjøvik har fått NTNU til byen, vil studenttallet øke. De fleste studenter reiser kollektivt, noe som sannsynliggjør økt bruk av kulturhuset dersom det plasseres på Shelltomta. Studentene vil ha både café og bibliotek som kan benyttes mens de venter på at toget eller bussen skal gå. Økonomi. På Shelltomta vil det være et høyere potensial for inntekter, med tanke på drop-in -effekt, samdrift med allerede eksisterende hotell og kino og lavere investeringskostnad.

Trusler

Mangel på solrike og romslige utearealer. Shelltomta er avhengig av å bruke

Jernbaneparken/skateparken og Jernbanetorget som utearealer. Disse gir ikke så stor fleksibilitet i

bruk.

44

Forurensning. Forurensning er en trussel på begge tomtene. På Shelltomta var det tidligere en

bensinstasjon, og man kan frykte eventuell forurensning i grunn. Trafikkforurensing og støy er også en

trussel for fleksibiliteten, spesielt bruken av utendørsarealene.

Logistikk. For mange funksjoner samlet kan gi krevende logistikk, parkeringsutfordringer og perioder

med trafikkproblemer. Det kan være krevende med tilgang til bygget fra alle sider, noe som også kan

bidra med utfordringer koblet til logistikk, scene, varer.

Ikke for fleksibelt. Hvis rommene blir for fleksible, blir de ikke brukbare for noen.

45

SWOT – SAMDRIFT

Følgende temaer behandles her:

C) Intern samdrift: Hvilke konsekvenser vil en samlokalisering av kino, scene, kulturskole,

bibliotek etc. få for bruken av huset?

D) Ekstern samdrift: Hvilke konsekvenser kan oppstå knyttet til samarbeid med næringsliv på de

ulike lokasjoner?

Samdrift bygger på samarbeid. Betydningen av samdrift er både økonomisk og funksjonell. Fordelene

og mulighetene ved drop-in-effekten og synergiene som oppstår internt i bygget var åpenbar for

deltakerne på workshop-dagene. Gode løsninger for mellomrommene mellom bibliotek, kulturskole

og konsertsaler, og god organisering av driften, ble stadig nevnt som de aller viktigste

suksesskriteriene.

Samling av flere funksjoner under samme tak gir mulighet for sambruk, uavhengig av tomtevalg.

Biblioteket kan bruke kulturarenaene til større arrangement og forestillinger, Musikk Innlandet og

turnéartister øver i kulturskolens undervisningsrom på formiddagene, Ung i Gjøvik leier større rom til

kulturprosjekter og arrangement, hotellet bruker konsertsalen til konferanser og banketter, og

biblioteket blir hele husets «åpne hus». Dette er eksempler vi allerede har vært inne på i kapitlet om

kulturhuset.

Å planlegge for samdrift betyr om å generere synergier. Kulturhuset som helhet må opptre som et

generøst vertskap. Interne synergier handler om å invitere flere aktører inn under samme tak, og sørge

for at «praten går lett», at alle kommer til orde og at «gjestene» blir kjent med hverandre. Eksterne

synergier handler om å invitere aktører utenfor huset. De kan komme på besøk av og til, eller de kan

bli «husvenner». På Gjøvik kan disse eksterne være alle skolene i byen, kommunen og regionen, NTNU,

firmaer, turistnæringen, organisasjoner og foreninger, helseinstitusjonene, kommunale og regionale

myndigheter.

Svarene på spørsmålet om intern samdrift vil være nokså lik for begge tomtealternativene. Noen

betingelser for sambruk ligger likevel i tomtevalget. Spesielt gjelder dette i forbindelse med gjenbruk

av eksisterende Gjøvik kultursenter og ekstern sambruk og samarbeid med eksterne aktører.

Antall innbyggere i Gjøvik kommune: 30.638 Antall ungdomsskoleelever i Gjøvik kommune: 1000 Antall studenter på NTNU Ca. 4000 + Fagskolen Antall elever på musikklinja: Ca. 80 elever Antall elever ved Viken folkehøyskole: Ca. 150 elever

46

• HUNTONSTRANDA

Styrker

Ubebygd tomt. Ved en samlokalisering av alle funksjoner på Huntonstranda kan det bli lett å

programmere huset da tomten er frittliggende. Forskjellige funksjoner kan ligge på samme nivå.

Flest mulig funksjoner under samme tak. På Huntonstranda vil det ha avgjørende betydning at flest

mulig funksjoner etableres her, slik at en trekker mye folk hit.

Synergier med nye aktører. Ved å legge kulturhuset på Huntonstranda, kan det føre til at det bygges

et helt nytt hotell på sikt. Dette forutsetter naturligvis at det er et marked for flere hoteller på Gjøvik.

En kan håpe på at et kulturhus vil være en motor for ny utvikling, og at de nye naboene kan gi synergier

tilbake til kulturhuset. Framfor alt er det planlagt mange nye boliger på Huntonstranda. Gjennom et

kulturhus med alle sine funksjoner og samdrift, kan det skapes grobunn for ytterligere næring på

mjøsstranda.

Byggeperioden. I byggefasen kan kulturhuset bygges alene, noe som anses som en styrke. En

byggeplass her, bør kunne organiseres slik at den ikke er til besvær for naboene.

Optimal sambruk internt. Optimal organisering kan legge til rette for gode sambruksfordeler internt i

bygget.

Svakheter

Økonomi. Økonomi kan hindre at alle funksjonene etableres, og svekke samdriftsfordelene.

Huntonstranda er et flomutsatt område. I en byggeperiode må man etablere midlertidige demninger

eller andre sikringstiltak. Dette har en kostnad. Spunting (permanent eller midlertidig) har også en

prislapp som må tas med i beregningen. Kostnaden for konstruksjon av bygget må også beregnes.

Dyr etablering av ny infrastruktur. Tomtene på Huntonstranda krever ny infrastruktur og

flomsikringstiltak for å kunne etableres. Dette er dyrt. Å bygge et stort areal for et komplett, optimalt

kulturhus er også dyrt. Dette vil hindre samdrift med sentrum.

Et bygg med lange avstander. Lange avstander mellom funksjonene kan gi mindre sambruk.

Trafikk. All trafikk til Hoff SA, Skibladnerbrygga og Båthavna, Circle K og Mc Donalds kan bli stengt i

byggeperioden.

Redusert mulighet for samarbeid med eksisterende kino og hotell. Et frittstående kulturhus på

Huntonstranda, uten forbindelse med hotellet og kinoen i Gjøvik kultursenter, gir redusert mulighet

for samarbeid med næring, konferanser o.l., og kan miste samdriftsfordeler og leieinntekter på dagtid.

Avsides beliggenhet. Avstanden kan bli for stor for den dynamiske og synergiske effekten med

næringslivet i Gjøvik sentrum. Alle funksjoner som et kulturhus kan ha synergier med må etableres, da

disse ikke finnes i dag.

Muligheter

Synergi eksternt. Synergien fra kulturhuset til sentrumsaktivitetene kan håndteres med et byplangrep.

Kan det tilrettelegges for en undergang (kulvert), torg eller en bruforbindelse over jernbanen og

Riksveg 4? En slik forbindelse vil gi muligheter for synergier og samdrift med Gjøvik sentrum.

47

Beliggenheten ved Huntonstranda, Mjøsa og Hunnselva kan være attraktiv for samarbeid med

eksterne aktører. Dette kan være nettopp et aspekt som kan gi synergier. Utearealene kan benyttes,

og spektakulær utsikt til Mjøsa kan gi en markedsføringseffekt.

Synergi internt. Samling av mange funksjoner kan, med god organisering, gi utallige synergieffekter og

generere muligheter for kreativt mangfold og samdriftsfordeler.

Trusler

Fravær av hotell. Strand hotell og kinoen risikerer å ikke bli flyttet til Huntonstranda. Det er viktig med

hotell, og dersom det ikke blir bygget hotell i samdrift med kulturhuset er det en økonomisk og

synergisk trussel mot driften av kulturhuset. Når de er lokalisert i samme bygg, vil samdriftsfordelene

bli langt større. Etablering av et hotell her kan bli en konkurrent til dagens hoteller. Det vil være

vesentlig at det er marked for alle hotellene i tillegg til planlagt etablering på Hovdetoppen.

Tilgjengelighet for barn og ungdom. Barn og ungdom kjører ikke bil, og dersom de skal komme til

kulturhuset alene, er det per i dag vanskelig tilgjengelig til fots eller med sykkel. Dette kan være en

trussel, da disse gruppene potensielt vil være brukere av felles aktiviteter i bygget.

For få funksjoner. For få funksjoner i bygget vil gi for skrint grunnlag for sambruk.

Organisering. Dårlig organisering vil kvele mulighetene for sambruk. For spesialiserte og for generelle

rom vil være en trussel for sambruk. Rommene må være nøye planlagt for å være brukbare for flere

aktiviteter og grupper.

• SHELLTOMTA

Styrker

Interne synergier. Et kompakt bygg på Shelltomta har gode muligheter for samarbeid og samdrift

internt i bygget. Med alle funksjonene under samme tak, med kino, hotell og Blackbox i eksisterende

del, og med god organisering, ligger alt til rette for samdriftsfordeler. Det vil være lett å finne en god

driftsmodell på Shelltomta.

Barn og unge. Bibliotek, kulturskole og ungdomshus vil alle tre ha aktiviteter rettet mot barn og

ungdom. Med samme målgruppe vil interessen for samarbeid og sambruk være stor. På Shelltomta er

tilgjengeligheten for barn og unge god. Barn og ungdom kjører ikke bil, men kan sykle, gå eller ta

bussen til skysstasjonen / Shelltomta. Trygg Trafikk anbefaler generelt at barn er 10-12 år gamle før de

sykler alene i blandet trafikk, og etter gjennomført sykkelopplæring på 4. eller 5. trinn. I tillegg kan

frivillige kulturverter gi ungene trygghet mellom skysstasjonen og inngangen.

Samarbeid med hotellet. Konferansesamarbeid med Strand hotell gir både inntekter og

samdriftsfordeler. Kinoen har allerede i dag samdrift med hotellet. De turnerende artistene,

skuespillerne og tekniske apparatet overnatter på hotellet før og etter forestillingene. Ofte legger de

til og med inn et hviledøgn på Gjøvik fordi det er så praktisk at hotellet er lokalisert i samme bygg som

kultursenteret.

Eksterne synergier. Det vil også være gode eksterne synergieffekter mot næring i byen, og samspillet

mellom kulturhuset og næring vil kunne være levende og dynamisk. Spesielt vil synergien mellom et

mytt kulturhus og spisesteder og puber være god på Shelltomta.

48

Skateparken. Mange barn og unge er flittige brukere av skateparken. Skateparken vil kunne generere

svært viktige synergier og samdriftsfordeler for barn og unge i et kulturhus på Shelltomta.

Beliggenhet. Kollektivknutepunkt. Beliggenheten midt i sentrum av Gjøvik kan være et fortrinn for

eksterne synergier. Nærheten til kollektivknutepunktet kan være et avgjørende fortrinn.

Svakheter

Tomt og romprogram. Formen på tomta, og beliggenheten til eksisterende kino og hotell vil være

bestemmende for organiseringen av et nytt kulturhus. Det kan gi et langstrakt kulturhus med lang

avstand mellom noen av funksjonene. Dette kan være til hinder for samdrift internt.

Trafikkerte bygater, tilgang med sceneutstyr, varelevering, øvrig logistikk internt og eksternt er også

svakheter for samdriften på Shelltomta.

Innadvendt. Manglende utendørs arealer foran fasaden mot parken gir få muligheter for en aktiv plass

foran inngangen til kulturhuset. Dette kan bidra til at bygget kan virke lukket. Gjøvik kultursenter har i

dag allerede et altfor lite område foran inngangen, og en fasade som er vendt bort fra sentrum. Andre

eksempler viser at et slik område bør være et større torg som kan romme mingling, opphold og

aktiviteter. På Shelltomta er kulturhuset avhengig av å bruke Jernbaneparken / skateparken og

Jernbanetorget som utendørs oppholdsarealer. Mellom parken og kulturhuset vil det være ei trafikkert

gate.

Muligheter

Synergi internt. Samling an mange funksjoner kan, med god organisering, gi utallige synergieffekter og

generere muligheter for kreativt mangfold og samdriftsfordeler.

Mangfold av naboer. Det vises til innledende tekst og avsnittet om styrker. Samdriftsstyrkene

beskriver langt på veg mulighetene som ligger i bygget. Mulighetene ligger i å etablere samarbeidsfora

og god kontakt, både internt og eksternt. Mangfoldet av naboer gir Shelltomta mange muligheter for

sambruk av lokaler i bygget.

Synergier eksternt. Gjøvik rådhus kan ved ulike anledninger bruke lokaler i det nye kulturhuset. Gjøvik

kommune kan tenke seg å etablere en "By-lab" for å gi rom for innbyggernes medvirkning i plansaker.

Møter, fagseminarer og arrangement kan legges til kulturhuset. Allerede etablerte institusjoner og et

mangfoldig bymiljø ligger til rette for synergier og sambruk med et nytt kulturhus på Shelltomta. Ved

større arrangementer i byen, slik som festivaler, byfester, idrettsarrangementer og studentuker vil

kulturhuset kunne tilby lokaler og innhold som kan gi samdriftseffekt.

NTNU har etterlyst kapasitet for å kunne arrangere større konferanser. Lokale, regionale og statlige

myndigheter har behov for å leie lokaler for politiske og faglige samlinger. Disse legges gjerne til ulike

steder for å «bruke landet». Det samme gjelder for organisasjoner. Beliggenhet ved

kollektivknutepunktet stasjonen/skysstasjonen er her en styrke for Shelltomta. På samme måte som

«Akevitt-toget» kan en se for seg samarbeid mellom Gjøvik-banen og kulturhuset ved slike

anledninger.

En kan også se for seg ulike synergier og samarbeid med gründermiljøet i byen. Gründere innen

kulturnæringene kan være spesielt aktuelle i forbindelse med kulturhuset. I Gjøvik-regionen

blomstrer kulturlivet, og mangfoldet er allerede stort, også utenom institusjonsfeltet. Skrivekurs og

litteraturkunnskap er andre aktuelle felt, som naturlig knyttes til bibliotek- og litteraturhus-

funksjonen.

49

Trusler

For få funksjoner. For få funksjoner i bygget vil gi for skrint grunnlag for sambruk.

Eksterne aktører. For stor pågang på utleie til eksterne aktører kan fortrenge intern samdrift.

Organisering. Dårlig organisering vil kvele mulighetene for sambruk. For spesialiserte og for generelle

rom vil være en trussel for sambruk. Rommene må være nøye planlagt for å være brukbare for flere

aktiviteter og grupper.

Konkurrerende virksomhet. Etablering av konkurrerende virksomhet til eksterne aktører kan gi

konflikter og dårlig samarbeid.

50

SWOT-TABELLER

• Tabell for analyse – Huntonstranda

• Tabell for analyse – Shelltomta

• Tabell – Viktigste styrker, svakheter, muligheter og trusler, begge

tomter

51

SWOT- TABELL FOR ANALYSE – HUNTONSTRANDA

Positivt for å nå målet Negativt for å nå målet

Inte

rnt

Styrker – Huntonstranda

1. Frittliggende tomt hvor man kan begynne helt på scratch

2. Man har større frihet med programmering av tomten

3. Positivt med konsertsal og kino 4. Har plass til alle funksjoner og det man trenger av

uteareal

5. Nordsiden er kultursiden av elva og videre oppover i Sentrum

6. Sørsiden av nordre tomt er den mest spektakulære 7. Et kulturhus her kan være en identitetsbygger 8. Beliggenheten er spektakulær 9. Småbåthavna tiltrekker seg masse folk fra mai til

oktober 10. Mjøspromenaden er det mest brukte turområdet i

Gjøvik året rundt 11. Forsterker Kulturstrengen/kulturaksen fra Hunton-

dagens kulturhus/kino-rådhuset-Farverikvartalet-Vitensenteret

12. Koblingen mellom Mjøsa og elva forsterkes 13. Reisende kan få lyst til å stoppe i byen pga

signalbygg-effekt 14. Kan bli fint med konsertsal og kulturskole på

Mjøsstranda 15. Man kan skape noe nytt, og samtidig beholde de

unike anleggene kommunen har sentralt (Hovdebakken, Fastland og Stadion)

16. Lettere å tilpasse intern bruk i et nytt hus 17. Man kan skape et ideelt romprogram, også med

tanke på økonomi 18. Samlokalisering skaper fleksibilitet 19. Kulturhuset produserer ikke så mye trafikk 20. Lett å parkere 21. Tid i forhold til realisering på nordsiden 22. Stor fleksibilitet ute og inne, det er god plass! 23. Større mulighet for å bygg nytt hotell 24. Kan bygges alene, er ikke avhengig av andre i

byggefasen 25. Kan skape grobunn for næring på Mjøsstranda

Svakheter – Huntonstranda

1. Mindre egnede naboer for et kulturhus, som McDonalds, Hoff og Circle K

2. Med tanke på lokasjon er det mindre egnet for bibliotek, Ungdommens Hus og Frivilligsentral da det skal være tilgjengelig for et spekter av aldersgrupper

3. Vanskeligere med drop-in besøk 4. Frivilligsentralen er avhengig av korte

avstander 5. Trafikk til og fra boliger kan være et

problem 6. Det er lang avstand til skysstasjonen 7. Flom! Mjøsa kan svinge med 9 meter 8. Seilet kan bli stående i flomutsatt

område 9. Det er ikke anbefalt å krysse Rv4 og

jernbanen i plan 10. Man kan få økte driftskostnader 11. Det er mindre tverrfaglige muligheter 12. En to-deling reduserer fleksibiliteten 13. Det kan ta lang tid før annen aktivitet er

etablert 14. Dårlig plassering for tilfeldige

møtepunkter 15. Spunting av bygg kan være kostbart 16. All trafikken til Hoff og båthavna kan bli

stengt 17. Et frittstående kulturhus uten forbindelse

med hotell gir redusert mulighet for samarbeid med næring og kan miste leieinntekter på dagtid

18. Samarbeidet med næringslivet kan bli redusert

52

Positivt for å nå målet Negativt for å nå målet

Ek

ste

rnt

Muligheter - Huntonstranda

1. Trenger folk for å skape hyggelige, midlertidige aktiviteter

2. Alle funksjoner må være med da det ikke er noe der i dag

3. Kan skape det spektakulære! 4. Kan bli en Instagram-poppis 5. Kan knytte nye uteaktiviteter og festivaler til

kulturhuset 6. Det er god plass til mobilitetsløsninger 7. Kan være en festivalplass året rundt 8. Kan skape en aktiv, ny bydel som tar Mjøsa tilbake 9. Det er god synlighet fra Rv4 og jernbanen. 10. Seilet m/arr kan flyttes til mjøsbredden 11. Åpner opp en mulighet for å tiltrekke

hotellaktører, konferanse og spa/rekreasjonshotell 12. Strand kan ta over kinosalene 13. Koble kulturhus og Skibladner, lage ny brygge 14. Forsterke kulturstrengen med Farverikvartalet

(Nord-tomta) 15. På Nordsiden kan man komme i gang raskt 16. Ved plassering på nordsiden kan man knytte nord

og sør sammen med en bru. Da kan man benytte uterommet på sørsiden.

17. Shelltomta kan frigjøres til studenthus 18. Kan opprette en "Blå Lagune" med

overskuddsvarme fra Eidsiva 19. Idrettsfunksjoner kan kobles til området

Trusler – Huntonstranda

1. Hvis man bygger et kulturhus nå, vil man stå alene om nødvendige rekkefølgekrav

2. Må ha en plan rundt kulturhuset (fram til evt boliger bygges) + andre funksjoner

3. IKKE mulig å skape finansieringsgrunnlag for alle funksjoner som må inn

4. Synergien mellom kulturhus og boliger alene er svak

5. Viktig å aktivisere kulturstrengen mellom sentrum og Huntonstranda (3-sekunders regelen)

6. Flytter aktiviteten fra sentrum til Mjøsstranda

7. Mangler gode og nye analyser for sentrum

8. Feil utnytttelse av Huntonstranda (ute og inne) vil kunne tappe sentrum for folk og redusere trafikken til sentrum

9. Kulturhus utenfor sentrum kan føre til at man ikke stopper i sentrum, men kun oppsøker kulturhuset og reiser videre

10. Forurensning i grunn 11. Dersom kulturhuset kommer som første

ledd, vil infrastrukturkostnaden komme som en ekstra kostnad

12. Risikerer at man ikke klarer å koble arrangementer til sentrum

13. Fjerner aktivitet fra sentrum 14. Kinoen drar inn mye penger i kassa.

Selges blant annet popcorn for 2-3 millioner alene. Ved å outsource kinoen går kulturhuset glipp av masse penger.

15. Mjøsstranda må ikke kopiere sentrum 16. Svært viktig med en fullverdig løsning,

slik at man ikke ender opp med et halvveis resultat.

17. Man mister den urbane kvaliteten 18. Det kan ta lang tid før annen aktivitet er

etablert her 19. Det er langt å gå for barn og eldre som

kommer med buss

53

SWOT – TABELL FOR ANALYSE – SHELLTOMTA

Positivt for å nå målet Negativt for å nå målet

Inte

rnt

Styrker - Shelltomta

1. Venterom for passasjerer med kollektivtransport

2. Fasiliteter for brukere av skateparken 3. Drop-in funksjon 4. Deler av funksjonene eksisterer allerede 5. Direkte tilgang med kollektivtrafikk 6. Styrker sentrum og bykjernen 7. Enklere å få til samspill med sentrum og næring 8. Tomten er fin for å skape et ikonbygg i Gjøvik 9. Skaper mer liv i sentrum 10. Det er mindre usikkerhet for suksess 11. Beliggenheten er unikt urban 12. Det er en fordel med beliggenhet nær

busstasjonen for å øke bruken av buss til kulturhusets funksjoner

13. Kan skape innvendig gate mellom skateparken og elva

14. Kan fange opp ungdom som normalt ikke vil oppsøke et kulturhus

15. Bra for folkehelsa, mer gåing! 16. Plasseringen på Shelltomta letter tilgjengelighet

for barn og unge med ressurssvake foreldre 17. Barn som ikke har foreldre som kjører kan også

få tilgang 18. Beliggenheten ved kollektivknutepunktet kan

være et kan være et avgjørende fortrinn. 19. Lett tilgjengelig for alle 20. Hotellet kan bidra med aktivitet på dagtid 21. Alle vet om stedet, det er allerede en

innarbeidet bruk av huset 22. Lettere å finne en god driftsmodell 23. Konferansesamarbeid med hotellet gir inntekter

og skaper flerbruk og fleksibilitet 24. Etablering av By-lab 25. Utleie av møterom for rådhuset og andre 26. Kan kobles mot et gründermiljø 27. Bedre synergi til næringsliv i sentrum, spesielt

spisesteder og puber

Svakheter - Shelltomta

1. Det er bygd mye i området som er bakarealer sentralt

2. Tomten er nordvendt 3. Tomten er innadvendt 4. Trafikksikkerhet: Mange barn i området 5. Bygget vil ikke bli et landemerke 6. Mangel på parkeringstilgang 7. Slagskygge fra kulturhuset over

skateparken 8. En sentral gate kan gjøre bygget

innadvendt 9. Krevende arkitektonisk 10. Kan eksisterende bebyggelse rives? 11. Avstand til omkringliggende

arrangementer 12. Begrensning i programmering av bygget

54

Positivt for å nå målet Negativt for å nå målet

Ek

ste

rnt

Muligheter - Shelltomta

1. Man kan rive eksisterende bebyggelse 2. Flere funksjoner under ett tak gjør at foreldre

som venter blir på café 3. Konsertsal i høyden kan gi panoramautsikt! 4. Bygget er synlig, også ved ankomst med

kollektivtrafikk 5. Tilliggende tomter kan fylles med funksjoner

som støtter oppunder kulturhuset 6. Manglende parkering kan føre til at færre kjører

bil 7. Skateparken kan innlemmes kulturhusets

uterom 8. Fjerner en høltann i byen! 9. Integreringen av nye landsmenn kan bli enklere,

med feks Café Globus, Jobbsjansen) 10. Venterom for de som reiser kollektivt 11. Studenter vil bruke fasilitetene 12. Stort mulighetsrom for tilfeldig bruk og

møteplasser 13. Høyere potensiale for inntekter, blant annet mtp

konferanser på dagtid i tilknytning til hotellet

Trusler - Shelltomta

1. Sambruk av boliger og kulturhus er uaktuelt!

2. Trafikksikkerheten i forhold til drop-off i/ved Strandgata kan være en utfordring

3. Må ta opp temaet om riving med grunneier av tomta

4. Man kan risikere å overeksponere symbolikken I arkitekturen og dermed tegne noe som går ut på dato.

5. Dersom bygget blir for fint, kan det støte vekk brukere. Man må være bevisst materialvalget.

6. Forurensning i grunn, dette var tidligere en bensinstasjon blant annet. Trafikkforurensing.

7. Kompleksitet i bygging (som sentrumsbygging for øvrig)

55

SWOT – TABELL - VIKTIGSTE STYRKER, SVAKHETER, MULIGHETER OG TRUSLER

HUNTONSTRANDA OG SHELLTOMTA

HUNTONSTRANDA SHELLTOMTA Viktigste styrker • Kan begynne fra scratch

• Stor frihet for programmering av tomten

• God plass til alle funksjoner

• Signalbygg-effekt

• Lett å parkere

• Kan skape grobunn for næring på Mjøsstranda

• Blikkfang for reisende

• Optimal beliggenhet

• Styrker sentrum og bykjernen

• Tilgjengelighet og drop-in

• Integrering; aldersgrupper og etnisitet

• Motor for å holde liv i byen

• Stor tomt

• Gode synergieffekter til næringsliv i sentrum

• Full drift midt i byen fra Dag 1

Viktigste svakheter • Mindre egnede naboer

• Vanskeliggjør drop-in besøk

• Kan få økte driftskostnader uten hotell og kino

• Dårlig plassering for tilfeldige møtepunkter

• Vanskelig med samarbeid med næringen i byen

• Tomten er nordvendt

• Tomten er innadvendt

• Trafikksikkerhet

• Kan eksisterende bygningmasse rives?

Viktigste muligheter • Kan knytte nye uteaktiviteter og festivaler til kulturhuset

• Kan skape en ny, aktiv bydel som tar Mjøsa tilbake

• Koble kulturhus og Skibladner med ny brygge

• Forsterke kulturaksen

• Idrettsfunksjoner kan kobles til området

• Manglende parkering kan føre til at færre kjører bil

• Fjerner en høltann i byen

• Kan skape et ikonbygg

• Bygget blir svært godt synlig

• Stort mulighetsrom for tilfeldig bruk og møteplasser

• Høyere potensial for inntekter

Viktigste trusler • Flytter aktiviteten fra sentrum til mjøsstranda

• Tapper sentrum for folk

• Forurensning

• Mister den urbane kvaliteten

• Vanskelig tilgjengelig for barn, eldre og funksjonshemmede som reiser kollektivt

• Infrastrukturkostnad kan komme som en ekstra kostnad

• Forurensning

• Krav om sambruk leiligheter/kulturhus

56

PROSESS

• Informasjon ble sendt ut på forhånd til alle deltakere

• Vi har hatt en to-dagers work-shop og brainstorming med alle deltakere til stede

• Samtlige har vært positive til å stille opp og har vist stort engasjement for oppgaven

• Dag 1 (kl 09:00-16:00) ble brukt til å diskutere hva et kulturhus på Gjøvik skal bestå av. Det var en helt åpen prosess, og vi diskuterte ikke tomtevalgene denne dagen. Første halvdel av dagen delte vi oss inn i to grupper, og møttes i plenum siste halvdel av dagen. Da gikk vi gjennom all info som hadde kommet opp, alle skrev på post-it lapper som ble limt inn i et SWOT-skjema for kulturhus generelt.

• Dag 2 (kl 08:30 – 16:00) tok vi for oss de to tomtevalgene, Huntonstranda (nord og syd) og Shell-tomta. Vi diskuterte bredt styrker, svakheter, muligheter og trusler ved hvert tomtealternativ. Alt ble gjort i plenum hele dagen. Samtlige deltakere hadde taletid, og prosessleder Nils Kristian Raddum fra ANKR Rådgivning passet på at alle kom til orde. Alle poenger ble skrevet på post-it lapper og limt på SWOT-skjema fra Huntonstranda og Shelltomta.

• Det ble gjort lydopptak av diskusjonene som ble gjort i plenum

• Alle post-it lapper en blitt skrevet inn digitalt i samme skjema som ble brukt under work-shopen. Disse er vedlagt denne rapporten.

• All tekst i denne rapporten bygger på temaer og uttalelser fra work-shopen.

57

58

VEDLEGG

1 Eksempler, plassering andre kulturhus i Norge

2 SWOT-analyse-SKJEMA-Kulturhus

3 SWOT-analyse-SKJEMA-Huntonstranda

4 SWOT-analyse-SKJEMA-Shelltomta

5 Bilder fra work-shopen

59

EKSEMPLER PÅ PLASSERING AV KULTURHUS I ANDRE NORSKE BYER VEDLEGG 1

På workshop-dagene refererte flere av deltakerne til andre byer i Norge hvor det er blitt bygd nytt kulturhus de siste årene. Noen er plassert ved en kaifront ved vannet, andre er plassert i sentrum av byen.

Disse eksemplene omfatter:

Bok & Blueshuset på Notodden starten av Storgata / kai

tidligere industriområde ved vannkanten

Kimen kulturhus i Stjørdal i sentrum, stor plass foran

Buen kulturhus i Mandal kai

Ullensaker kulturhus på Jessheim i sentrum, stor parkeringsplass

Bølgen kulturhus i Kristiansand kai / utkant sentrum mot grøntarealet Odderøya

Hamar kulturhus i sentrum, stor plass foran

Hjertnes kulturhus i Sandefjord veg/park / utkant sentrum

Tønsberg kulturhus kai / utkant sentrum

Larvik kulturhus kai / utkant sentrum

Bodø kulturhus kai / utkant sentrum

Ulstein Arena i Ulsteinvik i sentrum

Vi sendte dem noen åpne spørsmål for å innhente erfaringer rundt plassering i byen og påvirkning på byutviklingen, med følgende ordlyd:

Kulturhuset hos dere har blitt nevnt som en god referanse, og det hadde derfor vært av stor betydning for oss å få et lite innblikk i deres erfaringer vedrørende samspillet med omgivelsene, plassering i byen.

1. Hva har plasseringen betydd for bruken av kulturhuset? 2. Hva har plasseringen betydd for kulturhusets bruk av utendørsarealene? 3. Hva har plasseringen betydd for byutviklingen? 4. Hva er, etter deres mening, viktig å tenke på ved valg av tomt / plassering?

Vi fikk ikke svar fra riktig alle, men refererer her svarene vi fikk, med utsnitt fra kart, samt illustrasjonsfoto:

60

Bok & Blueshuset på Notodden

Anlegget ligger ved starten av Storgata, på et tidligere industriareal ut mot fjorden. En gjennomfartsveg krysser Storgata foran kulturhuset.

61

Svar i epost:

1. Hva har plasseringen betydd for bruken av kulturhuset? Svar: Hvor Bok & Blueshuset skulle plasseres var en svært viktig beslutning for Notodden. Frem til slutten av 80-tallet var det et stort jernverk ved Heddalsvannet og Notodden by lå innenfor dette jernverket. Befolkningen hadde med andre ord ikke tilgang til vannet. Etter at jernverket ble revet har denne sentrale store tomten stått nærmest uutviklet i 30 år frem til Bok & Blueshuset ble bygget i 2013. Det var viktig for oss at det nye kulturhuset fikk den beste lokaliseringen nederst ved vannet i Storgt 1. Tanken var at kommunal satsing i dette området skulle være starten på videre kommersiell utbygging av området – en ny bydel. Det er nå planer om større utbygging i området og kommunen starter arbeidet med infrastruktur neste år. 2. Hva har plasseringen betydd for kulturhusets bruk av utendørsarealene? Som nevnt over sperret jernverket tidligere tilgangen til vannet og vannfronten hadde 5 meters høyde. Vårt mål var at uteområdet skulle være ferdig samtidig med kulturhuset. Det ble bygget amfi fra kulturhuset og ned til vannivå, brygger, flytescene, universell tilgang, uteservering, lite park med aktivitetsapparater, beplantning og tilrettelagt for skating på kanter og underlag, i tillegg til mange sittemuligheter. Uteområdet er veldig populært for barnefamilier og for større og mindre arrangementer. 3. Hva har plasseringen betydd for byutviklingen? Dette er delvis svart på over. For oss som en liten by som hadde bibliotek, kino, kulturskole spredd rundt i bygg som ikke var spesielt egnet for formålet var det en stor overgang å få alt nytt og samlet på ett sted. Kinoen økte besøket med 60%, bibliotekbesøket økte med 150% og utlånet med 20%. Totalbesøket i huset er beregnet til 250.000 (befolkning 12.700). Befolkningen snakker om et tidsskille - før og etter Bok & Blueshuset. Det å velge den mest attraktive tomten i byen har etter vår mening vært avgjørende for besøket og attraktiviteten. 4. Hva er, etter deres mening, viktig å tenke på ved valg av tomt / plassering? Det er selvfølgelig vanskelig å svare på, fordi det er avhengig av hvilke muligheter som finnes på det enkelte sted. Men hvis jeg skulle forsøke meg:

• Den beste tomten så sentralt som mulig.

• Attraktivt uterom med plass til aktiviteter og mange sittemuligheter

• At tomten gir muligheter til et bygg som inviterer inn eller til uteopphold Våre ideer for bygget var: Bok & Blueshuset skal bygges på den beste tomta ved vannet. Et røft og tøft brukshus for kultur – ikke en finstue. Et signalbygg med nøktern kostnadsramme. Gi befolkningen tilbake tilgangen til vannet. Et bygg med intim foaje dimensjonert for en vanlig tirsdag – ikke for besøkstoppene. Ingen synlig trapper innvendig – kulturhuset er et sted å være, ikke en transitthall

62

Kilden kulturhus i Kristiansand

Anlegget ligger ved fjorden, utenfor kvadraturen, i overgangen til Odderøya. Odderøya var tidligere militært område, ble deretter blant annet brukt til Kvart-festivalen, og er nå et parkområde. Området skal utvides med kunstmuseum og kulturskole.

63

Svar i epost: Med god hjelp fra Kristiansand kommune kommer våre svar: 1. Hva har plasseringen betydd for bruken av kulturhuset? Kilden er plassert litt utenfor kvadraturene som langt på vei definerer selve kjernen av Kristiansand sentrum. I forhold til det publikum som skal på arrangementer er inntrykket at dette ikke påvirker bruken av huset. Phuset er vår nærmeste nabo og har normalt god kapasitet på kveldstid når vi har tyngden av våre arrangement. Serveringsfasiliteten på huset merker godt at vi ligger litt utenfor kvadraturene, de sliter med å trekke folk når det ikke skjer noe på huset. Plasseringen er derimot gunstig i forhold til logistikk. Vi har hatt romslige arealer for å håndtere varelevering, inn- og utlossing ifbm. arrangementer og busstrafikk ved skoleforestillinger. Dette kommer til å endre seg i forbindelse med etablering av Kunstmuseet og Kulturskolen, som blir våre nye naboer. 2. Hva har plasseringen betydd for kulturhusets bruk av utendørsarealene? Vi har grovt sett to disponible plasser ved Kilden. Camilla Colletts plass på nordsiden og kaifronten foran bygget (mot vest). Camilla Collettsplass har i liten grad vært benyttet av Kilden, men brukes av og til i forbindelse med andre arrangement i byen. Plassen er svært værutsatt. I forbindelse med etableringen av Kunstmuseet og Kulturskole vil område bli omdisponert til trafikkavvikling (busser o.l.). Kaifronten benyttes bl.a til uteservering, røykesoner og som et område publikum kan trekke luft. Plassen er svært verdifull for oss i huset og våre besøkende.

64

3. Hva har plasseringen betydd for byutviklingen? Det kan stilles spørsmål til hva som kom først: institusjonen eller byutviklingen og plangrepene? Og hvilke skal komme først. Det kan iallfall fastslåes at Kilden og andre kulturinstitusjoner på Odderøya er med til å styrke tydelige plangrep i Kvadraturen. Kulturaksen: Kilden ligger mellom Kvadraturen og Odderøya, mellom det urbane og det grønne. Kunst og kulturinstitusjoner har fra før hatt sin plassering i Kvadraturen (bl.a. kino, teateret, cinemateket, kulturskolen, kunstmuseet, biblioteket). På Odderøya var Vest-Agder museumshavn. Selve øya ble dedikert til de grønne verdier og kunstnermiljøet etter den ble åpnet for allmennheten (tidligere militærområde). Med Kilden og videreetablering av kulturinstitusjoner i samme område på Odderøya styrkes kulturaksen, en akse der kulturinstitusjoner og arenaer skal dyrkes og synliggjøres. Kulturaksen går fra torget i Kvadraturen til Odderøya ved Kilden. Kilden og de grep som foretas nå med etablering av flere kulturinstitusjoner styrker denne aksen og dens destinasjon på Odderøya. Like ved Kilden skal det nå etableres et nytt kunstmuseum i og ved en bevaringsverdig silo — Kunstsilo og en kommunal kulturskole. Dette vil kunne skape synergier mellom tre kunst- og kulturinstitusjoner. https://www.arkitektur.no/spansk-seier-i-kristiansand Påvirkning på boligutbygging i området: Boligutbygging av større dimensjoner skjer i randsonen i Kvadraturen (jf. kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1). Kanalbyen med Silokaia utvikles nå med boliger. Kilden og fremtidige kulturinstitusjoner vil være med til å profilere den del av byen med et preg eller en identitet. Mobilitet: Utvikling av området medfører endringer i infrastrukturen (omlagt vei, nytt P-anlegg). Det er klart at det er noen utfordringer på mobilitet som må løses. Tilgangen er lett for gående og syklende. Det er langt å gå til nærmeste bussholdeplass. Trafikk inn i området må håndteres som det bygges ut. Det er planer som sikrer at dette tema håndteres, men det er et aspekt som ikke må glemmes. 4. Hva er, etter deres mening, viktig å tenke på ved valg av tomt / plassering? En generell betrakting er at i en by eller et tettsted er det viktig at funksjoner spiller på lag for å sikre byliv så lenge som mulig gjennom døgnet, muliggjøre flerbruk av parkeringsanlegg f.eks., muliggjøre flerbruk av arealer og lokaler, deling av kunnskap og erfaringer (f.eks. mellom relevant utdanning/skole og institusjonen). Og kan jeg personlig tilføye at kulturinstitusjoner bør være en opplevelse å gå til, undervise i, osv – det arkitektoniske er viktig. Tilgjengelighet for alle grupper er viktig.

65

Bølgen kulturhus i Larvik

Anlegget ligger ved fjorden, utenfor sentrum. Ingen kommentarer / tilbakemeldinger.

66

Kimen kulturhus i Stjørdal Kulturhuset ligger i sentrum av Stjørdal, med et stort torg / park / aktivitetsplass foran. Det inneholder flere funksjoner samlet.

67

Svar i epost: 1. Plasseringen var en vestlig del av prosjekteringen og vårt utgangspunkt var -en ledig sentrumstomt med mulighet for park -nærhet til høy konsentrasjon av skoler og barnehager -et ønske om å definere sentrum ytterligere 2. Vi har jo en park med muligheter for arrangementer inntil 3000 i publikum Parken brukes mye året rundt. Det er også etablert utendørs skatepark i sentrum 3. Kimen kulturhus har, som vi ønsket, definert sentrum ytterligere og har medført økt aktivitet på flere nivåer 4. Her er analyse av følgende viktig: -nærhet til etablerte institusjoner -etablerte gangsoner -mulig uteareal Dette er de korte foreløpige svar. Ta gjerne kontakt dersom ytterligere informasjon ønskes. Jomar Ertsgaard var prosjektleder og er tilsatt i dag i Etat kultur hos oss. Om kulturhuset, i forbindelse med arkitektkonkurransen: Inneholder konsert- og teatersaler, kino, bibliotek, øvingsrom for kunst, dans, musikk, media og mer, men dette skulle også forenes med en ny kirke og et hotell. Videre skulle innholdet i det nye bygget forenes på en god måte, og bygget skulle forenes med resten av byen. Det skulle ha en klar identitet som bidro til utviklingen av sentrum og forsterket stedets identitet. Mangfold er et viktig stikkord for kulturhuset både for innholdet og brukerne. Juryen var enstemmig i valg av vinnerforslag. Kimen Kulturhus skal være et viktig møtested både lokalt i Stjørdal og regionalt for Midt-Norge. En plass hvor alle kulturinteresserte har lyst til å komme, og folk av alle slag skal kunne utvikle sine skapende og utøvende evner. Hotellet vil bidra til å vitalisere anlegget og stedet ytterligere. Kulturhuset skal være en stedlig attraksjon et inspirerende sted som tilbyr opplevelser og gir mulighet for egen utfoldelse og utvikling .

68

Hamar kulturhus

Kulturhuset ligger i sentrum av Hamar, med torget foran. Inneholder konsert- og teatersal, Teater Innlandet, bibliotek, kulturskolen og kafé.

69

Svar i epost: Argumenter for en plassering i sentrum av byen:

• Nærhet til kommunikasjonsknutepunkt busstasjon, jernbanestasjon og taxiholdeplass

• Godt samvirke med omkringliggende utesteder – deriblant Basarene

• Besøkstall: 2016: 513 000 besøkende

2017: 481 000 besøkende

Dette må sies å være fine tall i en by med godt og vel 30 000 innbyggere.

• Ukentlig har vi ca. 1 000 aktive utøvere innom dørene fra kulturskolen og fra de frivillige organisasjonene som bruker huset i øvingssammenheng.

• Nærhet til og sambruk med Stortorget som også benyttes som samlingsarena for konserter (ca. 10 000 publikummere), 17. mai (7 000), oktoberfestival, vinterfestival og andre små og store arrangement.

Svar per telefon: 1. Hva har plasseringen betydd for bruken av bygget? Sentral plassering på Hamar gir synlighet, samspill med byen, og god tilgjengelighet. Genererer liv i byen. Det har blitt et flott bygg med en god sammensetning av funksjoner, god arkitektur og et fint sted. Det er svært viktig å samle flere funksjoner under samme tak. Funksjonene i bygget genererer gjensidig positive synergier, og kulturhuset har glede av, og godt samarbeid med naboene sine, for eksempel Basarene restaurant. De får mange gode tilbakemeldinger fra brukere og besøkende.

70

2. Hva har plasseringen betydd for bruk av utendørsarealene? Torget brukes til et mangfold av aktiviteter, og er blitt en allsidig aktivitets- og møteplass i byen.

3. Hva har plasseringen betydd for byutviklingen? Hamar kommune har ingen empiri / målinger på utviklingen av antall besøkende eller økt aktivitet i sentrum. Men både kulturhuset, kinoen, biblioteket og kulturskolen er godt besøkt, og huset har vært et løft for nærmiljøet, og har styrket og vitalisert sentrum på Hamar.

4. Hva er, etter deres mening, viktig å tenke på ved valg av tomt / plassering for et kulturhus?

• Samle funksjonene

• Sentral, synlig plassering i byen

• God tilgjengelighet

• Maihaugsalen på Lillehammer burde eksempelvis ligget i kulturkvartalet i sentrum, mellom biblioteket, kunstmuseet og Storgata

Avisartikkel, skrevet av Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad. 27.11.2018:

HAMAR ER PÅ RIKSTEATER-TOPPEN

Det konstaterer informasjonssjef Mette Hægeland Blom i Riksteatret, etter at høstens sesong i Hamar er avsluttet. Fra kulturhuset åpnet for snart fem år siden, er Hamar blitt ett av Riksteatrets aller best besøkte spillesteder. Kulturhuset ga oss en flying start i Hamar da det åpnet for snart fem år siden, sier teatersjef Tom Remlov i Riksteatret. Men det er likevel bare grunnmuren. For det viktigste er at stedet drives på en framifrå måte. I Hamar opplever vi en ekte interesse for det vi kommer med, og den har vært like sterk hele tiden. For vi produserer, og kulturhuset presenterer. Og begge deler er viktig, sier Remlov. DRIVKRAFT Vi opplever at alle byer med nye kulturhus går veldig bra i starten. Men i Hamar ser vi også at arrangøren klarer å ivareta suksessen, sier Mette Hægeland Blom. Jeg vet ikke hva det er med Hamar, med det virker som det er veldig mange kulturinteresserte folk her. Og at kulturhuset har klart å holde oppe interessen slik det er gjort her, er ganske unikt. Det er ingen tvil om at kulturhuset er en veldig drivkraft i Hamar, ikke minst siden det ligger midt i sentrum, sier Tom Remlov. Vi skal heller ikke underkjenne virkningen av blant annet Teater Innlandets suksess. Men mye gir mer, og skaper både økt interesse og økt oppslutning. FOLK TIL SENTRUM I et oppslag i HA mandag, het det at «kulturlivet skal få folk tilbake til Hamar sentrum». Publikumstallet for kulturhuset viser da også et ganske jevnt årlig besøkstall på rundt en halv million mennesker. I 2017 havner vi på 481.000 mennesker, og regner med at det vil bli omtrent det samme i år, sier kulturhusleder Terje Gloppen. Og denne halve millionen mennesker er med på å sette sitt tydelige preg på sentrum. Det er klart at folks bevegelser i byen er preget blant annet av det som skapes her i huset, sier Gloppen. Det er kinoen som har det beste besøkstallet i kulturhuset, og deretter biblioteket som en god nummer to, opplyser han.

71

Hjertnes kulturhus i Sandefjord

Sandefjord har et kulturhus fra 1970-tallet, som ligger ved siden av rådhuset, i et kvartale mellom en

stor innfartsvei og Badeparken. Sentrum ligger inntil den andre siden av Badeparken.

Svar per telefon:

• Kulturhuset i Sandefjord ble bygd på 1970-tallet

• Fin konsertsal + to mindre saler

• Konsertsalen brukes også til banketter og kongresser

• Lokalisert ved siden av rådhuset, i et kvartale mellom den stor innfartsvei og Badeparken

• Badeparken forbinder sentrum med byen

• Inntil parken ligger også et kjøpesenter med Vinmonopol og torget

• Bibliotek er samlokalisert med kulturhuset og rådhuset

• Ungdomsrådet syns det er viktig at nye funksjoner legges i sentrum

• De har ei amfiscene mot Badeparken, men denne brukes lite. Det blir for væravhengig med utendørs arrangement.

• De har glede av plasseringen i sentrum og samlokalisering med rådhuset og biblioteket.

• Ulempe at inngangen ligger vendt bort fra parken og bysentrum, mot den store innfartsveien. Dette kan evt. bedres nå med et tilbygg mot «sentrumssida».

Nå er de i ferd med å bygge et tilbygg med BlackBox. De har valgt å bygge den sammen med det

opprinnelige kulturhuset, for å få samdriftsfordeler. Det ble veid opp mot plassering ute i parken med

en paviljong der amfiet ligger nå. Gikk bort fra det.

Redegjørelse er vedlagt.

72

Ullensaker kulturhus på Jessheim

Ullensaker kulturhus ble bygd på slutten av 1990-tallet, og ligger i sentrum av Jessheim.

Svar per epost:

Det betyr veldig mye at kulturhuset er plassert så sentralt i Jessheim. Vi jobber med en mulighetsstudie nå der det legges stor vekt på beliggenheten.

73

Ulstein Arena i Ulsteinvik

Ulstein arena har ingen konsert- teater- eller kinosal, men inneholder bibliotek, flerbrukshall, svømmehall og klatrehall i et sammensatt bygg i sentrum av Ulsteinvik. Det har likevel en del likhetstrekk med et kulturhus på Gjøvik. De har samlet flere funksjoner under ett tak, og mottok Statens pris for byggkvalitet for å ha oppnådd god stedsutvikling, gode gangforbindelser, og et bygg som fortetter sentrum på en god måte. Ved at anlegget ligger mellom hovedgata og skolene, blir det blant annet mange elever / ungdommer som oppholder seg her. Arkitekt Espen Pedersen fra Lund og Slaatto uttalte på Bylivkonferansen 2018: «Hvorfor skulle vi bygge nede ved fjorden, så lenge vi har ledige tomter i sentrum?»

74

Svar på epost: 1. Hva har plasseringen betydd for bruken av bygget? Vi har valgt å plassere bygget midt i sentrum og nær dei to store skulane i kommunen. Bakgrunnen for valget er:

• Nærheita til skulane

• Mange kan gå til anlegget på fritida

• Eit sentrumsnært anlegg spelar på lag med sentrum og er med på å gjere sentrum levande

• I tillegg har vi valgt å legge all parkering under anlegget

2. Hva har plasseringen betydd for bruk av utendørsarealene? Vi har nok valgt eit meir urbant uttrykk for deler av utandørsarealet, samtidig som vi har etablert park-areal opp mot den gamle trehusbebyggelsen Gode oppholdsplasser og gangpassasjer rundt og mellom bygningskroppene er viktig 3. Hva har plasseringen betydd for byutviklingen? Sjølve bygget gir Ulsteinvik sentrum eit meir urbant preg. I arkitektkonkurransen hadde vi eit punkt om at Ulstein Arena skulle vere med å bygge «byen», det urbane Ulsteinvik. Eit bustadprosjekt på nabotomta har også blitt ein realitet, som ei direkte følge av Ulstein Arena ( https://bjorndalvegenpark.no/ ) og kommunen sitt oppkjøp og vidaresalg av denne tomta. I tillegg har sjølvsagt den store aktiviteten og besøket i anlegget gitt meir liv til byen. Dette er merkbart både i bybildet, men også i form av auka besøk både i butikkar og på Quality Hotel Ulstein, som sel overnattingstilbod med badepakkar. 4. Hva er, etter deres mening, viktig å tenke på ved valg av tomt / plassering for et kulturhus?

• Nær andre institusjonar som kan gjere seg nytte av og betale for fasilitetane på dagtid (skular/ hotell)

• Samtidig nær/ helst i sentrum, slik at de får ein vinn vinn situasjon, både med tanke på det bygningsmessige og folkeliv/tilgjengeligheit.

75

SWOT KULTURHUS - GENERELT

SWOT-SKJEMA, FRA WORK-SHOP. INPUT FRA ALLE DELTAKERE 1-2/11-18 VEDLEGG 2

SWOT-analysen skal belyse ulike aspekter ved hva kultuhuset skal og bør inneholde

KULTURHUS STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

TRUSLER Intern/ekstern

FUNKSJONER

• Interne funksjoner-hvilke roller skal kulturhuset romme og hvordan kan funksjonene skape fleksibel og arealeffektiv bruk?

• Eksterne funksjoner-hvordan møter kulturhuset bylivet og de funksjoner som allerede ligger i omgivelsene?

Intern

e fun

ksjon

er

-Organisering og markedsføring -Frivilligsentralen? Eldre brukere? Bidra frivillig som ressurs, relatert til kulturhuset (kulturverter) -> "Connected Living"-effekt -Ungdommens Hus! I Stjørdal nådde de flere ungdommer da Ungdommens Hus ble flyttet inn i kulturhuset. Mindre stigmatisering. -Lag og foreninger -Kor/korps/lagerrom, ref. Hamar -Spesialrom kan brukes av "alle"/ulike kulturaktører (også private) -De rommene m/spesielle funksjoner (dans/akustikk/lyd etc.) -> høy kapasitetsutnyttelse -Konsertsal gir identitet og - tilgjengelig parkering - Kulturskolen gir 500 elever innom i uka, liv i bygget - Foreldrene til kulturskoleelevene behøver «venterom» (=bibl.,kafe) - Musikk Innlandet: Modell som Teater Innlandet. Base på Gjøvik, øving i k-salen på dagtid+øverom - Eksempel Stjørdal: Åpent bygg og god organisering og samarbeid - Funksjonene lokalisert tett - funksjonell logistikk for transport av utstyr

-Ungdommens Hus med ungdommens helsestasjon ->kan oppleves "avslørende" -Konsertsal er bare i bruk når det er konsert -Studenter og sambruk - kulturelle utfordringer v/sambruk (ung/gammel/barn/alkohol/osv - mangel på parkering -Rommenes utforming og brukbarhet (For spesialiserte rom eller for generelle rom)

-Kan studenthus kombineres med kulturhus? -Musikklinja -Viken FHS ->musikk -Det er beboerne i bygget som vil kunne sikre lange åpningstider -Samspill andre kulturaktiviteter -Avstand hotell -Hvordan bruke konsertsal utenom konsert? -> Konferanse ->Student/NTNU -Ungdommens Hus: Helsestasjon/Pizza/Ungdomsklubb/ Øvingsrom/ Sambruk av rom Utstyr/Prosjekter Eksempler «flatt golv» tillater flerbruk -Ung i Gjøvik kan sambruke mange rom, bl.a musikkaktiviteter og dansesal. Prosjektbasert. -Kan studenter være en ressurs? -Brukstid -> kan samme rom brukes til forskjellig tid? -Musikere innlandet "Teater/julehandel-modellen" -Fast øvingslokale for musikk / brukes sammen med kulturskolen og eksterne -Musikk Innlandet, er prosjektbasert og øver på dagtid -Flerbruk av undervisnings- og formidlingsrom -Bibliotek på dagtid, servering/uteliv på kvelden -Bibliotek: Viktigste funksjon i et kulturhus som lavterskeltilbud og sosial arena -Bibliotek/Møteplass. GRATIS. Livslang læring Kartlegge behov for rom for å sikre sambruk og utnyttelse.

-Kan studenthus kombineres med kulturhus? -Øvingsrom: spesielt dyre rom Dans+musikk. -Konferansesal kan skvise ut andre brukere -Kulturhuset må være godt nok og stort nok for å få til sambrukseffekt -Bør studenthuset være separat fra kulturhuset, da ungdomskultur og barn og gamle kan være utfordrende. - Dårlig organisering, eksempel Ullensaker k-h. hvor de sitter på hver sin etasje og ikke snakker sammen.

Eksterne fu

nksjo

ner

-Private aktører får sterk konkurranse: Rundkiosken/servering, Danseskole, Utleier av lokaler

76

KULTURHUS STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

TRUSLER Intern/ekstern

ANDRE POENGER SOM BLE NOTERT PÅ LAPPER, MEN IKKE PLASSERT PÅ ARK I PLENUM: -"Kongresskultur" (Østerrike) -> kjører kultur og kongresser sammen -Konferansefasiliteter er viktig -> gode inntekter -Skal oppleves åpent og tilgjengelig på kveldstid også -Åpne kontorplasser ->mulighet for å jobbe ad-hoc («hub» / -Arkitekturen må legge opp til samarbeid/flerbruk -"Storstue" som kan tilby for eksempel seniorbibliotek -"Connected Living" ->er det et poeng å mikse aldersgrupper? -Identitet: Ungdommene trenger et sted som er "sitt" rom, sitt område «Klubben» -Kulturhuset skal favne alle aldersgrupper -Suksesskriterie for andre kulturhus har vært samdrift og god organisering / planlegging -Være et naturlig "henge-sted" -> pr. i dag dekker kulturhuset et behov for ungdomsskoleelever for å "henge", men det er ikke egentlig fasiliteter for det - Hvis kulturhuset skal bli brukt optilmalt, må det legges arbeid i tilrettelegging for sambruk og god organisering. Nøye planleggingsprosess. (Sevestre) - Eksempler det ble vist til: Hamar, Stjørdal, Ullensaker, Notodden, Sandefjord og Tønsberg.

BIDRAG A) Hvordan kan kulturhuset bidra som et byutviklingsgrep? B) Hva skal huset bidra med innenfor egne rammer?

A

-Identitet -Mjøsa og Hunnselva (kulturakse) -Flytte aktiviteter ut -Aktive fasader -Tilgang til buss/tog/taxi -Urbanisering (genererer tetthet og mangfold) -Vitalisering av omgivelsene -Parkering / tilgjengelighet - TID: Tidsaspektet kan være positivt. Timing er viktig.

-Sentralisert vs desentralisert kultur? ->sentralisert/politisk -mangel på Parkering / tilgjengeligh. - St.Andersen: Eksempel Sandefjord der flytting av kjøpesenter endret rammene. - TID: Feil tidspunkt eller utsettelse

-Analyse SWOT mht parkering og samferdsel er viktig -Parkering ved kulturhus -Hva er byutvikling på Gjøvik? -Hvor er Gjøvik sentrum? Samfunnsutvikling?/Byvekst? -Ikon/Kjennemerke/Fyrtårn/Signalbygg ->har lokaliseringen betydning? Hvilken? MÅL: Nasjonalt kjent->stolte/omdømme -Kulturhuset vil ha et betydelig besøkstall (3-400 000 personer) om man samler alle satellittene under ett tak. Dette vil påvirke omgivelsene rundt. -Kulturhus kan bidra/være utløsende for utvikling av ny bydel -Aktiviteter flyttet ut på gata -Viktig med mangfold for aktivt byliv -Skape liv i sentrum -Bakdører->går tilfeldigvis forbi -Skape liv innenfor huset -Kulturhus skal være en generator for ny byutvikling -Samarbeid med Akevittfestivalen, Fredvikafestivalen, idretts- og kulturarrangement i byen

-Analyse SWOT mht parkering og samferdsel er viktig -Ikke samlokalisert kulturhus->trussel mot positiv byutvikling -Kan et kulturhus være på to steder? -Besøkende til kulturhuset med bil -Spontant besøk vs konsert/kino etc -Tidshorisont?? 5/10/20/30 år?? -Finansiering av bygget m/plass til ønskede funksjoner

B

77

KULTURHUS STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

TRUSLER Intern/ekstern

ANDRE POENGER SOM BLE NOTERT PÅ LAPPER, MEN IKKE PLASSERT PÅ ARK I PLENUM: -Kulturhuset kan være et "kulturtorg", mangfold og tetthet -Pr i dag sliter vi med å holde liv i sentrum. Satellittene river i sentrum. -Plasseringen kan påvirke bruken og opplevelsen av bykjernen -Naturlig møteplass/folkelighet -Hvordan ta vare på de som kjører/henter barn til for eksempel spilletimer? Ha mulighet til å ta en kaffe/lese ei bok etc. -Flytte tyngden i sentrum (historisk perspektiv) -Samle satellittene -> har et betydelig besøkstallgrunnlag -Skal dekke regionen, skal være for alle! -Har kommunen ansvar for at det eksisterende sentrum lever? -Befolkningsvekst-> hva er reelt? -Er det viktig at kulturhuset påvirker ting rundt? Eller skal det leve sitt eget liv? -Vil et kulturhus være en katalysator for å bygge mer? - Eksempler det ble vist til: Hamar, Stjørdal, Ullensaker, Notodden, Sandefjord og Tønsberg.

FLEKSIBILITET A) Hvordan kan det legges til rette for et kreativt mangfold? B) Kan ulike aktiviteter benytte samme rom til ulik tid? C) Hvordan kan brukere være med å skape et fleksibelt kulturhus? D) Kan valg av sted innvirke på fleksibiliteten til kulturhuset?

A

-Felles administrasjon ->kreativitet -Black box'en er et godt lavterskel-tilbud, gratis utlån gir mangfold -Viktig med samspill ute og inne -Innovasjonshus / Kulturproduksjonsverksted / Kultur næringshage -Felles administrasjon/dele merkantile funksjoner -Felles resepsjon? - Kommunen kan invitere inn - Ref. Gjøvik stadion: Når anlegget er der, og det er tilrettelagt for aktivitet for barn, kommer det mange flere: Foreldre, besteforeldre, søsken, osv. -Mellomrommene mellom funksjonene

B

Sal:Musikk Innlandet + konferanser, banketter, konserter Øvingsrom: Musikk Innlandet, artister som skal ha konsert, elever og lærere på kulturskolen, musikklinja og Viken fhs Dansesal: Kulturskolen + Ung i Gj. Bibliotek: Livslang læring, alle!

-Rommene kan være opptatt (kapasitet og organisering) -Uegnede rom for ønsket bruk -Støyutsatte utearealer -Lite egnet utendørs arealer

-Solforhold/Klima/Vind - mange aktører samlet gir synergier

-Solforhold/Klima/Vind -Næring kan skvise ut kulturen -Lite egnet utendørs arealer -manglende organisering/planlegging

C

Samlokalisering av lokaler og administrasjon gir potensiale. Eksempel: Stjørdal/Ullensaker

-Kinoen er åpen 363 dager i året -Samdrift for å sikre åpningstider -Søndagsåpent! Positivt for studender spes med tanke på lesing/kollokvie

Manglende vilje til samarbeid For lite befolkningsgrunnlag

78

KULTURHUS STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

TRUSLER Intern/ekstern

D

Lokalisering vil ha ulik utslag på «Drop-in» til huset, men vil ha samme interne Drop-in-effekt - Mulighetene for

uteaktivitet

Lokalisering vil ha ulik utslag på «Drop-in» til huset, men vil ha samme interne Drop-in-effekt Mulighetene for uteaktivitet

-Rammebetingelser i tilliggende gater og byrom vil ha innvirkning på fleksibiliteten til kulturhuset -Sambruk (lokalisering) er avhengig av gode arkitektoniske grep (Bygg<->Byrom) -Drop-In effekt i et kulturhus - Tilgjengelighet Synergien til eksisterende bysentrum Forholdet til Mjøsa og naturen

-Rammebetingelser i tilliggende gater og byrom vil ha innvirkning på fleksibiliteten til kulturhuset -Kartlegge om brukerne kommer med bil -Ved å ikke bygge ny kino, vil det påvirke fleksibiliteten -Grunnforhold / Flom / Tilgang til terreng -Eldre flytter inn i sentrum og nye bydeler med nye boliger (kjøpekraft) -Synergien til eksisterende bysentrum - Tilgjengelighet - Forholdet til Mjøsa og naturen

ANDRE POENGER SOM BLE NOTERT PÅ LAPPER, MEN IKKE PLASSERT PÅ ARK I PLENUM: -Store biler, losse av og på. Busser. Logistikk -Kreativt mangfold avhenger av romfordeling -Soneinndeling med tanke på åpningstider -Parkeringsmuligheter -Bygge for de store aktørene -Hva kan outsources, hva kan kommunen drifte selv? -Kan kulturhuset ha for eksempel to lokasjoner? Eller vil de kreative mangfoldet ødelegges? -Økonomi -Forholdet til Mjøsa -Eierforhold til kulturhuset (bærekraftig tanke) - Tilrettelegging for «livslang læring» som overgripende tanke - Folkehelsetiltak – tenke sosiale aspekter ved tiltak

SAMDRIFT A) Hvilke konsekvenser vil en samlokalisering av kino, scene, kulturskole, bibliotek etc få for bruken av huset? B) Hvilke konsekvenser kan oppstå knyttet til samarbeid med næringsliv på de ulike lokasjoner?

A

-Økonomisk fordel i forhold til drift -Kinoen sponser mye av driften i dag -Bibliotek blir det mest sentrale i kulturbygget -Bibliotek bør være et sentralt rom i kulturhuset -Mer bruk av de samme rommene->økonomisk fordelaktig - Tilfeldig eksponering av andre aktiviteter ved samlokasjon -Forbedret og utvidet kulturtilbud -SYNERGI de tilfeldige møtene og "gå forbi" + se en butikk

-Privatisering av kinoen -Samlokalisering kan gjøre at det blir for trangt -Oppleves som en satsing

-Privatisering av kinoen -Tilgjengelighet/synlighet->for tilbud du ellers ikke ville oppsøkt selv -Øke antall brukere

-Felles lokalisering kan gjøre at man mister identiteten

79

KULTURHUS STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

TRUSLER Intern/ekstern

B

-Kafé/Kantine ->kommersielt eller kommunalt? -Byrom innendørs. Skape "gateliv" innendørs med servering og aktivitet – generere (ny) marked og etterspørsel -Kan invitere inn aktører til investering eller leie

-Konkurrent til eksisterende næringsliv (markedsvridning)

-Tomteeiers premisser/krav -Eier av tomt. Leie/eie -Etablering av stort kulturhus kan gjøre at hotell etablerer seg. Flere konferanser og arrangementer genererer behov for større hotellkapasitet og servering -Flere saler/amfier (Shelltomta) ->leieinntekter for hotell -Arbeidstreningsløsninger. Bidrag i drift av kafé -OBS. Bygge, drifte, leie tilbake

-Tomteeiers premisser/krav -Eier av tomt. Leie/eie

80

SWOT HUNTONSTRANDA

SWOT-SKJEMA, FRA WORK-SHOP. INPUT FRA ALLE DELTAKERE 1-2/11-18 VEDLEGG 3

SWOT-analysen skal belyse ulike aspekter ved ulike tomtealternativer for nytt konsert- og kulturhus på Gjøvik.

HUNTONSTRANDA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

FUNKSJONER Interne funksjoner-hvilke roller skal kulturhuset romme og hvordan kan funksjonene skape fleksibel og arealeffektiv bruk? Eksterne funksjoner-hvordan møter kulturhuset bylivet og de funksjoner som allerede ligger i omgivelsene?

Interne funksjoner

-Kan begynne helt på scratch -Større frihet med programmering av tomten -Konsertsal og kino er positivt -Har plass til alle funksjoner og uteareal

-Mindre egnede naboer (McDonalds, Hoff, Circle K) -Mindre egnet for Bibliotek, Ungdommens Hus, Frivilligsentral mtp lokasjon/tilgjengelig for et spekter av aldresgrupper -"Stikke innom"-aktivitet-Frivilligsentral er avhengig av korte avstander. -Boliger-trafikk

-For å skape hyggelige midlertidige aktiviteter, trenger vi folk! -Alle funksjoner må være med siden det er ikke noe der i dag -

-Hvis man bygger kulturhus nå, vil man stå alene om nødvendige rekkefølgekrav -Må ha plan rundt kulturhus (midlertidig) + andre funksjoner -IKKE mulig å skape finansieringsgrunnlag for alle funksjoner som må inn

Eksterne funksjoner

-Nordsiden er kultursiden av elva videre oppover sentrum -Mer spektakulært på sørsiden av nordre tomt -Identitetsbygger -Spektakulær beliggenhet -Småbåthavn ->masse folk fra mai til oktober. Masse folk knyttet til båtlivet -Mjøspromenaden->mest brukte turområde året rundt -Forsterker Hunnselva-sammenheng. (Flere kulturinstitusjoner langs denne -Vitensenteret-Farverikvartalet-Rådhuset-dagens kulturhus…) -Kobling til Mjøsa og elva - Nærhet til Skibladner

-Avstand til Skysstasjonen -Flom! -Seilet kan bli stående i flomutsatt område -Mjøsa kan svinge med 9 meter -Vær, vind og klima

-Kan skape det spektakulære! -Terskler for vannet -Instagram-poppis -Nye uteaktiviteter knyttet til Kulturhuset (kulturaktiviteter, Festivalen, arrangement) -Bedre plass for å få til gode mobilitetsløsninger -Festivalplass året rundt -Aktiv bydel, ta Mjøsa tilbake til byen! -God synlighet fra Rv4 og jernbanen -Økt attraktivitet -Seilet med arrangementer flyttes til mjøsbredden -Mulighet for å tiltrekke hotellaktører, konferanse og spa/rekreasjonshotell -Strand kan ta over kinosaler -Koble kulturhus og Skibladner (ny brygge) -"Kulturstreng" med Farverikvartalet (ved Nord-tomta) -På Nordsiden kan man komme i gang raskt! -Plassering på nordsiden kan knytte nord og sør for elva sammen med bro -Plassering på nordsiden med broforbindelse til sørsiden-kan være et spennende grep og bruke uterom på sørsiden -Er det programmet for Huntonstrandakonkurransen

-Synergien mellom kulturhus og boliger alene er svak -Viktig å aktivisere kulturstrengen mellom sentrum og Huntonstranda (3 sek-regelen)

81

HUNTONSTRANDA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

som legges til grunn for videre arbeid?

BIDRAG

C) Hvordan kan kulturhuset bidra som et byutviklingsgrep? D) Hva skal huset bidra med innenfor egne rammer?

A

-Forsterke "kulturaksen" -Folk stopper i byen pga signalbygg-effekt

-Det er ikke anbefalt å krysse Rv4 og jernbane i plan

-Viktig med storskala-rom -Frigjør Shelltomta til Studenthus

-Flytter aktivitet fra sentrum til Mjøsstranda -Mangler gode og nye analyser for sentrum -Feil utnyttelse av Huntonstranda (ute og inne) vil kunne tappe sentrum for folk og redusere trafikk til sentrum -Kulturhus utenfor sentrum kan føre til at man ikke stopper i sentrum -Forurensning -Dersom kulturhus kommer som første ledd, kommer infrastrukturkostnaden som en ekstra kostnad -Risikerer at man ikke klare å koble arrangementer til sentrum -Fjerne aktivitet fra sentrum

B

-Mjøsstranda må ikke kopiere sentrum -Fullverdig løsning er viktig!

FLEKSIBILITET

E) Hvordan kan det legges til rette for et kreativt mangfold? F) Kan ulike aktiviteter benytte samme rom til ulik tid? G) Hvordan kan brukere være med å skape et fleksibelt kulturhus? H) Kan valg av sted innvirke på fleksibiliteten til kulturhuset?

A

-Konsertsal og kulturskole på Mjøsstranda -Kommunen har unike anlegg sentralt: Stadion, Fastland, Hovdebakken. Behold det særegne! Skap noe nytt.

-FLOM-> bygg selv / ->adkomst -Mindre tverrfaglige muligheter -Økte driftskostnader

-Mulighet for å skape helt nye aktiviteter rundt kulturhus på Huntonstranda -Student på Hunton -Oppvarmet "Blå Lagune" -Idrettsfunksjoner kan kobles til -Mange funksjoner kan kobles i samme område

-Mister den urbane kvaliteten

B

-Lettere å tilpasse intern bruk i nytt hus

-Flom i forhold til utomhus

82

HUNTONSTRANDA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

-Ideelt romprogram

C

-Samlokalisering skaper fleksibilitet -Kulturhus produserer ikke så mye trafikk -Lett å parkere

-To-deling reduserer fleksibilitet

D

-Tid i forhold til realisering på nordsiden -Stor fleksibilitet inne og ute -> god plass!

-Tiden fram til annen aktivitet er etablert -Dårligere plassering for tilfeldige møtepunkter

-Midlertidig aktivitet (landskap grep)

-Tiden frem til annen aktivitet er etablert

SAMDRIFT

C) Hvilke konsekvenser vil en samlokalisering av kino, scene, kulturskole, bibliotek etc få for bruken av huset? D) Hvilke konsekvenser kan oppstå knyttet til samarbeid med næringsliv på de ulike lokasjoner?

A

-Lettere å programmere huset -Kostnad ved bygging? -Funksjoner kan ligge på samme nivå?

-Spunting av bygg ->økonomi

B

-Større mulighet for nytt hotell -Kan føre til nytt hotell på Gjøvik -Byggefasen? Kan bygge alene -Skape grobunn for næring på Mjøsstranda

-All trafikk til Hoff/Båthavn kan bli stengt -Et frittstående kulturhus uten forbindelse med hotell gir redusert mulighet for samarbeid med næring og kan miste leieinntekter på dagtid -Samarbeid med næringslivet

-Hotell er viktig

83

SWOT SHELLTOMTA

SWOT-SKJEMA, FRA WORK-SHOP. INPUT FRA ALLE DELTAKERE 1-2/11-18 VEDLEGG 4

SWOT-analysen skal belyse ulike aspekter ved ulike tomtealternativer for nytt konsert- og kulturhus på Gjøvik.

SHELLTOMTA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

FUNKSJONER Interne funksjoner-hvilke roller skal kulturhuset romme og hvordan kan funksjonene skape fleksibel og arealeffektiv bruk? Eksterne funksjoner-hvordan møter kulturhuset bylivet og de funksjoner som allerede ligger i omgivelsene?

Interne funksjoner

-Venterom for passasjerer med kollektivtransport -Fasiliteter for skatepark -Drop-in funksjon -Deler av funksjonene eksisterer allerede

-Er bygd mye i kvartalet som er "bakarealer" sentralt

- Rive eksisterende bebyggelse - Flere funksjoner gjør at foreldre som venter/leverer blir på café - Konsertsal i høyden->kan få panoramautsikt

-Sambruk boliger/kulturhus->UAKTUELT!

Eksterne funksjoner

-Tilgang med kollektivtrafikk -Tomten er fin for et ikonbygg -Styrker sentrum -Samspill med sentrum

-Tomten er nordvendt -Tomten er innadvendt -Trafikksikkerhet og mange barn - Ikke landemerke, men likevel ikon - Parkeringstilgang - Slagskygge fra kulturhuset over parken

-Synlighet ved ankomst med kollektivtrafikk -Tilliggende tomter kan fylles med funksjoner som støtter oppunder -Manglende parkering kan føre til at færre kjører bil -Innlemme skateparken i kulturhusets uterom

-Trafikksikkerhet i forhold til Strandgata/drop-off

BIDRAG

E) Hvordan kan kulturhuset bidra som et byutviklingsgrep? F) Hva skal huset bidra med innenfor egne rammer?

A

-Styrkende for bykjernen. Mindre usikkerhet for suksess -Beliggenheten er unikt urban! -Øke bruken av buss til kulturhusets funksjoner ->fordel med beliggenhet nær busstasjon -Enklere å få til samspill med sentrum og næring -Innvendig gate mellom skateparken og elva

-Sentral gate gjør bygget innadvendt

-Begrense biltrafikk -Fjerne høltann i byen

B

-Fange opp ungdommer som normalt ikke er der -Bra for folkehelsa + tilbud barn og unge. Plassering letter tilgjengelighet for barn & unge med ressurssvake foreldre -Barn som ikke har foreldre som kjører, kan også få tilgang -Bra for folkehelsa: mer gåing!!

-Krevende arkitektonisk -Kan eksisterende bebyggelse rives?

-Må ta opp tema om riving med grunneier -Overeksponere symbolikken i arkitekturen. Tegne noe som går ut på dato.

84

SHELLTOMTA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

FLEKSIBILITET

I) Hvordan kan det legges til rette for et kreativt mangfold? J) Kan ulike aktiviteter benytte samme rom til ulik tid? K) Hvordan kan brukere være med å skape et fleksibelt kulturhus? L) Kan valg av sted innvirke på fleksibiliteten til kulturhuset?

A

-Byrom på taket -Mer liv i sentrum -Lett tilgjengelig for alle

-Avstand til omkringliggende arrangementer

-Integrering nye landsmenn (Cafe Globus, Jobbsjansen) -Venterom for kollektiv -Studenter vil bruke fasilitetene

B

-Hotellet kan bidra med aktivitet på dagtid

-Begrensning i programmering av bygget

C

-Stort mulighetsrom for tilfeldig bruk og møteplasser -Brukere av skateparken potensielt brukere av kulturhuset

-Blir bygget for fint for de "røffe" studentene? ->være bevisst materialvalg

D

-Er en innarbeidet bruk av huset; alle vet om stedet

-Høyere potensial for inntekter

-Forurensning -Kompleksitet i bygging (som sentrumsbygging for øvrig)

SAMDRIFT

E) Hvilke konsekvenser vil en samlokalisering av kino, scene, kulturskole, bibliotek etc få for bruken av huset? F) Hvilke konsekvenser kan oppstå knyttet til samarbeid med næringsliv på de ulike lokasjoner?

A

-Lettere å finne god driftsmodell

B

-Konferansesamarbeid (=inntekter) m/hotell (=flerbruk/fleksibilitet) -Samspill med næring -Etablering av By-lab -Utleie av møterom for rådhuset og andre -Kan kobles mot et gründermiljø -Bedre synergi til næringsliv i sentrum – spesielt spisesteder/pub -Kan gå fra skysstasjonen, gjennom kulturhuset på vei til hotellet

-Er tomteeier interessert i å selge tomt? (På kommunens premisser) -Tid for realisering

85

SHELLTOMTA STYRKER Intern/ekstern

SVAKHETER Intern/ekstern

MULIGHETER Intern/ekstern

RISIKO / BARRIERER

FLERE TEMAER / EMNER

Integrere i ande planlagte byrom- tiltak

Synergier m/ eksisterende nye synergier

Økt kulturaktivitet Barn Ungdom Foreldre Voksne Eldre «Billettpris»

Folkehelse Opplevelser Møteplass Ensomhet Likestilling Psykososialt Integrering

Infrastruktur Tog, buss, bil Trafikk distrikt Trafikk Gjøvik Fotgjengere Syklister El-sykler Barn Rullestol o.l.

Urbanitet / mangfold Bygge opp under det kompakte sentrum

Distriktenes kulturhus By, kommune, region

Skolenes kulturhus By, kommune, region, Musikklinja, vgs

NTNU Studenter

Naturens kulturhus Bærekraft

STRATEGI-SKJEMA

Shell-tomta

STYRKER / FORDELER

SVAKHETER / ULEMPER

MULIGHETER

Hvordan bruke styrkene til å utnytte mulighetene best mulig

Hvordan bruke mulighetene til å overvinne svakhetene

RISIKO / BARRIERER

Hvordan bruke styrkene til å minske risikoen

Farlig risiko, kombinert med svakheter!!!

86

BILDER FRA WORK-SHOP 1-2.11.2018

VEDLEGG 5

87

88

89

90

91

92

93

94

95