SynHør-bladet

SynHør-bladet

Informasjons– og medlemsblad fra Landsforbundet for kombinert

Syns– og Hørselshemmede/Døvblinde (LSHDB)

nr 1 - 2005

Adresse1

LSHDBs sentralstyre2

Lederens spalte3

Sjelden samorganisering4

Nordisk konferanse om døvblindhet i det moderne samfunn6

LSHDB Telemark11

Tolkenes lønn- og arbeidsforhold12

Diverse17

Toppidrett og Usher Syndrom18

Kalender - hva skjer i 2005?20

Ønsker du medlemskap i LSHDB?20

Likemannskoordinator i LSHDB20

Adresse

LSHDBs

Postadresse: Lille Grensen 7, 0159 Oslo

Besøkadresse: Lille Grensen 7, inngang fra Arbeidergata.

Kontorfullmektig: Lill F. Iversen

Kontoret er åpent tirsdager, onsdager og torsdager.

Telefon:

22 41 34 24

Teksttelefon: 22 41 45 24

E-post: lshdb@aktivepost.no

Org.nr: 971 281 707

Bankgiro: 1607.18.12093

Redaktør i SynHør-bladet: Bibbi Hagerupsen

Trykk: Rycon AS

Opplag: 350

Stoff og bilder til bladet bes sendes til LSHDB pr brev eller

e-post. Se adressen ovenfor.

LSHDBs sentralstyre

Forbundsleder:

Åshild Johansen

Tlf og Teksttlf: 32 88 52 14

E-post: ashild.johansen@broadpark.no

Nestleder:

Tonje Wright

Teksttlf: 22 55 84 74

E-post: tonjewright@hotmail.com

Styremedlemmer:

Kari Kristine Engan

Tlf: 72 88 94 01

E-post: kariengan@c2i.net

John Arne Torstensen

Mobil - SMS: 412 35 919

E-post: ja-tors@online.no

Bibbi Hagerupsen

Teksttlf: 22 60 95 63

Mobil - SMS: 977 00 219

E-post: bibbih@online.no

Varamedlemmer:

Odd Paulsen

Teksttlf.: 35 53 90 74

Harald Vik

Teksttlf: 32 88 62 88

E-post: haralvik@frisurf.no

Lederens spalte

Kjære medlemmer og lesere.

Først må jeg gratulere med at vi endelig skal gi ut 6 numre av

SynHør-bladet i 2005. Så da får dere begynne å sende inn masse stoff til Bibbi.

Vi er nå kommet ut i februar og aktivitetene på kontoret og for

styremedlemmene er i full gang. Vi skulle gjerne hatt noen kurs eller seminar nå i februar for medlemmene våre. Men med usikker økonomi må vi bare la det utsette. Vår nåværende økonomi er slik nå at vi må prioritere de viktigste sakene. Mange av medlemmene våre har sendt inn brev, e-post og ringt for å få hjelp til å løse sine saker i hjemkommunene. Vi forsøker så godt vi kan med å hjelpe til med å ordne opp. Tiden går og vi får ikke alltid ordnet opp. Men bare fortsett å skrive eller ring.

For en måned siden hadde vi et kort møte med Sosial – og Helsedirektoratet. Mye frustrasjon vi hadde før jul er oppklart, fordi etter mange møter med Sentrale Samarbeidsforum ble det for mye for oss med å holde styring på hva som er hva. Vi fikk en del forklaringer på hva som skjer videre med kompetanse - og regionsentrene vi har. Nå er alle papirene sendt videre til Sosial – og Omsorgs- departementet. Det er de som skal avgjøre hva som skjer videre med disse sentrene. Når det gjelder våre rettigheter i samfunnet blir det fulgt opp, og de skal ikke forandre noe ting. Vi skal nå være med på høringsmøtet med SHdir om Brukerundersøkelse rundt i kommunene. Et eksempel av de spørsmålene kan være: - får du den hjelpen du trenger der du bor? Vi kommer til å sende ut spørreskjema eller tar kontakt med våre medlemmer. Håper at dette vil gå bra.

Mine tanker går også til Eikholt. Hva vil skje med Eikholt i fremtiden?

Håper at vi får svar på det til det neste SynHør-bladet.

Ha fortsatt en fin vinter!

Forbundsleder

Åshild Johansen

Sjelden samorganisering

Av Elin Østli

Siden 2002 har kompetansesystemet for døvblinde i vesentlig grad vært finansiert gjennom tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) og dets avdeling for sjeldne funksjonshemninger. Systemet har således vært en del av det som kalles kompetansesentrene for sjeldne funksjonshemninger.

I juni i 2003 bestemte daværende Sosialdepartement og Helsedepartement at alle kompetansesentrene for sjeldne funksjonshemninger skulle ha en organisatorisk tilknytning til helseforetak. Dette er enten mulig ved en virksomhetsoverdragelse til et helseforetak eller ved en avtale mellom en privat stiftelse og et helseforetak. Departementet ga SHdir i oppdrag å utrede hvilken modell som var best egnet.

En arbeidsgruppe som har bestått av lederne fra de seks sentrene i kompetansesystemet for døvblinde, SKI og en representant for brukerne har sammen med SHdirs prosjektledelse drøftet ulike modeller og muligheter gjennom det meste av 2004.

Helse- og omsorgsdepartementet ba høsten 2004 om en raskere

avklaringsprosess og satte frist for innlevering av forslag til 1. november 2004. SHdir hadde et modellforslag til arbeidsgruppa som ikke tilsluttet seg dette. SHdir fikk 2 ukers forlenget frist fra departementet, og ønsket å gi ekstra informasjon om helseforetak og de forskjellige modeller som var innstilt til Sentralt Samarbeidsforum for døvblindeområdet. Et ekstra arbeidsgruppemøte prioriterte 2 modeller etter dette. Beslutningsgrunnlaget ble oversendt departementet 15.11.04 som vil ta den endelige avgjørelsen om modell for tilnytning. Alle høringsnotater (fra LSHDB, FFDB og FNDB, Eikholt

o.a.), alle forslag og alle innspill i prosessen ble oversendt departementet. Departementet arbeider fortsatt med saken (pr. 9. februar har vi ingen avgjørelse).

Staten har i desember 2004 sagt opp avtalene med Troms fylkeskommune, stiftelsene Eikholt og Signo om den driften de tre sentrene har i kompetansesystemet for døvblinde. Staten har selv de øvrige 3 sentrene. Så snart det foreligger en beslutning om tilknytningsform til helseforetak for kompetansesystemet for døvblinde, vil SHdir kontakte stiftelsene og Troms fylkeskommune omkring den praktiske gjennomføringen av omorganisering og om videreføring av kompetansesenteroppgavene.

I oppsigelsestiden (som varierer fra 1 - 3 år) gjelder avtalene, d.v.s.

virksomhetene finansieres av staten. I en kommende helseforetakmodell vil staten fortsatt finansiere driften med øremerkede midler kanalisert gjennom regionale helseforetak. Verken Stortinget eller andre departementer har hatt innvendinger mot beslutningen om organisatorisk tilknytning til helseforetak. Derfor er SKI nå innlemmet i Shdirs avdeling for sjeldne funksjonshemninger.

Eksempelvis har ISD (Institutt for sjeldne diagnoser/Rikshospitalet) under Helse Sør og TRS kompetansesenter, (Sunnaas sykehus) under Helse Øst gode erfaringer med Helseforetak. Tverrfaglig virksomhet skjer like godt innenfor helseforetak som utenfor, rapporterer de. SHdir skal ha et koordinerende ansvar for kompetansesystemet for døvblinde i en periode mens tilknytningen til helseforetak forberedes.

SHdir skal ha en spesiell rolle overfor regionale helseforetak og de enkelte helseforetak når det gjelder kompetansesentre for sjeldne funksjonshemninger. For å sikre brukerne et fortsatt tverrfaglig tilbud, skal direktoratet bl.a. ha to årlige faglige møter med sentrene og de helseforetakene de er tilknyttet. Direktoratet skal ha faglige rapporter som dokumenterer at senterne opprettholder tjenestene til brukerne.

Sentralt samarbeidsforum for døvblindeområdet blir et viktig forum for informasjon og diskusjon fremover. Det er viktig at brukerne deltar og høres også i den videre prosessen.

Jeg har bedt Elin Østli som jobber i Sosial– og helsedirektoratet å fortelle litt nærmere om Sjelden samorganisering. Vår forbundsleder Åshild Johansen uttrykte sin frustrasjon ang dette i lederens spalte nr 4/04 i SynHør-bladet.

Lisbeth Myhre v/SHdir leste bladet og leste lederens spalte og tilkalte til et møte med Åshild og Lill fra LSHDB. Under møtet var Elin Østli og Truls Grøteig tilstede også. De forklarte nærmere om bakgrunnen ved Sjelden samorganisering. LSHDB har fått avklart mye ut fra dette, og så har jeg bedt ho Elin Østli skrive litt om sjelden samorganisering til SynHør-bladet, slik at dere får vite mer hva det dreier egentlig om. Hva vi som brukerne kan forvente seg til Sjelden samorgansiering i nærmere framtid.

LSHDB-styret følger med saken og skal gi mer info om det når det blir noe nytt og om vi får hørt noe fra departementet om sin avgjørelse ang Sjelden samorganisering.

Følg med, dere også, fordi der gjelder dere også!

Med vennlig hilsen

Bibbi Hagerupsen

Redaktør

Nordisk konferanse om døvblindhet i det moderne samfunn

Av Bibbi Hagerupsen

Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale har sin hovedsete i Dronninglund, Danmark, står for arrangementet av konferansen.

Fagfolk i de nordiske land som jobber med og for døvblinde/døvblindeblitte og døvblindfødte deltar på konferansen. Konferansen er også åpent for døvblinde/døvblindblitte og de andre.

Fra LSHDB deltok jeg på konferansen, og jeg hadde hatt med meg 2 dyktige tolk/ledsagere til konferansen. Konferansen ble arrangert i Reykjavik, Island i tiden 18. - 22. august 2004. På konferansen deltok 174 representanter.

Jeg og tolken Kathrine reiste med fly fra Gardermoen til Keflavik lufthavn, som ligger ca 1 times kjøring fra hovedstaden Reykjavik. Jeg så ut gjennom flyvinduet og så det var et så spesielt landskap der ute. Intet grønt å se på, bare grått og svart. Ute var det blått himmel og sola skinte varmt. Flyet ankom på Keflavik, og vi tok flybussen til Hotel Nordica, som er basen for konferansen. Der traff vi tolken Bente, og jeg sjekket inn og rommet på hotellet var flott. Hotellet var helt nytt, ca 1 år gammelt. Et flott hotell.

Program onsdag 18. august:

Åpningsbanketten hos Island Blindeforening. Vi besøkte Island Blindeforenings bygning hvor Island Døvblindeforening holder seg også til i. Det er veldig få døvblinde i Island, og jeg husker ikke antallet. I bygningen fikk vi omvisning, og så var det servering av drikke og kanapeer. Velkomst og åpningstaler ble holdt av ved: lederen av Island Blindeforening, bestyrelsesformannen ved NUD, en representant fra Island Døvblindeforening og presidenten i Deafblind International (DbI).

Program torsdag 19. august:

Dagens tema handlet om Døvblindhet, en spesifikk funksjonsnedsettelse. Det var forelesere fra alle nordiske land med forskjellige tema.

Norske forelesere ved dagens tema var fra Regionsenter for døvblinde, Vestlandet Kompetansesenter. Temaet var om identifikasjon av døvblindhet. Erfaringer fra det norske diagnosteringsteam, leder Evabritt Andreassen og spesialist i neuropsykologi Jude Nicholas.

Jeg deltok på Workshops om ettermiddagen, og temaet var om:

Estetikk i møtet med døvblindfødte. Estetikk – et motebegrep?

Henriette Hermann Olesen og Ove Vedel Andersen, Danmark.

Beskrivelse (dansk):

Vi er i vores arbejde med døvblindfødte mennesker ansvarlige for at omverdenen bringes til den enkelte, da den enkelte via sine sansetab ikke alltid har mulighed for at hente stimuli selv. Denne omverden opleves og sanses af den enkelte døvblindfødte på mange forskellige måder. For at de som enkeltindivider kan udvikle sig selv og sin egenforståelse af verden, må vi som personale indgå i relationer, samspil og kommunikation, hvor rummeligheden for det enkelte individ af personalet kræver en bredere forståelse af at sanse verdenen anderledes.

Døvblindeteater, Klaus Vilhelmsen, Danmark

Beskrivelse (dansk):

Workshoppen vil præsentere de erfaringer man på Døvblindecentret i Danmark har gjort med teater som en del af det pædagogiske arbejde. Workshoppen præsenterer teoretiske overvejelser, og en opfattelse af hvordan teater kan forstås i den døvblinde pædagogiske praksis. Desuden vil workshoppen fortælle om et teatersamarbejde med fire døvblinde, som i juni 2004 foretog en teatertur til Holland.

Teaterholdet boede på husbåd og sejlede til tre hollandske byer, hvor forestillingen blev opført. Forestillingen var de døvblinde med til at opbygge og udforme. Den havde karakter af et visuelt og auditivt

æstetisk udtryk, som byggede på .re medvirkendes egne udtryk.

Om kvelden var jeg og tolkene gått en tur i sentrum av Reykjavik og spiste middag der. Ute var det fint vær og varmt.

Program fredag 20. august:

Dagens tema handlet om Døvblindhet, spesifikk service.

Norske forelesere var: ”De gode eksempler”. Eksempler på god service for døvblinde personer. Torill Solgaard, formann i Nordisk foreldrekomite for døvblindefødte og Gunilla Henningsen Rønnblom, døvblindekonsulent ved Andebu Døvblindesenter.

Fra ettermiddagen ble det arrangert utflukter. Jeg valgte å bli med til Den Blå Lagune, og det var en flott opplevelse å bade i det varme vannet. Ute var det flott og varmt vær, blått himmel og sola skinte varmt.

Program lørdag 21. august:

Det var temadag denne formiddagen, og det handlet om 5 forskjellige temaer. Jeg valgte å følge med på en av disse temaer som handlet om Døve børn med synsproblemer; ”Ikke helt som andre”

Børn og unge med døvblindhed på døveskolerne i Danmark

Henrik Riber, Bente Heilesen

Beskrivelse (dansk):

At være eller at have et døvt eller hørehæmmet barn med synsproblemer i et visuelt tegnsprogsmiljø er en udfordring for barnet selv, forældrene, det pædagogiske personale, kammerater m...

Hvad døvblindhed angår, handler det her både om børn og unge med medfødt døvblindhed samt erhvervet døvblindhed, med diagnoser som f.eks. Usher, Rubella og CHARGE. Præsentationen vil blive illustreret med klip fra Videnscentrets nye video : ”Ikke helt som andre, Livet set med døvblinde øjne som ung, som voksen, som forældre” samt omtale af den tilhørende bog. Der vil desuden være en kort præsentation af ovennævnte børnegruppe i de andre nordiske lande ved: Raisa Sieppi, Berglind Stefánsdóttir, Live Fuglesang

Afslutningsvis lægges op til spørgsmål, diskussion og erfaringsudveksling.

Om ettermiddagen deltok jeg på to workshop og valgte å følge med på denne ene som handlet om Syns- og audiopedagogisk undervisning om kombinert sansetap og konsekvenser i den norske tolkeutdanningen ved Line Gundersen og Bente Ørbeck, Eikholt.

Beskrivelse: I vårt daglige virke ser vi hvor viktig det er med gode tolk/ledsagere. Mange mangler god nok kunnskap om syn og hørsel til å kunne gjøre en god jobb. For å kunne nyttegjøre seg informasjon om syn og hørsel er det nødvendig med fagpersoner som kjenner til det kombinerte sansetapet, og til tolk/ledsagerens arbeidssituasjoner.

Temaet blir: Syns- og audiopedagogisk undervisning om kombinert sansetap og konsekvenser i den norske tolkeutdanningen.

Problemstilling: ”Hvordan kan det sikres at tolker kan nok om døvblindhet og hvem kan gjøre det?”

Den andre workshopen var jeg med på, handlet om Forståelse og tolkning av følelser og opplevelser tilknyttet musikk og rytmer, når man bruker ikke-verbale teknikker for døvblinde. Beskrivelse:

Forståelse av musikk, rytmer og de følelser dette gir, er konseptet bak hvordan vi "visualiserer" og "tolker" musikk, med bruk av kroppen. Dette kan gi opplevelser og gjenkjennelse for mennesker med døvblindhet. Sammen med terapi og rehabilitering kan dette kombineres. Noe som kan være svært viktig i forhold til mennesker som har et dobbelt sansehandikap. Denne presentasjonen vil fokusere på de forskjellige metoder og erfaringer vi har tilknyttet mennesker med døvblindhet. Fra Finland,Norge, Danmark og Sveits kommer det illustrasjoner på hvordan vi kan "visualisere" bevegelser, sammen med musikk og bruk av Viste teknikker som viser forståelse for gode vibrasjoner/følelser. Visualiseringen av dette er hjulpet frem av tegnspråk, noe som gir en mye bedre forståelse og opplevelse for mottaker. Forelesere er Russ Palmer og Riita Lahtinen.

Om kvelden var vi på festmiddagen i restauranten Broadway, , i et annet hotell, og maten var god. Det ble fremført sanger på mikrofon og islandsk tegnspråk. Etter middagen gikk jeg og tolkene ned til sentrum, det er islandsk kulturaften i byen med et stort fyrverkeri kl 23.00. Ca 100 000 mennesker var der. Trangt om plassen var det da vi var der å så på fyrverkiet.

Program søndag 22. august:

Dagens tema handlet om døvblindhet, spesifikk kompetanse. Jeg var bare med på den ene forelesningen som handlet om norsk prosjekt med kompetencegivende uddannelse om kommunikation med

døvblindfødte personer ved Specialpsykolog Anne Nafstad, Skådalen kompetansesenter. Den andre forelesningen var jeg ikke med, fordi jeg var så sliten og valgte å gå til SPA. Jeg og tolken Kathrine fikk time hos hotellets SPA, der vi badet i basseng og etterpå fikk en times massasje. Det var virkelig godt og avslappende, en perfekt slutt på dagen. Vi dro til flyplassen med flybussen, og vi var heldige med været under hele oppholdet selv om vi var mer inne enn ute.

Jeg må si at det var en stor opplevelse å være med på konferansen, særlig fikk jeg sett byen Reykjavik og fikk bade i Den Blå Lagune. Jeg fikk truffet noen døvblinde fra Island og Danmark.

Jeg vil gjerne reise til Island igjen, men som privat, slik at jeg kan få se mer av Island.

LSHDB Telemark

Av Per Jonassen, distriktskontakt og Bjørn E. Hammerlund, sekretær

Redaktør Bibbi ønsket i julenummeret å ha innlegg i SynHør-bladet om det som skjer i distriktslagene og har gitt stafettpinnen til LSHDB Telemark. For oss er det en ære som nystartet forening i 2004 og få være første mann ut.

Vi er 3 medlemmer og 4 støttemedlemmer. Og ut i fra medlemstallet har vi vært nesten 100 % aktive og det er jo flott.

De som har bodd i Telemark har i de siste årene vært under LSHDB Vestfold og den 2. januar vedtok vi at vi ønsket å skille oss fra Vestfold.

Per Jonassen ble valgt som foreningens første distriktskontakt med Bjørn E. Hammerlund valgt som sekretær og regnskapsfører.

Foreningen har fått tilskudd fra Fylkesmannen i Telemark og Helse Sør. I tillegg har foreningen fått gave fra Grenland Sparebank i Porsgrunn, Tuftes Fond og oppstartsstøtte fra Telemark Døveforening.

Organisasjonsmessig er vi for få til å starte/avholde egne kurser, men har deltatt på kurs og samlinger arrangert av hovedorganisasjonen. Likemannskurs 15. - 16. april og generalforsamling på Eikholt Senter for Døvblinde. Likemannskurs/sommertreff på Håholmen Havstuer 4. - 9. juli, og Likemannskurs 29. - 31. oktober på Eikholt.

Vi har brukt lokalene til Telemark Døveforening, og har i løpet av året hatt 4 samlinger: 2. januar stiftelsesmøte, 22. april, 3. juni og 3. desember. Samlingene har vært fra kl. 12.00 til kl. 15.00 og vi har hatt enkel bevertning som er betalt av våre tilskudd.

Til våre samlinger har vi hatt fagfolk fra Huseby kompetansesenter og fra Andebu Døvblindesenter. Dette har vi satt stor pris på. Her ble det tatt opp ting som medlemmene ønsket å vite mer om; som f. eks lønn til ledsagere, tekniske hjelpemidler for døvblinde og andre saker som deltagerne lurte på. Til samlinger hvor det var fagfolk fra kompetansesentrene til stede, betyr det at de har innkalt andre registrerte medlemmer som vi ikke har oversikt over i vårt fylke og i nabofylkene. På denne måten får flere vite om oss og kan dra nytte av disse tilbudene.

Vi gir stafettpinnen videre til LSHDB Vestfold.

Tolkenes lønn- og arbeidsforhold

Av Kjell R. Johnsen

Med tillatelse fra Tolkeavisa og Elin Sande fra Hjelpemiddelsentralen i Hordaland gjengir jeg nedenstående i sin helhet en artikkel som stod i Tolkeavisa i 2004.

Den mest interessante delen av artikkelen er Elin Sandes svar på spørsmål nr. 3 og som har avgjørende betydning for oss brukere.

Skal jeg kommentere noe her, må det være den nye samarbeidsavtalen mellom hjelpemiddelssentralen og frilansertolkene. Her blir det bl.a. nevnt at hjelpemiddelsentralen ikke kan pålegge frilansertolkene å arbeide mer enn 25 timer i uken. Det innebærer i praksis at dersom frilansertolken og brukeren forholder seg passiv, vil tolketjenesten utarbeide arbeidsplan innenfor denne grensen. I brev av 16. desember 2003 fra Rikstrygdeverket ble hjelpemiddelsentralene pålagt å oppheve egne regler som fastsatte tak på tolketimer uansett tolkeoppdrags art.

Man må derfor anta at mer aktiv innsats fra brukernes side fra brukere og frilansertolkenes side vil føre til mer fleksibel og smidig ordning når det gjelder tolkeoppdraget.

Hjelpemiddelsentralen i Hordaland har fått en henvendelse fra Tolkeavisen om vi kan svare på tre spørsmål angående tidsregistrering for frilanstolker og vurdering av

behov for antall tolker ved tolkeoppdrag, og det vil vi gjerne.

Problemstillingene som Tolkeavisa reiser er av generell art, og vi vil derfor svare generelt.

Svarene våre er basert på Rikstrygdeverkets retningslinjer og folketrygdloven.

Tolketjenestene ved Hjelpemiddelsentralene vil i praksis vurdere hver enkel sak og kan i enkelte tilfeller komme til andre konklusjoner enn den generelle praksisen som vi presenterer i det følgende.

 

Spørsmål nr 1: Når får en frilanstolk utbetalt ventetid og når får tolken tolketid?  

En frilanstolk kan få utbetalt ventetid for de eventuelle pauser som oppstår hvis oppdraget blir delt utover dagen i to eller flere bolker. Dette kan bl.a. gjelde når frilanstolken i perioder ikke deltar i aktiv

tolking, men er tilgjengelig på tolkestedet, det vil si at ”pausen” er så kort at man ikke har anledning til å reise hjem, eller ta fri ved å forlate tolkestedet.

Frilanstolken får utbetalt tolketid for aktive tolketimer. Henviser her til brev fra RTV av 22. mai 2003 angående ventetid/reisetid for

frilanstolker

Spørsmål nr 2:

Hvordan stemmer dette overens med hva som står på oppdragskortet?

Det skjer av og til at vi ikke får noe detaljert program over tolkeoppdraget, og i enkelte tilfeller er det også umulig å si hvor stort det totale tolkebehovet vil bli.

Da settes det opp et bestemt antall timer pr dag pr tolk, for å dekke det tilmeldte og bestilte tolkebehovet fra bruker. 

Pga det elektroniske systemet som heter OTS som tolketjenestene benytter må vi tidfeste dette for å få det registrert. Men vi har gitt alle tolker beskjed om at timene likevel kan fordeles utover dagen etter

behov og i samråd med bruker, og at ventetid vil bli utbetalt slik som forklart under spm nr 1.

Det finnes et visst ”slingringsmonn” her, fordi oppdraget kan utvikle seg slik at den utøvende tolken er nødt til å gå utover tidsrammen på oppdragskortet. Tolkene har da ansvar for å melde fra om de nødvendige ekstra tolketimer så snart som mulig til Hjelpemiddelsentralen.

 

Spørsmål nr 3: 

Hva er kravene for at det skal benyttes to-tolksystem kontra å

benytte en turnusordning?

Brukerne skal få dekket sine tolkebehov så effektivt som mulig, og hjelpemiddelsentralene står ansvarlig for å kvalitetsikre de

tolketjenestene som blir formidlet og utført til brukere, og skal

samtidig sikre at tolkene har en god arbeidssituasjon. 

Her kan det være mange hensyn å ta for å finne den beste løsningen for alle parter. For eksempel:

·Om det er en bruker som kan benytte seg av teleslynge under ulike arrangement. I slike tilfeller er det ikke alltid behov for å ha to tolker tilgjengelig for å gi eventuell nødvendig tilleggsinformasjon. Dagen kan da kanskje deles opp i en turnusordning etter avtale mellom bruker, tolker og HMS.  Det kan likevel være nødvendig under et slikt oppdrag å benytte to-tolksystem enkelte dager, eller deler av dager, hvor programmet er lagt til steder hvor det ikke kan brukes teleslynge.  

To-tolksystem bør også vurderes hvis taletolkingen foregår på steder hvor det er vanskelig for bruker å oppfatte hva som blir sagt, f. eks ved handleturer, omvisninger på museer, gallerier, fabrikker osv. hvor bakgrunnstøy ofte kan vanskeliggjøre kommunikasjonen.   

·Når bruker benytter taktilt eller visuelt tegnspråk eller tohåndsalfabet, vil det i de 0 + fleste tilfeller være nødvendig med to-tolksystem. I enkelte tilfeller for eksempel ved opphold uten noe spesielt program, brukes tolker i turnusordning de fleste dager, og to-tolksystem deler av oppdraget hvor det f. eks blir arrangert en tur eller lignende. Denne avgjørelsen bør taes i samråd mellom bruker, tolker og hjelpemiddelsentralen.

·Om tolkebruker kan kommunisere direkte med alle de andre deltagerne/representantene ved kurset, seminaret, oppholdet osv. I slike tilfeller vil det kanskje ikke være like stort behov for sosial tolking, og det kan da være nok med en tolk på ettermiddag/kveld. Men ved andre arrangement hvor deltagerne/representantene benytter ulike kommunikasjonsmetoder, eller er fra andre land og dermed andre språk, vil to-tolksystem ofte være et naturlig valg.

Mange av våre døvblinde brukere ønsker å tilbringe noe tid alene,

eller sammen med venner, og gir beskjed om at de ikke ønsker tolk/er etter et fullført dagsprogram. De fleste brukere er nå godt orientert og informert om sine rettigheter til og bruken av tolketjenester.

Døvblinde brukere er ofte bevisste på hvilke tolker de ønsker til forskjellige type oppdrag, og Hjelpemiddelsentralene skal ta hensyn til dette så langt det lar seg gjøre.

Når vi tildeler tolk/er til bruker/e, og avtaler antall timer og bruken av disse, gjør vi dette i tråd med de retningslinjer som foreligger i folketrygdloven, og i forhold til de forslag som nå bearbeides i RTV til Nasjonal standard, formidlingsrutiner og rammeavtale med

frilanstolker. De høringsforslagene som det nå arbeides med å ferdiggjøre i RTV, er satt opp på grunnlag av tilbakemeldinger: fra den enkelte hjelpemiddelsentral, gjennom faglig utviklingsprogram for tolketjenestene, og fra frilanstolker som har henvendt seg til RTV enten som enkeltperson eller via sin fagforening.

Vi siterer fra forslag til Nasjonal standard for tolketjenesten:

Kriterier som må vurderes i valg av tolk/er Hjelpemiddelsentralen foretar en vurdering av tolkebestillingene ut fra oppdragets art for å finne rett tolk, og eventuelt om en eller flere tolker skal tolke.

I tillegg til brukers eget ønske vil følgende kriterier bli vurdert:

· Innhold og kompleksitet

· Faglige kvalifikasjoner

· Habilitet

· Kontinuitet

· Varighet og lengde

· Kjønn/alder

· Tilgjengelige ressurser

Videre siteres fra forslag til:

Rammeavtale mellom hjelpemiddelsentral og frilanstolk under avsnitt om hjelpemiddelsentralens ansvar – punkt 3.5 at:

”Tolketjenesten kan ikke pålegge en frilanstolk å tolke mer enn full ”arbeidsuke”, 20/25 aktive

tolketimer for døvblinde/døve pr uke.”

Det timeantall som er nevnt i regelen ovenfor, er et tak som har vært kjent lenge, og som ble satt den gang ordningen kom i gang, for å ivareta tolkenes arbeidssituasjon, og for å sikre kvaliteten på de tjenestene som da ble gitt, og som hjelpemiddelsentralene senere ble pålagt å yte til sine brukere.

Vi er klar over at de fleste frilanstolker arbeider kun noen uker om gangen, og at de derfor i perioder kan påta seg å tolke mer en de timer som er nevnt over. Så vidt vi tolker ovennevnte regelverk er det mulighet for å utvise skjønn og fleksibilitet. I slike tilfeller må hjelpemiddelsentralen sikre seg kvalitet på tolketjeneste ved å ha oversikt over hvor mange timer og dager frilanstolkene har tolket de siste ukene eller månedene, før eventuelle tolkeoppdrag blir tildelt.

Vennlig hilsen

Hjelpemiddelsentralen i Hordaland

Elin Sande

Gruppeansvarlig ved Tolketjenesten.

Diverse

ARTIKKELEN TETT PÅ: BEDIR YEYIT i SynHør-bladet nr 4/04 var hentet fra RP-NYTT uten om jeg visste om det. Jeg fikk artikkelen fra vedkommende som ikke har opplyst meg at kilden var RP-NYTT. Jeg fikk mail fra redaktøren i RP-NYTT som gjorde meg oppmerksom på det. Nå vet du at artikkelen har først vært publisert i RP-NYTT.

MEDLEMSTALL i LSHDB OG FNDB i SynHør-bladet nr 4/04 var feil oppgitt. Korrekt medlemstall er: hos LSHDB 155 og hos FNDB 160. Jeg tror det hadde skjedd en feil da jeg redigerte artikkelen, og tallene ble byttet om. Jeg beklager!

SOMMERTREFF PÅ ELVESETER HOTELL. Invitasjonen vil bli sendt til medlemmer før påsken. Hold datoen 26. juni - 1. juli opptatt!! Vi i styret ble enige på styremøtet 17. januar ang egenandelen for sommertreffet. Egenandelen settes til kr. 2.000,- for ordinære medlemmer og støttemedlem som deltar som ledsager. Kun 1 voksen ledsager for hver ordinær medlem. Barn under 2 år gratis, barn mellom 3 - 16 år kr 500,- pr. barn, dog max kr 1.000,- i egenandel for barn - uansett antall barn. Styret gikk ikke inn for barnevaktordning.

UTSKRIFTSTJENESTEN FOR DØVBLINDE - vi har mottatt melding om at utskriftstjenesten for døvblinde fungerer dårlig. Vi ønsker å høste erfaringer fra dere om utskriftstjensten for døvblinde. Har dere opplevd noe samme eller er dere fornøyde? Har dere brukt denne tjenesten??

NY TILSKUDDORDNING FORDELINGSNEMDA FRA OG MED 2005 - Styret drøftet problemstillinger omkring den nye ordningen og hvordan tilskuddene, som tidligere ble gitt via Fylkesmennene, nå skal fordeles til distriktslagene - endelig vedtak fattes senere etter at styret har en mer fullstendig oversikt over hvor mye midler tilføres.

STATSBUDSJETTET - FORDELING AV MIDLER - arbeidet i forhold til statsbudsjettet fortsetter.

LSHDB s ARRANGEMENTER - SAMORDNING TOLKEOPPDRAG - Styret har notert seg og er positiv til innspill fra Tolketjenesten i Sør-Trøndelag vedr samordning tolkeoppdrag v/våre arrangementer.

Toppidrett og Usher Syndrom

av Erik Korneliussen

Jeg vil fortelle litt om meg som en idrettsutøver med Usher Syndrom. Jeg ble født en kald dag i februar i Brakerøya, Drammen i 1941. Noen år senere måtte vi flytte til Kongsberg på grunn av min far som hadde astmaproblemer. I Kongsberg var luften mye bedre da. Året var 1947. Da jeg var der, begynte min interesse for idrett, og om vinteren drev jeg med skihopp sammen med de olympiske vinnere, blant annet Birger Ruud og Peter Hugstad. To år siden flyttet vi tilbake til Brakerøya på grunn av skolegangen min. Da jeg begynte på 1. klasse, gikk det helt greit, og alt fungerte. Så på 2. klasse fikk jeg problemer med hørselen, der det ble oppdaget at jeg hadde nedsatt hørsel og ble overført i 1949 til Holmestrand offentlige skole for døve (nå Nedre Gausen Kompetansesenter) og gikk der 1 år. Jeg ble overført til Fjellheim skole, siden Holmestrand døveskole mente jeg hørte litt for godt. Jeg fullførte skolegangen på Fjellheim. Jeg kom i arbeid tidlig i 1956 og begynte i sølvvarefabrikk. I oppveksten var jeg opptatt av mye lek og moro, vi spilte fotball, gikk på skøyter og spilte bandy. Etter hvert som årene kom, var jeg aktiv i bryting, vektløfting, boksing og turn. Jeg har deltatt på svømming og i vannpolo også. Jeg ble kåret til banens beste spiller i flere kamper i vannpolo. Så tenkte jeg at det måtte være en øvelse som kunne passe meg som ikke var farlig. Da jeg var 16 – 17 år, og på sølvvarefabrikken var vi omtrent bare idrettsgutter, og vi hadde hatt 2 – 3 idrettsmestere. En av dem sa at jeg måtte ta en tur til Marienlyst stadion i Drammen for å prøve spydkast. Mitt første kast havnet på over 50 meter med juniorspydet som er på 600 g, og seniorspydet på 800 g. Mitt beste resultat med seniorspydet i 1958 var på 47,48 m da jeg var 17 år gammel. I 1959 økte det til 65,20 m og kom med på landslaget mot Øst-Tyskland. Der var jeg kollega med Egil Danielsen, vår tidligere olympiske mester, som makker, og det var ikke noe dårlig start på karrieren min. Min personlige rekord for spydkast økte etter hvert, og min uoffisielle verdensrekord var på 130 m, da jeg kastet spydet på Brakerøyabanen. Der traff jeg ledningene som hang over banen år etter år, og nå er de borte. Min rekord var på over 80 meter. I 1960 – 61 trente jeg for mye med vekter og ble for sterk til å kaste spydet, der resultatet ble 68,90 m. Så til gjengjeld fikk jeg dreisen på diskos og kastet det stadig over 50 m. I 1963 traff jeg min kone på rockehjulet i Mjøndalen og fulgte henne hjem etterpå, og bussen gikk fra meg, da jeg måtte ta beina fatt i 15 – 20 kuldegrader på lange 15 kilometer. Det var kjærlighet ved første blikk! Sommeren 63 klarte jeg ikke å rotere mer når jeg skulle kaste diskos, for jeg mistet balansen og kontrollen og sluttet med det og gikk igjen over til spydkastet, der jeg klarte å kaste med 68,80 m. I desember 63 mistet jeg min andre eldste bror på sjøen i et skipsforlis der 10 personer omkom. Et hardt slag for meg, men han ble funnet 4 måneder senere på et skjær litt lengre nord. Å komme ut av uføret, trente jeg som en gærning og kom tilbake sommeren 64 på Gjøvik med bronse i NM. Den beste prestasjonen jeg noen sinne har gjort med Usher Syndrom, som jeg ikke var klar over at jeg hadde hatt det denne gang. Jeg fortsatte med spydkast i mange år. I 1978 sluttet jeg i jobben og begynte som vaktmester på en ungdomsskole, idrettshall og svømmehall bare rett over gata der jeg bor. I høsten 79 la en arbeidskollega merke til at jeg så dårlig, for det var ting på gulvet som jeg sparket borti. Han ba meg ta kontakt med bedriftslegen som sendte meg videre til primærlegen som sendte meg videre til øyespesialisten på Rikshospitalet i desember. Jeg var der i 5 dager, og det var masse undersøkelse og fikk bekreftet at jeg hadde Retinis Pigmentosa og hørselstap i tillegg, altså Usher Syndrom 2. Jeg fortsatte med idretten i det normale. Hadde hatt hjerteinfarkt og hjerteoperasjon og var i gang med opptreningen etterpå. Kom sterkt tilbake og vant på NM for veteraner, en større bragd jeg hadde hatt! Da jeg var på Hurdal-senteret i november 99, kom jeg i kontakt med synspedagogen Arne Tømta å begynte å prate om en felles venn som jeg en gang trente sammen med. Vi prata om Olympiske leker i Sydney i år 2000 og fikk vite at det skal også arrangeres Paralympics der. Jeg tok kontakt med Funksjonshemmedes Idrettsforbund, og de var i fyr og flamme og ønsket meg med, men en hake ved det at jeg måtte klare kravet for å bli med. Ryggen min slet, og jeg prøvde kiropraktor, men det hjalp ingenting. Kona mi sa jeg kunne prøve en naprapat, men det ble verre noensinne. Ikke kunne jeg gå, men tilslutt ble jeg sint på ham og kuttet ut ham, og jeg gikk skadet i 4 måneder. Jeg skulle på død og liv dit, men jeg klarte ikke a-kravet, men b-kravet. Like etter St. hansaften fikk jeg beskjeden at jeg var tatt ut til Paralympics, kom tårene. Det var en opplevelse som du aldri glemmer, og jeg ble nr 6 i konkurransen i en alder av 59 år og den eneste med Usher Syndrom. De andre var svaksynte og i alderen 18 – 30 år. Ved siden av spydkastet begynte jeg også med luftgevær på 10 meter og oppnådde 585 poeng av 600, noe som jeg tror er verdensrekord for Syns- og hørselshemmede. Jeg driver også med bowling og trener barn og unge i spyd. Jeg kan si at jeg har opplevd mye vondt og godt i livet mitt som idrettsutøver, men jeg ga meg ikke så lett pga øyensykdommen.

Kalender - hva skjer i 2005?

15. - 17. april

Representantskapsmøte på Eikholt

26. - 1. juli

Sommertreff med likemannkurs på Elvseter

Ønsker du medlemskap i LSHDB?

Ta kontakt med kontorfullmektigen på kontoret og be om å få innmeldingsskjema. Tlf og adresse fins på side 2.

For ordinære medlemmer kr 200,- pr år

For støttemedlemmer og abonnementer kr 100,- pr år

Likemannskoordinator i LSHDB

Kari Kristine Engan

Hennes tlf og adresse finner du på side 2 i bladet

Neste SynHør-blad nr 2 - 2005: Kommer i april