nr. 2 | september 2005 | 4 .årgang

Jan-Arve Overland:

Nyttige portaler i mediefaget

Side 6

Dag Asbjørnsen:

Levende bilder og ny teknologi

Side 10

Skolefilm/Filmarkivet.noSide 12

Petra Stajnerova:

Norsk film sett medtjekkiske øyne

Side 14

InternationaleFunkausstellung

Side 16

Einstein Side 19

[tema]:

Mediekunnskapog nettet

MEDIEPEDAGOGISK TIDSSKRIFT

[ U t g i t t a v L a n d s l a g e t f o r m e d i e u n d e r v i s n i n g ]w w w. l m u . n o

Omslag_0205 23-09-05 09:41 Side 1

Omslag_0205 23-09-05 09:41 Side 2

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 3

innholdUtgitt avLANDSLAGET FOR MEDIEUNDERVISNINGISSN 1502-2471www.lmu.no

Redaksjonens adresse:Redaktør Trygve Panhoff,Filips gate 4, 0655 Oslo

Tlf. 22 47 46 64 (arb.), Fax 22 47 46 94 (arb.)E-post: trygve.panhoff@medietilsynet.no

Redaksjonsråd:Ola Erstad, Mai Gythfeldt, Carsten Ohlmann, Trygve Panhoff, Turid Marthinsen, Per-Terje Naalsund, Mette Indrehus

Lay out: Elisabeth Høisveen, c/o Mai Gythfeldt: mai@gan.no

Trykk: UNI-Trykk, Ålesund

Distribusjon:West trykkeri, Kirkegt. 8,6004 ÅlesundE-post: hwest@online.no

[tilt] sendes til samtlige av LMU’s medlemmer og en delandre med tilknytning til medier.Opplag dette nr.:400

Annonsebestillinger:Lars-Kristian BergBrugt. 14, 0186 Oslo, tlf. 22 17 35 23

POST TIL LMU SENDES TIL LEDER (se under)POST TIL BLADET SENDES REDAKTØR (se over)

LMUs styre valgt på årsmøtet 2005:Elisabeth S. Aase (leder),Gymnasvn. 18, 5700 Voss, tlf. 56 51 08 54 (priv.)

Voss gymnas, Voss, tlf. 56 53 23 60 (arb.)988 71191 (mobil)E-post: elisabeth_aase@hotmail.com

Ove Eide, nestleder,Nordstrandv.20, 6823 Sandane, tlf. 57 86 56 94 (p)

Firda vg. skule,6823 Sandane, tlf. 57 86 87 20 (arb.)480 53 035 (mobil)E-post: oveeide@c2i.net

Else Gerd Jørpeland (sekr.), Dronningsåsen 28, 4032 Stavanger, tlf. 51 57 07 08 (priv.)

Høyland u.skole, Austråttvn. 11, 4300 SandnesTlf. 51 97 35 00 (arb.), 412 28 061 (mobil)E-post: elsegerdj@yahoo.no

Lovise Irene Hodne, styremedlemMorells vei 25E, 0487 Oslo, tlf. 22 15 12 72 (priv.)

Fagerborg vg. skole, Oslo, tlf. 23 36 65 10 (arb.)970 61 821 (mobil)E-post: lireneho@online.no (priv.)

Mai Gythfeldt, styremedlem Langbølgen 42, 1150 Oslo, tlf. 22 29 71 24 (priv.)

GAN Forlag, 22 79 96 06 (arb.), 975 96495 (mobil)E-post: mai@gan.no

Varamedlemmer:Carsten Ohlmann,Hauchs gt. 9T, 0130 Oslo, tlf. 22 03 88 77 (p)

932 09 732 (mobil), tlf. 22 45 36 66 (arb.)Avd. for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfagHøgskolen i OsloE-post: Carsten.Ohlmann@jbi.hio.no

Olav Håberg,Svend Foynsgt. 121, 4016 Stavanger, tlf. 51 88 11 46 (priv.)

Hetland vg. skole, Stavanger, 51 82 32 20 (arb.)E-post: olavhaa@yahoo.no

Tønnes Thorsen,Orrestien 26, 4022 Stavanger, tlf. 51 55 59 62 (p)

St. Svithun vg. skole, Stavanger, 51 59 73 00 (a)480 89 452 (mob.)E-post: t.j.thorsen@c2i.net

Eben Kamstrup, Heimstadv. 8, 7041 Trondheim, 913 48 854 (mob)Levanger vg. Skole, Levanger, tlf. 74 08 60 00 (arb.)E-post: esben@kamstrup.org

Anne Kari Jacobsen, Lille Kongshaugen 11, 5411 Mathopen, tlf. 55 26 99 99 (p)Arbeider frilans, 414 13 341 (mob.)E-post: a.k.j@online.no

Redaktør for www.lmu.no: Marianne BergvallForside illustrasjon: Fra saft.

Medlemskontingent kr 250 (priv.); kr 300 (skole/instit.)Abonnement uten medlemskap hhv. kr 200 / 250 / 240 (bibliotek)

Jan-Arve Overland:Nyttige portaler i mediefaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Dag Asbjørnsen:Levende bilder og ny teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Trygve Panhoff: Skolefilm/Filmarkivet.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Petra Stajnerova:Norsk film sett med tjekkiske øyne . . . . . . . . . . . . . . 14

Trygve Panhoff: Internationale Funkausstellung . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Lo Deufel og Trygve Panhoff: Einstein-utstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

På nettet er enkelte nettsidermer nyttige enn andre,særlig for lærere og elever i mediefag. Jan-ArveOverland gir en liten oversiktover kvalitetssikrede nett-ressurser.

Norsk film er «ny» og «rar»,mener tsjekkerne. Men i grunnen er ikke forskjel-lene mellom norsk ogtjekkisk film så store,forteller Petra Stajnerova,som gjerne kaster sinetjekkiske øyne på norsk film.

smak

ebit

er

6

14

TEMA – MEDIEKUNNSKAP OG NETTET

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 4

leder

I dette nummeret tar vi opp Internettog mediekunnskap. Tradisjonelt harIKT vært sett på som et verktøy, somer anvendelig i mange skolefag. Menbruk av AV-midler er ikke det sammesom mediekunnskap.

Digital kompetanse og digital dan-nelse har stadig gått igjen i debattenom skolefagene helt fra første num-mer av [tilt], hvor Ola Erstad tokopp tematikken. Som Jan-ArveOverland redegjør for i dette num-meret, bruker mange skoler nettetmeget aktivt. Vi trenger mer gransk-ning av innhold, mer forståelse av

nettets mekanikk (slik SAFT,BarneVakten og Redd Barna arbeidermed i forbindelse med trygg bruk avnettet), og ikke minst kildekritikk.Her kommer mediekunnskap inn.Kanskje burde det vært tyngre inne i norsk skole enn det er i dag?

Du finner ellers variert stoff i dettenummeret. Gled deg til et fyldigdobbeltnummer neste gang, medhovedtema: lyd.

Kampen i Oslo, 13.09.2005Trygve Panhoff (red.)

Kjære lesar!

[5]

Den digitale teknologienpåvirker kinotilbud, tv-valg og bruken av mobiltelefoner.Den forandrer maktforholdenei mediebransjen og skaperbehov for nye digitale produk-sjonsløsninger. Dag Asbjørnsenrapporterer fra teknologi-seminaret i Trondheim.

10

FASTE SPALTER &NOTISER

Nordiskungdomsfilmfestival . . . . 13

Tilt & panorering . . . . . . 18

Medielæreren . . . . . . . . . 20

Prodcasting/Freenet . . . . . . . . . . . . . . . 21

Nordicom . . . . . . . . . . . . . 22

Årsmøtet i LMU 2005 . . . 23

medienorge . . . . . . . . . . . 24

Bokanmeldelse . . . . . . . . 25

Norsk reklame– historie og praksis . . . . 28

redaktør

Kjære leser!Støtten til data i skolen erhalvert, fastslår prosjektlederHeidi Austlid i IKT-Norge. I2001 brukte staten rundt 260kroner pr. elev, mens de i årbruker rundt 140 kroner(Dagsavisen 4.09.05).

Læreplanane for faga i grunnskulenog dei gjennomgåande faga igrunnskule – vidaregåande skule erno vedtekne. Over 200 grunnskularhar allereie i haust byrja å bruka dei.For oss i LMU er det gledeleg atemne frå mediefaga er ein viktig delav dei nye planane. Men me veit atkompetansen blant mange lærarar idesse emna ikkje er god nok, nokosom mellom anna skuldast atlærarutdanninga på dette feltet harvore for dårleg. Det er sett av ein delpengar til etter-og vidareutdanningknytta til Kunnskapsløftet. Ein del avdesse må gå til gode kurs i mediefag-lege emne. LMU har signalisert gjen-nom Fellesrådet for kunstfagene iskolen at me kan stilla med kurshal-darar når det trengst.

Læreplanen i Medie-og informasjons-kunnskap og i programfaget i Vg1 pådet yrkesfaglege utdanningsprogram-met Medium og kommunikasjon ividaregåande skule ligg no ute tilhøyring med frist 1.november. Det er

svært positivt at Utdannings-og fors-kingsdepartementet har tillate produk-sjon i medie-og informasjonskunnskapi høyringsutkastet – stikk i strid medføringane før læreplanarbeidet starta.

Men ikkje særleg positivt er det atmedium og kommunikasjons-utkasteter meir teoretisk enn det me har idag. Dessutan er designdelen tekenut, noko som passar mange i fag-miljøet svært dårleg. Studer desse toplanane, og send høyringssvar!

Det handlar om utforminga av toviktige læreplanar i den vidaregåandeskulen.

Voss i september-05

Elisabeth Sølvberg Aasestyreleiar i LMU

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 5

mediefaget

[6] [tilt] nr. 2 2005

En av hovedutfordringene i mediefag er å gi elevene informasjons-ferdigheter. Med det mener jeg å utvikle elevenes evne til å reise enproblemstilling, innhente informasjon, kritisk vurdere, bearbeide og presentere den. De drukner i informasjon og hovedutfordringen blir å lære elevene «å svømme i informasjonshavet».

AV JAN-ARVE OVERLAND

Nyttige portaler i

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 6

Etter lengre tids fravær fra skolen, er jeg endelig tilbake tilhverdagen som lærer ved Kongsberg videregående skole.En god start er å få elever i modul 1 i mediekunnskap. Vier så heldige at alle elever ved skolen dette skoleåret harhver sin bærbare datamaskin i et trådløst nettverk. Mangeelever bruker søkeverktøy av typen Google, men jeg menerat vi bør la elevene bli kjent med nyttige nettsteder i medie-faget for på den måten sikre at de får tak i kvalitetssikretinformasjon. Jeg vil derfor i denne artikkelen presenterenoen nyttige portaler og andre nettsteder som jeg menerkan være til nytte for elevene og deg som lærer.

StartsidenAlle mine elever bruker i dag Startsiden som startside. Herfår du tilgang til det meste med få museklikk. Styrken veddenne portalen er kvalitetssikringen av innholdet. Her kandu blant annet søke direkte i The Internet Movie Database.

Startsiden: http://www.startsiden.no/ The Internet Movie Database: http://www.imdb.com/

MultimediebasenDet norske skolenettet har etablert portalen Multimedie-basen. Ved å registrere deg som bruker, vil du få utvidet til-gang til bilder, videoer, animasjoner, lyder og tekster. Engod inngang til portalen er å se på demo av basen.

Her får du en praktisk innføring i bruk av basen, hvordandu kan finne innhold og hvordan du kan bruke innholdet i for eksempel prosjektoppgaver. Ved siden av multimedie-elementer som er søkbare, inneholder den også kurs i brukav ulike programvare. Blant annet finner jeg kurs i bruk av Multimedialab V og et kurs i digitale bilder med kurs i bruk av Adobe Photoshop Elements.

Multimediebasen: http://mmb.ls.no/Demo av multimediebasen:http://mmb.ls.no/demo/MMB_demo_ver1_viewlet_swf.htmlMultimedialabskolen: http://www2.skolenettet.no/multimedialabskolen/Kurs i digitale bilder: http://www2.skolenettet.no/digitalebilder/Kurs i bruk av Adobe Photoshop Elements 1:http://enis.ls.no/Elementsweb

Kurs i bruk av Adobe Photoshop Elements 2:http://enis.ls.no/Elementsweb2

MultimediabyrånI forlengelsen av den norske Multimediebasen er detnaturlig å trekke fram den svenske ressursen Multimedia-byrån. Her finner jeg det meste jeg og mine elever trenger.Den inneholder også et stort mediearkiv, men så mye, myemer. Det er en utmerket idebank med egne temasider,metoder, mediekunnskap og teknikktips, og den gir degsom lærer et løft til å bruke multimedia i egne fag. Mendet nyttigste for meg og mine elever er alle kursene i hvor-dan bruke ulike programvarer. Ta en titt selv og se hvor-dan du kan bruke et program som movie maker 2 til å lagewebbaserte nyhetssendinger. Styrken ved Multimediabyråner at de også tilbyr en kanal for elevene til å kommunisere.Her finner du blant annet muligheter til videomøte, grup-peforum og en webbkanal for publisering av nettsider,radiokanal m.m.

Multimediabyrån:http://www.multimedia.skolutveckling.se/ Idebank:http://www.multimedia.skolutveckling.se/scripts/view/frame.asp?i=121274Nyhetsstudio:http://www.multimedia.skolutveckling.se/scripts/view/frame.asp?i=33475

Harde fakta – arbeidsstasjon for journalisterDet finnes mange nettsteder for journalister. Den absoluttbeste så langt mener jeg er hardefakta.no. Portalen harsom mål å lette tilgangen til presis informasjon. Her finnerdu det meste du trenger som journalist, aktuelle nyheter,søk i kildedatabaser, søketjenester og en stor lenkedatabasekatalogisert etter kategorier. La oss si at elevene jobbermed presse-etikk. Da er lenkedatabasen et utmerket start-sted. Blant annet lenke til «Presse-etikk fra A til Å» avGunnar Bodahl-Johansen.

Hardefakta.no: http://www.hardefakta.no/default.asp Presse-etikk: http://www.hardefakta.no/link_tekst.asp?kategori_id=37Presse-etikk fra A til Å:

[7][tilt] nr. 2 2005

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 7

http://www.ij.no/publikasjoner/presseetikk_fra_a_til_aa/innhold.htmJournalistisk håndverk:http://www.hardefakta.no/link_titler.asp?kategori_id=9

UtbildningsradioenMens NRK har lagt ned sin skolesatsing, så satsersvenskene sterkt på Utbildningsradioen. Her er det myespennende å finne for oss lærere. Språklærere finnerressurssider for fransk som fremmedspråk ved siden avtysk, engelsk og spansk. Selv har jeg sans for «Barn görfilm», hvor du kan lære å lage animasjonsfilm. Ellers er detnok å ta fatt i, som Naturvitenskap om medisinens histo-rie, Garagefilm – et møtested for svensk amatørfilm medmange ressurser om det å lage film, Mediekunnskap,Medievärlden og kurs i Video og TV:

Utbildningsradioen: http://www.ur.se/ur/start.php?s1=startsidanFremmedspråk:http://www3.ur.se/templates/Page1____37.aspx Barn Gör film:http://www.ur.se/ur/sok/frameset_web.html?/barngorfilm/index.htmlMedisinens historie: http://www.ur.se/vetenskap/196 Garagefilm: http://www.ur.se/garagefilm/ Mediekunnskap: http://www.ur.se/mediekunskap/

Medievärlden:http://www.ur.se/ur/sok/frameset_web.html?/rampmedia/index.htmlKurs i video og TV: http://www.ur.se/television/109

NRKSelv om NRK ikke har det samme tilbudet somUtbildningsradion i Sverige, så dukker det også hos demstadig opp nye spennende læringsressurser av ulike slag.Det nyeste er Ulyd som åpnet 1. september. Her finner dublant annet flerkanals lyd til hjemmekinoen, minifilmer,lydkunst, digitale fortellinger m.m. Et spennende nettsted.

Ulyd: http://www.nrk.no/ulyd/

Google EarthVi avslutter denne artikkelen med en ny tjeneste fra Googlesom heter Google Earth. Googles nyeste tjeneste GoogleEarth kombinerer kart og satelittfoto på en slik måte at dukan zoome deg fra et oversiktbilde til der du bor.Programmet kan lastes ned gratis. Programmet er integrertmed Googles sin søketjeneste, og tanken er at du skalkunne søke etter overnatting, butikker m.m. Det fungertefaktisk. Spennende.

Google Earth: http://earth.google.com/

Sett av dagene 11.–12. november 2005 i Oslo! Fellesrådet forkunstfagene i skolen arrangerer Kultur uten filter – nordisk konfe-ranse. Gjennom foredrag og sesjoner presenteres utfordringer,idéer og forslag fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

Konferansen arrangeres i samarbeid med NordiskaLärarorganisationers Samråd, København, Utbildningsstyrelsen,Helsingfors, Utdanningskontoret, Reykjavik og Mångkulturelltcentrum, Botkyrka, Sverige. I Norge: Nasjonalt senter forflerkulturell opplæring, Norsk senter for barneforskning,Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, Oslo kommune,Seksjon for utdanning, integrering og kvalifisering, InternasjonaltKultursenter og Museum, Kontaktutvalget mellom innvandrereog myndighetene, Finsk-norsk kulturinstitutt og Norden i Fokus.Konferansen er støttet av Nordisk Kulturfond, Norden i Fokusog Oslo kommune.

Program og påmeldingsskjema finner du på www.fellesradet-fks.no fra mandag 12. september.

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 8

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 9

Levende bilder og ny teknologi

Seminaret ble ledet av AndrewPerkins, NTNU, som kjører et pro-sjekt mot utvikling av standarder forUMA – Universal Media Access –tenkt som et felles format for audio-visuelt innhold.

Digital kino Patrick von Sychowski redegjorde forden seneste utviklingen innen D-kino.Sychowski har gått fra Screen Digesttil Unique Promotions. Unique er enav hovedaktørene bak digitaliseringenav all reklamefilm på kino i Norge.

Digital kino er begrepet for en opp-løsning over 2K, som er et uttrykk forpikseltettheten i materiale og projek-sjon. Sony har nå kommet med en4K-prosjektor, som har 4 ganger såhøy oppløsning som 2K. Den bledemonstrert i Trondheim, menuheldigvis hadde man kun 2K-mate-riale, så mange var skuffet. Problemeter dynamikken i bildet, dvs. forholdetmellom de mørke og lyse partiene,der 35mm-kinofilmen fremdeles eroverlegen. Man vil neppe gå over tilD-kino før disse problemene er løst.

E-kino er oppløsning under 2K,eksempelvis 1,3K som man harmange steder. Det kan benyttes tilreklamefilm og annet materiale somikke krever «Hollywood-kvalitet».Man snakker bl.a. om å kjøre utdokumentarfilm og smalere kunst-

filmer i dette formatet, ettersom distribusjonen er billig.

Situasjonen for digital kino i dag Hollywood tenker kun spillefilm påkino, og konsentrerer seg om 4K/2Kog standardisering gjennom DCI(Digital Cinema Initiatives) ogSMPTE (Society of Motion Pictureand Television Engineers). DCI bleetablert i mars 2002 i samarbeid mel-lom Disney, Fox, MGM, Paramount,Sony Pictures Entertainment,Universal og Warner Bros. Studios.

I EU tenker man mer på annet og nyetyper innhold, og kan diskutere 1,3K.Japan kjører sin egen standardisering.Utrullingen er fremdeles usikker. Deter snakk om at man i USA skal kjøre3000 kinoer i D-kinoformat i samar-beide med Technicolor. En harambisjon om å øke dette til 15.000kinoer.

I dag finnes det 300 lerreter som kankalles D-kinoer, 300-500 E-kinoer og ca. 11.000 prosjektorer med lavoppløsning, som for eksempel kanbrukes til reklame. Japan, Kina ogSingapore er ledende i overgangen tilD-kino, problemet er å få Hollywoodtil å levere film til kinoer med fordårlige prosjektorer. I tillegg er dettatt en rekke initiativer: Irland, UK(D-kinoer for kunstfilm) osv.

Hva er fordelen med digital kino? Dyre filmkopier – mye penger kanspares! Lage nok kopier til verdens-lansering – Digital kopiering gårraskt! Skaffe kopier til småkinoene –filmen på kino før den er lastet ned!Lage nok kopier av nisjefilmer – billigå kopiere! Vinduene skrumper – ut påkino før DVD!

Under 20% av inntektene fra enHollywoodfilm kommer fra kino.Mer enn 55% kommer fra VHS og DVD, DVD er en enorm suksess. Ca. 30% kommer fra TV og annetsalg. Konklusjon: Kino er blitt til dyrreklame for DVD’en!

Digital arbeidsflyt Christoph Fehn fra World Screen og det berømte Fraunhofer Institut i Berlin prøvde å forklare et prosjektsom var EU-støttet og skulle skape enfullstendig digital arbeidsflyt fra pro-duksjon til etterarbeide og visning.De hadde laget et system for kom-presjon der man kunne ta ut materi-alet i forskjellige kvaliteter: 4K, 2K,1K etc.

Det dreide seg om teknologiske stan-darder og metadata, dessuten om test-metoder av materialet der man skullese hvor store forskjeller i kvalitet folkegentlig la merke til: JND – justnoticeable differences!

[10] [tilt] nr. 2 2005

På teknologiseminaret i Trondheim 15. april 2005 ble den siste utviklingen innen digital kino, mediekonvergens og digital produksjonpresentert. Her er en rapport:

AV DAG ASBJØRNSEN

SON

Ys

4K-p

rosj

ekto

r.B

ildeu

tlån

: C

APA

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 10

Konvergens mobil, tv og pcSvein Therkelsen fra Teleplan snakketom konvergensen mellom mobiltele-fon, TV og PC-plattformene.Kvalitetsforbedringen på disse treplattformene gjorde at businessmo-dellen kunne forandres. Mobil-telefonen bygger på brukerbetalingfor innhold, men det åpnes nå former og mer reklame. PC (Internett)bygger på reklamebetaling forinnhold, men tendensen går motbrukerbetaling. Og reklame-TV kanintrodusere mer brukerbetaling iforbindelse med digitaliseringen.

Nye maktforholdDigitaliseringen gjør at maktforhol-dene forskyves fra kanalene (NRK,TV2, TV3 etc) til distributøren(Canal Digital, Norges televisjonetc.). Det er distributørene sombestemmer hva som skal være med i kanalpakka og hvordan tilgangen tilde enkelte kanalene skal reguleres.Conditional access (begrenset tilgang)mot betaling kan bli mer vanlig.

Digital TVBredbånd (DSL), fiber, kabel, satellitt,digitalt bakkenett (DTT) kan gi til-gang til TV. Hva skal man som kundevelge? Noen tendenser for TV:

• DTT (Norges televisjon) satser kunpå TV i MPEG-4-format. Får 30kanaler og HDTV. Kan ogsåinkludere betal-TV og ser seg ometter partner. Begrensningen her lig-ger i mangel på toveis interaktivitet.

• IPTV i lukkede nettverk kan gi TVover DSL, til utvalgte abonnenter.Kjører man TV i MPEG-4 kreverdet lite båndbredde, men kost-nadene er høye for å bygge utinfrastruktur.

• IPTV i åpne nettverk, dvs. overåpent Internett, er mulig i dag,men her er kvaliteten et problem.

• Web-TV er et nytt konsept dereksisterende innholdsleverandører(Aftenposten, Dagbladet) inte-grerer Web-TV i nettavisen sin og blir en «TV-kanal». Man kan fådirekte sendinger fra Dagblad-TVsom man kan se på PC’en påjobben. Problemet her er business-modellen, dvs. betalingen.

Kunden får uansett i fremtiden val-gets kvaler når de analoge sendingeneskrus av…

Presentasjon på mobil Aske Dam fra Danmark hadde bodden stund i Japan og fått en ny mobil-telefon han insisterte på å kalle keitei, for det heter det i Japan.Japanerne bruker mobilen til altmulig annet enn til snakking og tekst-meldinger. Dam holdt presentasjonenfra mobilen, noe som funketimponerende bra. For øvrig går stadigprisen på lagring pr. kvadratcentime-ter ned, og man kan lagre mer og mervideo for en billigere penge. Mobilenblir fremtidig plattform for TV og levende bilder av alle slag!

Det han egentlig skulle snakke om,var lavbudsjett-produksjoner på digi-tal plattform og digital storytellingmed og uten presentatør. Det fikk hanlite tid til, men www.tv-anytime.comer en nyttig adresse.

Digitalt etterarbeidJohn Christian Rosenlund var ledendefotograf på Bent Hamers nye filmFactotum. Filmen er skutt på 35mm,men alt etterarbeide og rushes vardigitale. Problemet her var å stan-dardisere de forskjellige digitale verk-tøyene slik at de viste de samme far-gene, hadde den samme oppløsningenosv. Den kunstneriske kontrollen overbildene kan bli lavere, selv om verk-tøyet er praktisk.

Hans idé var å lage standarder fordigitale mellomformater – DigitalIntermediates – som gjorde at manbeholdt kunstnerisk kontroll. Hanhar startet firmaet DryLab, sewww.drylab.no

Filmarkivet.noOle A. Werring presenterte film-arkivet.no, som er et samarbeide mel-lom Norsk filminstitutt og det pri-vate firmaet Norgesfilm iKristiansand. De formidler norskkort- og spillefilm over nett til van-lige forbrukere, skoler og biblioteker.Man kan betale gjennom Payex,mobiltelefon eller via bred-båndsabonnementet sitt (52%Telenor ADSL, 12 % NextGenTel).De har 200 titler tilgjengelig og harhatt 90.000 visninger siden starten.5% av disse er betalt for, men ande-len øker.

Mobile innholdstjenester Peder Drege fra Adactus redegjordefor mobile innholdstjenester. De job-bet for å utvikle teknologiske platt-former (= programvare) for videotele-foni, lyd, videostreaming, nedlastingav video og lyd, spill og chat påmobil.

Idéen var at det skulle hentes info ommobiltelefonens skjermstørrelse,oppløsning etc. til en server som leverte innholdet/tjenesten på bak-grunn av disse spesifikasjonene.Problemet er jo at alle mobiler harforskjellig skjerm.

Standarden her heter MPEG-21, og man skulle spesifisere visse digitaleobjekter i dette formatet som skullesendes over nettet med diversemetainformasjon. Programmet forKosmorama filmfestival så i alle fallveldig fint ut på en SonyEricssonK700.

[11][tilt] nr. 2 2005

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 11

På www.skolefilm.no kan du klikke deg inn på klassetrinn,filmtype (for eksempel dokumentar) og fag, og søke opp filmendu trenger. Linken til www.filmarkivet.no fører deg til filmen,som du har mulighet til å se ett minutt av uten å betale.

Skolefilm-portalen og Filmarkivet.no utgjør et uniktpedagogisk tilbud. I tillegg ligger en god del bakgrunnsarkklare for bruk, både nye ark, og eldre materiell fra det ned-lagte Skolefilmutvalget.

Skoleklarert filmProsjektleder for Filmarkivet.no ved Norsk Filminstitutt,Ole A. Werring, sier: «Det er usikkerhet blant lærere omhva som er lov å vise. Dette gjør at folk bruker film min-dre enn de burde. Mange er engstelige og 'lovlydige', mensandre kopierer fra tv. Vi formidler film som er klarert forskolebruk. Mange tror Norsk filminstitutt har lagt nedskoletjenestene våre fordi vi har sluttet med utlån, menFilmbutikken selger fortsatt film. Som supplement har vinå Filmarkivet.no på nett.

Det hele startet med prøveprosjektet «Film, læring og bred-bånd» i Kristiansand i 2002 (se [tilt] 1/02). Det var lagt fiber-nett til skolene, og det ble bygget en Internettportal. Piloten varet samarbeid mellom Agder Energi/élla, Jan-Robert Jore ogNorsk Filminstitutt. Instituttets digitale satsning har vokst bety-delig. Regjeringens satsning på høyhastighetsnett (Høykom) gamidler, og prosjektet Filmarkivet.no startet i november 2002.

SkolefilmportalenSenere gikk Høykom og Cultivafondet sammen om å støtteden nye portalen Skolefilm, som i motsetning til pilotenikke bare er rettet mot filmundervisning, men mot alleskolefag. Den drives av Kristiansand kommune v/ skole-

etaten, den interkommunale AV-sentralen, NorskFilminstitutt og Norgesfilm. Her bygges det opp et nasjo-nalt senter og verktøy for skolefilm.

På Filmarkivet.no vil du etter hvert ikke bare kunne finnefilm og studieark, men også informasjon om hvor filmenekan kjøpes. Filmarkivet.no er fjernsynsbasert og avhengigav bredbåndstilknytning til lukket nettverk. Det er skolensom betaler abonnement, 20 kroner pr. elev pr. år. Fore-løpig deltar 35 skoler med 11 000 abonnenter iKristiansand-området, folkebiblioteket, samtHovedbiblioteket til Deichman og bibliotekene påMajorstuen og Oppsal i Oslo. Disse lager egne trykte pro-gram for filmene.

Hovedbiblioteket til Deichman har en egen avdeling medplasmaskjerm og en e-kino med video-projektor(Kinoteket), som kan ta en hel skoleklasse med 30 seter fraSoria Moria kino. Majorstuen har et eget rom, mensOppsal har avgrenset rommet sitt med gardiner. Det jobbesnå for å få denne løsningen for skolebibliotek i hele landet.IP-Tvportalen finnes også i filminstituttets bibliotek, og den er Linux-basert, med DVD-kvalitet.

Trygghet og tilgjengelighetOgså privatpersoner kan ta i bruk Filmarkivet.no og sefilmer på sin egen datamaskin. Reklamefilmer kan du segratis, de andre koster fra 10 til 45 kroner, og du har fritilgang i 24 timer.

Skolefilmportalen er laget for PC og er Microsoft-basert.1. oktober starter imidlertid et prosjekt for å gjøre dentilgjengelig på andre plattformer.

Vårt motto for å få film rett i klasserommet, er: Trygghet,tilgjengelighet,» avslutter Ole A. Werring.

[12] [tilt] nr. 2 2005

Det digitale filmarkivet til Norsk filminstitutt og Norgesfilm er nå blittutvidet med en støttetjeneste for skolene.

AV TRYGVE PANHOFF

«FOLK BRUKER FILM MINDRE ENN DE BURDE»

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 12

Årets NUFF samlet 40 unge film-skapere i Tromsø fra 26. juni til 4. juli. I fem workshopgrupper bledet produsert fem ulike workshop-filmer, før uka ble avsluttet med festi-val. Etter visning av alle fem work-shopfilmene bød festivalen på visningav alle filmene i konkurransepro-grammet, samt seminar om kompo-sisjon av filmmusikk og om Godzilla,japansk monsterkultur.

Festivalen, som i år arrangeres fortredje år på rad, er i ferd med åetablere seg som et årlig tilbud ogden blir mer og mer kjent. Til åretsfestival ble det sendt inn 150 filmer, og festivalledelsen fortsetter å sam-arbeide med nasjonale filmfestivalerfor å øke tilfanget av de beste filmene i Norden. Alle de 25 filmene i kon-kurranseprogrammet bar preg av at filmskaperne har noe på hjertet, og at de har evnen til å formidle his-torier på nye og spennende måter.

Vinnere Ved festivalens slutt ble beste filmer

kåret i alderskategoriene 15–17 år,18–20 år og 21–25 år. I tillegg ble detgitt en publikumspris og en pris forbeste filmmusikk. Vinnerne for bestefilmer ble:

15–17 år Tid for Omtanke/Timefor ReflectionLars Ivar Omdal og Sindre Haugland,Norway

18–20 år What about LökenHannes Poulsen, Sweden

21–25 år Little big loveTomas Mankovsky,Sweden

Alle som så film under NUFF kunnestemme på beste film uavhengig avalderskategori. Vinneren ble Trekant,av svenske Carl Jonas Smensgård,som sjarmerte publikum med histo-rien om en sjenert gutt som tar i brukdrastiske virkemidler for å få kontaktmed jenta han er forelsket i.

Juryen bestod av Nils Johnsson,skuespiller (Norge), Anniken Hoel,regissør (Norge), Sally Fletcher,filmpedagog (England) og SørenHyldgaard, filmmusikkkomponist(Danmark).

Egen pris for beste filmmusikkNUFF samarbeidet med dvoted.netom en pris for beste filmmusikk og etseminar om komposisjon av film-musikk. dvoted er et nytt nettsted forunge nordiske filmskapere initert avNordisk ministerråd og drevet av deskandinaviske filminstituttene, somproduseres og testes høsten 2005.

Prisen på 3000 norske kroner gikk tilden islandske filmen Hidebound. – Mange av filmene i konkurranse-programmet hadde musikk av høykvalitet, konkluderte jurymedlemSøren Hyldgaard, men Hideboundskilte seg ut med svært gjennomførtbruk av musikk, som bygget oppunder de emosjonelle og dramatiskedimensjonene i filmen.

[13][tilt] nr. 2 2005

«Jeg vil ikke at folk skal se filmene mine – jeg vil at de skal føle dem.»Slik oppsummerte Yana, deltaker på Nordisk Ungdomsfilmfestival(NUFF), sitt forhold til å skape film, og utsagnet ble umiddelbart gjentattav festivalledelsen som en inspirasjon til Nordens unge filmskapere.

AV TURID MARTHINSEN

UNGnordisk festival MED FOTFESTE

NUFF 2006 finner sted 25. juni til 2. juli, og informasjon om påmelding (filmer som er laget i 2004 kan også meldes på) er tilgjengelig på www.nuff.no

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 13

«Norsk film? Det er Liv Ulllmann,det.» Dette er nok svaret som defleste tsjekkerne ville ha gitt påspørsmålet om norsk film. Hun bleforresten tildelt en pris for sitt bidragtil verdens kinematografi på filmfesti-valen i Karlovy Vary i juli.

Norske filmer på tv og kinoNorske filmer (og skandinaviskefilmer generelt) vises fra tid til annenpå tsjekkisk TV, særlig i det statligefjernsynet – bl.a. Hamsun, Suffløsen,Budbringeren. Nylig viste man Evasøye – til og med gjennom en privatTV-kanal. (Filmen var antakelig vold-som nok for den kommersielle TV-stasjonen…Den ble til og med dub-bet).

På kino går det også norske filmer – i det siste har man kunnet se Folkflest bor i Kina og Buddy, som beggeto fikk gode omtaler. Buddy ble vistpå festivalen i Karlovy Vary og fikken pris også der.

FestivalvisningerEllers må man helst på festivaler for å kunne se norske filmer: På denallerede nevnte største og mestprestisjefylte tsjekkiske filmfestivalen i Karlovy Vary, på The Days ofEuropean Films (i Praha og Brno,hvor det vises «filmer fra nåværendeog framtidige EU-land»...), og påFebiofest, som arrangeres både iPraha og i flere av Tsjekkias størrebyer. Festivalene er svært populære

og billettene til de fleste filmene pleierå være utsolgt.

De to sistnevnte festivalene er bereg-net på «kravstore» tilskuere, dvs. etminoritetspublikum. Oftest er detungdommer, helst høyskolestudentersom reiser mye, har mye kontakt medforskjellige samfunnsgrupper og kul-turer (noe som i kommunisttida varså godt som utenkelig) og vil bli kjentmed utenlandske filmer, framfor alteuropeiske, for amerikanske filmergår det nok av på TV.

På Febiofest har det blitt vist rimeligmange norske filmer de siste årene,f.eks. Jeg er Dina, Jonny Vang, Elling,Heftig og begeistret, KristinLavransdatter, Himmelfall… I år visteman Tyven, tyven, Beautiful Countryog flere filmer der norske produsentersamarbeidet med andre lands film-makere. En del av festivalen blir kaltFebiofest Junior, og her var Norgerepresentert med Fia og klovnene.Alle disse filmene ble svært populæreblant tilskuerne.

Typisk norsk, eller?Leser man tsjekkiske kommentarer tilde ovennevnte filmene, så finner mannesten alltid uttrykk som f.eks. «sivilnorsk film», «familietema som et evigtema i norsk film», «familieforholdsom har gått i oppløsning». Og det ernettopp det som tsjekkiske tilskuere erså sultne på – temaer som også angårdem, hvor de kan slappe av. Vi må

likevel ta med at denne strømmen ikkeer den ledende på tsjekkiske kinoer ogi fjernsynet. Det er fortsatt som oftestamerikanske filmer med vold, blod ogaction som teller mest, som er lønn-somme og dermed blir mest vist.

En vanlig tsjekker ville kanskje for-ventet at norske filmer burde gjen-speile den idylliske norske naturen.Kanskje av den grunn heter kate-gorien der norske filmer vises på festi-valen i Karlovy Vary i år, «Natur oglandskap i norsk kinematografi». Ikommentaren til dette presiseres detat kategorien også innbefatter«bylandskap». (I Karlovy Vary går iår Bazo, Hawaii, Oslo, Ann-Magrittog Kristin Lavransdatter).

Men har man en forestilling om enidyll, blir man overrasket over atnorske filmer enten ofte er triste,sjokkerende og provoserende, eller deer ville komedier hvor alt kan skje.

Nytt og rart Når en tsjekker altså først får se ennorsk film, har hun/han ofte følelse avat det er noe nytt, kanskje noe rartved den. Noe «nytt» og annerledes –det er bare bra etter den store meng-den amerikanske filmer som har blittog stadig blir vist i Tsjekkia. Noe«rart» – er det virkelig sant? Ærlig talter det ikke så mange forskjeller mel-lom norske og tsjekkiske filmer.Mange av de filmene som lages iTsjekkia og Norge i det siste, tar for

[14] [tilt] nr. 2 2005

NORSK FILM– sett med tsjekkiske øyne

Norge er et yndet reisemål for oss tsjekkere. Mange av oss har vært i Oslo,Bergen og Trondheim, beundret den fantastiske norske naturen. Men hvavet vi om norsk film?

AV PETRA STJANEROVA

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 14

seg liknende emner, er beregnet påsamme alderskategorier, og heltene harliknende skjebner, gleder og sorger.

FamilienEt evig tema er familien. I kommu-nisttida var det ett av få emner somikke var forbudt i Tsjekkia. Både inorske og tsjekkiske familiefilmerfinner vi barn som faktisk er klokereenn foreldrene og løser de prob-lemene som de voksne har forårsaket.

De tilbakeståendeDen samme rollen som barna spillerogså de tilbakestående, som ofte ermer følsomme, hensynsfulle, elskendeog «friskere» enn de som offisielt gårfor å være friske. Her vises nok noetypisk norsk – å hjelpe dem som harbehov for det. Noe som det finnes liteav i Tsjekkia, spesielt blant borgerne i samfunnet. Vi oppfatter oss som desvake, som ofre for det kommunis-tiske regimet, som nå må få hjelp fraandre og først etterpå hjelper viandre. Her går nok kulturen et skrittforan samfunnet som sådant – det

finnes allerede svært populære filmerom døve og tilbakestående hvor dissepresenteres som helt vanlige deltakerei samfunnet, ikke som de svake somman bare ler av.

KjærlighetssorgEt felles tema er også kjærlighetssorg,med ett klart mønster: Helt fra be-gynnelsen av vet tilskuerne hvem somer ond og hvem som er god og dervedfortjener kjærligheten. I norske filmerer det ofte sterke kvinner som selvvelger seg en partner, styrer forholdet,dvs. kvinner som vet hva de vil. Itsjekkiske filmer presenteres forholdetmellom menn og kvinner fortsatt mertradisjonelt – som i virkeligheten.

IdrettEt tema som nok dukker opp i allemoderne samfunn, er idrett. Når vitsjekkere tenker på idrett i Norge,tenker vi alltid på skiidrett. Derfor erdet overraskende at det ikke er ski-idrett, men fotball som teller i såmange norske filmer (f.eks. i United,delvis i Buddy). Den filmen som nå

for tida er den mest populære blanttsjekkiske tenåringer, er derimot fraområdet snowboard-kjøring, noe somrepresenterer frihet.

Avslappede filmer Samtidig oppfatter jeg at menstsjekkiske filmer ofte er alvorlige, ernorske filmer derimot avslappede.Det kan gjenspeile våre nasjonersmentaliteter: Mens tsjekkerne levde imer enn førti år i det fantasiløse kom-munistiske regimet som ikke ga folkanledning til å slå seg løs, har nord-menn alltid vært omgitt av den gåte-fulle, ville og inspirerende naturen.Heldigvis er Tsjekkia nå på vei til å bli et velutviklet, demokratisk land i Europas hjerte.

Petra Stajnerova er 29 år. Hun hardoktorgrad i norske partikkelverb og underviser i norsk grammatikk påUniversitetet i Praha. I flere år harhun vært tolk for UD`s demokrati-prosjekt mellom Norge og Tsjekkia.Hun har bodd kortere perioder iNorge og er interessert i norsk kultur.

[15][tilt] nr. 2 2005

Aksel Hennie i «Jonny Vang». Foto: MAIPO/Helge Hansen. Bildeutlån: UIP.

I neste nummer vil Bitten Linge gi en innføring i tjekkisk film.

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 15

Internationale

FUNKAUSSTELLUNG (IFA),Berlin 2005

Fjernsyn i hele husetDet begynte med HiFi-stereotårnet.Nå kommer multimedia-sentralen,som styrer radio, CD-spillere, videoog DVD-spillere, med Internett-tilkopling. Mange produsenter harkastet seg på dette toget. Noen sen-traler kan sørge for at samme video-film vises i hele huset. De kan brukeWLAN-radioteknikk eller Ethernet,som er tilknyttet kabel. Men høyopp-løsnings-TV trenger 20 Megabytes isekundet; WLAN har bare 10 – såalle apparater kan ikke nødvendigvisstyres. Lignende problemer får manved digitalt mottak fra satellitt ellerantenne (DVB-S eller DVB-T). Denmer enn 8000 kroner dyre sentralenvil da trenge internt nettverk, om enikke nøyer seg med dårlig bilde-kvalitet fra Internett. Activity 570 fraFujitsu-Siemens og Wireless MusicCenter fra Philips er blant tilbudene.Det siste, som hovedsakelig er bereg-net på musikk, kan styre opp til 5anlegg via WLAN. Disse er digitale

mottakere for «hjemmeradioen», og koster ca. 2 500 kr. I senteret lig-ger en 40 Gigabytes harddisk, somrommer rundt 10 000 låter i MP3-format. Streaming audio serverstilsvarende dem radiostasjonene bru-ker for Internett, overfører musikken.Du kan for eksempel «flytte» pro-grammet med deg fra rom til rom.Det er kabling mot Internett, og sen-teret kommuniserer med maskinenerundt om i hjemmet. For eksempelkan en gjøre TV-opptak via harddisk-spillere. Men systemet krever at alleelementene kommer fra samme pro-dusent. Enhetlige standarder vil der-for tvinge seg fram.

Vanlige PC’er har lenge hatt MP3-og Internettilkopling. Men apparatenebetjenes nå ikke med tastatur og mus,men med fjernsynets fjernkontroll.Det trengs ingen spesialkunnskaper.Kommer en ny standard, laster sys-temet oppgraderinger automatisk nedfra Internett. (Kilde: Berliner Zeitung,IFA-reportasje 3.09.05).

PhilipsIngar Holtmon viste rundt i Philips-standen. LCD flatskjermene med HD(Pixel Plus 2 HD) med ambi light-funksjon (oppjustering av lyskon-traster) gir et behagelig bilde. Bramodeller er 37PF9830 Flat TV og dennoe dyrere 42PF9830.

Philips har satset relativt lite påDAB, og ser ikke det største markedetsitt innen radio. De satser heller påDMB og mobiltelefoner. Det er 3DAB-modeller: en bærbar, en radiomed opptaksfunksjon, og et stereovegganlegg. CINEOS-mottakerenkoster ca. 8000 kr. Neste versjon avveggmodellen MCM240 får DAB. AZ3067 har digitaltuner og MP3-CDplayback. En liten mini-ramme kanlagre 85 bilder, som fortløpende kanvises på pianoet eller peishylla.

Kina i rask fremmarsjAt Kina har blitt en sterk konkurrentinnen tekstilbransjen, er noe alle vet.Men også innen elektronikk raser lan-

[16] [tilt] nr. 2 2005

Annethvert år avholdes IFA-messen, som setter dagsorden for e-bransjenverden over. Den myldret i år av flatskjermer, flatskjermer, flatskjermer – LCD er in, plasma går etter hvert ut.

AV TRYGVE PANHOFF

PAN

DA

fje

rnsy

n fr

a K

ina.

Foto

: TP

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 16

det fremover. PANDA Electronics ogCTV & Combo TV fremstiller foreksempel fjernsynsapparater og DVD-spillere for verdensmarkedet, pro-grammert for PAL/SECAM og NTSC.Hemmeligheten er enkel: montering er15 % billigere i Kina enn i Sør-Korea.

Njål Hansson, som representerteSangean på messen, fortalte atTaiwan og Kina har hatt radiopro-duksjon i 30 år. Sangean produserer iTaiwan, mens monteringen skjer iKina. Konsernet spesialiserer seg barepå radio, og har et bredt utvalgmodeller i variert design, fra retro til

lommeradioer og stilige klokke-radioer. Den lille, elegante DPR-15 eren bestselger. Dette er en ren DABradio, først utviklet i 2004. Sværtpopulær er også «Utility»-radioenU1, en robust sak som brukes mye på byggeplasser (FM/AM). Stereo-modellen DR-25 med minnekort er klar for Norge i oktober (DAB/-FM/SW). Innmat fra Sangean finnerdu under mange merker, som Grundigog Panasonic. I såkalte «worldradios» er den vanligste kombina-sjonen DRM/FM/DAB.

[17][tilt] nr. 2 2005

Bildet over: Kongressenteret ICC.

Foto: Line Langnes

Til venstre: Philips demonstrerer sitt trådløse

mediesenter (streaming). Foto: TP

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 17

[tilt

]panorering

[18] [tilt] nr. 2 2005

&

Kan Super 8 overleve?Eastman Kodaks planer omå stanse produksjonen avsuper 8-film har fått smal-filmentusiaster til å engasjereseg. Teknologien fra 1965,som berømmes for sine godearkivegenskaper og fargebe-standighet, ble i mai beslut-tet stanset til fordel for etnytt Ektachrome-produkt.

Andrew Lampert iAnthology Film Archives i New York var blant demsom raskt protesterte. Påfilmfestivalen i Canneshadde Robert Mayson fraKodak et møte med PipChodorov fra super 8-miljøet i Paris, hvor det erflere super 8-festivaler (seframeworks.com). Problemeter fremkallingen: Nå foregården stort sett i Sveits, oglønnsom er den ikke. Derforer opphør av prosessenvarslet fra desember 2007.Chodorov håper nå påoffentlig støtte slik at Kodakkan fortsette filmproduksjo-nen. Etter at video tok over,er det nå bare Kodak somproduserer super 8-film. Og for filmentusiastene erikke video og super 8 detsamme, så langt derifra.(Kilde: Dagsavisen/ The NewYork Times 11/6-05).

KortfilmkonkurranseVed den fjerde talentleiren i Berlin er kortfilm-konkurransetemaet: «Sult, mat og smak». Unge film-skapere fra hele verden inviteres til å delta på den 56.internasjonale filmfestivalen i Tysklands hovedstad.Deadline for påmelding er 1.11.2005. Kontakt: http://www.berlinale-talentcampus.de

STUMFILM REDDETBeyond the Rocks, en antatt tapt stum-film fra 1922 med Gloria Swanson ogRudolph Valentino, er funnet av arkivfolkfra Filmmuseet i Amsterdam. Utstyrt medgassmasker og sikkerhetsklær gikk degjennom en eksentrisk nederlenders gave,som besto av vel to tusen rustne filmeskermed nitratfilm. Blant dem dukket detromantiske melodramaet, hvorkjærligheten veier mer enn penger, opp.Alle de sju rullene ble funnet etter tre års

leting, og en nærmest fullstendig kopi på80 minutter er reddet. Ut fra sammen-ligninger med manus antar man at detbare er ca. sju minutter som mangler.Milestone Film and Video Company, NewJersey håper å slippe filmen i høst. Mangefilmer fra denne perioden er gått tapt,fordi de ble ødelagt når visningstiden varslutt.(Kilde: Dagsavisen/The New York Times16.04.05).

PRESSENYTTRomerikes Blad har fått prisen som«Årets Avis». Blant de heldige grepavisen i senere tid har tatt, er åprofilere seg som en ren lokalavis,med lokalbilag for Øvre Romerike.Opplaget er på 39 139 eksemplar-er, og veksten har vært ca. 700årlig. På Avisdagen i Oslo 9. junifikk Avisen Hordaland tre sølv.Ringerikes Blad, Dagbladet,Dagbladet Magasinet, VG ogRomerikes Blad fikk hvert sittgulldiplom. (Kilde: Dagens Medier8/05).

På Pressefrihetens Dag, 3. mai,dannet en gruppe journalister i Asia et nytt webforum, «AsiaMedia Forum». Målet er å fremmemenneskerettigheter og byggeallianser for sosial rettferdighet.World Association of Newspapers(WAN) vil neste år ha sin kongressi Moskva. Adm dir. TimothyBalding frykter ikke å utfordrePutin ved å vektlegge betydningenav pressefrihet.

Den første utgaven av en avis på mobiltelefon (SMS) er nåtilgjengelig i Zhejiang, Kina. Denhar både tekst, bilder og lyd.(Kilde: Dagens Medier 7/05).

RadionyttLokalradioene i Norge hadde et samlet underskuddpå 12.7 millioner kroner i 2004. Det er likevel enbedring på tre millioner fra året før.

NRK P3s nisjeprogrammer «Alltid Klassisk»,«Alltid Nyheter» og «mPetre» vil i 2006 forsvinnefra FM-båndet, og kun sendes digitalt.

Det omsettes nå mer reklame over Internett enn i radio i Norge. (Kilde: På lufta 2/05).

RadiopriserUnder Norsk Lokalradioforbunds årsmøte på Røros i april ble Radio Alta og Nea Radio (Selbu) overraktMedietilsynets Fagutvalgs priser for beste program-mer i 2004. Radio Altas «Rune – en vinner» fikkførsteprisen, og «Tian kjem att – Gamle gutters letingetter musikalske røtter» andreprisen. HermanSkretting (Jærradiogruppen) fikk Lokalradioprisenfor 2004. (Kilde: På lufta 1/05).

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 18

[19][tilt] nr. 2 2005

RELATIVITETSTEORIENgjennom fotos, film og datasimulasjoner

Den flotte Einstein-utstillingen blepresentert i Stadthalle i Ulm, byensom ble hardt bombet under krigen,slik at få fysiske minner gjenstår fraEinsteins liv der, i 2004. Fra juni2005 fram til april 2006 står utstil-lingen i Bern. Få den med deg!

Mennesket og idéene Først blir vi kjent med mennesketAlbert Einstein som har sine særtrekkog luner, slik som folk flest. I denandre delen av utstillingen får vi ensærdeles bra og anskuelig forklaringpå Einsteins ideer om tid og rom. Enkan tilnærmere seg lysets hastighet viacomputersimulasjon kombinert meden sykkel, og observere hvordanbybildet rundt deg forvrenges medhastigheten. Men vær forsiktig – enkan bli kvalm av å trå for hardt påpedalene! Eller dette med at universetstadig ekspanderer: Tenk deg enhvetebolledeig med gjær og rosiner i.Blir rosinene større, mens deigenvokser og gjærer? – Kort sagt: Vi fårlitt mer greie på hvordan universet bletil, og hvorfor enhver «hvit dverg» –rester av en stjerne som kollapset –innebærer håp om et nytt solsystem.

Sterk mediestøtte Gjennom fotos, filmopptak, tekst-plansjer, gjenstander og sinnrikedatasimulasjoner får vi et levendeinnblikk i Einsteins liv og hans viten-skapelige arbeid. Du kan se deg selvbli dratt inn i et «svart hull», studerebevegelsen til en gutt som går frem-over mens han spretter ball (ballenspretter rett opp og ned, men samtidigforflytter gutt og ball seg fremover).Flere lydopptak ligger klar til avlyt-

ting, så en bør ta seg god tid. I et egetrom kan du studere hele universet. Dukan på dataskjermen bevege deg overlandskaper og gjennom geometriskekonstruksjoner, og se hvordan fartenforandrer bildet. I et av filmopptakeneforteller Einstein selv om sin rela-tivitetsteori foran tavlen.

Einstein og Ulm«Fødestedet utgjør en del av vårtvesen. Altså tenker jeg med takknem-lighet tilbake på Ulm, som forbinderkunstneriske tradisjoner med en enkelog sunn væremåte,» skrev AlbertEinstein fra Berlin til UlmerAbendpost 18.03.1929. Men hansforhold til Ulm, der han ble født for125 år siden (den 14. mars 1879, forå være presis) var nok ambivalent.Kjøpmannsfamilien Einstein haddeflyttet til München da lille Albert var15 måneder gammel. Besteforeldrenesbindingsverkshus ved Weinhof er deneneste bygningen knyttet til familiensom fortsatt står i byen. Da han fikknobelprisen for sin relativitetsteori i1922, valgte kommunestyret å pyntebyen Ulm med en Einsteinstraße. DaTysklands mørketid begynte for alvori 1933, emigrerte den verdens-berømte fysikeren straks til USA. Ettav resultatene var at Einsteinstraßei Ulm ble omdøpt til Fichtestraße.Etter 1945 svingte pendelen tilbake.Fichtestraße i Ulm ble omdøpt pånytt og heter nå Einsteinstraße forgodt – noe som Einstein, amerikanskstatsborger fra 1940 (som dessutennektet å bli «æresborger av Ulm»)skal ha kommentert slik: «Jeg synesat et nøytralt navn som f.eks.Windfahnenstraße (= Værhanegata)

ville passe bedre til tyskernes menta-litet, og dessuten ville det spare demfor flere omdøpninger i tidens løp.»

Alt er relativt Ulm-borgerne for sin del hadde alltidlitt sans for både rettferdighet og ensmule selvironi. I dag gjør innbyg-gerne alt de kan for å minne verdens-befolkningen om at Einstein er født i Ulm. Den tidligere patrisierbyen ogFreie Reichsstadt med over 800 årshandelstradisjoner er kjent for gedi-gen forretningssans. Einsteinkort ogEinstein-T-skjorter og andre suvenirerselger bra. (Ulm = schön2). Likevel erkan hende den tiden over, datreåringer i Ulm fikk adgang til rela-tivitetsteorien på denne måten: «Duskjønner – alt er relativt! Tenk deg enmann med tre hår på hodet – relativtlite hår, ikke sant? Men tre hår i sup-pen – synes ikke du at det ville værtrelativt mye…?»

« Jeg har en følelse for det hemmelighetsfulle – på et vis er jeg religiøs,med ydmykhet overfor gåtene i verdens struktur. Vi kommer ubedt til verden, uten å vite hvorfor. Livet er bygget på medmenneskene. En måikke ta seg selv for alvorlig.» (Albert Einstein).

AV LO DEUFEL OG TRYGVE PANHOFF

Fontenen ved Zeughaus i Ulm hentyder til

Einsteins ambivalente forhold til sitt fødested.

Foto: LD

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 19

[20] [tilt] nr. 2 2005

medielæraren

MO OG JØLSTER VIDAREGÅANDE SKULE

Kva inspirerer mest i kvardagen sommedielærar?Det er å arbeide med ivrige ungdo-mar. Vi er heldige innanstudieretninga vår som får arbeid medså masse flott ungdom.

Kva skulle du helst sleppe som lærar?Alt byråkrati, all bortkasta tid påmøte utan mål og meining, alle deipålegg vi får om å utføre tids-krevande kontrolloppgåver som ervanskeleg å sjå har nokon meining i høve å betre læremiljøet og vilkårafor elevane.

Korleis legg de opp undervisninga på MK?Arbeidsmåtane vekslar avhengig avtema vi arbeider med. Vi prøver åutnytte kompetansen til den einskilde i lærarteamet best mogleg. Vi prøverogså å periodisere vekeplanane sålangt det let seg gjere, slik at vi fårlenger samanhengande bolkar til tildømes filmproduksjon. Personleg job-bar eg mykje med praktiske oppgåverog ønskjar å rydde tid på timeplananeslik at vi får til ein til to heile dagar i veka med same tema. Vi kan jobbetre til seks veker på denne måten medtil dømes ei filmoppgåve. For megpassar denne arbeidsmåten bra oggjev høve til å veksle mellom teori og praksis. Det fine med dennearbeidsmåten synes eg er at teorienvert ein forlenging av det praktiskearbeidet og såleis meir relevant. Deisom har ansvar for meir teoretiske

felt, som Medium, kommunikasjonog samfunn (MKS), tykkjer nok atheile dagar vert for lenge, men viprøver å vere så fleksible som mogleg.

Vi låser oss ikkje til å ha faste timarfaste på faste klassetrinn. Det vil sei ati ein periode kan eg vere tungt inn påGrunnkurs og prøve å utvikle elevanesine fotokunnskapar, så kan eg i nesteperiode arbeide nesten berre med ele-vane på VK1 med til dømes lyd-pro-duksjon. Det kan såleis nokre gongervere litt av eit puslespel med å få veke-planane våre til å gå opp, men vimeiner det er verdt arbeidet. Vi harsom mål å vere mest mogleg fleksible.Elevane er nøgde med denne arbeids-måten og heile skulekvardagen vertmeir som å jobbe i eit dynamisk team.

Arbeider de tverrfagleg med mediefaga? Vi prøver å sjå på faga medieproduk-sjon og mediedesign som to innfallsvin-klar til ei og same oppgåve. I praksis vildette seie at vi vurderer same oppgåvebåde som design og produksjon og gjevkarakter i begge faga. MKS-faget ogUtrykkshistorie er vanskelegare å fåintegrert på same måten.

Har du døme på prosjekt de er særlegnøgde med?Ein måte å lukkast med prosjekt på,er å få til ordningar som direkte for-pliktar elevane. I dag har vi avsluttato dagar med filmopptak med VK1-klassen. Vi blei invitert av bilbransjeni Førde til å lage 10 korte presen-

tasjonsfilmar. Desse filmane skalbrukast på ei bilmesse som skal hal-dast i slutten av oktober. Kvar elevhar ansvaret for kvar sin film og tregrupper har samarbeidd om opptakaog planlegging. Dei får betalt litt for ågjere jobben og det forpliktar dei littekstra. I dag tidleg stilte alle presis på«jobb», to av dei svært snufsete. Nåreg spurte korleis forma var, svara deneine: «Hadde det ikkje vore fordi viskulle ha filmopptak i dag så haddeeg blitt heime.» Eg skulle sikkertsendt dei heim, men hadde ikkje hjar-ta til det.

Det er moro å sjå korleis dei står på,taklar oppdragsgjevar og gjennomføreropptaka på ein tilnærma proff måte.Og jobben min, den er enkel: Passe påat dei ikkje vert våte på beina og veresjåfør, altså å vere tilretteleggar. Eg ersjølvsagt tilgjengeleg for problemløy-sing, noko som dei sjeldan treng. Deiordnar opp sjølve og taklar oppgåvenepå ein frydefull måte.

Har de mange elevar som vel å gå ut i lære? På skulen vår er det ingen elevar tilno som gått ut i lære. Vi har ein iVK1-klassen som planlegg å kome segut i fotolære, det er det einaste. Detser ut at studiekompetanse betyrganske mykje for elevane.

Er det noko du saknar i læreplanenfor medier og kommunikasjon? Utfordringa er vel at læreplanane er

Namn: Ole FretheimArbeidsplass: Mo og Jølster Vidaregåande skuleUndervisningsfag: Mediefag, i hovudsak film/TV, lyd og fotoUtdanning/bakgrunn: Foto/filmutdanning frå England, Filmfotograf/Klipper

NRK, uavhengig videoprodusent i Vest Vision as. Er i gang med det 3. året som medielærar.

Om skulen: Skulen har studieretningar innan naturbruk, formgjevingog medium og kommunikasjon. På MK er det ein klassepå kvart trinn.

AV METTE INDREHUS

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 20

[21][tilt] nr. 2 2005

Podcasting brer segApples online-musicshop gjør det mulig med personlige radiosendinger overInternett. Amatører «podcaster» nå radioprogrammene sine, som både kanhøres på nettet og tas med hvor som helst til gjenbruk.

AV TRYGVE PANHOFF

Den idealistiske gruppa Freenet lager et nett som gårutenpå det tradisjonelle. Der kan man sende informa-sjon fram og tilbake mellom datamaskiner uten atmyndighetene eller andre som ønsker informasjon omdet, klarer å se hva du gjør, melder NRK Internett(23/8-05).

Redaktør for IT-avisen, Tore Neset, sier at Freenet, somventes klart innen året, skal motvirke sensur i land som Kina,Iran og Nord-Korea. Ulempen er at ulovlig piratkopiering vilbli lettere, og det vil bli vanskeligere for politiet å etterforskeorganisert kriminalitet.

Les mer om Freenet på deres hjemmeside: http://freenetproject.org

litt for altomfemnande. Skal vi innomalt som står der, så rekk vi berre gjerenokre små dykk i dei forskjelligefagområda. Kanskje det er ein god tingat dei er litt meir opne.

Korleis er utstyrsparken ved Mo og Jølster videregåande?På skulen vår har vi satsa på få tilnær-ma proft utstyr. Vi har spart litt pådataparken for å få pengar til andreinvesteringar. Vi har også rydda eitklasserom og laga eit studio med ein

enkel lysrigg både til film, TV og foto.Har greidd å lage oss eit lite kontroll-rom tilknytt til dette, 3 DVcamvideokamera (PD150/170/250) som viogså bruker til fleirkamera og har eindel brukbart lysutstyr. Vi har voremedvitne på å få til fleirbruk avutstyret, men samstundes skjermenokre datamaskiner til lyd og filmredi-gering. På fotosida har vi satsa på digi-tale speglereflekskamera. Skal vi kunnalære dei å komponere eit bilete, så er viavhengig av at elevane fotograferer det

dei ser. Eg trur også at det er viktig forelevane at dei føler at dei arbeider påeit tilnærma profesjonelt plan. Det somblir det mest spanande er om utstyrs-investeringane er startpakker, eller eieingongsbevilling. Det står attå sjå omvi får pengar til å oppdatere utstyrs-parken. Med den teknologiske utvik-lingsfarten vi ser, blir nok dette eit heitttema ganske snart.

Kven vil du sende portrettpinnen til?Torstein Ohnstad, Voss Husflidskule

Vi kan snakke om en digi-tal «grasrotradio» somikke forutsetter mer enn endatamaskin med Internett-tilkopling, software somdu kan få gratis på nettet,og en mikrofon. Riktignoker det fortsatt mye elendiglyd og skralt innhold.Situasjonen ligner påstarten av blog-fenomenet.Da snakket man om enrevolusjon for journali-stikken, mens de privatedagbøkene som ble lagt ut,sjelden hadde mer ennnettopp privat interesse.

Påvirker radiobransjenLikevel er det kanskjesnakk om mer enn en slagsåpen kanal for datanerder:Ifølge amerikanske«Business Week» ser vi nåen trend som vil kunne snuopp ned på hele radiobran-sjen. Uten lisenser,frekvenser eller sendemas-ter lager nå helt vanligemennesker sendinger fortusenvis av lyttere.Bare i USA lytter fans tilca. 8000 programmer, iTyskland er det over 350av dem. Mange lytter til

sendingene på sin egenMP3-spiller, for eksempelpå vei til jobben.

Det var den tidligereMTV-verten Adam Currysom gjorde podcastingenpopulær i fjor. Med pod-casting får blant annet fer-diginnspilte lydkulisser frafilm-, radio- og teaterpro-duksjoner ny aktualitet.Curry forsøker nå over sininternettplattform,podshow.com, å vekkereklamebransjens interessefor det nye mediet.

Etablerte medier benyt-

ter seg allerede av de nyemulighetene. Fra Tysklandtilbys abonnement på«Tagesschau» (tysk dags-revy); lydbokprodusentersom Audible tilbyr utdragfra aviser og magasiner; ogsenderne Südwestrundfunk,Bayerischer Rundfunk ogDeutschlandfunk prøver utkonseptet med bokanmel-delser, intervjuer oghørespill.

(Kilde: Der Spiegel33/2005).

Freenet: Anonymt Internett

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 21

Forskning, konferanser og ny litteratur Nordicoms oppgave er å

spre kunnskap om medie-og kommunikasjons-

forskningen i de nordiskelandene. Vi dokumenterer

forskning og utviklinginnen feltet, og arbeider forå gjøre informasjonen kjent

både i Norden, Europa ogverden for øvrig. Nordicom

er en organisasjon underNordisk ministerråd og

virksomheten utføres bådepå nordisk og nasjonalt

nivå.

Denne spalten er utarbeidetspesielt for [tilt] og medielærere.

Nordicom Norge Institutt for informasjons-

og mediekunnskap Universitetet i Bergen

Postboks 7800 5020 Bergen

Tlf.: 55 58 91 40Faks: 55 58 91 49

nordicom@infomedia.uib.nowww.nordicom.gu.se

Aktuell forskning ved ITUVed Forsknings- og kompetansenettverk forIT i utdanning (ITU), Universitetet i Oslo,drives det en rekke prosjekter innen feltetIKT og utdanning, blant andre:

Program for digitale læringsarenaer - DLAEt tverrfaglig forskningsprogram som skaldanne grunnlag for videre nasjonal satsinginnen digitale læringsressurser.

IKT-ABC Et nasjonalt skoleutviklingsprosjekt som skalbidra til at skoler i Norge har en godkjentIKT-strategiplan, og er rettet mot skolelederesom ønsker en positiv skoleutvikling vedhjelp av IKT.

IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst Et treårig prosjekt ved Vahl skole, Jordalungdomsskole og Elvebakken videregåendeskole.

PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring,Organisasjon og Teknologi PILOT har vært Norges største og mestomfattende prosjektet knyttet til pedagogiskbruk av IKT i skolen.

PLUTO: Program for LærerUtdanning,Teknologi og Omstilling Et tiltak i ITUs spiss-satsing knyttet til inno-vativ omstilling av lærerutdanning.

ITU gir også ut flere rapportserier som tarfor seg problemstillinger innen pedagogikk,IKT og utdanning. Les mer om nettverket,prosjekter og publikasjoner på:http://www.itu.no/

Aktuell konferanseKreative dialoger – ITU-konferansen 2005Kreativitet er en drivende kraft i unges digi-tale praksis, og er sentralt i utviklingen avdigital kompetanse. Målet med konferansener å skape dialoger, diskusjoner og refleksjonrundt barn og unges bruk av digitale medier.

ITU-konferansen er en viktig arena for resul-tater og teorier innen digital kompetanse, ogen møteplass for forskere, utdanningssektor,policymakere og næringsliv på feltet IKT i utdanning. Konferansen finner sted hverhøst, og har blitt arrangert siden 1997.

Konferansen avholdes i Oslo 20.–21. oktober. Les mer om konferansen,program, påmelding o.l. på:http://www.itu.no/itukonf2005/index_html

Artikkel om mediekompetanseErstad, Ola: Mediekompetanse i detsosiokulturelle felt. Norsk medietidsskrift11(2004)3, pp. 215-236, Mediepedagogikk,pp. 206-277, ISSN 0804-8452

Interessen for medie- og teknologispørsmålrelatert til utdanning har økt markant desiste årene, og digital kompetanse (digitalliteracy) er blitt definert som like viktig somlesing, skriving og regning. Forfatteren søkerå forstå hvilke konsekvenser mediekompe-tanse (media literacy) har for utdanning og læring og problematiserer konsekvenseneav digital kompetanse i forhold til noen avhovedutfordringene i mediepedagogikken.

Artikkel om digitale medier og læringRasmussen, Terje: Om læringens usannsyn-lighet og digitale mediers lærevillighet :systemteoretiske og formlogiske betrakt-ninger. Norsk medietidsskrift 11(2004)3, pp.237-256, Mediepedagogikk, pp. 206-277,ISSN 0804-8452

Artikkelen forsøker å sammenholde en delteoretiske og empiriske tendenser som møtesi spørsmål om bruk av digitale medier ilæring. Forfatterens formål er å prøve utnoen systemteoretiske ideer på aktuelle ten-denser knyttet til forskning og læring somerkjennelsesprosess, for dermed å uteske rele-vansen av noen forsknings- og læringsstrate-gier knyttet til digitale medier.

[22] [tilt] nr. 2 2005

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 22

[23][tilt] nr. 2 2005

Årsmøtet i LMU 2005

Faglig: Benedicte Maria Orvung Den faglige delen bestod av et møte med filmregissørBenedicte Maria Orvung, der hun presenterte sinprisbelønte film «Disa flytter til Japan». Dagen førhadde Orvung fått beskjed om at filmen også skullekonkurrere om Gullruten på Nordiske Mediedager i Bergen i mai. «Disa flytter til Japan» er en doku-mentar fra 2003. Filmen varer 27 min. og fortellerom Disa som flytter til Japan sammen med mammasom skal lære seg japansk. Orvung har mottatt prisfor beste dokumentarfilm og prisen CopenhagenChildren’s Film Award for Most Innovative NordicShort or Documentary Film under BUSTERInternasjonale Barnefilmfestival i 2003.

Etter visningen av filmen fortalte den unge regis-søren om arbeidet sitt og om møte med skoleelever i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Hunfikk mange spørsmål fra de frammøtte, som fikk etmeget interessant innblikk i en del av en norsk film-regissørs verden.

ÅrsmøtetEtter pausen begynte selve årsmøtet for LMU.Årsmelding og regnskap for 2004 ble framlagt, oghandlingsplan og budsjett for 2005–2006 behandlet.Det var kommet inn et forslag til endring av vedtek-tene, §6d. Ny formulering av punktet blir: (Detvelges) «redaktør for [tilt] og redaktør for nettstedet(begge for 2 år). Begge har møterett og forslagsrettpå styremøtene».

LMUs nye styre Etter årsmøtet vil LMUs nye styre se ut som følger:

Elisabeth Sølvberg Aase, leder. Gjenvalgt for 1 år,Voss gymnas.Ove Eide, nestleder. Ikke på valg, Firda vg. sk.Else Gerd Jørpeland, sekretær. Valgt for 2 år,Høyland ungdomsskole.Lovise Irene Hodne, styremedlem. Ikke på valg,Fagerborg vg. sk.Mai Gythfeldt, styremedlem. Valgt for 2 år, GANforlag.Carsten Ohlmann, varamedlem. Gjenvalgt for 1 år,Høgskolen i Oslo.Olav Håberg, varamedlem. Gjenvalgt for 1 år,Hetland vg. sk.Tønnes Thorsen, varamedlem. Valgt for 1 år, St.Svithun vg. sk.Esben Kamstrup, varamedlem. Valgt for 1 år,Levanger vg. sk.Anne Kari Jacobsen, varamedlem. Valgt for 1 år,Høgskolen i Bergen.

Redaktør for LMUs nye nettsted:Marianne Bergvall. Valgt for 2 år, Årstad vg. sk.

Redaktør for [tilt]:Trygve Panhoff. Gjenvalgt for 2 år, Medietilsynet.

Valgkomité:Lasse Takle. Ikke på valg, Levanger vg. sk.Johannes Bøyum. Gjenvalgt for 2 år, Avis i SkolenHordaland.Albertine Aaberget. Valgt for 2 år, Sogndal vg. sk.

Årsmøtet i LMU ble avholdt fredag 1. april i Grotten påStavanger Katedralskole, Kongsgård. Møtet hadde en faglig delog en formell del med årsmøtesaker.

AV ELSE GERD JØRPELAND

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 23

… av landets 10 største aviser var det bareDagens Næringsliv som økte opplaget i 2004? Resten av de store avisene gikktilbake. (Avis – Avisenes opplagsutvikling)

… 4 av de 5 største ukebladene haddenedgang i opplaget fra 2003 til 2004?Kjendisbladet Her og Nå var det enestebladet som økte salget. (Ukepresse –Opplagsutvikling 5 største ukeblader)

… vi får stadig flere norske ukeblad å velgemellom? I 1991 var det 27 titler påmarkedet, mens i 2004 var det tilsvarendetallet 54. (Ukepresse – Antall blader og samlet opplag)

… kinobesøket gikk ned med vel 10% i 2004? I den samme tidsperioden var det 18 % flere som fikk egen DVD-spiller. (Film– Kinobesøk, Video – Andel med tilgang tilVideo-/DVD-spiller)

... i 16 av de siste 20 årene er det enamerikansk film som har ligget på film-toppen i Norge? Norske filmer har værtøverst på topp-ti-listen to ganger; i 1995med Kristin Lavransdatter og i 2001 med filmen Elling. Den mest sette kinofilmen desiste 20 årene er Titanic i 1998 (Film –Filmtoppen)

… antall kinoforestillinger per år har øktjevnt og trutt fra 1987 til 2004? I 2004 vardet nesten dobbelt så mange forestillingersom for 17 år tilbake. (Film – Antall kino-forestillinger)

… det hvert år blir dyrere å se film på kino?Prisen på kinobilletter har økt med 54 % i løpet av de siste 10 årene. Kinobesøket harholdt seg på omtrent samme nivå hele perio-den. (Kino – Gjennomsnittlig billettprisnorske kinoer)

… Nord-Norge er den landsdelen der flestleser tegneserier? 12 % av befolkningen herleste tegneserie en gjennomsnittsdag i 2004,mens bare 6 % i Oslo og Akershus gjordedet samme. Ikke uventet er det de mellom 9 og 15 år som generelt sett leser mest, og Donald Duck er fortsatt det mest popu-lære bladet. (Ukepresse – Tegneserielesing engjennomsnittsdag /Tegneserielesing fordelt påtype blad)

… langt færre barn og ungdommer leserbøker i dag enn i 1991? Andelen som leserbøker i aldergruppene mellom 13 og 24 århar i denne perioden gått ned med rundt entredjedel. Samtidig er PC-bruken i de sammealdersgruppene mer enn tredoblet de siste 10 årene. (Bøker – Boklesing fordelt på typebok, IT – PC-bruk hjemme en gjennomsnitts-dag)

… nesten dobbelt så mange hadde tilgang tilhjemme-PC i 2004 som i 1995? Barn mellom9 og 12 år har størst tilgang til PC hjemme(97 %), mens pensjonister kommer dårligstut (34 %). (IT – Tilgang til hjemme-PC)

… om du har høyere utdanning bruker duInternett en halvtime mer hver dag enn omdu har lav utdanning? Bor du i et tettbygdstrøk på Østlandet og har en hushold-ningsinntekt på mellom 500.000 og 749.000er du blant de som bruker Internett mest. (IT – Internett-bruk en gjennomsnittsdag)

… nordmenn liker å følge med i nyhetsbildet?I 2004 leste 75 % av oss avis en gjennom-snittsdag og 68 % så på nyhetsprogram påfjernsyn. Nyheter er også den mest populæreprogramtypen på radio. (Avis – Avislesing engjennomsnittsdag, TV – Fjernsynsseing fordeltpå programkategorier, Radio – Radiolyttingfordelt på programkategorier)

Du finner denne og annenmediestatistikk på

medienorges nettsider:www.medienorge.uib. Gå inn

på «Søk etter statistikk» påmenyen, velg mediet du vil

ha informasjon om og du fåropp en oversikt over tall og

fakta som du kan klikke degvidere inn på. medienorge ble

etablert av Kulturdeparte-mentet i 1994 og er en infor-masjonssentral for fakta om

norske massemedier. Gjen-nom ti år har vi samlet inn etomfattende datamateriale fra

ulike bransjeorganisasjoner,private selskaper, offentlige

institusjoner og andre kilder.Materialet publiseres først ogfremst på Internett, men også

i bokform og i nyhetsbrevet«mediefakta».

Denne spalten er utarbeidetspesielt for [tilt] og medielærere.

medienorgeInstitutt for informasjons-

og medievitenskap Fosswinckelsgt. 6

5007 Bergen Tlf: 55 58 91 26

Faks: 55 58 91 49 medienorge@infomedia.uib.no

www.medienorge.uib.no

[24] [tilt] nr. 2 2005

Visste du at ...

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 24

[25][tilt] nr. 2 2005

[bokanmeldelse]

KRAFTA til samtidsfilmenLitteraturvitarane Eivind Røssaak og Christian Refsum har skreve ei bokmed den eggjande, men noko misvisande tittelen «Kyssing og slåssing».

AV PER TERJE NAALSUND

Christian Refsum og Eivind RøssaakKyssing og slåssing. Fire kapitler omfilm.Pax forlag, Oslo, 2004ISBN 82-530-2579-3186 sider

Meir talande er undertittelen «Firekapitler om film», for boka inneheldlange, tette refleksjonar over samtids-filmen, langt frå like populærviten-skapeleg skreve som tittelen gir budom. For dei som er vande med littera-turvitenskapeleg og filmteoretiskfagspråk, har boka gode poeng tilettertanke både når det gjeld kvasamtidsfilmen tek opp og korleis hanprøver å gripe oss.

Tankevekkjande Boka blir presentert som eit oppdragfrå den alternative maktutredninga, ogforfattarane medgjev at dei ikkje harhatt noko overordna plan med boka.Dei har i staden gitt seg enkeltfilmar i vald for å finne ut kva desse filmaneseier oss om mennesket og makthøva –korleis blir kropp, identitet, minne,erfaring og kjærleik framstilt i filmen?Filmane dei særleg har nærlese erMullholand Drive, Idiotene, Memento,Fight Club, Moulin Rouge og nokreArnold Schwarzenegger-filmar. Det dei har funne fram til ertankevekkjande. Desse filmane er ikkjedirekte ukonvensjonelle, men dei brytmed konvensjonane på ein slik måte atnoko uforståeleg kjem til syne. Fordidesse filmane i stor grad handler omeinskilde individ som prøver å skjønneseg sjølv, maner filmane fram bilete avmenneske som ikkje lenger er men-neskelege (Schwarzenegger), som ikkjelenger lar seg individualisere(Mullholand Drive), som ikkje lengerer i stand til å trå over grensa til densjølvutslettande normaliteten utan å

hamne i asosial galskap (Idiotene),som ikkje lenger er i stand til å hugse(Memento) og som ikkje lenger er istand til å stige ut av sin eigen narsis-sisme og erfare røynda (Fight Club).Spørsmålet som må bli hengande ilufta, er om desse filmene speglarutviklinga av mennesket no i maskin-og mediealderen eller om desse biletaberre er effekter av utforskninga avfilmspråket? Forfatterne sjølve er var-somme med å trekke slutningar, menminner oss til dømes på at dataspill og Internett er i ferd med å skape eingenerasjon som ikkje treng å hugse,berrre dei er i stand til å finne fram og stadig byrje på nytt. Uansett om fil-men speglar utviklinga eller ei, såmeiner forfattarane at filmen har maktved at han «fremstiller det enda ikkesette, og det enda ikke erfarte», nokosom gir filmen «en særegen evne til å ryste oss.»

Manglende forfatternærvær Boka i seg sjølv er derimot ikkje spe-sielt rystande. Forfattarene går var-somt fram, og nærlesningane kan tiltider bli opplevd som nærsynt leitingetter motiv i filmane som minner omnoko ein annan teoretiker har meint.Dette er troleg eit resultat av at deihar mangla ei klar plan med boka, og har leita seg fram underveis. Eigod fagbok oppstår ikkje på eitblunk, men er resultat av fleire årstenking og formidling. Filmteori trengvi likevel meir av, og boka kan verebyrjinga på eit godt filmforfattarskapviss dei held fram med å sjå og tenkjeover film. Ein meir tydeleg forfattar-stemme med klare, sjølvstendigemeiningar og vilje til sjølv å skapefilmteori som leserane kan lære og bliinspirerte av, manglar i boka. Det gjerat boka i for stor grad krev at lesarensjølv skal skape ein raud tråd i ho,

og ho hadde trengt eit samlande grepsom kunne ha gjort ho til meir enn«fire kapitler om film».

Det «reelle», eller bildekrafta til filmen Boka vil likevel kunne påverke måtenvi snakkar om og vurderer film på.Den meir praksisnære filmkunnskapensom rår grunnen i Norge i dag, er ihovedsak oppteken av filmdramaturgiog filmen som samanhengjandeforteljing. Mot dette hevdar forfat-tarane av denne boka at det er brota,enkeltbileta og montasjen som gjer fil-men så fascinerande. Forfattaranetrekkjer fram filmteoretikere – ellermeir presist: kulturteoretikere, somikkje er blant dei mest brukte i film-teorien, men som alle har voreoppteken av biletsida til filmen, detoptiske blikket, poetiseringa av detframstilte og korleis filmen unndrarseg tydning og kontroll. Dei viktigasteav desse er Bela Balász, Slavoj Zizekog Sigfried Kracauer, og forfattaranenyttar omgrepa deira aktivt i eignenærlesningar og syner kor opplysandedei er for å skjøne korleis skode-spelarar på film må opptre, og tildømes kva det er som gjer filmane tilDavid Lynch så urovekkjande.Forfattarane er særleg oppteken avdet dei kaller det «reelle», det somikkje symboliserer noko, men er ube-gripeleg eller ukjend. Når filmen vedhjelp av brot syner det reelle, er detsom om filmen syner eit reint,sjokkerande nærvær for oss, eller somom vi med eitt ser reint og klart utanå kunne setje ord på kva det er vi ser.Det er etter deira meining dette som erkjelda til fascinasjonskrafta til filmen.Det trur eg dei har rett i. Hadde deigått meir sjølvstendig og djupare inn idenne greina av filmteorien, og drøftaslike innsikter, så kunne dette vore eibok å bli klok på film av.

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 25

Til salgsAdobe Photoshop 5.5, Illustrator 8.0, PageMaker 6.5Plus, Acrobat 4.0, Acrobat Reader 4.0 + Selvstudium

på CD-ROM og all dokumentasjon, for Windows 95/98/NT selges samlet hbo. 3000 + frakt.

3DS Max 4.2 fra Autodesk Inc. + Macromedia Director 8.5 for Windows 98/2000 selges samlet hbo. 5000 + frakt.

For info/tilbud send SMS til 90785592.

innmat_0205 23-09-05 09:44 Side 26

Omslag_0205 23-09-05 09:41 Side 3

BLAD I POSTABONNEMENT

Evt. retur til:Trygve PanhoffFilips gate 40655 Oslo B

Under årets Amandusfestival ble det arrangert et seminar kalt «Hvem er redd forreklamen?» som ga god innføring i norsk reklamehistorie. Trygve Panhoff referer:

Avdelingsdirektør ved Norsk filminsti-tutt, Jan Erik Holst, begynte seminaretmed å vise deler av samlingen «Tidenesbeste reklamefilmer» fra 1991. Sam-lingen ble laget for å vises på TV2, ogbladet Kampanje mobiliserte innsam-ling. De store annonsørene som Freiaog Lilleborg hadde tatt vare på mye,mens distributøren Sverdrup Dahlhadde en bruk og kast-kultur. Blantprodusentene var viljen til å ta vare påfilmene også liten, så det var først lovenom pliktavlevering som sikret den nyerereklamefilmhistorien. Da reklamen erhelt moderne til enhver tid – gjernetilmed litt avant-garde, er den viktigdokumentasjon av kulturhistorien.

Den tidlige reklamefilmen Trykkefriheten i 1814 medførteannonser, etter hvert med illustrasjoner.Hundre år etter, rundt 1915 blereklame et fag, med iren Robert Miller.Fra ca. 1920 lages det reklamefilm iNorge. I 1924 filmet Gladtvet MaryPickford og Douglas Fairbanks’ankomst i Kristiania. Opptakene bruktehan i en lang Freia-reklame. Produk-sjonen skyter fart med merkevarene(såpe, smør, kaffe fikk sine varemerker).«Den kloke katt» introduserer Lunasepen samme år, og Paal Clasen

(«Lygtemanden») Lilleborgs krys-tallpike – en filmet radioreklame.Sverdrup Dahl startet opp med lysbilderog levende bilder, parallelt med radio-og wallboards-reklame, som utfyltehverandre. Menn (tobakk, øl) og hus-mødre (husholdningsartikler) var vik-tige kjøpegrupper. Forskeren KathrineSkretting ser en klar sammenheng mel-lom merkevarer og reklame fra ca.1927–28.

Reklamefilmens uttrykkFilmene kan ha preg av aktualitet/doku-mentar, opplysning, animasjon ellernovellefilmer. Radioreklamen var omfat-tende på 30-tallet, og filmstjernene vek-slet mellom film, teater og reklame. Vifinner også importert animasjon som bleversjonert i mange land (Philips fargefilmfor miniwatt radiorør 1935-36), reklamemed musicalpreg (Si navnet – si Melange)osv. Den gangen var det ingen skam ålage reklame, og spillefilmregissører somOttar Gladtvet og Walter Fyrst gjordegjerne penger på det. På 50-60-tallet vardet derimot få signaturer.

Husmorfilmene fra 50- og 60-tallethadde mange gjentakelser som skullehamre produktet inn. På 70-tallet vardet ikke stas å «måtte» lage reklame i

det hele tatt. I dag har tendensen snuddigjen; det gis reklamefilmpriser, ogmange kjente regissører sper gjerne påmed inntekter og erfaring fra reklame-filmproduksjon. Historiene kan hahumor eller spenning og gjerne sluttemed et overraskende poeng, ofte pro-duktet selv.

Å lage reklame i dag Regissøren Mikkel Sandemose har lagetkortfilm og musikkvideo, og har tre årserfaring med reklamefilm. Han fortalteat reklameproduksjonene er korte ogintense, gjerne med flere etter hveran-dre. Kunden velger et reklamebyrå somfinner idéer, og en regissør blir valgt utfra typen idé etter at et treatment fore-ligger. Det tegnes så kontrakt hhv. fortv, kinoreklame eller oppdragsfilm forintern bruk.

Lengden er gjerne ca. 30 sekunder.Budsjettramme og tid til rådighet stårsentralt, og det er godt å ha erfarneklippere. Det er helt nødvendig å kom-primere: Hvor lite skal til for at folkforstår? Voice-over og tekst kan for-klare. Musikk og humor er viktige elementer. Mens det på kontinentet ervanlig med repetisjon, har vi en godtradisjon for følelsesbaserte historier.

– historie og praksis

Omslag_0205 23-09-05 09:41 Side 4