tema: snekker´n yrkesfagutvalget søtt og rundt maskinen ... · innhold forsidebildet viser...

F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g

Nr. 3 - oktober 2007

12-18

32

8

4

Tema: Snekker´n

Yrkesfagutvalget

Søtt og rundt

Maskinen som kan “alt”

Innhold

Forsidebildet viser lærling Silje Irene Berg ved Ødegaard Snekkerverksted. Foto Petter Opperud

Redaktørens spalte 3Maskinen som kan “alt” 4Arktisk energi 6Søtt og rundt og varmt og godt 8Læreplaner og dannelse 11Tema: Snekker´n 12-18Europeisk kvalitetssamarbeid 19Yrkesopplæring i Litauen 20Forbundskommentaren 21

Variert yrke, god lønn 22Statsråd med fagbrev 25Nordkapp vgs - verdens nordligste 26Flott matmagasin med manifest 29Vil styrke tradisjonelle håndverksfag 29Skal ha yrkesopplæring med høy kvalitet 30

Vi skal forbedre noe som vi kan være stolte av 31 Må jobbe hardt og langsiktig 32 VOX - en pådriver og tilrettelegger 34EL-resolusjon: 6 avgjørende punkter 36Fagnytt 36Matsiden 38

YRKE - oktober 2007 • 3

R e d a k t ø r e n s S p a l t e

Bedre fag- og yrkesopplæring tatsråd Øystein Djupedal har oppnevnt et utvalg som skal se på endringsbehov i fag- og yrkesopplæringen. Utvalget skal komme med forslag til ”tiltak som vil bidra til en fag- og yrkesopplæring som har høy kvalitet og relevans, og som fremstår som et attraktivt og fremtidsrettet alter-nativ for utdanningssøkende.”Utvalget skal ledes av SRY-leder Rolf Jørn Karlsen fra LO. Utdanningsfor-bundets nestleder Per Aahlin er opp-nevnt som medlem av utvalget.YRKE stiller seg selvsagt svært posi-tivt til et slikt utvalg. Selv om Norge på mange måter kan sies å ha verdens beste yrkesopplæring, så er der helt klart sider ved dagens system som kan forbedres.Blant de sterke sidene ved dagens norske system er at ungdom har lovfestet rett til opplæring fram til yrkeskompetanse, samt at lærlingord-ningen er offentlig støttet. Dette er internasjonalt enestående. Dette bør beholdes.Men dagens modell har også forbed-ringsmuligheter.YRKE har tidligere påpekt at det danske systemet synes å ha noen fordeler knyt-tet til fleksibilitet. Grovt sagt består den danske opplæringen i en rekke ”moduler”, noen i skole, noen i bedrift, som ungdommene kan ta ettersom de har lyst og interesse. Det er skolen som har ansvaret for hele opplæringsløpet. Et slikt system har sikkert problemer med å ivareta progresjon og planleg-ging, men det har noen fordeler knyttet til motivasjon for ungdom som ikke vil starte opp fagopplæringa med 2 år med mye teori.Et annet hovedspørsmål blir hvem som skal ende opp med hvilken kompetanse. I dag er hovedmodellen at ungdommene skal ende opp med fullverdig fagkom-petanse, altså fagbrev/svennebrev. Så finnes det modeller med delkompetanse etter en læreavtale og det finnes andre særordninger for de få som har behov for helt individuelle opplegg. Dette

vil det alltid være behov for, men det må ikke rokkes ved at hovedmodellen fortsatt må lede ungdommen fram til full fagkompetanse innen det yrket de velger. Norge har ingenting å hente på å senke dette kravet. Her må man ikke følge sporene fra høyere utdanning der den gamle norske modellen som endte opp med et hovedfag er skiftet ut med en bachelorgrad med minst ett års kor-tere utdanning.Et tredje hovedspørsmål blir finan-siering, som er eget punkt i utvalgets mandat. Mange studieprogram i videre-gående opplæring krever svært dyrt utstyr inn i skolene. Og det må skiftes ut ofte for å holde tritt med utviklingen i næringslivet/industrien. Også på dette området kan det være noe å hente på økt veksling mellom skole/arbeidsliv, under ett helhetlig opplæringsløp.Et fjerde hovedspørsmål blir selvsagt grensene mellom fagene, studiepro-grammene. Før Reform 94 hadde vi 113 grunnkurs i vgo. Siden har tallet med noen endringer ligget rundt 13, men grensene tøyes stadig i retning bredere grunnkompetanse. Ikke alle mener dette er bra.Et femte punkt må bli lærernes og instruktørenes kompetanse. Dette dreier seg både om fagkompetansen i selve yrkesfaget, det dreier seg om den pedagogiske kompetansen og det dreier seg om opplegg for kontinuerlig kompetanse-påfyll.Et sjette og siste punkt må åpenbart bli knyttet til voksenopplæring og den stadig økende mobiliteten på arbeids-krafta. Hvordan skal vi sikre at innvandret arbeidskraft gis og av-kreves den kompetanse vi forventer av norske fagarbeidere?

Vi ønsker utvalget lykke til!

S

Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: 24 14 21 65Mobil: 959 04 552E-post: [email protected]: Aksel T. Mehlum Telefon: 24 14 20 32Telefax: 24 14 21 50 UtgiverUtdanningsforbundetHausmannsgate 17Boks 9191 Grønland0134 OsloTelefon: 24 14 20 00

Layout og ProduksjonGrafisk Kommunikasjon ASUlf B. AmundstadTelefon: 73 52 44 00

ISSN 1504-1905

RedakSjoN

MASKINEN som kan ”alt”

ag en maskin som kan lage ”alt”. Det var beskjeden Ottar Isaksen på Glemmen videregående skole ga maskinprodusenten HJM. Fagfeltet var industriell næringsmiddelproduk-sjon og dette feltet går fra brenning av kaffebønner og alkohol, via kverning av korn og erter til produksjon av pølse-brød, is og sjokolade. For å nevne noe. HJM måtte lete lenge, men fant til slutt fram til den tyske fabrikken GLASS. De kom med et forslag som til slutt ble et produkt. Produktet står nå i en egen liten hall på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Ytterveggen måtte rives for å få inn maskinen, som ikke er èn maskin, men mange, i alle fall tre. Men de henger sammen. Den har ikke noe eget produktnavn, for den er den eneste i sitt slag i verden, men faglærer Ottar Isaksen kaller den Vims, som er

en forkortelse for to lengre produkt-beskrivelser.Men Vims kan ikke riktig alt. For at den ikke skulle bli for komplisert, ble det bestemt at den skulle operere innenfor det temperaturregisteret der vanlig næringsmiddelproduksjon foregår, under kokepunktet og over frysepunktet. Man måtte altså kutte ut mulighetene for å brenne kaffebønner og lage f eks is og destillerte produkter. Men øl kan den lage, og brøddeig, og ketchup. Den kan også være mølle og kverne korn til mel.

Mange delerHovedbestanddelen i Vims er en kjele-formet beholder på ca 20 liter. Denne har vegger som en kappe der det kan pumpes inn damp. Dampen kommer fra en egen dampgenerator som utgjør en annen hoveddel. Den tredje hoved-delen er elektronikk og datadelen. Kjelebeholderen har muligheter for inn-plassering av en lang rekke forskjellige verktøy som kan bevege seg i mange mønstre og hastigheter. Beholderdelen kan tiltes ved hjelp av en egen motor og lokket har både mekanisk lukking og magnetlåser som skal gjøre det umulig å få av lokket dersom det f eks er kokvarm damp under trykk inne i beholderen. Dampen kan nemlig også ledes direkte inn i det som produseres, ikke bare varme opp veggene. Totalt

kan Vims utføre prosesser som brukes i nesten alle de 20 bransjene som ligger under matfagene.Alt utstyret er spesialberegnet for undervisningsbruk. Det betyr f eks at motorene omtrent ikke kan høres. Til sammenlikning får vi demonstrert en ordinær kjøtthakkemaskin i et naborom. Den lager en ubeskrivelig støy og Isaksen peker på høreapparater i begge ørene. - Det var sånn jeg mistet hørselen, roper han for at vi skal høre. Her inne er i alle fall all undervisning umulig.Tilbake i den rolige hallen hos Vims får vi demonstrert dampgeneratoren nærmere, Den er utstyrt med en rekke instrumenter som viser temperatur, nivå og flyt. Isaksen mener det er helt grunnleggende i faget at eleven får en forståelse for selve prosessen. F eks at selve framgangsmåten er sammenlikn-bar enten man lager kjøttdeig, lapskaus eller ketchup. Forskjellen ligger i råvarene som brukes, grad av varme og trykk og hvilke verktøy man velger. Isaksen peker også på den nære slekt-skapen mellom industriell matproduk-

- denne maskinen har endret undervisningen full-stendig. det er mye lettere å få elevene til å forstå de grunnleggende fellestrekkene i faget når vi kan lage

”alt” på samme maskin. Temperatur, trykk, nivå og gjennomstrømning. det er elementene i prosessen som elevene skal lære seg å kontrollere. Så er det råvarene

som avgjør om det blir ketchup, lapskaus eller brøddeig. Tidligere måtte vi til forskjellige rom og bruke forskjel-lige maskiner og da så alt ut som forskjellige prosesser.

L

4 • YRKE - oktober 2007

Tekst og foto Petter Opperud

Faglærer Ottar Isaksen viser fram maskinen som kan ”alt”.


sjon og kjemi-prosessfaget. – Råvarene og kravene til hygiene er egentlig forskjellen, sier han.

HygieneOg opplæringen i hygiene er en viktig del av undervisningen. Glemmen vgs er utstyrt for undervisning i alle kjøtt-fagene, fra slakter via bearbeiding til butikk. Rommene har forskjellige farge-koder for å minne om hygienenivåene. Mottaket er fullt av bakterier. Det har nivå rødt. Både de hele dyrene som kommer inn, emballasjen og pallene er urene. Her blir dyrene spylt og vasket etter alle kunstens regler før de parteres. Neste hygienenivå er oppbevaring før bearbeiding, enten kjøl, frys eller salting. Anlgget har eget røkeskap og pølse-makeri.Vims er på blått nivå. Her skal alt være rent og alle må vaske hender og blir iført plastikkfrakker, hetter og evnt annet rent overtrekk. Høyeste hygienenivå er gult nivå som omfatter bearbeiding til butikksalg,

altså oppskjæring av pålegg ol. Hit inn må man passere sluser der man skifter tøy og det er kjølige lokaler.Anlegget omfatter også eget laborato-rium der det utføres både kjemiske og mikrobiologiske analyser på produk-tene og råvarene.

data er tingen- De unge i dag liker å knotte på en datamaskin, men de er redde for å få blod og fiskeslim på henda, utbryter Ottar Isaksen litt frustrert. Glemmen opplever samme tendens som YRKE tidligere har beskrevet både fra Rogaland og Finnmark. Søkingen til de litt grisete fagene stuper. For to år siden var det en full fiskefagklasse VkI med 16 elever på Glemmen.

I dag er det kun 1 elev som vil gå videre med fisk fra matfag. Men kokk vil de bli! Isaksen mener dessuten poli-tikerne styrer elevene mot allmennfag, fordi det er billigere å tilby. Uansett har Vims tatt høyde for datanerdene. Den styres fra en touch-skjerm og har inngang der elevene kan

koble inn pc-er, samt uttak til storskjerm som må

til når gruppene blir litt store.

Elevene lærer å datastyre prosessene og skal sitte i klasserom og lage resep-tene som be-stemmer om det kommer ut kjøttdeig eller brød-deig. Og sikre

at kjøttdeigen ikke får ketch-

up-konsistens.

Faglærer Ottar Isaksen viser fram maskinen som kan ”alt”.


Kvalsundbrua.

Svein Mathisen med skolen til høyre. Gassflammen fra Melkøya er dominerende i bybildet.

Arktisk energiVannkraft, vindkraft, kraft fra havstrømmer og gass, i Hammerfest er dette lokale energikilder. derfor vil

Hammerfest Videregående Skole utvikle et faglig tilbud der elevene får lære å utnytte disse kraftkildene samtidig som elevene lærer å

beskytte det sårbare arktiske miljøet.

vein Mathisen er konstituert assisterende rektor ved Hammerfest vgs. Han er ansvarlig for prosjektet som for tiden kalles Arktisk lærings-senter for energi (ALE). Men han legger ikke skjul på at prosjektet i lang tid har hatt rektor Svein Tore Jakobsen som hoveddrivkraft.- Elevene skal lære å sam-ordne, finne fellestrekk i ting som har lokal tilknytning. Dette skal være stedsbun-det, noe særegent, noe vi gjør sjøl, sier Mathisen. Og hensynet til det sårbare arktiske miljøet må være helt forrest i bevisstheten hele tida.Det siste er ikke minst aktuelt i Hammerfest akkurat når dette intervjuet gjøres, for det store gassan-legget på Melkøya ligger rett bak skolen og her raser en 60 meter høy stikk-flamme mot himmelen. Og soten daler ned over hele Hammerfest sentrum, til stor lokal forargelse.ALE har vært på prosjektstadiet i noen år, det har tatt tid å få det hele skikkelig i gang. Nå har kunnskapsløftet ført med seg Prosjekt til fordypning, og det er her ALE vil bli et tilbud. I første omgang har en av lærerne på elektro-fag laget en læreplan som legger hovedvekten på Arktisk miljøforståelse. Arbeidet er gjort i samarbeid med en miljøvernkonsulent fra Hammerfest kommune. - Prosjektet skal også omfatte en værstasjon som skal kunne brukes av elever fra alle programmene på skolen. Stasjonen skal kunne måle og registrere alle sider ved været, vind, nedbør, luft-trykk.

Forberedelse til eventyret- ALE skal forberede elevene på gass-

eventyret og gjøre dem til gode ambassadører for det miljøet

de jobber i. ALE skal både slik det er nå og slik det vil bli i framtida, være et pluss for alle elever som kommer på Melkøya. Allerede nå er elever fra kjemi-prosess, automasjon,plate-sveis og bygg og anlegg på praksisperioder på anlegget og lærlingplassene øker i antall. Mathisen roser samarbeidet med Statoil, men peker også på at konkur-ransen om høyt kvalifisert arbeidskraft nå fører til at det er vanskeligere å få lærere til skolen. – Av og til må vi samar-

beide med næringslivet og låne inn fagfolk til undervisning i bestemte emner, forteller Mathisen. – Men hele ALE-prosjektet er totalt avhengig av samarbeid med næringslivet. Både Hammerfest Energi, Statoil og andre er samarbeidspartnere, men noen ganger får prosjektet harde slag. Et eksempel er at turbinen som til nå har produsert elektrisitet av strømmen i Kvalsundet nå er solgt til utlandet. Da falt en av hjørnesteinene i prosjektet bort og blir vanskelig å få erstattet.Til gjengjeld har Hammerfest kommune besluttet å bygge et CO2-fritt gassverk like bak skolen. Dette passer meget godt inn i ALE-tenkingen. Lokalene på skolen står klar og disse inkluderer blant annet et avansert rekti-fikasjonsanlegg som Mathisen er svært stolt av. Det er utviklet ved NTNU på Rotvoll i samarbeid med Statoil og brukes allerede nå av kjemi/prosess-elevene, samt at Statoil låner det til resertifisering av ansatte.


STekst og foto Petter Opperud

Rektifikasjonsanlegget.

Søtt og rundt og varmt og godt!8 • YRKE - oktober 2007

D a YRKE ankommer bake- salen på Sørumsand videre- gående skole, ligger det fire nydelige bløtkaker og venter på oss. To med fargede og dekorerte marsi-panlokk og en stor kremkake som får pålagt ytterligere flettverk mens vi ser på. Robin har fått inn håndlaget allerede. Men da vi spør om vi kan smake, sitter latteren løst hos de 4. Og lærer Mette Klever forteller at dette er juksekaker og juksekrem. Kakene er av isopor og papp og kremen er smørkrem. Den er laget av smør og melis og skrapes av kakene for gjen-bruk etter hver time. Kremen holder ca et skoleår.- Men vi lager ordentlige kaker også, forsikrer Klever. Hun har selv svenne-brev som både konditor og baker og har jobbet i begge yrkene i mange år.Robin Berntsen og Paul Kriebel vil bli konditorer, Paul bestemte seg allerede

før han begynte på ungdoms-skolen. Han synes konditor er et

spennende yrke der man kan eksprimentere mye både med smak, form og farge.

Han baker og pynter så ofte han kan hjemme også, men er ikke arvelig belastet.

Konditorer baker også, men ikke gjærbakst. Brød og boller er

bakernes domene. Men først og fremst er det sjokolade,

marsipan, gele, melis, karamell og forskjel-

lige pynteting som er konditorens spesialitet. Men de

lager f eks puncheboller, kransekaker, wienerbrød, konfekt og sukkertøy.

alle får læreplass, men arbeid…Mette Klever kan forsikre at alle elevene vil få læreplass. Det er godt om bedrifter i området, men de mel-lomstore bakeriene sliter. De små, der de som baker brødene også står bak disken, går godt. Og de store, Bakers og andre går godt. Men de mellom-store forretningene som har bakere

- konditor er for mye pirk, men det er en ulempe at bakere må så tidlig opp. - konditorer får eksperimentere mye, lage nye smaker og former med mange spennende råvarer. de 4 guttene på Sørumsand videregående hadde bestemt seg for hva de ville bli. og alle fire ville bake, men bakere bruker gjær, det gjør ikke konditorer.


Spray-maling av marsipanroser.

Søtt og rundt og varmt og godt!YRKE - oktober 2007 • 9

som baker, ekspeditører som selger og sjåfører som kjører har problemer med lønnsomheten. Særlig bakere er dyr arbeidskraft, bl a fordi de begynner så tidlig på jobben at de mange steder får nattillegg hver dag. Vanlig arbeidstid for bakere og kondi-torer her i landet er 0600 – 1400, men det er ikke uvanlig å begynne tidligere. Men det skremmer ikke Erland Karlsen eller Stian Luciani Gabrielsen, som begge er helt sikre på at de vil bli bakere. Og de tror nok de skal få jobb hvis de bare står på litt.

Bakerne tjener 150 kr timen her i landet, 150 kr uka i Polen og 150 kr måneden i Østen. Derfor hender det at norske bakerbedrifter sender oppskrifter til utlandet og importerer ferdige eller halvstekte produkter. Og råvarene er også dyre, både de norske og de importerte. Forklaringen på at vi i det siste har begynt å få kjøpt brød i butikkene som er stekt på stedet av halvfabrikata (halvstekte brød f eks) fra utlandet, er at tollen er langt lavere på slike produkter. I teoritimene lærer elevene mye om arbeidsmiljø, HMS. Mange maskiner er i bruk i moderne bakerier og Klever viser oss brødbakemaskinen som lett kapper fingertupper. Dessuten må man lære om råvarer og om hvordan man regner om råvarene slik at man ender opp med det kvantum man skal ha. Pris skal også regnes ut når det produseres for salg. All maten som lages på Matfag spises eller selges på skolen.

Mange brødSkolens brødbakemaskinanlegg baker 1600 brød i timen. Det er det minste anlegget som finnes. Man heller ferdig eltet deig i en stor beholder. Så kom-mer den ut i passe store klumper som formes og heves gjennom en lang pro-sess. Skolen har et helt moderne skap som nå også brukes mye i bakerier for å få ned kostnadene til nattarbeid. Skapet fryser først ned brøddeigen som er ferdig formet til brød. På et innstilt tids-punkt tines deigen igjen og gis så riktig hevetemperatur. Når bakerne kommer, en time før butikkens åpningstid, er brødene ferdig til å settes i ovnene som også har skrudd på seg selv slik at de har riktig temperatur.Elevene har selvsagt ungdomsbedrifter som de oppretter og nedlegger i løpet av året.Klever kan ellers fortelle at konditorer vanligvis er jenter, mens bakerne er gutter. Men i år har man altså fått inne noen entusiastiske gutter som vil bli konditorer også.Stian og Paul kan kanskje tenke seg å starte opp for seg selv. Men alle 4 er enige om at man først må samle litt erfaring fra å arbeide i faget.

Robin Berntsen, Mette Klever og Paul Kriebel.

Denne er av marsipan og går IKKE inn i 5-om-dagen.

Erland Karlsen og Stian Luciani Gabrielsen.

Med Mette Klever ved eltemaskinen.

daglig arbeidEn fagarbeider i konditorfaget skal kunne planlegge og gjennomføre produksjoneni samsvar med bedriftens fastsatte produkt-spesifikasjoner og etter kundenes ønsker og behov. Konditoren skal ha forstått den økonomiske betydningen av å planlegge arbeide rasjonelt og utføre det effektivt, nøyaktig og etter fagets beste tradisjoner.

konditoren skal• ha kunnskaper om og kunne anvende alle

råvarer som brukes i produksjonen, deres bruksmessige og ernæringsmessige egen-skaper, hvilke krav som stilles til råvarenes kvalitet og hvordan de skal lagres

• beherske tradisjonelle og nye tilbered-nings- og konserveringsmetoder, og kunne velge riktige metoder til produksjonen ut fra resept, mengde og tilgjengelig produk-sjonsutstyr

• kunne planlegge arbeidet ut fra oppsatt produksjon

• kunne tilpasse resepter og produksjons-prosesser etter bedriftens og kundenes behov

• ha forståelse av bruken av budsjett og de bedriftsøkonomiske sidene ved produk-sjonen

• beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr

• kjenne til lovverket for fagområdet • ha gode kunnskaper om mikrobiologi,

kjenne og følge lovverkets krav til hygiene ved produksjon, frambud og oppbevaring av produkter

• kjenne og ivareta lovverkets krav til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak

• kunne anvende informasjonsteknologi og andre tekniske hjelpemidler

• bidra til et trygt og godt arbeidsmiljø• For en konditor er det en fordel med

gode egenskaper for farge, form og fantasi.

Fagets utvikling og plass i sam-funnetKonditorfaget har lange tradisjoner gjen-nom påvirkning fra Europa. Faget har fått større utfordringer og betydning i tråd med velstandsutviklingen og globaliseringen i samfunnet. Samtidig er det viktig å ta vare på lokale og nasjonale tradisjoner. Derfor må det utdannes fagfolk med stor faglig innsikt og dyktighet.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fagKonditorfaget er nær beslektet med bakerfaget, og man arbeider ofte sammen i samme bedrift. Det er derfor viktig at konditoren har kjennskap til bakerfaget. Alle fag som arbeider med mat, har mange felles trekk med konditorfaget. Produksjon av næringsmidler stiller i motsetning til mange andre fag strenge krav til hygienen, behand-lingen av råvarer og det ferdige produktet.

Å jobbe som konditor aktuelle arbeidsstederSom konditor kan du få jobb i konditorier og bakerier med produksjon av konditor-varer. Andre arbeidssteder kan være hoteller, restauranter og andre storhus-holdninger.

Sentrale arbeidsoppgaver• anvendelse og lagring av råvarer som brukes i produksjonen• pyntig og sammensetning av alle typer kaker og andre søte bakervarer• anvende tradisjonelle og nye tilberednings- og konserveringsmetoder, • valg av riktige metoder til produksjonen • tilpassing av resepter og produksjonsprosesser etter bedriftens og kundenes behov • beherske bruk og enkelt vedlikehold av maskiner og annet utstyr

Personlige egenskaperEn konditor må ha gode fagkunnskaper og kunne arbeide planmessig, rasjonelt, effektivt, hygienisk og nøyaktig. Det er en fordel at du har gode egenskaper for farge, form, kreativitet og fantasi. Du bør også ha godt håndlag.

Hentet fra www.vilbli.no

Konditorenskompetanse-plattform


Pen, men den kan ikke spises...

Krokodille av flettverk med brøddeig.


eg har i over tre år nå hatt det privilegium å få jobbe med utvikling av nye læreplaner for grunnopplæringen. Reformen Kunn-skapsløftet ble vedtatt av Stortinget i juni 2004, og for første gang i historien utvikler vi nye læreplaner for både grunnskolen og videregående opplæring på en gang. Det gir oss en enestående mulighet til å ivareta behovet for helhet og sammenheng i et – for de fleste – 13-årig opplæringsløp.

Når vi lager læreplaner for fag, be-stemmer vi i realiteten hvilket lærings-utbytte vi ønsker ungdom skal sitte igjen med etter endt skolegang. Det påhviler oss et stort ansvar å så langt som mulig sikre at denne kompetansen er relevant og framtidsrettet og bidrar til å ruste ungdommene til å være ak-tive deltakere i et stadig mer komplekst samfunn.

For meg er nettopp ansvar kjernen i for-ståelsen av hva dannelse innebærer. Jeg mener at dannelse innebærer å forstå at alt vi gjør, eller unnlater å gjøre, i større eller mindre grad har betydning for andre enn oss selv.

I disse tre årene som har gått siden vi startet opp arbeidet med læreplanrefor-men, har jeg opplevd denne forståelsen av dannelsesbegrepet gjennom at mange hundre enkeltpersoner over hele landet har vært med på en nasjonal ”dugnad” for å sikre at elever og lærlin-ger får opplæring i tråd med læreplaner av høy faglig kvalitet.

Lærere, instruktører, fagarbeidere, ledere, bransjer, bedrifter, organisa-sjoner og institusjoner har stilt sin egen eller medarbeideres kompetanse og erfaring til rådighet for utdannings-direktoratet, og ved å gjøre det, har de alle bidratt til å imøtekomme den enkeltes og samfunnets behov for kvalitet i alle sektorer i samfunnet.

Det har vært faglige diskusjoner og frisk meningsbryting, knappe frister og krevende prosesser, men alle har stått på for å sikre at den læreplanen de jobber med, skal være faglig så god som overhodet mulig, enten vi snakker om de kjente, tradisjonelle skolefagene som norsk, matematikk, engelsk og sam-funnsfag eller fag som gir samfunnet fagarbeidere som bl.a. helsefagarbeider, fotograf, kokk, frisør, heismontør eller brønnoperatør.

Innenfor de yrkesfaglige utdan-ningsprogrammene er for eksempel noen håndverksfag svært ”små” i den forstand at det aldri vil bli mange yrkesutøvere innenfor disse fagene, men det handler om å videreføre og videreutvikle verdifull tradisjon, kultur og kompetanse.

Andre fag og yrker krever læreplaner og yrkesutøvere som er rustet til raske endringer i tråd med teknisk og tekno-logisk utvikling. For noen fag og yrker er arbeidsmarkedet internasjonalt og yrkesutøvelsen er underlagt overnasjo-nale standarder som vi må sikre at læreplanen gir rom for å tilfredsstille. Noen læreplaner gir grunnlag for fagbrev til yrker med særlig store rekrutteringsutfordringer, det gjelder for eksempel helsefagarbeideren som er sentral for at samfunnet skal kunne løse oppgaver innenfor helse- og om-sorgssektoren.

Alle våre samarbeidspartnere i utviklingen av læreplanene som fører fram til yrkeskompetanse, er bevisst på at arbeidslivet trenger og krever yrkesutøvere med solid og relevant fagkompetanse, gode samarbeidsevner, yrkesetisk bevissthet og god innsikt i krav til helse, miljø og sikkerhet. Gjen-nom sine bidrag har de alle tatt med-ansvar for det viktige dannelsesopp-draget skolen og lærebedriftene har.

Kunnskapsløftet og Kunnskaps-løftet Samisk omfatter samlet om lag 450 læreplaner for fag. Hvis vi regner et snitt på 3 medlemmer pr læreplan-gruppe og legger til deltakere i ressurs-grupper, referansegrupper, høringsgrup-per med mer for alle fag, kan en danne seg et bilde av hvilket engasjement og hvilken innsats som er blitt, og fortsatt blir, lagt ned i dette reformarbeidet. Og det er ikke egennytte som driver folk som står på langt ut over den timeram-men de får godtgjort med statens satser, det er ansvarsbevissthet og uttrykk for nettopp dannelse! Stafettpinnen overtas av lærere og instruktører når lære-planene er fastsatt og klare til bruk, og jeg vet de er seg bevisst det ansvaret og den betydningen de har for den enkel-tes læring og utvikling.

Læreplaner og dannelse

Laila Fossum avdelingsdirektør og prosjektleder for lære-

planarbeidet i Utdanningsdirektoratet

Om dannelse

J


Snekkerverkstedet i sentrum


Are Thoresen og Silje Irene Berg.

Tema: Snekker´n

Snekkerverkstedet i sentrum


de som tror at det ikke finnes småindustri igjen i oslo sentrum tar feil. I bakgater og bakgårder, ned i kjellere eller opp noen trapper, og vips er du inne i de mest uventede produksjonsmiljøer. Ødegaard Snekkerverksted a/S, ligger i

Hausmannsgate, vegg i vegg med Utdanningsforbundets lokaler.

I lokalene har det vært drevet snekkerverksted siden 1938. I dag er det Bjørn Ødegaard som er daglig leder, men hans far overtok bedrifteni 1970. Han kom sammen med 4 andre fra et annet snekkerfirma som ble ned-lagt. Bjørn Ødegaardbegynte i firmaet i 1987. Han begynte sin yrkes-karriere innen kart og oppmåling, og har ikke fagbrev som snekker, men det akter han å gjøre noe med ganske fort. Til høsten begynner nemlig 3. generasjon Ødegaard, en nevø, her som lærling. – Og jeg skal ha fagbrevet før han, smiler Ødegaard. Han regner med at både den teoretiske prøven og svennestykket skal gå forholdsvis greit etter å ha vokst opp på verkstedet og jobbet 20 år i bransjen.Virksomheten er mangslungen. Kiosker

for Freia, resepsjoner, kopiering av antikke dører for Blindern Student-hjem, ren møbelproduksjon og noe restaurering. Firmaet jobber en del sammen med riksantikvaren og har bl a restaurert eikedørene på Nasjonal-teateret. Lærlinger har det vært her bestandig og Ødegaard ser det som en helt naturlig del av bedriften.

Faglig lederSiden Ødegaard selv ikke har fagbrev er det Are Thoresen som står for den daglige opplæringen og oppfølgingen av lærlingene. Han har fagbrev som

møbelsnekker og har jobbet som det i 20 år. Nesten hele tida har han hatt ansvar for lærlinger og synes det er en helt grei del av jobben.- Du merker veldig fort om en ny lærling har anlegg eller ikke, sier han.

- Mye dreier seg om å se løsninger. Om å huske hva du har gjort før og anvende det på nye opp-gaver, selv om de ikke er identiske med noe du har gjort før. Kun 1 gang har han måttet gi opp en lærling, men vedkom-mende fikk ny læreplass i et større firma og fikk fagbrevet med glans til slutt. – I et så lite firma som vårt er det stort press på produksjonen, sier Thoresen. – Der-som en lærling er veldig

avhengig av tett oppfølging og personlig veiledning hele tida, finner opplærings-kontoret et større firma med mer res-

surser til opplæringsvirksomhet. Thoresen er skeptisk til den endringen av opplæringen som kom med Reform 94. Han mener de brede grunnkursene svekker fagopplæringa. Selv gikk han tre år på skole fra grunnkurs møbel-snekker og fikk fagbrevet etter en ren møbelsnekkerutdanning. Men han mener at yrkesteorien er bedre nå, mye mer materiallære bl a. Og så har selvsagt HMS en helt annen plass i opp-læringa nå.Selv holder Thoresen på med de tidligere omtalte dørene til Blindern Studenthjem. Og de lages virkelig fra

bunnen av. Man starter med å sage opp bjelker i mindre biter som så limes sammen til smale plater. Dette gjør treverket sterkere og mindre utsatt for oppsprekking eller vridning. Så skal noe freses ut og annet limes på før dørene blir akkurat maken til de gamle. Det er en del klausuler knyttet til produksjonen. Dørene skal lages av malmfuru, males med linoljemaling, hengsler, håndtak, kantskåter osv. skal være identisk med orginaldører. Det betyr at beslag må hentes fra Sverige, England og flere steder i Norge. Dette er krav som riksantikvaren setter for å gi tilskudd til dørene.

Snart svenneprøveSilje Irene Berg har fått yrkesvalget gjennom genene. – Hele familien min liker å lage noe med tre, sier hun. - Bestefar er snekker, en onkel er tømrer og flere andre i familien er beskjeftiget i trebransjen.Silje tok 2 år på Rud Videregående før hun ble lærling på Christiania Fin-snekkeri. Etter et halvt år startet hun hos Ødegaard SnekkerverkstedØS, men jobbet 7 måneder på Kongsgården først og jobbet mye med restaurering av brystpaneler og dører. Nå er hun her for å få bredere erfaring. Etter 2 år i bedrift er det nå en måned til hun skal ta svenneprøven. Svennestykket blir en skjenk.Silje vil gå videre med restaurering. Restaurerer er ikke et eget fag, men man kan lære det gjennom å ta jobb i et firma som driver mye med å restaurere. Silje er godt fornøyd med den opplærin-gen hun har fått. Både den praktiske delen av Are Thoresen og teorien som Tom Hole ved Oslofjorden Tresenter står for.

God adresseBjørn Ødegaard forteller at firmaet går bra. Oppdragene kommer inn uten at firmaet egentlig driver noen form for markedsføring. Et godt rykte har tydeligvis festet seg i markedet. Men det hjelper selvfølgelig med en god webadresse. Og det har de: www.snekkerverksted.no!


Bjørn Ødegaard.


Kvikk i hue - flink med henda

RTekst og foto Petter Opperud

- I dette yrket må du være kvikk i hodet og ha godt håndlag. det sier snekkermester Svein eckhoff. Han er

daglig leder og eneste faste ansatte i eckhoff Håndverks-interiør, en bedrift du ikke har sjanse til å finne

hvis du ikke har vært der før!

undt en gårdsplass i et gammelt næringsbygg nederst på Rode- løkka i Oslo ligger 4 møbel-snekkerfirmaer i en gammel nærings-gård. For å finne Eckhoff Håndverksin-teriør må du helt innerst i et hjørne på gårdsplassen og så opp en trapp utenpå huset. Ingen skilt før du kommer fram til døra. Og knapt nok der. Her er ikke markedsføringen noen sentral del av virksomheten.Men inne er det så travelt at YRKE bare så vidt fikk en halvtime med mester og lærling midt i produksjonen av kaffebenker for en større Oslobed-rift. Alt lages på bestilling og går rett ut.

Det fantes ikke et eneste tidligere produkt som kunne avbildes. Men lær-ling Olaf Odin Gonzales Lopez(!) hadde to bilder av skap han hadde bygd på mobilen sin. De kunne vi få. Lokalene oser av tradisjoner. – Her har det vært snekkervirksomhet bestandig, sier Eckhoff. Han jobbet som ingeniør

Tema: Snekker´nKvikk i hue - flink med henda


hos Hov-Dokka og forskjellige bedrifter for skipsinnredning før ha etablerte seg her for 13 år siden. Han ville bort fra kontorer og avtaler og inn i selve virk-somheten, selve produksjonen.

Solid håndverk-Her lages alt for hånd og stort sett alt i ett eksemplar, sier Eckhoff. – Da blir det dyrere enn på IKEA, men det passer der du skal ha det og det henger sammen når du får det.Det henger til og med godt sammen.Olaf viser oss et treningsstykke der sammenføiningen består av kone tap-per som passer inn i utskårne hull. Begge deler skåret eller hugget ut for hånd. Når han har dunket delene sam-men, sitter de så godt at han må slå kraftig med hammeren for å få de fra hverandre igjen. Tar man da attpåtil litt lim på, blir det sterkere enn et katolsk ekteskapsløfte.Olaf hadde opprinnelig tenkt å bli tøm-rer, men i løpet av ungdomskolen gled interessene mer over mot finsnekring. Han liker best å jobbe med heltre, men har ellers ingen spesielle favoritt-produkter. Bedriften lager stort sett fast interiør, mye skap av alle slag.

Liker å ha lærlingerSvein Eckhoff har alltid hatt lærlinger. - Man lærer mye av å ha lærlinger. Man må skjerpe seg og alltid ha et gjennomtenkt forhold til hvorfor man gjør tingene slik man gjør, fordi man skal forklare det til en annen. Så må man være faglig oppdatert og dessuten er det viktig å sikre jevnt arbeid. Og alle disse tingene er jo positivt for bedriften også. Lærlingene må være teoretisk sterke, kunne regne og forstå tegninger. Eckhoff har ikke noe forhold til peda-gogikk, den slags overlater han til opp-læringskontoret, Oslofjorden tresenter som firmaet har et godt samarbeid med.

Svein Eckhoff og lærling Olaf Odin Gonzales Lopez.


slofjorden tresenter eies av medlemsbedriftene og har i hovedsak samme oppgaver som de fleste opplæringskontorer. Siden mange av medlemsbedriftene er ganske små, har de vanskelig for å gi lærlingene opplæring i hele læreplanen. Det er derfor opplæringskontoret som inngår lærekontraktene og sørger for at lærlingene får veksle mellom bedrift-ene for å få fullgod opplæring.Daglig leder Tom Hole reiser mellom lærestedene for å følge opp lærlingene og forestå opplæringen i teknisk tegn-ing, økonomi, kalkulasjon, kundebe-handling, HMS, materiellære, overflate-behandling og arbeidsteknikk. Selv er han snekkermester og tretekniker og har arbeidserfaring både fra bransjen og fra videregående skole. Arbeidet

med lærlinger har han gjort siden 1985.

- Det blir mange timer i bilen, men lærlingenes alder og bakgrunn er så for-skjellig at vi fant ut at fellessamlinger ble veldig lite effektivt, sier Hole. Selve opplæringen gjør han nå unna på selve arbeidsstedet, oftest i 1 til 1 situasjoner. – Pedagogisk sett er dette helt ideelt, sier Hole.Mellom besøkene har lærlingene oppgaver å løse, og løsningene skal fortrinnsvis sendes inn pr mail. - Vi har overhodet ikke frafall, forteller Hole. Siden vi startet opp, har vi hatt en stryk og en som fullførte læretida men ikke ville ta svenneprøven. Resten har fått svennebrevet. I tillegg til vanlige lærekontrakter gjen-nomfører Oslofjorden Tresenter også bedriftsintern opplæring for voksne ansatte som ikke har fagutdanning. Dette er en del av internkontrollen i bedriftene og det kan f eks legges et opplæringsløp som ender med svenne-brev.- Og fagopplæring er godt å ha for det

er ingen som går ledige med svennebrev i snekker-

faget, konsta-terer Hole.

Rekrutter-ing og rep-resentasjonOslofjorden tresenter

jobber gan-ske mye med

rekruttering. Skolebesøk, messer

og konkurranser tas i bruk for å sikre bran-

sjen jevn og god rekruttering av nye fagarbeidere. Tresenteret representerer også ofte bransjen og medlemsbedrift-ene overfor media og overfor offentlige myndigheter i spørsmål om fagopp-læring og lærlinger.

oslofjorden tresenterMedlemsbedrifter• Follo Snekkerverksted a/s• Haaheim & Brynildsen a/s• Snekkeriet Grønlund as• Soon Snekkerverksted a/s• Ila Fengsel Forvaring og sikrings- anstalt• Oslo Møbelsnekkeri as• Spesialinteriør og Design as• ANS-Møbelverkstedet Restaurering• B Wood Design• Bache-Wiig & Reitan Møbelsnekker- mesterbedrift as• C. A. Johansson Snekkerifabrikk as• Eckhoff Håndverksinteriør• Den Norske Opera• Helsfyr Snekkerverksted as• Knut Nævestad Snekkerverksted as• Norsk Folkemuseum• NRK-dekorasjonsgruppa• SJ Innredning a/s• Treverkstedet as• Ødegaard Snekkerverksted as• Løken Trevare as• Nor-Tre Produkter as• Tremiljø as• Natre Skjeberg as• Strandberg Trevare as

oslofjorden tresenter er et opplæringskontor for møbelsnekker- og trevareindustri i oslo,

akershus og Østfold. Senteret ble opprettet i 2001 og avløste da Follo Snekkerring som hadde

eksistert i 17 år. det var utvikling innen bransjen og utdanningssystemene som krevde en omorganisering.

Oslofjorden tresenterO

Tom Hole.

Tema: Snekker´n


C Thaugland er den siste av de tradisjonelle trevarebedrift- ene som fortsatt holder til i Osterhaugsgata i Oslo. Men snart er det slutt. I løpet av 2 år skal hele strøket omreguleres, både bygningsmasse og trafikk. Da flytter Thaugland endelig helt ut. Hovedkvarteret er allerede for lengst flyttet til Storo. Her finner vi Thomas Berger, eier og administrerende direktør.- Men jeg er ikke eneeier, sier han. Det er mange inne med aksjer, men bedriften er fortsatt en familiebedrift, slik den har vært det fra starten i 1913 gjennom mange generasjoner. Eierne skiftet likevel navn fra Thaugland til Berger for 2 generasjoner siden, fordi Thomas morfar fikk 3 jenter. Thomas far giftet seg inn og overtok og Thomas fulgte etter. Alle bedriftens ledere fra første dag har vært faglærte tømrere/snekkere. Thomas Berger har fagbrev som tømrer og mange års yrkespraksis bak seg. – Det var en forutsetning for at jeg skulle få overta, forteller han.- Vi legger stor vekt på fagkunnskapen blant våre ansatte, forteller Berger vi-dere. Alle ansatte får videreutdanne seg innen faget gratis, enten det gjelder å ta fagbrev eller kortere kurs. I dag er det tre av de ansatte som har tatt fagbrev på denne måten og 3 som holder på. Bedriften tar også inn rene lærlinger fra videregående skole, men disse er ikke garantert ansettelse. Når man har tatt fagbrevet går man opp i lønn, ca 1600 kr pr mnd.

omsetning: 200 mill- Vi har nå 42 ansatte og vil i år nå en omsetning på 200 millioner, for-teller Berger videre. Vi er fortsatt en trelasthandel, men har også stort utsalg for alle slags byggevarer. Thaug-land retter seg først og fremst inn mot proffkunder, 85% av kundene er håndverksbedrifter. Så er det en del ”semi-proffe” slik som NRK og en del av teatrene. De har stor virksomhet knyttet til tillaging av kulisser. Dette skal ofte rives igjen etter bruk, så materialkravene er ikke de samme som til ”ordentlige” bygg. Derfor har f eks NRK en egen dimensjon på glattkant-materialer som ingen andre kjøper. Til

Størst på list,best på gulv!

H.C. Thauglands trælastforretning:

H

Erik Haukerud er lærling hos Thauglands trelastforretning.

gjengjeld kjøper NRK så mye, at det forsvarer produksjonskostnadene.Thaugland har et nett av faste leveran-dører av varer. Disse har man ofte hatt forbindelse med i svært mange år. - Vi velger leverandører etter kvaliteten på varene, og jeg besøker leverandørene med jevne mellomrom for å se på produksjonen, sier Berger.

opplæringDet er driftssjef Stig Rindal som er daglig ansvarlig for opplæringen i bedriften. – Det er en oppgave jeg liker veldig godt, sier han. Selve opplæringen skjer i samarbeid med byggskolen på Lillestrøm som fungerer som opp-læringskontor i regionen. - Vi har ordinære lærlinger og voksne ansatte som tar fagbrev mens de jobber her, forteller Rindal. Dessuten kjører Thaugland kurs for alle byggfagelevene på Sogn. De er her en hel dag og vi in-formerer om virksomhet og produkter. Dessuten tar vi dem med til Rockwool rett ned i gata der de får tilsvarende opplegg. Rindal har selv fagbrev i trelast-handelfaget.Erik Haukerud er i gang med fagbrevet. Han begynte i bedriften som sommer-jobb. Hadde begynt på journalistutdan-ning, men trivdes så godt her at han ble, og fikk fast jobb. Faren hans jobber også hos Thaugland som trelasteks-peditør. Erik skal nå i gang og bygge eget hus og tar sikte på å gjøre mye av de innvendige arbeidene selv.

Mange morsomme kunderBlant de kundene som bare kommer inn og skal ha en planke, er det en del som gir opphav til morsomme histo-rier. Standard er f eks eldre damer som kommer inn seint fredag ettermiddag og skal ha noen planker til mannen, men ikke vet hva de skal ha. Så har du dama som skulle ha en

planke på 8 meter. Hun kunne ikke fatte at de ikke hadde det, for hun hadde sett mange trær som var høyere enn 8 meter. Eller håndverkeren som spesialbestilte en 12 meters drager i limtre. Da han hadde fått den og betalt, var det først han gjorde å sage den i 2 for å få den på bilen! Men uansett om kunden er proff eller amatør, mener alle de 3 at seriøs kundebehandling er alfa og omega. Fag-kunnskaper er ikke minst viktig for å rettlede kunder, slik at de kommer ut av butikken med det de trenger, ikke nød-vendigvis det de trodde de skulle ha. – Da kommer de tilbake, sier Berger. Selve fagprøven som Erik skal opp til er delt i teori og praksis, men sentralt står materialkunnskap, kunnskap om norsk standard, HMS og beregninger av materialforbruk og pris. –Dette er en prøve som går rett på arbeidsoppgaver jeg utfører daglig på jobben, sier Erik.

H.C. Thauglands Trælastforretning aS H.C. Thauglands Trælastforretning ble etablert 1913 og er en handels-bedrift/detaljist som i all hovedsak selger trelast og byggevarer til proff- og privatkunder. Etter 94 år i bransjen anser vi oss selv som gode på det vi holder på med.Vi kan blant annet tilby et bredt spekter av listverk i gammel stil med mange ulike profiler. Et godt samar-beid med leverandører er viktig da vi er opptatt av pris og kvalitet. Dette setter vi høyt på prioritetslisten når trelast skal kjøpes inn. Vår oppnådde suksess i bransjen er et resultat av dette.

Selskapets slagord er: STØRST PÅ LISTVERK - BEST PÅ GULV


Erik Haukland ved saga.

Thomas Berger, Erik Haukland og Stig Rindal.

En del av listelageret.

e fleste tiltak som vi i dag arbeider med innen fag- og yrkesopp- læringen har sitt utspring i København-prosessen (2002). Det er her de europeiske utdanningsministrene ble enig om å prioritere arbeidet med å heve statusen til fag- og yrkesopp-læringen.I oppfølgingen av København-prosessen har EU-kommisjonen hatt spesielt fokus på kvalitet, kvalitetssikring og kvali-tetsutvikling innen fag- og yrkesopp-læringen. Vi har i tidligere nr av Yrke beskrevet arbeidet med kvalitetssikring i fag- og yrkesopplæringen, et arbeid som er særlig forankret i ENQA-VET, eller det europeiske nettverket for kvalitet i yrkesopplæringen.

eNQa-VeTI oktober 2005 etablerte EU-kommi-sjonen et formelt nettverk European Network on Quality in Vocational Education and Training (ENQA-VET). ENQA-VET er en frivillig sammen-slutning, eller nettverk, mellom representanter fra de fleste euro-peiske landene og representanter fra arbeidstager og arbeidsgiversiden, henholdsvis ETUC og Businesseurope. Hensikten med nettverket er å eta-blere en fast møteplass hvor en kan utveksle erfaringer, synspunkter, bygge forståelse og komme til enighet, samt å bygge formelle og uformelle nettverk innenfor feltet. Det er to årlige møter, eller generalfor-samlinger, i tillegg til at det er under-grupper som arbeider med særskilte tema innen området. I 2006 ble det nedsatt tre tematiske arbeidsgrupper som har fokus på følgende viktige saker for nettverket:

• se på mulige tidlige varslingssystemer når det avdekkes svikt i kvalitets-systemene

• kvalitet i forhold til kvalifikasjons-rammeverk og mulige sammenhenger

og samarbeid mellom yrkesopplæring og høyere utdanning

• å videreutvikle et sett av kvalitets-indikatorer som er foreslått tidligere i Københavnprosessen

Gruppene skal rapportere til nettverket innen utgangen av året.

Norsk deltagelse i nettverketUtdanningsdirektoratet representerer norske myndigheter i nettverket. Fra våren 2007 har Utdanningsforbundet disponert en av de to plassene ETUC har i nettverket. Dette gir oss en unik mulighet til å følge prosessen på nært hold, samtidig som vi har en sjelden anledning til å spille inn direkte i pågående, europeiske prosesser.Det legges stor vekt på å utveksle erfaringer og utvikle ny kunnskap i samarbeid mellom landene innenfor rammene av ENQA-VET. Blant de mest sentrale virkemidlene er forslaget om at landene skal etablere nasjo-nale knutepunkt. En viktig ambisjon i denne sammenhengen er å utdype nettverkssamarbeidet til også å omfatte flere aktører på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I den sammenhengen videreføres peer learning-aktivitene som nå er et velprøvd verktøy. Innen-for det nåværende arbeidsprogram-met for ENQA-VET arrangeres det to peer learning aktiviteter høsten 2007. I Romania i slutten av september skal det settes søkelys på hvordan lærere involveres i kvalitetssikring og kvali-tetsutvikling. Her deltar naturligvis Utdanningsforbundet.Sommeren 2007 er organiseringen av ENQA-VET i noen grad endret. EU-kommisjonen administrerte tidligere nettverket direkte. Nå er ansvaret for koordinering av arbeidet overført til den irske offentlige organisasjonen FE-TAC, som også er det irske medlemmet i nettverket.

Prosjekt til fordypning (PTF) er et nytt fenomen på læreplanen i de yrkes-faglige studieprogrammene. PTF har stilt landets videregående skoler overfor store planleggingsmessige utfordringer, og har vært gjenstand for utallige møter og diskusjoner. Uansett så er det der, og det gir nok også en del muligheter for opplæringen som man ikke hadde tidligere.

Nå har Kyrre Romuld, lektor ved Hafstad videregående skole i Førde laget noe som nærmest må kalles en håndbok for den praktiske gjennomføringen av PTF. Om det er en lærebok, kan vel diskuteres, ettersom det kanskje kan være vanskelig å kalle PTF for et fag. Boka er rettet til elevene, men er også svært nyttig for læreren og andre som er involvert i gjennomføringen av PTF. ”Innholdsdelene” av boka tar svært alvorlig på å forberede elevene på yrkesvalget og virkeligheten i arbeidslivet. Viktigheten av punktlighet, frammøte, selvstendighet, ansvar og nøyaktighet understrekes ofte. Eleven blir også gjort oppmerksom på sitt eget ansvar for at han/hun faktisk får noe ut av prosjektperioden, ansvar for egen læring. Boka inneholder også kortfattet stoff om bakgrunnen for prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt.Dernest inneholder boka en masse nyttige skjemaer som kan brukes før, under og etter prosjektperioden. Her har boka preg av en arbeidsbok der det er skjemaene i selve boka som skal fylles ut. Det kan virke noe overdrevet å trykke f eks 1-sides skjema for oppfølgingssamtale 13 ganger eller arbeidsloggsiden 24 ganger, men det er kanskje nyttig?Boka er gitt ut på Fagbokforlaget. Den er på 101 sider og koster kr 168.-.

Europeisk kvalitetssamarbeidi fag- og yrkesopplæringenav astrid kristin Moen Sund

Nyttig håndbok

D


”det er behov for litteratur om yrkes- og fagdidaktiske strategier og om profesjonell lærerkunnskap utviklet av lærere. denne boka er i så måte et foregangsarbeid.”dette skriver Hilde Hiim i forordet til ”Yrkesdidaktikk for grunnutdanning i Helse- og sosialfag” av Torill ekelund.

Torill Ekelund hadde sammen med Kristin Støten et leserinnlegg om læreplanen på Vg1 Helsefagarbeider i forrige nr av YRKE og de to innledet også på et kveldsseminar om samme tema i Utdanningsforbundet i vår. Det er stort faglig engasjement som ligger bak boka, samtidig som boka også doku-menterer stor faglig innsikt.Målgruppen for boka er lærere på Helse- og sosialfag samt studenter på PPU og i yrkes-faglærerutdanningen. Boka består av to deler. Første del handler om strategier for utvikling av nøkkelkvalifi-kasjoner. Del to gir en konkret presentasjon av arbeid ut fra disse strategiene. Boka er skrevet ut fra et forskings- og utviklingsprosjekt knyttet til Høyskolen i Akershus 2003 – 2005. Prosjektet er inspirert av britisk forskning på læreryrket, der inn-retningen er at kunnskap om profesjonelt lærerarbeid må utvikles med grunnlag i profesjonsutøvelsen.Ekelund er særlig opptatt av at den enkelte elev må få yrkespraksis tidlig i opplærin-gen samt anledning til å reflektere over egen faglig praksis, over seg selv som det viktigste verktøy en ansatt i omsorgssek-toren har. Eleven må bli seg bevisst sin egen væremåte overfor andre mennesker. Dette kan bare skje gjennom praksis i yrket og veiledet refleksjon over denne praksisen. Utvikling av nøkkelkvalifikasjoner som evne til omsorg, empati, respekt, samarbeidskom-petanse, kommunikasjonsferdigheter og etisk bevissthet står sentralt i arbeidet og i boka. ”Yrkesdidaktikk for grunnutdanning i helse- og sosialfag” er gitt ut på Gyldendal akade-misk forlag. Den er på 154 sider og koster kr 298.

I Litauen starter utdanningssystemet med en ikke-obligatorisk barnehage. Her kan barna gå fra de er 0 til de er 6 år. Så går de over i grunnskolens barnetrinn der de er i 4 år til de er 10. Så kommer et ungdomstrinn fra 5. – 10. klasse.Deretter skiller det litauiske systemet seg fra det norske. For nå kan man velge en allmennfaglig utdanning og gå videre 2 år på et slags mellomtrinn og så enda 2 år på videregående (gymna-set, som det heter i Litauen). Men på hvert av disse trinnene kan man skifte over til en yrkesfaglig utdanning.Litauen har et system for yrkesopp-læring som kan minne litt om det systemet vi hadde i Norge for en del år tilbake, med framhaldsskole og yrkesskole som et alternativ til realskole og gymnas. En avgjørende forskjell er

likevel at all yrkesopp-læring, inkluderer fullt gymnaspensum i allmennfagene. Systemet er bygget opp av tre nivåer. Nivå 1 starter man på når man er 15, og er for de som kommer rett fra grunnskolen. Har man tatt mellom-trinnet, så begynner man rett på nivå 2. Og har man i tillegg tatt det 2-årige gymnaset, så begynner man rett på nivå 3. Nivå 1 tar 2 år, nivå 2 og 3 tar til sammen 3 år. I Litauen er yrkesopplæringen delt i 13 programområder eller studieretninger. Jeg gjengir her de engelske navnene, for jeg kjenner ikke det konkrete inn-holdet i hvert programområde og da kan videreoversettelse være farlig: art,

production, engineering, computers, architecture and building, services, security services, social services, health, tran-sport, business and ad-ministration, agriculture, information

De som ikke har gymnas må ta gymnaspensum ved siden av selve yrkesopp-læringen. Opplæringen avsluttes med en eksa-men som tilsvarer eksa-men fra gymnaset og en eksamen i selve yrkes-faget. Utenom skole kan man få arbeidsmarkedsopp-læring, men noen ordinær lærlingordning synes ikke å være innført i Litauen.

Yrkesopplæring i Litauen

Yrkesdidaktisknybrottsarbeid

I Norge er nå håndverkere fra de baltiske statene, og særlig fra Litauen blitt et velkjent syn. Særlig er det vel de litauiske tømrerne som har opparbei-det seg et rykte som dyktige fagfolk. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse hva slags fagut-danning disse tømrerne kan ha.



FaFo har fått i oppdrag å evaluere gjennomføringa av satsinga på etter- og vidareutdanning i samband med kunnskapsløftet. og dette oppdraget er no ein del av det forskingsbaserte evalueringsprogram-met der ei rekkje forskingsmiljø skal evaluere ulike sider ved reforma.

Kompetanseutviklingsstrate-gien omfattar pedagogisk personale i både grunnskule og vidaregåande opplæring. I tillegg er instruktørar og faglege ansvarlege i lærebedrifter ei viktig målgruppe. Til no har FAFO levert to evaluerings-rapportar. Eit viktig funn i begge rapportane er at dei lokale kompe-tanseplanane i for liten grad byggjer på lokale diskusjonar om kompetanse-behov på skulane. Grasrota har vore for lite involvert. Dessutan klagar mange lærarar på at dei har fått få tilbod om kompetanseutvikling innan-for undervisningsfaga sine. Det er óg urovekkjande at mange lærarar ikkje møter fram på kurs der dei er påmeldt fordi dei ikkje har samvit til å vere borte frå elevane sine når det ikkje blir sett inn vikarar ved fråver.

Endringar i tilbodsstrukturen innanfor yrkesfaga fører til at yrkes-faglærarar i vidaregåande opplæring får same type utfordringar ved inn-føring av Kunnskapsløftet som ved innføring av Reform 94. Talet på yrkes-faglege utdanningsprogram er redusert og timetalet til programfag er redusert. I sum fører dette til at mange yrkes-faglærarar må undervise på et breiare fagområde enn før. Vi er usikre på i

kva grad dei har fått tilbod om etterut-danning for å kunne handtere denne utfordringa på ein god måte. Men den generelle tilbakemeldinga om for få tilbod innanfor undervisningsfaga, kan tyde på at dette behovet ikkje er dekt på ein god måte.Innanfor den økonomiske ramma til kompetanseutvikling i fylkeskom-

munane, både statlege og fylkeskom-munale midlar, skal ein óg gi kompe-tanseutvikling til instruktørar og fagleg ansvarlege i lærebedrifter. FAFO har intervjua ansvarlege for fagopplæringa i fylkeskommunane om arbeidet retta mot denne gruppa.

Svara deira gir grunn til uro, av fleire grunnar. For det første verkar det som om fleire fylkeskommunar har problem med å få målgruppa i tale om kva slags kompetansebehov dei har. Dette kan ha fleire årsaker, men eg har ikkje lyst å spekulere. Det vi likevel kan slå fast, er at det vil bli vanskeleg å tilpasse eit tilbod om kompetanse-

utvikling dersom ikkje mål-gruppa gir uttrykk for kva dei treng eller at lærebedriftene og opplæringskontora ikkje gjer det.Nokre fylkeskommunar melder at delar av målgruppa har meldt om behov for kompe-tanseutviking innanfor didak-tiske emne og når det gjeld vurdering. Men sjølv når ein

har meldt frå om slike konkrete behov, fins det andre utfordringar. På same måten som for lærarar blir det meldt om at lærebedriftene ikkje har, eller tar seg råd til å gi instruktørane eller dei faglege ansvarlege fri til å delta på kompetanseutviklingskurs.

Summen av slike tilbakemeld-ingar kan tyde på at ved for mange lærebedrifter er opplæringsansvaret for lågt prioritert. Det er positivt at høgkonjunkturen har skaffe oss mange fleire læreplassar. Men det er viktig at lærebedriftene tar opplæringsansvaret på alvor, mellom anna ved at dei som har det direkte ansvaret, får høve til å vere med på kompetanseutviklingstil-tak knytt til innføring av Kunnskaps-løftet. Vi forventar at fylkeskommunane gjennom tilsyn med lærebedrifter og opplæringskontor, stiller krav om gjennomføring av nødvendige kompe-tansetiltak. Når målet er auka kvalitet på yrkesopplærings i bedrift, trur vi at nærare samarbeid mellom skular og lærebedrifter er vegen å gå. Det gjeld óg samarbeid og samhandling om kompetanseutvikling.

Forbundskommentaren

Kompetanse-utvikling

i fag- og yrkesopplæringa

Helga Hjetland

av Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet


- da jeg hørte hva fetteren min gjorde på jobben som rørlegger, og ikke minst da jeg hørte hva han tjente, så bestemte jeg meg. eivind Stern Pedersen sluttet som kundekonsulent i Coca-Cola og begynte i rørleggerlæra. det angrer han ikke på.

Variert yrke, god lønnRørlegger:


Variert yrke, god lønn ørlegger er et flott yrke, forteller Eivind. –Det er stor variasjon i jobbene og det er langt mellom ”drittjobbene”. Det meste går i nyinstal-lasjoner eller rehabilitering av sanitær-utstyr. Overgangen fra kontoret på Coca-Cola var enorm, men positiv. - I og med at jeg har allmennfag fra videregående skole, så har jeg 4 års læretid med et halvt års fratrekk, fortel-ler Eivind. – Jeg er stort sett ute på jobb sammen med en eller flere av de andre fra firmaet, men etter hvert som jeg lær-er får jeg gjøre ting på egen hånd. Det største jeg har gjort til nå er å sette opp et helt bad med håndvask, dusj og wc. Men det er alltid en fagarbeider som kommer etter og sjekker og godkjenner.- Variasjonen i yrket går både på selve jobbens innhold og på at man stadig er på nye plasser. Ofte starter jobben på kontoret om morgenen, men når vi har et større anlegg der vi er i uker i trekk, så drar vi rett dit. Dette gjør at jeg trives svært godt både i firmaet og i selve yrket. Yrkesteorien tar Eivind via et web-basert e-læringsprogram. Det er Opp-læringskontoret som administrerer dette. Det er beregnet å ta 1 år til sammen og gjøres unna på kveldstid. Vi sender også inn timelister pr web. Så er det 3-4 samlinger om bestemte temaer i løpet av året.

Mester’nTerje Brodahl er nå eneeier av firmaet Martinsen og Brodahl, etter at kompan-jongen trakk seg ut til pensjonisttil-værelse for noen år siden. De stiftet fir-maet sammen i 1999, men det har vært sammenhengende rørleggerfirma her siden 1952, under litt skiftende navn, men med kontinuitet i bemanningen. – Han lærte opp meg, og han hadde selv gått læretida her, forteller Brodahl.Samarbeidet med opplæringskontoret går fint. Det fungerer slik at lærlingstøt-ta overføres dit og de tar fullt ansvar for at lærlingene lærer det de skal. De sjekker blant annet timelistene og

passer på at Brodahl får beskjed om det er en modul i faget som blir litt tynn. Da må Brodahl finne jobber der opplæring mangler. Firmaet er et ”all-round”-firma, så det er ikke

noe problem.

- Lærlinger har vi alltid hatt her, og det kommer vi alltid til å ha. Det er mangel på fagfolk, så vi lærer opp våre nye fagarbeidere og alle som har hatt lærekontrakt her har gått over i et arbeidsforhold. Firmaet går bra, det er stor tilgang på jobber, så man kan stort sett velge og vrake.For ca ett år siden åpnet firmaet butikk også, så nå er de 11 ansatte: 8 rørleg-gere, 3 lærlinger, 4 murere, 1 hjelpe-arbeider og 3 jenter på kontor/butikk. Faglig bekymringTerje Brodahl legger ikke skjul på at han er bekymret for utviklingen innen faget. – Nå kan i teorien hvem som helst kalle seg rørlegger, skaffe seg en kassebil og en rørtang og sette i gang, forteller han. – Det er ikke lenger noen autorisasjon, og det er også slutt på ”Syning”, nemlig at en person fra vann-verket kom og godkjente en fullført in-stallasjon. –Nå skal firmaene godkjenne seg selv, og det går jo oftest i orden, sier han ironisk.I tilfelle det oppstår en feil f eks en lek-kasje, og det oppstår en forsikringssak, så er mye opp til takstmannen, forteller han. - Mestermerket er nok fortsatt et visst kvalitetsstempel, men man trenger ikke lenger være mester for å sette i gang et rørleggerfirma. Det er opp til kundene å velge firma. – De bør sjekke referanser.

Brodahl legger stor vekt på Laugets rolle i faget. Han er medlem, om enn ikke veldig aktiv, og stoler på at lauget legger premisser i det utdanningspoli-tiske og faglige spillet.

RTekst og foto Petter Opperud

Terje Brodahl. Mester og læregutt.

Eivind Stern Pedersen.


Sanitær installasjoner Rørleggeren tegner, beregner og utfører legging av vann og avløpsinstallasjoner i boligbygg, skoler, sykehus og nærings-bygg. Han er med gjennom hele byggeproses-sen og har ansvaret for ledningsnett og montering av armatur og utstyr.

Varmeanlegg Rørleggeren har ansvaret for alt arbeid med vannbårne varmesystemer. Det varme vannet ledes fra kjeler eller omformere, via et rørnett, til radiatorer, varmebatterier eller gulvvarmesløyfer o.l.

kjøleanlegg Vannbårne kjøleanlegg blir stadig mer utbredt. Kjøle og fryseanlegg blir montert i forretninger, hoteller og kontorer.

Servicearbeid Moderne servicebiler med innredet verksted og mobiltelefon gjør service-rørleggeren i stand til å takle de fleste typer oppdrag. Sprinkleranlegg er en type brann-slukkingsanlegg der vann ledes via et rørnett frem til rom som krever hurtig slukking av en oppstått brann.

Industriarbeid Rørleggeren monterer damp, trykkluft og gassanlegg for sykehus og industrien.

Dette jobber en rørlegger med:

Dette er NRLetablert: 1913 - Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS.1963 - Rørleggerbedriftenes Servicekontor - VVS.

Formål:NRL er en bransjeorganisasjon for rørleggerforetak med det formål å stimulere til og skape forutsetninger for lønnsom og samfunnsnyttig nærings-virksomhet som skal være forankret i en høy etisk standard og faglig kompe-tanse. NRL skal videre virke for et godt forhold blant Landsforeningens med-lemmer, de forskjellige Avdelinger, og mellom medlemmene og deres ansatte.RS skal fremme fellestiltak for med-lemmene når det gjelder rasjonaliser-ing, opplæring og markedsføring, samt å yte service til medlemmer i forbin-delse med spørsmål av VVS-teknisk, merkantil og administrativ art.

Medlemsopptak:Ordinært medlem kan det foretak bli som oppfyller kravene til godkjenning som ansvarlig utførende rørlegger-foretak etter gjeldende bestemmelser i forskriftene til plan- og bygningsloven og som dessuten forplikter seg til å overholde NRLs etiske regler. Ved søknad om medlemskap skal foretaket i tillegg vedlegge en skatte- og avgifts-attest - ikke eldre enn 6 md. - som viser at forfalte, offentlige krav er betalt.

Medlemskap i eksterne organisasjoner:NHO - Næringslivets Hoved-organisasjonBNL - Byggenæringens LandsforeningGCI-UICP - Genie Climatique Inter-national - Union Internationale de la Couverture et de la Plomberie

Tariffavtale:Fellesoverenskomst for byggfagene med Fellesforbundet.

RekrutteringRørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per 10 000 innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Rekrutteringsjobben gjøres av NRLs femten avdelings- og opplæringskontorer. Nødvendig rekrutteringsmateriell utvikles og distribueres fra NRL sentralt. Det er opprettet et eget prosjekt, VS/VVS-kompetanse, som sørger for finansieringen av materiell, messer og andre kostnader i forbin-delse med rekrutteringen. Bak pro-sjektet står de tre markedsleddene i bransjen, leverandørene (VVP www.vavvs.no ), grossistene (NRF www.vvsnrf.no ) og installatørene representert gjennom NRL. Et av de mest synlige og interes-sante rekrutteringselementene er yrkeskonkurransene. Hvert år arrangeres det norsk og nordisk mesterskap i rørlegging for lærlin-ger og unge rørleggere. Hvert annet år arrangeres World Skills eller Yrkes-OL der årets norges-mester deltar på vegne av rør-leggerbransjen i Norge. Klikk deg inn på www.yrkes-ol.no for mer informasjon om dette store arrangementet.

Fra NRLs nettsider

Storsalen på Sørmarka var tatt i bruk da LO holdt sin årlige Utdan-ningskonferanse. LO er en av de absolutte hovedak-tørene i norsk utdan-ningspolitikk og det var ikke uten selvbevissthet at LO-sekretær Tor-Arne Solbakken kunne konsta-tere fra talerstolen at LOs politikk har stor gjen-nomslagskraft for tiden.Blant hovedpunktene var Rolf Jørn Karlsens innledning om yrkesfagutvalget, stat-sråd Øystein Djupedals beretning om den utdanningspolitiske situasjonen, Skolenes Landsforbunds 25 års jubile-um og britisk fagbevegelse nyvinninger på utdanningssektoren.

UtvalgDet var knyttet stor interesse til Rolf Jørn Karlsens innledning. Hovedpunktene i denne er gjengitt i eget intervju annet sted i dette bladet. Talelista etter innlednin-gen var lang og det man-glet ikke på tips, helt fra den mer detaljerte sorten til de store strategiske lin-jene. Karlsen minnet om at Utvalget var i startfasen ennå, men tok med seg alle innspill. Lederne for Skolenes Landsforbund og Elevorganisasjonen holdt svært gode innspill til innledningen.Øystein Djupedal kom til sine egne og ble meget godt mottatt. Her var det ingen som forlangte hans avgang, tvert om var salen full av entusiasme over alt han hadde fått til. Den positive stemningen påvirket nok Djupedal som holdt en inspirert og offensiv gjennom-gang av hele det utdanningspolitiske feltet. Rekken av talere som ville gi ham noen ord med på vegen var så lang at det var bare så vidt KS-direktør

Eva Lian slapp til. Hun fikk på sin side korreks for åpen sal fra Djupedal som forventet at kommunenorge skjerpet seg når det gjaldt bruk av tildelte midler til utdanning. En offensiv ANSA-leder som mente at den siste utenlandsstudent snart var død fikk også en vennlig, men klar korreks fra statsråden.Siste post før kvelden var Sverre Worum og Gro Standnes, de to tidligere

lederne i SL, som presenterte boka som er laget i forbindelse med forbundets 25-års jubileum. Som LOs skoleforbund har SL spilt en viktig rolle i utdannings-politikken i Norge i disse åra.

Utdanningsombud!Judith Swift fra Unionlearn i England åpnet dag 2 med et meget interes-

sant foredrag om hvordan britisk fagbevegelse har tatt helt nye grep på opplærings-området. En erkjennelse av at mange medlemmer hadde manglende skole-gang og ofte manglet helt grunnleggende kunnskaper innen språk og matema-tikk hadde ført til at TUC (Britisk LO) nå hadde egne tillitsvalgte som skulle ta seg av kompetanseheving blant medlemmene. Disse tillitsvalgte, opplærings-ombud, hadde samme rettigheter som øvrige

tillitsvalgte og hadde fått i stand en voldsom aktivitet på kort tid. Opp-læringsombudene gikk omkring blant medlemmene på bedriftene og spurte om ønsker og håp innen opplæring og karriere. Svarene kunne være svært for-skjellige, men det var en enorm rekke med kurs og andre skoleringstiltak som kom ut av dette, ofte i samarbeid med det ordinære skoleverket. Neste år er statsstøtten på hele 150 mill kroner.

Statsråd med fagbrevendelig har Norge en utdanningsstatsråd med fagbrev. attpåtil gjør han en god jobb! dette var blant hoved-konklusjonene på Los Utdanningskonferanse på Sørmarka 20.-21. september.


– Med kunst og kultur integrert i opplæringen får barn og unge verdifull ballast i videre utdanning og deltakelse i samfunnet. det sier kunnskapsminister Øystein djupedal i forbindelse med at regjeringen i dag legger frem en strategiplan for kunst og kultur i opplæringen.

Det er første gang det blir utarbeidet en strategiplan for dette området. Planen ”Skapende læring” inneholder 27 tiltak som skal bidra til å integrere og utvikle kunsten og kulturens plass innenfor opplæringen. Planens overordnede målsetning er å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunn-opplæring og høyere utdanning.

Videreutvikling av kulturskolen som et lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opp-læring og opprettelse av en digital ressursbase for å utvikle kunnskap og bevissthet om kunst og kultur, er to av tiltakene i strategiplanen.

– For at opplæringen skal kunne ruste barn og unge for fremtiden, må vi bygge på et bredt kunnskapsbegrep og gi tilpasset opplæring gjennom varierte undervisningsformer. God tilgang til og delaktighet i kunst og kultur kan bidra til at barn og unge bedre mestrer tilværelsen, sier Djupedal.

Høsten 2007 er det satt av 5,5 millioner kroner til arbeidet med tiltakene i strategiplanen. Disse midlene kommer i tillegg til budsjett for demonstrasjons-kulturskolene, tiltak for å stimulere lese-lyst og midler som bevilges til arbeidet med den kulturelle skolesekken.

I februar ble Nasjonalt Senter for kunst og kultur i opplæringen opprettet og lagt til Høgskolen i Bodø. Strategi-planen blir et viktig grunnlagsdokument for senterets arbeid.Lenke: www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/planer/2007/Skapende-laring----strategiplan-for-kuns.html?id=475298&epslanguage=NO

kunst og kultur:

Gir verdifullballast

Tor-Arne Solbakken.

Judith Swift.


innmarksmodellen er et tilbud innen utdanningsprogrammet Naturbruk, sier prosjektleder Johnny Andreassen. Det er utviklet for å gi elevene en bredere kompetanse innen totaliteten i fikerifagene enn Vg2 fiske/fangst eller akvakultur gir i dag.En slik kompetanse er etterspurt av næringen, men den gir også elevene langt bedre grunnlag for yrkeslivet i lokalmiljøet, fordi det ofte er naturlig å skifte mellom en tid på havet og en tid i land i forskjellige livsfaser.Andreassen peker dessuten på opp-læringen som et virkemiddel for å minske fraflyttingen fra landsdelen.

Finnmarksmodellen gir deg adgang til yrker der man kan tjene store penger fort, men det er også yrker med tunge løft og hard jobbing i vått og kaldt vær. Og når et fiske først er i gang, da snakker man ikke om 8-timersdagen.

Vil bli fiskereFra Vg1 Naturbruk får vi med oss 3 gutter ut på gangen. De vil bli fiskere og vil velge Finnmarksmodellen. Tor Martin Hansen, Odd Helge Amundsen og Vebjørn Hauge har alle fiskere eller fangstmenn i familien i flere genera-sjoner. De visste knapt nok om Finnmarks-modellen før skolestart, men har bestemt seg.- Da kan du bli alt innen oppdrett og fiske fordi du får en mye bredere kom-petanse, sier Vebjørn. Og gutta legger ikke skjul på at de høye inntektsmulighetene frister. –Penger er godt å ha! Og da tenker de ikke bare på årslønna i yrket etterpå, men også det faktum at de får halv lærlinglønn år 2 og 3 på skolen og garantert lærlingplass det 4. året hvis de velger Finnmarksmodellen.Alle har prøvd fiske i kortere eller lengre perioder og de mener det kan være hardt. Det kan bli lange perioder uten søvn, samtidig som det er vått og kaldt. Og du kjenner det i arma. Når snurpenota skal opp, er det nok i hovedsak en maskin som trekker, men nota må ordnes mens den kommer opp, slik at bunnen kommer på ene siden og toppen på den andre. Det er tungt.

Mye praksisEtter Finnmarksmodellen går elevene 3 år på skolen og deretter ett år som lærling. Men år 2 og 3 på skolen er det minst 20 ukers praksis pr år. Det er derfor elevene får halv lærlinglønn. Og det er først år 3 at det kommer inn noe skille mellom de som velger fiskerveien

og de som velger oppdrett. Men hvis du vil, kan du få med deg fullt fagbrev i begge fagene. Nordkapp vgs er en forholdsvis liten skole med ca 180 elever. Skolen ble bygget i 1955 som en gave fra Oslo kommune i forbindelse med gjenreis-ingen av Finnmark etter krigen og den har alltid hatt en maritim innretting. Men Johnny Andreassen forteller at næringen nå er inne i en delvis selvfor-skyldt krise. For å øke lønnsomheten blir både fiske og oppdrett stadig min-dre basert på menneskelig arbeidskraft og rekrutteringsbehovet har gått ned, det har vært vanskelig å få jobb. Da har ungdommen søkt seg andre veier, også helt bokstavelig talt, og de veiene går ofte sørover. (Når du er på Nordkapp er det egentlig ingen andre veier å dra!)Men nå ser bransjen at dette bærer galt av sted og har satt i gang en rekrut-

Nordkapp Vgs. - Verdens nordligsteNordkapp videregående skole er verdens nordligste. Nord for Honningsvåg er det ikke mye annet enn litt

lavt gress, mose, fjell og Nordishavet. Her kan du velge opplæring etter Finnmarksmodellen. den gir

deg bred kompetanse innen fiskeri og akvakultur og frister med årslønn på opp mot en million.

FTekst og foto Petter Opperud

Fra skolen ser man rett inn Porsangerfjorden.

Skolens eget fartøy. Foto fra skolen.

Prosjektleder Johnny Andreassen.


Nordkapp Vgs. - Verdens nordligste

teringskampanje. Men det er tungt og langvarig arbeid å snu en trend blant ungdommen. Derfor har man måttet lage nye tilbud som Finnmarksmodel-len og et opplegg som kalles LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet) som betyr at man får videregående opplæring det første året der man bor, men under ansvaret til en videregående skole. Man har også fått en ny vri på opp-drettsnæringen som kalles fangstbasert akvakultur. Du fanger torsk som er stappfull av f eks lodde. Da er torsken feit og slapp og kan ikke brukes til noe. Men du tar ikke torsken opp men slip-per den ut i mærer og lar den gå der 5-6 uker. Da har man et flott produkt.Dette er en variant av næringen som krever nøyaktig den kompetansen Finnmarksmodellen gir, kompetanse innen både fiske/fangst og oppdrett. Vebjørn Hauge, Odd Helge Amundsen, Tor Martin Hansen.

Skolens eget fartøy. Foto fra skolen.


Og for den som er villig til å stå på litt utover det helt gjennom-snittlige er mulighetene for høye inntekter helt realistiske. Nå er altså en del lokal ungdom i ferd med å se dette, og Andreassen håper det vil spre seg.Sikkerhet er en viktig del av opplærin-gen. Det foregår både ved realistiske øvelser på skolens eget fiskefartøy og skolens mærer, men skal også foregå fra en avasert simultor som nå er under bygging på skolen. Elevene får sikker-hetssertifikat, uten dette vil de ikke få slippe om bord på en fiskebåt. Her er miljøene små og arbeidet hektisk, og en del ting må man bare være helt sikre på at alle kan før de kommer ombord. Bransjen hadde gjerne sett at antall praksisuker ble utvidet enda mer, opp mot 25 uker pr år. Dette fordrer imidlertid blant annet at skolen i tillegg til den utvidete opp-drettskonsesjonen for laks og ørret, også får tilstrekkelige opplæringskvoter til fylkeskommunens moderne utrust-ede opplæringsfartøy. Men her har myndighetene så langt ikke tildelt tilstrekkelige kvoter. Dette synes An-dreassen er merkelig all den tid regjer-ingen i sin Soria Moria- erklæring har sagt at kompetanse er et høgt prioritert satsningsområde. Skal denne delen av erklæringen være mer enn store ord, bør også skolen få de rammebetingelsene som er nød-vendig for å kunne tilby en god fagopp-læring. Andreassen setter sin lit til at fiskeriminister Helga Pedersen og kunnskapsminister Øystein Djupedal sørger for at kvotene kommer på plass. I akvakulturfaget samarbeider skolen med Grieg Seafood, akkurat som Rygjabø vgs i Rogaland. I fiske- og fangst-faget har man inngått et samar-beid med Aker Seafood, der elevene får opplæring i fangst og fangstbehandling.Både innen oppdrett og fiskeri-næringa er det et stort og voksende behov for kvalifisert arbeidskraft.

Langt frammeUtvikling av de nye læreplanene har skjedd i samarbeid med høgskolen i Alta. Nordkapp vgs har også holdt på med ungdomsbedrifter i mange år og er med i Ungt Entreprenørskap. Samar-beid med næringslivet er godt, også utenom hovedsamarbeidspartneren Grieg Seeafood. 3 kystflåterederier tar inn lærlinger og Aker Seafood har nå 10 lærlinger om bord på trålere. Røkke har personlig engasjert seg i samarbeidet med skolen. Som alle vet har den karen en tendens til å ane hvor framtida lig-ger, så det lover godt.

2 år på skole med mer enn 20 ukers praksis pr år, deretter ett år som lærling.

• fagarbeider i havbruk og fiskeri • skipper eller styrmann på fiskebåt • los, sjøkaptein, matros eller motormann

i innen- og utenriksfart • arbeider i offshorenæringa; olje, supplybåt m.m. • havforsker, marinbiolog, miljø- og klima-

forsker, geolog m.m. • naturressursforvalter; trading, trainee,

konsulent m.m. jobber world wide • veterinær • fiskeoppdretter eller reder • stillinger i Kystverket, rederier, havner,

forsvaret eller annen maritim virksom-het.

Vg 1 Naturbruk fører fram til praktiske yrker innen havbruk, fiske, fangst og landbruk. Vi tilbyr et studie der teori og praksis går hånd i hånd. Fiske fra skolens nye opp-læringsbåt, praksis ved oppdrettsanlegg og fagturer som

vil gi deg en solid plattform for videre utdanning. Du vil også få sikkerhetskurs for sjøfolk og båtførersertifikat (kystskipper).

Fag og timefordeling:Engelsk 3 timer/ukeKroppsøving 2Matematikk praktisk eller teoretisk 3Naturfag 2Norsk 2Naturbasert produksjon 12Naturbasert aktivitet 5Prosjekt til fordypning 6 Sum 35 timer/uke

Akvakultur passer for de som vil inn i havbruksnæringa som fagarbeider og/eller ønsker faglig bakgrunn innen akvakultur, eller sikter mot utdanning som fiskeri-biolog, marinbiolog eller veterinær på høyskole eller universitet. Det er svært gode muligheter for læreplasser og jobb i havbruksnæringa, utstyrs- og eksport-bedrifter. Fiskeoppdrettsnæringen har behov for kvalifisert personell.anlegg og teknikk 5drift og produksjon 7oppdrett og miljø 5Prosjekt til fordypning 9

FISKE OG FANGST er linja for de som trives på sjøen og/eller tenker på å bli kystskipper. Elevene får mye praksis på vår egen fiskebåt med topp moderne utstyr, redskapsarbeid og gode muligheter for læreplass. De får også ROC (radiooperatør sertifikat). Det stilles stadig strengere krav til den som ønsker å føre og drive et fiske-fartøy i forhold til sikkerhet, navigering, in-strumentbruk, kommunikasjon, behandling av fisk, etc. Utdanningen tar derfor sikte på å forberede deg slik at du blir kvalifisert til å møte disse kravene.drift av fartøy 12Fangst og redskap 5Prosjekt til fordypning 9

Skolen har fått nytt, moderne opplærings-fartøy M/S FINNMARKSFISK. Fartøyet er et kombinasjonsfartøy som er rigget for fiske med not og snurrevad. Fartøyet er ca. 90 fot, er av stål og har en mengde moderne utstyr om bord. Det har pr. i dag køyeplasser til 10 personer, fordelt på 6 lugarer. Har gode bekvemmeligheter for elever og mannskap og gode sanitære forhold. Fartøyet skal brukes både til opptak av hvitfisk og pelagisk fisk. I tillegg skal det anvendes til opplæring innenfor nautiske fag og sikkerhetsfag. Skolen går over i ei ny tid når det gjelder opplæring og rekrut-tering av nye, unge fiskere i Finnmark.

Finnmarksmodellen

2 fagbrev på en gang!

Honningsvåg.

Når dette YRKE er hos abonnentene, ligger nr 3 av magasinet NORD i Narvesen. Nr 1 kom i april og lanserte for fullt den nye nordisk mat-trenden her i landet. Hyllen med mat-magasin-er i Narvesen er etter hvert blitt innholdsrik. Appetitt, Bedre Mat, Allt om Mat, Smag og Behag bare for å nevne noen av de jeg pleier å bevilge meg med jevne eller ujevne mellomrom. Når jeg umiddelbart merket meg NORD, var det fordi lay-out var helt annerledes og prisen sensasjonelt lav, kr 29 for et magasin på godt over 100 sider. Man har med andre ord lite å tape på å prøve bladet. Og bladet var en svært positiv over-raskelse. NORD har alle de lekre bildene og oppskriftene som man forventer, men fokus er helt klart vridd fra restaurantene og storbyene over mot råvarene og produsentene. Her er in-tervjuer med kjendiskokker, men de er annerledes enn i alle de andre bladene. Formgivingen må også nevnes. NORD

er trykket på godt tykt papir og har luft på sidene. Bladet er godt å bla i og inspirerer til innkjøp av gode råvarer til hyggelige stunder ved kjøkkenbenken

og rundt bordet.På grunn av vinklingen mot råvarer bør bladet også egne seg godt i undervisningen på res-taurant og matfag. Dette bladet kan godt ligge på pauserommene og kjøkkenhyllene på de av landets skoler som har en eller annen variant av matfag.Bladet NORD føyer seg inn i rekken av tiltak for å fremme det nye skandinaviske kjøkken. I København kan man

finne restauranten NOMA (nordisk mat) som dessuten har gitt ut kokeboka med samme navn. Denne boka har imidlertid ikke samme vinkling som bladet, og selv om boka har en svært interessant innledning om prosjektet nordisk mat og hvordan restauranten ble til, var oppskriftene nokså spesielle og relativt fjernt fra det man lager hjemme.

Flott matmagasin med manifest

Kunnskapsdepartementet bevilger 5 millioner kroner til stipender for å styrke gamle og truede håndverks-fag. – Det er viktig for kulturnasjonen Norge å beholde disse tradisjonelle håndverksfagene. Flere gamle håndverksfag er i ferd med å for-svinne og mange av de gjenværende yrkesutøverne nærmer seg pensjons-alder. Dette kan føre til at viktig kompe-tanse går tapt, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal. Midlene går til stipendiater hvor lærlin-ger og fagarbeidere kan søke støtte for å fullføre utdanning og perfeksjonere seg i håndverksfag. Stipendene vil gis innen fag som gravørfaget, sølvsmed-faget, bygningsvern og tredreierfaget.

Naturlige samarbeidspartnere vil være museer, fartøyvernsentre eller andre antikvariske myndigheter. – I mange år har jeg på grunn av min bakgrunn både som litograf og stortingsrepresentant hatt et ønske om hjelpe håndverksfagene. De står mitt hjerte veldig nær, derfor er jeg meget tilfreds med å kunne bevilge penger til disse stipendene. Fagene er viktige å bevare både i seg selv og som en del av den norske kulturarven, sier Øystein Djupedal.Stipendene vil bli administrert av Norsk håndverksutvikling på Maihau-gen på Lillehammer. Midlene er en engangskostnad som gis til fem stipen-diater over tre år.

Vil styrke tradisjonelle håndverksfag


Regjeringenbrukerfeil tall av Stian Skaar,Utdanningsforbundets web.

Utdanningsforbundet mener res-surssituasjonen i videregående er langt verre enn regjeringen hevder. - derfor tror folk at elevene får det tilbudet de har krav på, mens tilbudet egentlig blir dårligere og dårligere, mener Per aahlin. Utdanningsforbundet krever at regjeringen ansetter flere lærere og holder løftene fra Soria Moria-erklæringen.

Regjeringen baserer seg på tall fra Kostra, som viser 700 nyansettelser i videregående i fjor, mens Utdanningsfor-bundet mener det riktige tallet er langt under halvparten (300). - Her har myndigheter og fylker en felles interesse av å skjønnmale et bilde som er ganske dramatisk, sier Per Aahlin, nest-leder i Utdanningsforbundet, til NRK.

Ressursknapphet i videregåendeUtdanningsforbundet har sett på res-sursutviklingen i videregående i 2006 i temanotat 5/2007. Konklusjonen er at videregående opp-læring er ”en sektor hvor sterk og ved-varende elevtallsvekst ikke er blitt møtt med tilsvarende ressurstilgang, verken i form av undervisningspersonale eller i form av økonomiske ressurser generelt. Resultatet er en tiltakende ressursknapp-het som nødvendigvis må resultere i svekket undervisningskvalitet”. Utdanningsforbundet mener at regjer-ingsskiftet i 2005 i liten grad ser ut til å ha endret denne langsiktige trenden. Statistikkproblemet tas også opp i notatet. - Det bør oppfattes som et alvorlig problem at en så viktig offentlig sektor er gjenstand for en såpass skjødesløs og forvirrende statistikkhåndtering som det en har opplevd for videregående opp-læring. Resultatet blir at offentligheten lett vil feste tillit til det misvisende bilde de umiddelbare indikatorene gir, med oppblåse tall for årsverksveksten og tilsvarende avdempede tall for den øko-nomiske ressursnedgangen, heter det.


an viser til at over halvparten av norsk ungdom velger yrkesfag: - Til tross for dette har yrkesutdanningen kommet i skyggen av andre utdanninger. Dette må vi gjøre noe med. Fremtidens samfunn vil trenge denne kompetansen i økende grad, sier kunnskapsministeren.Utvalget skal analysere endringer og utvikling på en rekke felt som vil ha betydning for fag- og yrkesopplæringen, og foreslå tiltak knyttet til hvordan man best mulig møter denne utviklingen. Utvalget skal også orientere seg om internasjonale prosesser. Norge vil stå overfor en rekke ut-fordringer knyttet til fremtidige en-dringer i arbeidsmarkedet. Teknologisk utvikling, mobilitet, demografiske en-dringer og økende krav til kompetanse er bare noen av de utfordringene en god fag- og yrkesopplæring må forholde seg til. I tillegg vil de store nasjonale og internasjonale miljøutfordringene kreve ny kompetanse og endringsvilje. Det flerkulturelle Norge må også gis gode forutsetninger slik at vi får et best mulig inkluderende utdannings- og arbeidsliv.Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen fra Skien, som også er leder for Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY), skal lede det bredt sammensatte utvalget, som består av representanter fra både nasjonale og internasjonale forskermiljøer, partene i arbeidslivet, privat og offentlig sektor. De skal levere sin innstilling innen 1. september 2008.

Utvalgets sammensetning: Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen, leder, SkienForskningsdirektør Ida Munkeby, Trondheim Student Jan Christian Vestre, OsloDr. scient Jørn Siljeholm, TønsbergLO-sekretær Tor-Arne Solbakken, RyggeAvdelingsdirektør Siri Røine, VestbyNestleder Per Aahlin, NittedalHelse- og sosialsjef Lise Tanum Aulie, StokkeFylkesutdanningssjef Marit Schønberg, Stjørdal

Fiskeoppdretter Lisbeth Berg Hansen, BindalForsker Pål Schøne, OsloFagekspert Jens Bjørnåvold, BrusselDirektør Gunn Ovesen, OsloSeniorforsker Robert Salomon, OsloProfessor Thomas Nordahl, HamarDaglig leder Dagfinn Haukanes, AustevollFylkesordfører Kirsti Saxi, Vadsø

Mandat for utvalget:Norge har en liten og åpen økonomi, og vil stå overfor en rekke utfordringer som følge av framtidige endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet vil i stor grad preges av rask teknologisk utvikling, økt mobilitet, konkurranse og endringer i produksjonsmåter. Framtidas utdanningssystem må møte disse utfordringene og dekke behovet for ny kompetanse. Den demografiske utviklingen vil også stille nye krav til fag- og yrkesopplæringen. I tillegg må det flerkulturelle Norge gis gode forut-setninger slik at Norge får et best mulig inkluderende utdannings- og arbeidsliv. Vi vet også at behovet for ny arbeids-kraft og kompetanse er stadig økende. Å dekke framtidig kompetansebehov innen offentlig tjenesteyting, og spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, er en utfordring.Vi står dessuten foran store nasjonale og internasjonale miljøutfordringer, og dette vil kreve ny kompetanse og endringsvilje i arbeidslivet. Utvikling av nye produksjonsmåter, miljøvennlig teknologi og nye næringsveier vil bli etterspurt. En attraktiv fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet og med et innhold som er tilpasset behovene i produksjon og tjenesteyting (privat og offentlig) er av avgjørende betydning for samfunnsut-viklingen.

Utvalget skal• analysere endringer i arbeidsmarke-

det som følge av den demografiske utviklingen, større mobilitet over landegrensene og konkurranse om arbeidskraften, og vurdere hvordan disse utfordringene best kan møtes i fag- og yrkesopplæringen

• analysere den teknologiske utviklin-gen og kravene til innovasjonsevne i produksjon og tjenesteyting og vur-dere mulige konsekvenser for fag- og yrkesopplæringen

• vurdere hvordan fag- og yrkesopp-læringen skal møte utfordringer knyt-tet til de store nasjonale og interna-sjonale miljøutfordringene

• utrede og foreslå tiltak knyttet til framtidig kompetansebehov og rekruttering innen offentlig tjenesteyting, herunder helse- og omsorg

• vurdere hvorvidt dagens samar-beid mellom de ulike aktørene i fag- og yrkesopplæringen (hoved-organisasjonene, bransjene, opp-læringsmyndighetene nasjonalt og regionalt, m.v.) også i framtiden vil bidra til å sikre en fag- og yrkesopp-læring som har høy kvalitet og relevans, og eventuelt fremme forslag om endringer.

• vurdere tiltak som kan ivareta even-tuelle økte kompetansekrav og økt spesialisering innenfor enkelte fag, herunder overganger til fagskole- og universitets og høyskolenivået, uten å vurdere struktur og inndeling i fagskolene og utdanninger innen universitets- og høyskolesektoren.

• vurdere tiltak for å skaffe flere lære-plasser, herunder utrede muligheten for lovfesting av rett til læreplass.

Analysene skal gi et grunnlag for utval-gets vurdering av tiltak som vil bidra til en fag- og yrkesopplæring som har høy kvalitet og relevans, og som fremstår som et attraktivt og fremtidsrettet alter-nativ for utdanningssøkende. Analysene utvalget skal foreta, krever et internasjonalt perspektiv. Utvalget skal orientere seg om internasjonale prosjekter og prosesser av relevans for fag- og yrkesopplæringen, bl.a. innenfor EU og OECD.

Utvalget skal redegjøre for de økono-miske, juridiske, administrative og eventuelt andre konsekvenser av sine forslag, herunder et forslag basert på uendret ressursbruk.

Skal ha yrkesopplæring med høy kvalitet

Regjeringen har i juni nedsatt et utvalg som skal vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen kan være best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer. – det er viktig at vi har en fag- og yrkesopplæring som er attraktiv og av høy kvalitet, sier kunnskapsminister Øystein djupedal.

H

tdanningsforbundets nestleder, Per Aahlin, er oppnevnt til det offentlige utvalget som skal se på forbed- ringsmuligheter for fag- og yrkesopplæring i Norge. – Jeg er glad for at jeg er blitt oppnevnt, sier Per Aahlin. Jeg skal representere lærere og skoleledere inn i uvalget. Det er grupper som kan mye om fag- og yrkesopplæring. Han forteller at det er enighet i utvalget om at det på kort sikt er en kjempeoppgave å gjennomføre Kunnskapsløftet ute i skolene. Den oppgaven forpurres ikke av det nye utvalgets arbeid.

8 - 10 år- Utvalget skal se 8-10 år framover. Det er vanskelig, og vi må unngå å bli svevende og for lite konkrete. Vi vil orientere oss bredt, samle kunnskaper også fra andre land og andre

systemer, men samtidig ta vare på de sterke sidene ved det gode systemet Norge har nå og bygge videre derfra. Jens Bjørnåvold fra Cedefop sitter i uvalget. Det er en styrke, for han er kunnskapsrik om systemene i mange land.- Det som er klart er at omstillinger og den teknologiske ut-viklingen går svært fort, og det er en felles holdning i utvalget at vi må skape en fagopplæring som gir de unge en utdanning som ikke bare gir dem faglig kompetanse innenfor èn spesial-itet, men som også setter dem i stand til å lære noe nytt etter hvert som behovene for det melder seg. Livslang læring vil åpenbart bli et viktig perspektiv. Systemet må være robust og både gi god faglig ballast og endringskompetanse. Elevene må lære å lære.- Et liknende utvalg har nettopp avgitt innstilling i Danmark og arbeid er også i gang i Sverige. Mange land har lang tradi-sjon med fagopplæring som vi kan lære av.

Fleksibilitet og nye fag- Dagens 2+2modell er fleksibel, samtidig som den har en fast ramme, sier Aahlin. – Mange ber om mer fleksibiltet, men mener egentlig at mer av fag- og yrkesopplæringa skal foregå i bedrift. Vi må få anerkjennelse for skolens viktige rolle som læringsarena også i yrkesfagene. Det kan godt hende vi må få til mer veksling mellom læringsarenaene, men det må i så fall gå begge veier. - Helse- og sosialfagene stiller oss overfor særlig store ut-fordringer. Behovet for faglært arbeidskraft er svært stort og økende, samtidig som dette i stor grad er arbeidsplasser innenfor det offentlige der det er lite tradisjon for å ta inn lærlinger.- Noen miljøer ser svært tradisjonelt på hva som er fagopp-læring. Vi må se i øynene at de tradisjonelle lærefagene i LO/NHO-systemet ikke er alene lenger og at halvparten av elevene på yrkesfag nå går på andre utdanningsprogrammer. Offentlige virksomheter har et stort ansvar for å framskaffe læreplasser innen disse fagene.

Vi skal forbedre noe som vi kanvære stolte av...- Utvalget skal ikke snu opp ned på alt. Norge har et fagopplæringssystem som vi kan være stolte av. Men det kan selvsagt bli enda bedre. Utvalget skal prøve å se 8 – 10 år inn i framtida og møte samfunnets behov. da må fagopplæringa ha god kvalitet og høy status.

U


Utdanningsforbundets nestleder Per Aahlin er oppnevnt som medlem av fagopplæringsutvalget.


kogbruk er en næring der naturen har lagt inn langsiktighet som en premiss. Det er mulig at fortida i Skog- og Landarbeider-forbundet har lært Rolf Jørn Karlsen noe om perspektiver. For lederen for utvalget som skal forberede norsk fag- og yrkesopplæring på framtida tenker langt for tida.Og utdanning er også en virksomhet der langsiktighet burde prege arbeidet. Men ikke alle politikere har skjønt det bestandig. – Vi må komme bort fra skippertakene hvert 4. år, sier Karlsen. – Kunnskapsløftet ble initiert i 2002. Det tar 14 år å utdanne en fagarbeider, så skal han kanskje være i yrket i 40 år. - Vi skal se på innovasjonstakt, teknolo-giutvikling, internasjonale miljøut-fordringer samt særlige utfordringer innen helse- og omsorgsfagene, alt i et 10-års perspektiv, sier han.

Globale perspektiver- Hvordan skal Norge posisjonere seg i den internasjonale arbeidsdelinga? Hva er fag- og yrkesopplæringas plass i et slikt arbeid? Hvilke miljøkrav blir stilt til transport, havbruk og olje- og gassvirksomheten om 10 år? I dag fisker vi laks i Norge som vi sender til Kina

for bearbeiding og tilbake til Norge for salg. I framtida kan vi måtte gjøre alt her hjemme sjøl, eller sende fisken ut for å la den bli der. - Hvilke bransjer vil ungdommen vende ryggen til slik at utenlandsk arbeids-kraft må overta? Og hva vil skje når velstanden øker i våre nære naboland i øst og sør? Hvilke krav skal stilles til arbeidskraft fra Afrika og Asia? Bruken av utenlandsk arbeidskraft vil garantert øke og med mange ukjente faktorer. - Utvalget må få oversikt over langsik-

tige internasjonale trender både når det gjelder internasjonal arbeidsdeling av produksjon, mobilitet og ikke minst ut-danningspolitisk, sier Rolf Jørn Karlsen.Rolf Jørn Karlsen er også leder for Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring, SRY og han vil trekke veksler på den kompetansen som ligger i SRY i utval-gets arbeid. Han presiserer også at SRY selvsagt ikke vil gå i dvale det neste året. Det gjenstår fortsatt arbeid med implementeringen av Kunnskapsløftet, selv om mye er i havn.Hele tida legger han vekt på at utvalget må knytte til seg ekspertise og forskere. – Heldigvis har vi en statsråd som er opptatt av fagopplæring. Det har gitt oss et budsjett som har rom for dette. Karlsen er også svært opptatt av å ta den nye mobiliteten på arbeidskrafta tungt inn i utvalgets arbeid. Det følger ingen utdanningsrett med arbeidstil-latelsen i dag, sier han. Bransjene roper på flere fagarbeidere, men tilbyr ingen opplæring til våre nye landsmenn.- Det er en sammenheng mellom be-folkningsutvikling og næringsutvikling her hjemme og globalt, sier Karlsen og peker på de kommende bølgene av høykompetansearbeidere fra India og Kina.

Må jobbe hardtog langsiktig!

- Vi har et omfattende mandat og svært kort tid å gjøre jobben på. Utvalget er i seg selv faglig tungt, men utfordrin-gene er enorme. dette blir ikke noe utvalg som drar på mye studieturer. ekspertene må komme til oss, både fra Norge og internasjonale miljøer. Her blir det hardt arbeid i stort

tempo og med god kommunikasjon mellom møtene.

STekst og foto Petter Opperud

Utvalgsleder Rolf Jørn Karlsen.


Han mener også det må arbeides mot at fagarbeideropplæring må få flere fellestrekk internasjonalt. - Dette arbeidet er så vidt i gang, men har kommet veldig kort, sier han og peker på de store forskjellene mellom fag-opplæringa i så nære naboland som Norge, Sverige og Danmark. Vi må også effektivisere systemet som godkjen-

ner eller sammenlikner opplæring fra forskjellige land. Fagopplæring er knyttet til arbeidslivet og er derfor i sin natur internasjonalt innrettet fordi arbeidslivet alltid har vært det. Akade-misk utdanning kan i større grad være nasjonalt innrettet fordi den retter seg mot nasjonale utdanningssystemer, sier Karlsen, bevisst provoserende.

Status og livslang lærling- Før tok kvinnene omsorgsarbeidet hjemme, ulønna. Så tok det offentlige større ansvar og kvinnene fulgte med inn i omsorgsyrkene med lav lønn og lav status. Nå må tilsier den demografiske utviklinga at vi må framskaffe tusenvis av nye omsorgs-arbeidere fort. For å få ungdom til å velge disse yrkene må yrkene få høyere status, men dette kan ikke gjøres med et vedtak. Hvordan skal vi få det til? I det hele tatt må vi få en bedre status-balanse mellom fagopplæring og akade-misk utdanning.- Og så har du spørsmålet om hvilken spisskompetanse som skal utvikles gjennom fagopplæringa og hvilken spisskompetanse som skal skapes i årene i arbeidslivet. Hva er utdan-ningssystemets ansvar og hva er bed-riftenes ansvar? Dessuten må det være en balanse mellom nasjonale stand-arder og lokal handlefrihet. Og det må være en balanse mellom næringslivets kompetansebehov og individets behov for kompetanse for å kunne utvikle seg videre i det norske samfunnet. Rolf Jørn Karlsen har mange utfordring-er i tida som kommer. Men han har satt navn på mange av dem og han har mange med seg i arbeidet. Ikke minst understreker han det gode samarbeidet han har med SL og Utdanningsforbun-det både i SRY og det nye utvalget.

Tradisjonene forplikter i Fellesforbundet.


D et er spennende å jobbe i en etat som har blikket rettet mot voksne, sier Turid Kjølseth, direktør for Vox siden starten i 2001. Vox ble til som en sammenslåing av 3 tidligere statlige etater innen voksen-opplæringsfeltet da kompetanserefor-men for voksne skulle settes ut i livet etter tariffoppgjøret år 1999.Vox er en statlig etat under Kunnskaps-departementet. Formelt er det departe-mentsråden som er Turid Kjølseths nærmeste overordnede.- På vegne av Kunnskapsdepartementet forvalter vi drifttilskudd til organisa-sjoner og institusjoner. Videre forvalter vi midler til læringsprosjekter som styrker grunnleggende ferdigheter. Med grunnleggende ferdighter mener vi lesing og skriving, regning og digital kompetanse. - Vår målgruppe er primært alle voksne med lav formell utdanning og språklige minoriteter som trenger førstegangsopplæring i norsk med samfunnskunnskap. Vox forestår ikke opplæring av disse målgruppene, men er en pådriver for at voksnes grunnleggende ferdigheter styrkes Vi legger til rette for og utvikler kunnskap for de aktører som skal ha ansvar for selve opplæringen.- Vox skal arbeide for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å styrke kompetansenivået hos voksne med sær-lig vekt på grunnleggende ferdigheter sier Kjølseth

Basiskompetanse i arbeidslivet.Program for basiskompetanse i arbeids-livet er et ledd i regjeringens kompe-tansepolitikk.

Programmet er et tiltak for å nå grup-per som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter. Denne satsinga på god og bred basiskom-petanse i den voksne befolkningen inngår i arbeidet med å virkeliggjøre et inkluderende kunnskapssamfunn med høg sysselsetting. Programmet retter seg mot virksomheter som har eller

kan tenke seg å tilsette arbeidstakere som har behov for å styrke basiskompe-tansen sin. Undersøkelser viser at ca 400 000 voksne i Norge har for dårlige ferdigheter i lesing, skriving til å kunne fungere tilfredsstillende i et framtidig arbeids -og samfunnsliv.Virksomheter sammen med en tilbyder kan søke om midler til opplæring for sine ansatte. Vox er operatør for pro-grammet og forvalter tilskuddmidlene.

Høyt utdannet stabVOX har ca 100 ansatte, med et vidt spekter av kompetanse som f.eks pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap, journalistikk , språk og realfag. - Enkelt sagt så arbeider vi med å finne ut hva som skal til for at voksne skal få et godt tilbud om kompetanseheving. Dette er viktig kunnskap i den nasjon-

ale politikkutformingen på området; sier Kjølseth.Til slutt understreker Kjølseth hvor viktig det er å beherske norsk for å lykkes i Norge og at de voksnes realkompetanse må vektlegges når opp-læring skal tilrettelegges. Det gir for eksempel mange mennesker med store kunnskaper sjansen til å få et fagbrev eller en eksamen uten å måtte starte helt forfra. Dette gjelder både unge og gamle, etnisk norske og innvandrere.

- Voksenopplæring er et stort og mangfoldig felt, til dels uoversiktlig, sier Vox-direktør Turid kjølseth. – Her er mange

aktører, både offentlige og private. Hvem går hvor, hva gjøres, hva som virker og hva slags kompetanse som trengs

er blant våre viktigste oppgaver å finne ut av.

Vox – en pådriver og tilrettelegger


Her holder VOX til.

VoX• Vox er en etat under Kunnskaps-

departementet. • Vox arbeider for økt deltakelse i sam-

funns- og arbeidsliv ved å heve kom-petansenivået hos voksne med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter, voksnes rett og realkompetanse.

• Vox arbeider for å bedre voksnes ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av ikt.

• Vox har ansvar for læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne

innvandrere og samarbeider med andre etater om førstegangsopp-læringen.

• Vox forvalter driftstilskudd til opp-lysningsorganisasjoner og fjernunder-visningsinstitusjoner og tildeler midler til pedagogisk utviklingsarbeid i de samme organisasjonene.

• Vox forvalter midler til læringspro-sjekter som styrker grunnleggende ferdigheter.

• Vox har spisskompetanse på voksnes rett til grunnopplæring og på doku-mentasjon av realkompetanse.

• Vox kartlegger og formidler ny kunnskap om voksnes læring.

• Vox arrangerer konferanser og kurs om voksnes læring, og initierer nett-verk for erfaringsdeling og utvikling.

Rett til grunnskole Voksne over 16 år som trenger grunn-skoleopplæring, har rett til gratis undervisning. Retten gjelder selv om grunnskolen er fullført tidligere.Voksne som ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det kan for eksempel bety avkortet læringsløp på bakgrunn av den kunnskapen den enkelte allerede har. Opplæringen skal være tilrettelagt for voksne og tilpasset den enkeltes behov. Retten gjelder norske statsborgere så vel som innvandrere og flyktninger.

Rett til videregående opplæring Voksne født før 1978 som ikke har fullført videregående skole, har rett til gratis videregående opplæring. Det kan bety avkortet læringsløpet på bak-grunn av den kunnskapen den voksne allerede har.Utdanningen skal være tilrettelagt for voksne og tilpasset den enkeltes behov og situasjon. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for opplæringen. Den enkelte kan selv ta kontakt med et fylkeskommunalt servicesenter eller opplæringsavdelingen i sin fylkeskommune. Servicesentrene har informasjon om videregående opp-læring og om opplæringstilbudene som finnes i fylket. Voksne med rett til videregående utdanning kan få vurdert og dokumentert sin realkompetanse og utarbeidet karriereplan. Realkompe-tanse er all kunnskap som er opparbei-det gjennom betalt eller ubetalt arbeid, kurs, skole, fritidsaktiviteter og organi-sasjonsarbeid. I enkelte tilfeller, som ved utstedning av fagbrev, kan det være nok å avlegge avsluttende prøve.

Rett og plikt til å lære norsk Innvandrere som får oppholdstillatelse for første gang etter 1. september 2005, omfattes av nye regler for norskopp-læring.Innvandrere som har fått oppholdstilla-telse for første gang etter 1. september 2005, og som ønsker å søke om boset-tingstillatelse og norsk statsborgerskap, må gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 50 av timene skal være samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår.Kommunen skal tilby opplæring innen tre måneder etter bosetting eller etter at krav om opplæring er framsatt. De 300 timene må tas ut innen tre år.Det er mulig å få fritak fra plikten til opplæring ved å dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper.Det er introduksjonsloven som reguler-er rett og plikt til norskopplæring. Les mer om introduksjonsloven på IMDis hjemmesider.

Behov for mer opplæringDeltakere som har behov for ytterligere opplæring kan få inntil 2700 timer i tillegg til de første 300. Kommunene har plikt til å tilby ytterligere opp-læring. Deltakerne har fem år på å ta ut disse timene

overgangsordningDeltakere som fikk oppholdstillatelse før 1. september 2005, følger norskopp-læring etter gammel ordning. Over-gangsordningen varer i fem år, fram til 1. september 2010.

• Åtte av ti ledere mener leseferdigheten til de ansatte er viktig

• Sju av ti ledere mener regneferdighetene er viktig

• Problemene med grunnleggende ferdigheter er størst i virksomheter med ansatte med grunnskole som høyeste utdanning

• Bransjer med størst problemer knyttet til ansattes grunnleggende ferdigheter gjør minst for å bedre forholdene

• Økte krav til dataferdigheter avdekker manglende lese-, skrive- og regnefer-digheter

• Fire av ti ledere sier de har ansatte som i for liten grad tilegner seg ny kunnskap

• 70 prosent av virksomhetene er villige til å la ansatte bruke deler av arbeidstiden til opplæring i grunnleggende ferdigheter

69 virksomheter fra hele landet har fått i alt 20 millioner kroner i år til grunnopplæring i lesing, skriving, regning og ikt gjennom regjeringens Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet skal sikre at flere voksne skaffer seg nødvendig basiskompetanse for å mestre dagens krav i arbeids- og samfunnsliv. Målet er å hindre utstøting fra arbeidslivet. Vox har det faglige ansvaret for programmet. 400 000 nordmenn har for svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og ikt i følge den internasjonale undersøkelsen.

– Arbeidstakere som har fungert godt hele livet, sliter. Nye produksjonsmetoder basert på databruk og store krav til skriftliggjøring har forandret deler av arbeidslivet, sier direktør i Vox, Turid Kjølseth.

I Vox-barometeret høsten 2006 ble ledere i norske virksomheter spurt om blant annet voksnes rett til utdanning. Virksomhetsled-erne har dårlig kjennskap til voksnes rettig-heter til opplæring og studiepermisjon.

Virksomhetslederne ble spurt om sitt kjennskap til voksnes rettigheter til opp-læring, og om hvem som bør finansiere opplæringen i grunnleggende ferdigheter. Voksne har, etter nærmere retningslinjer, rett til gratis grunnskoleopplæring og vide-regående opplæring. De har imidlertid ikke rett til utdanningspermisjon med lønn.

• Seks av ti ledere svarte at voksne har rett til gratis grunnskoleopplæring.

• Fire av ti svarte at voksne har rett til gratis videregående opplæring.

• Tre av ti svarte at voksne har rett til utdanningspermisjon med lønn.

• Få ledere, seks prosent, sier de har god eller meget god kjennskap til innholdet i voksnes rettigheter til grunnskoleopp-læring og videregående opplæring.

• Kjennskapen til rettighetene er mest utbredt blant virksomhetslederne i undervisning og offentlig forvaltning, hvor henholdsvis 29 prosent og 19 prosent sier de har god eller meget god kjennskap til disse rettighetene. (Fra VOX-web)

Hva er viktig?


Turid Kjølseth er direktør på Vox.


1. Fag- og yrkesopplæring: en effektiv videregående opplæring(a) Fag- og yrkesopplæringens plassering og status må være klart definert i det nasjonale utdanningssystemet. (b) Utdanningssystemet må for det første garantere at unge mennesker gis en kompetanse som sikrer dem en plass i yrkeslivet. Dernest må det også sikre individet et kontinuerlig, helhetlig opp-læringsløp. Fag- og yrkesopplæringas oppgave er derfor å sikre et tilstrekkelig antall fagarbeidere. (c) Dessuten må fag- og yrkesopplæringen sikre de unge muligheten til høyere utdanning.

2. anerkjennelse av lærerne(a) Det må være samsvar mellom yrkesfaglærernes status og kompleksiteten i den opplæringa de gir. Yrkesfaglærerne gir et viktig bidrag til landets økonomi og det generelle utdanningsnivået. Ansvaret som disse lærerne har, må gjenspeiles i lønnsnivå, arbeids-miljø og leseplikt. (b) Lærernes arbeidsvilkår må være slik at yrket blir attraktivt for de kommende generasjonene. De grunnleggende delene av lærer-utdanningen må være lik for alle typer lærere, og må svare til de kravene et moderne samfunn stiller til utdanningssystemet.

3. Fritt utdanningsvalg(a) Et moderne system for fag- og yrkesopplæring aksepterer de unges rett til fritt utdanningsvalg. Det må derfor tilby et tilstrekkelig antall elev- og lærlingplasser, god økonomi og tilstrekkelig antall lærere. (b) Det offentliges ansvar for læreplasser kan deles med næringslivet, men kan ikke være næringslivets alene. Staten må ha det endelige ansvaret for fag- og yrkesopplæringen.

4. Godkjenning av kvalifikasjoner og grader(a) I en stadig mer globalisert økonomi, er det avgjørende at kvalifi-kasjoner og grader innen yrkesutdanningen godkjennes uten restrik-sjoner på arbeidsmarkedet innen økonomiske soner som f eks EU. (b) Yrkesfaglige kvalifikasjoner og grader må også gi de unge sjansen til å fortsette et utdanningsløp innen høyere utdanning og må være nasjonalt og internasjonalt godkjent.

5. Fag- og yrkesopplæringen: et helhetlig utdanningssystem(a) En yrkesfaglig opplæring er et viktig element i et individs person-lige utvikling. I tillegg til å tilegne seg yrkesrelaterte ferdigheter får man også videreutviklet de allmennfaglige kunnskapene. Godkjent fag- og yrkesopplæring skiller seg derfor fra ren arbeidstrening på en arbeidsplass, som utelukkende tar sikte på å gi de ferdighetene som i øyeblikket er nødvendige for å kunne ut føre en jobb. (b) En av målsettingene for fag- og yrkesopplæringen er å kvali-fisere for en jobb, en annen målsetting er å kvalifisere for et aktivt samfunnsliv.

6. overgang mellom utdanningsnivåene og muligheten for å fullføre høyere utdanning(a) Fag- og yrkesopplæringen må kunne gi de unge kvalifikasjoner på forskjellige nivåer og gi overgangsmuligheter mellom disse nivåene og til høyere utdanning.

eI-resolusjon:

6 avgjørende punkter

Rør-i-rør systemet gir falsk trygghet! (Fra Norske Rørleggerbedrifters Landsforenings nettsider.)

Det gjøres mange monteringsfeil, også med rør-i-rør-systemer, sier Lars-Erik Fiskum ved Sintef Byggforsk. 24. januar arrangerte NRL Oslo det første av flere gratis rør-i-rør-seminarer. Både rørleggere, kommuneansatte, forsikringsselskaper med flere deltok. Rør-i-rør-patenten kan i følge Oddvar Stensrød i Gjensidige Forsikring være lekkasjesikker. Vel å merke hvis den monteres riktig. Nesten alle skader på rør-i-rør-systemer skyldes nemlig monteringsfeil, ikke produktsvakheter. Det er ifølge Sintef Byggforsk mange årsaker til at rør-i-rør-systemene ikke er så sikre som man antok da de ble introdusert for rundt 20 år siden. Byggeforskriftene gir rom for mange tolkningsmuligheter. Konsekvensene av ovennevnte systemsvakheter er at kunden betaler for falsk trygghet, det vil si for et system som ikke fungerer. Forsikringsselskapene gir rabatt for et sikkerhetsnivå som ikke er oppfylt. Rørleggeren kan pådra seg regresskrav som følge av feil utførelse I følge Sintef Byggforsk kjenner arkitekter og prosjekterende i for liten grad til kravene som Teknisk forskrift stiller, for eksempel til utførelse av sanitæranlegg (§ 9-5). Her heter det blant annet at lekkasjer skal forhindres mest mulig, at komponenetene skal være lett utskiftbare, og at lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig skade på andre installasjoner eller bygningsdeler. Leverandørene fokuserer for lite på betydning av produktsamhørighet, det vil si at sammenblanding kan føre til store skader. Generelt gir leverandørene for lite informasjon. Rørleggere mangler ansvarsfølelse og lider av ”bruksanvisning er feigt”-syndromet. Bygningskontroll er så godt som fraværende, og kontrollen avdekker ikke monteringsfeil.

Trebjelkelag og betongulv – er det mulig?

Nå finnes en sikker løsning ved etablering av våtromsgulv på trebjelkelag.Skader kan unngås med den nye Lewis® Svalehaleplaten, en profilert forskalingsplate av stål, som introduseres på det norske marked av Til-Tak aS

Svalehaleprofilen i platen både forskaler og låser/armerer betongen, så det oppnås et tynt, bærekraftig betonggulv, som er det beste underlag for fliser.Lewis® Svalehaleplater kan lett legges rett på trebjelkelag med varierende bjelkeavstand opptil cc/90 uten forsterking av eksisterende bærelag, og samtidig kun bygge 5 cm over bjelkelaget!Her sparer man altså flere arbeidsoperasjoner og sikrer samtidig det beste resultat for betonggulv på bjelkelag!Lewis® Svalehaleplater kommer fra Nederland, og har vært brukt i mer enn 75 år til renovering av etasjeskiller i eldre boliger, ved etablering av nye våtrom i bygårder med trebjelkelag, og til bygninger som stiller store krav til brann og lyd. Med erfaringen om denne sikre løsningen, blir platene også mye brukt til flislagte gulv/våtrom i nye hus og forretningsbygg/offentlige bygninger.Lewis® Svalehaleplater er velegnet sammen med både elektrisk og vannbåren gulvvarme.

For nærmere info, besøk www.til-tak.no


Revolusjon på gang i norsk byggenæringNorge står overfor en kraftig omstilling i byggeindustrien. en digital fremtid avtegner seg. Giganten blant norske bygg-herrer, Statsbygg, går foran. På et seminar i oslo 30. mai blir de nye digitale løsningene presentert og demonstrert , og nytten av dem synliggjort.

Statsbygg skal heretter satse på bruk av digitale bygningsinfor-masjonsmodeller (BIM) basert på åpne internasjonale standarder. Statsbyggs mål om økt bruk av digitale modeller i planlegging, prosjektering, bygging og drift er en avgjørelse som kan påvirke hele den norske bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

På et seminar i Oslo 30. mai blir de nye digitale løsningene demon-strert og Statsbygg kommer - i spissen for en rekke andre sentrale aktører, for å fortelle hvorledes de digitale løsningen kan nyttig-gjøres gjennom hele livsløpet til et bygg. Forsvarsbygg, Skanska og representanter for næringen og Byggekostnadsprogrammet kommer også.

Bruk av digitale informasjonsmodeller (BIM) medfører en digitali-sering av planleggings-, bygge- og driftsprosessene som gjør at informasjonen i prosjektene kan databehandles effektivt. Det vil gjøre det mulig å utføre oppgavene bedre, og det vil bli mindre feil. Gevinsten er åpenbar: Billigere og bedre bygg.

Hjertelig velkommen til seminar 30. mai !

Påmelding sendes [email protected], og program og beskrivelse finnes på http://www.buildingsmart.no/article189.html?CorepublishSession=e68dd62844a0a681da2b8997155007cb

For ytterligere informasjon: Daglig leder Øystein Christoffersen Telefon: 482 14 010E-post: [email protected]

konstruksjonsstål miljødeklarert Kravene til å dokumentere miljøegenskaper til materialer i bygge-bransjen er økende. Norsk Stålforbund har derfor fått laget ett sett med Miljødeklarasjoner type III (EPDèr) for stålprodukter til det norske byggemarkedet. Miljødeklarasjonene omfatter 4 EPDér ”fra vugge til port” og 4 EPDér ”fra vugge til grav”. Deklarasjonene dekker de fleste komponenter som benyttes i bærende konstruksjoner. De er utarbeidet i tråd med ISO 14025 (EPDér type III), ISO 14044 (livsløpsvurderinger) og ISO 21930 (EPDér for byggeprodukter). Miljødeklarasjonene er utarbeidet av SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Norsk Stålforbund. Med dette ønsker Norsk Stålforbund å demonstrere stålets gode miljøegenskaper og vise at bransjen tar miljøet på alvor. Blant de vanligste byggematerialene er stål det eneste materiale som i dag gjenvinnes nær 100% og med minst like god kvalitet. Sett i et livsløpsperspektiv er stål et meget bestandig og miljøvennlig materiale. Det har lang levetid og er enkelt å vedlikeholde, demontere og resirkulere.

Følgende grupper av stålprodukter er miljødeklarerte:• Varmvalsede profiler: IPE 80-600, HEA/B/M 100-600, UNP/UPE 80-400, L 40-200, L 65x50 - 200x150, T 30-140 og bredflatstål:160-500, t=5-40• Kaldformede sveiste hulprofiler (CFSHS): Firkantede HS: 25x2 -

300x12,5. Rektangulære HS: 50x25x2 - 400x200x12,5 og sirkulære HS: 21,3x2 - 711x60.

• Varmformede hulprofiler (HFSHS): Firkantede HS: 40x3 - 400x20. Rektangulære HS: 50x30x3,2 - 500x300x20 og sirkulære HS:

21,3x2 - 711x60.• HSQ, ISQ og HSK profiler laget fra varmvalsede stålplater, H = 150-600,

B1 = 110-600, B2 = 140-700, d = 5-12, t1/t2 = 6-60

Sverige:

Forbud mot gipsplaterSom en del av nye byggeforskrifter i Sverige blir det forbud mot å bruke gipsplater i våtrom. Dette skriver Per Bjørn Lotherington i ”Byggmester-en på nett”. Forbudet begrunnes med fare for mugg- og soppskader og bestandighet. Tilsvarende forbud er ikke ventet her i Norge, men stadig flere velger andre platetyper. Svenskene innfører nye byggeforskrifter fra 1. juli i år og har ett års overgangstid. Blant myndighetskravene som følger med, er at kartongkledde gipsplater som brukes i dag, ikke kan benyttes i våtrom. I overgangsperioden kan gips fortsatt brukes under forutsetning av at vanndampmotstanden på tettsjiktet (membranen) er tilstrekkelig høy, fastslår den norske Byggkeramikkforeningen i et notat. Som alternativ til gips foreslås bruk av fuktrobuste plater som for eksempel armert polystyren (XPS eller EPS) eller kalsiumsilikatplater. Byggkeramikkforeningen tror ikke et tilsvarende forbud er aktuelt her hjemme, men har arbeidet for at fuktrobuste plater skal brukes mer. Foreningen registrerer også en klar dreining mot bruk av slike plater, spesielt i våtrommets våtsoner. Foreningen har etablert en egen faggruppe som arbeider med slike plater, heter det i et notat.

Stål økte globalt og lokalt i 2006 - verdensproduksjon av råstål +8,8% - import av stål til Norge +13,9% - hovedbæring stål i yrkesbygg +7,0% - hovedbæring stål i boligblokker +10,5% - fabrikasjon av stål til bygg +9,1%

Verdens stålproduksjon passerte 1,2 milliarder tonn i 2006 Globalt ble det i 2006 produsert 1.239,5 millioner tonn råstål. Dette er en økning på 8.8% sammenlignet med 2005. Hovedårsaken til den store økningen er utviklingen i Kina, men andre land kommer også etter. Kina, verdens største stålprodusent, økte sin produksjon med 18,5% fra 353,4 til 418,8 millioner tonn. Dette er sjette året på rad at landet har en økning på rundt 20%. I Europa økte produksjonen i 2006 med 6,2% og endte på 354,4 millioner tonn.

Fagnytt...

Høsten har i alle tider vært viktig for å ta vare på veks-tene naturen gir. Sylting og safting hører denne tiden av året til. jeg skal ikke fortelle så mye om de varene som

syltetøyhyllene i butikken bugner av, de fleste vet nok at disse var-ene lar seg tilberede ved kjøkken-benken.det er vekster som ble flittig brukt for noen tiår tilbake og som står i fare for å gå i glemmeboka, det er disse jeg ønsker å vie litt opp-merksomhet denne gangen. Når spiste du sist nypemarmelade?

Nypemarmelade har mange smakt, om ikke annet i form av babymat. Det er mye annet godt som nyper kan brukes til, saft, gele, syltetøy, te og suppe for å nevne noe. Skogen, hagen og grøftekanter bugner av denne vitaminbomben om høsten, men det er heller sjelden å se at noen plukker nyper. Det kan kanskje komme av at nyper er litt arbeidsomme å rense? Vel, resultatet er verdt bryet! Et lite tips for å rense nyper er at du skyver ut frøene med en teskje når du har delt den i to.Saft og purre av nyper er godt i seg selv, men egner seg meget godt som basis for litt mer krevende godsaker som nypesorbet eller nypegele. Nype-sorbet er nydelig i en dessertanretning og nypegele er smaksrik garnityr til viltkjøtt.

Nyper har vært brukt i Norge i mange hundre år, så langt tilbake som på 1700 tallet finner man skrifter som omtaler anvendelsesområder for nyper. Det som er litt forunderlig er at de senere års kokebøker er nyper sjelden nevnt. Så nå er det på tide å «grave» fram denne fargerike og smakfulle veksten fra glemmeboken, bruke fantasien og finne spennende måter å anvende nyper på. Som en liten kuriositet kan jeg nevne at oppmalte tørkede nyper ble brukt for å drøye mel i baksten i riktig gamle dager. En ide for å berike brødet med Vitamin C og antioksidanter?

NyperHentet frem fra glemselen...

oppskrifter til inspirasjon

NypepuréDenne pureen kan brukes som pålegg, kakefyll eller som tilbehør til kjøttretter.

Ingredienser200 g harde nyper4 dl vann3 ss sukker

FramgangsmåteVask nypene, klipp bort stilk og rester av blader.Del dem i to og ta ut frøene.Kok dem i vannet til alt er mørt og vannet er for-dampet.Hell nypene i en melsikt og gni dem igjennom, bare skinnet skal sitte igjen i sikten.Rør sukkret inn og la det løses opp.Øs pureen på rene, varme glass og sett på lokk med en gang.Oppbevares kjølig.

NypesobetI denne oppskriften er pureen ovenfor brukt som basis.

Ingredienser200 g nypepure’2 dl halvtørr hvitvin2 dl vann2 dl sukker1/2 vaniljestang eller stjerneanis 4 ss glukoseSaft av 1 sitron

FramgangsmåteKok lake av nypepureen og hvitvin.

Kok lake av sukker og vann sammen med vanilje eller stjerneanis, ta ut krydderet. Rør sammen begge lakene.Bland inn glukose og sitron-saft.Kjør blandingen i en ismaskin til sorbet, uten ismaskin må du passe på å røre i sor-beten med jevne mellom-rom under innfrysngen slik at det ikke dannes «nåler».Anrettes med andre typer sorbet som harmonerer i smak, eller bruk som tilbe-hør til smakfulle lakekokte pærer. Bruk fantasien og smak deg fram.

NypesaftIngredienser1 liter nyper1 1/4 liter vannca 375 g sukker

FramgangsmåteNypene vaskes og renses for stilk og blomst. Ha i kjele og hell over vannet.Kok opp og la småkoke over svak varme til nypene er møre (ca 1 – 1 ,5 time). Bruk et klede og helle saften gjennom og vri bærene i kledet til all saften er klemt ut.Du kan også bruke en saftkoker, men da blir det litt mindre smak i saften.Mål opp saften og beregn sukkermengden.Tilsett sukker i saften og la det hele koke godt til sukkeret er helt oppløst (ca 20 min).Skum godt av.Hell saften på varme tørre flasker og kork.

NypegeleHer brukes nypesaften som basis.

Ingredienser1 liter nypesaft1 pose Certo fruktpektinca 100 g sukkerca 1 ss sitronsaftHelt krydder etter fanta-sien: Hel kanel, stjerneanis, einebær, vaniljestang

FramgangsmåteKok opp saften (med krydder om du ønsker).Dryss i pektinpulver og rør til det har løst seg opp. (Ta opp krydderet).Smak til med sukker og sitronsaft. La småkoke til sukkeret er helt løst opp.Skum godt av.Fyll på varme glass og ha på lokket.La stå oppned til glassene er avkjølt.Oppbevares mørkt og kjølig.

Da er det bare å slå seg løs i nypebuskene og prøve seg fram til sine egne måter å benytte denne utmerkede kilde til antioksidanter. Kroppen din «ruster» senere med tilførsel av naturlige antioksidanter.

en smakfull og frisk høst ønskes alleJanne Hvitsand SolstadFaglærer Restaurant og matfagVestby Videregående skolewww.vestby.vgs.no

Foto: Marius H. Huseby

av janne Hvitsand Solstad

Prosjekt til fordypningTid: 15. oktober, frist 28. septemberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Foredragsholder: Kyrre RomuldMålgruppe: Lærere og skoleledere i videregående opplæring

Ledelse av tverrkulturell dialogTid: 22.–23. oktober, frist 8. oktoberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 2800, ikke-medlem 3500Foredragsholdere: Ariane Schjelderup, Øyvind Olsholt og Guro Hansen HelskogMålgruppe: Kurset inngår i Utdanningsforbundets spesialiseringsut-danning i PP-rådgivning. Videre er kurset relevant for rådgivere, ansatte i PPT, ved kompetansesentre, spesialpedagoger, ansatte ved høgskoler og universiteter

Den utfordrende samtalen – hvordan få til en god samtale i et vanskelig foreldre–lærer-samarbeid?Tid og sted: 25. oktober (frist 21. september), Clarion Hotel Bergen Airport, Bergen 16. november (frist 12. oktober), Oslo Kongressenter – Sentrum Scene 17. januar (frist 7. desember), NOVA hotell, kurs og konferanse, Trondheim 24. januar (frist 14. desember), Rica Ishavshotel, TromsøPris: 750Foredragsholdere: Anne Storrusten, Magne Raundalen, Aslaug Kristiansen, Thomas Nordahl og Terje OverlandMålgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, foreldreArrangør: Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Vurdering i skolen – hvordan oppnå en mer læringsstøttende elevvurdering?Tid: 29. oktober, frist 8. oktoberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Foredragsholdere: Lars Helle, Unn Leirvåg, Marit Ulvik, Therese Nerheim HopfenbeckMålgruppe: Lærere og skoleledere, ansatte ved høgskoler og universiteter

Ledelse av læringsprosesser – lærerens utfordringer og dilemmaerTid: 5. november, frist 15. oktoberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Foredragsholdere: Charles Hammersvik, Kristin Helstad, Ruth Jensen, Kristin Foshaug VenneboMålgruppe: Lærere og skoleledere, rådgivere, veiledere, ansatte ved høgskoler og universiteter

Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS)Tid: 12. november, frist 15. oktoberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Foredragsholdere: Terje Ogden, Anne Arnesen og Mari-Anne SørliMålgruppe: Lærere og skoleledere, rådgivere, veiledere og ansatte i PP-tjenesten

Skolens rolle og kunst- og kulturtilbudene i Den kulturelle skolesekkenTid: 19. november, frist 15. oktoberSted: Hausmanns g. 17, OsloPris: Medlem 1200, ikke-medlem 1700, student 600Foredragsholdere: Lise Holland, Ellen Sæthre-McGuirk, Elisabeth Sørheim, Hilde Mortvedt, Kristin Risan, Merethe Frøyland, Heidi M. Haraldsen, Torkel Øien mfl.Målgruppe: Lærere og skoleledere i grunn- og videregående skole, rådgivere, skole- og kultursjefer kommunalt og regionalt, politikere, kunst-nere og kulturarbeidereArrangør: Utdanningsakademiet i samarbeid med Fellesrådet for kunst-fagene i skolen og ABM-utvikling / Den kulturelle skolesekken

Sosial angst og sjenanse – en utfordring for foreldre og pedagogerTid: 29.–30. november, frist 26. oktoberSted: Clarion Hotel Bryggen, TromsøPris: Medlem 2800, ikke-medlem 3500Foredragsholdere: Anne Storrusten, Kirsten Flaten, Ingrid Lund, Tor Aune, Kåre Olafsen, Lise-Marit LønbergMålgruppe: Kurset inngår i Utdanningsforbundets spesialiseringsut-danning i PP-rådgivning. Videre er kurset relevant for rådgivere, ansatte i PPT, ved kompetansesentre, spesialpedagoger, ansatte ved høgskoler og universiteter

Kurs og konferanser fra Utdanningsakademiet høsten 2007

Påmelding og mer informasjonUtdanningsakademiet, postboks 9191 Grønland, 0134 OsloTlf.: 24 14 20 00, faks: 24 14 21 00, e-post: [email protected]

Nettpåmelding og kursprogrammer: www.utdanningsakademiet.no

Kontaktperson: Per Arneberg, 24 14 20 33 / [email protected]

Tidsskriftet YRkeYrke handler om yrkesopplæring av alle slag. Yrke bringer intervjuer, reportasjer og artikler fra bedrifter, skoler og institusjoner der opplæring pågår. Yrke går tett innpå selve opplæringsarenaen, men bringer også relevant pedagogisk stoff og nyheter om ut-danningspolitikk knyttet til yrkesopplæringa.

B-BLad Returadresse:UtdanningsforbundetPostboks 9191 GrønlandNO-0134 Oslo

tema: snekker´n yrkesfagutvalget søtt og rundt maskinen ... · innhold forsidebildet viser...

Documents