Mysteriet om Nils

2Copyright 2014 Werner Skalla. All rights reserved.

Published by Skapago KG, Furth im Wald, Germany.1st edition published in March 2015

No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording, scanning, or otherwise, except as permitted by law, without the prior written permission of the Publisher. Requests to the Publisher for permission can be addressed to nils@skapago.eu.

Picture credits:All photos Daniela Skalla except:Kap. 28 Rentier Dmitry Chulov - Fotolia.comKap. 28 kmpfende Bleistifte ullrich - Fotolia.comKap. 30 - young lady on the phone Driving South - Fotolia.comKap. 31 school buidling vladimirnenezic - Fotolia.comCover designed by Mnica Gabriel after winning a contest on 99designsCover image: To Come, published by Geir Tnnessen at https://secure.flickr.com/photos/nuddaladden/10883470573/ under a Creative

Commons BY 2.0 licence (https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/)

ISBN: 978-3-945174-02-9

3Har du lest den frste delen av Mysteriet om Nils (The Mystery of Nils)?

JA

Fint. Da vet du allerede hvem Nils er.Likevel kommer du n til arbeide litt med den frste delen igjen. P de neste sidene presenterer vi en litt kortere versjon av historien. Du vil ikke bare lese den, men ogs arbeide aktivt med den. Jeg vil nemlig at du repeterer det viktigste av den norske grammatikken.

NEI

Det er ikke noe problem. Du vil forst historien likevel, for p de neste sidene vil du arbeide med en litt kor-tere versjon av den. Du vil ikke bare lese den, men ogs arbeide aktivt med den. Jeg synes at det er viktig for deg repetere den norske grammatikken.

Hvis du synes at tekstene, oppgavene og forklarin-gene er for vanskelige for deg, burde du evt. vurdere begynne med Mysteriet om Nils del 1 (The Mystery of Nils p engelsk boka har mange engelske forkla-ringer, men det finnes ogs utgaver p andre sprk). Mer informasjon finner du p www.skapago.eu/nils

kort [krt] ikke lang

en versjon variant

repetere, repeterte gjenta, gjre en gang til

en oppgave [ppgave] velse, noe du m gjre

evt. eventuelt = kanskje

vurdere, vurderte tenke om man vil gjre noe

en utgave en versjon av en bok

et mysterium hemmelighet, noe man ikke kan forklare

en side et stykke papir har to sider

presentere, presenterte [-angtere]

forestille, vise

4Vanskelig, vanskelig Noen ganger kan man bli ganske frustrert nr man lrer et sprk. Og fr du gleder deg til begynne med denne boka, m jeg nesten advare deg litt: den er noks vanskelig.

Grunnen til det er ikke at vi som har laget boka vil gjre det und-vendig komplisert for deg.

Men du har kjpt denne boka for du vil lre noe. Og da m du ta utfordringer. Du vil jo bli bedre, ikke sant? Da m du ogs tye dine grenser av og til.

Jeg synes det er kjempebra at du vil lre mer norsk, og jeg hper at denne boka kommer til hjelpe deg et stort skritt videre. Nr du fortvi-ler av og til, m du gjerne sende en e-post til Nils: nils@skapago.eu

Kanskje hjelper det ogs at du leser mer om lre sprk p www.skapago.eu/blog

Sprsml?Hvis du fler at du ikke kommer videre med norsken din mens du jobber med denne boka, send en e-post til Nils: nils@skapago.euHan kommer til svare deg per-sonlig.

FaeilDu kan ikke tenke deg hvor ofte vi har lest gjen-nom denne boken, men likevel er vi sikre p at det uansett er noen feil i den. Beklager!

Hvis du finner en feil, kan du vre s snill gi beskjed til Nils? Her er adressen: nils@skapago.eu.Nils kommer til takke deg personlig!

advare, ad-varte

informere om noe farlig

noks ganske

en grunn her: rsak

undvendig som man ikke trenger

en utfordring en vanskelig oppgave som kan hjelpe deg lre noe

tye, tyde gjre lengre/strre

en grense her: barriere

kjempebra veldig bra

et skritt, skritt nr du gr, setter du n fot foran den andre - det er et skritt

personlig som er for en konkret person

en feil noe som ikke er riktig

Hjelp! Det kan vre vanskelig lre et sprk p egen hnd. P www.skapago.eu/nils finner du flere velser, videoer om uttale, lydfilene til mange av tekstene i boka og mye mer det meste av dette gratis.

Du kan ogs bestille noen timer med en av vre lrere. De har vrt med p skrive denne boka, og de vet mye om problemer som du eventuelt har med lre norsk. De underviser gjennom Skype og videokonferanse, s du kan ta et kurs hvor som helst i verden.

Du kan avtale en gratis prvetime p www.skapago.eu.

en velse det ve, opp-gave

en lydfil et audioklipp

gratis som ikke koster noe

undervise, underviste

gi opplring i

(en) verden planeten vi bor p

6Ernas drmDette er begynnelsen p historien om Nils: Erna ligger i senga og drmmer. Les drmmen og prv besvare sprsmlene etterp. Det finnes ikke noe riktig svar siden du ikke vet hvordan historien kommer til slutte. Men bruk din fantasi og prv gjette!

En mann kommer langs veien. En turist? Nei. Erna kjenner mannen. Han smiler. Det er mannen fra stasjonen. Hun smiler ogs.

Mannen gr forbi. Hun roper etter ham. Men han hrer ikke. Han forsvinner.

Adressen. Hun m skrive adressen! Hvor er adressen?

N ser hun tre personer: En gutt - han spiser sjokolade. Ei dame - hun gir ei bok til en mann. Erna tenker: Nei, ikke spis sjokoladen!

Ikke gi ham boka! Erna vkner. Hun m le.Men hun tenker:Hva med adressen?

Sprsml om tekstenHvem tror du er mannen som Erna ser?Hvilken adresse vil hun skrive?Hvem er personene hun ser i drmmen?Nr hun vkner, tenker hun fortsatt p adressen. Hva tror du er problemet med denne adressen?

besvare, besvarte

gi svar p

langs parallelt med

forbi [frbi] g forbi = passe-re, g videre

en adresse gate, postnummer og sted

71-4Du jobber n med et veldig kort sammendrag av kapitlene 1 til 4 fra Mysteriet om Nils del 1. Teksten bestr av en velse, slik at du ikke bare vet hva som har skjedd med Nils, men ogs ver norsken din.

Sett inn ord som passer:heller laget skuffet litt er slutter ikke

Erna har en bursdagsgave til Susanne. Det en nisse.Men Susanne liker nissen. Hun er , for hun vil ha en smarttele-fon. Hun leker med nissen som heter Nils men fort igjen.

5PronomenLa oss repetere litt grammatikk. Ord som str for en annen person (eller ting), heter pronomen.

Et personlig pronomen str for en person (ganske logisk, ikke sant?). Det er:jeg, du, han, hun, den*, det*, vi, dere, de

*Ja, jeg vet hva du vil si: den og det str ikke for en person, men for en ting. Likevel kaller vi dem for personlige pronomen. Grammatikk kan vre litt ulogisk av og til!

han, hun, den, detHan str for menn, hun for damer, det str for alt som er i intetkjnn. Den str for ting (ikke personer) som er i hankjnn eller hunkjnn. Ok?

Per er en gutt. Han er 16 r gammel. Susanne er ei jente. Hun er tte r gammel. Huset er i Oslo. Det er 80 r gammelt. Telefonen ligger her. Den er to r gammel.

Subjekt og objektHusker du hva et subjekt er, og hva et objekt er? Et subjekt er en person (eller ting) som gjr noe. Alle norske setninger m ha et subjekt. For eksempel: Peter spiser. Peter = subjektet

Han kan sitte ved siden av dra.

et sammen-drag

en kort tekst som forklarer hva en annen tekst handler om

et kapittel avsnitt i en bok

best, besto vre laget av

ve, vde trene p

en fasit riktig svar p opp-gaver

logisk/ulogisk som man kan forkla-re/ikke forklare

kalle, kalte f et navn

8Mange (men ikke alle) setninger har ogs et objekt. Et objekt er en person (eller ting) som er involvert i det som skjer i setningen, men ikke aktivt (slik som subjektet).For eksempel: Peter spiser fisk.Fisk er et objekt. Fisken gjr jo ikke noe, tvert imot. Det er Peter som er aktiv i setnin-gen og fisken som er passiv. Fisk er alts objektet.

Nr vi vil bruke et pronomen som objekt, m vi bruke objektformen: subjekt objekt

For eksempel: Jeg ringer deg. Du ringer meg.

Dette er ganske praktisk. Se her: Han elsker henne. Hun elsker ham.

Det er to forskjellige ting, ikke sant? Godt at vi har objektformen!

segVi bruker seg nr subjektet og objektet er den samme personen. Hvordan er det mulig, tenker du kanskje?Se her:Per har en liten snn, Anders. Anders er bare to mneder gammel. Per vasker Anders. Han vasker ham.Etterp vasker Per seg selv, alts: Per vasker Per. Han vasker seg.

Han liker henne.

Hun liker ham.

Han ser seg. Han ser ham.

involvere, involverte

f noen med, aktivere

passiv som ikke gjr noe

praktisk enkelt bruke

en mned 28-31 dager

9N fortsetter vi med historien om Nils.

Sett pronomene i parentes i riktig form. Bde subjekt- og objektformen kan vre riktig.

Dagen etter bursdagen er Susanne i stua med familien:Mora heter Lise, faren heter Lars, og broren til Susanne heter Per.Erna er ikke der. (Hun) bor ikke sammen med (de).Susanne, hvor er Nils?, spr Lise.(Jeg) vet ikke.Vil (du) ikke lete etter (han)?Nei, egentlig ikke. (Jeg) er ikke glad i (han).Det er synd. (Jeg) liker Nils.(Du) kan gjerne ha Nils. (Jeg) vil heller ha en smarttelefon.Susanne, (du) m ikke vre frekk. En smarttelefon er veldig dyr. Erna har ikke penger til (den). (Det) er hyggelig av (hun) gi (du) en nisse. Men (han) kan vre p kjkkenet sammen med (jeg).Susanne henter Nils og gir (han) til mora.Bra. N vil (jeg) se p TV med (dere). Per, vil (du) se p TV med (vi)?

6I denne teksten er det 8 feil. Det kan vre grammatikk- og rettskrivingsfeil. Finner du dem?

Klokka er seks. Familien spise frokost.Mamma! Nils beveger seg! roper Susanne.Nils er skremt. Han sitter helt rolig n.Susanne, nr tuller du.Nei, jeg ser det!Susanne, n er det nok. Jeg vil ikke hrer en dum historie, sir faren.En dum historie? Nils er sjokkert.Han lever ikke? Vorfor tenker Lars, Lise og Per det? Det er bare i Susan-nes fantasi, tror dem.Men det stemmer ikke. Sellflgelig lever han.Endelig er familien ferdig med frokosten. N kan han slapper av og bevege seg igjen.

en parantes dette er paran-tes: ( )

10

7Erstatt ordene i parentes med et ord som betyr (omtrent) det samme.

Etter frokost gr Susanne og Per til skolen. Lise og Lars gr p (arbeid). N kan Nils gjre hva han (nsker). Men da hrer han plutselig et skrik: Stopp! Er du gal? Hva driver du med?Nils er (skremt). Han ser mot dra.En liten, brun bamse str ved siden av kjkkenbenken.Hei, sier Nils (svrt) usikkert. Hvem er du?Bamsen smiler.(Beklager). Jeg er veldig direkte, men jeg vil ikke skremme deg. Jeg (er) Emil.Hyggelig (mte) deg. Jeg heter Nils.Hvor (er) du fra, Nils?Jeg vet ikke.Du vet ikke? Det m du finne ut. Er du veldig ung?Ja, det tror jeg.Ok, da vet du ikke mye. Jeg (forstr). Kom til stua. Jeg vil forklare deg noe.

Er du gal? Hva driver du med?

erstatte, er-stattet med

ta ut og sette inn noe annet

11

8-9SamsvarsbyningDette er et komplisert ord! Det er ikke ndvendig at du husker det. Samsvarsbyning betyr: nr vi snakker om personer (eller ting), m vi bruke riktig form nr det gjelder kjnn, bestemt/ubestemt form og entall/flertall. Dette er srlig viktig for ord som vi kaller substantiv, adjektiv og artikkel. Et substantiv beskriver en person eller en ting: tog, kjrlighet, hund og nord-

mann er substantiv. En artikkel hrer til substantivet og forteller oss om kjnn og bestemt/ubestemt

form. For eksempel: et tog et = ubestemt artikkel, intetkjnn Et adjektiv beskriver hvordan en person (eller ting) er. For eksem-

pel: rd, stor, gammel

La oss begynne med substantiv. Du vet at det er tre kjnn, og artik-kelen forteller oss hvilket kjnn de er. Se p den ubestemte formen frst: en hund ei dr et togVi m lre kjnnet for alle substantiv (dessverre!). Husk at substanti-vene i hunkjnn ogs kan st i hankjnn. Jeg kan alts f.eks. ogs si en dr. Men det gr ikke motsatt jeg kan alts ikke si ei hund.

Hvis vi snakker om en bestemt hund/dr/tog, bruker vi bestemt form: hunden dra (eller dren) toget (Husk at vi sier [toge], selv om vi skriver toget. Dette gjelder alle intetkjnnsord i bestemt form!)

Hvis vi har to (eller flere) personer/ting, bruker vi flertall: mange hunder/drer/tog Du ser at alle substantivene fr endelsen -er, med unntak av tog. Korte intetkjnns-ord (alts ord med bare n stavelse) fr ikke endelsen -er. Men vi sier f.eks. mange stykker, fordi stykke har to stavelser. I ubestemt form flertall har vi ingen artikkel, men i bestemt form flertall har vi endel-sen -ene for alle kjnn: hundene/drene/togene

Husk samsvarsbyning!

ndvendig som man m ha/gjre

gjelde, gjaldt vre aktuelt for

beskrive, beskrev

forklare hvordan noe er

en nordmann person fra Norge

motsatt som er helt annerledes; f.eks. svart er det mot-satte av hvit

en endelse ende av et ord som kan foran-dres

et unntak noe som ikke flger regelen

en stavelse del av et ord som har n vokal

12

N blir det litt mer komplisert! Nr vi har et adjektiv, m adjektivet ha den samme formen som substantivet. Det be-tyr: hvis f.eks. substantivet er i intetkjnn/ubestemt form entall, m ogs adjektivet vre i intetkjnn/ubestemt form entall. Heldigvis har adjektiv bare tre endelser: ingen endelse: han-/hunkjnn, ubestemt, entall -t: intetkjnn, ubestemt, entall -e: bestemt form og flertallDet finnes ogs uregelmessige adjektiv: adjektiv som slutter p -ig og mange som slutter p -sk eller -t, kan ikke f en -t-endelse (f.eks. viktig, skandinavisk). I tillegg finnes det noen adjektiv som ikke forandrer seg i det hele tatt. Dette er gjerne inter-nasjonale adjektiv, f.eks. moderne.

Nr vi bruker bestemt form av et substantiv, blir artikkelen en endelse (f.eks. hun-den). Men nr vi legger til et adjektiv, f.eks. stor, er det ikke nok bruke den bestem-te formen store. Vi m ogs bruke adjektivartikkelen den: den store hundenVi kan ikke si: store hunden Du ser alle formene her:

Fr vi gr videre i historien om Nils, skal du lse den flgende velsen.

Sett uttrykkene i bestemt form. Eksempel: en fransk lrer den franske lrerena) en hyggelig mann b) et kort livc) en rd genserd) et alvorlig probleme) varme dagerf ) ei stor bok g) tjukke skjerfh) en viktig tingi) en varm koppj) drlige grnnsaker k) et godt brdl) grnne jakkerm) en ung lrern) ei gammel jakke

en (stor) kopp (den store) koppen (store) kopper (de store) koppene

ei (stor) dr (den store) dra (store) drer (de store) drene

et (stort) hus (det store) huset (store) hus (de store) husene

et (stort) vindu (det store) vinduet (store) vinduer (de store) vinduene

uregelmessig som ikke flger regelen

ikke i det hele tatt

absolutt ikke

internasjonal fra forskjellige land

lse, lste her: gjre

flgende det som kommer

et uttrykk to eller flere ord som man gjerne benytter sammen

alvorlig [alvrli] veldig seris

13

N fortsetter vi med historien om Nils.

Velg riktig artikkel (ubestemt eller bestemt) der det er ndvendig. Tilpass adjektivene.

Du vet jo allerede (viktig, ting): Folk m ikke skjnne at du lever. Det betyr: Du m ikke bevege deg nr noen kan se deg. Du m heller ikke si noe.

Men Emil, vi lever jo. Hvorfor m vi skjule det for (mennesker)?Det kan vre farlig for dem. Ikke for barn, men for voksne. Mange

(barn) tenker at vi lever. Men voksne tenker ikke det. De blir overrasket eller sjokkert nr de ser noe rart ja, de kan til og med d av skrekk. Derfor sier vi ikke at vi lever, og vi viser det ikke. Det er (viktig, avtale) mellom alle (bamser, nisser og dukker). Men n m vi finne ut: Hvor kommer du fra? Hva husker du?

Jeg husker (bursdag).(Bursdag)? Susannes bursdag?Ja. Susannes, ja.Aha. Da vet jeg det. Du kommer fra Erna. Du er (bursdagsgave) fra

Erna til Susanne.Hvordan vet du det?Jeg vet det av Lise. Hun snakker om deg av og til. Da snakker hun

om (nisse), og (nisse) er (gave) fra Erna, sier hun.

Og de tenker: det er rart at vi lever?

velge, valgte bestemme seg for

tilpasse, tilpasset

forandre slik at det passer

14

10Eiendomspronomen/eiendomsord/possessiver*

Vi bruker eiendomsord for si hvem som eier (dvs. har) en ting/person. F.eks.: min bil Det er jeg som eier (har) denne bilen.

Eiendomsordene er litt vanskelige. 1) Vi m bye dem etter kjnn og tall (alts f.eks. min hund, men mitt hus og mine hunder). 2) Vi kan bruke dem i bestemt eller ubestemt form, men disse formene betyr det samme! Er det ikke morsomt?Vi kan si: min hundeller hunden minMin hund er litt mer formelt eller elegant, men du kan ogs skrive hunden min. Det du ikke kan gjre, er si hund min eller min hunden. Det er alts mulig bruke: eiendomsord + ubestemt substantiv bestemt substantiv + eiendomsord

sin/si/sitt/sine Per har et hus. Pl liker Pers hus. Pl liker huset hans. Per har et hus. Per liker dette huset. Per liker huset sitt.

Vi bruker sin/si/sitt/sine (istedenfor hans/hennes/deres) hvis eiendomsordet skal vise tilbake til subjektet i setningen.

*Eiendomspronomen/eiendomsord/possessiver betyr det samme. Fr sa man eiendomspronomen p norsk, og mange sier dette fortsatt. Men Sprkrdet har bestemt at ordene jeg skriver om her, skal hete eiendoms-ord eller possessiver fra 2005 av. Det er fordi lingvistene er litt uenige om hva disse ordene egentlig er: noen sier de er pronomen, andre sier at de er noe annet.**

Dette er et godt eksempel p at grammatikk ikke er som matema-tikk: det finnes forskjellige perspektiver p grammatikk. Du leser alts eiendomspronomen i litt eldre bker og eiendomsord eller possessiver i nyere bker. Beklager! I denne boken vil jeg alts ogs si eiendomsord. For deg er det bare viktig at du forstr konseptet, alts at du forstr det disse ordene gjr og betyr. Dette prver jeg forklare p denne sida.

**Disse lingvistene mener at eiendomsord er i en familie sammen med artikler og er derfor determinativer. Men ikke fortvil: hvis du ikke er en grammatikknerd, s er dette ikke s viktig for deg. Slapp av.

diskutere, diskuterte

snakke om

en lingvist person som for-skerp sprk

uenig som mener noe annet

et avsnitt del av en tekst

eie, eide ha

et tall 1, 2, 3 ... er tall

morsom som kan f en til le

formell offisiell

elegant veldig pen, fin

istedenfor for erstatte

15

min/din/hans/hennes/sin/dets/dens/vr/deres/deres kopp dr mitt/ditt/hans/hennes/sitt/dets/dens/vrt/deres/deres husmine/dine/hans/hennes/sine/dets/dens/vrt/deres/deres drer

Sett inn riktig form for eiendomsord.

Det er natt. Nils sover i senga (han). Plutselig vkner han. Men han har veldig vondt i magen (han). Og han er kvalm. Han m finne Emil.

Han gr til stua. Der ligger noen p sofaen og sover. Emil! roper Nils.

Nils! Hva gjr du midt p natta?Jeg fler meg kvalm. Og s har jeg forferdelig vondt i ma-

gen. Har du vondt i brystet (du) ogs? Nei. Ta av deg skjorta (du).Nils gjr det. Da begynner Emil trykke p magen. Gjr det vondt? Ja, men ikke mer enn fr. Emil legger ret p brystet (han). Nei, det er ikke noe galt her, tror jeg. Han kjenner p magen igjen. Men det er noe rart her. Jeg tror du har noe i magen (du). Kanskje et

lite stykke papir.Men hvorfor skriver noen i magen (jeg)?Jeg vet ikke, men papirlappen gjr sikkert veldig vondt.S hva skal jeg gjre?Snu deg et par ganger. Da blir det sikkert bedre snart.Nils setter seg ned p sofaen og snur seg. n gang, to ganger, tre

ganger, fire ganger. Han fler seg fortsatt kvalm, men smertene (han) er bedre. Kanskje blir han snart frisk igjen?

koppen min/din ...dra mi/di...huset mitt/ditt ...drene mine/dine ...

eller:

Emil! Jeg er syk.

16

11-12VerbHver norsk setning har ett eller flere verb. Verbet sier oss hva noen gjr eller hva som skjer. Verbene har mange forskjellige former: Infinitiv finner du i ordboka, og man setter

gjerne foran den: gjre Presens bruker vi nr vi forteller hva som skjer

n: Hun gjr dette n. Preteritum bruker vi nr noe er over eller av-

sluttet: Hun gjorde dette i gr. Presens perfektum (eller bare perfektum) bru-

ker vi nr noe er over, men nr det finnes et resultat: Hun har gjort dette det er alts ferdig.

Verbene kan vre uregelmessige (sterke), dvs. at vi ikke vet hvilken form de har i preteritum og pre-sens perfektum, f.eks. gjre (gjorde, har gjort), g (gikk, har gtt), sitte (satt, har sittet).Det finnes mange sterke verb, og du m dessverre lre dem utenat.

Svake verb er verb som har en regelmessig endelse i preteritum. Det finnes fire grupper:1. vkne vknet (mange verb som ender p to konsonanter

eller -d/t)2. spise spiste (mange verb som ender p n konsonant)3. leve levde (mange verb som ender p -ve, -eie)4. bo bodde (mange verb som ender p en vokal)

Det kan vre vanskelig vite hvilken gruppe et verb hrer til. Derfor burde du lre preteritumsformen for alle verb (ikke bare for de sterke verbene). Heldigvis er det lett komme fra preteritum til presens perfektum nr verbet er svakt:1. vknet har vknet vi forandrer ingenting)2. spiste har spist 3. levde har levd vi tar bort en e4. bodde har bodd

}

Hun lager dessert.

Hun har laget dessert.

Hvorfor ikke laget? Alts preteritum?Fordi vi kan se resultatet!

en ordbok bok som oversetter ord fra et sprk til et annet

avslutte, avsluttet

bli ferdig med

et resultat det som flger av noe

utenat som man kan s godt at man ikke behver lese det

regelmessig som flger regelen

ende slutte

17

Sett verbene i parentes i preteritum.

Erna er i en butikk og handler mat. Da hun kommer ut av butikken, ser hun en ung mann. Han kommer rett bort til henne og spr henne: Unnskyld, jeg leter etter jernbanestasjonen. Hvor er den?

Erna er forvirret. En turist spr etter jernbanestasjonen. Det er egent-lig ikke noe uvanlig med det. Men hun har flelsen av vre i en gammel film igjen. En ung mann spr etter veien. Slik (er) det den gang ogs. Nyaktig her. For s mange r siden.

Vet du ikke hvor den er? spr den hflige unge mannen.Erna vkner av dagdrmmen. Jo, det vet jeg. Hun forklarer det til

ham.Tusen takk! Den unge mannen smiler og gr. Han smiler ... nyak-

tig som en annen ung mann (smiler), og p nyaktig det samme stedet, for mange, mange r siden Den gang (bor) Erna ikke her enn, men hun (drar) ofte til byen. Da (mter) hun den unge mannen han (str) her p dette fortauet og (spr) etter veien ...

Alt etterp er s trist. Hun kan aldri glemme det, men hun kan heller ikke snakke om det. Hun fler at hun m snakke om det. Men det er s vanskelig. S utrolig vanskelig.

Minnene kommer tilbake, som en stor blge. Erna kan ikke g hjem n. Nei, hun m ordne tankene frst.

Vet du ikke hvor den er?

18

13Velg riktig tid for verbene i parentes (preteritum eller presens perfektum).

Erna sitter p en rolig kaf. Hun (drikke) nettopp to kopper kaffe, og kaffen (vre) sterk. N fler hun seg litt bedre.

Hun tenker p den unge mannen. Og s tenker hun p Susannes bursdag. Det (vre) en dum id gi henne nissen. Og det (vre) en dum id med papirlappen ogs. Hvorfor (legge) hun lappen i nissen? Susanne vil aldri finne denne lappen!

Men Erna vil absolutt gjre noe med denne saken. Hun (snakke) aldri om den. Hun (vente) alltid.

Det vil si n person vet det. Hun m vite det. De (snakke) aldri om det, men det med hytta (vre) jo Heges id. Hun (stille) aldri sprsml. Men hun vet sikkert alt. Kanskje br hun beske Hege? Hun klarer det sikkert med Heges hjelp. Men Hege bor i Troms n.

Papirlappen (vre) en typisk Erna-id: Man kan ikke bde holde noe hemmelig og samtidig fortelle om det. Enten m hun snakke om teksten p lappen med familien eller holde det skjult for resten av livet.

N (leve) hun med denne hemmeligheten i s lang tid. Og hun er gammel. 84 r. Hun fler seg frisk, men det er p tide fortelle sann-heten til familien.

Eller er det allerede for sent?Erna betaler og gr ut av kafen. Det (snr) i mange timer, og det er

vanskelig g. Hun m vre forsiktig.

14Sett inn ordene som passer:mye med p ganske jobb natten hjemme flt verken slr

har vrt tung. Nils har seg veldig syk. Men n er han bedre.Det er sent. Nils hrer Lars eller barna, de har gtt p skolen og

p Bare Lise er Hun kommer i rommet og ser Nils.Med et fast grep tar Lise ham, gr inn i stua, setter seg p sofaen

sammen Nils og p TV-en.

Og s tenker hun p Susannes bursdag.

19

15-17Velg riktig form (entall/flertall, ubestemt/bestemt) for adjektivene som str i parentes.

Det som Nils ser p TV, er (fantastisk). Kameraet str p et (hy) fjell. Man ser ned p en (lang) fjord og noen (liten) yer. Midt p ei (lang) y ligger en ganske (stor) by. Nils er begeistret. Landet p TV-skjermen er (fantastisk). Han nsker beske et (slik) land. Men hvor er dette (fin) landet? Han m finne Emil. Emil vet s mye han har sikkert en (god) id.Emil! Endelig fant jeg deg! roper Nils.Hva er det, Nils?Jeg m fortelle deg noe. Jeg ser en film som er helt (fantastisk).Den handler om et veldig (fin) land som jeg har lyst til se! Du m hjelpe meg. Jeg vet ikke hvor det ligger.Emil tar en (kort) titt p skjermen og s m han le. Men Nils, dette landet det er jo Norge! Byen som du ser, heter Troms. Vi bor i dette landet.Jas? Men nr jeg ser ut av vinduet her, er det bare ei (trang) gate ingen (lang) fjorder, (liten) yer, (rd) hus ... Ja, selvflgelig, Nils. Vi er jo midt i Oslo. Det er ikke srlig (typisk) for Norge.Ja, men Emil, jeg m se dette. Jeg vil dra til den (lang) fjor-den, det (hy) fjellet og de (liten) yene som vi ser her.Tja, Nils, da m du reise en del. Dette som du ser her i filmen, er Nord-Norge. Du kan jo ta fly til Troms, eller Hurtigruten, hvis du vil.Hva er denne Hurtigruten?Det er en bt som gr hver dag. Det tar to dager med Hurtigruten fra Trondheim til Troms. Toget fra Oslo tar noen timer. Du kan prve det. Men vi har et problem.Ja?Du er en nisse, Nils. Du kan ikke bare kjpe en billett og ta toget. Vi m finne p noe.

Hva er denne Hurtigruten?

20

18-19SetningerEn norsk setning bestr minst av et subjekt og et verb*: Han synger.Subjektet kan vre ganske langt: Den gamle mannen synger. Den gamle mannen fra Oslo synger.Hvis vi ikke kjenner subjektet, sier vi det eller man/noen: Det regner. Man ser en lang fjord. Noen synger.

Setninger kan inneholde mange andre ting, f.eks. objekt, informasjon om tid/sted/grunn ... Det er ikke s viktig at du kjenner alle disse tingene (de heter setningsledd), men det er viktig at du kjenner strukturen som en setning m ha:

* Hvis du er en grammatikknerd, s vil du sikkert vite at det m vre verbal her og ikke verb. Et verb er et ord, mens et verbal er et setnings-ledd (=del av en setning). Men siden et verbal alltid bestr av ett (og noen ganger flere) verb, er det i praksis det samme her.

Dette er forskjellig for subjekt og substantiv. Et subjekt kan vre et substantiv (f.eks. lreren), men ogs et pronomen (f.eks. han) eller en konstruksjon av flere ord (f.eks. den gamle mannen). Derfor sier jeg alts subjekt, men beholder verb istedenfor verbal.

noe som helst verb (subjekt) adverbial verb 2 objekt annen informasjon

I dag vil jeg ikke drikke kaffe p kontoret.tidsinformasjon verb subjekt adverbial verb 2 (infinitiv) objekt stedsinformasjon

Den gamle mannen har aldri glemt barndommen sin.subjekt verb adverbial verb 2 (partisipp perfektum) objekt

praksis her: realitet

konstruksjon her: kombinasjon

synge, sang lage musikk med stemmen

en grunn rsak

en struktur form

noe som helst verb subjunksjon subjekt adverbial verb rest

Per vet at jeg ikke drikker kaffe.

leddsetning(= her: objekt i helsetningen)

21

En setning som kan st alene, er en helsetning. Vi har ogs setninger som ikke kan st alene. Se p dette eksemplet: Per vet at jeg ikke drikker kaffe. At jeg ikke drikker kaffe er en setning, men den m vre en del av en annen set-ning for gi mening. Slike setninger heter leddsetninger. De begynner vanligvis med en subjunksjon (at, som, hvis, nr, da, selv om ). Disse setningene har en annen struktur. Du ser at subjektet kommer frst, og s kommer adverbialet. Et adverbial er en informasjonsbit som gir en annen farge til setningen, f.eks. ikke, gjerne, ofte ...

Husk at en leddsetning alltid er en del av en helsetning. Vi har alts aldri leddset-ning + helsetning, men alltid leddsetning i helsetningen. I eksemplet betyr det: at jeg ikke drikker kaffe leddsetning Per vet at jeg ikke drikker kaffe. helsetningI denne helsetningen er leddsetningen et objekt:

subjunksjon subjekt adverbial verb rest verb subjekt rest (mangler her)

Etter at jeg kom hjem, spiste jeg lunsj.

leddsetning som informasjon om tid, skalt tidsadverbial

s u b j e k t subjekt adverbial verb verb subjekt rest (mangler her) (str frst i setningen)

Mannen som synger, kommer fra Oslo.

leddsetning som del av subjektet

En leddsetning kan ha andre funksjoner, for eksempel:

Eller:

en mening noe man kan forst

informasjonsbit et stykke infor-masjon

en farge f.eks. grnn/bl/rd ...

skalt som man kaller slik

22

Verbene i parentes hrer til setningen som str etter dem. Sett dem inn der de passer. De str allerede i riktig rekkeflge.

Erna er stolt. Hun har ringt Hege. N vet Hege alt. (har gjettet, har snak-ket) Hun alltid noe, men n de om det. (grt, forsto) Erna i telefonen, men Hege henne veldig godt. Hege har invitert Erna til Troms med en gang. Etterp ringer Erna sin datter Lise. (sitter, hrer) Emil ikke langt fra telefonen og hele samtalen. (sover, gr, snakke) Om kvelden, nr hele familien allerede, han inn p kjkkenet for med Nils.

(vet, kan, komme) Nils! Jeg hvordan du deg til Troms.Aha? Har du ftt en id?Nei, ikke direkte. Men tenk deg, Erna har ringt. (har snakket, skal,

reise) Hun med Lise, og hun til Troms om ei uke. (er, bli) Det sikkert en god id med henne. Da er det heller ikke s farlig. (finner, vre, tar) Dersom hun deg p reisen, kan du sikker p at hun deg med tilbake igjen.

Det hres bra ut. Men Emil, hva gjr jeg hvis jeg har et sprsml p reisen? Jeg kommer til vre helt alene!

(sitter, tenker) Emil og et lite yeblikk. (gr, pner) Men s str han opp, ut av kjkkenet og veldig, veldig forsiktig dra til Pers rom. Han gr inn i det mrke rom-met. (kommer) Etter en stund han ut igjen med to sm gr apparater i hnda. Han gir ett av dem til Nils.

Hva er dette, Emil?Dette er en mobiltelefon. (trykker, tar, kan, snakke)

Nr du p denne knappen, jeg telefonen med en gang, og s du med meg uansett hvor du er.

Ja, men Emil, dette er jo Pers mobiltelefoner. (kan, ta) Vi ikke bare dem.

Jo, det kan vi. Han har hele skapet fullt av mobilte-lefoner. (m, ha) Han jo stadig den nyeste telefonen. S han savner sikkert ikke disse to gamle telefonene.

(kan, snakke)Det betyr at jeg alltid med deg nr jeg vil? Det er jo helt fantastisk.

Du kan snakke med meg uansett hvor du er.

rekkeflge struktur (hva som kommer frst og hva som kommer etterp)

en samtale det at to eller flere personer snakker sammen

23

20 Noen setninger i denne teksten er markert i rd farge. Disse setningene har ikke riktig rekkeflge. Finn den riktige strukturen.

Fr reiser til Troms Erna, hun vil beske Lise. Hun ringer p dra hos Lise.

Hei, mamma. Takk for sist.Hei, Lise. Gr det bra med deg?Erna og Lise gr inn i stua. Erna ser Susanne som ved bordet allerede

sitter. P kjkkenet Lars tar og en kasserolle str fra komfyren.Erna setter seg.Lars kommer inn med maten. Den smaker veldig godt.Takk for maten, sier Erna. Hun ser seg litt rundt i stua. Alt er som

fr. Susanne str opp og gr ut av rommet. Erna vil Lise om Nils sprre mens Susanne hrer henne ikke.

Lise, er Susanne fortsatt ikke glad i nissen? hvisker hun.For si det snn ikke srlig, sier Lise. Nissen er her hos meg p

kjkkenet. Han nei, hvor er han egentlig? Lise virker overrasket. Hun begynner lete etter nissen. Men kan hun finne Nils ikke.

Etter hun kommer tilbake en stund lavt og sier: Det er veldig flaut, mamma, men jeg m bare si at jeg har mistet Nils. Jeg kan ikke finne ham.

Hei, Lise. Gr det bra med deg?

markere, markerte

gjre synlig, f.eks. ved sette strek under el-ler ved gi en bestemt farge

24

21Velg det riktige alternativet.

Mistet ham? Erna er skuffet.Men s m hun ogs tenke p (en tpelig papirlappen/den tpelig pa-

pirlapp/den tpelige papirlappen) som er skjult i nissen. Det var jo helt urealistisk at noen skulle finne den, men n er det alts virkelig umulig.

Egentlig har denne papirlappiden vrt dum fra begynnelsen av.Hun m tenke p da hun skrev (den frste lappen/den frste lapp/

en frste lappen), som hun skjulte i ei bok. S ba hun Lise om levere denne (bok/ei bok/boka) tilbake p biblioteket. Selvflgelig pnet hun ikke boka og fant aldri lappen. Det samme skjedde da hun la en lapp i et pskeegg som hun ga til Per. Hun husker s godt hvordan Per spiste opp egget uten legge merke til at det var (en lille papirlapp/en liten papirlapp/liten papirlapp) i det.

Hun m le. Resten av (en familie/familien/familier/familiene) ser litt forvirret p henne.

Men sammenlignet med nissen var det jo nesten smart legge en beskjed i et pskeegg eller ei bok.

Da tar hun en beslutning. Hun kommer ikke til skrive (idiotisk papirlappen/idiotiske papirlapper/idiotiske papirlappen) som ingen kan finne. Hun m legge kortene p bordet. N eller aldri. Hun puster dypt inn.

Jeg m si noe til dere. Som min (familie/familien) m dere vite dette.

Lars, Susanne og Lise virker fortsatt flaue. De tenker at det har noe med nissen gjre.

Vi vet at vi er hplse, mamma. Men vi finner sik-kert Nils igjen.

Nei, det er bare ...Ja, du har rett, avbryter Lise. Det finnes ingen

unnskyldning. Jeg vet at du har brukt s mye (et arbeid/arbeidet/arbeid) p denne nissen. Jeg forstr ikke hvordan det kunne skje.

Men jeg mener at ...Da pner dra seg. Per kommer inn, smiler og kommer mot Erna.Bestemor! For (den hyggelig overraskelse/en hyggelige overraskelse/

en hyggelig overraskelse)!

Bestemor! For en hyggelig overras-kelse!

et alternativ noe man kan velge isteden

25

Erna fler at sjansen forsvinner. Hun var s sikker p at hun kom til klare si det. Men det gr bare ikke. Hun smiler litt mot Per. S gr hun ut av (en leilighet/leilighet/leiligheten), uten si et ord. Mens hun lukker dra, hrer hun Lise rope: Men mamma! N overdriver du.

Hun gr ut i gata og grter av fortvilelse.

22Sett verbene i parentes i preteritum.

Det (vre) s lett. Nils er fornyd. Mens Erna og familien (spise), (klatre) han inn i Ernas hndveske, som (st) i garderoben. Han (bli) litt redd frst (kunne) Erna finne ham fr hun (dra) hjem? Men hun (pne) ikke hndvesken etter middagen. Hun (ta) den bare og (g) ut. Da de (komme) ut p gata, (hre) han at Erna (begynne) grte. Han (synes) synd p henne.

Etter togturen hjem (legge) Erna hndvesken i gangen hjemme hos seg. S (g) hun og (legge) seg. Nr Nils (hre) at hun (sove), (klatre) han ut av hndvesken og (skjule) seg i kofferten. S (sovne) han ogs.

Hvor skal hun legge billetten? ja, i kofferten.

26

23Sett inn et ord som passer.

Det er kveld. Toget ... sakte ut av Oslo S. Erna bestemmer ... for sove litt.

Hun tar ... seg klrne sine og legger seg i senga si. Det ... bare kort tid fr hun sovner. Da klatrer Nils ut ... kofferten han ... se ut av vinduet. Men han er skuffet: Toget er ... en tunnel. Det ... ganske mrkt ute. S klatrer ... tilbake, og snart sovner han ogs.

24I denne teksten er det seks grammatikkfeil. Finner du dem, og kan du rette p dem?

Erna har sovet veldig god. Hun tar bort gardinen fra det lite vinduet sitt og ser ut. Sola skinner. Det m vre varm ute. En fantastisk dag! Hun str opp, pusser tennene og vasker henne. S banker det p dra igjen. Konduktren gir henne frokosten sin.

Hun er akkurat ferdig med frokosten da toget stopper. Erna og Nils er p Trondheim.

Hvor er senga mi?

rette, rettet korrigere

27

25Velg det riktige ordet.

Da Erna gr ut av toget, (legger-ligger-tar) hun merke (til-p-om) at det er kaldere (som-enn-like) i Oslo. P parkeringsplassen utenfor stasjonen (spr-svarer-sier) hun en eldre mann om veien. Det tar ikke (lang-langt-lenge) tid fr hun ser skipet. Det er svart, hvitt og rdt, og det str Hur-tigruten p det. Erna gleder seg (til-p-om) turen med Hurtigruten. Hun gr om bord. I resepsjonen viser hun billetten (hennes-si-sin) og fr en lugarnkkel. Lugaren er liten, men koselig. (Det-Han-Den) er litt strre enn kupen p toget.

Hun ser p klokka. Ti (etter-over-om) ni. Hun har enn mye tid, for bten gr ikke (fr-fr-for) kl. 12. Rekker hun en liten tur (inn-inne-i) til byen? Hun m ikke komme for sent bten venter ikke. Men s bestem-mer hun seg (til-for-p) ta en titt p byen. Hun rekker mye i lpet (fra-til-av) tre timer, tenker hun.

T Y P I S K N O R S K : HURTIGRUTEN

P 1800tallet kunne en reise til Nord-Norge ta flere uker srlig om vinteren. Men i 1893 ble det opprettet en ukentlig skipsforbindelse mellom Trondheim og Hammerfest/Troms.

Hurtigruten ble snart utvidet til Bergen i sr og Kirkenes i nord, med daglige avganger og 35 havner hvor btene stopper. I dag har stort sett fly og lastebiler overtatt Hurtigrutens oppgaver, men p korte distanser og for frakte varer til og fra Nord-Norge har den fortstatt en viss betydning. Utover det er den meget populr blant turister, og Hurtigruten er sikkert en av de beste mtene oppleve den fantastiske norske kysten. Men en reise med Hurtigru-ten er dessverre ikke billig (som s mye annet i Norge) ...

28

26Bindeord ... er ord som vi bruker for forbinde setninger og deler av setninger. De er veldig viktige, for de gjr en tekst mer logisk og lettere forst. Klassiske bindeord er og, for, men, da, nr osv.

Husk at og, for og men forbinder to helsetninger. Nesten alle andre er subjunk-sjoner, dvs. at det begynner en leddsetning etter dem.

Sett inn de ordene som mangler slik at teksten blir logisk.da endelig for imidlertid men (2x) og s (3x)

... er klokka 12, ... Hurtigruta er klar for avgang. Langsomt beveger den store bten seg fra kaia og ut fjorden. Erna er begeistret.

Nils er ... ikke begeistret. Han har sittet ved lugarvinduet hele formid-dagen. Men bten l ved kaia, ... han s bare det stygge kaiomrdet. ... Erna kom tilbake, mtte han selvflgelig klatre inn i kofferten, ... han ser ingenting n som bten gr fra Trondheim. N er han alene igjen, ... Erna spiser lunsj.

Nils har en id. Han vet at det er farlig, ... iden er likevel fristende: Burde han kanskje prve komme seg ut av lugaren? Hva er det verste som kan skje? Hva skal han gjre hvis noen ser ham?

Skipet er stort. Det er sikkert mange muligheter for skjule seg.Han pner dra forsiktig. Gangen er helt tom. Han kan ikke se noen.

Nils nler litt ... ... tar han sjansen.

S tar han sjansen.

forbinde knytte sammen

mangle, man-glet

ikkevre der selv om det er ndvendig

29

Et godt rd*Har velsene i introduksjonen vrt vanskelige? Hadde du mange feil?

Da burde du kanskje kjpe The Mystery of Nils part 1 (ISBN 9783945174005). Boka er for nybegynnere og har forkla-ringer p engelsk, men det finnes ogs utgaver p andre sprk. For mer informasjon se www.skapago.eu/nils

Du tenker kanskje at vi bare vil selge vre bker, og jeg m innrmme at dette er p en mte reklame ... men mest av alt vil vi at du lrer bra norsk!

Hvis du ikke har s mange feil, fortsetter du n med kapittel 27!

*I hvert fall for Skapago, for vi tjener penger hvis du kjper boka!

en introduksjon frste del (i en bok)

en nybegynner en person som ikke har lrt mye enn

innrmme, innrmte

si rlig

31

Kristians frste r som student i Trondheim er over. Han har blitt kjent med mange nye venner, har lrt mye p universitetet og prvd to nye hobbyer: han begynte med tennis i oktober i fj or, og s begynte han med yoga i januar, rett ett er juleferien. I lpet av hstsemesteret hadde han nemlig ftt problemer med ryggen. Det var sikkert fordi han satt p lesesalen i mange timer. Derfor bestemte han seg for yogakurset i juleferien.

Men n er det godt med sommerferie. Han ble ganske lei av eksame-nene ett er hvert. Han har alltid vrt interessert i tekniske fag derfor valgte han sivilingenirstudiene ett er videregende skole. Men ett er mange nett er med lrebker og ett er ha kjent p eksamensangst er han blitt litt usikker: har dett e valget vrt riktig?

For noen dager siden ringte han kjresten sin, Karina. Karina kom-mer fra samme by som Kristian, Troms, og bor der fortsatt . De ble sammen rett fr han fl ytt et til Trondheim. Gjennom skoleret som hadde vrt, savnet de hverandre veldig. Karina arbeider som lrervi-kar. Kristians to yngre sstre gr i klassen som Karina underviser for i norsk. Han synes det er litt morsomt, men s tilfeldig er det ikke siden Troms er en relativt liten by.

27et hstse-mester

ved et universitet: tida fra august til desember

en rygg baksiden av overkrop-pen

en lesesal rom hvor studenter kan lese

vre lei f nok av/for mye aven eksamen skriftlig eller muntlig

prve (ofte ved en skole)interessert i nr man vil vite mer om

noe, er man interessert i noe

et teknisk fag

f.eks. fysikk, mekanikk, elektronikk

et sivil-ingenir-studie

studier for tekniske fag

eksa-mensangst

nr du er veldig redd for eksamen, har du eksamensangst

et skoler perioden man gr i en klasse, fra august til juni

hverandre de savnet hverandre = Kristian savnet Karina, og Karina savnet Kris-tian

en lrervi-kar

en lrer som ikke har fast stilling

tilfeldig ikke planlagtrelativ ganske

32

Fr han dro hjem p ferie, hadde han snakket lenge om studievalget med Karina. Hun sa at man fler det nr man har gjort et riktig valg. Men hva fler han egentlig? Karina er alltid s sikker p det hun gjr. Hun har aldri tvilt p at det var riktig bli lrer, men han er mye mer usikker. I hvert fall gleder han seg til se Karina igjen.

Med disse tankene gr han p dekk p hurtigruteskipet og nyter ut-sikten. Han ville egentlig ta fly hjem til Troms, hvor han skal tilbringe sommerferien hos familien sin. Men han hadde s mye bagasje. Derfor bestemte han seg for Hurtigruten. Han er fornyd sommervret har endelig kommet, og det er deilig oppleve den fantastiske naturen mens man er p et skip.

Etter noen timer gr han inn igjen. Det er ikke fordi han kjeder seg, men han vil gjerne kjpe seg en kaffe i kafeteriaen. Han er ogs litt sul-ten.

Med kaffen og en bolle i hnda gr han til salongen og finner seg en ledig plass. Herlig.

S ser han plutselig at noen har glemt noe p sofaen ved siden av ham. Det ser ut som ei dukke. Det er sikkert et barn som har glemt duk-ka? Han husker hvor trist han hadde vrt da han en gang hadde mistet bamsen sin som barn og hvor lykkelig han hadde vrt da han fant den igjen. Derfor bestemmer han seg for ta dukka ned til resepsjonen. Kanskje har barnet allerede begynt lete og spurt i resepsjonen?

Nr han ser nrmere p dukka, ser han at det er ei veldig spesiell dukke: en nisse.

Sprsml til tekstenHvorfor er Kristian usikker p om han har valgt det riktige studiet?Hva jobber Karina med?Hvem er Karina? Hva slags forhold er det mellom Karina og Kristians sstre? Er Kristian glad over ha tatt Hurtigruten hjem til Troms? Hvorfor tar Kristian dukka ned til resepsjonen?

en ferie tid nr man har friet valg noe man velger tvile, tvilte p

vre usikker p

et dekk etasje p en bt tilbringe, tilbrakte

vre; han tilbringer ferien i Troms = han skal vre i Troms i ferien

en bagasje de tingeneman tar med p ferie

oppleve, opplevde [ppleve]

her: se

en kafeteria restaurant med enkel mat

en bolle [] rund baksten salong rom hvor man kan sitte

og slappe avherlig fantastisklykkelig veldig fornyd

33

Hyskole, UniversitetEn dag p universitetet sammen med Kristian

Fr Kristian dro hjem med Hurtigruten, studerte han i Trondheim. Flg Kristian gjennom en vanlig dag. Sett inn de riktige ordene og si til slutt hva Kristian har glemt.kantina Hyskolen studentliv forelesningen biblioteket fag lesesalen pen-sumslisten hybelen eksamen klassen

Kristian str opp tidlig. Han m rekke bussen og spise en ordentlig frokost fr det, fordi begynner kl. 8.00 allerede. Kristian synes ikke det er for tidlig, men siden det er langt fra studentbyen til Universitetet, tar det mer enn tre kvarter komme seg dit. Det er litt lettere for dem som studerer p - de har bare ti minutter g, men Kristian er student ved NTNU.

I ryggsekken har Kristian noen bker han vil levere p . Bkene var ikke srlig nyttige, men de str p . Samtidig vil han hente noen andre bker som han har bestilt for kunne skrive en innlevering.

Forelesningen er kjedelig. Fr Kristian begynte med studiene, hadde han gledet seg til nesten alle ..., men n er han litt mer skeptisk: mye er ganske teoretisk.

Etter to forelesninger er det lunsjpause, og Kristian snakker med ei jente fra sin, Merethe. De gr til sammen. Maten i kantina er ganske dyr, som det meste i Norge, men den smaker ikke s verst. Merethe forteller Kristian at hvis han vil g opp til ..., m han registrere seg p nettsiden til Universitetet s fort som mulig.

Etter lunsj sitter Kristian p lesesalen, men han sliter med konsentrere seg etter ha lest fire kapitler i lreboka. Han bestemmer seg for kjpe en kaffe i kantina. P veien tilbake til stopper han ved biblioteket. Han m st i k i fem minutter. Han leverer bkene og gr ut igjen. P lesesalen sitter han i to timer til, men s mener han at han har fortjent en pause. Han ringer Merethe og spr henne om hun vil g ut med ham. Det vil hun. Trondheim har et rikt ..., og det er ikke vanskelig finne et ute-sted som stenger sent, selv om det er onsdag. Merethe og Kristian sitter og snakker lenge om hva de vil gjre etter studiene. De forteller ogs om kjrestene sine, som de savner veldig, siden de ikke bor i Trondheim.

Selv om Trondheim ikke er helt Nord-Norge enn, s er det likevel veldig lyst om natta i juni. Det er deilig g hjem nr byen er s stille. Kristian lser opp dra, gr inn i den lille sin og stenger dra igjen.

Hva har Kristian glemt?

flge, fulgte g etter

vanlig normal

en kantine kafeteria p et universitet eller i en bedrift

en fore-lesning

foredrag p et uni-versitet

en pensum-liste

oversikt over bker en student m lese

en hybel en liten og enkellei-lighetfor studenter

ordentlig [] god, skikkelig

et kvarter 15 minutter

NTNU Norges teknisk-na-turvitenskaplige universitet

en ryggsekk sekk (pose) man brer p ryggen

nyttig som man kan bruke p en bra mte

en innleve-ring

en oppgave stu-denter m skrive og sende til universite-tet inntil en bestemt dato

skeptisk kritisk, tvilende

teoretisk ikke praktisk

en nettside en side p Internett

slite, slet med

ha problemer med

konsentrere, konsentrerte (seg om)

fokusere p

fortjene, fortjente

gjre noktil ha krav

rik som har mye penger; her: hvor det skjer mye

et utested en restaurant, en bar, en klubb osv.

lse, lste stenge med en nkkel

34

GenitivHvordan sier vi at noe hrer til en person? Du kjenner sikkert to muligheter: bilen til Kristian Kristians bil

Men hvordan gjr vi det hvis vi har et adjektiv? Tenk for eksempel at Kristians bil er stor. Da m vi si: den store bilen til Kristian eller Kristians store bil

Se nye p kombinasjonene. Den frste kombinasjonen kjenner du allerede, eller? Den store bilen dette er en vanlig bestemt form. Du legger bare til til Kristian.Men den andre kombinasjonen er litt vanskeligere. Du legger til -s-endelsen til Kris-tian, men s har du bestemt form av adjektivet og ubestemt form av substantivet! Rart, ikke sant? Men slik er det bare. Noen ganger er sprk ikke srlig logiske.

Dette gjelder for alle adjektiv, til og med for tall som frste, andre osv.: Kristians frste r som student

Istedenfor navnet til en person kan vi ogs bruke et eiendomsord (alts f.eks. min/din/vr ): mitt frste r hans store bil vre gode bilerPrinsippet er nyaktig det samme. Husk at eiendomsord str i ubestemt form (selv om adjektivet etter str i bestemt form).

Men n m jeg dessverre forvirre deg litt. Nr vi bruker adjektivet egen i denne situasjonen, s byer vi det i ubestemt form: Kristians egen bil mitt eget hus

nye nyaktig, med fokus p detaljer

et navn det du heter, er ditt navn

et prinsipp en fast regel

en situasjon i denne situasjo-nen = her

bye, byde forandre et ord etter grammatis-ke regler

35

Preteritum perfektum*Nr vi forteller om ting som skjedde, bruker vi preteritum. Nr vi forteller om ting som skjedde enda tidligere, bruker vi preteritum perfektum.Hres det rart ut? Se p et eksempel.

I desember fikk Kristian problemer med ryggen. I januar begynte han med yoga. N er det juni.

Han hadde ftt problemer med ryggen (i desember) og begynte derfor med yoga (i januar).

Ser du hvordan vi lager preteritum perfektum? Det er enkelt. Egentlig ser det ut som presens perfektum, men vi bruker hadde istedenfor har.

I noen situasjoner kan du ogs lese var istedenfor hadde: Fr jeg gikk til legen, var jeg blitt syk. = Fr jeg gikk til legen, hadde jeg blitt syk. Det er litt komplisert forklare nr vi kan bruke var. Men du kan alltid bruke hadde. Derfor anbefaler jeg at du bruker det.

*Tidligere sa man pluskvamperfektum. Preteritum perfektum og pluskvamperfektum er alts det samme. I Norge har man kanskje av og til lyst til gi nye navn til ting for fornye seg. Dessverre!

febjan mar mai junaprdes

proble-mer med ryggen

yoga

Han hadde ftt problemer med ryggen (i desember) og begynte derfor med yoga (i januar).

36

Tre ganger siden

Ordet siden kan bety ganske mye.

et tidspunkt [o] en tid, f.eks. kl. 17.35

ankomme, ankom []

komme frem, f.eks. toget ankommer kl. 17.35

droppe, drop-pet []

la vre, ta ut, ikke bruke

S tilfeldig er det ikke siden Troms er en relativt liten by.Her betyr siden det samme som fordi, men siden er litt mer elegant. Vi kan ogs skrive: S tilfeldig er det ikke fordi Troms er en relativt liten by.

Du kjenner sikkert kombinasjonen for ... siden: For noen dager siden ringte han kjresten sin.Dette forteller oss nr noe skjedde. Ikke glem det lille ordet for! Vi trenger for nr vi vil si hvor mye tid som har gtt. Vi trenger ikke for nr vi sier tidspunktet. For eksempel tenk deg at klokka er tte, og du ankom klokka sju: Du har ventet siden kl. sju. Du kom for en time siden. Siden kan ogs st alene: Jeg var i Italia i august. Siden har jeg ikke hatt ferie.Vi vil si siden august, men vi kan droppe august, for det er klart.

Noen har glemt noe ved siden av ham.Ved siden av betyr til hyre/til venstre for, og vi bruker det nr det ikke er viktig om det er til hyre eller til venstre.

1

2

3

37

r og rstider Nr vi snakker om nr noe skjer, kan vi bruke flgende uttrykk: i r = det aktuelle ret til neste r = ret som kommer i fjor = ret fr i fjor hst = om hsten ret fr

Nr vi snakker om rstider, sier vi: om vren = hver vr eller regelmessig om vren i vr = den aktuelle vren kan vre den som har vrt eller den som kom-mer: I vr var det ganske varmt. vren som var I vr skal Hilde gifte seg. vren som kommer til vren = vren som kommer Til vren skal Hilde gifte seg. neste vr = til vren neste r tidlig/sent p vren (Husk denne p. Den er totalt ulogisk. Beklager.)

en rstid vr, sommer, hst eller vinter

aktuell som skjer n

total fullstendig

i fjori fjor hst

i r

til neste rneste vr

i vr

til vren sent p vren

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

om vren

= vren 2015, 2016, 2017 ...

38

Konjunksjoner og subjunksjonerEn subjuksjon er et ord som forbinder en leddsetning med resten av helsetningen.En konjunksjon er et ord som forbinder to helsetninger.* Hvorfor forteller jeg dette til deg?

Vel, du m huske at leddsetninger og helsetninger har en annen rekkeflge. Det er alts veldig viktig vite hva som er en konjunksjon og hva som er en subjunksjon. Se p det flgende eksemplet:

*Fr 2005 mente man faktisk at konjunksjoner og subjunksjoner var omtrent det samme, og for skille dem kalte man dem for sideordnende konjunksjoner (= konjunksjoner i dag) og underordnende konjunk-sjoner (=subjunksjoner i dag). Igjen, det spiller selvflgelig absolutt ingen rolle hva slags navn de har du kan for s vidt ogs kalle dem epler og prer, hvis du vil. Du m bare forst konseptet. Dette er veldig viktig.**... og i motsetning til s mange andre grammatikkuttrykk kom Sprkr-det ikke med et annet uttrykk for interjeksjoner i 2005. Interjeksjoner heter fortsatt interjeksjoner. Hurra***!

***Hurra er o

gs en interje

ksjon, bde f

r og etter 200

5.

Han arbeider ikke mye fordi han ofte er syk.

Han arbeider ikke mye for han er ofte syk.

Disse to setningene betyr det samme, men siden fordi er en subjunksjon, er alt etter fordi en leddsetning, og ofte (som adverbial) str foran verbet. Derimot er for en konjunksjon, og det betyr at alt etter for er en ny helsetning, med verbet p andre plass.

derimot i motsetning til dette

en betydning det noe betyr

en motsetning kontrast; f.eks. hvit er motset-ningen av svart

39

Typiske eksempler

og, eller, men, for, s konjunksjoner at, hvis, om, fordi, siden, fr, selv om, mens, nr, da, s subjunksjoner

Du ser at s str i listen to ganger. S kan ha mange betydninger: Han er syk, s han kan ikke arbeide i dag. konjunksjon Han m arbeide s han snart blir ferdig. (s = slik at) subjunksjon Han er s syk at han ikke kan arbeide. adverb som beskriver adjektivet syk Frst m han bli frisk, s kan han arbeide igjen. tidsadverb Jeg s ham ikke. preteritum av se S, du synes det er vanskelig? interjeksjon (interjeksjoner** er ord som vi ikke

bruker i en setning, alts f.eks. ja, nei, aha ... )

S er ikke det eneste ordet her som kan ha forskjellige betydninger. Veldig ofte er de da preposisjoner i den andre betydningen. Se noen eksempler:

For Det er ikke s vanskelig, for jeg er s intelligent. (konjunksjon) For meg er det ikke s vanskelig. (preposisjon)

Om Jeg vet ikke om han kommer. (subjunksjon) Om to timer begynner skolen. (preposisjon)

Siden Siden han ikke kommer, skal jeg g hjem n. (subjunksjon) Siden kl. 14 har jeg sittet og ventet p ham. (preposisjon)

Fr Fr han kommer, skal jeg ringe onkel Fred. (subjunksjon) Fr kl. 15 kommer han sikkert ikke. (preposisjon)

intelligent klok, smart, som vet mye

en onkel broren til faren/mora eller man-nen til tanta

40

1 Sett inn adjektivet i parentes i riktig form:a Kristians (ny) ... kjreste heter Karina.b De nsket seg et (egen) ... lite hus p landet.c Studentene hadde hrt det med sine (egen) ... rer.d Martin vil sikkert vise frem sitt (ny, dyr) ... hus.e Er du ikke interessert i vrt (viktig) ... arbeid?f De vil fortsette bruke sitt (egen) ... sprk.g Dette er min (ny) ... bil. Jeg har kjpt den for mine (egen) ... penger, s det er faktisk min (egen) ... bil.h Mitt (stor) ... problem er norsk grammatikk.i Du m hilse p Pablo, min (god) ... venn fra Spania.j Beklager, dette var min (egen, dum) ... feil.

Omformuler setningene a, d, e og i velsen fr slik at du bruker bestemt form for substantivene. Eksempel: mitt store problem det store problemet mitt

2 Sett inn de flgende verbene i riktig form. Fortell historien i ntida du tren-ger alts kun presens og presens perfektum. bre be drive f fi nne foretrekke forst g gjre komme kunne lure mtte se sette si sitte (2x) skrive skulle (2x) sl sprre st ta treff e vre ville (2x) vite

Lise ... p TV. Hun har nettopp ... en interessant TV-serie. Hun har ... p TVen og har ... seg ned. Hun ... i den koselige lenestolen sin, men da ... hun plutselig en id: hun ... lage seg en kopp te. Alts ... hun opp igjen, men fr hun ... det, har hun ... en tekst-melding til venninna si: de ... nemlig g p kino senere.Da hun ... til kjkkenet, ... hun ikke se hvor teposen er. Hun ... lete etter den frst.P kjkkenet ... hun Susanne. Hun ... foran datamaskinen. Lise ... p hva Susanne ... med. Hun ... henne. Susanne ... at hun chatter med noen p Facebook. Lise ... ikke helt hva hun ... si. Hun har aldri ... hva man gjr p Facebook. Hun ... ringe venner.Da hun ... ferdig med lage te, ... hun koppen og ... den til stua. Fr hun ... ut, har hun ... Susanne om gi beskjed nr Lise ... hjelpe henne.

Sett teksten n i fortida. Det betyr: alt som er presens, m bli preteritum, og alt som er presens perfektum, m bli preteritum perfektum.

3 Tenk deg at det er august 2014 n. Erstatt uttrykkene i parentes med uttrykk som: i fj or, i r, i fj or hst (I 2014) hadde jeg egentlig lyst til reise med Hurtigruten, men kona mi syntes hun hadde behov for litt varme. Jeg er egentlig ikke s glad i varme, og vi var jo i Spania

omformulere, omformulerte [m-]

si p en annen mte

ntid presens

kun bare

lure, lurte p ville vite

en lenestol en veldig kom-fortabel stol

en tepose liten papirpose man henger i en kopp for lage te

ei fortid preteritum/pre-sens perfektum/preteritum perfektum

41

(i juli 2013), s jeg behver ikke dra dit (denne sommeren) igjen. Men vi ble enige om dra til Italia isteden. Ei venninne hadde fortalt kona mi at hun hadde vrt der (i april 2014) og at hun likte det veldig. Jeg er spent. Da vi var i Spania (i 2013), likte jeg ikke srlig ligge p stranda og sole meg hele dagen. Men i Italia blir det mer kultur. Derfor ble vi ogs enige om at vi skal dra dit (i oktober 2014) da er det ikke s varmt.

4 Kan du erstatte uttrykkene i parentes med uttrykk med siden?Klokka er 14.30. (Kl. 14.20) ankom jeg med lokaltoget. Jeg har en avtale med en venn her i byen.

Vi gikk p Hyskolen sammen (da vi var fem r yngre), men (etter dette) har vi ikke sett hverandre. Vi skal mtes p en liten kaf som ligger (til hyre for) jernbanesta-sjonen. Men n m jeg ringe vennen min (fordi) jeg ikke kan fi nne kafen. Han sier: Hvor er du? Jeg har ventet p deg (i en halv time).

5 Forbind setningene med konjunksjonen eller subjunksjonen i parentes.Eksempel: (siden) Jeg er syk. Derfor kan jeg ikke arbeide. Siden jeg er syk, kan jeg ikke arbeide. (men) Per vil gjerne reise til Paris. Han har dessverre ikke rd til det.(fordi) Det er drlig vr. Vi har ikke lyst til g p fj elltur.(mens) Kristian venter p bussen. Han leser alltid avisa.(hvis) Du gr til butikken. Du br ikke glemme kjpe melk og smr.(fr) Jeg drar til bursdagsfesten. Jeg m kjpe en gave.(eller) Du kan ta Hurtigruten for reise til Troms. Du kan ogs ta fl y.(selv om) Det er alltid mye sn om vinteren. Vi har aldri gtt p ski.(da) Jeg kom endelig hjem. Du hadde allerede lagt deg.(siden) Alle er p ferie. Jeg har ikke s veldig mye gjre p jobben.(nr) Vennene mine kommer p besk. De fr alltid vafl er og kaff e.(s) Jeg har besk av bestemora mi. Jeg kan dessverre ikke vre med p hytteturen.(s) Lise har lpt til jernbanestasjonen. Hun rakk toget.(s) Barna m ta p seg tjukke jakker. De fryser ikke.(at) Anne er faktisk veldig glad i ham. Han merket det veldig fort.(for) Han stod ikke opp da klokka ringte. Martin kommer for sent til norsktimen.(om) Huset har hele tida vrt rdt. Du husker det ikke. (og) I gr l vi p stranda hele dagen. I dag skal vi gjre akkurat det samme.

et lokaltog tog som ogs stopper p sm steder

en ski med ski kan man p g sn

en vaff el bakst man steker

lpe, lpte springe, g veldig fort

merke, merk-te

her: skjnne

et forhold [frhll]

forbindelse mel-lom personer

et behov noe man trenger

ei strand sand ved havet

sole, solte seg ligge i sola for bli brun

43

Nils er vett skremt. Han har aldri vrt s redd. For en idiotisk id for-late lugaren midt p dagen, med hundrevis av mennesker p bten!

Frst hadde det jo gtt bra. Han hadde klart komme seg helt opp til utsiktssalongen og satt seg i sofaen. Han hadde vrt s begeistret over den enestende utsikten at han ikke en gang hadde tenkt p alle menneskene omkring ham. Ingen hadde lagt merke til ham, og han hadde sitt et helt stille. Men s skjedde det: en ung mann satt seg ned ved siden av ham. Han virket hyggelig, og pussig nok s det ut som om han hadde mer interesse for Nils enn for utsikten. Og da, plutselig, tok denne unge mannen Nils under armen og gikk ned i resepsjonen med ham. Han spurte om noen hadde savnet ham. Dama i resepsjonen sa nei. Men likevel ville hun beholde Nils for se om noen savnet ham senere. Derfor sitt er han n i resepsjonen, som er dgnpen. Det betyr at Nils ikke kommer til vre alene i et eneste sekund fr skipet kommer til Kirkenes. En katastrofe! Hvordan skal han g av i Troms? Kan han fi nne Erna igjen? Hvordan skal han komme tilbake hjem ett er reisen? Han hadde jo tenkt reise sammen med Erna hele tida. Godt at han fortsatt har mobiltelefonen under skjorta! Men n kan han ikke en gang bruke den, med s mange mennesker rundt seg.

Timene gr sakte. Veldig sakte. Heldigvis blir han ikke sulten eller trst og m aldri p do. Det m vre kjipt for mennesker, tenker han. Han kjeder seg uendelig mye. I resepsjonen fi nnes det ingen vinduer, og det eneste som skjer er at turister kommer og stiller sprsml.

Slik gr de neste to dagene. Folk kommer og gr til resepsjonen, men det oppstr ikke situasjoner som kan hjelpe Nils med komme seg deri-fra. Men s endelig; ett er to lange og kjedelige dager hrer han gjennom hytt aleren at skipet ankommer til Troms om 20 minutt er. N blir det

28vettskremt veldig redd

forlate, forlot g fra

hundrevis fl ere hundre

enestende som er s fi n at man tror det bare fi nnes en

omkring rundt

pussig rar

en interesse oppmerksomhet

beholde, beholdt

ikke gi fra seg

et sekund 60 sekunder danner ett minutt

en katastrofe noe veldig drlig

trst nr duvil drikke

kjipt dum, negativ, ubehagelig (muntlig)

uendelig som ikke slutter

oppst, opp-str

begynne

derifra fra dette punktet

44

spennende. Kommer han til klare snike seg ut av resepsjonen? Bten skal vre i Troms i fire timer. Da er det sikkert mange sjanser til komme seg ut uten bli sett. Eller?

Passasjerene kommer ned trappene. Han ser et kjent ansikt blant dem: den unge mannen som fant ham for to dager siden. N virker det som om han nler litt, men plutselig kommer han til resepsjonen. Har noen spurt etter nissen? sier han. Nei, dessverre ikke svarer dama i resepsjonen. Det er synd. Jeg mistet en bamse en gang da jeg var liten. Det var helt forferdelig for meg. Jeg husker det godt. Ja, men ingen savner vel denne nissen. Han har vrt her i to dager n. Ingen har spurt etter ham.

S synd. Nils tenker at den unge mannen kommer til g n. Men han str der fortsatt. S spr han: Det hres kanskje litt rart ut, men jeg synes det er synd at denne nissen ikke hrer til noen plass. Hvis du ikke har noe imot det, vil jeg gjerne ta den med meg. Jeg har to ssken som sikkert vil sette pris p den.

nei, tenker Nils! Det er det verste som kan skje. Den unge mannen kommer til ta ham med hjem, og dermed vil han sitte p et rom hvor det er barn som ser ham hele dagen, og han kommer aldri tilbake til Erna ...

Han ser n ogs Erna blant passasjerene. Han ser forsiktig p henne. Men Erna legger selvflgelig ikke merke til ham. Hun vet jo ikke at han har reist med henne. Nils hper bare at dama i resepsjonen ikke kom-mer til gi ham til den unge mannen.

Dama smiler mot den unge mannen. Jeg synes ikke det er rart, tvert imot. Du m gjerne ta ham med hjem!

Sprsml til tekstenHvorfor sitter Nils i resepsjonen?Hva er problemet med g av i Troms?Hvor lenge er Nils i resepsjonen?Hva vil den unge mannen gjre med ham?

blant her: i en gruppe mennesker

dermed med dette

45

Den norske sprkstriden 700 rs kamp om bokstaverI den flgende oversikten er det to infor-masjonsbiter som er totalt feil. Finner du dem?

1348 Pesten kommer til Norge. Nesten halvpar-ten av befolkningen dr, blant dem mange munker og prester. P denne tida er det f utenfor kirken som kan lese og skrive. Nesten ingen kan skrive p norsk lenger.

1380Norge blir en del av Danmark, og det danske sprket blir det offisielle skriftsprket i Norge. Dette fungerer fint, for norsk og dansk er veldig like sprk.

1814Unionen med Danmark er over, og mange nordmenn spr: hva med sprket? Henrik Wergeland, en forfatter fra Kristiansand, mener: La oss beholde det danske skriftsprket, men la oss fornorske det litt. Denne varianten av sprket heter frst riksml og senere bokml. Ivar Aasen, en lrer fra Vestlandet, er ikke enig: Norge er en selvstendig nasjon og trenger et eget skriftsprk. Han reiser rundt i Norge og lytter til hvordan folk snakker. Han vil lage et eget sprk p grunnlag av dialektene.

1848Ivar Aasen publiserer boka Det norske Folkesprogs Grammatikk. Den beskriver det nye sprket han har laget. Dette sprket kaller man frst landsml og senere nynorsk.

1885Stortinget beslutter at landsml og riksml skal vre likestilt. Fra n av finnes det to offisielle skriftsprk i Norge, og borgerne kan stort sett velge hvilken form de vil bruke.

Bokml, nynorsk og dialekter

en sprkstrid krig om sprken kamp krig

en bokstav del av et ord, f.eks. a, b, c

en pest sykdom mange mennesker dde av i Europa for 400-700 r siden

en halvpart 50%

en befolk-ning []

menneskene som bor i et land/i en by

en munk mann som lever i et kloster

en prest ansatt i kirkenen kirke stort hus som i Kris-

tendom brukes til gudstjeneste; her: kirken som institu-sjon, dvs. prester og munker

offisiell [] som staten bruker

et skriftsprk sprket slik man skriver det

fungere, fungerte

bli brukt

en forfatter en person som skriver bker

fornorske gjre mer norsk

vestlandet vestlig del av Norge

en nasjon et land

grunnlag basis

publisere, publiserte

gi ut (en bok, tids-skrift osv.)

Stortinget det norske parla-mentet

beslutte, besluttet

avgjre

likestille, likestilte

gi like rettigheter til

en borger [] en person som er medlem av en nasjon

46

1896Ivar Aasen dr i Oslo etter ha falt over en ny utgave av Ordbog over det norske Folkesprog i leiligheten sin.

1917En rettskrivingsreform har som ml gjre landsml og riksml likere. Fr kunne man f.eks. bare skrive solen p riksml og soli p landsml, men n kan man ogs skrive sola bde p riksml og p landsml. 1929Riksml heter n offisielt bokml, og landsml heter n nynorsk.

1938En ny sprkreform gjr at de nye formene som ble innfrt i 1917, blir pbudt. Denne reformen er svrt upopulr hos bde bokml- og nynorskbrukere. Det blir tydelig at myndighetene nsker legge de to norske sprkene sammen til et nytt sprk samnorsk.

1951Riksmlsforbundet organiserer Foreldreaksjonen mot samnorsk. Foreldre retter skolebker tilbake til gamle bokmls- og nynorskformer.

1962Meteorologen Sigurd Smebye fr sparken da han bruker riksmlsformen sne iste-denfor den aktuelle bokmlsformen sn mens han leser opp vrmeldingen p NRK.

1972Norsk sprkrd blir opprettet. Den nye institusjonen skal ikke aktivt medvirke til at bokml og nynorsk nrmer seg hverandre til et slags samnorsk. Dette er et resultat av sprkstriden som begynnte med innfring av samnorsk i 1938.

1981Norsk sprkrd gir opp samnorsk-prosjektet. Mange gamle riksmls- og nynorsk-for-mer kommer tilbake.

1989Alle norske skoler bruker bare nynorsk i undervisningen. Befolkningen kan fortsatt velge om de vil bruke bokml eller nynorsk.

I dag Setningen kvinnen hevet hnda kan man skrive p 18 forskjellige mter p

bokml og 2 forskjellige mter p nynorsk, som alle er riktige. Hvis du er student p et norsk universitet, kan du velge om du vil skrive eksa-

men p bokml eller p nynorsk. Mer enn 85% av befolkningen bruker bokml.

falle, falt bevege seg fort ned

rettskrivings-reform

reform hvor man forandrer reglene for skrive

lik, likere, likest

som er nyaktig slik som

innfre, innfrte

introdusere

pbudt som man m bruke

(u)populr som folk (ikke) liker

tydelig klar

en myndig-het

en offentlig insti-tusjon

organisere, organiserte

tilrettelegge

f sparken miste jobben

vrmeldin-gen

informasjon om vret, f.eks. p TV eller radio

opprette, opprettet []

organisere, stifte (en organisasjon)

en institu-sjon

en organisasjon

medvirke, medvirket

hjelpe/arbeide med

en undervis-ning

kurs, skole

ei kvinne ei dame

heve, hevet lfte

en mte slik man gjr noe

47

en same person fra Nord-Nor-ge, Nord-Sverige eller Nord-Finnland som har samisk som morsml

tradisjonell slik det har vrt lenge

et oppdrett stell av dyr (i land-bruk)

en rein-et reinsdyr

dyr som lever i Norden

overhodet [verhode]

i det hele tatt

systematisk nye gjennomtenkt, med fokus p detaljer, uten glemme noe

diskrimine-re, diskrimi-nerte

gi frre rettigheter til

forbudt ikke lov

starte, startet

begynne, etablere

en diskusjon en samtale hvor folk har forskjellige argu-menter

forvaltnings-sprk

sprket staten bruker

prege, preget

forme

aggressiv voldsom

rasistisk som ikke behandler alle mennersker likt

ytring noe man sier/skriver

tolerant [] som aksepterer andre, ogs nr de har f.eks. en annen religion, andre me-ninger osv.

integrerende som ikke vil utelukke noen

en rot, rtter "basis" av en plante; her: grunnlag

nordlig i Nord

Samisk og kvensk

Som de aller fl este andre land i verden er Norge ikke et land med bare ett sprk. I Trndelag og Nord-Norge bor det mange samer. Tradisjonelt drev de stort sett med oppdrett av rein, men i dag har de helt vanlige yr-ker. Samene snakker samisk, et sprk som overhodet ikke har noe til felles med norsk.

Dessverre ble samene systema-tisk diskriminert, og helt frem til 1967 var det forbudt snakke samisk p norske skoler. I dag blir det samiske sprket undervist mange steder, men man-ge samer fler seg fremdeles diskriminert i dag. Et eksempel: i 2011 startet en stor diskusjon om Troms by burde bruke samisk som alternativt forvaltningssprk, og diskusjonen ble preget av mange aggressive og rasistiske ytringer som overrasket mange som opplever Norge som et pent, tolerant og integrerende land.

Kvensk har sine rtter i fi nsk. Dette sprket blir fremdeles snakket av noen folk i den nordligste delen av landet.

andre land i verden er Norge ikke et land med bare ett sprk. I Trndelag og Nord-Norge bor det mange

, et sprk som overhodet ikke har noe

Dessverre ble samene systema-tisk diskriminert, og helt frem til 1967 var det forbudt snakke samisk p norske

Norsk, svensk og dansk

48

en forskjell (mellom)

det som er annerle-des

sprklig som gjelder sprket

blande, blandet

mikse

svorsk blanding av svensk og norsk

oppsum-mere, opp-summerte

komme til en kon-klusjon

Norsk, svensk og dansk er s like sprk at man nesten kan snakke om fl ere variasjo-ner av det samme sprket. Kan du se forskjellen?

Det fi nns egentligen inga sprkliga skl att inte se norska, svenska och danska som dialekter. Sprkgrnserna r politiska.

Det fi nnes egentlig ingen sprklige grunner til ikke se norsk, svensk og dansk som dialekter. Sprkgrensene er politiske.

Der fi ndes egentlig ingen sproglige grunde til ikke at se norsk, svensk og dansk som dialekter. Sproggrnserne er politiske.

Mange svensker og dansker kommer til Norge uten lre seg norsk de blander bare inn norske ord i sprket sitt. Blandingen av svensk og norsk som oppstr nr svensker snakker norsk, kaller man for svorsk.

For oppsummere mange nordmenn sier: Det fi nnes bare ett skandinavisk sprk, men svenskene kan ikke skrive det, og danskene kan ikke snakke det.

49

Nynorsk Ingen panikk. Jeg vil ikke at du lrer deg nynorsk. Men siden du kommer til lese nynorsk veldig ofte i Norge, og siden mange norske dialekter er nrmere nynorsk enn bokml, synes jeg det er fi nt om du forstr litt nynorsk. Derfor leser du n de viktigste forskjellene mellom bokml og nynorsk. Du behver ikke g gjennom alt n, men du kan ogs bruke dette som referanse senere.

Nynorske ord skriver man gjerne p en litt annen mte enn bokmlsord. nynorsk bokml d, fr a da, fra a gammal e gammel ei ein, eit e en, et sj sjlv, sjuk s selv, syk au, y draum, kyre drm, kjre au auga y ye

Til og med Norge skriver man p en annen mte. Det blir til Noreg p nynorsk.

SubstantivNynorsk har fl ere grammatikalske endelser enn bokml. Nr det gjelder substantiv, s har f. eks. hankjnnsord andre fl ertallsendelser enn hunkjnns- og intetkjnnsord. I tillegg har de forskjellige artikler. Det blir: ein draum draumen draumar draumane (en drm) ei skei skeia skeier skeiene (ei skje) eit vindauge vindauget vindauge vindauga (et vindu)Nynorske hunkjnnsord kan aldri vre i hankjnn.

VerbDet fi nnes mange forskjellige verbendelser, og det blir for mye skrive om alle. Det er viktig huske at det fi nnes sterke og svake verb. De sterke verbene fr aldri endel-se i presens, mens de svake enten har -er eller -ar. Legg merke til at preteritums- og perfektumsformene mangler -t-endelsen i mange ord. drikke eg drikk eg drakk eg har drukke kome eg kjem eg kom eg har kome ( komme) kaste eg kastar eg kasta eg har kasta

panikk angst; det vre veldig redd

referanse et sted hvor man kan lete etter noe hvis man trenger det

kaste, kastet f.eks. kaste en sten

50

Som du ser, skriver man ikke jeg, men eg p nynorsk. Her fr du en oversikt over de andre personlige pronomenene: eg jeg du du han han ho hun det det me/vi vi de/dokker dere dei de

SprreordSprreordene begynner ikke med hv- som p bokml, men med k(v)-. kven hvem kva hva kvar hvor kor hvor korleis hvordan kvifor hvorfor nr (kva tid) nr

At hv- blir erstattet med kv-, er en regel som du ogs finner i andre ord: kvit, kvile (hvit, hvile).

Noen viktige ord som er veldig forskjellige fra bokml: nynorsk bokml att igjen berre bare et dme et eksempel ikkje ikke mykje mye noko noe nokre noen ei veke ei uke verte bli vere, har vore vre, har vrt

51

1 Oversett den flgende teksten fra nynorsk til bokml.Det var ein gong ein mann, som heile livet hadde hatt ein draum om reisa med Hurtigruta. No hadde han vorte gamal, sjuk og fattig. Han trudde at det no var for seint og trka bort ei tre fr augekroken. Kvifor drog eg ikkje tidligare? Eg har kasta bort s mange sjansar. Men dottera hans visste om ynsket hans. Og d mannen vart 90 r fekk han ein veke p Hurtigruta i gve fr ho og sonen hennar. Aldri hadde mannen vore meir lukkeleg, enn d han stod framme i baugen p skipet, d det segla inn i Geirangerfj orden. Han trka nok ein gong bort nokre trer, men denne gongen var det berre gledetrer.

Hvis du trenger litt hjelp, kan du bruke nynorsk- og bokmlsordboka:http://nob-ordbok.uio.no/ (Den burde du kjenne og bruke uansett.)

2 Regn ut hva som skjedde nr. Eksempel: Hilde var hjemme kl. 18.45.a Anne og Hilde mttes p kaf kl. 17.00. b Det tok Anne tjue minutter g fra jernbanestasjonen til kafen.c Ti minutter fr Anne var p kafen, hadde Hilde bestilt en cappuccino. d Etter at de hadde snakket sammen i en time, betalte de og dro hjem igjen.e Hilde hadde vrt hos tannlegen n time og frti minutter fr Anne ankom med toget.f Fr hun kunne dra hjem, mtte Anne vente p stasjonen i femten minutter. g Ti minutter etter at Annes tog hadde dratt, var Hilde hjemme igjen. h De hadde snakket i telefon tre timer fr Hilde var hos tannlegen. 3 Skriv setningene p nytt slik at de betyr omtrent det samme. Ikke bruk de understrekede ordene.Eksempel: Han ryker ikke ofte. Han ryker sjelden. a Bare du ikke mister billettene! b Denne oppgaven er ganske bra.c Jeg skal pusse tennene, og etterp skal jeg g p jobb.d For en vakker dag!e Han er fremdeles forkjlet.f Jeg har det ganske travelt.g Kan du gi meg saltet?h Har du rd til kjpe denne bilen?i Fra kl. 15 til kl. 16 spiser jeg middag.j Det gjr vondt i magen.k Kan du gjenta det du har sagt? l P Vestlandet er det f dager med sol.m Det bor fl ere mennesker i Trondheim enn i Stavanger. n Det holder med ei lett jakke nr du reiser til Italia.

oversette, oversatte []

skrive en tekst p et annet sprk; f.eks. oversette fra engelsk til norsk

fattig som ikke har mye penger

trke, trket gjre trr understreke, understrekte

sette strek under

ryke, rykte

en sigarett rker man

vakker pen, fi nforkjlet nr du hoster,

har vondt i halsen og en tett nese, er du forkjlet

(et) salt hvit stoff man gir til maten (natriumklorid)

52

4 Hva kan man gjre med de flgende tingene? Ofte er det veldig mange muligheter. Bruk din fantasi! Eks.: sofa I en sofa kan man sitte eller ligge.lugarkaff eskjortevindukjkkenmobiltelefonskole bordkoff ertbamsegaff eljobbregningskapsprsml

53

29Dagene p Hurtigruten har gtt utrolig fort for Erna. Den frste dagen satt Erna egentlig bare ved vinduet og s ut p havet og den fantastiske kysten. Den andre dagen ble vret litt bedre igjen, s hun var mye ute. N er hun ombord den tredje dagen, og hun ankommer i Troms kl. 14.30. Allerede en halvtime fr ankomsten kan hun se Ishavskatedra-len. Erna er spent p hvordan det blir i Troms. Kan Hege hjelpe henne igjen ett er s mange r? Og kommer hun til klare det hun har tenkt gjre i Troms?

Hun kunne ha gjort det s mye tidligere, men hun hadde alltid hpet at Lise eller barnebarna ville bli oppmerksomme p en av papirlappene og underskt saken selv og samtidig, ja, samtidig var hun selvflge-lig redd for at de skulle fi nne dem. N som hun str p bten og den kalde, nordlige vinden blser i ansiktet hennes, med litt avstand fra hverdagslivet, skjnner hun igjen hva slags dilemma hun befi nner seg i. Hege hadde selvflgelig rett da hun sa at disse papirlappene var det dummeste hun kunne tenke seg, men Hege er ikke i hennes situasjon. Menneskene er s gode til gi rd til andre, men aldri til seg selv.

Det frste hun gjr da hun ankommer, er fi nne et sted bo. Det koster mye bo p hotell, men hun vil ikke bo hos Hege. Hun vil ikke vre til bry. Alt kommer til bli tungt nok. Kanskje fi nner hun et billig pensjonat i sentrum. Hun gr til turistinformasjonen og spr. De kan virkelig anbefale et koselig pensjonat.

Da hun er der, ringer hun p dra og venter. Ett er en evighet pnes dra. Ei gammel dame str der.

Ja, vr s god?Hei, jeg lurer p om du har et ledig rom?

ombord p skipet

Ishavskatedra-len

stor kirke i Troms

oppmerksom []

som flger med

bli oppmerk-som p

legge merke til, bli klar over at det fi nnes

underske, underskte

granske

en sak en ting, et for-hold

en avstand distansen mel-lom to ting

et hverdagsliv det vanlige livet

dilemma et problem man ikke klarer lse

befi nne, be-fant seg i

vre i

et pensjonat et sted hvor man kan overnatte, billigere enn et hotell

en evighet uendelig lang tid

54

For en person?JaHvor lenge vil du bli?Jeg vet ikke enn.Jeg har et rom med bad og TV. Det koster 480 kr per natt. Er det

greit?Ja, jeg tar dette rommet.Da skal jeg vise deg rommet. Kan jeg hjelpe deg med bagasjen?Nei, det gr helt fint.Har du bil? Den kan parkeres bak huset. Frokost serveres fra kl. 6.30

til kl. 10.30.Erna forklarer at hun ikke har bil, men at hun gleder seg til frokos-

ten. S flger hun den eldre dama gjennom en lang og mrk korridor. Pensjonatet er strre enn hun hadde trodd. Dama lser opp et rom. Det ser veldig bra ut, tenker Erna. Det str ei stor seng midt i rommet. Et lite bad med dusj, toalett og vask ligger til venstre for en svart TV. Gjennom vinduet kan Erna se havet.

N kjenner hun plutselig hvor sliten hun er. Hun har ikke sovet mye. Her er det jo lyst om natta om sommeren, og det er s mye se. Derfor ble hun ikke trtt, men n fler hun at hun m sove. Hun legger seg og sovner med en gang.

Sprsml til tekstenHva har Erna gjort under reisen med Hurtigruten? Hvorfor mener hun n at det skrive papirlapper, var en dum id? Hvorfor mener Erna at det er lett for Hege gi henne rd?Beskriv pensjonatet hvor Erna bor.

parkere, par-kerte (en bil)

la en bil st

servere, ser-verte

gi mat/drikke til (p restaurant)

en korridor en gang

sliten som vil hvile

trtt som vil sove

55

Geografi og konomi

Rett eller galt?

1 Finnmark, Norges nordligste fylke, er strre enn Danmark, men har bare omtrent s mange innbyggere som Troms kommune.

2 Halvparten av den norske befolkningen bor i Oslo og Akershus. 3 Bergen er byen med mest nedbr i Europa.4 Det fi nnes ingen jernbane i Norge nord for Bod.5 Fisk er den viktigste eksportartikkelen for Norge, ogs viktigere enn olje. 6 I dag spiller tjenesteytende nringer en strre rolle enn industrien. 7 Omtrent 15% av nordmenn jobber i landbruk.8 Mer enn halvparten av befolkningen bor ved kysten.9 I Trondheim er det midnattsol to mneder per r og mrketid to mneder per r. 10 Om vinteren er det stort sett kaldere i Troms enn p Hamar. 11 Den norske kirken er en statskirke.12 Selv om bare omtrent 10% av befolkningen er medlem i Den norske kirken, gr

omtrent 90% i kirken minst n gang per mned. 13 I Norge kan to personer av samme kjnn gifte seg. 14 Fra Nordkapp til Lindesnes er det omtrent like langt som fra Lindesnes til Roma.15 Et fylke er en del av en kommune. 16 Lrdalstunnelen, som gr mellom Aurland og Lrdal i Sogn og Fjordane, er ver-

dens lengste bilveitunnel. 17 Det tar 20 timer kjre fra Kristiansand til Kirkenes. 18 Norges areal er litt strre enn Italia, men Italia har 12 ganger s mange innbygge-

re. 19 Norges kystlinje er omtrent 21000 km lang nr man regner med alle fj ordene. 20 Hver fj erde innbygger i Oslo er ikke norsk. 21 I Norge er det verneplikt bde for menn og for kvinner.

en nedbr sn, regn osv.

en eksportar-tikkel

noe man selger til et annet land

en olje bensin bestr av olje

tjenesteytende som selger tjenester, f.eks. advokater, fris-rer ...

en nring industri, bransje

en industri bransje som produserer varer (i fabrikk)

et landbruk jordbruk; en bonde driver med landbruk

ei midnattsol nr sola ogsskinner om natta

en mrketid tiden nr sola ikke skinner i det hele tatt (om vinteren)

en statskirke offi siell kirke i et land

et areal omrde, land

en verneplikt obligatorisk tje-neste i militret

Geografi og konomi

Rett eller galt?

1 Finnmark, Norges nordligste fylke, er strre enn Danmark, men har bare omtrent s mange innbyggere som Troms kommune.

2 Halvparten av den norske befolkningen bor i Oslo og Akershus. 3 Bergen er byen med mest nedbr i Europa.4 Det fi nnes ingen jernbane i Norge nord for Bod.5 Fisk er den viktigste eksportartikkelen for Norge, ogs viktigere enn olje. 6 I dag spiller tjenesteytende nringer en strre rolle enn industrien. 7 Omtrent 15% av nordmenn jobber i landbruk.8 Mer enn halvparten av befolkningen bor ved kysten.9 I Trondheim er det midnattsol to mneder per r og mrketid to mneder per r. 10 Om vinteren er det stort sett kaldere i Troms enn p Hamar. 11 Den norske kirken er en statskirke.12 Selv om bare omtrent 10% av befolkningen er medlem i Den norske kirken, gr

omtrent 90% i kirken minst n gang per mned. 13 I Norge kan to personer av samme kjnn gifte seg. 14 Fra Nordkapp til Lindesnes er det omtrent like langt som fra Lindesnes til Roma.15 Et fylke er en del av en kommune. 16 Lrdalstunnelen, som gr mellom Aurland og Lrdal i Sogn og Fjordane, er ver-

dens lengste bilveitunnel. 17 Det tar 20 timer kjre fra Kristiansand til Kirkenes. 18 Norges areal er litt strre enn Italia, men Italia har 12 ganger s mange innbygge-

re. 19 Norges kystlinje er omtrent 21000 km lang nr man regner med alle fj ordene. 20 Hver fj erde innbygger i Oslo er ikke norsk. 21 I Norge er det verneplikt bde for menn og for kvinner.

en nedbr sn, regn osv.

en eksportar-tikkel

noe man selger til et annet land

en olje bensin bestr av olje

tjenesteytende som selger tjenester, f.eks. advokater, fris-rer ...

en nring industri, bransje

en industri bransje som produserer varer (i fabrikk)

et landbruk jordbruk; en bonde driver med landbruk

ei midnattsol nr sola ogsskinner om natta

en mrketid tiden nr sola ikke skinner i det hele tatt (om vinteren)

en statskirke offi siell kirke i et land

et areal omrde, land

en verneplikt obligatorisk tje-neste i militret

56

Hvilken norsk by er dette? Les tekstene og fi nn ut hvilken norsk by det er.(Bergen, Trondheim, Stavanger, Troms, Oslo)

1Gamlebyen er kjent p grunn av sine fl otte hvite hus, og rett ved torget i sentrum ligger det store cruiseskip ved kaia. I de siste rene har byen opplevd en voldsom vekst som ikke minst skyldes dens betydning i en av Norges fremste nringer. Rundt ret 872 var det et stort slag i nrheten som endte med at de norske kongedmme-ne ble samlet til ett rike.

2Takket vre de mange studentene har denne byen ftt et rykte som den beste ute-livsbyen i hele landet. Til tross for at den ikke er blant de strste byene i landet, inne-har den en viktig sentral funksjon for landsdelen den ligger i. Sentrumet ligger p ei y, men byen har etter hvert spredd seg til fastlandet og andre yer. Fra Storsteinen har man en fantastisk utsikt over byen og fj orden. P grunn av byens beliggenhet har den vrt utgangspunkt for mange ekspedisjoner til arktiske omrder.

3 Helt siden middelalderen har denne byen hatt en viktig funksjon i Norge. Under dan-sketida ble navnet endret til Christiania, men i 1924 fi kk den tilbake sitt gamle navn. Som i mange andre norske byer fi nnes det en festning ved havnomrdet. Nr man str p den velkjente hoppbakken og ser ut over byen, legger man merke til at byen er veldig grnn til tross for at den er veldig stor.

4 Denne byen var Norges strste gjennom mange r og brant ned fl ere ganger. Den siste store bybrannen var i 1916. Siden den tida har det ikke lenger vrt lov til bygge trehus i byomrdet. Fordi Hurtigruten legger til kai her, fi nnes det mange turister som rusler rundt i det kjente havneomrdet og nyter den fl otte utsikten fra fj elltoppene som omgir byen. I middelalderen og frem til det 18. rhundret var byen knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i hele Norge.

5 Norges strste sjokoladeprodusent hrer hjem i denne byen. Bde sjokoladen og byen har ftt sine navn etter Nidelva som renner gje