til helsedirektoratet - rvts · web viewav rus- og voldsproblemer er en foretrukket modell for...
TRANSCRIPT
Kompetanseutvikling rus & vold
Et samarbeidsprosjekt med fokus på kunnskapsutvikling og
implementering av kompetanse i spesialisthelsetjenesten om rus og
vold
Prosjektledelse ved KORUS Midt og RVTS Midt
1. Bakgrunn og forankring
Helsedirektoratet har i tilskuddsbrev til KoRus og RVTS gitt oppdrag om å utvikle og
implementere kunnskapsmoduler på området rus og vold.
«KoRus Midt skal i samarbeid med RVTS Midt, koordinere og lede prosjektet i samarbeid med
andre relevante instanser. Oppdraget omfatter utvikling og implementering av
kunnskapsmoduler på området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig
behandling av rus- og voldsproblematikk. Målgruppe for kompetanseutviklingen er i første
omgang spesialisthelsetjenesten og på sikt primærhelsetjenesten. Som grunnlag for arbeidet
skal litteratur/forskning på integrert behandling innen rus og vold inngå. Brukerkunnskap skal
tas inn som del av kunnskapsgrunnlaget. Kompetanseutvikling rus og vold skal sees i
sammenheng med arbeidet på fagområdene vold, overgrep og traume i Pakkeforløp for
psykisk helse og rus.
1
Alle KoRus og RVTS skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på
området rus og vold.»
(Ref. utkast til tilskuddsbrev til regionale kompetansesentre RUS-KORUS 2018)
I statsbudsjettet for 2017 er det avsatt egne midler (3 millioner) til denne
kompetanseutviklingen. Resterende beløp fra 2017 overføres til 2018. Det tilskrives nye midler
for 2018.
I det følgende presenteres prosjektplan med fremdriftsplan og milepælsplan. Prosjektplan ble
sendt på høring til de 12 kompetansesentrene KoRus og RVTS. Denne er nå revidert i tråd med
innspill fra andre kompetansesenter, andre relevante nasjonale kompetansesenter,
brukerrepresentanter, erfaringskonsulent og andre relevante fagmiljø. Det ble oppfordret til
innspill på organiseringen av prosjektet og beskrivelse av samhandling om oppdraget. Videre
ble det vist til tentativ prosjektorganisering, og bedt om innspill på regionsvis representasjon.
Målgruppe og målsetning er tydeliggjort og avgrensninger er foretatt. I den tentative
prosjektplanen var det ønskelig med en representant fra hvert kompetansesenter inn i egen
gruppe; Ressurskontakter. Prosjektledelse har besluttet at denne gruppen avvikles og det vil
være opp til leder ved hvert kompetansesenter hvordan de organiserer seg internt i hver
region.
1.1 Sentrale styringsdokumenter
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017-2021 påpeker at tjenestetilbudet til
voldsutsatte fremstår som fragmentert og lite samordnet. Opptrappingsplanen har samlet
tallmateriale som viser at mellom 75.000 og150.000 mennesker utsettes årlig for vold i nære
relasjoner i Norge. I UNGVold-undersøkelsen fra 2015 svarer 23 % at de har opplevd minst én
form for seksuell krenkelse og 21 % at de har opplevd fysisk vold fra en forelder under
oppveksten. Opptrappingsplanen peker på at behovet for samordning av hjelpetjenestene på
dette feltet er stort, da de utsatte vanligvis har behov for hjelp fra flere instanser.
2
Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 peker på at det fortsatt er en utfordring at
rusproblemene behandles først, mens voldsproblemer, voldserfaringer/traumer eller andre
psykiske helseproblemer behandles senere, eller at det gis samtidig behandling, men av ulike
behandlere eller ved ulike behandlingssteder. Det forekommer også at personer blir avvist fra
rusbehandling på grunn av uttalte eller kjente voldsproblemer. Opptrappingsplanen peker
også på behovet for at spesialisthelsetjenesten har et nært samarbeid med kommunenes
helse- og omsorgstjenester og NAV allerede fra oppstart av behandling. Et slikt samarbeid
fremheves som en forutsetning for at personer med rusproblemer får et trygt, helhetlig og
godt tilbud.
Oppdraget er forankret i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 og Opptrappingsplan
mot vold og overgrep 2017-2021 og vil følges opp med målinger på kunnskapsutvikling i feltet,
før og etter implementering.
Målgruppe Behandlere, miljøpersonell og andre som jobber med pasienter/brukere med rus-
og voldsproblematikk. I første omgang rettes fokus mot spesialisthelsetjenesten, og
primærhelsetjenesten på sikt.
Målsetting Hovedmålsetting vil være å bidra til å styrke kompetansen for ansatte i tjenestene
knyttet til rus og vold. Dette innebærer identifisering, utredning, diagnostisering og integrert
behandling.
For å oppnå målsetting skal kompetansesentrene i samarbeid utvikle og implementere
kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste.
Følgende punkter vil vektlegges
Livsløp (gravide, barn, unge, voksne og eldre)
Fokus på både utsatt og utøver av vold
Brukerperspektiv
Tjenestenes behov for kunnskap og kompetanse
Samhandling mellom tjenester og tjenestenivå
3
Avgrensning I første omgang vil kunnskapsmodulene tilpasses PH og TSB innenfor
spesialisthelsetjenesten. Deretter vil primærhelsetjenesten være målgruppe for
kunnskapsmoduler. På sikt vil evt. andre enheter innenfor spesialisthelsetjeneste (eks.
somatisk avdeling) og kommuner tilbys kunnskapsmoduler.
1.2 Begrepsavklaringer
Kunnskapsutvikling, kompetanseutvikling og implementering er sentrale begreper i planen. Vi
har valgt å forstå disse begrepene på følgende måte:
Kunnskapsutvikling skjer gjennom innhenting, sammenstilling og bearbeidelse av kunnskap
som er relevant for et bestemt fagområde. Grunnlaget kan være allerede innhentet kunnskap
som videreutvikles og eventuelt settes i nye sammenhenger. Eller det kan være utvikling av ny
kunnskap, for eksempel gjennom forskning, systematisert forsøksvirksomhet osv
Kompetanseutvikling er mer praksisorientert enn kunnskapsutviklingen. Kompetanse kan
særlig forstås som kunnskap oversatt og gjort anvendbar for praksisfeltets utfordringer.
Vellykket kompetanseutvikling bidrar til at kunnskap samles, tolkes og oversettes på en slik
måte at praksisfeltets behov blir møtt og understøttet; det er derfor praksisfeltets behov som
bestemmer hvilken kunnskap som skal utvikles og implementeres.
Implementering dreier seg om formidling og anvendelse av en nærmere definert type
kunnskap og kompetanse. I noen tilfeller vil implementeringen skje innenfor områder som er
forskjellige fra de miljøer der kunnskapen og kompetansen opprinnelig ble utviklet; da
innebærer implementeringsarbeidet også at det legges vekt på å motivere mottageren for at
den aktuelle kunnskapen eller kompetansen er relevant. I andre tilfeller er behovet for
implementering innlysende, da kan det være hovedutfordringen blir av mer pedagogisk
4
karakter. Implementeringen er å anse som gjennomført når det har skjedd endring i praksis
som er i samsvar med kunnskapsgrunnlaget for fagområdet.
Vold Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som "forsettlig bruk av, eller trussel om,
fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes
som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller
psykisk skade, eller mangelfull utvikling. WHOs voldsdefinisjon omfatter seksuelle og
psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt.
Kilde: WHO: World report on violence and health (WRVH), 2002
Psykisk helse og rus Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle
aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. En del klarer å håndtere situasjonen ved egen
innsats og med støtte fra familie og nettverk. Andre har behov for hjelp fra helsetjenesten.
Kilde: Helsedirektoratethttps://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus
Integrert behandling av rus- og voldsproblemer er en foretrukket modell for behandling av
denne gruppen. Bennett og Williams(2003)
Integrert behandling viser til en behandlingstradisjon som favner alle tiltak og prosesser hvor
behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme
behandlingsrelasjon eller -sted. Kilde:
Helsedirektoratethttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/7-behandling-og-oppf
%C3%B8lging/7.4-tiltak-som-handler-om/7.4.1-integrert-behandling
Samhandling Brukere og pasienter med voldsproblematikk er en mindre gruppe med behov
for særlig tilpassede og samtidige helse- og omsorgstjenester. Det vil være en økt
sannsynlighet for samtidige alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Mange faller
ut av oppfølging og behandling både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Veilederen
«Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy
5
for kommuner og spesialisthelsetjenesten» fra 2014 viser til at kartlegging av voldsrisiko bør
foregå i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Etablering av ACT/FACT
og/eller ROP-team er også en anbefalt organisering for å møte disse brukerne/pasientene. Rus
og vold har en tydelig sammenheng, men må vurderes etter faktorer som farmakologiske
effekter av rusmiddelet, individuelle faktorer som personlighet, voldserfaringer og andre
kontekstuelle forhold. (Graham et al. 2006). Det vil være et stort voldsreduserende potensial i
alkoholreduserende tiltak og behandling av alkoholproblemer. Dette på grunn av den sterke
sammenhengen mellom voldsutøvelse og alkohol. Det er ellers en anbefaling fra
helsedirektoratet at voldsproblemer hos mennesker med rusmiddelproblemer/avhengighet
blir avdekket og kartlagt ved inntak til behandling eller oppstart av andre hjelpetilbud.
Brukerrepresentanter er valgt av en gruppe brukere (dagsenter, bolig, brukerstyrt senter,
gruppe brukere med felles erfaring), eller tilknyttet en brukerorganisasjon og er demokratisk
valgt til å representere organisasjonens syn og interesser på system – og tjenestenivå.
Erfaringskonsulent Ansatt i stillinger innen psykisk helse – og rusfeltet med kompetansekrav
egen ruserfaring og/eller erfaring med psykiske helseplager som pasient og/eller pårørende.
Disse skal ikke erstatte eller overta oppgaver og roller som brukerrepresentanter og de som
driver likemannsarbeid har.
1.3 Sentrale prinsipper En helhetlig og koordinert innsats på området rus og vold forutsetter at tiltakene sees i et
livsløpsperspektiv. De berørte tilhører alle aldersgrupper. Gravide, barn, unge, voksne og eldre
kan erfare problemer med rus og vold på ulike områder gjennom et livsforløp. Det vil være
behov for spesialiserte tiltak tilpasset ulike aldersgrupper og livsfaser. Dette understrekes bl.a.
i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, hvor det heter:
«Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Tiltakene i
opptrappingsplanen gjelder derfor alle grupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion,
livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».
6
De samme utfordringer finner vi også i rusfeltet. Tiltakene i foreliggende plan mot rus og vold
må legge avgjørende vekt på at disse problemstillingene omfatter mange. Derfor utgjør dette
et folkehelseproblem og må sees i et folkehelseperspektiv. Vi legger til grunn at oppdraget skal
realiseres innenfor rammen av et folkehelseperspektiv. Folkehelsemeldingen Mestring og
muligheter 2014-2015, vil være sentral i arbeidet for å ivareta dette perspektivet. Gjeldende
handlingsplaner og opptrappingsplaner på området rus og vold gir føringer for løsningen av
oppdraget.
Brukerperspektiv Vi legger til grunn at brukerperspektivet skal spille en sentral rolle, likeledes
at undervisningsopplegget primært skal være tilpasset tjenestenes utfordringer og behov.
Brukerperspektivet skal sikres med deltakelse i styring-, referanse- og prosjektgruppe.
Implementeringsprosess En god implementeringsprosess er avhengig av god oversikt over de
mest aktuelle utfordringene. Feltet rus og vold er sammensatt, prosjektet vil derfor
gjennomføre en spørreundersøkelse blant utvalgte instanser for å kartlegge «hvor skoen
trykker». Styringsgruppa skal ta standpunkt til hvem disse instansene skal være. Behandler- og
miljøterapiståsted har ulike behov og disse må vektlegges. Spørreundersøkelse piloteres i
regionen Midt og Nord før den sendes ut til selekterte organisasjoner, behandlere osv.
Innspill: En god og grundig implementering er en vanskelig prosess. Fokus på hvordan en kan
høyne statusen på den jobben som gjøres på tjenestestedet, forebygge høy turn - over og
motvirke utbrenthet er sentrale elementer. Prosessen må tilføre fagmiljøet økt kompetanse,
trygghet, mestring og totalt en bedre arbeidshverdag.*
*Jamfør innspill fra KoRus kompetansesenterdager i Stavanger 13. og 14. september 2017
Det skal utarbeides en overordnet implementeringsstrategi/plan (punkt 3.5).
7
Det er ønskelig med innspill fra de andre kompetansesentrene som kan være relevante for
utvikling av kunnskapsmoduler innen tema rus/vold.
Erfaring fra liknende satsning og fokus på god implementering;
Opplæringsprogrammet Tidlig inn har kommunene som sitt primære satsingsområde, men
evalueringsrapporten fra IRIS (2016/054) har relevans også for vårt prosjekt. Her heter det:
«Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til
praksis. Det er flere kommuner som oppgir å ha innført nye rutiner enn det er ansatte som
oppgir å ha tatt dem i bruk. Utfordringen i den videre utviklingen av opplæringsprogrammet
blir derfor å bidra til at de ansatte og kommunene i større grad klarer å få omsatt kunnskapen
og kompetansen til ny praksis».
Dette er forhold prosjektet vil vektlegge og det er grunn til å tro at prosjektets
ledelsesforankring i de ulike organisasjoner vil være av vesentlig betydning.
2.0 Organisering av prosjektet
Prosjektledelse ved KoRus Midt og RVTS Midt. Prosjektorganisering (se skisse
under). Ansvarlig for økonomi, personal, drift og gjennomføring av prosjektet.
Styringsgruppe med representanter fra:
o Nasjonale og regionale kompetansesentre
o Helse Midt-Norge
o Brukerrepresentanter
Ansettelse av prosjektmedarbeidere, enten på oppdrag eller i stillingsbrøker
Vi er etablert en prosjektorganisering med ansatt prosjektleder i hel stilling for
prosjektperioden 2017-2020. Etablering av en bredt sammensatt styringsgruppe som
8
skal være forum for overordnet drøfting og ide-utvikling. Prosjektleder koordinerer
utviklingsarbeidet for kunnskapsmodulene om rus og vold med de øvrige KoRus og
RVTS. Gjennom styringsgruppen vil sentrene bli knyttet direkte til utviklingen av
kunnskapsmodulene, noe som vil gi større eierskap til prosjektet og også styrke
implementeringen. Prosjektet vil innledes med en kunnskapsoppsummering på
fagfeltet med spesielt fokus på integrert behandling av rus og vold.
Kunnskapsoppsummeringen og tiltenkt spørreundersøkelse(deler av GAP/Quest-back)
vil være utgangspunkt for beskrivelse av dagens situasjon, utfordringsbilde og behov
for kunnskapsutvikling. Det vil i tillegg utarbeides en liste over anbefalt litteratur.
Regionale forskjeller, utfordringer og muligheter vil på denne måten kunne avdekkes.
2.1 Tidshorisont
Prosjektleder ansettes i 100 % stilling fra 01.07.2017-31.12.2020.
3 års prosjektperiode ut 2020
9
2.2 Organisasjonskart
10
Prosjektgruppe:
Prosjektleder
Grete Ystgård RVTS Midt
Deltakere
Knut Hermstad RVTS Midt
Lars Ranheim KoRus-Midt
Elisabeth Nordmo KoRus-Nord
Roger Almvik SIFER/kompetansesentret ved Brøset, St. Olavs Hospital
Julie F. Storsve Erfaringskonsulent RVTS Midt
Representant fra NAPHA(inn på sikt)
Styringsgruppe:Trond Ljøkjell KoRus Midt
Bente Espeland RVTS Midt
Odd Tore Berge KoRus-Vest Stavanger
Geir J. Olsen RVTS Vest
Gaute Heming Nilsen Helse Midt
Lars Lien NK-ROP
Gro Lind-Olsen WayBack Tromsø
Kjell Sæthre Landsforbundet Mot Stoffmisbruk(LMS)
Referansegruppe:
Caroline Hurlén Paus-Knudsen Barn av rusmisbrukere(BAR)
Rita Nilsen Stiftelsen (Retretten)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)?
Spesialisthelsetjenesten voksne v/ACT? DPS?
Spesialisthelsetjenesten barn og unge representert ved BUP?
Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet(TSB)?
Fylkesmannsembetet(FM)? MIRA? NAKMI? KRUS? TryggEst?
ATV? Sinnemestring Brøsetmodellen? PRO senter?
Kommunesektorens organisasjon(KS)?
Vern for eldre- nasjonal kontakttelefon?
NK-TSB? Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (bufdir)?
2.3 Mandat ulike grupper
Styringsgruppe
Formål: Styringsgruppa skal gjennom sin styring bidra til at prosjektet lykkes med sin
målsetning. Styringsgruppe skal bidra sammen med prosjektleder til at samhandling mellom
alle 12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante
bidragsytere etableres. Bidra til at prosjektet lederforankres i de 12 kompetansesentrene og
bidra til at forankringen kommer på plass.
Arbeidsoppgaver:
Ansvarlige som prosjekteiere
Ta strategiske veivalg for prosjektet
Bidra med invitasjoner til ulike aktører som ønskes inn i referansegruppe
Godkjenne prosjektplan
Evaluering av prosjektets Milepæler. Ha den nødvendige dialogen med
oppdragsgiver/rapportere til oppdragsgiver ved evt. forsinkelser, andre viktige
momenter
Bistå prosjektleder med nødvendige avklaringer knyttet til evt. hemmere
/fremdriftshemmere som vil dukke opp
Budsjettansvar ligger også til prosjekteier(styringsgruppa) som rapporterer til
oppdragsgiver. Deler av dette delegeres prosjektleder
Styringsgruppe møtes 4-6 ganger i året
Prosjektgruppe
11
Referansegruppe:
Caroline Hurlén Paus-Knudsen Barn av rusmisbrukere(BAR)
Rita Nilsen Stiftelsen (Retretten)
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)?
Spesialisthelsetjenesten voksne v/ACT? DPS?
Spesialisthelsetjenesten barn og unge representert ved BUP?
Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet(TSB)?
Fylkesmannsembetet(FM)? MIRA? NAKMI? KRUS? TryggEst?
ATV? Sinnemestring Brøsetmodellen? PRO senter?
Kommunesektorens organisasjon(KS)?
Vern for eldre- nasjonal kontakttelefon?
NK-TSB? Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (bufdir)?
Formål: Prosjektgruppe skal sammen med prosjektleder bidra til at samhandling mellom alle
12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante
etableres.
12
Arbeidsoppgaver:
Bidra til at prosjektet drives fremover i tråd med føringer fra oppdragsgiver
(Helsedirektoratet) og milepælplan. Dette innebærer nødvendig forarbeid og
beslutninger knyttet til innhold, kvalitet og fremdriftsplan
Bidra med fagkompetanse fra eget felt og bistå med å innhente kunnskap fra eget
fagfelt
Prosjektgruppe er rådgivende organ for styringsgruppe
Prosjektgruppe har heldagsmøter en gang i måneden
Referansegruppe
Formål: Referansegruppen er rådgivende og veiledende organ til prosjektgruppe, uten at de
har et direkte ansvar for suksesskriterier. Representanter i referansegruppe er fagpersoner og
ulike autoriteter fra fagfeltet, som prosjektet har fokus på. Referansegruppen skal gjennom
innspill og høringer sikre at det materialet som produseres er faglig forankret, relevant og i
tråd med prosjektets mål.
Arbeidsoppgaver:
Delta i drøftinger/ bidra med høringsinnspill
Referansegruppen representerer brukere av det materialet som produseres
1-2 møter i året
Brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter
Formål: Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter er viktige for prosjektet og skal stå
likestilt med fagkompetanse. Det kan være utfordrende å skulle representere en bred gruppe
som brukerrepresentant, og det åpnes for dialog/rådslag med andre brukerrepresentanter
innad i brukerorganisasjon. Brukerrepresentant/erfaringskonsulent som representerer inn i de
ulike grupper i prosjektet, er ansvarlige for eventuell organisering av den kontakten.
13
Arbeidsoppgaver:
Bistå inn i de ulike grupper med erfaringsbasert kunnskap
Kvalitetssikre at det som produseres er i tråd med praksisfeltets behov
Delta på møter i tråd med møteplan. Ta ansvar for å oppnevne vararepresentant hvis
forhindret i å møte
Prosjektleder
Formål: Å lede og koordinere prosjektet på beste måte i tråd med oppdrag fra
Helsedirektoratet
Arbeidsoppgaver:
Ha ansvar for prosjektet
Sikre fremdrift i prosjektet. Prosessledelse og koordinering av arbeidet
Sikre god involvering og samhandling med alle aktuelle bidragsytere
Sikre informasjonsflyt mellom styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe
Løpende rapportering til styringsgruppen
Ha budsjettansvar
Opprettelse av prosjektet med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe i
samarbeid med Senterleder RVTS Midt og Avdelingssjef KoRus
Prosjektets varighet er tre år fra 1.7.2017 til 31.12.20 under forutsetning av videre
finansiering over statsbudsjettet
2.4 Samarbeid
Kompetansesentrenes rolle
14
Prosjektplan er sendt på høring fra ledelsen i region midt, til ledere representert ved hvert
kompetansesenter. Det er sendt ut invitasjon på ledernivå til de andre aktuelle bidragsytere i
prosjektgruppe og styringsgruppe. Disse er nå konstituert. Styringsgruppe vil på sikt ta stilling
til representanter i referansegruppe.
Sentrenes rolle innebærer at hvert kompetansesenter internt avgjør hvordan de jobber med
bidrag inn i prosjektet. Hvert kompetansesenter kjenner sin region best med hensyn til
utfordringer og styrker. Prosjektledelse ønsker derfor ingen detaljstyring på hvordan
oppdraget løses.
Det er hensiktsmessig med en kontaktperson fra hvert KoRus og RVTS. Disse kan sammen med
andre ansatte ved kompetansesentrene og andre aktuelle samarbeidspartnere, danne
regionale arbeidsgrupper, som organiseres internt i hver region etter ønsket form.
Kompetansesentrene innen KoRus og RVTS vil kunne bidra med sin faglige kompetanse knyttet
til utarbeiding og innhold av kunnskapsmodulene. Kontaktpersoner og kompetansesenter i
hver region vil være av stor betydning for å gjennomføre prosjektet. Dette gjelder utvikling av
kunnskapsmoduler og påfølgende implementering. Lokal tilhørighet og kjennskap til de ulike
helseregionene vil være av stor betydning.
Der det allerede er utviklet kompetansetiltak på området rus og vold, vil det være
hensiktsmessig å se om det er mulig å innlemme disse i prosjektet.
Et eksempel på dette er kompetanseprogrammet AvHoldt Ung.
Oppdraget realiseres innenfor sentrenes tildelte budsjettrammer, men med tilførsel av noe
ekstra midler til hvert senter fra oppdragets totalramme på 3 millioner kroner. NAPHA vil delta
i arbeidet når målgruppen utvides til også å inkludere primærhelsetjenesten.
Andre aktuelle samarbeidspartnere
15
I de ulike regionene vil det være fagmiljø, brukerorganisasjoner og andre frivillige
organisasjoner som kan bidra i utvikling og formidling av erfaring og kunnskap til praksisfeltet.
Et eksempel på dette er «Prosjekt Høyrisiko» i Trondheim.
3.0 Gjennomføring av prosjektet
3.1 Utvikling og regional implementering i to faser - spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste
Prosjektet innebærer at de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) og de regionale
ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), i samarbeid med
andre relevante instanser, skal utvikle og implementere kunnskapsmoduler om kompetanse på
området rus og vold.
Utviklingen og implementeringen vil gjennomføres i to faser som tidsmessig vil overlappe
hverandre. I fase en utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot
spesialisthelsetjenesten. I fase to utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot
primærhelsetjenesten, og man vil her bygge videre på det som utvikles og de erfaringer som
gjøres i fase en. Fase to innledes parallelt med implementeringen i fase en.
Som grunnlag for utvikling og implementering av kunnskapsmoduler skal ny
kunnskapsoppsummering, spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende
kunnskap på området rus og vold, samt brukererfaring inngå.
3.2 Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering
Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering vil bli gjennomført ved NK-ROP i tett
samarbeid med NK-TSB og SERAF.
Formålet med oppdraget er å utføre en forskningsbasert kunnskapssammenstilling om rus,
vold og integrert behandling i løpet av 2018.
16
Kunnskapssammenstillingen har som målsetting:
Å gi en oversikt over kunnskap og relevante eksisterende tiltak
Å gi en oversikt over hva som er gjort av kunnskaputvikling og hvordan det arbeides i
tjenestene allerede
Hva finnes av tiltak og program allerede som dette arbeidet må koples til/sees i
sammenheng med?
Å gi en oversikt over hva som hemmer og fremmer implementering av
behandlingstiltak
Det skal utarbeides en rapport for å besvare disse målsettingene. Rapporten skal framstå som
et oppsummerende arbeid om forskningsbasert kunnskap om integrert behandling av vold og
rusproblematikk i praksis i henhold til ovenstående. Rapporten skal ha et lettfattelig språk som
gjør kunnskapen lett overførbar til praksisfeltet. Kunnskapsoppsummeringen vil foreligge
senest innen oktober 2018.
3.3 Utforming og gjennomføring av spørreundersøkelse
Formålet med spørreundersøkelsen er å få et bilde av dagens praksis og avdekke
kunnskapsbehov på området rus og vold. Vi er interessert i praksis og kunnskap knyttet til
kartlegging og identifisering, diagnostisering og oppfølging/behandling.
I denne sammenhengen vil det inngås avtale med Sentio Research, som vil bistå med utrulling
av spørreundersøkelsen i samarbeid med helseforetakene.
Målgruppen for spørreundersøkelsen er i første omgang spesialisthelsetjenesten. I neste fase
vil spørreundersøkelsen tilpasses og rulles ut til primærhelsetjenesten. Spørreundersøkelsen
vil bli sendt ut til et utvalg basert på gitte kriterier.
Resultatene vil bidra til å danne grunnlag for utviklingen av kunnskapsmoduler på
området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig behandling av rus- og
voldsproblematikk
17
På et senere tidspunkt kan undersøkelsen utvikles og tilpasses slik at den kan benyttes
i GAP-undersøkelser som et ledd i den lokale implementeringen av kunnskapsmoduler.
Undersøkelsen kan også repliseres til bruk i evaluering av prosjektet og/eller den
lokale implementeringen
I undersøkelsen spør man om respondentenes bakgrunn og tilhørighet, dagens praksis
knyttet til kartlegging, diagnostisering, oppfølging og behandling, samt behov for
kompetanse og utvikling. Spørsmålene er særskilt sentrert rundt tema spesifikke for
området rus og vold, men innbefatter også spørsmål knyttet til mer generelle faktorer
som er betydningsfulle i møte med den enkelte pasient/bruker, og sentrale i nasjonale
føringer
3.4 Utvikling av kompetansemoduler
Arbeidet med å utarbeide kunnskapsmoduler må fordeles mellom kompetansesentrene.
Regionale kompetanse på området vektlegges.
Planlegging og valg av kunnskapsmoduler gjøres i fellesskap. Oppstartssamling 03.10.18 vil
være et arbeidsseminar og vil danne grunnlag for videre planlegging og utvikling av
kunnskapsmoduler. Utvikling av kunnskapsmoduler kan skje i samhandling med flere ulike
bidragsytere.
Utvikling av kunnskapsmoduler skal baseres på ny kunnskapsoppsummering,
spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende kunnskap på området rus
og vold, samt brukererfaring.
Kunnskapsmoduler må utformes ut ifra en felles mal (se forslag til skisse), og på en slik
måte at de kan gjennomføres i alle regioner
Kunnskapsmoduler kan kombinere ulike undervisningsformer som forelesninger,
egenrefleksjon, gruppearbeid og arbeid med konkrete saker fra deltagernes
praksishverdag. Omfang kan variere, veksling mellom hel- og halvdagssamlinger,
eventuelt nettbaserte opplegg og selvstudie
18
Kunnskapsmoduler består av undervisningsopplegg og evt. materiell. Prosjektets
symbol skal benyttes på presentasjoner og annet undervisningsmateriell
Kunnskapsmoduler kan kombineres og tilpasses etter lokale behov ved det enkelte
tjenestested. Det vil evt. bli laget en grunnpakke bestående av obligatoriske elementer
som må gjennomføres i alle tjenestene ved utvikling av kompetanse
Forslag til skisse for kunnskapsmoduler1. Målgruppe:
2. Målsetting:
a. Kunnskapsgrunnlag, kunnskapsmål og avdekking av mangler i
kunnskapsgrunnlaget
b. Teori; anvendelse og mål for kunnskapsmodulen
c. Implementeringsmål
3. Omfang/tidsbruk:
a. Forberedelse
b. Gjennomføring
c. Evaluering og videreutvikling
4. Formidlingsform:
a. Undervisning/forelesning, store/ små grupper
b. Egenaktivitet /selvstudie/ refleksjon / case-drøfting
c. MI som verktøy for motivasjon / evt. andre metoder /
kommunikasjonsmodeller, eller annet egnet verktøy.
NB: Valg av metode / verktøy: Bruk det som gruppen selv har erfaring med og
er komfortabel med
d. E-læring
e. Undervisning formidling må tilrettelegges for aktuell målgruppe
5. Undervisningsinnhold / pedagogikk:
19
a. Begrepsdefinisjoner
b. Kunnskapsstatus, litteratur og aktuell forskning
c. Faginnhold i undervisningen
d. Case-drøfting, egenaktivitet, refleksjon
6. Implementering:
a. Samarbeidsavtale og lederforankring av implementeringsplan
b. Samarbeidspartnere, arbeidsdeling og rolleavklaring
c. Plan/skisse for oppfølging
d. Evt. økonomi og praktiske forhold rundt implementering og videre oppfølging
3.5 Implementering/Implementeringsplan
Prosjektgruppa utvikler en overordnet implementeringsstrategi
3.5.1 Utvikling av kunnskapsmoduler for spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse
Implementering av kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjenesten regionalt
(Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av
undervisningsopplegg, evt evaluering)
3.5.2 Utvikling av kunnskapsmoduler for primærhelsetjenesten på bakgrunn av kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse
Samme mal som presentert for spesialisthelsetjeneste benyttes. Det vil være av betydning å
vektlegge erfaringer fra prosess med å utvikle kunnskapsmoduler til spesialisthelsetjeneste
(fase1) ved utvikling av kunnskapsmoduler til primærhelsetjeneste (fase2).
20
Det vil være av betydning å ta hensyn til eventuelle regionale behov for å utvikle
kunnskapsmoduler til primærhelsetjenesten.
NAPHA vil stille med representant i prosjektgruppe når fase 2 påbegynnes.
Implementering av kunnskapsmoduler i primærhelsetjenesten regionalt
(Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av
undervisningsopplegg, evt evaluering)
4.0 Evaluering
Evaluering nasjonalt kan skje gjennom replisering av spørreundersøkelsen som gjøres
innledningsvis. Evaluering ved den enkelte enhet kan gjøres gjennom lokale GAP-
undersøkelser. Resultatet fra GAP-undersøkelser fra flere enheter samlet vil gi et godt
utgangspunkt for å evaluere prosjektet.
En mer omfattende evaluering bør utføres av ekstern instans. Dette må avklares med
Helsedirektoratet som oppdragsgiver.
5.0 Fremdriftsplan og milepælsplan
5.1 Forenklet fremdriftsplan:
21
Semester
Høst 2017
1. Styringsgruppemøte
2. Prosjektgruppemøter
3. Tentativ prosjektplan utarbeides/sendes på høring
4. Invitasjon til deltakelse med innspill av fagbidrag fra de ulike
sentrene
5. Diskutere avtale om bidrag inklusive økonomi
6. Planlegge kartlegging av kunnskapsbehov:
henvendelse til ledere innen TSB(tverrfaglig spesialisert
behandling for rusavhengighet) Midt-Norge
Info om kommende spørreundersøkelse
eventuelt i andre regioner
Vurder tilsvarende for utvalgte fagpersoner innen
PH(psykisk helsevern)
7. Vurdere oppstartsmøte vedrørende samarbeid og
arbeidsdeling mellom kompetansesentrene/bidragsyterne
8. Vurdere kunnskapsgrunnlag
9. Oppfølging av prosjekter og div. prosesser
Vår 2018 1. Styringsgruppemøter
2. Prosjektgruppemøter
3. Prosjektplan ferdigstilles
4. Synliggjøring av prosjekt- bestille logosymbol
5. Spørreundersøkelse ferdigstilles og piloteres, sendes så til
22
styringsgruppe for innspill/godkjenning
6. Kontaktpersoner ved de enkelte sentrene oppnevnes
7. Nyhetsbrev utarbeides
8. Etablere kontakt brukerrepresentanter (utsatt/utøver)
Brukerrepresentanter og erfaringskonsulent inviteres inn til
Styringsgruppemøte 17.04.18(Gardermoen)
9. Bestilling av spisset kunnskapsgrunnlag leveres
10. Starte produksjon av mal/føringer for
grunnmodul/kunnskapsmoduler, inkl. avklare:
a. Undervisning, tradisjonell
b. E-læring
c. Selvstudium
d. Annet
Høst 2018
1. Styringsgruppemøter
2. Prosjektgruppemøter
3. Oppsummering av samlet kunnskapsgrunnlag fra utført
spørreundersøkelse/Questback og kunnskapsoppsummering
4. Oppstartsamling 03.10.18.
Starte produksjon av kunnskapsmoduler representant(er) fra
12 kompetansesenter, bruker- og erfaringsrepresentasjon og
andre relevante bidragsytere
5. Prosjektgruppe: påbegynne plan for implementering
Vår 2019 1. Styringsgruppemøter
2. Prosjektgruppemøter
23
3. Ferdigstillelse av implementeringsplan
4. Ferdigstillelse av kunnskapsmoduler
spesialisthelsetjeneste(fase1)
5. GAP analyse?
Høst 2019
6. Styringsgruppemøter
7. Prosjektgruppemøter
8. Implementering av
kunnskapsmoduler(spesialisthelsetjeneste)
9. GAP analyse
Vår 2020
10. Styringsgruppemøter
11. Prosjektgruppemøter
12. Tilpasse kunnskapsmoduler primærhelsetjeneste(fase2)
Høst 2020
13. Styringsgruppemøter
14. Prosjektgruppemøter
15. Implementering av kunnskapsmoduler (primærhelsetjeneste)
16. Evaluering/spørreundersøkelse/GAPanalyse
24
5.2 Milepælsplan
M1 M2 M3 M4Styringsgruppe med bruker-representanter konstitueres 17.04.18 Gardermoen
Regionale kontakter opprettes
Kunnskaps-oppsummering gjennomføres(spørreundersøkelse/questback og bestilling litteratur-gjennomgang)
Oppstartssamling:Kunnskapsgrunnlag presenteres
Fordele oppgaverkunnskaps-sammenstilling presentereskartlegging av integrert behandling -hvilket behov for kompetanseheving innen PH og TSB
Valg av kunnskapsmoduler
M5 M6 M7 M8Kunnskaps-modulerOg strategi for implementering utarbeides
Rekruttering og forankring i enheter i spesialisthelsetjenesten(fase1), inkludert lokal GAP-analyse
Implementeringav kunnskapsmoduler spesialisthelsetjeneste (fase1)
Tilpassing og utrulling av spørreundersøkelse for primær-helsetjenesten
(fase2)
Kunnskapsmoduler og strategi for implementering utarbeides
Rekruttering og forankring i aktuelle enheter i primærhelsetjenesten (fase2)
M9 M10Implementering av kunnskapsmodulerPrimærhelsetjeneste
EvalueringGAP analyseSpørreundersøkelse/
25
(fase2)GAP analyse
questback
26
5.3 Økonomi
Utkast til budsjett for 2018 i prosjektet Kompetanseutvikling rus og vold.
Restmidler fra 2017 kr. 2,557 024,-
Nytt tilskudd 2018 kr. 3,000 000,-
Samlet beløp for 2018 kr. 5,557 024,-
Type kostnad BudsjettLønn prosjektleder Kr. 900 000Kunnskapsoppsummering Kr. 800 000Tilskudd til utvikling av kompetansemoduler
Kr. 3,000 000
Reiseutgifter Kr. 190 000Møtekostnader Kr. 100 000Erfaringskonsulent (20 % stilling) Kr. 168 000Estimert arbeidsinnsats prosjektgruppe
Kr. 350 000
Møtehonorar for brukerrepresentanterKr. 1700,- pr dagsmøte(ikke lønnet av organisasjon)
Kr. 50 000
Sum Kr. 5,558 000
27