tungavegen 26 as planprogram tungavegen 26 · 2016. 6. 28. · kommuneplanens arealdel for...

Tungavegen 26 AS

Planprogram Tungavegen 26

Utgave: 1

Dato:23.06.2016

1

Tungavegen 26 A Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Tungavegen 26 AS Rapporttittel: Planprogram Tungavegen 26 Utgave/dato: 1/ 23.06.2016 Filnavn: Planprogram Tungavegen 26.docx Arkiv ID Oppdrag: 605217-01 Oppdragsleder: Diana van der Meer Avdeling: Plan og urbanisme Trondheim Fag Reguleringsplan Skrevet av: Jørund Andreas Kjærem Kvalitetskontroll: Diana van der Meer Asplan Viak AS www.asplanviak.no

2


Forord

Tungavegen 26 AS ønsker å etablere Coop Obs Bygg samt lager for IKEA på eiendommen Tungaveien 26. Coop Obs Bygg skal erstatte dagens virksomhet som er lokalisert på Lade, mens lager for IKEA er en direkte økning av lagerkapasiteten. Det er i forhåndskonferanse med Trondheim kommune 11. januar 2016 (saksnr 15/60051) avklart at IKEA-lageret kan behandles direkte med en rammesøknad og dette tiltaket omfattes derfor ikke av foreliggende planprogram.

Etableringen av Coop Obs Bygg betinger imidlertid at det utarbeides reguleringsplan.

Resterende del av eiendommen som ikke berøres av ovennevnte utviklingsplaner beholdes med samme formål som i dag.

Planprogram skal nå sendes til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner til uttalelse samtidig som det legges ut til offentlig ettersyn. Uttalelser til planprogrammet kan innen annonsert høringsfrist sendes til [email protected] eller pr. ordinær post til:

Asplan Viak Postboks 6723 7490 Trondheim

Trondheim kommune skal som planmyndighet fastsette det endelige planprogrammet på grunnlag av foreliggende forslag og innkomne uttalelser. Fastsatt planprogram skal deretter ligge til grunn for arbeidet med reguleringsplanen.

Forslaget til planprogram er i høringsperioden tilgjengelig på Asplan Viak sin nettside http://www.asplanviak.no/kunngjoringer/

Spørsmål om reguleringsplanarbeidet kan rettes til følgende kontaktpersoner:

- Asplan Viak: Diana van der Meer, tlf.: 928 26 133

[email protected]

- Optiman: Kjell Håvard Nilsen, tlf. 926 58 500

[email protected]

Trondheim 23.06.2016

3


1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Tungaveien 26 AS er et selskap eid av Coop Midt-Norge SA og IKEA Centres Norge AS.

Tungaveien 26 AS ønsker å etablere Coop Obs Bygg samt lager for IKEA på eiendommen Tungaveien 26. Coop Obs Bygg skal erstatte dagens virksomhet som er lokalisert på Lade, mens lager for IKEA er en direkte økning av lagerkapasiteten. Lageret ønskes etablert som et frittstående lagerbygg, men på sikt vil det være aktuelt å søke om en bruforbindelse over Landbruksvegen som forbinder lageret med eksisterende lagerdel på IKEA-varehuset.

Eiendommen ligger sør for Landbruksvegen, på motsatt side av IKEA sitt varehus på Leangen.

Nortura solgte eiendommen før flyttingen til Sveberg med tilbakeleie av lagerkapasitet i Tungaveien 26. Leieavtalen går ut i 2016, og det er pr i dag avtalt at Nortura skal være komplett utflyttet pr juni 2017.

Eksisterende bygningsmasse øst på tomta er «skreddersøm» for slakterivirksomheten som har vært tidligere og følgelig er bygningsmassen lite egnet for andre leietakere. Dermed ønsker eier å sanere bygningsmassen og gjøre klart for ny bygningsmasse.

Til å bistå med det forestående planleggingsarbeidet har Tungavegen 26 AS engasjert ARC Arkitekter AS som arkitekt, Asplan Viak som planrådgiver, og Optiman Prosjektledelse AS som prosjektleder. Det formelle planarbeidet startes opp parallelt med at planprogrammet sendes på høring.

1.1 Formålet med planarbeidet

Formålet med planarbeidet er å a legge til rette for omdisponering av området fra næringsmiddelindustri til annen lager-, industri-, kontor- og handelsvirksomhet.

Coop Midt-Norge som eier har lenge lett etter egnet lokalisering for å erstatte dagens lokalisering i City Lade. Coop Obs Bygg på Lade er en stor utfordring mhp logistikk for kunder og byggevarer og anlegget er for lite i forhold til behovet. Coop Midt-Norge etablerte ny Coop Obs Bygg på Tiller i 2014 med innebyggede lagerområder for trevare med «drive through» for opplasting på bil og henger for kunder. Tilsvarende anlegg ønskes etablert på deler av eiendommen Tungaveien 26.

Dagens kontorbygg i sørvest foreslås bevart. Resterende del av eiendommen reguleres til lager- og industriformål i samsvar med gjeldende reguleringsplan og kommuneplanens arealdel.

I tillegg må rammene i planlegginga vise gode sammenhenger med omgivelsene. Dette gjelder i forhold til trafikkbildet for myke trafikanter, trafikkavvikling, kjøremønster og øvrig arealbruk. Arealene nærmest E6-rampe i øst reguleres til grønnstruktur i samsvar med kommuneplanens arealdel.

Det er i forbindelse med planprogrammet definert ett alternativ for utnyttelse av eiendommen, også kalt utredningsalternativet.

4


1.2 Krav om konsekvensutredning (KU)

Arbeidet med reguleringsplanen for næringsområdet kommer inn under forskrift om konsekvensutredning § 2 første ledd bokstav f: ”reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I”.

Vedlegg I inneholder en liste over tiltak som alltid skal konsekvensutredes. Under kommentar til de enkelte tiltakstyper i vedlegg I framkommer det av nr.1:

”Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn 15 000m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 daa.”

Utbyggingen som er under planlegging inneholder utvidelse inntil 15.000m² bruksareal, og faller innenfor nevnte kriterier med behov for konsekvensutredning. Ønsket formål er også i strid med formål vist i plankartet for kommuneplanens arealdel (KPA), men under behandlingen av KPA i bystyret 21. mars 2013 ble det protokollført egen flertallsmerknad for eiendommen.

I bygningsrådets møte 1. september 2015 sak 15/45678 ble det fattet følgende vedtak som også henviser til flertallsmerknaden fra behandlingen av KPA:

Første fase av planprosessen er utarbeidelse av et planprogram som skal avklare beslutningsrelevante tema og klargjøre formålet med planarbeidet. Forslag til planprogram skal beskrive planen eller tiltaket og antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke alternativer som skal utredes. Planprogrammet skal gjøre rede for hvilke forhold som er avklart i overordnet plan og hvilke utredninger som foreslås å inngå i planforslaget, samt hvilke metoder som vil bli benyttet. I tillegg skal planprogrammet inneholde kart som viser det aktuelle planområdet og forslag til samråds- og planprosess.

5


1.3 Alternativer

Forskrift om konsekvensutredning sier at planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert, for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

Alternativ 0 - Referanse

Alternativet beskriver tilsvarende virksomhet som i dag (Nortura), altså industri og kontor. Aktuelt utbyggingspotensial kan anslås til ca. 30.000m². Alternativet skal framskrive generell trafikkvekst for eiendommen med en uendret bruk. Alternativet beskriver en utbygging i tråd med gjeldende kommuneplanens arealdel.

Alternativ 1 – Utredningsalternativet

Alternativet beskriver en utbygging av Coop Obs Bygg «Øst» og nytt lager for IKEA mens øvrig del av eiendommen utnyttes til lager-, industri- og kontorformål i samsvar med dagens bruk og gjeldende reguleringsplan.

6


2 PLANUTFORMING - GJENNOMFØRING

2.1 Planens innhold

Konseptskissene som er utarbeidet pr i dag forutsetter at de spesifikke «slakteribygningene» på tomta rives når Nortura er flyttet ut pr juni 2017. IKEAs lager etableres i nordvest (som egen byggesak) og Coop Obs Bygg «Øst» etableres i sørvestre del av tomta. Dagens kontorbygg i sørvest beholdes og resterende eiendom benyttes til dagens formål.

Figur 1. Prinsipp

Kundeatkomst planlegges fra Landbruksvegen rett ovenfor IKEAs kundeatkomst. Analysesenterets atkomst flyttes inn på tomta. Vareatkomst skjer fra dagens atkomster til tomt og veier i «landbruksindustriområdet».

7


Figur 2. Plassering atkomst og bebyggelse

2.2 Avgrensning av planområdet

Figur 3 viser en foreløpig planavgrensning. Nøyaktig avgrensning vil fastlegges endelig gjennom oppstartsfasen for reguleringsplanen.

Figur 3. Foreløpig planavgrensning

Reguleringsplanen viser de aktuelle eiendommene sammen med tilgrensende infrastruktur/kjøreveg.

8


2.3 Planprinsipper

ARC arkitekter har utarbeidet konseptskisser for ønsket utbygging av Coop Obs Bygg sør på eiendommen. IKEA har igangsatt prosjektering av et nytt lagerbygg lengst nord.

Øvrig eiendom beholder dagens regulering og vil kunne være gjenstand for eventuell ny planprosess når Tungaområdet for øvrig kommer i mer samlet planprosess. Det vil kun være dagens kontorbygg inn mot Tungaveien som beholdes av eksisterende bygningsmasse og tomt for øvrig benyttes til mer temporære løsningen innenfor formålet.

Det settes av god plass for gang- og sykkelforbindelser. I fremtiden antas en hovedforbindelse for gående og syklende fra Gildheimskrysset og at denne føres gjennom Travbanen på sørsiden av Landbruksveien langs Tungaveien 26, videre under E6 og opp langs Brundalsforbindelsen. Det vi i tillegg være plass nok til en eventuell fremtidig etablering av 4 kjørefelt i Landsbruksveien. Vegsnitt må fastsettes i planen.

I et framtidig perspektiv hvor Brundalsforbindelsen er etablert samt at Travbanen og Rotvoll Øvre bygges ut med boliger vil planområdet bli enda mer sentralt plassert.

2.4 Medvirkning

Planprogram sendes på høring og det kunngjøres oppstart av reguleringsplanarbeid samtidig. Dette er i samsvar med plan- og bygningsloven og Trondheim kommunes veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner.

Underveis i planprosessen vil det arrangeres særmøter med ulike offentlige instanser etter behov. Dette vil være med å vurdere ulike problemstillinger som inngår i planprosessens beslutningsrelevante tema.

Parallelt med varsling av igangsatt planarbeid, sendes det en anmodning om uttalelse til høringsparter med næringsinteresser, i samsvar med kravene i Strategisk næringsplan. Dette gjelder: LO i Trondheim, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Næringslivets hovedorganisasjon, Håndverkerforeningen i Trondheim og Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg Trøndelag.

9


3 PLANSTATUS

3.1 Fylkesdelplan NY GIV

Fylkesdelplan Ny Giv omhandler blant annet arealbruk og utbyggingsmønster: fortetting rundt regionale kollektivårer, og lokale service- og forretningstilbud. Det aktuelle området ligger øst for ”kollektivbuens” avslutning.

Kartmateriale viser at det aktuelle planområdet ligger nært areal som er definert som bynært landbruk og viktige natur- og friluftsområder.

I retningslinjene for lokalisering av service og arbeidsplasser står det at forretnings- og servicebygg primært bør lokaliseres i kommunesenter, avlastningssenter og lokalsenter i samsvar med «Retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester» for Sør-Trøndelag.

I retningslinjer for arealutnyttelse beskrives det at områder innen ”kollektivbuen” i Trondheim og i de aller mest sentrale delene av de øvrige kommunesentrene bør det tilstrebes et bruksareal minst like stort som tomtearealet. Videre at det bør tilrettelegges korte og attraktive gangforbindelser internt mellom virksomhetene og målpunktene utenfor.

3.2 Interkommunal arealplan for Trondheimregionen – IKAP 2

IKAP for Trondheimregionen følger opp og detaljerer NY GIV. IKAP 2 ble vedtatt 13.02.15 og er gjeldende arealplan for regionen. IKAP fokuserer på hvordan ti kommuner og fylket kan samarbeide for å få ting på rett plass. En av hovedhensiktene med arbeidet er å løfte blikket over kommunegrensene og betrakte regionen som en helhet. IKAP betyr å samarbeide for å få rett virksomhet på rett plass i stedet for å konkurrere innbyrdes.

IKAP er en interkommunal arealplan utarbeidet av kommunene i Trondheimsregionen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Felles mål og strategier for samordnet areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen er nødvendig for å oppnå målene om klimavennlig regionutvikling og å begrense nedbygging av landbruksareal.

IKAP er en langsiktig plan med en sammenhengende arealstrategi for regionen. Planhorisonten er 2040, med mer konkret dimensjonering av boligbehovet og behov for arealkrevende næringsvirksomhet for en 12-års periode, slik at dimensjoneringen kan legges til grunn i kommuneplanlegging.

Byområdet i Trondheim og senterområdene i eksisterende regionale sentra og kommunesentra, skal utvikles i forhold til næring og boliger gjennom fortetting/omforming. Besøks- og arbeidsintensive virksomheter skal i størst mulig grad lokaliseres i de områdene som er best tilgjengelig med kollektiv, sykkel og til fots, jamfør abc-prinsippet.

3.3 Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Kommuneplanens arealdel for Trondheim kommune 2012-2024 ble vedtatt 21.03.13 og beskriver det aktuelle området som næringsbebyggelse. Deler av området nærmest E6-rampe er markert som grønnstruktur i Kommuneplanens arealdel.

10


Figur 4. Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel 2012-2024.

Av bestemmelsene til KPA framgår det av § 1.2 at for bestemmelsesområde Tunga gjelder bystyrets vedtak i sak 132/12, vedtatt 30.08.2012.

§ 8.4.1

”Kollektivtransportens framkommelighet skal sikres i et område avgrenset av Ingvald Ystgaardsveg, Tungasletta, Tungavegen og Haakon VIIs gate. Der det er nødvendig skal det settes av areal til reserverte kjørefelt for kollektivtrafikk, sykkelfelt og gangveger.”

§ 8.4.2

”I områder som primært har produksjons- og lagerfunksjoner bør tomteutnyttingen ikke overstige 100 %, dette gjelder spesielt for Tunga i et område avgrenset av Ingvald Ystgaardsveg, Tungasletta, Tungavegen og Haakon VIIs gate.”

§ 8.4.3

”Innenfor ervervsområdene på Tunga, avgrenset av Ingvald Ystgaardsveg, Tungasletta, Tungavegen og Haakon VIIs gate, tillates det ikke at samlet bruksareal for arbeidsintensive virksomheter overstiger 80.000 m², før kollektivtrafikken har så godt rutetilbud og frekvens at ny utbygging kan forutsette parkeringsnormer tilsvarende midtre sone i arealdelen.”

§ 5.3 Rekkefølgekrav for Tunga

11


Utbygging innenfor ervervsområdene på Tunga, avgrenset av Ingvald Ystgaardsveg, Tungasletta, Tungavegen og Haakon VIIs gate, tillates ikke før det er etablert ny rundkjøring i krysset mellom Ingvald Ystgaardsveg og nordgående rampe fra Omkjøringsvegen og høyresvingefeltet er forlenget til minimum 50 meter på rampe fra Omkjøringsvegen.”

I forbindelse med KPA2012-2024 gjelder følgende bestemmelser og retningslinjer:

§ 34.1 Næringsvirksomhet skal lokaliseres i samsvar med målsetting om rett virksomhet på rett sted.

§ 34.2 Næringsvirksomhet skal primært bygges i arealformålene næringsbebyggelse og sentrumsformål. Det kan bygges næringsvirksomhet på arealer avsatt til andre arealformål der det lar seg forene med omgivelsene.

Arbeids- og/eller besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, fortrinnsvis innenfor arealformålet sentrumsformål. Kontor kan også lokaliseres i områder med god kollektivtilgjengelighet, definert som midtre sone for parkeringsdekning. Næringsområder med god tilgjengelighet for bil og dårlig kollektivtilgjengelighet forbeholdes lager- og industrivirksomhet. Ved utbygging til arbeidsintensiv virksomhet/kontorformål bør det settes av areal til uterom for ansatte.

§ 34.3 Innenfor områdene vist som næringsbebyggelse tillates ikke boliger, forretning og handel.

§ 34.4 Effektiv arealutnyttelse skal ivaretas gjennom høy tetthet tilpasset omgivelsene og områdets tilgjengelighet. Ved planlegging og utbygging i områder med god tilgjengelighet for fotgjengere og god kollektivdekning, bør arealutnyttelsen være minimum 140 % BRA.

Ved planlegging og utbygging i områder med lav kollektivtilgjengelighet og lav tilgjengelighet for fotgjengere kan arealutnyttelsen være under 100 % BRA.

Alle planforslag og søknad om tiltak skal vise hvordan plassering og utforming av bebyggelse og adkomster kan bidra til maksimal utnytting av tomta.

Sammen med kommuneplanens arealdel er det ulike temakart som fungerer sammen med det overordnede arealkartet, eksempelvis temakart for kvikkleire, vilt, biologisk mangfold, støy etc.

Politisk behandling av KPA

I forbindelse med politisk sluttbehandling av KPA 2012-2024 ble det vedtatt en flertallsmerknad:

«Det gamle slakteriet i Tungaveien 26 er i dag under avvikling, og eierne har startet et eget planarbeid med konsekvensutredning med tanke på å utvikle tomten til annet enn industriformål. Et nytt planforslag vil mest sannsynlig inneholde forslag om andre formål enn dagens. Da dette er et område som er i sterk endring og nye planer ikke per i dag er utredet, mener merknadsstillerne at det må være opp til behandlingen av den aktuelle reguleringsforespørselen å ta endelig stilling til bruksformål og eventuell fordeling av disse».

En annen flertallsmerknad med relevans for planområdet er:

«Merknadsstillerne viser til at en omdisponering av Rotvoll åpner for etableringen av en kollektivterminal øst i byen. Kommer denne på plass vil kollektivtilbudet langs omkjøringsveien bli betraktelig bedre enn i dag. Med dette som forutsetning ber

12


merknadsstillerne om at Tunga vurderes endret fra ytre til midtre sone for parkeringsdekning gjennom kommunedelplanen for Tunga».

3.4 Gjeldende reguleringsplan

Gjeldende regulering for deler av området er R0207 vedtatt 29.06.60. Eiendommen er vist som areal for landbrukets næringsorganisasjoner. Det er også regulert vegareal i samme prinsipp slik som området er opparbeidet i dag.

På motsatt side av Landbruksvegen ligger IKEA sitt varehus, som omfattes av R0404 vedtatt 26.06.00.

Figur 5. Gjeldende reguleringsplaner

13


3.5 Pågående/ ferdigstilt planarbeid i tilstøtende områder

- Rotvoll Øvre - Brundalsforbindelsen – miljøpakketiltak - Leangen idrettsanlegg - Brøset – vedtatt områdeplan - Granåsen Gård

Det foregår salgsprosess på Travbanen.

14


4 DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET

4.1 Dagens eiendomsforhold og arealbruk

Eiendommens benyttes i dag til utleie til deler av Nortura sin virksomhet som ikke er flyttet/avsluttet. I tillegg inneholder planområdet ubebygd areal/tomt ut mot E6. Nordøst i planområdet ligger Trondheim kommune sitt Analysesenter på festet tomt.

Figur 6. Utsnitt eiendomskart.

Planområdet eies i hovedsak av Tungavegen 26 AS. Nedenfor er det gjengitt omtrentlig størrelse for de respektive eiendommene.

Gnr/bnr Størrelse Eier Bruk i dag

15/27 67.000m² Tungavegen 26 AS Industri / Utleie Nortura

15/83 2.700m² Tungavegen 26 AS Trondheim kommune v/analysesenteret

15/84 1.100 m2 Tungavegen 26 AS Trondheim kommune v/analysesenteret

15/40 6.000m² Tungavegen 26 AS Ubebygd

15/55 9.000 m2 Statsbygg Ubebygd

15/38 225 m2 Tungavegen 26 AS Ubebygd

15


5 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM

U = utredning R = ROS-analyse B = beskrivelse

Tema Problemstilling Metodikk U R B

Konsekvenser for overordnet infrastruktur og byvekst

Byutvikling Hvordan påvirker tiltaket utvikling av Tungaområdet.

Beskrive planens konsekvenser for overordnet byutvikling og overordnede planer. Beskrive planens overenstemmelse med regionale og nasjonale bestemmelser og retningslinjer. Beskrive og begrunne eventuelle avvik fra gjeldende planer og nasjonale retningslinjer.

U B

Byform og bydelsmessige konsekvenser

Byform I forbindelse med at planområdet foreslås bebygd med et betydelig volum skal det illustreres hvilke konsekvenser en helhetlig utbygging vil ha for området og omkringliggende landskap. Det skal også dokumenteres at området tilrettelegger for gode uterom og øvrige kvaliteter i forbindelse med den utbyggingen som planlegges.

Illustrasjon av bebyggelsesstruktur i området gjennom plan og snitt og beskrivelse av hvordan den foreslåtte bebyggelsen forholder seg til sine fysiske omgivelser.

B

Konsekvenser for trafikk, trafikkavvikling og trafikksikkerhet

Kollektivtrafikk Hvordan vil kollektivtrafikken kunne fungere for å betjene planområdet? Hvordan løses gangforbindelse til bussholdeplassene i området?

Beskrive dagens tilbud/aktuelle vedtak Beregne antall reisende med utgangspunkt i planens trafikk. Redegjøre for behov og løsninger for kollektivtrafikk Eksisterende kollektivtilbud beskrives for å vurdere kollektivtilgjengeligheten, med forslag til eventuelle behov for endring av kollektivtilbudet, både i form av frekvens, rutetilbud og holdeplasslokalisering.

U

Trafikkvekst Hvor stor blir trafikkveksten i alternativ 0 og 1? Hva medfører trafikkveksten av behov for opprustet framkommelighet for gående, syklende, kjørende og kollektivtrafikk i planområdet, og til og fra planområdet? Hvordan blir forholdet til overordnet framtidig vegnett?

Trafikkanalyse som utreder trafikkvekst i alternativ 0 og 1. Vurdere framtidig trafikkmønster og beskrive konsekvens for tilliggende vegstruktur. Gjøre trafikkberegninger med utgangspunkt i funksjoner som legges inn i området.

U

Trafikksikkerhet Blir trafikksikkerheten ivaretatt tilstrekkelig for gående og syklende?

Vurdere konsekvenser av planforslaget for trafikksikkerhet i området.

U

Konsekvenser for næringslivet

Handel Temaet skal redegjøre for forholdet mellom rikspolitiske retningslinjer, fylkesplan og kommuneplanens arealdel og vurdere utbyggingen i forhold til scenarier som er vurdert i kommuneplanens arealdel på kort og lang sikt. Forslag til utbygging skal settes opp mot framtidig behov for næringsareal (handel, lager og industri) i Trondheim og regionen. Utredningen skal vurdere behovet og muligheter for denne type næringsareal på Tunga i Trondheim, samt vise lokale og regionale konsekvenser. Det gjøres vurderinger i forhold til prinsippene i metodikken «rett virksomhet

Fagkyndig vurdering. Bruk av ATP handel. Statistikk fra kommunen og SSB. Faglige vurderinger i et regionalt og kommunalt perspektiv.

U

16


på rett sted» og vurderer dette opp mot gjeldende status i KPA 2012-2024. Beskrive konsekvensene av utbyggingen for transport (handelsreiser) og klimautslipp. Handelsmodellen «ATP Handel» vil bli brukt til å redegjøre for dette. Konsekvensene for handel i Midtbyen og andre handelssoner i Trondheim og regionen skal belyses. Det vil bli tatt hensyn til framtidig befolkningsvekst og forbruksvekst.

Tilgjengelige næringsarealer i Trondheim kommune

Utredning av behov for næringsarealer i kommunen sett opp mot pågående vurderinger/debatt mellom kommunen og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Utfordrer etablering av Coop Obs Bygg på tomta dette arbeidet? Er tomta riktig beliggenhet for typiske produksjons- og lagerbedrifter sett opp mot beliggenheten med utbygging av store boligområder rundt Tungaområdet? (Travbanen, Rotvoll Øvre, Granåslia, Brøset) og i forhold til beliggenhet langs hovedvegnettet i kommunen. Vurderes opp mot tilgangen til alternative eiendommer for produksjon/lagerbedrifter med tilsvarende størrelse og egenskaper.

Fagkyndig vurdering Uttalelse fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen, LO og håndverksforeningen

U

Miljøteknikk og grunnforhold

Grunnforhold Hvordan er grunnforholdene i området? Da eiendommen inntil nylig har vært benyttet til industrivirksomhet er det naturlig å gjennomføre en miljøteknisk undersøkelse i utredningsfasen.

Kartlegge grunnforholdene. Det foreslås å gjennomføre en prøvetakings-plan, som er en gjennomgang av eksisterende data for området, og utarbeide en framdriftsplan for hvordan dette fagtemaet bør gripes an hvis det dokumenteres behov for dette. Hvis prøvetakingsplanen viser at det er nødvendig med en egen grunnundersøkelse vil dette følges opp i det videre arbeidet. Beskrive virkning av planforslaget. Beskrive evt. avbøtende tiltak.

R

Overvann Hvordan håndteres overvann innenfor planområdet? Hvordan foregår evt. fordrøyning? Med formål handel og lagervirksomhet med tilhørende adkomst og parkering må forsvarlig overvannshåndtering sikres.

Hindre at oppsamlet overvann medfører ulemper for omgivelsene.

B

Energi og miljø

Energi og miljø Det er sentralt å vurdere på en konseptuell måte i reguleringsplanleggingen, hvordan eiendommen kan bidra til å bli et godt energi- og miljømessig prosjekt. Erfaringer tilsier at desto tidligere disse fagtemaene tas opp i planleggingsarbeidet, jo bedre blir miljøambisjonene. Det vil i den innledende fasen av planarbeidet gjennomføres en preanalyse. Her vil det framkomme hvordan området kan programmeres i forhold til viktige bygningsmessige parametre. I tillegg vil det dokumenteres hvilke CO2-messige konsekvenser en utvikling av eiendommen vil ha, sammenlignet med et 0-alternativ og tilsvarende utvikling andre steder i regionen. Hvordan kan området programmeres i forhold til viktige parametre som grønnstruktur, bevist bruk av vegetasjon som gir miljøgevinst og skjerming / kanalisering.

Fagkyndig vurdering. B

17


Konsekvenser av planen for landskap, grønnstruktur og naturmiljø. Vurdering av bruk av grønne tak i og med at her blir det stort bygg med stor takflate. Virkning av planen i henhold til nylig bymiljøavtale for Trondheim kommune.

Konsekvenser for befolkningen

Barn og unges oppvekstvilkår

Er området i bruk av barn og unge i dag? Beskrive barns evt. bruk av området i dag. Beskrive konsekvensene utvikling av området kan få for barn- og unges oppvekstvilkår. Vurdere konsekvenser av planforslaget for skoleveger og trafikksikkerhet for barn og unge i området.

B

Universell utforming

Ivaretar planen prinsippene om universell utforming?

Beskrive om tiltaket er tilgjengelig etter prinsippene om universell utforming i alternativ 0 og 1.

B

Folkehelse Bidrar planen til god folkehelse? Er planen kriminalitetsforebyggende?

Redegjør for virkninger for folkehelse i planområdet og i influensområder.

B

Samfunns-sikkerhet

Er samfunnssikkerheten godt nok ivaretatt i planen, særlig med tanke på ulykker og viljeshandlinger (terror)?

Risikovurdering. R

Konsekvenser for bymiljø

Støy Hvor høy støybelastning har planområdet fra vegtrafikk i dagens og framtidig situasjon?

Gjøre støyberegninger med grunnlag i trafikkanalysen.

B

Støv Hvor høy er støvbelastningen i planområdet i dagens og framtidig situasjon?

Utrede luftkvalitet med bakgrunn i trafikkanalysen

B

Konsekvenser i anleggsperioden

Støv- og støyutredninger i anleggsperioden

Hvordan blir støy- og støvforholdene i anleggsperioden?

Støv- og støyutredning som viser hvor mange boliger og arbeidsplasser som blir berørt.

B

Rystelser i anleggsperioden

Vil det være rystelser i anleggsperioden som kan medføre skade på bygninger i nærheten?

Avklare om det er behov for sikring mot skade på omkringliggende bygninger pga. rystelser.

R

Massetransport Hvor mye masser skal graves ut, og hvor skal de deponeres?

Sikre at det utarbeides plan for håndtering av masser.

B

Utbyggingstrinn Kan utbyggingen skje trinnvis? Vil bebyggelsen fungere godt delvis utbygd?

Belyse tidsbruk og mulige utbyggingstrinn. B

tungavegen 26 as planprogram tungavegen 26 · 2016. 6. 28. · kommuneplanens arealdel for...

Documents