tveitt, - eclassical.com · it is not unreasonable to posit that the viola d’amore was known in...

28

Upload: lyquynh

Post on 01-Sep-2018

217 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

BIS-CD-1207 STEREO Total playing time: 65'18

TVEITT, (Nils) Geirr (1908-1981)

Concerto No.1 for Hardanger Fiddle and Orchestra 29'19Op. 163(1955) (M/s)

I. Allegretto 10'15II. Andante 9'45III. Allegro moderato 9'11

Concerto No. 2 for Hardanger Fiddle and Orchestra 18'42Op. 252, ‘Three Fjords’ (1965) (M/s)

I. ‘Hardangerfjord’. Tempo tranquillo e deciso 4'31II. ‘Sognefjord’. Mesto maestoso – Danza determinata e lenta – Tempo I4'42III. ‘Nordfjord’. Giocoso 9'21

Nykken, symfonisk maleri for orkester, Op. 187(1956) (M/s) 15'57

Arve Moen Bergset, Hardanger fiddle ( - )

Stavanger Symphony Orchestra(leader: Francesco Ugolini)

conducted byOle Kristian Ruud

INSTRUMENTARIUMHardanger fiddle: Dyre Vaa 1984

61

7

6

5

4

3

2

1

D D D

2

The Hardanger fiddle has a dominant position among native Norwegian instruments. Inconstruction it follows the principles used by early Italian violins, but in shape and in theway it is tuned the Hardanger fiddle differs from the common European violin. The

bridge and the fingerboard are much lower. The strings, which are specially made for the instru-ment, are thinner than violin strings. The neck is shorter, as is the free length of the strings. Thebody of the instrument is narrower and the sound holes are longer and the edges thicker. Inaddition to the ‘upper’ strings the Hardanger fiddle is also fitted with up to four lower strings.The lower strings are not played by the bow and their tuning is normally fixed at A, F sharp, Eand D, counting downwards. The upper strings are usually tuned E, A, D and A (as in ConcertoNo. 2) or E, A, D and G (as in Concerto No.1), though there are many other ways of tuning thefiddle with at least twenty standard modes. Particular dances require special tunings.

The ‘Gigja’ and ‘fidla’ are instruments that are referred to in the old Norse sagas. It is claimedthat there has been a continual tradition of stringed instruments in Norway since the middleages. Scholars seem to be in agreement that the most important characteristic of the Hardangerfiddle, the sympathetic strings, represent a technical development inspired by the viola d’amoreof the late Baroque.

It is not unreasonable to posit that the viola d’amore was known in western Norway. Therewas regular contact between the British Isles and Bergen with environs, especially in connectionwith the timber and joinery trades. Britons settled in these districts and brought cultural im-pulses with them. It is, therefore, interesting to note that the oldest tradition of the instrument isprecisely in Hardanger, in the Bergen fjords. The fiddle was named after this district when itspread to other parts of western Norway, to Telemark, Hallingdal, Numedal, Valdres and Setes-dal. This remains the core area for the Hardanger fiddle.

The oldest known Hardanger fiddle was made by Ole Jonssen Jaastad and dated 1651,though this date is disputed. A little later we find a fiddle-building dynasty in the same districtconsisting of Isak Nilssen Skaar and his son Trond who took the name Flatebø. Trond especiallyhad a large production of both Hardanger fiddles and ordinary violins, the oldest of them dated1730. The family lived in Botnen, a valley in a narrow fjord arm in Kvam. It is from this districtin the middle of Hardanger that the ancestors of Geirr Tveitt (1908-1981) came, both paternaland maternal. He lived much of his life on the ancestral farm at Norheimsund and it was herethat he wrote a large part of his œuvre. While he was still studying in Leipzig, Geirr Tveitt madean impression on Norwegian musical life with his 12 Two-part Inventions(published by Breit-kopf) and his Piano Concerto No.1. Passionately involved in the Nordic world, he wrote a full-

3

length ballet called Baldr’s Dreams. He wrote a succession of instrumental concertos, sympho-nies and other orchestral works, operas (including Jeppewith a libretto loosely based on Hol-berg’s famous play), and a wealth of songs such as Du skal ikkje sova bort sumarnatta(Youshall not sleep through the summer night) and Fløytelåt (Flute tune). Tveitt was himself anexcellent pianist and he performed his own works on tours to France, the Iberian peninsula andNorth Africa. Both his Fourth and Fifth Piano Concertosas well as his Piano Sonatawere firstperformed in Paris where he also presented a bunch of arrangements of folk tunes for the firsttime.

With his sense of tradition and his pride in his ancestry, Tveitt was certain that his fore-fathers, for several generations, had been notable folk musicians. In his youth he came into con-tact with the rich tradition of folk music that still lived on among the old people in the countryaround. At the age of 16 he first noted down a folk tune. His collecting continued over periodslater in his life and resulted in some one thousand melodies. Tveitt chose from this vast materialthe tunes that lent themselves to arrangement. These are included in two collections: Fifty Folk-tunes from Hardangerfor piano, Op.150, and One Hundred Folk-tunes from Hardanger,Op.151, for symphony orchestra. Of the latter, four suites remain, each comprising 15 pieces.(Suites No. 1& No. 2are on BIS-CD-987). The rest of the opus, together with a large number ofother works, was lost when the composer’s farmhouse burned to the ground in 1970.

The Hardanger fiddle, with its strange timbre and rich overtones, was a source that GeirrTveitt exploited in many different contexts. As one of his friends said: for Tveitt the Hardangerfiddle was the treasure at the end of the hunt. A deep understanding of the character of theinstrument and his close contact with the local fiddlers gave Geirr Tveitt the idea of developinglarger works that could give the old instrument status in the concert hall. True, Johan Halvorsenhad shown the way with his Fossegrimensuite. But in this and similar compositions the orch-estra was really just an accompaniment to the fiddle. Using the Hardanger fiddle as the leadingvoice in a collaboration with and contrast to the symphony orchestra was a much more demand-ing and ambitious task. The challenge here was to bring this native instrument into art music asan equal instrument.

Concerto No.1The idea of such a constellation was not new to Tveitt. It had already matured many years priorto the commission from the Bergen International Festival. The First Concertowas written in thecourse of a month before Christmas of 1955. The unusually exciting first performance took4

place at the festival’s opening concert in May 1956 with the Bergen Philharmonic Orchestraconducted by Carl von Garaguly. The soloist was Magne Manheim, a young fiddler from Tele-mark who – unlike most of the traditional folk-music performers – was a trained classical violin-ist and could therefore read music. This facilitated learning the part and Manheim’s performanceof Tveitt’s Opus 163 led to a convincing victory for the composer. As a commission for theopening concert of a festival that, in its pioneering years, had a notably nationalistic profile, theHardanger fiddle concerto was a stroke of genius. The audience was ecstatic – as were thecritics.

In constructing the First Concertoin this way, there were problems of a more general char-acter to be dealt with. The situation is that the A string on the Hardanger fiddle is normallytuned from about a semitone to a tone and a half above concert pitch. When used in a work withorchestra, the instrument can be tuned to concert pitch and thicker strings may be used. At thefirst performance a more steeply curved bridge than normal was used. But in this recording thesoloist has used a normal Hardanger fiddle with no changes to the strings or bridge.

The rhythms and characteristic timbre of Norwegian folk music are apparent right from thestart. One perceives the fiddle being tuned before it begins to play. The harp’s presentation of theintervals of the sympathetic strings is a striking idea. The notable main theme is announced anddeveloped and then recurs in constantly differing versions with the Hardanger fiddle’s markedrhythmical flow against the orchestra’s sonorities. The second movement, Andante, is a strikingmood painting, a sad and tender song, almost a plaint characterized by a strange sonic timbre.This is a splendid piece of music, one of the most attractive of Tveitt’s stylish and introvertedconcerto movements. In the opening of the third movement the low woodwinds provide a darksonorous background for the striking principal theme which is repeated in a richly shifting, attimes ostinato, orchestral passage. The solo part is filled with lively and burlesque ideas and itdraws with it the entire orchestra in a wild tornado of a finale.

Concerto No.2, ‘Three Fjords’No one imagined that there would be more of the same category from the composer’s busyworkshop. But a decade later the European Broadcasting Union decided to commission a workfrom a Norwegian composer to be performed at the 1965 Nordzee Festival in Ostende and left itup to the Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) to choose the composer. NRK placed thecommission with Geirr Tveitt who wanted to write a concerto for Hardanger fiddle for his oldfriend, the fiddler Sigbjørn Bernhoft Osa.

5

It seemed as though Tveitt had the entire composition in his head before he began writing itdown, Osa claimed. He wrote out the orchestral part directly onto the score without making anynotes or sketches. Amazing! And what writing: so easy to read, so pure and so beautiful. Thecomposer felt the need for frequent consultations with the soloist about the practical arrange-ment of the solo part and he discussed with him as he had with Manheim. The solo part waslater revised by Professor Sven Nyhus, who had himself been the soloist in both concertos on anumber of occasions.

It was the fjords of Vestland that Geirr Tveitt wanted to honour with his Concerto No. 2forHardanger fiddle and orchestra with the name Three Fjords: Hardanger fjord, Sogne fjord andNord fjord. The first movement opens with two orchestral chords, whereupon the Hardangerfiddle leaps in – like the play of light with its incomparable glitter above the Folgefonn glacier,before the composer changes his point of view and lets his gaze glide over a range of proudpeaks before it again descends towards the fjord that lies there, calm and peaceful.

The opening bars of the second movement, Sognefjord, form a theme of eight notes to beplayed without vibrato. The delicate tones of the solo instrument are interrupted by chords forfull orchestra. Is it the contrast between the tiny species man and the overwhelming wildness ofnature that the composer wants to express? With the third movement the journey reaches Nord-fjord. This is an energetic movement that reflects the mood of the people of the district, and per-haps particularly the genial Alfred Maurstad. The concerto is dedicated to this great actor, whowas also proficient on the Hardanger fiddle. Osa asked Tveitt how loud he should play in thismovement but Tveitt replied that ‘here you should just rejoice’. The concerto thus attains afestive climax with a captivating finale.

The first performance, which was broadcast throughout Europe, was with the Belgian RadioSymphony Orchestra conducted by Steve Candael. A succession of performances followed withSigbjørn Bernhoft Osa as the soloist. Three Fjords, from 1965, was the last work in concertoform from Geirr Tveitt’s hand. It was followed by the opera Jeppein 1966. After these grandprojects a new phase began in the life of this prolific composer, and he felt drawn towards moreintimate formats, frequently making use of literary texts. This resulted in a large number ofsongs of various sorts, many of which have joined the standard Norwegian repertoire.

NykkenNykken, with its subtitle ‘symphonic painting for orchestra’, was written in 1956 and first per-formed in a broadcast concert by the Oslo Philharmonic Orchestra conducted by Øivin Fjeldstad6

in 1960. This is programme music in the best romantic tradition, developed through Tveitt'sown innovative orchestration. The composer gave a detailed description of the work in the pro-gramme note:

'In this orchestral work the following old Norse saga underlies the symphonic development:"It was a quiet summer's evening - the birdsong gradually quietened. The black pond lay therein the forest so stil1, so still.. . Suddenly there was a disturbance in the reeds - the water fbamed

and a white horse rose up from the water. lt was the watersprite who appeared in a new guise. It

climbed out of the pond and started to graze in the summer night. Then a lad came along, sing-ing merrily. He had been visiting a maiden - and he caught sight of the beautiful white horseand decided to take it home. The horse let itself be caught. The lad mounted and rode off. Aftera while the horse started to trot and it became wilder and wilder, but the lad could not jump off.Wildly the horse rushed through the forest and the lad was beside himself with tenor. And the

sprite went out into the water and there was foam everywhere. In due course the waves were

calmed on the pond. The water was smooth as a mirror and all was peaceful. The day began to

lighten in the east and the birds started singing again. The pond lay there with its secret."'The introduction was illustrated by Theodor Kittelsen's famous drawing Nqkken with its

mystical motif: a beautiful white horse that the dark rider is clinging onto falls into a calm and

lonely forest pond. The picture may have been chosen by the author of the article himself. The

description 'symphonic painting' indicates that it is this picture that had fascinated Geirr Tveitt

and set in motion his exuberant orchestral narrative talent in Nr,ftten.@ Reidar Storaas 2001

Arve Moen Bergset (b. 1912)has lived in Mnje in Telemark, a district with a rich tradition of

folk music, since the age of five. He came into contact with the singer Sondre Bratland, who was

his teacher for 8 years, and he has leamt much traditional music from Ellen Bjoner Nordstoga,

Agnes Buen GamAs, Aslak Hogetveit and Talleiv R6ysland. At the same time that he was estab-

lishing himself as a singer, with regular appearances on radio and television, Arve Moen Bergset

studied the violin with Lars Anders Tomter and Leif Jorgensen. He graduated from the solo

class at the Norwegian National College of Music. In 1990 he won the title of 'young string

musician ofthe year', and the foltowing year won second prize in a string-playing competition

organized by the 'Young Orchestral Musicians' as well as appearing as a soloist with the Oslo

and Bergen Philharmonic Orchestras. He was awarded the Norwegian Fiddlers' Prize in 1988.

He has also appeared regularly with the folk-music group Bukkene Bruse.

The Stavanger Symphony Orchestrahas established itself at the forefront of Norwegianmusical life. Through its collaboration with Frans Brüggen as artistic director (1990-1997) forearly repertoire, the orchestra has earned itself a place at the centre of development of authenticperformance techniques on modern instruments. With Frans Brüggen and Alexander Dmitriev(chief conductor 1990-1998) the orchestra gained an international reputation for its quality andinteresting profile.

Philippe Herreweghe has been engaged since 2001 as artistic director for early repertoire,while from 2002 onwards Susanna Mälkki is artistic director for romantic and modern reper-toire. Ole Kristian Ruud is the third conductor in the artistic leadership, concentrating on Nor-wegian repertoire; he has directed the Stavanger Symphony Orchestra on all its CD recordingsof music by Geirr Tveitt, and most of the major series of music by Harald Sæverud for BIS.

The Orchestra has developed educational programmes for schools, and has taken classicalmusic to new audiences by choosing jazz and rock groups as partners for particular projects. TheOrchestra has toured in Denmark, Sweden, the Netherlands, Belgium, Germany, the Balticstates, the United Kingdom, Ireland, the Czech Republic, Slovakia and Poland.

Ole Kristian Ruud has gained a reputation as a dynamic figure in Scandinavian music as wellas embarking on an international career. He regularly conducts eminent symphony orchestrasand chamber orchestras in the Nordic countries, Europe and the USA. Since 1990 he has alsobeen a frequent visitor to Japan.

Ole Kristian Ruud was chief conductor and artistic director of the Trondheim SymphonyOrchestra from 1987 until 1995, and of the Norrköping Symphony Orchestra in Sweden from1996 until 1999. Since 2000 he has held the position of artistic director for Norwegian repertoirewith the Stavanger Symphony Orchestra. He has also held a professorship at the NorwegianState Academy in Music since 1999. He has made numerous CDs, many of them with the Sta-vanger Symphony Orchestra, for BIS.

8

Hardingfela inntar en dominerende plass blant norske nasjonalinstrumenter. Konstruk-sjonsmessig følger den prinsippene fra tidlige italienske fioliner, men både i form ogstemming skiller hardingfela seg fra den vanlige europeiske fiolinen. Stolen og gripe-

brettet er betydelig flatere. Strengene som lages spesielt for instrumentet, er tynnere. Halsen erkortere, det samme gjelder strengenes frie lengde. Kroppen er smalere, f-hullene mer langstraktemed kanter formet i to plan. I tillegg til overstrengene er hardingfela utstyrt med vanligvis fireunderstrenger. Disse strengene berøres ikke av buen, og deres stemming er som regel konstant:a-fiss-e-d, regnet ovenfra. Overstrengene stemmes oftest e-a-d-a (som concerto nr. 2) eller e-a-d-g(concerto nr.1). Det finnes imidlertid mange måter å stemme fela på, minst et tyvetall såkaltestille. Spesielle slåtter krever en helt særskilt stemming.

Gigja og fidla er instrumenter omtalt i de gammelnorske sagaene. Man mener der har værtsammenhengende tradisjon for strykeinstrumenter på norsk område like siden middelalderen.Forskerne synes likevel enige om at hardingfelas viktigste kjennetegn, resonnansstrengene,representerer en teknisk utvikling inspirert av senbarokkens viola d’amore.

At dette instrumentet kan ha blitt kjent i Vest-Norge, er ikke urimelig. Der var livlig kontaktmellom de britiske øyer og Bergen med distriktene omkring, særlig tømmer- og trelasthandel.Briter bosatte seg her og brakte kulturimpulser med seg. Interessant derfor at det er nettopp ifjorddistriktet innenfor Bergen, i Hardanger, vi har den eldste tradisjon for det instrumentet. Felafikk navn etter dette landskapet når det ble ført til andre deler av Vestlandet, til Telemark,Hallingdal, Numedal, Valdres, Setesdal. Dette er stadig hardingfelas kjerneområde.

Den eldste hardingfela man kjenner er etter Ole Jonssen Jaastad 1651, en riktignok omdisku-tert datering. Jaastad hørte hjemme i Ullensvang, Hardanger. Litt senere finner vi i samme dis-trikt felebyggerdynastiet Isak Nilssen Skaar og hans sønn Trond som skrev seg Flatebø. SærligTrond hadde stor produksjon både av hardingfeler og vanlige feler, den eldste datert 1730. Debodde i Botnen, en grend innerst i en trang fjordarm i Kvam. Denne bygda midt i Hardanger erdet også Geirr Tveitt (1908-1981) ætter fra, både på fars og mors side. På odelsgården i Nor-heimsund bodde han en stor del av sitt liv, her skapte han en stor del av sin mektige produksjon.Allerede i sine studieår i Leipzig gjorde Geirr Tveitt seg gjeldende i norsk musikkliv med sine12 to-stemmige invensjoner(utgitt på Breitkopf) og klaverkonsert nr. 1. Sterkt opptatt av dennorrøne idéverden skrev han en helaftens ballett Baldurs draumar, og fikk ry som en stor ogfantasifull begavelse. Han har skrevet en rekke instrumentalkonserter, symfoni og andre orkes-terverker, operaer (bl.a. Jeppe, til egen tekst fritt etter Holberg), og et vell av sanger, slike somDu skal ikkje sova bort sumarnattaog Fløytelåt. Selv var Tveitt en fremragende eksekutør på

9

klaveret, og som pianist spilte han egne verker på turneer til Frankrike, den iberiske halvøy ogNord-Afrika. Både hans 4. og 5. klaverkonsertsåvel som Sonata etereble uroppført i Paris, derhan også for første gang presenterte et knippe folketonearrangementer.

Tradisjonsbundet og ættestolt var han seg bevisst at forfedre i flere generasjoner hadde værtglupe spelemenn. Alt i ungdomsårene kom han i kontakt med de rike folkemusikktradisjonersom ennå holdt seg levende blant gamle folk i bygda. 16-år gammel gjorde han sine første ned-tegnelser. Innsamlingsarbeidet fortsatte i perioder senere og kunne oppsummeres i mer enntusen folketoner. Av dette svære materialet valgte Tveitt ut det stoff som egnet seg for bearbei-delse. Det foreligger i to samlinger – Femti folketonar frå Hardangerfor klaver opus 150 ogHundrad hardingtonar(Hundrad folketonar frå Hardanger) opus 151 for symfoniorkester. Avde siste eksisterer fire suiter à 15 stykker. (Suite 1& 2: BIS CD-987). Resten av opuset sammenmed et stort antall andre verker gikk tapt i en totalbrann på komponistens gård i 1970.

Hardingfela med sin særegne klang og rike dåm av overtoner kom til å bli en kilde GeirrTveitt øste av i mange sammenhenger. Som en venn av ham sa: for Geirr var hardingfela selveeventyrskatten. Inngående kjennskap til felas egenart og den nære kontakt med spelemanns-miljøet, gjorde det til en nærliggende idé for Geirr Tveitt å utvikle større verker som kunne gidet gamle folkeinstrumentet status i konsertsalen. Johan Halvorsen hadde riktignok vist vei medsin Fossegrimensuite. Men i denne og liknende komposisjoner var orkesteret nærmest etakkompagnement til fela. Å bruke hardingfela som ledende stemme i samspill med og kontrasttil symfoniorkestet, var en langt mer krevende og ambisiøs oppgave. Utfordringen ble her åbringe nasjonalinstrumentet inn i kunstmusikken som likeverdig instrument.

Concerto nr. 1Tanken om en slik kombinasjon var ikke ny for Tveitt. Den hadde allerede modnet i mange år daBergen internasjonale festspill leverte sin bestilling. Concerto nr. 1ble skrevet i løpet av en månedstid før jul 1955. Den uvanlig spennende uroppførelsen fant sted på Festspillenes åpningskonsert imai 1956 der Bergen Filharmoniske Orkester spilte under dirigenten Carl Garaguly. Solist varMagne Manheim, en ung spelemann fra Telemark som – i motsetning til de fleste av slåttemu-sikkens tradisjonsbærere – var utdannet klassisk fiolinist og notekyndig. Det lettet innstuderingen.

Manheim brakte Tveitts opus 163 fram til en overbevisende seier for komponisten. Sombestillingsverk til åpningskonserten ved et festspill som i sine pionerår var opptatt av å markereen nasjonal programprofil, var hardingfelekonserten et blinkskudd. Publikum jublet – og kriti-kerne med dem.10

Ved utformingen av den første concertoi sitt slag var det problemer av mer generell art manmåtte ta stilling til. Forholdet er at a-strengen på hardingfela vanligvis stemmes slik at den liggeren halvtone, ja opptil halvannen tone over kammertonen. For bruk i et verk med orkester kanden stemmes ned i kammertonen, og det vil være aktuelt å bruke tykkere strenger på instru-mentet. Ved uroppførelsen ble det også anvendt en mer buet stol enn hardingfelas vanlige. I denaktuelle innspillingen bruker imidlertid solisten en fele som den er, uten å forandre strenger ogstol.

Slåttemusikkens rytmikk og klangpreg er tilstede fra første stund. Man aner at fela stemmesfør spillet begynner. Harpens presentasjon av understrengenes intervall er et vidunderlig innfall.Det pregnante hovedmotivet settes inn, utvikles og kommer tilbake i stadig skiftende utgavermed hardingfelas markante rytmiske sveip mot orkesterets klangflater. 2. satsens andanteer etvidunderlig stemningsbilde, en vemodig-øm og nærmest klagende sang preget av en eien-dommelig klangdåm. Dette er et fornemt stykke musikk, en av de mest inntakende av Tveittsstillferdige, introverte concertosatser. I åpningen av 3. sats legger dype treblåsere en mørkklangbunn for det pregnante hovedtemaet som gjentas i et rikt skiftende, tidvis ostinatopregetorkesterforløp. Solostemmen er fylt av spenstige og burleske innfall og river med seg heleorkesteret i en ustyrlig tornado av en finale.

”Tri fjordar”Ingen tenkte vel at det kunne komme mer i samme kategori fra komponistens travle verksted.Men et tiår senere bestemte den europeiske kringkastingsunionen seg for å bestille et verk av ennorsk komponist for presentasjon på Nordzeefestival 1965 i Ostende, og overlot til Norsk Riks-kringkasting å velge komponist. NRK plasserte bestillingen hos Geirr Tveitt som ønsket å skriveen hardingfelekonsert for sin gamle venn, spelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa.

Det virket som Geirr hadde hele komposisjonen i hodet i hodet før han begynte å skrive, for-talte Osa. Orkesterpartiene kjørte han rett ned i partituret uten kladd eller skisser. Utrolig! Ogmed slik noteskrift, så lett å lese, så ren og vakker! Komponisten følte behov for flittige konsul-tasjoner med utøveren om den praktiske tilrettelegging av solostemmen og rådførte seg medutøveren, slik han gjorde med Manheim. Senere er solostemmene gjennomgått og justert av pro-fessor Sven Nyhus, som selv har vært solist i begge konsertene en rekke ganger.

Det var vestlandsfjordene Geirr Tveitt ville gi sin honnør med Concerto for hardingfela ogorkester nr. 2, med tilnavnet Tri fjordar : Hardangerfjord, Sognefjord, Nordfjord. 1. sats åpnermed to akkorder i orkesteret. Hardingfela kaster seg inn – det er som et lysspill med overdådig

11

glitter over Folgefonn – den evige bre – før komponisten endrer synsvinkel og lar blikket gli overrekken av stolte fjellmassiv før det igjen daler ned mot fjorden som ligger der stille og fredfylt.

Åpningsstrofene i 2. sats, Sognefjord,er et tema på åtte heltoner som skal spilles uten vibra-to. De spinkle tonene i soloinstrumentet blir avbrutt av akkorder for fullt orkester. Er det kon-trasten mellom det lille menneskekrypet og den overveldende ville naturen komponisten harvillet uttrykke? Med 3. sats er ferden nådd til Nordfjord, en feiende og spenstig sats som gjen-speiler lynnet til nordfjordingen og kanskje særlig Alfred Maurstads gemytt. Konserten er tileg-net den store scenekunstneren som også var en dyktig utøver på hardingfele. Osa spurte Tveitthvilke styrkegrader han skulle velge i denne satsen, men Tveitt svarte at ”her kan du bare jublepå!” Konserten får da også et festlig klimaks med en forrykende finale.

Uroppførelsen, kringkastet over hele Europa, skjedde med belgiske radiosymfonikere underledelse av dirigenten Steve Candael. En rekke oppførelser fulgte, stadig med Sigbjørn BernhoftOsa på solistplass. Tri fjordar (1965) er det siste verk i concerto-form fra Geirr Tveitts hånd. Detble etterfulgt av operaen Jeppe(1966). Etter disse store løft begynner en ny livsfase og den pro-duktive komponisten søker mot de mer intime formater, ofte med utgangspunkt i litteræretekster. Det resulterte i et stort antall sanger og viser. Noen av dem er gått inn som en umisteligdel av sangskatten.

Nykken Nykkenmed undertittel Symfonisk maleri for orkesterfra 1956 ble første gang oppført i norskradio 1960 av Oslo-filharmonien med dirigent Øivin Fjeldstad. Det dreier seg om program-musikk i god romantisk tradisjon, utviklet gjennom Tveitts innovative instrumenteringskunst. IProgrambladet ga komponisten en detaljert gjennomgåelse av verkets forløp:

”I dette orkesterverket er fylgjande gamle norske segn lagt til grunn for den symfoniskeutforminga:

Det vert stilt um sumarkvelden – fuglesongen tagnar etter kvart. Den svarte tjønna i skogenligg der so still, so still… So vert det uro i den blanke vassflata – det skummar då ein kvit hestdukkar opp or vatnet. Det er nøkken som har skapt seg um. Han gjeng på land og beitar i sumar-natta.

So kjem ein gut trallande. Han hev visst vore ”på tusko” (jentebesøk) – og då han ser denfagre kvite hesten, fær han hug å taka han med heim. Hesten er spak – let seg viljug taka. Gutenrid – etter kvart går luntinga yver i trav – det vert villare og villare – og so kan guten ikkje kastaseg av. I frådande villskap fer hesten gjennom skogen – eit ekse so fælt at guten vert i frå seg av12

redsla. Og so hiver nøkken seg ut i vatnet – so spruten stend yver det heile. Litt etter kvartstillnar bylgjone i tjønna – det vert heilt stillt og spegelblankt att.

Yver den svarte vassflata ljosnar det i aust – fuglane tek atter til å syngja. Tjønna ligg dermed sin løyndom.”

Introduksjonen ble illustrert med Nøkken, Theodor Kittelsens kjente tegning med mytiskmotiv: en flott hvit hest som den mørke rytteren klamrer seg til, suser avgårde og stuper i etstille, ensomt skogstjern. Bildet må være valgt av artikkelforfatteren selv. Betegnelsen ”symfo-nisk maleri” indikerer at det er dette bildet som har fascinert Geirr Tveitt og åpnet opp for hansfrodige orkestrale fortellerglede i Nykken.

© Reidar Storaas 2001

Arve Moen Bergset (f. 1972) har siden 5 års alder vært bosatt i Vinje i Telemark, en bygd rik påfolkemusikktradisjoner. Han kom i kontakt med kvedaren Sondre Bratland som ble lære-mesteren i 8 år. Forøvrig har han mye tradisjonsstoff etter Ellen Bjoner Nordstoga, Agnes BuenGarnås, Aslak Høgetveit og Talleiv Røysland. Samtidig som han vant et navn som kvedar, bl.a.med flittige opptredener i radio og fjernsyn, studerte Arve Moen Bergset fiolin med Lars AndersTomter og Leif Jørgensen, og avla hovedfagseksamen i kammermusikk/solo ved Norges Mu-sikkhøgskole. I 1990 ble han ”Ungdommens strykermester”, vant året etter 2. pris i Ungdoms-symfonikernes strykerkonkurranse, og hadde solistoppgaver med Oslo-filharmonien og BergenFilharmoniske.

Stavanger Symfoniorkesterhar skaffet seg en sentral posisjon i norsk musikkliv, særlig ettersitt mangeårige samarbeid med Frans Brüggen og Alexander Dmitriev (1990-1998). Også inter-nasjonalt har orkesteret blitt lagt merke til for sin kvalitet og for interessant profilering. Orkes-teret har stått i første rekke blant moderne symfoniorkestre når det gjelder utviklingen av histo-risk framføringspraksis av barokk og klassisk orkesterlitteratur.

Fra 2001 har Philippe Herreweghe overtatt som kunstnerisk leder for det eldste repertoaret,mens Susanna Mälkki fra 2002 er engasjert som kunstnerisk leder for den romantiske og dennyere musikken. Ole Kristian Ruud er tredje dirigent i orkesterets ledertrio, med ansvar fornorsk repertoar. Han har ledet alle innspillingene i orkesterets Tveitt serie og de fleste av de 8CD-innspillingene med musikk av Harald Sæverud (BIS).

Orkesteret er aktivt engasjert i ulike skolekonsertprogrammer og har markert seg med utra-disjonelle samarbeidspartnere innen jazz og rock. Orkesteret har turnert i Danmark, Sverige,

13

Nederland, Belgia, Tyskland, Storbritannia, Irland, Tsjekkia, Slovakia og Polen, og deltatt påfestivaler bl.a. i Edinburgh og Schleswig-Holstein.

Ole Kristian Ruud har markert seg som en av de fremste dirigenter i skandinavisk musikklivog samtidig gjort en stor internasjonal karriere. Han dirigerer regelmessig symfoniorkestre ogkammerorkestre i Europa og USA og har siden 1990 hatt jevnlige gjesteopptredener i Japan.

Ruud var sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester 1987-95 og fikksamme posisjon i Norrköping Symfoniorkester 1996-1999. Fra 2000 har han vært kunstneriskleder med ansvar for norsk repertoar i Stavanger Symfoniorkester. Fra 1999 har han også værtprofessor i direksjon på Norges Musikkhøgskole. Han har gjort en rekke plateinnspillinger, ikkeminst med Stavanger Symfoniorkester for BIS.

Ole Kristian Ruud

14

T\ ie Hardanger Fiedel spielt eine wesentliche Rolle unter den einheimischen Instrumenten

I lNorwegens. In der Bauweise folgt sie dem Prinzip der friihen italienischen Geigen, in

-U Form und Stimmung aber unterscheidet sie sich von der normalen europiiischen Geige.

Steg und Griffbrett liegen wisentlich tiefer. Die eigens fiir dieses lnstrument hergestellten Saiten

sind diinner a1s violinsaiten. Der Hals ist kiirzer, wie auch die L?inge der freien Saite. Der

Kiirper des Instruments ist schmaler, die Schalldcher sind liinger und die Riinder dicker. Zusiitz-

lich zu den ,,oberen" Saiten hat die Hardanger Fiedel bis zu vier untere Saiten, die nicht mit dem

Bogen gespielt werden; ihre Stimmung ist normalerweise (von oben nach unten): A, Fis, E und

D. Die Stimmung der oberen Saiten ist in der Regel E, A, D und A (wie im Konzert Nr-2) oder

E, A, D und G (wie im Konzert Nr. l), wenngleich es viele andere Arten der Stimmung (darunter

mindestens 20 verschiedene Standardstimmungen) gibt. Spezielle Tdnze verlangen besondere

Stimmungen.Die ,,Gigja" und ,,Fidla" sind Instrumente, die in den alten Nordischen Sagas erwiihnt sind.

Man nimmt an, daB es in Norwegen seit dem Mittelalter eine kontinuierliche Streichertradition

gegeben hat. Die Wissenschaftler sind der anscheinend einhelligen Meinung, daB die bedeutend-

ste Eigenart der Hardanger Fiedel, die mitklingenden Resonanzsaiten, eine technische Entwick-

lung darstellen, die von der Viola d'amore des Spiitbarocks inspiriert ist.

Es ist nicht unbillig anzunehmen, daB die Viola d'amore im Westen Norwegens bekannt war.

Es gab regelmiiBige Kontakte zwischen GroBbritannien und Bergen mit Umland, insbesondere

in Zusammenhang mit dem Holz- und Tischlergewerbe. Briten siedelten sich in dieser Gegend

an und brachten kulturelle Impulse mit. Es ist daher interessant zu sehen, daB die iiiteste Spiel-

tradition exakt in Hardanger, in den Fjorden von Bergen, zu finden ist. Die Fiedel wurde nach

dieser Region benannt, als sie sich iiber andere Teile Westnorwegens verbreitete, nach Telemark,

Hallingdal, Numedal, Valdres und Setesdal. Dies ist das Hauptverbreitungsgebiet der Hardanger

Fiedel.Die iilteste bekannte Hardanger Fiedel wurde von Ole Jonssen Jaastad erbaut und mit dem -

heute verschiedentlich angezweifelten - Datum 165 1 versehen. Etwas spiiter finden wir im selben

Gebiet eine Geigenbauer-Dynastie - Isak Nilssen Skaar und sein Sohn Trond, der den Namen

Flateb6 annahm. Besonders Trond produzierte eine groBe Zahl Hardanger Fiedeln und gewiihn-

liche Geigen, von denen die eltesten auf 1730 datiert sind. Die Familie lebte in Botnen, einem

Tal in einem engen Fjord-Arm in Kvam. Genau aus jenem Gebiet im Zentrum von Hardanger

kamen die Vorfahren - sowohl viiterlicher- wie miitterlicherseits - von Geirr Tveitt (1908-

1981). Er verbrachte die meiste Zeit seines Leben auf dem Erbhof in Norheimsund, wo er einenl f ,

GroBteil seines (Euvres schrieb. Noch wiihrend seines Studiums in Leipzig beeindruckte er dasnorwegische Musikleben mit seinen 12 zweistimmigen Inventionen (verlegt bei Breitkopf ) undseinem Klavierkonzert Nr.I. Mit Leidenschaft lebte er in der nordischen Gedankenwelt, wovonetwa sein abendfiillendes Ballrett Baldrs Trriume ze:ugt. AuBerdem schrieb er eine Reihe vonKonzerten fiir verschiedene Instrumente, Symphonien und andere Orchesterwerke, Opem (u.a.Jeppe auf ein Libretto frei nach Holbergs beriihmtem Schauspiel) sowie eine Ftille von Liederwie Du skal ikkje sova bort sumarnatta (Du sollst nicht schlafen in der Sommernacht) andFlpytelcit (Flotenlied). Tveitt war selber ein exzellenter Pianist, der bei Konzerten in Frankreich,aufder iberischen Halbinsel und in Nordafrika eigene Werke auffiihrte. Sowohl sein Vierles undFtinftes Klavierkonzert wie auch seine Klaviersonate wurden in Paris uraufgefiihrt, wo er auBer-dem erstmals eine Reihe von Volksliedbearbeitungen vorstellte.

Da er sehr traditionsbewuBt und stolz auf seine Herkunft war, ging Tveitt davon aus, daBseine Vorfahren seit einigen Generationen bemerkenswerte Volksmusiker gewesen waren. Inseiner Jugend kam er mit der reichen Volksmusiktradition in Beriihrung, die immer noch in denalten Menschen des Umlands weiterlebte. Im Alter von 16 Jahren schrieb er erstmals ein Volks-lied auf. Er setzte seine Sammelt?itigkeit auch spiiterhin fort und notierte auf diese Weise einKonvolut von iiber eintausend Melodien. Aus diesem gewaltigen Schatz wzihlte er Melodienaus, die sich fiir eine Bearbeitung eigneten. Sie stammen aus zwei Sammlungen: Fiinfzig Volk-slieder aus Hardanger fiir Klavier op. 150 und Hrlndert Volkslieder aus Hardanger fiir Orchesterop. 151. Von letzterem sind lediglich vier Suiten iibriggeblieben, von denen jede 15 Stiicke ent-hZilt (die Suiten Nr.,1 & 2 sind auf BIS-CD-987 enthalten). Der Rest der Sammlung ist zu-sammen mit einer groBen Anzahl anderer Werke zerstdrt worden, als der Hof des Komponisten1970 niederbrannte.

Tveitt hat die Hardanger Fiedel mit ihrem eigenartigen Klang und ihrem reichen Obenon-spektrum in vielen unterschiedlichen Zusammenhdngen verwendet. Wie einer seiner Freunde esformulierte: fiir Tveitt war die Hardanger Fiedel der Schatz am Ende der Suche. Sein tiefes Ver-stZindnis filr das Wesen des Instruments und sein enger Kontakt mit den einheimischen Geigemweckte in Geirr Tveitt die Idee, dem alten Instrument eine Rolle im Konzertsaal zu geben. Zuge-geben, Johan Halvorsen hatte mit seiner Fosse grimen-Suite den Weg gewiesen. Doch in dieser undiihnlichen Kompositionen war das Orchester eigentlich nur die Begleitung zur Fiedel. Eine weitausanspruchsvollere und ehrgeizigere Aufgabe war es, die Hardanger Fiedel als mal kooperierende,mal kontrastierende Hauptstimme im Symphonieorchester zu verwenden. Die Herausforderungdabei war, das Volksinstrument in der Kunstmusik zu einem ebenbiirtigen Partner zu machen.1 6

Konzert Nr. 1Die Idee einer solchen Konstellation war nicht neu fiir Tveitt; bereits Jahre vor dem Auitrag desBergen Intemational Festival war sie herangereift. Das Erste Konzert entstand im Lauie einesMonats vor Weihnachten 1955. Die aufseheneregende Urauffiihrung fand beim Eriiffnungs-konzert des Festivals im Mai 1956 durch das Philharmonische Orchester Bergen unter Carl vonGaraguly statt. Der Solist war Magne Manheim, ein junger Geiger aus Telemark, der - andersals die meisten traditionellen Volksmusiker - ein klassisch ausgebildeter Geiger war und daherNoten lesen konnte. Dies erleichterte die Einstudierung des Solopans; Manheims Darbietungvon Tveitts Opus 163 verschaffte dem Komponisten einen iiberzeugenden Erfolg. Als Auftrags-

werk fiir das Er6ffnungskonzert eines Festivals. das in seinen Anfangsjahren ein ausgesprochennationalistisches Profil hatte, war das Konzert ftir Hardanger Fiedel ein Geniestreich. Das Publi-

kum raste. ebenso die Kr i t iker .Bei der Komposition des Ersten Konzerts waren Probleme allgemeiner Aft zu bewAltigen'

Normalerweise ist die A-Saite der Hardanger Fiedel einen Halb- bis Ganzton iiber dem nor-

malen Orchesterton gestimmt. Bei Werken mit Orchester kann das Instrument auf dessen Ton-

hdhe herabgestimmt werden; auch sollten dickere Saiten benutzt werden. Bei der Urauffiihrungwurde auBerdem ein steiler geschwungener Steg verwendet. Bei der vorliegenden Aufnahme

allerdings spielt der Solist eine normale Hardanger Fiedel ohne Andenrngen an Saiten oder Steg.Die Rhythmik und der charkateristische Klang norwegischer Volksmusik teilen sich gleich

von Anfang an mit. Man hdrl, wie die Fiedel gestimmt wird, bevor sie mit dem Spiel beginnt.

Ein bestechender Einfall ist. daB die Harfe die Intervalle der Resonanzsaiten vorstellt. Das be-

merkenswerte Hauptthema wird enthiillt, entwickelt und kehrt in immer neuen Varianten wieder,

gepriigt von dem rhythmischen FluB, den die Hardanger Fiedel gegen die Klangfiille des Orches-

ters aufbietet. Der zweite Satz, Andante, ist ein bewegendes Stimmungsbild, ein trauriges, ziirt-

liches Lied, fast eine Klage, die von einer merkwiirdigen Klangfarbe durchdrungen ist. Es han-

delt sich um ein vorzi.igliches Stiick, um einen der einnehmendsten von Tveitts stilvollen und

introverti.erten Konzefisetzen. Zu Beginn des dritten Satzes liefem die tiefen Holzbliiser einen

dunklen Untergrund fiir das eindrucksvolle Hauptthema, das in einer oszillierenden, mitunter

ostinaten Orchesterpassage wiederholt wird. Der Solopart steckt voller lebhafter, burlesker

Geclanken und reilJt das gesamte Orchester in einen wilden Tomado von Finale.

Konzert Nr.2, ,,Drei Fjorde'Niemand hatte geglaubt, daB noch einmal etwas iihnliches die emsige Komponistenwerkstattverlassen wiirde. Ein Jahrzehnt spliter jedoch entschied die European Broadcasting Union, beieinem norwegischen Komponisten ein Werk in Auftrag zu geben, das 1965 beim Nordzee Festi-val in Ostende aufgefiihrt werden sollte; die Auswahl des Komponisten iibertrug sie der Norwe-gian Broadcasting Corporation (NRK). Die NRK vergab den Auftrag an Geirr Tveitt, der einKonzert ftr Hardanger Fiedel ftir seinen alten Freund, den Geiger Sigbjorn Bernhoft Osa,schreiben wollte.

Es war, als ob Tveitt die gesamte Komposition bereits im Kopf hatte, als er mit der Nieder-schrift begann, behauptete Osa. Er schrieb die Orchesterstimmen direkt in die Partitur, ohne irgendNotizen oder Skizzen zu machen. Verbliiffend! Und was fiir eine Schrift: so einfach zu lesen. sorein und so schtin. Der Komponist verspiirte die Notwendigkeit, mehrfach mit dem Solisten iiberFragen der Einrichtung des Soloparts zu beraten, und er erdrterte dies mit ihm genauso, wie erdas mit Manheim getan hatte. Der Solopart wurde spater von Professor Sven Nyhus, der selberbei einer Reihe von Auffiihrungen in beiden Konzerten der Solist war, revidiert.

Mit seinem Konzert Nr.2 fiir Hardanger Fiedel und Orchester mit dem Titel Drei Fjordewollte Geirr Tveitt den Fjorden von Vestland huldigen: Hardanger Fjord, Sogne Fjord und NordFjord. Der erste Satz begimt mit zwei Akkorden des Orchesters, worauf die Hardanger Fiedelhereinstrahlt - wie das unvergleichlich glitzemde Lichterspiel iiber dem Folgefonn Gletscher,bis der Komponist seinen Aussichtspunkt :indert und seinen Blick iiber eine Reihe stolzer Hijhengleiten liiBt, um dann zum Fjord zuriickzukehren, der ruhig und friedlich daliegt.

Die Anfangstakte des zweiten Satzes, Sognefjord, bilden ein achttdniges Thema, das ohneVibrato gespielt wird. Die zarten Tdne des Soloinstruments werden von Tutti-Akkorden unter-brochen. Ist es der Konfiast zwischen der winzigen Gattung Mensch und der iiberwiiltigendenWildheit der Natur, die der Komponist ausdriicken will? Mit dem dritten Satz erreichen wirNordfjord. Es ist ein energischer Satz, der den Charakter der dort anssiissigen Menschen wider-spiegelt - und insbesondere vielleicht denjenigen Alfred Maurstads. Das Konzert ist diesemgroBen Schauspieler gewidmet, der auBerdem ein Meister auf der Hardanger Fiedel war. Osafragte Tveitt, wie laut er diesen Satz spielen solle, aber Tveitt antwortete nur, er solle hier,,nichts als frohlocken". Auf diese Weise erreicht das Konzert einen festlichen Htihepunkt miteinem fesselnden Finale.

Die Urauffiihrung durch das Belgische Radio-Symphonieorchester unter Steve Candaelwurde in ganz Europa ausgestrahlt. Es schloB sich eine Reihe von Auffiihrungen mit Sigbjgm

1 8

Bemhoft Osa als Solist an. Drei Fiorde aus dem Jahr 1965 war das letzte konzertante Werk Gein

Tveitts; 1966 folgte die Oper Jeppe. Nach diesen groBen Projekten begann ein neuer Abschnitt

im Leben dieses fruchtbaren Komponisten - er fiihlte sich zu intimeren Gattungen hingezogen

und verwendete hhufig literarische Vorlagen. Dies resultierte in einer groBen Anzahl von Liedem

unterschiedlichster Art, von denen viele zum norwegischen Standardrepertoire gehoren.

NykkenNykken - untertitel: ,,symphonisches Gemilde fiir orchester" - entstand 1956 und wurde 1960

vom Philharmonischen Orchester Oslo unter @ivin Fjeldstad bei einem Rundfunkkonzert urauf-

gefiihrl. Es ist Programmusik in bester romantischer Tradition, entfaltet in Tveitts eigener, inno-

vativer Instrumentation. Im Programmheft hat der Komponist eine detaillierte Werkbeschrei-

bung vorgelegt: .,Dieses Orchesterwerk und seine symphonische Entwicklung basieft auf der

folgenden alten Nordischen Saga: ,Es war an einem ruhigen Sommerabend - der Vogelsang ver-

schwand allmiihlich. Der schwarze Teich lag still im Wald, so still. Pldtzlich Unruhe im Schilf -

das Wasser schaumte. und ein weiBes Pferd tauchte auf. Es war die Wasserfee, die in neuer

Gestalt erschien. Es verlieB den Teich und begann inmitten der Sommernacht zu weiden. Da

kam ein junger Bursche fr6hlich singend des Weges. Er hatte ein Miidchen besucht - nun er-

blickte er den wunderschcinen Schimmel und wollte ihn mit nach Hause nehmen. Der Schimmel

lieB sich fangen. Der Bursche stieg auf und ritt los. Nach einer Weile begann das Pferd zu

traben, und es wurde wilder und wilder - doch der Bursche konnte nicht abspringen. In wildem

Galopp brauste das Plerd durch den Wald, wiihrend der Bursche auBer sich war vor Angst. Und

die Fee ging ins Wasser, Gischt iiberall. SchlieBlich beruhigten sich die Wellen auf dem Teich.

Das Wasser war eben wie ein Spiegel und alles war friedlich. Im Osten leuchtete der Morgen

auf, und die Vogel fingen wieder an zu singen. Der Teich lag da mit seinem Geheimnis'"'

Als Illustration war der Einfiihrung Theodor Kittlesens beriihmte Zeichnung N4kken mir

ihrer mystischen Motivik beigegeben: ein wunderschdner Schimmel, an den sich der dunkle

Reiter klammert, f?illt in einen ruhigen und einsamen Teich. Das Bild mag vom Autor des Arti-

kels selber ausgewAhlt worden sein. Die Bezeichnung ,,symphonisches Gemilde" deutet darauf,

daB es dieses Bild war. das Geirr Tveitt fasziniert und sein iiberschliumendes, orchestrales

Erzlihitalent inspiriert hatte.@ Reidar Storaas 2001

Arve Moen Bergset (geb. 1972) lebt seit seinem fiinften Lebensjahr in Vinje in Telemark, einemLandstrich mit reicher Volksmusiktradition. Er lemte den Siinger Sondre Bratland kennen, deracht Jahre lang sein Lehrer war; traditionelle Musik lernte er auBerdem von Ellen Bjoner Nord-stoga, Agnes Buen Garnas, Aslak H6getveit und Talleiv R6ys1and. Wiihrend er sich als Siingermit regelmiiBigen Auftritten in Radio und Femsehen etablierte, studierte Arve Moen Bergset beiLars Anders Tomter und Leif Jorgensen Violine. An der Norwegischen Nationalen Musikhoch-schule absolvierte er die Soloklasse. 1990 gewann er den Titel ,,Junger Streicher des Jahres"; imfolgenden Jahr gewann er zwei Preise bei einem von den ,,Jungen Orchestermusikern" veran-stalteten Streicher-Wettbewerb und trat als Solist mit den Phiiharmonischen Orchestern vonOslo und Bergen auf. 1988 erhielt er den Norwegischen Fiedler Preis. AuBerdem tritt er reqel-miif3ig mit der Folkmusik-Gruppe Bukkene Bruse auf.

Das Stavanger Symphony Orchestra spielt eine zentrale Rolle im norwegischen Musikleben.Durch seine von 1990 bis 1997 wlihrende Zusammenarbeit mit Frans Briiggen als kiinstle-rischem Leiter im Bereich Alter Musik hat sich das Ensemble um die historische Auffiihrungs-praxis auf modemem Instrumentarium verdient gemacht. Mit Frans Briiggen und AlexanderDmitriev (Chefdirigent von 1990-98) erhielt das Orchester intemationale Anerkennung ftir seineQualitiit und sein interessantes Profil.

2001 wurde Philippe Herreweghe als kiinstlerischer Leiter fiir Alte Musik engagiert; seit2002 fungiert Susanna Miilkki a1s kiinstlerische Leiterin fiir das romantische und moderneRepertoire. Als dritter Dirigent dieser Leitungsmannschaft ist Ole Kristian Ruud fiir das norwe-gische Repertoire zustiindig; er hat das Orchester bei allen CD-Aufnahmen der Werke von GeirrTveitt und bei den meisten Einspielungen der Werke Harald Saveruds fiir BIS geleitet.

Das Orchester hat padagogische Programme fiir Schulen entwickelt und der klassischenMusik neue Hcirerkreise erschlossen, indem es ftir besondere Projekte Jazz- und Rockgruppenals Partner hinzrzttzog. Tourneen haben das Ensemble nach Dd.nemark, Schweden, GroBbri-tannien, Irland, Belgien, Deutschland, Polen, Tschechien, in die Niederlande, die baltischenStaaten und die Slowakei gefiihrt.

Ole Kristian Ruud hat sich einen Ruf sowohl als dynamische Gestalt der skandinavischenMusik wie auch als intemational erfolgreicher Dirigent erworben. RegelmilBig leitet er bedeu-tende Symphonieorchester in Skandinavien, Europa und den USA; auBerdem hat er seit 1990mehrfach in Japan gastien.

20

Ole Kristian Ruud war Chefdirigent und kiinstlerischer Leiter des Trondheim Symphony

Orchestra (1987-1995) und des Nonkdping Symphony Orchestra (1996-1999). Seit 2000 ist er

kiinstlerischer Leiter fiir das norwegische Repertoire beim Stavanger Symphony Orchestra. Seit

1999 bekleidet er eine Professur an der Norwegischen Staatsakademie. Er hat zahlreiche CDs

fi.ir BIS eingespielt, viele davon mit dem Stavanger Symphony Orchestra.

e violon norv6gien appell hardangetfelen occupe une place importante pami les instru-

ments nationaux norv6giens. Du point de vue de la construction, il suit les principes des

vieux violons italiens mais la forme et I'accord dD hardangerfelen se distinguent du vio-

1on europ6en courant. Le chevalet et la touche sont beaucoup plus plats. Les cordes' prdpardes

sp6cialement pour I'instrument, sont plus fines. La crusse est plus courte de meme que 1a

longueur libre des cordes. Le colps est plus mince. les ouies plus allong6es et I'dclisse, plus

6paisse. En plus des cordes sup6rieures, le hardangerfelen est dquip6 normalement de quafe

cordes inf6rieures. Ces cordes ne sont pas touch6es par I'archet et leur accord est normalement

constant: de haut en bas: la - fa didse - mi - r€ (concerto no 1). Il existe cependant plusieurs

manibres d'accorder le violon, au moins une vingtaine appel6es "stille". Des s/ritter particulidres

demandent un accord absolument sp6cial."Gigja" et "fidla" sont des instruments dont on parle dans les anciennes sagas norv6giennes.

On soutient qu'i1 y a eu une tradition continue en instruments d cordes en Norvdge depuis le

moyen Age. Les chercheurs semblent s'entendre sur le fait que la caractdristique la plus impor-

tante du hardangetfelen, les cordes sympathiques, repr6sentent un ddveloppement technique

inspir6 de la viole d'amour de la fin du baroque.Ii n'est pas d6raisonnable de supposer que la viole d'amour 6tait connue dans 1'ouest de la

Norvbge. Il existait un contact r6gulier entre les iles britanniques et Bergen et ses environs, sur-

tout en ce qui concerne 1e commerce de bois d'ceuvre et de menuiserie. Des Anglais s'6tablirent

en Norvdge et y apportdrent des impulsions culturelles. C'est pourquoi il est int6ressant de noter

que c'est justement dans la r6gion du fjord prds de Bergen, i Hardanger, que remonte la plus

ancienne iradition au sujet de I'instrument. Le violon fut nomm6 d'aprds la r6gion quand il fut

export6 dans d'autres territoires de la Norvbge occidentale, d Telemark, Hallingdal, Numedal.

Valdres et Setesdal. C'est ld le caur du pays du hardangertelen.

Le plus vieil hardangetfelen connu est d'OIe Jonssen Jaastad et dat6 de 1651, quoique la

date soit contest6e. Jaastad vivait d Ullensvang, Hardanger. Un peu plus tard, on trouve la

2 1

dynastie de facteurs de violons Isak Nilssen Skaar et son fils Trond qui prit le nom de Flatebg.Trond surtout fut trds productif, de hardangerfeler et de violons ordinaires, le plus ancien 6tantdat6 de 1730. La famille vivait d Botnen, une vall6e sur un bras 6troit de fjord d Kvam. C'est dece district, au milieu de Hardanger, que sont originaires les ancdtres patemels et matemels deGeirr Tveitt (1908-1981). I1 v6cut 1a majeure partie de sa vie sur la ferme ancestrale d Nor-heimsund et c'est lir qu'il 6crivit une grande portion de son imposante production. D6jd dans sesann6es d'6tudes i Leipzig, Geirr Tveitt se distingua dans la vie musicale norv6gienne avec sesI 2 inventions d deux voir (6ditdes par Breitkopf) et son Concerto pour piano no 1 . Passionn6 dumonde id6el nordique, il 6crivit un ballet complet intitul6 Les R€ves de Baldur et eut la r6puta-tion d'6tre un grand talent rempli d'imagination. I1 a 6crit plusieurs concertos instrumentaux, dessymphonies et d'autres ceuvres orchestrales, des op6ras (dont Jeppe sur son propre texte bas6 surcelui d'Holberg et une profusion de.chansons dont Du skall ikkie sova bort sumdrnatta (Nepasse pas la nuit tl'ltl ii dormir) et Fl4yteldt (Air pour.flfite). Tveirt 6tair lui-m6me un excellentpianiste et il joua ses propres cuvres lors de tourndes en France, sur la p6ninsule ib6rique et enAfrique du nord. Ses concertos pour piano nos I et 5 ainsi que sa Sonate pour piano furent cr66sd Paris oit il pr6senta aussi pour la premidre fois une poign6e d'arrangements d'airs folkloriques.

Fort de son sens de la tradition et de sa fiert6 pour ses ancOtres, Tveitt 6tait s0r que ces der-niers avaient 6t6 d'excellents musiciens de folklore de g6n6ration en g6n6ration. Dans sajeunesse,il vint en contact avec les riches traditions de musique folklorique qui 6tait toujours vivanteparmi les vieilles gens des alentours. A 16 ans, il mit par 6crit les premiers airs qu'il avait re-cueillis. Le travail de cueillette se poursuivit ensuite par p6riodes et atteignit environ un millierde m6lodies. Tveitt choisit, de ce vaste mat6riel, les airs qui se pr6taient d des arrangements. Ilen sortit deux recueils: cinquante airs Jblkloriques de Hardanger pour piano op.150 et Centairs folkloriques de Hardange, op.151 pour orchestre symphonique. Il reste quatre suites decette demidre anthologie, chacune renfermant 15 pidces (les slltes no I et no 2 se trouvent surBIS-CD-987). Le feste de I'opus, en compagnie d'un grand nombre d'autres Guvres, fut perdudans I'incendie complet de la ferme du compositeur en 1970.

Avec son timbre 6trange et la richesse de ses harmoniqu,es, \e hardangerfelen fut une sourceque Geir Tveitt laissa couler dans diff6rents contextes. Un de ses amis dit que pour Tveitt, lehardangerfelen 6tait le tr6sor de la chasse. Un profond entendement du caractdre de I'instrumentet son 6troit contact avec les violoneux locaux donndrent d Gein Tveitt f id6e de ddvelopoer desauvres dont ia dimension pourrait donner au vieil instrument un certain sratut dans la salle deconcert. Johan Halvorsen avait vraiment indiqu6 le chemin d suivre avec sa Suite de Fosse-22

gr imen. Mais dans cet te composi t ion et dans d 'autres semblables, I 'orchestre ne fa isai tqu'accompagner le violon. D'utiliser le hardangefelen comme voix principale dans une collabo-ration et en contraste avec I'orchestre symphonique fut une tache pius exigeante et ambitieuse.L'apport de cet instrument national en musique artistique i titre d'instrument i valeur 6gale aux

autres 6tait un d6fi.

Concerto no IL'idde d'une telle combinaison n'6tait pas nouvelle pour Tveitt. Elle avait d6jd m0ri pendantplusieurs anndes avant la commande du I'estival international de Bergen. Le premier concerto fut

dcrit en un mois avant Noel 1955. La crdation particulidrement excitante eut lieu au concert

d'ouverture du festival en mai 1956 avec l'Orchestre Philharmonique de Bergen dirig6 par Carl

von Garaguly. Le soliste dtait Magne Manheim, un jeune violoniste de Telemark qui, contraire-ment d la majorit6 des violoneux traditionnels, avait 6tudi6 le violon classique et lisait la mu-

sique, ce qui l'aida i apprendre le concerto.Aux mains de Manheim, I'opus 163 remporta un succbs r6el tout i i 'honneur du composi-

teur. En tant que commande pour le concert inaugural d'un festival qui, dans ses premidres

ann6es, se donnait un prolil nettement nationaliste, le concerto pour hardangerfelen 6tair tn

coup de g6nie. Le public s'extasia - et les critiques aussi.La composition d'un premier concerto en son genre posa des probldmes d'un caractdre plus

g6n6ral. La corde de la du hardangerfelen est normalement accord6e un demi-ton i un ton et

demi au-dessus du "kammerton". Pour jouer une cuvre avec orchestre, elle peut Ctre accord6e

au "kammerton" et on peut utiliser des cordes plus 6paisses. A la cr6ation, on utilisa un chevalel

d la courbe plus prononcde que la normale. Mais pour cet enregistrement, le soliste joue d'un

hardangerJelen sans changernents ni aux cordes ni au chevalet.Les rythmes et timbres caract6ristiques de la musique fblklorique norv6gienne sont apparents

dds le d6but. On devine que le violon est accordd avant de commencer d jouer. La pr6sentation

par la harpe des intervalles des cordes sympathiques est une id6e g6niale. Le remarquable thdme

principal est annonc6 et d6velopp6, puis i1 revient en versions constamment diff6rentes avec le

coulant rythmique marqu6 dt hardangerfeler? contre les sonorit6s orchestrales. L'andante dtt

second mouvement est une peinture atmosph6rique frappante, une chanson nostalgique et triste,

presque une complainte i la sonoritd caractdristique 6trange. C'est un magnifigue morceau de

musique, 1'un des plus attrayants des mouvements de concerlo introvertis et dans les rbgles de

I'art de Tveitt. Au d6but du troisibme mouvement, les bois graves foumissent un fond sonore

sombre au frappant thdme principal qui est r6p6t6 dans des passages orchestraux richementvari6s, parfois ostinatos. La partie solo est remplie d'id6es vivantes et burlesques et elle entrainetout I'orchestre avec elle dans un finale de tomade incontr6lee.

Concerto no 2, "Trois {iords"Personne n'avait pens6 qu'une autre cuvre de 1a mdme catdgorie sortirait de I'atelier du compo-siteur. Or, dix ans plus tard, I'Union de Diffusion Europdenne d6cida de commander une cuvred'un compositeur norv6gien pour ex6cution au festival de Nordzee 1965 d Ostende et la Soci6t6de Diffusion Norv6gienne (NRK) put choisir le compositeur. Geirr Tveitt, qui voulait 6crire unconcerto pour hardangerfelen pour son vieil ami, le violoneux Sigbjdm Bemhoft Osa, reEut lacommande.

Il semble que Tveitt avait la composition en entier dans sa t€te avant de commencer d lamethe par 6crit, dit Osa. Il 6crivit la partie pour orchestre directement dans la partition sansprendre de notes ni faire d'esquisses. Incroyable! Et quelle 6criture, facile d lire, propre et belle!Le compositeur sentit le besoin de consulter fr6quemment le soliste sur des sujets pratiques et ildiscuta avec lui comme il I'avait fait avec Manheim. La partie soLo fut ensuite r6vis6e par le pro-fesseur Sven Nyhus qui avait lui-m€me 6t6 soliste plusieurs fois dans les deux concertos.

Ce sont les fjords du Vestland que Geirr Tveitt a voulu honorer avec son concerto no 2 pourhardangerfelen et orchestre intitul€ Trois fjorrls: le fjord de Hardanger, le fjord de Sogne et lefjord du Nord. Le premier mouvement s'ouvre sur deux accords orcheshaux aprbs quo\le har-dangetfelen fait son entr6e - comme un jeu de lumidre avec son incomparable chatoiement surle glacier du Folgefonn, avant que le compositeur ne change son point de vue et laisse sonregard se promener sur un lier massif montagneux avant de redescendre vers le fjord qui s'6tenden bas, calme et paisible.

Les mesures du d6but du deuxidme mouvement, Sognefjord, foment un thdme de huit notesdevant 0tre jou6es sans vibrato. Les sons d6licats de l'instrument solo sont interrompus par desaccords de I'orchestre en entier. Le compositeur a-t-il voulu exprimer le contraste entre la petiteespdce humaine et l'dcrasante grandeur de la nature? Le troisidme mouvement nous mdne dNordfjord. Voici un mouvement 6nergique qui refldte I'humeur des gens de la r6gion, en panicu-lier peut-€tre la bonhommie d'Alfred Maurstad. Le concerto est d6di6 d ce grand acteur quimaitrisait le hardangerfelen. Osa demanda i Tveitt quel niveau de nuance il devait choisir pource mouvement mais Tveitt lui r6pondit qu'il devait jouer et se r6jouir. Le mouvement atteintainsi un sommet festif avec un finale entrainant.) L

Diffus6e partout en Europe, la cr6ation fut donn6e par I'Orchestre Symphonique de 1a Radio

Belge dirig6 par Steve Candaei. Elle fut suivie de plusieurs exdcutions, toutes avec SigbjOmBemhoft Osa comme soliste. fizlslords (1965) est le demier concerto de la main de GeirrTveitt. 11 fut suivi de l'op6ra Jeppe en 1966. Aprds ces grandes rdalisations, ce compositeurf6cond entra dans une nouvelle phase de sa vie et il se sentit attir6 par les fotmats plus intimes,

souvent d partir de textes litt6raires. Il en rdsulta un grand nombre de chansons varides dont plu-

sieurs font maintenant paftie du riche rdpenoire standard norv6gien.

NykkenSous-titr6 "Peinture symphonique pour orchestre", N,rkken (1956) fut cr66 d la radio norv6-

gienne en 1960 par I'Orchestre Philharmonique d'Oslo dirigd par @ivin Fjeldstad. C'est de la

musique d programme dans la bonne tradition romantique, d6velopp6e grdce iL I'imagination de

Tveitt en orchestration. Le compositeur donna une description d6taill6e de l'cuvre dans les

notes du programme:"Dans cette ceuvre pour orchesfe, 1a vieille saga norv6gienne suivante repose i 1a base du

d6veloppement symphonique: 'C'6tait un calme soir d'6t6 - le chant des oiseaux se tut gra-

duellement. La mare noire gisait dans la forOt, si calme, si calme... Il se lit soudain un remous

dans les joncs - I'eau devint mousseuse et un cheval blanc 6mergea de 1'eau. C'6tait le gdnie des

eaux qui avait emprunt6 un nouveau d6guisement. Il sortit de la mare et se mit i brouter dans la

nuit d'6t6. Un jeune garEon passa par ld en fredonnant. Il venait de rendre visite i une jeune fille- i1 aperEut le ravissant cheval blanc et ddcida de I'amener chez lui. Le cheval se laissa faire. Le

garqon le monta et l'dquipage se mit en route. Aprds un moment. le cheval commenqa b trotter

pour ensuite s'emballer et le garEon ne pouvait pas descendre. Le cheval galopa d travers la for6t

et le garEon 6tait tenifi6. Et le g6nie se jeta d I'eau - et l'eau devint toute mousseuse. Les vagues

finirent par s'effacer et l'eau de la mare redevint calme comme un miroir. La lueur du jour se

leva i I'est sur les joncs noirs - les oiseaux reprirent leur chant. La mare s'dtendait ld avec son

secret.' "L'introduction est illustr6e par le c6lbbre dessin N@ftter? de Theodor Kittelsen avec son motif

mystique: un ravissant cheval blanc sur lequel s'accroche un cavalier sombre tombe dans une

mare d'une for$t calme et solitaire. L'image pourrait avoir 6t6 choisie par I'auteur de I'article

lui-m6me. La description "peinture symphonique" indique que c'est ce dessin qui a fascin6

Gein Tveitt et qui a mis en mouvement son prodigieux talent narrateur orchestral dans Nykften.@ Reidar Storaas 2001

25

N6 en 1972, Arve Moen Bergset vit depuis I'Age de cinq ans i Vinje au Telemark, une r6gionoi la musique folkloriquejouit d'une riche tradition. Il rencontra le chanteur folklorique SondreBratland qui fut son professeur pendant huit ans et il a apprit beaucoup de musique tradition-nelle avec Ellen Bjoner Nordstoga, Agnes Buen Gamis, Aslak H6getveit et Talleiv Rqysland. I1s'dtablit en m6me temps lui-mdme comme chanteur folklorique, se produisant r6gulidrement d laradio et d la t6l6vision; Arve Moen Bergset a 6tudi6 le violon avec Lars Anders Tomter et LeifJgrgensen et i1 obtint son dipl6me de soliste et de chambriste au conservatoire national d'Oslo.En 1990, il fut choisi comme'Jeune musicien de l'ann6e" en section cordes et, I'annde suivante,il gagna le deuxidme prix au concours des instrumentistes d cordes de I'Orchestre Symphoniquedes Jeunes. Il s'est produit comme soliste avec l'Orchestre Philharmonique d'Oslo et celui deBergen. Il a gagn6 le Prix des Violonistes Folkloriques Norv6giens en 1988. Iljoue aussi r6gu-lidrement avec le groupe de musique folklorique Bukkene Bruse.

L'Orchestre Symphonique de Stavanger s'est hissd au premier plan de la vie musicale norv6-gienne. Gr6ce d sa collaboration avec son directeur artistique Frans Briiggen de 1990 ) 1997pour le r6pertoire ancien, I'orchestre s'est taill6 une place au ccur du d6veloppement des tech-niques authentiques d'ex6cution sur des instruments modemes. Avec Frans Briiggen et Alexan-der Dmitriev (chef principal 1990-1998), I'orchestre b6n6ficie maintenant d'une rdputationintemationale pour sa qualit6 et son intdressant profil.

Philippe Herreweghe a 6t6 engag6 en 2001 comme directeur artistique pour le r6perroireancien tandis que Susanna Miilkki est directrice artistique depuis 2002 pour le r6penoire roman-tique et modeme. Ole Kristian Ruud est le troisibme chef de la direction artistique, avec concen-tration sur le r6pertoire norvdgien; il a dirig6 l'Orchestre Symphonique de Stavanger dans tousses enregistrements de disques compacts de music de Geirr Tveitt et la plupan de ceux de las6rie de musique de Harald Saeverud sur 6tiquette BIS.

L'orchestre a d6velopp6 des programmes 6ducatifs pour les 6coles et il a pr6sent6 la musiqueclassique d un nouveau public en choisissant des groupes de jazz et de rock comme partenairespour des projets paticuliers. L'orchestre a fait des toum6es au Danemark, en Sudde, aux Pays-Bas, en Belgique, Allemagne, dans les pays de la Baltique, au Royaume-Uni, en Irlande, dans laR6publique tchdque, en Slovaquie et en Pologne.

Ole Kristian Ruud s'est fait une r6putation de ligure dynamique en musique scandinave tout enpoursuivant une caridre intemationale. Il dirige r6gulidrement d'6minents orchestres sympho-26

niques et de chambre dans les pays nordiques, en Europe et aux Etats-Unis. Il visite fr6quem-ment aussi le Japon depuis 1990.

Ole Kristian Ruud fut chef principal et directeur artistique de l'Orchestre Symphonique de

Trondheim de 1987 i 1995 et de l'Orchestre Symphonique de Nonkoping en Sudde de 1996 i1999. Depuis 2000, il est directeur artistique du r6pertoire norv6gien de I'Orchestre Sympho-nique de Stavanger. Il est professeur i l'Acad6mie Nationale Norvdgienne de Musique depuis1999.11 a enregistrd de nombreux disques compacts dont plusieurs avec I'Orchestre Sympho-

nique de Stavanger, sur 6tiquette BIS.

Recording data: September 1999 (Concenos) atd June 2000 (N)frter) at the Stavmger Concefl Hall, Norway

Balance engineers/Tonmeister: Milion Schwebel (ConcerloJ), Stephan Reh (N)/<fer)

Neumann microphones; Studer 961 mixeri Genex GX 8000 MOD recorder; Stax headphones (Concertos),

Neumann microphones; Stage Tec Nexus pre-amplilier and 24-bit AD converter; Genex MOD 8500;

Stax headphones (N-riler)Producers: Robert Suff (Concerlor); Marion Schwebel (Nlkter)Digital editing: Jefftey GinnCover text: @ Reidar Storaas 2001Trmslations; William Jewson (English); Horst A. Scholz (Geman); Arlette Lemieux-Chen€ (French)

Front cover: Theodor Kittelsen, N/U(en. Photo: @ P Henrik Pete$son/O. Vering Eftf. AS, OsloTypesetring, lay-out: Kyllikki & Andrew Bmett, Compact Design Ltd., Saltdem, Brighton, Englmd

Colour origination: Jenson Studio Colour, Leeds, England

BIS CDs can be ordered from our distributors worldwide.If we have no representation in your countryrJtlease contact:BIS Records AB, Stationsyiigen 20, S-184 50 Akersberga, SwedenTel.: 08 (Int.+,16 E) 54 41 02 30. Fax: 08 (Int.+46 E) 54 41 02 40e-mail: [email protected]. Website: http://www.bis,se

@ 1999 & 2000; @ 2002, BIS Records AB. Akersberga.

Innspillingen er utgitt med bidrag fra Norsk Kultunids Klassikentdtte. NORSK KULTURRAD