Undervisning og læring i

flerkulturelle klasserom- Ressursorientering gjennom

partnerskap med bibliotek og museum

10.04.2018

Kristin Skinstad van der Kooij

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

studier

Ulike bakgrunner gir ulike læringsforutsetninger hos elevene, noe som både vil

utfordre læreren og åpne for spennende læringsmuligheter.

Kultur forstås i vid forstand: menneskers lærte mestringsgrunnlag.

- kultur og kunnskap knyttet sammen, som «to sider av samme sak»

(Hoëm og Beck 2010).

- Elevenes kunnskaper og måter å lære på formes i samspill mellom

individene og de kulturelle gruppene som elevene vokser opp i (Gutierrez og

Rogoff 2003, Hoëm og Beck 2010).

Det har lenge vært kjent at skolen virker ulikt i forhold til elever med ulike

bakgrunner

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Ulikheter i skolenSystematiske forskjeller mellom elevers lesekompetanse

Bakgrunnsvariabler: sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og etnisk bakgrunn

Overrepresentasjon av minoritetselever i spesialundervisning

Bruken av spesialundervisning økt med Kunnskapsløftet

Segregert undervisning har tendens til å virke negativt på bade læring og trivsel (Pihl, 2010)

Hvordan kan undervisningen bli mer tilpasset og sosialt utjevnende?

Fritidslesing kan oppveie for sosioøkonomisk bakgrunn (Hvistendal & Roe, PISA-data, Krashen et al, PIRLS-data)

Tilgang til litteratur kan skolen gjøre noe med – i samarbeid med bibliotekene

Litteraturbasert undervisning

10.04.2018

Lev Vygotsky 1929 Nasjonens (eller

samfunnets) minoriteter – sentrale spørsmål,

forskning og utvikling– «Imidlertid baseres det pedologiske arbeidet med disse barna delvis på

tradisjonelle metoder som ble utarbeidet gjennom oppdragelse og opplæring,

og delvis baseres det på feil forutsetning. Den innebærer at et barn som har

minoritetsbakgrunn hovedsakelig sammenliknes med russiske barn som er

majoriteten.»

– «testenes og standardenes ubrukelighet. En hel rekke undersøkelser ble

foretatt med den naive tanken at det er tilstrekkelig å bruke allmenn-

pedologiske tester og standarder. Man utsatte dermed minoritetsbarn for

undersøkelser for å få tak i deres særegenheter ved å sammenligne de med

russiske barn som vi har mer kunnskap om.»

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Anton Hoëm 1960-tallet, Samer, skole, samfunn

fra, 1968

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Joron Pihl 2000-tallet

– Bruk av tester standardisert for majoritetsbefolkningen selekterer

minoritetsspråklige barn til segregert spesialundervisning på feil grunnlag

– Overrepresentasjon av etniske minoritetselever I segregert

spesialundervisning

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Ny rapport 2018: Nordahl m fl: Inkluderende

fellesskap for barn og unge

– Ekskluderende pedagogisk system

– Lav kompetanse hos mange som underviser elever med behov for

tilrettelegging

– Tilrettelegging kommer sent

– Individbasert rettighetsorientering: mye tid på vurderinger og enkeltvedtak,

kompetansen brukes her isteden for i arbeid med elevene

– Mange med behov får ikke tilrettelegging

– Foreslår desentralisering, kompetent personale, inkluderende undervisning,

tilretelegging der barna er, avskaffe sakkyndig vurdering, tverrfaglig

veiledningstjeneste

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Hvor rettes blikket når resultatene ikke er som

forventet?

– Mot elevene – vansker

– Mot skolens innhold og arbeidsmåter?

– Hvordan tilpasses undervisning? Ulikt innhold for ulike elever?

– Undervisning der læringen tar utgangspunkt i elevens interesser, behov,

kunnskaper?

– Får alle elever muligheter til å bruke sine ressurser I læringsarbeidet på

skolen?

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Ressurser

– Elevenes sosiokulturelle ressurser

– Elevens kunnskaper

– Elevens interesser og behov for kunnskap

– Familienes kunnskaper

– Språklige ressurser

– Nærmiljøenes ressurser

– Kilder til kunnskap i nærmiljøet

– Institusjoner som deler mandate med skolen – bibliotek, museum

– Utjevning gjennom tilgang til ressurser, som vi vet utgjør en

forskjell

– Men ikke overdrive hvem ER du i forhold til hva GJØR du, hva KAN du, hvor

VIL du?

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Om bibliotekets skatter

– https://www.youtube.com/watch?v=GY4w1qW1L6w#

– 13:52 – 15:47

10.04.2018

Leseglede uten litteratur og skolebibliotek?

«En storstilt utbygging av landets skolebibliotek er en forutsetning for

utvikling av leseglede og språklig og kulturell kompetanse blant alle barn

og unge i skolen.»

- «lesing av gode historier og annen skjønnlitteratur er en hovedkilde til utvikling

av leseglede blant barn og unge og til utvikling av språklig og kulturell

kompetanse, som er et av norskplanens hovedmål.»

- «Gode skolebibliotek er like viktige for utvikling av læring i grunnskolen som

universitetsbibliotek er på høyere nivå.»

https://www.nrk.no/ytring/skolebibliotek-_-leseglede-1.13379882

10.04.2018

Partnerskap

– Samarbeid på tvers av institusjoner som deler mandate

– Samarbeid på tvers av profesjoner

– Varig og forankret i ledelsen

– Formaliseres

– NB! Her kan dere spille en nøkkelrolle!

– Ta stilling til hvordan tilgjengelige ressurser best kan brukes for å

fremme barn og unges læring

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Hvordan gir partnerskap med biblioteket

tilpasset opplæring?

– Differensiert innhold til ulike elever

– Desire and becoming: Deleuze and Guattari

– Tilpasset interesser – barn leser når de finner noe interessant,

meningsskaping for det enkelte barn og sammen med andre

– Motivasjon for lesing og skriving drives av kommunikasjonsbehov, sosialt

fenomen

– Litterasitet er ikke et nøytralt sett av ferdigheter, men utarter seg ulikt i ulike

sammenhenger. I skolen har skolekunnskapen forrang.

– Tilpasset forutsetninger, men uten å nivåinndele

– Muligheter for resultatlikhet

– Læring i heterogene fellesskap

10.04.2018

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Avisartikkel om Spangereid

– https://www.f-b.no/debatt/skole/ostfold-kulturutvikling/kjoper-boker-sparer-pa-

spesialundervisning/o/5-59-925418

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10.04.2018 HTTPS://WWW.BING.COM/IMAGES/SEARCH?VIEW=DETAILV2&CCID=AQP3HA9Y&ID=BB7499A87791D93A137E208FB04D282ACBB42732&THID=OIP.AQP3HA9YEGVFYQJ

51TBJZWENDT&Q=EQUITY+PICTURE&SIMID=607994618843629665&SELECTEDINDEX=2&AJAXHIST=0

Tverrprofesjonelt samarbeid

– Samarbeid mellom to profesjoner som deler mandat og har ulike tilnærminger og tradisjoner

– Kulturformidling

– Inkludering av hele befolkningen

– Utvikling av myndige medborgere, som deltar etter ønsker og behov

– Heterogen befolkning behov for differensiert innhold

– Dette har folkebiblioteket

– Bibliotekarer har kompetanse på litteraturformidling

– Stiller ikke krav til ferdigheter og forutsetninger, ikke vurdering, bruker i fokus

– Liminal space (Dressmann), lavintensiv læringsarena (Audunson), “back-stage” (Rafse)

– Lærere jobber målrettet mot kompetansemål

– Utvikling gjennom motsetninger

10.04.2018

Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer

– Innebærer langsiktighet

– Formalisert samarbeid

– Forankring i ledelsen

– Samarbeid om planlegging, gjennomføring, videre utvikling

– Likeverdighet

– Profesjonell integritet, spesialisert kompetanse

– Ressurser

10.04.2018

Kjente metoder for lærere:

– Høytlesing

– Parlesing

– Leseprosjekt i gruppe

– Leselogg

– Valg av bok og lesing

– Gjenfortelling

– Skriving på wiki (blogg)

– Skriving og lesing av vers og dikt

– Teaterbesøk

– Bibliotek, bokprat og lån

– Bilder

– Egne dramatiseringer

– Forfatterbesøk

– Lytting til lydbøker

– Temaarbeid

– Filmer

– PC-arbeid

– Eventyr og fortellinger

Objektet for undervisningen:

Skjønnlitteratur

10.04.2018

Pedagogiske metoder for litteraturbasert undervisning

Arbeidsmåter i prosjektet

– Tematiske prosjektuker

– Undervisning i kildekritikk, informasjonskompetanse, nettvett

– Minibibliotekarer

– Bokblogg, publisering av digitale tekster, utvikling av

responskompetanse

– Lesegrupper, selvvalgte bøker

– Bokkafé

– Kontrakt og planer for samarbeid, forankring i institusjonenes ledelse

10.04.2018

Eksempler fra andre prosjekter

– Lesegrupper i ungdoms- og videregående skole ledet av skolebibliotekarer

– Skyggegrupper til nasjonal bokpris

– Utenom klasseundervisningen

– Bladede grupper

– Valg av bøker ut fra liste

– Fokus på hva de likte best med tekstes, ikke tekstanalyse

– Mindre hierarkisk relasjon

– Ofte elev-elev i små grupper uten voksen

– Skapte et alternativ til klasserommet

10.04.2018

– “Book flood” prosjekt (Listiga räven)

– Startet i førskolegruppe med presentasjon av skjønnlitteratur for barn som

første introduksjon til leseopplæringen, ikke lesebøker

– Meningsskaping i fokus, ikke avkoding

– Lystlesing

– Bader i bøker, mye å velge i

– Skjønnlitteratur er vesentlig: ikke bare avkoding, men også trekke mening

ut av teksten og bruk av tekst, kommunikasjon

– Lav sosioøkonomisk status, over gjennomsnittlig leseferdigheter

10.04.2018

– Nettverk av skole- og folkebibliotek

– 1 folkebibliotekfilial (sambruk med ungdomsskolebibliotek), 5 skolebibliotek, 2 førskolebibliotek

– Team: 4 bibliotekarer, 1 bibliotekassistent, 1 skolebibliotekar fast på 1 skole

– 1 bibliotekar jobber bare på folkebiblioteket, de 3 andre deler tiden mellomfolkebiblioteket, skole- og førskolebibliotekene. Lærere har hovedansvarfor skolebibliotekene

– En enhet: ressurser og bemanning

– Kontinuerlig utvikling av samarbeidet hindrer isolasjon av lærerbibliotekarene

– “Pooling” av ressurser

– “Outreach”: kontakter blivende foreldre, bokgavekort, samtalegrupper

– Følger opp spesielle interesser med informasjon og kontakt

– Resesirkler i idrettsklubber og ridehus

– Bibliotekaren medvirker på skogstur

– Flyktninger: bibliotekarene oppsøker mottak og tar med seg bøker, særligenslig mindreårige

– Bokbagger med flerspråklig litteratur til hjemlån

– Flerspråklige bøker på hylla, med minimum1 bruker

10.04.2018

Resultater

– muntlig kommunikasjon

– skriftlig kommunikasjon

– språk, litteratur og kultur

– Økt lesing uavhengig av bakgrunn

– Økt leseengasjement

– Økt bruk av biblioteket

– Bedrede resultater på leseprøve

– Skriving på wiki for et publikum – kommunikasjonsbehov resulterte i skriving

– 4. trinn på skole med majoritet av lavinntekts, minoritetsfamilier:

– Leste gjennomsnittlig 15 bøker i løpet av skoleåret

– 97% svarte at de liker å lese

– 88% svarte at de leste hver dag eller flere ganger i uka

– 90% svarte at de besøkte folkebiblioteksfilialen minst en gang i uka, 68% merenn dette

– Sosiale aktiviteter: sammen på biblioteket, anbefaler bøker til hverandre

10.04.2018

Resultater

kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling»

- Tilgang til kunnskap som ikke er tilgjengelig i eget nærmiljø, ikke mulig å erfare selv

- Ideer om hva som kunne vært, tanker om egen framtid, andre liv

« Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.»

- Kommunikasjonsbehov ga skrivelyst og leselyst

- Lesing og bibliotekbruk som sosiale aktiviteter bidro til utvikling av en lesekultur

- Økt kompetanse i bruk av biblioteket

«… rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.»

- Snakket og skrev om litteraturen som de leste og som de hadde valgt selv

«I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien.»

- Kritisk tenkning utviklet gjennom perspektiver som de fikk tilgang til gjennom litteraturen

Naturfag: forskerspiren

Samfunnsfag: utforskeren

10.04.2018

Interkulturell historieundervisning i samarbeid

med museer

– Kunnskapsformidling

– Demokratimandat

– Ulike historier, ulike stemmer

– Få meningsfylt forhold til historie, som ikke er egne besteforeldres historie

– Delta i samtaler og forhandlinger om historiefortelling

– Mange fortellinger om fortiden – multiperspektivitet

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Eksempel: Teacmem – Teaching Historical

Memories in an Intercultural Perspective

– Utgangspunkt i elevens første møte med historie – hvilke fortellinger kjenner

de fra før?

– Hvordan blir historien fortalt I en utstilling?

– Sammenlikn med egen fortelling

– Hvordan burde den blitt fortalt?

– Dette fungerer best når ulike kunnskaper og perspektiver er representert I

klasserommet

– Hjemmekunnskap er en ressurs

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

10.04.2018 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Referanser– Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Why Teacher and Librarian Partnerships in Literacy

Education in the 21st Century?. Pihl, Joron Kooij, Kristin Skinstad van der Carlsten, Tone Cecilie (Red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. Kapittel 1. s. 1-22. Sense Publishers.

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der;Carlsten, Tone Cecilie (2017). Teacher and Librarian Partnerships in LiteracyEducation in the 21st Century. ISBN: 9789463008976. 152 s. Sense Publishers.

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2016). Desire and becoming - Multilingual Pupils' Reading Experiences. Rothbauer, Paulette Skjerdingstad, Kjell Ivar McKechnie, Lynne (E.F.) Oterholm, Knut (Red.), Plotting the reading experience. Theory/practice/politics. 19. s. 301-316. Wilfrid Laurier University Press.

– Kooij, K. S. van der (2014). Flerkulturell pedagogikk. I Wittek, L. & Stray, J. H. (red.) Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

– Kooij, Kristin Skinstad van der;Pihl, Joron (2012). Læring i heterogene klasser - nivådeling eller integrerte læringsfellesskap?. Båtnes, Per Inge Egden, Sissel (Red.), Flerkulturell forståelse i praksis. Kapittel 12. s. 201-210. Gyldendal Akademisk.

– Kooij, Kristin Skinstad van der;Pihl, Joron (2009). Voices from the field: negotiating literacy education in a multicultural setting. Holmarsdottir, Halla Bjørk O'Dowd, Mina (Red.), Nordic Voices: Teaching and Researching Comparativeand International Education in the Nordic Countries. Kapittel 10. s. 159-171. Sense Publishers.

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. Utdanningsforskning. https://utdanningsforskning.no/artikler/leseglede-og-partnerskap-med-bibliotekarer/

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Etterlyser mer bruk av skolebibliotekene i undervisningen. Forskning.no. http://forskning.no/2017/02/leseglede-og-partnerskap-med-bibliotekarer/produsert-og-finansiert-av/h%C3%B8gskolen-i-oslo-og-akershus

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/. http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Leseglede-og-partnerskap-med-bibliotekarer

– Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. www.nrk.no/ytring.https://www.nrk.no/ytring/skolebibliotek-_-leseglede-1.13379882

– Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek - behov for nye partnerskap. Bok og bibliotek. http://bokogbibliotek.no/bok-og-bibliotek-nr-3-er-utgitt-2

– Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. Vil vi at barna skal bli glade i å lese? Gi dem et skikkelig skolebibliotek. Bibliotekaren (Oslo). http://bibforb.no/wp-content/uploads/2017/03/Bibliotekaren-2017-03.pdf

10.04.2018