undervisningsbygg oslo kfs Årsrapport 2014

Årsrapport 2014Et skolebygg å være stolt av!

Innhold

Dette er Undervisningsbygg Oslo KF 4Hovedpunkter: Regnskap og budsjett 6Jubelår med rekord! 8Viktige hendelser i 2014 10Skoleåpninger å være stolt av! 12Styrets beretning 17Hersleb – moderne skole i gammelt praktbygg 22Et forbilde for fremtiden! 25Regnskap 26 Driftsregnskap� 26� Investeringsregnskap� 27� Balanseregnskap� 28Vedtekter 29Eierstrategi 29

ÅRSRAPPORT 2014 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | SIDE 3

Dette er Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg er et kommunalt foretak i Oslo kommune som utvikler, byg-

ger, drifter og forvalter skolebyggene i Oslo. Undervisningsbygg har ca. 200 med-arbeidere som alle arbeider etter visjonen: Et skolebygg å være stolt av!

Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,45 millioner m2 fordelt på 177 skoler og mer enn 750 bygg. Cirka 83 000 elever og 14 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Det er en viktig oppgave for foretaket å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

Undervisningsbygg er også en betydelig byggherre, som i 2014 gjennomførte prosjekter for over 3 milliarder kroner. Investeringene gjaldt både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Det er et omfattende samfunnsoppdrag å levere gode og robuste skolebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden, og en oppgave som er viktig både for dem som bor i byen og for samfunnet som helhet.

Ansatte i Undervisningsbygg utenfor Kuben yrkesarena i mars 2014

SIDE 4 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2014

Ledergruppen i Undervisningsbygg: Foran fra venstre Terje Stepaschko, Rigmor Hansen og Marit Thorsen. Bak fra venstre Kirsti Olsen, Tore Fredriksen, Ewa Solhaug og Ketil Asklien.

Administrerende direktør Rigmor Hansen

ØkonomiEwa Solhaug

KommunikasjonMarit Thorsen

EiendomTore Fredriksen

OrganisasjonKirsti Olsen

Innkjøp/juridiskTerje Stepascko

ProsjektKetil Asklien


Driftsregnskap etter kommunelovenForetaket fører i henhold til bystyrets vedtak regn-skapet etter kommunelovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regnskapslovens prinsipper, slik kravet er. Ettersom man fører etter kommunelovens bestemmelser, vil regnskapsopp-stillinger etter regnskapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Kommentarene er gitt i forhold til regnskap/budsjett etter kommuneloven ettersom det er dette styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2014. Regnskap og oppstillinger etter regnskapsloven er satt opp i henhold til mal fra kommunen.

Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 16 millioner kroner.

Undervisningsbygg har i regnskapet for 2014 over-ført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 37,4 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppga-ver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjek-ter/investering.

Foretaket har også overført 105,2 millioner kro-ner fra drift til investering som gjelder byggelånsren-ter. Beløpet inkluderer 10,2 millioner kroner knyttet til tomtekjøp for Brynsengfaret, der foretaket forelø-pig ikke har mottatt noen avklaring fra Byrådsavde-ling for finans i forhold til hvordan disse finanskost-nadene skal dekkes.

Driftsinntektene er 221,9 millioner kroner høy-ere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i

sammenheng med merforbruket for øvrige driftsut-gifter. I tillegg finnes det en reell merinntekt knyttet til husleie på rundt 10 millioner kroner.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn budsjettert. Dette skyldes at budsjettet ikke er blitt justert ned etter at foretaket nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null ved utgangen av 2012. Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntekts-siden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 6,6 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere renteutgifter i forbindelse med mellomregningsfor-holdet med bykassen samt høyere renteinntekter enn forventet knyttet til bankinnskudd.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 483,4 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulato-riske avskrivninger og finansposter er netto driftsre-sultat 16,0 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Resultatregnskap etter regnskapslovenÅrets resultat etter regnskapsloven er 842,2 milli-oner kroner. Dette er 694,6 millioner kroner bedre enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er mye lavere enn budsjettert, samt at inntekter/tilskudd på totalt 110,2 millioner kroner, som er bokført i investeringsregnskapet etter kom-munale regler, er tatt inn som en del av resultatregn-skapet etter regnskapsloven.

Hovedpunkter: Regnskap og budsjett


Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og kommuneloven kompliseres av at driftsregnska-pet etter kommunale bestemmelser og resultatregn-skapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sammenlignbare, jfr. avstemmingen mellom de to regnskapsregimene.

InvesteringsregnskapetI løpet av 2014 ble totalt 20 prosjekter ferdigstilt, inkludert Ila skole som etter planen skulle ferdigstil-les i 2015, men som ble ferdig tidligere enn planlagt. Videre var 13 under planlegging eller under bygging i 2014. Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2014 utgjør 3,17 milliarder kroner mot en tilgjenge-lig ramme for året på 3,46 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2013. Avviket på om lag 284 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på pro-sjektene. Mange av prosjektene går over flere år fra oppstart av planlegging til endelig avslutning, og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjet-tene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsfø-ringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angi-velse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift ved-rørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehand-ling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjekt-ledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.

Regnskapsresultat

(Alle tall i hele tusen) Regnskap 2014 Regnskap 2013

Årsresultat 15 964 93 030

Brutto drifts resultat 188 436 684 488

Salgs- og leieinntekter 16 581 11 747

Avskrivninger/nedskrivninger 605 936 525 330

Øvrige driftsutgifter 2 386 858 2 314 331

Sum finansposter 665 633 559 672

Investeringer 3 171 808 2 969 921

Egenkapital 831 107 405 984

Resultatregnskap etter regnskapsloven

(Alle tall i hele tusen) Regnskap 2014 Regnskap 2013

Årsresultat 800 189 848 395

Brutto drifts resultat 1 610 796 1 545 703

Driftsinntekter 2 533 848 2 381 518

Avskrivninger/nedskrivninger 525 011 456 242

Øvrige driftsutgifter 398 040 379 573

Sum finansposter 810 608 697 309

Egenkapital 2 649 248 2 574 531


2014 representerte rekordmange skoleprosjekter som vi er veldig stolte av å ha gjennomført til rett tid og innenfor budsjett. Det har vært travelt, krevende og spennende å få ferdig 14 prosjekter til skolestart og ytterligere seks i løpet av året. Totalt 20 ferdige skoleprosjekter på ett år er Oslorekord og antage-lig Norgesrekord. Alle medarbeidere har bidratt til dette med ekstra innsats og utstrakt samarbeid på tvers i foretaket.

En av suksessfaktorene for å lykkes med alle prosjektene i 2014, var at vi var godt forberedt og grep tak i de utfordringene vi av erfaring visste ville komme mot slutten av byggeprosjektene. Å få dagens moderne og kompliserte tekniske anlegg til å fungere på skolene ble viktig å møte tidlig nok. Et fagteam med både konsulenter og ansatte ble etablert, for å avdekke feil og gi råd på alle pro-sjektene. Dette viste seg å være en suksess og vil bli videreført i 2015.

En annen suksessfaktor, var det tette samarbei-det mellom avdelingene og en ekstra innsats fra alle medarbeidere som hadde et klart mål: å få ferdig alle skolene. Alle i Undervisningsbygg forsto hvor viktig det var å samhandle og vi innså at vi er best sammen! Vi hadde dessuten bygget opp kompetanse og erfa-ring gjennom mange skoleprosjekter over flere år, som ga et veldig godt utgangspunkt for sluttføring av 20 prosjekter på ett og samme år.

Celebre åpningerHersleb videregående skole ble åpnet av statsminis-ter Erna Solberg, mens ordfører Fabian Stang klippet snoren på Blindern videregående skole. Den helt nye miljøskolen Bjørnsletta fikk besøk av energi- og miljøminister Tine Sundtoft, som ledet markeringen

av Oslos første passivhus-skole. Vi kan trygt si at 18. august 2014 ble en milepæl i Oslos og Undervis-ningsbyggs historie.

Utover høsten og året ble det feiring av flere fer-dige skoler med utvidelser og totalrehabilitering: Grefsen 1–7, Majorstuen og Sofienberg ungdoms-skole. I tillegg ble følgende prosjekter ferdige: gamle Løren, Møllergata, Skøyen, Tonsenhagen, Godlia, Ekeberg, Årvoll, Stasjonsfjellet, Smestad, Ila, Nordse-ter, Grefsen flerbrukshall og Nordstrand videregå-ende. Deler av Edvard Munch videregående ble også tatt i bruk.

I dette travle året ble det også feiring 31. oktober da Undervisningsbygg flyttet inn i nye lokaler i Gren-sesvingen 7 på Helsfyr. Kontorløsningene skal fremme samhandling og trivsel i et BREEAM-sertifisert bygg med bærekraftige løsninger i et FutureBuilt-forbilde-prosjekt. Erfaringene utover året viste at den gode planleggingen av flytteprosessen har båret frukter og medarbeiderne er godt fornøyd med flyttingen. En ekstra honnør går til de ansatte som jobbet hardt for at alt skulle fungere fra dag én i de nye lokalene.

Arkitekturpris I konkurranse med 23 andre nominerte bygg og etter hvert tre finalister, gikk Undervisningsbygg og arkitektene av med seieren i Oslo bys arkitekturpris 2014 for Kuben yrkesarena, som sto ferdig i 2013. Kuben VGS viser seg som et foregangseksempel på framtidens skoleanlegg hvor det er gjennomført særegne arkitektoniske grep for å imøtekomme de høye ambisjonene, både for lærere, elever, andre brukere og besøkende. I tillegg er materialvalg og løsninger brukt pedagogisk til å knytte bygningen til dens bruker, skrev juryen i sin begrunnelse. Også

Jubelår med rekord!


media la merke til hva vi fikk til i 2014 og 178 positive oppslag gjennom året ble ny rekord. Dette var et resultat av alle de vellykkede prosjektene og flotte skoleåpningene. Undervisningsbyggs kjernevirk-somhet; å bygge og drifte skoler, er utgangspunktet for all omdømmebygging, og vi er aldri bedre enn vårt siste prosjekt.

Et forbilde i kunnskapsåretDen gode innsatsen i 2014 har gitt Undervisningsbygg verdifull erfaring som skal brukes og systematiseres i kunnskapsåret 2015. Vi har tatt mål av oss til å bli et forbilde i bransjen på mange områder og ønsker å bli en spydspiss kommende år. Dette gjelder både på å bygge solide og billige skolebygg med et livsløpsper-spektiv i tillegg til en offensiv miljøsatsing, korrekte offentlige anskaffelser, profesjonell forvaltning, drift og vedlikehold av byggene og satsing på bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. Befolk-ningsveksten i Oslo vil i årene fremover fortsatt være høy. Undervisningsbyggs viktige samfunnsansvar er å finne nye og gode skoleløsninger for alle elever i byen. Det skal vi gjøre også på en forbilledlig måte i årene fremover.Jeg vil takke alle medarbeidere for iherdig innsats i 2014. Jeg gleder meg til å ta fatt på kunnskapsåret 2015 med en solid stab av engasjerte og kompetente folk i ryggen.

Rigmor Hansen, administrerende direktør


Viktige hendelser i 2014

Vår/sommer

Ny�styrerepresentantLiv Aandal ble valgt som ny styrerepresen-tant i Undervisnings-bygg. Aandal er partner i advokatfirmaet Hjort AS, og har vært forret-ningsadvokat i mer enn 25 år.

Innovasjonsjakt�på�robuste�dørmiljøerUndervisningsbygg og etat for utbygging i Ber-gen kommune inviterte leverandørmarkedet til dialogkonferanse, i samarbeid med NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling. Formålet med konfe-ransen var å utfordre markedet til å finne nye og bedre løsninger for både ventilasjon og dørmiljø.

Første�overlevering�i�jubelåretDet flotte nybygget på Nordseter barneskole ble 27. mai overlevert til Utdanningsetaten. Dermed var det første av årets 20 skolepro-sjekter vel i havn. Byg-get ble overlevert uten feil og før fristen.

Vellykket�kranselag�18. juni kunne Teglver-ket, en helt ny skole på Hasle, markere tett tak ett år før skolen ferdig-stilles i 2015.

Barnas�behov�i�fokus20. juni erklærte rektor Merete Skolla og skole-byråd Anniken Hauglie at Haukåsen skole har fått nytt uteområde. Haukåsen skole gir et spesialpedagogisk opplæringstilbud og mange av elevene er avhengige av rullestol. Fremkommelighet sto derfor i sentrum i planleggingen av ute-området.

Tokerud�rivesGamle Tokerud skole i Stovner bydel ble revet i sommerferien og byg-gingen av nye Tokerud skole kunne starte. Skolen skal stå ferdig til skolestart 2016.

Haukåsen skole

Tokerud rives

Nordseter

Vellykket kranselag på Teglverket skoleRekordmange skoleåpninger, her fra Hersleb


Høst/Vinter

Rekordmange��skoleåpninger�18. august braket det løs: 14 nye eller nyoppussede skoler sto klare til å ta imot tusenvis av Osloelever som kunne glede seg til flotte, moderne og miljøvennlige lokaler. Totalt investerte Oslo kommune over tre milliarder kroner på skoleutbygging i 2014 for å møte den høye befolkningsveksten i byen.

Nytt�uteområde��på�Ellingsrudåsen�barneskoleGode kombinasjo-ner av rom, natur og apparater ga 360 par tomler opp fra elevene da skolen feiret sitt nye uteområde 22. september.

Seier�til�Kuben��yrkesarena15. oktober gikk Kuben yrkesarena, Under-visningsbyggs største prosjekt noensinne, av med seieren i Oslo bys arkitekturpris!

Innflytting�i�nye�lokaler31. oktober feiret Undervisningsbygg innflytting i rehabi-literte og Breeam Excellent-sertifiserte kontorlokaler i Grense-svingen 7.

4,5�millioner�til��solcellefasadeUndervisningsbygg setter opp en av Norges største solcellefasader på Brynsengfaret skole, med mål om å gjøre skolen til nullenergi-bygg. Prosjektet mot-tok 4,5 millioner kroner i støtte fra Enova.

Valg�av�to�nye��ansatterepresentanter�til�styretTo av styrets sju medlemmer er valgt av og blant Under-visningsbyggs egne ansatte. Forvalter Nina Rieber-Mohn og drifts-koordinator Thomas Ruud Kleppe skal repre-sentere de ansatte frem til 31.12.2016.

Stor�deltakelse�på�bransjeseminarUndervisningsbygg rundet av året 2014 ved å arrangere seminar for bygge- og eien-domsbransjen, hvor tema var «Skolepro-sjekter for 10 milliarder neste fem år».

Ellingsrudåsen Nye lokaler

Arkitekturpris til Kuben

Solcellefasade

Solcellefasade Bransjeseminar


Bjørnsletta – Oslos første passivhus-skoleDen gamle skolen ble revet, og Oslos første passivhusskole, som også er forbildeprosjekt i FutureBuilt, kunne åpne dørene for 790 elever.

Blindern videregående skole-Deler av gamle Sogn videregående er nå re-habilitert og gjenåpnet som Blindern videregå-ende skole. 810 elever fyller nå lokalene.

Ekeberg barneskoleBarneskolen har fått et tilbygg til det eksis-terende skolebygget, noe som gir rom for én ekstra klasse per trinn.

Skoleåpninger å være stolt av!

Til skolestart i 2014 sto hele 14 skoler ferdige. Det ble rekord for Undervisningsbygg og mulig takket være alle ansattes innsats.

Bjørnsletta

Bjørnsletta

Blindern

Blindern

Ekeberg


Løren barneskoleGamle Løren skole totalrehabiliteres gjen-nom flere byggetrinn. Første trinn er ferdig, og rundt 40 første- og andreklassinger flyttet inn i august. Et helt nytt bygg er planlagt ferdigstilt til 2018.

Godlia barneskoleBarneskolen er utvidet med et tilbygg, som gjør at det blir plass til en ekstra klasse-rekke per trinn. Totalt gikk rundt 580 elever gjennom skoleporten i august.

Grefsen barneskoleEtter en større reha-bilitering og utvidelse harGrefsen skole økt kapasiteten til 790 elever. Skolen har også fått opparbeidet et flott uteanlegg.

Hersleb videregående skoleHersleb skole gikk fra å være ungdomsskole til å bli ny videregående skole. Det snart hundre år gamle bevaringsver-dige bygget er totalre-habilitert innvendig og utvendig og ble åpnet av statsminister Erna Solberg første skole-dag.

Løren

Godlia

Morellbakken

Hersleb

Grefsen

Fortsetter på neste side


Majorstuen skolePraktbygget fra 1908 har de siste årene gjen-nomgått en totalrehabi-litering som gir de 960 elevene et flott og mer funksjonelt bygg.

Møllergata skoleEtt av skolens fire bygg har gjennomgått en totalrehabilitering som gir plass til 210 nye elever. Skolen fra 1861 er den eldste i Undervisningsbyggs portefølje, og er fredet av riksantikvaren.

Nordseter skoleDet som tidligere var en ren ungdomsskole er omgjort til en 1-10 skole etter at skolen fikk et nytt bygg på 7 480 kvadratmeter. Nybygget er reist i passivhusstandard, og prosjektet har også inkludert et nytt ute-område for elevene.

Nordstrand videregående skoleSteinbygningen fra 1926 er verneverdig, og har blitt bygget om til en ungdomsskole med kapasitet for 540 elever fra trinn 8 til 10.

Majorstuen

Majorstuen

Møllergata

Nordseter

Nordstrand


Sofienberg ungdomsskoleTidligere Sofienberg tekniske fagskole og videregående skole er bygget om til ung-domsskole for bydel Grünerløkka, og har nå kapasitet til 540 elever og 50 lærere.

Stasjonsfjellet skoleUngdomsskolen på Høybråten har fått et nytt bygg på tomten, som er reist i passivhus-standard. I tillegg har også skolens eksis-terende bygg gjennom-gått en rehabilitering av tak, vinduer, dører og fasade, samt fått et nytt ventilasjonsanlegg.

Tonsenhagen skoleSkolen er utvidet til en 3-parallell barneskole. Den eksisterende sko-len er bygget ut med et nytt tilbygg, i tillegg til at det er gjort mindre endringer av skolens eksisterende bygninger.

Sofienberg

Stasjonsfjellet

Tonsenhagen

Stasjonsfjellet


Kommunens overordnete målsetting for Undervisningsbygg i 2014 har vært å prioritere ferdigstillelse av de mange bestilte skole-anlegg til avtalt tid og innenfor budsjett. 2014 ble et rekordår for Undervisningsbygg med ferdigstillelse av hele 20 skoleprosjekter i løpet av året.

De største skoleprosjektene som ble åpnet til skolestart var Hersleb videregående skole, nye Bjørnsletta, Majorstuen og Grefsen 1–7. Bjørnsletta er en helt ny skole som er Oslos mest bærekraftige skole. Hersleb ble totalrehabilitert og den vernever-dige skolen fra 1922 ble bygget om i nært samarbeid med byantikvaren. Majorstuen skole var også verne-verdig og fremsto ved ferdigstillelse i august som et arkitektonisk vakkert samlingspunkt i et bymiljø til glede for elever og ansatte. Grefsen 1–7 ble også totalrehabilitert, bygget om og utvidet i et godt sam-arbeid med byantikvaren siden denne skolen også var bevaringsverdig.

De resterende prosjektene besto av ombygging, rehabilitering og modernisering på: Sofienberg, Blin-dern videregående, Ila, Nordstrand videregående, Ekeberg, Godlia, Smestad, Møllergata, Stasjons-fjellet, Nordseter, Tonsenhagen og byggetrinn 1 på Løren. Takket være iherdig innsats og god planleg-ging i Undervisningsbygg var det mulig å få reali-sert den store investeringsporteføljen. I tillegg ble det oppført modulbygg, Superkuben, på Skøyen og Årvoll skole for å utvide kapasiteten og bygget ny

flerbrukshall på Grefsen. Ny videregående skole, Edvard Munch, ble også delvis tatt i bruk rundt års-skiftet.

Eiendomsavdelingen har ansvaret for den dag-lige driften av de 177 skolene i Oslo. Avdelingen er i tett dialog med brukerne av byggene og har dermed mange og varierte arbeidsoppgaver. 2014 ble et tra-velt år hvor dedikerte fagpersoner bidro i sluttfasen av alle prosjektene som skulle bli ferdig til skolestart. I tillegg ble det jobbet med kartlegging av kapasitet i skolene for å kunne utnytte eksisterende lokaler best mulig.

Undervisningsbyggs tre langsiktige mål i 2014:• Planlegge og bygge 14.700 nye fremtidsrettede

elevplasser innen 2024 i samsvar med skole-behovsplanen

• En effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg

• En attraktiv arbeidsgiver

Styret ville for øvrig at foretaket skulle gjennomføre tiltak for å oppnå en høyere utnyttelsesgrad av eien-

Styrets beretning


dommene, sørge for god konkurranse i prosjektene som var ute på anbud, samt håndtere virkningen av brukermedvirkning i planlegging av skolene.

Hovedutfordringene i 2014: • Levere et rekordstort antall prosjekter • Utnytte flyttingen til nye kontorlokaler til å skape

en bedre organisasjon med kunnskapsdeling og samhandling

Hovedutfordringer på lang sikt: • Sørge for at Undervisningsbyggs eiendomsmasse

utnyttes optimalt i skolebehovsplanleggingen (KVU-fasen)

• Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere • Opprettholde realverdiene av eiendommene

I perioden 2014–2017 skal det etableres 12.800 skole plasser. Det blir fortsatt viktig at planlegging, bygging og drift innretter seg mot robuste, enklere og billigere løsninger.

Innovasjon og miljøUndervisningsbygg mottok ENOVA-støtte i 2014 for å sette opp Norges største integrerte solcelle-fasade på ny skole i Brynsengfaret med mål om å gjøre skolen til nullenergibygg. Det ble også utlyst en innovasjonskonkurranse i 2014 i regi av Nasjo-nalt program for leverandørutvikling sammen med Bergen kommune og Undervisningsbygg. Konkur-ransen gikk på bedre ventilasjonsløsninger på sko-ler og andre formålsbygg. To vinnere ble kåret for å ha utviklet nye produkter som forbedrer styring av ventilasjons anlegg, ikke minst når gamle og nye anlegg skal kobles sammen.

FutureBuiltUndervisningsbygg hadde to forbilde-prosjekter i FutureBuilts miljøprogram i 2014: nye Bjørnsletta skole og ombyg-gingsprosjektet på Stasjonsfjellet skole. Bjørnsletta har halvert energiforbruket i forhold til andre skoler, ligger rett ved offentlig kommunikasjon, bruker forny-bare energikilder og er bygget med mil-jøvennlige materialer. CO-utslippet er i tillegg redusert med 50 % sammenlignet med andre skolebygg. Stasjonsfjellet ble utvidet med et nybygg i passivhusstan-dard med vannbåren varme og bruk av miljøvennlige materialer. Begge pro-sjektene ble fulgt med stor interesse i bransjen.

Styrets sammensetning (styrets medlemmer og utskiftinger) i 2014:• Steinar Manengen – styrets leder• Marit Kjær – nestleder• Liv Aandal – styremedlem fra april 2014, erstattet

Mari Pran• Tom Pape – styremedlem• Lars Iddeng – styremedlem • Christian Einerkjær – ansattes representant • Monica Ellingjord – ansattes representant

Styrets arbeidStyret avholdt åtte møter i 2014 og behandlet 122 saker. Hovedvekten av sakene handlet om godkjen-ning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokument, som er grunnlag for husleieav-tale med Utdanningsetaten. Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdanningsetatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter, som avslutter ferdige prosjekter, ble også behandlet. Styret behandlet dessuten årsregn-skapet, budsjett og økonomiplan 2014-2017, samt månedsrapporter, tertialrapporter og forretnings-plan for 2014.

Styret ønsket følgende prioriteringer i 2014:• Konsolidere aktivitetene og fokusere på å klare

store volumer i 2014• Fortsatt prioritere SHA høyest og unngå å bli

involvert i sosial dumping• Sikre en god flytteprosess til nye kontorlokaler

med tilstrekkelig involvering• Realisere effekten av implementerte tiltak i orga-

nisasjonen • Sikre et godt støtteapparat som fungerer optimalt

Internrevisor var til stede på alle styremøtene og har rapportert på timeforbruk og redegjort for de ulike revisjonsprosjektene som ble gjennomført i løpet av året.

Lønn og godtgjørelse Det ble utbetalt 814 125 kroner i godtgjørelse til styrets medlemmer i 2014. Lønn og godtgjørelse til adm. direktør utgjorde 1,4 millioner kroner.

Bedriftskultur/personalpolitisk strategiI 2014 ble det viktig å videreføre en langsiktig stra-tegi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbei-dere og å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Foretaket har utarbeidet en personalpolitisk strategi som er forankret i ledergruppen. Undervisningsbygg skal, i følge strategien:

Nye�Bjørnsletta�skole�som�sto�ferdig�til�skolestart�i�2014,�var�forbildeprosjekt�i�FutureBuiltprogrammet�med�en�halvering�av��CO2utslippet.�


• legge forholdene til rette slik at de gode personal-ressursene beholdes, og slik at Undervisnings-bygg er en attraktiv arbeidsplass

• fokusere på kompetanse ved å tilrettelegge for systematisk opplæring ved oppstart og videreut-vikling ved individuelle opplæringsplaner

• kontinuerlig arbeide med motivasjon

Den personalpolitiske strategien understreker at de ansatte er en avgjørende ressurs for å nå de mål som er satt, og at god ledelse er en viktig forutsetning for en attraktiv arbeidsplass.

Alle nyansatte gikk i 2014 på introduksjonskurs i regi av Undervisningsbyggskolen, der de forskjellige avdelingene og foretakets rammer og rutiner pre-senteres. Det gjennomføres en rekke temakurs for de ulike faggruppene og alle prosjektledere gjen-nomfører prosjektlederskolen. Dette er en god arena for informasjon og diskusjon for prosjektgjennom-føring i Undervisningsbygg og Oslo kommune.

Bemanning

01.01.2014 31.12.2014 Endring

Ansatte 153 154 1Årsverk 151,3 152,3 0,85

Foretaket hadde en målsetting om 80 prosent egne ansatte i linjen og endte på 76 prosent. Arbeidsmar-kedet var i 2014 delvis presset innenfor kompetanse-områder som er sentrale for virksomheten.

Sykefraværet i 2014 endte på 5,4 prosent, en for-bedring fra 2013. Men foretaket nådde ikke målet på 4 prosent, som i hovedsak skyldes langtids-sykefravær. Det ble gjennom hele året arbeidet med tiltak for å redusere sykefraværet med tilpasninger for langtidssyke, slik at ansatte kan komme raskest mulig tilbake i arbeid. Egenmeldt fravær har i snitt ligget under målet på 1,5 prosent i hele 2014.

Likestilling og mangfoldUndervisningsbygg har vært IA-bedrift (inklude-rende arbeidsliv) siden 2005. IA-mål med tiltak og handlingsplaner er etablert og gjennomført. Ledere og tillitsvalgte har også dette året fått opplæring i oppfølging og nærværsarbeid.

Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplasseringer og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar.

SamfunnsansvarUndervisningsbygg ble opprettet for å ivareta kom-munens skole- og undervisnings eiendommer. Fore-taket har ansvaret for planlegging, bygging og drift av skolebyggene i Oslo, hvor elever og ansatte er daglige brukere. I tillegg leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fri-tidsaktiviteter. Daglig brukes skolene av omkring 97 000 ansatte og elever. Dette innebærer at sikkerhet, både på skolene og på byggeplassen, til enhver tid har høyeste prioritet.

Samtidig hadde foretaket i 2014, som tidligere år, klare forretningsmessige og økonomiske krav til å være en konkurransedyktig leverandør av utdan-ningsarealer.

Undervisningsbygg er en stor offentlig innkjøper og kravene til etikk og å følge lover og regler er høye. Foretaket skal utføre oppgavene som skoleutvikler, utbygger og forvalter av eiendommene sammen med ambisiøse miljømål, som er sentralt i sam-funnsansvaret.

Undervisningsbygg forvaltet også i 2014 bety-delige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. De siste årene har foretaket blitt tildelt nær-mere 40 prosent av kommunens totale investerings-budsjett. Dette setter særskilte krav til åpenhet, spor-barhet og ryddighet i alle ledd for å fremstå som et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsforetak.

Arbeid for å hindre misligheterOslo kommune hadde også i 2014 fokus på bekjem-pelse av arbeidslivskriminalitet. I Undervisnings-byggs kontrakter skal hovedleverandør kun ha to ledd med leverandører under seg. I tillegg ble det innført elektronisk registrering av mannskapslister ute på byggeplassene og entreprenørene må vise til medlemskap i StartBank.

Det ble dessuten gjennomført 50 fakturakontrol-ler basert på en risikovurdering. Undervisningsbygg deltar også i Oslo kommunes såkalte Lovlighetsteam sammen med Oslo kemnerkontor, Arbeidstilsynet og Skatt Øst. Det ble i tillegg gjennomført kontroller av 11 rammeavtaleleverandører i flere håndverks-fag hvor det ikke fremkom ulovlige timesatser eller andre avvik av betydning.

Internrevisor kontrollerte også lønns- og arbeids-vilkår hos 22 leverandører og underleverandører i 2014, og 196 utenlandske personer ble kontrollert. Konklusjonen i rapporten var at hos en rekke firmaer fant man svakheter knyttet til arbeidsavtalene og avvik i forhold til arbeidsmiljøloven. Internrevisor mente likevel at ved innføring av Undervisnings-byggs nye krav i kontraktene, var det ikke grunn til å fremme egne tiltak. Internrevisor fortsetter kontrol-lene i 2015.


Energi Foretaket stiller strenge krav til miljø aspektene ved bygging, rehabilitering, drift og vedlikehold av sko-lebygg. Undervisningsbygg ble sertifisert etter ISO 14001 i januar 2010, og ble resertifisert i desember 2012. Det ble i 2011 utarbeidet en miljø strategi for årene 2012–2015, der energi, avfall og materialbruk er viktige satsningsområder. Miljø arbeidet i Under-visningsbygg er underlagt kommunens «By-økolo-giske program».

Energikravet til nybygg er satt til passivhus, mens rehabiliteringsprosjekter har krav om energiklasse B. Det arbeides kontinuerlig og målrettet for å redusere energibruken på Osloskolene og det er oppnådd gode resultater. Krav til bruk av fornybar energi i form av energibrønner og andre miljøvennlige energi kilder, følges i alle skoleprosjektene så langt det er mulig.

Nye Bjørnsletta skole, som sto ferdig til skolestart i 2014, var forbildeprosjekt i FutureBuilt-program-met med en halvering av CO2-utslippet.

SHASikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) hadde også i 2014 høyeste prioritet, både på store og små bygge-plasser. Det gjøres fortløpende et betydelig arbeid i å utvikle og vedlikeholde rutiner og retningslinjer på dette området. I tillegg arbeides det med bevisst-gjøring og kompetanseheving hos aktører som opp-trer på vegne av Undervisningsbygg som byggherre,

gjennom egne samlinger for koordinerende for pro-sjektering (KP) og koordinerende for utførelse (KU). Undervisningsbygg ser at forebyggende, målrettet og langsiktig arbeid på dette området gir gevinster i form av færre ulykker og skader på byggeplassene.

Det ble gjennomført totalt 169 SHA-befaringer og SHA-møter i 2014 på byggeplasser hvor man også la vekt på stikkprøvekontroller av entreprenø-renes oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Avvik ble fulgt opp og rapportert. I tillegg ble det utført 128 inspeksjoner på skoler i drift med vedlikeholds-arbeider og mindre byggeprosjekter.

Redegjørelse for regnskapet Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 16 millioner kroner.Undervisningsbygg har i regnska-pet for 2014 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 37,4 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Bereg-ningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som går direkte på utbyggings-prosjekter/investering.Foretaket har også overført 105,2 millioner kroner fra drift til investering som gjelder byggelånsrenter. Beløpet inkluderer 10,2 mil-lioner kroner knyttet til tomtekjøp for Brynseng faret der foretaket foreløpig ikke har mottatt noen avklaring fra Byrådsavdeling for finans i forhold til hvordan disse finanskostnadene skal dekkes.

Driftsinntektene er 221,9 millioner kroner høyere enn budsjettert. Viderefakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter. I tillegg finnes det en reell merinntekt knyttet til husleie på rundt 10 millioner kroner.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn budsjettert. Dette skyldes at budsjettet ikke er blitt justert ned etter at foretaket nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null ved utgangen av 2012. Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntekts-siden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 6,6 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere rente-utgifter i forbindelse med mellomregnings forholdet med bykassen, samt høyere rente inntekter enn forven-tet knyttet til bankinnskudd.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto drifts resultat som er 483,4 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulato-riske avskrivninger og finansposter er netto drifts-resultat 16,0 millioner kroner bedre enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Tabellen til venstre viser sammenhengen mellom driftsregnskap etter

Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter

Resultat etter kommunale forskrifter -15 964

Av-/nedskrivninger komm. forskrifter 601 906

Avskrivning av MVA -58 683

Tilbakeføring av tilskudd -18 211

Avsatt til fond -93 030

Bruk av fond/disponering av fjorårets resultat 99 230

Overføring fra drift til investering -118 975

Overføring til bykassa -913 273

Avdrag lån -215 025

Andre inntekter (ført i investeringsregnskapet) -110 164

Resultat etter regnskapsloven: -842 189

Regnskap 2014

Budsjett 2014

Regnskap 2013

Budsjett 2013

Netto drifts resultat -128 738 -112 775 -650 146 -729 065

Netto avsetning 112 775 112 775 557 116 729 065

Avvik -15 964 0 -93 030 0


kommuneloven og resultatregnskap etter regnskaps-loven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsopp-gjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jfr. overføring til bykassen på 913,3 millioner kro-ner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resul-tatet rom for denne overføringen. InvesteringerBok-førte kostnader inklusive avsetninger for 2014 utgjør 3,17 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 3,46 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2013. Av viket på om lag 284 mil-lioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsva-rende bevilgninger over flere år. Når budsjettene set-tes opp i forbindelse med budsjett prosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i for-hold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tom-tekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entrepre-nørmarkedet og beslutnings tempo hos kunde/opp-dragsgiver.

Generell rehabilitering (samlebevilgninger)Bokførte kostnader utgjør 397,6 millioner kroner og regulert budsjett inklusive overførte bevilgninger fra tidligere år (y-disp) er på 467,6 millioner kroner. Bokførte kostnader ligger dermed 70 millioner kro-ner under regulert budsjett. Av dette blir tiltak for 53,7 millioner kroner finansiert gjennom overføring av midler fra drift til investering (styresak 136/13). Dette skyldes at foretaket ikke har mottatt kom-pensasjon for finanskostnadene som ville følge av bruk av disse midlene, som opprinnelig var avsatt til Stovnerprosjektet.

Det foreligger nå planlagte prosjekter som med-fører at foretaket vil være ajour med produksjon i henhold til budsjett ved utløpet av 2015.

UtbyggingsprosjekterRegnskapet for de store utbyggingsprosjektene viser en kostnad som er 163,0 millioner kroner lavere enn årets budsjett (Dok. 3 med tillegg av budsjett-reguleringer og udisponert bevilgning fra tidligere år). Avviket skyldes i hovedsak forskyvning av pro-duksjon på enkelte prosjekter, men også til dels et forventet lavere forbruk.

FremtidenOgså i 2015 skal flere store skoleprosjekter ferdig-stilles. Det blir i tillegg viktig at foretaket utnytter erfaringene som er gjort i 2014 på en god måte slik

at målet om å bli et forbilde i bransjen kan nås. Styret er også opptatt av at vedlikeholdsetter-

slepet som i 2014 utgjorde 900 millioner kroner, skal ytterligere reduseres og at vedlikeholdet av skole-byggene må opp på et nivå som ivaretar verdiene i bygningsmassen og gir gode undervisningsarealer til fremtidens generasjoner. Fremover blir det også viktig å jobbe med enda bedre utnyttelse av eksis-terende skolebygg

Styret vil gjerne gi alle ansatte ros for innsatsen i 2014 – jubelåret med rekordproduksjon, som har vært travelt, krevende, spennende og lærerikt.

Styret er ikke kjent med at det finnes forhold av vesentlig betydning som ikke fremgår av regnskapet og årsberetningen.

Øverst fra venstre: Tom Pape, Lars Iddeng, Christian Einerkjær og Liv AandalNederst fra venstre: Monica Ellingjord, Steinar Manengen og Marit Kjær.

Steinar ManengenStyreleder

Lars Iddeng

Liv Aandal

Monica Ellingjord

Tom Pape

Marit KjærNestleder

Christian Einerkjær


Første skoledag 18. august kunne Hersleb vide-regående skole ønske elever og lærere velkomne til et topp moderne totalrehabilitert praktbygg fra 1922.

En skole for fremtidenRehabiliteringen av det 92 år gamle bygget begynte i 2012 og siden den gang har skolen gjennomgått en innvendig transformasjon som tydeliggjør at dette er en skole for fremtiden.

Blant topp moderne spesialrom for apotekteknikk, tannhelsesekretær og real-fag, er også originalelementer fra 1920-tallet hentet frem igjen og restaurert. Blant annet er de tre store tidstypiske veggmaleriene av Alf Rolfsen, Per Krogh og Axel Revold fra 1927 satt i stand og kan oppleves i trappeavsatsen i hver sin etasje. Gamle takmalerier, som ble funnet under rehabiliteringen, dekorerer igjen takene og gamle bueganger er hentet frem fra veggene for å gi bygget mer naturlig lys.

Godt samarbeid med byantikvarenOgså utvendig har bygget gjennomgått omfattende arbeider. I tett samarbeid med byantikvaren i Oslo er fasaden rehabilitert tilbake til originalen, det vil si at bygget også har fått den samme gule fargen som da det ble oppført i 1922. Taket er utbedret, men har beholdt de originale taksteinene. Tårn, spir og øvrige tak-detaljer er utført i kobber. I tillegg har skolen fått et helt nytt inngangsparti, som sikrer skolen en universelt utformet ankomst.

SkoleslottetDen nyrestaurerte skolegården gir muligheter for et godt uteliv for skolens elever. Skolegården kan benyttes som møteplass og kunnskapsformidler utover skolens åpningstider, og er et attraktivt friområde også for lokalmiljøet på Tøyen.

For bydel Gamle Oslo innebærer rehabiliteringen et realt løft. Skolen, som på folkemunne ble kalt «skoleslottet», lever igjen opp til sitt kallenavn og et flott bidrag til byutviklingen i Oslo øst.

Hersleb – moderne skole i gammelt praktbygg

«Det�gamle�praktbygget,�som�i�sin�tid�var�blant�de�mest�moderne�og�vakre�i�Oslo,�er�blitt�et�forbilledlig�eksempel�på�vellykket�gjenbruk�og�rehabilitering.»


Oslos mest miljøvennlige skolebygg ble ferdigstilt sommeren 2014. I august samme år var skolen klar til å ta i mot 790 elever fra første til tiende trinn. Musi-kalske elevinnslag, motiverende ord fra miljøvernminister Tine Sundtoft og snor-klipping var bare litt av det åpningen av Bjørnsletta kunne by på da dørene åpnet høsten 2014. Bjørnsletta skole er den første Osloskolen som ble reist i passivhus-standard, og hele prosjektet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Skole og flerbrukshallFra å være en 8 – 10 skole med 200 elever, er Bjørnsletta nå en barne- og ung-domsskole for 790 elever med et totalareal på omtrent 10 000 kvadratmeter, som inkluderer en liten flerbrukshall med garderober og spesialrom.

Miljøvennlige materialerSkolebygget har én felles grunnetasje, med tre separate fløyer over for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet, i tillegg til administrasjonen. Under prosjekterin-gen var det spesielt viktig å optimalisere de tekniske styringssystemene, og det er gjennomført inngående materialanalyser for å redusere klimagassutslippene. Energien hentes fra 17 geobrønner som går inntil 200 meter ned i bakken. Brønn-parken dekker 90 prosent av behovet til vannbåren varme og varmt vann.

Selv om størstedelen av fasadene består av naturstein og accoyakledning, er det bruk av resirkulerbart stål og lavkarbon-betong med Bubbledeck som har mest å si for klimagass-utslippet. Redusert sementinnhold (lavkarbonbetong) i betongen reduserer klimagassutslippet med 45 prosent. Bubbledeck reduserer mengdene betong med 30 prosent.

50 prosent reduksjon i utslippMålet er blant annet minst 50 prosent reduksjon i CO2-utslipp (sammenlignet med tilsvarende referansebygg) hva byggematerialer, energi og transport angår. For eksempel er det lagt opp til få parkeringsplasser, men flere muligheter for sykkelparkering og enkel adkomst fra T-banen.

Bjørnsletta er med sin gjennomgående miljøprofil, appellerende estetikk og gjennomarbeidede løsninger inne og ute, virkelig en skole for fremtiden!

Et forbilde for fremtiden!


Driftsregnskap

Drift - Vedlegg A(T) Regnskap i år (1000) Opprinnelig budsjett (1000) Regulert budsjett (1000) Regnskap i fjor (1000)

Andre salgs- og leieinntekter -16 581 -13 478 -13 478 -11 747Overføringer med krav til motytelse -2 654 431 -2 574 390 -2 583 331 -3 037 229Overføringer uten krav til motytelse -510 216 -373 816 -362 503 -475 173Sum driftsinntekter -3 181 229 -2 961 684 -2 959 312 -3 524 149 Lønnsutgifter 70 591 33 559 33 559 66 210 Sosiale utgifter 23 496 30 034 30 034 35 856 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen 726 697 618 946 634 901 660 329 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr. 81 436 56 372 56 372 70 621 Overføringer 1 475 036 1 389 364 1 430 264 1 467 580 Avskrivninger 605 936 1 080 000 1 080 000 525 330 Fordelte utgifter 9 601 -10 818 -10 818 13 733 Sum driftsutgifter 2 992 793 3 197 457 3 254 312 2 839 660 Brutto drifts resultat -188 436 235 774 294 999 -684 488 Renteinntekter og utbytte -10 235 -27 521 -36 770 -21 955 Sum eksterne finansinntekter -10 235 -27 521 -36 770 -21 955 Renteutgifter og låneomkostninger 460 843 528 554 507 803 390 279 Avdrag på lån 215 025 243 193 201 193 191 348 Sum eksterne finansutgifter 675 868 771 747 708 996 581 627 Resultat eksterne finanstransaksjoner 665 633 744 226 672 226 559 672 Motpost avskrivninger -605 936 -1 080 000 -1 080 000 -525 330 Motpost avskrivninger -605 936 -1 080 000 -1 080 000 -525 330Netto drifts resultat -128 738 -100 000 -112 775 -650 146 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -93 030 0 -93 030 -84 860 Bruk av disposisjonsfond -6 200 0 -6 200 -100 000 Sum bruk av avsetninger -99 230 0 -99 230 -184 860 Overført til investeringsregnskapet 118 975 100 000 118 975 657 116Avsatt til disposisjonsfond 93 030 0 93 030 84 860Sum avsetninger 212 005 100 000 212 005 741 976Netto avsetning 112 775 100 000 112 775 557 116Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -15 964 0 0 -93 030


Investeringsregnskap

Investering - Vedlegg B(T) Regnskap i år (1000) Opprinnelig budsjett (1000)

Regulert budsjett (1000) Regnskap i fjor (1000)

Investeringer i anleggsmidler 3 076 187 3 431 825 3 456 292 2 885 672Avdrag på lån og renteutgifter 105 221 0 0 97 981Avsetninger 2 274 613 0 2 274 613 1 815 359Fordelte utgifter -9 601 0 0 -13 733Årets finansieringsbehov 5 446 421 3 431 825 5 730 905 4 785 280Bruk av lånemidler -2 395 357 -2 655 200 -4 813 009 -1 815 359Inntekter fra salg av anleggsmidler -188 0 10 0Tilskudd til investeringer -109 975 -24 500 -79 263 -38 191Andre inntekter -577 868 -652 125 -719 667 0Sum ekstern finansiering -3 083 389 -3 331 825 -5 611 930 -1 853 550Overført fra driftsdelen -118 975 -100 000 -118 975 -657 116Sum intern finansiering -118 975 -100 000 -118 975 -657 116Sum finansiering -3 202 363 -3 431 825 -5 730 905 -2 510 666Udekket/udisponert 2 244 057 0 0 2 274 613

Møllergata


Balanse etter kommuneloven Regnskap 2014 Regnskap 2013

Faste eiendommer og anlegg 23 938 225 876 21 379 447 628

Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0

Aksjer og andeler 147 966 809 147 966 809

Pensjonsmidler 140 912 717 116 752 628

Anleggsmidler 24 227 105 402 21 644 167 065

Premieavvik 951 115 1 050 896

Kortsiktige fordringer 235 415 888 228 490 424

Kasse, postgiro bankinnskudd 174 357 071 182 997 255

Omløpsmidler 410 724 074 412 538 575

Eiendeler 24 637 829 476 22 056 705 640

Kapitalkonto -2 805 829 168 -2 421 025 685

Udekket i investeringsregnskapet 2 244 057 313 2 274 613 225

Regnskapsmessig mindreforbruk -15 963 738 -93 030 022

Endringer i regnskap prinsipp som påvirker AK (inv.) -8 808 025 -8 808 025

Disposisjonsfond -244 563 677 -157 733 655

Ubundne investeringsfond 0

Egenkapital -831 107 294 -405 984 162

Konsernintern langsiktig gjeld -20 638 662 238 -18 438 681 029

Andre lån -573 534 500 -593 183 500

Pensjonsforpliktelse -209 079 496 -191 276 852

Premieavvik -31 511 418 -26 042 160

Annen konsernintern kortsiktig gjeld -1 778 409 733 -1 876 486 795

Annen kortsiktig gjeld -575 524 796 -525 051 143

Gjeld -23 806 722 181 -21 650 721 478

Egenkapital og gjeld -24 637 829 476 -22 056 705 640

Balanseregnskap


§ 1. Foretakets navnForetakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF.

§ 2. Foretakets forretningskontorForetakets kontor er i Oslo kommune.

§ 3. Foretakets formålForetakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendom-mer, samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisningslokaler ved å:• Utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrette-

lagt for en effektiv tjenesteproduksjon og over-ordnede pedagogiske forutsetninger

• Forvalte realverdien som eiendommene represen-terer i henhold til forretningsmessige prinsipper

• Ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, forvaltning, utfasing og utvikling av skoleeien-dommene

§ 4. Foretakets hovedoppgaverForetakets hovedoppgaver er:• Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til

skoleformål• Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av

eiendomsmassen• Utleie av arealer til skolen og andre brukere

§ 5. Foretakets styreForetakets styre består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av byrådet og to medlem-mer av og blant de ansatte.

§ 6. Daglig lederStyret er arbeidsgiver for administrerende direktør i selskapet.

§ 7. AvtalerAvtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtale er gjort eksplisitt unntak for dette.

Vedtekter Eierstrategi

I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foreta-kene vedtatt:1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/strategiplan.2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg til en kostnadseffektiv

pris til de kommunale virksomhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger. Bestillers plan-vedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i foretakene.

3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerundersøkelser. 4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykassens langsiktige lånerente. 5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene

utvikle eiendommene med sikte på salg. 6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurranseutsatt.7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om

eiendomsmassen er hensiktsmessig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiutvikling.

8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsopti-male løsningen for kommunen samlet.

9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mot videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må:

– Utarbeide plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet – Analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges

– Gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg10. Foretakene skal legge til grunn følgende prioritering ved innhenting av vedli-

keholdsetterslepet: – Tiltak for å hindre fare for liv og helse – Tiltak for å hindre kostnadskrevende følgeskader – Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter

For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende:1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leverandør av utdanningsarealer

samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunn-lag for videre langsiktig utvikling av foretaket.

2. Foretakets hovedoppgave er: – Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål – Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen – Utleie av arealer til skolene og andre brukere

3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med Utdanningsetaten, med sikte på å vurdere hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes. Utdanningsetatens behov og lønnsomhetsvur-deringer skal være avgjørende i disse vurderingene.

4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. 5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for

nye skoler og skoler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hensiktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg.


Majorstuen

Majorstuen

Grefsen

Grefsen

Hersleb

Hersleb

Besøksadresse:Grensesvingen 70663 Oslo

Postadresse:Postboks 6473 Etterstad0605 Oslo

Telefon: 23 06 09 70

undervisningsbygg oslo kfs Årsrapport 2014

Documents