RAPPORT 4/2011

Ung i Klepp 2010

Styrke og sårbarhet

av Inger Eide Robertson

Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter

På oppdrag fra Helsedirektoratet

2

ISBN 978-82-997712-7-6 (Trykt) ISBN 978-82-997712-8-3 (Elektronisk)

3

Denne rapporten er utgitt av: KoRus Vest Stavanger v/Rogaland A-senter Postboks 5001 Dusavik 4084 Stavanger Rapport 4/2011

Kompetansesenter rus – region vest, Stavanger ved Rogaland A-senter er ett av syv regionale kompetansesentra inne rusmiddelspørsmål med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Vårt tilbud omfatter informasjon, kompetanse-, metode-, og prosjektutvikling, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusrelatert problematikk. Vi bistår med kurs og kompetansetiltak og prosessledelse, samt dokumentasjon, evalueringsoppgaver og forskning. Våre innsatser utformes og gjennomføres i samarbeid med og nære dialog med dem i yter tjenester til. Hovedoppgaver: • Utvikling av ruspolitiske handlingsplaner • Kommunale ruskartlegginger / ungdomsundersøkelser • Forebyggende strategier • Foreldre/skole - innsatser • Medvirkningsmetodikk • Veiledning • Kurs, konferanser og undervisning regionalt og nasjonalt • Metodeutvikling • Prosjektutvikling og oppfølging • Stimulere samhandling • Faglige nettverk • Dokumentasjon og forskning KoRus Vest Stavanger bistår med kompetanseutvikling innen tidlig intervensjon og behandling ift kommunenes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kompetansesenteret har to spissområder som ivaretas nasjonalt: • Rusmiddelproblematikk i familier med barn i skolealder (nasjonalt) • Arbeidsliv og rus (nasjonalt) www.rogaland-asenter.no Forsidebilde: Shutterstock

4

Forord I denne rapporten presenteres funn fra den kommunale ungdomsundersøkelsen i Klepp 2010. Klepp har tidligere gjennomført ungdomsundersøkelser i 2002 og 2005. Hensikten med en slike undersøkelser har fra kommunens side vært for å få en oversikt over sider ved ungdommens hverdagsliv, deres holdninger og erfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge for gode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Klepp kommune og Kompetansesenter rus – region vest, Stavanger (KoRus – vest, Stavanger). Undersøkelsen er gjennomført som en del av Ungdata, som er et (nytt) konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkeleser. Våren 2010 brukte ungdomsskoleelever på Klepp én skoletime på å svare på en rekke spørsmål. Kommunen har hatt ansvar for kontakt med skolene og tilrettelegge for undersøkelsen. Kommuneforlaget har vært ansvarlig for datafangsten, og KoRus – vest, Stavanger har vært ansvarlig for analysene og rapportskrivingen. En takk skal rettes til alle ungdomsskoleelevene som har tatt seg tid til å fylle ut skjemaet, til skolene som har lagt til rette for dette og lærer som har administrert gjennomføringen. En stor takk skal også gå til SLT-koordinator Ulf Ludvigsen, som har vært kontaktperson og samarbeidspartner i Klepp kommune, og som har hatt ansvar for igangsetting og oppfølging av undersøkelsen, samt kontakten med skolene. Inger Eide Robertson Stavanger, 7. september 2011

5

FORORD ........................................................................................................................................................ 4 1.0 INNLEDNING .......................................................................................................................................... 6

1.1 UNG I KLEPP 2010................................................................................................................................... 7 1.2 DATA OG METODE ................................................................................................................................... 7

1.2.1 Analyse........................................................................................................................................... 8 1.3 RAPPORTENS STRUKTUR OG INTENSJON.................................................................................................... 8

1.3.1 Lov om folkehelse............................................................................................................................ 9 1.3.2 Veiledere ........................................................................................................................................ 9 1.3.3 Oppbygning av rapporten.............................................................................................................. 10

DEL 1............................................................................................................................................................ 10 2.0 UNGDOMS OPPVEKSTVILKÅR OG HVERDAGSLIV..................................................................... 10 2.1 FORELDER OG VENNER.................................................................................................................... 11

2.1.1 Foreldre ....................................................................................................................................... 11 2.1.2 Hjemmeregler ............................................................................................................................... 12 2.1.3 Venner.......................................................................................................................................... 14

2.2 TRIVSEL OG TILFREDSHET...................................................................................................................... 16 2.2.1 Skole............................................................................................................................................. 17

2.3 FRITIDSAKTIVITETER OG TIDSBRUK........................................................................................................ 20 2.3.1 Organiserte fritidsaktiviteter ......................................................................................................... 21 2.3.2 Uorganisert fritidsaktiviteter ......................................................................................................... 22 2.3.3 Tidsbruk ....................................................................................................................................... 24

2.4 TRENING OG KOSTHOLD......................................................................................................................... 27 2.4.1 Trening og fysisk aktivitet.............................................................................................................. 27 2.4.2 Matvaner ...................................................................................................................................... 29

OPPSUMMERING....................................................................................................................................... 30 DEL 2............................................................................................................................................................ 31 3.0 UNGDOM OG RISIKOFAKTORER .................................................................................................... 31

3.1 ATFERDSPROBLEMATIKK....................................................................................................................... 32 3.1.1 Skolekonflikt og skulk.................................................................................................................... 33 3.1.2 Mobbing ....................................................................................................................................... 35 3.1.3 Sammenheng: Mistilpass i skolen og mobbing ............................................................................... 38

3.2 NORMBRUDD, KRIMINALITET ................................................................................................................. 39 3.2.1 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd.............................................................. 44 3.2.2 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og skoletrivsel ....................................... 45

3.3 VOLD.................................................................................................................................................... 47 3.3 MENTAL HELSE ..................................................................................................................................... 48

3.3.1 Sammenheng mellom mental helse og mobbing, skoleskulk ............................................................ 52 3.4 RUSBRUK.............................................................................................................................................. 54

3.4.1 Tobakk og snus ............................................................................................................................. 55 3.4.2 Bruk av alkohol............................................................................................................................. 57 3.4.2 Bruk av alkohol, en risikofaktor?................................................................................................... 61

OPPSUMMERING ......................................................................................................................................... 63 3.5 TIPS TIL ................................................................................................................................................ 66

Nettsider hvor man kan finne nyttig informasjon og kunnskap ................................................................ 66 Rapporter.............................................................................................................................................. 66

REFERANSER:............................................................................................................................................ 67 VEDLEGG 1................................................................................................................................................. 68 VEDLEGG 2................................................................................................................................................. 69

6

1.0 Innledning Kompetansesenter rus – region vest, Stavanger (KoRus Stavanger) har gjennomført ungdomsundersøkelser for kommuner i og utenfor fylket siden tidlig på 90-tallet. Disse undersøkelsene tar kommunene selv initiativet til, og kompetansesenteret bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeid. Begrunnelse for å gjennomføre en ungdomsundersøkelse, ligger blant annet i kommunenes ønske og behov for et datagrunnlag for plan for forebyggende tiltak og satsningsområder, for å måle utvikling over tid i forhold til enkelte helse- og risikofaktorer som for eksempel røyking, bruk av alkohol og illegale rusmidle, skoletrivsel og mobbing. For på den måten å kunne gi råd og uttale seg om sosial- og helsemessige forhold overfor andre faglige enheter og instanser, inklusiv skole, elever og foreldre. Videre er ungdomsundersøkelser et godt redskap for å forstå ungdoms situasjon, og sette i gang gode utviklingsprosesser sammen med ungdom, foreldre, skole, nærmiljø, kommunal instanser m.fl. Klepp kommune har ved to tidligere anledninger gjennomført ungdomsundersøkelser i samarbeidet med Korus – vest, Stavanger ved Rogaland A-senter. Disse undersøkelsene ble gjennomført henholdsvis i 2002 og 2005. Det som skiller undersøkelsene i 2002 og 2005 fra forliggende undersøkelse, er den tematiske bredden i spørsmålsbatteriet og måten spørsmålene er stilt på. Dette begrenser sammenlikningsgrunnlaget mellom undersøkelsene, men på enkelte spørsmål vil det allikevel være mulig å si noe om utviklingstendenser eller eventuelle endringer over tid. Videre er det slik at samtidig som Klepp kommune gjennomførte sin undersøkelse i 2010, foretok 16 andre rogalandskommuner samme kartlegging. Dette datamaterialet gir oss et ”rogalandssnitt” som er direkte sammenliknbart med resultatene fra Klepp kommune. Der det er hensiktsmessig vil derfor kleppungdommenes svar kontrasteres opp mot dette ”rogalandssnittet”. Undersøkelsen dekker en rekke områder av ungdommenes liv, som for eksempel relasjonene mellom ungdom og foreldre, deres forhold til jevnaldrende, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, mental helse, deltakelse i antisosiale handlinger og bruk av rusmidler og tobakk. I dialog med kommunen, er det kommet frem et behov for en ”brukervennlig” rapport, som er hensiktsmessig i forhold til både det forebyggende arbeidet og til andre innsatser som rettes mot denne aldersgruppen. Intensjonen med rapporten er følgelig at den skal være et praktisk og veiledende redskap og kunnskapsgrunnlag (sammen med annen kunnskap) for kommunen, i deres planarbeid for det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Rapporten skal gi et oversiktsbilde over ungdommens livsvilkår og faktorer som virker inn på deres helsetilstand slik at kommunen kan treffe gode beslutninger når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er tenkt at rapporten skal kunne brukes som et oppslagsverk for forskjellige instanser og tjenester/enheter. Rapporten er delt inn i to deler. Den første delen vil gi et bilde av hvordan ungdommen har det og hva de gjør. Vi ser på deres forhold til foreldre, venner og skole, hva de tenker gir status blant jevnaldrende og hvor fornøyd de er med enkelte sider ved livet. Videre presenteres ulike former for deltakelse i fritidsaktiviteter. Denne delen av rapporten vil i all hovedsak gi et bilde av det ”normale”, eller det som er representativt for flertallet av ungdomsskoleelevene i Klepp kommune.

7

I rapportens andre del vil det fokuseres på risikofaktorer. Her vil tema som risikoatferd og ulike typer problemsymptomer ses i en sammenheng, og det vil gis et bilde av problemområdenes omfang. Ulike indikatorer som mental helse, forekomst av mobbing og plaging, rusmiddelbruk og deltakelse i norm- og lovbrudd undersøkelse, ses i sammenheng med andre sentrale sider ved ungdommenes liv. I begge delene av rapporten vil enkeltspørsmål sammenliknes med svar fra tidligere ungdomsundersøkelser, for å fange opp eventuelle endringer over tid. Videre vil kleppungdommenes svarfordeling sammenlignes med ”rogalandssnittet”. 1.1 Ung i Klepp 2010 Ungdomsundersøkelsen i Klepp 2010 ble gjennomført som en del av Ungdata, et samarbeidsprosjekt mellom kompetansesentre for rus, kommuneforlaget og NOVA (Norsk Institutt for Oppvekst og Aldring). De ulike aktørene har gått sammen for å samordne utformingen og gjennomføring av kommunale ungdomsundersøkelser i Norge. Alle Ungdata-undersøkelser inneholder to deler: én fastlagt grunnmodul som er felles i alle kommuner, og én del med valgbare tilleggsmoduler som kommuner kan plukke fritt fra. Fordi de samme spørsmålene brukes i flere kommuner, kan man enkelt sammenligne resultatene i en kommune med andre kommuner. I tillegg er det mulig å lage spørsmål som er spesielt tilpasset den enkelte kommune. Ungdata-undersøkelser gir informasjon om et bredt spekter av forhold ved livene til ungdom lokalt. Denne informasjonen kan igjen være med å legge føringer for kommunepolitikken og påvirke ungdoms oppvekstvilkår. For mer informasjon om Ungdata, se www.ungdata.no. Ungdomsundersøkelsen i Klepp er gjennomført ved ungdomsskolene i kommunen i april 2010. Elevene besvarte undersøkelsen ved at de fikk tildelt et tilfeldig generert passord, som de benyttet for å logge seg inn på undersøkelsen via internett. I løpet av én skoletime besvarte de deretter spørreskjemaet i Ungdata som omhandler temaer som familie, venner, fritid, mobbing, atferdsproblemer og rus. Undersøkelsen er anonym, noen som innebærer at det ikke er samlet inn data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, verken direkte eller indirekte. 1.2 Data og metode Det totale elevtallet på ungdomsskoletrinnene i Klepp kommune er 806, 661 av disse har svart på spørreskjemaet i 2010. Dette gir en svarprosent på 82 %, og er et representativt utvalg av ungdomsskoleelevene i Klepp. I undersøkelser som dette, forekommer det at ungdommer ikke gir oppriktige svar, eller tuller med besvarelsen. For å rense datafilen for useriøse besvarelser, er de personene som har krysset av for høyeste verdi på alle spørsmålene i et spørsmålsbatteri som omhandler normbrudd og kriminalitet, fjernet fra datafilen. Dette gjør at antallet (N) ungdommer som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I besvarelsene fra Klepp gjelder dette for 10 ungdommer, hvilket innebærer at analysen blir gjort med et totalt antall på 651 besvarelser. Dette har begrenset innvirkning på analyseresultatet, og da bare på enkeltspørsmål hvor andelen i hver celle er svært lav. Videre er det slik at ikke alle krysser av på samtlige spørsmål. De tomme rutene i matrisen registreres som ”missing”, hvilket resulterer i at det totale antall N varierer noe fra spørsmål til spørsmål. Tabell

8

1.0 gir oversikt over det totale antall besvarelser fordelt på kjønn blant ungdomsskoleelevene i Klepp kommune. Tabell 1.0: Elevtall fordelt på kjønn Antall Prosent Gutt 316 48,5 Jente 334 51,3 Total 650 99,8 missing 1 >1 Total 651 100,00 Tabell 1.1 gir en oversikt over elevtallet fordelt på klassetrinn og kjønn. Tabell 1.1: Elevtall fordelt på klassetrinn og kjønn. Prosent 8. Klasse 9. klasse 10. klasse Gutt N 310 prosent 18 16 15 48 Jente N 330 prosent 16 17 18 51 N 640 prosent 34 33 33 100 1.2.1 Analyse Resultatene presenteres i tabeller og grafer/figurer som viser prosentandelen som utfører bestemte handlinger eller som har bestemte kjennetegn. I enkelte tilfeller presenteres også gjennomsnittstall. Der hvor man henviser til forskjeller f. eks mellom gutter og jenter eller mellom elever på ulike klassetrinn, er det foretatt signifikanstester som underbygger denne forskjellen. Det vil si at forskjellene som resultatene viser er signifikante, og ikke bare tilfeldig variasjon. I denne rapporten oppgis signifikansnivå med én stjerne (*) for 5 prosent-nivå (95 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon), og to stjerner (**) for 1 prosent-nivå (99 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon). 1.3 Rapportens struktur og intensjon En ungdomsundersøkelse som går bredt ut i forhold til valg av tematikk, gir mulighet til å tolke datamaterialet inn i et folkehelseperspektiv. Der helseutfordringer ikke bare tilhører ”helsetjenestene”, men alle sektorer i en kommune. På helsedirektoratets hjemmesider, fagavdeling for lokal folkehelsearbeid står det følgende: ”Viktige satsingsområde er miljøretta helsevern, helse i plan, helseperspektivet i konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, partnarskap for folkehelse, lokal innsats på områder som kosthald, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse (www.helsedirektoratet.no1)”. Som nevnt innledningsvis er denne rapporten utarbeidet på grunnlag av et nytt system kalt Ungdata, som er et konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkelse. Den store bredden i tematikken i denne undersøkelse, gjør at den fanger opp et relativt vidt spekter av dimensjoner ved hva som antas som viktige folkehelseindikatorer innenfor de forskjellige satsningsområdene. Dette har vi forsøkt å ta hensyn til i utarbeidelse av denne rapporten gjennom utvalg av 1 http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/avdelingar/lokalt_folkehelsearbeid_49888

9

indikatorer. Videre har diverse veiledere utarbeidet av direktorater og departementer, gitt retning og kunnskap i tråd med gjeldende satsningsområder. Klepp kommune har ellers hatt et ønske om et spesielt fokus på beskyttelses- og risikofaktorer for ungdom og tidlig problemutvikling knyttet opp mot rus, mental helse, eventuelt annen atferdsproblematikk. 1.3.1 Lov om folkehelse I skrivende stund, mai 2011, behandles forslag til ny folkehelselov (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). I dette forslaget blir kommunenes ansvarsområder innefor folkehelse, og hvilke oppgaver som skal ivaretas, avklart og definert. I det foreliggende forslaget heter det at:

• Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren.

• Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven.

• Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene.

• En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010).

Loven pålegger kommunene å ha en oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, for å få til et effektiv og målrettet folkehelsearbeid. I loven heter det at kommunen ”[….] skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer” (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Denne rapporten er utarbeidet med intensjon om å møte kommunenes behov for å ivareta nettopp denne oversikten over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjeldende kartlegging fanger oppvekstvilkår hos ungdom i ungdomsskolealder. Datagrunnlaget som denne rapporten er basert på er ikke uttømmende, så for å få oversikt over andre helse og påvirkningsfaktorer for den øvrige befolkningen, må kommunen søke andre kunnskaps- og datakilder. Vi håper at denne rapporten vil gi et tydelig bilde av oppvekstsituasjonen for ungdom og av de lokale helseutfordringer knyttet til ungdom, slik at treffsikre tiltak kan forankres i planprosessen. For å konkretisere hvilke indikatorer som kan si noe om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, har vi tatt utgangspunkt i forskjellige veiledere utgitt av direktoratene. 1.3.2 Veiledere For å bistå kommunene og det kommunale tjenesteapparat i deres folkehelsearbeid, utarbeides og utgis det veiledere ved de forskjellige direktorater og departementer. Eksempelvis har helsedirektoratet (2010) i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder,

10

”Fra bekymring til handling”, som sette fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for utvikling av et rusrelatert problem, og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. Videre har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utgitt en veileder ved navnet ”Det magiske øyeblikket”, som retter seg til instanser og tjenester for å bidra til at flere iverksetter arbeidsformer og tilbud som gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom som opplever utfordringer og som sliter med å mester hverdagslivet, og som derfor trenger ekstra oppfølging og hjelp. Forebygging og tidlig intervensjonsarbeid på rusområdet og på området for kriminalitet, psykisk lidelse og atferdsvansker, har mange fellestrekk og er delvis overlappende, spesielt der barn og ungdom er målgruppe. Av denne grunn anbefaler direktoratene at de kommunale innsatser i forhold til barn og unge ses i en sammenheng. Veilederen ”Det magiske øyeblikket” tar utgangspunkt i de samme risiko- og beskyttelsesfaktorer som veilederen ”Fra bekymring til handling” (Helsedirektoratet, 2010). De faktorer som de nevnte veiledere løfter frem som (folke)helsefremmende eller hemmende, er forhold som er kartlagt gjennom bruk av Ungdata, og vil bli presentert i denne rapporten. Ungdata-undersøkelsen i Klepp kommune vil derfor gi en god oversikt over ungdomskoleelevene og deres levekår. Oppsummert kan man si at loven gir rammene og veilederne gir innhold. Rapporten er ment å gi et oversiktsbilde over omfang av noen av de forhold og faktorer som er vesentlige for godt folkehelsearbeid rettet mot ungdom i alder 13 – 16 år. 1.3.3 Oppbygning av rapporten I første del av rapporten vil fokuset være på forhold ved, og ressurser i de unges hverdagsliv, som er viktige forutsetningene for å oppnå en god folkehelse. Tema som dekkes vil være: ungdommens forhold til foreldre og venner, hva som gir status blant jevnaldrende, skoletrivsel og tilfredshet, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, omfang av fysisk aktivitet, deltakelse i lag og foreninger, bruk av forskjellige typer medier, samt matvaner. Andre del av rapporten vil fokusere på risikofaktorer og hvordan enkelte handlinger er relatert til andre kjennetegn ved ungdommen, som igjen kan gi indikasjon på økt utsatthet/sårbarhet for problemutvikling. Tema som dekkes vil være atferdsproblematikk, normbrudd og kriminalitet, vold, mental helse samt bruk av rusmidler og tobakk. De faktorer og elementer som presenteres i denne rapporten, er et utvalg av spørsmål fra Ungdata-undersøkelsen. Om man ønsker å se svarfordelingene på alle spørsmålene fra ungdomsundersøkelsen, finnes de som vedlegg 2 til denne rapporten.

DEL 1

2.0 Ungdoms oppvekstvilkår og hverdagsliv Levekår kan defineres som ”individets ressurser og deres evner til å omsette disse i overensstemmelse med sine ønsker og behov” (Frønes, Ivar & H. Strømme, 2010). Det som er viktig å legge merke til her er skille mellom individets evner på den ene siden, og ressurser i ungdommens omgivelse på den andre. Dette er to forskjellige dimensjoner

11

eller nivåer ved et individs levekår. Gjennom en ungdomsundersøkelse fanger man opp og ”måler” ressurser i ungdommenes omgivelser, både materielle og relasjonelle. Ungdommens evne til å ta i bruk disse ressursene er vanskeligere å måle. En kartlegging som Ungdata vil i større grad fange konsekvensene av hvordan ungdom forvalter og bruker ressurser i sine omgivelser. I veilederen ”Fra bekymring til handling” (Helsedir., 2010), defineres beskyttende faktorer som ”en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling”. Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå (Helsedirektoratet 2010: 21). Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende hvis den faller positivt ut eller utgjøre en risiko hvis ikke, som for eksempel rikdom/fattigdom, trygt bomiljø/bomiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet, tillitt/mistillit i foreldrerelasjonen, for å nevne noen. Faktorene refererer til både evner hos individet og ressurser i omgivelsene. I det kommende skal vi i all hovedsak se på faktorer på gruppe og individnivå.

2.1 Forelder og venner Familie og venner er svært betydningsfulle i oppveksten og i ungdomsårene. Den nære familien er med på å sette rammer rundt oppvekst og modning gjennom å gi omsorg, stimulering, sosialisering, læring og trygghet. Familiesituasjon og oppdragelsesstil viser seg å ha betydning for barn og unges utvikling og samfunnstilpassning og fungering. Vennerelasjoner får etter hvert større betydning, og utgjør en viktig ressurs i ungdomstiden. Relasjon til jevnaldrende er også viktig i forhold til utvikling av sosial kompetanse, inkludering og identitetsdannelse. Gjennom ungdomstiden bygges det sosiale nettverket som kan være avgjørende for senere valg og erfaringer (www.ungdata.no). I Ungdata-spørreskjemaet er det flere spørsmål som fanger dimensjoner ved disse forhold. Vi starter med ungdoms forhold til deres foreldre. 2.1.1 Foreldre I spørreskjemaet har vi spurt ungdommene om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommene har til sine foreldre er viktige indikatorer for gode oppvekstvilkår. Ungdommene blir bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd de er med ulike sider ved livet sitt, hvor ”foreldrene dine” er en av flere dimensjoner. Svaralternativene spenner fra ”svært misfornøyd”, ”litt misfornøyd”, ”verken fornøyd eller misfornøyd”, ”litt fornøyd” og ”svært fornøyd”. Resultatet gjengis i tabell 2.0. Tabell 2.0: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre. Prosent

N Prosent Svært misfornøyd 62 10 Litt misfornøyd 37 6 Verken fornøyd eller misfornøyd 59 9 Litt fornøyd 100 15 Svært fornøyd 371 57 Total 629 97 missing 22 3 Total 651 100 På spørsmål om hvor fornøyd ungdommene er med sine foreldre svarer 75 prosent at de er ”litt fornøyd” eller ”svært fornøyd” med sine foreldre/foresatte. I forhold til foreldre

12

har vi videre sett på tillitsforhold, involvering og foreldres kjennskap til barnas venner og deres familie. Figur2 2.0 viser svarfordelingen på dimensjonene. Her er det ingen forskjell på kjønn eller klassetrinn. Kleppungdommenes svar skiller seg ikke ut i forhold til ”rogalandssnittet”. Figur 2.0 Forhold til foreldre (N=651)

Forhold til foreldre91,0 % 90,5 %

22,6 %

78,4 %

91,6 % 90,7 %

9,0 % 9,5 %

77,4 %

21,6 %

8,4 % 9,3 %

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

90,0 %

100,0 %

Foreldrene minepleier å vite hvor

jeg er, og hvem jeger sammen med i

fri tiden

Foreldrene minekjenner de fleste

av de vennene jeger sammen med

på fri tida

Jeg forsøker åholde

mesteparten avfri tida mi skjultfor foreldrene

mine

Mine foreldrekjenner

foreldrene tilmine venner

Jeg stoler på mineforeldre

Mine foreldrestoler på meg

Passer godt Passer dårlig I veilederen ”Fra bekymring til handling” kan vi lese ”[…] faktorer som beskytter mot skjevutvikling er godt samspill mellom foreldre og barn, og stabile voksenpersoner som engasjere seg i barnas oppvekst ved å sikre stimulering og varme (Helsedirektoratet, 2010: 19)”. Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen fanger dimensjoner ved disse faktorene, og tabellen over sier noe om omfanget av ungdommer som kan sies å ha gode familieforhold som er med på å fremme deres helse og livsutfoldelse. At ungdommene rapporterer at de har foreldre de stoler på, og at foreldre vet hvor de er og hvem de er sammen med, tyder på stor grad av foreldreinvolvering og at foreldre er en viktig støtte for ungdommene i ungdomsårene. Det å ha rimelig grenser for hva som er lov og ikke, antas videre å ha en beskyttende effekt (Helsedirektoratet, 2010: s. 19). Vi har spurt ungdommene om regler i hjemmet. 2.1.2 Hjemmeregler I forhold til hjemmeregler har vi bedt ungdommene om å svare på spørsmål om regler for innetider og regel for bruk av alkohol. På spørsmål om innetider, viser Tabell 2.1 at flertallet noen ganger har avtalte tider de må komme hjem og andre ganger ikke. 2 Alle grafiske fremstillinger som refereres til som ”figur”, er hentet fra webrapport utarbeidet av Kommuneforlaget, og er tilgjengelig for kommunen.

13

Tabell 2.1: Regler for innetider fordelt på kjønn(**) og klasse3. Prosent Klasse: 8.

Klasse 9.

Klasse 10.

Klasse Alle

Gutt Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 5 9 15 10 Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem

når jeg vil 56 63 59 59

Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem 38 28 26 31 Jente Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 3 3 5 4 Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem

når jeg vil 53 56 59 56

Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem 41 35 31 36 N 214 209 207 630 Tabellen viser at flere gutter enn jenter rapporterer at de kan komme hjem når de selv ønsker det. Her finner vi signifikant forskjell på kjønn, samt at vi ser at muligheten til å komme hjem når de selv vil øker noe med alder, og at denne økningen er større for guttene. Oppsummert kan vi gjerne si at guttene ser ut til å ha svakere grenser for innetider sammenliknet med jentene. Funn fra ungdomsundersøkelsene i 2002 og 2005 vise lik prosentfordeling på samme spørsmål. Det tyder på at dette forholdet har holdt seg rimelig stabilt over tid. At Norge har 18 års aldersgrense for bruk av alkohol, gjør det interessant å stille ungdom spørsmål ved hvilke regler de har hjemme for denne bruken. Vi vet at det er svært utbredt å gjøre seg sine første erfaringer med bruk av alkohol, allerede i 14 – 15 års alderen (SIRUS/RusStat)4. Sammenhengen mellom ungdommens bruk av alkohol og regler hjemme for alkoholbruk, er også godt dokumentert. Graf 2.0 viser svarfordelingen på spørsmålet om foreldrene gir lov å drikke alkohol etter klassetrinn. Graf 2.0: Svarandel på hjemmeregel for bruk av alkohol etter klassetrinn(**). Prosent. (N=636)

Som grafen viser har det store flertallet ikke lov å bruk alkohol av foreldrene. Ved økende alder, er det færre som har denne reglen. I 8. klasse svarer 81 prosent av elevene 3 I dette materialet er forskjellene ikke signifikante, men det er likevel rimelig å anta at reglene er noe mindre restriktive for de eldre ungdommene. 4 http://statistikk.sirus.no/sirus/

14

”nei”, i 9. klasse 72 prosent og i 10. klasse 64 prosent Det er interessant å merke seg at flere av elevene i 10. klasse er usikre på regelen for bruk av alkohol enn elevene i 8. klasse. At det i gjennomsnitt blant alle ungdomsskoleelevene er 22 prosent som ikke vet om de har lov å drikke alkohol av foreldrene kan forklares ut fra flere antagelser. Det er rimelig å tenke seg at for de yngste har det aldri vært aktuelt å drikke, og at de dermed ikke vet hvilke regler de har hjemme for dette. For de eldre elevene kan det dreie seg om en reel usikkerhet om hva foreldre vil tillate, ettersom det ikke er uvanlig å gjøre seg noen erfaringer med alkohol på dette tinn. Som forventet finner vi en større andel som krysser av for at de har lov å drikke alkohol av foreldrene i 10. klasse (9 prosent) enn i 8. klasse (4 prosent). 2.1.3 Venner Det å ha nære venner som man kan stole på anses som viktig i ungdomstiden. Tenårene er også en tid hvor man i større grad etablerer sosiale nettverk og stabile relasjoner til jevnaldrende utenfor familien. Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende, er viktig for både for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. Ungdommene er derfor spurt om både organisering av vennesamvær og grad av nærhet. Nærmere 90 prosent svarer at de ”helt sikkert” eller ”nokså sikkert” har minst en venn de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet er det noen flere jenter enn gutter som har et slikt venneforhold. Videre finner vi at 83 prosent svarer at de er ”litt fornøyd” eller ”svært fornøyd” med sine venner. På spørsmål om organiseringen av vennesamvær, svarer de aller fleste at de er en del av en større vennekrets. Graf 2.1 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Graf 2.1: Svarfordeling på spørsmål om organisering av vennesamvær. Prosent (N=644)

Vi har også spurt om hva som gir status blant jevnaldrende. I spørreskjemaet er det listet opp et utvalg handlinger og egenskaper, ungdommene ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. Svaralternativene var ”øker statusen mye”, ”øker statusen litt”, ”har ingen betydning”,

15

”minker statusen litt”, ”minker statusen mye”. Graf 2.2 gir en fremstilling av andelen som mener de ulike egenskapene ”øker status litt” eller ”øker status mye” fordelt på kjønn. Graf 2.2: Handlinger/egenskaper som øker status litt eller mye i vennemiljø fordelt på kjønn. Prosent

Som grafen viser, ser vi at det å være til å stole på har absolutt størst betydning for status blant jevnaldrende, noe viktigere for jentene med 97 prosent enn gutter med 90 prosent. Deretter kommer det å være flink i idrett og å ha et bra utseende, som begge får lik skår, dog gir det å være flink i idrett mer status blant guttene enn blant jentene. Handlinger som det å røyke sigaretter og hasj, samt det å drikke seg full har minst betydning for å ”øke status litt” eller ”øke status mye”. Sammenliknet med ”rogalandssnittet”, finner vi at signifikant (**) flere blant kleppungdommene mener at det å røyke sigaretter og det å røyke hasj ”minker status litt” eller ”minker status mye” blant jevnaldrende. Forskjellen er henholdsvis 76 prosent av ”rogalandssnittet” mot 82 prosent av ungdommene i Klepp kommune. Videre analyse viser at for enkelte av disse handlingene/egenskapene endrer holdningene seg over tid. Det vil si at holdningene ser ut til endre seg etter hvert som ungdommen blir eldre. Graf 2.3 gir en oversikt over dette endringsmønsteret i svaratferd.

16

Graf 2.3: Andelen som mener at ulike handlinger/egenskaper har ingen betydning for status i vennemiljøet, sett på klasse(**)

Graf 2.3 viser at ungdom på 10. trinn har en noe mer tolerant holdning enn de yngre ungdomsskoleelevene til det å drikke seg full og det å røyke sigaretter. Dette henger mest sannsynlig sammen med at flere har gjort seg erfaringer med å prøve alkohol og tobakk. Vi ser også at egenskaper som det å være flink i idrett får mindre betydning i forhold til status når ungdommene blir eldre. Bildet som tegner seg er en holdningsendring fra det at enkelte handlinger og egenskaper gir lav status i vennemiljøet, til å få langt mindre betydning for status. Den største forskjellen finner vi mellom 8. og 9. trinn, mens forskjellen mellom 9. og 10 trinn er mindre. Hva vi finner er at signifikant flere i 10. klasse sammenliknet med 8. klasse, 44 prosent mot 25 prosent, som krysser av for at det å være god i idrett ikke har betydning for å få status i vennemiljøet. På 8. trinn rapporterer 11 prosent at det å drikke seg full ikke har betydning for status i vennemiljøet, mot 40 prosent på 10. trinn. Tilsvarende finner vi i forhold til det å røyke sigaretter, 8 prosent på 8. trinn, mot 34 prosent på 10. trinn, til det å røyke hasj, 7 prosent på 8. trinn mot 18 prosent på 10. trinn. 2.2 Trivsel og tilfredshet Det store flertallet av ungdomsskoleelevene i Klepp kommune viser altså at de har et godt forhold til sine foreldre og venner. I denne kartleggingen ble ungdommene også bedt om å svare på hvor fornøyde de er med lokalmiljøet der de bor, skolen, helsa, utseende og det norske samfunn. Grafen 2.4 fremstiller andelen som har krysset av for at de er ”litt fornøyd” eller ”svært fornøyd”.

17

Graf 2.4: De som er ”litt fornøyd” eller ”svært fornøyd” med ulike aspekter av livet, etter kjønn

Her viser resultatene et noe mer varierende bilde, men vi finner allikevel på samtlige av de nevnte dimensjonene en svarandel på kategoriene ”litt fornøyd” eller ”svært fornøyd”, på over 50 prosent. I forhold til helse og utseende er guttene signifikant mer fornøyd enn jentene. I forhold til skole er jentene signifikant mer fornøyd enn guttene. På de øvrige variablene er ikke kjønnsforskjellene signifikante. 2.2.1 Skole Skolen er en av de viktigste arena i barn og unges oppvekts (les mer på www.ungdata.no). Av den grunn har vi blant annet bedt ungdommene om å svare på hvordan de trives i skolen. Tabell 2.2 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel fordelt på kjønn. Tabell 2.2: Skoletrivsel fordelt på kjønn(*). Prosent. (N=648) Gutt Jente Alle Nei, svært dårlig 6 2 4 Nei, nokså dårlig 11 6 8 Ja, nokså godt 58 54 56 Ja, svært godt 26 39 33 Som viset i tabellen over, oppgir 89 prosent at de trives ”nokså godt” eller ”svært godt” på skolen. 33 prosent trives svært godt. Forskjellene mellom svaratferden på kjønn er signifikant, hvor jentene rapporterer høyere skoletrivsel enn guttene. Totalt sett opplyser 12 prosent at de trives ”nokså dårlig” eller ”svært dårlig”, 17 prosent av guttene og 8 prosent av jentene svarer dette. Skoletrivselen blant kleppelevene er noe lavere sammenliknet med ”rogalandssnittet”. Tabell 2.3 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel for Klepp og ”rogalandssnittet”.

18

Tabell 2.3: Svarfrekvens på spørsmål om skoletrivsel sett på kommune(*). Prosent (N=11133) Rogalandsnitt Klepp Nei, svært dårlig 3 4 Nei, nokså dårlig 6 8 Ja, nokså godt 55 56 Ja, svært godt 37 33 I ”rogalandsnittet” finner vi en svarandel på 92 prosent som krysser av for ”nokså godt” eller ”svært godt” på spørsmål om skoletrivsel. Dette er noe høyere enn vi finner for Klepp på samme spørsmål, hvor 89 prosent oppgir det samme. Denne forskjellen er signifikant. Ved nærmere analyser finner vi at forskjellen gir større utslag for guttene enn jentene. Det vil si, sammenliknet med jentene, finner vi at relativt flere gutter trives nokså dårlig eller svært dårlig i Klepp sammenliknet med ”rogalandssnittet”, med henholdsvis 17 mot 10 prosent (for jentene er forskjellen på 2 prosentpoeng) (denne analysen er ikke vist). Videre har vi undersøkt om ungdommene alt i alt er fornøyd med karakterene de fikk ved siste semester. Tabell 2.4 viser svarfordeling på spørsmål om karaktertilfredshet sett på kjønn. Tabell 2.4: Andelen som alt i alt er fornøyd med de karakterene de fikk, etter kjønn(**). Prosent Gutt Jente Alle Ikke fornøyd 21 16 18 Passe fornøyd 65 62 63 Svært fornøyd 14 22 18 Total Antall 314 331 645 Prosent 49 51 100 Til dette svarer 63 prosent at de er ”passe fornøyd” og 18 prosent at de er ”svært fornøyd”. 18 prosent er ”ikke fornøyd”, altså ser vi at hovedvekten av elevene er ”passe fornøyd” med sine karakterer. Forskjellen på svaratferden mellom guttene og jentene er signifikante. Generelt er jentene mer fornøyd med sine karakterer enn gutten. For svaralternativet ”svært fornøyd” finner vi henholdsvis 22 prosent av jentene og 14 prosent av guttene. Som en tilleggsdetalj kan det opplyses om at det er flere jenter som har karakteren 4 og 5, mens guttene er overrepresentert blant de høyeste (6) og de laveste (1, 2 og 3) karakterene (analyse ikke vist her). Vi kan stille spørsmål til hvordan karaktertilfredshet virker inn på skoletrivsel. Graf 2.5 viser sammenhengen mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel.

19

Graf 2.5: Trivsel på skolen sett i forhold til karakterer(*) (N=644)

Ut fra analysen ser vi at en større andel elever som opplyser at de ikke er fornøyd med sine karakterer også rapporterer å trives dårlig eller svært dårlig på skolen. Vi kan ikke si noe om årsaken til denne statistiske sammenhengen, men det er rimelig at mestringsopplevelsen knyttet til det å få gode karakterer, har betydning for trivsel. Samfunnets økende prestasjonskrav gjøre seg gjeldende i skolen på lik linje med samfunnet for øvrig. Det å prestere gjennom å få gode karakterer i de forskjellige fag, har i kunnskapssamfunnet stor sosial verdi, foruten å ha betydning for videre utdanningsløp (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Det er ikke urimelig å anta at dette virker inne på grad av trivsel og selvfølelse. Når det er sagt, er det også en rekke andre forhold som virker inn på skolehverdagen, og som skaper trivsel eller mistrivsel. Man kan legge merke til at 29 prosent svarer at de trives ”nokså godt” eller ”svært godt” til tross for at de ikke er fornøyd med karakterene. Et kjennetegn ved den norske skole sammenliknet med andre lands skoler, er den høye grad av trivsel blant elevene, uavhengig av skoleprestasjoner (Ibid.). Utdyping innenfor dette tema kan eventuelt hentes ut fra bl.a. skolenes brukerundersøkelser. En annen side ved skolehverdagen som er interessant å vite noe om, er hvorvidt ungdommen selv tilskriver det å være flink på skolen status. Som vist i kapittel 2.1.3 fikk ungdommene listet opp en rekke handlinger eller egenskaper, og ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. En av de opplistede egenskapene er det å være god på skolen. Graf 2.6 vise svarfordelingen på status ved det å være god på skolen, fordelt på klasse.

20

Graf 2.6: Status knyttet til det å være god på skolen, etter klasse(*) (N=642)

Den største andelen, 49 prosent, svarer at det å være god på skolen ikke har betydning for status i vennemiljøet, og det er signifikant flere elever i 9. og 10. klassetrinn som opplyser dette. Deretter oppgir 33 prosent at det å være god på skolen øker statusen litt, og 14 prosent mener at det øker statusen mye, blant disse er det signifikant flest elever fra 8. trinn. Totalt oppgir 5 prosent at det å være god på skolen minker status i vennemiljøet litt eller mye. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at de aller fleste trives godt eller svært godt på skolen. Videre at det å være god på skolen gir en viss status i vennemiljøet, men at betydningen av det å være god på skolen i forhold til status, synker ettersom elevene blir eldre. Undersøkelsene fra 2002 og 2005 viser også en høy grad av skoletrivsel blant ungdommene i Klepp kommune. Spørsmålene og svaralternativene fra 2002 og 2005 skiller seg noe fra denne kartleggingen, og vi kan derfor ikke sammenlikne direkte. Det kan allikevel konkluderes med at dette ikke ser ut til å ha endret seg dramatisk over det siste tiår. Også i en rekke andre undersøkelser på skoletrivsel blant norske ungdommer, viser resultatene at flertallet av norske ungdommer trives godt på skolen. I del 2 vil vi se nærmere på omfang av mistrivsel i skolen, og sammenhengen mellom det og enkelte andre indikatorer. 2.3 Fritidsaktiviteter og tidsbruk På temasidene ”miljø og helse” på helsedirektoratets hjemmeside (www.helsedirektoratet.no/miljo_helse/), kan man lese om sosiale påvirkningsfaktorer, samt laste opp dokumenter som omhandler temaet. På denne siden fremheves det at et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse, hvor mulighet for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen (Ibid). Et mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter inngår som en del av levekårene, og utgjør sosiale arenaer hvor barn og unge kan omsette sine ressurser til utviklingsmuligheter. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad, og ulikt i

21

forskjellige faser i livet. I følgende avsnitt presenteres kleppungdommenes deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, samt deres bruk av tid på utvalgte aktiviteter. 2.3.1 Organiserte fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter er svært utbredt i Norge, og bygger på lange tradisjoner. Å være med i en eller flere organiserte fritidstilbud anses som en viktig del av barn og ungdommenes levekår. Det blir likevel diskutert innenfor forskjellige forskningsmiljøer om barn og ungdoms oppvekstvilkår er ”gjennomorganisert” og institusjonalisert. Gjennom barnehage, fritidsordninger, skole, og organiserte fritidsaktiviteter er oppveksten strukturert og organisert innenfor bestemte rammer, både tidsmessig og i forhold til hva som foregår innen for de forskjellige arenaene. Det er av stor interesse for kommunene å vite noe om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, da kommunene ofte er tilretteleggere for denne formen for aktivitet, og skal sørge for at det er et tilbud til alle. Det er også viktig å kunne vite noe om hvordan deltakelse i de forskjellige aktivitetene endrer seg over tid. Ved denne kartleggingen var vi interessert i å måle den totale deltakelse i en eller annen form for organisert fritid. Vi spurte derfor ungdommene om de er, eller har vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger – etter fylte 10 år. Tabell 2.5 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 2.5: Svarandel på spørsmål om organisasjonsdeltakelse

Antall Prosent Ja, jeg er med nå 397 60 Nei, men jeg har vært med tidligere 141 21 Nei, jeg har aldri vært med 94 14 Total 632 96 Missing System 28 4 Total 660 100 Som tabellen viser ser vi at 60 prosent av elevene rapporterer at de er med i en organisasjon, klubb, lag eller forening, 21 prosent er ikke med i noen, men har vært med før, og 14 prosent rapporterer at de aldri har vært med etter fylte 10 år. Dette innebærer med andre ord at litt i overkant av 80 prosent av kleppungdommene har vært innom en organisert fritidsaktivitet innen utgangen av 10. klassetrinn. For å få noe mer detaljert kunnskap om hvilke typer av organisasjoner ungdommen er med i, samt hyppighet for deltakelse, ble de bedt om å krysse av for hvor mange ganger siste måned de har vært med på aktiviteter, møter, eller øvelser i forskjellige organisasjoner, klubber eller lag. Resultatet over deltakelse ”en gang i måneden eller mer” og ”ingen ganger fremstilles” i figur 2.1.

22

Figur 2.1: Deltakelse i organisasjoner (N=651)

Deltatt på aktivteter for organisasjoner - Siste måned

38,9 %

95,1 %

53,9 %

60,6 %

88,9 %

82,5 %

68,0 %

61,1 %

4,9 %

46,1 %

39,4 %

11,1 %

17,5 %

32,0 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 %

Idrettslag

Motorklubb

Fritidsklubb/ungdomshus

Religiøs forening

Korps, kor, orkester

Kulturskole/musikkskole

Annen organisasjon, lag el lerforening

Ingen ganger En gang eller mer Idrettslag er den vanligste organisasjonstypen, med 61 prosent deltakelse en gang i måneden eller mer. Deretter finner vi fritidsklubb/ungdomshus med 46 prosent, og etter det har vi religiøs forening med 39 prosent. Sett i forhold til ”rogalandssnittet” skiller ikke kleppungdommene seg ut i forhold til deltakelses i idrett, men har noe høyere deltakelse på fritidsklubb/ungdomshus, og 10 prosent høyere deltakelse i religiøs forening. I 2002 viste ungdomsundersøkelse i Klepp en ukentlig eller oftere deltakelse i idrettslag på totalt 53 prosent, tilsvarende 51 prosent i denne kartleggingen. Deltakelse innenfor organisert idrett ser ut til å holde seg rimelig stabilt over tid. Idretten er også den aktiviteten som har størst deltakelse. Religiøs forening er en annen organisert fritidsaktivitet som har stor oppslutning, hvor vi finner en økning i deltakelse ukentlig eller mer fra 2002 til 2010, fra 13 prosent til 21 prosent. Disse tallene skal tas med et visst forbehold da det i skjemaet fra 2002 heter ”kristen forening”, og i 2010 ”religiøs forening”. Økningen kan tilskrives at ”religiøs forening” ikke avgrenser seg til bare kristne foreninger. Om den samlede deltakelse i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet har endret seg blant kleppungdommene i de siste 10 år, er ut fra disse ungdomsundersøkelsene vanskelig å fastslå. 2.3.2 Uorganisert fritidsaktiviteter Former for aktiviteter som foregår utenfor skoletid og den organiserte fritiden, kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, handling og kafébesøk sammen med venner, og elektronstyrte aktiviteter som bruk av internett/PC. Den elektroniske utviklingen har vært formidabel, slik at den informasjon, kommunikasjon og underholdning som formidles via skjerm er mer eller mindre ubegrenset. Dette har nødvendigvis endret både måter ungdommene, og voksne for den del, bruker tiden sin på, og hvordan sosiale nettverk og relasjoner dannes og opprettholdes.

23

I spørreskjema fikk ungdommene oppgitt en rekke aktiviteter som de skulle krysse av for hvor ofte de deltok på i løpet av siste uke. Figur 2.2 gir en oversikt hvor man har delt svaralternativene opp mellom de som har svart ingen ganger og de som har krysset av for en gang eller mer. Figur 2.2: Svarandel på spørsmål om deltakelse på ulike aktiviteter i løpet av siste 7 dager.(N=651)

Aktiviteter - Siste 7 dager

54,3 %

29,4 %

61,9 %

77,2 %

38,2 %

12,1 %

25,6 %

11,8 %

24,6 %

2,8 %

26,3 %

66,0 %

59,4 %

12,0 %

80,3 %

91,2 %

54,3 %

63,2 %

45,7 %

70,6 %

38,1 %

22,8 %

61,8 %

87,9 %

74,4 %

88,2 %

75,4 %

97,2 %

73,7 %

34,0 %

40,6 %

88,0 %

19,7 %

8,8 %

45,7 %

36,8 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0%

Besøkt nabo

Besøkt familie

Gått på burgersted, gatekjøkken o.l.

Gått på kafé, kaffebar o.l.

Gjort noe sammen med mor og far (drevet med hobby, spill, trening ellerlignende)

Hjulpet til hjemme (vasket, ryddet, laget mat o.s.v.)

Vært sammen med venner hjemme hos meg

Vært sammen med venner hos dem

Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner

Brukt internett

Ruslet rundt for å se eller handle i butikker

Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørtfor å kjøre en tur)

Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, etkjøpesenter, bensinstasjon eller lignende

Vært hjemme hele kvelden

Tegnet, malt eller skrevet dikt hjemme på egen hånd

Spilt på spilleautomat eller på nettet (med pengepremie)

Drevet med stell og pass av dyr

Hatt lønna ekstrajobb

Ingen ganger En gang eller mer Som figuren viser er det de hjemmebaserte aktivitetene som dominerer, med bruk av internett som den absolutt mest vanlige, hvor 97 prosent oppgir å bruke internett en gang eller mer i løpet av siste uke. Ved nærmere analyse finner vi at det er signifikante kjønnsforskjeller på enkelte av aktivitetene. Det er flere jenter som har hjulpet til hjemme, ruslet rund i butikker og drevet med stelle og pass av dyr. Blant guttene er det flere som har sittet på med bil, motorsykkel eller i moped for moro skyld, spilt på spillautomat eller nettet med pengepremier, samt, hatt lønna ekstrajobb. Når det gjelder de aktivitetene som foregår utenfor hjemmet, viser resultatene at det å rusle rundt for å se eller å handle i butikker, er den mest vanlige aktiviteten. Som et apropos til disse funn, kan det være av interesse å legge merke til at ungdommen befinner seg i stor grad på arenaer hvor det naturlig vil være voksne tilstede, og dermed være underlagt en del voksenkontroll/involvering.

24

2.3.3 Tidsbruk I spørreskjemaet ble det presentert et utvalg medier, hvor ungdommene skulle krysse av for hvor mye tid de brukte på hver i løpet av en vanlig gjennomsnittsdag. Svaralternativene var ”bruker ikke noe tid”, ”under 30 minutter”, ”fra 30 min til en time”, ”en til to timer”, ”to til tre timer”, og ”mer enn tre timer”. Grafen 2.6 viser svarandelen for de som bruker 30 minutt eller mer på de forskjellige medier i løpet av en gjennomsnittsdag. Det er av spesiell interesse å se forskjellen på tidsbruk mellom de mer tradisjonelle medier som aviser, bøker, tidsskrifter og lignende, og nyere elektroniske medier som datamaskin, TV/DVD. Graf 2.6: Svarandel på spørsmål om mediebruk mer enn 30 minutt pr. dag sett på kjønn

Grafen gir et tydelig bilde av at kleppungdommen bruker substansielt mer tid på elektroniske medier, sammenliknet med de mer tradisjonelle. Det tre mediene som blir mest brukt er datamaskin utenom skole med 92 prosent, se på TV med 86 prosent og musikk med 77 prosent for tidsbruk på 30 minutt eller mer. Halvparten av kleppungdommene krysser av for at de bruker 30 minutter eller mer på å se filmer/DVD i løpet av en dag. Det er sannsynlig at mange kombinerer bruk av flere medier samtidig, som det å lytte til musikk eller bruke internett samtidig som man trener eller gjør lekser. Analysen viser også at det i bruk av enkelte medier er relativt store kjønnsforskjeller. Som graf 2.6 illustrerer er det langt flere gutter enn jenter som spiller data/TV-spill, 82 prosent mot 21 prosent. Guttene ser også mer på film/DVD sammenliknet med jentene, med henholdsvis 57 prosent mot 42 prosent. Resultatet tyder videre på at jentene foretrekker radio, ukeblader og bøker i større grad enn guttene, som heller leser tegneserier og aviser. Hovedinntrykket i forhold til kleppungdommenes tidsbruk er at bruken av elektroniske medier har en stor plass i hverdagen både for gutter og jenter. For å nyansere bildet, har vi valgt å presentere storforbrukere av de mest vanlige mediene. Grafen 2.7 viser andelen som har krysset av for bruk av mer enn tre timer til dagen fordelt på kjønn på de utvalgte mediene.

25

Graf 2.7: Svarandel på spørsmål om mediebruk mer enn tre timer pr. dag, etter kjønn

For guttene og jentene finner vi en svarandel på henholdsvis 41 prosent og 30 prosent for bruk av datamaskin utenom skolen på mer enn tre timer på en gjennomsnittsdag. Deretter finner vi at det å høre på musikk mer enn tre timer pr dag rapporteres av 25 prosent av jentene og 20 prosent av guttene. Storforbrukere av dataspill finner vi blant guttene med 30 prosent i motsetning til 5 prosent av jentene som oppgir å bruke tre timer på denne aktiviteten. Det er svært liten prosent som er storforbrukere av de øvrige medier. Skolen er allerede omtalt som et grunnleggende element i barn og unges oppvekst i kunnskapssamfunnet. I følge Frønes & Strømme (2010) er skolemestring en viktig indikator for senere livsløp. Kunnskap og utdanning er grunnleggende for senere integrering i yrkeslivet og voksenrollen (Frønes I. & H. Strømmen, 2010). Det er tidligere pekt på at det innefor fagmiljøer diskuteres hvorvidt dagens prestasjonssamfunn skaper et psykisk stress på barn og unge som gir uheldig innvirkning på helse. Av denne grunn presenteres hvor mye tid elevene bruker på skolearbeid utenom skoletiden. Som en kontrast til dette kan man ha tidsbruk på skjermaktiviteter fra forrige avsnitt som bakteppe. I spørreskjemaet ble ungdommene bedt om å svare på hvor lang tid de på en gjennomsnittlig dag bruker på skolearbeid (utenom skoletiden). Svaralternativene var ”gjør aldri/nesten aldri lekser”, ”mindre enn en halvtime”, ”1/2-1 time”, ”1-2 timer”, ”2-3 timer”, ”3-4 timer” og ”mer enn 4 timer”. Ved analyse finner vi at det er forskjell i tidsbruk både mellom kjønn og alder. Tabell 2.6 viser tidsbruk på skolearbeid etter kjønn.

26

Tabell 2.6: Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid) fordelt på kjønn(**) Prosent Kjønn Gutt Jente Alle Gjør aldri eller nesten aldri lekser 14 9 11 Mindre enn en halv time 25 19 22 1/2-1 time 33 32 33 1-2 timer 21 25 23 2-3 timer 4 13 9 3-4 timer >1 1 >1 Mer enn 4 timer 2,0 1 2 Total N 305 329 634 Spørsmål om tidsbruk på skolearbeid på en gjennomsnittsdag viser at det mest vanlige er å bruke en halv til en time, med en svarprosent for jentene på 32 og guttene 33. Deretter svarer 23 prosent at de bruker 1 – 2 timer, herav 25 prosent for jenten og 21 prosent for guttene. Blant de som bruker 2 - 3 timer eller mer på skolearbeid, finner vi en svarandel på 11 prosent. I denne gruppen er jentene overrepresentert. Videre analyse viser at tiden som elevene bruker på lekser, endrer seg etter klassetrinn, men kanskje ikke slik man kunne forvente med tanke på økte krav til skoleprestasjoner og karakterpress. Vi finner at det er en større prosentandel av elevene som krysser av for at de bruker mindre tid på lekser i 10. klasse sammenliknet med hva som opplyses blant elevene i 8. klasse. Tabell 2.7 viser svarfordelingen på dette spørsmålet etter klassetrinn. Tabell 2.7: Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid) fordelt på klassetrinn(**.) Prosent Klassetrinn 8.

Klasse 9.

Klasse 10.

Klasse Alle

3 14 17 11 16 21 30 22 40 35 23 33 30 20 18 23 9 9 10 9

>1 1 1 1,0

Gjør aldri eller nesten aldri lekser Mindre enn en halv time 1/2-1 time 1-2 timer 2-3 timer 3-4 timer Mer enn 4 timer 2 1 1 2 Total N 212 208 207 627

Totalt sett ser vi at kleppungdommene bruker færre timer på skolearbeid i 10. klasse, sammenliknet med 8. klasse. Dette er en tendens som vi også finner i de andre kommunene som har gjort denne kartleggingen. Videre finner vi at det er signifikant flere kleppungdommer som bruker mindre enn en halv time på skolearbeid, sammenliknet med ”rogalandssnittet” med henholdsvis 33 prosent i Klepp mot 28 prosent i Rogaland sett under ett. Spørsmålet om tidsbruk på skolearbeid var også presentert i ungdomsundersøkelsen i 2005. Sammenlikner vi resultatene fra 2005 med foreliggende kartlegging, finner vi bare ubetydelige forskjeller på dette spørsmålet. Tabell 2.8 viser svarfordeling på hvor mye tid som brukes på lekser sammenliknet over tid.

27

Tabell 2.8: Hvor mange timer bruker du i gjennomsnitt pr. dag på lekser? Prosent 2005 2010

Gjør aldri lekser 8 11 Mindre enn 1/2 time 30 22 1 time 28 32 1-2 timer 22 22 2-3 timer 6 9 3-4 timer 2 1 Mer enn 4 timer 0 2 Ukjent 3 3 Totalt 100 100 Oppsummert ser man at tidsbruk på lekser utenom skoletiden er høyere i 2010 sammenliknet med 2005, med henholdsvis 66 prosent mot 58 prosent av elevene som oppgir å bruke en time eller mer på lekser, på en gjennomsnitts dag. Samtidig finner vi også at noen flere i 2010 sammenliknet med 2005 oppgir at de aldri gjør lekse, med henholdsvis 11 prosent mot 8 prosent. Senere undersøkelse vil kunne avgjøre om økende bruk av tid på lekser er en vedvarende tendens. Som en siste faktor i første del av denne delen av rapporten skal vi se på hva kleppungdommene har svart på spørsmål om trening og fysisk aktivitet, samt mat, matvaner og opplevelsen av situasjonene rundt måltidet. Ungdom og deres spisevaner får stadig oppmerksomhet, og det er mye forskning rundt sammenhengen mellom ernæring og helse. Kosthold regnes som en viktig faktor for god folkehelse. Under temasiden ”ernæring” på Helsedirektoratets hjemmeside finnes det informasjon på dette emnet (http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/). 2.4 Trening og kosthold

2.4.1 Trening og fysisk aktivitet I denne kartleggingen har det vært ønskelig å se på i hvilke grad ungdommene driver med en eller annen form for fysisk trening. Denne treningen kan være egentrening eller trening tilknyttet organisert idrett. Som kjent er det stadig en diskusjon om hvorvidt ungdommene sitter for mye stille, og hvordan dette virker på helsen på lang sikt. For mer informasjon, se Helsedirektoratets temasider om fysisk aktivitet (http://www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/). Ungdommene ble bedt om å krysse av for hvor ofte de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette. Svarfordelingen sett på kjønn avgis i graf 2.8.

28

Graf 2.8: Resultatet over fysisk aktivitet fordelt på kjønn (**) (N=631).

Som søylene indikerer oppgir 89 prosent av kleppungdommene at de er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette 1-2 ganger i uka eller mer. 54 prosent er fysisk aktive på denne måten minst tre ganger i uken. Blant disse er det flest gutter. Det er derimot ingen forskjell på kjønn blant de som sjelden eller aldri er aktiv på denne måten. En kartlegging i Oslo i 2006 (Strandbu, Å & A. Bakken, 2006) viste at 14 prosent av ungdommen var sjelden eller aldri aktive, noe som er klart høyere enn hva resultatene viser for kleppungdommen, med en andel på 7 prosent som sjelden eller aldri er fysisk aktive på denne måten. Dette er ikke direkte sammenliknbart, men gir allikevel en indikasjon på at den fysiske aktiviteten ikke har gått ned, men heller er mulig økende. For å differensiere noe på hvilken form for fysisk aktivitet ungdommene deltar i, ble de bedt om å krysse av for et utvalg av mulige treningsarenaer. Resultatet av dette oppgis i Figur 2.3. Figur 2.3: Svarandel for spørsmål om deltakelse i ulike former for trening (N=651).

Fysisk aktivitet - Hyppighet

53,1 %

49,6 %

22,7 %

57,5 %

19,4 %

7,5 %

46,9 %

50,4 %

77,3 %

42,5 %

80,6 %

92,5 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0%

Deltar i idrett og treni ng på skolen (utenom skoleti da)

Trener eller konkurrerer i et idrettslag

Trener på treningsstudio eller helsestudio

Trener eller trimmer på egen hånd

Danser (som trening)

Er på kampsport eller selvforsvarstreni ng (boksi ng, karate, kickboksingeller l ignende)

Månedlig eller oftere Sjelden

29

Figuren over viser at rundt 50 prosent av ungdommene deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, trener eller konkurrerer i et idrettslag, og/eller trener eller trimmer på egen hånd månedlig eller oftere. Vi kan anta at flere av de samme ungdommene deltar i flere av disse treningsformene. I ungdomsundersøkelsen fra 2005 i Klepp kommune ble ungdommen, på lik linje med denne kartleggingen, bedt om å krysse av for forskjellige former for trening. Svaralternativene er noe forskjellige, men om man deler opp svaralternativene mellom ”ingen ganger” og ”en gang eller mer”, kan man få et bilde av de som opplyser å aldri delta på den aktuelle aktiviteten. Sammenlikningen må tas med et visst forbehold. I 2010 svarer 20 prosent at de aldri trener på egen hånd, mot 23 prosent i 2005. I 2010 svarte 59 prosent at de aldri trente på helsestudio/treningsstudio, mot 66 prosent i 2005. Videre svart 67 prosent i 2010 at de aldri har drevet med dans som trening, mot 71 prosent i 2005. Oppsummert kan disse resultatene gi en indikasjon på en tendens til økt aktivitetsnivå blant kleppungdommene fra 2005 til 2010. Resultatene som er presentert over svekker ideen om at ungdom er fysisk inaktiv. Snarere ser vi at det store flertallet av kleppungdommene driver en eller annen form for fysisk aktivitet. Sammen med fysisk aktivitet, anses det som god folkehelse med godt matvaner. I neste avsnitt skal vi se på hvordan ungdommen i Klepp har svart på spørsmål om mat og matvaner. 2.4.2 Matvaner Ungdommene ble spurt om hvor ofte de pleier å spise frokost, lunch/formiddagsmat/niste, middag alene, middag sammen med familien og kveldsmat i løpet av en uke. Tabell 2.9 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 2.9: Svarandel på inntak av måltider i løpet av en uke. Prosent Sjelden

eller aldri 1 gang

i uka 2-5 ganger

uka Hver

dag

N Hvor ofte spiser du frokost i løpet av en uke? 9 3 15 71 639 Hvor ofte spiser du lunsj/formiddagsmat/niste i løpet av en uke?

5 4 26 62 632 Hvor ofte spiser du middag alene i løpet av en uke?

58 18 13 6 619 Hvor ofte spiser du middag med familien i løpet av en uke?

5 5 33 55 635 Hvor ofte spiser du kveldsmat i løpet av en uke?

12 6 31 39 634

Som tabellen viser spiser flesteparten av kleppungdommene frokost, lunch/formiddagsmat/niste og middag sammen med familien de fleste dagene i uken. 71 prosent spiser frokost hver dag, 62 prosent spiser lunsj/formiddagsmat/niste, mens 55 prosent spiser middag hver dag. Legger man dette sammen med andelen som krysser av for at de spise de forskjellige måltidene 2-5 ganger i uken, finner vi at rundt 90 prosent av ungdommene spiser tre måltider til dagen det meste av uken. Vi ser videre at kveldsmåltidet er det måltidet som inntas noe sjeldnere enn de tre andre, samt at 6 prosent oppgir at de spiser middag alene hver dag.

30

I skjemaet ble ungdommen videre bedt om å svare på hvorvidt de opplevde måltidene i familien som koselige eller hyggelige. Tabell 2.10 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 2.10: Opplever du måltidene i familien som koselige eller hyggelige?

Antall Prosent Nei, aldri 14 2 Nei, sjelden 61 9 Ja, som regel 384 59 Ja, alltid 169 26 Total 628 97 Missing System 23 4 Total 651 100 Som tabellen viser svarer 85 prosent at måltidene med familien som regel eller alltid er hyggelige. 9 prosent opplever sjelden måltidet som hyggelige, og 2 prosent opplever aldri måltidene med familien som hyggelige. Vår analyse viser ingen signifikant forskjell på kjønn eller alder på dette spørsmålet.

Oppsummering I del 1 har vi gitt en presentasjon av enkelt elementer ved kleppungdommenes levekår. Vi har sette på ungdommenes svar på spørsmål vedrørende foreldreinvolvering, vennerelasjoner, skoletrivsel, organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, tidsbruk og matvaner. Dette er indikatorer som anses som vesenlige for folkehelsen. Videre kan disse representere viktige beskyttende faktorer for ungdom med ekstra sårbarhet overfor negative sider ved tilværelsen. Foreldreinvolveringen kan sies å være stor blant ungdommene i Klepp. Det fleste foreldre har god oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med. Ungdommene rapporterer også at det er stor grad av tillitt mellom dem selv og foreldrene. Resultatene viser videre at de aller fleste har bestemte tider eller avtaler for når de må være hjemme. Etter som ungdommene nærmer seg 10. klasse, blir det mer vanlig å bestemme noe av hjemmetiden selv. Venner og vennerelasjoner kan sies å være gode for kleppungdommene. Nær sagt alle har venner de kan stole på, foruten å være en del av en større vennegjeng. På spørsmål om hva som gir status i vennemiljøet, finner vi at handlinger eller egenskaper som vanligvis anses som positive sett fra en voksen synsvinkel, også gir status blant jevnaldrende. Det som har absolutt mest betydning for status, er å være til å stole på. Å være flink i idrett, være god på skolen, ha godt utseende gir også en viss status. Handlinger som det å røyke hasj, drikke seg full og røyke tobakk gir derimot lav status, spesielt blant ungdommene på 8. klassetrinn. Etter hvert som ungdommene blir eldre får disse handlingene mindre betydning for status. Generell trivsel og tilfredshet ser ut til å være god blant ungdommene. Godt over halvparten svarer at de er litt eller svært fornøyde med lokalmiljøet der de bor, skolen, helsa, utseende og det norske samfunn. Jentene er mer fornøyd med skolen enn guttene, mens guttene er mer fornøyd med sitt utseende enn jentene.

31

På spørsmål om skoletrivselen svare flertallet av kleppungdommen at de trives godt eller svært godt på skolen. Resultatene viser at 88 prosent trives nokså godt eller svært godt på skolen. Hele 33 prosent trives svært godt, men det skal påpekes at det er høyere skoletrivsel blant jentene enn blant guttene. Gjennomgående er også de aller fleste fornøyd med sine skoleprestasjoner. I likhet med skoletrivsel, er jenten mer fornøyd med sine prestasjoner enn guttene. Deltakelse i organisert fritidsaktiviteter er vanlig for flertallet av kleppungdommene. 60 prosent krysser av for at de er med i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet, og 20 prosent krysser av for at de ikke er med nå, men har vært med tidligere. Dette gir et bilde av at de aller fleste er i kontakt med organisasjonslivet på et eller annet tidspunkt i oppveksten. Den uorganiserte fritiden kan være alt fra kinobesøk, lønna arbeid, handling, kafébesøk sammen med venner, besøk hjemme hos venner. Mye av kleppungdommenes fritid foregår på hjemmebane, enten hos seg selv eller hjemme hos venner. Mye av det som foregår der, kan ser ut til å være knyttet opp mot skjermaktiviteter. Tidsbruken er gjennomgående relatert til stillesittende aktiviteter knyttet opp mot elektroniske medier/skjermaktivitet. På en gjennomsnittlig dag bruker rundt 90 prosent av kleppungdommene 30 minutter eller mer forran datamaskin/PC. Av disse er det 41 prosent av guttene og 30 prosent av jentene som bruker datamaskin mer enn tre timer daglig. Når det gjelder tidsbruken på skolearbeid/lekser utenom skoletiden, finner vi at 67 prosent bruker gjennomsnittlig en time eller mer pr dag på skolearbeid. Blant de som bruker 2 - 3 timer eller mer på skolearbeid, finner vi en svarandel på 11 prosent. I denne gruppen er jentene overrepresentert. Videre ser vi at det er en større prosentandel av elevene i 10. klasse som krysser av for at de bruker mindre tid på lekser enn i 8. klasse. Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form 1-2 ganger i uka eller mer, er vanlig for så mange som 89 prosent av kleppungdommene. 54 prosent er fysisk aktiv på denne måten minst tre ganger i uken. Blant disse er det flest gutter. Trening på egen hånd er den vanligste formen for trening, deretter kommer deltakelse i et idrettslag. Trening i helsestudio er ikke så vanlig blant de yngre, men øker noe med alderen. Matvanene til kleppungdommen viser seg i all hovedsak å være godt ivaretatt med tre måltider til dagen, stort sett gjennom hele uken, og flesteparten opplever måltidene sammen med familien som hyggelige.

DEL 2

3.0 Ungdom og risikofaktorer I denne delen av rapporten har vi til hensikt å vise noen av de faktorer og sammenhenger som gir en indikasjon på omfang av risikoutsatt ungdom, eller ungdom i risikosonen. Det vil da si at bare utvalgte svarfordelinger presenteres. For å få en fullstendig oversikt over svarfordelingene på alle spørsmål som ungdommene ble bedt om å svare på, se vedlegg 2. Resultatene i Klepp vil sammenliknes med ”rogalandssnittet”, men bare der hvor det er signifikante forskjeller vil resultatene bli presentert. Dette gjelder også for sammenlikning med undersøkelsen i 2002 og 2005.

32

Ulike samfunn legger vekt på ulike ressurser og skaper derfor ulike former for sårbarhet (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Levekår i 2011 er ikke de samme som for 50 år siden, og et viktig stikkord i denne sammenheng er kunnskapssamfunnet. ”Risikoutsatt” ungdom i dagens kunnskapssamfunn, er gjerne en ungdom som ikke mestrer skolehverdagen og som gjør svært svake skoleprestasjoner. Bak svake skoleprestasjoner kan det ligge andre risikofaktorer, som høyt konfliktnivå, skoleskulk, mobbing eller bruk av rusmidler, for å nevne noen. Forskning viser at samspillet mellom flere faktorer gir høyere risiko, enn effekten av faktorene hver for seg. Videre finner man at enkelte faktorer er tett knyttet sammen med andre faktorer (Frønes, I & H. Strømme, 2010, Helsedirektoratet, IS-1742, 2010). Hva som er bakenforliggende årsaker og mekanismer i samspillet mellom faktorene er en langt vanskeligere, og komplekst saksforhold å forklare. I denne rapporten presenteres omfang av enkelte faktorer, samt noen statistiske sammenhenger mellom de ulike faktorene, men gjør ikke noe forsøk på å gi noen årsaksforklaringer. Et naturlig spørsmål er; risikoutsatt for hva? Risikoutsatt for senere marginalisering i forhold til arbeidsmarked? Risikoutsatt for utvikling av rusproblematikk, eller risiko for uhelse – mental, psykisk eller fysisk? I forhold til mennesker innen for denne aldersgruppen er dette vanskelig å bedømme eller predikere. Like livsbetingelser virker heller ikke likt på enkeltindivider, og det kommer an på evner og muligheter til å håndtere utfordringer, samt til å ta i bruk de ressursene som omgivelsene byr på. Ungdomstiden er i seg selv en tid preget av store endringer og utvikling både fysisk og psykisk. Det viktigste er å identifisere sårbare unge på et så tidlig tidspunkt som mulig, for å ivareta og eventuelt avhjelpe for å forebygge videre problemutvikling. Gitt den kunnskapen vi har i dag om utvikling av, risiko for marginalisering, rusmisbruk, psykiske vansker og/eller helseskader, fanger denne kartleggingene noen av de faktorer som kan være kjennetegn på ungdom i risikosoner og/eller i begynnende problemutvikling. Tematiske kan man forsøksvis deler dette opp slik:

o Atferdsproblematikk: o Skolekonflikter, skulk, mobbing o Lettere regelbrudd, kriminelle handlinger o Mental helse og psykosomatiske plager (mest vanlig hos jenter) o Vold o Bruk av rusmidler

For å tydeliggjøre bildet kan det være hensiktsmessig å skille mellom faktorer som er knyttet til egenskaper ved ungdommen, som stemningsleie, selvfølelse, holdninger o.l., handlinger som skolekonflikter, regelbrudd, bruk av rusmidler mm., og til slutt omgivelser eller relasjoner, som opplevd fattigdom, utsatt for mobbing eller vold og vennemiljø for å neven noen. Det vil kreve forskjellige innsatser og metoder i det forebyggende arbeidet alt ettersom hvilke dimensjoner det er påkrev at man rette innsatsen mot. 3.1 Atferdsproblematikk Som påpekt i del 1 er skolen en av samfunnets viktigste arenaer for barn og unges oppvekst. Skoletilpassning og skoleprestasjoner en av de viktigste integrerende faktorer i dagens kunnskapssamfunn. Av denne grunn får det andre konsekvenser i dag om de

33

unge ikke mestrer skolehverdagen, enn det som var realitetene for noen få generasjoner siden. Ivar Frønes & H. Strømme (2010) viser til en rekke studier som finner at karakterer i grunnskolen er en indikator på senere sosial inkludering/ekskludering, det samme gjør frafall fra videregående skole. Sammen med svært lave karakterer, finner vi gjerne andre faktorer som skoleskulk, skolekonflikter, mobbing og annen problematferd. I det kommende skal vi se på svarfordelingene for kleppungdommene på disse dimensjonene. I denne sammenhengen er det svært viktig å huske at det bare er en liten del av de elevene som er involvert i konfliktatferd gjennom skoleårene, som utvikler en større problematferd senere i livet. 3.1.1 Skolekonflikt og skulk I spørreskjemaet ble det listet opp fire konkrete eksempler på skolekonflikter der elevene ble bedt om krysse av for om de hadde gjort eller opplevd siste året, med svaralternativ ”ingen ganger”, ”1 gang”, ”2 til 5 ganger”, ”6 til 10 ganger” og ”11 ganger eller mer”. Tabell 3.0 viser resultatet fordelt på kjønn. Tabell 3.0: Frekvensfordeling for skolekonflikter siste år. Prosent Ingen

ganger 1 gang 2-5

ganger 6 ganger eller mer N

Blitt sendt ut av klasserommet 77 11 7 4 640 Hatt en voldsom krangel med læreren 82 9 6 3 641 Blitt innkalt til rektor 81 12 5 3 643 Skulket skolen 77 10 8 6 640 Som tabellen viser er det kun de færreste som har vært involvert i skolekonflikter i løpet av det siste året. Voldsom krangel med lærer og det å bli innkalt rektor er minst vanlig. Når konfliktfull atferden i skolen vedvarer, kan det være en indikator på mer alvorlige problemer. Blant kleppungdommene finner vi mellom 3 og 6 prosent av elever som opplyser å være involvert i skolekonflikt 6 ganger eller mer siste år. I forhold til skoleskulk, ble kleppungdommene i 2002 og 2005 også spurt om dette. Spørsmålet om skulk ble i 2002 presenter som et separat spørsmål, med svaralternativene ”Nei, aldri”, ” Ja, med ikkje så ofte som ein gong i månaden”, ” Ja, mellom ein gong i månaden og ein i veka” og ” Ja, omtrent kvar veke eller oftare”. I 2005 ble spørsmålet om skoleskulk presentert sammen med en rekke handlinger som henviste til en form for regel- eller normbrudd både i skolen og i samfunnet. Svaralternativene var ”0 gonger”, ”1 gong”, ”2-5 gonger” og ”6 gonger eller meir”. Da presentasjonene og svaralternativene ikke er helt identiske med foreliggende kartlegging må sammenlikningen tas med et visst forbehold, men vi kan legge svarfrekvensene sammen til å gjelde de som svare at de aldri har skulket, og de som har skulket en gang eller mer. Tabell 3.1 viser denne sammenlikningen. 3.1: Skulking sett over tid. Prosent Pleier du å skulke? 2002 2005 2010 Nei, aldri 80 78 77 Ja, en gang eller mer 17 19 24 Som tabellen viser, kan resultatene indikere en tendens til en økning i elever som skulker skolen sammenliknet med tidligere undersøkelser. Dette kan være en tematikk som skolene løftet frem og belyst.

34

Videre er det foretatt nærmere analyser av svarfordelingene på spørsmålene om skolekonflikter. Resultatene viser markante kjønnsforskjeller på alle handlingene. Graf 3.0 viser involvering i skolekonflikt 6 ganger eller mer i løpet at siste år fordelt på kjønn. Graf 3.0: Skolekonflikter 6 ganger eller mer siste året fordelt på kjønn(**)(N=651)

Ser vi på de som er involver i skolekonflikt 6 ganger eller mer siste år, finner vi at 8 prosent av guttene og 4 prosent av jentene har skulket seks ganger eller mer, 8 prosent av guttene mot 1 prosent av jentene er sendt ut av klasserommet, mens 6 mot 1 prosent, av henholdsvis gutter og jenter, har hatt en voldsom krangel med læreren, og 5 prosent av guttene mot >1 prosent av jentene blir innkalt til rektor. Oppsummert finner vi at det å være involvert i skolekonflikter gjentatte ganger, i større grad er et ”gutteproblem”. Når vi undersøker skolekonflikter sett på klassetrinn, finner bare ubetydelige forskjeller bortsett fra det å skulke skolen. Det å skulke skolen blir mer vanlig ettersom ungdommen blir eldre. På 8. trinn svarer 12 prosent at de har skulket skolen en gang eller mer, mens 33 prosent i 10. klasse opplyser det samme. Videre analyse viser også at det er statistisk sannsynlig at om man krysser av for involvering i en av disse handlingene, øker sannsynligheten for at man også krysser av for en eller flere av de andre handlingene som er presentert. Gjennom korrelasjonsanalyse finner vi en signifikant samvariasjon mellom de fire eksemplene på skolekonflikt. Dette er nok ikke overraskende, da det er rimelig å tenke seg at har man gjentatte ganger en voldsom krangel med lærer, vil man også erfare å bli sendt ut av klasserommet og bli innkalt til rektor. Men man skal merke seg sammenhengen mellom skolekonflikt og skoleskulk. For å undersøke videre sammenhengen mellom skolekonflikt og andre variabler, har vi laget et samlemål. Da har vi slått sammen de fire eksemplene på skolekonflikt, og samlet svaralternativene i ”ingen ganger”, ”sjelden” (tilsvarer 1-5 ganger) og ”ofte”(tilsvarer 6 ganger eller mer). Resultatene fra analysen viser at skolekonflikter ikke overraskende henger tett sammen med skoletrivsel. Det vil si at det er sannsynlig at de elevene som er hyppig involvert i skolekonflikter, skårer lavt på skoletrivsel. Graf 3.1 gir et bilde på denne sammenhengen.

35

Graf 3.1: Involvering i skolekonflikt sett på trivsel (N=630).

Denne gruppen elever, som trives dårlig eller svært dårlig på skolen, samtidig som de krysser av for å være involvert i skolekonflikter ”sjelden” eller ”ofte”, utgjør til sammen 6 prosent av det totale elevtallet i denne undersøkelsen. Med grunnlag i hva som anses som risikofaktorer, jfr. veileder ”Fra bekymring til handling”(Helsedirektoratet 2009) kan man si at dette er en gruppe ungdom som er mistilpasset i skolen, og i mulig risikosone for videre problemutvikling. 3.1.2 Mobbing En annen siden av skolehverdagen til en del barn og unge, kan være å bli utsatt for mobbing, plaging eller utfrysing, eller å være dem som utsetter andre for dette. Det er et helt klart mål for skolene å forebygge mobbing, og det er derfor av stor interesse å vite omfanget av dette. Videre legges det vekt på i veileder ”Fra bekymring til handling” at det å bli utsatt for mobbing utgjør en risikofaktor for psykiske plager, som igjen øker risiko for senere rusmisbruk. Også det å mobbe andre utgjør en risiko, fordi man finner at de ungdommene som utsetter andre for mobbing, gjerne også har andre atferdsproblemer. Vi har spurt ungdommene om de selv er med på plaging, trusler eller utfrysning av andre unge i skolen eller i fritiden, og om de selv utsettes for denne typen av handlinger. Svaralternativene er ”Ja, flere ganger i uka”, ”Ja, omtrent en gang i uka”, ”Ja, omtrent hver 14. dag”, ”Ja, omtrent en gang i måneden”, ”nesten aldri” og ”aldri”. Tabell 3.2 viser svarandelen for de som blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing. Tabell 3.2: Svarfrekvens for å bli plaget. Prosent

Antall Prosent Ja, flere ganger i uka 18 3 Ja, omtrent en gang i uka 10 5 Ja, omtrent hver 14. dag 13 2 Ja, omtrent en gang i måneden 16 3 Nesten aldri 221 34 Aldri 367 57 Total 645 100

Som tabellen viser krysser 91 prosent av for at de ”aldri” eller ”nesten aldri” opplever å bli utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre på skolen eller i fritiden. 9 prosent

36

oppgir at de opplever dette en gang i måneden eller mer, og 6 prosent svarere at de opplever dette hver 14. dag eller oftere. Sammenlikner vi dette resultatet med de øvrige kommunene, finner vi at det er noe mer vanlig blant de på 8. trinn enn de på høyere klassetrinn, å bli utsatt for mobbing, men dette er ikke på signifikant nivå for kleppundersøkelsen. For øvrig er resultatet på dette spørsmålet i tråd med ”rogalandssnittet”. At det store flertallet av kleppungdommene aldri eller nesten aldri blir utsatt for plaging, trusler eller utfrysing er flott, men for de få som allikevel blir utsatt for dette, kan det være svært alvorlig og virke ødeleggende for mulighet til en positiv utvikling. Kleppungdommene ble også i 2002 og 2005 spurt om de blir utsatt for mobbing. Spørsmålet om mobbing i 2002 og 2005 ble stilt på følgende måte; ”Kor ofte har du blitt mobba på skulen dette skuleåret”, med svaralternativene ” Jeg har ikke blitt mobbet på skolen dette skoleåret”, ”en eller to ganger”, ”noen ganger”, ”omtrent en gang i uken”, ”flere ganger i uken”. Dette skiller seg fra spørsmålet i denne kartleggingen, ved at ungdommen i 2010 er spurt om det å bli utsatt for plaging, trusler eller utfryning både i og utenfor skolen, videre er heller ikke svaralternativene like. Resultatene kan derfor ikke sammenliknes direkte, og må tas med forbehold. Tabell 3.3 viser sammenlikning på to av svaralternativene etter år. Tabell 3.3: Hvor ofte har du blitt mobba på skolen dette skoleåret? Prosent 2002 2005 2010 Ingen ganger 61 68 57 Flere ganger i uka 3 2 3 Om vi likevel ser på andelen som rapporterer at de blir utsatt for mobbing flere ganger i uken, ser resultatet slike ut: 2002; 3 prosent, 2005; 2 prosent og 2010; 3 prosent. Dette viser at tallene på hvor mange som utsettes for mobbing er relativt stabile over tid for kleppungdommene. Elevundersøkelsene kan i denne sammenheng være en viktig datakilde i tillegg til foreliggende rapport. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, viser resultatet et liknende mønster som for det å bli utsatt for dette. Graf 3.2 viser svarandel på spørsmål om ungdommen selv er med på plaging, trusler eller utfrysning av andre i skolen eller fritiden sett på kjønn.

37

Graf 3.2: Svarandel for å utsette andre for plaging fordelt på kjønn (**)(N=635)

Totalt svarer 91 prosent at de aldri eller nesten aldri utsetter andre for plaging, trusler eller utfrysning. I motsetning til spørsmål om å bli utsatt for mobbing, finner vi signifikante forskjeller mellom kjønn på dette spørsmålet. 67 prosent av jentene oppgir at de aldri er med på å plage/mobbe andre, mens 46 prosent av guttene svarer det sammen. Det er dobbelt så mange gutter som utsetter andre for plaging/mobbing en gang i måneden eller mer. Sammenliknet med ”rogalandssnittet” finner vi signifikant flere ungdommer i Klepp som er involvert i plaging, trusler eller utfrysing av andre ”omtrent en gang i måneden” eller mer, med henholdsvis 10 mot 7 prosent. Tabell 3.4 vise denne sammenlikningen. Tabell 3.4: Svarandel for å bli utsatt for plaging/mobbing omtrent en gang i måneden eller mer, sammenliknet med ”rogalandssnittet”. Prosent

Rogalands snitt Klepp

Ja, flere ganger i uka 2 3 Ja, omtrent en gang i uka 2 2 Ja, omtrent hver 14. dag >1 2 Ja, omtrent en gang i måneden 3 3 Nesten aldri 30 34 Aldri 63 57

Total Antall 10409 645 På lik linje som på spørsmål om å bli mobbet, har vi sett på hvordan kleppungdommene svarer på spørsmål om å mobbe andre i 2002, 2005 og 2010. Også her må sammenlikningen tas med et vist forbehold. Tabell 3.5 viser resultatene på spørsmål om mobbing av andre etter år. Tabell 3.5: Hvor ofte har du selv mobbet andre elever dette skoleåret sett over tid. Prosent 2002 2005 2010 Ingen ganger 64 60 57 Flere ganger i uka 0 1 3

38

Som tallene i tabellen viser, kan det gi en indikasjon på at det å utsette andre for mobbing kan være noe økende. Vi anbefaler at dette sjekkes nærmer ut med elevundersøkelsene. 3.1.3 Sammenheng: Mistilpass i skolen og mobbing Det er ikke vanskelig å forestille seg at det å bli utsatt for plaging, trusler eller utfysing har innvirkning på skoletrivsel. Men det å utsette andre for plaging/mobbing assosieres gjerne i større grad for utagerende og mer aggressiv atferd. Vi har sett på sammenhengen mellom skoletrivsel, skolekonflikt og plaging/mobbing gjennom en korrelasjonsanalyse. Tabell 3.6 viser resultatene på samvariasjon mellom disse fire variablene, altså hvordan verdiene på den ene variabelen har en tendens til å henge sammen med verdier på den andre variabelen. Tabell 3.7 Samvariasjon

Trives du på skolen?

Skole konflikt

Utsatt for plaging/ mobbing

Utsetter andre for

plaging/mobbing

Pearson Correlation

1 -,398** ,232** ,260**

Sig. (2-tailed) ,000 ,000 ,000

Trives du på skolen?

N 649 429 643 644 Pearson Correlation

-,398** 1 -,089 -,461**

Sig. (2-tailed) ,000 ,065 ,000

skolekonflikt

N 429 430 427 428 Pearson Correlation

,232** -,089 1 ,221**

Sig. (2-tailed) ,000 ,065 ,000

Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?

N 643 427 644 643

Pearson Correlation

,260** -,461** ,221** 1

Sig. (2-tailed) ,000 ,000 ,000

Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?

N 644 428 643 645

Resultatene for korrelasjonsanalysen viser en signifikant sammenheng mellom alle variablene med unntak av sammenheng mellom ”skolekonflikt” og ”utsatt for plaging/mobbing”. Den sterkeste assosiasjonen finner vi mellom ”utsetter andre for plaging” og ”skolekonflikt”. Den relative høye verdien på tall markert med gult, indikerer styrken på sammenhengen (høyeste absolutte verdi er 1). Observert vil dette bety at for de som er involvert i skolekonflikter, øker sjansen for at han eller hun (mest samsynlig en gutt) også er involvert i plaging/mobbing av andre, i motsetning til ungdom som ikke er involvert i skolekonflikter. Både det å ”utsette andre for plaging”, og å ”selv bli utsatt for plaging”, samvarierer med ”skoletrivsel”. Verdi på tall markert med grønt indikerer styrken på denne sammenhengen. Observert vil det si at for de som utsettes for mobbing, øker sjansen for at de ikke trives på skolen. Det samme gjelder for de som utsetter andre for mobbing. En tredje sammenheng, og som kanskje er den mest overraskende, er den mellom ”utsatt for plaging/mobbing” og ”utsetter andre for plaging/mobbing”. Verdien markert med blått. Det vil si at vi med sikkerhet kan hevde at det er større sjanse for at de som utsetter andre for mobbing også selv blir utsatt for mobbing, i motsetning til ungdom som ikke er involvert i mobbing av andre. Blant de

39

som utsetter andre for plaging/mobbing ”flere ganger i uken” finner vi at 30 prosent selv er blir plaget ukentlig. Til sammenlikning ser vi at blant de som ”aldri” utsetter andre for plaging, er det 3 prosent som selv blir plaget ukentlig. Av det totale antall elever som har svart på denne undersøkelsen, snakker vi om et omfang på 2,6 prosent som både blir plaget og plager andre en gang i måneden eller mer. 3.2 Normbrudd, kriminalitet Normbrudd som hærverk, tyveri i butikk eller annen ”problematferd” kan på den ene siden regnes som en del av det å være ungdom, og kan være relativt harmløst og forbigående. Etablerer dette seg til å bli et livsmønster hvor normbrudd eller kriminelle handlinger gjentas med høy hyppighet, vil det på den andre siden utgjøre et signal på at noe er galt. Et av faremomentene ved en livsførsel hvor normbrudd og småkriminelle handlinger blir en større del av hverdagen, er tilslutningene til avvikende miljøer, som igjen forsterker risikoen for en videreutvikling av problematferden. Disse elementene inngår da gjerne i en marginaliseringsprosess som kan få alvorlige følger i voksen alder, med manglende tilknytning til ”normalsamfunnets” forskjellige fellesskaper. I denne kartleggingen har vi bedt kleppungdommene om å svare på en rekke spørsmål om deltakelse i handlinger med ulik alvorlighetsgrad i forhold til normbrudd, antisosiale handlinger og kriminalitet. Enkelte handlinger er av den karakter at det vil medføre politianmeldelse om de oppdages, og andre er mer uskyldige. Ved å stille spørsmålet: ”Hvor mange ganger har du vært med på eller gjort noe av dette det siste året – de siste 12 måneder”, kartlegger vi hyppigheten i involvering ved å gi svaralternativene ”ingen ganger”, ”1 gang”, ”2-5 ganger”, ”6-10 ganger” og ”11 ganger eller mer”. Figur 3.0 gir en oversikt over alle handlingene, hvor svarfordelingen er delt i to mellom de som har krysset av for ”ingen ganger”, og sammenlagt de som har krysset av for alle de øvrige svaralternativene, som i figuren er definert som ”en eller flere”.

40

Figur 3.0: Involvering i normbrytende og kriminelle handlinger siste året.

Ulovlige aktiviteter - Siste 12 mnd

84,0 %

70,3 %

95,1 %

94,7 %

78,4 %

95,9 %

74,3 %

74,3 %

94,9 %

95,7 %

96,2 %

81,9 %

92,4 %

91,7 %

89,3 %

70,5 %

85,5 %

83,8 %

51,2 %

90,4 %

96,0 %

16,0 %

29,7 %

30,4 %

4,9 %

5,3 %

21,6 %

4,1 %

25,7 %

5,1 %

4,3 %

3,8 %

18,1 %

7,6 %

8,3 %

10,7 %

29,5 %

14,5 %

16,2 %

48,8 %

9,6 %

4,0 %

0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0%

Tatt med deg varer fra butikk uten å beta le

Klort el ler lugget noen

Vært i s låsskamp hvor du har brukt s lag eller spark

Vært i s låsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv)

Truet ti l deg penger el ler ting

Drukket så mye at du har føl t deg tydel ig beruset

Brutt deg inn for å stjele noe

Stjålet penger eller ting fra noen i fami lien din

Stjå let penger el ler ting fra en venn eller nær bekjent

Brukt hasj el ler marihuana

Brukt andre narkoti ske stoffer

Med vi l je ødelagt el ler knust vindusruter, busseter, postkassereller l ignende (gjort hærverk)

Pint eller plaget dyr

Sniffet (for eksempel l im)

Sprayet el ler tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, bus s eller l i gnende

Lurt deg fra å beta le på kino, idrettsstevner, buss, tog eller l i gnende

Drukket smuglerspri t eller hjemmebrent

Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var

Lastet eller kopiert ned fi ler ulovl ig fra nettet

Vært i kontakt med poli tiet på grunn av noe gal t du har gjort

Tyvlånt bi l, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet

Ingen En eller flere Som de blå søylene i figuren indiker, er det store flertallet av kleppungdommen ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handliner. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. 49 prosent opplyser å ha gjort dette ”en eller flere” ganger. Videre finner vi 30 prosent av ungdommene en eller flere ganger har ”Vært i slåsskamp hvor det er brukt slag eller spark”, ”Klort eller lugget noen” og ”Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss eller lignende”. Når der gjelder handlinger av mer alvorlig karakter, ser vi at andelen som rapportere deltakelse er langt lavere. På lik linje med ”rogalandssnittet”, opplyser 10 prosent at de har vært i kontakt med politi for noe galt de har gjort. En liten andel av ungdommene, mellom 3 og 5 prosent, opplyser at de en eller flere ganger har ”Tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet”, ”Brukt hasj eller marihuana”, ”Brukt andre narkotiske stoffer”, ”Stjålet penger eller ting fra venn eller nær bekjent”, ”Truet til deg penger eller ting” og ”Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv)”.

41

Ser vi mer detaljert på ungdommens svaratferd, viser det seg at for de som er involvert i normbrytende og kriminelle handlinger, dreier dette seg om et engangstilfelle. Omfanget på gjengangere er svært lav. Tabell 3.7 viser andelen som har krysset av for å ha vært involvert i de forskjellige handlingen ”6-10 ganger” og ”11 ganger eller mer”. Tabell 3.7: Deltakelse i normbrytende eller kriminelle handlinger 6 ganger eller mer siste året. Prosent Total Lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra nettet 36 Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark 6 Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset 5 Klort eller lugget noen 4 Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende 4 Stjålet penger eller ting fra noen i familien din 4 Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)

3

Tatt med deg varer fra butikk uten å betale 3 Sniffet (for eksempel lim) 2 Drukket smuglersprit eller hjemmebrent 2 Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende 2

Tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet 1 Vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt du har gjort 1 Pint eller plaget dyr >1 Brukt hasj eller marihuana 1 Brutt deg inn for å stjele noe 1 Truet til deg penger eller ting 1 Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv) 1 Stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent 1 Brukt andre narkotiske stoffer >1 Handlingen som flest har gjort mer en 6 ganger siste år er nedlasting eller ulovlig kopiering av filer fra nettet. 36 prosent opplyser at de har gjort dette mer enn 6 ganger. Deretter opplyser 6 prosent at de har vært i slåsskamp der det er brukt slag eller spark, og 5 prosent oppgir at de har drukket seg så full at de har følt seg tydelig beruset. Overvekten av de resterende handlingene får skår på 1 prosent eller mindre. Når sammenhenger mellom disse handlingene presenteres og løftes frem lenger nede i kapittelet, skal man huske på at det er svært få av kleppungdommene som er involver i disse handlingene utover som et engangstilfelle. I 2005 ble ungdommene i Klepp bedt om å svare på en del spørsmål omkring antisosial atferd. Spørsmålsbatteriet som ble brukt da tilsvarer noen spørsmål som ble stilt i 2010. Vi presentere de spørsmålene som er felles for disse to kjøringene. Svaralternativene er felles med unntak av at i 2010 er det lagt til et svaralternativ ”11 ganger eller mer”. I sammenlikningen deler vi svarfordelingen opp mellom de som har krysset av for ”ingen ganger” og de resterende under beskrivelsen ”en gang eller mer”. I tabell 3.8 presenteres et utvalg av antisosiale handlinger etter år.

42

Tabell 3.8: Deltakelse i normbrytende eller kriminelle handlinger 6 ganger eller mer siste året. Prosent) 2005:

Ingen ganger

2005: En gang

eller mer

2010 Ingen

ganger

2010: En gang

eller mer

Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark 81 19 70 30 Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende

72

28

71

29

Stjålet penger eller ting fra noen i familien din 80 20 75 25 Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk)

87

13

83

17

Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende

88

12

90

10

Vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt du har gjort

91 9 91 9

Truet til deg penger eller ting 95 5 95 5 Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv) 93 7 96 4 Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var

86 14 85 5

Som tabellen viser, finner vi bare mindre forskjeller på svaratferden de forskjeller handlingene når vi sammenlikner 2005 og 2010. Det kan derfor se ut til at involvering i antisosiale handlingen holder seg relativt stabilt for kleppungdommene. Det er dog flere i 2010 som har vært i slåsskamp hvor det er brukt slag eller spark en gang eller mer. Denne forskjellen kan være tilfeldig, men verdt å legge merke til. Det er ellers interessant at færre ungdommer i 2010 har vært borte en hel natt uten at foreldrene har visst om det, sammenlignet med 2005. Dette kan være et eksempel på økt foreldreinvolvering og foreldrekontroll i ungdommenes liv. Vi ønsker å se på om det er kjønnsforskjeller på involvering i normbrytende eller kriminelle handlinger. Graf 3.2 fremstiller svarandelen for de som har krysset av for å ha vært med på, eller gjort noen av de forskjellige handlingen en gang eller mer sett på kjønn. Vi presentere kun de handlingene hvor svarandelen viser signifikante kjønnsforskjeller.

43

Graf 3.2: involvering i normbrytende handlinger en gang eller mer siste året, fordelt på kjønn (**) (N651).

Der hvor vi finner kjønnsforskjeller på svaratferden, er det konsekvent guttene som er overrepresentert. Guttene er altså generelt overrepresentert ved normbrytende handlinger som involverer utagerende og aggressiv atferd, samt mer alvorlig kriminalitet. Ser vi på hvordan svarandelen fordeler seg mellom kjønnene, finner vi at 59 prosent gutter mot 38 prosent jenter krysser av for å laste ned eller kopiere ulovlig fra nettet en eller flere ganger i løpet av siste året. 46 prosent gutter mot 13 prosent jenter har vært i slåsskamp hvor det er brukt slag eller spark. 26 prosent gutter mot 7 prosent jenter har med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller liknende (gjort hærverk), og 12 prosent gutter mot 4 prosent jenter har vært i kontakt med politi for noe galt de har gjort. 11 prosent gutter mot 2 prosent jenter har pint eller plaget dyr. 6 prosent gutter mot 0 jenter har vært i slåsskamp hvor det har vært bruk av våpen (f.eks. kniv). 4 prosent gutter mot 1 prosent jenter har tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet. 6 prosent gutter mot 2 prosent jenter har truet til seg penger eller ting. Og til slutt, 5 prosent gutter mot 0 jenter har brutt seg inn for å stjele. Vi finner altså at det er langt flere gutter som er involvert i normbrytende handlinger, men det er også en liten gruppe jenter som er involvert i disse handlingene som ikke skal glemmes. Det er rimelig å tenke seg at enkelte av de normbrytende handlingene som kleppungdommene ble bedt om å svare på om de har deltatt i, er handlinger som i større grad finner sted blant ungdommer i 10. klasse, enn blant ungdom i 8. klasse. Vi har derfor sett på hvordan de forskjellige handlingene fordeler seg på klassetrinn. I graf 3.3 presenteres de handlingene hvor klasseforskjellene er signifikante.

44

Graf 3.3: Involvering i normbrytende handlinger en gang eller mer siste året, fordelt på klasse (**)

Analysen avdekker at det er de minst alvorlige normbrytende handlingene, hvor deltakelsen øker mest med alder. Som grafen viser er det å laste eller kopiere ned filer fra nettet en handlig som er mer vanlig blant elever i 10. klasse enn i 8. klasse, med henholdsvis 62 mot 30 prosent. Dette er også den eneste handlingen som både har signifikante kjønns- og klassetrinnsforskjeller. De resterende handlingene skiller seg ikke ut på kjønnsdimensjonen. Å lure seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller liknende en gang eller mer, er dobbelt så vanlig for en på 10. trinn enn for en på 8. trinn, med 40 mot 19 prosent. 33 prosent i 10. klasse mot 4 prosent i 8. klasse har drukket så mye at en føler seg tydelig beruset. 20 prosent i 10. klasse mot 4 prosent i 8. klasse har drukket smuglersprit eller hjemmebrent, og 22 prosent i 10. klasse mot 7 prosent i 8. klasse har vært borte en hel natt uten at forelder har hatt kjennskap til dette. Dette er handlinger som i de fleste tilfeller ikke peker på en permanent avvikende livsstil, men snarere ungdommer prøver ut grenser i takt med økt alder, eventuelt i en viss opposisjon til det etablerte voksensamfunnet. Resultatene fra kartleggingen viser at for de aller fleste ungdommene dreier dette seg om handlinger de er involvert i noen få ganger i løpet av et år. 3.2.1 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd Som påpekt i tidligere kapittel, er det kombinasjonen av flere faktorer og grad av involvering (hyppighet), som kan gi en indikasjon på en begynnende problemutvikling. Vi har derfor sett på hvordan de forskjellige normbrytende og kriminelle handlingene samvarierer. Det vil si i hvilken grad svaratferd for en av handlingene sannsynliggjør svaratferd på en annen variabel. Med andre ord, hvordan korrelasjon er mellom ulike variabler, og hvor sterk sammenhengen mellom dem er. Resultatene er klare: for alle variablene som handler om normbrytende og kriminell atferd, utenom to, er det en sterk samvariasjon. Det vil si at om en ungdom rapporterer at han/hun er involvert i en normbrytende handling, er det stor sannsynlighet for at samme elev også rapporterer å være involvert i flere av de andre presenterte normbrytende handlingene. Dette betyr videre at for de som krysser av for hyppig involvering for en av handlingene, øker sannsynlighet før høy involvering i mange av de andre. De to variablene som ikke følger dette mønsteret, er ”lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra nettet” og ”klort eller lugget

45

noen”. Det vil si at de som skårer høyt på hyppighet for å laste ned ulovlig fra nettet, ikke har større sannsynlighet enn andre, for å være involvert i andre normbrytende handlinger. Handlingene ”truet til deg penger eller ting”, ”vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv)”, ”brutt deg inn for å stjele noe”, ”drukket smuglersprit eller hjemmebrent”, ”vært i kontakt med politi for noe galt du har gjort” og ”tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet” er handlinger som har den sterkeste sammenhengen. (Analysen er ikke vist). Oppsummert kan man si at det er sannsynlig at om en ungdom først er involvert i en form for normbrytende atferd, er risikoen for at dette skjer i forskjellige former og varianter større, enn det vil være for ungdommer som ikke er involvert i slike handlinger. Vi kan si at dette peker på det som er velkjent for de fleste som jobber med barn og ung, at for ungdommer i risiko er det oftest sammensatte problemstillinger; for eksempel, der hvor vi finner aggressiv og utagerende atfred, er gjerne bruk av rusmidler involvert. Men når det er sagt, er det viktig å huske at dette dreier seg om en svært liten gruppe av ungdommene. Det er videre rimelig å tenke seg at normbrytende atferd viser seg som konflikter i skolen, og i relasjonen til foreldre og venner. I neste kapittel skal vi se på noen sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og andre faktorer som er behandlet tidligere i rapporten. 3.2.2 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og skoletrivsel For å forenkle analyse har vi laget noen ”nye” kategorier, eller samlemål. Kategorien ”Hærverk” inkluderer variablene; ”med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk), ”pint eller plaget dyr” og ”sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, buss, tog eller liknende”. Kategorien ”Tyveri” inkluderer variablene; ”tatt med deg varer fra butikken uten å betale”, ”truet til deg penger eller ting”, ”brutt deg inn for å stjele”, ”stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent”, ”stjålet penger eller ting fra noen i familien din”, ”lurt deg fra å betale på kino, buss, tog eller liknende”, ”tyvlånt bil, motorsykkel, moped for å begå annen kriminalitet”. Kategorien ”Konflikt” inkluderer variablene; ”klort eller lugget noen”, ”vært i slåsskamp hvor du har bruket slag eller spark”, ”vært i slåsskamp hvor du har bruket våpen (f. eks kniv)” og ”vært boret en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var”. ”Rus” inkluderer variablene; ”drukket så mye at du føler deg tydelig beruset”, ”brukt hasj eller marihuana”, ”sniffet (f.eks. lim)” og ”brukt andre narkotiske stoffer”. Analyser viser en klar statistisk sammenheng mellom normbrudd og kriminell atferd, og skoleskulk. Graf 3.4 gir en fremstilling av denne sammenhengen.

46

Graf 3.4: Gjennomsnitt av skår for normbrytende og kriminell atferd sett på skoleskulk (**)

Linjene i grafen representerer gjennomsnittlig skår på hvert av samlemålene sett på skår for skoleskulk. Som grafen gir et tydelig bilde på, øker involvering i normbrytende og kriminelle handlinger med det å skulke skolen. I tabell 3.1 viste vi at 6 prosent av kleppelevene opplyser å skulke skolen 6 ganger eller mer i løpet av siste skoleår. Det innebærer IKKE at alle disse er involvert i normbrytende og/eller kriminelle handlinger, men det betyr at det er en større sjanse for at de kan være det, sammenliknet med de elevene som opplyser at de ikke skulker. Høyt skolefravær er derfor, slik vi ser det, et signal på at ungdom kan være i risiko for videre problemutvikling. Vi anbefaler av denne grunn at skolen gjør grep for å avklare situasjonene, slik at eventuelle tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig. I denne sammenhengen er veilederen ”Fra bekymring til handlig” sterkt å anbefale. Med utgangspunkt i dette datamaterialet, har vi kommet frem til at andelen som kan være inne i en negativ problemutvikling, hvor flere risikofaktorer er representert, ligger mellom 2 og 5 prosent. Denne andelen er den samme som for ”rogalandssnittet”. Vi har foretatt ytterligere korrelasjonsanalyser mellom en del variabler som kan tenkes å samvariere med skoleskulk. Resultatene fra disse analysene viser følgende: Det er en signifikant (**) og sterk (sterkest sammenheng nevnes først) samvariasjon mellom det å skulke skolen og:

o det å oppleve at ”å drikke seg full gir status i vennemiljøet” o liten foreldreinvolvering/kontroll o det å utøve normbrudd/kriminalitet (også behandlet over) o liten skoletrivsel o det å utsette andre for plaging/mobbing i skole og fritid o det å ikke delta i organisert fritid

Det er altså en tendens til at de som skulker skolen i større grad enn andre ungdomsskoleelever opplever at

47

det å drikke seg full øker status i vennemiljø, i mindre grad har involverte foreldre som kontrollerer deres atferd, har lavere skoletrivsel, i større grad utsetter andre for plaging/mobbing, og i mindre grad er deltakende i organiserte fritidsaktiviteter. Noen av de handlingene som er behandlet innenfor rammen av normbrudd og kriminell atferd er knyttet opp mot aggressiv og utagerende atferd. I neste kapittel skal vi se nærmere på hvordan kleppungdommene har svart på spørsmål om det å bli utsatt for vold, og voldsutøvelse og sammenhengen mellom disse faktorene. 3.3 Vold Spørsmål omkring vold er stadig oppe til debatt i media og i andre faglige fora, og ungdom er en aldersgruppe som er spesielt utsatt for vold og trusler. Ofte er dette konflikter som oppstår i ungdomsmiljøene mellom jevnaldrende. Vi vet videre at det er nær sammenheng mellom voldsutøvelse, annen problematferd og bruk av rusmidler, spesielt alkohol. Vi anbefaler kommunen å se som presenteres her opp mot øvrig voldsstatistikk både nasjonalt (SSB) og lokalt. Inngangen til denne problematikken i denne kartlegginger er et spørsmålsbatteri med spørsmål om trusler om vold og det å bli utsatt for vold med svaralternativene ”ingen ganger”, ”1 gang”, ”2-5 ganger” og ”6 ganger eller mer”. Tabell 3.9 viser svarandelen på spørsmålet: ”Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av det følgende”, fordelt på kjønn. Svarene er delt opp i de som svarer ”ingen ganger” og de som krysser av for de øvrige svaralternativene. Tabell 3.9: Svarfordeling for trusler om vold og voldsutsatthet siste år fordelt på kjønn(**). Prosent Gutt Jente Ingen

ganger 1 gang

eller mer Ingen

ganger 1 gang

eller mer

N Jeg har blitt utsatt for trusler om vold 81 19 91 9 640 Jeg har blitt slått uten å få synlige merker 71 29 82 18 638 Jeg har fått sår eller skade på grunn av vold uten at jeg trengte legebehandling

83 17 96 5 639

Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling

94 6 100 >1 634

På lik linje med de øvrige kommunene som har vært med i denne kartleggingen, viser resultatene at det er de færreste som har opplevd trussel om vold eller blitt utsatt for en form for vold. Det er signifikant flere gutter enn jenter som en gang eller mer er utsatt for vold eller er utsatt for trusler om vold. Det mest vanlige er å bli slått uten å få synlige merker, med 29 prosent gutter og 18 prosent jenter. 19 prosent gutter og 9 prosent jenter er blitt utsatt for trusler om vold. 17 prosent gutter og 5 prosent jenter har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. 6 prosent gutter og mindre enn 1 prosent jenter har blitt så sterkt skadet på grunn av vold at det krevde legebehandling. I kapittelet for normbrytende og kriminell atferd er noen av handlingen knyttet opp mot utøvelse av vold i form av slåsskamper. Dette er altså egenrapportert voldsutøvelse, hvor 30 prosent opplyser å ha ”klort eller lugget noe”, 30 prosent krysser av for å ha ”vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark”, videre opplyser 5 prosent å ha ”vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen” en gang eller mer i løpet av siste året. Når vi

48

ser på den vold som ungdommen selv rapporterer å være utsatt for, er det tenkelig at den henger sammen med slåsskamper mellom jevnaldrende. Gjennom faktoranalyse og korrelasjonsanalyser finner vi signifikante og sterke sammenhenger mellom det å opplyse om å være involvert i slåsskamp både med og uten våpen, og selv bli utsatt for trussel om vold. At vi finner denne klare sammenhengen mellom voldstrusler og det å bli utsatt for vold, gir grunn til å være våken for verbal trakassering. Graf 3.5 viser sammenhengen mellom det å bli utsatt for trusler om vold og blir utsatt for vold, samt involvert i slåsskamp. Graf 3.5: Gjennomsnitt av skår på spørsmål av involvering i voldshandlinger sett på trusler om vold)

Grafen gir et tydelig bilde på samvariasjon mellom voldshandlinger og opphevelser av trusler om vold. Som vist i tabell 3.7 er guttene overrepresentert både blant de som utøver og blant de som utsettes for vold. Det er derfor rimelig å anta at en stor del av denne volden dreier seg om konflikter mellom jevnaldrende. Oppsummert er det viktig å understreke at ungdomsmiljøene i svært liten grad er preget av voldsepisoder og slåsskamper, og i de tilfeller det rapporteres om dette dreier det seg om engangstilfeller. Å gjøre analyse av den gruppen som utsettes for vold 2-5 ganger eller mer lar seg ikke gjøre da utvalget for Klepp er for lite. Mer kunnskap og informasjon kan blant annet hentes på Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, www.nkvts.no I neste kapittel skal vi se på hvordan kleppungdommene har svart på spørsmål som kan defineres innefor rammen av mental helse, og hvordan dette samvarierer med andre faktorer som mobbing, skoletrivsel/skulk og vold. I denne sammenheng er det viktig å understreke at spørsmålene som er brukt i denne kartleggingen, på ingen måte måler grad av psykisk lidelse. 3.3 Mental helse Ungdomstiden er ofte forbundet med en del følelsesmessige svingninger. Ungdommen utfordres på forskjellige sosiale arenaer som skole, hjemme og vennemiljø, idrett og

49

fritid. I denne perioden er det også flere overganger mellom skolenivåene (barneskole-ungdomsskole-videregående), som kan være sårbare faser. Samtidig pågår det gjerne en løsrivningsprosess fra barndom og inne i voksenverden, hvor man må skape opplevelse av egen identitet og selvstendighet. At ung opplever forbigående perioder med symptomer på psykiske eller emosjonelle plager er godt dokumentert. For mer informasjon finnes blant annet på temasider; psykisk helse, på Helsedirektoratet.no, helsenorge.no og folkehelseinstitutt, www.fhi.no I denne kartleggingen er ungdommen blitt bedt om å svare på en rekke spørsmål om følelser og psykisk ubehag man kan ha. Spørsmålsbatteriet som er brukt tar utgangspunkt i en internasjonalt anerkjent målemetode for å fange opp dimensjoner ved psykiske problemer og ubehag. I rapporten basert på Ungdata-spørreskjema har Frøyland, Lars Roar & Mira Aa. Sletten (2011) valgt ut seks av spørsmålene som danner en skala for depressivt stemningsleie, Definisjonene på begrepet depresjon er i denne sammenhengen brukt bredt til å beskrive et stemningsleie, ikke som en klinisk diagnose (Frøyland, L. R & M. Aa. Sletten, 2011). Vi har valgt å ta det samme utgangspunktet her. På de seks spørsmålene spenner svaralternativene fra ”veldig mye plaget”, ”ganske mye plaget” til ”lite plaget” og ”ikke plaget i det hele tatt”. Tabell 3.10 viser svarandel for symptomer på depressivt stemningsleie siste uke, for kleppungdommene. Tabell 3.10: Svarfordeling for symptomer på depressivt stemningsleie. Prosent

Veldig mye plaget

Ganske mye plaget

Lite plaget Ikke plaget i det hele tatt

N

Bekymrer deg for mye om ting 15 23 31 31 628 Føler at alt er et slit 15 22 36 27 635 Hatt søvnproblemer 9 16 35 41 631 Følt deg stiv eller anspent 7 17 34 42 630 Følt håpløshet med tanke på framtida

8 10 29 54 628

Følt deg ulykkelig, trist og deprimert 9 15 32 44 634 Spørsmålene med høyest svarfrekvent er det å bekymre seg mye om ting, samt å føle at alt er et slit. Her svarer henholdsvis 38 og 37 prosent enten ”veldig mye plaget” eller ”ganske mye plaget”. Videre opplyser 25 prosent at de er ”veldig plaget” eller ”ganske mye plaget” av å ha søvnproblemer. 24 prosent er tilsvarende plaget av det å føle seg stiv eller anspent, og ulykkelig og trist. 18 prosent er ”veldig plaget” eller ”ganske mye plaget” av det å føle håpløshet med tanken på framtida. De tre siste dimensjonene er et sterkere uttrykk for nedstemthet eller depressivt stemningsleie, sammenlignet med de tre første. Sammenlikner vi resultatene fra Klepp på disse spørsmålene med ”rogalandssnittet”, finner vi at forskjellene i svarfrekvensen ikke er signifikante. Funn fra forskning på depresjon viser at jentene er mer utsatt enn guttene. Vi ønsker derfor å finne ut om det er kjønnsforskjeller i forhold til depressivt stemningsleie kleppungdommene. Vår analyse vise at kjønnsforskjellene på svaratferden er signifikante på de fleste spørsmålene. Graf 3.6 viser andelen som er veldig mye/ganske mye plaget av ulike depressive følelser siste uke fordelt på kjønn.

50

Graf 3.6: andelen som er veldig mye/ganske mye plaget av ulike depressive følelse siste uke fordelt på kjønn

Som grafen gir et bilde på, er det tilnærmet dobbelt så mange jenter enn gutter som krysser av for ”veldig mye plaget” eller ”ganske mye plaget” av å være mye bekymret for ting, henholdsvis 49 mot 26 prosent. Videre gjelder det sammen for det å føle at alt er et slit, med 46 mot 29 prosent. På spørsmålene om søvnproblemer og det å føle seg stiv og anspent er svaratferden for jenter og gutter tilnærmet lik, med 25 mot 23 prosent, og 27 mot 21 prosent. Annen forskning viser at fra et representativt utvalg av befolkningen, rapporterer 12 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene om varige eller stadig tilbakevendende søvnproblemer i løpet av de siste 3 månedene (utvalg; voksne over 16 år). Det hevdes på bakgrunn av disse funnene, at søvnproblemer utgjør et vesentlig folkehelseproblem i den voksen befolkningen (Nes, Ragnhild Bang & Jocelyne Clench-Aas, 2011). Når det kommer til å føle seg ulykkelig, trist og deprimert er jenten i absolutt flertall med 30 mot 16 prosent. Å føle håpløshet med tanke for fremtiden svarer 20 prosent av jentene mot 16 prosent av guttene at de er ganske mye/veldig mye plaget av dette. Det er også av interesse å vite om depressivt stemningsleie er relatert til alder. Vi har derfor sett på svarfordelingen på dette spørsmålsbatteriet fordelt på klassetinn. Analyse viser at også her er forskjellene signifikante, men kun på fire av symptomene. Graf 3.7 viser svarandelene som er veldig eller ganske mye plaget av de ulike symptomene på depressivt stemningsleie fordelt på klassetrinn.

51

Graf 3.7: andelen som er veldig mye/ganske mye plaget av ulike depressive følelse siste uke fordelt på klasse(**)

Som grafen viser, er symptomer på depressivt stemningsleie mer vanlig utover i ungdomsskolen. Dette viser seg spesielt på spørsmålet for det å bekymre seg mye om ting, og for det å føle at alt er et slit, hvor henholdsvis 46 og 47 prosent av 10. klassingene oppgir dette, mot henholdsvis 27 og 28 prosent av 8. klassingene som oppgir det sammen. Vi finner samme tendens på de øvrige symptomene, men med noen mindre forskjeller. At nesten halvparten av 10. klassingene opplyser at de er veldig mye eller ganske mye plaget av å bekymre seg mye for ting, og føler at alt er et slit, er umiddelbart relativt urovekkende. Det kan synes som om en unaturlig stor andel av ungdommer sliter med plager av emosjonell eller psykisk karakter. Det er vanskelig å avgjøre hvilken alvorlighetsgrad som ligger til grunn for svarene til ungdommene. Generelt ser vi et økende fokus på psykiske lidelse og livsstilssykdommer blant unge, som gir et inntrykk av at disse fenomenene er økende i omfang. Studier viser for øvrig at omfange er relativt stabilt, men at behandlingsfrekvensen har økt i senere tid (A. Mykletun, A. K. Knudsen og K.S. Mathiesen, 2009). Det er ikke uvanlig i ung alder å ha forbigående enkelte symptomer på psykisk lidelse. Resultatene fra forskning viser videre at unge jenter kan være mer sårbare for stress og problemer i nære relasjoner og omgivelser sammenlignet med gutter (Ibid.)(Les mer på Folkehelseinstituttet, www.fhi.no, temaside; psykisk helse). For å forenkle fremstillingen har vi laget et samlemål ut fra hele spørsmålsbatteriet som kleppungdommene ble bedt om å svare på. Dette batteriet inkluderer de seks spørsmålene som fanger symptomer på depressivt stemningsleie, samt spørsmålene om ensomhet og det å være sint og aggressiv. Det totale gjennomsnittsskåret den enkelte får på alle spørsmålene, er så delt inn i tre rangerte kategorier, ”omfattende”, ”moderat” og ”lite”. Dette konstruerte samlemålet har vi kalt ”mental helsekategori”. Tabell 3.11 viser svarfordelingen på mental helsekategori fordelt på kjønn.

52

Tabell 3.11: Svarandel på mental helsekategori fordelt på kjønn (**) Prosent Gutt Jente Alle

omfattende 8 16 12 moderat 27 43 35

mentalhelsekategori

lite 65 42 53 Total N 287 304 591

I tabellen over ser vi at 12 prosent har havnet innenfor ”omfattende” på mental helsekategori, blant disse er det flest jenter. ”Omfattende” innebærer at man har krysset av for ”veldig mye plaget” eller ”ganske mye plaget” på alle spørsmålene som symboliserer depressivt stemningsleie, samt ensomhet og sint og aggressiv. Videre har 35 prosent havnet innefor ”moderat”, og 53 prosent innefor ”lite”. Selv om vi ikke med sikkerhet kan hevde dette, mener vi at disse fordelingene gir et mer reelt bilde på omfang av kleppungdommer som sliter med emosjonelle plager og/eller psykisk ubehag. Annen forskning finner at det i befolkningen over 16 år er 10 prosent som rapporterer å være betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon. Dette tallet skal ha holdt seg rimelig stabilt siden 1998 (www.fhi.no:). For at det skal være grunn til å tro at dette resultatet fanger ungdom i risiko for problemutvikling, vet vi at også andre risikofaktorer ofte er til stede. Emosjonelle plager eller uro er ikke nødvendigvis negativt. Det kan være utgangspunktet for vekst og moding. Viser det seg at disse allikevel tar for stor plass i hverdagen, slik at det går på bekostning av livsutfoldelse, kan det utgjøre en risiko for videre problemutvikling. I veilederen ”Det magiske øyeblikket” (BLD, 2010) påpekes det at det å være i risiko, dreier seg om både atferd og følelser. I rapport 2011: Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger (Nes, Ragnhild Bang & Jocelyne Clench-Aas, 2011), understrekes det at det er opphopning av flere risikofaktorer over tid som til sammen utgjør fare for psykisk lidelser. I de neste kapitler vil vi derfor presentere de statistiske sammenhengene vi har funnet i dette materialet mellom den gruppen som rapporterer omfattende emosjonelle plager og/eller psykisk ubehag, og enkelte utvalgte risikofaktorer som mobbing og skoleskulk. 3.3.1 Sammenheng mellom mental helse og mobbing, skoleskulk Vi skal nå se på hvordan mental helsekategori samvarierer med spørsmålet om mobbing. Graf 3.8 viser svarandelene for ”mental helsekategori” fordelt på de som utsettes for plaging, trusler eller utfrysning på skolen eller i fritiden.

53

Graf 3.8: Svarandel for mentalt helse sett på de som blir utsatt for mobbing (**)(N=590)

Sammenhengen mellom det å bli utsatt for plaging/mobbing og mental helse er tydelig. Det er signifikant flere med ”omfattende” mentale helseplager blant de som mobbes en gang i måneden eller mer. Videre skal vi se på sammenhengen mellom mental helsekategori og skoleskulk. Denne sammenhengen fremstilles i graf 3.9. Graf 3.9: Svarandel for mentalt helse sett på skoleskulk (**)(N=584)

Som med mental helse og mobbing, er også sammenhengen mellom mental helse og skoleskulk tydelig. Det vil altså si at blant de 14 prosentene som skulker 2 til 5 ganger eller mer siste året, er det en signifikant større andel med ”omfattende” mentale helseplager. Det er med andre ord større sjanse for at en ungdom som skulker skolen mye også havner innenfor kategorien ”omfattende” mentale helseplager, sammenliknet med andre ungdommer. Det betyr ikke at vi kan avgjøre at årsaken til skoleskulk ligger i

54

omfattende emosjonelle plager, men skoleskulk er en viktig indikator på ungdom i risiko. Som sagt er det vanskelig å avgjøre alvorlighetsgraden av depressivt stemningsleie og emosjonelle plager. Når ungdommen krysser av for å være ”veldig mye plaget” eller ”ganske plaget”, skal vi da forstå dette som en indikator på en begynnende problemutvikling? Som vist (tabell 3.12) finner vi blant kleppungdommen 12 prosent som krysser av for å være mye plaget på mange av spørsmålene som symboliserer psykiske/emosjonelle plager. Vi har foretatt ytterligere korrelasjonsanalyser mellom den konstruerte ”mental helsekategori” og en del andre variabler som kan tenkes å samvariere. Noen av disse variablene er valgt på bakgrunn av oppfordring fra kommunen selv. Resultatet viser at det er en tendens til at de som er ”omfattende” plaget psykisk også har

o mindre tillitt til foreldre o mer rus o lavere skoletrivsel og karaktertilfredshet o flere normbrudd o mer trusler om vold o svakere familieøkonomi o mindre tro på en god fremtid

Disse tendensene er statistisk signifikante, men sammenhengen er relativt svake. Når dette er sagt, er det av stor betydning å understreke at risikofaktorenes betydning er avhengige av både det at flere er til stede samtidig, og at de kan forsterkes dersom de opptrer i fravær av beskyttende faktorer. Nå vet vi fra første del av rapporten at beskyttende faktorer som foreldreinvolvering og foreldretillit, deltakelse i fritidstilbud, skoletrivsel, gode vennerelasjoner og nettverk og tilfredshet for å nevne noen, er til stede i positiv forstand for de aller fleste kleppungdommene. Dette skulle bety at de beskyttende faktorene er fremtredende også for mange av de som rapporterer relativt høy grad av psykiske plager. Vi tenker likevel at på bakgrunn av dette materialet er det grunn til å tenke forebygging og tidlig intervensjon i forsøk på å fange opp de som har begynnende psykiske vansker, spesielt med utgangspunkt i kunnskapen om at psykiske vansker som risikofaktor for f. eks misbruk av rusmidler, som for øvrig blir neste, og sist tematikk som behandles i denne rapporten. For mer informasjon og kunnskap kan vi anbefale følgende rapporter fra folkehelseinstituttet: 1/2011: ”Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger”. 2/2011: Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. 8/2009: Psykiske lidelser i Norge – Et folkehelseperspektiv Faglitterært kan vi anbefale: Knut-Inge Klepp & Leif E Aarø, (1991): ”Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid”. 3.4 Rusbruk Bruk av rusmidler forekommer i stort sett alle samfunn. Noen rusmidler dominerer fremfor andre, alt etter hvor man befinner seg i verden. I Norge er alkohol og

55

tobakk/snus lovlige rusmidler, mens cannabis/hasj, marihuana, kokain mfl er illegale. Bruk av alkohol er innvevd i den kulturelle og sosiale kontekst og spiller ofte en viktig, og positiv, rolle i det sosiale liv. Men bruk av alkohol er en balansegang, for at ikke alkoholens negative effekter skal blir dominerende. I følge kilder fra Statistisk Sentralbyrå og SIRUS (Statens institutt for rusmidleforskning) er alkohol det rusmiddelet som på samfunnsnivå forårsaker mest alvorlige helseskader. Videre finner man gjerne utstrakt bruk av rusmidler i forbindelse med andre og sammensatte problemstillinger på individnivå. Det er godt dokumentert at tidlig debut og høyt alkoholforbruk, sammen med andre risikofaktorer, er en sterk indikator for senere problemutvikling. Fordi bruk av alkohol forbindes med risiko for problemutvikling både på samfunnsnivå og individnivå, er det avgjørende for det forebyggende arbeidet å holde oversikt over alkoholbruk i befolkningen, slik at velbegrunnede tiltak kan iverksettes på et så tidlig tidspunk som mulig. I dette kapitelet skal vi undersøke kleppungdommenes erfaring med tobakk/snus og alkohol, for så og se hvordan drikkemønster slår ut i forhold til andre dimensjoner som er behandlet lenger oppe i rapporten. I spørreskjemaet ble kleppungdommen bedt om å svare på deres erfaring med røyk/sigaretter, snus og alkohol. Videre fikk de spørsmål om beruselse. I det følgende presenteres røyke- og snusvaner, deretter ungdommenes erfaring med alkohol. Til slutt skal vi se på sammenhenger mellom bruk av alkohol og andre faktorer som skoleskulk, normbrudd/kriminalitet og mental helse. 3.4.1 Tobakk og snus Bruk av tobakk/sigaretter har endret seg dramatisk de senere år som resultat av myndighetenes intensiv satsing for å få ned forbruket, med iverksettelse av røykeloven i 2003 som det kanskje mest effektfulle tiltak. Samtidig med at mange har sluttet å røyke, eller aldri begynner, har vi sett en viss økning i bruk av snus. Befolkningens røyke- og snusevaner er kartlagt av offentlige institusjoner over lang til, oversikt kan hentes hos statistisk sentralbyrå (ssb.no), parallelt med dette, har mange kommunen selv gjerne hatt spørsmål om røykevaner inne i sine lokale undersøkelser (bruker- og trivselsundersøkelser, ungdomsundersøkelser o.a.). For Klepp finner vi tall på ungdommenes røykevaner fra undersøkelsen både i 2002, 2005 og nå i 2010. Analyse av tallene fra 2010 viser lik svaratferd for gutter og jenter på spørsmål om de røyker, men det er forskjell på røykevaner for de yngste og eldste elevene. Tabell 3.12 viser svarandelen for bruk av røyk sett på klassetrinn. Tabell 3.12 svarfrekvens for bruk av røyk etter klassetrinn (**). prosent Røyker du? 8. klasse 9. klasse 10. klasse Total Nei, har aldri røykt 90 79 75 81 Har røykt før, men har slutta helt nå 7 10 9 9 Røyker sjeldnere enn en gang i uka >1 2 8 4 Røyker ukentlig, men ikke hver dag >1 3 4 3 Røyker daglig 1 5 4 4 Totalt N 215 211 209 635 Tabellen viser at hele 81 prosent av kleppungdommene svarer at de aldri har røykt. Dette fordeler seg ulikt på klassetinn, hvor 90 prosent på 8. trinn ikke har røykt. Knappe

56

4 prosent av alle elevene opplyser at de røyker daglig. Også her er det forskjell på klassetinn, hvor under 1 prosent av elever på 8. tinn opplyser å røyke daglig, med tilsvarende 4 prosent på 10. trinn. Sammenliknet med ”rogalandssnittet” finner vi ikke signifikante forskjeller på spørsmål om røyking. I forhold til tidligere undersøkelse se vi derimot større forskjeller. Tabell 3.13 gir svarandelen for de som svarer ”aldri” og ”røyker daglig” fra 2002, 2005 og 2010. Tabell 3.13: Røykevaner – år. Prosent Røyker du? 2002 2005 2010 Nei, har aldri prøvd 39 56 81 Nei, men har prøvd 43 33 - Ja, men ikke daglig 6 4 - Ja, røyker daglig 12 6 4 Ukjent 0,7 1 3 Totalt N 629 651 Da spørsmålene er formulert noe annerledes i 2010, kan vi bare sammenlikne de to svaralternativene ”nei, aldri prøvd” og ”ja, røyker daglig”. Som tabellen vise har det skjedde en dramatisk endring i ungdommenes røykevaner siden 2002. Andelen for de som opplyser at de aldri har prøvd å røyke, er steget fra 39 til 81 prosent. Videre ser vi at andelen daglige røykere har sunket fra 12 prosent i 2002 til 4 prosent i 2010. Ungdommene ble også bedt om å opplyse om deres snusvaner (snus er en form for tobakk). Tabell 3.14 viser snusvaner fordelt på klassetrinn. På lik linje som for røykevaner, finner vi ingen kjønnsforskjeller for bruk av snus, men bruken endrer seg noe med alder. Tabell 3.14: Svarfrekvens for bruk av snus etter klassetrinn (**). prosent Snuser du? 8. Klasse 9. Klasse 10. Klasse Total Nei, har aldri brukt snus 95 77 68 81 Har brukt før, men har slutta helt nå 4 10 12 8 Snuser sjeldnere enn en gang i uka >1 6 8 5 Snuser ukentlig, men ikke hver dag >1 4 1 2 Snuser daglig >1 2 11 5 Totalt N 215 211 209 635 Når det gjelder kleppungdommenes bruk av snus, ser vi at dette har tilnærmet likt mønster som for bruk av røyk. Det er svært få som opplyser at de bruker snus daglig, med under 1 prosent for elever på 8. trinn og 11 prosent på 10. trinn. Spørsmål om snusvaner var ikke med i undersøkelsene i 2002 og 2005, men på Statistisk Sentralbyråds sider kan man lese: ”Mindre røyk og mer snus blant de unge Tendensen til at unge i aldersgruppen 16-24 år røyker mindre, fortsatte i 2010. 10 prosent av unge menn og 14 prosent av unge kvinner røykte daglig, mens røyking av og til var vanligst blant unge menn. Til gjengjeld økte snusbruken blant unge. Hver fjerde unge mann brukte snus daglig, mot 8 prosent av unge kvinner. Ser man på hele aldersgruppen 16-74 år, var nivået på snusbruken noenlunde stabilt. 7 prosent brukte snus daglig – 12 prosent for menn og 2 for kvinner. Andelen av dem som brukte snus av og til, var uendret på 4 prosent (ssb.no/royk).”

57

Vi vet at andelen røykere øker noe mer ut over i ungdomstiden, så det er rimelig å tenke seg at kleppungdommenes bruk av tobakk (røyk/snus) vil øke noe etter ungdomsskolen, Fremstillingen av brukermønster for røyk og snus gir et inntrykk av et dette er et enten/eller fenomen. Med det som utgangspunkt kan det se ut som om 9 prosent av ungdommene er ukentlige brukere av enten tobakk eller snus. Men det blir feil om vi bare legger disse tallene sammen. Vi har derfor kjørt en analyse for å undersøke om det er de samme ungdommene som både røyker og snuser. Resultatene fra analysen viser at det er statistisk sammenheng mellom disse to faktorene. Det er svært få som bare bruker en av disse to former for tobakk. Det er stor sjanse for at en elev som røyker også snuser, eller omvendt. Blant de som røyker daglig er det 17 prosent som også snuser daglig. Graf 3.10 gir en fremstilling av svarfordeling av bruk av røyk sett på bruk av snus. Graf 3.10: Svarandel for bruk av røyk sett bruk av snus (**) (N=641)

74 prosent av hele utvalget har opplyser at de aldri verken har røykt eller snust. Videre, som grafen gir et tydelig bilde på, er det mest vanlig at når man først gjør bruk av en form for tobakk, bruker man gjerne både røyk og snus. Blant de som snuser daglig, er det flest av de som også røyker enten ”ukentlig, men ikke hver dag” eller ”sjeldnere enn en gang i uka”. Kun 2 prosent av de som snuser daglig, opplyser at de aldri har røkt. Oppsummert viser undersøkelse at de aller fleste kleppungdommene verken røyker eller snuse. 90 prosent har aldri røykt, eller har røykt før men sluttet, 4 prosent røyker daglig. Tilsvarende resultat finner vi for snus, hvor 90 prosent aldri har snust, eller har snust før men sluttet nå, 5 prosent snuser daglig, flest på 10. trinn. Videre finner vi at det har vært en betydelig nedgang i andelen som røyker tobakk de siste 8 årene. 3.4.2 Bruk av alkohol På Statstisk Sentralbyrå kan man lese om en rekke faktorer som ”[….] bidrar til at totalforbruket til slutt kommer opp i 6,6 liter ren alkohol per innbygger i 2007, omtrent på samme nivå som for om lag 150 år siden. Mens brennevinet spilte hovedrollen (86 prosent) i alkoholkonsumet til våre forfedre i 1851, er det nå ølet (46 prosent), fulgt av vinen (32 prosent), som dominerer konsumet i 2007. Brennevinet må nøye seg med

58

birollen (20 prosent), mens rusbrusen, som ble tilgjengelig på Vinmonopolet fra 1996 og i dagligvarebutikkene fra 2003, kun utgjør 2 prosent (SSBmagasinet). Dette sitatet sier noe om hvordan alkoholkonsumet svinger og endrer seg over tid. En annen dimensjon ved alkohol er drikkemønster og den kulturelle kontekst for drikkesituasjoner. I den tradisjonelle norske/nordiske drikkekulturen brukes alkohol i forbindelse med fest og større markeringer, og da gjerne i stor mengder. Etter hvert har alkohol fått innpass i langt flere sammenhenger, og vi ser en gradvis endring i det norske drikkemønster. Vi har behold det å drikke til fest og feiringer (champagne-frokost på 17.mai), samtidig er det blitt mer vanlig at alkohol inngår f eks som en fast del av måltidene. Sammenliknet med andre europeiske land regnes Norge for å ha en restriktiv alkoholpolitikk., hvilket blant annet setter grenser for ungdom under 18 år for bruk av alkohol. Det er allikevel vanlig at ungdom langt tidligere gjør seg noen erfaringer med alkoholen, og da spesielt øl eller vin. Debutalderen for bruk av alkohol har over lenger tid vært mellom 14 og 15 år (SIRUS). Innen man er 18 år har man gjerne gjort seg både gode og dårlige erfaringer. Det har fra offentlighetens side, og i politikken generell, vært viktig i så stor grad som mulig, å begrense ungdommenes bruk av alkohol før de er blitt 18 år, begrunnet i et ønske om å forebygge alkoholens potensielle skadevirkninger for folkehelsen. Som et ledd innefor dette satsningsområde, er kommunene pålagt å ha en oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, for å få til et effektiv og målrettet folkehelsearbeid. Bruk av alkohol er en viktig faktor for helse og uhelse, samtidig som det også kan være en indikator på problemutvikling. I skjemaet fikk kleppungdommene stilt spørsmålet; Hender det at du drikker noen form for alkohol? Svaralternativene spenner fra ”aldri”, ”Har bare smakt noen få ganger”, ”av og til, men ikke så ofte som månedlig”, ”nokså jevnt 1-3 ganger i måneden” til ”hver uke”. Analyse av svarfordelingene viser at det ikke er signifikante forskjeller mellom svaratferden til guttene og jentene på dette spørsmålet. Aldersdimensjonen vet vi spiller inn, graf 3.11 viser derfor hvordan ungdommen har svart, fordelt på klassetrinn.

59

Graf 3.11: Svarandel for bruk av alkohol fordelt på klassetinn (**)(N=634)

Totalt oppgir 49 prosent at de aldri drikker noen form for alkohol, henholdsvis 68 prosent fra 8. trinn, 43 prosent fra 9. trinn og 34 prosent fra 10. trinn svarer dette. Legger vi til de som oppgir at de bare har smakt noen få ganger, får vi totalt 74 prosent blant kleppungdommene som har ingen eller minimal erfaring med alkohol. Blant de som oppgir at de bare har smakt noen få ganger, er forskjellene på klassetrinn små. Blant de som krysser av for å bruke alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig, er svarandelen henholdsvis 7 prosent for 8. klasse og 21 prosent for 9. og 10 klasse. Videre finner vi totalt 9 prosent som bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, dette gjelder for 17 prosent av 10. klassingene. For ukentlig bruk av alkohol, finner vi en svarandel på totalt knappe 2 prosent, også her er de fleste på 10. trinn. Dette resultatet er sammenfallende med ”rogalandssnittet”. Vi sammenliker svarandelene for bruk av alkohol med undersøkelsene fra 2002 og 2005. Tabell 3.15 viser resultatet. Tabell 3.15: Svarfrekvens for bruk av alkohol etter år. prosent Hvor ofte bruker du alkohol? 2002 2005 2010 Aldri 34 43 49 Har bare smakt noen få ganger 30 25 25 Av og til, men ikke så ofte som månedlig 15 17 16 Bruker alkohol nokså jevnt 1 -3 ggr i måneden 16 10 9 Bruker alkohol hver uke 4 2 2 Ukjent 2 3 3 Totalt N 629 651 Ut fra tabellen ser vi at det er noen flere i 2010 som oppgir at de aldri har brukt alkohol sammenliknet med 2002. Videre finner vi en nedgange på 2 prosentpoeng fra 2002 til 2010 blant de som oppgir å bruke alkohol hver uke. I følge SIRUS’s statistikk for alkoholbruk blant ungdom mellom 15-20 år, er forbruket relativt stabilt, og synkende for de yngste. I så måte svarer det til resultatene fra undersøkelsen i Klepp. Til nå har vi sett på om ungdommen har prøvd alkohol og hyppigheten for bruk. i tillegg ble ungdommen bedt om å svare på spørsmål om beruselse. Inngangen til dette var: Hvis

60

du tenker spesielt på de siste seks måneder, hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg skikkelig beruset? Svaralternativene til dette spørsmålet er ”aldri”, ”en gang”, ”2-4 ganger”, ”5-10 ganger” og ”mer enn 10 ganger”. Fordi vi vet at erfaring med beruselse er aldersavhengig, vil vi presentere svarfrekvensen fordelt på klassetrinn. Graf 3.12 viser svarandelen for beruselse siste seks måneder fordelt på klassetrinn. De som har svart ”aldri” på sistnevnt spørsmål er tatt ut av analysen. Graf 3.12: Svarandel for beruselse siste seks måneder fordelt på klassetinn (**)(N=327)

Blant de kleppungdommene som noen gang har drukket alkohol, svarer totalt 55 prosent at de aldri har drukket så mye at de har kjent seg tydelig beruset. 82 prosent av disse går på 8. trinn, 57 prosent på 9. trinn og 40 prosent på 10. trinn. Tilsvarende finner vi 9 prosent på 8. trinn, 15 prosent på 9. trinn og 19 prosent på 10. trinn som har drukket seg beruset en gang siste seks måneder. Blant de eldre ungdommene er det 14 prosent som har drukket seg beruset 5-10 ganger, og tilsvarende har 6 prosent gjort dette mer enn 10 ganger. Som vist finner vi at 66 prosent på 10. tinn oppgir at de har en eller annen erfaring med bruk av alkohol. Blant disse oppgir 20 prosent at de har drukket seg beruset 5 ganger eller mer siste seks måneder. Tilsvarende viser ”rogalandssnittet” at 16 prosent av elevene på 10. klassetrinn har drukket seg beruset 5. ganger eller mer siste seks måneder. Denne forskjellen på 4 prosentpoeng er imidlertid ikke signifikant. Vi skal nå se på hvordan det å drikke seg full fordeler seg i forhold til hvor ofte eleven drikker. Graf 3.13 gir en fremstilling av svarandelen på spørsmålet ”Hvis du tenker spesielt på de sist seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har kjente deg tydelig beruset” fordelt på svarfrekvens på spørsmålet ”hvor ofte bruker du alkohol”. De som oppgir at de ”aldri” har prøvd alkohol er tatt ut av analysen.

61

Graf 3.13: Svarandel for beruselse sett på bruk av alkohol (**) (N=327)

Vi ser her er at blant de ungdommene som opplyser at de bruker alkohol, er det ikke slik at de nødvendigvis drikker så mye at de føler seg tydelig beruset, men det er en tydelig sammenheng mellom disse to variablene. Blant de elevene som opplyser at de bare har smakt alkohol noen få ganger, svarer 90 prosent at de ikke har drukket seg full. Tilsvarende oppgir 33 prosent av de som bruker alkohol av og til, men ikke så ofte som månedlig, at de aldri har vært beruset. 11 prosent av de som bruker alkohol ukentlig oppgir det samme. Blant de som oppgir at de bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, oppgir 12 prosent å ha vært full en gang, 39 prosent 2-4 ganger, 35 prosent 5-10 ganger og 9 prosent mer enn 10 ganger. Blant de som oppgir at de bruker alkohol ukentlig, oppgir 11 prosent å ha vært beruset 5-10 ganger og 78 prosent mer enn 10 ganger. Oppsummert ser vi at svært få blant kleppungdommene i alder 13-16 (ungdomsskolealder) har erfaring med alkohol. På undersøkelsestidspunktet oppgav 74 prosent at de aldri eller bare noen få ganger har prøvd alkohol. Den gruppen som oppgir å bruke alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, eller ukentlig, er på 11 prosent. Blant disse er det absolutt flest ungdommer på 10. trinn. Andelen av elevene som oppgir å bruke alkohol ukentlig, hvilket må regnes som svært bekymringsfullt, er 2 prosent av elevene, hvorav de fleste går på 10. trinn. Når det gjelder beruselse viser våre analyser at en andel på 4 prosent har drukket så mye at de føler seg tydelig beruset, mer enn 10 ganger de siste seks månedene. I neste avsnitt, skal vi se hvordan bruk av alkohol varierer i forhold til andre risikofaktorer som er behandlet lenger oppe i rapporten. I disse analysene bruker vi svarandelen på spørsmålet om beruselse, og sorterer ut de som oppgir å aldri ha prøvd alkohol. 3.4.2 Bruk av alkohol, en risikofaktor? Utstrakt bruk at alkohol i ung alder er i seg selv en risikofaktor. Men ofte er det en bakenforliggende årsak til at en ungdom har en utstrakt bruk av alkohol. På denne måten er alkoholbruken i seg selv er en indikator på at noe er galt. Videre ser man også ofte at de ungdommene som bruker mye alkohol, er involvert i en del andre handlinger

62

som kan forsterke videre problemutvikling. Eksempler på det kan være utagerende og antisosial atferd, konflikter i skolen og skoleskulk, kriminelle handlinger. Alle disse eksemplene er indikatorer og kjennetegn på ungdommer som er i risiko for skjevutvikling. Gjennom korrelasjonsanalyser av svaratferden til kleppungdommene, finner vi at de nevnte faktorene samvarierer med statistisk signifikans. Det betyr at en elev som har krysset av for hyppig bruk at alkohol har større sannsynlighet enn andre, for å krysse av for å være involvert i en eller flere handlinger som:

o Normbrudd/kriminalitet (også behandlet over) o Skoleskulk/skolekonflikter o Utsette andre for plaging/mobbing i skole og fritid o Bruk av illegale rusmidler o Røyking

Videre analyse viser at en elev som har krysset av for hyppig bruk av alkohol har større sannsynlighet enn andre, for å krysse av for være i et vennemiljø hvor det som gir status er:

o å drikke seg full o å røyke o å være god til å slåss o og at det å være god på skolen minker status

Elever som krysser av for hyppig bruk av alkohol har også større sannsynlighet enn andre for å mene at utsagn som reflekterer stor grad av foreldreinvolvering og foreldrekontroll, passer dårlig. Skulk og manglende interesse for skolen regnes for en av flere risikofaktorer (Helsedirektoratet, 2010), og er en viktig indikator for skolene å registrere. Vi har derfor valgt å vise sammenhengen mellom beruselse og skoleskulk. Våre analyser viser at denne sammenhengen er signifikant. Graf 3.14 gir en fremstilling av svarfrekvensen på spørsmål om beruselse sett på spørsmål om skoleskulk. De som krysset av for ”aldri” på spørsmålet ”Hender det at du drikker noen form for alkohol?” er utelatt fra denne analysen.

63

Graf 3.14: Svarandel for beruselse siste seks måneder fordelt på skoleskulk (**)(N=327)

Grafen gir et tydelig visuelt bilde på sammenhengen mellom det å drikke så mye alkohol at man blir tydelig beruset og skoleskulk. Blant elvene som krysser av for ”ingen ganger” på spørsmål om skoleskulk, finner vi 60 prosent som opplyser at de aldri har drukket seg beruset. Når hyppighet for skoleskulk øker, øker andelen av de som har erfaring med beruselse. Blant de som opplyser at de skulker skolen 2-5 ganger eller mer, finner vi 36 prosent som har drukket seg tydelig beruset 5-10 ganger, og 29 prosent som har drukket seg tydelig beruset mer enn 10 ganger. Blant de som krysser av for å skulke ”6-10 ganger” og ”11 ganger eller mer” finner vi en andel på 20 prosent som opplyse at de drikker så mye at de blir tydelig beruset 5-10 ganger, og 43 prosent som oppgir at de drikker seg tydelig beruset mer enn 10 ganger. Generelt finner vi at blant de elevene som oppgir bruk av alkohol, er det mer sannsynlig at de vil skulke skolen, sammenliknet med de som ikke bruker alkohol. Skoleskulk vil også ha tendens til å øke i takt med økt bruk av alkohol. Oppsummering I del 2 har vi presentert et utvalg faktorer og sammenhenger mellom disse, som kan gi en indikasjon på omfang av risikoutsatt ungdom i Klepp. I helsedirektoratets veileder i forhold til tidlig intervensjon ”Fra bekymring til handling” heter det: ”Sannsynligheten for å utvikle er rusproblem kan ikke bedømmes ut fra den enkelte risikofaktor, men må vurderes ut fra den samlede belastningene som omgir den enkelte, og hvilke beskyttelsesfaktorer som er tilstede (Helsedirektoratet, 2010: 16)”. I del 1 så vi på et utvalg beskyttelsesfaktorer. I del 2 har vi sette på kleppungdommenes svar på spørsmål vedrørende atferdsproblematikk, normbrudd og kriminalitet, vold, mental helse og rusbruk. Til sammen håper vi at dette gir et rimelig nyansert bilde på sider ved kleppungdommenes levekår og helse. Atferdsproblematikk er belyst gjennom å se på hvordan kleppungdommen svarer på spørsmål om skolekonflikter, skulk og mobbing. Bare de færreste elevene er involvert i skolekonflikter. I denne kartleggingen finner vi mellom 3 og 6 prosent av elever som

64

opplyser å være involvert i skolekonflikt 6 ganger eller mer siste år. Det er flest gutter som er involvert i skolekonflikter. Skoleskulk er heller ikke utberedt, men 24 prosent av kleppungdommene har skulket en gang eller mer i løpet av siste året. Blant elevene som skulker 6 ganger eller mer, finner vi en andel på 8 prosent gutter og 4 prosent jenter. Sammenliknet med ungdomsundersøkelsen i 2002, hvor ”bare” 17 prosent oppgir å skulke en gang eller mer, kan tyde på en viss økning i omfang av skoleskulk i 2010. Når det gjelder mobbing oppgir 9 prosent at de opplever dette en gang i måneden eller mer, og 6 prosent svarer at de opplever dette hver 14. dag eller oftere. Mobbing er noe mer vanlig blant de på 8. trinn enn blant de på høyere klassetrinn. Andelen som blir plaget/mobbet ser ut til å holde seg stabilt over tid. På spørsmål om ungdommen selv deltar i mobbing av andre, oppgir 91 prosent ”aldri” eller ”nesten aldri”. Det er flere gutter som plager/mobber andre, enn jenter. 67 prosent av jentene oppgir at de aldri er med på å plage/mobbe andre, mens 46 prosent av guttene svarer det sammen. Sammenliknet med ungdomsundersøkelsene i 2002 og 2005 kan det tyde på at det å utsette andre for mobbing kan være noe økende. Disse tallene må tas med forbehold. Både de som blir mobbet og de som mobber andre mistrives i større grad på skolen enn andre elever. Normbrudd, kriminalitet. Det store flertallet av kleppungdommen er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Normbrudd av mindre alvorlig karakter har 30 prosent av kleppungdommen vært med på en gang eller mer. Kriminelle handlinger eller normbrudd av mer alvorlig karakter, er det 3-5 prosent blant elevene som har vært involvert i en gang eller mer siste året, og da flest gutter. Analysen avdekker at det er de minst alvorlige handlingene som både er mest utberedt, og hvor deltakelsen øker med alder. Å lure seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller liknende en gang eller mer, er dobbelt så vanlig for en på 10. tinn enn en på 8. trinn. Det er en tydelig sammenheng mellom de forskjellige antisosiale og kriminelle handlinger. Det vil si at det er de samme ungdommene som er involvert i de forskjellige handlingene. Videre ser vi at de ungdommene som er involvert i antisosiale eller kriminelle handlinger, har en tendens til å skulke mer enn andre ungdommer, og i større grad være involvert i skolekonflikter. Blant kleppungdommene dreier dette seg om svært få ungdommer. 6 prosent av kleppelevene opplyser å skulke skolen 6 ganger eller mer i løpet av siste skoleår. Det innebærer IKKE at alle disse er involvert i normbrytende/antisosial/kriminelle handlinger, men at det er en større sjanse for at de er det, sammenliknet med andre ungdommer i Klepp. Vold. På lik linje med de øvrige kommunene som har vært med i denne kartleggingen, viser resultatene at det er de færreste som har opplevd å bli utsatt for alvorlig vold. Det er signifikant flere gutter som en gang eller mer er utsatt for vold eller er utsatt for trusler om vold. Det mest vanlige er å bli slått uten å få synlige merker, med 29 prosent gutter og 18 prosent jenter. 19 prosent gutter og 9 prosent jenter er blitt utsatt for trusler om vold. 17 prosent gutter og 5 prosent jenter har fått sår eller skade på grunn av vold uten å trenge legebehandling. 6 prosent gutter mot mindre enn 1 prosent jenter

65

har blitt så sterkt skadet på grunn av vold at det krevde legebehandling. Ellers viser våre analyser at grad av involvering i voldshandlinger øker med økte trusler om vold. Mental helse. Fra del 1 i denne rapporten vet vi at kleppungdommen føler seg trygge i nærmiljøet, er fornøyd med venner og foreldre, og trives godt på skolen. Vi finner allikevel at en del av ungdommen sliter med et depressivt stemningsleie, og med søvnproblemer. Gjennomgående gjelder dette i større grad for jentene og til en viss grad mest blant de eldste. Dette viser seg spesielt på spørsmålet om det å bekymre seg mye om ting, og om det å føle at alt er et slit, hvor henholdsvis 46 og 47 prosent av 10. klassingene oppgir dette. Det tilnærmet dobbelt så mange jenter enn gutter som krysser av for ”veldig mye plaget” eller ”ganske mye plaget” av å være mye bekymret for ting, henholdsvis 49 prosent jenter og 26 prosent gutter. Videre gjelder det sammen for det å føle at alt er et slit, med 46 prosent jenter og 29 prosent gutter. Det å være mye plaget av depressivt stemningsleie har også sammenheng med det å utsettes for trusler, utfrysing og plaging fra jevnaldrende på skolen og i fritiden. Videre er også sammenhengen mellom mental helse og skoleskulk tydelig, det vil si at det er større sjanse for at en ungdom som skulker skolen mye også har ”omfattende” mentale helseplager, sammenliknet med andre ungdommer. De spørsmålene som er brukt i denne kartleggingen kvalifiserer ikke til å avgjøre grad av psykiske plager i klinisk forstand. Vi har målt en sinnsstemning og det å være plaget av en del følelser. Det er derfor vanskelig å avgjøre alvorlighetsgraden av kleppungdommenes uttrykk for mental helse. Vi finner likevel omfanget blant de som har oppgitt å være mye plaget på flere av dimensjonen å være relativt stort. Rusbruk. 81 prosent av kleppungdommene svarer at de aldri har røykt. Dette fordeler seg ulikt på klassetrinn, hvor 90 prosent på 8. trinn ikke har røykt. Knappe 4 prosent av alle elevene opplyser at de røyker daglig. Også her er det forskjell på klassetrinn, hvor under 1 prosent av elever på 8. trinn opplyser å røyke daglig, med tilsvarende 4 prosent på 10. trinn. Oppsummert viser denne kartleggingen at de aller fleste kleppungdommene verken røyker eller snuse. 90 prosent har aldri røykt, eller har røykt før men sluttet, 4 prosent røyker daglig. Tilsvarende resultat finner vi for snus, hvor 90 prosent aldri har snust, eller har snust før men sluttet nå, 5 prosent snuser daglig, flest på 10. trinn. Videre finner vi at det har vært en betydelig nedgang i andelen som røyker tobakk de siste 8 årene. For ungdom i denne aldersgruppen regnes det for svært helseskadelig å røyke/snuse daglig. Blant kleppungdommene finner vi en andel på 8 prosent som enten snuser eller røyker daglig. Oppsummert ser vi at svært mange blant kleppungdommen i alder 13-16 (ungdomsskolealder) har liten eller ingen erfaring med alkohol. På undersøkelsestidspunktet oppgav 74 prosent at de aldri eller bare noen få ganger har prøvd alkohol. Den gruppen som oppgir å bruke alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, eller ukentlig, er på 11 prosent. Blant disse er det absolutt flest ungdommer på 10 tinn, da med en hyppighet på 1-3 ganger i måneden. Andelen av elevene som oppgir å bruke alkohol ukentlig, hvilket må regnes som svært bekymringsfullt, er 2 prosent av elevene, hvorav de fleste går på 10. trinn.

66

På spørsmål om beruselse viser resultatene av analysen at en andel på 4 prosent har drukket så mye at de føler seg tydelig beruset, mer enn 10 ganger de siste seks månedene. Halvparten av disse går i 10 klasse, og det mest vanlige er da å drikke ukentlig. Våre beregninger viser videre at 2 prosent både drikker ukentlig og samtidig oppgir at de har drukket seg full mer enn 10 ganger siste seks måneder. Generelt finner vi at med økt bruk av alkohol, øker sannsynlighet for å være involvert i en del andre handlinger som kan forsterker og utvide videre problemutvikling. Eksempler på det kan være utagerende og antisosial atferd, konflikter i skolen og skoleskulk og kriminelle handlinger. 3.5 Tips til Under er det gitt noen forslag til nettsider og rapporter som kan gi videre nyttig informasjon og kunnskap. Nettsider hvor man kan finne nyttig informasjon og kunnskap:

• www.forebygging.no • www.ungdata.no • www.nova.no • www.sirus.no • www.helsedirekoratet.no • www.cefu.dk • www.fhi.no

Rapporter: • Major, Ellinor F. m. fl., 2011: Bedre føre var: Helsefremmende og forebyggende

tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1 • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010: Det magiske øyeblikket.

Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter. Oslo: Veileder, Q1178 B. • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2008: Ungdoms fritidsmiljø.

Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse. Oslo: Rapport 2009 • Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010: Satsing på barn og

ungdom. Oslo: Samlet oversikt

67

Referanser: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010: Det magiske øyeblikket. Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter. Oslo: Veileder, Q1178 B. Frønes, Ivar, Halvor Strømme, 2010: Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Frøyland, Lars Roar, Mira Aaboen Sletten, 2011: Ung i Stavanger 2010. Endring, risiko og lokale forskjeller. NOVA-Rapport 7/11. Oslo: NOVA Helsedirektoratet, 2010: Fra bekymring til handling. En veileder som tidlig intervensjon på rusområdet. Oslo: Veileder, IS-1742. Helsedirektoratet, 2008: Sosiale miljøfaktorer – intensjoner og innhold. Oslo: Rapport, IS-1659. Helse- og omsorgsdepartementet, 2010: Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen. Oslo: Høringsnotat, I-1152 B. Hyggen, Christer, 2010: Livsløp i velferdsstaten. Sosialhjelp og risiko. NOVA-Rapport 6/10. Oslo: NOVA Klepp, Knut-Inge & Leif E. Asrø (red.), 1991: Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske Major, Ellinor F. m. fl., 2011: Bedre føre var: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:1 Mykletun, Arnstein., A.K.Knudsen og K.S.Mathiesen, 2006: Psykiske lidelser i Norge – Et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet. Rapport 2009:8 Nes, Ragnhild Bang & Jocelyne Clench-Aas, 2011: Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:2 Strandbu, Åse & Anders Bakken, 2006. Aktiv Oslo-ungdom. En studie av idrett, minoritetsbakgrunn og kjønn. NOVA-rapport 2/07. Oslo: NOVA Øia, Tormod & Åse Strandbu, 2009. En undersøkelse av tiendeklassinger i Oslo 2009. NOVA-rapport 1/10. Oslo: NOVA http://www.regjeringen.no/pages/14373188/I1152B.pdf www.helsedirektoratet.no/kommunehelseprofiler.no

68

Vedlegg 1

69

Vedlegg 2 NB: Søylene er ikke riktig dimensjonert i relativ størrelse til prosentandelene. Ungdata 2010

Klepp Er du gutt eller jente? 1 - Gutt 326 49,4 % 2 - Jente 334 50,6 % Går du på 1 - Ungdomsskole 659 99,7 % 2 - Videregående 2 0,3 % Trives du på skolen? 4 - Ja, svært godt 213 32,3 % 3 - Ja, nokså godt 362 54,9 % 2 - Nei, nokså dårlig 54 8,2 % 1 - Nei, svært dårlig 30 4,6 % Alt i alt, hvor fornøyd er du med de karakterene du fikk? 3 - Svært fornøyd 121 18,5 % 2 - Passe fornøyd 412 62,9 % 1 - Ikke fornøyd 122 18,6 %

Har du gjort eller opplevd noe av dette det siste året - de siste 12 månedene? Hatt en voldsom krangel med en lærer Ingen ganger 524 80,5 % 1 gang 60 9,2 % 2 til 5 ganger 38 5,8 % 6 til 10 ganger 8 1,2 % 11 ganger eller mer 21 3,2 % Blitt sendt ut av klasserommet Ingen ganger 495 76,3 % 1 gang 71 10,9 % 2 til 5 ganger 48 7,4 % 6 til 10 ganger 10 1,5 % 11 ganger eller mer 25 3,9 %

70

Blitt innkalt til rektor for noe galt du har gjort Ingen ganger 519 79,5 % 1 gang 76 11,6 % 2 til 5 ganger 31 4,7 % 6 til 10 ganger 7 1,1 % 11 ganger eller mer 20 3,1 % Skulket skolen Ingen ganger 490 75,4 % 1 gang 61 9,4 % 2 til 5 ganger 51 7,8 % 6 til 10 ganger 20 3,1 % 11 ganger eller mer 28 4,3 % Her kommer noen utsagn om hvordan du vil beskrive ditt forhold til dine foreldre Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritiden Passer svært godt 307 46,9 % Passer ganske godt 288 44,0 % Passer ganske dårlig 45 6,9 % Passer svært dårlig 14 2,1 % Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med på fritida Passer svært godt 345 52,9 % Passer ganske godt 245 37,6 % Passer ganske dårlig 51 7,8 % Passer svært dårlig 11 1,7 % Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine Passer svært godt 52 8,0 % Passer ganske godt 94 14,6 % Passer ganske dårlig 240 37,2 % Passer svært dårlig 260 40,2 % Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner Passer svært godt 178 27,6 % Passer ganske godt 327 50,8 % Passer ganske dårlig 108 16,8 % Passer svært dårlig 31 4,8 % Jeg stoler på mine foreldre Passer svært godt 430 66,7 % Passer ganske godt 161 25,0 % Passer ganske dårlig 36 5,6 % Passer svært dårlig 18 2,8 % Mine foreldre stoler på meg

71

Passer svært godt 374 57,7 % Passer ganske godt 214 33,0 % Passer ganske dårlig 32 4,9 % Passer svært dårlig 28 4,3 % Har du avtalte tider du må være hjemme om kvelden? 1 - Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 48 7,4 % 2 - Noen ganger avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil 372 57,3 % 3 - Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem 229 35,3 % Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine? 1 - Ja 43 6,6 % 2 - Nei 469 71,7 % 3 - Vet ikke 142 21,7 % Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? 1 - Vi har hatt god råd hele tiden 294 45,7 % 2 - Vi har stort sett hatt god råd 226 35,1 % 3 - Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd 96 14,9 % 4 - Vi har stort sett hatt dårlig råd 15 2,3 % 5 - Vi har hatt dårlig råd hele tiden 12 1,9 % Når du er sammen med venner/ kamerater, er du da som oftest sammen med da? 1 - En eller to faste 107 16,4 % 2 - En eller to faste som ofte er med in gruppe andre ungdommer 73 11,2 % 3 - En vennegjeng som holder sammen 363 55,5 % 4 - Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med 93 14,2 % 5 - Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende 18 2,8 % Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig? 1 - Ja, helt sikkert 406 62,6 % 2 - Ja, det tror jeg 170 26,2 % 3 - Det tror jeg ikke 67 10,3 % 4 - Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden 6 0,9 %

Hva er viktig for å få status i ditt vennemiljø?

72

Å være god på skolen Øker statusen mye 90 13,8 % Øker statusen litt 215 33,0 % Har ingen betydning 314 48,2 % Minker statusen litt 15 2,3 % Minker statusen mye 18 2,8 % Å røyke sigaretter Øker statusen mye 13 2,0 % Øker statusen litt 17 2,6 % Har ingen betydning 149 22,9 % Minker statusen litt 88 13,5 % Minker statusen mye 385 59,0 % Å drikke seg full Øker statusen mye 25 3,8 % Øker statusen litt 55 8,4 % Har ingen betydning 173 26,5 % Minker statusen litt 86 13,2 % Minker statusen mye 313 48,0 % Å røyke hasj Øker statusen mye 19 2,9 % Øker statusen litt 10 1,5 % Har ingen betydning 97 14,9 % Minker statusen litt 43 6,6 % Minker statusen mye 481 74,0 % Å være flink i idrett Øker statusen mye 153 23,5 % Øker statusen litt 230 35,3 % Har ingen betydning 241 37,0 % Minker statusen litt 6 0,9 % Minker statusen mye 21 3,2 % Å ha et bra utseende Øker statusen mye 124 19,1 % Øker statusen litt 257 39,7 % Har ingen betydning 248 38,3 % Minker statusen litt 7 1,1 % Minker statusen mye 12 1,9 % Å være til å stole på Øker statusen mye 445 68,3 % Øker statusen litt 168 25,8 % Har ingen betydning 30 4,6 % Minker statusen litt 4 0,6 %

73

Minker statusen mye 5 0,8 % Å ha moteriktige klær Øker statusen mye 65 10,0 % Øker statusen litt 206 31,6 % Har ingen betydning 340 52,2 % Minker statusen litt 12 1,8 % Minker statusen mye 28 4,3 % Å være god til å sloss Øker statusen mye 52 8,0 % Øker statusen litt 104 16,0 % Har ingen betydning 357 55,0 % Minker statusen litt 42 6,5 % Minker statusen mye 94 14,5 % Å være i opposisjon til voksne Øker statusen mye 41 6,4 % Øker statusen litt 81 12,7 % Har ingen betydning 367 57,3 % Minker statusen litt 69 10,8 % Minker statusen mye 82 12,8 % Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året − de siste 12 månedene? Tatt med deg varer fra butikk uten å betale Ingen ganger 553 84,0 % 1 gang 62 9,4 % 2-5 ganger 12 1,8 % 6-10 ganger 4 0,6 % 11 ganger eller mer 27 4,1 % Klort eller lugget noen Ingen ganger 457 70,3 % 1 gang 130 20,0 % 2-5 ganger 24 3,7 % 6-10 ganger 8 1,2 % 11 ganger eller mer 31 4,8 % Vært i slåsskamp hvor du har brukt slag eller spark Ingen ganger 455 69,6 % 1 gang 126 19,3 % 2-5 ganger 27 4,1 % 6-10 ganger 11 1,7 % 11 ganger eller mer 35 5,4 %

74

Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv) Ingen ganger 625 95,1 % 1 gang 12 1,8 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 2 0,3 % 11 ganger eller mer 14 2,1 % Truet til deg penger eller ting Ingen ganger 620 94,7 % 1 gang 14 2,1 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 3 0,5 % 11 ganger eller mer 14 2,1 % Drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset Ingen ganger 514 78,4 % 1 gang 75 11,4 % 2-5 ganger 21 3,2 % 6-10 ganger 11 1,7 % 11 ganger eller mer 35 5,3 % Brutt deg inn for å stjele noe Ingen ganger 630 95,9 % 1 gang 8 1,2 % 2-5 ganger 2 0,3 % 6-10 ganger 1 0,2 % 11 ganger eller mer 16 2,4 % Stjålet penger eller ting fra noen i familien din Ingen ganger 486 74,3 % 1 gang 111 17,0 % 2-5 ganger 18 2,8 % 6-10 ganger 11 1,7 % 11 ganger eller mer 28 4,3 % Stjålet penger eller ting fra en venn eller nær bekjent Ingen ganger 620 94,9 % 1 gang 15 2,3 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 2 0,3 % 11 ganger eller mer 12 1,8 % Brukt hasj eller marihuana Ingen ganger 628 95,7 % 1 gang 7 1,1 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 2 0,3 %

75

11 ganger eller mer 15 2,3 % Brukt andre narkotiske stoffer Ingen ganger 630 96,2 % 1 gang 9 1,4 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 1 0,2 % 11 ganger eller mer 11 1,7 % Hvor mange ganger har du vært med på, eller gjort noe av dette det siste året − de siste 12 månedene? Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, busseter, postkasser eller lignende (gjort hærverk) Ingen ganger 539 81,9 % 1 gang 52 7,9 % 2-5 ganger 37 5,6 % 6-10 ganger 8 1,2 % 11 ganger eller mer 22 3,3 % Pint eller plaget dyr Ingen ganger 606 92,4 % 1 gang 33 5,0 % 2-5 ganger 6 0,9 % 6-10 ganger 0 0,0 % 11 ganger eller mer 11 1,7 % Sniffet (for eksempel lim) Ingen ganger 599 91,7 % 1 gang 18 2,8 % 2-5 ganger 11 1,7 % 6-10 ganger 5 0,8 % 11 ganger eller mer 20 3,1 % Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, bygninger, tog, buss eller lignende Ingen ganger 586 89,3 % 1 gang 34 5,2 % 2-5 ganger 16 2,4 % 6-10 ganger 3 0,5 % 11 ganger eller mer 17 2,6 % Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende Ingen ganger 461 70,5 % 1 gang 97 14,8 % 2-5 ganger 61 9,3 % 6-10 ganger 10 1,5 % 11 ganger eller mer 25 3,8 %

76

Drukket smuglersprit eller hjemmebrent Ingen ganger 560 85,5 % 1 gang 43 6,6 % 2-5 ganger 26 4,0 % 6-10 ganger 8 1,2 % 11 ganger eller mer 18 2,7 % Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine visste hvor du var Ingen ganger 550 83,8 % 1 gang 59 9,0 % 2-5 ganger 25 3,8 % 6-10 ganger 6 0,9 % 11 ganger eller mer 16 2,4 % Lastet eller kopiert ned filer ulovlig fra nettet Ingen ganger 333 51,2 % 1 gang 27 4,2 % 2-5 ganger 55 8,5 % 6-10 ganger 23 3,5 % 11 ganger eller mer 212 32,6 % Vært i kontakt med politiet på grunn av noe galt du har gjort Ingen ganger 590 90,4 % 1 gang 36 5,5 % 2-5 ganger 11 1,7 % 6-10 ganger 2 0,3 % 11 ganger eller mer 14 2,1 % Tyvlånt bil, motorsykkel eller moped for å begå annen kriminalitet Ingen ganger 628 96,0 % 1 gang 5 0,8 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6-10 ganger 1 0,2 % 11 ganger eller mer 16 2,4 % Har du noen gang blitt stoppet av politiet på grunn av en trafikkforseelse? Sett gjerne flere kryss 1 - Nei, aldri 629 95,2 % 2 - Ja, fikk muntlig pålegg 16 2,4 % 3 - Ja, fikk melding til hjemmet 12 1,8 % 4 - Ja, fikk gebyr eller anmeldelse 17 2,6 % Hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Sett kryss der det passer best 1 - Ja, flere ganger i uka 23 3,5 %

77

2 - Ja, omtrent en gang i uka 10 1,5 % 3 - Ja, omtrent hver 14. dag 14 2,1 % 4 - Ja, omtrent en gang i måneden 16 2,4 % 5 - Nesten aldri 221 33,7 % 6 - Aldri 371 56,6 % Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Sett kryss der det passer best 1 - Ja, flere ganger i uka 27 4,1 % 2 - Ja, omtrent en gang i uka 18 2,8 % 3 - Ja, omtrent hver 14. dag 14 2,1 % 4 - Ja, omtrent en gang i måneden 28 4,3 % 5 - Nesten aldri 202 30,9 % 6 - Aldri 365 55,8 % Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av det følgende? Jeg har blitt utsatt for trusler om vold Ingen ganger 554 85,2 % 1 gang 44 6,8 % 2-5 ganger 26 4,0 % 6 ganger eller mer 26 4,0 % Jeg har blitt slått uten å få synlige merker Ingen ganger 493 76,1 % 1 gang 56 8,6 % 2-5 ganger 47 7,3 % 6 ganger eller mer 52 8,0 % Jeg har fått sår eller skade på grunn av vold uten at jeg trengte legebehandling Ingen ganger 574 88,4 % 1 gang 32 4,9 % 2-5 ganger 17 2,6 % 6 ganger eller mer 26 4,0 % Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling Ingen ganger 618 96,0 % 1 gang 10 1,6 % 2-5 ganger 4 0,6 % 6 ganger eller mer 12 1,9 % Er du, eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger − etter at du fylte 10 år? 1 - Ja, jeg er med nå 398 62,9 %

78

2 - Nei, men jeg har vært med tidligere 141 22,3 % 3 - Nei, jeg har aldri vært med 94 14,8 % Hvor mange ganger siste måned har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? Idrettslag Ingen ganger 251 38,9 % 1-2 ganger 63 9,8 % 3-4 ganger 65 10,1 % 5 ganger eller oftere 266 41,2 % Motorklubb Ingen ganger 600 95,1 % 1-2 ganger 14 2,2 % 3-4 ganger 1 0,2 % 5 ganger eller oftere 16 2,5 % Fritidsklubb/ungdomshus Ingen ganger 343 53,9 % 1-2 ganger 143 22,5 % 3-4 ganger 57 9,0 % 5 ganger eller oftere 93 14,6 % Religiøs forening Ingen ganger 384 60,6 % 1-2 ganger 112 17,7 % 3-4 ganger 53 8,4 % 5 ganger eller oftere 85 13,4 % Korps, kor, orkester Ingen ganger 559 88,9 % 1-2 ganger 26 4,1 % 3-4 ganger 12 1,9 % 5 ganger eller oftere 32 5,1 % Kulturskole/musikkskole Ingen ganger 518 82,5 % 1-2 ganger 31 4,9 % 3-4 ganger 28 4,5 % 5 ganger eller oftere 51 8,1 % Annen organisasjon, lag eller forening Ingen ganger 431 68,0 % 1-2 ganger 86 13,6 % 3-4 ganger 40 6,3 % 5 ganger eller oftere 77 12,1 %

79

Hvor mange bøker tror du det er hjemme hos dere? NB: En meter bøker tilsvarer omtrent 50 bøker Ingen 25 3,9 % Mindre enn 20 71 11,0 % 20-100 178 27,5 % 100-500 192 29,6 % 500-1000 122 18,8 % Mer enn 1000 60 9,3 % Hvor mange bøker har du lest den siste måneden (ikke skolebøker)? 1 - Ingen 260 40,9 % 2 - 1-2 bøker 256 40,3 % 3 - 3-4 bøker 73 11,5 % 4 - 5 bøker eller mer 47 7,4 % Her er nevnt en del aktiviteter som du kan bruke fritida di til. Tenk tilbake på siste uke, de siste 7 dager. Hvor mange ganger har du ...? Besøkt nabo Ingen ganger 351 54,3 % 1 gang 112 17,3 % 2-5 ganger 133 20,6 % 6 ganger eller mer 51 7,9 % Besøkt familie Ingen ganger 191 29,4 % 1 gang 189 29,1 % 2-5 ganger 198 30,5 % 6 ganger eller mer 71 10,9 % Gått på burgersted, gatekjøkken o.l. Ingen ganger 402 61,9 % 1 gang 159 24,5 % 2-5 ganger 65 10,0 % 6 ganger eller mer 23 3,5 % Gått på kafé, kaffebar o.l. Ingen ganger 499 77,2 % 1 gang 99 15,3 % 2-5 ganger 36 5,6 % 6 ganger eller mer 12 1,9 % Gjort noe sammen med mor og far (drevet med hobby, spill, trening eller lignende) Ingen ganger 248 38,2 % 1 gang 188 28,9 %

80

2-5 ganger 158 24,3 % 6 ganger eller mer 56 8,6 % Hjulpet til hjemme (vasket, ryddet, laget mat o.s.v.) Ingen ganger 79 12,1 % 1 gang 164 25,2 % 2-5 ganger 300 46,0 % 6 ganger eller mer 109 16,7 % Vært sammen med venner hjemme hos meg Ingen ganger 167 25,6 % 1 gang 153 23,5 % 2-5 ganger 241 37,0 % 6 ganger eller mer 91 14,0 % Vært sammen med venner hos dem Ingen ganger 77 11,8 % 1 gang 127 19,5 % 2-5 ganger 312 48,0 % 6 ganger/eller mer 134 20,6 % Brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater Ingen ganger 160 24,6 % 1 gang 156 24,0 % 2-5 ganger 241 37,1 % 6 ganger eller mer 93 14,3 % Her er nevnt en del aktiviteter som du kan bruke fritida di til. Tenk tilbake på siste uke, de siste 7 dager. Hvor mange ganger har du ...? Brukt internett Ingen ganger 18 2,8 % 1 gang 11 1,7 % 2-5 ganger 113 17,4 % 6 ganger eller mer 509 78,2 % Ruslet rundt for å se eller handle i butikker Ingen ganger 171 26,3 % 1 gang 226 34,7 % 2-5 ganger 209 32,1 % 6 ganger eller mer 45 6,9 % Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur) Ingen ganger 429 66,0 % 1 gang 80 12,3 % 2-5 ganger 87 13,4 %

81

6 ganger eller mer 54 8,3 % Oppholdt deg sammen med venner på et gatehjørne, utenfor en kiosk, et kjøpesenter, bensinstasjon eller lignende Ingen ganger 386 59,4 % 1 gang 133 20,5 % 2-5 ganger 94 14,5 % 6 ganger eller mer 37 5,7 % Vært hjemme hele kvelden Ingen ganger 78 12,0 % 1 gang 175 27,0 % 2-5 ganger 310 47,8 % 6 ganger eller mer 86 13,3 % Tegnet, malt eller skrevet dikt hjemme på egen hånd Ingen ganger 518 80,3 % 1 gang 65 10,1 % 2-5 ganger 43 6,7 % 6 ganger eller mer 19 2,9 % Spilt på spilleautomat eller på nettet (med pengepremie) Ingen ganger 591 91,2 % 1 gang 20 3,1 % 2-5 ganger 13 2,0 % 6 ganger eller mer 24 3,7 % Drevet med stell og pass av dyr Ingen ganger 352 54,3 % 1 gang 90 13,9 % 2-5 ganger 104 16,0 % 6 ganger eller mer 102 15,7 % Hatt lønna ekstrajobb Ingen ganger 411 63,2 % 1 gang 118 18,2 % 2-5 ganger 88 13,5 % 6 ganger eller mer 33 5,1 % Prøv å forestille deg at du en gang får barn. Kunne du tenke deg å la dine barn vokse opp i det nærområdet der du selv bor? 1 - Ja, svært gjerne 219 33,7 % 2 - Ja, gjerne 245 37,8 % 3 - Verken ja eller nei 120 18,5 % 4 - Nei, helst ikke 43 6,6 %

82

5 - Nei, ikke i det hele tatt 22 3,4 % Røyker du? 1 - Har aldri røykt 523 80,5 % 2 - Har røykt før, men har sluttet helt nå 57 8,8 % 3 - Røyker sjeldnere enn én gang i uka 23 3,5 % 4 - Røyker ukentlig, men ikke hver dag 16 2,5 % 5 - Røyker daglig 31 4,8 % Bruker du snus? 1 - Har aldri brukt snus 517 79,5 % 2 - Har brukt før, men har slutt helt nå 54 8,3 % 3 - Snuser sjeldnere enn én gang i uka 29 4,5 % 4 - Snuser ukentlig, men ikke hver dag 12 1,8 % 5 - Snuser daglig 38 5,8 % Hender det at du drikker noen form for alkohol? 1 - Aldri 314 48,4 % 2 - Har bare smakt noen få ganger 157 24,2 % 3 - Av og til, men ikke så ofte som månedlig 102 15,7 % 4 - Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden 57 8,8 % 5 - Hver uke 19 2,9 % Hvis du tenker spesielt på de siste seks månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du tydelig har kjent deg beruset? 1 - Aldri 484 75,9 % 2 - En gang 49 7,7 % 3 - 2-4 ganger 56 8,8 % 4 - 5-10 ganger 25 3,9 % 5 - Mer enn 10 ganger 24 3,8 %

Er det noen i dine nære omgivelser som drikker alkohol? Mor Ja, daglig 17 2,7 % Flere ganger i uka 21 3,3 % Omtrent en gang i uka 136 21,2 % En sjelden gang 273 42,6 % Nei, aldri 194 30,3 %

83

Far Ja, daglig 21 3,3 % Flere ganger i uka 41 6,5 % Omtrent en gang i uka 173 27,4 % En sjelden gang 251 39,8 % Nei, aldri 145 23,0 % Nære venner Ja, daglig 22 3,5 % Flere ganger i uka 17 2,7 % Omtrent en gang i uka 118 18,7 % En sjelden gang 163 25,8 % Nei, aldri 311 49,3 % Har du i løpet av det siste året − siste 12 måneder − blitt tilbudt hasj eller marihuana? 1 - Ja, flere ganger 39 6,1 % 2 - Ja, en gang 28 4,3 % 3 - Nei, aldri 577 89,6 % Hvis du ønsket å få tak i hasj eller marihuana, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? 1 - Ja 110 17,3 % 2 - Nei 307 48,3 % 3 - Vet ikke 219 34,4 % Tenk deg at du har et personlig problem og føler deg utenfor og trist. Hvem ville du snakke med, søke hjelp hos? Mor Ja, sikkert 279 43,3 % Ja, noen ganger 247 38,4 % Nei, aldri 118 18,3 % Far Ja, sikkert 171 26,8 % Ja, noen ganger 269 42,2 % Nei, aldri 197 30,9 % Søsken Ja, sikkert 110 17,4 % Ja, noen ganger 248 39,2 % Nei, aldri 274 43,4 %

84

En god venn Ja, sikkert 360 56,2 % Ja, noen ganger 213 33,2 % Nei, aldri 68 10,6 % Lærer eller andre voksne på skolen Ja, sikkert 44 6,9 % Ja, noen ganger 199 31,3 % Nei, aldri 392 61,7 % Barnevernstjenesten Ja, sikkert 33 5,2 % Ja, noen ganger 73 11,6 % Nei, aldri 524 83,2 % Helsesøster/helsestasjon Ja, sikkert 52 8,2 % Ja, noen ganger 175 27,7 % Nei, aldri 405 64,1 % Utekontakten Ja, sikkert 21 3,4 % Ja, noen ganger 64 10,2 % Nei, aldri 540 86,4 % Politiet Ja, sikkert 21 3,4 % Ja, noen ganger 69 11,0 % Nei, aldri 535 85,6 % Ville ikke gått til noen Ja, sikkert 83 13,4 % Ja, noen ganger 191 30,9 % Nei, aldri 344 55,7 %

Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Følt at alt er et slit Veldig mye plaget 101 15,7 % Ganske mye plaget 142 22,1 % Lite plaget 226 35,1 % Ikke plaget i det hele tatt 174 27,1 % Hatt søvnproblemer Veldig mye plaget 63 9,9 %

85

Ganske mye plaget 99 15,5 % Lite plaget 218 34,1 % Ikke plaget i det hele tatt 259 40,5 % Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Veldig mye plaget 63 9,8 % Ganske mye plaget 95 14,8 % Lite plaget 205 31,9 % Ikke plaget i det hele tatt 279 43,5 % Følt håpløshet med tanke på framtida Veldig mye plaget 53 8,3 % Ganske mye plaget 65 10,2 % Lite plaget 179 28,1 % Ikke plaget i det hele tatt 339 53,3 % Følt deg stiv eller anspent Veldig mye plaget 53 8,3 % Ganske mye plaget 108 16,9 % Lite plaget 214 33,5 % Ikke plaget i det hele tatt 263 41,2 % Bekymret deg for mye om ting Veldig mye plaget 98 15,4 % Ganske mye plaget 147 23,1 % Lite plaget 194 30,5 % Ikke plaget i det hele tatt 197 31,0 % Følt deg ensom Veldig mye plaget 57 8,9 % Ganske mye plaget 65 10,2 % Lite plaget 165 25,8 % Ikke plaget i det hele tatt 352 55,1 % Vært sint og aggressiv Veldig mye plaget 68 10,6 % Ganske mye plaget 95 14,9 % Lite plaget 242 37,9 % Ikke plaget i det hele tatt 234 36,6 % Hvor ofte pleier du å spise følgende i løpet av en uke? Frokost Sjelden eller aldri 65 10,0 % 1 gang i uka 20 3,1 % 2 til 5 ganger i uka 101 15,6 % Hver dag 461 71,3 %

86

Lunsj/formiddagsmat/niste Sjelden eller aldri 37 5,8 % 1 gang i uka 26 4,1 % 2 til 5 ganger i uka 172 26,9 % Hver dag 405 63,3 % Middag alene Sjelden eller aldri 381 60,9 % 1 gang i uka 119 19,0 % 2 til 5 ganger i uka 83 13,3 % Hver dag 43 6,9 % Middag sammen med familien Sjelden eller aldri 33 5,1 % 1 gang i uka 33 5,1 % 2 til 5 ganger i uka 215 33,4 % Hver dag 362 56,3 % Kveldsmat Sjelden eller aldri 79 12,3 % 1 gang i uka 41 6,4 % 2 til 5 ganger i uka 201 31,3 % Hver dag 321 50,0 % Opplever du måltidene i familien som koselige eller hyggelige? Nei, aldri 20 3,1 % Nei, sjelden 62 9,7 % Ja, som regel 385 60,5 % Ja, alltid 169 26,6 % Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? 1 - Minst tre ganger i uka 347 54,3 % 2 - 1-2 ganger i uka 215 33,6 % 3 - Et par ganger i måneden 33 5,2 % 4 - Sjelden 35 5,5 % 5 - Aldri 9 1,4 % Hvor ofte trener du, eller driver med følgende aktiviteter? Deltar i idrett og trening på skolen(utenom skoletida) Aldri 223 35,1 % Sjelden 75 11,8 % 1-2 ganger i måneden 33 5,2 %

87

1-2 ganger i uka 142 22,3 % Minst 3 ganger i uka 163 25,6 % Trener eller konkurrerer i et idrettslag Aldri 268 42,1 % Sjelden 53 8,3 % Et par ganger i måneden 37 5,8 % 1-2 ganger i uka 125 19,6 % Minst 3 ganger i uka 154 24,2 % Trener på treningsstudio eller helsestudio Aldri 386 61,0 % Sjelden 103 16,3 % Et par ganger i måneden 38 6,0 % 1-2 ganger i uka 44 7,0 % Minst 3 ganger i uka 62 9,8 % Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Aldri 132 20,7 % Sjelden 139 21,8 % Et par ganger i måneden 124 19,4 % 1-2 ganger i uka 130 20,4 % Minst 3 ganger i uka 113 17,7 % Danser (som trening) Aldri 444 70,0 % Sjelden 67 10,6 % Et par ganger i måneden 33 5,2 % 1-2 ganger i uka 66 10,4 % Minst 3 ganger i uka 24 3,8 % Er på kampsport eller selvforsvarstrening (boksing, karate, kickboksing eller lignende) Aldri 541 85,1 % Sjelden 47 7,4 % 1-2 ganger i måneden 8 1,3 % 1-2 ganger i uka 12 1,9 % Minst 3 ganger i uka 28 4,4 % Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletid) Gjør aldri/nesten aldri lekser 77 12,0 % Mindre enn en halvtime 141 22,0 % 1/2-1 time 207 32,2 % 1-2 timer 144 22,4 % 2-3 timer 56 8,7 % 3-4 timer 6 0,9 %

88

Mer enn 4 timer 11 1,7 % Tenk på en vanlig gjennomsnitts dag. Hvor lang tid bruker du på følgende: Se på TV Ikke noe tid 29 4,5 % Under 30 minutter 65 10,1 % Fra 30 minutter til en time 163 25,4 % En til 2 timer 219 34,2 % 2 til 3 timer 107 16,7 % Mer enn 3 timer 58 9,0 % Høre på radio Ikke noe tid 316 49,1 % Under 30 minutter 189 29,4 % Fra 30 minutter til en time 53 8,2 % En til 2 timer 27 4,2 % 2 til 3 timer 23 3,6 % Mer enn 3 timer 35 5,4 % Høre på musikk Ikke noe tid 42 6,6 % Under 30 minutter 107 16,7 % Fra 30 minutter til en time 153 23,9 % En til 2 timer 111 17,3 % 2 til 3 timer 80 12,5 % Mer enn 3 timer 148 23,1 % Lese aviser Ikke noe tid 332 51,6 % Under 30 minutter 271 42,1 % Fra 30 minutter til en time 27 4,2 % En til 2 timer 5 0,8 % 2 til 3 timer 2 0,3 % Mer enn 3 timer 7 1,1 % Lese tegneserier Ikke noe tid 420 65,5 % Under 30 minutter 164 25,6 % Fra 30 minutter til en time 40 6,2 % En til 2 timer 7 1,1 % 2 til 3 timer 1 0,2 % Mer enn 3 timer 9 1,4 % Lese ukeblad Ikke noe tid 379 59,3 % Under 30 minutter 193 30,2 %

89

Fra 30 minutter til en time 51 8,0 % En til 2 timer 5 0,8 % 2 til 3 timer 3 0,5 % Mer enn 3 timer 8 1,3 % Se på filmer/DVD Ikke noe tid 234 36,6 % Under 30 minutter 90 14,1 % Fra 30 minutter til en time 90 14,1 % En til 2 timer 152 23,8 % 2 til 3 timer 39 6,1 % Mer enn 3 timer 35 5,5 % Spille dataspill/TV-spill Ikke noe tid 224 35,1 % Under 30 minutter 90 14,1 % Fra 30 minutter til en time 90 14,1 % En til 2 timer 69 10,8 % 2 til 3 timer 53 8,3 % Mer enn 3 timer 113 17,7 % Bruke datamaskin utenom skolen Ikke noe tid 21 3,3 % Under 30 minutter 36 5,6 % Fra 30 minutter til en time 108 16,8 % En til 2 timer 135 21,1 % 2 til 3 timer 112 17,5 % Mer enn 3 timer 229 35,7 % Lese bøker (ikke skolebøker) Ikke noe tid 339 53,1 % Under 30 minutter 150 23,5 % Fra 30 minutter til en time 83 13,0 % En til 2 timer 38 5,9 % 2 til 3 timer 9 1,4 % Mer enn 3 timer 20 3,1 % Hvordan tror du din framtid vil bli? Tror du at du.. ...noen gang vil bli arbeidsledig? Ja 93 14,5 % Nei 285 44,3 % Vet ikke 265 41,2 % ...vil komme til å bli boende i Norge når du er voksen? Ja 433 67,8 % Nei 51 8,0 %

90

Vet ikke 155 24,3 % ...vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Ja 479 75,1 % Nei 27 4,2 % Vet ikke 132 20,7 % ... vil oppleve en omfattende miljøkatastrofe som påvirker hele verden? Ja 116 18,4 % Nei 215 34,2 % Vet ikke 298 47,4 % ...vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Ja 338 53,3 % Nei 98 15,5 % Vet ikke 198 31,2 % Hvor mange barn tror du at du kommer til å få? 1 - Ingen 29 4,6 % 2 - Ett 73 11,7 % 3 - 2-3 barn 482 77,0 % 4 - 4 barn eller flere 42 6,7 %

Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? Foreldrene dine Svært misfornøyd 69 10,8 % Litt misfornøyd 38 6,0 % Verken fornøyd eller misfornøyd 60 9,4 % Litt fornøyd 100 15,7 % Svært fornøyd 371 58,2 % Vennene dine 1 - Svært misfornøyd 55 8,6 % 2 - Litt misfornøyd 25 3,9 % 3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 30 4,7 % 4 - Litt fornøyd 109 17,1 % 5 - Svært fornøyd 419 65,7 % Skolen du går på 1 - Svært misfornøyd 74 11,6 % 2 - Litt misfornøyd 90 14,1 %

91

3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 109 17,1 % 4 - Litt fornøyd 205 32,2 % 5 - Svært fornøyd 159 25,0 % Lokalmiljøet der du bor 1 - Svært misfornøyd 63 9,9 % 2 - Litt misfornøyd 45 7,1 % 3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 98 15,4 % 4 - Litt fornøyd 177 27,8 % 5 - Svært fornøyd 254 39,9 % Det norske samfunnet 1 - Svært misfornøyd 69 10,9 % 2 - Litt misfornøyd 67 10,6 % 3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 113 17,8 % 4 - Litt fornøyd 210 33,1 % 5 - Svært fornøyd 176 27,7 % Helsa di 1 - Svært misfornøyd 72 11,3 % 2 - Litt misfornøyd 52 8,2 % 3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 77 12,1 % 4 - Litt fornøyd 162 25,5 % 5 - Svært fornøyd 273 42,9 % Utseendet ditt 1 - Svært misfornøyd 72 11,4 % 2 - Litt misfornøyd 75 11,9 % 3 - Verken fornøyd eller misfornøyd 137 21,7 % 4 - Litt fornøyd 191 30,3 % 5 - Svært fornøyd 156 24,7 %

92

93

Kompetansesenter rus - region vest Stavanger, besøksadresse: Skogstøstraen 37 ROGALAND A-SENTER AS | Dusavikv. 216, Boks 5001 Dusavik, 4084 Stavanger | +47 51 72 90 00

www.rogaland-asenter.no