unikum desember 2015

DeSember 2015 unikum nr 8 3

beidspress er grunnen til lite engasje-ment. Viss ein er engasjert for noko, vil ein alltid kunne finne tid til det. Ei valavis er rask å lese, men kanskje an-dre verkemiddel engasjerer meir?

Kva med å få til debattar mellom kandidatane, slik at veljarane får sjå dei i levande live, og ikkje bare på trykk i valavisa? Kva med å sende de-battinnlegg til Unikum? Eg har bare funne eit døme på sistnemnte: Under studentvalet i 2013 sendte kandidat til Studentparlamentet, Anders Hurum, inn debattinnlegget «Vaffelvalget» til Unikumnett.no. Han kravde då urne- og listeval, for at kandidatane skulle framstå som truverdige. Han meinte at veljarane måtte ha tru på og tillit til kandidatane for å kunne stemme på dei.

Unikum ønskjer hermed alle medle-mmar av og framtidige kandidatar for Studentparlamentet og fakultetsråda velkomne til å sende inn kommenta-rar til Unikum.

Er det noko med studiet ditt eller studieforhold dine som du ikkje liker, kontakt din tillitsvalde i klassen din. Kontakt gjerne også representanten din i fakultetsråd og studentparla-ment.

Viss du ikkje stemte i studentvalet i år eller stemte tilfeldig for å få gra-tis vaffel, blir du tilgitt for det. Du får ny sjanse til å stemme gjennomtenkt neste haust.

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre skoler tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum forholder seg til Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg. Føler du deg utrettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Targeir attestogVikarierande ansvarleg redaktør

[email protected]

Leiar InnholdLys mot mørke – engasjement mot avmakt

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24

STA-kommentar: Et litt spesielt jubileum

Vaffelvalget

Tom Børge mener: Fotball-EM-playoff

Veien til suksess: KSI Topaz

Sondre Justad på UiA

Juleøltest

Rett på restaurant

Bibliotekaren anbefaler: H. M. Vesaas

Har du tenkt på det du spiser?

På fornavn med DJarle

Det ondes problem

Novelle: Sperre (del 1)27

AnsvArlig redAktør (vikAr): Targeir Attestog

redAktører: Targeir Attestog, Tom børge belsaas, Nora Nussle Torvanger, erika ramona erdös, Glenn Hausland

grAfisk AnsvArlig: Vera baklanova

nettAnsvArlig: Helen mehammer

forside: Asbjørn Oddane Gundersen

JournAlister: Targeir Attestog, Tom børge belsaas, erika erdös, Kristian Tyse Nygård, Nora Nussle Torvanger, Kristoffer Andersen, Ole Håvard Seland, Alexander Kemp

gJesteskriBenter: Jonas Strisland, birgitte Kleivset

utgitt Av: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i AgderPostAdresse: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand SBesøksAdresse: Gimlemoen 24, 4630 Kristiansand Sorg.nr.: 984 544 677 mVAtelefon: 38 14 21 95/ 46 24 92 51ePost: [email protected]: www.unikumnett.notWitter: www.twitter.com/unikumnettfAceBook: www.facebook.com/studentavisenunikum

Årgang 15Publisert desember 2015

redaksjon:fotogrAfer:Tom børge belsaas, matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård, Arne borgersen, Synnøve Solberg

illustrAtører: Asbjørn Oddane Gundersen

desken: Vera baklanova, Tom børge belsaas, Saki Okuda, Targeir Attestog, erika ramona erdös

korrektur: Targeir Attestog, Arild Høyland, matias Smørvik, Kristian Tyse Nygård

dAglig leder: Kjetil Nyjordet

trykking: bjorvand & Co

oPPlAg: 1200

God jul og godt nytt år, lesere!Neste Unikum kommer i januar.

Desember har både ei mørk og ei lys side for mange studentar. Opptil 18 av dagane i advent sit dei med eksamenar: skriftlege, munnlege, heime og i klasserom. Det er då lett for dei å kome i eksistensielle tankar som «Korfor valde eg dette studiet» og «Har eg valt riktig studium?». Føler du det slik? Då kan du trøyste deg med at du ikkje er aleine. Eg og fleire eg kjenner har merka at det har vore mykje å gjere med prosjektarbeid, innleveringar, heime-eksamenar og munnlege eksamenar, altså mykje å gjere før desember også. I tillegg er det kanskje nokre kameratar som har siste eksamen alt i november? Eg kan trøyste deg om at vennane dine sann-synlegvis hadde det travlare enn du fram til den siste eksamenen sin. Den lyse sida av desember kjem etter siste eksamen med juleferie og -feiring.

Trass i alle utfordringane med studie-arbeid og eksamenar, håpar eg at du kan finne avkopling og opp-muntring med denne advents-utgåva av Unikum.

Kan det vere arbeidspresset som hindrar mange studentar i å engas-jere seg for si eiga velferd? I oktober var det studentval på UiA. 82,2 % av studentane stemte IKKJE. 17,8 % val-de altså å stemme, enten av fri vilje og godt gjennomtenkt avkryssing av namn etter å ha lese om kandidatane på sitt fakultet eller freista av vaffel-lukt på STA sin valbod som førte til tilfeldig avkryssing. Eg tviler ikkje på at intensjonen til STA er god, men er ei tilfeldig stemmegiving like mykje verdt som ei gjennomtenkt ei? Noko som er derimot er tvilsamt, er om ar-

4 stA

TeksT: Jonas sTrisLand, veLferdsvaLgTansvarLig i sTa-sTyreT |

foTo: arne Borgersen

16. desember 2009 ble jeg innlagt på Sandviken sykehus i Bergen for depresjoner og fare for selvmord.

Bare å skrive ordene «selvmord» og «depresjon» gir meg en slags følelse av skam og svakhet. Det er en ulogisk og irrasjonell følelse, men det betyr ikke at jeg greier å gi slipp på den. Jeg har alltid vært åpen om hva som skjedde med meg, og har aldri opplevd at noen har kalt meg for en svekling, men følelsene av svakhet og skam biter allikevel den dag i dag. Jeg husker fortsatt hvert eneste sekund fra jeg gikk inn på legevakten og til jeg var framme på Sandviken sykehus. Jeg husker at jeg sto i resepsjonen på legevakten og fortalte den stakkars sykepleieren at jeg var redd for at jeg kom til å ta mitt eget liv. Jeg husker reaksjonen hennes; jeg husker hvert eneste skritt jeg tok på vei bort til venteværelset. Jeg følte alle så på meg; alle visste hvor svak jeg var.

Et litt spesielt jubileum

Det var første gang jeg følte en skam over hvilke tanker jeg hadde i hodet mitt. Jeg hadde snakket med psykologer før, og selv om jeg tidligere hadde prøvd å ta mitt eget liv, følte jeg aldri at det var noe galt med meg. Jeg tror ærlig talt ikke at jeg følte at noe var galt før jeg fikk beskjeden av psykologen om at jeg skulle legges inn, og selv da var det en del av meg som tenkte at de tok feil.

Den neste måneden var jeg innlagt på en åpen anstalt og jeg fikk hjelp. Jeg fikk den hjelpen jeg så sårt hadde trengt i flere år. Jeg skulle ønske at jeg i dag kunne si hva som hjalp da jeg kom over kneiken. Dessverre greier jeg ikke gi slipp på tanken at jeg bare har vært heldig. Jeg var heldig da en fremmed løp ut av bilen for å holde meg igjen da jeg prøvde å hoppe fra en bro. Jeg var heldig som hadde venner som gikk forbi meg og snakket med mine foreldre. Jeg var heldig som hadde folk rundt meg, både fremmede og kjente som var villig til å hjelpe selv om jeg ikke ba om det.

Jeg har lyst å påstå at jeg er 100% frisk i dag, og det hadde ikke vært langt ifra sannheten. Jeg tør

fortsatt ikke spørre fastlegen min om oppholdet mitt på Knappentunet. Jeg er den dag i dag livredd for at depresjonen skal komme tilbake. Jeg er ikke redd på mine egne vegne, men på alle andre rundt meg.

16. desember nærmer seg og jeg lurer på hvordan jeg reagerer i år, og jeg er ikke den eneste som sliter. De mørke vintermånedene er den vanligste tiden for å bli deprimert, og for studenter er det enda vanligere enn for folk flest. I Studentenes helse og trivselsundersøkelse fra 2014 kom det frem at hver femte student (19 %) rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Dette er en dobbelt så høy forekomst som i resten av befolkningen.

Vi i STA har dette semesteret valgt å fokusere på nettopp psykisk helse, og har blant annet arrangert en psykisk helsedag for å sette studenters velferd på dagsordenen. Det er viktig at vi passer på hverandre, både kjente og ukjente. I år er det eneste jeg skriver på ønskelisten til Julenissen at ingen andre skal behøve å gå gjennom det samme som meg.

De fleste har jubileumsdatoer som de feirer av ulike årsaker. Da de giftet seg, da de møtte noen eller da de startet i en ny jobb. Jeg har et litt mer spesielt jubileum som jeg alltid husker, men aldri vet hvordan jeg skal reagere på.

OKTOber 2015 unikum nr 6 5

6 vAffel vAlget

Some questions naturally arise from such an unfortunate election result: why are so many students unmotivated to vote? Is it because things are so ideal that we decide to leave things in the hands of the mechanism that regulates student politics, knowing that nothing bad can come out of this distancing? Or maybe most of us do not know what the student parliament actually does? What is their political agenda and how does it affect us? Maybe STA needs to have more transparency and reach in more effective ways the electorate? Also, how come giving waffles in return for votes in the student cafeteria, can be seen as a good strategy for increasing the final numbers?I will not start “preaching” with democratic pathos the importance of informed participation in the making of a good political system, but this type of behavior is a worrying symptom of a society that is becoming more and more comfortably numb. Maybe Aristotle was mistaken and humans are not essentially political animals but rather some self-centered creatures striving for comfort under the spell of consumerism and low levels of activity in the grey matter area?

to give A WAffle or not to give A WAffle?

This strategy used to gather votes is now a well-known tradition at our university. The procedure is simple: select a name (or two), click, and receive a waffle. Voila! After long sessions of passionate detective-like observation in the cafeteria, I noticed that most of the students interested in this transaction clicked randomly and left happy with the warm reward. Of course, I could also see people that had the election-newspaper for some minutes in front of their eyes and manifested their choice knowing a bit more about the options, but these were, in my opinion, the exceptions. What I wonder is why would anyone encourage such an electorate to vote? Do we really want students that vote in exchange for a treat to be among the ones that are truly interested in putting together a good student parliament? It is a matter of principle here: how much does an informed and engaged student matter in comparison with this race for gathering as many votes as possible?

in A Perfect World

You would see the ideal Norwegian student, enchanted by the lectures and with a healthy appetite for knowledge and development, going to the university with a smile and willing to get engaged in all sorts of extra-curricular activities.

Long into the night, tired eyes are barely leaving the pages of one of the books in the curriculum because the thirst for knowing more is just too ardent! Civilized but engaged discussions would debate the future of the student parliament and the elections would become a great event where the privilege of voting would be manifested with holy reverence. The students would salute the initiative of receiving an organic waffle in exchange for their good informed and hyper-reflected decision. The rooms where the parliament meetings would take place would be filled with passionate students that want to be a part of the debates, keep the tempo of the democratic machinery and be sure that good things are taking shape around them (always keeping in mind how important it is to leave a good place for the future generations). Professors that would (actually!) manifest genuine interest in their job would encourage creativity and the irresistible flavor of personal opinions based on critical reading and subjective introspection. Examinations stress: a myth! In this world, exams would be personalized: introverted souls would not have to shake from the bottoms of their being in an oral exam, while senior students would not have to tremble thinking a digital exam awaits and their typing speed is tragically low. This utopian universe is the ONLY context where giving something in return for votes, would be a good idea. Because this would be a reward given to an informed electorate and NOT the means of receiving the votes.

BAck to reAlity

Unfortunately, we live in a world where pre-exam depression is roaming the halls of the academia and where reading places are a rare luxury; where students spend innumerable hours trying to fit patterns meant to regulate and standardize, and where a pertinent idea is sent to reexamination. In this world teachers are struggling to keep their enthusiasm lit under the same routines while suffocating under piles of papers where the mechanically reproduced student answers are sucking the energy out of them. Their existence is spiced with the colors of a bureaucratic machinery that requires a meeting every time someone blinks one extra time. A good democracy (if such a thing even exists) works when the electorate is actually interested enough to participate in the process. Just because it is a common political tool to give things in exchange for the sympathy of the electorate, does not mean it is the right thing to do.

Waffle democracy at the University of Agder

In November, we had elections at our university for the student parliament, and the participation rate was extremely low: 17.8 %


Ass-kissing WrAPPed in glitter PAPer is still Ass-kissing.

The truth is, most students do not care. Procrastination is the norm, and then we focus on the curriculum, while drunk on a bitter cocktail of coffee, tears, long, long nights, despair and hopelessness. (There are, of course, the laudable exceptions: the disciplined souls that manage to keep a constant tempo, stay updated and dose their stress levels according to what is healthiest. Applauses to them and may their efficient vibe infect us all and lead us to the top of the world). Are things going to change? Probably not. But then let us not be upset about the circus in the arena of national politics, about the clowns making decisions for the “common good” and the grotesque spectacle where the prophets of ignorance, scandal and unfortunate actions are dancing shameless in the media and point at us as their electorate. Involvement and awareness should start from a micro-level, like the student parliament. If you don’t care now, you are probably never going to bother to manifest your duty and privilege as a citizen through the act of voting. A country’s government is a reflection of the people it represents. Shortly said: we get what we deserve!

the other side of the story

I asked STA to comment over this situation and they kindly answered back, through the student leader, Silje W. Hammerstad. Here is what she has to say:

“After positive feedback from the Student parliament (the minutes of its meeting on September 23), the STA board has this year chosen to give waffles to those that vote. This is because while having elections, we get the opportunity to promote ourselves and show what we are doing, namely student politics. We wanted to give something at a stand to the students that actually care and are doing their “student duty”. By having something to give away at a stand, one makes more people visit it. Then more people vote, and hopefully the interest around student politics rises. We have also personally observed the stands. What we have seen and experienced is that there are very few of those that have voted without any preparation. Some already knew whom they want to vote for because they know someone who is running. The majority of people that did not know whom to vote for, took some time to read in the election newspapers that was available at the stand. We believe that the likely reason that more students are not voting at the elections, is because they do not know enough about our work. At

the same time, we see a positive tendency, not least in the numbers of students coming to us for help. We have spent much time on having stands this autumn and being visible both in the media and in social media channels. It is also important to keep in mind that there are 12000 students at UiA, and it takes time to reach all of them with information. When it comes to the idea that we give something in return for votes, it is on the same line with what other election campaigns do. Arbei-derpartiet (the Norwegian Labor Party), for example, go from door to door and give roses while other parties give away other things in order to gather votes”.

Waffle democracy at the University of Agder

TeksT: erika erdös | iLLusTrasJon: asBJørn oddane gundersen

8 tom Børge mener

Tom Børge menerNok en kvalifisering til et stort mesterskap er over og bare for å understreke totaliteten i det hele, så er vi så definitivt ikke med. Alle store mediehus i dette landet hauset opp Norges sjanser mot et «tafatt» Ungarn som ble levnet lite håp om avansement. Dessverre er det noe som heter norsk naivitet.

TeksT: Tom Børge BeLsaas

iLLusTrasJon: asBJørn oddane gundersen

For helt ærlig. Hvor mange hadde faktisk trodd at ett lag som har under 1 mål i snitt per kamp har noe i et EM å gjøre? Morten Ramm laget en meget treffende sang til VM i Brasil der han la fram mange gode poenger for hvorfor vi ikke burde være med. Store mesterskap som EM og VM skal være fotballfester der god offensiv fotball blir vist fram av verdens største stjerner. Hvordan kan noen i dette landet få seg til å tenke at vi har noe der å gjøre.

Vi har ingen store stjerner à la Zlatan i Sverige, vi har ikke noen kollektiv vilje til å blø for drakta à la Island, og vi har så definitivt ingen trener som er i nærheten av å holde standarden som kreves for å komme seg til et mesterskap.

Her er et lite sjokk for de som ikke har forstått det ennå: Å være kjempegod i Norge er ikke det samme som å være god i utlandet der de faktisk spiller fotball for å leve av det. Den norske modellen for utvikling av fotballspillere har de siste 20 årene sunket raskere enn Titanic. Ser man til de nasjonene som lykkes, så ser man en klar spissing og topping av lag fra ung alder. Dette samt en klar melding om hva som faktisk kreves for å bli en stor fotballspiller er ikke eksisterende i den Norske modellen.

«Alle skal med, alle skal få spille» gir ikke spillere på elite nivå à la Neymar, Messi og Ronaldo. Alt henger sammen med det faktum at vi har et samfunn som syr puter under armene på alle. Neymar kom fra fattige strøk som mange av de største brasilianske stjernene, og nettopp dette ga Neymar et helt annet perspektiv for å lykkes enn hva et norsk talent ville hatt. Et hvert talent i Norge er fullt klar over at om de ikke lykkes som fotballspiller, så har de noe å falle tilbake på, og nettopp der ligger en av årsakene til at vi aldri kommer til å få spillere med den samme sulten og drivkraften à la Neymar, Messi og Ronaldo.

Nå som jeg har tatt for meg mangelen på spillere så kan jeg igjen vende blikket mot hovedklovnen selv. Hvordan i all verden er det mulig å starte en play-off-kamp der man ligger under med ett mål etter første kamp uten spisser? Hadde vi vært Spania, så hadde det kanskje ikke vært så nøye, men la oss ikke rømme inn i fantasiens verden og tro at våre midtbanespillere kan levere på samme nivå som spanjolene. Høgmo hadde to kamper der motstanden var meget overkommelig, men sviktet totalt i å levere. Noe som har vært en gjennomgangsmelodi siden han tok over som landslagstrener.

Skal Norge ha noen som helst mulighet til å kvalifisere seg for VM i 2018, så må det endringer til. Personlig hadde jeg sett for meg Nils Arne Eggen som landslagstrener. Er det en mann i Norge som kan skape gull av gråstein, så er det den mannen, og han burde få sjansen før han blir for gammel.

For Eggens historikk er klar. Den mestvinnende treneren i Norges historie burde allerede ha fått muligheten til å lede landet til et mesterskap, på samme måte som han ledet Rosenborg til uforglemmeli-ge øyeblikk mot Europas fotballstorheter i Champions League.

Vi kan bare vente og se hva gutteklubben grei i NFF foretar seg, men det er min mening at uten endringer så vil ikke Norge være å se i VM i 2018. Kanskje det er like greit.

NOVember 2015 unikum nr 7 9

10 veien til suksess

Veien til suksessKSI TOPAzTeksT: Tom Børge BeLsaas | foTo: Tom Børge BeLsaas


Det er alltid en fornøyelse å bevitne noen som gir alt de har for en idrett de brenner for. Jeg dro for å overvære en ny Topaz-trening etter en vel gjennomført konkurranse i «Norwegian Open». Forhåpningene før konkurransen var gode og sluttresultatet ble meget bra. I klassen som Topaz konkurrerer i, var det fem lag som deltok på den aktuelle turneringen. Disse var blant de beste i landet og sluttplasseringen på fjerdeplass med en poengsum på 184 var meget sterk med tanke på utfordringene som Topaz ble utsatt for. Med en foreløpig fjerdeplass i kvalifiseringen til NM, der ti lag går videre, så ligger jentene og guttene i Topaz meget godt an.

Jeg satte meg ned med hovedtreneren for å få et innblikk i hva fokuset videre ville bli. Der fikk jeg en klar plan for hva Topaz ville legge opp til fram til NM i mars. Det vil bli drillet på rutinene, endret på sammensetting og samtidig kjørt opplæring av nye medlemmer som kommer inn. Med dette tatt i betraktning, i tillegg til mitt helhetlige inntrykk av denne gjengen så langt, kan jeg si at jeg har store forhåpninger til et godt resultat når NM går av stabelen neste år.

Under treningen snakket jeg med flere av de på laget og de kunne fortelle om en flott tur, med høyt spenningsnivå. Som jeg nevnte i forrige nummer, så er dette en sport der skader fort kan oppstå, og «Norwegian Open» var intet unntak. Bokstavelig talt fem minutter før Topaz skulle ut på matten og gjennomføre sin rutine så dukket det opp en meget alvorlig skade. Ei av jentene hadde røket leddbåndet i tommelen, og gode råd var dyre.

Men selv med en så alvorlig skade valgte jenta å fullføre rutinen med bravur, og igjen så imponerer denne gjengens dedikasjon meg. Mange ville lagt seg ned og hoppet ut av formasjonen, men nivået av selvoppofrelse blant denne gjengen er så høyt at det rører et idrettshjerte til røttene.

En positiv opplevelse ved treningen jeg var med på denne gangen, var at det var flere nye gutter og et par nye jenter som var med for å prøve ut hva «cheerleading» går ut på. Disse nye rekruttene viste stor interesse for sporten, og ikke rent lite talent for den heller. Kanskje får vi snart se noen nye medlemmer blant Topaz-gjengen.

Samtidig så vil jeg oppfordre alle som har lyst til å prøve seg på en utfordring om å ta del i en trening med Topaz. De har treninger på Spicheren hver tirsdag klokken 19:30-22:00, og hver søndag i turnhallen bak Spicheren klokken 12:00-15:00.

Unikum vil komme tilbake til Topaz når det nærmer seg NM, men fram til det så vi venter i spenning på resultatene fra de andre kvali-fiseringene. Vi er sikre i troen på at KSI Topaz skal til NM 2016, der de vil kjempe om heder og ære. For seg selv, for UiA og for gleden av «cheerleading».

I januarutgaven av Unikum vil vi stifte nærmere bekjentskap med KSI Futsal i «Veien til suksess». De er nybakte norgesmestere og kvalifisert for mesterligaen der de vil møte de beste futsal-lagene i Europa.

Denne artikkelen er den andre i en rekke av flere som vil utgjøre en ny, fast sportsspalte i Unikum, nemlig «Veien til suksess». I denne spalten vil det komme artikler som følger utviklingen

og resultatene til flere av avdelingene til KSI og GSI som satser og bedriver sin idrett på et høyt nasjonalt nivå. Vi starter med de høytflyvende jentene og guttene i KSI Topaz!

12 sondre JustAd

Møtt med vonde livshistorier etter radiohit

TeksT: nora nussLe Torvanger

«Æ vil kjenn at æ lev, kjenn at det riv i hjertet» synger popkometen og lofotværing på nordnorsk dialekt, en strofe som for mange har blitt tolket som en invitasjon på å dele tøffe minner med den åpne og tilsynelatende følsomme musikeren. Da Justad dro av med den samme strofen foran et utsolgt Østsia i midten av november, var det på nytt en invitasjon. Men denne gangen en invitasjon til ellevill allsang.

Alltid vært interessert i musikk

Sondre Justad sin lidenskap for musikk begynte i tidlig alder. Som ung utflytter i Bodø var en 16 år gammel Justad ofte å se spillende

på scenen, gjerne sammen med andre nordnorske talenter slik som gjengen i Kråkesølv. Den brennende interessen for musikken har ikke blitt slukket siden den gang.

– Når jeg er på turné, så synger jeg vanligvis for det meste og lager liv på scenen. Men hvis jeg skal ha intimkonserter, spiller jeg gjerne alene på piano eller gitar også. Da blir det en helt annen stemning, sier Justad. gJennomBruddet – en ny stArt

De fleste kjenner nok til Sondre Justad gjennom hiter som «Riv i hjertet», «Nu har du mæ» og «Tilbake», som nærmest har blitt landeplager på norsk radio. I tillegg hadde han en helt uforglemmelig liveopptreden hos Christine i NRK P3, der han covret Sam Smiths «Stay with me» – med en nordnorsk vri («Bli hos mæ»). Etter at han sjarmerte radiolytterne i senk under denne opptredenen ble han raskt en P3-yndling, og populariteten hans eksploderte. Justad forteller at kontrasten var stor mellom tiden før enkelte av sangene ble populære og tiden etterpå.

– Det ble rett og slett en ny start, og det er ingen tvil om at mye har forandret seg etter det. Det er helt utrolig fascinerende hvor mye kraft en låt faktisk kan ha. I tillegg ble dette tidspunktet hvor jeg fant min egen greie, og ble mer sikker på hvordan jeg ville lage og formidle musikken min, forteller han.

Da plateaktuelle Sondre Justad slapp singe-len «Riv i Hjertet», satt den så dype spor hos sine fans at radio-yndlingen har måttet tåle å høre mange tøffe og smertefulle livshisto-rier fra mennesker som fant trøst i hans låt.


Møtt med vonde livshistorier etter radiohit

Personlighet viktig

Musikken til det nordnorske talentet har sin helt egen stil. Den har fått merkelapper som sprudlende, sårbar, trist, melankolsk og fengende. Kjærlighetstematikk er en gjenganger i låtene hans. Valget om å skrive på nordnorsk falt ganske naturlig, et grep han tror er med på å skape en nærhet mellom seg selv og lytterne. Han røper at mye av musikken er basert på egne tanker og hendelser i livet hans. – For meg er personlighet i tekstene veldig viktig. Absolutt. Det hender ofte at jeg skriver tekster til sangene mine på iPhonen, fordi jeg brått kommer på en fin tekst. Budskapet er har mye å si. Det er det flere som har ringt meg og sagt at musikken min faktisk har hjuplet dem. Det er veldig fint at jeg kan formidle noe meningsfullt, og at jeg gjennom musikken kan gjøre noe godt for andre som kanskje har en vanskelig periode, sier han, og smiler.

flere AlternAtive yrker

Selv om det kan se ut til at det var musiker Sondre Justad alltid hadde tenkt til å bli, så har han en skuespiller- og statsvitenskapsutdanning med seg i bagasjen. Han utdyper at det finnes en rekke alternative yrkesretninger han kunne ha valgt hvis han ikke hadde fulgt drømmen og satset alt på musikken.

foTo: maTias smørvik

– Hvis jeg skulle gjort noe annet, så ville jeg for eksempel ha blitt journalist, fordi da kunne jeg ha uttrykt meg gjennom både tekst og fotografi. Hvis ikke, så er jo skuespilleryrket relevant med tanke på utdanningen min. nytt AlBum

Sondre Justad er for tiden på en norgesturné med sitt første album «Riv i hjertet». Albumet er en kombinasjon av kjente låter, som han har spilt mye, og noen som ble ferdig kun sekunder før skiva gikk i trykken.

– Det har vært hektisk! Men samtidig veldig artig. Sammensetningen av låter på albumet ble veldig viktig for meg. Jeg ville at det skulle ha en flyt med noen rolige sanger og andre mer livlige låter. Det ble også viktig å ha en bestemt rekkefølge på sangene, slik at det skulle bli et helhetlig album. Selv om tre låter måtte bort fra albumet, så opptrer jeg gjerne med dem på turné. De blir heldigvis ikke bare «borte» selv om de ikke er med på albumet.

Han legger til at han er veldig fornøyd med oppmøtet på turneen: – 10 av 12 konserter er utsolgt så langt. Det var veldig uventet å selge ut såpass mange konserter.

14 Juleøltest

TeksT: Tom Børge BeLsaas og nora nussLe Torvanger | foTo: maTias smørvik

Juleøl er en god gammel norsk tradisjon. Før i tiden var det stor status å brygge det beste juleølet på gårdene rundt om i det ganske land. Denne tradisjonen forsvant litt etter at lov-verket satte restriksjoner på egen brygging. Men man ser nå en ny trend, der mikrobryggerier blomstrer og gir oss et stort utvalg av godt øl til alles glede.

Vi i Unikum kjørte en juleøltest for fem år siden. Den testen var ansett som en umiddelbar klassiker blant de av oss som deltok, men andre var ikke helt med på måten vi gjennomførte testen. Juleøltesting ble derfor bannlyst, men de håpefulle blant oss ga aldri opp håpet om atter en gang å få muligheten til å gi studentene en guide til et av julens høydepunkter.Det er med stor glede vi kan ønske juleøltesten velkommen tilbake til avisen, og til alle studenter som liker godt øl: vel bekomme.

Unikums juleøltest


Ringnes juleøl: 2-Testen åpnet med en av de store kommersielle aktørene, men det ble en stor skuffelse. Det hadde en fin sødme ved første smak, men jo mer vi

smakte, desto mer kom en snikende bitterhet som ødela balansen.

BoRg juleøl: 1En nykommer som skuffet stort. Det var veldig matt og ga lite smak til å være et så mørkt øl. Dårlig skum og generelt dårlig balanse og aroma.

FRedRikstad juleøl: 1I Østfold-duellen kom vi fram til at fylket skuffet stort når det kommer til juleøl. Det smakte nesten vann og hadde lite kullsyre som ganske

sannsynlig gjorde at ølet ble matt.

Mack juleøl: 4+Mack reiste seg fra forrige test der det ble karakterisert som rottegift og imponerte med et meget godt øl. Det hadde en fin balansert bitterhet og

var jevnt over godt i smak.

aas juleøl: 3Aas hadde bra skum, men bitterheten var skuffende. Svak farge som gjorde at klassifisering ble vanskelig. Et øl midt på treet som man kanskje må

ha en tilknytning til for å like.

cB juleøl: 5CB reiste seg fra forrige test der det fikk en toer. Hadde en fin balansert smak, med god fylde som ga et flott sanseinntrykk. Fin aroma og kan sies å

være et meget godt øl.

nøgne ø undeRlig jul: 5Nøgne Ø er kjent for å utfordre normene og gjør så igjen med et meget spenstig juleøl. Dette var nytenkning på høyt nivå og imponerte stort med

en smakseksplosjon av de sjeldne.

Hansa juleøl: 1Hansa skuffer stort med dette ølet og panelet var ikke imponert over kvaliteten som bergenserne leverte her. Panelet anser dette som det muligens

dårligste ølet i denne testen.

e. c. daHls: 3Vinneren fra forrige test skuffer stort og klarer ikke mer enn å karre til seg en karakter midt på treet. Man kan si at det havner i samme kategori

som Aas juleøl der man kanskje må ha en tilknytning til det for å kjøpe det i store kvanta.

aRendal 1839: 4Dette hadde en fin stabil bitterhet og var jevnt over et godt balansert øl. Det skilte seg litt ut og ga en fin smaksopplevelse.

Ringnes juleBokk: 4Godt balansert øl som lever opp til forventningene man har til et mørkt øl. Holder en fin farge og aroma samt en stabil smak gjennom hele glasset.

aas vellagRet juleøl: 6Testens desidert klare vinner. Klart best på alle kategorier og et veldig godt gjennomført øl av høy kvalitet.

16 rett På restAurAnt

TeksT: aLeksander kemp| iLLusTrasJon asBJørn oddane gundersen

Eg klarer ikkje blekksprut.

Santi Santamaria levde for maten og arbeidde knallhardt med restaurantkjø-kenet og gav gjestane minnerike, nøye organiserte opplevingar ved bordet. Og på tallerken. resultatet i guidebøkene var nær unikt. restauranten hans, slektsverksemda Can Fabes, låg nord for barcelona i Spania og fekk tildelt full pott i form av tre stjerner, i heile atten år på rad, frå dekkprodusenten michelin sin restaurantguide. I deler av restaurantbransjen er denne stjernestatusen svært ettertrakta, og kokkar ofrar helse, økonomi, humør og familiar i jakta på dei. Santi Santamaria levde i stresset, fann dei fullkomne råvarene og presen-terte toppmåltida i lytefrie former. Han døydde i 2011, 53 år gamal, då hjartet sa nei til meir jag. restauranten stogga ikkje lenge etter at han gjorde det. Dei der måltida kjem aldri att.men eg klarte ikkje blekkspruten. eg greidde ikkje heile menyen til ein av ver-das mest kjende kokkar.

mett På mcdonAld’s

Somme av dei som kallar seg matinteresserte snakkar stygt om matopplevin-ga på mcDonald’s. Folk trur det er berre smale segment av restaurantbransjen som arbeider på streng presisjon. Nokre kokkar, kjøkkensjefar og servitørar er særs nøye med orden, kjøkenvask og framtoning. Uansett kva slags stad dei arbeider. Smale segment av mcDonald’s-tilsette er svært raske, nøye og nøyaktige med arbeidet sitt. Knallhard innsats frå dei tilsette er kritisk for at kvalitetsmåltid skal skapast. Dårleg handtering øydelegg flotte råvarer og dyrt, godt kjøkenutstyr. Dette gjeld i høgste grad også på hurtigmatkjeden mcDonald’s. Sjølvsagt er det dei same prinsippa som gjeld her som på top-prestaurantane. betjeninga, utstyret og kvaliteten på råvarene er kritisk for opplevinga maten gjev.

ei natt for nokre år sidan, kring klokka 4, fekk eg ei av mine aller beste måltids-opplevingar hos mcDonald’s. Forstadskjøpesenteret og parkeringsplassen var forlatne. eg kjende meg som ein skapnad som endeleg vågde meg fram for å sjå nærare på staden der menneska lever, et, handlar og venter. eg opplever akkurat kva dei et.

ein god kokk veit at ei servering er ein nøye koordinert ballett der alle rollene må instruerast og redigerast saman som eitt stort lass. Trinna må kome på rett stad og til rett tid, skal heilskapen bli ein. Potetene skal steikast, saltast og presenterast. burgarkjøtet skal ha rett temperatur, få fram lukta som pirrar, og vere godt gjennomsteikt utan å vere brent eller tape for mykje av fukta og kjøtsaftene. Danderinga av salat, dressing, lauk og tomat skjer i ein krevjande konstruksjon: Alt må ligge korrekt, halde seg rett på plass og vere posisjonert slik at tverrsnittet av komposisjonen gjev den rette kombinasjonen av sma-kane i kvar tugge.På sidelinjene har kaffimaskina allereie blitt godt reingjort, klar til kverning av bønner og brygging av liten svart kaffi på nytappa vatn medan grillen og fri-tyrbadet er i sluttrundane. Iskremen er kald og kvit, og kjem ut i lufta akkurat idet måltidet er på veg ut i verda. Sjølvsagt har isen strø som er rørt akkurat nok til at det er jamt fordelt, men ikkje pressa, og utan at der er sølt noko på utsida av begeret. Framføringa er fullkomen når alle rettane er ferdige på same tid, ferske, friske, rykande varme og isande kald.

Takka vere glimrande tilsette på akkurat denne nattevakta fekk eg oppleve perfeksjon på papir. Glimrande matopplevingar finst der det er glimrande tilsette. Og råvarene? burgarane på mcDonald’s kjem gjerne frå Nortura, og kan vere litt av ein blandaboks. men dei kan også innehalde deler av dei aller finaste stutane i riket, ettersom samvirket Nortura nødvendigvis omfattar alle kvalitetsklassane som finst blant norske bønder. Det er i somme tilfelle delar

av akkurat same råvarepartia som går til såkalla gourmetrestaurantar og små spesialbrenneri for kaffi, som går til hurtigmatkjedane.

fAscinerAnde former for forretningsdrift

eg tykkjer det er svært spennande med kjøken og å sjå korleis ulike restau-rantdrivarar lukkast i særs ulik grad. Fasit er at ein stad i nærleiken som ser-verer ordentleg god mat får folk til å kome igjen. Og igjen og igjen og igjen. røynde restauratørar bommar forbausande ofte på å skape gode måltid. Det er ein kunst som krev fartstid, og lydnad mot rikelege mengder reglar og prin-sipp. Altså må erfaringane og ikkje minst tabbane gjerast ein stad før der blir framifrå resultat. Yrkeskokken treng opplæring på skular, på kurs, på kjøkenet. Det er fantastisk å sjå skilnaden på verksemdene. ein kan få vondt av å sjå stader med tomt lokale eller knapt ei bordsetning laurdag klokka 20. medan andre stader raker inn pengar og gjev gjester ei kort slot-tid ved bordet.

Dagens Næringsliv oppsummerte nyleg besøket hos Kinarestauranten Dinner i Oslo med fire kritiske knaggar: «..servicen er ekstremt kjapp..», «...lokalet er som alltid stappfullt..», «...Dinner er en gigantisk pengemaskin i to etasjer...», Og til slutt det viktigaste: «...Fantastisk! Spisefølget dypper det grillede lam-met fra robatgrillen i en fyldig, kremet mangosaus. en gul-orange himmelsk gave til ganen...». Sånn skal det vere. maten er betre på Dinner enn på sta-dene som driv på konkursens rand. Det står fram som merkeleg for meg at mange stader rett og slett er for dårlege på val og handtering av råvarer og for svake og inkonsekvente på tillaging og servering. Slik framferd gjer at altfor mange av gjestane blir eingongsvitjande. Sånt går ikkje andre stader enn på turistfelle-adresser. ein kan snakke om kjærleik til mat og respekt for gjestane og lidenskapeleg utøving av kokkefaget, men det som imponerer mest er den tilsynelatande viljen til å avvike frå kjernekvalitetane som gjer nokre få stader til gullgruver.

krevJAnde kJøkenkunnskAP

For amatørkokken og for mange yrkeskokkar framstår det som uhyre vanske-leg å meistre rettar som beef Wellington. Han skal ha ein smørdeig kring seg, og eit nærast isolerande lag av til dømes innhaldsrik soppstuing innanfor, der han skal romme ein riktig steikt storfefilet. I restauranten må det jo for det første vere ei soleklar semje mellom gjest, servitør og kjøken akkurat kva som er steiketabellen ein arbeider etter. For medan ein amatør nærast må fram med fargekart for å sjå skilnaden på «medium» og «medium rare», så skal kok-ken klare å steikje kjøtet til nøyaktig eitt av minst sju-åtte nivå, helst utan å verken stikke termometer eller skjære i kjøtet for å sjå. Og ja, om der er fleire kring bordet, så skal alle ha forrett og hovudrett samstundes, ferske og ry-kande varme.

I den såkalla toppklassen skal absolutt alt stemme. Ikkje berre på bordet, men i heile lokalet. På toalettet skal det alltid vere såpe og rein, ubrukt handduk til kvar gjest. Og dersom gjesten og den tilsette møtes i døra er det alltid den tilsette som tek eit steg attende. Slik er det gjennomgåande på dei aller beste restaurantane. eg seier ikkje at ein et seg mett på det mest praktiske viset på ein restaurant med stjerner, men eg tykkjer at dei gjev ei oppleving og ei opp-vising i servering, manerar, orden og stil. ei oppleving som kan sitje i i mange år. Sjølv hos ein som ikkje er vaksen nok til å ete blekksprut.

regelen om romtemPerAtur

ei av mine store utfordringar med maten har alltid vore temperaturkontrollen. eg tilrår alle å lære seg og fylgje prinsippet om romtempererte matvarer. Ja, kjøleskapet er ein glimrande stad når det gjeld å oppbevare mat, men sma-ken, den gode konsistensen, eigenskapane og lukta er det som regel romtem-

Rett på restaurant


peraturen som får fram. Lat egga få romtemperatur i god tid før koking. Då slepper skala lett. Og bakeeigenskapane veks. Lat smøret få romtemperatur. Slik let det seg smøre utover, mjukt, føyeleg og velduftande medan aromaene blir sleppte laus. Gje kjøtet ei fredeleg stund til å ta til seg varmen i rommet før steiking. Då let det seg brune jamnare, er meir viljug til å la smakane få kome ut, og feittet får seg ikkje fullt så store temperatursjokk. ein stad såg eg ein påstand som meinte at skilnaden på kokk og amatør er at amatøren alltid følgjer oppskrifta medan kokken veit korleis det skal vere og er oftast i stand til å fikse og ordne undervegs. Og det veit eg er ein viktig ei-genskap. ein traust klassikar for amatøren i norske kjøken er den kvite sausen, med den ibuande skrekken for klumpar! Slik skrekk har ikkje kokken. For det første kallar han det kanskje ikkje kvit saus eingong, men har fått seg eit fransk låneord, béchamel, og for det andre er han ikkje redd for dei klumpane heller,

for sausen kan enkelt rehabiliterast. Dersom kokken mot erfarings vitande får ein klumpete saus, startar han kanskje ein ny, ørliten base av smør og mjøl, og tynner ut sausen igjen, med litt mjølk. Der har vi den sanne kokken. Han fortviler ikkje, han ordnar. Kokken veit smerteleg vel at det kan vere svært kort veg mellom uferdig, nok steikt og brent. Uansett om det gjeld Grandiosa, krokan eller peparkaker. For kokkar kan bake også. Spør du dei kor lenge små-kakene skal steike, svarar dei sjølvsagt det einaste rette, nemleg at dei skal steikast til dei er ferdige.

Om det blir julebord eller ganske enkelt middag frå menyen neste gong, hugs at kvar rett og kvar servering er ein eksamen for personalet. For gjesten blir der ein færre att av livets middagar. Nyt dei!

18 BiBliotekAren AnBefAler

Bibliotekaren anbefaler:

Trær og litteratur har en slags dobbel forbindelse. Sannsynligheten er stor for at du leser denne teksten på et treprodukt – papir er jo oppmalt tre. Ordet «bok» har vi antageligvis fra treet «bøk».

Trær ligner mennesker, og overlever mennesker. Det årstidene gjør med treet minner oss om våre egne liv og vår egen forgjengelighet. Om våren blomstrer treet lysegrønt, gjennom sommeren er treet svangert med frukt, og om høsten «føder» treet sine etterkommere som faller til jorda. Så i et intenst, nærmest teatralsk, fargespill «dør» treet, og greiner står nakne igjen.I det kjente diktet «Treet» av forfatter Halldis Moren Vesaas, beskrives treet:

«Sjå treet einsamt står det, nakent i kaldt, gulbleikt mars-gry med skarp kant av skaresnø kring foten.»

Treet er i diktet gjort menneskelig, blant annet ved bruk av ord som «einsamt» og «fot».Hele diktet kan leses i samlingen «Treet» fra 1947, eller i en av de mange dikt-antologiene det kjente diktet inngår i. Halldis Moren Vesaas (1907-1995) var en Norges store lyrikere. Hun brukte sin posisjon til å formidle andres dikt. I samlinga «Ein blomstervang for din fot» valgte Vesaas ut dikt av 44 andre norske forfattere. Boka har vært en viktig inngang til norske forfatterskap for mange lesere. Ei lydbok der Vesaas leser diktene opp, like før hun dør i 1995, anbefales.

Treet har vært med menneskene så lenge vi har eksistert. Det er blant annet sentralt i verdensreligionene – fra Kunnskapens tre og Yggdrasil, til det mer nymotens juletreet. I ei årstid med nakne greiner, «åleine», «ventar lauv», gir det mening å ta inn et grønt, glitrende tre i stua. Det minner oss på at det igjen skal bli vår, livet kommer tilbake:

«Alt på vår jord som ber knuppar og veit si fullbyrding nær har dette skimmeret kring seg av venting og togn og draum.»

På Mollestad i Birkenes står ei gammel eik – nærpå 1000 år gammel. Den er litt av et syn! Mollestadeika ligner en slags organisme og framstår mer som et sagadyr eller et troll enn

en representant for planteriket! Hva har ikke det treet sett?

TeksT: BirgiTTe kLeivseT | iLLusTrasJon: asBJørn oddane gundersen

Nakne greiner mot grå himmel – Hva er det med trær?

20 hAr du tenkt?

desember 2015 unikum nr 8 21

TEKST: olE HåVARD SElAND | FoTo: SyNNøVE SolBERG

Det har du sikkert. Aviser, nyheter, internett og reklame bombarderer oss med matinformasjon og tips til hvordan vi skal

spise bedre, nyte bedre, bli sunnere, bli slankere, få finere hud, hårnegler og ikke minst hvordan vi skal unngå død og fordervelse

i form av de vanlige dødsårsakene: kreft, slag og hjertestopp.

Stadig dukker det opp ny informasjon, fra hvor vet vi ikke, i sosiale media og aviser. Hvilket menneske kan studere kildene og vurdere troverdigheten til alt vi hører? Dessuten har vi på det ene øret: nyt livet, lev i nuet! Og på det andre øret hører vi bestemor fortelle hvor sundt det er med kål og kjøttkaker. Og dere unge burde være takknemlige og holde smella. Fordi du skal lytte til gamle folk.

Dagbladet liker å skrive om bakterier med lange navn og overskrifter som: Ti tusen millioner bakterier i en dråpe regnvann! Les mer side 10, 11, 12, 13, 14 og 34. Bananer er jo radioaktive, solkrem er så viktig for huden din, at om du ikke bruker solkrem kan du komme til å se ut som Jan Teigen. Eller muligens få kreft. Da kan du dø. Akkurat som du kan dø av radioaktive bananer. Men hvis du skjærer tuppen av bananen av, da er det greit! Det er også greit å bruke foliehatt så romvesener ikke leser tankene dine. Sprøytemidler er også farlige. De kan du dø av. Det finnes likevel en måte å redde livet på. Hvis du skyller grønnsaker i vann fra springen. De livstruende sprøytemidlene ligger nemlig bare utenpå skallet og skylles lett av. Hvis du ikke har vann, kan du gni dem mot buksene. Det hjelper.

Vann i springen har ofte klor i seg. Klor dreper. Dessuten kommer det tungmetaller fra vannrørene. Du kan alternativt drikke flaskevann kjøpt mot en blodpris på butikken som i realiteten er det samme vannet, men tappet på plastflasker. Plastflasker avgir kvinnelige hormoner som gir den garveste kjekkas hofter og leppestift. Dessuten får du kreft. Regnvann er livsfarlig, det vet jo alle, og selv om du åt snø som liten er det ingen grunn til å tro at regnvann og snø er trygt. Det er tungmetall fra England og fly-eksos tilsatt kjemikalier som den engelske dronning har beordret tilsatt for å utrydde menneskeheten. Det vet jo alle. Dessuten er den engelske dronningen en øgle. Bare se hvor gammel hun er.

Vi blir tjukke av nesten alt. Vi vet at vi blir tjukke av fett, fordi det er selvsagt at fett som vi spiser er det samme fettet i gripetakene på magen. Det er akkurat som kjøtt. Alle vet at for å få store muskler, må vi spise muskler. Da tar kroppen musklene vi spiser og legger dem i bicepsene våre slik at damene snur seg når det er volleyballsesong. Det er også tenkelig at om vi begynte med et fast måltid bestående av stekt eller kokt hjerne, ville også hjernen vår vokse seg stor og rik. Hodeskallen ville blitt liten, men løsningen er å spise mer hodeskalle.Kanskje om jeg fordøyde noen hjerter ville jeg fått følelsesmessig interesse av å komme med nyttig informasjon i stedet for å fortelle dere alt dere har fått høre om mat de siste årene.

Egg er farlig. Egg er farlig fordi egg har kolesterol i seg. Mange forskjellige dødlige sykdommer som slag og hjertestopp som følge av arterieforkalknin-ger kan til dels forutsies av høyt kolesterol i blodet. Kolesterol i blodet er et samlebegrep på flere forskjellige stoffer, men siden vi alle kan bare et navn, kolesterol, er det lite nødvendig å tenke på detaljer. Spiser du kolesterol, får du kolesterol. Punktum. Det vet alle.

Melka er hvit og anatomiske skjellett er hvite. Derfor får du mer skjellett hvis du drikker mye melk. Det vet jo alle. Og hvis du drikker mager melk, da er du sunn. Fordi fettet i melka er det samme fettet som gjør at buksene dine ikke passer, det vet jo alle. Hvis du er sjuk, spis appelsiner eller drikk juice. Juice er nesten som å spise appelsiner og er dødssunt. Det eneste som

er livsviktig er at hvis du tar vitamintabletter kan du faktisk eksplodere hvis du samtidig spiser frukt. Derfor er det best å ikke spise frukt i det hele tatt. Grønnsaker er for kaniner og ekorn og maur og fugler og sånn. Men olje er bra. Det er bevist fordi det finnes mennesker som er sunne og som også spiser mat med olje. Derfor drikker jeg et glass olivenolje hver kveld før leggetid. Det er jo sunt. Det er viktig å ta vare på seg selv.

Det er mange som sier at grønnsaker er så sundt, men se på gulrøtter for eksempel. Vet du om øvre grense for inntak av vitamin A? Tenkte meg det, ja. Jeg vet det heller ikke, men det stod på fremsiden av VG en gang, og det så fryktelig skummelt ut. Det er nødt til å være sant, fordi noen klarte å trykke inn taster på et tastatur. Det tryggeste er å fortære et minimum av gulrøtter. Spesielt hvis du tar vitamintilskudd. Da kan du eksplodere. Men vær så snill å ha en kopp kaffe og litt sjokolade, det er sunt. Og kanskje vi skulle ha tatt en øl i kveld? Øl er jo så godt. Min favorit er vin, hi-hi. Når jeg åpner en flaske er jeg ikke til å stoppe, altså. Det er viktig å ta vare på seg selv. Vin er jo dessuten så sunt.

Det nyeste er jo at karbohydrater dreper. Karbohydrater er så farlig at du helst ikke burde ha noen i det hele tatt. Ketose er jo så sunt. Ketose er når kroppen er så tom for næring at den spiser sine egne celler. Da blir du tynn som en sylfide i en fart, og om du bare klarer å være i ketose for alltid, blir du også tynn alltid. Det er viktig å ta vare på seg selv.Hvorfor er det viktig å ta vare på seg selv? Fordi om vi holder oss tynne og slanke har vi muligheten til å spise enormt med kake, drikke brennevin og øl, spise chips og godterier, hamburger og store biffer med bernaisse før vi blir tjukke og feite igjen. Derfor trener vi så mye også. Hvis vi bare brenner nok kalorier med å løfte jern og bruke opp elektrisk strøm på ergometersykler kan vi spise enormt med kake, drikke brennevin og øl, spise chips og godterier, hamburger og store biffer med bernaisse før vi blir tjukke og feite igjen.Menneskelig helse har bare to dimensjoner. Tjukk og mager. Resten er for gamle mennesker. De blir syke, dessuten vet jeg ikke så mye om mat. Det som blir solgt, må jo være godt, må det ikke? Og nesten alt på fremsiden av Vg er sant. Sant? Dessuten må vi jo ha det litt godt også.

Tenk på hvor forferdelig livet hadde vært om vi visste hva som skjer når vi putter noe i munnen; om vi visste hvordan mat blir laget og hva det er. Det er jo ingen som vet hvorfor vi blir syke, dessuten har vi leger med resepter. Å undersøke fakta om mat ville ta for lang tid. Det er jo noen som jobber med slikt. De skriver artikler i VG, og det må jo være sant. Fordi ellers ville de ikke ha skrevet det, ville de? Månen er dessuten laget av ost.

Finnes det noen som vet hva de snakker om? Finnes det undersøkelser og studier, som ikke bare er 40 lab-rotter i et universitet i USA, men med virkelige folk med virkelige liv og virkelige kosthold? Kanskje du ikke skulle tenke for mye på det, med ta deg sammen og kjøre litt skikkelig research. Det er ikke bare det at alt du påfører kroppen kan endre lengden på livet, men det kan også påvirke kvaliteten på den tiden du har akkurat nå. Og du lever bare en gang. Du kan leve i nuet på mange måter. Du kan løpe i en blomstereng eller ligge i en sykeseng. Du skylder deg selv å undersøke med et åpent sinn. Informasjonen tilgjengelig er enorm. Problemet kan være å skille svada og fakta, men for en universitetstudent med utviklet sans for kildesortering, burde det gå lett. Tenk litt på det.

Har du tenkt over det du spiser?

22 det ondes ProBlem

Navn: Jarle «DJarle» Espeland Alder: 30

Yrke: Sivilingeniør

Yrkestittel: Service-prosjektingeniør for warehouse (lager)

Hobby: DJ-ing, musikkproduksjon og samler på spillkonsoller og konsollspill Aktivitet i studietida: Programleder i Studentradioen i Grimstad fra 2008 til 2010

Sivilstatus: Singel

desember 2015 unikum nr 8

fortell om tidA di i studentrAdioen i grimstAd (som eksisterte frA 2008 til 2010).

Jeg hadde et radioprogram som hette «Digital Sound FM», der det var mest fokus på house, trance, dance og elektronisk musikk. Det gikk fra 8 til 10 på kvelden på tirsdager. Dette var kremtid for lyttere som drev på med kalkulus og studerte. Dette var utenom tv-programmene og helgefestinga. Det var vel 20-30 stykk som lytta. Det er en start. Jeg holdt på med det i to år. Jeg synes vi hadde ganske jevne lyttertall, og er egentlig ganske fornøyd med å holde på folka, selv om det kanskje ikke var P3-lyttertall.

hvem vAr med På å lAge ProgrAmmet ditt?

Det laga jeg sjøl, faktisk. Helt aleine. Laga det hjemme her i stua. Jeg spilte inn på forhånd og la det på playlisten til radioen. Jeg hadde en konkurrent som het PIGG. Det var metall, og samme type program som jeg hadde, men det var tre stykk som satt i studio og hadde live-sending da. De hadde og cirka samme lyttertall som meg, og det var litt sånn head-to-head hvem som vant hver uke.

hvordAn målte dere lyttertAllene?

Du kunne se alle som streama da, og vi hadde jo ikke FM-bånd i Grimstad. Det hadde de i Kristiansand den gangen.

kAn du fortelle litt om de Andre som vAr med i studentrAdioen i grim-stAd?

En som heter Lars hadde et radioprogram om jazz, sikkert inspirert av Kristian Valen og jazzhjørnet, så det var litt på kornet der. Han sleit litt med lyttertallene, så jazz var tydeligvis ikke det studenter hører på. Det var en visjon vi hadde da vi laga Studentradioen at vi ikke bare skulle ha med populærmusikken, men mer av det som du ikke får på NRK P3 og mP3, men kanskje ikke sært, for å ha en litt anna musikkprofil. Men vi hadde og andre program som var med nyheter. Men det er jo veldig tungt å program hver på sånne ting som ny-hetssendinger, så jeg vet ikke om det gikk mer enn det første året. Det var mye av det i studiestarten og så dabba det av.

Hver nyhetssending varte i 20-30 minutter og var om «Hva skjer på UiA og denne uka her?», bare heilt sånn agurknytt. Det om UiA og studentmiljøet, altså student-foreninger og det som er aktuelt for en student og vite om. Egentlig innholdsmessig, så var det ganske bra. Utfordringa er jo å styre studenter inn på Studentradioen.

Litt av feilen vi gjorde var da vi hadde vi hadde holdt på i to år, så flytta en jo til et nytt universitet. Da måtte vi jo på en måte flytte radioen, og da kom det bare nye folk. Alle de gamle var ferdige. Det var ingen som kunne være med i overlapping-sperioden, og da døde det litt ut.

hvA studerte du?

Jeg studerte bachelor i mekatronikk og master i indøk, og da jeg var ferdig med indøken i 2010, så var det utrolig lite jobber å få. Jeg søkte sikkert 50 jobber uten å få noe intervju en gang. Men så var jeg på Karrieredagen og kom over Trainee Sør, som sa «Legg inn en søknad. Du har ikke noe å tape på det.». Da tenkte jeg at jeg skulle gjøre det, så etter mye om og men fikk jeg en av de seks plassene som var der. Jeg tror det var 90 søkere, så ingeniører var attraktive den gangen og det er de sikkert og i dag, selv om jobbmarkedet er som det er. Men en ingeniør er jo som en potet: den kan brukes hvor som helst, så det er noe med det.

TeksT og foTo: Targeir aTTesTogPå fornavn med DJarle – DJ og

ingeniørTrainee Sør er jo sånn at du får seks måneder i tre forskjellige bedrifter. To av dem er enten private, eller så er to av dem offentlige, så du får prøvd deg både offentlig og privat. Den første offentlige bedriften jeg var på, var jo UiA, og var med på å bygge opp Mediesenteret. Det var jo morsomt: Jeg fikk ikke gått på det nye universitetet, men jeg fikk være med å jobbe der, den høsten høsten det var oppe. Videre bar det til APL, der jeg jobber i dag. Der fikk jeg jobb etterpå, men jeg var innom Otera i periode 3 før det ble APL i Arendal. APL er jo kjøpt opp av NOV.

Fordi jeg kom ut i arbeid, var det for vanskelig å følge opp Studentradioen, men jeg er jo fremdeles på Bluebox og spiller som DJ når de ønsker å ha meg der. Jeg har jo ennå en liten connection, for jeg synes ennå det er gøy å være sammen med studenter. Jeg føler meg som en student ennå.

hvor får du ellers dJ-oPPdrAg?

Fram til i desember spilte jeg mye på Nr. 4 i Grimstad. Jeg var med å starte opp Pir6, men det er jo nedlagt nå. Det var studentsted i Kristiansand i tillegg til Østsia. Spilte mye der og. Så har det blitt mindre og mindre av det og, så nå har det blitt produksjon og sånn som egentlig har blitt fokus. Hadde nylig et DJ-sett på NRK P3 på P3-Ruben, der jeg ble kåra til ukens DJ. Det er mye greiere, så slipper en å stå til klokka to-halv tre på natta. Jeg begynner å bli gammel.

hvA slAgs tyPe musikk mikser du sAmmen?

Det er det samme som jeg kjørte i «Digital Sound FM». Det er stort sett house der går i. På P3 hadde jeg trance, faktisk. Rett og slett! Og det var det de sa og: den musikken må en få litt tilbake igjen. Det var jo mye på 90-tallet. Så derfor fikk jeg spille der, og ideelt sett vil jeg spille trance, men det er jo ikke så veldig in lenger.

du er Jo også ingeniør. hvA gJør du i den JoBBen?

Akkurat nå holder jeg på å bygge opp et lager til dem. Lageret prøver vi å organisere og systematisere enda bedre enn det er fra før. Lageret er på Vindholmen, rett før du kommer til Tromøya.

Ut ifra utdanninga synes jeg det er kjempe-interessant, for indøken går jo på logistikk, verdikjeder og alt sånn. Så jeg føler at jeg får brukt mye av det jeg har lært i den jobben jeg har, så jeg er veldig glad for den stillinga.

Tittelen min er egentlig service-prosjektingeniør, men jeg jobber mest med intern-prosjekter, men jeg synes er veldig ålreit. Jeg er ikke den som er så reiseglad. Det er gøy å reise og, men ikke heile tida. Så synes det er greit å gjøre internprosjekter for å forbedre effektivitet. Det er behov for oss og, heldigvis. En ingeniør er jo potet, og med indøk, så blir du i hvert fall potet, for da kan du jo gjøre nesten hva som helst.

I Trainee Sør jobba jeg som sagt med det å bygge opp Mediesenteret og vi dreiv og filma. Vi hadde en film der vi filma hun der Christine Koht. Det var jo en opplevelse. Ingen dag var jo lik i hvert fall der da. Vi filma andre ting. Vi hadde Karrieredag, og det var filming der og. Vi hadde service med å hjelpe folk med banale ting som å få på en projektor for forelesning. Det var alt mulig.

Jeg tenkte først at jeg aldri skulle jobbe for APL, for da måtte jeg reise mye, tenkte jeg. Men da jeg var innom APL i Trainee Sør-perioden, fikk jeg et helt anna syn på det å være i en oljebedrift. Det var utrolig mye mer interessant enn det jeg hadde forestilt meg, og det er mye av grunnen til at jeg valgte den jobben da jeg var ferdig. Jeg kan jo anbefale Trainee Sør og. Der får en prøvd seg.

24 det ondes ProBlem

Det ondes problem:Epikur vs. Augustin

kAn gud være Både Allmektig og Allgod På sAmme tid?

Ondskap har vært et gjennomgående tema i menneskets historie. Ofte har spørsmålet omkring ondskap blitt sett i lys av metafysiske forhold. Svendsen skiller i sin bok Ondskapens filosofi mellom to måter å forstå ondskapen på. Den ene måten, er som tidligere nevnt, metafysisk (teologisk), mens den andre måten er praktisk (relasjonell). I denne skildringen kommer jeg kun til å ta for meg deler av den metafysiske (teologiske) delen som skildres i Svendsens bok. Problemstillingen vil være hvordan Augustins filosofi omkring det ondes problem kan brukes til å overvinne Epikurs argumentasjon om at Gud ikke kan være både allmektig og allgod på samme tid. Jeg vil prøve å holde meg konkret til sakens kjerne og besvare problemstillingen kort og konsist.

ePikurs ArgumentAsJon:

Filosofen Epikur (341 f.Kr. – 270 f.Kr.) ble tidlig ansett som en ateistisk filosof av tidlige kristne. Epikur på sin side benektet ikke guders eksistens. Han mente derimot at hvis det eksisterte guder, så hadde de i så fall ikke interesse av menneskets liv og livsførsel. Han gikk derfor ut fra at mennesket kunne erkjenne sannhet uten hjelp fra guddommer. Epikur er kjent for å ha formulert følgende: «Er Gud villig til å forhindre ondskap, men ikke i stand til det? Da er han ikke allmektig. Er han i stand til det, men ikke villig? Da er han ondskapsfull. Er han både i stand til det og villig? Hvor kommer da ondskap fra? Er han verken i stand til det eller villig? Hvorfor da kalle ham for Gud?»

Spørsmålene med påfølgende argumenter prøver å forklare hvorfor det ikke kan eksistere en Gud som både er allmektig OG allgod på samme tid. Dette berører spørsmålet om ontologi, som innebærer det filosofiske spørsmålet om hva som virkelig eksisterer, og i hvilken grad noe eksisterer. Synet på Væren forteller oss hva som forstås med sannhet. I denne sammenheng kan det forstås dithen at Epikur legger et ateistisk premiss til grunn for sin forståelse av Væren, og dermed også et ateistisk premiss til grunn for sin forståelse av hva som er sannhet.

Når kristendommen ble Romas statsreligion, ble spørsmålet om Guds vesen aktuelt å besvare i forhold til den kristne forståelsen av Gud. Her har Augustin av Hippo (354 e.Kr – 430 e.Kr.) bidratt med, kanskje avgjørende tanker, i forhold til forståelsen av kristendommens Gud.

Augustins filosofiske Påvirkninger:

For å forstå Augustins ontologiske argumentering er det helt avgjørende at vi forstår hans filosofiske påvirkninger. Augustin hadde tidligere bakgrunn fra manikeismen, som er en religion med et dualistisk verdensbilde. Manikeismens selvforståelse er at den fullender buddhismen, zoroastrismen og kristendommen. I denne religionen er det gode og det onde to evige og likestilte krefter som kjemper om å overkomme hverandre. Dette var noe av det som Augustin mislikte med religionen, ettersom han mente det gode kun kunne være virkelig godt om det også var overlegen det onde. Augustin søkte seg derfor videre til nyplatonismen. Her var Plotins livsanskuelse utarbeidet av Platons filosofi dominerende. Nyplatonismen anså det gode som overlegen det onde ved at det gode har større grad av Væren (sann eksistens). Dette inspirerte Augustins filosofiske utvikling ved sin senere konvertering til den kristne tro.

Augustins ArgumentAsJon:

Augustin bruker sin nyplatonske bakgrunn til å forklare at ondskap ikke er noe i seg selv. Det er kun et tilsynelatende fravær av det gode. På den måten er ondskap intet, og har derfor ingen selvstendig Væren. Intet, eller fravær av Væren, er ondt ettersom det er en illusjon. Illusjoner fører oss vekk fra det som er godt og sant. Det er kun det som virkelig eksisterer, som er godt, fordi det er sant. Ettersom det gode er sant, er det også mer virkelig. Med andre ord bunner spørsmålet om Gud og Hans eksistens i et spørsmål om ontologi. Det kommer vi ikke unna. Vi kan ikke prøve å forstå Guds eksistens og/eller Hans egenskaper uten også å prøve å forstå hva sann (virkelig) Væren (eksistens) er for noe. På denne måten kan det forstås dithen at Augustin legger et religiøst premiss til grunn

iLLusTrasJon: asBJørn oddane gundersen | TEKST: KRISToFFER ANDERSEN (3. åRS SoSIoNoM-STUDENT)

desember 2015 unikum nr 8 25

for sin forståelse av Væren, og dermed også et religiøst premiss til grunn for sin forståelse av hva som er sannhet.

Epikur går ut ifra at det onde eksisterer (har en selvstendig Væren), mens Augustin derimot mener at det kun er Gud, som er evig og uforanderlig, som kan være God, og dermed også ha sann Væren (virkelig eksistere). Augustins argument om at det onde ikke har noen selvstendig Væren, men kun har en tilsynelatende Væren (eksistens), gjør at ondskap må forstås som en illusjon. Det er kun Gud som er. Slik forstått er Gud overlegen Satan; det gode og det onde kan aldri likestilles som to likeverdige krefter. På den måten kan man beholde det kristne bildet av Gud som både allmektig OG allgod, da Gud allerede har seiret over det onde ved at Han i realiteten ikke virkelig kjemper mot noe.

Vi ser altså at Augustin legger andre forbehold for sin forståelse av Væren enn hva Epikur gjør. Ut ifra Augustins perspektiv vil man derfor kunne si at hans argumentasjon ugyldiggjør Epikurs ateistiske pro-blemstilling. Tilhengere av Epikurs argumentasjon vil påstå det motsatte. Med andre ord forstår vi at begge parter kan ha rett ut ifra sitt respektive vir-kelighetsforståelse. Ved en slik fremstilling jeg her har fremlagt har vi altså kommet inn på filosofiens udogmatiske og relative side.

Spørsmålet om hvorvidt begge disse filosofenes argumenter går ut ifra gitte premisser kan føre til at argumentene fra begge sider faller, slik jeg har hintet forsiktig til tidligere i teksten. Epikur legger som premiss at Gud ikke kan være både allmektig og allgod på samme tid, mens Augustin, på sin side, legger som premiss at Gud må være både allmektig og allgod på samme tid.

oPPsummering:

Poenget med denne teksten er blitt å demonstrere at man ikke burde avfeie den andres argumentasjon så lett allikevel. Fordi man selv mener å være i sin fulle rett til å kunne avfeie andres argumentasjoner med argumenter som bedre passer sin egen virke-lighetsforståelse, så er det ikke sikkert dette gjør argumentene noe mer gyldig for den andre. Det er og blir en argumentasjon som allerede bekrefter det virkelighetssyn man allerede har. Argumenta-sjonen vil derfor basere seg på virkelighetssynet som et gitt premiss. Kan vi noen gang klare å finne argumenter som ikke bygger på gitte premisser?

Det er med andre ord ikke siste ord i saken omkring Guds Væren. Filosoferingen fortsetter.

kilder: • Svendsen, L. (2001). Ondskapens filosofi. Oslo: Universitetsforlaget.• Chadwick, H. (2001). Augustine – A Very Short Introduction. New York: Oxford.• Tellefsen, T., Syse, H., Nicolaisen, R. (1998). Tenkere og ideer – Filosofiens historie fra antikken til vår egen tid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

26 ghghghg


Sperre

Verden lå i tåke utenfor bussvinduet idet Kjartan kjente en intens ising i tennene. Han bet hardt sammen, la hendene over munnen og hodet ned i knærne, både i smerte, men også i frykt for at tennene ville fly som prosjektiler. Smerten i hver eneste tann var som hos en naken gutt på Nordpolen. Kjartan kvelte et hyl. Like brått som lyden av en arm som brekker, ble isingen en varme som rykket Kjartan oppreist som av et støt.

– Går det bra med deg, eller?

Smerten slapp Kjartan ned i setet. Nesen hyper-ventilerte, øynene var vidåpne, sinnet forvirret og virkelighetsfjernt som når man tråkker på et ikke-eksisterende trappetrinn.

– Går det bra med deg? gjentok kvinnen i nabosetet, med venstre ørepropp høflig i hånden. Kjartan hørte en klønete bass og grell gitar, og dro kjensel på sangen. Han gjorde en ubestemt håndbevegelse han alltid håpet ville formidle noe uforpliktende som «Jada, det her skjer av og til, går helt fint.» Og nå funket det visst. Kvinnen satte proppen i øret og øynene i mobilen.

Så noen andre oppspillet? Han satt jo midt i bussen, nær utgangen. Selv om morgenrushet var over, var bussen full av folk på vei til jobb, og ingen virket glade for det. Alle rømte inn i musikk, og stirret enten ut i ingenting eller ned i mobilene sine. Alle prøvde å glemme verden, hvis eneste livstegn i tåken var tynne greiner på nakne tretopper som hang i luften som et svart skjelett av en sky.

Kjartan tok vannflasken til munnen uten å tenke nevneverdig over hvor stiv kjeven føltes, en flyktig tanke som var svakere enn tørsten og utslittheten. Vannet flommet over, strømmet ned munnvikene og plasket gjennom genseren. T-skjorten klebet seg til brystet. En tråd av slev hang fra haken til brystet.

– Du skal egentlig ikke ha med drikke på bussen, sa naboen med proppen igjen i hånden. Bassen var tregere, akkordene fra gitaren hang lengre, vokalen gaulet smertefullt.

Kjartan gav henne et nervøst, men forhåpentligvis selvbevisst og lattermildt smil. Kvinnen stirret på

på et skip. Døren begynte å lukke seg, og Kjartan hoppet mot fortauet som om bussen spyttet ham ut. Bussen freste da den kjørte avgårde.

Det regnet. Novembervinden strøk inntil de våte klærne hans som en overivrig katt. Tåken forsvant etter hvert som det regnet hardere, og Kjartan så han hadde gått av fire stopp tidligere enn planlagt. Han tok frem mobilen og slo på kameraet. Mysteriet om tennene ville han løse en gang for alle. For en gangs skyld ville han se seg selv.

Tennene var sammensveiset som porselen. Kjartan syntes dette var for merkelig til og forklares, og kastet da ikke bort tiden på det. Slik gikk Kjartan gjennom livet generelt. Merkelige ting skjedde hele tiden, noe det var en viss skjønnhet over, en skjønnhet som en forklaring bare ville spolere. Man trenger ikke forklare ting, tenkte Kjartan, bare komme seg videre. Jeg må fikse tennene og komme meg videre. Han gikk gjennom regnet og hjem til eneboligen.

Til tross for hvor lett han selv mente han tok situasjonen, stirret han flere timer i speilet.

Fortsettelse følger i januar.

smilet som på en flekk på en finskjorte. Kjartan la smilet tilbake i det mentale skrinet sitt, og kvinnen flyktet flau tilbake til mobilen.

Kjeven var fortsatt stiv, og Kjartan følte forsiktig etter med fingertuppene. Tennene var glatte og uten gliper, som om de hang sammen. Han kunne ikke gape opp? Pusten måtte gjennom nesen, og han luktet svette, forhåpentligvis ikke fra ham selv, men hvem vet? Han hadde dummet seg ut nok for damen ved siden av, som jo var ganske søt, selv om hun var blek, og selv om overbittet hennes dyttet opp overleppen og hun prøvde å skjule dette ved å snurpe munnen igjen, et sjarmerende trekk Kjartan syntes gav henne et dypsindig og tankefullt uttrykk – faen, han har stirret for lenge på henne, hva er det han gjør?

Kjartan trakk i stoppsnoren som en nødbrems, og den ble det også i praksis. Passasjerene rykket som en bølge mens bussen bråbremset.

– Trekk i snoren tidligere neste gang! brølte bussjåføren. Kjartan ønsket desperat å si unnskyld, men måtte nøye seg med å vinke forlegent mens han klatret over bena til naboen, som hun høflig trakk til side. Han svømte gjennom folkehavet, forbi dømmende blikk fra folk som fortsatt sto ustøtt som

TEKST: KRISTIAN TySE NyGåRD

iLLusTrasJon: asBJørn oddane gundersen

unikum desember 2015

Documents