universitetet i uit helsefak 21.-22.09.11.pdf · ifa har kommentert disse i oversendelsesbrevet 09...
TRANSCRIPT
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 41-11
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4583 AS5032/
Møteplan for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2012
Med bakgrunn I kjente frister og fakultetets árshjul forestãs følgende møteplan for fakultetsstyret.
• Fel!esstyremøte med UNN 28-29. februar 2012Arsresuftat for Helsefak blir presentert
• Mandag 23. april 2012Innspill til forskningsmeldingen
• 19-20 september 2012, alternativ møtedato er 26-27. september 2012lnnspill til ársplan og budsjett og utdanningsmeldingen. Dialog mellom fakultetsstyret oginstituttlederne.
• Mandag 22. oktober 2012Utdan n I ngsmeld i ngen.
• Torsdag 6. desember 2012
Forsiag til vedtak:
Møteplanen vedtas med de endringer som fremkom I møte.
Tromsø, 15.09.2011
Age Danielsenstyreleder
Saksbehandler: Førstekonsu lent Ashild StrØmmesen
dekan
NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T C)DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
Orienteringssak til fakultetsstyret ifm Deres ref.:Var ref.: 2011/4617 6J0016/
FS Helsefak 32-11 Dato: 19.09.2011
OpptakstaN høsten 2011 for helsefak - orientering til fakultetsstyret
Under følger oversikt over opptakstall for høsten 2011 sammenlignet med høsten 2010.
Here av studieprogrammene har hau srlig fokus pa overbooking for a sikre fulle kull. Dette ser Ut tilog ga gitt gode resultater for flere studieprogram.
Tallene for 2011 er hentet fra Felles Studentsystem (vârt studieadministrative datasystem FS) og erforeløpige tall. Endelige tall rapporteres til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Ioktober. Tallene fra 2010 er hentet fra DBH.
Antall tilbud: totalt antall tilbud som er gitt.Ja-svar: Antall av de som fikk tilbud som takketjaMøtt: Antall registrert møtt I vrt studieadministrative datasystem FS
hØst hØst2010 2011
Studieprogram tilbud ja-svar møtt tilbud ja mØtt
Profesjonsstudiet medisin 150 105 100 152 119 109
Arsstudietimedisinskefag 241 91 77 126 56 44
lntegrertmasteriodontologi 66 42 38 74 56 49
Bachelor itannpleie 27 16 13 32 18 15
lntegrertmasterifarmasi 71 41 37 64 42 34
Master of science in Telemedicine and E- health 10 10 10 5 5 4
Master i folkehelsevitenskap 45 45 33 14 14 9
Bacheloribiomedisin 48 15 16 31 13 11
Master in biomedicine 10 10 10 4 4 4
Bioingeniør 38 17 15 50 31 28
Master i medisinske laboratoriefag 4 4 4 1 1 1
Arsstudietipsykologi 656 407 370 321 202 183
Bacheloripsykologi 111 70 71 152 90 79
Master ipsykologi 14 14 10 12 12 12
Profesjonsstudiet i psykologi 36 36 34 40 40 35
NO-9037 Tromsø . [email protected]• http://uit.no . Sentralbord: 776440 00. Faks: 77644900seksjonsleder Brynjariørstad . TIf.: 77620951 Faks: 7764 5300• [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
Bachelor i ergoterapi
4n4uncrDekan
Trond Nylundfung. fakultetsdirektør
Saksbehand ler: seksjonsleder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester
51 30 28 50 31 29
Bachelor ifysioterapi 49 36 32 44 31 28
Bacheloriradiografi 52 29 26 57 34 32
Bachelorisykepleie 118 95 93 132 107 100
Masterihelsefag,flerfaglig 23 23 16 21 21 18
Master i helse fag, psykisk helse 53 53 38
Master i helse fag, helsesøster 16 15 14
Master i helse fag, helse- og omsorgstjenester for eldre 12 12 8
Videreutdanningklinisksykepleie 46 33 26 27 16 10
Videreutdanningjordmor 38 22 16 42 24 21
Totalt 1904 1191 1075 1532 1047 915
2
o
o
o
o
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 33-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september2011Arkivref.: 2010/3332 BJOO16/332
Opprettelse av bachelor- og masterprogram I farmasi
Sakens bakgrunn
Institutt for farmasi (IFA) tilbyr I dag 5-árig integrert masterprogram farmasi. IFA ønsker ná a endrestudieordningen fra et 5-àrig integrert masterprogram tI en 3+2 modell ved a opprette et 3-arigbachelorprogram 09 et 2-ârig masterprogram I farmasi. Gradene skal kvalifisere til autorisasjon somhenholdsvis reseptarfarmasøyt 09 provisorfarmasøyt.
Malet er kunne ta opp studenter til begge programmene høsten 2012.
Høring
Det har vrt en høringsrunde med mange innspill. IFA har kommentert disse I oversendelsesbrevet09 noen av innspillene er ogsä kommentert i dette saksfremlegget.
Synergieffekter
Universitetet I Tromsø har et ma! om I størst mulig grad bruke eksisterende emner ved opprettelseav nye studieprogram. I forsiaget til studieplan for disse to studieprogrammene er dette ikke gjort.
lnstitutt for medisinsk biologi (1MB) og institutt for kjemi ved fakultet for naturvitenskap og teknologihar i sine høringsuttalelser kommentert dette. Begge instituttene peker pa at det I de nyestudieplanene ikke gjøres bruk av de emner fra deres institutt som er tilnrmet like noen av de nyeemnene. Begge høringsuttalelsene er vedlagt.
lnstitutt for farmasi ønsker a opprette nye egne emner for at studentene lettere skal sesammenhengen mellom teori 09 eget fagfelt gjennomgáende 09 helt fra starten av studiet, samt aha bedre kontrol! over emnene. De ønsker likevel a utnytte kompetansen til andre institutt og pa denmáten oppná synergieffekter.
Kvalifikasjonsrammeverket
Instituttet har brukt kvalftetssystemet og malen for studieplaner og emnebeskrivelser vedutarbeidelsen av studieplanene. Deter likevel enkelte detaijer som bør endres før eventuellvideresending til universitetsstyret. For eksempel kan det ikke vre to studieretninger Imasterprogrammet nâr de leder frem til den samme kompetanse ved endt utdanning. En bedreIøsning er at masterprogrammet har to ulike utdanningsplaner; en for de som har 3 mâneder praksisI bachelorgraden og en annen for de som har 6 maneder praksis I bachelorgraden.
Samhandlingsreform
De nye studieplanene legger til rette for flere møtepunkter mellom farmasistudentene og studenterfra andre helseprofesjoner.
N0-9037 Tromsø . [email protected] . http://uit.noSentrabord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
Innpassingsordninger
iFA har ikke vurdert innpassingsordninger for de som er studenter pa det integrertemasterprogrammet og som eventuelt ønsker a søke overflytting til bacheiorprogrammet eller det 2-àrige masterprogrammet. Fakuitetets vurdering er at dette bør vre pa piass innen 1. februar 2012nár søknadsweben âpner silk at potensielle søkere kan fã informasjon om dette.
økonomi
Vedlagt er oversikt over kostnader ved omlegging tii en 3+2 modeil. IFA har ogsá redegjort forøkonomiske konsekvenser I oversendelsesbrevet (fra side 19).
Undervisningsressurser
I en overgangsperiode vii det bil gitt undervisning I det eksisterende studieprogram og I de to nyestudieprogrammene. Den økte beiastningen har lEA vurdert vii føre til et behov for 2 ekstra stillinger.
Forsiag til vedtak:
1. Det heisevitenskapelige fakultet godkjenner oppretteise av bachelor- og masterprogram Ifa rmasi.
2. Oppstart for studieprogrammene er høsten 2012.
3. Godkjenningen skjer under forutsetning av at studieplanene endres silk at de er I henhold tilgjeldende forskrifter fra UiT samt krav knyttet til impiementering avkvaiifikasjonsram meverket.
4. innpassingsordninger for studenter pa 5-arig integrert masterprogram I farmasi mautarbeides innen 1. februar 2012.
5. integrert master I farmasi legges ned silk at det ikke gjøres nytt opptak til programmet.
6. Finansiering av eventuelie nye stillinger ma avkiares i budsjettfordeiingen.
Tromsø, 15.09.2011
Arnfinn Sundsfjorddeka n
Saksbehandler: seksjonsieder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester
Ved Iegg:
1. Oversendelsesbrev fra IFA (ePhorte 2010/3332-15)
2. Studiepian for bachelorprogram I farmasi (vediegg 1 tIl ePhorte 2010/3332-15)
3. Studieplan for masterprogram I farmasi (vedlegg 2 tli ePhorte 2010/3332-15)
4. økonomiske vurderinger ved endring av studieordning farmasi fra IFA (vediegg 3 tIlePhorte 2010/3332-15)
5. Høringsuttalelse fra 1MB (ePhorte 2011/3633-2)
6. Høringsuttaleise fra institutt for kjemi ved fakuitet for naturvitenskap 09 teknologi(ePhorte 2010/3332-1 2)
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTETINSTITU1T FOR FARMAS!
Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.:Vr ref.: 2010/3332 KLA000/332
Her Dato: 17.08.2011
Søknad om a opprette 3-ârig bachelor- og 2-ârig masterprogram I farmasi
- endring fra et femãrig integrert masterprogram til en “3+2” modell
Institutt for farmasi (IFA) søker med dette om opprette et 3-ârig bachelorprogram (BSc) og et 2-brigmasterprogram (MSc) I farmasi. Gradene skal kvalifisere til autorisasjon som hhv reseptarfarmasøyt ogprovisorfarmasøyt.
Mlet er kunne ta opp studenter til begge programmene hØsten 2012.
Utfyllende historikk bak opprettingen av studieprogram i farmasi ved Universitetet I TromsØ I 1994,samt en redegjørelse for søknaden fø!ger det foreliggende dokumentet.
De to farmasøytkategoriene har eksistert parallelt I Norge fra 1960 til I dag. 3- rigbachelorutdanning(reseptar) gis ved høgsko!ene Oslo (HiO) og Namsos (HINT) og femârige integrertemastergrads programmer (provisor) gis ved hhv Universitetene I Oslo, Tromsø (fra 1994) og Bergen (fra2002). Det tar I dag 3-3.5 r for en bachelor I farmasi (reseptarfarmasøyt) videreutdanne seg tilmaster i farmasi (provisorfarmasøyt).
Etter at det integrerte studieprogrammet I farmasi ble opprettet ved UiT I 1994 har det skjeddendringer I utdanningssektoren internasjonalt og nasjonalt, apoteksystemet har gjennomgtt storeendringer og fagomrádene innen farmasi er under stadig utvikling.
Hovedargumentene for en “3÷2” modellforfarmasiutdanning ved UlTer a:• revidere og modernisere stud ieprogram met I farmasi ved U1T med hensyn p
o faglig innho!d
o implementering av Kvalifikasjonsrammeverket
o økt mulighet for fleksibilitet og mobilitet for studentene (økt bruk av IKT, avgrensedeemner)
o pedagogikk
o praksistid og innhold
• øke rekrutteringen av studenter til farmasistudier I Tromsø
• møte behovet for flere farmasøyter til arbeidsmarkedet I nord — og I sør
• gi BSc kandidater I farmasi fra høgskolene et tilbud om 2-ârige MSc studier i farmasi (nytt INorge)
• følge opp Bolognaprosessen og Kvalitetsreformen generelt
Farmasøytisk forskning I Tromso ble evaluert ved NFR I 2006 og masterprogrammet farmasi ved U1Tble reakkreditert ved NOKUT I 2009. Forslag og synspunkter til styrking av farmasimiljøet ved U1Tfremkommet ved de to evalueringene er forenlig med en “3÷2” model! for utdanning I farmasi.
Thrina Loennechen
I nstituttleder
NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uitno. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900kontorsjef Kristin Lagesen . TIf.: 77646458 . Faks: 776461 51 . [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Introduksj on
Bakgrunn og historikk
Opprettelsen av 5-ãrig studieprogram I farmasi ved Universitetet I Tromso (1994)
Et 5-ärig integrert studieprogram i farmasi b]e opprettet i 1994 og bygget pA “Innstilling om full
farmasiutdanning i Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var
lang tids mangel pA farmasøyter i Nord-Norge. Om farmasøytenes rolle stod det bi.a. i
innstillingen:
“Farmasøytenes oppgaver i dagens og morgendagens helsevesen er knyttet til
anvendeise av kunnskaper om legemidler. I pasientomsorg vii farmasøytenes rolle vre
A anvend iegemiddelkunnskap for tilpasning av legemiddelbehandling til den erikeite
pasient, i samarbeid med behandlende lege og pasienten selv. I helsevesenet vii
farmasøyten arbeide for rasjonell og økonomisk legerniddeibruk og ha ansvar for
kvalitetssikring av farmasøytiske tjenester. Farmasøytene vii arbeide med a framskaffe
legemiddelepidemiologiske data og anvende disse til bedret informasjon om riktig
legemiddelbruk. Fremstiiiing og kontroll av legemidler ledes av farmasoyter bAde ved
vanlig apotek, sykehusapotek, produksjonsapotek og i farmasoytisk industri.”
MAlet for utdanningen ved Universitetet i Tromso var a utdanne farmasoyter som kan
ivareta alle disse oppgavene. Studiet skuile spesielt ha som siktemAl A kvaiifisere for
farmasoytisk omsorg i primrhelsetjenesten. Studentene skulle for øvrig ha
grunnieggende kunnskaper for alle farmasoytens oppgaver, og innen iaiie grener av
farmasien skuile grunnutdanneisen vre et godt grunnlag for videre spesialutdanning.”
Under studiets profil har IFA i tiden fra oppretting av studieprogrammet i farmasi, beskrevet at
studiets skal preges av:
• undervisning i farmasoytisk emner fra forste studieAr
• tidiig kontakt med helsevesenet, og vektiegging av farmasoytens rolie som
heisepersonell
• pasientorientert undervisning
• tidlig introduksjon til uiike yrkesmuligheter
• varierte undervisningsmetoder (PBL, utpiassering i kiinikk, grupper, rollespill,
forelesninger, laboratorieovelser, prosjektarbeid)
2
UNIVERSITETET ITROMSØ U1T I
• strukturert undervisning med nr kontakt med instituttet i praksisperioden
• bruk av avansert utstyr til eksperimentelle fag
• forskningsoppgave siste studieâr
Ved UiT ble det i 1994 taft opp 20 studenter til det femàrige studieprogrammet i farmasi,
økende til 27 studenter i 1998 og 35 studenter fra 2001 til i dag. Studieprogrammet i farmasi
ved UiT har to studieretninger, hvorav den ene er for søkere med reseptarbakgrunn. Sokerne
med reseptarbakgrurm har kunnet starte direkte pA andre studieAr i studieprogrammet, og de har
fatt godkjent sitt praksisopphold i apotek. De har likevel hatt en effektiv studietid pA 3,5 Ar i
tillegg til sin tidligere reseptarutdanning (3 -Arig bachelorutdanning) for A oppnA
cand.pharm/MSc grad i farmasi.
Som det frerngAr av Tabell 1, har den gjennomsnittlige gjennomstrømningen av studenter,
beregnet som prosent antall studenter som har gjetmomf1rt programrnet pA normert studietid,
vrt pA 80 %. Det fremgAr ogsA av tabellen at gjennomføringsgraden for kullene som er butt
uteksaminert de siste to Arene har vrt svrt dArlig. Om dette har sammenheng med relativt lavt
søkertall fern Ar tidligere (27 1. prioritets søkere i 2005; 37 1. prioritets søkere i 2006) eller
innføring av strengere kvalifikasjonskrav med full fordypning i kjemi (3KJ mot tidligere 2KJ) i
kjemi er vanskelig A si, se Tabell 2. Vi har heller ikke oversikt over hvor mange av de som
hadde farmasi i Tromsø som 1. prioritet som faktisk startet pA studiet eller hvor mange av de
som startet som hadde farmasi som 2. eller 3. prioritet. Søkertallene til Tromso har ogsA gAtt
ned etter at HiNT og UiB startet sine hhv bachelor — og mastergradsprograrn.
Tabell 1. Gjennomstromning (uteksaminerte kandidater (cand. pharm./MSc i farmasi)
Arstall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Forventet
20 20 20 20 20 27 27 35 35 35 35 35 35
Antall uteks
17 17 13 15 22 22 23 32 28 27 35 17 20
Gjennom
stromn(%) 85 85 65 75 110 81 85 91 80 77 100 48 57
Gjsn.
Gjennomstr. 80 %
3
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T
TabelI 2. Primersokere /studieplasser i farmasi ved UIT, UiO (1999-2011) og Uffi (5-ârige
MSc program) og HiO og HiNT (3-árige BSc program) (2005-2011)
Arsiall 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006 2007 2008 2009 2010 2011
U1T 60/27 52/27 50/35 46/35 45/35 33/35 25/35 37/35 33/35 33/35 39/35 36/35 32/35
UiO 171/63 144/63 13763 175/63* 133/63 145/63 98/63 197/63 110/63 146/63 136/63 114/63 143/65
U1B 1. kull /24 65/24 42/24 50/24 43/24 46/24 46/24 48/24
/24
**
HiO 1.3- 158/60 172/60 146/60 153/60 168/60 135/60 143/64
arig
BSc
**
HiNT 1. /30 /30 /30 34/30 38/30 30/30 35/30 34/30 31/30 35/30
opptak1. kull
3-âriguteks.
BSc
*Innforng av 3 KJ som karakterkrav. ** For Kvalitesreformen ble innfort hadde man Ct 2.5 ärig studieprogram som forte frem ill
reseptar betegnelsen.
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
Opptakskrav til farmasiprogrammene I Norge
Opptakskravene for de integrerte mastergradsprogrammene i farmasi ble i 2003 endret fra akreve 2. kiasse kjemi til a kreve 3. kiasse kjemi fra videregáende skole.
I dag er opptakskravene forskjellige ved høgskolene og universitetene:
Masterstudiene(UiO, UIB, UIT):
2. kiasse matematikk= R1/(S1+S2)
2. klasse fysikk = FYS1
3. kiasse kjemi= KJE1+2 (endret fra 2. Masse kjemi i 2005)
Bachelorstudiene (HiO, HiNT):
2. kiasse rnatematikk=R1/(S1+S2)
2. kiasse biologi (BIOl) eller ,‘sikk (FYS1) eller Kjemi (KJE1)
Internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og avtaleverk som bar
medfort endringer I studieprogrammet i farmasi ved UiT
Bolognaerkkeringen (1999)
Bo1ognaerkringen hadde som visjon a utvikle et europeisk onirâde for høyere utdanning innen
2010, og omhandler blant annet màl om iimforing av et sarnrnenliknbart gradssystem med to
hovednivãer (bachelor og master). Dette er i sin tur en forutsetning for nã málet om økt
mobilitet for studenter og ansatte i høyere utdanning. økt kvalitetssikring og økt
institusjonssamarbeid er ogsà et av satsningsomrâdene.
(http ://www.regieringen.no/upload/KD/Vedlegg/UH/Bologna/9906 1 9_Bolognadeklarasjonen.p
Kvalitetsreformen er den norske oppflgingen av Bo1ognaerk1ringen, og ble iverksatt ved
samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten 2003. Reformen innebar
blant annet innfring av fly gradsstruktur med bachelor (BSc) - og mastergrader (MSc), samt
overgang til studiepoeng etter ECTS-modellen (European Credit Transfer System).
Opprettelsen av NOKUT og bedre kvalitetssikring ved utdanningsinstitusjonene er ogsâ i
5
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
samsvar med satsningsomrâdene i Bo1ognaerk1ringen. I tillegg legges det opp til bedre
muligheter for studentutveksling.
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning av 20. mars 2009 ble pâlagt
innført alle utdanningsinstitusjoner innen 2012
(http ://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/terna/hoyereutdanning/nasjonalt
kvalifikasionsrammeverk.html?id=564809)
http://www.regieringen.no/upload/KD/Vedlegg/Internasjonalt/Europa/Europeiskkvalifikasjons
rammeverk.pdf), og krever en beskrivelse av det keringsutbyttet det forventes at alle kandidater
sorn har fu11frt utdanning pa det aktuelle nivà skal ha ved endt utdanning. Kvalifikasjonene i
høyere utdanning skal beskrives gjermom 1ringsutbytte heller enn iiinsatsfaktorer, og
beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagomrâde.
Kvalifikasjonsrammeverket er blant annet en del av Norges oppfølging av Bo1ognaerklringen.
Kvalifikasjonsranimeverket er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket
for høyere utdanning, samt at man ogsá har forsokt a tilpasse rammeverket til EUs
kvalifikasjonsrammeverk for livslang kering (EQF).
Ny by om universitet og hogskoler (2004) gir et felles rammeverk for institusjonenes
virksomhet med hensyn til faglige fhllmakter til a opprette og nedlegge studietilbud,
kvalitetssikring av utdanningstilbud og studentenes rettigheter og plikter.
Ny apoteklov (2001) - Arbeidsmarkedet
Den nye apotekioven i Norge førte til store endringer i bransjen. Frem til 1. mars dette âret
hadde alle apotek vrt eid av farmasøytiske kandidater, men eierskapet fra denne dato har i
okende grad ligget hos apotekkjedene. Antallet apotek har okt fra 397 i 2001 til 682 (herunder
33 sykehusapotek) den 31A2.2010.
Et oyeblikksbilde av arbeidsmarkedet for farmasoyter viste i begynnelsen av juni 2011: 69
averterte stillinger for MSc/BSc i en av apotekkjedene (i flere utlysninger er det sokt etter
begge kategorier kandidater, 6 stillinger i sykehusapotek og 25 ledige stillinger for
apoteker/driftskonsesjonr (krever MSc i farmasi).
I tillegg omfatter som kjent arbeidsomradene for farmasoyter, her primrt provisorfarmasøyter
(MSc i farmasi): sykehusavdelinger, regionale legemiddelinformasjonssentra (RELIS),
6
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet, Legemiddelverket, universitet og høgskoler,
farmasoytisk industri mm. Nâr det gjelder stillinger i farmasoytisk industri, er blir det ofte ikke
utlyst stillinger, men interesserte inviteres til a ta kontakt og presentere seg med CV, eller
industrien leter selv etter aktuelle kandidater til stillinger.
Samhandlingsreformen
Stortingsmelding nr. 47. RetI behandling — pa rett sted- til rett tid (2008-2009);
http://www.regieringen.no/nb/dep/hod/doklregpubllstmeld/2008 -2009/stmeld-nr-47-2008-2009-
.html?id=567201) setter sokelyset pa dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer, og
pâpeker de utfordrende samhandlingsutfordringene innen helsevesenet. I de nye studieplanene i
farmasi er det mulighet for møtepunkter mellom farmasistudenter og andre helseprofesjoner i
relevante emner.
Utredning av mulige modeller for farmasoytisk utdanning i Norge
- rapport fra Sandeutvalget (2009)
Ved et møte i Nasjonalt profesjonsrâd for farmasiutdanning i Norge, november 2008, ble
samordning av bachelor- og rnasterutdanningene i farmasi et viktig punkt pA dagsorden (Sak
08/07). http://www.uib.no/filearchive/rapport-fra-utvalg-for-utredning-av-modeller-for
farmasoytisk-utdannin g-i-norge_1 .pdf
Til orientering cr rád for profcsjonsutdanninger opprettet av Universitets- og høgskolerâdet for a samordne høyere utdanning og
forskning innenfor profesjonsfagomrâder som ikke er organisert under nasjonale fakultetsmoter oiler Nasjonaie räd for hclse- og
sosialfaglig, irer-, teknologisk, og økonomisk-administrativ utdanning. Nasjonalt profesjonsrâd for farmasiutdanning or et râd med
medlemmer fl-a alle utdanningsstcdenc sorn utdanncr farmasøytcr pa bachelor - oiler mastergrads nivâ og har to reprcscntantcr fra
hhv UiB, UiO og UiT, HiNt og HiO, samt to stisdcntreprescntant. Videre or følgende instanscr rcpresentert vcd faste obscrvatorcr pa
møter: Legemiddelverket (LMV), Apotekforeningen, Legemiddelindustriforeningen (LMI), Norges Farmaceutiske Forening (NFF)
og Norsk Farmaceutisk Seiskap (NFS). UHR sckretariatct invitores til møtene sammen med andre aktuelle observatører avhengig av
sakslisten.
RAdet besluttet A nedsette et utvalg, senere referert til som Sandeutvalget, med representanter
fra utdanningsinstitusjonene og representanter fra avtakere av BSc/reseptar-farmasoyter og
MSc/provisorfarmasoyter, samt Apotekforeningen; Legemiddelindustriforeningen og
Legemiddelverket. Utvalget fikk som oppgave A utrede mulige modeller for en nasjonal
samordning av farmasiutdanningene i henhold til et mandat godkjent av det nasjonale
profesjonsrAdet. Rapporten fra Sandeutvalget ble ferdigstilt november 2009. I sammendraget
av rapporten foreslAs 1lgende tiltak:
7
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
• Opptakskrav til bachelorstudiene oppretthoides pa nâwerende nivâ, men profesjonsrâdet oppfordres til aarbeide for innføring av krav til 2. kiasse kjemi
• Det angis en kravspesifikasjon for innholdet i henholdsvis bachelor — og masterstudiet
• Det angis 4 aktuelle modeller for plassering av praksistiden i studiene. Hviiken plassering sorn velges vii
fa konsekvenser for antali valgfrie studiepoeng i studiene
• Det anbefales at det opprettholdes et 5-ãrig integrert masterstudium i tilegg til “3+2 modellen”. Dette
opptaket bør ha et høyere opptakskrav enn bachelorstudiet.
• Etter innføring av den nye studieordningen ma konsekvensen monitorers for avdekke eventuelle
tilsiktede effekter av nyordningen.
Det var i utgangspunktet ment at arbeidet i Sandeutvalget skulle videre1ires ved samarbeid
mellom institusjonene i etterkant etter at rapporten forelà. Av forskjellige Arsaker har dette
forelopig ikke latt seg gjøre. IFA har fortsatt sitt planlagte arbeid med revisjon av studieplanen
for sitt mastergradsprogram med henblikk pa en mulig oppdeling i en “3+2 modell.” I regi av
Nasjonalt profesjonsrAd for profesjonsutdanning i farmasi ble det den 6. juni 2011 ogsA
arrangert et utvidet arbeidsutvalgsmøte i regi av rádet hvor mulighetene for videre samarbeid
om farmasiutdarming ble diskutert i lys av at det pâgâr en utredning av velferdsutdanningene i
regi av Kunnskapsdepartementet.
NOKUT evaluering av farmasiutdanning (2009)
(http://www.nokut.no/no/nyheter/nyheter-2009/universitetet-i-tromso/)
Farmasiutdanningene (integrert master- og PhD) ved UiT ble reakkreditert ved NOKUT i 2009.
Ved reakkrediteringen av masterprogrammet i farmasi, ble Instituttet etter a ha foretatt pâlagte
styrkinger av den vitenskapelige stab, oppfordret til A følge opp foreslAtte anbefalinger slik det
var beskrevet ved den sakkyndige komiteen. Herunder là oppfolging av den intenderte profilen i
studiet med fokus pA helse og samfunn, knytte kjemiemnene mer opp mot farmasi, beholde
PBL strukturen i nikke1emnet “Anvendt farmakologi”, adressere fysiologi, anatomi og
farmakokinetikk, som sitert fra NOKUTs “Universitetet i Trornsø. Revidering av akkreditert
mastergradsstudium i farmasi. Endelig rapport,” oversendt institusjonen 6.6.07, og tillegg til
sanime rapport — fase 2, ferdigstilt 5.11.2009.
“Kemitcen sä meget positivt pa aft utbildningcn anges ha en stark profil met halsovetenskap (sarnfunnsfarmaci) och klinisk farmaci
med tanke pa farmaceutyrkets utvcckling met ett större fokus pa farmaccutens relic sem h1sepersona1. Mcd de fdrutsattningar sem
finns i Tremso skulile klinisk farnaci ha kunnat utvecklas bttre. En forcijupat samarbete med de kliniska avdelingama vid
Univcrsitctet i Tremsd skulle pâskynda detta arbete. Dc utmSrkta samverkan man har med Na. Strathelyde ka n skarligen ge
impuiser till hur man snabbara ska nã sina mâl.”
8
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I2. “For a skape en bedre sammonheng mellom teori og praksis, og antakelig gi bedre motivasjon for lring. bør Jnstitutt for farrnasi
forsøke a klargjøre for studentene hvilke ferdigheter de behøver a erverve seg i do av de basale emnene som studentene tar sainmen
med studenter fra andre fagomräder. I den forbindelse ber kjemiundervisningen det thrste studieâret (generell og organisk kjemi) om
mulig vre bedre tilpasset farmasistudenter. Dot kan for eksempel gjores forsøk med egne kollokvier og /ellerjusteringer i pensum
og egne eksamener for farmasistudenter pa innføringsemner som tas pa tvers av studieprogramgrenser. Komiteen mener at dette ikke
trenger gieres pa on slik mate at undervisningen i emnenc ma leggcs opp pa en mate som or vesentlig forskjollig fra dagons.
3. Det integrerade ämnet Anvendt fannakologi (Far-203 I) med betydande innslag av PBL är elt nyckelämne med tanke pa
utbildningons profil. När dot gaiier integrorade ämncn cr dot natulirgtvis ‘iktig alt undvika att ämnenas djup fbrloras. Kommittoen
bar darvidlag varit oroliga fur alt analomi och fysiologi samt toxicologi och farmakokinctik blir for ytligt behandlado. Separata
avsnitt fbr dessa àmnen skulle innebgra en fbrdjupning och ott tidligarelaggande av anatomi och fysiologi vara en betydande fOrdel.
4. Sikrc anknytningen till yrkeslivot genom alt tilsatta en râdgivande refensgrupp bestàende av representanter frAn naringsliv och frAn
till studiets relaterade niyndigheter.
Direktoren ved UiT pàlegger i brev avjanuar 2010 ogsà rniljoet om a flge opp NOKUTs
anbefalinger.
NFR evaluering av norsk farmasoytisk forskning (2006)(www.forskningsradet.no/publikasioner) Pharmaceutical Research in Norway (evalueringer —
fag).
Under denne evalueringen fikk forskningen ved IFA karakterer fra excellent til fair, og det ble
pápekt hvilke omráder som byrde styrkes. IFA er i etterkant organisert i forskningsgrupper ledet
av dedikerte forskningsgruppeledere i träd med anbefalinger gitt ved NFR.
Forskningsprosjekter er konsolidert og omrâder som ble anbefalt styrket er tilgodesett med
stipendiatstillinger og postdokstillinger finansiert ved UiT og NFR. Nytilsatte i vitenskapelige
stillinger tiiknyttes de sentrale farmasifaglige omrâdene, og det legges et godt grunniag for
forskningsbasert undervisning.
Fusjonen mellom Universitetet og Hogskolen I Tromso, 2009 resulterte i et nyetablert
Helsevitenskapelige fakultet med alle Helsefaglige Bachelor og Masterutdanninger
/profesjonsutdanninger innen samme fakultet.
Strategisk plan for Universitetet I Tromsø 2009 — 2013
Universitetet i Tromsø vedtok i sak 3 7/09 Strategisk plan for Universitetet i Tromso
2009 — 2013 (http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/1431 03/Strategi.pdf) Denne
damier videre grunniaget for fakultetets egen strategiplan og fil1er den overordnede
planen med et helsevitenskapelig innhold.
Fakultetsstyret ved styreleder bestilte i fakultetets oppstartseminar den 19. august 2009
en strategiplan for fakultetet. Strategiplanen for Det helsevitenskapelige fakultet
9
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
2010-2013 “Godt gjort er bedre enn godt sagt”
(http://www2 .uit.no/ikbViewer/Content/1 71 684/Strategidoku vi 2.pdf) sier blant annet:
“Det helsevitenskapelige fakultet er en nasjonal nyskapning med helt nye muligheter for samarbeid innen helseforskning
og helseprofesjonsutdanningene. Det nye fakultet er stort; 2500 studenter, 600 millioner norske
kroner i okonornisk ârlig drifisramme, 700 ârsverk og et omfattende og krevende grensesnitt mot
primr og spesialisthelsetjenesten i landsdelen, spesielt Universitetssykehuset Nord-Norge.
Samlingen av “alle” helseprofesjonsutdanningene gir et strukturelt grunniag for synerger og
samhandling under grunnutdanningene. Her legges plattformen for livslang 1ring, respekt og
forstáelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeidertearn, santhandling og systemforstäelse — alle
honnørordene som skal gis et konkret innhold i klinisk praksis og skape grunniag for
morgendagens helsearbeidere. Nyskapningen skaper ogsà en hethetlig og spennende arena for
moderne flerfaglig helseforskning i nrt samarbeid med praksisfeltet.”
“Fakultetets strategi skal hjelpe oss til a bruke fakultetets store ressurser pa en slik mate at vi
øker var verdi for samfiinnet og landsdelen. Som en del av landsdelens fremste kunnskapsbedrift
skal vi levere utdanning, forskning og formidling innen helsesektoren pa en slik mate at vi rar
frem det i de ansatte og i studentene.” Videre sies det: “Vi skal vre et tydelig, forutsigbar og
dynarnisk krafisenter for helsevitenskapelig forskning, formidling og utdanning.
Grunnutdaiiningene skal gi en plattform for kvalitet, kunnskap, livslang lring, respekt og
forstâelse for flerfaglighet, arbeid i helsearbeiderteam, samliandling og systernforstâelse.
Forskningen skal i sin bredde ivareta det akademiske grunniag for profesjonsutdanningene.”
Revisjon av mastergradsprogrammet i farmasi ved Universitetet I Tromso
fivorfor revision og hvorfor velge en “3+2” model!?
Det foregâr kontinuerlig evalueringer, og forbedringer av emner og deler av et
studieprogram. Ved IFA har gjennom de 17 Arene studieprogrammet har bestâtt vrt
foretatt smâ og storre justeringer og endringer, delvis som resultat av
studentevalueringer, eksamensresuitater og 1rernes vurderinger, og delvis som
resuitat av eksterne krav som innforingen av Kvalitetsreformen, NOKUT evaluering
(2009), NFR evaluering (2002) reakkreditering av mastergradsprograrnmet i farmasi
ved UiT i 2009. I noen tilfeller har forbedringer av et emne i studieprogrammet
imidlertid fort til uheldige utfall andre steder i studieprogrammet.
Andre elementer som bor tillegges vekt ved en revisjon av studieplan for utdanningsprogram i
farmasi er:
10
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T
• IKT, som er en stor del av hverdagen for alle, og ogsA bør vre en naturlig del av
studieplanene med større mulighet for fleksibilitet og nye kringsarenaer.
• Endringer i helsevesenet generelt (Sanihandlingsreform), og i farmasibransjen
spesielt (ny apoteklov i 2000), og den kontinuerlige utviklingen av nye biologiske
legemidler og nye behandlingsformer bør tillegges vekt ved arbeid med nye
studieplaner.
• De femArige studieprogrammene i farmasi ved universitetene i Oslo, Bergen og
Tromsø foreløpig hatt dispensasjon nAr det gjelder oppdeling av sitt integrerte
mastergradsprogram i todelte løp med en avsluttet BSc løp (3Ar) og et eget MSc
studium (2 Ar), og har derved ikke gitt studentene det samme tilbudet om mobilitet
og fleksibilitet som Kvalitetsreformen blant annet hadde som mAl.
• 17 Ar etter etablering av studiet ble det vurdert som nodvendig med en total
gjennomgang og revision av studiet. Sande-rapporten ble gjennomgAende diskutert
ved IFA, og i forstAelse med ledelsen ved Det Helsevitenskapelige fakultet ble det
bestemt at vi skulle utarbeide et forsiag til en “3 + 2 modell”, evt i tillegg til et
parallelt integrert masterprogram for farmasi ved Universitet.
Ønsket var A etablere en studiemodell som la grunniag for øket rekruttering av farmasistudenter
til UiT. Som det fremgAr av tabellene foran har universitetet i Tromsø de største utfordringene
nAr det gjelder rekrutteringen til dette fagfeltet. Dette til tross for at det er et meget godt
arbeidsmarked for farmasoyter
Vi mener det primre m1et for universiteter er A utdanne kandidater med mastergrad i farmasi.
Det er imidlertid et paradoks at kandidater med en BSc grad i farmasi fra høgskolene (HiO og
HiNT) ikke kan studere vider A oppnA en mastergrad i sitt eget fagfelt farmasi, mens de kan ta
diverse andre 2-Arige mastergrader innen helsefag som pAbygg til sin bachelorgrad (da uten A
oppnA graden master i farmasi). Som et paradoks nummer to, har bachelor kandidater i farmasi
nA muligheter for a ta et to-Arig mastergradsstudium ved Syddanske universitet i Odense. Etter
vArt syn er det naturlig A gi BSc kandidater fra hO og HiNT et nasjonalt tilbud om en
stromlinjeformet pAbygning til master i farmasi.
11
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
Prosessdokument: Evaluering og revision av studieprogrammet i farmasi 2010-2012
Etter at IFA vedtok a gjennomføre en revision av studieprogrammet ved IFA (25.5.2010), ble
det utarbeidet et prosessdokument som har vrt retningsgivende under arbeidet.
Dokumentet inneholder mandat for en arbeidsgruppe som skal utarbeide forsiag til nye
studieplaner i farmasi, prosessforløpet for arbeidet, oppnevnt styringsgruppe, arbeidsgruppe og
referansegruppe. Styringsgruppen (instituttleder, prosjektkoordinator, en vitenskapelig ansatt og
kontorsjef) var forankret ved Det Helsevitenskapelige fakultet. Arbeidsgruppen inkluderte
foruten seyringsgruppen, representanter fra kjernefagene i farmasi, sarnt PhD kandidater og tre
studentrepresentanter). Referansegruppen irikiuderer prodekan utdanning ved Det
helsevitenskapelige fakultet, representanter fra de forskjellige avtakere for farmasoyter og
representanter fra nordisk og internasjonale farmasi arenaer:
12
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
1.1 Arbeidsgruppas mandat (fra prose
Gruppens mandat er evaluere dagens studieplan Ut over det arbeidet som er utført i regi av NOKUT
2005-2009 og utarbeide forsiag til fly studieplan for farmasistudiet ved Unwersitetet I Tromsø:
• Det skal vre program p 3+2 ár med bachelor- og mastergrad i farmasi.
• Bacheiorgraden skal kvaiifisere for autorisasjon som reseptar farmasøyt
• Mastergraden skal kvalifisere for autorisasjon som provisor farmasøyt.
• Mastergraden skal ha mulighet for a ta opp studenter fra andre bacheiorutdanninger i
farmasi I Norge (og resten av Norden?).
• Bachelorgraden bør ha samme opptakskrav som andre bachelorutdanninger I farmasi
Norge.
• Arbeidet skal ta utgangspunkt i Sandeutvalgets innstiiling, alternativ 2, der det er lagt 3
mâneder praksis til Bachelor delen og 3 mâneder til master delen
• Studieplanen skal følge kvalifikasjonsrammeverket og UIT sine forskrifter.
• Det skal vre minst ett semester undervisning I programmet pa engeisk. Dette bør
sammenholdes med program I andre europeiske land slik at studentene ikke taper tid pa
utveksling.
• Samhandlingsreformen skal inkluderes i arbeidet med studieplanen.
• Studieplanen skal ikke kreve vesentlig mer bemanning enn det som kreves for
gjennomføre dagens studieplan.
• De ansatte ved lEA skal involveres aktivt I prosessen.
• Studieplanen bør utformes siik at ingen emner gár over mer enn to semester
• Tidsplanen bør legges sIlk at første opptak av nye studenter pa programmet kan foretas
høsten 2012.
• lEA vii vurdere tilby et toârig “Master in pharmaceutical sciences” som ikke kvalifiserer for
provisor farmasøyt. Programmet kan tilbys kandidater med en Bachelor grad i for eksempel
biologi, kjemi el. og vU ligge nrt opp mot det to-ârige master i programmet i farmasi med
unntak av blant annet emnet farmasøytisk praksis. Undervisningen vii da delvis kunne gis
samtidig for studenter med Bacheiorutdanning I farmasi og de med alternativ bakgrunn.
1.2 Prosessløp
For a na màlet om en ny studiepian med oppstart høsten 2012, er det viktig a invoivere alie de
ansatte ved lEA ved at det skapes et eierforhold til prosessen. Dette stiller krav til prosessen, sâ vel
som ti! den enkelte ansatte.
Prosessen som her er beskrevet kommer pa bakgrunn av instituttets initiativ og etter NOKUT
evaluering av farmasiutdanningen. Prosessen er forankret i ledergruppen ved Det
Helsevitenskapeiige fakuitet 12. mal 2010.
Det oppnevnes en styringsgruppe og en arbeidsgruppe, samt en bredt sammensatt
referansegruppe. Bade interne (inkludert studenter) 09 eksterne aktører skal vre sentrale
13
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
prosessen. Det er naturlig at arbeidsgruppen møtes uten styringsgruppen i en del møter, og det vil
sannsynligvis vre aktuelt dele arbeidsgruppen opp i mindre grupper nr man skal arbeide pa
detaljniva. Spesielt kan dette vre aktuelt nàr de enkelte emnebeskrivelser skal forfattes. Gruppene
star fritt til knytte UI seg interne!eksterne ressurspersoner for kortere og lengre tid.
1.3 Styringsgruppe
IFA star som eier av prosjektet og styringsgruppen ledes av instituttleder. Styringsgruppa utfører det
daglige arbeidet med prosessen og forbereder saker for møter med arbeidsgruppa. Styringsgruppen
har møte med og uten arbeidsgruppen, men er alitid en del av arbeidsgruppen. Medlemmer:
Instituttleder Thrina Loennechen (leder), Programkoordinator Janne E. Mjelle (sekretr),
førsteamanuensis Lars Smâbrekke, kontorsjef Kristin Lagesen
Arbeidsgruppe
tillegg til styringsgruppa har følgende personer deltatt i arbeidsgruppa:
Førsteamanuensis Jon Vâbenø (legemiddelkjemi)
Førsteamanuensis Gøril Eide Flaten (legemiddelteknologi)
Universitetslektor Bent Stiberg (Praksiskoordinator)
Førsteamanuensis lngvild Mikkola (biologiske basalfag)
PhD student Beate Garcia (klinisk farmasi/praksis ved Sykehusapoteket UNN)
Studenter fra masterprogrammet I farmasi:Amund Hansen, Ben Tore Henriksen, Morten Tranung og Karen T. Bkkemoen
Referansegruppe
Tanken er at representantene fra denne gruppen trekkes inn i arbeidsgruppen, evt undergrupper
etter behov, evt. som samtalepartnere pa spesielle saker. Det bør vurderes hvorvidt noen fra denne
gruppen er med i arbeidsgruppen heletiden.
Prodekan utdanning, Det Helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Nanna Hauksdottir
Apotekkjede - Pia Bráthen Schønfeldt, Boots kjeden
Farmasøytisk industri — Ole Kristian Hjelstuen — Forskningsdirektør GE Health Care!
Førsteamanuensis II UIT
Legemiddelforvaitning - Kristin Svankvist Legemiddelverket
Førsteamanuensis Ane Gedde Dahi, HiO
Farmasiutdanning internasjonalt - Professor Hirvonen, Univ of Helsinki Finland og professor Steve
Hudson, University of Strathclyde, Glasgow /professor Il UniT! medlem av “Executive committee
European Associaton of Faculties of Pharmacy”. Professor Hudson døde i desember 2010.
14
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Arbeidet med studieplanene startet 20. mai 2010, og folgende er gjennomfort:
• 20 arbeidsgruppemoter (mai 2010 —juni 2011) har vrt avholdt. I tillegg har det vrt
arbeidet i grupper innen enkelte fagomráder og pa tvers av disse.
• European Association for Faculties of Pharmacy i Italia, juni 2010, ärlig møte.
Deltagelse av representanter fra IFA (instituttleder, firsteamanuensis, sekreter), to
internasjonale representanter i referansegruppen (professorenene Juoni Hirvonen og
Steve Hudson). Seminar “Revision of curriculum in Pharmacy: Plans and
Perspectives. Institutt for farmasi, 29.11. 2010. Invitasjon av alle ansatte og
studenter. Innlegg ved representanter fra arbeidsgruppen og referansegruppen,
spørsmâl og diskusjoner.
• Arbeidsmote — arbeidsgruppa/referansegruppa 29.11.2011
• Informasjons/diskusjonsmote mellom arbeidsgruppen og studentene ved IFA
3.2.2011
• Moter mellom studenttillitsvalgte og instituttleder annen hver uke. Tillitsvalgte
studenter fra hvert studentkull er invitert til møte med instituttleder annenhver uke
(fredag 8.1 5-9), sporsmâl tilknyttet revision av studieprogrammet har stâtt pa agendaen
pa alle avholdte møter fra mai 2010- juni 2011. Referat fra møtene er lagt ut pa Fronter
til øvrige kulirepresentanter. Tillitsvalgte studenter fra rnastergradsprogrammet i
farmasi: Kristine Hammer Løitegaard ( kull 06), Nina Norvik (kull 07). Mai Linh
leNgyen (kull 08) og Stefan Vu (kull 09). Studentene har i tillegg hatt âpen invitasjon til
a komme med innspill, skriftlig eller muntlig til instituttleder Thrina Loennechen eller
programkoordinator Janne Mjelle.
• Informasjon og diskusjoner har wert gjennomført pa ukentlige ledermoter
(forskningsgruppeledere, programkoordinator, kontorsjef instituttleder) hver torsdag
(8.15-10) ved IFA.
• Informasjon pa ukentlige informasjonsmoter ved IFA, onsdager 11.15-11.45
• Alimote ved IFA 16.6.2011, gjennomgang av forsiagene til studieplaner med mulighet
for innspill
• Horingsutkast er sendt til eksteme avtagere av farmasoytiske kandidater, de andre
farmasiutdanningene i Norge, Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet, Statens
15
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
autorisasjonskontor for helsepersoneli, referansegruppa, ansatte og studenter ved IFA
4.7.2011.
Forsiag til nye studieplaner i farmasi ved U1T
IFA foresiâr en “3+2”modeii for farmasistudier i Tromsø, et 3-ârig bachelor program som fører
frem til autorisasjon sorn reseptarfarmasøyt og et 2.-ârig masterprogram som fIrer frem til
autorisasjon som provisorfarrnasøyt (Vedlegg 1 og 2).
I masterprogranimet forsiAs to studieretninger, en for BSc kandidater i farmasi utdannet ved
UiT, en for BSc kandidater utdannet ved høgskoler (HiO, HINT eller tilsvarende).
Forskjeilen mellom de to studieretningene i masterprogrammet speiler at studentene fra det
nyopprettede Bachelorstudiet i Tromsø har et kortere studieopphoid i praksis, men en noe
tyngre teoretisk bakgrunn i forhold til studenter som konimer fra HiNT, HiO eller har
tilsvarende Bachelorutdanning.
1. Kandidatene fra nytt BSc-program i Tromsø ma ta enmet Far-3502 Studieopphold i
praksis — master 15 stp, som etter endt gjennomthring vii gi en total praksistid pa 6
mâneder (tilfredsstiiler EUs krav til MSc grad i farmasi). Praksisopphoidet vii for øvrig
ha et liringsutbytte og et tematisk innhold pa mastergradsnivâ, som reflekterer det løftet
i kvaliflkasjonskrav vi mener en mastergradskandidat som skal arbeide i apotek bør ha i
forhold tii kvaiifikasjonskravet som stilles til en bachelorkandidat.
2. Kandidater med BSc-grad fra HiNT, HiO elier liknende mA ta emnet Far-3002
Masterenine for bachelorkandidater i farmasi fra HiNt, HiO eller tilsvarende.
Kandidatene som tar dette emnet har seks mAneders studieopphold i praksis i sin
grunnutdanning, men mangier noe analytisk kjemi, immunologi og
farmakoepiderniologi for A nA opp pA samme teoretiske nivA som BSc kandidatene med
utdanning etter ny studieplan fra Tromsø.
Etter at BSc kandidatene i farmasi fra hhv hO og HiNt el kandidater med tilsvarende bakgrunn
har avlagt eksamen i Far 3002, og BSc-kandidatene i farmasi fra UiT har fuliført Far-3502,
vurderes begge studentgruppene a ha et grunniag tii A fiuiiføre mastergradsprogrammet i farmasi
(som for det resterende av studielopet vii vre likt for begge grupper) ved UiT. Vi mener for
ovrig at en deiing av studieopphold i praksis pAto forskjeliige nivA kan vre hensiktsmessig
dersom man oppnAr storre grad av nasjonal samstemming av farmasiutdanningene.
16
UNIVERSITETET ITROMSØ U1T I
Utdanning som helseprofesjon.
I studieplanen for bachelorprogrammet inngâr første âret emnet HEL-0700 Felleskurs
Helsefakultetet som 1lger opp momenter angitt i Sarnhandlingsreformen, og som skal vere
felles for de ulike utdanningene ved Det Helsevitenskapelige fakultet. Man ønsker med emnet avirkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en aktivt lrende og kritisk tenkende student
som ser at noe av kunnskapsstoffet innen helsefagene er felles og grunnieggende for alle
studenter ved et Helsevitenskapelig fakultet. Forventet lringsutbytte for enmet er bade av
generelt studieforberedende karakter og felles for alle, til dels profesjonsforberedende.
I tillegg til et “Helsefaglig felleskurs” har vi i studieplanen for bachelor programmet i farmasi
foreslátt et farmasifaglig grurmemne, der hensikten blant annet er tidlig a gjøre studenten i stand
til a plassere sin fremtidige farmasoytiske rolle i en yrkesmessig sammenheng og a definere og
vise kjennskap til grunnleggende begreper, uttrykk og fagoniráder innen farmasien. Vi tror dette
emnet er viktig som “veiviser” for videre 1ring i studiet.
Basalfag og naturvitenskapelig fundament.
Farmasifaget har tradisjonelt vrt bygget pa et solid grunniag av basalfaglige emner. Dette er
det ønskelig a opprettholde. Samtidig er det viktig a forberede tidlig pa yrkesroller og
helseprofesjon. Vi bar etter beste evne, etter diverse innspill fra avtakere, evalueringer og
studentenes innspill forsøkt a ivareta disse aspektene i begge de foreslãtte studieprogrammene. I
bachelor programmet foreslär vi derfor a beholde emnet KJE-100l Introduksjon til kjemi og
kjemisk biologi (lOstp) som foreligger ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT i
dag, eventuelt med noen spesielle kollokvier rettet mot farmasistudenter. De øvrige emnene
foreslâr vi gitt som farmasiemner. I forhold til tidligere studieplan har vii slâtt sammen
emnene cellebiologi og biokjemi til et emne, og immunologi og mikrobiologi til et emne.
Hensikten har blant annet vrt a gi større rom til immunologi enn tidligere, da dette danner
grunnlag for mange nye legemidler.
Studieopphold i praksis
I vâre forslag til nye studieplaner ligger forslag om tre mâneders praksisopphold i apotek for
bachelor studentene, dvs en nedkorting av tidsrommet for studieopphold i praksis i de
bacbelorutdanningene som foreligger i dag. Dette er for øvrig lagt opp mot Sandutvalgets
model! II, og vi tar hensynet ti! politiske signaler orn a vurdere reduksjon av omfanget av
17
UNIVERSITETET ITROMSØ UIT
praksistiden for bachelor utdanninger. Vi foreslâr et kvalitetssikret praksisopphold i apotek med
tett oppflging fra utdarmingsinstitusjonen, herunder obligatoriske arbeidsoppgaver og
innieveringer, midtveisevaiuering, og sluttevaluering over tre mäneder i apotek. Som støtte
under praksisoppholdet foresiâr vi nyere undervisningsopplegg der IKT som verktøy vii ha en
sentral plass. Praksisoppholdet, sammen med et forutgende solid teoretisk grunniag med tidlig
bevisstgjoring rundt den farmasoytiske yrkesrolien, mener vi vii gi et optimalt grunniag for
arbeid som bachelor-reseptar samtidig som det vii gi et solid nok fundament for videre
masterstudier.
Praksisopphold for mastergradsstudenter foreslãs til tre mineder for kandidater som har
en BSc utdanning med tre mâneders praksisopphold. Dette vii, i tiilegg tii a tilfredsstiile EU
direktivets krav om seks mâneders sammenhengende praksis for mastere i farmasi, were et
emne med undervisning pa mastemivá. Det forventede keringsutbyttet vii blant annet reflekter
at masterkandidaten skal kvalifisere seg til a bli apoteker.
Opptakskrav
Det er viktig med et godt grunniag realfag fur man starter pa et farmasistudium, men vi er
usikre pa om det er belegg for si at kravet om 3. kiasse kjemi som ble innfort i 2005, er den
riktige veien a gA. Dersom man har et genereit godt realfagsnivâ, herunder for eksempei 2.
kiasse kjemi, mener vi dette, kombinert med egeninteresse og jevnt arbeid danner gode
forutsetninger for et godt resultat.
Dersom man i fremtiden skai samstemme bacheiorprogrammene ved høgskoiene med UiTs (og
de andre universitetenes?) master programmer vii det were nødvendig at høgskoiene (evt i
samarbeid med universitetene) vurderer en okning i kravene til reaifaglig bakgrunn i sine
opptakskriterier.
Universitetet i Tromso ønsker a hoide et hoyt nivâ pa sin farmasiutdanning. Som en
overgangsordning, inntii det er samstemming meilom opptakskrav til bacheiorprogrammene i
farmasi ved hogskoler og universitet, foreslâr vi at Universitetet i Tromsø har samme
opptakskrav tii bacheiorprogrammet i farmasi som hogskoiene, men at vi tiibyr et intensivt
introduksjonskurs i kjemi for de studentene som ikke har denne bakgrunnen.
18
UNIVERSITETET ITROMSØ U1T I
økonomiske konsekvenser av en “oppdeling” — noen betraktninger
Som vist i vedlegg 3 far aile farmasifaglige emner (fra 1. til og med 5. studieár) i det integrerte
masterprogram i farmasi i dag tildeit studiepoengmidler fra departementet I kategori B.
Realfags eniner som farmasistudentene aviegger eksamen i (for eksempei KJE-.l00l) blir tildeit
studiepoengmidler i kategori E.
Konsekvenser for UiT
Bachelorutdarmingene ved Høgskolen i Oslo og Nord- Trondelag far i dag tildelt
studiepoengmidler i kategori D.
Dersom UiT gâr fra en “5-ãrig integrert” modell til en “3 +2 “modell vii det med dagens
ordning innebere at UiT far tildelt studiepoengmidler i kategori D for farmasiemner i
bachelorprogrammet.
Dersom vi samrnenlikner integrert master og 3+2 modell i en situasjon med fuile studentkuli
(35 studenter) og 100 % gjennomfbringsgrad, vii dette med bakgrunn i den ovennevnte gi et
àrlig tap pa NOK (14 481 250-11 585 020) = NOK 2 896 230 for UiT som heihet.
Med den gjennomstronmingen vi har hatt de tre siste ârene, har imidlertid inntekten wert pa
NOK 10 075 400. Ut fra dette vii UiT bedre den okonomiske situasjonen i forhold til i dag med
bedre rekruttering og gjennomstromning, noe som er en del av mâlet med de nye studieplanene.
Konsekvenser for Helsefak
Det tas av midler pa universitetsnivâ (25 %) for studiepoengrnidler fordeles videre til
fakultetene.
Fulle studentkuil pa integrert master med 35 studenter og 100 % gjennomføringsgrad gir NOK
9 548 438 (farmasiemner) og 787 500 (bioiogi emner) til Helsefak, og 525 500 (kjemiemner) til
NT-fak, en totaisum pa NOK 10 860 938.
Med gjennomsnittlig gjennomforingsgrad de tre siste ärene, vii den tilsvarende totaisummen
were pa NOK 7 556 550. Med en 3+2 modeli, 35 studenter og 100 % gjennomforingsgrad vii
totaisummen til fakultetene were noe bedre enn i dag, NOK 8 513 865.
19
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
Konsekvenser for IFA
Det tas av midler ved fakultetet (5 %) fr studiepoengmidier fordeles videre til instituttene.
Dersom IFA hadde fuile kull med 35 studenter og 100 % gjennomforingsgrad, yule studiepoeng
inntekten med dagens integrerte studieprogram vre: NOK 9 071 016. Med gjennornsnittlig
gjennomforingsgrad de tre siste ãrene er den: NOK 6 482 753.
Dersom IFA starter med 3 + 2 modellen og emnene gis som angitt i forsiaget til nye
studieplaner, og man antar 35 studenter pa hvert kuli, vii Arlig inntekt vre pa NOK 8 088 172.
Konklusjon studiepoengmidler
UiT taper pa at vi ikke har fuile kuil og god nok gjennomstromning uansett studiemodell, og
uavhengig av hvilket fakultet eller institutt sorn eier emnene.
Det samme gjør Det Helsevitenskapelige fakultet. Det er imidiertid slik at nâr det gjelder
studiepoengmidier sett isolert, vii emner gitt ved Det Helsevitenskapeiige fakultet vre en
okonomisk gevinst for fakultetet, det samme gjelder for IFA dersom instituttet selv ivaretar
emnene.
Basistildeling for andre studier som har endret fmansieringskategori har butt endret tiisvarende.
Det er ennâ ikke kjent om departementet vii oke basisfrnansieringen av farmasistudiet hvis
inntekten fra studiepoengmidlene gâr ned.
økonomisk belastning i en overgangsperiode
- “dobbeitkjoring” av studieprogram
o Ved innføring av nye studieprogrammer i farmasi, pianlagt fra hosten 2012, vii man
i en overgangsperiode matte undervise ved bade det návrende og de to nye
studieprogrammene
- to studieretnmger i mastergradsprogrammet
o Videre vii vi over et visst antail âr matte ha to studieretninger pa
mastergradsprogrammet i farmasi, en for egne BSc kandidater (fra 2015, när de som
starter i 2012 har tatt sin BSc grad), og en retning for BSc kandidater fra nâvrende
høgskoleprogrammer i farmasi (fra hosten 2012). Vi mener det er meget viktig at
det nye masterprogrammet starter sâ snart som mulig.
20
UNIVERSITETET ITROMSØ UiT
- introduksjonsemne i kjemi
o UiT ønsker a oppretthoide dagens nivâ pa kjemiundervisningen. For at samordna opptak av
studenter til bachelor programmene skal wer mulig, er det derfor ønskelig A tilby
kandidatene uten denne bakgrunnen et to ukers intensivt kurs før de starter pA studiepianen
for bachelor programmet ved UiT. Dette vii were nødvendig inntil evt opptakskrav er
endret ved høgskolene.
- Den økte undervisningsbelastningen i overgangsperioden innebrer at IFA i denne perioden vii
trenge 2 ekstra stillinger for A ivareta dette arbeidet.
Kommentarer til horingssvar pa forsiag til nye studieplaner i farmasi.
Forsiag til nyc studieplaner ble sendt Ut til høring 4. juli 2011 (ePhorte 20 10/3332) med
svarfrist 10. august 2011. Vi har mottatt ti svar (ePhorte 2010/3332). Tilbakemeldingene er
gjennomgAende positive. Kommentarene kan hovedsakelig organiseres under følgende
omrAder:
“3+2 modellen”
Oppdelingen av det integrerte masterprogrammet i et 3-Arig BSc- og et 5-Arig MSc løp anses
hovedsakelig positivt. økt fleksibilitet mellom studiesteder og muligheten for a øke antallet
farmasoyter som aviegger MSc grad trekkes fram.
Opptakskrav
Dc fleste er kritiske til forsiaget orn A senke opptakskrav i kjemi til vArt BSc program i forhold
til dagens opptakskrav til det integrerte 5-Arige MSc programrnet. Argumentasjonen som
fremheves er at hoye opptakskrav i kjemi vii sikre studentkvaliteten.
Egne erfaringer og undersøkelser foretatt ved HiNT kan tyde pA at det er det generelle
karakternivAet fra videregAende skole som er avgjørende for hvorvidt en student kiarer seg godt,
og ikke hvorvidt studenten har bakgrunn i kjemi fra videregAende skole.
Videre er det viktig A poengtere at vArt forsiag til opptakskrav for BSc programmet ved UiT
følger dagens opptakskrav til tilsvarende utdanning ved høgskoiene. Det som kjent er slik at
alle bachelorprogram i farmasi mA ha like opptakskrav. IFA vii imidlertid argumentere
nasjonalt for a heve opptakskravene for bachelor i farmasi ved alle utdanningene i Norge.
21
UNIVERSITETET ITROMSØ UiT I
Faglig innhold og pedagogikk
Horingssvarene fremlegger en del betraktninger og konkrete forsiag til presiseringer av innhold
i spesifikke emner som vi vii vurdere og forbedre sá godt som mulig under beskrivelsene i
studieplanen.
Vaig av undervisningsformer og bruk av fly teknologi ffir flere steder god tilbakemeiding.
Praksis
Det er flere kommentarer pa at praksisperioden pa tre mãneder i BSc programmet er for kort.
VAr vurdering, ogsA etter samtale med studenter, er imidlertid at et godt pedagogisk opplegg
med tett opplging fra undervisningsansvarlige vii gjøre studentene i stand til A oppnA de
nødvendige iringsutbyttene for dette enmet etter ire mAneders praksis i apotek.
Akademisk nivâ
Apotekforeningen og Farrnasøytisk Institutt (UiO) er bekyrnret for det akademiske nivAet ved
en omlegging til BSc-MSc program, kanskje spesielt pA grunn av lavere inntakskrav i forhold
til i dag. Kommentar til opptakskrav er gitt over. Videre mA det presiseres at det første
kjemiemnet i det forsiAtte BSc programmet er det emnet studentene følger i det nAvrende
integrerte femArige programmet og som legger solid grunniag for de videre kjemiemnene i
studieplanen.
MSc programmet vi foreslAr er tilpasset BSc kandidater fra høgskoler eller universitet. Vi
mener nivAet pA MSc kandidatene sikres ved at man har et karaktersnitt pA C fra BSc studiet
som opptakskrav for A bli tatt opp til masterstudiet. Studentene mA da jobbe godt og jevnt
gjennom bachelorstudiet for a komme inn pA masterstudiet, i tillegg til at det kan bli en
konkurranse om plassene pA mastergradsprogrammet med søkere bAde fra BSc programmet ved
UiT og fra hogskolene HiNT, HiO eller tilsvarende. Den forskningsbaserte undervisningen og
det akademiske miijøet ivaretas ved de vitenskapeiige ansatte i vAre aktive forskriingsgrupper.
En som uteksamineres med en mastergrad skal etter endt studium oppnA den samme
akademiske kompetansen uavhengig om kandidaten har fulgt et integrert studieløp eller en
“3+2” modell.
22
UNIVERSITETET ITROMSØ UiT I
Laringsutbytter
Vi har fatt kommentarer pa hvordan iringsutbyttene er formuiert og satt opp. Vi bar i váre
beskrivelser av keringsutbytter bade pa program- og emne nivâ vaigt a fige oppsettet som Det
Helsevitenskapelige fakultet har valgt a følge. Dette er ett av flere mulige alternativ, med
hensyn pa oppsett og formuieringer (taksonomi) i henhold til Kvalifzkasjonsrammeverket.
Synergieffekter
Det har kommet høringssvar fra 1MB og 1K som begge er ansvarlige for emner som inngâr i
den nãvrende studieplanen for det integrerte masterprogrammet i farmasi. I forsiag til fly
studieplan har IFA, bortsett fra i det frste kjemiernnet, foreslátt biologi- og kjemiemner
designet spesielt for farmasistudenter der vi fra begynnelsen av vii fokusere pa farmasifaglige
problemstillinger.
Kommentarer fra kjemi og biologimiljøene til dette er at synergieffekter vii bli borte og vi
komnier til a kjøre emner som er veldig like eksisterende enmer. Var kommentar til dette er at
vi, i likhet med de sorn underviser studenter pa medisinstudiet, vil at studentene lettere skal se
sammenhengen mellom teori og eget fagfelt gjennomgâende og helt fra starten av studiet.
I utforming av nye studieplaner har det vrt nødvendig a ta inn/utvide flere fagfelt. I de
bestaende emnene ved 1MB og 1K som tidligere bar vrt en del av studieplanen i farmasi, bar
det til dels wert overlapp, til dels faglige tema som burde tas Ut til fordel for tema sorn star mer
sentralt i farmasifaglige sammenhenger. Det har vi nâ gjort.
Det ma ogsá nevnes at det til tider har wert meget vanskelig a koordinere emnene undervist ved
andre institutt med studieplanen i farmasi.
Vi ønsker irnidiertid gjerne et samarbeid med bade 1MB og 1K i under visning i de nye emnene,
og hâper den ledige kapasiteten kan utnyttes pa denne maten.
Lederutdanning
Det viii de respektive studiepianene fokuseres pa roilen som leder av apotek for
provisorfarmasøyt elier mellomieder rollen som reseptarfarmasoyt for hhv ferdige MSc og BSc
kandidater. Utover dette, mener vi iederutvikiing ma folge i form av videre — og etterutdanning.
23
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Vedlegg 1: Studieplan Bachelor i farmasi UiT 180 studiepoeng
Vedlegg 2: Studieplan Master i farmasi UiT 120 studiepoeng
Vedlegg 3: Økonomi
24
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDet helsevitenskapelige fakultetInstitutt for farmasi
Oppstart høsten 2012
Innledning
1.1 Opptakskrav .3
1.2 Málgruppe .3
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse 3
1.4 Bakgrunn og historikk 4
1.5 Utdanningens proffi 5
1.6 Undervisnings og eksamenssprâk 5
2 Studiets overordnede ma! 6
3 Organisering og struktur 7
3.1 Varighet og studiestruktur 7
3.2 Studieopphold I praksis 8
3.3 Utveksling 8
4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold 9
5 Undervisnings- og arbeidsformer 11
5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene 11
6 Eksamen og vurdering 13
6.1 Mál og hensikt med vurdering 13
6.2 Obligatoriske deler av studiet 13
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen 14
6.4 Karaktersystem 16
6.5 Skikkethetsvurdering 16
7 Emnebeskrivelser 17
7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet 17
7.2 FAR-liOl Farmasi grunnemne 20
7.3 KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi 23
7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi 25
7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi 27
7.6 FAR-2201 Inununologi og mikrobiologi 30
7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi 32
7.8 FAR-2202 Farmakologi 35
7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn 37
7.10 FAR-2401 Basal Iegemiddelproduksjon 39
7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse 41
7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi 43
7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og klinisk farmasi 45
7.14 FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor 48
2
1 Innledning
Studieprogrammet for bachelor i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet I
Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sak S 72/08 med hjemmel I by av 1. april 2005
nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3 og 3-9.
1.1 OpptakskravOppta k er reg ul ert av Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler og ad ml n istreres av
Samordna opptak. Grunniag for opptak er generell studiekompetanse med tilleggskrav
matematikk Ri /(51+52) og enten fysikk FYS 1 eller kjemi KJE1 eller biobogi BlOl. Det er ogsâ
mulig a f opptak med tilsvarende realkompetanse.
Det er regionskvote for søkere fra Nord-Norge pa minst 50 %, og 50 % kvote for søkere
med førstegangsvitnemal innenfor regionkvoten. Det er ogsâ kvote pa inntil 2 studieplasser
for samiske søkere.
Det anbefales gode forkunnskaper i kjemi. For studenter som ikke har kjemikunnskaper
tilsvarende minimum KJE1 fra videregâende skole, tilbys det et to ukers intensivt forkurs i kjemi
I begynnelsen av første semester (august). Dette kurset er frivillig, men sterkt anbefalt.
1.2 Mâlgruppe
Maigruppen for bachelorstudiet I farmasi er personer med vitnemâl fra videregâende skole
eller tilsvarende, med studiespesialisering i realfag 09 interesse for helsefag.
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse
Bachelorutdanning I farmasi gir grunniag for søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.
De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes ogsâ
jobbmuligheter innenfor legemiddelindustrien og i offentlig forvaitning. Autoriserte
reseptarfarmasøyter er ofte mellomledere I et apotek. Vanhige arbeidsoppgaver for
reseptarfarmasøyten er reseptekspedering og kundeveiledning, samt I noen grad produksjon
av legemidler pa apoteket. Service og kundekontakt er en viktig del avjobben.
En bachelorgrad I farmasi vii kunne kvalifisere til videre studier pa det 2-àrige
masterprogrammet I farmasi ved Universitetet Tromsø (U1T).
3
1.4 Bakgrunn og historikk
Universitetet I Tromsø (UiT) har siden 1994 tiibudt farmasiutdanning som et 5-ârig integrert
masterprogram i farmasi. Opprettelsen bygget pa “lnnstilling om full farmasiutdanning I
Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av stud jet var lang tids mangel pa
farmasøyter I Nord-Norge.
11994 ble det tatt opp 20 studenter til det femârige studieprogrammet I farmasi ved UIT,
økende til 27 studenter 11998 og 35 studenter fra 2001 til I dag. Studieprogrammet I farmasi
ved UIT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemài fra videregâende skole,
den andre tiltenkt pa søkere med reseptarbakgrunn/bachelor I farmasi. Studietiden for
reseptarene ble 3,5 âr pa toppen av bachelorutdanningen.
Det er vaniig at et studieprogram gjennomgâr kontinuerlig evaluering og tilpasninger av
emner. Dette skjer som resuftat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes
vurderinger, men ogsâ som resultat av internasjonale avtaler og nasjonaie endringer i lover og
avtaleverk. Bolognaprosessen, med den pâfølgende kvalitetsreformen og
kval ifikasjonsrammeverket, NFR-eval uering (2002), NOKUT-eval uering og pâfølgende
reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet I farmasi ved U1T (2009) er
eksem pier pa dette.
lnnenfor de siste 20 arene har det vrt en rivende utvikling av nye legemidler og nye
behandiingsformer, og sammen med endringer I helsevesenet (Samhandiingsreform etc) og
farmasiverden (ny apoteklov I 2001), har dette ført tii endrede kompetansebehov. Den
teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknoiogi (IKT), gjør at 1KT
skal vre integrert som en naturlig del av studiepianen med mulighet for fleksibilitet og de nye
iringsarenaene som dette gir.
Institutt for farmasi I Tromsø tilbyr na et studieløp etter en modell med en trearig
bachelorutdanning I farmasi som kan bygges videre pa med en toarig masterutdanning i
farmasi (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en Iivslang lringsprosess da
en bachelor I farmasi kan bygge direkte videre pa sin kompetanse med en toârig mastergrad I
farmasi. Dette vii igjen vre grunniag for ulike spesialiseringer, og kvaiifisere til videre ph.d
studier.
4
1.5 Utdanningens profil
Mâlet er a utdanne kandidater i farmasi med bred kunnskap om legemidler 09 legemiddelbruk,
og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon og samhandling bade pasienten og
helsepersonell.
Farmasi er et fagomrâde som kombinerer det kliniske aspektet ved legemiddelbruk (møte med
pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).
Undervisningen har pasienten I fokus, med varierte undervisningsformer og krav tl aktiv
deltakelse fra studenten (problembasert lring, utplassering i klinikk, grupperoppgaver,
rollespll, forelesninger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid). I de eksperimentelle fagene brukes
topp moderne 09 avansert utstyr. Praksisperioden I apotek er et strukturert studieopphold
med obligatoriske 09 valgfrie oppgaver, og med tett oppfølging fra instituttet for a gi et best
mulig Iringsutbytte.
1.6 Undervisnings og eksamenssprâk
Undervisningen foregar pa norsk Og engeisk, mens Irebøker og annen litteratur i all hovedsak
er pa engelsk. Eksamensspraket er norsk.
5
2 Studiets overordnede mâl
Studieplanen er utarbeidet silk at kandidaten etter endt bachelorstudium skal ha kunnskaper,
ferdigheter og hoidninger innen farmasøytiske fag som etter søknad kvalifiserer for offenthg
autorisasjon som reseptarfarmasøyt jmf. LQV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven)
Etter gjennomført program ska? kandidaten vre i stand til :
• Utlevere legemidier p en mte som er med p sikre riktig legemiddeibruk
• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger I lys av bred kunnskap om helse
og sykdom
• Foreslâ terapivaig tIl egenomsorg tilpasset den enkelte pasient
• Formidle fagstoff p norsk, muntlig og skriftlig, pa nivaer tilpasset pasienter, fagfeNer og
annet helsepersoneli
• Analysere og karakterisere farmasøytiske râvarer og spesialpreparater
• Relatere virkestoffers kjemiske struktur til deres biologiske egenskaper og vaig av
administrasjonsform
• Beskrive grunnieggende prinsipper for fremstilling av legemidler
• Fremstiile legemidler I liten skala
• Beskrive karakteristika ved ulike studietyper som er vanlig a bruke innen
farmakoepidemiologisk- og medisinskforskning
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk
kildevurdering
• Etablere systemer for kvalitetssikring av legemiddeirelaterte produkter 09 tjenester
• Vise reflekterte hoidninger til forskning, opphavsrett og andsverk
6
3 Organisering og struktur
3.1 Varighet og studiestruktur
Bachelorprogram met i farmasi er et heltidsstudium normert til tre âr med et omfang pa 180
studiepoeng (Se TabeIl 1). Studiet er bygd opp av emner pa 10, 15 eller 20 studiepoeng. Alle
emnene I bachelorprogrammet I farmasi er obligatoriske, men det er likevel mulighet for
utveksling I 5. semester.
Alle emnene har avsluttende eksamen. Oversikt over eksamener og arbeidskrav er gitt i Tabell
2 I Kapittel 5.
Tabell 1: Oppbygning av bachelorprogrammet I farmasi
6. semester (var) FAR-2203 FAR-2501 Studieopphold i praksis — bachelorFarmakoterapi og 20 studiepoengklinisk farmasi
10 studiepoeng
5. semester (høst) FAR-2202 FAR-2402 FAR-2302Farmakologi Legemiddelformulering LegemiddelanalyseUtvekslings-
og biofarmasi 10 studiepoeng20 studiepoengmulihget10 studiepoeng
4. semester (var) FAR-2401 Basal FAR-2101legemiddelproduksjon Legemidler 09
samfunn10 studiepoeng10 studiepoeng
3. semester (host) FAR-2201 lmmunologi og FAR-2301 Legemiddelkjemi ogmikrobiologi naturstoffkjemi
15 stud iepoeng 15 stud lepoeng
2. semester (var) FAR-i 201 Cellebiologi 09 FAR-i 301 Farmasoytisk kjemibiokjemi
15 studiepoeng15 studiepoeng
i. semester (høst) HEL-0700 FAR-il 01 Farmasi KJE-i 001Felleskurs grunnemne lntroduksjon tilHelsefakultetet kjemi 09 kjemisk10 stud lepoeng
biologi10 studiepoeng10 stud lepoeng
7
3.2 Studieopphold I praksis
I 6. semester skal studenten ut I tre mâneders apotekpraksis. Dette inngâr i emnet FAR-2501
Studieopphold I praksis — bachelor, som har et omfang pa 20 stud lepoeng.
3.3 Utveksling
Det er mulighet for utveksling, fortrinnsvis I 5. semester.
8
4 Beskriveke av studieprogrammets innhold
Bachelorprogrammet undervises over seks semestre.
I første studier introduseres studentene tl heiseprofesjonen og dens plass i heisevesenet.
Etiske problemstillinger vii bli diskutert og kommunikasjon med pasienter og annet
heisepersonell satt fokus I HEL-0700 Fellesekurs Helsefakultetet, hvor studenten ogs blir
kjent med andre yrkesgrupper I helsevesenet. Farmasistudenten blir kjent med sitt fremtidige
yrke gjennom hospitering pa farmasireiaterte arbeidsplasser.
I FAR-i 101 Farmasi grunnemne vii studentene blant annet f en innføring I fysiologi, anatomi
09 legemiddelformer, samt en introduksjon til farmakodynamikk og -kinetikk. De vii dessuten
her møte nye pasientrettede farmasøytiske yrkesroiler.
Det legges vekt pa gi studenten bred kunnskap og gode ferdigheter innen kjemi, bade
gjennom emnet KJE-1 001 lntroduksjon til kjemi og kjemisk biologi og I emnet FAR-
1301 Farmasoytisk kjemi. Dette siste emnet vii ha fokus pa legemidler og farmasireiaterte
aspekter I kjemien.
FAR-i 201 Cellebiologi og biokjemi tar for seg grunnieggende biologiske prosesser som
foregar i kroppen, spesielt pa cellenivâ.
I FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi vii studenten fâ en inngaende kunnskap
om Iegemiddeiutvikling 09 legemidlers kjemi. FAR-220i Immunologi og mikrobiologi som
undervises samme semester, representerer et viktig bindeledd meliom basalfag 09 de
bioiogiske farmasirelaterte emnene. Dette emnet vii gi en innfallsport til FAR-2202
Farmakologi, som vii gâ i dybden pa iegemidlenes plass i behandiing av sykdom. FAR-2202
Farmakologi, strekker seg over to semester; høsten andre studieâr 09 vàren tredje studieàr.
Legemiddelproduksjon star sentrait I emnet FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon. Her vii
studenten lre a lage uiike legemidler som stikkpilier, salver, kremer, miksturer og kapsier,
samt Ire om aseptisk produksjon av legemidler. Samtidig undervises det I FAR-21 01
Legemidler Og samfunn, et emne som tar for seg iegemiddelbruk i et befolkningsperspektiv.
Emnet FAR-2302 Legemiddelanalyse har fokus pa moderne anaiysemetoder for iegemidier. I
FAR-2402 Legemiddelformulering 09 biofarmasi vii det fokuseres pa mer avanserte
iegemiddelformer og hvordan vaig av ulike administrasjonsformer av et Iegemiddei pâvirker
den terapeutiske effekten. Før studenten skal ut I apotekpraksis biir det gitt et intensivt emne I
FAR-250i Farmakoterapi 09 kliniskfarmasi. Her skal studenten bruke tidligere ervervet
kunnskap 09 ferdigheter pa virkeIighetsnre situasjoner 09 problemstiilinger. Studiet avsluttes
9
med FAR-2501 Studieopphold i praksis - bachelor. dette emnet inngâr tre mneder
praksisopphold pa apotek som avsluttes med eksamen vâren 6. semester. Etter godkjent
praksis og bestâtt eksamen kan kandidaten søke om autorisasjon som reseptarfarmasøyt.
Gjennom hele studiet vii det vre Iagt stor vekt pa kommunikasjon, formidling og aktiv
deltakelse fra studentenes side.
10
5 Undervisnngs- og arbeidsformer
Det skal vre samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene 09 Iringsutbyttene pa
emnenivâ og pa programnivâ. De valgte undervisningsformene skal stimuiere til iring og gi
et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter og generell
kompetanse. Studentene skal ikke bare lre det rent faglige innholdet i emnene, men ogsá
!re kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige og skriftlige presentasjoner
gjennom hele studiet og dermed Ire uttrykke seg pa en presis og tyd&ig mate, bade
skriftlig og muntlig. De skal øve pa a g og a motta tilbakemeidinger pa muntlige og skriftlige
prestasjoner. De skal lre en problemløsende hoidning til arbeidsoppgaver ved a arbeide med
kasus som beskriver utfordringer de kan støte pa i jobbsammenheng, 09 de skal opparbeide
seg Iaboratorietekniske fredigheter gjennom praktisk arbeid pa laboratoriet. I apotekpraksis
skal studenten fá aniedning til a bruke sin farmasifaglige bakgrunn til beste for den enkelte
pasient 09 de skal fâ oversikt over og øve pa de oppgavene som naturiig tiihører en
resepta rfarmasøyt.
5.1 Beskrivelse av de enkelte undervisningsformene
Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal
stimulere 09 lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har bade nettbaserte
forelesninger, der studenten seiv kan velge nar han efler hun vii se forelesningene, 09
tradisjoneile forelesninger med oppmøte pa universitetet.
Fronter: Eiektronisk lringspIattform som bestàr av en rekke verktøy for Iring,
kommunikasjon 09 samarbeid online.
Gruppearbeid: Studentene arbeider i grupper uten organisert veiledning, som del av
forarbeid ‘di seminar elier obligatoriske oppgaver.
Klinisk praksis: Studentene skal hospitere pa sykehusavdeling for a ire om farmasøytens
rolle i kiinikken.
Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveiøsning. Oppgaver gis pa forhand
09 bør ideeit Iøses pa forhand for avdekke spørsmai elier problemstiilinger som kan løses.
Laboratoriearbeid: Praktisktrening I ferdigheter som ikke kan Ires pa annen mate. Det
trenes pa bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroil 09 nøyaktighet. Mâiet er at studentene
11
skal bli mer og mer selvstendig utover studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt
gjennom journaler som ma godkjennes.
Litteraturseminar i grupper: Presentasjon og diskusjon av vitenskapelig fagstoff. Dette vii gi
trening I kritisk tenking og refiekterte hoidninger til fagstoff.
Lringssti: Undervisningsopplegg I tilknytning til nettbasert undervisning I Fronter. Sider med
fagstoffog oppgaver er strukturert og satt i system, og studenten følger
undervisningsopplegget som en sti.
Nettbasert og virtuelt arbeid: Studentene arbeider inn mot nettbaserte plattformer.
Studenten velger selv hvor han eiler hun befinner seg fysisk (hjemme eiler pa universitetet),
med mulighet for virtuelle møter med medstudenter og veileder. Her skai muiigheten for
fleksibiiitet vektlegges.
Praksis i apotek: Studentene skal ha tre maneders praksis I apotek. Her vii studenten gradvis
vokse inn i roNen som reseptarfarmasøyt, og f en introduksjon til de oppgavene som en
reseptarfarmasøyt har pa apoteket.
Problembasert Iaering med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene arbeider sammen I
veiledede grupper med kasus der de skal identifisere og iøse uiike probiemstiilinger. I første
gruppemøte identifiseres problemstiliinger, meliom møtene leser studentene seg opp pa
aktuelle temaer, og i andre gruppemøte diskuteres tiitak. Hvert tema avsluttes med et seminar,
der studentene legger fram sine forslag tii problemiøsning for medstudentene.
RollespiN: Studentene far trening i møtet med “pasient” før de skai Ut I praksis. Roilespili I
studentgrupper og med skuespilier som spiller rolien som kunde/pasient. Studenten far
oppleve det uforutsigbare I det a møte en kunde/pasient pa apoteket.
Second Life: Nettbasert p!attform 09 virtuell 3D-verden der studentene har sin egen figur,
avatar, som representerer dem seiv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og
samhandie med andre avatarer (studenter 09 veiledere) og simulere ulike probiemstiiiinger I
en arbeidssituasjon.
Seminar: I farmakologifagene betegner seminar en feiies veiledet storgruppe der studentene
seiv bidrar til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette gir god
trening i a presentere fagstoff. I kjemifagene er seminar en feiles veiledet storgruppe sentrert
rundt oppgaveløsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til foreiesninger.
12
6 Eksa men og vurdering
6.1 Ma! og hensikt med vurdering
Vurdering skal vre en del av ringsprosessen og ha et pedagogisk og kvalitetsgodkjennende
sikteml. Vurderingsformene vii variere fra emne til emne og er presisert i emnebeskrivelsene
(Se Tabeli 2 og kapittel 7).
Studieprogrammet I farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet I Tromsø,
fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 I sak S 22/2009 med hjemmel I by av 1. april 2005 nr 15
om universiteter og høgskoler § 3-9 og 3-10.
6.2 Obligatoriske deler as.’ studiet
Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøver som settes som viIkr for framstille seg til
eksamen, men der resultatet ikke inngár I beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis
p vitnembet elber karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vre “godkjent”
eller “ikke god kjentTT.
Alle emnene innehobder arbeidskrav og oppgaver som m vre besttt eller fullført for a kunne
fremstille seg til eksamen. Se TabeIl 2 og I kapittel 7 under hvert enkelt emne for detaijer.
Krav til studiedeltagelse. Deltagelse pa eksempelvis Iaboratorieundervisning, PBL-grupper
og seminar ansees som svrt viktig for nâ Iringsmabene for studiet. Studenten ma derfor
vre tibstede pa all laboratorleundervisning, mens fravr pa opptIl 20 % kan godkjennes ved
annen obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravr har ikke krav pa srskilt
tilrettelagte opplegg 09 er selv ansvartig for tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og
hoidninger silk det er beskrevet i Iringsutbyttene.
Emneansvarlig kan I srlige tibfeiber etter søknad gi studenten anledning ti! a kompensere
mangbende fullført obligatorisk arbeid med andre muntlige, skriftlige eller praktiske oppgaver.
Studenter som vet at de kommer til a ha fravr pa grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser,
ma avtale planlagt fravr skriftlig med emneansvarlig pa forhând. Universitetet er ikke
forpbiktettil a innvilgefritak.
Studieopphold I praksis har egne retningslinjer for fravr, som er beskrevet I kursheftet for
emnet. Generelt er arbeidstiden pa 37,5 timer per uke og I tràd med gjeldende tariffavtale.
Sykdom og fravr behandles Iikt som for apotekets øvrige ansatte.
13
For ytterligere detaijer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises til
emnebeskrivelsene I Kapittel 7.
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamen
TabeIl 2: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering for hvert enkelt emne
HEL-0700 FelleskursHelsefakultetet
10 studiepoeng
• GjennomføreIringssti Iinformasjonskompetanse
• GjennomføreIringssti omakademisk skriving
• Skriftlighjemmeoppgave
• Enten:Gruppediskusjonbasert pa praksisbesøk
• EIIer:To innlegg Igruppediskusjon panett
Mappeeksamen med alleobligatoriske oppgaver.Alle oppgavene ma vregodkjente for a bestáemnet.
Vurderes bestâtt /ikkebestatt
Notat medoppsummering avgjennomførteobligatoriskeoppgaver 09
refleksjon over egenIring
• Obligatoriskeinnieveringer
• Refleksjonsnotat ommøte med praksis
• Kundeveiledning I etvirtuelt apotek
IndividueI muntligeksa men
Vurderes medbokstavkarakter A-F
1. semester
Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering
KJE-lool Introduksjon • God kjent Individuell skriftligtiP kjemi og kjemisk laboratoriekurs eksamen (6 timer)biologi
• Fire obligatoriske Vurderes med10 studiepoeng tester bokstavkarakter A-F
FAR-i 101 Farmasigrunnemne
10 studiepoeng
2. semester FAR-i 301 Farmasøytisk • Godkjent Individuell skriftligkjemi laboratoriekurs eksamen (4 timer)
15 studiepoeng • Muntlig fremlegg Vurderes medbokstavkarakter A-F
FAR-i 201 Cellebiologi • Godkjent Individuell skriftligog biokjemi laboratoriekurs eksamen (4 timer)
15 studiepoeng • Muntlig fremlegg Vurderes medrundt oppgitt tema j3 bokstavkarakter A-Fseminar
14
3. semester FAR-2301 • Godkjent IndividueH skriftligLegemiddelkjemi og laboratoriekurs eksamen (4 timer)naturstoffkjemi
• Gruppearbeid med Vurderes med15 studiepoeng muntlig fremlegg bokstavkarakter A-F
FAR-2201 Immunologi • Godkjent Individuell skriftligog mikrobiologi laboratoriekurs eksamen (4 timer)
15 studiepoeng
4. semester FAR-2101 Legemidlerog • Obligatoriske Individu&I skriftligsamfunn oppgaver eksamen (4 timer)
10 studiepoeng Vurderes medbokstavkarakter A-F
FAR-2401 Basal • Godkjent Individuell praktiskIegemiddelproduksjon laboratoriekurs eksamen (4 timer)
10 studiepoeng • Godkjent muntlig Vurderes besttt/ikkekollokvium før praktisk bestâtteksamen
5. semester FAR-2202 Farmakologi • Tre presentasjoner av Individuell muntligkasus kasusdiskusjon (30(4. og 5. semester)
minutter) etter 4 timers20 studiepoeng • Miniforelesning forberedelse av kasus
• Bestátte Iangsgàende Vurderes medtester bokstavkarakter A-F
FAR23O2 • Godkjent Individuell skriftligLegemiddelanalyse laboratoriekurs eksamen (4 timer)
10 studiepoeng Vurderes medbokstavkarakter A-F
FAR2402 • Godkjent Individuell skriftligLegemiddelformulering laboratoriekurs eksamen (4 timer)og biofarmasi
Vurderes med10 studiepoeng bokstavkarakter A-F
6. semester FAR-2204 • Tre presentasjoner av Individuell muntligFarmakoterapi og kasus presentasjon medkliniskfarmasi diskusjon (30 mm) av
• Miniforelesning forberedt pasientkasus10 studiepoeng
• Besttte langsgâende Vurderes medtester bokstavkarakter A-F
• Utarbeidelse av enfa rmasøytiskhandlingsplan
FAR-2501 • Godkjente Individuell muntligStudieopphold I praksis obligatoriske eksa men— bachelor oppgaver Vurderes bestâtt/ikke20 studiepoeng • Godkjent praksis bestâtt
15
6.4 Karaktersystem
Følgende vurderingsuttrykk benyttes I emnene:
• Bestâtt/ikke besttt som selvstendig vurderingsuttrykk
• Gradert skala med 5 trinn fra A ti E for besttt og F for ikke bestâtt (beskrevet i TabeIl 3)
TabelI 3: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier —
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svrt godvurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstlllende pa de fleste omrâder. Kandidaten viser godvurderingsevne og selvstendighet pa de viktigste omrâdene.
D Noksà god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad avvurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser litenvurderingsevne og selvstendighet.
F lkke bestâtt Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bademanglende vurderingsevne og selvstendighet.
6.5 Skikkethetsvurdering
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter foregâr gjennom hele studiet og skal inngâ I
en helhetsvurdering av studentens faglige og personhige forutsetninger for kunne fungere
som helsepersonehl. En student som utgjør en muhig fare for egen ehler pasienters 09 brukeres
liv, fysiske og/ehher psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en srskilt
skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse
ved srskilt skikkethetsvurdering.
Dette str beskrevet I dokumentet Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universiteteti
Tromsø, 2009: Kapittel 16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet I Tromsø I.
16
7 Emnebeskrivelser
7.1 HEL-0700 Felleskurs Helsefakultetet
10 studiepoeng
1. semester
Emnet administreres av
Det helsevitenskapel ige faku Itet
Emnetype
Emnet inngàr i første r p helsefagutdanningene ved Det helsevitenskapehge fakuftet
(bioingeniør, ergoterapi, fysioterapi, radiograf, tannpleie og sykepleie, farmasi, medisin,
psykologi 09 odontologi).
Faglig inn hold
• Studieforberedende innhold:
o Lring i en akademisk kontekst
o Kurs i informasjonskompetanse og bibliotekbruk
o Akademisk tekstforstâelse
o Kritisk kildebruk
o Skriftlig 09 muntlig presentasjon av fagstoff
• Felles profesjonsforberedende inn hold:
o Den norske helsetjenestens organisering og finansiering
o Etikk
o Kommunikasjon
Hensikten med dette felles emnet er a virkeliggjøre visjonen om helsefagstudenten som en
aktivt lrende og kritisk tenkende student som ser at noe av kunnskapsstoffet innen
helsefagene er felles 09 grunnleggende for alle studenter ved Det helsevitenskapelige fakultet.
17
Lringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten vre i stand til a:
• Ta ansvar for og reflektere over egen ring
• Tilegne seg og presentere fagstoff muntlig og skriftlig pa en strukturert mate
• Finne frem til- og anvende kilder 09 vitenskapehge publikasjoner pa en redelig mate
• Gi og motta begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger
• Beskrive hvordan heketjenesten er organisert 09 fmnansiert i den norske velferdsstaten
• Diskutere etiske problemstillinger knyttet til helse- og sosialt arbeid
• Redegjøre for ulike kunnskapsformer I helsefag
• Kommunisere med medmennesker pa en empatisk og respektfull mate
• Vise ferdigheter som fremmer kontakt og bidrar konstruktivt til a Iøse oppgaver
Undervisning 09 arbeidsform
Undervisningen bestâr av forelesninger 09 arbeid I digitalt kiasserom, fysiske gruppemøter 09
gruppearbeid pa nett. Arbeidet i digitalt kiasserom skal 91 rom for fordypning og kritisk
refleksjon over oppgaver 09 spørsm som blir behandlet i forelesningene og frebøkene.
Det forutsettes høy grad av studentaktivitet og selvstendighet I studiet. Studentene diskuterer
09 besvarer ulike former for obligatoriske oppgaver gjennom hele studiet.
Arbeidskrav
• Gjennomføre nettbasert ringssti om informasjonskompetanse
• Gjennomføre nettbasert Iringssti om akademisk skriving
• Skriftlig hjemmeoppgave om kunnskapsformer I helsevesenet
• Enten: Gruppediskusjon og seminar basert pa praksisbesøk 09 samtale med pasient
• Eller: To innlegg i gruppediskusjoner tilknyttet kommunikasjon som tema, to innlegg I
gruppediskusjoner om etikk, begge pa nett
• Notat med oppsummering av I hviken grad obligatoriske oppgaver er gjennomført, og
refleksjoner over egen Iring etter gjennomført emne.
18
Eksamen og vurderingsform
Mappeeksa men som bestr av alle gjennomførte arbeidskrav og obligatoriske oppgaver. Alle
oppgavene ma vre godkjente for at emnet skal kunne vurderes som bestâtt.
Kontinuasjonseksamen
Ved vurdering UI ikke bestâtt gis det adgang til konUnuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen
skal inneholde alie obligatoriske elementer, men det gis adgang til a levere allerede bestâtte
elementer pa nytt.
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
19
7.2 FAR-liOl Farmasi grunnemne
10 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Farmasøytens yrkesrolle (farmasøytisk omsorg, kvalitetssikring, legemiddelekspert)
• Legemiddel (defin isjon, kiassifisering, kval[tet, sikkerhet, effekt)
• Legemiddelhandtering
• Legemiddelproduksjon i dagens apotek
• Legemidler versus naturmidler/naturlegemidler/plantebaserte legem idler/homeopatmidler
• KIlnisk farmasi pa sykehus eller sykehjem
• Legemiddeibrukeren
• Legemiddelgjennomgang
• Legemiddelsamtalen pa avdeling og pa apotek
• Helsevesenets 09 apotekvesenets organ isasjon og fun ksjon
• Basal statistikk og epidemiologi
• Organsystemers oppbygning og fun ksjon (fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet,
hjerte og karsystemet, nervesystemet, urinveiene, immunologiske begreper)
• Opptak og eliminasjon av legemidler (reseptorer, lever og nyrers roller)
• Grunnbegreper i farmakodynamikk og farmakokinetikk
Lringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten vre i stand til a:
• Plassere sin framtidige farmasøytiske roBe 09 funksjon i en større sammenheng (yrkesrolle,
etikk, helsevesen/apotekvesen, helse for individ og samfunn)
• Forkiare hvordan farmasøyten kan bidra til a sikre riktig legemiddelbruk pa individ- og
samfu nn sn iva
20
• Forkiare behovet for ulike legemiddelformuleringer og hvorfor man velger ulike
administrasjonsveier Ut fra hensyn til pasient 09 virkestoff
• Bruke basale begreper som beskriver forekomst av sykdom og død I en befolkning og ulike
aspekter av legemiddeibruk p individ- og samfunnsnivâ
• Sammenstille informasjon omkring legemiddelbrukog helse/sykdom pa basalt nivâ
• Kunne kommunisere med annet helsepersonell om sykdom, helse og legemiddeibruk pa et
basalt nivà
• Vise kjennskap til grunnieggende anatomi og fysiologi
• Definere begrepene farmakodynamikk og farmakokinetikk
• Kommunisere I smâ grupper 09 I større forsamlinger (eks. fulit auditorium)
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 15 timer
PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk)
Virtuelt arbeid I Second Life: 10 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell muntlig eksamen (30 minutter). Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemeding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester.
Arbeidskrav
• Obligatorisk individuell innievering
• Refleksjonsnotat etter møte med praksis
• Kundeveiledning i et virtuelt apotek (Second Life)
Praksis
21
Studentene sk& følge en farmasøyt pa et apotek i en arbeidsdag
Undervisningssprk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
22
7.3 KJE-1 001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
10 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet administreres av Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Emnet kan tas som
en keltem n e. (Revidert emnebeskrivelse for dette emnet vii foreligge i august2011).
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger pa 2. klasse kjemi (KJE1) fra videregâende skole.
Faglig innhold
• Atomer, molekyler, ioner og periodesystemet
• Støkiometri (mol-begrepet, molaritet, begrensende reaktant)
• Kjemiske reaksjoner
• Energi og kjemiskforandring
• Kvanteteori og elektronstruktur
• Elektronkonfigurasjon — kjemisk periodisitet
• Kjemiske bindinger
• Molekylstruktur
• IntermoIekyIre krefter og fasetilstander
• Reaksjonshastigheter
• Kjemisklikevekt
• Syrer og baser
• Løselighet og Iøselighetsprodukt
Lringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand UI a:
• Forkiare atom og molekylstruktur, herunder oppbygning av det periodiske system, kjemiske
bindinger, molekylstruktur og intermoIekyIre krefter
• Beskrive kjemiske reaksjoner mht. støkiometri, energi, reaksjonshastigheter og
23
reaksjonsl ikevekter
• Definere syrer og baser
• Beregne løselighet av salter og ioniseringsgrad av syrer og baser
• Arbeide pa kjemisk laboratorium under veiledning, herunder selvstendig a vre i stand til ainnhente informasjon angaende sikkerhet og bruk av kjemikalier og utstyr
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 40 timer
Seminar/øvinger: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 25 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurdering
Individuell skriftlig eksamen pa 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter AF.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemeding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pafølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Godkjente obligatoriske tester (4 stykker)
Undervisnings- 09 eksamensspràk
Norsk og engeisk
Eksamenssprãk
Norsk
24
7.4 FAR-1201 Cellebiologi og biokjemi
15 studiepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studerett pa bachelorprogrammet I farmasi
Faglig inn hold
• Basal cellebiologi og biokjemi; hva en celle bestâr av og hvordan den fungerer
• Cellekommunikasjon og signalveier
• Enzymer/enzymkinetikk
• Enkel genregulering/genetikk
• Metabolisme
• !nnføring I integrert metabolisme, herunder hormonregulering av metabolismen
Lringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Beskrive hvordan humane celler er bygd opp og fungerer
• Beskrive intraceIlulr signalering og transport
• Gjøre rede for ceIIuIre metaboiske prosesser
• Gjøre rede for samspillet mellom sentrale organer I energimetabolismen
• Identifisere sentrale angrepspunkter for legemidler
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 50 timer
Seminar: 8 timer (obligatorisk)
Kollokvier: 22 timer
Laboratoriekurs: 30 tImer (obligatorisk)
25
Eksamen 09 vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter AF.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Fremiegg rundt oppgitt tema pa seminar
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
26
7.5 FAR-1301 Farmasøytisk kjemi
15 studiepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bacheorprogrammet I farmasi
Laeringsutbytte
Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tU a:
• Gjøre rede for struktur 09 egenskaper til viktige funksjonelle grupper I farmasøytiske
virkestoff
• Identifisere kraIe sentra I farmasøytiske virkestoff og benevne korrekt stereokjemi
• Beskrive enke organiske transformasjoner ved hjelp av reaksjonsmekanismer
• Utføre kjemisk syntese av enkle farmasøytiske virkestoff under veiledning
• Gjøre rede for farmasøytiske virkestoffers fysikalsk-kjemiske egenskaper mht. ionisasjon,
vannøseIighet, diffusjon over biologiske barrierer, kjemisk reaktivitet 09 stabilitet
• Gjøre rede for betydningen av fysikalsk-kjemiske egenskaper 09 prinsipper for farmasøytiske
hjelpestoffer 09 formuleringer Gegemiddeformer)
Fag hg inn hold
• Struktur 09 egenskaper til viktige funksjonelle grupper I farmasøytiske virkestoff, inkludert:
o alkoholer/etere
o alkener/alkyner
o aldehyder/ketoner
o karboksylsyrer/estere
o amider/aminer
o aromatiske grupper
• Stereokjemi
• Nomenklatur
• Reaksjonsmekanismer for aktuelle substitusjons- og ehminasjonsreaksjoner
• Praktisk syntese av utvalgte farmasøytiske virkestoff
27
• Ionisasjon
• Løselighet
• Diffusjon av farmasøytiske virkestoff over ulike barrierer
• Kjemisk reaktivitet og stabilitet
• Fysikalsk-kjemiske egenskaper til farmasøytiske hjelpestoffer 09 formuleringer
(legemiddelformer)
• Vaig av legemiddelform basert pa virkestoffets fysikalsk-kjemiske egenskaper
• Kvalitetssikring og bruk av Farmakopé
• Strategier for a pavirke Iøseligheten til en substans, inkludert prodrug-strategier
Undervisning 09 arbeidsform
For&esninger: 45 timer
Seminarer: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 45 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftJig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Muntlig fremlegg
Undervisningssprâk
Norsk
28
Eksamensspràk
Norsk
29
7.6 FAR-2201 Immunologi og mikrobiologi
15 studiepoeng
3. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa bachelorprogrammet I farmasi.
Faglig inn hold
• Immunsystemet, oppbygning og organisering
• Oppbygning og fun ksjon til viktige reseptorer
• Antistoff— struktur og funksjon
• Hypersensitivitet
• nfIammasjon
• Autoimmunitet
• Toleranse
• Immunsuppresjon
• Bioogiske fegemidler
• Generell mikrobiologi
• Vert-mikrobe interaksjon
• Infeksjon
• Mikrobiell evolusjon
• lnfeksjonsbehandling og infeksjonskontroll
• Resistensutvikling
Lringsutbytte
Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Beskrive immunapparatets oppbygning og organisering og mekanismer til og regulering av
immunrespons
• Beskrive mekanismer som gir toleranse og autoimmunitet
• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler
• Beskrive sentrale faktorer som fører til infeksjon og sykdomsutvikling
30
• Redegjøre for angrepspunkter for legemidler som virker pa immunsystemet
• Redegjøre for behanding av vanlige infeksjoner og viktigheten av rasjoneW bruk og
forskrivning av antimikrobiefle midler
• Forkiare hvordan resistens mot antimikrobieHe mider selekteres for, oppstar og spres
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 45 timer
Seminar: 20 timer (obligatorisk)
Kollokvier: 20 timer
Laboratorieøvelser: 30 timer (obi igatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student levere sykemelding eHer stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
U ndervisn ingssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
31
7.7 FAR-2301 Legemiddelkjemi og naturstoffkjemi
15 stud iepoeng
3. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogram met i farmasi.
Fag hg inn hold
• Molekylre virkningsmekanismer for legemidler
o Mâlmolekyler — biokjemiske kiasser
o lntermoIekylre interaksjoner
o Effekter pa malmolekyl (reversibel vs. irreversibel binding, ortosterisk vs. allosterisk
binding, agonisme vs. antagonisme)
• Legemiddelutvikling
o Drug discovery: identifisering av idé-substans (hit/lead)
o Drug design
o Drug development
• Eksempler: Sentrale legemiddelgrupper
o Utvikling
o MoIekyIrvirkningsmekanisme
o Karakteristiske strukturtrekk
o Struktur-aktivitets sammenheng (SAR)
o Metabolisme
• Drug discovery fra naturlige kilder
o Naturlige versus syntetiske forbindelser
o Bioprospektering: Fordeler og ulemper
o Trinn i bioprospektering
• Farmasøytisk vi ktige naturstoffer/naturstoffklasser
o Karakteristiske strukturtrekk
o Biosyntetisk opprinnelse
o Kilde
o Medisinsk anvendelse
32
Lringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet sk& studenten vre i stand til a:
• Beskrive de viktigste moIekyIre vrkningsmekanismer for legemidler
• Beskrive basale Iegemiddelkjemiske prinsipper for utviking av nye egemider
• Gjøre rede for utvikling, karakteristiske strukturtrekk, struktur-aktivitets sammenheng og
metaboitter hos sentrale egemiddeIgrupper
• Beskrive karakteristiske strukturtrekk, biosyntetisk opprin nelse, kilde 09 medisinsk
anvendeise av farmasøyfisk vi ktige naturstoffer/naturstoffkiasser
• Utføre isolering og karakterisering av naturstoffer under veiledning
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 47 timer
Seminarer: 25 timer (obhgatorisk)
Laboratorieøvelser: 30 timer (obi igatorisk)
Gruppearbeid: 10 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individueli skrift!ig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eNer stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâføigende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Gruppearbeid med muntlig fremlegg
U ndervisningsspràk
Norsk
33
Eksamenssprãk
Norsk
34
7.8 FAR-2202 Farmakologi
20 studiepoeng
4. og 5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bachelorprogrammet I farmasi
Tematisk innhold
Fysiologi, patofysiologi og medikamentell behandling av sykdom reatert til:
• Nervesystemet (det perifere og det sentrale)
• Hormonsystemet (det endokrine system)
• Sansene (hud, øre, øye)
• Hjerte og karsystemet
• Fordøyelsessystemet (gastrointestinaltraktus)
• Urinveissystemet (nyre og urinveler)
• Respirasjonssystemet
• Bevegelsessystemet (muskier og skjelett)
• Reproduksjon
• Onkologi
• LivsIøp
Lringsutbytter
Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Forstâ de viktigste prinsippene i human fysiologi med spesiell fokus pa farmakologi og
farmakoterapi
• Beskrive patogenese, etiologi og symptomatologi for vanlige sykdommer I nervesystemet,
hormonsystemet, sansene og hjerte og karsystemet
• Drøfte bruk av legemiddeigrupper innen de forskjellige terapiomrâdene, deres
virkningsmekanismer, bivirkninger, interaksjoner og viktigste farmakokinetiske egenskaper
• Vurdere legemiddelterapi I relasjon til ikke-medikamentell behand!ing
• Forkiare laboratorieverdier
35
• Foreslâ terapiva!g tilpasset den enkeite pasienten
Undervisning 09 arbeidsformer
Forelesninger: 29 timer
PBLgrupper (obligatorisk): 90 timer (obigatorisk)
Seminar (obligatorisk): 52 timer
Virtuelt arbeid i Second Life (obigatorisk)
Eksamen og vurderingsformer:
Individueil muntlig eksamen (kasusdiskusjon i 30 minutter etter 4 timer med forberedelse av
kasus). Vurderes med bokstavkarakter A-F.
IndividueI skriftlig eksamen p 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eIer stryker p eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester.
Arbeidskrav
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning over oppgitt tema
• Bestâtte Iangsgâende tester
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
36
7.9 FAR-2101 Legemidler og samfunn
10 studiepoeng
5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bacheorprogrammet i farmasi
Tematisk innhold
• Intervensjons- og observasjonsstudier
• Kunnskapsoppsummeringer
• Deskriptive og analytiske metoder innenfor statistikk, epidemiologi 09
farmakoepidem iologi
• EffektmI: Intermedire versus endelige, horisontale versus vertikale
• Aldersjustering
• Risikobegreper
• Uttrykk for sykdomsforløp og prognose
• Diagnostiske tester
• Tilfeldige og systematiske fell
• Kausaktet
Laeringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske Og farmakoepidemiologiske metoder for studere
legemiddeibruk og effekt av legemiddeibruk pa individ- 09 samfunnsniva
• Bruke basale statistiske, epidemiologiske og farmakoepidemiologiske metoder til kritisk
kildevurdering
• Beskrive viktige karakteristika for studiedesign som er vanlig a bruke innen
farmakoepidemiologisk og medisinsk forskning
Undervisning og arbeidsform
Forelesninger: 40 timer
37
Litteraturseminar I grupper: 8 timer (obligatorisk)
Seminar: 12 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individueti skrifttig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student blir syk med sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• Obligatoriske oppgaver
U ndervisningssprãk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
38
7.10 FAR-2401 Basal legemiddelproduksjon
10 studiepoeng
4. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogrammet I farmasi
Faglig innhold
• Produksjon liten skala av halvfaste legemiddelformer, flytende legemiddelformer og
kapsier (krav, kvalitetssikring, formuleringsprinsipper)
• Konservering av ex tempore preparater
• Legemidler tilpasset pasienter med spesielle behov (reformulering)
• Produksjon av sterile legemidler (aseptisk produksjon, mikrobiologisk kontroll,
si uttsterilisering)
Laeringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Utføre aseptisk produksjon og gjøre de nødvendige mikrobiologiske testene
• Beskrive sterile !egemidler med hensyn pa produksjon, kvalitetstester og steriliseringsmater
• Produsere de viktigste farmasøytiske formuleringene i liten skala i henhold til gjeldende
standarder, lover og forskrifter som angar apotekenes produksjon
• Reformulere tabletter til formuleringer tilpasset barn og pasientgrupper med spesielle
behov
• Utarbeide, implementere og reflektere over nødvendigheten av et kvalitetssikringssystem
• ldentifisere hjelpestoffenes funksjoner I farmasøytiske preparater
Undervisnings og arbeidsformer
Forelesninger: 15 timer
Seminar: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 60 timer (obligatorisk)
39
Eksamen og vurderingsform
Individuell praktisk eksamen pa 4 timer. Vurderes bestâtt / ikke bestátt
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Godkjent muntlig kollokvium før praktisk eksamen
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
40
7.11 FAR-2302 Legemiddelanalyse
10 studiepoeng
4. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bachelorprogrammet I farmasi
Lringsutbytte
Etter gjennomført emne skal studenten vre I stand til :
• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert pa kunnskap om den aktuelle forbindelsens
struktur og kjemiske egenskaper
• Gjøre rede for de ulike analyseteknikkenes muligheter og begrensninger I naturstoff- og
legemiddelrelaterte analyser
• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske râvarer og
speslaipreparat.
• Bruke statistiske metoder i behandling av data fra kvantitative analyser
• Utføre utvalgte kiassiske analysemetoder under veiledning
Faglig innhold
• Legemidlers kjemiske egenskaper
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og vaig av analysemetode
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og ekstraksjon fra en gitt matriks
o Sammenheng mellom kjemisk struktur og fordeling mellom vannfase og organisk fase
• Titrimetriske metoder
o Prinsipper for syre/base-titereringer, potensiometriske titreringer og van nfrie titreringer
• Spektroskopiske metoder (U V-Vl 5, AAS og IR spektroskopD
o Bruk av disse metodene I kvantitative og kvalitative analyser, og i identifisering i kjemisk
kval itetskontroll av farmasøytiske râvarer
• Den europeiskefarmakopéen
o Bruk av monografier for analyse av farmasøytiske ravarer og farmasøytiske
spesialprodukt
• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC, SPE, GC og HPLC)
41
• Statistikk (forst og bruke begrep som normalfordeling, middelverdi, median, estimat for
standard avvik, standard avvik, relativt standard avvik, outliers, konfidensintervall, bruk av z,
t og Q-tabeller)
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 30 timer
Seminarer: 10 timer (obligatorisk)
Laboratorieøvelser: 45 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent Iaboratoriekurs
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamensspräk
Norsk
42
7.12 FAR-2402 Legemiddelformulering og biofarmasi
10 studiepoeng
5. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med stud ierett pa bachelorprogram met i farmasi
Faglig innhold
• Ulike administrasjonsveier og deres utfordringer (inhalasjon, per oral, topikalt, vaginalt,
rektalt, parenteratt)
• Ulike typer formulennger I forhold til virkestoff, fremstilting, stabilitet, forpakning og renhet
(aeroso)er, kolloide DDS, oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, miceller, tabletter,
kapsier, stikkpiller, pulver, geler)
• Tabiettproduksjon (teori) med kvalitetskontroll, krav og tester
• Stabilitet/holdbarhet av legemidler (frysetørking, konservering, forpakning,
stabilitetstesting, nedbrytningskinetikk, forlikelighet)
• Grunnieggende biofarmasi (ADME) (absorpsjonsbarrierer, kontrollert og forsinket frisetting,
passiv og aktiv maistyring, frisetting fra faste og halvfaste legemiddelformer, en-, to- fler
kompartment modeller i biofarmasi)
Laeringsutbytte
Etter a ha gjennomført em net skal studenten vre i stand til a:
• Diskutere hvordan Ct virkestoff kan formuleres
• Diskutere formuleringenes betydning for holdbarhet
• Diskutere hvordan valg av ulike formuleringer pavirker biologisk effekt.
• Fores type formulering tilpasset en enkelt pasient/pasientgruppe
• Bruke monografier ved fremstilling av legemidler og følge gjeldende bestemmelser for
oppbevaring, krav/pábud og anbefalinger
• Drøfte legemiddelhandtering med pasient og annet helsepersonell
• Vurdere forlikelighet av ulike komponenter
• Vurdere stabiliteten til et legemiddet
• Diskutere vaig av forpakning/oppbevaring av ulike legemidler
43
Undervisnings og arbeidsform
Forelesning: 30 timer
Seminar: 30 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 15 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen p 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys
kontin uasjonseksamen i starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningssprâk
Norsk og engeisk
Eksamenssprâk
Norsk
44
7.13 FAR-2203 Farmakoterapi og kliniskfarmasi
10 studiepoeng
6. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa bachelorprogrammet i farmasi.
Faglig inn hold
• Nyrefunksjon og laboratorieverdier
• Leverfunksjon og laboratorieverdier
• Interaksjoner og interaksjonsproblematikk
• Legemiddelgjennomgang (medication review)
• Legemiddeirelaterte problemer (LRPer) og kiassifisering av disse
• Farmasøytisk handlingsplan
• Legemiddelsamtalen
• Metoder for khnisk arbeid (IMM-modeIen)
• Eldre og legemidler
• Barn og egemidIer
• Kilniske retningslinjer og bruken av disse
• Therapeutic drug monitoring (TDM)
• informasjonssøk i databaser
• Pasientsikkerhet 09 feil i overføring av data
Lringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Kritisk sammenfatte informasjon rundt iegemiddelbehandling 09 bruk, bade til
enkeltindivider og til grupper
• Forkiare aboratorieverdier i relasjon tilsykdom og egemiddeIbehandIing
• Identifisere sykdommer ut fra symptom og laboratorieverdier
• Bedømme pasientens nyrefunksjon samt velge legemiddel 09 legemiddeldose tilpasset
denne
45
• Bestemme passende dose, doseringsintervall og egemiddeIform til pasient Ut fra
individuelle forutsetninger og legemidlets spesifikke egenskaper, dette I samsvar med
gjeldende kliniske anbefahnger
• Utføre strukturert Iegemiddelgjennomgang og avdekke legemiddeirelaterte problemer
• Utarbeide farmasøytisk handIingspan
• Gjennomføre Iegemiddelsamtale med apotekkunde, anbefale og motivere til passende ikke
farmakologisk behandling til pasient I samsvar med gjeldende kliniske anbefalinger
• Gi en faglig vurdering av legemidlers effekt og bivirkninger I lys av bred kunnskap om hese
og sykdom
• Vurdere farmakologisk behandhng av barn og eldre
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 5 timer
PBL-grupper: 48 timer (obligatorisk)
Seminar: 12 timer (obligatorisk)
Virtuelt arbeid i Second Life (obligatorisk)
Eksamen og vurdering
tndividuelf muntlig presentasjon (30 mm) av forberedt pasientkasus (fysisk eller i Second Life).
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemeTding eller stryker p eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâføgende semester.
Arbeidskrav
• Tre presentasjoner av kasus
• Miniforelesning over oppgitt tema
• Besttte Iangsgende tester
• Utarbeidelse av en farmasøytisk handlingsplan
46
U ndervisningssprãk
Norsk
Eksamensspràk
Norsk
47
7.14 FAR-2501 Studieopphold I praksis - bachelor
20 studiepoeng
6. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p bachelorprogrammet I farmasi
Forkunnskapskrav
Før studieopphold I praksis skal studenten ha bestâtt eksamen I FAR-2202 Farmakologi
Faglig innhold
• Apotekrelaterte emner
• Lover og forskrifter
• Etlkk
• Kommunikasjon
• Farmasøytisk ràdgivning
• Media
• Informasjonssøklkritisk kildevurdering
• Planlegging av studieopphod I praksis
• Organ isasjon/Iedelse
• Selvmedisinering, egenomsorg og Iivssti Isfaktorer
• Legem iddelassistert rehabiitering (LAR)
• Hndtering av IegemiddeIreaterte problemer
• Obligatoriske oppgaver under stud ieoppholdet
Lringsutbytter
Etter a ha gjennomført emnet skaf studenten vre I stand til a:
• Bruke teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse I
ekspedisjons- og informasjonsarbeid pa apotek
• Utføre reseptekspedisjon og vurdere ordinasjonen pa en faglig god mate
48
• Gi râd om selvmedisinering, egenomsorg og helserelaterte livsstilsfaktorer
• Kritisk sette sammen informasjon og formidle informasjon fra ulike kilder pa en pedagogisk
god mate
• Bruke lover og forskrifter som regulerer farmasøytisk virksomhet
• Plassere farmasøytens og apotekets rolle I helsevesenet
• Delta i tverrfaglig samarbeid I helsevesenet
• Drøfte etiske vaig I det daglige apotekarbeid
• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunniag for a utvikte en
mellomlederrolle
• Reflektere over egen faglig utvikling
Undervisning og arbeidsformer for og etter studieoppholdet I praksis
Forelesninger: 20 timer
Seminar: 8 timer
Rolespill: 7 timer (obligatorisk)
Undervisningsformer for stud ieoppholdet I praksis
Ukentlige veiledningsmøter med veileder pa apoteket
Levere obligatoriske oppgaver via Fronter
Veiledning av obligatoriske oppgaver via Fronter
Faglige diskusjoner i Fronter
Eksamen 09 vurderingsform
Individuell muntlig eksamen, som vurderes bestâtt/ikke bestatt.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâfølgende semester.
49
Arbeidskrav
• Oppfylle krav tI tHstedevreIse
• Gjennomført planlagt veiledning pa apoteket
• Godkjente obligatoriske oppgaver
• Deftakelse I faglige diskusjoner pa Fronter
Vurderingsform for studieopphold i praksis
For a kunne gâ opptil eksamen ma studieopphold i praksis vre bestâtt pa følgende grunniag:
Midt- og suttvurdering der veeder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av
skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes ti( Institutt for farmasi. Studieopphodet
skal vurderes med bestatt/ikke bestatt.
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamensspräk
Norsk
50
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDet helsevitenskapelige fakultetInstitutt for farmasi
Oppstart høsten 2015 for stud leretning 1Oppstart høsten 2012 for studieretning 2
Inniedning 3
1.1 Opptakskrav 3
1.2 Màlgruppe 3
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse
____________________________________________
3
1.4 Bakgrunn og historikk
____________________________________________________
4
1.5 Utdanningens profil______________________________________________________ 5
1.6 Undervisnings og eksamensspràk
___________________________________________
6
2 Studiets overordnede mat
____________________________________________________
7
3 Organisering og struktur
__________________________________________________
8
3.1 Varighet og studiestruktur
_____________________________________________________
8
3.2 Studieopphold I praksis______________________________________________________ 9
3.3 Utveksling 9
3.4 Masteroppgaven
___________________________________________________________
9
4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold
_______________________________________
11
5 Undervisnings- og arbeidsformer__________________________________________ 13
5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene__________________________________________ 13
6 Eksamen og vurdering
_________________________________________________
15
6.1 Mäl og hensikt med vurdering_______________________________________________ 15
6.2 Obligatoriske deler av studiet
_________________________________________________
15
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener
______________________________________
16
6.4 Karaktersystem
___________________________________________________________
17
6.5 Skikkethetsvurdering
____________________________________________________
17
7 Emnebeskrivetser 19
7.1 FAR-3502 Studieopphold I praksis - master_____________________________________ 19
7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater i farmasi fra HiNT, HiO eller tilsvarende 21
7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforstáelse
_______________________________
24
7.4 FAR-3201 Avansert klinisk farmasi
__________________________________________
26
7.5 FAR-3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi
___________________________
28
7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi
___________________________________
30
7.7 FAR-3301 Avansert farmasøytisk kjemi_______________________________________ 33
7.8 FAR-391 1 Masteroppgave
__________________________________________________
35
7.9 Masteremner 37
2
1 Innledning
Studieprogrammet for master i farmasi forholder seg til Forskrift for studier ved Universitetet I
Tromsø, fastsatt av universitetsstyret 12.12.08 i sakS 72/08 med hjemmel I by av 1. april 2005
nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-3 og 3-9.
1.1 Opptakskrav
Opptaket til masterprogrammet I farmasi skjer lokalt. Grunniag for opptak er bacheborgrad I
farmasi med en gjennomsnittskarakter pa C ebler bedre.
1.2 Mâlgruppe
Mâlgruppen for masterprogrammet I farmasi er personer med bachelor I farmasi
(reseptarutdanning) med eksamen avlagt 2003 eller senere (treârig reseptarutdanning). Studiet
har to studieretninger, en beregnet pa kandidater med bacheborgrad I farmasi fra Universitetet
I Tromsø og en for kandidater med bachelorgrad farmasi fra Høgskolen i Oslo eller Høgskolen I
Nord-Trøndelag eller tilsvarende utdanning.
1.3 Yrkesmuligheter og kompetanse
Masterutdanning I farmasi gir grunniag for a søke om autorisasjon som provisorfarmasøyt
gjeldende I Norge 09 EU, 09 danner grunniag for offenthg godkjenning som “kvalifisert
person” (QP).
Den største andelen provisorfarmasøyter arbeider I apotek. Reseptekspedisjon og veiledning I
riktig legemiddeibruk er blant de viktigste oppgavene til provisorfarmasøyten, men
legemiddelsamtaler blir en ny 09 viktig oppgave for provisorfarmasøyten I framtiden.
Apoteker er yrkestittelen for den som har det faglige og administrative lederansvaret for et
apotek (driftskonsesjonr). Stillingen krever mastergrad I farmasi, 09 2 árs relevant
yrkeserfaring.
I sykehusapotek og innenfor kllnisk farmasi arbeider provisorfarmasøyten I tverrfaglige team I
spesialisthelsetjenesten. Farmasøyter etterspørres I stadig større grad tiI a gjøre
3
egemiddeIgjennomganger for a skreddersy Iegemiddelbehandling for den enkelte pasient og
for a avdekke legemiddelrelaterte problemer. Det finnes mulighet for spesialisere seg i klinisk
farmasi ved ta etterutdanning (erfaringsbasert master i kliniskfarmasi) nasjonalt og
internasjonalt. Sykehjem og kommunehelsetjenesten er ogsâ I ferd med rette et nødvendig
fokus pa klinisk farmasi og gode rutiner for legemiddelhándtering. Her vU provisorfarmasøyten
ha en etterspurt kompetanse.
I legemiddelindustrien arbeider provisorfarmasøyter I alle Iedd. Farmasøyter arbeider med
grunnforskning, klinisk forskning, produksjon, kvalitetskontroll, registrering og
myndighetsarbeid, bivirkningshandtering samt saig og markedsføring av legemidler.
Forskning og undervisning er vktige arbeidsfelt for provisorfarmasøyter med og uten
doktorgrad. De arbeider innen alt fra grunnforskning til kliniskforskning og
legemiddel utprøvn ng ved un iversitet, høgskoler, sykeh us og andre forskningsinstitusjoner.
Innen offentlig forvaitning finner vi farmasøyter innenfor alle legemiddelrelaterte omrader.
Regionale legem iddelinformasjonssentra (RELIS), Statens legemiddelverk, Helse- og
omsorgsdepartementet, Nasjonalt fol kehelseinstitutt, Helsedirektoratet, Norsk
pasientskadeerstatning, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), Giftinformasjonen og Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten er eksempler pa steder hvor farmasøyter arbeider.
1.4 Bakgrunn og historikk
Universitetet I Tromsø (UIT) har siden 1994 tilbudt farmasiutdanning som et 5-arig integrert
masterprogram I farmasi. Opprettelsen bygget pa “Innstilling om full farmasiutdanning I
Tromsø av 6. oktober 1993”. Bakgrunnen for opprettelsen av studiet var lang tids mangel pa
farmasøyter i Nord-Norge.
11994 ble det tatt opp 20 studenter tIl det femarige studieprogrammet i farmasi ved U1T,
økende til 27 studenter 11998 og 35 studenter fra 2001 UI I dag. Studieprogrammet I farmasi
ved UIT hadde to studieretninger, den ene for søkere med vitnemal fra videregaende skole,
den andre tiltenkt pa søkere med reseptarbakgrunn/bachelor I farmasi. Studietiden for
reseptarene ble 3,5 a pa toppen av bachelorutdanningen.
Det er vanlig at et studieprogram gjennomgâr kontinuerlig evaluering og tilpasninger av
emner. Dette skjer som resultat av studentevalueringer, eksamensresultater og undervisernes
vurderinger, men ogsâ som resultat av internasjonale avtaler og nasjonale endringer i lover og
4
avtaleverk. Bolognaprosessen, med den páfølgende kvalitetsreformen og
kvalifikasjonsrammeverket, NFR-evaluering (2002), NOKUT-evaiuering og pâfølgende
reakkreditering av det integrerte mastergradsprogrammet i farmasi ved UIT (2009) er
eksempler p dette.
Innenfor de sste 20 rene har det vrt en rivende utvikllng av nye legemidler og nye
behandlingsformer, og sammen med endringer i helsevesenet (Samhandlingsreform etc) 09
farmasiverden (ny apoteklov i 2001), har dette ført til endrede kompetansebehov. Den
teknologiske utviklingen innenfor informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT), gjør at IKT
skal vre integrert som en naturlig del av studieplanen med mulighet for fleksibihtet og de nye
lringsarenaene som dette gir.
Institutt for farmasi i Tromsø tilbyr nâ et studieløp etter en modeli med en treârig
bachelorutdanning i farmasi som kan bygges videre pa med en toarig masterutdanning
farmas (3+2 modell). Dette gir en strømlinjeformet mulighet for en livslang lringsprosess da
en bachelor i farmasi kan bygge direkte videre pa sin kompetanse med en toarig mastergrad I
farmasi. Dette vii igjen vre grunniag for ulike spesialiseringer, og kvalifisere tii videre ph.d.-
studier.
1.5 Utdanningens profil
Maiet er a utdanne masterkandidater I farmasi med bred kunnskap om legemidier Og
legemiddelbruk, og med gode ferdigheter innenfor kommunikasjon 09 samhandling bade
med pasienten 09 helsepersoneli. I tillegg til dette vil mastere I farmasi utdannet ved
Universitetet I Tromsø ha kunnskap om 09 ferdigheter I bruk av moderne og avansert metodikk
innen bade teoretiske og eksperimentelie fag. Kandidaten vil etter fullført masteroppgave vre
kvalifisert til a arbeide som provisorfarmasøyt, samt for videre ph.d. studier.
Farmasi er et omrade som kombinerer det kilniske aspektet ved legemiddelbruk(møte med
pasienten /kunden) med det teknologiske (utvikling og produksjon av legemidler).
Undervisningen har pasienten I fokus, med varierte undervisningsformer og krav til aktiv
deltakelse fra studenten. Praksisperioden er strukturert og med tett oppfølging fra instituttet
for a 91 et best mulig iringsutbytte opp mot den lederrollen kandidaten vil f etter endt
utdanning.
Masterstudiet I farmasi ved UIT vii vre et godt tilbud til bachelorkandidater I farmasi fra
høgskolene i Oslo eller Nord-Trøndeiag, eller for kandidater med tilsvarende utdanning som
ønsker pabygning til master i farmasi. Kandidatene fra høgskolene I Oslo og Nord-Trøndelag
S
har etter nâvrende studieplaner seks mneders praksis (tilsvarende EU-krav til
praksisopphold for mastergrad I farmasi), men en tilvarende tynnere teoretisk bakgrunn enn
fremtidige bachelorkandidater utdannet ved U1T. Disse vii derfor tilbys et emne som, etter
gjennomføring, sidestilier dem med bachelorkandidater utdannet I Tromsø, nâr de sistnevnte
har gjennomført sitt studieopphold I praksis I masterprogrammet. Foruten disse to første
emnene, vii de to studieretningene ha samme studieløp.
1.6 Undervisnings og eksamenssprâk
Undervisningen foregâr pa norsk og engeisk, mens Irebøker og annen litteratur i all hovedsak
er pa engeisk. Eksamenssprâket er norsk. Masteroppgaven kan skrives pa norsk eller engeisk.
6
2 Studiets overordnede mâl
Etter endt masterstudium i farmasi skai kandidaten ha kunnskaper, ferdigheter og hoidninger
innen farmasøytiske fag som kvalifiserer for:
• Offenthg autorisasjon som provisorfarmasøyt etter søknad jmf. LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om
helsepersonell m. v. (helsepersonelloven)
• Godkjenn ing som farmasøyt innen EU jmf. EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av
yrkeskvaiifikosjoner for helsepersoneli
• Offentlig godkjenning som “Kvahfisert person” (QP) jmf. FOR 2004-11-02 nr 1441: Forskriftom
tilvirkning og import av legemidle
• Opptaktil doktorgradsprogram
Etter gjennomført program skal kandidaten vre i stand ti :
• Vurdere avansert egemiddeIterapi 09 Iegemiddelhândtering i samhandling med pasient 09
annet helseperson&l
• Drøfte de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet
• Drøfte rasjonell legemiddeibruk I forhold til Iegemiddeløkonomiske perspektiver
• Beskrive viktige karakteristika og prinsipper ved meta-analyser
• Bruke sentrale prinsipper for design av farmasøytiske virkestoffog utvikling og fremstilling
av disse
• Diskutere hvordan vaig av egemiddeIform og administrasjonsvei pâvirker biologisk
tigjengeIighet og terapeutisk effekt
• Identifisere behov for kvalitetssikring 09 validering av prosedyrer og produkter
• Gjennomføre sammensatte prosjekter I henhold til vitenskapelige normer 09
forskningsetiske retningslinjer
• Demonstrere dybdeforsteIse innenfor ett av de farmasøytiske spesialomrâdene
• Utnytte den unike kombinasjonen av faglig bredde og dybde til utvikle nye farmasøytiske
produkter 09 tjen ester
3 Organisering og struktur
3.1 Varighet og studiestruktur
Masterstudiet i farmasi er et heltidsstudium normert til 2 r med et omfang pa 120
studiepoeng. Studiet harto studieretninger: Studieretning 1 (Tabell 1) erforbeholdt
bachelorkandidater i farmasi fra UIT, Studieretning 2 (TabelI 2) er forbehodt
bachelorkandidater med utdanning fra høgskolene i Oslo og Nord-Trønde!ag, eller tilsvarende
utdanning. Alle emnene i første studieâr er obligatoriske pa begge studieretningene. Andre
studieár veger studentene masteroppgave innen et av de sentrale forskningsomradene ved
lnstitutt for farmasi, I tillegg til et masteremne som er relatert til fagomrádet for
masteroppgaven.
TabeIl 1: Oppbygning av masterprogram farmasi, studieretning for bachelorkandidater Ifarmasifra UIT(Studieretning 1).
4. semester (var) FAR-391 1 Masteroppgave
50 studiepoeng
3. semester (høst) Valgfritt masteremne
10 studiepoeng
2. semester (var) FAR-3101 FAR-3301 Avansert FAR-3401 AvansertFarmakookonomi og farmasøytisk kjemi Iegemiddelteknologiepidemiologi 10 studiepoeng og biofarmasi
10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst) FAR-3502 Studieopphold I FAR-301 1 FAR-3201 Avansertpraksis - master Vitenskapelig klinisk farmasi
. metodeog15 studiepoeng 10 studiepoengtekstforstaelse
5 studiepoeng
8
TabelI 2: Oppbygning av masterprogrammet I farmasi, studieretning for bachelorkandidater Ifarmasi fra HINT, HiO efler tiisvarende (Studieretning 2).
4. semester (var) FAR-391 1 Masteroppgave
50 studiepoeng
3. semester (host) Valgfritt masteremne
10 studiepoeng
2. semester (var) FAR-3101 FAR-3301 Avansert FAR-3401 AvansertFarmakookonomi og farmasoytisk kjemi legemiddelteknologiepidemiologi
10 studiepoeng og biofarmasi
10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (host) FAR-3002 Masteremne for FAR-301 1 FAR-3201 Avansertbachelorkandidater i farmasi Vitenskapelig klinisk farmasifra HiNT, HiO eller tilsvarende metode og 10 studiepoeng
. tekstforstaelse15 studiepoeng5 studiepoeng
3.2 Studieopphold I praksis
FAR-3502 Studieoppholdet praksis (15 studiepoeng) i masterprogrammet I farmasi er et
strukturert studieopphold med bade obilgatoriske 09 valgfrie oppgaver, der studenten har tett
oppføiging fra institusjonen for gi et best mulig lringsutbytte. Masterstudenten vii p dette
tidspunktet ha autorisasjon som reseptarfarmasøyt, og forventet iringsutbytte etter
praksisperioden vii derfor iigge pa et høyere niva enn for bachelorstudentene. Kandidatene
skai kunne bruke observasjoner og erfaringer fra apotek til utvikle en iederrol!e.
3.3 Utveksling
Det er gode muligheter for uteniandsopphold I forbindelse med masteroppgaven. Til ná har
studenter utført sitt mastergradsprosjekt I USA, Tyskiand, New Zealand, Danmark, England,
Italia, Frankrike, Sverige, Skottland, Sveits, østerrike, Australia og Sør-Afrika.
3.4 Masteroppgaven
Masteroppgaven er en forskningsoppgave som skal bidra tii gi kandidaten dybdeforstaeise
innen et av de sentraie farmasifagiige omrâdene. Studenten viii denne perioden vre
tilknyttet en av forskningsgruppene ved lnstitutt for farmasi og deres forskningsnettverk.
9
Mastergradsoppgaver eNer tilsvarende, som ikke er unntatt offentlighet etter § 15, sk& gjøres
pent tilgjeng&ig universitetets digitale vitenarkiv. Den enkelte student kan reservere seg
mot silk tiigjengeIiggjøring.
10
4 Beskrivelse av studieprogrammets innhold
Det toârige masterprogrammet I farmasi gis som vist I TabelI 1 og 2 ito studieretninger; en for
bachelorkandidater I farmasi (reseptarfarmasøyter)utdannet ved det nye bachelorprogrammet
ved UIT og en for bachelor kandidater (reseptarfarmasøyter) som er utdannet ved HiO eller
HINT. Det som skiller de to studieretningene, er emnet p 15 studiepoeng I første semester av
masterstudiet.
Bachelorkandidatene utdannet ved UIT har tre mâneders praksisopphold I apotek in kI udert i sin
treârige bachelorutdanning og er autorisert som reseptarfarmasøyter med by til a ekspedere
resepter I apotek. Mastergradskandidater I farmasi, provisorfarmasøyter, skal I henhold til EU
direktiv ha seks maneder praksisopphold I apotek. Av den grunn gis et 15 studiepoengs emne,
FAR-3502 Studieopphold i praksis - master, tll bachelorkandidatene I farmasi fra UIT. Dette
emnet fokuser pa de nyeste arbeidsomradene for mastere i farmasi, herunder farmasifaglig
râdgivning, deltagelse i strukturerte legemiddelgjennomganger I samarbeid med annet
helsepersoneil, legemiddelsamtaler med pasienter 1 apotek 09 deltagelse I løsing av
legemiddeirelaterte problemstillinger I sin heihet. Fokus pa a utvikle en bederrolle vii vre
sent ra I.
Bachelorkandidatene I farmasi utdannet ved HiO og HINT har, etter natidens studiepianer,
alierede seks mâneders studieopphold I praksis nar de starter pa masterprogrammet I farmasi
ved UIT. De har imid!ertid noe mindre omfattende teoretisk grunniag (15 studiepoeng) enn
bacheborkandidatenefra UiT. Bacheborkandidatene i farmasi utdannetved HiO eller HINT
føiger derfor studieretningen I mastergradsprogrammet som starter med emnet FAR-3002
Masteremne for bachelor kandidater I farmasi fra HINT, HiO eller tilsvarende utdanning.
Dette emnet har som formal a gi studentene et tibfredsstillende grunnlag I immunobogi,
analytisk kjemi, samt noe farmakoepidemiologi. Den pedagogiske metoden viii stor grad vre
case-basert.
Etter det første emnet, hhv FAR-3502 og FAR-3002 I de to studieretningene vii de to
studentgruppene vre kvabifisert tli a føige samme studieplan I resten av
mastergradsprogrammet. Emnet FAR-301 1 Vitenskapelig metode og tekstforstáelse er
ment a forberede studentene pa arbeidet med mastergradsoppgaven det siste studieâret, og
forventet lringsutbytte er blant annet at studentene kan bruke vanhlge vitenskapehige
metoder, forskningsetikk og statistikk. Det er ogsâ forventet at de kan gjennomføre
hitteratursøk 09 sette opp en plan for gjennomføring av et prosjekt 09 kjenne tIl hvordan
disposisjonen for en mastergradsoppgave skai vre.
11
I siste del av første semester og I hele andre semester av masteroppgaven gis
fordypningsemner i fire sentrale farmasifaglige omrder. Emnet Far-3201 Avansert klinisk
farmasi skal studenten Ire seg tii a identifisere og vurdere avanserte legemiddeirelaterte
probiemstillinger, foresia individueti iegemiddelterapi og foreta samtaier om
iegemiddelbehandting med pasienter sa vet som helsepersonell pa forskjeliig niva.
I emnet FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi skal gi studenten forstaeise for de
økonomiske rammene i legemiddetmarkedet, samt fâ innbiikk I hvordan maisettingen om
rasjonell iegemidddelbruk ogsâ avhenger av legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser.
Etter endt emne skal studenten seiv kunne gjøre kritiske vurderinger av
Iegemiddeiøkonomiske publikasjoner. Emnet vii iegge et godt grunniag for utøvelse av mange
av arbeidsoppgavene tilknyttet ledelse av apotek eller sykehusapotek.
Emnet FAR -3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi vii gi et godt grunniag for
veiiedning av kunder I apotek, samt arbeid som produksjonsansvarlig ved sykehusapotek,
produksjonsapotek og ikke minst for arbeid I farmasøytisk industri eiler reiatert virksomhet.
FAR-3302 Avansert farmasøytisk kjemi vii gi studentene ferdigheter i bruk av avanserte,
moderne analysemetoder 09 toikning og vatidering av analyseresuitater. Studentene skal ogsâ
kunne gjøre rede for Iegemiddeikjemiske prinsipper ved utvikiing av nye legemidier. Emnet vii
sammen med emnet i Iegemiddelteknologi og biofarmasi pa dette niva danne grunniag for avurdere sentrale probiemstiliinger I utviklingsprosessen som ieder frem tii nye legemidier.
De fire mastergradsemnene vii gi studentene et godt grunniag for videre arbeid med FAR-
3911 Mastergradsoppgave innen ett av de sentrale farmasifaglige omradene.
12
5 Undervisnings- og arbeidsformer
Det skal vre samsvar mellom undervisningen, arbeidsformene og lringsutbyttene pa
emnenivã og pa programniva. De valgte undervsningsformene skal stimulere til ring og gi
et merutbytte sett opp mot det som skal erverves av kunnskaper, ferdigheter 09 generell
kompetanse. Studentene skal ikke bare lre det rent faglige innholdet I emnene, men ogsâ
lre a kommunisere og formidle sin kunnskap gjennom muntlige 09 skriftlige presentasjoner
gjennom hele studiet og dermed lre a uttrykke seg pa en presis og tydelig mate, bade
skriftlig 09 muntlig. De skal øve pa a gi og motta tilbakemeldinger pa muntlige og skriftlige
prestasjoner. De skal re en problemløsende holdning til arbeidsoppgaver ved a arbeide med
kasus som beskriver problemer 09 utfordringer de kan støte pa I jobbsammenheng, og de skal
opparbeide seg laboratorietekniske fredigheter gjen nom praktisk laboratorlearbeid. I
apotekpraksis skai studenten f anledning til a bruke sin farmasifagiige bakgrunn til beste for
den enkeite pasient 09 de skal fâ oversikt over og øve pa de oppgavene som naturlig tilhører
en provisorfarmasøyt.
5.1 Beskrivelse av de enkelte arbeidsformene
Frioppgave: Litteraturstudie som studentene arbeider i grupper med innhentet litteratur, 09
som presenteres muntlig pa seminar.
Forelesninger: Formidling av relevant oversikts og dybdekunnskap. Forelesningene skal
stimulere og lette studentens egen kunnskapsinnhenting. Studiet har bade nettbaserte
forelesninger, der studenten selv kan velge nâr han elier hun vii se forelesningene, og
tradisjonel le forelesninger, med oppmøte pa un iversitetet.
Fronter: Lringsplattform som bestâr av en rekke verktøy for ring og samarbeid online.
Gruppearbeid: Studentene jobber I grupper uten organisert veiledning, som del av forarbeid
til seminar eller obligatoriske oppgaver.
Klinisk praksis: Studentene skal hospitere pa sykehusavdeling for a lre om farmasøytens
rolle i klinikken.
Kollokvier: Mindre studentgrupper med veiledet oppgaveløsning. Oppgaver gis pa forhand
09 bor ideelt Iøses pa forhand for avdekke spørsmal eller problemstillinger som kan løses.
13
Laboratoriearbeid: Praktisk trening I ferdigheter som ikke kan ires pa annen mate. Det
trenes pa bevissthet rundt kvaiitetskontroli og nøyaktighet. Viktigheten av dokumentasjon blir
vektiagt gjennom journaler som ma godkjennes.
Litteraturseminar i grupper: Vitenskapelig fagstoff legges fram og diskuteres. Dette vii gi
trening I kritisktenking og reflekterte hoidninger til fagstoff.
Laeringssti: Undervisningsoppiegg I tiiknytning til nettbasert undervisning I Fronter. Sider med
fagstoffog oppgaver er strukturert og satt I system, og studenten føiger
undervisningsoppiegget som en sti.
Nettbasert 09 virtuelt arbeid: Studentene jobber inn mot nettbaserte piattformer. Studenten
velger seiv hvor han elier hun befinner seg fysisk (hjemme eller pa universitetet). Her skal
muligheten for fieksibiiitet vekt!egges. Dette innbefatter ogsâ skriftlige innieveringer I Fronter.
Det er muiighet for virtuelie møter med medstudenter og veileder.
Praksis i apotek: Studentene skal ha tre mâneders praksis I apotek. Studenten vii f aniedning
til a bruke sin farmasifaglige bakgrunn tii beste for den enkeite pasient og de skai f oversikt
over og utvikle ferdigheter tiihørende yrkesrolien som provisorfarmasøyt.
Problembasert Iaering med gruppearbeid (PBL-grupper): Studentene jobber sammen i
veiledede grupper med kasus der de skal identifisere probiemstiiIinger og diskutere mulige
iøsninger pa disse. I første gruppemøte identifiseres problemstiilinger, meliom møtene ieser
studentene seg opp pa aktuelle temaer, og I andre gruppemøte diskuteres tiitak. Hvert tema
avsiuttes med et seminar, der studentene legger fram sine forsiag til probiemløsning for
medstudentene og veiledere og far deres tiibakemeldinger.
Second Life: Nettbasert plattform 09 virtueli 3D-verden der studentene har sin egen figur,
avatar, som representerer dem seiv. Gjennom avataren kan studenten kommunisere og
samhandie med andre avatarer (studenter og veiledere) og simuiere ulike probiemstiiiinger i
en arbeidssituasjon.
Seminar: I farmakologifagene er seminar felies veiledet storgruppe der studentene seiv bidrar
til undervisningen ved fremlegg og diskusjon rund et gitt tema. Dette skal gi god trening i apresentere fagstoff. I kjemifagene er seminar felies veiledede storgruppe sentrert rundt
oppgaveiøsning og diskusjon rundt et gitt tema, som supplement til forelesninger.
14
6 Eksamen og vurdering
6.1 Ma! og hensikt med vurdering
Vurdering skal vre en del av lnngsprosessen og ha et pedagogisk og kvahtetsgodkjennende
siktemâl. Vurderingsformene vii variere fra emne til emne og er presisert I emnebeskrivelsene
(Se Tabeli 3 og kapittel 7).
Studieprogram met i farmasi forholder seg til Forskrift for eksamener ved Universitetet I Tromsø,
fastsatt av universitetsstyret 7.5.2009 I sakS 22/2009 med hjemmel I by av 1. april 2005 nr 15
om universiteter og høgskoler § 3-9 og 3-10.
6.2 Obligatoriske deler av studiet
Arbeidskrav er able former for arbeider og prøver som settes som vilkr for framstille seg tH
eksamen, men der resultatet ikke inngár i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis
p vitnemlet eller karakterutskriften. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal vre “godkjent”
eller “ikke godkjent”.
Able emnene innehoider arbeidskrav og oppgaver som ma vre bestatt eller fuilført for kunne
fremstille seg til eksamen. Se Tabebl 3 og I Kapittel 7 under hvert enkelt emne for detabjer.
Krav til studiedeltagelse. Deitagelse pa eksempeivis laboratorleundervisning, PBL-grupper
og seminar ansees som svrt viktig for n lringsma!ene for studiet. Derfor ma studenten
vre tilstede pa all laboratorieundervisning. Fravr pa opptib 20 % kan godkjennes ved annen
obligatorisk undervisning. Studenter som har hatt fravr har ikke krav pa srskilt tiirettelagte
opplegg og er seiv ansvarlig for a tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og hoidninger slik det
er beskrevet I lringsutbyttene.
Emneansvarbig kan I srIige tilfeller og etter søknad med nødvendig dokumentasjon gi
studenten anledning til a kompensere manglende fuliført obligatorisk arbeid med andre
muntlig, skriftlig eller praktiske oppgaver. Studenter som pa grunn av tillitsverv eVer andre
forpliktelser, vet at de kommer til a ha fravr ma avtale planiagt fravr skriftlig med
emneansvarlig pa forhand. Universitetet er ikke forpliktet tIl a innvilge fritak.
Studieopphold I praksis har egne retningslinjer for fravr, som star beskrevet i kursheftet for
emnet. Generelt er arbeidstiden pa 37,5 timer per uke og I trad med gjeldende tariffavtale.
Sykdom og fravr behandles likt som for apotekets øvrige ansatte.
15
For detaijer rundt obligatoriske deler av de ulike emnene henvises ti? emnebeskrivelsene i
Kapittel 7.
6.3 Oversikt over arbeidskrav og eksamener
TabeIl 3: Oversikt over arbeidskrav, eksamen og vurdering.
Semester Emne Arbeidskrav Eksamen og vurdering
1.semester FAR-3502 • Godkjent lngeneksamen
Studieopphold studieopphold Praksis vurderespraksis - master praksis bestàtt/ikke besttt
15 stud lepoeng • Godkjenteobligatoriskeoppgaver
FAR-3002 •Godkjent ividueWskriftlig
Masteremne for laboratoriekurs eksamen (4 timer)
bachelorkandidater i ndividue!l muntlig• Muntlig presentasjonfarmasi fra HiNT, HiO eksameneVer tilsvarende Vurderes med
15 studiepoeng bokstavkarakter A-F
FAR-301 1 • Muntlig presentasjon Individuell muntlig
Vitenskapelig metode presentasjon
og tekstforstâelse Vurderes besttt/ikkebestâtt
5 studiepoeng
FAR-3201 Avansert • Muntlig fremlegg p Individuefl muntlig
klinisk farmasi seminar eksamen (30 minutter)etterforberedelse av
10 studiepoeng • Nettbaserte oppgaver kasus
Vurderes medbokstavkarakter (A-F)
2. semester FAR-31 01 • Godkjent obligatorisk Hjemmeeksamen I
Farmakookonomi og oppgave grupper pa 3 studenter
epidemiologi over 3 dager
10 studiepoeng Vurderes medbokstavkarakter A-F
Individuell skriftligeksamen over 3 timer
Vurderes medbokstavkarakter A-F
FAR-3301 Avansert • Godkjent Individuell muntlig
farmasøytisk kjemi laboratoriekurs eksamen
10 studiepoeng Vurderes medbokstavkarakter A-F
16
6.4 Karaktersystem
Individuell skriftligeksamen (4 timer)
Vurderes medbokstavkarakter A-F
Følgende vurderingsuttrykk benyttes I emnene:
• Bestâtt/ikke bestâtt som selvstendig vurderingsuttrykk
• Gradert ska?a med 5 trinn fra A tI E for besttt 09 F for ikke besttt (beskrevet I TabeIl 4)
TabeU 4: Beskrivelse av bokstavkaraktertrinnene
lkke besttt Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser bdemanglende vurderingsevne og selvstendighet. —
6.5 Skikkethetsvurdering
Løpende skikkethetsvurdering av aBe studenter foregár gjennom hele studiet 09 skal inngâ I
en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for a kunne fungere
FAR-3401 AvansertIegemiddelteknologi09 biofarmasi
10 studiepoeng
• Godkjentlaboratoriekurs
• Godkjent frioppgave
3. semester Va lgfritt masteremne
10 studiepoeng
4. semester FAR-391 1 Skriftlig masteroppgave
Masteroppgave Individuell muntlig
50 studiepoeng eksamen
Vurderes medbokstavkarakter A-F
--
Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterierh-
A Fremragende Fremragende prestasjon som kiart utmerker seg. Kandidaten viser svrt godvurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som ertilfredsstiflende pa de fleste omrâder. Kandidaten viser godvurderingsevne og selvstendighet pa de viktigste omrâdene.
D Noksâ god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad avvu rderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser litenvu rderingsevne og selvstendighet.
F
17
som helsepersonell. En student som utgjør en muiig fare for egen eller pasienters og brukeres
liv, fysiske 09 psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en srskiIt
skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse
ved srskilt skikkethetsvurdering.
Dette star beskrevet i dokumentet Kvolitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universiteteti
Tromsø, 2009: Kapittel ‘16. Skikkethetsvurderinger av studenter ved Universitetet i Tromsø.
18
7 Emnebeskrivelser
7.1 FAR-3502 Studieopphold I praksis - master
15 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet i farmasi.
Forkunnskapskrav
Det er krav om bestatt eksamen I FAR-2501 Studieopphold I praksis — bachelor for studenter
med bachelorutdanning fra UIT.
Faglig innhold
• Farmasifaglig râdgivning og revision
• Strukturerte Iegemiddelgjennomganger
• Legemiddelsamtaler
• Gjennornføre en audit pa prakssapoteket
• Kritisk gjennomgá ett av apotekets kvalitetssystemer
Laeringsutbytter
Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tiP a:
• Utføre farmasifaglig radgiving og revision i primr- og spesialisthelsetjenesten
• Utføre strukturerte Iegemiddelgjennomganger i samarbeid med annet helsepersonell i
pri mrhelsetjenesten
• Utføre legemiddelsamtaler i apotek
• Løse legemiddeirelaterte problemer i dialog med pasient og/eller annet helsepersonell
• Bruke observasjoner og erfaringer fra apotek som grunnlag for a utvikle en lederrolle
19
Undervisningsformer for studieoppholdet I praksis
Ukentlige veiledningsmøter med veileder p apoteket
Levere obligatoriske oppgaver via Fronter
Veiedning av obligatoriske oppgaver via Fronter
Faglige diskusjoner i Fronter
Vurderingsform for studieoppholdet I praksis
Midt- 09 sluttvurdering der veileder etter samtale med studenten skal gi en vurdering av
skikkethet og faglig kompetanse. Rapport skal sendes til Institutt for farmasi. Studieoppholdet
skal vurderes av veileder med “Besttt”/”Ikke bestâtt”.
Arbeidskrav
• Oppfylle krav til tiIstedevrelse
• Gjennomført planlagte veiedning p apoteket
• Delta i faglige diskusjoner p Fronter
• Obligatoriske oppgaver
Undervisningssprâk
Norsk
20
7.2 FAR-3002 Masteremne for bachelorkandidater ifarmasifra HINT, HiO eller
tllsvarende
15 studiepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett p masterprogrammet I farmasi.
Fag hg innhold
• Immunsystemet, oppbygning og organisering
• Oppbygning og funksjon til viktige reseptorer
• Antistoff — struktur og funksjon
• Hypersensitivitet
• inflammasjon
• Autoimmunitet
• Toleranse
• lmmunsuppresjon
• Biologiske legem idler
• Legemidlers kjemiske egenskaper
• Titrimetriske metoder
• Spektroskopiske metoder (UV-VIS, AAS og IR spektroskopi)
• Analyse av farmasøytiske rávarer og farmasøytiske spesialprodukt
• Ulike kromatografiske teknikker i analyse av legemidler (TLC,SPE, GC og HPLC)
• Statistikk (forstâ 09 bruke begrep som normalfordelingsmodell, middeiverdi, median,
estimat for standard avvik, standard avvik, reiativt standard avvik, outliers,
konfidensintervall, bruk av z, t og Q-tabeller)
• Epidemiologiske metoder og statistikk
Laeringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
21
• Beskrive immunapparatets oppbygnirig og organisenng 09 mekansmer til og regulering av
immunrespons
• Beskrive mekanismer som gr toleranse og autoimmunitet
• Redegjøre for angrepspunkter for biologiske legemidler
• Velge en hensiktsmessig analysemetode basert p kunnskap om stoffets struktur og
kjemiske egenskaper
• Gjøre rede for ulike analyseteknikkers muligheter og begrensninger i naturstoff- og
legemiddelrelaterte analyser
• Bruke monografier i den europeiske farmakopéen til analyse av farmasøytiske rvarer og
spesialpreparat
• Bruke statistiske metoder I behandling av data fra kvantitative analyser
• Utføre utvalgte klassiske analysemetoder under veiledning
• Tilpasse og bruke ulike statistiske metoder I behandling av data fra kvantitative analyser
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 20 timer
Seminar: 40 timer (obligatorisk)
PBL-grupper: 40 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 45 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell skriftlig eksamen pa 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
konti n uasjonseksamen.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
• Muntlig presentasjon av oppgitt tema
22
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
23
7.3 FAR-3011 Vitenskapelig metode og tekstforstâelse
5 stud lepoeng
1. og 3. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet I farmasi.
Faglig innhold
• Vitenskapelig metode
• Dannelsesbegrep
• Forskningsetikk
• Statistikk
• Referansebruk
• Plagiering
• Litteratursøk
• Skriving (tekstoppbygning, hvordan skrive en masteroppgave)
• Forberedelse til masterprosjektet
• Introduksjon til masterprosjekter
Lringsutbytter
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Bruke vanlige vitenskape!ige metoder
• Gjøre Iitteratursøk
• Vurdere forskningsetikk
• Velge en passende statistisk metode til et datasett
• Sette opp en prosjektpan
24
• Sette opp disposisjon for en mastergradsoppgave
• Bruke dataprogram for a hândtere referanser
Undervisning og arbeidsformer
Forelesninger: 5 timer
Litteratursem mar: 20 timer (obigatorisk)
Grupper: 20 timer (obligatorisk)
Eksa men og vurderingsform
Muntlig presentasjon som vurderes bestatt/ikke bestâtt
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen.
Arbeidskrav
• MuntHg presentasjon pa bakgrunn av vitenskapelHg forskningsartikkel
Undervisn ingssprâk
Norskog engeisk
Eksamenssprâk
Norsk
25
7.4 FAR-3201 Avansert kliniskfarmasi
10 stud lepoeng
1. semester
Emnetype
Emnet er forbehofdt studenter med studierett p masterprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Bruk av pasientjournaler
• Pasient kasus fra kiln isk hverdag
• Legemiddeirelaterte problemstillinger fra apotek, sykehusapotek 09 sykehusavdeling
• Legemiddelreiaterte problemstillinger fra sykehjem og primrheIsetjenesten for øvrig
• Pasientsamtaler
• Skriftlige anbefaiinger
• Ailmennrettetformidiing
Lringsutbytte
Etter ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand tii a:
• Vurdere legemiddeirelaterte problemer (LRPer) hos den enkeite pasient 09 foresiâ Iøsninger
• Vurdere laboratorieverdier med hensyn til pasientens legemiddelbehandling og
sykdomstil stand
• Utføre pasientsamtaier med nødvendig panIegging Og dokumentasjon
• Vurdere legemiddelterapi Ut fra pasientens individuelle forutsetninger (for eksempel alder,
øvrige sykdommer, legemidler og nyre- 09 leverfunksjon), legemidlets spesifikke
egenskaper (farmakokinetikk og farmakodynamikk) samt Ut fra gjeldende kilniske
retningsiinjer 09 anbefaiinger.
• Planlegge individueli legemiddelterapi
• Vurdere informasjon fra pasientjournal og pasientsamtaie
26
• Selvsten dig utforme en farmasøytisk handIingspan
• Kommunisere muntlig og skrifthg med pasienter, leger, sykeplelere og annet helsepersonell
omkring pasienters legemiddelbehandling
Undervisning 09 arbeidsformer
Forelesninger: 10 timer
PBL-grupper: 30 timer (obligatorisk)
Seminar: 16 timer (obhgatorisk)
Nettbaserte oppgaver (obligatorisk)
Praksis (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Individuell muntlig eksamen pa 30 minutter etter forberedelse av kasus. Vurderes med
bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student everer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pafø!gende semester.
Arbeidskrav
• Muntlig fremlegg pa seminar
• Nettbaserte oppgaver
Undervisningssprâk
Norskog engeisk
Eksamenssprâk
Norsk
27
7.5 FAR-3401 Avansert Iegemiddelteknologi og biofarmasi
10 studiepoeng
8. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet i farmasi.
Faglig innhold
• Avanserte legemiddelformer/”fremtidens form uleringer”
• Avansert biofarmasi (farmakokinetisk effekt av vaig av legemiddelform, effekt av mat, alder
09 kjønn)
• I ndustriell produksjon av tabletter (pulver/gran ulering, hjel pestoffer, tablettering,
dragering, krav, tester, kval itetskontroll, preformulering)
• Kvalitetssikringssystem
• Design av avanserte per orale systemer
• Nanocarriers (liposomer, virosomer, niosomer)
• Prosessen for utvikling av et legemiddel
• Legemidler med spesielle utfordringer som biologiske legemidler 09 radiofarmasøytiske
preparater (fremstilling, stabilitet, formulering, spesielle krav)
Laeringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand til a:
• Drøfte avanserte legemidler Ut fra virkestoff, innholdsstoff, tilvirkning, stabilitet,
forpakning/oppbevaring 09 renhet
• Vurdere kunnskap om nye typer formuleringer 09 teknologi
• Fremstille tabletter i større skala og gjennomføre nødvendige prosess- og sluttkontroller
• Identifisere behov for kvalitetssikring og validering av prosedyrer og produkter bade i liten
skala og for industriell produksjon
• Diskutere hvordan valg av ulike doseringsformer, formuleringer og behandlingsregimer
pâvirker biologisk tilgjengelighet 09 terapeutisk effekt
28
• Diskutere biologiske Iegemid!er og deres stabilitets og formuleringsutfordringer
• ForesI hensiktsmessige formuleringsstrategier for biologiske legemidler og tradisjonelle
farmasøytiske virkestoffer
• Beskrive prosessen for utviklingen av et egemiddei fra “discovery” til markedsført produkt
Undervisnings og arbeidsform
Forelesning: 25 timer
Seminar: 35 timer (obligatorisk)
Laboratoriekurs: 23 timer (obligatorisk)
Eksamen 09 vurderingsform
IndividueN skriftlig eksamen p 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tibys
kontinuasjonseksamen i starten av pMølgende semester.
Arbeidskrav
• God kjent frioppgave
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningssprâk
Norskog engeisk
Eksamenssprâk
Norsk
29
7.6 FAR-3101 Farmakoøkonomi og epidemiologi
10 stud iepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet I farmasi.
Faglig innhold
• ANOVA
• Multippel- og logistisk regresjon
• Meta-analyser
• Kvantifisering av inter- og intraobservatør uenighet I diagnostiske tester
• Rasjonell legemiddelbruk
• Hovedpunkter i legemiddeløkonomiske analyser
• Etterspørsel og tilbud, fordeling av ressurser og forutsetninger for et fritt marked
• Kostnader, kostnadsbegrep, kostnadsanalyser
• Cost of illness studier
• Legemiddeløkonomiske analyser. CMA, CEA, CBA, Willingness to pay (WTP analyser), CUA,
Utilities! QALYs
• Piggyback studier, beslutningstrr, Markov modeller
• Sensitivitetsanalyser
• Refusjon av utgifter til legemidler i Norge
• Retningslinjer for legemiddeløkonomiske analyser
Lringsutbytter
Etter gjennomført emne skal studenten vre i stand til a:
30
• Forkiare nytten av multivariate analyser i studier som beskriver legemiddelbruk eller
undersøker effekt av legemiddeibruk
• Vurdere betydningen av inter- og intraobservatør uenighet I tolkning av diagnostiske tester
• Beskrive viktige karakteristika ved meta-analyser
• Beskrive de økonomiske rammene for legemiddelmarkedet
• Forkiare hvordan mlsettingen om rasjonell legemiddelbruk avhenger av
legemiddeløkonomiske perspektiver og analyser
• Beskrive grunnleggende prinsipper for Iegemiddeløkonomiske analyser
• Kunne utføre enkle legemiddeløkonomiske evalueringer
• Kritisk vurdere legemiddeløkonomiske publikasjoner
Undervisningsformer og omfang
Forelesninger: 37 timer
Seminar: 26 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurderingsform
Hjemmeeksamen I grupper p tre studenter over 3 dager. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Individuell skriftlig eksamen over 3 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Ko ntinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker pa eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâfølgende semester.
Arbeidskrav
• God kjent obhgatorisk oppgave
Undervisningssprâk
Norsk
31
Eksamenssprâk
Norsk
32
7.7 FAR-3301 Avansertfarmasøytisk kjemi
10 studiepoeng
2. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet I farmasi.
Faglig innhold
• Introduksjon tiI moderne analysemetoder/strukturoppklaring
o MS (kromatografi-MS)
o NMR
• Bioanalyser
o ADME
o TDM
o Rettstoksikologiske ana’yser
o Doping
o Validering av bioanalytiske metoder
• Moderne legem iddel utvikl ing: Hit-to-lead strategier
o Ligand-basert design (farmakofor-modellering!QSAR)
o Struktur-basert design
Laeringsutbytte
Etter ha gjennomført emnet skai studenten vre i stand til a:
• Tolke enkle MS- og NMR-spektra
• Drøfte resultat fra bioanalyser
• Validere bioanalytiske metoder
• Gjøre rede for avanserte Iegemiddelkjemiske prinsipper for utvikHng av nye legemidler, med
hovedfokus pa strategier for optimalisering av farmakodynamiske egenskaper
• Utføre bioanalyser basert pa kromatografi-MS under veiledning
Undervisning og arbeidsform
33
Forelesninger: 35 timer
Seminarer: 10 timer
Laboratorieøvelser: 30 timer (obligatorisk)
Eksamen og vurdering:
Individuell muntlig eksamen. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student teverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen i starten av pâfølgende semester.
Arbeidskrav
• Godkjent laboratoriekurs
Undervisningssprâk
Norsk
Eksamenssprâk
Norsk
34
7.8 FAR-3911 Masteroppgave
50 studiepoeng
3. og 4. semester
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett pa masterprogrammet I farmasi.
Faglig innhold
Med forbehold om bemanning og ressurser kan det gis masteroppgaver innen følgende
fagom rader:
• Samfunnsfarmasi og Idinisk farmasi
• Farmakologi
• Mikrobiologi
• Legemiddelteknologi og biofarmasi
• Naturstoffkjemi, legemiddel kjemi og legemiddelanalyse
Lringsutbytte
Etter a ha gjennomført emnet skal studenten vre i stand UI a:
• Planlegge, gjennomføre og presentere avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
• Demonstrere dybdeforstaelse innenfor ett av de farmasøytiske spesialomradene
• Drøfte akademiske verdier
• Utnytte sin unike kombinasjon av faglig bredde 09 dybde til a utvikle nye produkter og
tjenester
Undervisning og arbeidsform
Dette bestemmes I henhold til oppgaven.
Eksamen og vurderingsform
35
Individuell skriftlig oppgave.
Muntlig høring 11-2 timer. Vurderes med bokstavkarakter A-F.
Kontinuasjonseksamen
Dersom en student leverer sykemelding eller stryker p eksamen, kan det tilbys
kontinuasjonseksamen I starten av pâfølgende semester.
U ndervisn ingssprk
Norsk 09 engelsk
Eksamenssprâk
Norsk eller engeisk
36
7.9 Masteremner
10 stud iepoeng
3. eller 4. semester
Tas i hen hold til oppgaven
Det er mulig følge emner pa 3000-nivâ gitt ved Det helsevitenskapelige fakultetet
37
0000)
000)
00U)
CM0)
0U)
00U)
CM0)
0U)
00
0000
LO
0L
()000
CM
0C
’Jcccc
—0
—cO
CD
LD
cO
U)c
c0
)r-r-.
E’’
100)0
DC
’Jr
0)
0Cl)
‘‘-
—
00
Ui
00
•0
cc0
CDU
)0)
.I_—
a)L0—
8o
U)
0C
’J
CD•
—cc
c)
0)
r-.00)
I?,L
J0
-O
C\IC
M‘-cir--o
cc-c
4...r
cL
r)
c5co
2’
O’C
a)0cc
CEE
cc
._
00
0Cci
Cci
cciC
ci0
EE
c—
—C
Mca)•
00
0
E3!
is
ci)•
E.9
••;
00
0(0
ccic
ciD
ccicci.—2
2220
tt=
.D
c0
00
cw
cc
0CMccCDU)
0CMcc(0U)
0)
0)cci
C2ci)0cciEcci
0a).00cci
00
00
CM
00
0c,)0
CM
r—(0
00CMc)CM
00000)
CD
C)0
cc•o
•U
)0
2C)000cciCEci)0
ci)0cci
CU)
CM>cci
C)EU)
0)
C)0C)U)
-o•1U)
U)U)
EU)‘IU)0U)
C)
0CM0U)
ccU)
00U)C00>ci)a)ci)2Cl)
cco
occ
0000
CO
CC
i))
U)00L
f)
U)00)
0)0
CD
U)
ccr—
U)0
C0
0)C
OcD
-cccjC
oC
MO
)CO
LC
)E
U)U
)CD
CD
CO
CO
U)
0)
0(0
Cl)00
00
Ui
00
00
•_U
)0
0(0
r—L
c)0
)C”)
ccc’j
0)c
ON
.L()
CO
CO
a)I0—
ccCOU
)r
0)
ccCO
-CM
U)
CO0)
CD
U)U
)0
O0C
MC
M-C
MC
’JU)
ccco
—c’J
2C
0)—
——
0cc
.1L=
zi5:Z
Dcci
C.—
.22
222
oc
i5i35
EE
Ec
.-“--‘C
Mc0
ww
c.-
OO
cci
.cci
0u
)0
=000
ccciccicci
ccic
cic
ci.—
o2E
EE
EE
0
‘$S
CJ)
co
a)C
)a)C
0CO
0ccc
0L
00F.-.
U)
CDCOCMCOU)
CDCOCMCOF.-.
0)
0)C)C2C)0cci
2Cci
0.0C)CciLU
U)
Co
ccCOU)
ccC00>cci
ci)a)ci)2Cl)
ECl)
Ui00a)00a)a)0•
1
IE
CD000)
(00F—00)
U)
CMCO0cci
0ci)0cciE0ci)C
COU)
1—.
CMccCD
COU)
F.—CMccCD0ccCO0)
00CMcc00CM-Cci
cci00C0ci)0cci200a)C
F—0)
CM0U)
CMCOF—0)
CM0U)
CMCOF—0)
0)0ci)
.0C.)cci
LU
U)
r-.ccF—COccU
)F—ccCOcc000F—ci)0cci
CMF—cccc0ccC0Cl)>ci)ci)ci)E0Ci)
CC
00
00
00
!0)r
a)0F
D4-.
cci
Cj
ccj
E.cci-.
.g!
Dcci
CciiZ
uL
L
CCU)
ccCMU)
I.-.I—CMCOCM0)
(0LUccici)C’,ci)zCciU
-
C£ciCECCA
I-.D
U)‘I
zU)C)U)
C)I
cci
Fz22’ci)C2ci)U)0)
cci
ccia)0C).00CciLU
ci)0cciU
-
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T IFAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGIINSTITUTT FOR KJEM
Institutt for farmasi Deres ref.:
Det helsevitenskapelige fakultet Var ref.:
Horingssvar fra institutt for kjemi til forsiag om a opprette et 3-àrig og et 2-ãrigmasterprogram i farmasi ved UiT
lnstitutt for kjemi vii berømme det omfattende og solide arbeidet som er agt ned i forslagene til nyestudieprogram i farmasi, og ogsâ for nytenkningen I et fag med lange tradisjoner I Norge.
Farmasi er et fag hvor kjemi og kjemikunnskaper star sentralt. Kjemifaget har en sentral piass ogsa Iforsiagene til nye studieprogram, men synes vre svekket I forhold til eksisterende program i farmasived UIT, men ogsa I forhold til farmasiutdanneisene ved UiO og U1B. Dette fremkommer bade gjennomforsiag til reduserte krav om kjemi for opptak og gjennom frre studiepoeng grunnieggende kjemi Ibachelorprogrammet. Vi er av den oppfatning at kunnskap I grunnieggende kjemi er minst like viktigfor fremtidige farmasøyter med økt kompleksitet I utvikiede medikamenter.
institutt for kjemi har forstâelse for at IFA ønsker a tilpasse sin bachelorgrad til reseptarutdannelseneved høyskolene for a gjøre overgangen til master, spesielt for disse studentene, mer smidig, og biantannet gjennom dette ønsker a mairette sin kjemiundervisning mot farmasi. Det nye opplegget økerfieksibiliteten I forbindeise med farmasistudiet isolert sett, men reduserer etter vart syn fleksibiiitetengenerelt. I det nye opplegget vii en bachelor i farmasi sannsyniigvis ikke kunne begynne pa noe annetmasterprogram enri master i farmasi, og vii f. eks. ikke vre kvalifisert for en master I kjemi somantageiig er det faget som ligger nrmest. I det eksisterende integrerte masterprogrammet i farmasihar det vrt mulig med slike overganger ved at studentene har hatt tiistrekkeiig med kjemi i Iøpet avde 3 første arene.
Vi bekiager, men tar til etterretning at IFA ikke lengre ønsker benytte vare grunnkurs i organisk kjemi(KJE-1002 og KJE-1003, 20 stp) I det reviderte studleoppiegget. P generell og prinsipieli basis og fra etressursbruk synspunkt, synes vi det er synd at IFA ikke iengre ser mulighet til utnytte kapasiteten vedsamarbeidende institutter ved a bruke eksisterende kurs i kjemi og biologi, men i stedet ma oppretteegne tilsvarende kurs.
institutt for kjemi ønsker IFA lykke til I arbeidet videre med studieprogrammene og ser frem tii fortsattsamarbeid innen utdannelsen av farmasistudenter. lnstitutt for kjemi har god kompetanse innen delerav den farmasireiaterte kjemien, og er âpne for videre samarbeid innen disse omrâdene.
Vennlig hilsen
Arne 0. Smalâsinstituttleder
Valentina Burkow Vollankontorsjef
NO-9037 Tromsø [email protected] http://uit.no Sentraibord: 77 6440 00 • Faks: 77 6449 00Fakultet for naturvitenskap og teknology TIf 77 64 40 01 • Faks 77 64 47 65
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEViTENSKAPELIGE FAKULTETINSTITUTT FOR MEDTSINSK BIOLOGI
Institutt for farmasi Deres ref.:Var ref.: 2011/3633 KEIOO3/333Dato: 08.08.2011
Hørinqssvar fra 1MB - nye studieplaner for bachelor og master i Farmasi vedUniversitetet i Tromsø
Vi viser til høring av 4.juli 2011 med forslag om opprette et 3-ârig bachelorprogram og et 2- brigmasterprogram i Farmasi ved UiT.
1MB har ingen motforestillinger mot forslag om a dele det integrerte mastergradsstudiet farmasi I etbachelor- og mastergradsprogram, men vi har noen kommentarer tiP emnene I det foreslâttebachelorprogrammet i farmasi.
Idagensfarmasiutdanning inngarfolgendeemnersom 1MB har ansvar for; MBI-i001 Celle-ogmoIekylrbiologi (20 stp), MBI-2001 Biokjemi (10 stp) og MBI-231 5 Medisinsk mikrobiologi (15 stp). Iforsiag til fly studieplan for bachelor i farmasi er MBI-1 001 erstattet av FAR-i 201 Cellebiologi ogbiokjemi pa 15 studiepoeng. Den nye bachelorutdanningen inneholder ikke biokjemi og medisinskmikrobiologi.
Universitetet I Tromsø har 2010 og begynnelsen av 2011 hatt en gjennomgang avstudieprogramporteføljen med sikte pa rasjonalisering, samordning og effektivisering (2010/509).Forsiag om opprette emnet FAR-i 2OiCelIebiologi og biokjemi (15 stp) bryter med prinsippet ombegrense antall emner som er faglig Ilk. 1MB syns deter merkelig opprette et tilnrmet likt emneuten først diskutere mulige synergieffekter og eventuelt samkjøring med MBI-1 001 CelIe- ogmoIekylrbiologi da begge emnene arrangeres varsemester. Dersom det er ønskelig, kan MB se pahvordan vi kan tilpasse vâre emner bedre tiP de nye studieplanene I farmasi.
Selv om vi har forstáelse for at farmasiutdanningen ønsker ha hand om emnene som skal inngà Istudieplanene, er det IMBs syn at robuste fagenheter kan levere undervisning tiP de ulikestudieprogrammene ved fakultetet pa enn god mate over tid. Cellebiologi og biokjemi er kjernefagved 1MB hvor vi har kapasitet til undervise. Fakultetet har ogsâ signalisert at man ikke ønskerfragmentering av fagenheter og opprettelse av parallelle fagenheter internt pa fakultetet.
Vennlig hilsen
Sly Rist RichardsenKontorsjef
Karin EilertsenRâdgiver
Kopi:
Det helsevitenskapelige fakultet
NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.no. Sentralbord: 77644000. Fa ks: 77644900radgiver Karin Eilertsen . TIf.: 77644609 . Faks: 77645300 . [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET
ES Helsefak 34-1 1
Til: Faku Itetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4336 KSTO1 7/
Oppnevning av medlemmer til tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillingerved Det helsevitenskapelige fakultet fra 1. august 2011
U niversitetsstyret har I sak S 51-09 vedtatt opprettelse av eget Tilsettingsutvalg (TU) for tilsetting Ivftenskapelige begynner- og mellomstillinger ved Det helsevftenskapelige fakultet. Universitetsstyrethar videre sak S 92-09 etter anbefaling fra Fakultetsstyret ved Det helsevitenskape!ige fakuftetvedtatt delegere tilsettingsmyndigheten for vitenskapelige toppstillinger ti Tilsettingsutvalget.
Faku Itetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer tiP TilsettingsutvaPget.
Tilsettingsutvalget skal ha følgende sammensetning,jf. § 8 I personaregIemeritet 09 mandatet forfakultetenes tilsettingsutvalg:
• Dekan (leder av utvalget)
• 1 prodekan
• Instituttleder for det institutt stillingen gj&der. Dersom instituttleder alene er innstilende
myndighet, byttes instituttleder Ut med et styremedlem som representerer gruppen fast
vitenskapePig tIsatte.
• 1 studentrepresentant I fakultetsstyret
• 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte I fakultetsstyret.
Et medlem av tilsettingsorganet kan kreve en sak avgjort av høyere organ etter tjenestemannslovensforskrift § 10 av IikestiIIngshensyn. Saker oversendes av vedkommende administrasjon tiPLikestillings- 09 diskrimineringsombudet til uttalelse før saken avgjøres 1 overord net organ.
Tilsettingsorganet treffer vedtak om tilsettinger samt vedtak om ordensstraff, suspensjon, oppsigelseog avskjed. Vedtak om permisjoner fattes med hjemmel I eget permsjonsregIement.
Tilsettingsutvalget er beslutningsdyklig nr mer enn halvparten av medlemmene avgir stemme. Vedstem mehkhet har utvalgets eder dobbeltstemme, jf. personaireglementet § 10.
Tilsettingsutva!gets forrige oppnevningsperiode gikk Ut den 31.07.11. Det ma derfor nâ formeltoppnevnes nye medlemmer 09 vara ti TU Helsefak.
Fra 1. august 2011 har følgende personer fungert som faste medtemmer 09 vara I TU:
Leder: Dekan Arnfinn Sundsfjord
Vara: Prodekan forskning Anne Husebekk
N0-9037 Tromsø. [email protected]• http://uit.rioSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge
Vara: Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir
Tekn./adm. rep.: Randi Olsen
Vara: Svein Are Tjeidnes
Vara 2: Merete Aibertsen
Studentrep.: Au Abubakar
Vara: Cathrine Finvág
Studentrepresentanten med vara oppnevnes for ett âr. øvrige medlemmer og vara oppnevnes for toar.
Samme person bør pa bakgrunn av prinsippet om en to-trinns tiisettingsprosess ikke bade vreinnsti!uingsmyndighet 09 medlem av tilsettingsorgan. Ved Det heisevitenskapeiige fakultet erinstituttstyret innstillende myndighet for de instituttene som har eget styre. For institutter uten egetstyre er det opprettet innstillingsutvalg som sammen med instituttleder tiliegges innstiilendemyndighet ved tilsetting I alle vitenskapeiige stillinger. Utvaiget bestâr vanligvis av 3 medlemmer -
instituttieder og to vitenskapelig tilsatte ved Instituttet. P den mâten kan instituttleder sitte som fastmedlem i TU selv om instituttet mangler styre. Vararepresentant for instituttleder er nestleder ellerkontorsjef ved instituttet.
Nâr det gjelder lnstitutt for psykologi (IPS) vii kontorsjef Svein Are Tjeldnes gä inn som vara forinstituttieder dersom instituttleder melder forfall. Dette medfører en problemstiiling dersom ogsâden faste tekniskladministrative representanten melder forfail tii samme møte som instituttlederenved IPS. I slike tilfelier vii det ikke finnes noen vara for den tekniskladministrative representanten.Situasjonen er I praksis iøst ved at vi har funnet frem til en andre vara (Merete Aibertsen) som tar oversom teknisk/administrativ representant I de ti(feiiene der bade instituttleder ved I PS og den fasteteknisk!administrative representanten melderforfali.
Forsiag til vedtak:
Fakuitetsstyret oppnevner følgende faste medlemmer med vara til Tilsettingsutvalget for vitenskapeligestillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet:
Leder: Dekan Arnfinn Sundsfjord
Vara: Prodekan forskning Anne Husebekk
Prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge
Vara: Prodekan utdanning Nanna Hauksdottir
Tekn./adm. rep.: Randi Olsen
Vara: Svein Are Tjeldnes
Vara 2: Merete Albertsen
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Studentrep.: AbubakarA. All
Vara: Cathrine FinvOg
Oppnevningen gjelder for perioden 01.08.11-31.07.13. Studentrepresentant med vara oppnevnes forperioden 01.08.11-31.07.12.
Tromsø, 0 09.20 1 1
ALLSdekan
TrondNylund /konstituert fakultetsdirektør
Saksbehandler: Ann-Sofie Rydningen, seksjonsleder 09 Kristine Stangeland Olsen, personalrâdgiverSeksjon for personal- og økonomitjenester.
Ved legg:
- Mandat for fakultetenes tilsettingsutvalg (2009/7702-3)
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
MANDAT FOR FAKULTETENES TILSETTINGSUTVALG
Fastsatt av: Universitetsstyret I sak S 73-09, med endringer I sak S 89-09
Gjelder fra: 21. oktober 2009, med endringer av 19. november 2009
Arkivref: 2009/7702
1. Sammensetning.
Fakultetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer til tilsettingsutvalget I samsvar medmandatets bestemmelser.
Tilsettingsutvalgene ved fakultetene har følgende sammensetning:
• Dekan• 1 prodekan• Instituttleder for det institutt stillingen gjelder. Dersom instituttleder alene er
innstillende myndighet, byttes instituttleder Ut med et styremedlem som representerergruppen fast tilsatte
• 1 studentrepresentant i fakultetsstyret• 1 representant fra gruppen teknisk/administrativt tilsatte i fakultetsstyret
Vararepresentanter for dekanatet er prodekaner.
Varepresentant for instituttleder er nestleder eller kontorsjef ved instituttet.
Vara for studentrepresentanten er den andre studentrepresentanten i fakultetsstyret.
Vara for representanten for den teknisk/administrativt ansatte er den som er vararepresentanttil styret for de teknisk administrativt ansatte.
Dekan er leder av utvalget.
2. Myndighet og oppgaver
Tilsettingsutvalget er tilsettingsmyndighet (forutsetter delegasjon fra Universitetsstyret tiltilsettingsutvalget, jf. § 8, 3. og 4. ledd i personaireglement for tjenestemenn i undervisningsog forskerstillinger ved Universitetet i Tromsø) for følgende vitenskapelige stillinger medfolgende oppgaver/myndighet:
• Godkjenne betenkning/utlysningstekst for toppstillinger og begynner- ogmellomstillinger
• Foreslã betenkning/utlysningstekst for fakultetsdirektorstilling
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
• Oppnevne komitè til alle vitenskapelige stillinger ved fakultetet. Tilsettingsutvalget kandelegere denne myndigheten til innstillende myndighet
• Foreta tilsettinger i toppstillinger og begynner- og mellomstillinger ved fakultetene
• Foreta innstilling ved direkte tilsettinger, i henhold til tjenestemannslovens forskrift §2, nr. 5 og universitets- og høskoleloven § 6-3 fjerde ledd, i toppstillinger begynner- ogmellomstillinger
3. Saksbehandling
Fakultetsdirektøren er personlig eller ved en av sine underordnede sekretr for fakultetsstyretstilsettingsutvalg.
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 35-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september2011Arkivref.: 201 1/1613 BJOO16/330
InnspiN til rapportering av utdanningsvirksomheten ved helsefak for 2010/2011
Sakens bakgrunn:
Det helsevitenskapelige fakultet skal rapportere til Universftetsdirektøren innen 1. novembervedrørende de viktigste utfordringer fakultetet har i arbeidet med utdanningskvalitet 09
utdanningsvirksomhet. Fakultetenes rapporteringer danner grunniag for “utdanningsmelding forstudieret 2010/2011”. Universitetet i Tromsøs strategidokument for perioden 200920131 angir deoverordnede málene for kvalitetsarbeidet.
Den rIige rapporteringa av utdanningsvirksomheten har bakgrunn I Nasjonalt organ for kvalitetutdanningens (NOKUT) krav om at institusjonene skal rapportere til universitetsstyret som en del avdet systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Den ärlige rapporten til universitetsstyret(utdanningsmeldinga) utarbeides pa bakgru nn av blant annet utdanningsstatistikk, enhetenesrapporteringer og funn fra interne 09 eksterne evalueringer.
Fakultetsstyret gis denne saken mulighet til a komme med innspill til rapporteringen I forkant for paden maten a vre en strategisk premissleverandør for fakultetets arbeid med rapportering tilutdanningsmeldinga. Endelig behandling I fakultetsstyret av rapportering til utdanningsmeldingskjer i oktobermøtet.
Under følger en oversikt over de momenter som skal vre med i rapporteringen avutdanningsvirksomheten for 2010/2011, samt en sammenstilling av noen hovedfunn frainstituttenes foreløpige rapportering med fakultetets kommentarer. Til slutt tas opp et parproblemstillinger fakultetsstyret bes chskutere.
Rekruttering
Instituttene har igangsatt ulike tiltak gjennom det siste áret i form av brosjyrer og aktiv rekrutteringmed hjelp 09 I samarbeid med seksjon for formdlingstjenester ved helsefak. Arbeidet medrekruttering er i startfasen ved fakultetet og I Iøpet av studieâret 2011/2012 skal det foreligge en planfor rekrutteringsarbeidet.
Gjennomføring og frafall
Det er naturlig a forvente et visst frafall 09 ta høyde for det. Ti! profesjonsstudiene I medisin ogodontologi har det ved opptak til høsten 2011 vrt srIig fokus pa overbooking. Dette har ført til atbegge studiene har noen flere studenter enn antall budsjetterte studieplasser for a ta høyde foreventuelt frafal! senere. Se for øvrig orienteringssak vedrørende opptakstall. Ved ende!igrapportering til utdanningsmelding I oktobermøtet vii dette punktet redegjøres for mer inngaende.
1 http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/1 431 03/Strategi.pdf
N0-9037 Tromsø. [email protected]. httpl/uit.noSentralbord: 776440 00• Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Studieprogramporteføljen
Fakultetet skal gi tilbakemelding p eventuelle nye fleksible studietilbud som er under planlegging,samt redegjøre kort for erfaringer knyttet til eksisterende fleksible studietilbud. Dette kommer Iendelig rapportering til oktobermøtet.
Eksamen og gradsforvaltning
Instituttene ser viktighetene av a innføre Ephorus I arbeidet mot fusk 09 kvalitetssikring av skriftligeinnieveringer. Deter foreløpig ingen feHes politikk for bruk av dette eller andre dataprogram forkontroll av plagiat verken pa universitetet eller fakultetet. Fakultetet vurderer a gjøre bruk avEphorus obligatorisk I forbindelse med alle skriftlige innleveringer og ønsker det samme diskutert forhele universitetet.
nternasjonaIisering
Instituttene ser en økning av utveksling, bade teoretiske i form av enkeftemner, samtpraksisutveksHng. Pr. dags dato ved IHO er det kun radiografutdanningen som tilbyr emner somtilbys pa engelsk, de fleste inn- og utvekslinger ved IHO er praksisutveksling.
Mange av instituttene ønsker a utvide sin avtaleportefølje gjennom faglig forankring, samt arbeidefor flere emner pa engeisk som er en del av den overordnede strategien for U1T.
Kvalitetssikring av studiene
I de rapportene vi foreløpig har fatt fremheves at bade studenter 09 ansatte er informert 09 kjennertil kvalitetssystemet samt evalueringer. Det gjennomføresjevnlige evalueringer bade pa program —
og emneniv. Ett problemomrâde viser seg a vre at studenten ikke tar seg nok td til skriftligeevalueringer, og at dette gàr Ut over kvaliteten pa evalueringen. Muntlig kontakt samt deltakelser Iprogramstyrer fungerer bra.
Oppfølging av evalueringene er ikke redegjort like godt for. Fakultetet kommer til a føtge opp dettefor sikre at evalueringene blir etterfulgt av tiltak.
Lringsmiljo
Resultatene i Lringsmiljøundersøkelsen2viser at 80 % av studentene pa helsefak er fornøyd medlringsmiljøet. Undersøkelsen viser ogsá at den overvelende delen av studentene ogsá er fornøydmed lringsutbyttet av praksisopphold, hvilket er i overensstemmelse med det vâre studenteruttrykker.
Studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv
Instituttene har gjennom ulike tiltak jobbet med a formidle studienes relevans for arbeids — 09
samfunnsliv. Arbeidet har vrt gjennom stand pa ulike messer, brosjyrer og lignende. I arbeidetmed kvalifikasjonsrammeverket har praksisfeltets involvering I studieplanprosessen vrt vektlagt.
Oppsummering
Vi har ikke fatt inn rapporter fra alle instituttene, men sa langt ser det ut til at pâlegg om overbookingfor a sikre gjennomføringsgrad I studiene har vrt fulgt opp og gitt resultater.
Arbeidet med rekruttering til rekrutteringssvake studier fortsetter I kommende ar.Kvalitetssystemet ser ut til a vre pa plass 09 er gjort kjent for bade ansatte 09 studenter. Det maimidlertid følges opp, spesielt med tanke pa evaluering 09 oppfølging av tilbakemeldinger tilstudieprogrammer og emner.
2 http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/254260/L%E6ringsmilj%F8unders%F8kelsen%20201 1 %20-%2ORaooort%20(v2).odf
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
I tillegg bes fakultetsstyret vurdere om det bor rapporteres i forhold til 2 punkter som eraktuelle. Samhandling/synergieffekter og forsinket sensur.
Samhandlingsreformen. I hvilken grad følges samhandlingsreformen opp planlegging oggjennomføring av vàre studietilbud?
Synergieffekter - Hva betyr dette? Unwersitetet har som uttalt màl at vi skal hente Ut synergieffekter Ivâre studietilbud. Det viser seg at begrepet blir forstâtt og tolket forskjellig. Det bør gjøres et arbeidmed a klargjøre hva vi mener med synergi, 09 hva man kan forvente a oppnä ved synergieffekter.
Bør det legges noen føringer for hvordan fakultetet skal oppnâ best mulig synergieffekter badeinnad og I forhold til resten av universitetet og UNN?
Forsinket sensur. Hvor mange siste âret? Har vi butt bedre?
Forsiag til vedtak:
1. Oversikt over forsinket sensur skal tas med I rapporteringen til utdanningsmeldinga.
2. Fakultetsstyret ber administrasjonen klargjøre hva som menes med synergieffekter istudietilbudene, 09 utrede I hvilken grad synergieffekter kan utnyttes for faglig gevinst 09
effektivisering.
3. Fakultetsstyret ber administrasjonen utrede muflghetene for gjøre bruk av Ephorusobligatorisk I forbindelse med alle skriftlige innieveringer.
4. Fakultetsstyret ber utdanningsseksjonen holde fokus pa kvalitetssystemet, med spesiell vektpa oppfølging av evalueringer.
Trond Nylundfung. fakultetsdirektør
Saksbehander: seksjonsleder Brynjar Jørstad, seksjon for utdanningstjenester
Dekan
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET
FS Helsefak 36-1 1
Til: Fakultetsstyretved Det helsev[tenskapetig fakultetMøtedato: 22.09.20 1 1Arkivref.: 2011/2788 TRNO23/1 25
Foreløpig àrsplan 2012 Det helsevitenskapelig fakultet
InniedningVedlagt følger forsiag UI foreløpig ársplan for 2012. Era og med 2011 utarbeides foreløpig rsplantidlig høst, 09 endelig ãrsplan skal foreligge til fakultetsstyret I desember. Med dette har fakultetetsluttført prosessen med forskyve plan- og budsjettarbeidet, silk at det er I fase med sentraledokumenter og foreiigger før nytt plan- og budsjettâr. Dette muliggjør fakuitetsstyrets pávirkningved at det tas stilling tii foreløpig ãrsplan I god tid før endelig àrsplan 09 nytt budsjettár. Det girfakuitetsadministrasjonen aniedning til a innarbeide eventuelle endringer til aktuelt plan- ogbudsjettár (2012).
Arspianen bygger pa dekanens og enhetenes innspilI gjennom deres foreløpige àrsplaner ogdialogmøter med de samme enheter. Den er ogsá en videreføring 09 operasjonalisering avfakultetets strategier og satsninger.
Fakultetet vil her trekke frem noen større saker vedrørende forskning og utdanning fra ârsplanen2012. Det settes av midler til støtte forskningsgrupper, søknader/søknadsprosesser,toppforskningsmidler, mulighet for hente inn srdeIes talenfuIl ph.d eller post.doc 09 støtte tilforskerskoler. P utdanning satses det pa oppbygging av pedagogisk enhet for a videreutvikIeIringsmiIjøet, og utlysning av koordinatorstilling (faglig) for implementere revisjonen avmedisinerstudiet.
Deter samlet meldt inn ársplantiltak I størreIsesorden 15,5 mill. Dekanen har satt av 4 miii. tilársplantiltakene.
N0-9037 Tromsø. [email protected]. http:/!uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Forsiag til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner foreløpig Orspianen med de merknader som kom frem I møtet.
2. Dekanen gis fuilmakt til a prioritere tiltak I Orspianen silk at de kan dekkes innenfor avsattramme pd4 mill. Dekanen gis videre fuilmakt til a benytte mindreforbruk 12011 og ufordeitemidler pO20 12 budsjettet for prioritere tiltak I Orspianen utover rammen pO4 mill.
Tromsø, 15.09.2011
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Tron Nylund /Konst. fakuItetsdirektr
Vedlegg: Fakultetets foreløpige ársplan for 2012
Her
beskriverenheten
kortde
viktigstesatsningsom
rádene,spesifikke
satsningerog
utfordringersom
beskrivesiársplanen.
Videre
ensynliggjøring
avtiltak
ogannet
somfrem
bringes(bottom
up)fra
enhetentilfakultetsstyre
ogdekanat
forfakultetets
ársplan.E
nhetenem
aogsá
budsjettere(synliggjøre
kostander)ved
ãrsplantiltakeneisine
budsjetter.
Kap2U
tdannin
g-utd
annin
gsv
irkso
mhet
2.1
Helse
fak
sk
al
tilby
Utd
annin
gsle
pso
merre
ttet
mot
befo
lkn
ing
en
s,
fleis
evesenets
og
arb
eid
silvets
frem
tidig
ebehov
fork
om
peta
nse
Handling
11m
plementere
planfor
studentrekruttering.H
asten2011
bledet
utarbeidetenplan
forS
eksjonfor
Delm
élI
-“sty
rke
rek
rutte
ring
sarb
eid
et”
rekrutteringsarbeidet.P
lanenskal
iverksettesváren
2012og
følgesopp
avradgiver
iseksjo
nen
utdanningV
ar2012
50000
Handling
2‘Im
plementere
HEL-FEL”
Alle
instituttH
ale2012
Interneressurser
Interneressursar
Seksjon
forutdanning,
Handling
3“Im
plementere
nystudieplan
form
edisinstudiet.ISM
,1KM
og1M
Butarbeider
emne-delem
neog
caseISM
,1KM
ogbeskrivelser.
Midler
tilfrikjøpav
undervisere1M
BH
ele2012
1000
0001
000OOC
Seksjon
forutdanning
ogH
andling4
Utrede
bachelorutdanningJordm
or.U
tredningsgruppeprodekan
+IH
Ofagm
ilia.R
eisemidler”
HO
Var
2012100
000S
eksjonfor
utdanning,IH
O,
PS,H
andling5
“Utrede
nyttbachelorstudium
iforebyggendehelsearbeid
(ogsainnenfor
em
ring,
psykologiog
idrettog
1MB,
ISMog
helse).IH
O,
II’S,1M
B,ISM
og1KM
harbidrar
tilutredningsgruppen’
1KMH
ale2012
50000
50OOC
Handling
6“U
tarbeidestudieplan
fornyU
studietilbudiernringsfysioIogi”
MB
Hale
2012
DeIm
àI2
-““S
tyrkefag
ligkvalite
tp
astu
die
ro
gsik
reeffek
tivH
andling1
“Ferdigstillearbeidet
med
kvalifikasjonsramm
everket(kvalitetssikre
studieplanerog
skoleringav
ellaS
aksjonfor
ressu
rsutn
ytte
lsepa
studie
pro
gra
mporte
foije
nto
talt”
vitenskapeligeansatte).
Sem
inarer.Instiluttene
bidrartil
høydeltagelsa
ogintensivt
arbeidpa
programm
en’utdanning
Var
2012200
000H
andling2
“tjtarbeideen
evalueringsrapportforpilolprosjektet
HE
L-FE
L(pedagogisk
ogfaglig
perspektiv).S
eksjonfor
InvolvererIPS
ogIH
O”
utdanningH
ale2012
50000
50OOC
Seksjon
forD
eImàI
3-
““Legge
tilre
ttefo
rokt
inte
rnasjo
nalise
ring
avstu
die
ne”
Handling
1“B
idratil
ektkom
petansepa
instituttnivâog
koordinering(rutiner
ferdigstilthøsten
2011)’
utdanningH
ale2012
25000
2500C
2.2
Dat
helse
vite
nsk
ap
elig
efa
ku
ltet
skal
styrk
ed
enfa
glig
eog
Handling
1“G
jannomføre
utdanningskonferanseinternt
paH
elsefak.A
rrangeredagskonfaransa
omskikkethel,
Seksjon
forpedagogisk
ekom
peta
nse
nh
os
underv
isere
og
veile
dere
pedagogikkm
v”utdanning
Var
2012150
000S
eksjonfor
Handling
2“Skolering
avpraksisvailedare
oglre
re’
utdanningH
ale2012
50000
5000C
Handling
1“Stim
uleretil
øktbruk
avIK
T-baserte
ogstudentaktive
lringsfo
rmer.
Styrkesam
arbeidetm
edU
-vettS
aksjonfor
2.4
Helse
fak
skalvre
ledende
pa
fleksib
leo
gdese
nfra
liserte
utd
annin
ger
ogsentral
ITiforhold
tilservicenivâ
ogutvikling
eve-
lring
sressurser”
utdanningH
ale2012
250000250
OOC
Saksjon
for2.5
Helse
fak
skalvre
end
yn
amisk
09
nysk
apende
utd
annin
gsin
stitusjo
nH
andling1
‘Enhetfor
helsefagligpedagogikk
-ansette
enpedagog”
utdanningH
ale2012
250000
250OOC
Handling
2“K
ursfor
undervisereog
studieansvarligei“case-
pedagogikk”og
veiledningv/
Enhetfor
helsatagligS
eksjonfor
pedagogikk”utdanning
Hale
201250
00050
OOC
Handling
I“Forarbeid
tilfremtidig
NO
KU
Tevaluaring
avU
iTskvalitetssikringssystam
.A
lleprogram
ma
foratasjakk
2.6
øvrig
etilta
k2012
avsin
praksis,bla.utarbeide
evaluaringsplanerav
studieprogramm
ar,og
tiltakfor
følgeopp
evalueringane”A
lleinstitutt
Var
2012Interne
ressurser
Trorroe
krtmnotrood
Heath
Cdoakenobor
OtItee
tlldC
OhS
drjo
orr
00w
Ool
0S
ekjoer(or
bO
ot
%‘PFlfkierW
USfJ
Trorneo
lnternationaiH
ealthC
dlehotetienO
ffice(S
tHC
O)
Ttorneo
InternationalH
ealthO
tiperringto.
joe.C
dlaoera000O
ltice(m
aCC
)FIrer
tofeb
Sap
e.F
eeeioeieg
efa
geto
10
0eg
___________
XI
OW
ekenoekaeopro
dukejo
oeo
asne
aide!d
keo
lteoeto
!agore
rdebe
Deb
Ar
IF
org
eepp
eeesiaeeiog
cvfe
keeie
eip
bate
form
.reg
ealie
san
deib
eg
ee
eanriin
g1
Opporeane
enerbeteeorappe
med
repo000n(a(etta
plat(formeodnel.flak. 1,001ev
prodekonterelanlng
(oralrnternenlere
IrenkladortetIra
eae)aetiegeeo
rIheel
2011.F
ereetede
oak01
FOS
ekejenfor
forekn.5-
-
Ran40j2
ptd
naeaodH
krF
tidA
)ipia
kefl&
l3T
Fojo
ei)o
gId
deaodeT
n9er
—W
eka&
notro
teko.r
Hendreg
I)yoo
itH
50
.00
0,-i
eamoleelegem
idreOr
moO
r5
etrelobierietordrnlngngruppet
lotaalatboide
1-2erO
stem
adekeeeld
ngrr
itooe)aliogegruppoo.P
rodokenlorekoreg
00peodekorl
forekerard000rnoD
odreAl
0O
teoteg
bee
eie
oie
iiifen
obeo
ieeeeeeppee
rnrrdemrde
lonkoeroeee00000r
ogbotaokter
beelatniegerId
eken
olet
Ook92n
leefarelar
0
larrdoegI
Oppaneane
enorberdogeagee
med
rnpe0001tnateahe
abeinekm
utlorsoO
e0000
to(ee000i105tieooterloekejen
totp
erson
a-so
ekm
om
ito
toeto
btere
etkom
petoneehoerneepe0010mfor
keinnororod
eirndele
diOsak
esak
esnilogeog
1190000
lakaIletetrebel
moO
rekratleongan
komonee
IItoppotrlletgot.
Otappon
leaeter1000109
frIg
00
0m
med
badjoenkoneokaeoeoeeood
lockepa
rrnern
eoH
one
i2013O
eke)ornrn
Dabredo
3R
oke0
00ere
Ieoleo
.nill
seppesib
ibeg
eeM
arrdoi000rrneoervptodekoo
totel-aringogpbede040
lorohooitdeodrrgog
ioeaotkresraekaootot.
fotokn.ljlP
ersooaIln
ei
Dolm
Al
4H
lod
ie,.
og
feig
oepp
ebe.b
ero
eoeia
eeio
g.e
HaroO
inOlin
coln
thomH
efronerorgeo
ok
nad
oo
aleetildag
Inovember
2011,then
meo
be010voiaerrngtiltereo
resoareer
IwO
forbedroselrooderre
tarrrylnnsendina
Idata
.O
ekgoel(or
te19slI)
-—
__
__
__
__
__
__
__
_
2F
oeeppth
Ci(U
T-m
eaenkt9
eo
0d
o00
looHat
0Ieie0101
_________
_______________
HoceS
eg0
Frnom
forlo
rskoposp
rnoierro
eem
edbdcm
op4
rabnsffmrrrene,
opçgoeererodoieono
olaid
krg
eoeflo
ter.S
agan
Iretonabo
9iP
ensao
d3
.?iio
oik
deodageeefl$
efo
eokodep
oeo
dijo
areon,
Heo
’Wep
ngdeO
Wpoen
jev,ait
[Handing
IL
oneof
kr2
00
..-sfim
akrrngemroer
dlinnO
lOetoblette
iwokraogegrcppor
laO
komoro
10
00
gev
trIg50000111
sekoed
riE
O1N
IH.P
rodekorlorekoing
egpeodekon
loreklerotd000lng00100000
00D
oiee,eiI
Ste
ase
glsk
ste
no
soeentk
e10050eppee
inte
nse
ssted
enso
010010crb
edaetm
aerId
ok
aralel.O
ekgen10010090.0.
______________________
__
__
__
__
:Frn
ano
aLo
ne
atsh
elop
ebe
rog
er
toharlep
foe0
Wo
tdde
koam
espreie
sekooaer
09etaidenere
askrtnroordorrate
lceeleoogeo
eoeerk
041reiner(0
wO
e’9
.lten
g0eieoe
lroo
,irnd
aoh
rgo
rtithtO
de(m
elordotergen.5em
rom
m(irk
0*
0do
14
00
caner
ha
HH
nd
*O
HH
eeN
*0
IwO
okokaro
oaran
sepoien
dao
(me
dennagor000
09otthr(a000r000
4,0
10
09
do
ctor-c
ladate
geid
der
Srkqorr
Ire019010
Harr010g
4S
oreci
od
d,
Hetoeko
s00
1ad
sakrtk
deten
pan0000010nleroesnorreleeene
uteebeideshahrelroe
rnotitacrneepovblrm
nogpopgerterbasoti
patell
ireSO
CO
boeObblm
tereetreeoId
00
510n
soab
egm
eterm
edin
sslutsed
nrn
eekelnm
finmrdeilng.
Oekaen
er(H
orni
DoO
med
0iretem
eO
eaeeboeieg
emiteem
liget
J.b
e.e
-s.k
e.s
i
Innornlorremm
en
tnnenforrem
emon
750
000
0
once1
mars
innenborrem
men
InieWfT
hooemher
ihnenl& roremeWU
tlponvgI.
tebS
oknedehiet:15.
roo
droonnlrn
ramreerr
inv
ent
mars
t000
000
Of
det.hononlorarseo
n
Saro
iweeo
ma
00
00
0
btlesd
ng
10jan.
Od
orad
sfrto:
Is(00
I0
300
01
Ofjo
abdrT
tejo—
Loperode
tIl.a
kererrlw1
010
000
1
Delm
Ab
3Ie
eero
eo
.Jeeal
eeknstte
rleg
DelerO
l4
Fek
o.
pa
eeedoreeA
dereb
a0005
Oseek
elog
rips
an
eto
bie
rbegee
emk
nietleie
SA
Ab
Xsik
oeeao
eto
eeeeaev
ikd
iep
p/e
eao
/oe
to,
Ieen
00
0o
geq
00
0aeer
Debeeode
IA
d,erio
istneein
fagatn
lbelieg
Iaab
ea)e
seo
24
VW
eenerrP
kP
eP
0001ee,0
00
1ram
rn
geer
Deb
eOt
IIg
eeg.e
tleeye
Oep
ek
ee.k
oie
,—
—
D.re
ruraeon
te’.
Iwegte
tbe-eeig
ier.k
eeeppla
eie
s
rrrrrenforrgm
mon
nettle
ranele
t
arrrmdrn
renermen
Handling
IO
ntleeo
infernom
iderlot
egeneodeiJeb
eenH
aloO
ldog
hendltng1
Fekaltetetao001m
strsirdke
midler
0101iirtorrrojoonal
drlrgpaotdecrlordrer
pgkotloaronl.
Kreoebrr
ele
n00
(etruileleisIneokere
PSulenlaodm
oppholdrekrattererr
00ald
enekiurlie
ko
ndd
oteren
009looker
med
briodrlrgakadem
rakpofendel.
——
Obendllng
1Prodekon
boeekdnguforbdder
an000fegiplen
Ieamatberd
med
0nCO
doodling1
Orrangere
lo-degerebnier000m
inaraedS
ek000for
tordrlrlngetjenetorerad
fdmae
Pdebabealoiking
ogkorrrptan001roolng
niH
3ik
jo
TF
on
op
pelren
oe
9ed
ek
ek
nid
eL
oH
SeiH
Igd
tfteo
ihtrO
mdbjo
dokO
ed603E
—-—
Handlrng2
nraldee23ojltorb*0Sai&
imeleer
loteh.d-
tdodIn
gijo
iiardpO
bOiibdp4H
diHje
fororerdroler—
——
——
-
laerdlrrre1
V*)A
itokierhfjoiik(amasenedytm
eiiomlH
kuireiogeH.O
AfS
abHH
r
haett(labO
rrnnonfor
romeron
rnnenine100rm
en
Her
154
5000
moo
lnneo
rs.iernuer
2592
000
——
C
Le000do
42500)
01.091
incenfotram
man
Se0
00
0for
(metroa
Seko
ofor
(oreko.tj
Sekejolnfor
iorekntj.O
nodokaniorekdnO
rTiH
CO
-
Sr(0
on
10
10
090
.0
rek550for
(neoknj
Sekm
onfor
iwekoM
lPF
Sekelon
fortsnekn.tnlPF
—
lone,
f-no
IS.jen
15m
ar
Ofm
a
420000
innenirnrdeim
en
innenborrom
men
100dbram
men
eoieclneoarsm
en
imnoefor
rom
000
—1400001
enco
re,ro
mm
el
Ho
od
.g2
Forge
000T
OV
OS-esom
oeevrgIa
Holooraks
esakrmkrg
lmm
rrnnterem
man
eQm
nee-o
narrm
On
002011)
redO
CoS
mIc
reA
oeeadendeknaw
enor
keernietansehermo
kennelS
raeandrnmdem
Sokdon
fort0000.O
OPS,
boa.norm
ore
Ira)JIO
HO
TNO
____________
__________
1100,H
cOIJjlP
FlF
orHrerO
rdor0r.H
efj.ermd
mrereonen
.knomnfo
1015090
Trnrtoe
Ieterooamrd
00dm
Handling
3bcadlegging
aaak
emn
dertn
nm
roen
do
50
00
0id
.-0
9(alike
eamdm
droneberryltor
Coao
boao
anO
lIrm(n
tvC
Ol
01ev
raw
lkatad
or
ranreren
of
rano
nm
--
Hgoceng
4:eto
de
e*mderergosndm
toO
Irerneme
.rsno*nem
lero
rrsge
eec00
uherneas
pkt0
-ebad
maa
)lardred
pD
ndm
ar.ogl
__
__
___
_
Om
en(m
deo
mrfw
reoa0
00
160001009110001
__
__
__
__
__
__
_
Hm
&rg
SF
maere
Hkm
atemsos.era50000
loa0
*d
eeetjo
td.-d
odrrtm
Or-omentO
.jonram
eenm
nfsrnerarien
00100110100100011
——
-—
Hetld
kgoE
tablerefero
min
rhned
ddoesem
neled
er000dfo
kaep
bro
lieollo
rmin
g.o
0*sao
loro
taelsnog
aHrk
liogen
alIlelel[Sekjom
nbortorokn
0M
ars10000
34
Pre
kv
/eeao
feo
skn
mn
p—
—-
DeieeA
bI
EeeO
(en
oeeeo
else
pbem
toete
feerm
pi.m
eetsrte
gam
pn
ek
leee
eee.b
ek
eg
ego
eeh
eed
ble
gm
eosm
Ireb
.ep
05
10
0ie
e0
00
Handing
Iam
eegm
een
degdrenlmam
soitaobg
ogekm
onoidneannarbeid
med
255
09C
romee
krnmm
anedel
lemrnt
01kick
offp
rok
05
00
rtack
ling
In
0°ovrehdedlm
ngeofmrm
enn.S
okoren(Os
lordre61100
Mars
50*
0needling
aclo
bim
eenpro4eklgeagere
apprrmvol
ovpnedekamn
brnekeraIdandvgeg
peodekanforoknlng
toO
aforberdo000klete
prmolrkben.
med
eerlrg(oboe
Pdsom
hsmdang
mellom
fenaelbningertkaerr
--
—b
elerarnev
el-
—S
nkgenlrn
lor0
9n
IeeeoI.a
Im
noenborrernmm
nnenbortramm
en-
—-
lanOO
hg0
kam
no
oneo
airsroM
ahenngeeoongor)etipendenfilllngorf
0)p
rak0
00
0r
(rnelndngkrr$lob
0oam
hendlloo,ek
eemp
rlesrem0
00
klelotell
dlm
olpsvkiaki,eldle,
ellerpeorniborlop
Sokojee
selotekrr.b
bed
Oldobing
550000
31
0F
modeespd
fleeces
000eom000oroei
Head
edC
od
dak
eeatd.eo
000cc
(O’dH
CO
j
Deem
edo
Vb
deeaeem
rkk
ng
as
meeeese
ioeeeeatb
eeat
5o
ct5
0O
ebtab
meeeio
eO
min
eçn
iercejH
andling1
Ko
rerg3
ng
evIalelknylbel
111100-09
ctlkreeodefordnere
inn
en1.
apeili000nbol
lameart
nno
nlo
rtam
men
Handling
2O
Unce
odkrnnmlelm
)(rrIoep)be,
ararueldelmgo
pnogokterOg
eoiareder(nod
kodiceemdi
pftd
-epØ
skog
eksrornnnaner0009T
IHC
Oloom
01.09so
knad
eroardeces
00releran
sog
rapp
aU
sNabelsotak
0000
00
Trom
eelolem
otnnelH
ealthC
oig
aetra
n001cc
-—
________
ikcm
*w
3Fonondosere
nenmrbeednaoealen
med
cake
amam
do
lee00
sykeloas(IidC
OlIS
obsroenfor
irndmj
korea1.
mesen
ton
innmnbor
ranoneminerenane
1000mm
jTror050
lnlnrrraddrdb
real
---
——
—-—
——
j!bocomrgaadrw
lomo
mlc
neem
ina_yr
leabm
obopornkbben
boromorm
cerndO
rm.lm
eroagocndehe050etodokam
____________
ICotdm
eosmi
Oaiem
II1HC
OI
sceerrto
01001
X7epP
e(m
oegavbdedro
/er-a
km
r.gre
eveoH
eboaP
ak4Jfl
I—
-—
__
____
___
--
——
——
Oe4
roA
II9
10
ccae
ese
nen
een
belse
reeeb
ern
geelg
en
en
rere
keeee
[HddbbiH
2djoiHb2tH
i00abHH
dogerhe
ondrerH
0V
lRkjtb
eremt
eteonrn
etev601301109
relntIdhia-
--
—
___________
—-
—-
jhrk
oon
lotlo
den
a-
--
ji000mco
nan
inn
rnro
rrom
mey
ljH
nAb000
bamm
en
——
—-
laO
Op
seb
en
do
wk
sad
rHo
rmtc
oO
x0
orA
eg
ew
nsm
erb
ord
snirg
nppageem
erd
ere
-—
-—
—
__
__
__
__
__
___
____
____
_
--
!O!1
nn
ioP
So
nI
*OPePSL
—-neno
ramrorn
liern
deeie
erle
o-
——
-—
-lea
lcqm
dsitjo
eonrd
enm
300400w
ie000r0
30elin
oj
__
__
__
__
__
__
__
___
____
__
Jielmeice
fwfordm
n.bL
L0
00
00e
km
mrla
nra
norjtrn
erd
onra
nn
mer
jH
dg
dS
wd
dm
111
ljeean
jy
lev
ato
koeoem
d_
______________________________
ISOkdce
for01
901
I11000
lod
ennnm
rlenr&nnnev
IrefOb
Orm
mfle0001b
20
*eo
clo
Se
rsoese
beg.p
eejo
ekeee
eegbetn
ecoe
IE
UT
RD
Pod00001O
mY
0or
orooscmae
seontnrer
______________________________
___
____
____
___
fSeO
&f&
doir
JkHkHnion
kdOoroidokaen
icon
rgrorme
—
blenefroamedekeenonvm
neoeceneoradeidee—
--
liekeo
n00
imo
knL
Laoeroe
teoen(0reennorrmik
og
ebol0
00
et
Kap
4.
Form
idlin
gog
pro
flierin
g—
form
idlin
g09
sam
funnsk
onta
kt
4.1
Stfin
ule
re0
0sty
rke
alln
iennre
ttet
forsk
nln
gsfo
rntid
ling
00
skape
en
kultu
rfo
rdenne
typen
form
idlin
g
DeIm
SII
-H
ovein
dield
uell
kom
petan
eefo
rallm
enn
refnet
form
idlio
gH
andling1:
PhD
-kerneliallm
ennrellelog
silanakapeliglorakningskom
menikaajon
skaltilbya
iangalskserajon.
Sakajonan
var
201250000
Sekajonen
iaam
arbeid
med
Handling
2:F
orakereog
lormidlere
invilerealii
ahospilere
Irelevan
lenanjonale
redaksjoner.inatilutlene
forllep
end
e60000
60000
Handling
2:D
elnkal
elableres
enverkleykanae
forn
lud
enler
ogan
natle
nominneholder
lellesm
alerbr
pro
hled
ngn
ogrekrulleringam
aleriell,v
eiledere
ibnakas
publiaeringsverklny,relningnlinjer
form
ediekonlakl,p
resenlan
joner
aslakullelel
panorak
ogengelak,
relavantelenker
liikurelilbud
ogan
nel
earner
avtelles
inlereaae.S
ekajonenftrllep
ende
50005000
Handling
1:A
llvilenskapelig
ogallm
ennrellelform
idingIra
lorsknings-og
ulviklingnarbeidv
edD
elA
rbeidainnaalnfra
DeIm
al2
-B
elonne
allmen
nrettef
form
idlin
gsy
stematisk
helnevilenakapeligelakullel
akalregialrerea
iCria5n.
aimen
heter
lorliep
ende
Seknjonen
isam
arbeid
med
Handling
2:D
elakal
ularb
eides
atsynlem
forb
elon
ne
allmennrellel
lormidling.
nslilullenev
ar2012
Handling
1:A
llyan
aalleog
slud
enler
akalbli
gjorlN
entm
edsill
ansv
arfor
konimunikanjon,
ogskal
mobveres
liiD
elmA
l3:
Den
helsev
iteosk
epelig
efak
ulten
sek
tieiteterin
nen
forsk
nin
g,
utd
annin
gog
lipsefakufteleln
redakajonellem
edarb
eidere
oniakllvileler
innenlom
kning,uldanning
oglorm
idlingnom
harallm
ennInslilull
oglaknnel,
torm
ldfln
geast
lào
kt
op
pin
erkso
mh
ellokalt.
regio
nalt
og
nasjo
nall
inleresne.eniulig
lederefarllap
ende
Sekajonen
inam
arbeidm
edH
andling2:
Del
akalullynen
nlipendIN
journalislernom
enak
eralordype
nagihelnevilennkapelig
lornkning.forskningngruppene
lorllep
ende
5000050000
fortlep
ende
Sekajonen
im
edH
andling3:
Inalallereulnlillingen
imP
uIav
edH
elselakog
elablere
mIm
erfor
drillog
viderebruk
avslslillingen
isam
arbeid
med
oppnlarlear
rekmlleringa-
ogprolileringasam
menheng.
innlilullene2012
Sek
ajonen
iH
andling4:
Del
skalleggen
liirelte
br
alfagm
iljeenekan
dellaaklivl
ogp
renen
lereneg
pabeal
mulig
male
nnderaam
arbeid
med
Forakningndagene
2012.ag
miljean
ekant
2012150000
500000m
edH
andling5:
Rakrullere
enp
rosjek
lmed
arbeid
eri 100
%stilling
iel1 -arig
eng
anjem
enl
ved
Seksjon
forS
eknjonenog
oppslarl
1.halvlars
virkningfor
lormidlingsljenealer
forasln
fleuladrellel
lonnidling,brukeilconlakl
ogrekrullering
lakulleleljuli
20124
2B
rok
ein
tern
ott
co
inprIn
erk
anaI
for
asy
nlig
gja
refo
rskn
ing
,utd
annin
g
og
ko
nip
eta
nse
Handing
1:D
elnkal
opprefleaen
proajeldahllingsom
aerger
forat
alleaen
allehar
ulty6og
oppd
alerlpernonkorlel
Delm
At
1:H
evein
div
iduell
konsp
elanse
for
erbeid
med
netssin
iIradm
edH
elnelakam
alerinnen
ulg
ang
enas
2012.S
ekajonenvar
2012150000
Sek
njo
seni
Delm
M2:
Etab
lereog
drifte
dynam
iske
og
info
rmativ
ehjem
mesid
erpa
novakog
Handling
1:S
erge
forat
allelom
nkningsgrupperham
dynamiske
ogm
nlormalise
hjemm
esiderp4
norskog
engelaknam
arbeidm
eden
gelsk
forelleto
rakn
ing
sgm
up
per
innenulg
angan
as2012
lorsk
nin
gsg
ruppen
elom
llependa25000
25000H
andling1:
Videreulvilcle
nellsled
el61
ulalillingaInlPuIa
med
applikasioner,film
09
animanjoner
somappellerer
Detm
Al
3:U
nnytteln
lernett
som
med
ium
bed
resp
eaks
litungdom
,nam
lim
plemenlere
soamle
medier.
Seksjormen
forllepende100000
100000S
ekajoneni
namarbeid
med
Handling
2:øke
brukenas
audiosisuellesirkem
idlerpanell
ilonean
tIarabilder
ogilluslranjoner,
lydlilerog
sideo
er.inalilultene
fortlap
ende
2500025000
Handling
3:B
esisslgjere
ansalle
ombruk
asso
sialem
edier,og
leggeIi
ratlatar
alsn
sialem
edierkan
utnytlesAim
anheler,
arurliginnes
lornkning,uldanning
ogtorm
idling.sesk
nord
inalo
rena
torllep
ende
4.3
Vnire
en
tyd
efig
nasjo
nai
00
reg
ion
s!heis
eakte
ro
gh
aet
teft
sarn
arb
eid
med
ko
mm
un
eh
e!se
tjen
este
n00
heis
efo
reta
kIIa
ndsd
eie
n
Sekajonen
iD
elmàl
1:G
jore
fakutteteta
kom
petao
aetilg
jeog
eligo
serlor
hetaev
esenet,
joumoaliater.
Handling
I:U
lvideog
forbedrelakultalets
kompelannekatalog
panaIl
alikal
dengjannpailer
Helnelaks
tagligenam
arbeidm
adm
edia
og
and
rerelev
ante
akto
rerbrad
de
inntilntlenelo
rllapen
de
Deim
fI 2:U
tviktetettere
samarb
eidm
edH
elseN
ord,og
srerligU
niv
ersitelasykeh
uset
No
rd-N
org
e,m
edtao
ke
phgien
sidig
ko
mp
etaoseo
pp
by
gg
iog
,erfario
gau
lvek
atiog
ogH
andling1:
Selle
neden
arbeidagmuppe
aornakal
ulred
efallen
Ullak
moan
ornradettorm
idlingog
leggean
planfor
prak
tieksam
arbeid
tllknyttel
om
rhdet
forn
ridlio
gdel
videreaam
arbeid
elS
aksjo
nen
var
201250000
50000
4.4
Fakuite
tetsk
a!
syniig
gjo
resin
!nte
rnasjo
naie
pro
filD
eImlil
1:F
akultetete
forsk
oin
gsek
tivileter
ekal
pro
fileresiutv
algte
intem
eajonale
medley
Handling
1:T
aibruk
inlemanjonale
kanalerbra
synliggjnreakluelle
lorskningspronjeklsad
Helaelak
Sek
sjonen
bordapende30000
30000.landling
2:F
roalerede
vilenakapel’gan
aafleakom
palannev
edagtere
kompelannekalalogen
tIlgengelIgpa
engelak
ogprom
otereden
ne
inlemaajonall.
Sakajonen
torllap
ende
Kap
5.
Men
nesk
er
Iorg
anisa
sjonen
(MiO
)5.1
Godf
Iedersk
ap
skalk
jen
nete
gn
es
av
kv
allte
t,fa
glig
leg
itimite
t,
âpen
het,
rau
shet,
troverd
ighet
og
foru
tslgbarh
et
Tilta
kav
kla
res
med
ny
pro
dek
an
fo
rsknin
gi
DeIm
MI
-“d
et
skal
utu
ves
godt
tidsrlk
tlgog
kom
pete
nt
Iedersk
ap
IH
an
dlin
g1
Sek
sjo
nen
skal
bid
ratil
forts
att
Iederu
tvik
ling
for
FG
LS
am
lingsbasert
sem
inar
med
august
/org
anlsa
sionen
09
ledern
esk
al
tilbys
utv
iklln
gsa
mle
dere
fo
rsk
nin
gsg
ru
pp
ele
dem
e.
sep
tem
ber
200000
Han
dlin
g2
Forsknin
gsgruppele
dem
ed
elta
rp5
halv
dag
ssem
inar.
Bygger
p5
og
en
vid
ereførin
gav
Hand
ling
1høst
201250000
Han
dlin
g3
Sek
sjo
nen
skal
bistSle
dere
pa
she
niv
Sift
rSdgiv
nin
g09
veile
dnirrg
ifmin
nfo
ring
an
med
arb
eid
ersam
fale
nS
eksjo
nsle
der
var
2012n
terne
ressu
rser
40
1st
frem
mes
Han
dlin
g4
Sek
sjo
nen
skal
bis
tSm
edin
nfø
ring
av
verd
ibasert
hverdag
p5
fakulte
tet.
Dette
gje
nno
msem
inar
med
for
FS
sem
inar
ifo
lcus
p5
med
arb
eid
em
arn
tale
rog
verd
ibasert
ledelse.H
ate
dags
sem
inar
septem
ber
50000H
an
dlin
g5
Sek
sjo
nen
skal
bid
ratil
5g
lare
rutin
er
for
vars
ling
av
kritik
kv
erd
ige
forholdlen
tio
rg
an
isasio
nen
Seksjo
nsle
der
vS
r2012
inte
me
ressu
rser
Han
dlin
g6
Evalu
ere
sam
lingen
iM
ala
ngen
13.09
14septe
mber
fora
vid
ere
utv
ikle
ny
sam
ling
med
de
adm
inis
trativ
et
ansatte
.F
orts
att
foIsts
p5
LEAN
09
nye
om
rS
der
for
forb
edrin
g,
ku
lturb
yg
gin
go
gen
helh
etlig
09
Fak.d
ir,selc
sjo
n
1fe
ktiv
am
inis
trativ
tjeneste
‘g
institu
tth
est
2012350000
5.5
0S
eksjo
nen
skal
bid
ratil
heih
etlig
oppgaveie
snin
gog
sam
han
dIin
gD
eImM
I-
“dat
skal
ute
ves
godt
ledersk
ap,
godt
medarb
eid
ersk
ap
og
selcajanen
skal
utv
ikle
sin
tern
t09
sam
arb
eld
med
ovrig
een
hete
rsk
al
yid
ere
utv
lkle
sH
andling1
Am
hiulin
tem
tiseksjonerr
skalutvikles
09seksjo
nen
skalvid
ere
utv
ikle
eg
et
segm
en
ti fakultetets
Smhjul
Seksjonsleder
VSr
2012intem
eressu
rser
Handling
2M
eteplasserog
samharrdlingsarenaer
med
øvngeenhete
rskal
vid
ereføres
og
vid
ereutv
ikle
sS
ek
so
nsle
der
2012ste
rna
ressurser
Han
dlin
g3
Op
pg
av
ep
orle
felje
niseksjo
nen
skalgje
nnom
gS
sm
ed
tan
ke
p5
5avdelcke
høytarbeid
sp
ress
09
rufin
er
itarbeid
es
ved
behov
Seksjo
nsle
der
2012in
tern
eressu
rser
Han
dlin
g4
Sek
sjo
nen
skalbidra
tilat
LEAN
tilsettin
ger
gja
res
tilen
ko
ntin
uerlig
forb
edrin
gsprosess
Seksjo
nsle
der
V5r
2012in
tern
eressu
rser
Handling
5S
ek
sjo
nen
skalbistS
fo
rsk
nin
gstje
neste
riev
alu
erin
gen
av
felle
sforsknin
gsin
frastu
lctu
rS
eksjo
nsle
der
2012in
tern
eressu
rser
Handlling
6S
ek
sjo
nen
skal,sam
men
med
fo
rsk
nin
gstje
neste
r,
bidratil
likestillings-o
grekru
tterin
gsarbeid
ved
falc
ulte
tet
Seksjo
nsle
der
2012in
tern
eressu
rser
Han
dlin
g7
Sek
sjo
nen
skal,isam
arb
eid
med
fom
kn
ing
og
fo
rm
idlin
gbidra
tilp
rofile
ring
av
nytils
atte
forskerer
og
aktqrad
av
pro
filerin
gav
ak
tuelle
forskere
Sek
sjo
nsle
der
20
1’
,terne
ressu
rser
Resursbehov utover budsjettlirnsplll Inndelt i kapitler og punkter - samstilling
Kap 2. Utdanning - utdanningsvirksomhet Vr 2012 Host 2012 Totalt2.1 1.1: Implementere plan for studentrekruttering 50 0002.1.1.3: Implementere ny studieplan for medisinstudiet 1 000 000 1 000 0002.1.1.4: Utrede bachelorutdanning i Jordmor 100 0002.1.1.5: Utrede nytt bacfielorsti.jdium i forebyggende helsearbeid 50 ooo 50 0002.1.2.1: Ferdlgstllle arbeiclet med kvalifikaajonsrammeverket (lcvalitetssikre studieplarier 09
skolenng av alle vitenskapelige ansatfe) 200 0002.1.2.2: Utarbeide evalueringsrapport for pilofprosjektef HEL-FEL 50 ooo 50 0002.1.3.1: Bidrag fil økf kompetanse p5 instituttnivS 09 koordinering ift intemasjonaklisenng 25000 250002.2.1.1: Giennomføre utdanningskonferanse intemf p5 helsefak 1500002.2.2.2: Skolering av praksisveiledere og l&rere 50 000 50 0002.4.1.1: Stimulere til økt bruk cv IKT-baserte 09 studentaktive laningsformer 250 000 250 0002.5.3.1: Enhet for helsefaglig pedagogikk -ansette en pedagog 250000 250 0002.5.3.2: Kurs for undervisere 09 studieansvarhge i case-pedagogikk og veiledning 50 000 50 000
. ..
.. 2 225 000 1 725 000 3 950 000
Kap 3. Forskning 09 fagutviklln93.1.2.1: Handling 1 Lyse ut hr 150.000,- stimuleringsmidler f ii innf ii 5 nyetablerteforskningsgrupper for a utarbeide 1-2 felles femafiske satsinger i forskningsgruppen. Prodekanforskning og prodekan forskerufdanning vurderer de innkomne seknader 09 forankrerbeslutninger dekanatef. 750 0003.1.4.1: Handling 1 lentilS NFR støtteverdige søknader uten tilslag i november2011, men medbest evaluering tilføres ressurser for S forbedre søknadene for ny innsending i 2012. 1 000 0003.1.4.3: Handling 3 Fonirn for forskriingsgruppeledere med fokus p5 rolleutforming,oppgaveforstselse og utviklingsmuligheter. 85 000
3.2.1 .1: Handling 1 Lyse Ut kr 200.000,- stimuleringsmidler lii innt ii 5 efablerfe forskningsgrupperfor 5 komme I posisjon til S sende inn seknad ft EUINIH.Prodekan forskning og prodekantorsklerutdanning vurderer de innkomne søknader 09 forankrer beslutninger i dekanafet. 1 000 0003.2.1.3: Handling 3 Viderefare toppforskningsmidler til de fern forskningsmiljøene som fikk tildeltde utlyse midler fra Helsefak/Helse Nord for 5 øke konkurransepotensiaet p5 den nasjonale Oginternasjonale arena og eksterne forskningsmidler 1 250 0003.2.2.1: Handling I Sette av interns rnidler for egenandel Jebsen hvis tilslag 1 545 000
3.2.3.1: Handling 1 Fakultetet avsetter sfrategiske midler til en internasjonal Srlig postdoc/forskerp5 kort varsel. Kravet er at en av fakultetets forskere p5 utenlandsopphold rekrutferer, og at denaktuelle kandidat er en ung forsker med betydelig akademisk potensial. 425 000 425 000
3.4.1.1: Handling 1 Falge opp at innvilgede søknader efableres 09 driftes iht tildelingskriteriene. 1 800 0003.4.2.6: Handling 6 Efablere forum for baaaldelens emneledere med fokus p5 rolleutforming,oppgaveforstSelse og utviklingsmulighefer. 10 000
3.5.1.1: Handling 1 Arrangere en dagokonferanse i faglig og økonomisksamarbeid med UNN 09Tromsø kommune der temaet er “kick off praksisnrnr forskning i lys av samhandlingsreformen”. 50 0003.5.1.3: Handling 3 Avsette en av UiTs rekrutteringsstillinger (stipendiatstillinger) til praksisnrnrforskning knyttet til samhandling, eksempelvis tematisk relatert til rus/psykiatri, eldre, ellerpasientforløp 850 0003.6.1.2: Handling 2 Utlyse sSkornmidler (frikjøp) for utarbeidelse av prosjekter og søknader for Skvalifisere lii ph.ct-opptak 09 ekstern finansiering. TIHCO lyser Ut, og søknader vurderes aveferansegruppa UNNlHelsefak 400 000
..6.1.4: Handling 4 Arrangere internseminar corn et fast metepunkt for forskere som driverinternasjonsle helseprosjekter 10 000
,. .:-,
- 9165000 435t3fQ 9800000
Kap 4. Formidling 09 profllering — formidling Og samfunnskontakt4.1.1.1: Handling 1: PhD-lcurset i allmennrettet 09 vifenskapelig fornkningakornmunikasjon skalilbys i engelsk vemjo4i. 50 000
4.1.1.2: Handling 2: Forskere 09 formidlere inviteres til 5 hospitere i relevante nasjonaleredaksjoner. 60 000 60 0004.1.1.3: Handling 3: Det skal etableres en verkføykasse for studenter 09 ansatte soni inneholderfelles maler for prof ilenngs- 09 rekrutteringsmateriell, veiledere i bruk av publiseringsverktøy,retningslinjer for mediekontakt, presentasjoner av fakultetet p5 norsk 09 engelsk. relevarite lenkerill kursfilbud 09 snnet corn er av felles interesse. 5 —————
4.1.3.2: Handling 2: Det skal utlyses stipend til journalister sorn ønsker S fordype seg ihelsevitenskapelig forskning. 50 000 50 0004.1.3.4: Handling 4: Del skal legges hI retfe for at fagrniljøene kan delta aktivt 09 presentere segp5 best nrulig m5te under Forskningsdagene 2012. 1500004.1.3.5: Handling 5: Rekruttere en prosjektmedarbeider i 100% stilling i et 1-5119 engasjementsed Snksjon for formidlingstjenester for 5 etatte utadrettet formidling, brukerkontskt 09
rekruttering 250 0004.2.1.1: Handling 1: Del skal opprettes en prosjektstilling som sørger for at she ansatte har uffyltog oppdafert pemonkortet silt i tr5d med Helsefaks rnaler innen utgangen av 2012. 1500004.2.2.1: Handling 1: Sørge for at alle forskningsgrupper har dynamiske og informativehjemmesider p5 norsk og engelsk innen utgangen av 2012 25 000 25 0004.2.3.1: Handling t: Videreulvikle nettstedet til utstillinga imPuls med applikasjoner, fIlm oganimasjonsr som appellerer spesielt til ungdom, samt implementere sosiale medier. 100000 1000004.2.3.1: Handling 2: øke bruken av audiovisuelle virkemidler p5 neff i form av flere bilder 09llustrasjoner, lydfiler 09 videoer. 25 000 25 0004.3.2.1: Handling t: Sette ned en arbeidsgruppe corn akal utrede felles tiltak innen omrSdetorrnldling og legge en plan for det videre samarbeidet 50 000 50 0004.4.1.1: Handling 1: Ta I beik interriasjonale kanaler for 5 synliggjere aktuelle fomkningsprosjekted Helsefak 30 000 30 000
‘.; .:•, 545 000 746 000 1 290 000
Kap 5 M.nn.sk.r I organlsasjon•n (MiO)Handling 1 Seksjonen skal bidra til fortsatt lederutvikling for FGL. Samlingsbasert seminar med1orsk-dngsgruppelederne 200 000Handling 2 Forskningsgruppelederne deltar p5 halvdagsseminar. Bygger p5 og en videreføring avHandling 1 50 000
Handling 4 Seksjonen skal bistS med innføring av verdibasert hverdag p5 fakultetet. DetteIjennom seminar med fokus p5 medarbeidersamfaler og verdibasert ledelse. Halv dags seminar 50 000Handling 6 Evaluere samhingen i Malangen 13. og 14 september for 5 videreutvikle ny samhingmed de administrativet ansatte. Fortsatl fokus p5 LEAN og nye omr5der for forbedring,ulturbygging og en helhetlig og effektiv aministrativ tjeneste 350 000
,..... 250 000 400 000 550 000
r.ndto*.I:...
.
Veiledning
For budsjettprosessen 2012 ber vi enhetene utarbeide sitt foreløpige ârsplanutkast med budsjetteringav ønskede tiltak (i àrsplanen).
AHe tiltak, som ikke ligger i den lopende drift,som oppstãr pa bakgrunn av blant annetforskningsmeldingen og utdanningsmeldingen skal budsjetteres og merkes hht budsjettrundskrivet.
Tiltakene som budsjetteres kostsettes og synliggjøres i arkfanen ãrsplan enhet (Se kolonner for dette:Resurser var og Ressurser høst).
Under arkfanen ársplan enhet er det gitt eksem pier pa utforming og utfyHing. Enhetene bes følge denneformen.
Detaijer vedrørende budsjettering samt ársplan finnes ã styrinqshjulet
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET
ES Helsefak 371 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevftenskapelige fakultetMøtedato: 22.09.20 1 1Arkivref.: 2011/2788 KN1028/125
Forelopig budsjettfordeling 2012, Det helsevitenskapelige fakultet
Innedning
God økonomistyring gir større muligheter til en mer planmessig strategisk ledelse med fokus p faglig
verdier/verdiskapning. Budsjettenhetene har gjennom ret hatt dialogmøter rundt sin økonomi og
oppfølgingen av denne og det avsettes tid til budsjett og økonomi oppfølgingsarbeidet. Fakuftetets
budsjettrundskriv har for 2012 butt endret I trd med sentrale føringer og klargjort gjeldende
prinsipper.
Fakuftetets budsjettfordelingsmodell tar utgangspunkt I prinsipper som gir rom for strategiske vaig,
prioriteringer og dynamikk. Dette har vrt en god modeH for budsjettrene 2010 og 2011 og
videreføres til 2012. Enhetene har fâtt mulighet til a pâvirke fordelingen gjennom synliggjøre sine
satsingsomrâder ved a fremme konkrete tiltak og aktiviteter. Denne muligheten har økt
fellesskapsforstâelsen og er et godt utgangspunkt for de fremtidige budsjettfordelingene der
fakultetets krav til mâloppnâelse skal ha fokus. Det skal vre âpenhet rundt enhetenes Ievekâr og
organisasjonen skal ha tilitt til de prioriteringer som gjøres.
Prinsipper for fordeling - budsjettfordelingsmodellen
Fa kultetsstyret vedtok i FS Helsefak 08-09 budsjettfordelingsmodellen for Det helsevitenskapelige
fakultet. Modellen er det viktigste styringsverktøyet fakultetet har. For a oppnâ legitimitet, baserer
modellen seg pa enkelhet, apenhet, rettferdighet og forutsigbarhet for fakultetets ulike miljøer og
grupper. Strategiske satsinger, prioriteringer, og forskyvning av ressurser skal skje etter kjente
prosesser og mekanismer. Forskjeller I ressurstilgang skal derfor faglig strategisk begrunnes og styres,
og skal ikke baseres pa historikk og tilfeldigheter. AHe enheter far bevilgning etter kjent
fordelingsnøkkel.
Fakultets ledese er opptatt av at enhetene har forutsigbarhet. Budsjettfordelingen for 2012 vii
derfor basere seg pa budsjettfordelingsmodellen. Eventuelle endringer fra tidligere ar er forankret I
fakultetets strategiske plan og er avklart I dialog mellom dekan og budsjettenhet.
Inntektskomponentene med unntak av basis og øremerkinger fordeles etter produksjon. Dette
innebrer at det er gjennom basisfordelingen fakuitetsiedelsen kan gjøre strategiske vaig og
syniiggjøre satsinger. Fakuitetets enheter har etterlyst større transparens rundt innholdet I
basistildelingen. Fakultetsadministrasjonen vii derfor søke hoide antail ressursenheter per enhet
fast, med mindre varige endringer oppstâr som vii endre enhetens budsjettbehov. Øvrig fordeling av
basis vii skilles Ut I budsjettfordelingen som “øvrige tildelinger”.
Fakuitetets tiideling
Fakuitetet har I Disponeringsskriv fra ØA per 01.07.2011’ fâtt tildelt en foreiøpig budsjettramme for
2012 pa 460,4 miii. Det er kjent for fakuitetet at det vii komme endringer som følge av biant annet
endrede satser for beregning av resuitatkomponentene forskning og utdanning, pris og
iønnskompensasjon og endringer i fakuitetets sentrale Øremerkinger. Fakultetet har likevel vaigt abenytte den tildelte budsjettrammen som utgangspunkt for denne saken.
Fakuitetet har fordeit midiene videre ned til budsjettenhetene med utgangspunkt i enhetenes
resuitater og tidligere ârs behov for grunnfinansiering. Beregningene er i trâd med fakultetets
budsjettfordeiingsmodeii. Budsjettenhetene har budsjettert sine behov og har vrt i dialog om
budsjettramme, nye behov og eventuelie Ønsker med dekan, konstituert fakuitetsdirektør og team
0 ko nom i.
Fakuitetsadministrasjonen har utarbeidet en estimert ramme som i stor grad bygger pa data fra DBH
og grunniaget for 2011, ePhorte referanse 2011/2788. Dette baserer seg pa fakuitetets pian- og
budsjettkaiender som for 2012 fremskynder budsjettprosessen for a kunne starte
budsjettoppføigingen fra ârets fØrste mâned. Diaiogmøtene meiiom dekan og instituttiedere har
ogsâ butt fremskyndet for a kunne fatte strategiske besiutninger pa et tidilgere tidspunkt og sâiedes
iverksette tiitak for a kunne gjennomføre aktivitetene I 2012. Dette gjeider spesieit tilsettinger.
Dekanen har gjennomført diaiogmøter med de fieste enhetene basert pa estimert ramme, men
enkeite mØter gjenstar. Fakuitetsadministrasjonen ønsker at dekanen gis handiingsrom til a fordeie
midier strategisk I trd med disse møtene. En ekstra gjennomgang av tiideiingen til institutt for
farmasi vii gjennomføres før endeiig tiideiing.
Forsiag tii budsjettfordeiing 2012
Budsjettfordelingsmodeiien iegger vekt pa at fordeiingen av ressursene I størst mulig grad skai
tildeles mairettet. Fakultetsadministrasjonen viderefører i størst muiig grad tiidelingen ned lii
produserende enhet.
Resuitatbasert tiideiing: Siste ars studiepoengs produksjon, samt gjennomsnitt av de tre siste ars
produksjon knyttet forskning og formidiing danner grunniaget for den resuitatbaserte tiideiingen.
‘ePhorte 2001/3545
Øremerket tildeling: Departementet, Universitetet og fakultetet øremerker midler som skal gá til
spesielle formal. Midiene har utvidet rapporteringsplikt.
Strategisk tildeling: I budsjettfordelingsmodellen er det vedtatt at 10 miii arlig skal gâ til strategiske
formal knyttet til forskning, undervisning og formidlingsaktivitet. Disse er fordelt til dekan, prodekan
forskning og programstyret for medisin og benyttes etter de kriterier som følger av
budsjettfordelingsmodellen.
Basis: tildeling basis fordeles ut scm ressursenheter. Hver ressursenhet har en verdi tilsvarende 0,515
mill og har butt fordelt I trâd med endelig tildelingen for 2011. Verdi ressursenheter er beholdt scm I
2011 da fakuitetet ikke har butt tildeit kompensasjon for prisvekst tii foreløpig fordeling.
Øvrige tildelinger: Midier tildelt for en kortere periode med bakgrunn i diaiogmøter meilom dekan og
institutt. Midlene skiiles fra basis da de ikke vii bidra til øke budsjettenhetens ramme yang.
Oppsummert forsiag til fordelingen pr budsjettenhet
Medlalnak Samfunnam 1(11011k- I-blIp. 09 FaglIg,
_______________________________ _________
blologl •dliln medloin Parmapi Odontologi Poykologi omlorgilag IeII.aresaoraer FeIIum.dllln Pak.pdnr410 65 33 35 30 100 21 94 19 0 I330 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0
211 150 33475 16995 18025 15450 51 500 10815 48410 9785 669515000 8000 2000k 2000 1000 2000
34063 7226 7362 8451 2169 159 2338 1 080 5278106165 18592 6780 19257 6157 1095 14947, 21493 12276: 556831828 10575 3579 2653 5805 3170 5922 3435 2 5571532 1532
45643 2367 600: 1 000 5 019: 5060 3862 ii 418 4771 11 5462 035 1 220 600 170 452984 1 344 1 036 2 339 1 560 244 I 315 699 1 6504000: 4000
460 400 80112 38953 62 725 33 141 60 899 27937 78326 23203 16348 38966
532 310 98429 44403 58 165 36477 61 249 39327 92 014 36 801 16348 4908Sf-46777 -12056 -5450 -5440 -1460 -550 -1400 -2100 -7472 -108491460835 79 493 38 953 50689 33457 60 699 37937 79831 25 829 16 34S 375981
8iusteringer bevilgningen trâd med innmeldte budsjettbehov og foreløpige avtaler I dialogmøter.
Forkiaring tii tabeilens linjenummer:
1. Ressursenheter ordinr (antall), viser hvor mange ressursenheter hver enhet er tildeit for adekke et kostnadsbehov scm speiler ordinr drift. Tildelingen speller FS Helsefak 04-11,
endelig budsjettfordeiing 2011, ephorte ref 2010/5643 og fremkommer av vedlegg 1.
Endringer i antail ressursenheter skyldes at midler til prodekaner og radgivere er skilt ut fra
2012. Sammenligning av FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11 følger I vedlegg 2.
2. Ressursenheter garanti, viser antall ressursenheter de enheter som omfattes av garantisaken
far tilført.
3. Ressursenheter ordinr i kr, viser hva ressursenhetene utgjør I kr. 1 ressursenhet= 0,Sl5miIi.
All. lull julio kron.r T01ALT1 Ressursenheter ordinntr (antail)2ResSurSenhuter garanti (reltall)
3Ressursnnheter ordinntr (kr)4Ressursenheter gararis )kr)
5 Forskning6Utdanning7 Rekruttenngsstillinger8 Formidlingskomponent9 øremyrket
10 ørige tildulingur11 Omfordelte midler12 Arsplansakiratet 201213 Sum b.vilgnlng
14 Budsjettinnspill inki. anSker15 Andre inntel(ter16 Budsjettbehoveks. ntlsker
4. Ressursenheter garanti i kr, viser hva ressursenhetene utgjør I kr. 1 ressursenhet= 0,500miIl,
5. Forskning, fordeler forskningskomponenten etter produksjon jf budsjettfordelingsmodellen.
Beregninger følger I vedlegg 3.
6. Utdanning, fordeler utdanningskomponenten etter produksjon jf budsjettfordelingsmodellen.
Beregninger følger I vedlegg 4.
7. Formidlingskomponenten ligger I sin heihet under fakultetsadministrasjonen I pvente av en
avklaring rundt fordelingen av denne.
8. Rekrutteringsstillinger fordeler midler etter hjemmelsnummer og kategori og speller
foreløpig tildeling I disponeringsskriv fra Avdeling for Økonomi per 01.07.2011, ephorte
referanse 2011/3545. Fordeling per enhet følger I vedlegg 5.
9. Øremerket, fordeles til gjeldende enhet. Aktivitet knyttet til øremerket tildeling fremkommer
I vedlegg 6.
10. Øvrige tildelinger, tildeles for ett âr med bakgrunn I dialogmøter mellom dekan og institutt og
fremkommer av vedlegg 7.
11. Omfordelte midler, er justeringer I tildelingen I henhold tIl foreløpige avtaler I dialogmøter og
enhetens innm&dte budsjettbehov.
12. Arsplansaktivitet 2012 — en pott holdes av pa fakuftetet for viderefordeling tH
budsjettenhetene I pâvente av Fakultetsstyrets vedtak til endelig ârsplan 2012.
13. Sum bevilgning, viser tildeling av post 50— statsbevilgningen
14. Budsjettinnspill (Inkludert ønsker) viser budsjettenhetenes budsjetterte kostnader inkludert
Ønsker som vii Øke deres budsjettbehov.
15. Andre inntekter, er enhetenes forventede inntekter fra andre kilder enn post 50 som f. eks
dekningsbidrag, refusjonerfra nay, andre samarbeidspartnere.
16. Budsjettbehov eks. Ønsker viser enhetens reelle behov nâr vi trekker ut andre inntekter og
Ønsker.
Forsiag til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner den foreløpige budsjettfordelingen silk den fremkommer I
saksfremlegget med de endringer som fremkommer I møtet. Det tas forbehod om endringer
I beregningsgrunnlaget.
2. Dekanen gis fultmakt tH a fordele formidlingskomponenten pa 1,532 miii i trad med strategi
og ârsplan.
3. Dekanen gis fuilmakt til disponere 1,650 miii I omfordeite midier basis I trâd med
fakultetets strategi og basert pa diaiogmøter med instituttiedere og enhetenes
budsjettinnspiil.
4. Dekanen gis fuiimakt til a disponere 4 miii UI arspians aktiviteter i trâd med fakuftetets
strategi og FS HeIsefak 36-11.
TromsØ, 16.09.2011
Sundsfjord
Trord Nyiund /konstituert fakuItetsdirektør
Vediegg
1. Fordeling ressursenheter
2. Sammenhigning FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11
3. Fordeling forskningskomponent
4. Fordeling undervisningskomponent
5. Fordeiing rekrutteringsstiiiinger
6. Øremerkede tildeiinger
7. Øvrige tildelinger
Vedlegg 1, Fordeling ressursenheter
Feglig,All, tall I tusen kramer TOlALT 1MB IBM 1KM WA IKO IPS 1110 leIIesre,saraer FelI.,medlsln Fek.adn.
;Ressursenheter ordinmr (mltl) 414 66 34 36 30 100 21 94 19 0 14
‘Ressursenhetergaranti (antall) 30 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0
Ressursenheterordinmr (kr) 209 461 33 392 17 202 18 214 15 178 50 594 10 625 47 559 9 613 7 083
Ressursenhetergarmiti (kr) 15 000 8 000 2 000 2 000 1 000 2 000
øremerket 44 976 1 911 600 1 000 5 019 5 060 3 862 11 207 4 771 11 546
Sum ressursenheteri kr 269437 43304 19802 20214 17178 55613 15685 51421 228201 4771 18629Surnressursenheteri% 100% 16% 7%’ 8% 6% 21% 6% 19% 8% 2% 7%
Vedlegg 2, Sammenligning FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 37-11
FS Helsefak O4 11:
Medlalnaic Samtunn. lalnIsk- f H.Ii.-og FagSgeAlle tall I tusen kron.r TOTALT blologl m.dI,ln medleln Farmasl Odontologi Paykologl omeorgefag f.lleereasuraer Fellesmedlaln Fak.adm
Ressursenheterordinanr414 66 34 36 30 100 21 94 19 0 14
1(antaIl)Ressursenheter garanti
2(antaiI)30 16 4 4 2 0 0 0 4 0 0
3 Ressursenheter ordinesr (kr) 213210 33 990 17 510 18 540 15 450 51 500 10 815 48 410 9 785 7 2104 Ressursenheter garanti (kr) 15 000 8 000 2 000 2 000 1 000 2 000
5 Forskning 33738 7725 7719 854 2073 37 2 134 479 50256Utdanning 98687 l732 6312 17192 6343 964 12984 20248 12196 5124
7;Rekrutteringsstiuinger 38792 9751 4082 3141 7683 3899 . 4912 2891 .. 24638 Formldllngskomponent 1 483 — — * — 1 4839 øremerket 56 552 2 367 600 1 000 14 008 5 060 3 862 12 882 4 527 12 246
10 Sum bevllgnlng 451462 is g 335 35905 7589 •33 651
11 Ancireinntekter 47734 13047 3033 4900 2860 1 550 1 516 1 327 9801 970012 Budsjettertekostnader 511 077 97116 41 000 545311 37441 71930 37277 78968_ 33084 16997 4273313ArsplansaktirAtet (ikke mdtatt) 5 600; ‘.‘.
. 5 60014 Resultat I 11481 .4912 226 212 1 032 27 144 1 750 1 38 -50821
S ammenligning tildeling:
,, MedI,In,k S,mfunn, I6lnlak- liaise-ag Faglige
. All. 1,11 I lu,efl kron,r TOTALT 8101091 medIum medisln F,rmeal Odomlologi Psykologl j omsorgofag lelleereosurser FeIIe.medlslo Fuk.,dm
Ressursenheter orclinmr (antall) -4 -1 -1 -1 0 0 0 0 0 0 -1‘Ressursenhetergaranhi(antall) 0 0 . 0 0 0 0 . 0 a 0 0 0
Ressursenheterordiresr(kr) -2060 -515 -515 -515’ . -515‘Ressursenheter garanti (kr)
‘Forskning 325 -499 -357 -95 97. 132 204 600 ‘ 253Utclanning 7 478 1 269; 468. 2 064 -186 131 1 96 1 24s as; 444Rekrutteringsstillinger -964, 824 -473 -488 -1 878: -729 . 1 010 544 224Formidlingskomponent 49; 49øremerket -10 909 -8 989 . , -1 4Gm 244’ -705øwige tildelinger 2 035 1 220 600 ‘ . 170 48 ‘ .
Omtordelte midler 3 603; -1 344; 1 036’ 2 339 3 435; -244. -1 315 -699’ 394ArsplansaktMtet 2012 4 000 , ‘ ‘ ‘ 4 000Sum bevllgnlng 3 557 956 759 3 306 I 468 -9 709 2 032 2 -1 464 -375 4149
Vedlegg 3, Fordeling forskningskomponent
TIldeling Andel to •838flTrAll. tall ibsen kron.r totalt takultel lnltltutl 1MB ISM Ii0i IFA 160 IPS 1110 Fakultel
Doktorgradskandidater 15915 2387 13527 3627 1 666 5293 1 274 1 274 392
Pubilkasjonspoeng 6514 326 6188 1 576 1 100 1 646 468 113 738 241 306
NFR-mldler 5 643 847 4 797 1 397 1 569 534 364 264 285 385
EU-mldler 2490 374 2117 164 1 798 155
BOA 3501 525 2976 462 1229 823 63 46 61 162 129
Totalt 34063 4458 29605 7226 7362 8451 2169 159 2338 1 080 820
1
Grunniag for fordeling:
DoktorgradskandidaterGj.sn 2008-
Instituttlavd. 2008 2009 2010 20101MB 10 15 12 12,33ISM 5 5 7 5,671KM 17 20 17 18,00lEA 3 7 3 4,33IKO 0 0 0 0,00IPS 4 5 4 4,33IHO 0 0 4 1,33Totalt 39 52 47 46,00
Nasjonal sats: 364 178Ande! av nasjonal sats brukt ed UIT: 95 %Avtakfakadm: 15%
Publikasjonspoeng
Gj.snpoeng
Instituttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB 77,60 64,30 60,15 67,35ISM 45,70 45,00 50,33 47,011KM 71,80 76,80 62,33 70,31IFA 12,90 26,30 20,77 19,99IKO 0,00 0,00 14,46 4,82IPS 35,10 29,30 30,19 31,53IHO 5,40 9,00 16,49 10,30Fakultetet 12,00 14,30 12,95 13,08Totalt 260,50 265,00 267,67 264,39
Nasjonal sats: 32 849Andel av nasjonal sats brukt ved UiT: 75 %Avtak fakadm: 5 %
NFRTall i tusen kroner
Gj.sn.ESTIMAT Omsetn.
Instltuttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB 13860 12827 8529 11 739ISM 13434 12531 13586 131841KM 4651 5644 3164 4486lEA 2 882 2 064 4 225 3 057IKO 0 0 0IPS 2273 1213 3177 2221IHO 0 3 852 3 322 2 391Fakultetet 3 607 2 215 3 875 3 232Totalt 40 707 40 3r 39 879 40 311
Nasjonal sats: 0,14Andel avnasjonal sats brukt ed UiT: 100%Avtakfakadm: 15%
2
EUTall i tusen kroner
Gj.sn.ESTIMAT Omsetn.
lnstltuttlavd. 2008 2009 2010 2008-20101MB -19 898 2931SM 8 123 1 150 341 3 2041KM 410 59 360 276lEA 0 0 0 0ikó 0 0 0 0IPS 0 0 0[Hb 0 0 0 0FuIt 0 0 0 0Totalt 8 513 2 106 701 3 773
Nasjonalsats: 1,32Andel av nasjonal sats brukt ed UiT: 50 %Avtak fakadm: 15 %
øvrig BOATall i tusen kroner
Gj.sn. Omsetn.lflstituttlavd. Estimat 2008 2009 2010 20092010*
1MB 9 576 14 593 21 604 18 099ISM 37 347 48 190 48 206 48 1981KM 33 359 31 056 33 525 32 291IFA 2 726 3 028 1 937 2 4831ko 789 2 118 1 489 1 804IPS 0 2 142 2 669 2 406IHO 0 9914 2787 6350Fakultetet 3 248 5 513 4 642 5 078Totalt 87o45r 116 55r 116861 116707
Sats: 0,03Avtakfakadm: 15%*Gjennomsnitt siste to ár da det ikke foreligger data for enkelte institutt.
3
Vedlegg 4, Fordeling utdanningskomponent
StudiepoengTall i tusen kroner
FInanerInga]kategorl
A
lildeling -
totalt Andel til Andel UI ,. Fellesakultetet(5’Y,’ nstItutt(96°/ 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS HO medfn
52216 2611 49605 14253 4938 18216 12196
A Master i odontdogi
B Master tarmasi, Prot.stud i psykologi 16 092 805 15 288 6 137 9 150
C Master biologi, MSc i telemedisin (eHelse) 1 882 94 1 788 1 422 361 5Master teknologi Siving, Master Helsetag,Master Folkohelse, Master i psykologi.,Bachelour bioing, radiograt, ergoterap,fysioterap, tannpleie og idereutd innen ulike
D helsefag 15656 783 14873 1 393 1 340 223 1 095 564 10259Bachelor i realtag, medisinsk gn.innstudium,bachelour sykepleie, dereutdanninger i
E psykisk helse og helsesaster 14 043 702 13 341 1 505 490 447 10 898Enkeltemser Medisinsk, bachelour i ps5ologi,videreutd. i klinisksykepleie, aldrisg 09 smsorg,
F relasjon 09 nesverksarb. 5506 275 5 230 11 — 5 080 64 75Sum tildeling 105 395 5 270 100 125 18573 6 780 19 250 6 137 1 095 14794 21221 12276
Utveksling
Tall i tusen kroner
Inltutt Erasmus Kvoteprog Nordplus Andre Sum tlldellng TN fakultet TN InItutt1MB 14 7 21 1 20ISM1KM 7 7 7IFA 21 21 1 20I KOIPS 98 21 42 161 8 153IHO 182 42 63 287 14 273FAK 133 14 98 28 273 14 259Sum 434 14 175 147 770 39 732
Sats: 7000Avtak fakadm: 5 %
Grunniag for fordeling:
Produksjon av 60 poengenheter
60-studie-FInan&erlngs poengs- 1MB SM 1KM IFA IKO IPS IHO FAK
kategorl Studio enheter
A Prof.stud i medisin 548,20
A Master i odontologi 12380 36,00 87,80B Master ifarmasi, Prof.stud i psykologi 221,20 88,80 132,40C Master biologi, MSc telemedisin (eHelse) 38,60 30,70 7,80 0.10
Master teknologi Siv.ing, Master Helaefag,
Master Folkehelse, Master psykologi.,4250 40,90 6,80 33,40 17,20 313,00
radiograf, ergoterap, ft’sioterap, tannpleie og
D vkiereutd innen ulike helsefag 453,80
Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium,52,80 17,20 15,70 382,40
bachelour sykepleie, idereutdanninger
E psykisk helse og helsesester 468,10nkeltemner Medisinsk, bachelour i psykotogi,videreutd. klinisksykepleie,aldringog 0,50 222,80 2,80 3,30
F omsorg, relasjon og nettverksarb. 229,40
4
Tildelingssatser studiepoeng UiT
Tildeling pr. 60-studlepoengeenhet I NOK, Tildeling pr. GO-studlepoengeenhetFInanerIngs etsfra departementeVInflaonsuert I NOI< eats UIT
kategorl l tidI%A Prof.stud I medisin 127 000 95 250A Master I odontologi - -
B Master famiasi, Prof.stud psykologi 97 000 72 750C Master biologi, MSc i telemedisin (eHelse) 65 000 48 750
Master teknologi Siv.ing, Master Helsefag, MasterFolkehelse, Master i psykologi., Bachelour i bloing,radiograf, ergoterap, fysioterap, tannpleie og idereutd
D innen ulike helsefag 46 000 34 500Bachelor i realfag, medisinsk grunnstudium,bachelour sykeplele, idereutdanninger I psykisk
E helse 09 helsesøster 40 000 30 000Errkeltemner Medisinsk, bachelour i psykologi,rdereutd. klinisksykepleie, aldring 09 omsorg,
F relasjon 09 nettverksarb. 32 000 24 000
Utveksling
lnstltutt Erasmus Kvoteprog. Nordplus [dre1MB 2[ 1ISM J1KM 1 1IFA aIKO
4IHO 26[ 6 9F( 19, 2h
Vedlegg 5, Rekrutteringsstillinger
Rekrutterlngsstillinger .Lønn 30 09 1 50 28 590 7 862 3 336 2 383 4 050 2 859 4 765 2 62 715Drift I 32 1 311 135 14 14 27 1DiiftE 248 124 235 731 108 271 379 298 487 81Drift fly I 163 77 — 77DriftnyE 73 37 69 697L ——
Postdoktor stillinger
___.Lønn 371 18 353 1 177 1 177 588 5Driftl 2 - 27
DriftE 28 14 271 108 108 54
— —
5
Grunniag for fordeling:
Antall rekrutteringsstillingerInstitutllavd. Nye I Nye EMB 13,50 3,00ISM 5,00 2,001KM 5,00IFA 0,50 7,00 1,00IKO 0,50 5,50IPS 1,00 9,00IHO 4,50 - 1,00Fakultetet 1,50 -
Totalt 11,50 43,50 2,00 3,00
Antall postdoktor
Finansierte rekrutteringsstillinger:
!fl8tituttlavd. .f. I E Sum1MB 2,00 2,00ISM -
1kMIFA 2,00 2,00IKO -
IPS 1,00 1,00IHO 1 1,00Fakultetet -
Totalt 1,00 5,00 6,00
Avtak fakultet 5 %Lønn rekrutteringsstilling Ltr 50Lønn postdoktor Ltr 62Drift I (ikke eksperirnentell) 28 500Drift E (eksperimentell) 57 000Nyl 81500NyE 244500
6
‘n Sjøli0205 hger Lindin
1734 Yimingjiang Wuxiuer
1MB1MBMB
1MB
1MB1MB1MB1MB1MB1MBIMBMB
1MBIMBISMISM
ISMSMISMISMISM
ISMKM
1KM1KM1KM1KM1KMlEA
IFAIFAIFAIFAIFAFA
IFAIFAIKOIKOIKOIKOIKOIKOIKOIPSPS‘PS‘PS‘PS‘PSIPSIPSPSIPSPS‘PSIPSIHOIHOIHOIHOIHOIHO
FAKADM
2245 Sagar Darvekar E
2250 Synnave Magnussen E
2267 TorilI SoIvr Rosvott S
2282 Sthie Lim Figenschau S
2287 Jin Lund E
2313 under tilsetthg E
2326 under tietthg E
2342 AshhJain E
2346 F’arcia Saradhi S2358 ‘Yuna Tang E
2361 Dhya Thiyagarajan HE2372 Stehgrim Svenng HE
2373 Hallvard L Olsvik HE
2378 Fatemah Askarn E
2329 Thomas Ole Andersen E
1738 TrleeKvitberg E
1739 Wni R1gberg I
2244 Bent-Martn Biassen I
2268 Sanda Krum-I-iansen E
2286 vkid Bjerkaas I
2321 I
2344 Kristin B. Borch I
0872 Jorunn Rouline Cavanagh E
1033 AsIe Nymann E
1870 Svein Are Osbakk S
2127 HaItard Lilleng E
2285 Terje Caristotfersen E
2343 M,ira Hutchinson Strand E
0462 Dominic Ausbacher E
1871 Sin Fordahl E
2019 ZackZackaniassen S
2020 Pal Haugen E
2092 Ingvild Kievan E
2230 Irma Starikova I
2251 June Utnes E
2322 NN E
2360 Julia Jurler HI
0237 Lina Stangvaltaite E0409 iahdhu Wagle E
2229 Roberto Belloti E
2235 Linda Molund I
2269 Kari-Mette Andersen E
2320 Natalia Koposova E
2347 Laura Andriukaitiene S
1736 Hildegunn Nontug S
2126 AudunHetland
2154 Venter pa avtaler mad Helsenord E2154 Venter pa avtaler mad Helsenord S
2155 Venter pa avtaler mad Helsenord E
2155 Venter pa avtaler mad Helsenord E
2156 VenterpãavtalermadHelsenord E
2225 O’e Lintvedt E
2247 Jens Andreas Tenum E
2281 Patter Gjerpe E
2284 XiCau E
2314 Liadentilsettilg E
2381 Wder tVsettig (June Forabeng) E
2160 MDniaa Kvande I
2280 Fitta Kisusen I
2283 Var Mattlisen I
2323 I
2359 Margrethe Knatiansen HI
2385 Lin ebeltoft Sparby I
2279 E
Tildeling Tildeling Tildeling Tildeling
7
Finansierte postdoktor stillinger:
Vedlegg 6, øremerkede tildelinger
Spesielle tildelingerUtstvr tannleaeutdanninaMastergradsprogram lielsetagSvkeoleieutdanninciFysioerapiutdanningProfesjonsstudiet psvkoloolpost 61 bruk avsvkehusrev. nasj budsjettutdanninqsstipenddesentraliserte studietitbudpsvkolouiklinikk
180
3 800
173258
43
412650
2 271
%. FagligAlle tall i 1000 1MB ISM 1KM IFA IKO IPS IHO felles Fellesmed. Fakultet
StudieplassendingerTannlegestudiet 4 812Mastergradsprogram i helsefag 518
Sykepleierutdanning, samlingsbasert iTromsø, deltid 1 549Fysioterapeututdanning 259Profesjonsstudium psykologi 1 080Dobbelkompetanse Odontologi 207
øremerkninger videreført fra i fjorliCE 600liCE 1000 1000Oerg.-/Utenlandsstipend 1 792Utstyr 6046REK-nord 6493Marbio 500Strategiske bevilgningerDekan 5000Prodekanunderisning 2500Prodekanforskning 2500kompensasjon FUGE 911 — 422Totalr.J: .
Vedlegg 7, øvrige tildelinger
Tall I flele tusen;- ... •. 41MB I ISM I 1KM I IFA I 11(0 • I FaqDekanmidler Amtnn Sundsord 600 --
Prodekanmidler Anne HusebekkProdekanmidler Inger Njølstad 600 --Prodelcanmidler Nanna Hauksdottir : 45Drittsmidler Benle Tren r 20Drittsmidler ørlan Olsk 20 .iZDriftsmidler Jan Roseninge 150S.IJM,: . 220 .600 1 170
1921 Annica Hedberg E
kspllkke
MB1MBlEAIFAPS
IHO
TildelingVar-I 2012
TIldelIng TIIdellngâr-E 2012 Høst-I 2012
2124 — til utlysing E
1916 RirusotamBasnet E
2305 ausHarms EJ
1917 lke Snoeren E
2311 LuaiAhmed l__j 1
TIldelIng-E20j
H---H--i
L.. .._....J
8
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 38-1 1
Til: FakuitetsstyretMøtedato: 22.09.1 1Arkivref.: 2011/510-55 SL1032
FS Heisefak 38-11 Økonomirapport per 31.08.2011
Fakuitetsiedelsen har som mâi om drive fakuitetet innenfor den gitte budsjettrammen.
For a nâ mâiet om budsjettavvik < 1 % er det nødvendig a se budsjettene aggregert pr mâned opp
mot totaibudsjettet. Aile enheter ma ha et bevisst forhoid til sin budsjettramme.
Regnskapet pr 31.8.11 viser et samiet mindreforbruk pa -19 478 millioner kr I forhoid til budsjett.
Dette gir et sam let budsjettavvik pa — 5,9 %.
imidlertid ma det vises til bestilling fra ØA, ephorte referanse 2011/3413, med omposteringer fra
kontogruppe 9 til kontogruppe 3. Omposteringene har ført til store avvik da kun regnskap og ikke
budsjett ikke har butt justert samtidig ser vi enkelte feiiføringer. Dette medfører at det reelie
mindreforbruket er pa — 11 478 millioner kr I forhold til budsjett. Dette gir ett samiet budsjettavvik
pa — 3,7 %. Fakuftetsadministrasjonen vii foreta en komplett gjennomgang av disse omposteringene
de neste ukene.
Budsjettenhetene har ievert prognose for ârsresultatet 09.september 2011. Deler av avviket vii
justeres ned nâr endringene er ført I agresso. Føigende enheter harjustert ned sine budsjetter og vii
frigi midiertit handiingsrommet:
Feiiesmedisin:1.030.000
Seksjon for utdanningstjenester: 700.000
Seksjon for personal- og Økonomitjenester: 420.000
Seksjon for forskningstjenester: 200.000
Fagiig Feiles: 200.000
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
TabelI 1 viser resultat pr budsjettenhet. Mindreforbruk er vist med negativt fortegn.
Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %Fakadm 68293 76169 -7876 -10,3%Faglig feiles 16 035 22 955 -6 920 -30,1 %Feilesmedisin 9 579 9 579 1 0,0 %1MB 47 075 45 851 1 225 2,7 %ISM 22157 22395 -238 -1,1%1KM 27832 30987 -3155 -10,2%lEA 22 299 21 428 870 4,1 %IKO 29343 30858 -1 515 -4,9%IPS 20302 19911 392 2,0%IHO 45 282 47 544 -2 262 -4,8 %Grand Total 308 198 327 676 -19 478 -5,9 %
TabeIl 1: Resuitat pr budsjettenhet
I vedlegget vii budsjettenheter med avvik> 3 % redegjøres for enkeltvis.
RKBU er ikke fremstilt I tabeil log 2, da de nylig har lastet opp budsjett. RKBU vii bli fremsti!t i senere
mnedsrapporter, nâr man har reelle mItaiI a forhoide seg til. Vi kan imidlertid vise Iønnsuttrekk
som gir et inntrykk av status. RKBU har et mindreforbruk som blant annet skyldes forsinkede
ansettelse, sykemeldinger og høyere refusjoner enn budsjettert.
RKBU Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr pr 31.08 Avvik i %pr 31.085-pers.kost 11743 13146 -1403 -10,7%
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Tabell 2 viser enhetenes budsjetterte andel av totalbudsjettet.
FakadmFaglig feliesFellesmedisin1MBSM
1KMIFAIKO‘PSIHO
76 16922 9559579
45 85122 39530 98721 42830 8581991147544
68 29316 0359 579
47 07522 15727 83222 29929 34320 30245 282
112 69730 4971520680 95740 5634943734 6917040835 90578 407
Budett pr 31.08.11 Regnskap pr 31.08.11 Totalbudsjett Gjenvrende midler _Gjenvrende I %av totalbucisjett
Grand Total 327 676 308 198 548 768 240 570 43,8 %
44404144615 62733 88218 40621 6051239241 06515 60233125
39,4%47,4%37,0%41,9%45,4 %43,7%35,7%583%43,5%42,2%
Tabell 2: Budsjettstatus for de ulike enhetene
IKO skiller seg Ut med 58,3 % av budsjettrammen tilgjengelig for de siste 4 mneder. Dette skyldes
kostnader til klinikk som faktureres kvartalsvis av fylkeskommunen samt rets øremerkede til
tannutstyr som er periodisert I desember da det er uvisst nár og om disse vii bli benyttet i sin heihet i
2011.
Forslag til vedtak:
1. Fakultetsstyret gir dekan fuilmakt til a omdisponere 2,55 mill I frigjorte midler ved prognosen
for september 2011 i henhold til fakultetets strategi.
2. Fakultetsstyret tar for Øvrig Økonomirapporten til orientering.
Trond Nylund
konstituert fakultetsdirektør
Saksbehandlere: Sten Ove LisØ, økonomiradgiver
Vedlegg: avviksforklaring Økonomirapport per 31.8.11
Vedlegg - Okonomirapport pr 31 8.1 1
Vedlegget viser budsjettavvik pr 31.8.11 for de budsj ettenheter med avvik> 3 %
31 02* FakadmRegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %
3 - andre inntekter -282 -216 -67 30,9 %4 - inesteringer 917 422 495 117,4 %5-pers. kostnader 17074 17754 -680 -3,8%6 - drift 3 566 6 795 -3 229 -47,5 %7- drift reiser 2 932 2 224 708 31,8 %8- finansposter -117 -117 #DIV/0!9 - inteme transak 44 204 49 190 -4 986 -10,1 %
Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Awik i %Faglig telles
_____
3 andre inntekter 141 141 #DIV/0I4 - inesteringer 423 385 38 9,8 %5 - pers. kostnadei 9 438 9 181 257 2,8 %6 - drift 1 531 2 797 -1 267 -45,3 %7 - dnft reiser 1 083 1 251 -168 -13,4%8 - finans poster 3 3 #DIV/0!9- interne transak 3 699 9 340 -5 641 -60,4 %
Grand Total 16 035 22 955 -6 920 -30,1 %
Fa kadm
Grand Total 68 293 76 169 -7 876 -10,3 %
Fakadm viser er mindreforbruk pa 7,876 miii. kr, tilsvarende 10,3 % budsjettavvik. Samletavvik har økt betydelig fra forrige mânedsrapport, noe som i stor grad kan tilskrives avvikknyttet tii omposteringer mellom kontogruppe 9 og 3. Det reelie avviket pa kontokiasse 9anses a vre et mindreforbruk pa kr 0,66 mill.Sett under ett viser kontokiassene 4, 6 og 7 et samlet mindreforbruk pa kr 2 miii. Avvikene ergenerelt jevnt fordelt mellom enhetene, bortsett fra et mindreforbruk pa kr 1,36 miii. tiiknyttetreversering av bilag fra 0A. Mindreforbruket av iØnn kan deis forkiares med feilfØringmeilom Faglig Felles og Seksjon for utdanning.I forbindelse med prognosen i september har det butt signalisert at enhetene i fakadm vii avgitotalt kr. 1,32 miii. til handiingsrommet.
310215 Faglig felles
Faglig Felles viser er mindreforbruk pa 6,920 miii. kr, tilsvarende 30,1 % budsjettavvik. Deter jevnt over store avvik pa Faglig Feiles, grunnet feiiføringer meiiom tiltak og pakontokiasser.Merforbruket pa iørm kan forkiares med feilføring meilom Faglig Feiles og Seksjon forforskning. Samiet sett viser kontokiasse 6 og 7 et mindreforbruk pa 1,436 miii. Kr 0,55 miii.av dette skyides REK. 0,9 miii skyldes tilleggsbevilgninger som er kostnadsbudsjettert padrift, men ikke kostnadsført.Avviket pa kontokiasse 9 kan i noen grad forkiares med omposteringer meliom 9- og 3-serien,dvs. at kr 3,22 miii. er budsjettert pa 9251, men kostnadsført pa 3911. Videre skyldesmindreforbruket kr 1,46 miii. i egenandel til Petscan som skal overføres eksternt prosjekt.
1
Avviket pa kontokiassen kan i tillegg vre pâvirket av andre omposteringer mellom 9- og 3-
Regnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %IFA
3 - andre inntekter -1 -1 #DIV/0!4- insteringer 179 157 22 14,2 %5 - pers. kostnadei 18 858 18 279 580 3,2 %6-drift 2281 2399 -118 -4,9%7- drift reiser 1186 1 293 -107 -8,3%8 - finansposter 6 6 #DIV/0!9- inteme transak -210 -699 489 -70,0%
Grand Total 22 299 21 428 870 4,1 %
serien.
3113* Institutt for klinisk medisin
1KMRegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik i kr. Avvik i %
3 - andre inntekter4 - inesteringer5 - pers. kostnadei6 - drift7 - drift reiser8 - finansposter9 - interne transak
-837473
27 3472 196
859
25 1416 679
-2 206 -833Grand Total 27 832 30 987 -3 155 -10,2 %
-837 #DlV/0473 #DIV/0
2205 8,8%-4482 -67,1 %
859 #DIV/0!1 #DIV/0!
-1 373 164,8%
Institutt for klinisk medisin viser et mindreforbruk pa 3,155 miii. kr, noe som tilsvarer -
10,2 % budsjettavvik. Merforbniket av lønn kan i stor grad forkiares med at budsjetterterefusjoner ikke er mottatt ennâ. Disse refusjonene utgjØr til sammen kr 1,7 mill.Avviket pa kontokiassene 4, 6 og 7 ma ses i sammenheng, da alt budsjetteres pa drift. Dettegir et totait mindreforbruk pa 3,151 mill. Dette skyldes i hovedsak en strategisk pott sominstituttieder har lyst Ut til refordeling, kostnader forskerlinjestudenter som ikke er fordelt tilforskningsgruppene, samt tilleggstildeiinger som ikke er fordeit Ut til forskningsgruppene. Detmeste forventes og refordeles i løpet av september máned, men driften vil bli spredt pa âretssiste mâneder.Mindreforbruket pa kontokiasse 9 er sammensatt. Kr 0,663 miii. skyldes prissaken som erbudsjettert inn flatt, men ingen kostnader er regnskapsført sá iangt. 0,9 mill. skyldesperiodiseringen av dekningsbidraget.
3114* Institutt for farmasi
Institutt for farmasi viser ett merforbruk pa 0,870 mill kr, som tilsvarer 4,1 % budsjettavvik.Merforbruket pa lønn skyldes i sin helhet periodiseringen av refusjon sykepenger.Mindreforbruket pa kontokiasse 6 og 7 skyides mange smá avvik pa alie forskningsgruppeneog ingen av disse anses som srskilte. Avviket pa kontoklasse 9 skyldes omposteringermellom kontoklasse 9 og 3, pa bestilling fra 0A. Regnskap har blittjustert men ikke budsjett.
2
3115* Institutt for kilnisk odontologiRegnskap per 31.0 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Avvik
IKO3 - andre inntekte -250 250 -100,0 %4 - inesteringer 258 1 304 -1 046 -80,2 %5 - pers. kostnad 15 085 16263 -1178 -7,2 %6 - drift 12 978 12575 403 3,2 %7 - drift reiser 994 1 041 -47 -4,5 %8 - flnansposter 2 2 #DIV/0!9- interne transal 26 -75 101 -134,2 %
Totalsum 29 343 30 858 -1 515 -4,9 %
3 - andre inntekter -89 -240 151 -62,8 %4 - inesteringer 477 549 -72 -13,2 %5 - pers. kostnader 41 728 43 366 -1 638 -3,8 %6-drift 2108 1 812 296 16,3%7 - drift reiser 2 415 3 512 -1 097 -31,2 %8 - finansposter #DIV/0!9 - interne transak -1 356 -1 454 98 -6,8 %
Institutt viser klinisk odontologi viser ett mindreforbruk pa 1,515 miii kr, som tilsvarer 4,9 %budsjettavvik. Avvik pa 3-serien skyldes forsinkede NAV refusjoner. Mindreforbruk painvesteringer er tannpenger som brukes ihht investeringsplan. Avviket pa lØnn skyldespersonalsaker og forsinkede ansettelser. Merforbruket pa kontoklasse 6 skyldes mange smáavvik og ingen av disse anses som srskilte.
3117* Institutt for helse- 09 omsorgsfag
IHORegnskap per 31.08 Budsjett per 31.08 Avvik I kr. Avvik i %
Grand Total 45 282 47 544 -2 262 -4,8 %
Institutt for helse og omsorgsfag viser et mindreforbruk pa 2,262 mill kr, som tilsvarer 4,8 %budsjettavvik.Mindreforbruk pa lØnn skyldes i stor grad refusjon av sykepenger som ikke er budsjettert inn.Dette er justert i prognosen levert 09.september og vii bli justert i budsjettet for kommendeperiode.Mindreforbruk pa 7—serien skyldes i all hovedsak periodisering av kostnader. Instituttet harnylig refordelt midler og det forventes at mindreforbruket vii hentes inn.
3
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 3 9-11
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2009/7339 ASSO32/
Oppnevning av nytt styre for fond og legater under Det helsevitenskapeligefakultet
Fakuftetet har 7 ulike fond som gir støtte til forskningsprosjekter innen helsefaglige fagomrâder.Hvert fond har en total egenkapital samt at 1/10 av rIige renteinntekter tilføres fondet. Tabellennedenfor viser hvilke fond og legater som fondsstyret har ansvar for og størrelsen p den fastekapitalen samt hvor mye som er tilgjengelig for utdeling per 3 1.12.2010.
Fond Total kapital Disponibel avkastning
1. Kreftforskningsfondet 7662511,67 1045865,35
2. Herborg Hofstad Bergs minnefond 621 690,73 78 537,23
3. Hjerte-karforskingsfondet 94 561,32 12408,62
4. Det Med isinske forskingsfond 5 795,26 0
5. Sigrid og Vidar Fredriksens legat 1 694 336,03 233 069,69
6. Arne Hagenes legat 220 599,36 18389,74
Mariane og Roif Bjørns fond har et eget styre som administreres fra Universitetsdirektøren.Avkastning fra fondet disponeres av fondsstyret ved Helsefak. Status per 31.12.2010:
Mariane og Roif Bjørns fond 1 270 757,75 174 792,05
Fondene har hatt ett fast styre siden 2001 (FS 156-01, 200106427-1) som har besttt av dekan,prodekaner og fakultetsdirektør. Forvaitningen av fondene er regulert av Stiftelsesloven og hvertfond har et styre og et fondskontor ved UIT. Fondskontoret ligger under Universitetsdirektaren ogbetjenes av førstekonsulent Svetlana V. Olsen, ved Avdeling for økonomi. Fondskontoret harhovedansvaret for administrering av fondene, som blant annet sørger for oppdaterte statutter,utbetaling av stipend og oppdatering I Brønnøysundregistrene. Fondsstyrets oppgave er a ta stillingtil utlysning av midler, prosess for dette, gjøre tildelingsvedtak og godkjenne arsregnskapet.
NO-9037 Tromsø. [email protected]• http://uit.nocntrIhnrrF 776440 00. Fkc: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
Fakultetsstyret oppnevnt fondsstyre I sak ES Helsefak 11-10 samt besluttet at fondsstyret skal ha Ilkkjønnsmessig representasjon. P grunn av endringer I dekanatet bes det om at det oppnevnes nyttfondsstyre.
Forsiag til vedtak:
Det helsevitenskapelige fakultet oppnevner dekan Arnfinn Sundsfjord, prodekan forskning AnneHusebekk, prodekan forskerutdanning Jan H. Rosenvinge og fungerende seksjonsleder/nestleder Iforskningsseksjonen Inger Marie Hoim ved Det helseviteskapelige fakultet til fast fondsstyre for: Hjertekarforskningsfondet, Det medisinske forskingsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A.J.P. Hageneslegat, Sigrid og Vidar Fredriksens legat og Kreftforskningsfondet. Det nye styret trer I kraft 22.september2011.
Tro 50, 15.09.20 1
TrondNylund /Konstituert fakultetsdirektør
Saksbehandler: Førstekonsulent Ashild Strømmesen
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 41-11
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 22. september 2011Arkivref.: 2011/4583 AS5032/
Møteplan for fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2012
Med bakgrunn I kjente frister og fakultetets árshjul forestãs følgende møteplan for fakultetsstyret.
• Fel!esstyremøte med UNN 28-29. februar 2012Arsresuftat for Helsefak blir presentert
• Mandag 23. april 2012Innspill til forskningsmeldingen
• 19-20 september 2012, alternativ møtedato er 26-27. september 2012lnnspill til ársplan og budsjett og utdanningsmeldingen. Dialog mellom fakultetsstyret oginstituttlederne.
• Mandag 22. oktober 2012Utdan n I ngsmeld i ngen.
• Torsdag 6. desember 2012
Forsiag til vedtak:
Møteplanen vedtas med de endringer som fremkom I møte.
Tromsø, 15.09.2011
Age Danielsenstyreleder
Saksbehandler: Førstekonsu lent Ashild StrØmmesen
dekan
NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900