untitled

RSMELDING 2012

2Utviklingsfondets styre 2011-2012: Fra venstre: Arild Skra, Aase Lmo (styreleder), Knut Harald Ulland (daglig leder), Desmond McNeill (vara), Tine Larsen (styrets nestleder), Julia Dahr (vara), Harald Sakarias Hansen (leder for Spire), Aina Ertvg Grdahl (ansatterepresentant). Leila Raustl og Brd Lahn var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Styrets beretning for 2012Virksomhetens artUtviklingsfondet er en uavhengig norsk milj- og utviklingsorganisasjon som arbeider for en brekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom i samarbeid med partnere. Vi samarbeider med over 40 lokale organisasjoner i Afrika, Sr-Asia og Mellom-Amerika.

I Norge arbeider vi for skape inter-esse og engasjement for milj- og utviklingssprsml og for n ut med viktige budskap til det norske folk. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon er spesielt viktige for n ut og skape engasjement blant ungdom.

Utviklingsfondet ble stiftet som egen organisasjon i 1978 og er en av de f organisasjonene i Norge som kombi-nerer utvikling, milj og politikk i bistandsarbeidet. Virksomheten fin ansieres av midler fra offentlige og private givere.

Fortsatt driftI rsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet.

StyretDet ble i 2012 gjennomfrt 6 styremter samt ett styreseminar. Styret har behand let til sammen 59 saker.

Arbeidsmilj og ansatteUtviklingsfondet flger Internkontroll-forskriften for best mulig internkontroll innen helse, milj og sikkerhetsarbeid. Det er utar-beidet etiske retningslinjer som alle ansatte m signere sammen med arbeidskontrakten. Det har ikke forekommet skader, ulykker eller sykefravr som flge av arbeidsmiljet i 2012. Ved utgangen av 2012 utgjorde organisasjon-ens arbeidskraft 27,7 rsverk fordelt p 29 ansatte. Sykefravret var p 0.8 %, p samme niv som tidligere r.

LikestillingUtviklingsfondet fokuserer p unng forskjellsbehandling p bakgrunn av etnisitet eller kjnn, og har arbeid mot diskriminering som en del av vrt personalarbeid. Ved rsskiftet bestod staben av 10 menn og 17 kvinner. Ledergruppen bestod av tre menn og to kvinner. Styrets sammensetning var 4 kvinner og 3 menn.

MiljrapporteringUtviklingsfondet ble i 2011 resertifisert for 3 nye r som Miljfyrtrn. Organisasjonens aktiviteter og kontor drift gjennomfres p en mest mulig miljvennlig og ressurskonomisk mte. Utviklingsfondets virksomhet belaster ikke miljet utover ndvendig transport. Reisevirksomheten holdes p et lavest mulig niv.

rsregnskapRegnskapet er gjort opp med et underskudd p kr. 6.250.

3rsmelding 2012

Utviklingsfondets merverdiFrste del av Utviklingsfondets visjon er arbeide for en verden uten sult. Dersom verdenssamfunnet nsker, kan sult ut ryddes. Fr den fattige bonden p landsbygda muligheten, kan hun dyrke mer en nok mat til seg og sine. I tillegg kan hun selge et overskudd, slik at barna kan g p skole og f bedre helse. Slik utryd des fattigdom. Da er vi p andre del av Utviklingsfondets visjon: En brekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom.

Veien mot visjonen er full av bde framskritt og tilbakeskritt. Utviklings-fondets merverdi er knytta til sttte prosjekter og ildsjeler som bidrar til framskritt i kamp mot sult og fattig-dom. Det er overraskende mange fram-skritt der ute.

I rsmeldinga for 2012 kan du blant annet lese om hva vi har lrt fungerer i praksis og som gir mange fattige bnder p landsbygda i Afrika, Sr-st Asia og Mellom Amerika muligheten til et bedre liv. I over 30 r har vi levert resultater i praksis i denne rsmeldinga kan du lese om hvilke metoder som ligger bak resultatene. God lesing. Takk for at du er interessert i og sttter Utviklingsfondet!

Knut Harald Ulland, daglig leder

rets suksess og lrepenge

Utviklingsfondet benyt-ter begrepene suksess og lrepenge i et fast opp-legg for ke bevissthet om lring og penhet. Vi fortel-

ler i r en historie fra et prosjekt i Etiopia hvor det viste seg problematisk f arbeidsledig jordls ungdom med i kono-misk aktivitet. Utfordringene er mange og arbeidet tok lengre tid enn antatt. Lsningen fant vi til slutt og neste gang er vi derfor bedre rustet til jobbe med lignende tiltak. Vi deler ogs en suksesshistorie, eller mer presist, en historie som gr i positiv retning. Dette er samarbeid med immigranter i Norge som vil bidra til utvikling i landene de kommer fra. Diaspora, som immigrantene ofte kalles, har stor motivasjon og mye kompetanse om landene og Utviklingsfondet bidrar til at de skaper flere og mer langsiktige resultater en individene kunne ha gjort hver for seg. Samarbeidet krever at vi tenker nytt. Det er bde givende og sunt for en lrende organisasjon.

Les videre

UTVIKLINGSFONDETS RSMELDING 2012Redaktr og layout: Anders S. [email protected] 23 10 94 97

Redaksjonsmedlem: Andrew P. [email protected] 95 13 97 25Redaksjonsmedlem: Siri O. [email protected] 41 26 00 39 Trykk: Aktiv Trykk AS

SUKSESSER OG LREPENGER

Waranoot Tungittiplakorn, leder for utenlandsavdelingen

Forsiden: Mange kvinner i Ilam i Nepal har ftt hjelp av kvinneorganisasjonen Mahila Jagaran Sangh, til blant annet sitrondyrking. Organisasjonen er et friskt pust i et mannsdominert samfunn - hele ledelsen bestr av kvin-ner. Deres arbeid gjr kvinner i stand til st p egne bein, og med sttte fra Utviklingsfondet har en rekke kvinner ftt hjelp til starte sm bedrifter som har gitt kte inntekter. Dette hjelper mange ut av fattigdom, og skaper ogs et nytt syn p kvinner som driftige entreprenrer, likestilte med mennene.

4Engasjementet gr fra trygge Norge til langt utover vre landegrenser. Grupper som i bistandssprket refereres til som diaspora samler stadig nye grupper av det norske fellesskapet. For Utviklingsfondet er denne mlgruppen norsk-etiopiere, norsk-tamiler, norsk-somaliere og norsk-nepalesere som nsker bidra til utvikling i sine opprin-nelsesland.

Det er mange gode grunner til vre stolt av diasporaarbeidet vrt. Her er fire av dem:

Nye globale trender To stortingsmeldinger (Nr. 13 og 15) har fanget opp at transnasjonale bnd betyr noe for bistand. Man kan i dag ha fttene godt plassert i to land og vre en pdriver i norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Dessuten er pengene fra bistand bare en brkdel i forhold til pengene migranter fra fattige land sender hjem. Vi ser n at arbeid med Sri Lanka, So-maliland og Etiopia ogs skjer her i Oslo. Nye drer til vrt arbeid pnes stadig gjennom disse nettverkene. Mens mange ser det som brysomt forholde seg til de nye aktrene velger vi se det som en styrke forelpig er vi visst en av de f.

Nye utfordringerSamarbeidet med diasporagrupper i bistand-en gir nye impulser og har bidratt til mye id- og kunnskapsutveksling. Fordommer brytes ned. Vi som jobber med bistand til daglig aksepterer g ut av vrt vanlige oppsett. Vi har for eksempel satt i gang et prosjekt sam-men med en internatskole i Somaliland, den nordlige delen av Somalia. N kan de selv produsere mat til barna. jobbe med dia-spora gir stadig nye friske impulser, vi lrer stadig noe nytt og veien blir til mens vi gr.

Nye arenaer skapesNitti norsketiopiere har fylt salen. Det er allerede tett luft fr vi har startet. Statssekretr Fiskaa blir stadig rdere etter hvert som hun skal rettferdiggjre Norges sttte til Etiopia, et regime som visstnok blir stadig mer brutalisert. Mange i salen er frustrerte, de er kanskje politiske flyktnin-ger. Men n har de endelig anledning til presentere sine synspunkt. De satt i panelet sammen med norske myndigheter. Det er demokrati i praksis.

Med hjartet p rette stadenNei, det er ikke forsvinningen av landsbykatten i idylliske Aidensfield denne artikkelen handler om. Den handler om det nye norske vi, som gir oss ideer og engasjement, og tvinger oss til tenke nytt. Her er hjartet s absolutt p rette staden.

Tilbake i Somaliland: Mustafa Mohamed Ahmed er opptatt av bte p problemene med vannmangel i det trre Somaliland. Etter ha bodd noen r i Norge, gjr han n en innsats for hjemlandet gjennom organisa-sjonen Modern Agriculture Development Organization. Her sammen med Alice Ennals i Somaliland.


RETS SUKSESS

Alice Ennals, Prosjektkoordinator Migrasjon og Utvikling

5rsmelding 2012

Med hjartet p rette staden

Det er ny etiopisk aften. Vi har laget en ny vri. Det blir bde kseri og presentasjon av vrt arbeid. Det er upolitisk. Vi nsker knytte til oss norsk-etiopiske stttespillere og medlemmer. Vi spiser det typisk etiopiske brdet injera og fr noen nye medlemmer. Kanskje dette ogs er en vei g?

kt volum til prosjektland, men er eksempelets makt like viktig?I 2012 startet vi tre samarbeidsprosjekter. Dia-sporagruppene bidro med 20 % av pengene,

og vi med 80 %. Dette betyr for eksempel at diasporagrupper bidrar med over enn en halv million kroner over en fem rs periode i Somaliland portefljen. Og det kan vokse.

Tilbake til AidensfieldVi har gjennom diasporaarbeidet klart finne et Aidensfield her i Norge med et stort antall hjarter p rette staden. Dette er medborgere med de beste intensjoner. Utviklingsfondet hjelper til med bringe dette engasjementet fra id til virkelighet.

Dette er medborgere med de beste intensjoner

PROSJEKTER I 2012

Somaliland: Vannforsyning, landbruk og sovesal p Haahi skole. Diasporaen drifter ofte skoler i Somaliland hvor det er knapt med ressurser. For at barn av nomader skal g p skole m de ofte bo der. Det er ogs mange foreldrelse barn i Somaliand. Denne skolen har n rehabilitert drikkevann, satt i gang med litt dyrking av mat, og barna bor under verdige forhold.

Sri Lanka: Sttte til kvinnehushold, familier hvor mannen er enten drept i krigen, eller fortsatt savnet. Partner: Centre for Child Devlopment, Jaffna/Mullaitivu og Tech Norge. Hushold fr tilgang til ba-nanplanter, melkuku og geiter.

Etiopia: Fattigdomsreduksjon blant lokal-samfunnene i Shekka, spesielt de tradisjonelle birk-terne. Dette implementeres av ssterorganisasjon av Sheka Nordic i Norge.

Diasporaprosjektene er sm i volum, men de har blitt lagt merke til innad i miljene og ses p som gode eksempler p hva som er mulig. knytte den uformelle verden med den ofte formelle og byr-kratiske bistanden har gitt gode resultater.

Herfra: Diasporagruppene bidrar selv med penger til prosjektene. Denne gjengen jobbet med vareopptelling p Rimi for tjene penger til prosjektet p Sri Lanka.

... og hit: Pengene de tjente gr til unge enker med barn nord-st i Sri Lanka. De har blant annet ftt vannpumper (p bildet), bananplanter, kyr og geiter i tillegg til opplring. Kvinnene har organisert seg i selvhjelpsgrupper og hjelper hverandre mot en bedre framtid.

6I 2011 planla vr etiopiske partnerorga-nisasjon Ethio-Organic Seed Action - EOSA - organisere to ungdomsgrupper i et jord-bruksprosjekt. Det er ofte det som er relevant her til lands. Men det tok godt over et halvt r fra vi hadde bestemt oss for sttte pros-jektet til noe begynte skje. Deler av dette skyldes et tregt norsk byrkrati hvor det tar lang tid fr offentlige utbetalinger kommer. En annen ting er at vr lokale partner kom sent i gang med prosessen. Drlig planleg-ging og for lite bakgrunnskunnskap fra vr side hjalp heller ikke.

Det er ogs viktig vite at tilgangen til jord i Etiopia er svrt mangelfull. Gjennom genera sjoner har sm steinete kerlapper blitt delt mellom barna, og det er n lite igjen. EOSA, som er en teknisk utviklings-organisasjon som driver forvaltning av bio-logisk mangfold i omrdet st-Shewa i Etiopia, prver derfor engasjere jordlse ungdommer.

Det dreier seg oftest om jenter og gutter som ikke kommer videre i skolesystemet. De full-frte kanskje videregende skole, men klarte ikke gjennomfre eller komme inn p uni-versitet, hyskole eller fagopplring. Disse ungdommene har noe tilgang til land, tradi-sjonelt et lite stykke gitt dem av foreldrene. Men de fleste familier i dag har lite jord (2,5

hektar i gjennomsnitt), bare akkurat nok til opprettholde en familie. Denne fragmenter-ingen har skjedd over generasjoner. De har heller ikke tilgang p ln og kapital. P denne mten blir disse ungdommene avhengige av foreldrene sine til langt inn i 20-rene. Dette forskte EOSA gjre noe med.

Hva gikk galt?Men det ble med tanken. Det var flere grunn er til det. Gruppemedlemmene hadde for det frste aldri jobbet sammen fr. Noen av ungdommene mente dessuten at bonde-yrket var bde kjedelig og ulnnsomt. Land viste seg vanskelig oppdrive i tide og de

landomrdene vi fikk tak i var dyrere leie enn budsjettert. Og ikke minst var flere av gruppemedlemmene pessimistiske til hele prosjektet fra starten av p grunn av brutte lfter og falske hp gitt av andre, lignende aktrer som oss.

Rotls ungdom i Etiopia finner formen(Addis Ababa) Var ungdom mye bedre fr? Vi begynte lure da vi p Etiopia-kontoret skulle starte et prosjekt for engasjere ungdommer. Det gikk i dass fr det hadde startet.

RETS LREPENGE

Jon Erik Nygaard, leder for Utviklingsfondet i Etiopia


Endelig: Etter mange problemer og flere utsettesler kom prosjektet til slutt i gang. Det var ungdommene fornyde med.

Det var ikke mulig finne land for leie. Ingen stolte p landls ungdom.

7rsmelding 2012

Rotls ungdom i Etiopia finner formen

Dermed mtte vi legge mer arbeid i organi-sere ungdommene i grupper. Den viktige jobben med skape en felles visjon og med bygge solidaritet og integritet blant gruppens medlemmer ble ogs mer krevende enn vi hadde tenkt. Dette var ikke gjort i en hnd-vending. Det tok flere mneder med disku-sjoner og mter. Etter gjentatte utvekslinger av ideer og forhand linger bestemte gruppen seg endelig for drive jordbruk. Men da var det ikke mulig finne land for leie. Ingen stolte p landls ungdom. De var kjent for vre, ja nettopp landlse og arbeidsledige. Noen dgenikter, med andre ord. P grunn av dette gikk det et helt r fr vi kom ordent-lig i gang. Det skyld tes rett og slett drlig

planlegging og bak grunnsarbeid fra oss og vr lokale partner.

Prosjektet tar formGjennom samtaler med de lokale lederne fikk EOSA gjennomslag for kunne forhan-dle p vegne av de unge for skaffe land-omrder til leie. Ungdommen fikk etter hvert tilgang p fr og opplring, og resultatene i felt ble tett fulgt opp av EOSA. Dugnads-nden styr ket seg sakte, men sikkert. P denne mten klarte gruppen f god avling i 2012. Gruppe medlemmene ble mer og mer entusiastiske og det var mange ansikter som skinte med glede og stolthet ved innhstin-gen og pflgende transport til tresking.

Kollektivt arbeid gir styrkeN ser bde gruppemedlemmene og de lokale lederne at det kollektive arbeidet br-er frukter. Det er hp for framtiden nr ung-dommene n har ftt sin egen inntekt.

De viktigste erfaringene vi alle har gjort oss er at organisere seg i grupper gir dynamikk og pner for bde nye muligheter og strre sosial aksept. Grupper opererer med strre grad av integritet enn enkeltindivider. Dette er ogs en nkkel til motivasjon for ungdommen. S lenge vi som organisasjon gjr et godt nok planleggingsarbeid i forkant s skal vi ogs i rene som kommer klare produsere flere slike gode prosjekter.

Tungt arbeid: Selv om deler av arbeidet er tungt ser n bde gruppemedlemmene og de lokale medlemmene at det kollektive arbeidet brer frukter. Fremtiden ser lysere ut nr ungdommene n har ftt egen inntekt.

Gruppemedlemmene ble mer og mer entusiastiske og det var mange ansikter som skinte med glede og stolthet ved innhstingen og pflgende transport til tresking.

xUTVIKLINGSFONDET I VERDEN

CUBA:MATSIKKERHET OGFRMANGFOLD

NEW YORK, USA:FN - OPPFLGING AV RIO+20-ARBEIDET

MELLOM-AMERIKASTYRKING AV BONDEKOOPERATIV ER EN VIKTIG DEL AV UTVIKLINGSFONDETS ARBEID I HONDURAS, NICARAGUA OG GUATEMALA. NICARAGUAS FRSTE UNION AV UNGDOMS-KOOPERATIVER ER ET KONKRET RESULTAT AV VRT ARBEID. VI STTTER OGS BNDENES UTVIKLING AV EGNE, LOKALT TILPASSEDE METODER OG SKORN SOM ER BEDRE RUSTET TIL MTE UFORUTSIGBARE OG EKSTREME VRFORHOLD. STYRKING AV BONDEORGANISASJONER OG LOKALE PARTNERES KAPASITET TIL DRIVE PVIRKNINGSARBEID HAR GITT GODE RESULTATER, OG BNDER OG UNGDOM DELTAR N AKTIVT I UTFORMING AV LOKALE OG NASJONALE UTVIKLINGSPLANER.

COSTA RICA:FRMANGFOLD

PANAMA:FRMANGFOLD

ZAMBIA:MATSIKKERHET

ETIOPIA:PROGRAMMET I ETIOPIA ER UTVIKLINGSFONDETS STRSTE OG OVER 250 000 MENNESKER HAR FTT TILGANG TIL VANN OG BEDRE MATSIKKERHET VRT ARBEID I LANDET. GJENNOM ET SAMARBEID MED HONNING-SENTRALEN HAR ETIOPISKE BIRKTERE FTT KTE INNTEK-TER GJENNOM ET PROSJEKT SOM HAR GJORT ETIOPIA TIL DEN STRSTE HONNINGEK-SPORTREN TIL NORGE. EN VINN-VINN SITUASJON ETTER-SOM NORSKE BIRKTERE IKKE KLARER PRODUSERE NOK.

GENEVE, SVEITS:UNIONEN FOR BESKYTTELSE AV NYE PLANTESORTER UPOV, VERDENS HANDELSORGANISASJON

ROMA, ITALIA:FNS ORGANISASJON FOR ERNRING OG LANDBRUK (FAO)

PROGRAMLAND NETTVERKSLAND POLITISK ARBEID

EL SALVADOR:FRMANGFOLD

RIO DE JANEIRO:RIO+20, TOPPMTE OM MILJ OG UTVIKLING.

xOSLO:HOVEDKONTOR

SRI LANKA (FASES UT I 2014):1602 FAMILIER HAR KT RSINNTEKTEN SIN GJENNOM SPARE- OG LNEGRUPPER, GJENNOM MILJVENNLIG MATPRODUKSJON OG SMBEDRIFTER. ET NYTT PROSJEKT FOR BEDRE LEV-EKRENE FOR TILBAKEVENDTE FLYKTNINGER P SRI LANKAS STKYST HAR KOMMET GODT I GANG MED OPPLRING I MILJVENNLIG LANDBRUK-STEKNIKK, DYREHOLD OG SPARE- OG LNEGRUPPER.

NEPAL:I 2012 BLE OVER 750 KVINNER I DISTRIKTET ILAM ENGASJERT I NYS-TARTEDE BEDRIFTER SOM HAR KT DERES GJENNOMSNITTLIGE INNTEKT MED 21%. DET SAMME PROSJEKTET HAR HJULPET KOOPERATIVER MED ETABLERINGSLN P 600 NOK. 72 DRIVHUS BLE KONSTRUERT P 3000 METERS HYDE I AVSIDESLIGGENDE HUMLA, NOE SOM GIR STORE MENGDER MED GRNNSAKER OM VINTEREN.

INDIA:FRMANGFOLD

BHUTAN:FRMANGFOLD

LAOS:FRMANGFOLD

BANGLADESH:FRMANGFOLD

VIETNAM:FRMANGFOLD

THAILAND:FRMANGFOLD

FILIPPINENE:FRMANGFOLD

MALAWI & ZAMBIA118 000 PERSONER (21 450 FAMILIER) HAR FTT KT MATSIKKERHET HOVEDSAKELIG VED AT MOD-ELLBNDER GIR OPPLRING TIL ANDRE BNDER. 2695 MODELLBNDER FIKK I PERIODEN 2007-2011 OPPLRING I BREKRAFTIGE LANDBRUK-STEKNIKKER OG HUSDYRHOLD, SAMT INNTEKTSGE-NERERENDE TILTAK. ALLE DISSE MODELLBNDENE LRER IGJEN OPP ANDRE BNDER.

HYDERABAD, INDIATOPPMTE OM GENMODIFISERT MAT

QATARKLIMATOPPMTE I DESEMBER

SOMALILAND:FOR SIKRE MATSIKKERHET OG LEVEKR FOR DE SOM LEVER P MARGINENE I SOMALILANDS SRBARE KLIMA SATSER VI P FORBEDRING AV MATJORD OG OPPSAMLIG AV DYREBART REGNVANN. 500 HUSHOLDNINGER HAR FTT HJELP TIL DYRKE MER VARIERT OG MER ENN 200 HUSHOLDNINGER HAR FT VANNINGSAVLEGG. DETTE HAR PRAKTISK BETYDNING FOR BEDRE LEVEKRENE FOR KVINNER. 78 KVINNEHUSHOLD HAR OGS STARTET EGNE MARKEDSAKTIVITETER.

10

Tit

P mtet ble lsninger for framtidens utvikling diskutert med alle verdens land representert.

Det forrige toppmtet i Rio i 1992 var ene-stende. I lpet av de 11 dagene toppmtet varte ble bde FNs klimakonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold ved-tatt. Her ble begrepet brekraftig utvikling lansert for alvor. Og p det samme mtet ble forhandlingene om en konvensjon for stoppe rkenspredning starta. Det er dette mte det refereres til i navnet p fjorrets mte; Rio+20.

I nden til dette legendariske mtet samlet 50.000 politikere, byrkrater og aktivister seg i Rio de Janeiro i juni i fjor. Utviklings-fondet hadde i flere mneder fr mtet fulgt forhand lingene for jobbe for at delegatene skulle vektlegge betydningen av brekraftig landbruk som et godt tiltak for bde ut-vikling og milj.

Og vi lykkes til en viss grad. Eller for si det p en annen mte; hadde ikke Utviklingsfondet, srlig ved senior-rdgiver Aksel Nrstad, og gjennom ForUM for Utvikling og Milj, engasjert seg p mten vi gjorde et helt r i forveien, s hadde i alle fall ikke mat og jordbruk vrt like godt representert i dokumentet det ble enighet om p konferansen.

Vr ungdomsorganisasjon, Spire, lobbet hardt for f p plass en hykommissr for framti-dige generasjoner, noe ogs Utviklingsfondet, ForUM og etter hvert ogs den offisielle nor-ske delegasjonen stilte seg bak.

Mye bra, men ikke nokNr det gjelder matsikkerhet, ernring og jordbruk er Utviklingsfondet spesielt fornyd med at flgende konklusjoner fra Rio ble sltt fast:

Bekrefter retten til mat Vektlegger betydningen av rurale sam-

funn i konomisk utvikling samt be-hovet for sttte deres behov.

Kvinners rolle i jordbruk og for sikre matsikkerhet vektlegges.

Behovet for brekraftig produksjon nevnes.

Teksten sttter arbeidet til Committee on Food Security

Allikevel m vi konstatere at Rio+20 ikke har representert noe systemskifte eller kono-misk paradigmeskifte som verden trenger for oppn brekraftig utvikling. Man gikk ikke langt nok for hndtere hverken symp-tomene av de siste rs kriser, eller rsakene.

Reform av finanssystemet var for eksempel ikke p dagsorden.

BrekraftsmlEt svrt positivt utfall av Rio+20 er bestem-melsen om at brekraftsml skal erstatte tusenrsmlene nr de utlper i 2015. Det ble ogs enighet om at man skal tenke nytt om hvordan brekraftig utvikling kan finansi eres fremover. Dette br kunne pne for innfring av for eksempel en skatt p finans transaksjoner, ogs kjent som Robin Hood-skatt. Finanssektoren m betale for den krisa de har skapt og da m de som alle andre bidra til samfunnet over skattesedde-len.

Rio mitt Rio

POLITISK ARBEID

Andrew P. Kroglund, informasjons og politikksjef

20 r etter det historiske Earth Sumit i 1992, var verden i fjor sommer igjen samla i Rio de Janeiro for diskutere milj og utvikling. Toppmtet var en hovedsak for Utviklingsfondets politikkarbeid i 2012.

P plass: Informasjons- og politikksjef i Utviklingsfondet ledet et seminar om likestilling under Rio+20. Dette seminaret var arrangert av Nordisk Ministerrd. Utviklingsfondet var ogs medarrangr p flere seminarer om brekraftig jordbruk.

Rio+20: Konferansen hvis fulle navn var FNs konferanse for milj og utvikling var en hovedsatsning i Utviklingsfondets politiske arbeid i 2012.

11

R: 142G: 188B 81

C: 44M: 0y: 85K: 9

R: 75G: 132B: 196

C: 72M: 42Y: 0K:0

R: 241G: 204B: 69

C: 6M: 17Y: 86K: 0

R: 228G: 132B: 46

C: 5M: 56Y: 93K: 2

Utenriksminister Jonas Gahr Stre, her med Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet.

Lars Peder Brekk, davrende landbruksminister

Brd Vegar Solhjell, noen mneder fr han ble miljvernminister.

Andreas Viestad, kokk og matskribent.

Erik Solheim, davrende utviklingsminister.

Astrid Aas Hansen, statssekretr i justisdepartementet.

Arvid Gadgil, statssekretr i UD og Heidi Lundeberg, fra Latinamerikagruppene.

Heidi Srensen, statssekretr i Miljverndepartementet.

Ralph Dyrnes, sjef for Monsanto Norge - blant de strste GMO-selskap verden.

Ragnhild Mathisen, statssekretr i Helse og omsorgsdepartementet.

slaug Haga, tidligere leder for Sp og n direktr for Global Crop Diversity Trust.

En stor seier i 2012Utviklingsfondet gjennomfrte sammen med Nettverk for GMO-fri mat og fr en t-skjorte-kampanje mot genmodifisert raps og mais i Norge. S langt er ingen genmodifiserte produkter godkjent som mat p det norske markedet. Vi delte ut t-skjorter med pskriften Jeg genteknologiloven Den norske genteknologiloven slr nemlig fast at kun GMOer som bidrar til brekraftig utvikling og er samfunnsnyttige kan bli godkjent. Her er et utvalg av dem som fikk t-skjorter i 2012.

Erik Lahnstein, Satssekretr i UD, mtte demonstranter utenfor departementet.

Rigmor Eide og Laila Dvy, begge p Stortinget for KrF.

Budskapet: Norges genteknologilov pner ikke for GMO og burde ikke endres.

I 2012 var det kampanjen Fisk for Folket! som var Utviklingsfondets ungdomsor-ganisasjon Spires store satsning. Vi produ-serte en feltrapport fra fiskerisektoren i In-dia som ble sendt ut til organisasjoner og politikere. Vi arrangerte en rekke seminar-er arrangert rundt om i Norge og kritiserte norsk handelspolitikk i media. I tillegg var Spire en viktig pdriver for Stortingsmeld-ing 22, Verdens fremste sjmatnasjon, fra regjeringen.

Internasjonalt engasjementVidere var ret preget av internasjonalt samarbeid med organisasjoner fra Guate-mala, Zambia og Malawi. Vrt hittil strste internasjonale prosjekt ble gjennomfrt sammen med Youth Environment Network i Zambia denne hsten. I seks mneder ar-beidet ungdommene i bde Norge og Zam-bia og produserte blant annet brosjyren Folkevettsjordbruk, om sammenhengen mellom klimaendringer og matsuverenitet.

Ung fiskesatsning

Forbud mot GMO-raps vedtatt av regjeringen fr jul:

rsmelding 2012

Spires internasjonale innsats viste seg ogs gjennom deltakelse p flere store konferans-er. Bde under Rio+20 og klimatoppmte i Doha var Spire en aktiv stemme fra sivilsam-funnet. Slik fr vi bde bygget kompetanse og drevet viktig lobbyarbeid nasjonalt og in-ternasjonalt. Spires medlemsmasse har holdt seg stabil gjennom ret.

Fokus p fisk: Spire hadde i 2012 en kampanje for sikre brekraftig fiskeproduksjon.

SPIRE

Trine Grner, Organisasjonssekretr i Spire

12

Gode stttespillere

Utviklingsfondet sttter den lokale bonde-organisasjonen i Baisjangar, sentralt i Nepal. De har sett stadig nye plantesorter forsvinne fra lokalsamfunnet.

Dette svekker bndenes muligheter for variasjon. Dermed str de svakere om plan-tesykdommer eller klimaendringer skaper utfordringer for jordbruket.

For stoppe tapet startet de en lokal sfr-bank. I praksis et lite rom hvor de s langt har samla fr fra 78 ulike varianter av blant annet ris, mais, hirse, hvete, ris, grnnsaker og sennep. I tillegg har de oversikt over hvem som dyrker de ulike variantene.

Dersom noen trenger fr fr de vite om hvem som dyrker med den typen fr i nromrdet. Slik gjres et mangfold av ulike matplanter tilgjengelig for bndene.

Sfrbanken er pen for alle de 1800 hushold-ningene som bor i omrdet, og har s langt blitt brukt av 700. De fleste bndene i utviklingsland er avhengige av spare p fr fra innhstingen for bruke dem i neste dyrkingssesong.

En sfrbank er veldig viktig dersom av-lingene slr feil og bonden derfor ikke fr tatt vare p nok fr. Dessuten vil tilgang til et stort utvalg av sorter gjre det lettere tilpasse seg varierte dyrkingsforhold blant annet som flge av klimaendringer.

Utviklingsfondet sttter frbanker i flere land.

Sfrbank sikrer framtidenBIOLOGISK MANGFOLD

Anders S. Hosar, informasjonskonsulent

Bank med fr: Sjefen for den lokale bondeor-ganisasjonen har ogs ansvar for sfrbanken som forelpig har samlet 78 sorter til glede for bndene i omrdet.

Vi takker alle som bidro til et godt resultat i 2012 - de som ga sine faste mnedlige belp, bidrag i kampanjer, de som nsket seg bidrag til Utviklingsfondet i presang til sine merke-dager, de som delte av arven sin, inntekter gjennom bedriftsavtaler og alle andre som ga viktig sttte.

Godt samarbeid med Mathallen, der de stilte bde lokalet til disposisjon og brukte sine kanaler for skape engasjement sammen med oss, bidro til et vellykket resultat i rets Sult-kampanje. Stor aktivitet i to dager ut-lste bde publikums interesse for temaene vi arbeider med og folks givervilje. Vi er glade for at vi kunne nske mange viktige nye faste givere velkommen etter dagene i Mathallen.

Samarbeid med Fredensborger Resirkuler-ing for rettferdighet, var et nytt spennende

tiltak som ga gode inntekter fra innsamlede brukte T-skjorter med nytt fint ptrykk.

Vi takker for nytt samarbeid med de to unge entreprenrene i det nystartede Wild Wool, som selger cashmere- produkter fra Nepal. De gir 10 kroner av hvert solgte produkt til Utviklingsfondet.

2012 ble avsluttet med at rekordmange ga et ekstra julemltid i rets julekampanje.

Sammen endret vi liv, og titusenvis av fattige smbnder og deres familier fikk en ny og bedre hverdag og nye framtidsmuligheter i 2012.

P plass i Mathallen: Utviklingsfondet var p plass i Mathallen i Oslo i oktober for informere om vrt arbeid og rekruttere nye givere. Her er daglig leder Knut Harald Ulland og programkonsulent Elisa Gasperini.

INNSAMLING

Elisabeth Horn, leder for markedsavdelingen

13

rsmelding 2012

HYDEPUNKTER FRA 2012

GUATEMALA: TAKKET VRE STTTEN FRA UTVIKLINGS-FONDET SPILLER VR PARTNER-ORGANISASJON, ASOCUCH, EN LEDENDE ROLLE I LANDETS KLIMAARBEID.

SRI LANKA: UTVIKLINGSFONDET STARTET ET NYTT PROSJEKT FOR HJELPE FAMILIER SOM SLITER MED ETTERVIRKNINGENE AV TSUNAMIEN I 2004 OG DEN VOLDSOMME KRIGEN I 2009.

ETIOPIA: UTVIKLINGSMINISTER HEIKKI HOLMS BESKTE PROS-JEKTOMRDENE VRE. HAN VAR IMPONERT OVER DE FORANDRIN-GENE VRT ARBEID INNEBRER FOR DE FATTIGE SMBNDENE.

SOMALILAND: VI ARRANGERTE EN TEMAUKE OM SOMALILAND I SAMARBEID MED DIASPORA. VI HADDE BESK FRA VRE PARTNEROR-GANISASJONER I LANDET OG AR-RANGERTE FLERE SEMINARER OG BESK TIL NORSKE GRDER.

BRASIL: VI DELTOK P DEN STORE MILJ- OG UTVIKLINGSKONFERANSEN RIO+20. VI VAR MED P LANSERE EN BOK P FIRE SPRK OG BIDRO TIL FRONTE BREKRAFTIG LANDBRUK.

FREDENSBORGER RESIRKU-LERING FOR RETTFERD SOLGTE RESIRKULERTE T-SKJORTER TIL INNTEKT FOR UTVIKLINGSFONDET.

MELLOM-AMERIKA: UNGDOM I SOM HAR FTT STTTE GJENNOM OPER-ASJON DAGSVERK ARRAN GERER SIN EGEN SOLIDARI-TETS AKSJON. PENGENE BRUKES TIL STTTE ANDRE UNGDOMS UTDAN-NING.

VI INNGR FAST SAMARBEID MED NORGES BONDELAG SOM SKAL BIDRA I ARBEI-DET FOR KT MATPRODUKS-JON I MALAWI.

NICARAGUA: 20 AGRO-KOLO-GISKE MODELL-GRDER, MED EN ENORM VARIASJON AV GRNNSAKER, FRUKT, MAIS OG BNNER, STR KLARE. HER FR BNDER OPPLR-ING I BRE KRAFTIG LANDBRUK.

MALAWI: ET UTKAST TIL NY KLIMAPOLITIKK FOR LANDET BLIR DISTRIBUERT, UTVIKLINGSFOND-ETS PARTNER CEPA BLIR KREDITERT I INNLEDNINGEN.

NICARAGUA: ETTER MLRETTET SATNSNING HAR KVINNER N FLERTALL I STYRET I TRE AV FEM KOOPERATIVER I MATABALPA I DET MANNSDOMIN-ERTE LANDET.

KAMPANJE: VI ARRANGERTE SULT-KAMPANJEN MED SEMINAR OG VERVEDAGER P MATALLEN OG UTGIVELSE AV SULTRAPPORTEN 2012.

ETIOPIA: VI AVSLUTTET ET STORT TRERS-PROGRAM SOM HAR GITT 278 000 MENNESKER EN BEDRE TILVRELSE.

MALAWI: VI ARRANGERER BIODIVERSITETS- OG MATDAG MED VISE- LANDBRUKS- MINISTEREN SOM OMTALES I BDE TV, RADIO OG AVISER.

HONDURAS: ETTER 4 R MED DELTAKENDE FORSKNING P KLIMARO-BUSTE PRODUKSJONSMETODER HAR BNDER KT INNTEKTENE SINE FRA SALG AV MAIS, FRUKT OG GRNNSAKER MED MELLOM 50 OG 70 PROSENT.

VRE STTTESPILLERE SATTE NY REKORD DA DE GA ET EKSTRA JULEMLTID TIL

NOEN DE IKKE KJENNER.

JAN

UAR

FEBR

UAR

MA

RS

APR

IL

MA

I

JUN

I

JULI

AU

GU

ST

SEPT

EMBE

R

OKT

OBE

R

NO

VEM

BER

DES

EMBE

R

14

Utviklingsfondets partnerland, relativ budsjettstrrelse

2011 20107,881,400 7,088,000 Malawi og Zambia

23,749,700 26,766,400 Etiopia6,407,500 8,178,100 Sri Lanka6,711,700 4,385,300 Nepal9,498,200 10,926,700 Mellom-Amerika

10,700,600 Malawi og Zambia26,548,800 Etiopia

3,169,300 Sri Lanka4,784,000 Nepal9,422,700 Mellom-Amerika

19%

49%

6%

9%

17%

Malawi og Zambia Etiopia Sri Lanka

Nepal Mellom-Amerika

NKKELTALL 4/25/2013

U:\Politikk og informasjon\Informasjon\Trykksaker plakater stands og materiell\2013\rsmelding 2012\Bilder\Nkkeltall til rsmelding

Utviklingsfondet 2012

Anskaffede midler 2012 2011 Hvor kommer pengene fra?

Tilskudd fra Norad 49,311,800 56,079,400 Utenriksdepartementet 28,359,800 21,493,300 Andre tilskudd 6,042,400 8,573,700

- - Innsamlede midler 5,476,800 3,229,900

- - Renteinntekter 268,400 -17,800 Andre inntekter - 8,900

Sum anskaffede midler 89,459,200 89,367,400

Forbruk av midler

Kostnader til forml:Malawi & Zambia landprogram 10,700,600 10,262,500 Etiopia landprogram 26,548,800 23,749,700 Sri Lanka landprogram 3,169,300 6,407,500 Nepal landprogram 4,784,000 6,711,700 Mellom-Amerika landprogram 9,422,700 9,498,200 ABC: Agrobio og klima temaprogram 18,864,500 14,560,100 Tematisk program for politisk pvirkning og nettverk 5,069,200 4,170,400 Hva brukes pengene til?Diaspora 2,209,600 1,285,000 Informasjon & Spire 3,280,600 3,904,200 Kostnader til forml 84,049,200 80,549,200

Andre kostnader til: - Innsamling og anskaffelser 1,778,400 1,582,800 Administrasjon/drift 3,359,500 3,414,100

Sum forbruk midler 89,187,100 85,546,100

Aktivitetsresultat 271,900 3,821,400

87%

7% 6%

Offentlige tilskudd

Andre tilskudd

Innsamlede midler

AktivitetsregnskapHvor kommer pengene fra?

NKKELTALL 4/25/2013

U:\Politikk og informasjon\Informasjon\Trykksaker plakater stands og materiell\2013\rsmelding 2012\Bilder\Nkkeltall til rsmelding

Utviklingsfondet 2012

Anskaffede midler 2012 2011 Hvor kommer pengene fra?

Tilskudd fra Norad 49,311,800 56,079,400 Utenriksdepartementet 28,359,800 21,493,300 Andre tilskudd 6,042,400 8,573,700

- - Innsamlede midler 5,476,800 3,229,900

- - Renteinntekter 268,400 -17,800 Andre inntekter - 8,900

Sum anskaffede midler 89,459,200 89,367,400

Forbruk av midler

Kostnader til forml:Malawi & Zambia landprogram 10,700,600 10,262,500 Etiopia landprogram 26,548,800 23,749,700 Sri Lanka landprogram 3,169,300 6,407,500 Nepal landprogram 4,784,000 6,711,700 Mellom-Amerika landprogram 9,422,700 9,498,200 ABC: Agrobio og klima temaprogram 18,864,500 14,560,100 Tematisk program for politisk pvirkning og nettverk 5,069,200 4,170,400 Hva brukes pengene til?Diaspora 2,209,600 1,285,000 Informasjon & Spire 3,280,600 3,904,200 Kostnader til forml 84,049,200 80,549,200

Andre kostnader til: - Innsamling og anskaffelser 1,778,400 1,582,800 Administrasjon/drift 3,359,500 3,414,100

Sum forbruk midler 89,187,100 85,546,100

Aktivitetsresultat 271,900 3,821,400

87%

7% 6%

Offentlige tilskudd

Andre tilskudd

Innsamlede midler

Utviklingsfondet har i sum hatt samme inntektsniv som 2011, selv om innsamlet belp er hyere. En stor del av inntektene er offentlige tilskudd. Operasjon Dagsverk Sri Lanka 2003 ble avsluttet i 2011 og gir forklaring til reduksjonen i andre tilskudd. Utviklingsfondet er fortsatt mer avhengige av offentlige midler enn det som er nskelig.

De strste programmene er landprogrammet i Etiopia og programmet for agrokologi, biodiversitet og klima. Disse har ogs hatt vesentlig kning i 2012. Diasporaprogrammet har ogs hatt en vesentlig kning i aktivitet, og Utviklingsfondet nsker satse videre p dette arbeidet. Midlene fra Operasjon Dagsverk kampanjen i 2003 til Sri Lanka er brukt opp, og Sri Lanka programmet har dermed hatt frre midler enn tidligere r. Nepal programmet fikk tilskudd fra Ambassaden i Nepal i rene 2010-2011, som ble avsluttet tidlig i 2012, og er forklaring p reduksjon i aktiviteten og kostnadene i programmet.

2012: tallenes tale

15

ModellbnderUtviklingsfondet lrer opp modellbnder i brekraftige jordbruksteknikker. Model-bndene sprer sin kunnskap videre til andre bnder i omrdet. For mange er det lettere lre fra en lokal bonde enn fra en ekspert som kommer utenfra. Bndene ser ogs at modell-bonden fr gode resultater i sin ker og nsker derfor gjre det samme.

BrekraftVi sttter brekraftig jordbruk med begrenset bruk av kustgjdsel og kjemiske sprytemidler. Bra for miljet og re-duserer kostnadene for fattige bnder.

70% av de som sulter er bnder.

rsmelding 2012

Illustrasjon: VARTHOM AS

Smbondeni fattige land er Utviklings-fondets viktigste mlgruppe. En smbonde er ikke nd-vendigvis kortvokst, men driver jordbruk i liten skala. Da er det viktig utnytte ressursene effektivt for f nok mat.

15

Utviklingsfondet lrer opp modellbnder i brekra ige jord-bruksteknikker. Modelbndene sprer sin kunnskap videre til andre bnder i omrdet. For mange er det lettere lre fra en lokal bonde enn fra en ekspert som kommer utenfra. Bndene ser ogs at modellbonden fr gode resultater i sin ker og n-sker derfor gjre det samme.

Vi sttter brekra ig jordbruk med begrenset bruk av kustgjdsel og kjemiske sprytemidler.

Kvinner spiller en vikitg rolle i verdens jord-bruk. Utviklings-fondet satset mlrettet mot styrke kvinners stilling. Om kvin-ner hadde hatt like stor tilgang til res-surser som menn kunne avlingene vrt 20-30% strre.

70%av de som sulter er bnder.1 av 8 gr sultne til sengs hver dag.

rsmelding 2012


Utviklingsfondets metoder

15





rsmelding 2012



15





rsmelding 2012



Kvinnerspiller en vikitg rolle i verdens jordbruk. Utviklingsfondet satset mlrettet mot styrke kvinners stilling. Om kvinner hadde hatt like stor tilgang til ressurser som menn kunne avlingene vrt 20-30% strre.

1 av 8 gr sultne til sengs hver dag.15





rsmelding 2012




Kombinasjonen av solidaritet, grasrot-demokratisering og likestilling med matproduksjon og berekraftig utvikling er unik og str heilt i stil til Fredensborgers motto resirkulering for rettferd. Vi er svrt stolte av sttte Utviklingsfondet andre ret p rad!

Solveig Igesund, Fredensborger

Sagt om Utviklingsfondet

Det er viktig for meg som fast giver at pengene jeg gir gr til prosjekter som er solid forankret i det lokal-samfunnet der de skal gjen-nomfres. Nr mottakerne ogs m bidra med sin egen innsats, vil mine penger sttte en brekraftig utvikling for mennesker som fortjener det. Jeg hper gavene til min 70 rs dag i fjor, styrket buskapen til en liten hndfull familier!

Svein Fikke, mangerig fast giver

Jeg sttter Utviklingsfondet jevnlig, fordi jeg mener de gjr et viktig arbeid rettet mot befolkningen i land som ikke har det s lett som vi har det her hjemme.

Gunnar Staalesen, forfatterFoto: Trygve Schnfelder

Jeg har enormt stor respekt for det arbeidet som Utviklingsfondet gjr i Etiopia. De mest konkrete eksemplene jeg har sett p utvikling i landet er deres prosjekter i Tigray.

Tormod Nuland, tidligere saksbehandler ved norges ambassade i Etiopia

untitled

Documents