ush.custompublish.comush.custompublish.com/getfile.php/2546190.1875... · created date: 11/26/2013...

Les om “Velkommen til bords!”

Les om kvardagstrening - Parkinsons sykdom

Les om trivselstiltak på sjukeheimen

Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i BuskerudÅL BU- OG BEHANDLINGSSENTER

5-års jubileum

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud2

Stein på steiner ein publikasjon frå Utviklingssenteret for sjuke-heimar i Buskerud. Ål Bu- og behandlingssenter. Ål kommune tlf. 32 08 50 00.

Redaksjon: Oddveig TveitehaugDesign og layout: GRAPO Ingrid V. KristoffersenPublisert: November 2013Opplag: 1000 stk.

ProsjektansvarlegBorghild [email protected]

ProsjektkoordinatorHerbjørg Dalene [email protected]

Prosjektmedarbeidar og studentkoordinator Oddveig Tveitehaug [email protected]

1. amanuensisLiv Helene [email protected]

HøgskolelektorMarthe Lyngås [email protected]

Heimeside: www.aal.kommune.no/utviklingssenter www.utviklingssenter.no

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 3

InnhaldVelkomen til Stein på stein 2013 3

Ål Bu- og behandlingssenter, avd. Tunet og Stugu 4

Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud 6

Fylkesmannens hjørne 6

Trivselstiltak ved Ål Bu- og behandlingssenter 7

E-læringsprogrammet «Velkommen til bords» 11

Kvardagstrening for personar med Parkinson sjukdom 12

Pasientsikkerhetskampanjen - I trygge hender 14

Implementering i bruk av medikamentskrin 16

Kreftkoordinator 17

Studentarbeid - Styrke studenters læring i praksis 18

Forsterka demensomsorg – Videoveiledning 20

Dagaktivitetstilbod - Til Gards 21

Master i helsefag: Forebyggende hjemmebesøk - «Bidrag til et godt liv på eldre dager» 22

Aktiv omsorg med fagsjukepleier i rehabilitering 23

Prosjekt Velferdsteknologi 24

Kompetanseheving skapar kvalitet - Kompetanseløftet 2015 25

Videreutdanning i geriatrisk vurderingskompetanse møter Samhandlingsreformen 26

ABC-opplæringa i Buskerud 27

Nyheit 2013 - Demensomsorgens ABC Miljøbehandling 27

Erfaringsutveksling med Kroken sykehjem, Utviklingssenter for Troms 27

Velkomen til Stein på stein 2013Av prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

Høg aktivitet og mange prosjekt har prega arbeidet i “Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud” dette året. Årets utgåve av “Stein på stein” viser delar av ar-beidet vårt gjennom 2012. Publikasjonen skal også framheve den gode samhandlinga med Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsevitenskap, Fylkesmannen og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Buskerud, Drammen kommune og Senter for Omsorgsforskning sør, gjennom dei siste fem åra.

Morgendagens helse- og omsorgstenester er i endring. Stortingsmelding 29 “Morgendagens omsorg” skriv i sin publikasjon at brukarar i framtida vil ha andre ressursar å møte sjukdom, funksjonsnedsetting og utfordringar med. “Det er ikkje nok berre å framskrive problema, vi må også framskrive ressursane og sjå korleis brukarens eigne res-sursar kan takast i bruk”. Aldri før har brukarane våre vore meir kunnskapsrike eller hatt moglegheit for å tilegne seg så mykje kunnskap om eigen sjukdom som no. Det stiller langt høgare krav til oss som helsepersonell for høg kunn-skap i fag og kunnskapsbasert praksis.

Vi ynskjer i denne utgåva å vise fram nokre av prosjekta som har vore spesielt vellukka, der både brukerar og til-sette opplever sterkt engasjement og læringsfokus. I pro-sjektet “Kvardags-trening” har det vore særskilt merksemd på eigenmestring, der ein ser etter nye tiltak for å forlenge brukarens eigeninnsats gjennom ny teknologi og trenings-metodikkar.

Vi kan snart feire 5-års jubileum her i “Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud”. Gjennom hausthalvåret vil vi tilby ulike opne fagdagar og ei 5-årsmarkering der sentrale sa-marbeidspartar og kommunar vert invitert.

Delekulturen er ein viktig faktor for oss. Vi ynskjer å bidra til å gjere kvarandre gode ved å spreie kunnskap, erfaringar og gode modellar som har overføringsverdi til heile fylket. I denne publikasjonen er det mykje å hente.

Vi håpar du merkar at vi gjer ein forskjell,- og at det vil in-spirere til nytenking, gode idear og fagutviklingsprosjekt i eigen kommune!

Lykke til og god lesing! Med helsing prosjektansvarleg, Borghild Ulshagen

Ål Bu- og behandlingssenterav 1. amanuensis Liv Helene Jensen

Ål Bu- og behandlingssenter har to avdelinger; avdeling Tunet og avdeling Stugu.


Avdelingslederne Tone Fossgård Berg og Marit Øen Li

Avdeling TunetAvdeling Tunet er delt i to enheter. Tunet 1 er langtidsavdel-ing med 10 plasser og Gjestetunet er en korttidsavdeling med 15 plasser. I korttidsavdelingen har de rehabilitering, utredning, avlastning for pårørende og noen pasienter har langtidsvedtak.

Avdelingen har god fagdekking, og de jobber tverrfaglig knyttet til fysio- og ergoterapiavdelingen. De har en god løsning med sykehjemslege som er tilstede tre dager i uken og som kan kontaktes alle dager inkludert kveld og helg.

Hvordan har utviklingen i avdelingen vært de siste fem årene?Avdelingen har fått mer fokus på det faglige og det å jobbe tverrfaglig. Det har krevd nye organisatoriske endringer for å finne en struktur som gjør at vi kan møte de nye kravene fra samhandlingsreformen, og ta imot pasienter på dagen. Det har krevd mye av arbeidstokken som må være løsning-sorientert. De skal i det ene øyeblikket ta ansvar for aktiv rehabilitering, og i det neste yte omsorg for personer ved livets slutt. Det har vært en krevende, men spennende prosess.

Avdeling Tunet har i dag flere pasienter med sammensatte behov og flere yngre enn tidligere, men samtidig også de eldste eldre. Sykehuset sender fortere ut igjen pasientene, og hjemmetjenesten har utviklet seg slik at de kan ta imot og gi faglig forsvarlige tjenester i hjemmet.

Kompetansen i avdelingen har endret seg betraktelig de senere årene. Avdelingen har hatt ulike løp for å styrke kompetansen hos de forskjellige yrkesgruppene. Det er sammenheng mellom økt kompetanse og kvalitet i tjenes-tene. Kompetanseutviklingen har vært skreddersydd til be-hovene i avdelingen. De som deltok på videreutdanningen i geriatrisk vurderingskompetanse VIDGER har tatt med seg det de lærte og jobbet videre med det i avdelingen.

Avdeling Tunet har opprettet en spesialfunksjon innen re-habilitering. Se omtale “Aktiv omsorg med fagstilling i reha-bilitering”.

Avdeling StuguAvdeling Stugu er en langtidsavdeling med 27 plasser. Avdelingen er delt inn i tre enheter, Go`stugu - 8 plasser for personer med demens, Stugu 1-6 plasser for personer med demens og utfordrende atferd, og Stugu 2-13 plasser. Avdelingsleder har i tillegg ansvaret for dagsenter for hjem-meboende personer med demens.

Hvordan har utviklingen i avdelingen vært de siste fem årene?Pågangen til langtidsplasser har vært så stor at man ikke har hatt plasser til avlastning. Inndelingen i differensierte små grupper i avdelingen oppleves positivt. Det blir kjente per-

sonale for brukerne. De fleste av personalet er stabile i hver enhet, men noen går mellom. Det gjør det mer fleksibelt ved fravær og sykdom.

Avdeling Stugu har hatt fokus på etikk og tre større ut-viklingsprosjekter de siste årene:

• Sansehage Avdelingen hadde hatt planer om sansehagen i tilknytning til Go`stugu og dagsenteret i flere år. Det fikk fortgang med systematisk samarbeid med Utviklingssenteret de første to årene. Etableringen av sansehagen gjorde at personalet rettet oppmerksomheten mer mot å være ute og bruke hagen. Personalet ser hvor viktig det er å være ute for be-boerne, og har fortsatt med det etter at prosjektet var avs-luttet.

• ErnæringErnæringsprosjektet med e-læringsprogrammet «Velkom-men til bords», har vært en positiv prosess for hele avdelin-gen. Det har økt oppmerksomheten mot betydningen av måltidene, samt regelmessig vektkontroll og vurdering av ernæringsstatus. Avdelingen har hatt ressurspersoner innen ernæring, og mange ble veldig engasjerte under dette prosjektet. Marianne Kvalvågnes, kokk og medarbeider ved avdeling Stugu, har bidratt til utarbeiding av postkjøkken-rutinene. Hun deltok aktivt ved å dele av sine erfaringer i utarbeidingen av e-læringsprogrammet. Se omtale i egen artikkel.

• RessursgruppeI enhet Stugu 1, som har ansvar for personer med adferds og psykiatriske tilleggssymptomer ved demens, ble det opprettet en ressursgruppe for å styrke tjenestene og per-

Opphøyde bed i sanse-hagen, sommeren 2013

sonalets kompetanse. Gruppen fikk veiledning fra HiBu/Utviklingssenteret.

Ressursgruppen har hatt fokus på personer med demens sine ressurser. Deltagerne i gruppen deler erfaringer fra situasjoner de har opplevd utfordrende. Det systematiske arbeidet i ressursgruppen har ført til at personalet har fått økt oppmerksomhet og forståelse for personens ressurser, og hvordan man kan forstå ulike situasjoner og alternative tilnærminger. Personalgruppen har fått økt kompetanse og fått en bra struktur i gruppen. “De ser ikke bare problemer. Det kan man se når det kommer andre som ikke er kjente, da ser man forskjell”, sier avdelingsleder.

Prosjektsamarbeidet med USHProsjektsamarbeidet mellom Ål Bu- og behandlingssenter, Utviklingssenteret for sykehjem og HiBu har påvirket tjen-estene og kompetansen i avdelingene på flere områder. Prosjektene har involvert personalet i avdelingene og hatt ringvirkninger på tvers.

Utviklingssenteret valgte fra begynnelsen av å ta utgangs-punkt i temaer og utfordringer avdelingslederne mente det var viktig å forbedre, og kjennetegnes av å være “tet-tere på”. Avdelingslederne har opplevd at det har kommet mange gode innspill. Utfordringen har vært å organisere utviklingsarbeidet slik at det ikke ble for mange prosjekter på en gang. I enkelte perioder, særlig i oppstarten, har det vært litt mye. Etter hvert har man funnet en balanse med deltagelse fra personalet i avdelingen.

“USH har noe som drar oss fremover hele tiden”, samstemmer begge avdelingslederne.

Dagligstue i avdeling Tunet

5


Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Buskerudav Bjørg Th. Landmark, FoU- leder Drammen kommune og prosjektleder for Utviklingssenter for hjemmetjenester

Utviklingssenteret for hjemmetjenester i Buskerud fyl-ke er lokalisert til Drammen kommune, og er en viktig samarbeidspartner for Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud.

Utviklingssenteret for hjemmetjenester har stor aktivitet. Rapporten fra prosjektet: “Å leve godt i eget hjem med demens” er i sluttfasen. Evalueringen beskriver resultater oppnådd etter gjennomføring av ny modell for organiser-ing av tjenestene til hjemmeboende personer med de-mens.

Modellutviklingen innebar tre delprosjekter: - Ny organisering av hjemmetjenesten til personer med demens - Bred kompetanseheving innen demens - Aktivitetstilbudet Villa Fredrikke

Andre aktiviteter i regi av Utviklingssenteret: - IPLOS kartleggingen - Velferdsteknologisk utvikling: Drammen kommune fortsetter prosjektet Trygge Spor. Drammen kommune er også involvert i flere prosjekter relatert til velferdsteknologisk utvikling (Activa, Trygghetspakken og Active spor) - RAFAELA - klassifiseringsverktøy for å måle optimal pleieintensitet. - Demensfyrtårn – kvalitetssikre legemiddelbruk og legemiddelhåndtering hos hjemmeboende personer med demens

Fylkesmannens hjørne

Hei!I mitt arbeid som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Buske-rud, helseavdelingen, har jeg vært heldig å bli godt kjent med Ål kommune og Utviklingssenteret for sykehjem i Buskerud. Jeg startet i stillingen 1. september i fjor og mitt første offisielle kommunebesøk gikk til nettopp – Ål. Samar-beidet med Ål har vært svært nyttig og svært godt, og har gjort min oppstartsperiode hos Fylkesmannen betydelig enklere!

Jeg er sykepleier med videreutdanninger i ledelse, helsejus, helseøkonomi og etikk. Jeg har de siste 11 årene vært an-satt i flere forskjellige stillinger i Drammen kommune, men har også erfaring fra Trondheim og Oslo kommune. Jeg har vært fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Sør-Trøndelag, og har fra tidligere relativt lang erfaring fra Ullevål og Aker sykehus. Det var den summen av dette som førte meg til Fylkesmannen i Buskerud.

Mitt område hos Fylkesmannen er todelt. Vi får oppdrag både fra Helsedirektoratet og fra Helsetilsynet. Oppdragene fra Helsedirektoratet er knyttet til gjennomføring av Regjer-ingen og Stortingets planer for utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppdragene fra Helsetilsynet kan være planlagte og spontane tilsyn og systemrevisjoner.

Hovedessensen i utviklingsarbeidet i kommunene er knyttet til Samhandlingsreformen og Omsorgsplan 2015, som nå er forlenget til Omsorgsplan 2020. Underplaner er Demensplan 2015 og Nevroplan 2015, samt Kompetanseløftet 2015. Alle disse planverkene ligger til grunn for både det arbeidet Fyl-kesmannen og Utviklingssenter for sykehjem utfører. Nylig bekreftet Helseministeren at de nåværende planene i all hovedsak fortsetter etter 2015 – derav navnet Omsorgsplan 2020. Vi ser frem til et lengre samarbeid med Ål.

Randi Håkonsen Seniorrådgiver

Politikarane i Ål sette i 2005 ned ei arbeidsgruppe som skulle “skape” trivsel på sjukeheimen. I 2007 vart det tilsett ein husmusikant, også kalla trivselsagent. Mar-grete Berg fekk denne rolla og vart bedt om å vera leiar i trivselsutvalet. TUV skulle bestå av ein ansatt frå kvar avdeling, samt ergoterapi, og ein frå Eldrerådet.

Me har laga ein Trivselskarusell for året rundt, den inneheld alt frå ein todagars leir på fjellet til slåttefest på sjukeheimen, kinodag i Kårstugu, deltakelse på kinodagen på Kulturhuset, songkveldar i Uppigarden eller Kårstugu, besøk av forskjellige entertainarar og den vanlege “songrunden” til husmusikanten.

Husmusikanten er opptatt av at det skal vera engasjement under musikkstunda. Det er ein stor fordel at husmusikant-en etter kvart blir godt kjent med brukarane, og kan kom-mentere dei riktige tinga til den einskilde person, dermed føler alle seg spesielt velkomne på stundene.

Etter kvart er det kome midlar frå staten i form av Den Kul-turelle Spaserstokken som skal gå til honnorar til utøvarar som kjem for å underhalde eldre.

Trivselstiltak ved Ål Bu- og behandlingssenterav husmusikant Margrete Berg

77

Medlemane i Trivselsutvalet er spesielt merksame på ver-dien av å få motivert brukarane til å delta på det som skjer av kulturelle ting på sjukeheimen. Vidare har me prøvd ut litt meir enn det som står i statuttene for utvalet. Me har bl.a. arrangert:

To dagaRS lEiR på BERgSjøSTølEnKårhelg juni 2012Me fekk midlar frå Den Kulturelle Spaserstokken til under-haldning i Fjellkyrkja som ein avslutning på Kårhelga. Me hadde same underhaldninga dagen etter inne på Ål Bu- og behandlingssenter, slik at dei brukarane som ikkje kom seg avgarde på Kårhelga skulle få same opplevinga. Helga inne-held litt av alle aktivitetane som foregår i Kårstugu i løpet av veka. Det var trim, syng med oss, kortspel, dans og leik, og andakt. Ei mangfoldig helg vart det i juni dette året.

Balsamleir august 2013 Temaet denne gongen var: ungdommens alderdom eller alderdommens ungdom. Me fekk med oss mange brukarar, alt frå dei tyngste rullestolbrukarane til heimebuande. Kom-muna stilte med buss og mannskap til dette. Den Kulturelle


MINNEVENER – INDIVIDRETTA TILTAK FOR PERSONAR MED DEMENSav dagleg leiar ved Ål Frivilligsentral, Gunn Marit Oleivsgard

Ål Frivilligsentral har starta opp med minnevener. Dette er eit prosjekt der frivillige bidreg til å gje personar med demens større livskvalitet. Tanken bak prosjektet er at ein ved hjelp av minnevener skal kunne gi dei som er råka av demens eit meir individretta tilbod. Det skal gi glede og positive kjensler, både for den som har ein minneven og for minnevenen sjølv. Det er derfor viktig at kjemien stemmer overeins.

I oppstarten har vi basert oss på å ha minnevener til be-buarar på Ål Bu- og behandlingssenteret, men håpet er at me etterkvart skal få så mange at me og kan tilby dette til heimebuande.

Pr i dag har me sju minnevener i aksjon. Dei gjer ulike ting saman med sin bebuar, alt basert på ynskje, fysiske føreset-nader, fellesinteresser og livserfaring. Minnevenene ynskjer å spele på det personen med demens har i “bagasjen”, og gjerne gjere ting som kan skape ei kjensle av mestring og det å ha gode stunder i lag. Mange av minnevenene og be-buarane har fått gode relasjonar, som opplevas meinings-fulle for begge partar.

Erfaringane foreløpig er svært gode. Attendemeldingane frå Ål Bu- og behandlingssenter er at dette vert satt stor pris på av dei som har minneven. Minnevenene opplever at dei gjer noko viktig, og fleire har fått ein ny ven. Me vil arbeide for å rekruttere fleire, og gje dei som er minnevener i dag så god støtte at dei ynskjer å fortsetje i mange år.

Spaserstokken gjorde at me hadde ein proffesjonell musi-kant på besøk på ettermiddagen den første dagen, samt at denne musikanten var inne på Kårstugu på sjukeheimen dagen etter med same program til dei som ikkje kunne vera med på leiren. På leiren var det også lagt inn besøk til ei steinbu med guiding og eit gardsbesøk, samt mange hyg-gelege måltider, og mykje song og musikk undervegs.

STøLSDAG PÅ ERGOTERAPIENHausten 2013 laga me til stølsdag på ergoterapien. Det kom ein gjeng med budeier frå Votndalen Bygdekvinnelag og serverte skikkeleg stølsmat til brukarane. Dei hadde også med seg eit par kara som hadde fengande underhaldning. Dette konseptet var støtta av Den Kulturelle Spaserstokken. Det møtte fram mange frå alle avdelingane, samt hyblane og omsorgsbustadane rundt sjukeheimen.

ELDREDAGEN 2013FN´s internasjonale Eldredag er 1. oktober kvart år, og El-drerådet i Ål har tidlegare stått som arrangør for dette. Dette året fekk me i Trivselsutvalet oppfordring om me kunna gjennomføre denne dagen. Dagen vart arrangert i Hallingdal Feriepark. Det vart ein strålande dag, flott vær og mange påmeldte, 120 stk og 30 på venteliste. Ein Gladdag i ordets rette forstand med sang, kåseri frå Ferieparken og deilig lunsj. Dagen vart avslutta med Gladsang frå damene i Frelsesarmeen. Svært mange frå Ål Bu- og behandlings-senter var med heile dagen takka vera velvilje frå kom-munen som stilte med skyss og ekstra personale.

Desse tre eksempla fortel om Trivsel. Det som er fint med slike arrangement er at det blir mangfoldig. Trivselsutvalet skal sørge for Trivsel på sjukeheimen som breier seg utover, og som rettar seg inn til den einskilde som skal føle det triveleg å vera på sjukeheimen!

HUSMUSIKANTENHusmusikanten Margrete har sjølv arbeidd på sjukeheimen, og brukte aktivt trekkspelet sitt i arbeidet. Ho er åling og kjenner mange, og mange kjenner henne. Ho spelar ein-rader, torader og trekkspel. Ho spelar til aktivitetssongar, og kan spele danselåtar som mange dreg kjensel på. Margrete spelar og syng dei kjende og kjære songane som folk kjen-ner att frå oppveksten, samt kristne songar. Som ho seier det sjølv, så er kvart menneske unikt og me har alle våre forskjellige behov for kva me ynskjer å høyre på og syngje. Ho tek med brukarane på dialog om songane og innhaldet. Husmusikanten har ein runde på avdelingane Go`stugu, Dagsenteret, Tunet, Uppigarden og Stugu annankvar veke. Utrulig kva song og musikk gjer med ein!

Velkomstmusikk på gardsbesøk

Eldredagen i Hallingdal Feriepark

Husmusikanten Margrete

For at dette skal bli vellukka, så er det fleire faktorar som må vera på plass:

• Deitilsetteergodtinformertogmotiverteforå ta i mot dei frivillige. • Deifrivilligeblirsattprispå,oggjernefårformidla kva oppleving bebuaren gir uttrykk for å ha av opplegget.• Minneveneneogdeitilsettemåspelepålag.• Deitilsettemåveraansvarlegforåtaavgjerder i høve kva som er forsvarleg.• Minnevenenemøtestcakvarsjettevekederkan dei lufte erfaringar, få litt fagleg påfyll, gi kvarandre tips og idear om kva aktivitet den enkelte opplever er god.

9


Velkommen til bords! Et nytt e-læringsprogram for helse- og kjøkkenfaglig personell i ernæring

av 1. amanuensis Liv Helene Jensen

Mat og måltider dreier seg om fristende mat, felless-kap, minner og hyggelig dekket bord. Festbordet på dagsenteret er dekket tradisjonelt med hvit duk, hvite tøyservietter og hvite stearinlys. Bordpynten og valg av blomster er personlig. Festbordet er dekket til en person som feirer gebursdag.

Målsettingen Målsettingen med e-læringsprogrammet er å styrke kvaliteten i ernæringsarbeidet i hjemmebaserte og insti-tusjonsbaserte tjenester. Det faglige innholdet i ernærings-arbeidet omfatter både kartlegging og vurdering av ernæringsstatus og tilpassing av tiltak til den enkeltes behov.

Seks temaer“Velkommen til bords” har seks temaer: Kartlegging, bord-dekking, tilrettelegging, kvalitetssikring, mellommåltider og alvorlig sykdom.

Det faglige innholdet i e-læringsprogrammet bygger på anbefalingene i Nasjonale faglige retningslinjer for fore-bygging og behandling av underernæring (Helsedirektora-tet 2009), Kosthåndboken (Helsedirektoratet 2012), aktuell faglitteratur og erfaringsbasert kunnskap.

SAMARBEID MED FRIVILLIGE ORGANISASJONER

av spesialsykepleier Vigdis Luksengard

Avdeling Tunet er ei kombinert langtids- og korttidsavdel-ing. Pasientane er ei samansett gruppe, og dei har ulike be-hov for aktivitetar.

Aktiv omsorg er eit etablert begrep i dagens eldreomsorg. Me har eit mål om å drive helsefremjande eldreomsorg, og skape aktivitetar som kan gje pasientane gode og mein-ingsfulle dagar. I ein hektisk kvardag med mange omsorgs-oppgåver kan det vera vanskeleg å finne tid til å gå ut med pasientane. Frisk luft, kjenne på været, sjå på haustfargane - dette kan vera eit stort sakn for mange på institusjon. Per-sonalet hadde eit sterkt ynskje om å gjera noko med dette, og me ville at pasientane våre kunne få eit «friskluft»-tilbod gjennom heile året.

Det vart Røde Kors besøksteneste og Ål Frivilligsentral som skulle hjelpe oss med det. Me tok kontakt, og det var straks positiv attendemelding.

Tilbodet starta i haust med tre dagar i veka, og så langt har det har vore positive erfaringar. Det er berre å beundre dei som brukar fritida si til gode og verdifulle aktivitetar for andre.

Turane går rundt på Sundre, dei er ute ca 45 min. Pasien-tane verkar fornøgde når dei kjem attende etter å ha vore ute og sett på liv og røre i sentrum og fått frisk luft i til-legg. Avdelingsleiar på fysikalsk avdeling har kjøpt inn gode varmeposar som kan trekkast over pasient og rullestol, ingen skal fryse. Ho har også gitt instruksjon i bruk av rul-lestol til «turtrillarane». Personalet spør på førehand kven som har lyst å kome seg ut, motiverar dei til å ta turen og prøver at pasienten er klar når dei frivillige kjem.

Det har vore mange nydelege haustdagar og turane ut frå avdeling Tunet har vorte mange. Pasientane set utruleg stor pris på tilbodet, og personalet er veldig glad for å få hjelp til denne viktige sida av omsorgsarbeidet.

Me håpar også å få til nokre bussturar der fleire pasientar kan vera med ut samtidig. Dei frivillige har ynskje om å vera med og bidra med personell om det blir aktuelt.

Andre aktivitetar kan vera besøk i kafeen på omsorgssent-eret, der ein kan treffe gamle kjende. Kaffistund med sang,

Hvordan programmet kan brukes?“Velkommen til bords” er et praktisk rettet e-læringsprogram. Programmets seks hovedtemaer har videoer, praktiske tips og spørsmål til videre faglig refleksjon. Alle temaene er av betydning for god ernæringspraksis.

Velg temaer i den rekkefølgen du/dere ønsker. Se videoen først og merk deg aktuelle temaer og spørsmål underveis. Vurder hvordan dette kan passe i din/deres praksis. Sjekk refleksjonsspørsmålene og diskutere gjerne spørsmålene i gruppe med kolleger.

Brukes programmet i internopplæring kan du/dere reg-istrere deltagerne og få kursbevis ved henvendelse til Ut-viklingssenter for sykehjem i Buskerud.

www.velkommentilbords.noUt på tur med besøkstenesten

lesing, sjå på film er også aktivitetar som er med på å gjera kvardagen meir innhaldsrik.

Dei frivillige organisasjonane har allereie vorte eit viktig supplement i eldreomsorga, der dei kan hjelpe det faste personalet med å fokusere på enkeltpasientar og deira be-hov for oppfølging i høve til aktivitetar.

Ei koselig stund i solveggen

11

12

Hverdagstrening for personer med Parkinson av prosjektleder Marthe Lyngås Eklund

Hverdagstrening for personer med Parkinsons syk-dom er et forskningsprosjekt som omfatter individuell tilpasset hjemmetrening og aktiviteter i gruppe med stemmetrening. Sertifiserte fysioterapeuter tilpasser treningsprogrammet til den enkelte person med Par-kinsons sykdom som vedvarer i fire uker.

Det individuelle treningsprogrammet omfatter trening to ganger om dagen, med oppfølging av fysioterapeut og hjemmetrenere. Hjemmetrenere er personell ansatt i hjemmetjenesten, med videreutdanning i rehabiliter-ing. Treningsprogrammet går over fire uker. For å styrke treningsmotivasjon er det utviklet en instruksjonsvideo som kan anvendes for hjemmetrening. Prosjektet gjen-nomføres i tidsrommet 2012-2014.

Aktivitetstilbudet gjennomføres i grupper to ganger i uken, ledet av fysioterapeut og hjemmetrener. Aktivitetene inkluderer sang og stemmetrening ledet av sangpedagog hver 14. dag.

Samarbeidspartnere er Avdelingen for fysioterapi og avdel-ing for hjemmetjenester, Ål kommune, USH Buskerud og Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsevitenskap.

Hvorfor startet vi akkurat dette prosjektet? Studien har forankring i nasjonale føringer fra Helsedirek-toratet med delplanen Nevroplan 2015 til Omsorgsplan 2015 (St. meld 25 2005-2006). Nevroplanen peker på be-

hovet for utvikling av tilrettelagte treningstilbud for per-soner med nevrologiske lidelser for å forebygge utvikling av livstilssykdommer, sekundære komplikasjoner, inaktiv-itet og sosial isolering.

Studien har også forankring i St.meld nr. 47 (2008-09) Sam-handlingsreformen med styrking av kunnskapsutveksling og samhandling på tvers av tjenestenivåer.

Utviklingssenteret for sykehjem (USH) i Buskerud har vært pådriver for å styrke tjenester til personer med nevrologiske lidelser fra 2008. Initiativet til studien kom fra fysioterapia-vdelingen og hjemmetjenesten som erfarte at personer med Parkinsons sykdom har hatt utilfredsstillende trenings-tilbud. Denne forskningsstudien retter derfor søkelyset spe-sifikt mot utvikling av treningstilbud og aktiviteter for per-soner med Parkinsons sykdom.

Det overordnede målet er å styrke helse- og funksjon i dag-liglivet og bidra til økt samfunnsdeltagelse for personer med Parkinsons sykdom. Hensikten med prosjektet er å utvikle kunnskap, prøve ut og evaluere individuelt tilpas-set hverdagstrening med aktiviteter for hjemmeboende personer med Parkinsons sykdom. Studien er tverrfaglig og omfatter i tillegg utvikling og utprøving av teknolo-giske (IKT) hjelpemidler som støtte for hverdagstreningen. Modellen skal integreres i et helhetlig kommunalt tilbud.

Prosjektet krever tett tverrfaglig samarbeid

13

Aktiv deltagelse og eierskap fra alle deltagere i prosjektet ved bruk av månedlige møter, skaper motivasjon og engasjement. Den tverrfaglige arbeidsgruppen møtes 1-2 timer i måneden, og består av to fysio-terapeuter, tre hjemmetrenere, ledere og prosjektleder.

Hva innebærer forskningen? Prosjektet har medvirkningsbasert aksjonsforskningsdesign som innebærer tett samarbeid med deltagere som er fys-ioterapeuter og hjemmetrenere, ledere i kommunen og forskere fra Høgskolen i Buskerud. Samarbeidet er organ-isert med prosjektgruppe og arbeidsgruppe. Alle personer med Parkinsons sykdom i Ål kommune inviteres til å delta i treningsprogrammet.

Deltagere kartlegges i forhold til funksjonsnivå ved opp-start og avslutning av treningsprogrammet. Treningsdag-bok føres fortløpende av personen selv og trenerne.

Hva har vi oppnådd til nå? Modell for fire ukers treningsprogram med hverdagstrening og aktivitetstilbud er utviklet og prøvd ut. Treningen er støttet av instruksjonsvideo og treningsdagbok. Deltagerne oppmuntres til å registrere erfaringer daglig fra treningen.

FinansieringProsjektet er finansiert av tilskudd fra Helsedirektoratet, lo-kale midler fra Ål kommune og FoU ressurs for prosjektleder og veileder fra Høgskolen i Buskerud, fakultet for helse-vitenskap.

Treningsdagbok til motivasjon og daglig dokumentasjon.

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud



Bakgrunn for prosjektet Feilmedisinering fører årlig til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem (7/2010.)

En tredjedel av sykehjemspasientene bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel (Halvorsen, 2012). Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyl-des feil bruk av legemidler (St. meld nr. 18 (2004-2005)).

Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddelbruken, til tross for at de bare utgjør femten prosent av befolkningen (Folkehelseinstituttet 2009). Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler.

Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens medisiner, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og manglende oppfølging av helsetjenesten.Dette kan føre til at pasientene får feil type legemiddel, for få, for mange eller feil dose, eller kombinasjoner av legemidler som fører til skade.

Ål Bu- og behandlingssenter i kampanjen Tidlig en morgen, på vårparten i fjor, kjørte en rød golf ne-dover Hallingdal. Gps´en var innstilt på et hotell på Garder-moen. Det var klart for to dager innføring i prosjektet; riktig legemidler i sykehjem.

Kjennetegn for kampanjen:- Nasjonal pasientsikkerhetskampanje- Skal redusere pasientskader og bedre pasientsikkerheten- Omfatter hele helsetjenesten- Kartlegger pasientskader i Norge- Undersøker kulturen for pasientsikkerhet i helsetjenesten- Setter i gang konkrete tiltak- Læringsnettverk

Pasientsikkerhetskampanjen; I trygge hender – riktige legemidler i sykehjem

av prosjektkoordianator Herbjørg Dalene Bjerke og sykepleier Siv Vorhaug

Pasientsikkerhetskampanjen “I trygge hender – riktige legemidler i sykehjem” er et landsomfattende prosjekt. Ett sykehjem fra alle fylker i landet ble plukket ut til å få opplæring, gjennom et læringsnettverk og å være pi-loter for prosjektet i eget fylke. Tiltakene som innføres skal optimalisere legemiddelbehandlingen av alle langtidspasienter på sykehjem og dermed redusere pasientskade.

Det bør etableres rutiner for:1) strukturerte legemiddelgjennomganger (LMG) ved

innkomst, halvårs- og årskontroller2) et eget registreringsark i legejournal i tilknytning til LMG3) legemiddelrelaterte pleieplaner innen 24 timer etter

endring i forskrivning4) tverrfaglige casemøter og farmasøytundervisning i

avdelingene

Møtet med den store salen, mange bord og stoler og alle menneskene som var kommet fra hele landet for å lære om det samme prosjektet, tok nesten motet fra en sykepleier fra Hallingdal. Hun så nedover klærne sine og lurte på om hun skulle tusle tilbake til den røde golfen og returnere uten å si ett eneste ord til noen. Hun huket seg forsiktig ned ved det første og beste bordet og oppdaget til sin lettelse samtidig sin undring; at bordet hun hadde satt seg ved var avholdt Ål Bu- og behandlingssenter. «Det var jammen flaks», tenkte hun og så seg rundt.

Hun summet seg litt og fortalt seg selv at hun hadde tross alt reist i mange timer for å komme til dette stedet, hun var jo bedt om å reise for å representere Utviklingssenter for syke-hjem i Buskerud. Ut fra antall stoler, bord og mennesker så er nok dette viktig. Og det begynte å strømme mennesker inn gjennom dørene, så rømningsveien var stengt. Hun ble.

Hvordan gikk vi fram for å endre dette på langtids-avdelingen Tunet?Det ble startet en omfattende gjennomgang av legemidlene til 12 pasienter sammen med tilsynslegen og tilsynsfarmasøyten. Det skal sies, at tilsynslegen på avdelingen er flink til å ta gjennomgang av medisinlistene, uavhengig av prosjektet, så vi oppnådde ikke å seponere mange medikamenter. Det ble gjort en grundig jobb med å skrive opp indika-sjoner på alle medikamentene som blir gitt, både faste og eventuelle medikamenter. Her opplevde vi å få en større forståelse av hvorfor enkelte medikamenter ble gitt og let-tere for helsearbeiderne som jobber på avdelingen å se et-ter bivirkninger, virkning eller mangel på virkning.

Det er blitt utarbeidet et skjema til bruk for årskontroller tilpasset vår avdeling, hvor sykepleier og en helsefagar-

beider går gjennom ADL, ernæring, vekt, blodtrykk, puls og div. blodprøver, som legen har rekvirert i forkant, for den aktuelle pasienten. Under årskontrollen prater lege og sykepleier med pasienten og i etterkant innkalles det til pårørendemøte.

Ved legemiddelendring er det laget en tiltak på Gerica, hvor endringen skal stå, hvorfor det er gjort endringer og hva skal en observere i tilknytning til endringen. Dette kan være at et nytt legemiddel er lagt til, endret dose et legemiddel pasienten allerede står på eller at legemidlet seponeres helt.

Å arbeide med et slikt prosjekt er læringsrikt for den som jobber med prosjektet. Og det er nyttig og viktig for pasien-tene det gjelder. Vi ser at vi har ikke gjort de store endringene, vi kan ikke vise til at noen av pasientene våre har våknet til, eller kan vise til at vi har redusert medikamentbruken med et vist antall prosent. Det vi kan vise til, er at det er indikasjoner på medisinkortet på hvorfor pasienten bruker den aktuelle legemidlet og lettere for å observere bivirkninger, virkning eller mangel på virkning - når alle vet hva vi skal se etter hos pasienten. Vi jobber systematisk med årskontroller og får involvert pleiere som jobber tett med pasienten hver dag, gjennom utfylling av skjemaet. Selv om vi har fått til flere ting gjennom dette prosjektet, vil det alltid være noe som vi ønsker å gjøre mer med, men som tar lengre tid. Ved å være fokusert på målene vi har satt oss og ut fra målene som ble gitt i begynnelsen av prosjektet, tror jeg at vi med litt mer tid klare å få på plass de siste målene våre også.

Det neste store skrittet nå er å nå ut til andre sykehjem og hjemmebaserte tjenester med prosjektet. Vi ønsker at alle pasienter ved alle sykehjem, og som har hjemme-baserte tjenester, skal få en gjennomgang av sine medi-kamenter, slik at de ikke får flere legemidler enn det de trenger, i rett dose til rett tid.


Implementering i bruk av medikamentskrinav prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke og kreftsjukepleiar Berit Kilde

Berit med medikamentskrinet

Bakgrunn: Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud, Ål kommune, fekk i 2012 tilskotsmidlar til lindrande behandling og omsorg ved livets slutt. Helsedirektora-tet ynskjer tiltak som kan styrke kvaliteten og bidra til kompetanseoppbygging innan palliasjon.

Prosjektgruppa på Ål såg prosjektet som ei vidareføring av tidlegare arbeid som Palliativ enhet, Drammen sykehus, Lindrende enhet v/ Drammen geriatriske kompetansesent-er (DGKS) og Utviklingssenteret for sjukeheimar, Buskerud har gjort i forhold til bruken av medikamentskrin til den pal-liative pasient.

Tross det gode arbeidet som er gjort og redskapen ein har fått, erfarer vi at implementering av nye tiltak er ei utfor-dring. Det kan dreie seg om manglande forståing og kunn-skap hjå legar, sjukepleiarar og leiinga. Ressurssjukeplei-arane har mange oppgåver og kan kjenne på utfordringar med å koma i gang og ta i bruk nye tiltak.

Ved hjelp av prosjektmidlane ynskte vi å motivere og støtte ressurssjukepleiarane i Buskerud, slik at både implementer-ing av medikamentskrinet og opplæring i bruken av det, kan bidra til auka kvalitet på symptomlindringa til den pal-liative pasienten.

Haustsemesteret 2012 fokuserte vi på ressurssjukepleiarar og deira utfordringar når det gjeld implementering av me-dikamentskrin.

Medikamentskrinet

- Ressurssjukepleiarane informerer om medikamentskri-net på sjukepleiemøter slik at denne reiskapen vert et-terspurt og brukt når pasientar er i palliativ fase.

- Avdelingsleiarar må involveras gjennom informasjon frå ressurssjukepleiarane og nettverkets leiing, slik at engasjement og støtte vert oppretthalde. Avdeling-sleiar formidlar vidare til den øverste leiar og forankrar arbeid i verksemdsplanar.

2. Kunnskapsspreiing og kompetanseheving innan symptomlindring

- Ressurssjukepleiarane gjennomfører årleg eit under-visningsopplegg for anna helsepersonell. Dette opp-legget kan vera utarbeida av spesialsjukepleiarar i kom-munehelsetenesta og spesialisthelsetenesta.

- Ressurssjukepleiar er pådrivar for at linken (www.vestreviken.no) med prosedyrar og retnings-

liner for medikamentskrin blir lagra i ei mappe i kom-munen sitt datasystem slik at den er tilgjengelig for alle tilsette.

- Kommunane samarbeidar via nettverket for ressurs-sjukepleiarar der lokale og regionale samlingar bidreg til auka kunnskap og oppretthalding av fokus.

For 2013 har vi fått midlar til vidareføring av prosjektet spe-sielt med tanke på utprøving av LCP metoden. For vidare lesing sjå:

www.utviklingssenter.no/utviklingssenter-for-sjukeheimar-i-buskerud.4906966-178443.html

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for pal-liasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet 2012), fokuserer konkret på tiltak for symptomlindring, og den kompetanse som må vera tilstade som føresetnad for optimal palliasjon. Handlingsprogrammet er med på å systematisere og stan-dardisere symptomlindring i nasjonal samanheng. I dette prosjektet vil dei nasjonale føringane vera retningsgjevande for arbeidet. Dei set krav til helsepersonell om systematisk arbeid og god kvalitet på tenestene.

Ideen til medikamentskrinet er ikkje norsk. Konseptet har vore brukt i England, USA og Danmark før det vart tatt i bruk i Norge av Kompetansesenter for lindrande behan-dling, Helseregion Vest, i samarbeid med Sunniva klinikk (Kompetansesenter i lindrande behandling, 2008). Skrinet byggjer på prinsippa i Liverpool Care Pathway (LCP), der retningsliner for den døyande pasient sikrar at omsorga og symptomlindringa er god i terminalfasen (Veerbeek, 2008). Skrinet nyttas fyrst og fremst ved heimedød, men prinsippa og medikamenta skal også nyttas på sjukeheim.

Sjølve medikamentskrinet består av ein plastikkboks/ koffert med utstyr til subcutan injeksjon. Etter samtale mellom fastlege, sjukepleiar, pasient og pårørande blir be-handlinga bestemt, og sjukepleiarar kan ta i bruk dei fire viktigaste medikamenta for symptomlindring i terminal-fasa. Desse medikamenta er: Morfin, Haldol, Robinul og Midazolam.

HensiktHensikta med prosjektet var å styrke kvaliteten på symp-tomlindring til den palliative pasient i kommunehel-setenesta i Buskerud, ved å ta i bruk medikamentskrin som ein reiskap.

For konkretisering av arbeidet sette vi opp to hovudmål med fleire delmål: 1. Implementering av medikamentskrin som ein reiskap for symptomlindring

- Et medikamentskrin er utplassert i kvar kommune in-nan 01.12.2012

- Ressurssjukepleiarane nytter retningsliner for bruk av medikamentskrin slik at ansvarsgrupper vert oppretta, fastlegane rekvirerer medikament og evalueringsskje-ma vert skrive.

Kreftkoordinator av prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

Behovet for kreftkoordinator i kommunane er stort over heile landet viser årets 60 søknader til Kreftforeningen frå meir enn 90 kommunar.

I desse dagar pågår det tilsetting av kreftkoordinator i Ål kommune. Delar av denne funksjonen vil bli knytt til samarbeid og felles prosjekt med kommunane i Hallingdalsregionen, Kompetanse, lærings- og mes-tringstilbodet i Hallingdal og USH Buskerud.

Kreftkoordinator skal vera synleg og tilgjengeleg for våre kreftramma og deira pårørande, samt sikre at samhandlingsreforma blir til det beste i alle fasar av eit pasientforløp. Stillinga skal og sørge for gode rutinar blir kjent og brukt.

Stillinga som kreftkoordinator er støtta med midlar frå Kreftforeninga og Ål kommune, og vil vera i funksjon i fyrste omgang ut året 2014.

17


Studentarbeid - Styrke studenters læring i praksisav prosjektmedarbeidar og studentkoordinator Oddveig Tveitehaug

Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester skal vera pådrivarar for teneste- og kompetanse-utvikling, vidareutvikle omsorgstenesta som læringsarena og legge til rette for forsking. For ut-viklingssenteret er det difor viktig å utvikle og styrke studentar/elevar/lærlingar si læring i praksis.

Studentar/elevar/lærlingar bør integrerast i pågåande kvalitetsutviklingsarbeid og utviklingsprosjekt i dei aktu-elle praksisperiodane for å fremje kunnskapsbasert praksis.

Tiltak for styrking av koordinering av praksisplassarUSH oppretta ein koordinator for å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksis. Studentkoor-dinator koordinerar praksisplassar, og hjelper avdelin-gane til å vere forberedt på å ta imot studentar/elevar/lærlingar. Koordinator deltek på samarbeidsmøter med vidaregåande skule, Ål og Høgskolen i Buskerud, og ut-vekslar generell informasjon om innhald i læreplanar og klargjer gjensidige ressursar for oppfølging i praksisperi-odane. Praksiskoordinator får oversikt over praksisperio-

dar, og kven som skal i praksis, og tek ansvar for fordel-inga mellom avdelingane. Skulen sender læreplanar og andre dokument til praksis. Koordinator syter for prak-tisk informasjon om tid og stad for oppmøte, namn på veileder etc. KontinuitetFaste praksislærarar frå Høgskolen i Buskerud har hatt veiled-ning med 1. og 3. år studentar i heimetenesta og sjuke-heimen gjennom ei 5-års periode. Det har skapt kontinuitet og kjennskap til avdelingane sine ressursar, utfordringar og pågåande utviklingsarbeid. Lærarane kan raskt forberede og involvere studentar i utviklingsprosjekt, som vidare blir fylgt opp av kontaktsjukepleiarane.

Fokusgruppebaserte læringsprogram I 2012-2013 har me styrka veiledningstilbodet med fokusbasert læringsprogram for både studentar, lærlin-gar, elevar og personalet. Fokus rettas mot synleggjering av avdelingane sine faglege ressursar og vert innleia med ½ time undervisning med påfølgande drøfting. Praksis-

Lærevillige studentar

Aktivitetsdag på dagsenteret

Aktivitetsdag med dans

koordinator sett opp halvårig program og sørgjer for val av tema i samarbeid med avdelingane og praksislær-arane. Studentane får informasjon om programmet før oppstart av praksisperiode, og blir aktivt involverte med oppgåver. Aktuelle tema kan vera: ernæring, hygiene, kommunikasjon med personar med demens, etiske ut-fordringar, planlegging og gjennomføring av aktivitets-dag for bebuarane. Referatskriving går på omgang. Neste møte/veiledning blir innleia med fem minutter innspel om erfaringar frå temaet frå forrige gong.

ErfaringerEtablering av ein praksiskoordinator fungerer godt. Det styrkar samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonane og praksis, og lettar koordinering av praksisplassane for avdelingane.

Kontinuitet i veiledninga mellom praksislærerane og avdelingane skaper tryggleik i samarbeidet. Kontinu-iteten aukar studentane og lærerane si involvering i pågåande utviklingsprosjekt, og bidreg til kunnskaps-basert praksis.

Fokusbasert læringsprogram, som td. aktivitetsdag for bebuarane, bidreg til at studentane kjem raskt i gang med målretta læringsaktivitetar. Studentar, lærlingar og elevar får auka fokus på sentrale tema, og legg felles pla-nar for det vidare arbeidet med gjennomføring.

Samarbeide med USH Buskerud, HiBu og Ål videregåendeSidan 2008 har studentar/elevar/lærlingar arbeid innan fylgjande fagutvikling- og forskingsprosjekt:

• Aktiv omsorg - studentar/elevar/lærlingar deltok i markeringa av

“rehabiliteringsveka” 2010 og 2012 med planlegging, gjennomføring og evaluering av aktivitetar.

- dei har samarbeida om tiltak innanfor aktiv omsorg på sjukeheimen og i heimetenesta med bl.a. aktivitetar inne og ute, musikk/dans, baking, måltid som aktivitet, lesing m.m. Generelt har studentane oppgåver knytt til aktivitet, og komplikasjonar som fylgje av inaktivitet.

• Studentar deltek i pågåande ressursgrupper på sjuke-heimen, i heimetenesta og i bufellesskap, noko som er tiltak for kontinuerlig kunnskapsutvikling i praksis.

• Ernæring1. og 3. års sjukepleiestudentar var aktive med i E-læring-sprosjektet “Velkommen til bords” med skriving av ma-nus og deltaking i filminga. Dei deltok på møter i lokale ernæringsgrupper i den enkelte avdeling, og var med på framlegg på to nasjonale konferansar.

•1.årssjukepleiestudentardeltokiarbeidsgruppeogpros-jektgruppe i prosjektet Kvardagstrening for personer med Parkinsons sjukdom.

FinansieringUtvikling av fokusbasert læringsprogram er i 2013 finansi-ert av stimuleringsmidlar frå Høgskolen i Buskerud, fakultet for helsevitenskap. Kommunar som tek i mot studentar får tilbod om å søkje stimuleringsmidlar frå HiBU, for å utvikle innhald i praksis og styrkje samarbeidet.

Videoveiledning Nytt tiltak for å styrke samhandlinga med alderspsykiatrisk spesialist-helseteneste og kompetanseutvikling innan demensomsorgaav prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke

Dagaktivitetstilbod - Til Gards av prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke

Personalet opplever dagleg situasjonar som er van-skelege å forstå og takle i møtet med pasientar med atferdsforstyrringar og psykiske symptom ved de-mens (APSD).

Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud hadde ynskje om å prøve ut videoveiledning med Alderspsykiatrisk spesialisth-elseteneste, Vestre Viken, for å kunne gje god fagleg teneste, og møte desse pasientene best mogleg. Prosjektet er eit sa-marbeid med personalet ved skjerma eining, Ål Bu- og behan-dlingssenter, Alderspsykiatrisk spesialisthelseteneste, Vestre Viken, HiBu, fakultet for helsevitenskap og USH Buskerud.

For å styrke tenestene til personar med demens og kom-petanse hos personalet, etablerte Ål Bu- og behandlings-senter i 2010 ei tverrfagleg ressursgruppe for dei tilsette ved skjerma eining. Ideen med ressursgruppa er at perso-nalet tek opp situasjonar og problemstillingar dei opplever som utfordrande, deler erfaringar og kjem fram til løysin-gar i fellesskap. Det blir fokusert på ressursane til pasienten, forståing for uttrykksformer hjå personen, ny kunnskap og tilrettelegging av tiltak for den einskilde. Tiltaka vert sett ut frå den einskilde sine behov og ut frå ressursane i eininga, både i høve til personalet og dei fysiske utformingane. Det blir lagt vekt på praktiske og psykososiale intervensjonar.

Ål kommune saman med dei fem andre Hallingdals-kommunane deltek i “Inn på tunet”-løftet for Halling-dal. Prosjektet er tre-årig. Kommunane skal vurdere å bruke “Inn på tunet”-tenester som supplement og alternativ for å nå mål i sentrale og lokale styrings- dokument for læring, utvikling og trivsel for ulike bruker- grupper. Kvar kommune skal ha minst ein “Inn på tunet”-pilot i prosjektperioda.

Til Gards er eit dagtilbod som vert kjenneteikna av indivi-duell tilrettelegging, trygge og forutsigbare omgivelsar og mogelegheit for å delta i gardsliv og kontakt med dyr. Til-bodet vert organisert i samarbeid med dagsenter for per-sonar med hukommelsessvikt ved Ål Bu- og behandlings-senter, lokale sertifiserte gardbrukarar, «Inn på tunet»-løftet

Eininga hadde ynskje om å vidareføre modellen til ressurs-gruppa i videoveiledning med spesialisthelsetenesta ved alderspsykiatrisk avdeling, Vestre Viken. I tillegg til eininga sitt faste personale og avdelingsleiar er tilsynslege ved ein-inga og sjukeheimslege invitert med i videosamtala. Pro-sjektkoordinator ved Utviklingssenteret organiserer møta og skriv referat.

I løpet av våren 2013 har vi hatt tre videoveiledningar med Alderspsykiatrisk spesialisthelseteneste, Vestre Viken. Vi har fått gode attendemeldingar på at dette er av stor nytte-verdi for personalet. I veiledningane får personalet bekrefta at mykje av det dei gjer er rett, og dei får også nye innspel til tiltak. Det blir fokusert på at personalet spelar på lag, oppmuntrar og gjev kvarandre ros for å takle dei daglege utfordringar i arbeidet. Bruk av kunnskapsbasert praksis er eit krav.

Alderspsykiatrisk spesialisthelseteneste opplever på si side arbeidsforma som nyttig. Det blir skapt tettare kontakt, og ein når kommunane utan å måtte bruke kostbar tid på reise. Frå oktober 2013 overtok Blakstad, Vestre Viken, ansvaret for veiledning og oppfylging. Blakstad er positiv til å vidareføre modellen om videoveiledning med avdelinga.

Utviklingssenteret i Buskerud ynskjer å summere opp erfar-ingane frå videoveiledninga i 2013 saman med deltakarane, og overføre kunnskapen til andre kommunar.

Viktige suksessfaktorar er:• Faste avtaler mellom sjukeheimsavdelinga og alders-psykiatrisk spesialisthelsetenesta gjev forutsigbarheit. • Forberedingtilveiledningaderpersonaletisjuke-heimen veljer tema/situasjon dei ynskjer å vektlegge. • Avdelingsleiarisjukeheimensendernotattilalders-psykiatrisk avdeling i god tid før veiledningen, i tillegg til henvisning frå tilsynslegen.• Opplæringibrukavvideoveiledningsutstyr.

Hallingdal og Høgskolen i Buskerud. Ved faste dagar med gardsbesøk vert det lagt vekt på meiningsfulle aktivitetar på garden gjennom årstidene som kan passe for den enkelte. Tilbodet er lagt til rette ved to gardsbruk i Ål kommune. Gardane vart valt ut etter synfaring og det vart inngått kon-trakt med helse- og omsorgssektoren i kommuna. Gardbru-karane samlar erfaringar gjennom logg og deler erfaringar regelmessig med samarbeidspartnerar.

Ål kommune har via pilotprosjektet sett at det er nyttig å bruke “Inn på tunet”-tilbod for heimebuande personer med demens. I prosjektperioda er det eldre menn med demens som har nyttiggjort seg tilbodet, men tilbodet er også opent for kvinner. Tilbodet evaluerast ved slutten av året 2013.

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud20 21

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud

Stein på stein – 2013Fagnytt frå Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud22 23

MASTER I HELSEFAGForebyggende hjemmebesøk – bidrag til et godt liv på eldre dager av spesialsykepleier Gunn Elén Hansen

Bakgrunn Jeg er spesialsykepleier og arbeider på skjermet enhet for personer med demens og i Forebyggende team for eldre (FT) på Ål. Etter fire år med deltidsstudie i aldring og el-dreomsorg ved Hibu (Høgskolen i Buskerud) kunne jeg i 2012 levere inn masteroppgaven. Jeg ønsket at masterop-pgaven skulle ha nytteverdi for kommunen og valgte å skrive en kvalitativ undersøkelse om eldres opplevelse av kommunenes nye prosjekt ”Forebyggende hjemmebesøk til eldre”.

Vi vet at det forventes en drastisk økning av antall eldre de kommende år. Samhandlingsreformen som trådde i kraft i 2012, legger dette ansvaret på kommunene, og påpeker at det er nødvendig å prioritere forebyggende og helsefrem-mende tiltak. Forskning har vist at Forebyggende hjem-mebesøk (FH) kan være en god metode. Målet med FH er å støtte den eldre til å mestre eget liv, og få økt livskvalitet, slik at de kan bo lenger i eget hjem.

Hensikt Ønsket var å videreutvikle det nye prosjektet FH, ved å spørre de eldre om deres erfaringer i møte med fore-byggende team. For det andre forsøkte studien å finne ut om FH betyr noe for eldres mestring av dagliglivet. Dette er vanskelig å måle, og dansk forskning viser at det er først etter en ca fire hjemmebesøk at resultatene blir tydelige. FH på Ål var en ny tjeneste og de eldre hadde bare fått et besøk av FT.

Teoretisk forankring og metodeStudien støtter seg på Antonowskys helsefremmende teori, der det fokuseres på hva som holder oss friske, og hvilke metoder og ressurser vi bruker for å mestre livets utfordringer. Studien er basert på intervju av ni personer som har hatt FH.

Resultater Studiens hovedfunn viser at de eldre er svært fornøyd med FH. Ingen var skeptiske. De vektlegger behovet for én kon-taktperson, en fortrolig relasjon de kan kontakte ved behov. Vissheten om at noen kjenner deres situasjon skaper tryg-ghet. Å fortelle om eget liv og få hjelp til å fokusere på sine ressurser og muligheter, øker følelsen av å være verdifull. Det kan bidra til at den eldre opplever mestring og økt

kontroll over eget liv. Informantene mener at spesielt eldre uten nære pårørende har behov for FH.

FT har med en perm med informasjon om brannsikkerhet, helse, ernæring, kommunens tjenester og aktiviteter. Flere forteller om manglende kunnskap om hvilke tilbud og tjenester som finnes i kommunen. Flere tror behovet for FH kommer når de blir syke og trenger mer veiledning og informasjon om tjenesten.

Konklusjon Informantenes uttrykker et klart budskap; Opplevelsen med FH er positiv. Det trengs mer kunnskap om forebygging og helsefremming, og økt forståelse for hensikten med FH. Gjentatte besøk er nødvendig for å få fullt utbytte av FH.

Gunn Elén Hansen

Aktiv omsorg med fagsykepleier i rehabiliteringav 1. amanuensis Liv Helene Jensen

Avdeling Tunet har opprettet 40 % stilling for fagsykeplei-er i rehabilitering. Vigdis søkte på fagstillingen etter å ha deltatt i Tettere på prosjektet.

«Det var helt etter mitt hjerte», sier Vigdis. “Det å jobbe med pasienter over tid, i samarbeid med pårørende – kjenne pasi-entens ressurser, holdninger og kanskje vanskeligheter. Og ut fra det finne en farbar vei til et høyere funksjonsnivå, den måten tiltalte meg.”

Vigdis Luksengaard er sykepleier med videreutdanning i al-dring og eldreomsorg. Hun har jobbet tverrfaglig og system-atisk ved Hallingdal sjukestugu tidligere. Nå kombinerer hun fagstillingen med turnusstilling ved Gjestetunet korttidsavdel-ing, Ål Bu- og behandlingssenter.

Korttidsavdelingen hadde behov for å få pasientstrømmen mer forutsigbar slik at tjenestene ble definert på grunnlag av pasientens ressurser, og en grundig undersøkelse og vurder-ing, av potensialet for rehabilitering. Fagstilling i rehabilitering har bidratt til grundigere kartlegging, koordinering og opp-følging av tiltak i avdelingen. Rehabiliteringen er mer effektiv med tverrfaglig miljø og har gode resultater. “Det er det tverr-faglige miljøet med fast tilsynslege og fysioterapeut, som gjør at vi får til gode resultater”.

Hva er din rolle?“Ettersom tiden har gått har jeg funnet en rolle”, sier Vigdis. Det var vanskelig i starten. Hun samarbeider med fysioterapeut og vurderer hva, hvor ofte eller hvor mye den enkelte person kan trene, og viser kolleger hvordan de skal trene med pasienten. Vigdis er en viktig koordinator i avdelingen, og har tillagt flere fellesaktiviteter som samarbeid med frivillige, trimmen og ulike kulturaktiviteter.

I rehabiliteringsarbeidet inngår mange kompliserte vurdering-er, av kognitiv funksjon, ernæring, boforhold i samarbeid med pårørende og vurdering av andre sykdommer. Avdelingen ar-beider tverrfaglig og strukturert, slik at personene som kommer inn går gjennom det samme mønsteret med innkomstsamtale og kartlegging av personens ressurser. Opplysninger videre-føres til lege, som går gjennom pasientens situasjon grundig. Deretter har man målsettingssamtale sammen med pasienten som uttrykker det han tror han kan klare. Det kan ofte være be-hov for å motivere hvis han/hun ikke ser potensialet.

Pårørendesamtaler gjennomføres med sykepleier eller fag-sykepleier. Avdelingen har tverrfaglig behandlingsmøte med hjemmesykepleien ukentlig. Det er svært viktig for utveksling av informasjon.

Har det skjedd en endring i avdelingen?Vigdis mener at aktiv omsorg er i tiden, og at det er viktig å ha en koordinator. Betydningen av aktivitet er fremme i media, og det har sterkere vekt i studieplanene for helsearbeidere og sykepleierstudenter.

For å få til de positive endringene i avdelingen har avdelings-lederen hatt en viktig og støttende rolle. Avdelingslederen legger også til rette for at personalet skal få gjennomført vi-dereutdanninger.

“Samarbeidet mellom avdelingen og Utviklingssenteret for sykehjem har hatt stor betydning. Utviklingssenteret har hatt oppmerksomheten på de riktige tingene og de behovene vi har”, mener Vigdis.

Hva med fremtiden?Korttidsavdelingen i sykehjemmet er viktig sett i et sam-funnsperspektiv. Vi er nødt til å bidra til at de som har poten-sialet kan få være hjemme og bidra til å se helheten i behan-dlingsforløpet. Like viktig er det å utnytte og heve personalets kompetanse, som sikkerhet for at helsepersonellet gjør de rik-tige tingene i fremtiden.

Vigdis Luksengaard



Prosjekt Velferdsteknologiav prosjektmedarbeidar og studentkoordinator Oddveig Tveitehaug

Kompetanseheving skapar kvalitet - Kompetanseløftet 2015av prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke og prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

Talet på eldre vil auke i tida framover, dette gjer at me må tenke nytt når det gjeld helse og omsorgstenester. Det er konkludert både nasjonalt og internasjonalt at ut-fordringar i framtida innan omsorg må løysast ved at det blir tatt i bruk meir teknologi. Mykje teknologi er tilgjen-geleg allereie, men her skjer det nye ting heile tida.

Ål kommune og Arena Helseinnovasjon har inngått avtale om utprøving av velferdsteknologi i sju private bustadar i Ål kom-mune. Eksisterande og ny teknologi skal takast i bruk på en innovativ måte for å gi best mulig livskvalitet og mestring for bebuarane, og ein best mulig arbeidssituasjon for dei tilsette.

I dette Innovasjonsprosjektet har ni medlemsbedrifter i Arena Helseinnovasjon gått saman i eit forpliktande samarbeid. Dei skal forsøke å utvikle nye teknologiske løysingar basert på identifiserte tenestebehov. Desse løysingane skal fungere sa-man som en heilskapleg systemløysing. Løysingane som blir utvikla i Innovasjonsprosjektet skal vera kunnskapsbasert og utvikla gjennom brukarmedvirkning. Universitetet i Agder, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud deltar på FoU-sida for å sikre den faglege kvaliteten i løysingane.

Velferdsteknologi som skal prøvast ut er:• Fall-/trykksensor (1) ved seng, stol sofa og etter kvart på

kroppen. Gir alarm når det ikkje lenger er trykk på matta.• Fuktmatte(2)–alarmnåreinblirvåt.• Epilepsimatte(3)–alarmvedanfall.• MEMOplanner(4)–ereindigitalkalendersomseierfråom

dagens hendingar med påminningsfunksjon, og blant anna fjernhjelp og sms-varsling for personar med begynnande demens.

• Dosettsomutløyseralarmnårmedisinenikkjeerteketilretttid – alarmen kan koblast både til pårørande, naboar eller heimetenesta.

• Blodprøvetakar som sender svaret direkte inn til f.eks.heimesjukepleia. Denne er ikkje klar for utprøving enda.

• Dusjassistent–dusjar,vaskarogtørkardeisomikkjeklarerådusje sjølve, men som gjerne vil vere sjølvhjulpne. Denne er ikkje klar for utprøving enda.

• Tryggheitsalarm med 2-vegs kommunikasjon og GPS.Denne kjem frå iGlobal Tracking og høyrer ikkje med til produkta frå Arena Helseinnovasjon.

Utan ny kunnskap vil endrings- og forbetringsarbeid stag-nere. Tradisjonelt har det meste av fag- og kunnskapsut-viklinga gått føre seg gjennom forsking ved universitet, høgskular og sjukehus. Det har dei seinare åra vore ei opptrapping av praksisnær forsking innan dei kommu-nale helse- og omsorgstenestene. Det er fortsatt eit stort behov for å styrke den forskingsbaserte kunnskapen i om-sorgstenestene. Omsorgssektoren må få sitt eige kunns-kapsgrunnlag for å sikre desse tenestene sin kompleksitet og eigenart. (Morgondagens omsorg, St. melding 29.)

Vi veit at dei kommunale helsetenestene er i stor endring og vil få større helsefaglege utfordringar i næraste framtid. Pasientar blir sendt raskare attende frå sjukehus og behov for fagfolk med ulik kompetanse er nødvendig for å møte mor-gondagens utfordringar i omsorgstenestane.

Kompetanseløftet 2015 er midlar frå Fylkesmannen, og der alle kommunar kan søke om midlar til kompetansehev-ing. Dette er eit viktig supplement for å kunne legge til rette for at kommunane kan tilby kurs og opplæring til sine tilsette.

Ål er ei lita distriktskommune med lang veg til næraste utdan-ningsinstitusjon. Vi satsar derfor mykje på å legge til rette ut-danningstilbod til våre tilsette, ofte i samarbeid med dei an-dre kommunane i Hallingdal. I 2012 var 87 av våre 250 tilsette i helse og omsorg i eit større eller mindre undervisningsløp.

Vernepleiarutdaning vart hausten 2013 starta opp i regi av Høgskulen i Telemark, og er eit pilotprosjekt. 11 studentar frå Hallingdal er i gang med ein 4-årig deltidsutdanning. Målet er at dei fleste studiesamlingar og praksisperiodar kan gjen-nomførast i Hallingdal, i form av nettoverføring og tidvis bruk av lokale lærarkrefter.

Helsefagarbeidarens Abc er også eit viktig supplement for å nå målet om flest mogleg tilsette med en fagutdanning. Fleire kommunar har deltakarar med ABC til helsefagarbeider.

Opplæringa gjev:• treningogrettleiingiplanlegging,gjennomføringogvur-

dering av arbeidsoppgåver ut frå helsefagarbeidaren sitt kompetanseområde

• evnetilåreflektere• autorisasjonsomhelsefagarbeidar

Utprøvinga av hjelpemidlane har akkurat kome i gang. Det har vore nokre tekniske utfordringar for å få ting til å «snakke» saman, men det som er i drift ser ut til å fungere bra. Tilbake-meldingar frå dei som prøver ut fall-/trykksensor er at både brukar, pårørande og hjelpepersonell føler seg tryggare. For brukaren sjølv betyr det at han slepp unødvendige besøk av hjelpepersonell som berre skal titte innom for å sjå at alt er bra. For pårørande og dei tilsette betyr det at dei kan vere trygge for at brukaren ikkje har falle og blir liggande utan at dei blir varsla. Dei tilsette kan i tillegg disponere ledig tid på pasientar som har større behov for tilsyn og hjelp.

Vi ser frem til å hauste fleire erfaringar i prosjektet.

Det er også fleire tilsette som er under utdanning på van-leg forløp innan helsefagarbeider, med tilhøyrande tid som lærling.

Aktiv Omsorg er eit opplæringsprogram i kultur, aktivitet og trivsel. Studiet er på 15 studiepoeng og går over ett år. Senter for Omsorgsforsking Sør har på oppdrag frå Helsedi-rektoratet utvikla eit opplæringsprogram som vil gje tilsette i helse- og omsorgstenestene kompetanse i aktiv omsorg. Frå Ål Bu- og behandlingssenter er det ei gruppe som har starta på opplæringsprogrammet denne hausten.

Master i våre kommunale helse- og omsorgstenester er eit sterkt ynskje. Som fylgje av den raske tenesteendringa, og for å få forskingskompetanse og utvida fokus innan kunns-kapsbasert praksis er dette nødvendige tiltak. Ål kommune vil i løpet av våren 2014 ha to sjukepleiarar med master innan klinisk helsearbeid, og me håpar fleire tek opp stafettpinnen.

Epilepsimatte

Trykksensor

MEMOplanner Fuktmatte

3

1

24


Videreutdanning i geriatrisk vurderingskompetanse møter Samhandlingsreformenav 1. amanuensis Liv Helene Jensen

For å møte utfordringene i Samhandlingsreformen med tidlig utskriving fra sykehus og behandling av flere per-soner med sammensatte lidelser i egen kommune, har Høgskolen i Buskerud gjennomført et pilotprosjekt i Hal-lingdal i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem i Buskerud.

Pilotprosjektet er en desentralisert videreutdanning på master-nivå med erfarne lokale undervisere, der studentene skal gjen-nomføre kliniske oppgaver i egen praksis. Studiet er opprettet for at erfarne sykepleiere skal få ny kunnskap om kartlegging og vurdering av eldres helse, funksjon og sykdommer.

Eldre er ingen ensartet gruppe. Forebyggende, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende og lindrende helsehjelp må derfor tilpasses den enkelte etter grundig kartlegging og tverrfaglig vurdering. Økende krav om gode helse- og omsorgs-tjenester til eldre fordrer sterkere vekt på helsefremmende arbeid og forståelse for eldres livsløp og sammensatte helse-problemer. Dette krever avansert kunnskap. Studiet legger derfor vekt på ny fagkunnskap, systematisk kartlegging, under-søkelsesmetoder og tester som kan bidra til å styrke praksis i kommunehelsetjenesten og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.

Det nye studiet er lagt opp over tre semestre. Det har vært god oppslutning om studiet, og alle de tolv sykepleierne som star-tet på studiet høsten 2012 har gjennomført kliniske arbeids-oppgaver i egen praksis underveis.

Studiet har vært gjennomført desentralisert i samarbeid med sykehjemslege Anne Tunestveit og spesialsykepleier Vigdis Luksengard ved Ål Bu- og behandlingssenter. Spesialsyke- pleierne Elisabeth Holden og Berit Kilde fra Ål kommune har også bidratt med sin kunnskap underveis. I det siste semes-teret har studentene hatt tilgang til videooverførte ressurs-forelesninger fra Høgskolen i Buskerud. Førsteamanuensis Liv Helene Jensen har vært faglig ansvarlig for studiet. Hva kvalifiserer studiet til?Etter fullført videreutdanning er kandidatene kvalifisert til still-inger hvor klinisk geriatriske vurderinger i tverrfaglig samar-beid innen spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjen-esten er en del av arbeidet. Fullført videreutdanning gir 30 studiepoeng.

Bestått videreutdanning vil gi mulighet til, på individuelt grunnlag, å søke emnefritak og innpassing i mastergradsstudi-et i klinisk helsearbeid, studieretning geriatrisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.

Studentene vurderer studiet som svært relevant og praktisk nyttig for deres praksis. I evalueringene understreker de betyd-ningen av å ha fått mer kunnskap om eldres helse, livshistorier og sykdomsbilde, og at de føler seg bedre rustet til å ta ansvar for både friske og syke eldre i fremtiden.

Foran fra venstre: Britt Kari Gjeldokk, Siv Vorhaug, Vigdis Luksengard (lokal kontakt).Bak fra venstre: Linda Anderssen, Olveig Engene, Kristin Vigdal, Marianne Løvehaug Sandbu, Hege Strand Føynum, Stine Kristiansen, Liv Helene Jensen (kursansvarlig), Hilde Mari Kolbjørnsgard, Anette Saue, Kari Stensaker. Kine Herleiksplass var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Klinisk øvelse på bruk av ste-toskop. Lege Anne Tunestveit demonstrerer og sykepleier Marianne Løvehaug Sandbu fra Hemsedal øver.

Nyheit 2013 Demensomsorgens ABC Miljøbehandling

I Buskerud er no alle 21 kommunar med i anten Demen-somsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har inngått samar-beid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud om ansvaret for opplæringsseminara i fylket.

Demensomsorgens ABC Miljøbehandling er ein ny studie-perm som er utvikla på oppdrag frå Helsedirektoratet som ei vidareføring av Demensomsorgens ABC. Studiehefta byggjer vidare på tema frå Demensomsorgens ABC perm 1 og 2 – og målsettinga er å utvikle kunnskap for å iverksette miljøbehandling til personar med demens i dei kommu-nale tenestetilboda. Til bruk i studiegruppene er det utvikla ein eigen filmpakke. For meir info ta kontakt med:[email protected] Tlf. 90684314

ABC-opplæringa i Buskerud Erfaringsutveksling med USH Troms Av prosjektkoordinator Herbjørg Dalene Bjerke og prosjektansvarlig Borghild Ulshagen


I november 2013 fekk USH Buskerud til ei erfarings-utveksling med Utviklingssenter for sykehjem i Troms fylke, saman med fagansatte ved Høgskola i Buske-rud og alderspsykiatrisk seksjon ved Oslo Univer-sitetssykehus.

Målet var erfaringsutveksling med eit utviklingssenter som har arbeid med mange av dei same utfordrin-gane innan demens, og saman sjå etter gode løysin-gar for det vidare arbeidet.

USH Troms har utvikla gode fagutviklingsprogram in-nan «Utfordrande åtferd ved demens» og andre om-råde, og har ei god nettside under Tromsø kommune der det er enkelt å finne informasjon. Sjå linken: http://www.tromso.kommune.no/utviklingssenter-usht.177402.no.html

USH Troms har også eit aktivt samarbeid med bib-lioteket i Tromsø med informasjon til befolkninga om demens med bokutstillingar, stands og felles nettside.

USH Buskerud meiner at det direkte møte mellom fagutviklerar har vesentleg betydning for erfarings-deling og vidare kompetanseutvikling på tvers av ut-viklingssentra og kommunar.

Erfaringsutvekslinga var inspirerande for deltakarane og gav grobotn for vidare samarbeid innan demen-somsorga. Vi takkar Utviklingssenteret for sykehjem i Troms for ei flott mottaking og nyttig erfaringsutvek-sling, og ynskjer lykke til med vidare arbeid.

Helsedirektoratet har tidlegare utpeikt Troms til Demensfyrtårn og dermed bedt andre kommunar om å sjå til Tromsø i ulike de-mensprosjekt. Det er mange demensfyrtårn i landet, og dei har eit særleg ansvar for tiltak i Demensplan 2015 ”Den gode dagen”.

Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerudål Bu- og behandlingssenter

ål kommune

www.aal.kommune.no/utviklingssenter

www.utviklingssenter.no

Fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Ål Bu- og behandlingssenter vart etablert som Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud august 2008.

Utviklingssenteret er regionalt ressurssenter med ansvar for å drive fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling

innan kommunale helse- og omsorgstenester med særskilt fokus på pleie og behandling i sjukeheim.

Des

ign:

GRA

PO |

Ingr

id K

risto

ffers

en |

ingr

id@

grap

o.no

| 20

13

ush.custompublish.comush.custompublish.com/getfile.php/2546190.1875... · created date: 11/26/2013...

Documents