VÅLE BYGDEBOK

FØRSTE BIND

GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE

UTGITT AV VALE KOMMUNE

VED

SIGURD H. UNNEBERG

ANNEN DEL

TRYKT I

HOLMESTRAND HANDELSTRYKKERI A.S

1963

Innhold

De enkelte gårder.

Gård nr. Side Gård nr. Side 90. Skinnane (Skinnene) ........ 769 99. Jonstang ............................ 914

91. Kjær .............................. 772 100. Jonsrud ............................ 918 Luke ....................... 773, 779 101. Søndre Lærum .................. 928 92. Hotvet .............................. 781 102. Nordre Lærum ................... 937 93. Siltvet .............................. 792 103. Ryk .................................... 944 94. Våle prestegård ... .......... 800 104. Nordre Hjelmtvet ............... 959

Underbruk og 105. Søndre Hjelmtvet ............... 966 husmannsplasser ........... 825 106. Huseby ............................. 974 Bakken ........................... 828 Jolberg ............................. 983 Bibo ................................. 835 107. Bettum ............................... 986 Frellumstad ..................... 840 108. Svinevoll ..........................1001 Gullikstad ...................... 847 109. Øvre Borge .......................1015 Hornet ........................... 848 110. Nedre Borge ..................... 1029 Kirkevoll .......................... 852 111. Kringlås ...........................1038 Lefsåker .......................... 854 112. Lille Bakstvål ....................1041 Lia (Lien) ........................ 859 113. Mellom Bakstvål ...............1050

Nåla (Nålen) ..................... 862 114. Nordre Bakstvål .............. 1062 Skolen (Tomt) .................. 867 115. Kongsteigen ......................1069 Tangen ............................ 868 116. Kleiva (Kleven) ..................1073 Veierud .......................... 873 117. Kalsrud (Karlsrud) ........... 1087 Våletangen ..................... 877 118. Grytemørk .........................1100 Østerud ........................... 878 119. Øvre Tørklepp ..................1113 95. Veierud ......................... 880 120. Nedre Tørklepp .................1120 96. Røraningen .................... 883 121. Øvre Ruteig ..................... 1127 97. Robakk ......................... 887 122. Nedre Ruteig ................... 1136 98. Gjelstad ........................ 900 123. Borgeteigen ..................... 1144

UNDRUMSDAL SOGN. Side Undrumsdal kirke .................................................................................1147 Undrumsdal sogn. Bygdenavnet ............................................................1147

De enkelte gårder,

124. Knappstad..................... 1148 132. Brekke ............................ 1233 125. Gjerpen ........................ 1156 133. Skottås ............................1241 126. Fossås ........................... 1171 134. Krokeborg ....................... 1243 127. Nyerød (Nyrerød ............ 1180 135. Nedre Bakskjul ............... 1250 128. Langklepp .................... 1194 136. Øvre Bakskjul ................. 1254 129. Døvik ...........................1202 137. Nordby .............................1259 130. Hasle ..............................1215 138. Kleppan ............................1264 131. Flår ................................. 1222 139. Råen .................................. 1270

VI INNHOLD

Gård nr. Side Gård nr. Side 140 Nordre Sollerød 151. Holt ...................................1387 (Solerød) ...................... 1286 152. Amundrød .......................1394 141. Søndre Sollerød .............. 1299 153. Sperre. ..............................1399 142. Rød ................................ 1312 154. Nordre Heum ....................1408 143. Nordre Hem .................... 1323 155. Søndre Heum .................. 1416 144. Mellom Hem ................... 1331 156. Bjørkesti (Bjerkesti) ...........1424 145. Søndre Hem .................... 1343 157. Grøum .............................1429 146.Voll ................................. 1356 158. Liverød ..............................1435 147.Glenne ............................ 1361 159. Søndre Grette ....................1439 148.Søndre Lefsåker .............. 1363 160. Ollerød ..............................1448 149. Mellom Lefsåker . . . . . . 1372 161. Lofstad ............................ 1454

150. Nordre Lefsåker .............. 1380 162. Grøstad ............................1471 Navneskikk ............................................................................................1481 Bumerker ............................................................................................ 1483 Mynt, mål og vekt ...................................................................................1491 Forkortelser ........................................................................................ 1496 Rettelser ............................................................................................. 1498 Tilføyelser .............................................................................................1500 Navneregister ....................................................................................... 1502

SKINNANE 769

90. Skinnane

Skinnene.

Navnet uttales sji'nnanne. Det skrives i 1625 Schinnene, 1661 Skinde-ne, 1819 Skinnene. I gammel tid var landskylden for denne gård 8 skinn, og det er disse skinn som har gitt gården sitt navn. Skinnane oppføres som underbruk til Kurstad i 1625, senere ble gården lagt som underbruk til Nordre Fossan i Fon. I matrikkelen av 1819 er den ført under Våle som egen gård.

Grannelag: Nåla, Kjær, Vestre Bakke, Frellumstad og Hotvet. Skylden var i 1661 8 skinn, som i 1667 ble gjort om til 6 lpd tunge.

1838: 1 daler, 23 sk., 1888:9 mark, 84 øre.

Eiere. I 1625 eide barna til Jacob Rosenkrantz hele Kurstad og 4 skinn i underbruket Skinnane. Denne part ble en tid senere kjøpt av oppsitteren på Nordre Fossan sammen med gården Åmot. Fra den tid var Skinnane under-bruk til Nordre Fossan. Preben von Ahnen på Fossnes var i 1675 eier av gården Åmot og halvparten av Skinnane. Disse parter ble da solgt til Paul Anderssøn Karth på Søndre Fossan, som solgte parten i Skinnane i 1679 til sogneprest Ambrosius Augustinussen Flor i Våle. Han døde i 1683. Datteren Maren Flor ble g. m. major David Felber. De ga bort denne halvpart i 1697 til Anders Arnesen, hans kone og barn, som flyttet til gården. Den andre halv-parten av gården tilhørte i 1661 og senere Våle prestebol. Johannes Bentsen fikk kongeskjøte på denne part i 1823 for 251 spd. 2/3 av summen ble betalt til fogderiet. Den øvrige 1/3 skulle hvile som kornrente på gården.

Husdyr og utsand.

Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Hva de sådde:

1819: 1 1 2 Sår 2½ tønne havre.

1865: 1 2 8 3 ½ t hvete, ½ t rug, 1½ t

bygg, 4½ t havre, ⅛ t

erter, 10 t poteter.

1875: 1 2 8 2 4 ½ t hvete, ¾ t rug, 1½ t

bygg, 5 t havre, ⅛ t erter,

8 t poteter.

Matrikulerte bruk. 1888: 1, 1904: 1, 1956: 1.

Andre opplysninger. 1819: I god drift. Utsatt for kuldvann. Slett havn. Skog til vedbrenne. 1866: Leirjord. Dårlig havn. Skog også litt til salg. Våle 19

770 SKINNANE

Brukere.

Kristoffer var husmann på Skinnane i 1657. Han hadde 1 ku. Tarald Hanssøn (f. ca. 1624) var husmann i 1664. I 1711 bodde Tore huskvinne på Skinnane. Jan Eriksen kalles husmann i 1723. Han var da 36 år gammel. G. m. Mari Oladatter. Barn: Erik, f. 1721.

Anders Arnesen fikk halve Skinnane i 1697 som gave av major David

Felter og hustru Maren Flor (se under Eiere). Anders makeskiftet sin halv-part i 1701 til Georg Schlinge, og fikk igjen Grøterud, og flyttet dit.

Georg Schlinge, 1701-29, kaptein. I 1709 var det en tvist mellom Schlinge og eieren av Vestre Bakke om en hestehage. F. 1665, d. 1740. Som enkemann ble han g. m. Jøran Kristensdatter Haugtuft, f. ca. 1680, d. 1749. - Schlinge og hustru skjenket ved testament av 1736 100 rdl. til et legat til fordel for Holmestrand kirke. - I 1729 solgte Schlinge sin halvpart av Skinn-ane til Ole Olsen, Bakke i Botne, for 160 rdl., og kjøpte i stedet en part av Bakke i Botne for 326 rdl.

Ole Olsen, 1729-40. F. ca. 1695 på Bakke, d. 1740; ektet 1727 Anne

Oladatter, Føske i Botne, d. 1754, 63 år. To barn: 1. Kirsten, d. 1744, 16½ år. 2. Olene, f. 1732, ektet 1755 Kristian Pedersen Langås. - Enken giftet seg igjen i 1741 m. Halvor Svendsen Haugtuft. Ved skiftet etter Anne i 1754 utgjorde nettoformuen 178 rdl.

Amund Olsen kjøpte halve gården i 1755 for 196 rdl. Han bodde her en kort tid. F. 1721 på Krokeborg i Undrumsdal, d. 1757; ektet 1754 Kari Vrålsdatter, f. 1720 på Østre Grytnes, d. 1806 på Kjær, 86 år. To barn: 2. Bent, f. 1756 på Skinnane, se nedenfor. - Enken giftet seg igjen i 1760 m. Avund Olsen. De flyttet i 1775 til Kjær. 11784 ble halve gården solgt for 171 rdl. til

Bent Amundsen, 1784-1810. D. 1816, g. m. Kirsti (Kirsten) Johannesdatter

fra Sundbyfoss i Hof, f. 1750, d. 1828 på Kjær. Fire barn: 2. Johannes, f.

1787, se nedenfor. 3. Karen Kirstine, f. 1790, ektet 1816 Peder Pedersen

Olumstad. 4. Anders, f. 1792, se nedenfor. – I 1806 kjøpte Bent også halv-

delen av Kjær. Han solgte sin part av Skinnane i 1810 til sønnen Johannes

for 1000 rdl. og opphold.

Johannes Bentsen, 1810-25, kjøpte i 1823 prestebolets halvpart for 251 spd.

Han byttet gården i 1824 med Simon Kristensen og fikk igjen Søndre Harald-

stad. Simon døde i 1830, 72 år gammel: Ved skiftet etter ham ble gården

taksert til 600 spd. Nettoformuen utgjorde 891 spd.

SKINNANE 771

Anders Bentsen overtok først bruket på Kjær og i 1832 kjøpte han Skin-

nane til sønnen for 600 spd. Han overdro denne gård i 1854 for 1000 spd. sønnen

Brede Andersen, 1854-99. I 1848 ble det kjøpt

til et jordstykke av Hotvet, i 1861 et stykke av ut-

marka til Kjær, og Frellumstadhagan av Øvre Frel-

lumstad i 1862. - F. 1823 på Kjær, d. 1899; ektet

1853 Ingeborg Marie Olsdatter, Nordre Lærum, f.

1821, d. 1895. Ett barn: Elise Martine, f.1855,

ektet 1878 Johan Hansen Kjølsrød. - Brede A.

Skinnene var prestens medhjelper. Han var også

medlem av sparebankens direksjon. I 1877 løste

han handelsbrev for å drive handel på Sørby. Det

er mulig at denne handel sto i forbindelse med

ysteriet på Sørby. Etter fem år sa han opp brevet

og leverte det tilbake. - Johan Hansen Kjølsrød og

hustru solgte gården i 1901 for kr. 15.000 til svi-

gersønnen

Olaf Gjessing, 1901-38. F.

1874 på Valle i Ramnes, d. 1954 på

Nøtterøy, 80 år; ektet 1901 Ingeborg

Marie Kjølsrød, f. 1878. Ett barn:

Borghild, f. 1912, ektet 1940 cand.

jur. Einar Grønholt fra Løten, Hed-

mark, bosatt i Oslo. - Gjessing

hadde gått på middelskolen i Hor-

ten. Straks han kom til Våle kom

han med i det offentlige liv og fikk

etter hvert de fleste tillitsverv en

bygd rår over. Han var i en rekke år medlem av herredstyre og formannskap

og var viseordfører 1923-28, medlem av forlikskommisjonen og åsteds-

kommissær. I sparebanken var han i mange år styrets formann. Han var

kirkeverge, medlem av fattigstyret og medlem av styret i telefonselskapet.

Han var også en tid på Stortinget som varamann og representerte Bonde-

partiet. Gjessing var en meget dyktig gårdbruker og la særlig vekt på husdyr-

avlen. Han deltok meget som prisdommer og fikk selv mange premier for

egne dyr. Han var med å stifte Andelsmeieriet i Tønsberg.

I 1917 kjøpte han til en part av Øvre Frellumstad (bruksnr. 31). De for-

skjellige parter av Frellumstad, Hotvet og Kjær ble sammenføyd med Skinn-

ane i 1919. Gjessing solgte gården med en del løsøre i 1938 til Leif Jacobsen

for kr. 76.500, og flyttet til Nøtterøy.

Leif Jacobsen, 19381 Trøgstad, Østfold. flyttet hit fra sin hjembygd. F. 1907

på Berger

772 SKINNANE

Gården har ca. 175 dekar dyrket mark, 2 dekar frukthage, 60 dekar

kulturbeite og 152 dekar skog. Det meste av skogen ligger sør for bygninge-ne. Teignavn: Kjærslia (Kjærstøkket) i skogen, Frellumstadjordet, Hotvetjor-det og Enga. Av hustufter har vi Almedalen og Haugen sør i skogen, og Haga (Frellumstadhagan) vest. for veien. Det er spor etter en gammel vei opp lia til Kjær og en vei over til Hotvet. De ble nedlagt da nyveien ble tatt i bruk.

Hovedbygningen er opp-ført i 1854, bryggerhus i 1922, låve og fjøs i 1914 og stall i 1928. Tidligere lå byg-ningene ca. 200 m lenger sør. Brede Andersen lot bygge nye

hus på nytt tun da han over-tok gården i 1854.

Besetning: 2 hester, 27 storfe, 20 svin og 30 høns. Utsæd: 300 kg hvete, 350 kg bygg, 350 kg havre, 4500 kg poteter og 10 kg kålrotfrø.

91. Kjær

Navnet uttales kjær. Det skrives i 1593-1723 Kier, 1838 Kjær. Den opp-rinnelige form for dette i Vestfold så alminnelige gårdsnavn var Kjarr, som betyr kratt - myr vokst til med kratt.

Grannelag: Prestegården, Brekke, Skog, Vestre Bakke, Skinnane og Nåla. Skylden var i 1650 10 lpd korn og 1½ bpd smør, i 1661 1 skpd korn.

Den ble i 1667 satt ned til 16 lpd tunge. Halvgård. 1838: 4 daler, 1 ort og 6 sk. Underbrukets skyld er nå medregnet. 1888: 12 mark, 74 øre.

Eiere. Ved lag 1600 tilhørte gården bønder. Klemet Kopstad i Sande eide

8 lpd korn i 1612-13. Denne part var i 1627 visstnok overtatt av Sebjørn

Rølles i Sande. 11649 tilhørte den Nils Søndre Revå i Sande. Skylden var da

10 lpd korn. Sønnen Bent Nilssøn arvet parten i Kjær. Den ble visstnok solgt

i 1704 av Ole Lauritssen, Barstad i Botne, for 55 rdl. til Hans Torkildsen

Firing. Ole hadde arvet denne part etter sin datter Anne. - Oppsitteren An-

ders eide i 1624 1½ bpd smør, likeså i 1649. Midt i 1650-årene ble denne

part overtatt av lensmann Torkild Firing (se Fossan). Den tilhørte i 1675

sønnen Hans Firing. Han døde i 1707. Enken giftet seg igjen med Gregers

Larssen, som senere kalte seg Firing. Han bygslet bort en halvpart av gården

i 1726 til Kristoffer Anderssen. I 1744 bygslet Amund (Anund) Jakobsen,

Myre i Strømur, 15 lpd i Kjær til Kristoffer Pedersen. Amunds hjemmelsbrev

mangler vi opplysninger om. Han var sønn av lensmann Jakob Amundsen

Selvik (d. 1744) . Amund døde i 1745. Datteren Johanne Marie arvet parten i

Kjær. Hun ble g. m. Ole Olsen Krogh på Bakkestranden i Borre.

KJÆR 773

Han solgte de 15 lpd i Kjær i 1756 til oppsitteren Kristoffer Pedersen for 300

rdl. - Det manglende 1 lpd solgte toller Wolfgang Sigismund Resch i Tøns-

berg i 1766 til oppsitterne Anders Hanssen og Peder Larssen for 20 rdl. Re-

sch hadde arvet denne lille part ved skiftet etter sitt søskenbarn Maria Ca-

tharina Gregersdatter i Tønsberg i 1725. Men hvorledes hun var kommet i

besittelse av parten vet vi ikke.

Luke. Navnet uttales lú`ke. Det skrives i 1398 i Luku (RB. s. 72 og 74), 1575

Luske, 1667 Luge, 1723 Luuge. Det gamle navnet har vært Luka. I folke-språket og i nyere islandsk er luka f. blitt brukt om den hule hånd. Luka f. kan også bety en luke, en åpning. Det er nok en lokal situasjon som har gitt gården dette navn, og det ligger nær å tenke på den dype dalen, som vi har like vest for bygningene på det bruk som i ny tid er blitt kalt Luke. Gården ble antakelig liggende øde etter svartedauen. I 1600-tallet finner vi den som underbruk til den vestenfor liggende gård Kjær.

Skylden var i 1650 ½ bpd smør og 1 skinn, i 1661 1 bpd smør og 1 kal-veskinn. Den ble i 1667 gjort om til 4 lpd tunge.

Eiere. I 1398 eide Våle kirke og Våle prestebol hver 2 øresbol i gården. Skylden var i 1575 henholdsvis 1 skinn og 2 bord, i 1661 1 kalveskinn og ½ bpd smør. Den ble i 1667 gjort om til ½ lpd og 1¾ lpd tunge. Denne del av Luke ble solgt til oppsitterne på Kjær i 1858 for 585 spd. og jordavgift. -Det øvrige av Luke, ½ bpd smør, tilhørte i 1633 sogneprestene Laurits Halvorsen i Sem og Bent Christophersen i Våle, hver en halvpart. I 1638 hadde sogne-prest Augustmus Ambrosiussen Flor i Våle overtatt begge parter, skyld etter 1667 1¾ lpd tunge. Fra ham gikk parten i arv, først til sønnen sogneprest Ambrosius Flor og dernest til dennes datter Kirsten. Hennes sønn Jens Hofgaard på Bragernes solgte parten i 1749 til sogneprest Brede Thurmann i Våle. Hans enke solgte disse 12 m smør, gammel skyld, i 1766 til oppsitterne på Kjær, Anders Hanssen og Peder Larssen; Anders 9 m og Peder 3 m. - Se videre under Kjær.

I slutten av 1890-årene ble det på ny eget gårdsbruk på Luke.

Husdyr, høyavling og utsæd. Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Hva de sådde:

1657: 1 2 5 6 8 2 1667: 1 2 6 5 6 30 Sår 8 tønner. Trede 2 tønner. 1723: 1 1½ 9 6 24 2 skj bl.korn, 8 t havre, 1 skj hvete. 1803: 1 1 6 8 t havre. 1819: 2 2 6 5 t havre, ½ t bygg. 18351 ) : 2 3 9 9 2 ½ t rug, 1¼ t bygg, 12 t havre, ⅛ t erter, 11 t poteter. 1865: 2 2 9 4 ¼ t hvete, ½ t rug, 1¼ t bygg, 5 t havre, 12 t po teter. 1875: 2 3 10 5 1 7/16 t hvete, 1½ t rug, 25/8 t bygg, 5 t havre, 1/16 t havre til grunnfor, 10½ t

poteter.

1) Oppgaven gjelder Kjerr og Skinnane,

774 KJÆR

Matrikulerte bruk. 1888: 2, 1904: 3, 1956: 4.

Andre opplysninger. 1621: En kvern på Kjær. 1661: Skog til smålast.

1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Rønningland intet. Har

humlehage. På Luke avles 10 lass høy. 1723: Skog til husfornødenhet. Selger

og brenne og annen smålast. Jordarten måtelig til åker og skarp til eng.

1803: Har skog og havn til fornødenhet. 1819: God drift. God havn. Skog litt

til salg. Kuldlendt jord. Ei bekvem beliggenhet. 1866: Leirjord. Ikke tilstrek-

kelig havn. Skog også litt til salg.

Brukere.

Finn var bruker i 1593-95. Avund i 1604. Oluf, 1605-13. Anders,

1614-59, fikk i 1616 en bot på 1 ort for et neveslag han hadde slått Kristen

Bakke. I 1624 eide han 1½ bpd smør i gården. Han var lagrettemann i 1628,

49, 50 og 56. I seglet sitt hadde han bokstavene A H. I koppskattlisten for

1645 føres han opp med sin kvinne, to drenger og en tjenestepike.

Oluf (Ole) Kristenssøn, 1661-81. F. ca. 1629, d. 1681; g. m. Kari (Karen)

Jensdatter, d. 1695, 86 år. Ingen barn. - Ved skiftet etter Oluf i 1681 utgjor-

de nettoformuen 127 rdl. Broren Guttorm bodde på Knappstad. Tre søstre

nevnes også: Gunhild, Anne og Maren (g. m. Torkild Kristenssøn).

Mads Taraldssøn kom hit fra Haga i Fon i 1683. G. m. Maren Olufs-

datter, Søndre Lefsåker, d. 1682 på Haga. Ingen barn. Ved skiftet etter Ma-

ren i 1683 ble arvesummen 84 rdl., som ble delt likt mellom enkemannen og

svogeren Laurits Lefsåker. Mads og Laurits skyldte 13 rdl. i 1683 til Tomas

Rasmussøn i Holmestrand.

Jørgen Anderssen, ca. 1690.-1727, var lagrettemann i 1693, 1701 og

07. Han var visstnok fra Horn i Fon. Moren ble som enke g. m. Tor Hanssøn,

Nordre Hillestad. Broren Jon bodde på Bøteigen i Ramnes. - Jørgen døde i

1727, 66 år, g. m. Mari (Maren) Rasmusdatter Snekkestad, d. 1737, 75 år.

Barn: 1. Anders, d. 1713, 24 år. 2. Berte (Birte), f. 1694, ektet 1720 Lars

Amundsen, Søndre Haugan. 3. Anne, f. 1703, d. 1718. 4. Maren, f. 1705,

ektet 1725 Kristoffer Anderssen, se nedenfor. 5. Gunhild, ektet 1746 Kristof-

fer Pedersen, Askjerød i Hillestad. – I 1703 ble Jørgen krevd for landskyld av

Luke for 19 år av Augustmus Ambrosiussen Flor. Jørgen svarte at han ikke

hadde brukt Luke så lenge, men var villig til å betale for den tid han hadde

hatt Luke til bruk. - Jørgen kjøpte i 1708 en liten part i Vestre Hals.

Kristoffer Anderssen, 1726-44, fikk bygselbrev på halve gården i 1726

av lensmann Gregers Firing. Svigermoren fikk opphold hos Kristoffer fra

1737. Som vederlag skulle han få hennes 5½ lpd tunge i Vestre Hals når

hun var død. Lars Amundsen Haugan protesterte mot denne ordning. - Gift:

1. 1725 m. Maren Jørgensdatter, f. 1705, se ovenfor, d. 1738. 2. 1738 m.

Anne Abrahamsdatter. Ni barn nevnes (7 og 2) : 1. Anders, f. 1726, d. 1742. 2.

KJÆR 775

Jørgen, f. 1727, d. 1742. 3. Olme, f. 1730. 4. Nils, f. 1731. 5. Berte, f. 1733. 8. Maren, f. 1739. 9. Maria, f. 1741. - Kristoffer bodde i 1747 på Grønland ovenfor Strømsø.

Kristoffer Pedersen, 1744-62. Gården ble besiktiget og taksert i 1746.

Framhuset hadde stue med skorstein, kove og forstue. «Oventil» var et kam-mers med skorstein. På husets østre side var det en matbu med loft over, og på den søndre side også en matbu. Like ved var det et bryggerhus med skor-stein. Uthuset hadde fjøs, to lader og låve. - D. 1762, 45 år, ektet 1744 Berte (Birte) Svendsdatter, Nordre Hals, f. 1719, d. 1796. Fem barn: 1. Peder, f. 1745, bodde en tid på Berg under Gjøklepp i Botne, senere på Mulåsen un-der Snekkestad; d. ca. 1796, g. m. Olme Andersdatter. 2. Svend, f. 1749,

ektet 1767 Anne Hanedatter Skolen, bodde i Holmestrand. 3. Erik, f. 1753, bodde på Tangen av Prestegården. - I 1756 kjøpte Kristoffer halve gården av Ole Olsen Krogh for 300 rdl., og lånte beløpet av fyrforvalter Jørgen Michel-sen, Narverød i Slagen. Kristoffer solgte halvparten året etter til Peder Hans-sen for 210 rdl., se nedenfor. Ved skiftet etter Kristoffer i 1763 ble hans gjenværende part taksert til 265 rdl. Nettoformuen utgjorde 100 rdl. Broren Reier bodde på Fjerklepp i Ramnes og Lars på Ås i Nykirke. - ¼ part av går-den ble solgt ved auksjon i 1763 til Anund Olsen Skinnane. Han solgte denne

part s. å. for 137½ rdl. til

Peder Larssen, 1763-82. Han lånte 60 rdl. av Peder Kristenlen Nåla. I

1766 kjøpte han to små parter i Kjær og Luke for 10 rdl. Peder flyttet hit fra

Holt i Ramnes. D. 1782, 47 år, g. m. Kirstine Andersdatter, Søndre Lærum,

f. ca. 1740. Ti barn: 1. Live, f. ca. 1763. 2. Kristen, f. ca. 1764. 3. Pernille, f.

1765. 4. Sibille, f. 1768. 6. Anders, f. 1771. 8. Helene, f. 1776. 9. Maren, f.

1777. 10. Olea (Olme), f. 1778. - Ved skiftet etter Peder i 1782 utgjorde

nettoformuen 30 rdl. Enken bodde i 1817 på Jerpekjønn i Ramnes.

Peder Hanssen (se ovenfor) solgte sin part i 1762 for 280 rdl. til

Anders Hanssen, 1762-72. Også han flyttet hit fra Holt i Ramnes, men

var opprinnelig fra Fjeleboden. Han lånte 140 rdl. i 1763. S. å. kjøpte han en

part ved auksjon. I 1766 kjøpte han to små parter i Kjær og Luke for 10 rdl.

Anders ble s. å. stevnet for slagsmål. Han solgte en part i 1772 til sønnen

Hans Andersen for 320 rdl. Far og sønn solgte sin ¾ part av gården i 1775

for 580 rdl. til Avund Olsen, og flyttet til Søndre Lærum.

Avund (Amund) Olsen, 1775-1806, flyttet hit fra Skinnane. For å greie kjø-

pet lånte han 400 rdl. I 1784 kjøpte Avund for 310 rdl. den ¼ part i gården som

Peder Larssen hadde eid. - Anund var f. på Nedre Tuft i Sandsvær, d. 1813, 78

år; ektet 1760 enken Kari (Karen) Vrålsdatter Skinnane,

776 KJÆR

f. 1720 på Østre Grytnes, d. 1806. Ingen barn i dette ekteskap. - Anund

solgte gården i 1806 til stesønnen Bent Amundsen Skinnane og brorsønne-

sønnen Peder Olsen, Tuft i Sandsvær, som betalte 1550 rdl. for hver sin

halvpart. De fikk samtidig bygselbrev på hver sin part av Luke. Anund ble

gjort umyndig. Ved skiftet etter ham i 1813 ble arvesummen 1298 rdl., som

tilfalt barna til hans brødre. I 1816 og 18 var det rettssaker om Anunds mid-

ler, som ikke straks var blitt betalt til de rette arvinger.

Søndre Kjær.

Bruksnr. 1.

Peder Olsen solgte sin halvpart igjen i 1807 for 1800 rdl. til

Arne Olsen, 1807-24. Han flyttet hit fra Eid i Tuft sogn i Sandsvær. F.

1770 på Eggar, d. 1824; g. m. Sibille Pedersdatter, f. 1770 på Åsland, d.

1853, 83 år. Barn: 1. Peder, d. ug. 1843, 38 år. 2. Ole, f. 1802 i Sandsvær,

se nedenfor. - Enken solgte bruket i 1836 til sønnen Ole for 600 spd. og

opphold.

Ole Arnesen, 1836-82. D. 1886, 84 år. Gift: 1. 1830 m. Helle Karine

Olsdatter, Vestre Bakke, f. 1806, d. 1839. 2. 1844 m. Hella Andrea Anders-

datter Krokeborg, f. 1823, d. 1874. Sju barn (5 og 2) : 4. Stine Marie, f. 1836,

d. 1850. 5. Hanna Karine, f. 1845, d. 1859. 6. Peder Anton, f. 1849, se ne-

denfor. - Ved skiftet etter Helle Karine i 1844 ble bruket taksert til 1000 spd.

Nettoformuen utgjorde 805 spd. - I 1858 fikk Ole kongeskjøte på brukets

part av Luke for 355 spd. og årlig jordavgift 6 skjepper 223 fjerdingkar bygg.

I 1867 kjøpte Ole et hus på Luke av skomaker Hans Mathisen for 50 spd. og

fritt hus for levetiden. Hans døde året etter. Ole solgte bruket i 1882 til søn-

nen

Peder Anton Olsen, 1882-96. Gift 1874 i Bærum m. Tale Marie Kris-

tiansdatter, f. 1845 i Askim. Barn: 1. Harald, f. 1876. 2. Helga Mathilde, f.

1878. 3. Kristian, f. 1881, d. 1896. 4. Oskar, f. 1883. 6. Anna Margrete, f.

1890. - Peder Anton solgte bruket i 1896 til G. Hansen for kr. 9.400, og flyt-

tet til Kristiania.

Gustav Hansen, 1896-1912, flyttet hit fra Sjue i Fon. F. 1869 på Sjue i

Høyjord, d. 1912; ektet 1895 Klara Annette Olsdatter, f. 1873 på Svinsholt i

Ramnes, d. 1913. Fem barn: 1. Hans, f. 1896 på Kjær, veiarbeider; g. m.

Lovise Rove i Fon, bor på Rove. 2. Helene Johanne, f. 1898, ektet 1921 gård-

bruker Karl Andreas Antonsen Sønju, Bjune i Ramnes (f. 1891), bodde en

kort tid på nabobruket, senere på Sønju i Øvre Eiker. 3. Ole, f. 1900, se ne-

denfor. 4. Lars, f. 1904, gårdbruker på Lasken i Slagen; ektet 1950 Karense

Juliane Ødegaard fra Fossnes i Arnadal. 5. Sverre, f. 1907, kjøpmann i Tøns-

berg; g. m. Asta Ormestad.

KJÆR 777

Ole Kjær, 1921-57, kjøpte bruket av sine søsken i 1921 for kr. 34.135.

Ektet 1935 Ingeborg Lovise Myhre, f. 1913 i Høyjord. Barn: 1. Gustav, f.

1936, se nedenfor. 2. Tore Ingvar, f. 1939. 3. Svein Erik. f. 1942.

Eiendommen har en matrik-

kelskyld på mark 6,08. Den ut-

gjør ca. 70 dekar dyrket mark, 5

dekar beite og 200 dekar skog.

Teignavn: Myra, Prestevenda,

Luke grindstøkket, oppe ved Lu-

kegrinda, Trefta og Roa. I skogen

har vi Stampedalen, Lukedalen

og Rønningen. I skogen er det

spor etter jord som tidligere har

vært dyrket, bl. a. i Lukedalen.

Våningshuset er meget gammelt, men i god stand. Ytterveggene er tøm-

ret helt opp til røstet. Uthuset er bygd i 1880-årene. Gården har også bryg-

gerhus.

Besetning: 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 12 svin og 50 høns. Utsæd: 90 kg

hvete, 200 kg bygg og 250 kg havre. Poteter nå 15 dekar og ange rotvekster

på 5 dekar.

I 1953 kjøpte Ole Kjær Nordre Nåla. Denne eiendom har vært drevet

sammen med Kjær. I 1957 solgte Ole Kjær Søndre Kjær til sønnen Gustav

Kjeer for kr. 47.000. Han ektet 1959 Marit Ristøl fra Østre Moland Aust-

Agder.

Nordre Kjær.

Bruksnr. 2.

Bent Amundsen, 1806-16. døde i 1816. Personalia se Skinnane. Sønnen

Anders overtok bruket på Kjær og senere også Skinnane

Anders Bentsen, 1816-59. F. 1792 nå Skinnane. d. s. st. 1868: ektet

1822 Elisabet Hansdatter Brekke, f. 1789, d. 1854. To barn: 1. Brede, f.

1823, bodde på Skinnane. 2. Hans, f. 1826, se nedenfor. - I 1845 kjøpte

Anders framhus og uthus på plassen Almedalen for 40 spd. Anders fikk

kongeskjøte på brukets part av Luke i 1858 for 230 spd. og årlig jordavgift.

Året etter solgte han parten av Kjær til sønnen Hans for 900 spd. Et lite

stykke utmark av Kjær ble skilt ut i 1861 og lagt til Skinnane. Parten av

Luke kjøpte Hans i 1868 for 100 spd.

Hans Andersen, 1859-98. D. 1908 på Øvre Rostad, 82 år. Gift: 1. 1855 m.

Lise Katrine Larsdatter, Vestre Bakke, f. 1826, d. 1866. 2. 1874 m. Maren

Sofie Kristensdatter, Tei-Berg av Søndre Berg, f. 1816, d. 1900 på Svinevoll.

778 KJÆR

84 år. Fem barn i første ekteskap: 1. Hanna Kathrine, f. 1854, ektet 1878 styrmann Lars Henriksen, Falkenstein i Borre ( f. 1855) , bodde i Horten. 3. Emma Oktavia, f. 1858, d. 1935 i Horten; g. m. Ole Skudem fra Lardal (d. 1889). 4. Laura Agathe, f. 1861, ektet 1900 Lars Kr. Johansen Bakken, bod-de på Øvre Rostad. 5. Anders, f. 1864, d. 1949, arbeidet ved Marinens Ho-vedverft; ektet 1887 Sina Annette Sørensen, Horten (f. 1859). - Hans solgte bruket i 1898 for kr. 7.000 til Hans Thomassen Kjær, som solgte igjen i 1902 for kr. 6.750 til

Mathias Nilsen, 1902-17. F. 1874 på Bjune i Ramnes, ektet 1909 Inga

Olette Jonassen, f. 1878 på Kile i Ramnes, d. 1912. Ett barn: Anne Sofie, f. 1909, ektet 1934 steinhogger Helge Holgersen, Odsmål i Brastad i Båhuslen.

- I 1917 solgte Mathias N. Kjær bruket til Mathias Skar fra Nøtterøy, og flyt-tet til Tønsberg. Skar solgte året etter til Karl Sønju, som solgte i 1920 for kr.

51.500 til

Albert Martinius Daniel-sen, 1920-47. Han flyttet hit fra Kjennerud i Hof. Tid-ligere hadde han vært for-mer ved Eidsfos Verk. F. 1878 på Håvåsen ved Eids-foss, ektet 1909 Ingeborg Elise Bakke, f. 1881 på Vike i Hof. Tre barn: 1. Anne Ka-roline, f. 1910 på Bollerud ved Eidsfoss, ektet 1932 Johan Anton Andersen Hor-net, bor på Eikelund av Grette. 2. Alfred Daniel, f. 1913 på

Kjennerud, se nedenfor. 3. Ingrid Marie, f. 1916 på Kjennerud, g. m. Oskar Alfredsen fra Drangedal, bor i Skien. - I 1947 solgte Danielsen bruket for kr. 20.000 til sønnen

Alfred Danielsen, 1947-

, gartner. Ektet 1947 Mari

Ljødal, f. 1921 i Eidsvoll.

Barn: 1. Martin, f. 1949. 2. Leiv, f. 1952. 3. Dag Inge, f. 1955. 4. Arild, f. 1958. - Utenom gårdsbruket driver Danielsen et allsidig gartneri på eiendommen. Til gart-nerivirksomheten hører 160 kvm drivhus, og til grønn-sakdyrkingen nytter Daniel-sen 600 benkevinduer. Av produktene leveres

KJÆR 779

planter til Våle, Holmestrand og omliggende bygder. Grønnsaker selges til

distriktet og byene Tønsberg, Holmestrand og Oslo. Danielsen forpakter også

jord i nærheten. Han får dessuten tid til å sysle med biavl. Kommunen legger

også beslag på Danielsens tid. Av tillitsverv kan vi nevne at han er medlem

av herredstyret, forsorgsstyret og idrettsutvalget.

Eiendommen har en matrikkelskyld på mark 4,87. Den utgjør ca. 70

dekar dyrket mark, 1 dekar frukthage, 30 mål grønnsakland, 10 dekar kul-

turbeite og 200 dekar skog. Teignavn: Løkka, Skiftet, Hampeteigen og Lør-

dagsluka. I skogen sør for bygningene har noen mindre stykker tidligere vært

dyrket. Det er spor etter den gamle veien ned til Skinnane. I Stampeelva er

det fra tid til annen blitt fisket ørret.

Våningshuset, som er i to etasjer, antas å være 150 å 200 år gammelt.

Uthuset, som også er gammelt, har tømrede lader. Fjøset ble. laftet opp om

lag 1910. I 1943 ble det oppført et bryggerhus med leilighet, kjølerom, verk-

stedrom og garasje. Drivhus med fyrkjeller og arbeidsrom ble bygd i 1946.

Stabbur ble laftet opp i 1950. Et vanningsanlegg, med vann fra Stampeelva,

ble tatt i bruk i 1951. I 1955-56 ble det bygd en stor lagerkjeller for grønn-

saker, med plass ovenpå til traktor og redskap. I den søndre enden av denne

bygning

er det senere innredet en lei-

lighet. Tidligere hadde gården

også kjone og smie. Smia var

visstnok i bruk til om lag 1900.

Danielsens bestefar, Alfred

Bakke, var smed og gikk rundt

på gårdene og smidde ploger og

reparerte redskap. Omkring

1875 var han også på Kjær og

smidde ploger. En av de siste

ploger han laget på Kjær ble solgt

til Søndre Bakke og senere kjøpt

av Emil Kjær, Luke. Nå har Alfred

Danielsen overtatt plogen og har den som et minne om bestefarens besøk på

Kjær for 80 år siden. Danielsen har også en gammel sag.

Besetning: 2 hester, 10 storfe, 3 svin, 30 høns og 6 bikuber. Utsæd: 150

kg hvete, 150 kg havre, 3000 kg poteter og 8 kg betefrø.

Husmenn.

Det nevnes ingen husmenn på gården før henimot 1800.

Luke.

Ole Kristensen (f. ca. 1765) . Han døde i mai 1807 i «drukkenskap og av

kulde og væte på marken». Ektet 1789 Berte Andersdatter, f. ca. 1760. Barn:

780 KJÆR

1. Mathias, f. 1.789 i Vålestua. 2. Anne Maria, f. 1791 på Bakken, d. 1792 i Vålestua. 3. Kristen, f. 1793 i Vålestua. 4. Anders, f. 1797 på Haga. 6. Krist-offer, f. 1803 på Luke.

Skomaker Hans Mathisen. F. 1792 på Frellumstad, d. 1869; ektet. 1814

Anne Kristensdatter, Vestre Bakke, d, i Lukestua 1854, 70 år. Ni barn: 1. Johan Kristian, f. 1814, d. 1843. 3. Mathias, f. 1818, bodde på Rostadteigen. 5. Kristen, f. 1821. 6. Hans, f. 1823, g. m. Elen Gurine Larsdatter, Tei-Berg, bodde på Nordre Skjeggestad i Ramnes. 7. Kristian, f. 1826, bodde på Mel-lom Bakstvål. 8. Anders, f. 1828. 9. Hans Anton, f. 1831, d. 1848.

Søren Pedersen kalles husmann og arbeider. F. 1817 på Bakken, d.

1902. Gift: 1. 1841 m. Maren Kirstine Nilsdatter, f. 1812 i Vivestad, d. 1879 i Tønsberg. 2. 1881 m. Augusta Johansdatter, f. 1845 i Brestad i Båhuslen, d. 1929. Seks barn (5 og 1) : 1. Maren Elise, f. 1842 på Veierud, d. 1863. 2. Peder, f. 1845 på Veierud. 3. Nikolai, f. 1851 på Luke. 4. Antonette Bolette, f. 1854. 5. Anton, f. 1857. 6. Marius, f. 1883, d. 1899.

Almedalen.

Ole Gundersen var husmann i Almedalen i 1801. Han flyttet hit fra Stampedalen, se nedenfor. D. 1835, 80 år. Gift: 1. Ukjent. 2. 1795 m. enken Gunhild Nilsdatter, d. 1812, 56 år. 3. 1813 m. Merte Kristoffersdatter. Barn: 1. Halvor, død før 1837. 2. Berte, f. 1797 i Stampedalen, d. 1802. 3. Nils f. 1800. 4. Gunder, f. 1814. 5. Svend, f. 1817, bodde på Borgeteigen. 6. Ole, f. 1821. - Gunhild Nilsdatter hadde fire barn i sitt første ekteskap med Hans Anderssen Bakkestua (d. 1792, 43 år - de ble gift i 1783) : a. Anders, f. ca. 1783. b. Mads, f. 1786. c. Anne Maria, f. 1789. d. Hans, f. 1792. - Ole eide bygningene på plassen. De ble i 1837 overtatt av sønnen Svend for taksten 40 spd.

Stampedalen.

Lå i nærheten av Stampefossen i Vesleelva. Ole Gundersen, se ovenfor, var den første husmann her. Da han flyttet

til Almedalen kom Anders Pedersen hit. Han ble i 1807 avløst av Anders Danielsen.. Plassen nevnes til ut i 1830-årene.

Det er ennå synlige merker etter stampemølla i skogen til Søndre Kjær. I første halvdal av 1800-tallet ble det stampet meget tøy på denne vadmel-stampa i Kjærsdalen. Den kan se ut til å være blitt drevet med et overvanns-hjul.

Luke.

Bruksnr. 3, skyld 89 øre. Utskilt 1888 fra bruksnr. 2 og solgt til Emil Emanuel Olsen, 1898-1936. Han fikk skjøte i 1915 for kr. 4.000. I

1911 hadde han kjøpt bruksnr. 4, se nedenfor. De to parter er en stor del av den gamle gård Luke, og dette navn er blitt overført på dette nye bruket. - F. 1863 i Sverige, i nærheten av Uddevalla, d. 1957 på hvilehjemmet, 94 år. Olsen kom til Norge i ung alder og arbeidet ved forskjellige anlegg før han slo seg til ro i Vestfold. I 1890-årene var han husmann på Auli i Sem. G. m. Emilie Eliasdatter fra Botne, f. 1866, d. 1940 på Ra i Borre. Ni barn: 1. Anna Karoline, f. 1897 på Tolvsrød i Botne, ektet 1931 Jørgen Borge, Øvre Borge. 3. Edelborg Marie, f. 1895 på Auli, husholderske hos svogeren Jørgen Borge. 4. Einar Ludvig, f. 1898 på Auli, ektet 1930 Klara Ødegård, Tufta i Botne,

KJÆR 781

bodde en tid på Haga, nå i Slagen. 5. Jenny Kamilla, f. 1899 på Luke, ektet 1919 Nicolay Bratland fra Bergen, bor på Linde-flåtten. 6. Gustav Adolf, f. 1902, driver bilverksted på Gravdal i Andebu. 7. Ester Emilie, f. 1906, ektet 1925 bygnings-snekker Osvald Klarius Solberg, Ra i Borre. 8. Karl

Otto, f. 1908, bor på Skogly av Verp. 9. Frank Kristoffer, f. 1911 bosatt i Oslo. Barna kaller seg Kjær. - I 1936 flyttet Emil Kjær til Ra i Borre, senere til hvilehjemmet i Våle.

Arvid Christiansen, 1936-56, fikk auksjonsskjøte på bruksnr. 3 og 4 i

1936 for kr. 13.000. Han flyttet hit fra hjembygda. F. 1913 på Gjerdalstang-

en i Røyken, ektet 1942 Aasne Kasin, f. 1915 på Kruserud i Flatdal, Tele-mark. Barn: 1. Hallvard Karl, f. 1944. 2. Bjørg Inger, f. 1950. - I 1956 solgte Christiansen eiendommen med en del løsøre til H. Topstad for kr. 50.000, og flyttet til Telemark.

Håkon Togstad, 1956- , flyttet hit fra Robakk. F. 1922 i Vennesla,

Vest-Agder, ektet 1949 Agnes Elise Klevjer, f. 1925. Barn: 1. Jens Gustav, f. 1950. 2. Sverre, f. 1951. 3. Arne, f. 1955.

Eiendommen har en matrikkelskyld på mark 1,79. Den utgjør ca. 40

dekar dyrket mark, 1 dekar frukthage, 4 dekar havnehage, 7 dekar kultur-beite og 70 dekar skog. Teignavn: Løkka og Bøbakken. Togstad driver også biavl.

Bygningene er oppført i slutten av 1890-årene. Til eiendommen hører også den gamle Lukestua.

Besetning: 1 hest, 6 storfe, 5 svin og 100 høns. Utsæd: 100 kg hvete, 200 kg havre, 1000 kg poteter og 2 kg kålrotfrø.

Bruksnr. 4, Bokly (skyld 90 øre). Utskilt 1911 fra bruksnr. 1 og solgt for kr. 2.600 til Emil Olsen på

bruksnr. 3. 92. Hotvet

Navnet uttales hci'ttvett. Det skrives i 1346 a Hathueit (DN. X, s. 461) ),

1380 a Hathueitom (DN. XI, s. 622) ), 1398 Hathuæit (RB. s. 73), 1429 a Hathuetum (DN. I, s. 518), 1604 Hofftued, 1667 Houfftvet, 1723 Hoetved, 1838 Hothvet (Hofthvet), 1888 Hotoet. Det gamle navnet har vært Hothveit eller Håthveit, som betyr en høytliggende gård. - På bruksnr. 2 ligger det på

1) Brev om parter i Olumstad og Søby er datert Haathveit 4. januar 1346. 2) Brev om parter i Ryk i Våle og Horn i Ramnes er datert Haathveit 26. mai 1380.

782 HOTVET

en høyde inne i skogen tre gravhauger. – I 1398 var gården delt i Nordre og Søndre Hotvet. Senere hører vi ikke noe om en slik deling. - I Vestfold har vi det samme navn i Andebu og Sandar.

Grannelag: Nåla, Skinnane, Frellumstad, Tangen, Svinevoll, Bettum og

Siltvet. Skylden var i 1650 1 skpd mel, som i 1667 ble forhøyet til 1 skpd 15 lpd

tunge. Fullgård. I 1681 kom det til 2½ lpd tunge for en sagfoss. 1838: 13 daler, 1 ort og 8 sk., 1888: 22 mark, 58 øre.

Eiere. Gården synes å ha vært gammelt bondegods, som tidlig tilhørte oppsitterne. Se under Brukere.

Husdyr, høyavling og utsæd.

Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Hva de sådde:

1657: 1 2 7 6 13 6

1667: 1 3 10 6 10 60 Sår 16 tønner. Trede 6

tønner.

1723: 1 3 15 10 50 4 skj bl.korn, 16 t havre,

2 skj hvete.

1803: 2 3 12 16 t havre.

1819: 2 4 19 20 t havre, 2 t bygg.

1835: 2 2 16 16 2 ⅜ t hvete, ½ t rug, 2 t

bygg, 18 t havre, ⅛ t erter,

11 t poteter.

1865: 2 3 18 9 7/8 t hvete, 1½ t rug, 3¾

t bygg, 20½ t havre, ⅛ t

erter, 13 t poteter.

1875: 2 4 16 5 13 1¼ t hvete, 1¾ t rug, 5 t

bygg, 20 t havre, 13 t

poteter. Matrikulerte bruk. 18$8: 2, 1904: 5, 1956: 10. Andre opplysninger. 1661: Skog til smålast. 1667: Skog av gran til hus-

tømmer og smålast. Rønningland noe til å forbedre engen med, som besitte-ren er pålagt å opprydde. Pålagt å plante humlehage. 1723: Dragonkvarter. Skog til husfornødenhet og god fehavn hjemme. Jordarten måtelig god. 1748: Vaktmesterkvarter. 1803: Ikke skog nok til husbehov og skral havn, men god jordart. 1819: God drift. God havn. Skog til brenneved og gjerde-fang. Særdeles god jord. 1866: Leirjord. Tålelig god havn. Skog til husbruk og litt til salg.

Brukere.

I Rødeboka fortelles det i 1398 at Erik Hotoet hadde gitt 6 øresbol i Nordre Haugtuft til Våle prestebol. Erik var sønn av Einar Bjørnsson, som også hadde døtrene Gyrid og Thoron. Erik var død før 1429. Hans kone het Gunhild Thordsdatter. I 1429 ble Einar og døtrene enige med Gunhild og hennes barn om deres arv etter Erik. - Så går det over 100 år før vi hører om de neste brukere på Hotoet.

HOTVET 783

Endre Østenssøn kjøpte i 1558 12 øresbol i Hotvet og 1 markebol i

Siltvet av Oluf Anundssøn (g. m. Gudrid Østensdatter) for 16½ lodd sølv « gjort og ugjort» og 1 ny dyne og annet løsøre, deriblant 2 pd kobber, 2 gryter og et kåpeklede til kona. Oluf var blitt eier av godset med sine kone. Hun var antakelig en søster av Endre. Oluf skulle bruke 1/3 i eng og åker i tre år. Endre hadde odelsrett til godset. Hans kone het Ragnhild1). Endre døde ca. 1580. Barn: 1. Nils, se nedenfor. 2. Knut. - Endre var lagrettemann i 1560. Han hadde eid en part i Østre Bringåker i Botne. Denne part solgte han til Ole Østenssøn og Pål Olssøn. Partene i Hotoet og Siltvet ble overtatt av søn-nene Nils og Knut1). Knuts sønn Endre Knutssøn bodde i 1615 på Solberg i Ramnes. Han makeskiftet i dette år «2 markebol jorder, som årlig skylder 12 lpd mel» i Hotoet og Siltvet til sin farbror Nils Endressøn, og fikk igjen halve

Solberg (3 bpd smør) og Hallingrød i Slagene). Nils Endressøn, 1580-1618, nevnes som lensmann i Våle skipreide

1586-90. I 1591 var han utsending til kong Christian IV's hylding på Akers-

hus, likeså i 1610. Hans kone het visstnok Live. Barn: 1. Endre, se nedenfor. 2. Even, se nedenfor. – I 1580 ble Nils og faren forlikt med Sivar og Ole Nils-sønner om arven etter deres mor Elin Olsdatter1). Nils solgte trelast i 1610 -11. I 1612 eide han følgende jordegods:

Hotoet og Siltvet 18 lpd korn Solberg i Ramnes2) 10 » » Hallingrød i Slagen 2 » » Knive i Skoger 16 » » Østre Bergan i Hedrum 10 » »

Sammenlagt ble det 2 skpd 16 lpd korn. Det var så meget odelsgods at Nils måtte holde egen rytter i krigen i 16123). I 1618 var parten i Hotoet og Siltvet økt til 1½ skpd. Parten i Bergan oppgis til 3½ hud, og så var det kommet til 1 hud i Skravestad i Sandar. Den samlete skyld var økt til 4½ skpd, omreg-net i tunge. Live var bruker i 1624.

Even Nilssøn Hotvet nevnes ikke som bruker av gården, men vi finner

ham mange ganger i sakfallslistene. I 1614 fikk han en bot på ½ rdl. fordi han hadde slått Sebjørn Anderssøn et slag med flat hånd. Året etter fikk han en liknende bot for et neveslag han hadde slått Hans Ende. I 1617 fikk Even og flere menn i Våle bøter fordi de ikke ville vitne i en sak mellom Even og

Hans Berg. I 1620 fikk Even en bot på 6½ rdl. 1 ort fordi han ikke møtte på den alminnelige stevnestue etter å være stevnet med en riksstevning. Even skulle overfor kongens ombudsmann gjøre rede for en skoghogst. Dom i

saken falt 3. juni 1622. Even fikk en bot på 112½ rdl. for å ha hogd 12 eike-trær i Preste-

1)Utrykte diplomer i RA. 2)Parten hadde vært større, men Tomes Søndre Løvall i Botne hadde løst inn

½bpd smør. 3) I 1613 skattet Joran Hotoet av 12 lpd i Søndre Greåker i Botne, 15 lpd i Hon-

tvet i Lardal og 15 lpd i Røsholt i Lardal. Denne person er det ikke godt å plassere sammen med den øvrige slekt på Hotvet.

784 HOTVET

gårdens skog. Det var en meget stor kapital på den tid. S. å. måtte Even ut med 6½ rdl. 1 ort for feiermål med Marte Siltvet.

Endre Nilssøn, 1626-56, skattet i 1624 av Hotoet og Siltvet og av parten

i Bergan i Hedrum. Han var lagrettemann i 1628. I 1644 ble Endre stevnet av lensmannen for en skatterestanse, men møtte ikke, og fikk derfor en bot på ½ rdl. I koppskattlisten for 1645 oppføres Endre og hans kvinne. - Endre døde visstnok i midten av 1650-årene. G. m. Mari (Maren) Guttormsdatter, d. 1687. Hun var visstnok fra Berg i Høyjord. Barn: 1. Live, f. ca. 1627, d. ug. 1691. 2. Nils, f. ca. 1634, se nedenfor. 3. Kari (Karen), g. m. Tor Jonssøn, se nedenfor. 4. Eli, f. ca. 1642. - Ved skiftet etter Maren i 1687 ble arve-summen 39½ rdl. ½ skpd i gården ble ikke taksert. De to ugifte døtre fikk

hver 12 rdl. i bryllupsgjerd (hjemmefølge). De solgte sine 4 lpd i gården i 1690 til svogeren Tor, og fikk opphold hos ham. I skiftet etter Live året etter er det opplyst at hun hadde vært syk i 10 år, og måtte pleies som et barn. Som vederlag for dette fikk Tor det hun etterlot seg ved sin død.

Nils Endressøn brukte gården sammen med moren fra 1662. Han var

krøpling sies det i 1664 og i et senere skifte. I 1663 solgte Nils og søstrene, med morens vitende og vilje, vel 9 m smør i Berg i Høyjord og 2½ m smør i Rånnerud i Våle til Rasmus Guttormssøn Berg. - Nils døde ca. 1678. Han var g. m. Tore Hansdatter Huseby, d. 1719. Ett barn: Mari (Maren), f. ca. 1676, ektet 1701 Ole Larssen Søby. - Enken giftet seg igjen med Amund Hanssøn, Mellom Sørby.

Tor Jonsson, 1680-1704, fikk, som nevnt, skjøte på 4 lpd i gården i

1690 av sine svigerinner. På andre parter i gården fikk han bygselbrev i 1680 og 87. Tor var lagrettemann i 1689 og 99. Han var fra Klavenes. D. 1704, 70 år, g. m. Kari (Karen) Endresdatter, d. 1707, 76 år. Barn: Jon, se nedenfor.

Jon Torsen, 1702-40, fikk bygselbrev i 1702 på 8 lpd av Ole Larssen Sø-

by. Han pantsatte sine 15 lpd i gården i 1708 til Rasmus Jensen i Holme-strand for 75 rdl. Lånet ble i 1723 økt til 200 rdl. Jon eide da 1 skpd 1 lpd i gården. Han hadde i 1708 en tvist med sognepresten om en part av Nåla. Saken endte med at Jon skulle få bruke Nålebrekka så lenge han levet mot avgift. Det skulle være åstedsbefaring på Nåla, men Jon møtte ikke. Derfor fikk han en bot på 2 rdl. - D. 1754, 83½ år, ektet 1703 Anne Hansdatter

Skog, d. 1739, 55 år. Ti barn: 3. Marie, f. 1708. 5. Anne, f. 1712, d. 1741. 7. Tor, f. 1717, vaktmester (en høyere underoffisergrad), bodde en tid på Vestre Bakke, senere på Øvre Bleiker i Asker.

Gården ble delt i to bruk om lag 1730.

Hotvet.

Tidligere kalt Nordre Hotvet.

Bruksnr. 1.

Peder Torsen Vissestad fikk auksjonsskjøte på Jon Torsens part i 1740

for 347 rdl. S. å. solgte Peder Torsen og Kristen Olsen Lærum ca. 6 lpd til Lars

HOTVET 785

Olsen på nabobruket for 74 rdl. For Tor Jonsens odels- og åsetesrett betalte Peder 20 rdl. for i 1742. Peder solgte bruket, halve gården, i 1748 til Kristen Tormodsen Svinevoll for 380 rdl. 8. juli s. å. brente framhus og uthus til Kris-ten og naboen Lars. Alt løsøret strøk også med. Etter brannen ble det bygd nye hus til hvert bruk. Kristen solgte sin halvpart i 1750 for 430 rdl. til

Anders Olsen, 1750-72. Han flyttet hit fra Nordre Hjelmtvet. F. 1715 på

Søndre Sørby, d. 1798; ektet 1739 Barbara (Barbro) Andersdatter Ryk, f. 1718, d. 1789. Åtte barn: 2. Anne, f. 1742 på Hjelmtvet, ektet 1769 sersjant Christen Hanssen, Hvitstein i Botne (deres datter Ingeborg Maria ektet 1797 Jens Kristiansen, Søndre Foss i Botne). 3. Ole, f. 1745, se nedenfor. 4. Inge-borg, f. 1748, ektet 1780 klokker Anthoni Pedersen Kaare, Haga. 8. Hans, f. 1758 på Hotvet, d. ug. 1842, 84 år. - I 1764-65 ble Anders anklaget for kro-

hold og brennevinshandel, men ble frikjent. Anklagen skyldtes at datteren hadde skjenket noen soldater litt fransk brennevin. Naboens datter hadde gjort det samme. - Anders solgte bruket i 1772 til sønnen Ole for 550 rdl., men brukte gården selv til 1787. I 1790 fikk han opphold. Ved skiftet etter Barbara i 1790 ble arvesummen 670 rdl. Etter Anders ble det 168 rdl. til deling i 1798.

Ole Andersen, 1772-1829. D. 1829, 84 år, ektet 1806 Ingeborg Nils-

datter, d. 1849, 69 år. Seks barn: 1. Berte Maria, f. 1806, d. 1890 på Lønn i Vivestad; ektet 1836 Johan Eriksen, Sulutvet i Fon, bodde på Lønn. 3. Anne Kirstine, f. 1811, ektet 1849 Kristian Larsen, Øvre Borge. 4. Ingeborg Sofie, f. 1814, ektet 1841 styrmann, senere skipper Nils Nilsen Bjønnes, Nøtterøy (hans foreldre er nevnt under Fossan mølle). 5. Nille Lovise, f. 1817, ektet 1844 Ole Tollefsen, Store Fon i Fon. 6. Anders, f. 1822, se nedenfor. - Ved skiftet etter Ole i 1844 ble bruket taksert til 1800 spd. Nettoformuen utgjor-de 1613i/2 spd. Sønnen Anders fikk skjøte på bruket i 1844 for takst-summen Moren fikk opphold. Verdien av oppholdet ble satt til 450 and. for fem år.

Anders Olsen, 1844-54, ektet 1855 enken Johanne Oladatter, 1`: pur

Frellumstad. De flyttet til Søndre Kvån i Botne, hvor Anders døde i

1873. Han solgte bruket i 1854 for 4000 spd. til Abraham Eriksen og Hans

Kristian (etternavnet er vanskelig å tyde). Abraham overtok Hans Kristians

halvpart i 1856 for 2100 spd. Han solgte bruket i 1861 for 4000 spd. til Ole

Isaksen, Nordre Hjelmtvet. Personalia se Ryk. Ole solte bruket i 7875 til

sønnen

Anton Christian Olsen, 1875-1913. F. 1851 på Ryk, d. 1913; ektet 1875

Hanna Lovise Larsdatter, f. 1846 på nabobruket, d. 1921 på Svinevoll. Fem

barn: 2. Josefine Regine, f. 1877, d. 1931; ektet 1910 Peder Kristian Rein-

hardsen Berg, Lille Berg, bodde på Skåne i Nykirke. 3. Ole Kristian, f. 1879,

d. 1887, etter å ha fått knust en hånd i mølla på Bettum. 4. Laura Olette, f.

1883. ektet 1911 Harald Andersen Rygh, bodde nå Svinevoll. 5. Ole Kristian,

f. 1887, se nedenfor. Våle 50

786 HOTVET

Ole Hotvedt, 1915-17, fikk skjøte på gården i 1915 for kr. 19.000. Ektet 1915 Magda Alida Bjerkeskaug, f. 1891, d. 1954. Fire barn: 1. Agnes Konstanse, f. 1916 på Hotvet, arbeider på sykehu-set i Tønsberg. 2. Olaf, f. 1917 på Bruserød i Slagen, ansatt ved Hunton Bruk på Gjøvik; g. m. Kirsten Borg-hild Henriksen fra Nøtterøy. 3. Arne, f. 1920 Bruserød,

gartner på Sunn-

møre; g. m. Solveig Djupvik, Sunnmøre. 4. Mary Helene, f. 1922 på Bruse-

rød, g. m. gårdbruker Asmund Taranrød i Sem. - Hotvedt solgte gården i

1917 til Hans Halum for kr. 34.000, og flyttet til Bruserød i Slagen. Nå bor

han på Barkåker. Halum eide samtidig Nedre Frellumstad. Han solgte Hotvet i 1918

for kr. 49.000 til Hans

og Peder Øren, og ble tre-

lasthandler i Tønsberg.

Brødrene Øren solgte gården

i 1924 for kr. 54.000 til An-

na Johnsen.

Hans Hegg, 1928- ,

kjøpte gården i 1928. F.

1892 på Lur, ektet 1930

Helga Amalie Skaug, f. 1893

på Olumstad. To barn: 1.

Hjørdis Helene, f. 1931, ek-

tet 1952 gårdbruker Olaf

Jakob Sanne, Nøtterøy. 2.

Anders Kristian, f. 1933,

gårdbruker på Hotvet; ektet

1956 Synnøve Reggestad,

Søndre Haslestad i Hof, f.

1937 (barn: Hans Kristian, f.

1956). - I mars 1945 brente

uthuset. S. å. ble vån-

ingshuset solgt. Se under

Solvoll. Nye hus lot Hegg

bygge vest på jordet i 1945.

Eiendommen har en mat-

rikkelskyld på mark 8,17

HOTVET 787

Den utgjør ca. 160 dekar dyrket mark og 40 dekar skog. Skogen ligger nord for bygningene.

Besetning: 4 hester, 20 storfe, 10 svin og 100 høns. Utsæd: 220 kg hve-te, 1000 kg bygg og 750 kg havre. Poteter på 8 dekar og andre rotvekster på 8 dekar.

Søndre Hotvet.

Bruksnr. 2. Lars Olsen, 1730-66, fikk i 1731 skjøte på vel 5 lpd tunge av sine slekt-

ninger for 64 rdl. Med sin egen arvepart ble han eier av 62/3 lpd. Han lånte 60 rdl. i 1731 av Nils Olsen, Horntvet i Fon. I 1740 kjøpte Lars 31/3 lpd (gammel skyld) av nabobruket for 74 rdl. Derved ble han eier av halve går-

den. 8. juli 1748 brente framhus og uthus på de to bruk på gården. - F. 1702 på Søby, d. 1779; ektet 1729 Marte Sørensdatter, Haukli i Borre, d. 1765, 66 år. Åtte barn: 3. Olene, f. 1733, ektet 1761 Anders Reiersen, se nedenfor. 5. Mari (Maren), f. 1736, ektet 1759 Paul Kristoffersen Jonsrud. 6. Søren, f. 1739, død før 1765. 8. Anne, f. 1743, ektet 1766 Søren Anderssen, Vestre Grytnes. - Ved skiftet etter Marte i 1765 ble bruket taksert til 550 rdl. Etter brannen i 1748 hadde Lars bygd nye hus for seg selv. Jordveien hadde han forbedret og ryddet en god del ny jord. Nettoformuen utgjorde 473 rdl. I 1766 ble bruket overtatt av svigersønnen Anders Reiersen for 485 rdl. og opphold til Lars. Følgende kontrakt ble opprettet:

«Vi underskrevne tilstaaer herved med hinanden at have slutted og ind-

gaaed følgende Contract og Foreening: Jeg Laers Olsen boende paa Dragovn Qvarteeret Gaarden Hoetvet i

Waale Sogn, haver vel ved Skiøde af denne Dags dato solgt mine ejende og indfrelste 11 lispund, 95/11 merker Tunge nye Skylds Ejendom med Bøxel udi ovenmeldte Gaard Dragovn Qvarteeret Hoetvet i Waale Sogn til min kiære Sviger Søn Anders Rejersen Bache, men dog er saadant Sahl skeed med efterfølgende Betingelser og Vilkaar af mit øvrige Livs til og ophold paa Gaar-den, nemlig:

1. Skal jeg have frit Huusvære udi den væstre Stue af Gaardens Frembuser

saalenge jeg lever, hvilken Stue alleene skal være til min Raadighed.

2de. Huuserum for een Koe og een Soug og samme saavel Sommer (som

Vinter) uden Betaling født og rygted fuldkommen forsvarlig.

3de. Forskaffe mig aarlig udi godt rent og forsvarlig Korn 2 Tønder Havre, 3

skiepper Hveede og ½ Tønde Byg, hvilked skal efter min Ordination af

min Sviger Søn og Huusgesinde, besørges formahled, hiembragt og filla-

vet udi Mad for mig, ligesom og af mit eged andskaffende Malt, skal

brygges for mig.

4de. Frie Hæst til Kirken og andre Stæder hvor min Reise falder og skal skaf-

fes mig.

5te. Holdes mit Værelse og Klæder reene frit uden Bekostning for mig, lige-

som den øvrige Omsorg for min Tilsyn og Hielp skal i agttages.

For det øvrige haver min Sviger Søn, Hans Hustrue og Huusgesinde

ei alleene at agte og ære mig som een Fader, men de skal og saavel udi

Sundheds Tiid som under kvad Kors og Aldersdons Svaghed eller Byrde den Aller-

788 HOTVET

høyeste maatte behage at paalegge mig, stedse og altiid i kvad jeg paatreng-er, gaae mig til Haande med kiærlig Tilsyn, Understøttelse og Hielp, saa at mit Sande Bæste kand befordres, og de for pligtforbunden god medfart kand have een uskad Samvittighed, og dersom noged i een eller anden Maade mangler at efterkommes skal mit paa Godset udstædde Skiøde være af ingen Walleur eller til Hiemmel for min Sviger Søn, men Kiøbed være ophæved og Godset tilhøre mig imod blaat alleene Betaling af den udlagte Kiøbe Summa uden mindste Vederlaug for mit Ophold, hvilken Contract og Forpligtelse skal hæfte paa min Sviger Søn og Arfvinger, der ej haver Ræt til at Sælge dette Gods uden Lovbydelse saa at mine egne kand komme til sammes Raa-dighed og ej Fremmede.

Denne Forbindelse i alle Deele og Omstendigheder vedtager og Anders

Rejersen til at paahæfte mig, Hustrue, Huusgesinde eller Arfvinger og hvem som Gaarden kunde komme til uden minste Exception at fyldestgjøres og til den Ende stadfæster vi da begge denne Contract under vore Hænder og Sig-neter, ligesom samme til Vitterlighed er medbekræfted af de 2de under-teignede.

Datum Reggestad den 5te Julii 1766.

Laers Olsen (L:S:) Anders Rejersen (L:S:)

Som overværende vitterligheds Vidner medbekræfter vii I. Hansen. Hans Hermansen.»

Anders Reiersen, 1766-90, var fra Vestre Bakke. F. 1731 på Ljøterud i

Øvre Sandsvær, d. 1802; ektet 1761 Olene Larsdatter, f. 1733, se ovenfor, d.

1779. Fire barn: 1. Lars, f. 1766, se nedenfor. 2. Reier, f. 1768, d. 1787. 3.

Maria, f. 1771, ektet 1793 Ole Arnesen, Firing i Ramnes. 4. Kristen, f. 1774.

- Ved skiftet etter Olene i 177 utgjorde nettoformuen 1103 rdl. Anders solgte

bruket i 1790 til sønnen Lars for 600 rdl. og fikk opphold fra 1799.

Lars Andersen, 1790-1835. D. 1835, ektet 1799 Else Maria Jakobs-

datter, Søndre Oppsal, f. 1780, d. 1872, 92 år. Ni barn: 3. Maren Olea, f.

1803, d. ug. 1848. 4. Anne Sofie, f. 1806, d. 1823. 5. Ingeborg Marie, f.

1810, ektet 1843 Lars Hansen, se nedenfor. 6. Lovise Marie, f. 1814, ektet

1842 Ole Kristenlen, Øvre Borge. 9. Helle Andrea, f. 1821, ektet 1842 Lars

Halvorsen, Nordre Oppsal. - Ved skiftet etter Lars i 1843 ble bruket taksert

til 2700 spd. Nettoformuen utgjorde 1601 spd. Bruket ble overtatt av sviger-

sønnen Lars Hansen. Enken fikk opphold. Verdien av dette ble satt til 500

spd. for fem år.

Lars Hansen, 1843-75, snekker. I 1848 solgte han fra et stykke av bru-

ket til Brede Andersen Skinnane for 1000 spd. Det grenset i øst til Nåla og i

sør til Skinnane og Frellumstad. - F. 1812 på Bettum. Ektet 1843 Ingeborg

Marie Larsdatter, f. 1810, se ovenfor, d. 1864. Tre barn: 1. Hanna Lovise, f.

1846, ektet 1875 Anton Christian Olsen på nabobruket. 3. Johan Edvard, f.

1848. - Lars solgte bruket i 1875 til

HOTVET 789

Elias Krøger Hansen, 1875-1900. F. 1837 i Høyjord, d. 1909 i Holme-

strand; g. m. Elen Karine Kjellsdatter, f. 1844 i Vivestad, d. 1935 i Holme-

strand, 91 år. Barn: 1. Jørgine Mathilde, f. 1868 i Høyjord, d. 1937 i Holme-

strand; g. m. Ole Kr. Larsen Haug fra Nykirke, bodde noen år på Nordby i

Undrumsdal. 3. Hans Christian, f. 1875 på Hotvet. 4. Julius, f. 1877.

-Krøger Hansen gikk konkurs.

Andreas Jakobsen, 1900-23, fikk auksjonsskjøte på gården for kr.

13.000. Han flyttet hit fra Bibo, hvor han hadde bodd siden 1888. F. 1855

på Aulesjord i Høyjord, d. 1924; ektet 1886 Tilla Kristiane Samuelsdatter, f.

1856 på Sjue i Høyjord, d. 1905. Seks barn: 1. Jacob, f. 1886 på Aulesjord,

d. 1930, kjøpmann i Tønsberg; g. m. Othilde Larsen, Tønsberg. 2. Samuel

Oskar, f. 1889 på Bibo, g. m. Alfa Pedersen fra Nøtterøy, bosatt i Slagen. 3.

Ole Kristian, f. 1891, ug., bosatt i Våle. 4. Karen Marie, f. 1893, d. ug. 1931.

5. Edvard, f. 1895, se nedenfor. 6. Anders Kristian, f. 1897, bor på Kveldsro

av Svinevoll. - I 1935 ble gården overtatt av sønnen

Edvard Hotvedt, 1935- . Ektet 1924 Astrid Hvidsten, f. 1904 på Tomt, se

Nålakollen. To barn: 1. Martha Kristiane, f. 1924 på Svinevoll, ektet 1944

gårdbruker Erling Billingstad (f. 1918 i Oslo); de forpakter gården. 2. Alfa

Kamilla, f. 1926 på Svinevoll, ektet 1953 gårdbruker Lars Aarøy, Nedre Frel-

lumstad. - Før Hotvedt overtok gården arbeidet han som tømmermann og

byggmester.

Eiendommen har en matrikkelskyld på mark 9,84. Den utgjør ca. 147

dekar dyrket m mrk og 150 dekar skog. Teignavn: Traene.

Våningshuset er oppført i 1909. Uthuset er bygd i tiden 1875-80.

I fjøset sto det lenge en gam-

mel pumpe av tre. - Da Edv, Hot-

vedt overtok gården satte han

opp en sag til gårdens eget bruk

og til leieskur. –I 1951 flyttet

Hotvedt inn på Åsheim, se ne-

denfor.

Besetning: 2 hester, 14 ku-

er, 5 ungdyr, 2 svin og 20 høns.

Utsæd: 220 kg hvete, 100 kg

bygg og 1125 kg havre. Poteter

på 7 dekar og andre rotvekster

på 5 dekar.

Kvern og sag.

Hotvet flomsag nevnes første gang i 1612 og en kvern i 1621. 1661: På

denne eiendom en sag og kvern til husbehov. S. å. ble det skåret 900 bord på

790 HOTVET

saga og derfor betalt 4½ rdl. i skatt. I 1663 utgjorde sagskatten 3 rdl. Sag-

fossen ble skyldsatt i 1681 til 2½ rdl. I 1693 oppgis den årlige skur til 600

bord. 1723: En flomsag som er priviligert til 600 bords kvantum. Har halv

damstokk med gården Bettum, og kan ei skjæres derpå, uten når stor flom

om foråret innfaller, og er temmelig godt fall, men mangler vann. Fra 1718 er

det gitt disse oppgaver over den årlige skur noen år framover:

1718 700 bord 1724 600 bord

1719 600 » 1725 600 »

1720 300 » 1739 600 »

1721 400 » 1742 300 »

1722 500 »

I 1778 opplyses det at Hotvet sags kvantum var flyttet til Undesvål i

Lardal, og senere ble det ikke skåret noe på Hotvet. I 1791 solgte de to opp-

sittere på Hotvet den sag- og kvernfoss med damstokk, sag og alle dens red-

skaper, som hørte til Hotvet, til Ole Akselsen Bettum for 30 rdl. og med for-

bghold av fri maling og skur.

Husmenn.

Laurits skomaker bodde på Hotvet i 1630-årene. Sten Guttormssøn var

husmann på gården i 1664. Han var da 60 år gammel. Lars Kristensen var

husmann på gården i 1723.

»

Bruksnr. 3 (skyld 97 øre).

Utskilt 1898 fra bruksnr. 1. Anton Olsen solgte ca. 40 dekar jord s. å.

for kr. 1.500 til Paul H. Kristoffersen, Nordre Tangen. Dette jordstykke lå

nord for bygningene på Nordre Tangen, og har senere fulgt denne eiendom.

Bruksnr. 4 og 5 (skyld 5 og 3 øre)

ble utskilt i 1900 og ekspropriert av Tønsberg-Eidsfossbanen. A/S Vestfold

Privatbaner solgte anlegget i Våle i 1940 til Våle kommune. Se også under

bruksnr. 2 av Nordre Revetal. De to parter av Hotvet ble slettet av matrik-

kelen i 1951, da grunnen ble lagt ut til offentlig vei.

Bruksnr. 6, Asheim (skyld 90 øre).

Utskilt 1929 fra bruksnr. 2. Tilhører Edvard Hotvedt. Han flyttet hit i

1951. Personalia se under Søndre Hotvet.

Areal: 20 dekar innmark. Bygningene ble oppført i 1949.

Bruksnr. 7, Oddnes ( skyld 5 øre).

Utskilt 1944 fra bruksnr. 1 og solgt s. å. av fru Helga Hegg for kr. 500

til snekker Edvard Gjelstad, 1944- . F. 1906 på Gjelstad, ektet 1942 Ingrid

Rønningen, f. 1911 i Fon. Barn: 1. Anni Kamilla, f. 1944. 2. Håkon, f. 1949.

Areal: 1 dekar. Bygningene ble oppført i 1944.

HOTVET 791

Bruksnr. 8, Lauvheim (skyld 15 øre)

Utskilt 1944 fra bruksnr. 1 og solgt s. å. av fru Helga Hegg for kr. 800 til Isak Langsrud. Han solgte i 1948 for kr. 21.000 til Sigurd Gorud. Ilestad i Høyjord, som solgte igjen s. å. for samme beløp til

Karl Karlsen, 1948- . Han flyttet hit fra Ilestad, hvor han hadde eid et

gårdsbruk i 9 år. Karlsen er ansatt ved Svinevoll Sag & Høvleri. F. 1898 nå Vangsåsen i Røyken, ektet 1921 Guri Strand, f. 1891 i Ål i Hallingdal.

Areal: 5 dekar. Bygningen er oppført i 1945. Hagen er plantet av Karlsen.

Solvoll.

Bruksnr. 9, skyld mark 1.43. Utskilt 1945 fra bruksnr. 1. Fru Helga Hegg skjøtet parten med den

gamle hovedbygning s. å. for kr. 34.000 til Vestfold Ungdomsfylking, som her hadde tenkt å sette i gang en yrkesskole. Den solgte i 1948 for kr. 65.000 til

fru Ingrid Guribye, 1948- . Hun flyttet hit fra Lerpe i Skoger. F. 1902 på

Tranby i Lier, ektet 1922 Thoralf Guribye, f. 1902 i Bærum. Tre barn: 1. Erik Adler, f. 1923 på Åsgård i Øvre Eiker, gårdbruker; ektet 1946 Erna Berge fra Oslo, bor på Lerpe. 2. Glenny Karine, f. 1929, ektet 1950 løytnant Christian Fjeld fra Skoger, bor på Bibo. 3. Berna Synnøve, f. 1935, bor nå Solløkka, se nedenfor.

Bruksnr. 9 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,33. Eien-

dommen har ca. 55 dekar dyrket mark, 5 dekar frukthage og 10 dekar ut-mark.

Den store hovedbygning er et par hundre år gammel, men bygd om i 1954. På tomta til det gamle uthus ble det i årene 1948-54 oppført en stor og tidsmessig vinkelbygning i to etasjer til Guribyes Pleiehjem. I dette internat hadde fru Guribye 50 eldre kvinner i forpleining fra asylet i Lier. Fruen har mange års erfaring i stell og pleie av slike pasienter, som på Solvoll har fått den beste omsorg. Fra 1. juli 1959 har fru Guribye leid hort pleiehjemmet til

Vestfold fylke, som har fortsatt driften under ledelse av en bestyrerinne. Fru Guribye flyttet til Husøy, hvor hun har kjøpt en villa- Der tar hun også imot pleiepasienter.

Bruksnr. 10, Beitestykket (skyld 90 øre

Utskilt 1950 fra bruksnr. 1 og solgt s. å. av fru Helga Hegg for kr. 4.000 til fru Ingrid Guribye på Solvoll.

Bruksnr. 11, Slettebo (skyld 5 øre).

Utskilt 1953 fra bruksnr. 2. Edvard Hotvedt solgte parsellen for kr. 900 til

Knut Austad Aamodt, 1953- , autorisert installatør. F. 1925 i Vestre Bæ-

rum, ektet 1951 Marit Alvilde Gjennestad, f. 1932 i Tønsberg Barn: 1. Bente, f. 1952. 2. Hanne Gine, f. 1953. Areal: 1 dekar. Bygningene ble oppført i 1955

792 HOTVET

Bruksnr. 12, Solløkka (skyld 4 øre).

Utskilt 1956 fra bruksnr. 9 og solgt s. å. for kr. 1.500 til datteren Berna Guribye. F. 1935, se foran. Hun ektet 1956 elektrotekniker Sig-

mund Blixhavn Halvorsen, f. 1929, se Eikely av Prestegården. Barn: Tore, f. 1957. - Halvorsen driver Tønsberg Oljeraffineri på Nøtterøy sammen med sin far. Fru Halvorsen driver, som sin mor, med pleiepasienter. På Solløkka har hun plass til 11 sinnslidende.

Areal: Ca. 4 dekar. Våningshuset ble oppført i 1956-57.

93. Siltvet

Navnet uttales si'lltvett. Det skrives i 1558 Silletued, 1580 Sillietvet,

1582 Silletvet, 1667 Sildtved med Kongsschouff eller Øde Sildtved, 1723

Siltved, 1838 Silthvet (Selthveit), 1888 Siltvet. Det er mulig at det opprinne-

lige navn har vært Seljuthveit, hvor første ledd er trenavnet selja f., silju.

Navnet kan også være satt sammen med bekkenavnet Sildra, risle, renne

sakte. Vi har en slik bekk som skille øst mot Prestegården. Betydningen kan

bli enten gården hvor det vokste selje, eller gården ved bekken Sildra. -Etter

svartedauen ble gården liggende øde, og ble senere lagt som underbruk til

Hotvet. I 1632 kalles Siltvet en nylig ryddet ødegård.

Øde Siltvet var en liten skogpart som hadde tilhørt kongen. Derfor ble

denne parten også kalt Kongsteigen og Kongsskog. I 1708 kalles den Konge-

skilling. Skylden hadde nemlig vært 1 skilling.

På fjellryggen i skogen vest for bygningene på gården ligger det to grav-

hauger.

Grannelag: Prestegården, Hotvet, Bettum, Robakk, Rønningen og Veie-

rud.

Skylden var i 1650 12 lpd mel for Siltvet og 1 skil. for Øde Siltvet. Den

ble i 1667 forhøyet til 15 lpd tunge for Siltvet og 3 lpd tunge for Øde Siltvet.

Halvgård. 1838: 5 daler, 2 ort og 5 sk., 1888: 17 mark, 67 øre.

Eiere. I tiden fra 1558 til ut i 1620-årene tilhørte Siltvet oppsitteren på

Hotvet og ble brukt som underbruk til denne gård. I slutten av 1620-årene

eide Oluf Tverrdal i Botne og Alf Tveiten i Sem hver sin halvpart. I 1647 til-

hørte gården oppsitteren Oluf. - I Øde Siltvet eide kongen 1 skil, i 1616.

Denne part var i 1661 pantsatt til borgermester Anders Madsen i Tønsberg,

som senere ble eier av den. Ved arv gikk den over til svigerdatteren Anne de

Toneberg, og så til toller Mads Gregersen i Tønsberg. Hans brors enke, Kir-

sten Jensdatter, solgte skogstykket Øde Siltvet i 1735 til oppsitteren Peder

Mortensen for 100 rdl.

SILTVET 793

Husdyr, høyavling og utsæd.

Antall bruk Hester Storfe Ungfe Sauer Svin Høylass Huva de sådde: 1657: 1 2 9 5 5 3 1667: 1 2 6 3 6 32 Sår 8 tønnar. Trede 3 tøn- ner. 1723: 1 2 12 6 30 2 ski bl.korn, 8 t 4 ski havre, l skj hvete. 1803: 1 2 7 8 t havre. 1819: 1 2 8 7 t havre, ½ t bygg. 1835: 1 1 6 6 2 ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 10 t havre, ⅛ t erter. 8 t poteter. 1865: 3 2 13 5 1 t hvete, 1½ t rug, 2⅝ t. bygg, 8 t havre. ⅛ t erter, 11½ t noteter. 1875: 3 3 10 4 6 ¾ t hvete, 1¼ t rug, 2¼ bygg, 7¼ t havre, ⅛ t erter. 12 t pote ter.

Matrikulerte bruk. 1888: 4, 1904: 5, 1956: 7.

Andre opplysninger. 1661: Skog til smålast. Likeså noen bøkeskog. 1667:

Skog til smålast av gran. Likeså noen bøkeskog til brenneved. Rønningland

intet. Har humlehage. På Øde Siltvet avles 6 lass høy. 1723: Skog til hus-

fornødenhet og noe til smålast. Har rønningland. Måtelig jordart. 1803: Har

skog til husbehov og fornøden havn. 1819: God drift. Nok havn. Skog til

fornødenhet. Meget tungvint bruk. 1866: Leirjord. Ikke tilstrekkelig havn og

skog.

Brukere.

Oluf (Ole) Olsson, 1632-58. Han bygslet plassen «Kongeteigen» i 1633.

Plassen kalles Øde Siltvet i 1642. I 1644 ble Oluf stevnet av lensmannen for

en skatterestanse, men møtte ikke, og fikk derfor en bot på ½ rdl. I kopp-

skattlisten for 1645 oppføres Oluf, hans kvinne og en pike. Oluf eide i 1641

12 lpd mel i gården, 1½ lpd mel i Åsenden og 3 lpd salt i Grøterud. I 1651

var det kommet til 11 lpd i Hotvet (i 1655 6 lpd). Oluf var lagrettemann i

1650. I slutten av 1650-årene flyttet han til Vestre Skrikestad i Fon, fordi

denne gård var større, men fortsatte å eie Siltvet. Hans kone het Kari (Ka-

ren). Seks barn, to gutter og fire piker. Sønnen Ole, bodde på Skrikestad

Jakob Knutssøn, 1658-81, var svoger av Oluf, og flyttet hit fra Skrikestad. F.

ca. 1610, d. 1681; g. m. Berte (Birte) Olufsdatter, d. ca. 1677. Barn:

1. Mathias, f. ca. 1646, d. før 1681; etterlot seg datteren Berete (Birgitte). 2.

Hans, bodde på Grøterud. 3. Arne, bodde på Paule i Nykirke; han tok til seg

brordatteren Berete. 4. Oluf. 5. Jakob. 6. Kari (Karen), g. m. Augustmus Ja-

kobssøn, Nordre Torp. 7. Live, g. m. Oluf Hanssen Bekkevar. 8.Eli, var ug. i

1687. - Jakob var lagrettemann i 1666, 73, 76 og 80. I skiftet etter Berte i 1681

er det nevnt at de to gifte døtrene hadde fått hjemmegifte. De ugifte

794 SILTVET

barn skulle få hjemmegifte når faren var død. Hvis han straks skulle la dem

få sitt hjemmegifte ville han bli brødløs. Etter Jakob ble det s. å. 24 rdl. til

barna.

Tjøstel Olsson, 1682-88, var sønn av Ole Olssøn Skrikestad, se ovenfor.

Han var lagrettemann i 1684. D. 1688, g. m. Anne Knutedatter, Kranstad i

Fon, d. 1693, 51 år. Fem barn: 1. Knut, f. ca. 1671, se nedenfor. 2. Ole d. e.,

f. ca. 1673, bodde på Lakjeld i Botne. 3. Ole d. y., f. ca. 1677, se nedenfor. 4.

Nils, f. ca. 1685, bodde på Øvre Skrikestad i Fon. 5. Kari (Karen), d. 1698,

20 år; hun var skrøpelig. - Etter sin far hadde Tjøstel arvet 4½ lpd tunge og 9

m smør i Skrikestad. I Nedre Berg i Hof eide han 1 skpd tunge og i Kranstad

i Fon 10 lpd tunge. Disse to parter var arv etter moren, som hadde fått par-

tene etter sin far. Nettoformuen utgjorde 166 rdl. Blant løsøret nevnes: 1

høyt beger av sølv, verd 5 rdl., 1 mindre sølvbeger, 2½ rdl., 1 sølvskål, 4 rdl.,

1 sølvskje med knapp, 1 rdl., 3 andre sølvskjeer, 3 rdl., 1 sølvbelte, festet på

rødt klede, 4½ rdl., 1 bryggekjele av kobber, 8 rdl. Tor Endersen Bettum var

g. m. Anne Olsdatter, en søster av Tjøstel. Søsteren Berte var g. m. Guttorm

Rasmussøn, Berg i Høyjord. - Enken giftet seg igjen med Ole Olsen. Han

kalles også Svane. I 1689 fikk han bygselbrev på underbruket og på noen

arveparte: etter Oluf Olsson. Noen av disse arveparter kjøpte Ole i 1692. S.

å. ble parten i Berg i Hof solgt for 95 rdl. Ved skiftet etter Anne i 1693 ut-

gjorde nettoformuen 247 rdl. Av sølvsaker er det nå kommet til tre sølvbegre,

verd 5, 4 og 2 rdl., 7 maljer og :1 nål, 1¼ rdl., og 6 maljer med nål, 2½ rdl.

Ole flyttet til Bettum.

Kaut Tjøstelsen, 1697-1702. Gift: 1. 1695 m. Marte Ellingsdatter, d.

1696, 29 år. 2. 1696 m. Ingeborg Madsdatter ( Mathiasd. ) , Tangen av Pres-

tegården. Åtte barn i annet ekteskap nevnes: 2. Lars, f. 1700. 4. Marte, f.

1704. - Knut og hans søsken og andre slektninger solgte gården i 1702 til

sogneprest Lars Bagge. Han døde i 1704. Enken Maria Thrøner giftet seg

med Peder Abrahamsen på Strømsø. Han solgte Siltvet i 1706 for 110 rdl. til

Ole Tjøstelsen, 1706--08. D. 1708, g. m. Kari (Karen) Hansdatter, se

Kjølsrud, d. 1760, 79 år. Ett barn døde som lite. - Ved skiftet etter Ole i 1708

utgjorde nettoformuen 120 rdl. Blant løsøret nevnes 1 kvinnesal, verd 1 rdl.,

1 rifle, 1½ rdl., 1 børse, ¾ rdl., 1 børse uten lås, ¾ rdl. - Enken giftet seg

igjen i 1708 med

Peder Mortensen, 1708-48. Knut Tjøstelsen prøvde å ta gården igjen i

1710, men retten fant at han hadde forspilt sin rett ved salget i 1702. Men

Knuts barn fikk beholde sine rettigheter. I 1718 la Knuts sønn Lars 110 rdl.

på bordet til Peder for å få overta gården, men Peder nektet å ta imot penge-

ne. Etter en vidløftig rettergang 1718-20 ble Lars Knutsen bare tilkjent

odelsrett til en ganske liten part av gården. - Peder var fra Nordre

SILTVET 795

Berg i Botne. Han arvet en part i denne gård. D. 1762, 83 år. Kari døde i

1760. To barn: 1. Oline, f. 1711, ektet 1728 Lars Halvorsen, Søndre Torp. 2.

Hans, f. 1715, se nedenfor. - I 1735 kjøpte Peder skogstykket Øde Siltvet for

100 rdl. Han solgte gården i 1748 til sønnen Hans for 400 rdl. og opphold.

Hans lånte hele beløpet av faren.

Hans Pedersen, 1748-84, bodde en tid på Malmø før han overtok Siltvet.

I juli 1746 giftet han seg med Mari (Maren) Olsdatter, Søndre Sørby, f. 1721,

d. 1792. Bryllupet ble holdt på Siltvet. I tingboka står det at Hans ble usams

med sin far på bryllupsdagen og trakterte ham med «hugg og slag». Hans ble

i 1764, 72 og 75 stevnet for brennevinssalg. - D. 1784. Fem barn: 1. Ole, f.

1748 på Malmø, se nedenfor. 2. Hans, f. 1752 på Siltvet, bodde på Manum i

Sem. 3. Kari (Karen), f. 1755, gift: 1. 1775 m. Anders Larssen, Valmestad i

Vivestad, bodde fra 1793 på Vestre Sørby, 2. 1796 m. klokker Anthoni Kaa-

re, 3. 1804 m. Anders Jørgensen, se nedenfor. 4. Berte, f. 1760. 5. Lars, f.

1763, d. 1781. - I 1784 solgte Hans gården til sønnen Ole Hansen for 800

rdl. og opphold. Ole makeskiftet gården i 1788 til svogeren Lars Halvorsen

etter en verdi av 800 rdl., og fikk igjen et bruk på Vestre Bakke. Lars solgte

Siltvet i 1801 til svigerinnen Kari Hansdatter for 2990 rdl., og flyttet hjem til

Søndre Torp. Kari giftet seg i 1804 med

Anders Jørgensen, 1804-35. Han flyttet hit fra Åsenden. I 1804 måtte

han betale 698 rdl. for den odelsrett barna til Lars Halvorsen hadde til går-

den. - F. 1773 på Sunneklepp, d. 1835. Kari døde i 1825. Anders giftet seg

igjen i 1825 m. Anne Kristoffersdatter, Vika i Fon. Hun var enke etter Ole

Kristoffersen, som en tid hadde bodd på Nordre Knatten i Botne. Anne var f.

1770 på Ofegstad, d. 1838. - Anders var valgmann i 1817. Ved testament av

1833 ble det bestemt at Anders og Annes fostersønn Ole Olsen skulle arve

gården og alt løsøre etter deres død, mot at han betalte 700 spd. til Hans

Larsen, Søndre Sollerød, 100 spd. til enken Olea Pedersdatter Ofegstad, 50

spd. til Ole Sørensen Vislestad, 50 spd. til Mathias Jørgensen, Viulsrød i

Borre, og 50 spd. til Sølver Nilsen, Ødegården i Lardal.

Ole Olsen, 1838-55, var f. ca. 1815 i Holmestrand. Han var muligens

den bøkker Ole Olsen Siltvet som døde i Horten i 1872. - Ektet 1838 Karen

Marie Andersdatter, f. ca. 1814 i Tønsberg. Barn: 1. Anne Olea, f. 1840, ek-

tet 1864 Christopher Mathisen Bjørkeskog. 3. Olaus Anton, f. 1844. 4. Ole

Kristian, f. 1846. 5. Lorents Johan, f. 1850. 6. Karl Albert, f. 1854. - Ole

klarte seg ikke på gården. Han solgte den og en liten part av Veierud i 1855

til Elling Anstensen Kjøntveit, Rollag i Numedal, for 5900 spd. Ole forbeholdt

seg 50 skpd høy og et lite potetstykke på nordsiden av bygningene. Dette

skulle visstnok være erstatning til Ole for å onne gården. Ole gikk konkurs s.

å. Noe av det løsøre (dyr og redskap) som ble solgt ved auksjon til Lars Kris-

tenlen Bettum lånte Ole mot en årlig leie av 30 spd. Elling solgte gården i

1857 for

796 SILTVET

6000 spd. til Anders Olsen Olumstad. Han solgte en større del av gården i

1860 for 3900 spd. til Johan Klemmetsen, som samtidig betalte 100 spd. for

en liten part av Veierud. Resten ble solgt fra i 1861, se nedenfor. Anders

flyttet til Øvre Frellumstad.

Johan Klemmetsen, 1860-87, flyttet hit fra Sjue i Fon. F. 1819 på Jer-

pekjønn i Ramnes, d. 1898 på Lærumteigen; g. m. enken Karen Johanne

Oladatter, f. 1814 på Nordre Lærum, d. 1884. Ingen barn i dette ekteskap,

men Karen Johanne hadde datteren Hanna (f. 1848) i sitt første ekteskap

med Hans Kristian Olsen, Sjue i Fon. - Klemmetsen var prestens medhjelper.

Han solgte gården i 1887 til O. A. L. Sjuve for kr. 16.000, og flyttet til

Lærumteigen.

Olaf Anton Larsen Sjuve, 1887-1917. F. 1862 på Sjue i Fon, d. 1940 i

Tønsberg; ektet 1886 Annette Hansdatter, f. 1862 på Hegg i Hillestad, d.

1919 i Tønsberg. Fire barn: 1. Lars, f. 1886 på Hegg, d. 1892. 3. Ingeborg, f.

1891, ektet 1910 Ole Olsen Huseby, se nedenfor. - I 1917 solgte Sjuve går-

den til svigersønnen for kr. 15.000, og flyttet til Tønsberg.

Ole Olsen Huseby, 1917-18. F. 1886 på Søndreeng i Lardal, se Huseby,

d. 1921. Gift: 1. 1910 m. Ingeborg Sjuve, f. 1891, se ovenfor, d. 1912. 2.

1917 m. Martha Holt, Gjerpen, f. 1894. Tre barn (1 og 2): 1. Astrid Marie, f.

1912 på Siltvet; gift: 1. 1931 m. radiotelegrafist Arnfinn Nilsen, Buer i

Sandar (han omkom ved krigsforlis i september 1941), 2. 1948 m. Fritz V.

Johansen, Tønsberg. 2. Magnhild Ingeborg, f. 1918 på Siltvet, ektet 1940

gårdbruker Olav Førsund, Nordre Lærum. 3. Jenny Olaug, f. 1920 på Hor-

net, g. m. Erling Lærum i Sande. - Huseby solgte gården i 1918 til Karl Bo-

gen (f. 1885 i Botne) for kr. 47.000, og flyttet til Hornet. Enken giftet seg

igjen i 1925 m. gårdbruker Lars Brekke, Våle. - Bogen solgte gården i 1925

til Syvert Larsen og Sverre Helgeby for kr. 44.500, og bodde senere i Oslo.

Paul Anton Sibbern, 1927-50, kjøpte gården ved auksjon i 1927 for kr.

30.000, og flyttet hit fra Søndre Sørby. F. 1889 på Kopperud i Nannestad, d.

1952; ektet 1917 Karen Mathilde Jensen, f. 1893 på Nordmyren i Ullensa-

ker. Fem barn: 1. Astrid, f. 1919 på Kopperud, g. m. kjøpmann J. Berg, Bot-

ne. 2. Ingrid Karoline, f. 1922 på Jessheim, Ullensaker, ektet 1946 Tore

Gran, Tangen ved Haugtuft. 3. Erling Georg, f. 1924 på Sørby, se nedenfor.

-Sibbern solgte gården i 1950 for kr. 35.000 til sønnen

Erling Sibbern, 1950- . Ektet 1954 Gunhild Lovise Horntvedt, f. 1926 i

Ramnes. Barn: 1. Marit, f. 1955. 2. Anlaug, f. 1957. - Den part av Siltvet

som har bruksnr. 2 kjøpte Sibbern i 1959. Et stykke på ca. 5 dekar av Bet-

tum, bruksnr. 14, Dammen, kjøpte han også i 1959. I 1960 ble et areal på

ca. 35 dekar av utmarka, delvis ved skytterbanen, oppdyrket. Det samlede

areal for gården utgjør deretter ca. 210 dekar dyrket mark og 200 dekar

skog. I skogen er det spor etter jord som tidligere har vært dyrket.

SILTVET 797

I et rom i hovedbygnin-

gens annen etasje er årstal-

let 1740 felt inn. Det er mu-

lig at bygningen ble oppført i

det år. Den ble restaurert i

1938-40 og i 1954-55. Ut-

huset er gammelt, med nytt

fjøs i 1932, stall i 1936 og

svinehus i 1946. Hønsehus

og vognskjul ble bygd i

1949.

Besetning: 2 hester, 12

storfe, 10 svin og 100 høns.

Utsæd: 175 kg hvete, 400 kg

bygg og 375 kg havre. Poteter på 8 dekar og andre rotvekster på 7 dekar.

Siltvet og Bettum.

Bruksnr. 2, skyld mark 4,93.

Anders Olsen Siltvet solgte i 1861 en part av Siltvet og en part av Bet-

tum for 1000 spd. til Paul Christian Olsen Bettum. Kjøperen fikk rett til å

oppføre en kverndam ved Siltvetelva og ta stein til demningen på Siltvet. Se

videre under Bettum. - Bruksnr. 2 ble i 1959 solgt til Erling Sibbern og drives

nå sammen med bruksnr. 1.

Rønningen.

Bruksnr. 3.

Anders Olsen solgte i 1861 en mindre part av Siltvet for 200 spd. til Ja-

kob Jakobsen Rønningen. Han hadde i 1854 kjøpt en part av gård nr. 96,

Rønningen, for 500 spd. Den ble senere lagt til eiendommen på Siltvet. Ja-

kob solgte bruket i 1866 for 700 spd. til Guttorm Pedersen Jonstang. Han

døde i 1884. Arvingene skjøtet bruksnr. 3 og 5 i 1887 til

snekker Fredrik Anton Kristenson Holm. Han bodde i 1865 i Rånnerud-

stua. F. 1830 i Horten, d. 1910, 80 år; ektet 1858 Karen Olea Rasmusdatter,

f. 1833 på Rostadteigen, d. 1906. Ett barn: Anne Kristine, f. 1859 i Horten,

ektet 1881 Edv. Sølverlen, se nedenfor. - Holm solgte bruksnr. 3 om lag

1890 til svigersønnen for kr. 5.000, og flyttet til Nordre Haugen.

Skomaker Edvard Sølversen, 1890-1914, hadde drevet bruket sammen

med svigerfaren. F. 1854 på Kalleberg i Lardal, se Robakk, d. 1944 på Som-

merstad i Ytre Sandsvær, 90 år; ektet 1881 Anne Kristine Fredriksdatter

Holm, f. 1859, se ovenfor, d. 1934 på Sommerstad. Åtte barn: 1. Frits Sigvart

Haugen, f. 1882 på Rønningen, flyttet med sin morfar til Haugen og har se-

nere brukt Haugen som familienavn; var lensmannsbetjent i Andebu

798 SILTVET

fra 1901 og i Sandar fra 1907, lensmann i Lunde, Telemark, fra 1914 og i

Ytre Sandsvær 1921-1947; gift: 1. 1911 m. Anna Kristine Pinnestad (f. 1886

i Lardal, d. 1928), 2. 1932 m. Ragnhild Doris Fredriksen (f. 1903 i South

Shields i England). 2. Karl Gustav Rønning, f. 1884, d. ug. 1924 i Tønsberg;

sjømann. 3. Anna Elise, f. 1886, g. m. skotøyarbeider Arthur Aasgaard, Lar-

vik. 4. Kristen Rønning, f. 1889, d. 1948 i Tønsberg, smed og reparatør på

hvalfangst; hans kone het Valborg. 5. Helga Sofie, f. 1892, reiste i 1913 til

Amerika, g. m. nordmannen Bengthon. 6. Jenny Marie, f. 1894, ektet 1919

gårdbruker Jakob Johansen Lerstang, Ramnes, bor på Nedre Råel i Slagen.

7. Eivind Fredrik Rønning, f. 1896, d. 1929 i Tønsberg; g. m. Maren Dyrsø.

8. Signe Kamilla, f. 1903, ektet 1930 sagarbeider Alf Skullestad, Ytre Sand-

svær. - I 1914 solgte Edv. S. Rønning bruket til J. Vangberg for kr. 9.650, og

flyttet til Tønsberg og først i 1920-årene til Sandsvær.

Johan Vangberg, 1914-36, flyttet hit fra Olden i Nordfjord. Han var ut-

lært tømmermann og murer. F. 1875 i Olden, d. 1936; ektet 1909 Johanne

Lovise Haaheim, f. 1882 i Olden. Fire barn: 1. Paul Leidulv, f. 1910 i Olden,

revisor i Tønsberg kommune. 2. Asmund Peter, f. 1912, bygningsinspektør i

Oslo; ektet 1938 Ingrid Gundersen fra Grimstad. 3. Målfrid Aslaug, f. 1914 i

Våle, ektet 1946 Hans Bugge, se nedenfor. 4. Ingvald, f. 1917, lærer ved

Statens håndverksskole i Blaker; ektet 1951 Ruth Staurseth fra Oslo.

-Enken solgte eiendommen i 1948 for kr. 17.500 til svigersønnen

Hans Bugge, 1948- , linjearbeider ved Nore Kraftverk. F. 1912 på Bak-

ken, ektet 1946 Målfrid Aslaug Vangberg, f. 1914, se ovenfor. Barn: 1. Kari,

f. 1947. 2. Bent, f. 1950. - Datteren Kari var i mars 1953 så uheldig å falle

og fikk en heklenål i brystet. Den boret seg inn til hjertespissen. Etter en

operasjon ved Sentralsykehuset i Tønsberg ble nålen fjernet, og Kari har ikke

fått noe men etter uhellet.

Eiendommen har en ma-

trikkelskyld på mark 1,99. Den ut-

gjør ca. 60 dekar dyrket mark, 2

dekar frukthage og 3 dekar skog.

Teignavn: Siltvetjordet.

Våningshuset er bygd i

1860-årene, uthuset i 1885 og

bryggerhuset i 1922. Besetning: 1

hest 6 kuer, 3 ungdyr, 4 svin og 80

høns. Utsæd av korn og poteter på

omtrent en halvpart av eiendom-

men.

SILTVET 799

Siltvet.

Bruksnr. 4.

Anders Abrahamsen, 1860-90, kjøpte denne part i 1860. Den ble s. å,

skilt ut fra bruksnr. 1. Anders ryddet jorden og bygde hus her. F. 1824 på

Krakken i Fon, d. 1890; ektet 1868 Martine Olsdatter, f. 1839 på Holt i Ram-

nes, d. 1908. Fire barn: 1. Ole Kristian, f. 1870, d. 1921; en kort tid gård-

bruker på Olumstad, senere skomakermester i Horten; g. m. Maren Elise Ols-

datter. 2. Anton, f.1873, bodde

på Veierud av Prestegården. 3.

Hans, f. 1877, se nedenfor. 4.

Mathias, f. 1882, smed, ble

slått i hjel av en hest; g. m.

Lena Gurine Gavelstad fra Lar-

dal, bodde på Kleivbrottet i

Botne. - Abrahamsens far, Ab-

raham Korneliussen (f. 1789 på

Holt i Ramnes), døde på Siltvet i

1871. - Enken kjøpte bruksnr.

5.

Hans Andersen Siltvedt,

1902- , smed og snekker,

fikk skjøte på bruksnr. 4 og

5 av sine medarvinger i

1908 for kr. 3.700. Ektet

1902 Hilda Amalie Andreas-

datter, Holtan i Lardal, f.

1881. Ni barn: 6. Anders

Torbjørn, f. 1915, alumi-

niumarbeider; g. m. Elsa

Guran fra Botne, bor på

Vesthøy i Botne. 7. Anna

Mathilde, f. 1917, ektet

1956 Kristoffer Ellevåg, Lier.

8. Harald, f. 1919, alumi-

niumarbeider; ektet

1947 Aslaug Bøe (f. 1922 på Fossan i Våle), bor på Sydhøy i Botne. 9, Helga

Amalie f. 1923, hjemmeværende.

Eiendommen har en samlet matrikkelskyld på mark 1,56. Den utgjør

ca. 70 dekar dyrket mark og 10 dekar havnehage. Våningshuset er gammelt,

men bygd om i 1908. Uthuset ble oppført i 1905 og bryggerhuset i 1939.

Gården har også smie.

Besetning: 1 hest, 5 storfe, 2 svin og 20 høns. Utsæd: 150 kg hvete, 250

kg havre og 900 kg poteter.

800 SILTVET

Bruksnr. 5 (skyld 28 are).

Utskilt 1887 fra bruksnr. 3. Fredrik A. Kristenson Holm solgte denne

part for kr. 400 til Martine Olsdatter på bruksnr. 4.

Bruksnr. 6, Holtan (skyld 5 øre).

Utskilt 1944 fra bruksnr. 1. Anton Sibbern solgte parsellen s. å. for kr.

1.200 til Martin Gjelstad, som solgte i 1950 for kr. 22.000 til Peder Skrige-

stad, Huseby. Han solgte i 1955 for kr. 27.800 til fru Bergljot Røed, Preste-

gården. Hun solgte i 1957 for kr. 25.000 til Erik Nitter Ugulen, som solgte

igjen s