Attac møter Eva Joly og Heikki Holmås / Franske frisoner / Klassisk korrupsjon? / Skatteparadisfri sone på 1-2-3 / Monopol på sanninga /

Soneforsvar / Edderkoppen i nettet av skatteparadis

UTVEIERTEMA: Skatteparadis

Utgitt av ATTAC 2 2012

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000* ().(1.*)000)*.2(

3 MED MOT OG KUNNSKAPLeder

4 FAMILIE-HEMMELIGHETENAttac møtte Eva Joly til en prat om skatte-paradis

8 IMOT SKATTE-PARADIS: HVA ER HVAMye å holde styr på? Utveier hjelper deg

10 KLASSISK KORRUPSJON? Intet innsyn, ingen motmakt i Ekvatorial-Guinea

14 EDDERKOPPEN I NETTET AV SKATTEPARADISBritisk kolonimakt 2.0

17 HVEM HJELPER HVEMOm rettferden de strides

18 PLAKATHeng den på veggen!

20 SKATTE-PARADISFRI SONE PÅ 1-2-3Vil du gjøre noe lokalt?

21 SONEFORSVARAttac lanserer ny kampanje mot skatteparadis

23 SMÅSTOFF

24 HEMMELIG-HOLD TRUER SKATTE-INNTEKTERHeikki Holmås og Sigrid Klæboe Jacobsen om veien videre

28 FRANSKE FRISONERLokalt nybrottsarbeid

31 MONOPOL PÅ SANNINGAGlobaliserings-konferansen 2012

33 MENNESKE-RETTIGHETER OG ØKONOMISK REGULERINGFagrådets spalte

Takk til Sigrid Klæboe Jacobsen og Frøydis Olaussen Ansvarlig redaktør Benedikte Pryneid Hansen / benedikte@attac.no Redaktør Petter Slaatrem Titland / petter.st@attac.no Redaksjon Magnus Eriksson, Martin Giset, Eivind Hageberg, Terje Karlsen, Marianne Granheim Trøyflat, Petter Håndlykken og Sjur C. Papazian Design og layout Cecilie Breivik Hansen / ceciliebhansen.com Forsideillustrasjon og plakat Esben S. Titland / esben-st.blogspot.com. Trykk Merkur Trykk Utgaven er støttet av NORAD Kontakt Attac Norge, Fredensborgveien 6, 0177 Oslo Telefon 22 98 93 05 E-post attac@attac.no / attac.no / utveier.attac.no. Plakaten er basert på Attac-heftet «Skitne penger» . Sitér oss gjerne, men oppgi kilde. Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis Attac Norges eller Attac Utveiers syn.

INNHOLD

Jeg tror det skal veldig mye ny-tenkning til. Skatte-paradisene har blitt en gordisk knute.

– Eva Joly side 4

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000) ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''+

LEDER

MED MOT OG KUNNSKAP

Benedikte Pryneid Hansen

Attac Norge vil gjerne invitere deg til å bli med i kampen mot skatteparadisene – nedenfra. I mangel på internasjonalt og nasjonalt regelverk mot skatte-unndragelse og ulovlig kapital!ukt tar vi nå saken i egne hender. Med kamp nedenfra kan vi bidra til å presse våre nasjonale politikere til å måtte ta grep som stopper skatteparadisene.

Selskaper og rike enkeltpersoners skatteunndra-gelse ved hjelp av skatteparadis er et problem for lokalsamfunn overalt, og spesielt rammer dette fattige land som hvert år mister enorme summer som kunne gått til å bygge opp velferd og infra-struktur. Også i Norge går selskapers skatteunndra-gelse utover velferdstilbudet, og våre skattekroner blir innblandet i en skitten økonomi som er en av hovedårsakene til den økonomiske krisa som nå skaper større forskjeller og økt fattigdom i verden.

Vår skatte"nansierte velferd er en gullgruve for internasjonal spekulasjon. Felles for de internasjo-nale, kommersielle velferdskonsernene som tilbyr barnehagetjenester, omsorgstilbud og barnevern er at de har tilknytning til skatteparadiser. Gjennom kompliserte eierskapsstrukturer sluser de ut pro"t-ten til eierne i skatteparadisene Guernsey, Jersey og Sveits.

Skatteunndragelse er også et demokratisk problem. Det tillater selskaper som unngår skatt å snylte på resten av oss. De benytter seg av fordelene ved en sunn og utdannet befolkning, samfunnets infra-struktur, et godt rettssystem og trygge kontrakter, mens de sender kostnadene til oss andre. Det forsterker ulikheter og undergraver respekten for lovverket.

G20 og OECD varslet krig mot skatteparadisene, men politikernes vilje til å gjøre noe er liten. Nå er det på tide med press nedenfra!

I !ere land jobbes det nå med å skape skatteparadis-frie soner. Norske kommuner og institusjoner som sykehus og universiteter har stor makt som innkjø-pere (se s. 20). Gode eksempler fra kommuner i Sverige, Finland og Frankrike (se s. 28) viser at det går an ta grep lokalt. Flere steder krever nå lokale folkevalgte at selskapene de handler med ikke skal være tilknyttet skatteparadiser, eller de krever åpen-het gjennom land-for-land-rapportering (se s. 21).

Her hjemme har Ulstein kommune på Sunnmøre har blitt en foregangskommune med sitt vedtak av 12. juni: «Ulstein kommunestyre ser at kommunen gjennom handel med selskap med base i såkalla skatteparadis-land og som opererer i ein skjult økonomi, kan medvirke til å tappe både kommunale, nasjonale og internasjonale ressursar – og at det ikkje minst går ut over folk i land med stor fattig-dom». Saken er sendt over til innkjøpsansvarlig og vi er mange som følger opp sunnmøringenes kamp mot skatteparadis.

Det krever mot til å gå foran, slik Ulstein kommune gjør. Lokale aktivister og innbyggere utstyrer dem med kunnskapen som gjør dette steget mulig. Vi må bygge allianser mellom innbyggere, folkevalgte, tillitsvalgte og lokalt næringsliv, og sammen kreve åpenhet i våre lokalsamfunn. Vi trenger !ere modige og kunnskapsrike innbyggere og folke-valgte som er med på å skape et press for et bedre nasjonalt og internasjonalt regelverk. Stopp skatte-paradisenes ødeleggende virkninger!

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0003 ().(1.*)000)*.2(

,''!"#$%$&'(''()*(''

Eva Joly:FAMILIE-HEMMELIG-HETEN

INTERVJU BENEDIKTE PRYNEID HANSEN OG EVA JOLY

Petter Slaatrem Titland

– Skatteparadis forblir skatteparadis fordi systemet skal berike de få, sier Eva Joly til Utveier. Attac møtte henne da hun var i Norge for å motta So!eprisen for hennes kamp for økonomisk gjennomsiktighet og bærekraft.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0002 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''-

Attac lanserer nå en kampanje for skatteparadisfrie soner. Den handler om å skape press fra lokalt nivå, fordi vi mangler regelverk mot skatteparadis både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker at norske kommuner skal erklære seg som skatteparadisfrie soner. – I Frankrike har vi i De Grønne gjennomført det der vi har inn!ytelse. I Pariser-regionen inngår ikke regio-nale myndighetene kontrakter med noen bank som har "lialer i skattepa-radis. Det har vi etterhvert fått innført i alle regionene vi har inn!ytelse. Du vet, regionenes budsjett er større en det norske statsbudsjettet, slik at dette har veldig mye å si for bankvesenet.

En del av det arbeidet som har blitt gjort i Frankrike på regionalt nivå har vært til inspirasjon for oss. – Det er en veldig intelligent måte å gjøre det på. Å ta kravet fra lokalt nivå og oppover, og be sympati-sørene om å bytte bank, å ikke ha

pengene sine i en bank som benytter seg av skatteparadiser, det er veldig intelligent. Da jeg stod til valg i EU-parlamentet, var det blant tingene vi tok opp. I vårt program står kampen mot skatteparadis veldig sentralt. Der er vi brødre, holdt jeg på å si. Der er vi helt enige.

Flere kommuner i Sverige har gjort det samme – vi har fått et eksempel fra Helsinki, og nå har også Ulstein kom-mune i Møre og Romsdal erklært at de ønsker å bli en skatteparadisfri sone, med hjelp fra Changemaker. – Flott. Du vet at det betyr blant annet at de ikke kan bruke DNB?

Kampanjen til Attac har en annen innfallsvinkel, hvor vi snakker mye om såkalte omsorgskonsern, som Adecco og Carema, og deres tilknytning til skatte-paradis. – Har de det? Det er jo helt skandaløst! De betaler ikke skatt på

inntektene sine, disse omsorgs"rma-ene? Det vil vi ikke ha noe av!

Nei, det vil vi ikke! Dette er veldig stort i Sverige, og det blir større og større i Norge, fordi det er et marked her, i en trygg velferdsstat. – Ja, ikke sant, så det har vi da kontroll over. Da skal det settes opp andre "rmaer. Dette er jo egentlig ikke mer enn noen mellommenn som formidler kvinner som må jobbe til kunder, "rmaene har lite særegent ved seg. Da må det settes opp andre kontrahenter, som ikke bruker skatte-paradis.

Det er !nt å høre støtte for vårt arbeid mot skatte!nansierte, private omsorgs-selskaper som sender vekk kapital til skatteparadis. – Ja, det må bli bevissthet om hvor viktig skatt er! At statseide "rmaer delokaliserer Norge for å ikke betale skatt, er for meg uforståelig. Jeg hører

Foto Oscar Qvale

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0004 ().(1.*)000)*.2(

.''!"#$%$&'(''()*(''

at Oljefondets "lialer for eiendom skal være i Luxembourg, for ikke å betale skatt. Det går ikke an under en sosialdemokratisk regjering. De som har funnet på det, må stå til rette for det.

Det bringer meg over på skatteparadis i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Attac har også et forslag til land-for-land-rapportering, som er basert på det forslaget som ligger hos EU. Har du noen tanker om hva den norske regjeringa og !nansdepartementet burde gjøre? – De behøver ikke å vente på at EU-reguleringen kommer. Det er en av mine kjernesaker at den kommer, men Norge kan ikke vente lenger. Jeg husker da jeg kom til Norge i 2002, og "kk i oppdrag av daværende justisminister Dørum å skrive en rap-port om hvordan bekjempe økono-misk kriminalitet. Ett av punktene jeg la frem, var at vi skulle pålegge våre selskaper å ha land-for-land-rappor-tering, og det var både justisminister Dørum og UD enige i. Men det var ikke "nansdepartementet enige i, så jeg "kk ikke tiltaket gjennom. Dette er en gammel idé, men ting tar tid. Land-for-land-rapportering er bare et minimumskrav til gjennom-siktighet når vi vet idag hvor utrolig innviklede forhold det er. Det er helt nødvendig å kunne følge de uendelig mange pengesporene, fordi vi vil ikke ha det sånn, at de multinasjonale selskapene ikke betaler skatt noe sted.

Hva tror du er årsaken til at kampen mot skatteparadis stopper opp interna-sjonalt? – Du, vet du hva? Det spørsmålet der, det har jeg stilt meg selv i mange år. Hvordan har det seg at vi ikke klarer å komme korrupsjonen, skatte- paradisene og hvitvaskingen til livs? Svaret på det er dessverre grusomt

å høre. Det er en familiehemmelig-het. Det er at systemet er laget for å berike de få. Ettersom de få sitter i ledende stillinger, så er det veldig mye dobbelttunge og hykleri ute og går. Du ser hva forhenværende politiker gjør når han ikke lenger er politiker. Da blir han bestyrer av hedgefonds, og går inn i "nans-verdenen. Den listen er veldig lang. Den listen innbefatter både Tony Blair og Ko" Annan. Alle Mario Montes regjeringsmedlemmer i Italia kommer fra "nansverdenen. Mario Montes regjering er ingen teknokra-tisk regjering som skal få Italia på fote. Montes regjering er en regjering som ivaretar "nansverdenens interes-ser. Det er svært lenge siden det felles gode stod i sentrum, at rettferdighe-ten stod i sentrum. I dag går mange politikeres liv ut på at i morgen er det min tid til å spise. Det er grådigheten.

Hva må til? – Vi må skjønne at det er ingen grunn til at noen gir fra seg dette. Når alle våre store europeiske politikere sitter i forretningsbankene, er rådgivere i forretningsbankene, og har høye godtgjørelser for det, så ha de makten over pengestrømmene. Og de vil aldri gi opp det. Skattepara-disene vil aldri gi opp å være skatte-paradiser. Vi har nødt til å innføre nye etiske regler. Det må for eksempel bli forbudt å være handelskommissær i EU og deretter gå inn å bestyre et hedgefond. Det skal de etiske reglene forby. Og vi politikere må ta makten tilbake. Jeg har vært rådgiver for Island, som er det aller første landet som etterforsker hva som skjedde under "nanskrisen. I sommer falt en av de første dommene, hvor lederen av banken BYR ble dømt til 4,5 år ubetinget fengsel for innsidehandel. Det islandske folket skal vite hva som skjedde, og de skyldige skal ikke

>> Jeg hører at Olje-fondets !lialer for eiendom skal være i Luxembourg, for ikke å betale skatt. Det går ikke an under en sosial-demokratisk regje-ring. De som har funnet på det, må stå til rette for det.

SOFIEPRISEN

Sofieprisen er en internasjonal pris for miljø og bærekraftig utvikling. Den ble opprettet for å inspirere personer som arbeider for en bærekraftig framtid. Attac Frankrike vant prisen i 2001.

I erklæringen heter det at Joly tildeles Sofieprisen «for hennes utrettelige og fryktløse innsats mot økonomisk krimina-litet og korrupsjon, og for hennes visjon om å skape et bærekraftig likhetssam-funn». Prisen ble delt ut den 13. juni.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0005 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''/

beholde milliardene sine. Det er et sosialt spørsmål, og det er et spørs-mål om samfunnsansvar.

Tror du vi kan få til noe lignende i andre land i Europa? – Vi har ikke tatt den veien. I England er det ingen som lurer på hva som egentlig skjedde med Northern Rock. Dessverre er det slik i Frankrike også. Jeg håper vi kan gå i forkant, at vi skal implementere den nye europeiske lovgivningen, men Frankrike tør ikke, tror jeg. Vi må låne tretti milliarder i år, og være sikre på at vi får gode renter. Men på sikt må vi få et nytt regelverk. Vi må få staten tilbake, og dens edle servi-tører – de som ikke drømmer om en yatch og store villaer, ikke sant. Det er dem som skal tilbake igjen.

Hvordan får vi til det? – Punkt én er å innføre Dodd-Frank Act i Europa, og nekte spekulering med sparepenger. Vi trenger også en fornyelse av tenke-måten. Vi brukte femti år på å gjøre innsidehandel til forbrytelse. Det må !ere etiske regler til, for fellesskapets interesser.

På FNs klimatoppmøte i Rio står grønn økonomi på agendaen. Der vil de sette en pris på naturens livgivende tjenester. På den måten, når man får en pris i kroner og øre, skal man vite hva den er verdt når man ødelegger den. Vi i Attac har ikke noe tro på dette. Vi tror at det innebærer en !nansialisering av naturen, og en måte å få naturen inn på !nansmarkedene. – Det er klart at det en måte å gjøre det på i det kapitalistiske systemet. Men det er jo å "nansiali-sere det levende. Jeg tror på å gi en internasjonal status til fellesgoder, å helliggjøre dem. Fellesgodene er ren luft og rent vann, det er havet, det er

"skebestanden, det er regnskogene. Uten disse fellesgodene kan vi ikke overleve. Du vet, kodeksen for gruvedrift består i å tenke at naturen er verdiløs – de eneste som har verdi, er "rmaene som utnytter den. Dette fungerte sikkert på 1800-tallet, men den måten å tenke på er helt vanvittig idag, med den knappheten vi har på ressurser. Det skal bli slutt på å la gruveselskapene få alle ressursene gratis, og gi slavelønn. Det skal det bli slutt på, i min verden.

Er utkastet til Rio en vår tids Washing-ton konsensus? Det !nnes mye kapital som er avhengig av nye investerings-objekter. På begynnelsen av 80-tallet var det offentlige tjenester som utvidet markedene, mens nå er det naturen som har denne funksjonen. – Vi må forhindre det, det kan bare ikke skje. Når jeg hører grønn økonomi, så tenker jeg oppbygging av alternativ energi og nedlegging av kjernekraftverk og kullkraftverk. Og der er det jo mange arbeidsplas-ser i år fremover, så det er grønn økonomi. Men vi må bort fra vekst-begrepet, vi må bort fra BNP.

Hva tror du må til for å få en reell grønn økonomi, som tjener menneske og miljø, og ikke markedene?(Lang pause) – Vi må bygge en annen verdens-orden. For den verdensorden som vi baserer oss på idag er fra 1945, og var designet for seierherrene, og deretter for den kalde krigen. Vi må forandre FN og sikkerhetsrådet. Vi må skape et overordnet organ som har sanksjonsmuligheter for alt som

angår miljøet. Og det må skje fort. Jeg er tilhenger av at vi ser alvorlige miljøforbrytelser som forbrytelser mot menneskeheten, og at det kan bli av en internasjonal domstol. Vi har jo en internasjonal domstol for krimina-litet mot menneskeheten, den kan vi bruke om vi anser at miljøkriminalitet er kriminalitet mot mennesket.

Hva bør Norge gjøre? – Vi trenger at disse organene har tenner. Du ser hvor maktesløse vi har vært overfor de multinasjonale selskapene som utvinner råvarer. De har stukket unna og gjemt seg i skatteparadiser, og sluppet unna straffeansvar. Jeg tror det skal veldig mye nytenkning til. Skatteparadisene har blitt en gordisk knute. Du ser hvordan skatteadvokatene i Norge forsvarer det, hvordan de bruker sekretesseprinsippet til å forhindre etterforskning. Så vi må fortsette å forsøke å gå rundt knuten eller skjære gjennom den.

Hvordan blir vi kvitt denne knuten? – Vi må til de internasjonale "rma-ene og si: «OK, vil du utvinne olje, eller vil du ha tak i kopperet, så skal jeg ha garanti på at alt er gjennom-siktig. Du får ikke lov til å gjemme deg bort – og gjør du det, så er det ut med deg». Og jeg gidder ikke lenger å forholde meg til de 1500 skatteadvo-katene du bruker, ikke sant. Vi vil ikke ha det sånn lenger. Vi må ta makten tilbake. Norge har en veldig viktig rolle på utviklingssiden og på nytenk-ning, og vi har på skatteparadissiden gjort mye, og det fortrinnet må vi beholde. Vi må fortsette med det.

>> Du ser hvor maktesløse vi har vært overfor de multinasjonale selskapene som utvinner råvarer. De har stukket unna og gjemt seg i skatteparadiser.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0006 ().(1.*)000)*.2(

OVERSIKT

Armlengdeprinsippet (ALP)ALP skal fastsettelse priser på varer og tjenester som handles internt i et multinasjonalt selskap. For at man ikke skal kunne flytte overskudd for å unngå skatt, settes varene etter markedsprisen. OECD benytter dette prinsippet, men ALP er arbeidskrevende å dokumentere og kan ikke anven-des for en rekke varer og tjenester.

Enhetlig skatteleggingEnhetlig skattelegging er en metode for beskatning med det til hensikt å oppnå at grunnlaget for beskatning av et konsern blir fordelt etter mer objektive kriterier mellom de statene der konsernet har virksomhet. Metoden, som inne-bærer å se på den totale inntekten i et konsern, inkludert alle datterselskap og inntekten i alle land, fjerner i stor grad fordelen av å forskyve overskudd til andre land med mindre skatt, også kjent som internprising. I tillegg tilfaller det skattbare overskuddet landet der den reelle verdiska-pingen skjer.

EUs sparedirektiv Sparedirektivet er et eksempel på automatisk informasjons-utveksling, hvor stater får informasjon om renteinntekter og navn på kontoinnehaver. Dette hindrer at personer gjemmer unna penger i et annet land enn der de bor, for på denne måten å unngå å betale skatt på renteinntek-tene. Sparedirektivet trådde i kraft den 1. juli 2005, men EU kommisjonen foreslo i 2009 en revisjon som vil tette de fleste smutthullene. Det inkluderer ikke bare EU-med-lemmer, men også skatteparadis som Cayman Islands og Sveits. Norge forhandler om å bli inkludert.

Automatisk informasjonsutvekslingAutomatisk informasjonsutveksling innebærer at all skatte-relatert informasjon registreres i det landet der inntekten skapes, slik at både vertslandet og opphavslandet kan fastsette skattbar inntekt og fordele den seg mellom. Slik hindrer man skatteunndragelse ved å gjemme penger på konti i andre land. Det finnes i dag over 2000 slike bilaterale avtaler mellom stater. EUs sparedirektiv er det mest utbredte samarbeidet mellom stater med automatisk informasjons-utveksling. OECD står sentralt i utformingen av avtalene. Det foreligger flere smutthull og mangler, men er likefullt et viktig verktøy i arbeidet mot skatteunndragelse og finansielt hemmelighold.

IMOT SKATTEPARADIS: HVA ER HVA

G20 møtet i Cannes, november 2011Under G-20 møtet i Cannes skrev G20-lederne under på en konvensjon mot skatteunndragelse, «The Multilateral Convention on Mutual Administrative Assistance in Tax Matters», som er en oppdatert versjon av en eksisterende avtale. Konvensjonen, som nå blir lansert som en del av G20s utviklingsagenda, vil ifølge OECD gi en rekke verktøy for å bekjempe skatteunndragelse. Problemet er ifølge European Network on Debt and Development (Eurodad) at skatteparadisene ikke er inklu-dert, at den baserer seg på OECDs utvekslingsavtaler, som har vist seg å være ineffektive, og at den flytter innflytelse på multilaterale spørsmål om skatt vekk fra FN til et forum hvor utviklingslandene ikke har innflytelse.

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)OECD, som inkluderer 34 land, måler produktivitet, global handel og investeringer, og utvikler standarder innen flere områder, som blant annet informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadis.

Global Financial Integrity (GFI)GFI ble grunnlagt i USA i 2006, og driver med forskning og politisk påvirkningsarbeid innen forebygging av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, samt å styrke global utvikling og sikkerhet.

AKTØRENE

INITIATIVENE

0''!"#$%$&'(''()*(''

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0001 ().(1.*)000)*.2(

Common Consolidated Company Tax Base (CCCTB)CCCTB, som i EU blir benyttet på lik linje som Enhetlig skattelegging for å regne ut selskapets overskudd, ble fremmet av EU-kommisjonen, som foreslår at selskaper frivillig kan velge å innordne seg det nye systemet. EU- Parlamentet på sin side mener at det må være obligatorisk for alle for å ha en god virkning. Forslaget gjelder bare for de delene av selskapene som hører til EU, noe som gjør det mulig å flytte over-skudd til skatteparadis utenom EU. I tillegg må ikke intern-prising mellom selskaper i EU lenger dokumenteres.

Dodd Frank Wall Street Reform and Consumer Protection ActDodd Frank-direktivet, som den amerikanske kongressen vedtok i 2010, innebærer at selskaper i utvinningsindustrien som er registrert på New York-børsen årlig må oppgi beta-linger de har gjort til myndighetene, inkludert betalinger fra selve selskapet, dets datterselskaper eller enheter kontrollert av selskapet, samt betalingsform og totalsum for hvert prosjekt.

Skatteutvekslingsavtale (Tax Information Exchange Agreement – TIEA)TIEA er bilaterale avtaler som etablerer regler for utveks-ling av informasjon relatert til skattesaker etter en modell utarbeidet av OECD. Avtalene er imidlertid ineffektive og myndigheter må bruke store ressurser på bevisførsel i hvert enkelt tilfelle.

Tax Justice Network (TJN)TJN, som er underlagt Tax Justice Network Association Sans Men Lucratif, er en koalisjon av forskere og aktivister med et felles engasjement mot de skadelige virkningene av skatteunndragelse, skattekonkurranse og skatteparadis. De utgir blant annet Financial Secrecy Index, som rangerer 73 lukkede grad av jurisdiksjoner i henhold til både deres hemmelighold og omfanget av deres virksom-het.

Task Force on Financial Integrity and Economic DevelopmentOpprettet i 2009 av representanter fra ulike NGOer og myndigheter samlet for å arbeide for økt transparens og ansvarliggjøring i det globale økonomiske systemet, finansiert av Norad og den spanske regjeringen. TFFE må ikke forveksles med Financial Action Task Force (FATF), som er en mellomstatlig organisasjon stiftet av G7 i 1989 for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI)EITI er en global standard som skal skape større åpenhet om betalingsstrømmene som går fra utvinningsindustrien til myndighetene. Formålet er å bidra til bedre styresett og mindre korrupsjon, samt danne grunnlag for økonomisk og sosial utvikling.

Land-for-land-rapportering (LFLR)LFLR innebærer at selskaper viser skatterelatert infor-masjon for hvert land de opererer i, noe som vil hindre internfeilprising. Finansminister Sigbjørn Johnsen har lovet å innføre LFLR i Norge innen 1. januar 2014. Johnsen har også sagt at de vil innføre slike regler i Norge, selv om bestemmelser fra EU kommer senere.

Hemmeligholdsindeksen (Financial Secrecy Index – FSI)FSI, som har blitt utviklet av Tax Justice Network (TJN), er den mest grundige og uavhengige oversikten over skatte-paradis. Indeksen identifiserer og rangerer skatteparadiser på grunnlag av to kriterier: graden av hemmelighold og størrelsen av finansindustrien i landet. Den siste indeksen ble publisert i 2011, og innbefatter 73 ulike jurisdiksjoner.

Utveiers oversikt over aktører og initiativer som jobber for å regulere eller stanse skatteparadis

!"#$%$&'(''()*(''1

Av Sjur Cappelen Papazian

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0007 ().(1.*)000)*.26

*)''!"#$%$&'(''()*(''

PROBLEMET. Ressursenes forbannelse hviler mange steder, og kastes både fra Nord og Sør. Ekvatorial-Guinea er et skoleeksempel på følgene av destruktive, økonomiske strukturer. Landet har et av de høyeste BNP per capita på det afrikanske kontinent. Europa kan bare drømme om landets tosifrede vekst på 2000-tallet, vekst som overgår selv de sør-koreanske tigrene. Årsaken: Landet er den fjerde største oljeprodusenten sør for Sahara. Befolkningen i landet – litt over en halv million mennesker - har imidlertid ikke fått nyte godt av rikdommen. FNs utviklingsindeks og rapporter fra Human Rights Watch forteller en trist historie om omfattende ulikhet, dårlig infrastruktur, høy spedbarnsdødelighet og liten respekt for menneske-rettigheter. Mange av problemene kan forklares med for-valtningen av midlene: I 2011 kåret Transparency International landet til verdens 12. mest korrupte land. Ekvatorial-Guinea styres av president Teo-doro Obiang Nguema Mbasogo, som nå er den lengstsittende herskeren i Afrika. Presidenten og hans familie lever et liv i luksus. Særlig presidentens eldste sønn, landbruksministeren med kallenavnet Teodorin, har fått internasjonal oppmerksomhet for sin forkjærlighet for raske biler, jet!y og store strandeiendommer. Likevel forsøker Teodorin å vise moderasjon i skattelistene, med sine 60 000 dollar i årslønn. Realitetene er annerledes. Siden april i år han har vært internasjonalt etterlyst av Frankrike for korrupsjon og hvitvasking av penger.

ANALYSE EKVATORIAL-GUINEA

Eivind Hageberg

Klassisk korrupsjon?

Kan krav om åpenhet fra Norge og EU bedre vanlige menneskers kår i Ekvatorial Guinea?

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*( ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''**

Etterforskningen av Obiang-familiens aktiviteter tegner et bilde av den viktige rollen som bankfunk-sjonærer og skjulte kontoer i skatteparadis har spilt. Riggs Bank i USA forvaltet lenge over 700 millioner dollar for presidentfamilien. Noen av millionene skal i ekte "lmstil ha blitt satt inn kontant. Når amerikanske myndigheter avslørte praksisen og banken ble straffedømt forsvant pengene. Riggs Bank gikk konkurs.

Myndighetene antok at pengene kom fra korrup-sjon i oljesektoren. Mistanken førte til at Senatet satte ned en komité som gransket amerikanske oljeselskap med operasjoner i utlandet. Komiteen fant en omfattende strøm av penger fra oljeselska-pene via amerikanske bankkontoer, deriblant Riggs Bank, til skatteparadis, autorisert av president Obiang og hans familie. Etterforskning i USA og andre land har senere funnet ut at noen av pengene endte opp på hemmelighetsfulle selskapers kon-toer i Spania og Luxembourg. Om selskapene er oppfunnet for røveriets skyld, er det ingen som vet sikkert. Midlene har senere blitt brukt av nettopp Obiang-familien. Multinasjonale selskaper benytter ofte skatte-paradis og teknikker som internprising for å unngå skattlegging. Slike skjulte strukturer kan være svært skadelige både for land som Ekvatorial-Guinea og for landene selskapene opprinnelig kommer fra. Publish What You Pay har påvist nettopp en slik internprising på olje i Ekvatorial-Guinea. Men i dette tilfellet er det veldig vanskelig å komme utenom den styrende familiens rolle i å unndra innbetalte skattemidler.

LØSNINGEN. Disse historiene er etter hvert blitt godt kjent, også i Norge. Tutu Alicante, direktør for sivilsamfunnsorganisasjonen EG Justice, besøkte Oslo i mai for å snakke om situasjonen i

hjemlandet. Alicante argumenterte for at Norge kan bidra til at inntektene fra naturressursene i land som Ekvatorial-Guinea kommer hele befolkningen til gode. Norge kan være et foregangsland, og bli en pådriver for et sterkt og godt regelverk i EU, mente han. Som artiklene i dette Utveier-nummeret viser, er det mange muligheter for slike regelverk. Den 20. juni lovet "nansminister Sigbjørn Johnsen at Norge, om nødvendig, alene skal innføre land-for-land-rapportering innen 1. januar 2014. Uttalelsen fra "nansministeren kommer etter at han i fjor høst sendte EUs forslag til åpenhetskrav for selskaper ut på høring. Forslaget foreslår å kreve at alle selskap som er involvert i utvinning av mineraler, olje og naturgass, samt skogshogst, må offentliggjøre informasjon om betalingene selskapene gjør til myndighetene i vertslandet. Dette omfatter alle betalinger til myndighetene og hvilke betalinger som er fordelt på hvilke pro-sjekter. Hvilke typer overføringer som er gjort må

EKVATORIAL-GUINEA

Republikk i Vest-Afrika, hovedstad Malabbvo. 650 000 innbyggere. Tidligere spansk koloni, selvstendig i 1968. Nåværende president, Theodoro Obiang Nguema, tok makten i et kupp i 1979. Formelt

har Ekvatorial-Guinea vært et demokrati fra 1991, men Human Rights Watch beskriver valgene som parodiske. De fleste opposisjonsledere er i fengsel eller utenlands, og deres partier er illegale.

>> Etterforskningen av Obiang-familiens aktiviteter tegner et bilde av den viktige rollen som bankfunksjonærer og skjulte kontoer i skatte-paradis har spilt.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000** ().(1.*)000)*.2(

*(''!"#$%$&'(''()*(''

også rapporteres. Skatter; royalties; utbytte; ulike bonuser ved signatur, oppdagelse og produksjon; betalinger for lisens og konsesjon, og direkte beta-linger til myndighetene er eksempler på betalinger som blir skilt ut i denne rapporteringen. EUs forslag ligner på den såkalte Dodd-Frank-Act fra USA som igjen ligner på standarden fra den globale koalisjonen Extractive Industries Transparency Initiative (EITI). Dette er ikke hva blant andre Attac og Tax Justice Network forstår med land-for-land-rapportering. Attac og TJN er opptatt av selskapers interne struktur og geogra-"ske forankring. Derfor krever de at multinasjonale selskap må rapportere !ere typer regnskapsdata for alle jurisdiksjoner de er aktive i, inkludert datter-selskapers aktiviteter. Dette kravet går lengre enn kartleggingen av innbetalinger til stater. Johnsen har riktignok uttalt at det kan være aktuelt å gå lenger enn EU. Med næringslivets mantra om «like konkurransevilkår» i bakhodet virker det rimelig å anta at kravene fra ministeren i det minste vil innebære regler for rapportering om betalinger til myndighetene.

REGLENE. Utkastet som ble sendt på høring er overraskende enkelt å sette seg inn i. Enkelhet betyr imidlertid ikke at alt er avgjort eller at reglene vil bli lette å tolke seinere. På viktige spørsmål som for eksempel hvor detaljerte dataene skal være, hvilke selskaper som må rapportere, hvor mye av dataene som må forklares, og hvem som skal undersøke at den oppgitte informasjonen er riktig, mangler det gode svar på. Noen av disse spørsmålene dukket opp i hørings-runden. Økokrim mente at EU-reglene vil åpne for at land kan motsette seg at selskaper rapporterer sine overføringer til dem. En slik unntaksbestem-melse respekterer kanskje nasjonalstaters suve-renitet, men i praksis vil det innebære at regimer som Ekvatorial-Guinea kan nekte selskaper å rapportere. Dermed vil de positive effektene utebli. Bortsett fra dette, var både Økokrim og Skatte-direktoratet positive til EU-forslaget. NHO, Oljeindustriens landsforening og Statoil var derimot svært skeptiske til at kostnader skal rapporteres på prosjektnivå, siden de mener dette vil føre til unødvendige kostnader for bedriftene. De ser rapportering på landnivå som mer over-kommelig. Statoil påpekte også at det er viktig med en god de"nisjon av hva som menes med «prosjekt».

Å de"nere reglene er en side av saken, en annen er etterlevelse av dem. Til Utveier understreker Gro Skaaren-Fystro i Transparancy International dette problemet: Selv om vi på anti-korrupsjonsfeltet har fått gode og omfattende regelverk, følges ikke alt opp i praksis. Å kontrollere at opplysninger fra selskapene er riktige, kan by på problemer, mener hun.

ÅPENHET? Vil regler hjelpe mot korrupsjonen vi ser i Ekvatorial-Guinea? Obiang-familien ekspro-pierte land lenge før oljen, ga jobber til bekjente, og forsynte seg ublygt av statskassa. Forsamlingsfrihet og ytringsfrihet har vanskelige kår i landet. At korrupsjonen vil fortsette, til tross for krav om åpenhet i utvinningsindustrien, er rimelig å tro. Likevel kaller generalsekretær Mona Thowsen i Publish What You Pay Norge (PWYP) reglene for åpenhet som en milepæl. Hun sier til Utveier at åpenhetsregelverk som EITI, Dodd-Frank og nå EU-kommisjonens forslag, vil fremme gjen-nomsiktighet hos utvinningsindustrien. Men hva med regimer som Ekvatorial-Guinea? Myndig-hetene har tidligere forsøkt å få status som EITI-implementerende land, men strøk til eksamen i åpenhet. De kommer også aller sist på rangeringer av budsjettinnsyn. Opposisjonens motmakt er liten. Men hvis organisasjoner som EG Justice blir i stand til å følge pengestrømmen gjennom nye regler for åpenhet, vil eventuelle avvik føre til at myndighetene settes under press. Korrupsjon og tjuveri er forbudt, også i Ekvatorial-Guinea. Thowsen advarer mot å tro at denne typen regler løser de strukturelle problemene med hemmelighold. Reglene er ikke laget for å ramme skatteparadis og selskapers verktøykasse for skatte-unndragelse. PWYP Norge mener derfor at en utvidet land-for-land-rapportering er nødvendig for å begynne å få løst de virkelig store knutene.

>> Utkastet som ble sendt på høring er overraskende enkelt å sette seg inn i. Enkelhet betyr imidlertid ikke at alt er avgjort eller at reglene vil bli lette å tolke seinere.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*) ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''*+

MAKTBALANSEN. Obiang-familien kan altså fort-satt forsyne seg av fellesskapets midler, og skatte-paradisene vil bestå – til tross for nye regler. De første stegene er små. Men de vil gi organisasjoner som EG Justice og opposisjonen i landet tilgang til grunnleggende "nansiell informasjon om overfø-ringer mellom utvinningsindustrien og myndig-hetene. I dag vet ikke opposisjonelle grupper hvor store disse summene er. Tilgang til informasjon vil således kunne bety et lite skifte i maktbalansen mellom herskere og opposisjon. Kravene om åpenhet vil også sette selskapene som opererer i landet under press. Korrupt praksis krever en tilbudsside: Noen må være villige til å korrumpere myndighetene. I følge Foreign Policy opererer et av de større borreselskapene i landet etter strategien «hold Obiang fornøyd». Bevisene fra Riggs-saken i USA tyder på strategien inne-bærer å inngå samarbeid med stråselskap eid av

Obiang-familien, eller bruke venner av familien som konsulenter. Når styresmaktene er en liten gruppe kan dette være vanskelig å unngå, særlig for oljeselskap som vil operere der oljen "nnes. Samti-dig kan ingen av disse selskapene være ukjente med hva som skjer med midlene, og offentliggjøring vil kunne føre til at selskapene må unngå denne typen avtaler. Hvor mye hjelp kan Tutu Alicante og alle andre åpenhetsaktivister vente fra EU og Norge? De nye reglene rokker ikke ved de beinharde strukturene som skatteparadisene representerer. Men det kan være en start på økt åpenhet om offentlige "nanser og inntekter fra naturressurser i Ekvatorial-Guinea, og det kan være en start på økt kontroll med det som utgjør tilbudssiden av korrupsjon. Det kan føre til små endringer i maktbalansen mellom sivil-samfunn og opposisjon, selskaper og de korrupte myndighetene i Ekvatorial-Guinea.

Storpolitikkens klamme nødvendig-heter. Myndighetene i USA avslørte korrupsjon i Ekvatorial-Guinea, men presidentfamiliene er fortsatt gode venner.

Foto Lawrence Jackson/Wikimedia Commons

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*3 ().(1.*)000)*.2(

*,''!"#$%$&'(''()*(''

City of London - EDDERKOPPEN I NETTET AV SKATTEPARADISER

BAKGRUNN SKATTEPARADISER

Petter Håndlykken

Skatteparadiser er ikke et kreative påfunn fra små øystater, men stra-tegiske brikker for et ustyrlig internasjonalt !nansmarked.

Tesen kommer fra Nicholas Shaxson, forfatter av boka Treasure Islands: Tax Havens and the Men Who Stole the World. Nettverket i sentrum av "nansmarkedet er på mange måter en ny versjon av det britiske imperiet, skriver han, med en liten gruppe menn i City of London og på Wall Street som hovedaktører. City of London er verdens fremste "nanssentrum. «Byen» er et lite område midt i London på drøyt tre kvadratkilometer. Her bor det 9 000 mennesker, mens 350 000 arbeider der – de aller !este i "nansnæringen. Her "nner vi også den engelske sentralbanken (Bank of England) og mange av de institusjonene som skal regulere "nansnæringen.

Den lille statenI tråd med eldgamle tradisjoner, er City i stor grad selvstyrt, med eget Overhus og eget Underhus. Det er lokale valg til Underhuset i City, men stemmerettsreglene er uvanlige. De

9 000 som bor i City har en stemme hver, men i tillegg har ledelsen i hvert av selskapene med ansatte i City et antall stemmer, beregnet ut ifra antall ansatte de har lokalt. Selskapene har til sammen 32 000 stemmer, slik at de som bor i City har lite de skulle ha sagt. City har egen borgermester kalt «Lord Mayor of London», som slett ikke må forveksles med Londons borgermester «Mayor of London». Den lille staten har en egen lokal myndighet – et nokså hemmelighets-fullt og mektig selskap som kalles Corporation of London. Offentlig innsyn i Corporation of London er begrenset til det selskapet gjør som lokal myndighet for selve byområdet. Hva Corporation of London forøvrig eier og driver med er en godt bevart hemmelighet, men det er nok til å gi selskapet anselige årlige inntekter.

TradisjonstroCitys rettigheter betraktes som grunnlovsfestede - men den engel-ske grunnloven er ikke skriftlig, den er et sett med etablerte tradisjoner. Rettighetene til City er dermed heller ikke nedskrevet noe sted. I praksis er City er en form for «stat i staten», basert på hevdvunne tradisjoner fra «uminnelige tider». Mange av lovene som vedtas for Storbritannia har unntak som sier at loven ikke gjelder

for City. Derfor har City egne lover på enkelte områder. De engelske kongene gjorde seg tidlig avhengige av City ved å låne penger til å føre krig. Ved hvert nytt lån benyttet City muligheten til å utvide sine privilegier. Ett av disse merkverdige privilegiene, innført i 1571, er at City fortsatt har en egen permanent lobbyist med sitt eget sete rett bak ordstyreren i det engelske Underhuset. Lobbyisten med tittelen «The Remembrancer», «Påminneren», skal minne kongen om hans gjeld til City. Hans fremste oppgave er å påse at Underhuset aldri vedtar lover som er i strid med Citys privilegier og interesser. Makten i City utøves i praksis gjennom et nettverk av godt tilårskomne menn, av og til kalt «bestefar til alle verdens klubber for gamle gutter».

For en neve dollarsGjennom !ere hundre år stod City for den "nansielle styringen av det britiske imperiet og dermed for styring av store deler av verdensøko-nomien. På en konferanse i Bretton-Woods i USA sommeren 1944 ble verdens penge- og "nanssystem etter andre verdenskrig fastlagt. Konfe-ransen førte til internasjonale regu-leringer av "nanssektoren i form av begrensninger på valutatransaksjoner,

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*2 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''*-

City of London er et skattparadis som ligger fortøyd ved bredden av Themsen, med langt større frihet enn det mange selvstendige øystater har.– Tony Benn, parlamentsmedlem for Labour gjennom 50 år og statsråd i flere Labour-regjeringer.

reservekrav til bankene, kontroll med rentenivået med videre, for å unngå gjentakelse av !nanskrisene på 1930-tallet. Reguleringene var effektive og førte til at det ikke var noen store !nanskriser de første 25 årene etter krigen. Men !nansnæringen i City opplevde reglene som en tvangstrøye. Mot slutten av 1950-tallet var det britiske imperiet i full oppløs-ning. Suez-krigen var en politisk og økonomisk katastrofe for Storbritan-nia, og det økonomiske hegemoniet i London var i ferd med å "yte over til USA. Bankene i City så deres forret-ningsgrunnlag forsvinne og letet etter nye muligheter. Dollar var i ferd med å overta for pund som verdensvaluta. På 50-tallet begynte noen av bankene i City med en egen bankvirksomhet basert på dollar. Når bankene tok innskudd i dollar og gjorde utlån

i dollar, der både innskytere og låntakere var utlendinger, kom de på å de!nere dette som en egen form for bankvirksomhet som lå «utenfor» den regulerte delen av britisk bank-virksomhet. Bank of England ville

ha større frihet for bankene i City og bestemte seg for at de verken ville regulere eller ta ansvar for denne nye dollarbaserte bankvirksomheten.

Nye tider for kolonieneRegjeringen og !nans departementet uttrykte sterk misnøye med sentral-bankens tilbakelenthet, men uten at Bank of England, med sterk støtte fra City, tok dette til følge. Amerikan-ske myndigheter ville ikke regulere eller ta ansvar for noe som foregikk i England. Washington så også positivt på den økte etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner denne virksomheten skapte – USA skulle !nansiere store budsjettunderskudd blant annet på grunn av Vietnam-krigen. Dermed var grunnlaget lagt for en ny bankvirksomhet i City, på utsiden av de internasjonale avtalene

Foto Green Lane/Wikimedia Commons

Strømmens utspring. Fra City of London bygges den økonomiske infrastrukturen hos verdens skatteparadis.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*4 (4.(1.*)000)*.24

*.''!"#$%$&'(''()*(''

som skulle stabilisere valutaer og "-nansmarkeder. Dette såkalte «euro-dollar-markedet» vokste lynraskt. De amerikanske bankene oppdaget at de kunne omgå amerikansk bankregu-lering ved å opprette datterselskaper i City, og strømmet til London. «Det andre britiske "nansimperiet», basert på «offshore "nans» som fellesnevner, var skapt. Eurodollar-markedet forutsatte at banktransaksjonene ble utført mellom «utlendinger». Dette gjordeat bankene i City "kk et stort behov for nettopp å kunne opptre som «utlendinger». De trengte «trygge utland», der bankene kunne plassere enorme pengesummer. Britiske kronkolonier og andre britiske ter-ritorier pekte seg da ut som særlig godt egnede. Her har den britiske regjeringen den øverste makten, med en felles britisk lovgivning med appellretten i London som øverste rettsinstans. Kronkoloniene har likevel et visst selvstyre til å utforme egen lovgivning, som regjeringen i London kan si at den ikke har ansvar for. Territoriene har få innbyggere og lovgivningen der viste seg å kunne påvirkes med forholdsvis beskjedne gjenytelser, som for eksempel med små lokale investeringer.

OmskrivningerDe nye vertslandene for «offshore "nans» utviklet seg gradvis fra 1960-tallet, og alle de nye skatteparadisene "kk etter hvert en ganske lik og stadig mer «avansert og kreativ» lovgivning. De innførte egne sett med lover og regler som kun gjelder for selskaper som har virksomhet i andre land, altså lover og regler som ikke gjelder for landets egne innbyggere og selskaper. Det kan holdes strengt hemmelig hvem som reelt sett står bak et selskap. Selskaper som kun har virksomhet i utlandet slipper da både å levere regnskap og å betale skatt.

Den samme historien gjentok seg for hvert land: Forslag til ny lovgiv-ning ble forfattet av jurister fra City eller fra Wall Street. Lovgivningen var uforståelig for vanlige folk, men ble akseptert fordi landet ble lovet fordeler i form av litt økt aktivitet, og fordi lovene ikke skulle få noen konsekvenser for landets egne innbyg-gere. Landene tilbyr på sett og vis en låsbar skrivebordskuff som banker og selskaper i andre land kan bruke til å plassere aktører og transaksjoner som juridisk sett skal "nne sted «andre steder» enn i hjemlandet. Ukjent adressat«Offshore-markedet» tiltrakk seg i første omgang personer og selskaper som ønsket å plassere penger i dollar på en slik måte at pengene ikke ble kjent for myndighetene. Dette kunne for eksempel skyldes skatte-unndragelse, ulovlig handel, korrup-sjon, annen kriminalitet eller generell mistro til amerikanske myndigheter. Det nye markedet tiltrakk også kunder fordi det kunne tilby høyere rente enn i USA, fordi rentenivået i Europa var høyere. Lån til de nye sta-tene som ble opprettet ved avvikling av det gamle kolonistyret ble et stort forretnings område for «offshore»-markedet. De nye statene "kk store lån. Det viste seg at store deler av de pengene som ble lånt ut til de nye statene på 1960- og 70-tallet ikke ble brukt til det angitte formålet. Pengene kom i all stillhet tilbake til de samme «offshore»-bankene, men nå på hemmelige konti tilhørende eliten i de nye landene. I tillegg til å være en effektiv opplæring i korrupsjon, bidro denne praksisen til økte innskudd og ytterligere vekst i «offshore»-markedet. Når landene senere "kk vansker med å betale tilbake lånene, ble de møtt med strenge krav fra bankene og fra IMF om innsparinger og økt markedstilgang fra vesten. Gjeld ble

en hovedbasis for det moderniserte kolonistyret.

RingvirkningerPå 1980-tallet var «offshore»-markedet blitt så stort at det kunne brukes som "nansnæringens brekk-stang for friere betingelser hjemme. Argumentet var at landene måtte konkurrere om å tiltrekke seg kapital fra «offshore». Mange stater i USA innførte tilsvarende klausuler som det skatteparadisene hadde i sin lovgiv-ning, for eksempel hva gjaldt hemme-lighold om utlendinger. I 1997 hadde «offshore» overtatt kontrollen, og mer enn 90 prosent av alle internasjonale lån ble da formidlet gjennom dette «offshore»-markedet. «Offshore»-statene og deres lov-givning viste seg å være et effektivt instrument for å skjule ulovlig kapi-tal!ukt fra utviklingsland. Nicolas Shaxson argumenterer i sin bok Tax Islands for at det er klare indikasjoner på at utviklingslandene bare i 2006 hadde en ulovlig kapital!ukt på omkring 1 000 milliarder dollar, noe som tilsvarer ti ganger det beløpet de samme landene mottok i utviklings-hjelp det året. Det har vært skrevet mye om hvordan skatteparadiser kan benyttes for å unndra skatt og skjule utbytte fra ulovlig virksomhet. Nicolas Shaxons bok viser i tillegg hvordan skatteparadisene har vært brukt som avgjørende brikker for å skape et uregulert verdensomspennende "nanssystem. Med på lasset følger de konsekvensene vi kjenner fra tidligere i historien: galopperende økonomisk ulikhet og stadig nye "nanskriser.

Artikkelen er basert på informasjon fra Nicholas Shaxons bok: Treasure Islands.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*5 ().(1.*)000)*.2(

!

Hvilke av advokatenes arbeidsoppgaver er knyttet til finanstrans-aksjoner? – Det er mange, men det er som er interessant er planleggingen av konsernets interne transaksjonsrute – deres formål, innhold og retning. Du må kjenne selskapsretten og skatteretten i flere stater. Den tekniske gjennomføringen av pengeoverføringen gjør bankene. Da er transaksjonsretningen – hvilke selskaper, bank-konti og stater som er involvert – for lengst fastsatt.

Hva er advokaters rolle når selskaper arrangerer sine selskaps-strukturer? – Det som avgjør transaksjonsretningen skulle være rene kommersielle forhold. Men for å oppnå de ønskede skattemes-sige effektene, må man kjenne skatteavtaler og fremmed intern skatterett i ulike land. Så lager man transaksjoner og selskaps-strukturer som er tilpasset det skatteformålet man ønsker å oppnå. Problemet er når det lages kunstige transaksjoner uten forretningsmessig substans. Noen selskap fungerer kun som gjennomstrømningsselskap for å utmanøvrere skatteplikten der verdiskapningen skjer. En rekke stater har innført ordninger som er spesialdesignet for å undergrave rettsforholdene i andre stater. De underliggende realiteter har ingen enkeltstat oversikt over – om det i det hele tatt er noen realitet. Transaksjonenes og selska-penes substans skjules bak skatteparadisenes sekretesseregler og advokaters taushetsplikt.

Kan taushetsplikten ha skadevirkning på hvit økonomi? – Ja, selvfølgelig har den det. Hvis den misbrukes. Taushets-plikten som gjelder for oss andre, gir åpning for å vite hva som har skjedd, dersom det er mistanke om straffbare handlinger. Alt det advokater gjør, er hemmeligholdt, selv om klienten er mistenkt for straffbare forhold. Det er bare hvis advokatene også er mistenkt, det blir åpning av informasjonen. Men i et globalt transaksjonssystem, vil de flernasjonale selskapene benytte seg av mange hundre, kanskje tusenvis av advokater. Det nytter jo ikke å sikte tusen advokater, så i praksis er det ingen som får innsyn i storparten av slike transaksjoner. Det er et totalt lukket system. Hvorfor det er så viktig å lukke dette systemet, er en gåte – når mange meget sterke grunner tilsier større åpenhet.

Hvis skattemyndighetene har grunn til å tro at en overføring ikke er rettmessig, hvordan bør en advokat forholde seg til dette? – Hvis advokaten har mistanke om at dette er ledd i en skatte-unndragelse, eller en hvitvaskingsoperasjon, så skal han jo melde ifra. Men det gjøres nesten ikke. Det er ikke mange hvitvaskings-meldinger fra advokater overhodet.

Advokater har jo en spesialkompetanse på transaksjonsjuss som bankene ikke har. Har den globale økonomien gjort advokater til skatteplanleggere? – Det er mange ulike typer juridiske spørsmål som kommer opp i en transaksjon – alt fra spørsmål om arbeidstakernes rettigheter og videreføring av offentlige tillatelser til selskapsordninger og videreføring av avtaler med tredjemenn. Skattespørsmål er bare en av mange ulike rettslige temaer som en advokat gir råd om i forbindelse med en transaksjon.

Hvis et selskap vil omorganisere sin selskapsstruktur, hva kan advokaten bistå med? – Det er mange av de samme juridiske spørsmålene som advo-katene gir råd om i en omorganisering av en selskapsstruktur som ved en transaksjon. Selskapsrett er sentralt, men også spørsmål knyttet til ansattes rettigheter og skattemessige forhold kan bli påvirket av en omorganisering av et selskap. Dette er kompliserte rettslige spørsmål, som krever spesialkompetanse.

Eva Joly sier til Utveier at skatteparadisene er en gordisk knute, fordi hun mener skatteadvokater bruker taushetsplikten til å hindre etterforskning. Morten Eriksen i Økokrim mener taushets-plikten har skadevirkning på hvit økonomi når den misbrukes, fordi den skaper et totalt lukket system. Vil det finnes en taus-hetsplikt som alle parter kan leve med? – Det er grunnleggende i en rettsstat at man skal kunne gå til en advokat i visshet om at opplysningene ikke bringes videre, uansett hva slags forhold som det søkes rettslig råd om. Spørsmål knyttet til skatteforhold står ikke her i noen særstilling. Advokat-foreningen har forståelse for myndighetenes behov for innsyn, men dette kan gjennomføres uten at man griper inn i kjernen i advokaters taushetsplikt. Advokatforeningen har i flere sammen-henger foreslått å endre regelverket slik at klientens navn i slike transaksjoner kan oppgis til bankene. Da vil myndighetene gjennom innsyn i banktransaksjoner kunne gå direkte på klienten dersom de har mistanke om noe straffbart forhold.

Etterforskere ønsker krav om innsyn dersom det er mistanke om en transaksjon ikke er rettmessig. Advokater forholder seg til rapporteringsplikten. Er mistanke om skattekriminalitet inne-befattet i rapporteringsplikten? – Advokater har taushetsplikt om opplysninger som man har fått av klienten. Men det er unntak ved mistanke om hvitvasking i forbindelse med transaksjoner. Da har advokaten meldeplikt til Økokrim.

Debatten om advokaters rolle og klienters handlingsrom i finanstransaksjoner og penge-strømmer til skatteparadis har engasjert både representanter fra advokatnæringen og skatte-paradis-motstandere. Utveier forsøker å få oversikt i mylderet av interesser og hensyn.

HVEM HJELPER HVEM?

Morten Eriksen Førsteadvokat Skatte- og konkurranseteamet, Økokrim

Merete Smith Generalsekretær,Advokatforeningen

!"#$%$&'(''()*(''*/

PANELET

Petter Slaatrem Titland

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*6 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*1 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000*7 ().(1.*)000)*.2(

1. LÆRE Å KRABBEAller først må du få en stor nok del av beslutningstakerne med på din side. De fleste er enig i at skatteparadis er skadelig, men ikke alle knytter problematikken opp mot sin kommune eller sin arbeidsplass. Hva er fellesnevnerne mellom kapitalflukt i Angola og skattetriksing i Norge? Hvilke strukturer gjør dette mulig? Og ikke minst, hva kan man gjøre lokalt? Arranger en temakveld for å skolere deg selv og andre på temaet. Er det mange selskaper med tilknytning til skatteparadis i din kommune? Har høyskolen din allerede vedtatt et dokument som krever at samarbeidspartnere skal ha høy etisk standard, men som støver ned i en skuff?

Når de forstår koblingen mellom det Adecco-drevne lokale sykehjemmet og millionutbytte i Sveits er ikke veien lang til å vurdere alternativene. Få en felles forstå-else av skatteparadis manifestert, enten i en uttalelse, en politisk erklæring eller lignende. I en kommune er det kommunstyret som må vedta noe slik. På universitet og høyskoler er det som regel studentskipnaden som gjennomfører et slikt vedtak, men studentparlamentet og velferdstinget er de demokratiske institusjonene man skal jobbe innenfor eller opp mot for å få til en slik enighet.

2. LÆRE Å GÅNå gjenstår arbeidet med at den politiske viljen skal få konsekvenser, altså at innkjøpsrutinene endres. Hvordan kravet formuleres er en politisk beslutning, men for å tette alle smutthull og tydeliggjøre overfor innkjøper hva man faktisk mener med «tilknytning til skatteparadis», er det smart å hente inn ekspertise fra innkjøpsansvarlig, fra andre skatteparadisfrie soner eller fra jurister. I kravet bør man være så spesifikk som mulig når det kommer til hvilke jurisdiksjoner som regnes som skatteparadis og

hvilke typer tilknytning som ekskluderer tilbyderen fra anbudsrunden. De vanligste tilknytningene finner du i eierstruktur og gjennom konsernbidrag. Mye arbeid har blitt gjort for å kartlegge skatteparadis og deres nettverk, både i Norge og ellers i Europa. Så her trenger man ikke finne opp hjulet på nytt!

At innkjøpsansvarlig i for eksempel Solund kommune, med 851 innbyggere, skal ta seg deltidsstilling som øko-nomisk detektiv, er mye å kreve. Derfor bør bevisbyrden ligge på selskapet som tilbyr tjenesten. Krav om at kom-munen ikke skal benytte seg av selskaper i skatteparadis må gå hånd i hånd med kravet om land-for-land-rapporte-ring. Sigbjørn Johnson har allerede lovet at land-for-land-rapportering skal være standarden i Norge fra 2014. Det er mye jobb for en ansatt i kommunen å frambringe slik informasjon, men veldig lett for selskapet.

3. SPRINTE I MÅLI en kommune kan de skatteparadisfrie rutinene imple-menteres på to måter – enten ved at man fremmer forslagene som en sak når innkjøpsrutinene skal opp til behandling, eller ved en såkalt interpellasjon. En inter-pellasjon kan gjøres av alle medlemmene i kommune-styret og betyr at en enkeltrepresentant fremmer et for-slag uavhengig av dagsorden forøvrig. Da er det smart å bygge enighet blant dem som er i salen på forhånd. På universiteter og høyskoler er det mer åpent enn hos kommunene for å fremme endringer i innkjøpsrutinene. Når vedtaket er gjort, med alle smutthull tettet og alle definisjoner klinkende klare, vil den gjelde alle nye avtaler som blir gjort med tilbyderne. Din kommune har gjort et lite lokalt krafttak mot et voksende globalt problem! Spre nyheten og del erfaringer med andre kommuner og institusjoner som vil bli fri fra skatteparadis.

1-2-3Martin Giset

Hvordan bli en skatte-paradisfri sone på

()''!"#$%$&'(''()*(''

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)( ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''(*

Attac lanserer kampanje for skatteparadisfrie soner. Kampanjen vil gi norske kommuner handlingsrom mot et globalt problem, sier Benedikte Pryneid Hansen.

Hva er målet med kampanjen? – Vi har dratt i gang denne kampanjen for å få mer bevissthet om skatteparadiser rundt om i kom-munene. Bruk av skatteparadis er svært ødeleg-gende for økonomien. Korrupsjon og hvitvasking er en liten del av det, men størst er problemet med skatteunndragelser. Dette er spesielt skadelig for fattige land som forsøker å bygge opp infrastruktur og velferd for sine innbyggere. Multinasjonale sel-skapers skatteunndragelser er et enormt økonomisk tap for mange land. Multinasjonale selskaper driver også i Norge, og i kjernen av velferdsstaten viser det seg. Kommersielle velferdskonsern som driver tjenester for norske kommuner har tilknytning til skatteparadiser og slik blir kommunale skattekroner involvert i denne skitne økonomien.

Det er jo store globale strukturer som ligger til grunn her. Hvordan vil kampanjen forholde seg til denne maktbalansen? – Vi ønsker å kunne gi folk lokale handlings-alternativer i kampen mot globale problemer.

Ved å jobbe for at ens egen kommune blir en skatteparadisfri sone kan vi både opplyse !ere om problemene med skatteparadis og vise at det går an å jobbe lokalt med globale problemer. På denne måten kan vi skape press nedenfra for å få på plass nasjonalt og internasjonalt regelverk mot skatte-paradisenes ødeleggende funksjon.

«Alle» er enig i at skatteparadis er skadelig. Hvorfor !nnes det fortsatt i så stor grad? – Det er !ere grunner til det. Hovedsakelig er det fordi politiske eliter tillater at de eksisterer. Mange toppolitikere er "nansiert av store banker og multinasjonale selskaper. Det er disse som bruker skatteparadisene, og det er all grunn til å tro at så lenge disse båndene ikke kuttes vil det være vanskelig å bli kvitt skatteparadisene. Men vi ser at skatterettferd kommer stadig høyere på agendaen, og !ere, eller som du sier, «alle», er mot skatteparadis og for åpenhet. Debatten har !yttet seg og dette er positive signaler. Vi må fortsette arbeidet mot skatteparadisene.

Hvorfor er kampanjen rettet mot lokalt nivå? Er det ikke best å gjøre bekjempe skatteparadis på internasjo-nalt nivå? – Ja takk, begge deler, sier vi. Vi som jobber med skatterettferd jobber tett sammen på internasjonalt nivå, så her gjøres det mye. Så ser vi at det går for sakte nasjonalt og internasjonalt, og da ønsker vi å skape press nedenfra. Kommuner i Sverige,

INTERVJU BENEDIKTE PRYNEID HANSEN OM ATTACS KAMPANJE

Martin Giset

Soneforsvar

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)* ().(1.*)000)*.2(

((''!"#$%$&'(''()*(''

-

Finland og Frankrike har allerede vedtatt politikk som krever åpenhet fra leverandører. Dette bygger kunnskap hos folk lokalt, og er med å presse politikere nasjonalt til å gjøre noe med problemet. Vi skal også huske på at norske kommuner er store innkjøpere av varer og tjenester, og om disse krever åpenhet fra sine leverandører, eller sier klart i fra i sitt etiske regelverk at de ikke vil handle med selskaper som har tilknytning til skatteparadis, vil dette helt klart gjøre banker og velferdsleverandører klar over at innbyggerne bryr seg om hvor skatte-pengene går.

Hvordan skal den enkelte lokalpolitiker og innbygger bidra?Det aller første er å skaffe seg kunnskap. Det "nnes mye god og lett tilgjengelig informasjon om skatteparadiser på blant annet tackletaxhavens.com, skatteparadis.attac.no og taxjustice.no. Derfra bør man skaffe seg oversikt over hvilke bank- og andre tjenesteleverandører kommunen bruker. Ønsker man å endre det etiske regelverket eller få på plass krav om åpenhet er neste steg å bygge allianser og skolere andre. Bruk også lokalmedia. Kunnskap og gode argumenter når langt. Med fakta om skatte-paradisenes ødeleggende konsekvenser er det vel ingen som går mot et godt begrunnet forslag om å gjøre noe med problemet?

Hvordan har responsen vært så langt?Responsen har vært overveldende. Alle jeg har snakket med har vært entusiastiske over prosjektet, og vi så at ideen levde av seg selv allerede før vi lanserte kampanjen. Det er topp! Det er slik vi vil ha det.

ULSTEIN – EN FOREGANGSKOMMUNE

Ulstein kommune er en foregangskommune i Norge. Den 12. juni ved-tok kommunen enstemmig følgende innstilling fra Ulstein formannskap:

Etiske krav til kommunale innkjøp – skatteparadisfri sone«Ulstein kommunestyre ser at kommunen gjennom handel med selskap med base i såkalla skatte-paradis-land og som ope-rerer i ein skjult økonomi, kan medvirke til å tappe både kommunale, nasjo-nale og internasjonale ressursar – og at det ikkje minst går ut over folk i land med stor fattigdom.

Ulstein kommunestyre har som mål at kommunen sine kjøp av varer og tenester styrer unna slik urettvise. Med vising til at Ulstein er med i eit innkjøpssam-arbeid på Søre Sunnmøre med likelydande regle-ment, vert saka sendt over til innkjøpsleiar som saman med innkjøpsforum gjer ei nærare vurdering av innkjøpsreglar og –praksis, kva som kan vere lovleg og tenleg for å redusere og helst fjerne dei skadelege sidene ved kopling til leve-randørar som omtala her».

Sunnmøre Folkehøyskole og Changemaker står bak aksjonene som ledet opp mot vedtaket.

>> Kommersielle velferdskonsern som driver tjenester for norske kommuner har tilknytning til skatteparadiser og slik blir kommunale skattekroner involvert i en skitten økonomi.

Hva er skjer med skatteparadisfrie soner framover nå?Nå skal vi reise til !ere kommuner og snakke om skatteparadisfrie soner. Vi skal ut og skolere egne medlemmer og aktivister, lokalpolitikere og andre engasjerte folk. Videre skal vi ta aktiv kontakt med våre samarbeidspartnere for mer samarbeid. Flere av lokallagene våre har satt i gang arbeidet, og vi vet at det er mange andre der ute som er tent på å gjøre noe i sin kommune. Nå skal vi se resultater! Bli med, du og!

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)) ().(1.*)000)*.2(

-

NORDISK SOMMER-FORUM Fra 9. til 12. august samlet Attac-aktivister fra alle de nordiske landene seg på et felles sommerforum utenfor Stockholm. Her ble det delt erfaringer om pågående kampanjer, rapportert om situasjonen i de ulike landene og diskutert nye strategier og muligheter. Blant de norske innlederne var Idar Helle, med innlegget «Er den nor-diske velferdsmodellen fortsatt relevant?» og Petter Håndlykken som snakket om kampanjen for skatteparadisfrie kommuner.

Cristina Asensi innledet om situasjonen i Sør-Europa, med den klingende tittelen «Spania, en europeisk fallstudie». Blant de store fellesdiskusjonene var arrangemen-tet «Strategi og taktikk i Europa: Kampen mot nedskjæringsprogrammene. Fag-foreninger, 15M, Occupy, alterglobalis-tene, Attac i Norden og Europa. Er vi europeere eller ikke?», hvor ordstyrer var Benedikte Pryneid Hansen.

Vi gleder oss til inspirerte deltagere og nye ideer fra det nordiske sommer-forumet!

GLOBALISERINGSKONFERANSEN

«Det som er det !ne, er at vi i bunn og grunn er helt enige om land-for-land-rapportering. Å bekjempe kor-rupsjon er også en del ut av dette. Og så må vi sikre at fattige land får mer skatt inn, fordi skatt, utvikling og velferd heng i ho-pus. Det et land får att, når et selskap tar ut naturressur-ser, det må komme klart fram – det er hele poenget med saken».

«Det er slik at Norge, vi har som et klart siktemål, å innføre slike regler fra 1. januar 2014. Og det skal vi gjøre selv om EU kom-mer senere.»

– Finansminister Sigbjørn «Siggi» Johnsen etter Changemakers fanklubb-aktivisme for land-for-land-rapportering.

>> SITATER FRA EN SUPERHELT?

Robin Hood Tax Action CampRobin Hood-skattkampanjen

MegamonopolInnføring i krisaRød Ungdom og Attac Norge

Borgerlønn – veien videre for velferdsstaten?Attac Oslo Øst, De Grønne og Occupy Oslo

Attac har flere arrangementer på Globaliseringskonferansen 2012, som finner sted 1-4. november på Folkets Hus i Oslo. Attac Norge er medarrangør både for åpningsmøtet og stormøtet for tema-sporet Økonomisk krise og demokratiske utfordringer. Se også opp for et møte med aktivst, økonom og forfatter, Michael Albert!

Foto Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

!"#$%$&'(''()*(''(+

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)3 ().(1.*)000)*.2(

(,''!"#$%$&'(''()*(''

Kapital"ukt rammer utviklingsland spesielt hardt. Pengestrømmene som går ut av utviklingsland på ulovlig vis er større enn pengene som går inn via bistand og direkte investeringer. Mye av pengene som forsvinner ut havner i skatteparadis – og blir ikke skattlagt. Dette er godt dokumentert i Kapital-"uktutvalgets rapport fra 2009. Her er mye negativ lesning, men det er mye optimisme i gjære også: Gratulerer med beslutningen om land-for-land-rappor-tering fra 2014. Den nye rapporteringen ble annonsert av !nansministeren 20. juni. Den vil vise betalingsstrømmene fra selskaper til myndigheter, og kan være en viktig seier i kampen mot korrupsjon. – Ikke bare korrupsjon. Åpenhet er viktig i seg selv. Pluss at du får tydeliggjort den mengden ressurser selskaper fører ut av landet – sett

opp mot det som betales i skatter og avgifter.

Tax Justice Network (TJN) og Attac er opptatt av hvilke rapporterings-standard som benyttes, og regjeringens standard skal opprettes etter mal fra EU. Men rapporteringen må ha noen tilleggsaspekter. Den største årsaken til kapital"ukt er "ytting av penger internt i selskaper. Derfor må rapporteringen synliggjøre selskapers nøkkeltall, brutt ned til hvert enkelt land, for at rappor-teringen skal ha betydning i arbeidet mot kapital"ukt og skatteunndragelse. Finansdepartementet har varslet at det kan være aktuelt å inkludere disse tilleggselementene, men foreløpig ser det ut til at vi går for EUs versjon av kapitalrapportering. Hva kan du gjøre for at å sikre at vi lander på en utvidet og solid land-for-land-rapportering?

– Regjeringens målsetning er en rapportering som blir et effektivt virkemiddel mot skatteunndragelser. Ikke bare for å unngå korrupsjon, men som også sørger for tilstrekke-lig skattlegging og gir oversikt over internprising i selskapene – for å se hvor ressursene går reellt sett. Ti ganger så mye penger går ut av utviklingsland land enn inn, og denne kapital!ukten går ofte gjennom ureglementerte kapitalstrømmer. Det handler like mye om rutiner innad i selskaper, interne salg mellom sel-skaper, og kunstig !ytting av penger ut av landene. Norge var tidlig ute med å tilslutte seg, og å ta i bruk, OECDs regler for transfer pricing. Vi må få vite grundig hva slags ressurser som forsvinner ut av landet, og hva som betales i skatt, så vi får til en ordentlig skattlegging. Målet er å ha dette på plass i 2014, uavhengig av hva EU gjør. Men i tillegg vil vi jobbe sammen med andre progressive land i EU, som er enige med oss i måten å gjøre dette på. EU-kommisjonen har lagt fram sitt første forslag, men EU-parlamentet vil gå mye lenger. Jeg snakket med Eva Joly i Rio nylig,

Hemmelighold truer skatteinntekter for fattige land

INTERVJU SIGRID KLÆBOE JACOBSEN OG HEIKKI HOLMÅS

Terje Karlsen og Attacs skattegruppe

Etter tre måneder som utviklingsminister, forteller Holmås om sine prioriteringer i arbeidet mot skatteparadis til Utveier. 25. juni møtte han Sigrid Klæboe Jacobsen fra Tax Justice Network til samtale.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)2 ().(1.*)000)*.2(

!"#$%$&'(''()*(''(-

>> Jeg mener det alltid er viktig for myndigheter å bli utfordret på hvordan bruke offentlige registre for å måle. Derfor mener jeg det er nødvendig at vi utfordres på hvordan vi måler hemmelighold i for-skjellige land, uavhengig av formelle regler i EU og andre land.

Foto Oscar Qvale

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)4 ().(1.*)000)*.2*

(.''!"#$%$&'(''()*(''

om hvordan vi kan jobbe sammen. Og jeg diskuterte med den franske utviklingsministeren, Pascal Can"n, om hvordan vi kan jobbe sammen for å få en bred og utvidet land-for-land-rapportering til å ligge til grunn for EUs arbeide. Jeg snakket med ham senest i dag tidlig, faktisk. Dette har jeg også tatt opp med embetsverket her, og jeg ønsker at vi skal benytte

vår posisjon som medlem av EØS og opp mot andre EU-land for å få til et best mulig regelverk. Betydningen av dette er mye større om vi får med oss resten av EU-landene, enn om Norge gjør dette alene.

Det er !nt å høre at dere har et sterkt fokus på å påvirke EU. – Ja, det er helt nødvendig. EU påvirker oss, og det er idiotisk om ikke vi forsøker å påvirke EU.

Finansminister Sigbjørn Johnsen har nærmest fått heltestatus gjennom sin nye land for land status. Hva må du gjøre for å oppnå samme stjernestatus? – Hehe, her må jeg nok besøke Changemaker – og spørre hva som skal til for å få superheltstatus i Changemaker!

La oss snakke om skatteparadis. For dette handler ikke bare om skatteparadis, men også om hemmelighetsparadis, regu-leringsparadis, og generelt sett paradis for

alle som har noe å skjule. Men at steder som Sveits og London også er skatte-paradis, er ikke alle enige om. Financial Secrecy Index fra Tax Justice Network rangerer skatteparadisene etter graden av hemmelighold, og disse to landene kommer høyt opp på listen. Hva mener du om Financial Secrecy Index som et verktøy for å de!nere skatteparadis, i forhold til OECD-lista? – Jeg mener det alltid er viktig for myndigheter å bli utfordret på hvordan bruke offentlige registre for å måle. Derfor mener jeg det er nødvendig at også vi utfordres på hvordan vi måler hemmelighold i de forskjellige landene, uavhengig av formelle regler i EU og andre land. Det er helt avgjørende at vi ses i kortene og får andre innfallsvinkler til hva skatteparadis er for noe.

Åpenhet om !nansstrømmer er et anlig-gende for "ere departementer, og etter Kapital"uktutvalget ble det satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe, der også Justisdepartementet og Nærings-departementet var med. Hvilke "ere tiltak setter dere i verk for at regjeringen jobber samstemt med problematikken rundt kapital"ukt? – Vi jobber hele tiden med opp-følgingen av Kapital!uktutvalget på forskjellige måter. Jeg mener det ar-beidet vi gjør internasjonalt er veldig viktig. Vi bruker bistandspenger til å hjelpe land med å ta egne grep for å få oversikt over kapitalstrømmer inn og ut av eget land - det er et viktig arbeid. Men å "nne gode måter å skattlegge på, er også viktig. Jeg var i Tanzania nylig og hadde møter med sentralbanksjefen der, i tillegg til møter med sivilsamfunnet. Det den største sivilsamfunnsorganisasjonen tok opp med oss, var det internasjo-nale presset som gjør at land tvinges til å velge løsninger som gjør at de ikke får skattlagt industrien i eget

land på en skikkelig måte. Vi jobber med å sette i gang prosesser som kan skape åpenhet, og vi støtter nettverk som allerede jobber med dette. Det som er avgjørende for oss er at åpen-heten skal komme alle til gode - at alle land skal få tilbud om den samme åpenheten. Men her er det et veldig langt stykke igjen å gå.

Finansdepartementet og Nærings-departementet var med i denne første tverrdepartementale gruppa. Vil det komme tilsvarende tiltak, som vil se på kapital"ukt innenfor andre departe-ments ansvarsområder? Et eksempel er pengestrømmene som "yter gjennom advokatkontorers klientkontoer til og fra skatteparadis. – Dette er noe jeg har tatt opp med justisministeren, fordi det ligger i skjæringspunktet mellom Justisdepar-tementet og Finansdepartementet. For oss i UD er det viktig å se dette i et utviklingsperspektiv. Jeg ser for meg at vi vil komme med !ere initiativ for å følge opp Kapital!uktutvalget – det utvalget var banebrytende interna-sjonalt. Etter "nanskrisen har fokuset på åpenhet blitt et helt annet, også internasjonalt. Høyresiden vil mene at åpenhet er viktig for markedet, mens venstresiden vil mene at det er viktig at penger ikke forsvinner fra rettmessig beskatning.

Kapital"uktutvalget anbefalte at Norfund – statens fond for nærings-utvikling i utviklingsland – ikke gjør nye investeringer i skatteparadis, og at man i løpet av en treårsperiode faser ut alle investeringer i skatteparadis. Men tre år senere så investeres det fortsatt i skatteparadis, mer enn noen sinne, har pressen sagt. Er dette en utvikling du er fornøyd med? – Det er et mål at det er størst mulig åpenhet om Norfunds investe-ringer, og det er et selvstendig mål at

>> Ti ganger så mye penger går ut av utviklingsland land enn inn, og denne kapital"ukten går ofte gjennom ure-glementerte kapital-strømmer.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)5 ().(1.*)000)*.2*

!"#$%$&'(''()*(''(/

234%5'633789:;""<'#$59"&$&;7%:;=%9>$<'4%9";57<'?;@?3&$5%5@$&

Norfund ikke investerer i skattepara-dis. Vi har kommet noen skritt på vei, ved å få skatte- og åpenhetsavtaler med noen av landene vi investerer i, for eksempel med Mauritius.

Slagordet «tenke globalt, handle lokalt» har fått nytt innhold når kommuner og fylkeskommuner i Norge, Sverige, Finland og Frankrike arbeider for å bli skatteparadisfrie soner. Attac vil jobbe for skatteparadisfrie soner i sin kam-panje denne høsten. Kunne du tenke deg å gjøre UD til et foregangsdepartement og innføre skatteparadisfrie sone her? – Det som betyr noe er hva staten gjør som innkjøper. Vi er med og sikrer lønns- og arbeidsvilkår for folk. Det er et godt innspill fra Attac – hvordan kan staten sikre seg oversikt over hvilke leverandører som benytter seg av skatteparadis. Så det vil jeg ta opp med - fornyings-, adminis-trasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud.

Oljefondet er i ferd med å bli verdens største eiendomsinvestor, og har nå opprettet et datterselskap i skatteparadi-set Luxembourg. Eksempelvis har Hellas og det greske folk blitt tvunget til å selge statlige eiendommer. Hva om Norge kjøper Akropolis? – Er ikke det på UNESCOs verdensarvliste da! Men spøk til side, er det mange som ser til det norske oljefondet. Hvordan vi forholder oss til skatteparadis, og hvilke etiske retningslinjer vi har. Nå har "nans-minister Sigbjørn Johnsen vist at han mener alvor med arbeidet mot skatteunndragelse. Men Johnsen må svare for hvordan han vil løse dette med eiendom og oljefondet.

I 2006 erklærte Finansdepartementet og UD krig mot skatteparadis. Står Sigbjørn og Heikki like samlet i dag, og hvordan kan denne krigen vinnes?

VEIEN VIDERE

• Et skatteparadis er et land eller et område hvor visse skatter er lagt på et lavt eller ikke-eksisterende nivå. Her kan man opprette et selskap, uten å si hvem som eier det eller vise frem regnskap. Skatteparadisene spiller en viktig rolle både i skatteunndragelsen og for andre skitne penger fra narko-tika, våpen, korrupsjon og menneske-handel. Skatteunndragelse utgjør to tredjedeler av alle skitne penger.

• Kapitalfluktutvalget (NOU 2009:19 «Skatteparadis og utvikling – tilstand, analyser og tiltak») er en norsk offent-lig utredning oppnevnt for å «utrede de lukkede jurisdiksjoners funksjon i forhold til kapitalflukt fra utviklings-land.» Utvalget overrakte sin innstilling til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim juni 2009 og ble referert til som «Kapitalfluktutvalget».

• Financial Secrecy Index – Hemmelig-holdsindeksen – er en systematisk undersøkelse av globalt finansielt hemmelighold. Indeksen gir en politisk nøytral rangering av graden av hem-melighold i land, som vektes utifra hvor stor andel av global finans- virksomhet som finner sted i dette landet. Det er Tax Justice Network som står bakindeksen. Les mer på www.financialsecrecyindex.com

– Jeg tror vi må se på hvilke interna-sjonale mekanismer vi kan få på plass for å beskytte oss mot skatteparadis. En side av saken er for eksempel utvinningsindustriene, hvor man !ytter fysiske ting fra et land til et annet. Men stadig !ere verdier er im-materielle verdier. Se på Google, som betaler to-tre prosent skatt av inn-tektene sine. Det sier seg selv at det behøves et internasjonalt rammeverk for å sikre minimumsstandarder, etter hvert som stadig !ere tjenester skaper immaterielle verdier, som overføres til skatteparadis. Her behøver vi en internasjonal samstemthet. Vi trenger å bygge allianser som ser behovet for nye regelverk. Vi ser stadig tydeligere at !ere og !ere nasjoner i Sør blir bevisst de verdiene som går tapt gjennom skatte!ukt. Når penge-kildene tørker inn, på grunn av "nanskrisen i USA og Europa, blir det sterkere trykk på å "nne inn-tektskilder i egne land. Progressive regjeringer i rike land og i utviklings-land må kunne stå sammen om dette. Dere må komme tilbake om et år, og gjøre et nytt intervju, så skal vi se hva vi har fått gjort!

Sigrid Klæboe Jacobsen, sammen med Attacs skattegruppe, utfordret utviklingsminister Heikki Holmås om arbeidet mot skatteparadis.

Foto Oscar Qvale

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)6 ().(1.*)000)*.2*

(0''!"#$%$&'(''()*(''

– Små byer kan også gjøre noe. I Frankrike spør de sine banker og "nansielle partnere om å være gjennomsiktige, selv om de er små, sier Felix Delhomme fra Oxfam Frankrike med målrettet tale. Delhomme kler arbeidet han snakker for. Den franske kampanjen «Stopp skatteparadis» har gitt det europeiske arbeidet mot skatteparadis en ny og klar retning. Utveier møter kampanjens mentorer midt blant Paris’ "nanskledde kafégjester. – Vi trodde det ville være vanskelig å skremme bankene, fordi de er så store, og bryr seg ikke om hva vanlige borgere krever av dem. Men nå er de tvunget til å svare, selv om de ikke var villige til å gjøre det tidligere, sier Mathilde Dupré fra den katolske solidaritetsorganisasjonen CCFD, med et lurt smil. Hun har ledet kampanjen i årevis.

Skjønner alvoretDupré kan fortelle om en endret maktbalanse mellom vanlige borgere og banker som en følge av kampanjens aksjoner. En av strategiene har vært

god, gammeldags brevskriving. Enkeltpersoner har skrevet til bankene, og spurt dem spørsmål om gjennomsiktighet og tilknytning til skatteparadis. Når krav og spørsmål i tillegg er samkjørt med orga-nisasjoner som CCFD og Oxfam, kan ikke bankene lenger overse den offentlige nysgjerrigheten. – Kampanjen har åpnet opp for mange ulike måter å formulere krav på, hvor brevene er én av dem. Vi har sett hvordan brevene fra enkeltindi-vider går til ledelsen i bankene. Mange aktivister skriver nye brev og holder fast på krav om land-for-land-rapportering. Noen har til og med blitt oppringt og invitert på møter, kan Dupré fortelle. Hun mener "nanskrisen i 2008, og den påføl-gende usikre økonomiske situasjonen i Europa, har bidratt til at bankene nå tar henvendelsene på alvor. – Mange av regionene saksøkte banken sine for dårlige lån og "nansielle råd før "nanskrisa. Bankene har skjønt at de har et rykte å ta vare på. Denne typen aksjoner viser at bankene risikerer dårlig rykte, hvis de ikke er villige til å samarbeide. Nå vet de at folk følger med på hvordan de forval-ter pengene våre, sier Dupré.

InformasjonskulturMange lokale aktivister får oppfølging av Dupré, Delhomme og de andre kampanjearbeiderne. Akti-vistene blir oppfordret til å stille spørsmål, selv om de ikke har god kjennskap til økonomi og "nans.

Franske frisonerINTERVJU FELIX DELHOMME OG MATHILDE DUPRÉ

Petter Slaatrem Titland

Skatteparadisfrie soner er i ferd med å innføres i Frankrike. Drivkraften kommer fra distriktene.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)1 ().(1.*)000)*.2*

!"#$%$&'(''()*(''(1

Foto ----?

– Om du er lokal folkevalgt eller vanlig borger har du rett til å spørre om informasjon. Banker har ansvar i krisetid, og deres aktiviteter påvirker våre liv, sier Delhomme. Han mener kampanjen har ført til økt bevissthet om hvor viktig gjennomsiktighet er for en velfungerende økonomi. Krav om gjennomsiktighet har fått økt oppslut-ning i de franske distriktene de siste to årene. «Stopp skatteparadis»-kampanjen startet i 2009. Arbeidet med de lokale folkevalgte startet ved lokal-valgene året etter. De lokale aktivistene har vært sentrale ressurser i arbeidet med lokalpolitikerne. – Vi som jobbet med kampanjen "kk noen møter med partiene og fortalte om vår sak, men vi følte at vi ikke kom noen vei med det. Senere har de frivil-lige tatt oppgaven å kontakte hver enkelt kandidat, og sagt: «Du har ansvaret som lokal folkevalgt å forsikre oss som bor her at den økonomisk ut-viklingen er bærekraftig i din region». Derfra har dynamikken mellom bankene og kampanjen vært helt annerledes, sier Dupré. 17 av 22 regioner er nå i gang med arbeidet mot skatteparadis. Lokale ankepunktHovedargumentet som ble brukt lokalt mot skatte-paradis, var den urettferdige konkurransen mellom store og små bedrifter. De store selskapene betaler ofte bare tre til "re prosent skatt, fordi de sender overskuddet til skatteparadis. De små- og mellom-

store bedriftene derimot, betaler vanlig skatt. Derfor blir de ofte utkonkurrert av selskapene som styres av skatterømlinger. Hensynet til rettferdig konkurranse veier tungt hos lokalpolitikerne. Selv om land i Sør blir hardest rammet av kapital!ukt til skatteparadis, er det ikke Nord/Sør-solidariteten som får de regionale parlamentene til å vedta resolusjoner for land-for-land-rapportering. Den økonomiske situasjonen for mange av de franske regionene er prekær. Regionene har problemer med å "nne penger. Derfor må kampan-jen hele tiden vurdere kravene opp mot bankenes stilling, og hvilke muligheter som "nnes for å endre maktbalansen. – Vi snakker mye med politikere om hva de kan gjøre. Jeg tror det første viktige steget er å si: «Vi sier ikke at dere skal slutte å handle med denne banken. Men det minste dere har mulighet til å gjøre, er å spørre om informasjon.» Så kan du ta et steg videre, og be om etterrettelighet, og en for-klaring på hvor pengene går. Hvis bankene ikke vil oppføre seg, kan du til slutt søke andre alternativ, og gå til andre banker som er villige til å gå lenger, sier Delhomme.

Robust rapporteringMen hva er åpenhet, og hvilke territorier frem-mer hemmelighold? Grepene politikerne tar for å

Paradis mot skatteparadis.17 av 22 franske regioner arbeider mot skatteparadis. Her fra den normandiske kyst.

Foto Petter Slaatrem Titland

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,000)7 ().(1.*)000)*.2*

+)''!"#$%$&'(''()*(''

avdekke hemmelighold, begrenses ofte av hvilke skatteparadis-lister som ligger til grunn for deres krav. Den franske regjeringens liste over skatte-paradis teller åtte territorier. I Tax Justice Networks Financial Secrecy Index, som er den grundigste oversikten over skatteparadis som er laget, er 73 territorier listet opp. Dersom forpliktelsen om land-for-land-rapportering skal være effektiv, må det kreves informasjon fra disse territoriene. Mye av kampanjearbeidet består derfor i å presisere

ulike oppfatninger av hva som er skatteparadis, og hva som vil være en virkningsfull land-for-land-rapportering. – Det er vanskelig å ha full oversikt over hva som er en god land-for-land-rapportering. Politikerne må forstå det, den regionale staben må forstå det, og de rettslige og "nansielle rådgiverne må forstå det. Jeg forsøker å etablere kontakt mellom forskjel-lige regioner, så ikke alt går gjennom oss. Får jeg én "nansiell rådgiver overbevist om noe, setter jeg ham i kontakt med andre, og sånn utvikler det seg, forklarer Dupré.

– Den første, omfattende analysen av informasjo-nen fra Pariser-regionen kommer til høsten. Her har de kommet lengst. Da vil vi få oversikt over alle bankenes datterselskap, hvor mange ansatte de har, hvor stor omsetningen er, og hvor mye skatt de har betalt, fra hele 2011. Lokaladministrasjonene analy-serer ikke tallene, de skal bare kreve informasjonen som allerede "nnes hos selskapene, presiserer hun.

Vis motKampanjen viser at det "nnes lokale løsninger når prosessene på internasjonalt nivå har stoppet opp. Attacs nystartede kampanje mot skatteparadis følger den franske, lokale strategien. Fokuset i Norge vil være på store omsorgskonsern, som sender norske skattepenger til hemmeligholdte datterselskap registret i skatteparadis. Delhomme ser fram til å høre om utviklingen i Norge. – Det hadde vært en glede for oss å etablere kontakt mellom de lokale folkevalgte i Frankrike og i Norge, sier han. Over den bittelille kaffen fransk-mennene er så glade i, har han én oppfordring til norske lokalpolitikere. – Go for it!, utbryter han, før han kommer med en avsluttende appell: – Våg å spør handelspartnerne om hva de driver med. Selv om du bor i små distrikter, har du rett til denne informasjonen. Du burde ikke være i en situasjon hvor du må spørre hvor skattepengene blir av, dette er tross alt penger som innbyggerne betaler til kommunen.

«Stopp Skatteparadis»-kampanjen til Felix Delhomme og Mathilde Dupré er avhengig av lokale aktivister i sitt arbeide mot skatteparadis. Kampanjen har siden blitt en foregangs- modell for arbeid i andre land. Her foran justispalasset i Paris.

>> Kampanjen viser at det !nnes lokale løsninger når prosessene på internasjonalt nivå har stoppet opp.

Foto Petter Slaatrem Titland

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0003( ().(1.*)000)*.2*

!"#$%$&'(''()*(''+*

– For å forstå krisene som herjar Europa og andre delar av verda, må ein forstå kapitalismen. Derfor har vi bestemt oss for å lage ei grunnleg-gjande innføring, seier Seher Aydar, leiar i Raud Ungdom (RU). RU har invitert Attac til samarbeid om eit møte om kapitalismen, basert på spelet Monopol, på Globaliserings-konferansen i november. Eivind Hageberg, medlem av arbeidsutvalet i Attac, seier dette er eit gledeleg initiativ. – I det pågåande europeiske rotet blir mange forklaringsmodellar kasta rundt. Dei som fokuserer på systemsvakheiter får ikkje alltid nok merksemd, det ønskjer vi å gjera noko med, understrekar han.

Motsetningar som avskrekkerEitt av hovudmåla er å få fram samanhengen mellom dei ulike utfordringane verda står overfor.

Kvifor blir det brukt meir pengar på Viagra-forsking enn på aids-forsking? Kvifor er det slik at vi kastar mat i Noreg medan ein milliard menneske på jorda svelt? Og kva er samanhen-gen mellom desse paradoksa og at tusenvis av menneske står på gata utan husvære i Spania? RU-leiaren håpar å få fram at kapitalismen spelar ei sentral rolle overalt. Det er eit mål at framstillingane blir så pedagogiske og lettfattelege som muleg. Hageberg i Attac meiner Monopol-spelet i så måte er midt i blinken. – Nokon fortalde meg ein gong at Monopol var det mest usosiale spelet som fanst. For å overleve må du karre til deg så mykje ressursar som muleg, investere dei i eigedom og ta skyhøg leige. Det er ingen stat som sørgjer for fordeling av gode, eller god mat i fengselet. Rett nok er fengselsopp-haldet gratis, men det er alt. Slik sett

er Monopol ein slags ekstremvariant av nokre underliggjande prinsipp i dagens samfunn, påpeikar han.

Konkurranse mot kapitalenBegge organisasjonane set Globalise-ringskonferansen høgt på dagsorden. – Det er ein viktig møteplass der dei sosiale rørslene kan dele analyser, bygge alliansar og diskutere løysingar.

Monopol på sanninga

AKTUELT GLOBALISERINGSKONFERANSEN

Marianne Granheim Trøyflat

GLOBALISERINGSKONFERANSEN

Kva: Møtestad og samarbeidsforum for aktivistar, tillitsvalte og andre engasjerte i dei miljøa i Noreg som arbeider for ei verd der omsynet til menneske, samfunn og miljø står framfor omsynet til forte-neste. Blir arrangert av Norges Sosiale Forum, som er del av nettverket Verdas Sosiale Forum.Når og kvar: 1.-4.november på Folkets hus i OsloPåmelding og meir informasjon på nett: www.globalisering.no

Kjem du på globaliseringskonferanse i år, er sjansen stor for at du både går konkurs og hamnar i fengsel.

>> Konferansen er ein viktig møteplass der dei sosiale rørslene kan bygge alliansar og diskutere løysingar.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0003* ().(1.*)000)*.2*

+(''!"#$%$&'(''()*(''

Vi har lært mykje av andre organisa-sjonar tidlegare, og ønskjer å halde fram med det, fortel Hageberg.

Men Attac og Raud Ungdom har ulike politiske målsetjingar, kvifor har ein likevel valt eit så nært samarbeid? – Attac er partipolitisk uavhengig, og vi samarbeider gjerne med !inke organisasjonar frå heile det politiske spekteret. RU er solide på det systemkritiske perspektivet, og vi trur også vi kan lære noko om innføring i vanskelege problemstillingar. Aydar i RU legg til at Globalise-ringskonferansen er eit viktig forsøk på å setja dagsorden, i konkurranse med "nanseliten. – Da Verdas Sosiale Forum vart etablert var det i konkurranse med verdas økonomiske forum. Globa-liseringskonferansen er det norske svaret på dette. Verdsøkonomien er i dag udemokratisk styrt, dominert av "nanstoppen. Vi vil ha meir demo-

krati, og ei slik samling av sosiale rørsler er eit viktig steg på vegen, seier ho.

Neppe for RøkkeRaud Ungdom og Attac håpar så mange som muleg dukkar opp, og den praktiske gjennomføringa er under planlegging. – Vi håpar å kunne lage eit stort Monopol-spel. Om folk skal få prøve å spela sjølv, eller om vi skal bruke dataanimasjon, er vi enno litt usikre på. Men opplegget er snart i boks, og folk kan gle seg til resultatet, lovar Ayder i RU.

Er det nokon møtet ikkje passar for? – Kjell Inge Røkke og Erna Solberg, kanskje. Men møtet passar for dei !este og eg trur kven som helst kan få noko ut ut av det. Møtet er ikkje minst tilpassa dei som ikkje er så glade i tunge teoretiske måtar å lære om korleis samfunnet fungerer på.

>> Da verdas sosiale forum vart etablert var det i konkur-ranse med verdas økonomiske forum. Globaliseringskonfe-ransen er det norske svaret på dette.

Foto Petter Slaatrem Titland

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,0003) ().(1.*)000)*.2*

!"#$%$&'(''()*(''++

Foto Petter Slaatrem Titland

Er menneskerettighetene ledd i en ny-liberal dagsorden for investorbeskyt-telse gjennom å gi utstrakt beskyttelse av eiendom og stille opp garantier for domstolsbehandling? Innebærer men-neskerettighetenes fokus på statens ansvar overfor sine innbyggere at disse rettighetene er uegnet i arbeidet for global rettferdighet? Som følge av sin sterke moralske appell har menneskerettigheter blitt en sentral del av den politiske diskur-sen. Siden menneskerettighetene slik står utsatt til for misbruk for politiske formål, er det høyst relevant å kjenne til hva menneskerettigheter er – og ikke er. Ikke minst er det viktig å kjenne til muligheter og begrensnin-ger menneskerettigheter kan ha i et kampanjearbeid. Denne fagrådspalten vil fokusere på økonomisk rettferdighet. Mennes-kerettighetene, slik de er anerkjent i internasjonale konvensjoner, handler om at statene forplikter seg under

folkeretten til en minimumsstandard for hvordan de behandler sine innbyggere. Statene har en folke-rettslig plikt – mens alle mennesker og alle samfunnsorganer har en moralsk plikt – til å fremme respekt for menneskerettighetene.

Beskytte eiendom og investeringerRetten til eiendom er anerkjent i Verdenserklæringen om menneske-rettigheter, og enda sterkere i 1. tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, siden den også utvider vernet til ’juridisk person’, eksempelvis selskaper. Denne bestemmelsen har også blitt anvendt for å beskytte immaterielle rettigheter. Mens verken Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) eller Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) anerkjenner retten til eien-

dom – den siste anerkjenner retten til bolig – gir FNs kvinnekonvensjon kvinner eiendomsrettsvern. Vernet er enda sterkere i en egen kvinne-protokoll (Maputo-protokollen) til Det afrikanske menneskerettighets-charteret. Sedvaneretten i mange afrikanske stater gir ikke kvinner eiendomsrett eller arverett etter sin mann. Det faktum at afrikanske stater gjennom å vedta og rati"sere en egen kvinneprotokoll som er såpass tydelig viser at statene ønsker å endre denne urettferdige og kvinnediskrimine-rende praksisen. Den FN-konvensjonen som klarest har anerkjent retten til eiendom er konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, som anerkjenner retten til å eie eiendom alene eller sammen med andre. Minoriteter eller urfolk har ofte ikke en individuell eiendomsrett til jorda.

FAGRÅDETS SPALTE MENNESKERETTIGHETER

Menneskerettigheter: REDSKAP FOR KAPITALAKKUMULASJON ELLER GLOBAL RETTFERDIGHET?

Hans Morten Haugen

Hans Morten Haugen diskuterer forholdet mellom menneskerettigheter og økonomisk regulering.

Menneskerettigheter: Redskap for kapitalakkumulasjon eller global rettferdighet?

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,00033 ().(1.*)000)*.2*

+,''!"#$%$&'(''()*(''

Sikre sedvanerett og deltakende beslutningsprosesserEtter mønster fra Finnmark, der samene i liten grad har fått anerkjent landrettigheter og der 96 prosent av alt land tilhører staten, er urfolks eiendomsrett til jorda svakt anerkjent i mange stater. Hvorvidt lang tids bruk kvali"serer for å få tilkjent rettig-heter varierer betydelig. Både ILO-konvensjon 169 og FNs Erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) anerkjenner både sedvanerettslige eiendomssystemer og sedvane-rettslige beslutningsprosesser, og statene ble i 2012 gjennom FAO-forhandlinger enige om retningslinjer for naturressurser, som bygger på menneske- og sedvanerettigheter. Problemet med å basere seg på sedvanerettslige beslutningsprosesser er at disse ikke alltid er tilstrekkelig inkluderende, og kan ekskludere kvinnene. En eller et fåtall ledere kan hevde å snakke på vegne av et eller !ere lokal- eller urfolkssamfunn, men dette gir ingen garanti for at kvinner og de som er mest sårbare og avhen-gige av å høste naturressurser blir hørt. Samtidig er det viktig at retten over sine naturressurser tilligger folk, inklusive urfolk, etter felles artikkel 1.2 i SP og ØSK, og ikke individer.FN-deklarasjonen om urfolks rettig-heter (UNDRIP) anerkjenner ’Fritt og forhåndsinformert samtykke’ i seks av sine bestemmelser, men UNDRIP er bare en erklæring og er ikke bin-dende. Prinsippet er også anerkjent av Verdensbankens lånevirksomhet til private selskaper, International Finance Corporation (IFC) i sine nye Performance Standards fra 2012. Berørte lokalsamfunn har både en rett til å bli tilstrekkelig konsultert om en utbyggings- eller investeringsplan, og en rett til å ikke gi samtykke.

Fremme global omfordelingInternasjonal bistand og samarbeid er eksplisitt nevnt i ØSK artikkel 2.1

som nedfeller den generelle forplik-telsen for statene, og samarbeid er også nevnt i forbindelse med retten til en tilfredsstillende levestandard og retten til å være fri fra sult. Interna-sjonal bistand er forstått som å legge en plikt på verdenssamfunnet, men ikke på den enkelte stat. Den enkelte stat har imidlertid menneskerettig-hetsplikter knyttet til å respektere – ved å ikke intervenere – og beskytte – ved å hindre andre fra å intervenere – utenfor eget territorium. Også internasjonal handel omtales implisitt i ØSK, artikkel 11.2(b), der statene pålegges å treffe tiltak for å «sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvareforsy-ning, idet det tar hensyn til så vel matvareimporterende som -ekspor-terende lands problemer.» Denne bestemmelsen er ikke veldig presis, men fortalen sier at statene skal treffe de tiltak som er nødvendige. Både pris og lokal tilgang er mer avgjø-rende enn produksjon samlet sett. Selv om det "nnes enkelte liberta-rianere som oppfatter at skatteinn-kreving, for å sikre omfordeling, er en krenkelse av retten til eiendom («ingen må vilkårlig fratas sin eien-dom») er dette en helt feilaktig forstå-else av menneskerettighetene. Staten har en plikt til å sikre de sosiale rettighetene, og må ha en tilstrekkelig inntektsbase for at dette skal være mulig. Samtidig er det opplagt at omfanget av statenes plikter avhenger av deres inntektsbase.

Ansvarliggjøring Som vi ser er det mulig å forstå menneskerettigheter som å gi

beskyttelse for de kapitalsterke, som har en tendens til å fokusere på de sivile rettighetene og overse eller benekte eksistensen av de sosiale rettighetene. Likevel er det opp-siktsvekkende at det er International Finance Corporation (IFC, en del av Verdensbanken), sammen med Global Compact og International Business Leaders Forum, og ikke statene, som er blitt enige om men-neskerettighetskonsevensanalyser av investeringsprosjekter (Guide to Human Rights Impact Assessment and Management). FNs spesialrapportør for retten til mat "kk også i 2012 støtte i Menneskerettighetsrådet for Retningslinjer for menneskerettig-hetskonsekvensanalyse av handels- og investeringsavtaler (Guiding principles on human rights impact assessments of trade and investment agreement). I selve konvensjonene er sårbare mennesker ikke eksplisitt nevnt, men forbudet mot diskriminering er forstått som å også hjemle positiv forskjellsbehandling dersom dette er nødvendig for å sikre reell likhet. Menneskerettighetene handler om å stille staten – og dem staten har myndighet til å regulere – ansvarlige. Menneskerettighetene handler også om å sikre at de avmektige blir gjort i stand til å kreve en slik ansvarlighet, og stille overgripere til ansvar for menneskerettighetskrenkelser.

>> Menneskerettighetene, slik de er anerkjent i internasjonale konvensjoner, handler om at statene forplikter seg under folkeretten til en minimumsstandard for hvordan de behandler sine innbyggere.

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,00032 ().(1.*)000)*.2*

!"#$%$&'(''()*(''+-

BIDRAGSYTERE

Benedikte Pryneid Hansen ble i våres valgt inn for sin tredje periode som leder for Attac Norge.

Benedikte Pryneid Hansen

Hans Morten Haugen er Dr.jur. 1.amanuensis Diakon-hjemmet Høgskole, medlem av Attacs Fagråd; har skre-vet Technology and Human Rights – Friends or Foes? Highlighting Innovations Applying to Natural Resour-ces and Medicine (2012).

Hans Morten Haugen

Sigrid Klæboe Jacobsen er styreleder i Tax Justice Network Norge, og har vært aktiv engasjert i skatte-rettferd siden 2002. Hun er sivilingeniør fra NTNU med erfaring fra konsulent-selskapet Holte Consulting. Hun har tidligere sittet i styret til Attac Norge.

Sigrid Klæboe Jacobsen

Eivind Hageberg er ny-utdannet statsviter og er aktiv i Attac. Sitter i Utveier-redaksjonen.

Eivind Hageberg

Martin Giset begynte som Attac-aktivist i lokallaget på Blinderen, men emigrerte til Ås for å studere samfunns-økonomi. Sitter i Utveier-redaksjonen.

Martin Giset

Marianne Granheim Trøyflat sit i arbeidsutvalet (AU) i Attac. Ho har ein master i statsvitskap, er for tida arbeidssøkande og brukar mykje tid på dugnadsarbeid og Facebook.

Marianne Granheim Trøyflat

Terje Karlsen er journalist og webutvikler, bosatt i oslo. Han har sittet i Utveier-redaksjonen siden 2007.

Terje Karlsen

Petter Håndlykken sitter i styret i Attac og er medlem av Attacs skattegruppe.

Petter Håndlykken

Petter Slaatrem Titland er redaktør i Utveier. Han har bakgrunn fra Latin-Amerika-gruppene (LAG) og Planka Oslo.

Petter Slaatrem Titland

Sjur Cappelen Papazian er blogger, politisk aktivist og ungdomsskolelærer. Sitter i Utveier-redaksjonen.

Sjur Cappelen Papazian

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,00034 ().(1.*)000)*.2*

MELD DEG INN I ATTAC I DAG! Send en SMS med kodeord ATTAC til 2030 eller gå inn på www.attac.no/bli-med/

Returadresse:Utveier c/o AttacFredensborgveien 60177 Oslo

NY RAPPORT FRA TAX JUSTICE NETWORK«THE PRICE OF OFFSHORE REVISITED»

«Denne rapporten retter vårt fokus på det store svarte hullet i verdensøkonomien som vi aldri før har målt: Privat 'offshore' rikdom, og de enorme summene som aldri beskattes. Dette på et tidspunkt hvor regjeringer verden over hungrer etter ressurser, og samtidig som vi aldri har vært mer bevisst på hva økonomisk ulikhet koster oss»

– James Henry, tidligere sjefsøkonom hos McKinsey & Co og forfatter av rapporten

«The Price of Offshore Revisited»

Rapporten er tidenes grundigste studie av skatteparadis, og viser at:

• mellom 133 000 og 195 000 milliarder kroner er gjemt unna i skatteparadis. Dette tilsvarer USAs og Japans samlede økonomi, eller opp til 195 norske stats-budsjett

• under 100 000 enkeltpersoner kontrollerer halvparten av denne rikdommen

• av disse verdiene er mellom 1150 og 1700 milliarder kroner er unndratt beskatning

• utviklingsland i praksis er kreditorer, og kunne vært gjeldsfrie dersom pengestrømmen ut av landene hadde blitt stoppet

Les rapporten på taxjustice.no

!"#$%$&'()')(*)'+$&,%-.%/,,00035 (4.(1.*)000)*.43