vakker død av linda ladd

31

Upload: cappelen-damm-as

Post on 02-Apr-2016

243 views

Category:

Documents


7 download

DESCRIPTION

Kriminaletterforsker Claire Morgan finner skjønnhetsdronningen Hilde Swensen død i et dusjkabinett – oppstilt som en smilende dukke. En sinnsforvirret morder står åpenbart bak denne makabre iscenesettelsen. Søsteren forteller at den døde hadde mange fiender; blant annet en mann som forfulgte henne og en voldelig ekskjæreste. Men det søsteren ikke sier noe om … er at de to delte en mørk hemmelighet. Da Claire oppdager at ofrene ble brutalt mishandlet mens de var i live, forstår hun at hun selv er morderens neste mål.

TRANSCRIPT

Page 1: Vakker død av Linda Ladd
Page 2: Vakker død av Linda Ladd

Linda Ladd

Vakker død

Page 3: Vakker død av Linda Ladd

© CAPPELEN DAMM AS 2014Copyright © 2008 by Linda King Ladd

Published by arrangement with Lennart Sane Agency AB

ISBN 978-82-02-44523-2

1. opplag 2014

Tidligere utgitt av Cappelen Damm AS i 2010

Originalens tittel: Die SmilingOversettelse: Bjørg A. Raybo

Omslagsdesign: Tine WinsvoldOmslagsfoto: Getty Images

Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen, 2014

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS erenhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt iden utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtalemed Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Page 4: Vakker død av Linda Ladd

Prolog:

Søsterkjærlighet

En iskald desembermorgen forsto den eldste datteren atmoren ikke elsket henne. Hun hadde ikke engang fylt elleveår da hun åpnet øynene den dagen. Lyset sivet så vidt inngjennom persiennene foran vinduet ved siden av henne,grått og tåkete, lik spøkelser. Loftsrommet var iskaldt dennemorgenen, og hun skalv og krøp lenger ned under de tykke,vatterte teppene.

Hennes lille halvsøster sov fredelig ved siden av henne,ennå ikke klar over at det var julemorgen, og hun snorketrytmisk gjennom den tette, lille nesen. Sissy var åtte år, ogalle var enige i at hun var verdens yndigste lille vesen, sværtmye penere enn broren og den eldre halvsøsteren. Jo da,søte, lille Sissy var vakker, og den eldste søsteren ble kvalmbare ved tanken på hvor opptatt alle var av Sissy, som omhun var noe helt spesielt. Det samme skjedde alle steder devar sammen med moren; hos Wal-Mart, MacDonald’s ellerhos Pizza Hut. Uansett hvor de var skjedde det samme hvergang. Alle ville gjerne ta på Sissys hår. Den eldste hatet Sissysdumme, silkegule hår. Hun hatet forresten hver eneste tingved Sissy, spesielt det lille, uskyldige smilet som egentligikke var uskyldig i det hele tatt. Det virket som om ingenandre la merke til det enn den eldste, men hun så det alltid.

5

Page 5: Vakker død av Linda Ladd

Storesøster snudde ryggen til sin å-så-perfekte lillesøsterog reiste seg opp på den ene albuen. Hun fikk tak i sno-ren, trakk persiennen opp noen centimeter og så ut på etvakkert vinterlandskap. Snøen falt tett, og hun fulgte fnug-gene med øynene der de dalte i spiraler før vinden tok tak idem og virvlet dem videre. Hun hadde betraktet dem kvel-den før også, ved sengetid, i det svake lyset fra lampen somlyste hver natt ved siden av den gamle låven. Noen gangerlikte hun ikke at det var så kaldt, for hun husket stedet derhun hadde bodd sammen med Mamma og den virkeligefaren, og der hadde det vært varmt hele året. Nå hadde hunbodd på dette kalde stedet helt siden Mamma giftet segpå nytt og fikk to barn, Sissy og Bubby. Ingen her haddeslik aksent som hun hadde fått fra faren heller. Han haddekommet fra et annet land, og noen ganger ertet de andrebarna henne, så hun forsøkte iherdig å bli kvitt aksenten.

Det hadde snødd nesten hver eneste dag etter at debegynte vinterferien, og de store snøhaugene fikk gårds-plassen til å ligne en kjempestor bløtkake dekket med jevn,skinnende vaniljeglasur. Snømannen de hadde laget dagenfør var nesten helt borte i nysnøen. Den hadde en gulrottil nese og to røde epler til øyne, men Mammas rutete, rosaforkle som de hadde knyttet rundt livet hans var dekket avhvit snø.

Snøen la seg i vinduskarmen, og vinduene ble deko-rert med iskrystaller som lignet de hvite blondene Mammahadde lagt under Sissys minijuletre. Den eldste søsterensnudde seg bort fra vinduet og så på det lille treet som stopå Sissys nattbord. Bitte små hvite lys blinket i det grå mor-genlyset og fikk steinene i de små tiaraene til å glitre somekte diamanter. Sissy hadde vunnet dem i skjønnhetskon-kurranser for barn, det var elleve tiaraer i alt, og faktum

6

Page 6: Vakker død av Linda Ladd

var at Sissy fikk førstepremie hver eneste gang hun deltok.Hun fikk også ulike trofeer hver gang hun vant, og far-gerike sløyfer laget av rød, blå eller grønn silke, men flestrøde. Sissys pappa hadde laget egne hyller nede i stuen tilalle gavene og premiene Sissy hadde vunnet. Sissy var hansyndling også.

En gang storesøster hadde samlet nok mot til å spørreMamma om hun også kunne få sitt eget lille tre, haddeMamma svart at hun kunne se på Sissys tre og holde oppmed å klage sånn. Hvis hun hadde vunnet konkurranserselv da hun var liten ville hun også hatt noen tiaraer til åhenge på treet. Dermed hadde storesøster krabbet underbaktrappen og grått lenge, men lavt og stille slik at ingenskulle høre det.

Når hun tenkte på den dagen ble hun sint igjen. Hunrynket pannen og bøyde seg ned mot Sissys øre, og så hvis-ket hun mellom sammenbitte tenner: «Jeg hater deg skik-kelig, du din dumme, lille tosk, og jeg hater det dumme,lille treet også, jeg hater håret ditt og ønsker at du var likestygg som meg.»

Sissy våknet ikke, men krøp bare enda lenger ned underdet røde og grønne lappeteppet som Bestemor Violet haddesydd for hånd til jul, to år før hun fikk slag og døde. Littav Sissys lange, blonde hår lå utover puten, og det haddenøyaktig samme farge som sommersolen. Storesøster token av de myke krøllene og strøk den mellom tommelen ogpekefingeren. Mamma sa at hennes eget hår var for grovtog musebrunt til å være pent. Ingen hadde noen gang spurtom å få ta på det heller.

Dypt inne i hjertet, der hun gjemte alle de stygge tankenesine, vokste det velkjente sinnet igjen, fra den lave, kon-trollerte murringen til helsvart raseri. Hun grep en hånd-

7

Page 7: Vakker død av Linda Ladd

full av det dumme, solblekede håret og dro til så hardt hunklarte. Sissy skrek til, og storesøster smilte ondskapsfulltav lillesøsters smerte. Så kastet storesøster av seg teppet oghoppet ut av sengen. Hun trakk lappeteppet vekk fra Sissy.«Sissy, kom igjen! Julenissen har vært her!»

Sissy reiste seg brått i sengen. Hun skalv og gned hode-bunnen der storesøster hadde dratt i håret. Hun så segrundt; de store, porselensblå øynene var søvnige og dethjerteformede ansiktet forvirret. Men hun var allikevel likevakker som vanlig. Da hun la seg kvelden før hadde hunhatt på seg den nyeste, glitrende tiaraen, den hun fikk foren uke siden da hun vant Lille Miss Snøfnugg-konkurran-sen, og nå lette hun under teppet til hun fant den og fikksatt den på hodet.

«Sissy! Skynd deg, la oss se hva han har med til oss!»Sissy glemte den nye premien og hoppet ut av sengen.

Tregulvet kjentes kaldt under de nakne føttene, men ingenav søstrene la merke til det mens de tok på morgenkåpenei fleece og myke Disney World-tøfler og løp ut i hallen.De stormet ned den smale loftstrappen til annen etasje,der den tre år gamle broren allerede var våken. Pysjbuksenhans var sannsynligvis våt, det hendte slike ulykker om nat-ten rett som det var, men storesøster brydde seg ikke omdet. Hun hamret på døren til Mamma helt til Mamma ogStefar åpnet, søvndrukne og bustete i matchende rød- ogblårutete morgenkåper.

Stefaren het Russell, og han gikk bort til sønnen sin sam-tidig som de to opphissede småjentene løp ned trappen.De stanset i trappeavsatsen og stirret ned i stuen. Det storejuletreet var tent, det rakk nesten til taket med blinkendeog skinnende lys i flere farger og en stor, hvit engel påtoppen. I det varme skinnet fra treet så storesøster lekene

8

Page 8: Vakker død av Linda Ladd

som julenissen hadde lagt der til dem. Det var to duk-ker – nye Barbiedukker som fortsatt lå i eskene – en syk-kel med støttehjul og baseballkølle og hanske til Bubby, altsammen lagt pent på rekke på den brune sofaen! Og derstod det – Barbiedrømmehuset som hun hadde ønsket seghelt siden hun så det hos Wal-Mart sist sommer – ferdigmontert ved siden av peisen!

Hun stormet ned resten av trappen med Sissy like ihælene, og begge hylte av fryd. Men før hun rakk framtil dukkehuset grep Mamma tak i armen hennes og trakkhenne bort fra skatten som ventet på henne i stuen og ut igangen. Hun hørte Sissy juble over dukkehuset, og Stefarsom lo mens han bar Bubby ned trappen. Hun forsøkteå rive seg løs for å se hva de gjorde, men Mamma holdthenne fast.

«Nå skal du høre på meg.»Storesøster så opp da hun hørte Mammas harde hvis-

kestemme, og hun ble fylt av iskald frykt. Hun kjente dentonen alt for godt, når Mamma liksom ble litt gal og øynenehennes ble svarte og skremmende, stemmen hun bruktenår Stefar ikke var der og kunne høre henne.

«Jeg hadde ikke råd til å gi deg noe i år, og jeg vil ikkehøre noen vondord om det. Du vet godt at den gjerrigefaren din ikke har sendt meg så mye som en cent etter athan stakk fra oss, og Russell sa at han ikke ville kjøpe noeekstra til deg siden du har din egen far med tonnevis avpenger et eller annet sted.»

Den eldste søsteren var så sjokkert at hun bare stirret påmoren.

Mamma rynket pannen. «Du vet at Russell fikk meg tilå slutte i Dollar-butikken. Jeg har ikke lenger penger jegkan bruke på deg, men bare det han gir meg til mat og

9

Page 9: Vakker død av Linda Ladd

klær. Og du burde være takknemlig over at han gir degmat og kjøper samme slags pene klær til deg som til sineegne barn.» Hun så seg om i stuen og sa med enda laverestemme: «Det er ikke så ille; du kan bare spørre Sissy ogBubby om du kan leke med sakene deres. Slik er det bare,og du må akseptere situasjonen slik den er. Vi kan ikkegjøre noe med det. Livet er ikke enkelt, og det må du barelære først som sist.»

Mamma grep storesøster enda hardere rundt armen.«Men du spør dem pent, hører du, og du passer på at Russellikke hører det. Og ikke begynn med den dumme, barns-lige griningen heller, jeg advarer deg. Jeg vil ikke ha noe avdet nå i julen! Du skal ikke ødelegge julen for Russell ogde andre barna.»

«Men jeg har vært så snill! Jeg har vært snillere enn Sissyog Bubby! Det er de som er slemme!»

«Pappaen din er ikke glad i deg, ellers ville han ha sendtdeg penger, for jeg har skrevet og bedt ham om det. Dukan ikke skylde på meg der. Russell elsker barna sine, ogdet er derfor de får leker. Og det er din ordentlige pappasskyld at du ikke vinner noen skjønnhetskonkurranser, fordu ligner bare på ham. Det er virkelig synd at du har fåttalle de stygge fregnene og ikke mitt pene utseende. Du skalvære takknemlig for at Russell lar deg få bo her sammenmed oss. Pappaen din vil i hvert fall ikke ha deg. Han harikke kommet for å besøke deg etter at han forlot oss forden tøyta han bor sammen med nå. De skal sikkert ha barnsammen, og det er dem han kommer til å bry seg om. Dedrittungene han får med henne kommer til å få massevisav leker til jul. Sikkert de du burde hatt også.»

Den eldste søsteren snufset, og Mamma snudde hennerundt og ga henne en hard klaps på stompen. «Se så utakk-

10

Page 10: Vakker død av Linda Ladd

nemlig du er! Bare flaks at Russell ikke sender deg bort tildet fosterhjemmet sør i byen, slik han truet med.»

Mamma skjøv henne mot trappen. «Hvis du bare skalskrike og bære deg kan du gå opp igjen med det samme.Hører du? Stopp nå, ellers får du heller ikke julemat og paitil middag.»

Men storesøster klarte ikke å stoppe gråten, og hun løpopp og kastet seg på sengen. Hun trakk teppet over hodet,men likevel kunne hun høre Sissys lykkelige latter. Etter enstund listet hun seg ned trappen og kikket gjennom gelen-deret.

Sissy og Bubby holdt fortsatt på med å åpne presanger.Mamma og Russell lo og klemte dem. Storesøster knugetde kalde fingrene rundt gelenderet til knokene ble hvite.Og da innså hun at hun hatet dem alle sammen. Hunhatet Russell, hun hatet sin ordentlige pappa, og hun hatetMamma. Men mest av alt hatet hun Sissy, for Sissy haddefått Barbiedrømmehuset. Hun ønsket hun kunne drepehenne og kaste henne i den strie elven som rant bortenforder kuene gresset, der Mamma og Russell aldri ville finnehenne.

Kanskje hun virkelig skulle gjøre det? Kanskje hun skulletenke ut en måte å drepe Sissy på, slik de drepte folk i denfilmen Russell hadde sett kvelden før? Den het A Nightmareon Elm Street. Hun kunne gjemme seg i trappen i kveldnår han så en annen film han hadde leid, som het Fredagden 13., for hun hadde hørt ham si til Mamma at den varenda mer blodig og skremmende enn Elm Street. Da villehun få vite hvordan hun kunne drepe Sissy. Hun var kraf-tigere bygd enn Sissy, sterkere og høyere også. Hun villegjøre det. Hun skulle ta med seg Sissy til et sted der ingenkunne se dem og drepe henne på en eller annen måte, og

11

Page 11: Vakker død av Linda Ladd

ingen ville noen gang oppdage hva som hadde hendt medlillesøsteren. Tanken på at hun faktisk kunne bli kvitt Sissyfor alltid hadde ikke slått henne før, og det fikk henne tilå smile og føle seg ovenpå, mektig og nesten glad.

Hun gikk opp trappen igjen og la seg på sengen, men nåvar hun rolig og tenkte fremdeles på hvordan hun kunnedrepe Sissy. Hun snudde hodet da Sissy og Russell kom inni rommet. Han holdt sin kjære, lille Sissy på en arm og barBarbiedrømmehuset med den andre. Han så bort på derhun lå på sengen, men han fortsatte å smile og snakke medSissy mens han satte dukkehuset ved siden av varmeovnen,slik at den dyrebare Sissy ikke skulle bli kald.

Rendyrket hat steg opp gjennom strupen hennes. DaRussell gikk ut av rommet ventet hun til han var helt nedeigjen, så reiste hun seg og lukket døren.

«Sissy, jeg vil leke med Barbiedrømmehuset. Jeg får lovtil det, ikke sant?» Hun så mot døren og ville ikke at Russelleller Mamma skulle høre. Hun måtte være forsiktig. Sissyvar yndlingsbarnet deres, til og med mer enn Bubby, oghan var den søteste lille gutten i hele verden med de lysekrøllene sine. Hun likte Bubby ganske godt og ville ikkedrepe ham, for han var den eneste i hele familien som hunikke hadde noe imot. Kanskje en dag, når hun var eldre ogstørre og smartere, så ville hun drepe Mamma og Russellogså. Men hvis de oppdaget at hun planla å drepe Sissyville de sende henne til det forferdelige fosterhjemmet.

Lillesøsteren så opp på henne med de uskyldige og vakre,blå øynene. Det var et mønster i øynene hennes som lig-net små roser hele veien rundt det blå.

«Pappa sa at jeg ikke skulle la deg få lov til å leke med denye lekene mine hvis jeg ikke ville. De sa at du ødeleggerting, slik som du gjorde med Bubbys bamse.»

12

Page 12: Vakker død av Linda Ladd

«Det var ikke jeg som gjorde det! Du kastet den i søp-pelkassen fordi Bubby ødela den oransje fargestiften din!Jeg så det!» Storesøster så bort på døren og ønsket at hunkunne legge hendene rundt halsen på Sissy og klemme til,klemme og klemme. Men hun gjorde det ikke. I stedetskar hun tenner så hardt at hun trodde de ville brekke ogkjente at hendene knyttet seg. «Vær så snill, Sissy, vær såsnill, bare noen få minutter.»

Lillesøster stirret på henne et øyeblikk, og så smiltehun det vakre smilet som Wal-Mart-fotografen mente fikkhenne til å ligne en perfekt, liten engel. «Jeg skal la deg fålov til å leke med huset, men da må jeg få lov til å slå deg.»

«Slå meg? Hvorfor?»«Fordi jeg har lyst, derfor! Jeg vil slå deg i ansiktet slik

som Mamma gjør.»Storesøster så på Barbiedrømmehuset med de rosa og

lavendelstripete gardinene og de små hvite stolene, bordeneog soverommene. Sissy hadde fått begge Barbiedukkeneogså. Den ene var kledd som prinsesse med rosa kjole medpaljetter og tiara med diamanter, og den andre var kleddsom en fotomodell med kort denimskjørt og topp av rødsateng. Begge var vakre med små, hjerteformede ansiktersom lignet på Sissys eget. Storesøster hadde aldri eid sinegen Barbie, men den snille lærerinnen hennes, mrs. Dale,lot henne få lov til å leke med noen på skolen.

«Hvor hardt vil du slå meg?»«Ordentlig hardt. Du får ikke lov til å gråte heller. Hvis

du gjør det gjelds det ikke.»«Mamma vil ikke like at du slår meg.»Det engleaktige smilet bredte seg på Sissys ansikt igjen,

men øynene smilte ikke. De hadde et grusomt uttrykk.«Jeg får lov til å gjøre alt jeg vil av Mamma, og det vet du,

13

Page 13: Vakker død av Linda Ladd

fordi jeg er pen og du er stygg. Det har hun sagt til megmange ganger. Hun sier at alle vil elske meg hele livet fordijeg er så pen og blond. Du har stygt hår og skjeve tennerakkurat som den dumme, gamle ordentlige faren din, ogingen kommer noen gang til å elske deg slik som de gjørmed Bubby og meg, så.»

Storesøster visste at det Sissy sa var sant. En gang Mammavar veldig sint på henne tok hun fram det pene håndspei-let på toalettkommoden og fikk henne til å se inn i det oginnrømme hvor stygg hun var. Mamma sa at hun skammetseg over henne slik hun så ut og at hun var flau over å drapå henne sammen med de to andre, vakre barna sine.

«Greit, du kan slå meg. Men én dag kommer jeg til ågjøre gjengjeld. Bare vent og se.» Og samtidig tenkte hun:Å ja, du skal få se. En dag skal jeg virkelig ta igjen, og dakommer du til å bli stjerne i en Halloween-film.

«Ha, best at du ikke gjør det, for da sender de deg til detfryktelige barnehjemmet der folk slår barna og truer demtil å spise Friskies-kattemat.»

Sissy la fra seg Barbiedukken som hun holdt på å kle påhvit brudekjole. Hun reiste seg smilende, hevet armen ogslo storesøster så hardt på kinnet at hun mistet balansen.Hun falt på siden og tok seg til det vonde kinnet mens hunkjempet mot tårene.

«Du skriker vel ikke? Det kan du ikke, husker du?»«Jeg skriker ikke, det gjør jeg ikke!»«Greit. Da kan du leke med Barbiedrømmehuset til jeg

sier at du må holde opp. Men du ødelegger det ikke, detsier jeg deg!»

Storesøster gned seg på det røde kinnet og krøp på hen-der og føtter bort til det store dukkehuset. Forsiktig tok hunopp en liten miniatyrsofa. Den var dekket av purpurfarget

14

Page 14: Vakker død av Linda Ladd

silke og hadde bitte små dusker på baksiden. Den haddetil og med ørsmå, svarte puter i hver ende. Ansiktet brantfortsatt som ild, men det var verdt det, siden hun nå fikkleke med huset. Hun hatet Sissy. Sissy kom aldri opp i trøb-bel. Selv Bubby fikk av og til kjeft og en dask på stompen,bare fordi han ikke var Sissy. En dag skulle Sissy få igjen forat hun slo henne i ansiktet, en dag skulle Mamma få igjenog Russell skulle få igjen, og mest av alle skulle den styggefaren hennes få gjennomgå for at han ikke sendte penger tilMamma slik at hun kunne kjøpe julegaver til henne. Barevent, så skulle de få se alle sammen. Hun skulle drepe demalle med skarpe kniver, maken til den som Freddy hadde ihanskene når han drepte tenåringene på Elm Street.

Page 15: Vakker død av Linda Ladd

1

Jeg vred om tenningsnøkkelen, startet min svarte FordExplorer og rygget ut av parkeringsplassen min foransheriffkontoret i Canton County. Det var en kjedelig ogbegivenhetsløs, men vakker dag tidlig i april ved Ozarks-innsjøen midt i Missouri, så partneren min og jeg fant ut atvi skulle få noe til å skje med en av våre berømte skytekon-kurranser. Nå satte vi kurs for avdelingens skytebane nordfor innsjøen. Den som vinner spanderer vanligvis et ekstra-vagant måltid fra McDonald’s drive-in-meny på vei tilbaketil byen. Og dermed bruker vi begge flust med gryn …

Jeg klager ikke over mangel på spenning her i området.For nesten fire måneder siden hadde vi et helvetes tilfellemed et par psykotyper som likte forskjellige og skumlegiftige kryp. Bud døde nesten den gangen, og jeg fikk etganske stort arr på beinet av et bitt fra en brun edderkoppsom virkelig satte skrekk i meg.

Det kommer ofte menn som sjekker om jeg har invasjonav insekter hjemme, og en boks med insektdreper har fastplass i Exploreren min, så jeg har ikke sett et eneste krypsiden jul. Jeg tenker ikke så ofte på sist sommer heller, da detdukket opp en annen sak som ble ganske stygg; jeg forsø-ker i hvert fall ikke å tenke på det. Dessverre er ikke drøm-mene mine like samarbeidsvillige. Jeg har diverse mareritt,de kommer ofte og er fryktelige. Og jeg som tenkte at dette

16

Page 16: Vakker død av Linda Ladd

landlige stedet ville gi meg ro og fred etter saken med poli-tiet i Los Angeles.

Ha, ha, litt av en vits …«Hei, Morgan, hvordan fungerer din 38-kaliber? Ganske

bra, eller?»Det siste kom fra min tidligere nevnte partner, krimi-

nalbetjent Budweiser D. Davis, Bud for alle som kjennerham – han nekter å svare på annen tiltale. Han lå henslengti passasjersetet iført en enkel svart t-skjorte fra politiet ogLevis-jeans med bootcut. Vanligvis var han staset opp idesignerdresser og nystrøkne skjorter, à la Armani og denslags. Men ermene på t-skjorten var selvfølgelig nystrøkne– mannen var uforbederlig. Jeg så på ham mens jeg svingtetil høyre, førte SUV-en inn på Highway 54 og akselerertemot nærmeste bro. Født i Atlanta, vakker som Rhett But-ler, med en drepende aksent fra Georgia og intense, gråøyne sjarmerte han damer i fleng. Og han visste det.

Jeg svarte: «Fungerer bra. Tar den aldri av meg. Klok avskade.» Jeg følte tyngden av 38-kaliberen nå. Den var spentfast til den høyre ankelen under min egen Levis med boot-cut, like over mine svarte og oransje, korte Nike-støvler.

Min beste venn og tidligere partner i LA, Harve Lester,hadde gitt meg denne søte, lille 38-kaliber Smith & Wes-son til jul, en smekker sak som nå hadde fast tilholdssted isitt egne, brune lærhylster ved ankelen, og den hadde kom-met svært så godt til nytte. Faktisk reddet den livet mitt dajeg var i en svært så vanskelig situasjon nede på et veldigskummelt, mørkt sted, så jeg tar den aldri av mer unntattnår jeg dusjer og sover, og tro du meg, den er like i nær-heten da også. Det er også sjelden at jeg tar av meg mintrofaste Glock 9 mm semi-automatiske. Den sitter godt ihylsteret under den venstre armen, der den bare venter på

17

Page 17: Vakker død av Linda Ladd

at jeg skal komme opp i trøbbel. I dag trengte den ikkevente lenge.

Buds mobiltelefon ga lyd fra seg, en irriterende utgaveav Beethovens femte symfoni. Skal vedde på at han byt-tet til denne i stedet for den tidligere låten, Friends in LowPlaces – som jeg likte langt bedre – bare for å tekkes kjæ-resten, Brianna Swensen. Han fisket telefonen ut av lom-men på den svarte vindjakken, sjekket hvem som ringte, ogjeg skjønte hvem som var på tråden på grunn av det bredegliset hans.

«Hei sann, det ser ut som om Brianna savner meg, stak-kars jente.»

Brianna var hans nyeste erobring, og han erobret hennelenge og ofte. Jeg pleide å kalle henne Finn, for hun ser utsom om hun kunne ha vært Miss Finland i Miss Universe-konkurransen. Hun kunne gjerne ha vunnet den konkur-ransen uten å løfte en finger, spør du meg. Du kjenner veltypen – lange, silkeglatte bein, langt, naturlig blondt hårog ansikt som en utstillingsfigur modellert som en høyere,smekrere Jessica Simpson. Jo da, Bud koste seg i Vallhallmesteparten av tiden nå, og han gliste og slo seg på brys-tet med begge nevene.

Han svarte telefonen som en sann taper. «Hei, baby, jegsavner deg også.»

Blæh. Og mere blæh fulgte. Jeg konsentrerte meg om kjø-ringen. Faktisk visste jeg hvordan han hadde det, jeg menerdet tåpelige fliret og alt det der. Jeg flirte ganske fjollete selvfor tiden etter at jeg hadde truffet den berømte NicholasBlack, en superflott psykiater for de rike og berømte ogsom hadde begynt å bruke mye tid på å ringe til meg. Såmye at da vi hoppet i seng sammen hørtes det veldig utsom Hallelujakoret i raskt tempo.

18

Page 18: Vakker død av Linda Ladd

Jeg kjørte over en bro og beundret den fantastiske utsik-ten over Ozarks-innsjøen på venstre side. Vannet glitret somet teppe av diamanter under en skyfri himmel. Det var endeilig, solfylt morgen – ganske varm, men fremdeles medet friskt drag i luften. Blomstene sprang opp overalt; rodo-dendron, påskeliljer og tulipaner og pagodekornelltrær. Detfristet meg til å gå ut og kjøpe en planteskje. Ingen haddedrept noen i vårt distrikt siden nyttår, og vi, to erfarnekriminalbetjenter, følte oss vel i vårt lille hjørne av verden.Husbråk, tyverier og butikknasking kunne vi lett ta oss av,bevæpnet til tennene som vi var. No problemo.

Bud sa brått: «Hva?»Den bekymrede tonen fikk meg til å sende ham et spør-

rende blikk. Han rynket pannen. Aha! Trøbbel i paradis …Kanskje hadde jeg vært for rask i tankegangen.

Så fortsatte han: «Nå fleiper du.» Det var ikke det at jegtyvlyttet eller noe sånt – men da han lo slappet jeg raskt av.«Greit, jeg skjønner. Jeg er sammen med Claire. Vi kom-mer over med det samme. Sørg for at alle tar det rolig.»

«Hva?» spurte jeg, for jeg er ikke den som kaster borttiden med å lure på ting og bare småhåper på litt fart ogspenning. «Og hva mener du med ’sørg for at alle tar detrolig’?»

«Det har skjedd noe borte i mr. Races skjønnhetssalong.Og Bri havnet midt oppe i det.»

Jeg så vantro på ham; du skjønner sikkert hva jeg mener.Så sa jeg: «Hva foregår der? Har noen fått feil farge på neg-lelakken og gått amok?»

«Hei, Morgan, hold opp! Dette er alvor. Bri er virkeligopphisset.»

«Du mener det stedet hvor du ga meg gavekort sist jul?Hårstyling, ansiktsbehandling og pedikyr og slike greier?»

19

Page 19: Vakker død av Linda Ladd

Det jeg brukte bare én gang … Orket ikke å bli kalt ven-ninne femten ganger i løpet av en eneste hårklipp.

«Jepp. Mr. Race klipper håret mitt. Han er den beste heri området.»

Jo da, jeg husket fyren. Mr. Race var ikke en du glemte sålett. Noe feminin, hvis du skjønner hva jeg mener; blondthår stivet opp med gelé og svart silkeskjorte omhyggeligknappet opp ned til midt på brystet. Men Bud hadde sværtgod smak og var ekstremt velstelt. Jeg kunne sikkert lærtnoe av ham hvis jeg hadde brydd meg om hvordan jeg såut. «Greit, Bud. Jeg skjønner. Hva skjer?»

«Du kommer til å le.»«Nei, det gjør jeg ikke.»«Han blir holdt som gissel av en rebelsk kunde, og Bri-

anna vet ikke hva hun skal gjøre.»Latteren boblet opp fra magen, men jeg ga ikke etter. Et

løfte er et løfte. Men et sekund eller to senere smilte jegallikevel godt for meg selv. «Så det var noe med neglelakk?Var det en som fikk brannrøde i stedet for tomatrøde neg-ler og eksploderte?»

Bud ristet på hodet mens jeg kjørte inn på nestesidevei, rygget og satte kurs tilbake dit vi var kommetfra. En oppkalling er en oppkalling. Det begynte å blikjedelig med all den lovlydige oppførselen i dette lan-det.

«Denne jenta deltar tydeligvis i en konkurranse, VårensPagodekornell-skjønnhet, du vet det arrangementet somNick står for borte ved Cedar Bend Lodge. Mr. Race sviddehåret hennes med det nye jernet som retter ut krøller. Hunble helt vill og lager et helvete.»

«Hold opp, Bud, du mener ikke dette alvorlig?»«Hør nå på meg, Claire. Han skulle farge håret til Bri-

20

Page 20: Vakker død av Linda Ladd

annas søster før øvelsen til opptoget, og nå blir han forsin-ket med alle kundene sine.»

«Å, nå skjønner jeg hvorfor det haster. Vi bør nok kalleinn forsterkninger. Kansas Citys spesialstyrker også, ellerhva? Jammen glad for at jeg har pistolene mine ladet ogklare i dag.»

«Veldig morsomt.»Ikke rent lite visse mannlige kriminalbetjenter er villige

til å gjøre for vakre, langbente venninner som ser ut somom de kommer rett fra Skandinavia. Tenke seg til … Menjeg måtte bare innrømme at oppringningen hørtes ganskeinteressant ut, mer enn det andre vi hadde vært med på desiste månedene. Så lenge det ikke dukker opp edderkopperog avkuttede hoder blir jeg gjerne med. De mørke tankenefikk meg til å skjelve, og jeg skjøv en håndfull ekstremtstygge bilder resolutt ut av hodet.

Jeg styrte rett mot MR. RACE’S WINNING LOCKS,THE SALON AND SPA FOR THE DISCERNING. Ja,stedet heter faktisk det. Men det er også den beste skjønn-hetssalongen ved innsjøen der den ligger på sin egen luksu-riøse tomt i sentrum av Camdenton, mindre enn et kvartalfra sheriffkontoret. Da vi kjørte forbi kontoret håpet jeg atde andre ikke ville oppdage hvor vi skulle og hvorfor. Jegkunne allerede høre dem le og lynraskt trekke pistolene utav hylstrene.

Jeg kjørte inn på parkeringsplassen, som var full avsnertne, små sportsbiler og store, blanke SUV-er, de flestemed paljettbesatte aftenkjoler drapert over baksetene ogglitrende tiaraer hengende fra speilene. Mr. Race måtte halokket til seg en hel missekonkurranse. Ikke rart at Budlikte å gå hit for å klippe håret. Selv foretrakk jeg Cecilsbarbersjappe for menn i Osage Beach. Cecil behandlet meg

21

Page 21: Vakker død av Linda Ladd

som et æresmedlem til tross for at jeg er kvinne, og tankenpå det minnet meg om at hvis håret mitt var langt nok tilhestehale, så var det på tide å klippe det så snart som mulig.Black ville ikke like det, men han likte heller ikke t-skjorterog jeans med hull på knærne, som var de klærne jeg pleideå bruke. Uten at det hindret ham i å klå på meg …

Winning Locks var et ultramoderne etablissement medmassevis av silkedraperier i forskjellige nyanser av turkis,grønt og kobolt i to gigantiske frontvinduer. Mr. Race haddeskjulte roterende vifter på innsiden som sørget for at stof-fet fløt i ustanselige bølger og virket som et landskap undervann. Store akvarier med tropiske fisker fulgte opp illusjo-nen.

Hoveddøren var av mahogni og fasettslipt glass. Da viåpnet den fikk høye – og da mener jeg virkelig høye – inn-trengende, hysteriske kvinneskrik gåsehuden til å sprettefram på armene. Pass opp, krystall … Trommehinner, værberedt … Selv Celine Dion ville ikke hatt en sjanse motdenne lyden. Og hylingen kom faktisk fra mr. Race selv.Jo da, vi ble møtt av en scene som kunne vært tatt rett utav Dantes Inferno, men i salongutgave.

Bud grep inn med sin vanlige autoritet. «Hei, hold oppmed den hylingen, Race. Du skriker verre enn en stukkengris.»

De feminine hvinene stoppet brått og ble etterfulgt avsukk som hørtes en tanke mer mandige ut, men som langtfra rakk opp til machonivået. Jeg bestemte meg for at dettevar Buds sak og at han kunne ta seg av den. Jeg skulle barestå der og være ryggdekning og trekke begge våpnene minehvis noen begynte å kaste børster og pomade mot oss.

Mr. Race pustet tungt og brystet hevet og senket segunder den svarte silkeskjorten. Ja visst, den var åpen og

22

Page 22: Vakker død av Linda Ladd

viste hans mandige bryst. Ikke et eneste hårstrå var synlig,men brysthåret kunne godt være gjemt bak den digre sølv-medaljongen han bar, omtrent så stor som en pannekake.De tynne leppene hans skalv voldsomt. Jeg observerte oganalyserte situasjonen slik jeg var opptrent til å gjøre. Denrabiate kunden hadde bundet ham til svingstolen på detrøde, fløyelsdraperte podiet som nærmest lignet en trone.En av de svarte plastkappene hans – med hans egen signa-tur i sølvskrift – holdt ham bundet til stolen. Han så sværtlettet ut over at lovens lange arm dukket opp på scenen.

«Bud, Bud, å, takk Gud, det er deg! Corkie her sier athun skal kaste hårblekemiddel rett i ansiktet på meg. Oghun har blandet inn permanentvæske, noe virkelig sterktnoe! Du må stoppe henne, Bud. Det kommer garantert tilå ødelegge huden min, og se; både klokken ni og klokkenhalv ti-kundene mine venter. Dette forsinker meg virkelig.»

Jeg kom meg rundt mr. Races lubne manikyrdame, etkvinnemenneske jeg ikke hadde hilst på, men som navne-lappen identifiserte som Flash. Hun var kledd i en dyp rødog rosafarget skjorte og gule piratbukser, og hun stelte ufor-trødent neglene til en formidabel, blåhåret åttiåring iført enkorallrød joggedress med gullamépynt. Den gamle damenhadde valgt fargetonen til en svært moden aubergine til delange, klolignende neglene sine. Alle ti neglene hadde ogsåsmå, røde klistrelapper i form av hatter, noe som straks for-talte at hun var medlem av den berømte Rødhetteforen-ingen, en gjeng som var beryktet for sine ville månedligemiddager på Applebee’s, da de alle gikk kledd i røde ellerpurpurfargede fjærboaer og tok massevis av bilder av hver-andre. En trivelig, velmenende gruppe som sjelden lagetproblemer for politiet.

Flash og den gamle damen overså fullstendig oppstyret

23

Page 23: Vakker død av Linda Ladd

med mr. Race og den såkalte Corkie. Og det var ikke rart.The Young and Restless gikk på en diger plasma-TV somhang på motsatt vegg, også kledd i rød fløyel. Mr. Raceskunder var tydeligvis immune overfor opphetede situasjo-ner. Men så foregikk det også en svært så amorøs soveroms-gymnastikk mellom Victor og en blondine ung nok til åvære hans oldebarn, kanskje til og med tippoldebarn. Oghun så ganske så flott ut. Ikke at jeg pleide å se på dennesåpeserien, men jeg husker at jeg så et par episoder da jeggikk på college. Jeg brøt et par prinsipper og tok en tittselv. Victor var litt av en Casanova, bøyde jenta bakover påen sofa og prøvde å kysse henne. Hun reagerte som hunskulle, men så holdt han også en pistol mot tinningen hen-nes, og da skjønner du vel resten selv.

Bud bestemte seg for å ta seg tid til å kysse Brianna påkinnet og trøste henne med en skikkelig bamseklem. Detvirket som om alle tok lett på Races dilemma. Og Bud såikke særlig lysten ut på å slippe Finn med de første, så jegbestemte meg for at jeg fikk gripe inn i stedet.

Jeg sa med myndig stemme: «Greit, la oss få orden pådette. Demp dere.» Jeg henvendte meg til den rødhåretenoen-og-tjue-åringen som holdt pistolen. «Hva er proble-met her, ma’am? Uansett hva det er, så er jeg sikker på atdet ikke er verdt alt dette oppstyret.»

«Kanskje ikke for deg.» Hun blunket kraftig – for å holdetilbake en stri strøm av tårer, antar jeg. Jeg gikk litt nærmereog holdt øye med den hvite plastbollen med syrelignendevæske som hun holdt i hånden. Jeg var pokker så oppsattpå at jeg ikke ville ha det stoffet på min svarte Remingtonfavoritt-t-skjorte. Hun hulket et par ganger før hun sa: «Sepå håret mitt! Se hva han har gjort med meg! Nå kan jegikke delta i konkurransen, og det er like før opptoget star-

24

Page 24: Vakker død av Linda Ladd

ter! Jeg har øvd og øvd på å være drillpike i mer enn seksuker.» Flere hulk.

Nå så jeg nærmere på håret hennes. Sant nok, det varsvært mange og tette krøller på den ene siden, hårstråenevar knekt og hadde en rødfarge som ikke var direkte beha-gelig for øynene. Kanskje mer likt et lys oransje gresskar?Faktisk lignet hun ganske mye på en slags halloweenutgaveav Ronald MacDonald etter en skikkelig fyllekule.

Som den diplomaten jeg alltid er sa jeg: «Synes du serbra ut, ma’am.»

«Er du helt vel bevart? Håret ser ut som en fordømt fyr-lykt, og han brente bort den ene siden. Håret der er ikkefem centimeter langt en gang!»

Så sant, så sant. Mens jeg forsøkte å finne et trøstendeord eller to klarte Bud å løsrive seg fra Briannas formerlenge nok til å delta i forhandlingene. «Det ser ikke så verstut for meg heller, hm, hva heter du igjen, miss?»

«Corkie.»«Corkie? Mener du det?» Til Buds ære smilte han ikke

en gang.«Jepp, og hva så?»Jeg kjente en som het Corkie en gang, men det var en

hund. Jeg unnlot klokelig å komme med denne opplysnin-gen og sa i stedet: «Vet du hva? Jeg tror kanskje du over-reagerer litt, Corkie. Sett fra deg de stinkende greiene, hvadet nå enn er, og la oss snakke om dette på en rolig, vok-sen måte. Den lukten er til å bli kvalm av.»

Corkie tenkte seg om et sekund eller to. Så sa hun: «Dubegriper det ikke, gjør du vel? Bare se på deg selv. Duer pen uten sminke, og tydeligvis har du ikke brukt noetid på håret heller.» Hun så kritisk på meg med den inn-bitte skarpsindigheten som kjennetegner en erfaren delta-

25

Page 25: Vakker død av Linda Ladd

ker i skjønnhetskonkurranser. «Du ville se langt bedre utmed striper, vet du. Kanskje ikke askeblonde striper, menikke for gyllenblonde heller. Det ville virkelig fremheveden honningfargen. Du burde tenke over saken.» Så hus-ket hun brått hva hun holdt på med og grep hardt rundtdet selvlagete våpenet igjen. «Men ikke her i salongen. Hankan ikke gjøre det. Se på meg, jeg er helt ødelagt!»

«Kanskje mr. Race kan fikse håret ditt igjen. Bud for-talte meg mens vi var på vei hit at han er et geni med hårog negler.»

«Et ondskapsfullt geni, mener du?»Jeg tenkte over saken, men var ikke helt sikker, så jeg

trakk bare på skuldrene.«Jeg er ikke et ondt geni. Ærlig talt, hvordan våger du

å si noe slikt?» Mr. Race freste indignert mens han så påmeg. Han satt fortsatt bundet fast.

Jeg husket hva jeg hadde lært om gisler og forhandlings-teknikker. «Greit, Corkie, det eneste du gjør nå er å skapemer trøbbel for deg selv. Du vil vel ikke i fengsel? Dette erfrihetsberøvelse og trusler om vold. Muligens overfall. Ogvi må legge til legemsbeskadigelse hvis du heller det derstoffet over ham. Å sitte hele natten i en celle med en haugfylliker og horer hjelper deg ikke med å bli ferdig til kon-kurransen, gjør det vel? Denne feilen kan rettes opp. Hardu vurdert å klippe håret helt kort? Det er det jeg skal gjøremed mitt eget hår.»

Corkie hvinte oppgitt av skuffelse. Tonehøyden varomtrent den samme som mr. Races, men bare nesten, førhun ga opp. «Men dommerne velger aldri deltakere medkort hår til å vinne! De liker franske knuter og franske flet-ter! Og noen gang store frisyrer fra åttitallet.»

«Vel, det er alltid en første gang. Vær annerledes, tenk

26

Page 26: Vakker død av Linda Ladd

nytt dette året. Nick Blake er en av dommerne, er han ikke?Han har selv sagt at han liker håret mitt kort – jo korteredess bedre, sa han.» Det var ikke helt sant; egentlig haddehan sagt at han likte det langt nok til at han kunne begravebegge hendene i det, men heldigvis visste han hvor hanskulle legge hendene når det var kort også.

«Kjenner du Nick Blake personlig? Han er så hot.»Jeg nikket og forsøkte ikke å se altfor fornøyd ut med

mitt valg av kjæreste.«Mener du det? Liker han kort hår? Han er hot, og jeg

mener virkelig hot. Med de blå øynene, det svarte håret ogalle de pengene. Han er vanvittig hot.»

Corkie hadde plutselig forvandlet seg til Paris Hilton,uten oransje jumpsuit, men den kunne jo komme senere idag. Litt av en trussel, spør du meg …

Jeg sa: «Ja visst, ma’am, det er helt sant. Og han sanettopp at modellene i New York og Milano klipper håretultrakort i år. Og hva er det hun heter, Petra eller noe lig-nende? Hun har kort hår, og jeg så Keira Knightley på TVforleden kveld – hun hadde også kort sveis. Du kan bliden første her i området til å snu den gamle trenden medlangt hår. Du kommer til å synes, Corkie, de kommer tilå legge merke til deg.»

Bud fulgte opp. «Jepp. Jeg er mann, og jeg liker korthår. Den oransje fargen er fin også. Cyndi Lauper haddeoransje hår i en av videoene sine, ikke sant? Det har ogsåCarrot Top.»

Jeg sendte Bud et av mine skarpeste er-du-helt-sprø-eller-blikk.

Corkie sa: «Jeg vet hvem Carrot Top er og liker hårethans, men hvem er Cyndi Lauper?»

Bud så himmelfallen ut fordi hun ikke kjente til jenter

27

Page 27: Vakker død av Linda Ladd

som bare vil ha det gøy, og jeg lurte på om jeg befant megmidt i en helt vanvittig dum drøm. Brianna blandet seg nåinn i vår dype, innsiktsfulle konversasjon.

«Å, Corkie, vær så snill, vær nå fornuftig. Mr. Race kanklippe håret ditt en gang til og farge det på nytt, og jeger helt sikker på at han gjør det gratis. Han kommer til åjobbe med det helt til du er fornøyd, ikke sant, mr. Race?»Hun ga ham ikke tid til å nekte. «Og vet du hva, jeg skalselv legge sminke på deg nede på Swan’s Couture uten atdu må betale. Det er verdt 150 dollar.»

Corkie kviknet betraktelig til. Hun senket bollen medpermanentvæsken litt. Jøss, vi var gode til å forhandle! Trenttil å hamle opp med hva det enn skulle være.

Men Corkie var ikke helt ferdig med å sutre. «Race harikke en gang bedt om unnskyldning. Han sa bare at hanhadde en dårlig dag.»

Alle så brått på mr. Race. Han så faktisk ikke angrendeut.

Bud sa formanende: «Mr. Race, nå er det på tide å sinoe pent til Corkie. Du har faktisk brent av håret hennespå den ene siden og farget det oransje.»

«Greit, greit, Corkie, kjære deg, jeg beklager, greit? Jegtok bare litt feil av ingrediensene, kanskje tok jeg feil farge,men det har vært så hektisk her hele uken med alle de somskal delta i konkurransen og forlanger både det ene og detandre. Jeg skal fikse håret ditt akkurat slik de sa, uten beta-ling, alt hva du vil. Vi kan forlenge håret hvis du vil ha detlangt til festlighetene.»

Nå så Corkie henrykt ut. Hun satte fra seg bollen og løs-net det som hadde bundet stylisten til stolen. De omfav-net hverandre som gamle elskere og kysset hverandre til ogmed på kinnet – begge sider på kontinentalt vis. Krisen var

28

Page 28: Vakker død av Linda Ladd

over og alle kunne vende tilbake til såpeoperaene. Gud vargod. Gud bevare Dronningen …

Etter at alle var blitt venner igjen og alle hadde sagt takk,fulgte Brianna oss til døren. Hun tok begge Buds henderi sine og sukket lettet. «Bud, du var vidunderlig.»

Jeg skjønte ikke helt hvor hun fikk det fra, siden detvar hun og jeg som hadde snakket Corkie fra en krimi-nell handling med kjemikalier og Bud som hadde ødelagtdet hele ved å nevne Lauper og Carrot Top. Kanskje detvidunderlige hun tenkte på var hvordan Bud hadde holdthenne. Men én ting visste jeg; nå var jeg klar for viktigeresaker enn dette.

Bud sa: «Jeg er glad jeg kunne være til hjelp. Vi har fort-satt en avtale for i kveld, ikke sant?»

Brianna nikket og gned seg inntil ham for en ny kose-runde. Hun hadde sikkert sett The Young and the Restless,og Bud hadde sin egen 45-kaliber som kunne tenne henne.Jeg forsøkte å se nonchalant ut i stedet for å ergre meg mensde hadde et par svært så koselige minutter, og jeg begynteå ønske at Black skulle komme tilbake til byen. Han vari San Francisco der han holdt et seminar på Berkeley ompersonlighetsforstyrrelser, og det hadde jeg sannelig fått seeksempler på i dag. Han skulle komme tilbake senere pådagen. Kanskje vi skulle finne en episode av The Young andRestless som oppvarming?

Endelig stoppet Bud og Finn for å trekke pusten. Detvar bra, for tålmodigheten min var ganske så tynnslitt nå.Hun sa: «Jeg vet ikke, Bud. Søsteren min er her, husker duvel. Jeg vil forresten at du skal treffe henne.»

«Ja, det vil jeg også. Men hun er på langt nær så pensom deg.» Bud var virkelig i storsjarmørhjørnet akkuratnå.

29

Page 29: Vakker død av Linda Ladd

Finn lo. «Himmel, Hilde har alltid vært den pene av oss.Jeg er den smarte.»

Aha, tenkte jeg. Brianna så ut som en blanding av HeidiKlum, Nicole Kidman og den tidligere nevnte Jessica Simp-son. Det fantes neppe noe penere på Guds grønne enger.Unntatt kanskje Rob Lowe i St. Elmo’s Fire. Om noen kunnebetegnes som smart avhang av flere ting, men det virketsom om Finn hadde ganske mye under topplokket også,langt mer enn de fleste modeller, men det er en gruppe jegikke vet så mye om når sant skal sies. Hun er virkelig hyg-gelig også, det vet jeg av egen erfaring. Hun har imidler-tid vunnet en hel del skjønnhetskonkurranser tidligere, ogdet har jo egentlig ikke så mye med den grå massen undertopplokket å gjøre. Men kanskje jeg bare har fordommeroverfor umenneskelig attraktive kvinner?

Brianna så på meg som om hun hadde hørt hva jeg tenkte.Jeg smilte bredt for å dekke over skyldfølelsen min. Hunså bekymret ut. «Faktisk, Claire, så er jeg virkelig bekym-ret for Hilde. Hun kom hit ned for en uke siden fra Kan-sas City og tok inn på Royal Bungalows.»

Det var et av de stedene Black eide ved innsjøen, hus-ket jeg, men hva var det egentlig han ikke eide her? Hansimpelthen elsket å kjøpe ting, spesielt hoteller. Over heleverden også. Han var ikke helt borte når det gjaldt gaverheller. Det oppdaget jeg sist jul, før helvete brøt løs rundtinnsjøen.

«Hva mener du, Bri? Du sa at dere to hadde en hygge-lig kveld der den dagen hun kom dit,» kom det overrasketfra Bud.

«Jeg vet det, men det er flere dager siden. Jeg har ikkesett henne etter at hun flyttet inn på Royal. Hun fortalteat hun var utslitt og ville hvile seg et par dager, så jeg har

30

Page 30: Vakker død av Linda Ladd

latt henne være i fred. Men nå er jeg bekymret. Hun svarteikke på mobiltelefonen i går kveld, og hun har ikke svartnå i morges heller. Hun er over en time for sen til avtalenmed mr. Race, og hun kommer vanligvis aldri for sent tilavtaler, slett ikke når det gjelder en kostymeprøve før etopptog.»

For å berolige sa Bud: «Kanskje hun har dratt for å shoppeoppe i Jeff City, i senteret der? Eller kanskje hun bare sit-ter ute på terrassen og nyter det varme været?»

«Jeg vet ikke. Jeg har en dårlig følelse for dette, Bud. Dethar vært folk som har forfulgt henne tidligere, og hun taralltid mobiltelefonen, vet du, i tilfelle det er agenten somhar jobbtilbud til henne. Jeg er en halv time for sent tiljobben, ellers ville jeg ha kjørt dit selv. Vi har det frykteligtravelt nede i boutiquen med forandringer før opptoget ogsminkeavtaler. Jeg har arbeidet til langt på kveld hver dagdenne uken.»

«Vel, hva om Claire og jeg tar en tur dit og sjekker ste-det? Jeg vil gjerne treffe henne uansett,» sa Bud.

Ja, jeg ville også gjerne hilse på henne, men hvis hun såenda bedre ut enn Finn var jeg ikke sikker på om jeg villetåle sjokket.

«Har du noe imot det, Claire?»«Nei. Det er langs veien til skytebanen. Ikke noe

problem.»«Greit, Bri. Ikke vær bekymret. Jeg skal ringe deg så snart

jeg treffer henne.»Vi satte kurs for bilen, mens mr. Race lykkelig klippet

i vei på Corkies gresskarhår og sladret om de andre delta-kerne i konkurransen, akkurat som i gamle dager. Krisenvar over.

Bud fulgte Brianna bort til hennes røde Corvette, den

31

Page 31: Vakker død av Linda Ladd

hun vant i Miss Miami-opptoget for få år siden, og hunskulle liksom være den smarte av søstrene … Jeg betraktetde to mens de kysset i vei, men så vendte jeg blikket høfligtil siden. Bud var fortapt, det var sikkert. Han kunne likegjerne levere inn ungkarskortet sitt og kjøpe ring med éngang.